Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

LOs samferdselspolitiske konferanse 2008LO inviterer til samferdselspolitisk konferanseTid:tirsdag 22. april 2008 kl. 0900–1500Sted:Konferansen avholdes i Auditoriet, Oslo Kongressenter Folkets husPåmelding:Påmeldingsskjema finner du på LOs nettside www.lo.no. Kontaktperson er Bjørg Stuen,bjorg.stuen@lo.no, eller tlf. 23 06 20 70. Påmeldingsfristen er 8. april 2008Konferansen er gratis og åpen for alle.VELKOMMEN4LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

DrammenXLOKFØRER VICTOR HERLANDFornyelser i DrammenNå er arbeidet i full gang med å byggeny plattform også i spor 1. Arbeidetventes ferdig i slutten av april eller i begynnelsenav mai. Når dette arbeidet erferdig skal Jernbaneverket begynne medå legge inn ny sporveksel for Flytoget.Dette høres vel enkelt ut, men det krevermye planlegging med å inkludere enny veksel i signalsystemet, som påDrammen stasjon sliter med stadigesmåfeil, som ofte kan forårsake storeforsinkelser på Drammensbanen.Ny gangvei med trapper og heis opp til byrua er ferdig.Foto V Herland.NødkoffertDenne vinteren har ikke vert særlig ekstrempå fjellovergangene, men vi harkjørt 2-manns tjeneste på Bergensbanen.Behovet for en nødkoffert, medTorstein Trå, lokfører Obas Voss, medlang fartstid på Bergensbanen og MadsSkoland, lokfører Cargo Net Narvik ogaktiv i Røde kors på Bjørnefjell, harkommet med uvurderlige innspill. Så nåkan vi klare oss lenge i snøføyka på fjellet.Men vi ser helst at vi ikke får brukfor nødkofferten.Arbeidet med plattformen i spor 1 i Drammen er i full gang. Foto V Herland.«Nytt materiell»Behovet for nytt materiell er et hetttema hos samtlige operatører. Det jobbesmed saken, men ting tar tid.Undertegnede har også sett at kjøretøyparkenhjemme, trengte en fornying.Derfor besluttet jeg i fjor sommer og bevilgemeg en splitter ny Vespa GTV.Problemet med en sådan sak er at detkoster å være hekta på Vespa, så hermåtte jeg bruke list. Kona var iDanmark, og jeg skulle komme etter påmin 1962 mod, Vespa. I ly av hennesNå er også arbeidet med gangvei langselva på utsiden av stasjonen ferdig, medtrapper og heis fra gangveien og opp påbybrua. Ny bru har blitt ferdig fra detnye biblioteket og over til parken. Såhvis man bare har et kort opphold iDrammen kan jeg anbefale en liten turrundt elva og se at Drammen er på godvei å riste av seg det dårlige rykte om atbyen er et høl på E-18, et stygt veikryss.Det stemmer ikke lengre, rett og slett. Sågod tur på strandpromenaden. Ellers liderjernbanen av akutt plassmangel ibyen, men det er en annen historie.varmedresser, nødproviantog noe åholde seg varmmed, meldte seg.Det innbefattersprit, men kun tilspritbrenneren.Lokfører PeterFlink fikk jobbenmed å sette sammenen koffert, oghentet inn eksperthjelp,både interntog eksternt.Innhodlsrik nødkoffert på Obas lokene. Foto Peter Flink.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200811

På kryss og tversfravær, og med mottoet, lettere med tilgivelseenn tillatelse gikk jeg til innkjøpav ny scooter. Dro til Danmark medden, og fortalte at scoteren var til vårdatter, Karen Charlotte. Jeg fikk tilgivelse.Det må nevnes at Karen Charlotteer 10 år gammel, så da kan jo jeg disponerescooteren i 6 år. Ganske sleiptt,ikke sant? Den gamle 1962 modellen,bruker jeg fortsatt, for det er morsomtmed litt variasjon. Kanskje noe forObas, nye lok i tillegg til museumslok.Det hadde blitt fin variasjon.Min datters nye Vespa GTV , under«testkjøring» i forbindelse med en reportasjeturpå Skamarken. Foto V.Herland.KristiansandXLOKFØRER HARALD HAVRETog 79 til venstre kommer noen minutterforsinket til Nordagutu stasjon,og tog 80 til høyre får samme forsinkelsen.Foto: Harald Havre.Oppgir feil årsak til forsinkelseNår Jernbaneverket oppgir feil årsak tilforsinkelser, er det lettere å forstå hvorfordet tar lang tid å forandre på årsakenetil forsinkelser. Det blir stilt feil diagnose.Kanskje vi konsekvent må innrapportereårsakene selv og skrivetoglogg for hver tur?For noen år siden var jeg selv ute foret slikt tilfelle. Den gangen hadde enkonduktør undersøkt hva Jernbaneverketoppgav som den offisielle forsinkelsesårsaken.Togekspeditøren påen stasjon vi hadde hatt et normaltstopp på, benyttet anledningen til åskyve ansvaret over på lokomotivførerenved å skrive at «lokomotivførermåtte på toalettet». Det er riktig, mentoalettet sto tre meter fra lokomotivetog besøket var av det korte slaget. Detvar derfor ikke årsaken til forsinkelsen.Denne hendelsen dukket fram igjenda vår kollega Nils Juklerød fortalte omsitt tilfelle av samme slaget. Juklerød varlokomotivfører på tog 77 fra Oslo tilKristiansand en dag sist høst. Turengikk greit fram til hoved innkjørsignalettil Kongsberg stasjon. Der var signaletrødt, men straks etter toget haddestoppet ved signalet ringte togekspeditørenpå stasjonen.– Det står en arbeidsmaskin i spor 1og du skal jo inn der. Folkene på maskinenhar fått klar beskjed om hvorlenge de kan disponere sporet for arbeid.De skulle derfor ha vært ferdig i god tidfør du kom med tog 77, sier togekspeditørenpå telefonen. For helhetensskyld må det nevnes at Kongsberg stasjonligger i Drammen toglederområde.Først da det var gått 9 min, blesignalet grønt. Denne dagen hadde togetganske mange reisende som skulle avog på under veis. Dette samme med atdet var flere saktekjøringer på strekningensist høst, gjorde det umulig åkjøre inn igjen forsinkelsen.Ved slike situasjoner har toglederenet dillemma. Når et forsinka tog skalmøte et annet tog som kommer i motsattretning, må han enten foreta møtetmellom de to togene på den opprinneligestasjonen eller holde det forsinkatoget igjen på en tidligere stasjon.Velger han å opprettholde møtestasjonen,blir begge togene forsinket.Når forsinkelsen er over 5 minutterer riktig prosedyre å holde det forsinkatoget tilbake på en tidligere stasjon, noetoglederen i dette tilfelle helt riktig valgteå gjøre. Derfor økte tog 77 sin forsinkelsefra 9 til 20 minutter fordi det ertett på 17 kilometer mellom Helldalsmoog Herefoss stasjoner, og kjøretiden er10 minutter i hver retning.Under oppholdet på Helldalsmosnakket lokomotivfører Juklerød medtogleder i Kristiansand, som styrertrafikken på denne delen av turen.Juklerød spør blant annet om togledervil undersøke hva som er skrevet omforsinkelsesårsaken. Toglederen leseropp:- Forsinkelsesårsak, lange stasjonsopphold,lang kjøretid mellom stasjoner.Det er delvis riktig, men disse for-12LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

