mars 2013 - Fellesforbundet

fellesforbundet.no
  • No tags were found...

mars 2013 - Fellesforbundet

Fellesforbundets bransjekonferanse for avisområdet:Suksess med bismakDeltakerne var rause med velfortjentros til konferanselederKnut Øygard etter den førsterene bransjekonferansen foravisområdet som ble arrangertpå Sørmarka 3.-4. desember.Av Gunn Dønnestad HansenMen om godordene satt løst med hensyntil arrangementet og flere interessante temaer,var stemningen ikke tilsvarendepositiv til det som skjer i avisene og avistrykkerienefor tiden.Samtlige innlegg fra tillitsvalgte fortalteom til dels store kostnadskutt medpåfølgende nedbemanninger innen de trestore aviskonsern. Schibsted skal kuttekostnader med 400 millioner kroner isine norske regionaviser, Amedia skalspare 350 millioner, og i Polaris Mediaskal man redusere antall årsverk med80-100.De tillitsvalgte fortalte om en krevendehverdag som, særlig med hensyntil nedbemanninger der kolleger medlang ansiennitet går en usikker fremtid imøte. Det ble også fortalt om prosjektersom avløser hverandre inntil konklusjonenesamstemmer med ledelsens ønsker.Alledetillitsvalgtebekrefteratbedriftenesledelser har større fokus på digitalemedier, og tilsvarende mindre på papir.De tre store avis-konsernene, Schibsted,Amedia og Polaris har lenge planlagtfor stordriftsfordeler med en samletproduksjon av annonser og redaksjonellesider, i tillegg til tankene om færreog større avistrykkerier. Avistrykkerienegir store rabatter på trykking av konsernenesegne aviser, noe som er en villetpolitikk som er avtalt med konsernledelsen.Når man så fokuserer på større inntjeningog kutter hoder for å få øke overskuddet,er den negative spiralen i gang.Tariffpolitiske utfordringerForbundets nestleder, Anders Skattkjær innledetom Tariffpolitiske utfordringer. Hanbegynte med en gjennomgang av resultatenefra tariffoppgjøret i 2012, hvor Riksmeklerensanslag hadde en ramme på 4prosent. Ifølge Skattkjær endte resultatet i degrafiske overenskomstene på i gjennomsnitt4,4 prosent.Anders fremhevet Industrioverenskomstensom et viktig fundament for øktfaglig styrke og viktig for bredden og tyngdeni frontfaget, men fortalte også omproblemstillinger som har oppstått i ettertid,med tolking av likebehandlingsprinsippet.Anders Skattkjær pekte på flere utfordringeri forbindelse med neste års tariffoppgjør– også for avisområdet; Hvordaneventuelt videreutvikle overenskomsten?Hvordan ser man for seg framtidas klubborganisering/samordningpå konsernnivå?Hvordan samarbeide i den enkeltevirksomhet? Hva med skolering og støttetil klubbtillitsvalgte? Hvilke andre tiltakkan vi se for oss som kan opprettholde ogutvikle faglig styrke?Foran tariffoppgjøret i 2014 vil forbundetsende ut debatthefte som vanlig,men denne gangen også med en tilhørende«Folkeutgave». Forslagsfristensettes ventelig til medio oktober i år.Utviklingen av tariffavtalene påavisområdetKnut Øygard redegjorde for et utvalgsarbeidmed sikte på å finne grunnlagetfor en felles overenskomst på avisområdet,altså en sammenslåing av dagensAvisoverenskomst og Pakkerioverenskomsten.Man ser for seg at det blir enoverenskomst, men med særbestemmelserfor de to områdene, for eksempel medhensyn til ukentlig skifttillegg for pakkeriansatte,samt fagarbeider-tillegg. Det erogså ønskelig med redigering/forbedringav teksten i overenskomstene.En eventuell fremtidig felles fagopplæringfor trykk/pakkeri synes som etvanskelig område å enes om foreløpig.Utvalget skal rapportere til tariffparteneinnen 1. desember i år.Det andre utvalgsarbeidet på avisområdetgjelder Avistrykkerienes utfordringerog utviklingsmuligheter, og er etutvalg innenfor Hovedavtalens kap. 18,Organisasjonenes fellestiltak – samarbeidog utvikling. Her har man alleredeen tvist med NHO Grafisk, dvs. det somnå heter Norsk Industri - Grafisk bransjeforening– print og kommunikasjon– som gjelder hvorvidt pakkeriene skalomfattes av Grafisk Utdanningsfond.Dette utvalget skal overlevere en rapporttil tariffpartene innen 1. oktober i år.Papiravisa – muligheter ogutfordringerPaul Bjerke , forsker i DeFacto, tok forseg argumentasjonen om at papiravisadør innen ti år, fordi det er andre måterå levere innhold på. Han minnet om aten avis i tillegg til å være et produkt,også er en organisasjon, en historie, entradisjon, et varemerke.TgM viser til intervju med Paul Bjerkepå side 12 i dette nummeret.Mål og virkemiddel formediepolitikken med fokus påpapiraviseneDirektør i Medietilsynet, Tor ErikEngebretsen, redegjorde for Medietilsynetsarbeid, og tok oss med på en raskhistorisk oppsummering av støtteordningentil presse og kringkasting:Pressestøtten ble etablert i 1969 ogble fram til ca 1980 brukt for å motvirkeavisdød, til kjøp av papir, til partiavistilskudd,distribusjonsstøtte.Fra ca 1980 ble pressestøtten bruktsom støtte til aviser i vanskelig markedssituasjon.78 prosent av den direktepressestøtten gikk til nr 2-aviser. Det varen mer generell finansiell støtte. Pressestøttengis til avisen/AS-et, uavhengig aveier eller konsern.I 1984 ble pressestøtten endret til å blien «eksemplar-støtte», dvs. man la utgivelseshyppighetx opplag til grunn fordet økonomiske tilskuddet.Den indirekte støtten, moms-fordelen,med 0 prosent mva for aviser (ogbøker) utgjorde 1,6 milliarder kroner i1022. Til sammenligning utgjorde dendirekte pressestøtten 288 millioner kroneri 2012, den ble gitt til 139 aviser, ogstod for ca 2 prosent av omsetningen).Engebretsen mente nettaviser og digitalepublikasjoner må legge 25 prosentmva på utsalgsprisen, fordi man ikkekan «skille nettaviser fra andre digitaletjenester», men han ser et fordelingsproblemnår nettprodukt og papirproduktselges som pakke.En eventuell ny mediestøtte fra 2014kan muligens få følgende elementer:Mål: Plattformnøytral mediestøtte:- Tilskudd også til digitale publikasjoner,men ikke kringkasting. Og bortfall evstøtte til Riksspredte meningsbærere.Åpne spørsmål:- Tilskudd til løssalgsaviser?- Tak på total støtte på 40 millioner?- Avkorting for aviser med høy driftsmargin,?Avslutningsvis spurte Engebretsen:Hva ønsker mediene selv?Kine Asper (t.v) fra Fellesforbundet innledet om rekruteringsarbeidet. Trude Tinnlund fulgte nøye med.Samling for sivilområdetAllerede tidlig i januar møttealle gode krefter i Fellesforbundetfor å diskuteresituasjonen for den grafiskebransjen. Regien hadde NielsKilli, overenskomstansvarligfor det meste innen grafisk,med unntak av avisbransjen.Tekst og foto Adolf LarsenKilli hadde på forhånd distribuert etnotat om bransjen til deltakerne. Notatetproblematiserte forholdet mellomoverenskomstene og utviklinga i faget.Og at vi kan se tegn til at NHO Grafisksholdning er i ferd med å endre seg, og atarbeidsgiverne egentlig vil ha en utviklingmot en billigere og mindre omfattendeoverenskomst for Digitaltrykk.Det er utvalgsarbeid i gang for å harmonisereoverenskomstene, og noen miljøerlokalt er opptatt av at det blir fortgangi arbeidet mot én overenskomstfor sivilområdet. NHO Grafisk er historie,og har gått inn i Norsk Industri fraårsskiftet, men det er uklart hvordan destiller seg til disse spørsmålene.Fellesforbundet er ikke interessert i en nyoverenskomst for området Digitaltrykk.I utvalgsarbeidet skal innholdet iLavtlønnsgarantien for alle overenskomsteneinnen sivil og kartonasje diskuteressamlet.Arbeidet omkring overenskomster ogtariffoppgjør for årene framover er foren stor grad overlatt til de nye Bransjerådene.For de grafiske avdelingene, somer vant til å bli involvert i arbeidet, ogvære innformert om hva som skjedde ide tidligere seksjonsrådene, er situasjonenbekymringsfull. Vi er i en posisjonhvor vi kan komme med innspill ogforslag, men uten store påvirkningsmuligheter.Og med forbundets påleggom at referat fra møtene i Bransjerådeneikke skal ut til avdelingene er det flereenn oss i Ogf som er bekymret for demokratiet.OrganisasjonsarbeiderenKonferansen inneholdt også et punkt omrekruttering med innledning fra KineAsper, som er ansvarlig for området i forbundet.Kine, som tidligere var leder avavdeling 1 i Oslo, presiserte at hun haddearbeidet med dette fra 2012 og at områdetfør det var delt på mange ansatte.Videre slo hun fast at hun ikke kan driverekruttering for avdelingene, men attanken med å samle dette viktige områdethos en person er at hun lettere skalkunne kartlegge behovene og legge tilrette for det som skal skje lokalt.Forbundet har også nedsatt et utvalg,med en representant for hvert ADKdistrikt,som skal koordinere arbeidetlokalt. Tanken med dette er, ifølge Kine,at avdelingene skal kunne samarbeideom rekruttering der det er naturlig og atde lokale avdelingene skal bevisstgjøresom sammenhengen mellom rekruttering,skolering og organisasjonsbygging.Asper uttrykte også bekymring for atforbundets prosjekt med å bruke tariffoppgjørenesom arena for en ekstrarekrutteringsoffensiv ikke virket like brasom forventet. Dessuten at avdelingeneikke har like bra grep om oppgjøreneog uravstemninger som tidligere. Det eret økende problem at deltakelsen i oppgjøreter synkende, og at flere oppgjørmå godkjennes av LO på grunn av forlav deltakelse.4 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 5


Nyheter fra OpplæringssenteretStor interesse for mediegrafikerfagetI forrige nummer av medlemsbladethadde vi en liten notisom nye kurs på Opplæringssenteret.Nå har vi tatt turentil Stanseveien og snakket ombåde kurs og yrkeskonkurranser.Som en ekstra bonus fikk vi være med påungdomstreff.- Situasjonen er fortsatt god for mediegrafikerfagetnår det gjelder rekruttering,forteller Rolf Wesenberg. Som sammenmed Anne Cappelen Grandt er de kursansvarlige.Når det gjelder kursene dereskrev om i forrige nummer for ufaglærteer det nå fem kandidater som er i gangmed opplæringen mot svennebrev.- Det er innen trykkerfaget disse praksiskandidatenefinnes, fortsetter Rolf.Mer presist har vi inne to kandidater fraSchibsted Trykk, to fra Nr1 Trykk Lillestrømog en fra Aktietrykkeriet.I avistrykkeriene ser det ut som defleste av de ufaglærte assistentene, medregnetde som er nevnt, nå er ferdige medfagopplæringen.Når det gjelder de ordinære lærlingeneer det 55 løpende lærlingkontraktersom Opplæringssenteret er ansvarligefor. Det finnes noen få som velger å ståutenfor ordningen, og dermed spare noenfå kroner.- Det er mediegrafikerne som heltdominerer i opplæringen, bemerker Rolf.Det er totalt tre lærlinger innen trykkerfaget,hos Merkur, Aller Trykk og07 Aurskog. Og en serigrafilærling hosNerem.Når det gjelder kursene i Digitaltrykk,som både Rolf og vi i Ogf haddetro på er det avholdt to kurs, men interessener laber. Noe Rolf tror at den teoretiskeinnretningen må ta skylda for.H av re nid-E op ats rd se@?eKurs Møter LO Favør Kompetansebygging Sosiale arrangementerOpplæringssenteret for VisuellKommunikasjon arrangerte imidten av februar åpen dag forsiste års elever i videregåendeskole som ville vite mer ommediegrafikerfaget.Tekst Kjetil LarsenFoto Kristin von HirschOppmøte var langt over forventet, i overkantav 50 ungdommer møtte opp. – Deter langt flere enn vi har hatt tidligere århvor antallet har ligget på mellom 20og 30, forteller Rolf Wesenberg i Opplæringssenteret.Møte startet med generell informasjonfra Opplæringssenteret om faget oglæretida. Deretter presenterte de fjortenlærlingene seg for forsamlingen. De fortaltelitt om hvilken del av den grafiskebransjen de jobbet i, og lærlingene in spekunne snakke nærmere med en som erlærling innen det de kunne tenke seg åjobbe med etterpå.Elever og lærlinger benket seg rundtpizzaene og praten gikk lett. Hvis manskal bedømme etter hvor mange som tokmed seg skjemaet fra møtet for å søkelærlingplass, kan vi forvente god søkningtil mediegrafikerfaget også i 2013.også på www.fellesforbundet.no/avd850.i virkeligheten også, ikke bare i cyber space!6 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 7


