12.07.2015 Views

Download report - Menon

Download report - Menon

Download report - Menon

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

INFORMASJONTo priser for masteroppgaver omkonkurranseJanicke Wiggen (28) og Øyvind Thomassen (29) gikk til topps i Konkurransetilsynets konkurranseom beste masteroppgaver i konkurranserett og konkurranseøkonomi. 23. novembermottok de prisen på 15 000 kroner hver fra konkurransedirektør Knut Eggum Johansen.Dette er første gang den årlige prisen deles ut. Formålet medkonkurransen er å øke studenters interesse for konkurranserettog konkurranseøkonomi, og å utvikle nettverketmellom utdanningsinstitusjonene og Konkurransetilsynet.– Vi er imponert over nivået i oppgavene. Vinnerne viser atde har betydelig kunnskap innen sine fagområder, uttalersjeføkonom Lars Sørgard i Konkurransetilsynet. Han sitteri juryen som har vurdert de innsendte bidragene.Janicke Wiggens oppgave har tittelen «Skillet mellomteknologioverføring og produktoverdragelse». Her diskutererhun skillet mellom avtaler om teknologioverføring(lisensiering av teknologi) og avtaler om produktoverdragelse(distribusjon av produkter), og hva dette skillet betyr forvurderingen av om avtaler er i strid med EF-traktatensforbud mot samarbeid som begrenser konkurransen. Huntar særlig for seg forskjellen i adgangen til å ha bestemmelserom markedsdeling i disse to forskjellige typene avtaler.Øyvind Thomassen har undersøkt det norske bilmarkedetfor å avdekke konkurranse¬forholdene i næringen. Han harsærlig tatt for seg hva som ville skje dersom bilforhandlernekunne ha operert med ulike priser for kvinner og menn.Thomassen er kommet frem til at dette ville føre til laverepriser og mindre profitt, og dermed hardere konkurransemellom bilselgerne. Ulike priser for kvinner og menn villealtså vært til fordel for kundene.4 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005


INTERVJU«Det er ikke jeg som er sjefenfor Petroleumsfondet»Intervju med Knut N. Kjær – Direktør i Norges BankAV LEO A. GRÜNFELD...................................Før jeg avslutter intervjuet med Knut N.Kjær spør jeg, som seg hør og bør, omdet er noe han synes vi bør få med sånnhelt på slutten. Kjær ser alvorlig på megog sier at det er merkelig at jeg ikke harstillt ett eneste spørsmål om den godeavkastningen på Petroleumsfondetsinvesteringer. Jeg har rett og slett tattdet for gitt at alle kjenner til fondetsimponerende evnen til å få penger til åyngle. Men for ordens skyld: Vedutgangen av tredje kvartal 2005 kunneKnut N. Kjær og hans ansatte vise tilmer enn 5% høyere avkastning enn detman har oppnådd i den såkalte referanseporteføljen.Det er ikke mindre ennimponerende når man samtidig vet atrisikoprofilen til Statens Petroleumsfonder svært moderat.Da er det kanskje ikke så rart at det ervanskelig å oppdrive kritiske oppslagom Statens petroleumsfond. I ny og neer det noen som peker på at fondetinvesterer i uetisk virksomhet. Menogså på dette området står nå fondetfrem som et foregangseksempel. Finansdepartementethar opprettet et etisk rådog fastsatt etiske retningslinjer med kriterierfor hvilke selskaper man skalunnlate å investere i. Enkelte aktørerkritiserer fondet for ikke å investere iNorge, men dette har jo vært et viktigpolitisk premiss helt siden fondet bleopprettet.Vår erfaring er at det erspesialiserte og fokuserteforvaltningsmiljøer, de somvelger ut nisjer som harstørst sannsynlighet for ålykkes. Så langt ser vi barenoen få miljøer i Norge somer aktuelle for oss.Så hva skal en kritisk åpning på intervjuetta tak i? Jeg roter frem et gammeltsitat fra Svein Gjedrem fra 2002, derhan sier følgende:Det er viktig for oss at det er et godtkapitalforvaltningsmiljø i Norge og Skandinavia.Det er i vår generelle interesse,særlig med hensyn til rekruttering.Men Knut Kjær! Når man ser på hvemsom tildeles eksterne forvaltningsmandaterfor fondet, så er kun 1 av oppmot 40 forvaltere norsk. Hvordan stemmerdette overens med Gjedremsutsagn?- Vi skal drive etter forretningsmessigeprinsipper og er også ansvarlige forresultatene hos de eksterne forvalternevi velger. Den krevende oppgaveninnen kapitalforvaltning er å skapemerverdi over tid. Med det mener jegavkastning som overstiger dengjennomsnittlige avkastningen i markedetog som man kan oppnå enkeltog billig ved indeksforvaltning. Vibruker store ressurser på å finne deforvalterne som har potensiale til åoppnå meravkastning i de internasjonalekapitalmarkedene. Vi har vært ikontakt med mer enn 1000 miljøerde seneste årene. Vår erfaring er at deter spesialiserte og fokuserte forvaltningsmiljøer,de som velger ut nisjerØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 5


INTERVJUsom har størst sannsynlighet for ålykkes. Så langt ser vi bare noen fåmiljøer i Norge som er aktuelle foross. Men utsagnet du nevner er fortsattdekkende for vår holdning. Vi serdefinitivt fordelen av å ha et velutvikletforvaltermiljø i Norge og ønsker åvære en positiv faktor i det norskemiljøet.I finansmiljøene er det mange somhevder at den norske finansnæringenspesielt og næringslivet generelt villehatt store fordeler av at fondets eksterneforvaltere ble bedt om å etablererepresentanter i Norge. På denne måtenkunne man ha styrket forvaltningskompetansenog bidratt til å bygge etkluster for kapitalforvaltning i Norge,basert på et nærere samspill mellomnorske og utenlandske forvaltere.I stedet velger dere å opprette kontoreri London, New York og nå snart også iAsia. Står vi ikke overfor et uutnyttetpotensial som kan bidra til verdiskapingi Norge utover den finansielle avkastningpå fondet?- Slike hensyn ligger ikke i vårt oppdrag.Det er ikke vår oppgave å drivenæringspolitikk. Når dette er sagt, såtror jeg heller ikke at dette er en vei ågå. Vår erfaring med de beste forvalterneer at de nærmest velger sinekunder. En del av toppforvalterne sierfaktisk nei-takk til mer penger. Dissegir oss ikke noen særbehandling fordivi er Petroleumsfondet og er store.Det betyr at dersom vi hadde krevd atde skulle ha folk lokalisert her i Oslo,så måtte vi ha betalt en pris for det.Dessuten, noen av de beste og viktigsteforvalterne er relativt små nisjebedrifter.Det er neppe i samsvar medderes forretningsmodell å utvide virksomhetenpå en slik måte. Når vi velgerut eksterne forvaltere så ser viikke bare på de formelle egenskapene,vi identifiserer også kjernepersonellet.Forsvinner disse er vi rasktinne og vurderer om vi skal avsluttevårt samarbeid med selskapet. Vi eropptatt av å oppsøke og knytte til ossde beste i bransjen.Vår erfaring med de besteforvalterne er at de nærmestvelger sine kunder. En del avtoppforvalterne sier faktisknei-takk til mer penger.Så det du sier er at et av verdens størsteinvesteringsfond ikke kan dikterebetingelsene for sine eksterne forvaltere.- Ja, vi kunne gått for dem som ervillige å sette opp hus her i Oslo.Noen av de store forvaltningshuseneville kanskje være interessert i det.Mange vil jo gjerne ha en form forpartnerskap med en sikker kunde.Men det er kanskje akkurat de bedriftenevi ikke bør binde oss til. Det ersom sagt bare et fåtall av kapitalforvalternesom over tid skaper merverdi.Vi må ha full handlefrihet til å siopp avtaler øyeblikkelig når de eventueltmister nøkkelpersoner. I dennedebatten har det også vært hevdet atvi kunne trekke meglerhus og investeringsbankertil Oslo. Men da er detviktig å være klar over at vi konstantarbeider for å holde kommisjoneneså lave som overhode mulig. Et kravom lokal tilstedeværelse vil bryte meddenne strategien. Vår handel påverdipapirmarkedene skjer nå iøkende grad ved hjelp av elektroniskeløsninger direkte mot børsene sompresser meglernes marginer ytterligerened.Tidligere i år kunne vi lese at NorgesBank har hentet inn etikk-spesialistenHenrik Syse til å lede en gruppe somutøver eierskapsrettigheter overforbedriftene Fondet eier aksjer i. Denneutnevnelsen fikk noen av oss til å stusselitt. Hadde ikke Finansdepartementetallerede etablert et etisk råd?- Jo, men de etiske retningslinjeneomfatter også eierskapsutøvelse. Deter delegert til Norges Bank å følgeopp eierinteressene. I ansettelsen avSyse lå en erkjennelse av at vi burdestyrke vår egen kompetanse på etikk.Vi så også at han er en svært dyktigperson med evne til å bygge opp oglede et team som er sammensatt medbåde etisk og finansiell kompetanse.Jeg er også glad for at vi i dette teamethar med Espen Eckbo. Han er en storkapasitet innen finansiell forskningog har bygget opp et senter forCorporate Governance ved TuckSchool of Business i USA.I mars ba Norges bank i brev til Finansdepartementetom å få flyttet den øvregrensen for eierandeler i selskap fra 3%til 10%. Fondet sliter med at man oftestanger i taket i enkelte selskap og dettegir Norges Bank mye hodebry. Men dersomfondet sitter på eierandeler oppmot 10% slår det meg at fondet rasktblir å anse som en strategisk eier og ikkebare en finansiell eier, og dette er ikkeforenlig med mandatet fra Finansdepartementet.I høst kom svaret frafinans; dere får øke maksimumsandelentil 5%.- Vi tok dette svaret til etteretning. Deter hvertfall bedre enn 3%, men jeg eruenig med deg i at en eierandel på10% nødvendigvis gjør oss til en strategiskeier. Det sentrale spørsmålet idenne sammenhengen er formåletmed vårt eierskap. Som finansiellinvestor vil vi selv ikke delta i selskapetsstyrende organer og vi vil ha fullhandlefrihet til å trekke oss ut om vieksempelvis er uenig i strategiskevalg. Lav grense for eierandel erupraktisk når vi delegerer til mangeeksterne og interne forvaltere. Bare ifjor sendte vi ut mer enn 190 brev tilde eksterne forvalterne med beskjedom å selge seg ned i enkelte selskap.Dette kommer til å bli et stadig størreproblem ettersom fondet vokser.Samtidig ønsker vi å plukke selskapmed et stort potensiale for langsiktigavkastning. Disse er ofte relativtsmå og da får vi dårlig avkastningav analysen om eierandelene er små.Det er jo dette som ligger i aktivforvaltning: Å være der ikke alleandre er.6 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005


...men jeg er uenig med degi at en eierandel på 10%nødvendigvis gjør oss til enstrategisk eier.Men dersom Petroleumsfondet har en10% eierpost i et selskap som står overforen mulig sammenslåing med etannet selskap, en omfattende outsourcing,en emisjon, en eierkonflikteller en større management restrukturering,vil ikke da fondet bli tvungettil å innta en strategisk rolle? Å værepassiv er jo også en strategi i slike situasjoner.- Det er klart at det er flytende overgangermellom det å være strategiskeier og det å være en langsiktig finansielleier. Men vi vil aldri gå inn iet selskap med den hensikt å aktivtdreie virksomheten fra en strategiover til en annen. Problemstillingenedu nevner forholder vi oss tilved stemmegivning på de generalforsamlingerder sakene reises. Prinsippenefor vår eierskapsutøvelse basererseg på at vi skal fokusere på langsiktighetog bredde. Dette vil vioppnå ved å benytte vår eiermakt til åsikre at elementære strukturer iselskapene og i markedene er påplass. Vi må sikre at ordinger som kanvirke mot aksjonærenes interesserikke iverksettes, og vi må passe på atvirksomheten er tilpasset selskapetsstrategi. Vi er også opptatt av å hindreat noen interessenter sluser verdier utav bedriften og at utbyttepraksis ogkapitalstruktur gavner den langsiktigeavkastningen i selskapet. Medbredde mener vi for eksempel at viogså må ta hensyn til eksternaliteteri tilknytning til virksomhetene. Vimå bruke eierskap til å hindre atselskap A påvirker selskap B på ennegativ måte som igjen bidrar tilå redusere avkastningen på vår portefølje.Ellers baserer vi mye av våreierutøvelse på de retningslinjersom OECD og FNs Global Compacthar utformet.Men hvordan skal dere klare dette nårdere sitter på eierposter i mer enn 3000selskap?- Her bruker vi hjelp utenifra. Vi kjøpertjenester fra det amerikanske selskapetInstitutional ShareholderService (ISS) som daglig overvåkerselskapene i vår investeringsportefølje.De varsler oss gjennom online-systemermed en gang saker av interessekommer opp i de selskap der vi harandeler. Samtidig gir de oss råd omhvilke holdning vi bør ha i ulikesaker, basert på våre prinsipper forgod eierutøvelse.Så forvaltningen av Petroleumsfondetseierinteresser ligger i hendene på ettenkelt amerikansk selskap?- Nei. De tilbyr en meget god logistikksom blant annet innebærer at vi ikkeselv må stille opp på generalforsamlinger.Men vi benytter også andreselskaper for å innhente råd, og vibygger opp egen kompetanse.Private kapitalforvalterere er ikke akkuratkjent for å gå på luselønn. Hvordanklarer dere å rekruttere folk med relevantkompetanse i dette miljøet?- Til våre kontorer i London og NewYork forsøker vi ikke en gang å matchelønnsnivået innen de mest velrennomerteforvaltningshusene. Der erinntektene himmelhøye blant debeste. Vi har valgt å rekruttere folkmed en litt annen bakgrunn på dissestedene. Vi har en fordel i form av enstor og langsiktig portefølje og at forvalternekan konsentrere seg fullt oghelt om avkastning og ikke kundepleie.I tillegg går vi langt i å delegereoppgaver og ansvar. De ansatte setterogså stor pris på at oppgavene ogmandatene er klare, og at vi har enrelativt flat struktur. Det er mye avden norske selskapskulturen i måtenvi opererer på. Her hjemme har vi irelativt liten grad rekruttert folk frakapitalforvaltermiljøet. Kapitalforvalternei Norge driver ofte ikke medINTERVJUdet samme som oss, og vi har megetgod erfaring med å å rekruttere juniorerrett fra høyskolene. Noen av debeste folkene hos oss er de som hargått gradene hele veien fra 1998-99.Så langt må jeg si at vi har lykkesmeget godt med å holde på nøkkelpersoner.Jeg håper det fortsetter slik!Til våre kontorer i London ogNew York forsøker vi ikke engang å matche lønnsnivåetinnen de mest velrennomerteforvaltningshusene.Det kan hevdes at forholdet mellomFinansdepartementet som eier ogPetroleumsfondet som forvalter av statensformue lider fordi fondet sitter mednærmest all kompetanse. Som sjef forPetroleumsfondet må jo dette problemetfremstå som nokså tydelig?- Det er ikke jeg som er sjefen forpetroleumsfondet! Det er Finansministerensom er sjefen. Vår rolle iNorges Bank er kun å forvalte formuenetter de mandater departementethar gitt. Så mye som 90 – 95 prosentav forventet risiko og avkastning erbestemt av de strategiske valgene somer gjort av Finansdepartementet. Denviktigste enkeltbeslutningen er andelenav porteføljen som plasseres iaksjer. Beslutningen om en strategiskandel på 40 prosent tok Finansdepartementetved utgangen av 1997etter behandling i Stortinget både påvårparten og på høsten. Et eksempelsom du selv påpekte er Finansdepartementetssvar på vår henvendelseom en ny maksimumsandel på10%. Vi fikk 5%, noe som vitnerom at vi på ingen måte dikterermandatet som Finansdepartementetgir. Departementet benytter ogsåaktivt eksterne rådgivere, somMercer Investment Consulting somavgir rapporter om avkastningen påfondet og som gir råd om strategiskevalg.ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 7


INTERVJUDe som kjenner Knut N. Kjær fremheverhans evne til langsiktig strategisktenkning. I så måte er han en «perfectmatch» for Petroleumsfondet. Det siesogså at hans strategiske anlegg harbidratt til å bringe ham så langt som hanhar kommet i karrieren. Hvert steg hantar videre er en del av en langsiktigplan.- Som student startet jeg opp medstatsvitenskap mellomfag i 1978. Iperioden før jeg begynte studienejobbet jeg som journalist i TønsbergBlad og det drev interessefeltet littbort fra den opprinnelige planen omsosialøkonomi. Da jeg hoppet over påsos-øk året etter forsto jeg fort at detvar et riktigere valg for meg Blantmange gode forelesere vil jeg fremheveLeif Johansen. I hver forelesningtok han utgangspunkt i dagsaktuelleproblemstillinger og viste oss hvordanman kunne anvende formellemodeller for å studere komplekset.Det ga læring både om virkelighet ogøkonomisk teori. Hver eneste forelesningvar en opplevelse.Og så holdt du på å bli forsker.- Ja, jeg fikk et studentstipendiat iNorges Bank der jeg skrev om lønnsogprisstopp under veiledning avArne Jon Isachsen. Da jeg ble ferdigmed studiene fikk jeg jobb som vitenskapeligassistent for Asbjørn Rødsethpå instituttet i Oslo. Deretter fulgte enkort periode i forskningsavdelingen iSSB før vi satte i gang med ECON i1986. Jeg deltok i gruppen som skrevScenarier 2000. Dette var et tverrfagligprosjekt som jeg hadde stortutbytte av. For meg ble dette økonomensmøte med de andre samfunnsfagene,og det ga et spennende resultat.Da jeg fikk tilbud fra Storebrandom å gå inn i ledelsen under ÅgeKorsvold var jeg allerede moden fornoe nytt. Du sier at forsikring er noekjedelige greier, men det er helt feil.Forsikringsselskap som Storebrandhar aktiviteter innen mange områder,og jeg jobbet på flere av dem. Jeg vari styret for Livsforsikringsområdet derblant annet spørsmål knyttet til rammebetingelsergitt av myndighetenesto svært sentralt. Jeg jobbet medstrategien for utvikling av nye produkterog jeg var med på å sette oppStorebrand Bank. I en periode haddejeg også oppfølgingsansvaret forfondsproduktene. Under den tidenjeg jobbet i Storebrand var man opptattav å ekspandere både opp- ognedstrøms. Særlig gjaldt dette innenhelserelaterte tjenester. Jeg var medpå kjøpet av eierandeler i Røde Korsklinikken. Men her kom det en regjeringsbeslutningsom førte til at vimåtte selge oss ut. I 1997 ble jeg lederfor prosjektet som skulle forberede enny forvaltningsorganisasjon i NorgesBank. Da stillingen som direktør forkapitalforvaltningen ble lyst ut i 1998ble jeg tildelt jobben.Du sier at forsikring er noekjedelige greier, men det erhelt feil.På spørsmål om hvor Knut Kjær er om10 år får jeg følgende svar.- Jeg ble intervjuet av studentavisaObservator i 1984 og fikk tilsvarendespørsmål. Du kan lese Observator ogse hva jeg sa da.Men det er litt av en jobb å spore opp enstudentavis som er over 20 år gammel.- Du har nok rett i det! Jeg er opptatt avat jeg er like aktiv innenfor mitt fagom 10 år som jeg er i dag. Ut over dethar jeg ingen formening om hvor jeger om 10 år.8 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005


ODD ERIKSENNærings- og handelsministerTEMA NÆRINGSNØYTRALITETEn aktiv og moderne næringspolitikker ikke nøytralFor noen er «næringsnøytralitet» et honnørord. For andre synes det å være nærmest detmotsatte. Næringsnøytralitet og konkurransenøytralitet er uansett viktige begreper i dennæringspolitiske debatten. Jeg mener at ingen av dem uten videre er særlig retningsgivendefor næringspolitikken i praksis.Hva betyr begrepet næringsnøytralitet? En mulig tolkninger at næringspolitikken er nøytral når alle har nøyaktig desamme rammebetingelsene. Nøytralitet betyr i så fall noe iretning av «det samme for alle». Ja, i mange sammenhengerbør næringspolitikken skape rammebetingelsersom er like for alle: Alle bør for eksempel ha mulighet tilå skaffe seg et arbeid og sørge for seg og sine. Et rettferdigskattesystem er et annet eksempel.Så lenge vi resonnerer innenfor rammen av samfunnsøkonomiskteori, er en mer interessant tolkning avnæringsnøytralitet at rammebetingelsene ikke bør vriressursbruken mellom ulike innsatsfaktorer og aktører.Men da blir spørsmålet: Vri ressursbruken i forhold tilhva? I forhold til en tenkt økonomi der de aller flestemarkeder fungerer bortimot perfekt, eller i forhold til enmer realistisk økonomi med en mengde imperfeksjonersom i seg selv gjør at markedsaktørene ikke nødvendigvisbehandles verken likt eller rettferdig?Hvis vi tror at økonomien er nærmest perfekt, kannæringsnøytralitet være en god rettesnor for politikkutformingen.Da bør næringspolitikken i hovedsak gå ut på ågripe minst mulig inn i de velfungerende markedene. Likerammebetingelser for alle ville innebære at staten haddeen begrenset rolle å spille. Vi ville tilrettelegge på enpassiv måte.Hvis vi derimot mener at markeder ikke alltid fungerereffektivt, blir det ikke like enkelt. Da vil det oftere oppståforskjell mellom det som er privatøkonomisk lønnsomt ogdet som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I en slik situasjonfår det offentlige også en større rolle, nemlig i å leggetil rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, reguleringer,prosjekter og investeringer som ikke ville blirealisert ut fra rent privatøkonomiske interesser. Omvendtbør det offentlige gripe inn mot private tilpasninger som ersamfunnsøkonomisk ulønnsomme.Utgangspunktet for næringspolitikken bør være å legge tilrette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjonsvirksomhet,samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk ogbærekraftig vekst. En slik næringspolitikk framstår ikkeuten videre som nøytral eller næringsnøytral. Når markedeneer preget av mange ulike avvik fra det teoretiskperfekte, vil de reguleringene og inngrepene som er nødvendigefor å bedre effektiviteten, ofte avhenge av nøyaktighvilke markedsforhold vi tar mål av oss til å gjøreODD ERIKSENØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 9


noe med. Dessuten avhenger utformingen av de næringspolitisketiltakene både av hvilken informasjon myndighetenehar om markedenes virkemåte og av hvor presiseog fleksible reguleringsmekanismer som står til disposisjon.En næringspolitikk som er forankret i samfunnsøkonomiskeprinsipper er ikke passiv. Dersom vår målsetninger å sikre at det er de samfunnsøkonomisk mestlønnsomme prosjektene som blir realisert, vil det forutsetteat staten tar en aktiv rolle. En slik aktiv politikk vil barevære nøytral i den forstand at den ikke favoriserer enkeltnæringereller enkeltaktører uten at det er begrunnet ihensynet til en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.De grunnleggende eksemplene på avvik mellom privat- ogsamfunnsøkonomisk lønnsomhet er velkjente. Denbedriftsøkonomiske lønnsomheten er høyere enn densamfunnsøkonomiske hvis en bedrift forurenser omgivelseneog ikke stilles overfor kostnadene ved miljøskadene.Regjeringens målsetning om økt bruk av miljøavgifterer et grep for å korrigere slik tilpasning.Det motsatte, at den samfunnsøkonomiske avkastningenoverstiger den bedriftsøkonomiske, vil være tilfelle nårbedriften ikke får full avkastning av sine investeringer.Forskningsvirksomhet i en bedrift kan være et eksempel.En rekke studier viser at forskningsvirksomhet kan hastørre verdi for samfunnet enn for bedriften som finansiererforskningen. Her har staten en rolle ved å bidra tilfinansiering av slik virksomhet. Regjeringen vil øke satsingenpå næringsrettet forskning.Et ytterligere eksempel er næringsklynger. Næringsklyngerkan defineres på litt forskjellige måter, men det jegsikter til her, er der hvor inntjeningen hos selvstendige,uavhengige virksomheter blir høyere dersom disse virksomheteneopererer i et fellesskap enn dersom de operertehver for seg. Skal bedriftene realisere gevinsten klyngenkan gi, må et visst antall av dem koordinere sine etableringsbeslutninger.Staten kan ha en rolle i å hjelpe til meddenne typen koordinering av individuelle beslutninger.Regjeringens mål om å gjeninnføre bestemmelser innenforEØS-avtalens rammer med sikte på å regulere nedleggelserav lønnsomme bedrifter er blitt møtt med kritikk. En lovsom fungerer etter denne hensikten, vil ikke alltid virkenøytralt. Det kan imidlertid ikke betegnes som dårlignæringspolitikk å f.eks. legge til rette for at virksomhetsom er bedriftsøkonomisk ulønnsom, men samfunnsøkonomisklønnsom, får en mulighet til å unngå nedleggelse.Vil en næringspolitikk i pakt med samfunnsøkonomiskeprinsipper bety at staten gir like mye til alle næringer? Påingen måte. Det er sannsynligvis enklere å oppnå høysamfunnsøkonomisk avkastning i bransjer som allerede eretablert nasjonalt, enn innenfor andre næringer. Noenformer for ny teknologi vil være enklere å ta i bruk i Norgeenn andre former for ny teknologi, og dette vil ha betydningfor hvor høy avkastning vi kan vente av disseinvesteringene over tid. Det er grunn til å tro at vi fårhøyere avkastning av forskning innenfor fagdisiplinerhvor vi har et etablert fagmiljø med høyt faglig nivå, enndersom vi sprer den faglige satsingen på et veldig bredtspekter av emner. For mange typer tiltak vil derfor en godnæringspolitikk kunne innebære prioritering mellombransjer og næringer, dersom dette gir den bestesamfunnsøkonomiske avkastningen.Et problem knyttet til å bruke lønnsomhet som et utgangspunktfor hvilke tiltak man skal prioritere, er at det kanvære vanskelig å gi entydige mål på hvor stor den bedriftsøkonomiskeog samfunnsøkonomiske lønnsomheten av etprosjekt eller et tiltak faktisk er. Jo større usikkerhet somhefter ved en slik måling, desto større er usikkerhetenknyttet til hvordan staten bør prioritere sine ressurser.Stor usikkerhet kan også gjøre det vanskelig å evaluerehvor berettiget en forespørsel om støtte er. Vil statligstøtte faktisk gi en samfunnsøkonomisk meravkastning,eller kommer den bare til erstatning for privatinvesteringsinnsats? Når man vurderer næringspolitisketiltak, er det viktig å ta dette problemet på alvor. Det eralltid en kostnad knyttet til å bruke statlige midler til ågjennomføre prosjekter som ikke har en samfunnsøkonomiskmeravkastning, fordi ressursinnsatsen skjer påbekostning av andre potensielt mer lønnsomme prosjekter.Enkelte ville kanskje argumentere for at disse problemeneer så store at det beste man kan gjøre er å velge en passivnæringspolitikk. Til dette vil jeg si at vi alle står overforbetydelig usikkerhet når vi tar våre valg. Jeg tror at bådeenkeltpersoner, bedrifter og staten vil oppnå en bedre tilpasningdersom vi tar hensyn til den informasjonen som10 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ODD ERIKSEN


er tilgjengelig enn om vi lot være og heller kjørte etterupresise og kanskje overflatiske regler. Jeg er overbevistom at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved en slik tilnærmingvil overstige de kostnadene som oppstår fordiman av og til tar feil. I denne vurderingen må man selvfølgeligogså ta med at staten har en merkostnad ved åskattefinansiere sine tiltak, på grunn av det samfunnsøkonomiskeeffektivitetstapet som skattlegging i praksismedfører.For noen sektorer er det å måle samfunnsøkonomisklønnsomhet særlig utfordrende. To eksempler kan væreutdanningssektoren og grunnforskning. Av forskjelligegrunner kan det være vanskelig å beregne hele avkastningenav ressursinnsatsen i disse sektorene. Gevinstenefra f.eks. forskning kan være spredd ut blant et stort antallbedrifter og andre brukere. Dessuten vil det ofte være storusikkerhet knyttet til om resultatet blir godt. Det kan ta årmellom hver gang en forsker kan presentere banebrytenderesultater. Kanskje kommer de aldri. Men når hun får detstore gjennombruddet kan gevinstene være svært store, ogkomme både Norge og verdenssamfunnet til gode. Pådisse områdene går statens ansvar lengre enn hva en økonomiskanalyse kan ta inn over seg. Isteden må vi brukeandre mål når vi skal vurdere hvor mye vi skal investere.Her har derfor staten en særlig viktig rolle. Uten statligintervensjon vil investeringene bli mye mindre enn hvasom er til beste for samfunnet.Jeg vil i denne sammenheng også si litt om konkurransenøytralitet.Dette begrepet kan kanskje oppfattes som envariant av næringsnøytralitet; ikke i form av like rammebetingelserpå tvers av næringer i samme land, men i formav ensartede rammebetingelser på tvers av landegrenseneinnenfor samme næring. Argumentet for konkurransenøytralitetgår som oftest ut på at en næring må hanøyaktig de samme rammebetingelsene som tilsvarendenæring har i land vi konkurrerer med. Jeg vil se det mergenerelt, og si at problemstillingen er om rammebetingelsenefor næringsvirksomhet i andre land kan værerelevante å ta i betraktning når vi skal utforme næringspolitikkeni Norge.Jeg mener at svaret er ja. Riktignok er det neppe godnæringspolitikk å etterligne andre lands rammebetingelserhvis de ville være samfunnsøkonomisk ineffektive i Norge.Men hva som er samfunnsøkonomisk lønnsommenæringspolitiske tiltak her til lands, kan i prinsippetavhenge av hvilke rammebetingelser som gjelder i andreland. For eksempel kan det tenkes at landene kan påvirkehverandres næringspolitikk gjennom bl.a. handelspolitiskdiskusjon i internasjonale fora. Dermed oppstår det ethandelspolitisk spill der det kan være hensiktsmessig åbenytte rammebetingelser som isolert sett kanskje ersamfunnsøkonomisk ineffektive i enkelte sektorer på kortsikt, men som gir gevinster på lengre sikt eller på andreområder.La meg oppsummere. Det generelle målet for næringspolitikkenbør være å legge til rette for samfunnsøkonomisklønnsom produksjonsvirksomhet, samfunnsøkonomiskeffektiv ressursbruk og bærekraftig vekst. Skalen slik politikk gjennomføres, forutsetter det en aktiv rollefor staten. Denne rollen innebærer i alminnelighet ikke atstaten gir alle næringer de samme ordningene. Men deninnebærer at våre prioriteringer må ta utgangspunkt i hvorvi vil få den høyeste samfunnsøkonomiske avkastningen.Unntakene er sektorer hvor samfunnsøkonomisk avkastninggir liten mening. I slike sektorer må staten brukeandre mål når den skal prioritere sin bruk av ressurser.Uansett forutsetter en velfungerende økonomi at statentar en rolle overfor næringslivet. Det er en rolle somregjeringen ønsker å fylle ved hjelp av en aktiv ogmoderne næringspolitikk.Til slutt vil jeg også påpeke at det er en forskjell mellompolitikk og fag. I vårt demokratiske system vil rent fagligevurderinger sjelden være det eneste grunnlaget for de beslutningenesom blir tatt. I de fleste tilfeller blir det ogsålagt vekt på overordnede politiske og samfunnsmessigehensyn. Og politikk er ikke å være nøytral, det er å tastilling og å ville noe.TEMA NÆRINGSNØYTRALITETODD ERIKSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 11


