VARM I KULDE - Woolpower

woolpower.se

VARM I KULDE - Woolpower

VARM I KULDE

En liten bok om kulde. Og om hvordan holde varmen.


Innehold

Vi vet hva kulde er... 3

Vinter og kulde 4

Kroppen i kulden 6

Hvordan man holder varmen med klær 8

Ull – naturens eget funksjonsmateriale 12

Vanlige materialer i klær 16

Ullfrotté Original 18

Ullfrotté AB 22

Produksjonen i Östersund 24

Woolpower produkter 26

Fakta 31


Vi vet hva kulde er...

...og vi vet hvordan du kan holde deg varm.

Vi på Ullfrotté AB i Östersund, Sverige, har lang og

solid erfaring med kulde, kalde vintre og ikke minst

hvordan man best kler seg for ikke å fryse.

Vi vil gjerne dele vår kunnskap om kulde med deg, om

hvordan kroppen fungerer når det er kaldt og hvordan

du best holder deg behagelig varm.

Varme hilsninger fra oss på Ullfrotté AB.

3


4

Vinter og kulde

DET ER KALDT I SKAnDInAVIA. I Skandinavia har vi en lang tradisjon og en stor erfaring med kulde og kaldt klima.


DET ER KALDT I SKAnDInAVIA. Vi har lang tradisjon og

god erfaring når det gjelder kulde fordi vi lever i et kaldt

klima. Største delen av året er temperaturen betydelig

lavere utendørs enn innendørs. Det er langt fra nord til

sør i Skandinavia, og både vær- og klimavariasjoner er

store. Lengst nord er vinteren syv måneder lang med

tørr, kald luft og snø, mens det i sør er korte vintre med

fuktig luft og vind.

Meteorologisk er vinteren den årstid når døgnets middeltemperatur

stadig holder seg under 0 °C.

JORDEnS TEMPERATUR VARIERER. Middeltemperaturen

på hele jordens overflate ligger på +15 °C. Ved den

russiske stasjonen Vostok på Antarktis ble det i 1983

målt den hittil laveste temperaturen på jorden, -89,2 °C.

Tilsvarende rekord for Sverige er -52,6 °C, notert i Vouggatjålme

i Lappland 1966. Den varmeste temperaturen

som er målt er +57,8 °C, i San Luis i Mexico 1933.

VInDEn KJØLER. Foruten temperaturen gir vinden stor

kjøleeffekt. Vinden fører bort den oppvarmede luften fra

kroppen som reagerer ved å på nytt varme opp den nye

kalde luften nærmest kroppen. Hvis prosessen gjentas

for mange ganger blir til slutt hele kroppen nedkjølt.

Ved en temperatur på -10 °C og en vind på 8 m/s blir

kjøleeffekten den samme på bar hud som ved -27 °C og

vindstille. Fartsvind ved scooterkjøring, utforkjøring og

andre aktiviteter gir tilsvarende effekt.

VInDKJØLETABELL

I tabellen kan du se hvor stor kjøleeffekten blir ved ulike

vindhastigheter i ulike temperaturer.

VInDHASTIGHET (m/s)

LUFTTEMPERATUR °C

0 0 -5 -10 -15 -20 -25 -30 -35 -40

2 -1 -6 -11 -16 -21 -27 -32 -37 -42

5 -9 -15 -21 -28 -34 -40 -47 -53 -59

8 -13 -20 -27 -34 -41 -48 -55 -62 -69

16 -18 -26 -34 -42 -49 -57 -65 -73 -80

25 -20 -28 -36 -44 -52 -60 -69 -77 -85

… Kuldens innvirkning på menneskeheten har vært

et hett tema gjennom alle tider. Hippokrates mente

at ut i fra analogitenkning kunne et kaldt klima skape

kalde og sløve mennesker. Aristoteles og Vitruvius

hevdet det motsatte – at kulden stenger kropps-

væsken inne i kroppen og skaper mennesker som er

uvanlig hete og energiske.

5


Kroppen i kulden

27° ER PERPEKT. Mennesket er en tropisk skapning som

gjennom årtusener er tilpasset for å leve uten klær i en

temperatur på +27 °C. Da fungerer menneskets varmebalanse

og kroppen har en konstant kroppstemperatur

på +37 °C.

At vi mennesker tross dette kan leve og bo i et kaldt

klima kommer dels av vår tilpasningsdyktighet, og

hovedsakelig av våre kunnskaper når det gjelder å lage

og bruke klær for å holde kroppen i varmebalanse.

For at kroppen skal fungere kreves energi i form av mat

og vann, slik at hjertet kan pumpe, musklene utføre

arbeidet og hjernen fungere. Det meste av energien, ca

70 %, går med for at kroppen skal holde en temperatur

på 37 °C.

KROPPEnS VARME SKAPES gjennom forbrenning av mat

som fett, kullhydrater og protein. Varmeproduksjonen

skjer framfor alt i muskelvevet og varmen øker jo fler

muskler som brukes og jo hardere de brukes. Ved opphold

i kalde miljøer krever kroppen at vi hjelper den å

opprettholde varmebalansen. Vi må tilføre ekstra energi

ved å drikke og spise mer, vi må kle oss riktig og vi må

være i bevegelse for ikke å begynne og fryse.

6

Varmeproduksjonen for en normal person i hvile er ca

80–100 Watt, hvilket tilsvarer effekten i en glødelampe.

