Juristkontakt 6 - 2013

JURISTkontaktw w w . j u r i s t k o n t a k t . n oNR 6 – 2013 47. ÅRGANGRegjeringsråd Nina FrisakBestyrerstatsministreneskontorVALG2013: Justispolitikernes rådgivere // PolitidebattBarns rettssikkerhet // Sivilombudsmannrollen

juslink.no

Innhold61416RådgiverneSiden sistSivilombudsmannen6RådgiverneBak justispolitikerne står detofte en jurist.20Nina Frisak263334JustivalenLine FossPolitidebatt16SivilombudsmannenDe ansatte ønsker fornyelse avombudsmannrollen.36Sigve Bolstad38Barns rettssikkerhet4042DoktorgraderFagartikkel20RegjeringsrådenNina Frisak er sjef påStatsministerens kontor.43Curt A. Lier mener44Arbeidslivet464757Juss-Buss kommentererMeningerStilling ledig34PolitimannSigve Bolstad leder PolitietsFellesforbund.66Nytt om navn38DebattBarns rettssikkerhet vartema under Arendalsuka.Dersom advokaten skulle legge sin egen subjektiveoppfatning av rettferdighet til grunn for sitt arbeid,ville hele rettsprosessen bli skadelidendeErik Keiserud, side 51

HUSK!www.sandnes-media.noJUS TIL FOLKETi 20 norske byerLørdag 28.september 2013Følg med på www.juristforbundet.no

Juristene i kulisseneDet er valgkamp, og i høst somellers i året står de politiskerådgiverne i kulissene - noen skrittbak, unna kameraene. Vi har tildenne utgaven møtt noen avjustispolitikernes rådgivere – som erjurister. Vi har også snakket medpolitikerne de rådgir. «Rådgiverenhar en avgjørende rolle for meg,spesielt da jeg kom over tiljustispolitikken fra helt andresektorer», sier Per Sandberg i Frp,«rådgiveren betyr veldig mye», sierJenny Klinge i Sp, « en nøkkelpersoni arbeidet vårt» sier Jan Bøhler i Ap.«Nå i høst har vi jo til og med stiltJustisdepartementet til veggs ispørsmålet om menneskerettigheter.Da er det verdifullt å ha en jurist pålaget», sier Sandberg.At rommet for diskusjoner innenjuss er større enn mange tror, ervist på en overbevisende måte iprofessor Hans Petter Gravers bøkerom juridisk argumentasjon.Politikerne har kanskje forstått atoversikt over ulike juridiskeargumenter, og kunnskap omhvordan jurister argumenter, ernyttig også i de justispolitiskediskusjonene. Men de som har greiepå sånt, peker først og fremst på atdet er økt profesjonalisering,tidspress og personfokus som gjør atpolitikerne bruker flere rådgiveregenerelt. Det har etter hvert blittmange av dem, i dag er det overnitti rådgivere på Stortinget. Deførste rådgiverne ble ansatt for femtiår siden, den gang ble de kaltgruppesekretærer. På 1990-talletskiftet de navn til politisk rådgivere. I2000 konkluderte et ekspertutvalgmed at Stortinget burde trappe opprådgiverbruken ytterligere, og dethar partiene gjort.Rådgiverne vi har snakket med,bedyrer at de bare avlasterog ikke erstatter de folkevalgtesjobb. De skal være en ressurs somlegger til rette, kommer med innspillog vurderer idéer.Men de innrømmer at de kanvære med å påvirke politikkengjennom diskusjoner medpolitikerne. Og når det er sværtmange saker er det begrenset hvormye man som politiker kan legge inni hver eneste sak - da må mankanskje stole ekstra mye på atrådgiverens vurderinger er gode, sieren av dem. Rådgiverne tilførernødvendig kunnskap, men dethjelper ikke uten politisk teft ogerfaring selvfølgelig. Vi har ogsåsnakket med rådgiverne om hvordanlivet i justispolitikken arter seginnenfor og utenfor regjeringsmakten.Senterpartiets rådgiver påjustisfeltet forteller at regjeringsfraksjoneni justiskomiteen fårtilgang til mer informasjon tidligereom lovverk som er underveis og atdet naturligvis er en fordel å kunneha møter med politisk ledelse idepartementet i forkant og underveisav lovprosesser. Opposisjonenopplever på sin side at saker ofte erferdigforhandlet mellom departementeneog storfraksjonen – slik detblir når regjeringen har flertall alene.Les mer om juristene som erpolitiske rådgivere lenger bak idenne utgaven – og godt valg 9.september!Ole-Martin Gangnesredaktøromg@jus.noJURISTKONTAKTRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11Telefaks: 64 95 34 50Abonnement:Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Forsidefoto:Thomas HaugersveenTeknisk produksjon:07 Media – 07.noJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Journalist:Henrik Pryser Libellhpl@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,07 Mediainge.martinsen@07.noUtgiver:Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 9. september 2013.Redaksjonen avsluttet20. august 2013.Tips redaksjonen:omg@jus.noeller 22 03 50 19mob. 48 24 83 52For annonser:dhamme@online.notlf.: 64 95 29 11

Politiske rådgivereJustispolitikernesAstrid Bergmål er rådgiver for blant annet Jan Bøhler(Foto: Brian Cliff Olguin)6 Juristkontakt 6 • 2013

PolitikkskyggerMange av politikernesbeslutninger blir til gjennomdiskusjoner, også med oss rådgivereStortingspolitikerne er påvalg, men rådgiverne ståraldri på noen stemmeseddel.Juristkontakt har møtt tre avjustispolitikernes rådgivere.Av Henrik Pryser LibellDagen starter som regel med aviserog NRKs Politisk kvarter for juristAstrid Bergmål. Hun er politiskrådgiver for Arbeiderpartiets femrepresentanter i Stortingets justiskomité,inkludert partiets justispolitisketalsmann, Jan Bøhler.– Jobben til en rådgiver er å væreen ressurs for politikerne. Jeg leggertil rette, kommer med innspill, vurdereridéer og driver med innsalg avutspill overfor medier, sier Bergmål.– Jobben handler om å gjørepolitikeren bedre. Noen ønskerbistand til å skrive merknadene tilsaker, andre bistand til å forfatte etavisinnlegg, andre til å oppsummereen lengre rapport. Oppgaven er allsidig,sier hun.Hun bistår saksordføreren med ålese materiale, skrive tekster og sørgerfor at vedkommende har de faktaenesom trengs. Etter aviser og Politiskkvarter på radio følger som regelmøter: Med foreninger og organisasjoner,forskere, kilder eller andrepolitikere.– Det kan være rådføring med folki domstolene, juristorganisasjoner ogpolitiorganisasjoner. Politikerne våremøter alt fra politidirektører til ofrefor menneskehandel når vi går ut forå få innspill og bakgrunn til å formepolitikken, sier Bergmål.Stortingets justiskomité har dessuteni plenum relativt faste møter medforeninger og organisasjoner i justissektoren.Det gjelder blant annetRiksadvokaten, politimestrenesforening, Juristforbundet, Advokatforeningen,Domstoladministrasjonenog Dommerforeningen.– For en jurist er dette kanskjedrømmejobben. Vi kan jevnlig besøkealle instanser og foreninger i justis-Norgeog vi får levert juridiskeutredninger på høyt nivå. Jeg er veldigprivilegert som har den jobben jeghar, sier jurist og politisk rådgiver iFremskrittspartiet, Vidar Brein-Karlsen.Alltid på jobbFor Bergmål er faste møteposter gjennomuken mandagsmøtet med fraksjonslederBøhler, onsdagsmøtet i«storfraksjonen» Ap, SV og Sp ogfraksjonens møte med politisk ledelsei Justisdepartementet onsdag. Onsdager det også gruppemøte i Arbeiderpartietsstortingsgruppe. Der møterpolitikerne på tinget, partiets statsråder,statssekretærer og de politiskerådgiverne.– Det er en altoppslukende jobb,medgir Bergmål, som har bakgrunnfra mange år i AUF før hun tok jusutdanning.– Det er en livsstil. Det er fleksibelarbeidstid, men på et vis er man alltidpå jobb, sier hun.Også Vidar Brein-Karlsen er «alltidpå jobb». I motsetning til Bergmålhar han ikke bakgrunn fra ungdomsorganisasjonentil partiet hanarbeider for. For tiden rådgir hankomiteens leder Per Sandberg, og hanhar vært rådgiver i fem år.– Jeg har ikke gått gradene i FpUeller i partiet, men jeg har alltid værtFremskrittspartisympatisør, sier han.Også Brein-Karlsen sier oppgavener «å gjøre politikeren god» og godtinformert.– Vi utreder saker, går i dybden pådem, tar notater under debatter ogforedrag og holder oversikt. Vi gjørklar notater som trengs til intervjuereller før debatter, sier han.– Iblant, når politikeren ellerledelsen er på reise, avtaler vi intervjuerog sørger for at politikerenkommer seg fra et sted til et annet.Alt for at politikeren skal kunne konsentrereseg om politikk, og ikke detpraktiske.– Når jeg reiser med Per Sandberg,og vi trenger å fordype oss mer i ettema, er det min jobb å ringe foreksempel en domstolleder og be omet møte. Det er ofte de som jobberute i domstolene eller ute i politidistriktenesom vet hvor skoen virkeligtrykker.Flere rådgivereBrein-Karlsen og Bergmål er to avetterhvert mange rådgivere i landetslovgivende forsamling. I dag er det94 rådgivere på Stortinget. De førsterådgiverne, den gang kalt gruppesekretærer,ble ansatt i 1963 medbegrunnelsen høyt arbeidspress på defolkevalgte. På 1990-tallet skiftet stillingennavn til politisk rådgiver, og i2000 konkluderte et ekspertutvalgmed at Stortinget burde trappe opprådgiverbruken ytterligere.Juristkontakt 6 • 2013 7

– Når stortingsrepresentantene påkort varsel skal kommentere vinklingerpressen presenterer, delta i debatteri radio og tv og gi intervjuer omulike tema er det nødvendig også ågjøre research og vurderinger somgjør at vi som stortingsgruppe kanlevere kvalitet. Dette kommer i tilleggtil det omfattende arbeidet medStortingets saksbehandling. Uten etstøtteapparat ville politikerne i langtstørre grad vært «låst» inne på Stortingetskontorer, sier Per Solbak, sekretariatslederfor Frps stortingsgruppe.Solbakks tidligere partileder CarlI. Hagen var blant de få representantenesom uttrykte skepsis da brukenble debattert i Stortinget i 2001. Menrådgiverne i Justiskomiteen bedyrerat de bare avlaster og ikke erstatter defolkevalgtes jobb.– Vi er ikke her som aktivistermed meninger vi ønsker å få gjennom.Vi er her som profesjonelle rådgivere,presiserer Brein-Karlsen.– Rollefordelingen er klar. Jeg kankanskje utfordre politikerne på standpunkter,men jeg ville aldri tatt enfight på et punkt vi var uenige. Det erde som er folkevalgt, sier Bergmål.Men at de har påvirkning, vedgårbegge.– Alle blir jo påvirket av dem dehar rundt seg, sier Bergmål.– Mange av politikernes beslutningerblir til gjennom diskusjoner, ogsåmed oss rådgivere, og i den grad er vijo med å forme politikken, sierBrein-Karlsen.– Spesielt når det er mangesaker, særlig på slutten av en valgperiodeog en stortingssesjon. Da er detbegrenset hvor mye man som politikerkan legge inn i hver eneste sak ogda må man kanskje stole ekstra myepå at rådgiverens vurderinger er gode,sier han.OversiktFor små partigrupper kan rådgiverenvære kanskje enda viktigere. JennyKlinge (Sp) og Akthar Chaudrey(SV) er de eneste representanteneVidar Brein-Karlsen (t.h) er rådgiver for Per Sandberg. Han har tidligere jobbetblant annet i UNE og som advokatfullmektig.som er alene i sin partigruppe. LarsVangen er politisk rådgiver for Klinge.– Alle spørsmål på justis til Senterpartietgår til Klinge, og det er bare ossto til å svare på absolutt alt sammen, sierVangen, som er 50 prosent ansatt på justis,og deler sin tid mellom justiskomiteenog familie- og barnekomiteen.Han har studert kriminologi oghar bakgrunn fra Senterungdommen.– Det er umulig for ett enkeltkomitemedlem å ha full oversikt overalle sakene til en hver tid, og en del avjobben min er å hjelpe representantenå holde oversikt, sier Vangen.Han nevner arbeidet med jordskifteloveni fjor høst som et eksempel.– Jordskifteloven var en omfattendeog komplisert lov å sette seginn i. Det var mange NOU-er, mangehøringsnotater. Jobben min i et slikttilfelle er å sette meg inn i dokumentet,grunnlaget for lovforslaget oglegge dette frem i kortform for representanten,sier han.– Representanten har ofte sinefokusområder. Min jobb er å gjøregrundig research på alle saker utenfordisse fokusområdene, sier han.8 Juristkontakt 6 • 2013

PolitikkInnenfor og utenfor regjeringsmaktRegjeringspartiene har hattrent flertall i Justiskomiteen.Derfor har det vært jevnlig«fraksjonsmøter» for å sørgefor at de tre rødgrønne partieneer enige internt før sakerstemmes over.Lars Vangen er rådgiver for Sp.Hvis Senterpartiet, SV og Arbeiderpartieter enige om en justispolitisksak har de også flertall i Justiskomiteen.De rødgrønne regjeringspartienehar også lettere tilgang til Justisdepartementetog respektive statsråder.Denne maktforskjellen har vært institusjonalisertgjennom komiteenssåkalte «storfraksjon». Fraksjonen ikomiteen møtes fast på tirsdager ogdessuten i Justisdepartementet påonsdager.– Det å sitte i regjering gir oss tilgangtil mer informasjon tidligere omlovverk som er underveis, bekrefterLars Vangen, politisk rådgiver forJenny Klinge (Sp),.– For oss som jobber med justis erdet en stor fordel å sitte i regjering. Åvære regjeringsparti gjør at vi kan hamøter med politisk ledelse i departementeti forkant og underveis av lovprosesser,sier han.Men aller best tilgang gir det å hafagstatsråden fra sitt eget parti.Ulempen med makt er imidlertidat man også må ta skylden for alt somikke fungerer.– Det er lettere for opposisjonen åty til litt enklere løsninger og littstørre ord enn den som har regjeringsmakt,sier Vangen.Det mener også politisk rådgiver iArbeiderpartiet, Astrid Bergmål.– Det er gjennomgående. De rødgrønnestyrer, og opposisjonen protesterer.Høyre og Fremskrittspartietetterlyser hele tiden mer sikkerhet.Men Arbeiderpartiet i regjering har jolevert trygghet, sier hun.SandpåstrøingFor opposisjonen er «fraksjonsmakten»frustrerende.– Saker er ofte ferdig forhandletmellom departementene og storfraksjonen.Siden Sp, Ap og SV har flertallalene har det vært færre forhandlingerpå Stortinget enn når regjeringenutgår fra et mindretall. Stortingethar derfor de to siste periode vært etrent sandpåstrøingsorgan i mangesaker, sier rådgiver i Fremskrittspartiet,Vidar Brein-Karlsen.– Men det håper jeg endrer segetter valget.Det håper naturligvis ikke Bergmål.– Å tape valget er ikke et tema foross nå. Vi jobber for å gjøre et sterktvalg, sier hun.– Hvordan håndteres uenighet ifraksjonen?– Uenigheter er det ofte. Ta foreksempel tigger-saken. Der vardet ulike utgangspunkt hos regjeringspartiene.Saken ble løst ved atrepresentantene diskuterte seg fremtil mulige felles løsninger og iblantkobles rådgiverne inn, sier Bergmål,som sier de rødgrønne «skriver segsammen i innstillingene».– Selv om det viktigste samarbeidetnaturligvis er internt mellomregjeringspartiene, har vi også mangerunder med Høyre og Frp. Vedtak harstørre tyngde når et samlet Stortingstår bak, sier hun .– I forhandlingene i en komité erman ikke alltid i skyttergravene påposisjoner, slik man er når man er idebatt, sier Bergmål og nevner arbeidetstortingsmeldingen om organisertkriminalitet som et eksempel.Fremskrittspartiets VidarBrein-Karlsen har vært i opposisjon sålenge han har jobbet som rådgiver.Han synes likevel ikke det har vært«forgjeves» å jobbe for komiteen.– Vi føler at det er blitt på justissom det lenge har vært i innvandringspolitikken:Først foreslår Frp noe,og alle andre fordømmer forslaget.Det går noen år, så innfører regjeringenede samme forslag de dømte nordog ned noen år før. Derfor er det ikkefånyttes å drive opposisjonspolitikk,sier han;– Ved å ha gode løsninger, kan dubli hørt.Det å sitte i regjeringgir oss tilgang til merinformasjon tidligereJuristkontakt 6 • 2013 9

Trenger politisk teft– Rådgiverne tilfører ossnødvendig kunnskap, sierbåde Jan Bøhler og PerSandberg. Men de måogså forstå politikken.Tre av juristkomiteens fem rådgivereer jurister, blant dem Frps VidarBrein-Karlsen og Aps Astrid Bergmål.– Jeg har inntrykk at de politiskerådgiverne ofte bringer inn fagkunnskappå ulike felt. Jus i mitt tilfelle, ogi andre komiteer er det utdannedeøkonomer, revisorer, statsvitere ogandre, sier Brein-Karlsen.I hans gruppe er kun Hans FrodeAsmyhr jurist.I Ap-gruppen er det ingen juristerutenom rådgiveren.– Hva betyr det for jobben?– For meg gir jussen en slags trygghet,men det er ikke avgjørende forteamet eller oppgaven. Det viktige erat man liker å jobbe, sier Bergmål.– Men jeg har nok rådgiverstillingenher fordi jeg har jusutdanning,sier Bergmål, som også har jobbetsom rådgiver i Justisdepartementet.– Jus er god erfaring som gjør at deter lettere å sette seg inn i tingene.Men det er ikke bare det som trengs.Astrid har både politisk erfaring ogjusutdanning, sier Jan Bøhler, somleder Aps gruppe i Justiskomiteen.Lekfolk og jurister– Jus ikke er noen forutsetning, menen stor fordel, sier Brein-Karlsen;– Det er mye jus og mye lov i dejustispolitiske sakene og fordel å sedet med juridiske øyne. Det er jo endel ord og uttrykk som er vanlige forjurister og mindre vanlige for lekfolk,som er bra å kunne skille når manjobber med justispolitikk, sierBrein-Karlsen.Han får full støtte av «sin politiker»,Per Sandberg.(Foto: Brian Cliff Olguin)– Da jeg ledet transportkomiteenvar jeg ikke avhengig av en ekspert påtransport, men da jeg gikk inn i justiskomiteen,var det helt avgjørende åha en jurist. Nå i høst har vi jo til ogmed stilt Justisdepartementet tilveggs i spørsmålet om menneskerettigheter.Da er det verdifullt å ha enjurist på laget, sier Sandberg, somleder Justiskomitéen.– Samtidig er jeg er opptatt av atdet ikke må bli som i USA, der det erjurister overalt i alle systemer. Jegsom er en industriarbeider fra Skogner opptatt av at vi ikke setter bort ogoutsourcer hele politikken til rådgivereog kommunikasjonsrådgivere.Snart blir det jo slik at folk ikke kanprate for seg selv, sier han.Rådgiver for Sp, Lars Vangen, erikke jurist.– Justisfeltet trenger også praktikere,ikke bare jus. Selv studerer jegkriminologi og er veldig fascinert avjus. Men det er ikke et gode om allesom jobber med justis er jurister.Derimot er deres fagråd mye verdt ogjeg rådfører meg daglig med jurister,enten i departementet, i Stortingetsutredningsseksjon, Stortingets/departementetslovtekniske avdeling ogmed folk i partiet som er jurister avutdanning. Som politisk rådgiver påjustisfeltet trenger man ofte en pekepinnom hvor jussen peker innenforulike spørsmål.10 Juristkontakt 6 • 2013

Politikk– Er bak kameraet og ordner og fikserI Arbeiderpartiet koordinererrådgiveren også justispolitikernesTwitter-konto.Mange journalister vet atdet ofte er rådgiveren debør kontakte for å få etintervju med politikerne.– Som rådgiver er vi ikke i medieneselv. Vi sørger for at politikerne er der.Selv er vi bak kamera og ordner ogfikser, sier Arbeiderpartiets rådgiver,Astrid Bergmål.Hun sier at mange journalister vetat det kan være lurt å ringe rådgiverennår vil be om intervjuer.– Det er viktig å understreke at det erde som er folkevalgt – ikke vi. Våroppgave er å avlaste dem slik at dekan konsentrere seg om å formidlepolitikken, sier hun.Fraksjonslederen Jan Bøhler erganske selvdreven på mediearbeid,ifølge Bergmål, og det varierer frapolitiker til politiker hvor myemedierådgivning hun gir.Aps justiskomite-gruppe har sidenjanuar i år vært på Twitter. Det er detrådgiveren som koordinerer, selv ompolitikerne fyller det med innhold.–Hvorfor tvitrer dere?– For å komme i kontakt med personersom er opptatt av justispolitikk,for å få innspill og for å vise arbeidetvi gjør. Nylig var for eksempel politikernei debatt på Twitter med SverreBromander i Politijuristene og medStian Oen i Advokatforeningen.MedievindenOgså Brein-Karlsen håndterer mediekontakt,selv om det er kommunikasjonsrådgivernesdomene til vanlig.– Når vi er på reise, holder jegkontakt med medier iblant. Ellers erdet min jobb å skaffe det juristfagligesom trengs i en mediesak. Et eksempelpå utspill var det vi hadde i VG, todager før politianalysen ble presentert,med et kart som viste vår tilnærmingtil politireformen. Dette varting vi hadde ment en god stund, menanalysen aktualiserte budskapet, sierBrein-Karlsen.– Folk tror kanskje vi bare hengeross på medievinden, men dette varting vi hadde jobbet med i tre-fire år.Det er en del av en kontinuerlig prosess,og iblant aktualiseres det.– Frp har jo for eksempel lengefremmet et forslag om egne fengslerfor utenlandske fanger. Når det kommeret medieoppslag som viser at entredjedel av fangene utenlandske, erDet er veldig fåmennesker som faktiskleser stortingsmeldingenedet en anledning til å fremme detstandpunktet vi alltid har gjort.– Er media viktig?– Ja. Det er veldig få menneskersom faktisk leser stortingsmeldingene.Skal vi vise hva vi mener, må vi visedet frem i media, sier Brein-Karlsen.Advisor Communisafeer en enkel og trygg måte å kommuniseresikkert med dine klienter og andreaktører på nettet.Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportalmed samme sikkerhetsnivå som nettbanken.Dialogen og dokumenthåndteringen er integrertmed Advisor for enkel saksbehandling.Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt.Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.nofor å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe.telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.noJuristkontakt 6 • 2013 11

Hold av datoene for:JuristForum landet rundtJuristforbundet presenterer også dennehøsten en fyldig meny med JuristForumi en rekke byer, attraktive medlemssamlingerfor faglig påfyll og nettverksbygging. Gåikke glipp av et JuristForum nær deg.Jus og sosiale medierAdvokat og forfatter Jon Wessel-Aas foredrar: Hva kan du skrive ogdele på Facebook eller Twitter?Kan arbeidsgiver regulere hva ansattegjør i sosiale medier? Kanoffentlige etater delta fritt i sosialemedier?Hvordan lede uten personalansvar?Foredrag ved Cecilie Klæbo fraHartmark Consulting.Graver om etikkProfessor dr. juris Hans Petter Graverforedrar om etikk basert på sinegen bok «Hva er rett?».JuristForum høsten 2013Er det problematisk atstorebror og flere ser meg?Om etiske standarder ved spredning av personliginformasjon. Hva er viktigst, personvern ellerbeskyttelse av andre verdier i samfunnet? Gireksempelvis åpne skattelister, datalagringsdirektivetog overvåkning av epost og nettbruk et tryggeresamfunn? Hvilket samfunn ønsker vi?I samarbeid med Polyteknisk Forening, InnovativtNettverk og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum.Målstyring eller styring etter mål?Tillit, ledelse og styring i offentlig sektor. I samarbeidmed Polyteknisk Forening, Samfunnsviterneog Utdanningsforbundet.Why are medicines not available to all?Introduksjonsforedrag: ProfessorRalf Boschek, IMD business school,Switzerland. I panelet: Anne KjerstiFahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet;Karianne Johansen,seniorrådgiver i Legemiddelindustrien;Per A. Foss, direktør i Patentstyret; IngerBerg Ørstavik (bildet), partner i Schjødt. Møteleder:Carl Christian Gilhuus-Mo, styreleder i OsloMedtech.I samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt, IMDAlumni Norway, PF Ledelse, PF Millennium, PFHelse og Den Norske Legeforening.Torsdag 5. september Kl 17.00 Tromsø Rica Ishavshotel Sosiale medierTorsdag 17. september Kl 17.00 Bodø PF-bygget EtikkTorsdag 19. september Kl 17.00 Bergen Radisson SAS LedelseTorsdag 19. september Kl 17.00 Oslo Håndverkeren PersonvernTorsdag 3. oktober Kl 17.00 Oslo Håndverkeren MålstyringTorsdag 10. oktober Kl 17.00 Trondheim Rica Nidelven Sosiale medierTorsdag 24. oktober Kl 17.00 Stavanger Rica Hotel LedelseFredag 15. november Frokost Oslo Dronning Maudsg 11 MedisinerTirsdag 24. november Kl 17.00 Oslo Juristenes Hus LedelseTorsdag 5. desember Kl 17.00 Harstad Thon Hotel Sosiale medierTorsdag 23. januar 2014 Kl 17.00 Bergen (kommer senere) Sosiale medierLes mer på www.juristforbundet.no