TEMA FINANSTOR STEIGSjeføkonom i Næringslivets HovedorganisasjonNæringspolitikk for grenseløse bedrifterI en global konkurrransesituasjon bør myndighetene overvåke lokaliseringsbetingelsenefor investeringer og bedriftsetableringer. Konkurranseevnemålingene bør brukes bevisst iutformingen av norske rammebetingelser.Det er god næringspolitikk og samfunnsøkonomi åstimulere bedriftenes forsknings- og utviklingsvirksomhet.Markedsbaserte, næringsnøytralevirkemidler vil forsterke og understøtte de sterke sidene ved norsk næringsstruktur. Bedringi kunnskapsflyten mellom akademia og næringsliv er kritisk i forhold til økt innovasjonsevnei norske bedrifter.GLOBALISERINGEN GIR NYE UTFORDRINGERGlobaliseringen gjør landegrensene stadig mindre viktigesom rammer for økonomisk og handelsmessig samhandling.I forhold til verdiskapingsutfordringene for Norge ernok fri flyt av kapital den viktigste. Spesielt vil den økteinternasjonalisering av egenkapitalmarkedene føre til atkapitalavkastningskravet presses oppover. Både norske ogutenlandske eiere, privat og statlig vil forlange høyereavkastning enn før. Dette fører til at bedrifter og investeringervil flytte dit hvor avkastningen er best, for å forsvareet høyere avkastningskrav. I et slikt perspektiv er det viktigat politikken konsentreres om å tilrettelegge og utviklegode rammevilkår for verdiskaping. Det at staten tilførerkapital til utvalgte norske bedrifter er ingen garanti for atverdiskapingen og investeringene lokaliseres til Norge.Det fremgår av en analyse, foretatt av SNF i Bergen, atmens de 30 største industrikonsernene i Norge i 1980hadde ca 10 000 sysselsatte i utlandet er antallet nå økt tilomtrent 120 000. Sysselsettingen i disse selskapene harøkt samlet sett, men gått noe ned i Norge. Økt tilførsel avstatlig eller privat egenkapital til disse bedriftene villeneppe ha forrykket dette forholdet. Derimot ville laverelønnskostnader en noe svakere krone eller økt offentligsatsing på for eksempel forskning, kompetanse og godinfrastruktur kunne økt den norskbaserte verdiskaping.Det er bedriftenes lønnsomhetsvurderinger som bestemmerderes investerings- og lokaliseringsbeslutninger.Globaliseringsprosessen stiller oss overfor nye utfordringerfordi den utvikler seg raskt, omfatter svært mange landog griper så dypt inn i bestående samfunnsstrukturer.Globaliseringen angår ikke bare konkurranseutsattnæringsliv, men påvirker også bedrifter på hjemmemarkedetsom tidligere ble regnet som skjermet for internasjonalkonkurranse. Det stiller nye krav til både nasjonal politikkog til næringslivet.Men omstillingsbehov som følger i kjølvannet av en nyinternasjonal arbeidsdeling har også kostnader for individene,i hvert fall på kort sikt. Mange bedrifter og arbeidsplasserlegges ned. Dette kan medføre en smertefullomstilling på kort sikt, som lett kan skygge for utsiktenetil de fremtidige gode effektene. Utfordringen er å sikre atTOR STEIG ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 12


nye arbeidsplasser og bedrifter oppstår i nødvendigomfang slik at ressursene og spesielt arbeidskraften bådeblir utnyttet fullt ut og på en stadig bedre måte.NY ØKONOMISK GEOGRAFIDen årlige veksten i Asia har de siste 20 årene vært over 7prosent og dermed nesten tre ganger så høy som i EU ogdobbelt så høy som i USA. Kina er i dag verdens fjerdestørste handelsnasjon, etter EU, USA og Japan. Om få årvil Kina passere Japan som eksportnasjon. I tillegg kommerIndia til å hevde seg mye sterkere på grunn av økonomiskereformer, en begynnende åpning av markedeneog en ambisjon om å etablere normale handelsforbindelsermed naboland. Disse omveltningene vil føre til betydeligeendringer i næringsstrukturen i vestlige land og i arbeidsdelingenmellom vestlige industriland og de dynamiskeasiatiske økonomiene med Kina, og etter hvert også India,i spissen.Norsk næringsliv får mange utfordringer fra et mer internasjonaltglobalisert marked, men omstillingene i bedriftenede siste årene har også gitt økt effektivitet. Mer åpnemarkeder gir heldigvis også nye muligheter til å endrebedriftenes investeringsadferd og bidra til høyere vekst ogsysselsetting i fremtiden. De største eksportnæringene iNorge er basert på råvarer der lønnsomheten i stor gradbestemmes av verdensmarkedsprisene. Dermed blir Norgemindre sårbar overfor en ny regional omfordeling av vekstenenn mange andre europeiske land.Det er gledelig å registrere at aktiviteten ved norske skipsverftnå er meget høy og lønnsomheten betydelig bedreenn for noen få år siden. Sveising av skipsskrog gjøresimidlertid ikke i Norge lenger. Skrogverftene ligger nå iRomania og andre lavkostland mens den mer kompetansekrevendedelen av produksjonen gjøres ved norskemonteringsverft. Slik kan globaliseringen utnyttes offensivttil beste for norske og østeuropeiske arbeidstagere.LOKALISERINGSBETINGELSER VIKTIGERE OGVIKTIGEREBedriftene vil i økende grad sammenlikne lokaliseringsbetingernår de tar beslutninger om investeringer og strategi.Ved hjelp av bedriftsvurderinger, internasjonale og nasjonalestudier er det mulig å peke på de betingelser som isærlig grad er avgjørende for bedriftens lokaliseringsvalg.Det er viktig å erkjenne at svært mange av lokaliseringbetingelsenelar seg endre gjennom nasjonal politikkutforming.Norge bør derfor utvikle en oversikt over sterke ogsvake sider i forhold til andre nasjoner. NHO har gjortdette gjennom sitt Konkurranseevnebarometer. Men ogsåmyndighetene bør gjennomføre jevnlige målinger somgrunnlag for å utforme en politikk som gjør det attraktivtfor nyetablering og videreutvikling av eksisterende virksomheti Norge. Ikke fordi vi skal ha ambisjoner om åvære best på alle områder, men fordi vi trenger det som etredskap for hvordan samspillet mellom stat og markedkan påvirkes.TEMA NÆRINGSNØYTRALITETNæringslivets økonomibarometer der 1500 av NHOsmedlemsbedrifter spørres to ganger i året, viser at stadigflere bedrifter organiserer sin aktivitet og verdikjede påtvers av landegrensene for å utnytte lokale komparativefortrinn. Verdikjeder brytes opp, etableringer i utlandet erøkende og nye underleverandører, ofte utenlandske,erstatter gamle. Industribedrifter setter deler av produksjonenut på anbud til aktører som kan levere nye og merkostnadseffektive løsninger. På denne måten gir konkurransenog handlingsrommet som følger av økende globaliseringstadig endringer i næringslivets lokaliseringsgeografi.Regional spesialisering fører til at bedrifter velger ådele opp aktiviteten og fordele den til de regioner og landsom gir best resultater. Bedriftene spesialiserer seg for åbeholde og videreutvikle sine konkurransefortrinn.Gjennom kontinuerlig forbedring og satsing på kompetanseligger de beste bedriftene i forkant på sitt område.NORGES KONKURRANSEEVNE ER SVEKKETI 1997 lå Norge på en femteplass når konkurranseevnenble målt av IMD (Institute for Management Development).I 2004 har vi falt til 17. plass. Dette skyldes både en forverringav vår egen situasjon og en forbedring av andres.Faktorer som påvirker norsk konkurranseevne negativt erblant annet utfordringer knyttet til høye lønnskostnaderog et stramt arbeidsmarked, for lite satsing på samfunnsøkonomisklønnsom infrastruktur, for lite privat eierskapog utilstrekkelig forskning og utvikling i bedriftene.Evnen til å utvikle og forvalte kunnskap er den enkeltfaktorensom i størst grad er bestemmende for et samfunnsverdiskaping og velferdsutvikling. Overgangen fraarbeidsintensiv virksomhet til mer kapital- og kunnskapsintensivvirksomhet bør fortsette. På grunn av en relativtTOR STEIGØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 13


flat lønnsstruktur har Norge bedre konkurranseevne medhensyn til spesialkompetanse og høyt utdannet arbeidskraftenn flere andre vestlige land. Denne fordelen må viutnytte bedre og mer offensivt enn i dag.De mest arbeidsintensive delene av verdikjeden vil imidlertidha dårlige kår i Norge. Derfor er det viktig å omstille.Tradisjonelle produksjonsbedrifter som vil lykkes iNorge må robotisere den norskbaserte del av produksjonen.De arbeidsintensive delene som ikke lar seg robotiserebør overlates til mer kostnadseffektive underleverandøreri lavkostland. Tradisjonelle produksjonsbedriftersom lykkes øker kunnskaps- og tjenesteinnholdet i produkteneog i produksjonsprosessene. Stadig mer av verdiskapingeni den norske del av verdikjeden vil venteligvære produksjon av tjenester. Gjennom oppsplitting avtradisjonelle verdikjeder vil grensene mellom produkterog tjenester viskes ut. Tradisjonelt har utviklingen i industriproduksjonenvært brukt som en indikator på landetskonkurranseevne. Nå må fokus flyttes til hele verdikjeden.Utviklingen i industrirelaterte tjenester blir like viktig åovervåke som tradisjonell industriproduksjon.POLITIKK FOR GRENSELØSE BEDRIFTERDen store næringspolitikken må ha en helhetstilnærming,der økonomisk politikk, skattepolitikk, kompetansepolitikk,forskningspolitikk og mer tradisjonell næringspolitikkgjensidig må understøtte hverandre.Det hjelper lite å føre en nærings- og distriktspolitikk forå styrke konkurranseutsatt næringsliv hvis det samtidigføres en politikk der den offentlige utgiftsveksten presseropp kostnadsnivå, renter og kronekurs. Det fører ikkefrem hvis det gjennom markedsbaserte næringsnøytralevirkemidler i forsknings- og innovasjonspolitikken stimulerestil nye kunnskaper innen for eksempel dypvannsteknologiog marinbiologi, dersom det samtidig føres enstatlig utdanningspolitikk som ikke leverer realfagkompetanse.Det synes å være bred faglig enighet om at bedrifter investererfor lite i forskning og utvikling. Den samfunnsøkonomiskelønnsomheten er større enn den bedriftsøkonomiskefordi kunnskapen følger de ansatte og denansatte er mobil og kan derfor ta med seg kunnskapen tilandre bedrifter og benytte den der. Det er ok for samfunnet,men ikke for den opprinnelige bedriften som derforinvesterer mindre enn ønsket i forskning. Det er godnæringspolitikk å stimulere bedriftenes forsknings- ogutviklingsvirksomhet.Det er ikke lett å konkretisere hvilke produksjons- ogtjenesteområder vi som nasjon bør satse på. Det å prioriterenoen næringsspesifikke områder innebærer dessutenat en samtidig prioriterer bort andre. De konkrete forretningsmessigevalg bør derfor overlates til markedet Selvom næringspolitikken i utgangspunktet bør være generellog nøytral i forhold til ulike næringer og forretningsområder,vil det likevel vise seg at markedet har foretatt sineprioriteringer. Virkemidler som er markedsbaserte ognæringsnøytrale i sin utforming vil gi resultater som byggervidere på dagens næringsstruktur. Markedets prioriteringervil med stor grad av sannsynlighet ekspandere ogforeta nyinvesteringer i randsonen av de næringsklyngerder vi allerede er sterke. Derfor er det ingen motsetningmellom næringsnøytralitet og ønsket om å ha en politikksom understøtter Norges næringmessige sterke sider.På de områder myndighetene har et spesielt ansvar som iplanlegging og ressursbruk innenfor eksempelvis grunnforskningog utdannelse, kan en ikke på samme måteoverlate valgene til markedsbaserte systemer. Men ogsåutenfor markedets ansvarsområder må ressursbruken prioriteresog valg må tas. Jeg er nok av den mening at informasjonom prioriteringer i markedssektoren også er viktignår valgene skal gjøres på viktige infrastrukturområder.Det er mye som taler for at prioriteringene også innenforForskningsrådet og universitetene våre, bør understøtte demarkedsmessige satsinger som er foretatt i våre sterkenæringsklynger. Da gjelder det å ha de rette personer i derette styrer og råd som bærer med seg kompetanse ogkunnskap fra markedssektoren. Bare da vil vi få effektiviteti informasjonsflyten mellom brukere av kunnskap og leverandørerav kunnskap. Bedring i kunnskapsoverføringenmellom det akademiske miljø og næringslivet er etter minmening en kritisk faktor i forhold til økt innovasjonsevnei et mer kompetansebasert næringsliv. Brukerstyrte forskningsprogrammerog andre virkemidler som gir incentivertil økt kunnskapsvandring mellom akademia og næringslivetbør derfor prioriteres.14 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 TOR STEIG


ÅDNE CAPPELENForskningsdirektør i Statistisk sentralbyråERLING HOLMØYForskningsleder i Statistisk sentralbyråTEMA NÆRINGSNØYTRALITETEr næringspolitikernes verktøykasse tom?I forhold til hvike ambisjoner?Vi argumenterer for at myndighetene disponerer mange verktøy for å korrigere markedssvikt,og at det gjøres mye riktig i Norge. Noe av det riktigste er at man ikke følger en del forslagfra aktivistiske lobbyinteresser som vil satse andres penger. I praksis krever mange langtmer av næringspolitikken enn at den skal korrigere markedssvikt. Spesielt ønsker man åstimulere konkurranseutsatt sektor. Vi diskuterer realismen i en slik ambisjon og om den larseg forene med korreksjon av markedssvikt.1 INNLEDNINGMed små variasjoner definerer (konvensjonelle) samfunnsøkonomersom oftest næringspolitikk som tiltaksom skal korrigere markedssvikt i næringslivet. En slik«markedskorrigerende» definisjon er imidlertid mer etuttrykk for hvordan samfunnsøkonomer mener dennepolitikken bør utformes, enn en adekvat beskrivelse avhvordan mange politikere og andre engasjerte definererden. Høy temperatur over mange år i den næringspolitiskedebatten skyldes langt på vei at mange næringspolitikerehar betydelig høyere ambisjoner enn å korrigerevanlige former for markedssvikt. De ønsker typisk å bidratil næringsutvikling, og næringspolitikk vil da betegne allpolitikk som relativt direkte påvirker næringsstrukturen.I praksis har det meste av den eksplisitte næringspolitikkenfungert som ulike former for støtte til bedrifter ognæringer innen konkurranseutsatt sektor (K-sektor).Spesifikke tiltak overfor enkeltnæringer skal da bidra til åbedre Norges internasjonale konkurranseevne, en oppgavesom er av makroøkonomisk karakter. En sliknæringspolitikk har ikke vært eksplisitt begrunnet somkorreksjon av markedssvikt. Kan den det? Spørsmålet erkomplisert, spesielt i forhold til rammene for denne artikkelen.Vi har likevel til hensikt å gi noen ansatser til svar.Overfor tradisjonelle former for markedssvikt i næringslivethar vi vondt for å se at politikerne ikke rår over de tiltaksom trengs. Når man derimot, i tillegg, setter seg høyemål om et vekstkraftig konkurranseutsatt næringsliv, kanman forstå at flere uttrykker avmektighet i næringspolitikken.Eksempelvis har næringsministrene i den nylig avgåtteregjeringen med rette eller urette blitt assosiert medavmektighet. Det hevdes at bindingene via internasjonaleavtaler, spesielt WTO og EØS, nærmest har tømt «verktøykassen».Tiden vil vise om den nye regjeringen når sinemål om å fylle opp verktøykassa på ny, og hvilke verktøydette i så fall vil være. Men når ambisjonsnivået utvides frakorreksjon av markedssvikt til mer generell påvirkning avÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØYØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 15


næringsstrukturen, må man også ta hensyn til at politikernerår over langt flere potente former for politikk enn detradisjonelle næringspolitiske tiltakene. En annen hensiktmed denne artikkelen er å begrunne at særlig i Norge ermulighetene for å påvirke næringsstrukturen gjennompolitikk faktisk ikke så små som mange hevder.Spørsmålet er snarere om dagens næringspolitikk lider avmanglende sammenheng eller koherens, enn av mangel påvirkemidler. Mangel på koherens skyldes i større gradmålkonflikter enn kunnskapsmangel.Vi starter med en gjennomgang av ulike former for politikksom påvirker næringsstrukturen. Her vier vi mestomtale til politikkområder som ligger utenfor næringsminsterensdomene. Vi peker deretter i avsnitt 3 på atnæringsstrukturen også i Norge vil bestemmes av andreforhold enn næringspolitikk. Gitt at målet (også) fornæringspolitikk er effektiv ressursutnyttelse, peker vividere i avsnitt 4 på at de viktigste politikkbidragene sannsynligvisligger utenfor det de fleste betrakter somnæringspolitikk. I avsnitt 5 diskuterer vi hvorfor det mesteav næringspolitikken i praksis ender som støtte til enkeltnæringeri K-sektor, og om dette har en god samfunnsøkonomiskbegrunnelse.2 EN «LITEN» OG EN «STOR» NÆRINGSPOLITIKKEn snevert avgrenset næringspolitikk omfatter kun tiltaksom direkte retter seg inn mot å påvirke enkeltnæringereller grupper av næringer relativt til økonomien som helhet.Det er imidlertid en klar tendens til å la næringspolitikk(«industrial policy») omfatte også økonomiskepolitikkområder som angår store deler av næringslivetmer eller mindre likt. Da vil eksempelvis forsknings- ogutdanningspolitikk og mer generelle sider ved skattepolitikkenfalle inn under næringspolitikken. Ekspertutvalgetsom i 2004 vurderte Norges kapitalstyrke (Sandmoutvalget)1 omtaler næringspolitikk meget generelt som (s.15): «... en politikk som skal legge til rette for størst muligverdiskaping i norsk økonomi, gitt de ressursene som ertilgjengelige. Dette innebærer en forståelse av næringspolitikkhvor offentlige tiltak er direkte rettet mot kilder tilineffektiviteter i økonomien og innrettet på en måte som iminst mulig grad fører til andre tilpasning enn det somskal til for å korrigere for markedssvikt.» Denne definisjonenavgrenser ikke korreksjonen av markedssvikt til ågjelde kun dem som befinner seg i næringslivet.Innvendingen mot en så vid definisjon er at den kanskjegjør det meste av økonomisk politikk til næringspolitikk,slik at begrepet tømmes for operativt innhold.En mulighet er å skille mellom den «lille» eller snevrenæringspolitikken som knytter seg til næringsstøtte ogselektiv næringsbeskatning, og den «store» eller utvidedenæringspolitikken som også omfatter andre politikkområdersom påvirker næringsfordelingen. Det er i denne utvidedebetydningen av næringspolitikk at spørsmålet omkoherens i politikken er særlig relevant.2.1 Den «lille» næringspolitikkenNasjonalbudsjettene drøfter regelmessig (i kap. 5)næringspolitikken som en del av strukturpolitikken.Direkte næringsstøtte i 2005 er over 17 mrd. kroner, tilsvarendeom lag 1,5 prosent av bruttoproduktet i privatsektor (ekskl. petroleumsvirksomheten). Av dette utgjørlandbruksstøtte vel 11 mrd. kroner, og dette er midler somikke uten videre kan anvendes til støtte av andre næringer.Handelshindre er under nedbygging, men er fortsatt ensentral del av den effektive støtten til jordbruk og jordbruksbasertnæringsmiddelindustri. I tillegg kommer enrekke andre tiltak som har klare konsekvenser fornæringsstrukturen. Skattepolitikken er full av spesielleunntak som begunstiger visse næringer (jf. tabell 5.9 i NB2006). Samlet beløper disse «skatteutgiftene» seg til omlag 13 mrd. kroner i 2005 når vi holder regionale virkemidlerutenfor. Her står skattefavorisering av sjøfart og fritakfor forbruksavgift på elektrisk kraft til industri for overhalvparten. Summen av ulike tilskudd og unntak fra ordinæreskatteregler gir altså et førstehånds provenytap forstaten på om lag 30 mrd. kroner i 2005. 2 Det meste avdette kommer faktisk eller potensielt konkurranseutsatt(som f.eks. landbruk) virksomhet til gode. Gunstige kraftkontraktertil kraftintensiv industri virker på samme måte.Beregninger indikerer at avvikling av disse kontraktene vilredusere produksjonen i disse næringene med ca. 35 prosent.3 Bare de tiltakene vi her har nevnt fremstår for osssom et ganske omfattende sett av virkemidler med store1 Kapitaltilgang og økonomisk utvikling, Finansdepartementet 2004.2 Fordi skattegrunnlagene ikke er invariante overfor skattesatser, innebærer de beregnede skatteutgiftene en overvurdering av provenytapet. Denne generelleinnvendingen har særlig relevans overfor skatteutgiftene til sjøfart; det er god grunn til å regne med at innføring av ordinære skatteregler for rederier ikke villegitt et stort tilleggsproveny fra denne næringen pga. utflagging. På den annen side kunne overføring av ressurser fra sjøfart til annen normalt beskattet virksomhetgi en provenyeffekt som ligger nærmere skatteutgiften.3 Se Bye og Larsson (2003).16 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY


provenyeffekter. Men de utgjør fortsatt kun en begrensetdel av de virkemidler som kan og faktisk brukes til åpåvirke sammensetningen av hva som produseres i norskøkonomi.2.2 Næringspolitikk i utvidet forstandForskningspolitikkDet kan diskuteres om statens bevilgninger til forskningog utvikling (FoU) bør regnes som en del av næringspolitikken.4 Målet i den siste forskningsmeldingen er at forskningsutgiftertotalt skal utgjøre 3 prosent av BNP i 2010,og at offentlige kilder skal stå for 1 prosentpoeng av disse.For øvrig er minner vi om at det offentliges bidrag til FoUi Norge, relativt til BNP, i dag ikke ligger lavere ennOECD-gjennomsnittet; det er først og fremst vår sammensetningav næringer som bidrar til at Norge ligger lavereenn OECD-gjennomsnittet.Ex post vil fordelingen av offentlige FoU-midler ha enskjev næringssammensetning fordi midlene i stor grad gårtil den delen av det eksisterende næringslivet som tradisjoneltdriver med FoU. Dette er først og fremst tradisjonellenorske ressursbaserte næringer. Forskningsmeldingensier at slik skal det også prioriteres fremover,selv om mer allmenne hensyn og generelle kunnskapsbehovogså skal prioriteres. SkatteFUNN ordningen, som bleintrodusert i 2002, er et supplement til andre virkemidleri forskningspolitikken. Selv om denne ordningen bl.a. tarsikte på å nå andre foretak enn de Forskningsrådet ogvirkemiddelapparatet har etablerte relasjoner til, viser tildelingenex post en langt høyere andel SkatteFUNN-foretakinnenfor industri enn innenfor f.eks. varehandel oghotell- og restaurantvirksomhet.Dette eksemplifiserer at begrepet næringsnøytralitet kommunisererdårlig. En næringsnøytral næringspolitikk harsom eneste mål å utbedre markedssvikt. Når innslaget avmarkedssvikt varierer mellom næringer/markeder, vil enslik politikk ikke ha en nøytral effekt på næringsstrukturen.Hvilket heller aldri har vært meningen; poenget medall næringspolitikk er å sørge for en annen allokering avressurser enn man får hvis markedene overlates til seg selv.Når det gjelder forskningspolitikk, er det imidlertid godegrunner til at den heller ikke bør være næringsnøytral exante i en liten økonomi som den norske. Forskning er i sinnatur elitistisk, og et lite land kan ikke bli god på alt. I denfaglige debatten om næringsnøytralitet bør det derforskilles klart mellom forskningspolitikk og andre elementeri næringspolitikken.UtdanningspolitikkDe fleste tiltak rettet mot forbedringer av bedriftenes produktivitetog lønnsomhet vil treffe næringene ulikt.Dermed blir det mye som kan kalles næringspolitikk ikraft av de faktiske virkningene på næringsstrukturen.Spesielt får den offentlige prioriteringen av en så storsektor som utdanningssektoren, særlig høyere utdanning,relativt klare virkninger på næringsstrukturen. Det offentligebidraget til økt tilbud av høyt utdannet arbeidskraft vilvri sammensetningen av samlet produksjon i favør av denæringene som relativt til andre næringer best evner ånyttiggjøre seg denne faktoren. Tradisjonelt betraktes ikkeoffentlig produksjon og (del)finansiering av utdanningsom næringspolitikk, men begrunnes snarere ut fra brederesosiale samfunnsøkonomiske hensyn. Vi er ikke uenigi dette. Likevel er konsekvensene for næringsstrukturenpå sikt relativt klare selv om de går gjennom likevektseffekter,og vridningene vil følge av næringsvise forskjelleri faktorintensiteter – ikke type produkt. Vi ser det somåpenbart at deler av norsk utdanningspolitikk har hatt etrelativt eksplisitt næringsmessig siktemål.Offentlig produksjon og næringspolitikkNæringspolitikk skal påvirke sammensetningen av hvasom produseres i norsk næringsliv. Men hva som faller innunder «næringslivet» er i seg selv et hovedspørsmål i politikken.I Norge produseres og finansieres flere individrettedegoder i hovedsak av offentlig sektor. Utdanning, helseog omsorg (inkl. pleie) er de viktigste. Det er ikke noemindreverdig ved denne typen verdiskapning sammenlignetmed det som skjer i andre private næringer. I prinsippetkan produksjon og forbruk av slike tjenester organiseresi private markeder. USA og Storbritannia har valgthøyere grad av privatisering enn Norge. I Norge må viregne med at spørsmålet om privatisering kommer til væreen «evergreen» i både forskning og politisk debatt i lys avat aldringen av befolkningen vil øke velferdsstatens finansieringsproblem.Her vil særlig være helse og omsorg stå ifokus. Dette er store sektorer. Offentlige konsumutgifterTEMA NÆRINGSNØYTRALITET4 FoU-politikk plasseres i NB2006 under overskriften næringsstøtte. Det synes vi er litt kunstig ettersom statens forskningspolitikk i stor grad går til forskningsinstitusjoneri offentlig sektor og ikke til næringer som sådan selv om både deler av instituttsektoren og UH-sektoren er næringer i statistisk forstand.Forsvarsutgiftene går også til en næring, men forsvarsbevilgningene er vel ikke for næringspolitikk å regne av den grunn?ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØYØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 17


innenfor helse og omsorg utgjorde 10.5 prosent av BNP i2004. Beregninger viser at aldringen av befolkningenalene vil øke denne andelen til 16.7 prosent i 2050. 5Sysselsettingen i denne sektoren vi vokse med mellom 1og 2 prosent per år etter 2015, mens arbeidsstyrken totaltikke øker nevneverdig.Dette er og vil være resultater av politikk, selv om tiltakeneikke er av samme type som næringsstøtte og skattefavorisering.Markedssvikt i denne sektoren kan være etvel så stort problem som i andre sektorer da ressursbrukenikke er gjenstand for noen markedstest som avveier nyttemot kostnader. Og konkurransen har vært svak. Omfangetav disse tjenestene vil sikkert bli stort uansett grad av privatiseringog politikk. Likevel er det grunn til å tro at aktuellebeslutninger om ambisjonsnivået for denne delen avvelferdsstaten, vil ha langt større effekt på sammensetningenav produksjonen i norsk økonomi enn andre aktuellenæringspolitiske beslutninger.Næringspolitikk i et land med verdifulle og statseidenaturressurserIngen aktuell diskusjon om næringspolitikk i Norge kommerutenom at statens beslutninger om tempo i utvinningav petroleumsressursene og hvordan inntektene fra denneutvinningen skal anvendes, har avgjørende betydning fornorsk næringsstruktur. I Norge er utnyttelse av naturressursenekonsesjonsbelagt. De politiske beslutningene omutvinningstempo påvirker næringsstrukturen direkte ogmå derfor betraktes som næringspolitikk i snever forstand.Politikken som styrer anvendelse av petroleumsinntektenehar også en så stor betydning for næringsstrukturenat den kan betraktes som en form for utvidetnæringspolitikk. I og med at det er staten som eier ressurseneunder havbunnen, er derfor sammensetningen avnorsk produksjon og utenrikshandel i langt større gradenn i mange andre land bestemt av politiske beslutninger.Verken eldre eller nyere litteratur om internasjonal handelforklarer og beskriver disse beslutningene. Dette fenomenetgjelder ikke bare «nå for tiden»; det vil være med ossi mange tiår fremover. Dette er en dristig spådom tatt ibetraktning av at «vi» for en generasjon siden mente at detmeste av petroleumsutvinningen ville ha vært over i dag. 6Det er ikke lett å utforme verken økonomisk politikkgenerelt, eller næringspolitikk mer spesielt, i en økonomimed store og verdifulle statseide ressurser. Det skyldesdels at mer eller mindre demokratiske enkeltbeslutningerer så viktige, og dels at grunnlaget for å fatte fornuftigebeslutninger avhenger så sterkt av markedsmessige og teknologiskeforhold som Norge i liten grad rår over. Hvisoljeprisen skulle holde seg på 50 dollar per fat fremover,har vi store utvinnbare ressurser og enorme inntekter ilang tid. Med en oljepris på 15 dollar gir de drivverdigeressursene inntekter som ikke er stort å bry seg om, og visnakker om en «normal» bergverksnæring.Valg av utvinningstempo, som sto sentralt i norsk petroleumspolitikkfor 30 år siden, er nå nærmest blitt selektivnæringspolitikk i tillegg til miljøpolitikk. Da man påStortinget valgte å gå inn for et moderat utvinningstempoi «gamle» dager, skyldtes det både miljøhensyn og ønskeom å begrense omstillingene som fulgte av oljesektoren. 7I litteraturen om hollandsk syke kommer «resource movement»effekten på næringsstrukturen i tillegg til den meromtalte «spending» effekten. I dagens diskusjon omutvinningspolitikk har man inntrykk av at valget stårmellom miljøhensyn og hensyn til leverandørindustrien,mens annen konkurranseutsatt industri knapt blir hørt.Utvinningstempoet er blitt en form for selektiv stabiliseringspolitikkrettet mot leverandørindustrien. Det sier segselv at stabilisering av produksjonen av kapitalvarer, dvs.endringene i kapitalbeholdningen, etter hvert vil komme ikonflikt med vurderingene av hva som er en optimalkapitalbeholdning.Bruken av petroleumsinntekteneUtviklingen av petroleumsvirksomheten har gått sammenmed og kanskje vært hovedårsaken til at Norge har gått fraå være et land med et inntektsnivå per innbygger som varunder OECD-gjennomsnittet i 1970 til å ligge betydeligover gjennomsnittet en generasjon senere. Dette gjelder istor grad selv om vi forsøker å fjerne det direkte naturbidragettil vårt BNP-tall ved å trekke ut petroleumsrenten,se Cappelen og Røed Larsen (2005). Oppfatningen om atnaturressurser på lengre sikt kan være en forbannelse foret land, har altså hittil ikke vært riktig for Norge. Vi har5 Se Heide, Holmøy, Solli og Strøm (2005). De viktigste forutsetningene bak denne fremskrivningen av helse- og omsorgsutgiftene er i) ingen standardøkningdefinert ved timeverk per bruker; ii) aldersspesifikk sykelighet holder seg på dagens nivå; iii) befolkningsutvikling som i middelalternativet i de siste befolkningsfremskrivningenefra SSB.6 Jf. St.meld. nr. 25 (1973-74).7 St. meld. nr. 25 (1973-74) er antakelig den første empiriske studien av Dutch disease i den økonomiske litteraturen. Det er synd at de som arbeidet med dettei Finansdepartementet ikke forsøkte å publisere det internasjonalt, slik at de kunne ha fått den anerkjennelsen for arbeidet som det fortjener.18 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY


ikke bare holdt tritt med land som har kunnet eller måttetvokse uten naturlige gaver, vi har endog vokst raskere enndisse landene! Vi har kunnet ta i bruk en større del av vårnaturkapital med høy avkastning enn de fleste andre landhar hatt mulighet til. Vi har også en større del av vårarbeidskraft i aktivitet enn de fleste, selv om hver enkelt avoss ikke arbeider så veldig mye. Denne ressursinnsatsengir svært høy avkastning ifølge internasjonale sammenlikninger,og må bety at vi i grove trekk gjør mye fornuftig ogikke for mange dumme ting. Da følger det til gjengjeld atman ikke bør tro at det finnes svært mange uoppdagedekilder til rikdom rett under nesen på oss som kan høstesved hjelp av «smart» politikk. Hvis vi skulle ha slike kilder,gitt vår store rikdom i utgangspunktet, er situasjonenellers i våre nærområder og naboland en begredelig affære!I utformingen av en «edruelig» næringspolitikk er detviktig å luke bort naive ambisjoner om hva politikken kanog ikke kan utrette. Det bringer oss naturlig til en kortgjennomgang av markedskrefter som har sterke og godtforståtte virkninger på næringsstrukturen på tvers avnæringspolitikk.3 POLITIKKENS BEGRENSNINGER3.1 Markedskrefter i en åpen og voksende økonomiVi har argumentert for at politikk betyr mer for næringsstruktureni Norge enn i mange andre land. Likevel vilnæringsstrukturen også hos oss i hovedsak bestemmes avmarkedskrefter. Erkjennelse av og innsikt i disse krefteneer viktig for fastlegging av «edruelige» ambisjoner om hvaman kan forvente av næringspolitikken, for utformingenav en næringspolitikk som jobber med markedet – ikkemot, og for evaluering i ettertid av det partielle bidraget franæringspolitikk til endringer i næringsstrukturen.Næringspolitikk i Norge er nødt til å ta utgangspunkt i atsiden de ressursbaserte næringene kan gi høy avlønning tilarbeidskraften (og i noen grad også til eiere av kapital ognaturressurser), vil andre næringer på mange vis ha vanskeligerekår enn om vi ikke hadde ressursnæringene.Men dette er i utgangspunktet et luksusproblem. Denæringene som skal klare seg i internasjonal konkurransemed norske faktorpriser, vil derfor måtte være svært produktive.Så lenge vi har et arbeidsmarked som sikrernoenlunde lik avlønning av lik type arbeidskraft i allenæringer, vil arbeidsproduktiviteten i et (likevektig) Norgemåtte bli høy absolutt sett. Dermed vil normalt også BNPper innbygger bli høy med mindre arbeidsstyrken fallermye eller arbeidstiden blir svært lav.De bransjene som vil ha vanskelige konkurranseforholdpå det norske arbeidsmarkedet, er deler av Norges tradisjonelleK-sektor. I praksis gis nesten all næringsstøtte tilulike deler av K-sektor. Det skyldes det poenget som varopphavet til begrepene K- og S-sektor, og som stadig erlike relevant: Skjermede bedrifter kan i sum dekke øktekostnader gjennom prisoverveltning, mens K-bedrifterville tape i konkurransen med utenlandske bedrifter dersomde forsøker på det samme.Nesten alle gamle industriland har opplevd en omfattendedeindustrialisering de siste 40 årene. I 1960 utgjorde vareproduksjonen(ekskl. primærnæringene) vel 40 prosent avBNP i OECD. I 1995 var andelen under 30 prosent.Industriens andel falt fra 30 prosent til under 20 prosentav BNP. 8 I dette bildet er Norge en avviker; vareproduksjonensandel av BNP har steget her i landet siden 1960-tallet pga. oljen. Industriandelen har derimot falt «normalt».Norge har alltid hatt lav andel industri i BNP fordivi har hatt relativt mye fiskeri, skogbruk og sjøfart. Fra1971 har vi hatt olje (og gass), og dermed er vår næringsmessigesæregenhet bevart. Kommersiell utnytting avnaturressurser har altså medført at Norge har hatt og fortsatthar en uvanlig næringsstruktur blant OECD-landene.Sammensetningen av norsk industri reflekterer at bearbeidingav naturressurser har stått sentralt. Påvirkningene frapetroleumsvirksomheten er nevnt over. I tillegg har vannkraftspilt en stor rolle både før og etter elektrisiteten forhvilke industrisektorer vi har. I den grad vi har hatt mekaniskindustri har den i stor grad vært koblet til de naturbasertenæringene og sjøfart.Mens viktige trekk ved sammensetningen av norsk produksjonav handelsvarer kan forklares ved naturressursbasertekomparative fortrinn, skyldes veksten i tjenesteproduserendenæringer først og fremst inntektsveksten.Selv om denne mekanismen er så velkjent at den er nærmestutdatert i faglitteraturen, er den langt fra utdatertsom reelt fenomen når det gjelder tjenester som brukessamtidig med at de produseres, og som krever nærhetmellom produsent og forbruker. Noen vil oppfatte strukturendringenesom vanskelige, men de henger nøye sammenmed vår velstandsøkning. Vi hadde klart oss medTEMA NÆRINGSNØYTRALITET8 Tallene er med hensikt noe gamle for å unngå at utvidelser av OECD i løpet av det siste tiåret (Øst-Europa, Sør-Korea) skal påvirke dem.ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØYØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 19


langt færre omstillinger dersom vi inntektsmessig haddevokst like «sakte» som OECD-gjennomsnittet.Sterkere globalisering – nye og fornyede markedskrefter?En aktuell vurdering av kommende næringsutvikling oginnretning av næringspolitikken må forholde seg til globaliseringensom synes å skje i et raskere tempo nå enn tidligere.EØS gjør arbeidskraften mer mobil i Europa.Markedskrefter i åpne økonomier vil over tid trekke i retningav internasjonal utjevning av priser på ikke-mobileinnsatsfaktorer. Likevel tror vi at økt arbeidsmobilitet vilføre til lavere lønninger for ufaglært eller lavt utdannetarbeidskraft som i større grad enn før kan erstattes medinnvandrere. Teknologiske endringer gjør tjenester somkan formidles via IKT og globale nettverk til internasjonaleprodukter. Økt tjenestehandel øker muligheten for atvisse typer høyt utdannet arbeidskraft kan erstattes medtjenester importert fra andre land. Lavere transportkostnaderog produktstandardiseringen i EUs indre markedfremmer den internasjonale konkurransen. Det sammegjør WTO-avtalen gjennom fjerning av handelshindre. Pålang sikt bidrar dessuten WTO-avtalen isolert sett til ågjøre tilgang til EUs indre marked via EØS mindre viktig.Skjerpet internasjonal konkurranse på produkt- og faktormarkedenevil påvirke norsk næringsutvikling på fleremåter:• Norske næringer med potensiale for økt eksport vil nytegodt av økt markedsadgang. Særlig gjelder dettenæringer som produserer produkter som har blitt møttmed handelshindre i utlandet. Det åpenbare eksempletfor tiden er fiskeprodukter. Antakelig vil imidlertid norskenaturbaserte næringer generelt – utenom det beskyttedejordbruket – være de som tjener på globaliseringen.• Sannsynligvis vil lønnsmottakerne tape relativt, menikke nødvendigvis absolutt, siden globaliseringen vilføre til høyere global inntekt. Det er ikke gitt at alle landvil tjene på dette, men Norge kan være blant vinnernepga. diversifisert, naturbasert produksjon. Det er for tidligå hevde at de høye oljeprisene gir en antydning omat vi kommer til å tjene på globaliseringen, men denneutviklingen er i det minste i tråd med den generellehypotesen over.• Tjenester som produseres med relativt mye lavt utdannetarbeidskraft vil bli relativt billigere, og det øker isolertsett omfanget av disse næringene i Norge.• Muligens vil også kapital kunne oppnå høyere avkastning.Det vil også være en fordel for Norge gitt størrelsenpå petroleumsfondet nå og i fremtiden. Vi kan altså blien rentenist-nasjon i dobbelt forstand, både via grunnrente(naturrikelighet) og (passiv) «kupongklipping» viakapitalrikeligheten. Siden disse to kapitaltypene i storgrad er statseide i Norge, er det mulig å kombinere enutvikling i retning av skjevere funksjonell inntektsfordelingmed en jevn personlig inntektsfordeling via statskassen.Få land i verden har den muligheten!• Mens økende globalisering antakelig vil være til fordelfor Norge fordi vi lever og vil leve av våre naturfortrinn,vil tradisjonelle industriland som Tyskland og Sverige,kunne få det verre siden deres industri skal konkurreremot asiatisk industri med mye lavere kostnader.Gjennom kobling til de naturbaserte næringene harmange norske industribedrifter bedre forutsetningerenn industri i andre land til å klare seg i den nye internasjonalekonkurransen. Denne mekanismen vil noenkjenne igjen som den gamle ideen om vertikal integrasjon,mens andre vil omtale den mer moteriktig som enklyngeeffekt.4 HVOR ER DET VIKTIGST MED POLITIKK?I hovedsak mener vi at myndighetene har virkemidler somtar sikte på å nøytralisere effektivitetstapet knyttet til vanligeformer for markedssvikt. De blir også brukt. Grønneskatter benyttes. Internasjonale avtaler er ikke grunnen tilat disse satsene ikke er like for alle eller høyere enn i dag.Internasjonale avtaler gir rom for mer jordbruksstøtte enndet som kan begrunnes med markedssvikt i Norge. Det erandre grunner til at stor jordbruksstøtte likevel har oppslutning.Samtidig vil sannsynligvis det faktum at yngremennesker i betydelig omfang forlater bygde-Norge, bidratil at denne støtten ville blitt redusert i årene fremover,også uten liberalisering gjennom WTO-forhandlingene.Norge står for øvrig fritt til å gå raskere frem enn den minimumsfartensom WTO-avtalen setter for nedbygging avhandelshindre. Myndighetene støtter FoU, og det er ikkeutlandet som hindrer oss i å støtte det mer. SND, såkornfondog andre ordninger sikter mot å nøytralisere denmarkedssvikt som asymmetrisk informasjon kan skape ikapitalmarkedet for særlig små bedrifter og nyetablering.Vi tror i likhet med Sandmoutvalget at det ville gi en lavereavkastning på nasjonal sparing dersom deler av petroleumsfondetble kanalisert til norsk økonomi. Den nyligeboomen i riggmarkedet bør være et tankekors for demsom hevder at det er vanskelig å reise risikokapital til norskeinvesteringsprosjekter. Det er ikke enkelt å se hvordankonkurransepolitikken skal bli signifikant bedre;20 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY


Konkurransetilsynet er aktivt, og empiriske studier tyderikke på at det finnes store markeder der innslaget avmonopolprofitt er stort over lengre tid.Faren for virkelig store samfunnsøkonomiske effektivitetstapligger på tre områder som alle ligger utenfor det somnormalt betraktes som næringspolitikk:1) Arbeidsmarkedet: Her er de effektive skattekilene alleredemeget høye, slik at fritid på marginen (og et stykkeinnenfor) koster mer enn det smaker i samfunnsøkonomiskforstand. Spesielt vil det være viktig å unngåtrygding av arbeidsdyktige personer, gjennom ulikeformer for ekskluderende arbeidsliv og pensjonsordningersom effektivt sett subsidierer fritid på toppen avhøy effektiv skatt på arbeid.2) Organiseringen av velferdsstatens tilbud av individuelletjenester: Som påpekt over, er det her vanskelig å etableremekanismer som hindrer at det kan oppstå stortsprik mellom nytte og samfunnsøkonomiske kostnaderfor et stort omfang av tjenester.3) Utformingen av pensjons- og skattesystemet, herundervalget mellom brukerbetaling og skattefinansiering avoffentlige tjenester: Beslutningene her kan gi storeutslag på skatteproveny og allerede høye effektive skattekilerfor svært mange. Skattesystemet bør allerede någjøres robust i forhold til at aldringen av befolkningenvil øke provenybehovet langt sterkere enn skattegrunnlagene.Når dette skjer samtidig som flere skattegrunnlaglettere kan flyttes ut av landet, blir det desto viktigerefor staten å høste grunnrente og ikke skattefavoriserelite mobile skattegrunnlag. I møte med politikkenhar samfunnsøkonomene tapt hver gang de har anbefaltat bolig beskattes som annen kapitalinntekt.5 NÆRINGS- OG MAKROPOLITIKK- DE MØTES I K-SEKTOR5.1 Hvorfor går det meste av næringsstøtten til K-sektor?Som påpekt over, tar så og si hele den «lille» næringspolitikkeni Norge sikte på å støtte deler av K-sektor. I et samfunnsøkonomiskperspektiv er sammensetningen av K-sektor viktig i forhold til kun ett kriterium: Den skal sørgefor at vi betaler for oss i det internasjonale varebyttet tillavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Spesialiseringeninnad i K-sektor bør derfor reflektere komparativefortrinn. Ressursmessige annerledesland som Norge,er de som har mest å tjene på en slik spesialisering avnæringsstrukturen.Dette hovedperspektivet gjør at minst to grunner til å støtteenkelte S-næringer ikke er gyldige som begrunnelse forstøtte til enkelte K-næringer. For det første: Gitt at man avulike grunner (som vi ikke tar stilling til) mener at markedetgenererer for lite av et gode, har det åpenbart godmening å støtte norske produsenter av dette godet hvis deer de eneste som produserer det. Bruken av en K-vare kanderimot varieres helt uavhengig av norsk produksjongjennom import. For det andre: Gitt at man av ulike grunnerønsker å påvirke produktprisene som element i fordelingspolitikken,kan det være meningsfullt å støtte produsenteri S-sektor. For en enkelt S-næring vil subsidiertypisk komme konsumentene til gode gjennom prisoverveltningen.En slik begrunnelse for støtte til enkeltnæringerholder ikke overfor K-næringer, fordi produktpriseneher er gitt på verdensmarkedet, og støtten vil da i hovedsak(på sikt) veltes bakover på de ikke-mobile innsatsfaktorene,jf. den skandinaviske inflasjonsmodellen.Når det meste av selektiv næringsstøtte likevel tilfallerenkeltnæringer i K-sektor, skyldes det trolig en kombinasjonav to forhold. For det første at støtten gis som følgeav press for å bevare truede arbeidsplasser, og presset ersterkere fra K-næringer enn fra S-næringer. Det skyldes atdet er i K-sektor konkurransepresset mot den enkeltebedrift og næring er tøffest, fordi det er så mange godeutlendinger med i konkurransen. For det andre har pressetmøtt «myk» motstand, og her har flere holdninger spiltpå lag:• Lobbykampanjer opphøyer eksport til en særlig edelform for verdiskaping, og de gjør det fordi et slikt budskaphar appell hos mange.• Mange forveksler en bedrifts konkurranseevne mednasjonal konkurranseevne: «Det som er godt for eneksportbedrift, er godt for Norge.» I et slikt landskampperspektivpå norsk deltakelse i internasjonal handelblir næringsstøtte ikke bare legitimt dersom konkurrentene«driver med slikt juks» – det blir en selvfølgeligrefleks avledet fra sansen for fair play. 9 Samfunnsøkonomerbør her erkjenne at dersom de virkelig harforstått innholdet bak begreper som alternativkostnadog komparative fortrinn, har de også på noen områderTEMA NÆRINGSNØYTRALITET9 Dette synet er konsistent med den typiske prosessen for avvikling av handelshindre. Da handelsavtaler ikke hindrer hvert enkelt land i å avvikle handelshindreneraskere enn det slike avtaler krever som minimumstempo, synes det derfor som om landenes representanter i større grad representerer enkeltnæringeneenn landets konsumenter.ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØYØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 21


utviklet en annen spontan «magefølelse» av hva som erriktig og galt enn den de fleste andre har. Det er dessverreet dårlig utgangspunkt for saklig og trivelig debatt.I dagens debatt opphøyes en tilsynelatende sunn sansfor fair play nærmest til et generelt prinsipp for næringspolitikkunder tittelen «Konkurransenøytralitet», enpolitikk vi vil kritisere nedenfor.• I forlengelsen av dette kommer at motforestillingene fraøkonomer er vanskelige å «selge». Mens offensiv satsingpå enkeltprosjekter gir positive assosiasjoner til konstruktivhandlekraft, bygging av landet etc., fremstårofte påminnelser om alternativkostnader og helhetshensynsom i beste fall defensivt, ofte som destruktivt ognegativt. Noen av oss har vel møtt både oppgitte ogopphissede fremføringer av spørsmålet: «Hva er detegentlig dere økonomer går entusiastisk inn for?» I enslik kontekst har svaret «samfunnsøkonomisk effektivitet»liten appell. Stemningen blir ikke bedre når manmistenkeliggjør de skapende krefter som lobbyister ogrent-seekere.• I tillegg til slike irrasjonelle begrunnelser kommer enbekymring for at K-sektor samlet sett kan bli for liten,og at mangel på bedre og potent politikk for å styrkelandets generelle konkurranseevne gjør «klattvis» støttetil bedrifter i nød til en akseptabel nest-best politikk.I ettertid vil resultatet av en slik politikk kunne forvekslesmed resultatet av en selektiv næringspolitikk.Seleksjonen har imidlertid i liten grad vært et uttrykkfor offensiv satsing på fremtidige vinnernæringer. Denhar snarere fungert som nødhjelp til de mest trengende,en hjelp som pasienten ofte har tilpasset seg og gjort segmer og mer avhengig av.5.2 K-sektors makroøkonomiske rolleSpørsmålet om K-sektor i en gitt periode er for liten (ellerfor stor) dreier seg om å høste gevinster av spesialisering itid ved å benytte internasjonale kapitalmarkeder til å løsriveden løpende forbruksutviklingen fra den løpendeproduksjonen. Også her høster Norge store gevinster i forholdtil andre land: Det har vært mulig å lånefinansierepetroleumsinvesteringene i Nordsjøen, og det er mulig åselge petroleumsressursene uten samtidig å bruke dem,slik at fremtidige generasjoner også får del i petroleumsformuen.Den fleksibiliteten som man i Norge har til å tilpasseløpende forbruk og sparing gjennom ubalanse i denløpende handelen med utlandet, krever imidlertid en evnetil fleksible tilpasninger på produksjonssiden, nærmerebestemt i evnen til å variere størrelsen på samlet K-sektor.Med adgang til internasjonale kapitalmarkeder og høy kredittverdighet,samt offentlige markedskorrigerende tiltak,er det stor grunn til å anta at lønnsomme realinvesteringeri Norge blir realisert. Og at de prosjekter som ikke fårfinansiering, heller ikke bør realiseres. Dette er også konklusjoneni Sandmoutvalget. Variasjoner i løpende samletnasjonal sparing må dermed i hovedsak motsvares avfinansinvesteringer i utlandet. 10 For å realisere disse må detskapes tilsvarende endringer i overskuddet på driftsbalansenoverfor utlandet, og det må primært skje gjennomendringer i løpende netto eksport. For at økt sparing skalskje uten økt ledighet, kreves en tilsvarende økning i K-sektors produksjon. Alternativet er at økningen i handelsoverskuddetrealiseres av importnedgang som følge av falli samlet etterspørsel, med økt arbeidsledighet som resultat.For at K-sektor skal finne det lønnsomt å øke produksjonen,må konkurranseevnen overfor utlandet bedresgjennom tilpasninger i valutakurs og/eller prisen på ikkemobile innsatsfaktorer. Et hovedspørsmål i norsk økonomier om denne tilpasningsmekanismen fungerer tilstrekkeligfleksibelt. Teori og erfaringer viser at nedbygging avK-sektor er en del av en behagelig prosess, kjennetegnet avhøy vekst i forbruk og lønninger. Oppsagte i K-bedrifterfår relativt raskt ny og bedre lønnet jobb i ekspanderendeS-næringer. Problemene knytter seg til den motsatte prosessen:det er vanskeligere å bremse forbruksvekst enn åøke den. Lønningene er stive nedover. Valutakursen leverofte sitt eget liv bestemt av porteføljeendringer og jakt påarbitrasjegevinster, som i volum dominerer verdien avhandelsstrømmene. Frykten for Hollandsk syke i form avat K-sektor er lettere å bygge ned enn opp har pregetnorsk økonomisk debatt siden St.meld. 25 kom i 1974.Nylig har problemstillingen foranlediget to utredninger,NOU 2003: 13 (Holden-II-utvalget) og NOU 2005:4(Industri-utvalget ).Viktigheten av fleksibilitet begge veier når det gjelderevnen til raskt å endre K-sektors størrelse uten storeomstillingskostnader, springer altså ut av makroøkono-10 Dette strider mot Feldstein-Horioka paradokset som bygger på en sterk empirisk samvariasjon mellom samlet innenlandsk sparing og innenlandske realinvesteringer,også i åpne økonomier. I forhold til finansieringen av petroleumsinvesteringene og sparing av petroleumsinntektene, altså virkelig store begivenheteri nyere norsk økonomisk historie, har Norge i høy grad oppført seg i tråd med læreboken for små åpne økonomier.22 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY


miske omstillingsbehov knyttet til endringer i nasjonalsparing. Når denne fleksibiliteten er problematisk treg, hardet god mening å si at vi har et næringsøkonomisk problem,selv om omstillingsbehovet reflekterer en makroendring.Desto mer spesialisert K-sektor er, desto sterkere vilproblemene i praksis knyttes til bestemte enkeltnæringer,og selektiv næringspolitikk kan da fremstå som det tilsynelatendemest treffsikre virkemiddelet.5.3 Blir K-sektor for liten, og hva bør vi gjøre med det?Spørsmålet er om frykten for Hollandsk syke er velbegrunneti Norge, og om den kan knyttes til former formarkedssvikt som kan rasjonalisere næringspolitisk favoriseringav enkeltnæringer innenfor K-sektor. Dette spørsmåletkan deles i to: 1) Foreligger det en form formarkedssvikt som fører til at K-sektor blir for liten?2) Inneholder i så fall næringspolitikken velegnede virkemidler,og skal enkelte K-næringer favoriseres?Argumentet for at vi nå skal sette i gang et slikt «investeringsprosjekt»som støtte til K-sektor vil være, er at vi pålang sikt trenger disse næringene, og at vi ikke eller vanskeligfår nok av dem i fremtiden med mindre vi tenker«infant industry» nå. Uten dette investeringsprosjektetkan vi riktignok spare mindre og konsumere mer nå, menen gang i fremtiden må vi investere mye mer og konsumeremye mindre. Vi må spørre om dette resonnementeter korrekt, og dersom svaret er ja, hvilken strategi det ersom gir størst neddiskontert konsumstrøm.Behovet for og eventuelle problemer med å snu underskuddi utenrikshandelen kan virke som en meget teoretiskøvelse i dagens situasjon. Men erfaringer har vist atstore, men forbigående, valutagaver, kan fortrenge så myeav K-sektor at det skapes et behov for å reversere prosessen.Konsentrasjonen i tid av oljeinntektene kan skapegale oppfatninger av hvilket rom det er for lavere vekst itradisjonelt konkurranseutsatt næringsliv. Vi pekte over påat gjenoppbygging av K-sektor, via lavere reallønns- ogforbruksvekst normalt, er mer krevende enn den motsatteprosessen. K-sektor er typisk preget av kapital- og kunnskapsbasertproduksjon, og oppbygging av K-sektor blirvanskeligere dersom nøkkelkompetanse, eller basisen forå videreutvikle denne, går varig tapt under i nedbyggingsfasen.Klyngemekanismer kan forsterke slike problemer.Manglende evne hos politikere og folk flest til å danne seget riktigst bilde av fremtiden og til å ta tilstrekkelig hensyntil en relativt fjern fremtid, innebærer en form for markedssvikt.Det samme kan man si om stivheter som innebærerat ønsket om økt nasjonal sparing ikke slår ut i høyerenettoeksport uten betydelige omstillingskostnader iform av ledighet.Det er liten grunn til å tro at slike problemer ikke kan oppståi Norge. Land som Sverige, Finland og Nederland harerfart slike smertefulle omstillinger. Spørsmålet om slikeomstillinger vil bli nødvendige i Norge krever langsiktigefremskrivninger. Beregninger i Holmøy og Heide (2005)og i Holden-II utvalget viste at utviklingen i K-sektor ibegynnelsen av inneværende tiår var svakere enn det somkan opprettholdes på lang sikt, gitt et krav om langsiktigbalanse i utenrikshandelen. Eventuelle problemer knyttettil store underskudd på driftsbalansen overfor utlandetligger langt frem i tid pga. rask uttapping av petroleum ogrenteinntekter. Men nettopp overforbruket av forbigåendepetroleums- og renteinntekter kan føre til at nedbyggingenav K-sektor kommer svært langt i Norge før omstillingerpresser seg frem. De kan derfor bli meget kostbare.Dette tilsier aktsomhet overfor den løpende konkurranseevnen.Den finanspolitiske handlingsregelen er i så måteen viktig del av en slik forebyggende politikk.På den annen side kan det hevdes at fremtidens K-bedrifteruansett vil være helt andre og annerledes enn dagens.Blokkerer man lønnsom fornyelse ved kunstig åndedrett ien krisetid på flere tiår? Utvikles kompetanse med fremtidigverdi ved at man bygger på det gamle, eller krever ikkeprodukt- og teknologiutvikling en slik kontinuitet? Oghvor mye av dagens K-sektor trengs for å ivareta den nødvendigekontinuiteten?Den vanlige samfunnsøkonomiske vurderingen (uttrykt ibl.a. NOU 2003:9 «Skatteutvalget») fraråder at man brukerskatte- og næringspolitikk selektivt for å begunstigeenkelte næringer, uavhengig av om disse er K-sektorer.Svak konkurranseevne overfor utlandet er et makroøkonomiskproblem som best løses ved makroøkonomiskevirkemidler, hvor det avgjørende er å få lønnsdannelsen itråd med hovedkursmodellen. Det kan imidlertid innvendesat denne anbefalingen i større grad beskriver hva somburde skje enn det som faktisk vil skje. Det kan i økendegrad bli vanskelig å få støtte for at K-sektor skal dikterelønnsveksten for «alle» etter hvert som den sysselsetter enstadig mindre minoritet av arbeidstakerne. Kan man i fraværav bedre virkemidler legitimere nærings- og skattepo-TEMA NÆRINGSNØYTRALITETÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØYØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 23


litikk som nest-best løsninger for å hindre for sterk reduksjoni K-evnen? Dette kunne i så fall betraktes som en formfor stabiliseringspolitikk rettet mot hele K-sektor, ikkeutvalgte deler av den.I denne forbindelse kan det hevdes at den vanlige stabiliseringspolitikkeni praksis favoriserer S-sektor på bekostningav K-sektor, og at tiltak som bedrer konkurranseevnenda trengs for å nøytralisere denne vridningseffekten.En slik effekt kan gjøre seg gjeldende når arbeidsledighethar sitt utspring i svake internasjonale konjunkturerog/eller en for høy særnorsk kostnadsvekst. En ekspansivfinanspolitikk vil i praksis sysselsette de ledige i skjermetsektor. Men da har den samtidig fjernet den markedsmekanismensom over tid kunne sørget for lavere lønnsvekstog gjort det lønnsomt for K-sektor å absorbere de arbeidsledige.Hvis lønnsveksten går lettere opp enn ned, kan denlønns(vekst)dempende effekten av en kontraktiv finanspolitikkbli svak. I tillegg har det i praksis vist seg politiskvanskeligere å stramme til finanspolitikken enn å gjøreden mer ekspansiv. Altså: Jo mer aktiv finanspolitikk,desto svakere utvikling for K-sektor. Også en pengepolitikkbasert på et inflasjonsmål kan svekke konkurranseevnendersom det er høy kostnadsvekst som skaperproblemer med å nå inflasjonsmålet. I en slik situasjon vilsentralbanken heve renten. Men da vil kronen styrkes, slikat svekkelsen av konkurranseevnen forsterkes. Vår næreøkonomiske historie har vist at denne mekanismen kan harelevans i norsk økonomi. Det faller utenfor rammene fordenne artikkelen å vurdere om alternativene til inflasjonsmåler gunstigere for K-sektor. Det bør likevel nevnes at K-sektor – både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden – varskeptiske til endringen av pengepolitikken i 2001.Hvis de vil, kan myndighetene avhjelpe noe av K-sektorslønnsomhetsproblem i Norge ved å redusere faktorprisenefor disse bedriftene i den grad regelverket i WTO og EØSgir grunnlag for det. Man kan velge å gi kraftkrevendeindustri billigere strøm enn markedspris. Man kan velge ågi bedriftene tilgang på billigere kapital gjennom «aktivindustripolitikk» eller man kan velge å la bedriftene slippeå betale normale skatter på arbeidskraften slik sjøfartenkan. Eller man kan binde opp ressurser i produksjonen ilandbruket gjennom et sinnrikt støttesystem av reguleringsmessigeller finansiell karakter. Det er åpenbare problemermed en slik politikk: Det vil være vanskelig åreversere støtteordninger, og den vil dermed kunne hindrelønnsomme omstillinger. Støtten vil nærmest per definisjongis til eksisterende bedrifter, og dermed diskriminereetablering av ny virksomhet. Som alle andre støtteordninger,vil også tiltak av midlertidig karakter skapegrobunn for lobbyinteresser som har interesse av å fremstillederes interessenter som særlig støtteberettiget. Sammenlignetmed det vi ellers ville fått, vil en slik politikkføre til at vi i Norge får en litt større K-sektor, en litt mindreskjermet sektor, og et litt lavere samlet inntektsnivåenn vi ellers ville ha fått. Vi tror ikke det er en lur politikki bred skala!5.4 Konkurransenøytralitet: et dårlig prinsippSom en selvstendig innvending vil vi peke på at det er farefor at støtte til K-sektor gjennom næringsstøtte og skattefavoriseringkan gli ut i en mer generell aksept for ensåkalt konkurransenøytral næringspolitikk. Industriutvalgetvurderer konkurransenøytralitet som et alternativtprinsipp til næringsnøytralitet for næringspolitikken. Noerart har skjedd når en slik diskusjon i det hele tatt kommeri gang. Det «rare» kan være at næringsnøytralitet girmisvisende assosiasjoner til en politikk som har nøytral, ibetydningen null, effekt på næringsstrukturen. I så fall måbegrepet erstattes med noe som bedre kommuniserer denbærende ideen om at næringspolitikken skal korrigeremarkedssvikt. En næringspolitikk som innebærer noeannet enn dette, vil per definisjon påføre oss et samfunnsøkonomisktap. Et eksempel: En samfunnsøkonomiskvurdering anbefaler grønne skatter uansett om andre landikke har slike skatter. En slik korreksjon av eksterne forurensningseffekterer helt i tråd med ideen bak begrepetnæringsnøytralitet; det er innslaget av forurensning somdikterer forskjellsbehandlingen, alt annet er irrelevant.Effekten blir ikke nøytral på næringsstrukturen. En konkurransenøytralpolitikk ville derimot fulgt utlandetsbeslutning. På spissen innebærer konkurransenøytralitetsom en regel at vi slutter å tenke selv, og lar konkurrentlandenesette de politiske rammevilkårene for norsknæringsliv, uansett hva de måtte foreslå. Dersom man likevelgår inn for en slik norsk politikk, eller mangel påsådan, vil behovet for følgende nødvendige operativeavklaringer forhåpentlig føre til en revurdering:1. Skal likhet i rammebetingelser gjelde hvert enkelt element irammebetingelsene, eller er det den samlede effekten avpolitikken på lønnsomheten som er avgjørende? Det vilnesten alltid være mulig å finne forskjeller mellom landpå enkeltområder. Sammenligning av utvalgte elementeri en samlet politikk kan gi et misvisende bilde av24 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY


politikkens samlede effekt på lønnsomheten i ulikenæringer. Samtidig er disse samlede virkningene ipraksis meget krevende å foreta, selv for ett enkelt land.I tillegg skaper sammenligning av enkeltvilkår stortspillerom for særinteresser, og bidrar til uoversiktlighet,ustabilitet og mer administrasjon.2. Bør politikken kompensere for forskjeller i ikke-politiskerammevilkår som produktivitet, lønn og andre faktorpriser?Med fleksible markedsbestemte faktorpriser blir detmeningsløst å avgjøre konkurranseevnen for næringerpå grunnlag av politiske rammevilkår alene. Vi nølermed å nevne slike banaliteter, men hovedårsaken til atf. eks. Kina, har lavere produksjonskostnader enn defleste andre land, er ikke en spesiell næringspolitikk,men at lønningene er lave i forhold til produktiviteten.3. Hvilke andre land skal norsk næringspolitikk sammenligneseg med?4. Hvilken næringsinndeling skal benyttes i kartleggingen ogutformingen av rammebetingelser? For eksempel blir betydningenav gunstige kraftkontrakter langt større formetallindustrien enn for industrien totalt.6 AVSLUTTENDE MERKNADERVi har over uttrykt en viss skepsis overfor dem som tror atman kan oppnå store samfunnsøkonomiske gevinstergjennom næringspolitikken. Det gjøres mye riktig i Norge.Noe av det riktigste er at man ikke gjør en god del tingsom foreslås av aktivistiske lobbyinteresser som vil satsemeget ambisiøst med andres penger. Dessuten mener vi atmulighetene for å påføre økonomien effektivitetstap i storskala i praksis ligger utenfor domenet for den vanligeavgrensningen av næringspolitikken.Dette bør ikke hindre oss i gjøre ting enda bedre. Hvaslags kunnskap er det da som først og fremst trengs? Nårdet gjelder det rent kvalitative budskapet om at eksterneeffekter og andre former for markedssvikt kan berettigepolitikk, tror vi at økonomifaget langt på vei har gjort jobbensin. På det prinsipielle plan er det også godt klarlagthvordan politikken bør innrettes, og at mangelfull informasjonog styringssvikt i praksis innebærer at markedssviktenmå ha et visst omfang før en setter inn selektive tiltak.Det som i langt større grad mangler, er gode tallanslagpå de ulike formene for markedssvikt. Uten slike, står manrelativt hjelpeløs i vurderingen av hva som er riktig doseringav de næringspolitiske tiltakene. Men selv om enskulle lykkes i å finne gode anslag på markedssvikt, vil detvære vanskelig å avgjøre om dagens virkemiddelbrukinnebærer en riktig korreksjon av svikten. Det skyldes atden effektive korreksjonen er et resultat av mange typertiltak som kan forsterke og motvirke hverandre på en mereller mindre uoversiktlig og tilsiktet måte. Vi er her tilbaketil spørsmålet om koherens i politikken. Det ville værefruktbar næringsøkonomisk forskning å redusere disseproblemene.Det er et problem at vi vet for lite både om den samledevirkningen på inntektsnivået i Norge og de næringsmessigekonsekvensene av næringspolitikken på kort og langsikt. Selv om deler av politikken – særlig landbruksstøtten– har vært studert i detalj, kjenner vi ingen samlet gjennomgangav virkningene av politikkområdene. En slikgjennomgang måtte legges opp enda mer ambisiøst enn deberegningene av såkalte effektive satser for næringsstøttesom SSB foretok på 1990- tallet. 11 Den måtte ligge nærmereanalysen utført av det såkalte Normanutvalget iNOU 1991: 28 «Mot bedre vitende», og det er krevende.Et spesielt problem vil være valget av referansepolitikk,dvs. den hypotetiske politikken som den faktiske politikkensammenlignes med. Samtidig er slike analyser av politikk-koherensnyttige å foreta av og til for å vite i hvilkenretning man bør gå for å øke effektiviteten av de uliketyper politikk. Analyser av marginale politikkreformer kangi begrenset informasjon om hvor endringer bør settesinn.Dette blir aktualisert av internasjonale avtaler som begrensernasjonal virkemiddelbruk i den økonomiske politikken.ESAs beslutning om at Norge måtte avvikle regionaldifferensiering av arbeidsgiveravgiften – som i prinsippeter et næringsnøytralt virkemiddel – kan medføre at vi blirnødt til å velge mindre effektive virkemidler i regionalpolitikken.I verste fall kan en bli tvunget til å endreskattesystem og tilskudd slik at en kommer tilbake til enregionalpolitikk med kapitalsubsidier slik vi hadde fremtil slutten av 1970-tallet. Tilsvarende kan resultatet av depågående WTO-forhandlingene om tollreduksjoner pålandbruksvarer bli at det innføres andre virkemidler for ånå ønskede mål både regionalt og næringsmessig somsamlet ikke har så gode makroeffekter.TEMA NÆRINGSNØYTRALITET11 Se Holmøy og Hægeland (1999) for en generell beskrivelse av effektive satser for næringsstøtte. Fæhn, Jørgensen, Strøm, Åvitsland og Drzwi (2001) for densiste av slike oversikter.ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØYØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 25


