Jul 2009 - Camphill Norge

camphill.no
  • No tags were found...

Jul 2009 - Camphill Norge

Tidsskrift forantroposofiskomsorgsarbeidi NorgeNr. 21 • julen 2009


InnholdNYHETERNYtt fra stedene S 4nytt fra landsbystiftelsen s 9nytt fra helsepedagogikken s 11møteplassen s 21glimt fra verden s 24kronikkerkristelige idealer i camphill? s 25levende organisasjoner s 27fokus: fellesskapsdannelse s 29faste spalterskoleringsveien s 31landbruksliv s 32broder dyr s 35bokanmeldelser s 36om landsbystiftelsen s 38camphill norgeskalender 2010 s 44Den Sosiale GrunnlovEt samarbeidende menneskesamfunns velferd erstørre jo mindre den enkelte stiller krav om selv åfå utbytte av sine ytelser.Foto: Borgny BerglundDikt av Erlend SolbergOg tenker meg omOg historienEr uendeligGåtefulltDet klinger i megOg stjerner tennesVed mittInnerste gåtefulle hjerteVelferden øker jo mer den enkelte avgir til sinemedarbeidere og jo mer hans egne behov tilfredsstillesav de andres ytelser.Alt som innenfor et menneskesamfunn motvirkerdenne lov, må i lengden på den ene eller annenmåte avle ulykke og nød.Rudolf SteinerFoto: Borgny BerglundFoto: Borgny Berglundlandsbyliv nr 21 • julen 2009 3


nytt fra stedeneErlend Solberg 30 årVi traff hverandre første gang dahan var gangske liten og kom å såvår Peer Gynt forestilling påSletner. En stille veloppdragen guttsom takker for forestillingen.Tekst og foto FRODE NILSTUNSiden møtte jeg ham igjen påVidaråsen i 2000. Jeg sang viser avPrøysen og merket plutselig en ivrigmedsanger som kunne alle tekstene.Etter hvert kjente jeg han igjen og forstoat han kom fra et kulturelt hjem,med mye sang og litteratur. Men ikkealle fra kulturelle hjem utvikler impulsenvidere! Erlend har særlig interessertseg for Henrik Ibsen og PeerGynt. Han har en enorm evne til ålære utenat som har vist seg megetnyttig i vårt lange Peer Gynt-prosjekt.Erlendsom dikterHva er det som tiltaler meg iErlends dikt? Hva er det sombeliver meg når jeg leser Erlendsdikt?Tekst SYNNØVE SOLBERGDe to siste årene har vi hatt skriveverkstedog han har vist en helt nyevne til å skrive. Han samler ord ogvendinger fra litteraturen og setter dethele sammen på sin egen måte. Litttrist at det på Vidaråsen er så få somkan norsk godt nok til å forstå hansgrammatikalske kromspring ogakrobatiske c-momenter. Men hanhar heldigvis sin mor som med storinnlevelse kan synliggjøre hans diktnår noen vil høre.Erlend er en artist og kunstner. Hanhar ennå mange muligheter til å uttrykkeseg, men han trenger littstøtte, og gjennom at han synliggjørdette behovet kan han lære osshvordan vi kan støtte hverandre.Til fødselsdagen: En stor takk til altvi har hatt sammen de siste 9 årene.Erlend SolbergOg et håp om at vi sammen kanutvikle noe i framtida.Plutselig kommer en sprettenavslutning på et dikt:"Det slår jeg en slag overStrek med munter og profil."Et annet eksempel:"En kjenner det i magenEn kjenner seg slankNår en setter seg vedmiddagsbordet."For det er nettopp det som skjer: Jegføler meg belivet ved å lese diktenehans; de gir glede og overskudd ogen følelse av dyp sammenheng itilværelsen.Det er noe med rytmen. Erlendsdikt er fylt av en frisk og varm rytme;de har en vakker musikalitet.Jeg kjenner igjen elementer frabarnesanger, dikt, skuespill som blirsatt inn i nye sammenhenger. Detvirker som om han har et vell avlitterære opplevelser å øse av, og athan setter dem inn i diktene sineettersom assosiasjonene kommer,men også ut fra en intuitiv følelse. DetFoto: Borgny Berglundvirker som om han på tross av sinmanglende evne til å redegjøre forhvert ord og begrep på en akademiskmåte, eller kanskje nettopp derfor,kan behandle sitt stoff fritt.Diktene hans virker på meg sommodernistiske, lekne, i retning av detabsurde, men allikevel med en dypmening som gir meg inntrykk av ensom er nær det usynlige, det"himmelske".Til slutt et av de små diktene hansi sin helhet:SommerfuglJeg har lest i dine tankerSpesielt et lite diktDiktet er i meg og degOg sommerfugl i vinterland et stedvi setter ossned i en brygge.Et lite sted for Henrik WergelandOg sommeren står for døren– en sommerfugl– en trekkfuglSom sitter ved siden av deg i benken.4 landsbyliv nr 21 • julen 2009


I august 1989 flyttet Rigmor ogVeronica med en liten gruppemennesker fra Vallersund Gård inni Hans Collins veg nr. 5 i Trondheimfor å starte et ettervernssted formennesker som hadde vært en tidpå Vallersund og fått hjelp med sittrusproblem. Etter hvert kom ogsåde første landsbyboerne, (TorbjørnUllereng som i år kan feire 40 år tilsammen i Landsbystiftelsen varden første.)Tekst ANNE LANGELANDKristoffertunet blede, etter hvert 3bolighusene, kaltetter at Chris Baum,som var en avpionerene i begynnelsen,døde i 1992.Samme år komOle og Brigitteflyttende med Ølen Foto: Borgny Berglundsafteri og etablertesaftproduksjonen i det nyervervetegamle grisehuset. Et bakeri ble ogsåetablert og butikken til Kristoffertunetble utvidet.Ganske snart ble Det ØkologiskeHus etablert som egen avdeling underLandsbystiftelsen, helt uavhengig avKristoffertunet.nytt fra stedeneEn hilsen fra Camphill RotvollDe siste 3 årene har det pågått enlangsom prosess med å få de 2 avdelingenesammen med en felles hovedmålsetningog under enadministrasjon. Det har vært samtalerog møter mellom medarbeiderne,landsbyboerne, ledergruppene og istyrene for de 2 avdelingene. Forutenmøtevirksomhet, har vi hatt et felleskommunikasjonskurs, vi har hatt felleskulturaktiviteter og måltider. Et ukentligRotvollting for alle er etablert og idet siste året et ukentlig ledermøte.En viktig brobygger i dette arbeidetvar Erlend Havneraas. Han kom tilKristoffertunet med sin kone Sandrafor 3 år siden etter 35 år på Camphillstederi Storbritannia. (Erlend kom tilVidaråsen i 1970 og bodde på romsammen med Lars Henrik i H. Steffenshus før han dro videre for åarbeide med barn i Camphill Aberdeen.)Da Erlend kom til Kristoffertunet,trengtes det hjelp på DetØkologiske Hus og Erlend tok denneutfordringen. Gjennom hans sosialeevner, kulturskapende virksomhet ogevne til å formidle antroposofi på enfolkelig måte, ble det etter hvert byggeten god og trygg bro mellom de toCamphill avdelingene på Rotvoll.Erlend var opptatt av at hvertverksted har sitt eget liv og må drivesav de som kan sitt fag enten det erveving, landbruk eller saftlaging.Kulturlivet og det sosiale er fellesanliggender som forener alle som borog arbeider på stedet. På Rotvoll erdet nå 50 mennesker som har sittvirke. 22 bor på Kristoffertunet, restenkommer inn og har en arbeidsplass påett eller to av verkstedene, noen hverdag, noen bare et par dager i uka.Før sommerferien hadde vi flerevisjonsdager sammen med alle somhar arbeids- og eller bostedet sitt påRotvoll for å se på hva vi gjør og hvavi vil gjøre i verkstedene. Noe av detsom ble sagt der er at det er viktig atman vet hva man skal gjøre når mankommer på jobb om morgenen, enannen ting at det er viktig å få lov til åutvikle seg selv og lære nye ting, ogat det er fint å kunne gjøre noe somnoen andre trenger. Dernest så vi atdet var ulike rytmer i verkstedene, ensommer- og vinterrytme i landsbruket,en vår- og høstrytme i safteriet, endag- og nattrytme i bakeriet og at iveveriet er det ikke så store forskjellerpå arbeidet i de forskjellige årstidene.Ut i fra disse innsiktene kan vikanskje begynne å se på hvordan vikan hjelpe hverandre der det trengs.Fortsetter på side 6Vinterstemning på Rotvoll. Foto: Nils Langelandlandsbyliv nr 21 • julen 2009 5


nytt fra stedeneMange flere kloke og fine ting blesagt som ikke får plass her nå, menvi skrev ned alt og nå kan hvert verkstedarbeide videre med dette oglage sine egne delmålsetninger sommå bli litt forskjellige om man lagersaft og syltetøy, vever skjerf ellerdyrker grønnsaker.I felles ledermøter sammen medvåre styreledere og et par gode naboerfra Jøssåsen, har vi sett på det administrativeområdet; hvilke oppgaverfinnes det og hva kan vi slå sammen?Hva er vi redd for med en sammenslåing,hva kan bli bedre?På styremøter i de 2 avdelingenehar styrene spurt de samme spørsmål.Er det en god ting å slå seg sammen?Men alle på Rotvoll har sagt JA. Beritsom er en av veteranene her, har værtbegeistret for sammenslåingen fraførste stund fordi det er så hyggelig åvære sammen. Og det er et veldig godtargument. I Camphill er det jo nettoppen oppgave å skape fellesskap, åglede seg over ulikheter og gihverandre muligheter til å hjelpehverandre.Den 14. oktober i år hadde vi etfelles styremøte for Kristoffertunet ogDet Økologiske Hus. Der ble beggestyrene oppløst og et interimsstyre forCamphill Rotvoll etablert. (Et nyttstyre og ledergruppe vil bli valgt innen1. januar 2010.)Vi har valgt å bruke navnet CamphillRotvoll for helheten. Bofellesskapetheter fortsatt Kristoffertunetog verkstedene Corona safteri, Rotvollbakeri, Rotvoll gartneri og urteverksted,Rotvoll vevstue og RotvollLandhandel.Da Kristoffertunet skulle feire sitt 20års jubileum i august i år, døde Erlendetter et kort sykeleie. En av hans sisteønsker var at vi fortsatte å utvikle samarbeidetpå Rotvoll særlig i åndslivsområdet.Derfor har vi også en utfordringi å arbeide videre med å forståmenneskets vesen og den sosialetregreningen, et arbeid som Erlend gavnye impulser til. Nå skal vi gjøre vårtbeste og vi tror at han fortsatt vil hjelpeoss fra den andre siden.Rotvoll fra lufta. Foto: Ole VestergaardErlend HavneraasErlend Havneraas var en personsom alle likte. Han var alltid positivog veldig hjelpsom når det trengtes.Tekst BERIT SUNDEFørste gang jeg traff Erlend var påHogganvik den 13. August 1988.Det hadde seg slik at han og Sandrakjørte deres eldste sønn Michael dittil Hogganvik for at han skulle væreder en periode. Allerede da oppdagetjeg hvor sympatisk Erlend var. Blid,rund, koselig og god. Det har hanvært helt til han gikk bort. Jeg boddeselv på Hogganvik den gangen.Sommeren 2006 kom Erlend ogSandra på besøk til Kristoffertunetnok en gang for å se seg om og ioktober flyttet de inn i første etasje påOlav Stockland Huset.Spille gitar og synge var Erlend veldigflink til. Han var med og spilte ogsang sammen med Tiina Uhlén, KjellHelge og Kristin Åse. Ikke nok med det;hver morgen i lunchrommet i bakeriethadde vi litt sang før vi tok fatt påarbeidet. Det var det Erlend som stodfor. Det er mye godt å si om Erlend.I april i fjor hadde vi fest nede påstranda, og jeg sang ”Solskinn” av AlfPrøysen til mitt egen gitarakkompagnement,og Erlend stilte seg opp vedsiden av meg og spilte på banjoensin. Det var så morsomt syntes jeg.Han hjalp meg med å stemme gitarenmin og skiftet strenger på den når detErlend HavneraasFoto: Nils Langelandvar behov for det. Det var ikke nei ihans munn når jeg ønsket å få teksterpå diverse sanger.Det var veldig artig å spille gitarmed Erlend. Han inspirerte megveldig. Ja, jeg tenker med glede påhvor positiv og hjelpsom Erlend var.Jeg syntes han var veldig til å rosemeg for arbeidet jeg gjorde påCorona, både inne og utenfor, medluking utenfor butikken og bakeriet.Til slutt vil jeg nevne at han fikkordnet det slik at Kristoffertunet, detØkologiske hus, gartneriet, ogveveriet kunne bli et fellesskap, ogdet har det også blitt.Erlend kommer til å bli minnet. Inovember i årene framover kommer vitil å tenne et lys for Erlend. Han villeve videre i våre hjerter.6 landsbyliv nr 21 • julen 2009


PhyllisJacobsennytt fra stedeneDet er mange bilder som kommertil meg når jeg tenker på Phyllis,vi ble kjent på Vidaråsen, boddesammen noen år på Hogganvik ogsenere på Solborg/ Alm. John ogjeg flyttet til Hogganvik med 6måned gamle Markus i 1976 og tilbraktede neste tre år der sammenmed Phyllis og Ivan før de flyttetvidere.Tekst ANGELA RAWCLIFFEFoto BORGNY BERGLUNDFor meg var Phyllisalltid amerikaner iordets mest positivbetydning. Hun varpreget av entusiasmeog etdypt alvor for antroposofi,et storthjerte og et åpentsinn som tok imot gjester, meldt somuanmeldt, med den samme glede oginteresse. Hun var også en pioner avhele sitt vesen som brente for alt nyttog kunne ha lite forståelse for at detfor andre ikke alltid var sak først og atdet private behov kom i annen rekke.Phyllis var en dyktig husmor menvar i sitt ess i hagen. Sommeren davi ankom Hogganvik var det utroligvarmt og grønnsakhagen var fylt medgrønnsaker av mange slag, en overflodav bønner og mais og rundthusene var det en konstant aktivitetder Phyllis anla nye blomsterbed,flyttet steiner og førte en nestenpersonlig krig mot skvalderkålen, etiherdig ugress hvor bare en liten bitrot kan blir til en kraftig ny plante. Huntok alle midler i bruk, unntatt gift, ikampen for å tilintetgjøre dem, hunvant kanskje kampen, men absoluttikke krigen. Skvallerkålen lever fortsatti beste velgående på Hogganvikog minner, i alle fall meg ofte, omPhyllis.Fra urnenedsettelsen til Phyllis JacobsenDen første tiden på Hogganviksammen med Phyllis og Ivan var fortsattpreget av pionerånden. Allemann sto opp klokken seks entengikk de i fjøset, fikk unnagjort husarbeid,arbeidet i hagen, anladammen bak Annekset (Fartein ValenHus) eller laget frokost og passet påsmåbarna. Etter frokosten samlet alleseg på gårdsplassen og dagensplikter blir fordelt. Senere ble dennestund forvandlet og de som haddeanledning kunne møte opp hosPhyllis og Ivan kl 6.30 og studereantroposofi, noe som har betydd myefor mange unge mennesker.Hver lørdag ettermiddag var Phyllisute og raket og ryddet gårdsplassenog plassen foran husene som forberedelsenfor søndagen.Mye mer kunne skrives men jeg vilavslutte med de ord som Phyllis ofteleste og var en viktig del av hennesbestrebelse på å danne Camphillfelleskap:”Derved at menneskene frivillig larsine følelser stråler sammen vil detigjen skapes noe som rekker utoverdet blott frigjorte (emansiperte)menneske. Det frigjorte menneskehar sin individuelle sjel, den går aldritapt når man engang har tilkjempetseg den. Men derved at menneskenefinner sammen i frivillige sammenheng,grupperer de seg rundt sentralepunkter. Følesene som på den måtestrømmer sammen til et midtpunkt, girigjen åndelige vesener anledning til åvirke som en slags gruppesjel, mende har en helt annen betydning ennde gamle gruppesjeler. Alle tidligeregruppesjeler var vesener som bandtmennesker i ufrihet. Men disse nyevesener lar seg forene med mennesketsfulle frihet og individualitet…Jo mer der dannes sammenhengog jo mer det der i full frihet utviklesen felleskapsfølelse, desto høyerevesener skal det stige ned til menneskeneog desto raskere vil jordplanetenåndeliggjøres.” (Tatt fra etforedrag av Rudolf Steiner 1908)Takk for alt du har betydd for megog mange andre!landsbyliv nr 21 • julen 2009 7


nytt fra stedeneOm å jobbe i butikkTo ganger i uken jobber jeg i enmatbutikk. Ved å jobbe utenforCamphill får en kontakt med bygdefolket,og det synes jeg ermorsomt.Tekst MARI KRISTIANSENPå jobben i butikkenmøter jeg mangefolk, det er mangefaste kunder. Folkfra Vallersund Gårdhandler der, så deter morsomt å møtepå kjentfolk mensjeg arbeider. Jeghar jobbet her ihalvannet år, ogFoto:Mauricio Skjetnetrives veldig godt. Det er ikke så langtfor meg å dra på jobb. Det tar ca. 6minutter å sykle eller ca. 20 minutterå gå.Jeg har en 20% stilling der, jobberto halve dager i uka. Resten avdagene jobber jeg i Vallersund Gårdmed forskjellig som matlaging ogvevestue.Når jeg kommer til butikken brukerjeg å gå og skifte til butikklær. Jeg begynnerom formiddagen, så da brukervarene å komme. Når varene harkommet, kan jeg begynne med åpakke ut varer og sette dem i hyllene.Jeg får også sitte litt i kassa. Dethar tatt meg en stund å lære alt, mennå har jeg blitt sånn passe god til åekspedere. Så må en i tillegg være igodt humør da, for kundene liker joikke sure kassadamer… Jeg prøverå jobbe så effektivt som mulig, såkundene slipper å vente så mye.Jeg synes at det er artig å sitte ikassa, men ikke for lenge for da blirjeg sliten av all konsentrasjonen. Davil jeg heller jobbe inne i butikken ogpå lageret.På tirsdager kommer varene, ognår de har kommet får jeg megendelig jobb. Det er jo ikke bare megsom jobber da, det er nok jobb til alle.Det er tre damer til som jobber i butikken,og en mann som noen gangerer på kontoret eller i kassa. Det erElse og Hilde, de er svigerinner og dehar jobbet der i mange år. Så jeg harkjent dem helt siden jeg var liten, dajeg brukte å komme til Vallersund iferiene for å besøke familien. Så erdet Helene som også alltid er snill ogblid. Det er jo viktig å være i godthumør, så da får man kundene til åkomme tilbake og handle en annengang. Jeg synes det er kjempetriveligå jobbe med dem. Det er en god tonemellom oss. Vi bruker å spøke medhverandre og snakke om alt mulig rartsammen.Det er viktig på en arbeidsplass aten liker de andre kollegene. Hvis ikkejeg hadde gjort det, hadde jeg ikkevillet jobbe der. Så det har mye å si.På fredagene hjelper jeg til med ålegge inn bestillinger og bringe det tilVallersund Gård. Noen ganger er detMari i aktivitet. Foto: Dag Balavoineså mye bestillinger at det ikke blirplass til meg, så da kjører noenalene. Jeg synes det er artig når jegfår lov til å være med å kjøre oglevere varene. Da møter jeg kanskjepå noen jeg kjenner.Ofte kommer det innom kjentfolk,og da bruker jeg å slå av en liten prat,hvis de tar seg tid. Det gjør de oftest,og det er jo bare hyggelig. En holderseg oppdatert i bygdesladderen nåren jobber i en butikk. Jeg tror det eren av de mange plassene der enmøter mye folk.Om morgenen og formiddagen erde eldre der, og når skolen er ferdigkommer skolebarna. De kjøper oftestnoe godteri eller bakverk og setter segsammen ved bordet. Alle sammen erså blide og greie, så en blir i godthumør av å jobbe der da. Det er ikkeofte at jeg møter et surt fjes der nei.Det kan være travle dager noenganger, spesielt mot høytidene, menvi er likevel blide. Om det er en sur ogstresset kunde, så blir vi ikke sure fordet. Så jeg gleder meg til å komme tilbutikken igjen, og sette i gang med åarbeide. For her er en jobb jeg akter åbeholde. Takk til alle dere som er hersom får meg til å trives så godt her ibutikken. Det er fint å jobbe og vite aten gjør nytte for seg. Så slik er det åjobbe i en butikk.Mari blant sine kollegaerFoto: Dag Balavoine8 landsbyliv nr 21 • julen 2009