Lanserer nettportal for karriereutviklingog nettverksbygging– Nettportalen Juslink blir den største møteplassen for jurister og advokater- og arbeidsgivere som er på jakt etter jurister, sier Juristforbundetpresident Curt A. Lier.Curt A Lier, president i Juristforbundet,tror nettportalen Juslink blir detviktigste kontaktpunktet for jurister,advokater, studenter og virksomhetersom trenger juridisk kompetanse.Juslink er Juristforbundets nysatsinginnenfor karriereutvikling og nettverksbyggingog beskrives som «et profesjonelt,sosialt nettverk for alle som på eneller annen måte er deltakere i det norskejuristmarkedet.»– Forvaltningen og næringslivet, justissektorenog advokatbransjen kjemperalle om de dyktige juristene. På juslink.no kan de markedsføre seg direkte motmålgruppen. Her vil offentlig og privatsektor være likestilt i konkurransen omkompetansen, sier president Curt A.Lier.Portalen skal være en faglig og sosialmøteplass - et sted arbeidsgivere kanprofilere seg og annonsere - et stedjobbsøkere kan finne stillinger - og etsted der man kan få oversikt over aktuellearrangementer for jurister, forklarerKaren Oppegaard Haavik, fagsjef forforretningsutvikling i Juristforbundet.– Juslink blir en faglig og sosialmøteplass for jurister og advokater overhele landet. Her får man tilbud om dialogmed andre jurister, utveksling avfaglig innhold og en kalender for altsom rører seg i jus-Norge. Men det erikke bare en tjeneste for den enkeltejurist eller advokat. Arbeidsgivere haren unik mulighet til å profilere virksomhetensin gjennom å opprette en virksomhetsprofilpå Juslink. Her kan demarkedsføre seg direkte mot målgruppen,synliggjøre sine fagfelt og sin kompetanseog dessuten opprette stillingsannonser,sier hun.– Portalen skal bygge bro mellomstudenter, arbeidssøkende og arbeidstakerepå den ene siden – og arbeidsgiverepå den andre. Virksomheter kan enkeltannonsere direkte mot relevante kandidaterog jobbsøkere kan spisse søket forå finne de mest relevante stillingene,sier Oppegaard Haavik.Portalen inneholder også en juristkalender.– Der tar vi sikte på å kunne tilbyden største og beste oversikten over altsom foregår i jus-Norge. Registrertevirksomheter og personlige brukere avJuslink kan markedsføre egne seminarer,frokostmøter, konferanser og kurs, sierhunCurt A. Lier forteller at tilbudinnenfor «karriererelatert støtte» er ethovedsatsningsområde for Juristforbundet.– Juslink er et svært innovativt prosjekt,som jeg tror vil vekke oppsikt ogsåutenfor juristsfæren og Juristforbundethar de beste forutsetningene for åutvikle en slik portal. Vi kjennerarbeidsmarkedet og arbeidsområdene tiljurister bedre enn noen andre. Dessutenfølger vi de juridiske studentmiljøenetett. Jeg tror Juslink etter kort tid viletablere seg som det viktigste kontaktpunktetfor jurister og advokater, juridiskestudenter og virksomheter somtrenger juridisk kompetanse, sier han.På Juslink kan demarkedsføre seg direktemot målgruppenSlutt forRettshistoriskForening?Rettshistorisk Forening innkallertil årsmøte den 11. septemberkl. 18.00 - hos AdvokatfirmaSteenstrup Stordrange iHaakon VII´s gate 5 i Oslo. Etvesentlig spørsmål blir omRettshistorisk Forening harnoen fremtid. Foreningen harvært ledet av Torvald C.Løchen, som nå må avslutte sinlange innsats.– Selv om det er aktivinteresse blant jurister ogandre for rettshistorisk aktivitetutenom fagmiljøet, har ikkeforeningens styre klart å finnenoen løsning på ledelsesspørsmålet.Hvis heller ikke årsmøtetklarer dette, og man hellerikke har andre forslag, må manse i øynene at RettshistoriskForening nå opphører, sierLøchen. Foreningen ble stiftet i2006 etter initiativ av Løchen.Det har vært 20 møter om historiskeemner med foredrageller omvisninger og medspennvidde fra Babylonien ogCorpus Juris til Riksretten (iLagtingssalen) og til biografierom betydelige jurister. Fremmøtethar variert fra 5 – 6 tilvel 20 personer, opplyserforeningen. Årsmøtet går avstabelen i forbindelse med etforedrag av Jan Havsås om skifteforvaltningensutvikling fra1600-tallet frem til ny vergemålslovsom trådte i kraft i år.14 Juristkontakt 6 • 2013

Fradømt dommerembetet - vil ankeTor Holger Bertelsen(Foto: Thomas Haugersveen)180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1– Jeg kommer nok til å anke. Hvis mankan kvitte seg med en dommer pådenne måten, ja da kan nær sagt alt skje,sier Tor Holger Bertelsen til Juristkontakt.I en enstemmig dom fra Oslo tingrett,avskjediges Bertelsen fra embetetsom dommer i Bergen tingrett. Tingrettsdommerekan kun avskjediges veddom, og ingen dommere er blitt oppsagtpå denne måten siden andre verdenskrig.Saken gikk i Oslo, fordi Bergentingrett var inhabil i saken. I dommenpå 123 sider gjennomgås konfliktenemellom Bertelsen og hans medarbeidereog sjefer de siste årene. Ifølge dommenviste bevisførselen i Oslo tingrett atBertelsen ikke er egnet som embetsdommer,og at hans opptreden til tiderer utført på en måte som har medførtskade for publikum og domstolenes tillit.Bertelsen sier til Bergens Tidende athan reagerer på at Oslo tingrett i dommenhar festet lit til alle premisser somer lagt av hans tidligere arbeidsgiver.Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs,som førte saken mot Bertelsen for Justis-og beredskapsdepartementet,beskriver overfor BT dommen somusedvanlig grundig.Eksplosjon i antall livvakter i NorgePSTs utgifter til livvakter har økt med 83 mill. påfem år og bevilgningene til livvakttjenesten er nærtredoblet siden 2008, skriver Bergens Tidende.Det har aldri vært flere myndighetspersoner medtiltak som alarmer, livvakter eller trusselvurderinger,ifølge PST. – Utviklingen generelt er at flerehar slike tiltak, sier informasjonssjef Martin Bernseni PST. I årets reviderte statsbudsjett skriverJustisdepartementet at «behovet for livvakttjenesterhar økt etter terrorhandlingene 22. juli 2011»,ifølge BT. Da kom 21 friske millioner på bordetfor å få flere livvakter til politikere og myndighetspersoner.Etter 22. juli er pengebruken gått fra 77millioner i året, til minst 130 millioner i år. For tiår siden hadde ikke engang statsministeren fastlivvakt, skriver avisen.Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden«Det vil i år komme ut nye norskemynter. Dette skjer i forbindelse med aten- og toørene går ut som egne mynter.Den mest fremtredende forandring blirat den nye femøren blir betydelig mindre,størrelsesmessig kommer den til å liggemellom femtiøren og femogtjueøren.»(Ny femøre på gang)Juristkontakt for 30 år siden«Justisdepartementet vurderer å søkeplass for norske deltakere til kurs vedFBI-Akademiet i 1984 og 1985.Deltakerne må være erfarne politi-,embets-, eller tjenestemenn som harutmerket seg positivt i tjenesten.”(Kurs ved FBI-Akademiet, Virginia, USA)Juristkontakt for 20 år siden«Elleve jurister fra Kirkenes og Tromsøbesøkte Murmansk i juni. Deltakerne fraKirkenes, som ankom noe før tromsøværingene,fikk besøke et fengsel og entvangsarbeideranstalt. For de øvrigegjenstår disse godbiter til en annenanledning. KGB-sjefen i Murmansk ønsketå møte gruppen for å formidle et konkretønske – bedre kontakt med norsk politi.»(Gunnar Nerdrum rapporterer fra besøktil Murmansk)Juristkontakt for 10 år siden«Det er en juristskapt virkelighet at jushar hele svaret på en konflikt, siersorenskriver Geir Engebretsen. Han kanvise til gode resultater med rettsmeklingi Nedre Romerike tingrett.”(– Det er avgjørende at partene beholder kontrollover konflikten, sier Engebretsen)VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK.Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.noTranslationsJuristkontakt 6 • 2013 15

SivilombudsmannenKritikk for mangelpå fornyelseArne Fliflet.(Foto: Stig Weston)De ansatte i Sivilombudsmannen etterlyserklarere signaler og fornyet fortolkning avombudsrollen – og nesten halvparten stoler ikkepå at ledelsen har evne til å ta virksomheten inni fremtiden. – Endringer krever at vi tenkernøye gjennom behovet for å fornye,sier sivilombudsmann Arne Fliflet.Av Ole-Martin Gangnesog Henrik Pryser LibellDet er i en arbeidsmiljøundersøkelseutført av konsulentselskapet AgendaKaupang, på oppdrag forSivilombudsmannen, at kritikk motinstitusjonens ledelse kommer frem.Undersøkelsen er foretatt blant Sivilombudsmannens45 ansatte, hvorav33 er jurister. Institusjonen ledes avsivilombudsmann Arne Fliflet og erStortingets ombudsmann for densivile forvaltningen.I undersøkelsen sier nesten 72prosent at de er helt eller delvis uenig16 Juristkontakt 6 • 2013

i at ledelsen gir tydelige og forutsigbaresignaler.– Det sier seg selv at det tallet erurovekkende høyt. Nå er ikke spørsmålenei undersøkelsen veldig detaljerte,så det er vanskelig å si hva somligger bak, men vi tar det til etterretningat det er såpass mange som harslike innvendinger til ledelsen. Jegmener at tydelig styring og forutsigbarhetfra ledelsens side er en forutsetningfor å kunne gjøre en god jobb,sier Kari Bjella Unneberg, tillitsvalgtfor Juristforbundet hos Sivilombudsmannen,om svarene i undersøkelsen.På åpne spørsmål om ledelsen,kommer det i undersøkelsen svar somat «ombudsmannen burde ha en klarereog mer uttalt visjon» og at manetterlyser en «mer moderne fortolkningav ombudsmannens rolle, bortfra den personlige fortolkningen».– Undersøkelsen har som sagt hattlite detaljerte spørsmål, så det er vanskeligå si mer konkret hva som erment. Det har imidlertid ikke skjeddvesentlige endringer i måten arbeidetgjennomføres eller i organisasjonenpå lang tid, sier Unneberg.Nye strategierSivilombudsmann Arne Fliflet sier atundersøkelsen har gitt ham viktiginformasjon.– Det er klart en oppgave for megsom øverste leder og for ledergruppasamlet at signalene til saksbehandlerneog andre ansatte er tydelige.Dette gjelder både hvilke saker somskal prioriteres og om hvordan detskal jobbes med sakene. Som juristerhar vi trening i å undersøke enkeltsakerog om de har vært avgjort på enriktig måte. Arbeidet med å samleinformasjon om hvordan forvaltningenfungerer, analysere resultatene ogtrekke generelle slutninger om hvasom kan og bør gjøres for å gjøre forvaltningenbedre, er imidlertid utfordrende,sier Filflet.– Synet på og holdningene tilhvordan ombudsmannen skal nå fremmed sitt budskap til publikum og for-valtningen har også endret seg mye.Vi må derfor legge opp nye planer ogstrategier. Synet på og holdningene tilautoritet har også endret seg, både iforvaltningen og i befolkningen.Endringene i forvaltningen, denrivende teknologiske utviklingen ogsamfunnsutviklingen i det hele, kreverat vi tenker nøye gjennom behovetfor å fornye seg, sier han.– I undersøkelsen sies det at manmå prioritere annerledes. Hva tenkerdu om det?– Undersøkelsen har gitt oss verdifullinformasjon og et grunnlag for åfinne ut hva som bør endres i vårorganisering, våre arbeidsrutiner ogvåre arbeidsmetoder. Vi tar tak i disseresultatene.– De ansatte er opptatt av at detgis klare signaler og prioriteringer.– Ombudsmannsloven sier atombudsmannen skal behandle sakerog spørsmål som det er «tilstrekkeliggrunn til.» Det betyr at ombudsmannenmå prioritere slik at sakene somtas opp til undersøkelse og behandlinghar utsikt til å føre til noe positivt,enten i den konkrete saken ellerutover den enkelte saken. Prioriteringeneer derfor påkrevd for at vi ogsåskal kunne samle inntrykk om hvordanforvaltningen fungerer mer generelt,sier Fliflet.Jeg opplever atvi ofte har både friske ogengasjerende diskusjonerInn i fremtidenPå spørsmål om de ansatte «stoler påledelsens evne til å ivareta virksomhetensfremtid», svarer nesten 48 prosentat de er helt eller delvis uenig idet.– Det er høyt, og det er alvorlig.Forvaltningen er i stadig forandringog det er viktig at ledelsen evnerå tenke nytt, har endringsvilje og ikkeSivilombudsmannen• Stortingets ombudsmann forden sivile forvaltningen. Hartil oppgave å sikre at offentligemyndigheter (kommuner,fylkeskommuner ogstaten) ikke gjør urett mot denenkelte borger.• Sivilombudsmannen velgesav Stortinget etter hvertstortingsvalg og må fyllekravene til en høyesterettsdommer.Ombudsmannen må ikkeselv være medlem av Stortinget.Sivilombudsmannen er etverv og ikke et embete.• Antall ansatte: 45 / Antalljurister: 33• Arne Fliflet er ombudsmannfor inneværende stortingsperiode.Han har værtsivilombudsmann siden1990 og er siden gjenvalgtfem ganger, sist i 2009.• Tidligere sivilombudsmenner Andreas Schei(1962–1974), ErlingSandene (1974–1982) ogAudvar Os (1982–1990).minst endringsevne. Det er avgjørendefor at ombudsmannen skal hanødvendig slagkraft overfor forvaltningenog dermed kunne fylle Stortingetsmandat også i fremtiden, sierKari Bjella Unneberg, tillitsvalgt forjuristene.Arne Fliflet sier det er satt i ganget organisasjonsprosjekt der alle deansatte er med.– Det er viktig å forankre prosesseneslik at både ledelsen og deansatte får eierskap til endringenesom kommer, sier han.50 prosent svarer i arbeidsmiljøundersøkelsenat de er helt ellerdelvis uenig i at «de ansatte fritt kanuttrykke sine meninger og følelser».– Det er urovekkende. Det er viktigmed stor takhøyde for at en organisasjonskal kunne fungere optimalt.Ombudsmannen er en garantist foråpenhet, vern av varslere med videre iforvaltningen. Da bør dette ogsågjelde innad i organisasjonen, sierKari Bjella Unneberg.Fliflet er overrasket over dettepunktet i undersøkelsen.– Jeg ble overrasket over dette,særlig fordi jeg selv opplever at vi ofteJuristkontakt 6 • 2013 17

har både friske og engasjerende diskusjonersom gir et bedre grunnlagfor de uttalelsene som avgis. Vi måjobbe aktivt for å finne samarbeidsmåterog arbeidsmetoder der meningenekan komme frem uten at noenblir engstelige for å ha vært frimodige,sier han.I undersøkelsen kommer det ogsåfram at mange ansatte vurderer åfinne annen jobb.TurnoverNesten 48 prosent tenker ofte helteller delvis på å slutte i sin nåværendejobb og 39 prosent sier de sannsynligvisvil lete aktivt etter ny jobb i løpetav det neste året.Tillitsvalgt Kari Bjella Unneberg sier:– Ombudsmannens kontor erbemannet av høyt kvalifiserte jurister.Det er viktig å holde på disse for atombudsmannens uttalelser skalkunne fortsette å ha nødvendig kvalitetog tyngde overfor forvaltningen.Fliflet kommenterer det slik:– Det er et for høyt tall. Jeg håperat vi gjennom arbeidet med oppfølgingenav amu-undersøkelsen skalfinne mer ut om årsakene til at det erslik. Ombudsmannen ansetter dyktigejurister og hos oss får de en god opplæringog praksis. Arbeidslivet verdsetterhøyt den erfaring jurister får hosombudsmannen. Vi gjør mye for åbeholde folk. Godt arbeidsmiljø oggode arbeidsvilkår, faglige utfordringerog spennende arbeidsoppgaver erblant de tingene vi ønsker å tilby.Som en del av organisasjonsprosjektetser vi på muligheten for å gi seniorsaksbehandleremer ansvar, noe somogså vil kunne gi en mer effektivbehandling av enkeltsakene og samtidiggi mer tid til å jobbe medprinsipielle saker, sier han.Til tross for kritikk; et flertall oppleverat de har spennende arbeidsoppgaver.80 prosent sier det er gøy åjobbe med de arbeidsoppgavene dehar og nesten 85 prosent sier at jobbenderes betyr mye for både personligutvikling og for andre mennesker.– Undersøkelsen er fra i våres.Opplever dere ansatte at det tas tak iresultatene?– Det er et større omorganiseringsprosjektunder arbeid. Enkelte avde forholdene som får lav score iundersøkelsen blir tatt opp der. Detteomorganiseringsprosjektet ble igangsattparallelt med arbeidsmiljøundersøkelsen.Videre har Juristforbundet-Sivilombudsmannen,som enoppfølging av undersøkelsen, tatt oppenkelte konkrete forhold i samtalermed ledelsen, sier Kari Bjella Unneberg.Tar ny periode– Har ombudsmannrollen forandretseg?– Det har skjedd mye i forvaltningeni løpet av de årene jeg har værtombudsmann. For det første har kontrollenmed forvaltningen endret seg.Forvaltningens egenkontroll har blittbygd ut, flere kontrollordninger eropprettet og nye tilsyns- og ombudsordningerer kommet til. Dette harbidratt til å endre ombudsmannensrolle som kontrollinstans. Når vi nåskal forme institusjonen for fremtiden,må vi se med friske øyne påhvordan den er bygd opp og hvordanvåre arbeidsprosesser er og om de ertilpasset vår tid, sier Fliflet.Truende klagere– Vi er derfor i gang med å leggenye planer og strategier slik at institusjonenkan bli mer relevant og slagkraftig.Et organisasjonsprosjekt derdisse spørsmålene blir tatt opp er satti gang. Det er nødvendig å tenke gjennomhva som bør gjøres for å sikre atinstitusjonen skal fungere tilfredsstillendei årene som kommer. Vi arbeiderogså med et kommunikasjonsprosjektder spørsmålet om kommunikasjonsstrategierstår sentralt, sier han.Arne Fliflet har vært Sivilombudsmanni 23 år.– Stortinget må være fornøyd, duhar jo vært ombudsmann siden 1990?– Ja, Stortinget har gitt uttrykk forå være fornøyd med jobben som gjøres.Men, Stortinget ønsker også atombudsmannen skal bli bedre kjentog at saksbehandlingen av store prinsipiellesaker får mer plass enn tidligere.Her er det muligheter for å blibedre. Ombudsmannen kan ta sakeropp av eget tiltak og denne mulighetenbør brukes i større grad enn før.Erfaring viser at de saker vi tar oppav eget tiltak gir bedre resultater.Derfor bør vi legge opp arbeidet slikat vi får frigjort ressurser til det.– Det er valg og snart nytt Storting.Går du på en periode til?– Jeg trives med oppgaven somombudsmann. Hvis Stortinget ønskerdet, er jeg villig, sier Fliflet.15 prosent av de ansatte hos Sivilombudsmannen har blitt utsatt fortrusler «noen ganger» det siste året. Over 55 prosent har blitt utsatt forekstern sjikane eller utskjelling det siste året.Over 34 prosent opplever det de blir utsatt for som belastende. 20prosent mener de ikke får hjelp på jobben til å håndtere disse hendelsene.– Vi har direkte kontakt med mange borgere og har fra tid til annenblant annet krevende telefonsamtaler. Dette er nok noe forvaltningenogså kan kjenne seg igjen i. Det er ubehagelig i de tilfellene det skjer,men jeg opplever at det som regel blir håndtert på en grei måte, sier tillitsvalgtKari Bjella Unneberg.18 Juristkontakt 6 • 2013

– Lite tid igjen til å finne fremtil og bekjempe urettFlere av de ansatte i Sivilombudsmannenvil gjøre noe med gjengangere iklagesystemet. «Gjengangere må fåmindre oppmerksomhet og det børbli rom for større systematiske undersøkelser»,heter det i undersøkelsen.«Mange saker er av liten betydning oglite tid igjen til å finne frem til ogbekjempe urett», heter det videreblant svar fra de ansatte.Det uttrykkes også et ønske omsiling av saker og tydeligere prioriteringer.– Det er viktig å skille de sakeneder det er reelle grunner for klagen,uavhengig av hvor aktiv klager er,men dette kan naturligvis fra tid tilannen være utfordrende. På denannen side er det viktig å ikke brukeså mye tid på de aktive klagerne atdet går ut over de som er merbeskjedne, sier Kari Bjella Unneberg.TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISKBISTAND I EN VANSKELIG PERIODEBank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sittfinansieringsbehov i andre banker.PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd)Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsningRefinansiering ved fare for tvangssalgLikviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbruddMellomfinansiering ved kjøp av ny boligBEDRIFT (restrukturering og insolvens)Finansiering og refinansieringProsjektfinansieringLikviditetslånBank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir dennødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret medpant i fast eiendom.RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60Juristkontakt 6 • 2013 19

Landet skal styres,selv om det er valgkampRegjeringsrådenNina Frisak er kalt en av Norges mektigste kvinner.Få har sittet så mye i statsråd. Den tidligere høyesterettsdommerener regjeringsråd på Statsministerenskontor, og har tjent under hele fire forskjellige norskestatsministre siden Gro Harlem Brundtland i 1995.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen20 Juristkontakt 6 • 2013

Juristkontakt 6 • 2013 21

Nina Frisak er regjeringsråd ved Statsministerenskontor. Den tidligereadvokaten, dommeren og rådgiveren iLovavdelingen i Justisdepartementeter en av ytterst få høyesterettsdommerei Norge som har sagt opp sittembete for å ta en annen jobb. Jobbenhun sa opp dommervervet for varstillingen som regjeringsråd ved Statsministerenskontor (SMK), et embeteNina Frisak har bekledd siden 2001.Ifølge magasinet Kapital har detgjort henne til en av Norges fem mektigstekvinner. Der har Frisak ranketpå topp-fem blant maktens kvinnerde siste årene, og nettleksikonet Wikipediaomtaler henne som «en av depersonene innen den offentlige forvaltningensom har størst makt». Huner for lengst utnevnt til kommandørmed stjerne av St Olavsorden og hartjenestegjort under regjeringene tilbåde Gro Harlem Brundtland, ThorbjørnJagland, Kjell Magne Bondevikog Jens Stoltenberg.– Hvordan oppleves det å være enav Norges mektigste kvinner?– Det ligger rett nok mye makt iinstitusjonen Statsministerens kontor,svarer Frisak avvæpnende, og derfor erdet naturlig at mange mener det liggermakt i regjeringsrådsrollen også. Deter jeg ikke opptatt av. Det jeg er opptattav, er at det følger et stort ansvarmed å forvalte den oppgaven. Men deter statsministeren som har den reellemakten, og som treffer beslutningene.Vi som embetsverk tilrettelegger faktaog informasjon for grunnlaget forbeslutningen, sier Frisak - som en ideellbyråkrat skal.Dette er da også denne tilretteleggingenhun mener er regjeringsrådensog SMKs fremste oppgave: Å jobbesammen med resten av embetsverketfor å sørge for et solid faglig grunnlagfor at regjering og statsminister kantreffe sine beslutninger.– Det betyr at vi bistår på regjeringskonferanserog i alle statsråd, forklarerFrisak.Hun er regjeringens faste og formellesekretær for de samme konfe-ransene. Da Juristkontakt møterhenne på Statsministerens kontor iForsvarsdepartementets tidligerelokaler på Akershus festning, er detrett etter siste statsråd før sommerferien.– Siste statsråd før sommeren erdet statsrådet som behandler flestsaker, særlig i et valgår. Da samles ikkeStortinget før i oktober, og i det sistemøtet før ferien er det derfor mangesanksjoneringer som skal vedtas, sierhun, og anslår det til så mange som50.Skygge og bindeleddSommerferiens siste statsrådetutnevnte blant annet den nye forsvarssjefen.Når han denne dagenkommer tilbake til Akershus festning,der også SMK ligger etter 22. juli,skjer det i et regn av blitzlys ogmikrofoner. Samtidig smetter Frisakubemerket inn. For hennes rolle ernettopp å være i skyggen - å være bindeledd.Alle statsministreneer ulike personligheter.Enhver leder preger enstor organisasjonStatsministerens kontor er bindeleddmellom statsministeren og deandre ministrene og mellom regjeringenog andre statsmakter. Regjeringsrådeni SMK skal samordne departementsrådenefra alle fagdepartementene,blant annet gjennom et fast møtehver onsdag. Nina Frisak holder ogsåkontakten mellom regjering og Stortingog mellom regjering og Slottet, oghun bistår statsministeren med bådehjemlige saker og internasjonale saker.Det er for eksempel hun og SMKsom står i kontakt med Stortinget omhvilke ministre som vil stille i Stortingetsspørretime. Selv når det er valg,og statsministeren skal byttes ut, erdet Statsministerens kontor som stårfor mye av kontakten med Stortingetog med Kongen som formell leder avstatsråd. Snart etter kan hennes øverstesjef være byttet ut - og landet haren ny statsminister.Men også mellom valg er det politikeresom må forlate sin post. Da erdet SMK som har arbeidsgiverfunksjonenfor dem. Det gjelder alle statsrådene,statssekretærer og politiskerådgivere i samtlige departement,samt på SMK selv.– I motsetning til embetsverket,som har stillingsvern, så må de væreforberedt på å kunne gå på dagen, sierFrisak.– «Avskjed i nåde» er begrepet nåren politisk ansatt sies opp eller sieropp. Hvem tar avgjørelsen om avskjeden?– Det kan være mange grunner foren slik avgjørelse. Selve beslutningentas formelt til slutt av statsministeren,sier Frisak.– Hvilke spesielle regler inntrefferda?– I slike tilfeller er det vi som forvalterordningen med etterlønn etteravskjeden i nåde, forklarer juristen oglegger til at den spesielle karanteneordningenfor departementspolitikerneorganiseres av et eget utvalgmed sekretariat i Fornyings-og administrasjonsdepartementet.Møter og hemmeligheterEn rutinedag for Frisak starter medstabsmøtet med statsministeren oghans stab, det vil si statsråd, statssekretæreneog politisk rådgiver.– Møtene starter rundt klokken ni,men arbeidsdagen starter lenge før, sierFrisak. Ofte begynner møtene med ågå over nyhetsbildet, som kommunikasjonsseksjonenhar ansvaret for.– Ingen dag er likevel lik denandre, og man vet aldri hva en dag vilbringe når en går på jobb, uansett omdet tyder på å bli en rutinedag, sierFrisak.Det er noe av det som tiltrakkhenne ved SMK og jobben, og somgjorde at hun søkte den i 2001, da22 Juristkontakt 6 • 2013

hun var dommer i Høyesterett. Dahadde hun allerede jobbet fem år vedkontoret, som ekspedisjonssjef, førstfor Gro Harlem Brundtlands regjering,for Jaglands regjering og sidenfor Bondevik-regjeringen.Mye av jobben hennes handler omsamordning, og hun jobber tett oppmot både statsminister Jens Stoltenbergog statsråden ved SMK, KarlEirik Schjøtt-Pedersen.I ukens faste poster for en regjeringsråder regjeringskonferansenehver torsdag og enkelte mandager,koordinering med departementsrådenefor de andre departementenepå onsdag og statsråd fredag.Året ved SMK går gjennom sinefaste sesonger - fra Stortingets åpning,med trontalen og rikets tilstandtil budsjettkonferansen. Høsten handlerom budsjett, mens våren handlermest om lovgivningsarbeid.– Som regjeringsråd er du vel nødttil å sitte på en stor mengde informasjonsom blir hemmeligholdt. Hvordanoppleves det?– SMK er en veldig sentralarbeidsplass midt i hjertet av norskstatsforvaltning. Vi mottar i prosessenen del informasjon som vi ikke skal gåvidere med, men det er jo mye som eråpent også, og vi legger mye av detregjeringen har til behandling ut foroffentligheten. Det er et privilegiumå delta i, forberede eller utrede sakerover hele samfunnsspekteret. Man fårveldig mye kunnskap og veldig mangeerfaringer, svarer hun diplomatisk.– Men r-notatene offentliggjøresaldri. Hvorfor ikke?– R-notatene er regjeringens egne,interne notater. De aller fleste regjeringsdiskusjonerender opp i avgjørelser,og avgjørelsene er offentlige. Deter bare prosessen frem, diskusjonen,som ikke er det.– Er det vanskelig å holde på dehemmeligheter man sitter på?– Nei, det er ikke vanskelig.– Men føler man ikke i blantbehov for å diskutere dem med noen?– Man diskuterer dem med andreansatte på kontoret. Det er uproblematiskfor oss som jobber her, mendet gjør kanskje at man blir hakketmindre interessant samtalepartner iDet er mye manikke snakker omfra sin jobbet selskap. Det er mye man ikke snakkerom fra sin jobb. Man blir jo littekstra forsiktig, slik alle i embetsverkether, sier hun.Juristkontakt 6 • 2013 23