Som aldri gir tapt for tvilFørste søndag i januar«Gi meg de brennende hjerter»heter Gerd-Liv Vallas selvbiografi.Hun har valgt en linje fraRudolf Nilsens dikt Revolusjonensrøst som tittel påhistorien om seg selv.Av Torgny HasåsGerd-Liv Valla var den mest omstridteLO-lederen etter 2. verdenskrig. Henneslederskap var tydelig. Politisk endrethun hele det politiske kartet. Hennesfall var det voldsomste i norsk politikk.I to av disse årene arbeidet jeg som hennesrådgiver. Jeg var ansatt som informasjonsrådgiverfor LO-ledelsen, og dethendte jeg skrev talene hennes. Jeg slutteti 2006.Valla har tidligere skrevet boka«Prosessen» om prosessen som førte framtil hennes fall. Den nye boka omhandlermye mer. Bare 80 sider tar for seg tidafra Yssens oppsigelsesbrev kom til LO ijanuar 2007 og prosessen som fulgte.«Gi meg de brennende hjerter» tarfor seg livet hennes fra oppveksten, viastudier, da hun ble den første kvinneligelederen i Norsk Studentunion, tiltida som rådgiver og statssekretær hosGro Harlem Brundtland, hennes tid somjustisminister og hennes karriere i fagbevegelsentil LOs topp og fallet. Hun fortellerogså om sitt liv som mor for et barnmed spesielle behov.Bak kulliseneDet er alltid spennende å lese om nærhistorie. Om en ikke har vært en del avden selv, så kan en i det minste huskehendelsene. «Gi meg de brennende hjerter»tar deg med bak kulissene og inni de lukkete rom. Valla gir så langt jegkan bedømme en realistisk beskrivelseav disse hendelsene. Det vil alltid væreulike vurdering av hva som skjer, og fraarbeiderparti-hold vil nok en del av dissehendelsene beskrives annerledes. Mangehar glemt Vallas storhet som LO-leder.Hennes spektakulære avgang har skyggetfor hva hun faktisk fikk til.Hun fikk stoppet angrepene på sykelønnsordningen.Det bør norske arbeidstakeretakke henne for. Hun avslører iboka hvor lav forståelse det er i Arbeiderpartietfor sykelønnsordningensbetydning og at det er fagbevegelsen somer garantisten for denne ordningen ogIA-avtalen. Dette er poenger en bør ha imente også i årene som kommer.Hun gjorde også en stor innsatsfor å få til et regjeringsskiftei 2005. Uten detteregjeringsskifte ville norskarbeidsliv sett helt annerledesut.Valla skriver også omhvordan hun var med på åtvinge Arbeiderpartiet tilvenstre etter Stoltenbergsvalgnederlag i 2001. Denentusiasmen som rådet rundtdet rødgrønne prosjektet i2005 kom som en følge avvenstredreiningen. Dette kanogså være verdt å huske på nårstortingsvalget nærmer seg.«Gi meg de brennendehjerter» starter med et langtkapittel om Vallas oppvekst.Og for å være ærlig, det blir littkjedelig. Men det er vel sånn atbiografer og ikke minst selvbiografersynes det er viktig medbarndoms- og ungdomsskildringerfor å kunne gi et helt bildeav en person. For en politiskinteressert leser er det like greitå hoppe til side 57. Her begynnerhun å fortelle om sitt liv somstudentpolitiker. Dette er interessantlesning og gir et tidsbilde,verden sett fra Gerd-Liv Vallas ståsted.OppvekstenMen jeg blir sittende igjen med et spørsmålstegnnår det gjelder Vallas møtemed Oslo og Blindern. Hva var det somgjorde at Valla gikk til venstre. Hvordantenker hun selv på prosessene som førtetil at hun ble sosialist? I kapitelet om oppvekstenlegger hun stor vekt på atoppveksten hennes var uten tilknytningtil arbeiderbevegelsen. Hva gjorde at hunvalgte de røde fanene?I Vallas første bok, «Prosessen», erbitterheten påtrengende. Der lager Vallaet dypt skille mellom motstandere og tilhengere.Men utfra hva Valla hadde værtigjennom, er det forståelig at Valla tegneret slikt bilde av venner og fiender.(Også Ingunn Yssen har skrevet bok omsaken, «Vi kan alle bli den lille». Detde to bøkene har felles er bitterheten.Også Yssen lager et skarpt skille mellommotstandere og tilhengere. Den somhar gitt et mest mulig nøytralt bilde avValla-Yssen-saken er Torstein Tranøy iboka «Vallas fall».)I «Gi meg de brennende hjerter» er bitterhetentonet ned, men det kan av og tilbli litt påtrengendenår Valla skal forklare sin holdningtil ulike personer.Enkelte av hendelsene har jeg vært sånær at jeg vet at det ikke er alle som erenige med Vallas framstilling. Men deter en selvbiografs privilegium å fremstilleverden slik en ønsker. Dessverresvekker det min tillit til boka.Da boka ble presentert ble jeg spurt aven av Gerd-Liv Vallas nærmeste medarbeiderefra LO-tida.– Er det ikke fin tittel?Jeg dro litt på det, og så svarte jeg:– Jeg vet ikke. Jeg kan resten avverset:«Gi meg de brennende hjerter,som aldri gir tapt for tvil,som aldri kan kues av mismotog trues av sorger til hvil,men møter hver seier, hvert nederlagmed det samme usårlige smil.»Er det slike mennesker vi vil ha, ufølsommemaskinmennesker uten tvil ellersorg?Starten på januar og juletrefest eren flott tradisjon, mest for besteforeldreog barnebarn kan det virkesom.Regien også i år var det Oppsal Janitsjar somhadde, og som tidligere år et bevis på at mankan få barnas fulle oppmerksomhet uten virtuellevirkemidler.Selv om innholdet er likt fra år til år, er opplevelsentilsynelatende like ny og spennende forde minste.Et arrangement som er synkende i oppslutning,men meget populært hos deltakerne.8TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 9


Superskriftfamiler– et typografisk universalverktøyAv Sven Erik SkarsbøSkriftblanding eren av typografienskrevende disipliner.Superfontfamilierkan gjøre den enklere.Når typografen velger skrift, er det viktigat skriften egner seg for oppgaven.Den bør være godt leselig, den bør passetil bruksområdet og inneholde alle tegnsom er nødvendig for oppgaven. Skaltrykksaken omfatte matematisk sats, månødvendige matematiske tegn være tilstede, skal den ha tabeller, må skriften hatabelltall, og skal det benyttes kapiteler,må den har ekte kapiteler slik at typografenikke må ty til «fuske-kapiteler».De fleste skrifter inngår i en skriftfamiliesom oftest består av tre varianter– normal, kursiv og halvfeit. Dermed hartypografen muligheter til uthevinger ogdifferensieringer i teksten.Innenfor en skriftfamilie har alle varianteneet enhetlig preg. Proporsjoner,formspråk og kontrastmodell er felles.Variantene «kler hverandre» og kan kombinerespå en harmonisk måte. Enkelteskriftfamilier kan ha færre enn tre varianter,andre betydelig flere.SkriftblandingSå lenge skriftblandingen holdes innenforen skriftfamilie, er typografen påtrygg grunn. Men i blant er det påkrevet,eller i det minste ønskelig, å kombinereskrifter fra flere skriftgrupper.En tommelfingerregel sier at blandingav to antikvaskrifter eller to groteskskriftersjelden blir vellykket. Derforvil det oftest være aktuelt å kombinere enantikvaskrift med en groteskskrift. Da erdet viktig at de to skriftene «kler hverandre»– særlig hvis de skal blandes påsamme linje. Proporsjonene bør harmonere– versalhøyde, x-høyde, overlengderog underlengder være like store. Dessutenbør formene harmonere.Blanding av ulike skriftfamilier eraltså en krevende disiplin hvor typografenmå «holde tunga rett i munnen». Mendet finnes en sikker vei. Typografen kanholde seg til en superskriftfamilie.SuperskriftfamilierSuperskriftfamiliene (engelsk typefacesuperfamily eller font superfamily, tyskSchriftsippe) oppstod for alvor på åtti- ognittitallet, men har røtter tilbake til trettitallet.Idéen er å designe skrifter fraulike skriftgrupper som har et enhetligformspråk, enhetlige proporsjoner og enenhetlig kontrastmodell.En superskriftfamilie har varianter frato eller flere skriftgrupper. I regelen harden antikva- og groteskvarianter, menkan òg ha egyptiennevarianter og overgangsformermellom disse variantene.Skriftfamiliene TheAntiqua og TheSansfra superskriftfamilien Thesis. Disseskriftene har samme formspråk og klerhverandre.TheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheAntiquaTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansTheSansExtra LightExtra Light ItalicLightLight ItalicSemilightSemilight ItalicItalicSemi BoldSemi Bold ItalicBoldBold ItalicExtra BoldExtra BoldItalicBlackBlack ItalicHar en typografen et par superskriftfamilieri verktøykassa, vil hunvære godt rustet når kompliserte teksterkrever skriftblandinger som ikke énskriftfamilie kan tilfredsstille.Eksempler på superskriftfamilierFontparet Demos og Praxis av GerardUnger. Stone av Sumner Stone (StoneSerif, Stone Sans and Stone Informal) FFMeta av Erik Spiekermann (Meta Sans,Meta Serif og Meta Headline). FF Scalaav Martin Majoor (Scala og Scala Sans).Thesis av Lucas de Groot (TheSans, The-Serif, TheMix og TheAntiqua).Oversikt over flere superfontfamilier finnerdu på http://en.wikipedia.org/wiki/Font_superfamilyTyske SPD bygger sin corporate identitypå superskriftfamilien Thesis.Her Gerhard Schröder og groteskvariantenTheSans under valgkampen i 2005.(Foto: Wikipedia)Frokost 1. maiFrokosten 1. mai avholdesi år i Samfunnssalen iArbeidersamfunnetsPlass, da Folkets Hus eropptatt med LO-kongress.Dette er som i 2012 etarrangement sammen medJern & metall Oslo, OsloBygningsarbeiderforening,Tømrer & Byggfagforeningenog Rørleggernesfagforening.Frokosten starter klokken09 30, og varer utoverformiddagen.Arrangementet påYoungstorget starterklokka 11.45.Talere der er Jens Stoltenberg,Bjørnar Moxnes ogHeiki Holmås.Hovedparolen for LO iOslo sitt arrangement er:- FORSvAR FAgLigeReTTigHeTeR- nei TiL BORgeRLigRegJeRing.NYTT FRA BYEN- og lANdETAllkopi flytter med sine 65 ansatte fralokalene i IT Fornebu til lokaler i ØstreAker vei i Oslo, melder Budstikka. Bakgrunnenfor flyttingen skal være trafikkproblemer.De nye lokalene var tidligeretilholdssted for Aftenpostens trykkeri.Etter hva TgM erfarer planlegger konserneten fusjon med Elanders Novum, somi dag holder til i Fabritius sine lokalerpå Brobekk. Flyttingen inkluderer ogsådeler av Allkopi sin avdeling på Høvik.Aktietrykkeriet på Heia er omtaltannet sted i TgM etter et vellykket klubbseminarpå slutten av fjoråret. Etter enperiode hvor alle ventet på en ny presse,er situasjonen snudd til en nedtur.Trykkeriet har mistet trykkoppdrag fraCoop, og for Felleskjøpet. Samtidig bleto av bilagene i Dagbladet nedlagt. Pånåværende tidspunkt ser det ut til at fempersoner må gå, mens fem av de som ernærmest AFP fortsetter fram til 62 år ireduserte stillinger. Etter årsmøtet i marser Ole Ueland rykket opp til klubbleder.Med seg i klubbstyret har han nestlederVidar Grønli, Geir Larsen som sekretær,og styremedlemmet Espen Olsson.Andvord Grafisk er en av bedrifteneinnen vårt område som vokser. De er franoen år tilbake en bedrift i det internasjonaleStaples. Bedriften har i den sisteperioden kjøpt opp Sem as, med bådekunder og ansatte. De har nå overtattdriften etter O.F. Arnesen, overtatt noenansatte, en maskin og en god del av produksjonenav offentlige publikasjoner.I likhet med bedriften vokser ogsåklubben. Det er nå 30 medlemmer,og begynner å bli en stor klubb i vårerekker!Etter årsmøtet 7. mars består klubbstyretav fra v.: Mariola Garder som kasserer,Svein Andresen sekretær ogArne Amblie leder.Herrene fra Aktietrykkeriet er fra v.: Ove Ueland, Geir Larsen og Vidar Grønli.Vi redaksjonen vilgjerne ha kontakt meddere som vil være medå lage bladet. Enten duvil komme med ideer,skrive, eller du du vilvære med med å gjørebladet vårt bedre påandre måter. Ta kontaktmed Adolf Larsen påmobil 975 27 464, elleraldolf.larsen@fellesforbundet.org25 årFellesforbundet vil i uke 24markere at det 25 år sidenforbundet ble dannet.De har ikke som vi, tattdato for når det førsteforbundet ble dannet, menholdt seg til selve stiftelsen.Det var i mai 1988 som femindustriforbund slo segsammen, og etter det er viog Hotel og restaurantarbeiderforbundetkommettil.I vårt distrikt planlegger avdelingeneto markeringer.Vi kan allerede røpe at viplanlegger en markeringpå Gardermoen torsdag 13.juni. I Oslo vil markeringenstarte på Youngstorgetfredag 14. juni, og fortsetteutover kvelden.Sett av dagene!10TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 11


