Vår 2012 - Camphill Norge

camphill.no

Vår 2012 - Camphill Norge

6 hva skjer?Kurset som bletil en reiseTekst: Veronika SchmidDikt: Angela Rawcliffe, side 5Noen ganger skjer det ting i livet som du ikke harforutsett eller planlagt, - men som får en avgjørendebetydning for deg og ditt liv. Et slikt livsforandrendemøte ble Kåre Landfald og det han kaller for «ZenCoaching» for meg. Jeg var så heldig å få bli med påkurset hans som ble holdt i regi av Landsbystiftelsen ifjor. Fire ganger fire dager møttes ca. 20 medarbeiderefra alle landsbyer for å være med på etdypdykkingskurs innover, dit hvor vi er det vi alle (mereller mindre bevisst) lengter etter: hele, sannemennesker.Ny verdensborgerpå SolborgTekst og bilde: Solborg skriveverkstedDen 2. november 2011 fikk Jeroen og Ann Mari en sønn som heterLiam. Eva er blitt en stolt storesøster. Redaksjonen gratulerer.Dette var ikke et kurs med mye kunnskapsformidling.Det var en opplevelsesreise inn i sjikt av oss selv somvi sjelden våger å begi oss inn i, - og jeg tør å påstå atalle som var med på reisen fikk en viktig skatt med seghjem og videre inn i livene våre.Angela fra Hogganvik var med på den reisen. Hun harskrevet et dikt som uttrykker noe vesentlig av det vihar opplevd på en utrolig fin måte. Takk for at vi fikktillatelse til å trykke det her! Diktet til Angela kan dulese på side 5.Ann Mari, Jeroen og Eva sammen med Liam.Else Reidun Andersen 60 år!Tekst: Gerd Eva Baum Thoresen ogJohn Baum. Foto: John BaumElse Reidun Andersen fylte 60 år 11.januar og ble behørig feiret i Ita Wegmanshus på Vidaråsen hvor hun har bodd desiste årene.Så vidt vi kan se har Else Reidun boddlengst på Vidaråsen av alle. Det var påfredag 1. november 1968 at den bare 16 årgamle Else Reidun flyttet til Vidaråsen frahjemmet på Nøtterøy. Vidaråsen var ennåinne i pionértiden, 2½ år etter grunnleggelsen.Else Reidun kom inn underPhyllis Jacobsens dyktige vinger, og hunlærte mange huslige gjøremål. Få kunnevaske gulvene så godt som Else Reidun,senere ble strykingen et arbeid huntrivdes med. Vi husker godt den gangendet var gjester til middagen, og én begynteå hjelpe til med oppvasken, helt til Else Reidun protesterte overat noen tok arbeidet hennes fra henne.Else Reidun Andersen 60 år.Else Reidun var meget engasjert i detsosiale liv. Det kan sees i den førsteVidaråsen-filmen fra 1974, hvor, pålandsbymøte, Else Reidun holder enflammende appell mot baksnakking.Vi har vært takknemlig for vennskapenmed Else Reidun, fra tiden da hun trilletvår yngste datter rundt på Vidaråseni midten av 1970-årene, og de mangeganger vi har møttes og hun har spurtetter våre nå voksne barn og deres barnigjen.Else Reidun elsker å strikke. Gjerne medrødt garn. Det trengs intet klarsyn for å seat rødt er hennes ynglingsfarge. Egentligpasser fargen rødt godt til damen selv. ForElse Reidun har alltid vært oppriktig, ogaldri redd for å si sin mening.Vi gratulerer en av Vidaråsens virkelig pionérer med60-årsdagen!Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


7Høydepunkter under Peer for alle 2011Tekst: Aina Nagell-Sværk. Foto: Borgny BerglundBlant dette vakre spillet av vann og lysser jeg fra der jeg står mennesker medansiktsmaling som ler, og i det enehjørnet av arenaen er det noen somdanser. Barn, voksne og klovner løperrundt. Noen vinker. Noen holder godti den rykende kaffekoppen sin mensde har en riktig hyggelig samtale. Og etannet sted hopper noen av glede over åfunnet hverandre, sin egen hemmelig venn. Etbarn strekker ut hånden til en ny bekjent ogkommuniserer på en måte bare de to forstår, på tross at dealdri har møttes før. Og ja.. der går noen med fiskestang, dehar tenkt seg ut på sjøen for å prøve lykken, mens andre gårmot stolheisen for å nyte den flotte fjellnaturen.Aina Nagell-SværkJeg husker den uforglemmelige dansegleden og fellesskapetsom oppsto under kveldsarrangementene. Alle danset medalle og nye bekjentskaper ble knyttet. Et flott øyeblikk hvorklovnen Deliz ble overrakt en blomst i god frier-stil og mednevneverdig innlevelse, det var en herlig romantisk seanse. Jegtror heller aldri jeg har sett en rullestol i så mye bevegelse noengang…. med en så glad og energisk person i den, som rockeropp alle andre personer i sitt nærvær.Jeg vet at skuespillerne, men spesielt musikerne, sangerne,ressigøren, og de som tar hånd om lyden, at de må være slitne.Hver dag fra 9 om morgenen til 9 om kvelden, står de trofastog arbeider for å få alt til å stemme. Etter endt dag treffer jegtilfeldig noen av dem på ”tunet” og de er like blide, fornøydeog tilfreds.Jeg hørte ikke øvelsene gjennom uken siden jeg var opptatt påandre hold denne gang. Men jeg var jo med på forrige festival,og vet hva det dreier seg om. Under forestillingen satt jeg (medflere) der med klumpen i halsen, og latter lett tilgjengelig. Ognår værgudene toppet det hele med riktig værsetting til riktigstemning i spillet, brast det for min del mot slutten av spillet.Tårer som strømmet av glede og stolthet!!!Et storslått skuespill fremført av personer med helt forskjelligeforutsetninger. ALLE har vært like fantastiske, alle har bidrattpå sitt vis, og den enorme innsatsen og tiden alle har investertfor å få dette til har vært beundringsverdig. Ingen ting erumulig!Peer for alle – 2013Det er nå blitt bestemt at det er “Peer for alle”festival også i 2013. Red.Hedda Smith Hald har fylt 70 årTekst av Mari Lombnæs og LinnRustand. Foto: Barbara LjovshinHedda bor i en leilighet i hovedhusetpå Grobunn og hjelper til medadministrative oppgaver. Hedda harjobbet innenfor Camphillbevegelseni nesten hele sittyrkesaktive liv, og nå som pensjonistflyttet hun altså hit til Grobunn. Førhun kom hit jobbet hun seksten årsom leder for pleie- og omsorgstjenesteni Sør-Fron kommune. Hunhar ellers bodd flere forskjelligesteder, både i Norge og i utlandet.Torsdag den 15.12 feiret vi Heddas70-årsfest. Alle på Grobunn ble bedt,i tillegg deler av familien og vennenehennes. Vi satt i en form avbokstaven E. Jeg satt ved hovedbordet.Vi spiste koldtbord. Matenvar veldig god. Vi sang noen sanger,og noen holdt en tale for Hedda.Hedda fikk mange fine gaver. Vi fikkgløgg da vi kom til festen. Hedda blesvært glad for all oppmerksomheten.Det var tydelig at det er mange somsetter pris på Hedda som person, ogsom en god kollega.Rosene ble etter innslagetoverrakt 70-års-jubilanten.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


8 hva skjer?Et norsk nasjonalt Camphillarkiv?I november kom Richard Steel fra Karl König Archives påbesøk til Norge. En liten gruppe tilknyttet Camphill Landsbystiftelsenbenyttet anledningen til å vurdere muligheten tilå opprette et organisert arkiv for stiftelsen i Norge. Tilstedeforuten Richard Steel var John Baum, Rolf Kåre Håland,Elizabeth Wirsching, Oddvar Granly og Dag Balavoine.Richard Steel innledet med å fortelle om utviklingen av KarlKönig Archives som har gitt impulsen til nyutgivelsen avKönigs litterære verk, på tysk og på engelsk.Karl König Archives består av:••••«Museet» i Camphill-Aberdeen. Det er Königs gamlearbeidsværelse.Kopiering og arkivering av ca. 50.000 dokumenter.Kopier av alt i Karl König Archives er blitt en del av ItaWegman archive og dokumentene befinner seg i EdithMaryons hus i Dornach. Alle dokumenter blir lagretpå mikrofilm og digitalisert i et indekssystem slik atdet blir lett å gå videre inn i studier av Karl König’sarbeider.Utarbeidet nyutgivelser, utført av Richard Steel isamarbeid med fagpersoner innenfor de forskjelligefagområdene. Slik blir Karl König’s arbeider brakt inn ien faghistorisk kontekst. Dette gir muligheter for KarlKönigs arbeid å gi impulser til framtiden.Karl König Institute. Dette skal aktualisere Königsarbeid. Karl König’s individualitet viser seg fortsatt åkunne stå stadig tydeligere i vår tid.Norsk nasjonalt Camphillarkiv:Det hadde vært veldig bra om et Camphillarkiv i Norge kunneetableres etter samme mønster som Karl König Archives. For åkomme i gang trenger vi:• En ansvarlig person og en økonomi.••••Å sikre at dokumentene blir tatt vare på. Da trenger viet sikkert sted, et rom, en adresse for dokumentene.Når dette er gjort må det linkes opp til det internasjonalearbeidet.Utarbeide et ”kart over arbeidsområder”: Historie,datoer, navn. (Richard Steel er villig til å være med åetablere dette.)Det er viktig å få gjort ferdig de nødvendige bearbeidelserav de oversettelser til tysk og engelsk som er igang, og å bruke de nyoversettelser som er ferdiggjortetil eventuelle oversettelse til norsk.Karl Kønigs verk er ikke en ”Camphilleiendom”. For oss er detviktig å forstå dette. For eksempel skal det foreligge en kontraktmed Karl König Archives for å oversette og utgi Königs bøker.Det er under etablering et eget ”Internasjonal Camphillarkiv”,som et norskt nasjonalt Camphillarkiv bør sorterer under.Innlegget er basert på referat skrevet av Dag Balavoineog bearbeidet av Jan Bang og John Baum. Les mer omKarl Kønig side 40-43. Red.Skrivegruppen ved Vidaråsen LandsbyTekst: Håvard AndreassenFoto: Hans Arild WensaasGruppa er i stadig vekst og det er veldighyggelig. Jeg trodde forfattere var av detslaget at de sank inn i seg selv og ble tause ogfolkeskye når de nærmet seg en ide. Jeg troddedenne tausheten bare ble mer og mer påfallendeetter hvert som produktet vokste fram. Og atgleden ikke kom frem før verket var solgt ellerkritikerne hadde sagt sine første ord. Om så.Slik er det ikke hos oss. Her er det ingenkritikere. Vi snakker sammen, vi ler, vi delermed hverandre av det vi arbeider med. Vi snakkeross til ideer og gjennom arbeidet med oppgavene.Det er mye diskusjon i skrivegruppapå Vidaråsen. Et yrende liv, arbeidsglede,kreativitet, samhold, respekt og vennskap.Det er det som foregår i stua på Ita Wegman hus hver eneste mandag kl 17.00.Fra venstre: Eli Hartman, Erlend Solberg, Hans Arild Wensaas,Håvard Andreassen, Arnkjell Ruud.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


9Representantskapsmøte på VidaråsenTekst av Hanne Kveli. Foto: Jan BangVi var 3 stykker fra Solborg som reiste tilRepresentantskapsmøte på Vidaråsen i helgen 4. til6. november 2011. Karen Nesheim, Moritz Hagedorn ogundertegnede. Jan Bang kjørte selv og Jørgen Ulvund fraSolborgstyret var også med. For undertegnede var dette førstegang på representantskapsmøtet.snakket om temaet. Vi hadde også kaffepause innimellom.Etter middag kunne de som ville være med på omvisningrundt Vidaråsen. Undertegnede ville hilse på dyrene i fjøset ogdet ønske fikk hun oppfyllt.Møtet fortsatt om ettermiddagen med rapport fra hovedstyretved Helge Pettersen og seniorpolitikk ved Astrid Sandvik. Etterkaffepausen kom den store hoveddelen for undertegnede, ogdet var om Landsbyliv. Undertegnede presenterte fraskriveverkstedet på Solborg og andre presenterte fraskriveverkstedet på Vidaråsen. Det var veldig interessant ogalle våre steder er oppfordret til å etablere aktive skrivegrupper.Så kom innslag fra utredningsgruppen med informasjon omprosjektet Dale Gudbrands Gård.På kvelden ble vi invitert på Landsbyfest/høstakkefest iKristofferhallen. Vi danset, pratet, lekte og hadde det moro.Deltagere på representanskapsmøteNår vi kom frem fikk vi en varm velkomst, middag påBakke Kro i gjestehuset. Så started møtet med velkomst. JanBang, Rigmor Skålholt og Frank Schmiemann fortalte omAmos Comenius, Niclaus von Zinzendorf og Robert Owen,«Ledestjernene og Søylene til Camphill»: Kirsti Hills Johnesga en oppsummering om disse tre og deres forhold tilmenneskevesenet.Lørdag var det i gang igjen og vi snakket om ledelse ogorganisasjon. Så delte vi oss opp i mindre grupper ogSøndag var det offerhandling i Andreasbygget for de somville, og frokost i Bakke Kro. Da vi startet møtet igjen hadde viminnestund for de som hadde mistet sine nærmeste det sisteåret. Så fortsatte vi med temaet «Ledestjernene og Søylene tilCamphill». Etter en kort pause var det valg avrepresentantskapsmedlemmer, og hovedstyremedlemmer, fulgtav en orientering om høyskoleutdannelsen. Vi haddetilbakeblikk og så på fremtiden. Så var det middag oghjemreise for hver av oss.Undertegnede trodde det ville bli et kjedelig møte, men så vistedet seg at det var veldig interessant likevel. Dette er en helgundertegnede aldri kommer til å glemme!Jeg vil gjerne anbefale andre landsbyboere som gjester med pårepresentantskapsmøter. «Neste møte er på Vallersund Gård iSør Trøndelag i juni.»Dialogos bidrar med ny layout og produksjonDa Sosialterapeutisk Forbund overtok eierskapet av Landsbylivfra 1.1.2012 påtok Dialogos medie- og ressurssenter(www.dialogos.no) seg det administrative ansvaret ogproduksjonen av tidsskriftet. Sissel Jenseth i Dialogos eransvarlig for dette. Med seg i arbeidet har hun Jon A Jenseth,abonnementsarkivet og ny nettside (kommer i april-mai),Jon M Røed, regnskapsfører og Kaja Jenseth ansvarlig forlayout. I forbindelse med overtakelsen, ble det også søkt ommomsfritak for tidsskriftet, noe Skatt øst innvilget i januar2012.Ny layout med Kaja JensethKaja (f 1988) er designer med bachelor fra Høyskolen iAkershus og Oslo, og hun går nå på Billedkunståret på RudolfSteinerhøyskolen. Kaja håper den nye utseende til Landbylivfaller i smak!Kaja Jenseth. Foto: Thomas Olsson.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


10 hva skjer?Stemnemøte på FjellheimenTekst og foto: Elisabeth HusebøDet har vorte ein tradisjon, no fem årgamal, at Hogganvik og Rotvoll møtespå Fjellheimen Leirskole for ei vekesskiferie i februar. I år var vi 11 fråRotvoll og 12 frå Hogganvik som varder i veke 7.Å vera på Fjellheimen er jo i seg sjølvkjempeflott, med desse dyktige leiaranesom veit så godt korleis dei skal leggetil rette for alle; både dei som erkløpparar på ski, og dei som held segtil sparken, får utfordringar som deikan vekse på. God mat er der også.Men dette å møtast med bebuarar ogmedarbeidarar frå ein annan kant avlandet, folk som vi ikkje treffer så ofte,nokre som vi har kjent i mange tiår, ognokre som vi får eit første kjennskaptil no, det gjev ferien ein ekstra spesiellkvalitet.Frå Rotvoll kom der med fire som hardagplass, som vi altså ikkje deler husog heim med til dagleg, og det er flott åvera litt tettare saman med desse ogsåfor nokre dagar.På skiturane, og i peisestova omkvelden, knyttes banda mellom osstettare. Vi spelar spel (Angela vilfordela neste års rammebudsjett forLandsbystiftinga med det nye terningspeletho har lært!) og snakkar saman,spør nytt om både dei som er med, ogom dei som er igjen heime. Han fråRotvoll og ho frå Hogganvik som godblunkatil kvarandre i fjor, og året førder, kan godblunke til kvarandre igjen.Og på torsdagskvelden kjem EngerdalTrekkspillklubb med fult orkester ogspelar opp til dans!Så kjem fredagen, og vi tek avskil, medorda «Vi møtest her igjen til neste år!»Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


11Livsnyter med kamphanskerTekst: Rigmor Skålholt. Foto: Marion Haslien,MenneskeverdMarte Wexelsen Goksøyr tildeltlivsvernprisen 2012.Med denne overskriften ble Marte Wexelsen Goksøyrpresentert ved prisutdelingen som organisasjonen Menneskeverddeler ut hvert år. Marte er født med et ekstra kromosom.Hun engasjerer seg sterkt for at mennesker med Downssyndrom skal ha rett til å leve. Marte ble rikskjendis da hunmøtte fram i Stortingets vandrehall høsten 2010 og utfordretselveste statsministeren: Skal ikke mennesker med Downssyndrom få lov å bli født? Ultralydundersøkelser i 12.svangerskapsuke gjør at 9 av 10 som får vite at fosteret harDowns syndrom velger å fjerne det.På T-skjorten hennes står det: UTRYDNINGSTRUET.I utdelingsteksten for prisen står det blant annet at Marte «ikkegår inn i offerrollen, men velger å kjempe». Og kjempe vil hun.«Jeg vil gjerne være en Jeanne d’Arc», fortalte Marte. Underprisutdelingen framførte hun monologen fra Jeanne d’Arc avBernhard Shaw. Marte mener at makthaverne er hyklere, oghun vil kjempe for et inkluderende og mangfoldig samfunn sålenge hun lever.Vi som opplevde dette lille, modige, sterke menneske underprisutdelingen ble dypt berørt. Hun når fram til hjertene, oghun når mange. I salen satt tre biskoper, flere journalister, bl.a.Harald Stanghelle (politisk redaktør i Aftenposten), stortingspolitikere,skuespillere (Svein Nordin som delte ut prisen),«Ole Ivars» og mange flere.Martes drøm er å bli skuespiller. Jeg opplever at hun allerede eren skuespiller på livets store scene. Dramaet som utspiller seger meget alvorlig. Vi fikk høre at i Danmark har helsevesenetsatt som mål at innen 2030 skal det ikke fødes mennesker medDowns syndrom. Det finnes offentlige statistikker som viserhvor mye de vil spare på det! Vi trenger en aktiv debatt ogsterke stemmer. Livsvernprisen til Marte er vel fortjent.Mer om organisasjonen Menneskeverd, sewww.menneskeverd.no Red.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


12 møteplassenSamtale med Anne Kari EspelandRigmor Skålholt snakker med Anne KariFoto: Veronika SchmidAnne Kari møter jeg i julepyntet stue på Vidaråsen. Ute er detspeilblank glattis, men inne er det trygt og godt å være. Nå erdet brodde-tid. Når dette leses er våren kommet, og det er nokogså Anne Kari glad for. For snart 41 år siden kom Anne Karitil Vidaråsen.Anne Kari: Jeg kom til Vidaråsen 6.januar 1971. Jeg kom tilHenrik Steffens hus og der ble «de hellige tre kongers spill»vist. Det husker jeg godt. Før jeg kom til Vidaråsen var jeg pået sted for psykisk utviklingshemmede.Rigmor: Er det ingen psykisk utviklingshemmede påVidaråsen?Anne Kari tenker seg litt om og så sier hun:Jo, min beste venninne har downs syndrom, men det tenkerjeg ikke på. Hun er jo Else Reidun.Rigmor: Det har du rett i. Vi bryr oss ikke så mye omhandikappet på Vidaråsen. Trives du på Vidaråsen?Anne Kari: Ja, her vil jeg være. Jeg vil ikke være andre steder.Dette er det beste stedet jeg har kommet til.Rigmor: Hva er det du liker på Vidaråsen?Anne Kari: Det er spillene. Langfredagsspillet liker jeg best.Jeg har spilt den blinde mange ganger, og også den lamme.Langfredagsspillet handler om en gruppe handikappedemennesker som møtes foran templet i Athen på den historiskelangfredag. De skal fordrives bort til en øde øy. Alle erengstelige for framtida, og de er opptatt av seg selv og sinegen lidelse. Mot slutten avspillet blir et menneske somhar et voldsomt epileptiskanfall «slept» inn på scenen.Alle samler seg rundt dettemenneske og scenen blirmørklagt. Så strømmerlyset langsomt gjennom, ogalle våkner til ny innsikt ogfinner veien til hverandre.(Dette er meget kort fortaltnoe om innholdet av spilletsom Karl Kønig har skrevet).Anne Kari forteller:Det den blinde sier er viktig, det husker jeg godt.«Brødre, nå vet jeg:Jeg er ikke blind.Mitt hjerte var det som ikke skuet lyset.Ikke jeg, men mitt hjerte var blindt».Dette spillet liker jeg veldig godt.Rigmor: Ja, det gjør jeg også. Takk skal du ha for dine viktigetanker.Noen uker etter dette intervjuet døde Anne Karis mor, IngerMarie Espeland. Inger Marie og Erik Espeland var vertskappå Solgården i Spania i mange år. Mange landsbyboere fraVidaråsen og fra hele Norges land har nytt godt av all den solog varme som Inger Marie og Erik formidlet.Praksisplasser ved din virksomhet? Eller virksomheter du kjenner til?Mange unge mennesker strever med å finne en vei inn i liveder de føler at de både bidrar med noe samfunnsnyttig, ogsamtidig vokser selv. Mange antroposofiske og andre idealistiskbaserte virksomheter har utfordringer når det gjelderrekruttering og tilvekst fra ungdommen. Når en ser hva mangeunge drømmer om i dag, kan det virke som et paradoks at ikkeflere strømmer til idealistiske virksomheter som for eksempelde antroposofiske Se Aftenposten 20.1.12: «Alle» vil reddeverden: http://www.aftenposten.no/jobb/Alle-vil-redde-verden-6745685.html.I antroposofiske virksomheter kan unge finne både langerfaring rundt økologisk og sosial praksis, samt enkulturimpuls de kan være med på å forme, et internasjonaltmiljø og mye annet. Like fullt er disse stedene ofte vanskeligeå få øye på for unge mennesker. Dette ønsker Dialogos å gjørenoe med. Vi tror at det å skape og opplyse om «praksisplasser»kunne berike både virksomhetene og ungdommene. Mangehar allerede slike plasser ved sine virksomheter, men dette ersjelden kommunisert utad eller satt inn i en størresammenheng.Vi tenker at om flere tilbyr praksisplasser, kan en på sikt se forseg at det skapes et “forberedende kurs” for voksenlivet. Kursetbør være flyttbart og foregå i hele Skandinavia, slik en i alle århar gjort for helsepedagogene.Dialogos ber derfor alle virksomheter se hva de har/kan skapeav relevante praksisplasser, lage en kort beskrivelse av dette, ogsende det til post@dialogos.no.a) Kort om stedet – tilknytning til utlandet er også noe somfrister unge!b) Beskrivelse av praksismulighetc) Hva forventer dere?d) Hva tilbys? (Ikke glem alle kunstneriske virksomheter somofte utøves.)Vi vil deretter legge ut info på Dialogos’ nettsider, spre det viaantropost og andre kanaler, og slik skape nye muligheter bådefor ungdommer og antroposofiske virksomheter.Ingunn Kroken, www.dialogos.noLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


