Hele bladet-6-2012.pdf - Huseiernes Landsforbund

6 • 2012kroner 49,-Sørlandsfamiliebygde passivhusTykke vegger er fremtidenTar opp forbrukslån Invitér dompapen Design som redder livFlott eller sjenerende?

Vi ønsker alle medlemmer av HL og leser eav bladet Hus & Bolig en riktig god jul!Adventstiden kan være en koselig tid. Lukten av nybakte pepperkaker sprer seg i huset. Overaltskinner det fra levende lys. Og snart skal juletreet pyntes. Dessverre er det slik at dette ogsåøker brannfaren. Vi unner virkelig alle å tenne lys og kose seg med fersk julebakst. Bare vær littekstra forsiktig.Ring oss på telefon 02400for flere gode tips.8949_0 Inhouse N2 • hus&bolig 6-2012

6-2012nyheter9 Statsbudsjettet 2013: Mer skatt på bolig nr. 213 Fantasi hjelper unge inn på boligmarkedet17 Vil gjøre boligkjøp tryggere20 Koder avslører forfalskninger22 Menneskerettsdomstolen avviste statens ankeaktuelt og nyttig26 Husk småfuglene når det er kaldt30 Nytt bad kan lure deg33 Eiendommen som veggprydfokus på enøk48 Passivhus; bygg for fremtiden54 Isolasjon i husjuss56 O jul med din vrede59 Heftelser på eiendom60 Skyv ikke snøen over til naboentema:sikkerhet66 Flere eldre vil dø i brann70 Spreke varslere73 Få orden på pipa76 Etter brannen – hva da?faste spalter7 Leder8 Peter Batta har ordet38 Sett & hørt42 Hus & Bolig spør:Arne Johannesen62 Taletrengt?79 Nytt på markedet81 Medlemsnytt89 Kryssord17NY STANDARD: En mer omfattendetilstandsanalyse av boligen skalgjøre det tryggere å kjøpe.Foto: Nils Bjåland / Scanpix.HYGGELIG BESØK: Når det blir kaldt,trenger småfuglene hjelp til å finne mat.Foto: Georg Bangjord.48TYKKE VEGGER: I Kristiansand har familien Sørensenbygget nytt hus i tråd med lokale tradisjoner.Ikke lett å se fra utsiden at det er etpassivhus som nesten ikke trengeroppvarming. Foto: Solfrid Sande.33I GLASS OG RAMME: Før i tidenvar det status å ha flyfotografiav hus og eiendom på veggen.Foto: Fjellanger Widerøe.2666UTSATT: Vi blir flere og flere eldre.Alt for mange vil omkomme iboligbrann.hus&bolig 6-2012 • 3

LÆRDALIndividuell tilpasning!Gilje ytterdører gir deg alle mulighetene..... og vår standard er:- FG-godkjent lås, to-funksjonssylinder og bortesikring.- Hengsler med bakkantsikring, høyde- og sidejustering.- Sylinder- og vriderpakning.- HC-terskel i aluminium med slitelist i eik.- Tetningslist på dørbladet.- Ytterskikt i kompaktlaminat - tåler vann!- Gilje ytterdører tilfredsstiller energikravene ibyggeforskriftene TEK 2010 med god margin!www.gilje.no4 • hus&bolig 6-2012

Redaktør Nina Granlund Sæther lederMer isolasjon er nødvendigAkkurat nå er strømmen behagelig billig. Og sidenvannmagasinene nærmest renner over etter sommerensmange regnskyll, kan vi regne med at denvil holde seg på et ganske lavt prisnivå enda enstund. Godt er det, men det må ikke hindre oss iå tenke energiøkonomisering. Jo mindre energi vibruker, desto bedre for både miljøet og lommeboken.Etterisolering er sannsynligvis det mest fornuftigesparetiltaket. Og det dyreste. Dessverre kan viikke regne med særlig støtte fra Enova. Selv omdet er vi forbrukere som betaler for gildet gjennomelavgiften og såkalt Enova-påslag, viser nye tall frastatsforetaket at skremmende lite av disse pengergår tilbake til oss boligeiere. Enova bruker langtmer på administrasjon, PR og kommunikasjon ennpå støtte til enøk-tiltak. Gjennom årenes løp er detbare 13 000 husstander, eller 0,6 prosent av huseierne,som har fått tilskudd, viser en undersøkelsefra Vestlandsforskning.I regjeringens klimamelding som ble lagt fremfør sommeren, ble det antydet at passivhusstandardkan bli et krav til dem som bygger nytt kanskjeallerede i 2015. Mange er skeptiske. Det skyldeskanskje først og fremst myter: Vi TROR at passivhusmå være kasseformede og funkispreget, vi TROR atvinduene bare kan vende mot syd og at de ikke kanåpnes – slik at det blir uutholdelig å være inne nårsola steiker, vi TROR balansert ventilasjon er skummeltog vanskelig å regulere, vi TROR sopp og råtevil florere… I denne utgaven av Hus & Bolig kan dulese om et ektepar i Kristiansand som har bygget ettradisjonelt sørlandshus med smårutete vinduer.Utenfra er det helt umulig å se at det er et passivhus.Inne er det bare de ekstra dype vinduskarmenesom avslører at huset er bygd etter en ny standard.Og familien trives godt i det nye huset.Så langt er det ingen ting som tyder på at det erflere problemer med passivhus enn andre nybygg.Kravene til isolasjonstykkelse er ikke svært forskjellige,og isolerglass er nå påbudt i alle nye hus.Noen barnesykdommer er allerede eliminert,men vi trenger sannsynligvis enda noen flere erfaringerfra folk som har bodd i passivhus over lengretid. Overoppheting har til nå vært et av de størsteproblemene, og derfor er detnødvendig å finne balansenmellom størrelsen på vindusflateneog nødvendig solskjerming.Vinduer børogså kunne åpnes. Mange avoss sover best med vinduetåpent. At passivhus blir vårnye hverdag ganske snart, måvi bare innse, men la oss få”rette opp feila fra i går”før standarden blirpåbudt.ngs@hus eierne.no6 • 2012Magasin for Huseiernes LandsforbundFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon: 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90Jusstelefonen: 22 47 75 07Teknisk rådgivning: 22 47 75 24Hjemmeside: www.hus-bolig.noe-post: husogbolig@huseierne.noRedaktør: Nina Granlund SætherUtgiver: Huseiernes LandsforbundLayout: Geoffrey KemptonProduksjon: ArtkoMedlemsskap HuseiernesLandsforbund: kr 460,-Utkommer med 6 nr. i 2012ISSN 0333-3329Medlem av Den NorskeFagpresses ForeningOpplag 1.halvår 2012: 210 374Opplagskontrollert av FagpressensmediekontrollForsidefoto: Solfrid Sande, Andres Rodriguez/Scanstockfoto,Georg Bangjord,Øyvind Møller BakkenAnnonser: HSmediaBritt Fossum - 62 94 69 03bf@hsmedia.noHus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55hus&bolig 6-2012 • 5

Peter Batta har ordet:Ungdom i fokusDet er nå forankret i alle våre organisasjonsledd at det er unge voksne som skal stå ifokus for HLs aktiviteter i de kommende årene. Det betyr ikke at vi nedprioritererjuridisk, teknisk og økonomisk rådgivning, medlemsfordeler eller andre aktiviteterfor alle våre medlemmer. Det betyr bare at nye medlemsfordeler først og fremst skal hafor øye de unges ønsker og behov. Skreddersydde forsikringsordninger, strømtilbud oglåneordninger blir viktige elementer i vår nye ”Ungdomspakke”. Også i interessepolitiskarbeid vil vi arbeide for at det skal bli enklere å komme inn i boligvarmenfor alle potensielle nyetablerere. For å få drahjelp i dette arbeidet vilvi ta kontakt med Norsk studentorganisasjon og få råd og tips om hva dekan bruke oss til.Lånerenten må ned oginnskuddsrenten må oppI den senere tid har jeg gitt mange kommentarer til aviser, nettaviser, NRKog TV2 om bankenes rentepolitikk og betydelige overskudd. De seks størstebankene har hatt over 40 milliarder kroner i overskudd etter skatt desiste to årene. Siden i vår har pengemarkedsrenten vært synkende uten atutlånsrentene er redusert. Dette har ført til at bankenes rentemargin nåer på rundt to prosent. Mislighold av boliglån er også tilnærmet null.Krav til egenkapital har økt fra 10 til 15 prosent og bankene vurdererlønn og betjeningsevne meget grundig for hver lånesøknad, slik at deskal unngå å lide tap. Da er det min mening at boliglånsrenten snarestbør reduseres og innskuddsrenten samtidig økes! Fremdeles vil bankeneha overskuddsfest i overskuelig fremtid. Vi vil ta opp våre krav med dedominerende bankene med det første.Janne Haaland MatlaryFoto: Jørgen Upsaker /ScanpixROS fra BATTA går denne gang til professor Janne Haaland Matlary, somer professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Hun hadde en kronikk i Fædrelandsvennenden 27. september om hvor urimelige utslag eiendomsskatten kan gi for innbyggerne iMandal. Hun konkluderer faktisk med at ”eiendomsskatten er et ran!”. Samtidig retter hun kraftigeskyts mot opposisjonen i kommunestyret, som er i mindretall, men som på manipulerende måterforsøker å drive utpressing for å få innført eiendomsskatt. Blant annet har de i avisinnlegg truetmed at mange kommunalt ansatte vil miste jobben sin hvis ikke eiendomsskatten innføres medmaksimal sats.I sin kronikk skriver professor Matlary at i Mandal har vanlige folk hus og hytte, ofte bygd medegne krefter. Innføring av eiendomsskatt med syv promille vil slå bena under mange. Til sammenvil en helt vanlig mandalsfamilie kunne få en eiendomsskatt på 56 000 kroner i året. Dettekommer på toppen av kommuneskatt, statsskatt, formuesskatt og indirekte skatt som moms.Matlary stiller derfor spørsmålet: ”Hvordan kan Ap hvor ”alle skal med” gå inn for den mestusosiale og urettferdige skatt som tenkes kan?” p.batta@huseierne.no6 • hus&bolig 6-2012

Du kan følge Huseier nes Landsforbundpå Facebook og Twitter.Se www.facebook.com/huseierne oghttp://twitter.com/huseierneDovre avvikler eiendomsskattenEn stor fjær i hatten fortjener det politiske flertallet i Dovrekommunestyre, med varaordfører Per Arnold Backe (H)i spissen, som den 17. september sørget for å avvikleeiendomsskatten på både boliger, hytter og næringslokaler.Høyre har vært arkitekten bak vedtaket, som fikk støtte frabåde Senterpartiet og Arbeiderpartiet.Vi vil premiere kommunen med en gavesjekk på25 000 kroner som skal anvendes til kjøp av kunstav en lokal kunstner, for utsmykking av etoffentlig bygg i Dovre. Dette vil forhåpentligvisbli utført under et snarlig kommunestyremøte.Verv medlemnummer 200 000I løpet av vårmånedene vil Huseiernes Landsforbundpassere 200 000 medlemmer. Styretog administrasjonen har besluttet at detteskal feires over hele landet der hvor vi hardistriktskontorer. Medlem nummer 200000og den som verver dette medlemmet vilbli behørig premiert. Det er bare å sette igang! Som medlem er du vår beste ambassadørfor å fortelle en slektning, ennabo eller en venn om de fine fordelene du har i forbundet.Be dem gå inn på www.huseierne.no hvor de finner merinformasjon om HL og hvor de kan melde seg inn.Aktivt årNår vi nærmer oss slutten på året 2012 kan vi oppsummeremed at vi i år har gjennomført rundt 120 møter og kurs forvåre medlemmer landet rundt. På de fleste arrangementenehar det vært fulle hus. Vi har avholdt den niende Huseierdagenden 1. november ved alle våre 24 distriktsavdelinger.Før året er omme vil vi også få en boligmelding fra regjeringen.Her blir det sikkert mange elementer å ta fatt i.Ett forslag som nokså sikkert blir lansert, blir å oppnevneen boligminister. Så langt har HLs ledelse funnet flereargumenter mot opprettelse av enda ett departement, ennargumenter for.Og så ser vi frem til et spennende år med stortingsvalg ogboligsaker høyt på agendaen.Vi ønsker alle våre medlemmer og lesere en riktig god julog et godt nytt år!p.batta@hus eierne.noPeter Batta er administrerendedirektør i Huseiernes Landsforbund.Foto: Rikke ÅserudRIS går til bankene våre, med DNB i spissen, som ikke justerer renten til tross for rekordoverskudd.På grunn av finanskrisen i 2008 har mye av verdensøkonomien vært nede for telling. Samtidig har norskebanker hatt rekordoverskudd. Bare i de to siste årene har de seks største bankene i Norge hatt mer enn40 milliarder kroner i overskudd etter skatt. Rentemarginen, som er differansen mellom utlånsrenten oginnskuddsrenten, er nå på to prosent. Årsaken er først og fremst at innlånsrentene i pengemarkedet hargått kraftig ned.Også Norges Bank har satt signalrenten, eller styringsrenten, ned ved en rekke anledninger. Etter sistenedsettelser har bankene ikke reagert i det hele tatt. Dette er både frekt og umoralsk! Samtidig med atrentemarginen har bedret seg, har bankene også endret sin utlånspolitikk. Nå er det først og fremst sikrelåntakere som får lån, først og fremst boliglånskundene. Der er nemlig tapene helt minimale!Når vi vet at DNB stikker av med nesten halvparten av overskuddet i bankene, er det å betrakte somen skjult beskatning av boliglån. Staten er nemlig den dominerende aksjonæren i DNB – og en stor del avoverskuddet betales som utbytte til aksjonærene. Stygg sak! Ikke snakk om at boligbeskatningen er så lavi Norge!! p.batta@huseierne.nohus&bolig 6-2012 • 7

6 2884 5 200VI SETTERPRIS PÅNORGENorges TakseringsForbund er organisasjonenfor takseringsforetak i Norge. Våre medlemsforetakhar mer enn 1100 sertifi serte takstmenn landet rundt.I mer enn 50 år har NTF-takstmenn satt pris på verdier.Med så lang erfaring vet vi hvordan en riktig taksering skalgjennomføres.www.ntf.no8 • hus&bolig 6-2012

nyheterFoto: Inger Anne Hulbækdal / ScanstockphotoStatsbudsjettet 2013:Mer skatt på bolig nr. 2Hvis hytta er registrert som fritidseiendom slipper du unna,men hvis den er regulert som bolig vil du nå beskattes hardere.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergIstatsbudsjettet for 2013 som ble lagt frem i oktober,vil regjeringen øke ligningsverdien påsekundærbolig fra 40 til 50 prosent av anslåttmarkedsverdi. Dette rammer først og fremst utleieresom har investert i boliger de ikke benytterselv, men også eiere av hytter og fritidsboligersom tidligere har vært boliger vil få økt skatt.– Urettferdig, mener Alf Brundtland som harovertatt et gammelt hus etter sine foreldre.Mange blir rammetHuseiernes Landsforbund var raskt ute med åhevde at økningen i ligningsverdi ville føre tilhøyere leiepriser og mindre utleieboliger.– Når regjeringen nå øker ligningsverdieneav sekundærboliger fra 40 til 50 prosent, er hensiktenå øke skatten for de som har en ekstrabolig for utleie. Samtidig er konsekvensen atlønnsomheten ved å drive utleie blir mindre, ogmange vil selge utleieboligen, sier Batta.Siden sekundærbolig og næringseiendomverdsettes lavere i formuesskatten enn andre investeringsobjekter,har det lenge vært attraktivt åinvestere i fast eiendom for de som vil reduseresin skattemessige formue. Regjeringen ønsker åredusere den skattemessige favoriseringen av investeringeri eiendom fremfor klassisk banksparingeller sparing i egen bedrift, i håp om at dettevil bidra til å redusere prispresset på boliger.Men også eiere av hytter og fritidsboligerhus&bolig 6-2012 • 9

nyhetersom tidligere har vært boliger blir rammet. At dubruker fritidsboligen kun noen få ganger i åretspiller liten rolle, slike hensyn blir ikke tatt.– Bruk bør legges til grunnAlf Brundtland er en av mange som rammes avforslaget om å øke ligningsverdien på sekundærboligfra 40 til 50 prosent av anslått markedsverdi.Han eier nemlig et gammelt hus på Bømlosom han har overtatt etter sine foreldre.– Huset ble benyttet som bolig frem til 1960,og etter at jeg overtok er det kun brukt noen gangeri året som fritidshus. Jeg har beholdt husetkun av følelsesmessige grunner, ikke for å tjenepenger, sier han.FORSLAG I STATSBUDSJETT 2013:• Dyrere å eie bolig nummer to, ligningsverdien økes fra 40 til 50prosent av anslått markedsverdi.• Bunnfradraget økes fra 750 000 til 870 000 kroner, 1 740 000 forektepar. Ifølge regjeringen medfører dette at totalt 590 000 skattyterevil få redusert formuesskatt, mens 115 000 skattytere vil fåøkt formuesskatt.• Tinglysningsgebyret, og tinglysning av pantedokumentet på fasteiendom blir billigere, 1060,- for begge.• Dokumentavgiften for selveier på 2,5 prosent av kjøpesummen blirikke redusert. Staten regner med å tjene 8 milliarder kroner pådokumentavgiften i 2013.• Foreslår å endre skatteloven slik at eiere av tomannbolig må habrukt minst halvparten av bygningen til egen bolig for at helegevinsten skal være skattefri ved salg.• Husbanken får mer. Skal gå til boligbygging og startlån til ungeog vanskeligstilte, samt tilrettelegging for eldre og personer mednedsatt funksjonsevne.• Økt tilskudd til bygging av utleieboliger for vanskeligstilte.• Regjeringen vil bygge 1000 nye studentboliger i 2013.• Kommunene kan bruke formuesgrunnlag ved eiendomsskattetaksering.Frem til 2010 har fritidshuset vært behandletsom hytte i alle sammenhenger som renovasjon,slamtømming, feiing og formueskatt, men siden2011 har skattevesenet behandlet huset som bolignummer to og krevd formueskatt på 40 prosentav antatt markedsverdi. Nå vil de altså økeden igjen fra 40 til 50 prosent. Kommunale avgifterog eiendomsskatt betaler han i tillegg.– Det er helt urimelig at mitt barndomshjemskal beskattes som bolig nummer to når denbenyttes noen få ganger i året, mens hytteeiereslipper unna. Det er bruken som bør legges tilgrunn, noe de overhodet ikke tar hensyn til nå,sier Brundtland.Beskaffenhet avgjørBrundtland mener det er en klar forskjellsbehandlingmellom fritidsbolig som tidligere harvært bolig, og hytter som er bygd til samme formål.– Når den brukes som fritidsbolig så bør denbehandles som det, mener Brundtland.Men slik er ikke reglene. Det er nemlig byggetsbeskaffenhet som er avgjørende. Hvilkenbruk man gjør av bygget er uten betydning. Nåret hus i matrikkelen er registret som en helårsboligså skal det formuesbeskattes som en sekundærbolig,selv om det kun brukes som en fritidseiendom.Hytter og fritidsboliger beskattes fremdelesetter de gamle reglene.Kan omreguleresAnders Leisner, advokat i Huseiernes Landsforbund,forteller at det har vært slik siden de nyereglene for ligningsverdi kom i 2010.– Det ble en skjerping av formuesskatt foralle som har hytte og fritidseiendom som egentliger en boligeiendom. Dette kan ramme littskjevt i noen tilfeller, og oppleves som umotivertog urettferdig, sier han.Men det finnes likevel en åpning for de sommener at det arvede barndomshjemmet ikke kanbeskattes som bolig. Hvis standarden er så lav atman vil kalle det for en hytte fremfor en bolig,for eksempel fordi det ikke finnes innlagt vannog avløpsanlegg, så kan det likevel formuesbeskattessom fritidseiendom. Dette er det i så fallopp til skatteyter å dokumentere.Han vil likevel ikke anbefale noen å omregulerekun for å spare skatt.– Det er ofte mulig å omregulere fra boligtil fritidseiendom, men dette er det kommunensom avgjør. Hvis du vet at du skal bruke eiendommensom hytte hele livet så kan det væreverdt et forsøk, men vær obs på at den da på etsenere tidspunkt må omreguleres hvis den skalselges som bolig, sier Leisner.loo@huseierne.no10 • hus&bolig 6-2012

Boligalarm*KUN980,-Nyhet!Fjernstyr alarmenmed Verisure AppVerisure.no/appSpesialtilbud til medlemmer avHuseiernes LandsforbundMed trådløs boligalarm fra Securitas Direct er du og familien trygge,både dag og natt. Som medlem av Huseiernes Landsforbund får du nå2 ekstra røykdetektorer som “snakker sammen” (verdi 1.960,-).Pris for installasjon er kr. 980,-. Månedsabonnement er kr. 329,-/mnd.*Alarmpakken inneholder: Gateway sentralenhet med GSM, sirene med innebygget varmedetektor,betjeningspanel med kontaktalarm og leser for kodebrikke, magnetkontakt til hoveddør, bevegelsesdetektormed innebygget temperaturmåler, seriekoblet røykdetektor med sirene og talefunksjon, alarmskilt/-oblater for merking av bolig, samt 2 ekstra røykdetektorer som “snakker sammen” (verdi 1.960,-).Ring 06010 for mer informasjoneller se www.securitas-direct.no*Tilbudet forutsetter nyinstallasjon av boligalarm og tegning av månedsabonnement.Tilbudet har noen geografiske begrensninger.DELIVERED BYhus&bolig 6-2012 • 11

A-K MASKINERNORGES STØRSTE FORHANDLER AV HUSQVARNA SNØFRESEREDet første snøfallet kommer alltiduventet men da du står opp ogser dyp snø over hele innkjørselendin, er dette øyeblikket da du kangratulerer deg selv for å ha kjøpten Husqvarna snøfreser. Nå kan dunesten ikke vente på å komme degut og kaste bort snøproblemene.Husqvarnas snøfresere er letteå håndtere og starte, selv på dekaldeste dagene. Med Husqvarnassuverene ergonomi og design blirsnøryddingen en god opplevelse.ÅRETS NYHET– Beltedrevne snøfreserefra Husqvarna!ST 268EPT9 Hk, arb.bredde 68 cm.ST 276EPT11 Hk, arb.bredde 76 cm.Beltedriften gir god fremkomst evnei vanskelig terreng og på hardpakketsnø. Kraften fordeles over en størreflate, og gir godt grep.A-K pris ST 268 EPTKr 26 990,-A-K pris ST 276 EPTKr 29 990,-NYHET!ST121E Den lette, enkle og solideKompakt 1-trinns snøfreser med høy ytelsefor oppkjørsler og gangveier. Svært lett åmanøvrere, og med nyskapende fjernstyringav utkastretning. Kraftig motor med elektriskstart og en arbeidsbredde på 53 cm. EffektivLED-belysning gjør det mulig å arbeide tidligom morgenen og sent om kvelden.A-K pris kr 6 990,-5524ST5 Hk, arbeidsbredde 61 cmEn hendig snøfreser med overskuddav krefter. Egnet for såvel store, somsmå jobber. To-trinns system.A-K pris kr 10 990,-ST 276EP – Arbeidshesten11 Hk, arbeidsbredde 76 cm)Vår kraftigste snøfreser har etto-trinns system for effektivsnørydding, samt elektrisk start,variabel hastighet og servostyring.A-K prisKr 21 995,-BESTSELGER!A-K prisKr 18 995,-ST 268EP9 Hk med Powerstyring, arbeidsbredde 68 cmST 261EEl.start, 8 Hk, arb. bredde 61 cm.Kraftig og effektiv to-trinnssnøfreser med elektrisk start ogvariabel hastighet.A-K pris kr 15 995,-Svært effektiv og kraftig snøfreser med to-trinns system, elektrisk start,varme i håndtak, variabel hastighet og Powerstyring. En robust ogholdbar maskin som gir et førsteklasses resultat under alle forhold.12 • hus&bolig 6-2012A-K maskinerTelefon 63 94 06 00Alle priser er inkl. mva.www.a-k.no

nyheterSKUMMELT: Flere og flere unge vurderer å toppfinansiere boliglånet med forbrukslån.Men få tenker over at kredittkortgjeld har en rente på over 25 prosent.Fantasi hjelper ungeinn på boligmarkedetUnge kjøpere sliter med å komme inn på boligmarkedet, men meden smule kreativitet kan også førstegangsetablereren komme langt.Tekst OG FOTO: EEEMiKaela SolbergEtter at Finanstilsynet satte opp kravet omegenkapital til 15 prosent ved årsskiftet, risikererflere og flere førstegangsetablerere åhavne utenfor boligmarkedet. Den nye ordningenfår store konsekvenser blant unge boligkjøpere,siden de sjelden har råd å finansiere høyeboliglån på egen hånd. Ifølge en undersøkelsesom Ipsos MMI gjennomførte for DNB i sommer,får fire av ti unge økonomisk assistanse fraforeldrene ved kjøp av sin første bolig. Verst ersituasjonen i Oslo, hvor hele seks av ti førstegangsetablererefår støtte av foreldre eller andre.Å kjøpe bolig blir altså et spørsmål om hvor myepenger foreldrene har.Flere tar forbrukslånLangt ifra alle unge har egenkapital nok for å fålån, eller foreldre med økonomiske resurser tilå støtte dem. En utvei som blir mer vanlig blantunge førstegangsetablerere, er å ta opp forbrukslåneller søke om kredittkort for å dekke opp foregenkapitalkravet. Ikke bare har slike lån høyerenter, men de skaper også en ond sirkel i denunge boligkjøperens økonomi. Ifølge en ferskhus&bolig 6-2012 • 13

nyheterEgeninnsats-prosjektet• Husene er 75 henholdsvis 100 kvm i størrelse, og settes opp av TunEiendom på Bjertnestunet i Nes kommune.• Det innvendige arbeidet som gjenstår tilsvarer rundt fem prosentav verdien på den ferdige boligen.• Kjøperne forplikter seg til å delta til felles arbeidstider, som settesopp på helg- og kveldstid av Tun Eiendom og kjøperne sammen.• Tun Eiendom stiller med byggentreprenører, for å sikre at egeninnsatsentilfredsstiller faglige krav og lovbestemmelser.• Materialet til byggearbeidet finansieres av Tun Eiendom.• Når egeninnsatsen på huset er godkjent, gjennomføres en verditakst.Deretter får kjøper utbetalt boliglånet, og kan overta huset.Kilde: Tun Eiendom Foto: Bjertnestunet Utvikling ASForutsetninger for å få startlån:• Du har en nåværende boligsituasjon som ikke er tilfredsstillende.undersøkelse gjennomført av Fokus bank, harhver femte person under 30 planer å søke omkredittkort eller forbrukslån. Det er de med lavestbruttoinntekt som er mest ivrige til å ta opplån, og flesteparten av de som ble spurt skal brukepengene på å dekke opp for manglende egenkapitalved boliglån.Egeninnsats blir egenkapitalFor den som er villig å bo litt utenfor byen, finnesofte flotte boliger til en mye rimeligere prisenn i mer sentrale strøk. Noen utbyggere på mindresteder tar også kreativiteten i bruk for å lokketil seg unge førstegangsetablerere. Et eksempel pådette er Tun Eiendom i Nes kommune, som testerut en ordning hvor boligkjøpere kun trenger åbidra med ti prosent egenkapital. De resterendefem prosentene dekker kjøperen opp for ved egetarbeid.– Det et kun snakk om innvendig arbeid – åisolere, sette opp kjøkken og legge gulv for eksempel.Vi skreddersyr en timeplan sammenmed kjøperne, og arbeidet vil skje i tett samvirkemed en byggentreprenør. Vi overlater ikke enverktøykasse til kjøperen, forklarer Syver Oliveri Tun Eiendom.Gammel metode med ny vriFirmaet vil organisere en plan for fremdriften avbyggearbeidet sammen med kjøperne, og arbeidetvil i hovedsak foregå på helg- og kveldstid.Prosjektet er i tråd med myndighetenes direktivfor boligsalg, siden Tun Eiendom vil påta seg detjuridiske ansvaret for byggene.– I gamle dager var det helt vanlig å gjøreegeninnsats når man kjøpte hus. Dette vil være etspesielt lønnsomt tilbud for unge boligkjøpere,som kanskje ikke har 15 prosent egenkapital, sierOliver.Kjøper vil ha full garanti og reklamasjonsrettpå boligen sin, og materialkostnadene vilbli dekket av eiendomsfirmaet. Som kjøper er• Du får ikke lån i det private kredittmarkedet, eller er avhengig avrimeligere lånevilkår enn en privat bank kan gi.• Boligen du kjøper må ikke være dyrere enn at du kan betjene boogleveutgiftene dine over tid.• Standarden på boligen du kjøper må være nøktern, og rimelig iforhold til prisnivået på stedet.Kilde: Husbanken14 • hus&bolig 6-2012

man forpliktet til å delta på alle arbeidstimer som blir avtalte,og Oliver anslår at byggeprosessen vil ta rundt fire måneder.Tanken er at kjøperne skal jobbe sammen på lag, og assisterehverandre i arbeidsprosessen.Samarbeid med DNBFirmaet har åtte hus ute til salgs, siden prosjektet fortsatt er påprøvestadiet. Byggingen på Bjertnestunet, en snau halvtimeutenfor Oslo, er allerede satt i gang, og DNB har gått inn somsamarbeidspartner. Når kjøperen har ferdigstilt huset sitt, vilbanken verditaksere boligen. Et lån tilsvarende 85 prosent avboligens verdi vil bli utbetalt, og kjøperen kan formelt overtahuset sitt. Kjøperen trenger altså kun å bidra med ti prosentegenkapital, og så lenge DNB gjør jobben sin ordentlig vilikke prosjektet være i strid med Finanstilsynets regler for boliglån.– Vi tar ikke stilling til enkelte lånesøknader, men leggertil grunn at banken foretar forsvarlige kredittvurderinger basertpå Finanstilsynets retningslinjer, sier kommunikasjonsrådgiverJo Singstad.Andre muligheterFor ungdommer som ikke har tilstrekkelige økonomiske resursertil å få boliglån, kan et såkalt startlån fra Husbankenvære et alternativ. Startlånet gir førstegangsetablerere og andrevanskeligstilte en mulighet til å komme inn på boligmarkedet.Disse grupper oppfyller sjelden private bankers kriteriertil boliglån, men kan via Husbanken enten få toppfinansiertet ordinært boliglån eller, i sjeldne tilfeller, full finansiering.Ifølge statistikk fra Husbanken er det en stor del førstegangsetablereresom søker om startlån, og disse tallene har økt etterat Finanstilsynet strammet inn kravene for å få boliglån.En annen måte å komme seg inn på markedet, er å gåsammen med en venn for å kjøpe bolig. Dette vil ikke baregjøre det enklere å komme over kravet på 15 prosent, menøker også tilbudet av boliger. Som førstegangsetablerer måman ofte godta en lavere standard enn gjennomsnittet, menmed egenkapital fra to personer vil valgmulighetene på markedetvære vesentlig større.Det blir mer og mer vanlig at forbrukerøkonomer råderunge førstegangsetablerere til å alliere seg med en venn vedboligkjøp. Metoden er spesielt populær i Oslo, hvor boligpriseneer ekstra høye. En viktig huskeregel her er å skrive enskikkelig kontrakt som tar seg av alle juridiske spørsmål. Åbo sammen kan sette selv det sterkeste vennskap påprøve, og hvis man må flytte fra hverandre børdet finnes klare avtaler på hvordan dette skalforegå. miso@huseierne.noKOSTNADSEFFEKTIVEOG FLEKSIBLEENERGISPARELØSNINGER!E|S luft/vann varmepumperer konstruert for drift ned til -25ºC. Kan leveres ferdigfylt for rask og enkel montering med rør i faste lengder.Kobles enkelt til alle eksisterende systemer, uten at du må bytteut mye av det du har fra før. Varmepumpen kan kompletteres medE|S Viftekonvektorer for effektiv distribusjon av varmen.• Kostnadseffektiv• Passer alle nye og eksisterende vannbårne varmeløsninger• 10 kW effekt• COP 4,6Pris 10 kW: 36.900,-(AW24.4-IQC)E|S Viftekonvektorer kan kobles til alle nye og eksisterendevarmeanlegg. En viftekonvektor overfører varmen fra varmeanleggetmer effektivt til romluften. En viftekonvektor overfører varmenmer effektivt til rommet, som gir raskere regulering av temperaturen.Monteres på gulv eller vegg. Flere modeller.• 2,5 – 4,1 kW effekt• Nattsenking• Romtermostat• Kjølefunksjon• StillegåendePris 2,5 kW: 4.400,-Pris 3,1 kW: 4.900,-Pris 4,1 kW: 5.200,-(Alle oppgitte priser er inkl. MVA)2007-2012MEDLEMSTILBUDSPAR OPPTIL KR. 3210,-Valgfri viftekonvektor tilkr. 1.990,- ved kjøp avE|S luft/vann varmepumpe.Maks. 3 stk pr. kunde.Tlf 674 95 500 www.energysave.noKan leveres og monteres av din lokale rørlegger. Kort leveringstid.hus&bolig 6-2012 • 15