Ved intensiv aktivitet eller hardt fysisk arbeide kan kroppens

varmeproduksjon komme opp i 1 000 Watt eller mer.

nÅR KROPPEn BLIR KALD forsøker kroppen å skape

varme ved sammentrekning av muskler – begynner å

skjelve. Kroppen minsker også blodtilførselen ut til hender

og føtter. Blodgjennomstrømningen strupes for at

varmetapet i kroppens indre ikke skal bli for stort. Hjertet,

hjernen og andre livsoppholdende organer prioriteres.

Derfor fryser du oftest først på hendene og føttene,

selv om kroppen ellers kjennes varm.

Å SVETTE er en normal reaksjon når kroppen blir for varm

og huden behøver å kjøles ned. Huden kjøles ved at fuktigheten

– svetten – fordamper. Det er perfekt i et varmt

klima, men i et kaldt klima, når man har mye klær på

seg, kan en ukontrollert svetting være uheldig. Fra huden

fordamper 0,5 til 1 liter væske pr døgn. Ved hardt arbeid

kan fordampingen stige til flere liter pr time.

...Væskebehovet øker ved kulde fordi urinproduksjonen

øker og væske forsvinner gjennom utåndingsluften.

Ved innånding må kroppen varme opp og fukte den

tørre luften. Men tørstefølelsen minsker i kulde.


.

I MInUS 58 GRADER. Mikael

Strandberg og Johan Ivarsson tok

seg fram langs Kolymafloden i Sibir

i kulde ned til -58 °C. Den ekstreme

kulden klarte de med skallplagg og

Woolpower underklær i Ullfrotté

Original.

...Hypotermi er når kroppstemperaturen synker til

under 35 °C. Hypertermi er når kroppstemperaturen

stiger til over 40 °C


8

Hvordan man holder

varmen med klær


KLÆR VARMER IKKE. Men klær kan hjelpe deg å beholde

den varmen du behøver. Tenk på hvordan du kler

deg – små detaljer gjør stor forskjell når været er surt

og din energi er lav.

Klær skal isolere og støtte kroppens varmebalanse. Våre

klær skal hjelpe kroppen å beholde den varmen som

kroppen produserer, men også føre bort den fuktighet

og overskuddsvarme som kroppen ikke behøver.

KLE DEG LAG PÅ LAG. En effektiv måte å kle seg på i

kaldt klima er ved flerlagsprinsippet. Det gir en fleksibel

og smidig beskyttelse mot kulde, vind og fuktighet,

samtidig som det er enkelt å lufte ut kroppsfuktighet

og å lette på bekledningen hvis kroppen blir for varm.

Flerlagsprinsippet deles opp i tre hoveddeler.

...På vinteren kan man tørke klærne ved å ”fryse ut

fuktigheten”. Ved å henge opp klærne på f.eks. skiene

så fryser fuktigheten til is, som videre kan ristes eller

børstes bort. Ved telt- og snøbivuakturer bør man

hver morgen ved bra vær ”fryse ut” fuktigheten fra

soveposen og dynejakken.

LAG 1. nærmest kroppen kreves det et fuktighetstransporterende

undertøy. Det er viktig å få

bort kroppens fuktighet fra huden siden vann

leder varme 25 ganger mere effektivt enn

luft. Et undertøy i syntetiske fibre eller ull er

overlegent bedre enn bomull som suger til seg

fuktighet og tørker sent.

LAG 2. Et mellomlag der klærne tilfører ekstra

isolering og dermed sparer på kroppsvarmen.

Er det kaldt eller hvis aktiviteten er lav behøves

et tykkere lag. Meningen er å skape et luftlag

som isolerer. Jo mer luft i klærne, desto bedre

isolering.

LAG 3. Et vind- og vannavvisende skall som beskytter

mot ytre nedkjøling og holder på varmen

som skapes mellom lag en og tre. Moderne

skallplagg slipper også ut en liten del fuktighet

gjennom materialet, men ved høy aktivitet bør

det finnes mulighet til å åpne i hals, armhule

eller via spesielle ventilasjonsåpninger for å øke

utslippet av fuktig varme.

ET FJERDE LAG kan taes på ved en rast eller når

det er på tide å slå leir. Vindtette forsterkningsplagg

med dun eller syntetisk fyll er enkle å ta

av og på utenpå skallplagget.

9


BEHOLD VARMEn – SLIPP UT FUKTIGHETEn. Meningen

med klær er å beholde varmen som kroppen lager.

Kroppen avgir varme hele tiden - på godt og vondt. Det

er naturlig og det skjer på fem måter:

KOnVEKSJOn, STRØMMER (50 %):

Luft varmes opp ved kontakt med hud. Varm luft, som er

lettere enn kald luft, strømmer derfor oppover og bort fra

kroppen. Vind eller fartsvind øker konveksjonen.

VARMEnDE TIPS: Bruk skallplagg som er vindtett. Bruk lue

og balaklava for å holde ansikt og hode beskyttet. Rast i le.

Kle på deg ordentlig hvis du skal utsette deg for fartsvind.

STRÅLnInG (30 %):

Varme i form av infrarød stråling avgis gjennom bølgebevegelser

direkte fra huden til omgivende kaldere overflater.

VARMEnDE TIPS: Isoler kroppen med varmende materiale

som binder luft og holder på varmen nærmest kroppen.

LEDnInG (5 %):

Varme overføres i kontaktoverflaten mellom huden og

materialet. Metall eller kaldt vann leder bort varme raskt og

effektivt.

VARMEnDE TIPS: Bruk sitteunderlag og ha en isolerende

såle i skoen for ikke å lede bort varmen. Ikke bruk smykker,

klokker eller metall mot kroppen.