holdene var jo årsaken til at det ikkevar mulig å kjøre inn igjen forsinkelsen,ikke til selve forsinkelsen. Derfor blirfeil diagnose stilt, og feil personale blirstresset av sine ledere til å øke fokusetpå forsinkelsesårsaker.Lokomotivfører Nils Juklerød melderdette videre til sin leder i Kristiansand,Roald Gundersen. Han blir nokså opptrektfordi det kort tid i forveien var etlignende tilfelle.Til slutt vil jeg ta med hva lokomotivførerog togleder i Kristiansand ble enigeom, for å gjøre ulempene for vårereisende så små som mulig: Allerede førtog 77 kom til Nelaug stasjon, gjør toglederdet klart at det blir omlegging avmøtestasjon fra Herefoss til Helldalsmomed tog 80. De to bestemmer seg for attog 77 skal stå nesten hele det 11 minutterlange oppholdet på Nelaug istedenforHelldalsmo. På Nelaug er detnemlig mulig for de reisende til å gå utpå plattformen og strekke på beina. PåHelldalsmo går ikke det, for der er ingenplattform.Skrytebladet VingehjuletVingehjulet er et internblad for NSBkonsernet.Med henvisning til artikkelenover, mener jeg Vingehjulet er fæletil å mase om regulariteten på togene isin faste spalte «Punktligheten».«Punktligheten» blir dunket i hue påpersonalet i togene ved hver utgivelseDette toget må da tilhøre et gammelttogselskap? Det er nok riktig, menbildet er tatt 26.02.2008. Foto: HaraldHavre.av Vingehjulet. Det er greit at togeneskal være i rute. Et av temaene vi lokomotivføreresetter vår ære i, så er blantannet å prøve å holde togene i rute.Men hva er enda viktigere enn regulariteten?Ett annet tema vi lokomotivføreresetter enda større ære i, er å sørgefor at toget kommer sikkert fram. Mendet emnet inneholder ikke Vingehjuletet ord om. Derfor er Vingehjulet direktørenesskryteblad, og et informasjonsbladvi i togene ikke har bruk for merenn en eller to ganger i året.Lokomotivførerne bør ha ansvaretfor hele sikkerheten ved togframføringblant togpersonalet. Også derfor erLokomotivmands Tidene det rettemediet for ei spalte med tema sikkerhet.Nettbuss er en del av NSB-konsernetog har 2000 busser i Norge. I det sistehar de tapt en del anbud. Vingehjuletnr.8 2007 klarer til og med å vri dette tilnoe positivt.Stolkilen hyttefelt28. februar var jeg en ny tur ut tilBare sekkene med Glava hadde flyttet seg litt den siste måneden,men det hadde vinnen sørget for. Foto: HaraldHavre.Stolkilen. Jeg kjente jeg var ganskespent på hva som hadde skjedd på denmåneden som var gått. Og det var ikkemye, eller rettere sakt: Ingen verdensting!Alt var som sist, bortsett fra at noenav sekkene med Glava hadde kantet ognesten blåst på sjøen.Jeg ble litt skuffa over fremdriften, ogringte til Fredrik Ihlen i byggefirmaetHellvik Hus. Jeg spør om hvordan fremdriftsplanenser ut?- Vi skal ha et møte med representanterfor Repstad Anlegg og murereni morgen (4. mars), og muligenskommer Repstad Anlegg med sine maskineri løpet av denne uka. Det jobbesogså med å få fram strøm, som skalstrekkes i luftspenn fra et hytteområdepå den andre siden av heia, nord forStolkilen. Deretter starter mureren medsitt arbeid, men han trenger strøm. Nårmurerarbeidet er ferdig, starter to lokalesnekkere med å reise hyttene.Jeg har hørt at dere har fått 400 dagerpå jobben, når starter disse å rulle?- De startet dabyggetillatelsen frakommunen forelå.Men vi har ikketenkt å bruke sålang tid, da blir detdårlig butikk foross. Utover sommerenblir hyttenereist, og vi trengernok høsten og utovervinteren til åbli helt ferdige. Sådet blir nok ikkenoen overnattingerder i sommer.- Dere får etfantastisk fint områdeder ute, somdet er flått å fåvære med å byggeut.Vel, da er detkanskje mer somskjer i tida fremover,enn det somhar skjedd densiste måneden.LMT følger med.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200813

På kryss og tversFlytogetXLOKFØRER FREDRIK NØRBECHGSM-RGSM-R-utstyret som finnes ute i togenehar blitt omtalt i LMT ved flere anledninger.Sakte men sikkert vil de bærbareenhetene vike plassen for de langtbedre, fastmonterte cabradioene.Samtidig har de fleste av oss nå fåttbrukt GSM-R systemet en tid, så det begynnerå sitte i fingrene.Hovedhensikten med den nye togradioener å sikre en pålitelig og godkommunikasjon mellom lokomotivførerog togleder. Spaltas utsendte medarbeiderdristet seg derfor en tur opp itogledersentralen på Oslo S for å hørehvilke erfaringer toglederne har medden nye radioen. Vaktleder, ErlingValstad, forteller at GSM-R utstyret påtogledersentralen nå stort sett fungererknirkefritt. Hver toglederstasjon er utstyrtmed en trykkfølsom skjerm i tilleggtil en mindre enhet, der telefonrøretsamt mikrofon og høyttaler for handsfreeer plassert. Fra skjermen kan toglederenenkelt styre alle nødvendigefunksjoner. Alle tog som er registrertTogleder, Johnny Vaaler er godt fornøyd med den nye GSM-R-telefonen. (Foto: FNørbech)med funksjonelt nummer, og befinnerseg på den aktuelle strekningen, kommeropp på skjermen. Ønskes en samtalemed fører er det nok å trykke på tognummeretog en av ringetastene. Medden røde eller grønne anropstasten kantogleder selv velge prioritet på samtalen.Ved å trykke på den røde knapenkobles andre anrop ned og toglederoppnår kontakt med lokomotivfører.Toglederne Edgar Bakke, JohnnyVaaler og Erik Skjevik er alle enige omat det nye systemet er raskt og enkelt åbruke sammenlignet med den gamleScanet-radioen. De er spesielt fornøydmed at lydkvaliteten på samtalene medlokpersonalet har blitt betydelig bedre.Etter noen oppstartproblemer synes denå at systemet fungerer godt. Det forekommerriktignok at feilsendte nødanropstopper togtrafikken, så oppfordringenfra togledelsen er klar: skullenoen ved en feil sende i vei et nødanrop,så hold linja slik at togleder fortkan få trafikken i gang igjen. De fortellervidere at bruken av fastmeldinger nånærmest er lik null. Dette tror de muligensvil endre seg igjen når alle tog er utstyrtmed en fullverdig cabradio.Ordregivingen i forbindelse med passeringav signaler i stopp, trekker de framsom et punkt som har blitt mer tidkrevende.Sekundene tikker fort avsted nårstedskodene skal leses opp og det helemå skrives ned, både av togleder oglokfører. De tre frykter ikke dagen da degamle blokktelefonene tas ut av bruk,og er trygge på at GSM-R systemet skalklare brasene.GSM-R- telefonen hos toglederen består i hovedsak av denne trykkfølsommeskjermen. (Foto: F Nørbech)Fotballmester 2008Lørdag 9. februar gikk jernbanemesterskapeti fotball av stabelen iVikingskipet på Hamar. Ikke mindreenn 15 lag fra hele jernbanenorge slossom seieren i mesterskapet. Flytogets idrettslag,Tøff, stilte med et herrelag og etkvinnelag, som for øvrig går under detklingende navnet Flytogbertene.Bertenes innsats i mesterskapet unnlatervi å gå nærmere inn på her, menherrelaget imponerte stort. Etter en uav-14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

