KOMITÉ 3 - Stortinget

Demokratiopplæring i skolenDemokratiopplæring har tidligere blitt lagt stor vekt på i den norske skole. Alt dette var før lærerplanenkunnskapsløftet i 2006. I Kunnskapsløftet er demokratibegrepet mer nedtonet, og der legges det mest vektbasisferdighetene. En undersøkelse gjort av ICCS viser at dette ikke har virket negativt på norsk ungdom.Men ungdom kan trenge mer undervisning om demokrati i praksis og i dagliglivet. Et eget demokrati fag harlenge vært innført andre steder i Europa. England har hatt faget ”citizenship” i skolen siden 2002. Men hvorforskal norsk ungdom lære seg mer om demokratiet?Ungdom er framtiden. Mange påstår at ungdom trenger mer opplæring om det å være en norsk borger.Det settes stor lit til skolen. Skolen skal ikke bare utdanne barn i Norge, men også danne de. Dette medstor grunn, ungdom over 16 kan blir fengslet, få barn og betale skatt. De har også lagt den obligatoriskegrunnskolen bak seg, og enkelte skal ut i det ”voksne liv”. Et økt fokus på demokratiopplæring kan føre til enbevisstgjøring i forhold til sin rolle i et felleskap.Faget elevråd har lenge vært et forsøk på å lære barn litt mer om demokrati i praksis, samfunnsfag har ogsåhatt litt opplæring om samfunnet og demokratiets oppbygging. Demokrati har også vært flettet inn i historietimene, men alt dette kommer an på lærerne. Et eget fag om demokratiopplæring har vært omdiskutert.Dette er for å lære elevene om politiske prosesser og logisk tenkning. Et forslag er å engasjere ungdommen ilokalpolitikken i dette faget. Da er det mulighet for lokalpolitekere å komme og fortelle litt mer om hva somforegår i samfunnet. Da får man mer et innsyn på demokratiet. En annen mulighet er å praktisere elevråd tilet enda høyere nivå enn det er nå. Ha flere møter, flere representanter og parti.Forslag:Et økt fokus på demokratiopplæring i skolen. Enten som et eget fag eller som et større emne/tema ieksisterende fag.Forslagsstiller:Sarah Alexandra Lilleberg Suphellen8

Lovfesting av ungdomsrådMed lovfesting av ungdomsråd vil ungdom få mulighet til å kunne påvirke politiske prosesser som skjer ilokalmiljøet.I opplæringsloven er elevråd i dag lovfestet, med lovfesting av ungdomsråd vil ungdom kunne få mulighettil å påvirke i større saker enn kun det som skjer på egen skole. I en by som Trondheim vil over 30forskjellige elevråd få muligheten til å løfte saker for ungdom fra hele byen. I dag har de fleste kommunene etungdomsråd, med lovfestingen vil kommunene se seg nødt til å holde ungdomsrådet velfungerende og sikrerat ungdoms stemme blir hørt i kommunepolitikken.Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere er for lav og derfor vil lovfestingen være et godt tiltak for å få flere tilå stemme. I dag er ikke demokratiopplæringen i norsk skole ikke optimal. Med ungdomsråd festet i loven vilungdom kunne få mer læring om demokratiske og politiske prosesser som skjer i kommunen. Ungdomsrådvil få en enda større status og medbestemmelse med en lovfesting.Forslag:Ungdommens bystyre i Trondheim ønsker lovfesting av ungdomsråd.Stilt av:Ungdommens Bystyre i Trondheim10