10

FORDAMPInG (5 %):

Varmen fra kroppen bindes til den væske som

fordamper ved hudoverflaten og strømmer bort fra

kroppen. Våt hud transporterer varme mange ganger

fortere enn tørr hud.

VARMEnDE TIPS: Hold deg tørr. Unngå å bli svett når

du beveger deg ved å tilpasse klærne etter graden

av fysisk aktivitet. Bruk fuktighetstransporterende

undertøy som absorberer og transporterer bort

fuktigheten fra huden.

PUST (10 %):

Energi tapes når den kalde luften innåndes og varmes

opp i luftveiene på vei til lungene.

VARMEnDE TIPS: For å skåne lungene er det lurt å

puste gjennom nesen, i stedet for munnen. Dermed

blir den kalde luften varmere fordi veien til lungene

da er lengre.


BRUK HODET. Lag på lag gjelder hovedsakelig ikke bare

kroppen, det gjelder også føtter, hender og hode. Et

hode uten lue fungerer som en pipe der en stor del av

kroppsvarmen forsvinner. Fryser du på tærne – ta på

deg en lue.

KALD PÅ FØTTEnE. når en kropp blir kald sendes mindre

blod ut til armer, ben og føtter for å kunne beholde

hodet og de indre viktige organene blodrike og varme.

Mange problemer med føtter henger sammen med

mangel på ventilasjon. Alt for tette materialer i sko og

støvler og mye syntetisk material i sokkene hindrer

fotens svette fra å fordampe. Foten blir fuktig, så kald.

En fot utsondrer ca. 6 cl vann pr. døgn. Ved høy aktivitet

kan dette flerdobles. For ikke å fryse på føttene i kaldt

vær er det viktig med høy fuktighetsavledning fra foten.

Sokker av bomull eller syntetisk materiale blir raskt

fuktige og leder varmen bort fra føttene. Dermed fryser

man.

Vinterskoene skal vare så store at du kan få i en ekstra

sokk som kan ta opp fuktigheten og holde foten varm.

Men unngå at det blir trangt i skoene og ikke snør

skoene for hardt. Da kan blodsirkulasjonen hindres og

føttene blir raskt kalde. Bytt sokkene ofte.

BARn FRYSER OGSÅ. Barn varierer ofte mellom høy aktivitet

og stillesittende lek og har store krav på komfort og riktige klær.

Også barn bør være kledd etter flerlagsprinsippet.


Ull er naturens eget naturmateriale som isolerer mot både

varme og kulde. Merinofåret gir en ytterst fin og krusete ull som

forsterker ullens fordeler.


Ull – naturens eget

funksjonsmateriale

Ull er naturens eget funksjonsmateriale og hittil har

ingen lykkes å framstille et fiber med ullens unike egenskaper

på kunstig vis.

ULL ER OFTEST FÅREULL. Andre ullsorter som kan

brukes er kamelull, mohair fra angorageiten, alpakkaull

fra lamadyret, kaschmirull fra kashmirgeiten eller angora

fra angorakaninen.

I 2,5 millioner år har det vært får i Europa og Asia. De

aller første fårene, før istiden, var store som okser. Fårene

ble temmet av mennesket 9 000 år f Kr i Sydøst-

Asia og var det første husdyret som forsynte mennesket

med mat og klær. Ull ansees å være vårt aller

eldste tekstilmateriale og har blitt brukt til klær i 10 000

år. Ull har vært en viktig handelsvare og har betydd

rikdom og makt helt inn på 1800-tallet.

MERInOFÅR. Idag finnes omkring en milliard sauer

rundt om i verden fordelt på mer enn 200 raser. De

største produsentlandene er Australia og new Zealand

og de vanligste rasene er Lincoln og Merino. Merinofåret

gir en ytterst fin og krusete ull.

Merinofåret har sitt opphav i nord-Afrika og kom antageligvis

til Spania på slutten av 1100-tallet. Handelen med

den myke, fine ullen ble veldig betydelsesfult for Spania

som hersket i ullmarkedet i århundrer og forbød utførsel

av Merinofår lenge. Fårene fikk navnet Merino på 1400tallet

etter de kongelige fåreinspektørene, ”Merinos”.

ULL ISOLERER MOT BÅDE VARME OG KULDE. Ullen

har flere ulike egenskaper som bidrar til den høye

isolasjonsevnen: Luftigheten i fiberet, fiberets skjellete

overflate, fettet (lanolin) som omgir fiberet, samt graden

av fuktighetsabsorbsjon.

Ullfibrenes krusete struktur binder store mengder luft og

gir god varmeisolasjon. Luften mellom fibrene minsker

varmeoverføringen i materialet og har dermed isolerende

effekt, både mot varme og mot kulde. Økt mengde

krusninger gir altså økt isolasjon. Merinoull kan ha opp til

40 krusninger pr cm, hvilket gir en høy grad av isolasjon.

Dessuten gjør krusningene i fibrene at det blir færre kontaktpunkter

mellom materialet og huden, hvilket også er

en fordel da det gjelder å binde luft.

Ull er hydroskopiskt, hvilket betyr at det tilpasser seg

den indre fuktigheten til omgivelsen. Økt luftfuktighet

gir økt fiberfuktighet. Ull kan holde fuktighet både i og

mellom fibrene, hvilket kan sammenlignes med syntetiske

fibrer som bare kan holde fuktighet enten i eller

mellom fibrene.