– Hva er forskjellen mellom defire ulike statsministre du har jobbetfor her ved SMK?– Det eneste jeg vil si om densaken er at alle statsministrene erulike personligheter. Enhver lederpreger en stor organisasjon, det erklart. Jeg har samarbeidet godt medalle statsministere jeg har jobbetunder, både som ekspedisjonssjef, ogsom regjeringsråd, sier Frisak.Fire år jobbet hun for Bondevik-regjeringen,og de siste åtte årenefor den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen.Tidligere var hun ved SMK forBrundtlands og Jaglands regjeringer,men da i stillingen som leder av enavdelingene, ikke som regjeringsråd.– Det må vel være en stor forskjellpå å være den som samordner statsrådenetil en flerparti-regjering og enettparti-regjering?– Det er ikke så stor forskjell sommange tror eller vil ha det til. Uansettom regjeringen utgår fra ett parti ellerflere, er det likevel statsråder som styrerhvert sitt fagdepartement. Det eralltid behov for koordinering mellomfagdepartementene. De har ulike synog ulike interesser som skal koordineres,sier Frisak, men vedgår at «noenforskjeller», er det naturligvis.Men slikt er embetsverkets natur.– Embetsverket er stabilt. Vi erlojale mot den til enhver tid sittenderegjering og statsminister. Det er noeav det jeg mener embetsverket iNorge er gode på; Enten det er regjeringserklæringenpå Semb eller SoriaMoria, så er det den til enhver tid sittenderegjerings program vi følger,sier hun.– Hvordan ledet en karriere somjurist deg til SMK?– Jeg hadde hatt mange arbeidsoppgaversom jurist da jeg søkte jobbensom ekspedisjonssjef. Som advokat,som dommer i lagmannsretten ogvært i Lovavdelingen i Justisdepartementet.Jeg gikk rett fra å være lagmanntil ekspedisjonssjef ved SMK,sier hun.Brundtland ledet sin siste regjeringda Frisak fikk jobben ved SMK i1995. Den gang ledet hun den administrative-konstitusjonelleavdelingen.I tillegg består SMK av en avdelingfor innenriks, for kommunikasjon ogen for internasjonale spørsmål. Tilsammener det 80 ansatte, hvoravrundt 20 er sjåfører, fordi kontorethar ansvaret for Regjeringens biltjeneste.– Rundt 25 ansatte inngår i stabensom gir direkte råd til statsministeren,forteller Frisak.Og syv av dem er jurister.– Det er et lite kontor, man kommertett på hverandre. Vi kommerogså tett på de ti politikerne som erher.– Et stort antall oppgaver. Er detmye arbeids- og tidspress?– Jo, det er stort press. Det kan blilange dager, det er riktig. Men det ermye større press på en statsministerenn på oss.Det følger et stortansvar med å forvalteoppgaven– Er det en livsstil?– Det vil jeg ikke si. Men man måtrives i jobben for å ha en slik jobb.Hvis man trives i jobben så blir ikkedet å jobbe lange dager slitsomt. Jeghar gode medarbeidere, vi har myegodt humør og selv om det er krevendesaker, så er det et godt arbeidsmiljø,sier hun.– Men i forhold til hjemmebanen,er det også i orden?– Ja. Jeg har hatt en voksen datteri den perioden vi snakker om, ogmannen min er aktiv og ikke den somkjeder seg hjemme alene.– Det er naturligvis en oppslukenderolle. Det er et valg man tar nårman tar på seg en slik oppgave. Ukedageneer lange, men jeg prøver, nårdet lar seg gjøre, å være bevisst på åha fri i helgene. Da er det mangeturer i skog og mark og fjell. Men,som sagt, man blir ikke så sliten avlange dager hvis man liker det mangjør.SMK 22. juliHelt fri, vedgår hun, er det ikke muligå ta. En regjeringsråd, som en statsminister,er i stor grad alltid påjobb. Noe som ble veldig klart etterbomben den 22. juli, da SMK ogHøyblokken ble angrepet. Stabenflyttet først inn i statsministerboligenog deretter inn på Akershus festning,der de ennå holder hus, og både Frisakog de andre bodde rett og slett påarbeidsplassen i flere dager i strekk.Selv var hun på ferie i Lofoten da terrorenrammet Regjeringskvartalet,men hun var på plass i Oslo alleredesamme kveld.– Det er naturligvis det mest dramatiskeog mest krevende jeg harvært med på i min tid ved kontoret.Vi mistet en kjær medarbeider. Kollegaeri kvartalet ble rammet på verstevis. Bomben påvirket naturlig nok allepå SMK og førte til at kontoret liggerder det nå er.– Hvor lenge blir SMK på festningen?– Det blir nok mange år. Hvormange vet vi ikke. Det avhenger avprosessen med et nytt regjeringskvartal,svarer Frisak.– Hvorfor ble du jurist?– Jeg hadde allerede et samfunnsengasjementda jeg valgte studier. Jegtenkte jus var et studium som kunnekomme til nytte, sier Frisak, som tokøkonomisk gymnas - med rettslære.I dag ser hun jus som et studiumsom egner seg godt for å være i forvaltningen.– Det er et veldig analytisk studie,der man lærer seg å se fordeler ogulemper ved en sak, for derved å fatteen avgjørelse, sier hun, men understrekerat forvaltningen også trengermange andre faggrupper.– Dessuten er det jo mye lov ogregelverk man forholder seg til. Vi24 Juristkontakt 6 • 2013

sanksjonerte eksempelvis en rekkelover i statsråd i dag, sier Frisak.– Tenkte du, da du gikk på jusstudiet,at du en dag ville sitte og lageselve innholdet i den tjukke røde lovboka?– Nei, man tenker ikke på slikt påjusstudiet. Det har vært moro å skiftemellom ulike jobber og se norsk forvaltningfor ulike steder, smiler Frisak.– Det har vært mye snakk omrettsliggjøring av politikken. Hva tenkerdu om den utviklingen?– Rettsliggjøring pågår. Det skyldesikke minst et økende internasjonaltregelverk.– Men tror du det går på bekostningav å kunne drive politikk?– Nei, det er til syvende og sistpolitikerne som avgjør. Det er de somvedtar reglene, og de er bevisst pårettsliggjøring og den makten somflyttes til domstolene gjennom det,men det er også mulig for politikerneå ta den samme beslutningsmyndighetentilbake, dersom man ønsker. Såpolitikkens handlingsrom er ikke blittbegrenset vesentlig av rettsliggjøringen,svarer hun.Valgår– Du valgte å forlate Høyesterett forden jobben du nå har. Det er sjeldent?– Ja, jeg fikk en del reaksjoner påat jeg gikk fra Høyesterett, men jegmener det må være fullt mulig ågjøre. Det var mange som var overrasket,siden det ikke er vanlig å forlateen post i Høyesterett, men jeg var i40-årene og det var så mye jeg endahadde lyst til å utrette, som jeg føltejeg kunne gjøre ved SMK, sier hun.– Hva savner du med dommerjobben?– Det var ingenting jeg gjorde idommerjobben og likte, som jeg ikkeogså synes jeg kan gjøre her. Somdommer blir man forelagt et faktumog forsøker så å komme frem til rettbeslutning. På mange måter er detogså slik med politikk, men i Høyesterettvar jeg med å treffe beslutningen,og her er jobben min å tilretteleggefor den.– Men i et valgår blir vel alt snuddpå hodet på SMK?– Det er klart at august i et valgkampårer annerledes for politikerneenn for oss i embetsverket. Embetsverketdeltar ikke i valgkampen, men er påkontoret og utfører arbeidet som vanlig,samtidig som vi må holde god kontaktmed politikerne som er på reiser i forbindelsemed ulike valgkamparrangement,svarer Frisak, og legger til:– Landet skal styres, selv om det ervalgkamp.TESTAMENTARISKE GAVERKreftforeningen er fritatt forarveavgift på testamentariskegaver. Bidraget kommer derfor isin helhet kampen mot kreftsykdommenetil gode.Kreftforeningens arbeid er basertpå gaver og innsamlede midler.Testamentariske gaver utgjør heret meget viktig bidrag.Kontonummer 7032.05.11168GAVER GIR SKATTEFRADRAGGaver til kreftforskning som drivesunder medvirkning av Staten, kanføres til fradrag i selvangivelsen(skattelovens § 6-42).Kontonummer 5005.05.11011KreftforeningenPostboks 4 Sentrum, 0101 Osloservicetorget@kreftforeningen.notlf: 07877Tilsluttet Innsamlingskontrolleni Norge,registreringsnummer 007Illustrasjonsfoto: Scanpix CreativeNÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFTDette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand -lings metoder. Hjelp oss med å nå målet.FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkendemedlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammedeog pårørende.Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning iforbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse avtestament. Tilbudet er gratis.Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken> Sammen skaper vi håpjuristkontakt_halvside_jan10.indd 13/4/2010 1:12:08 PMJuristkontakt 6 • 2013 25

Justivalen 30 år1983: Skulle motbeviseat jusstudentene barevar lesehester26 Juristkontakt 6 • 2013

Ida Hjort Kraby, liggende påtvers, var Justivalens førstesjef i 1983. Her flankert avresten av styret: HægeAndenæs, Kristin Kloster,Sverre Lilleng, Ingrid Fossumog Einar Greve.Oslo-jusstudentens store festival, Justivalen, feirer 30 år.Den første Justivalen skulle være en engangsfeiring, mendenne høsten er arrangementet større enn noensinne.Av Henrik Pryser LibellJuristkontakt 6 • 2013 27

Også lesehester kan feste! Det var detuformelle slagordet da den første Justivalenble arrangert ved Det juridiskefakultet i Oslo i 1983. Festivalenslogo var en spenstig og hoppende gladutgave av «jus-hesten» med kallenavnetden «Den gulblakke hoppe».Hoppen er til vanlig en sliten traver,en lesehest tynget ned av pensumbøkene.Senere lovrådgiver i Justisdepartementetslovavdeling og nå advokatved Regjeringsadvokaten, Ida HjortKraby, var den første festivalsjefen ogforanledningen for festivalen i 1983var at Juristforeningen ved fakultetetfeiret 75 år. Det skulle feires – meden festival.– Heldigvis har Kraby tatt vare påprogrammene og bildene fra forberedelsenvinteren 1982-83, fortellerjusstudent Katrine Richter da Juristkontakter på besøk for å se tilbake påfestivalens historie.Richter er Justivalens trettende festivalsjef,og sjef for arrangementet somi år går av stabelen 2. - 7. september. Iår er det advokatfirmaet Deloitte somholder seminardagen, og årets «Aulaforum»skjer i samarbeid med advo-Festene er en sentral del av Justivalen (Foto: Justival-styrets arkiv)Chorus Mixtus ble opprettet i 1982, foran den første festivalen.I 1995 var Lucy Smith rektor vedUniversitetet i Oslo og Grete Faremovar justisminister.28 Juristkontakt 6 • 2013

katfirmaet Arntzen de Besche. Deloitte,som er årets hovedsponsor, holderdessuten forelesninger og skrive- ogprosedyrekurs. Aktor fra 22.juli-saken,Svein Holden, kommer for å holdeforedrag om forbrytelser og straff og iår blir det ifølge Richter første gangJustivalen har et helhetlig program.– Det betyr at samtlige festivaldagerer gode dager og med store artisterhver dag, reklamerer Richter, somsnart åpner dørene til teltet påTullinløkka, der årets Justival foregår.Fra 1991 til 2007 ble festivalenarrangert på Universitetsplassen og iUniversitetshagen, mens den førsteJustivalen ble holdt i Aulakjelleren.Mangt i Justivalen har vært på plasshelt siden 1983 og rammen er fast: Enhel ukes festival satt sammen av bådefagdager og festdager. Mange av defaste postene har vært tilstede sidenstarten: Prosedyrekonkurranse, lovkasting,skrivekurs, korsang og cocktail-seminar.Fotballturneringen mellom professorer,studenter og ulike advokatkontorersamt etterutdanningskurseneJustivalen• Festival arrangert av jusstudenteneved Universitetet i Oslo.• I år arrangeres Justivalen2–7. september (Fagdager2.–5. og «Fest-dager» 4.–7.)• Den første Justivalen blearrangert for å feire Juristforeningens75 års jubileum.Den andre ble gjenoppvekketav humanitæraksjonen HumAk.Nå arrangeres HumAk ogJustivalen annethvert år.Vi satser på fulle husKatrine Richter er sjef for den trettende Justivalen i Oslo, som begynner 2. september.I år fyller arrangementet 30 år.VM i Lovkasting har vært med somaktivitet siden starten av Justivalen.(Foto: Jurisforeningen)En del poster under festivalen har kommetog gått opp gjennom årene.Justivalavisen fra 1995Juristkontakt 6 • 2013 29

i arbeidsrett og etikk, som JuristenesUtdanningssenter arrangerer, kom tilpå 90-tallet. Arrangementer somOla-billøp på Karl Johan og sandvolleyballpå Universitetsplassen harkommet og gått.– Det var dessuten Justivalen somlå bak både Cabaret Intime ogChorus Mixtus, forteller Richter.Både koret og cabareten ble starteti forbindelse med 1983-festivalen.Faremo også i -95Ole Paus, Lava, Nissa Nyberget ogVazelina Bilopphøggers spilte på denførste Justivalen i 1983. I år er det Erikog Kriss, Cir.cuz, Sirkus Eliassen ogPostgirobygget som står for musikken.Ved Justivalens første «retoriskeholmgang», som i dag er erstattet aven fiktiv rettssak, var politikeren JoBenkow og jusprofessor JohsAndenæs blant dommerne i «Rikspanelet».I år er det Geir Woxholt som harskrevet den fiktive rettssakens case,der vinnerne av årets prosedyrekonkurranseskal konkurrere mot advokaterfra Deloitte Advokatfirma.Jusprofessor Lucy Smith er ikkelenger rektor ved Universitetet i Osloog Bjørg Ven er ikke Advokatforeningensleder, slik de var under Justivalen i1995, og sendte sine hilsener i festivalavisen.Det gjorde også daværende justisministerGrete Faremo – som igjen erjustisminister, syv festivaler senere.Årets festival går av stabelenmellom 2. og 7. september.– Vi satser på fulle hus med over700 besøkende om dagen. Det blir iså fall det største oppmøtet etter at viflyttet ut av Universitetshagen, og detbetyr gode inntekter til studentarbeidetved fakultetet, sier Richter.Overskuddet fra festivalen går tilJuridisk studentutvalg (JSU). Omsetninger vanligvis på vel halvannenmillion kroner.– I år blir festivalen litt større pågrunn av artistene, så vi vil nok liggeet sted mellom 1,7 og 1,8 millionerkroner, sier Richter.I 2011 gikk Justivalen 90 000 kroneri minus, ifølge festivalstyret pågrunn av avtalebrudd og områdeproblemersom førte til en nødløsning påVestbanetomten - et dyrere alternativ.– Festivalen hadde ellers gått ioverskudd og tradisjonelt har festivalenegått i pluss, sier Richter.Mye av inntektene kommer frasalget i baren. I tillegg kommer sponsorer,annonser i festivalavisen og billettinntektene.– Vi prøver å holde billettprisen sålav som mulig, slik at så mange sommulig kan ta seg råd til å komme. Deter viktig for Justivalen at vi ikke går iminus, men heller ikke så mye overnull, sier festivalsjefen.Møttes på JustivalenMangt et juristpar har møtthverandre under JustivalenPer Andre Dagslet, i dag partner iArntzen de Besche, og KathrineHagen Finrud, advokatfullmektig iHelp, et av mange juristpar som møttesunder Justivalen.– Vi møttes på medarbeidertur tilHoppeseter i august 1995. Jeg var på 1.avdeling og Per skulle begynne med 4.avdeling. Per var debattansvarlig forJustivalen og jeg var fotsoldat, jeg solgteburgere på dagen, forteller Finrud.– Vi flørtet oss gjennom Justival-uken.Di Derre spilte konsert detåret husker jeg. Vi har vært sammensiden.Paret giftet seg i 2003 og har tobarn sammen.Ole Kristian Olsby og Pia Høst møttes under JustivalenOle Kristian Olsby i HombleOlsby advokatfirma traff sin kone PiaHøst på Justivalen i 1995.– Pia satt i styret for Justivalen ogjeg var vaktsjef, forteller han.30 Juristkontakt 6 • 2013

Hold av datoen forRettssikkerhetskonferansen 2013Den årlige Rettssikkerhetskonferansen er Juristforbundets forumfor den grunnleggende byggesteinen i vår demokratiske rettsstat– rettssikkerheten. Spennende bidragsyterne kommer medtydelige meninger – og Juristforbundet deler utRettssikkerhetsprisen.Tirsdag 15. oktober kl. 12.00-17.00Gamle Logen, Grav Wedels plass 2, OsloKaffe/registrering fra kl. 11.30Baksnakk/forfriskninger fra kl. 17.00Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertningPåmeldingsfrist: 1. oktober 2013På årets konferanse møter du:• Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2013(ikke offentliggjort)• Barneombud Anne Lindboe, lege, forskerog sakkyndig for politiet.• Knut Faldbakken, forfatter av bl.a. kriminalromaneneom politioverbetjent Jonfinn Valmann.• Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, Det juridiskefakultet, Universitetet i Bergen.• Professor dr. philos Inga Bostad, prorektor vedUniversitetet i Oslo og påtroppende direktør vedNorsk senter for menneskerettigheter.• Marie Tuma, direktør ved Raoul Wallenberg institutetför mänskliga rättigheter och humanitär rätt,Lunds Universitet, Sverige.• President Curt A. Lier i Norges Juristforbund.• Konferansier er Gro Lindstad, daglig lederi FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.PÅMELDING på www.juristforbundet.no

Juslink gir deg tilgang til et profesjonelt jusnettverk.Registrer deg og synliggjør din arbeidserfaring ogkompetanse. Gjør deg tilgjengelig for tidligere kollegaer,nye bekjente og potensielle arbeidsgivere.Legg arrangementetditt i JuristkalenderenSe hva som skjerJuristkalenderenBli med på tidenes satsning.Bli en juslinker du også.juslink.no

Line FossTredje beste kvinne i Norseman– sikter mot VMJurist og triathlon-utøverLine Foss ble tredje bestekvinne i årets Norsemankonkurranse.Nå trener huntil verdensmesterskapenei Las Vegas og Hawaii.Advokat Line Foss, som Juristkontaktskrev om før sommeren, fikk tredjeplassblant kvinnene i årets store triathlon-øvelseNorseman - og en 17.plass totalt. Hun kom inn på en totaltidpå 13:01:34, seks minutter etterandreplassvinner Lydia Waldmuellerfra Østerrike og 17 minutter ettervinner i kvinneklassen, norske IngerLiv Bjerkreim Nilsen.– Forholdene var tøffe under åretsNorseman, men jeg må si meg fornøydmed tredjeplassen, sier LineFoss til Juristkontakt.Deltakerne måtte trosse både bølger,motvind og kraftig regnvær i det somselv i godvær regnes som verdenstøffeste triathlon-konkurranse.– Under svømmingen var det myebølger, hvilket gjorde det vanskelig åfinne flyten i vannet. På syklingenfant jeg flyten, men det gikk tungtettersom det var svært mye motvind.Ved passering Dyranut hadde jegbeste sykkeltid blant damene, men jeghadde ingen å henge på, og det er krevendei motvind over fjellet, sier hun.Etter 90 kilometer kom et kraftigregnvær.– Da gjaldt å holde det gående forå ikke bli kald. Jeg måtte stoppeunderveis for å kle på meg og gjøredet nødvendige, sier hun.– De første 25 km på løp gikkjevnt og greit, mens de siste 17 kmble tunge. Jeg ble etterhvert ganskekvalm, som førte til at jeg måtte gålitt innimellom.Nye konkurranser denne høstenTil tross for overstått Norseman, blirdet liten tid til hvile for den sværtaktive advokaten.– Nå ser jeg frem til maraton iBerlin 29. september, VM i halv ironmani Las Vegas i september og VMfull ironman på Hawaii i oktober, sierhun.Andre mister kanskje pusten bareav å høre den listen, men Foss sierhun gleder seg.– Den største utfordringen i LasVegas og på Hawaii er varmen. Jegvet at flere nærmest har kollapset påJURISTkontaktw w w . j u r i s t k o n t a k t . n onr 5 – 2013 47. ÅrGanGAdvokat Line Foss deltar i NorsemanSykler, svømmerog løper til toppskjemper for embetet // Vanskelig lovspråk // Grunnlovens farfar100 års stemmerett // norsk dommer i Chicago // kamp mot voldI forrige utgave kunne du lese omLine Foss og hennes forberedelsertil årets Norsemangrunn av heten. I Las Vegas og Hawaiivil temperaturen trolig være nærmere40 grader, hvilket betyr at det ikke vilvære tillatt med våtdrakt, en ulempefor meg. Jeg reiser til Las Vegas ca enuke i forveien for å tilvenne meg temperaturender, sier hun.En full Ironman består av fire kilometersvømming, fire mil løping og180 mil sykling.Juristkontakt 6 • 2013 33

Justisminister Grete Faremo:– Forskjellen påblokkene er tydeligi justispolitikken(F.v.) Abid Raja, Michael Tetzschner, Per Sandberg, Jan Bøhler og PerOlav Lundteigen møttes til debatt om politiet under Arendalsuka.Både de rødgrønne ogopposisjonspartiene varslerendringer i politietaten ettervalget. – Vi har lykkes mednoe, men andre utfordringergjenstår, sier justisministerGrete Faremo fra Arbeiderpartiet.FremskrittspartietsPer Sandberg vil nedleggePolitidirektoratet og kuttedagens 27 politidistrikttil maksimalt ti.Av Henrik Pryser Libell– Det er i justispolitikken du finnerde hardeste forskjellene mellom depolitiske blokkene, sa justisministerGrete Faremo (Ap), da Politiets Fellesforbundog Politilederlaget i samarbeidmed Dagbladet arrangertedebatt om politiet under årets «politiskefestival», Arendalsuka.Faremo og hennes forgjenger KnutStorberget har sittet ved roret i åtte år.– Vi har doblet politiutdanningensantall studenter, men vi så jo at myesviktet på beredskapen 22. juli 2011.Vi ser også at vi ikke får tilbake fulleffekt for alle de investeringene vi hargjort. Vi har lykkes med noe, men harstadig utfordringer på andre felt, oppsummerteFaremo.Under fjorårets Arendalsukeannonserte Faremo daværende politidirektørØystein Mælands avgang. I årsnakket hun mye om politianalyseutvalgetsrapport.– De foreslår 6 distrikter ut fradagens 27 distrikter, sa justisministeren,men betonte at hverken huneller departementet hadde konkludert.Hun forsvarte mye av den desentralisertemodellen ved vise til at særorganeneer styrket.– Mye av styrkingen har derforskjedd innenfor Ring 3 i Oslo, saministeren.Senterpartiets Per Olav Lundteigenkalte Politianalyseutvalgets rap-34 Juristkontakt 6 • 2013

