Tema: Profesjonsetikk for et nytt forsvar - Befalets Fellesorganisasjon

ffisersforumTemahefte for aktuell forsvarsdebattTema:Profesjonsetikk for et nytt forsvarOffisersForum er Befalets Fellesorganisasjons nyetablerte faglige temahefte. Målsetningen er å skape et nytt forumsom både skal åpne og fornye diskusjoner relatert til militær ledelse og profesjonskunnskap. OffisersForum skal blien viktig arena for tverrfaglige diskusjoner av teoretisk, praktisk og empirisk art. Det skal være en kanal for fridebatt preget av faglige argumenter og motargumenter. Vi ønsker at de faglige innleggene også skal belysesgjennom det vi velger å kalle innhugg. Innhugg vil være korte praksisnære tilsvar til artiklene som trykkes. BFO skalmed sitt OffisersForum kunne bidra til å synliggjøre og utvikle ulike aspekter ved den militære profesjonskunnskap.

Kjære leserDenne utgaven av Offisersforumretter oppmerksomheten motprofesjonsetikk. Hva som ligger ibegrepet profesjonsetikk er ikke gitt,og kan neppe forhåndsdefineres iform av regler for hva som er rett ellergalt å gjøre i en gitt situasjon. Til deter de etiske dilemmaene Forsvaretsmedarbeidere i dag støter på underoperasjoner i utlandet, eller i dagligtjeneste her hjemme, for mange ogfor mangfoldig i natur. Vi må derforstille spørsmål ved hvordan detenkelte yrkesfellesskap kan utvikleegen kompetanse i å foreta etiskeoverveieleser, og dermed den enkeltesetiske bevissthet, eller det vi kan kalleet ”profesjonsetisk filter” for godehandlingsvalg. Handlingsvalg somogså reflekterer etiske overveielserkrever at de som står ”midt oppi det”,både er trent for etisk refleksjon, og atetiske vurderinger er en akseptert delav organisasjonens/yrkesfellesskapets”hverdagspraksis”. Om vi legger etslikt perspektiv til grunn, ser vi atprofesjonsetiske overveielser ikkeutelukkende er feltprestens eller”sjefens” ansvar, men noe som berørerselve kjernen i profesjonell yrkespraksisog dermed oss alle. Spørsmålet somdr.art Ellen Marie Forsberg tar oppi denne utgaven av Offisersforumberører nettopp noen profesjonsetiskeaspekter ved militær yrkespraksis,og hvordan en militær avdeling kanutvikle profesjonsetisk kompetanse ipraksis. Offisersbladet vil med dettetemaheftet åpne for en bred debattom temaet militær profesjonsetikk. Viønsker at du som er engasjert i temaet,eller som har praktiske erfaringer duønsker å dele med våre lesere tarpennen fatt. Gjennom et stort tilfang averfaringer kan vi etablere en bredereprofesjonsetisk diskusjon, som selvegrunnlaget for å videreutvikle vårforståelse, teoretisk som praktisk, formilitær profesjonsetikk.Om forfatteren:Svein-Tore KristiansenArtikkelforfatteren har en doktorgrad ipraktisk etikk og deltar i prosjektet ’PraktiskProfesjonsetikk i Hæren’ som er forankretpå Krigsskolen.Profesjonsetikk for et nyttØkt profesjonalisering av Forsvaret gjør det nødvendig åutvikle en teoretisk og praktisk forståelse for profesjonsetikk.Denne artikkelen argumenterer, med utgangspunkt i denpågående debatten om profesjonsetikk i Forsvaret, for åpenrefleksjon som selve bærebjelken i utviklingen av etikk forprofesjonell militær praksis. Med økt lokalt handlingsrom, bådeinnenfor forvaltning og i forhold til militære operasjoner, blirdet viktig å legge til rette for etisk refleksjon overoppgaveløsning i hele den militære organisasjonen. Behovet foretisk refleksjon er spesielt påkrevet under internasjonaleoperasjoner der liv står på spill. Dersom slike overveielserskal gjøres gjeldende ute bør de integreres i det dagligearbeid hjemme. Artikkelen avsluttes med en presentasjon av etprofesjonsetikkprosjekt som gjennomføres i Hæren i dissedager, og som