Innspill til organisering av USTUngdommens stortings målUngdommens stortings fremste oppgave skal alltid være å fremme ungdommens synspunkt i saker på etnasjonalt plan. Det skal være et sted hvor ungdom kan diskutere og medvirke til et bedre land å bo i. Det skalvære en mulighet for ungdom til å vedta konkrete saker for å påvirke sin og andres hverdag.Ungdommens storting skal være det endelige leddet i ungdomsrådsmodellen, som bygger på ungdomsråd pålokalt og fylkeskommunalt nivå. Det nasjonale leddet skal gi ungdom en reell makt også på nasjonalt nivå.Struktur og saksgjennomsgangsmodell for Ungdommens stortingStorbynettverket ser for seg et Ungdommens storting etter modell fra Ungdommens bystyremøte i Oslo. Dettegår ut på at i første fase har man et påvirkningstorg hvor alle får mulighet til å presentere sin sak. Det gåraltså ut på at det er en rekke med forskjellige bord/tavler med forskjellige temaer. Sakene er hengt opp ettertema. Deltagerne på Ungdommens storting får så mulighet til å bevege seg mellom de forskjellige temaeneog diskutere og påvirke. Alle saker er hengt opp etter tema. I andre fase voteres det over disse og de ti sakenemed flest stemmer går videre til tredje fase. Her debatteres det i plenum om de ti prioriterte før man i sistefase voterer og finner fem prioriterte saker. Storbynettverket mener dette best gagner Ungdommens stortingsstruktur og er en god og effektiv saksgang hvor alle sakene har mulighet til å bli diskutert og ungdommenssynspunkt kommer opp til lyset.Etter modell fra Ungdommens bystyremøte ønsker storbynettverket altså at Ungdommens storting kommerfrem til fem saker, storbynettverket mener da også at det er mest ønskelig at disse sakene blir tatt opp tilordinær behandling på Stortinget for at ungdom faktisk skal få en reell mulighet til å påvirke.Struktur og vedtaksdebattUngdommens Storting skal være av, med og for ungdom. Derfor har Storbynettverket et ønske om atUngdommens storting skal være åpent for diskusjon om vedtekter. Storbysamarbeidet ønsker at strukturentil Ungdommens storting skal bli tatt opp til debatt og votering ved hvert ungdommens storting. Dette for åskape en arena for ungdomsmedvirkning i tråd med ungdommens mening og i stadig utvikling.Forslag:Det overnevnte implementeres i neste års Ungdommens stortingStilt av:Mathea Pedersen, Storbynettverket12

Lovfesting av ungdomsråd1. Januar 2012 besto den norske befolkninga av ca. 25 % barn og unge under 19 år. Disse unge menneskenehar ingen plattform for å uttrykke sine meninger og behov, dette er noe man virkelig burde gjøre noe med.Disse 25 % av befolkningen er morgendagens samfunn, hvis ikke de får uttrykket sine meninger og påvirketutviklingen av samfunnet, det samfunnet som de skal vokse opp i og en gang lede, hvordan kan man da håpepå at disse 25 % ønsker å videreføre dette landet?Man kan si at arbeidet til et ungdomsråd kan gjøres i ungdomspartiene, som det ganske sikkert ogsågjøres, men for ei jente eller en gutt på 15 år burde det ikke være nødvendig å sette seg inn i skattelette ogfagorganisering for å påvirke det samfunnet de skal føre videre. Det burde være mulig å skape en arena derpartipolitikk ikke spiller noen rolle, en arena der det som står i fokus er ungdommen selv.Hvis det er en ting ungdom er virkelige eksperter på så må det være det å være ungdom i dag; hva enungdom trenger og hva som ikke er tilrettelagt for dem. Det er ingen kommunestyrepolitiker ellerstortingsrepresentant på 40+ som kan sette seg inn i hvordan det er å være ungdom i dag. Det er ingen avdem som kan fortelle hvor skoen trykker for ungdommen, det er det bare ungdommen som kan fortelle selv.Derfor burde vi har lovfestet krav til ungdomsråd i alle kommuner, fylkeskommuner og på nasjonalt nivå. Etreelt organ som blir hørt i saker som omgår dem, et organ som blir spurt om rådgiving når det handler omungdom og et organ som har plass til alle som ikke vet hva de mener om skattelette.Forslag:Ungdommens storting ber Stortinget om å lovfeste kravet om ungdomsråd på alle tre nivåer, samt atungdomsrådene skal stilles på lik linje med eldreråd.Stilt av:Martine Lødding, Tromsø Ungdomsråd/Ungdomens fylkesråd i Troms14