13Jobben minTekst: Cecilie MoxnesFoto: Nils LangelandJeg heter Cecilie Moxnes, og bor på CamphillRotvoll. Jobben min er i Gartneriet. Jeg liker åjobbe i gartneriet, å luke ugress rundt plantan.Og så liker jeg å være med å høste inn jordbærog urter og poteter og alt sammen.Jeg liker å jobbe med dyran. Om morran stellervi sauan og eselet Rasmus og hesten Birk, oghønan som heter Salt, Pepper og Chili. Og såkatta. Da hjelper skolebarna også til. Og jegliker å jobbe sammen med Stefan og Bernadetteog Henrik, og vil jobbe sammen med demhvert år.Jeg liker at Sigurbjørn synger på jobb, og jegsavner han når han ikke er der. Og jeg liker åjobbe med å pakke ved om vinteren. En gangfikk jeg prøve å kjøre traktor. Det vil jeg gjerneprøve igjen, sammen med Stefan ellerBernadette.På fritida mi spiller jeg i korps og påhåndballag og i teatergruppe.Cecilie i bærbuskenLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


14 møteplassenÅrets praktikanter på GrobunnTekst: Lara Maria Herborg, Finja Bender, IngaBussaas, Melanie Spedener og Anna NittelFoto: Mari LombnæsInnledning av Elisabeth HusebøEt år i med sosialt arbeid i et fremmed land: det vardet disse fem ungdommene ville gjøre ettervideregående skole. Grobunn har de funnet fram til påinternett. Der arbeider de med elever med spesiellebehov, som går videregående trinn på Grobunn, og medlærlinger, et tilbud som går tre år utover videregåendeskole.LaraMitt navn er Lara, jeg er nitten år gammel og kommer fraKassel, en by midt i Tyskland. Jeg liker musikk, å spille teater,å lese, å gjøre ting med vennene mine og å være ute i naturen.Jeg er også interessert i å lære forskjellige språk, og i historie.Dessuten liker jeg svært godt å reise. Det er en av grunnene tilat jeg bestemte meg for å gjøre en voluntør-tjeneste i utlandet.Jeg liker det å jobbe med unge mennesker, og ville gjerne prøveå jobbe på en gård, så da jeg hørte at jeg kunne komme hit,ble jeg veldig glad, og nå, etter to måneder, føler jeg meg helthjemme her på Grobunn.Jeg jobber mest med elevene her. På kjøkkenet lager vi lunsjmed tre av elevene og en medarbeider. Ellers er jeg med påskoletimene eller i huset hvor elevene bor. Jeg liker jobben minher, liker veldig godt å lage mat med elevene, og stort sett erdet kjempemoro å jobbe med dem. Selvsagt kan det også væreveldig anstrengende hvis noen er sure eller ikke har lyst til ågjøre noe, men det fins alltid nok av fine momenter som gjørjobben bedre igjen.Medarbeiderne er også veldig snille mot oss, selv omkommunikasjonen mellom så mange mennesker her kan blivanskelig. Men det går nok bra og det er alltid noen her somman kan snakke med, hvis man trenger hjelp. Jeg synes ogsåat vi fem er en god gruppe og jeg er veldig glad for å være hersammen med de andre praktikantene.FinjaJeg heter Finja, er 19 år gammel og kommer fra en litenlandsby vest i Tyskland. Jeg liker å ri på hest og å spille fiolin.Etter videregående ville jeg gjerne jobbe med ungdommer medutviklingshemming, fordi jeg ønsker å bli lærer for elever medspesielle behov etter mitt år her i Norge.Jeg jobber sammen med både lærlingene og elevene. Omformiddagen er jeg ute med lærlingene og jobber på gården.Vi har høstet masse grønsaker de siste ukene, og brakt demtil Grobunn-butikken for å bli solgt. Det var en fin oppgave.Jeg jobber også i fjøset: mater sauene, måker møkk og koster.Om vinteren har vi også kyrne i fjøset, men nå er de på beite.Noen ganger jobber jeg med elevene. Jeg hjelper til med å lagefrokost, og vi drar sammen til svømmehallen på tirsdager. Deter også en fin oppgave, og alltid veldig morsomt!Da jeg kom hit, kunne jeg ikke snakke noe norsk, men jeglærer mye av lærlingene, så nå går det bra, men det er noenganger litt vanskelig for meg å finne de riktige ordene.Jeg nyter roen her i Norge og vennligheten som folk viser meg.Det blir fint til vinteren når alle praktikantene sitter sammeni den varme stua og strikker. Jeg gleder meg til de kommendemåneder.IngaJeg heter Inga, er 19 år gammel og kommer fra Tyskland.På fritiden liker jeg å spille håndball. I håndballklubben minhjemme hjalp jeg til å trene barn fra 4 til 8 år, og dessuten erjeg utdannet dommer. Hvis jeg ikke var i idrettshallen, så redjeg eller spilte key-board.Ellers er jeg glad i alt som ungdommer bruker å gjøre: hørepå musikk, feste, være sammen med venner; vel, de vanligetingene. I 2008/2009 var jeg i Jokkmokk i Nord-Sverige somutvekslingsstudent. Det var allerede der jeg bestemte meg for åkomme tilbake til Skandinavia når jeg hadde avsluttet skolen.Etter skolen ville jeg engasjere meg i et sosialt prosjekt, og komjeg på at arbeidet med handikappede mennesker kunne værenoe for meg, siden jeg liker å være sammen med mennesker,lære noe av og med dem, og fordi jeg synes at man ikke skalskille mellom de ulike typer mennesker som finnes i verden.Jeg valgte Grobunn, fordi de svarte på søknaden min med engang. Dette svaret hørtes veldig bra ut, jeg fikk følelsen av at jegkanskje kunne passe for Grobunn og Grobunn passe for meg.Jeg jobber mest med elevene. Jeg lager frokost med dem toganger i uka, og er sammen med dem etter skoletid. I blant blirman veldig irritert på det som skjer i «Solgløtt» - huset somelevene bor i - men i neste øyeblikk kan man bli veldig gladogså. Her ligger alle ytterpunkter kjempenær hverandre. På éndag kan man oppleve både glede og sorg, vennlighet og raseri– og ikke bare hos seg selv!På en måte er vi praktikanter i samme situasjon som elevene.Det er første gang vi er hjemmefra og det forventes at vi helstskal klare oss uten hjelp. På den annen side lærer vi oss at detfinnes en mulighet for å spørre om hjelp når man ikke klarerting selv. Her oppdaget jeg at det er like vanskelig for elevenesom for meg, selv om de kanskje er mer vant med å få hjelp.Å spørre om hjelp betyr at man må akseptere hva man kan oghva man ikke kan. Det er ikke alltid like enkelt.Det er derfor jeg liker å være her på Grobunn. Man kjennerseg alltid velkommen, aldri fremmed eller på feil plass. Hverdag lærer man seg nye ting og får nye inntrykk. Det blir sikkerttrist å reise neste år, men på den annen side vet man at detalltid finnes mulighet for å komme tilbake, det er veldig fint.MélanieHei! Jeg heter Mélanie og kommer fra Luxemburg, hvor jegbodde med foreldrene og brødrene mine på en gammel gårdi en liten landsby. Jeg liker å gå på lange turer i skogen medhundene mine. Dessuten liker jeg å ha det koselig inne;Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


15bake kaker, lese bøker, strikke, høre musikk og spille piano.I fritiden min organiserte jeg også aktiviteter for barn i enspeidergruppe.Etter videregående skole ville jeg arbeide frivillig i et annetland i Europa. Jeg var mest interessert i arbeid medhandikappede mennesker. Jeg skrev flere søknader, og ventetpå svarene. Den første som svarte var Stiftelsen Grobunn, ogda var jeg kjempelykkelig!1. august 2011 kom jeg hit, sammen med fire andre jenter somjeg aldri hadde sett før, og som jeg nå skulle leve sammen medelleve måneder. Det meste er veldig spennende og kjempeflott,og Stiftelsen Grobunn er akkurat det jeg ønsket meg. Etternoen uker følte jeg meg hjemme.Jeg jobber med lærlingene, og jeg liker jobben min. Noenganger lager vi frokost sammen, men vanligvis jobber jeg omkveldene. Da lager vi middag sammen og etterpå spiller vidrama, går til disko, til konserter, ser på film, hører på musikkeller spiller kort. Hver torsdag vasker vi huset, og da er Annaogså med. Av og til jobber jeg sammen med lærlingene i fjøset,hagen, eller i skogen, og annenhver helg går vi på tur sammen.Nylig var vi til og med sammen noen dager på ferie. Det varfint!Neste år vil jeg gå på universitetet for å studere til veterinær,men det er først senere... Nå gleder jeg meg til de neste åttemånedene her på Stiftelsen Grobunn og til alt vi skal gjøresammen!AnnaJeg heter Anna, er 20 år, og kommer fra Frankfurt am Maini Tyskland. Jeg liker å gå, jogge, sykle eller være på tur. Og såleser jeg gjerne i fritiden min, spiller piano, maler og hørermusikk. Jeg liker kunst, så i går jeg på museum. Jeg liker jeg ågå på teater, og har også spilt teater i noen år. Jeg liker også dyr,og synes det er synd at man ikke kan ha dyr i byen. I sommerble jeg ferdig med videregående skole, og for øyenblikket jobberjeg med ungdommer på Stiftelsen Grobunn.Jeg arbeider med lærlingene. Hver morgen lager jeg frokostsammen med Linn (lærling). I tillegg jobber jeg på ettermiddagene,da vasker vi og lager mat, og ofte sykler jeg sammen medlærlingene. Nå og da spiller vi spill, hører musikk, baker kakeeller går på tur. Noen ganger laget vi papir selv, og det var ogsåveldig hyggelig. Da jeg kom hit, kunne jeg ikke snakke norsk,men lærlingene er kjempeflinke til å lære oss! Jeg synes deter flott å lære dem å kjenne, og samtidig lære et nytt språk. Itillegg er det flott å lære å kjenne en annen kultur, en annerledesnatur, og å takle utfordringen det er å leve for førstegang med andre enn man er vant med.Forrige uke (uke 41 2011) var vi i ferie på Fjellheimen leirskolei Engerdal, og det var veldig, veldig fint! Vi hadde en hyggeligog morsom uke med fiske, kanotur, hesteridning og mangeandre ting.Neste år vil jeg gjerne reise, og siden skal jeg studere, men jegvet ikke ennå hva det blir for noe. Men først gleder jeg meg tilå ha et fantastisk år her på Grobunn!Fra venstre Lara Maria Herborg, Finja Bender, Inga Bussaas, Melanie Spedener og Anna Nittel.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


16årets høytiderÅret rundt med høytiderVi fortsetter å følge opp fokustema som vi begynte i forrige utgave, hvor vi så litt nærmere på hvordanvi feierer høytider på våre steder. I denne gangen tar vi feiringen av Karneval og Påske på Solborg og påVidaråsen.KarnevalTekst: Hanne KveliDet var Karneval på Solborg. Temavar eventyr-figurer, og noen haddekledd seg ut som Rødhette ogUlven, Rottefangeren, Askeladden,Per og Pål, og Pippi Langstrømpe.Vi fikk noe å spise, kaffe og kaker.Så kom to musikere fraHanne Kveli. Karneval er å kle segut. Foto: Borgny BerglundHønen Gård, en trekkspiller og enpå piano, så det var dans til levendemusikk etter maten.Karneval innleder en fastetid førPåsken. Da spiser man ikke kjøtt,bare suppe og grønnsaker. Mendet er ikke slik i Norge, bare i noenandre land.Fra karnevalet 2011. RedFoto: Jan BangLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


17Påskefeiring på Vidaråsen 2011Tekst: Arnkjell RuudFoto: BorgnyBerglundPalmesøndag begynte viPåskefeiringen påVidaråsen med at noengikk tur med Heinerom formiddagen og omkvelden var vi i Andeasbyggetder vi hadde førsteArnkjell Ruudkveldssamling med Kirsti som fortalte om Palmesøndagog mandagen.Fra mandag og noen dager fremover hadde vi morgensamlingerder vi fikk høre om de forskjellige kornsorter,den første dagen hørte vi om ris, Langfredag om hirse,Påskeaften om mais og hvete. Vi hadde ogsåkunstneriske aktiviteter; mandag formtegning, tirsdagmodellering og onsdag talekor. Det var født et lam i sauefjøset og på kveldsamlingene hørte vi om de forskjelligedagene i uken.Skjærtorsdag hadde jeg utstilling av mine portrettmalerierpå malerverkstedet, det var stille måltid ihusene og kveldssamling med Bernt i Andreasbygget. PåLangfredag sådde vi i drivhuset, og Påske-aften blespillet om Raniero vist i Kriostofferhallen.Søndag, Påskedagen, hadde vi deilig påskefrokost ihusene, så samlet vi oss på tunet til påskeharejakt, vihadde forskjellige poster på vei opp til Karistua, og letteetter påskeegg som vi samlet opp i en stor haug. Vi spistefelles middag på Karistua og em kvelden var detpåskekonsert i Andreasbygget med Bernt Evensen ogRune Bekkhus.Påske og andre høytider i CamphillTekst: Nina BrunVi har nettop fyllbyrdet årets Langfredagsspillav Karl König. Hva betyr dette for Påskehøytiden? Viprøver å erkjenne Kristi lidelsesdød på Korset.Det blir helt mørkt over hele jorden. Også i Aten der desyke og sinnslidende er livredde og kjemper desperat forsitt liv og sin jordtilværelse. Den grufulle angsten ogNina BrunFoto: Borgny Berglundstanken og avmaktensom inntreffer samtidigmed at Kristus dør påkorset.Å spille slike spill GJØRnoe med oss! I et såntspill er det viktig at vier der! Ikke i Hønefosseller på Coop Mega iJevnaker eller på bussholdeplassen.Men der, ifortvilelsens avmakt.Ved alle høytider har det stor betydning at vi alle,deltagere så vel som publikum, er og blir bragt i den rettestemningen og forblir i denne, så vi blir varmet og opplystav høytidens budskap. Det både styrker ogmodner! Og gir kraft til åndsmennesket i hver og enav oss.Foto: WikipediaForuten verkstedene er det nemlig høytidene og hverthøytidsspill som er det viktigste i et Camphillfellesskap,ja, i et antroposofisk fellesskap for øvrig!Skrevet 2011. Red.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


18temaKunsten å skape et hjemEn av de viktige kvalitetene som antroposofisk omsorgsarbeid er preget av er å skape et miljø som lignermer på et hjem enn en institusjon. Her kommer noen tanker rundt temaet og en invitasjon til å brukeRudolf Steiners bordbønn ved måltider.Tekst: Berit SundeFoto: Borgny BerglundDet å være en god husansvarligperson er krevende. Personen måvære kompetent til å være til stedefor en landsbyboer og enmedarbeider, og særlig hvis detkommer nye personer til enCamphill-landsby som for eksempelKristoffertunet.Berit SundeDersom en beboer trenger et eller noen flere nyeklesplagg er det både fint og viktig at husansvarligeperson (hun eller han) reiser med vedkommende til byen oghjelper med å finne rette klesplagget.Til slutt vil jeg nevne at det er både fint og viktig at enhusforesatt har utdanning til å gi medisiner til personer sombruker det, og gjerne følge personen eller personene til legehvis vedkommende trenger det.Det var dette jeg hadde å fortelle.Det finnes personer som kan ha det vanskelig med seg selv, ogda er det kolossalt viktig at den husansvarlige hjelpervedkommende person til rette. Gi seg god tid til å lytte om deter noe den personen vil fortelle. Andre ting som enhusansvarlig bør passe på er blant annet sørge for at det blirgjort rent i huset, at enhver har sine arbeidsoppgaver. Personersom finner det vanskelig å gjøre dem får hjelp til å gjøre dempluss å lære dem opp til å greie det selv!Berit Sunde har bodd på Camphill Rotvoll i 21 år. Beritkom til Vidaråsen høsten 1976 og har bodd i landsbyeri 36 år. Hun har lang erfaring med mange forskjelligehusansvarlige gjennom årenes løp. Red.Den som vasker den første stenenTekst: Corinna BalavoineFoto: Borgny BerglundI romjulen i år kunne vi høre i de norske nyhetene at detoppsto krangel i Jesu Fødselskirke i Bethlehem. Det var underden årlige vasken og forberedelsene i kirken for den 6. januar,den ortodokse høytiden som feirer Jesu dåp og Kristi fødsel, atdet skjedde. Armenske og greskortodokse munker gikk løs påhverandre med kostene sine. Palestinske politifolk måtte gripeinn for å roe munkene ned.Da jeg hørte dette satt jeg ved kjøkkenbordet mitt etter altstrevet som er forbundet med julen var unnagjort. Jeg varfornøyd, alt gikk bra, gjestene dro hjem fornøyde, juletreet stoder fortsatt friskt og strålende, det var koselig å være hjemme iet vasket og pyntet hus. Nyhetene på radioen gjorde inntrykkpå meg. Å gå løs på hverandre med kost? I en kirke? Og det iBethlehem? Jeg tenkte med en gang at de munkene måtte harkranglet over hvordan de skulle vaske. Noen munker varsikkert ikke fornøyd med hvordan de andre hadde utførtarbeidet sitt. Ja, jeg laget en forestilling som gikk ut på at førsten og så etterpå flere var blitt opprørt over en viss lettsindigheteller mangel på alvor i oppgaven. Jeg ble til og med enig medde fornærmede munkene, som jeg hadde forestilt meg, i at detvar alt for mye hastverk. Når skal menneskene endeligskjønne at en slik hellig oppgave trenger tid og ro?Slik kan en blir kjent med seg selv. Forestillingene mine varakkurat det. Mine forstillinger. De har lite å gjøre med det somegentlig foregår i verden. Denne gangenogså. Det som utspilte seg i Bethlehemberodde på noe helt annet. Munkenekranglet ikke over hvordan gulvetskulle vaskes. De kranglet over eierskap.Det finnes nemlig en praksisvedrørende Jesu Fødselskirke, atdet som vaskes og pleies tilhører desom utfører det. Det er en mangårigkonflikt mellom de forskjelligetrosamfunn om hvem som eier kirken.Kirken forfaller, tårnet og taket trengerreparasjon, men ingen kan gripe inn uten å forårsake massiveopptøyer. Det er fordi at den som betaler en reparasjon fårderved eiendomsretten på den delen av kirken de har sørgetfor. Under den årlige julevasken denne gangen kostet en munken sten for mye og utvidet derved sitt trossamfunnsterritorium. Da ble det kostekrig.Corinna BalavoineDet kunne være lett å, så og si, feie vekk denne reportasjen.Nok en gang en uviktig informasjon som fyller hodet mitt med“chatter”. Nok en gang et eksempel på problemer og konflikteri verden som jeg hverken forstår eller kan ha en innvirkningpå. Men jeg satt ved mitt elskede kjøkkenbord, gjestene mineLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


19hadde dratt, jeg var fornøyd og nøt følelsen av å være hjemme.Da måtte jeg spørre meg selv et par alvorlige spørsmålvedrørende eiendom. Hva er det jeg gjør når jeg vasker? Utøverjeg det samme som munkene utøvde? Setter jeg ut grenser foret territorium nårjeg forbereder enfest? Og hvis deter slik, hvordan erdet for mennesker,familie, venner åtre inn på dette territoriet?Skulle jeggå løs på noen meden kost, enten symbolskeller reelt,hvis jeg følte at mittterritorium vartruet? Eller kanskjeet enda mer ærligspørsmål: Når gikkjeg sist løs på noenfordi jeg følte atmitt territoriumvar i fare for å blikrenket?Vi gjør ting med omgivelsene våre, enten ved å gripe inn ellerved å la det være. Jeg kan la ting forfalle fordi jeg føler at deikke er mine. Av og til må jeg også la ting forfalle fordi jeg ikkehar rett til å gripe inn. Men det finnes også mange muligheterfor meg for å påvirke omgivelsene mine. Jeg kan vaske, pleie,og stelle det som er rundt meg. Da blir ting fine og et hus kanbli til et hjem. Jeg kan også vaske, stelle og pleie ting uten å eiedem. Jeg kan gjør det fordi jeg synes det er viktig å ta vare påomgivelsene mine, eller fordi jeg vil at de menneskene sombor i huset skal trives. Men det er kanskje også viktig å holde itankene at mine aktiviteter i huset skaper reelleforbindelser mellom meg og huset. Hvis jeg ikke er klar overdisse forbindelser kan huset, uten min viten og vilje, bli formye en del av meg. Da trer menneskene inn i et territorium.Det kan være hyggelig det, men det kan ha begrensningerfor hva som kan skje i huset. Hvis jeg kan være bevisst deforbindelser jeg skaper mellom meg og huset, og igjen og igjenprøve å holde disse forbindelser “rene”, “nyvaskede”og “friske”,da kan jeg være en medarbeider i huset. Jeg kan være med på åskape et sted å være. Munkene i Jesu Fødselskirke har min fullesympati. Det er ikke lett å være menneske.BordbønnRudolf SteinerSom plantene spireri jordens natt,Som urtene vokserved luftens kraft,Som fruktene modnesved solens makt.Slik spirer sjeleni hjertets rom,Slik vokser åndens makti verdens lys,Slik modnes menneskets krafti glansen fra Gud.Sendt inn av Hanne KveliFoto: Jan BangLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