Selv opplevde jegiblant å være en overbetaltpolitiadvokat som drakkkaffe og ventet, fordiIT-løsningen lå nedeport for sentralisering. Hans partifellei justiskomiteen, Jenny Klinge, haruttalt at hun støtter et maksimum av19 distrikt - ett per fylke. Per Sandberg,derimot, sa at Fremskrittspartiethar ivret for rundt 6-10 distrikterlenge før utvalget leverte sin konklusjon.– I Finland fjerner de nå alle distrikterog i Sverige går de ned til seks.De kaller det nærpolitireform, for dethandler om å ha nok operativt politi,sa Sandberg, som også er leder i justiskomiteenpå Stortinget.Han gjentok at han vil legge nedPolitidirektoratet.– Hvis vi har behov for kompetansen,kan vi fordele den utover de sekstil ti nye distriktene.SærorganeneVenstres Abid Raja, selv tidligere forsvarsadvokatog politiadvokat, advartemot å svekke politiets særorganer.– Noen av politiets oppgaver kansettes ut, men skal du legge ned særorganeneså blir det ikke rullet oppnoen store org-krim-saker slik somBroken Lorry der jeg selv var forsvarer.Man har brukt mange år på åbygge opp kompetansen i Kripos, sierhan.– Vi burde i stedet heller oppretteet nytt særorgan for voldtektssaker ogsedelighet, sa Raja.Han tok også frem erfaringen somjurist i Politiets Utlendingsenhet.– I fjor ble rekordmange asylsøkereutvist eller avvist fra Norge, mendet er en rekke eksempler på at selvom flyene flyr ut herfra, kommer manikke inn i det andre landet. Hvis du– Vi har lykkes med noe, men har stadig utfordringer på andre felt,oppsummerte justisminister Grete Faremo (Ap).setter den oppgaven ut til politidistrikteneuten erfaring med utvisninger jeg ikke sikker på om suksessratenblir bedre.I likhet med justisministeren minnethan om viktigheten av bedre IKT:– Selv opplevde jeg iblant å væreen overbetalt politiadvokat som drakkkaffe og ventet, fordi IT-løsningen lånede.Hatt åtte årArbeiderpartiets leder i justiskomiteen,Jan Bøhler, sa han i store trekkvar glad for konklusjonene i Politianalysen.– Men jeg er redd for at vi får enfase med altfor mange innvendingermot de enkelte grepene, til at helhetenlar seg gjennomføre. Vi har sett atdet har ligget mange forslag omendringer i lensmannskontorer førsom ikke blir noe av. Vi må se påhvem som skal ha siste ord i dennesaken, sa han.– Strukturen i politi-Norge erknyttet til lensmenn. Med åremålsansettelse,der lensmenn er vernet i enMichael Tetzschner (H) skjønner ikkehva regjeringen skal få til med firenye år, som det ikke har fått til pååtte.periode er det vanskelig for politidirektørenå ha den styringen man trenger.Det må endres på, sa Bøhler.Han ble møtt av jurist MichaelTetzschner fra Høyre, som ikke lotseg imponere av at Arbeiderpartietsnakket så mye om «nytt”;– Arbeiderpartiet må ikke tro atde kan gjøre så mye nytt nå, som deikke har fått til på åtte år, saTetzschner.Juristkontakt 6 • 2013 35

Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund– Tida som kommer vil handle mye omå beholde rettighetene vi allerede harHan er vokst opp i Lødingeni Nordland og ble inspirert avden lokale lennsmannsbetjentenpå stedet til å velgepolitiveien, men han hartilbrakt sitt yrkesaktivepolitiliv i Oslo. I våres entretSigve Bolstad topplederverveti politiets størstefagforening, Politiets Fellesforbund,etter at lederengjennom 13 år, Arne Johannessen,trakk seg.Av Henrik Pryser LibellSigve Bolstad har vært i fagforeningsfeltetlenge, siden 2004 på heltid.– Jeg ble tillitsvalgt allerede tidlig ipolitikarrieren, forteller den nye fagforeningssjefen.Den nye PF-lederen har sett seg utnoen hjertesaker.– Det blir flere viktige saker fremover,slik jeg ser det. Det er å se politietslønn i et personalperspektiv, ogmøte kravene til de endringene etatenstår overfor, blant annet etter forslagenefra Gjørv-kommisjonsrapportenog Politianalyseutvalget om et merlokalt forankret politi og økt hverdagsberedskap.I tillegg er jeg opptattav at HMS blir ivaretatt, sier Bolstadtil Juristkontakt.– Jeg er opptatt av et godt og synligpoliti, som folk oppfatter er tilstedefor å hjelpe. Det er samtidig– Det er viktig at politiet har enpersonalpolitikk som gjør det muligå rekruttere, sier PF-leder SigveBolstad. Før politidebatten underArendalsuka møtte han politibetjentCamilla Olafsen og politiførstebetjentYngve Stiansen.viktig at politiet evner å tenke helhetlig.Vi kan ikke ha et politi med dårligetterforskningskapasitet og mangelfullerammevilkår for lederne og siviltansatte, sier han. Under en politidebatt på Arendalsuka,der blant annet justisministerGrete Faremo og justiskomiteensleder og nestleder, Per Sandberg ogJan Bøhler var tilstede, sa han atresponstiden og responskvaliteten ersentrale måleparametere.36 Juristkontakt 6 • 2013

– Du hører noen romsterer i kjelleren.Hvor lang tid kan vi tolerere atdet tar politiet å komme til stedet?Tre kvarter? Femten minutter? Femminutter? Dette er viktige spørsmålfor folk flest. Det de ønsker seg erpoliti, nok politi og et godt politi. Debryr seg ikke først og fremst om hvormange politidistrikter som finnes oghvordan strukturen i politiet er, sierBolstad.– Det vil vi i PF også ha. Vi vil haet synlig politi, med god nok etterforskningskapasitetog solid administrativstøtte. Det holder ikke bare åvære synlig hvis man har store åpnehull på etterforskning. Det er ikkenok at du ser politi patruljere på torgetditt den ene dagen, hvis du nestedag har et innbrudd i boden din - ogdu i stedet for politi og etterforskningfår et brev i posten om at saken erhenlagt, sier han.Lønn og arbeidsvilkår– Dagbladet har skrevet at du blevalgt inn takket være en slags «ny»allianse av fagforeningene i Oslo, Østfold,Hordaland og Rogaland. Stemmerdet?– Jeg har fungert som forbundslederetter at Johannessen trakk seg i midtenav mai. Valget skal skje på landsmøtet inovember. Saken du stiller spørsmålom gjelder fra høsten i fjor. Det stemmerat det var høy temperatur på etmøte i september. PF tok denne situasjonenpå alvor og tonen var god pålandsmøtet i november i Molde. Situasjonenvar den, at jeg stilte mitt kandidaturtil disposisjon som forbundsleder.På møtet ble jeg valgt som forbundsnestlederog det levde jeg godtmed. Jeg er en person som prater godtmed alle i hele PF-Norge. Derfor fikkjeg tillit som forbundsnestleder iMolde. Oppslaget om den såkalte alliansentok kraftig av, og har ikke helt roti virkeligheten, sier Bolstad. – Hvor viktig er lønnskamp framover?– Når det gjelder lønn og arbeidsvilkårer det viktig at politiet har enpersonalpolitikk som gjør det mulig årekruttere. Det betyr blant annet at vimå unngå at det å være politi blir enlavtlønnsjobb. Med så mange andrespennende jobbmuligheter ungemennesker har å velge mellom i dag,kan vi ikke basere oss på bare årekruttere de som er ildsjeler, og somvil bli politifolk kun av idealistiskegrunner. Vi må ha en etat som fokusererpå kompetanse, kompetanse,kompetanse og som er konkurransedyktigsom arbeidsplass, sier han.– Det er viktig for meg at fokusetpå lønn ikke kommer fordi vi er rå oggriske, men at det handler om å sørgefor etatens tillit på sikt - og vi eravhengig av tilliten for å gjøre en avvåre viktigste oppgaver: å forebygge.– Hvordan passer juristene inn idenne sammenhengen?– Lønnen til juristene er et sentraltog viktig element i etaten, og det er ettap hvis man på grunn av for dårligbetaling skal slite med rekrutteringenav jurister. Flere steder har PF samarbeidetgodt med Politijuristene, og vimener det er viktig at vi løfter i flokk.I tillegg har PF flere juristmedlemmersom vi er stolte av.Forholdet til juristeneBolstad sier han er opptatt av godrelasjonsbygging, ikke bare mellomfagforeningene, men også innad i etatenog mellom etaten og Politidirektoratet,Justisdepartementet og politikere.– Vi må prate opp Politidirektoratetog samarbeide med politidirektøren.Vi har alle felles mål om å skapeet politi med tillit fra befolkningen.Det er ødeleggende hvis vi taper detmålet av syne. Vi i PF er veldig tydeligpå at vi vil at den nye politidirektørenskal lykkes.– Det høres ut som den nye PF-lederenvarsler en helt ny retning forforholdet til POD?– Om det er ny linje eller ikke kandiskuteres, men jeg ønsker å væretydelig på at dette er viktig for PF. Ogjeg tror at flertallet av mine medlem-Sigve Bolstad (48)• Ny leder i Politiets Fellesforbund(PF) etter ArneJohannessen• Fra Lødingen i Nordland.Gift, to barn• Politiutdanning 1986-88.Politikarriere:AspirantVadsø, pliktår Vardø, ansattved Oslo politidistrikt fra1989, leder av Oslo Politiforeningfra 2005, medlemav Forbundsstyret i PF fra2004, nestleder i PF fra2010.mer står for det som jeg mener. Åspille på lag her er utgangspunktet.Det er kommet nye krefter i direktoratetog mye av toppledelsen er byttetut de siste årene. Vi forholder oss nåtil Humlegård og ser veldig frem tilsamarbeidet.– Hva med relasjonen til juristenei politietaten?– Jeg tror vi alle vil tjene mye på åstå sammen og at tida som kommervil handle mye om retten til åbeholde rettigheter vi allerede har. Damå politijuristene og vi finne sammeni det spørsmålet, og samtidig aksepterteat organisasjonene er uenig inoen andre saker. Som i synet på hvormye av lønnsøkningen som skal forhandleslokalt og om generelle tillegg,sier han.Når det gjelder juristenes plass iledelsen av politiet, sier han at det åha studert jus i seg selv ikke kan værekvalifiserende:– Vi har ingen innvendinger moten politimester som har juridikum,men juridikum ene og alene skal ikkekunne kvalifisere til en topplederstilling.For oss er det viktig med en helhetder man selvfølgelig også skalmåles på juridikum.Juristkontakt 6 • 2013 37

Stilte spørsmål ombarns rettsikkerhetI forbindelse med valgkampenarrangerte Juristforbundetdebatt mellom barneministeren,barneombudet og opposisjonspartieneom barns rettsikkerhet,dommeravhør og barns rett til åbli hørt i egen sak.Av Henrik Pryser Libell16 år gamle Sofie fortalte politikerne i panelet om sine egne erfaringer. – I saker om barn er ikke barna bare nederst pålista: De er ikke en gang på selve lista. Jeg ble bedt om å se på tv da saken min gikk i retten, fortalte hun.38 Juristkontakt 6 • 2013

– På min «bucket list», ting jeg skalgjøre før jeg dør, er å en gang gå inn ien rettssak som handler om et barnog spørre høyt alle de voksne som sitterder: «Hvem handler denne rettssakenom”? For barnet er jo ikke der,sier Sofie, som er 16 år og tilknyttetForandringsfabrikken, en foreningsom lar barn snakke direkte med politikereom sine erfaringer med barnevernog barnesaker.Sofie, som ikke bruker etternavn islike sammenhenger, var under Arendalsukainvitert av Juristforbundet tilå stille kritiske spørsmål direkte tilblant annet barne-, likestillings- oginkluderingsminister Inga MarteThorkildsen (SV) og barneombudAnne Lindboe.– Psykologer er som guder isakene og øverst på lista, men i sakerom barn er ikke barna bare nederst pålista: De er ikke en gang på selve lista!Selv ble jeg bedt om å se på tv dasaken min gikk i retten, sa Sofie.Hennes spørsmål gikk inn i enstørre debatt, der ministeren ogombudet også møtte Kjell IngolfRopstad (Krf), Lars Frode Asmyhr(Frp), Curt A. Lier fra Juristforbundetog Ivar Stokkereit fra UNICEF til diskusjon.Jusprofessor Njål Høstmælingeninnledet debatten og kokte det ned tilnoen konkrete spørsmål, blant annetom Norge bør innføre FNs Barnekonvensjonsrett til å klage.At barn burde høres var et fellesmantra for hele politikerpanelet.– Vi har vært gjennom en kulturendringfra at barn skal «sees menikke høres», til at de har fått sin egenstemme, sa statsråden.Men partene var noe uenige omhva det betyr.StraffenivåHans Frode Asmyhr fra Frp sa dethandlet om at barna må ha gode talspersoner,som barneombud ellerandre, men betonte at det bør væreen hovedregel at barna i utgangspunktethar det best ved å være medbegge foreldre, og ikke bare den eneparten, dersom det kommer til tvist.Statsråd Inga Marte Thorkildsen(SV) sa imidlertid at det ikke finnesforskning som sier at barn ønsker segen 50/50-modell. Barneombud AnneLindboe sa hun var glad Fremskrittspartietsnakket om «barnets beste» ogvar positiv til barnevern.– Jeg opplever at Fremskrittspartiethar fått et mer nyansert syn påbarnevernet enn vi har hatt tidligere,sa Asmyhr.Kjell Inge Ropstad (Krf) var opptattav å få kunnskap om det å snakkemed barn under lærerutdanningen.Curt A. Lier, president i Juristforbundet,snakket om straffenivå i sakersom handler om barn og påpekte ironieni at man kan få tre års fengsel forskattesvik, mens en sak med systematiskmisbruk av et barn endte med ettår og åtte måneder.Asmyhr ga uttrykk for at hanønsket å heve straffenivået for mangeav disse sakene og statsråden snakketom å innføre en rettighet til erstatningtil barn som er vitne til vold -ikke bare de som har blitt utsatt forvold, slik ordningen fungerer i dag.– Det er et viktig signal å innføreerstatning for at aktørene forstår hvorille det er for unger å vokse opp medå se vold i tillegg til å bli utsatt fordet, sa hun.DommeravhørStatsråden ble imidlertid angrepet avopposisjonen for den lange ventetidenpå dommeravhør av barn.– Gjennomsnittlig ventetid er idag 63 dager. Jeg kan ikke en gangforstå hvordan det er mulig, sa KjellInge Ropstad, og barneombudet minnetom at det står i loven at det bareskal gå maksimalt én uke før slikeavhør gjøres.– Vi har dessverre ingen statistikkpå hvor mange anmeldte saker somblir rettsaker og hvor mange som blirhenlagt. Proppen ligger hos politiet.Vi må tenke helt nytt. Det hjelperikke å utdanne ny avhørere alene. ISverige har de gjennomført grep somhar gjort at man på feltet har gåttfra 3 % til 25% domfellelser i deanmeldte sakene, sa barneombudet.Ada Sofie Austegard i Stine SofiesStiftelse, som vant Rettsikkerhetspriseni 2009, var også tilstede underdebatten.Hun mente barns rett til beskyttelsemot vold ikke har nok fokus fradet offentlige.– Det mangler forskning og detmangler ressurser. Vår drøm er at detskal bli like populært å forebyggevold mot barn som det var å forebyggefugleinfluensa da den kom. Derligger måten vi burde tenke rundtproblemet på, sa Austegard.Behov for tolking og oversetting mellomnorsk og finsk?Norsk-finsk tolke- og oversettingstjeneste ved Finnmark fylkesbibliotekformidler oppdrag i henhold til bestemmelsene i Nordisk språkkonvensjon.Etter konvensjonen skal alle nordiske borgere bruke sitteget språk ved kontakt med myndigheter og andre offentligeorganer, i første rekke sosial- og helsevesenet, skolemyndigheter,arbeidsformidlingen, likningskontor eller politi.Ta kontakt med: Finnmark fylkesbibliotek,tlf. 78 96 43 50, finsk@fm.fylkesbibl.nowww.fm.fylkesbibl.no/web/index.php/norskfinskFinnmarkfylkeskommunesøkerfrantz.noJuristkontakt 6 • 2013 39

DoktorgraderJuristkontakt presenterer doktorgraderi samarbeid med de juridiske fakulteteneUniversitetet i TromsøAnett Beatrix OsnesKonkurranserettslige beslutningerpå sviktende grunnlag?Bruk av materiale fra hemmeligavlytting av kommunikasjonsom bevis i straffesak- abusos non tollit usum?Anett Beatrix Osnes(Foto: Ove Aalo)I forbindelsemed bruk avhemmeligavlytting elleretterfølgendebruk avmateriale frahemmeligavlytting, erdet formålssettingenomå bekjempe kriminalitet som måavveies mot den rett til vern som denenkelte har om sitt privatliv og sinkorrespondanse.I relasjon til bruk av materiale frahemmelig avlytting som bevis, harlovgiver gitt uttrykk for sitt syn påhvor dette balansepunktet ligger.Dette synet har fått uttrykk ved denterskel som er angitt i straffeprosessloven§ 216i. Bruk av materialefra hemmelig avlytting skiller seg dermedfra den alminnelige lære ombevis ved at det for avlyttingsmaterialeforeligger en særskilt lovbestemmelsei straffeprosessloven som har tilhensikt å regulere denne balansen.Strpl. § 216i fastslår i første leddat det som utgangspunkt gjelder taushetspliktfor opplysninger om og frakommunikasjonskontroll. Bestemmelsengjelder også for bruk av mate-Jeg har i kildemateriale ikke funnet holdepunktersom kan tilsi at lovgiver harønsket å unnta den del av bevisbrukensom domstolenes bevisvurdering utgjør,fra reguleringen i strpl. § 216i. Tvertimot har jeg kommet til at anvendelseav strpl. § 216i på dette stadiet av prorialefra romavlytting.Adgangen til å gjøre bevismessigbruk av avlyttingsmateriale er angitt iførste ledd tredje pkt. bokstav b - somet unntak fra taushetsforpliktelsen iførste ledd.Første ledd tredje pkt. bokstav bbestemmer at omfattet materiale kanbrukes som bevis «for et straffbartforhold som kan begrunne den formfor» kontroll eller avlytting som avlyttingsmaterialestammer fra.Høyesteretts aksept gjennompraksis av at avlyttingsmateriale blirbrukt som bevis, også for straffbareforhold som ikke under noenomstendigheter kunne begrunnetavlytting, gjorde meg nysgjerrig påforholdet mellom iverksettelsesregelenfor avlytting og bevisregelen foravlyttingsmateriale.Derav også det spørsmål som ersatt opp i undertittelen i avhandlingen– abusos non tollit usum? – somomtrentlig kan oversettes til norsk ibetydningen misbruk utelukker ikkebruk?Hoveddrøftelsen i avhandlingener tredelt. I den første del gir jeg innledningsvisen kort oversikt over denhistoriske og den ideologiske bakgrunnenfor bestemmelsen i strpl.§ 216i. I kapittel 2 redegjør jeg ogsåfor det spesielle rettslige utgangspunktsom gjelder for bruk av dennetype bevismiddel.I pkt. 2.4 drøfter jeg vilkårene forå gjøre unntak fra taushetspliktenmed det formål å bruke avlyttingsmaterialesom bevis.Den andre og tredje del av hoveddrøftelseni avhandlingen omhandlerproblemstillinger som er særegne forhenholdsvis bevisfremleggelsesvurderingenog bevisvurderingsspørsmålet.I kapittel 3 i avhandlingen, drøfterjeg problemstillinger som spesifiktknytter seg til aktørenes, dvs. tiltaltes,påtalemyndighetens og rettens,adgang til å fremlegge eller begjæreeksisterende avlyttingsmaterialefremlagt som en del av bevisene istraffesaken.I kapittel 4 drøfter jeg de rettsligerammer for rettens adgang til å leggevekt på opplysninger fra det fremlagteavlyttingsmateriale.I kapittel 5, som jeg kanskje littlite nyansert har betegnet som «vurderingav gjeldende rett», redegjør jegførst for de nasjonale og internasjonalerettskilder og lovtolkningsprinsippersom etter min vurdering kanoppstilles som mulige rettslige hindringerfor at avlyttingsmateriale kanbrukes som bevis i større utstrekningenn det strpl. § 216i oppstiller.I pkt. 5.3. og 5.4. drøfter jeg forholdetmellom den rettstilstanden som følgerav Høyesteretts praksis og de slutningerjeg har trukket av de muligeskrankene.40 Juristkontakt 6 • 2013

sessen er en forutsetning for håndhevelseav den terskel som strpl. § 216i giri domstolene. I tillegg har jeg vurdertdet slik at det for bevismessig bruk avmateriale fra hemmelig avlytting vilvære påkrevd med et rettslig grunnlag.• Begrunnelsen for dette er først ogfremst at lovbestemt taushetspliktikke kan oppheves med grunnlag iulovfestede prinsippet om bevisutenfor de fritaksgrunnlag somloven selv angir.• Videre mener jeg at den eksponeringog videreformidling av korrespondanse,uavhengig av omdenne er av privat karakter ellerikke, utgjør et inngrep i retten tilprivatliv og korrespondanse somhar vern etter EMK art. 8 nr. 1.Dermed vil det etter EMK art. 8nr. 2 gjelde et krav om forankring inasjonal rett for at inngrepet skalkunne anses konvensjonsmessig.• Jeg kan også tilføye som enbegrunnelse for denne konklusjonenat strl. § 121 oppstiller straffansvarfor den som eksponerereller videreformidler taushetsbelagtinformasjon uten at det foreliggeret rettsgrunnlag som opphevertaushetsplikten.Jeg har dermed konkludert med atstrpl. § 216i må komme til anvendelse,også på bevisvurderingsstadiet.Basert på den første konklusjonen,er den andre hovedkonklusjonen miner at det avviket som har oppståttmellom lovbestemmelsen i strpl.§ 216i og den praksis som Høyesteretthar utviklet, har bragt rettstilstandeni en situasjon hvor det erusikkert hvorvidt det nasjonale rettsgrunnlageti strpl. § 216i kan anses åvære i samsvar med de krav som følgerav lovkravet i EMK art. 8 nr. 2. Jeghar vurdert det slik at disse kraveneikke er oppfylt for norsk retts del.Etter min mening er de rettsspørsmålsom reiser seg i forbindelse med brukav bevis som er innhentet i hemmelighetog ved bruk av raffinerte, tekniskehjelpemidler på ingen måte til åoverse. En stadig økt bruk tekniskehjelpemidler ved bevisinnhenting reiserpersonvernrettslige spørsmål somdokumentbruk med en eksakt gjengivelseav de samme opplysningene ikkehar gjort i samme grad tidligere. Dettemå vi tenke rettslig på før den tekniskeutviklingen bærer av med oss.Anett Beatrix Osnes disputerte 8. mars2013 over avhandlingen Bruk av materialefra hemmelig avlytting av kommunikasjonsom bevis i straffesak - abusosnon tollit usum?Universitetet i OsloØystein JensenThe Commission on the Limits of theContinental Shelf: Law and LegitimacyKommisjonen for kontinentalsokkelensyttergrenser eren av institusjonene opprettetmed hjemmel i FNs havrettskonvensjonfra 1982.Den består av 21 eksperter, blantannet i geologi og hydrografi, og skalifølge havrettskonvensjonens artikkel76 bistå kyststatene ved fastsettelsenav yttergrensene for kontinentalsokkelenutenfor 200 nautiske mil fragrunnlinjene.Kommisjonen er imidlertid ikkebare et rådgivende og vitenskapeligekspertorgan. Dens funksjoner ogkompetanse er også av utpreget rettsligkarakter. Kommisjonens hovedoppgaveer å tolke og anvende entraktatbestemmelse, og dens «anbefalinger»til kyststatene har betydeligerettsvirkninger, blant annet som tolkningsmomenteri lys av folkerettensregler om traktattolkning.Havrettskonvensjonen - og tilhørendereguleringer i form av Kommisjonensegne saksbehandlingsregler -inneholder likevel ikke på alle områdertilfredsstillende regler når detgjelder Kommisjonens prosedyrer ogsammensetning. For eksempel: Kommisjonensvedtak kan ikke påklages;dens medlemmer har ingen formelljuridisk kompetanse; og saksbehandlingenforegår for det vesentlige baklukkede dører.Avhandlingens hovedfunn er derforat det på flere områder – i et normativtog komparativt legitimitetsperspektiv- er et vesentlig misforholdmellom Kommisjonens funksjoner ogkompetanse på den ene siden, ogdens prosedyrer og sammensetningpå den annen.Øystein Jensen disputerte 10. juni2013 over avhandlingen «The Commissionon the Limits of the ContinentalShelf: Law and Legitimacy».Juristkontakt 6 • 2013 41