Organisering av Ungdommens storting, kommunaleog regionale medverknadsorganUngdommens storting som påverknadskanalPresidentskapet har vedteke ein overordna visjon for Ungdommens storting: «Ungdommens storting skalvære et arrangement for demokratilæring, og ikke utvikles til en organisert, alternativ påvirkningskanal»(referat, presidentskapsmøtet 18.09.2012).Ungdommens fylkesting (UFT) i Hordaland er svært ueinig i dette. Demokratilæring er veldig viktig, menville ikkje læringa vore mykje større dersom ungdommen faktisk hadde reell innflytelse?Det er ein stor fordel for politikarane på alle forvaltningsnivå å høyre på kva ungdom meiner i mangepolitiske saker. ”Ungdom er framtida” blir ofte sagt, men det er også viktig å høyre på ungdommane fordidei utgjer ei konstant gruppe av samfunnet som endå ikkje er blitt vaksne. Det er særlig viktig at dennegruppa blir teke omsyn til og tilrettelagt for, særleg fordi mange av oss ikkje har stemmerett endå. Eit annaargument er at norske myndigheiter er forplikta til å ta omsyn til ungdom gjennom barnekonvensjonen,særleg gjennom artikkel 12, men det er også ein stor fordel for politikarane sjølve i svært mange saker.Eit arbeidande organUFT i Hordaland meiner det er eit stort behov for at det skal vere eit ungdomsvald organ som arbeidermellom kvart årlige Ungdommens storting. Oppgåvene til arbeidsutvalet vil gå ut på å vere ungdom sistemme opp mot politikarane, både når det gjeld den vidare organiseringa av Ungdommens storting og iforhold til dei resterande sakene som blir vedtekne på Ungdommens storting. Dette er vanlig i alle typarorganisasjonar og politiske instansar, og burde vere sjølvsagt også i denne samanhengen. Det arbeidandeorganet vil vere viktig for å synleggjere Ungdommens storting både blant ungdom og politikarar, og det vilvere ei pressgruppe som passar på at vedtaka som blir gjort på Ungdommens storting blir følgd opp på eingod måte.Forslag:- Ungdommens storting ber presidentskapet revurdere vedtaket om at Ungdommens storting skal vere eitarrangement for demokratilæring, og ikkje utviklast til ein organisert, alternativ påverknadskanal.- Ungdommens storting skal velje eit arbeidande organ, Nasjonalt ungdomspanel eller liknande.- Ungdommens storting bør byggja for dei regionale medverknadsorgana, som igjen byggjer på deikommunale medverknadsorgana. Det må arbeidast for å gi dette ein god, demokratisk og representativstruktur.- Ungdommens storting meiner det må utarbeidast retningslinjer for dei kommunale og regionalemedverknadsorgana for ungdom. Retningslinjene må utarbeidast i samarbeid med ungdom i samband medandre aktuelle aktørar.- Ungdommens fylkesting i Hordaland ber Ungdommens storting ta stilling til spørsmålet om lovfesting avungdomsråd på kommunalt og regionalt nivå.Stilt av:Maria Vatnøy, Ungdommens fylkesting i Hordaland16

Ungdomsmedvirkning må lovfestes!Barn og ungdom på kommunalt og fylkeskommunalt nivå skal bli hørt i saker som angår eller berørerdem. Dette vil også være med på å skape et politisk engasjement og samle barn og ungdom i hverkommune, samt hele fylket. l tillegg vil man øke interessen med å jobbe for at barn og ungdoms verdierblir ivaretatt på best mulig måte. Ønsket om et medvirkningsorgan vil også skape en dialog mellomstyrende politikere og barn og unge. Det vil også være med å skape tillit til vårt velfungerende politiskesystem. Muligheten til å drive medvirkning i ung alder kan øke interessen for å fortsette med politiskarbeid.Ved å vedta et lovpålagt medvirkningsorgan på fylkesnivå vil de mindre kommunene få større innflytelseog makten vil bli jevnere fordelt. Et ungdommens fylkesting vil føre til en gjennomgående politiskrepresentasjon for alle kommuner, samt skape et større samarbeid på tvers av kommunegrensene.Lovpålagte medvirkningsorganer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, og opplæringen i det politiskesystemet vil øke deltagelsen i samfunnet og styrke demokratiet!Forslag:Vi ønsker lovpålagt medvirkningsorgan for barn og ungdom på alle forvaltningsnivå.Stilt av:Kai Steffen Østensen, Farsund ungdomsråd18

Rimeligere fritidstilbud for barn og ungeFritidsaktiviteter er noe all ungdom ønsker å være en del av, men alle kan ikke bruke de tilbudene somfinnes. Det er flere barn og unge som er fattige i Norge, og de faller utenfor. Forskning viser at fattige barner sjeldnere enn andre barn med på aktiviteter på fritiden. Kun 1/3 av barn og unge mellom 9 og 20år frafamilier med inntekt under 345.000 er med i idrettslag. For familier med en inntekt over 680.000 er over 60%med i idretten.Fritidsaktiviteter er viktig for sosial læring. Uten mulighetene til slike tilbud ender barn og ungdom fortopp i sofaen hjemme, eller blir hengende rundt i feil miljø. De mister mye sosial læring som er viktig forutviklingen.Fritidsaktiviteter er dyrt, enten du vil på idrett eller kultur. Innenfor f.eks håndball vil bare lisens og forsikringkoster opp mot et par tusen i året. I tillegg kommer krav til utstyr, egenandel til reiser. Totalt er det fort gjortå komme opp i nærmere 10.000 i året for en aktiv 14.åring. Og håndball er en rimelig idrett i forhold til foreksempel hestesport.En plass på kulturskolen i porsgrunn koster 2600 i året, og hvis du spiller et instrument kommer leien avdette, evt. kjøp av eget i tillegg.Disse tallene er kun for et barn, hva da hvis en familie har flere barn som ønsker å være aktive?Det er sannsynlig at kommunene har tilbud og støtteordninger for barn og unge som lever i norsk fattigdom,men hva med de som havner midt i mellom? Barn og unge som ikke har penger til fritidstilbudene, menlikevel ikke får hjelp av barnevern/sosialkontor. Vi mener de også fortjener muligheten til å drive medfritidsaktiviteter. Ellers kan mange talenter gå tapt.Forslag:Ungdommens storting ber politikerne om å gjøre fritidstilbudene rimeligere, slik at flere kan bruke de.Stilt av:Marthine Bø20