setter nettopp etisk refleksjon på dagsorden.Ellen-Marie ForsbergSeniorforsker, ArbeidsforskningsinstituttetProfesjonsetikk på dagsordenProfesjonaliseringen av Forsvaret har de sisteårene ført til større oppmerksomhet ommilitære profesjonsetiske problemstillinger.Begrepet profesjonsetikk innebærer at det ervisse verdier eller prinsipper som gjelder forutøverne av profesjonen. Disse springer ut fraprofesjonens samfunnsmessige ansvar. Menhva begrepet innebærer mer substansielthersker det uenighet om. Debatten harmange aspekter og forskjellige aktørerengasjerer seg, - bl.a. på topplan. I enkronikk i Aftenposten i desember i fjorunderstreker forsvarssjef Sverre Diesen atsoldatenes moralske ansvar primært er enstridsmoral, nemlig en forpliktelse tiloppdraget og til sin avdeling. Diesen menerat man med dagens forsvar ikke lenger kanforutsette at oppdragene vil ha legitimitet hosalle, men at en soldat, ved å gå inn iForsvaret, må forventes å være lojal mot sinarbeidsgiver og avstå fra en egen kritiskvurdering av oppdragene. I forbindelse medat Bård Mæland i 2003 publiserte en boksom rapporterte om uønsket høy forekomstav fremmedfiendtlige holdninger blantoffiserer i Kosovo argumenterte Diesen for atoffiserenes holdninger ikke spilte noen rolle,så lenge de oppførte seg profesjonelt og ihenhold til militære kodekser og den gittemilitære oppgaven. Hva offiserene forøvrigmåtte tenke og føle er følgelig ikke en saksom vedkommer yrkesfellesskapet så lengehan / hun gjør jobben sin slik det forventes.Pacem, det militære tidsskriftet for etisk ogteologisk refleksjon, hadde i 2007 et egetnummer viet militær profesjonsdannelse. Herargumenterer Janne Haaland Matlary for enrevitalisering av en antikk dydsetikk somgrunnlag for militær profesjonsetikk.Hagesæther argumenter, i samme nummer,mot et perspektiv som legger vekt påindividene, og forsvarer selv et såkalt lutherskperspektiv som vektlegger den militæreprofesjonen som kollektiv: ’Den lutherskeprofesjonsetikken våger ikke å satse pådydsetikken fullt ut, men mener at denmilitære profesjonen trenger et utvidetfundament, en strammere ramme rundt detyrket som skal forvalte liv og død, enn detsom den rene dydsetikken kan by på. Detlutherske perspektivet betrakter profesjonensom en motkraft mot individets subjektivetilbøyeligheter.’ (s. 39) I det sammenummeret problematiserer Magnus Erikssonom det i det hele tatt er mulig og ønskelig åutvikle en sterk profesjonsidentitet i detnorske Forsvaret.Det er mange måter å forstå dissedebattene på, og mange fruktbare perspektiverer drøftet. Den viktigste skillelinjen dreierseg om hvorvidt profesjonsetikken skalfunderes i de enkelte individers etikk (altsåsoldatenes og offiserenes) eller i de etiskeføringene som ligger i profesjonen somkollektiv, bl.a. gjennom den såkalte”korpsånden”. Uten å gå inn i dissediskusjonene vil denne artikkelen hellerunderstreke betydningen det er at profesjonsutøvereutvikler evnen til etisk refleksjon ipraksis. Slike refleksjoner kan innebære2 T e m a h e f t e

forsvarkritisk etterprøving av både plikter ogkarakter, av oppdrag og handlinger, og avindividuelle verdier og kollektive føringer.Etisk refleksjon i praksisProfesjonsetikk i Forsvaret kan forstås somstridsetikk, og da ligger vekten på evnen til åmotivere seg til å gjennomføre oppdragetman er satt til, selv når det innebærer å ofreliv, til og med sitt eget. Diesen legger vekt påen slik forpliktelse. Man kan også kalle detarbeidsmoral. Profesjonsetikk dreier segimidlertid også om hvordan man utføreroppdraget sitt. Et stadig mer profesjonalisertinnsatsforsvar med stadig mer komplekseoppdrag kan eksempelvis innebære