REFERANSER:Bye, T. og J. Larsson (2003): Lønnsomhet ved tilbakesalg av kraft frakraftintensiv industri i et anstrengt kraftmarket? Økonomisk forumnr.1.Cappelen, Å. og E. Røed Larsen (2005): Økonomisk utvikling ogverdiskaping, i R.R. Bore (red): «Hundre års ensomhet? Norge ogSverige 1905-2005», Statistiske analyser 69, s. 6-14, Oslo.Fæhn, T. J.A. Jørgensen, B. Strøm, T. Åvitsland og W. Drzwi (2001):Effektive satser for næringsstøtte 1998, Rapporter 2001/18, Statistisksentralbyrå.Heide, K. M, E. Holmøy, I. F. Solli og B. Strøm (2005): Fiscal sustainabilityproblems in a wealthy welfare state: CGE assessments forNorway, Manuskript.Holmøy, E. og K. M. Heide (2005): Is Norway immune to DutchDisease? CGE Estimates of Sustainable Wage Growth and Deindustrialisation,Discussion Paper 413, Statistisk sentralbyrå.Holmøy, E. og T. Hægeland (1999): Effective Rates of Assistance forNorwegian Industries, Review of Income and Wealth, Series 45, No. 1.KUNNGJØRING AV STILLINGStilling som stipendiat ihelseøkonomiledig ved Helseøkonomisk forskningsprogramved Universitetet i OsloNærmere opplysninger:Fungerende forskningsleder Snorre Kverndokk,tlf. 22 95 88 11, e-post: snorre.kverndokk@frisch.uio.noLtr.: 39 – 46 etter ansiennitet/kompetanse.Søknadsfrist: 16. januar 2006REF. NR.: 05/ 21430Søknad, CV, vitnemål og attester sendes til HERO, att.: Gunn KristinTjoflot, Postboks 1089 Blindern, 0317 OsloHelseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO)har nå ledig en stipendiatstilling i helseøkonomi. HERO-programmeter finansiert av Norges forskningsråd og ledes av en forskningsleder.Programmets forskning omfatter samfunnsøkonomisk analyse avhelsevesenet, men også forskning innen beslektede felt som offentligøkonomi, reguleringsteori og produksjonsteori. Forskermiljøet vedHERO består av kjente norske helseøkonomer, samt økonomerfra utenlandske universitet. Det er gode muligheter for utenlandsoppholdfor stipendiaten.Temaet for doktorgradsavhandlingen må velges innenfor helseøkonomi,men for øvrig vil den som engasjeres være fri til å utvikleproblemstillinger i samråd med veileder. Søkere til stillingen målegge fram et forslag til prosjekt.Det kreves samfunnsøkonomisk embetseksamen, samfunnsøkonomihovedfag, mastergrad eller tilsvarende. Personer som avslutter utdanningeni nærmeste fremtid er også velkomne til å søke. Engasjementetvil gå over fire år, hvorav omkring ett år er beregnet til merprosjektrettet arbeid innen samme tema, undervisning eller annetrelevant pliktarbeid. Det forutsettes at vedkommende søker opptakved doktorgradsstudiet ved Økonomisk institutt, og gjennomførerden organiserte forskeropplæringen med sikte på å fullføre doktorgrad.Opptakskriteriene må være tilfredsstilt, jfr. http://www.oekonomi.uio.no/drpolit/Studieplan.Stillingen lyses ut i samarbeid mellom Institutt for helseledelse oghelseøkonomi, Økonomisk institutt og Frischsenteret, som er desamarbeidende aktørene i HERO. Tilsetting vil skje ved en av disseenhetene. Ønske om tilknytning kan opplyses i søknaden. Planlagtoppstartstidspunkt er februar 2006, men det er mulighet forjustering av dette.Retningslinjer for tilsetting av stipendiater finnes på følgende adresse:http://www.uio.no/admhb/reglhb/personal/tilsettingvitenskapelig/tilsettingstip.xmlUniversitetet i Oslo ønsker flere kvinner i vitenskapelige stillinger.Kvinner oppfordres derfor til å søke.Søknaden skal inneholde informasjon om utdanning, tidligerestillinger, vitenskapelig, faglig og pedagogisk virksomhet, samtadministrativ erfaring. Søkere må innen fristens utløp sende inn4 eksemplarer av:• Søknaden, CV, prosjektbeskrivelse, publikasjonsliste og vedlegg• Vitenskapelige arbeider (trykte eller utrykte) som søkeren ønskerdet skal bli tatt hensyn til ved bedømmelsen, inkludert evt. hovedoppgave/masteroppgave.Ved samforfatterskap må arbeidsdelingenmellom forfatterne angis.26 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY


LINDA ORVEDALFørsteamanuensis ved Norges HandelshøyskoleTEMA NÆRINGSNØYTRALITETPrinsipper for næringspolitikken:Næringsnøytralitet versus konkurransenøytralitetArtikkelen gjør rede for hvilken innsikt økonomisk teori kan gi for hva som er god næringspolitikk.Artikkelen forklarer hva som ligger i begrepene næringsnøytral og konkurransenøytralpolitikk, og viser hvorfor en næringsnøytral politikk er å foretrekke. Hvis målsettingenmed næringspolitikken er å maksimere verdiskapningen, er det intet grunnlag forpolitiske tiltak i en perfekt fungerende markedsøkonomi. Grunnlaget for næringspolitikkenvil dermed være en politikk som søker å korrigere markedet der markedet svikter – det væreseg på grunn av fellesgoder, eksterne virkninger, informasjonsskjevheter eller ufullkommenkonkurranse. En slik politikk vil innebære en næringsnøytral politikk.1 INNLEDNINGNæringspolitikk er noe som opptar både politikere,næringslivet og økonomer. Men debatten om hva som ergod næringspolitikk, er ofte preget av misforståelser,enkeltsaker og et kortsiktig perspektiv. Misforståelseneoppstår fordi debattantene bruker begreper som de harulik oppfattning av hva betyr. Det gjelder spesielt begrepetnæringsnøytral politikk. Enkeltsakene kan være bedriftersom får problemer og trues av nedleggelse, eller en helnæring som har problemer med å hevde seg i den internasjonalekonkurransen. Uansett hvilke enkeltsaker somdukker opp, blir fokuset på problemene med omstilling.Og omstilling innebærer store kostnadene, spesielt for deenkeltpersonene som rammes: De ansatte som mister jobbensin og en sikker inntekt, de må kanskje omstille segeller flytte for å få en ny jobb; aksjonærene som mister sinaksjekapital; eller underleverandører som mister viktigekunder. Ved å rette oppmerksomheten mot enkeltsaker,vil fokuset uvilkårlig komme på disse omstillingskostnadene.Det gjør at en får et kortsiktig perspektiv pånæringspolitikken og at gevinstene ved omstilling bliroversett.Hensikten med denne artikkelen er todelt. For det førstevil vi avklare hva som ligger i de ulike begrepene som pregerdebatten, spesielt begrepene næringsnøytral og konkurransenøytralpolitikk. For det andre vil vi redegjøre forhvilken innsikt økonomisk teori gir om hva som er godeprinsipper for næringspolitikken. Det krever et langsiktigperspektiv på næringspolitikken slik at også gevinsteneLINDA ORVEDALØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 27


ved omstilling kommer frem. Videre krever det en presisformulering av målsetningen med næringspolitikken.I det neste kapitlet diskuteres målsetningen med næringspolitikken,mens kapittel 3 avklarer de to begrepenenæringsnøytralitet og konkurransenøytralitet. I kapittel 4gjøres det rede for hvilken innsikt vi kan trekke fra økonomiskteori. Med denne bakgrunn kan vi i kapittel 5 gigrunnlaget for næringspolitikken. Videre forklarer kapittel6 hvordan en næringsnøytral politikk kan innebære enaktiv næringspolitikk. Artikkelen avsluttes med en advarselom varsomhet i næringspolitikken og en oppfordringom en streng håndhevelse i konkurransepolitikken.2 HVA ER MÅLSETNINGEN MED NÆRINGS-POLITIKKEN?Målsetningen med næringspolitikken er å sikre en høyest muligverdiskapning gitt landets ressurser. Dette er en målsetningsom synes å ha bred tilslutning både fra politikere,næringslivet og økonomer. I Industriutvalgets rapport(NOU 2005:4) er det denne målsetningen som legges tilgrunn.Fra en økonoms ståsted har denne målsetningen støtte iøkonomisk teori gjennom tre teoremet fra velferdsteorien.Det første teoremet sier at en økonomi med fullkommenkonkurranse vil gi en effektiv utnyttelse av ressursene. Detandre teoremet sier at ved en passende omfordeling av initial-allokeringen,kan vi oppnå en rettferdig fordeling.Disse to teoremene går under betegnelsen velferdsteorienesto hovedteoremet. De slår fast at det ikke er noenkonflikt mellom effektiv ressursutnyttelse og fordeling. Ipraksis er det imidlertid umulig å finne virkemidler foromfordeling som ikke samtidig forstyrrer markedets virkemåte.Men i valget av virkemidler bør vi unngå virkemidlersom skaper ineffektivitet på produksjonssiden.Dette er det tredje teoremet og går under betegnelsenDiamond-Mirrlees-teoremet (se Diamond og Mirrlees(1971)). I følge dette teoremet bør vi altså fortsatt tilstrebemaksimal verdiskapning, uavhengig av fordelingshensyn.Selv om økonomer, næringsliv og politikere synes å enesom at målsetningen med næringspolitikken er å maksimereverdiskapningen, er det grunn til å merke seg at målsetningenikke er helt uproblematisk. For eksempel, hvilkettidsperspektiv skal man ha? Er det dagens verdiskapningvi bør være opptatt av eller er det den fremtidige verdiskapningen.Næringspolitikken bør ha et langsiktig perspektiv,men er det bare hensynet til dagens generasjonersom skal vektlegges, eller skal vi også ta hensyn til fremtidiggenerasjon? En økonom vil svare at vi bør ha en ubegrensettidshorisont, og at vi bør være opptatt av å maksimereden neddiskonterte verdien av fremtidig verdiskapning.Men det leder oss over til neste spørsmål: Hvilkendiskonteringssats skal vi bruke? Valget av diskonteringssatsvil avspeile hvilken vekt vi legger på fremtidige generasjoner,så vi kommer ikke utenom dette problemet. Idenne artikkelen skal vi imidlertid la denne diskusjonenligge og anta at vi kan enest om hvilken vekt vi legger påfremtidige generasjoner og hvilken diskonteringssats somskal benyttes.Et annet spørsmål som målsetningen reiser, er om det erverdiskapningen til nordmenn eller verdiskapningen tilmenneskene bosatt i Norge vi bør være opptatt av. Her kandet være ulike syn, men i denne artikkelen kan vi legge tilgrunn at vi ønsker å maksimere verdiskapningen til de ressursenesom eies av nordmenn. Det betyr at nordmennsaktivitet i utlandet vil telle med, mens den delen av verdiskapningensom foregår i Norge, men som eies av utlendinger,ikke teller med. Om vi velger en annen avgrensing,vil ikke det påvirke de prinsipielle betraktningene i denneartikkelen.3 NÆRINGSPOLITISKE PRINSIPPERGrovt sett kan vi si at det er to grunnleggende forskjelligeprinsipper som er rådende i næringspolitikken. Det enesynet går under betegnelsen næringsnøytral politikk,mens det andre synet betegnes som konkurransenøytralpolitikk. Det er en manglende forståelse for hva som liggeri disse begrepene. For eksempel er det en forestilling omat en næringsnøytral politikk innebærer en passivnæringspolitikk i motsetning til en konkurransenøytralpolitikk som er en aktiv næringspolitikk. Vider er det ogsåen forestilling at en konkurransenøytral politikk er ennæringsvennlig politikk, i motsetning til en næringsnøytralpolitikk. Begge disse forestillingene er gale, og denneartikkelen vil vise hvorfor de er gale. Men da må vi førstrydde opp i misforståelsene om hva som ligger i begrepenenæringsnøytralitet og konkurransenøytralitet.3.1 Hva er konkurransenøytralitet?I den offentlige debatten hører vi ofte næringslivet hevdeat hvis de bare får konkurranse på like vilkår med deres28 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 LINDA ORVEDAL


konkurrenter i andre land, vil norske bedrifter klare seg ide internasjonale markedene. Skaugeutvalget (NOU2003:9) karakteriserer dette som konkurransenøytralitet ogdefinerer begrepet på følgende måte: «Rammebetingelsenefor hver enkelt næring bør tilsvare de beste rammebetingelsenei land det er naturlig å sammenligne seg med.»Denne definisjonen reiser flere spørsmål. For det første,hva mener vi med rammebetingelsene? Det kan bety atnorske bedrifter bør ha de samme kostnadene dvs. desamme skatter og avgifter, ja kanskje også lønninger somutenlandske konkurrenter. Men det kan også bety at deskal ha tilgang til de samme markedene og råstoffene somkonkurrentene.For det andre, hvilke land er det naturlig å sammenligneseg med? Er det Vest-Europa, EU, hele Europa, OECDeller kanskje Asia? Det er vanskelig å sette noen klar grensepå hva som er naturlige sammenligningsland, og om viskulle klare det, vil de landene vi velger stå overfor konkurransefra andre lavkostland. Norske bedrifter vil derforuansett måtte konkurrere med lavkostlandene. I sin ytterstekonsekvens vil derfor en konkurransenøytral politikkføre til at det landet det er naturlig å sammenligne segmed, er det landet i verden med laveste kostnader. Viderevil det være slik at ett land har de beste rammebetingelsenefor én næring, for en annen næring vil det være etannet land. Konkurransenøytralitet vil derfor innebære enform for «beste-vilkårs-klausul». Hver næring får en spesialtilpassetnæringspolitikk som er lik den gunstigste vikan finne i utlandet. Det innebærer for eksempel at hvisett land i verden subsidierer en næring, og et annet landsubsidierer en annen, så vil vi subsidiere begge, men sannsynligvismed forskjellige satser. Konkurransenøytralitetvil dermed innebære en forskjellsbehandling ex antemellom næringene i Norge. Noen næringer vil få mangestøtteordninger fordi det finnes land i verden som støtterdisse næringene, mens andre næringer vil få færre støtteordningerfordi disse næringene ikke støttets i like storgrad i utlandet.En slik politikk har flere konsekvenser. For det første vilden føre til at vi vrir ressursene mot næringer som andreland støtter. Drivkraften for næringspolitikker er da ikkepotensialet i egne ressurser, men derimot andre lands ressurserog politikk. For det andre vil det føre til at våre ressurserikke vris mot de næringene der verdiskapningen erstørst. For eksempel hvis en næring er lønnsom, vil denvokse. Den vil da tiltrekke seg innsatsfaktorer somarbeidskraft og dermed byr den opp lønningene. Det betyrat andre næringer vil få økt lønnskostnader og vil få redusertsin aktivitet. Men om vi fører en konkurransenøytralpolitikk, vil det innebære at vi ønsker å kompensere dissenæringene for den konkurranseulempen som de øktelønnskostnadene medfører. Dermed vil en konkurransenøytralpolitikk hindre at ressurser overføres fra ulønnsommetil lønnsomme næringer. Lønnsomme næringer iNorge vil hindres i å vokse fordi ulønnsomme næringer fårgunstige støtteordninger. Her ser vi tydelig hvordan etkortsiktig fokus på omstillingskostnadene kan føre til tiltaksom hindrer lønnsomme næringer i å vokse.3.2 Hva er næringsnøytralitet?Aarbakkeutvalget (NOU 1989:14) definerer næringsnøytralitetsom «Likebehandling mellom næringer i skattepolitikken».Senere har begrepet blitt benyttet på andre politikkområder,ikke bare skattepolitikken. En naturlig definisjonav næringsnøytralitet vil derfor være at alle næringer iNorge er underlagt de samme politiske rammebetingelsene.Det betyr at alle næringer i Norge behandles likt ex ante,og at det kan være forskjell på de rammebetingelsene norskebedrifter har og de rammebetingelsene utenlandskebedrifter har. Vi skal komme tilbake til hvilke konsekvenseret slikt prinsipp har, men før vi gjør det, er det nyttigå se på hvilken innsikt vi kan trekke fra økonomisk teori.4 HVA SIER ØKONOMISK TEORI?Fra økonomisk teori vet vi at hvis en markedsøkonomifungerer perfekt, vil markedsøkonomien maksimere verdiskapningen.Dette kan vi illustrere ved hjelp av en enkel modell. Antaat vi har en liten, åpen økonomi som har en gitt tilgang påinnsatsfaktorer slik som arbeidskraft, kapital og naturressurser.Innsatsfaktorene kan brukes til å produsere togoder, kall godene X 1og X 2. Godene selges i et verdensmarkedtil priser som det lille landet ikke kan påvirke,men må ta for gitt. Tilpasningen i en perfekt fungerendemarkedsøkonomi kan da illustreres som i figur 1.I figur 1 måler vi produksjon av gode 1 langs den eneaksen og produksjon og konsum av den andre varen langsden andre aksen. Produksjonsmulighetene er bestemt avtilgangen på innsatsfaktorer og den tilgjengelige teknologien.Teknologibegrepet innbefatter her både teknologis-TEMA NÆRINGSPOLITIKKLINDA ORVEDAL ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 29


Figur 1I/P* 1TX2Produksjonstilpasningen i perfekt fungerendemarkedsøkonomiX* 2BX* 1 TI = P* 1 X* 1 + P* 2 X 2ke, økonomiske og organisatoriske kunnskaper. Produksjonsmuligheteneer begrenset av produksjonsmulighetskurve,TT, i figur 1. Formen og beliggenheten til produksjonsmulighetskurvener bestemt av tilgangen og kvalitetenpå innsatsfaktorene samt den teknologi vi har til rådighet.Hvis vi får økt tilgang på innsatsfaktorer, vil det væremulig for oss å produsere mer av både gode 1 og gode 2.Det betyr at produksjonsmulighetskurven skifter utover idiagrammet. Det samme vil være tilfelle hvis vi får bedrekvalitet på innsatsfaktorene eller en generell bedring i teknologien.Det er altså tilgangen på innsatsfaktorer og innsatsfaktorenesproduktivitet som bestemmer beliggenhetentil produksjonsmulighetskurven.Den faktiske produksjonen må være gitt med et punkt iproduksjonsmulighetsområdet. I en markedsøkonomimed fullkommen konkurranse vet vi at produksjonstilpasningeni likevekt vil finne sted i et punkt på produksjonsmulighetskurvender helningen er lik forholdetmellom produktprisene. I det punktet er pris lik grensekostnadfor hvert gode. I figur 1 er produksjonstilpasningenillustrert med punktet B der produksjonenav de to godene er X * 1 og X* 2 , og produktprisene er P* 1 ogP * 2 . Den rette linjen I* = P * 1 X 1 + P* 2 X 2tangerer produksjonsmulighetskurveni punktet B, der helningen er lik– ( P* 1 / P* 2).Verdien av det som faktisk produseres i økonomien er liknasjonalinntekten. Når prisene er P * 1 og P* 2vil nasjonalinntekten,I, væreI en markedsøkonomi med fullkommen konkurranse vilden faktiske produksjonen maksimere nasjonalinntekten.At det vil være slik, ser vi lettest om vi omformulerer littpå likning (1). Likning (1) kan alternativt skrives som:(2) X 2= ( I / P* 1) – ( P* 1 /P * 2) X 1Dette er en rett linje med stigningstall – ( P* 1 /P * 2), og somskjærer X2-aksen i verdien ( I / P* 1). Om vi tar et punkt iproduksjonsmulighetsområdet, men forskjellig fra B, ogtegner en linje med samme helning gjennom dette punktet,så ligger denne linjen innenfor den linjen som gårgjennom B. Det betyr at verdien på I – nasjonalinntekten— må være lavere. Ergo vil den faktiske produksjonen ifullkommen konkurranse være den produksjonssammensetningensom maksimerer nasjonalinntekten.X 1(1) I = P * 1 X 1 + P* 2 X 2Det er verd å merke seg at nasjonalinntekten kun avhengerav to faktorer. For det første avhenger den av helningenpå nasjonalinntektlinjen, – ( P* 1 /P * 2), som er det relativeprisforholdet i verdensmarkedet og dermed det internasjonalebytteforholdet mellom gode 1 og gode 2. For detandre avhenger nasjonalinntekten av beliggenhetentil punktet B. Dette punktet er bestemt av tilgangen ogkvaliteten på våre egne ressurser, samt hvor velfungerendeøkonomien er. Om vi har stor tilgang på ressurser medhøy produktivitet, vil produksjonsmulighetskurven liggelangt ut i diagrammet. Og hvis økonomien er velfungerende,vil punktet B kunne ligge på produksjonsmulighetskurven,og ikke innenfor.I diskusjonen om næringspolitikken hersker det en oppfattningom at det er vår produktivitet relativt til andreland som betyr noe. Videre hersker det en oppfattning omat hvis den utenlandske produktiviteten bedres, er det enulempe for oss. Begge disse forestillingene er gale, og viser det lett om vi relaterer til det som nettopp der beskrevet.Som vi har slått fast, er det vår absolutte produktivitetsom betyr noe, ikke vår relative produktivitet. Vår nasjonalinntektavhenger av våre egne produksjonsmuligheter,altså våre egne absolutte ressurser. Den eneste måtenutenlandsk produktivitet kan påvirke vår nasjonalinntekt,er hvis det internasjonale prisforholdet endrer seg i vårdisfavør. Men om noe, er det mer sannsynlig at utenlandskproduktivitetsfremgang vil bedre vårt bytteforholdenn forverre det.30 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 LINDA ORVEDAL


5 GRUNNLAGET FOR NÆRINGSPOLITIKK I ENMARKEDSØKONOMIEt lite land som Norge har normalt ingen mulighet til åpåvirke de internasjonale prisene. Det betyr at vår nasjonalinntektkun avhenger av tilgangen og produktivitetentil de ressursene vi har til rådighet, samt hvor velfungerendeøkonomien er. I en perfekt fungerende markedsøkonomi,er det ingen grunn til å drive med aktivnæringspolitikk siden markedsløsningen maksimerer verdiskapningen.Men vi vet at uansett hvor velfungerende enmarkedsøkonomi er, vil den aldri fungere perfekt. Det er iprinsippet fire årsaker til det. Det dreier seg om eksistensenav fellesgoder, eksterne virkninger, informasjonsasymmetrieller ufullkommen konkurranse.For et land som har mulighet til å påvirke de internasjonaleprisene, er det et ytterligere argument for å gripe inni markedet, nemlig tiltak for å forbedre bytteforholdet.Dette vil være et tiltak som er i en nasjons interesse påbekostning av andre nasjoner.5.1 FellesgoderEt rent fellesgode er kjennetegnet ved to forhold. For detførste er konsumet ikke rivaliserende. Det betyr at godetkan konsumeres av en konsument uten at det går påbekostning av en annen konsuments konsum. Og for detandre kan konsumentene ikke ekskluderes fra bruk, ellerdet er dyrt eller uønsket å ekskludere noen. Et klassiskeksempel på fellesgoder er en fyrlykt.I en markedsøkonomi er problemet med fellesgoder atkonsumenter som ikke kan ekskluderes fra bruk, ikke vilha noen insentiv til å betale for godet. En privat aktør vilderfor ikke tilby et rent fellesgode.Mange goder er en mellomting mellom private goder ogfellesgoder. Eksempler kan være infrastruktur slik somveinettet og telenettet. Dette er fellesgoder inntil en visskapasitet, samtidig er det mulig å ekskludere brukere.Hvis private aktører tilbyr slike goder, vil konsekvensenvære at markedets forsyning blir for lav.Forskning og utvikling er et annet eksempel på et fellesgodesom delvis kan være ekskluderende. Gjennompatentbeskyttelser kan produkter eller ideer beskyttes fraå bli tatt i bruk av andre. Dette gir insentiv til privat forskningog utvikling. Men i den grad forskningsresultaterønskes å bli gjort allment kjent, må det offentlige gripe inni markedet for å stimulere til mer forskning eller stå forhele finansieringen av forskningen. Dette er grunnlaget forat vi har offentlige universitet og høyskoler. Det er ogsågrunnlaget for å ha offentlige tiltak som stimulerer privateaktører til mer forskning.5.2 Eksterne virkningerEksterne virkninger er virkninger som en privat aktør ikketar hensyn til i sine betraktninger. Eksterne virkningeroppstår når én aktørs handling påvirker en annen aktørskostnader eller nytte uten at den som handler betaler ellerblir betalt for dette via markedet. De eksterne virkningenekan være enten negative eller positive. Det klassiskeeksemplet på negative eksterne virkninger er forurensing.Om én aktør forurenser sine omgivelser, vil omgivelsenebli negativt påvirket av produksjonen. Men den privateaktøren vil ikke ta hensyn til dette i sin produksjonsbeslutning,og vil følgelig produsere mer enn det som eroptimalt fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.Et eksempel på en positiv ekstern virkning kan værekunnskap som lekker over fra en bedrift til en annen.Positive eksterne virkninger har den egenskapen at enmarkedsøkonomi vil forsyne markedet med for lite avdenne aktiviteten. Eksistensen av positive eksterne virkningergir dermed grunnlag for å gripe inn i markedet medden hensikt å øke produksjonen.5.3 Asymmetrisk informasjonAsymmetrisk informasjon har vi i situasjoner der aktørenehar ulik informasjon om enten et produkts egenskapereller en aktørs handlinger. Et typisk eksempel der kjøperog selger har ulik informasjon om et produkt har vi ibruktbilmarkedet. Andre eksempler er finansmarkedetder låntaker har mer informasjon enn långiver. Det kanogså være ulik informasjon om en aktørs handlinger. Dettefinner vi f. eks. i forsikringsmarkedet der forsikringstakerhar mer informasjon enn forsikringsselskapet.Til en viss grad er markedet i stand til å korrigere for deproblemene som asymmertisk informasjon medfører, menikke alltid. I det ekstreme tilfellet kan for eksempel markedenefullstendig forsvinner om en ikke griper inn i markedsøkonomienfor å korrigere for denne markedssvikten(se Akerlof (1970)). I bruktbilmarkedet har man lovreguleringensom gjør at man kan heve kjøpet hvis det viserseg at bilen man kjøpte ikke tilfredsstiller de kravene selgerforespeilet. I finansmarkedet kan løsningen være at detTEMA NÆRINGSPOLITIKKLINDA ORVEDAL ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 31


offentlige står for forsyningen slik vi ser med Statens lånekassefor utdanning.5.4 Ufullkommen konkurranseUfullkommen konkurranse har vi når aktørene i markedethar markedsmakt og kan påvirke prisdannelsen.Ufullkommen konkurranse kan oppstå av flere grunner.Dersom det er stordriftsfordeler som er betydelige i forholdtil markedets størrelse, er ufullkommen konkurranse deteneste mulige utfallet. Men ufullkommen konkurranse kanogså oppstå hvis det er kunstige etableringshindre ellersamarbeid mellom bedriftene i en næring. Uansett årsak erkonsekvensen av ufullkommen konkurranse at prisen blirhøyere enn grensekostnaden, og at det fra et samfunnsøkonomiskståsted blir produsert for lite av produktet.Tiltakene for å korrigere markedene avhenger av hva somer årsaken til at aktørene har markedsmakt. Hvis årsakener kunstige etableringshindre, vil tiltak for å fjerne dissehindrene hjelpe. Hvis årsaken er at aktørene samarbeider,vil tiltaket være en konkurranselov som forbyr den slagssamarbeid. Er årsaken derimot eksistensen av stordriftsfordeler,kan flere tiltak være på sin plass. Prisreguleringkan være et virkemiddel, et annet kan være konsesjonersom legger til rette for at konkurrerende virksomhet kankomme inn og overta markedet hvis monopolbedriftenutnytter sin markedsmakt til å ta en for høy pris.5.5 Næringer med flere typer markedssvikt samtidigNyere teorier om næringspolitikk fokuserer på markederder flere typer av markedssvikt inntreffer samtidig. Dette ertilfellet med moderne klyngeteorier. Moderne klyngeteorierhar bakgrunn i to teoriretninger som i hovedsak er initiertav Porter (se Porter 1990) og Krugman (se f. eks.Krugman 1991a og b). Både Porter og Krugmans teorierforklarer næringsklynger med eksterne skalafordeler, mendet kan være ulike grunner til de eksterne stordriftsfordelene.I noen tilfeller kan det være positive eksterne virkningergjennom kunnskapslekkasjer eller andre reelle eksternaliteter,i andre tilfeller kan det være pekuniære eksternaliteteri næringer med skalafordeler og ufullkommenkonkurranse. Uansett hva som er årsaken, vil eksistensenav eksterne skalafordeler medføre at markedet produsererfor lite av dette gode. Næringspolitikken bør derfor stimuleretil mer produksjon i denne næringen. Men hvordan vibør stimulere produksjonen, avhenger av hva som er kildentil de eksterne stordriftsfordelene. Hvis kilden er reelleeksterne virkninger, bør man stimulere akkurat den aktivitetensom skaper de positive eksternalitetene. Er kildenderimot pekuniære eksternaliteter, kan tiltak for å utvidemarkedsstørrelsen og øke konkurransen være det rette.5.6 Næringspolitikk på andre lands bekostningEt ytterligere argument for næringspolitikk kan være tiltaksom utnytter et lands posisjon i verdensmarkedet påbekostning av andre land i verden. Normalt omtaler vislike tiltak som handelspolitiske tiltak, men når vi definerernæringspolitikk som tiltak som skal øke verdiskapningeni et land, vil tradisjonell handelspolitikk bli en delav næringspolitikken. Tradisjonell handelspolitikk dreierseg om å utnytte nasjonal markedsmakt. Hvis et land er enstor etterspørrer i verdensmarkedet, vil landet kunneredusere verdensmarkedsprisen på sine importvarer ved åbegrense sin import. En toll vil typisk ha den effekten atetterspørselen i verdensmarkedet reduseres, og for et stortland er det da mulig å forbedre sitt bytteforhold. Dette gårunder betegnelsen optimal toll. Den velferdsforbedringenlandet kan oppnå gjennom en optimal toll, vil alltid værepå bekostning av andre land fordi eksportlandene får forverretsitt bytteforhold.I nyere teorier slik som strategisk handelspolitikk ogklyngeteorier ser vi de samme effektene. Strategisk handelspolitikkinnebærer på samme måte som tradisjonellhandelspolitikk, at land som har markedsmakt i verdensmarkedetkan utnytte sin posisjon på andre lands bekostning.Det nye i forhold til tradisjonell handelsteori er atogså aktørene i markedene har markedsmakt. Men sålenge de nasjonale aktørene ikke kan koordinere sinehandlinger eller binde seg opp til å redusere sin produksjon,vil det fortsatt være rom for politiske tiltak sombedrer bytteforholdet. Resultatet vil i så fall være at landetfår økt sin verdiskapning på andre lands bekostning.Nyere klyngeteorier inneholder de samme elementene.Hvis det er en næring med store eksterne skalafordeler,kan det være at det bare er plass til én eller noen få produksjonsstederfor denne næringen i verden. Det landetsom kan kapre en slik næringsklynge, vil kunne få en høyereverdiskapning enn om næringen lokaliserer seg i etannet land. Politiske tiltak for å tiltrekke seg en sliknæringsklynge kan derfor være gunstig. Men om landetlykkes, vil det i så fall være på andre lands bekostningsiden næringsklyngen bare blir lokalisert ett sted.Politikk som søker å øke verdiskapningen på andre landsbekostning, vil aldri være optimalt for verden som helhet.32 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 LINDA ORVEDAL