Camphill House. ArkivbildeKarl KönigArkivetArkivet befinner seg i Camphill Housei nærheten av Aberdeen, Skottland,det huset hvor hele Camphill bevegelsenstemmer fra. Oppgaven for dengruppen som står rundt dette arkiveter å bevare og vedlikeholde originaldokumenter så de blir tilgjengelig forfremtiden. De utgir et nyhetsbrev ogflere bøker. Landsbyliv vil dekkearbeidet fyldigere i sammenheng medutvielsen av en norsk oversettelse avbiografien til Karl König, som kommerut i begynnelsen av neste år.De følgende bøker er nå gitt ut avarkivgruppen:"Seeds for Social Renewal""Karl König: My Task","Karl König's Path into Anthroposophy""Ita Wegman and Karl König""The Child with Special Needs"De som vil vite mer kan ta kontakt:Karl König Archive, Camphill House,Milltimber, Aberdeen,AB13 0AN, United KingdomE-post:Aberdeen@karl-koenig-archive.netnytt fra landsbystiftelsenEt helt spesielt oppdragFosen Trykkeri AS og UllebergWold AS er et lite grafisk huspå Brekstad i Ørland kommune,naboen til Bjugn, hvor VallersundGård ligger. I høst feirer vi 50 og20 år som bedrifter, og som enbursdagsbonus har Jan Bang & Coinvitert oss til å sende en hilsen tilalle lesere av Landsbyliv.Tekst MARIUS ULLEBERGLandsbyliv på en, to, treNår vi lager Landsbyliv er det meg,Marius, som har ansvaret for det herpå huset. Jeg sitter i redaksjonen ognår Jan, Borgny ogDag er ferdige medå skrive og redigereinnholdet, tar jegover. Noe av detførste jeg gjør er åse på bilder, forgode bilder erviktige for å kunnelage et godt blad.Spesielt viktig erførstesida, for denFoto:Borgny Berglundskal både «selge» bladet og formidleCamphills sjel.Når bildene er gjennomgått,begynner det vi kaller «ombrekking».Da plasseres tekst, bilder ogannonser før bladet sendes til korrekturhos Jan. Når han er ferdig(Jan er veldig nøye!) retter jeg opp feilog mangler før han godkjenner bladetog vi forbereder trykking.I mellomtiden har Terje Wold, somer daglig leder på trykkeriet, planlagtproduksjonen; han har lagt en tidsplan,bestilt papir, farger og alt annetsom trengs til trykkingen. Nå venterhan bare på filmene så han kan lageplater som trykkeren trenger for åkomme i gang.Filmene lages i en fotosetter. Nårjeg har fått grønt lys fra Jan, senderjeg sidene til en datamaskin somsørger for at bilder og tekst kantrykkes, at fargene blir riktig gjengittog at alt havner der det skal.Jeg forstår egentlig ikke helt hvasom foregår, men det gjør TorunnWidth. Hun er typograf og sjef fordatamaskiner og system på huset, oghun sørger for at alt går på skinner.Når Terje har laget plater kan IngeLerstad gå i gang med trykkingen.Inge er grafisk trykker og en kløpperpå sin Heidelberg Speedmaster. Haner veldig nøye, flink og effektiv, og deter ikke småtteri den gutten dyttergjennom maskinen hver dag!Fortsetter på side 10Se også intervju med Richard Steeli Møteplassen i denne utgaven avLandsbyliv. Red.Noe av det første vi gjør når vi lager Landsbyliv er å finne et bra førstesidebilde.Foto: Torunn Width, Fosen Trykkeri.landsbyliv nr 21 • julen 2009 9


nytt fra landsbystiftelsenEtter trykking går bladet til falsing(bretting), stifting og renskjæring førdet sendes til landsbyene og andresom har bestilt, og som forhåpentligvisblir fornøyd med resultatet.Camphill – en berikelseVi jobber med veldig mange forskjelligereklameoppdrag og grafiskeproduksjoner gjennom året. Men deter med hånden på hjertet noe heltspesielt å jobbe med Landsbyliv, ogpå den måten nærme seg Camphillbevegelsenog dens ideer og verdier.«Bortenfor anstalt og ensomhet»sier det meste om landsbyideen, og«slagordet» treffer meg like hardt oggodt hver gang jeg ser det. Et slagordskal ha innhold, og innholdet ser ogforstår jeg stadig bedre gjennomarbeidet med Landsbyliv.Gjennom arbeidet med bladet følerjeg at jeg har blitt kjent med mangeav dere i landsbyene, og det er enberikelse å kunne ta del i daglig dontog fest. Og fest det kan dere! Derehyller livet. Enten det er små ellerstore anledninger synges det, detdiktes, det lages skuespill, kostymerog kulisser. Det er virkelig liv i landsbyene!Et par stearinlys for JøssåsenDa jeg var russ i Bjugn tidlig på 80-tallet var jeg med på aksjonen «Tennet lys for Jøssåsen». En fin tanke fravår side, men jeg tenkte det ogsåkunne gi litt kreditt hos jentene iklassen å vise interesse for dette…Uansett tanker eller baktanker,Kjære Fosen Trykkeri!På vegne av Landsbyliv, landsbystiftelsen i Norge og meg selv, vil jeghjerteligst gratulere Fosen Trykkeri for den ærverdige alder av 50 års virksomhet.Det vitner om stødig ledelse og pågangsmot i det daglige, i enbransje som er uhyre presset. Det står det respekt av.Jeg vet av erfaring, at grunnen til dette ligger i det gode arbeidsmiljøetsom dere har klart å skape. Det er alltid vennlighet, beredskap ogkreativitet å finne hos dere når vi henvender oss.Nettopp dette er også grunnen til vår suksess med Landsbyliv, somi løpet av det kommende året kan komme til å vokse til nærmest detdobbelte. Det blir et nasjonalt ”tidsskrift for antroposofisk omsorgsarbeid”.Jeg ser fram til mange kommende år i samarbeid.I forbindelse med alderen vil jeg, av erfaring, påstå at livet begynnerå modne som 50-åring.Til lykke!For Landsbyliv, Dag Balavoinevirkeligheten traff meg som enhammer da jeg forsøkte å selge lysrundt om i bygda. Stearinlysene varsmå, men veldig fine og jeg minnes atde luktet honning. Men ifølge «kjærringan»fikk man kjøpt mye større ogbilligere lys i butikken! Da jeg forsøktemeg med «symbolverdi» og et parandre argumenter så de rart på meg,og jeg skjønte fort at dørsalg ikkeskulle bli min vei å gå.Heldigvis kjøpte mor, far og denærmeste naboene noen lys, så jeghåper det bidro til å lyse opp litt påJøssåsen.Vi takker Landsbyliv og Camphillfor tilliten dere viser oss, og for detfine vennskapet vi opplever sammenmed dere!I N V I TA S J O NUngdomstreffpå Fjellheimeni Engerdal22.-26. februarUnge voksne møtes og vennskapoppstårProgrammet er ferdig skrevet ogpåmeldingen blir etter prinsippet ”førsttil mølla”! Ungdomsaldersgrensen er30 år! Det gjelder både deltakere ogmedarbeidere. Medarbeidere må hainteresse i å være aktiv med hensyntil veiledning av og støtte til ungdommed spesielle behov.I tiden fra 11 – 15 er det fylt med vanligFjellheimen aktiviteter: Langrenn,snøskooter, ake og sparketurer iglitrende frostvær. Og selvfølgeligtrivelige matpauser rundt bålet…Prisen for hele opplegget er maks3.000,- kr. pr. pers. Det er for mat ogovernatting, dagsturer med aktivitørerfra Fjellheimen, foredrag og samlinger,materialer, film og samtaler samt avsluttendedansekveld. Regning sendesi etterkant av oppholdet.Samkjøring fra Hamar kan ordnes.Vi gleder oss til å se deg!Bindende påmelding NÅ til:Ena Ulvund, Stiftelsen Grobunn,Frenningveien 102, 2344 Ilsengena.ulvund@gmail.comtelefon: 452 57 45410 landsbyliv nr 21 • julen 2009


nytt fra helsepedagogikkenAntroposofisk markedsdag i OsloLørdag formiddag i Oslo, jegkommer gående ned gjennomVika til Rådhusplassen i strålendeseptembervær. Der er mange i ferdmed å sette opp telt og utstillingsveggerfor antroposofenesmarkedsdag.Tekst og foto JAN BANGDet begynte i fjor for å markere 100år siden Rudolf Steiner først kom tilNorge, og – siden det ble slik ensuksée det ble bestemt at vi skullefortsette med dette en gang i året.Det er en fin anledning til å treffemange antroposofiske aktivister ogvise arbeidet frem til en bredere kretsCato Schiøtz selger bøkerpå samme tid. Så Landsbyliv tok segen tur rundt for å se på hva og hvemsom var der. Og det var et mangfold!Cato Schiøtz selger bøker sombare det, med god hjelp av forfatterArne Øgaard fra Pengevirke og Steinerskolebevegelsen.Landsbystiftelsen har flere plakatutstillinger,sammen med andre virksomheteri Norsk Forbund forhelsepedagogikk og sosialterapi,Granly, Helgeseter, Grobunn.Asker Steinerskole kom med sangog musikk.Rudolf Steinerhøyskolenforteller eventyrVi tar kaffe og spiser sveler påGrønn Gourmet fra Sandvika, mensGunn Anita fra Vidaråsen har medegne smørbrød hjemmefra.Solen stråler og flere og fleremennesker strømmer gjennom påvei fra Oslo sentrum til Aker Brygge.Upåklagelig vær og mange mennesketreff!Arnkjell Ruud fra Vidaråsen skrevsenere i sin landsbydagbok:Beboerne fra Vidaråsen dro til Oslomed buss. Her fant vi salgsboder ogunderholdning og Vidaråsen bidromed sine varer.Musikk fra Steinerskolenelandsbyliv nr 21 • julen 2009 11


nytt fra helsepedagogikkenDialogos – et ansikt mot verdenHvordan synliggjør vi det somnærmest er usynlige kvaliteter ivårt arbeid?Antroposofisk inspirerte virksomheterstår overfor store utfordringer i vårtid. På sentrale områder som landbruk,medisin og utdanning går denpolitiske utviklingen i en retning sombryter med de opprinnelige intensjoneneog ideene som kommer fra etantroposofisk grunnsyn. De flesteopplever at det blir stadig vanskeligereå arbeide ut fra et syn påmennesket og naturen som er åpentogså for et åndelig innhold.Fra venstre: Ingunn Kroken, daglig leder og mediaansvarlig, Sissel Jenseth,administrasjon og prosjektansvarlig, Mathias Bolt Lesniak, webansvarlig ogRegine Andersen, styreleder i Dialogos. Foto: Mathias Bolt LesniakDet er en stor oppgave å nå ut imedier og offentlig debatt med innspillog kommentarer om disse forholdenesamt å bidra til en samfunnsutviklingmed impulser fra virksomhetene.For å gjøre noe med dennesituasjonen, er det behov for et ansiktmot verden for disse virksomhetene,et senter for profesjonelt arbeid rettetmot offentligheten – vi kan kalle det etmedia- og kommunikasjonssenter.Et initiativ er tattForeningen Dialogos har nå gått igang med å etablere et slikt senter,etter samtaler med interesserte virksomheterog håper at flest mulig vil blimed i samarbeidet om dette senteret.Senterets formål er å bidra til offentligdialog om sentrale samfunnsspørsmåli tråd med Dialogos’ formålog å informere om det arbeidet somskjer innenfor de virksomheter somer inspirert av antroposofien. Slik befinnerDialogos seg i skjæringsfeltetFoto: Borgny Berglundmellom disse virksomhetene ogstorsamfunnet og ønsker å bidra tilkommunikasjon begge veier. På siktønsker senteret å invitere flere samarbeidspartnereinn som delerverdiene om et mer menneskeligsamfunn, et bærekraftig miljø ogverdiene som ligger til grunn forsosial tregrening. Pilotprosjektet vilvare fra oktober 2009 til april 2010,da initiativet skal bli evaluert medtanke på eventuell permanent drift.Senteret har fire arbeidsområder:Mediearbeid, utadrettet seminarogkonferansevirksomhet, interneseminarer og møter, og fra nyttår: eninformativ hjemmeside. I pilotfasenvil virksomheten bli bygget opp stegfor steg med utgangspunkt i et avgrensettemaområde. Formålet vilvære å bygge opp et beredskap somgjør det mulig, på kort tid å kaste ut idebatten når det skal bli behov fordet,– samt å være i stand til å forsøkeå sette agenda og invitere til dialog.Helsepedagogikk og sosialterapier et viktig områdeI pilotfasen vil hovedtemaet værehelsepedagogikk bl.a. fordi det eregnet til å sette fokus på menneskesynog menneskeverd, løfte de storeog underliggende spørsmålene somvirksomhetene deler, og fordi det er ettema som på ulikt vis berører mangeav virksomhetene. Samtidig vil senteretsmedarbeidere lese sentraleaviser og søke på nettet for å fangeopp det som rører seg i tiden på andrefelter, og å følge opp åpenbare innfallsporterved å prøve å identifiseremulige skribenter som kan inspirerestil å ta pennen fatt, og arrangeremøter/seminarer ved behov.Medarbeidere og omfang avvirksomhetenTo dyktige medarbeidere har gått igang med arbeidet, foreløpig utenlønn, men i håp om at finansiering vilfalle på plass: Ingunn Kroken ogSissel Jenseth. Regine Andersen,styreleder i Dialogos og Mathias BoltLesniak, varamedlem, har ogsåbidratt mye til at dette initiativet komseg på beina.Kostnadene ligger på rundtkr. 208.000,- for pilotfasen. Dettebæres av virksomhetene som blirmed i samarbeidet, etter prinsippetom å yte etter evne. Den nedregrensen er satt til kr. 5.000. I tilleggtas det sikte på å bygge opp engrunnkapitalpå kr. 100.000 vedgavepenger. På sikt vil Dialogos søkeom finansiering fra flere kilder også tildriften, dersom senteret blir etablertpå permanent basis. Dialogos delerlokaler med Antroposofisk Selskap iOscars gate 10.Dialogos håper på stor oppslutningom pilotprosjektet, både fra store ogsmå virksomheter, fra de som stårantroposofien nær og de som ikkeidentifiserer seg i like stor grad medden. I Dialogos er det plass til alle. Ogdet trenges størst mulig oppslutningfor at dette prosjektet skal kunnefolde ut sine potensialer.post@dialogos.oslo.no12 landsbyliv nr 21 • julen 2009


I september deltok jeg på Konferenzfor Helsepedagogikk og Sosialterapii Dornach (Sveits) sammenmed 64 personer fra ca 30 land hvordet er steder for utviklingshemmedemennesker. Tema var FN-konvensjonenfor personer med nedsattfunksjonsevne.Tekst RIGMOR SKÅLHOLTKonvensjonenbygger på Men-neskerettighets-konvensjonenfra 1948.I Norge er den nyekonvensjonen litekjent. Den finnes ienforeløpig oversettelsepå norsk, og er Foto: Jan Bangennå ikke utgitt i papirutgave. Konvensjonener ikke ratifisert av Norge. Detmå foretas lovendringer i verge-målslovgivningenog eventuelt tvangs-bestemmelsenei helse- og sosiallovgivningenfør ratifisering. I beste fallkan konvensjonen bli ratifisert i 2010.71 stater har ratifisert konvensjonennå, bl.a. våre naboland.I Dornach møtte jeg Zsuzsa Mesterhazi.Hun er professor ved universiteteti Budapest. Her underviserhun bl.a. steinerpedagogikk og helsepedagogikk.Zsuzsa har sammen meden gruppe arbeidet med forberedelseav denne konvensjonen i mange år.Hun fikk gruppens forslag sendt til FNvia den ungarske stat. Konvensjonener oversatt til ungarsk, og Ungarn harallerede i 2007 ratifisert konvensjonen.Zsusza sa det er viktig å være forut!Zsusza Mesterhazi var 3 uker påVidar-åsen i august for 24 år siden.Det ble et viktig gjensyn for oss beggenå i Dornach.nytt fra helsepedagogikkenFN-konvensjonen for personermed nedsatt funksjonsevneDet grunnleggende prinsipp i konvensjonener allmenn borgerrett forpersoner med funksjonshemning, dengir frihetsrett og rett til hjelp og støttetil å leve et verdig liv. Konvensjonen eret paradigmeskifte i synet på funksjonshemning.Begreper som integreringog normalisering var begrepersom preget holdninger fra1960-tallet og framover. I konvensjonenbrukes begrepet inkludering.I konvensjonens fortale punkt e)heter det:”...(de stater som er part i dennekonvensjon) som erkjenner at funksjonshemninger et begrep i utvikling,og at funksjonshemning er et resultatav interaksjon mellom menneskermed nedsatt funksjonsevne og holdningsbestemtebarrierer og barrierer iomgivelsene som hindrer dem i ådelta fullt ut og på en effektiv måte isamfunnet, på lik linje med andre.”Jeg tolker dette slik at det er våreholdninger som definerer funksjonshemningenefordi de ikke passer inn idet velsmurte samfunn.Julia Kristeva (Dagsavisen 24.9.09),ungarsk språkforsker m.m. mener atfunksjonshemning ikke først og fremster et problem det må tilrettelegges for.Funksjonshemning handler om forskjelligemåter å leve i samfunnet på.Mennesker med funksjonshemning erikke medisinske kasus, men borgersubjekter.Hun sier at politisk kan detikke lenger handle om å integrere.Dette begrepet representerer etumulig prosjekt om å utviske forskjeller.Det må handle om å inkluderealle mennesker i deres forskjellighet idet offentlige rommet, d.v.s. bådeskoler og arbeidsliv, og å gi rom for åforfølge den personlige løpebane…Grunntonen i konvensjonen er atsamfunnet skal tilpasse seg det som erannerledes. I artikkel 30 heter det bl.a.at personer med nedsatt funksjonsevneskal gis mulighet til å utvikle ogutnytte sine kreative, kunstneriske ogintellektuelle evner, ikke bare av hensyntil seg selv, men også til berikelsefor samfunnet. (Uthevet av LBL).Konvensjonen beskriver flere områder,og dette er noe av det som blebelyst på møtet i Dornach.SkolenHvert menneske har rett på skole.Funksjonshemmede elever skal inkluderes.Dette er ikke noe nytt, men nytter i følge konvensjonen tidsaspektet:De har rett på livslang læring.Det må skapes et inkluderende utdannelsessystem.Det vil si at elevensutviklingsbehov setter premissene iskolen, ikke den utdannelsesstil hvorlæring er målorientert på kunnskap.Fortsetter på side 14Framskolen på tur. Foto: Corinna Balavoinelandsbyliv nr 21 • julen 2009 13