øktdelegering av ansvar til tverrfaglige lag. Iuoversiktlige og til dels uforutsigbaresituasjoner avhenger Forsvarets arbeid av atslike lag er i stand til å løse oppdraget oghandle i samsvar med et politisk mandat.Hvordan laget løser oppdraget vil kunne hamange konsekvenser; for opprørsstyrker,sivilbefolkning, kolleger i avdelingen, familienetil kolleger, dyr og miljøet, osv., samt rentpolitisk i forhold til allierte styrker. De kanogså berøre temaer som autonomi og rett tilselvbestemmelse, f.eks blantsivilbefolkningen, samt rettferdighet. Når deter mulighet for at lagets beslutninger haralvorlige konsekvenser for noen av dissepartene, er avgjørelsen av en etisk karakter.Evnen til å kunne resonnere omkring dissekonsekvensene og foreta etiske overveielsermå stå sentralt i en profesjons utvikling av enpraktisk og teoretisk profesjonsetikk, og denmå utvikles ved at den individuelleprofesjonsutøver tar del i og bidrar til enkollektiv samtale om verdispørsmål. Slikrefleksjon er spesielt viktig i internasjonaleoppdrag, men trengs også i forhold tilproblemstillinger som dukker opp undertrening og i daglig arbeid hjemme. Ethvertindivid som gis ansvar må bruke sindømmekraft, men i og med at ansvaretinnenfor en militær kontekst ofte utøves i enkollektiv setting kreves det at også den etiskedømmekraften oppøves i et fellesskap. Jomer reflektert fellesskapet er, jo merreflekterte blir individene. Og jo merreflekterte individene er, jo mer reflektert blirfellesskapet, - i hvert fall dersom det leggesopp til en slik felles refleksjon over etiskeproblemstillinger. Militær profesjonsetikk kanneppe utvikles med mindre de som står isituasjoner som krever etiske overveielser hartrent også på dette.Det er mange fordeler ved etisk refleksjonover konkrete beslutninger og måteneksempelvis en militær avdeling anvendersine virkemidler på. For det første ligger det ietikkens natur at man skal unngå å gjøre detsom er moralsk galt. For det andre er detuheldig for avdelingen, for Forsvaret, ogeventuelt også for NATO eller FN om detforetas handlinger som setter på spill folketstillit til de militære styrkene og dereseventuelle mandat. For det tredje vil en etiskrefleksjon innebære en kvalitetssikring avbeslutninger; en anledning til kritisk ågjennomgå beslutningsgrunnlagene. Etiskrefleksjon dreier seg ikke bare om åundersøke de relevante verdiene som står påspill, men også om å skape en bedreforståelse av relevante fakta. Etiskeundersøkelser vil altså kunne gi deltakerne enbedre situasjonsforståelse og bidra til åkartlegge hva slags informasjonsbehov mant e m a h e f t e 3

har for å treffe gode beslutninger. Samtidig vilslike undersøkelser, under forutsetning av atde er åpne og frie, kunne medvirke til ååpenbare huller eller usikkerhet knyttet tilinformasjonsgrunnlaget. Mange avgjørelsertas under usikkerhet, og det er viktig å værebevisst på denne usikkerheten og på når denblir for stor.Hvordan skal man få til en slik etiskrefleksjon forankret i det enkelte militærearbeidsfellesskap? Det er tre tidspunkter foretisk refleksjon: i forkant av en situasjon, isituasjonen, og i etterkant av situasjonen.Man kan foreta etisk refleksjon i forkant fordien rekke situasjoner har et generisk preg, foreksempel avveining mellom hensyn tilsivilbefolkning og oppdraget. Selv om det ikkeer mulig å forutsi hva som vil være riktigbeslutning i en konkret situasjon, kan manreflektere sammen over hvilke hensyn manmå vurdere før operasjonen settes i verk. Enslik refleksjon vil være viktig å gjøre bådeunder utdanning og øvelser hjemme, og somledd i hverdagen i internasjonale operasjoner.Den etiske refleksjonen i situasjonen erkanskje