Om vi ønsker å få mest mulig ut av de globale ressursene,bør vi i så fall unngå slike tiltak. Videre vil det være slik atfor små land er det vanskelig oppnå gevinster på andrelands bekostning.6 HVORDAN KAN EN NÆRINGSNØYTRALPOLITIKK VÆRE EN AKTIV NÆRINGSPOLITIKK?Fra økonomisk teori kan vi trekke den slutningen at det erto faktorer som betyr noe for vår verdiskapning: Det ervåre egne absolutte ressurser som betyr noe, og det er våregen absolutte evne til å utnytte disse ressursene som erviktig 1 . Dette gir viktige implikasjoner for hva som er godenæringspolitiske prinsipper.For det første kan vi merke oss at en konkurransenøytralpolitikk ikke vil maksimere verdiskapningen. Tvert imotvil den vri ressursene over mot næringer der vi ikke harvåre fortrinn. Som tidligere nevnt vil drivkraften bak enkonkurransenøytral politikk være andre lands ressurser ogpolitikk. Men vi har nettopp slått fast at vår verdiskapningkun avhenger av våre egne evner og ressurser.For det andre kan vi merke oss at en politikk som utviderproduksjonsmulighetsområdet, vil kunne øke verdiskapningen.Det kan f. eks. være investering i forskning ogutdanning som kan føre til at kvaliteten på arbeidskraftenforbedres, og dermed øke produktiviteten. Men det kanogså være en effektivisering av høyere utdanning der studentenebrukere kortere tid på å tilegne seg kunnskap ogpå den måten kommer tidligere ut i arbeidslivet.Til slutt kan vi kan merke oss er at en politikk som føreross til tangeringspunktet B på produksjonsmulighetskurven,vil maksimere verdiskapningen. En næringsnøytralpolitikk som søker å få markedet til å fungere best mulig,vil føre oss mot dette punktet og vil derfor maksimere verdiskapningeni landet. Vi bør derfor føre en næringsnøytralpolitikk og utnytte de gode egenskapene markedet har,men korrigere der markedet svikter. Det innebærer at vibør føre en næringsnøytral politikk ex ante. Det vil si at allenæringer stilles overfor det samme næringspolitiske prinsippsom sier at vi bare skal gripe inn i markedet der markedetsvikter. Eksistens av fellesgoder, eksterne virkninger,asymmetrisk informasjon og ufullkommen konkurransegir dermed grunnlag for en næringsnøytral politikk.Konsekvensen av en næringsnøytral politikk vil være atnæringene behandles ulikt ex post. Det vil si at ulikenæringer kan oppleve ulike tiltak i den faktiske utøvelsenav næringspolitikken. Men det innebærer fortsatt en likebehandlingex ante. Ex ante stilles nemlig alle overfor detsamme prinsippet om at man skal korrigere for markedssviktog konkurransesvikt. Men siden markedet svikter påforskjellig måte i ulike næringer, vil det være ulike tiltaksom er berettiget å sette inn i de forskjellige næringene.7 AVSLUTNING – VARSOM NÆRINGSPOLITIKK OGSTRENG KONKURRANSEPOLITIKKI denne artikkelen har vi fokusert på hva slags prinsipp vibør legge til grunn når næringspolitikken skal utformes.Men i tillegg til å diskutere prinsippene, må vi også si noeom valg av virkemidler. Generelt er det to krav vi må stilletil virkemidlet. For det første må virkemidlet ha denønskede effekt. Og for det andre må det være slik at ingenandre virkemidler har den samme effekt, men er samfunnsøkonomiskbilligere. Vi bør altså velge det virkemidletsom er mest mulig treffsikkert. Men selv om vi velgerdet samfunnsøkonomisk billigste virkemidlet, vil det værekostnader forbundet med politikken. For eksempel vileksistensen av positive eksterne virkninger i en næringtilsi at vi bør subsidiere den aktiviteten som gir den positiveeksternaliteten. Men for å få det til må vi kreve innskatter, og det innebærer kostnader. Markedssviktenmå derfor være større enn kostnaden ved å gripe inn imarkedet.I denne artikkelen har vi utvidet næringspolitikken tilogså å omfatte konkurransepolitikken og handelspolitikken.Denne utvidelsen av det næringspolitiske begrepetfølger naturlig av målsetningen om at næringspolitikkenskal maksimere verdiskapningen. Vi har pekt på at ennæringsnøytral politikk som søker å korrigere for markedssviktog konkurransesvikt vil maksimere verdiskapningen.Dette innebærer at vi bør føre en streng konkurransepolitikkder hensynet til effektiv konkurranse måvære det overordnede målet. Videre innebærer det at vibør føre en varsom næringspolitikk, og det er flere grunnertil det.Den første grunnen til at vi bør føre en varsom næringspolitikk,er den omfattende informasjonen en slik aktivTEMA NÆRINGSPOLITIKK1 I tillegg vil det internasjonale bytteforholdet påvirke verdiskapningen, men for et lite land som Norge er dette noe vi må ta for gitt.LINDA ORVEDAL ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 33


politikk krever. For det første kreves det at vi kan påvisemarkedssvikten, men det er ikke nok. Vi må også dokumentereat det er en vesentlig markedssvikt som er så storat den oppveier for kostnadene ved å føre en aktivnæringspolitikk. Videre må vi vite noe om størrelsesordenenpå markedssvikten for å vite hvor sterke tiltak vi børsette inn. Et eksempel kan her være på sin plass. Anta atvi er enige om at forskning og utvikling har elementer avfellesgoder og eksterne virkninger som tilsier at vi børsubsidiere den slags aktivitet. Anta videre at vi er enige omat det er betydelig markedssvikt slik at gevinsten ved åsubsidiere er større enn kostnaden. Men når det kommertil spørsmålet om vi bør øke de offentlige tiltakene for åstimulere forskning og utvikling, er det ikke så lett å gi etgodt svar. I dag bruker vi betydelige midler på denne aktiviteten,men hvorvidt dette er for lite eller for mye er verreå ta stilling til. Det krever at vi må vite noe om størrelsesordenenpå markedssvikten 2 .Den andre grunnen til å være varsom i næringspolitikken,finner vi i litteraturen om politisk økonomi. Hvis det er enasymmetri i den informasjonen næringene har om markedssviktenog den informasjonen myndighetene sittermed, kan det åpne opp for ressurssløsende lobbyvirksomhet.Hvis det er slik at en næring som dokumenterer markedssvikt,får spesialbehandling, kan det åpne opp for atogså andre næringer vil kreve spesialbehandling. Formyndighetene kan det være vanskelig å skille ut i hvilkenæringer det faktisk er markedssvikt, og i hvilke næringerdet ikke er det. I tillegg til ressurssløsende lobbyvirksomhetkan dette også lede til en feilallokering av støtte somstimulerer næringer uten markedssvikt til å vokse påbekostning av de næringene vi ønsker skal vokse.REFERANSER:Akerlof, G. (1971): «The Market for Lemons», Quarterly Journal ofEconomics.Diamond, P.A. og J.M. Mirrlees (1971): «Taxation and optimal publicproduction», The American Economic review, s. 8 — 27 og 261 — 278.Krugman, P. (1991a): «Increasing returns and economic geography»,Journal of Political Economy 99, 483 – 499.Krugman, P. (1991b): Geography and Trade, MIT Press, Cambridge.NOU 1989:14 Bedrifts- og kapitalbeskatningen – en skisse til reform.NOU 2003:9 Skatteutvalget. Forslag til endringer i skattesystemet.NOU 2005:4 Industrien mot år 2020 – kunnskap i fokus.Porter, M. (1990): The Competitive Advantage of Nations,MacMillian, London.2 Kanskje konklusjonen bør være at vi bør øke forskningen om størrelsen pådenne markedssvikten?KUNNGJØRING AV STILLINGStipendiat i samfunnsøkonomived Økonomisk instituttNærmere opplysninger fås ved instituttleder Diderik Lund,tlf. 22 85 51 29, e-post: diderik.lund@econ.uio.noeller kontorsjef Merethe Aase, tlf. 22 85 51 25,e-post: merethe.aase@econ.uio.noI henhold til gjeldende regler vil ev. tid som forskningsstipendiat ellertilsetting i annen rekrutteringsstilling helt eller delvis bli fratrukket itilsettingstiden.Ltr.: 39 – 46 (avh. av ansiennitet/kompetanse)Søknadsfrist: 16.1.2006Søknad, CV, bekreftede vitnemål og attester sendes til: Økonomiskinstitutt, postboks 1095, Blindern, 0317 Oslo.Ved Økonomisk institutt er det ledig stillingen som stipendiat isamfunnsøkonomi: Stipendiatens prosjekt må være innenfor internasjonalhandel, økonomisk geografi og internasjonale aspekter avøkonomisk vekst, skatt og næringspolitikk. Stillingen er opprettet iforbindelse med tiltredelse av professor Karen Helene Ulltveit-Moe,som vil være veileder for stipendiaten.Tilsettingen gjelder for en periode på 3–4 år, avhengig av det omfangetsom blir avtalt for pliktarbeid. Økonomisk institutt ønsker flerekvinner i vitenskapelige stillinger. Kvinner oppfordres til å søke.Stipendiater med 4 års tilsettingstid vil få 75 % av arbeidstiden til egenforskerutdanning, mens 25 % vil være pliktarbeid knyttet til instituttet.Det kreves cand.oecon.grad, hovedfag, mastergrad eller likeverdigutdanning innen samfunnsøkonomi. Søkere må tilfredsstille bakgrunnskravenei mikro, makro, matematikk og økonometri for opptaktil phd.programmet i samfunnsvitenskap, studieretning i samfunnsøkonomi,dvs. at tre av de seks emnene som utgjør bakgrunnskravetmå være fullført, se http://www.oekonomi.uio.no/drpolit/StudieplanDet forutsettes at stipendiaten deltar i fakultetets ph.d.program, og atarbeidet skal lede frem til en ph.d.grad i samfunnsøkonomi.Søkere til stillingen må legge fram forslag til prosjekt og fremdriftsplan.Sammen med søknaden sendes CV, attester, eventuelle uttalelser ogpublikasjonsliste. Alt dette skal være i 4 eksemplarer. Vitenskapeligearbeider, herunder masteroppgaver, skal legges ved i 3 eksemplarer.Dersom vitenskapelige arbeider er skrevet med flere forfattere, børarbeidsdelingen mellom disse angis.I vurderingen av søknadene legges det særlig vekt på forutdanningog prosjektbeskrivelse, se:http://www.oekonomi.uio.no/forskning/notat.htmlDet kan bli benyttet intervju i forbindelse med tilsettingsprosessen.Det vises for øvrig til gjeldende retningslinjer for tilsetting istipendiatstillinger ved Universitetet i Oslo:http://www.uio.no/admhb/reglhb/personal/tilsettingvitenskapelig/tilsettingstip.xmlDisse fås også ved henvendelse til instituttet.34 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 LINDA ORVEDAL


ERIK W. JAKOBSENForsker i <strong>Menon</strong> og førsteamanuensis ved Norges HandelshøyskoleTEMA NÆRINGSNØYTRALITETEierskap i verktøykassa – betraktningerom norsk næringspolitikk*Denne artikkelen er todelt. I første del diskuterer jeg generelle prinsipper for næringspolitikk.Hovedbudskapet er at næringspolitikken verken kan eller bør ha nøytrale effekterog at den bør bygges på enkle, generelle og informasjonseffisiente virkemidler. Dermed blirden lettere å administrere, mer forutsigbar og den gir mindre incentiver til lobbyvirksomhet.I andre delen retter jeg søkelyset mot næringspolitiske virkemidler som stimulerer norskeeiermiljøer. Jeg viser at en rekke viktige aspekter ved eierrollen som bidrar til økt verdiskapinger blitt viet ufortjent lite oppmerksomhet. Jeg hevder at formålet med disse virkemidlenebør være å stimulere dynamikken i næringslivet og derigjennom produktiviteten ogverdiskapingen i samfunnet.1 INNLEDNINGNæringsnøytralitet er et klebrig begrep. Mangel på presisjoni debatten har ført til at en rekke oppfatninger, verdierog ideologiske ståsteder har blitt klebet til alle som haruttalt seg om næringsnøytralitet (og faktisk også til andredeltakere i debatten som har forsøkt å styre unna begrepet).Til tross for at det aldri har vært klart hva næringsnøytraliteti praktisk politikk innebærer, og fordi denpraktiske politikken aldri har vært (og aldri kan bli)næringsnøytral, har hovedskillet i den økonomisk-politiskedebatten i Norge de siste årene gått mellom tilhengereog motstandere av næringsnøytralitet. For få år siden stotilhengerne sterkest, og motstandere ble avfeid med atman ikke kan «plukke vinnere». I den senere tid har vindensnudd, og tilhengere av næringsnøytralitet blir fremstiltsom hjelpeløse håndverkere med tom verktøykasse.Den nye rød-grønne regjeringen har tatt til orde for entydeligere og mer aktiv næringspolitikk som mange tolkersom et oppgjør med Bondevik-regjeringens holdning tilnæringsnøytralitet. Debatten har derfor utvilsomt fått enrennesanse.I dag ser de aller fleste ut til å være motstandere avnæringsnøytralitet, men motstanden har ofte ulik begrunnelse.For eksempel mener noen at myndighetene ikkekan stå stille å se på at bedrifter legger ned og sender sine* Undertegnede jobber for tiden sammen med en forskergruppe med et omfattende forskningsprosjekt om eierskap, med tittelen Grenseløs verdiskaping– Norge som vertsland for eiere, investorer og hovedkontorer. Prosjektet er organisert som en egen stiftelse med samme navn og er finansiert av LeifHøeghs Stiftelse. Resultatene fra prosjektet publiseres i artikler underveis og oppsummeres i en bok som utgis på Universitetsforlaget i september 2006.ERIK W. JAKOBSENØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 35


ansatte ut i arbeidsledighet. Ropet om handlekraft iUnion-saken er det tydeligste eksempelet på dette. 1Andre mener at nøytraliteten skaper middelmådighet ogbør erstattes av mer elitepreget satsing, for eksempel pånæringer og kompetansemiljøer som har vist at de kanhevde seg i internasjonal konkurranse. Direktør GunnarSand i Sintef er av en slik oppfatning og oppfordrer tilstørre satsing på store brukerstyrte forskningsprogrammer,spesielt til oljesektoren. Jeg er enig med Sand i dette.Problemet er at han blir slått i hartkorn med dem som harropt om politisk handlekraft i Union-saken og med andresom er motstandere av næringsnøytralitet av helt andregrunner. Forsker Eli Moen på Handelshøyskolen BI harsvingt den største slegga mot nøytralitetsprinsippet. I DN25. august 2005 retter hun følgende dom mot næringsnøytralitetennorske politikere har stått for siden 1990:«Vi tror vi kan leve av oppsparte midler. Dette blir det renegalehuset».At begrunnelsen for å forkaste næringsnøytralitet spriker,bidrar til at det er vanskelig å få tak på hva næringsnøytralitetenskal erstattes med – bortsett fra at verktøykassamå fylles. Å forlate næringsnøytralitet som det grunnleggendeprinsipp i næringspolitikken bør imidlertidinnebære at det utvikles og operasjonaliseres nye prinsipperfor politikken. Som Jon Elster (1989) sier: You can’tbeat something with nothing.»I første del av denne artikkelen skal jeg diskutere noenforslag til alternative prinsipper. Min konklusjon vil væreat generelle virkemidler, i betydningen like vilkår for helenæringslivet, bør være det grunnleggende prinsippet forpolitikken, fordi det gjør politikken enkel, transparent,forutsigbar og gir færre muligheter til påvirkning fra særinteresser.Samtidig er det viktig å understreke at generellevirkemidler svært sjelden har nøytrale effekter. Politiskevirkemidler påvirker bedrifters incentiver og dermednæringsstrukturen. Det viktige er at myndighetene harinnsikt i vridningseffektene og at strukturendringene er etuttrykk for bevisste politiske valg.Selv om generelle virkemidler har åpenbare fordeler, er detbehov for unntak. Visse politikkområder er langt på veiselektive i sin natur. Det gjelder for eksempel forsknings-,utdannings- og infrastrukturpolitikken. Kunnskapsinvesteringerbør konsentreres og rettes mot områder hvorkompetansenivået allerede er høyt, myndighetene bør leggestil rette for tett samspill mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner,og virkemidlene bør gi incentiver tilstørre regional spesialisering.Et viktig siktemål med artikkelen er å løfte frem noen økonomiskesammenhenger som etter min mening bør fålangt større oppmerksomhet i den næringspolitiske debatteni Norge. Generelt formulert dreier det seg om betydningenav kompetent kapital for dynamikken i næringslivetog derigjennom for produktivitetsutvikling og langsiktigøkonomisk vekst. Jeg vil spesielt drøfte hvordan eiermiljøerstimulerer nyskaping, vekst og internasjonaliseringog hva slags politiske virkemidler som er egnet til åstyrke norske eiermiljøers verdiskapende funksjon. Ateiere bidrar med kapital til næringslivet er triviell innsikt.I tillegg stimulerer eiere nyskaping gjennom selektering avprosjekter. Nyskaping forutsetter at gründere tror de kanskaffe kapital; de må ha incentiver til å satse. Eiernesselektering krever ikke bare generell investeringskompetanse,men også bransje- og bedriftsspesifikk kompetanse.Disse to poengene har næringspolitiske implikasjoner, forde innebærer at verken tilgangen på investeringsprosjektereller disses fremtidige lønnsomhet er eksogent gitt.Eiere stimulerer også næringsdynamikk gjennom kjøp ogsalg av selskaper. I motsetning til hva mange later til å trobidrar eierskifter til økt produktivitet. Årsaken er at eieretilfører bedrifter mye mer enn kapital. Kriteriet for å væreen god eier er at man har eierskapsfortrinn, det vil si atman er i stand til å skape større verdier gjennom bedrifteneman eier enn alle andre potensielle eiere er. Hvorvidtman har eierskapsfortrinn, avhenger av om man tilførermer verdifulle komplementære ressurser (for eksempelnettverk eller markedskunnskap) og om man er i stand tilå styre bedriftene bedre enn andre.I tråd med konklusjonene fra artikkelens første del, vil jegi hovedsak anbefale generelle informasjonseffisiente virkemidlerfor å stimulere norske eiermiljøer. Kun overfor1 Helge Hveems kronikk i Dagbladet 18. august 2005 er et eklatant eksempel på konstruksjon av steile fronter og mangel på nyanser i debatten omnæringsnøytralitet. Fordi jeg har uttalt meg skeptisk til at politikere skal «redde» Union fra nedleggelse, blir jeg i denne kronikken brukt som stråmannfor Hveems polemisering mot «ny-liberale økonomer som mener at politikken ikke lenger har noen proaktiv rolle i økonomien». I likhet medHveem mener jeg at staten og politikken har en svært viktig rolle i økonomien, og at en næringspolitisk debatt blant annet bør dreie seg om hvorarbeids- og ansvarsdelingen mellom næringsliv og politikk bør trekkes.36 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN


edrifter i tynne/svake næringsomgivelser vil jeg anbefaleselektive kapital-stimulerende virkemidler for å stimulerenyskaping i distriktene.2 NÆRINGSNØYTRALITET OG PRINSIPPER FORNÆRINGSPOLITIKK2.1 NæringspolitikkNæringspolitikk dreier seg om politiske virkemidler for åstyrke næringslivets verdiskaping, både gjennom å påvirkenæringsstruktur, stimulere innovasjon og redusere(nasjonal og internasjonal) friksjon i økonomien. Det erimidlertid ikke lett å gi en presis definisjon av begrepet,noe som også påpekes av Hope (2002). 2 I det såkalteSandmoutvalget brukes næringspolitikk«…i betydningen en politikk som skal legge til rettefor størst mulig verdiskaping i norsk økonomi, gitt deressursene som er tilgjengelige». Videre heter det at«dette innebærer en forståelse av næringspolitikkhvor offentlige tiltak er direkte rettet mot kilder tilineffektiviteter i økonomien og innrettet på en sommåte som i minst mulig grad fører til andre tilpasningerenn det som skal til for å korrigere for markedssvikt.»(Finansdepartementet 2004)Det er naturlig å tolke Sandmoutvalget dit hen at næringspolitikkeni prinsippet kan romme alle politikkområder,så lenge de tilfredsstiller kravene i sitatet ovenfor. 3 Dettekan fremstå som litt vel omfattende, blant annet fordi detaller meste av næringspolitikken da ligger utenfornærings- og handelsdepartementets ansvarsområde. Detblir derfor ofte operert med et skille mellom den «brede»og den «smale» næringspolitikken.Næringspolitikken kan beskrives på ulike måter og langsflere akser; for eksempel langs dimensjonene selektiv-nøytralog aktiv-passiv. Mange setter tydeligvis likhetstegnmellom aktiv og selektiv og tilsvarende likhetstegnmellom en passiv og nøytral politikk. Dette er i beste fallupresist. Det finnes mange eksempler på aktiv nøytralpolitikk, for eksempel Argentum, et statlig fond-i-fondsom investerer i aktive eierfond (private equity og venturecapital) uavhengig av næring, region eller land. Konkurransepolitikkener også næringsnøytral og har de sisteårene blitt stadig mer aktiv, faktisk i en del tilfeller proaktiv.Samtidig er det mye som tyder på at tilhengere av en aktivnæringspolitikk har en selektiv politikk i tankene. Som jegkommer tilbake til er det ulike virkemidler som etterspørres,med forskjellige mottakere og basert på sprikendebegrunnelser. I den forbindelse er det viktig å påpeke atselektive virkemidler ikke nødvendigvis må rettes motnæringer i tradisjonell forstand. Politikken kan gjerne væreselektivt rettet mot små bedrifter i motsetning til store, tilunge bedrifter på bekostning av gamle, eller mot konkurranseutsatte,kunnskapsbaserte, FoU-intensive eller multikulturellebedrifter. Det er litt for mange av oss som harfestet oss ved den tradisjonelle næringsinndelingen, noesom lett bidrar til at vi låser oss fast i gamle tanker nårnæringspolitikken skal utformes.2.2 Generelle virkemidler og nøytrale effekterNæringsnøytralitet kan enten forstås som likhet i vilkåreller likhet i resultat. Her kan det være greit med et enkelteksempel: Frem til 2006 har kapitalinntekter blitt beskattetmed en flat sats på 28%, mens arbeidsinntekter harblitt beskattet med en progressiv sats som for høye inntekterhar vært svært mye høyere (på det meste 56% marginalskattpluss arbeidsgiveravgift). Disse satsene har værtlike for alle bedrifter, men siden bedrifter har ulik faktorsammensetting,har den økonomiske effekten blitt ulik. 4Gitt at kapital- og arbeidsmarkedene fungerer noenlundeeffektivt, har den totale skattebelastningen vært betydeliglavere for kapitalintensive enn for kunnskapsintensivebedrifter. 5TEMA NÆRINGSNØYTRALLITET2 Hope referrerer i note 10 i sitt innledningskapittel til en del nyere definisjoner av næringspolitikk. De har til felles at de er upresise og vide, for eksempel«Industrial policy is an elusive concept, which can cover almost everything bearing on industry» (Frederico og Foreman-Peck, 1999).3 Dette understøttes av at gruppen presiserer: «For eksempel kan støtte til forskning på konkurransepolitikk eller regulreing av forurensing være samfunnsøkonomiskgod næringspolitikk.» (Sandmoutvvalget: 17)4 Skjevheten i effekt er mindre enn de nominelle satsene tilsier, fordi inflasjon har ulik effekt på kapital- og arbeidsinntekt. I følge Johan C. Løken vardenne svakheten ved et nominalistisk skattesystem erkjent ved utformingen av skattereformen i 1992 og en viktig årsak til at kpaitalskatten ble sattså lavt som 28%.5 Skattereformen har ført til at disse skjevhetene er nesten borte, men de har dukket opp et annet sted i skattesystemet i stedet: I skjermingsgrunnlaget,som legges til grunn for å beregne hvor stort utbytte aksjeselskaper kan ut uten utbytteskatt, inngår realkpapital men ikke kunnskapskapital.ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 37


For lettere å holde orden på begrepene velger jeg å kallevirkemidler med likhet i vilkår (det vil si at alle bedrifterhar samme muligheter eller begrensninger) for generellevirkemidler, mens nøytralitet defineres som likhet i effekt.Politiske virkemidler er dermed enten generelle ellerselektive, mens effektene av disse virkemidlene er nøytraleeller skjeve. Det innebærer at et politisk virkemiddelsom SkatteFunn er generelt (i prinsippet tilgjengelig foralle bedrifter) men ikke nøytralt (fordi det gir redusertskatt for forskningsintensive bedrifter). 6 SkatteFunn er etvirkemiddel for å stimulere og øke forskningsinnsatsen inorsk næringsliv, så skjevheten i effekt er ønsket fra myndighetenesside. Bevilgninger til brukerstyrte forskningsprogrammerer et selektivt virkemiddel, også det medskjeve effekter. Her er imidlertid presisjonsnivået på skjevhetenhøyere. Mens SkatteFunn er blindt med hensyn tilhvem som skal få støtte og hva slags type forskning somskal utføres, er brukerstyrte forskningsprogrammer rettetmot bestemte forskningsfelt og næringsaktører. Det illustrererat nøytralitet i effekt kan vurderes på ulike aggregeringsnivåer,selv om det er vanskelig å tenke seg politiskevirkemidler som har helt nøytrale effekter. 7Selektive virkemidler er normalt mer målrettet og spissetmed hensyn til effekter enn hva generelle virkemidler er,men ikke alltid. Selektive virkemidler kan også benyttes tilå rette opp skjevheter som eksisterer som følge av markedssviktog dermed ha nøytralitet som siktemål. Det vilfor eksempel være tilfelle med miljøavgifter. I den samfunnsøkonomiskelitteraturen finner man også en retningunder navnet «gradual reform» som peker på at næringspolitiskevirkemidler kan benyttes for å korrigere skjevhetersom følger av andre næringspolitiske ordninger. 8 Foreksempel blir den negative effekten for konsumenter avimport på landbruksvarer kompensert for gjennom laveremat-moms.Hva er begrunnelsen for at næringspolitikken bør baserespå generelle virkemidler? Generelle virkemidler er enkle åtolke, kommunisere og administrere. De blir gjennomsiktige,krever få saksbehandlere og lite byråkrati. Generellevirkemidler krever dessuten færre endringer. Dermed blirnæringspolitikken mer forutsigbar. Et tredje argument erat generelle virkemidler reduserer særinteressers mulighetfor påvirkning. Dermed reduseres incentivene til lobbyvirksomhet.Det er også viktig å påpeke at selektive virkemidlersom gir fordeler for noen, gir ulemper for andre. Debattenom kraftsubsidier illustrerer dette. Det nyopprettedeNHO-forbundet Norsk Industri har tatt til orde for atkraftkrevende industri bør få reforhandlet sine gunstigekraftkontrakter. Det er ikke vanskelig å være enig i atbillig strøm som styrker kraftkrevende industris internasjonalekonkurranseevne er positivt. Problemet er atkraftsubsidiene ikke bare fører til styrket konkurranseevnefor bedriftene som får subsidiene, men også til atnæringsstrukturen vris i en kraftintensiv retning. Det ermulig at dette er fornuftig, men da må man enten sannsynliggjøreat det eksisterer markedssvikt (for eksempelpositive teknologi- og kunnskapseksternaliteter) somrettes opp gjennom subsidiene eller man må begrunnesubsidiene med andre politiske mål enn samfunnsøkonomiskavkastning.Selv om det er mange fordeler med generelle virkemidler,kan det argumenteres for at det er lettere å treffe måletmed selektive virkemidler. Eksempelvis har vi lenge settbruk av selektive virkemidler som differensierer mellomregioner, i form av differensierte arbeidsgiveravgifter,frakttilskudd etc. Og som tidligere nevnt er enkeltepolitikkområder nærmest selektive av natur, for eksempelforskning, utdanning og infrastruktur. I den næringspolitiskedebatten er det særlig to alternativer til næringsnøytralitetsom har fått stor oppmerksomhet; strategisksatsing på næringsklynger og (internasjonal) konkurransenøytralitet.6 Analyser fra Norges Forskningsråd viser at det er de store teknologi- og kunnskapsintensive næringene som i størst grad benytter seg av mulighetentil å finansiere forskning gjennom SkatteFunn. IKT-næringen sto for 881 av ca. 6000 tildelte prosjekter til og med 2004 med et samlet skattefradragpå nesten 300 millioner kroner. Også havbruk er tungt representert, med 348 godkjente marine prosjekter i 2004.7 SV’s Inge Ryan har i disse dager lansert et forslag om å gi ansatte 40% av stemmeretten på aksjeselskapers generalforsamlinger. Forslaget vil neppeha særlig gunstige samfunnsøkonomiske effekter, men det er faktisk et eksempel på et generelt virkemiddel som slår likt ut for alle bedrifter, med andreord nøytrale effekter.8 Når man vurderer næringspolitikkens nøytralitet, er det ikke opplagt om det er en den samlede økonomiske effekten som skal være nøytral eller omdet er de enkelte politikkområdene. Selv om en samlet vurdering på et prinsipielt plan kan være fornuftig, vil det være umulig å operasjonalisere enslik forståelse av nøytralitet, så jeg synes det er naturlig å tolke nøytralitet som like effekter innenfor hvert politikkområde. Det er heller ikke opplagtat en slik samlet vurdering er prinsipielt fornuftig, fordi de enkelte politiske virkemidlene ikke bare har en økonomisk verdi for bedriftene, menogså (intenderte eller ikke-intenderte) vridningseffekter.38 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN


2.3 Kunnskapsinvesteringer bør rettes mot sterke kompetansemiljøerEn vanlig innvending mot generelle virkemidler er at demangler strategisk perspektiv. Mange etterlyser at Norgesom nasjon skal satse på bestemte næringer eller kompetanseområder.Utbygging av vannkraft og oppbyggingen aven norsk olje- og gassnæring blir gjerne holdt frem someksempler på vellykkede strategiske satsinger fra myndighetenesside (se Reve og Roland, 2002). Begge disseeksemplene dreier seg om politisk tilrettelegging og storeoffentlige investeringer i næringsutvikling basert på naturgittekomparative fortrinn.hvor det er flest potensielle brukere, der kunnskapsnivået(og absorberingsevnen) til brukerne er størst mulig, og derdet finnes et bredt spekter av supplerende vare- og tjenestetilbydere.Dessuten bør investeringene rettes inn mot ogtilpasses behovet i lokale og nasjonale næringsmiljøer. Påden måten blir næringslivet mer avansert og internasjonaltkonkurransedyktig. Denne tankegangen er en viktigbegrunnelse for omlegging av forskningspolitikken i retningstore programmer innenfor Norges viktigste kompetanseområder.Petroleum og sjømat har for eksempel fåttstore, langsiktige programmer, og maritim næring er i ferdmed å følge etter.TEMA NÆRINGSNØYTRALLITETI andre sammenhenger, for eksempel i prosjektet Et verdiskapendeNorge (Reve og Jakobsen, 2001) argumenteresdet for at næringspolitikken bør stimulere næringsklynger,det vil si næringsmiljøer hvor bedrifter og institusjoner errelativt samlokalisert og koblet sammen gjennom produktogfaktormarkedsrelasjoner og andre formelle og uformellerelasjoner. Klynger har selvforsterkende oppgraderingsmekanismersom leder til endogen vekst. Spørsmålet er omstyrke i seg selv kvalifiserer for selektive virkemidler? Store,kunnskapstunge og dynamiske næringsmiljøer trengerikke selektiv støtte, for egenskapene ved klyngene har entiltrekningskraft på bedriftsinvesteringer og kompetanse.Likevel er det grunn til å tro at det vil være samfunnsøkonomisklønnsomt å utnytte kunnskapseksternaliteter i sterkenæringsmiljøer ved å subsidiere kunnskapsinvesteringer.For det første er det grunn til å tro at kunnskapseksternaliteterer større i næringsklynger enn i andre næringsmiljøer,både fordi det er flere som kan nyttiggjøre segresultatene og fordi kunnskapen spres raskere gjennomaktørenes mange og tette koblinger til hverandre. Jo fleresom anvender kunnskapen til produktive formål, destostørre blir den samfunnsøkonomiske gevinsten. For detannet vil evnen til å anvende og utnytte forskningsresultaterforventes å være større i sterke klynger fordi kunnskapsnivåetallerede er høyt. En rekke studier har vist atevnen til å lære er større jo mer kunnskap man allerede har.Et tredje argument for høyere avkastning på kunnskapsinvesteringeri klynger er at sannsynligheten for at innovasjonerblir kommersialisert og løftet ut på internasjonalemarkeder er større i klynger. Det skyldes at tilgangen påkompetanse, kapital og spesialiserte vare- og tjenesteleveranserer større i klynger.Den samfunnsøkonomiske gevinsten av kunnskapsinvesteringerer størst når investeringene rettes mot områder2.4 Er konkurransenøytralitet et godt alternativ?I flere sammenhenger, for eksempel i Industrivalget(NHD, 2005) er (internasjonal) konkurransenøytralitetlansert som et alternativt prinsipp til næringsnøytralitet.Konkurransenøytralitet dreier seg om at en nærings totalerammebetingelser ikke skal være dårligere enn i sammenlignbareland. Dette prinsippet har to fordeler fremfornæringsnøytralitet; at vi ikke risikerer at produktive oginnovative næringer drives ut av landet som følge avaggressiv tiltrekningspolitikk i andre land, og at rammebetingelsenei større grad vil reflektere næringenes internasjonalemobilitet. Konkurransenøytralitet har imidlertidnoen vesentlige svakheter: Den viktigste er spørsmålet omhvor gode rammebetingelsene skal være. Skal de være likegode som de beste rammebetingelsene i andre land, likegode som de nærmeste konkurrentlandene, eller like godesom gjennomsnittet i andre land? Det er i praksis umuligå finne en objektiv «benchmark» for konkurransenøytralitet.I tillegg er det viktig å presisere at politiske rammebetingelserlangt fra er den eneste lokaliseringsfaktor.Bedrifter legger vekt på mange forhold i sine lokaliseringsvalg,for eksempel nærhet til markeder og tilgang påkompetanse og andre ressurser. Det betyr at like vilkår ikkeer det samme som konkurransedyktige vilkår. Det kan dessutenvære vanskelig å forene stabile rammevilkår med likerammevilkår. Et siste argument mot konkurransenøytraliteter at andre lands subsidier og skattelettelser i enkeltetilfeller kan være til fordel for Norge, ved at andre landsubsidier vår import.Summen av disse innvendingene gjør at konkurransenøytraliteter lite egnet som retningssnor for næringspolitikken.Det innebærer likevel ikke at myndighetene kanlukke øynene for utviklingen i andre lands rammebeting-ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 39


elser. Det foregår en lokaliseringskonkurranse mellomland. Denne er dels knyttet til generelle skattesatser, hvorsærlig kildebeskatningen reduserer for å tilrekke og beholdebedrifter og investeringer i landet. I tillegg benyttesgunstige rammebetingelser til å konkurrere om mobilenæringer. For Norges del er det særlig innenfor skipsfartdenne skattekonkurransen merkes. De fleste land haravviklet selskapsbeskatning for rederier. I hvilken grad børmyndighetene være med på denne lokaliseringskonkurransen?Dersom hovedkontorer og kompetansemiljøerforsvinner ut av landet som følge av at Norge misterattraktivitet, i stedet for å bli reallokert til andre nasjonalenæringer, taler det for å redusere skattetrykket på de mestmobile næringene, med mindre et slikt selektivt virkemiddelfår negative konsekvenser for andre deler av økonomien,for eksempel i form av press om tilsvarende skattereduksjonerfra andre næringer. Dette var kanskje det mestsentrale argumentet mot omleggingen av rederibeskatningeni 1996. Omvendt vil positive eksterne effekter avde mobile næringene trekke i retning av at myndighetenebør legge forholdene til rette for å beholde dem i landet.Undertegnede har argumentert for at slike positive effekterpå verft, utstyrsprodusenter og maritime tjenesteleverandørerer reelle (Jakobsen, 2004).Avslutningsvis kan jeg legge til at temporære tap av attraktivitetfor Norge også kan være et argument for tidsbegrensetselektiv støtte for mobile næringer dersom det kansannsynliggjøres at det er et reverseringsproblem knyttet tilnæringens utvikling. Et slikt reverseringsproblem eksistererdersom utflytting av konkurranseutsatt næringslivfører til at næringsmiljøene mister kritisk masse, kompetansegår tapt, og næringene forvitrer. Reverseringsproblemetinnebærer at det er lettere å opprettholde etnæringsmiljø enn å bygge det fra grunnen. De uheldigemakroøkonomiske forholdene i 2002 aktualiserte en slikbekymring. Kontinuiteten i norsk og de fleste andre landsnæringsstruktur tyder imidlertid på at det er relativt storelastisitet i de fleste næringer.2.5 Informasjonseffisiente virkemidlerNæringspolitikken bør være informasjonseffisient, det vil siat virkemidlene er utformet slik at myndighetenes behovfor informasjon og kompetanse blir minst mulig. Det kanman oppnå ved å utforme virkemidlene slik at næringsaktørene(investorer, bedrifter og andre) som sitter med denrelevante kompetanse og informasjon, gis incentiver til åfatte beslutninger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.Fond-i-fond-konstruksjonen som Argentum byggerpå, er et eksempel på et informasjonseffisient virkemiddel.Argentum forvalter ca. 9 milliarder av den statligeformuen ved å investere i aktive eierfond, det vil si privateequity- og venturefond, sammen med private investorer.De aktive eierfondene investerer i enkeltselskaper. Dehar ulik investeringsprofil og har gjerne spisskompetanseinnenfor bestemte næringer eller bestemte faser i selskapersliv. Argentum måles og evalueres utelukkende etteravkastning, og administrasjonen i Argentum behøver ikkekompetanse eller informasjon om enkeltselskaper, kunfinansiell investeringskompetanse. Fordelen med modellener altså at myndighetene kan stimulere kapitalmarkedeneutenfor Oslo Børs uten at det stiller krav til innsikt ihvilke næringer eller selskaper det er fornuftig å investerei. Virkemiddelet virker gjennom markedsmekanismene ogpåvirker ikke eierfondenes incentiver.3 EIERSKAP OG NÆRINGSPOLITIKK3.1 Næringsdynamikk driver produktivitetsutviklingenØkonomisk vekst har prinsipielt sett to kilder; økt faktorinnsatsog økt produktivitet. Formulert i et muntlig språkinnebærer det at man kan oppnå vekst både ved å tilføreflere ressurser til økonomien og/eller ved å få mer ut avressursene som allerede er i bruk. Økt produktivitet handlerom å få mer ut av ressursinnsatsen i økonomien, foreksempel ved å reallokere ressurser til anvendelser hvorde har høyere avkastning, ved å redusere markeders transaksjonskostnadereller ved å forebygge misbruk av markedsmakt.Produktiviteten vil også styrkes gjennomutdannings-, forsknings- og infrastrukturinvesteringersom hever kvaliteten på innsatsfaktorene. Innovasjon, detvil si nye produkter, prosesser eller organisasjonsformer,er en viktig motor i økonomiens produktivitetsutvikling.Ved å øke produktenes nytteverdi eller redusere produksjonskostnaderblir ressursenes avkastning høyere.Næringsdynamikk er en viktig drivkraft i produktivitetsutviklingen.Med dynamikk mener jeg summen av prosessersom foregår mellom bedrifter (og institusjoner). Hersnakker vi eksempelvis om konkurranse om markedsandelerog posisjoner; reallokering av kapital mellom bedrifter,næringer og regioner; mobilitet av ansatte; samt samarbeid,koordinering og kommunikasjon gjennom formelleog uformelle kanaler. Gjennom alle disse prosesseneerstattes gamle produkter, teknologi og organisasjonsformerav nye. Informasjon, kompetanse og ideer utvikles og40 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN


spres, relasjoner dannes, og strukturer etableres og brytesopp. Jo sterkere dynamikk, desto mer oppgraderes ressursgrunnlageti økonomien og desto høyere blir produktiviteten.9Konkurranse er en viktig del av dynamikken. Litt skjematiskkan man si at konkurransen foregår på tre arenaer;produktmarkeder, arbeidsmarkeder og kapitalmarkeder.Mye av næringspolitikken dreier seg om å legge til rette forat markedene skal fungere effektivt. For eksempel skalkonkurranseloven forhindre misbruk av markedsmakt,markedsloven skal redusere misbruk av asymmetriskinformasjon, og internasjonale handelsavtaler skal stimuleremobilitet av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.I internasjonale studier av kilder til produktivitetsforskjellerer det vanlig å dekomponere variasjon i næringers produktiviteti tre komponenter; a) produktivitetsendringerinternt i bedrifter; b) endringer i markedsandeler mellombedrifter med ulik produktivitet, og c) etablering ogavgang av bedrifter med ulik produktivitet. Studier fraamerikansk og britisk næringsliv indikerer at minst 50%av produktivitetsveksten kan tilskrives reallokeringsprosesser,det vil si b) og c) ovenfor, endringer i markedsandelerog utskifting av bedrifter (Foster et al, 1998; Disney,Haskel and Heden, 2003). De resterende 50 prosent avproduktivitetsutviklingen er knyttet til interne forbedringeri bedrifter. Imidlertid er det grunn til å tro at disse forbedringeneikke er uavhengige av konkurransedynamikken.Det er en sterk positiv samvariasjon mellom produktivitetsutviklingentil etablerte bedrifter og produktivitetsgevinstenfra nettoetablering (produktivitetsendringersom skyldes at mer produktive bedrifter erstatter mindreproduktive). Dette tyder på at nye høyproduktive bedrifterskaper et press på etablerte bedrifter til innovasjon forå beholde lønnsomhet og markedsandeler. De fleste studierer basert på industribedrifter, men analyser av utvalgtetjenestenæringer (for eksempel Foster et al, 2002) tyder påat den produktivitetsfremmende dynamikken mellombedrifter er enda sterkere i disse næringene.Hvis man aksepterer at reallokeringsprosesser er en viktigkilde til produktivitet, er det viktig å forstå hva som driverdisse prosessene. I den norske debatten om næringspolitikker eierskapets rolle som kilde til økonomisk vekstbetydelig undervurdert. I det følgende skal jeg drøftehvordan eiere og eierskap påvirker dynamikken og derigjennombidrar til produktivitetsvekst. I siste del avkapittelet drøfter jeg hvilke næringspolitiske implikasjonersom kan trekkes fra denne innsikten.3.2 Eierskap driver næringsdynamikkenEiermiljøer, det vil si personlige eiere, investeringsselskaper,institusjonelle investorer og konsernhovedkontorer,fyller flere roller i økonomien. De tilfører kapital til godeideer og bedrifter, de velger ut hvilke virksomheter somskal tilføres kapital og hvilke som skal fjernes, de styrerbedrifter, og de tilfører nettverk, kompetanse og andre ressursersom bedriftene trenger for å kunne utvikle konkurranseevne.I forrige avsnitt skrev jeg at produktivitetsutviklingenkan dekomponeres i tre hovedkomponenter.Alle tre blir påvirket av eierskap.DRIVSTOFF OG SELEKSJON FOR NYSKAPING. Nye, innovativebedrifter som fortrenger og erstatter eksisterende bedrifterer en viktig kilde til produktivitetsvekst. For å sikre atnæringslivet blir fornyet er det nødvendig at gode ideer ogprosjekter blir realisert. Såkornfond, «business angels»,ventureselskaper og andre investorer bidrar til å sikrekapital til nyskaping; de fyller nyskapingen med drivstoff.Dette har i tillegg den svært viktige effekten at potensiellegründere får incentiver til å utvikle sine ideer, simpelthenfordi sannsynligheten for å få realisert dem er større.Det kan kanskje fremstå som brutalt at nye bedrifter skalfortrenge de gamle, men samfunnets ressurser er begrenset,så når mennesker og kapital settes inn i ny virksomhet,må de tas ut av en annen virksomhet. Vi kan ikkebåde ønske mange nyetableringer og sterk vekst i disse ogsamtidig ønske å beskytte bedrifter som ikke er konkurransedyktige.Like viktig som å tilføre kapital til nye ideer er det å sørgefor at det er de mest lønnsomme ideene som blir realisert.Verken gründer, investor eller samfunnet som helhet ertjent med at ideer som ikke har tilstrekkelig kommersieltpotensial, blir realisert. Eiernes seleksjons-kompetanse,det vil si evne til å vurdere den forventede lønnsomheteni prosjektet, har derfor samfunnsøkonomisk relevans.TEMA NÆRINGSNØYTRALLITET9 Teori om næringsklynger (Porter, 1998; Reve og Jakobsen, 2001) og innovasjonssystemer (Lundvall, 1992) beskriver næringsdynamikken som etkomplekst samspill mellom faktorer i selvforsterkende systemer.ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 41


Denne kompetansen krever næringsspesifikk innsikt ietterspørsels- og konkurranseforhold, og det krever somregel tett kontakt med gründer. Dette fører til at de flestetidlig-fase-investorer er svært spesialiserte og at de somregel er lokalisert i nærheten av bedriftene som de investereri. Det er ikke tilfeldig at vi finner venture- og andreinvestormiljøer i Oslo og at de primært er rettet mot storenæringer med internasjonalt potensial. Det innebærer attilgangen på kompetent risikokapital er minst i regionermed tynt næringsgrunnlag og innenfor svake næringer.Dette er en av grunnene til at eierskapets drivstoff- ogseleksjonsfunksjon har næringspolitisk relevans. Dersomden regionale næringsutviklingen bremses av mangel påkompetent risikokapital, gir det trolig større samfunnsøkonomiskgevinst å stimulere eiermiljøer enn å gi generellesubsidier og skattelettelser. Inkubatorer, etableringsstøtte,såkornfond og fond-i-fond er eksempler på instrumentersom kan benyttes til å stimulere nyskaping. Dettekommer jeg tilbake til.TILFØRING AV KOMPLEMENTÆRE RESSURSER. Eiere tilfører ikkebare kapital til selskapene de investerer i. Kapital er ethomogent gode som i prinsippet kan komme fra en hvilkensom helst kilde. Tidligere konsernsjef i Orkla, FinnJebsen, beskrev i et seminar hos Econ forskjellen på eiereog investorer på følgende måte: «Eiere går inn i selskaper forå bidra til å styrke verdiskapingen, mens investorer går inn forå utnytte at selskaper er underpriset i markedet.» For å tydeliggjøredette skillet ytterligere, kan man bruke betegnelsenefinansielle investorer og strategiske eiere.(Finansielle) investorer fyller en viktig rolle gjennom å tilførekapital og sile bedrifter og bidrar dermed til produktivitetsvekstgjennom nyskaping og reallokering av ressurser.(Strategiske) eiere fyller også disse funksjonene, men itillegg kan de bidra til å øke bedrifters verdiskaping; ved åtilføre bedriftene komplementære ressurser og ved å styrebedriftene. La oss først ta ressurstilførsel. Eierstyringenkommer jeg tilbake til i neste avsnitt:Det norske eiermiljøet består av eiertyper med ulike egenskaperog dermed ulike forutsetninger til å skape verdi ibedriftene de kontrollerer – avhengig av hvilke ressurserbedriftene har behov for. Aktive eierfond (private equity)er kanskje minst kjent av eiertypene, så jeg beskriver disselitt mer inngående enn de andre. Aktive eierfond er privatrisikokapital organisert gjennom fond som forvaltes av etmanagementselskap. Vanligvis skilles det mellom såkorn,venture, ekspansjon og «buy-out», avhengig av hvilkendel av bedriftenes livstid management-selskapene velger åinvestere i. Såkorn- og venture-investeringer skjer i dentidlige fasen av målselskapets livstid, ekspansjon er ofteknyttet til internasjonalisering. Eierfondene har et avgrensettidsperspektiv, og det er ikke uvanlig at exit er knyttettil børsnotering. Det var for eksempel tilfelle medNorthzone Ventures eierskap i StepStone og FSN Capitalseierskap i Hydro Automotive. Buyout-fondene opererer iden andre enden av selskapenes livssyklus. De kjøpermodne selskaper, for eksempel ved å privatisere børsnoterteselskaper. Eierfondene ledes av «managementselskaper»som tar aktivt del i bedriftenes utvikling. Defleste er spesialisert mot bestemte næringer og som regelmot bestemte faser i bedrifters utviking. Management-selskapenesikrer seg kontroll over bedriftene gjennom kontrollerendeeierposter og andre instrumenter. De tilførerfinansiell kompetanse, bidrar i strategiutvikling, velgerledelse, utformer incentivsystemer, integrerer bedriftene isine nettverk og utnytter synergier mellom bedriftene ifondenes porteføljer. Omfanget av private equity-virksomheter liten i Norge sammenlignet med land somStorbritannia, Sverige, Finland og Nederland (Baygan,2003). Den vokser imidlertid raskt, og i følge NorskVenturekapitalforening var fondenes samlede forvaltningskapital23,7 milliarder kroner ved utgangen av første halvår2005.En annen eiertype, norske og utenlandske konsern, tilførerbedriftene de eier en lang rekke ressurser. Orkla ogAker er de to største privateide norske selskaper. Disse selskapenekjøper virksomheter, innlemmer dem i sin konsernstrukturog tilfører dem kompetanse, relasjoner oginternasjonaliseringsmuligheter.Personlige eiere har et smalere register av ressurser enn detkonsern og eierfond har. Store personlige eiere kompensererofte for dette ved å bygge investeringsselskaper somfyller eierskapsfunksjonene. Stein Erik Hagens Canica,Christen Sveaas’ Kistefos og Johan H. Andresens Ferd ereksempler på slike personlige eide investeringsselskaper.Alternativt kan personlige eiere bygge den nødvendigeressursbasen internt i bedriftene de eier.Eieres evne til å skape verdier i bedriftene de investerer i,avhenger av i hvilken grad de er i stand til å tilføre ressursersom bedriftene mangler. Bedrifter har ulike behov iulike faser. Nyetablerte bedrifter har ofte en god idé, menmangler for øvrig det meste. Å bygge en bedrift som skal42 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN


operere effektivt i et marked, er som regel svært tidkrevende.Man må finne personer som har relevant kompetanseog som passer inn i organisasjonen, etablere leverandørogkunderelasjoner, utvikle IT- og informasjonssystemer,velge produksjons-, distribusjons-, markedsføring- ogsalgsmetoder, sørge for at aktivitetene koordineres og utviklerutiner som gjør at arbeidsprosessene utføres stadig mereffektivt. Eiere kan bidra til å gjøre kommersialiseringsprosessenraskere og mer målrettet ved å koble nystartedebedrifter med felles behov sammen, for eksempel i en inkubator,og ved å tilføre management, nettverk for kunde- ogleverandørrelasjoner og distribusjonskanaler. Såkorn- ogventureselskaper har spesialisert seg på å tilføre dennetypen komplementære ressurser.Etablerte selskap har mange av de nødvendige basisressursene,og de har større organisatoriske forutsetninger forå skaffe seg ressurser de mangler. Mange vil imidlertidmangle kraft til ekspansjon, særlig dersom dette kreverstore investeringer i markedsforståelse, distribusjon, merkevare-og relasjonsbygging. Internasjonale selskaper sombesitter denne type ressurser, kan bidra til internasjonalekspansjon for bedrifter i en vekstfase. Vingmed Sound iHorten fikk for eksempel tilgang til internasjonale distribusjonskanaler,markeder og management-kompetanse daGeneral Electric kjøpte selskapet.Den klassiske synet i næringsøkonomisk teori er at bedrifteretableres når lønnsomheten i markedet er overgjennomsnittet i økonomien generelt, en prosess sombidrar til å drive lønnsomheten ned mot gjennomsnittetigjen. Tilsvarende antas det at bedrifter avvikles i perioderhvor lønnsomheten i markedet er lav. Undersøkelser viserimidlertid at entry- og exit-rater er positivt korrelert (foreksempel Bartelsmann et al, 2000), det vil si at næringersom er kjennetegnet ved mange nyetableringer på sammetid har mange avviklinger. Det innebærer at konkurransedynamikkener bedre beskrevet som «creative desctruction»(Schumpeter, 1942) enn som korrigering som ledertilbake til markedslikevekt. Det er liten tvil om at eierskapspiller en avgjørende rolle i disse prosessene.Fordi bedrifter mangler ulike ressurser og fordi eiere besitterulike ressurser, er det langt fra likegyldig hvilke eieresom eier hva. Denne innsikten er i liten grad reflektert iSandmoutvalgets drøfting av det norske kapitalmarkedet(Finansdepartementet, 2004). Utvalget konkluderer medat det ikke er for lite kapital i norsk næringsliv, noe jeg erenig i, men det betyr ikke at det er tilstrekkelig tilgang pårelevante eiere. Antall investeringsprosjekter er ikke eksogentgitt, men blant annet en funksjon av hvor mye kapitalsom er tilgjengelig hvor. Videre er heller ikke et investeringsprosjektsforventede lønnsomhet eksogent gitt,men blant annet en funksjon av hvem som eier det. Littspissformulert kan man si at dersom incentivene til nyskapinger svært svake og eiernes kompetanse er svært lav,blir behovet for kapital i økonomien svært lite. Det illustrererat Sandmo-utvalgets resonnementer om kapitalbehovi beste fall er ufullstendige. Derfor er markedet forselskapskontroll, det vil si for kjøp og salg av bedrifter, avkritisk betydning for å sikre at bedrifter har eiere som kantilføre dem komplementære ressurser.KJØP OG SALG AV BEDRIFTER. Det er vanlig å hylle det langsiktigeeierskapet i Norge, men hvis vi er opptatt av å økeverdiskapingen i landet, er det viktig at eiere selger virksomhetendersom det finnes andre potensielle eiere somkan skape større verdier i selskapet. Det fordrer at deteksisterer et aktivt og differensiert marked for selskapskontroll,også utenfor Oslo Børs. Et differensiert markeder nødvendig for å sikre at det finnes relevante kjøpere tilalle typer bedrifter. For et lite land som Norge er det vanskeligå tenke seg at norske eiere skal kunne ha eierskapsfortrinn(med andre ord være den beste eier) for alle typerbedrifter, spesielt dersom de har internasjonale ambisjoner.Det er derfor viktig at Norge fremstår som et attraktivtinvesteringsland og at internasjonale konsern ikke blirdiskriminert i forhold til norske eiere.Det er mange eksempler på at bedrifter som skifter eieroppnår ny utvikling, vekst og internasjonalisering. Foreksempel ble Kongsberg Automotive kraftig revitalisertetter at FSN Capital overtok eierskapet, og Kværner blerestrukturert og trolig reddet av fusjonen med Aker.Studier av eierskifters effekt på aksjekurser viser at nettoeffektenfor selgere og kjøpere er klart positiv (Andrade etal, 2001), noe som indikerer at eierskifter skaper verdi. 10Det er også gjort en rekke studier av eierskifters effekt påproduktivitet (Baldwin, 1995; Andrade et al, 2001).Studiene viser en positiv effekt av oppkjøp på produktivitet,spesielt dersom oppkjøpet er nært relatert til kjøpersøvrige virksomhet.TEMA NÆRINGSNØYTRALLITET10 Det er vanlig å trekke frem at kjøpere i gjennomsnitt taper på oppkjøp, noe som er korrekt, men selgers gjennomsnittlige gevinst mer enn kompensererfor dette tapet.ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 43


EIERSTYRING. I tillegg til å påvirke bedrifters utvikling oglønnsomhet gjennom tilførsel av komplementære ressurser,har eierne en styringsrolle som i faglitteraturen kalles«corporate governance» (Shleifer og Vishny, 1997), ellereierstyring på norsk. Eiere velger styret og ansetter ogavsetter (gjennom styret) selskapets ledelse. De bestemmerkapitalstruktur og utformer mål og incentivsystemerfor ledelsen. De siste årene har eierstyring fått stadigøkende oppmerksomhet, ikke minst som følge av skandalenei Enron, ABB og Skandia. Også som forskningsfelt hareierstyring fått økende oppmerksomhet, for eksempelblant finansøkonomer på Handelshøyskolen BI (Bøhren,2005).Aktørene i det norske eier- og kapitalmiljø (blant annetEierforum, Oslo Børs, FNH, NHO og Den NorskeRevisorforening) har gått sammen om å utvikle felles retningslinjerfor eiersstyring og selskapsledelse i Norge.Hensikten med dette er som følger:Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaperskal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjørrolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelseutover det som følger av lovgivningen. Anbefalingenskal styrke tilliten til selskapene og bidra til størstmulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere,ansatte og andre interessenter. (Eierskap og selskapsledelse,2004).Dette er for øvrig et eksempel på private aktører i en deltilfeller er i stand til å regulere seg selv, noe som redusererbehovet for statlig regulering og som samtidig illustrerer atarbeidsdelingen mellom regulerende myndigheter ognæringsliv ikke alltid er like tydelig. Redaktørplakaten imedia er et annet eksempel på det samme.3.3 Næringspolitikk kan styrke eiermiljøenesverdiskapingsevneOvenfor har jeg argumentert for at eierskap spiller ikkebare én, men mange viktige roller for produktivitet ognasjonal verdiskaping. Spørsmålet er hvilke næringspolitiskeimplikasjoner – om noen – det er naturlig å trekke avdette. Næringspolitikkens formål er å øke den langsiktigeverdiskapingen ved å styre markedsmekanismer i samfunnsøkonomiskfornuftige retninger. Etter min meningbør næringspolitiske virkemidler mot eierskap rettes motfire mål; a) styrke kapitaltilførselen til tynne og prematurenæringsmiljøer; b) stimulere omfanget og bredden i detnorske eiermiljøet; c) styrke markedene for selskapskontroll,både på og utenfor Oslo Børs; og d) styrke Norgesattraktivitet som lokaliseringssted for hovedkontorer. I detfølgende beskrives og begrunnes noen virkemidler somkan rettes mot disse målene:Et generelt virkemiddel for stimulering av private eiermiljøerer statlige fond-i-fond. Som beskrevet tidligere i artikkelener dette statlig kapital som utelukkende har avkastningsom mål og som kun investerer i aktive eierfond.Oppnås avkastningskravet, får Staten i pose og sekk; tjenerpå investeringene og stimulerer samtidig økonomiensproduktivitet. Argentum er en slik kommersiell statlig forvalterog er Norges eneste rene fond-i-fond innen aktiveierkapital. Formålet med Argentum er å bidra til å sikretilgangen på internasjonal risikokapital og selskapet skalvære en pådriver for å utvikle et miljø for aktiv eierkaptiali Norge. Argentum vil være fullinvestert i 2005.Ved utgangen av 2004 hadde de investert drøyt NOK1,8 milliarder av totalt 2,45 milliarder i ti norske og nordiskeinvesteringsfond for risikokapital. Det er fremdelesuklart om myndighetene vil etablere et nytt fond. For å stimulerebredden og kompetansen i det norske eiermiljøetbør Staten trappe opp investeringene i norsk eierfondgjennom Argentum eller gjennom konkurrerende selskaper.I tynne/svake næringsmiljøer blir eiermiljøene lett små oglite spesialiserte. Dermed vil også tilgangen på kompetentrisikokapital være liten. Muligheten for spesialisering erliten fordi tilgangen på oppstartsbedrifter med betydeligkommersialiseringspotensial er begrenset. For å stimuleretil nyskaping i slike næringsmiljøer, kan det være behovfor selektive virkemidler. De planlagte såkornfondene iNord-Norge er eksempler på virkemidler rettet mot oppstartsbedrifteri svake næringsmiljøer. I den utstrekningdet eksisterer eller er grunnlag for å etablere privatesåkornfond, er det en fordel å benytte en fond-i-fond ogsåher, det vil si et eller flere statlige såkornfond som operererpå samme måte som Argentum og investerer i privatesåkornfond som er lokalisert i Nord-Norge og hvor investeringsmandateter avgrenset til bedrifter i landsdelen.Dette vil være et eksempel på et informasjonseffisient virkemiddel,fordi det statlige såkornfondets kompetanse- oginformasjonsbehov begrenses til å vurdere de privatesåkornfondenes investeringskompetanse. Sagt på enannen måte overlates investeringsbeslutningene til privateaktører som har region- og markedsspesifikk kompetanse44 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN


– og som har incentiver til å maksimere fondenes avkastning.Dersom eksisterende eller potensielle såkornmiljøerer for små, bør Statlig såkornfond som gjør direkte investeringervurderes.I umodne men lovende næringer, for eksempel bioteknologi,er det også grunn til å tro at tilgangen på kompetentrisikokapital er liten. Årsaken er at risikoen er høyfordi teknologi og markeder er lite utviklet, og fordi detmangler spesialiserte leverandører, nærhet til avansertekunder og etablerte selskaper med internasjonale distribusjonskanalerog markedsrelasjoner. Denne typen bedrifterutvikles ofte i tilknytning til universitets- og forskningssentreog gjerne i grenseflatene mot sterke næringer. Foreksempel er flere av bioteknologiselskapene i Norge koblettil sjømatnæringen og de store landbrukssamvirkene.Derfor er det større sannsynlighet for at bedrifter i«lovende næringer» blir fanget opp av private eiermiljøer.Overfor disse er det kanskje mer fornuftig å stimulerenyskaping gjennom offentlige midler til kunnskapsinvesteringer,i tillegg til generelle virkemidler for stimulering avprivate eiermiljøer.Det blir ofte uttrykt bekymring for at Norge er i ferd medå bli et filialland. Særlig knytter denne bekymringen tilutenlandske oppkjøp av norske bedrifter, men også norskeideselskaper har flyttet ut hovedkontoret, og det erheller ikke opplagt at utenlandske oppkjøp fører til athovedkontoret forsvinner eller endog svekkes. 12 Likevelmener jeg at bekymringen for filialisering bør tas alvorlig,fordi hovedkontorer tar investeringsbeslutninger og andrestrategiske beslutninger, og de rommer mye spesialisertkompetanse. Hydro og Orkla har finansielle muskler tiloppkjøp som er langt større enn hele det norske privateequity-miljøet til sammen. Konsernsjef i Orkla, DagOpedal, har nylig uttalt at selskapet akter å bli mer markertei markedenes for selskapskontroll fremover.Det er liten tvil om at globaliseringen fører til økt konsentrasjonav hovedkontorer, for eksempel i London. Det erderfor gledelig at Norges attraktivitet som lokaliseringsstedfor hovedkontor er blitt styrket som følge av skattereformen.Dersom et norsk konsern har datterselskap i landmed lav eller ingen selskapsskatt, vil konsernet kunne taoverskuddet inn til hovedkontoret i norge skattefritt. Deter først når eierne tar gevinsten ut til personlig forbruk atdet beskattes med 28% utbytteskatt.4 AVSLUTTENDE KOMMENTARNorsk næringspolitikk bør ha to mål: å øke innovasjonsevnenog produktiviteten i norsk næringsliv, samt å sikreat Norge er et attraktivt investeringsland. Denne artikkelenhar primært handlet om politikk rettet mot innovasjonog produktivitetsutvikling. Spesielt har jeg fokusertpå virkemidler for å stimulere norske eiermiljøers effekt pånæringsdynamikk og derigjennom på produktivitet. Jeghar argumentert for at virkemidlene som hovedregel børvære generelle og informasjonseffisiente, og jeg holdt fremstatlige fond-i-fond som et eksempel på et slikt virkemiddel.Kunnskapsinvesteringer bidrar også til innovasjon ogproduktivitetsvekst, og SkatteFunn er holdt frem som eteksempel på et generelt og informasjonseffisient virkemiddelpå dette området. Samtidig har jeg påpekt at det erargumenter for å rette kunnskapsinvesteringer mot sterkenæringsmiljøer, med andre ord en strategisk satsing medselektive virkemidler.Virkemidlene for å stimulere til innovasjon og produktivitetsveksthar i tillegg en positiv effekt på Norges attraktivitetsom vertsland for næringsvirksomhet fordi de styrkerkvaliteten på innsatsfaktorer og næringsmiljøene sombedriftene etablerer seg i. Norge konkurrerer med andreland om å tiltrekke og beholde kapital og kompetanse,med andre ord bedrifter og mennesker innenfor landetsgrenser. Norges attraktivitet (for både norske og utenlandskeinvestor) er en funksjon av pris og kvalitet på det totalesettet av innsatsfaktorer som bedrifter får tilgang på nårde gjør investeringer i Norge. Prisen på innsatsfaktorerbestemmes av skatte- og avgiftspolitikken og av makroøkonomiskstabilitet og utvikling.Den primære effekten av å lykkes i lokaliseringskonkurranseer investeringsvekst, mens den primære effekten avfruktbar dynamikk er innovasjoner og produktivitetsvekst.Samtidig er det en gjensidig – dialektisk – sammenhengmellom fenomenene: Sterk dynamikk fører til at kvalitetenpå Norges ressurser (teknologi, kompetanse,læringsmiljøer) styrkes, noe som gjør landet mer attraktivtå drive næringsvirksomhet i. Tilsvarende vil tiltrekning avinnovative og høyproduktive bedrifter stimulere næringsdynamikken,noe som hever produktiviteten og i sin turgjør Norge enda mer attraktivt. Det er slike selvforsterkendefenomener som gjerne kalles klyngemekanismer(Porter 1998); (Reve and Jakobsen 2001), og som også eridéen bak en endogen vekstteori.TEMA NÆRINGSNØYTRALLITET11 Hva som skjer med norske hovedkontorer etter utenlandske oppkjøp er en av problemstillingene som studeres i prosjektet Grenseløs verdiskapning.ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 45