Hvem svikter papiravisene?Sjefen for det heleMye av debatten omkringpapiravisene føres av aviseiereog konserner med klare interesseri å maksimere dedystre utsiktene, og snakkened papiravisene og deresframtid TgM tok derfor kontaktmed en avismann med andretall og meninger.Tekst Adolf LarsenFoto De FactoPaul Bjerke er ansattsom lektor på Medielinjaved Høgskulen i Volda og i KunnskapssenteretDe Facto. Han oppfatterseg selv, etter 15 år i bransjen som enklassisk avismann.- Jeg er klar over at det er mange truslermot papiravisene i dagens situasjon,men det påståtte opphør av avislesing erikke en av dem, åpner Bjerke argumentasjonen.Nå er en av de største trusleneKulturdepartementets ønsker om å leggeom pressestøtten til en såkalt «plattformnøytral»støtte. Argumentasjonen er feil,og er som å legge ned teateret fordi dramatikkkan formidles i fjernsyn og påfilm.Sannheten er, ifølge Bjerke at journalistikkaldri har vært plattformnøytral,og enda viktigere at den i Norge alltid harvært subsidiert. Enten har støtten kommetfra staten eller annonser, og ser enpå riktig gamle aviser var det redaksjonellestoffet der for å fylle plassen mellomannonsene.- I tillegg til at en slik omlegging kommeralt for tidlig, etter bare femten år mednettpublisering, glemmer departementetat det er et samfunnsansvar at folk skalfå opplysninger og informasjon gjennompressen. Et formidlingsansvar som nettetetter 15 år har vist at det ikke kan fyllealene, påpeker Bjerke.Et brudd med tradisjonen.- De som har sviktet avisene, og avisleserneer de store aviskonsernene, medSchibsted i spissen, påpeker Bjerke.Konsernets beslutning om at inntektenefra finn.no ikke skulle gå til avisdrift mentilutbytteeretfundamentaltbruddmedalltradisjon med avisutgivelse. For å kunneforsvare en slikbeslutning og for konsernetsforsøk på å ta liv av papiravisene, tyrde til en uredelig argumentasjon. Deresargumentasjon, som departementet dessverreser ut til å svelge, er at leserneforsvinner fra papiravisene i raskt tempo,og at alle ressurser må brukes til å utvikletilbudene på nettet og mobil.Mens sannheten er, i følge Bjerke at defleste avisene har en sterk stilling og at dealler fleste lesere vil lese avisen på papir.Og at over halvparten av ungdom mellom16 og 24 år leste papiravis daglig i 2011.Så du mener at det ikke et Internett somhar skylda, og at aviseierne opererermed innbilte trusler?- Jeg tror ikke truslene mot papiraviseneer oppdiktet, men det er stor forskjellpå hvordan utviklingen møtes, utdyperBjerke. Det viser seg at det bare ereiere av lokalavisene, eller riksdekkendemeningsaviser som er opptatt av å lageavis, som klarer seg bra. Og de som svikterer de store eierne og annonsørene.– Og, presiserer Bjerke, om det er annonsørenesom svikter papiret er usikkert sålenge mye av annonsemengden blir plassertav mediebyråer som ingen vet hvemer. Men som har samme tanker medplasseringen som annonsører som ikkeoppfatter de kjøpesterke gruppene over50 år som interessante. Det viktigste ertydeligvis å være trendig og henvendeseg til et sjikt av ungdommer, utdyperBjerke. Når det gjelder nettet er det slikat ser vi på Sverige og Danmark kom destore fallene i salg for tabloidavissenelenge før nettaviser.Avvikles papiret?Ser en på A-pressens oppkjøp av Eddatil det som har blitt Amedia må da detvære et utrykk for en satsing på papiraviser,i dette tilfellet lokalaviser?- Det er helt avgjørende at dette konsernethar en offensiv strategi med sittoppkjøp, og at det satses på disse lokalavisene,presiserer Bjerke. Vi snakkerher om en 200 år gammel tradisjon, hvoraviseierne har fått sine privilegier sommomsfritak for å ta sitt samfunnsansvarmed publisering. Nå har Schibsted sagtopp dette ansvaret for at eierne skal tjenemer penger.Det er også klart at det gjør det vanskeligå argumentere for at et momsfritakskal opprettholdes, når ikke konsernenetar ansvaret for å opprettholde deninfrastruktur for debatt og politikk somaviser er.På tross av dette finnes det nå og ioverskuelig framtid et betydelig markedfor papiraviser for de som er villige til åsatse.Forbundet og dere i Ogf burde satsepå en samling for papiravisenes forsvarere,og legge en strategi for å styrke denoffentlige støtten til papiravisene, som erden plattformen som ivaretar samfunnsinformasjonen,understreker Bjerke tilslutt.TYPOgrafiskeMEDDELELSERFrist for materiell somskal være med i nestenummer må være iredaksjonen 20. mai.Bladet kommer iposten uke 23.Etter å ha intervjuet PaulBjerke, som har et prinsipieltsyn på eierskap og papiraviser,dro TgM til en som faktiskdriver med eierskapet ivirkelighetens verden.Tekst Adolf LarsenFoto Trond IsaksenDa TgM i denne sammenheng var ute ioppdrag på vegne av papiravisene, ogdet publisistiske ansvar mente vi det varnyttig med en klargjøring før intervjuetstartet. Vi beroliget derfor Flåten medat Ogf ikke var noen motstander av LOsitt eierskap i Amedia.– Vi som var påmøtet i Nr 1 Trykk i fjor høst, og hørtedeg snakke til de ansatte, merket ossflere positive uttalelser om at dere vilarbeide for en sterk A-presse.– Når LO sier det, om Amedia som detheter nå, har vi grunnlaget i egne vedtekter.I disse slås det fast at vi skal arbeidefor en sterk arbeiderpresse. Det haddeselvfølgelig sitt utgangspunkt i en ideologiskforankring, fra den gang disseavisene var mer propagandistiske. Menogså fordi vi ønsker å bidra til et mangfoldi pressen.Senest på kongressen i 1989 bledet bevilget mye penger til konsernet,men under forutsetning av at det skulledrives videre etter foretningsmessigeprinsipper.Om det er så mange sosialdemokratiskeaviser igjen er det delte meningerom, men at LO gjennom A-pressen harvært med på oppkjøpet av Edda for åstyrke lokalavisene skal ingen være i tvilom, presiserer Flåten.– For oss i Ogf, og kanskje Fellesforbundeter det stor forskjell på å drive etaviskonsern, og annen industri. Og deandre konsernene er i ferd med å meldeseg ut av den samfunnsmessige kontraktendet er å publisere.Flåten, som er veldig lite villig til åkommentere andre mediekonserns holdninger,er mer ivrig etter å begrunneAmedia sine valg.– Da ting ble satt på spissen valgteA-pressen å kjøpe Edda framfor å forsettemed TV 2. Det var ikke økonomiskbæreevne til å fortsette med begge,selv om vi prinsipielt ville beholdetv. Og selvfølgelig skal ikke vi trekkeverdier ut av konsernet, men konsernledelsenanslår at vi har et tidsvindu på tretil fem år på å skaffe oss en posisjon i deelektroniske kanalene. Det betyr, kan duberolige både medlemmer og lesere med,at våre lokalaviser fortsatt står sterkt ogvil være viktige for Amedia i mange årframover, understreker Flåten.– TgM var fortsatt ikke helt fornøydmed presisjonsnivået, og de prinsipielleholdningene da vi kom til plattformerog betingelser, noe som tydelig engasjertestyrelederen i Amedia.– Dere kan være helt overbevist omat vi i LO og konsernledelsen er opptattav både moms og pressestøtte. Viser klart at den framtidige pressestøtteer under press fra partipolitikere, og avivrige forkjempere for nettet. Vi mener atproduksjonsstøtten må økes, i tråd medFellesforbundets syn. Og vi applaudererat spørsmålet om lik moms på papirog nett er utsatt.. Så, ja vi har en mediepolitikk,selv om den ikke er perfekt fordere, erklærer Flåten.– Jeg regner med at du også er opptattav prosessene som er i gang i konsernet.Både når det gjelder samlokaliseringog sentralisering. Her er vel kombinasjonenav styreleder og LO-lederekstra krevende?– Som jeg understreket da vi haddemøte med de ansatte på Lillestrøm er deten selvfølge at prosessene skal være ryddige.Jeg oppfattet der at alle ikke varlike fornøyde med sentraliseringen avannonseavdelingene til Annografen.– De fleste av oss i fagbevegelsen innserat Amedia må drives under kapitalismensom andre konsern. Vi er mer bekymretfor om sentralisering av annonseproduksjon,avisdesker og fellestjenesterfjerner hele avisen fra lokalsamfunnet.Eller, sagt på en annen måte, hvorforskal vi abonnere på en lokalavis hvoralt bortsett fra navnet er sentralisert?– LO mener det er fullt ut mulig åutvikle et godt produkt på nettet i åreneframover, på tross av hvordan det ser uti dag med nettdebattene. Vi er megetklar over både ansvaret og farene medå svekke den lokale identiteten. Derforhar vi ikke tenkt å svekke de funksjonenesom er avhengig av det lokale, mengir ikke noen garantier for andre fellestjenester.– For å avslutte der vi startet: med eierskapet.Det skal ikke stikkes under stolat for noen i styret i avdelingen er fryktenfor et nytt Mecom medvirkende tilen mer positiv holdning enn tidligere.På det omtalte møtet på Lillestrøm hørtesdet ut som om LOs eierskap liggerfast, også hvis tidene skulle bli endamer krevende?– Det er i hvert fall ikke mangel påkjøpere til vår eierandel. I motsetningtil Telenor, som har uttrykt at de ser påseg selv som en finansiell eier, er LO enstrategisk og langsiktig eier, også i dårligetider,. Telenor sitter på en stor minoritetsandelsom de ønsker å selge, noesom ikke nødvendigvis er så lett. LO haringen tilsvarende diskusjoner, avslutterFlåten.12TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 13


Hva har skjedd i Aftenposten?Etter et år med mangekommentarer, rykter og omstillinger,var det tid for enoppsummering noen dager førårsmøtet i Aftenpostengrafiske klubb.Vi har hatt besøk av PerSyversen, som fortsatt varklubbformann, men nå er leder.Tekst og foto Adolf Larsen– Året startet med prosjektarbeid, ogsluttet med mye bitterhet hos folk somhar nedlagt mange år i avisen. Og mellomder har det vært møter i et antall jegikke har oversikt over, startet Per.– Første framstøt i 2012 kom i formav et prosjekt omkring felles annonseproduksjoni Schibstedkonsernet. Et prosjektvi gikk inn i sammen med de andreavisklubbene, for å se på andre måter åjobbe på. Rett og slett lage en annonsepoolinternt i konsernet, hvor denenkelte avis kunne få hjelp med produksjonenav de andre avisene. Dette skulleikke føre til at avisene mistet noe av sinkreative produksjon, kun avlastning medden «enkle» produksjonen, fortsetter Per.Dette ble også konklusjonen prosjektgruppaleverte fra seg sommeren 2012.Kort tid etter ble dette overkjørt av defire direktørene i avishusene. De vedtokat det meste av annonseproduksjon skullelegges til et felles senter i Kristiansand.Per Syversen er ikke fornøyd medtingenes tilstand i Aftenposten.I samme omgang ble også Aftenpostensreproavdeling nedlagt uten noen langprosess.– Vi forsto allerede den gang at samarbeidetsom har eksistert i Aftenposteni alle år nå var forbi, og at styringsrettenvar det som skulle være den framtidigebedriftsmodellen, vedgår klubbformannen.– Vi i klubben var da prosessen startetenige med ledelsen i egen avis om nødvendighetenav at det måtte tas grep forå ha kostnadskontroll. Rett og slett for atinntektene relatert til papiravisene gårsakte men sikkert ned. Det vi fikk var entotal omorganisering, med voldsommeendringer i organisasjonen, hvor kompetansekravetble viktigere enn alt annet,og definert på ledelsens premisser.– Her er det flere saker som måpresiseres, men vi kan starte ned detmest åpenbare for oss i avdelingen. Deter vel ikke slik at ledelsen kan skyvefra seg ansvaret for de ansattes kompetanse?Og hvis noen skulle stå godtrustet er det vel AGK med sine lokalavtaler?– Vi har selvfølgelig brukt Hovedavtalen,og vår egen deskavtale for hvaden er verdt, men den enkelte ansatte erikke uten ansvar for egen kompetanse.Vi i klubben kan rope om at kompetansekartleggingikke skal brukes til åavgjøre hvem som skal bli i avisen, mendet blir totalt uten kraft hvis den enkelteikke har utviklet seg etter opplæringensom lå i lokalavtalen. Det var mange somgikk tilbake til sine tidligere posisjonerog arbeid, etter at de var igjennom opplæringpå annonsesiden og i redaksjonen,innrømmer Per.– Men, fortsetter han, det er viktig åhuske på at vi alle er forskjellige, og enbedrift av vår størrelse må kunne ha etlite avvik å gå på når det gjelder kompetansenivå.Gavepensjon og AFP– Hvis en skal være litt kynisk, så varvel dette en avtale som skulle sikre deansatte en posisjon livet ut, og så trekkeopp stigen? Men nå sparket altså ledelsenstigen vekk?– Det er en tvilsom historieframstilling,hevder Per. Pilotprosjektet varet riktig grep, til riktig tid for å skaffevåre medlemmer en posisjon i framtida,sammen med økt kompetanse. Detsom er korrekt er at vi er opptatt av åsikre arbeidsplassene for våre medlemmer.Ledelsen derimot løser fortsatt nedbemanningenmed AFP og sluttavtaler,akkurat som de har gjort tidligere. Nåer det jo slik at AFP med gavepensjonogså blir sett på som en verdig avgangfra arbeidslivet. Mange av AGKs medlemmerhar vært i jobb fra de var 16 år,og de aller fleste årene i skiftordninger.Derfor er det blitt et mål å nå 62 år, somer dagens ordning for muligheten til å taAFP. Klubben mister frem til utgangenav 2016 tjuefem medlemmer som følgeav at de har fått dette tilbudet.– Hvis vi skulle komme tilbake tilprosessen, så var det mer enn annonsersom skulle vekk, som innsparingerinnen redaksjonell produksjon. Ogsåhele aviser, som aftenavisen til Aftenposten?– Vi oppfattet spareplanen, hvisen skal bruke slike milde ord, som enEtter årsmøtetKlubben i Aftenposten har vedårsmøtet 62 medlemmer, hvoravni har underskrevet sluttpakkeog slutter i løpet av 2013. Det eren lærling blant medlemmene,mens det er 128 pensjonister.I perioden fra forrige årsmøteer det gjennomført omplasseringav sju medlemmer til andre jobberi avisen. To medlemmer eroverført til Schibsted Trykk, denene som lærling på trykk.To andre er overført til AftenpostenForlag.Klubbstyret etter årsmøtet:Per Syversen, klubbleder.Kai Foss, sekretær ogregnskapsansvarlig.Tillitsvalgte for annonse ogredaksjon er Jan Jaros og KetilSandli.bekreftelse på våre tidligere påstanderom at alle grafikere skulle ut av avisproduksjonen.Det skulle spares 500millioner, hvorav 200 bare i Aftenposten.50 av disse skulle komme fra nedleggelsenav aftenutgaven, noe som ergjennomført. Da vi regnet på de siste 150millioner kom fort tallet 150 ansatte opp.Og dette tallet står fortsatt der, men ikkesom oppsigelser, selvfølgelig.– Det må ha blitt akseptable avtaler,når ingen fra noen av konsernets aviserble med på flytting til det nye annosesentereti Kristiansand?– Det var ingen ansatte fra konsernetsaviser, bortsett fra Fævennen, som reflekterteover flytting til Kristiansand. Etterat vi fikk avvist de styrte løsningene somledelsen ville ha, har vi forhandlet framsluttpakker,. Så kan man jo diskutere hva«frivillige sluttpakker» betyr?– Det er 9 medlemmer som har måttetta pakke, og i tillegg er det til sammen 13som er overført til andre avdelinger, somforlag, servicesenter og Schibsted Trykk.Når det gjelder stillingene i forlaget erdet bra for medlemmene. Innholdsmessiger utgivelsen av bladene som utgis omkultur- og utenriksstoff nesten parodisk.Her er det jo snakk om at de har skilt ut,Der er nok ingen i avdelingensom ikke har tenkt at Typografiskemeddelelser skalvidereføres. Noen mener tilog med at TgM er det lurestevi fant på den gang vi skullebli medlemmer i Fellesforbundet.Med dette forbundetsstørrelse og organisasjon.Faktum er at dette bladet ernoe av det som bringer mestpositive reaksjoner tilbake tilSagveien.Skal vi være ærlige, ogsåmange negative reaksjoner.Ikke fordi våre reportasjer,eller meninger vekker harme,men fordi mange er negativetil bladets estetiske utrykk.Nytt blAd?og laget blader av, stoff som tidligereselvfølgelig sto i avisen, ironiserer Per.– Og, avslutter klubbformannen, detteer en utvikling som vil fortsette i åreneframover med utskilling av flere produkterog oppgaver.Selv er Per usikker på framtida. Klubbenhar blitt informert om at klubblederstillingenblir kuttet ned til halv stillingfra over sommeren. Jeg har jobbet 37 år iavisen, så hvis ledelsen vil si meg opp vildet nok bli noen livlige diskusjoner. Mendet får vi ta når det kommer.– For alle som gjennomgår en slikinnsparingsprosess, er sorg noe sentralt.Man mister kollegaer som ikke vilslutte, og får kniven på strupen selv. Dustår igjen, og skal yte dobbelt så myeeller mer. Det er ikke rom for et arbeidsmiljøhvor det kan finnes 5 minutter tilovers for en prat. Mange føler seg direkteuønsket på arbeid. Det er dessverre slikat industrikulturen i arbeidslivet, hvorkollektivet kunne ta vare på hverandre, erover. Nå må den enkelte ta større ansvar.– Det som er sikkert i vår oppsummeringer at uten tillitsvalgte som er skolerti lov- og avtaleverk hadde det gått myeverre, konstaterer klubbformannen.Vi i redaksjonen er glade forbåde engasjementet, og medlemmenesinteresse av fag,som disse tilbakemeldingeneer et utrykk for. Vi har derfori en periode, sammen medandre interesserte medlemmer,arbeidet med en ansiktsløftingfor bladet. Denne vilkunne glede leserne i bladetsom kommer i mai. Det gårrykter om at ungdommen viltilbake til røttene, og at detderfor blir innslag av «retro»Kanskje denne tittelen fraslutten attenhundretalletkommer til heder og verdighet?14 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 15