LivsbetingelserDen enkelte skal selv bestemme hvorog med hvem han/hun ønsker å bo.Konvensjonen vektlegger valgmuligheten.Intensjonen i konvensjonen er åbygge ned institusjoner. Men i valgetligger også muligheten til å velge fellesskap.I artikkel 19 heter det ”rett til åbo og være inkludert i samfunnet ogforhindre isolasjon eller segregeringfra samfunnet.”nytt fra helsepedagogikkenArbeidAlle har lik rett til arbeid. Alle har retttil å tjene til livsopphold gjennomarbeid. Samfunnet må legge til rettefor at lik rett til arbeid blir en realitet.Oppgaven for vår tid er at menneskeneut fra en indre impuls kan bidratil det som trengs i fellesskapet.Retten til ikke å arbeide finnes også.Konvensjonen er uttrykk for tankerog holdninger som vi gjenkjenner. Jegopplever konvensjonen som en bekreftelsepå det menneskeverd somer inspirasjon for vårt arbeid.Vår utfordring er å skape steder ogrom for at personer med utviklingshemningfår mulighet til å utfolde sinindividualitet og bidra til fellesskapet.Mange trenger hjelp til å kunne velge,og valgmuligheten må gis til alle,også til de som tilsynelatende ikkekan velge.Kari Gåsvatn beskriver i en kronikki Aftenposten (25.9.09) ”Borger – ikkeÅ lære om verden. Foto: Dag Balavoinebruker” erfaringer med den kommunaleomsorgen hvor hun forsvarer sindatters borgerrettigheter.Disse borgerrettighetene kan vitrygt også ta opp til stadig ny vurderingi våre kretser. Hvordan lever respektenfor privatsfæren for de somlever i de fellesskap og skoler vibærer ansvar for? Hvilke holdningerog begreper kunne vi bytte ut?Vi omtaler personer som ”beboere”og ”landsbyboere”. Kunne det finnesnoe annet? Kanskje borger?Zsuzsa Mesterhazi oppfordret tilå tenke forut, være med i å pregesamfunnsholdninger. FN-konvensjonenfor personer med nedsatt funksjonsevnegir en svært god plattformå bygge videre på.Christian Rosenkreutzav David NewbattDavid Newbatt er kjent av mange i våre landsbyer, særlig påSolborg hvor han har malt et flott veggbilde i Olavsalen somviser den Hellige Olav.Nå kommer David med en ny bok hvor han har illustrertDet Alkymiske Bryllup av Christian Rosenkreutz.Den er stor, den er fin, og de som kjenner hans malerier ogtegninger vil finne et hav av deilige bilder her. Den kommer uttil påske, og kan forhåndsbestilles for en meget gunstig pris.Ta kontakt for nærmere opplysninger:Wynstones Press, Ruskin Glass Centre, Wollaston Road,Stourbridge, West Midlands DY8 4HE, England.info@wynstonespress.com14 landsbyliv nr 21 • julen 2009


nytt fra helsepedagogikken«Peer for alle» – en eventyrlig idésom ble til virkelighetDag Balavoine, prosjektleder ogKatharina Karlsson, prosjektmedarbeiderFoto: Borgny BerglundMalthe Winje, komponist sammen medInger Lise Oelrich, regissørFoto: Borgny BerglundRagnhild Arntsen, konferansier (t.h)sammen med Lena Christin AalerudFoto: Borgny BerglundFor et år siden falt beslutningen om å virkeliggjøre ideen om en fjerde sommerfestival i Norge, i rekken av allkunstverk, slik det har vært i Järna, i Sverige,2003, 2005 og 2007. Det var skikkelig skummelt å sette ideen ut i livet, mentroen på at fellesskapet som hadde dannet seg gjennom disse årene ogsådenne gangen ville være med på å bære et nytt allkunstverk fram, var det avgjørende.Det ble en helt utrolig fin festival.Takk til alle som har vært med på å gjøre dette eventyret til en del av vårvirkelighet.Dag BalavoineGålå-eventyretDenne sommeren ble for mange avoss på Solborg litt ekstra spesiellog spennende.Tekst SABINA BARONOVAI august skulle vidra til Gålå i Gudbrandsdalen.Herskulle vi vise fremen del av PeerGynt. Vi øvde imange uker ogFoto: Jan Bang viste det frem foralle på Solborg påselveste Sankthans dagen. Det bleframført foran Olav salen, det var envakker solskinnsdag og vi mottok storapplaus. Det var gøy å spille. Menkanskje jeg skulle kort forklare hvadet var vi egentlig spilte.Noen modige og energiskemennesker fikk ideen om å lage enPeer Gynt forestilling, hvor forskjelligegrupper av mennesker med forskjelligeomsorgsbehov kunne delta. Vi blespurt om å fremføre siste delen avspillet – Hjemkomsten. Peer Gynt(Arild) kommer hjem etter mange årsreiser og eventyr. Han møter Knappestøperen,(Ole Bjørn) som han måoverbevise om at han fortsatt har enverdi utover kroppen sin. Han vet fortsattikke hvem han egentlig er somseg selv. Men til slutt møter hanSolveig og får gjennom hennes kjærligheten bekreftelse at han, i hennestro, håp og Kjærlighet alltid haddevært et rent og godt menneske.Det var ikke så lett å forstå helespillet og karakterene, men allikevelvar det fylt med nydelige sanger ogbåde artige og alvorlige scener.På Gålå sto vi foran utfordringenå få hele Peer Gynt-spillet sammen iløpet av fire dager. Det var en kjempeutfordringfor regissøren, Inger LiseUelrich. Første dagen så det ikke såveldig lovende ut. Vi måtte forandre pånoen ting og sangene måtte vi syngepå den måten bandet ønsket. I sisteøyeblikk skulle Karen skape noen eurytmibevegelser til de siste scenene.Fortsetter på side 16Peer møter KnappestøperenFoto: Borgny Berglundlandsbyliv nr 21 • julen 2009 15


Arild (Peer Gynt) og Hanne(Solveig) måtte lære å synge sangenpå en helt ny måte. Det var til og medfryktelig kaldt og hver gang vi skullepå scenen begynte det å regne. Menvi ga oss ikke. Fredagen kom og viskulle begynne, og første regndråpefalt på våre hoder. Men alt gikk bra.Igjen fikk vi stor applaus og sammenmed alle skuespillerne fra Norge,Sverige, Danmark, Russland ogSkottland koste vi oss på scenen.nytt fra helsepedagogikkenDet var ikke bare øving der på Gålå.Hver kveld var det arrangementer,folkedans, diskotek, åpen scene ogom dagen kunne vi velge forskjelligeaktiviteter som dans, musikk, kano,fjelltur, ansiktsmaling og robåt. De toklovnene som laget artige innspill påmorgen samlingene og mellom aktivitetenesatt virkelig spor i mange avoss. Det var kjempe moro! Tenk pådet, bare for moro skyld hoppet de inni det iskalde Gålåvatnet for å svømmehjem til Sverige.Fire ungemændPeter, Tore, Frederik og Kasperfra Hadruplund deltager i Peer Gyntfestivalen i Gålå i Norge. De deltagerkun i spillet som tilskuere, da deikke har noget talesprog.Tekst BJARNE TOUDAHLHjemkomsten. Foto: Borgny BerglundDette var en god erfaring for allesom var med. Takk til alle skuespillernesom med stor tålmodighet og ansvarvar med på øvelser og som spilteså utrolig flott.De har dog forberedt seg ved at høreom Peer Gynt og hans liv, de har hørtsangene og gjennomgået teksten, såPå kjøretøyet skal godtfolk kjennes. Foto: Borgny BerglundDen grønnkleddeFoto: Borgny Berglundde ved, hva det hele handler om. Afaktivitetene har de deltaget i musikkog alle nyder samværet med de nyevenner fra hele Norden. Der bliverknyttet kontakter – nogle af dem kanmåske vise seg at blive varige.Gruppen har hjemmefra også hørtom Norge, og på vore ture op i fjeldeneoplever de nu landets karakter.Når de gåt oppe på Peer Gynt vejenimellom ur og sten, ser sneen derstadig gemmer sig i en kløft, de højesnedekkede fjeldtoppe hele vejenrundt, eller når de klatrer ned i bundenaf de 40 m dybe jættegryder ogmirakuløst kommer helskindet op igjen– ja, så oplever de med alle sanser,hva Norge er. Også med smagssansenda den presenteres formyseost i forskellige varianter.En af deltagerne er meget påvirketaf sin epilepsi. Under dette stævneudvikler han en større ansvarlighed ogopmærksomhed på andre, end vi førhar sett. Denne udviklingen ville ikkeske på en ferie i en mindre gruppe.Hele stævnet er bygget op om et stortkunstværk. Og gjennomtrængt af enkunstnerisk måde at møde verden på.At deltage i et sådant meningsfuldtsamvær giver et løft i livskvalitet –også for de fire fra Danmark.16 landsbyliv nr 21 • julen 2009


Detteer minstemme!Fra Jeanne D’Arc avGeorge Bernard ShawTenn bålet! Tror dere jeg frykter detmer enn å leve som en rotte i et hull!Stemmene mine hadde rett.Ja, for de sa meg jo at dere varnoen tåper alle sammen, og at jegikke skulle høre på de pene ordenederes og ikke stole på deres barmhjertighet.Dere lovet meg livet, mendere løy. Dere tror at livet bare er åikke være død. Det er ikke vannet ogbrødet jeg er redd for. Jeg kan levepå brød – når har jeg forlangt mer?Det er ingen plage å drikke vann, hvisvannet bare er rent. For meg er detingen sorg ved brødet, ingen lidelseved vannet.Men å ta fra meg himmelens lys,å stenge meg inne, så jeg ikke får semarkene og blomstene… å lenkeføttene mine, så jeg ikke lenger kanride med soldatene eller klatre opp påhøydene… å tvinge meg til å puste i etklamt og skittent mørke og ikke la megslippe ut til alt det som på ny kan læremeg å elske Gud, når deres ondskapog dårskap frister meg til å hate ham…alt dette er verre enn den ovnen ibibelen, som ble glødet syv ganger.Jeg kunne godt unnvære stridshestenmin, jeg kunne traske omkring iskjørter, jeg kunne holde ut å sefanene og trompetene og ridderne ogsoldatene dra forbi meg og selv bli tilbakesom andre kvinner, hvis jeg barekunne høre vinden i trærne, lerkene isolskinnet, de små lammene når debreker i den friske morgenkulden ogde velsignede, velsignede kirkeklokkene,som bærer englestemmenemot meg som bølger gjennom luften.Men uten dette kan jeg ikke leve,og når dere vil ta det fra meg, eller franoe annet menneskelig vesen, så vetjeg at deres råd er av djevelen og atmitt er av Gud.nytt fra helsepedagogikkenMarte Wexelsen GoksøyrFoto: Borgny BerglundTekst av Marte Wexelsen Goksøyrfra hennes tale på GålåJeg vil gjerne være en Jeanne D’Arc.Hun er fri, selv om bålet venterhenne. Hun forteller de som harmakten hva som er viktig for henne ilivet, hva som får henne til å kjenne athun lever. Dersom hun blir fratattdette, vil hun heller dø.Hun tror på drømmene sine, ogvirkeliggjør dem. Hun tror på detandre regner som umulig, og gjørdet mulig. Hun går på tvers av vedtattenormer. Hun er kvinne, kler segi mannsklær, og samler en liten hærfor å kjempe for det hun tror på. Veddette provoserer hun makthaverne,og gjør mange usikre. For meg erdette viktig. Selv om stykket er skreveti en annen tid, opplever jeg detsom dagsaktuelt. Jeg ser for megsamfunnet i dag som rettssalen medmakthaverne.Jeg vil ikke la andre styre livet mitt.Jeg vil også tro på det som er viktigfor meg, og virkeliggjøre det så langtjeg kan. Jeg ønsker å være med på åforandre. Jeg vil snakke for oss alle.Slik jeg ser det, er en av kunstensmuligheter nettopp å stille spørsmålved vedtatte normer, for på denmåten å få folk til å tenke nytt.Det at jeg har Downs syndrom oghar spilt på Torshovteatret og Riksteatretmener jeg gjør nettopp dette,og er samtidig med på å skape et merinkluderende og mangfoldig samfunn.”Askepott, en versjon for voksne”var også et politisk stykke. Askepottfikk heller ikke være med på ballet.Hun ble fortalt at hun ikke dugde, ogholdt utenfor.I min dokumentarfilm ”bare Marte”ville jeg finne ut av hvor problemet lå,ved å rette søkelyset på folks holdningertil mennesker med funksjonshemning,ved å intervjue dem.Hvorfor har ikke jeg de sammerettighetene som mine venner?I april ble jeg invitert av Dagbladettil å skrive en 1. mai-tale til Magasinet.Også her stiller jeg spørsmål vedsamfunnets holdninger. Jeg vil gjernelese den her.1. mai forbindes med solidaritet ogklassekamp. Jeg ønsker ikke kamp,men større bevissthet som kan føretil et bedre samfunn for alle.Norge har tatt mål av seg til å bliverdens mest inkluderende samfunn.Slik jeg ser det, lever vi i et ekskluderendesamfunn. Det er ”oss”, ogde som er ”annerledes”. Er ikke alleannerledes?Da jeg begynte i barnehagen, blejeg integrert, de andre bare begynte.Integrert fra hva da? Betyr det at jegegentlig ikke hørte til? Er det noensom fra fødselen av ikke har en selvfølgeligplass, med de sammerettigheter som andre?Nærmere 90% av norske kvinnersom får påvist Downs syndrom hosfosteret, velger å ta abort.Fortsetter på side 18landsbyliv nr 21 • julen 2009 17


nytt fra helsepedagogikkenTallet er stigende. I Danmark fødesnå sjelden barn med Downs syndrom.Der er det gjort økonomiskeberegninger som viser hvor myesamfunnet sparer ved å luke dembort før de blir født. Da innføringenav tidlig ultralyd ble evaluert, ble prosjektetbetegnet som vellykket forditallet på aborterte fostre med Downssyndrom hadde økt dramatisk.Abort etter 12. uke må søkes om,unntatt når fosteret har Downs syndromeller en annen funksjonshemmingsom blir betegnet som alvorlig.Da er det fri abort. Det er her snakkom sen-aborter, så sent som i 20 ukeav svangerskapet. Noen fostre haraltså ikke samme beskyttelse.Igjen må jeg spørre: Hører vi ikketil?Mangfoldsåret ble avviklet i 2008uten at minoriteter som menneskermed funksjonshemning var medregnet.Det gjaldt bare etniske minoriteter.Er vi utenfor mangfoldet?”Mongo” og ”Downs” er i dag aksepterteskjellsord. Dersom man bannerpå skolen får man refs, og risikererå bli innkalt til foreldresamtale. Omman bruker ”mongo” eller ”downs” bryringen seg.Alle mennesker skal bli inkludert.Alle mennesker skal bli trodd på. Allemennesker er forskjellige, og alle harlike stor verdi. Slik det er nå, blirmennesker med funksjonshemningplassert i grupper. På skolen blir detopprettet spesialgrupper. Dersom allebarn hadde fått lære i sitt egettempo, hadde ikke dette værtnødvendig.mennesker med funksjonshemningkan arbeide, tror ikke folk at vi kannoe.Dette systemet er misbruk avmenneskers arbeidskraft. Alle burdefå en ordentlig lønn for det arbeidetde utfører, noe annet er diskriminerende.Norge er opptatt av å motarbeideat mennesker blir misbruktnår det gjelder arbeid i andre land, foreksempel barnearbeid, men er dettenoe bedre?Når det gjelder bolig, blir det opprettetbokollektiver for menneskermed funksjonshemning. På disseboligene blir det ansatt personale. Dablir det lett de som bestemmer. Detkaller ikke jeg et hjem. Dersom mantrenger hjelp, skal man selv få ansetteen eller flere personer til dette.For at Norge skal bli et inkluderendesamfunn, må vi få opplevehverandre. Vi må blandes, ikkegrupperes. I Norge er menneskermed funksjonshemning blitt gjemtbort på institusjoner liggende øde til,slik at folk skulle slippe å se oss.Holder samfunnet fremdeles på meddette, å holde noen utenfor?Sommermøte på GålåI dagene 10. til 15. august samletbeboerne av forskjellige landsbyertil sommermøte på Gålå i Gudbrandsdalen.Vi skulle fremførePeer for Alle på fredag 14. augustpå friluftscenen.Tekst ARNKJELL RUUDFoto:Borgny BerglundDet var morgensamlingerog forskjelligehadde sitttemainnlegg, BeritRusten fra Norge,Bente Dahl fraDanmark, HelgeGudmundsen somer mediemann,forfatter og fotballtrenerfra Flatås Lions Norge som fortalteen rørende historie om en guttsom heter Jørn. Marte WexelsenGoksøyr og Svein Berglund haddeogså sine innlegg. Det hele ble åpneti regnvær mandag den 10.spilløvelser. Vi sang også og MalteWinje ledet oss. Torsdag hadde vigeneralprøve og fredag kunne vifremføre spillet for gjester utenfra.Etterpå fikk vi middag i Anitras Telt.”Nordisk Allkunstverk – Peer Gyntsommeren 2009” er et samarbeidsprosjektmellom Nordisk Forbund forHelsepedagogikk og Sosialterapi,teatergrupper der utviklingshemmedeer en naturlig del av teaterarbeidet ogarrangøren av Peer Gynt Festivalen iGålå, ”Peer Gynt AS”.Peer Gynts spørsmål: ”Hva er det åvære seg selv i grunnen” var tema forårets møte.Mennesker med det man kallerutviklingshemning har ikke rett til utdannelseutover videregående skole.Man får på denne måten heller ikke,som andre, mulighet til å videreutviklesine talenter og muligheter. Trornoen at jeg slutter å lære etter atjeg har fylt 19 år, bare fordi jeg harDowns syndrom?I arbeidslivet forventes det at manuføretrygder seg og jobber på envernet arbeidsplass med noen fåkroner timen i lønn. Noe annet ersvært uvanlig. Selv om mangeFørste dagen da vi kom registrertevi oss ved Anitras telt og vi møtte beboerefra Solborg, Hogganvik, Jøssåsen,Kristoffertunet, Vallersund,Finland og mange flere.Det var også tid til en del bussturer,vi hadde spilløvelser og spiste lunsjog middag i Anitras telt. Vi bodde påforskjellige hytter der vi også spistekveldsmat. Det var veldig kaldt påGålå og vi fikk avkjølt oss litt.Morgensamlingene hver dag bleåpnet av klovnene Zoldo og Deliz,det var informasjon og vi haddeFotballtrener Helge Gudmundsensammen med JørnFoto: Borgny Berglund18 landsbyliv nr 21 • julen 2009


Her skjernemligunderverk!Dette innlegget fant vi i MagasinetNorden. Red.Tekst PER RITZLERnytt fra helsepedagogikkenAv sommerens alle mulige og umuligefestivaler spørs det om ikke ”Peer foralle” ved Gålåvannet i Gudbrandsdalenvar en av de viktigste.Det begynte med ett møte på GålåHandel. En svenske støvlet inn og bleglad i kassadamen. Derpå gikk han velinn og ut av butikken et titalls gangerper dag for hver gang å erklære sin begeistring.Men kassadamen visste hvorlandet lå, og ønsket både sin svenskebeundrer og hans 300 funksjonshemmedevenner velkommen til Gålå.En sur og kald vind fra fjellmassivenei nord driver inn over Gålåvannetog tar nakketak på dvergbjørkene.Dagen for generalprøven er kommet.Første prøve i full kostymering. Spenningog nervøsitet ligger som et tyktteppe over skuespillene bak friluftssenen.Det svirrer av nordiske språk ogav russisk og engelsk. Tiden er her, etårs forberedelser skal bli teater. HenrikIbsens Peer Gynt delt i 17 forskjelligedeler i 8 forskjellige land. Trent og øvdpå blant 400 funksjonshemmede,hjelpere og ledsagere under et år. Etutall forskjellige Solveig, Mor Åse ogPeer Gynt´er. Nå skal alt føyessammen. Peer for alle.En Nordisk teaterfestival 2003 iJärna, sør om Stockholm, startet dethele, forteller Katharina Karlsson,som har vært med fra begynnelsen.– Etter ytterligere to festivaler iJärna 2005 og 2007 mente vi det såvar dags for Norge å ta over stafettpinnen,forteller hun.Peer hos Dovregubben. Foto: Borgny BerglundSlik ble det, og sammen med PeerGynt AS og flere nordiske teatergruppermed utviklingshemmede somen naturlig og viktig del av teatervirksomheten,arrangerer nå Nordisk Forbundfor Helsepedagogikk ogSosialterapi festivalen for fjerde gang.Knapt er ordet sosialterapi uttalt, førdet skjer et under. Med den danskejenta med Downs syndrom som tystog konsentrert vasket bordene undervår samtale.– ”Hun vred vannet ur fillen”, roperen jente med kjøkkentjeneste.– Hun vred vannet ut av vaskefillenog det har hun aldri gjort før, fortelleren annen jente triumferende.Hovedpersonen selv tar oppstandelsenmed knusende ro og vaskervidere.– Sånn er det her, sier KatharinaKarlsson. Det skjer undere av og til.Katharina forteller om verdien forde deltakende funksjonshemmede avå utvikles og synes, av å mestre å blisett. I en verden som til hverdags ertemmelig begrenset, men der teateretog selvutfoldelsen og oppmerksomhetenbidrar til å utvide verden.– Du skal se første gangen noenav dem kommer inn på scenen, sierKatharina.Og jeg ser. På scenen i blesten vedGålåvannet. Et ensemble underjordiskevesener uten et snev avkoordinasjon eller harmoni i koreografien.Men med en intensitet ogstyrke i fremføringen som skullekunne felle selveste Dovre. Eller Norafra Norge som gjemt i halmballene påscenen straks før entré tar en sistesjekk i manus. Eller de russiskejentene i fargeglade klær i et laftetskur som med hodene sammen lerseg fillete og får også meg til å le selvom jeg ikke forstår bæret av russisk.”Hva er det å være seg selv i grunnen”,spør Peer Gynt. Det er ogsåhva klovnene Zoldo og Deliz spørhver morgen, for å løfte frem deltakerne;få dem til å tenke, og å tørre åvære seg selv, på sine måter.– Men det er ikke så lett alle ganger,forteller Katharina Karlsson. Vi har foreksempel flere autister med oss, derrutiner og forutsigbarhet er noe av enforutsetning for deres hverdag. Men påen teaterfestival som denne er forutsigbarheten mangelvare, fortellerhun. Derfor kreves det mye av bådedeltakere og ledsagere av fleksibilitet,toleranse og ikke minst humor. Mendet er det vi vokser på. Alle. Det er detvi får igjen, konstaterer KatharinaKarlsson, med et skrått blikk mot vårdanske venninne får å se om hunkanskje vrir vannet ut av vaskefillenenda en gang.Så er det på tide å ta farvel. Etteren uke. En av de kvinnelige deltakernesier; ”Ha det” til kassadamen iGålå handel. Hun har hatt det helttopp her på Gålå og i teaterensemblet,forteller hun.– Så bra, sier kassadamen. Oghvem spilte du?– Mor Åse. Som død, fortellerskuespillerinnen med lysende øyneog et bredt smil.landsbyliv nr 21 • julen 2009 19