21GabriellasenteretBrenda Shuma, Mama Gabriella ermild, men likevel svært målrettet, enildsjel. Hun har valgt et liv sammenmed utviklingshemmede og kjemperfor en bevissthet hos ulike myndigheteri lokalsamfunnene. Sammen medandre pionerer etablerte hunGabriellasenteret i 2009 i leide lokaler.Her kan familier komme med sinebarn til diagnostiseringsopphold, til etinternat og en Montesorribarnehageder de møter funksjonsfriske barnfra nabolaget. Er det behov, kan defortsette på skole i senteret. Den størsteutfordringen er å få deutviklingshemmede til senteret. Defleste familier strever med sinøkonomiske evne til å sende sine andrebarn på skolen.Brenda Shuma, Mama Gabriella.Foto: Ellen Graff JenssenIkke minst trenger de menneskermed interesse som kan sende demsine tanker med håp om at de skallykkes med sine gode forsetter ogkrevende arbeid i et område der detikke finnes noen formell respekt forutviklingshemmede.Støtte til Gabriellasenteret kan gis påkonto nr 1822 41 99259. Marker gjernehva du vil støtten skal brukes til. Passpå å oppgi navn og e-post slik at vi kansende rapporter. All støtte kanaliseresgjennom Stiftelsen Rondane-Kilimanjaro og er underlagt offentligrevisjon. Hele beløpet går til senteret.Bortsett fra bankgebyr er det ingenadministrasjonsutgifter.Gabriellasenteret gjør en imponerende pionerinnsats ogtrenger ulike former for økonomisk støtte:•••Slik at flere barn kan få friplass på Gabriellasenteret.Slik at enkeltbarn kan få støtte og donor kan bli holdtorientert.Slik at det kan kjøpes barnesenger, skolemateriell ogdiagnostiseringsutstyr.Interesse gjennom frivillighet:•••De ønsker seg fagfolk fra Norge som vil utveksle erfaringermed dem.De ønsker fagfolk fra Norge som vil hospitere hos dem.De ønsker ungdom fra Norge til å jobbe hos dem sompraktikanter.Til venstre: Barn leker ved Gabriella senteret. Til høyre: Gabriella senteret. Foto: Gabriella senter arkivLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


22 broder dyrSvanenFra Broder Dyr av Karl König. Oversettelse: Sigrunn Balavoine. Foto: Borgny BerglundBrehm, i sin bok ”Tierleben”, gir følgende fremstilling avutbredelsen av svanene: ”Med unntagelse av tropene beborsvanene, som det er beskrevet ni arter av, alle deler av Jorden,de fleste i den tempererte og på den kalde nordlige halvkule.Utbredingsområdene til hver art er meget utstrakt og svanenesregelmessige reiser strekker seg over store avstander. Alle artertrekker, men ikke under alle omstendigheter; for enkelte blirikke sjeldent værende om vinteren i landet eller streifer herminst opp og ned innenfor et lite område.”Vi kjenner fremfor alt knoppsvanensom lever i våre dammer og bielver.Ofte er det store grupper, somsammen har tatt store deler avvannet i besittelse. De søkernærheten til menneskenes bebyggelse.Små elver som flyterforbi gamle bymurer,fiskedammer i nærheten avklostre, stille dammer i gamlehager, avsidesliggende bielver,der landsbyer ligger, dette erderes hjemsted.Den snøhvite fjærdrakten, detrøde nebbet og den mørke knoppenved roten av nebbet, gir denne svanendens fyrstelige karakter.Høyere opp i nord lever sangsvanen. Den er noe mindre,men tilhører samme art. Grekerne fortalte om dem at de hvertår kom med Apollo fra Norden til Delphi. På deres vinger svevetGud forbi for å bringe budskap fra Hyperboreernes land.Mange tilskuere beretter om den forunderlige, ofteklokkelignende stemmen som denne arten hadde. Det ble ogsåsagt om dem at de sang endog før deres feller døde. De reisteom vinteren fra sine hjemsteder på Island og i Skandinavia, tilområder midt i Europa. Også langt borte i Russland og Sibir erde hjemme.I Syd-Amerika, fra Peru til Falklandsøyene og i Brasil hekkersvarthalssvanen. Dens fjærdrakt er hvit, men hals og hode eromhyllet av svarte fjær. Knoppen på den grågule nebbroten errød og vingene er korte. Likevel er de gode flygere.Den mørkfargede sorgsvanen lever i Syd-Australia og iTasmania. I det svartbrune fjærdekket rager de hvitesvingfjærene opp og forteller om dens brødre som lever iNorden.En sjelden slektning er også dvergsvanen i de nordligeområder, som er noe mindre enn sine andre artsfrender ogvanskelig lar seg skille fra sangsvanen.Bildet av deres geografiske fordeling viser ganske entydig atsvanene fra Norden tilhører Jorden. Helt oppe i den arktiskeregion lever sangsvanen. Videre mot syd, i den temperertesone, er knoppsvanenes leveområde. I det sibirske Arktis bordvergsvanen.Men i de sydlige områder blir midten mørkfarget; både i Syd-Amerika og i Australia oppvises tilsvarende arter: svarthalsogsorgsvane. Denne fordelingen gir en megetinntrykksfull figur av svanevesenet henover jorden.Selv om de er vannfugler, benytterde land; for de bygger oppredene sine på sumpete ellertørt land. Men aldri flyr deopp fra land; for å kunne heveseg opp i luften, benytter devannet som sin flyplass-stripe;de lander heller aldri på land,kun i vann, selv om det er pågrunt vann.Det er forståelig, at disse edle,som er i slekt med ender og gjess,var hellige for menneskene og vekkethøytidelige følelser i dem. Den adeligeskjønnhet og verdighet som de utstrålte,brakte frem i menneskene den første anelsen som vistehen til det høyere.Svanen er på ingen måte en mild herre. Den er angrepslystig,sterk og har lett for å flamme opp i sinne. Truende slår den tilmed nebb og vinger og tar opp kampen selv medmotstandere som er villere og kraftigere. Slik blir den ogsåen ridderlig gestalt. Dens hvite fjærdrakt gir den glansen avuberørthet og sitt adelige alvor; dens mot gjør den til ridder.Føler vi ikke, når vi ser på den, at det fins høyeresjeleverdener enn det hverdagslige? Der er gjess og ender,dumme og ubekymret, glade og smertelig berørt. Men overdette lever også svanen i oss. Den opphøyde sjelefugl, somkommer fra det høye Nord og ofte bare besøker oss som gjestog drar bort igjen. Hadde vi villet vie oss til den, da ville vi imiddelalderen blitt medlem i en av mange Svaneridderordener,som fantes på den tiden. Deres våpenfugl var den hvitesvane, som befalte ridderne å heve seg over sin gåse- ogandetilværelse og å føre sitt liv i tjenende stolthet.Oversettelsen av Sigrun Balavoine er midlertidig oggjort i samarbeid med Karl König Arkivet i Berlin, somforbereder nye oppdaterte og korrigerte utgaver påtysk og engelsk. Red.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


24 kronikkerI storesøsters bussTekst: Frode Barkved. Foto: Mats-Ola OhlssonJeg husker bussreisene til Ingers skole.Der satt barn og voksne som jeg aldri ble lei av å studere. Noenlo nesten hele tiden, delte ut klemmer og snakket med høyestemmer. Andre var lenket fast til bussetene, og sloukontrollert med armene. En rødhåret mann imiterte trommerog trompeter mens han dirigerte et imaginært korps. Jeg elsketdisse fremtoningene. Det skjedde noe hele tiden. Det var godtå være i storesøsters buss.En av passasjerene var ganske nifs. En stor klump stakk oppav ryggen hennes, armene var stive og vridde, hendene krøket.Det gulhvite ansiktet var dandert med brune prikker ogflekker. Kinnbeina trådte skarpt frem, øynene var smale ogliksom ubebodde. Munnen gapte alltid, og det rant en seig elvav spytt nedover den ene munnviken. Jeg syntes ansiktet ligneten maske, og lurte på om det fantes noen bak. Men hun kunnegå, og på juletrefester var jeg alltid redd for å havne ved sidenav henne der hun humpet rundt med maskefjeset og pukkelensin. Men en gang skjedde det, og jeg forberedte meg på detverste da hun tok rundt hånden min. Men hun favnet denmykt og varsomt. Ansiktet var fremdeles som en maske,men mens vi gikk rundt treet hørte jeg etter en stund at detkom en lyd ut av munnen hennes. Og jeg hørte at den jevne,langtrukne, ulende lyden, korresponderte med rytmen ijulesangen. Det var noen der inne!Jeg kunne ikke sette ord på det den gangen, men det jeg erfartevar realiteten av begrepet «iboende verdighet».Erfaringen skulle bare tilta i styrke da jeg senere arbeidet medfysisk og psykisk utviklingshemmede ungdommer ut fraRudolf Steiners menneskebilde. En gang fikk vi inn en nymedarbeider som skulle ha ansvar for en gutt med sterkespasmer og uten språk. Han var lenket til rullestol. Vioppfordret ham til å forestille seg at det bak den ytrefremtoningen fantes et friskt menneske. En uke senere fortaltehan at den syke i en drøm kom gående mot ham fra enden aven mørk korridor. Lyset i korridoren ble sterkere jo nærmerehan kom. Til slutt sto gutten der midt i lyset og var «etmenneske i verden».På 1920-tallet ble slike mennesker betegnet som «fullidioter»,«tomme menneskehylstre», «verdiløst liv». I Tyskland varbestselgeren «Straffefrihet for å tilintetgjøre liv som ikke erverdt å leve» nettopp utkommet. I Norge arrangerte man etforedrag i «Statsøkonomisk Forening». Det var raseforsker JonAlfred Mjøen som talte over temaet «Hvad kosterminusindividene stat og samfund?».I dette medisinske klimaet ble det første antroposofiskehjemmet for psykisk utviklingshemmede grunnlagt i Tyskland,og Steiner ble spurt om å gi medisinske og pedagogiske anvisninger.Pionerene var spesielt opptatt av reinkarnasjonsiden.Steiner påpekte at man i grunnen ikke hadde rett til «å tale omnormalitet eller abnormalitet når det gjelder barns sjeleliv, ellermenneskelig sjeleliv overhode», for «man tror man er i standtil å hjelpe gjennom dette – og i stedet driver man ut et stykkegenialitet.»Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012Spørsmål om hvordan man skulleforstå skjebnen til psykiskutviklingshemmede, avfeide Steinermed at skjebnespørsmål bare kanbelyses individuelt. Likevel tilføydehan at et geni ofte hadde hatt minst eninkarnasjon bak seg som såkalt«tomsing», og understrekte at manmåtte arbeide, ikke bare for det somkan oppnås her og nå, men det somkan oppnås for et kommende jordeliv. «Ogdet», hevdet han, « kan være ganske mye med den rette innsiktog hengivenhet.»Frode BarkvedIkke lenge etter at de antroposofiske hjemmene ble grunnlagtulike steder i Mellom-Europa, begynte det 3. rikesEutanasiprogram. Det møtte protester, ikke minst fra biskopGraf von Galen. Hitler ga opp programmet etter en tid, spesieltdrap på voksne mennesker. Drapene på spedbarn, barn ogungdommer som ble ansett som «uverdige til liv» fortsattederimot i det stille som før.Det totale antallet drepte som følge av eutanasiaksjonene bliranslått til mellom 200 000 og 300 000. I det medisinske miljøetfantes det, bortsett fra noen få leger som nektet å utføre ordre,få spor etter organisert livreddende innsats for å vernemenneskene det gjaldt. Antroposofene dannet et unntak; deklarte å holde stand mot den omfattende utryddelsen, og komseg gjennom nazitiden med integriteten i behold. Bente Edlundi sin doktoravhandling skriver at «livet til en rekke barnsom sto på makthavernes dødslister, ble reddet. Videre blesteriliseringen av unge mennesker unngått i de fleste tilfeller.»En av de første pionerene, Franz Löffler, hadde ansvar for enschizofren ungdom som myndighetene krevde sterilisert. Bådegutten og Löffler nektet, og under prosedyren sa Löffler at «dearvebiologiske lovmessighetene vel kan stemme i storfe- oghundeoppdrett, men for mennesker gjelder det ikke.» Denantroposofiske legen Heinrich Hardt opplyste at det i løpetav nazitiden ikke ble sterilisert et eneste barn i det hjemmethan var leder for. Og ingen av de psykisk utviklingshemmedeble «sendt av gårde til en voldsom død». Ofte var opptil entredjedel av barna av jødisk herkomst. De lå dermed under foren dobbel risiko: Ikke bare jøde, men «fullidiot» jøde – det vardårlige odds i Tyskland mellom 1939 og 1941.Mot krigens slutt, mens bombingen ble tettere og tettere kunneman om nettene se det røde flammeskinnet fra nærmeste by.I denne situasjon bestemte man seg for å øve inn Mozarts«Tryllefløyten», noe som «lettet noe av trykket som hvilte påbarna og medarbeiderne». Og da ryktene om at den russiskehær nærmet seg hjemmet, foredro Löffler om de positivefremtidsmuligheter som lå i den russiske kultur. Neste morgenmøtte han den russisk-mongolske hæren med et hvitt flaggvaiende i hånden. Det kom ikke til blodutgytelser, men detsom nå brøt løs, fikk betegnelsen orgie.Heldigvis haddemedarbeiderne vært forutseende nok til å sette opp skilt somvarslet «tyfus» på dørene til rom det «barn» og «ungdommer»befant seg. Ingen av dem ble rørt.


25Gutten er fra et antroposofisk hjem for psykisk utviklinghemmede i Irkutsk og jenta fra et hjem i Tblisi, begge i Georgia.Löffler plasserer ikke bestialiteten først og fremst i en politisk,men i en vitenskapelig sfære. Mange tiår før sosiologenBauman lanserte lignende ideer, så Löffler at ondskapen somble begått under nazismen var «en følge av ennormalvitenskapelig, det vil si en materialistisk-biologisktankegang», en kobling mellom «moderne rasjonalitet» og«rasehygiene». For ham og de andre antroposofene bleoppfatningen av «menneskets iboende verdighet» sammenmed reinkarnasjonsideen kraftkilde for den spirituell ogpraktisk humanismen de sto for.Nyttefilosofen Peter Singer, ville antakelig betegnet Löffler somen hyklers artssjåvinist. Löffler hevdet jo at «de arvebiologiskelovmessighetene» kan ha noe for seg hos fe men ikke hos folk.Dermed blir han i Singers øyne en rasist som favoriser homosapiens i forhold til andre dyr.I følge Singer har «moderne medisinsk praksis blitt uforenligmed troen på at alt menneskelig liv er like mye verdt». Og hvisvi «sammenligner et svært funksjonshemmetmenneske-spedbarn med et dyr, slik som en hund eller engris, vil vi ofte finne at dyret har overlegne egenskaper, bådepotensielle og aktuelle, for rasjonalitet, bevissthet om egeneksistens, kommunikasjon.» Morten Magelssen, ved Senter formedisinsk etikk, skriver at «fostre og spedbarn med utsiktertil et ubehagelig liv [i følge Singer] kan avlives – ettersom livetderes ikke har verdi i seg selv. Tilsvarende kan også foreldreneta abort eller endog ta livet av sitt nyfødte barn hvis det nyelivet reduserer deres egen totale lykke. Singer har foreslått atforeldre innen fire uker etter fødselen kan avgjøre om dennyfødtes liv skal fortsette, før spedbarnet blir tatt opp somfullverdig medlem av menneskeheten.»I boken «Hva er humanisme?» skriver Dag Hareide at Singeravviser det i mennesket finnes «noe iboende eller hellig».Derfor kan han forsvare «drap på spedbarn eller tilbakeståendemennesker i enkelte tilfeller.»Singers trang til konsekvens gjør at han stiller seg positiv til sexmellom dyr og mennesker. Når vi ikke er kvalitativt forskjelligfra dyrene må vel dette være av det gode? «Vi er dyr», skiverhan, «mer spesifikt, vi er store aper. Dette gjør ikke sex på tversav artsgrensene normalt eller naturlig, […] men det innebærerat det opphører å være en krenkelse av vår status og verdighetsom mennesker».Det er altså ikke nødvendigvis forenlig med fellesskapetslykke at syke spedbarn eller senile oldinger får leve, menssex mellom fru Hansen og hennes hest kan være det. PeterSinger er gjenganger på universitetenes pensumlister verdenover. Det er altså en innflytelsesrik professor som postuleredette.Singer får følge av en annen nyttefilosof, transhumanisten ogprofessoren i robotikk, Rodney Brooks: «Mennesket», sier han,«er ikke noe spesielt, vi er som andre dyr eller maskiner. Vi ermaskiner som våre ektefeller, våre barn og våre hunder. Og nåbygger vi maskiner som vil matche oss og forbigå oss.Motstand er nytteløst.» (Hareide i KK 18.10) Han har delvisrett; mye tyder på at mekaniseringen av mennesket vil tiltai det 20. århundre, godt hjulpet av et humanismebegrep derforskjellen på mennesket, dyret og maskinen viskes ut.En humanisme som inkluderer en «iboende verdighet» iethvert menneske uansett funksjonsdyktighet, vil ha nok åkjempe for i det 21. århundre. Spørsmålet er om det også vilfinnes de som kan se menneskene «i storesøsters buss.Klassekampen 31. des 2011. Red.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


26 kronikkerHar våre psykiskutviklingshemmede barn noested å bo i fremtiden?Tekst: Jørn H. Eriksen. Foto: Jan BangJeg er far til Tobias, 22 år, meddiagnosen frontonasal dysplasi.Nå bor og arbeider Tobias på Grobunn, i Hedmark. Oppholdeter midlertidig, om ett eller to år må vi finne en langsiktigbo- og omsorgsløsning. I bydel Vestre Aker står han oppførtpå en såkalt venteliste. Der står mange andre. Vi har innsett atnoe varig tilfredsstillende boalternativ i bydelen ikke er særligsannsynlig.Jeg har gjort en undersøkelse blant Tobias sine jevnaldrendesom har gått i Heming juniortreningsgruppe. De er nå 18-22år. Blant de 13 som har svart, har INGEN blitt tilbudt en varigbolig. Mange arbeider med alternativer på eget initiativ. Ingen,til tross for godt og iherdig arbeid, har kommet i mål.Vi arbeider parallelt med to alternativer:Ottestad, Stange kommune: Dette prosjektet er beskrevet ineste innlegg.Ammerud gård, Oslo: Her har 9 foreldre par gått sammen omå bygge 9 boliger i låven i en verneverdig gård på Ammerud.Hvert enkelt par har risikert kr. 300.000,- uten å vite omprosjektet lar seg realisere. Usikkerhet er blant annet knyttet tilByantikvarens bygningsmessige vurdering, Husbankensgodkjennelse av utformingen av leilighetene og Husbankensevne og vilje til å finansiere boligene med lån og tilskudd.De boprosjektene vi er involvert i, koster mellom 2 og 2,5 mill.kroner pr. boenhet. Det må antas at boliger i Oslo og ipressområder vil koste noe mer.Jeg har foretatt en del opptellinger av uløste boligspørsmål. Deter ikke mulig å dokumentere dette med underlag fra de enkeltekommuner. Men jeg vil anta at uløst boligspørsmålfor utviklingshemmede kan komme opp i rundt 10.000. Detinnebærer en omfattende konsekvens for kanskje 50.000mennesker i den nære familie. En stor bekymring for oss ertanken på at Tobias skal risikere å bli drevet fra sted til stedavhengig av økonomiske avveininger i bydelen. Han hargjennom oppveksten og gjennom oppholdet på Grobunn fåttvenner, en trygghet og et mestringsnivå som gjør at han kanleve et godt liv. Men situasjonen er komplisert, og en periodemed uvisshet og flytting kan medføre år av behov foroppbygging. Jeg må vite at Tobias har det trygt og godt, det erdet viktigste prosjektet i resten av mitt liv.Hvor er da innholdet i disse fagre ord; «omsorg, empati»?Realiteten er at bydeler, kommuner og foreldre overlates til segselv. Det er ingen midler til å innfri forpliktelsene og løftene.Bare ord. Og situasjonen kommer til å eskalere kraftig.Kanskje, en dag, blir vi til og med en velgergruppe det målyttes til? Da er nederlaget komplett!Fra mitt arbeid med etablering av bofellesskapene opplever jegat vi egentlig relativt enkelt vil kunne strukturere en godmodell for finansiering av boliger for funksjonshemmede.Det er et stort underskudd på boliger for psykisk uviklingshemmedei både Stange kommune og på landsbasis. Vårgruppe av foreldre og andre initiativtakere har tatt et initiativfor å løse boligproblemet og vi har påtatt oss omfattendearbeidsoppgaver for å kunne finansiere og bygge boliger somvåre barn kan være trygge i. Det skal normalt være et offentligansvar.Noen av oss, og vi er i sum mange foreldre, ønsker simpelt henå hjelpe våre barn og å hjelpe politikere og byråkrater til å løseutfordringen. Og, mest av alt, vi ønsker å sikre våre barn enlangsiktig, trygg og varig boligløsning der omgivelsen er forutsigbar.Vi får det ikke helt til. I mens vokser køene og behovetfor ”midlertidige” løsninger øker med eksponentiell hastighet.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


