11.07.2015 Views

NR. 4 Desember 2010 54.ÅRg. - værøya.no

NR. 4 Desember 2010 54.ÅRg. - værøya.no

NR. 4 Desember 2010 54.ÅRg. - værøya.no

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 <strong>2010</strong> 11Landbrukskonsulent på RøstRune Kr. Ellingsen- Jeg ser for meg en utvikling av konseptetmed fiskerbonden. I tillegg vil jegat det skal bli mulig å leve av å være heltidsbondepå Røst i fremtiden. Det siernytilsatt prosjektleder for ”Kulturlandskapetsom næringsutvikler på Røst”,Sigridur Sigursveinsdottir.Hun har akkurat startet i jobben somlandbrukskonsulent i Norges mest fiskeriavhengigeog –ensrettede kommune,vårt eget Røst. Det <strong>no</strong>e utradisjonelleprosjektet finanisieres av Fylkesmannen iNordland, Fylkeskommunen, LofotenPartnerskap og Røst kommune. Sigursveindottirkommer opprinnelig fraAkureyri på Island, men snakker flytende<strong>no</strong>rsk etter 13 år i Norge. Med påflyttelasset tok hun sine tre barn i alderenelleve til 16 år.Sau i folkesjelaMenighetsbladet møter henne på kontoretsitt en høstvarm ettermiddag. Sigursveinsdottirhar nettopp vært med på sinførste sauesamling i fjellene.- Vulkanøya Island er kanskje ikke detlandet folk flest forbinder med dyreholdog landbruk?- Å jo da! Sauebruket har vært en del avfolkesjela på Island helt siden vikingetiden,parerer Sigursveinsdottir. Hunser for seg at øyboerne må bevisstgjørespå hvor viktig det er med dyrehold for åbevare kulturlandskapet på øya, og påmulighetene som ligger i modernedyrehold.- Dyrehold er kjempeviktig. Det blirmindre og mindre beiting og høsting avgress på Røst. Dette har allerede gjort detvanskeligere å ferdes i fjellene og i utmarka,på grunn av alt daugresset somhar samlet seg. Vi mister også biologiskmangfold, <strong>no</strong>e sentrale myndigheter etterhvert har begynt å innse.Drastisk nedgangDe første bosetterne som kom til Røst forover 5.000 år siden, hadde etter alt ådømme geiter med seg. På Røst gårsauene ute nesten hele året. De bestebeitemarkene finnes ikke på selve Røst,men i fjellene i vest, der sjøfuglene gjen<strong>no</strong>mtusener av år har sørget for gjødsling.I dag er antallet sau på Røst på rundt350 dyr pluss lam, samt litt fuglehold. Endrastisk nedgang på 65 prosent siden2004. Og for ti år siden hadde beitelagetpå Røst dobbelt så mange medlemmer.- En av de største utfordringene i jobbenmin blir å få alle instanser på Røst til åsamarbeide godt. For å kunne utviklelandbruket her, tror jeg vi må tenke nytt.Landbruket kan brukes til opplæring og

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!