Fra trykkverk til vannverkBEDRIFTS-BESØKTre som er svært fornøyde med ny jobb er (f.v) Geir Svendsen, Vidar Gregersen og Brita Børresen.Det er dimensjoner over bassengene som skaffer Oslofolk drikkevann.Folk med utdanning og erfaringfra grafisk bransje kan brukesoveralt! Vi har møtt tre som hargått fra trykkverk til vannverk.Tekst Kjetil LarsenFoto Adolf LarsenVannverket heter Oset vannbehandlingsanleggog ligger ved Maridalsvannetsbredder på Kjelsås i Oslo. Hermøter vi Brita Børresen, tidligere bokbinderpå Hjemmet Mortensen trykkeri,Vidar Gregersen, tidligere trykkerpå Follo-Trykk og Geir Svendsen somtidligere jobba på Papirdekk og før detdreiv Grafisk Lakk og laminering. Hanhar jobba med overflatebehandling avpapir i over 25 år. (Vidar jobber egentligpå Skullerud vannbehandlingsanlegg oghar kun kommet til Oset for å bli berømtgjennom TgMs spalter.)Konkurser og hyppig skifte av jobbDenne artikkelen skal ikke handle omkrise og problemer i den grafiske bransjen,men mer om å bruke kompetansensin og litt om vannet vi får ut av springenhver dag. Men det er ikke til å stikkeunder stol at hovedgrunnen til at de trenå er å finne i en annen bransje enn dengrafiske, er at de har opplevd nedleggelser,konkurser, oppkjøp og nedbemanning.Derfor søkte de tryggere arbeidsplasserenn det mange grafiske bedrifterkan tilby om dagen. Alle tre har hattflere arbeidsgivere de siste åra, og ikkealle jobbskiftene har vært frivillige. Nåer de trygt i havn hos Oslo kommune,vann- og avløpsetaten (OVA). Menhvordan endte de her?Overførbar kompetanseAlle tre var på utsikt etter ny jobb da dekom over annonsen med ledige jobber iOVA. Brita forteller at hun var ute etteren teknisk jobb og generelt er begeistrafor store industri- og prosessanlegg ogvar livredd for å havne innen helse ogomsorg. Vidar og Geir synes også at jobbenså ut til å være noe de kunne like ogbeherske.I følge funksjonslederleder AndersHansen ble de tre grafikerne ansatt fordide, totalt sett, var de beste søkerne.– Det var særlig industri- og produksjonserfaringen,det at de var vant til å jobbemed maskiner og utstyr og ikke var reddfor å bli møkkete på fingra som gjordeutslaget, i tillegg til det vi kaller personligegnethet. – Foreløpig ser det lovendeut, mener han.De tre understreker at det var en lettelseat deres erfaringer og ferdigheter kunnebrukes i andre deler av arbeidslivet uten atde trengte ny skolegang eller studier.– Men hva gjør man når man erdriftstekniker i OVA?– Arbeidsoppgavene er mange og varierte,kan Brita fortelle. Hun legger entusiastiski vei:– Måle nedbørsmengden, vurderesnøforholdene, overvåke renseprosessen,periodisk vedlikehold og akutte reparasjoner.Kort sagt alt som må til for å fyllehovedoppgaven; sørge for nok og reintvann til Oslos befolkning. – Og det følesfaktisk minst like viktig og meningsfyltsom å produsere Her og Nå!Alle prosesser og prosedyrer er godtdokumentert og det er mye å sette seginn i for en nyansatt.– Godt jeg ikke har angst for bruksanvisninger,sier Brita.Komplisert prosess, store forholdOg hvor mye vann bruker vi? Oset leverervann til 90 prosent av Oslos befolkningog produserer 250 000 kubbikk rensavann i døgnet. Den øvrige befolkningasom er tilkobla de kommunale rørene fårvann fra vannverket på Skullerud (derVidar skulle ha vært), som også leverervann til Ski kommune.Vannet pumpes opp fra Maridalsvannetpå 35 meters dyp. Vannet blir tilsattCo2, kalk og koagulant for at den videreprosessen skal fungere. Det går med 30tonn CO2 om dagen. Vannet blir så tilsattsand og polymer som binder urenheteneog får dem til å synke ned til bunnenav de store bassengene. Der går deten skrape som fjerner slammet. Det blirkjørt bort 4-5 containere med slam idøgnet. Vannet renses så gjennom ulikefiltre og blir bestrålt med ultrafiolettestråler (UV) sånn at eventuelle bakterierikke kan formere seg, og til slutttilsatt litt klor. Sånn får vi det gode Oslovannet.Alt dette foregår i store haller ogbassenger inne i Grefsenkollen. TgMsutsendte får en omvisning og følger rørav imponerende dimensjoner, elver avvann på vei fra prosess til prosess, servannet risle over lameller og en stor innsjøsom holdes i reserve i tilfelle prosessenstopper opp.På Oset er det et gammelt mekaniskrenseanlegg som ikke er i daglig bruk,men som kan kobles inn ved feil ved detnye. Hele vannbehandlingsanlegget erbygget opp med redundans på alle prosesser,dvs. at hvis ting stopper opp etsted kan man koble over til et annet stedpå anlegget, som kan ta over.Ansvar og gode arbeidsforhold– Jeg føler vi har et stort ansvar overforOslos befolkning, sier Vidar. Han erveldig fornøyd med arbeidsforholdene.– Vi jobber bare dag, med en hjemmevaktordningresten av døgnet. Når vi harvakt må vi kunne møte opp i løpet av entime hvis det skjer noe. Vi blir betroddmye ansvar her, og det oppfordres til å tainitiativ og lære seg nye ting. Det er stortfokus på HMS. OVA er en stor organisasjonog vi har blitt veldig godt mottattsom nyansatte og følger en egen opplæringsplan.Det er Fagforbundet som organisererde ansatte i OVA gjennom vann- ogavløpsetatens fagforening (VAFF).– Vi har ikke hørt noe særlig fraFagforbundet så langt, og jeg føler velkanskje ikke den nærheten jeg hadde tilOgf og egen klubb, sier Brita.Til slutt en oppfordring fra OVA og deresansatte; ikke vann plenen for ofte, hvisgresset får vann sjeldnere får det lengrerøtter og trenger ikke så mye vanning.Da blir det mer vann til oss menneskerpå varme sommerdager.Også Vidar:– På Skullerud er det enda finere! Derer det så fint at jeg skal ha konfirmasjonder i vår!16 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 17


