12.07.2015 Views

Regn med oss nr 5 - Helgelandskraft

Regn med oss nr 5 - Helgelandskraft

Regn med oss nr 5 - Helgelandskraft

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Sluttbefaring påTosen-prosjekteneHelgelandsKraft informererREGN MED OSSwww.helgelandskraft.no Nr. 5 20074-5Mer ennbare rør6-7En million til8Sagbakken


NettsjefFrode VallaEn sommerer overVi har nå bak <strong>oss</strong> en av de fineste somrene påvåre breddegrader på lenge, samtidig somvåre landsmenn i sør har opplevd flom og ensommer de helst vil glemme. Summen av dette,mye pga. gode snømagasin før den gode sommereni nord, <strong>med</strong>fører at vi går denne høstenog vinteren i møte <strong>med</strong> bortimot rekordfullekraftmagasiner. For ett år tilbake var det krisestemningog man jobbet for fullt <strong>med</strong> rasjoneringsplaner.Slike svingninger er dessverre enkonsekvens av vårt kraftsystem, som nestenfullt ut baserer seg på det som faller ned fraoven.For <strong>oss</strong> som drifter nettet er det godt å opplevefine dager <strong>med</strong> effektiv oppgradering ogfornying, uten å måtte slåss <strong>med</strong> storm og nedbør.I sommer har vi oppgradert et stykke påvårt regionalnett som er blant de mest uværsutsatte,mellom Grytåga og Vistenfjorden, og vigår nå en vinter i møte i visshet om at her fikk viutført alt som var planlagt <strong>med</strong> ett godt resultat,mye takket være snille værguder.Vårt vernearbeid bærer også frukter – vi harnå opplevd nesten ett år uten en enesteskade <strong>med</strong> fravær blant våre ansatte. Bak detteligger det ett nitidig arbeid på flere felt. Mye liggerpå det mentale planet – er det mulig å jobbe<strong>med</strong> ett mål om å ikke ha skader? Svaret måselvsagt være ja, og det vi har oppnådd blir lagtmerke til langt utover Helgelands grenser.Vår nye utfordring etter flere år <strong>med</strong> kontinuerlignedbemanning, er behov for nyrekruttering.Når nå stillinger blir lyst ut ser vi fortsattgod søkning til vår bedrift, mens flere ibransjen opplever stor avgang og liten søkning.<strong>Helgelandskraft</strong> har ett godt rykte som en solidog trivelig arbeidsplass <strong>med</strong> store fagligeutfordringer for de rette personene. Vår satsningpå lærlinger bærer nå frukter, og vi ser attilknytning til Helgeland er en vesentlig faktornår noen velger å søke jobb hos <strong>oss</strong>. Dette ergledelig og gir <strong>oss</strong> god tro på at vi også i framtidakan sikre den kompetansen som er nødvendigfor å drive en bedrift som vår.Om været en periode har vært på nordlendingenesside vet vi alle at det kommer tiderder det ikke er sånn. Vi vet at det er våre ansattesinnsats som er bærebjelken i å levere ettgodt produkt og der<strong>med</strong> skal kompetanse ogstå-på-vilje også kommende vinter være vårtkjennetegn!Fra nyttår vil CO 2 -avgiften føre til en økning i strømprisen på om lag10 øre pr kWh, sier krafthandler Kåre Sæther i HK.CO 2 -kvoter gir prisøkningFram mot nyttår vil prisen på kraft øke <strong>med</strong> 10 øre prkWh på grunn av Kyoto-avtalen og krav om CO 2 -avgift.– Som eksempel er prisen påvariabel kraft i dag litt over 27øre pr kWh. Som følge avsesongbetonte svingninger ikraftprisen og CO 2 -avgift, vil priseni januar slik det ser ut i dag,være på om lag 42 øre pr kWh,uten offentlige avgifter og nettleie.Det opplyser krafthandler KåreSæther i HelgelandsKraft.