nytt fra helsepedagogikkenPeer Gynt festivalenKaren i festdrakt. Foto: Verena AaldersYngste deltagerVerena Aalders fra Tamino initiativeti Oslo var også med på Peer Gynteventyret. Hun tok med seg Karenfra Oslo som var stevnets yngste deltager!Som man kan se på bildenekoste hun seg veldig og fant mangenye venner.Fra Johannes HertzbergEn fra langt, langt oppe i landet varkommet til by’n. Han så Peer Gyntpå teatret.Etterpå sa han: ”At dette er såberømt, da gitt. Det er jo bare sitateralt sammen!Vi var en hel gjeng fra Solborgsom kjørte med to minibusser tilGålå i Gudbrandsdalen mandagden 10. august.Tekst HANNE KVELINår vi kom fram var det henting avmat, drikk og nøkler til hyttene våre.På kvelden var det åpningsseremonipå amfiet. Der dukket det opp to søteklovner, de het Zolda og Deliz.Det var aktiviteter hver eneste formiddagog øvelser på ettermiddagen.Det kom mange folk fra forskjelligeland; fra Finland, Danmark, Sverige,Norge, Russland og Skottland. Allefikk smykker med to navn på og meddet nederste navnet kunne man finnesin hemmelige venn. Vi traff gamlekjente og fikk nye venner for alltid.Fredag den 14. kom det folk fraTrondheim i nord og Solborg i sør forå se den store forestillingen. Hvergruppe hadde øvd sitt eget stykkesom ble satt sammen til en stor forestilling.Musikken var skrevet avMalte Winje. Når forestillingen varferdig fikk vi ”dacapoklapp”. Regissørenvår het Inger Lise Oelrich fraSverige. Det var en vellykket forestilling.Så var det festmiddag og dans iAnitras telt.Lørdag den 15. var det pakking ogfrokost på hyttene. Så var det avslutningsseremonipå amfiet med klovnene,de er så morsomme, jeg håperde kommer igjen neste gang. Mangeav arrangørene og musikerne fikkroser. Så var det hjemreise dessverre.Bilde nedenfor: Zoldo og DelizFoto: Borgny BerglundPEER FOR ALLE 2009– et nordisk allkunstverk på CDCD med fotoreportasje fra Peer For Alle 2009 omfatter ca 350bilder og tekster fra Peer Gynt. De som deltok får fornyet den magiske opplevelsenfra spillet på Gålå. For andre er dette en mulighet til å forstå hvasom kan skapes i samarbeid med utviklingshemmede. Et samarbeid somstrakte seg fra Skottland til Irkutsk i Sibir. Det hele ble sydd sammen til enhelhet i løpet av en augustuke på Gålå.20% av inntekten går til Peer For Alle-prosjektet.Pris kr 175,- + porto. Bestilles via epost til post.berglund@gmail.comOppgi antall, navn og adresse20 landsbyliv nr 21 • julen 2009


møteplassenEn bussjåfør med godt humørDen første spiren til Landsbylivvar ”Landsbyposten” som PerEngebretsen skrev da han boddepå Solborg. Det ble bare etnummer, men så kom Landsbylivnr. 1… Takk til Per som hjalp ideenfram i lyset. RedTekst og foto BORGNY BERGLUNDMen Per Engebretsen er mye merenn en bussjåfør med godt humør.Å komme hjem til Per i Åsbygda medSolborg som en nær nabo er som åkomme til et gammelt ”eventyrhus” ien spennende hage som han har lagtsin sjel og mye arbeide i.For å begynne med begynnelsen;Per ble født i Oslo for snart femtifire årsiden. Fra 12 til 15 år bodde han på eninternatskole i Oslo drevet etter engelskskolemønster. Etter gymnaset harhan bodd i forskjellige kollektiv, hvorhan traff Marlies. De stiftet familie ogfikk etter hvert fire barn. Mattias blefødt som den første – og så flyttet detil To gård på Nesodden, et lite småbruksom ble leid ut til BofellesskapetØkoteket. Der kom nr. to til verden –Lena Maria, men hun døde bare tomåneder gammel. Etter dette ønsketde å etablere en annen form for fellesskap.Turen gikk nå til Gran på Hadelandhvor Solveig ble født og Marliesog hennes venninner startet det sometter hvert ble steinerbarnehagenGullfuglen.De ble bedre kjent med Solborg ogantroposofien, og overveide å flytte dit– et virkelig ordentlig kollektiv! Men såkom de frem til at de ikke følte segmodne nok ennå for et Camphill-liv.Dette måtte de tenke litt på.Et år senere var tiden inne, men daviste det seg at Solborg ikke trengtenye medarbeidere. Derfor gikk turen istedet til Vidaråsen hvor de ble i to år.Nye og varige vennskap ble knyttet –Ruth Wilson og Jan Bang – i dag 18år seinere – er de fremdeles nærevenner og naboer i Åsbygda!Etter oppholdet på Vidaråsen gikkturen til Åsbygda i Ringerike og deble nær nabo til Solborg. Med godhjelp fra Solborg startet de ”Den godelandhandel, Åsbygda” i et gammeltnedlagt butikklokale øverst i bygda.Dette var i 1993/94.Økonomien ble det så som så med,det var ikke lett å drive en slik butikk ien liten grend. Det ble drosjekjøring ihelgene for å få endene til å møtes.Miriam ble født og dermed ble detenda mindre tid til sosialt fellesskap.Så spurtes det etter en familie somhusforeldre på Solborg, og de grepsjansen.Butikken ble etter hvert flyttet inn ilandsbyen. Per satte i gang med åetablere et nytt bakeri på Solborg,kjøpte inn maskiner, ovner osv, menhan synes ikke han hadde hellet heltmed seg i selve bakingen. Brødeneble liksom alltid så harde! Etter hvertmeldte det seg noen andre i landsbyensom kunne slike ting bedre.Brødene som var igjen etter hanssiste bakedager – harde som murstein– ble i all stillhet brukt som kantsteinrundt et nytt blomsterbed vedbakeriet. Muligens ligger de der enda.Med skogsdriften gikk det bedreenn med bakingen. Den hadde liggetlitt nede noen år, og det lå masse vedrundt omkring som ikke ble brukt.”Den beste tiden i mitt arbeidsliv påSolborg”, sier Per. Skogen ble tynnetut, det ble nok ved til begge fyringsovnene.Tømmer ble hugget og kjørttil et gammelt sagbruk i bygda der detble skåret til materialer som ble benyttettil mangt og meget. Han ryddetplassen og fikk en gravemaskin til åbygge ny vei og plass til et nytt vedverksted.Brobyggerskolen med OttoKrog og Lars Henrik Nesheim i spissensørget for halmhus og et solidkjempestort vekstedshus i tømmer ogplank. I dag er det et viktig verkstedpå Solborg under dyktig ledelse avskogsjef Moritz.Året 2000 ble et vendepunkt forfamilien. Det ble samlivsbrudd ogMarlies flyttet med barna til et nabohusutenfor landsbyen. Per flyttet fraGammelt vennskap – Jan og Per.Solborg og kjøpte et gammelt hus inærheten der han ble boende. Barnakom etter. Han begynte på RudolfSteinerhøyskolen i Oslo og ble steinerskolelærer.Deretter gikk ferden tilden Helsepedagogiske skolen påHovseter, hvor han var i tre år.Men tilbake til ungdomsårene: ”Jegvar helt umulig som ung, det er jeg velennå”, sier han. Ved siden av å dyrkekollektivene, ble han forelsket iteaterlivet og studerte teatervitenskappå slutten av 70-tallet. Det ble deretternoen år med å eksperimenteremed forskjellige former for teater. Hanble med på noen spennende aksjonsteater-prosjekterog turnerte med engruppe i utlandet. Det ble også myebarneteater og klovnerier, men akk sålite penger. Gruppen kalte seg ”Saltkompagniet”,ledet av Elsa Kvammefra Odinteatret. Det krevdes mye kraft,akrobatikk og tid for å drive med dette.Han sluttet derfor da de fikk barn.Senere har han fått en dypere forståelsegjennom arbeidet i Camp-hill,hvor viktig det er med teater formenneskene. Det danner et fellesskapog en hjelp til å se seg selv ogandre gjennom et slikt felles arbeid.Da barna meldte sin ankomst,ønsket de ikke å knytte seg til et fastarbeid. De ville være sammen medbarna mest mulig.Fortsetter på side 22landsbyliv nr 21 • julen 2009 21


I dag er det gamle huset restaurert.I utgangspunktet var det et gammelttømmerhus fra slutten av 1800-tallet,men skjult med plater og grå tapeter.I dag står det restaurert i originalsveitserstil. To av barna har flyttet ut,men Miriam som går på Steinerskolen,bor hjemme. Hun er hageinteressert ogdet kommer vel med, for hagen er på1,8 mål. Per har lagt mye tid ogomtanke i hagen, for eksempel har hananlagt en ”bekk” av vann som kommerfra overskuddsvann fra naboens dreneringsbrønn.Bekken føres til fleresmå dammer som Per har anlagt, hvordet svømmer gullfisker.Det vokser og gror overalt. Her trivesbåde mennesker og hunden ”Frøya”.En 27 fots tresnekke som han harsammen med sønnen Mattias, tarogså sin tid. I uthuset står en Citroen2CV 1985 modell og ved siden av enAustin A 30 fra 1955 – begge trenger åpusses opp.Av og til er han ekstrasjåfør påAskeladd-bussene som går fra Sundvollentil Gardermoen. Askeladden eret lite lokalt busselskap i god gammelstil. Her småprater han med passasjerene,som regel kjenner han dem frafør av.”Å møte mennesker på en ordentligmåte er i grunnen en god og viktig idei praksis, enten i kollektivet, i busseneller i samfunnet ellers. Først da trorjeg verden kan forandres, ikke før”,sier Per Engebretsen – en bussjåførmed godt humør!Askeladd-sjåførenmøteplassenEt utroligprivilegium!Richard Steel, drivkraften bakKarl König arkivet, i samtale medJan BangVi sitter i solen på terrassen utenforGoetheanum. Mikaelskonferansen erover, støvet legger seg, folk kommerforbi på veien ut og hjem. Mangehilser ham, han er godt kjent. Det harvært vanskelig å finne noen minuttersammen, Richard har hatt det travelt,omvisninger på tysk, korte foredrag,masse menneskemøter. Vi snakkerengelsk, det er hans morsmål.LANDSBYLIV: Hvor er du født oghva slags skolegang hadde du?RICHARD STEEL: Ikke langt fraOxford i Sør England. Gikk på skoleder, tok artium og konsentrerte megom språk, fransk, tysk, latin og russisk.Etter et år med forskjellige strøjobberbegynte jeg på universitetet iReading (Sør England). Studertekinesisk og svensk.LBL: Så vi kunne ha denne samtalenpå svensk da!RS: Å nei! Jeg var der ikke lenge.Det var så kjedelig! Jeg kom meg tilTyskland, til Camphill Föhrenbühl vedBodensee, og begynte på det helsepedagogiskeseminaret i 1973 og bleferdig med det to år senere.LBL: Dette gjorde et stort inntrykkpå deg?RS: Jeg skal si det! Jeg ble der,stiftet familie, og var husansvarlig helttil 2008. Det er en lang stund, medmange erfaringer.LBL: Hva var du mest opptatt av?RS: Helsepedagogikken og teater.Men først fordypet jeg meg konsekventi det sosiale livet og i det praktiskearbeidet med barn og unge. Jeg villeogså bygge sosiale og pedagogiskeformer, ikke minst i voksenopplæringenfor medarbeiderne. Jeg undervisteseminaret og fremførte Karl Königspillene for høytidene.LBL: Det var vel gjennom dette atdu ble opptatt av Karl König sommenneske?Richard Steel. Foto: Jan BangRS: Jeg tror at Königs ideer og erkjennelserdreier seg om fremtiden. Vihar knapt begynt å bruke det hanarbeidet fram! Hvorvidt dennefremtiden har en sjanse er avhengigav den enkelte. König beviser at dukan lære å tenke nytt, og han kunneogså motivere mennesker. I dag måden enkelte skape ut av frihet – oftefra grunnen av og dette er vanskelig!LBL: Hvorfor bestemte du deg til åflytte ut av Camphill og til Berlin?RS: Hvorfor Berlin? Byen er selvfølgeligveldig spesielt, har en godkreativ stemning og så er jeg gift meden Berlinerinne! Det er de ytre årsak -Christiane vil være i nærheten av sinmor som nå trenger hjelp og støtte.Jeg måtte da hoppe ut i det ukjente.LBL: Nå er din hovedoppgave åarbeide med Königs arkivene. Kandu si noe om det?RS: Der handler mest om å hjelpeandre å finne fram til König. Jeg håperat flere og flere finner interesse forhan. Skriftene hans må være der.Jeg håper at det arkivfaglige arbeidetkan bidra til å nå mennesker som blirinspirert og oppfordret til å gjøre noe.Det er ikke bare "Arkivet"! Dette gjelderforskning og oppbyggingen av noenytt. König var så langt forut for sin tidat vi bare nå begynner å forstå hvahan betyr og hvor dette kan føre hen.Det er en spennende oppgave å leveseg inn i dette arbeidsfellesskapet forå delta i den virkelige og praktiske utviklingenav det som er begynt! Detteer et utrolig privilegium!22 landsbyliv nr 21 • julen 2009


møteplassenEt møte med Andreas SpellemannAndreas i samspill medMorten Stene og Tiina UhlénAndreas bor for seg selv i enleilighet med eget musikkrom. Mor erinnom daglig for å se til at han har detbra og for hyggens skyld. (Det varikke vanskelig å se at de to har etgodt og nært forhold til hverandre).Familien består også av far og tosøstre og Andreas er onkel til tre.Søstrene sier at det er ingen de harlært så mye av som av Andreas, hanhar en stor betydning for familien.På Peer Gynt sommermøtet iaugust på Gålå ble vi kjent medAndreas Jordhøy som vant alleshjerter.Tekst og foto BORGNY BERGLUNDDowns syndrom er ingen hindring forå bli en stor musiker. Han gledet ossbåde under spillet og i pausene medsitt munnspill. Om kvelden spilte hantil dans med Tiina på fiolin og nyckelharpaog Morten på fiolin. Det gjordeingenting om han aldri hadde hørtreinlenderen før, han tok det med engang.Mor Ragnhild var med som hans”manager”. Hun har nok hatt og harfortsatt en stor betydning for Andreasog foreldrene er ikke lite stolte avham. Hun fortalte at Andreas var myesyk da han var liten og de ble anbefaltå kjøpe munnspill til ham for athan kunne trene opp pusten. Detteble starten til en fantastisk karriere,bare hør:Foruten munnspill spiller han trekkspillog barytonhorn i ”Utsiktsbakkenbrass-band” på Lillehammer. Han harvært på landskappleik og spilt isamme klasse som Odd Nordstoga,har deltatt på kirkekonserter, distriktskappleiker,kulturkvelder, spilt duettmed Sigmund Groven, vært på TV iØstnytt, deltatt i Tore Strømøys program”Noen bedre”, har gitt ut egencd og nå fikk vi høre ham her påGålå. Hvor mange kan skryte av enslik karriere?Han har spilt siden han ble 3-4 årgammel. ”Debuten” på orgel begynteda han var så liten at han nesten ikkenådde opp til tangentene, men måttestå på tå og strekke armene overhodet for å nå opp. Han har vært russpå musikklinjen på VinstraVideregående Skule. Han er en ivrigsamler på gode cd’er, og ifølge hansmor er han meget kresen.Til daglig jobber han med ved påOtta. Om han var svak som barn, erhan sterk som en ”bjønn” i dag, fortellermoren. Han tar buss fra Heidaltil Otta som ligger tre mil unna. Tilbakefor strevet sitter han igjen medkr 3 pr time! Hvor kommer likestillingsloveninn her? Tross uhørt dårligbetaling, er det viktig for en ungdommed mye krefter å ha en jobb å gå tilfor å vise at man duger.Mor Ragnhild var med som ”manager”.En vakker septemberkveld haddevi gleden av å ha Andreas somdeltaker på en huskonsert på Vik iHole. Der fikk han vise sin begavelsei samspill med fiolin, trekkspill,nyckelharpe og piano. Stemningenble etter hvert høy og ca 35mennesker sang med i en forrykendereinlender, takket være Andreas.landsbyliv nr 21 • julen 2009 23


HåndtrykkPeter, Tore, Frederik og Kasperarbeider i Håndtryk trykkeriværkstedto dage om ugen. Værkstedeter påbegyndt for mer end tyve årsiden på Ørstedhjemmet og er nuunder etablering i den lille byAlken ved Skanderborg i Jylland.Tekst BJARNE TOUDAHLByens 250 indbyggere hat taget godtimod projektet og har stillet en del afbyens fælleshus til rådighed for etbeskyttet værksted.Vi trykker med gamle, hånddrevnemaskiner, hvor arbejdsproccessen ersynlig og åbenbar. Det giver mangemuligheder for forskellige arbejdsfunktioner.En af de ting vi laver erpostkort med linoleumstryk og træsnit.Dessuden trykker vi med digitaltrykmaskine en del tidsskrifter (AntroposofiskSelskabs Nyhedsblad,glimt fra verdenFoto: Borgny BerglundNerthus mfl), som bliver renskåret ogsendt du i verden. Håndværket supplerervi med kunstneriske aktiviteter iperioder: tegning, maling og grafikk,drama, musikk, kunstbetraktning medmer. På den måde bliver vi udfordretpå både legeme og sjæl og harmulighed for at utvikle vorespotentiale hver især – sammen.I den lille by er vi allerede blevet endel af lokalsamfundet, når vi hver daggår til købmanden eller deltager iarrangementer i fælleshuset. Vi stårlige in overfor en større ombygning ogudbygning i samarbejde med Hadruplund,Horthas værksteder ogSkanderborg Kommune og ser fremtil på den måde i endnu højere gradat blive en integreret del af lokalsamfundetog medvirke til den lille bysudvikling.Lesere som vil finne ut mer omHÅNDTRYK kan bli medlemmer avvenneforeningen og motta medlemsbladetregelmessig.Ta gjerne kontakt:Bjarne ToudahlHåndtryk trykkeriværkstedEmorgvej 131 bAlkenDK 8660 SkanderborgTlf: +45 8657 7445haandtrykkeri@mail.dkKan Camphill-landsbyenevære noe for deg?Camphill-landsbyene er integrertelevefellesskap der mennesker medulike behov for bistand lever side omside med gode hjelpere i en levendeog aktiv landsby.I arbeidstiden er alle sysselsatt medlandsbyens mange oppgaver; håndverk,jordbruk, matlaging og hushold.Det legges vekt på nærhet til naturog mennesker. Arbeidet gir livsnæreerfaringer og dekker reelle behov ilandsbyen. Livet i fellesskap, arbeid,hverdag og fest danner grunnlag foret spennende og utfordrende miljø.I landsbyene pleies det et variertkulturliv med teateroppførelser, sang,musikk, høytidsfeiringer og utflukter.For deg med spesielle behov gir landsbyenen trygg hverdag sammen medlikesinnede. Her får du utvikle dineevner og muligheter gjennom dagligarbeidstrening og opplæring, og i detsosiale og kulturelle liv.Nye medarbeidere tilbys introduksjonskursi landsbylivet og antroposofi, samten treårig yrkesveiledende utdannelsei helsepedagogikk og sosialterapi.Camphill er landsdekkende og eies avCamphill landsbystiftelse som driver 6landsbyer i Norge; 3 i Trøndelag, 1 påVestlandet og 2 på Østlandet.Er du interessert? Ta kontakt:Camphill landsbystiftelsev/Bokverkstedet,Reidar Jensensgate 10,7550 HommelvikTelefon 73 97 84 60Epost: landsbystiftelsen@camphill.nowww.camphill.no24 landsbyliv nr 21 • julen 2009