den som er vanskeligst å ta på grunnav tidspress, fordi man i større grad står aleneeller er i en form for handlingstvang. Allikevelvil man innenfor en militær setting, der mansom minimum opererer i par, ha en partner ådiskutere med. På samme måte som det ermulig å reflektere over profesjonsetiskeproblemstillinger i forkant er det mulig å lagefora for refleksjon omkring beslutninger somer tatt. Ble konsekvensene som forventet?Hvis ikke, hva kan man lære av det? Det ernaturlig at refleksjon over tidligerebeslutninger på kasuistisk vis informererrefleksjon over fremtidige lignendesituasjoner.Det å opprette fora og møteplasser er ennødvendig betingelse for etisk refleksjon, menden er ikke tilstrekkelig. Det er også andrebetingelser som kreves for at etiskeoverveielser skal bli solide og for at de skal gilæring til den individuelle yrkesutøver og tilorganisasjonen (avdelingen) som kollektiv. Deto viktigste er kanskje at refleksjonen er åpenog systematisk.God etisk refleksjon fordrer oppriktighet.Selv om Forsvaret er avhengig av å ha lojalemedarbeidere som følger ordre i detoperative, er det samtidig nødvendig åopparbeide et arbeidsmiljø der kritiskrefleksjon omkring oppgaveløsning er tillatt.Ofte er det soldatene og lavere befal (bl.a.avdelingsbefal) som besitter den praktiskekunnskapen og som kanskje erfarer defaktiske konsekvensene av beslutninger.Gode etiske overveielser forutsetter at det errom for kritisk diskusjon og at deltakelse islike diskusjoner ikke gjøres avhengig av gradeller posisjon i det militære hierarkiet. Detteer ikke i strid med Diesens ønske om atsoldatene skal være lojale til oppdraget somsådan, men en understreking av viktighetenav å ha en organisasjonsintern offentlighetsom gjør det mulig å diskutere de etiskeaspektene av oppdragsløsningen. Det er allgrunn til å tro at en involvering avprofesjonsutøverne selv i diskusjoner somtematiserer profesjonsetiske aspekter ipraksis også vil fungere ansvarliggjørende ogmotiverende på de samme medarbeidernenår de står i vanskelige situasjoner. Dersomman gis muligheter til å diskutere egne etiskeog praktiske perspektiver innenfor rammenav det enkelte praksisfellesskap slik at manhar innflytelse på egne oppgaver er detlettere å få eierskap til disse. Det kan igjenvirke positivt for stridsmoralen.God etisk refleksjon bør også væresystematisk; man skal ikke overse etiskrelevante konsekvenser. Man bør vurderesituasjonen til alle berørte parter og ut fra etmangfold av etiske perspektiver. Ikke barefordi vi lever i et verdipluralistisk samfunn,men fordi at Forsvaret opererer også i andrekulturer der Forsvarets handlinger vurderes utfra lokale verdier. Dette tilsier at den etiskevurderingen må være bredt anlagt. Som etminimum bør velferdshensyn,autonomihensyn og rettferdighetshensyn4 T e m a h e f t e

systematisk vurderes. Disse hensynenerepresenterer grunnleggende perspektiver ietisk teori og i den allmenne etiskeforståelsen. For å få til en slik systematiskvurdering kan man gjerne ta utgangspunkt iet sett med etiske retningslinjer eller enkodeks. Det finnes også andre såkalte ’etiskeverktøy’, eller metoder, for å gjøresystematiske etiske vurderinger. Utvikling avmetoder for etisk vurdering har stått sentraltinnenfor andre deler av den praktiske etikkenog kan med fordel også brukes i den militæreetikken. Det er ikke meningen at slike verktøyskal virke begrensende på diskusjonen, tvertom skal de åpne opp diskusjonen og utfordredet som lett kan fremstå som en forbegrenset forståelse av hva som er etiskrelevant. Denne trusselen er spesieltfremtredende i homogene organisasjoner deralle har gått tilnærmet samme