KLAR SMIL - trenerforeningen.net

altså være opp til 1 år, og det vil være utviklingsforskjellerav akademiske ferdigheter,antropometri, fysisk kapasitet, kognitiveferdigheter og psykologisk/emosjonell modning(Bisanz et al, 1995; Jiménez & Pain, 2008;Vincent & Glamser, 2006; Helsen et al, 2005).Slike idretter som nevnt over, er g jernefysiske idretter og dermed er det også enfordel av å være foran andre i fysiologiskeutviklingen, og det er med på å skape enrelativ alderseffekt.Men mange andre idretter blir organisertannerledes, ta for eksempel bryting. Derønsker man å få et noenlunde likt kroppsligutgangspunkt for konkurrenter, og derforblir de delt inn i vektklasser (Bryhn, 2009).Undertegnede har ikke funnet noe forskningpå om det finnes en relativ alderseffektinnenfor denne idretten, men ser på detsom logisk at sjansene er mindre for å finneen relativ alderseffekt.Côte med sine kolleger (2006) undersøktenoen idretter, og fant ut at det varto idretter hvor det ikke fantes en relativalderseffekt, golf og basketball. En avgrunnene til at en ikke kan finne en slik effekti golf, argumenterer Côte med sinekolleger (2006), er at golf er en idrett hvoraldersrelaterte faktorer som kroppsstørrelseog kroppsmasse er mindre sannsynligå påvirke prestasjonen, og organiseringeni golf i USA følger ikke årgangsgrupperingslik som man g jør i andre idretter. Årsakentil at Côte med kolleger (2006) ikke fant enrelativ alderseffekt i basketball mener devar på grunn at utdanningssystemet ved videregåendeskolene i USA har en ”grade failexemption”-regel som tillater 3 eldre spillereå spille med yngre, hvis de ikke klarer åfullføre studiene, og dette mener de er medpå redusere den relative alderseffekt i NBA(Côte et al, 2006). Det skal dermed ikke siesat man ikke kan finne denne effekten i heletatt i basketball, for den har blitt rapportertå finne blant profesjonelle basketballspillere i Australia og i Frankrike (Côte et al,2006; Delorme & Raspaud, 2009).Psykologiske effekter av å konkurrere:Barne- og ungdomsidretter bruker, somnevnt mange ganger tidligere, å plasseredeltakere inn i passende grupper, årgangsgrupper,for å sikre at de får riktig utviklingog mulighet til å konkurrere på likt nivå for atdet skal bli ”fair” (Glamser & Vincent, 2004).Idretten karakteriserer konkurranse ogprestasjon g jennom turneringer og serier(Baxter-Jones, 1995), og hvilke betydningerfår det for de som er med på å konkurrere?Fra et ”achievement goal” teoretiskperspektiv, vil foreldre, trenere, lærere,venner og idrettsidoler være en stor påvirkningskraftfor barnets oppfattelseav suksess og ferdigheter (Weigand et al,2001; Treasure & Roberts, 1995). Når klubber,elitelag og trenere sender ut signalerom at de krever gode resultater raskt oger på jakt etter spillere med høy evne, kanbarn og unge få et ego-orientert syn pågrunn av et prestasjonsmiljø (Weigand et al,2001; Treasure & Roberts, 1995; Woolfolk,2006). Når barn og unge deltar i turneringerog seriespill, vil de konkurrerer mot andre isamme årgang og de vil møte spillere somer bedre og dårligere enn seg selv. Når barnopplever suksess ut ifra hvordan de har blittlært opp (gode resultater i forhold til andreog høy evne), vil de oppleve en tilfredshet,mens barn som opplever nederlag og ikkeføler seg dyktige nok i forhold til hvordan dehar blitt lært opp til å definere suksess, viloppleve frustrasjon. Hvis man kombinereren ego-orientering og idretter hvor detoppstår som regel en relativ alderseffekt,kan (1) ego-involverte deltakere som erfødt tidlig i årgangen sin (tidlig utviklet) føleat de har den evnen som trengs for oppnåsuksess, mens (2) ego-involverte deltakeresom er født sent i årgangen (sen utvikling)vil føle at de ikke har den evnen som trengsfor å oppnå suksess (Nikolaisen, 2005; Roberts,2001; Nicholls, 1984). Og dette kanresulterer da i at de som opplever suksessvil bli mer oppmuntret til å trene videre oglegge ned mer tid i treningen, mens de somikke opplever suksess vil frustrert over sinmanglende evner til å delta og tilslutt trekkeseg eller slutte (Vincent & Glamser, 2006;Musch & Hay, 1999; Roberts, 2001).2.0 Måter klubber eller forbundkan redusere eller eliminere dettefenomenet.Talentutvelgelse:Mange studier viser til at majoriteten av desom deltar på elitelag, satsningsgrupper ogungdomslagslag er født første halvdel avutvelgelsesåret i fotball (Glamser & Vincent,2004; Helsen et al, 2005; Vaeyens et al,2005), noe som indikerer at mange potensielletalenter ikke blir sett (de som er fødtsiste halvdel av utvelgelsesåret).Mange velstående klubber bruker svært myepenger på å finne potensielle ”gullgruver”/talenter, som