13


ULLEn TRAnSPORTERER BORT FUKTIGHET. Ved økt aktivitet

eller forhøyet temperatur i omgivelsen produserer

kroppen svette for å kjøle seg ned og fuktigheten øker.

Luften som er bundet rundt ullen får da større varmeledningsevne

og ullens isolerende egenskap minker.

Jo tørrere luft i mellomrommene desto mer isolerer

ullen. Graden av isolasjon justerer seg altså etter kroppens

temperatur og fuktighet. Dessuten har fibrenes

proteinkjærne et vannavstøtende skall som hindrer flytende

væske å trenge inn i fiberet. når fuktigheten blir

høyere innenfor ullplagget enn utenfor arbeider ullen

aktivt for å absorbere fuktigheten og transportere den

gjennom materialet til det oppstår likevekt på begge

sider. Ved at fuktigheten transporteres til utsiden av

plagget øker varmeisolasjonen og man holder seg tørr.

ULL VARMER OGSÅ nÅR DEn ER FUKTIG. Varmen som

utvikles av et tekstilt materiale ved fuktabsorbsjon

kalles absorbsjonsvarme. Energi frigjøres når vannmolekylene

senker hastigheten da de går inn i fiberet.

Det gjør at man kjenner seg varm når et plagg blir

fuktig. Ull har en meget høy absorbsjonsvarme og kan

absorbere fuktighet opp til 30 % av sin egen vekt uten

at den kjennes fuktig eller mister sin form.

ULL ER LETTSTELT OG SELVREnSEnDE. Ullplagg behøver

ikke vaskes ofte, men kan med godt resultat luftes i

14

fuktig vær. Vanndampen som passerer gjennom plagget

tar med seg smusspartikler og dårlig lukt.

Fuktighet på overflaten av tekstil øker bakterietilveksten,

men ullfiberets overflate holder seg relativt tørr. Ullfiberets

kjerne absorberer store mengder fuktighet som

damp samtidig som skallet på fiberet avviser fuktighet i

flytende form.

Kjernen i ullfiberet består av to ulike celletyper som

absorberer ulik mengde fuktighet hvilket gjør at den

ene eser ut mer enn den andre. Det medfører at de er

i konstant friksjonsbevegelse mot hverandre. Denne

egenskapen skaper en mekanisk selvrensende effekt.

BEHAnDLET ULL ER MASKInVASKBAR. Ullfiberets

overflate er dekt av små skjell som gjør at ullplagg kan

filtrere seg ved vask. Skjellene kan fjernes gjennom en

behandling og da blir ullen maskinvaskbar.

ULLEnS FInHET AnGIS I MIKRO. Mikrotallet, dvs fiberets

grovhet i tusendels millimeter, der fin ull er mellom 17

og 23 mikro, brukes som et kvalitetskriterium. Da ull

oppleves som stikkete kommer det av at det finnes

grove fibrer i ullen som ikke bøyer av mot huden, men

stikker rett på. Jo mer finfibret ull desto mykere opplever

vi den. Grove fibrer på over 28 mikro kan kjennes stikkete.


...Fin Merinoull er opp til 20 ganger dyrere enn ull

fra kjøttproduserende får med grovere ull. Ullfibrer

fra Merinofår kan være mange hundre ganger

dyrere enn billige kunstfibrer basert på olje.

ULL ER ELASTISK. Ullfiberet har en naturlig spenst

som gjør at den kan strekkes 70 % utover sin normale

lengde og deretter gå tilbake til sin opprinnelige form.


Vanlige materialer i klær

Tekstile fibermaterialer har ulike opphav og egenskaper.

Fibrene deles opp i syntetisk fiber som produseres

kunstig, og naturfiber som er material fra plante- og

dyreriket – f.eks. ull. Visse materialer har sitt opphav i

naturen, men har blitt omformet til tekstilfibrer og er

regenerert fiber.

nATURFIBRER

BOMULL er en plante med frø som er omgitt av fibrer,

15-45 mm lange, som kan spinnes til garn. Bomull står

for ca 30 % av det totale textilfiberkonsumentet i USA

og Vest-Europa og omtrent halvparten globalt sett.

Egyptisk bomull ansees å være av spesielt høy kvalitet,

ettersom dets fibrer er lengre enn andre slag. Bomullsindustrien

er i høy grad avhengig av kjemiske bekjempingsmiddel

og kunstgjødsel.

Fibrets ujevne overflate og spiralform gjør at det lett

tar til seg smuss og krever vask i høy temperatur for å

bli rent. Bomull er et sterkt og holdbart fiber som tåler

å vaskes i høy temperatur, ofte med god fargeekthet,

men med en viss krymping.

16

Bomull har liten evne til å isolere varme, hvilket delvis

kommer av lav elastisitet. Bomullsgarnet er kompakt og

inneholder lite luft. Klær i bomull er myke og behagelige

å ha mot kroppen, men fiberet absorberer mye fuktighet.

Dette gjør bomullen til et behagelig fiber ved mange tilfeller,

men ikke brukbar ved aktiviteter som gir svette.

LIn er et stilkfiber som kan bli opp til 75 cm langt. Det

er meget sterkt i dra-retningen, men skjørt fordi det kan

brekke. Lintøyet kjennes svalt og behagelig mot kroppen,

men skrukker lett. Lin tåler å vaskes opp til 60 °C, men

bør ikke sentrifugeres fordi det kan knekke fibrene.

SILKEFIBERET er et kjertelsekret som produseres av

silkelarven når den spinner en kokong rundt seg selv.