utdanning, hartatt samme kurs, jobbet ved samme avdelingog bekjenner seg til en felles kodeks.En systematisk etisk refleksjon vil ogsåbidra til at man lettere kan begrunne ogrettferdiggjøre beslutninger, både for seg selvog for andre. Hougen (2006) viser til atveteraner har større risiko for å oppleveposttraumatisk stress dersom de ikke greier årettferdiggjøre beslutninger for seg selv.Innenfor den militære profesjon er det derforviktig at soldater og befal kan stå inne forbeslutninger i ettertid. Samtidig må denenkelte soldat og offiser kunne begrunneoppfatningene overfor sine overordnede, og isiste instans til samfunnet selv, ved politikereog – kanskje spesielt – media. Media har enegendynamikk som gjør at det ofte settes lyspå én side av en sak, nemlig den som kankalles uetisk. Men ofte er saker mye merkomplekse enn det som kommer frem imedia. Det vil i noen tilfeller være etisk riktigå gjøre en handling som går ut overuskyldige, fordi handlingen totalt sett har enovervekt av etisk positive konsekvenser. For åkunne vise dette overfor offentligheten kreverdet en profesjon som tar etiske overveielserpå alvor og som viser offentligheten at denettopp gjør det.Utfordringer knyttet til et fokus på etiskrefleksjonKanskje det viktigste argumentet mot et fokuspå systematisk etisk refleksjon er atForsvarets profesjonsutøvere ofte handlerunder tidspress. Det hevdes at det etiske måsitte som en ryggmargsrefleks fordi man isituasjoner preget av stress ikke har tid til å ladet gå gjennom cortex. Med andre ord, at detrett og slett ikke er tid til å reflektere og atman derfor må være så drillet at etikkennærmest er en automatisert del av denmilitære profesjons repertoar. Dette kan noktil en viss grad stemme i forutsigbaresituasjoner der den profesjonsetiskevurderingen ikke oppfattes som vanskelig,men der vanskeligheten ligger i å motivereseg til å gjøre det man innerst inne vet eretisk riktig. Den mest utfordrende siden ved åha et militært yrke er imidlertid i møtemed situasjoner som er uoversiktlige, mender samtidig handlingstvangen er stor. Oftekan det herske stor usikkerhet om hva somblir konsekvensene av et handlingsvalg,samtidig som konsekvensene kan være sværtalvorlige etisk sett (noen ganger på liv ogdød). Forskjellige prinsipper kan stå i konflikteller kan være vanskelig å anvende. Det kanaltså være vanskelig å vite hva som er etiskriktig å gjøre sett i forhold til oppdraget maner satt til å løse. Handlingsvalg under slikesituasjoner bør ikke tas med henvisning til en”etiske magefølelse”; tvert imot, de stiller kravom en form for ”time out” der de muligeetiske aspektene ved handlingen ordsettes.Etisk refleksjon kan utgjøre en trussel moten etablert praksis og tenkemåte, og såledesbli møtt med motstand. Men samtidig kan enkritisk vurdering av forutsetninger forprofesjonsutøvelsen bidra til enkvalitetsheving av profesjonsutøvelsen, sålenge disse kritiske refleksjonene erkonstruktive. Det vil for eksempel ikke værehensiktsmessig å bringe opp spørsmål omt e m a h e f t e 5

6 T e m a h e f t e

oppdragenes etiske begrunnelse ved enhveranledning. Men det vil være riktig å kunnereflektere rundt hvordan arbeidet organiseresog hvordan oppdragene løses.Etisk refleksjon kan kanskje også gjøregjennomføringen av oppdragene vanskeligerefor den enkelte profesjonsutøver. Skal manskyte mot et hus som rommer sivilbefolkningfordi det ser ut til at det er blitt åpnet ildderfra? Hva om man tar feil og lemlesteruskyldige? Denne type refleksjon kan virkekontraproduktiv og handlingslammende.Samtidig kan det være riktig å forberedesoldatene nettopp på denne type refleksjon,nettopp med tanke på å