kan være med på å bringe klubbenfram i et positivt lys på alle alderstrinnog første lag (Jiménez & Pain, 2008), og det eren naturlig del av virksomheten deres. Eliteklubberhar en tro at å identifisere et talenttidlig kan fremme prestasjonene (Sherar etal, 2007), noe som jeg er nokså enig i, menutvelgelsesprosessen eller metoden mangeidentifiserer talenter på stiller jeg kritisk til.Mange trenere og talentspeidere velger utspillere ut i fra sine subjektive vurderingerav de foreliggende resultater og det de kanobservere (Stratton et al, 2004). Altså, develger spillere ut i fra hvor god du er der ogda til elitelag og satsningsgrupper, men detgir det ofte en liten antydning om hvordanferdigheter og prestasjonsnivået er senere(Martindale et al, 2005). I en forskning g jortav Bloom (1985), viser det seg at mindre enn10% av de nåværende (på det tidspunktetdette ble undersøkt) suksessfulle utøvernehadde et prestasjonsnivå i 11-12 årsalderenav slik kvalitet at det antydet at de ville bli sågode som de faktisk ble. Dette hentyder tilat mange har altfor dårlig syn (snevert syn:god der og da, basert på fysiske egenskaperog utvikling: Ommundsen, 2007; Gagné, 2004)på hva et talent er.Grunnene til at jeg tror at de har et slikt syn(snevert syn) på et talent er at det kan ståi tråd med klubbenes målsetning. De flesteklubber som ønsker å fremstå som suksessfullepå alle plan (Jiménez & Pain, 2008), måderfor velge de som er tidlig utviklet og devil få veldig bra coaching i forhold til de somikke får delta.Det skal også sies at det å finne talenterer ganske så vanskelig, fordi en kan ikke seTEMA spillerutviklingresultatet der og da, men resultatet kanførst komme mange år senere (Durand-Bush & Salmela, 2001). En løsning jeg kanse for å redusere relativ alderseffekt isammenheng med talentutvelgelse er atklubber, elitelag og trenere endrer sine mål,fra å ha kortsiktige til å fokusere på langsiktigemål. Hvis man setter langsiktige mål,vil muligens talentidentifisering være mernøye g jort, hvor man ser på mer enn baretidlig utvikling og modning, men også på depsykologiske faktorene. De som står fortalentutvelgelse kan muligens få et utvidetsyn (ser på et talent som evne og mulighettil å utvikle et potensial mot ekspertise ien idrett: Ommundsen, 2007; Gagné, 2004)på hva et talent er, og begynner derfor åkonsentrere seg om å utvikle talenter hvorde setter fokus på spesifikt målrettet, oginnsatsfull trening over en lang periode(Ericsson et al, 1993)Organisering av idretten:Det er god dokumentasjon på å være noenmåneder eldre enn sine jevnaldrende girutviklingsforskjeller av akademiske ferdigheter,antropometri, fysisk kapasitet, kognitiveferdigheter og psykologisk/emosjonellmodning (Bisanz et al, 1995; Jiménez & Pain,2008; Vincent & Glamser, 2006; Helsen etal, 2005), og slike forskjeller i en årgang vilresultere i fordeler og ulemper i forholdtil prestasjon og konkurranser (Thompsonet al, 1991; Wattie et al, 2008; Helsen et al,2005).Med rett og rimelighet kan vi si at relativalderseffekt er et produkt av organiseringenav barne- og ungdomsidretten, og noenforandringer kan g jøres for å minske denneeffekten.Når sannsynligheten er høy for at du kan fåen ti år gammel gutt som er for eksempel1.30 meter høy og veie 25 kg og en annen tiår gammel gutt som er 1.55 meter høy ogveie 50 kg (Helsen et al, 2005), bør det g jøresnoen tiltak for å få redusert denne forskjellen.En mulighet for å minske den kan væreå g jøre som en direktør for det olympiskeutviklingsprogrammet (OUP) i en sørstat iUSA g jorde det i 2001 (Glamser & Vincent,2004). Denne direktøren valgte å dele et lagunderlagt av OUP i to, hvor spillere som varfødt i første halvdel av året ble et lag ogspillere som var født i den siste halvdelenav året ble et annet lag (Glamser & Vincent2004). Denne direktøren g jorde det fordi desom var født innenfor den siste halvdel avåret var for små og hadde altfor liten fysikkfor å konkurrere med suksess mot sine eldrei samme årgang (Glamser & Vincent, 2004).Å g jøre som denne direktøren, tror jegvil være med på å g jøre differensieringenmindre, men jeg tror også det er viktig atmuligheten for å bli sendt opp fra den ”dårlige”gruppa til den ”gode” gruppa er stornår man har utviklet seg. Uansett hvordanman g jør det, så gir forskning på dette feltetindikasjoner på at det er mulig å påvirkerelativ alderseffekt i begge ender, som foreksempel hvor forskere ikke fant relativalderseffekt i basketball i USA (Côte et al,2006), mens man fant en relativ alderseffekti basketball i Australia og Frankrike (Côte etal, 2006; Delorme & Raspaud, 2009).>>FOTBALLtreneren - nr. 4 - 2009 37