– Kjøp og salg av kraft er internasjonalog skjer blant annet viakraftbørsen Nordpool. Her leggeskraft fra alle typer kraftproduksjoninn. Både kraft somkommer fra kullkraftverk, gasskraftverk,vannkraft og atomkraft.Det er her vi kjøper innkraft som går til våre kunder.Der<strong>med</strong> er vi også omfattet avCO 2 -avgiften, forteller Sæther.De økte prisene vil kunne bidratil at annen, og mindre foruensende,kraftproduksjon kan blilønnsom, og der<strong>med</strong> redusereutslippet av klimagasser.– CO 2 -avgiften er på mangemåter en internasjonal miljødugnadsom både skal øke oppmerksomhetenom vårt eget forbrukav strøm, og bidra til utviklingav nye og miljøvennligemåter å produsere strøm på, sierSæther.Målet er at mengden kraft somproduseres av gass og kull skalreduseres eller at det settesstørre trykk på arbeidet <strong>med</strong> åfinne metoder å rense utslippslik at mengden utslipp av CO 2reduseres.– Vi ser at i perioder <strong>med</strong> høyvannkraftproduksjon, som er enmiljøvennlig måte å produserestrøm på, går omsetningen avkraft fra kull- og gasskraftverkned. Dette er en mekanisme somman ønsker å forsterke, blantannet ved at man tar i bruk mermiljøvennlige måter å produserestrøm på. Dette kan være øktvannkraftproduksjon, vindkraftverk,solenergi, bioenergi osv.,sier krafthandler Kåre Sæther iHK. ■Ny i HKLindaWikkelsmo(41) er nykunderådgiveriHelgelands-Kraft ogarbeider ikundesenteret.Hun kommer fra jobbensom kunderådgiver iNordlandsbanken i Mosjøen,der hun har arbeidet i 18 år.2


Bedre inneklima<strong>med</strong> varmepumpeVarmepumper gir bedre inneklimaog lavere strømforbruk.Nå tilbyr HelgelandsKraft isamarbeid <strong>med</strong> lokale montørerkundene å kjøpe varmepumpe.– Jeg har testet varmepumpe i minbolig. Bedringen av inneklimaet varbetydelig allerede etter at varmepumpahadde vært i drift i kun et døgn. Først ogfremst går forbedringen på at det nå erstabil innetemperatur, at luften blir rensetog at det holdes en jevn luftfuktighet,forteller Trond Faksmo.Omvendt kjøleskapPrinsippet <strong>med</strong> varmepumpe er enkelt.Som et kjøleskap produserer kald luft,produserer en varmepumpe varm luft.Den består av to hoveddeler. Den enedelen monteres på yttervegg og hentervarme fra luften ute, som igjen varmeropp lufta inne. Den andre delen monteresinne og sprer den varme luftagjennom et stillegående viftesystem.Her kan man stille blant annet temperaturpå innelufta. Hvor effektiv varmepumpaer avgjøres av utetemperaturen.Varmepumpa skal kunne levere varmlufttil oppvarming av boligen <strong>med</strong> utetemperaturerhelt ned til minus 20 grader.Sekundærstasjonen i Finneidfjordskal totalrenoveres.Arbeidet <strong>med</strong> å renovere sekundærstasjoneni Finneidfjord startet tidligerei høst. Etter planen vil stasjonenTrond Faksmo er meget godt fornøyd <strong>med</strong> varmepumpe som hovedenergikildetil oppvarming av huset.Over strømregninga– HelgelandsKraft tilbyr nå kundene åkjøpe varmepumpe. Ferdig montertkoster varmepumpa om lag 18.000 kroner.Man kan betale investeringen kontant.HK tilbyr også kundene å betale 35prosent kontant, og der restbeløpet fordelespå strømregninga over tre år. Littav hensikten <strong>med</strong> at vi nå tilbyr varmepumpe,er at strømforbruket reduseres.I en standard bolig går 50 til 60 prosentav