Ferske Jernbanemestere i fotball slipper jubelen løs. Bakfra v: Kurt, Espen, Øyvind, Morten og Sindre. Foran fra v:Bo, Rune, Svein, Mads, Simon og Pål. (Foto: CathrineHansen)gjort, to tap og seks seire kunne guttaheve pokalen og smykke seg med tittelenJernbanemestere i fotball 2008. Menherrene kan neppe kalles gentlemen, dade gruset sine kvinnelige kolleger 6-0.Laget fra Ibsens fødeby tok en respektabelandreplass i turnering.Seierherrene får æren av å arrangereneste utendørsmesterskap som går avstabelen 23. august i år. Så her er detbare å legge seg i hardtrening.Trangt om parkeringsplassenDe store utbyggingene i området rundtOslo S legger beslag på stadig størreområder. På områder som tidligere blebrukt til parkering for kjørende personaletstår det i dag store kontorbygg.Parkeringsplassene har blitt flyttetrundt på kort varsel,og det har ikkealltid vært like lettå vite hvor bilenkunne stå. Fra1.mars har bådeNSB og Flytogetblitt presset underjorden, nærmerebestemt til parkeringsanleggetikjelleretasjene tilkjøpesenteret OsloCity. For Flytogetsdel er i første omgangkun ti plassertilgjengelig. Hvisalle plassene eropptatt ved ankomst, kan man få refundertparkeringsavgiften. Dette forutsetterat bilbruk var eneste mulighet tilå komme til eller fra jobb. Flytoget viletter en måned vurdere hvordan denneordningen fungerer. Det viktigste for bedriftenmå vel være å unngå at toget stårfordi lokomotivføreren kjører rundt påjakt etter p-plass.Trangt om plassenFlytoget har i dag nok kjørende personellfor å kunne trafikkere Drammen,men fram til mai 2009 vil togene vårefortsette å snu i Asker. Denne situasjonenfører til at det ofte er rikelig med folkpå beredskap. Legger vi til de som harpause i turene sine, kan det til tider blitrangt om plassen på oppholdsrommetvårt. Det er kanskje i lys av denne situasjonenFlytogets ledelse har vært noetilbakeholdne med parkeringsplasser.Når fem-seks ansatte til en hver tidkjører rundt på jakt etter parkering lettesjo trykket på oppholdsrommet.BillettløstFlytoget ønsker at flest mulig reiser billettløst.Dette sparer bedriften for utgiftersamtidig som det er raskt og effektivtMarte Netland og Nina Hopstock fraFresch Thinking har ingen problemermed å overtale travle reisende til å drakortet. (Foto: F Nørbech)Det er trangt om plassen i Q-park sittp-hus under Oslo City. (Foto: FNørbech)Det er også trangt om plassen i Flytogets sofa på Oslo S, men som Kim AndréJensen, Edel Anne Grinaker og Tor Olav Lien tydelig viser: er man venner er detplass. (Foto: F Nørbech)LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200815

På kryss og tversfor kunden. Med jevne mellomromkjøres kampanjer hvor man aktivt forsøkerå overtale reisende til og benyttedette tilbudet. Til hjelp med dette arbeidethar Flytoget engasjert selskapetFresch Thinking. Ansatte fra dette sisteleddsbyrådetbistår Flytogets egnekundeveiledere med å profilere billettløsereiser. Målet er at 48 % av vårereisende skal velge å ta toget uten enpapirbillett i lomma. Salgsleder RandiDaltveit forteller at gjennomsnittet forjanuar måned lå på sterke 47 prosent.Målet er dermed i sikte.Orden i sakeneGodsrommet i togsettene våre, somligger vegg til vegg med førerommet iBFM vognen, brukes i hovedsak som etlagerrom for ting og tang som trengsunder reisen. Her lagres alt fra vannflaskertil lommeruter. Det har i 10 årPlanlegningsleder, Odd Erik Haugland forklarer, etter beste evne, fordelen medå gjennomføre ny tursøking. Leder i NLF avdeling Flytoget, Steinar Vold, følgermed. (Foto: F Nørbech)Flytogvert Karen Andrea Stavnes rydder inn i den nyehylla. (Foto: F Nørbech)Lokomotivfører Rolf Bolle trives godt på Flytoget. (Foto: FNørbech)16LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

ligget i kasser og poser på gulvet.Verneombudene våre har lenge krevden bedre løsning. De har påpekt farenesom løsgods i dette rommet representerer.Under en hard nedbremsing kandette forflytte seg slik at rømningsveierblir blokkert. Nå er endelig løsningenpå problemet på plass. En romslig hylleer montert på venstre bakvegg. Samtidiger det satt inn hyller i skap 4 i BMUvognen, slik at alle effekter skal få sinfaste plass om bord. Hyllene vil etterhvert bli tydelig merket og utstyrt medplastkasser som tingene skal ligge i. Vigår med andre ord en ryddig fremtid imøte her på Flytoget.Flytoget; veien til paradisLokomotivfører Rolf Bolle er noe såsjeldent som en eks-sjarkskipper. Hanforlot Båtsfjord sammen sin utkårede ogflyttet til tigerstaden høsten 2005. IFlytoget har han vært å finne bak spakenesiden juni 2007. Søndag 10. februarsendte TV2 en episode av serien «Veientil paradis» der Rolf og hans koneCathrine forteller om hvorfor de valgteå flytte fra Finnmark til Oslo. De harfunnet seg godt til rette i sin nye leilighetpå Grünerløkka, og savner ikkeBåtsfjord nevneverdig. Rolf stortrives ijobben som lokomotivfører på Flytoget.Han trekker fram arbeidsmiljøet somstor trivselsfaktor. Etter tv-programmethar ekteparet fått utelukkende positivetilbakemeldinger. LMT ønsker Rolflykke til med sin karriere som søring.Hei på deg! Flytogvert Hilde Karine S. Johansen lurer på hvem som ringer.(Foto: F Nørbech)TursøkingLokomotivførerne på Flytoget har, etteravstemning på et tidligere medlemsmøte,besluttet at tursøking som hovedregelkun skal gjennomføres en gang iåret. Dette for å lettere kunne planleggefamilieliv, samt ferie og fritid. Straksetter tursøkingen i desember 2007, bestemteFlytogets kommersielle avdelingseg for å kjøre tre ekstra direkteavgangerpå søndag formiddag. Flytogets planlegningsavdelingfikk dermed utfordringenmed å dekke opp den økte tjenestemengden.Det ble derfor besluttet ågjennomføre en ny tursøking før sommeren.Dette førte til stor misnøye blantførerne, og på et raskt sammenkaltmedlemsmøte ble forslaget om ny tursøkingforkastet med ti mot ni stemmer.Dette er et signal som Flytogets ledelsebør ta inn over seg. Folk ønsker forutsigbarheti hverdagen og muligheter forkunne planlegge privatlivet sitt.Ring en FlytogvertEn av flytogvertenes hovedoppgaver erå ivareta passasjerenes sikkerhet ombord i toget. Verten kan selvfølgeligikke være alle steder i toget samtidig.Hvis de reisende får behov for å tilkalleøyeblikkelig hjelp er nødbremsen oftedet enkleste alternativet. De fleste kanvel enes om at dette ikke er en ideellløsning på problemet. Derfor er nå alletogene våre utstyrt med grønne klistrelapper,strategisk plassert like undernødbremsen. Her opplyses om nummerettil vertens togmobil, slik at dennødstilte kan ringe etter hjelp.Togsettene er i tillegg utstyrt med to mobilersom har samme nummer. Vertenkan derfor alltid ha en telefon med seg,mens det andre apparatet står til ladning.Tiltaket er foreløpig en prøveordning,og hvis det viser seg at vertenevåre får opprigninger av en mer tvilsomkarakter vil merkene bli vurdert fjernet.Visste du at…• Elliot Ness’ (han som påstås felte AlCapone), foreldre var immigranter fraNorge• I 1917 var det ca. 3200 biler i Norge.• Lengste jernbanebru i Norge er overStrømsøløpet i Drammen• Rolex oppfant den første selvopptrekkendeklokken.• Henrik Ibsen brukte psevdonymetBrynjolf Bjarme som kunstnernavn?• Sjøhest er en fisk. Havhest er en fugl.• 23 % av alle kopimaskiner som blirødelagt blir det fordi folk kopiererrumpa.• Pelsen til isbjørn er ikke hvit. Den ergjennomsiktig. Huden er faktisk svart.Hårene er hule, og fungerer somfiberoptikk. De leder sollys inn tilhuden.• Både Hitler og Napoleon hadde kunen testikkel.• Bambus kan vokse opp mot en meteri døgnet.• Magesekken må lage et nytt lag hverannen uke, ellers fordøyer den segselv.• "Mayday" kommer av den franske"M'aidez" som betyr "hjelp meg".LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200817