Kokongen kan gi opp til 900 meter langt trådfiber når den

vikles ut. Tøy som lages av dette kalles silke. Silkefiberet

er sterkt i forhold til sin grovhet, men fiberet er veldig fint

og oppleves som skjørt. Silke absorberer fuktighet bra

og kjennes behagelig mot huden, men kan brytes ned av

salt – f.eks. fra svette.

SYnTETISKE FIBRER

POLYAMID er et meget sterkt fiber som både er elastisk

og har god slitestyrke. Den absorberer lite fuktighet og

tørker derfor raskt, skrukker nesten ikke og er veldig

formstabil. Polyamid kalles ofte for nylon, hvilket er et


handelsnavn. Andre kjente modifiserte polyamidvarianter

er kevlar, nomex og kermel.

POLYESTER er et sterkt fiber som både er elastisk og

har god slitestyrke. Den tåler varme godt, og kan varmefikseres

for å holde formen. Den absorberer veldig

lite fuktighet.

AKRYL ble utviklet for å likne ull. Det er et relativt svakt

og varmefølsomt fiber som lett gir opphav til nupper i

plagget. Den føles myk og har veldig høy lysekthet.

ELASTAn brukes som stretchgarn sammen med andre

garn. Den har meget god elastisitet, opp til 700 % og

gir tøyet en bra formstabilitet, føyelighet og elastisitet.

Den er vaskbar og tåler både varme og svette. Et vanlig

handelsnavn er lycra.

POLYPROPYLEn er et fiber med meget lav vekt og

med god styrke. Den har dårlig elastisitet og ingen

fuktighetsopptak. Den brukes blant annet i plagg som

skal transportere ut fuktighet ettersom den selv ikke

absorberer fuktighet.

REGEnERERT FIBRER

VISKOSE (tidigere kalt rayon) er et fiber som lages av

cellulose fra gran eller andre trær. Trefliser løses opp

i kjemikalier til en masse som spinnes fram til fibrer,

dvs. regenereres. Viskosen ble opprinnelig laget for å

erstatte silke. Fibrene har god fuktighetsabsorbsjon,

men er ømtålige og svake i våt tilstand. Tøy av viskose

er mykt mot huden, faller fint og er lett å vaske fordi

smussen løsner lett. Derimot skrukker tøyet lett og kan

bli deformert i våt tilstand.

ACETAT er en kjemisk blanding mellom cellulose og

eddiksyre. Det finnes både acetat og triacetat, der

forskjellen er mengden med tilsatt eddiksyre. Begge

fibrene er sterkere enn viskose, og krymper mindre ved

vask, men suger til seg mere fuktighet og har dårligere

varmeisolering. De brukes tradisjonelt som fòr i jakker

og kjoler.

MODAL fremstilles av samme råvare og på samme

måte som viskose, men er mer lik bomull som fiber.

Fiberet er sterkere og mer bøyelig enn viskose. Den

kalles ”man made cotton” fordi den har mange likheter

med bomullens egenskaper og utseende.

LYOCELL fremstilles av samme råvare som viskose,

men med mer skånsomme kjemikalier for miljøet og i

et lukket system. Det er et relativt nytt fiber som kan

tildeles en mengde ulike utseender og egenskaper fra

silke- til bomullsliknende. Fiberet er sterkt og tåler vask

med liten risiko for krymping.

17


ULLFROTTÉ ORIGInAL er et materiale i

fin Merinoull strikket med frottéløkker for å

binde så mye luft som mulig.


Ullfrotté Original

ULLFROTTÉ ORIGInAL er det materialet som Ullfrotté

AB i Östersund har utviklet sammen med det svenske

forsvaret, forskere, leger og overlevingseksperter på begynnelsen

av 1970-tallet. Et slitesterkt tekstilmateriale

bestående av fin Merinoull, polyamid/polyester og luft.

Produkter fremstilt i Ullfrotté Original selges i dag under

varemerket Woolpower.

ULLFROTTÉ ORIGInAL ER 80 % LUFT. Materialet er en

strikket frottévare der den ene siden er glattstrikket og

den andfre siden består av frottéløkker. Med strikkingens

luftige frottéløkker i kombinasjon med ullens

krusete fibrer får det trikåen til å binde mye luft. Opp til

80 % av materialet består faktisk av luft, hvilket gjør at

materialet har en meget god evne til å isolere din egne

kroppsvarme. Jo større luftlag man kan holde i ro rundt

kroppen, desto mer varme kan man beholde.

Luft leder ikke bort varme i noen større utstrekning,

men det gjør tekstil. Den luftige trikåen har få kontaktpunkter

mot kroppen, hvilket gjør at det finnes få

punkter der kroppsvarmen kan ledes bort.

Det luftige materialet slipper lett igjennom fuktighet

fra kroppen. når man blir varm og svett øker trykket

innenfor klærne. Fuktighetsmolekylene beveger seg

da utover dit hvor luften er kaldere og trykket lavere.

Er materialet da luftig og fibrene har riktig egenskap så

hjelper de å transportere fuktigheten bort fra kroppen.

Evnen til å transportere fuktighet letter varmeavgivningen

ved fysisk aktivitet og bidrar til å holde kroppen

tørr og i varmebalanse. Materialets myke frottéoverflate

kan man ha rett mot den varme huden. Da får man

maksimal nytte av at materialet holder på kroppsvarmen

samtidig som det hjelper kroppen med å transportere

bort svette fra huden. Ullfrotté Original holder på

kroppsvarmen, selv når den er fuktig.