energikostnadene til oppvarming.Med varmepumpe kan disse kostnadenereduseres betydelig, sier salgsleder iHelgelandsKraft, Stian Vikdal.MerverdiHan legger vekt på at dette er en avmerverdiene HK ønsker å levere kundene.De som ønsker å vite mer om denneordningen, kan kontakte Helgelands-Kraft sitt kundesenter eller få informasjonvia www.helgelandskraft.no. ■Nå tilbyr HK i samarbeid <strong>med</strong> lokalemontører å kjøpe varmepumpe tiloppvarming av boligen. Fra venstreLars Andreas Østvik, Trond Faksmoog Stian Vikdal.Renoveres for fem mill.være ferdig renovert i juli neste år.Når det omfattende arbeidet er ferdigvil forsyningssikkerheten bli langtbedre. I tillegg vil sekundærstasjonenbli langt sikrere for personell somskal arbeide på stasjonen.– Det er HelgelandsKraft gjennomHK support som foretar renoveringen,forteller prosjektleder Per ArneFagerli i HK support.I januar starter installasjonen avdet tekniske utstyret. Da skal nytt 24kV koblingsanlegg, nytt kontrollanlegg,nytt hjelpeanlegg og ny fjernstyringpå plass. Etter planen skal en ny132 kilovolts bryter monteres i juni,før arbeidene kan avslutts i juli nesteår.Mens arbeidet pågår kan det i kortereperioder bli utkobling av strømmen.Men vi vil forsøke å legge oppdette arbeidet på en slik måte at vårekunder merker minst mulig, sierFagerli.3


Vår visjon:HelgelandsKraft –en aktiv verdiskaperfor regionenVår forretningsidé:HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlagdrive og utvikle:• virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi• annen aktivitet <strong>med</strong> naturlig tilknytningSluttbefaring pI tre dager har representanter fra NVE, HelgelandsKraft, Brønnøykommune, grunneiere og næringsinteresser vært på sluttbefaring påHKs seks småkraftprosjekter i TosbotnDet ble brukt helikopter for å frakterepresentanter fra de ulike interessehaverneut i fjellet under den tredager lange sluttbefaringen.Det planlegges betydelig utvidelseav smoltanlegget i Tosbotn.Forutsetningen er at de får tilgangpå nok vann <strong>med</strong> stabil temperaturgjennom hele året.Ute i fjellet ble prosjektene nøyegjennomgått. Fra venstre JensAabel fra NVE, produksjonssjefOttar Olsen i HK, reineier TorsteinAppfjell og Lars Midttun i NVE.– Vi har fått et meget godt inntrykk avhva denne kraftutbyggingen dreier segom. Når vi ser de seks småkraftprosjekteneunder ett, er dette et stort prosjekt.De seks kraftverkene vil i sumkunne produsere strøm tilsvarende 150GWh, opplyser saksbehandler LarsMidttun i Norges vassdrag- og energidirektorat(NVE).Størrelsen på utbyggingen gjør atplanene skal behandles av departementene,før Kongen i statsråd til syvendeog sist gir klarsignal.– Vi vil være ferdige <strong>med</strong> vårt arbeid iløpet av våren neste år. Deretter skalsaken til departementet. Mest sannsynligskriver vi 2009 før en eventuellutbygging kan starte, sier Midttun.NæringDe seks mindre vassdragene i Tosbotnder det nå planlegges småkraftverk erLeiråga, Bjørnstokkelva, Tverråga,Storelva og to mindre elver i Tosdalen.Det dreier seg om fire elvekraftverk ogto kraftverk der det skal bygges mindredammer. Alle ligger i Brønnøy kommune.De totale investeringene er på omlag 370 millioner kroner.