Mord mellem linjerneAkerselva som museumTil å ha arbeidet tett på og meddet trykte ord i generasjonerhar få grafiske arbeidere skrevetskjønnlitterære fortellingerfra innsiden av bransjen.Tekst Niels KilliBenedicte Toftegård, som er trykker ogleder av fellesklubben ved Aller Tryk iTåstrup, har bøtet litt på dette gjennomboken «Mord mellem linjerne». Bokenkom ut like før jul på forlaget Radius iDanmark.Boken foregår i 1990, like etter at murenble revet ned og Europa ble endretpå godt og vondt. Samtidig forteller hunhistorien til typografen Flemming derhistorien starter rundt 1974, i den tidenda de store teknologiske endringene itypograffaget skjedde.Benedicte har valgt å skrive en kriminalroman,et grep som gir henne en litterærbegrunnelse for at heltinnen skal gjøre deundersøkelser og snakke med de menneskenehun har bruk for i sin historie. Historienfører heltinnen, trykkeren Lotte,rundt i de grafiske foreningene, miljøeneog arbeidsplassene i København. Det eret rikt persongalleri vi møter. Selv harjeg hatt en del å gjøre med kollegene iKøbenhavn og jeg synes jeg kjennerigjen mange av bokens personer. Selv omBenedicte hevder at dette ikke er en nøkkelromanså er det i hvert fall ingen tvilom hvor hun har hentet inspirasjon tilflere av bokens personer.Og Lottes egen arbeidsplass, Dansk UgebladsTrykkeri, har mer enn tilfeldigelikheter med Benedictes egen arbeidsplassslik den så ut for et par tiår siden:«Men Dansk Ugeblads Trykkeri var eneftertragtet arbejdsplads, en af dem hvorman stadig havde styr på sine rettigheder,og hvor der var plads til de skæve. Nogenkaldte hånligt «Ugebladet» for et afKøbenhavns sidste beskyttede værksteder.»Men det er på trykkeriet Pagina denstore dramatikken finner sted, ikke bareblir sjefen myrdet, men det er også snakkom salg til utlendinger eller konkurs ogetter hvert er det verken gode betingelsereller folk igjen.Benedicte skildrer mennesker og miljøerpå en veldig fin måte. Lest medbrillene til den grafiske arbeider er detsærlig gjenkjennelsen som gleder. Samtidiger det også en god fortelling om forholdmellom generasjonene og menneskersom ikke klarer seg helt godt her ilivet.Jeg tror ikke kjenskap til de grafiske miljøenei København er en forutsetning forå få utbytte av boken. Selv om leserener lite kjent i byens politiske og fagligpolitiskegeografi skal ikke det være etuoverstigelig hinder.Jeg tror mange vil finne glede i å leseboken, både vi litt eldre som fremdeleshusker hvordan det var, men også de noeyngre som ikke har opplevet tiden. Benedictehar lykkes godt med å formidle littav hvordan det var i bransjen den gangbransjen hadde en helt annen betydningenn i dag. Boken er skrevet på dansk,men det bør ikke være en større hindringfor å lese den. Du får kjøpt den på nettet– på papir selvfølgelig.Oslo Museum har fått midlerover statsbudsjettet for å utvikleArbeidermuseet til etsenter for arbeider- og industrikulturved Akerselva. Vi harhatt besøk av prosjektlederen.Tekst og foto Adolf LarsenMuseet ønsker å utvikle et besøkssenteromkring to bygninger i strøket der industriproduksjoneni Norge en gang startet.Det er akkurat der vi i Ogf har vårt kontorbygg.Prosjektlederen, som heter GroRøde var glad for en invitasjon til naboene,som i hvertfall gjennom huset er endel av starten på industrien ved elva.– Oslo Museum har i mange år formidlethistorie og kultur langs elva, gjennombyvandringene Kjenn din by. Og ikkeminst har de hatt besøk av både skoleklasserog andre interesserte i museumsleiligheteni Sagveien 8, som viser boforholdenefor arbeidsfolk for 150 år siden,innleder Røde.– Vi har nå inngått en leieavtale forførste etasje i Sagveien 28, i den gamleApotekergården, forsetter Røde. Herskal det bli utstillinger, men i hovedsakskal gården bli en møteplass som knyttersammen aktivitetene omkring det egentligeArbeidermuseet; nemlig 8,2 kilometermed elv, i følge prosjektlederen.Prosjektleder Gro Røed gleder seg til å utvikle Arbeidermuseet.Industribygg og ApotekGården som museet nå har leid til utstillingeneog møtested var, som navnet tilsieret av de tidligste apotekene. Driftenav slike var strengt regulert, og årsakentil at det ble etablert nettopp i Sagveienvar den sterkt voksende befolkningen avindustriarbeidere.– Gården er like flott som de to industribyggeneGraah og Hjula Veveri konstatererRøde. Arkitekten er ukjent, mende to andre har samme arkitekt, nemligOluf Nicolay Roll som hadde sin utdanningfra Tyskland.Og bygningene på Sagene var denindustrielle revolusjons inntog i Norge.Først med spinneriet til Knut Graah pånedsiden av brua i 1847, og i 1855 komHjula på oversiden. Hjula Veveri bleen av de største og mest kjente fabrikkeneved Akerselva, på det meste vardet over 600 ansatte, hvorav kvinneneutgjorde 75 prosent. Kjent for gardin- ogkjolestoff, arbeidsklær og sengetøy.Og med de mest fantastiske stoffer ogmønstre, presiserer Røde. Etableringenefalt i tid sammen med at England opphevetsitt eksportforbud på maskiner.Den første utstillingen i Apotekergårdenskal ha fire virkelige personer fraindustriens barndom som utgangspunkt,forteller Røde. Utstillingen skal ogsåtrekke linjene fram mot dagens samfunnmed innleide polakker i byggebransjen.Og ikke minst mot tekstilbransjen somhar flyttet fra Sagene til Bangladesh,hvor arbeidsvilkårene er enda verre ennpå attenhundretallets Sagene.Personene som presenteres er fraalle samfunnslag med gründeren KnutGraah på spinneriet, som etter hvert bleveveri og eksisterte helt til 1955.. Bedriftenutvidet stadig sitt område og tok ibruk de lave bygningen på nedsiden sometter hvert skulle komme til å huse fleretrykkeribedrifter, med Fabritius som denmest kjente.Den neste er jomfru Biseth fra Hjulaveveri. En dame som, ifølge protokollenei Hjulas arkiv tjente mest på sin avdeling.Uten at arkivet forteller hvorfor.Den tredje, som etter prosjektlederensmening, den mest interessante er WaldemarCarlsen, som startet fagforeningenpå Seilduksfabrikken i 1903. Carlsen eradskillig bedre dokumentert enn de toandre, ikke minst gjennom Edvard Bullslandsomfattende innsamling av arbeiderminner.Carlsen skrev også romaner,han sluttet på Seilduken på grunn avdårlig arbeidsmiljø på grunn av hamp tilrepproduksjon. Carlsen var kommunist,og fulgte kommunistene ut i partisplittelseni 1923. Han ble agitator og organisatorpå heltid, senere pressemann iNarvik og Kongsvinger.Når vi kom til den fjerde personensom skal med ble Røde mer hemmelighetsfull,og presenterte det som endame for sin hatt. Det er en fortelling avbarnebarnet om en mormor som arbeidetpå Hjula som ung jente fram til hun giftetseg. En typisk representant for fabrikkarbeiderskenerundt 1920.Til slutt i samtalen ville Røde presisereat arbeidet knapt har kommet i gang, oghun selv har arbeidet med dette i knapt etår. Mens andre ildsjeler har arbeidet påfrivillig basis gjennom en årrekke for årealisere Arbeidermuseet.Vi i Ogf og medlemsbladet ser framtil flere artikler, og mer samarbeid i tidasom kommer. Naboer som vi har blitt tilselve prosjektet.(For de uinnvidde er Sagveien 24bygget samme år som Ogf ble stiftet.Og huset i de første årene direktøren påHjula veveri.)18 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 19


Trondheimskonferansen 2013EØS-tilhenger, men framtredende EUmotstanderHalvard Bakke: «Allerede føren hver forhandling med EU står Norgemed lua i handa. Vi hørte ikke fremtredenestatsråder i regjeringa snakka omhandlingsrommet i EØS avtalen, før Neitil EU la frem rapporten «Alternativer tildages EØS avtale».Dagens siste innleder, HøyesterettsadvokatBent Endresen om EØS og fagligerettigheter, startet sitt innlegg medfølgende sitat fra Margaret Thatcher;« New Labour er det største jeg haretterlatt meg.»Om Vikarbyrådirektivet uttralteEndresen at å gjøre vikarbransjen omtil seriøse arbeidsgivere, som i hele sininnretning skal levere fleksibel arbeidskraft,kan aldri forenes med Arbeidsmiljølovensog fagbevegelsens hovedkravom faste ansettelser. Endresen fryktet atdirektivet vil føre til mer vikarbruk ogsvekke retten til faste ansettelser, i tilleggtil at arbeidsgivere vil bruke utstraktfantasi for å omgå likebehandlingen.Når dette leses vet vi hva Norsk Høyesterettsier om tvisten rundt allmengjøringenavtariffavtaleniVerkstedsoverenskomsten,hvor en del verft og NHO harstevnet staten. Følger Høyesterett deandre rettsinstansene og gir staten medhold,skal det allikevel bli spennende å seom NHO og verftene går til EU- retten,som i følge Endresen vil stå over Norskedomstoler.Forbundsleder Bakke har også uttaltat hvis NHO vinner fram i Høyesterettkan heller ikke forbundet leve med EØSavtalen.- Vi verken kan eller vil regjere uten EØS!Nok en gang legger ildsjelene bak Trondheimskonferansenopp til dagsaktuelle temaer påkonferansen. Som de siste årene hadde de ogsåi år seminarer på fredag formiddag. Denne gangvalgte undertegnede å følge seminaret; EØS ogfagbevegelsen.Arbeiderpartiets partisekretær, RaymondJohansen, skulle motivere Trondheimskonferansensdeltakere til å jobbe for enny rød-grønn regjering. Det ble ikke såmange nye entusiaster.Av Kjetil LarsenFoto Torgny Hasås, LO-MediaRaymond Johansen hadde selv bedt om å få komme påkonferansen for å snakke om valget til høsten, og å prøveå vekke forsamlingen til begeistring for fire nye år medrød-grønt styre.Hovedtema på konferansen var EØS, og hvordan viskal unngå at EU-direktiver som skader norsk arbeidslivblir innført i Norge.Tekst og foto Terje FjellumHvorfor har jeg blitt så opptatt av temaomkring EU og EØS som tidligere sosialdemokratog godtroende EU- tilhengertil ut på totusen-tallet. Jeg har måttetinnse at virkningen av EUs politikkstemmer skremmende godt med det neisidenadvarte og argumenterte for at komtil å skje. Og på motsatt side så har sosialdemokratietslovnader om at EU/EØSaldri ville få det omfanget som det vi seri dag, eller få noen innvirkning på fagligerettigheter, ikke slått helt til for å sidet forsiktig. Da blir det nærliggende formeg å finne mest mulig ut av hvilke betydningEØS avtalen har for alle vårefagforeningskamerater som jobber ikonkurranseutsatt industri, og hvilkenbetydning har EØS avtalen på fagligerettigheter. Er det sånn som tilhengernesier, at blir EØS avtalen sagt opp setteshele industrien i spill, med blant annettollbarrierer. Eller er det som Nei-sidensier at da kommer automatisk Frihandelsavtalenpå plass igjen, og at tollbarrierervil være i strid med blant WTO avtalensom skal sikre fri flyt av varerSom innledere stilte Stein Guldbrandsenfra Fagforbundet, rådgiver for SVDag Seierstad og ikke minst HøyesterettsadvokatBent Endresen.Stein Gulbrandsen tok for seg EØSavtalen og kollektivtrafikken. Gulbrandsenhevdet blant annet at innenfor handlingsrommeti EØS avtalen må man ikkeanbudsutsette kollektivtrafikken. Mankan etablere fylkeskommunale busselskapog på den måten være unntatt frakrav om å sette bussruter ut på anbud.Som flere av oss etter hvert har fått erfartså er det stor forskjell på hva som ermulig, og hva som er politisk ønskelig.Dag Seierstad startet med EF kampeni 1972 og hvilke argumenter som bleframført om alternativet til medlemskap.Han siterte Generaldirektøren i Hydro,på uttalelsen om at uten fullt medlemskapi EF vil tusenvis av arbeidsplasserforsvinne ut av landet. Mange av osskjenner historien fra 1994 hvor ja-sidennok en gang kom med like klare meldingerom industridøden, nok en gang var enHydro- direktør, denne gang ved navnMyklebust, toneangivende leverandør avfakta. Men en vesentlig forskjell fra førsteavstemning, fikk tilhengerne en halvseier ved at EØS -avtalen kom inn.EksportindustrienEØS-tilhengerene både i regjering ogFellesforbundet er klare i sin lovprisningav avtalen, hvor begge vektlegger hensynettil eksportindustrien. Det er korrektat EU er Norges viktigste handelspartner,men når det påstås at eksporten til EU erpå 80 prosent, er det ikke riktig. I 1994lå den Norske eksporten til EU på 78prosent, mens den i dag er den på under60 prosent, og er fellende. Med andreord en opphausing av EUs betydning forNorsk eksport industri. Den ikke ukjenteEU motstanderen, og EØS tilhengereHalvard Bakke sa så tidlig som i 2003at EØS avtalens betydning for Norge ersterkt overdrevet, og at EØS avtalen ikkevil ha noen betydning for Norsk eksporttil EU. Som avslutning siterte SeierstadIngen nye tankerPartisekretæren minte i sin innledning forsamlingenom at Arbeiderpartiet var et ektefødt barn av LO, ogat partiet var avhengige av og ønsket et godt samarbeidogså i framtida. Det fikk noen til å lure på hva som haddegått galt under oppdragelsen. Når han skulle komme innpå den konkrete politikken var det ikke mye nytt å høre.Det kom ingen nye tanker om arbeidslivspolitikken, ikkenoe om hvordan utvikle landbasert industri, ikke noe omhvordan bruke naturressursene til å skape arbeidsplasseri Norge, og først og fremst ingenting om hvordan løseproblemet med de negative direktivene vi blir påtvungetfra EØS. – Arbeiderpartiet verken kan eller vil regjereuten en EØS-avtale som er som i dag, sa han, og sattemed det punktum for videre diskusjon med fagbevegelsenom dette.LO-kongressenHvordan Partisekretæren ser for seg at samarbeidet medLO vil bli fram mot valget med denne holdninga er detvanskelig å se for seg. LO-kongressen vil etter all sannsynlighetenten kreve Norge ut av EØS, eller at direktiversom angår arbeidslivet ikke skal implementeres iher i landet. Hvis Arbeiderpartiet kommer på tvers avfagbevegelsen i et så sentralt spørsmål, vil det være vanskeligå anbefale folk å stemme på partiet.Den eneste formen for innrømmelse Raymond Johansenkunne gjøre var å love at man i større grad en tidligereville bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Hva somer mulig å få til i dette «rommet» var derimot uklart.Ikke svarI debatten etter Johansens innledning var det flere somkom med konkrete innspill og spørsmål. Det var spørsmålom hva Arbeiderpartiet vil gjøre med ufrivillig deltid,sosial boligbygging med mer. At han ikke fant tidtil å svare på et eneste av spørsmålene fra salen, satteham ikke i noe bedre lys. Isteden brukte han hele sinoppsummering til å skjelle ut konferansen og væreindignert fordi noen hadde insinuert at Arbeiderpartietløp arbeidsgivernes ærend med sin holdning til EØS oggjennom det en tilslutning til EUs fire friheter.20 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 21