forebyggeposttraumatisk stress.Etisk refleksjon som omfatter det fullemangfold av samfunnets verdier og prinsippervil være mer utfordrende enn en refleksjonsom begrenser seg til interne kodekser iForsvaret. Dette reiser spørsmålet om hvorbredt anlagt den etiske refleksjonen skalvære. Svaret på dette vil avhenge av hvilketsyn man har på hva slags samfunnsmessiglegitimitet Forsvaret trenger å ha. Diesen(2008) argumenter for at legitimiteten ligger idet politiske oppdraget, og ikke direkte iallmennhetens verdier, siden allmennhetennødvendigvis ikke alltid vil forstå hvorfornorske soldater er engasjert i andre landskomplekse konflikter. Ut fra et slikt perspektivvil det ikke være nødvendig å legge opp til enrefleksjon som går ut over de interneretningslinjene, kodeksene og verdiene tilprofesjonen. Lunde (2008), derimot, hevderat nettopp i en situasjon med økendeprofesjonalisering og oppdrag som erdistanserte i forhold til tradisjonellelegitimerende verdier (som beskyttelse aveget land og folk) er det nødvendig med ensterk kobling til samfunnets generelleverdigrunnlag. Det kan svekke Forsvaretdersom soldater og befal blir sett på som”leiesoldater”. Ut fra et slikt perspektiv kandet være uklokt å legge opp til en for trangtdefinert profesjonsidentitet, i hvert fall i dengrad denne bidrar til å legitimere handlingersom ut fra en mer allmenn samfunnsmoral vilvære uakseptable. Om man legger et sliktperspektiv til grunn vil det være en fordel omden etiske refleksjonen foregår i dialog meddet større samfunnet eller de berørte partene(f.eks innenfor et konfliktområde). Å være idialog med de berørte parter kan økesoldaters og offiserers sensitivitet, empati ogevne til å sette seg inn i eksempelvissivilbefolkningens situasjon. Selv om man kanutvikle den enkeltes skjønn og empatigjennom utdanning, vil skjønnsvurderingeralltid kunne bli bedre ved at man reflekterersammen med de som er berørte av enbeslutning eller med andre som kan fungeresom korrektiv på ens egne antagelser,erfaringer, interesser, osv. Ved å diskutereskjønnsvurderinger med andre vil man bliutfordret på sine vurderinger, ogsannsynligheten er stor for at det kommeropp perspektiver man selv ikke har sett.Ideelt sett bør man diskutere sine vurderingermed de berørte partene. Når dette ikke ermulig bør man diskutere med egne kolleger,som ofte vil ha relevante erfaringer ogkunnskaper som nettopp kan bidra til åstyrke refleksjonen og de etiskebegrunnelsene for profesjonsutøverneshandlingsvalg.En slik tilnærming til profesjonsetikk, somtar utgangspunkt i praktisk etisk refleksjon, erikke et eget alternativ som skal erstatteverken en dydsetisk tilnærming eller enluthersk. For å styrke profesjonsetikken iForsvaret kan man jobbe både med å styrkede individuelle soldaters og offiserers karaktergjennom ulike incentiver og tiltak, og styrkeprofesjonens retningslinjer og den kollektiveethos. Men i tillegg bør det altså inngå entilrettelegging for refleksjon over etiske ogpraktiske konsekvenser av oppgaver ogoppdragsløsning. Dette gjelder ikke bare iinternasjonale operasjoner, men også forutdanning, trening og drift hjemme. Ogsåhjemme tas det beslutninger som kan hakonsekvenser for mange og for Forsvaretsrenommé. Og det er viktig at det er en felleskultur i Forsvaret både hjemme og ute derholdninger og etikk kontinuerlig settes pådagsorden.Et praktisk perspektiv påprofesjonsetikk i HærenProsjektet Praktisk profesjonsetikk i Hærenplasserer seg midt i diskusjonen omkringhvordan man bør betrakte profesjonsetikk iForsvaret. Prosjektet tar utgangspunkt iforsvarsministerens plan for Holdninger, Etikkog Ledelse (HEL), og den påfølgendehandlingsplanen for