På kryss og tversOsloXLOKFØRER MORTEN FORBORDHovelinjesignalerI følge trafikksikkerhetsreglementet,kap. 13 pkt. 2.8., skal hovedlinjesignaletsom regel vise første bokstav i navnetpå den strekning som utkjørhovedsignaletviser kjørsignal til. Dette erhovedregelen, men mange har stussetover hvorfor det ved flere tilfeller fravikesfra denne regelen. Som for eksempelved Sandvika stasjon der Drammenbanenbenevnes med «B», og ved Askerstasjon der Asker banen benevnes «S»,bare for å nevne noen.Dette har vært tatt opp i Spalta før,Helt nyutviklede passasjerseter settes inn, og veggene er kledd med plater itreimitasjon. (Foto: Forbord)var egentlig bare en arbeidstittel somble brukt under anleggsperioden.Navnet på denne strekningen var ikkeDa vil flere banestrekninger endre navn,og dermed gjøre at hovedlinjesignaleneviser «feil» benevning. Blant annet kanvi nevne at Randsfjorbanen, som førstartet i Drammen, nå vil starte iHokksund. Dermed vil banestrekningenmellom Drammen og Hokksund tilhøreSørlandsbanen. Likeledes vilnavnet «Eidsvoll-Dombåsbanen» slettes,og Dovrebanen som før startet påDombås, vil starte på Eidsvoll.Å endre signaler langs jernbanen erikke gjort i en fei. Så mens Rask oghans menn order opp i dette, må vifinne oss andre ting å henge oss opp i.Hovedlinjesignalene viser «linjen mot Billingstad», og «linjen mot Sandvika».(Foto:Forbord)men diskusjonene er fremdeles aktivepå oppholdsrommet. For å prøve å fåen klarhet i dette, tok spalta kontaktmed Morten Rask i Jernbaneverket,som er leder for trafikkdivisjonen. Dettemed hovedlinjelinjesignaler virker sværtenkelt, men kan være ganske komplisert.- Av og til må avgjørelser tas hurtigfor å få prosjekter ferdig, sier Rask.Navnet «Askerbanen», som er dennye linjen mellom Sandvika og Asker,fast bestemt da hovedlinjesignalene blemontert på Sandvika- og Asker stasjon.Derfor ble det tatt en avgjørelse om atsignalet skulle vise hvilken stasjon linjenførte til. Akkurat ved Sandvika stasjonvil muligens disse hovedlinjesignaleneendres når linjen mellom Lysakerog Sandvika står ferdig. Denne nye linjenskal også benevnes «Askerbanen» tiltross for at den ikke går til Asker overhode.Dette dilemmaet vil vi møte påflere steder, spesielt etter 1. mars i år.Gammel blir nyBombardier er et kanadisk selskap somble etablert i 1942 i Quebec. Selskapetfokuserte i begynnelsen på produksjonav kjøretøy som kunne brukes på snø.Senere har de utvidet horisonten, ogproduserer i dag både fly og tog. Et avderes verksteder finner vi i Europa. Heri Norge, i Europas navle, nærmere bestemtpå Strømmen utenfor Oslo, finnervi et av deres verksteder. Her lå tidligereStrømmen Værksted som Bombardierovertok. Utallige togsett har blitt skruddsammen her.For en tid tilbake ble det tatt en avgjørelseom at våre trauste togsett avtype BM69C skulle få en oppgradering.Bombardier fikk jobben, og alle 14 togsettav denne typen skal inn til restau-18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

ering. Disse tosettene har vært inne tiloppgradering før. Den gangen fikk dekoblet inn en ekstra vogn, og gikk frato-vogns sett til tre-vogns sett. Når detsiste togsettet ruller ut fra verkstedet islutten av 2009, skal de ha blitt vesentligoppgradert.Prosjektleder for oppgraderingen avBM 69C, Annar Bergkvist, nevner ifleng hva de skal gjøre med settene:Nye seter blir satt inn. Disse setene erhelt nyutviklede, og har blitt utprøvd avvåre kunder. Kundenes tilbakemeldingerligger til grunn når polske PAPS setteri gang produksjonen av setene.Videre byttes det gulvbelegg i hele toget,og det monteres klimaanlegg.Klaffvinduene i kupeene byttes utmed hele ruter. Dette sparer kundenefor støy, og bedrer effektiviteten tilklimaanlegget.Ytterdørene erstattes med elektriskedører, lik dørene på togsettene BM 93.Takhimlingen blir ny, og det legges oppnytt lys. Toalettene får lukket septikksystem, og det monteres inn handikapheis. Utvendig monteres det en nysnøplog, og akslingene på motorboggieneforsterkes på grunn av økt vognvekt.PIS anlegg monteres (passenger informationsystem), tilnærmet likt BMDigitale display innvendig og utvendigviser destinasjonen. Samtidig monteresdet nye xenon frontlys. (Foto:Forbord)Lokomotivfører, Magnar Aune fra Trondheim, instruerer i bruk av den nyedigitale togradioen MESA 25-02 ved NSB skolen i Drammen. (Foto: Forbord)72, og i fronten ved det nye PIS displayetsettes det inn ett nytt frontlyssystemmed Xenon lys.I førerrommet blir det også noen forandringer.Bak førerstolen gjøres det enutskjæring i veggen slik at førerstolenekan reguleres enda lenger bak. I tilleggflyttes tanken for vindusspylervæskentil den andre siden av førerrommet, ogfår påfyllingsanordning fra utsiden.Klimaanlegget kan reguleres separat iførerrommet, så nå kan vi kjøre varmesomre blidt i møte.Hastighetsmåleren på de eldste setteneer et kjempesvært urverk fra tyskeHasler & Bern som tikker og bråker, oglager et Herrens leven. Har du kjørtmed noe slikt en hel dag, ligger du garantertog drømmer om klokker ogtidsklemma hele natten etterpå. Detteblir en saga blott på de ombygdetogene. ATC og Teloc blir erstattet mednytt, slik at hastighetsmåleren blir elektrisk.(Tusen Takk!)Til slutt får konduktørene et låsbartrom der bak, med lademuligheter forsine elektriske hjelpemidler.Et sett har gått som prototype i enperiode, og tilbakemeldinger fra driftenlegges til grunn når de resterende 13togsettene settes inn til oppgradering.Etter Åsta ulykken på Rørosbanenbegynte arbeidet med et nytt kommunikasjonssystemi togene. Vi trengte ensikker formidlingsanordning. I dissedager monteres det inn ny togradio ialle motorvogner og lokomotiver. Dengamle togradioen erstattes av en Cabradio av typen MESA 25. Denne radioenformidler kommunikasjon via GSMmobiltelefonsystemet. I den forbindelseer det utviklet et nytt GSM system beregnetpå jernbane, GSM-R. GSM-Rskal erstatte Scanet sitt toradiosystemog blokktelefonene. Dette systemet harenklere vedlikehold enn det gamle, ogforenelig med systemet som brukes ellersi Europa. GSM-R har ikke posisjonskontrollsom det gamle systemet,men viser hvilket geografisk områdeman befinner seg i. Dette har blitt nevnti spalta tidligere.GSM-R systemet ble tatt i bruk påslutten av fjoråret, men ikke alle togenehar fått montert inn de nye Togradioene.Inntil Togradioen er på plass i materielleter det OPH 940 som blir brukttil togframføring. Meningene er mangeom denne telefonen, så det er nokmange som ønsker Togradioen velkommen.Det er lovt at den digitale togradioen,MESA 25, er mer stabil ennden håndholdte OPH 940 telefonen,men det skulle jo kanskje ikke så myetil.Når alle togene har fått montertMESA 25 radioen skal den håndholdteenheten kun ha back-up funksjon. MenNSB trekker det litt lenger.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200819