kronikkerKristelige idealer i Camphill?Formålsparagrafen for Camphillstedenei Storbritannia lyder:”Camphill er inspirert av kristeligeidealer, formulert av Rudolf Steiner,og er basert på en erkjennelse avden åndelige unikhet i hvert menneske,uansett funksjonshindringereller religiøs og etnisk bakgrunn.”vet også at flere andre er forferdetover at et slikt spørsmål overhode kanbli ytret. Jeg er helt sikkert en av demog flere spørsmål har oppstått hosmeg når jeg tenker på dette:Hva er kristendommen? Hva er vår,deres, min forståelse av ”Kristus”?Tekst ANGELIKA MONTEUXOversatt av JAN BANGDette beskriver klart en trefoldighetder Kristendommen, antroposofien ogCamphill vever seg sammen for å gi livog uttrykk til Camphill bevegelsens ogCamphill fellesskapets idealer. Dettehar i flere tiår vært fundamentet forvårt arbeid, våre liv og bestrebelseruten at vi har stilt noen spørsmål tildet.Nå er det nye spørsmål, en søkenetter nye krefter, nye strukturer, nyeuttrykk for Camphills verdier ogidealer. Dette har å gjøre med flereendringer av innstillinger og oppfatningerinnenfor Camphill og i detsosiale, åndelige og politiske miljøetvi er en del av. Det er helt sikkertogså påvirket av at Camphill begynnerå utvikle seg og bevege seg frakun å være forankret og formet av europeisketradisjoner, til å fundere segi verdensdeler der det finnes andrekulturer, åndelige tradisjoner ogreligioner.Jeg er klar over at det allerede erblitt still lignende spørsmål i forskjelligeCamphillfora, som for eksempel iThe International Board MembersMeeting, og også andre steder tilknyttetnye initiativer i Østen og deresreligiøse bakgrunn; spørsmål som foreksempel:”Kan steder i India være en del avCamphill bevegelsen hvis de ikke erfundert på de kristne verdier, daderes åndelige religiøse liv er basertpå Hindu tradisjoner?”Jeg vet at mange er enige om atbare steder basert på Kristendommenkan bruke navnet ”Camphill”, men jegJeg er og fortsetter å være, inspirertav de kristne idealer, slik de er formulertav Rudolf Steiner, som harhjulpet meg å finne mitt eget personligeforhold til en kristendom som erfri for dogme, som hever seg over devanlige restriksjoner i konfesjonellreligion, til en universell, kosmiskKristus, som er tilgjengelig for allemennesker, slik den er beskrevet avSt. Thomas Aquinas lenge siden:”Man har muligens aldri hørt dethellige navnet ’Kristus’ men allikevelvære nærmere Gud enn en presteller en nonne.”Jeg er overbevist om at Camphiller i fare for å bli en dogmatisk, kirkelignendebevegelse, begrenset tilgamle vestlige verdier og tradisjoner,mer eller mindre uskikket for dagensog fremtidens oppgaver og utfordringer,hvis den ikke åpner opp fornye påvirkninger og nye inspirasjoner.Camphill var stiftet av individer somvar full av krefter, idealer og bestrebelsertil å skape nye sosiale og åndeligeformer og aktiviteter. Vil vi virkeligat den skal bli en bastant organisasjon,redd for nye krefter, nye ideer,uvillig til å svare på globale utfordringerog behov?Det er jo en viss ironi i å kalle krefterog åndelige tradisjoner fra Østen’nye’, siden antroposofien, endog myeav språket vi bruker, er rotfestet i noenav disse veldig gamle tradisjonene…Denne bekymringen over ’ikke kristlige’innflytelser tror jeg er basert påen veldig trangsynt forståelse avRudolf Steiners og Karl Königs arbeid.I 1965 skrev Karl König i et brev tilbevegelsen:Heddal StavkirkeFoto: Borgny Berglund”Det helsepedagogiske arbeid vilbli et verdensomspennende arbeid.Slik at ’trusselen mot individet’, somvi ser overalt, kan bli møtt på enhjelpsom måte. Det helsepedagogiskemå finne sitt uttrykk i hver form forsosialt arbeid. Det være seg;sjelesorg, aldersomsorg, rehabiliteringav psykiske syke, de som er handikappede,i veiledning av foreldreløseog flyktinger, av selvmordkandidater,av de som mangler håp, men også iutviklingshjelp, i internasjonale fredsinitiativerog lignende.”Og videre:”Bare hjelp fra individ til individ –møte fra ego til ego – det å bli bevisstden andres individualitet uten åspørre om deres trosbekjennelse,verdisyn eller politiske tilknytninger,men helt enkelt i møte øye til øyemellom to personer, skaper den helbredendeskolering som motvirker, påen helbredende måte, trusselen motvår innerste menneskelighet.”Er dette møtepunktet, dette helsepedagogiskearbeid, bare begrensettil en vestlig og såkalt kristen sivilisasjon?Fortsetter på side 26landsbyliv nr 21 • julen 2009 25


I foredraget ’Hvordan antroposofiskegrupper forbereder den sjettekultur epoke’ (1915), snakker RudolfSteiner helt klart, om at religiøs tro ifremtiden vil være en sak for hvert individ.Det ligger hos hver og en, i fullstendigfrihet i tanker og overbevising,– uten press fra kollektive dogmereller trosstrukturer. Han skriver ogsåher om hvordan den gamle måten ådanne grupper eller fellesskap basertpå, i blodsbånd og familie, ikke lengervil telle eller være riktig for vår tid.Jeg lurer på om vi har gjort fremskrittsiden dette ble skrevet, omkollektiv tenkning, uforandrete tradisjonerog forventninger har erstattetblodsbånd og nå hindrer ny utviklinginnefor Camphill.Fra et dialogmøte mellom kristne,muslimer og jøder. Foto: Jan BangI foredraget ’Hvordan virker engeleni menneskets astrallegme’ (1918),sier Steiner noe lignende; at det ifremtiden ikke vil finnes religiøstvang, og at menneskemøter vil ha ensakramental kvalitet. Kirkene vil bliunødvendige, fordi Kristus-impulsenbringer fullstendig religiøs frihet.Er det en fare for at antroposofienog Camphill vil bli en ’kirke’? Har detallerede kommet så langt?Jeg vil sitere noen setninger fra etbrev jeg nylig fikk fra Herr VasantDeshpande. Han stiftet SadhanaLandsby i Pune i India, inspirert avCamphill og antroposofien, men ogsårotfestet i den hinduistiske tradisjon:”I forbindelse med idealene og detvesentlige i Camphill: ’Kristeliggjøring’for oss fleste i de gamle kolonienemaner frem sinnssyke erindringer avde gamle misjonærenes oppførsel.Når dere insisterer på at den kristeligeimpuls skal leve i Camphill, hvorforkronikkerikke også insistere på prinsippene;karma og reinkarnasjon og prisekildene hvor de kommer fra? Hvorforer de undervurdert i Idealene?Det vi er mest engstelig for er atCamphill bevegelsen forvandler segtil en lukket organisasjon, en kirke!Rudolf Steiner sa klart at man ikkeskulle følge ham blindt. Antroposofienmå utvikle seg videre fra der Steinerga den fra seg. Det må være åpent,inklusiv og ta inn til seg det beste avdet som blir sagt eller tenkt. Hvis duvil at antroposofien og Camphill blirakseptert globalt, må du ha en globalvisjon; verdsette og personifisere detbeste i andre kulturer og filosofier, slikSteiner gjorde.Det Vesentlige er begrenset av detmiljøet og tidsånden som avlet dem.Idealene står utenfor tiden.Disse er våre tanker i Sadhana ogde vil kanskje fremkalle en diskusjon.’Jeg vil utfordre oss alle i den såkalteetablerte ’kristne’ Camphill i åtenke over dette og spørre: ”Hvor erKristus-impulsen levende? Hvorfinner jeg den og hvor opplever jegden? Hvordan kan jeg virkeliggjøreden i mine handlinger?” Hvis dettebare er å finne i Bibelaften, Handlinger,fellesskapsmøter og i feiringenav høytidene – da kan ikke de flestestedene jeg kjenner, kalles Camphillsteder.Hvordan kan noen si at et stedder det er regelmessige religiøse/åndelige begivenheter, fylt med hengivelseog aktiv engasjement – selvom de ikke er ’kristne’ – og hvorCamphill-idealene er sitrende tilstede,ikke skal være et Camphill sted?Er det på tide å undersøke Camphillidealeneog deres mening på ny?Hvordan kan intensjonen vedCamphill, som jeg siterte i begynnelsen,få nytt liv og mening for å gi ossdet vi trenger for å svare på behov ogutfordringer vi møter nå og i fremtiden?Camphill biografien har kommet inni fasen av karmisk frihet som begynneri 63 års alderen. En flott tidmed nye muligheter til å utforske og ågå inn i nye former og å begynne åarbeide for fremtiden, dele visdom oginspirere andre.Katolsk kirke i LofotenFoto: Borgny BerglundVil vi at Camphill mister denneanledningen? At vi skal bli en forstenet,bedømmende, bitter gammeltvesen? Eller vil vi ha et Camphillsom stråler kjærlighet, aksept og oppmuntring,som tiltrekker til seg yngremennesker og yngre impulser?Jeg føler at dette spørsmålet omnye fellesskap i andre kulturer ogreligioner og deres forhold til kristendommener noe som angår alle somvil bære Camphill-impulsen inn ifremtiden. Det kan ikke bare væreoverlatt til Styremedlemmer eller representantskapsmøtertil å engasjereseg i denne samtalen.Det utfordrer oss alle til å tenkealvorlig over hva vi mener medreligion, kristendom og kristusimpulsen,og hvordan hver av oss vilforholde oss til den og virkeliggjøredem i vårt daglige liv og i våremenneskemøter.Disse er mine synspunkter ogspørsmål, og jeg håper de vil forårsakeen livlig meningsutveksing!Denne artikkelen sto i CamphillCorrespondence mai/juni 2009.Angelika har arbeidet i Camphillskolenei Aberdeen siden 1973. Hunhar vært lærer og husansvarlig, oghar gjort ungdomsarbeid. Siden 1999har hun vært involvert i arbeidet medå opprette en Bachelor utdannelse ihelsepedagogikk ved universitetet iAberdeen. Red.26 landsbyliv nr 21 • julen 2009


Lauren Johnson i samtalemed Torin Finser. Fra en artikkeloversatt av Jan BangTorin Finsers siste bok OrganisationalIntegrity: How to Apply the Wisdomof the Body to Develop Healthy Organisations(Steiner Books 2007) eren rik blanding av informasjon ogspørsmål om menneskekroppen oghva den lærer oss om ”organisasjoner”.Den innleder en ny måte ågranske oss selv, vårt arbeid, vårekollegaer og det sosiale liv i de organisasjonenevi skaper sammen, på.fokus: fellesskapsdannelseLevende organisasjonerFokus: FellesskapsdannelseCamphill har bygget fellesskap inesten 70 år. I september samletflere hundre mennesker seg iDornach, mange var tilknyttetCamphill-bevegelsen, for åsnakke sammen om hva somligger bak og under den antroposofiskefellesskapsbestrebelsenmed særlig fokus på Camphill ogKarl König. Landsbyliv var derogså og ble inspirert til å samleflere tanker rundt dette tema.Her er noen av de tankene vi harfunnet. Å danne fellesskap er etarbeid som aldri tar slutt, og viinviterer våre lesere herved til åskrive inn til oss om sine tankerog erfaringer. Red.Boken tar oss på en tur i vårt indre.Har du problemer med å få ting gjorteller å følge opp avtaler? Er dine viljekreftersvake? Se på leverens funksjon:”Slik veksten som får sevjen til åstige opp i trær,” skriver Torin, ”slikregulerer leveren kreftenes flo ogfjære.” Blir dine ideer fikserte eller stivehvor du arbeider? Er det ikke plass tilinnovasjon eller hjerte-til-hjerte kommunikasjon?Kanskje lungene ellerpustefunksjonen er blitt slitne. Kanskjedet er behov for å se lengre enn barekommunikasjonsflytskjema og stillespørsmålet Torin viser til: ”hvordan kanvi samarbeide for å utvikle glede ogfornøyelse ved våre bestrebelser?”LAUREN JOHNSON (LILIPOH):Hvorfor skrev du OrganisationalIntegrity?TORIN FINSER: Det var to grunner.Den første kom fra en personlig erfaring.Som konsulent har jeg ofte blittinnkalt til organisasjoner som ikkefungerer godt. Ofte viser det seg åvære problemer som gjentar seg –en slags sykdom. I 2005 undervistejeg om fortellerkunsten og maling.Vi arbeidet ut i fra et perspektiv påkroppens indre organer. Hver daghadde et nytt fokus; hjertet, leverenog så videre. Jeg begynte å tenke påhvordan det ville være å nærme segen organisasjon med perspektiv påhelse istedenfor sykdom.Den andre grunnen kommer fra enmer akademisk side av meg selv.Det meste av konsulentarbeidet fororganisasjoner handler om konflikter.Når noe ikke virker riktig i en organisasjonblir det ofte betraktet som en konflikt.Jeg tror ikke at hvert problem i enorganisasjon nødvendigvis stammer fraen konflikt eller hvordan ting erstrukturert. Jeg ønsket å gå dypere nedi dette og vise at vi trenger å utvide vårbevissthet og se på de grunnleggendemenneskelige systemer innenfor våreorganisasjoner, bedrifter eller skoler.LJ: Kan du forklare hvordan duvalgte å studere organer og dentregrenede tilnærmingen?TF: Jeg har arbeidet lenge ut fra etantroposofisk perspektiv og forstår verdienav det tregrenede rammeverket imenneskelivet (tenkning, følelser ogvilje) og samfunnet.Jeg gjorde noen undersøkelser ogfant ut at det egentlig ikke var noenandre som nærmet seg organisasjonsarbeidpå denne måten.I boken forklarer jeg det på dennemåten: ”Jeg vil bidra til at vi bevegeross fra en mekanistisk modell mot enforståelse avlevende systemer, somligner dem som vi finner innenformenneskekroppen. Istedenfor å hagode folk som lykkes på tross av dårligorganisering, vil jeg forandre måtenvi samarbeider slik at folk lykkes, pågrunn av den støtten de får fra sineorganisasjoner.Istedenfor å betrakte våre strukturersom døde, to dimensjonale diagrammer,vil jeg få mennesker til å se delevende, pulserende kvaliteter igrupper som gjenspeiler omløp, fordøyelseog andre livsfunksjoner.”LP: Når du dekker immunsystemet,skriver du at det sentrale tema i bokener hvordan ”livgivende prosesserstøtter og nærer individet.” Kunne duforklare hva immunsystemet er i ensunn organisasjon?TF: Prosesser i organisasjoneropererer på samme måte som immunsystemetopererer for mennesker.Menneskekroppen er et vidunderlig eksempelpå en organisme som tar varepå seg selv. Filosofer som Marga-retWheatley og Peter Senge bruker systemsynspunktog jeg bruker deres perspektiver.Istedenfor det mekanistiskesynspunktet som er blitt så utbredt, erjeg interessert i hvordan hvert organ erforskjellig, men samarbeider innenforet levende system.Jeg har undersøkt hvordan organervedlikeholder sin egen helse og sinegen integritet. Immunsystemetpasser bestandig på sin egen helse.Millioner av bakterier, virus og andrepotensielle skadelige virkemidlerkommer inn i våre kropper hver dag.Mesteparten av tiden vet vi ikke at viblir angrepet fordi immunsystemet isolererog nøytraliserer disse inntrengereog forebygger infeksjon.I organisasjoner virker tilsvarendeprosesser som immunsystemer ogandre prosesser som vedlikeholderhelsen. Prosesser som regelmessigkommunikasjon, belivende ritualer ogandre fremgangsmåter, setter organisasjoneni stand til å fungere på ensunn måte.LP: Hva er da sykelig?TF: La meg først definere helse.Helse er tilnærmet balanse. Det er aldriet definert balansepunkt, men en rekke”veltepunkter” som er forskjellig for hverorganisasjon. Velter vi fra den sunnesone, blir vi syke. I en organisasjonmøter vi hele tiden nye utfordringer. Nåren ny medarbeider begynner, er dettenoe fremmed som kommer inn i organismen.Noe må skje i helheten for åabsorbere dem og bevege seg fremover.Når det oppstår en vanskelighet,når en person er uvanlig, vanskelig åhåndtere, eller når organisasjonen erskjør, da oppstår det sykdom.Fortsetter på side 28landsbyliv nr 21 • julen 2009 27


fokus: fellesskapsdannelseSe på den administrative utvekslingeni skoler. Av og til går det veldigglatt, andre ganger kan det være katastrofalt.Utfordringer skjer hele tiden,men en sunn respons til forandring erkjennetegnet til en sunn organisasjon,en hvor det er gode prosesser.LP: Dette minner meg om hvordandu legger vekt på rytmen i boken din,pustende lunger, for eksempel. Rytmeer en måte vi forsterker vår immunsystemi organisasjoner. En stor takk tilhøytider selv til regelmessige medarbeidermøterhver uke! Jeg kan sehvordan disse etablerer prosessersom får oss til å samarbeide i min avdelingog i mitt skolefellesskap.TF: Ja, rytmen står sentralt her. Det erto andre sunnhetsprosesser. Den førsteer å skape prosesser som er viktige forå gi liv og form til en organisme. I kroppenser vi utviklingen av menneskefosteret,for eksempel. I organisasjoner erdette å skissere vedtekter for en ny stiftelse,eller handlingsplaner for en ny avdelingeller enhet.Den andre livsprosess er konsolidering,det er også knyttet til rytme, menviser til fullføring av en syklus. I kroppenfinnes dette i fordøyelsesorganene,absorbering og i metabolismen. Åprodusere en sluttrapport eller en årsberetninger viktig for å integrere hva vihar lært over en tid. I en sunn organisasjonmå det være årlige evalueringsprosesserfor medarbeidere. Å se tilbakehva slags fremgang vi har gjort mot våremål er en verdifull øvelse for å forbedrehandlingsplaner og sette nye mål.I boken viser jeg også til hvordanvår verden i dag behandler saker påen dualistisk måte, mann/kvinne, kommunist/kapitalist,stor/liten. I mitt arbeidmed organisasjoner har jeg funnet atnår det oppstår polariseringer, skaperdet vanligvis problemer. Min oppgave erofte å hjelpe folk å finne en tredje vei, etbrobyggende alternativ som kan utlignemotsetninger. Menneskeanatomiengjenspeiler dette. Hodet viser tilhvile og tenkning, mens lemmene eropptatt av bevegelse og vilje. Det tredjeaspektet er brystkassen, hvor åndedrettog hjerterytme kan utligne og integrerepolaritetene.LP: Din bok In Search of EthicalLeadership som kom ut i 2003 erkraftig og sindig. Hva var det i denFellesskap. Foto: Borgny Berglundboken som hjalp til skrivingen avOrganisational Integrity?TF: Den kom egentlig fra en tidligerebok School Renewal hvor jeg behandletutbrenthet blant lærere, og jeg bleklar over at dette ikke bare gjelderlærere. Vi må også se på lederskapet. Vihar mange dyktige, intelligente ogskolerte mennesker i landet vårt, våreledere har gått på gode skoler. Hvorforhar vi havnet i et slikt samfunnsmessigrot?Det var i tiden da Irakkrigen brøt ut,og Enron-skandalen. Jeg var veldigpessimistisk på den tiden og trengtevirkelig å fokusere på helse, for minegen skyld. Jeg ble klar over at selv iden mørkeste vinter her i New Hampshire,var det enda et håp om vår. Jegble minnet om at natursystemer ogrytmer skaper gjenfødsel. I de dypesteproblemer vi har i vår verden trenger vivirkelig å bruke tid til å samle menneskerfor å finne gleden og mening i livet.Dette var en bok som jeg håpet kunnegi folk en ny måte å betrakte seg selvog de organisasjoner de lever i.LP: Jeg legger merke til at denmåten du skriver på kombinerer tekniskinformasjon, personlige anekdoter ogkreative forslag til leseren. Det ervirkelig en tregrening!TF: Å skrive er for meg en samlendeprosess hvor jeg kan ta ideer, varmedem opp med følelser og relatere demtil livserfaringer. Bruk av anekdoter erikke for å underholde, men for å skapeengasjement. Fortellerkunsten er enhjerteaktivitet. Hvor ofte ser vi ikke aten skarp og viljesterk person glemmersitt hjerte slik at det skader organisasjonen?LP: Noen tanker til slutt?TF: Det er viktig å motstå tilbøyelighetentil å stenge seg selv ute fraverden. Om vi tenker helhetlig, er detviktig å se på våre handlinger i relasjontil verden og pleie en håpsbevissthet.Enten det er en reaksjon på en naturkatastrofei et fjernt land, eller en økonomiskkrise her hjemme, ta da litt tidtil å strekke deg ut til de menneskersom er rundt deg. Står du i kø i butikken,se heller på personen ved sidenav deg istedenfor å lese overskriftene iavisen. Vis dem interesse og se hvaslags samtale som kan utvikle seg.Dette er en hjertefunksjon - du bringervarme inn i ditt miljø. Ta tid til å leseforfattere som Robert Sar-dello,William Ward og Jack Pretash.Ta mot i ditt liv, motstå fristelsen åsitte på din egen lille haug! Strekk degut og hent inn varme solkrefter ogkjærlighet til vår verden.Dette er en redigert oversettelse avet innlegg vi fant i det amerikanskebladet Lilipoh, høsten 2008. BokenOrganisational Integrity kan kjøpes påAntropos bokhandel i Oslo. Red.28 landsbyliv nr 21 • julen 2009