27Konsekvensen av den mangel på handlingsom praktiseres er:••••••Det kommer til å bli et sterkt behov for boliger ogomsorgstilbud som må fremskaffes utenfornærområdet eller den kommune våre barn bor i.Bolig og omsorgstilbud må organiseres hver for seg,og med betydelig tidstap og kostnader knyttet tiltransport.Våre barn risikerer stadig skiftninger i bolig ogaktivitetstilbud. Bydelene og kommunene vil måttevelge den billigste løsning.Det må bli en kraftig økning av private tilbud avboliger og omsorgstilbud, og det kommer til å blitilbyders marked.Vi foreldre ønsker å bruke egne midler (Låneopptakfor trygd), gjennomføre bygging og søke rasjonelle oggode omsorgsløsninger. Vi vil avlaste arbeidsmengdentil storsamfunnet. Men vi slipper ikke til.Vi opplever motstand mot innflytting til tross forstatlige overføringer. Skal det være flytteforbud forpsykisk utviklingshemmede?Går vi mot et samfunn der interessene i randsonen bare fårfesttaler? «Ingen stemmer, ingen penger»; er det trenden? Kandet være at vi bygger oss en latent offentlig fattigdom dergrupper som ikke tilhører stemmekveget overlates til segselv? Vi ble spurt om Tobias kunne flytte hjem igjen et par år?Sikkert en kortsiktig budsjettgevinst og en potensiell «helt» iform av en saksbehandler på bydelskontoret. Og etter et par år,hvorfor ikke noen år til? Så dør vi; hvor står Tobias da?I Vestre Aker bydel er det altså intet botilbud for noen av depsykisk utviklingshemmede mellom 18 og 22 år! Opplysningerfra andre bydeler i Oslo og fra andre kommuner bekrefterkrisen, eller katastrofen.I Oslo (og sikkert i mange andre kommuner) strides etater omansvaret, og beslutninger pulveriseres. Bydelsleder Elin HornGaltung uttalte på et møte i Rådhuset; «Jeg tar ansvaret». Deter prisverdig. Siden den gang er enda et privat initiativ ibydelen (Hjem til meg) i ferd med å gå i stå.Det ble nylig lagt fram en NOU 2011:15 med betegnelsen«Rom for alle». Utredningen ble gjort på oppdrag forKommunal – og regiondepartementet/Boligutvalget og sier isin innledning:«Bolig ansees som et grunnleggende velferdsgode ogboligpolitikken er en sentral del av statens velferdspolitikk. Detstatlige målet er at alle skal kunne bo trygt og godt. Personereller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg boligeller beholde egen bolig, skal få nødvendig bistand. Flest muligav dem som ønsker det skal kunne etablere seg i eid bolig ogingen skal oppholde seg mer enn 3 måneder i midlertidigbotilbud, tilbringe tid i midlertidige løsninger ellerinstitusjonsopphold eller fengsel, eller tilbys midlertidigebotilbud eller døgnovernatting uten kvalitetsavtale.»Familieomsorgsbolig på Vidaråsen.Våre barn mottar trygd på ca. kr. 16.000,- pr. måned. I tilleggvil de kvalifisere for bostøtte og det er mulig å oppnå tilskuddfra Husbanken (Personrettet tilskudd, Prosjektrettet tilskudd,Investeringstilskudd).Slik situasjonen er nå, vil et svært begrenset antall prosjekterkunne oppnå Personrettet tilskudd. Rammen forInvesteringstilskudd er betydelig høyere, men uttak avInvesteringstilskudd krever kommunenes aktive medvirkning.Min erfaring er at kommunene har begrenset kompetanse ianvendelsen av Investeringstilskuddet. Eller kanskje forpurreret samarbeid med initiativtakere for å begrense antall psykiskutviklingshemmede i kommunen?Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


28 kronikkerEt inkluderende boligprosjekti Ottestad, Stange kommuneTekst: Jørn H. EriksenEn foreldregruppe for 10 psykiskutviklingshemmede harsammen med Grobunn og ressurspersoneri 1 ½ år arbeidet medprosjektering av at bofellesskap vedSteinerskolen i Ottestad. Fellesskapetvil bli organisert som etborettslag underlagt OBOS,Hamar. På nabotomta til detteboligsamvirket ønsker en grupperingav ressurspersoner (Bolig-Ressurs) tilknyttet Steinerbevegelsenå etablere sitt eget bofellesskapøkonomisk og finansielt uavhengigav Felles Framtid. Bolig-Ressursplanlegges også organisert som etborettslag under OBOS, Hamar.Samtidig ønsker vi å etablere etinkluderende samvirke der ressurspersonenevil kunne utgjøre ensosial trygghet og tilleggsressurs.Dette inkluderende bofellesskap vil bli det første av sitt slag iNorge. Det var Hans Bringeland som hadde ideen. Han tenkteseg en Grobunn-satellitt. De unge voksne som etter hvert erferdige med sitt opphold på Grobunn, skal finne en langsiktigboløsning. Få kommuner har slikt stående klart. Mangerisikerer et liv der bolig og aktiviteter er midlertidige og deravstand mellom bolig og aktiviteter er stor og tidkrevende. PåGrobunn har våre barn fått gode vennskap og trygghet.Vi ønsker å etablere dette bofellesskapet fordi vi er sikre påat dette vil gi en sosial, trygg og utviklende boform for vårebarn. Vi ønsker også Steinermiljøet aktivt med som drifter avomsorgs- og aktivitetstjenestene. Prosjektgruppen består avforeldre, av representanter fra Grobunn og representanter forressurspersonene.Vi har etablert et positivt og aktivt samarbeid med Husbanken.Samtidig har vi holdt Stange kommune orientert omutviklingen av prosjektet. Det er avgjørende for finansieringenat Stange kommune aktivt støtter prosjektet. Boenhetene erberegnet å koste 2,1 mill. kr. når de skal stå ferdige i 2014.Finansieringen skal skje gjennom lån til den enkelte beboerog tilskudd. På den måten kan alle våre unge voksne barn fåanledning til å delta. Det er klart at Stange kommune helhjertetstøtter vårt prosjekt og at de vil søke om personrettet tilskuddfor prosjektet. Vi er svært takknemlige for ordfører Røhneshandlekraft og støtte!Men, den første og kanskje største utfordring knytter seg nå tilvår (via Stange kommune) søknad om personrettet tilskudd.Det er stor konkurranse om midlene, så vi kan på ingen måteta for gitt at vi får tildeling. Skulle vi være så heldige å få etpositivt svar, da vil vi være i rute for innflytting i juli 2014!Mye av grunnlaget for Felles Framtid er uansett lagt. Foreldre,beboere, ledelsen på Grobunn og ressurspersonene er alle dypt,sterkt og positivt engasjerte! Vi får prøvd ut hverandre og vibruker hverandres styrker. Felles Framtid er for godt og forriktig til at det skal kunne stoppes!Jørn H. Eriksen er prosjektleder for Felles Framtid. Red.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


29Camphills ledestjernerPå Camphill Landsbystiftelsens representantskaps- møte i november 2011 tok vi opp de tre ledestjernene, AmosComenius, Ludwig von Zinzendorf og Robert Owen. Vi trykker her det første innlegget som Jan Bang ga om AmosComenius. I neste utgave vil vi ha Rigmor Skålholts innlegg om Zinzendorf, og i høstutgaven Frank Schmiemannsinnlegg om Owen.Amos Comeniusteologi og filosofi og under sitt latinske navn, Amos Comenius,utga han bøker om pedagogikk, kirkestruktur og mystisisme.Han ble prest og senere biskop.Tekst og foto: Jan BangJan Hus ble født i 1369 i et Europa dominert av denkatolske kirke, som da var både autoritær og noksåkorrupt. Han studerte teologi og filosofi og opponertemot kirken, ble dømt til døden som kjetter ogbrent i 1415. Dette var en tid da kirken var mer opptattav jordisk makt enn med åndelig sjelearbeid. I opposisjonenmot kirken kan vi fornemme en voksende individualitetsutvikling,noe som har tatt fart iettertiden og som vi i dag også må ta stilling til.Hus fikk mange tilhengere som etter hvert delte seg i togrupper. Utraquistene var mindre radikale og kom frem til enforståelse med kirken, mens den andre gruppen,Taborittene, samlet en hær o gikk i væpnet opprør mot kirken.De etablerte seg i flere byer i Bøhmen og Moravia, og stiftet sinhovedstat i Tabor i 1420, som fortsatt er en by i den sørlige delenav nåtidens Tsjekkia. I årene etter 1420 ble byen organisertsom et økonomisk fellesskap basert på ideer iApostlenes Gjerninger (Ap. Gj. 2: 44 – 45). Deres mål varå komme tilbake til en ur- kristendom. Dette er trolig denførste gangen det ble opprettet et større økonomisk fellesskap iEuropa, en modell som senere ble tatt opp av kommunister ogandre inspirert av Karl Marx, og senere Camphill-landsbyene,som tok sin inspirasjon fra de samme røttene som Taborittene,og ikke fra Marxistene.Jan BangPå denne tiden var Bøhmen og Moravia relativt frieområder hvor lokale godseiere hadde mest makt, ogøvrige myndigheter relativt lite kontroll. Dette gaoss et nytt ord i flere europeiske språk, ”bohem”,noe som fortsatt brukes om en som er fritenkendeog lever sitt livssyn som en livsstil. Men iComenius tid ble området angrepet av bådekatolske og daværende protestantiske myndighetersom forfulgte Unitas Fratrum, og tilslutt oppsto deten repetisjon av det som skjedde med Taboritenne. UnitasFratrum ble igjen drevet ut i villmarken. Comenius flyktet tilPolen, deretter Sverige og England og endte sine dager i Amsterdamhvor han døde i 1670.Han hadde stor innflytelse i den moderne pedagogikken. Hanvar den første som skisserte opp skolegangen som vi kjennerden i dag: barnehage, barneskole, ungdomskole, videregåendeskole, høyskole. Han var invitert av det Svenske hoff til å utarbeideet pedagogisk system for Sverige. Både England og denye europeerne i Amerika spurte ham om råd. Han skrev 40bøker om pedagogikk, som ble lest av mange som var opptattav å utarbeide en skolegang.Comenius var også en mystiker, og arbeidet mye medJohannes Åpenbaring. Han trodde sterkt at fred, forsoningog forståelse kommer fra visdom og en erkjennelse av allesåndelig vesen og utvikling.Taborittene ble etter hvert slått av større hærførere og Taborfalt tilslutt i 1452. De som overlevde flyktet ut i villmarken,skogene og fjellene. Der dannet de små menigheter hvor debeholdt sine sentrale trosbekjennelser med en mye merpasifistisk holdning. Etter hvert stiftet de en kirke, UnitasFratrum, i 1457. Dette var 60 år før Martin Luther naglet sinmanifest på kirkedøren. Da hadde allerede Unitas Fratrumvokst til 200 000 medlemmer med en velorganisertkirkestruktur, med menigheter, prester og biskoper. Det vari dette fellesskapet at Jan Komensky ble født inn i i året 1592,nesten 150 år etter Unitas Frastrum ble stiftet. Han studerteBlant hans skrifter finnes det en regel for hvordan en menighetkan leve som et organisert fellesskap, hvordan de behandlerhverandre, tar felles avgjørelser og løser konflikter. Denneboken, Ratio Disciplinae, ble funnet mange år senere avLudwig von Zinzendorf, som vi skal høre om i neste utgaveav Landsbyliv. Dette funnet bekreftet for Zinzendorf at hansarbeid med å stifte Herrnhut-fellesskapet var en direktefortsettelse av de samme ideene som Comenius arbeidet med,ideer som mange hundre år senere ble tatt opp av Karl Königda han stiftet Camphill-bevegelsen.Fra museet i Herrnhut.Comenius æres med gatenavn i Herrnhut.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


30 faste spalterKunst på Stedene«Rest-stop»Tekst av Simone WantzI fjor høst var det en kunstutstilling i Solstuen (det nyelunsjrommet) på Camphill Rotvoll. Det var 4 store malerier avUlrike Panhorst som ble utstilt der.Ulrike er en kunstnerinne som har hatt mange utstillinger iEuropa. Hun er medarbeider på Vallersund, er med i ledergruppen der, baker brød for landsbyen og hun maler!Flere av hennes bilder finnes rundt omkring i gallerier iTyskland, Belgia og Holland. Hennes første utstilling utenforEuropa var i Sør-Korea i 2007. I år fikk hun en invitasjon til åstille ut i Firenze i Italia.Ulrike bodde på Vallersund for mange år siden og flyttettilbake dit høsten 2010. Der har hun innrettet seg et atelier,og malte det siste året en serie bilder med temaet: Rest-stop(hvilested). Da jeg var på Vallersund etter påske i 2011 fikk jegbesøkt hennes atelier, og ble dypt berørt av et maleri somnettopp hadde blitt ferdig: et stort bilde med enkle farger ogformer som inviterer tilen samtale. Dette”rest-stop bilde” kunnejeg ikke glemme. Oggleden var stor da jeget halvt år senere fantmange bilder (oversamme tema) rundtomkring påVallersund og noen avdem på Rotvoll. Ulrikevar der nettopp på vei tilå pakke mange av sine«Rest Stop» av Ulrike Panhorstmalerier inn og reisemed dem til Tyskland, Holland og Belgia hvor de skulle stillesut. Og så skjedde det noe stort: takket være Ulrike ogVallersund henger nå maleriet jeg så først, og som gjorde såstort inntrykk på meg, hjemme i stua mi! Undringen og gledener stor over å leve med dette bildet, ”dykke inn” i farge og form,inn i et indre, stille rom: Rest-stop.Jeg gleder meg til nye bilder av Ulrike og håper at mangemennesker – også her i Norden – få gleden av å se hennesmalerier.Bedre skole med kunstfag!Tekst og foto: Jan BangElever som arbeider med kunstfag oppnår bedreresultater i alle fag. Dette er konklusjonen til professorAnne Bamford, som har studert dette forholdet i flereland. En kvalitet med disse fagene er at de engasjererhele mennesket, ved at ikke bare tenkningen, men ogsåfølelser og handlingsevne aktiviseres. Det å få kontaktmed egen fantasi og skaperevne kan gi en glede somsmitter over på det øvrige skolearbeidet.Fjortenårige «Barney» skrev i Aftenspostens Si;D athan på en skole i USA ble motivert av de kunstneriskefagene. «Takket være de kreative aktivitetene jeg gikk påder, vet jeg litt mer om hvem jeg har lyst til å være». Hanla vekt på disse fagenes betydning for å bli kjent med segselv, og at man i slike fag kan vise hvem man er uten å blisett rart på og mobbet.Kunstfag krever sansing, innlevelse og handling. Elevenemå bruke hele seg selv og være tilstede i det de gjør.Dette er noen kvaliteter som gjør at skoler som satser påulike kunstfag, kan oppnå bedre resultater. Det er selv-sagt ikke slik at alle barn som arbeider med noe kunstnerisknødvendigvis havner av toppen på karakterstigen.Men ut fra Bamfords undersøkelser vil slike fag heveskolens gjennomsnitts-resultater og dermed også væreen styrking av det enkelte barnet.Teksten er basert på en pressemelding som blesendt ut av Dialogos mediakontor i 2011.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


skoleringsveien31MeditasjonFrode BarkvedMeditasjon danner et viktig metodisk grunnlag iantroposofien. Antroposofisk inspirert meditasjonsarbeid erlikevel ikke fastlagt etter ett bestemt mønster eller behersketav én rådende teknikk. Rudolf Steiner ga mange ulike råd,teknikker og mantraer til mange forskjellige enkeltmenneskerog grupper. Han har dessuten beskrevet ulike meditasjonsveieri flere av sine grunnbøker, der målgruppen var offentligheten,eller «enhver». Det enkelte menneske må altså finne sin vei ogsin måte å arbeide på.Det finnes forskjellige grunner til at enkeltmennesker vilbefatte seg med meditasjon. Meditasjon kan reklameres forog selges som selvrealisering, som middel mot stress, somporten til fred og harmoni osv. I nyere tid kan man dessuten fåinntrykk av at meditasjon ofte betraktes som en slags‹spa-terapi›, som ‹wellness›.Å reklamere for antroposofisk orientert meditasjon som envei til personlig lykke ville være umulig. For det første varRudolf Steiner alltid nøye med å sette det spirituelle arbeidetinn i en sosial sammenheng. Resultatet kan vi se i de mangevirksomhetene i verden som er inspirert av antroposofien.Videre vektla Steiner gang på gang at meditasjonen ikke varet middel til å samle åndelige erfaringer for egen del, men eterkjennelsesinstrument til å se og føle dypere, tenke og handlesannere. I et av hans mange mantra heter det: «Livet blir rikerei meg. Livet blir vanskeligere for meg.»Den andre siden av den individuelle kunnskapstilegnelsen eransvar. Dette ansvaret blir ikke gitt meg utenfra, jeg gir megdet selv. Det er et ansvar som strekker seg utover og innover.Vi har allerede nevnt det sosiale aspektet. Den annen side avansvaret rettes mot meg selv: min egen tenkning, følelse, vilje.Når jeg gjennom utrettelig erkjennelses- og meditasjonsarbeidetter hvert vokser ut over den grensen jeg vanligvis tror ertrukket opp mellom meg og verden, merker jeg at den beskyttendeisolasjon som hverdagsbevisstheten gir meg, blir elastisk.Jeg kan ikke lenger gjemme meg inne i mitt eget subjekt. Jegblir klar over hvordan mitt selv er sammenvevd med verdenog de menneskelige relasjoner jeg står inne i. Og jeg begynnerå ane at også det som jeg tenker og føler, er realiteter. HosRudolf Steiner er nettopp dette en betingelse for åndsskolering:«Eleven må kunne heve seg opp til å innse at hans tankerog følelser like meget har betydning for verden som hanshandlinger. (…) Så lenge jeg ikke kan tro på at mitt indre hardenne betydning for verden, duger jeg ikke som åndselev.»(Fra «Hvordan når man til erkjennelse av høyere verdener?»,Antropos forlag1990)I erkjennelsesprosessen handler det blant annet om å bli varsin egen tankeprosess, ikke bare som resultat av noe ytre, mensom egen virkende kraft. Jeg opplever at de begreper og ideerjeg danner meg, henter kraft fra en realitet som fremstår likevirkelig som de sanseobjekter jeg retter min tenkning mot.Et videre skritt kan være at jeg vokser utover mitt subjektivespinn av følelser og blir vár hvordan stemninger og gester i etnaturlandskap kan uttale seg i meg. Jeg begynner å ane at denlogos som bygger opp verden, også bygger i meg. Og jeg er selvdet punkt i verdenshendelsene som kan erkjenne dette. Altannet virker ut fra indre nødvendighet. Men jeg kan stille megoverfor, for så atter å kjenne samhørighet.Gjennomgående for Rudolf Steiners anvisninger for meditativskolering er at han understreker viktigheten av å demmeopp for svermeri og suggesjon, og ikke berike seg selv medkunnskap som et mål for seg. Han uttrykker det slik: «Når duforsøker å gå ett skritt frem i erkjennelse av skjulte sannheter,gå da samtidig tre skritt frem i arbeidet med å fullkommengjøredin karakter.» (Fra «Hvordan når man til erkjennelseav høyere verdener?», Antropos forlag1990)Det er mulig for et hvert menneske å ha oversanselige erfaringer.Men i dette området trengs sunn dømmekraft og nøkternhet.Det menneske som vil gå en meditativ vei, må samtidigvære villig til å foredle seg selv, til å forsterke og inderliggjøresine sjelelige krefter og moralske egenskaper. Oppmerksomhetenmå rettes mot både tenkning, følelse og handlingsliv.En øvelse: TilbakeblikkNår jeg vil erkjenne verden og meg selv, støter jeg på begrensningermed utspring i min egen sjel. Forsøker jeg for eksempelå tenke gjennom en rekke opplevelser som ligger noen dagertilbake i tid, merker jeg en viss fargeløshet og omtrentlighet.Jeg konstaterer at erindringsbildene fortoner seg bleke i forholdtil den aktuelle situasjonen. Jeg strever med å se for meg deenkleste ting: fargene på klærne til personene jeg var sammenmed, omgivelsen, været, lydene osv. Erindringskraften fortonerseg slapp sammenlignet med sansefylden i våre iakttakelser ogopplevelser.Det finnes flere øvelser som bevirker at tenkning og erindringblir mer kraftfulle. For eksempel setter jeg av 15-20 minutterfor meg selv når dagen er på hell, og bestemmer meg forå trekke ut én eller flere vesentlige hendelser i løpet av dagensom gikk. Jeg begynner med det siste jeg har opplevd, larhendelsene strømme på i omvendt rekkefølge, før jeg stanseropp ved en hendelse som skiller seg ut som mer vesentlig ennde andre. Jeg setter kreftene inn på å fastholde hendelsen. Jegkretser rundt minnebildene, kanskje flere ganger. De førstegangene jeg gjør en slik øvelse kan det være mer enn nok bareå avgjøre hvilke hendelser som var viktige.Først etter lengre tid har man kanskje oppøvet evnen til ågå inn i minnebildene fra forskjellige sider: jeg kan se deminnenfra med meg selv som sentrum, eller jeg kan velge å sehendelsen fra et annet menneskes synspunkt, et menneske somvar en del av hendelsesforløpet. Etter en stund kan jeg kanskjevandre fra den ene til den andre og den tredje, eller jeg kan tilog med se hendelsen ovenfra med «ørneblikk». Har jeg øvdlenge, vil jeg kunne merke at det kommer kraft inn i tankene, iinnlevelsen, i erindringen. Og jeg vil dessuten ikke lenger bareoppleve mine egne reaksjoner og handlinger innenfra, menogså utenfra, som om jeg var en annen.Foruten å gjøre tenkningen aktiv, vil en slik øvelse kunne roened og forvandle sjelelige krefter som ellers romsterer ufritt isjelen, f.eks. fornærmelser, opphisselser, begjær osv. Disse krefteneopptar mye mer plass og suger mye mer oppmerksomhetsenergienn vi vanligvis er oppmerksomme på. Ved å gjøredenne øvelsen kan jeg sakte, men sikkert vende disse kreftenefra selvopptatthet til verdensinteresse.Dette er første del av et lengre innlegg ommeditasjon. Den andre delen kommer i nesteutgave av Landsbyliv. Red.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