På kryss og tversDet er meningen at alt personale skalha egen arbeidstelefon. Den gule håndholdteOPH 940 enheten skal erstattesav en ny håndholdt enhet. Denneminner mer om en vanlig mobiltelefonav utseende, og skal være et personligverktøy hver av oss har ansvaret for.Den nye håndholdte enheten leveresogså av SAGEM, og er av typen TiGR155R. Disse telefonene blir utlevertførst til lokomotivpersonale i Nord for åfrigjøre de gamle, gule OPH 940 telefonene.De skal brukes som reservetelefonermens togradioene monteres her isør. Det forventes at monteringen avnye togradioen skal være ferdig til augustmåned.1. November skal ny funksjonalitet iGSM-R nettet være i drift.Denne funksjonaliteten vil være tilnærmetlik R-Coms funksjonalitetmed mulighet til lett å kunne gjennomføreavgangsprosedyre og autokonferanse.Da starter opplæringen på nyeGSM-R håndtelefoner til konduktørpersonalet. Lokomotivførerne vilikke bli med på denne opplæringsbolkenda de allerede har fått opplæringpå OPH 940 og MESA25. Den nyehåndholdte enheten har svært likefunksjoner som OPH 940. TiGR 155Rskal ikke erstatte din private telefon.Dette har med skatteordningen ågjøre. Den er derfor ikke utstyrt medfancy egenskaper som kamera, MP3spiller eller muligheter for MMS.Et prosjekt innen Jernbaneverketjobber for tiden med å få sendt SMSmeldinger fra Telenor nettet til GSM-Rnettet. Dette er ikke mulig i dag. Dennenettegenskapen vil gjøre det enklere foroperatørene å sende ut beskjeder og informasjontil sine ansatte ved for eksempelavvik.Innad i GSM-R nettet kan det i dagsendes meldinger mellom enhetene.Lange meldinger, som før kom inn påR-Com apparatet som to, og kanskje tremeldinger, blir på den nye telefonenmottatt som én sammenhengende melding.Telefonen har også en gummiertbakside som gjør at den ikke så lett glirned fra hvor enn du måtte finne på ålegge den.På stasjoneringsstedene blir detmontert ladeskap til hver enkelt, slik atdu ikke trenger å ta med deg enhetenhjem. Ladeskapene blir montert på detnye oppholdsrommet i fjerde etasje påOslo S, når byggeperioden er over.Under driften er tanken at arbeidstelefonenikke skal være i bruk så lengeden fastmonterte togradioen benyttes.Vi ser frem til å få et mer moderne ålettvint hjelpemiddel om bord i togene.Til orientering«Kunden har alltid rett», heter det visst.Det er i alle fall slike tanker vi skal ha ihodet når vi snakker med kundeneLokomotivfører i Drammen, Thorleif M. Lanz, med den nye arbeidstelefonen.Lokomotivfører i Oslo, Marie Solberg viser frem den gamle OPH 940 telefonen.(Foto: Forbord)våre. At vi kan gjøre feil er jo ikke til åkomme utenom, men det er jaggu ikkeså sjelden at kunden befinner seg påhelt feil jorde iblant også.Jeg myser på et T-sirkulære jeg harfått i hylla. Der er det et eget punkt somforteller at det har kommet inn meldingerom manglende signalgiving ved deoppsatte orienteringssignalene. Her trorjeg NSB har tatt kunden litt for mye påordet. At vår arbeidsgiver mistror lokomotivførernei å ikke gi signal medlokomotivfløyta når vi skal, finner jegnesten klandreverdig. Dette er jo«barnelærdom» for oss. Det er jo denenkleste forsikringen mot ulykker bådefor oss førere, og personene ved sporet.Vi ønsker jo ikke å kjøre på noe, ellernoen. Derfor fløyter vi gjerne for å fortelleat vi kommer med hundrevis avtonn, dundrende bortover skinnestrengen,og har ikke tenkt å stoppe med detførste.Det hender sikkert at vi av en ellerannen grunn ikke har gitt signal «Togkommer» når vi skal, men at det er såvanlig at vi må ha det inn som et egetpunkt i T-sirkulæret har jeg mine sterkestetvil om. Vi er en stolt yrkesgruppe,og NSB burde her tatt oss i forsvar ogikke trukket frem enkelthendelser pådenne måten.JernbanetorgetDet er ikke ofte hardbarkede jernbanefolkdrister seg ut i Oslos gater. Så formange vil det nok komme som en overraskelseat det foregår store anleggsarbeiderpå torget like utenfor vår engenstuedør. Siden mars i fjor har StatensVegvesen gradvis forvandlet områdetved Jernbanetorget til en veritabel slagmark.I hvert fall ser det sånn ut i dissedager. Hensikten med disse arbeideneer å lage et mer effektivt og oversiktligkollektivknutepunkt, samt å gjøreJernbanetorget til et mer innbydendested å oppholde seg.Prosjektet som er en del avOslopakke 2, skal sørge for bedre framkommelighetfor buss og trikk.Totalkostnaden for dette prosjektet erberegnet til 175 millioner kroner.Dette er et stort og komplekst by prosjekt.Det skal byttes trikkespor medpenser og kryss. Omfattende vann og20LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

det bare å beregne litt ekstra god tid omdu skal ut å reise med buss eller trikk ien periode fremover. For ingen vet hvorharen hopper, og ingen vet hvor bussenstopper…Fra september 2008 lover StatensVegvesen at alt skal være på plass og iorden igjen.Området rundt Jernbanetorget i Oslo er preget av voldsom anleggsvirksomhetfor tiden. (Foto: Nørbech).avløpsarbeider nedlegges. Det monteresfjernvarmeledninger med gatevarme, oghelt nytt signalanlegg.I tillegg til Jernbanetorget vil det drivesanleggsarbeider i Strandgata, FredOlsens gate, Nygata og BiskopGunnerus gate.Dette skal bli et effektivt og attraktivtknutepunkt med høy estetisk kvalitet.Jernbanetorget vil under ombyggingenoppleves som et intenst anleggsområdeog alle reisende blir berørt. Allebuss- og trikkelinjer blir omlagt mensarbeide pågår, og det blir lagt nedmidlertidige trikkespor der det måttetrenges for å avvikle trafikken. Så da erOrd fra barnemunn• Helligdag har noe med Gud å gjøre.Han liker ikke at man bråker hverdag.Sandra, 8 år• Det er forskjell på folk. Noen er smålige,andre er større.Marius, 7 år• Jeg klatret på fiskedisken en gang. Sådatt jeg ned og bøyde øret mitt.Mormor fikk hjertefremfall av det.Alexander, 8 år• Om du er så heldig å få jobb i regjeringen,trenger du ikke gjøre noe merresten av livet.Jon Olav, 8 år• Politikerforakt er når en dame er giftmed en politiker, og vil skilles.Lars, 8 år.TrondheimXLOKFØRER KJELL S. JOHANSENHjelp, hvor er jeg?Med innføring av den nye skiltinga ogGSM-R telefon som ikke har posisjonskontroller vi mer avhengig av å kunnese skilter og anna merking enn noengang før. Som det vel skulle framgå avbildet er det helt umulig for meg å viteat jeg er kommet til Steinkjer, her står johverken tall eller bokstaver å lese. Jegskal ikke utdype det tålpelige i at vi skalkunne bokstavere litra med engelsknotasjon i Norge, hvor det er en uttaltkrav om å behersker norsk for å bligodkjent som lokfører.Men jeg vil legge inn et ønske om å fåGPS-mottakere i lokomotiv og motorvogner.Dette gjør det mye enklere å fåformidlet hvor vi er til omverdenen.Ved ulykker eller sjukdom, kan detvære et spørsmål om liv eller død. OgsåLitra?ved påkjørsel av dyr kan det være avstor betydning for de som eventuelt skalut for å prøve å avlive dyret å få en presisstedsangivelse. I dag er vi ikke bareavhengig av JBV (tildels manglende)LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200821

