12.07.2015 Views

Eksamenoppgaver om mekanikk uten rotasjon. - Universitetet i Tromsø

Eksamenoppgaver om mekanikk uten rotasjon. - Universitetet i Tromsø

Eksamenoppgaver om mekanikk uten rotasjon. - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.Her er en samling tidligere eksamensoppgaver s<strong>om</strong> er gitt ved ingeniørutdanningen vedHøgskolen i Tr<strong>om</strong>sø / <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. Denne samlingen inneholder kun oppgaver iklassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>. Oppgaver innen andre deler av fysikken finnes i andresamlinger.Oppgavene har vært gitt i tidsr<strong>om</strong>met 1994 – 2009, og er derfor tilpasset forskjellige pensumvarianterog forskjellige lærebøker.Oppgave 1:PθAθQBEi snor er festet i punktet P, og kan gli <strong>uten</strong>friksjon over ei lett trinse i punktet Q. Enkloss A kan gli <strong>uten</strong> friksjon på snora. Enkloss B er festet i enden av snora.Tegn inn de kreftene s<strong>om</strong> virker på klossene,og finn snoras vinkel θ med horisontalplanetuttrykt ved klossenes masser mAog mBnårsystemet er i likevekt.Oppgave 2:En kasse ligger på et lasteplan. Friksjonstallet mell<strong>om</strong>kasse og lasteplan er µ = 0.20 , og vi skiller ikke mell<strong>om</strong>statisk og kinetisk friksjon. Lasteplanet er hele tidenhorisontalt.a) Kassen ligger på lasteplanet <strong>uten</strong> noen surring.1) Hva er den største akselerasjonen bilen kan ha <strong>uten</strong> at kassen begynner å gli?2) Bilen kjører med konstant fart i en sving med svingradius R = 20m . Hva er denstørste farten bilen kan ha <strong>uten</strong> at kassen begynner å gli?b) ABKassen sikres med et tau A-B fra toppen av kassen tillasteplanet slik figuren viser. Tauet er 1.00m langt, ogkassen er 0.60m høy. Hvor stor er strekk-kraften i tauet når2bilens akselerasjon er a = 4.00m/s , og kassens masse erm = 100kg ? Lasteplanet er fremdeles horisontalt.Oppgave 3:RθEn kjegleflate står med spissen ned. Flata danner en vinkel θmed aksen. Et rett spor er frest ut i flata fra spissen og oppover.En partikkel kan gli <strong>uten</strong> friksjon i sporet. Kjegleflata (ogpartikkelen) roterer med vinkelfart ω <strong>om</strong> symmetriaksen.Tegn inn de kreftene s<strong>om</strong> virker på partikkelen, og bestem(uttrykt ved ω og θ ) den radien R s<strong>om</strong> gjør at partikkelen blirstående i ro i sporet.Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.


Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.Oppgave 4:REn tr<strong>om</strong>mel roterer <strong>om</strong> sin symmetriakse med konstantvinkelfart ω . En partikkel befinner seg inni tr<strong>om</strong>melen.Friksjonstallet mell<strong>om</strong> partikkelen og tr<strong>om</strong>melveggener µ . Finn (uttrykt ved tr<strong>om</strong>melens radius R ogvinkelfarten ω ) hvor stor µ minst må være for atpartikkelen skal "henge" i veggen <strong>uten</strong> å gli nedover.Oppgave 5:En ustrekkelig, masseløs snor er festet i taket med sin ene ende, gårT Bunder en masseløs trinse TA, videre over en annen masseløs trinse TBs<strong>om</strong> også er festet til taket, og til et lite legeme B med masse m. Et annetlite legeme A s<strong>om</strong> også har masse m er festet til trinsa TA. Trinsene kanrotere <strong>uten</strong> friksjon. Se figuren.Ta) Tegn inn de kreftene s<strong>om</strong> virker på klossene A og B, og på de toAtrinsene.b) Systemet holdes i ro, og slippes. Begrunn at:A B1) Når systemet slippes, vil legemet A begynne å bevege segoppover og B nedover.2) Når akselerasjonene til A og B kalles henholdsvis aAog aB, eraB= 2aA(vi ser kun på størrelsene, ikke på retningene tilakselerasjonene).c) Finn akselerasjonene til klossene A og B uttrykt ved m og tyngdeakselerasjonen g.Oppgave 6 – 8 forutsetter at du kan løse differensiallikninger.Oppgave 6:a) En båt med masse m går med konstant motorkraft F0. Vannmotstanden er gitt vedFR= − bvder v er båtens fart og b er en konstant. Båten går med konstant fart. Finn denne konstantefarten uttrykt ved b og F0.b) Ved tidspunktet t = 0 begynner motoren å fuske, slik at motorkraften avtar etter formelenF( t) = Fe −kt0der k er en konstant. Sett opp Newtons 2. lov for bevegelsen, og vis at farten vedtidspunktet t er gitt vedF0⎛b−ktmk − mv( t) e et ⎞= ⎜ − ⎟b − mk ⎝ b ⎠bnår farten ved t = 0 er den farten du fant i a). Forutsett at k ≠ .mx t s<strong>om</strong> båten går etter at motoren begynte å fuske.c) Finn et uttrykk for strekningen ( )Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.


Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.Oppgave 7:En båt påvirkes av to krefter: En motorkraft Fmog en motstandskraft − kv der v er båtens fart.Begge kreftene virker i båtens fartsretning, slik at kraftsummen i denne retningen blirF = Fm− kv .a) Det trengs en motorkraft på Fm= 5000 N for å holde en konstant fart på 10 m/s . Bruk dettetil å beregne verdien av konstanten k.b) Båten har masse m. Sett opp Newtons 2. lov i fartsretningen.Vi forutsetter at motorkraften Fmer konstant. Vis at Newtons 2. lov kan <strong>om</strong>formes til endifferensiallikning med v og t s<strong>om</strong> variabler, og k, m og Fms<strong>om</strong> konstanter.Løs denne differensiallikningen, og vis at løsningen blir− ktkm 1− t mv t = ve + F − e .( ) 0 k m ( 1 )I resten av oppgaven skal svar oppgis ved v0, m, k og/eller Fm.c) Hva skjer med båtens fart v i disse tilfellene:1) Tiden t = 0 .2) Tiden t går mot uendelig.13) Startfarten v0 =kFm.d) Vi lar startfarten være lik null, og lar båten gå med konstant motorkraft Fm. Hva er denstørste farten båten kan få?Hvor lang tid tar det før båten når halvparten av sin maksimale fart?e) Når båten går med en fart v0, slår vi plutselig bakk i motoren slik at Fmerstattes medHvor lang tid tar det før båten stopper?f) Vi laster båten slik at massen fordobles, mens k og Fmer uendret. Hvilke følger får dettefor svarene i d) og e)?−FmOppgave 8:Et lite legeme med masseF( t) = − Fe −kt0m = 0.500 kg påvirkes av en kraft F( t ) s<strong>om</strong> er gitt ved−1der F0= 5.00 N og k = 0.200s .a) Sett opp Newtons 2. lov for legemet. Vis ved integrasjon at legemets fart er gitt ved−−( 0.200s )( ) ( )1 ⋅tv t = v0 −50 1−e m/sder v0er legemets startfart.b) Hvor stor må startfarten være ders<strong>om</strong> legemet skal stanse når t går mot uendelig?c) Finn et uttrykk for legemets posisjon s<strong>om</strong> funksjon av tiden (anta at startposisjonen erx0= 0m).d) Hvor langt beveger legemet seg med den startfarten du fant i b)?e) Ders<strong>om</strong> startfarten er halvparten så stor s<strong>om</strong> den startfarten du fant i b), vil legemet snu ogbevege seg tilbake. Beregn hvor lang tid det vil ta før legemet snur, og hvor langt det dahar beveget seg.Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.


Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.Oppgave 9:a) En kloss glir <strong>uten</strong> å rotere nedover et skråplan s<strong>om</strong> har en helningsvinkel θ medhorisontalplanet. Bruk Newtons 2. lov til å vise at så lenge klossen glir, har den enakselerasjonak = g( sinθ − µ cosθ)ned langs skråplanet, der g er tyngdens akselerasjon og µ er friksjonskoeffisientenmell<strong>om</strong> kloss og skråplan. Vi skiller ikke mell<strong>om</strong> statisk og kinetisk friksjon.b) Skråplanet gis en helningsvinkel θ = 30 med horisontalplanet. Så sender vi en partikkelrett oppover skråplanet fra skråplanets fot med en startfart v0= 5.00m/s . Det er ingenfriksjon mell<strong>om</strong> partikkelen og skråplanet. Partikkelen k<strong>om</strong>mer da akkurat til toppen avskråplanet før den snur.1) Hvor langt er skråplanet?2) Hvor lang tid tar det fra partikkelen starter til den snur på toppen av skråplanet?c) Skråplanet har fremdeles en helningsvinkel θ = 30 med horisontalplanet. Vi plassererklossen fra del a) av oppgaven på toppen av skråplanet, og slipper den samtidig s<strong>om</strong> visender partikkelen fra del b) av oppgaven rett oppover fra skråplanets fot med en startfartv0= 5.00m/s . Partikkelen og klossen kolliderer ikke. Klossen bruker like lang tid på å glined skråplanet s<strong>om</strong> partikkelen bruker på å bevege seg opp skråplanet og tilbake, slik atpartikkelen og klossen k<strong>om</strong>mer samtidig ned til skråplanets fot.Finn friksjonskoeffisienten µ mell<strong>om</strong> kloss og skråplan.Oppgave 10:I denne oppgaven skal vi leke med en liten kloss med masse m s<strong>om</strong> glir på et skråplan.I hele oppgaven kan du betrakte klossen s<strong>om</strong> en partikkel.Skråplanet har en helningsvinkel θ med horisontalplanet.Alle svar skal uttrykkes ved m, θ og/eller tyngdeakselerasjonen g.a) Vi antar først at friksjonstallet µ mell<strong>om</strong> skråplanet og klossen er konstant.1) Vi justerer helningsvinkelen θ slik at klossen glir nedover med konstant fart når dengis et lite puff. Vis at da er µ = tanθ. Bruk denne sammenhengen i resten avdeloppgave a).2) Vi fester en lett tråd i klossen, og trekker den oppover skråplanet med konstant fart.Tråden er hele tiden parallell med skråplanet. Finn det arbeidet s<strong>om</strong> vi har utført nårvi har trukket klossen en strekning L oppover langs skråplanet.3)ϕΘVi trekker fremdeles klossen med konstant fartved hjelp av en tråd parallell med skråplanet.Men nå trekker vi slik at klossen glir langs enhorisontal linje på skråplanet (se figuren tilvenstre). Hvor stor kraft trekker vi med, og hvorstor vinkel ϕ danner tråden med denhorisontale linja?Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.


Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.b)θLI denne deloppgaven bruker vi et skråplan der detikke er friksjon mell<strong>om</strong> planet og klossen. Vifester klossen i enden av en tråd med lengde L, ogfester den andre enden av tråden i skråplanetsøvre kant. Vi holder tråden langs skråplanets øvrekant (s<strong>om</strong> er horisontal), og slipper klossen <strong>uten</strong>startfart. Klossen beskriver da en sirkelbue påskråplanet. Finn snordrags-kraften idet klossenpasserer sitt laveste punkt på skråplanet.Oppgave 11:3lAlEn takbjelke har kvadratisk tverrsnitt med sidekant l.Bjelken ligger horisontalt. Ei snor med lengde 3l er festettil bjelkens øverste kant. I den andre enden av snora er detfestet ei lita kule med masse m. Snora holdes stram oghorisontal, og slippes. Finn (uttrykt ved m, l og/ellertyngdeakselerasjonen g):a) Hvor stor fart har kula idet den passerer det laveste punktet A?b) Hvor stor er snorstrammingen (kraften i snora) like før kula passerer A?c) Hvor stor er snorstrammingen (kraften i snora) like etter at kula har passert A?Oppgave 12:RθEn sylinder med radius R ligger med horisontal akse. En litenpartikkel med masse m kan gli <strong>uten</strong> friksjon på utsiden avsylinderflata. Partikkelen plasseres på toppen av den liggendesylinderen. Den begynner å gli med neglisjerbar startfart. Viforutsetter at partikkelen hele tiden befinner seg påsylinderflata.a) Vis at når linja fra partikkelen til sylinderaksen danner en vinkel θ med vertikalplanet(se figuren), er partikkelens fartv = 2gR 1− cosθ.( )b) Tegn inn de kreftene s<strong>om</strong> virker på partikkelen i den angitte posisjonen.c) Hvor stor er da normalkraften fra sylinderen mot partikkelen?d) Ved hvilken vinkel θ forlater partikkelen sylinderflata?Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.


Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.Oppgave 13:En vinterdag skal du være med din lille nevø Petter i akebakken. Den er 50 m lang, og har enhelningsvinkel på 20 med horisontalplanet. Kjelken med Petter på har masse m = 30kg .Friksjonstallet mell<strong>om</strong> kjelkemeiene og bakken er 0.15.a) Hvor stor fart har kjelken ved foten av bakken når du gir den en startfart på 3.0m/s påtoppen av bakken?b) Deretter må du skyve kjelken med Petter på oppover bakken med konstant fart. Duskyver med horisontal kraft. Sett opp en likning for kreftene langs bakken, og en likningfor kreftene vinkelrett på bakken, og bruk disse likningene til å finne hvor stor kraft dumå skyve med.Oppgave 14:Likevektx1= 20.0cmEn kloss med masse m = 0.800 kg er festet tilden ene enden av ei fjær s<strong>om</strong> har fjærkonstantk = 98.1N/m . Fjæras andre ende er festet til envegg slik figuren nedenfor viser. Klossen kan glipå et horisontalt underlag. Det er friksjonmell<strong>om</strong> klossen og underlaget.x2= 16.0cmVi trekker klossen en strekning x1= 0.200 m tilside for likevekt, og slipper klossen. Første gangklossen har passert likevekt, er klossens størsteutslag på den andre siden av likevektx2= 0.160m . Finn friksjonstallet µ mell<strong>om</strong>klossen og underlaget. Se bort fra friksjonmell<strong>om</strong> fjæra og underlaget.Oppgave 15:Ei elastisk fjær er fastmontert nederst på et skråplan med helningsvinkel 30° s<strong>om</strong> vist påfiguren over. Fjæra har fjærstivheten 500 og er presset sammen 5.00cm . En kloss medNmmassen 20.0g er plassert på toppen av den spente fjæra. Når vi slipper fjæra, skytes klossenoppover skråplanet. Avstanden fra klossens posisjon når fjæra er i likevekt og til toppen avskråplanet er 1.00m.a) Hvor langt fra enden av skråplanet vil klossen lande ders<strong>om</strong> det ikke virker friksjonmell<strong>om</strong> klossen og skråplanet?Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.


Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.mb) Ders<strong>om</strong> det skulle vise seg at klossen har farta 6.50søverst på skråplanet, hvor stor måfriksjonsfaktoren mell<strong>om</strong> klossen og skråplanet da være?c) Når vi skyter ut klossen, ser vi at den treffer underlaget 4.50m fra enden av skråplanet.Bestem ut fra dette farta til klossen øverst på skråplanet.Oppgave 16:En liten vogn A med masse m beveger seg på etBAhorisontalt, friksjonsfritt underlag med fart v 0mot en annen liten vogn B s<strong>om</strong> har masse 2m ogs<strong>om</strong> står i ro.En masseløs spiralfjær med fjærkonstant k er festet til B, og sørger for at vognene støtersammen i et fullstendig elastisk, rettlinjet støt.a) Finn hastighetene til vognene etter støtet uttrykt ved v0.b) Ved ett bestemt tidspunkt under støtet har de to vognene samme fart. Finn (uttrykt ved v0og k) hvor mye fjæra da er presset sammen.Oppgave 17:XEn partikkel A med masse m ligger i ro i origo. Enmystisk partikkel X med ukjent masse mXk<strong>om</strong>mermed ukjent fart uXlangs negativ x-akse, og treffer A.vEtter støtet har A en fart vA= 4.5m/s , og retningenAu X 53.1 danner en vinkel på 53.1 med positiv x-akse. X har enoA -36.9 ofart vX= 2.5m/s , og retningen danner en vinkel påv X−36.9 med positiv x-akse.Finn mXuttrykt ved m, og finn uX.Oppgave 18:To partikler beveger seg <strong>uten</strong> friksjon i et horisontalt plan.uA= 2.0m/sPartikkel A har masse m og fart uA= 2.0 m/s ˆi.A ( −6,0)Partikkel B har masse 2m og fart uB=1.0 m/s ˆj.B( 0, −3)uB= 1.0m/s I start-tidspunktet t = 0 er A i posisjon b−6,0g , og B er iposisjon b0,−3g . Se figuren.a) Anta at partiklene til sammen utgjør et legeme. Finn posisjon og fart til dette legemetsmassesenter når t = 0 .De to partiklene kolliderer i origo.b) Finn partiklenes fart etter kollisjonen ders<strong>om</strong> kollisjonen var uelastisk.c) Anta isteden at partikkel A etter kollisjonen har fart vA=1.0m/s ˆj. Hvilken fart har dapartikkel B etter kollisjonen?Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.


Fysikk for ingeniører – oppgaver.Klassisk <strong>mekanikk</strong> <strong>uten</strong> <strong>rotasjon</strong>.Oppgave 19:To partikler A og B kan bevege seg på samme rette linje. Partikkel A har masse m og fart u0.Den kolliderer i et rettlinjet støt med partikkel B s<strong>om</strong> har masse 2m og ligger i ro.a) Anta først at støtet er fullstendig uelastisk.1) Finn partiklenes fart etter støtet uttrykt ved u0.2) Finn også hvor stor del av den opprinnelige kinetiske energien s<strong>om</strong> er igjen s<strong>om</strong>kinetisk energi etter støtet.b) Anta så at støtet er fullstendig elastisk. Finn partiklenes fart etter støtet.Oppgave 20:En partikkel A med masse m og fart u0støter sammen med en annen partikkel B s<strong>om</strong> harmasse 2m og fart − u0. Støtet er rettlinjet og sentralt, og det er fullstendig elastisk. Sett oppde bevaringslovene s<strong>om</strong> gjelder for dette støtet, og bruk disse lovene til å finne partikleneshastigheter vAog vBetter støtet uttrykt ved u0.Oppgave 21:Ei katt med masse mk= 5.00kg sitter på ei huskes<strong>om</strong> har masse mh= 1.50kg . Se bort fra massen tiltauene s<strong>om</strong> holder huska oppe. Plutselig dukker enhund opp, og katta hopper ned fra huska for ågjemme seg. Idet katta hopper av, svinger huskabakover.hGå ut fra at katta hopper ut horisontalt, og at bådekatta og huska er partikler. Se bort fra alle former forfriksjon.sa) Finn farten til katta idet den forlater huska når du vet at høyden h = 0.545m , og at denhorisontale strekningen s = 0.62m .b) Bruk resultatet ovenfor til å finne hvor høyt over sitt laveste punkt huska kan k<strong>om</strong>me.Ders<strong>om</strong> du ikke har løst del a), kan du sette opp og begrunne de likningene s<strong>om</strong> måbenyttes.Oppgave 22:AAdBBTo fjærer ligger på et horisontalt underlag. De erfestet til hver sin vegg slik figuren nedenfor viser.Fjær A har fjærkonstant kA= k mens fjær B har3fjærkonstant kB= k. Når fjærene er i likevekt, er5avstanden mell<strong>om</strong> dem d.Vi hekter nå fjærene sammen. Hvor mye vil hver avfjærene forlenges når fjærene er k<strong>om</strong>met til ro?Svaret skal uttrykkes ved d, og skal begrunnes.Bjørn Davidsen, <strong>Universitetet</strong> i Tr<strong>om</strong>sø. 2012.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!