Det innebærer at politiske virkemidler for å styrke innovasjonog produktivitet (for eksempel kunnskapsinvesteringerog konkurransepolitikk) også er virkemidler for åstyrke landets attraktivitet. Og vice versa: Politikk som rettesmot å gjøre Norge mer attraktivt for produktive og innovativekunnskapsbedrifter, vil også styrke innovasjonsevnenog produktivitetsutviklingen.REFERANSER:Baldwin, J.R. (1995): The Dynamics of Industrial Competition.Cambridge University Press: Cambridge.Bartelsman, E.J. og M. Doms (2000): Understanding productivity:Lessons from longitudinal microdata. Journal of Economic Literature38(3): 569-594.Baygan, G. (2003): Venture Capital Policy Review: Norway. STIWorking Paper 17. OECD.Bøhren, Ø. (2005): Eierskap og lønnsomhet. Økonomisk forum, nr 5.Disney, R., J. Haskel og Y. Heden (2003): Restructuring and productivitygrowth in UK manufacturing. Economic Journal 113(489): 666-694.Elster, Jon (1989): The Cement of Society. Cambridge UniversityPress.Fehr, N.-H. v. d. (2002): Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipiellebetraktninger. Næringspolitikk for en ny økonomi. E. Hope,Fagbokforlaget.Finansdepartementet (2004): Kapitaltilgang og økonomisk utvikling.Rapport fra ekspertgruppe som har vurdert Norges kapitalstyrke.Foster, L., J.C. Haltiwanger og C.J. Krizan (1998): AggregateProductivity Growth: Lessons from Microeconomic Evidence. NBERWorking Paper Series (6803).Frederico, G. og J. Foreman-Peck (red.), (2001): European IndustrialPolicy The twenthieth-century experience, Oxford University Press.Hagen, K.P., et al (2002): Globalisering, næringslokalisering ogøkonomisk politikk. Fagbokforlaget.Harberger, A. (1991): Neutral taxation. The World of Economics.J. Eatwell, M. Milgate and P. Newman, The New Palgrave.Hope, E. (red.) (2002): Næringspolitikk for en ny økonomi. Noenproblemstillinger og utfordringer. Fagbokforlaget.Jakobsen, E. W. (2002): Næringsdynamikk. Energi-Norges fremtid. K.Roland and T. Reve (red.). Oslo, Universitetsforlaget.Jakobsen, E. W. (2004): Seile sin egen sjø – er det viktig å beholderederiene i Oslo-området? <strong>Menon</strong>-rapport nr 2.Lundvall, B. (1992): National systems of innovation. Towards a theoryof innovation and interactive learning. London and New York,Pinter.Nelson, R. (1992): National systems of innovation: A comparativestudy. London, OUP.Norges Forskningsråd (2005): Årsrapport 2004. SkatteFunn.Nærings- og handelsdepartementet (2005): Industrien mot 2020 –kunnskap I fokus. NOU 2005:4.Porter, M. E. (1998): «Clusters and the new economics of competition.»Harvard Business Report 76(6): 77-90.Reve, T. og E. W. Jakobsen (2001): Et verdiskapende Norge. [Oslo],Universitetsforl.Reve, T. og K. Roland (red.), (2002): EnergiNorges fremtid. Høstingeller kompetansebasert vkest? Universitetsforlaget.Rogers, E. M. (1995): Diffusion of innovations, Free Press.Schumpeter, J.A. (1942): Capitalism, Socialism and Democracy.Harper and Brothers: New York.Shleifer, A. og R. W. Vishny (1997): «A survey of corporate governance»,Journal of Finance 52, Nr. 2, 737–783.46 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN


JO THORI LINDPostdoktor ved Økonomisk institutt, Universitetet i OsloAKTUELL KOMMENTARHva blir konsekvensene av enflertallsregjering?*Etter Stortingsvalget i høst fikk Norge en ny regjering. I valgkampen var det mye oppmerksomhetrundt muligheten for at vi for første gang på 19 år kunne få en flertallsregjering.Tilhengerne av den nye regjeringa hevdet at dette ville føre til et mer styringsdyktig alternativsom kunne ha bedre kontroll på helheten av politikken. I denne artikkelen skal jeg ta for meghva litteraturen sier om effekten av forskjellige former for regjeringer, og spekulere litt i hvadette tilsier for den økonomiske utviklinga framover.FORSKJELLIGE REGJERINGSFORMERGrovt sett kan vi skille regjeringer etter to kriterier. For detførste om de har flertall eller mindretall i parlamentet, ogfor det andre om de består av et parti eller er en koalisjon.Figur 1 viser hyppigheten av de forskjellige formene for etknippe OECD land. Vi legger først merke til at mindretallsregjeringerer et fenomen som er ganske vanlig ienkelte land, særlig de skandinaviske, men totalt fraværendei andre land. Det er flere årsaker til dette. I landmed enmannskretser får en gjerne et toparti-system ellerto veldig klare blokker. Her vil en av blokkene nødvendigvisha flertall, og derfor danne grunnlag for en flertallsregjering.I andre land, som for eksempel Tyskland, er detredusert mulighet til å reise mistillitsforslag ved at detkreves et alternativ til sittende regjering før man kan reisemistillit. Dette gir også gjerne opphav til flertallsregjeringer.I hvilken grad man har koalisjonsregjeringer kommerogså i stor grad an på partisystemet. Hvis det er mangepartier har stort sett ingen partier flertall, og koalisjonsdannelseer nødvendig.De enkleste teoriene for koalisjonsdannelse sier at partenegår inn for en minst mulig koalisjon som sikrer flertall forå gi mest mulig innflytelse til alle medlemmene. Men manser også tendens til at alle ønsker å være nær midten avkoalisjonen for på denne måten å styrke sin posisjoninnad. Dette kan gi opphav til at man tar med flere partierenn det som strengt tatt er nødvendig. Et siste fenomen,som teoretisk er ganske pussig, er mindretallskoalisjoner,eksemplifisert ved Norges avgående regjeringen. Det ergjort lite for å analysere bakgrunnen og effekten av denneformen for koalisjoner, men det er sannsynlig at de oppstårfordi regjeringen får en sterkere posisjon i forhandlingermed andre parlamentsmedlemmer enn et enkeltparti i regjering ville hatt.* Jeg er takknemmelig for nyttige innspill fra Kalle Moene.JO THORI LINDØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 47


Figur 1 Hyppighet av forskjellige regjeringsformer i utvalgte land i perioden 1970-95.Kilde: Perotti og Kontopoulos (2002).AustraliaBelgiaCanadaDanmarkFinlandFrankrikeHellasIrlandItaliaJapanNederlandNorgePortugalSpaniaStorbritanniaSveitsSverigeTysklandØsterikeEttparti Koalisjon Mindretall ForretningsministeriumHVORFOR SKULLE EN FLERTALLSREGJERINGVÆRE ANNERLEDES?La oss først se litt teoretisk på hvorfor en flertallsregjeringskulle føre en annen politikk enn en mindretallsregjering,som tilhengerne av en ny regjering forfektet i valgkampen.Sammenlikner vi en ettparti-regjering med en koalisjonsregjeringvil det stort sett være flere interesser representerti sistnevnte. Dermed får vi en slags fangens dilemma-spillhvor nok alle partene ønsker å holde budsjettet balansert,men samtidig ønsker de økte overføringer til sine hjertesaker.Roubini og Sachs (1989a) var blant de første til åpresenterer en tilnærming av denne typen. Hvis det bareer en part i regjeringen vil denne kunne legge forholdsvismye vekt på budsjettbalanse, men dette blir vanskeligerejo flere parter det er i regjeringen. Derfor burde vi se størrebudsjettunderskudd med brede koalisjonsregjeringer.En mindretallsregjering kan sees på som en regjering hvorde partiene som i forskjellige saker støtter regjeringenanalytisk kan sees på som «assosierte medlemmer», så enmindretallsregjering vil da være sammenliknbart med enkoalisjonsregjering med et stort antall partier.En mer formalisert utgave av denne argumentasjon erBalassone og Giordanos (2001) forhandlingsmodell forregjeringer. De tar for seg et parlament med partier somkan klassifiseres fra venstre til høyre. Jo lenger til venstreet parti er jo høyere statlige utgifter ønsker de, men allepartiene ønsker balanserte budsjett så venstresiden ønskerogså høyere skatter. Alle partier får et nyttetap hvis det blirgjennomført en politikk med en annen skattesats eller etannet utgiftsnivå enn deres idealpunkt. Hvis ingen enkeltpartierhar flertall i parlamentet må de danne en koalisjonog forhandle seg fram til en politikk. Det Balassone ogGiordano nå antar er at tapet ved å fjerne seg fra et partisideelle skattenivå er verre for høyrepartier enn for venstrepartier,mens venstrepartiene er mer opptatt av at utgiftsnivåeter nær deres idealpunkt. De viser at under denneforutsetningen vil partiene ofte ende opp med et kompromisshvor utgiftsnivået settes nær idealpunktet til de mestvenstrevridde partene i koalisjonen mens skattenivåetsettes nær idealpunktet til de mest høyrevridde. Sidendette fører til høye utgifter og lave skatter får vi underskuddpå budsjettet, og denne effekten er sterkere jo48 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 JO THORI LIND


større spredning det er i regjeringen. Siden flere partierstort sett fører til mer spredning, får vi også her at underskuddetpå statsbudsjettet er stort med koalisjonsregjeringerog enda større under mindretallsregjeringer.Teoriene om effekten av mindretallsregjering gir altsåtilhengerne av en flertallsregjering lengt på vei rett: Enmindretallsregjering klarer i mindre grad enn en flertallsregjeringå stå som en samlet beslutningstaker, og vil derforofte tendere mot et høyt utgiftsnivå og et lavt skattenivå,noe som fører til underskudd på statsbudsjettet.I norsk sammenheng, hvor budsjettunderskudd ikke ernoe stort problem vil den mest sannsynlige tilsvarendekonsekvensen være at man tilfører petroleumsfondetmindre enn planlagt og derfor ikke holder seg tilHandlingsregelen.HVORDAN STEMMER DETTE MED DATA?Teoriene over kan se fornuftige ut, men på et felt sompolitisk økonomi hvor teoriutviklingen forsatt er på et forholdsvistidlig stadium og det er få etablerte sannheter kanman ikke ha full tillit til teorier før vi vet noe om hvordande passer med data. Det har de siste 15 årene vært gjortflere undersøkelser av effekten av regjeringsformer påøkonomisk politikk. Særlig har budsjettunderskudd ogevnen til budsjettmessige innstramminger blitt studert.Det banebrytende arbeidet er analysene til Roubini ogSachs (1989a,b). De tar for seg et panel av OECD landobservert fra 1960- eller 1970-tallet og fram til 1985, hvorde har data for netto offentlig gjeld som andel av BNP, enindikator for regjeringens enhetlighet, samt diversekontrollvariable. Regjeringsindikatoren de bruker er envariabel som tar verdien 0 for ettpartiregjeringer, 1 forkoalisjoner med to eller tre partier 1 , 2 for koalisjoner medmer enn fire partier og 3 for mindretallsregjeringer.Analysen består i å regressere endringen i netto gjeld, somer et mål på budsjettbalansen, på regjeringsindikatoren.De finner her en klart signifikant, og kvantitativt ganskestor, effekt av bredden på regjeringen på underskuddet påstatsbudsjettet, noe som tyder på at teoriene vi så på overhar noe for seg og kommentatorene som forfekta en flertallsregjeringsfortreffelighet hadde rett.Men indikatoren på regjeringsform som er brukt her erproblematisk, noe Edin og Ohlson (1991) først påpekte.Når vi har indikatorer som kan ta mer enn to verdier måvi anta at alle økningene har den samme effekten. Herinnebærer det at å gå fra en ettpartregjering til en topartiregjeringhar samme effekt på økt gjeld som det å gå fra enflertallsregjering med fire eller flere medlemmer til enmindretallsregjering. Det er langt fra opplagt. Edin ogOhlson bruker de samme dataene som Roubini og Sachs,men skiller mellom effekten av hvert av nivåene påden politiske indikatoren. Det viser seg at dette gir ganskeforskjellige resultater. Det er minimal forskjell på de forskjelligeformene for flertallsregjering, mens den storeeffekten kommer av å gå fra en flertallsregjering til enmindretallsregjering. I tråd med funnene over er underskuddetpå statsbudsjettet større under en mindretallsregjeringenn under en flertallsregjering.Men så viser det seg at ting ikke er så enkelt. de Haan ogSturm (1997) har tatt for seg Roubini og Sachs sine data idetalj og finner mange tilfeller av feilklassifisering.De hevder faktisk at nærmere halvparten av regjeringeneer feilklassifisert. For Norges del har de for eksempel ikkefått med seg at Ap-regjeringen mistet flertallet i Stortingetetter valget i 1961 eller at overgangen fra Willoch Itil Willoch II førte til at regjeringen fikk flertall. Når degjentar analysen på det korrigerte datasettet visere det segat stort sett all effekten av regjeringsform på budsjettbalansenforsvinner. Flere andre forfattere har ogsåkommet til den samme konklusjonen med å brukeforskjellige sammensetninger av land man ser på ogvariabler man tar med, så det er lite som tyder på noensammenheng mellom regjeringsform og endringer istatens gjeld.Disse studiene har sett på veksten i total offentlig gjeld,mens regjeringen bare vil påvirke gjelda til sentralmyndigheten.For å bøte på dette bruker Volkerink og de Haan(2001) data på totale utgifter fra sentralmyndigheten ogunderskuddet på sentralmyndighetens budsjett. Detteregresserer de på antallet effektive partier i regjeringen,som er definert som en delt på kvadratet av hvert partisandel av regjeringsmedlemmene. Med n partier er målet1/n hvis alle er like store, men bli mindre hvis et parti erdominerende. Dette plukker opp at regjeringen er mindrefragmentert hvis det for eksempel er et stor og et lite partiframfor to like store. Analysen deres viser at fragmenteringmålt ved antall effektive regjeringspartnere har en signi-AKTUELL KOMMENTAR1 Roubini og Sachs (1989a) hevder nivå 2 å bare være for toparti-koalisjoner, mens Roubini og Sachs (1989b) sider detter to- og trepartikoalisjoner, noe som ogsåstemmer med dataene deres.JO THORI LINDØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 49


fikant positiv effekt på både hvor store sentralmyndighetensutgifter er og hvor stort budsjettunderskudd den har.Så langt har vi sett på underskudd på statsbudsjettet somen enhetlig variabel, men den kan selvsagt komme av toting: Enten er utgiftene for høye eller inntektene for lave.Teoriene vi så på til å begynne med gikk i stor grad ut påat brede koalisjoner har mange gode formål de vil gi pengertil, og derfor får høye utgifter. Perotti og Kontopoulos(2002) bekrefter at dette er tilfellet: Jo flere partier somer med i regjeringen, jo større blir statens totale forbruk.De ser dessuten på en ny faktor, antall ministere iregjerningen som har ansvar for utgiftsposter. Dettekan sees på som et mål på hvor mange særinteresserregjeringen har egne talspersoner for, som igjen sier noeom hvor fragmentert den er. De finner som forventa at joflere utgiftsministere det er, jo høyere blir statens utgifter.Derimot har verken antall partier eller antall utgiftsministereveldig stor effekt på underskuddet, siden høyereutgifter i stor grad blir kompensert med høyere skatter.Unntaket her er hva de kaller svake regjerninger, nemligmindretallsregjeringer og forretningsministerier. Disse serut til å ha en lavere evne til å heve skattene, og ender derforoftere opp med underskudd på budsjettet.EN RØD-GRØNN REGJERINGSom vi ser er ikke effekten av å gå fra en mindretallsregjeringtil en flertallsregjering overveldende stor. Enannen vesentlig forskjell på den nye og den gamle regjeringener at den nye er ideologisk klart til venstre for dengamle. Enkelte kommentatorer, særlig de med en mindrepositiv innstilling til den nye regjeringen, hevdet i forkantat dette ville gjøre den nye regjeringen til en fare forøkonomien. Perotti og Kontopoulos (2002) inkluderteogså et mål på regjeringens ideologiske ståsted i analysenesine, og det viser seg at ideologi ikke har så mye å si.Effektene er generelt ikke statistisk signifikante, og er ikkekvantitativt store. Effekten på statens utgifter av å gå fraekstrem høyre til ekstrem venstre er omtrent like stor somå få to nye ministere med ansvar for å bruke penger.Effekten på budsjettbalansen er omtrent tilsvarende.Der ideologi ser ut til å ha en effekt er når man skalstramme inn finanspolitikken. Tavares (2004) har tatt forseg flere episoder av innstramminger i diverse land og settpå hvor varige effektene av en økonomisk hestekur harvært i den påfølgende treårsperioden. Han finner at høyreorienterteregjeringer får dette bedre til hvis innstrammingengjøres gjennom høyere skatter, mens venstreorienterteregjeringer får det bedre til hvis de gjør detgjennom kutt i utgiftene. Forklaringen er trolig at enhøyreorientert regjering sender sterkere signaler om at eninnstramming virkelig er nødvendig når de firer på sinhjertesak lave skatter og vise versa for venstreorienterteregjeringerKONKLUSJONERBør vi tro at det blir store endringer av å nå ha en flertallsregjering?Teorien en positiv til dette synet, men denempiriske støtten til tesen er mindre overbevisende. Det erting som tyder på at bredere regjeringer ofte går forhøyere utgiftsnivåer, men dette klarer de stort sett å tainn igjen gjennom skatteseddelen. Derimot har svakeregjeringer ofte vanskeligere for å øke inntektene, så overgangentil en sterkere regjering kan føre til bedret budsjettbalansegjennom økte skatter. Dette tilsier da at dennye regjeringen skulle ha noe lettere for å gå tilbake tilHandlingsregelen enn den forrige hadde. Når det gjeldereffekten av en mer venstreorientert regjering kan nok detteføre til et høyere statlig forbruk, men empirien tyder påat dette stort sett blir kompensert ved høyere statlige inntekter,så tilhengere av Handlingsregelen bør fortsattkunne sove trygt om natta.REFERANSER:Balassone, F., og R. Giordano (2001): «Budget deficits and coalition governments.»Public Choice 106: 327-49.de Haan, J., og J.-E. Sturm (1997): «Political and economic determinants ofbudget deficits and government spending: A reinvestigation.» European Journalof Political Economy 13: 739-50.Edin, P.-A., og H. Ohlsson (1991): «Political determinants of budget deficits:Coalition effects versus minority effects.» European Economic Review 35:1597-1603.Perotti, R., og Y. Kontopoulos (2002): «Fragmented fiscal policy.» Journal ofPublic Economics 86: 191-222.Roubini, N., og J. Sachs (1989a): «Political and economic determinants ofbudget deficits in the industrial economies.» European Economic Review 33:903-38.Roubini, N., og J. Sachs (1989b): «Government spending and budget deficits inthe industrial countries.» Economic Policy 8: 99-132.Tavares, J. (2004): «Does right or left matter? Cabinets, credibility and fiscaladjustment.» Journal of Public Economics 88: 2447-68.Volkering, B., og J. de Haan (2001): «Fragmented government effects on fiscalpolicy: New evidence.» Public Choice 109: 221-42.50 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 JO THORI LIND


ARTIKKELSIGBJØRN SØDALFørsteamanuensis ved Institutt for økonomi, Høgskolen i AgderRealopsjoner i teori og praksisHva er realopsjoner, og hvordan påvirker de teori og praksis i forbindelse med investeringer?Dette er noen spørsmål som tas opp i denne artikkelen. Flere sentrale modeller drøftes, ogdet presenteres også enkelte nye teoretiske og empiriske resultater. Artikkelen krever ikkeforhåndskunnskaper utover elementær mikroøkonomi og investeringsteori.1 INNLEDNINGTeorien om realopsjoner handler om verdsetting av fleksibiliteti en økonomi med irreversibilitet og usikkerhet. Degrunnleggende mekanismene er kjente, blant annet fraanalyser av beslutningstrær i diskret tid. Utviklingen av enmoderne og mer fullstendig teori som også omfattermodeller i kontinuerlig tid, kom på 1980- og 1990-tallet ikjølvannet av Black-Scholes-modellen. Behovet for åbruke de nye metodene fra finansiell økonomi sprang utav en erkjennelse av at den tradisjonelle nåverditeorienikke kunne forklare investeringsadferden like godt i allemarkeder. Avkastningskravene i markeder med stor usikkerhetvar ofte annerledes enn det som kunne forventes.Ett eksempel er skipsfart, som belyses spesielt i artikkelen.Fraktratene må ofte bli høyere enn det som tradisjonell teoritilsier, før det utløses massive nyinvesteringer. Tilsvarendeaksepteres ofte lave rater og langvarige driftsunderskuddder en vanlig nåverdiberegning taler for at flere skip tas iopplag eller hugges opp. Forklaringen er intuitiv: Aktøreneinvesterer ikke bare i henhold til prisene som observeres imarkedet nå, men tar hensyn til usikkerhet og forventninger.Lave rater nå betyr ikke nødvendigvis lave rater etter aten rustholk som kunne ha tålt enda noen år, er hugget opp.Høye rater nå betyr ikke nødvendigvis høye rater etter at etnytt skip er levert. I begge tilfeller kan en følgelig lettkomme til å angre på en irreversibel beslutning. Dette kangjøre det aktuelt å utsette beslutningen i påvente av merinformasjon. Moderne realopsjonsteori kreves for å regnepå når slike irreversible investeringer under vedvarendeusikkerhet bør gjennomføres. 1Har teorien slått igjennom? Et Google-søk på ordet realopsjongir 22 treff når dette skrives. Et søk på realopsjonergir 176 treff, hvorav de fleste fra en akademisk institusjon.Uttrykket real options gir en halv million treff mens kombinasjonenreal options + investment gir en kvart million. Tilsammenligning gir Black-Scholes alene over en milliontreff. Feilkildene i en slik uhøytidelig kartlegging er flereenn i meningsmålingene til Holmgang i TV2, men konklusjonenvirker klar: Teori om realopsjoner er lite utbredti Norge både absolutt og sammenlignet med utlandet.1 Bøkene til Dixit og Pindyck (1994), Trigeorgis (1996), Amram og Kulatilaka (1999) og Smit og Trigeorgis (2004) er gode innføringer. Schwartz ogTrigeorgis (2002) inneholder en rekke klassiske artikler både av teoretisk og anvendt karakter.SIGBJØRN SØDALØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 51


Den metodiske arven fra finanslitteraturen inspirerer fortsattrealopsjonslitteraturen, men den kan nok også habidratt til en av innvendingene som av og til reises, nemligat teorien er for vanskelig til å få stor utbredelse.Hovedmålet med artikkelen er å imøtegå denne kritikkenved å presentere noen grunnleggende modeller og resultatermed minst mulig matematikk. Artikkelen krever ikkeandre forhåndskunnskaper enn elementær mikroøkonomiog investeringsteori, men den gir likevel en tilnærmet fullstendigbeskrivelse av flere sentrale modeller i kontinuerligtid. Fremstillingen er ment å være mer intuitiv enn imange bøker og forskningsartikler om samme tema.En annen innvending går ut på at verdien av realopsjonerer så usikker at den ikke kan få stor praktisk betydningselv om teorien i prinsippet er grei nok. Ikke minst er detvanskeligere å estimere usikkerhet og grunngi valg av stokastiskeprosesser i mange realmarkeder (hvis de eksisterer)enn i markeder for finansielle opsjoner. Selv omdenne innvendingen av og til er relevant, er det et viktigsekundært mål med artikkelen å få frem at teori omrealopsjoner allikevel kan være nyttig i mange former forpraksis. For det første foreligger det allerede en rekkegode, presise empiriske analyser av realopsjoner. I mangetilfeller der samme presisjon ikke kan oppnås på grunn avmåleproblemer eller andre kompliserende forhold, er detkanskje heller ikke nødvendig. Kravene til verdsetting måses i lys av presisjonen i den økonomiske analysen forøvrig, og den presisjonen er ikke alltid stor i sammenhengerder realopsjoner kan være viktige. Det gjelderblant annet utbygging av offentlig infrastruktur, der kvantitativenyttekostnadsanalyser ofte har lite å si for rangeringenav prosjekter (Brekke 2004). Ett eksempel på atverdien av realopsjoner kan ha betydning i slike sammenhenger,tas opp mot slutten av artikkelen.2 EN DEFINISJONEn investering defineres av og til som en kostnad manpåtar seg nå for å oppnå økt forbruk (eller et annet utbytte)senere. Investeringen bør normalt gjennomføres hvisden diskonterte verdien eller nytten av (forventede) inntekterfratrukket kostnadene er større enn null, og gitt atdet ikke finnes konkurrerende prosjekter som har en størrenåverdi.Definisjonen ovenfor kan lett bli for snever i en økonomider mye forandrer seg. Da er det mer hensiktsmessig å sepå en investering som utøvelse av en opsjon. Neste trinner ikke nødvendigvis forbruk eller en annen sluttgevinst.Målet med investeringer er mer generelt, nemlig å skapehandlefrihet. Alt etter utviklingen kan handlefriheten brukestil nye investeringer, som kan skape nye opsjoner, elleren mulig sluttgevinst kan tas ut.Teorien om realopsjoner bygger på den siste tolkningen avinvesteringer. Dermed favner den videre enn tradisjonellteori. Realopsjoner grupperes på flere måter, som entryogexit-opsjoner, vekst- og nedbyggingsopsjoner, investerings-og forbruksopsjoner o.l. Slike kategoriseringer kanvære hensiktsmessige, men verken enkeltvis eller samletfanger de opp hele spekteret av muligheter fordi ulikeinvesteringsmuligheter kan kobles sammen på uendeligmange måter i en verden som forandres kontinuerlig.Når beslutningsproblemet formuleres som en økonomiskoptimeringsbeslutning, blir poenget hele tiden det samme:Å investere på en måte som maksimerer den forventede, diskonterteverdien av fremtidige opsjoner. Modellteknisk kanprosessen i noen tilfeller bestå av et begrenset antall investeringer,i andre tilfeller fortsetter den i det uendelige.Eksempler på begge typer investeringer vil bli presentert.Noen av de mest interessante modellene omhandler evigvarendeopsjoner, der enhver investering også genererer(minst) en ny opsjon.3 EN BASISMODELLTa utgangspunkt i et investeringsprosjekt der nåverdien avkostnader er lik C og nåverdien av inntekter er lik V. Nettonåverdi er dermed(1) F = V – CUt fra nåverdimetoden er dette prosjektet lønnsomt hvisF>0, og det bør normalt gjennomføres hvis ikke det konkurrerermed et enda mer lønnsomt prosjekt. For enkelhetsskyld antas det at den eneste konkurrenten er prosjektetselv, men gjennomført senere.Kan en utsettelse være aktuell? Nåverdien av å investere påtidspunkt T er generelt gitt ved(2) W = D · Fder D=e -rT er diskonteringsfaktoren. Diskonteringsrentenr antas konstant. En vanlig (statisk) nåverdi bygger på ver-52 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 SIGBJØRN SØDAL


dien F gitt ved (1). En opsjonsbasert (dynamisk) nåverdibygger på verdien W gitt ved (2). Diskonteringsfaktoren Doppsummerer forskjellen. Gitt at renten er positiv, ligger Di intervallet (0,1], med D0. Det betyr at F måkunne vokse for at W på et investeringstidspunkt T>0 skalkunne bli større enn F, dvs. at det blir lønnsomt å vente.Det optimale tidspunktet vil være en avveining mellomfordelen med en stor gevinst på investeringstidspunktet(stor F) og fordelen med å få den raskt (stor D). De tonåverdiene, F og W, sammenfaller bare hvis en bør investerestraks (T=0 og D=1). Standardmodellen er altså etspesialtilfelle av opsjonsmodellen.En deterministisk utgave av denne modellen er kjent frateori om ikke-fornybare ressurser. 2 I det tilfellet kan1. ordensbetingelsen W (T)= 0 skrives som(3) F (T) / F(T) = rKriteriet (3) sier at ressursen skal tas ut når avkastningenpå ytterligere sparing er blitt lik alternativavkastningen,gitt ved renten.Dette er en opsjonsmodell selv om de fleste forbinderopsjoner med usikkerhet. Hvis pris- eller kostnadsutviklingener usikker, blir også investeringstidspunktet usikkert.Da kan ikke kriteriet (3) lenger brukes. Nåverdien Wvil bli definert som forventningsverdi på en måte som løserdette problemet, men først kan det være nyttig å gå videremed et deterministisk eksempel, dels fordi det er enklest ogunderstreker opsjonsteoriens historiske røtter, men ogsåfordi det er en egnet måte å introdusere usikkerhet på.Senere vil den dynamiske modellen med usikkerhet ogsåbli bygget videre ut. Basismodellen ovenfor kan lett oppfattessom at det bare er snakk om én opsjon, men det kangeneraliseres. Noen opsjoner går tapt ved å investere mensandre kan skapes. Muligheten for slike sammensatteopsjoner (compound options) er det som kanskje mer er noeannet gjør teorien om realopsjoner så vidtrekkende, spennendeog teknisk utfordrende.4 DETERMINISTISK VEKSTAnta at det koster C kroner å hogge et tre. Verdien av treetrett etter planting er V 0(0. Det forutsettes at g0) blir nåverdien F =V 0e gT – C, og alleskjønner at det ikke er optimalt å hogge med en gang F>0.Det riktige tidspunktet følger av (3) og det medfører attreet felles når det har fått en bestemt verdi. Selve beslutningskriterietbygger imidlertid på at diskonteringsfaktoren,D=e -rT , oppfattes som en funksjon av tiden T. Det erlite hensiktsmessig med tanke på usikkerhet. Det er bedreå isteden behandle den som en funksjon av planteverdienog hogstverdien, dvs. D=D(V 0,V). Omformingen er muligpå grunn av den funksjonelle sammenhengen mellom Vog T. Her blir den ekvivalente diskonteringsfunksjonengitt ved 3(4) D(V 0,V) = (V 0/ V) bder b=r/g og V=V 0e gT . Nåverdien W kan følgelig skrivesgenerelt på formen(5) W (V) = D (V 0,V) · F(V)der (1) og (4) definerer funksjonene på høyre side. Når Wuttrykkes på denne måten, som produktet av en funksjonD som avtar med V, og en funksjon F som tiltar med V,tydeliggjøres den økonomiske avveiningen: Jo lengre enventer på en stor hogstverdi V og tilhørende nettoverdiF(V), desto mindre blir diskonteringsfaktoren D(V 0,V)fordi gevinsten kommer senere. Det optimale valget følgerav betingelsen W (V) = 0, som gir indre løsningb(6) V * = ––––– Cb – 1Det er altså optimalt å felle treet når hogstverdien overstigerkostnaden med en faktor som avhenger av forholdetmellom renten (r) og vekstraten (g). I og med at b=r/g (>1),vil det forlanges en større hogstverdi jo tettere vekstratenligger opp til renten. 4 Modellen er illustrert i Figur 1.ARTIKKELSIGBJØRN SØDALØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 53