Det er i år 100 år siden typografenes førstelandsomfattende tariffavtale ble ingåttKunsten å lese jobbannonserkåseriUansett, stor eller liten, deltideller kvarttid, løp når det ringerjobb.Turnus eller enda bedre: fleksibel turnusmed jobbmobil i tilfelle. Kandidaten måvære i god form, hvis ikke kan du bannepå at han blir det. Eller som det burde hastått: Spesielt egna for aktive og tidligere1. turnere i troppsgymnastikken til OsloTurnforening anno 1903. Folk med C-moment i fleksibel opptreden, bes meldeseg.Eller en annen artig sak: Kandidatenbør være foroverlent. Smak på ordet ogettersmaken. Hadde det vært vin villedu ha spytta det ut. Foroverlent – sjefenav alle dumme ord jeg har kommet over.«We just did it». Her er det tvert imotom å gjøre å ikke være fleksibel samtidigsom du er det. Skjønner? Jeg serfor meg Birger Ruud eller en stakkarsjunkie på plata som leiter etter det perfekte,foroverlente balansepunktet på veimot himm’ærn – på hver sin måte.I hvert fall er det ikke kjedelig å lese jobbannonser.Et sted er det krav om at du erpresentabel og nybarbert. Hvor står detikke noe om, bortsett fra at du skal værefysisk sterk, men samtidig smidig, raskog tilgjengelig. Kandidaten skal samtidiglike å jobbe, like å omgås og jobbesammen med andre, i tillegg til å værraselvstendig, på hugget og kunne stole påseg sjæl.Her slår min bakgrunn som troppsturnerinn for fulle mugger igjen, haddedet bare ikke vært for kravet om å sendebilde… «Hallå, gi meg en sjangs a’.»Eller: Hvor er Johan Olav Koss? Men hanhadde ikke press i buksa. Og ikke gikkKoss med hvite hansker. Sånn som FredAnton Maier gjorde. Den gangen hanhadde siste indre på titusenmeter’n i 14stive kalde grader på Bislett.Der blei folka på «store stå» ganskeså foroverlente, nesten så dem tippa over.Men det gjorde ikke noe, for ingen avdem trengte å lese jobbannonser dagenderpå, hvis dem i det hele tatt kom segpå jobb den uka der.Selvfølgelig var detta lenge før noen fantopp ordet foroverlent og inkluderende. Idag må du være foroverlent, ellers blirkanskje ikke jobben utført, eller ikkeutført på den måten den bør. Og sånn kandet ikke være. Jeg har i hvertfall – baresånn i tilfelle – lagt meg i trening nettoppfor å bli foroverlent. Siden jeg harbakgrunn fra troppsgymnastikken ledetav avdøde Pål Clasen med C og ikke K.Det var en ganske vesentlig detalj, mentil saken:Jeg oppsøkte kilden til den optimale,foroverlente kroppsposisjon. Nemlig skimuseetmed hauger av vakre bilder avBirger Ruud (bildet). Midt i svevet medpress i buksa og foroverlent Kongsbergknekk.Jeg veit ikke om dem hadde snekrasammen ordet ennå. Men jeg så hvajeg så, banna bein, gutta i svevet var såforoverlent som det gikk an uten å tryne.På vei hjem og etter å ha gått av T-banen i sentrum, passerte jeg habitatenetil de stakkars sprøyte-narkomane.Selv om de også var ganske så foroverlentepå vei mot den vinterbleke februarhimm’ærn, forta jeg meg hjem til øvreTøyen Terrasse for å trene på å være foroverlent,men smidig. Jeg gikk helt opp tilder Åkebergveien møter Kjølberggata.Ikke langt unna der «Kuppern» skøytarundt som ung og lovende. Men det ernoen år siden og sikkert unødvendig åsi. Fortsettelse følger. Ikke i dag, ikke imorra. Men i morgon den dag, trur eg.PCAv Niels KilliFra den første tariffavtalen i typograffagetble inngått i Christiania hadde detblitt opprettet avtaler i en rekke byer ogdistrikter. Ut fra tilgjengelige opplysningerfra forhandlingene i 1913 må det havært langt over 40 ulike tariffavtaler.Det hadde i mange år vært et ønske fratypografenes side å få gjennomført enlandsomfattende tariffavtale. Det vargjort flere forsøk på å få opprettet en sliktariffavtale uten at det hadde lykkes.Foran tarifforhandlingene i 1913 haddespørsmålet blitt behandlet i ulike forasiden 1909, og det var utarbeidet et fullstendigforslag til tariffavtale. Dette blesendt arbeidsgiverne samtidig som alleavtaler ble sagt opp. Arbeidsgiverne saseg villige til å forhandle om en fellesavtale og de utarbeidet også et eget forslag.En viktig årsak til at arbeidsgivernegikk med på å forhandle om en landsdekkendetariffavtale må ha vært forbundetsstyrke. På forbundets landsmøtei 1910 ble det opplyst at 83 trykkerierrundt omkring i landet var uten tariffavtale,i tillegg til rundt 30 småtrykkerier iKristiania der arbeiderne ikke var organiserte.Man regnet da med en organisasjonsgradpå mellom 75 og 82 prosent.Det ble gjennomført en organiseringsoffensivog fra 1910 til 1913 steg medlemstalletmed nesten 50 prosent, fra 1075 til1541 medlemmer. Den grafiske bransjenKONTAKT OSS:LEDER:Terje Fjellum.Mobil: 916 74 227terje.fjellum@fellesforbundet.orgNESTLEDER:Adolf Larsen.Mobil: 975 27 464adolf.larsen@fellesforbundet.orgvokste i disse årene, men likevel må denalt vesentlige delen av arbeiderne i bransjenha vært organisert i 1913.Forhandlingene startet 18. februar 1913og varte til 18. mars, da forbundet brøtforhandlingene. Det store og vanskeligespørsmålet som gjensto var innføringav 8-timers dagen, som var et av forbundetshovedkrav, og betalingsbestemmelser.Videre spørsmål om stemplingog kontroll av arbeidstiden og en rekke‘alminnelige bestemmelser’ som arbeidsgivernevar svært opptatte av at skulleinn i alle overenskomster. Disse alminneligebestemmelser var blant annetbestemmelser om arbeidsgivers rett til ålede og fordele arbeidet og ansette arbeidere,om tillitsmenn, organisasjonsretten– som blant annet inneholdt bestemmelserom at det ikke skulle være lov ånekte og arbeide sammen med uorganiserte,mekling og voldgift.Forhandlingsregimet den gangen var atetter bruddet tok LO og arbeidsgiverforeningenopp forhandlinger for å se omdet lot seg gjøre å finne grunnlag forenighet. Det ble forsøkt 28. mars 1913,men da Arbeidsgiverforeningen ikkeville gå med på noen som helst forkortelseav arbeidstiden, ble forhandlingenebrutt. Man var nå to dager unna en storkonflikti typograffaget.HISTORIESPalTaFra regjeringen, ved statsminister GunnarKnudsen, kom det nå en forespørselom partene ville gå med på frivillig mekling.Dersom arbeidsgiverne fremdelesikke var villige til å diskutere en forkortelseav arbeidstiden, ville regjeringensette ned arbeidstiden i trykkeriene medlovgivning.Begge parter godtok frivillig mekling.Konflikten i boktrykkerfaget ble nå utsattog meklingen ble gjennomført i18 møter fra 1. til 15. april. Man komfram til et forslag, men når det gjaldt ‘dealminnelige bestemmelsene’ var det ikkeoppnådd enighet og det ble overlatt tiluravstemningen å avgjøre. Arbeidstidenble satt ned til 51 timer i uken, det varden gangen 6 dagers uke. 8 timersdagenskulle bli innført ved avtalens utløp,som var satt til 31. mars 1919, og da blearbeidsuken 48 timer.Det var et massivt flertall blant medlemmenemot forslaget til ny tariffavtale;693 medlemmer stemte for og 1192stemte mot. Likevel ble tariffavtalen vedtatt,fordi forbundets vedtekter krevde¾ flertall for å kunne forkaste forslaget.Fellesforbundet avd. 850.Oslo grafiske fagforening. Sagveien 24, 0459 Oslo. Telefon: 22 80 98 70.Mail: avd850@fellesforbundet.org - www.fellesforbundet.no/avd.850ORGANISASJONSARBEIDER:Kjetil Larsen.Mobil: 951 21 541kjetil.larsen@fellesforbundet.orgSEKRETÆR:Ingunn Berger.Telefon: 22 80 98 70.avd850@fellesforbundet.org22TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 23


Ut å bryne seg mot de beste i verden!Europa brenner!To unge mediegrafikere skaldelta på henholdsvis VM og EMi grafisk design. World Skills eret satsningsområde for å økestatusen til yrkesfag.Av Kjetil LarsenI Europa- og verdensmesterskapet for yrkesfag,World Skills, konkurrerer ungdomom å bli den beste i sitt fag. Deltakelsener ikke gratis. Det koster cirka80 000 kroner å sende en deltaker tilVM. 25 000 i deltakeravgift pluss utgiftertil reise, opphold og trening. For deltakernei klassen «graphic design technology»er det NHO-foreningen NorskIndustri som betaler deltakeravgiften.Resten av utgiftene betales av stiftelsenWorld Skills Norway som drives av LO,NHO og Kunnskapsdepartementet. I tillegger en del bransje- og yrkesorganisasjonermedlemmer.Kunnskapsdepartementet satser tungtpå yrkeskonkurranser som et ledd i jobbenmed å øke statusen til yrkesfagene.Kunnskapsminister Kristin Halvorsenhar engasjert seg personlig. Hun harbesøkt yrkes-NM, EM og VM flere ganger.Hun delte ut medaljene på NM somble arrangert på Lillestrøm i fjor. Hun tarseg tid til å snakke lenge og vel med utøverne,og de har blitt invitert til departementetfor å få enda mer skryt.Vi vil vinne!Ida Sæterdal skal til EM.Joakim Viken skal til VM. Dedrar for å vinne.Av Kjetil LarsenFoto Adolf Larsen– Jeg reiser jo til VM for å gjøre detbra, helst vinne, sier Joakim Vikensom er Norges håp i klassen «graphicaldesign tecnology» i yrkes-VM iLeipzig i juli. Han tror tidspresset blirdet vanskeligste å takle. – Oppgavenkan for eksempel være å lage et brettspillpå 5,5 timer! Det er jo ikke noejeg gjør hver dag.Både Ida og Joakim er medlemmerav Oslo grafiske fagforening, ogsynes det er lurt å være organisertVM i LeipzigÅrets Verdensmesterskap går av stabeleni Leipzig 2.-7. juli. Det blir det størsteyrkes-VM som er arrangert noen gang,med 1 200 deltagere fra 60 land. Dennorske delegasjonen består av 21 utøverei 19 fag.Det er Opplæringssenteret for visuellkommunikasjon som står for forberedelsenefor utøveren i mediegrafikerfaget,JoakimViken. Han ble norgesmester i fjorhøst og ble derfor tatt ut til å representereNorge i VM. Til daglig jobber han vedGrøset Trykk sin Osloavdeling. Treningenbestår av kurs på Opplæringssenteret,individuell oppfølging og temakveldenesom arrangeres i kjelleren hos Ogf.Disse temakveldene er åpne for alle somvil lære mer grafisk design og førtrykk.Under mesterskapet vil det være oppgaverinnen fire områder: Redaksjonelt,profil, annonse og emballasje.Fokus på det tekniske– Det er emballasje de fleste har minsterfaring med fra før, sier Anne CappelenGrandt. Hun er ildsjel og primus motorfor den norske deltagelsen i EM og VM.– Det er viktig å merke seg at bedømmingeni konkurransene har hovedfokuspå det tekniske, så dette er ikke først ogfremst en designkonkurranse. Derfor erdet viktig å få med seg alle detaljer ogspesifikasjoner i oppgavene.Cappelen Grandt synes det er vanskeligå vurdere hvordan de norske medaljesjanseneer. – Våre kandidater holder etveldig høyt nivå, men det er vanskelig åvite hvordan nivået til de andre utøverneer. I motsetning til i idretten får man barelov til å delta i Word Skills én gang. Sådet er nye utøvere i hvert EM og VM.Norge har tidligere tatt sølv i VM og gulli EM.EM i Lille i 2014Ida Sæterdal fra Concorde reklamebyrå,som ble nummer to i NM, skal representereNorge i EM i Lille i Frankrikeneste år. – Vi har valgt å sende ulike utøveretil de to konkurransene sånn at flestmulig skal få muligheten til å delta, fortellerCappelen Grandt. Under NM er deten egen klasse for elever i videregåendeskole. Det er det ikke i EM og VM.når man er lærling.Ida er kjempeglad for å fått sjansentil å dra til EM i Lille i Frankrikeneste år. – Jeg får litt bedre tidtil å trene enn Joakim, men mer tidtil å grue meg også! Hun er til dagliglærling i Concorde reklamebyrå iOslo, hvor hun trives godt. – Jeg fårgod oppbakking fra bedriften for deltagelseni EM, sier hun. Ida er aktivtmed å arrangere temakveldene i Ogfsitt hus, som en del av sitt eget treningsopplegg.– Jeg håper mange harlyst til å delta på temakveldene. Det eren fin måte å dele kunnskap på.Joakim er lærling i Grøset TrykksOsloavdeling. Hoveddelen av bedriftenligger på Kirkenær. Han både gruer oggleder seg til VM til sommeren. – Detkan uansett ikke gå verre enn underNM, da hadde jeg krasj på 4 maskinerog måtte tilslutt låne en laptop av dommerbordetfor å bli ferdig.En bedre stressøvelse enn det kanman vel ikke få. TgM ønsker Ida ogJoakim lykke til og lover å rapportereresultatet av innsatsen i senerenumre.Vest-Europa har ikke vært ifokus i solidaritetsarbeidet tilfagbevegelsen på mange tiår.Nå brenner Europa og LO i Oslofølger opp blant annet med deltagelsei stor felleseuropeiskmarkering i Athen i juni.Av Kjetil LarsenTil dem som lurer på hva Ogfs tidligereleder, Svein Mortensen, fordriver tidenmed som pensjonist, kan vi fortelle at detgjør han som leder av LO i Oslos internasjonaleutvalg.– LO i Oslo har de siste åra hatt tostore prosjekter. Det ene er i samarbeidmed Hanoi Federation of Labour i Vietnamhvor vi i en årrekke har hatt kursfor tillitsvalgte blant annet fra industrisonene.Det andre er et samarbeid medfagbevegelsen i Havana med temaer fortillitsvalgte i forbindelse med overgangentil en mer markedsorientert økonomi.I tillegg har vi hatt et betydelig engasjementfor Palestina. Nå øker nøden fåtrodde var mulig i Europa. Den brutalenyliberalismens stygge fjes viser seg på!ALTEr SuMMITvil samle tusenvis av fagorganisertei Athen 7.-9. juni.Det vil være møter og en stordemonstrasjon mot den arbeiderfiendtligepolitikken til EU.For mer informasjon se:www.altersummit.euGLObAL LAbOurINSTITuTE (GLI)sommerskole i England 8.-12.juli. Sommerskolen samlet over80 deltagere fra både Europaog resten av verden i fjor. Deltagelseer gratis, men man måbetale reise selv. Det er muligå søke Ogf om støtte. Les merom programmet her:http://global-labour.net/vår egen dørstokk. Den europeiske fagbevegelsenskamp mot «den stille revolusjon»(gen.sekr Manuel Barroso, EU)krever vår oppmerksomhet og solidaritet,sier Svein.Kutt gir ikke jobbFor noen år tilbake var det bare de mestradikale delene av fagbevegelsen somadvarte mot retningen politikken i EUhadde tatt. Etter hvert har større ogstørre grupper innsett at store kutt i sosialeog faglige rettigheter kombinertmed en overføring av gjeld fra banker ogfinansinstitusjoner til nasjonalstateneikke har skapt vekst eller nye arbeidsplasser.Snarere tvert i mot. Dette har kundrevet opp arbeidløsheten til historiskhøye nivåer. Nå er det enighet om, sjøl iEuro-LO, at en annen politikk må til.– Derfor trapper LO i Oslo nå opp arbeidetfor solidaritet med våre kamerater iEuropa, sier Svein. Vi oppfordrer klubberog avdelinger til å vedta uttalelsertil støtte for dem som sliter nå, ogprotestere på den politikken EU fører.Det å støtte kampen til fagbevegelsenimot EUs arbeiderfiendtlige direktiver,er også å hjelpe oss selv. Hvis ikke direktiveneblir stoppet i Europa får vi demmidt i trynet gjennom EØS-avtalen!Athen 7.-9. juni– LO i Oslo oppfordrer klubber og foreningertil å delta på den store markeringakalt «Alter Summit» (alternativttoppmøte) i Athen 7.-9. juni. Hervil mange store og toneangivende delerav fagbevegelsen delta: den europeisketransportføderasjonen, sammenslutningenav fagforeninger i kommunal sektor,mange nasjonale fagforbund, nasjonale«LO-er». Det er viktig å vise at vi deltari deres kamp, og forener Europa på vårmåte. Vi skal ikke sitte her på vår grønnegren og la humla suse, oppfordrer Svein.Internasjonalt utvalg i LO Oslo vilsende to deltagere, og kanskje skal helestyret i LO i Oslo også delta. I forkantav markeringa i Athen har vi planer omet Internasjonalt Forum om tilstanden iEuropa. Dette møtet vil være åpent foralle.Kunnskap– LO i Oslos målsetning er et større engasjementblant LO-medlemmene i Oslorundt Europa. Ønsket er å søke å bli enressurs som klubber og foreninger kanhenvende seg til hvis de ønsker innledningereller kontaktpersoner i europeiskfagbevegelse. Det er viktig å ha enfagbevegelse som er forberedt, har kunnskapom hva vi kan vente og som harstyrke til å si nei.– Så får vi heller leve med at statsministerJ. Stoltenberg raljerer over fagorganiserteog fagbevegelsen i Europasom mobiliserer og også viser seg igatene.– De som ønsker å sette seg endamer inn i Europa-spørsmål bør delta påGlobal Labour Institute sin sommerskolei Barnsley i England (8.-12. juli). Her ervil det være forelesere og fagforeningsfolkfra hele Europa, avslutter Ogfs tidligereleder.24 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 25