FagartikkelTapping av nøkkelpersonell– illojal rekrutteringVi opplever stadig oftere atklienter ber om råd i forholdtil hvordan man effektivt skalsette en stopper for massivog tilsynelatende målrettettapping av nøkkel personell.Advokat Anniken Astrup,Føyen Advokatfirma DAHvor går grensenfor lojal rekruttering?Konkurransen om arbeidskraft er iutgangspunktet fri, og hovedregelener at rekruttering er tillatt. Det finneslikevel visse skranker i lov for hvaman lovlig kan tillate seg av rekrutteringshandlingerog det kan også væreavtalefestet rekrutteringsforbud. Dersomdet ikke er avtalefestet et rekrutteringsforbudgjelder det to regelsettved fastsettingen av grensene for lovligerekrutteringsfremstøt: markedsføringslovensgeneralklausul om godforretningsskikk næringsdrivende imellom og den ulovfestede lojalitets- og troskapsplikten som gjelder iethvert ansettelsesforhold.I utgangspunktet vil det væreakseptabelt aktivt å rekruttere ansattefra konkurrenter. Dette gjelder bådeheadhunting av nøkkelpersonell, og enbredere rekruttering av øvrige ansatte.Det er kun dersom rekrutteringen ergjort på en kritikkverdig måte atrekrutteringshandlingen kan være istrid med god forretningsskikkstandardeni markedsføringslovens (mfl) § 25.Som eksempel kan bruk av tidligereansatte hos konkurrent for åverve ytterligere medarbeidere hoskonkurrent etter forholdene være istrid med god forretningsskikk ettermfl. § 25. Spesielt gjelder dette dersomden tidligere ansatte hadde enledende stilling overordnet dem somblir forsøkt rekruttert og hvor dennebrukes som kontaktpunkt for den nyeog konkurrerende virksomheten.I en dom fra Asker og Bærumtingrett av 14.06.12 ble tidligereanleggsdirektør, tunnelsjef og konsulentfrifunnet for erstatningskravreist av deres tidligere arbeidsgiverMesta AS etter at alle mer eller mindresamtidig hadde gått over til tilsvarendestillinger i Hæhre AS. Tingrettenla i sin vurdering vekt på om dethadde funnet sted en planmessig,samtidig rekruttering av flere ansatte.Det ble vist til at Hæhre var enattraktiv arbeidsplass og at det ikkeBruk juristenes eget fagbladog nettsted når du skallyse ut juriststillinger!Neste utgave kommer 28. august,med annonsefrist 16. august.var unaturlig eller illojalt at det fantsted en overgang av ressurser fra enmindre lønnsom til en mer lønnsomaktør i markedet. Retten kom til atingen av de tidligere Mesta ansattehadde utøvet utilbørlig påvirkningoverfor de øvrige som sluttet i Mesta.Dommen er anket.Råd:Dersom arbeidstakeren har et avtalefestetrekrutteringsforbud i ansettelsesavtalen,vil man lettere kunnestanse rekrutteringen fordi denne vilvære direkte i strid med arbeidstakerenskontraktsforpliktelser.Dersom arbeidstakerne i tillegg erbundet av en konkurranseklausul, vilansettelsen hos konkurrent være etdirekte brudd i konkurranseklausulen, itillegg til at konkurrentens medvirkningtil at denne forpliktelsen brytes, kanrammes av markedsføringslovensbestemmelser om god forretningsskikknæringsdrivende i mellom. Vårt råd erderfor å vurdere å avtalefeste et rekrutteringsforbudi alle ansettelseskontrakter.I tillegg bør man vurdere å avtalefesteet konkurranseforbud for nøkkelpersonellog ledende personell.Ta kontakt med annonsesjefDagfrid Hammersvik, tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11dhamme@online.no42 Juristkontakt 6 • 2013

Curt A. Lier menerJuristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds presidentValgets kvalMandag 9. september skal detavgjøres hva slags Storting ogregjering som skal lede landet de nestefire årene. Skal vi fortsatt ha enrødgrønn regjering, har tiden kommetfor en blågrønn, eller kan vi faktisk fålandets første blåblå regjering. Detteskal avgjøres av oss velgere.Hva er så årsaken til at man velgerhvilket parti man ønsker åstemme på? For noen dreier det segom at man identifiserer seg med enpolitisk retning, eller endog et politiskparti. Jeg har snakket med bådearbeiderpartifolk og høyrefolk som harsagt at det for dem er det utenkelig åstemme noe annet, uansett hvem somleder partiet eller hva de står for ienkeltsaker. For andre dreier valget segom enkeltpersoner. De er meropptatte av hvem som skal lede landetenn hvilket parti de representerer. Deønsker seg Jens, Erna eller Siv somstatsminister og er mest opptatte av ihvilken grad de har tillit til dem.Selv hører jeg nok til dem som ermest opptatt av de politiskesakene. Jeg har hjertesaker som er såviktige for meg, at jeg ikke vil stemmepå partier som har et annet syn ennmeg i disse sakene.Juristforbundet er en partipolitiskuavhengig organisasjon, og vi vilderfor på ingen måte gi noen form forråd i forhold til hvordan våre medlemmerbør stemme. Vi vil imidlertidoppfordre alle til å benytte stemmeretten,rett og slett fordi vi anser dettesom en borgerplikt.Er du usikker på hvem du ønsker åstemme på? Trenger du veiledningi forhold til hva det enkelte partimener om saker som Juristforbundetog Akademikerne anser som viktige?Da anbefaler jeg deg å gå inn på www.akademikerne.no. Her vil du se atAkademikerne har fått partiene til åsvare på 25 spørsmål innenfornæringsliv og nyskapning, offentligforvaltning, velferdstjenester, utdanning,forskning og arbeidsliv. Dermedkan du raskt sette deg inn i hva demener om disse spørsmålene. Littunyansert blir det kanskje, men veldiggreit og oversiktlig.Selv om Juristforbundet er partipolitiskuavhengige, er vi på ingenmåte en upolitisk organisasjon. Tvert imot har representantskapsmøtet gittoss i oppdrag å ha et sterkere fokus påpolitisk påvirkningsarbeid på vegne avmedlemmene. Hovedstyret har pådenne bakgrunn, i løpet av vårenarbeidet med å utvikle et politiskprogram for Juristforbundet. Dette eret arbeid som tar tid, men som vilgjøre det enklere for oss å gjennomførerepresentantskapets oppdrag. Målsettingener å påvirke innenfor en rekkeområder som er viktige for medlemmeneav Juristforbundet – og samfunnetfor øvrig.Dette er også bakgrunnen for at vii forkant av valget har hatt møterog samtaler med de fleste partier. Herhar vi bl.a. tatt opp spørsmål someffektivisering av offentlig sektor, voldmot kvinner og barn, beskyttelse avjuristtittelen, mangel på juridiskkompetanse i kommunene, bevissikringi domstolene, bruk av midlertidigestillinger, for høy turnover i detoffentlige. Dette har vært gode ogkonstruktive møter som vil bli fulgtopp også etter valget. I tillegg har viskrevet en rekke avisinnlegg ogkronikker. Vi er overbevist om atdenne måten å jobbe på vil gi Juristforbundetstørre innflytelse fremover,til beste for medlemmene.Uansett hvilken regjering vi fåretter valget, ser vi frem til et godtog konstruktivt samarbeid, hvor vi skalbidra til at rettsikkerheten ivaretas påbest mulig måte. Ha et riktig godtvalg!Curt A. Lierpresident i JuristforbundetJuristkontakt 6 • 2013 43

Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperterNye regler forkonkurranseklausulerHelene Dorans,advokatDe siste årene har det vært en stadig økning i bruken avkonkurranseklausuler. Dette er et område som i liten grader lovregulert, og det råder derfor usikkerhet i forhold tilhvilke restriksjoner en konkurranseklausul kan inneholde.Høsten 2013 fremmer regjeringen lovproposisjonen sommedfører en betydelig innskrenkning i adgangen til å inngåkonkurranseklausuler.Mens et arbeidsforhold består, er arbeidstakerbundet av den såkalte alminnelige lojalitetspliktentil sin arbeidsgiver. Dette betyrblant annet at arbeidstaker i denne periodenikke kan etablere konkurrerende virksomhet.Når arbeidsforholdet opphører er imidlertidsituasjonen en annen, en arbeidstaker kan taarbeid i eller etablere en konkurrerende virksomhet,med mindre det er inngått særskiltavtale om dette – en konkurranseklausul.Uklar rettstilstandEn konkurranseklausul er en avtale som inngåsmellom arbeidsgiver og arbeidstaker sombegrenser arbeidstakerens adgang til å taansettelse i, etablere eller drive konkurrerendevirksomhet. Den inngås normalt vedoppstart av et arbeidsforhold. I mange tilfellervil en konkurranseklausul begrensearbeidstakerens mulighet til å skifte arbeid.Konkurranseklausuler inngått mellomarbeidstaker og arbeidsgiver er avtalerettsligbindende. Den eneste regulering av konkurranseklausulerer i dag den generelle bestemmelseni avtalelovens § 38 hvor det følger atslike klausuler kan settes til side hvis de «urimeliginskrænker hans adgang til ethverveller maa anse sig længer end paakrævet forat vern mot konkurranse». Dette innebærer ihovedtrekk at en konkurranseklausul vilvære gyldig så langt den ikke fremstår somurimelig å gjøre gjeldende.Spørsmålet om en konkurranseklausulmå settes til side avgjøres ut i fra en helhetsvurdering.I vurderingen skal det tas hensyntil den betydning det har for arbeidsgiver atklausulen opprettholdes og virkningen i forholdtil arbeidstakers mulighet for å ta anneterverv. Det er retten til erverv som vernes,ikke retten til samme type arbeid eller isamme bransje. I rettspraksis og juridisk teorier det antatt at en konkurranseklausul kangjøres gjeldende i opptil 1 år uten at det ytesvederlag, men vi ser også eksempler fra rettspraksispå at karenstid på opptil to år erakseptert. Arbeidstaker kan motta hel ellerdelvis økonomisk kompensasjon, men i praksisskjer dette kun unntaksvis. Selv om detikke er noe krav om at arbeidstaker skal havederlag i karensperioden vil en avtale omdette gjøre at klausulen står sterkere. Viderevil geografiske begrensninger, omfanget avbegrensningene og tidspunkt for avtaleinngåelsenvære momenter ved vurderingen etteravtaleloven § 38. Viktige hensyn mot konkurranseklausulerer ønsket om mobilitet iarbeidsmarkedet, samt manglende utnyttelseav arbeidskraft i karenstiden.44 Juristkontakt 6 • 2013

Råd og bistand fra JuristforbundetJuristforbundet tilbyr sine medlemmer juridiskråd givning og bistand innenfor arbeidsrettsligespørsmål. Kommer du som medlem i en vanskeligsituasjon på arbeids plassen, er det bare å kontakteJuristforbundets advokater.Behov for reguleringVed bruk av konkurranseklausulersikrer arbeidsgiver seg et vern i enperiode og beskytter bedriftensinteresser mot konkurranse fra tidligerearbeidstakere, for eksempel vedat sentrale bedriftshemmeligheteroverføres til konkurrenten. Reguleringeneslik de er i dag bærer preg avskjønnsmessige formuleringer somgjør det vanskelig for både arbeidstakerog arbeidsgiver å forutse sin rettsstilling.De vage vilkårene gjør atarbeidsgiver vanskelig kan vite hvaslags handlinger som vedkommendekan beskytte seg mot gjennom enkonkurranseklausul.De foreslåtte endringer innebæreren vesentlig omlegging, og dersom devedtas, danner de en ny rettstilstandpå dette området som i stor gradbegrenser muligheten for å inngåkonkurranseklausuler. For det førsteinnebærer endringsforslaget at konkurranseklausulerkun kan avtales nårdet foreligger særlige grunner.Utgangspunktet er derfor at slikeklausuler ikke kan vedtas. Videre erdet foreslått et krav om skriftlig avtaleog en begrensning på hvor lang karantenetidpartene kan avtale. Denne er idepartementets forslag satt til ett årfra arbeidstakerens fratredelse. I tillegger det fremsatt forslag om atvederlag må betales i karenstiden. Enlovendring vil gi mere forutsigbarhetfor partene enn det er ut fra den mergenerelle og skjønnsmessige reguleringensom foreligger i dag.KontaktSentralbord: 22 03 50 50E-post: bistand@jus.noRAMMEAVTALEROM JURIDISKE TJENESTERRegjeringsadvokaten inviterer med dette til å delta i konkurranse om treårsrammeavtaler om å utføre prosessoppdrag for dom stolene på vegne av staten,formidlet gjennom Regjeringsadvo katen. Rammeavtalene vil i hovedsak gjeldeoppdrag innenfor to rettsområder, trygderett og utlendingsrett, men med mulighetfor avrop også innen andre rettsområder (herunder rådgivningsoppdrag).Antallet saker som vil bli satt ut avhenger av saks tilstrømningenog av arbeidssituasjonen hos Regjeringsadvokaten. Bedømt ut fradagens situasjon vil det rent anslagsvis kunne dreie seg om mellomtotalt 125 og 175 nye prosessoppdrag i året, med tillegg av en delankesaker. De to siste årene har mellom 60 og 70 % av sakenevært utlendingssaker, resten trygdesaker. Sakene vil bli satt ut vedløpende avrop ihht. rammeavtalene. Avtalene vil ha en varighetpå tre år, med opsjon for staten til å forlenge med ett år.Samme tilbyder kan fremme tilbud innen begge retts områder, ogalternative tilbud godtas. Avhengig av de tilbud som kommer inn vildet bli inngått inntil tre rammeavtaler på hvert rettsområdeområde.Konkurransegrunnlaget er publisert på www.doffin.noJuristkontakt 6 • 2013 45

Juss-Buss kommentererFangehverdagen etter valgetEn gjennomgang av de politiskepartienes arbeidsprogrammerviser stor uenighet rundt straffereaksjonerog fengselsvesen. Høstensstortingsvalg kan få stor betydningfor fangene, blant annet for barni fengsel, tilbakeføringsarbeidet ogfangenes rettssikkerhet.Det er heldigvis stor enighet om åredusere bruken av tradisjonelle fengselsoppholdfor unge lovbrytere. Tilenhver tid sitter omtrent 10 barn ifengsel i Norge. De fleste sonersammen med – og behandles som –voksne. Dette er en praksis som stridermed internasjonale standarder.Miljøpartiet De Grønne (MDG),Rødt og Sosialistisk Venstreparti vilstanse praksisen med å sette barn ifengsel.Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartietvil som hovedregel ikke plasserebarn i fengsel. De sier imidlertidingen ting om unntakene de åpner for.Fremskrittspartiet (FrP) mener at kriminalomsorgener godt egnet til oppfølgingav straffereaksjoner mot barn.Sammen med Kristelig Folkeparti(KrF) vil de etablere flere ungdomsenheter.Opprettelse av egensoningsenhet for barn på Østlandethar vært planlagt av regjeringa siden2009, men arbeidet er foreløpigresultatløst. Det blir spennende å seom høyresida er mer handlekraftigedersom de skulle få sjansen.Det er få konkrete løsningsforslagnår det gjelder hvilken reaksjon manskal iverksette overfor unge lovbrytere.Hva er alternativet til fengsel?Hvilke barn skal forbli i fengsel, oghvilke forhold skal de sone under?Hvor langt fra familie og venner skalde sone? Skal de sitte helt isolert? Deter vanskelig å se hvordan de flestepartiene har kommet fram til at fengselbør være et alternativ for barn.Fengselshverdagen byr på faste rammer,som kanskje er etterlengtet forflere av de som havner på feil side avloven før de har fylt 18 år. Juss-Busser imidlertid kritisk til at en fengselshverdagi slike rammer er egnet for åtakle hverdagen som skal komme –den utenfor murene.Et annet interessant tema er hvordanpartiene har tenkt å redusere tilbakefallsprosentenog gjennomføre etvellykket tilbakeføringsarbeid. MDGvil minimere bruken av fengsel, og ilikhet med Ap, Rødt, SV og Venstreøke bruken av hjemmesoning medelektronisk kontroll.På høyresida tas det til orde for etstrengere fengselsregime. FrP vil økebruken av høysikkerhetssoning medden begrunnelse at en stadig utvidetkapasitet med åpen soning «byggermurene ned, og straffeelementet vannesut». FrP ønsker å begrense brukenav hjemmesoning fordi de oppleverdette som en «mild form for husarrestog ikke som en straff». Høyre ønsker åskjerpe vilkårene for prøveløslatelse.Juss-Buss erfarer imidlertid at overgangenfra fengsel til frihet er utfordrendefor mange. Både prøveløslatelseog hjemmesoning medføreroppfølging fra kriminalomsorgen ogen gradvis overgang fra fengsel til frihet.Det å fjerne disse soningsalternativeneer derfor en misforstått vektingav hensynet til sikkerhet framfor hensynettil å redusere tilbakefallsprosenten;reduserer vi tilbakefallsprosentenhøyner vi naturligvis også sikkerheten.KrF ønsker en strammere linje fordomfelte også etter soning. Til trossfor sitt utgangspunkt om at «gjennomførtstraff skal gi den dømtemulighet til å begynne på nytt»,mener KrF at det bør være mulig åfradømme enkelte straffedømte «rettentil å bosette seg nær offeret ellerde etterlatte». Hvordan dette praktiskskal løses nevnes ikke. Skal mankunne fradømmes retten til å flyttetilbake til det stedet hvor familie ogvenner bor? Videre sier partiet at enforutsetning for at lovbrytere skal leveet kriminalitetsfritt liv etter endtsoning, er at de «gis mulighet til å bliinkludert i samfunnet etter at straffener ferdig sonet». Hvordan skal maninkluderes i samfunnet når man erekskludert av domstolen? Enkelteforbrytere skal tydeligvis ikke fåbegynne på nytt noen gang.Alle partiene vil bedre ordningamed fri rettshjelp. Det er imidlertidkun MDG som sier at de vil utviderettshjelpsordninga til også å omfattestraffegjennomføringssaker. Det er fåvedtak som er så inngripende som foreksempel det å sette fanger på isolasjon,tvangsoverføres til andre anstaltereller å bli nektet å se sine barn.Fanger behøver i aller høyeste gradrettssikkerhet. Det har de ikke i dag,og det er en skam. Den kommenderegjeringa er herved utfordret.Godt valg!Marit Lomundal Sæther, Juss-Buss46 Juristkontakt 6 • 2013

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noDomstoleneSkoleeleven og dommeren– justis i Norge anno 2013Av Mats Stensrud, lagdommer”domsgrunneneDet er vanskelig å komme unna ater mangelfulleJeg har tenkt mye på tostraffesaker fra 2013. Denførste kjenner jeg fra innsiden– jeg ledet saken i lagmannsretten,den andre frautsiden – som avisleser.Skoleeleven var 17 år og 3 md gammel.Han gikk på videregående, haddekveldsjobb og sparte til bil. Lille nyttårsaften2011 fikk han det for seg athan skulle ha samleie mot en annenpersons vilje. Det var etter arbeidstid.Han tok på seg kjeledress og finlandshetteog ruslet av sted. Noen hundremeter unna bodde bestemoren tilkameraten, og han ringte på døren.Da hun åpnet, trengte han seg inn ogskubbet til henne, så hun gikk overende.Han kom så langt at han fikkhånden på baken innenfor trusenhennes. Da innså han det gale hangjorde, ombestemte seg og stakk.Kvinnen på 71 år ble liggende forslåttog skrekkslagen, før hun fikk hjelp fraektefellen som var ute i hagen.Lensmannskontoret hadde enenkel jobb. De behøvde ingen sporhund.Det var nysnø, og avtrykkeneav guttens støvler ledet entydig tilhjemmet, der han bodde sammenmed foreldre og søsken. Etter et pardager tilsto han, først til politiet og såfor retten. Forklaringen gjorde at hankunne tiltales for voldtektsforsøk, ogikke en mindre alvorlig seksuell krenkelseeller bare ulovlig inntrengning ibolig og vold. Han ble dømt til åbetale oppreisning med kr 100 000,og skrapte raskt sammen sparepengene.De strakk nesten til. Men straffutmålingenanket han.I lagmannsretten, med tre fagdommereog fire meddommere, syntesvi at det var en vanskelig sak. Hanfremsto som en grei gutt, som ikkehadde gjort noe straffbart, verken føreller siden. Ingen skjønte noe. Hanhadde aldri hatt kontakt med barnepsykiatrieneller PP-tjenesten.Personundersøkeren skrev: «… ensnill, stille og rolig gutt. Det er i personundersøkelsenikke kommet framnoen sosiale problemområder. Hanhar vokst opp i trygge familieomgivelser,han har sunne fritidsinteresser,er faglig interessert og flink på skolen,og han har fått gode attester fra tidligerearbeidsgiver. Det er heller ikkekommet fram opplysninger om alvorligetap eller traumer i oppveksten.”Gutten var uerfaren. Den sakkyndigeantok at voldtektsforsøket var«en impulshandling drevet av seksuelletanker og fantasier».På den ene side var det en grusomopplevelse for den eldre kvinnen. Ogstraffen for alvorlige seksualovergreper skjerpet de senere årene. På denannen side skal frihetsstraff somhovedregel ikke anvendes overfor formindreårige. Vi fikk opplyst at det tilenhver tid sitter 8-9 unge under 18 åri norske fengsler. Individualpreventivehensyn gjorde det ikke nødvendigmed slik reaksjon. Det ble en mindredissens, men alle i lagmannsrettenmente at gutten burde få samfunnsstraff.Påtalemyndigheten anket. Sakenvar prinsipiell, og Høyesterett gjordeen grundig jobb. Det heter i dommenfra 29. mai 2013 (HR-2013-01121-A):Juristkontakt 6 • 2013 47

Meninger | Fag | Debatt”Etter straffeloven § 18 skal fengselbare anvendes overfor personersom var under 18 år når det er «særligpåkrevd», og etter § 28 a annet ledder det dessuten en utvidet adgang til åidømme samfunnsstraff overfor gjerningspersonerunder 18 år. Straffelovensbestemmelser om lovbrytereunder 18 år må også ses i sammenhengmed FNs barnekonvensjon. Jegviser særlig til artikkel 3, som innebærerat barnets interesser skal væreet grunnleggende hensyn ved allebeslutninger som angår barn, og artikkel37 bokstav b som innebærer at frihetsberøvelseav mindreårige «skalvære en siste utvei, som eventueltbenyttes for et kortest mulig tidsrom»,jf. Rt. 2010 side 1313 avsnitt14. Også artikkel 40 nr. 4 innebærerat det skal tas særlig hensyn til barnsom har begått straffbare handlinger.”Under dissens (4-1) konkluderteHøyesterett likevel med en fengselsstraffpå 2 år og 9 md, hvorav 9 mdubetinget. Allmennpreventive hensynble avgjørende.Episoden – og ikke minst fengselsoppholdet– vil forfølge gutten, entenhan blir boende i bygda eller ei. Vispurte i lagmannsretten, om hvordanhan hadde det til daglig. Han svarte atdet gikk da på et vis på skolen. Menom kveldene holdt han seg inne, såfor det meste på TV og satt foranPC-en. Gutten er merket for livet.Den andre saken er også viktig, forikke å si banebrytende.VG har dekket den såkalte sorenskriversakeni flere reportasjer sidenhendelsen 15. oktober 2012. Dommerenvar snaut 61 år gammel oghadde vært på tjenestereise. Ettermidnatt dro hun sørover fra Gardermoen,og skulle kjøre ca. 10 mil.Underveis ble det brått stopp:”… Kjøringen skjedde med en promillepå 2,98, hvoretter hun mistetkontroll på bilen og kjørte inn i tilliggendeautovern hvor bilen stanset.”Bilen ble skadet, men ikke hunselv. Politiet kom. Sorenskriverenblåste i ballong og tilsto fyllekjøringen.Hva annet kunne hun gjøre?Påtalemyndigheten lot henne derettervelge domstol som skullebehandle saken, angivelig fordi hunhar så mange bekjentskaper. Hunutpekte en nærliggende, liten tingrettmed fem faste dommere. Domstollederenerklærte seg straks inhabil.Hvorfor tillot påtalemyndigheten enslik fremgangsmåte? Det enklestehadde vært å overføre saken til storeOslo tingrett.”Vokser det fremen ny embetsmannskultur?Det ble begjært «tilståelsesdom»etter straffeprosessloven § 248. Rettenhar ingen plikt til å pådømmesaker på denne forenklete måten,uten meddommere. § 248 skal barebrukes «når retten ikke finner detbetenkelig». Er en så alvorlig sak moten embetsmann virkelig egnet forsummarisk behandling?Påtalemyndighetens forslag tilstraff var betinget fengsel i 40 dager,med promilleprogram som vilkår, ogen bot på kr 136 000.Promilleprogram er forbeholdt desom har alkoholproblem knyttet tilbilkjøring. Ved gjentatt fyllekjøring erdet lettere å gi slik straff, men ved førstegangstilfellenemangler indikatoren.Selv har jeg flere ganger avslåttpromilleprogram av den grunn. Isorenskriversaken hoppet tingrettsdommerenbukk over spørsmålet.Han konstaterte bare at hun var egnetog samtykket. Dommerens enesteoppgave var straffutmålingen, og deter vanskelig å komme unna at domsgrunneneer mangelfulle.VG stilte betimelig spørsmålet: Erdet nødvendig å gå på mange timerskurs i regi av kriminalomsorgen for enerfaren sorenskriver for å forstå atpromillekjøring er forbundet medrisiko?Videre konstaterte tingretten at hunhadde tilstått og derfor «skal ha» tilståelsesrabatt.I lovforarbeidene tilstraffeloven § 59 står det:”Plikten knytter seg imidlertidbare til å ta i betraktning ved straffutmålingenat den siktede har tilstått.Annet ledd første punktum sier ikkenoe om hvilken betydning tilståelsenskal ha. Om tilståelsen bør lede tilreduksjon av straffen, og hvor storreduksjonen i tilfelle bør være, måavgjøres av retten etter en konkretvurdering i den enkelte sak.”Professor Asbjørn Strandbakkenhar for anledningen uttalt, at nårbevisene er helt åpenbare, er det ikkenoen grunn til å tillegge tilståelsenbetydning.Ut fra allmennpreventive hensynblir promillekjørere temmelig konsekventilagt en bot på 1,5 bruttomånedslønn. Tingretten valgte åredusere sorenskriverens bot, slik athun skulle få «et effektivt eller følbartfradrag for tilståelsen».Straffen ble fengsel i 40 dager,betinget med promilleprogram somvilkår, og i tillegg en bot på kr 110000.Dommen er datert 8. januar 2013.Hun vedtok på stedet. Påtalemyndighetenanket heller ikke, til tross forsakens alvorlige karakter. Dermed erdet lagt føringer for tilsvarende promillesaker.Jeg kjører mye i distriktet, både iembets medfør og privat. I høstmørketer jeg på vakt mot elg og rådyr i veibanen.Men det jeg frykter aller mest, ersjåfører som sorenskriveren. I mineøyne er det drapsforsøk å kjøre bilmed 2,98 promille. Ved 3 promille erdet karakteristiske: Ingen kontroll medurinblæren og fare for bevisstløshet.Grunnloven § 22 gir dommere etsærskilt stillingsvern. De:”… kunne ikkun suspenderes afKongen, og skulle da strax tiltales forDomstolene, men de maa ei, udenefter Dom, afsættes, ei heller, modderes Vilje, forflyttes.”48 Juristkontakt 6 • 2013