Figur 1Pris(opsjonsverdi)V*McDonald-Siegel / WicksellInvestering(hogst)der T nå har en mer presis tolkning, nemlig tiden før enverdi V>V 0nås første gang. Den forventede diskonteringsfaktorenE[e -rT ] kan skrives som en funksjon D(V 0,V) somavtar i V, akkurat som i den deterministiske modellen. 6 Åbestemme selve funksjonen krever stokastisk analyse, mensvaret her er enkelt: Den forventede diskonteringsfaktorenE[e -rT ] er også gitt ved D(V 0,V)=(V 0/V) b , men eksponentenb må defineres litt annerledes. Den blir nå løsningen til en2.gradsligning som avhenger av g, r og s (og ikke bare avg og r fra den deterministiske modellen). 7CV 0VekstStart(plante)Usikkerhet påvirker altså den optimale investeringsadferdenkun via konstanten b. En skal fortsatt vente med åinvestere til hogstverdien når en viss «markup» overinvesteringskostnaden C. En grundigere gjennomgang avfunksjonen b(g,s,r) viser at b avtar i g og s, men øker i r.Vekst og usikkerhet trekker følgelig i retning av utsettelser(stor V * ) mens høyere rente fremskynder investeringen(liten V * ). Dette er også et typisk empirisk resultat. 85 USIKKERHETMcDonald og Siegel (1986) trakk inn usikkerhet iWicksell-modellen, og bidro dermed til grunnlaget formoderne realopsjonsteori. Den tekniske forskjellenmellom modellene med og uten usikkerhet er mindre ennman kanskje kunne frykte.Anta at verdien V ikke lenger bare vokser med raten g,men at det er en geometrisk brownsk (lognormal) usikkerhets på toppen av den deterministiske veksten. 5 Dabør ikke alle trær få leve like lenge. Målet blir å maksimereden forventede nåverdien E[e –rT (V- C)], der T (som før) ertiden frem til hogst og V er hogstverdien. En bør utvilsomtfelle treet med en gang det får en bestemt verdi V * (>C).Det eneste som oppnås med å vente til neste gang V * oppstår,er nemlig å få den samme gevinsten (V * -C) senere, ogdermed med et rentetap. Den forventede nåverdien kanderfor omskrives til(7) W = E[e – rT ](V – C)6 EN ANALOGIUttrykkene for W og V * viser at avveiningen mellom verdiøkning(stor V) og diskontering (stor D) minner mye omet monopol under isoelastisk etterspørsel (d(p) = Ap -b ) ogkonstant grensekostnad (c). Monopolprisen er en konstantmarkup over grensekostnaden, p * =[b/(b-1)]c. Denne analogienmellom en statisk monopoltilpasning og en dynamiskinvesteringstilpasning gjelder også mer generelt, forandre etterspørselsfunksjoner og stokastiske prosesser.Det optimale valget kan i begge modellene uttrykkes medelastisitetsregler (Dixit m.fl. 1999).Analogien er ingen tilfeldighet. I begge tilfeller har enbedrift en eksklusiv rett til å maksimere profitt ved selv åvelge prisen i markedet. En vanlig monopolist utnytter sinopsjon ved å bestemme prisen direkte. Mengden som kanselges, begrenses i den perioden modellen er definert for,men profitten blir maksimal. I den dynamiske modellen erskogeieren (bedriften med opsjon på en irreversibel investering)en monopolist i den forstand at han kan vente sålenge som nødvendig på at den riktige prisen oppstår.Dette kan også tolkes som et utslag av markedsmakt, meni tid i stedet for mengde: Å vente er kostbart i og med at4 Hvis V 0≥V * fås en hjørneløsning med umiddelbar investering, D=D(V 0,V 0 )=1 og W=V 0 –C.5 Teknisk beskrives dette med en diffusjonsprosess dV=gVdt+sVdB, der dB er Wiener-prosessen. For lesere uten kjennskap til teorien holder det å viteat treet stort sett vil vokse i henhold til den forventede vekstraten g hvis s er liten, mens en stor verdi for s betyr at veksten med stor sannsynlighet vilavvike mye fra forventningen. I begge tilfeller blir avviket fra forventet vekst større desto lengre tid som går.6 Prosessen er kontinuerlig, så jo lenger opp det er fra V 0 til V, desto lengre tid må det ta å komme dit. Med usikkerhet kan en ikke vite på forhånd hvorlang tid det tar, men alle mellomliggende punkter må i hvert fall passeres underveis.7 2.gradsligningen er 1/2 s 2 x 2 +(g- 1/2 s 2 )x-r = 0. Den har løsningene x 1 >0 og x 2 1 når g


nåverdien avtar for en gitt mengde tømmer som måtte selgessenere. Profitten i nåverdi blir likevel maksimal fordi(verdien av) treet vokser.Analogien kan være nyttig for å forstå og avmystifisererealopsjonsteorien. Teorien dreier seg om handlefriheteller fleksibilitet som tidvis minner om handlefriheten tilmonopolister. Markup-tolkningen kan også brukes til åutvikle tommelfingerregler. Med gode empiriske anslag påden dynamiske elastisiteten (b), kan en finne riktig investeringstidspunktpå samme måte som en etterspørselselastisitetkan brukes til å finne riktig pris for et monopol.Analogien kan generaliseres noe, men må ikke trekkes forlangt. For eksempel virker den ikke relevant med tanke påsamfunnsøkonomisk lønnsomhet. Statisk monopol gir etvelferdstap, mens kriteriet (6) normalt også er samfunnsøkonomiskoptimalt (Lucas og Prescott 1971).7 FORNYBARE RESSURSERDet mest berømte beslutningsproblemet i skogøkonomien erFaustmann-problemet, der det også spørres om når det eroptimalt å hogge et tre. Nå forutsettes det imidlertid at arealetsom treet står på, skal beplantes på nytt med trær som følgerden samme vekstfunksjonen (se Figur 2). Det er altsåsnakk om en fornybar ressurs. McDonald-Siegel-modellenpasser bedre for ikke-fornybare ressurser. I Faustmann-tilfelletmå hogstkostnaden C tolkes som en rotasjonskostnad,dvs. kostnaden ved å felle et tre av vilkårlig alder og plante etnytt tre, som rett etterpå har verdien V 0.Faustmann-problemet har en sagnomsust historie(Newman 2002) fordi det lenge var strid om løsningen tilFaustmann (1849). Diskusjonen forstummet først på1970-tallet, etter at Paul Samuelson engasjerte seg og konkludertemed at Faustmann hadde tenkt riktig (Samuelson1976). Selveste Irving Fisher var blant dem som hadde tattfeil.Det stokastiske Faustmann-problemet med usikker vekstble løst av Willassen (1998). Fremstillingen nedenfor følgeren forenklet versjon av Sødal (2002). Ut fra sammeargumentasjon som sist, bør alle trær også nå felles idetverdien passerer et bestemt nivå. Nåverdien over hele tidshorisonten(rett etter planting av det første treet) kanuttrykkes rekursivt,(8) W = W 0+ D(V 0,V)Wder W 0=D(V 0,V)(V-C) er nåverdien av den første investeringen,som er lik McDonald-Siegel-tilfellet. Det nye er atskogeieren etter denne investeringen vil være i sammesituasjon som ved starten. Altså står han igjen med en likeverdifull opsjon, dvs. W. Den eneste forskjellen er tidspunktet.Derfor må den gjenværende opsjonen diskonteresmed D(V 0,V). Ved å ordne på (8) oppnås basismodellen(5) igjen, bortsett fra at nåverdien F(V), som før var gittved (1), må erstattes medV – C(9) F(V) = –––––––––––1 – D(V 0,V)ARTIKKELFigur 2Pris(opsjonsverdi)V*FaustmannInvestering(hogst)Nevneren i dette uttrykket skyldes en multiplikatoreffekt,for opsjonen fører til en serie investeringer som alle girgevinst V-C. Innsetting av D(V 0,V) fra (4) samt 1.ordensbetingelsenW (V)=0 gir nå den optimale hogstverdien V * .Det kan vises at den blir lavere enn i forrige modell. Detlønner seg altså å hogge tidligere (eller oftere) iFaustmann-modellen. Det skyldes at en har tatt med kostnadenved å legge beslag på arealet.CV 0VekstStart(plante)8 INVESTERINGSVARERMange beslutninger knyttet til lagerhold kan minne omFaustmann-problemet selv om de har en litt annen karakter.Da må en avveie kostnader og risiko med lav lagerbeholdningopp mot gevinsten av å skyve ut investeringer itid og å redusere antallet investeringer (hvis det følger medfaste kostnader til hver bestilling). Det samme gjelder kjøpav investeringsvarer eller varige forbruksgoder, derSIGBJØRN SØDALØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 55


økende vedlikeholdskostnader kan skape en tilsvarendeeffekt. Vedlikeholdskostnadene blir normalt større etterhvert, men de kan variere mye fra år til år. Teknologiskvekst kan virke på samme måte.Noen eksempler: Når bør en kjøpe ny datamaskin ellermobiltelefon hvis utviklingen av programvare og maskinvaregjør at alle maskiner foreldes i et høyt, men usikkerttempo? Hvor dyrt må det årlige vedlikeholdet bli før envraker den gamle bilen og kjøper ny? Hvor ofte bør engjøre rent? Gevinsten i slike tilfeller består ikke bare i atneste bilkjøp eller husvask, men også alle senere investeringerutsettes. I mange slike situasjoner bør en ventelenger enn hvis en overser gjentagelseseffekten og usikkerheten.Det kan altså bli rasjonelt på lang sikt å aksepterenoen flere kortsiktige ulemper av en gammel bil elleret skittent hus. 9Slike beslutningsproblemer kan illustreres med enFaustmann-inspirert, ny (?) modell: Anta at prisen for enny bil eller en annen investeringsvare er konstant lik A.Det årlige vedlikeholdet koster c 0for en ny gjenstand, menforventes å øke med rate g og usikkerhet s gjennom levetiden.10 Fremtidige utgifter diskonteres med r. Hvor storvedlikeholdskostnad bør godtas før gjenstanden erstatteshvis nåverdien av utgiftene i all fremtid skal bli lavestmulig?Gitt at en nyinvestering skjer når vedlikeholdskostnadenhar økt til c (>c 0) kroner, blir vedlikeholdskostnaden overlevetiden til en ny vare i forventning likc 0c(10) K 0= –––– – D(c 0,c) ––––r – g r – gDiskonteringsfaktoren er (som før) gitt ved D(c 0,c) =(c 0/c) b . Det første leddet på høyre side er forventet nåverdihvis gjenstanden aldri ble erstattet, mens det andre erden delen som skyldes tiden etter at den årlige kostnadenhar nådd c for første gang. Vedlikeholdskostnaden overlevetiden blir differensen mellom dem. 11 Nåverdien avtotalkostnaden i all fremtid, K, kan skrives rekursivt som iFaustmann-modellen,(11) K = K 0+ D(c 0,c)(A + K)da utgiften A påløper ved hvert bilkjøp. Ligningen løsesfor K og minimeres med hensyn på c for å finne optimalløsningen.Et talleksempel til illustrasjon: Prisen for en ny bil (A) er200,000 kroner. Årlig vedlikeholdskostnad (c 0) er 5,000kroner når bilen er ny, men forventes å vokse med 15% iåret (g). Diskonteringsrenten (r) er 5%. Ut fra en (naiv)statisk regel bør bilen erstattes når vedlikeholdskostnadenhar økt til rA+c 0=15,000 kroner. Det tar 7.3 år. En dynamiskberegning uten usikkerhet tilsier at en venter til vedlikeholdetkoster 35,000 kroner. Det tar 13 år. Med 40%usikkerhet (s) i tillegg, bør en vedlikeholdskostnad på merenn 42,000 kroner godtas før bilen skiftes ut. Det vil ofteta enda lengre tid.Forutsetningene er diskutable, men dette eksempletbekrefter vel noe de fleste er klar over (men som få vil innrømme):Kjøp av ny bil er ikke alltid en god investering...9 ENTRY OG EXITMcDonald-Siegel-modellen omfattet en irreversibelenkeltinvestering. De neste modellene gjaldt gjentatteinvesteringer. Realiteten er ofte en mellomting, der investeringerkan reverseres delvis for så å bli gjentatt, reversertpå nytt osv. Brennan og Schwartz (1985) drøftet dette teoretiskmed utgangspunkt i spørsmålet om når en gruvebør holdes i drift. 12 Dixit (1989) eksemplifiserte medskipsfart: Når bør et skip være operativt hvis fraktratene erusikre og det påløper en fast kostnad hver gang skipet blirtatt inn i eller ut av opplag? Realopsjonslitteraturen inneholdermange slike «entry-exit»-modeller. De er generalisertpå ulike måter (Sødal 2006). En må ta hensyn til atbedriften nå kan befinne seg i en av to tilstander, enten ieller utenfor markedet. Ellers er mye likt med Faustmannproblemetrent teknisk.Det er intuitivt klart at et operativt skip bør tas i opplaghvis fraktraten faller til et nivå (P L) under en konstantdriftskostnad (c); se Figur 3. Da unngås langvarige underskudd.Et skip som er i opplag, bør settes i drift når ratenstiger til et visst nivå (P H) over den samme driftskostnaden.Følgelig vil skipet alltid være operativt når ratene erhøye nok og i opplag når de er lave nok. Forhistorien9 Min mor er ikke ekspert på realopsjoner.10 Vedlikeholdet kan også omfatte oppdatering slik at varen alltid gir samme nytte som en ny utgave.11 K 0 uttrykt ved (10) gjelder intuitivt bare for r>g, men det kan vises at samme uttrykk også gjelder for g >r. I spesialtilfellet r=g kan K 0 bestemmessom en grenseverdi med L’Hopitals regel.12 Moel og Tufano (2002) påviser verdien av realopsjoner i en empirisk studie av samme bransje.56 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 SIGBJØRN SØDAL


avgjør hva som er situasjonen når raten ligger mellom terskelverdiene.Selve terskelverdiene bestemmes av den stokastiskeprosessen og kostnadene ved å ta skipet inn i ellerut av opplag.siden enn nå. Det skyldes blant annet endringer i teknologi,som gjør det mindre økonomisk interessant å leggestore skip i opplag nå. Andre former for «switching»mellom markeder kan være mer interessante.ARTIKKELFigur 3Pris(opsjonsverdi)P HcEntry-exitEntryDriftErfaringsmessig er det en viktig kilde til suksess i shippingå lykkes med tidspunktet for investeringer. Sødal m.fl.(2005) bruker derfor entry-exit-modellen til å studerestrategisk kjøp og salg av brukte skip (asset play).Tolkningen av variable blir litt annerledes enn ovenfor.Usikkerheten beskrives heller ikke med en geometriskbrownsk prosess, men tar utgangspunkt i at fraktratene viltrekkes mot et likevektsnivå på tilstrekkelig lang sikt(mean reversion). I lange perioder kan de likevel ligge langtunna dette nivået.P LOpplagExitEt empirisk eksempel kan være mer nyttig her enn å utledemodellen. Den har mange tolkninger, og opplagsbeslutningervar nok mer aktuelle i skipsfarten for 25 årFraktrater og priser for nye og gamle skip varierer bådei tid og mellom segmenter i markedet. To store segmenterer tørrbulk (jernmalm osv.) og tankfart. Kan det lønneseg å gå inn i eller ut av disse markedene med kortsiktigekjøp eller salg av skip for et rederi som må prioriterepå grunn av en kapasitetsbegrensning? Bør en altså avog til kjøpe seg opp i bulk og ned i tank eller motsatt?I et effisient marked kan en forvente at dette ikke erlønnsomt, men spørsmålet er likevel interessant. Forå besvare det tok en utgangspunkt i to ellers sammen-Figur 460 000$ per dag Fraktrate-forskjeller i bulkmarkedet (tørrbulkrate minus tankrate)40 00020 0000-20 000-40 00001.01.199401.01.199501.01.199601.01.199701.01.199801.01.199901.01.200001.01.200101.01.200201.01.200301.01.200401.01.2005SIGBJØRN SØDALØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 57


lignbare skip (150,000-170,000 dwt) der det finnes godedata for fraktrater og priser for nye og brukteskip. Meglerhonorarer o.l. ble skjønnsmessig anslått.Parametrene i den stokastiske prosessen ble estimertukentlig over en 12-årsperiode som et glidende gjennomsnittover de foregående tre år. 13 Prisene for brukte skipble oppdatert månedlig.I dette tilfellet er det forskjellene i fraktrater og andre prisersom avgjør om det kan være lønnsomt å handle. Hvisfraktratene blir tilstrekkelig høye i bulkmarkedet relativttil tankmarkedet, bør en kjøpe seg opp i det førstnevnte ogned i det sistnevnte markedet. Figur 4 viser utviklingenover perioden 1994-2005.Den sorte kurven i midten viser forskjellen mellom bulkraterog tankrater. Ytterkurvene viser når en ut fra entryexit-modellenbør bytte markedssegment. Tersklene erberegnet ukentlig basert på estimater for stokastiske fraktratevariable,bruktpriser m.m.. Merk hvordan avstandenmellom terskelverdiene for switching vokser mot slutten.Det skyldes økt usikkerhet, som skaper større tilbakeholdenhetmed alle investeringer. En viktig grunn til den økteusikkerheten er en stadig mindre flåte av kombinasjonsskipsom kan drive i begge markeder.Ut fra et likevektsargument følger det (litt forenklet) atbruktprisene vil justeres slik at forskjellen i fraktrater børligge mellom terskelverdiene (Leahy 1993). Hvis ikke blirdet forventningsmessig renprofitt av å skifte markedssegment.Figuren viser at det gjennomgående ikke er noenrenprofitt, men med noen få unntak. Et rederi som opprinneligdisponerte et bulkskip, burde mot slutten av år2000 ha solgt det og kjøpt et tankskip, for så å gjøre detmotsatte mot slutten av år 2003. (Årsskiftet 2004-2005var en ekstremt turbulent periode der en strengt tatt burdebyttet igjen, men mange ville nok nøle med å følge enmodell slavisk i en slik situasjon.)10 ET OFFENTLIG UTBYGGINGSPROSJEKTDenne artikkelen har gitt noen glimt inn i teorien omrealopsjoner, supplert med empiri fra kvantitative analyser.Dette er viktig nok, men realopsjoner dreier seg ommer enn formell teori og empiriske studier. Mange investeringsproblemersom preges av irreversibilitet og usikkerhet,kan ikke kvantifiseres så presist. Hvordan forholdeseg til realopsjoner i slike sammenhenger?Oppblåsingen av en del realopsjonsverdier bla. i forbindelsemed Enron-skandalen i USA, viste at teorien kanmisbrukes. Dette bør ikke hindre opsjonstenkningen i åfå gjennomslag i andre sammenhenger enn der et godttallmateriale muliggjør solide kvantitative analyser.Å neglisjere opsjonsverdier kan bli like galt, for en opsjoner normalt ikke verdiløs selv om den er vanskelig å tallfeste.Martha Amram, forfatter av en lettfattet, anerkjentfremstilling av teorien (Amram og Kulatilaka 1999),hevder at realopsjoner er viktigere som «a way of thinking»for beslutningstagerne enn som kvantitativ metode.Selv om det ikke er noe enten-eller, kan hun ha mye rett idet.Hennes uttalelse er interessant i lys av en fersk politisk sakder verdien av realopsjoner fikk betydning. I det tilfelletville det ha vært vanskelig å regne på opsjonsverdiene meden presis modell, men opsjonsargumentet viste seg like fulltsterkt nok til at det hadde konsekvenser for et politisk valg.Saken gjaldt valg av ny 4-feltstrasé for E39 forbi sentrum(«Kvadraturen») i Kristiansand. Den har vært en av demest omdiskuterte enkeltsakene i lokalmiljøet på lang tid.Figur 5En slik tilsynelatende markedssvikt i visse perioder kan haflere årsaker, og ett enkelt historisk forløp er alt for lite tilå avgjøre om det er lønnsomt å prøve å utnytte den. Deunderliggende tallene viser imidlertid at det i dette tilfelletville ha vært svært mye å tjene. En kan altså bli rik av teoriom realopsjoner, i hvert fall i prinsippet(!).13 Det er mange grunner til å tro at ikke bare fraktratene, men også de stokastiske egenskapene ved disse markedene er i forandring. Derfor ble det bruktet glidende gjennomsnitt over en periode som svarer til typisk leveringstid for nye skip.58 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 SIGBJØRN SØDAL


Total investeringskostnad er på 1.5-2.0 mrd. kroner, ogdet foreligger to hovedalternativer, bro eller tunnel (seFigur 5). Investeringskostnadene med bro blir betrakteliglavere fordi en i større grad kan bygge på eksisterende veisystem.Statens vegvesen anbefalte bro på grunn av prisforskjellen.Dette lå også an til å bli vedtatt, men så blesaken utsatt etter kritikk som skapte behov for mer informasjon.For begge alternativer vil veien gå inn i store tunnelsystemerpå begge sider. Begge er derfor i praksis helt irreversible,men nyttekostnadsanalysen (SVV 2003) ble blantannet kritisert for ikke å ta særlig hensyn til at tunnel girstørre arealmessig fleksibilitet.En bro vil ligge som en barriere i 10-20 meters høyde likeved «Kvadraturen», og legge begrensninger på arealbrukender i overskuelig fremtid, mens en tunnel vil gågjennom et område som av naturlige årsaker ikke kanbrukes til mye annet. Tunnelalternativet inneholder altsånoen genuine opsjonsverdier.For å gjøre en lang historie kort, utsettelsen endte med atbystyret etter anbefaling fra rådmannen, som igjen haddekonsultert et ekspertutvalg, vedtok tunnel med stort flertall.Statens vegvesen anket saken inn for Miljøverndepartementet,som ennå ikke har tatt en endelig avgjørelse.Denne veisaken har også mange andre sider, og arealmessigfleksibilitet var ikke det eneste argumentet. Den erlikevel et eksempel på at realopsjoner kan ha betydning ipraksis. Opsjonsargumentet var starten på en prosess sometter hvert, sammen med et betydelig folkelig engasjement,fikk bystyret til å velge en annen løsning enn dendet først lå an til.11 AVSLUTNINGDet har vært hevdet at realopsjonsteorien er oppskrytt(Kjærland 2004). Jeg er uenig i en slik påstand.Begrunnelsen er først og fremst at teorien behandlerfundamentale forhold av økonomisk karakter på enmatematisk stringent måte. Det gjelder særlig verdien av åutsette beslutninger. Få investeringer er av typen «nå-elleraldri»,slik det antas i vanlig nåverditeori. Dette harpolitikere skjønt bedre enn mange andre når de til stadighetnedsetter et utvalg for å unngå en vanskelig avgjørelsenå. Det betyr ikke at det var fornuftig å vente 30 år med åbygge ny hovedflyplass på Østlandet, for det er også kostnadermed å vente. Ei heller betyr det at plasseringennødvendigvis ble optimal da en endelig fikk tatt en beslutning.Derimot betyr det at en har skjønt at det kan liggegevinster i å utsette investeringer når det er stor usikkerhet.Mange investeringer som for tiden vokser raskt, har egenskapersom vanskelig kan forklares uten opsjonsargumenter.Det gjelder blant annet investeringer i patenter, somikke har vært diskutert i denne artikkelen, men som nettoppbestår i å skaffe seg opsjoner. Ifølge OECD (2004) varden årlige veksten i patentsøknader i Europa og USA på6.5-7.0 prosent i perioden 1985-2000. Det er langt merenn veksten i økonomien. Ifølge Economist (2005) tarMicrosoft ut 3000 patenter i år. Samme bedrift tok ikke utmer enn fem(!) patenter i 1990.Flertallet av patenter blir liggende ubrukt selv om det kostermye å anskaffe dem. Rettighetene bestrides normaltheller ikke av konkurrenter. Bare et fåtall patenter bliraltså lønnsomme, men siden en på forhånd ikke vet hvilke,kan investeringene likevel være rasjonelle. I så måte erdet flere likhetstrekk (også metodisk) mellom realopsjonsteoriog forsikringsøkonomi.Disse og mange andre utviklingstrekk gjør at realopsjonsteorisannsynligvis vil få en mer naturlig plass i økonomifagetetter hvert, både som formell metode og som et elementi mindre formell strategitenkning. Utbredelsen vil blistimulert av teknologisk vekst med økt vekt på forskningog humankapital, men den vil først og fremst avhenge avfortsatt satsing på teoribygging og anvendt forskning. Meranvendelige modeller vil se dagens lys, og de vil bli supplertmed flere databaserte hjelpemidler enn dem som alleredefinnes på markedet.Tradisjonell investeringsteori vil ikke bli utkonkurrert iløpet av en 10-årsperiode, slik Copeland og Antikarov(2003) hevder. De som kommer med slike spådommer,glemmer at 25 år er en ung alder for en vitenskapelig teoriav denne typen. 14 Mange ledere i norsk nærings- og samfunnslivreiste seg fra skolebenken for siste gang før 1980.Realopsjoner glimrer dessuten fortsatt med sitt fravær imange innføringsbøker i investeringsteori og mikroøko-ARTIKKEL14 Til sammenligning er Ricardos teori om komparative fortrinn snart 200 år gammel. Den neglisjeres fortsatt av mange praktikere.SIGBJØRN SØDALØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 59


nomi. Det kan delvis skyldes forskningslitteraturen, somlett skaper et inntrykk av at realopsjonsteori er noe sært ogavansert for spesielt interesserte. Da må en bare regne medat det kan ta tid før realopsjoner i dobbel forstand blirverdsatt skikkelig.REFERANSER:Amram, M. og N. Kulatilaka (1999): Real Options: Managing StrategicInvestment in an Uncertain World. Harvard Business School Press.Brekke, K. A. (2004): Realopsjoner og fleksibilitet i store offentligeinvesteringsprosjekter. Rapport 8/2004, Frisch-senteret.Brennan, M. J. og E. S. Schwartz (1985): «Evaluating natural resourceinvestments». Journal of Business 58, 135-157.Copeland, T. og V. Antikarov (2003): Real Options: A Practitioner’sGuide. Thomson-Texere.Dixit A. K. (1989): «Entry and exit decisions under uncertainty».Journal of Political Economy 97, 620-638.Dixit, A. K. og R. S. Pindyck (1994): Investment Under Uncertainty.Princeton University Press.Dixit, A., R. S. Pindyck og S. Sødal (1999): «A markup interpretationof optimal investment rules». Economic Journal 109 (455), 179-189.Economist (2005): «Survey on patents and technology». TheEconomist 22 nd -28 th Oct.Faustmann, M. (1849): «Berechnung des Werthes, welchenWaldboden sowie nach nicht haubare Holzbestande für dieWeldwirtschaft besitzen». Allgemeine Forst und Jagd Zeitung 25, 441.Kjærland, F. (2004): «Er realopsjoner oppskrytt?». Beta nr. 2, 33-45.Leahy, J. (1993): «Investment in competitive equilibrium: the optimalityof myopic behaviour». Quarterly Journal of Economics 108 (4),1105-1133.Lucas, R. og E. C. Prescott (1971): «Investment under uncertainty».Econometrica 39 (5), 659-681.McDonald, R. og D. R. Siegel (1986): «The value of waiting to invest».Quarterly Journal of Economics 101, 707-728.Moel, A. og P. Tufano (2002): «When are real options exercised? anempirical study of mine closings». Review of Financial Studies 15 (1),35–64.Newman, D. H. (2002): «Forestry’s golden rule and the developmentof the optimal forest rotation literature». Journal of Forest Economics8, 5-27.OECD (2004): Compendium on Patent Statistics.Pindyck R. S. og D. L. Rubinfeld (2005): Microeconomics. PrenticeHall.Quigg, L. (1993): «Empirical testing of real option-pricing models».Journal of Finance 48 (2), 621-640.Samuelson, P. (1976): «Economics of forestry in an evolving society».Economic Inquiry 14, 466-492.Schwartz, E. S. og L. Trigeorgis (2002): Real Options and Investmentunder Uncertainty: Classical Readings and Recent Contributions. MITPress.Smit H. T. J. og L. Trigeorgis (2004): Strategic Investment: RealOptions and Games. Princeton University Press.SVV (2003): E39 Gartnerløkka-Kleppland Konsekvensutredning.Statens vegvesen. (www.vegvesen.no/SVVvedlegg/KU-kortvdel1,0.pdf)Sødal, S. (2002): «The stochastic rotation problem: a comment».Journal of Economic Dynamics and Control 26, 509-515.Sødal, S. (2006): «Entry and exit decisions based on a discountfactor approach». Under utgivelse i Journal of Economic Dynamicsand Control.Sødal, S., S. Koekebakker og R. Ådland (2005): «Value based tradingof real assets in shipping under stochastic freight rates». SubmittedWorking Paper, Høgskolen i Agder, Institutt for økonomi.Trigeorgis, L. (1996): Real Options: Managerial Flexibility and Strategyin Resource Allocation. MIT Press.Willassen, Y. (1998): «The stochastic rotation problem: a generalizationof Faustmann’s formula to stochastic forest growth». Journal ofEconomic Dynamics and Control 22, 573-596.60 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 SIGBJØRN SØDAL


Ingegerd og Arne Skaugs ForskningsfondTidligere direktør i Statistisk sentralbyrå, Arne Skaug, og hans hustru, Ingegerd Skaug, har gitt en testamentarisk gave iform av et forskningsfond tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Ifølge statuttene har fondet til formål å fremme økonomiskforskning, fortrinnsvis til studier av forhold og utvikling i Norge eller andre land som deltok i Det europeiske gjenreisningsprogram(1947-52).Fondsmidler for 2006 kan gis til:1. Stipend til samfunnsøkonomisk studieformål til yngre forsker, fortrinnsvis med avlagt dr.grad. eller som er i ferd medå avslutte et dr.gradsstudium. Det kan også gis bidrag til trykking av forskningsrapport.2. Dekning av utgifter ved invitasjon av utenlandsk forsker til forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå, eventuelt isamarbeid med andre samfunnsøkonomiske forskningsmiljø.Søknad om fondsmidler med begrunnelse og budsjett sendes senest 18. februar 2006 tilIngegerd og Arne Skaugs forskningsfondStatistisk sentralbyråForskningsavdelingenPostboks 8131 Dep0033 OSLOStatutter og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Forskningsavdelingen, tlf. 21 09 49 12.E.post: ogv@ssb.no. Se også www.ssb.no/forskning«Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning» er en stiftelse opprettet av Universitetet i Oslofor å drive anvendt samfunnsøkonomisk forskning i samarbeid med Økonomisk institutt og andre fagmiljøer ved Universitetet i Oslo.Ved Frischsenteret er det nå ledig enSTIPENDIATSTILLINGStipendet er knyttet til et delprosjekt av «A Viable Welfare State», som er finansiert av Velferdsprogrammet i NorgesForskningsråd. Delprosjektet har fokus på sykefravær og samspillet mellom pasienter, leger og institusjonelle ordninger, og omfatterbåde teoretiske og empiriske studier. Forskere både ved Frischsenteret og på Økonomisk institutt, Universitetet i Oslodeltar. Forholdene vil bli lagt til rette for at doktorgradsstudiet skal kunne gjennomføres, og det er gode muligheter for utenlandsopphold.Leder for det delprosjektet som stipendiaten vil bli knyttet til er seniorforsker Kjell Arne Brekke. Planlagt oppstarttidspunkter februar 2006, men det er mulig å starte noe senere.Det kreves samfunnsøkonomisk embetseksamen, samfunnsøkonomisk hovedfag, mastergrad innen samfunnsøkonomi ellertilsvarende. Relevant erfaring med teoretisk og empirisk analyse vil bli vektlagt, men er ingen forutsetning. Personer somavslutter utdanningen i nærmeste fremtid er også velkomne til å søke. Engasjementet vil i utgangspunktet gå over tre år utenpliktarbeid, slik at stipendiaten kan bruke tiden kun på kurs og avhandling. Det kan bli aktuelt å gi tilbud om utvidelse med etfjerde år med mer prosjektrettet arbeid innen samme tema. Den som engasjeres må søke opptak ved doktorgradsstudiet vedØkonomisk institutt. Temaet for avhandlingen må velges innenfor delprosjektet, men for øvrig vil den som engasjeres være fri tilå utvikle problemstillinger i samråd med veileder. Lønnsplasseringen vil ta utgangspunkt i rammen for stipendiater vedUniversitetet i Oslo (lønnstrinn 39 – 46). Stipendiaten vil bli meldt inn i den kollektive pensjonsforsikringen ved Frischsenteret,og 2% av lønnen vil bli trukket som egenandel.Nærmere opplysninger kan fåes ved henvendelse til seniorforsker Kjell Arne Brekke, (22 95 88 19, k.a.brekke@frisch.uio.no)eller nestleder Rolf Golombek (22 95 88 12 og 950 45696, rolf.golombek@frisch.uio.no).Søknadsfrist er 16. januar 2006. Søknaden må inneholde CV, prosjektbeskrivelse, publikasjonsliste og eventuellevitenskapelige arbeider som søkeren ønsker det skal tas hensyn til ved bedømmelsen, inkludert evt. hovedoppgave ellermasteroppgave. Ved samforfatterskap må arbeidsdelingen mellom forfatterne angis.Søknaden sendes til: Frischsenteret, Gaustadalleen 21, 0349 Oslo, Att: Rolf Golombek.ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 61


62 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005


VALUTASEMINARETSANDERSTØLEN HØYFJELLSHOTELL • 25 -27 JANUAR 2006· Finans- og konjunkturpolitiske virkninger avvedvarende høy oljepris· Fremtidsmarkeder- derivater og andre finansielleinstrumenter· Finansiell stabilitet i det norske markedet· Søkelys på pengepolitikkenTIDSPUNKTOnsdag 25. januar kl. 13.00 (f.o.m. lunsj)– fredag 27. januar kl 13.30 (t.o.m. lunsj).STEDSanderstølen Høyfjellshotell,2923 Tisleidalen · Telefon 61 35 70 00booking@sanderstolen.nowww.sanderstolen.noDELTAKERAVGIFTKr 7.630 for medlemmer ogkr 8.130 for andre.Pensjonist- og studentmedlemmer:gratis dersom det er ledige plasser.OPPHOLDKr 2 .830 eller kr 3.230 (suite),som dekker to overnattinger og allemåltider, inkl. lunsj onsdag og fredag.Betaling direkte til hotellet.PÅMELDINGBenytt påmeldingsslippen på foreningenshjemmeside: www.samfunnsokonomene.noeller ring foreningen (se Arrangør). Deltakerefår tilsendt bekreftelse straks etter påmelding.KONTAKTPERSONÅse Marie Eliassenaase.marie.eliassen@samfunnsokonomene.noSamfunnsøkonomenes ForeningTelefon: 22 31 79 90ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 63


Retur:B-BLADSamfunnsøkonomenes ForeningPB. 8872 Youngstorget0028 OSLO

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!