32 faste spalterLevende Økonomi«Penger er størknet energi»Joseph CampbellTekst: Henrik B. TschudiFoto: Borgny BerglundØkonomi er mer enn et fag, merenn et tema. Økonomi er noe somstrømmer gjennom våre liv hvereneste dag i det meste av det viforetar oss. Det er verdt å minne omordets opprinnelse – oîkos + nómos– gresk for ’hus’ + ’forvalte’. Det er idag blitt smertelig klart at vi ikke harChristian Egge harskrevet bokenLevende økonomi.forvaltet vårt jordiske hus særlig bra. Samtidig synes vi lammeti forhold til nødvendig handling.For ikke så altfor lenge siden var nøysomhet og sparing en dyd,i dag er det så godt som samfunnsfiendtlig ikke å delta iforbruksspiralen. Dypt forvirret og fremmedgjort befinnervi oss i et globalisert økonomisk system med stadig størreavstand mellom produsent og konsument. Den retoriskebegrunnelsen for at vi skal være med på dette er behovet forarbeidsplasser og konkurranseevne.En rasjonell økonomi er dialogisk: du tar noe ut av planeteneller av samfunnet, du bearbeider og anvender det på den eneeller andre måten, og du leverer noe tilbake til planeten ellersamfunnet. Give and take – til beste for alle parter. Flere siderav samme sak, med en løpende og gjensidig utveksling mellomprivat og offentlig og mellom alle såkalte aktører – det vil sihver og en av oss! I denne prosessen er vi på mange måterspeil for hverandre og våre omgivelser; vi kan se det som småog store kretsløp i et overordnet rom av symmetri og balanse.Med en passe god flyt i det hele.Naturen arbeider med kretsløp. Også vi begynner å forståat vi ikke bare kan ta ut til et ensidig forbruk uten at det fårkonsekvenser. Vi er allerede langt inne i faresonen. Samtidigsom vi diskuterer strategier for å berge oss inn i fremtiden,begynner det å demre for oss at det er en kraftig skjevhet i dengrunnleggende tenkemåten. Vi har gitt oss selv store friheterog rettigheter, uten tilsvarende plikter. Vi har menneskerettog eiendomsrett, men knapt noen tilsvarende plikt til omsorgog forvaltning. Symmetrien mangler. Vi har oversett det dypeprinsippet om gjensidighet – overfor hverandre og overfor våreomgivelser. Og da snakker vi om enfornemmelse for gjensidighet somhelst skulle komme naturlig oginnenfra, ikke som utvendigepåbud og forordninger.Om vi nå fortsetter å plyndreJorden, kan ikke Jorden uten videreplyndre oss tilbake. Men den kanreagere på andre måter – den kanfor eksempel miste sin iboendestabilitet og sunnhet, slik at vimister våre livsbetingelser. Dermedhar vi dumt nok satt i gang våregen hele eller delvise utryddelse.Det er ganske forunderlig hvor lite politikk, forskning ogundervisning går inn på denne type spørsmål som ulmerpåtrengende under en febrilsk økonomisk aktivitet. Dettoneangivende refrenget er stadig vekk samme: fortest muligtilbake til en ny omdreining på forbruksspiralen. Alt annetbetegnes som urealistisk. Som om det skulle være realistisk åfortsette som hittil.Mer enn noen gang trenger vi en økonomisk filosofi og enpraksis knyttet til moral, til visdom og til det vi måtte samleoss til av kollektiv intelligens. Dertil med solid ankerfeste tilnaturen med dens sinnrike kretsløp – og for de mer grenseløse,gjerne til resten av kosmos. Vi trenger mer enn teknofix. Vitrenger bærekraft i dyptgripende forstand – eller værekraft somdet viselig er blitt kalt, det vil si kraft og mulighet til å være iverden med hele vår rike menneskelighet og helemangfoldet av liv og muligheter. Ingen enkel ideologi ellerstatistisk overbygning kan styre dette. Vi trenger impulser oginnfallsvinkler på mange og nye plan. Så får vi holde tanke ogøye åpne for hva som kan feste seg, slå rot og bære frukter.Innlegget er redigert fra forordet til boken LevendeØkonomi av Christian Egge, utgitt av Flux Forlag i 2011.Boken kan kjøpes på www.flux.no En anmeldelse avboken kommer i neste utgave av Landsbyliv. Red.Grunnlaget for landbrukTekst: Dag HauffenGjennom humuspleie får vi ei levende fruktbar jord. Deninneholder et uoverskuelig mangfold av levende organismer,fra de minste mikro-, til de større mezoorganismene, i sinhelhet kalt edafon. Enkelt sagt starter disse først ennedbrytingsprosess i gjødsel og planterester. Men før deorganiske emnene har blitt løst opp i sine enkelte molekylærebestanddeler inngår de i humusoppbyggende prosesser.Gjennom de humusdannende organismenes aktivitet byggesorganisk stoff og mineraler sammen til nyttigehumuskomplekser. Dette viser seg ved at jorda fårgrynstruktur. Grynstruktur er et kjennetegn på ei jord som errobust i forhold til å takle klimaproblemer. Den evner ådrenere overskudd av vann uten atnæringsstoffene vaskes ut. Den girogså robuste planter som utviklerdype røtter. De får bedre tilgang tilnæring og klarer seg bedre i periodermed underskudd av vatn. Humus snevertdefinert som jordas innhold av organiskestoffer, leder ikke tankene mot de forholdene som ervesentlige for god jord. Vi kan ha ei myrjord som stort settkun består av dødt organisk stoff. Eller vi kan ha ei kunstgjødseljord,fattig på edafon, med et minimum av humusoppbyggendeorganismer. Slik jord evner ikke å ta vare pånæringsstoffene. Materialer som har blitt til overs fra avling ogDag HauffenLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


34 faste spalterPLANTEARVEN-prisen for gamle kornsorterTekst: Skog og Landskapt. Foto: Åsmund AsdalJohan Swärd(t.v.) overekkesprisen avSNO-direktørReidar Andersenpå konferansen“Mennesket ognaturarven” påTjøme tirsdag 15.november, 2011Johan Swärd fra Gran på Hadeland har fått åretsPLANTEARVEN-pris. Han fikk prisen for sittomfattende arbeid med å undersøke egenskaper hosgamle kornsorter og å sørge for at korn dyrkes og melbrukes av sorter som tidligere bare fantes som frø ifrysebokser.Johan Swärd er vår fremste pioner når det gjelder åundersøke egenskaper og ta i bruk de gamle norske ognordiske kornsortene. Kornsorter som gjennomhundreder og kanskje tusener av år er blitt utviklet ogtilpasset våre vekstforhold er en viktig del av naturarven.Det passet derfor godt at prisen ble delt ut påkonferansen “Mennesket og naturarven” som Statensnaturoppsyn (SNO) og Direktoratet for naturforvaltningarrangerer på Tjøme denne uka. Det var SNO-direktørReidar Andersen som overrakte prisen 15. november.Johan Swärd takket for prisen med å fortelle historienom svedjerugen, der noen få spiredyktige korn blefunnet og oppformert. Etterhvert fikk Johan korn tildyrking og det ble starten på interesse og et sterktengasjement for gamle kornsorter.Å finne kornsorter som er egnet for økologisk dyrking,og som gir stabile avlinger uavhengig av vær ogvekstforhold har vært drivkraften bak Swärds engasjement.På gården Aschim Vestre, som han driver økologisksammen med kona Kristin, har han i dag over40 kornsorter, i produksjon eller til oppformering ogprøvedyrking.Johan har spesielt undersøkt de gamle sortenesernæringskvalitet, innhold av antioksidanter,fordøyelighet, glutenkvalitet og bakeegenskaper. Overlang tid har han sammen med kolleger klart å bygge oppet marked for korn og mel av gamle sorter, og slik bidratttil at bruk av genetisk mangfold også kan gi lønnsomdrift. Dyrking og salg av gamle kornsorter er etterhvertorganisert i aksjeselskapet Økologisk spesialkorn AS.Prisvinneren har etablert en egen bruksgenbank somogså forsyner andre bønder med såkorn, og han driverutstrakt informasjons- og utviklingsarbeid for å fremmebruken av de gamle sortene. Blant annet har han de sisteårene arrangert et stort antall seminarer ogmarkvandringer.Juryen, som er Genressursutvalg for kulturplanter,skriver i sin begrunnelse at Johan Swärd er den mestinitiativrike og utadvendte blant bønder som samler, tarvare på og sprer kunnskap om gamle kornsorter, og hanbidrar betydelig til at denne delen av PLANTEARVENbrukes og er tilgjengelig for framtida.Johan Swärd i en åker avsvedjerug, en kornsort somnesten gikk tapt, men somnå dyrkes som et godt ogsæregent matkorn.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


35LivetTekst: Simone Wantz. Foto over: Jan BangFoto til høyre: Juray KozienkaEurytmi og terapeutisk eurytmi har mye medpåske og med våren å gjøre. Det er oppstandelseskrafteni oss som blir tiltalt i det vi gjøreurytmi.Når vi feirer påske, som er en bevegelig høytid, feirer vioppstandelsen etter å ha gått veien gjennompasjonsuken. Det er ikke ”bare” noe som har skjedd forlenge siden, det er noe som kan oppleves her og nå – ogsom kan hjelpe oss til et våkent nærvær (å være tilstede inuet - i livet).Våren er livets årstid. Det spirer og vokser og blir grønt,saften stiger i trærne, dyr blir født på gården. ”Eurytmier livets uttrykk” (R. Steiner).anledninger, også i det terapeutiske er: ”Halleluja”.Rudolf Steiner ga det til Lory Mayer- Smits medfølgende ord: ” altså nå gjør De først H og rett deretterA. Så gjør De syv ganger L, deretter E. Så følger enda trestore rolige L- bevegelser som fører til en U som holdeslenge. Til avslutning former De enda en sterkt I og A.”(R. Steiner, fra ”die Entstehung und Enwicklung derEurythmie”). Ordet har hebraisk opprinnelse og betyri følge Steiner:” jeg rengjør meg fra alt som forhindrermeg fra synet til det høyeste” (fritt oversatt). Det kangjøres alene eller i en gruppe med en form i rommet. Åbevege Halleluja har en rensende, terapeutisk virkning.Det gir livskrefter til oss selv og også til omverden. Mankan bevege det hvis det er krise, jordskjelv, nød et sted iverden. Vi kan bevege Halleluja og gi noe til jorden – tilverden – til menneskene.«.….det haster, det haster i dag, Vær utålmodigmennesket. Det gjelder våre evige korte liv, det gjeldervår jord.» - fra Inger Hagerup.I eurytmi og terapeutisk eurytmi beveger vi ”ordet”.Vokaler og konsonanter har en bestemt bevegelsesformog dynamikk. I terapeutisk eurytmi beveger vi enklevokaler og konsonanter som har en sammenheng medvisse organprosesser i oss. Det finnes også ”terapi-ord”som er en bestemt følge av noen enkle lyder. Det førsteord som ble gitt i eurytmi og som brukes i til mange100 år Eurytmimedisin…) Nå fikk han spørsmålet han kanskje haddeTekst: Simone Wantz2012 blir et jubileumsår for eurytmien. På mange stederverden rundt vil 100 år med eurytmi bli feiret. Allermest eurytmi i dag og nå: eurytmi som kunst, sompedagogikk, som sosialkunst, som terapi. Det vil bli ennordisk eurytmifestival i sankthanstiden i Järna iSverige, det vil bli feiring og en stor konferanse omsommeren i Dornach i Sveits, og i Norge blir det enfeiring 10 – 12. mai på Berle (Høyskolen) i Oslo medkurs, foredrag, forestillinger, workshops. Men jeg håperdet også blir mange initiativer, aktiviteter med eurytmi,hele året rundt på mange steder, slik at eurytmienkommer enda mer ”ut i verden”!Under en foredragsrekke om Johannesevangeliet somRudolf Steiner holdt i Hamburg i 1908 spurte han denrussiske malerinnen Margarita Woloschina om hunkunne danse prologen i Johannesevangeliet. Margaritasyntes ikke det var en vanskelig tanke, men hun spurteikke mer om hva Steiner egentlig mente. Noen år senerei november 1911 spurte Clara Smits Rudolf Steiner omen bevegelseskunst for hennes datter Lory som søkteetter en utdannelse. Steiner har aldri gitt noe uten at hanble spurt (Waldorfskolene, bio -dynamisk jordbruk,ventet på lenge. Og i samarbeid mellom Rudolf Steinerog Lory Mayer- Smits ble de første frø til eurytmien gittog mer og mer utviklet i løpet av år 1912.Snart kom flere til som ville lære denne nye bevegelseskunstenog det tok ikke så lenge før det ble framføringerpå store scener rundt omkring i Europa, og til det bleundervist på steinerskoler. Men allerede i den førstesamtalen med Steiner spurte moren til Lory om det ikkevar mulig å styrke livskrefter gjennom rytmiskebevegelser, slik at det kunne virke helbredende inn imenneskets organisme. Og helt fra begynnelsen blenoen øvelser også sett på som terapeutiske. I året 1921– igjen som svar på spørsmål – ble helseeurytmien (vikaller det nå terapeutisk eurytmi) gitt og videre utviklet isamarbeid mellom Rudolf Steiner, leger ogeurytmister.Jeg tror at eurytmi er en kulturimpuls for mennesketog verden. Kunst er viktig i dag, vi kan få mye hjelp ipedagogikken og i sosiale prosesser igjennom eurytmi.Det som er viktigst for meg ved eurytmien i 2012 erdet helbredende, det å finne fram til livskilder og til debevegelser som bygger oss opp for å bli hel i kropp – sjel- ånd. Gjennom det kan vi bli medmennesker sammenmed alle de andre, som står i livet og i bevegelsen.Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


36 bokanmeldelserHjertets tenkning– hvis du vil …Anmeldelse av Per EngebretsenFoto: Jan BangEr jeg bare en en intelligentape, eller bærer av verdensånden?Kan jeg væreintellektuell på en spirituellmåte? På hvilken måte?Per EngebretsenI denne lille boka beskriverKarl-Martin Dietz hvordan erkeengelenMikael har bidratt til å utvikle tenkningen i to stadier. Denførste, i århundrene før Kristi fødsel, gav oss muligheter for åutvikle den type tenkningen som er knyttet til hodet og somgav mennesket selvbevissthet og frihet. Det neste bidraget fraMikaels side, i det nittende århundre, har ført til at vi hver ogen av oss nå selv må ha vilje til å fylle vår måte å tenke på, slikat den ”tørre” og logiske tenkningen blir fylt med hjertekrefter.Dietz påpeker hvor viktig dette er for å utvikle en ny måte åtenke på med både fornuften og med hjertet. Ikke ”enten -eller” men ”både - og”. Vi har nå en høyere grad av frihet til åtenke våre egne tanker, samtidig med et større ansvar for at detvi tenker kommer andre til gode på en menneskelig måte.Bokas siste deler handler om hvordan vi kan få dette til ipraksis. Han beskriver de seks ”bi-øvelsene”, øvelser somSteiner har beskrevet som forberedende øvelser til en høyeregrad av forståelse av åndelige sammenhenger, men som nå iseg selv kan være fullgyldige til bedre forståelse av ennødvendig solidaritetskultur.Ved første gangs lesing ble jegbegeistret over at Dietz fremstillermine egne spørsmål om livet som«Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra?Hvor skal jeg hen? » på en slikidehistorisk interessant ogkomprimert måte. Best er han nårhan tilsynelatende skriver fra egethode, vanskelig når han beskriverhva Steiner har sagt om saken.Notene bakerst i boka tyder på atdette er en slags oppsummeringsbokhvor han tar med seg det meste bådeav det han har lest av Steiner og det han selv har skrevet gjennomet langt liv. Tusen takk til Arne Møller for en utmerketoversettelse. Språket er lett og ledig men også litt springendetil det mer «arkaiske». Substantiver i flertall blir konsekventskrevet i bestemt form og det gjør ofte setningene litt høytidligeog preget av å «predike».Ved annen gangs lesing blir boka til det den egner seg best til;en bruksbok som jeg vil komme til å ha stor glede av når jegtrenger det. Her er det mange gode formuleringer og nyttigeavsnitt som gir meg «aha»- følelsen gang på gang. Det er slikebøker vi trenger flere av.‹Når hjertene begynner å ha tanker›av Karl-Matrin Dietz kan bestilles fra:Antropos BokhandelJosefine gate 12, 0351 OSLOTel: 22 46 03 74EvangelieteksterEvangelietekster LBL 30 for de neste 3 månederBibelaften er en av grunnpilarene i Camphill, og feires ihusfellesskap over hele verden. Hvert år blir et par Camphillmedarbeidereutpekt til å velge ut tekster, som brukes bådetil Bibelaftenen på lørdagen, og eventuelt til søndagshandlingneste dag. For å gi flere mennesker anledning til å knytte seg tildenne praksisen, bringes her tekstene, fra påske til sankthans2012.April1 Palmesøndag Matteus 21, 1 – 115 Skjærtorsdag Matteus 26, 20 – 466 Langfredag Markus 15, 15 – 398 Påskesøndag Matteus 28, 1 – 1015 Lukas 24, 13 – 3222 Johannes 15, 1 – 1729 Johannes 16, 1 – 15Mai6 Johannes 16, 17 – 2813 Matteus 28, 16 – 2017 Kristi HimmelfartApostlenes Gjerninger 1, 1 – 1320 1. Korinterne 13, 1 – 1327 PinseApostlenes Gjerninger 2, 1 – 12Juni3 Filliperne 2, 1 – 1110 1. Korinterne 12, 4 – 1317 Lukas 1, 5 – 2524 SankthansJohannes 1, 1 – 23Landsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


38 sosialterapeutiske landbyer, hjem og skoler i NorgeGranlyPå Mjøsas vestside, 15 km sør for Gjøvik, ligger GranlyStiftelse i tettbebyggelsen Kapp. Her bor 26 voksnepersoner med utviklingshemning i 5 boliger og enhybelleilighet, spredt på et parklignende område.Granly ble etablert i 1938 og er dermed det eldsteantroposofiske sosialterapeutiske stedet i Norge.Aktivitetene er hovedsaklig sentrert rundt håndverk,kunst og hagebruk.Stiftelsen GrobunnI samarbeid med Helsepedagogisk Steinerskole påHedemarken tilbyr vi tilrettelagt landsdekkendevideregående opplærings på gården Frenning Vestre iStange. Grobunn tilbyr et ungdomsbofellesskap i skoleukenog to helger i måneden, og et tilbud inntil tre åretter videregående skole.HelgeseterStedet åpnet i 1954, og i dag bor det 30 voksne medspesielle behov på Helgeseter, som tilbyr dem bolig,pleie, terapi, arbeid på bakeri og ulike verksteder,kultur og fritid. Det er 6 bofellesskap, terapiavdeling,kulturgruppe og gårdsdrift, men ingen fastboendemedarbeidere.Helsepedagogisk Steinerskolepå HedmarkenVed Steinerskolen på Hedmarken har vi en helsepedagogiskskole for psykisk funksjonshemmede elever. Enskole i skolen. Vi har også en avdeling for noen av vårevideregående elever på Stiftelsen Grobunn i Romedal,et skole- og botilbud for 8-10 elever.Hogganvik – en Camphill LandsbyHogganvik Landsby ligger i et typisk Vestlandslandskapved Vindafjorden i Ryfylke og har utsikt motfjorder og fjell. Våre familiehus, gården, gartneriet,ysteriet, skogsdriften og et lite snekkerverksted girarbeid til de fleste. 35-40 mennesker bor i HogganvikLandsby.Jøssåsen – en Camphill LandsbyJøssåsen ligger i Malvik kommune i Sør-Trøndelag.Her bor det rundt 50 mennesker, i tillegg kommer10 - 12 stk på dagtid som tar del i arbeidet. Forutengårdsdriften har landsbyen kulturhus, veveri,bokbinderi, keramikkverksted, snekkerverkstedog vedgruppe.Ljabruskolen – Steinerskole for elever medspesielle behov.Skolen gir et tilbud for elever med spesielle behov igrunn- og videregående skole. Høsten 2009 flyttetskolen inn i nybygget hus på Ljabru. Undervisningenbygger på Steinerskolens læreplan, tilrettelagt i forholdtil elevenes behov og forutsetninger.Henvendelse:Mjøsvegen 498, 2849 Kapp.Tlf: 61143660Fax: 61143661E-post: granly@granly-stiftelse.nowww.granly-stiftelse.noHenvendelse:Frenningvn. 1022344 IlsengTlf: +47 481 60 541E-mail adr. grobunn@msn.comwww.grobunn.noHenvendelse:Øvre Sædalsvei 2575099 BERGENAdministrasjon: geir@helgeseter.noTlf: +47 55 27 38 99www.helgeseter.orgHendvendelser:Postboks 100, 2312 OTTESTADB.adr.: Rudolf Steiners veg 26, 2312 OttestadTlf: +47 62 58 89 04Faks: +47 62 58 89 09E- post : hps.hedemarken@steinerskolen.nowww.hedemarken.steinerskolen.noHenvendelse:5583 VikedalTlf: (man-fre 9-12) +47 52 76 01 11Faks: +47 52 76 04 08,E-post: hogganvik@camphill.nowww.camphill.no/Hogganvik/Henvendelse:7550 HommelvikTlf/faks: (man-fre 9-13) +47 73 97 12 22E-post: office@jossasen.noSøknad: application@jossasen.noFacebook: Camphill Jøssåsen LandsbyHendvendelser:Ljabrubakken 501165 OSLOTlf: +47 22 62 98 90Faks: 22 62 98 91E-post: ljabruskolen@steinerskolen.nowww.ljabruskolen.noFoto: Ljabruskolen Foto: Borgny Berglund Foto: Borgny BerglundFoto: Borgny BerglundFoto: Frode Hølleland Foto: Borgny BerglundArkivfotoLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