fokus: fellesskapsdannelseBygge? Fellesskap?Vi snakker mer og mer om å byggeopp et fellesskap, men kan vivirkelig ’bygge opp’ et fellesskap?Er dette et riktig begrep?Tekst RICHARD PHETHEANOversatt av JAN BANG’Å bygge’ innebærer en mekanistiskprosess som sammensetter deler vedbruk av et bindemiddel som sement,lim eller skruer og mutter, basert på enplan eller en tegning. Vi kan bygge ethus eller en datamaskin eller et skap.’Å bygge’ innebærer at når en gjenstander bygget, er den ferdig og deter ikke mer å gjøre. Det er blitt bygget,arbeidet er utført. Gjelder dette ogsånår vi bygger opp et fellesskap?La oss prøve å anvende begrepet’bygging’ i fellesskapsdannelse. Hvisjeg vil bygge opp et fellesskap, må jegfinne en tomt, et hus, en økonomi, enruteplan, et formål, en ideal, osv. Også må jeg legge til noen mennesker(hei, det glemte jeg nesten). Har jegså bygget et fellesskap? Hva er etfellesskap? En gruppe menneskersom bor sammen? Et fengsel eller ethotell, er det et fellesskap? På enmåte ja, på en annen måte, nei.Er ikke fellesskap det som levermellom mennesker? Ligner det ikkemer kjærligheten som strømmer mellommennesker? Fellesskap, på engelsk;community, kommer fra detsamme ordet som kommunikasjon –det strømmer mellom mennesker. Såkan vi heller ikke si at fellesskap ermer lik ’den usynlige essensen sombinder mennesker sammen’, noe somligner bevissthet, vilje, fellesfølelser,våre sosiale og antisosiale krefter, vårkjærlighet og bekymringer, våre følelserog tanker, våre bestrebelser oggleder? Er ikke dette fellesskap?Kan en mann og en kvinne ’byggeopp’ et forhold, et ekteskap og enfamilie? Snakker vi om å ’bygge’ enbaby? ’Bygger’ en gartner opp etkålhode eller et epletre? Nei! Hvorforikke? Fordi vi snakker her om levendeprosesser. Levende vesener er hologrammerav hele universet. Universetsliv strømmer gjennom og former hvertlevende vesen. Livet er en dynamiskprosess, en strøm av kreative krefter.Kan livet bli ’bygget opp’?Gartneren sår frø, pleier jorden,vanner frø og tar vare på sin hage.Det krever anstrengelse, men detkrever også kjærlighet. Det krever atman er der på riktig tid og gjør akkuratdet som må gjøres, litt luking her, littbeskjæring der – ikke for mye, og ikkefor lite. Med andre ord, det vi trengerer å arbeide med og pleie livskreftenesom det er så rikelig med i dennedeilige verden.Er det ikke slik at livet i fellesskaphar noen av de samme kvalitetene?Fellesskap eksisterer! Vi trenger ikkeå bygge det, vi trenger å pleie det. Åleve i fellesskap er det samme som åspille musikk sammen, å skapeharmonier og løse disharmonier, ålytte og å spille, å vekke til meg selvog sovne inn til den andre. Og detkrever at vi former og leder, og dettrenger visdom, intuisjon, bønn…Våkne opp til fellesskap!De ordene vi bruker gjenspeilerhvordan vi tenker på noe. Når vibruker de gale ordene vil det svekkevåre bestrebelser igjen og igjen. Foreksempel, ”jeg prøver å slappe av såhardt jeg kan” eller ”hvor finner jeg etlynkurs i tålmodighet?”, ”Gud vet atjeg er en ateist!” Begrepene skramlerog vi blir forvirret. Våre bestrebelserstår i fare for å bli frustrert av eniboende selvmotsigelse.Kanskje det er parallelt med hvordanvår verdensanskuelse forandrerseg. Newtons fysikk og Darwinsevolusjonslære holder på å bli mer ogmer utdaterte begreper om universet– et univers hvor materien er ’byggetopp” av atomer og hvor liv bare eravhengig av fysikkens lover. Det nyeparadigmet sier at materie er enbølgelignende energi og at all liv ogbevissthet er nærmere et hologram,som betyr at hver del er et bilde avdet hele. Derfor blir hvert individ ethologram av fellesskapet og omvendt.Dette betyr at når en individ forandrerseg, da forandrer også fellesskapetseg, og det i sin tur gjør et inntrykk påde som er en del av det. Det er en dynamiskprosess.Fellesskap lever i individenes bevissthet.Det ligger i å tilfredsstille individet,som får anledning til å gi, hvahan eller hun lengter etter å gi. Detligger i kjærligheten som menneskerføler for hverandre på en helt naturligmåte. Den er bygget opp av ærlighetog rettskaffenhet og modigheten til åløse konflikter når de oppstår. Dessverrevirker regler som er påsatt utenifra,reguleringer og funksjonærer motfrihet, spontanitet og det sanne utrykkav fellesskap, noe som mange av ossvet godt.Så, burde vi ikke finne et annet ordfor å erstatte begrepet ”å bygge oppfellesskap’? Et slikt utrykk må gjenspeiledet faktum at individet er en delav fellesskapet og at fellesskapet leveri individet. (Hvordan kan jeg bygge oppnoe som jeg er en del av? Da måttejeg jo ’bygge’ meg selv opp på sammetid.) Hva med et beskjedent utrykk som’å leve i fellesskap’?Det ser ut til at utrykket kommer opprinneligfra det tyske ’Gemeinschaftsbildung’,men ’bildung’ er blitt galtoversatt som ’bygging’. ’Bildung’ innebærernoe som er nærmere ’kreativforming ut av ånden’, som helt sikkerter en viktig del av å leve i fellesskap,men bare en del av sannheten.Rudolf Steiner oppsummerer dettepå en skjønn måte i et dikt som formange er essensen av å leve i fellesskap:Hele fellesskapet virker helbredendeKun når det danner seg som speilbilledeav den enkelte menneskesjelog når den enkelte sjels kraftlever i fellesskapet.Richard har vært medarbeider påCamphill Beannachar i 22 år, og iCamphill 32 år.Dette innlegget fant vi i CamphillCorrespondence november/desember 2008. Red.landsbyliv nr 21 • julen 2009 29


fokus: fellesskapsdannelseFremtidens fellesskapTanker skrevet av Jan Bang,inspirert av et foredrag avCornelius PietznerI de siste århundrer har vårt forhold tilden åndelige verden og særlig til hierarkieneforandret seg. Teknisk sett harvi bygget opp et skjold av elektromagnetiskestråler rundt vår klode som deter vanskelig for åndsvesener å trengegjennom, men enda før dette begyntede å fjerne seg fra oss. I vår frihetsutviklingsom individer, er det nå myemer opp til oss å ta et skritt mot dem.De vil bare være interessert i oss hvisvi er interessert i dem. Friheten betyrat vi bevisst må strekke ut våre hendermot dem.Dette kan gi sterkt uttrykk i arbeidetfor fellesskapet. I dag ser det ut til åvære spesielt utfordrende å skape etgodt fungerende samfunnsliv. Den dagligevirkelighet er fylt med eksistensielleavvik. Å leve med samfunnsidealerer blitt enda vanskeligere og mer utfordrende.Vi opplever ofte sorg ogensomhet. Er lokalsamfunnet blitt enkompensasjon for dette? Kanskje vimå begrense oss til bare å tilstrebe enhøflighetskultur?Når vi danner et fellesskap oppstårdet noe åndelig i området mellomdeltagerne. Vi kan bevisst invitere innåndelige hjelpere for å forsterke vårbestrebelse. Fellesskapet på vårt plankan bare stamme fra det enkelte "jeg".Hver person kan underkaste seg endisiplin for å bygge opp fellesskapet. Vikan vekke, foredle og utdype innholdeti vårt vesen, forvandle og omdirigerevår vilje. Vi er invitert til å utvikle et forholdtil høyere vesen, slik somerkeengelen Michaels vesen. Gjennomvår tenkning kan vi finne veien tilden åndelige verden.I Rudolf Steiners bok «Foundationfor a new social order", som kom i1919, foreslo han at vi må engasjerevår vilje med vår tenkning og hukommelse.Vår vilje har vanligvis en retning:fra meg til verden. Dette kan viomvende til: fra verden til meg. Ved åtrene oss selv og vår vilje til å støtteutviklingen av et annet menneske, forståog oppfatte den andres vilje. Detbetyr at vi kan stille våre viljeskrefterinn for å tjene vårt medmenneske.Det er et element av offer i dette, ogdet er et grunnleggende element idannelsen av det nye fellesskapet.Denne øvelsen skaper sosial varme.Den utvikler egenskaper som er nødvendigfor den 6. Atlantiske epoke. Ågjøre seg selv tilgjengelig for andre erviktigere enn all esoterisk visdom. Denhøyeste dyd er omtanke for andre ogselvoppofrelse. Åpningen av hjertet tilverden er grunnlaget for brorskap.Jan BangFoto: BorgnyBerglundDette kan lede tilindividuell oppvåkningenforguddommelighetenoguendelighetensom finnes i ethvertmenneske.Rettferdighet er en dyd sommanifesterer seg i vår tid. Dette er tilknytteterkeengelen Mikaels vesen.Det er et horisontal og et vertikaltaspekt til denne dyden. Den vertikaleer vår evne til å komme i kontakt medden åndelige verden. Den horisontalebestår av å få kontakt med andremennesker, å forbinde seg medverden, å øve empati. Vi kan se utviklingenav den sekulære versjon avdette i de siste 30 årene, siden 1970-tallet i utvidelsen av det sivilesamfunn, kollektiver, rettferdighetsbevegelserog NGO-bevegelsen. Vitrenger både det vertikale og dethorisontale aspektet.Tradisjonelle bilder av Michael viserham i ferd med å overvinne dragen,dyret som lever i oss. Han holder ogsårettferdighetsvekten, som inneholderdisse to elementene i balanse, denvertikale og horisontale. Dette er tegnpå fremtidens fellesskap; at vi overvinneross selv, stifter levende kontaktmed den åndelige verden, og byggerrettferdighet i den fysiske verden.Fellesskapsdannelse gjennom “jeget”Tanker skrevet av Jan Bang,inspirert av et foredrag av PenelopeRoberts BaringDe som finner veien til fellesskap somCamphill føler seg ofte beveget avusynlige tråder. Disse er blitt knyttet itidligere liv, og deres hensikt er å fortsettenoe som allerede har begynt. Detkan være ”unfinished business” somkrever en fullbyrdelse, eller sterkevennskap som har en felles oppgave.Men det er ikke gitt at alle kommer tilbaketil det jordiske liv med sammespråk og i samme nabolag. Vi fordeleross rundt i verden, i et Babelsk Tårn avulike tungemål og kulturer. Selv om vimøtes, har vi ikke alltid tid eller an-ledningtil å utvikle forbindelsene. Dettekan være en stor utfordring. Vi må letei oss selv for å finne løsningen.Å danne fellesskap er en oppgavefor hjertet. Det må streve, bryte ut avskallet sitt og erkjenne sine begrensninger.Først må vi finne "jeget" og derettergå videre til neste trinn: ”fra jeget”.Dette må praktiseres kontinuerlig til"jeget" blir stort nok til å omfatte heleverden. På denne indre reise treffer vimange slags forskjellige mennesker, viopplever både hyggelige og ikke såhyggelige mennesketreff. Nesten allesom har opplevd små intime fellesskaphar erfaring med andre som ikke alltidser ut til å være så positive.Kan vi tenke oss vanskelige ogkranglete mennesker som våre lærere,ja endog som beskyttere? Hva er detde prøver å lære deg? Hvordan kan dubåde lære og vokse i disse vanskeligemøter?Fellesskapet fyller rommet mellomindividuelle ”jeg’er”. Vår kosmiske oppgaveer å knytte jorden sammen medhimmelen, det fysiske med det åndelige.Når vi kommer sammen i fellesskapoppstår det noe åndelig mellomoss. Det er som å tenne et lys midt ikretsen. Flammen er et symbol fordette åndelige. Vår oppgave er å ginæring til denne flamme, og inviterede åndelige vesener som vil hjelpe oss.Fellesskap er et frø som er plantet imenneskets hjerte og vår oppgave erå overvinne oss selv.30 landsbyliv nr 21 • julen 2009


skoleringsveienselv å kjenne gjennom tilbakeblikket,gjennom etterklangen av de sosialehendelser. Det vil si å bearbeidehendelsene gjennom tidsforløpet,gjennom natten.Samarbeidets kunstVi skal i dette nummer og fremovergi noen betraktninger omkringsamarbeid.Tekst SVEIN BERGLUNDFoto BORGNY BERGLUNDI forrige århundre ble sosiale spørsmålog samarbeidsproblemer gjenstandfor drøftelser i kurser og i bøker.Ofte gjaldt det å skape orden ogklarhet omkring spørsmål som målsetninger,ansvarsfordelinger, ytringsfrihet,klare avtaler, osv. På 1800-tallet var dette sjeldent tilfelle. Slikespørsmål henger sammen medenkeltmenneskets behov for å utvikleselvstendighet og ansvar og møtesikke disse behov oppstår uro og konflikter.Uten klarhet i de sosiale prosesserblir fellesskapet, gruppen,smittet av ”døde tanker - spøkelser”som bryter ned og lammer kraften isamarbeidet. Bevissthetsprosesserkan hjelpe til å skape klarhet ogdanne motstand – immunitet – motvisse ”sosiale sykdommer” somskapes ved uklarhet i ansvarsforholdog kommunikasjonslinjer.På den annen side ligger det enantisosial tendens i dette behovet forå skape klarhet og frihetsrom for individet.Man er ofte for sterkt fokusertpå egne behov på bekostning av detsom tjener fellesskapet som da, mereller mindre bevisst, holdes på avstandfor å utvikle individets selvstendighet.En viss kulde kan komme inn iforholdet til fellesskapet og en annentype av samarbeidsproblemer kanoppstå.Om vi ser dette som nødvendigefaser i sosiale prosesser i vår tid, vil detogså føre til nye potensialer. Kanskjegår veien videre i det sosiale feltet nettoppgjennom et våknende intellekt somi vår tid kan få øye på nye spørsmål isosiale sammenheng og samarbeid.Spørsmål som søker seg mot endypere og mer omfattende forståelse itid og rom av det samarbeidet vi stårinne i. Istedenfor å legge ensidig vektpå mitt behov for individualisering ogutviking, kan andre menneskers behovfor min innsats bidra til en ny brorskapsfølelsei samarbeidet.De sosiale prosesser i et fellesskaper en utviklingsvei som deltakerne går.Fra gammel tid vet vi at bevissthetsutviklingog kulturutvikling var inspirertfra mysteriekulturen som vi kan følgetilbake i årtusener. De gamle visdomssentrenesoppgave var å bidra til atmenneskene ble individualisert, blemer og mer ”seg selv”. Går denne utviklingfor langt, kan vi oppleve PeerGynts problem; – å bli seg selv kan lettbli til: å bli seg selv nok!Vår tids mysterium finnes ikke på etskjult eller hemmelig sted. Det finnesoveralt hvor menneskene ferdes – omvi har øye for det. Vi er alle en del avverden hvor alt henger sammen.I menneskemøter og i samarbeidsprosessergjelder det nå sannsynligvismye mer enn tidligere å utvikle enbrorskapskultur. Hver av oss blir stiltoverfor spørsmålet hvordan kan jegtjene de andre og fellesskapet.Det dreier seg da ikke bare om hvavi i øyeblikket kan gjennomskue ogforholde oss til, men også å lære ossTilbakeblikkets magiI alle samarbeidsgrupper som setterseg mål, hører det med at man leggerplaner og lager budsjetter. Blikket errettet fremover. Noen ganger går detikke som planlagt, vi slikker våre sårog snart stiger en ny viljesimpuls opp,vi ser fremover til neste utfordring,legger en plan og setter i gang medde samme svake punkter som sist.Det er ulystbetont og ubehagelig årette blikket mot våre, eller samarbeidetssvakheter og illusjoner.Allikevel er det her at muligheter tilvekst og utvikling ligger.Det er nødvendig å si til oss selv,det du kan, det du får ros for, det erpositivt og hyggelig, men det bringermeg nødvendigvis ikke videre i minutvikling. Det finnes områder i megsom er primitive og ufullkomne. Det erde som skaper vanskeligheter og ermine ”snublesteiner”. Men det er ogsåher mine nye muligheter ligger, hvisjeg evner å bevisstgjøre og forandrepå det i meg som er lite utviklet. Herer det tilbakeblikket kommer inn somet redskap.Om jeg er med i et fellesskap eller ien arbeidsgruppe kan jeg, neste gangarbeidsgruppen møtes, medvirke til atgruppen tar et tilbakeblikk på sistevedtak og plan. De tanker og ideersom den gang forenet oss, brakte livog inspirasjon til gruppen – det er enåndelig kraft. Gå så gjennom allehendelsene siden den gang og beskrivdisse så objektivt og nøkterntsom mulig. Objektivitet her er vanskeligfordi den enkelte deltaker ser –eller bør se – sin egen mangelfullhet,nederlag, illusjoner osv. Vi får det somikke er fullkomment i gruppen og i ossselv opp i lyset og bevisstgjør det somen mulighet til forbedring.Riktig utført tilbakeblikk, kan ha enmagisk virkning i gruppearbeidet ogbør være en naturlig del av engruppes arbeidskultur. Ofte kallesdette for evaluering. Neste gang skalvi se litt nærmere på hva vi kan forståmed disse begrepene tilbakeblikk ogevaluering.landsbyliv nr 21 • julen 2009 31


MiljøvernMiljøvern er et tema som for tidenmottar stor oppmerksomhet.Grunner til dette er nok både øktinformasjon omkring krisetilstandeni klimasituasjonen, større fokuspå konsekvensene av dagens overforbrukav naturressurser, sammenmed klimakonferansen i Københavni desember i år.landbrukslivTekst LIN OLDERØIEN ELVEGÅRDMen hva er miljøvern? Å verne ommiljøet kan forstås på flere måter,men en fellesnevner er vern ombiologisk diversitet og å etterstrebebærekraftighet i alle måter å brukejorda på, gjennom å velge minstmulig miljøskadelige produkter ogtransportløsninger.Oppfatningen av hvor mennesketstår i forhold til naturen som ressurskammerinntar i hovedsak to ulikeretninger: Antroposentrisme, der mennesketstår i sentrum, har frihet til åbestemme og er hersker over naturen.Her ansees naturressursene ofte somuutømmelige, men ikke alltid. Denandre retningen er ikke-antroposentrisme,der mennesket sees som delav naturen og at resten av det vi kallernatur også har moralske rettigheter.I Arne Næss’ økofilosofi finner videt som kalles dypøkologi, der begrepetom livskvalitet står sentralt –som noe som ikke kan løsrives fradeltagelse i helheten og slik settheller ikke løsrives fra mennesketsplikt til å verne om naturressursene.Altså mer i retning av et ikke-antroposentrisksyn. Innenfor den antroposentriskeretningen så er engjenganger med tanke på naturbrukat å eksempelvis bygge vei veiertyngre enn den biten natur som måofres. Altså er menneskets goderhøyere ansett enn naturen godeneutvinnes fra. Videre finner vi her oppfatningenom å reparere naturen viforbruker ved å utvinne ny teknologi.Noe som i enkelte tilfeller er funksjoneltmens i andre destruktivt.Et sentralt element i debatten omkringmiljøvern kan sies å være spørsmåletom ansvar. Hva er ansvar ogMennesket griper inn i naturen. Foto: Borgny Berglundhvordan tar vi som enkeltmenneskeransvar? Ansvar impliserer valg ogherav valgmuligheter. Filosofen Jean-Paul Sartre hevdet at mennesket erdømt til frihet; dømt til å hele tidenmåtte ta valg. Og i det vi tar valg såtar vi ikke bare valg for oss selv, menogså for alle våre medmennesker ogvår felles fremtid. Rudolf Steiner sa isin tid at man kun kan få noe selvdersom man gjør det man gjør forden andres skyld.Dersom vi tar utgangspunkt i Steinersord, så handler også miljøvernom å verne om ethvert forholds økologi.Å verne om miljøet er også åverne om sine nærmeste, sitt nærmiljøså vel som den verden vi alle er en delav og tar del i, ved å strebe etter bestmulig samspill og balanse. Derfor blirmine valg som menneske, for megselv, viktige også for mine medmennesker,mitt nærmiljø, samtidig som deer avgjørende for fellesskapet. Når jegvelger, velger jeg for den andre – jegviser min forståelse av ansvar gjennomvalgene jeg tar. Og som filosofenImmanuel Levinás påpeker så er ansvarnoe som kommer til syne i møtemed den andre; det andre mennesketog samfunnet.Et viktig begrep innen miljøvern erøkologi. Dersom man ser litt viderepå økologi enn det som har med økologiskjordbruk og biologiske systemergenerelt å gjøre, så er organiseringenav ens indre liv også et uttrykk forøkologi. Det indre gjenspeiler det ytre;dersom mitt syn på miljøvern, og minforståelse av økologi er likegyldig ellerkun omfatter noen få, ytre forhold –så sier kanskje dette også noe omhvordan mitt vern av mitt eget indremiljø er? Hvordan behandler ogverner jeg om meg og mitt indre liv?Så hvis det jeg gjør er for den andresskyld, da handler dette også om atjeg tar vare på meg og gir riktignæring til mitt indre så vel som mittytre – for å stå som eksempel for denandre, kunne møte den andre i oppriktighet,og hjelpe min neste påhennes eller hans vandring i verden.Menneskets evne til å tenke kanpå mange måter sies å være det somformer den enkeltes og vår fellestilværelse. Å tenke er å skape. Sliksett vil det jeg legger min energi i, nårdet gjelder områder for interesse ogfokus, vise hva som er viktig for megog ikke. Velger jeg å legge litt tankeenergii det å se konsekvensene avmine handlinger, tenke litt mer langsiktigog slik se hvordan mitt valg avlevevis påvirker omgivelsene og vårtfelles naturmiljø, så gjør akkurat mittbidrag en forskjell i vår felles verden.Lin Olderøien Elvegård er filosof,coach og gestaltterapeut. Dette innleggetfant vi på www.adressa.no/meninger/article1390962.ece32 landsbyliv nr 21 • julen 2009