– Planleggingen av disse småkraftverkenehar skjedd i nært samarbeid<strong>med</strong> grunneierne. I tillegg har vi hatt etmeget konstruktivt samarbeid <strong>med</strong>Marine Harvest som har et smoltanleggi Tosbotn. De ønsker å hente vann tilsmolt- og yngelproduksjon fra Leiråvatnet.Det etableres to vanninntak iLeiråvatnet. Etter at vannet er brukt tilkraftproduksjon, går det videre tilMarine Harvest sitt produksjonsanlegg.Da får bedriften førsteklasses vann <strong>med</strong>stabil temperatur gjennom hele året,sier prosjektutvikler Torkil Nersund iHelgelandsKraft.Vann gir utbyggingDaglig leder Roy Lande ved MarineHarvest sitt smoltanlegg sier det eruhyre viktig at prosjektet i Leiråvatnetrealiseres.– Vi står på terskelen til ei størreutbygging der vi skal utvide og ogsådrive <strong>med</strong> yngelproduksjon. Ei småkraftutbyggingvil sikre <strong>oss</strong> stabil vannforsyningog et vann <strong>med</strong> en temperaturog av en kvalitet som sikrer optimalproduksjon, sier han.Grunneier Jon Borkamo håper at planeneom kraftutbygging blir realisert.– Dette er meget viktig for bygda.Utbyggingen innebærer ny kraftlinje, ogder<strong>med</strong> sikrere strømforsyning.Oppdrettsanlegget får en sikker vannforsyningsom gjør at de kan realisereplanene om utvidelse, og vi som grunneierefår utnyttet eiendommene våre påen fornuftig måte. I tillegg vil naturinngrepenevære minimale dersom HK fårklarsignal til småkraftutbyggingen, sierhan.Brønnøy kommune har gitt sin tilslutningtil planene, og mener dette vilvære et solid løft for Tosbotn-bygda.DialogOgså reindrifta var <strong>med</strong> på sluttbefaringeni Tosbotn. Reineier TorsteinAppfjell mener det er viktig å ha dialogsom utgangspunkt når man skal se påmulighetene for å realisere denne typenprosjekt.– Reindrifta er svært sårbar. Nå erdet viktig at vi kan finne fram til fornuftigeløsninger gjennom en god dialog,sier han. ■Jens Aabel og Lars Midttun i NVE skalvurdere konsesjonssøknaden og innspillenetil småkraftprosjektene.4


HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbaketil eierkommunene.Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter <strong>med</strong> idrett og kulturliv.å småkraft-prosjektEn del av de som var <strong>med</strong> på sluttbefaringa i Leiråvatnet. Bak fra venstre reineier Torstein Appfjell, Daglig leder vedMarine Harvest i Tosbotn, Roy Lande og saksbehandler Lars Midttun i NVE. Foran fra venstre prosjektutvikler i HK, TorkilNersund og produksjonssjef Ottar Olsen.Kundesenteret svarer1. Mistanke om feil <strong>med</strong> det elektriske anlegget:Ta kontakt <strong>med</strong> DLE (det lokale eltilsyn hos HelgelandsKraft)eller installatør.2. Opplysninger om strømforbruket:Du kan gå inn på vår hjemmeside www.helgelandskraft.no oglogg deg inn (på høyre side i bildet) <strong>med</strong> kunde<strong>nr</strong>. og passord(pinkode). Når du er innlogget klikker du på «forbruk» til venstrei bildet og du vil da få oversikt over avlesningene og forbruketditt. Hvis du ikke har passord klikker du på «logg inn» og deretterpå «Ny pin-kode» til venstre i bildet og fyll ut nødvendigeopplysninger og du vil da få tilsendt passord/pinkode pr. epost.Hvis du ikke har tilgang til internett kan du ta kontakt <strong>med</strong>kundesenteret på tlf. 75 10 00 33.3. Råd om å redusere strømforbruket:Ta kontakt <strong>med</strong> kundesenteret på tlf. 75 10 00 33 eller Enovapå gratis grønt<strong>nr</strong>. 800 49 003.HKs kundesenter hjelper deg. Bak fra venstre Inger LiseAbrahamsen, Linda Wikkelsmo og Mona Nicolaisen.Foran fra venstre: Laila Sandvik og Rigmor Lande.5