Meninger | Fag | DebattSunt folkevett er nok til å forstå aten sorenskriver som kjører bil med2,98 promille må gå på dagen. Ellerfryktet Domstoladministrasjonen(DA) at man måtte gjennom treinstanser med avskjedssak?Resultatet ble i hvert fall en sykmeldtsorenskriver som søkte omavskjed, med virkning over et år fremi tid. Effekten var:Hun hever en lønn på over 1,1 mill.kr i mellomtiden, ogpr 1. desember 2013 vil hun nettoppha fylt 62 og kan gå av med AFP.Et tankekors i disse tider med stillingsstoppog knappe bevilgninger tildomstolene. VG skrev: Grotesk brukav statens midler.DA sendte søknaden om avskjedtil Justisdepartementet. Den ble innvilget15. november 2012 av justisministerGrete Faremo. Hun ble ikkeorientert om bakgrunnen og følte segåpenbart ført bak lyset. VG haddeoverskrifter som: «Faremo krever svar(fra DA)» og «Faremo fester grepet».Nå legges det nye rutiner for håndteringav avskjedssaker i departementet.Hvordan kan en lege sykmelde for enperiode på mer enn et år fremover?Selv om grunnlaget er depresjon? Detskjønner ikke jeg.Hva om pasienten blir frisk førtiden? Og det ble hun også vedpåsketider. Skulle hun så gå tilbake tilsorenskriverkontoret, og bli der til 1.desember?Den 28. april 2013 kunne VG fortelleat den promilledømte sorenskriverener tilbake i jobb: Ikke somdomstolleder, men fortsatt med tittelsorenskriver for å utrede endringer idomstolloven. Oppdragsgiver erDomstoladministrasjonen.DA uttalte at det er «et arbeid avstor viktighet for oss». Arbeidsforholdetskal avsluttes 30. november, ogarbeidsstedet vil i denne periodenvære Asker og Bærum tingrett. VGspurte: Finnes det ikke andre kompetentepersoner i domstol-Norge til ågjøre jobben?DA opprettet altså et eget engasjementfor sorenskriveren. Jeg kanikke se at det ble utlyst. Hun slapp åflytte til Trondheim og har fått kontori en domstol nær hjemstedet.Promilleprogram er for straffedømtemed risiko for tilbakefall. Etterbare 3 md av prøvetiden på 2 år settesdomfelte til dette omfattendearbeidet. På det siste årsmøtet fordomstolledere omtalte Grete Faremony domstollov som «Det sentralerammeverket for norske domstoler ogfor DA». DAs utredning og uttalelseskal formodentlig representere domstolenessyn.Virkelighetsoppfatningen er forskjellig.”Nei, jeg er ikke blitt forskjellsbehandlet,»har sorenskriveren uttalt.«Jeg blir opprørt over påstander omat jeg skal ha fått noen som helst slagsfordeler av venner i domstolsystemet,og en «snillere» behandling enn andrei samme situasjon.”DA forsvarer seg med at man måvise omsorg for medarbeidere, og atkravet om likebehandling også gjelderfor sorenskrivere.Rikspolitikere har gitt karakteristikker:«Denne saken oser av kameraderiog forskjellsbehandling,» og«Hele saken begynner å lukte riktigille». Dommerkolleger har brukt ordsom: «Alle involverte har sviktet.Saken er helt ødeleggende.» og «Idenne type saker kan man ikke væreforsiktig nok.”Vokser det frem en ny embetsmannskultur?Vil vi ha den?Justisminister Grete Faremo haropptrådt rakrygget. Og det er godt atvi har den fjerde statsmakt. Dennegangen var det VG. I Sverige kallesforresten pressen for den tredjestatsmakt.EtikkdebattEtiske retningslinjer for juristerAv Erik Warberg, visepresident i JuristforbundetI Juristkontakt 5/13 kritisererGunn Kathrine StangvikJuristforbundets nye etiskeretningslinjer og oppfordrerforbundet til å forklare prosessenbak retningslinjene.Stangvik tar først opp konflikten mellombegrepene «retningslinjer» og«regler». Jeg vil understreke at Juristforbundetshar fått nye etiske retningslinjer.Begrepet «etiske regler» erfeilaktig brukt i intervjuet med RagnhildBø Raugland og undertegnede iJuristkontakt 4/2013. Dette skyldesen misforståelse mellom redaksjonenog oss.Det stemmer for øvrig, somStangvik nevner, at det ble satt ned enprosjektgruppe for å lage et utkast tiletiske retningslinjer allerede i 2005.Gruppen klarte etter lang tids arbeidikke å enes om ordlyden i utkastet.Juristkontakt 6 • 2013 49

at ankeinstansen prøver hele saken påden norske ordningen, særlig i storedagens ordning er godt egnet forkunne få tilpa se forklaringen sin tilbidra til færre anker, idet tilpassedemeres ører).ørsmålet som fremkom itingre ten. Svenskene har altså gå t ifradige skalømmes og uskyldige gå fri, ogdet må kunne sti le spørsmål ved omppveiet ulempeneog vel så det.eller endrede forklaringer i ankeinstansenvil kunne avdekkes på en heltDommerforeningen harmottatt flere reaksjoner frany til at man nå kun overprøvertingre tens avgjørelse.Den svenske mode len er sværtre sursbesparende i forhold tilde te. Sannheten er ikke relativ. Detsom skjedde, det skjedde. Derfor børdet i begrenset grad være mulig åendre forklaring om de te. Det eringen besky telsesverdig intere se åmedlemmer på presidentensinnlegg, og styret har funnetre t saker. Hos o s må a le partene isaken ka les inn to ganger, med alt detkrever av koordinering. De te binderopp enorme re surser for domstolene,påtalemyndigheten, advokatene og ikkeminst de sivile aktørene. En slik reformbevis og vitneforklaringer somfremkom i første instans for å unngåstra f.Det å vitne i en stra fesak kanvære en voldsom påkjenning.annen måte enn i dag. Likeledes vilankesiling i straffesaker i lagmannsrettenkunne foregå på en måte somlangt større grad enn i dag ivaretarEtikkAv Gunn Kathrine Stangvik, jurist og skribentI siste utgave av Juristkontakt,nr. 4/2013, opplyserJuristforbundet ved advokatRagnhild Bø Raugland ogvisepresident Erik Warberg,at de «lanserer 10 etiskeegler». «Det handler om deeivalgene vi gjør hverneste dag», sier de to.g ble etter invitasjon fra Juristforndeti 2005 med både på opprtsseminaretog den deretter etarteprosjektgruppen. Spørsmåletdet hensiktsmessig på dennemåte å klargjøre sitt syn på deovenstående spørsmål.vil de suten føre til at både sivile sakerog stra fesaker kan gjennomføres medvesentlig mindre ventetid.et er videre en kjent sak at bådevitner, fornærmede og kanskjesærlig tiltalte ofte endrer sinforklaring i løpet av sakensforskje lige faser. Det kan være avvikme lom forklaringene for politiet,tingre ten og lagmannsre ten.Meninger | Fag | Debatt”Plikter advokater å arbeidefor et urettferdig resultat?– I anledning Juristforbundets lansering,er det etter min oppfatning mestinteressant det som ikke står i deetiske retningslinjene, skriver GunnKathrine Stangvikvar om det var mulig å utarbeidegenerelle etiske retningslinjer for allejurister, uavhengig av profesjon. I2010 rant prosjektgruppen på uformeltvis ut i sanden. I forkant av dettehadde Advokatforeningen i mai 2009overraskende vedtatt å avslutte sittnesten 20 år lange kollektive medlemskapi Juristforbundet.I anledning Juristforbundets lansering,er det etter min oppfatning mestinteressant det som ikke står i deetiske retningslinjene som nå er offisieltpresentert.Men først: Regler versus retningslinjer.Det er en forskjell på «regler» og«retningslinjer». Regler brukes ombestemmelser som er juridisk bin-Juristkontakt 5 • 2013 53Juristkontakt 4 • 2013 47Juristforbundets interne prosjektledervalgte derfor å fullføre et utkast,balansert ut fra prosjektgruppensulike synspunkter. Dette ble lagt framfor hovedstyret til behandling.Hovedstyret sluttet seg til utkastetog valgte å legge det fram for avsluttendebehandling i representantskapet,Juristforbundet øverste demokratiskeorgan. Representantskapsmøtet iDSærlig gjelder de te for fornærmede isaker som gjelder voldtekt, andreseksue le overgrep e ler grov vold. Ide senere år har mange fornærmedestå t frem og fortalt at de oppfa tetre tsprosessen som et nesten like stortovergrep som det stra fbare forholdet.et finnes innvendinger mot å gåover til en mode l som kunbaserer seg på overprøving.Muligheten for å kunne sti leoppfølgende og presiserende spørsmålDet var i Juristkontakt 5/13 GunnKathrine Stangvik kritiserte Juristforbundetsnye etiske regelverk.DStangviks synspunktertar vi til etterretning i vårtvidere arbeidnovember 2012 hadde en lang og konstruktivdebatt rundt utkastet. Det bleforetatt flere endringer. Bl.a. ble begrepet«sannferdig», som Stangvik etterlyser,byttet ut med «etterrettelig».De gjeldende etiske retningslinjenemed ti punkter ble så vedtatt.Som ansvarlig for etikk og samfunnsansvari Juristforbundets hovedstyreser jeg at etiske retningslinjeralltid engasjerer våre medlemmer.Samtidig må vi erkjenne at ikke allevåre medlemmer, av forskjellige årsaker,er fullt ut enige i nyanser og ordlydi de vedtatte etiske retningslinjene.Hovedstyret og representantskapetvar likevel av den oppfatning atdette var godt nok til å bli vedtatt.Hovedstyret er uansett glad for atde etiske retningslinjene til Juristforbundetengasjerer, og vi oppfordrermedlemmene til å reflektere over dem– Vi erkjenne at ikke alle våre medlemmerer fullt ut enige i nyanser ogordlyd. Hovedstyret er uansett gladfor at de etiske retningslinjene engasjerer,skriver visepresident ErikWarberg i Juristforbundet.i deres hverdag som jurister. Stangvikssynspunkter på innholdet i retningslinjenetar vi til etterretning i vårt viderearbeid med å gjøre de etiske retningslinjenekjent for våre medlemmer.Advokatenes ansvarfor et rettferdig resultatAv Erik Keiserud, leder i AdvokatforeningenEt gammelt ordtak sier at«jurister er som poteten, dekan brukes til alt». Faktumer da også at man finnerjurister i svært mange ulikeyrkesroller.I Juristkontakt nr. 4/2013 lanserer NorgesJuristforbunds (NJ) et forslag tiletiske retningslinjer for alle jurister. Deter ambisiøst å forsøke å lage et etiskregelverk som omfavner så ulike rollerog yrker som jurister har – til dels ogsåmed motstridende interesser og hensyn.Arbeidet førte til at jurist og skribentGunn Kathrine Stangvik i Juristkontaktnr. 5 stilte et spørsmål tilAdvokatforeningen: Kunne vi forklarehvorfor en etisk retningslinje om atjurister skal etterstrebe et rettferdigresultat er uforenlig med de advokatetiskeregler punkt 1.2 – altså regelenom at advokaten, innenfor lovensramme og etter beste evne, plikter åivareta sine klienters interesse?Hva er rettferdighet? Hvem sinopplevelse av rettferdighet er det50 Juristkontakt 6 • 2013

Meninger | Fag | Debatt– Advokaten har en klart definertrolle og et tydelig ansvar innenfor detkontradiktatoriske prinsipp, skriverErik Keiserud, leder i Advokatforeningen(Foto: Elisabeth Tollisen)Stangvik mener skal ligge til grunn foradvokatens innsats og argumentasjon?Hvis det er advokatens egen rettferdighetssanssom skal være rettesnorenher, hvordan skal dette så etterprøvesslik at man får likhet for loven?Nei, rettferdighetsvurderingene erdet først og fremst lovgiver som måforeta når de materielle lovene og prosessuellereglene utformes. Rettsprosessenskal sørge for å fremkomme til etjuridisk riktig resultat. I praksis ser vi atdette resultatet kan oppleves sværtulikt. Det noen mener er rettferdig, kanfor en annen være dypt urettferdig.Advokaten er en av flere aktører i enrettsprosess. Advokatens ansvar består i,innenfor lovens ramme og etter besteevne, å ivareta sin klients interesser. Sagtpå en annen måte skal advokaten gidommeren trygghet for at alt som talersin klients sak, er kjent og forstått avdommeren – når dommeren avgjør hvasom er et juridisk riktig resultat.Advokaten har altså en klart definertrolle og et tydelig ansvar innenfordet kontradiktatoriske prinsipp –som vår rettsprosess bygger på.Dersom advokaten skulle legge sinegen subjektive oppfatning av rettferdighettil grunn for sitt arbeid, villehele rettsprosessen bli skadelidende.Klienter kunne risikere å bli dømt avRettferdighetsvurderingeneer det førstog fremst lovgiver”som må foretasine advokater – fordi advokaten følteat det var rettferdig å sikte mot endomfellelse. Dommere ville risikere åbli ansvarlig for grove justismord –fordi advokatene ikke fremførte argumenterog bevisvurderinger som stredmot egen rettferdighetssans.Nei, rettferdighet er interessantnår man uformer lover og strafferammer.Rettsprosessene må sikte motnoe som er mer etterprøvbart, og derforforutsigbart, nemlig et juridiskriktig resultat. Den beste måten advokaterkan bidra til dette på, er å ivaretasin klients interesser – slik at altsom vedkommer saken blir hørt ogforstått av dommeren.BarnesakerFamiliedomstol må ikke utredesAv Tor Langbach, direktør DomstoladministrasjonenFylkesnemndsleder GeirKjell Andersland argumentereri Juristkontakt nr. 4 for atdet utredes om det bør etableresfamiliedomstoler iNorge. Jeg er uenig i dette.Pussig nok, kanskje, for noen må jo itilfelle administrere disse familiedomstolene,og det ville jo gi nye og spennendeoppgaver for Domstoladminis-trasjonen, flere stillinger og størrebudsjetter. Men likevel – nei.For det første: Behandlingen avbarnesakene får flere typer – og motstridende– kritikk. En del menn hevderkvinner blir favorisert og at domstolenehar et utdatert syn på farsrollen,mens en del kvinner føler atmanipulatoriske og veltalende mennurettmessig får gjennomslag i retten.Det hevdes at foreldre presses til forlik,og at voldelige fedre og fordruknemødre får samvær. Noen hevder atdomstolene ikke har barnefaglig kom-– En rekke tiltak ligger der og kaniverksettes på kort sikt. Vi trengerikke flere utredninger, skriver TorLangbach.Juristkontakt 6 • 2013 51

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noMeninger | Fag | DebattDomstoleneFamiliedomstol må utredesAv Geir Kjell Andersland, Fylkesnemndsleder, nestleder i Juristforbundet-StatDagens tosporede ordningtrenger å reformeresRaundalen – utvalget (NOU 2012:5),som utredet «bedre beskyttelse avbarns utvikling», foreslo at det børutredes om en form for «familycourt»kan erstatte dagens fylkesnemndsordning.Utvalget begrunnet sitt forslagmed at en slik utredning kan avklareom en samling av alle barne- ungdoms-og familierelaterte saker veden domstol kan medføre kortere ventetidog mer spesialisert kompetanse.Dagens tosporede ordning, hvortingrettene behandler barnefordelingssakeretter barneloven og fylkesnemndenehar hovedansvaret for barnevernsakeri medhold av barnevernloven,trenger å reformeres, først ogfremst av hensyn til barnets beste.Det er flere gode argumenter for åvurdere etableringen av en egen familiedomstol.Et vedtak om omsorgsovertakelseretter seg bare mot den forelder somhar det daglige omsorgsansvar, om deikke har felles foreldreansvar. Detforekommer at den andre forelderviser seg å ha god nok omsorgsevne,men uten å ha foreldreansvar. Vedkonflikt mellom foreldrene må det dareises egen barnefordelingssak ved”både– Så dårlig som dagens ordningfungerer for barnet , bør derfor alternativeordninger i det minste utredes,skriver Geir Kjell Andersland.tingretten, og så eventuelt ny sak omtilbakeføring av omsorgsansvaret vedfylkesnemnda om omsorgen er overtattfra den første forelder. En familiedomstolkunne behandle disse tvisterunder ett og oppnå både færre prosesserog en mer helhetlig løsning.I tillegg vil en familiedomstolmåtte få status som førsteinstans.Overprøving av fylkesnemndas vedtakgår i dag til tingretten. Anke påfamiliedomstolens dommer vil derimotmåtte gå rett til lagmannsretten,Det etterlyses mer spisskompetanseblant dommerne og de sakkyndigeslik at det også her vil oppnås en prosessøkonomiskgevinst.For det annet vil en egen familiedomstolfremelske og tiltrekke dommereog andre fagpersoner med spisskompetanseog stort engasjement i forholdtil å kunne innta barnets perspektivog prioritere barnets beste.Særlig når det gjelder barnefordelingssakenei tingrettene fremstårbehovet for tilstrekkelig kompetanseog engasjement udekket.I fjor kom det en brannfakkel aven bok med tittelen: «Barnefordeling idomstolen. Når barns beste blir barnsverste» (Universitetsforlaget 2012).Forfatterne Kate Mevik og Fritz Breivik,ved Universitetet i Nordland, hargjennomgått noen konkrete barnefordelingssakerog hatt samtaler meddommere, advokater, sakkyndige,ansatte i barnevern og familievern,politi, fylkesnemndsledere forutenansatte ved barnehus og krisesentre.Forfatternes observasjoner er atmanglende evne eller vilje til å sesakene fra barnets beste, fører til hyppigeforlik med utgangspunkt i devoksnes interesser og perspektiv. Detetterlyses mer spisskompetanse bådeblant dommerne og de sakkyndige.Følgende sitat fra boken settertematikken i relieff:I et innlegg i Juristkontakt 4/13 tokfylkesnemndsleder og nestelederi Juristforbundet-Stat, Geir KjellAndersland, til orde for å utrede egenfamiliedomstol.Juristkontakt 4 • 2013 49Vi har, i samarbeid med Barneministerensdepartement, satset sterktpå kompetanseutvikling i barnesakenede siste årene. Og da ikke barefor dommere, men også for sakkyndigeog advokater. Flere steder er detetablert et godt samarbeid mellomtingrettene og familievernkontorene.Jeg vil påstå at domstolenes behandlingav disse sakene har tatt et stortskritt i riktig retning.Det er likevel ingen tvil om atdisse sakene kan behandles endabedre enn i dag. Men vi må ha medoss at disse sakene gjelder foreldre isin kanskje mest alvorlige livskrise.De er preget av sjokk, kanskje svik ogav usikkerhet om framtida; de måkanskje bryte opp fra bolig og jobb ogmøte en helt annen hverdag påmange måter. Nærmest uansett hvordanvi behandler disse sakene, er detvanskelig å se for seg at alle parter blirfornøyde. Og det er illusorisk å tro atden løsningen som det bestemmendeorgan finner er best for barnet, nødvendigvisvil bli akseptert av den«tapende» forelderen, selv om avgjøpetanse,men det hevdes også at desakkyndige domstolene benyttermangler kompetanse.Domstolene behandler årlig rundt2 700 foreldretvister om barn. I alledisse tvistene har foreldrene vært gjennomobligatorisk mekling ved et familievernkontor,uten at dette har ledettil en løsning. Domstolene fikk fornoen år siden nye «verktøy» i slikesaker gjennom endringer i barneloven.I dag er det slik at rundt 80 % avsakene ender med et forlik, stort settetter flere runder med mekling i rettenetter et eget tilpasset meklingsopplegg.Foruten at dommere får betydeligerfaring med slike saker, tilføres rettenkompetanse ved at det brukes sakkyndigi det store flertall av sakene, entensom deltakere i mekling eller for åutarbeide en sakkyndig vurdering.relsen legges til andre enn dagensdomstoler.Det finnes ingen quick-fix-løsning pådette. Den dårligste løsningen er åfinne opp et nytt organ.Men det er mange ting å gripe fatt i.Arbeidet med kompetanseutviklingmå videreføres og utvikles, for alleberørte yrkesgrupper. Flere saker måforsøkes løst ved familievernkontorene,som må styrkes. Det er uholdbartå sultefore disse kontorene, nårdomstolene bruker 70 millioner hvertår på tilkalte sakkyndige. Den obligatoriskemeklingen (i dag én time) måutvides. Familievernkontorene må fåmulighet, kanskje plikt, til å snakkemed barna, og til å følge dem opphvor dette er nødvendig. Barnevernetsrolle må løftes fram, slik at detsettes inn barneverntiltak hvor detteer nødvendig. Domstolene må bliflinkere til å finne fram til de rettesakkyndige, de med en kompetanseog erfaring som passer til den konkretesaken. Tingrettene må bli større,slik at det blir bedre mulighet fordommere til å spesialisere seg – ogsåpå barnesaker.Med andre ord: en rekke tiltak liggerder og kan iverksettes på kort sikt.Vi trenger ikke flere utredninger.GjenopptakelseGjenopptagelseskommisjonen– kriminell eller bare behandlingstrengende?Av Jørgen Agder, juristGjenopptagelseskommisjonen har vært gjenstandfor kontinuerlige angrep fra støttespillerne tilFredrik Fasting Torgersen etter at den i 2006 og 2010avslo hans begjæringer om gjenopptagelse avdrapsdommen mot ham fra 1958.Torgersens advokater Erling Moss ogJan Tennøe har for eksempel gått langti å hevde at det foreligger et krimineltkomplott hos både påtalemyndighetenog Gjenopptagelseskommisjonen medsikte på å hindre gjenopptagelse.FredrikS. Heffermehl later ikke til å ha52 Juristkontakt 6 • 2013

Meninger | Fag | DebattNy forskningMeninger | Fag | Debattsluttet seg til advokatenes komplott-teori.I Juristkontakt 4/13 forklarerhan derimot avslagene med at de tikommisjonsmedlemmene lider av enslags psykologisk defekt som gjør demute av stand til å se de sannhetene omTorgersen-saken som er så åpenbarefor Torgersen og hans støttespillere.Etter å ha stilt denne diagnosen, foreskriverHeffermehl den behandlingensom forhåpentligvis vil få kommisjonsmedlemmeneut av deres åndeligemørke. De må lese boken «Thinking,fast and slow» av psykologen DanielKahneman. Boken handler om hjernensvirkemåte og tendens til å trekkefeilslutninger.Heffermehls overbevisning om atkommisjonen vil få et helt annen synpå Torgersen-saken om dens medlemmerbare leser denne populærvitenskapeligeboken om menneskehjernen,er i seg selv nokså underlig.Det er dessuten vanskelig å se atbokens underliggende poeng om at viofte ser det vi vil se og filtrerer bortandre ting, representerer en grunnleggendeny erkjennelse. De fleste av osser, som Heffermehl selv påpeker, klarover dette i større eller mindre grad.De eksemplene fra boken Heffermehlpresenterer har dessuten lite til fellesmed den situasjonen kommisjonen eri når den avveier omfattende argumentasjonfor og mot gjenopptagelse.Etter å ha redegjort for Kahnemansbok, anbefaler Heffermehl oss ålese gjennom Torgersen-saken i dentro at Torgersen er uskyldig. IfølgeHeffermehl bør vi altså bestemme ossfor at Torgersens er uskyldig før visetter oss inn i saken. Det er nærliggendeå anta at Heffermehl har fulgtsin egen anbefaling om å konkluderefør man leser om saken. Det blir dafristende å vende Heffermehls psykologiseringav kommisjonsmedlemmenemot ham selv: har hans åpenbartsterke tro på Torgersens uskyldfått konsekvenser for hans evne til åvurdere saken på en balansert måte?Er det denne sterke troen som foreksempel får ham til å påstå at fraværI noen saker går rettsveseneti baklås, ny forskning hjelpeross å forstå hvorforDet var stort å være dommerfullmektig,av og til kanskje for stort. Jeg huskerubehaget når en avgjørelse måttetreffes selv om bevisene var usikre. Vihadde ikke fått opplæring i bevisvurdering.I dag – 45 år senere – får mandet fortsatt ikke, men emnet diskuteresnå i økende grad.Mine samvittighetskvaler ble døyvetav at den runde helhetsvurderingav bevisbildet var faglig akseptert,men det hjalp ikke veldig mye. Forhva var dette egentlig, annet ennInnlegget høyst usikker Agder og upålitelig kommenterer gjetting? stod – Kahnemans på trykk bok i Juristkontakt har fått meg til å forståhva en klippefast tro kan hindre oss4/13Nei, jeg likte meg ikke, noe som kanha sammenheng med at jeg i studietidenhadde kjøpt et hefte av en Free-i å se, skriver Fredrik S. Heffermehl.man Elzey, A first reader in statistics.Vanskelig stoff, men jeg forsto i allefall hvor fullt Det av lumske blir overraskelser fristendetemaet sannsynlighet er.Siste å vende år kom jeg Heffermehlsover en virkeligøyeåpner, en internasjonal bestseller,skrevet psykologisering av en israelsk Daniel avKahneman,”Thinking, fast and slow»kommisjonsmedlemmene(norsk utgave Pax, 2012). Bokenhandler om hjernens virkemåte, omdens systematiske svikt ham og feilslutninger.For en generasjon siden tenkteselvpsykologer fortsatt, tross Freud, at”motVi ser det ikke før vi tror detAv Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfattermenneskelig atferd primært ble styrtav blod og slam på henholdsvis Torgersensflertallet klær si at store og sko deler betyr av atferden at Torgersenav følelser og bevisste tanker, i dag vilmå ikke være skriver uskyldig? seg fra bevisste prosesser.Hjernen er et ufattelig avansertinstrument, men går stort sett på aut-Ad opilot. blod: Det er riktig at det ble funnetlite blod på Torgersens klær og atofferet hadde blødd betydelig som54 Juristkontakt 4 • 2013følge av drapshandlingen. Torgersenog hans støttespillere har imidlertidaldri forklart hvorfor gjerningsmannenmed nødvendighet må ha få blodpå seg under drapshandlingen og/ellerden etterfølgende flyttingen av likettil kjelleren. I trappen der drapet blebegått hadde blod dels rent, delssprutet på nederste trappetrinn ogavsatsen nedenfor. Drapsmannen måha befunnet seg over offeret da drapetble begått. Torgersens tese omblod på gjerningsmannen forutsetterderfor at blodet ikke bare har rent ognye inntrykk ikke stemmer inn i etbilde vil hjernen supplere eller neglisjere.Den dramatiserer, redigerer, forenklerog kategoriserer, generer godefortellinger og skaper fornuft og sammenhengi sanseinntrykkene. At detaller meste av hjernens virksomhetskjer automatisk og ubevisst, er «fastthinking» – helt på egen hånd, heletiden. Må ikke dette få store konsekvenser,må vi ikke se nærmere på vårhjerne, og dermed også domstolene,er programmert?sprutet nedover, men også oppoverpå gjerningsmannen. Det er nok ikkehelt usannsynlig at gjerningsmannenkan ha fått blod på seg på dennemåten, men det blir tendensiøst åhevde at det må ha skjedd. Åstedsbildettyder for øvrig på at den etterfølgendeflyttingen av liket til kjellerenhar skjedd uten det ble sølt mye blod.Det ble ikke funnet noe blod i gårdsplassenog kun én blodflekk i trappenned til kjelleren.Ad slam: Det er like tendensiøst åhevde at Torgersen må være uskyldigfordi det ikke ble funnet slam fra kjellergulvetpå skoene hans. For det førstelå liket og bålet (som var ment åbrenne opp liket) nær kjellertrappen,som ikke var dekket av slam. For detandre lå diverse materialer på kjellergulvet.Gjerningsmannen kan ha trådtpå disse i stedet for på slammet. Fordet tredje er «fuktig slam» en lite presisbetegnelse som ikke gir dekningfor sikre slutninger om hvorvidtmaterialet lett smittet over på sko.Fuktighetsgraden kan ha vært forholdsvislav og slammet kan ha værtkomprimert, slik at det ikke så lettsmittet over. For det fjerde står detingenting i saksdokumentene om atKahnemans bok, et pedagogiskmesterverk, er full av gjenkjenneligeillustrasjoner fra dagliglivet, inkluderteksperimenter som gjelder dommere,administrasjon og finansverden (hanfikk den såkalte Nobelprisen i økonomi2002). Man overraskes av hvorlangt eksperimenter kan avdekkehjernens indre, hemmelige liv og giinnsikter med åpenbare og store konsekvensfor alt vi gjør. Kahnemanbeskriver det han kaller «system 1,»assosiasjoner, intuisjon, instinkt – ifunksjon hele tiden, og «system 2»som overvåker og etterprøver, medbevisst tenkning.Hjernen er raskt ute med å la førsteinntrykkfeste seg, og den er bådelat og motvillig mot å justere det. NårÅrsaksforhold og sannsynligheter– sentralt, og et minefeltKahneman påpeker hvor ytterstupålitelig hjernen er i slutninger omårsaksforhold, sammenhenger ogsannsynligheter. Den er tilbøyelig tilå legge mening i tilfeldigheter og seårsak og mening»... i situasjoner som egentlig kreverstatistiske resonnementer. I statistisktenkning blir konklusjoner omenkelttilfeller utledet av særtrekk vedkategorier og helheter. Uheldigvis erden raske hjernefunksjon ikke i standtil slik tenkning, samtidig som vårtlangsomme system kan læres opp tilslik statistisk tenkning, men veldig fåhar slik trening» (mine uthevinger).Blant annet ved «bibliotekar-eksperimentet»viser Kahneman at hjernenikke har gode instinkter for hvasom er sannsynlig. Forsøkspersjonerfår en beskrivelse av en «typiskbibliotekar» og bes om å si hva de trorom vedkommendes yrke, bibliotekareller bonde? Nesten alle vil da ty tilsine stereotype forestillinger omyrkesgrupper og velge bibliotekarsnarere enn å overveie hyppigheter iJuristkontakt 6 • 2013 53