39Rostadheimen BofellesskapRostadheimen ligger i vakre omgivelser på Garnes rettutenfor Bergen. Her bor det åtte personer i forskjelligalder. Stedet har også et dagtilbud for fem av beboerne.Camphill RotvollCamphill Rotvoll ligger landlig til ved fjorden i Trondheimkommune og består av Kristoffertunet levefellesskapog Rotvoll verksteder og gartneri. Vi tar imotmennesker som trenger spesiell omsorg i levefelleskapog/eller de som bare trenger et vernet arbeid ellerdagtilbud.Solborg – en Camphill LandsbySolborg ligger i Buskerud mellom Hønefoss ogJevnaker, med vakkert utsyn mot Norefjell vestoverog grensende mot Nordmarka østover. Med smått ogstort bor det omtrent 50 mennesker her. Landsbyenhar gård, gartneri, urteverksted, veveri, bakeri og engruppe som arbeider i skogen.Vallersund Gård og Framskolen - CamphillVallersund Gård ligger på Fosenhalvøya. Vi tilbyret bo- og arbeidsmiljø for voksne mennesker medutviklingshemming. I alt bor her 35 – 40 mennesker påstedet og det drives gårdsbruk, bakeri, veveri, gartneri,urteverksted og butikk.FRAMskolen er en del av landsbyen. Skolen er ettoårig, folkehøyskolelignende lærested for unge voksnemed utviklingshemming mellom videregående skoleog et aktivt yrkesliv.Verdandi NaboskapMed utsikt til Sørfjorden i Arna ligger et lite Naboskapintegrert i byggefeltet. Her bor det 8 mennesker somalle har sitt arbeid i Bergensområdet. Naboskapet blebygget i 1985 og har en tilknytting til Rostadheimensom ligger 10 minutter unna.Vidaråsen – en Camphill LandsbyVidaråsen, med omkring 120 mennesker, ligger iAndebu i Vestfold. Det drives gård, gartneri, meieri,toveverksted, snekkerverksted, veveri, urteverksted,maleverksted, bakeri og en butikk. Vi holder konserter,teaterforestillinger, foredrag og allmøter, og har også etterapihus for mennesker som trenger ekstra pleie.Hendvendelser:Garnesveien 1665264 GARNESTlf: +47 55 53 78 80Mob: +47 93 87 49m 49E-post: post@rostadheimen.nowww.rostadheimen.noHenvendelse:Hans Collins vei 57053 RanheimTlf: +47 73 82 68 50Faks: +47 73 82 68 51E-post: velkommen@camphill-rotvoll.noSøknad: applications@camphill-rotvoll.noHenvendelse:Solborg, 3520 JevnakerTlf: (man-tors 10:30-14:30) +47 32 13 24 80Faks: +47 32 13 20 20E-post: solborg@camphill.noHenvendelse:Vallersund Gård, 7167 VallersundTlf: (man-fre 9-14.30) +47 72 52 70 80Faks: +47 72 52 70 99E-post: vallersund-gaard@camphill.noHenvendelse:Vestliveien 695264 GarnesTlf. 55 24 30 10 / 90 28 37 67E-post: Dag Terje Osdal d-terjos@frisurf.noHenvendelse:3158 AndebuTlf: (man-fre 9-15) +47 33 44 41 00Faks: +47 33 44 40 01E-post: office@vidaraasen.nowww.vidaraasen.noFoto: Borgny Berglund Foto: Jan Bang Foto: Dag Balavoine Foto: Borgny BerglundFoto: Borgny BerglundFoto: Borgny BerglundLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


40 opplysningerCamphill landsbystiftelseLandsbyens beboere og medarbeidere danner husfellesskap.Kunst og kultur vever seg inn i alle sider av livet. Landsbyliveter preget av økologisk bevissthet.Landsbyene er bygget opp rundt forskjellige håndverksaktiviteterog biodynamisk jordbruk/gartneri. Husarbeid er envesentlig del av virksomheten. Alle har oppgaver som dekkerreelle behov, og alle utfører sitt arbeid etter egne evner ogmuligheter.Landsbyene vurderer ikke lønn i forhold til arbeidsinnsats.Mange av medarbeiderne forvalter lønnsinntektene ifellesskap. Landsbyens beboere med uførepensjon forvalterdenne selv, i samråd med sin hjelpeverge.Camphill-landsbyene tilbyr et bo- og arbeidsmiljø for voksnesom har behov for omsorg. Noen landsbyer tilbyr dessutendagplasser i verkstedene, og Framskolen på Vallersund er etheldøgnstilbud forungdom.Camphill-lands byene tar ogsåFoto: Borgny BerglundCamphill landsbystiftelse,Reidar Jensensgate 10,7550 Hommelvik.Tel: 73 97 84 60Epost: landsbystiftelsen@camphill.nowww.camphill.noimot unge mennesker somønsker et år som frivillig,og mennesker som ønskerå være medarbeidere forlengre tid.Alle søknader om plasseller arbeid rettes tilden aktuelle landsby.Sosialterapeutisk ForbundForbundet ble formelt stiftet i oktober 2000 og har i dag 15antroposofiske medlemsvirksomheter (samtlige i Norge somarbeider med barn, unge og voksne utviklingshemmede).Forbundets styre består av fem medlemmer, tre representerersosialterapeutiske hjem, landsbyer, og helsepedagogiske skolerog de øvrige to rekrutteres fra andre antroposofiskevirksomheter. Det norske miljøet består av ca 330 elever/beboere, og ca 600 medarbeidere fordelt på ca 400 årsverk.Forbundet har holdt i gang den norske seminarutdanningen,samt utviklet en bachelorutdanning i Antroposofisk Sosialpedagogikki samarbeid med Rudolf Steiner Høyskolen i Oslo.Forbundets mål er å bli et serviceapparat med et fellessekretariat med kompetanse på lovverket, kontaktpersonermot embetsverk og politikere, mediehåndtering, organisasjonsutvikling,samt fødselshjelper ved etablering av nyehelsepedagogiske og sosialterapeutiske initiativ.Kontakt:Geir Legreid ellerPetter Holm.Sosialterapeutisk ForbundFosswinckelsgt 18,5007 Bergen.Geir Legreid mobil:40828444e-post: geir@helgeseter.noPetter Holm kontor:55315010.www.sosialterapi.noFoto: Borgny BerglundDialogos medie- og ressurssenter!Dialogos er et nettverk av antroposofisk inspirerte virksomheterinnen skole, barnehage, jordbruk, ernæring, helse, kunstog eurytmi. Dialogos ønsker å synliggjøre alternativene somvåre partnere står for, og de gode erfaringene som finnes, samtstyrke forståelsen av at mennesket er et fritt åndsvesen.Dialogos er en aktiv støttespiller og en møteplass for vårepartnere, også i forhold til i media og offentlighet. Målet erå bidra til dialog og utvikling som kan skje gjennom dialogmøter,seminarer, kommentarer og innspill til media ogannen aktiviteter. Dialogos mottar ingen offentlig støtte og eravhengig av økonomisk bidrag fra virksomhetene, gaver ogmedlemskap.Les mer påwww.dialogos.noeller kontaktDialogos påtlf 99 01 40 30,post@dialogos.noDialogos holdertil i Oscars gt 10i Oslo.Foto: SisselJensethLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012


FagbilagInnhold:- Leder- 35 år gammel i sosialterapeutisk omsorg- Karl König-biografien anmeldt av Anne Langeland- Motiver i Karl Königs liv 1- «Brev til Petter» av Rigmor SkålholtLederVi har gleden av å tilby våre lesere den 4. utgaven av Fagbilaget.Det betyr at vi nå er to år gamle og begynner å finne en formsom vi føler oss fornøyde med.I denne utgaven skriver Julian Sleigh i norsk oversettelseav Geir Uldal om hvordan det er å være 35 år - halvveis pålivets bane.John Baum har allerede skrevet flere innlegg om Camphillbevegelsenshistorie, noe han er godt kjent med som en av deførste medarbeiderbarna i Camphill. I denne utgaven innlederhan en serie med ”Motiver fra Karl Königs liv” som vi kommertil å fortsette med i senere utgaver. Dette forsterkes jo fint medAnne Langelands grundige og begeistrede anmeldelse av dennye oversettelsen av Karl Königs biografi som kom ut i fjorhøst.Rigmor Skålholt skriver et langt brev til Petter. Dette brevethandler om gjensidig respekt og likeverd. Vi møter Pettersom overvinner diagnosen og pasientstemplet og som blir enborger, inkludert og verdsatt i samfunnet.Vi ønsker alle våre lesere en god påske, og tar gjerne imottilbakemeldinger og forslag til innlegg. Redaksjonen, JanBang, Rigmor Skålholt, Dag Balavoine, Petter Holm og IngridBraune.


42 fagbilag35 år gammel i sosialterapeutisk omsorgTekst: Julian SleighOversettelse fra engelsk: Geir UldalNår jeg når til halve vegs på livets baneJeg fant meg i en dyster urskogs snareDer ingen veg, ei spor jeg kunne spaneMed dette åpner Dante sin Guddommelige Komedie. Han varfem og tretti. Fem og tretti (midt i livet), i vilska, midt i enmørk skog.Hvordan var det å være 35 for deg, hvis du allerede har værtgjennom det? Det er ikke så mange som vandrer gjennom livether uten å gå seg litt vill! Det vil kunne gi deg en bakgrunnsom kan være til hjelp når du skal forstå folk med handikapp.Tre og tretti og en tredjedel, fem og tretti, syv og tretti og tremåneder - det er midtpunktet, mellom et tredjedels århundreog den andre måneknuten: Dette er krisetid, vekslendepunkter for utfordring og forandring. Vanligvis dreier det segom avgjørelser og sjelens vekst. Den fysiske kroppen har nånådd sin høyeste funksjonstilstand og styrke, men fra nå avbegynner alt uvegerlig å forfalle. Det vil ikke vise seg på noenår ennå, men forandringen fra ana (oppover) til kala (nedover),er en del av livet, og er ikke til å unngå. Anabolismen, denoppstigende kraft ¬ernært av krefter fra blodet, fra fødsel ogvekst - har nådd sitt høydepunkt. Kreftene fra nervepolene hararbeidet på lag med oss hele veien, har dannet og formet oss,men det er først når vi er 35 at kalabolismen får overtaket, ognå har den oss i sitt grep helt til vi dør.Men heldigvis har vi også vår jeg- (ego-) dannelse. Jeget hararbeidet tett med den fysiske, eteriske og astrale kroppen i de35 første årene. Det har ernært den og blitt ernært av den - etvevende samspill. Det er i 35-årsalderen at trådene skiller lag.Det fysiske må gå den veien det går, mens jeget må trekke segut og frigjøre seg fra det fysiske. Jegets oppgave er å heve segoppover mot det åndelige. Det er nå rede til å fly mot lyset,nesten som en sommerfugl som har frigjort seg fra sin puppe.Det er klart til å utforske de transcendentale tankers rike; å blibåret i en strøm av universelle følelser, og å nedsenke seg i denguddommelige vilje. Dette er jegets beste tid, dets eksistensielleøyeblikk.Men det er risikabelt. Alt dette kan bare nå sin fullbyrdelsedersom jeget har ervervet seg sin egen styrke, sitt eget innholdog en grad av egen frihet. Ellers vil det ikke makte å slippetaket i det fysiske. Det vil forbli filtret sammen med det, og vilbli trukket ned av det. Dette viser seg slik at de tre sjelekreftene,tenkning, følelse og vilje, setter seg fast i rutiner somer bundet til det fysiske legemet. Tenkningen mister denkreative evnen den engang hadde, degenererer til å bli enautomatisk reaksjon på det som kommer den i møte. Følelseneblir overveldet av sentimentalitet, og viljen gir seg over tilpresset fra underbevisste drifter og vaner.Dette er midtlivskrisen i livet hos et menneske som er psykiskutviklingshemmet. I de biografiske prosessene skjer selvsagtdisse forandringene over flere år. Kanskje kan det strekke seg ien periode fra 28 til 42 år. Men 35 er det dramatiskevendepunktet. Det er akkurat her at jeget kommer til syne.Jeget er konstruert for å frigjøre seg, og i stadig sterkere gradtrekke ut inspirasjon fra den åndelige verden. Mer spesifikt fraden åndelige delen av vårt individuelle vesen, vårt høyere jeg -den sublime delen av oss selv som ble igjen i den åndeligeverden da alt det andre i oss ble født på jorda. Det menneskeligejegets åndelige vekst blir påvirket av en mengde faktorer,både karmisk og annet. Mye avhenger av om det blir stengtfor eller hjulpet. Dette har ikke noe med karmisk fatalisme ågjøre, men snarere med kvaliteten på hvordan et menneskemøter et annet menneske på. Hvem et menneske møter kanha med karma å gjøre, men hvordan dette menneskemøtet blirer disses ansvar. Kvaliteten i et menneskemøte ligger utenforkarmavirkets område. De av oss som driver med sosialterapimå ha dette i sinne når vi møter våre handikappede venner.Det er så mye som er avhengig av måten vi møtes på: Hva vilegger i møtet, ut fra vår egen sjel og energi, og hva vi vekker isjelen hos den vi møter.Vi må huske på at det er lett for et utviklingshemmetmenneske å trå feil i dette avgjørende øyeblikket i livet. Detskjer lett at jeget ikke lykkes i å frigjøre seg fra opptatthetenmed det fysiske. Det eteriske og astrale gjør sin del, men de ervanligvis nært knyttet opp mot det fysiske. Bare jeget harfrihetens mulighet i seg til å virke ut fra de åndelige kreftene.Det er sosialterapiens oppgave å gjøre et menneske somhar som den utfordring å være psykisk utviklingshemmet istand til å mestre og å frigjøre jeget på dette kritiske punktetomkring 35-årsalderen. Ungdomsveiledning har som mål åbevirke jegets fødsel rundt 21. Sosialterapi arbeider for at detskal overleve rundt 35 – og den fortsatte videreføring avmenneskets åndelige aktiviteter.l de første tre årene av vårt livsløp har jeget som oppgave åutvikle evnen til å gå, snakke og tenke. Hos et normaltmenneske vil hver av disse evnene utvikle seg i årene mellombarn og ungdom. Hos et menneske med handikapp må dennenormale utviklingen bli støttet: Av helsepedagogen i barndommen,av ungdomsveilederen i den sene puberteten og dentidlige voksenalderen, og av sosialterapeuten i årene somkommer deretter. Evnen til å gå trenger å metamorfosere (forvandleseg) til utøvelsen av frie valg; språkevnen kan nåmanifestere seg som kommunikasjon, og evnen til å tenke kanvise sin verdi i det å kunne fordøye opplevelser. Denoppgaven som består i å bevirke utviklingen av jeget er viktigsti årene som følger etter 21, og er derfor hovedoppgaven iungdomsveiledning.Det er deretter sosialterapeutens kall å ledsage mennesket iutviklingen av en sikker opplevelse av sin identitet og i vekstenmot indre frihet. Alt som har en karakter av selv-nytelse (dvs.grådighet) eller rutineoppheng (som ender opp meduforanderlige vaner) bør frarådes. Et menneske trenger å blimøtt og gjenkjent, men også å møte og gjenkjenne de som detarbeider sammen med og deler livet sitt med. De må lære seg åkunne kommunisere begge veier.Da jeg tenkte over 35-årskrisen og det faktum at mange av vårehandikappede ledsagere eldes for tidlig, begynte forskjelligartedesider av det livet vi former omkring dem åutkrystallisere seg. Det er fem elementer som er vitale for denindre veksten til våre venner. (Det er uten tvil mange flere, menFagbilag nr 4 • VÅREN 2012


43disse fem holdningene viser seg å være viktige og å ha en dypinnvirkning.) Alle begynner med en E (i hvert fall på engelsk)og alle dreier seg om å oppgradere sjelelivet til våre ledsagere.Av grunnleggende viktighet er aktelse (Esteem). Når etmenneske med handikapp går rundt og lurer på “Hvem erjeg?”, hvilket svar kan hun da gi seg selv? Skolen var en fiasko,videre utdanning ble det ikke noe av. Ingen jobb var å få, sådet ble ikke mulig å stå på egne føtter. Livet har bestått i å bliplassert på offentlige bofellesskap. Som våre ledsagere ser det:“Jeg har behov for spesiell omsorg, så jeg arbeider på en vernetarbeidsplass. Det er klart at jeg er en byrde for mine foreldre,og noe brødrene og søstrene mine blir flaue av. Folk ser ned påmeg. Det er sjeldent folk hører på meg og spør meg om råd. Jegkommer aldri til å kjøre bil, og kommer aldri til å eie en. Ogdet nytter ikke å tenke på å gifte meg og stifte familie. Det erikke lett å være et handikappet menneske gjennom hele livet.Folk er virkelig snille mot meg, mine medarbeidere er snillemennesker. Men hvor mange forholder seg til meg - det sanneudødelige vesenet i meg? Så hvem jeg er, er ikke så viktig,sammenlignet med de folka som forholder seg til meg ogbetrakter meg. De tar seg av meg, men det later ikke til at debryr seg om meg, i hvert fall ikke om mitt virkelige jeg, detsom jeg vet skjuler seg bak min ytre framtoning. Det later ikketil at de tror at det er der, så derfor begynner jeg å late som omjeg er det jeg ser ut som. Og jeg vet at det ikke er sant.”Hvordan skal et menneske som opplever seg selv som en fiaskoi livet kunne gi og motta aktelse? Bare når de som deler sittliv med ham gjenkjenner det høyere vesen (det evige) i ham.Det kan være krevende: Det krever en indre vekst hos sosialterapeuten.Hvis han mislykkes i dette, slutter terapien å væresosial, og hennes sosiale væremåte blir ineffektiv som terapi.Så den første e’en blir å kultivere Esteem, aktelse hos personenmed handikapp. Dette gjenkjenner jeget, og får dermed hjelptil å frigjøre seg fra favntaket til den fysiske organismen. Utenselvaktelse gir jeget opp. Med den vil det vokse mot en sunnaktelse for andre. Selvaktelse forent med aktelse for andre gjørdet mulig å ha en voksen / voksenrelasjon til andre. Mangel påaktelse bevirker et foreldre- / barnforhold til andre.Ved siden av dette trenger vi å innføre selvtillit (Empowerment).Alt som motiverer et handikappet menneske til personligvekst og dyktighet, å gjenkjenne sine egne potensialer ogå strekke seg mot neste steg i sine evners trapp. Et mennesketrenger å forstå at videre utvikling er mulig og verdt å strebeetter. Hvis det ikke finnes selvtillit, vil stagnasjon væreresultatet. Jeget vil bukke under for det fysiske.Det tredje er Engasjement. Dette ordet (mer forståelig slikbetydningen er på opprinnelig fransk) har en ganske subtilbetydning, som er viktig å få med seg når det gjelder psykiskutviklingshemmede. Hun kan være opptatt med en handling,eller hun kan være ansatt i en jobb, men dette vil allikevel ikkegi den sjelekvaliteten vi kaller engasjert. Engasjement innebæreren toveis flyt mellom mennesket og dets arbeid, enhengivenhet som absorberer og ernærer henne. Dette erveien mot tilfredshet – til og med lykke. Det går lenger enn åvære tilfreds med et arbeid. Og det forholder seg ikke bare tilarbeid: Hele ens liv kan anta en engasjert stemning. Dette er envidunderlig tilstand å leve i, og kanskje var dette vanlig i gamledager, da arbeidet var meningsfullt og livet kunne være fylt oppmed virkedager og helligdager. Utviklingshemmedemennesker trenger i særlig grad den mulighet og oppmuntringsom skal til for å bli engasjert i det de gjør. Det har så lett forå bli slik at liv og virke ikke engasjerer dem. De klarer ikke ålegge hjertet i det de gjør.Det er andre sider ved engasjement også. Det belyser enkvalitet i relasjonene mellom dem selv og deres utvalgteomgangsfeller, mellom dem selv og deres omgivelser -rommet, huset som de bor i, naboskapet. Og særlig mellomdem selv og Gud: Hvis vi kan hjelpe våre venner til å utvikle etvirkelig engasjement i sitt religiøse liv, kan dette være av dypbetydning for deres framtidige inkarnasjon så vel som for deresnåværende liv.Alt det vi kan si om engasjement angår oss alle. Men vi harflere muligheter åpne for oss. Det hender ofte, særligomgitt av de daglige rutinene vi utfører på våre steder, at dennekvaliteten blekner etter hvert som vi blir eldre. Alt kan værebra og på stell, men hvis ikke hjertet et med i det, manglerdenne spesielle E-faktoren.I tillegg til dette kommer viktigheten av å fordøye Erfaring:Med andre ord den rette måten å behandle minnene på. Detgjelder for oss alle at minner fra forgangne hendelser trengerseg på i livet vi lever nå, men før eller senere får vi til å sluttefred med dem. Vi har plassert dem på sitt rette sted i vårbiografi, eller vi får til å trekke ut av dem det som er av verdi ogkvitte oss med det som er overflødig. Allikevel er dette enprosess som krever tankegang, så vel som en grad av objektivitet,og hos et utviklingshemmet menneske er dennemuligheten begrenset. Dermed hoper det seg lett opperfaringer som ikke blir bearbeidet. Hun vil da nå et punkthvor hun ikke makter å ta imot mer, og begynner så å leve i ensløv drøm. Du kan se at det er dette som skjer når samtalen blirgjentagende og glimtet i øyet forsvinner, når det ikke er hennedu velger ut til rollen i et skuespill, når hun blir avhengig avmat for å holde seg glad – og når hun blir overvektig. Det ergodt mulig at hun er vel innarbeidet i ”rutinene” sine, og ikkeer til mye bry for miljøet, men du kan se at hun faller ut. Jegetsynker under overflaten – man kunne nesten si at det drukner– i alt for mange meningsløse erfaringer.Dette stiller sosialterapeuten overfor en alvorlig utfordring.Det som behøves her er et velkalkulert engasjement for å vekketenkningen, og dette kan være en anstrengende oppgave. Detkan kreves personlige samtaler, gruppediskusjoner, og ensikker plass i samtalene rundt bordet. Det kan kreves enutholdende og vennlig oppmuntring til å utvikle nye holdningereller å bli møtt av nye muligheter, å få en forståelse forforskjellene mellom fortid, nåtid og fremtid, og å bli stimulerttil å oppleve det nåtidige. Dette siste er veldig viktig, fordi deter kuren mot å synke ned i et en nedtrykt tilstand. En som ernedtrykt er ikke fullt bevisst sitt her og nå: Hun lever enteni bekymringsfulle minner fra fortiden, eller i engstelser omfremtiden.Og nå kommer vi til Enjoyment, nytelse, fornøyelse, glede,(den femte av E’ene våre). Nytelse er til stor hjelp når vi skalfordøye erfaringene våre. Det gjør oss i stand til å aksepterelivet som det er, med alle sine begrensninger. Vi kan vel ikkenyte hele “livet” eller “dagen”. Men vi kan nyte spesiellebegivenheter og særegne hendelser. Vi kan nyte den godefølelsen det er å virkelig møte noen og bli møtt, eller nårnoe som virkelig har kultur eller skjønnhet i seg kommeross i møte. Dette skal ikke forveksles med forlystelse, gledenvibrerer gjennom sjelen og gir ny energi. Det må heller ikkeforveksles med mesking, selvnytelse, (self-indulgance). Det visnakker om er virkelig å bli møtt på et vis som når vårtinnerste vesen. Det har å gjøre med å bli fylt opp med følelser,å bli oppmerksom på en flom av følelser inne i oss.Fagbilag nr 4 • VÅREN 2012