ULLEn I GARnET KOMMER FRA MERInOFÅR. Merinoull

er kjent som en meget fin, myk og krusete ull og egner

seg perfekt for plagg som bæres nærmest kroppen.

Den ull som brukes i Ullfrotté Original er 22 mikro,

hvilket betyr at ullfiberet er 22 tusendedels millimeter

tykt. Det gir en behagelig ull som samtidig er tilstrekkelig

sterkt.

MATERIALET ER SLITESTERKT. Ull er et materiale med

fantastiske egenskaper, men slitestyrken er ikke optimal.

For å skape en maksimal slitestyrke i materialet

har ullen blitt blandet med en tredjedel polyamid. I de

tynneste plaggene brukes også polyester på utsiden,

for beste mulige slitestyrke.

19


nESTEn InGEn SØMMER. Ullfrotté Original strikkes på

maskiner som er spesiallaget der alt fra frottéløkkenes

størrelse til tettheten på maskene er nøye utprøvet. Alle

plaggdeler strikkes på rundstrikkemaskiner og kommer

ut som tuber, helt uten sømmer som både kan gnage og

briste. Takket være en stor maskinpark med mange ulike

diameterstørrelser på tubene, kan plagg i mange ulike

størrelser framstilles.

VASKERÅD. Ull er til en viss grad selvrensende og lukter

ikke vondt, selv etter lang tids bruk. Dermed behøver

man ikke vaske plagg av Ullfrotté Original så ofte.

Ullfrotté Original kan maskinvaskesi 60 °C og tørketrumles

i middels varme, noe som alltid har vært et absolutt

krav fra det svenske og norske forsvaret og mange store

industrikunder. Bakterier har meget bra forutsetning for

å utvikle seg i fuktige klær ved temperaturer mellom 20

°C og 40 °C og visse smussbakterier dør ikke før klærne

vaskes i 60° C. For forsterkningsplagg i Ullfrotté Original

er 40 °C ofte tilstrekkelig siden de ikke bæres nærmest

kroppen og ikke tar opp like mye smuss fra huden.

når man vasker klær av ull kan man bruke et mildt

såpebasert vaskemiddel, eller ikke noe vaskemiddel i det

hele tatt. Plagget bør tørketrumles eller tørkes flatt for

beste resultat. Plaggene trekker seg noe sammen, men

er elastiske og former seg etter kroppen på en behagelig

måte.

20

ULL ER VAnSKELIG Å AnTEnnE og krever en meget

høy antenningstemperatur. Ull er oppbygget av protein

som i seg selv er flammehemmende. Dessuten bidrar

ullens evne til å bære vanndamp til at den er vanskelig

å antenne. Hvis ull begynner å brenne greier ikke flammen

å opprettholdes, men fibrene forkuller og slukker

seg selv.

Siden Ullfrotté Original hovedsakelig består av ull er

det ikke særlig lettantennelig – i motsetning til rene

syntetiske produkter. Derfor brukes Ullfroté Original

ikke bare innen yrkes- og friluftsliv når det er kaldt, men

også av brannmenn, sveisere og smeder for å bidra til å

beskytte mot varme og brannskader.

En SPESIALKOLLEKSJOn PRODUSERES i Ullfrotté

Original med en økt materialsammensetning for ekstra

flammebeskyttelse. Da er aramidfibre tilsatt i ullgarnet,

hvilket ytterligere forsterker evnen til å stå imot varme

og ild. Disse produktene er merket med FR (Flame Resistant)

og er CE-merket som standarden er for denne

type av beskyttelsesklær.

ULLFROTTÉ ORIGInAL ER SERTIFISERT MED ØKO-TEX.

Øko-Tex er en internasjonal humanøkologisk merking

som betyr at det ikke finnes noen giftige eller farlige

bestanddeler i plagget.


Materialet Ullfrotté Original strikkes med

veldig få sømmer i klærne.


Den produserende bedriften Ullfrotté AB ligger i Östersund

i nord-Sverige. Östersund ligger 40 mil fra Polarsirkelen.

22


Ullfrotté AB

ULLFROTTÉ AB BLE GRUnnLAGT I ÖSTERSUnD 1969

for å framstille strømpebukser i nylon. I begynnelsen

av 1970-tallet ble Ullfroté Original utviklet i samarbeide

med det svenske forsvaret. De første Ullfrotté-plaggene

ble framstilt i 1972.

Ullfrotté AB eies av Gränsfors Bruks Moderbolag, en

familiebedrift som består av en gruppe andre små

bedrifter. Blandt annet framstilles kubein, økser og

beskyttelsesklær for skogsarbeidere.

Ullfrotté AB er i dag helt innrettet på framstilling av

varme underklær og forsterkningsplagg som selges

under varemerket Woolpower. Bedriften har et trettitalls

ansatte og all produksjon fra garn til ferdigsydde plagg

skjer i Östersund, i Sveriges fjellverden. Ca 70 % av

omsetningen skjer på eksport til et tyvetalls land rundt

om i verden.

...Hvis du har noen synspunkter eller spørsmål om

produktene, ta gjerne kontakt med Ullfrotté AS.

Ring +47 69 80 71 00 eller mail til

woolpower@woolpower.no

23


Produksjonen i

Östersund

100 % PRODUSERES I SVERIGE. Alle Woolpower produkter

framstilles av Ullfrotté AB i Östersund, fra garn

til ferdigsydde plagg. Hele produksjonen har vært plasert

i Östersund siden starten i 1972. Ullen som brukes

i plaggene er fin Merinoull som kommer fra Australias

Merinofår. Ullen farges og spinnes til garn i et spinneri i

Tyskland.