Markedets beste sorpsjonsavfukter! Hvorfor:Forbedret teknikk - med stillestående sorpsjonselementMindre strømforbrukIngen kondensering i våtluftslangenIntelligent styring - med fuktmåler og temperaturmålerStrømbesparende B-hjulsvifte med styringSeparat display for full kontroll med fuktnivå osv.Mye mer servicevennlig• Flere tørrluft slangetilkoblingerPakketilbud fra kr. 10 995,- inkl. moms.Inneholder følgende:Avfukter, display, modularledning, våtluftslange, ytterveggsventil,forbruksmåler og ekstra filtre.Avfukterne brukes til krypkjellere, produksjonslokaler, lagre, fryselagre,kjellere, blindloft, hytter, båter, byggtørking osv.Les mer på www.clima-norge.no. Forhandlere søkes.Clima NorgeFJERNER FUKT OG LUKTwww.clima-norge.noTrotecTTR55S er et rimeligerealternativ, men de flesteegenskapene er likeKr.2295,-EchoDry3295,- EchoDry Combi II• Sorpsjons silicagel rotor• Uten kjølemiddel• Uten kompressor• Effektiv ned til 0 ºC• Avgir forbrukt strøm i varme• Kontinuerlig drenering• Stillbart fuktnivå• Starter igjen etter strømbrudd• AutomatikkprogramNyhet! Acetec RD40Mini sorpsjonsavfukter! ■ Virker i kuldegrader! ■ Monteresi tak, vegg, gulv ■ Monter enkelt selv ■ Ingen vannoppsamling■ Kun 150 watt ■ Kun 17x17x13 cmYtterveggsventil, våtluftsrør og fugemasse medfølgerGarantiKr. 3295,- inkl. moms.Den passer til campingvogner, spikertelt, bobiler,fritidsbåter, bad, konteinere osv.Clima NorgeFJERNER FUKT OG LUKTwww.clima-norge.no16 • hus&bolig 6-2012

STORE ENDRINGER: Når ny standard blir innført, må takstmannen gjøre en langt grundigere jobb enn i dag.Foto: Boligkjøperboka / Sintef Byggforsk.Vil gjøreboligkjøptryggereNy standard skal sikre en mer omfattendetilstandsanalyse ved bolighandel, og forebyggekonflikter mellom kjøper og selger.Tekst: Mikaela SolbergEn komité bestående av fagfolk fra blant annetmegler- og takstbransjen, Forbrukerrådet ogAnticimex har utarbeidet en ny standard fortilstandsanalyse av bolig, med ambisjon om å gi engrundigere og mer enhetlig rapportering. Komiteener oppnevnt av Standard Norge, og prosjektleder MereteMurvold oppgir at analysemodellen, som harfått navnet NS 3600, vil være mer omfattende enndagens boligsalgsrapport.– Den vil gjøre boligomsetningen tryggere og sikrerefor både kjøper og selger, og er vesentlig tydeligerei forhold til beskrivelse av tilstand, hva som skalundersøkes og hva som skal angis av kostnader fortiltak ved boligen, forklarer Murvold.Høringsfristen for forslaget om den nye standardengår ut 1. desember, og Standard Norge forventerå lansere NS 3600 i mai neste år.Behov for bedre modellRådgiver i Multiconsult, Svein Bjørberg, er en av demsom har vært med på å utarbeide den nye standarden.Han mener det er et sterkt behov for et bedreverktøy ved tilstandsanalyse av bolig i Norge i dag.– Dagens boligsalgsrapporter mangler et godtnok presisjonsnivå, og mange av takstene utføres veldigsjablongmessig, sier Bjørberg.Han peker på at NS 3600 vil gjøre boligomsetningenvesentlig tryggere. Både kjøper og selger vil vitenøyaktig hva de kan forvente av en tilstandsanalyse,hus&bolig 6-2012 • 17

og dette vil ifølge Bjørberg redusere konfliktnivåetdem imellom. I dag mottar Forbrukerrådetklager ved ett av fem boligsalg, og ifølge en undersøkelseutført av TNS Gallup opplever bådekjøper og selger bolighandel som en usikker ogkrevende prosess.Dokumentasjon viktigNår den nye standarden trer i kraft, blir det viktigfor huseier å dokumentere endringersom gjøres i huset, enten man leierinn en håndverker eller velger ågjøre ting selv, opplyser Roy MalmoNilsen i Anticimex.– Hvis ikke huseier kan leggefrem bilder, kvitteringer etc. nåren skade er reparert eller badet eroppgradert, må takstmannen gi endårligere karakter enn om slik dokumentasjonforeligger. Dokumentasjonskravetblir det nye regimet, hevder han.Takstmenn skal nå også beregne utbedringsprishvis det er forhold som ikke er etter boka.Det bekymrer Roy Malmo Nilsen.– Min største bekymring er at vi skaper en nykonfliktbølge, sier han. – Skal man gi en pris påreparasjon, må man kjenne årsaken til skaden.Hvordan skal man kunne det uten å rive oppveggen? Kanskje man sier 100 000 kroner, og såkoster det 800 000 eller omvendt – at man trordette blir kjempedyrt og så viser det seg å væreen bagatell. Hensikten med forslaget er god, menjeg mener takstmenn ikke har kompetanse til ågi pris.Obligatorisk eller ikke?Det råder stor enighet i bransjen om behovet foren ny og bedre analysemodell ved boligsalg, ogNorges Takseringsforbund forventer å øke kapasitetenbetydelig de kommende to årene. Den nyestandarden vil kreve at det utdannes 2 – 3 000nye takstmenn under opptrappingsperioden, ogEiendomsmeglerforetakenes forening har uttaltat de vil begynne å bruke NS 3600 i 2015.Langt mer uklart er spørsmålet om hvorvidtrapporten skal være lovpålagt eller ikke. IfølgeForbrukerrådet er det helt nødvendig at tilstandsrapportengjøres obligatorisk, for å øke både kjøpersog selgers trygghet ved boligomsetningen.På denne måten kan myndighetene sikre både atrapporten brukes i tilstrekkelig grad, og at denholder høy nok kvalitet, mener man.Huseiernes Landsforbund er ikke av densamme oppfatningen, og oppfordrer til en frivilligordning. Det kan sikres ved at selger, dersomhan velger ikke å innhente tilstandsrapport, fåret utvidet ansvar for feil eller mangler som det ergrunn til å tro at tilstandsrapporten ville avdek-Health NutritionSunn ernæring gjennom hele livetHunden er unik. Den vokser, utvikler seg og endrer seghver eneste dag. Det samme gjør behovene til hunden.Tilgjengelig i alle størrelser:X-SMALL, SMALL, MEDIUM og GIANT.Du kan hjelpe hunden til et bedre og lengre liv ved å gi den oppmerksomhet,omsorg og tilpasset ernæring. Alle produktene våre erernæringsmessige løsninger som er tilpasset behovene til hundeni de forskjellige livsfasene./RoyalHealth NutritionCanin royalcaninNorge.noHus og bolig.indd 1 29.10.2012 09:44:3918 • hus&bolig 6-2012

ket. I tillegg kommer at eierskifteforsikring nokvil koste mer for den som selger uten tilstandsrapport.Dette i seg selv vil gjøre at de fleste selgerevil velge å skaffe seg en.Advokat Einar Frigland i HL peker på at deter gode grunner for at ordningen ikke bør gjøresobligatorisk: Den trengs ikke i svært mange tilfeller,og avgrensningsspørsmålene er vanskelige ålovregulere.– En tilstandsanalyse vil være mer eller mindreunødvendig for leiere som kjøper boligenetter lengre leieforhold, hvis kjøperen er nærståendetil selgeren, eller hvis kjøper selv har kompetansetil å vurdere boligen som omsettes. Denvil heller ikke være aktuell ved gave eller gavesalgav bolig, eller hvis kjøper uansett skal rive bygningen,sier Frigland.Økte kostnaderHuseiernes Landsforbund er også engstelige forat en obligatorisk rapport vil innebære en uønskettilleggsbyrde for forbrukerne i en salgsprosesssom allerede gjør dype innhugg i økonomientil både kjøper og selger.– Vi ser et stadig økende utgiftsbilde forbegge parter ved omsetning av bolig. Da kan detlett oppleves negativt at myndighetene påtvingerpartene ytterligere kostnader, sier Frigland.En tilstandsanalyse etter den nye standardenkan forventes å koste rundt 10 000 kroner, sidenarbeidet til hver enkelt takstmann vil væregrundigere og mer tidkrevende. Merete Murvoldi Standard Norge anslår at det vil ta en og en halvtil to dager å utføre en tilstandsanalyse med dennye standarden på plass, inkludert for- og etterarbeid.Selv om prisen for en tilstandsanalyse blirhøyere for forbrukerne, understreker Murvold atden nye ordningen er viktig for samfunnet.– Det vil selvfølgelig bli endringer med dennye standarden. Selv om noen alltid vil motsetteseg slike endringer, så er dette helt nødvendig forå skyve utviklingen fremover, sier hun.Opplyser om fellesskapetEn annen ting som er verdt å nevne ved NS 3600,er at kunder som kjøper leilighet vil få langt flereopplysninger – ikke bare om den ene leiligheten,men om tilstanden til hele bygningen. SveinBjørberg i Multiconsult peker på at det inntil nåhar manglet et godt verktøy for å avdekke eventuelleskader og mangler ved fellesskapet i et borettslag,og at komiteen har jobbet hardt med åfå på plass en forbedring på dette området.– Dette er en stor og viktig forskjell fra dagenspraksis, hvor regningen fort kan bli dyr for densom kjøper seg inn i et sameie som står overforstore rehabiliteringer, sier Bjørberg. miso@huseierne.noI dag er det frivilligå bruke tilstandsanalyseved boligsalg,og det vanligsteer at selger kun foretaren verditakseringav boligenDe mest vanlige indikasjonene på et fuktproblem:- Kjellerlukt- Insekter, edderkopper etc.- Saltutslag- Mugg/ Råte- Tøy/ lagrede gjenstander som slår seg- Rust på sykler, verktøy etc.- Maling som skaller avFUKTPROBLEM I KJELLEREN?WWW.F-TECH.NO - 41 49 27 00Last gjerne ned vår kjellerbrosjyre på www.f-tech.nohus&bolig 6-2012 • 19

RQR-kode• Quick respons code er en mosaikkode somhar sitt opphav i Japan på begynnelsen av1990-tallet.• Koden fungerer som en strekkode og kanskjule masse forskjellig informasjon.• Når en QR-kode opprettes kan den for eksempellegges ved siden av et produkt for åsende brukeren til en web-side som gir merinformasjon om produktet, eller bruksanvisningtil hvordan produktet skal anvendes.• Koden leses av med en smarttelefon.Kilde: WikipediaKoder avslørerforfalskningerNå kan du få vite om en boligtakst er forfalsket eller ikke ved hjelp av QR-koder.Tekst: Dag Erik KongslieForfalskning av takster og tilstandsrapporterforekommer. Med QR-koder vil du nåkunne avsløre falske boligtakster. QR-kodenvil raskt gi deg informasjon om rapporten ergodkjent av NITO-Takst og at den er utført av enNITO-godkjent takstingeniør.– Falske takster har ført til utbetalinger av lånpå feilaktig grunnlag. Derfor vil vi innføre dettesystemet på hver rapport, hvor koden er spesifikkfor hvert takstobjekt. Koden kan leses av med dinsmarttelefon eller iPad og er både enkel og gratiså bruke, sier leder Kai-Haftor Olsen i NITO-Takst.Ifølge Olsen er det blitt utbetalt flere titallsmillioner kroner basert på falsk grunnlag.– Dette er et problem som er økende og viønsker å strupe dette før det eskalerer.UNIVERSALPRODUKTTIL FUGING, LIMINGOG TETTINGTenk kvalitet,økonomi og miljøRDu finner -produktene hos trelast,byggevare, rør- og fargehandlere.Mer info: www.novatech.asTlf 22 66 04 0020 • hus&bolig 6-201290_x_60_TEC7_2012.indd 1 05.01.2012 16:19:25

Fungerer som en strekkodeVet du ikke hva en QR-kode er, kan det enkeltforklares med at den fungerer som en vanligstrekkode, slike som du finner på matvarer.– Fordelen med QR-koden er at det ikke krevesnoe avansert instrument for avlesing, sliksom man har i butikker. Via din smarttelefonlaster du ned et program, altså en applikasjon,som via kameraet på telefonen leser av informasjonensom finnes i koden, sier Olsen.Slike koder brukes i flere sammenhengerhvor man ønsker å komprimere informasjon.Hittil har det vært mest vanlig å integrere en linktil en hjemmeside i slike koder, men det blir merog mer vanlig å reise billettløst på både tog og flyved hjelp av disse kodene. Slike leseprogrammerkan du laste ned til alle smarttelefoner via internett.I boligtakstsammenheng er det meningenat alle takstmenn som er medlem av NITO-Takstskal melde inn sin takstrapport. Deretter blir detautomatisk laget en QR-kode når taksten genereresi programmet.– I de tilfellene noen gjør forsøk på å manipulereen takst, ønsker vi å innføre en automatiske-postvarsling til den takstmannen som harutarbeidet taksten om at et forsøk på innbrudd idokumentet er registrert.Det har også blitt oppdaget at både medlemmerog ikke-medlemmer har benyttet seg av falskeskjemaer som er til forveksling lik de manbruker i NITO-Takst. Kodene vil sette en umiddelbarstopper for slikt misbruk ettersom blantannet forbrukere umiddelbart kan sjekke omtaksten er reell, sier Kai-Haftor Olsen.Etterlengtet løsningBåde meglerbransjen og finansnæringen er megetpositive til den nye teknologien. Dette erenda et skritt nærmere å «friskmelde» en næringsom mange har et blandet forhold til.– Vi vet at slike forfalskninger har forekommet,men tilfellene har vært få slik vi oppfatterdet. Derimot er vi meget positive til alle hjelpemidlersom gjør takst- og meglerbransjen gjennomsiktigog som hindrer juks, sier daglig lederFinn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbund.– En eiendomsmegler skal innhente, kontrollereog viderebringe opplysninger. Kontrollfasen vilmed dette bli mye enklere og sikrere, sier han.Finansnæringen på sin side har vært bekymretfor utstrakt svindel i form av å ta opp størrelån enn man har hatt anledning til ved hjelp avfalske takstrapporter.– Dette er åpenbart med på å sikre oss motfor høye utbetalinger. Vi har lenge vært på jakt etteren løsning som kunne verifisere slike ting, ogher ser det ut til at vi virkelig har kommet et stortsteg i riktig retning. Kanskje er dette den besteløsningen. Vi er i hvert fall meget positive. Jeg vilnesten si det er genialt, sier fagsjef Jan Daniel Juniszewskii Finansnæringens Fellesorganisasjon.Siden de aller fleste i dag har tilgang til ensmarttelefon kan alle laste ned et gratis verktøyfor å lese av kodene.– Vi snakker her om et allment kjent verktøysom er lett tilgjengelig, gratis og som ikke harnoen som helst administrasjonskostnader. Jegkan vanskelig se hvordan dette kan gjøres bedreog jeg håper vi raskt kommer inn i en slik standard,sier han. dek@huseierne.noSlik laster du ned QR-lesertil din mobil:• Gå inn i «App-store».• Skriv «QR reader» i søkefeltet og trykk søk.• Der kan du velge det gratisprogrammet du selvønsker og laste det ned.• Du kan eventuelt gå inn på vg.no og brukeQR-leseren som ligger i menyen nederst på sidennyheterFlytt bilder uten å skade veggene.Skap et nytt inntrykk i hjemmet. Flyttbildene dine så ofte du vil med vårtopphengssystem.Trinnløs regulering både horisontaltog vertikalt.Art ModernTelefon: 51 53 17 06post@artmodern.nowww.artmodern.nohus&bolig 6-2012 • 21

Menneskerettsdomstolenavviste statens ankeMenneskerettighetsdomstolens dom i tomtefestesakener nå endelig.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergTomtefestelovens paragraf 33 gir i dag festeren 100 prosent avrealverdistigningen på tomten, regnet fra den dag festekontraktenble inngått og i all framtid. Årsaken er at grunneier kannektes ny festeavgift når avtalen utløper, samtidig som tomtefesterengis anledning til å kreve forlengelse av festeforholdettil evig tid på dette grunnlag. Intet av realverdistigningentilfaller derfor grunneieren.Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMD, kom12. juni frem til at retten til å kreve forlengelse av festeavtalerpå samme vilkår som før ved festetidens utløp er i stridmed Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Nå erdet klart at anken fra den norske regjering ikke vil bli fremmetfor Storkammeret i Strasbourg. Dermed blir dommen somsier at Tomtefestelovens paragraf 33 ikke oppfyller kravet tiløkonomisk balanse i forholdet mellom grunneier og tomtefesterstående.Dette betyr at tomtefestelovens regler om forlengelse avfestekontrakter ved festetidens utløp må endres. Justis- og beredskapsdepartementetsier at de umiddelbart vil iverksette arbeidetmed å gjøre de nødvendige endringer i tomtefestelovensom ivaretar forpliktelsene etter EMK, men at dette er krevendefordi det er et rettsområde preget av sterke interessemotsetningerog at det er viktig av hensyn til både festere og grunneiere.Regjeringen fremmet 14. september 2012 forslag om enmidlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus ogfritidshus for å avklare rettstilstanden inntil endelig rettsavklaringforeligger. Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil forlengelserav feste til bolighus og fritidshus reguleres av den midlertidigeloven inntil endringene i tomtefesteloven er på plass.Mens grunneierne er glade og lettet betyr nei i Strasbourgat mange tomtefestere ikke vil ha råd til å bli boende hjemmeeller beholde hytta, og Tomtefesterforbundet har allerede værtute for å kreve at regjeringen avvikler ordningen med festedetomter ved å sikre at festeren kan løse inn tomta til en rettferdigpris. Ifølge Tomtefesterforbundet er det rundt 300.000 somhar festeforhold til bolig eller fritidseiendom i Norge, og deanslår at det er likt fordelt mellom hytte- og boligeiere. Kommerdet en lovendring, kan mange vente seg prisøkning.Ordningen med tomtefeste har tradisjonelt sett vært viktigi Norge fordi den har gitt flere muligheten til å bygge hus oghytter til en rimelig kostnad, samtidig som tomteleien har værten forutsigbar inntekt for grunneiere. Avgjørelsen i Strasbourgvil føre til at plenumssaken i Høyesterett fra 2007 nå vil bli begjærtgjenåpnet. Det vil være første gang i norsk rettshistorieat en plenumssak i Høyesterett gjenåpnes. loo@huseierne.no22 • hus&bolig 6-2012Høysesong for oppussing4 av 10 nordmenn pusser opp i høst.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergNordmenn er fremdeles på verdenstoppen i oppussing, ognå er mange av oss i gang igjen. Helst vil vi pusse oppsoverommet i høst og vinter. Hakk i hæl følger bad, veggerog gulv og stua.En ny undersøkelse fra FINN gjennomført av Norstat, viserat nesten halvparten av oss går med oppussingsplaner.– 43 prosent av våre respondenter sier de kommer til ågi boligen en ansiktsløftning i høsteller vinter. Vi har gjennomført lignende undersøkelser iflere år, og tallet holder seg stabilt. Nordmenn ser ikke uttil å bli ferdige med å pusse opp med det første, sier OleUllereng, direktør for FINN oppdrag.Folk i 30- og 40-årene trekker opp snittet blant demsom skal pusse opp, der andelen er henholdsvis 54 og53 prosent. 48 prosent pusser opp fordi de mener det ernødvendig, mens 4 av 10 sier de pusser opp fordi de ønskerå opprettholde eller øke boligens verdi. Interessant er detogså at hver tiende mann pusser opp fordi partneren ønskerdet, mens praktisk talt ingen kvinner, 2 prosent, pusser oppfordi mannen vil det.Videre kommer det frem at 15 prosent pusser opp pågrunn av interesse for interiør eller eksteriør, mens 7prosent blir inspirert av omgivelsene eller media. Ifølgeundersøkelsen har trøndere mye større oppussingslyst ennfolk fra andre steder i landet. 40 prosent av trøndere svarerat de liker å pusse opp, mot 20 prosent av nordlendingene.loo@huseierne.noOBOS trekker tilbake boligprosjektGarantikrav ga Oslo Bolig- og Sparelag kaldeføtter.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergBoligprosjektet Jomfruhagen på Nordstrand i Oslo ble lystut for salg i OBOS- bladet i oktober, men salgsmøtet bleavlyst på grunn av usikkerhet om den valgte byggeaktørenville være i stand til å stille med nok egenkapital.I Bustadoppføringslova som Stortinget vedtok i sluttenav 2010, er det krav om at utbygger må stille med femprosent av de prosjekterte kostnadene til rådighet i fem åretter ferdigstillelse. Før endringen var kravet tre prosent toår frem i tid. Denne garantisummen er ment å skulle gi kjøperen garanti selv om utbygger går konkurs i garantitiden.Dette kan være med på å gjøre hverdagen vanskelig forsvært mange byggmestere og håndverkere, fordi boligprodusentenenå binder mer og mer egenkapital, og Boligprodusentenesforening har allerede utrykt bekymring for atentreprenørene vil begynne å jukse, at nye boligprosjektervil stoppes og at boligprisene vil skyte i været.Byggeaktøren som ble dumpet av Obos var Mesterhus.loo@huseierne.no

Lagrer plater som MP3-filer på USB-minnepinne eller SD-kort• Halvautomatisk platespiller med lydarmløfter for plater 33, 45, 78 omdr./min.• Konverterer musikk fra plater til digitale MP3-filer på USB-minnepinne eller SD-kort• Innebygd AM/FM-radio med digital kanalvisning - egen bassforsterker• Integrerte stereohøyttalere med god lyd, 2 x 20 Watt (P.M.P.O)• Eksterne høyttalere kan kobles til (forsterker nødvendig)• Tilkoblingsmulighet for hodetelefoner• Fjernkontroll for USB-/SD-funksjoner• Mål: ca. 36 x 33 x 13 cm (b/d/h)Lagrer musikk på USB/SD(-ikke inkludert)Spiller platerSpiller radioSpiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filerLagrer musikk på USB( -ikke inkludert)Spiller CDSpiller radioSpiller kassetterSpiller plater• Halvautomatisk platespiller med lydarmløfter• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min.• Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Lagrer musikk på USB-minnepinne• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.)• Spiller musikk fra CD og fra USB-minnepinne• Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles• Fjernkontroll for CD og USB medfølger• Mål (b/d/h): 51 x 35,5 x 22 cm (51 m/åpent lokk)BESTSELGER!Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52hus&bolig 6-2012 • 23

Ukritiske til håndverkereDet lønner seg å sjekke referanser og finne flere tilbud før duslipper håndverkere hjem til deg. Men gjør vi det? Svaret er nei.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergDet bygges, repareres og restaureres som aldri før i Norge, og det går i gjennomsnittto og et halvt år mellom hver gang Ola og Kari slipper til håndverkerehjemme. Da bruker de i gjennomsnitt 35 000 kroner på arbeidet. Men vi tar ossikke bryet med å sjekke pris og kvalitet hos andre håndverkere før vi bestemmeross, viser en ny undersøkelse foretatt av SIFO, Statens Institutt for forbruksforskning.Det er nemlig kun 35 prosent av oss som henter inn flere enn ett tilbud førde engasjerer håndverker, noe som betyr at to av tre som pusser opp ikke sjekkerpris og kvalitet hos en alternativ håndverker.Til neste gang er det med andre ord greit å vite at det bare er kjøp avbruktbiler som resulterer i flere tvistesaker enn etter at du har benyttet deg avhåndverkere.Så med dagens muligheter til å lese evalueringer, sammenligne varer,tjenester og priser på håndverkere på forskjellige anbudssider på nettet, bør allebruke noen minutter på å undersøke før man bestemmer seg.– Bruk nettet for å skaffe deg flere enn bare ett tilbud. Det lønner seg, sierHåvard Bungum, daglig leder i mittanbud.no. loo@huseierne.noBoligselgere medhøye forventningerDe fleste tror de får solgt boligenetter første visningHalvparten av de spurte i en landsdekkendeundersøkelsen på oppdrag fra Eiendoms-meglerforetakenesforening, Eff, forventer kunkun 1,7 visninger før boligen selges.– Vår boligprisstatistikk viste at gjennomsnittligformidlingstid av boliger fra det tidspunktethvor objektet legges ut på FINN var26 dager i august, samme måned som denneundersøkelsen ble gjennomført. Normalt vildette innebære langt flere visninger enn detresultatene gir uttrykk for gjennom denneundersøkelsen. Folks forventninger til boligsalgvirker derfor å være altfor optimistiske iforhold til hva som er realiteten, sier HanneK. Railo, leder i Eff. loo@huseierne.noTrenger du hjelp til taksering?Som medlem av Huseiernes Landsforbundfår du 10 prosent rabatt på verditakseringav boliger og fritidsboliger, boligsalgsrapporter,tilstandsrapporter, skadetaksering,skjønn og tomtetakst hos utvalgtemedlemmer i Norges Takseringsforbund.Husk å oppgi medlemsnummer.PROSJEKTFORUM ASv/siv.ing Ole Øyvind Moenog siv.ing Bernt StordahlTaksering av bolig- og forretningseiendommer.Teknisk bistand ved reklamasjon på boliger.Postboks 166, 1701 SARPSBORGTlf.: 69 12 88 88. E-post: takst@protakst.noØSTFOLD/AKERSHUSTAKSTSENTERET ASTakstmenn i kontorfellesskapTakst - Boligsalgsrapport - Byggelån - Byggesak - Seksjonering- Våtromskontroll - Reklamasjonsvurdering.Fagertunveien 1, Pb 262, 1319 BEKKESTUATlf.: 67 12 41 12. Faks: 67 12 50 77.post@takstsenteret.no / www.takstsenteret.noOSLO/AKERSHUS/BUSKERUDMK – TAKSTv/Arvid Martin KvalbeinBoligsalgsrapport, tilstandsrapport,verditaksering av bolig og næringseiendommer.Gamleveien 87, 4315 SANDNEST: 51 63 17 00. F: 51 63 17 01. M: 92 82 36 44.E: makv@online.no / www.mamut.com/amkROGALANDBEPEBYGG ASv/Ing. Martin Bøhm-PedersenVerditaksering, boligsalgsrapporter, tilstand /reklamasjonsrapportering, byggeledelse,teknisk bistand og prosjektledelse.Lilleakerveien 62 C, 0284 OSLOTlf.: 41 42 43 00.E-post: martin@bpbygg.no / www.bpbygg.noOSLO/AKERSHUSNORD TAKSERING ASIngeniør- og konsulentfirmaRådgivning, reklamasjonsrapporter,verdi- og lånetakster, skadetaksering.Huken 5, P.b. 1555, 3902 PORSGRUNNTlf.: 35 55 35 31. Fax: 35 55 35 36E-post: post@nordtaksering.noTELEMARKEIVIND FROST NORDHAGENTaksering,- verdi og skade på bygning, innboog løsøre. Skjønn. Boligsalgsrapporter, bistandved eiendomsoverdragelser. Energisertifisering.Nils Uhlin Hansens veg 25, 7026 TRONDHEIMTlf.: 72 55 34 02. Mob.: 92 06 09 55.E-post: eivind@eivindfrost.nowww.eivindfrost.noSØR-TRØNDELAGBOLIGINSTITUTTET ASTakstmenn i kontorfellesskapTakst, boligsalgsrapporter, skader, skjønn, tilstandsvurdering,våtromskontroll, reklamasjonsvurderinger.Bentsebrugt. 13 f, Pb 4373 Nydalen, 0402 OSLOTlf.: 23 39 19 00. Faks: 22 22 50 77.post@boliginstituttet.noOSLOTAKSTMANN / BYGG - TØMRERMESTERRUNE KIRKERUDBoligsalgsrapporter/tilstandsvurderinger,verditakst, skadetakst, energimerking.Østre Bergsveg 2, 2340 LØTENTlf.: 40 41 63 50.E-post: runekirkerudnt@hotmail.comHEDMARKØNSKER DU Å ANNONSEREPÅ DISSE SIDENE,RING UNNI T. JOHANSEN:TLF. 64 90 86 66ELLER SEND EN E-POST TIL:unni.t.johansen@c2i.net24 • hus&bolig 6-2012