En ildsjel for faget!Tidligereæresmedlemmer:På sammen måte som idretten,er fagbevegelsen avhengig avildsjeler for å fungere. Trykkerklubbenhar hedret den størsteildsjelen blant sine; FreddieLørendal har blitt æresmedlem!Tekst Kjetil LarsenFoto Kjell Arne PettersenOslo Grafiske Trykkerklubb har eksistertsiden 1898, og feirer i år 115 år. Det erikke mange, i løpet av alle disse årene,som er blitt hedret med æresmedlemskap.Av dem vi kjenner til, er Freddieden niende, og det er ikke uten grunn.– Jeg må si jeg blei veldig overraska daden nåværende lederen av trykkerklubben,Thomas Evensen, tok ordet på julebordetog sa at det var noen de ville framhevespesielt i år. Etter hvert skjønte jegjo at det var meg. Jeg er veldig takknemligog rørt over æresmedlemskapet, sierFreddie Lørendal.I ledelsenFreddie ble medlem av trykkerklubbensamtidig som han ble organisert i 1965,og har siden 1970 gått ut og inn av tillitsvervi både Trykkernes Landssammenslutningog Oslo Grafiske Trykkerklubb.– Den gangen var det jo egne klubber foralle de grafiske faga i tillegg til den vanligeorganiseringa i bedriftsklubber, foreningerog forbund. Så for meg var dethelt naturlig å gå inn i trykkerklubben,forteller Freddie.I 1970 ble han spurt om å bidra i ledelsenav Landssammenslutningen og varnestleder og leder der fram til 1982.– Da hadde jeg fått en datter og tenkte åtrappe ned litt, sier han. Men i -88 ble hankalt til ny tjeneste fordi Landssammenslutningenhadde kommet i en vanskeligsituasjon pga underslag. – Det var så litepenger den gangen at jeg måtte legge utav egen lomme for å betale en studieturtil Finland, husker han. – Det var heldigjeg akkurat hadde solgt huset og hadde littekstra på konto!I Oslo Grafiske Trykkerklubb kom haninn i ledelsen først i 2001 og har sittet istyret eller vært i ledelsen fram til i dag.– Nå har jeg etter eget ønsket trappaned til varaplass, forteller Freddie, menlar det skinne igjennom at han fremdeleshar et godt grep om de praktiske gjøremålenei trykkerklubben.Jobbet både her og derTillitsvervene har alltid vært utført påfritida, og Freddie har jobbet flere stederi sin karriere. – Jeg starta somlæregutt i boktrykkerfaget på Fabritiusetter å ha tatt forskolen for trykkere påElvebakken. Den gangen var det to læreguttfaktorer(formenn) på bedriften. Enfor de helt ferske lærlingene, som barefikk prøve seg på små digelmaskiner.Og en for de eldre, som fikk prøve segpå de større. Det var 15 trykkerlærlingerinne samtidig. Det var mye gammelt utstyrder. En dag fikk jeg beskjed av faktorLarsen, som satt i et glassbur oppepå veggen og hadde oversikt over alt ogalle, at jeg skulle kjøre en jobb på hurtigpressa.Det viste seg å være et gammeltdrog fra 1923 med pinneutlegg, som ikkeklarte mer enn 1000 ark i timen!Etter hvert ble svenneprøven avlagtog han jobbet som trykker en stund, såble han overført til sjekk- og blankettavdelingenhvor han ble avdelingsleder i enalder av 25!– Der jobba det 14 «gærne» damer, enskjærer og en trykker, kan Freddie fortelle,– der trivdes jeg godt!Etter å ha sluttet der i 1976, fulgtejobber både som leder og trykker på flerebedrifter; Kienzle datasystemer, Fellestrykkog Reenskaug trykkeri, hvor hanfikk omskolering til offset. Det siste stedethan praktiserte som trykker, var påGrafia kommunikasjon, hvor han vartil det ble nedskjæringer og oppsigelse i2003.– Jeg har vært med på mye moro ogfaglige utfordringer hele veien, sier han.Tilbake til utgangspunktet– Da jeg ble arbeidsledig, var det fint å haet stort kontaktnett i bransjen. Selv omjeg var litt oppe i åra, fikk jeg fort jobbmed å blande farge hos en trykkfargeleverandør.Han jobbet der en stund, siden hos enannen leverandør til grafisk bransje, tilhan igjen ble arbeidsledig i en alder av60 år.– Da fikk jeg jobb på Sogn yrkesskoleog hadde deltidsstilling på trykklinjafram til den ble nedlagt. Jeg var med åflytte forskolen fra Elvebakken til Sogn i1963 og å stenge trykklinja i 2007.Freddie likte godt å jobbe med ungeog lærlinger, men er ikke særlig imponertover reformene i den videregående opplæringa.– Jeg har aldri sett så mange detteut av skolen som etter «Reform 94» og«kunnskapsløftet». Han tror årsaken erfor store og generelle linjer med for litefokus på praksis og fag. Han er bekymretfor det faglige nivået til trykkernesom blir utdannet i dag.– Det er jo mange som ikke vil ellerfår lov til å drive med vedlikehold og justeringselv. Ved den minste feil ringes detetter servicemann fra leverandøren. Hvisdu skal bli en god trykker, må du kjennemaskina du står på!FramtidaSelv om han er pensjonist, (men jobberdeltid som hjelpemann i datterens frisørsalong)er Freddie Lørendal opptattav bransjen, trykkerklubben og trykkerfagetsframtid.– Jeg håper det fremdeles blir tatt innlærlinger på trykkeriene og at de ungetrykkerne finner veien til Oslo GrafiskeTrykkerklubb. Jeg har hatt stor glede,både faglig og sosialt, av å engasjere megi trykkerklubben, og det tror jeg ogsåframtidas trykkere vil ha, avslutter etengasjert æresmedlem.!OsLO GraFIskETrykkErkLubber åpen for medlemskap for allefaglærte trykkere som også ermedlem av Oslo grafiske fagforening.Det er i dag i overkant av50 medlemmer av klubben.TrykkErnEsLandssammEnsLuTnInGer et overordnet organ for alletrykkerklubbene i landet.Det er i dag trykkerklubber i Oslo,Østfold, Stavanger, Bergen,Kragerø og en under oppbygging iTrondheim.Trykkerklubbene arrangerermøter og turer med trykkfagligetemaer og sosiale samlinger.Ta kontakt med lederJon Thomas Evensen på99 21 42 04 ellerjon.thomas.evensen@hotmail.com.Diplomet ble delt ut av trykkerklubbens leder Jon Tomas Evensen på en tilstelning iSagveien.Den første var Otto M. Nielsen,som var foreningens andre formann.Han var med på å stifteMaskinmesterforeningen og DenTypografiske Forening iChristiania.Han var Maskinmesterforeningensførste æresmedlem, utnevnti 1912.I. G. Hartmann var foreningensførste kasserer og andre æresmedlem,utnevnt i 1921.Viktor A. Wikstøm satt førstsom formann i 1901, seinere ogsåi 1912-1913. Han var foreningenstredje æresmedlem.Sverre Baldani var formann forKristiania Maskinmesterforeningi årene 1916-1919. Den fjerde iæresmedlemrekken, utnevnt i1956.Halfdan Wigaard satt som formanni perioden 1931-1934. Hanvar det femte æresmedlemmet,utnevnt i 1961. Wigaard satt ogsåsom formann i Den TypografiskeForening i hele 27 år, hvor hanogså ble utnevnt til æresmedlem.Paul Fredriksen var formann iMaskinmesterforeningen i 1949-1951, utnevnt til æresmedlem i1975.Arild Wigaard var formann iTrykkernes Landssammenslutningi 18 år, fra 1956-1974. Hanble utnevnt til æresmedlem bådei Landssammenslutning ogMaskinmesterforeningen.I Maskinmesterforeningen i1975. Arild var sønn av HalfdanWigaard.Bjørn Fagerstrøm satt somformann fra 1953-1969. Bjørn bleutnevnt til æresmedlem 1975.Det ble utnevnt 3 æresmedlemmerpå samme dato i 1975.Alle de overnevnte personene harutrettet utrolig mye for trykkerfaget,i tillegg til mange andremedlemmer i vår forening.26 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 27