Hæren (”HELt ogholdent”). Hærens krigsskole har fått ioppdrag å støtte implementeringen av disseplanene på avdelingsnivå i Hæren og gjørdette gjennom et prosjekt som både har etpraktisk og teoretisk siktemål. Mange harallerede støtt på prosjektet gjennom denelektroniske spørreundersøkelsen som harvært gjennomført i desember/januar. Dennehadde til hensikt å kartlegge foraene ogklimaet for etisk refleksjon per i dag.Prosjektets praktiske siktemål er å støtteutarbeidelse av lokale handlingsplaner somskal legge til rette for utvikling av størrebevissthet omkring holdninger, etikk ogledelse. Det skal gjennomføres en workshop ihver av Hærens avdelinger der et bredt utsnittav avdelingen kommer sammen for å diskuterehvordan man mest hensiktsmessig kanimplementere HELt og holdent i forhold tilavdelingens behov og hvordan etisk refleksjonkan planlegges inn som en kontinuerlig ogviktig del av avdelingens drift. Selveplanleggingsworkshopen vil være et viktigvirkemiddel for etisk refleksjon i seg selv.Prosjektets teoretiske siktemål er åundersøke hvordan forskjellig typeorganisering og tilrettelegging fungerer ipraksis for å stimulere etisk refleksjon.Prosjektet er bredt anlagt; det gjelder allemilitært ansatte i Hæren, og alle typerprofesjonsetiske problemstillinger man kanstøte på i sitt virke i Hæren. Dette innbefatterproblemstillinger knyttet til helse, miljø ogsikkerhet, avdelingsverdier, trening og øving,ytringsklima, likebehandling og rettferdighet,bruk av rusmidler, trakassering, forhold tilsivilbefolkningen, varsling, med mer. Fokuseter på de praktiske betingelsene for etiskrefleksjon; i hvilken grad etiske problemerknyttet til disse problemstillingene diskuteresi avdelingene, i hvilke fora de diskuteres, oghvem som tar opp slike problemstillinger.Hensikten med prosjektet er ikke å finnefasiten på hva som er den ’rette’profesjonsetikken, men å bidra til at bådeteoretiske og praktiske profesjonsetiskespørsmål blir levende i organisasjonen.Denne diskusjonen bør ideelt også foregå idialog med samfunnet for øvrig og med desom er berørte av Forsvarets handlinger bådei Norge og utenlands. Det er viktig med engjennomsiktig verdidebatt som belyserForsvarets verdistandpunkter både slik atForsvaret får kommunisert sine verdier utad,- og får kommunisert hvordan det ikke erenkle moralske sannheter i de vanskeligesituasjonene Forsvarets profesjonsutøverebefinner seg i -, og slik at samfunnet kan tadel i debatten. På denne måten blir Forsvareten integrert del av samfunnet og man unngåren uheldig moralsk isolering som på sikt kansvekke Forsvarets legitimitet.Litteratur:Braa, K. (2001): Den lange veien hjem,Doghouse Forlag, Trondheim.Diesen, S. (2003): ’Lite relevant om norsk KFORstyrke’.Aftenposten 25. juni 2003Diesen,S. (2008): ’Den nye krigerkulturen’.Aftenposten 18. des 2008Eriksson, M. (2007): ’Är det möjligt att utveckla enrelevant militär professionsidentitet i Norge?’.Pacem, 10:1, 21-37Hagesæther, A. P. (2007): ‘Marines don’t do that!’Pacem, 10:1, 39-50Haaland Matlary, J. (2007): ‘En post-nasjonalmilitæretikk: et empirisk argument ad fontes’.Pacem, 10:1, 5-19Hougen, M. (2006): ‘Varslere og integritetskryp’.Pacem 9:2, 15-27Lunde, N. T. (2008): ‘Moral, etikk og yrkesetikk i detnorske innsatsforsvaret’. Foredrag i Oslo MilitæreSamfund, 15. feb 2008Mæland, Bård (2004): Skadeskutt idealisme, Norskoffisersmoral i Kosovo, Eide Forlag, Bergent e m a h e f t e 7

Utgiver: Befalets Fellesorganisasjon, Pb. 501 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 220/23 10 02 20/0510 5694 www.bfo.noFoto: Forsvarets MediesenterGrafisk design: punkt&prikke… punktprikke@me.com Trykk: LOS Grafisk