Tradisjonsbedriftmot nye høyderPolarcirkel AS, tidligere Helgeland Plast, satser på båtproduksjon.Produksjonsarealene dobles. Rør, merder til oppdrett, båt og bryggerer hovedproduktene. I år når bedriften 150 millioner i omsetning.Polarcirkel AS ble etablert i 1971, oghar i dag tilhold ved Båsmoen i Rana,seks-sju kilometer utenfor Mo sentrum.Forretningsideen har fra startenav vært produksjon av alle typer rør avplaststoffet polyetylen. Etter hvert harbedriften utviklet seg til å bli en spesialleverandørav merder til oppdrettsnæringen.I dag finnes merder frafabrikken spredt over hele verden ogPolarcirkel AS er verdens største leverandørav denne typen merder.Fire områder– Vi har fire fokusområder i vår produksjon.Det er merder til oppdrettsnæringa,rørproduksjon i dimensjonerfra 20 millimeter til 800 millimeter tilalle typer bruk. Båtproduksjon som nåer et satsingsområde og skreddersyddebrygger. Alle produktene er basertpå vår spisskompetanse når det gjelderproduksjon av rør <strong>med</strong> ulikedimensjoner og <strong>med</strong> en helt unik styrke,forteller administrerende direktør iPolarcirkel AS, Johan Roger Smith-Nilsen.Båt og kraftHvert år produseres det over 4000 tonnplastrør ved fabrikken. Majoriteten avdette går til merder. Men bedriften harogså markert seg som en leverandørav kvalitetsbåter først og fremst tilproffbrukere. Både Kystverket, Hurtigruta,Marine Harvest og Sysselmannenpå Svalbard står på Polarcirkel AS sinkundeliste for båter.– Vi har flere modeller båter, ogutgangspunktet var små fartøy <strong>med</strong>stor fleksibilitet og konstruert for tøffeforhold. Etter hvert har vi også modellerfor fritidsbruk. Båtene bygges oppfra grunnen av ved fabrikken i Rana,og leveres kunden nøkkelferdig, fortellerfabrikksjef Roger Ågheim.Materialkunnskap og produksjonsteknikkenebrukes på flere produkter.På den måten har fabrikken ogsåutviklet spesialutstyr for sveising,Plastrør av polyetylen er råvaren tilPolarcirkel AS på Mo. Av plastrørlages merder til oppdrettsnæringen,båter, brygger og skreddersydde rørav ulik type, forteller fabrikkesjefRoger Ågheim (t.v) og administrerendedirektør Johan Roger Smith-Nilsen.sammenføyning og montasje. På båtsidahar det også vært et samarbeid<strong>med</strong> konstruktører, designere ogkunder.– Vi merker også en betydelig øktetterspørsel etter rørgater i forbindelse<strong>med</strong> bygging av små kraftverk.Vi skreddersyr rør som tåler megetstor belastning. I og <strong>med</strong> at rørene erelastiske, er de også enkle å legge.Gjennom vår kunnskap om polyetylenViktig bidrag til kommunal velstand– Utbytte og andre inntekterfra vårt eierskap iHelgelandsKraft bidrar til at vikan gi innbyggerne et bedre tilbudpå mange områder.Det sier ordfører Kjell Trælnes iBrønnøy kommune. Kommunen fårom lag 12 millioner kroner i utbytteog ansvarlig lån fra HK. Pengene gårinn i driften, og har blant annetbidratt til lavere barnehagesatserover flere år.– Dette er helt klart viktige pengerfor vår kommune. Jeg berømmervåre forgjengere som var så framsyntat de sikret kommunen eierandeler ikraftselskapet. For <strong>oss</strong> er det viktig<strong>med</strong> stabilitet og forutsigbarhet. Dethar HelgelandsKraft levert, og detsynes jeg vi skal være stolte av. Deter viktig at det overskuddet HK har,fordeles til hele regionen og bidrar tilvelstand og vekst, sier Trælnes.Han advarer samtidig mot å tukle<strong>med</strong> eierskapet i HelgelandsKraft.Ordfører iBrønnøy,Kjell Trælnes.– På kort sikt vil det gi <strong>oss</strong> engevinst, men på lang sikt vil det ikkevære fornuftig, mener ordfører iBrønnøy, Kjell Trælnes.6