På kryss og tverskm-merker, men også at de ikke erdekket av snø eller står for langt unnatil at vi kan se dem. Folk utenfor jernbanen– hjelpemannskaper o.l. – må viaTogleder finne ut hvor i landet togeteventuelt befinner seg. Jeg regner medat de har en oversikt over hvor de forskjelligekm-merker befinner seg i terrenget,og hvordan en best kan kommedit.Overnatting SteinkjerNår dette leses har vi flyttet inn på dennye overnattinga i Steinkjer stasjon. Deseinere årene har vi benyttet hotell iSteinkjer, før det lå vi i en leilighet i enboligblokk et stykke unna. En kollegaovertok stasjonen for å bygge om til overnattingsrom,da ROM ville kvitte segmed den. Det var en god del skepsisfordi mange kollegaer var redd for denrolleblandinga dette kunne medføre.Foreninga har ment at vi må forholdeoss profesjonelt til denne utleier som tilenhver annen. Det jeg har sett av oppholdsromog soverom til nå, ser bra ut.Ingen tvil om at eier har god peil på hvalokpers trenger og ønsker av en overnatting.Vi lurer litt på hvordan det blirmed støy i forhold til at vi jo ligger tettinntil sporene, men det har jo gått bramange andre steder. Vi har også hattendel støyproblem, spesielt i helgene,Flatskjerm på alle rom.med hotellet vi til nå har brukt, så vihar godt håp om at dette blir bedre.Repetisjonskurs type 92Vi har etterhvert kommet inn i en godordning med at vi får repetisjonskurs påde forskjellige materielltypene vi er godkjentpå. Dette eren viktig ordning,også på materiell vibetjener til daglig.Denne gangen vardet altså BM 92som vi jo kjørerstøtt og stadig,men det er altidnytting med littoppfrisking avgammel lærdom.Dette er også ensvært god anledningtil å lære avhverandre medhensyn på problemen har vært ute for.Drops har jo ogsåsamlet opp erfaringermed vanligefeil eller «feilbetjening»,som detkan være godt å tamed seg. Ellersfikk vi høre at enskal prøve ut en nykompressor i løpetav vinteren. Den erkjeramisk, altsåuten smøring og skal drives ved hjelp aven ny hjelpevekselretter.Det er fortsatt problemer med varmemotorer og utkoplingav drivkraft på«varme» dager.Det har blitt bedremed trykksettingav kjølevann, menfortsatt er det slikat vi som førere måmelde inn feil/synergi,slik at detframkommer istatestikken som«de høyere herrer»ser på for å vurderetiltak! Ingennye meldingertolker de som om problemet er løst,mens vi mest har gitt opp å få til noenløsning. Altså fortsett å melde feil tilDrops!Settet studeres fra undersiden.Hans Petter sjekker el-skjemaet.Listekurs – TrondheimForeninga i Trondheim sto som tekniskarrangør av forbundets listekurs i januar.Dette gjorde at det var lettere å fåmed deltakere lokalt, og at vi fikk innspillfra Georg Knudsen som leder tjenesteutvalgetvårt. Leder av kurset varTor Klyve. Rita Jørgensen sto for oppleggetfra forbundets studieutvalg sinside. Vi hadde deltakere fra NSB,CargoNet og MTAS.Stasjoneringsstedene Trondheim,Steinkjer, Bodø, Mosjøen og Narvik varrepresentert, noe som gjorde at vi fikkta del i mange erfaringer med hvordandette arbeidet gjøres rundt om i landet.Hensikten med kurset er å øke kompetansenpå dette området, så flere kankomme med kvalifiserte alternative forslagtil turer. Vi gikk endel inn på STUrolle i NSB kontra CN, forholdet mellomå utarbeide lister kontra det å kontrollere/godkjenne streken. Gikk ogsåinn på arbeidstidsbestemmelsene. Vivar litt inne på særegne forhold lokalt,som gjør at noen stasjoneringsstederønsker disp fra reglene. Når vi lager forslagmå vi alltid tenke konsekvenser,22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

Rune, Kjell Olav og Tor Klyve.TrondheimskonferansenJeg var i år den eneste deltakeren fraLokmannsforbundet på denne begivenheten,men kan så absolutt anbefaleden for andre. Verkstedet Grorud varrepresentert med hele styret i verkstedklubben,det var også flere fra NJF der,mest fra verkstedsektoren. Det er et politisk«verksted» der en får en unik mulighettil å lære, dele erfaringer og eventueltbidra til åsette viktige tingpå kartet for fagbevegelsen.560 deltakeremøtte i år,de fleste tillitsvalgte,menlangt fra alle. Devar fra alle nivå iLO hierarkiet,men med hovedvektpå de vanligetillitsvalgte pågulvet. Ja det erikke bare LO-medlemmersom ervelkomne, ogsåandre fagforeningersomUndervisnings-forbundetvar godtrepresentert. Påden måten blir deten unik anledninghelsemessige konsekvenser av arbeidslinja.Andre innledere var Tor-ArneSolbakken, 1. sekretær i LO, Jan-ErikStøstad, statssekretær for Ap iArbeids- og Inkluderingsdepartementet(AID) og Stein Aamdal klubblederved Aker Verdal og ledende i«Forsvar AFP»-aksjonen, og SiriJensen fra «Kvinner på tvers». Det varmange gode innledninger og gode debatter.Som seg hør og bør blei statssekretærensom skulle forsvare pensjonsreformenog forslaget til AFP utsattfor hard kritikk. Det sier noe omTrondheimskonferansens prestisje atAID i det hele tatt stillte opp.Konferansen varte fra fredag ettermiddagtil søndag kl 14.30, men detvar også god anledning til sosialt samvære,og allsang i St. Olavs Pub beggekvelder – verkstedklubben hadde sikretseg gode plasser så vidt jeg kunnese. Forhåpentligvis kan det kommeflere lokførere neste år.God geografisk spredning på deltakereneogså for andre stasjoneringssteder. Vifikk prøve oss på å lage togkombinasjonerog turnere lokførerne fram og tilbakei forskjellige tog. Rutene blir nokikke lagd med dette for øye, særlig ikkei CN. Vi prøvde også på å bygge ferdigeturer. Her fikk vi prøve å bruke«Mangerudprogrammet», og så at detvar et uvurderlig hjelpemiddel hvis enskal lage alternative turforslag, og fådem til å bli lovlige. Det blei også tid tillitt sosialt samvære på kvelden. Jeg vilså absolutt anbefale andre å ta dettekurset.til å ta opp sakersom angår alle arbeidsfolki landet.De viktigste sakenesom blei sattpå dagsorden i årvar pensjons ogAFP, lønnsoppgjørog likelønn, derødgrønne partieneog hvordan regjeringahar levdopp til fagbevegelsenskrav fra valgeti 2005.Konsekvensenefor arbeiderklassenav den såkalte«moderniseringa»i arbeidslivet varet viktig tema somEbba Wergeland ,spesialist i arbeidsmedisintokopp. Bl.a deStatssekretær Støstad, fra Arbeids- ogInkluderingsdepartementet.Mange deltakere, men plass til flere lokførere!LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200823