Urimelige meglerkontrakterProsjektmeglere får smekk av Forbrukerombudetpå grunn av uklare frister for overtagelseav leiligheter.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergMange utbyggere bruker prosjektmeglere til å gjennomføresalget av prosjekterte boliger og leiligheter til forbrukere.I disse tilfellene er det deres egne standardkontrakter sombenyttes, og disse er altfor dårlige. Forbrukerombudet harnylig gjennomgått kontraktene til de største prosjektmeglernei landet, og mange av disse har vilkår som er bådeuklare og ubalanserte. Hele 11 av dem har fått påbud om åendre kontraktene sine.– Det er viktig at kontrakter som blir brukt overforforbrukere er rimelige, balanserte og klare, sier forbrukerombudGry Nergård.Særlig er det uklare frister for overtagelse av leilighetersom prosjektmeglerne får kritikk for, fordi det er nærmestumulig for kjøperne å vite når boligen står ferdig. I tillegggjør det at kjøperne får trøbbel med å kreve dagsmulkt nårleiligheten ikke ferdigstilles i tide. loo@huseierne.noPrisen er ikke avgjørendeÅrstiden byr på kaldere dager, økt strømforbrukog høyere strømpriser. Men vi bytter ikke leverandørnår prisen går opp.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergMan skulle tro at mange forbrukere bytter strømleverandør nårstrømprisene går opp, men ifølge en undersøkelse fra miljøenergiselskapetFor Better Days er det ikke strømprisen som ergrunnen til at vi bytter leverandør. De to vanligste grunneneer et godt tilbud som vi ikke kunne si nei til, eller i forbindelseved kjøp av ny bolig. Hele 51 prosent sier at de skiftetstrømleverandør fordi de fikk et godt tilbud, mens 28 prosentskiftet i forbindelse ved kjøp av ny bolig.Her er det ingen forskjeller på menn og kvinner, menalder spiller en stor rolle. Personer mellom 20 og 29 år svareri større grad at nytt boligkjøp var grunnen til at de byttetstrømleverandør sist, mens personer over 30 år i større gradsvarer at de fikk et bra tilbud.Pris og varmepumpe oppgis også som årsaker til bytte avleverandør, men i mindre grad.Miljøhensyn nådde ikke opp som en viktig grunn til bytte avstrømleverandør. Ole Jonny Rugset, daglig leder i For BetterDays, håper det vil bedre seg i årene som kommer.– Ellers i Europa er det mye større bevissthet rundt detteog vi tror at den bevisstheten vil øke også i Norge, sier han.– Jo større etterspørsel etter strøm fra fornybar energi er, jostørre vil produksjonen bli. Ergo vil vi få mindre produksjon avstrøm fra kullkraft og andre forurensende kilder, sier Rugset.loo@huseierne.noIkke stol på solennyheterI sommer tittet vi etter et nytt sted å bo. Det betyr åtråle boligannonser. Etter hvert finner man ut at disseinneholder mye rart. At de skal inneholde direkteusannheter er mildt sagt overraskende. Den enehelgen etter den andre, i det ene været dårligere enndet andre, dro vi oss ut (min kone og jeg) på visningetter visning. Vi ble alltid møtt av hyggelige megleresvennlige unnskyldning: « Så synd at det regner i dag,for ellers kunne dere sett de fantastiske solforholdene.Her har du solen hele dagen.»«Aaaah ja,» sukker jeg – solforholdene. De skullejeg gjerne sett. I sommer lengtet jeg etter solforholdene.Faktisk har hele Norge lengtet etter disse«solforholdene.» Ikke siden 2006 har vi hatt noesom kan kalles solforhold. Vi er flinke til å plasserehusene etter solen. Ettermiddagssolen skal vare tillangt ut på kvelden, og kan du ikke dokumentere idet minste fantastisk morgensol eller ettermiddagssolkan du like gjerne la være å selge. For det er nemligslik at gode solforhold øker verdien på boligen din.Du kjøper rettigheter på soldager. Å selge solforholdi Nord-Norge er et kapittel for seg selv: «Her har duminst mørketid»!Salg av sol i denne steinrøysa oppi nord, uavhengigav hvor i landet vi befinner oss, burde ansessom villedende markedsføring -- hvis du ikke er denlykkelige eier av en solsalong og ønsker å gjøre Norgebrunere og blidere da, vel og merke.I sommer var mitt eneste forhold til solen det jegfikk i løpet av 10 dager i Marbella. Der snakker visolforhold. Der har de et forventet antall soldager på320 i året. Det er da vi snakker om at det betyr noeom boligen din ligger i skyggen ellersolen. Solen i Norge er som kollektivtrafikkeni Osloområdet – den er godnår den virker, hvis den virker. Ensoldag i Norge er nødt til å være detmest overprisede produktet jeg kjennertil. For ærlig talt – bør manegentlig gidde å betale for envare som nesten aldri erder?Dag Erik Kongslie,dek@huseierne.noFoto: Berit Roald, Scanpixhus&bolig 6-2012 • 25

FARGEKLATT: Flaggspetten er vår vanligstespette, og den oppsøker gjerne fôringsplasser.Der spiser den talg, fett, meiseboller,jordnøtter og kokosnøtter. Kokosnøttersom er tømt for sitt opprinneligeinnhold kan brukes til å ha hjemmelaget”fuglepudding” i.Husk småfuglenenår det er kaldt26 • hus&bolig 6-2012

Det moderne samfunnet har frarøvetfuglene mye av den næringen som tidligerefantes rundt hus og bebyggelse.Det er derfor både viktig og nyttig åfôre dem.aktuelt og nyttigTekst: Karl Henrik Brox Foto: Georg BangjordFugler har god nytte av solsikkefrø og andretyper fuglemat gjennom vinteren. Problemeter ikke snøen, men kombinasjonenav kulde og mørke. Undersøkelser viser at småfuglersom meiser, gråspurv og dompap ikke eri aktivitet mer enn fem - seks timer i døgnet iden mørkeste tiden av året. I de nordligste deleneav landet må de benytte seg av tussmørket ommorgenen og ettermiddagen for å få samlet noknæring. Resten av døgnet, 18 - 19 timer, tilbringerfuglene på denne årstiden med hodet undervingen mens de tærer på fettlaget som de byggeropp i løpet av den korte, aktive perioden. Nårman så vet at for eksempel en meis ikke kan klareseg uten mat i mer enn 20 timer når gradestokkenviser minus ti, sier det seg selv at det må spisesjevnt og trutt i løpet av de få timene fugleneer på vingene. Tilgangen på mat kan derfor værehelt avgjørende for overlevelsen i denne barskeårstiden.Julenek en gammel skikkÅ hjelpe fuglene med mat vinterstid har langetradisjoner. Juleneket er for eksempel en sværtgammel skikk, som ikke er kjent utenfor Norden.Kanskje ligger opprinnelsen helt tilbaketil hedensk tid. Folkeminnegranskeren Olav Bøskriver at neket er ”eit konkret uttrykk for deneldgamle medkjensla med alt levande ved juletider”.Og nek skal svært mange av oss fremdelesha, selv om vi bor midt i byen og har et hellersparsomt fugleliv omkring oss.Den første som skrev om juleneket her i landet,var Erik Pontoppidan den yngre, som var biskopi Bergen fra 1747 til 1754. I verket ”Forsøg tilNorges Naturlige Historie” fra 1753 skriver han:”Jule-Aften gaaer den Norske Bondes Hosspitalitætsaavidt, at han end ogsaa byder Fuglerne tilGiest, settende et utærsket Korn-Neeg uden forLade-Døren paa en stang, hvorved Spurrer ogandre Smaa Fugle holde sig ret lystige.” Poengether er at slik Pontoppidan formulerer seg, kandet neppe være tvil om at juleneket på hans tidallerede var en tradisjon, og at skikken var vidtutbredt. En mulig forklaring på at juleneket ikketidligere er omtalt skriftlig, kan være at det førstutover på 1700-tallet var blitt en juletradisjon.Opprinnelig et høstnekMye tyder nemlig på at opprinnelsen ikke varet julenek, men et ”høstnek”, knyttet til innhøstingenav årets avling. I en eldre beskrivelsefra Ringsaker-traktene heter det nemlig at ”naarman er færdig med Skaaraannen, skal man sankeop af Ageren sidste Baandet og bære det i Retningfra Gaarden til nærmeste Grænsegjærde ogsætte det paa en Gjærdestør. Derved bærer manGnaalen (dvs. sulten, forf. anm.) bort fra Gaarden”.Tilsvarende beskrivelser av handlinger iforbindelse med skuronna finnes også fra andredeler av landet. Langsomt har så denne skikkenfra innhøstingen gått over til å bli en juletradisjon.Tanken var at når bonden ved juletider varsnill mot fuglene, ville dette føre til at han nesteår ble spart for skader på åker og eng.Reglene og tradisjonene som knyttet seg tildenne skikken kunne ellers variere noe fra landsdeltil landsdel, men ett punkt synes å ha værtfelles: Neket skulle settes opp på julaften, slik atogså fuglene skulle kunne spise seg mette og pådenne spesielle dagen ha noe ekstra å kose segmed.Etter hvert fant julenektradisjonen veien inntil byene, antagelig gjennom folk som flyttet ditfra landsbygda. I byen hadde man rett nok ingenåker som trengte beskyttelse mot uår, men ved åhenge opp et nek kunne også byborgerne vise atde i julen hadde omtanke for sine medskapninger.Enten vi er bevisste på det eller ikke, er detogså i våre dager stadig denne tanken som liggerTRADISJONSRIKT:Juleneket har lange tradisjoneri den norske julefeiringen.Neket skullehenges opp på julaften,enten utenfor låvedøreneller på stabburstaket, ogifølge Adolph Tidemandsmaleri fra 1848, var detteen begivenhet alle pågården deltok i. Originalenhenger i TrondhjemsKunstforening.hus&bolig 6-2012 • 27

SULTEN: Nøtteskrika eren fargerik kråkefugl somgjerne oppsøker skognærefôringsplasser. Denvil gjerne ha maten påbakken, men oppsøkerogså fôringsbrett.bak neket som henges opp på verandaen eller iet tre i hagen, og som vi hvert år håper at dompapeneskal finne frem til.Dompapen er imidlertid normalt ikke en fuglsom oppsøker juleneket, det er ikke korn den leverav. Arter som gulspurv, gråspurv og pilfink erderimot svært glade i det som neket har å tilby.Kjøttmeis og blåmeis kan også av og til avleggedet et besøk, og duene naturligvis, de elsker jokorn. Ja, til og med kråker og skjærer kan i ubevoktedeøyeblikk og på steder hvor de føler segtrygge oppsøke neket.En hard tidVinteren er som nevnt en hard tid for fuglenemed kulde og lite mat. De har derfor vinterstidtrolig til alle tider oppsøkt menneskenes boplasserfor å lete mat. Allerede veidefolkene etterlotseg forskjellig som fuglene kunne utnytte. Detvar rester som ble liggende igjen etter jakt, fangstog fiske, og matrester ved boplassene. Etter atmenneskene tok til å dyrke jorden, holde husdyrog ble bofaste, var det om vinteren alltid matav forskjellig slag å finne omkring gårdene. Detvar rester av mat, høy, slakteavfall og hestepærer.Bærbusker, frukttrær og andre plantede trær ogOppskrift på ”fuglepudding”1. Fyll en melkekartong halv opp med en blanding av solsikkefrø,andre typer frø, små rosiner, nøtter, tørket frukt, små biter av hvitost, brødsmuler og 4-5 dl hvetemel.2. Smelt talg (av sau eller gris), matfett eller usaltet margarin og hellden smeltede massen over blandingen slik at kartongen blir heltfull, og la det hele stivne. En tråd som plasseres midt i blandingeneller en streng som settes ned i den når den tar til å stivne, gjørdet enkelt å henge opp den ferdige ”puddingen”.3. Når ”puddingen” er blitt kald og stiv, skjæres kartongen av.busker med næringsrike frø og knopper ble etterhvert også en viktig matkilde.Det moderne samfunnet har imidlertid gjennomsin avfallshåndtering frarøvet fuglene myeav den næringen som tidligere fantes rundt husog bebyggelse. Det er derfor viktig og nyttig atmange i dag fôrer fuglene. Og selv om det saktenskoster noen kroner å drive på med dettegjennom en lang vinter, får de fleste tifold igjenfor det de i dobbelt forstand legger ut.Setter farge på hverdagenFor fuglene som kommer til et fôringsbrett elleren fôringsplass setter farge på ellers gråhvite vinterdagerog skaper liv og røre omkring seg. Heletiden skjer det noe. Fugler kommer, forsyner segog flyr igjen, mens andre kan sitte pal og spise ilang tid. Noen, som enkelte dompaper og grønnfinker,kan få det for seg at de eier hele fôringsbrettetog kan ha det like travelt med å jage andresom å få i seg mat. Kranglingen kan imidlertidreduseres ved å ha flere fôringsbrett, gjerne medforskjellig slags mat, og ved i tillegg å henge oppmeiseboller og nøtteposer.Vil ha vegetasjon rundt segMange som legger ut mat til fuglene klager overat det kommer få fugler, og lurer på om fugleneer i ferd med å forsvinne. At mange fuglearter er itilbakegang, er nok riktig, men det gjelder i størregrad trekkfuglene enn de artene som er hos osshele året. Når noen ikke får det antallet fugler påbesøk som de håper på, har dette som regel noenenkle forklaringer. Vi kan her peke på tre:1. Antallet fugler som kommer på besøk –både individer og arter – er avhengig av hvorman bor. De som bor i villastrøk får flere fuglerpå besøk enn de som bor inne i byene, og antalletøker enda mer hos de som bor landlig til ogmed skog i nærheten.2. Omgivelsene omkring fôringsplassen måvære slik at fuglene føler seg trygge. En hage der28 • hus&bolig 6-2012

ØNSKER BAKKEKONTAKT: Gulspurven vil helst ha matenservert på bakken. Dompapen kan også plukke mat der,men oppsøker også fôringsbrett med og uten tak.De brungrå dompapene er hunnfugler.eieren har satset ensidig på kortklippet gressplenblir aldri fuglerik. Den som ønsker å ha fuglertett innpå seg, må derfor sørge for vegetasjon iform av trær, busker, hekker og kratt som kanfungere som skjul dersom en fiende skulle dukkeopp. En skikkelig ”fuglehage” er en hage sommange vil betegne som litt uflidd!3. Antallet gjester er avhengig av hva slagsmat som legges ut. Ikke alle fuglearter spiser detsamme, og variasjon i kosten er av betydning forhvor mange arter som vil innfinne seg. Viktig erdet også å huske at noen arter helst vil ha matenservert på bakken. Er det mange katter i nabolaget,kan det være lurt å sette opp et nettinggjerdeomkring fôringsplassen.Brett og automaterMye av utstyret som brukes ved fôring av fuglerkan man lage selv. Men hvis man ikke er av detfingernemme slaget eller ganske enkelt ikke hartid til å gjøre dette selv, er det ingen problemermed å få kjøpt det som trengs. Jernvarehandler,frø- og planteforretninger og til og med størredagligvarebutikker er eksempler på steder somselger fôringsbrett og automater.Det beste er selvsagt at fôringsbrett har tak.Åpningene i sidene må imidlertid være så store atfuglene har mulighet til å holde godt utsyn motfiender. Uansett utforming er for øvrig hyppigrenhold nødvendig for å unngå at fôringsplassenblir en smittekilde for sykdommer. Dette gjelderogså steder hvor mat legges på bakken. Salmonellaer den sykdommen som hyppigst smitterfugler på en fôringsplass (de legger jo fra seg ekskrementerrett ned i maten mens de spiser), menogså andre sykdommer og parasitter kan overføres.Litt arbeid er det selvsagt å drive på med fuglefôring,men gleden og underholdningen manfår tilbake er strevet verd.Dette spiser fuglene:GROVT BRØD er utmerket fuglemat og spises av mange arter. Loff kantil nød brukes, men ikke i store mengder da det kan føre til diaré. Tilsmåfuglene er det lettvint å smuldre brødet i en kjøkkenmaskin. Brødsom tilbys større fugler som skjære, kråke, nøtteskrike, lavskrike ogduer, er det best å bryte med fingrene til litt større biter. Disse kanså sammen med forskjellige matrester legges ut på bakken et stykkeunna småfuglenes matplass.SOLSIKKEFRØ spises av mange arter: Meisene, spettmeis, gråspurv,pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap, kjernebiter og endaflere. Noen av artene, for eksempel blåmeis, svartmeis, grå- oggrønnsisik kan ha problemer med å åpne frøene, og for å hjelpe dissekan det kjøpes ferdigrensede solsikkekjerner.Såkalte MEISEBOLLER spises også av mange arter. De finnesi to størrelser og er lette å henge opp. Denne typen mat,såkalt”fuglepudding”, kan også lages hjemme på kjøkkenet (seramme).JORDNØTTER er det samme som peanøtter – i butikken ofte kalt”fuglenøtter” eller ”fuglepeanøtter” – og er utmerket fuglemat. Nøtteneselges ferdig pakket i nettposer, men de kan også legges ut påfôringsbrettet. De kan også tømmes over i beholdere av metall for åbeskytte dem mot ekorn og større fugler.”VILLFUGLBLANDINGER” fås kjøpt i de fleste dagligvareforretningerog inneholder som regel solsikkefrø, hvete, havre, hirse og eventueltknekket mais.Andre former for fuglemat er for eksempel byggkorn og hvete (særlighelkorn hvete), mais (knust eller grøppet), hampefrø, hirsefrø,frukt (epler, pærer og bananer), talg og spekk og kokosnøtter. Desistnevnte settes først og fremst pris på av meisene. Nøttene måselvsagt deles (sages over) eller åpnes på annen måte før de hengesopp. Nøtter som er tømt for sitt opprinnelige innhold kan brukes tilå ha hjemmelaget ”fuglepudding” i, eller brukes som beholdere forannen mat som solsikkefrø, korn og brødsmuler. Tørket, revet kokoser derimot ikke bra for fuglene.hus&bolig 6-2012 • 29

Nytt badkan lure degSer badet nytt og fint ut? Ikke tro at et nyoppusset bad i enboligannonse er en garanti for at det er uten feil og mangler.Foto: Hans Bjurling / Scanpix.Tekst: Dag Erik KongslieVannsjekkenhos Varme & BadHar du funnet drømmeboligenkan det værelurt å investere i ekstraundersøkelser. Vannsjekkener en tilstandsrapportav VVS-anleggetsom Varme & Bad tilbyr.Vannsjekken gir også tipsom hvordan vannskaderkan forebyggesIfølge tall fra Anticimex har syv av ti nye norskebad feil og mangler. I tillegg finnes det eksemplerpå at samtlige bad i større byggeprosjektermå rives. Du bør alltid be om og sjekke atet nyoppusset bad har alle de rette dokumentasjonenepå arbeidet som er utført. Ikke la degblende av at en boligannonse reklamerer med atbadet er nyoppusset. Kan det ikke fremlegges dokumentasjon,bør du enten styre unna objekteteller forlange prisavslag som dekker kostnadenved å bygge opp badet på nytt.– Mange som bygger nytt og pusser opp vilgjøre det rimeligst mulig og bruker ikke kvalifisertefagfolk. Resultatet kan bli katastrofalt, sierfagsjef Ole Larmerud i Norske Rørleggerbedrifterslandforening.Larmerud advarer mot at selvgjort er velgjort.Er det feil og det oppdages i etterkant av for eksempelet salg, kan konsekvensene bli store.– Da kan du i hvert fall regne med å høre noefra kjøper og fra kjøpers advokat. Dokumentasjonpå at badet er forskriftsmessig bygget er ensikkerhet for deg som eier badet, sier Larmerud.Slukene er verstDen nedslående kvaliteten på nye bad viser segofte i sviktende fuktsikring i form av punktert ellermanglende membran i våtsone. Aller verst erdet rundt sluk, ifølge Anders Wang i rørleggerkjedenVarme & Bad.– Hadde alle som skal kjøpe bolig visst hvormange alvorlige skjulte feil og mangler det er,hadde de undersøkt våtrom mye nøyere før kjøp,sier Anders Wang.Det er langt fra bare beryktede 80- og 90-tallsbadsom er fulle av råte.– Vi reiser ofte ut på oppdrag til nyoppussedebad der membranen er montert feil rundt sluket.Mange boligselgere mangler dokumentasjon påjobben som er gjort, og i etterkant kan det værevanskelig å få tak i disse firmaene, sier Wang.Han mener det heller ikke er lett å være for-30 • hus&bolig 6-2012

uker eller boligkjøper, både fordi det er så mangeuseriøse firmaer som gjør våtromsjobber ogfordi forskriftene stadig endres.– Å rense sluket jevnlig og holde det rent forlengerlevetiden på badet. Slukene bør alltid værelett tilgjengelige, sier Wang.Ofte rør med rørEt bad som ser flott ut trenger ikke nødvendigvisha orden i rørene. Står det ingenting i taksten omrørtilstanden bør du ta høyde for at du kan måttegjøre forbedringer.– I dag er det for eksempel ikke pålagt å opplyseom rørenes alder i tilstandsrapporten. Fortakstmenn som er på stedet er det umulig å si noeom tilstanden på røropplegget uten å foreta nøyeundersøkelser. Når det ikke er nevnt noe om rørenei prospektet, må du gå ut i fra at rør-ene erfra byggeåret. Der det er nevnt, er det helt klart etpluss i forhold til å kjøpe, sier lederen av NITOtakst, Kai-Haftor Olsen.Nye metoder for å fornye rør har derimot gjortat du ikke lenger trenger å pigge opp det flotte badetdersom du må reparere. Innvendige rør kanfornyes ved å bruke en epoxymettet foring somføres gjennom gamle rør. Foringen legger seg påinnsiden av røret. Da blir naturligvis de innvendigedimensjonene mindre, men dette kompenseresved at det nye belegget er vesentlig glattere ogjevnere.Ekstra sjekk på drømmeboligenEn viktig årsak til at det er så mange fuktskader påeldre bad, er at vannbruken på norske bad er tredobletpå ti år, ifølge Anders Wang i Varme & Bad.Dusjing produserer mer damp enn karbad, og ofteblir det for stor konsentrasjon av fukt i rommet.– Dermed er risikoen stor for at fuktighet trengerinn i treverk og gipsplater. Det blir en vokseplassfor bakterier som gir sopp og råte. Slike skaderer det umulig for boligkjøpere å oppdage påen kjapp visning, og de dekkes ikke av forsikringen,men fagfolk vil kunne avdekke det, sier Wang.Det var først i 1997 det ble krav til våtrom. Idag skal alle nye bad ha fall til sluk, membran ogrør-i-rør-systemer som skal forhindre vannskader.Det er imidlertid ikke krav om at våtromsnormenmå følges.– Det er mulig å få utført en fagmessig gjennomgangav våtrom i en bolig. Rørleggere kan gitilstandsrapport. Det vil i mange tilfeller lønne segå ta med rørlegger på visning, men det blir dyrt ådra med seg en rørlegger hver eneste gang. Ofte erdet både to og tre visninger. Men kommer du overdrømmeboligen kan det være lurt å dra på to visninger,og ta en ekstra god sjekk på nettopp denneboligen, sier Anders Wang. dek@huseierne.noaktuelt og nyttig9 ting du bør sjekke på visning:1Dusjnisje eller dusjkabinettEt dusjkabinett har bunn og vegger. Det betyr at vannethøyst sannsynlig holder seg innenfor dette avgrensede området.Vannet trekker ikke ned i fuger, fliser og overganger. Endusjnisje har alle ulempene du slipper med et dusjkabinett.Selv om dusjnisjen er mer estetisk er du tryggere med etdusjkabinett.2Sjekk veggen på baksidenSe etter eventuelle fuktskader på vegger som ligger motbadet, for eksempel på soverommet. Dårlig lukt kan væreindikasjon på fukt- og råteskader.3Innebygget badekarHer skal det være lufte- og inspeksjonsluke. Da kan fukt somkommer under karet ha mulighet til å slippe ut.4SlukSjekk fallet på sluket og at vannet renner riktig vei. Sluketmå ligge åpent og tilgjengelig slik at det kan renses oginspiseres jevnlig. Det kan være en fordel å ta av risten ogundersøke foringen rundt kanten.5Sprekker og hull i fliserSe opp for sprekker i flisene. Fliser som er boret i er alltid enrisiko fordi man ikke vet om man kan ha boret gjennom membranen.Et aldri så lite hull i membranen i baderommet er enveritabel motorvei inn i veggen for mikroskopisk damp ogfukt. Det kan godt være tettet med vårtromssilikon før manhar skrudd inn skruen, men det er slettes ikke en sikkerhetfor at fukten holdes vekk.6Vegghengt toalettVåtromsmembranen skal gå bak et vegghengt toalett. Det erikke så lett å undersøke, men det skal også være en lekkasjelukenederst på veggen bak toalettet der eventuelt vannpå avveie kan renne ut.7SølvkreSelv om det ikke står i prospektet bør du alltid spørre meglerom det finnes sølvkre på bad eller andre steder. Sølvkre erikke et skadedyr og utgjør ingen trussel for deg eller boligendin, men forekomst kan tyde på fukt.8Lys på badetVåtromsnormen stiller strenge krav til det meste på badet,men ikke det elektriske anlegget. Her er det i stedet CE-merketog nasjonale forskrifter som gjelder. Sjekk at lampene påbadet er Nemko-godkjent.9LuftingSjekk at badet har tilstrekkelig ventilasjon.hus&bolig 6-2012 • 31

Hvit hjørne 158x158 cm, 23 110,-Sort høyglans 150 cmLysbjørk 240 cm, 29 750,-med store skuffer, 24 425,-Grå fasett 120 cm, 15 270,- Mahogny 120 cm, 19 850,- Hvit 79x90 cm, 19 430,-Kirsebær 160 cm, 23 110,- Hvit fasett 240 cm, 17 860,-• norske kvalitetsmøbler• rimelige priser• tilpassede innredninger• 10 års garanti• ferdig sammensatt• hurtig levering• vi tegner gjerne badet for deg• leverer over hele landet• LED lys6390 Vestnes • Tlf: 71 18 04 08 bad@badinterior.nowww.badinterior.no32 • hus&bolig 6-2012

aktuelt og nyttigSTATUSSYMBOL: Gårdsfotoene ble voldsomt populære, og de fleste hengte dem opp i stuen som et statussymbol. Foto: Fjellanger Widerøe.Eiendommensom veggprydRundt om i landet er det mange som er stolte eiere av et lite stykke norgeshistorie på veggen.Tekst og foto: Linda Ørstavik ÖbergDu har sikkert sett dem hos besteforeldre,eller kanskje du har et hengende på veggenhjemme selv. Vi snakker om de såkaltegårdsfotoene som var en stor del av norskinteriør etter andre verdenskrig. De fleste haddeflyfoto eller pene malerier av egen gård og eiendom,og denne måten å vise frem hjemmet påble raskt et statussymbol.– Bildene var en måte å vise stolthet på. Deter ikke bare i dag folk er opptatt av å eie sin egenbolig, også før i tiden likte man å vise den frem.Samtidig er disse bildene en fin måte å bevarehistorien på. Slik så det ut da, og slik ser det utnå, sier Reidar Wirum Bye, eier av Fjellanger Widerøesom fremdeles jobber med dette.Selv om tidene har forandret seg, er det fremdelesmange som vil ha disse bildene på veggenhjemme.Ringte på dørerWirum Bye forteller at gårdsfoto hadde sin storhetstidpå 60- og 70-tallet. Også på 90-tallet solg-hus&bolig 6-2012 • 33

PIONERER: Fotoalbumenei arkivetskjuler mange gamlebildeskatter. Her Viggoog Arild Widerøe tilvenstre, og Helge Skappelpå bildet til høyre.De startet i sin tidflyselskapet Widerøesammen.aktuelt og nyttigte bildene som varmt hvetebrød.– På det meste hadde vi hele 170 personersom ringte på dørene til folk og solgte bilder landetrundt. På 90-tallet var det også stor aktivitetog etterspørsel, og i det beste året denne periodenhadde vi en omsetning på over 20 millionerkroner kun på slike fotografier alene, sier WirumBye.Han forteller at alle bildene som ble tatt forå selges på det private markedet ble tatt på renspekulasjon.– Vi fotograferte område etter område, og utstyrteselgerne med såkalte selgerbilder som dekunne vise potensielle kjøpere. Så gikk selgernerundt i håp om at noen ville kjøpe bildet av sinegen eiendom, sier han.Det gikk vanligvis rundt ti år mellom hvergang de fotograferte samme område, og den dagi dag hender det at de tar slike fotograferingsrunderpå ren spekulasjon. Dørsalget sluttet deimidlertid med i 2006.Ekte forfalskningerDe fleste hadde aldri sett eiendommen sin frafugleperspektiv, og bildene fascinerte og imponertefolk. I en tid der de fleste aldri hadde sattsine ben i et fly ble dette en fin måte å vise fremegen eiendom på, og bildene ble også pyntet påhvis det var ønsket.– Hvis kunden ønsket det så kunne vi malepå frisk takstein, sørge for at flagget i flaggstangenvar hevet og fjerne skjemmende skrot som lårundt på gårdsplassen da bildet ble tatt. Mangebenyttet seg av dette, forteller Wirum Bye. Hanhusker spesielt den rike skipsrederen som misliktenaboens hytte.– Han ba oss rett og slett om å fjerne styggedommen,og det gjorde vi. Så alle bildene er kanskjeikke helt autentiske og speiler virkelighetenfullt ut.– Jeg liker å kalle disse bildene for ekte forfalskninger,ler han.På baksiden av alle slike manipulerte bilderer det selvfølgelig informert om dette.I flere år hadde de et helt team som jobbetmed å forbedre, retusjere, fargelegge og pynte påbildene. Det var svært populært å legge farge påfotografiene i etterkant, og mange har kanskjesett disse spesielle blandingene av fotografi ogmaleri som henger i stuer landet rundt.– Fotografiene av egne eiendommer ble sværtpopulære, og var i mange år en gullgruve for oss.Folk fikk rett og slett ikke nok av denne måten åvise frem hus og bolig på, sier Wirum Bye.Brukes som bevisSkråbildefotografering med håndholdt kamera,altså teknikken som benyttes ved foto av gård, eiendom,hus og by, ble startet i slutten av 30-årene.Wirum Bye forteller at de den dag i dag får34 • hus&bolig 6-2012

oppdrag fra privatpersoner som ønsker nye bilderav sitt eget nærområde, men at en god delogså ønsker bilder som allerede finnes i arkivet.– Mange har arvet en gård med et bilde somhar falmet og vil gjerne ha et nytt, og noen vil haet minne på veggen om familiegården som gikktapt i arveoppgjøret, sier han.Og det er ikke bare privatpersoner som vil hadisse bildene, også offentlig og privat virksomhettar ofte kontakt for å bestille noe fra arkivet ellerbestille nye bilder.– Ofte brukes bildene som bevis i rettstvisterog lignende. Der man krangler om hvor grensengår mellom to eiendommer, kan våre gamlefotografier være et klart bevis på hvor grenseneopprinnelig gikk.Vegvesenet, entreprenører, eiendomsmeglere,reklamebyråer, advokater og arkitekter trekkesfrem som hyppige brukere av firmaets tjenester.Seks millioner bilderI dag leverer Fjellanger Widerøe flybilder fra heleNorge på forespørsel, enten fra arkiv eller påoppdrag.I arkivet har de over tre millioner opptak fra1934 og utover, og de fornyer seg årlig med mellom30- og 70 000 nye opptak. De eier også arkivrettighetenetil tidligere aktører i flyfotobransjen,så totalt er det snakk om over seks millionerbilder. I overkant fire millioner av disse har detatt selv. Men rundt om i landet finnesdet enda flere.– Rundt 1970 ble to tredjedelerav det eldste skråfotoarkivet solgttil alle landets kommuner, omtrent314 000 bilder. Noen kommunervalgte å ikke kjøpe bildene ellerkun et utvalg, og disse finnes fortsatti firmaet i dag, sier WirumBye.Rundt 10 prosent av samlingener digitalisert, men selskapetmangler midler til åkunne ta hele arbeidet selv.– Vi mener at dissebildene er en viktig del avNorges historie, og vi forsøkerå finne den rette offentligeinstansen somkan sammenfatte vårearkiver med de bildenesom finnes rundt omkringi kommunene,sier Wirum Bye.Historie:GAMLESKATTER:På et lagerromi WiderøeFjellangerslokaler finnesmasse gammeltfotoutstyr somer blitt bruktflittig til flyfotografering.1910: Fjellangers opmaaling teknisk byrå i Trondheim blir opprettetmed én ansatt. Etablerer var Ludvig Fjellanger. De startet med kartleggingog oppmåling av blant annet skog og landeiendom.1923/24: Fjellanger lyskopi og tekniske fotoanstalt så dagens lys.1934: Helge Skappel og broren Vilhelm S. slo seg sammen med brødreneViggo og Arild Widerøe og dannet et felles flyselskap, Widerøe’sFlyveselskap a/s.1935: Flyselskapet Widerøe foretok de første fotogrammetriske opptak.Dette skjedde i Øygarden på oppdrag for NGO og Sjøkartverket.1937: En av veteranene innen fly og flyfoto, Arild Widerøe, døde i enflyulykke.1955: Fjellanger kjøpte sin første moderne kartkonstruksjonsmaskinWild A7. De samarbeidet nå flittig med Widerøe ved opptak og kjøp avflybilder og økonomisk kartverk i flere fylker.1970: Fred Olsen kjøpte opp Widerøe, solgte alle arkivrettigheter tilFjellanger og begynte selv med passasjerflygning. Fjellanger kjøpteWiderøe Flyveselskaps fotogrammetriske avdeling, flyfotoavdeling, fotolabog planavdeling, og ble til Fjellanger Widerøe med 260 ansatte.Rundt 1970 ble 2/3 av det eldste skråfotoarkivet solgt til alle landetskommuner, ifølge Fjellanger Widerøe gjelder dette rundt 314 000bilder.2003: Alt som hører til vertikalfoto, altså kart, ble solgt til Statenskartverk. Totalt var det snakk om 800 000 opptak. Siden da harFjellanger Widerøe kun holdt på med skråfoto.2006: En epoke var over, og det ble slutt på dørsalg av flyfoto.Nettsalget tok da over, og de fleste henvendelser kommer nå viae-post og telefon.hus&bolig 6-2012 • 35