ALLE MASKInER ER SPESIALLAGET. Med hjelp av

maskinene rundstrikkes ermer, ben og bole. For beste

mulige passform og komfort strikkes hver plaggdel

og størrelse på individuelle strikkemaskiner med ulike

diameterer på nålsengene. Fordelen med dette er

at de plagg som skal bæres nærmest kroppen får et

minimum av sømmer, hvilket gir et plagg med høy

smidighet og komfort.

Etter at plaggdelene er ferdige vaskes og tørketromles

materialet. Ikke for å rengjøre plagget, men for å

krympe og stabilisere materialet. Vaskingen skjer kun

med vann og ikke noe vaskemiddel brukes.

Etter vask og tørk formes materialet på metall- og

spennrammer med hjelp av varme og vanndamp. Dette

for at plagget skal bli slett og få sin rette form. De

formede delene stanses så ut med ulike former for at

delene skal passe sammen med hverandre.

HVER SØMMERSKE SIGnERER SITT PLAGG. De ferdigstansede

delene syes sammen for å bli et ferdig plagg.

Hvert plagg syes av en og samme sømmerske. Sømmersken

kontrollerer og har selv ansvaret for plagget

som syes og merker til slutt det ferdigsydde plagget

med sin navneetikett

Regelmessig taes stikkprøver for å kontrollere at plagget

holder riktig mål i henhold til gjellende normer.

når et plagg er ferdigsydd pakkes det i kartonger og

distribueres til kundene rundt om i verden.

Produksjonen i Östersund er kvalitetssikret og sertifisert

i henhold til ISO 9001:2000.

25


Woolpower produkter

ALLE WOOLPOWER-PLAGG InnGÅR I ET SYSTEM.

Ullfrotté AB har utviklet en kolleksjon av plagg for hele

kroppen som kan kombineres på ulike måter – avhengig

av temperatur og type aktivitet.

Materialet, Ullfrotté Original, finnes i ulike tykkelser og

har ulike funksjoner og fordeler. Tykkelsen på materialet

måles i gram pr kvadratmeter og finnes i 200, 400, 600

og 800 g/m 2 .

WOOLPOWER-KLÆR LAGES I FEM FARGER. Woolpowerklær

lages i fem ulike farger der ulike plagg finnes i et

utvalg av fargene.

Svart Blå Rød Natur Grønn

...En og samme sømmerske syr sammen plagget

fra begynnelse til slutt. Sømmersken signerer også

plagget ved å sy inn en etikett med sitt eget navn.

26

nÆRMEST KROPPEn: 200 G/M 2

De tynneste underklærne er utviklet for å bæres

nærmest huden som et fuktighetstransporterende

undertøy. nærmest kroppen gir klærne maksimal nytte

siden materialet holder kroppen balansert varm samtidig

som det hjelper til med å transportere bort svette.

De tynneste underklærne passer perfekt ved temperaturer

fra +10 °C ned til -20 C, avhengig av aktivitet.

RUNDHALSTRØYE 200 g/m 2

Trøye uten krage. Forlenget rygg.

Artikkelnummer: 7112

POLOTRØYE 200 g/m 2

Trøye med krage og kort glidelås.

Forlenget rygg.

Artikkelnummer: 7222

BUKSE 200 g/m 2

Bukse med eller uten gylf.

Artikkelnummer: 6342 / 7342


FORSTERKnInG: 400–600 G/M 2

De tykkere klærne brukes som mellomplagg for å øke

varmeisoleringen mellom de hudnære underklærne

og det ytterplagget som brukes som beskyttelse mot

vind og fuktighet. Forsterkningsplagget brukes ofte ved

lavere temperaturer eller ved roligere aktiviteter.

POLOTRØYE 400 g/m 2

Trøye med krage og kort glidelås.

Forlenget rygg.

Artikkelnummer: 7224

BUKSE 400 g/m 2

Bukse med eller uten gylf.

Artikkelnummer: 6344 / 7344

VEST 400 g/m 2

Vest med hel glidelås.

Artikkelnummer: 7244

TRØYE HEL GLIDELÅS 400 g/m 2 og 600 g/m 2

Trøye med krage og lang glidelås. Vrangbord med

tommelgrep. Forlenget rygg.

Artikkelnummer: 7234

OVERALL 400 g/m 2

Artikkelnummer: 7384

SOKKER

Det frottéstrikkede materialet har god varmeisolerende

evne og varmer også i fuktig tilstand. Dette er særlig

viktig for føttene. Sokkene absorberer og transporterer

bort svette og fuktighet uten å miste sin varmeisolerende

evne.

Sokkene finnes i fire ulike tykkelser: 200, 400, 600

og 800 g/m 2 . Sokkene kan kombineres på ulike måter

– avhengig av temperatur og type aktivitet.

SOKK 200 g/m 2

Artikkelnummer: 8412

SOKK KNELANG 200 g/m 2

Artikkelnummer: 8482

SOKK 400 g/m 2

I to varianter.

Artikkelnummer: 8424 / 8414

SOKK 600 g/m 2

Artikkelnummer: 8416

SOKK KNELANG 600 g/m 2

Artikkelnummer: 8486

27


BARnEKLÆR

Woolpower-plagg i materialet Ullfrotté Original finnes

også for barn i størrelsene 98–156 centilong. Sokker for

barn finnes i 200, 400 og 600 g/m 2 .

Barn har høye krav til bekledningen og klærne bør være

behagelige på kroppen, gi full bevegelsesfrihet, være

slitesterke, samt lette å ta av og på.