44 fagbilagNytelse får også spenninger til å løse seg opp, og vi er jo myemer menneskelige når vi er avslappet og ikke anspente. Detgir oss også mulighet til å uttrykke oss dypere. Når vi er fylt avglede, blir livets tunge skjebne lettere å bære. Når vi deler våreliv med våre handikappede venner, kan vi også dele våre gleder,for de er i stand til å ta del i at vi fryder oss over at det går brafor oss, og når vi føler oss berørt i vårt innerste vesen.Det er sikkert mange andre sider ved livet (som kanskje ogsåbegynner med en E) som kunne vært tatt med. En som byr segfrem, er ordet “Empati”, men det har å gjøre med en egenskapsom sosialterapeuten selv arbeider på å tilegne seg, snarereenn det vi ønsker å utvikle hos dem vi tar oss av. Målet vårt erå nå fram til jeget hos våre handikappede venner, særlig nårde er rundt 35, og oppmuntre dem til å ta fatt på sitt eget liv, åbli anerkjent og vekket til et fullverdig liv, selv om organsimenpå forskjellig vis er lammet. Det er som om vi sier til jeget: “Vivet at du er der. Ikke dukk under overflaten. Du har noe duskal gjøre, og du er viktig. Vær deg selv, vær fri, og ikke la degtrekke med i ditt fysiske legemes forfall. “Hvis vi ikke lykkes med å stimulere jeget og frigjøre det på sinvei, vil folkene våre eldes for tidlig og bli ensporete karikaturer,og da blir det vanskeligere for oss å forholde oss til dem somvåre likemenn og -kvinner. For å si det enkelt: De blir kjedelige.De krever mindre av oss, og vi får mindre fra dem.Sosialterapien er ennå i sin barndom. Vi har et langt stykke ågå for å bli i stand til å sikre at våre medmennesker oppfyllermeningen med sine liv i denne handikappede inkarnasjonen.Vi må huske på at mange store individualiteter harvært gjennom en inkarnasjon hvor de har måttet tåle å væreutviklingshemmet. Så det er mye mulig at vi deler livene våremed folk som i fremtiden vil kunne bli førende skikkelser. Dessmer vi kan hjelpe dem til å gjøre den nåværende inkarnasjonenviktig, dess større vil deres bidrag kunne bli i fremtiden. Detteer det langsiktige målet. Vi vet også at deres nåværende liv, ifelleskap med oss, kan bli fullere og lykkeligere og pulsere merav liv.Denne artikkelen er basert på et foredrag som ble gittden 21. januar på Sosialterapeutisk Konferanse i Domach,Sveits. Red.En mellomeuropeisk biografi i det 20. århundreHans Müller-Wiedemanns biografi av Karl Königanmeldt av Anne LangelandFoto: Borgny BerglundI 1992 kom en stor biografi om KarlKönig ut på tysk skrevet av HansMüller Wiedemann, lege og nærmedarbeider til Karl König gjennommange år i Camphill. Snart forelåogså en engelsk utgave og ikkelenge etter begynte Margit Engel,Camphill Landsbystiftelse i Norgesgrunnlegger og tidligere medarbeiderhos Karl König i Skottland, å arbeide for at bokenogså måtte komme på norsk. I november 2011 ble biografienpresentert på Litteraturhuset i Oslo. Georg Bentze har gjortet stort arbeid med oversettelsen fra tysk. Boken inneholderikke bare Hans Müller-Wiedemanns beskrivelser, men harsvært mange sitater både fra Karl Königs skrifter og fra kildersom er viktige for å forstå hans livsverk. Med Margit Engelsutrettelige innsats for at Karl König også måtte bli kjent for etnorsklesende publikum og Georg Bentzes fine oversettelse, harvi fått en bok som fortjener å bli lest av alle som arbeider medhelsepedagogikk og sosialterapi eller som ønsker å bli inspirertav et menneskes livsveg.Anne LangelandFor de fleste av er Karl König et navn som vi forbinder medgrunnleggelsen av Camphill, en bevegelse som i dag omfatterover 100 landsbyer, treningssentre og skoler for menneskermed spesielle behov i Europa, USA, Afrika og nå også i Asia,men Hans Müller-Wiedemann har kalt boken «enmellomeuropeisk biografi i det 20. århundre». Han løfter KarlKönig inn i det 20.århundre som en av dette århundres storepersonligheter. Ikke fordi han ble berømt, men fordi hangjennom sitt liv viser at han tankemessig sto helt inne i sinsamtid og viljemessig grep de oppgavene som ble gitt ham utenå vike tilbake for personlige ønsker. Uten at han sier det tydeligbeskriver Hans Müller-Wiedemann Karl König som en tjenerav Mikael.Karl König ble født i Wien i Europas hjerte i 1902 og dør isør-Tyskland i 1966 etter å ha tilbrakt en tredjedel av livetsitt i Skottland. Hans liv spenner over 2 verdenskriger og 2religioner. Karl Königs dannelse var intellektuell og naturvitenskaplig.Han vokser opp i et jødisk kvarter i borgerlighetensWien. En fysisk defekt fot gjør han til et ensomt barn somheller enn å leke på gaten, leser de store tyske klassikere ogfilosofer og suger inn den europeiske historie og dens ånds- ogkulturarv. Han sjokkerer imidlertid borgerligheten ved stadig ågi bort sine pene klær til fattige barn og kommer som ungdomsnart med i sosialistiske kretser. Deretter gjør han sine foreldreden største sorg: han, deres eneste barn i en jødisk familiemed rabbinere langt bakover i slektsleddene, konverterer tilkristendommen. «Det dere gjør mot en av disse mine minste,har dere gjort mot meg», disse ordene som han så skrevet overen port hver dag når han gikk til skolen, blir til livsmotto og ihans indre modner det fram som R. Steiner beskriver som denye evner menneskene i det 20. århundre etter hvert vil kunneta i bruk, evnen til å kunne skue i det eteriske. Uten å kjenneRudolf Steiner eller hans verk, søker den unge Karl König enindre erkjennelsesveg. I det ytre ønsker han å gjøre en innsatsfor menneskene og begynner på medisinerstudiet for å kunnegå ut i verden som «landsbylege» for å helbrede og lindre nød.Selv om Karl König aldri møtte R. Steiner i levende live, blehan en alvorlig og strebende elev av ham. Da han som ganskeFagbilag nr 4 • VÅREN 2012


45ung leste ”Frihetens filosofi” for første gang, ble han dyptbeveget over at han hadde funnet en forfatter som hadde gjortde samme iakttakelser av tenkningen som han selv hadde gjort.Den første del av biografien forteller om en ungdom i alvorligsøken innover i seg selv. Bilder av den ungemedisinerstudenten viser oss en meget alvorlig mann med etuttrykk som om han var 20 år eldre enn sine år. Gjennom deutførlige dagboksnotatene han gjorde gjennom hele livet, kanvi få et dypt blikk inn i et menneske som stadig er i samtalemed seg selv, som kontinuerlig søker erkjennelse og som tarskjebnens tale på alvor. Det er som om han hele tiden tar i motden ledelsen som kommer synlig og usynlig fra livets mangesituasjoner. Ofte går det mot det han selv har forestilt seg ogigjen og igjen må han begynne på nytt eller til å gi avkall bådepå prestisje og belønning for å gjøre det han må gjøre. Hanviser seg for eksempel tidlig som en meget talentfull forsker påembryologiens område, men når han skal få en forskerstillingog det kreves at han holder sitt åndelige syn på mennesketsvesen for seg selv som er privat sak, da takker han nei. Dettevalget leder han så videre til et samarbeid med denantroposofiske legen Ita Wegman og til den opplevelsen somskal føre til hans store livsoppgave: å bli en helbreder og hjelperfor barn med spesielle behov.Vi får en anelse om at denne villigheten til å følge en høyereledelse gjør at han blir hjulpet fram til sine livsoppgaver.Ved utbruddet av den 2. verdenskrig blir Karl König og hansungdomsgruppe som jøder, tvunget til å forlate Østerrike, menigjen blir skjebnens slag et utgangspunkt for en framtidsrettetimpuls. Gjennom nød og vanskeligheter vet han plutselig hvahan må gjøre. Han skriver i et brev til sine venner: ”Vi må ikkebli motløse, for lyset skinner med slike stråler, og all lidelsedanner kun sjelens sanseorganer for dette lyset.” Fra et sted idagboken finner vi et dikt:Avkall på meg selv:König inn i det 20.århundre som en av dette århundres store”Ditt hjerte er ei villig til å begripeat strev og nød og kval har sitt hjem på jorden.Vit at de er englevesener,væren av din væren, reisefeller, brødre.”I den andre del av boken forteller Hans Müller-Wiedemannom fellesskapsdannelsen og utviklingen avCamphillbevegelsen. Karl König og hans ungdomsgruppe fraWien ble tvunget i eksil av nazismen. De fleste måtte reise frafamilien, de befant seg nå i et nytt land, med et nytt språk og ien gruppe som til da bare hadde studert antroposofi. Nå var deplutselig trykket sammen i et lite hus i Skottland med bare detaller mest nødvendige. Sammen med de utviklingshemmedebarna som kom til dem, ble de konfrontert med en oppgavesom de aldri hadde hatt nemlig omsorg, pleie ogundervisning og ikke minst måtte de begynne på selverkjennelsensog selvoppdragelsens vanskelige veg. I alt dette ble KarlKönig en lærer og oppdrager for dem alle. Nød som møtte nødskapte en ny sosial impuls og et fellesskap både i det ytre og detindre.Et kapitel i boken er da også utførlig viet det indre fellesskapetsom vokste ut av oppgavene og levefellesskapet i Camphill. Deter som om det indre fellesskapet vokser utfra indrenødvendighet, aldri som noe uttenkt, men fra indreerkjennelser. Bibelaften er et eksempel: Under interneringen påThe Isle of Man har Karl König en oversanselig opplevelse: Haner tilstede ved et åndelig måltid med grev Zinsendorf og hanblir gitt et oppdrag om å holde slike måltider med sinevenner på jorden og nærme seg evangeliene utfra RudolfSteiners åndsvitenskap. Da han blir frigitt og kommer tilbaketil Camphill, forsøker han å fortelle sine medarbeidere omdette, med det var ingen som hadde ører som ville høre om etslikt arbeid med evangeliene. Det skulle gå over et år før KarlKönig kunne holde den første Bibelaften i Camphill. Hansunge venner trengte lang tid til å tenke over saken og selv villehan ikke tvinge noe fram som ikke var ønsket.Karl König var en alvorlig student av åndsvitenskapen og elevav Rudolf Steiner, for sine medarbeidere var han en lærer, meni fellesskapet beskrives han som en bror .Utviklingen og dannelsen av Camphillbevegelsens indrefellesskap blir for første gang beskrevet offentlig i denne boken,men nettopp dette kapitlet hører med til Karl Königs verkog store samfunnsdannende impuls i vår tid. Han skapte etfellesskap som ikke bygget på familie og slekt, ikke på rase ellernasjonalitet, men et forpliktende indre fellesskap av menneskersom i frihet søker en indre utvikling og vil ofre sin egenviljefor tidens åndsvilje. I dag må dette kunne settes fram som enmulighet for alle mennesker som vil vite om det. Her har ettermin mening Hans Müller-Wiedemann skrevet et kapitel somikke bare viser til Camphillbevegelsens historie, men til enframtidsimpuls som kan gripes igjen og igjen på nytt.Hvem var Karl König? I boken møter vi han som enfremragende lege, naturvitenskaplig forsker og forfatter avmedisinske og helsepedagogiske bøker og artikler, grunnleggerav en sosial impuls og en verdensomspennende bevegelse,foredragsholder om utallige emner, en kunstner (se tegningenetil Rudolf Steiners Sjelekalender), dikter og poet, forfatter avskuespill til årsfestene i Camphill. Hans Müller–Wiedemannhar likevel ikke unnlatt å beskrive de menneskelige svakhetenesom også Karl König led av, hans temperament, hans til tidernådeløse krav til omgivelsene som enkelte kunne lide under,men opp mot dette blir det fortalt hvordan menneskene somkom til Karl König, pasienter, barn, medarbeidere, alle kunnede føle seg sett og forstått i sitt dypeste vesen og derved kunneen helbredelse finne sted og en skjebnesveg vise seg.Gjennom hele boken møter vi Karl Königs store interesse forog livslange fordypelse i de ulike åndsstrømninger i Europashistorie. Et kapitel er også viet spesielt til dette og her finnervi to bilder satt ved siden av hverandre. Det ene viser Karl IVav Böhmen som varsomt, med en tjenende geberde holderrikseplet i hånden, det andre er et fotografi av Karl König sommed samme tjenende holdning holder rundt et barn medDowns syndrom. En kronet konge og en med konge i navnetog i hjertet, begge het Karl. Hver av dem holdt i sin tid Europasviktigste oppgave i sin hånd.Hans Müller-Wiedemanns biografi om Karl König er mye merenn en fortelling om én manns liv og virke. HeleMellom-Europas historie blir synlig for oss. Det storematerialet av dagbøker, artikler og brev som Karl Königetterlot seg, har Hans Müller-Wiedemann på storartet visgreid å redigere og sette sammen og i tillegg til sin egen storekunnskap om Europas åndsliv, synliggjør han Karl Königs livog virke mot bakteppet av det 20. århundre. Selv om han varnær kollega og åndsfrende til Karl König gjennom mange åri Camphill, unngår Hans Müller-Wiedemann å gjøre bokentil en personlig erindringsbok eller en bok til intern lesningi Camphillbevegelsen. I en utmerket norsk språkdrakt er detblitt en bok som kan og burde leses av alle som vil forsøke åforstå vår tids utfordringer slik som de gjennomleves og tas påalvor og blir til framtidsfrø gjennom ett menneskes liv og virke.Fagbilag nr 4 • VÅREN 2012


46 fagbilagEt bemerkelsesverdig barn og en søkende ungdomMotiver fra Karl Königs liv 1Tekst: John Baum, oversatt fra engelskav Hans Jacob Brinchmann.Foto: Joan Sigrun Nygardog Karl König ArchiveKarl König var et bemerkelsesverdigbarn. En dag kom barnepikentil skobutikken med den lille gutten.En mann kom inn og sto og iakttokbarnet. Han spurte Bertha König hvemsin sønn det var, og hun svarte stolt atgutten var hennes. Mannen sa at hun var enheldig mor som hadde en slik sønn, fordi han en dag ville blien berømt mann. Han fortalte at han var professor i psykologiog sjelden hadde sett en slik vakker hodeform som på dettebarnet.John BaumDa Karl König ble født, hadde Bertha König lagt merke til atsenene i anklene hans var for korte. De konsulterte spesialister.I skobutikken, der det var høyt under taket, var det et gallerimed trinn langs veggene. Bertha husket at hun hadde snubletover disse trinnene da hun var gravid i femte måned. Hun bleikke skadet, men da hun tenkte tilbake, mente hun at barnethun ventet kunne ha blitt skadet.Det er sikkert vanlig at foreldre søker etter årsaken til et barnsdeformitet i hendelser i fortiden. Men det er flere måter å sefenomenet på. Hans Müller-Wiedemann, en nær kollega, ogsåbarnelege, og senere Karl Königs biograf, skriver om Königskarakteristiske gange:«Til opp i voksen alder forble Königs gange karakteristisk: Manhadde inntrykk av at han tok hvert eneste skritt megetviljesbevisst, men samtidig etterlot et inntrykk av å sveve. DenKarl König som lite barn. Foto: Karl König Archiveoppmerksomme betrakter kunne i hans gange se hvordan etmenneske virkeliggjorde sin skjebnes iboende målsetninger herpå jorden,¬ hvordan han så å si «skrittet dem ut». Königs fysiskekonstitusjon gjorde at han i ekstrem grad var avhengig av andremennesker for å virkeliggjøre sine viljesimpulser, som tidlig bleåpenbare. Her lurte faren for å ha makt over andre, men ogsåfor å bli avhengig. En av hans tidlige medisinske medarbeiderei hans praksis i Wien formulerte dette på følgende måte: ’Vi erlemmene han betjener seg av.’ Denne karmisk betingede utgangssituasjonskulle senere i Königs sosiale virke foranledige forvandlingsprosessersom var smertefulle, men som han også stadigpå ny gikk seirende ut av ¬ fremfor alt i sine bestrebelser for etmenneskelig fellesskap kjennetegnet av gjensidig kjærlighetsfullanerkjennelse og broderlighet.»Defektene i bena hadde en betydning i Karl Königs liv, og iCamphill holdt han inderlig av dem som hadde det samfunnetkaller defekter. For han så dypt, og han verdsatte disse menneskenespotensialer.Karl König skrev dagbok fra han var omtrent 15 år gammel, ognoen av hans dagbøker finnes i Karl König-arkivene. Vi skalse på noe han skrev, der hans forhold til moren er et tema, ogogså noe han skrev senere, der han beskriver sitt forhold tilfaren.Som enebarn hadde sønnen og moren et nært forhold. Noenganger for nært for en ungdom som søkte sin egen vei i livet,slik det går frem av det han skrev 21. september 1918, firedager før sin 16-årsdag:«I går kveld hadde jeg en forferdelig krangel med min mor. Jegble litt lenger enn vanlig hos Bergels. Maleren Bertle, Fredislærer, var der, og jeg ble der til kvart over seks. Da jeg kom hjem,visste jeg med en gang at noe var galt da jeg så mors ansikt. Ogmor startet med å si: «Du kunne ikke ha vært lenger borte. Duvar borte bare fem timer.» Jeg fortalte at Bertle hadde vært der.Så tok det ene ordet det andre. Jeg flytter ut fra huset. Hvordanvil dette i det hele tatt gå senere? Jeg vedkjenner meg ikke hjemmetmitt lenger. Det kokte i meg….. Hva skulle jeg likevel svare?Alt jeg sa var at det er ytre ting, og at det er slik de er. Jeg begynteå bli usikker. Jeg vet dette: At jeg elsker mine foreldre mer ennfør. Fordi jeg har modnet. Moren min gråt. Jeg kunne ikke forstådette, og det førte til at også jeg gråt. Og så kom mor igjen i enfryktelig, nervøs tilstand.Så fremholdt min mor at jeg leste for mye og tenkte for mye.Jeg sa at jeg ikke kunne være det foruten. Min mor svarte: Dutrenger ikke å vite alt nå, du kan bli lege ett år senere…… Dettevar et knyttneveslag.Jeg ønsker å bli noe stort ved min egen innsats. Jeg vil ikke la megbli hindret. Jeg kan ikke gjøre dette. Jeg vil bli noe stort. Mor:«Hvis du ikke blir noe stort, hva spiller det for noen rolle? Du erseksten år gammel og flink som en tjuefemåring!!!!!» Etter disseordene kunne jeg ikke gjøre annet enn å sette opp et hånlig smil.[. . .] I dag har jeg ennå ikke kommet meg etter krangelen. Det ervirkelig umulig. [. . .] Jeg er enebarn og er ment å skulle taplassen til alle de andre barna. Dette er vanskelig. Men jeg vilholde ut og igjen tvinge meg selv til å bli annerledes.»Fagbilag nr 4 • VÅREN 2012