Meninger | Fag | Debattdet var avsatt fotavtrykk av slam ikjellertrappen eller gårdsrommet, noeman ville ventet om gjerningsmannenssko hadde fått slam på seg.Heffermehl anklager også påtalemyndighetenog Gjenopptagelseskommisjonenfor kunnskapsvegring fordiingen av dem har sendt folk til universitetsseminarerom bevislære. Jegantar det her er snakk om seminarer iregi av professor Ståle Eskeland, kanskjeden mest fremtredende av alleTorgersens støttespillere. Dersompåtalemyndigheten og kommisjonenikke stiller opp på disse seminarene,kan dette ha mer å gjøre med Eskelandstidligere prestasjoner innenkonkret bevisbedømmelse enn kunnskapsvegringhos de aktuelle myndighetene.Én ting er Eskelands forholdtil bevis i Torgersen-saken, der hansynes ute av stand til å skille mellomrimelig tvil og oppkonstruert tvil, sekommisjonens avgjørelse av6.12.2006 pkt. 10.2.3, andre avsnitt.Eskeland kom imidlertid minst likeskjevt ut da han i 2006 gikk langt i åantyde at offeret i Torgersen-sakenkunne ha vært seksuelt misbrukt ogdrept av sin far og/eller bror. Oslotingrett fant i 2009 disse antydningeneså grove og så svakt fundert atEskelands bevisvurderinger og utsagnom incest og drap måtte betegnessom grovt uaktsomme. Eskeland bledømt til å betale kr 100 000,- forærekrenkelsene. Denne dommen kanbidra til å forklare hvorfor påtalemyndighetenog Gjenopptagelseskommisjonenmener de vil ha begrensetnytte av Eskelands seminarer ombevislære. Eskelands injurierendebevisvurderinger kunne vel også værtbrukt av Daniel Kahneman som eteksempel på feilslutninger basert pådet man ønsker å tro. Møte i Rettshistorisk ForeningAv Torvald LøchenEr du hestfør og ølfør (gildefør), da skal du selv rådefor ditt godsDette bestemte Magnus Lagabøte i lovgivningenom arv og arveskifte. Han tenkte også på de umyndige.I lands- og byloven fra 1274-76 fantes en bestemmelseom at «frendene» skulle føre tilsyn med arv tilumyndige arvinger. De «skal undersøke hvert år, hvorledesdet forvaltes, og overgi det til en annen, hvis han(vergen) ikke er dugelig, under full sikkerhet fra densom tar imot».Noen form for vergemålsforvaltning kom langtsenere, og ett spor kan vi finne i en anordning fra 1551for skipreidene i Bergen lagdømme, der fogden etteren «pestilentse» ble pålagt å oppnevne en seksmannsnevndtil å overvære skifter med umyndige arvingerog skrive opp deres arv. I en Herredagsdom fra 1599refereres til «byens arvebok» og i en forordning av1619 støter vi på begrepet overformyndere oppnevntav byrådet. Dette var starten med oppsynet medvergene og vi ser nok en begynnelse på kontroll medskiftebehandlingen.Jan Havsås har arbeidet med offentlig skifte avdødsbo i Oslo skifterett og er nå fagansvarlig for blantannet skifte i domstolenes saksbehandlingssystem.Han har skrevet en rekke artikler om rettshistoriskeemner i Domstoladministrasjonens aktualitetsmagasin«Rett på sak». De to siste artiklene handler om skifteforvaltningenshistorie. Oslo skifterett har utgitt enbok Havsås skrev om skifterettens historie. Den 11.september kommer han i Rettshistorisk Forening ogtaler om skifteforvaltningens utvikling fra 1600-talletfrem til ny vergemålslov som trådte i kraft i år.Møtet den 11. september kl. 18.00 finner sted hosAdvokatfirma Steenstrup Stordrange i Haakon VII´sgate 5, Oslo. Alle er velkomne.54 Juristkontakt 6 • 2013

Meninger | Fag | DebattInformasjonsplikt og veiledningPå ville veier og fratatt førerkortet– er politiet fritatt fra plikten til å veilede?Av Frøydis Finstad Gundersen, juristGrytidlig en morgen i førstedel av fjorårets novemberkjørte jeg i feil fil ut fra flyplassenpå Gardermoen for åkomme tilbake til en avkjøringjeg dessverre haddepassert på veien innover.Etter egen oppfatning satte jeg ikkesikkerheten på spill verken for megselv eller andre, men hensikten minher er likevel ikke å forklare og forsvarehvordan jeg løste floken. Ei hellerå forbanne politipatruljen sommed blålys og sirener kom opp bakmeg da jeg vel var inne på rett vei, ogetter en summarisk og i mitt minneganske aggressiv utspørring, beslaglasertifikatet mitt, selv om dette varubehagelig. Formålet mitt med denneartikkelen er derimot å belyse det jegmener må være en svikt i politietsinformasjonsrutiner.Kjennskapen min til trafikkforseelserbegrenser seg til 5. avdelingspensumfor omtrent 20 år siden ogsenere avisnotiser, noe som var tilliten støtte der jeg ganske så satt utsatt fortapt bak rattet og scannet hjernenfor fornuftige tanker om virkningeneav hva jeg hadde utsatt meg for.Derfor måtte jeg spørre, og fikk viteat jeg kunne nekte eller godta beslaget,men at patruljen uansett ville tasertifikatet på stedet og at jeg ikkekunne kjøre videre. Hva som ville skjederetter fikk jeg imidlertid ingen redepå, og heller ikke hvor jeg kunne hen-vende meg for å få svar. Ikke så myesom et kort sjablongmessig standardskriv, ikke et telefonnummer – overhodetingen ting. Da patruljen drovidere på det neste av visstnok flerehasteoppdrag, satt jeg derfor fortsattmed et utydelig situasjonsbilde i tilleggtil en påtrengende følelse av åvære forbryter, og om passasjeren minikke hadde hatt med seg førerkort,hadde ferien vår trolig endt i villrededer i veikanten.Nå ble det i stedet en uke i ubehageligusikkerhet på Grand Canaria,før jeg tilbake på norsk landjord fikkstartet oppsporingen av saken ogavklaringen av min egen status i den.Kort sagt etterlyst svar på de spørsmålenejeg hadde stilt patruljen vedpågripelsen. Hva svarene var, viste segimidlertid vanskelig å få vite, og dessverremå jeg kjede leserne med noendetaljer her.En telefon til politiets sentralnummer15. november ga informasjon om atsaken sorterte under Romerike politidistrikt,men at den nok ville bli overførttil Hedmark hvor jeg bor. Videreat en etterforsker sikkert ville ringemeg om et par dager for å avtale tidfor avhør, enten over telefon eller vedpolitihuset på Hamar, og at jeg burdepurre hvis telefonen forble taus. Hvilketden gjorde, så etter en snau ukeoppsøkte jeg politihuset, der jeg via envennlig betjent som undersøkte litt ikulissene, fikk vite at saken ennå ikkevar overført dit. Jeg oppfattet imidlertidfortsatt at den ville bli det, og at jegkom til å få et brev eller en telefon omavhør om en uke eller to. Ellers antokhan at jeg ville få et forelegg og antydetnoe generelt om beslagstid på tretil seks måneder, men oppfordret megsom var ukependler og avhengig av bili jobben, til å be om å få sertifikatet tilbakeraskt etter avhøret. Etter forespørselfikk jeg i dette vage tidsaspektetlikevel aksept fra arbeidsgiver forinntil videre å utføre jobben min ivirksomhetens Hamarlokaler.Som tilfeldigvis og heldigvis for megi den aktuelle situasjonen ligger like vedpolitihuset, for i julestria flyter novemberut i desember uten at jeg hører noe,og da jeg ringer er telefonen sperret, såjeg anspores til nok et besøk. Dennegangen for å få vite at saken likevel skalbehandles ved Romerike og navnet påden saksansvarlige juristen, som jeg ringerneste dag. Da vi på kalenderen erkommet til midten av årets sistemåned, mens hun stakkar – betegnelsener ikke ment sarkastisk – ennå holderpå med sertifikatsaker fra juli! Forståelignok kan hun følgelig ikke si noe omnår hun får behandlet saken min. Derimotkan hun fortelle at avhør beror påforeliggende fakta og ikke skjer automatisk,og at jeg uttrykkelig må be politietpå Hamar om å innkalle meg hvisjeg ønsker å gi en forklaring, slik atnoen der kan ta notat og oversende dettil Romerike som et tilleggsdokument.Igjen må jeg derfor ty til en telefontil politihuset, og får etter et parforsøk kontakt med etterforskningsavdelingenog nok en sympatisk jurist,som like fullt skuffende sier at Hamarmå anmodes av Romerike for å kunneinnkalle meg. Da jeg viderebringeropplysningene derfra, lover hun imidlertidå sende avdelingens førerkor-Juristkontakt 6 • 2013 55

Meninger | Fag | Debatttansvarlige en e-post og be ham innkallemeg, samtidig som hun medbeklagelse belager meg på lang saksbehandlingstidog avhør først etternyttår. Og selv om hun på spørsmålfra meg bekrefter at neste utspill nåskal komme fra politiet, oppfordrerhun meg til å ta ny kontakt hvis jegsyns det tar for lang tid. Jeg får en klaroppfatning av at politiets behandlingav trafikksaker som min, beror litt påinitiativet til den berørte og dennesegen oppfølging.Noen dager senere får jeg likevel heltuoppfordret fra min side omsider etlivstegn fra etaten - et forelegg somjeg umiddelbart tar med meg til politihusetfor å vedta, og siden sertifikatbeslagetikke nevnes i vedtaket, spørjeg samtidig om prosessen rundt detteog forklaringen min. Noe hun sombetjener skranken fort, men forgjevesforsøker å finne ut av, men som etteren rask oppsummering gir uttrykk forat Hamar vil ta skritt for få overførtsaken for lokal behandling.For meg kommer fortellingens klimaksimidlertid allerede dagen etter irekommandert sending fra Romerikepolitidistrikt. Fylt av spenning blandetmed frykt og forventning iler jeg igjenav sted, denne gangen ikke til politi-men til posthuset, der jeg får overrakten sylslank pakke med det etter hvertså sagnomsuste sertifikatet mitt. Dermedendte saken i ekte juleglede, ogselv om jeg forsto at den fortsatt varuavsluttet fra politiets side, takket jegnei til tilbud om å forklare meg da jegfikk telefon om dette i midten avjanuar. Jeg hadde jo allerede spilt såmye tid og mental energi på prosessenat jeg fant det best å styre unna ogMin erfaring erdessverre at saksopplysningenegis ganske”tilfeldig og fragmentariskheller rette blikket fremover. Fokuserepå å kjøre forsiktig videre. Sidenhar jeg ikke hørt noe, og tar for gitt atogså politiet nå har satt siste punktumi saken. Som jeg håper blir deneneste og siste for min del, men hvisdet verste skulle skje igjen, vet jeg ihvert fall litt mer om hva jeg har ivente og kan gjøre. Det vil si å masemeg til informasjon.Jeg forstår at politiet i likhet medde fleste andre offentlige etater slitermed knappe ressurser, og etter mangeisolert sett sympatiske samtaler medbåde betjenter, jurister og andreansatte, tror jeg tross alt at viljen til åinformere og veilede er tilstede.Videre er jeg selvsagt fullt klar over atbrudd på trafikkbestemmelsene kanvære svært alvorlig, og at politietsoppgave også er å slå ned på at loverog regler ikke blir fulgt. Poenget mitter som nevnt i starten derfor ikke åfraskrive meg ansvaret for «villkjøringen».Jeg undrer meg likefullt over politietsprioriteringer opp mot prinsippetom forholdsmessighet, og endamer over hva etatens informasjonspliktbetyr i praksis. Veiledning ellervilleding? Som jeg har forsøkt å vise,er min erfaring dessverre at saksopplysningenegis ganske tilfeldig og fragmentarisk,og at de i beste fall bare girbiter av et situasjonsbilde. Verre endaer likevel inntrykket mitt av at densom selv mangler forutsetninger for åfølge opp saken sin, fort kan ende iblinde i betydning absolutt informasjonsfravær.Og i lys av dette spør jeg: Hva blirigjen av rettssikkerheten da? Jegtrodde garantien for denne var noe avkjernen i hele virksomheten til politiet,men igjen har jeg kanskje vært ifeil fil?Høgskolen i LillehammerLillehammer - læring og opplevelser for livet”Høgskolen i Lillehammer er en fremgangsrik høgskole, med en spennende fagportefølje og et dynamisk arbeidsmiljø. Høgskolen har en medie- ogsamfunnsfaglig profil og tilbyr en rekke studier innen film- og fjernsynsfag, pedagogikk og sosialfag, økonomi- og administrasjonsfag og samfunns-og kulturfag. Høgskolen ligger i et vakkert parkmiljø ca. 4 km. nord for Lillehammer sentrum, og har ca. 4800 studenter (ca 700 deltids- ogfjernundervisningsstudenter) og 350 medarbeidere.Høgskolen søker ny medarbeider:Professor/førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor innen rettsvitenskapVelkommen som søker!For mer informasjon, se hil.no - ledige stillinger

Den høyere påtalemyndighetDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokateneved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet haromkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater.Budsjettet (unntatt Økokrim) er i 2013 på ca. 152 millionerkroner.Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelseav straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere påtalemyndighetskal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandlingbidra til å redusere kriminaliteten i Norge.Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de alvorligste straffesakenefra hele landet, og har det administrative ansvaret for Den høyerepåtalemyndighet.Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål,behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser– inkludert Norges Høyesterett – og utøve fagledelse overforpolitiet.Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og med etviktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig dyktighet,integritet og samarbeidsevner.Fast embete somførstestatsadvokat vedRiksadvokatembetetRiksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge. Han har sin egenstab som består av assisterende riksadvokat, seks førstestatsadvokater,flere statsadvokater, administrasjonssjef og seks saksbehandlere/kontortilsatte.Embetet har kontorlokaler i Oslo sentrum.Ett av de faste embetene som førstestatsadvokat er ledig idet en avvåre medarbeidere går av med alderspensjon. Ved internt opprykkkan det bli ledig ett fast embete som statsadvokat, og det forventes atytterligere ett tilsvarende embete blir ledig i løpet av høsten. I tilleggvil det bli vurdert å konstituere én statsadvokat for minimum 6måneder. Arbeidsoppgavene består i ordinær saksbehandling, og manmå påregne å bli oppnevnt som aktor i saker som behandles av NorgesHøyesterett.Fast embete og konstitusjonerved Oslo statsadvokatembeterKonstitusjon(er) vedVestfold og TelemarkstatsadvokatembeterVed Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjonsom statsadvokat fra 1. oktober 2013 til 30. september 2016.Ved internt opprykk kan det bli ledig en kortvarig konstitusjon.Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg fire statsadvokatstillingerog tre kontorstillinger.Embetskretsen omfatter Vestfold og Telemark politidistrikt og dekkerVestfold og Telemark fylker. Kontoret ligger i Skien.For alle stillingene gjelder:Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap.Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og detbes opplyst om søker behersker begge målformer. Søkerne vil bli førtopp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. Det besklargjort om man bare er søker til fast embete.Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensattslik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnethva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer medinnvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må værenorsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.Stillingen som førstestatsadvokat lønnes etter ltr. 82–85 i Statenslønnsregulativ. Stillingene som statsadvokat lønnes fra ltr. 79–84, ogkonstitusjonene som statsadvokat lønnes fra ltr. 77. For særlig kvalifisertesøkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkespensjonsinnskudd.Spørsmål om stillingen(e) ved Riksadvokatembetet kan rettes til riksadvokatTor-Aksel Busch eller assisterende riksadvokat Knut-ErikSæther, telefon 22 47 78 50. Søknad sendes til Riksadvokatembetet,Postboks 8002 Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til postmottak@riksadvokaten.no.Spørsmål om stillingene ved Oslo statsadvokatembeter kan rettes tilførstestatsadvokatene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth påtelefon 22 98 13 00. Søknader sendes Oslo statsadvokatembeter,Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO, eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no.Spørsmål om stillingen(e) ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeterkan rettes til førstestatsadvokat Arnfinn Hval på telefon35 58 88 58. Søknader sendes Vestfold og Telemark statsadvokatembeter,Postboks 313, 3701 Skien, eller på e-post tilpost.vt@statsadvokatene.noSøknadsfrist er 11. september 2013.Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig minst ett fast embete ogén eller flere konstitusjoner som statsadvokat.Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetslederog er organisert i fire avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder.Embetskretsen omfatter Asker og Bærum, Follo,Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold og Oslo politidistriktog dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker. Kontoretligger i Oslo.

Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har sammemyndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontorethar p.t. 33 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, enmiljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementerav kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeilebefolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønnog kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesieltkvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen.Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.Sysselmannen på Svalbard har fra 1.1.2014 ledig åremålsstilling somRådgiver/ seniorrådgiver (jurist)Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samtytterligere ett års - forlengelse.Arbeidsoppgaver• Bistå ledelsen, staben og avdelingene i juridiske spørsmål på deresrespektive fagområder gjennom behandling av enkeltsaker,utrednings- og regelverksarbeid og tilsyn• Behandle Sysselmannens høringsuttalelser vedrørendeanvendelsen av norsk lovgivning på Svalbard og behovet foreventuelle særregler i denne forbindelse• Delta som representant for Sysselmannen i arbeidsgrupper ellerutvalg som utreder spørsmål om anvendelsen av norsk lovgivningpå Svalbard• Gi veiledning til andre offentlige etater og private vedrørendenorsk lovgivnings anvendelse på Svalbard• Representere Sysselmannen ved besøks- og foredragsvirksomhetKvalifikasjoner:• Juridisk embetseksamen/ master i rettsvitenskap• Erfaring fra offentlig forvaltning• God skriftlig og muntlig formuleringsevne• Gode engelskkunnskaper• Det er ønskelig med kjennskap til Svalbard/Nordområdene ogerfaring fra behandling av miljørettslige spørsmålPersonlige egenskaperVi søker en person som er selvstendig, fleksibel, systematisk og hargode kommunikasjons- og samarbeidsevner.Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres pånødvendig nivå.Vi tilbyrVarierte oppgaver og spennende faglige utfordringer i tverrfagligmiljø, herunder ulike oppgaver rundt på øygruppen. Longyearbyenhar et godt utbygd tjenestetilbud, og et opphold her gir også godanledning til fritidsaktiviteter i den unike SvalbardnaturenStillingene er plassert som rådgiver/seniorrådgiver i stillingskode1434/1364 og vil etter en samlet vurdering av den tilsatteskvalifikasjoner bli lønnet innenfor lønnstrinn 60 - 68 i Statenslønnsregulativ (p.t. kr. 499 200 – 578 800). I tillegg kommerPolartillegg på p.t. kr. 29 600,- pr år. Svalbardskatt, folketrygdavgiftpensjonsinnskudd utgjør p.t. til sammen 17,8 %. Til stillingenhører fri bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereise etter gjeldenderegulativ.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tilsysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 00,ass. sysselmann Lars Erik Alfheim, tlf 79 02 43 03 ellerjuridisk seniorrådgiver Inger Aarvaag Stokke tlf 79 02 43 24.Søknaden sendes elektroniske på www.sysselmannen.no. Kopi avattester og vitnemål medbringes ved evt. intervju. Det gjøresoppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjortselv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste,jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.Søknadsfrist: 11. september 2013Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll,og sikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeids oppgaver i enorganisasjon med viktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggendetollregioner, og rapporterer til Finansdepartementet.Toll- og avgiftsdirektoratet søkerJuristertil HR-avdelingenVil du jobbe med HR og arbeidsrett? Ønsker du en arbeidsplass med et viktig samfunnsoppdrag?Har du evne til å se organisasjonens og individets behov i sammenheng?Da er du kanskje vår nye kollega!Hos oss får du samarbeide med godt kvalifiserte og engasjerte medarbeidere i et positivt oginkluderende arbeidsmiljø. Du får varierte oppgaver og faglige utviklingsmuligheter.For mer informasjon om stillingen se toll-no/jobb_hos_oss.Søknadsfrist 08.09.2013

Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har sammemyndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontorethar p.t. 33 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, enmiljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementerav kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeilebefolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønnog kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesieltkvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen.Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.Sysselmannen på Svalbard har fra 1.1.2014 ledig åremålsstilling somAssisterende sysselmannÅremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samtytterligere ett års - forlengelse. Tjenestestedet er Longyearbyen.Stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver• sysselmannens faste stedfortreder• linjeansvar for sysselmannens stabsenhet• påtalemessig straffesaksansvar• ansvar for Sysselmannens kontroll- og tilsynsfunksjoner• behandling av separasjons- og skilsmissesaker• oppgaver som notarius publicus• informasjons- og foredragsvirksomhet• representasjonsoppgaverDet kreves følgende kvalifikasjoner• juridisk embetseksamen• praksis som politiembetsmann/statsadvokat med påtalemessigog administrativ erfaring• ledererfaring• gode engelskkunnskaper• førerkortErfaring fra offentlig forvaltning eller dommerfullmektigpraksis vilbli tillagt vekt.Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres pånødvendig nivå.Vi tilbyrVarierte oppgaver og spennende faglige utfordringer i tverrfagligmiljø, herunder ulike oppdrag rundt på øygruppen. Longyearbyenhar et godt utbygget tjenestetilbud, og et opphold her gir også godanledning til fritidsaktiviteter i den unike Svalbardnaturen.Stillingen er plassert som assisterende sysselmann (stillingskode0261) i lønnstrinn 75 - 80 (kr 662 400 – 764 500). I tillegg kommerPolartillegg som for tiden utgjør kr 29 600 per år. Svalbardskatt,folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.Til stillingen hører fri bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereiseretter gjeldende regulativ.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt iJustisdepartementets polaravdeling, tlf 22 24 56 00,sysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 00 ellerass. sysselmann Lars Erik Alfheim, tlf 79 02 43 03.Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmesidewww.sysselmannen.noSøknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attesterog vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju. Det gjøres oppmerksompå at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv omsøker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven§ 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.Søknadsfrist 11. september 2013Personlige egenskaperGode samarbeidsevner, fleksibilitet og serviceinnstilling vil bli vektlagt.Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- ogforsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet.Som en del av den utøvende statsmakt fører Forsvarsdepartementet tilsyn med etatenes virksomhet.Rådgiver / seniorrådgiver – jurist (vikariat)Avdeling for sikkerhetspolitikkTil Seksjon for internasjonal og operasjonell rett søker vi en jurist for ett års vikariat med mulighet for forlengelse.Hovedområder for stillingen er folkerett i væpnede konflikter, menneskerettigheter, havrett, internasjonal luftrettog annen relevant folkerett knyttet til Forsvarets internasjonale og operative virksomhet. Vi søker en jurist med godhelhetsforståelse og dybdekompetanse innen internasjonal humanitær rett. Relevant spesialutdanning og kunnskap ommilitæroperativ tjeneste vil bli vektlagt.Se fullstendig utlysning og søk stilling merket «FD nr. 34/13» på www.jobb.dep.no/fdSøknadsfrist: 8. september 2013