Igjen ble det sagt: 'for å bringeplantene i kontakt med det astrale'.Det var akkurat ett år siden atGeoffrey Burt sa dette i sitt foredragpå preparatdagen som bleorganisert på Solborg i samarbeidetmed biodynamisk forening.Nå var det Rainer Sax som sa detteett år senere som innledning påpreparatdagene på 18. og 19.september i år, igjen på Solborg.Tekst ERIC BRINKHOFlandbrukslivPreparatdagene 2009Rainer Sax er nokså kjent i det biodynamiskemiljøetfor sitt omfattendeog litt spesielle synpå de biodynamiskepreparatene. Hanhar enorm erfaringsom bonde i Sveitsog er nå stor pådriverfor biodyna-Foto: Borgny Berglundmisk jordbruk i Ukraina og Georgia.Rainer var invitert for å holde et innleggom preparatene og å hjelpe medpreparatlaging i praksis. Nedgraving avpreparater og deres oppbevaring ertemaer Rainer er spesielt opptatt av ogfor å bruke hans kunnskap og innsiktble seminaret utvidet med en dag slikat vi kunne utføre noen oppgaver i detpraktiske.Målet er å løfte preparatene til ethøyere nivå. Det vil si at vi skal forbindesubstanser som kommer ut avdet mineralske med det levende (deteteriske) og løfte dem mot det astraleved å pakke dem inn i et dyrisk organ.Vi skal passe på at de ikke synkerned til det mineralske og derfor er detviktig at vi jobber rent og at det ikkeblandes jord i dem. De skal gravesned i jorden, men når vi graver demopp skal de rengjøres nøye slik at altjord blir fjernet. På denne måten tar vivare på de aktive krefter som preparatenessubstans har oppnådd vedopphold i jorden. Når vi graver opppreparatene om våren skal deres substansvære frisk og fuktig, uten dårliglukt og ikke for våt. Vi lar dem ligge isolen en dag og oppbevarer demetterpå i leirekrukker med minst 8-10cm torv rundt utsiden av krukkene.Deltakere på seminaret. Foto: Eric BrinkhofDeres konsistens skal være sammenhengendeog fuktig, ikke løs og tørr. Vikan oppdage at denne konsistensenholder seg i en aggregattilstand ogikke kommer i en komposteringsprosess.Og slik skal det være, fordimugg/ nedbryting fører preparatetned til det mineralske hvor det villemiste sine krefter, mens vi ville løftedem opp til det astralske slik at de haren aktiv virkning av seg selv som frigjøresved bruk.Sammen med påmeldte utenfra blepraksisarbeidet om ettermiddagenogså besøkt av mange fra Solborg.Vi gikk gjennom alle preparater somskulle lages og Rainer fortalte korthvordan han mener man skal lagedem og hvilke betingelser vi må stilletil utgangsmaterialet. Arbeidet blegjennomført av mange hender. Ogresultatet var noen hundrede kuhornfylt med fersk møkk, et par metertarm fylt med kamilleblomster, noenbukhinner fylt med løvetann og firehodeskaller fylt med eikebark.Sammen med hjorteblærer som varfylt med ryllik og som har hengt isolen hele sommeren skulle dissegraves ned dagen etter.Om kvelden fortalte Rainer om hansarbeid i Sveits, i Ukraina og i Georgiaog han fortalte om forsøksarbeidetrundt Tsjernobyl hvor han i samarbeidmed to andre har utviklet et spesieltpreparat for å styrke livskreftene ijordene rundt Tsjernobyl og hvor gjennomføringav sprøytingen skjer i samarbeidmed universitetet i Zhytomir.Dagen etter gikk vi ut på jordet for ågrave preparatene ned. Rainer fortalteat preparatene med fordel kan gravesned på samme sted hvert år, fordi deter lettere for jorden å hjelpe når huner forberedt til det. Preparatene skalgraves ned i matjorden og minst 20meter fra hverandre. Stedet må ikkevære for vått eller for tørt og må hagod drenering. Det er viktig å studerehvordan resultatet blir i løpet av årene,slik at man kan oppdage hvor de blirbest til. For vi har å gjøre med levendeprosesser som er annerledes fra stedtil sted.Til slutt snakket vi om oppbevaring.Selv bevarer Rainer sine preparater iglass som står i kobberrør som selver omgitt av torv. Og hver årgang harsitt eget glass. Når preparatenes konsistenser riktig kan de oppbevares iflere år.Preparatdagen blir organisert hvertår rundt samme tid. Neste år skal detvære i Fyresdal i Telemark.Hjertelig velkommen!landsbyliv nr 21 • julen 2009 33


Ut i vår hage!Det er blitt oktober og hagemøblenemå inn, staudene omplasseres, nyebed for neste år bør graves og gråpæreneramler ned i tonnevis.Hageslangen skal snart legge seg ikjelleren og sove til våren. Obs!Tulipanløkene som jeg fikk fra Vigelandsparkenmå ned i jorda, husk,husk – ikke glemme!Tekst PER ENGEBRETSENFoto SOLVEIG KIRCHHOFEREnnå står detmange blomsterigjen, og det erfaktisk nå bukettenekan bli finemed sterke høstfargedebladerstukket inn blantkalde blomster.Blomkarsen er forlengst blitt borte,Foto: Borgny Berglund den frøs forrigehelg. Kompostenmå sjekkes, er den vinterklar? Ingenhast – den tar vi til slutt.Heisan! Ennå er det noen grønnetomater i drivhuset, nåja – de blir velikke røde i år… Men agurkene harbegynt å vokse i det siste! Pussig, littseint men godt.Det er god medisin å arbeide medlandskapet rundt huset der en bor ogarbeider, det vet vi godt. I den mytologisketradisjonen står ordet ”hage”for et oppdyrket område, omgitt avmurer. ”Hagen” er et sted for seg selv,adskilt fra gårdsplassen, korn-åkeren,skogen eller ørkenen. Stedet dermenneskene hegner om spesielleplanter og blomster. Gartneren dyrkerfram sjeldne roser og uvanlige planter,skudd fra persiske pæretrær, nye typerepler, klatrende villvin. Naturligeplanter utvikler seg under tilsyn innenforhagens murer. Hagetradisjonene imiddelalderens Europa bygde på trekkfra hagene i Persia, Arabia og andreland i Midtøsten. Blant felles-trekkenevar de særmerkte vannfontene imidten, den geometriske utformingenav stier og bed, og visse alkymistiskeforbindelseslinjer. Fontenene sprervann i alle fire retninger og kalles forlandbrukslivmercurialis av alkymistene, altsåMerkurs eller Hermes’ brønn.På kjøkkenet hermetiserer vi pærereller lager myse. Hermes er veilederfor alt arbeid som har med krukker,beholdere og avgrensede områder ågjøre både på det ytre plan og indreplan. Klosteret, meditasjonsrommet,kirken, gravkammeret, biblioteket ikkeminst – eller i vår egen lille hage, altdette er ulike former for ”hermetiskebeholdere”. Dikt med motiv fra deninnemurte hagen er i seg selv noe aven innemurt hage – privat, gåtefullt,mysteriøst. Ordet mystisk er detsamme ordet for myse, en egenkultur som utvikler seg i et lukket rom.Hagen er tilfluktstedet, vekk fra denvanskelige verden utenfor. En franskhage fylt av orden, eller en engelskvill hage; begge en måte å uttrykkeveien fram til ens egen indre gjennomdyrket orden eller naturens egenorden. Vi trenger alle et slikt sted.Vi kunne si at gudinnen Demetereier jordas overflate, hveteåkrene,byggåkrene, olivenlundene, grønnsaksbedene,beitemarkene, engene.Vi husker at datteren hennes Persefoneen dag leker i en slik blomsterengda Pluto eller Hades tar hennemed seg nedover og innover. Hundrar for å leve med Pluto. Navnetbetyr Rikdom. Det er det vi alle gjørnår vi går inn i hagen med murer.Vi møter sjelens rikdom.Hagearbeid er en form for forvandlingsprosessder noe gammelt blirborte og noe nytt oppstår. Hagearbeider kultivering. Arbeid i hagen betyr åflytte seg fra det innestengte arbeidsrommetog ut i vær og vind, vekk fraens egne stengte rom og ut. Knopperbrister – det gjør ondt – årstidene går,løvet faller, løken sender ut nye spireri hagen. Gjødsel blir forvandlet til løv,roser og epler. I hagen arbeider vikanskje ”i mørket”, men mørket erden svarte jorda. Graver vi i den,vokser det fram noe.ViktoriaplommerFrodigheten speiler seg i vannetKveldssolenHagen er ekteskapet mellom naturog indre liv. Å sette pris på kultiveringer mer enn å oppleve spenning ogunderholdning. Vi dyrker lengsler ogbehov. Knøttsmå og nesten umerkeligefølelser har med hagearbeidå gjøre. Forelskede ungdommer er debeste i hagearbeid. De viktigste begivenhetenei vårt liv utspiller seg iHagen. Hagearbeid kan bidra til ååpne livet for oss og i forlengelse avdet kan vi godt si at de viktigste sjeleligeerfaringene finner sted i hagen.34 landsbyliv nr 21 • julen 2009


SpurveneDette blir den tredje delen av historienom spurvene fra Karl Königsbok, ”Broder dyr”. Hans billedligemåte å leve seg inn i dyrenes liv på,godt fundert i vitenskaplige undersøkelserfra før 60-årene, da hanskrev disse kappitlene i det tysketidsskriftet ”die drei”, er helt spesiellog utfordrende for oss som sålett setter alt som vi ikke forstår i enboks og kaller det for uforståelig.Undertittelen er: ”Menneske og dyri myte og evolusjon”. Det er storeperspektiver som her rulles opp forde som vil være med. RED.Oversatt av SIGRUN BALAVOINESlik er gater og plasser, bakgårder oghager blitt spurvenes naturlige miljø.Spurvene bygger sine reder der hvormenneskene bor. Man kan finne demunder takskjegg, bakenfor vindskiene,bak skorsteinene i le for vinden ellerpå kanten av taklukene. Men også itrærnes og buskenes greiner blirredene bygget, så sant de er i nærhetenav menneskene.Da spurvene ble innført til Amerikapå midten av 1800-tallet, gjorde manfølgende observasjon: Først viste deseg i større, så i mindre byer, deretteri landsbyer og tettsteder og så tilsluttpå de enkelte gårder. Men hvis manslipper dem på steder der det ikke erså mange spurver, som f. eks. på engård i nærheten av et tettsted, da blirde ikke der på gården, de trekker inntil tettstedet. (D. Summer-Schmitha.a.O.)Ja, de søker nærhet til menneskeneshus og boliger. Der hvor støvog avfall, søppel og møl samler seg,der innfinner spurvene seg. Av stråog papir, av høy og ull, hår og fiber,kvister og gresshalm, bygger de sinereder. Det er ingen kunstferdig bygdeboliger; utenfra ser de ofte pjusket utog uten plan. Men inni er de glatte,godt vatterte og varme. Alltid hvelverdet seg et ordentlig tak over, slik atdet blir til en riktig fin hytte. Kun nårdet er huler i trær og det er fuglekasserfor hånden, trenger de ikke takover seg.broder dyrMateriale til redebygging blir samletsammen overalt. Fremfor alt blirbarken av greiner og kvister revet avtil brukt i redebygging; og en observatørfortalte at han la merke til enspurv som våget seg hen til en duefor å nappe til seg fjær til byggingen..Ikke til å undres over at noen avspurvenes mange kallenavn er ”tyv”og ”røver”.Redet som er bygget slik, blir til alleårstider – utenom ferieukene – beboddog beskyttet. Ingen andrespurver kan ta det fra den; hunnfuglenejager vekk hunnfugler, menhannfuglene jeger vekk hannfuglene.Neppe ble det slik at et kjønn vågetseg til det annet. Det er et strengt bevoktettabu.Pardannelse, egglegging og oppfostringfullbyrder seg i forår ogsommer. Om høsten legger hunnen,hver morgen i ca. en uke, ett egg.Eggleggingen består av – alt etter foreldrenesalder og den tidlige ellersenere årstid – ca. to til åtte egg.Den vanlige rugetiden er tolvdager, men det er observert lengreog kortere perioder.Som hos alle Passerfugler, er ogsådisse nyklekte spurvene, nakne ogfullstendig hjelpeløse redesittere. Demå bli matet og varmet av foreldrene.Deres utvikling går raskt, og i mindreenn tre uker er de vokst til småspurver, forlater redet og begynner åFoto: Borgny Berglundsørge for seg selv. Foreldrene bekymrerseg da ikke stort mer omdem; ja, de stenger sågar inngangentil det gamle redet for dem.Men der, hos de gamle, begynnerigjen omsorg og ungepass å bli aktueltfor det nye kullet i redet. Slikruger hvert spurvepar minst to gangerårlig; flere ruger tre eller fire ganger,så den raske formeringen av spurvefolketkan man da godt forstå.Så lenge ungene er små, sørgerforeldrene med rørende hengivelsefor næring, varme og læring. De forsvarerinntil selvoppofrelse ethvertangrep på de små. Det er gjortmange observasjoner, som kanbekrefte dette.Men så snart ungene har lært å fly,vil foreldrene ikke lenger vite av dem.Da kommer neste generasjon påbanen og all oppmerksomhet gjelderda disse. Derfor blir det fra et ekteparfra tidlig vår ruget ut og oppdratt mellomti-tyve unger.Først etter at den tredje eller ogsåden fjerde generasjon etter St. Hans,er sørget for og blitt voksne, reiserforeldrene på sommerferie. De harutført sitt arbeid og kan nå vie seg tiltilværelsens gleder. Andre foreldreinnfinner seg også, og de unge begynnerå breie seg innimellom degamle og gjøre krav på sitt eget bosted.Snart søker de sitt rede, innrederdet for vinteren og finner enlivsledsager. I den kommende vårenvil de begynne å ruge.Hvor raskt går ikke alt dette for seg!Først var det knapt et egg, så er detallerede en unge og blir en flyger, forlaterforeldrene og gjør seg selvstendig.Og snart legger den selvegg, forer, hegner og resten av åretskvaldrer og leker de bort tiden.Likevel er alt fullført, ordnet og føyetseg inn slik som det blir sagt i evangeliet:”Kjøper man ikke to spurver foren penning? Likevel faller ikke enspurv til jorden uten at deres Far ihimlene vet om det.”landsbyliv nr 21 • julen 2009 35


okanmeldelserSmå ord for store spørsmålNils Christies bok av samme tittelanmeldt av Anne LangelandDe som husker Nils Christies mangefordrag, innlegg og seminartimer påVidaråsen i 80- og 90-årene, huskeren mann som greide å formidle storesamfunnsspørsmål på en måte slik atalle forsto. Studenter fra Universiteteti Oslo hadde forelesninger sammenmed landsbyfolk og eksemplene hansvar hentet fra dagliglivet og var gjenkjenneligefor en hver og det til trossfor at han var professor!Nå har Nils skrevet en bok omdette, om det å bruke enkle, forståeligord når det gjelder store spørsmål.Han sier selv at det er en bok han harholdt på med bestandig. I boken fortellerhan om sin egen skolegang.Han var så heldig at han fikk dagdrømmepå skolen (og skolen vardessuten ofte stengt under krigen) ogda han begynte på universitetet vardet ikke så mange eksamener og detvar mulig å studere slik som en selvville, lure litt på ting, finne fram til sineegne spørsmål. Man fikk lov til åfundere over et tema og spørsmålenei lang tid. Dessuten møtte han enprofessor som sa at han ikke forstonoen ting da Nils en gang leverte noehan selv mente var en lærd artikkel.Da skjønte han at det nyttet ikke medde fine, lærde ordene, men å skriveslik at tanta di også kan forstå hva dusnakker om.Et viktig kapitel synes jeg er det omskadeordene. Det er ofte ord somsetter folk i båser, eller bare beskriveren side av dem, og trenger alle andrekvaliteter til side. Noen slike ord erf.eks ”morderen”, ”den narkomane”.Nils sier at slike begrep fester seg derfolk kjenner hverandre lite. I småsamfunn, slik som for eksempellandsbysamfunnene, vil menneskenekjenne hverandre bedre og vite at allemennesker har mange sider og ingener bare en ting.Endelig – et leserbrev!Kjære Landsbyliv! Endeliggriper jeg "pennen" fatt – og ibegeistring!Torsdag kom siste nummer avLandsbyliv i min postkasse. Omslagsbildetfikk meg til øyeblikkeligbla videre – og her var mye fint.Jeg satt meg godt til rette påTurid Aas. Foto: Borgny Berglundbenken og la til side alle andregjøremål sammen med de andretidsskriftene jeg burde ha lest.Ved rask gjennomblading(= leserens prioritering) følte jeg at"rosinen i pølsa" var fabelen omLys og Mørke, så den sparte jeg tilslutt. Jeg ble ikke skuffet.Gjennom bladets 43 sider møttejeg mange mennesker som bødpå seg selv og som ga megmange fine impulser. Bladet fremstårlevende med masse godt stoffsom treffer og berører. Det er engod veksling mellom intervjuer,rapporter, informasjoner og brukav bilder.Stor takk til alle bidragsyternefra Turid AasNils ChristieFoto: Borgny BerglundNils forteller flere steder i boken omsitt møte med Vidaråsen, med Representantskapsmøterhvor alt gikklitt langsommere og mer forståeligfordi alle snakket engelsk som ikkevar morsmålet til noen. Han fortellerom møter med landsbyboere hvorspråk uttrykkes på andre måter enngjennom ord og hvor viktig nettoppdet kan være, og han forteller om sinintellektuelle helt, Tom.Til slutt kommer det noen råd omhvordan vi kan lære å skrive slik at vikan si det som er viktig uten ågjemme det i snirklete fremmedord.Skriverådene utviklet han mens hansatt på en stabbestein under en retretti Sandefjord med 3. års seminaristerfra Vidaråsen da de skulle skrivesin avslutningsoppgave. Senere blerådene publisert for studenter påUniversitetet.”Små ord for store spørsmål” en erfin liten bok som gir mye å tenke på.Og siden ”Power-Point” (hva nå detfremmedordet egentlig betyr?) er tatt ibruk noen steder i Landsbystiftelsen,anbefaler jeg å lese de to sistesidene.Men begynn helst fra begynnelsen,Nils Christie skriver som han lærer.God lesning!36 landsbyliv nr 21 • julen 2009