SOKKER 200 g/m 2

Finnes fra størrelse 19–21.

Artikkelnummer: 8412

28

POLOTRØJE 200 g/m 2

Trøye med krage og kort glidelås. Forlenget rygg.

Artikkelnummer: 3222

SOKKER 400 g/m 2

I to varianter. Finnes fra størrelse 19–21.

Artikkelnummer: 8424 / 8414

SOKKER 600 g/m 2

Finnes fra størrelse 25–27

Artikkelnummer: 8416

BUKSE 200 g/m 2

Artikkelnummer: 3342

ØVRIGE PRODUKTER

For at varmebalansen i kroppen skal fungere kreves det

også at hender og hode holdes varme.

BALAKLAVA 200 g/m 2

Ansiktslue.

Artikkelnummer: 9652

BALAKLAVA 400 g/m 2

Ansiktslue.

Artikkelnummer: 9654

LUE 400 g/m 2

Artikkelnummer: 9624

TOMMELVANTER 400 g/m 2

Artikkelnummer: 9754

BALAKLAVA 200 g/m 2

Ansiktslue for barn.

Artikkelnummer: 9652 FINGERLØSE VANTER 400 g/m 2

Artikkelnummer: 9734

MUFFE 200 g/m 2

Med og uten brodert logo.

Artikkelnummer: 9612 / 9613

HJELMLUE 400 g/m 2

Til bruk under hjelm.

Artikkelnummer: 9644


FLAMMEBESKYTTELSES-SERIE

Enkelte Woolpower forsterkningsplagg produseres

med aramidfiber tillsatt i ullgarnet, hvilket ytterligere

forsterker evnen til å stå i mot varme og ild. Flammebeskyttelsesproduktene

er merket FR (Flame

Resistant) og er CE-merket og tilfredsstiller kravene

i En531: A (begrenset flammespredning), B2 (overføringsvarme)

og C1 (strålevarme).

POLOTRØYE FR 400 g/m 2

Artikkelnummer: 7264

TRØYE HEL GLIDELÅS FR 400 g/m 2

Artikkelnummer: 7274

BUKSE FR 400 g/m 2

Bukse med eller uten gylf.

Artikkelnummer: 6364 / 7364

BALAKLAVA FR 400 g/m 2

Artikkelnummer: 9664

SOKK FR 400 g/m 2

Artikkelnummer: 8464

SOKK FR 600 g/m 2

Artikkelnummer: 8466

SOKK KNEHØY FR 600 g/m 2

Artikkelnummer: 8496

29


STØRRELSESGUIDE

(cm)

XS S M L XL XXL XXXL

Dame 36-38 40-42 44-46 48-50

Herre 42-44 46-48 50-52 54-56 58-60 62-64 66-68

XS S M L XL XXL XXXL

Bryst 78–86 90–98 98–106 106–114 114–122 122–130 130–138

Midje 66–74 74–82 82–90 90–100 100–110 110–120 120–130

Bak 90–98 98–106 106–114 114–122 122–130 130–138 138–146

Benlengde, innerlengde 70–78 72–80 74–82 76–84 78–86 80–88 82–90

Barn (centilong) 3–4 år 5–6 år 7–8 år 9–10 år 11–12 år 13–15 år

98/104 110/116 122/128 134/140 146/152 158/164

30


Fakta

Ullfrotté Original er testet i flere ulike sammenheng med posi-

tive resultater. noen eksempler:

• Test på kalde arbeidsplasser / SInTEF – norge 1996

• Institute Textile de France – Frankrike 1997

• Det norske Sjøforsvaret / SInTEF – norge 1998

• Amerikanske skogsarbeidere / SInTEF – USA 1998

• TnO Institute of Industrial Technology – Holland 1999

• Arbeitsschutz Deutschland – Tyskland 2000

• Arbetslivsinstitutet, Isolasjonstest (clo) – Sverige 2000

• W.L. Gore för GORE-TEX®-skor – Storbritania 2001

• IFP Research AB, Materialanalyser – Sverige 2001

• Labour ScientificInstitut Ekaterinenburg – Sibir 2002

• Thelma, Reddningsdrakter Vestfjorden – norge 2004

• Forskningsstasjon Svalbard – norge 2005

Skribenter og kilder:

Lars Fält, Ingvar Holmér, Olle Melander, Håkan Wike, Svenska

Försvarsmakten, Ulf Berg, Per Ola Granberg, Peter Englund,

Sara Wänseth, Adam Brånby og Sofia Åberg

Fotografer:

Jörgen Reimer (2, 4, 8, 11), Anna Boetto (1, 12), Johanna Moberg

(15, 18, 21, 24), Mikael Strandberg (7), Studio CA (3, 26,

27, 28), Lennart Jonasson (22, 27, 28)

Produksjon:

Ullfrotté AB, Östersund, Sverige, oktober 2006

31


En liten bok om kulde. Og hvordan man holder varmen.

Fra Ullfrotté AB som produserer varmende underklær i materialet Ullfrotté Original.

Plaggene har blitt produsert i Sverige siden 1972

og selges over hele verden under varemerket Woolpower.

Ullfrotté Original AS

Storveien 15, 1816 Skiptvet, norge

Tlf 69 80 71 00, Fax 69 80 71 01

woolpower@woolpower.no

Ullfrotté AB, Chaufförvägen 29, 831 48 Östersund, Sverige

Tlf +46 63 14 85 20, info@woolpower.se

www.woolpower.se

More magazines by this user
Similar magazines