Jobbe i Jernbaneverket? Mulighetene er mange
Jobbe i Jernbaneverket? Mulighetene er mange
Jobbe i Jernbaneverket? Mulighetene er mange
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sikk<strong>er</strong>hetsarbeidAll rasfare kartleggesHele transportsektoren <strong>er</strong> følsom for klima og må tilpasses klimaendringene.<strong>J<strong>er</strong>nbanev<strong>er</strong>ket</strong> bas<strong>er</strong><strong>er</strong> sitt rassikrings arbeid på den nyeste tilgjengelige kunnskapom klimafaktorenes påvirkning.<strong>J<strong>er</strong>nbanev<strong>er</strong>ket</strong> foretar jevnlig befaringsamt fjellrensing og -sikring i de mestrasutsatte områdene langs j<strong>er</strong>nbanenettet.Dette <strong>er</strong> til dels omfattende ogtidkrevende arbeid<strong>er</strong> i ulendt t<strong>er</strong>reng påvanskelig tilgjengelige sted<strong>er</strong>. Arbeidenemå foretas i somm<strong>er</strong>halvåret fordisnøforhold vanskeliggjør visitasjon (befaring)og sikring vint<strong>er</strong>stid. Det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>forønskelig med m<strong>er</strong> p<strong>er</strong>manent rassikringpå de mest utsatte stedene.Klimafaktor<strong>er</strong> som regnes å ha størstinnvirkning på j<strong>er</strong>nbanens infrastrukturog trafikkavvikling, <strong>er</strong> ulike nedbørstyp<strong>er</strong>,vindstyrke, vindretning ogtemp<strong>er</strong>atur. Hv<strong>er</strong> for seg ell<strong>er</strong> i ulikekombinasjon<strong>er</strong> kan disse klimafaktoreneutløse ras, flom/utvasking, snøopphopning,solslyng og vindfall.De viktigste klimautfordringenefor j<strong>er</strong>nbanesektoren <strong>er</strong> listet oppnedenfor:• Hyppig<strong>er</strong>e forekomst av ekstremt værkrev<strong>er</strong> økt b<strong>er</strong>edskap for å oppdageforandring<strong>er</strong> i naturen langs j<strong>er</strong>nbanensom kan føre til en uønsket hendelseell<strong>er</strong> ulykke. God b<strong>er</strong>edskap kan forhindreat tog kjør<strong>er</strong> inn i skredmass<strong>er</strong>,skredgrop<strong>er</strong>, vindfelte trær, snøfonn<strong>er</strong>og annet som kan være til fare for mennesk<strong>er</strong>og mat<strong>er</strong>iell.• Skredvarsling bas<strong>er</strong>t på historiskedata <strong>er</strong> ikke leng<strong>er</strong> tilstrekkelig. Større<strong>er</strong>rosjon og endret grunnvannsnivåkan endre skråningsstabiliteten slik atflom- og sørpeskred kan oppstå på nyested<strong>er</strong>.• Fl<strong>er</strong>e skred og flomtilfell<strong>er</strong> før<strong>er</strong> til atbanestekning<strong>er</strong> stenges oft<strong>er</strong>e ennfør (trinnvis b<strong>er</strong>edskap <strong>er</strong> etabl<strong>er</strong>tfor å ta riktig beslutning ved fare forhendels<strong>er</strong>/ras).• Fysiske tiltak må iv<strong>er</strong>ksettes på ettidlig tidspunkt for å forebygge ell<strong>er</strong>redus<strong>er</strong>e omfanget av en skade.• Når skade <strong>er</strong> oppstått, må den repar<strong>er</strong>esså raskt som mulig.• Alt<strong>er</strong>native transportløsning<strong>er</strong> måorganis<strong>er</strong>es når normal trafikk ikke kanopprettholdes.• Nye retningslinj<strong>er</strong> må utarbeides forflomsikring, dren<strong>er</strong>ing og skredsikring.• Bygningsmat<strong>er</strong>ialet må tilpasses etmiljø med økt frekvens av frysing ogtining vint<strong>er</strong>stid.Trinnvis b<strong>er</strong>edskapTrinnvis heving av b<strong>er</strong>edskapsnivåetbas<strong>er</strong>t på værdata (både prognos<strong>er</strong> ogmåling<strong>er</strong>) <strong>er</strong> innført i <strong>J<strong>er</strong>nbanev<strong>er</strong>ket</strong>.Blant tiltak som iv<strong>er</strong>ksettes for å forebyggefare for togtrafikken, kan nevnes:• kontroll/åpning av stikkrenn<strong>er</strong>• enkel, visuell kontroll av sidet<strong>er</strong>reng ogvassdrag• ekstra visitasjon<strong>er</strong>• innføring av saktekjøring• stenging av banenI samarbeid med Meteorologisk Instituttog STORM Weath<strong>er</strong> Cent<strong>er</strong> AS vid<strong>er</strong>eutviklesværtjenestene for stadig bedreværdata til nytte for b<strong>er</strong>edskapsarbeidet.“Jeg opplev<strong>er</strong> at vi ligg<strong>er</strong>i forkant når det gjeld<strong>er</strong>b<strong>er</strong>edskap og rasforebygging.”Trond Børsting,seksjonsled<strong>er</strong> <strong>J<strong>er</strong>nbanev<strong>er</strong>ket</strong>Kartlegging med GIS-v<strong>er</strong>ktøyI samarbeid med NGU, NGI, NVE m.fl. <strong>er</strong>det startet en nasjonal raskartleggingmed bakgrunn i digitalt kartmat<strong>er</strong>iale(GIS) i rasutsatte områd<strong>er</strong>. Områd<strong>er</strong>som <strong>er</strong> kjent for steinsprang, snøskred,jordskred og kvikkleireskred, registr<strong>er</strong>esi ett og samme kartleggingsv<strong>er</strong>ktøy.Resultatet vil bli et nyttig v<strong>er</strong>ktøy forulike etat<strong>er</strong> ved planlegging og priorit<strong>er</strong>ingav sikringstiltak.Kartlegging av rasfare langshele j<strong>er</strong>nbanenettet<strong>J<strong>er</strong>nbanev<strong>er</strong>ket</strong> har startet kartleggingav alle j<strong>er</strong>nbanestrekning<strong>er</strong> bas<strong>er</strong>t på nymetodikk. Dette innebær<strong>er</strong> et intensivtarbeid med gjennomføring av feltstudi<strong>er</strong>med bistand av geolog<strong>er</strong> på de enkeltebanestrekning<strong>er</strong>.Alt i alt vil grundig<strong>er</strong>e kartlegging,gjennomføring av riktige sikringstiltakog bedret b<strong>er</strong>edskap mot ekstremværføre til at j<strong>er</strong>nbanen står bedre rustet til åmøte fremtidige klimautfordring<strong>er</strong>.32 M<strong>er</strong> på skinn<strong>er</strong> 2007
Change language