aktuelt og nyttigRETUSJERT: Det var populærtå legge til farge påfotografiene, så mangeav bildene er en blandingmellom fotografi ogmaleri. Foto: FjellangerWiderøe.DIGITALISERES: Foreløpiger det kun 10 prosent avsamlingen som er digitalisert,men Reidar WirumBye håper at det sammeer mulig for resten avfotografiene i fremtiden.Teknisk museum var en av dem som forhandletmed Fjellanger Widerøe om oppkjøp av detverdifulle bildematerialet, men det havarerte dafinanskrisen slo innover landet i 2008. Nå erFjellanger Widerøe i samtaler med andre aktører,men vil ikke si noe mer om dette foreløpig.Fascinerte verden rundtArne B. Langleite, nåværende fotoarkivar vedNorsk teknisk museum, jobbet fra 2009 til 2012for Nettverket for kulturhistorisk fotografi med åkartlegge de fotografiene som finnes rundt omkringi landets kommuner.– Når Widerøe ble slått sammen med Fjellanger,ble i overkant av 300 000 negativer inkludertreferansekopier på papir solgt til nesten alle landetskommuner. En del av disse er forsvunnet foralltid, men vi har klart å finne frem til rundt 75prosent av negativene, sier han.Langleite forteller at målet er at alle dissegamle fotografiene av folks hus og eiendom skalsamles inn, bevares, digitaliseres og publiseres.Foreløpig mangler man både finansiering og ressursertil å få til dette. Han forteller at det ikkebare var her hjemme disse fotografiene var populære.– Alle som har kjennskap eller tilknytning tilden norske bygda, kjenner til eller eier et sliktbilde. Salgsrepresentanter ringte ofte på dørenelandet rundt for å selge flyfotoene, og mange lotseg fascinere av denne nye måten å se sin egeneiendom på, sier han.– I en tid hvor de fleste ikke hadde satt sineben i et fly og hvor Google earth ikke eksisterte,var fugleperspektivet nytt og spennende for defleste. Å ha et slikt bilde på veggen var spesielt,og sikkert også et statussymbol på mange måter,sier Langleite. loo@huseierne.no36 • hus&bolig 6-2012

hus&bolig 6-2012 • 37

HVORDAN VIL DUHA DET?HOS OSS FÅR DU HJELP MED ALTFRA PLANLEGGING TIL FERDIGINSTALLERTE BAD OG VARMELØSNINGERRØRLEGGERKJEDEN VARME & BADKAN DUDRØMMEDET,KAN VI GJØREDET VIRKELIGFRAMTIDENS BADTEKNOLOGIEN HAR TATTPLASS PÅ BADET2012T(R)ENDENSERRØRLEGGERKJEDENVARME & BADVARMELØSNINGERHØSTENS NYE TRENDER,VELG DIN EGEN STILENDELIG OLJEFRI!TILPASSET NORSKEFORHOLDSOLFRID OG HALDORFIKK SEG FJELLVARMEVarme & Bad består av 200 rørleggerbedrifter og mer enn 1500medarbeidere. Vi er over hele landet. Mer enn noe annet er detfagkunnskapen vår vi selger. Den er bred og mangfoldig.Går du med planer om å renovere badet eller gjøre noe medvarmeløsningen hjemme hos deg, kan du bruke oss i alle faser.Trenger du inspirasjon, har vi laget noen magasiner til deg.Et baderomsmagasin med alle de siste nyvinningene påbaderomsfronten. Pluss et varmemagasin med alt det du trengerå vite om energi-effektive varmeløsninger. Har du ikke fått dem ipostkassen, får du dem hos din nærmeste VB rørlegger. Du kanogså laste dem ned fra vb.noNORGES ENESTE LANDSDEKKENEDE RØRLEGGERKJEDEFOR PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET38 • hus&bolig 6-2012

Visning på YouTubeEiendomsmegler Nils O.M. Nordvik mener fremtidensboligkjøpere ikke trenger sette føtteneutenfor døren.– Visninger vil skje på YouTube, sier han tilKapital. – På samme måte som du i dag googlerpersoner og får opp all mulig historikk, vildu i fremtiden kunne gjøre det med boligadresser.… I fremtiden vil alle boliger scannesinnvendig, slik at du kan ”gå” på visning frarom til rom mens du sitter i din egen stue.Det vil både gjøre boligkjøpet mer effektivtog morsommere, mener eiendomsmegleren.Forhåpentligvis får også eierskifteselskapenemindre å gjøre fordi boligene må kvalitetssikrespå en helt annen måte enn i dag.sett&hørt“Jeg trenger ikke dop for å bli gira,gamle vakre hus holder lenge.”Else ”Sprossa” Rønnevig på FacebookFjerning av appelsinhudÅ male med rull går svært mye raskere enn åmale med pensel, men rullen etterlater seg etlite dekorativt mønster på flatene vi maler. Detkan ligne på appelsinhud eller cellulitter, skalvi tro Fargemagasinet. På fagspråket heter det”greng”. Denne type appelsinhud er imidlertidlett å bli kvitt: Hvis du stryker over den ferskemalingen med en flat og bred pensel, får du etglatt og slett resultat. Andre alternativer er åbruke en filtrull for ekstra glatte flater eller enskumgummirull til finishen, skriver bladet.Ønsker å forby gamle vedovnerNorsk Varme og Norsk Bioenergiforening foreslår at eiere av gamleovner får ti år på å bytte dem ut med rentbrennende ildsteder.Gevinsten er mer klimanøytral energi og dramatisk nedgang i svevestøv.Over en million gamle ovner er i bruk til tross for at dethar vært ulovlig å selge slike ovner siden 1998,heter det i pressemeldingen. Gamle ovnerutnytter ca. 40 prosent av energien i vedkubbene,mens moderne ovner bruker rundtåtti prosent.Norsk Varme unngår å fortelle at eteventuelt forbud vil gi betydelig mersalgav nye varmeovner fra deres forhandlere.Servicehefte for boligenBoligmappa tar deg fra risikosport til en smul havnved en boligtransaksjon, skal vi tro daglig leder Per-Christian Svendsen.Nettstedet www.boligmappa.no er en digitallagringsplass som samler viktig informasjon fra myndigheter,håndverkere og boligeiere om hver enkeltbolig. Konseptet er et digitalt serviceheftet somfølger boligen, akkurat som bilens servicehefte følgerbilen, og er tilgjengelig for den som er registrert someier. Offentlig informasjon bli lagt inn automatisk.I tillegg kan du legge inn egne opplysninger.Mange søker støtte til takAksjonen ”Ta et tak 2012” sprenger alle økonomiske prognoser. Tallet påsøknader er nesten tredoblet i forhold til tidligere aksjoner. 250 søknaderhar kommet inn til stiftelsen Norsk Kulturarv om midler til vedlikehold,reparasjoner og maling av bygninger. Søknadene kommer fra hele landet,og årets tema var våningshus og driftbygninger. Det var imidlertid bare32 søknader som fikk tilskudd i første søknadsrunde.Dette er 9. gang ”Ta et tak” gjennomføres. Gjennom årene er rundt2 700 bygninger reddet fra forfall.hus&bolig 6-2012 • 39

Rosa håpDet finnes over 50 forskjellige sortersnittroser i Norge, skriver Opplysningskontoretfor blomster og planter i enpressemelding. Om lag halvparten er røde,men rosa blir stadigmer populært.sett&hørt“Det er pinlig små tall som går tilenergitiltak i norske boliger.”Dag Refling i Huseiernes Landsforbund til VVS-AktueltVil rangerekommuneneFor to år sidan sendte riksantikvarenut en oppfordring tilalle landets kommuner om ateiere av fredede bygninger skullefritas for eiendomskatt. Lite harskjedd siden den gang, og nå truer JørnHolme med å lage en rankingliste overgode og dårlige kommuner.– Vi har fått noen positive svar, menfremdeles er det mange kommunar som hareiendomsskatt. Å få fritak for eiendomsskattbetyr at eierne får ein liten lette ivedlikeholdsansvaret det er å ta vare påden nasjonale bygningsarven, seier riksantikvarJørn Holme til NRK.no.Gir Enova strykkarakterHuseiernes Landsforbund mener Enovasstøtte til boliger er pinlig dårlig. Statsforetaketbruker dobbelt så mye på administrasjonog kommunikasjon som på støtte tilboliger. Husholdningene har fått 451 millionerkroner de siste ti årene. Samtidig brukteEnova 422 millioner kroner på kommunikasjon.Enovas egne tall viser altså at debruker like mye på PR-, kommunikasjon-, ogsamfunnskontakt som på støtte til boliger.Legger man til administrasjonskostnaden på635 millioner i denne perioden, så brukteEnova mer enn det dobbelte på seg selv ogkommunikasjon enn på å støtte boliger.Kritikken fra Huseiernes Landsforbundfår støtte av Vestlandsforskning, skriverVVS-Aktuelt. I deres rapport om energibruki norske husholdninger, viser de at kun0,6 prosent av huseierne, om lag 13 000husholdninger, har fått støtte fra Enova.Konklusjonen er at Enova ikke har hattbetydning for energisparingen i norskehusholdninger.Audhild Kvam, avdelingsingeniør forenergibruk i Enova, forsvarer ordningen medat forbrukerne indirekte nytter godt av deresstøtte.Sparer penger på doVarden melder at Kragerø Læringssenter stenger fem av sine elleve toaletterut året grunnet dårlig økonomi. I begynnelsen av oktober vedtok Kragerøkommune ansettelses- og innkjøpsstopp, og de lukkede toalettene skal nåspare inn viktige kroner som før har gått til såpe, dopapir og renhold. Mensbeboerne i Kragerø protesterer på Facebook-siden ”Bevar Kragerø Læringssenter”,lovpriste ordfører Kåre Preben Hegland kommunens skolepolitikkpå hjemmesiden sin senest i sommer. Å velge Kragerø som bosted bør ifølgeHegland være enkelt, siden kommunen har en ”stor satsning på skole”.40 • hus&bolig 6-2012

KJÆRE HUNDEEIER.TAKK FOR AT DU ALDRI SETTER OSS HUNDERI ET DÅRLIG LYS OG ALLTID BRUKER POSE– OGSÅ OM VINTEREN.Ved å bruke pose vinterstid blir Oslo en hyggelig by å ferdes i når vårsola kommer ogsnøen smelter. Så tusen takk til alle hundeeiere som bidrar til å holde byen ren og pen!www.rusken.nohus&bolig 6-2012 • 41

Arne Johannessen (54)• Har vært befal i militærpolitiet og er utdannet ved politihøgskolen.Har vært leder for Politiets Fellesforbund i hele12 år, og har ingen planer om å gi seg med det første.• Har pendlet mellom familie og hjem i Luster og jobb iOslo de siste 24 årene.• Er lidenskapelig opptatt av å sikre kvaliteten på dennorske politistyrken, og mener det er en skam atNorge er det landet i Europa med dårligstpolitidekning.42 • hus&bolig 6-2012

hus & bolig spør;Arne Johannessen, leder av Politiets FellesforbundPendler mellomleilighet og husMens de fleste av oss søker sofakroken og gullrekka etter endt arbeidsuke, setterArne Johannessen seg hver eneste helg i bilen for å kjøre 70 mil fra jobb til familie.Tekst: Linda Ørstavik Öberg Illustrasjon: Herb– Hvor vokste du opp?– Jeg er født og oppvokst i Øystese i Hardanger,verdens fineste sted. Vi bodde i en tomannsboligmed tante og onkel i den andre delen, ogmed besteforeldre rett i nærheten. Det var en fintid, og jeg har mange gode minner derfra.– Hus og familie i Hafslo og leilighet og jobb iOslo. Hva er hjemme for deg?– Jeg pleier å si at jeg har hytte i byen og hus pålandet, og begge stedene har sin sjarm. Likeveler det Hafslo i Luster med familien som jegalltid vil se på som hjemme. Hver eneste fredagsetter jeg meg på fly til Sogndal eller i bilen ogkjører de 35 milene hjem, og på søndagen gjørjeg meg klar for samme strekning igjen. Jeg harnok slitt ut noen biler de siste årene, men jegmener at det er verdt det. I tillegg reiser jeg myei jobbsammenheng, så jeg er en god kunde hosbåde flyselskaper og bensinstasjoner.– Med all pendlingen tar jobben din myetid, hvordan motiverer du deg?– Slik jeg ser det så er jeg heldig som haren slik spennende og annerledes jobbhverdag.Jeg har ikke de samme jobbmulighetenehjemme i Luster som jeg har i Oslo,og årene som tillitsvalgt har vært lærerike, utfordrendeog spennende. Jeg kunne aldri gjortdette i så mange år hvis jeg ikke trivdes godt ogvar topp motivert, og så lenge jeg kjenner på etbrennende engasjement så kommer jeg ikke tilå gi meg.– Men hva synes kone og barn om at du er såsjelden hjemme?– Vi kjenner ikke til noe annet liv, så for oss erdette hverdagen. Det som for andre er utenkeliger normalt for oss, så hvem vet hvordan dethadde gått hvis jeg og kona plutselig skulleomgås hver eneste dag. Nå er barna våre voksneog barnebarna er kommet. Vi haraldri følt på dette A4-livet hvorman kommer hjem klokken fire ogspiser middag samlet, så derfor harvi heller ikke savnet det. Foreløpiger jeg heller ikke innstilt på å reisehjem og leve slik, men det er klart atdet å stille til gjenvalg igjen har værtgjennom familierådet før avgjørelsenble tatt.– Mange av oss bruker helgen til ålade batteriene, hva er det første dugjør når du kommer hjem?– Hjemme slapper jeg av og setterpris på de voldsomme kontrastene ilivet. Mens hverdagen i hovedstaden er travel ogkaotisk, finner jeg roen hjemme med stor tomtog hus. Jeg nyter natur og stillhet, og bruker myetid på trening og friluftsliv. Jeg prøver å brukemest mulig tid på familien, men er også aktivute på sykkel, ski, snowboard og kajakk, eller såfinner du meg på joggetur eller fjelltur.– Men kona styrer jo alt hjemme i ukedagene,tvinges du aldri til å male hus eller klippe gress?– Hehe, ja det kan du si. Jeg forsøker å bidramed hverdagslige ting som hagearbeid og passingav barnebarn når jeg kommer hjem, mendet sier seg selv at jeg ikke alltid rekker over altjeg vil. I motsetning til andre så må jeg gjøre alt”Innbrudd i privatboligerer helt klarten stor utfordringfor politiet… Vimå innse at norskehjem er som enhonningkrukke.”hus&bolig 6-2012 • 43

– Innbrudd i privatboliger er helt klart en stor utfordringfor politiet, og vi ser alvorlig på problemet. Før var det merlokale kriminelle og rusmisbrukere som sto for denne typenkriminalitet, mens det i dag i stor grad er godt planlagte raidutført av store internasjonale bander. Disse er godt organiserte,med bakmenn som hvitvasker før vi rekker å ta dem.Selv om antall innbrudd har gått ned, blir det stadig en størreutfordring for oss å være i forkant. Vi må innse at norskehjem er som en honningkrukke, og at vi er utsatte for dennetypen kriminalitet.– Har politiet nok ressurser til å følge opp alle anmeldelsene avinnbrudd?Nei, vi har overhodet ikke nok ressurser. Vi er underdimensjonertså det holder, og har faktisk den dårligste politibemanningeni hele Europa. Vi har en lang vei igjen å gåmed tanke på at vi mangler hele 3 000 politifolk. Samtidigsom bemanningen er kritisk lav, opplever vi en formidabelbefolkningsvekst og har store utfordringer når det kommertil informasjons– og kommunikasjonsteknologi. Her er vi påsteinaldernivå, noe som går utover effektiviteten og mulighetentil å få gjort en god jobb. Det er hverdagskriminalitetensom innbrudd i hus, hytte og bil som rammer flest og derforburde hatt høyere prioritet og oppklaringsprosent, men sliksituasjonen er nå må noe nedprioriteres. Jeg tror folk likevelskjønner at vold, overgrep mot barn og lignende blir prioritert.Nå er dettid for varme!– Hvordan kan boligeiere sikre seg mot innbrudd og inntrengere?– Generelt vil jeg si at folk er blitt flinkere til å tenke forebyggende,og det slår positivt ut på statistikken. Inntrengere ieget hjem kan føre til at vi føler oss utrygge, så det er viktigå unngå innbrudd ved hjelp av små enkle grep når vi reiserbort. Ikke synliggjør at du er lenge borte ved å la postkassenvære full eller ved å la alle lys være slukket. Naboen kanhjelpe deg med å sette ut søppeldunkene slik at de blir tømt,og lage synlige spor i snøen utenfor huset ditt. Boligalarm erheller ikke dumt.– Er du fjern for tanken om å slå deg ned i Luster med bådehjem og jobb på samme sted?– Jeg må innrømme at det akkurat nå er litt fjernt for meg åskulle si opp alt i Oslo og komme hjem for å jobbe som lensmanni Sogndal igjen, men hva fremtiden bringer vil tidenvise. På samme tid så savner jeg jo det pulserende politimiljøet,og det å faktisk jobbe som politimann. En gang er nok detrett valg, men så lenge jeg føler at jobben her i Oslo er spennendeog givende så vil jeg nok fortsette som før en stund til.– Hva tenker du om pensjonisttilværelsen?– Jeg trives i Oslo, men når arbeidslivet her er over bærer dethjem til Luster. Jeg vil bo på landet langt borte fra storbyenskjas og mas, med familie og venner rundt meg. Kanskjeflytter jeg inn i en mindre bolig, som et terrassehus, rekkehuseller en leilighet. Men dette er langt frem i tid. Jeg har fremdelesmange år igjen på arbeidsmarkedet og mye og gi, så jegtenker ikke på pensjonisttilværelsen ennå.loo@huseierne.noMeget prisgunstige varmepumperfra Bosch med 5 års garanti!Se: www.bosch-climate.no forforhandleroversikt og mer informasjon.www.kurergrafisk.nohus&bolig 6-2012 • 45

46 • hus&bolig 6-2012NY BOLIG: Terje Sørensen og Ingjerd Ekeberg Sørensen trives godt i sin flotte, lyse stue innredet av Ingrid.– Huset skal være litt av det gamle. Hun har ansvaret inni og jeg har ansvar utvendig, sier Terje Sørensen

fokus på enøkPassivhus;bygg for fremtidenDen mest miljøvennlige energien er den du ikke bruker.Passivhuskonseptet kan fort bli en realitet for norske huseiere.Tekst og foto: Solfrid SandeHuset til Terje Sørensen og Ingjerd EkebergSørensen glitrer i solen på Stai utenforKristiansand. Det ser ut som et helt vanlignybygd sørlandshus, men når du kommer innenfor,ser og kjenner du at noe er annerledes. Detvirker mer solid og massivt, luften er annerledesog vinduskarmene er uvanlig dype – tre kjennetegnved et passivhus, selv om dette husets visuelleform får deg til å tro det er noe annet. Husetholder kulden ute, og varmen både inne eller ute,alt avhengig av årstid. Et godt inneklima sørgerventilasjonsanlegget for.– Fordelen er at jeg har kontroll på inneklimaet,jeg regulerer det jo selv. I et gammelt huser det vær og vind som styrer, sier Terje Sørensen.Terje Sørensen ville ha familiens strømutgifterned, og bestemte seg for å satse på passivhusda de skulle bygge nytt. Han hadde allerede tegnethuset, og fant ut at det fint gikk an å kombinereny byggemetode med god gammel sørlandsarkitektur.Som fagmann i TS Hus er hanalltid nysgjerrig på ny kunnskap, og han har fåttkursing i passivhusbygging som han har tatt medseg inn i husprosjektet. Det er bygget etter dentyske passivhusstandarden.Fyrer for kråkeneI mange hjem forsvinner varmen ut gjennom liteisolerte vegger, tak og vinduer. Myndighetene hari mange år jobbet for å få oss til å tenke mer påenergibruken, og da er nettopp isolering et viktiggrep. I moderne bygg vil vi ikke la vindretningenavgjøre om huset blir varmt eller ikke. Norskehus har på hundre år gått fra nesten ingenisolasjon i ytterveggene til dagens standard med25 centimeter. Nye påbud i byggeforskriftene ogoffentlig regulering har gjennom årene sørget fordet.– Det fine med huset er at det også er lydtett.Barneskolen ligger rett ved siden av, men vi høreringen ting. Det var litt rart i starten, men nå er detveldig fint, mener Terje SørensenHan synes det er for mange i bransjen somer opptatt av å selge dyre tekniske løsninger,som for eksempel luft til vann-anlegg, før de anbefalerfolk å isolere huset. Flere hustyper medbetraktelig flere tekniske og innovative finesserfinnes, men selv ville han satse på det enkleste,et rent passivhus, isolere seg til lavere strømforbruk,bruke balansert ventilasjon og elektriskoppvarming. Han ønsket ikke masse teknisk vedlikehold.– Investeringen har vi gjort. Nå ligger den iveggene, sier Terje Sørensen.Fra TysklandPassivhuskonseptet ble utviklet i Tyskland pånittitallet, der det første pilotprosjektet ble laget iSØRLANDSIDYLL: TerjeSørensen ville vise at detgår an å bygge tradisjonellehus som passivhus.Han ville ikke ha noefunkis.hus&bolig 6-2012 • 47

HAMRESANDEN: Liv Espelander utrolig fornøydmed sin nye balkongmed utsikt mot elven ogKjevik. Hun er spendtpå utviklingen videre iGurines Hage.1990. Siden den gang har passivhuset fått mangevenner, og det finnes om lag 20 000 privatboligerbygget etter denne standarden i Europa. I 2010kom der en egen norsk standard laget for norskeforhold, og i år ble også en egen standard foryrkesbygg lansert.Myndighetene har gjennom Lavenergiprogrammet,et samarbeidsprosjekt mellom statligeetater og byggenæringen, skaffet seg erfaringer ogøkt kompetansen om passivhuskonseptet. Hovedprinsippeter ekstremt god isolasjon, trelagsvinduer med isolert karm, balansert ventilasjonog reduserte luftlekkasjer, og derfor trengs liteenergi til oppvarming.Flere prosjekter er ferdige, og nye er underplanlegging og bygging. Da Klimameldingen blelagt frem av regjeringen i vår, var et av forslageneå innføre krav om passivhusnivå på alle nye husfra 2015.Gurines HageI sommerparadiset Hamresanden ved Kristiansandvokser det nå frem 125 passivhusleiligheterpå tomten der Gurine Claussens gamle hus stod.Planen var ferieleiligheter, men da behovet forboliger for den eldre garde i Tveit bydel ble åpenbar,ble det heller seniorleiligheter.Liv Espeland smiler bredt og er utrolig gladplanene ble endret, noe hun selv har æren for.Hun og en venninne satte nemlig i gang en underskriftskampanje.Hun satt, som mange eldrei bydelen, med enebolig og begrensede mulighetertil å få en leilighet i nærheten, og da bleplanene om Gurines Hage en velsignelse. I julifikk hun endelig flytte inn, og nyter nå den fineutsikten over elven og Hamresanden til fulle.Espeland representerer den fremtidige kjøperenav passivhus, en som ikke aktivt har søkt segtil konseptet, men som får det på kjøpet. Det varførst og fremst tilbudet om seniorbolig som stodi sentrum. Hun kjente ikke noe særlig til passivhusfra før, men hadde hørt at det kunne værebra for pusten.– Det er helt utrolig. Jeg har fått så fin luft påsoverommet om nettene. Jeg sover mye bedre herog svetter ikke lenger om natten. Jeg var så tungpustetder jeg bodde før at jeg ble ordentlig redd.Jeg er glad jeg flyttet ut, sier hun.At huset er lydtett, er hun også veldig glad for.Der hun leide mens hun ventet på denne leiligheten,fikk hun ofte klager fra naboen når barnebarnvar på besøk, eller tv stod på for høyt.– Mange av de gamle grublet fælt før de kjøpte,men nå er det så mye glade folk her at du anerdet ikke, sier Liv Espeland fornøyd.Nye tankerCornelis Verkerk husker godt Gurine fra barndommensin på Hamresanden. Han er mannenbak, og prosjektleder for det som etter hvert blirseniorparadiset Gurines Hage. Laget i hennesånd, der lokal tilhørighet og godt naboskap eri sentrum, håper han å skape en god fremtid forde gamle på Hamresanden.Sammen med investor Anders Buchardt ønskethan å tenke nytt og miljøvennlig. Kalksteinog porebetong etter dansk teknikk blir nå bruktfor første gang i Norge. Et lokalt byggefirma tokutfordringen, og har fått hjelp og kursing fradanske murere. Utfordringen var å finne vinduersom var store og klarte passivhuskravene, mendet fantes også i Danmark. Nå er seniorboligeneGURINES HAGE: Der Gurineen gang sådde frø, erførste byggetrinn ferdig.– Tanken er at du kan boher selv om du er dårligtil beins. Med livsløpsstandardenher sparer vikommunen for utgiftertil omsorgsplasser, menerCornelis Verkerk.48 • hus&bolig 6-2012

fokus på enøkblitt et av Enovas pilotprosjekter. Støtte fra Husbankenog rådgivning fra mange hold har gjortdet mulig.Byggene er i tre etasjer med universal utforming.Et luft til vann-anlegg varmer opp radiatoreneog tappevann til hver leilighet. I de lyseog luftige leilighetene er det den brede vinduskarmenog ventilasjonsanlegget som forteller at deter noe som er annerledes.– Når vår kjøpegruppe er 50 pluss, kunne viikke å ha for mye teknikk. Mange av pensjonistenehar vært skeptiske. Det har vært viktig for oss åsi at dette er som et vanlig hus, men med en myemindre strømregning, forteller Cornelis Verkerk.Vi er vant til å åpne alle luker om sommeren.I passivhuset kan du åpne og lufte ut, men detskal ikke være nødvendig på samme måte når duhar balansert ventilasjon. Du må forholde deg tilpassivhuset på en litt annen måte, forklarer han.Etter en liten tilpassningsperiode og opplæringhar skepsisen blant de eldre i Gurines Hage forsvunnet.VINDUSKARM: Liv Espelandfår både plass tilmange planter og besøk ide brede vinduskarmene.hus&bolig 6-2012 • 49