Manifest årskonferanse:Angrende kapitalister og radikalereSpekulanten Øystein StraySpetalen tok et oppgjør medspekulasjonsøkonomien, ogEnhedslistens JohanneSchmidt-Nielsen fortalte ompartiets framgang og krisa iEuropa. Årets Manifest- konferansehadde mye å by på.Av Kjetil LarsenFørst ut på programmet var JohanneSchmidt-Nielsen, leder av Rødts danskesøsterparti Enhedslisten, og SVs europaekspertDag Seierstad. De var invitert forå snakke om krisa i Europa.– Tendensen med økende forskjeller iEuropa startet lenge før den krisa vi oppleveri dag, åpnet Seierstad med. – Desiste 12 årene har man i Tyskland hattreallønnsnedgang, og landet har, gjennomstadig lavere lønninger, utkonkurrertsøreuropeisk industri. Man kan si atTyskland ikke bare har eksportert varer,men også arbeidløshet til de øvrige europeiskelandene. Seierstad fortalte at hundretusenerav tyske arbeidere nå har lønningerhelt ned mot 40 kroner timen ogmå ha sosialstøtte i tillegg til å jobbe fulltfor å klare seg. – Og dette er en villetpolitikk. Tyske ledere sier at de har hattden mest vellykkete arbeidsmarkedspolitikkeni Europa. Han minnet også omat grunnen til at vi hadde velferdsstateri Europa ikke var fordi kapitalismen varvellykket, men fordi kampen mot kapitalismenvar vellykket.Debatten er dødJohanne Schmidt-Nielsen påpekte undersitt innlegg at i Danmark er det ikkelenger noen debatt om den økonomiskepolitikken. – Finansministeren kommermed kuttforslag, sier at de må gjennomføresfordi det er nødvendig, og finnerikke grunn til å utdype dette nærmere.Men alle må nå se at denne kuttpolitikkener forfeilet. Den fører kun til arbeidløshetog dårlige sosiale forhold. Hun menerat denne kutt-manien også forplanterseg til arbeidslivet, hvor vi for eksempelså at de SAS-ansatte akseptere raseringav sine lønns- og arbeidsforhold.Lederne fikk bonuser for å bli.– I Danmark har sosialdemokrateneadoptert den ny liberale politikken. – Dettror jeg er en av grunnene til at Enhedslistenhar gått fram fra 2 til rundt 10prosent i oppslutning, mente Schmidt-Nielsen. Men hun understreket at hunheller vil ha et sosialdemokratisk partisom fører sosialdemokratisk politikkenn økt oppslutning om eget parti.Hun mener også at en av løsningene påkrisen er å bruke kraften som ligger i statensom kjøper av varer og tjenester, ogat staten må sette krav til leverandørerom at de skal ha tariffavtale, være miljøvennligeosv. På den måten kan man vrifokuset vekk fra alltid å gå etter lavestmulige pris.Bankene har skyldaInvestor Øystein Stray Spetalen er god foret par milliarder. I debatten med RødtsBjørnar Moxnes, kom med skarp kritikkJohanna Schmidt-Nielsen og Enhedslisten har økt oppslutningen fra 2 til 10 prosent desiste årene. Foto: Enhedslistenav systemet som har gjort ham rik. Spetalensa at det var hevet over enhver tvilat det var europeiske banker og politikeresom hadde skylda for krisa.– Det startet med innføringen av Euro,mente han. – Det gjorde at tilgangen påbillig kreditt ble alt for god for landenei Sør-Europa. Når man i tillegg haddeen ordning som gjorde at private bankerkunne kjøpe opp statsgjeld uten å måttestille egenkapital, som de ellers må, gikkdet helt galt.– Og når det gikk galt tok EUs krisefondover gjelda. Det betyr at bankene,som skulle ha gått konkurs, i realitetenikke hadde noen risiko ved sin spekulasjon.Å ta faren for konkurs bortfra kapitalismen blir som å ta djevelenut av bibelen, forsatte Spetalen. Det fåringen konsekvenser å synde. Han mentefor øvrig at kapitalister måtte slutte åspekulere i finansobjekter, og istedeninvestere i bedrifter som produserte varerog tjenester. På den måten ville man fådet europeiske næringslivet på fote igjen.Bjørnar Moxnes påpekte at en kapitalister en kapitalist, om han investerer i detene eller andre, men måtte innrømme athan også foretrakk de som produsertehvis han måtte velge.Konferansen hadde også Sverige påprogrammet. Flere foredragsholderekunne fortelle om hvordan den blå alliansensom har makta har gjort hverdagenverre for syke og arbeidsløse. Mistenksomhetener satt i system, og de som errammet havner i en evig runddans mellomulike ordninger med stadig mindreytelser. Med klar henvisning til høstensvalg sa utreder i Manifest Analyse AliEsbahti: – Don’t try this at home!!MaNifeSt aNalySeer en radikal tenketank for fagbevegelsen,og finansieres av mangenorske forbund, foreninger ogklubber. Manifest Årskonferansesamler over 800 tillitsvalgte ogaktivister på Sentrum scene hvertår. Se http://manifestanalyse.no/En fornøyd prosjektleder i Medievikar, Marianne Thorvik er glad for å kunne formidler arbeidskraft til den grafiske bransjen.Arbeider og arbeidsplass som passerMedievikar har fått ny prosjektlederog antall oppdrag stiger.– Det viktige er å finne arbeidsplassog arbeider sompasser hverandre, sierMarianne Thorvik.Av Kjetil LarsenFoto Adolf LarsenMedievikar formidler arbeidskraft tilden grafiske bransjen. – Når en arbeidsgivertrenger en vikar haster det som regelen del å få tak i en person, og dennepersonen skal kunne komme inn i jobbenraskt. Her er det vi kan hjelpe, sierMarianne Thorvik, som er relativt nyansattsom prosjektleder i Medievikar.Thorvik har et stort nettverk i grafiskbransje. Hun er utdannet grafisk ingeniørog har opparbeidet seg bred erfaringi bransjen, både innen grafisk produksjonog reklamebyrå, og har dermedet solid grunnlag til å vurdere vikarkandidateneskompetanse, og arbeidsplassenesbehov. – Vi har en database medpersoner som ønsker seg jobb gjennomoss. Vi har også skaffet oss et bilde avhver enkelt sine kvalifikasjoner og erfaringer.På den måten kan vi finne denrette personen til hvert oppdrag. Vi brukermye tid på å finne riktig match.KvalifikasjonerOppdragsgiverne er alt fra reklamebyråer,aviser, in-house byråer og blader.Det er stort sett mediegrafikere og grafiskedesignere som er etterspurt, meni det siste har det også kommet ønskeom folk som kan PR, prosjektledelse ogtekstforfattere. – Storparten av jobbeneer rettet mot publisering på papir, menvi ser en stadig større etterspørsel etterwebkompetanse og kunnskaper om sosialemedier, sier Thorvik. - Vårt utgangspunkter at alle har kvalifikasjoner somkan brukes, vi må bare kartlegge disseog finne hvordan de best kan brukes.Derfor intervjuer vi alle kandidater, ogsjekker referanser. Vi har et godt tilsigav dyktige grafikere, både nyutdanna ogerfarne. Noen trenger litt hjelp til årealitetsorientere seg i forhold til hvilkejobber de kan få. Vi har mange oppdragi kreative stillinger, men ser et størrebehov etter vikarer til typiske produksjonsjobber.VikarbyrådirektivetFra nyttår ble EUs vikarbyrådirektiv implementerti Norge. Det betyr blant annetat vikarer og innleide skal ha de sammebetingelsene som om personen hadde blittansatt direkte i bedriften. Marianne harskaffet seg et eksemplar av Fellesforbundetshefte om direktivet og er nøye medå følge bestemmelsene. – Oppdragsgiverer forpliktet til å følge det nye direktivetog oppgi lønn og øvrige betingelser somom personen hadde blitt ansatt direkte ibedriften, og da skal vikaren de sammebetingelsene, forteller hun.På sikt ønsker mange seg en fast jobbog enforutsigbar framtid,og dakan vikaroppdragvære en lærerik erfaring. På denmåten ser vi at vi kan være til hjelp forfolk i perioder uten fast jobb. Vi har ogsåoppdrag som innebærer å finne folk tilfaste stillinger, det er også en grunn til åvære i vår database, avslutter MarianneThorvik.28 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013 29


s grafiske agreg50 år:12.01. Hagen Kari MonicaDramstadåsen 2 C 1812 ASKIM19.01. Johansen Tom Arne Lunden 26A 598 OSLO26.01. Ostrø Skjalg ErlingKorallsoppv. 6 C 1476 RASTA09.02. Phan Phu Phuc Prestmoen 12 A2040 KLØFTA04.03. Stenholen Bjørn Farexvegen 12016 FROGNER11.03. Furulund Rolf Ant Tschudis V 2B 583 OSLO11.03. Jakobsen Mona TønderTheresesgate 3 F 358 OSLO20.03. Hagen Even Irisv. 20 D 870OSLO60 år:17.01. Gulbrandsen HansBjørnsrudveien 17 2072 DAL19.01. Lailey Andrew FrancisBekkefaret 4 1481 HAGAN29.01. Halvorsen Bjørn Johan SelmersV 5 B 1472 FJELLHAMAR26.01.53. Kallestad Turid BergNorderhovgt. 22 654 OSLO05.02. Andersen Morten Sverre KarlStaaffs vei 46 665 OSLO11.02. Tveteås Joran KristianseGurinestubben 7 584 OSLO21.02. Hansen Bjørn ReidarSverdrupsgt. 24 B 559 OSLO07.03. Rode Per Remy Dragv. 36 B1363 HØVIK10.03. Roald Solfrid Risløkkallèen 6 B583 OSLO11.03. Helgesen Tore Willy Kringsjåv.13 A 1415 OPPEGÅRD19.03. Nymann Bjørn LampePostdamveien 1 C 1164 OSLO21.03.53. Haugseth Erik Hurdalsg. 142003 LILLESTRØMratulerer! 23.03. Breivik Aud Mari Gamlegrensa 3747 SKIEN30.03.Johansen Egil Avlangruds vei12 1285 OSLO31.03. Nordlie Lasse Eidsbergv. 621811 ASKIM70 år02.01. Gundersen Bjørn JessCarlsensgt 6 183 OSLO04.01. Schmidt Aage Nedre PrinsdalsV 85 B 1263 OSLO24.01. Kristiansen Roy OliverSkeppargatan 3 D, , Se 67 151Arvika, SVERIGE 953 OSLO25.01. Larsen Bjørn Solbergliv. 109683 OSLO29.01. Schultze Svein Erik Kalbakkv.11 B 953 OSLO06.02. Kaas Henrik Georg Buerveien40 1820 SPYDEBERG24.02. Wick Edmund Günter Åsmyrv.17 1476 RASTA26.02. Sogge Odd Landingsveien 114767 OSLO03.03. Fuentes Angel Byframgrinna 51832 ASKIM03.03. Nymoen Bjørn Einerhaugveien17 1940 BJØRKELANGEN04.03. Dad Qadar Radarveien 49 1152OSLO06.03. Thune Egil Mellomenga 223400 LIER12.03. Pedersen Gustav HaraldHårfagres Vei 34 1412 SOFIEMYR24.03. Larsen John Erik Vevelstadåsen12 1405 LANGHUS30.03. Halck Leif Axel GeorgesLandstadsgate 28 3210SANDEFJORD30.03. Johannesson Nils SverreHolmsåsveien 16 3070 SANDE IVESTFOLD75 år:22.01. Andersen Asta Kristine GamleEnebakkv. 1071 1188 OSLO27.01. Marthinsen Kristine Konvallv.17 2742 GRUA02.02.38. Andersen AlfredStrømsveien 55, Leilighet 301 2010STRØMMEN03.02. Gisleberg Ivar Krepsv. 1 1481HAGAN04.02. Knoff Ivar Sigrud Undsets vei 1669 OSLO06.02. Marthinsen Jan Terje JomfruWinthers V 22 1540 VESTBY09.02. Hovland Tore Ravnåsv. 17 B1254 OSLO13.02. Stene Ellenor Vittenbergv. 521472 FJELLHAMAR15.02. Kristiansen FinnSelvbyggerveien 29 591 OSLO18.05. Svendsen Jørgen Gustav RoaldAmundsens G 7 2004 LILLESTRØM20.02.38. Hansen Sven ArildLindebergåsen 18 A 1068 OSLO20.02. Olaussen Erik Aage Alvernlia47 1453 BJØRNEMYR21.02. Johansen Kari AmtmannMeinichs G 20 D 482 OSLO27.02. Johnsen Tore Olav Krangev. 261450 NESODDTANGEN09.03.38. Jamaris Harison BinLibakkvn 25 C 1184 OSLO10.03. Hopland Bjørn Helge Sørumsg.18 2004 LILLESTRØM11.03. Knudsen Roger Erlends V 68669 OSLO15.03. Ingebretsen RagnhildKirsebærhagan 29 A 3070 SANDEI VESTFOLD19.03. Hansen Kjell Tosletta 20 1453BJØRNEMYR21.03. Hokseng Oddbjørn GunnarSandvegen 2 2166 OPPAKER22.03. Førnes Willy Tandbergv. 551929 AULI28.03. Johansen Ivar Ole Bulls G 442000 LILLESTRØM80 år:13.01. Lindberg Per HalvardLarviksgate 3 468 OSLO13.01. Knudsen Egil Thv Meyers G 5555 OSLO26.01. Iversen Oluf Hilmar Beverveien23 596 OSLO31.01. Bech Romar WilliamNissetoppen 6 A 2050 JESSHEIM17.01. Lundgren Bjørn Berglyv. 3 1262OSLO24.01. Nebben Arvid MadsenMagnhildrud Alle 12 1809 ASKIM22.02. Nilsen Ivar Øivind Langbølgen44 1150 OSLO01.03. Letnes Otto Kristinsvei 39 669OSLO07.03. Holmen Einar Økriv. 48 1349RYKKINN07.03. Kristensen Arne Kåre Rådhusv.2 A 1940 BJØRKELANGEN13.03. Johansen Kjell Sverre OdvarSolbergs V 124 973 OSLO15.03. Celdran Jose GomarizEnerhaugg. 5 651 OSLO21.03. Evensen Knut A Postboks 1871301 SANDVIKA30.03. Tømmervik Bjørn CatoRegnbuev. 25 664 OSLO31.03. Brændeland Bjørn ØvreBjertnes 15 1482 NITTEDAL85 år:12.01. Eriksen Erling TormodGrefsenv. 34 A 485 OSLO27.01.28. Foseidberget Olav Sars G 50564 OSLO02.03. Sønderland Ingrid Christiane v/Harry Solvang (hun er på s.hjem,stopp post), Vækerøveien 133 383OSLO07.03. Karlstrøm Kjell Reidar Kjelsåsv.27 488 OSLOOslo Grafiske FagforeningsPensjonistforeningMøtedager 2013 i Oppsal Samfunnshus,Vetlandsveien 99 - 10120. mars17. april22. mai12. juni90 år:07.01. Eriksen Odvar Norman Ruthsvei 4 980 OSLO14.01. Jensen Borgny BoreHagapynten 23 673 OSLO03.02. Kristiansen Connie Benterudg.8 3511 HØNEFOSS04.02. Pedersen Arne WillyKonglestien 23 1412 SOFIEMYR24.02. Fevang Knut Jacob SimonDarres V 67 669 OSLO31.03. Berg Arnlaug Ingebjørg GuJerikov. 23 B 1067 OSLO95 år:13.01. Pettersen Clarice OlaugKjelsåsv. 102 491 OSLO08.03. Hillmann Aslaug SynøveEindrides V 4 575 OSLO21.05.Sykehjem, Trygve Liesplass 3 1051OSLO15.07. Vatn Gunnar Colletts gate 52,ST.Hanshaugen Omsorgsbolig 456OSLO06.12. Johansen Frank Steen ØvreUllern Terrasse 3C 380 OSLOHer kan du treffe gamle kjente/kolleger og bli kjent med nye. Vitar opp aktuelle saker og har f.eks. sang/musikk, kåserier, lotteriog andre aktiviteter. Det arrangeres også dagsturer oglengre turer.Alle er hjertlig velkommen!STYRET i OGF’s pensjonistforening28. august18. september16. oktober27. november30 TYPOgrafiskemeddelelser - mars2013 2012 TYPOgrafiskemeddelelser --mars 2012 2013 31


Returadresse:Oslo Grafiske Forening Sagveien 24, 0459 Oslo. ISSN 0809-758Tilalle medlemmerTorsdag 30. mai blir det anledningtil å oppleve både historie og hyggepå Sagene.Vi starter på Storo t-banestasjon klokken 16.00med en vandring i tidligere industristrøk ned tilavdelingens hus i Sagveien 24.Der blir det grillmat med mineralvann, øl og vin.Vi setter opp telt på tomta, hvis det mot formodningskulle bli regn.Det blir en egenandel på 200 kroner.Antallet er begrenset til 50 deltakere.Meld deg på til Ogf på 22 80 98 70eller aller helst avd850@fellesforbundet.orgPåmelding er registrertda du har betalt til konto: 9001 06 06 151– merket 30. mai.HilsenTYPOgrafiskemeddelelser - mars 2013

More magazines by this user
Similar magazines