HistorisklysHISTORIKER HARALD BERNTSENDEN NORDISKE MODELLEN:FRA STATSINNGREP TILSJØLDISIPLINERINGForrige utgave av denne spalta tok forseg hvordan Bondeparti-regjeringaHundseid i 1933 prøvde å stanse LO’sorganisatoriske offensiv i bransjer somSkog og land og Hotell og restaurantmed å legge fram forslag om lovforbudmot bruk av boikott eller blokade av bedriftersom ikke ville inngå tariffavtalemed organiserte arbeidere. Som nevntendte det med at den nye Venstre-regjeringaMowinckel seinere i 1933 gjennomførteen modifiserte utgave av dette.Boikottforbudet blei bare gjort gjeldendefor bedrifter der bare et mindretall av arbeidernekrevde tariffavtale, og for bedriftermed mindre enn ti ansatte. Mendette var nettopp en type bedrifter detvar mange av i akkurat de bransjene somLO nå forsøkte å organisere for førstegang.Hundseids Bondeparti-regjeringhadde ikke bare lagt fram forslaget omen boikottlov. Den hadde også satt neden såkalt arbeidsfredskommisjon, somkom med framlegg om å opprette et offentligregelverk for de fagorganisertesegne avstemninger i tariffspørsmål.Venstre-regjeringa til Mowinckel, somavløste Bondeparti-regjeringa, følgte i1934r halvveis opp også dette.Mowinckel satte ned en ny «arbeidsfredskommisjon»,med tidligere sosialministeri Gunnar Knudsens regjering ogseinere høyesterettsjustitiarius og leder iHjemmefrontens Ledelse, Paal Berg,som formann. Denne kommisjonenendte med å foreslå at for å bli godkjent,måtte tariffavstemnningene i fagbevegelsenha så og så høy deltakelsesprosentog så og så stort flertall.I likhet med boikottloven møtte ogsådette forslaget sterk og høylytt protest ihele arbeiderbevegelsen.Men det høye støynivået overdøva detfaktum at i virkeligheten gikk motsetningeneikke på om organisasjoneneskulle samarbeide med hverandre ogmed staten. De dreidde seg derimot omdette skulle skje på grunnlag av lovbestemtestatlige tvangsinngrep eller frivilligog ved egen justis i organisasjonene.I debatten i Stortinget slo Arbeiderpartietsansvarlige parlamentariske lederog statsminister in spe, JohanNygaardsvold, fast at i likhet med dentidligere Bondeparti-regjeringa, gikkogså Mowinckels arbeidsfredskommisjon«i helt fascistisk retning a la Hitlerog Mussolini, for derved å få innrangertarbeidernes økonomiske organisasjonerunder sig, slik at de var uten nogen somhelst betydning for arbeiderne i deresøkonomiske kamp». Som flere gangerfør fyrte han løs på det forsøket som herpå ny blei gjort, på å gi det som – ogsåden gangen – blei kalt «fagforeningstyranniet»,skylda for kapitalismens kriseog arbeidsledighet.Inne i stortingsbygningen sparteNygaardsvold altså ikke på kruttet motden endringa i Arbeidstvistloven som denye avstemningsreglene betydde. Hanvar helt på linje med den uansvarlige representantenfor det utenomparlamentariskeYoungstorget, Arbeiderblad-redaktørMartin Tranmæl, som utafor densamme bygningen dreiv stemninga i væretforan en rekordstor arbeiderdemonstrasjonmed 50 000 deltakere.Nygaardsvold og Tranmæl fyrte avsine unisone kanonader på tross av atArbeiderpartiet og LO hadde vært representerti Arbeidsfredskommisjonen medblant andre LO-formannen HalvardOlsen, som med tilslutning fra flertallet iLO-sekretariatet hadde gått inn for denye offentlige avstemningsreglene. Og degjorde det samtidig som de visste at LOsekretariatetallerede, foran LO-kongressenseinere i 1934, holdt på å lageforslag til egne, minst like strenge reglerfor godkjenning av tariffavstemninger.I den videre behandlinga ba da ogsåNygaardsvold pent Stortinget om å ventemed å endre Arbeidstvistloven til forslagetfra LO-sekretariatet blei kjent og dermedkanskje ville gjøre lovendringaunødvendig. Han oppfordra samtidigArbeidsfredskommisjonen til å spørre arbeidsgiverneog LO-sekretariatet omhvordan de to partene hadde tenkt åløse avstemningsspørsmålet gjennomsine organisasjoner. Med dette antydahan de fortrulige samtalene som LO ogN.A.F. hadde starta etter storlockouten i1931, og som i 1935 skulle munne ut iden første Hovedavtalen mellom de to.Den linja som Nygaardsvold og Tranmælher følgte, mot statsinngrep og for organisasjonenesegenjustis – var altså ikkebare Arbeiderpartiets, men også linja tilledelsen i Arbeidsgiverforeninga, som sålengre og klarere enn de borgerlige stortingspolitikerne.Stortinget vedtok likevel de nye offentligeavstemningsreglene. Men delerav flertallet tok forbehold om å kommetilbake til saka når LO’s egne avstemningsreglervar klare, og ba LO direkteom å late som om de nye reglene ikkevar vedtatt.På LO-kongressen nytta Tranmælhøvet til å få gjennom at ingen i sekretariatetsom hadde gått inn for de offentligeavstemningsreglene, skulle gjenvelges.Dermed oppnådde han også endelig å fåkasta sin tidligere meningsfelle fra fagopposisjonen,Halvard Olsen, fra formannsvervet.Samtidig vedtok LO-kongressen sineegne og strengere avstemningsregler, vedsida av ei ytterligere sentralisering av denbestemmende myndigheten i LO. Detteopplegget blei fullført med den nyeHovedavtalen som LO og N.A.F. inngikketter at Nygaardsvold hadde danna regjeringi 1935. Hovedavtalen stadfesta deavstemningsreglene som LO-kongressenhadde vedtatt, og førte til at stortingsflertalletsoffentlige lovregler falt bort.Slik fikk den såkalte nordiske modellen– med nært økonomisk-politisk samarbeidmellom sentraliserte arbeidslivsorganisasjonerog staten – starten sin iNorge. Den var uttrykk for et kompromissmellom arbeiderklassen og kapitalistklassensom fikk en enda sterkerebasis i etterkrigstida, med langvarig økonomiskoppgang og full sysselsetting,men som dagens arbeidsgivere for lengsti praksis har sagt opp, under de nye vilkårasom er skapt siden midten av 1970-tallet.24LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

Energimålerne reduserer forbruketDisse målerne viser hvor mye strømtogene bruker. Dermed er det enkelt åfå korrekt strømregning. Målerne skalogså bidra til å redusere strømforbruket,og resultatene så langt er positive.Det er nå installert energimålere i alleNSBs tog. Det betyr at NSB må betalefor hver kWh strøm som blir målt.— Dette er en utmerket mulighet til åredusere strømforbruket og dermedogså de totale driftskostnadene. For å fåfull effekt av dette, er det viktig å tillempeen kjørestil som er behagelig forkundene og samtidig så effektiv at detogså er mulig å mate strøm tilbake påkontaktledningen, sier Jan Vetle Moensom er rådgiver i energispareprosjektet iNSB.NSB kjøper strøm av Jernbaneverket/BaneEnergi.Tidligere ble Jernbaneverketskostnader med innkjøp og fordelingav energi delt mellom aktørenepå sporet basert på total innmating påstrømnettet, antall kjørte kilometer,vekt og teoretisk beregnede nøkkeltallpå de ulike banestrekningene.— Denne metoden var langt fra nøyaktignok, og motiverte oss ikke til å redusereenergiforbruket, sier Moen.Tekst og foto: Lasse StorheilMillioner å spareNSB hadde i 2006 et totalt energiforbrukpå ca. 350 GWh, som vil si enkostnad nær 180 millioner kroner.— Vi tror det er mulig å kutte dissekostnadene med 15 prosent. Det har vitatt høyde for i energispareprosjektetsom er i gang, sier Moen.Når målerne er på plass er detenklere å følge opp forbruket. NSB fårnå en strømregning som reflektererfaktisk forbruk. Bare det at målerne ermontert har redusert forbruket.Det arbeides på flere områder, blantannet med å redusere energiforbruketunder hensetting, ved oppvarming ogkjøling, og ved selve kjøringen. En delav tiltakene krever investeringer ogstørre forandringer, men en del kanoppnås ved enkle tiltak.Tilbakemelding til lokførereEn viktig del av prosjektet er at densom kan påvirke energiforbruket skal fåtilbakemelding om hvordan det går påsitt eget område. Dette er nødvendig forå få engasjement og varige besparelser.Dessuten må den enkelte lokfører fåopplæring i hvordan hun kan bidra. EtAtle Myhren viser måleren som registrerer strømforbruket i toget.eksempel er å lære seg til den mest økonomiskekjørestilen.Spennende å følge med— Vi har kjørt med målerne en stund,og spesielt på El 18 kan man se resultater.Jeg synes det er interessant å følgemed på forbruket og skjønner at jeg bidrartil å redusere forbruket, når kjørestilengir meg mulighet til å mate strømtilbake til kontaktledningen, sier lokførerAtle Myhren.Han tror nok at det er på litt lengrestrekninger at det kan vises til resultateretter målingene.— Det er lettere å kunne endre kjørestilnår en kjører ofte på strekningen,sier Myhren. Han mener at gode ruteplanerogså betyr mye for energiforbruketpå togene.Myhren håper det blir enklere åkunne lese av resultatene fra målingenenår det etter hvert lar seg gjøre å presenteremåleresultater via intranett.Slik foregår det:º Energimåling ble tatt i bruk fra 1.januar 2007. Fra da av blir tog medenergimåler avregnet og fakturertbasert på faktisk forbruk og markedspriser.º Avanserte energimåler er montert ogbenyttes til avregningº Dataene i energimålerenheten bliroverført fra hvert eneste tog hvertime til en sentral database tilhørendeJernbaneverket Bane Energi.Disse innholder fem minutters verdierav energiforbruket i kilowatt,eventuell tilbakematet energi i kWh,tid og posisjonsdata. Disse dataenegir et godt bilde av energiforløpetbåde i drift og når toget står hensattmed pantograf oppe.º NSB har tilgang til all energidata ogvil på den måten ha verdifull informasjonom energiforbruket på togsom frambringer muligheter for energioppfølgingog en bedre kontroll.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200825

Postkort fra gamle dagerDenne gangen starter vi på en høgde på 238,5 m over havet, 120,6 km fra Oslo og 371,7 km fra Bergen. Det er Rallerud påBergensbanen med ukjent dato. Det andre kortet er fra Torp i Hallingdalen, og der skimter en så vidt stavkjerka i bakgrunnen, tilhøgre for stasjonen. Det tredje kortet er fra Hol stasjon i år 1912, og det ser ut som en familie som står foran en materialstabel ogventer på toget. Det siste kortet denne gangen er fra Bergen, årstall ukjent, med det ser ut som det på høsten med kornband på staur,og jeg tror det er Haugen Hotel på nedsiden av banen.OttoEn av våre medlemmer harsendt oss dette bildet av etjetdrevet russisk hurtigtog frarundt 1970 under tittelen:«Det nye Flytoget - Russernehar skjønt de». Ja, vi kan vella være å kommentere det utoverdet å spørre om hvordangår det med kontaktledningen?LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-200827