AVDELINGSLEDER/JURIDISKKYNDIG RETTSMEDLEMTrygderetten er en uavhengig ankeinstans som avgjør tvistermellom en borger og et forvaltningsorgan m.fl. om en trygdeellerpensjonsytelse. Arbeidsområdet for øvrig går fram av lovom anke til Trygderetten av 16. desember 1966.Trygderetten har ca. 65 årsverk og er delt inn i firefagavdelinger og en administrasjonsavdeling.Det er ledig embete som avdelingsleder i Trygderetten.Stillingen er kombinert med embete som juridisk kyndigrettsmedlem.Avdelingsleder har det faglige og administrative ansvaret foren avdeling, som består av juridisk-, medisinsk- og attføringskyndigerettsmedlemmer, rettsfullmektiger og kontorfunksjonærer.Dette innebærer at avdelingsleder, i tillegg til åvære rettsmedlem, også er tillagt ansvar for saksfordeling,organisering av saksavviklingen, kvalitativt arbeid ogpersonaladministrasjon. Avdelingsleder er medlem avTrygderettens ledergruppe.Juridisk kyndig rettsmedlem er dels administrator i ankesakerog dels meddommer ved rettens behandling av ankesaker.Deltakelse i kvalitativt utviklingsarbeid må også påregnes.Det kreves juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.Søkere må tilfredsstille høye krav til fagligekvalifikasjoner og personlige egenskaper. Det kreves relevantpraksis, f.eks. fra advokatvirksomhet, rettsvesen, påtalemyndigheteller forvaltning, og gode evner til tverrfagligsamarbeid. For avdelingslederfunksjonen kreves det godelederegenskaper.Lønnstrinn 88 (p.t. kr 953.800 pr. år). Fra lønnen trekkes 2 %innskudd i Statens pensjonskasse.Trygderetten er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet. Det eret personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeilebefolkningssammensetningen mht. bl.a. kjønn og etnisitet.De som ansettes i et embete, må være norske statsborgere.Nærmere opplysninger vedTrygderettens leder Knut Brofoss, tlf. 23 15 95 63,eller nestleder Trine Fernsjø, tlf. 23 15 96 14.På tide å flyttehjemover?Til Harstad-kontoret søker vi etter:AdvokatfullmektigSøknadsfrist 10. september 2013Fullstendig utlysning påwww.eurojurisnord.noPostboks 866, 9488 Harstad Telefon 77 00 21 00Organisasjon under etablering søkerFrivillige prosessfullmektigerDet ikke-statlige politi ønskes etablert i Norge og trengerfrivillige til å arbeide med private straffesaker forfornærmede mot anmeldte tjenestemenn mv.Første etableringssted er Bergen.Pensjonister oppfordres til å søke til:Kyrie Eleison, pb 224 Ulset, 5873 Bergen.Magasinet for hele jus-NorgeDu finner elektronisk søknadsskjema her: https://www.webcruiter.no/wcmain/CvJobRespond1.aspx?oppdragsnr=1829039596&company_id=1253329090&culture_id=NB-NOVennligst fyll inn karakterer i CV’en. Vi ber videre om at duskanner/vedlegger vitnemål og ev. attester. Søknadsfrist19.9.2013.Neste utgave avJuristkontaktkommer 25. september.Annonsefrist 13. septemberRing: 64 95 29 11 / 930 65 180dhamme@online.no

Oslo kommuneUtviklings- og kompetanseetatenUtviklings- og kompetanseetaten er en serviceetat i Oslo kommune med ansvar for åutvikle og ivareta kommuneovergripende tjenester, strategier og fellesfunksjoner.Avdeling for konserninnkjøp er kommunens kompetansesenter innen anskaffelser.Vil du være med å videreutvikleOslo kommunes anskaffelser?Leder for juridiske rådgivereAnskaffelser er et strategisk virkemiddel i Oslo kommunes produksjon av tjenester. Byen er i raskvekst og det anskaffes for 20 milliarder kroner årlig. Kommunens sentrale innkjøpsenhet bidrarstrategisk og operativt i arbeidet med å videreutvikle anskaffelsene.Vi søker en engasjert og dyktig leder for våre rådgivere.Mer informasjon?Avdelingsdirektør Gunnar Wedde, tlf. 930 64 251Les mer om stillingen på våre nettsider: www.uke.oslo.kommune.noSøknadsfrist: 6. september 2013Følg oss!jobbiuke@jobbiukeLO er den ledende arbeidstakerorganisasjon i Norge. De 22 fagforbundene i LO har over 890.000 medlemmer.LOs administrasjon holder til i Oslo Kongressenter Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I tillegg har vi distriktskontori hvert fylke. Til sammen er vi 250 ansatte, som har et hyggelig, til tider hektisk, miljø på arbeidsplassen. LO er enIA-bedrift. Vi ønsker et mangfoldig arbeidsmiljø og oppfordrer alle kvalifiserte til å søke, uavhengig av kjønn, etniskbakgrunn, religion, nedsatt funksjonsevne, alder og seksuell orientering.To advokater - Juridisk avdeling LOLO skal ansette to nye advokater ved juridisk avdeling i Oslo. LOsjuridiske avdeling er landets største fagmiljø i arbeidsrett med 22advokater, 18 advokater er tilknyttet hovedkontoret i Oslo, fire advokaterer tilknyttet LOs distriktskontor i Trondheim, Stavanger ogBergen.ArbeidsoppgaverArbeidet som advokat i LO er selvstendig, krevende og interessant.Arbeidet består i hovedsak av rådgivning og prosedyre innefor rettsfeltenekollektiv og individuell arbeidsrett, EU/EØS rett, yrkesskade,pensjon og forsikring, samt enkelte andre rettsområder. I tillegg mådet påregnes noe utredningsarbeid. Avdelingen har god tilgang tilsaker for Høyesterett.KvalifikasjonerAttester og vitnemål må følge den elektroniske søknaden. Dersomdu har spørsmål rundt den elektroniske søknaden ta kontakt medHelga Skau oppnevnt som kontaktperson i annonsen.Vi tilbyrLO tilbyr sine advokater meget gode lønns- og arbeidsvilkår ogattraktive velferdsordninger, og det er gode muligheter for å kombinereadvokatrollen med omsorgsoppgaverAndre opplysningerStillingsbrøk: 100%, fastAntall stillinger: 2UtdanningsretningAdvokatUtdanningsnivåHøyskole / Universitet, Hovedfag / MastergradArbeidsstedYoungsgate 11,0181 OsloOslo/AkershusReferansenr: 1829803620Søknadsfrist: 10.09.2013Kontaktinfo:Atle Sønstelid Johansen, avdelingsleder (+47) 91705439Karen Sophie Steen, avdelingsnestleder (+47) 23061958Helga Aalberg Skau, personalrådgiver (+47) 93055507

Landbruks- og matdepartementet sitt ansvarsområde inkluderermatpolitikk, jordbruk, skogbruk, reindrift, husdyrhald, ressursvernog utvikling av nye landbruksbaserte næringar. Departementeter ein viktig premissleverandør når det gjeld forbrukarspørsmålog spørsmål om miljø, arealplanlegging og kulturvern.Departementet driv kontroll og tilsyn med underliggandeverksemder innafor forvaltning og forsking, mellom annaStatens landbruksforvaltning og Mattilsynet, og er eigar avStatskog SF. Landbruks- og matdepartementet har omlag160 tilsette og har som interne verdiar å vere nysgjerrig, modigog profesjonell. For meir informasjon, sjå www.lmd.dep.noEr du jurist med interesse for forvaltning og politikk?Vi har ledig ei spennande fast stilling somArbeidsrettsjurist(rådgjevar/seniorrådgjevar)Dine viktigaste oppgåver vil vere rådgjeving,sakshandsaming og opplæring innan:• tenestemannsrett og arbeidsrett• hovudavtalen og tilpasningsavtalen• samarbeid med dei tillitsvalde sine organisasjonar• lokale lønnsforhandlingar• forvaltningsrett og offentleglovaVi søkjer deg som har master i rettsvitenskap ellertilsvarande og nokon års relevant erfaring frå offentlegforvaltning. Det er ønskjeleg at du også har kompetanseinnan personalforvaltning, omstilling og/eller endringsarbeid.Du må ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevnerog god vurderingsevne. Forståing for det å arbeide i eitfagleg sekretariat for den politiske leiinga er ogsåviktig. Det er vidare viktig med god framstillingsevnebåde skriftleg og muntleg. Gode pedagogiske evnervil bli tillagt vekt.Vi kan tilby varierte og utfordrande arbeidsoppgåver,gode moglegheiter for fagleg utvikling og eit trivelegarbeidsmiljø.Lønnsspenn 499 200 - 719 100 (lønnstrinn 60 – 78).Sjå www.jobb.dep.no/lmd for meir informasjon omstillinga og for å søkje elektronisk.Dersom du ønskjer meir informasjon eller har spørsmål,kan du kontakte avdelingsdirektør Anna Berg på telefon22 24 91 81 / 917 03358 .Søknadsfrist: 02.09.2013ADVOKATKvales gode utvikling fortsetter. For å sikrefortsatt fremgang trenger vi en lagspiller innen:ArbeidsrettARBEIDSOPPGAVERArbeidet vil omfatte rådgivning til klienter samtforhandlinger og prosedyre.KVALIFIKASJONERFullført master i rettsvitenskap samt minimum1-2 års erfaring fra arbeidsrett.Vi legger vekt på følgende:• høyt faglig nivå• språkkunnskaper• forretningsmessig innstilling• gode samarbeidsevner• høyt ambisjonsnivåNÆRMERE INFORMASJONNærmere opplysning om stillingen fås ved henvendelsepå telefon 22 47 97 00 til advokat Merete Furesund.Søknad sendes snarest til HR/AdministrasjonssjefHeidi T. Mølmann på e-post htm@kvale.noMagasinet for hele jus-NorgeNeste utgave avJuristkontaktkommer 25. september.Annonsefrist 13. septemberRing: 64 95 29 11 / 930 65 180dhamme@online.no

Dovre Group er et internasjonalt spesialistfirma innen anskaffelsesrådgivning, prosjektrådgivning og prosjektpersonell medover 450 medarbeidere på verdensbasis. Vi har opparbeidet en meget bred strategisk og operativ erfaring fra utvikling oggjennomføring av store prosjekter for krevende kunder i Norge og internasjonalt. Dovre Group har et ledende fagmiljø og eranerkjent som et av landets beste selskap innen sin bransje.Anskaffelsesrådgivere - offentlige anskaffelserManagement Consulting leverer førsteklasses rådgivning til prosjektledelse,selskapsledelse, etater og departementer. Vi vil nå ytterligere styrke vår kapasitet innenanskaffelser og trenger flere spesialister innen fagområdet offentlige anskaffelser. Vi harbehov for personer i ulike erfaringskategorier (junior - senior)Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper som stillingene krever:• Utdannelse på Masternivå (jurist, økonom, ingeniør eller lignende)• Minimum 2 år praktisk erfaring som innkjøper i det offentlige• God fremstillingsevne skriftlig og muntlig• God arbeidskapasitet og integritetVi har konkurransedyktige lønnsbetingelser og en attraktivbonusordning samt gode personal-, pensjons- og forsikringsordninger.www.dovregroup.comFor ytterligere informasjon kontakt Monica Mælandmonica.maeland@dovregroup.com, tlf 971 09 770 eller Anders Granumanders.granum@dovregroup.com, tlf 952 29 906.Gjennom denselvstendigestillingenog den høyefagligekvaliteten erdomstolenesamfunnetsfremstekonfliktløsningsorganer.Domstolenebidrar tilvern av denenkeltesrettigheter.domstoLAdmiNiSTrASjoNENLedige dommerembeter• Embete som lagdommerved Eidsivating lagmannsrett• Embete som avdelingsleder/dommer og to embeter som tingrettsdommerved Bergen tingrett• Embete som tingrettsdommerved Stavanger tingrett• Embete som tingrettsdommerved Asker og Bærum tingrett• Embete som tingrettsdommerved Nedre Telemark tingrett• Embete som sorenskriver ved Øst-Finnmark tingrett (forn.kunngj.)Fullstendig utlysing, med blant annetkontaktinformasjon på:www.jobbnorge.no ogwww.domstol.no/innstillingsradetSøknadsfrist: 9. september 2013Jobbnorge.noØnsker du å arbeide i et internasjonalt miljømed europeisk forbrukerregelverk?Ledig stilling som nasjonalekspert i Europakommisjonen– rådgiver/seniorrådgiverStillingen er et engasjement i utgangspunktet i inntil 2 åri Europakommisjonen – 2.gangs utlysning.Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være knyttet til regelverketom markedsføring, urimelige avtalevilkår og forbrukerrett,med vekt på e-handel. De vil omfatte enhetens løpendearbeid som modernisering av regelverket, behandling avenkeltsaker, høringer av saker fra andre generaldirektoraterog forberedelser av bakgrunnsinformasjon, taler og ulikeinnspill.Vi søker etter en person med juridisk embetseksamen/masteri rettsvitenskap. Øvrige krav til stillingen, fullstendig utlysningstekst,jobb-beskrivelse fra Kommisjonen og elektronisksøknad se www.jobb.dep.no/bldSøknad og Europass CV må skrives på engelsk – EuropassCV lastes ned på http://europass.cedefop.europa.eu/en/homeSøknaden merkes FOR 02/13KontaktinformasjonHilde M. Berg avdelingsdirektør 22 24 24 21 hbe@bld.dep.noEva Tverberg fagdirektør 22 24 24 72 etv@bld.dep.noSøknadsfrist 11 september

Kurs for tillitsvalgteArbeidsrettslige temaer IIKurstittel:Målgruppe:Arbeidsrettslige temaer IITillitsvalgte i alle sektorerFra: Onsdag 16. oktober 2013 kl. 10.30Til: Torsdag 17. oktober 2013 kl. 14.00Sted: Quality Spa & Resort, SonKursnummer: 2013677Påmeldingsfrist: 30. august 2013En mengde lover og andre bestemmelser regulererarbeidstakernes rettigheter og plikter i arbeidsforhold.Kurset er oppfølging av det innledende kurset «Arbeidsrettsligetema I», og vi vil her gjennomgå sentraleenkelttemaer innen arbeidsretten som lojalitetsprinsippet,tillit, oppfølgning av sykemeldte, praktiske forhold rundtmobbing, personvern og inhabilitet.På dette kurset vil vi ha fokus på:· Gjennomgang av aktuelle lover og arbeidsrettsligerettsregler og prinsipper· Tillitsvalgtes rolle i de enkelte sakene· LederansvaretKurset er tilpasset tillitsvalgte og ledere i alle sektorer.Det er reservert plasser for ledere på dette kurset. Deter ikke noe vilkår for deltagelse at man har deltatt påkurs i «Arbeidsrettslige tema I».Innstillings- og ansettelsesrådKurstittel:Målgruppe:Arbeid i innstillingsogansettelsesrådTillitsvalgte statlig sektorFra: Torsdag 14. november 2013 kl. 10.30Til: Fredag 15. november 2013 kl. 14.00Sted: Thon Hotel Opera, OsloKursnummer: 2013679Påmeldingsfrist: 25. september 2013Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitteri innstillings- og ansettelsesråd i statsetatene.På dette kurset lærer du om:• regelverket• rollen som tjenestemannsrepresentant fradeltakelse i stillingskunngjøringen, selveinnstillings- og ansettelsesprosedyren,stillingsintervjuer, vurdering av søkere,ankemuligheter mv.Undervisningen foregår ved foredrag og praktisktrening med tid til spørsmål og diskusjon omkring detemaer som behandles.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.Kurskalender – høsten 2013Hovedtariffavtalen i staten og lokaleforhandlinger28.-30. august, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorForhandlingsteknikk26.-27 september, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerArbeidsrettslige temaer II16.-17. oktober, Quality Spa og Resort, SonMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerArbeid i innstillings- og ansettelsesråd14.-15. november, Thon Hotel OperaMålgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorKommunikasjon for påvirkning4.-5. desember, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerKonflikthåndtering18.-19. desember, Clarion Hotel Bergen AirportMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerPåmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgtSpørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09

Kommunikasjon for påvirkningKonflikthåndteringKurstittel:Spesialkurs – kommunikasjonfor påvirkningKurstittel:Håndtering av personkonflikterog trakasseringMålgruppe:Tillitsvalgte i alle sektorerMålgruppe:Tillitsvalgte i alle sektorerFra: Onsdag 4. desember 2013 kl. 10.00Til: Torsdag 5. desember 2013 kl. 15.00Sted: Thon Hotel Vettre, AskerKursnummer: 2013678Påmeldingsfrist: 25. september 2013Spesialkurs for tillitsvalgte – kommunikasjon forpåvirkning er et videregående kurs for alle tillitsvalgte.Ditt utbytte av kurset vil være best om du har deltattpå de grunnleggende kursene før du deltar på dette ogandre av våre spesialkurs.Kurset gir en gjennomgang av grunnleggendekommunikasjonsteori, hva hersketeknikk erog råd om hvordan du kan avvæpne den somutsetter deg for dette. Vi ser også på betydning avkroppsspråk i påvirkningsarbeidet. Kurset gir degpraktiske råd og verktøy slik at du kan bli bedre tilå få gjennomslag i rollen som tillitsvalgt. Erfarnekommunikasjonsrådgivere deler sine kunnskapersammen med erfarne forhandlere fra Juristforbundetssekretariat.Kurset er praktisk orientert, og det forventesen aktiv deltakelse, bl.a. gjennom øvelser ogsimuleringstreninger.Vil du lære mer om de prosesser som skjer ipåvirkningsarbeid, anbefaler vi deg å delta på våre kursi forhandlingsteknikk og konflikthåndtering.Kommentarer fra tidligere deltakere:«Rollespillet syntes jeg var veldig bra; lærerikt ogmorsomt. Fikk virkelig kjent på de ulike rollene.»«Praktiske oppgaver var bra (sosialt og faglig).»Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.Fra: Onsdag 18. desember 2013 kl. 10.00Til: Torsdag 19. desember 2013 kl. 14.00Sted: Clarion Hotel Bergen AirportKursnummer: 2013681Påmeldingsfrist: 25. september 2013Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjonerhvor medlemmene opplever å være involvert ikonflikter og/eller utsatt for trakassering. Hovedmåletmed kurset er å bidra til at tillitsvalgte skal bli tryggepå å håndtere disse sakene riktig. Kurset vil også gi engrunnleggende innsikt i hva konflikter er og hvordan deeskalerer.På dette kurset lærer du:• De juridiske spillereglene i konflikter, herunderhvilke aktører som plikter å gjøre hva i dissesakene.• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp,hvorfor er konflikter vanskelige, og hvilkeholdninger har vi til konflikter?• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer –rettslig plattform.• Hvordan håndtere harde personkonflikter ogtrakassering på en måte som både holder over tidog er i samsvar med regelverket.• Juridiske, menneskelige og økonomiskeperspektiver når saken resulterer i atarbeidsforholdet avsluttes for en eller flereinvolverte.Undervisningen vil legges opp med summe-/refleksjonsoppgaver i plenum og minst ett størregruppearbeid.Kurslederne: Harald Pedersen er advokat og spesialistpå arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor iarbeids- og organisasjonspsykologi. Han er psykologmed doktorgrad om mobbing i arbeidslivet.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifterdekkes etter billigste reisemåte.Kurs

Nytt om navnAnsettelser og utnevnelserArnesen, Elen, seniorrådgiver,MiljøverndepartementetBech-Sørensen, Nina Elisabeth,seniorrådgiver, HELFO -Helseøkonomiforvaltningen,region sørBergsted, Nina,advokatfullmektig, EconaBlandhol, Sverre,førsteamanuensis,Universitetet i Oslo, Detjuridiske fakultetCarlstedt, Cecilie,dommerfullmektig, NordreVestfold tingrettEngbakken, Lise Marie,rådgiver, Fylkesmannen iNord-TrøndelagEskildsen, Marianne Mora,politifullmektig, Helgelandpolitidistrikt - Mo i RanaFredvik, Kjetil, rådgiver,SivilombudsmannenGiertsen, Tonje Svartberg,advokat, Kco AdvokaterHasaas, Lene Spilde, advokat,Statens vegvesen Region ØstKnudsen, Fredrik William,senior vice president, NorsafeASLandmark, Berit, juridiskrådgiver, Fylkesmannen i Osloog AkershusMotzfeldt, Hanna Norum,advokatfullmektig,FinansklagenemndaNetteland, Emilie L,politifullmektig, RogalandpolitidistriktNilssen, Christine,førstekonsulent, Kontoret forvoldsoffererstatningNorum, Tuva, HelsedirektoratetOulie, Bente Birgitte,førstekonsulent, Kontoret forvoldsoffererstatningSimonsen, Merethe Iren,rådgiver, Universitetet iTromsø - Dethelsevitenskapelige fakultetSkaaden-Bjerke, Mona,politiadvokat/juridiskrådgriver, Spesialenheten forpolitisakerSolvik, Marit, rådgiver, NAVLønnsgarantiStenstad, Lars Gunnar,forvaltningssjef, Sarpsborg ogOmegns BoligbyggelagSundt, Ingrid Helene, jurist,Bergen kommune -Byrådsavdeling for byggesakog bydelerSynnestvedt, Maria Gallagher,førstekonsulent, NAVLønnsgarantiNye medlemmer iJuristforbundetAndersen, FelixBastas, Yasemin,førstekonsulent,UtlendingsnemndaFinne Størmer, Tore, rådgiver,Fylkesmannen i NordlandFørde, Hans Nikolai,dommerfullmektig, OslotingrettHeggelund, Renate Iren,administrasjonssjef,Kriminalomsorgen OslofengselHeide, Aasta Holm,advokatfullmektig,Advokatfirmaet Torkildsen &Co ASHeimdal, Lars Anders, legaladvisor, Talisman EnergyNorge ASHildrestrand, Silje Seth, jurist,NAV Laksevåg (kommune)Johnsen, Silje Trosten, advokat,Forretningsadvokatene DAOmdal, Randi Marie,førstekonsulent, NorskPasientskadeerstatningRamic, Merima, rådgiver,Barne,- likestillings- oginkluderingsdepartementetStorjord, Lars Edvard, advokat,SpareBank 1 SMNStrandås, Sissel Walla, jurist,Kriminalomsorgen TromsøfengselSulland, Randi Jorunn,Universitetet i Oslo, Detjuridiske fakultetToft, Hans-Olav,komitesekretær, Oslokommune - BystyretssekretariatTuv, Guro, advokat, AdvokatEinar EdinVigestad, Odin, rådgiver, NAVKlageinstans VestWilhelmsen, Ann Christin,jurist/rådgiver,Fiskeridirektoratet RegionTrøndelagNye studentmedlemmeri JuristforbundetBjørnevåg, Kristine, Treider ASFjellvang, Emil August,Høgskolen I Sogn og FjordaneFongen Langslet, Julian,Høgskolen i BuskerudHagen, Line, Universitetet iBergenHumlen, Erik Skare, Høgskolen iLillehammerHunn, Camilla Stranden,Universitetet i OsloJohansen, Marius, Universiteteti BergenKauser Asif, Samaira,Universitetet i OsloKausland, Charlotte,Universitetet i BergenLea, Madicken, Universitetet iOsloLindset, Ada, Universitetet iTromsøOlsen, Ole Henrik, Universitetet iOsloSelmer, Kristin Isdal,Universitetet i OsloSieh, Roy Beng Leong,Universitetet i Oslo66 Juristkontakt 6 • 2013

vwHovedstyretPresident:Curt Andre Lier curt.a.lier@gmail.comVisepresident:Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.comStyremedlemmer valgt av representantskapet:Trine Standal trine.standal@domstol.noChristian Zimmermannchristian@psykologforeningen.noSusanne Eliassen (møtende varamedlem)susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.noStyremedlemmer valgt av seksjonene:Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.noDaniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)dfun@udi.noFrank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.gronas@trondheim.kommune.noHåvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen) havard.holm@domstol.noAmie Sørensen (Juristforbundet-Student)amie88@hotmail.comAnsattes representant (observatør):Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.noGeneralsekretærMagne Skram Hegerberg msh@jus.noAdvokatkontoretJuristforbundet tilbyr sine medlemmer juridiskrådgivning og bistand innenfor arbeidsrettsligespørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no.MedlemsfordelerSom medlem har du tilgang til gunstige priserpå en rekke produkter og tjenester. Se oversiktpå juristforbundet.no. For bank og forsikring,ring 04800. For alle andre medlemsrabatter,ring 21 08 28 08.ArrangementerJuristforbundet arrangerer en rekke kurs,konferanser, fagsamlinger og nettverksmøteri løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.Se kalenderen på juristforbundet.no.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidsstedeller kontaktinformasjon på juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglenefinnes på juristforbundet.no). Kontingent kanbetales med avtalegiro eller giroblankett.Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnti Juristkontakt, informasjon på e-post ellerinformasjon om medlemsfordeler fraJuristforbundets samarbeidspartnere.Kristian Augusts gate 90164 OsloSentralbord: 22 03 50 50www.juristforbundet.no

Mentorordning for studenterØnsker du å knytte kontakt med en erfaren jurist eller advokat?Lurer du på hvilke karrieremuligheter juristyrket har å by på?Juristforbundets mentorordning for studenter2013-2014 har oppstart i oktober, og du harmulighet til å være en av deltakerne!Vi søker kunnskapstørste studenter som har1-2 år igjen av masterstudiet i rettsvitenskap.Søknadsfristen er 1. september 2013.Har du spørsmål, kontakt oss gjerne påmentorordning@jus.noSøknadsskjema finner du på vårt nettstedwww.juristforbundet.noEr du en erfaren jurist eller advokatsom ønsker å stille som mentor,ta kontakt med oss!