Vår 2012 - Camphill Norge

32 faste spalterLevende Økonomi«Penger er størknet energi»Joseph CampbellTekst: Henrik B. TschudiFoto: Borgny BerglundØkonomi er mer enn et fag, merenn et tema. Økonomi er noe somstrømmer gjennom våre liv hvereneste dag i det meste av det viforetar oss. Det er verdt å minne omordets opprinnelse – oîkos + nómos– gresk for ’hus’ + ’forvalte’. Det er idag blitt smertelig klart at vi ikke harChristian Egge harskrevet bokenLevende økonomi.forvaltet vårt jordiske hus særlig bra. Samtidig synes vi lammeti forhold til nødvendig handling.For ikke så altfor lenge siden var nøysomhet og sparing en dyd,i dag er det så godt som samfunnsfiendtlig ikke å delta iforbruksspiralen. Dypt forvirret og fremmedgjort befinnervi oss i et globalisert økonomisk system med stadig størreavstand mellom produsent og konsument. Den retoriskebegrunnelsen for at vi skal være med på dette er behovet forarbeidsplasser og konkurranseevne.En rasjonell økonomi er dialogisk: du tar noe ut av planeteneller av samfunnet, du bearbeider og anvender det på den eneeller andre måten, og du leverer noe tilbake til planeten ellersamfunnet. Give and take – til beste for alle parter. Flere siderav samme sak, med en løpende og gjensidig utveksling mellomprivat og offentlig og mellom alle såkalte aktører – det vil sihver og en av oss! I denne prosessen er vi på mange måterspeil for hverandre og våre omgivelser; vi kan se det som småog store kretsløp i et overordnet rom av symmetri og balanse.Med en passe god flyt i det hele.Naturen arbeider med kretsløp. Også vi begynner å forståat vi ikke bare kan ta ut til et ensidig forbruk uten at det fårkonsekvenser. Vi er allerede langt inne i faresonen. Samtidigsom vi diskuterer strategier for å berge oss inn i fremtiden,begynner det å demre for oss at det er en kraftig skjevhet i dengrunnleggende tenkemåten. Vi har gitt oss selv store friheterog rettigheter, uten tilsvarende plikter. Vi har menneskerettog eiendomsrett, men knapt noen tilsvarende plikt til omsorgog forvaltning. Symmetrien mangler. Vi har oversett det dypeprinsippet om gjensidighet – overfor hverandre og overfor våreomgivelser. Og da snakker vi om enfornemmelse for gjensidighet somhelst skulle komme naturlig oginnenfra, ikke som utvendigepåbud og forordninger.Om vi nå fortsetter å plyndreJorden, kan ikke Jorden uten videreplyndre oss tilbake. Men den kanreagere på andre måter – den kanfor eksempel miste sin iboendestabilitet og sunnhet, slik at vimister våre livsbetingelser. Dermedhar vi dumt nok satt i gang våregen hele eller delvise utryddelse.Det er ganske forunderlig hvor lite politikk, forskning ogundervisning går inn på denne type spørsmål som ulmerpåtrengende under en febrilsk økonomisk aktivitet. Dettoneangivende refrenget er stadig vekk samme: fortest muligtilbake til en ny omdreining på forbruksspiralen. Alt annetbetegnes som urealistisk. Som om det skulle være realistisk åfortsette som hittil.Mer enn noen gang trenger vi en økonomisk filosofi og enpraksis knyttet til moral, til visdom og til det vi måtte samleoss til av kollektiv intelligens. Dertil med solid ankerfeste tilnaturen med dens sinnrike kretsløp – og for de mer grenseløse,gjerne til resten av kosmos. Vi trenger mer enn teknofix. Vitrenger bærekraft i dyptgripende forstand – eller værekraft somdet viselig er blitt kalt, det vil si kraft og mulighet til å være iverden med hele vår rike menneskelighet og helemangfoldet av liv og muligheter. Ingen enkel ideologi ellerstatistisk overbygning kan styre dette. Vi trenger impulser oginnfallsvinkler på mange og nye plan. Så får vi holde tanke ogøye åpne for hva som kan feste seg, slå rot og bære frukter.Innlegget er redigert fra forordet til boken LevendeØkonomi av Christian Egge, utgitt av Flux Forlag i 2011.Boken kan kjøpes på www.flux.no En anmeldelse avboken kommer i neste utgave av Landsbyliv. Red.Grunnlaget for landbrukTekst: Dag HauffenGjennom humuspleie får vi ei levende fruktbar jord. Deninneholder et uoverskuelig mangfold av levende organismer,fra de minste mikro-, til de større mezoorganismene, i sinhelhet kalt edafon. Enkelt sagt starter disse først ennedbrytingsprosess i gjødsel og planterester. Men før deorganiske emnene har blitt løst opp i sine enkelte molekylærebestanddeler inngår de i humusoppbyggende prosesser.Gjennom de humusdannende organismenes aktivitet byggesorganisk stoff og mineraler sammen til nyttigehumuskomplekser. Dette viser seg ved at jorda fårgrynstruktur. Grynstruktur er et kjennetegn på ei jord som errobust i forhold til å takle klimaproblemer. Den evner ådrenere overskudd av vann uten atnæringsstoffene vaskes ut. Den girogså robuste planter som utviklerdype røtter. De får bedre tilgang tilnæring og klarer seg bedre i periodermed underskudd av vatn. Humus snevertdefinert som jordas innhold av organiskestoffer, leder ikke tankene mot de forholdene som ervesentlige for god jord. Vi kan ha ei myrjord som stort settkun består av dødt organisk stoff. Eller vi kan ha ei kunstgjødseljord,fattig på edafon, med et minimum av humusoppbyggendeorganismer. Slik jord evner ikke å ta vare pånæringsstoffene. Materialer som har blitt til overs fra avling ogDag HauffenLandsbyliv nr 30 • VÅREN 2012