annonserLedelses- og organisasjonsutvikling,selvforvaltning og tregrening ikulturinstitusjonerSEA Quinta inviterer til deltakelse i en kursrekke med 12 samlinger á 3dager over 2 ½ år med oppstart i februar 2010. Dette vil være femte gang vihar en slik kursrekke.INNHOLDET I UTDANNELSEN• Lovmessigheter for utviklingsprosesser• Utvikling av en virksomhets grunnleggende impuls• Utvikling av felles mål og visjoner• Ledelse og mandatorganisasjon• Det kollegiale samarbeidet mellom medarbeiderne• Samarbeidet mellom medarbeidere og pårørende• Virksomheten som en kulturinstitusjon, dialogen med samfunnet• De pårørendes rolle i virksomheten• Konflikthåndtering• Beslutningsprosesser• Utfordringen å være hverandres korrektiv• Frihetens perspektiv og frihetens grenser• Republikansk og demokratisk styringsform• Den individuelle skoleringsveien med særlig blikk på den 8-foldede veien• Prosedyrer som muliggjør konsensus• Stadier i en virksomhets utvikling• Behovet for å utvikle en kollegial forståelse for virksomhetens økonomi• Økonomisk forståelse, også i et tregreningsperspektiv• Forholdet mellom kollegiet og den enkelte medarbeider• Ansettelser og personalbehandling. Plikter og rettigheter somarbeidsgiver og arbeidstaker• Hva er en avtale? Hva krever endringer av avtaler?MÅLET FOR DENNE KURSREKKENUtdannelsen vil utvikle evner og kompetanse til å ledeforandringsprosesser:• Pedagogisk fornyelse, for så vel barn som voksne.• Virksomhetens sosiale og rettslige forpliktelser som institusjon• Øke forståelsen for tregrening på et makro-, meso- og mikro-plan,og hva det vil si ”å tenke tregrening”.• Løfte frem den sosiale utfordringen i et selvforvaltningsperspektivog overfor samfunnet• Individuell utvikling. Styrke forståelsen for at ”det sosiale” ogsåinnbefatter meg selv• En fri virksomhets rolle i samfunnsutviklingen• Bidra til økt kompetanse for ledere i virksomheten ved at utdannelsenvil utvikle en intern ledelseskompetanse.Opplysninger og påmelding til:SEA QuintaEckersbergsgate 4, 0266 OsloTelefon 22 55 51 57 • E-post: seaquinta@seaquinta.comEvangelietekster forde neste 3 månederI Camphill-landsbyene verden overmarkerer mange husfelleskap lørdagkveld ved å lese Evangelieteksten somogså blir lest opp søndag morgen igudstjenesten. Et forslag til passendetekster blir valgt ut og sirkulert. For å giflere mennesker anledning til å knytteseg til denne praksisen, og for å hjelpeCamphill medarbeidere å finne frem tilriktig tekst, er her tekstene fram til ogmed påsken 2010.JANUAR1. Nyttår Johannes 1 1–143. Epifania Matteus 2 1 – 1210. Johannes 1 29 – 3417. Johannes 6 27 – 4024. Johannes 8 12 – 1931. Ap. gj. 26 9 – 18FEBRUAR7. Lukas 2 25 – 4014. Johannes 10 1 – 1021. Matteus 4 1 – 1128. Johannes 10 11 – 18MARS7. Johannes 11 1 – 1614. Johannes 11 17 – 2721. Johannes 11 28 – 4628. Palmesøn. Markus 11 1 – 11APRIL1. Skj.tors. Johannes 13 1 – 172. Langfre. Matteus 27 33 – 544. Påske Lukas 24 1 – 12Det antroposofiskekvartal i OsloSissel Jenseth, sammen med flereandre i Antroposofisk Selskap, harutarbeidet en fin liten brosjyre somveileder leseren til steder i områdetbak slottet i Oslo som er knyttet tilantroposofiens historie i Norge.For lesere som er på besøk i hovedstadener dette en interessant måte åbruke en halv dag på. I tillegg er detlagt inn informasjon om nesten alleantroposofiske virksomheter i Norge,så man kan også bruke brosjyrensom en informasjonsbrosjyre.Brosjyren kommer snart ut på tysk,og senere også på engelsk.Brosjyren kan bestilles hos:Sissel JensethDialogos Media og kommunikasjonssenterog Antroposofisk SelskapOscars gate 10, 0352 Oslopost@dialogos.oslo.nolandsbyliv nr 21 • julen 2009 37


landsbystiftelsenOpplysninger om LandsbystiftelsenBakgrunnCamphill-bevegelsen ble startet i1940 i Camphill, en landeiendomved Aberdeen i Skottland. Her grunnlaen gruppe krigsflyktninger, medden østerrikske barnelegen KarlKönig i spissen, en skole for barn medspesielle behov for omsorg og undervisning.Da barna var ferdige medskolegangen, ble den første Camphilllandsbyenopprettet. Nå var det ikkelenger undervisning og oppdragelsesom var siktemålet, men en livsformtilpasset voksne.Arbeidet i Camphill-landsbyene erinspirert av antroposofien som erbasert på Rudolf Steiners (1861-1925)verk. Sentralt står bevisstheten om allemenneskers likeverd og menneskelivetsåndelige perspektiv. Mennesketsinnerste vesen forstås i forhold tilen større utviklingsprosess, overordnetlivets ytre forhold og begrensninger.I en Camphill-landsby harderfor alle den samme rett til meningsfullelivsoppgaver og et innholdsrikt liv.Den første landsbyen i Norge forvoksne med behov for særlig omsorgpga utviklingshemning eller andre forhold,ble startet på Vidaråsen i Vestfoldi 1966. I dag er det 6 landsbyer iNorge. Det finnes over 120 Camphilllandsbyerog -skoler fordelt på flerekontinenter. De fleste ligger i Europaog Nord-Amerika, men det er ogsålandsbyer i drift i Afrika, samt noensmå spirer i Asia. De norske Camphilllandsbyenehar gitt praktisk og økonomiskstøtte ved etableringen avlandsbyer i Russland, Estland, Latvia,Polen og Tsjekkia.Musefanger på JøssåsenFoto: Borgny BerglundAlle har et arbeid å gå tilDe fleste Camphill-landsbyene erbygget opp rundt en biodynamisk gårdmed dyr. Det dyrkes grønnsaker, kornog frukt, til eget bruk og for videreforedlingog salg. Mange av arbeidsoppgaveneer knyttet til stellet av dyreneog dyrkingen av jorda. Dette er konkretegjøremål der den enkelte kanfinne sine oppgaver tilpasset evner ogbehov. Friskt luft, en varm hesteflanke,snøftende grisunger, fisk i en dam,grønnsaker som vokser, våronn ogvedhugging; alt dette er hverdag ogarbeid i en Camphill-landsby. Vednoen av landsbyene gir fjorden ellerhavet muligheter for fiske. Naturnæreog utviklende virksomheter prioriteresnår nye arbeidsplasser skapes.I tillegg til jordbruk har hver landsbyforskjellige håndverksaktiviteter, somfor eksempel snekkerverksted og tekstil-og keramikk- eller matforedlingsverksteder.Overalt legges det til retteslik at mennesker med ulike funksjonsnivåerarbeider side ved side. Flere avlandsbyene har egne butikker hvorbåde matvarer og håndverksartikler ertil salgs.Livet selv er en kunstartKunst og kultur vever seg inn i alleaspekter av landsbylivet og skaper inspirasjonog glede i et større perspektiv.I skuespill, dans, musikk, sang,maling eller modellering lokkes dekreative evnene frem som finnes i allemennesker. Like før hele landsbyensetter opp et skuespill er atmosfærenfull av forventning og prestasjonsglede.Noe stort skal skje, og alle girdet beste av seg selv for at forestillingenskal lykkes. Feiringen av åretshøytider er kulturelle og sosiale høy--depunkter i landsbylivet. De kristnehøytider gir inspirasjon til å søke idybdene av livets gåter. Det sees litepå fjernsyn, men kino finnes, enten iselve landsbyen eller i nærmiljøet.Landsbyene gjestes jevnlig av musikereog andre kunstnere. Det leggesforøvrig vekt på aktiviteter hvor allekan være med og hvor aktiv deltagelsegjør tilskuerrollen mer meningsfull.Fra eventyrfestival på SolborgFoto: Jan BangLære å leve, lære å bo som voksenEnten det gjelder ønsket om et livslangtengasjement eller et tidsbegrensetopphold for å tilegne segnødvendige ferdigheter, kan landsbyenegi omsorg, livskvalitet og utviklingsmuligheter.Kontakt. Foto: Jan BangHusarbeidet er en vesentlig del avvirksomheten. Husene skal stelles ogmåltidene forberedes. Folk er sultneetter en god dags arbeid. Det er enmålsetting at alle har oppgaver å utføresom dekker reelle behov i landsbyen,verkstedet eller nabolaget og atalle utfører sitt arbeid etter egneevner og muligheter.Å bo i en landsby betyr å finne sinplass i et fellesskap i hverdag og fest,i fritid og arbeid. Gjennom menneskelignærhet og gjensidig innsats forlivet i landsbyen, dannes en trygg ogutviklende atmosfære. Her oppstår etlevende miljø som stimulerer denenkelte til å ta ansvar for seg selv ogfor andre.38 landsbyliv nr 21 • julen 2009


landsbystiftelsenSøknadCamphill landsbyene mottar menneskermed psykisk utviklingshemmingog andre voksne med særligeomsorgsbehov. En søknad om plassrettes til den aktuelle landsbyen. Beboeretil Camphill landsbyene tas kuninn på bakgrunn av kommunale vedtak.Det er vanlig at søkeren inviterestil en personlig samtale og et besøk ilandsbyen. Videre vil det tilbys etprøveopphold i noen uker.Fra eventyret Følgesvennen, fremført av deltagere fra Grobunn og Solborgi 2007. Foto: Jan BangLandsbyboerne og medarbeidernedanner husfellesskap. De fleste måltiderer felles og er viktige møtepunkterfor samtaler og samvær. Et vakkertdekket bord og mat som smaker girtrivsel og glede til alle. Ofte utgjørgårdens egne produkter et innslag imenyen, noe som innebærer bådevelsmakende og sunn kost. Økologiskbevissthet kjennetegner alle aspekterav landsbylivet: matvarer, jordbruk,byggematerialer, energiforvaltning ogresirkulering.En levende og menneskevennligarkitektur preger landsbyene. Det erlagt vekt på fargevalg og materialkvaliteti innredningen. Det finnes husi ulik størrelse, fra små én-familie-hustil storhusholdninger med plass til 10-12 mennesker. Egen hybel kan ogsåtilbys på enkelte steder.Lone Norderhaug og Wenche Monsenfra Solborg. Foto: Borgny BerglundArbeid er en vesentlig side av landsbylivetog landsbyboere og medarbeiderestår side ved side om mange avoppgavene i landsbyen. Det var derforfra starten av klart at landsbyene ikkeville vurdere lønn i forhold til arbeidsinnsats.Konsekvensen av dette ble atde fleste av medarbeiderne ikke fårlønn i vanlig forstand, men forvalterlønnsinntektene i fellesskap. Landsbyboerneforvalter selv sin uførepensjoni samråd med hjelpevergen. BådeLandsbyboerne og medarbeidernebetaler for kost og losji til Landsbystiftelsen.Landsbyboerne kan søke ombostøtte fra Husbanken.Økonomi og finansieringLandsbystiftelsen mottar statsstøtte tildriften i form av et rammetilskudd fraSosial- og Helsedirektoratet. Det erment å dekke driften av stedene.Rammebidraget fra staten gir romfor vedlikehold og noe oppgradering avbygningsmassen, men all nyetableringmå realiseres gjennom gaver, støttesøknaderog lån. Noen landsbyertilbyr også dagplasser i verkstedene.Disse plassene må betales av denkommunen søkeren kommer fra.Den som måtte ønske å vite mer,eller kanskje være med på å støtteLandsbystiftelsens bestrebelser, kanta kontakt med:Camphill landsbystiftelsev/Bokverkstedet,Reidar Jensensgate 10,7550 HommelvikTel: 73 97 84 60E-post: landsbystiftelsen@camphill.nowww.camphill.noDersom du ønsker å være medarbeideri en av landsbyene for kortereeller lengre tid, ta direkte kontaktmed det aktuelle stedet. Camphilllandsbyenetar også imot ungemennesker som ønsker et praksisoppholdfør eller under studietiden.UtdanningDet er mulig å gjennomføre et studiumved Landsbyseminaret mensman arbeider i en av Camphill-landsbyene.Det første året er et introduksjonsårder de grunnleggende ideenefor landsbylivet studeres. Etter dettekan man fortsette med en 3 årigblokk-utdanning i Helsepedagogikkog Sosialterapi. Utdanningen tar siktepå en helhetlig og allsidig utvikling avkunnskaper og ferdigheter med integreringav teori, kunstneriskeøvelser og praksis. Det dagligearbeidet med mennesker med behovfor særlig omsorg og støtte, dannertyngdepunktet i læreprosessen.Det arbeides for tiden med å etablereen 4-årig yrkesveiledende blokkutdanningpå Bachelornivå.Hanne Kveli og Magdalena Metcalfefra Solborg. Foto: Borgny Berglundlandsbyliv nr 21 • julen 2009 39


landsbystiftelsenVirksomhetene i LandsbystiftelsenAlle foto:Borgny BerglundSolborgSolborg ligger ved Hønefoss i Buskerud. Her bor detomtrent 50 mennesker. Fra Solborg er det vakkert utsynmot Norefjell, mangfoldige mil vestover. Bak landsbyenbegynner skogen som grenser til Nordmarka. Forutengård og gartneri har landsbyen et urteverksted, veveri,bakeri og en gruppe som arbeider i skogen.Henvendelse:Solborg, 3520 JevnakerTlf: (man-fre 9-12) +47 32 13 24 80Faks: +47 32 13 20 20E-post: solborg@camphill.noHogganvikHogganvik Landsby ligger i et typisk Vestlandslandskapved Vindafjorden i Ryfylke. Landsbyen har utsikt motfjorder og fjell. Gården, gartneriet og skogsdriften girarbeid til de fleste. Her er også ysteri og et lite snekkerverksted.35-40 mennesker bor i Hogganvik Landsby.Henvendelse:Hogganvik Landsby, 5583 VikedalTlf: (man-fre 9-12) +47 52 76 01 11Faks: +47 52 76 04 08,E-post: hogganvik@camphill.nowww.camphill.no/HogganvikVidaråsenVidaråsen er den eldste og største av landsbyenei Norge og ligger i Andebu i Vestfold. I dag bor det omkring120 mennesker her. Landsbyen ligger fredelig til iet kupert landskap omkranset av skoger og jordbruksarealer.Vidaråsen driver foruten gården og gartneri;meieri, toveverksted, snekkerverksted, veveri, urteverkstedog en butikk. Her finnes et kapell og en stor sal hvordet holdes konserter, teaterforestillinger, foredrag og allmøter.Vidaråsen har også et terapihus for menneskersom trenger ekstra pleie. Det legges fokus på individetsbehov for utvikling og trivsel.Henvendelse:Vidaråsen Landsby, 3158 AndebuTlf: (man-fre 9-15) +47 33 44 41 00Faks: +47 33 44 40 01 E-post: office@vidaraasen.noJøssåsenJøssåsen ligger i Malvik kommune i Sør-Trøndelag.Her bor omtrent 50 mennesker fordelt på 5 Familiehusog andre bosituasjoner. I tillegg kommer det pådagtid ca. 10-12 personer fra lokalmiljøet som tar deli arbeidet. Foruten gårdsdriften har landsbyen et kulturhus,veveri, bokbinderi, keramikkverksted, snekkerverkstedog en gruppe som arbeider med vedhugst.Jøssåsen tilbyr dag plasser til Malvik Kommune.Henvendelse:Jøssåsen Landsby, 7550 HommelvikTlf/faks: (man-fre 9-13) +47 73 97 12 22E-post: office@jossasen.no (kontoret)mail@jossasen.no (informasjon)application@jossasen.no (søknad)40 landsbyliv nr 21 • julen 2009


Virksomhetene i LandsbystiftelsenVallersund Gård og FramskolenlandsbystiftelsenVallersund Gård ligger vest på Fosenhalvøya,helt ute ved havet.Her er det øyer, hav og fantasifullefjellformasjoner så langt øyet kan se.Vallersund er et gammelt kysthandelsstedsom nå er blitt til Camphilllandsby.Her drives foruten gårdsbruk;bakeri, veveri, gartneri, urteverkstedog butikk. Vallersund Gård tar ogsåimot voksne rusmiddelskadedemennesker. Det bor omtrent 50mennesker i landsbyen.Henvendelse:Vallersund Gård7167 VallersundTlf: (man-fre 9-12) +47 72 52 70 80Faks: +47 72 52 70 99E-post: vallersund-gaard@camphill.noFramskolen er et toårig lærested forunge voksne utviklingshemmede mellomvideregående skole og et aktivtyrkesliv.Henvendelse FramskolenVallersund gård,7167 VallersundTelefon: +47 72 52 70 80E-post: framskolen@camphill.noDet Økologiske Hus«Det Økologiske Hus» vil bygge opp foredlingsverkstederog butikker for biodynamiske og økologiske produkter.Samtidig skal det gis et godt arbeidstilbud til menneskermed ulike behov for tilrettelagt arbeid. Det er et mål å ta ibruk moderne utstyr som kan forbedre prosessen og denenkeltes mulighet til å utføre sine arbeidsoppgaver. «DetØkologiske Hus» består av Corona (safteri, sylting ogtørking), Rotvoll Landhandel (økologiske dagligvarer oggaveartikler), Rotvoll Bakeri (iodynamisk brød).Henvendelse:Det Økologiske Hus, Rotvoll Allé 1, 7053 RanheimTlf: +47 73 84 76 00 Faks: +47 73 84 79 00E-post: corona@rotvoll.noKristoffertunetKristoffertunet ligger landlig til ved Rotvoll, i kort avstandtil Trondheim by. Dette er et av Trondheims vakreste områder,bare noen steinkast fra sjøen og omkranset avparklignende arealer. På Kristoffertunet utføres først ogfremst gårdsarbeid og gartnerivirksomhet, blant annet istedets store drivhus. Landsbyen har også ei vevstueog et urteverksted. Det bor ca. 25 mennesker på Kristoffertunet.I tillegg gis det tilbud om dagsplasser.Henvendelse:Kristoffertunet, Hans Collins vei 5, 7053 RanheimTlf: (man-tors 9-15) +47 73 82 68 50 Faks: 73 82 68 51E-post: kradmin@kristoffertunet.noInntak: hegehorn@kristoffertunet.no.landsbyliv nr 21 • julen 2009 41


Et toårig lærested for unge voksneutviklingshemmede mellom videregåendeskole og et aktivt yrkeslivFramskolen setter seg som mål, gjennom to års læring, å kunne gi elev, pårørende og eventuelt den kommunaleomsorgstjeneste innsikt i hvilke muligheter den enkelte elev har i forhold til framtidig boform, videreutdannelse og yrkesvalgFramskolens tre grunnmotiver:FORSTÅ VERDEN (undervisning)• Utforsk verden, nasjonalt og internasjonalt• De andre og meg selv• Parforhold og seksualitet• Teater, drama, sang, musikk, maling og diktskriving• Utvikle evnen til å uttrykke seg• Lær å sende e-post og å finne frem på internettULLEBERG WOLD 72 52 27 40LEVE I VERDEN (bo- og hverdagsferdigheter)• Pleie av bolig og klær• Planlegge• Gjøre innkjøp• Lage mat og stelle i stand til måltid til hverdags og til fest• Bruk og forståelse av penger og regnskap• Tid og tidsbegreperARBEIDE I VERDEN (i verkstedene)• Arbeid i bakeri• Veve i veveriet• Samle urter til urteverkstedet• Arbeide med i husholdningen• Arbeide med i jordbruk og gartneriFritid og friluftsliv• Friluftsaktiviteter på sjøen og i fjelletOpplæring i ridning, båtliv og fjellvandringgår også inn som en del av undervisningen• Deltagelse i aktiviteter i nærmiljøet• Uforpliktende samvær, dans og lekDet første året bor elevene på internatDet andre året bor elevene mer selvstendigFoto Borgny BerglundFor nærmere informasjon (helst mellom 12.00 og 14.30):Dag Balavoine eller Hanna SchmedingTelefon 72 52 70 80/99 60 88 10Du kan også skrive til framskolen@camphill.no ellerFramskolen på Vallersund Gård, 7167 VallersundFRAMskolen – fra livet i familie og skole, til et liv som voksenwww.vallersund-gaard.com43


Returadresse:Landsbyliv,Solborgveien 21,3520 JEVNAKERJanuarTorsdag 7. – søndag 10.Nothern Community retreat i FinlandOnsdag 20. – mandag 25.Art Retreat – Svetlana, Russland.Torsdag 21. – lørdag 23.Lederforum på JøssåsenTorsdag 28. – søndag 31.Baltic seminar – Pahla?Fredag 29. – lørdag 30.”Social care and inclusion” kurs medJulia Wolfson – Rudolf Steiner Høyskolen.Oslo.FebruarMandag 1. – tirsdag 2.Samtaler med landsbyboere.Kurs med Julia Wolfson – Jøssåsen.Onsdag 3. – torsdag 4.Hovedstyremøte – Hommelvik.Tirsdag 3. – søndag 8.Focus Group meeting – Bodensee,Tyskland.Onsdag 17. AskeonsdagTorsdag 18. – lørdag 21.Northern Region Land meeting –Hogganvik.camphill – norgeskalender 2010Mandag 22. – fredag 26.Ungdomstreff – Fjellheimen.Torsdag 25. – mandag 1. marsArt Retreat – Svetlana, Russland.MarsTorsdag 4. – søndag 7.Introduksjonskurs for unge medarbeidere– SoleggenOnsdag 11. – lørdag 14.Northern Region Group –Kaupunkikylä, Finland.Torsdag 18. – søndag 21.Baltic seminar – Rozkalni?Tirsdag 23. – torsdag 25.Lederforum med koordinatorer ogøkonomiansvarlige.Søndag 28.PalmesøndagaprilSøndag 4.PåskedagOnsdag 15. – lørdag 18.Northern Region Dialogue –Staffansgården, Sverige.MaiTorsdag 13.Kristi Himmelfartsdag.Torsdag 13. – Fredag 14.Fagdag for Norsk forbund forhelsepedagogikk og sosialterapi.Søndag 23.PinsedagTorsdag 27.Hovedstyremøte.JuniFredag 4.Hovedstyremøte.Fredag 4. – søndag 6.Representantskapsmøte – Jøssåsen.Onsdag 17. – lørdag 20.Focus Group meeting –Ballytobin,Irland.Torsdag 24.Sankthans.For oppdatering og endringerta kontakt med:JAN BANG:Epost: janbang@camphill.noTlf.: + 47 481 29 653Produksjon: Ulleberg Wold / Fosen Trykkeri, Brekstad • Produsert på Miljøvennlig papir i henhold til EMAS miljøstiftelse sertifikat nr. S-000061.

More magazines by this user
Similar magazines