ISOLASJON: Slik ser veggenut inni, med 40 cm isolasjonog fuktsperre.Kvalitetssikres i byggeprosessenTor Helge Dokka hos SINTEF Byggforsk har imange år fulgt med i utviklingen og forsket påpassivhus, og er en av dem som har stått i frontfor å få passivhuset inn i byggekulturen. I vårkom rapporten ”Systematisering av erfaringermed passivhus” som han og flere ved SINTEFByggforsk har gjort på oppdrag fra Husbanken.– Mye av kritikken mot passivhus er ikkefaktabasert. Det har vi nå erfaring med, menerDokka.Rapporten slår fast at passivhusene har mangeav de samme utfordringene som andre nybygg,men at passivhuset er mer robust og lagetfor å takle disse ulike utfordringene, fordi det erstørre kvalitetssikring i byggeprosessen. God informasjonom drift og bruk av teknisk anlegg eravgjørende for effektiv bruk av boligen.– Teknologien er enkel. Det er bare å trykkepå en knapp. Derfor er passivhuset godt tilpassetdet norske bomønsteret, mener Dokka.Det er blitt hevdet at passivhus ikke er likeenergieffektive som de skulle bli. Rapporten slårfast at flere bruker mer strøm enn det som er estimertfordi mange liker å ha det vel varmt, og fleresover dessuten med åpne vinduer, men energiforbruketer betydelig lavere enn i en konvensjonellbygning.Mange av ”barnesykdommene” klarer mannå å unngå: Problemer med overtemperatur serut til å være knyttet til store vindusflater, manglendesolskjerming og vinduer som ikke lar segåpne ifølge rapporten fra SINTEF Byggforsk.– God design krever god kunnskap om lys ogglass. Det å klare å utnytte lysets egenskaper ogikke få så mange av de uønskede virkningene,er viktig. Det ligger noen begrensninger i passivhuset,sier Dokka.Kritisk til passivhusFrykt for at passivhus er for tette og at denne hustypener mer utsatt for mugg og råteskader finnespå flere hold.– Det jeg er kritisk til, er at man ikke pr. i dagkan dokumentere at dette skal gå bra. Vi vet ikkenok om hvordan det går med byggene på langsikt, det finnes ikke nok forskning. Jeg er kritisktil at dette skal presses igjennom allerede i 2015,sier overlege i Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke,– Hva med senere ombygging, spør han.– Klarer man å gjøre endringer i huset uten åødelegge fuktsperren? Er de tjukke veggene brafor oss? Passivhus kan løse en del problemer,men det kan også skape andre, mener han. Bakkeer derfor bekymret. Han tror også det kan væreet problem at mange ikke klarer å styre ventilasjonsanleggeti passivhuset.– Hele teknologien er basert på klimaanlegg.Det går greit når det holdes ved like, men hvisikke – hvordan blir inneklimaet da, undrer Bakkei Arbeidstilsynet.Mycoteam jobber daglig med skader på hus,og daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen tror endel av passivhuskonstruksjonene vil være merutsatt når vannskader oppstår. Han sier alle byggfør eller siden får vannskader. Han ser også etproblem med den balanserte ventilasjonen, dengjør at støvet virvles opp, blir liggende i luften,og ikke legger seg som ”hybelkaniner” på gulvet.Dette er et problem for nye hus generelt.– Det har ikke vært så mange tilbakemeldingerpå passivhus til nå, men vi har fått en del klagerpå temperaturregulering og kondensering påvinduer, sier Mohn Jenssen.Sintef Byggforsk har ikke forsket på om detforekommer mer muggvekst i passivhus enn iandre nye hus her i Norge. I rapporten vises dettil forskning fra Tyskland som forteller at kon-50 • hus&bolig 6-2012

fokus på enøksentrasjonen av muggsopp var lavere i passivhusenn i konvensjonelle nye bygg. Det ble funnetlavere radonnivåer og lavere konsentrasjon avforurensende stoffer. Forskningen tyder også påbedre helse hos beboerne som følge av den mekaniskeventilasjonen.PassivhusnivåByggenæringen er stor og sammensatt, og det vilbli en utfordring for både små og store bedrifterå møte kravene som ligger i passivhusstandarden.Svært mange vil trenge opplæring. Gjør detselv-tradisjonen vi har her til lands i husbyggingpasser ikke inn i passivhusverdenen, her er duavhengig av gode fagfolk.Rannveig Landet, direktør for Miljø og energipolitikki Byggenæringens Landsforening, vilpresisere at det som regjeringen har vedtatt i Klimameldingener krav til passivhusnivå og ikketil en passivhusstandard. Det skal defineres hvapassivhusnivå er, og regjeringen skal nå finne uthva Teknisk forskrift skal inneholde. Utredningenskal være ferdig 1. juli neste år.– Vi er fornøyd med at passivhusstandardeneer utarbeidet, og at de som måtte ønske det nåkan bygge etter dem. Det vi har vært skeptisketil, er at krav om passivhusnivå kommer alleredei 2015. Det mener vi er for tidlig. Mange av aktøreneer ikke klare da, og det er for mye som eruavklart. Derfor er vi glad for at regjeringen harsatt i gang utredningen, det vil forhåpentligvis gisvar på de spørsmålene vi har, sier Rannveig Landet.I dag drives kursing og kompetanseoppbygginggjennom Lavenergiprogrammet og bransjeforeningene.Tor Helge Dokka mener byggenæringen barehar godt av skjerpede krav til kvalitet.– Mange sier at når det settes krav, fører det tilat kvaliteten blir bedre generelt i bransjen. Nå servi en endring det ute som er bra, sier Tor HelgeDokka i SINTEF Byggforsk.FamilielivTerje Sørensen tror ikke kravene i passivhusstandardener en stor utfordring for byggebransjen,det kommer stadig nye regler uansett, og overgangenmener han ikke er så stor. Den største utfordringenvil være på fuktskader i byggeprosessen.Det er viktig å bruke telt under bygging, ogla det tørke ordentlig ut.– Skulle jeg bygget i dag, ville jeg nok gjortnoe annerledes med oppvarmingen. En vindmøllepå taket for eksempel, sier Terje Sørensen.Han og familien er storfornøyd med liveti passivhuset. Etter snart tre år har de lært segFordeler og utfordringer med passivhus• Bygningskropp, vindtetting og utforming vil normalt være nøyereprosjektert, og kvalitetssikringen bedre enn i vanlige nye hus.Dette øker sjansen for et bygg med mindre feil og høyere kvalitet.Passivhuset stiller derfor høyere krav til håndverksmessig utførelse,noe som er en utfordring for mange byggmestre, håndverkere ogentreprenører.• Passivhus har lave driftsutgifter, og gir en kraftig reduksjon avstrømregningen. Som eksempel vil passivhusboligene på Mortensrudi Oslo, som er på 116 m 2 gi en strømregning på i underkant av9 500 kroner i året.• Det er samfunnsmessig gunstig å redusere energibehovet i boliger,og det kan ha stor betydning på kraftbalansen. Energieffektiviseringer et av myndighetenes viktigste klimatiltak. Energisparingkan erstatte annen forurensende energi.• Passivhuset er basert på kjent og robust teknologi. Mange årserfaringer fra Tyskland, Østerrike og Sverige har vist at det er fulltmulig å gjennomføre i praksis uten de store kostnadsmessige konsekvensene.• Boliger med lavt energibehov vil trolig bli mer ettertraktet pågrunn av usikker energisituasjon og varierende priser. Passivhusethavner i øverste klasse når det energimerkes.• Passivhuset har noen begrensninger, som kompakthet (ytterflate/volum), planløsning, vindu / glassbruk, materialer. God planleggingog samarbeid mellom arkitekter og planleggere vil se dettesom en utfordring og ikke et problem.hvordan huset fungerer. Ingjerd Ekeberg Sørensenvar skeptisk til passivhuset i starten, men fantfort ut at de fine brede vinduskarmene var midt iblinken for en interiørdesigner som henne.Nå har de sjeden behov for å åpne vinduene.Terje Sørensen forteller at svigermoren ofte kommentererat hun synes det er så godt inneklimai huset. De har faktisk mer behov for å lufte påvinteren, som den første nyttårsaftenen da syttenmennesker var samlet til fest, da ble den menneskeligevarmen og en liten gasspeis for mye istuen.– Det som er viktig å huske, er at huset brukerlite energi for å bli varmt, og varmen somproduseres her blir her, forteller Terje Sørensen.sos@huseierne.noKilde: Lavenergiprogrammethus&bolig 6-2012 • 51

Isolasjoni hus1900 til 1955:Mellom 1900 og 1955 var detså å si ikke isolasjon i vegger,tak og gulv. Før man fikkmineralull tettet man så godtman kunne med sagmugg, flisog spon, men det ble ogsåbrukt gamle tøyfiller ogaviser for å holde trekkenute. Helt frem til 90-tallet varisolasjonstykkelsen minimal.TAKUisolert, eventuelt2,5 cm leireeller sagflisYTTERVEGGUisolertTEKST: NINA GRANLUND SÆTHER MMMMGrafikk: Kennet Lauveng / MediamaniaISOLERING FRA 1900 TIL NÅGULVHulrom fylt med5 cm leirePå grafikken underIsolasjonkan du se hvordanYtterveggisolasjonen har blittGulv og taktykkere. Isolasjonen ertegnet i målestokk til hverandre.1900 - 1955 1960-1970 Fra 1987Tak: Uisolert,eventuelt 2,5 cmleire eller sagflisYttervegg: UisolertGulv: Hulrom fyltmed 5 cm leire.Tak: 6 – 7,5 cmmineralull ellersagflisYttervegg: 10 cmmineralullGulv: 0 – 6 cmmineralullTak: 20 cmmineralullYttervegg: 15 cmmineralullGulv: 15 cmmineralull52 • hus&bolig 6-2012

fokus på enøkModerne passivhusFAKTA OMPASSIVHUSPassivhuskonseptet ble utviklet avdr. Wolfgang Feist i Tyskland på1990-tallet.TAK45 – 50 cmtymineralullDet har fått stor utbredelse iTyskland og Østerrike. I Norge erinteressen økende. I 2010 fikk 70prosjekter støtte fra Enova, og i2011 80 prosjekter. Hittil i år har 35prosjekter fått støtte.Årlig oppvarmingsbehov skal ikkeoverstige 15 kWh pr. kvadratmeter.En normal bolig har til sammenligninget oppvarmingsbehov på 80kWh pr. kvadratmeter.YTTERVEGG40 – 45 cmmineralullKompakt bygningskropp med litevegg- og takflater i forhold tilgulvareal.Superisolert bygningskropp.Yttervegger uten kuldebroer.Superisolerte vinduer med trelagsglass og isolert karm.GULV35 cmmineralullMye av vindusarealet bør vendemot sør. Balansert ventilasjon medhøyeffektiv varmegjenvinning.Ekstrakostnader ved bygging ca.3 – 6 prosent, eller mellom 1 000 og2 000 kroner pr. kvadratmeter.Fra 1997 Fra 2010 PassivhusTak: 30 cmmineralullYttervegg: 20 cmmineralullGulv: 20 cmmineralullTak: 30-35 cmmineralullYttervegg: 25 cmmineralullGulv: 25 - 30 cmmineralullTak: 45-50 cmmineralullYttervegg: 40-45 cmmineralullGulv: 35 cmmineralullhus&bolig 6-2012 • 53

Trenger duADVOKATFELLESSKAPET KRISTOFFERSEN,WINSVOLD & SEKKELSTENFast eiendom, arv, skifte, familiesaker, husleie,erstatning, arbeidsrett, forretningsjuss,alminnelig praksis. Eiendomsmegling.Bryggeriveien 6, 1607 Fredrikstad. T: 69955040.F: 69955045. Epost: kristoffersen@advokatf.nowinsvold@advokatf.no www.advokatf.noADVOKAT TROND SELSAASØSTFOLDFast eiendom, skatterett, arv og generasjonskifte,personskade, forretningssaker, boligreklamasjoner.Tune Senter, Rådmann Sirasv. 1, 1712 Grålum.Postboks 34, 1713 Grålum. Tlf.: 69 11 97 10.Mobil: 90 18 37 57. Faks: 69 11 97 20.Epost: trond.selsaas@c2i.netØSTFOLDADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANSv/adv. Ole Jan HalvorsenEntreprise, alt innen fast eiendom. Arv/skifte,arbeidsrett. Erstatningsrett og bedriftsrådgivning.Skedsmo: Hvamstubben 17, 2013 Skjetten.Tlf: 64 83 11 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: skedsmo@advonico.noJessheim: Gotaasgården, 2050 Jessheim.Tlf: 63 94 83 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: jessheim@advonico.noBekkestua: Bærumsv. 205-207,1357 Bekkestua.Telefon: 67 15 00 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: bekkestua@advonico.nowww.advonico.noOSLO AKERSHUSLANGSETH ADVOKATFIRMA DAPlan- og byggningsrett, mangelssaker, seksjonering,husleie og entrepriseavtaler.Haakon VIIs gt 2, Pb. 1371 Vika, 0114 OsloTlf.: 22 42 42 42. Fax: 22 42 42 44.Epost: botolfsen@ladv.nowww.langsethadvokat.noADVOKATFIRMAET HAAVIND ASv/advokat Jan-Erik NielsenHusleie, bolig- og næringseiendom. Borettslagog sameie. Avhending av boligeiendom,fast eiendoms rettsforhold, entreprise.Ta kontakt på tlf.: 22 43 30 00,epost: j.nielsen@haavind.noeller besøk oss på www.haavind.noOSLOOSLOADVOKATENE RESEN-FELLIE,STEIN & BRATBAK v/adv. Tom BratbakFast eiendoms rettsforhold, bolig- og husleierett.Entrepriserett, forsikringsrett, arv/skifte.Alminnelig praksis, eiendomsmegling.Hovsveien 10, Postboks 323, 1802 Askim.Tlf.: 69 84 42 00. Fax: 69 84 42 01.Epost: tombratb@frisurf.noØSTFOLDSTABEKKADVOKATENEv/advokat Hilde Solberg ØydneFast eiendom, familie, arv, skifte, eiendomsmegling,boligrett, spanske rettsforhold.Gamle Drammensvei 48, 1369 StabekkTlf.: 67 11 10 00. Epost: hilde@oydne.nowww.oydne.no www.stabekkadvokatene.noOSLO AKERSHUSDÆHLI, BULL & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Jens Petter BullFeil og mangler ved overdragelse av fast eiendom.Ellers alt vedrørende fast eiendoms rettsforhold.Tordenskiolds gate 6, Oslo. Postboks 1714Vika, 0121 Oslo. Tlf.: 24 14 56 00.Fax: 24 14 56 01. Epost: jpb@dblaw.noOSLOADVOKATFIRMAET YTTERBØL & Co ASFast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker, hus leie,erstatning, sameier/seksjoner, inkasso, alm. praksis.Fredrikstad: Postboks 273, 1601 Fredrikstad.Tlf: 69 36 60 00. Epost: fredrikstad@ytterbol.comHalden: Tlf: 69 19 36 10. Moss: Tlf: 69 20 69 50.Sarpsborg: Tlf: 69 16 18 00.ØSTFOLDADVOKATFIRMAET NORDIA DAv/adv. Alf-Erik VollenSameier. Borettslag. Næringseiendom. Husleie.Kjøp og salg av eiendom. Entreprise. Tomtefeste.Seksjonering. Forsikring. Erstatning. Arbeidsrett.Skatt. Arv. Alle land i Norden.Olav V’gt. 6, Postboks 1807, Vika, 0123 OsloT.: 23 10 30 00. F.: 23 10 30 01. www.nordialaw.comEpost: alf-erik.vollen@nordialaw.comOSLO AKERSHUSADVOKAT OLAV CHR. MYHRHusleie, veitrafikk, trygd, naborett, fast eiendom,arbeidsrett, familierett, arv, sambo, bygg, erstatn.Holberg gt. 19, 0166 Oslo.Tlf.: 40 63 32 23, Fax: 22 20 52 13.Mobil: 90 63 31 00.Epost: advokat.myhr@iventelo.netOSLOASKERADVOKATENEv/adv. Bugge, Ryengen, Strenge Næss og VarmannFast eiendom kjøp/salg, mangelsaker, husleie,nabosaker, ekspropriasjon, entreprise, forsikringssaker,personskade, feilbehandling, arv & skifte.Strøket 8, Postboks 84, 1371 Asker.Tlf.: 66 90 70 80. Fax: 66 90 70 81.www.askeradvokatene.noAKERSHUSADVOKATFELLESSKAPET WESSELv/adv. Svein AndersenFast eiendomsrett, bolig- og husleierett,entre priserett, kontraktsrett, forsikringsrett,arv- og generasjonsskifte, og alminnelig praksis.Idrettsveien 16 A, Postboks 34, 1401 Ski.Tlf.: 64 91 13 00. Fax: 64 91 13 01.Epost: svein.andersen@advokat-wessel.nowww.advokat-wessel.noOSLO AKERSHUSADVOKATFIRMAET ENGESETH ASv/adv. Kjell-Ove Engeseth, c.o Advokatfellesskapet AdvonorMangler og andre tvister fast eiendom, husleie,sameier, borettslag, generasjonsskifte; f.eiend. Spania.Lille Grensen 7, 0159 Oslo (Inng.: Arbeidergaten).Postadresse: Advonor, Pb. 1393 Vika,0114 Oslo. Tlf.: 22 91 00 50. Fax: 22 91 00 51.koe@advok.no www.advok.noOSLO / AKERSHUS / BUSKERUDBULL & CO ADVOKATFIRMA ASv/adv. Ole B. Gundem og adv. Jan-Erik SverreFast eiendom: Alle tvister herunder eierskifte, mangler,entrepriser, leieforhold, sameie/seksjons spørsmål, plan- ogbygn. rett. Skatt, avgift, arv og generasjonsskifte. Tomtefeste.Observatoriegt. 1 B, Pb. 2583 Solli, 0203 Oslo.Tlf.: 23 01 01 01. Fax: 23 01 01 11. www.bullco.no.Epost: og@bullco.no og jes@bullco.noOSLO AKERSHUSADVOKATFIRMA ARVESEN & CO DAv/advokatene Jon Rike og Claus ArvesenFast eiendom – feil og mangeler ved bolig. Forsikringssaker– erstatning. Borettslag og sameier – forretningsførsel.Hieronymus Heyerdahlsgate 1, 5. etasje, 0160 Oslo.Postboks 1697 Vika, 0120 Oslo. Mob.: 95 25 69 18.Tlf.: 24 14 03 30. Fax: 24 14 03 31.Epost: rike@alaw.no, arvesen@alaw.noOSLOADVOKATENE STAVRUM, NYSTUEN & BØENv/adv. Werner Forr NystuenFast eiendoms rettsforhold, herunder tvisterved kjøp og salg av fast eiendom, og alminneligpraksis.Spinneriveien 7, 2615 LillehammerTlf.: 61 25 79 00. Fax: 61 26 01 30.Epost: post@stavrum.asOPPLANDADVOKATFIRMAET NESS LUNDIN DAv/adv. Erik Johnsrud og adv. Christian LundinBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss.Lakkegt. 3, 0187 Oslo. Tlf.: 23 29 90 00.Fax: 23 29 90 01. Voldgt.1, 2000 Lillestrøm.Tlf.: 63 89 20 20. Fax: 23 29 90 01.firmapost@nesslundin.no, www.nesslundin.noOSLO AKERSHUSADVOKATFIRMA STADHEIMAdvokat Dag Stadheim – rådgiver for borettslag,boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Bistandved rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Forfatterav Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper.Stensbergsgaten 27, Postboks 6698 St. Olavs plass,0129 Oslo, Mob.: 97 17 84 05. Tlf.: 22 60 50 50.Epost: dag@stadheim.no, www.stadheim.noOSLOSVENSSON NØKLEBY ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Hans V. HaugBuskeruds største advokatfirma.Fast eiendom og de fleste øvrige rettsområder.Nedre Storgt. 15/17, Pb. 294 Bragernes,3001 Drammen. T: 32 25 55 00.F: 32 25 55 01. hvhaug@eurojuris.nowww.svensonnokleby.noBUSKERUD54 • hus&bolig 6-2012

advokatbistand?TENDEN ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Eystein SetsaasFaste eiendommers rettsforhold, herunderentrepriserett, regulering, avhending,husleie m.v.Thor Dahlsgt. 1-5, inngang E, SandefjordPb. 423, 3201 Sandefjord. E: es@tendenans.noT: 33 35 46 40. F: 33 35 46 02. M: 907 36 318.VESTFOLDADVOKATFIRMAET REKVE, MITSEM & CO DAv/adv. Eyolf LundFast eiendom, husleierett, odel, arv, skifte, erstatning.Allmennpraksis. Firmaet har stått på barrikadenefor den vanlige mann siden 1936Bergelandsgt. 14/16. Boks 30, 4001 Stavanger.T: 51 53 00 00, F: 51 53 00 01.E: eyolflun@rekve-mitsem.no. www.mitsem.noROGALANDADVOKATFIRMAET MALMv/advokat Egil Malm, advokat Jon Arne ØstvikFast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entrepriserett,arverett, skifterett og alminnelig praksis.Postboks 295, 8504 Narvik.Tlf.: 76 94 45 50. Faks: 76 94 35 04.Epost: lex@malm.no www.malm.noNORDLANDADVOKATFIRMAET KRABBERØDFast eiendom, forretningsjus, arv/skifte,selskapsrett, kontraktsrett, bobehandling.Vestre Strandgate 42 (Haanesgården),Postboks 482, 4664 Kristiansand.Tlf.: 38 14 61 00. Fax: 38 14 61 01.adv@krabberod.no www.krabberod.noADVOKATFIRMAET KJÆR & CO DAv/adv. Kjell BentestuenFast eiendoms rettsforhold, entreprise,kontraktsrett og generasjonsskifte.Handelens Hus, 2 etg., Rådhusgata 3,Postboks 153, 4662 Kristiansand.Tlf. 38 02 85 00. Fax: 38 02 85 01bentestuen@advkjaer.no www.advkjaer.noADVOKAT HENRIK LUNDJuridisk bistand i norsk-spanske forhold.4 års praksis som advokat på Costa del Sol.Fast eiendoms rettsforhold.Postboks 33, 4501 Mandal.Tlf.: 38 53 16 00. Fax: 38 53 16 01.Mob.: 47 89 34 56.Epost: hl@lundsneve.noSIMONSEN ADVOKATFIRMAKRISTIANSAND DAForretningsjuss og fast eiendoms rettsforhold.Markensgate 9, VIIPostboks 437, 4604 KristiansandTlf.: 38 17 00 80. Fax: 38 17 00 81Epost: se@simonsenlaw.nosimonsenlaw.noVEST-AGDER VEST-AGDER VEST-AGDER VEST-AGDERADVOKATFELLESSKAPETTORSTRUP § GRØSFJELDv/adv. Magnus GrøsfjeldFast eiendoms rettsforhold, herunderreklamasjoner, håndverkertjenester,entreprise, plan- og bygningsrett.Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.St. Olavsgt. 6, 4005 Stavanger.Postboks 140 Sentrum, 4001 Stavanger.Tlf.: 51 84 47 70 / 92 04 32 92.Fax: 51 84 47 71.Epost: magnus.grosfjeld@torstrup.noADVOKATFIRMAET ØGLÆND &STANGELAND AS v/adv. Harald ØglændFast eiendom inkl. feil og mangler, husleie,arv, skifte, barnefordeling, skilsmisse/samboeroppgjør,erstatning, alminnelig praksis.Jærveien 12, 4319 Sandnes.Tlf.: 51 97 20 20. Fax: 51 97 20 21Epost: ho@advia.no www.advia.noROGALANDROGALANDADVOKATKONTORET FLØIENv/adv. Monica Bryner / adv. Paal A. BjaarstadFast eiendomsrett, bolig- og husleierett, arv,skifte, kontraktsrett, eiendomsmegling, tomtefeste,arbeidsrett, byggesaker, advokatmekling.Fortunen 7, Pb. 225, Sentrum, 5804 BergenTlf.: 55 36 11 50. Fax: 55 36 11 51.Epost: post@floien.com www.floien.comHORDALANDTrenger du bistand utover densvartjenesten som er gratis formedlemmene, kan du ta kontaktmed en av HLs samarbeidsadvokater.Som medlem får duen halv times gratis bistand,deretter 20 prosent rabatt påadvokatenes vanlige timesats,likevel begrenset nedad til enpris tilsvarende den offentligesalærsatsen som for tiden er påkr 925,- + mva. Se Huseierneshjemmesider www.huseierne.nofor en fullstendig oversikt oversamarbeidsadvokatene.ADVOKATFIRMA TOFTE DA v/adv. Hans ErdvikFast eiendom, næringseiendom, husleie,mangelsaker, entreriserett, arbeidsrett oggenerell forretningsjus.Havnekvartalet, Vestre Strandgt. 27-29,Postboks 759, 4666 Kristiansand.Tlf.: 38 17 70 00. Fax: 38 17 70 01.Epost: he@advtofte.no www.advtofte.noVEST-AGDERADNOR ADVOKAT ANSv/advokat Gard S. G. LyngFast eiendom, husleie, arv, familierettog kontrakt.Dronningens gt 9, 7011 Trondheim.Tlf.: 73 99 09 00. Fax: 73 99 09 01Epost: gard.lyng@adnor.no www.adnor.noSØR-TRØNDELAGADVOKATFIRMA WANGENSTEEN, WIGEMYR& CO DA v/adv. Sverre Bragdø-EllenesFast eiendom, kontraktsrett, arv/skifte ogforretningsjus.Vestre Strandgt. 23, 5. etasje.Postboks 716, 4666 Kristiansand.Tlf.: 38 17 87 24 (direkte). Fax: 38 02 04 58.Epost: sverre.ellenes@advokatgruppen.noVEST-AGDERADVOKATFIRMAET NESS LUNDIN DAv/adv. Tom SørumBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss.Gryta 2 A, 7010 Trondheim.Tlf.: 73 87 02 50. Fax: 73 87 02 51.Epost: tom.sorum@nesslundin.nowww.nesslundin.noSØR-TRØNDELAGØnsker du å annonsere på dissesidene, ring Unni T. Johansen,tlf. 64 90 86 66eller send en e-post tilunni.t.johansen@c2i.nethus&bolig 6-2012 •55

jussO jul meddin gledevredeI disse tider opplever mange at naboen gjør gataom til en attraksjon ved å pynte huset sitt fratopp til tå med julelys, musikk og nisser.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergNoen voksne elsker julen så høyt athuset prydes med lys og musikkfra november til januar. Glitrendeog blinkende julelys, nisser, engler ogjulemusikk kan vekke barnet i de flesteav oss, og vrede i noen.Bjørn Sværen og Christopher Hars erto av dem som tar i litt ekstra når julennærmer seg. Tomannsboligen deres påNordstrand i Oslo er kjent for mange, oglyser godt opp i mørketiden.– Vi gjør dette for å glede, ikke irritere,sier Sværen.Tidlig i november starter de medplanlegging og rigging av lys på eiendommen,slik at alt skal være klappet ogklart til første søndag i advent.Sluttet å telle lysI over ti år har de gode naboene pyntethuset utvendig til jul. Det som begyntemed en lysslynge, har utviklet seg til ensamkjørt pynting hvor de sluttet å telleved 20 000 lyspunkter.– Vi mener selv at vi kjører en moderatstil. Resultatet blir mye bedre når visamkjører pyntingen, sier Sværen.Hvor mye penger han har brukt påpyntingen vil han ikke ut med, fordihan tror det er fare for at kona ikke likersluttsummen. Det meste handlespå nett, og ifølge ham selv så koster detmed kvalitet. Han forteller at folk tidligerehar hengt seg opp i alt fra energibruktil strømregning. Led-pærene har nå gjortting enklere, og de har kun opplevd sikringsbruddén gang i løpet av de årene dehar holdt på.– Nå er ikke strømregningen et problemlenger, og i motsetning til før såTrenger du bistand?Bull & Co er et advokatfirma med bred kompetanse innen fasteiendom. Vi bistår huseiere, sameiere og borettslag med:• Rådgivning og prosedyre• Naborett• Eierskifte/mangler• Boligoppføring/entreprise• Utleie• Tomtefeste• Plan- og bygningsrett• Skatt og avgift• Sameie/seksjonering/borettslag• Arv- og generasjonsskifteAdvokat Ole B. GundemE og@bullco.noT +47 23 01 01 15Advokat Jan-Erik SverreE jes@bullco.noT +47 23 01 01 59Vi gir rabatt til medlemmer i HL.Bull & Co Advokatfirma AS l Observatoriegaten 1 B l Postboks 2583 Solli l 0203 OSLO l T: +47 23 01 01 01 l www.bullco.no56 • hus&bolig 6-2012

JULEHUS: Tomannsboligen tilBjørn Sværen og ChristopherHars på Nordstrand i Osloer skapt for å glede, ikkeforarge. Av den grunnforsøker de ifølge demselv å holde en noemoderat stil.Foto: CorneliusPoppe / Scanpix.blir julematen varm på julekvelden, lerhan.Vil skape julestemningJulelysene og musikken på Nordstrandholder koken til trettende dag jul, menSværen forsøker å ta hensyn til naboene.– Vi setter som regel på lyset rundt16.30, og slukker 23.00. Julaften og nyttårsaftendrar vi på litt ekstra. Vi hører pånaboene og tar hensyn, og de fleste tilbakemeldingeneer positive. Mange har tilog med hevet seg på pyntingen, sier han.Han bryr seg ikke om at noen synespyntingen er harry, forurensende ellerfæl, alt Sværen og naboen vil er å skapeskikkelig julestemning.Men hva med naboene som synes deter ok med litt, men som mister nattesøvnennår lysshowet trenger seg inn soveromsvinduetnattestid. Kan du som nabosette ned foten selv om lysene er på naboenseiendom?Kan nabo si stopp ved lyssjokk?Thore Eithun Helland, advokat i HuseiernesLandsforbund, forteller at naboenslettes ikke kan henge opp ting i hytt ogvær på egen eiendom uten at det får konsekvenser.Nabolovens paragraf 2 sier atVi er spesialister på sameieforvaltning.Vi er erfarne. Vi er fri og uavhengig.www.sebraforvaltning.no / post@sebraforvaltning.no / tlf: 23 89 10 20hus&bolig 6-2012 • 57

man kan gjøre hva manvil på sin egen eiendomså lenge det ikke er tilsjenanse for andre på enunødvendig eller urimeligmåte, og så lenge detikke er i strid med gjeldendelov og regler.– Men her kommerdet inn en skjønnsmessigvurdering, nemlighva som er urimelig ogunødvendig. Man kanikke klage på naboensjuletrelys i deres egenstue, men når eiendommenforvandles til en lyspark blir det forten annen sak, sier Helland.I dette tilfellet vil man kunne brukenabolovens paragraf 9 og 10.– Det innebærer i praksis at du kankreve lysene fjernet gjennom dom i forliksrådet,eller at du kan kreve økonomiskerstatning i tingretten hvis du eksempelvisikke får solgt huset som følgeav naboens krumspring, sier han.Helland mener at man må tåle littjulelys i midten av desember, men atdet er forståelig at julelys fra novembertil januar kan oppleves som urimelig ogunødvendig.– Jeg oppfordrer alle til å være moderatenår de setter opp julelys ute. Tenk påat du har en nabo, og generelt kommerman langt med å bruke sunt bondevett,sier han.– Dropp blinkende lysArild Hermstad, leder i Framtiden i vårehender, sier at det er fint å lyse opp i enmørk årstid, men at måtehold er viktig.– Julelys er fint det, men man kantenke over hvor mange lys man har oppeog hvor lenge man har dem på. Mantrenger ikke å ha lysenehengende i månedsvis,desember bør holde, sierhan.– Hvis man bor i rekkehuseller andre kollektiveboformer, kan manogså gå sammen om åpynte. Det er mye hyggeligeremed felles pyntingav tre, enn å konkurrereom hvem som har mest,best og størst lysshow påboligen, sier Hermstad.Han legger også til atdet kan være smart å slåav alle julelysene når det er veldig kaldtute og mye varme på inne, for å sikre atstrømnettet tåler belastningen.Erlend Lillelien, fagsjef i Lyskultur,sier at den ekstreme pyntingen av hus tiljul heldigvis er et forbigående problemsiden det bare gjøres rundt juletider.– Generelt så vil jeg si at folk bør tenkemoderasjon når det kommer til julelys,og at man må ta hensyn til naboer,sier han.Han mener at grensen er nådd vedblinkende lys.– Da er det ikke lenger god lyskultur,men tivoli og amerikanske tilstander.– Unngå farget lys og lys som blinker,for dette kan være utrolig irriterendefor de som får effekten inn vindusruten.Lysene tiltrekker seg oppmerksomhet, ogblir fort et sjenerende element for naboensom skal se på fjernsyn. Skru også avlysene om natten manuelt eller ved hjelpav timer, og ta ellers hensyn til naboerhvis de ikke ønsker lys på kveldstid, sierLillelien.Han anbefaler alle å bytte ut de klassiskeglødepærene med led-basert belysning.loo@huseierne.noSlik går du frem:• Hvis naboen plager deg til alledøgnets tider med julelys ogjulemusikk, er det ikke dermedsagt at du må finne deg i detfordi det er på hans egen eiendom.• Det første du gjør er å varslenaboen om at du tar sakenvidere hvis han ikke fjernerlysene.• Hvis ingenting skjer, kan du fålysene fjernet i forliksrådet.• Hvis meklingen i forliksrådetikke fører frem, kan du tasaken til tingretten.• Bor du i villa vil det værenaboloven som gjelder, og daer det forliksrådet og tingrettensom er alternativene.• Bor du i eierseksjon eller borettslag,er det først og fremststyret som skal behandle sakendin. Hvis ingenting skjer her,kan du gå videre til forliksrådetog tingretten.• Husk at hvis du bor i eierseksjoneller borettslag, så kanfaktisk styret begjære tvangssalgav leiligheten din. Værderfor forsiktig med å brytereglene når det kommer til lysog lyd.www.obf.noOslo og Omegn Boligforvaltning AS har mer enn 50 års erfaring med forvaltning av boligselskaper!Vi tilbyr profesjonell forvaltning av alle typer boligselskaper og er totalleverandør av boligrelaterte tjenester.Vi bistår med forretningsførsel, herunder økonomi og drift, årsmøter, lån, forsikring, juridisk rådgivning, samt tilstiftelse av nye boligselskaper. Vår tekniske avdeling bistår med planlegging og gjennomføring av rehabiliteringerog vedlikehold. Vi tilbyr også elektroniske verktøy som gjør styrearbeid enklere, raskere og sikrere!Ring oss i dag på tlf.: 22 12 23 40 for mer informasjon og et uforpliktende tilbud!Sandakerveien 64, Pb. 4301 Nydalen, 0402 Oslo • firmapost@obf.no58 • hus&bolig 6-2012