Jeg jobber i HKNavn: Magne SkogsethFunksjon i HK: Montør <strong>med</strong>ansvar for kartverkAlder: 49Bosted: BåsmoBåter både til fritidsbruk og proffbrukere er et satsingsområde, sier adm. dir. JohanRoger Smith-Nilsen.skreddersyr vi rør til blant annet småkraftverk,forteller fabrikksjefen.RekordPolarcirkel AS har 42 ansatte. I 1994 blefabrikken ISO 9001 sertifisert. I 2006 bleHelgeland Plast AS fusjonert <strong>med</strong>Wavemaster som produserer merder istål og AKVAsmart som er en spesialleverandørav blant annet foringssystemertil oppdrett. AKVAgroup var et faktum<strong>med</strong> over 500 ansatte over hele verden,og Helgeland Plast ble døpt om tilPolarcirkel AS. Selv om eksportandelenMorten Urvik <strong>med</strong> sveisemaskinen sombenyttes blant annet i båtproduksjon.er redusert etter fusjonen, vil PolarcirkelAS nå en omsetning i år på 150 millionerkroner i år. Råstoffet til produksjon avplastrør kommer i form av plastpelletsfra Tyskland og Sverige. I fabrikklokalenesmeltes plasten, og formes gjennomspesielle maskiner <strong>med</strong> en svært høyautomatiseringsgrad. Hver millimeter avrørene går gjennom en streng kvalitetskontrollfør de går videre i produksjonen,enten det er merder til oppdrett, båter,brygger eller rør til drikkevann ellerkraftproduksjon. ■Lars Erik Aag jobber <strong>med</strong> båtproduksjoni Polarcirkel AS.Hva er du opptatt av nå?– På fritida jakter jeg mye oger ute sammen <strong>med</strong> mine trefuglehunder av typen engelsksetter. På jobb er jeg blantannet opptatt av dokumentasjonav nye anlegg.Hva er det beste <strong>med</strong> å jobbe iHK?– Gode arbeidskolleger og etgodt arbeidsmiljø.Inviter en kjent person påmiddag.– Det må bli prinsesse MärthaLouise, men uten Ari Behn.Hva villle du servert?– Rypebryst <strong>med</strong> en god viltsausog rognebærgele. Gjerne<strong>med</strong> en god rødvin til.Anbefal en god bok– Jeg har stor sans for HelgeIngstads fangstbøker som bleutgitt først på 30-tallet, og kanmer en gjerne anbefale demfor andre også.Hva gjør du for å holde deg iform?– Turer i skog og mark sammen<strong>med</strong> hundene.Hva er du villig til å demonstrerefor?– Lokalsykehusene.Du vinner fire millioner kroner.Hva bruker du pengene til?– Jeg hadde betalt ned gjeld oggitt resten til et godt formål forbarn.Hva gjør du om fem år?– Det kommer an på hva somdukker opp.7


Gir en million til nye SagbakkenHelgelandsKraft gir en millionkroner til bygging av nyeSagbakken fotballstadion på Mo.Arbeidet <strong>med</strong> å bygge ny fotballstadionsom holder førstedivisjonsstandard, erallerede i full gang. Prosjektet er kostnadsberegnettil om lag 30 millionerkroner. Av dette går lokalt næringslivinn <strong>med</strong> en betydelig andel.– Alle idrettslagene i Rana samarbeiderom dette prosjektet. Det harogså vært en forutsetning for at prosjektetskulle la seg realisere. Vi fåren tipp topp moderne førstedivisjonsarena<strong>med</strong> 1.200 sitteplasser, 400 avdisse under tak, nye garderobeanlegg,ny og moderne kunstgressmatte ogflomlys, sier leder avSagbakkenutvalget, Svein Bogen.Den politiske ringreven har fått brukfor sine talegaver når han har argumentertfor prosjektet både overforidrettslag, politisk ledelse og næringslivet.