LOKOMOTIVPERSONALETSFORENING NARVIKHjertelig takk for oppmerksomheten ianledning min 70 års dag.Hilsen Edmund ArntzenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for blomsterhilsen på min80 års dag.Hilsen Bjørnvald SoltvedtPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING CARGONET OSLOTakk for den fine blomsterbuketten jegfikk under min sykdom.Hilsen Svein HaugenLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENHjertelig takk for blomsterhilsen oghilsen fra Gutta på Globus samt besøkav foreningens representanter på min75 års dag.Hilsen Einar Håkonsrud.Pensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakk for blomster på min 75 års dag.Hilsen Per Kristian KristiansenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMEN OGLOKFØRERENHETEN I DRAMMENV/ULF GLASRUDTakk for hyggelig sammenkomst og gaverved min fratredelse ved NSB.Hilsen Geir TouPensjonert lokomotivførerT A K KLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakk for oppmerksomheten på 70 årsdagen min.Hilsen Erik RylanderPensjonert lokomotivførerLOKFØRERLEDER PER BORE OGASS.LOKFØRERLEDER SVEINKLEPPE, NSB DRIFT SØR/VESTLOK.BERGENMange takk for fine gaver i anledning50 års dagen min.Hilsen Tony KversøyLokomotivfører BergenNSB AS DRIFT V/LOKF.LEDERULF GLASRUD OG LOKOMOTIV-PERSONALETS FORENINGDRAMMENTakk for fine blomster, vase og fintlokomotiv i forbindelse med min fratredelse.Hilsen Ulf Høyer-PedersenUføretrygdet lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMHjertelig takk for blomsterhilsen oghyggelig besøk på min 85 års dag.Hilsen Erling ScheiPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING AVD. ØSTFOLD OGBJØRN KRISTIANSENTusen takk for den fine blomsterhilsenjeg fikk på min 60 års dag.Vennlig hilsen Åge FjeldbergPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING TRONDHEIMTakk for oppmerksomheten i anledningmin 90-års dag.Hilsen Ella Iversen, StørenLOKOMOTIVPERSONALETS FOR-ENING NORD V/TORBJØRN AN-TONSENHjertelig takk for den nydelige blomsterhilsenpå min 70 års dag.Hilsen Per Helge TøndelPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETS FOR-ENING TRONDHEIMHjertelig takk for all vennlig deltakelseved Ulrich H. Knudsens bortgang.Hilsen Dagny og øvrig familieLOKOMOTIVPERSONALETS FOR-ENING TRONDHEIMHjertelig takk for blomsterhilsen oghyggelig besøk i anledning min 80 årsdag.Hilsen Morten GrongstadPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETS FOR-ENING OSLOTusen takk for vakre blomster og hyggeligbesøk av Kjetil Asak på min 75 årsdag. Sender også en 15-års hilsen tilRevygruppen av 1993.Hilsen Erik RisbøPensjonert lokomotivførerNSB AS LOKFØRERENHETENOSLO V/JON ORVINTusen takk for hyggelig sammenkomstog gaver i anledning min 50 års dag.Hilsen Åge T. Høgberg.Lokfører Kongsvinger.NSB AS, PERSONTOG, DRIFTV/LOKFØRERLEDELSEN I OSLOTakk for hyggelig tilstelning, gavekortog flott blomsterbukett i anledning av atjeg nettopp fylte 50 år.Med vennlig hilsen Svein O. SalthaugLokomotivførerM E L D T E D Ø D S F A L LDØDSFALL MELDT ETTER 18.02.08Pensjonert lokomotivfører Ulrich H. Knudsen død 15.02.08” ” Odd Lerkerød død 07.02.08” ” Hans Marthinsen død 17.02.08” ” Arne Johan Kaasa død28LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

Hvor er dette?Forrige nr.ATangen stasjon, Dovrebanen(Foto: O. T. Kleiven)BOslo S(Foto: O. T. Kleiven)FORBUNDSSTYRETØystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69Mob. 92 02 23 01Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01Mob. 95 24 70 95Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23Kjell S. Johansen: Tlf. 73 91 30 12Mob. 90 07 99 86Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42Mob. 91 62 75 77LEDERE I FORENINGENEOslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93Drammen: Jan Heine Borgen, Tlf.: 32 84 09 57Engersand 6, 3400 Lier Mob.: 91 38 50 46Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85Hamar: Gunnar Martinsen, Tlf.: 62 58 76 91Furuli, 2330 Vallset Mob.: 93 41 75 71Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66Ellings vei 5, 3170 SkienKristiansand: Kolbjørn Bakka, Tlf.: 38 03 21 51Breimyrkollen 6, 4628 Kristiansand Mob.: 99 79 97 76Stavanger: Eirik Larsson, Tlf.: 51 54 13 01Heidrunvn. 14, 4028 Stavanger Mob.: 95 24 70 95Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Tlf.: 73 91 30 12Sildråpevn. 44 E, 7048 Trondheim Mob.: 90 07 99 86Nord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47Svenskv. 119, 8610 Mo i RanaNarvik: Jan Helge Pettersen, Tlf.: 76 94 66 19Svingen 10, 8516 Narvik Mob.: 90 57 22 56Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 3-2008

NB! Husk å melde fra om adresse-endring.Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 OsloKjære medlem av NJF/NLF!Fra og med 1. november kan du som medlem av NorskJernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund fået enda bedre bank- og forsikringstilbud!Bli Totalkunde i JBF og dra nytte av følgende fordeler:• 10 % rabatt på alle skadeforsikringer• Startbonus bil: 30 % på fører/eier over 23 år• Startbonus ved bil nr. 2 lik bil nr. 1 (maks. 70 %)• Ved forsikringsskade på bil er leiebil inkludert med inntil 10 dager hvis du harkaskoforsikring• Visakort “totalkunde JBF” med årlig kortgebyr inkludert• Gebyrfri bruk av kort i Norge • Årsgebyr sikkerhetsbrikke nettbank inkludert• Kredittkort uten årsgebyr m/reiseforsikring• Inntil 10.000 i lønnskontokreditt uten etableringskostnader og provisjon• Gratis økonomiservice• Prioritert behandling av lånesøknader• Personlige kunderådgivere• Fast Programpris pr. mnd. kr 30Fyll ut og send inn svarslippen i dag så tar vi kontaktmed deg. (ved stor pågang må noe svartid påregnes)Send inn svarslippen selv om du allerede er totalkunde. Vi får da registrert degsom fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedrede betingelsene.Som totalkunde i JernbanepersonaletsBank og Forsikring (JBF) får duet av landets beste bank- ogforsikringstilbud. Nå har vi i tillegginngått en samarbeidsavtale med dittfagforbund som gir deg et enda bedretotalkundetilbud.Jernbanepersonalets Bank ogForsikring har tilbudt bank- ogforsikringstjenester i over 100 år tiljernbanefolk i hele landet.Gjennom avtaler med Terra-Gruppenhar vi et bredt produktspekter bådeplassering slik at vi kan tilby det sompasser best for deg.Som forsikringsselskap har vi alltid værtkjent for lave premier og egenandeler.Vi tilbyr alle forsikringsdekningerperson- og helseforsikring.Vi har satt oss som mål å gi deg etmeget konkurransedyktig bank- ogforsikringstilbud både på pris og service.Forutsetningen for å oppnå disseinnskudd og forsikringer hos oss.For å nå dette målet har vi utviklet etnytt totalprogram for våre beste kunder!Dette programmet gir deg og din familiemasse fordeler du ikke bør gå glipp av!Vi håper du vil se JBF som Ditt naturligevalg!Bank + Forsikring = TotalkundeBesøk også vår hjemmeside www.jbf.no!NB! Dette tilbud gjelder selvfølgelig også for pensjonister som er medlemav NJF/NLFKlipp!Ja takk, jeg ønsker å bli kontaktet for nærmereinformasjon om totalkundeprogrammet for medlemmerav NJF og NLFJeg er allerede totalkundeNavn : ......................................................................Adresse : .....................................................................Postnr : ......... Poststed: ...........................................JERNBANEPERSONALETSFORSIKRING GJENSIDIGSvarsending 00280090 OsloTlf. mob. : ......................... Tlf. arb.: ............................E-post : ....................................................................Allservice