jussHeftelser påeiendommenEn servitutt er en bestemmelse som kan innskrenke eiers rett til fritt å bestemme over sin egeneiendom. Det kan for eksempel være et forbud mot å bygge høyere enn to etasjer på eiendommen.Tekst: Mikaela SolbergDe færreste har hørt ordet, men mangehuseiere vil likevel være berørt avservitutter. Forenklet kan man si at enservitutt er en avtale som beskriver enrett til å bruke – eller bevare – tilstanderpå en fast eiendom.Personlig eller reell?Servitutter kan enten være personligeeller reelle, hvor den første typen erknyttet til en person eller et firma, ogden andre typen til en eiendom eller etområde. En personlig servitutt kan foreksempel beskrive en fiskerett, mensveiretter, beiteretter eller retten til åbore en brønn er typiske eksempler pårealservitutter.Man skiller også mellom såkalte positiveog negative servitutter. En positivservitutt beskriver en rettighet for densom innehar den, mens den negativetypen uttrykker et forbud eller enbegrensing. Det kan for eksempel værebestemmelser om at bebyggelsen måvære villlamessig.Åpent for tolkningDet hender at huseiere snubler over servitutterfra gamle dager, med et innholdsom kan virke lite relevant for innehaveren.Advokat Thore Eithun Helland iHuseiernes Landsforbund forklarer atslike avtaler må leses i lys av tiden ogforholdene. Oppstår det en tvist, måretten ofte bruke et konkret skjønn for åfinne ut av innholdet i servitutten.– En servitutt som beskriver en retttil å ferdes med hest og vogn over en veiknyttet til en eiendom, vil i dag ofte blitolket som at innehaver også har rett tilå ferdes med bil over veien, sier EithunHelland.Hvor fleksibel en servitutt er, vilimidlertid variere, og en god tommelfingerregeler at det er formålet medservitutten som teller. Formålet med enbeiterett, for eksempel, er å gi innehaversdyr en plass å beite, og områdetsom servitutten beskriver kan derforikke brukes til noe annet med mindregrunneier gir sin godkjenning til dette.Sørg for å tinglyseDersom du har avtalt med grunneier atdu har rett å kjøre bil til din hytte, kan4500 Ann. Hus-Bolig 90x60_Layout 1 16.08.12 14:06 Side 1det være lurt å få avtalen tinglyst. Hvisdet for eksempel skjer et generasjonsskiftepå hytta, og grunneier bestemmerseg for ikke å la deg kjøre bil over hanseiendom lenger, vil det være fint å haavtalen sort på hvitt i grunnboken.– Det var kanskje greit at bestemorputret over veien i sin lille Peugeot, mennår bestemor er borte og barnebarnabegynner å kjøre sine Land Rovere tilhytta, kan grunneier fort skifte meningom veiretten, sier Thore Eithun Helland.Det er ofte av hensyn til tredjepart attinglysning av en avtale er viktig, daslike uenigheter ellers må løses i rettsapparatet.Å gå til sak er både kostbartog omstendelig, og for å være på densikre siden bør både grunneier og hytteeiersørge for å få avtalen nedtegnet igrunnboken.Ugyldige avtalerDersom ikke annet er fastsatt i servituttavtalen,er utgangspunktet at en servitutter evigvarende. Servitutter knyttet tilen person er naturlig nok gyldige så lengeinnehaver er i live, og er ikke arveligesåfremt avtalen ikke spesifiserer dette.Det hender også at kriteriene som låeiendomVelkommen til kompetansehusetBendixen Eiendom!Bendixen Eiendom er et komplett fagmiljø innen forvaltning,drift, juridisk bistand og utvikling av fast eiendom.Vi har forretningsførsel for boligsameier, boligaksjeselskaperog borettslag, og vi forvalter også noen utleieselskaper ognæringsbygg. Vår virksomhet holder ihovedsak til i Oslo og Akershus.Kontakt oss på telefon 22 00 86 00for tilbud på forretningsførsel for dittbolig- eller eiendomsselskap.Det lille ekstra innen eiendomsrelaterte tjenester - les mer på www.bendixen.nohus&bolig 6-2012 • 59

til grunn for servitutten endres, og derved gjør avtalen ugyldig.For en brønnrett er det for eksempel et kriterium at brønneninneholder vann, og selv om en slik servitutt i seg selv er evigvarendevil den naturlig nok bortfalle hvis forholdene til opphavetendres drastisk. Loven åpner også for at en servitutt kan ”omskipes”– altså at innholdet i servitutten omformuleres.– Hensikten med en servitutt er jo at den skal forenkle et forholdmellom to parter. Hvis det for eksempel hviler en gammelveirett på eiendommen din som er til ulempe for begge parter,så kan du søke om å få servitutten omskipet for å få lov å leggeom veien, sier Eithun Helland. – Det kan også være aktuelt åavskipe retten, typisk der en annen og bedre vei kan brukes somtilkomst.Finn servituttene!Hvis du skal kjøpe hus eller hytte, er det lurt å se over hvilkeservitutter som eventuelt følger med boligen. Megler pleier å hamed en utskrift av grunnboken ved boligsalg, og i denne kan dufinne en oversikt over alle heftelser som hviler på eiendommen.Advokat Eithun Helland nevner veiretter som et eksempel påservitutter som ofte leder til konflikt, siden det med veirettenogså følger en vedlikeholdsplikt.– Vi har vært bort i tilfeller der grunneiere tar seg rimeliggodt betalt av hytteeiere for brøyting og grusing av en vei i ethyttefelt. Alle brukere av veien må betale sin del av vedlikeholdetog brøytingen, men for å hindre konflikter mellom grunneiereog hytteeiere, bør også kostnadene være regulert i servituttavtalen,tipser Helland.Ved kjøp av bolig bør du altså se over hvilke avtaler tidligereeiere har inngått, og hvordan disse eventuelt vil påvirke deg.Dersom du mener at en avtale er urimelig, kan du som tidligerenevnt søke om å få servitutten omskipet. Dette gjøres ved etså kalt lensmannsskjønn, et forenklet skjønn, men også slikeskjønn kan føre til høye advokatregninger. miso@huseierne.noSjekklisteBlir det inngått en avtale om bruksrett på din egen eiendomeller på eiendommen til naboen, bør du få avtalen tinglystved å sende dokumentetet til Kartverket for innføring igrunnboken. Dette koster i overkant av 1500 kr.Husk å spesifisere hvem avtalen gjelder – er det en personeller en eiendom som gis rett til noe?Oppgi avtalens varighet. En personlig servitutt bortfallernår vedkommende dør, mens en realservitutt er evigvarendedersom du ikke spesifiserer noe annet.Sørg for å formulere innholdet i avtalen så presist som mulig.Her kan det være formålstjenlig å få hjelp av en advokat.Avtalen skal ikke bare ha et liv i dag, men også i fremtiden.Ønsker du å finne ut om det foreligger noen servitutter påeiendommen din? Bestill en utskrift av grunnboken og pantebokendin hos Kartverket. Dette koster 172 kroner.Skyv ikkeDu kan ikke lempe snøen over til naboen.Derimot kan kommunen gjøre omtrenthva den vil i fellesskapets interesse.Tekst: Dag erik kongslie FOTO: Nina granlund sætherMange vil de nærmeste månedeneoppleve at det ikke bare er snøenfra himmelen som dekker hage,hekk og gjerder. Snøen etter kommunensbiler som brøyter for å holde offentligeveier åpne for trafikk havner letti hagene som ligger nærmest veien.– Når det gjelder måking av snø fraoffentlig vei og over på eiendommerlangs veien må man ta hensyn til hvorviktig det er for fellesskapet at offentlige60 • hus&bolig 6-2012

jusssnøen over til naboenveier holdes kjørbare om vinteren. Deulempene du som nabo til veien påføres,anses som et nødvendig onde for at veienskal holdes kjørbar, og er derfor ikkei strid med naboloven, sier advokat AnnitaMagnussen i Huseiernes Landsforbund.Dette er til irritasjon for mange, menlike fullt er det slik reglene er.Ikke fra naboenI mange villastrøk er det trangt om plassen,og det kan være vanskelig å bli kvittsnøen når det laver ned. Selv om kommunenikke kan stilles til ansvar for snøende brøyter vekk, betyr ikke det at naboendin kan foreta seg hva hun vil.– Med mindre naboen klart har gittuttrykk for at hun synes det er greit, kanman ikke skyve snøproblemet over til naboen.Dette er på samme måte som manikke kan kvitte seg med hageavfallet sitthos naboen om sommeren. Derfor kanman heller ikke dumpe snø der om vinteren,sier advokat Annita Magnussen iHuseiernes Landsforbund.– Du bør altså først ha inngått en avtalemed den eller de som eier eiendommenved siden av før du bestemmer degfor å kvitte deg med din egen snø, understrekerhun.– I naboloven § 2 står det at ingen måha, gjøre eller sette i verk tiltak på sin egeneiendom som kan være til urimelig, ellerunødvendig skade, eller ulempe for naboen.Det vil si at for eksempel snø somlempes over gjerdet kan inneholde stein,grus, veisalt eller annen forurensing somnaboen ikke vil like å få på sin hageflekk.Store snøansamlinger gjør også at snøensmelter senere når våren kommer, og blirliggende lenger. Mye snø er i tillegg ogsåen belastning for hagegjerder, hekker,busker og trær. Er belastningen av snøenliten, kan det tenkes at nabolovens reglerikke vil komme til anvendelse. Uansettbør man følge god naboskikk og be omtillatelse, sier MagnussenMen hva hvis du ikke har plass til allsnøen på egen eiendom?– Hvis det faller så mye nedbør atman ikke får plass på egen eiendom, kanman i verste fall bli nødt til å kjøre bortsnøen, eventuelt få hjelp til å gjøre det,påpeker Magnussen. dek@huseierne.nohus&bolig 6-2012 • 61

Taletrengt?Benytt anledningen til å si din mening i Hus & Bolig.Skriv kort til husogbolig@huseierne.noMerk emnefeltet “Taletrengt”. Redaksjonenforbeholder seg retten til å forkorte debattinnlegg.VindmøllerJeg ble mildt sagt overasket over artikkelen om vindmøller, og spesieltat strømprisen fra disse møllene ikke var nevnt. Sist vinter var produksjonspriseni Tyskland over 1 kr/kWh – her til lands mener jeg at det ernoe dyrere. Vannkraft, som vi har mer enn nok av til norsk forbruk, haren produksjonspris på ca. 5 øre/kWh.Istedenfor å spørre aktivister som Zero og Bellona burde dere hellerha spurt Norges spesialist på området, professor emeritus Odd Andersenved NTNU.Jeg vet ikke når artikkelen ble skrevet, men Brennpunktprogrammetfor noen uker siden behandlet de grønne sertifikatene – en politisknødvendighet for å subsidiere disse anleggene. De grønne sertifikateneble ”slaktet”.En ny artikkel om de økonomiske belastningene som rammermedlemmene av Huseiernes Landsforbund bør komme snarest, ommedlemmene skal forbli i foreningen.Knut Inge Bakke, BjørnemyrSalg uten meglerJeg er medlem av Huseiernes Landsforbund og har hatt storglede av mitt medlemskap.I Hus og Bolig nr. 3/2012 skriver Bodil Næssvik at mye kangå galt hvis du selger selv.Fint om Hus & Bolig kan ta inn en kort melding om at detkan spares mange tusen, jeg sparte minst 50 – 60 000, på åselge selv. Det var noe arbeid, budrunden gikk greit og jeg fikk300 000 over takst for leiligheten som ligger i Oslo.Ingen problemer med å få betaling fra kjøper. Autoriserttakstmann gav takst, jeg hadde en bekjent fotograf som tokbilder og en jeg kjenner hjalp meg med å lage et prospekt samtsette annonse på Finn. Jeg satte opp kontrakt og holdt visningerselv.Interessenter på visning og de som gav bud sa at det varmye hyggeligere og mer informasjon gitt ved salg uten megler.Jeg hadde individuelle visninger. Har du tilgang til hjelp til detdu ikke kan gjøre selv, kan salg av bolig uten megler anbefales.Flere titalls tusen kroner er noe å ta med for selger.Arne Bredland, SandvollanTette rørViser til artikkelen ”Spiser Plumbo rørene?” i nr. 5: Jeg kanopplyse om at jeg bruker Kaustikksoda – hvitt pulver – kjøpt påBiltema i plastkanne.Bruksanvisning for blant annet åpning avtette rør står på kanna.Dette har jeg brukt i årevis og det har ikke skadet rørene.Etter at jeg gikk over til dette stoffet, ble behovet sjeldnere, ogdet er meget billig.ArvidFØRNye dører og vinduer?20% VinterrabattHos oss erskreddersømstandarden.La deg inspirere i våre flotte showroom og på www.nvk.nuRåd og veiledning får du av våre dyktige vinduskonsulenter.Nå får du 20% rabatt på hele vårt dør- og vindus sortiment.Vi leverer elementer i Tre, Tre/alu, PVC og Mahogni.Tilbudet gjelder til og med 07.12.2012 og kan ikke kombineres med andre tilbud. 815 58 581 - Avdelingsoversikt, se www.nvk.nu62 • hus&bolig 6-2012

Ustoppelig komiskI ”Hus og bolig” nr 5/2012 er det en artikkel med tittel ”Sjekk krypkjellerfor fukt”.Innholdet i artikkelen er ikke det minste komisk, men gir en godoversikt over problemer og deres mulige løsninger på grunn av – nettoppkrypkjeller, og det komiske ligger, i hvert fall for meg, i ordetkrypkjeller.Mine assosiasjoner fra dette ordet er en forestillingen om kjellerefulle av edderkopper, metemark, mus, og i det hele tatt kryp, og detkan de jo også være, men jeg tillater meg å tvile på at dette er denegentlige mening med ordet. Hensikten er nok å vise muligheten forå krype. Det er en vanlig ordsammensetning på norsk, med et verb iinfinitiv som beskriver en aktivitet først og et substantiv som angirstedet for aktiviteten eller måten aktiviteten foregår på i siste delav ordet. Vi har for eksempel rullebane, kjøretur, krabbegir, spisesal,osv. osv. Det er ikke noe i veien for å ha sammensatte ord med tosubstantiver, men da angir den første delen ikke aktiviteten, menspesifiserer nærmere innholdet i den siste delen. Kfr. for eksempelordet vaskekjeller kontra matkjeller, eller spisesal kontra matsal. Utfra dette kan ordet krypkjeller ikke bety annet enn en kjeller for kryp,siden det er meningsløst å si for eksempel ”jeg har foretatt et kryp”.Med overveiende sannsynlighet kommer ordet fra svensk, men deter merkelig at det har fått slikt gjennomslag i norsk, når det stridermot den for oss naturlige orddannelse. Spesielt er det eiendommeligat mennesker som har ordet som arbeidsredskap, som journalister ogredaktører, lar det passere. NBI (Byggforsk) skriver ikke krypkjellereller krypekjeller, men kryperom, og dette ordet opptrer to ganger iartikkelen. Er det et språklig raffinement fra ”Hus og Boligs” side?Casper HoltedahlOrdet står ikke oppført i Tanums store rettskrivingsordbok, ei heller iBokmålsordboka. Men det finnes flere andre sammensatte ord hvorkryp er brukt, ikke krype. Det heter for eksempel krypinn, krypdyr ogkryp-soleie - ikke krypeinn, krypedyr og krypesoleie. Det taler for atkrypkjeller bør kunne brukes. Redakasjonen har forelagt saken for PerEgil Hegge i Aftenposten.– Jeg mener det er opplagt at Holtedahl har rett her, svarer Hegge.– Krypekjeller står da også som eneste variant i Norsk Ordbok (Kunnskapsforlaget,hovedred. Tor Guttu, som er Norges ledende leksikograf).En krypkjeller (tonem 1) må være en kjeller for kryp, en krypekjeller(tonem 2) er en kjeller hvor det er så lavt under taket at man måkrype. Analogien med krypdyr og krypinn kan derfor ikke brukes sombegrunnelse for formen krypkjeller.– Men krypsoleie er da vitterlig en blomst som kryper langs bakken,og en krypskytter skyter da ikke krypdyr?– Du har rett i det – men en krypkjeller eller en krypekjeller er hellerikke en kjeller som kryper … Det er fare for at dette har en sammenhengmed likevektsregelen i norsk. Den er så komplisert at jeg aldri harfunnet noen som kan forklare meg den slik at det er mulig å bruke dentil noe som helst. Men det kan jo være min skyld, svarer Hegge.Red.Til deg som er medlem av Huseiernes Landsforbund tilbyr vi:TOPP 5-GARANTI• En av de 5 rimeligste strømprisene• Prisgaranti hele året• Sparepakken som gir deg betalingsfritak• Ingen bindingstid• Ingen skjulte påslagHL-SPOT• Strøm til innkjøpspris• Kun 37 kroner i påslag pr. mnd.• Ingen bindingstid• Ingen skjulte påslagBESTILL I DAG!På www.huseierne.no, ring 810 33 700eller send sms HL til 1908hus&bolig 6-2012 • 63

0 20 60Gamle sikringsskap kan være brannfeller!Vi har flere elektriske apparater i hjemmet i dag enn for 20 år siden. Faren for varmegangog overbelastning i gamle sikringsskap er stor, og dermed også brannfaren. Du behøverikke å kjøpe nytt sikringsskap - kun bytte innmaten - og fronten for å få et pent skap bådeinni og utenpå. Og - det koster mindre enn du kanskje tror!Kontakt en av våre Sikringen installatører for et pristilbud. Ring 0 20 60 eller gå inn påwww.sikringen.no for å finne din nærmeste installatør.Som medlem hos våre samarbeidspartnere har du rabatt på elektrisk materiell og tjenester, husk å oppgi ditt medlemskapved bestilling hos installatør.64 • hus&bolig 6-2012

tema: sikkerhetHvert år dør flere titalls mennesker i brann. I desember er vi ekstra utsatt.Levende lys og lettantennelige dekorasjoner er en utfordring. Samtidig er det lettå overbelaste det elektriske anlegget når det skal bakes, kokes og stekes til jul.ELDREBØLGE:Stadig flere eldre vilomkomme i boligbrann.Les hva somkan gjøres for åsikre dem bedre påside 66.SPREK DESIGN:Finnene har lagetlekre brannvarsleredu gjerne vil hengeopp.Les mer side 70.JARLSBERGOST:Når pipestokkener gjennomhulletsom en ost, kan detlett ta fyr. Les ompiperehabilitering påside 72.NÅR NØDENER STOR:Hvem hjelper deg nårhuset ditt har blittoffer for flammenesrov? Se side 76.Foto: Berit Roald / Scanpix.hus&bolig 6-2012 • 65

SØKER TRYGGHET: Pensjonistene på Majorstuen seniorsenter synes det er positivt at det nå fokuseres på deres brannsikkerhet.Fra venstre: Solveig Justad (86), Solveig Haavaldsen (73), Solveig Kristiansen (90) og Johan S. Rønninghaug (92).Flere eldrevil dø i brannStadig flere eldre vil omkomme i boligbrann denærmeste årene, og nå ser man på uliketiltak som kan bedre statistikken.Tekst: Linda Ørstavik ÖbergFrem mot 2060 antas det at antall eldre over70 vil fordobles, samtidig som stadig flereeldre bor i egne hjem og omsorgsboligerfremfor institusjoner. Dette fører til at stadig flerevil omkomme i boligbrann. Eldre er nemlig dengruppen som har minst sjanse for å overleve nårboligbrann oppstår.Brannhyppigheten for de over 70 år er 4,6ganger større enn for befolkningen for øvrig, ogdødsbrannfrekvensen for gruppen over 70 år eropp mot seks til tolv ganger så høy som for øvrigealdersgrupper.Derfor har en ekspertgruppe nåsett på problemstillingen i en utredning bestiltav Justis- og beredskapsdepartementet.– Det er viktig at de diskuterer brannsikkerhetenfor vår aldersgruppe og ser på tiltak. Alle erjo redde for brann, sier Solveig Kristiansen.– Fort gjort å glemmeVi møter Solveig Kristiansen (90), Solveig Justad(86), Johan S. Rønninghaug (92) og Solveig Haa-66 • hus&bolig 6-2012

sikkerhetGode råd:• I dag er det påbudt med minst en røykvarsler som kan høres fraalle soverom, i tillegg til et godkjent brannslokkeapparat eller enbrannslange.• Mange nye boliger har i tillegg krav om brannvarsling med tilknytningtil strømnettet.• Generelt ønsker brannvesenet seriekoblede røykvarslere i så mangerom som mulig for å bedre sikkerheten.• Det påbudte slukkeutstyret, altså brannslukningsapparat ellerbrannslange, er ofte tungt og kan være vanskelig å håndtere foreldre og bevegelseshemmede. Slukkespray, brannteppe og lignendekan derfor være nyttig å ha der man oppholder seg mest.• Sjekk at røykvarsleren virker med jevne mellomrom, og pass på atlydstyrken er høy nok til at alle rom dekkes.• Vær obs på komfyr, det er den vi oftest glemmer.• Vær forsiktig med levende lys, tørking av klær på ovn, ikke bruktennvæske i peisen osv.• Gode naboer kan være avgjørende når uhellet er ute, og det ermulig å koble din røykvarsler til nabo for ekstra sikkerhet.• Et mobilt slukkeanlegg koster litt, men kan være verdt investeringen.valdsen (73) på Majorstua seniorsenter. Her diskuteresdet mye over en kopp kaffe og en kakebitfredag formiddag, og temaet brann engasjerer.– Det er så fort gjort å glemme ovn og kokeplater,så en komfyrvakt kan være en godsikkerhet for alle eldre. Jeg har fått montertbrannvarslere hjemme som automatisk varsleralarmsentral hvis de går av, så jeg føler meg sikker,sier Haavaldsen.Haavaldsen har selv opplevd en stor brann ogvet hvordan det føles på kroppen, hun er ikkeden eneste.– Jeg bor i rekkehus på Risvollen, og der varslesvi alle hvis en røykvarsler i en av boligene gårav. I tillegg har jeg brannslukningsapparat veddør, brannslange og brannteppe på soverommet,sier Rønninghaug. Han har selv opplevd å gå frakokeplaten, men det gikk heldigvis fint.De forteller at de alltid ser to ganger over kokeplaterog ovn, og at de er forsiktige med stearinlys.• Husk å ha brannøvelse hjemme, eller i alle fall snakke om hva manskal gjøre dersom brann oppstår. Vær klar over hvilke rømningsveiersom finnes, sjekk om brannstigen fungerer som den skal og sjekkrøykvarslere.• Husk at de fleste som omkommer i brann gjør det hjemme ogikke på jobb. Derfor er det viktig å tenke seg om og orientere seghjemme.• Lær deg nødnumrene: 110 Brann, 112 Politi og 113 Ambulanse.• Lær deg at røyk er farlig, den skal unngås. Bedre å bli inne, tetteåpninger og tilkalle hjelp, enn å løpe ut i røykfylt korridor.Kilde: BrannvesenetFor tunge apparaterDamene mener at det bør tenkes alternativt, særlignår det kommer til brannslukningsapparat.– Jeg har ingen mulighet til å løfte et brann-hus&bolig 6-2012 • 67

sikkerhetFUKTi kjelleren?1 600 0001 200 000800 0002010:625 000OVER 67 ÅR2030:1 000 000OVER 67 ÅR400 0001990 2010 2030 2050Om bare 20 år vil det være 1 million mennesker over 67 år her i landet.PERMANENTLØSNING!TØRR MUR ETTER4 UKER- UTEN GRAVING!25- ÅRS ERFARINGOG MER ENN 3000INSTALLASJONER.GODE REFERANSER.SE VÅRE HJEMMESIDER:eps-system.noForhandlerliste:Oslo/Akershus/Hedmark/OpplandVestfold/Telemark/BuskerudRogalandHordaland/Aust-/Vest-AgderØstfoldNordland/Troms/FinnmarkSør-/Nord-TrøndelagMøre og Romsdal/Sogn og Fjordane67 07 84 2167 07 84 2147 50 71 1540 00 99 1067 07 84 2197 48 40 0095 80 74 0091 55 73 40Fuktspesialisten ASpost@eps-system.noslukningsapparat, de er altfor store ogtunge for meg. Så her bør de se på alternativeløsninger, sier Justad.– Helt enig. Jeg har skaffet meg et litejeg, kun halvparten av størrelsen. Detklarer jeg å håndtere, sier Kristiansen.Men hun er usikker på om det er nokhvis brann skulle oppstå.Rønninghaug mener at flere bør habrannslange fordi de er lettere å håndtere.– Den kan du holde mens vannetkommer av seg selv. Med brannslukningsapparatetmå du hele tiden pumpeunderveis, samtidig som det er tungt ogvanskelig å håndtere, sier han.De føler seg alle trygge hjemme, mensynes det er bra at det nå jobbes med åbedre brannsikkerheten for eldre.Flere eldre utfordrerbrannsikkerhetenUtvalgsmedlem, branningeniør og styremedlemi Norsk Brannbefals Landsforbund,Ståle Fjellberg, mener at detviktigste med den nye utredningen ererkjennelsen av at de fleste som omkommeri brann gjør det hjemme i egenbolig eller leilighet, samt at eldre og omsorgstrengendemennesker dominererdødsstatistikken.– I tillegg er det ingen tvil om at enfordobling av antall eldre de kommendeårene vil føre til utfordringer for brannsikkerheten.Flere eldre kombinert meden eldreomsorg som oppfordrer og leggertil rette for at eldre kan bo hjemmelengst mulig, gjør at tallene på omkomnevil øke hvis vi ikke setter inn tiltak,sier han.Fjellberg mener at alle etater måsamarbeide bedre i fremtiden for å sikreeldre og bevegelseshemmede hjemme.Helsesektoren, kommunen og brannvesenetmå alle være med på å kartleggeog finne de som har en større risiko forå omkomme ved boligbrann.– Deretter er det viktig med konkretetiltak som for eksempel mobilt ellerstasjonært slukkeanlegg, trygghetsalarmmed brannvarsling, komfyrvakt, og andrespesielle tiltak for eksempelvis hørselshemmede,sier han.Han mener at rapporten er viktig fordiden ser litt annerledes på det forebyggendebrannsikkerhetsarbeidet, og fordibredere kartlegging kan hindre brann,skader og at liv går tapt.Vil få ned antall omkomneRegjeringens målsetting er at færre skalomkomme i brann i årene fremover.– Brannsikkerhetsutvalgets utredningbidrar med viktige innspill tilhvordan vi skal klare å nå denne målsettingen.Oppnevning av utvalget er enoppfølging av St.meld. nr. 35, Brannsikkerhet,som regjeringen la frem våren2009, sier Trond Øvstedal, kommunikasjonsrådgiveri Justis- og beredskapsdepartementet.Utredningen NOU 2012: 4 Trygghjemme, har vært på bred høring. Forslagenei rapporten og høringsuttalelseneer nå til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.– Enkelte grupper er mer utsatte ogsårbare når en brann oppstår. Det ernødvendig å se på mulige tiltak og virkemidlersom kan bedre brannsikkerhetentil disse gruppene. loo@huseierne.no68 • hus&bolig 6-2012

Sikkerhetsdørerholder tyveneborte, ikke låsen.Det er viktig med en god lås, men det somstopper tyven, er hvor vanskelig det er å bryteopp døren. Flere lag med stålplate, hakeformedeståltapper og skåter i bådefrem- og bakkant gjør det så å si umulig åtrenge gjennom en Daloc-dør.At Daloc-dørene likevel er både smidige ogelegante, kommer av at motstandskraften idøren helt enkelt er et resultat av hvor intelligentsikkerhetsdetaljene er konstruert og hvilketmateriale man bruker.Stort prosjekt? Våre profesjonelle montørerbytter en leilighetsdør på under en halv dag.Gå inn på Daloc.com og les mer.Der finner du også nærmeste forhandler.Sikkerhetsdørerhus&bolig 6-2012 • 69

Spreke varslereNå trenger ikke røykvarsleren lenger være en stygg sak vi helst ikke vil montere i taket.En finsk produsent har gått nye veier.Tekst: Solfrid Sande70 • hus&bolig 6-2012Finske Jalo har fått to av Finlands beste og mestinnovative designere til å lage røykvarsleresom er så fine at du kanskje vil ha taket fullt.De to røykvarslerne Kupo og Lento har fått myeoppmerksomhet i Finland, og fått flere internasjonaleutmerkelser, blant annet fra Wallpaper og Reddotdesign awards.Kjente designereHarri Koskinen har før laget produkter for kundersom Ittala, Marimekko og Alessi, han har en minimalistiskog stram design med tydelig nordisk preg.Røykvarsleren hans Kupo bærer tydelig hans signatur,som er organisk minimalisme, og kommerkledd i stoff i fem ulike farger.Paola Suhonen har laget røykvarsleren Lentoformet som et innsekt. Den kommer i fem ulikefarger og vil garantert sette preg på rommet. PaolaSohonen er multikunstner, mest kjent som klesdesignermed merket Ivana Helsinki. Hun lager ogsåmusikkvideoer og industridesign.FunksjonalitetBåde Kupo og Lento er enkle å ta i bruk, og kanlett festes med M3 teip i taket; det er unødvendigå borre hull. Hele skallet på røykvarsleren trykkesinn både for å teste og eventuelt skru av om de erutløst. I motsetning til mange andre røykvarslereder en liten og ofte uhåndterlig knapp, som noenganger også henger seg opp, og det blir umulig å fåav alarmen uten å ta den ned igjen. Her har de ikkebare tenkt på designen.