Øremerket støtte til korpsene!Norges Musikkorpsforbund (NMF), stiftet i 1918, er med sine 63.000 medlemmer en av Norges størstefrivillige kulturorganisasjoner. NMF er en sammenslutning av de aller fleste skole- og amatørkorpsene ilandet, og er den største ungdomsorganisasjonen etter idretten. Selv om korpsmiljøet og engasjementet erstort blant mange, er en skummel tendens i ferd med å true musikkorpsenes fremtid. De siste årene harnemlig NMF medlemstall sunket betraktelig, og bare det siste året har rundt 3500 unge forlatt korps i helelandet. Med denne utviklingen kan hele korpsbevegelsen teoretisk sett være utryddet om bare 12 år.Korps, uansett størrelse, er ikke billige i drift. Innkjøp, drift og vedlikehold av instrumenter, uniformer ognoter er både kostbart og tidkrevende. Å gå til innkjøp av en ny, velfungerende tuba kan koste korpset godtover 30.000 kroner. At korpsene tenderer til å bli mindre gjør ikke saken bedre: kostnadene blir i det storebildet ikke mindre samtidig som ansvaret på foreldre og foresatte om frivillig arbeid blir større. For noenkorps er det faktisk blitt et reelt problem at foreldre nekter barna sine, som har lyst å spille i skolekorpset,å begynne fordi det er forbundet med alt for mye dugnadsarbeid! Gode dirigenter og instruktører medkompetanse til å lede mer enn bare det rent musikalske er viktige for å gi barn og ungdommer riktig læringog skape et godt arbeidsmiljø – for korps er ikke bare lek og moro, øving må også til! Det er en realitet atfagutdannede dirigenter og instruktører er dyrere i drift enn om en forelder med noe bakgrunn fra musikkskulle ha stilt opp.Hvorfor er musikkorpsene så viktige? Korpsbevegelsen har, i tillegg til å være viktig for veldig mange unge idag, en betydelig historisk verdi. Skolekorpsene står som én av tre kandidater til et særnorsk fenomen Norgevil ha på UNESCOs verdensarvliste. Den har lenge vært stor i Norge, men i løpet av de siste 20 årene harinteressen blant bare og unge gått gradvis ned. At skolekorpsene er nominert sier mye om hvor viktig de harvært og fortsatt er!Jeg tror at et økonomisk løft, så korpsene får mulighet til å kunne tilby barn og unge skikkelige instrumenter,uniformer og dirigenter, vil gjøre korpsene mer attraktive både for barn, unge og deres foreldre. For meg harkorpset gjennom store deler av oppveksten vært en trygg plass for fellesskap, læring og samspill, og en arenahvor jeg har blitt mye bedre kjent med både meg selv og mange, mange andre. Korps er både oppdragendeog demokratiserende – alle har sin tur og alle skal tas hensyn til. Korps er konserter og talenter – bla. TineThing Helseth, verdenskjent, norsk trompetist begynte sin karriere i skolekorpset hjemme i Oslo. Korps erfrivillighet – de er avhengige av foreldre og støttespillere som stiller opp på dugnader og konserter. Sist, ogkanskje viktigst av alt: Korps er inkluderende – vi har ingen reservebenk!Forslag:Ungdommens Storting ber Stortinget om å jobbe for og kunne bevilge øremerkede penger til en avlandets viktigste, frivillige organisasjon for barn og unge, Norges Musikkorpsforbund og med dem allemusikkorpsene.Stilt av:Kine Bjørnbakk Heines22

24StortingetThe Norwegian ParliamentNO-0026 OSLO, NorwayTel. +47 23 31 30 50Faks/Fax +47 23 31 38 50www.stortinget.noLayout: Stortingets hustrykkeri - www.stortinget.no