– Nye Sagbakken stadion håper jegskal bli et løft for fotballen i hele regionen.Vi trenger fotballag som spiller ide høyeste divisjonene. Dette har noe<strong>med</strong> trivsel å gjøre, engasjement ogrekruttering, sier Bogen.HelgelandsKraft vil være <strong>med</strong> åbidra til regional utvikling og støtterHelgelandsKraft gir en million kroner til bygging av nye Sagbakken stadion.Markedssjef Arild Markussen (t.v) håper dette blir en regional arena som motivererandre til satsing. Leder av Sagbakkenutvalget Svein Bogen er imponertover den store støtten fra næringslivet.prosjektet <strong>med</strong> en million kroner.– Det skal være attraktivt og godt åbo på Helgeland. I så måte er en nyfotballstadion en stor motivasjon til åutvikle fotballag som spiller i de øverstedivisjonene. Får vi det til vil detvære en motor og en motivasjonsfaktorogså for andre, sier markedssjef iHK, Arild Markussen.Går alt etter planen vil nye Sagbakkenstadion kunne tas i bruk høsten2008.– Det har vært en unison oppslutningom dette prosjektet, og jeg vilrose lokalt næringsliv som stiller opp.Dugnadsinnsatsen beløper seg til femmillioner kroner. Her ser vi kun muligheterog gleder <strong>oss</strong> virkelig til at dennye arenaen kan tas i bruk, sier SveinBogen. ■Blir <strong>med</strong> på OL-satsing– Målet er OL i 2010. Underveis erdet mange delmål. Vi er heltavhengig av støtte fra lokaltnæringsliv og svært tilfredse <strong>med</strong>at HelgelandsKraft vil være <strong>med</strong>og hjelpe <strong>oss</strong> fram.Det sier langrennssøstrene Guro ogLotte Strøm Solli fra Mosjøen. Nåhar de sikret seg lokale samarbeidspartneresom gjør at de kan satsefor fullt mot OL i 2010.– Å få HelgelandsKraft som ensolid støttespiller videre betyr sværtmye for <strong>oss</strong>. Å satse på langrenn påtoppnivå koster. Selv om vi studererlitt innimellom, er hovedfokuset vårtrettet mot idretten. Det er helt nødvendigom vi skal kunne hevde <strong>oss</strong> iverdenstoppen. Når vi nå tenkerfram mot OL i 2010 er det ikke for ådelta, men faktisk for å hevde <strong>oss</strong>helt i toppen, sier Guro.Både hun ogsøsteren Lottesatser spesieltmot sprintøvelsene,oghar klare målom å hevdeseg blant dealler beste.– For <strong>oss</strong> erdet svært positivtå bidra tilat lokaleLangrennssøstreneGuro og Lotte StrømSolli har fått HK<strong>med</strong> seg i sin satsingmot OL i 2010 iVancouver.idrettsutøvere helt i verdenstoppenfår mulighet til å satse. Guro ogLotte har også vist at de er villige tilå gi noe tilbake. Skisprinten iMosjøen sentrum i vår <strong>med</strong> verdensbeste skiløpere og 3000 tilskuere påplass, hadde neppe vært mulig utenderes engasjement. Nå håper vi bareat de lykkes <strong>med</strong> sin satsing, siermarkedssjef i HK, Arild Markussen.Adresse:Industrivn. 7 – 8657 Mosjøenwww.helgelandskraft.noRedaksjon:SENTRALBORD 75 10 00 00KUNDESENTRET 75 10 00 33MÅLERTELEFON 800 33 288FEILMELDING 75 10 07 51Arild Inge MarkussenTekst, foto, layout: HA reklame,MosjøenTrykk:Grafisk trykk asOpplag: 37500 stkREGN MED OSS

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!