sikkerhetTENKTE NYTT: Den finske produsenten Jaloengasjerte landets beste designere som formgivere.Røykvarslerne Lento og Kupo, som kankjøpes gjennom www.komplett.no, har vaktoppsikt langt utenfor landets grenser. Les merom dem og designerne på www.jalohelsinki.fi.Foto: Jalo.– Noen synes de er helt supre, og andre folk lurer påom de er godkjente, sier importøren Inger Krog Lobbeni Sting Nordic. Begge røykvarslerne er testet og godkjentgjennom EUs sertifiseringsordning.OptiskBegge røykvarslerne er optiske. Det vil si at de reagererraskt på røyk som oppstår ved for eksempel ulmebrann.Mange har i dag et system der man seriekobler flere alarmerfor å få til varsling i hele huset, men det er ikke muligmed disse brannvarslerne.– De er ikke laget slik at de kan seriekobles i denneomgang, dessverre. Jeg har tatt dette opp med produsenten,sier Inger Krog Lobben i Sting Nordic. Hun håperdet blir gjort noe med dette i neste runde. Men selv omden ikke kan seriekobles er det langt fra alle som trengereller vil ha den muligheten. Mange bor i mindre leiligheter,har hytte eller båt der disse kan passe flott inn.DesignhverdagenKnut Bang, rådgiver i Norsk Designråd, forteller at dethar vært en del fokus rundt design av sikkerhetsprodukter,men ikke av røykvarslere så langt. Han ble positivtoverrasket over de nye finske røykvarslerne fra Jalo. I2010 fikk Sigrun Vik utmerkelse fra Norsk Designrådfor sin nytolkning av et brannslukkingsapparat, der hunviste at det går an å lage lekker og funksjonell design aven ting vi ofte gjemmer vekk fordi de er så stygge.– Å ha fokus på brannsikkerhet, og ha apparatenelett tilgjengelig er veldig viktig sier Knut Bang. – Jeg villei hvert fall hatt disse brannvarslerne hjemme. Jeg trorogså folk er villig til å betale litt mer for noe som ser braut.Finnene er gode på design, og har en lang tradisjoni å få denne typen hverdagsprodukter i produksjon ogsalg. Knut Bang sier finske bedrifter har klart å møte nyetider mye bedre enn norske. Saksprodusenten Fiskar harfor eksempel bygget opp sin viktige merkevare helt siden1649. I Norge har vi mistet mange industridesignbedrifter,men noen, som Figgjo og Helly Hansen, klarerå følge utviklingen, mener Knut Bang. Norsk Designrådsoppgave er nettopp å hjelpe bedrifter til å tenke nyttgjennom bruk av god design.– Hvis sikkerhetsprodukter blir bedre og finere brukesde nok mer tror jeg. Brannsikkerhet er en utrolig viktigting, mener Knut Bang. sos@huseierne.noRøykvarslerne Lento og Kupo kan kjøpes gjennom Komplett.noLes mer om dem og designerne på www.jalohelsinki.fihus&bolig 6-2012 • 71

Få orden på pipaKRATER: Denne vakreovnen er ikke denførste som har gittrommet varme. Herhard et også vært enlav ovn en gang.Mange bygårder iOslo må rehabiliterepipene før folk kanlegge kubbene ipeisen. Hvordandette skal gjøreser ikke likeenkelt å få enoversikt over.Tekst og foto: Solfrid SandeSikker fyring dreier seg ikke bare om hvordandu skal finn den rette veden og tenneden opp. Selv om gamle bygårder er solide,merker de gamle teglsteinspipene påkjenningenetter over hundre års tjeneste. Mangestyrer og gårdeiere har vært opptatt av hvordanpipen som stikker opp over mønet ser ut, mende har glemt tilstanden nedover.Brann- og redningsetaten i Oslo har etterflere branner tidligere på 2000-tallet satt i ganget prosjekt som skal føre bedre tilsyn en tidligeremed pipene i de gamle bygårdene. De såkalte1890-gårdene i Oslo kan være svært utsatt forbrann, og med dårlige, utette piper får de flesteautomatisk fyringsforbud. Selv om de som bori disse gårdene ikke lenger bruker fyring somhovedoppvarming, må det en oppgradering tilfør peiskosen er sikret.72 • hus&bolig 6-2012

KraterutbedringI en bygård i Ullevålsveien er firmaet Skorsteinstetting-Schädleri full gang med piperehabilitering. Forskjelligetyper ovner og ildsteder har gjennom hundreår vært koblet til. Når en ny ovn ble satt inn, ble detgamle hullet i pipa fylt igjen, og dette kalles et krater.Pipeveggen er ikke lenger tett, og flammene kanda enkelt trenge inn i leiligheten ved en pipebrann.– I gårder der folk har flyttet mye inn ogut, finner vi spor etter opptil ti ulike ildsteder.Folk har tettet med det de har hatt forhånden som avispapir, isolasjon og blikkbokser,sier murermester Roar Gulbrandsen,eier av Skorsteinstetting-Schädler .Det er ikke vanskelig å skjønne at det blirmer brannsikkert når hullene nå mures igjen.Kratrene avsløres når man tar bilder avpipene på innsiden. Ved å analysere bildene kanhåndverkerne fra Schädler så finne ut hvor hvert enkeltkrater befinner seg. Inne i leilighetene kan de væregodt skjult bak tapet og puss. Mange har også byggetskap og lister for tett på pipeløpet, noe som heller ikkelov.I lovverket står det at pipen ikke skal lene seg påbygningsdeler, den skal være røyktett og ikke ha kratersom en eventuell brann kan trenge gjennom. Kraterog fuger mellom mursteinene i pipen må altså væretette og i orden for å få den godkjent.– Hadde folk fyrt mer her i Oslo, er jeg sikker på atmange av gårdene hadde brent ned. Det ser vi på allefeilene det er rundt omkring, hevder Roar Gulbrandsen.RegelverkNår en bygård får et fyringsforbud starter en jobb flereikke synes er enkel, verken å finne frem i offentlig regelverk,eller manøvrere seg gjennom ulike tilbud ogløsninger fra private aktører. Brann- og redningsetatenfører tilsyn og feiing, og pålegger deretter gården åfremlegge en videokontroll som viser hvordan pipenser ut inni. Denne tjenesten må hver enkelt gård bestillefra et privat firma for siden å fremlegge dette forkommunen.Videokontrollen forteller hva som må gjøres, noesom gårdeier(ne) da blir pålagt å utføre. Utover kravetom tett pipe med gode fuger finnes det ulike løsningersom tilbys. Dette kan skape forvirring og usikkerhethos de som er satt til å drive prosessen gjennom.Mange styreledere og eiere blir kastet ut i oppgaven.– Når vi får inn dokumentasjonen, sier vi at pipenmå rehabiliteres etter forskriftene. Da er det opp tilfirmaet som leies inn hvordan dette skal gjøres. Vi anbefaleringenting, vi fører bare tilsyn, sier fungerendeleder i Bygårdsgruppen i Oslo brann- og redningsetat,Fred Ekberg.Han forklarer at det finnes tre løsninger; man kantette fuger og krater, noe som må gjøres uansett for åfølge forskriftene. I tillegg kan man bruke glidestøpeller stålrør. De ulike løsningene har bådeforskjellig pris og funksjon, og hvilken somer best egnet må utredes i hvert enkelt tilfelle.– Skal man tenke langsiktig er det kanskjeen fordel å bruke stålrør eller glidestøp for åfå pipen i god stand, mener Fred Ekberg.Det er en dyr affære å få orden på pipene,og i enkelte gårder der få ildsteder brukes, velgerogså enkelte gårder heller å stenge pipen,noe som er fullt mulig.UllevålsveienEinar Frigland, advokat i Huseiernes Landsforbund,er en av eierne av gården i Ullevålsveien. Han måttebruke mye tid på å finne ut av regler og tilbud førSkorsteinstetting-Schädler fikk jobben med kraterutbedring.Videokontrollen ble sendt til fem – seksfirmaer, som han fikk ulike priser og tilbud fra, bådeom glidestøp og fleksirør. Et av firmaene mente at utbedringav kratere ville holde.– Vi startet med å spørre rundt og fikk etter hvertmange råd og advarsler. Det er kjempefrustrerende.Jeg er vant til å innhente informasjon i jobben min,men dette var en stor jobb for meg, forteller EinarFrigland.De fikk høre at glidestøp kunne få problemer medå feste seg om pipen ikke var rengjort ordentlig. Andresa at fleksirør snevrer inn pipen, og røyk kan strømmeinn i leilighetene om du har åpen peis. Han trodde devar pålagt å bruke en av disse løsningene, men oppdagetved en tilfeldighet at dette ikke er nødvendig. Ompipen blir i forskriftsmessig stand med å tette krater,kan det spare deg for andre for løsninger som da kanskjeikke blir nødvendige.– At hver og en skal finne ut av dette selv menersikkerhetINDRE LIV:Lyset avslørermange år medfyring.hus&bolig 6-2012 • 73

sikkerhetMetoderSkorsteinens oppgave er å sikre at avløpsgasser(røyk) finner veien ut og at luft til brensel (trekk)finner veien inn.Glidestøp skjer på innsiden av pipen. Pipens veggertettes uten at tverrsnittet og kapasiteten endres.Ved bruk av spesialverktøy glidestøpes en keramiskfiberarmert masse i den gamle røykkanalen. Dettekalles også Schädlermetoden. Denne metoden kanbrukes i piper laget av tegl, støpte blokker ellerLeca.Fleksirør eller rette stålforinger er en annen løsningfor pipen, og kan være enklere teknisk. Tilhengerneav rør sier at røyken ligger unna de kalde hjørnenei en stor pipe, og den får mer fart. Det viktigste herer å bruke rør som er dimensjonert riktig, slik at alleildstedene fortsatt kan fyre samtidig. Har røret feildimensjon, kan røyken komme inn i leilighetene.Så lenge ikke hvert enkelt ildsted har hvert sittpipeløp, noe som er vanlig i andre land, er det bedremed for stor pipe enn for liten, mener Schädler. Når3 – 12 ildsteder er koblet til samme pipeløp, er detviktig at den er stor nok til at alle kan fyre samtidig.Skorsteinstetting-Shädler mener man må være forsiktigmed å gjøre noe med røykløpets størrelse– spesielt når det er mange åpne peiser, eller mangevedfyrte ildsteder med stor røykmengde.Foring bør benyttes der det fyres med olje og gasssom har mindre røykmengde. Men en forandring avtverrsnittet på skorsteinen krever at skorsteinen eri forskriftsmessig stand. Eventuelle reparasjoner måskje før røret monteres i pipen. Foringsrør erstatteraltså ikke nødvendig reparasjon av den gamleskorsteinen.Kilde: Skorsteinstetting-Schädler, Sintefradonmålinger4 Langtidsmåling med sporfilm4 Elektronisk radonmåling4 Byggegrunn - risikovurdering4 Radonkurs og opplæringjeg ikke er bra. Jeg har mange ressurser her på jobb å spørre. Jegsynes synd på dem som bruker mye tid og kanskje mange pengerunødvendig, mener Frigland.Han mener kommunen og brannvesenet informerer dårlig. Deforteller bare at det trengs en videokontroll, og resten mener de dumå finne ut selv. Kommunen kunne fortalt hva kravene til pipener, og forklart at du kanskje trenger glidestøp. Firmaene som drivermed dette stopper ikke på mellomstasjonen, de selger videre,mener Frigland.Får råd– Vi kan sikkert bli bedre på informasjon, men tar folk kontakt fårde masse informasjon. Vi får ikke lov til å anbefale noe i utgangspunktet,og det er veldig dumt. Jeg håper vi etter hvert klarer å lagebedre informasjon både om brannsikring og piperehabilitering,sier Fred Ekberg i Bygårdsgruppen.radontiltak4 Tiltak i ny- og eksisterende bygg4 Rådgivning og prosjektering4 RadonSug, Membraner, MiniVent4 KlimaVakten mot fukt og radonradonlab tlf. 21 96 03 50 www.radonlab.com post@radonlab.no74 • hus&bolig 6-2012

Råd til sikker fyring:• For å få oppdrift i skorsteinen, må pipeløpets vegger være tette. Skorsteinsløpetstverrsnitt (størrelse) må tilpasses røykmengde og trekkstyrke.• I dårlige og utette skorsteiner kan varmetapet komme opp i over 70 prosent.Da kan det dannes store mengder sot og bek, som igjen øker brannfaren ipipen.• I Norge tillater myndighetene at skorsteinen skal betjene flere ildstedersamtidig. Dette betyr at skorsteinsløpet må være så stort at alle kan fyresamtidig.• Første gang man fyrer om høsten kan det være mye fuktighet i pipen.Kuldeproppen kan løses opp ved å tenne på en avis og stikk den opp ipeisen eller ovnen.• Feiing av skorsteinen bør gjøres etter behov. Steng alltid ildsteder når deikke er i bruk.• Brenn aldri uten lufttilførsel. Fyring med god trekk oppnår god forbrenning.• Ventiler i yttervegg må åpnes når du fyrer. Mangler disse må vindu/døråpnes.• Oppstår det sotbrann må luker og ventiler stenges. Kontroller loft ellerkjeller for eventuell røykutvikling.• Husk: Det er eiers ansvar at skorsteinen og ildstedet til en hver til er iorden.Kilde: Skorsteinstetting-SchädlerHUNDRE ÅR: Fra gården stod ferdig i 1903 har detterommet hatt flere ulike ildsteder. Piperøret blirflyttet og kraterne fylt igjen. En praksis som kanvære svært brannfarlig med feil materialer. – Folktetter med avispapir, isolasjon, blikkbokser ellerstort sett det de hadde for hånden, sier murmesterRoar Gulbrandsen.Ekberg sier de prater en del med styreledere somer blitt kastet ut i oppgaven, og som trenger hjelp.Det finnes ingen fasit mener han, firmaet som duleier skal finne den beste løsningen, og det må manstole på at de gjør mener Ekberg. Han håper firmaenesom driver med dette er proffe, det stilles krav tilhøy kunnskap på dette feltet, selv om det ikke finnesen offentlig godkjenning.At firmaer som utfører videokontroll også tilbyrdeg løsningen, setter disse firmaene i en dobbeltrollesom kan være uheldig. Ekeberg mener et firmasom utfører videokontrollen ikke bør legge inn etbud på utbedringen samtidig.Når brannvesenet er på inspeksjon kommer deikke inn i hver enkelt leilighet og får på den måtenikke et fullstendig bilde av situasjonen. Etaten kanha meninger om rapporten som sendes inn, og kangi styrene et nøytralt syn på dette, men skal i utgangspunktetforholde seg nøytrale– Brannvesenet er opptatt av å komme i dialog,og vil at det skal bli lett å vite hva du skal gjøre. Atpipene nå blir bedre enn det de var, er jeg hundreprosent sikker på uansett metode, sier Fred Ekberg iBoligseksjonen. sos@huseierne.noTEGN AVTALE OM ISTAPPFJERNING!30%avslag på VIP-forvaltningsavtalerfor medlemmer avhuseiernes landsforbund!www.rasfare.no | tlf. 908 30007hus&bolig 6-2012 • 75

sikkerhetEtterbrannen– hva da?Det er lett å gi tips til hvordan man skal unngå brann, men hvaskal man gjøre når uhellet har vært ute og du trenger hjelp?Tekst: Dag Erik KongslieFakta:I2011 utbetalte forsikringsselskapene 5,56 milliarderkroner i erstatning etter brann. Det erlangt mer enn i bunnåret 2003 hvor det ble utbetalt2,9 milliarder kroner. Til tross for at detbrenner vesentlig mindre, er det større verdiersom går opp i røyk, viser tallene som er hentetfra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(Dsb).– Brannerstatningene varierer en del som følgeav rene tilfeldigheter. I 2012 har det eksempelvisvært en klar nedgang i brannerstatningene iforhold til 2011. Vi omgir oss med større verdier.Vi bygger dyrere hus og eier mer kostbare ting.Samtidig har velferdsøkningen i Norge gjort atstørre verdier går tapt når ulykken først er ute,sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal iFinansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).• Antall boligbranner i Norge synker stadig. 2011 var et bunnår iantall branner. Likevel betaler selskapene ut større beløp.• I 2002 var det 1 679 branner i Norge. Utbetalingene var på 2,9milliarder kroner. I 2009 var det 1 384 branner. Utbetalingene stegallikevel til 4,83 milliarder kroner.• I 36 prosent av alle branntilfeller er det brann i deler av boligennår brannvesenet ankommer brannstedet.• I 13 prosent av tilfellene er brannstedet overtent.Hva som skjer når brannen først har tatt deg,er det lite informasjon om. Uansett hvor godtman sikrer seg kan man være uheldig og få husetbrent ned.– Ingen vet hvordan man skal forholde segnår man står utenfor huset sitt. Du ser at det ertotalskadet av brann og du står der i undertøyetnatt til søndag. Ingen jeg har vært i kontakt medhar noen som helst erfaring med hvordan deskal forholde seg. Der kommer vi inn i bildet,forteller seniorkonsulent Wencke Emberland i Ifskadeforsikring.Når uhellet først er uteForsikringsselskapet vil øyeblikkelig komme inni bildet og du vil oppnå kontakt umiddelbart.– Det stilles høye krav til forsikringsselska-76 • hus&bolig 6-2012

pene. De aller fleste er godt fornøyde etter etskadeoppgjør, viser flere undersøkelser. Konkurransehensyngjør også at det er viktig å være godpå skadeoppgjør. Det bidrar til trygghet for kundene,sier Neverdal.Vi tok en prat med Norges største selskap, Ifskadeforsikring,og spurte om de ville lose ossgjennom en tenkt prosess.– Først og fremst er det viktig for oss å kommei kontakt med kunden så fort som over hodetmulig. På vår døgntelefon vil du alltid komme ikontakt med oss. I første omgang er det viktig åskape trygghet ved at man har et navn og et nummerman kan forholde seg til, forteller WenckeEmberland i If.Når man er utsatt for brann kan man ha blittnødt til å forlate alt man eier og har inne i huset.I verste fall kan du stå der i bare undertøyet.Da er det viktig å få dekket de mest skrikendebehovene med en gang. Forsikringsselskapet vil,om de ikke kan gi deg penger umiddelbart, stilleen garanti overfor butikker og liknende slik at dukan hente ut ting du trenger. Det samme gjelderfor innlosjering på hotell.– Da har vi dekket klær og husly og det holderfor mange i første omgang, forteller hun.Når det aller mest nødvendige er tatt håndom ønsker man å få til et møte. Da vil man bruketid på kartlegge omfanget så detaljert som mulig.Da vil man også se på hva forsikringen dekker.– Det som er bra er at man ikke lenger er underforsikretnår det gjelder innbo. Noen finnerallikevel kanskje ut at de burde forsikret seg foret høyere beløp, sier Emberland.– Ingen vet hvordan manskal forholde seg når manstår utenfor det brennendehuset sitt, sier WenckeEmberland i If. Foto:Erlend Haarberg / Scanpix.hus&bolig 6-2012 • 77

MARERITT: Når man erutsatt for brann kan manha blitt nødt til å forlatealt man eier og har inne ihuset. I verste fall kan dustå der i bare undertøyet.Foto: Roger HardyDu tror kanskje diamantene dine tålerbrann? Det er feil. Noe man kanskjeikke tenker på er at siden diamanterbestår av kull, så brenner de megetbra. Det er ikke få som har funnetigjen smykkene sine etter en brann,men oppdaget at innfatningen er tom.Kartlegge omfangetEtter det innledende møtet starter prosessen medå finne ut hvilke eiendeler du var i besittelse av,og verdien på disse. Det finnes ikke noe krav omat eiendeler skal dokumenteres.– Det er alltid en fordel å kunne dokumenteremed bilder eller kvitteringer. Samtidig er ikkeet bilde noe som helst bevis på at du fortsatt eri besittelse av den aktuelle eiendelen. Derfor erikke bilder noe krav. Men det vil aldri telle negativt.For forsikringsselskapet er det viktig at manklarer å gi så detaljert liste som mulig, og at manverdsetter løsøret sitt. Det er ikke alltid man vilvære enige i en tings verdi. Da har selskapet løsørekonsulenterog eksperter som kan være med åverdifastsette tingene dine.– Som oftest er det enkelt å finne ut hva noeer verdt. Det er gjerne antikviteter og arvegodssom det kan være vanskelig å anslå en pris på. Itillegg må man også være klar over at verdien påfor eksempel elektronikk faller i verdi gjennomårenes løp og det tar vi høyde for.Er saken avsluttet og du kommer på at det ermer du ikke har ført opp er ikke håpet ute.– Vi opplever stadig at man kommer på tingi ettertid som ikke har værtført opp på listen. Typisker det når julen setter innog man plutselig husker påall julepynten man glemteå føre på listen. Selv om sakenegentlig er avsluttet, kanman komme tilbake dersomdette er ting man ønsker erstattet.Nytt husI store branner må huset ofte totalrenoveres ellerrett og slett bygges opp igjen. Da gir forsikringsselskapenedeg to alternativer: Du kan la selskapetvære byggherre og bygge opp alt, eller du kanfå utbetalt erstatning og foreta oppbygningen påegenhånd.– Vi har våre avtaler med entreprenører somvi synes er gode. Vi liker også å ha kontroll pådet som gjøres. For de fleste vil dette være denmest praktiske løsningen. For noen kan det væremer hensiktsmessig å foreta jobben selv. Dette ergjerne personer med fagkompetanse eller medgode forbindelser. Vi foretrekker å gjøre jobbenselv, men ingen får nei hvis de ønsker ta det påegenhånd, sier Emberland.Lite svindelSelskapene rapporterer om lite svindel i slike saker.Emberland tror det rett og slett har med atfolk har helt andre ting å tenke på enn å blåseopp sine egne verdier.– Vi ser alltid an hva som er sannsynlig at personenkan ha eid. Ederdunsdyner er et klassiskeksempel. Få eier dette, men det er heller ikke såmange som bløffer på seg slikt, forteller hun.I tillegg er det vanskelig å få erstatning forkontanter som har ligget i madrassen og ekstremtdyre smykker du ikke kan gjøre rede for.– Nesten alle lider psykisk i større eller mindregrad etter en storbrann. Jeg tror de færrestetenker forsikringssvindel i denne situasjonen.Man er selvsagt opptatt av å få igjen maksimaltav det man hadde av verdier, men man skal ikkeføle seg mistenkt for svindel, sier hun. dek@huseierne.no78 • hus&bolig 6-2012

LydtallerkenÅ sette parabolantennen i stua ervel for spesielt interesserte tenkerdu, men dette kan nå bli en realitet.Bang & Olufsen lanserer nå sittnyeste premium-lydsystem, BeoPlayA9. Du kan bruke den stående pågulvet eller hengende på veggenved siden av dine andre kunstverk.Anlegget kan for sikkerhets skyldogså spille musikk. Du kan enkeltbytte ut stoffdekselet, som fåsi sølv, hvit, svart, rød, grønn ogbrun. Prisene starter på 14 999kroner. www.store.beoplay.comnyttpåmarkedet“ Den som har lett for å vrenge lommene,har sjelden noe i dem.”UkjentDrikk med din gledeKaffe har alltid vært en del av hverdageni Europa og de siste årene har bruken avmelk i kaffen økt kraftig. Latte, macchiatoog cappuccino er blitt mer og mer vanlig,også hjemme på norske kjøkken. Nå kanmelkeskummeren også brukestil å lage kalde drikker som sjokoladeeller iskaffe med skum.Electrolux kapselmaskin Favolakommer i flere farger, og kanvaskes i oppvaskmaskin.Veiledende pris er 2 499 kroner.www.electrolux.comEggstravagantAlessis Atomium egg cups er mistenkeliglik Brussels svar på Eiffeltårnet,men det er kanskjenettopp det som er meningen.Designeren Christian Ghion hari samarbeid med den verdenskjentekokken Pierre Gagnairedesignet de nye eggeglassene.Finnes i hvit og gul og har en prispå 165 kroner. www.alessi.noKøyekattNå kan du dele godstolen med katten uten åse eller røre den. At dette er en nyskapendeog god ide er vel ikke til å stikke under stol,og det er ingen tvil om at dette ikke vilvære å kjøpe katta i sekken for katteelskeren.Kattekøya har fleecetrekk på innsiden,og kommer i mange farger. Kan bestillespå nett og har en pris på 165 kroner.www.catcrib.comGult er kultMontana Wardrobe satser på en fargerikvinter, og har hele 42 farger du kan velgemellom når garderoben skal settes opp.Her kan du tilpasse helt etter eget behovog humør, sette sammen så mange fargerdu vil, henge opp skapene på veggen ellerla skoa få hjul å gå på. Priser fra 6 253kroner. www.montana.dkhus&bolig 6-2012 • 79

For flere gode tilbud, besøk vår nettbutikk:www.hlbutikken.noHL priskr 499,-HL priskr 1175,-GOL fotballspillGOL er et morsomt fotballspill for deg og dine venner. Spillerneer satt opp 3 og 3, noe som gir et dynamisk spill. Spillet er kompaktog lett å ta med seg. Patentert design®. GOL er laget i tre,og 3 baller følger med. Håndtakene er sprayet med ABS gummi.Art. nr: HLBP940233iHealth digital vekt + appHold vekten med iHealths avanserte vekt. Få oversikt over dineresultater og del dine fremskritt med vennene dine via iPod,iPhone eller iPad. Vekten er laget av herdet glass og harspesielle sensorer som måler vekten din enkelt og nøyaktig.Art. nr: HLBP417082HL priskr 1175,-HL priskr 890,-iHealth digital blodtrykksmåler + appFå kontroll på helsen med denne smarte blodtrykks- ogpulsmåleren. Måleren kan enkelt kobles til din iPod, iPhoneeller iPad, og dine resultater kan lagres for full oversikt overhelsen din over tid.Art. nr: HLBP417053Digital radonmåler- Mål enkelt selv- Rask levering- Rask måling- Prisgunstig- NøyaktigFuglekasse med kameraEn fuglekasse i solid eiketre,fuglekassen har et innebygdkamera som kan kobles til PC(med tv kort /tuner) eller direktei din TV. I denne pakken er alt dutrenger for å tilslutte kameraet(30 meter kabel, trafo, info )Kameraet kan startes ogslukkes fra din PC eller TV, ogdu vil få tydelige bilder overhva som skjer i fuglekassendin. Kameraet vil ikke forstyrrefuglene, da filmingen foregårmed infrarødt lysArt. nr: HLB1025HL priskr 1650,-Digital radonmåler for bruk iprivatboliger og på arbeidsplasser.Gir en rask og nøyaktigmåling av mengden radon irommet den er plassert.Går på 3 standard LR03/AAAbatteri i opptil 3 år. Lagrer historikkopptil 16 måneder, noesom muliggjør mer detaljerteanalyser av forholdene hvisnødvendig.Art. nr: HL12345Vi tar forbehold om trykkfeil. Porto tilkommer på oppgitte priser.80 • hus&bolig 6-2012Besøk vår nettbutikk: www.hlbutikken.noKundeservice tlf 69 21 31 31info@hlbutikken.no

medlemsnyttPeter Batta visepresident i UIPIHus & Boligtil 500 000Ifølge de siste tallene fraFagpressens Opplagskontroll,hadde Hus & Boliget gjennomsnittlig opplagpå 210 374 blader i førstehalvår 2012 og er meddet et av Norges størstetidsskrifter. Det er 13 244blader mer enn for ett årsiden og 128 147 bladermer enn for 10 år siden.Opplagsutviklingenspeiler den positive medlemsutviklingensom harvært i Huseiernes Landsforbundsiden årtusenskiftet.Tall fra Opinion Perducoviser at hvert blad i gjennomsnittleses av 2,4 mennesker.Det betyr at Hus &Bolig når ut til ca. en halvmillion mennesker.Huseiernes Landsforbunds administrerende direktør, Peter Batta, blenylig valgt som ny visepresident i det internasjonale huseierforbundet,UIPI. Advokat Stratos Paradias fra Hellas ble enstemmig gjenvalgt sompresident.Forbundet har medlemmer fra 27 land. Hovedkontoret liggeri Brussel. Det viktigste formålet med UIPI er erfaringsutveksling, utarbeidelseav felles statistikker og medlemsfordeler, samt å ivareta medlemsorganisasjonenes interesser iinternasjonale fora. UIPI har i løpet av de siste årene styrket sin bemanning og kompetanse iforhold til EU-spørsmål, og er i dag en sentral aktør overfor EU-byråkratiet når det gjelder huseierspørsmål.HLs styreleder, Andreas S. Christensen, er, sammen med Peter Batta fast styremedlemi UIPI’s Excecutive Commitee. HLs organisasjonssjef Arno Rasmussen leder gruppen forprivate boligeiere og sitter også i arbeidsgruppen for EU-saker sammen med HLs utredningssjef,Dag Refling. Mer informasjon om UIPI på www.uipi.com.Pris til vikingkopiBYENS PRYD:Kongeparet var tilstede da kopienav Osebergskipetble sjøsatt iTønsberg i juni.Nå har stiftelsenfått 10 000kroner i gave frahuseierne i Vestfold.Foto: HåkonMosvold Larsen /Scanpix.I sommer ble en kopi av Osebergskipet sjøsatt i Tønsberg. I flere år har dyktige håndverkereprøvd å rekonstruere båten ned til minste detalj for å lære mest mulig om vikingenes håndverksmessigekunnskaper, materialkunnskaper, konstruksjonsmetoder og verktøy. Bare det å finne riktigtreverk var en stor utfordring. Til den 15 meter lange kjølen fikk de et eiketre i gave fra JarlsbergHovedgård.Nå har Stiftelsen nytt Osebergskip fått kr 10 000 fra Huseiernes Landsforbunds avdeling iVestfold. Prisen skulle gå til en institusjon eller person som har utmerket seg for Tønsberg.– HLs distriktskontor er arvtaker etter foreningen Tønsberg og Omegn huseierforening som bleetablert allerede i 1899 og var en av landets eldste. Vi har fremdeles et fond etter foreningen oghar besluttet å utgi en årlig huseierpris på kr 10 000, forteller distriktsleder Olav Vilnes. Prisenfor 2012 ble altså tildelt Stiftelsen nytt Osebergskip, og den ble delt ut under Huseierdagen, somble arrangert over hele landet den 1.november.hus&bolig 6-2012 • 81