47Karl König var enebarn og vokste opp uten søsken. Setningensom han noterte for seg selv i dagboken etter krangelen medmoren: ’Jeg er enebarn og jeg er ment å skulle ta plassen til allede andre barna’, gir et bemerkelsesverdig bilde av hans evnersom 15-åring til å oppleve en åndelig sannhet. Han erfarte hvorvanskelig det var for ham som eneste barn å ta plassen for allebarn som utgjør en familie. Førti år senere, i 1958, skrev KarlKönig om temaet. Han beskrev de spesielle kvalitetene til denførstefødte, den som blir født som nummer to og som nummertre, og også om den som er enebarn. Artikkelen ble publiserti Cresset (som den gang var Camphill-bevegelsens tidsskrift)i oktober 1958. Den er senere blitt utgitt som bok, ’Brødre ogsøstre’, på flere språk og i mange opplag.Året etter den første verdenskrig ble slutt var sekstenåringen påferie med sin far, slik Karl König skrev om det i dagboken 12.juli 1919:«Jeg tilbringer to uker her med far. Vi går turer ganske ofte.Mesteparten av tiden sier vi ikke noe. Vi forstår hverandre bedrenår vi er tause enn når vi snakker sammen. Likevel forteller minfar meg om ting fra fortiden. Om sin egen og om sine forfedresfortid. Jeg kjente ikke min farfar. Han var en respektert rabbi, enlærd jøde. Han hadde skrevet kommentarer til Talmud som deplasserte i graven sammen med ham. Min far må ha vært megetglad i ham, for han får alltid tårer i øynene når han tenker påham. Min oldefar var også en talmudlærd. Min tippoldefar varen kabbalist. Han hadde studert denne boken fra langt tilbake,boken om det høyere liv. Han skal ha vært en meget høyvokstmann som utvandret til den hellige by som gammel mann.Historien om mine forfedre går ikke lenger bakover. Min farfortalte meg om det vidunderlige arbeidet til kabbalistene, hansegne eller hans forfedres erfaringer. Jeg . . . . . vet ingenting. Deter mange konflikter i meg. Nå for tiden søker jeg igjen veien tilGud. [. . .]Teorien om menneskets avstamning er ganske feil, dette erropet fra ungdommen til verden. Tro på det høyeste, storeukjente, på eksistensen av Gud i naturen. Jeg . . . . . vet ingenting. Bølgene kaster (meg) hit og dit.Det er også bemerkelsesverdig at en sekstenåring er kommettil den konklusjonen at ’Teorien om menneskets avstamning erganske feil.’ I de følgende årene arbeidet Karl König med å visedet han hadde fattet som ungdom: ’Tro på det høyeste, storeukjente, på eksistensen av Gud i naturen.’ Etter at han haddestudert medisin i Wien og tatt eksamen i 1927, arbeidet hanved Wien Institutt for Embryologi. Samme år, da Karl Königvar 25 år, holdt han sin første forelesning i Goetheanum omutviklingen av det menneskelige embryo. Dette var et emnehan ofte senere kom tilbake til, alltid søkende etter kunnskapom menneskets sanne utvikling. Karl Königs dagboknotaterfra hans ungdom vitner om hans indre kamp, i den skapendespenningen mellom visshet og tvil for å oppnå et gjennombruddtil en indre forestilling av livet. Dette var en forestillingsom skulle forme hans eget liv og livet til alle dem som han blelærer for og venn med.En konsekvens av Karl Königs spesielle føtter var at han trengteandre mennesker i stor grad for å virkeliggjøre sine idéer:«Vi er lemmene han betjener seg av» som en medarbeiderav König uttrykte det. Samtidig kunne Karl König, fordi hanhadde kjempet seg frem til en åndelig innsikt av livet, berikelivet til de han samarbeidet med.Referanser:Bertha König: Meine Kindheit – und Lebenserinnerungen,privat trykk, London 1966.Karl Königs dagbøker. Karl König Archive.Hans Müller-Wiedemann: Karl König – En mellomeuropeiskbiografi i det 20. århundre. Oversatt av Georg Bentze.Antropos forlag, Oslo 2011.Familien König omkring 1910. Karl König nummer tre fra venstre, våren 1919, 16 år gammel. Foto: Karl König ArchiveFagbilag nr 4 • VÅREN 2012


48 fagbilagHva var det med Petter?Et brev fra Rigmor SkålholtKjære PetterDet er nå 13 år siden du døde. De fant deg ileiligheten din i Ila i Trondheim. Du haddenettopp feiret din 50-årsdag med mange gjesterog stor fest på Skansen. Trondheim Bluesorkesterspilte. Styreleder Geir Hansen i TrondheimBluesklubb skrev i en nekrolog i Adresseavisen atpå 50-årsfesten var du ”et fyrverkeri av enjubilant”. Dessverre var jeg ikke med på festen. Heller ikke veddin begravelse hvor jeg ble fortalt at «halve Trondheim» møtteopp, og at musikere og dine venner fra Trondheimsymfoniorkester spilte. Men jeg fikk dele liv og mangeopplevelser med deg både på Vidaråsen og Jøssåsen.Du tok imot meg på Vidaråsen i 1973. Jeg kom som3.årspraktikant fra Sosialskolen i Trondheim. Du viste meglandsbyen med stolthet og begeistring. Etter en stund spurtejeg hvilket land du kom fra. Da smilte du og fortalte litt sky atdu var norsk, men hadde hatt problemer med å lære å snakkesom barn.Jeg skulle være 3 måneder på Vidaråsen og hadde fått medmeg en semesteroppgave fra skolen: Beskrive to kasus. Møtetmed deg og flere gjorde at jeg leverte en oppgave om hvorforjeg ikke klarte å skrive om «kasus». På Vidaråsen stomennesket i fokus, ikke diagnosen. Det var det første du lærtemeg. Først mange år senere, etter din død, tenkte jeg, Pettermå ha hatt Asbergers syndrom. Diagnosen var aldri et tema ilandsbyen. Du ble sett på som Petter, og det ble nøkkelen somåpnet døren for stadig nye rom i ditt liv.Nå vil jeg prøve å skildre livsveien din. Selv har jeg opplevdhvordan du i møte med mange unge gymnasiaster åpentfortalte om livet ditt på Emma Hjorths hjem og FossnesSentralhjem før du kom til Vidaråsen. Du kunne bli temmeligopprørt når du fortalte om tilstandene. I et brev skriver du:«Det å bo på et kjempe-stor institusjon slik som påEmma-Hjorts-Hjemm synes jeg ikke er noe drivelig. Det ersom om at jeg opplevdte å bo i en bås i et samle-bånd. Jegjobbet på et kjempe-stor arbeids-stuer som jeg ikkestor-drívtes. Det var å skru skruer og pake inn sand-papir osv.Og det var et mennings-løst arbeid. »Dette er fra et brev som du skrev i en høringsuttalelse somVestfold fylke utga i 1983 i forbindelse med planlegging avHVPU reformen. I 1981/1982 ble det gjort funksjonsanalyserav alle mennesker med utviklingshemning i Vestfold.Resultatet for Vidaråsen var at 17 av 25 landsbyboere skulleflyttes til sine hjemkommuner. Og de som kom fra andre fylkerskulle flyttes til de respektive hjemfylker. Alle kommuner oginstitusjoner i fylket, to foreldreforeninger fikk uttale seg i den124 siders høringsuttalelsen. Det store tema fra allekommunene var om det blir nok penger til en slik reform.Bortsett fra foreldrene og Vidaråsen var det ingen som uttalteseg om hvordan det skulle bli for dem det gjaldt. Vidaråsen laved til høringsuttalelsen et 7 siders brev fra deg. Du bodde påden tiden på Jøssåsen i Trøndelag, men for oss var det viktig atdin stemme ble hørt.Rigmor SkålholtDu skriver videre: «Så kom kom dene tiden atdirektørene som jobet inne i H. V. P. U. og de fantut slik at de vedkommende som bodde i denneinstitusjonene spesielt de som gikk under navnetpasientene som jeg ikke ofte likte, og de kunneikke være der lenge. Siden jeg tilhørte«Drammen» som ligger i Buskerud fikk jegbeskiedd om at jeg måtte flytte til «Fossnes ~Sentral -Hjem» i Vestfold. Der var jeg í fire langeår og de mente at jeg også ville få det bedere. Jegprøvde, og jeg vann-drivtes der. Jeg opplevdte at jegbodde i fengsel. Jeg måtte være inne klokka fem om kveldenog det samma var det om sommeren og det synnes jeg at detvar rart. Jeg som klarte å reise rundt omkring her i landet påegen hånd. Og det synnes jeg var menneske-mis-handling. Jegopplevdte også at jeg ikke fikk mine friheter og ikke fikk sakthva jeg ofte ønske ville snakke om. Jeg er et personn som villeutvikle meg av det som foregår her på jorda. Jeg var også på veiog ville bli et godt menneske men fikk ofte negative svar igjenog dessuten fikk jeg masje medisiner på grunn av at jeg sovdårlig om nettene. »Du kunne bli temmelig forbanna på disse myndighetene sombehandlet deg som en pakke. Du ble en viktig forsvarer avfrihet og menneskeverd. Da vi startet Jøssåsen landsby i l978spurte du om å bli med for å hjelpe. Du møtte folk i bygda,fortalte om landsbyprosjektet vårt til journalister både i presseog radio. Du ble en viktig ambassadør! Du reiste rundtsammen med Dag og meg og holdt foredrag for russen somskulle selge lys til inntekt for landsbyen. Vi var et godt team.Og stillest ble det i ungdomsflokken når du fortalte.Etter 5 år på Jøssåsen ønsket du å flytte til landsbyenHogganvik på Vestlandet. Om dette skriver du i samme brevsom jeg viste til ovenfor: «For leden søkte jeg meg påHogganvik-landsby i Rogaland for å oppleve Vestlandet. Ogjeg skrev et brev på fire lange sider til direktøren i H. V.P. U iStavanger og fortalte om mine interreser om Vestlandet. Ogjeg fikk et brev til-bake igjen med noen setninger og det heterslik at jeg ikke kunne få lov å komme til Hogganvik forde atjeg ikke kommer ifra dene fylke der hvor Hogganvik liger i. Jegsynes at det hører helt idiotisk »Ja, Petter, like idiotisk er det fortsatt. I prinsippet kan folk hertil lands flytte hvor de vil. Men mennesker medfunksjonshemninger må ofte finne seg i det som kommunenebestemmer, og da møter de dessverre stengte dører.Men tilbake til Jøssåsen og veien videre. På Jøssåsen innredetvi stabburet for deg. Dette tror jeg ikke fylkeslegen visste. Fordet spørs om han hadde godkjent boligstandarden... Men derskapte du ditt eget rom slik du ville ha det. Du hadde god plassfor din store platesamling. Klærne dine hang på eigarderobestang midt i rommet. Det var en imponerendekolleksjon. Jakker i glinsende brokadestoff, fargerike medgullbroderte kanter. Du hadde en egen evne til å finnevenninner som kunne sy for deg. Til fest og feiringer kom dustaskledd. Hår og skjegg lot du gro, og når du viste deg pyntetog vakker var det som å møte en verdig russisk-ortodoks prest.Jeg kalte deg Ivan Pjotr Ivanovitsj når du kom i de klærne, ogdenne russiske utgaven av ditt norske navn tror jeg du likte.Fagbilag nr 4 • VÅREN 2012


49Hverdagsdressen var joggebuksa og busserull. Du stelte ogmelket kyr i mange år. Hesjet i all slags vær. Når nordvesten ogregnvær sto på i mange dager i trekk, kunne du bli fortvilet.Jeg ser deg stå på stabburstrappa og brøle mot vinden til du blehes. Jeg kunne ha stilt meg opp og brølt med. Du børstet kyrneog holdt en meget god orden i fjøset. Du snakket med nissenesom holdt til på låven. Når du kom inn i fjøset om morgenenropte du ut før du slo på lyset: «Nå må alle nissene gå oggjemme seg.» Og når fjøsstellet var over og lyset var slukket:«Nå kan dere komme igjen» Du hadde et meningsfylt arbeid.Og fritiden var rik. Du skrev at på Emma Hjorts hjem var detslik ”at vi så på T. V og røyke eler gå rundt í Sandvika får åoppleve livet. Men det var ingen mennesker å være sammenmed. ”Du fant mange venner på Jøssåsen og i bygda. Hver søndaggikk du lange turer og besøkte gård etter gård i bygda hvordu var velkommen. Mange venner fikk du også i Trondheimetterhvert. Etter 9 år på Jøssåsen bestemte du deg for å flytte tilTrondheim. Du fikk jobb på Steinerskolen somvaktmesterassistent, og egen hybelleilighet, i juli 1987. Iattesten du fikk med fra Jøssåsen heter det bl.a.: «Hovedsakelighar Johan Petter Johnsen arbeidet i jordbruket og i skogen,hvor han har vist stor interesse og ansvarsfølelse. Han harogså vært ansvarlig for å samle avfall fra husene og verkstedet.Petter trives best med rutinemessig arbeid og arbeider best nårhan har full oversikt fra morgenen av over de oppgaver somventer ham. Skal rutinene legges om er det en fordel om hanfår informasjon om dette noen dager i forveien. Petter gjør sittarbeide ordentlig og han er pålitelig. Jeg anbefaler ham gjernevidere» (Terje Hammer).Jeg hadde i mellomtiden flyttet tilbake til Vidaråsen og seneretil andre landsbyer i Trøndelag. Men vi hadde fortsatt kontaktog jeg fikk følge med i hva som skjedde i livet ditt. Gjennomhele tiden i Trøndelag knyttet du kontakt med interessantepersonligheter. Du deltok i fredsmarsjen fra Støren tilTrondheim. Du reiste langs hele kysten med hurtigrutene,ferger, godsruter, snøggruter, fjordrutebåtane m.m. Duinviterte mennesker til Jøssåsen for å holde foredrag. Du varaktet og gjenkjent.Da du besluttet å flytte ut fra landsbyfellesskapet, var du godtforberedt til å bære ansvar for ditt eget liv. I Trondheim haddedu mange gode venner som ble støttespillere. Det trengte duinnimellom når det oppsto uberegnelige situasjoner.En av dine venner var Gerhard Dalen, direktør for Olavshalleni Trondheim. Jeg vil gjerne avslutte dette brevet med et utdragav hans nekrolog om deg i Adresseavisen i 1999: «Bare noen fådager etter at venner hadde feiret hans 50-årsdag, døde Petter.Adresseavisen laget i anledning 50-årsdagen et portrettintervjuav ham som på mange måter summerer opp Petters liv. Etter åha bodd på Vidaråsen og Jøssåsen kom han til Trondheim ogble en av byens ekte kulturpersonligheter. I intervjuet blePetters glede over musikk fremhevet. Ja, ikke bare hans gledeover å gå på konserter, men også hans kunnskaper ommusikken, ulike genre og kunstnerne var imponerende. Pettervar en trofast konsertgjenger, en av de aller mest trofaste. Hanvar alltid til stede i Olavshallen, Frimurerlogen,Nidarosdomen og på andre arenaer hvor musikk ble fremført,og han sparte penger for å besøke Notodden underbluesfestivalen. Jeg møtte Petter ved mange anledninger, somPetter. Foto: Kjell Helg Johansen.oftest på konsert eller på Steinerskolen hvor han hadde sittdaglige virke som vaktmester. Han stoppet alltid opp når vimøttes i byen for å fortelle om små og store begivenheter. Flereår på rad feiret han julen på Hurtigruten og gjorde i god tidavtale om å møtes til kaffe ombord mens båten lå ved kai påSkjervøy, hvor vi var på juleferie. Når vi møttes, var han alltidbekymret for at Symfoniorkesteret ikke skulle få fleremusikerstillinger. «Hvordan tror du det blir med statsbudsjetteti år», spurte han, og da var det bare orkesteret det gjaldt. «Blirdet ikke noe í år, så mister jeg troen på politikerne », var hansneste replikk, ofte før jeg fikk gitt mitt syn til kjenne. Hanpasset også på å besøke orkesterets administrasjon med kakeog hjemmelagede lys. Det var ekte kjærlighet. På alleSymfoniorkesterets konserter valgte han å sitte på galleriet. Framidten av rad to satt han og nøt stunden, tonene og orkesteret.Dersom det er rettferdighet i livet etter døden, vil Petter få sittepå første rad. »De siste årene av ditt liv arbeidet du på Vidarskolen på Rotvoll.Her hadde du et rikt samarbeid med Kjell Helge og Kristin. Jegtror du ville ha takket dem hjertelig både for 50-årsfesten ogbegravelsen som ble en kroning av ditt store livsverk: Å være etsant menneske.I portrettintervjuet i Adresseavisen sier du bl.a.: «Når havet eri opprør, hører jeg Griegs musikk i bølgene». Og når du selvvar i opprør mot urettferdighet, ble vi vekket til å lytte til denmusikk du formidlet. «Se den jeg er, bak diagnosen, se detunike menneske í meg». Du var en moderne ridder í kamp former meskeverd. Og hvis det er rettferdighet hvor du nå er, villejeg anbefale den guddommelige ordning at du blir slått tilridder av det runde bord.Takk, kjære Petter, og gode hilsener fra Rigmor.Fagbilag nr 4 • VÅREN 2012


Cogito – Forum for kunst, filosofi, litteratur og samtidTidsskriftet Cogito vil være et møtestedfor spirituelt og skapende arbeide.Rudolf Steiners frihetsfilosofi og erkjennelsesveier en inspirasjonskilde.Temaene vi tar opp kommer til synegjennom fordypende artikler, intervjuer,diktning og gjendiktning.Utkommer to ganger i åretBestillinger sendes til:Axel BojerLøeshagaveien 141450 Nesoddtangenpost@forumcogito.nowww.forumcogito.no90,– for nummer 20 (+ porto)50,– for eldre numre (+ porto)180,– for ett års abonnementLes meir om oss på http://okologisklandbruk.lr.noE-post: okologisk.landbruk@lr.noSMS: 952 08 633


Veiledning innenbiologisk-dynamisk jord- og hagebrukHar du spørsmål om biologisk-dynamisk jord- og hagebrukkan du henvende deg til disse veilederne:Driftsplanlegging, vekstskifteplaner, økonomiBonde og landbruksøkonom Jens NiebuhrVestbygdvegen 400, 2312 Ottestad Tlf. 62 58 61 11 / 977 20 238 E-post niebuhr@frisurf.noFramstilling og bruk av preparater, grønnsaksdyrking og husdyrbrukBonde og lærer Eric BrinkhofFoldsæbakkane, Haugsgrend, 3870 Fyresdal Tlf. 35 04 13 55 / 911 15 519 E-post brinkhof@start.noKompostering, bruk av preparater, grønnsaks- og fruktdyrkingGartner og lærer Nathanael MeadSogn Jord og Hagebruksskule, 5741 Aurland Tlf. 57 63 26 50 / 995 59 981 E-post natha-m@online.noFrukt og epledyrkingBonde og fruktdyrker Olav JønsiHjuksebø, Rute 20/23, 3683 Notodden Tlf. 35 95 73 08 / 480 77 919 E-post olav.jonsi@tele2.noKorndyrking inkl. dyrking av spelt, svedjerug, enkorn, landhvetesorter osv.Bonde Johan SwärdAschimlinna 213, 2760 Brandbu Tlf. 61 35 55 43 / 902 09 891 E-post ksward@online.noUrtedyrkingBonde Ola AukrustNordigard Aukrust, 2686 Lom Tlf. 61 21 12 15 Faks 61 21 19 34 E-post aukr@online.noGrønnsaks og hagebruksfrøBonde Kerstin PålssonBurholtveien, 1940 Bjørkelangen Tlf. 410 19 641 E-post kerpaa@hotmail.comHagebrukForsker Berit SwensenHerumveien 33, 1430 Ås Tlf. 64 94 49 09 / 977 10 495 E-post bswe@online.no Årsabonnement 4 hefter i åretkr 250,–TIDSSKRIFT FORJORDBRUK OG ERNÆRINGNATUR OG KULTURUtgis av Biologisk-dynamisk ForeningHERBA c/o Biologisk-dynamisk Forening, Skonhovedveien 149, 2822 BybruaTELEFON 61 18 44 50 TELEFAKS 61 18 44 51 E-POST herba@biodynamisk.nohttp://herba.biodynamisk.nolandsbylivs venner og støttespillereTakk til alle våre støtteannonsører!


Returadresse: Landsbyliv, GS1 Norway, Postboks Oscars 454 gt 10, Økern, 0352 0513 OsloKalender 2012MILJØMERKETAprilTorsdag 12. – søndag 15.Baltic seminar: «Understanding the Imageof Man» – Tapola.Tirsdag 24. – torsdag 26.Landsbyliv skrivekonferanse – Solborg.MaiTorsdag 3.Foredrag av Lisbet Kolmås – «Steinerpædagogikfor børn og unge med behovfor særlig støtte - en impuls der indragerhele mennesket». Ljabruskolen, Oslo.Torsdag 10. – fredag 11.Sosialterapeutisk fagdager – SundvollenHotell, Ringerike.Torsdag 10. – lørdag 12.Feiring 100 år med Eurytmi – RudolfSteiner Høyskolen, Oslo.JuniFredag 1. – søndag 3.Camphill Landsbystiftelse representantskapsmøte– Vallersund.annonse inn herAugustMandag 13. – onsdag 18.Sommerfestival, Camphill NorthernRegion – Myllylähde.SeptemberFredag 28. – søndag 30.Årsmøte og konferanse, Karl KönigInstitutt – Berlin.OktoberMandag 8. – fredag 12.Internasjonalt helsepedagogisk/sosialterapeutisk stevne – Dornach, Sveits.241TrykksakOnsdag 11. – søndag 14.Northern Region Group – Tourmaline.NovemberFredag 2. – søndag 4.Camphill Landsbystiftelse representantskapsmøte– Vidaråsen.Onsdag 14. – søndag 18.Baltic seminar: «The social sphere» –Jøssåsen.379Bli abonnent på Landsbyliv!Bli kjent med sosialterapeutisk arbeid i Norge og få tilsendt 4 blader i året for 350 kroner.For bestilling: e-post: sissel@dialogos.no eller m 975 63 875.

More magazines by this user
Similar magazines