Gir tekniske rådOver 30 000 medlemmer får hvert år gratis juridisk hjelp på telefon hos HuseiernesLandsforbund. Visste du at det også finnes en teknisk svartjeneste?Tekst og foto: Nina Granlund SætherITrondheim sitter Rune Søredal, Morten Jønlandog Ralph Buchmann og svarer på tekniskespørsmål fra HL-medlemmer som ringer ellersender epost. De har alle god teknisk fagkompetanseom ting som har med hus og boligå gjøre, og kan de ikke svare umiddelbart,undersøker de videre hos andresom kan hjelpe. Sintef er i så måte enviktig støttespiller. Det er ogsåkollegaer på huset.– Dette er en førstelinjetjeneste,forklarer Ralph Buchmann. Han er leder fortjenesten, som er outsourcet til Anticimex’distriktskontor i Trøndelag. – Vi prøver etterbeste evne å svare på ting som ikke trengerfysisk befaring. Det kan være spørsmål om skadedyr,etterisolasjon eller det elektriske anlegget.Ofte må vi søke opp gamle byggeforskrifter.Lite kjent– Tilbudet er dessverre lite kjent blant medlemmene,påpeker markedssjef i Huseiernes Landsforbund,Ulf Borgan. I dag er det mindre enn1 000 henvendelser i året. Han vil gjerne at endaflere skal dra nytte av den unike medlemsfordelen.Uten at det koster en eneste krone kan dualtså ringe og få hjelp hvis du lurer på hvorfordet er svertesopp på ytterveggen på soverommeteller om du trenger en avfukter på badet.– Det hender vi får telefoner fra medlemmer185x60_EcodanNG 01.11.12 09.49 Side 1som mener vi må sende direktør Batta ut for åse på et gjerde eller en kjeller. Det kan vi ikketilby, påpeker Ralph Buchmann. – Vi kan hellerikke fylle ut byggesøknader og meldinger tilkommunen for medlemmene, men vi kan gi rådom hvordan de skal gå frem. Vi kan også foreslåat de tar kontakt med en takstmann eller enarkitekt.Er telefonen opptatt når du ringer, får dubeskjed om å legge igjen navn og nummer på ensvarer. Da vil du bli ringt opp igjen. Så sant deter mulig, får du svar samme dag som du henvenderdeg. Men av og til er karene avhengig avå hente inn ekspertisehjelp utenfra, og da kandet ta noe lengre tid.Problematikk rundt bad og våtrom er engjenganger. Medlemmer trenger også gode rådnår de skal etterisolere loftet eller monteredownlights i himlingen. Noen ganger ønsker deå høre med en nøytral person om håndverkerende har hyret inn gjør tingene forskriftsmessig.Drenering er det også mange som spør om: ”Måjeg drenere, eller vil du anbefale elektrolyse?”– Noen av spørsmålene kan ligge i grenselandetmellom juss og teknisk, og da forsøkervi å samarbeide med de som sitter på jusstelefonen,opplyser Morten Jønland.BoligsjekkenEr det ikke mulig å få svar på det du lurer påBYTT UT OLJEFYREN NÅ!ET RENERE ALTERNATIV!ECODAN NEXT GENERATIONLuft-vann varmepumpensom har alt!HØY VARMEEFFEKTOPP TIL 60°C TURTEMPERATURENKEL LØSNINGSTILLEGÅENDENYBYGGREHABILITERINGFabrikkgarantert varmedrift til -25°CTrådløs fjernkontrollLes mer på www.ecodan.no eller kontakt oss på 0265082 • hus&bolig 6-2012

medlemsnyttpå telefonFØRSTELINJETJENESTE: Rune Søredal, RalphBuchmann og Morten Jønland svarer på tekniskespørsmål. Tjenesten er gratis for HL-medlemmer.uten fysisk befaring, anbefaler Ulf Borgan medlemmene”Boligsjekken”. Det er en gratistjeneste til medlemmersom har superforsikring hos If. For andre HL-medlemmer erprisen 2 350 kroner samme hvor i landet du bor (ordinærpris kr 2 950). Da vil inspektører fra Anticimex komme hjemtil deg for å sjekke hele boligen. De vil sannsynligvis ogsåkunne svare på det du spesifikt lurer på.– Uansett vil de kunne oppdage skader som kan blikostbare hvis du ikke gjør noe med dem, påpeker han.ngs@huseierne.noGratis teknisk rådgivning:Tlf. 22 47 75 24Telefonen er betjente mandag til fredagfra klokken 08.30 til 16.00.Epost: teknisk@huseierne.noBoligsjekken: Tlf. 815 48 250KJØP VARSELSKILT MOT ISTAPPER!30%avslag for medlemmerpå skilt som advarermot rasfare fra tak!www.rasfare.no | tlf. 908 30007hus&bolig 6-2012 • 83

medlemsnyttBli kjent med våredistriktsledere!Navn: Monica BrynerAlder: 43Bosted: Nesttun utenfor BergenHar vært distriktsleder i Hordalandsiden 2008.– Hva er dine viktigste oppgaver somdistriktsleder i HL?– Å være en kontaktperson til medlemmeri distriktet. Jeg har daglig kontaktmed medlemmer gjennom personligmøte, telefon og på e–post, og veilederdem som trenger hjelp og bistand. Viholder også mange kurs for medlemmene,for eksempel om farer og fellerved utleie og om styreverv i sameier ogborettslag.– Hva slags yrkesbakgrunn har du?– Jeg er utdannet jurist, og jobber dendag i dag som advokat. Dette har jeggjort siden 1995, og jeg jobber hovedsakeligmed saker knyttet til eiendomsrett.– Hva kan duhjelpe HL-medlemmeri dittdistrikt med?– Med minjuridiske bakgrunnkan jegførst og fremstbistå i juridiskespørsmål, og dersomjeg ikke kan hjelpesetter jeg medlemmene ikontakt med våre samarbeidspartnerefor videre teknisk eller økonomiskrådgivning. Hos oss står dørene åpne,og medlemmer av HL kan alltid stikkeinnom vårt kontor når de har behov forråd eller hjelp.– Kan du gi et eksempel fra en sak hvor etmedlem nylig fikk hjelp av deg?– Generelt så bistår vi daglig medlemmermed oppsigelsessaker i husleieforhold,mangelsaker i forbindelse medkjøp og salg av bolig, nabotvister, veitvister,og tvister i forbindelse med oppføringav ny bolig. Nylig veiledet jeg enfamilie som krangler med forsikringsselskapeti etterkant av brann i bolig,om røykskader påklær og møbler.Forsikringsselskapethar kommetmed et tilbud påforsikringssumsom familien menerer for lav, og jegga dem informasjonog råd om hvordan dekunne ta saken videre.– Hva er din viktigste lokale kampsak?– Vi har hele tiden hatt stort fokus påeiendomsskatten, selv om Bergen kommunenå fjernet den fra januar 2012.Det var en stor dag som vi markertemed festaften for medlemmene. Ellersså har vi mye fokus på byggesaksgebyrene,boligplanlegging og boligbygging.– Hvordan kan folk i distriktet kontaktedeg?– Vi har et åpent kontor i Bergen sentrumfor medlemmer av HL hver mandagtil fredag fra 08.00 til 16.00. Jeg kannås på telefon 55 36 11 50/ 91 19 66 49.Ring meg, så kan vi avtale et møte forrådgivning.Vellykket huseierdagDet var fullsatt møtesal i Huseiernes hus,da Huseierdagen ble arrangert 1. novemberfor niende år på rad. Også på de 25 distriktskontorenerundt i landet var det godt besøk.Tekst og foto: Christian MjeldePå hovedkontoret i Fred. Olsens gate var det åpent husfra kl. 14 – 19. Her kunne alle som møtte opp treffe advokaterog få gratis juridisk rådgivning, samt gode rådfra eiendomsmegler og takstmann. Det ble servert kakeog kaffe, slik at man hadde noe å hygge seg med, mensman ventet på sin tur hos advokaten, eller om man vartidlig ute for å høre på årets foredrag.Peter Batta ønsket alle velkommen, og fortalte littom hva Huseiernes Landsforbund har fokus på for tiden.Foredraget på årets huseierdag var ”Spar arveavgiftpå hus og hytter” ved advokat Tore Fritsch. Dette varhelt tydelig et tema som fenget veldig mange, for detvar ikke en eneste ledig plass å oppdrive i møtesalen iHuseiernes hus. I tillegg til foredrag og rådgivning, fikkalle de fremmøtte også temaheftet ”Farer og feller vedarv og gaver”, skrevet av HL-advokat Anders Leisnergratis.84 • hus&bolig 6-2012

distriktsledereOSLO OG AKERSHUSFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90E–post: post@huseierne.noVESTFOLDOlav VilnesStorgt. 363126 TØNSBERGTelefon 33 31 54 00vestfold@huseierne.noSUNNMØREAre OpdahlKongensgate 19Postboks 166001 ÅLESUNDTelefon 70 16 18 00Mobil 90 91 62 30sunnmore@huseierne.noØSTFOLD SØRSolveig MeumKirkebrygga 2–4Boks 22,1601 FREDRIKSTADTelefon 69 30 70 81Mobil 90 77 88 51ostfold–s@huseierne.noTELEMARKThor Johan LarsenGjerpensgate 18Boks 111, Sentrum3701 SKIENTelefon 35 90 53 90Mobil 92 46 16 03telemark@huseierne.noROMSDALMagne OtterholmHamnegaten 476401 MOLDETelefon 71 19 10 70Mobil 92 60 69 28romsdal@huseierne.noØSTFOLD NORDLars Erik GuttulsrødMeglergaarden ASStorgaten 81531 MOSSTelefon 91 11 52 60ostfold–n@huseierne.noAUST–AGDERTom A. SørensenBendikskleiv 144836 ARENDALTelefon 37 02 42 12Mobil 91 13 49 38aust–agder@huseierne.noNORDMØREEivind SyltheNedre Enggt. 8Boks 570, 6501 KRISTIANSUNDTelefon 71 56 63 66Mobil 90 91 40 49nordmore@huseierne.noHEDMARKBjørn EngemobakkenMagasinet Østre TorgGrønnegt. 40Boks 462, 2304 HAMARTelefon 62 52 31 35Mobil 95 08 31 04hedmark@huseierne.noVEST–AGDEREspen SolumKongens gate 32,inng. Festningsgaten4610 KRISTIANSANDTelefon 97 53 90 00vest–agder@huseierne.noSØR–TRØNDELAGInger Johanne DehliDronningens gate 97011 TRONDHEIMTelefon 73 99 09 00Mobil 40 40 11 98sor–trondelag@huseierne.noOPPLAND SØRWerner Forr NystuenSpinneriveien 72615 LILLEHAMMERTelefon 61 25 79 00oppland@huseierne.noROGALAND SØRFrode RødderBergelandsgaten 14Boks 330 Sentrum4002 STAVANGERTelefon 51 53 99 57Mobil 92 02 47 52rogaland–s@huseierne.noNORD–TRØNDELAGIngunn KjeldstadKirkegata 12Boks 72,7601 LEVANGERTelefon 74 01 99 90Mobil 45 00 70 20nord–trondelag@huseierne.noOPPLAND NORDKåre B. HansenStorgata 2 H2670 OTTAMobil 95 96 98 11oppland–n@huseierne.noROGALAND NORDKnut Magnus HaavikHaraldsgate 94Boks 490,5501 HAUGESUNDTelefon 52 70 05 30rogaland–n@huseierne.noNORDLANDArnstein AntonsenStorgata 23Boks 721,8001 BODØMobil 92 80 62 84nordland@huseierne.noBUSKERUD SØRFred–Ivar MyrsethSpikkestadveien 94Postboks 623440 RØYKENTelefon 31 29 74 03Mobil 91 78 52 72buskerud–s@huseierne.noBUSKERUD NORDØivind A. TandbergStangsgate 73510 HØNEFOSSTelefon 32 11 44 55Mobil 90 14 89 88buskerud–n@huseierne.noHORDALANDMonica BrynerFortunen 7Boks 225,5804 BERGENTelefon 55 36 11 50Mobil 91 19 66 49hordaland@huseierne.noSOGN OG FJORDANEJan Erik MardalGrandavegen 56823 SandaneLangebruvegen 196800 FØRDETelefon 57 88 44 00Mobil 95 49 55 55sognogfjordane@huseierne.noTROMSDagfinn StrønstadBesøksadresse:Grønnegata 80 (Nordeabygget),inngang fra Fr. Langesgt. 25Boks 90,9251 TROMSØMobil 95 01 77 11troms@huseierne.noFINNMARKTor E. FarstadMyrveien 11 DBoks 1290,9505 ALTATelefon 78 44 03 96Mobil 91 17 51 60finnmark@huseierne.nohus&bolig 6-2012 • 85

NYNYHL-butikkenHuseiernes Landsforbund tilbyr salg av kontrakter, formularer, rapporterog diverse annet via postordre. Fyll ut ønsket antall av varen i ruten tilhøyre, skriv navn og adresse på slippen under og send kupongen til oss.Vi lover å ekspedere den straks. Porto kommer i tillegg.Medlem Ikke medlem AntallLeiekontrakt - bolig, sett à 2 49,- 75,-Leiekontrakt - hytte, sett à 2 29,- 49,-Næringsleiekontrakt, sett à 2 44,- 75,-Skjøter 19,- 39,-Kvitteringsbok, husleie 29,- 49,-Garasje/biloppstillingsplass 19,- 39,-Vaktmester hel stilling 19,- 39,-Portner bistilling 19,- 39,-Varsel ved mislighold 19,- 29,-Oppsigelse 19,- 29,-Hevingserklæring 19,- 29,-Begjæring om oppdelingi eierseksjoner 19,- 39,-Hjemmelserklæring ved arv 19,- 39,-Festekontrakt 19,- 39,-Kjøpskontrakt 19,- 39,-Begjæring om utlegg/forliksklage 19,- 39,-Pantobligasjoner 19,- 39,-Rapport om kommunale avgifter 50,- 70,-Internkontrollsystem for huseiere 2 300,- 2 860,-Samleperm Hus & Bolig 60,- 80,-Tokvam: «Boligutleie i praksis» 318,- 378,-Mattsson: «Muggsopp i bygninger» 60,- 100,-Ellenes/Parelius: «Husleieavtaler» 448,- 548,-Wyller: «Boligrett» rev.utg. 553,- 790,-Wyller: «Borettslovkommentaren» 630,- 890,-Figursamling om våtromsnormen 98,- 298,-Stadheim: «Håndbok forstyremedlemmer» rev.utg. 349,- 449,-ved arv og gaverFarer og feller på badet 59,- 99,-Farer og feller i kjelleren 59,- 99,-Farer og feller ved kjøp og salg 69,- 139,-av boligFarer og feller ved oppussing, 59,- 99,-ombygging og påbyggingFarer og feller ved utleie, rev.utg. 59,- 99,-løp & kjøpGARASJER NETTBUTIKKOG PORTERKvalitetsgarasjer og garasjeporterOPPVARMINGKjøp trygghetog kvalitet!1640 Råde - Tlf.: 69 29 42 00 - Fax: 69 29 42 01www.karlshusgarasjene.noScan 85 er en stor vedovn med perfekteproporsjoner og design, som setter formi trygg sammenheng med funksjon.Et lett trykk på det elegante håndtaketgjør at det folder seg ut, og det blir enkeltå åpne den store døren.Brobekkveien 115, 0582 Oslo. Tlf. 22 65 40 88Smedsvingen 6, 1395 Hvalstad. Tlf. 66 98 40 10Henriksen Brenselsforretning og Varmesenter asØstkilen 6, 1621 Gressvik. Tlf. 69 94 95 50VARMESPREDERTRENGER DUNOE TIL HUSET?Du kan finne dether under vignettenløp & kjøp.Våre annonsørerstår mer enngjerne til tjeneste.GLASSARBEIDGlassmesterBilglassmonteringGlasshyllerDusjveggerGlassdørerOslo Glass & Vindu ASSmalvollveien 63, 0667 OsloTlf.: 22 08 17 80www.osloglass.noNYFarer og feller ved ENØK-tiltak 69,- 139,-Farer og feller på hytta 59,- 99,-Navn:Adresse:Medlemsnr.:(SKRIV TYDELIG)Kupongen sendes til:HUSEIERNES LANDSFORBUNDFred. Olsensgate 5, 0152 Oslo eller faxes til 22 41 19 90TRAPPER SAUNA10% medlemsrabatt IR SaunaSauna er helsebringende! Forbrenner kalorier, øker blodsirkulasjonenog styrker hjerte og karsystemet, lindrer smerter, letter leddsmerterog leddstivhet, fjerner avfallsstoffer, forbedrer huden, positivt motcellulitter, styrker immunforsvaret, reduserer stress og tretthet.Alle IR-Sauna leveres med siste teknologi av karbonfiberovner.155 x 155 x 194Kr. 18.500,-Monteres på 1/2 - 1 time.Kobles til 10 amp. kontakt.Flere modeller.bilfas@tele2.noTlf. 975 46 300www.nor-trapp.no120 x 105 x 194Kr. 13.400,-112 86 •• hus&bolig 6-2012 3–2012

fagfolk til tjenesteØNSKER DU Å ANNONSERE PÅ DISSE SIDENE,ring Unni T. Johansen tlf. 64 90 86 66eller send en epost til unni.t.johansen@c2i.netCity Taktekking_Layout 1 6/7/12 2:20 PM Page 1BLIKK- OG TAKTJENESTERFUKT- OG RADONPROBLEMERTelefon: 22 67 02 94Epost: citytak@online.nowww.citytaktekking.no60 år med tak på toppog blikk på by’nAndreassen og Fjeld Bygg_Layout 1 6/7/12 2:15 PM Page 1BYGG- OG TØMRERMESTER / MALER – MURER – BLIKKENSLAGERTørr kjellerVi løser fuktproblemer i kjeller ,fritidsbolig, båt m.fl . steder.Avfuktere og kompetansen fraByggmesterkontoret fjernerfuktproblemene.• MONTERING• SALG• UTLEIEVår kompetanse kombinertmed kvalitetsprodukterløser dine radonproblemer.Du har utfordringenevi har løsningene!• MÅLING• BEFARING• TILTAKwww.stoppradon.no• Nybygg • Tilbygg • Rehabilitering • Eneboliger• 2-manns boliger • Rekkehus • Våtrom • Dører/vinduer• Prosjekteringsarbeid • Byggtegninger • Beregninger• Byggesøknader • Totalentreprise63 80 01 18www.af-bygg.noBYGG TRYGT MED OSS!Byggmesterkontoret AS, Tvetenveien 30, 0666 Oslo, Tlf: 22 29 01 01post@byggmesterkontoret.no, www.byggmesterkontoret.noBYGG- OG TØMRERMESTEROslo Glass & Vindu AS_Layout 1 6/7/12GLASSARBEIDGRAVEARBEIDANDRESEN & FAR_Layout 1 6/12/12 1MALERTJENESTERGlassmesterBilglassmonteringGlasshyllerDusjveggerGlassdørerOslo Glass & Vindu ASSmalvollveien 63, 0667 OsloTlf.: 22 08 17 80www.osloglass.noHåkon Bjørnstad A/SMaskinentreprenør • Gravearbeid• Drenering• MatjordGravearbeid til • Nybygg • Tilbygg• Garasjer • Støttemur i naturstein• Håndlegging av asfalt • Grøntareal• Trefelling • Rydding, bortkjøring• Kranoppdrag m/ lastebilMob: 90 17 12 90www.haakon-bjornstad.noOppdrag i hele Oslo og AkershusVILLAEIERE • BORETTSLAG • GÅRDEIEREVI UTFØRER ALT INNENMALER OG TØMRERFAGETFasaderens og malingsfjerningwww.maler.noServicetelefon: 907 71 728Nordahl Brunsgate 12, 2004 LILLESTRØMELEKTROINSTALLATØRER02060Handler det om elektriker,trenger du bare ett nummerRadonlab_Radonlab 6/12/12 1:38 PM PRADONMÅLINGER STIGER OG STILLASERTEST HUSETFOR RADON NÅ!Tlf.:95 12 93 66F: 21 96 03 55www.sikringen.no- din elektrikerwww.radonlab.nohus&bolig 6-2012 •87

fagfolk til tjenesteØNSKER DU Å ANNONSERE PÅ DISSE SIDENE,ring Unni T. Johansen tlf. 64 90 86 66eller send en epost til unni.t.johansen@c2i.netRØRLEGGERTJENESTERSOPP OG SKADEDYRRØRLEGGERTJENESTERTEKNISK BOLIGINSTITUTTET_Layout RÅDGIVNING 1 14.01.20 TERMOGRAFERINGVB – Huseiernesegen rørlegger!Finn din nærmeste rørlegger på vb.noVI HJELPER DEG MED:• Teknisk rådgivning av bolig• Byggeledelse-byggekontroll• Bistand ved kjøp og salgav bolig m.m5% rabatt tilHL-medlemmer.(Husk medlemsnr.)Eiendomstaksering- se egen annonseunder taksering.Kontakt oss på tlf. 23 39 19 00www.boliginstituttet.noTERMOGRAFI & TAKST CONSULT ASVi utfører tetthetskontrollog termografing av byggTlf. 64 86 32 00www.termograficonsult.noVÅR KOMPENTANSE-DIN TRYGGHETSCHADLER 2010_Layout 1 6/12/12 1:25 PM Page 1SKORSTEINSARBEIDBRANNSIKKRINGAVSKORSTEINEROSLO: 22 95 08 00KLØFTA: Tlf: 6398204020 40WWW.SCHADLER.NOwww.pipe.noSkorsteinstetting-Schädler ASRambydalen, 2040 KløftaNytt hefte om arv og gaverÅ motta arv er et privilegium. Med arv følger også arveavgift.Huseiernes Landsforbund får stadig henvendelser fra medlemmer som ønskerå overføre verdier til neste generasjon på en så billig måte som mulig. Det erikke så mange veier utenom arveavgiften, men det finnes noen lovlige veiersom kan redusere den betraktelig. I dette heftet er noen av dem samlet.– Vi har i hovedsak konsentrert oss om arveavgift på hus og hytte,sier advokat Anders Leisner, som har vært redaktør for heftet.Pris for ikke-medlemmer kr 99,-Pris for HL-medlemmer kr 59,-Selv om dette ikke er en fullstendig redegjøresle om arv og arveavgift, kan du finne mange gode råd og nyttige tips.88 • hus&bolig 6-2012

Bilde settes innav redaktør/redaksjonen.Setning:Interiørbloggere pynter med ranukler,dronning Ingrid, peoner, perleblomsterog hortensia.MERKEENKELTSPILLTIRRESTATTRORMERKETRYGLETRØTTVI YTRE FRISTEDKEDIVVANDREPLAGGKANYLENKJÆRLIGSTANKFJERN-SYNTITANKONGE-LIGEBUSTSTJELEGARN AVFIN ULLSVIMMELOSSELV1000BEHAND-LINGTINNHAFORVALT-NINGS-GRENGARNBEVEG-ERGRÅDIGTROSSALTVOLANONYM1/10LITERPER STK.BUSKMENERUSSISKBYMIKRO-ORGA-NISMEGJERRIGUTSLAGSSTED8700ORDNEHAVSKINN-HELLIGSPANSKBYMELDINGHØYRE-FOR-NEDRERLEDERDANNELSE5750SKREVGAA PAA!STAVEENKELTEKVELDSLEKT-NINGPRONO-MENFLOKKNIKKELSMERTEKROPPS-ØVINGREKLAMERETNINGBLOD-TYPEANFALLAVLØPHUMØRSMILEUNIONDYRETKOM-MUNEKLAGEHØYHETDEN 2.UKJENTEAPPA-RATETNATRIUMBIL-MERKEØY INORD-LANDDRYSSETØRKETDRUEDANSMEL-DRØYEONDÅNDSANG-STYKKEKON-JUNK-SJONODDEFOR-STYRREGLEFSEHELLIGSELV(LATIN)FINTGRUNN-STOFF 92GRUBLINGREDSKAPPÅMOTENSLAGØYNERJODKROBLE TILRU I 1973GRUNN-STOFFSTOFFRETTMORG-ENRØDEFEITLAVINEAVDRAGFLIRERFUGLERDRAkryssordKANPARTISØKETIDSROMAVSLAGELTESVAKTKJELKEINSTRU-MENTKOM-MUNEDYRHERRMØBELFIRKANTOPPRYD-DINGIRIDIUMRESIDE-RERORGANI-SASJONCIRKAALLIT-TERA-SJONBELEGG LEVER PLUSSFOR-MODEFORHÅP-NINGFORD-MODELLREGNNORSKELVUSANN-HETSVANSBRENNE-VINMISTERARTIGGRUNN-STOFFVERNMATAVTA-GENDENØFFERETTER-APEKUNST-STOFFSPILLERHus og Bolig 6-2012deadline 31.10.2012Løsning på oppg i nr. 4 var“Svertesopp kan bekjempes med jevnligvask og soppdrepende midler “ .Olav Torve i Saltrød, Ålaug Rosselandi Evje og Anne-Sofie og MagnusMidtun på Sola får tilsendt hver sinryggsekk.LØSNINGSSETNINGEN ER:h&b 6-2012kr 9,50Vinnere og løsningen på oppgavenei nummer 5 og 6 blir offentliggjort inr. 1 2012.Send gjerne svaret på epost tilhusogbolig@huseierne.noNB: Skriv Kryssord nr. 6 i emnefeltet.Navn: .....................................................................................................................................Adresse: ................................................................................................................................Postnr./Sted: ..........................................................................................................................Medlemsnummer: .................................................................................................................Svaret på oppgaven i nr. 6 må vi ha senest 3. januar 2013.Vi trekker tre heldige vinnere som får tilsendt hver sin flotte ryggsekk.Hus & BoligFred. Olsensgate 50152 OSLOhus&bolig 4-2012 • 89

Er det sleipt åverve en vennog få flotte vervepremier?Nei!Du som er medlem i Huseiernes Landsforbundvet at dette er en viktig organisasjon for allesom eier hus eller leilighet. Husk at medlemmerfår gratis juridisk og teknisk rådgivning ogbenytter man seg av medlemsfordelene sparerdu tusenvis av kroner. Et nytt medlem oppnåren hel rekke fordeler.Derfor er det ikke på noe som helst måte sleiptå verve en venn eller et familiemedlem.90 • hus&bolig 6-2012

MedlemsfordelerGratis juridisk, tekniskog økonomisk rådgivningSom medlem får du gratis juridisk hjelp påtelefon hver dag mellom kl. 09.00-16.00.Ring telefonnummer 22 47 75 07, leggigjen medlems- og telefonnummer, ogdu vil bli ringt opp av en av våre juridiskekonsulenter.I tillegg får du teknisk rådgivning ved åringe 22 47 75 24 mandag til fredagkl. 08.30-16.00.På www.huseierne.no får du detaljertinformasjon om medlemsfordelene.Rabatt på solskjerming.20 prosent på sol- og innsynsskjermingfra 01.10 - 30.03 og 15 prosent restenav året. Kontakt oss for gratis besøk avkonsulent og et uforpliktende tilbud:e-post: post@kjellsmarkiser.no eller viatelefon 815 00 570web: www.kjellsmarkiser.noHusk å oppgi “Huseiernes Landsforbund”når du kontakter oss og gyldig HL medlemskortfør signering av ordre.Som HL-medlem får du:• TOPP 5-GARANTI på strømprisen, eller• SPOTPRIS med kun 37 kr/mnd påslagLes mer, og bestill på huseierne.noEller tlf 810 33 700Gratis rådsom sikrer bruk av Bygge-bransjensvåtromsnorm (BVN).FFV gir gratis veiledning om valg av FFVsertifisertevåtroms-bedrifter til nybyggingog rehabilitering av bad og våtrom.For nyttig informasjon over dine nærmesteGodkjente våtromsbedrifter besøk:www.ffv.no eller send e-post tilpost@ffv.noHL-rabatt på parafin og fyringsolje:• 25 øre/liter som fratrekkes ved kjøpet.Ring 800 SHELL (800 74355).Alle bonuser/rabatter er inkl.mva.Rabatt på forsikringene dineSom medlem får du:• Innboforsikring til fast pris• 10% rabatt på villa-, fritidsbolig- oghjemforsikring• 10% rabatt på bil• 10% rabatt på båtforsikring• 5% rabatt på Europeiske Reiseforsikring• 10% rabatt på forsikring av feriebolig iutlandet.Ring 02400.Innemiljøsjekken.(Godkjent av Astma- og Allergiforbundet)Her sjekker vi luftkvalitet og inneklimahos deg. Du får råd og tips om eventuelletiltak som bør gjøres. Medlemsrabatt1000,-Boligsjekken.Vi sjekker allmenntilstanden inn- ogutvendig på boligen din, og gir deg enomfattende tilstandsrapport. I tillegg girvi deg gode råd dersom noe bør gjøres.Medlemsrabatt 600,-Bolig- og innemiljøsjekken utføres av våreFor mer informasjon ring 815 48 250eller gå inn på www.anticimex.noHussopp? Råte? Mugg?Inneklimaproblemer?Biologisk fagkompetanse uten økonomiskinteresse av sanering. Mycoteam gir gratisrådgivning til medlemmer av HL.10% rabatt på inspeksjoner og analyser.Kontakt oss på Huseierne@Mycoteam.no, telefon 46 97 55 00 eller besøkwww.mycoteam.no.Alle HL medlemmer med forsikring i et avNHF samarbeidende skadeforsikringsselskapfår kr 1500,- fratrukket ordinæregenandel ved skade.Norsk Hussopp Forsikringtlf. 22 28 31 50, e-post:polise@hussoppen.nowww.hussoppen.noSpesialtilbud på internett og telefoniSom HL-medlem får du opptil 40 % rabattpå våre tjenester:• Internett (ADSL)• Mobilt bredbånd• Bredbåndstelefoni• Fasttelefoni• Mobiltelefoni• Ventelo Familie• Pakketilbud – internett & fasttelefoniPrioritert kundeservice 38 79 79 00Rabattene er beregnet ut i fra våreallerede lave standardpriser og vil variereiht. produktvalg. For mer informasjon ogbestilling, ring tlf. 38 79 79 00, eller sewww.ventelo.no/spesialavtaler/huseierne/.Rabatt på rørleggertjenesterSom medlem i HL får du:• 500 kr i rabatt på VB-vannsjekken• 10% rabatt på ordinær timepris• 15% rabatt på varer og materiell• Inntil 10 km fri transport tur/returRabatten gjelder ikke tilbudsvarer ogfastpriser/anbud.Medlemsnummer må oppgis vedbestilling. Finn nærmeste Varme & Badrørleggerbedrift på www.vb.no ellertelefon 51 95 11 00.Rabatt på radonmålinger• 20% rabatt på sporfilm• 10% rabatt på inspeksjonTlf. 951 29 366 ellerhttp://radonlab.com/huseierneSpar inntil kr 1.830,- første året påboliglånet ditt Har du boliglån hos oss girvi deg gratis medlemskap i HL. I tillegg tilå betale den årlige kontingenten sløyfervi etablerings-gebyret, kr 1.200,- og termingebyrenepå kr 200,- pr. år. Med gratisHL-medlemskap gir vi deg også tilgang tilalle andre HL-fordeler. Ring 55 33 27 00eller se www.eiendomskreditt.nofor mer informasjon.Rabatt på byggevarerMedlemstilbud på boligalarmInstallerer du innbrudds- og brannalarmfra Securitas Direct får du som medlemi Huseriernes Landsforbunds 2 ekstrarøykdetektorer på kjøpet.Alarmen er tilkoblet Securitas Direct 24timer i døgnet, slik at du alltid kan føledeg trygg.For mer informasjon og bestilling se www.huseierne.no eller ring Securitas Direct påtelefon 06010. Tilbudet gjelder nyinstallasjonog forutsetter tegning av månedsabonnement.Rabatt på varmepumper og luftrensereForhandlere over hele landet.• 12% rabatt ved kjøp av Daikin luft-til-luftvarmepumpe eller luftrenser.• 5% rabatt ved kjøp av Althermaluft-til-vannvarmepumpe fra Daikin.For mer informasjon og forhandlere:www.daikin.noRabattene gjelder ikke for installasjon.Som medlem av HL får du:• 10% rabatt på verditaksering av boliger• 10% rabatt på Boligsalgsrapport• 10% rabatt på tilstandsrapport av boliger• 10% rabatt på tomtetakst hos utvalgtemedlemmer i Norges TakseringsForbundMer informasjon finner du påwww.huseierne.no eller ring HLssentralbord.Rabatt på el-utstyr• Du får 500 kroner i rabatt påSikringens el-sjekk av din bolig.• 10% rabatt på elentreprenørens ordinæretimepris• 20% rabatt på produkter/el-utstyr vedutførelse av installasjonsarbeid.Arbeid som utføres etter fast pris girikke rabatt.Tlf. 0 20 60 eller se www.sikringen.comBesøk hlbutikken.noBesøk vår nettbutikk, og se allevåre gode tilbudRabatt på containerleie08899@ragnsells.nowww.ragnsells.noHus&Bolig-magasinet gratisSom medlem får du tilsendt vårt egetmagasin, Hus&Bolig, 6 ganger pr. år.Ring oss 61 22 00 00 eller gå inn påwww.gaus.noFlere fordeler:På www.huseierne.no får du detaljert informasjon om alle medlemsfordelene.Oppgi medlemsnummer ved henvendelse til partnere.hus&bolig 4-2012 • 91

B-bladBlad i abonnementReturadresse:Huseiernes Landsforbund4896 GrimstadEiendomskreditt ersamarbeidspartner medHuseiernes Landsforbund