ST-Nytt nr. 19; 2011 - Sykehuset Telemark

ST-nyttBedriftsblad for Sykehuset TelemarkNr. 19 – November 2011Ros til fagmiljøetSTs strategi 2011– 2014:1. Pasientbehandling og kvalitet.2. Reduserte køer og ventetider.3. Medisinske satsingsområder15.oktober ble en god dag på jobb for kreftoverlege Øistein Fløtterødog den nyansatte ST-direktøren. På et møte med delegasjoner frato andre sykehus i Oslo, fikk de fortelle helseminister Anne GretheStrøm-Erichsen hva de har gjort riktig på kreftsida. StatssekretærRobin Kåss la fram tall som viste at ST er sykehuset i Norge med kortestventetid for flere typer kreft. Regjeringen har signalisert at den vilat kreftpasienter skal inn til behandling innen 20 dager.4. Samhandling innen sykehusområdetog mellom Sykehuset Telemarkog kommunene i Telemark5. Utvikle organisasjon- ledelse ogarbeidsmiljø.139 tok røykepakkaMinst 139 ST-ansatte har gjort det:De har tatt ut røykemedikamenter fraet av seks lokale apotek. Det betyr atmange vil gjøre et ærlig forsøk på åstumpe røyken før ST blir røykfritt...-Vi jobber stadig med å bli bedre. Men det var veldig hyggeligat fagmiljøene fikk skryt for arbeidet som er gjort imøte med statsråden, sier ST-direktør Bess Frøyshov. Dennye direktøren berømmer både fagmiljøene på ST og kreftoverlegeØistein Fløtterød for måten han klarte å formidle tilstatsråden arbeidet som er gjort for å få ned ventetidene forkreft. Under møtet hos statsråden fikk Frøyshov nye positivetall kvalitetssikret av Norsk pasientregister. De viser at STlå best an på ventetid for lunge- bryst- og tarmkreftpasientene.ST nr 2 i Norge- men..Telemark bruker mestGravøl for sengepostST- er nest-mest effektiv- etter SiV, mennå går utviklingen i gal retning....Telemark er på topp i Norge i forbrukav helsetjenester pr innbygger...G fortsetter som poliklinikk, men nåer tida som sengepost over...

Ga kreftråd til statsråden15.oktober ble en god dag påjobb for kreftoverlege ØisteinFløtterød og den nyansatte STdirektøren.På et møte med delegasjonerfra to andre sykehus iOslo, fikk de fortelle helseministerenhva de har gjort riktig påkreftsida. Statssekretær RobinKåss la fram tall som viste at STer det sykehuset i Norge med kortestventetid for flere typer kreft.Delegasjonen fra ST var invitert tilhelseminister Anne-Grethe Strøm Erichsenskontor. Sammen med to andre helseforetakfikk de fortelle hvorfor de harkortere ventetid for å ta inn kreftpasientertil behandling, enn de fleste sykehus iNorge. Regjeringen har signalisert at demener alle kreftpasienter bør inn til behandlinginnen 20 virkedager.Glad for skryt til fagmiljøene- Vi jobber stadig med å bli bedre.Men det var veldig hyggelig atfagmiljøene fikk skryt for arbeidetsom er gjort i møte medstatsråden, sier ST-direktør BessFrøyshov. Den nye direktørenberømmer både fagmiljøene på ST ogkreftoverlege Øistein Fløtterød for måtenhan klarte å formidle til statsråden arbeidetsom er gjort for å få ned ventetidenefor kreft. Under møtet hos statsråden fikkFrøyshov nye positive tall framlagt somnylig var kvalitetssikret av Norsk pasientregister.De viser at ST lå best an påventetid for lunge- bryst- og tarmkreftpasientene.Her lå gjennomsnittlig ventetidfor å komme i behandling innenformyndighetens 20-dagerskrav. Delegasjonenefra ST, Møre og Romsdal og Nordlandssykehusethelseforetak var inviterttil Oslo for å gi helse-og omsorgsministereninnspill på hva de gjør riktig somandre sykehus kan lære av.Derfor er ST rask på kreft- Fra kreftdiagnosen til pasienten blirinnkalt til vurdering går det i snitt 2-3dager. 53 prosent av de som har fått kreftpåvist har kommet inn til utredning eller ibehandling innen 20 kalenderdager. Vi erpå god veg, men det er fortsatt et stykkefram til dit vi skal, konstaterer fagdirektørHalfrid Waage. - En viktig grunn tilat vi har slike resultater er at vi har engasjertefagmiljøer. Konkret har vi forsøkt åfølge opp føringene fra fagrådet for krefti Helse Sør Øst. Her har vi fulgt anbefalingenesamtidig som vi har sluttet mednoe av det vi gjorde før. Våre ventetiderer korte bl.a fordi vi har ansatte som erfleksible og som har snudd seg raskt for åfå til forbedringer. Vi har et desentralisertinntakssystem som gjør at vi raskt kan gipasientene time til rett lege på rett sted,sier Waage som også trekker fram at SThistorisk har hatt sterkt fokus på korteventetider.Øistein Fløtterød og fagmiljøet fi kk rosav helseminsteren for at ST har så kortventetid på kreft.Arkivbildene er frakreftpoliklinikken i Skien. Sykepleierenpå bildet gjør klar cellegiftkurer.Parkparadis eller støyhelvete?Nina som jobber på DPS Skien harsendt et innlegg til ST-Nytt der hunpeker på et praktisk problem forterapeutene: Når motoriserte grassklippereeller løvblåsere durer rundt deidylliske bygningene nede ved elva:Nina drømmer om å slippe motordurnår pasientbehandlingen foregår...Vi som jobber i DPS Skien i Bygg 9 og10 er omgitt av vidunderlig vakre grønneomgivelser. Ettersom parkstellet er blittmer og mer motorisert, har det også blitttydelig at de vakre omgivelsene har enbakside. Vi som jobber med psykoterapi,som skal hjelpe pasienter til bl.a. å finnero og konsentrasjon, har gjennom årenehatt en avtale med de som jobber parkom at motorisert arbeid skal skje før2kl. 9:30 om morgenen. Før kl. 9.30 sitterde fleste behandlere i møter, og mankan lukke vinduene for støy. Etter 9:30foregår det meste av pasientbehandlingen.Det blir også varmt utover dagen, ogdet er nødvendig å kunne åpne vinduenenår byggene ikke har lufteanlegg. Derforhar det vært en god ordning at motorstøyenhar opphørt rundt kl. 9:30 .I år erdette ikke lenger tilfelle. Vi har opplevdet støy-helvete i form av motoriserteredskaper gjennom hele dagen utenforvinduene. Det har vart fra mai til november.I dag er det 11.11, og fortsatt durerdet i røret som skal blåse løvet sammeni hauger. I år har man klippet gresset2-3 ganger pr uke gjennom hele sesongen.Når man til stadighet får problemermed å høre hverandrei gruppeterapi p.g.astøy utenfor vinduet,må man spørre seg:Hva er viktigst pådette sykehuset? Envakker fasade i formav park og bygningereller er det å tilrettelegge for at behandlereskal kunne gi best mulig behandling?Det ser pent ut. Men samtidigvirker det som om det er en over-ivrighetpå å pleie hagen her når man klipper kortgras. Hvor er de som raket løv tidligere?Kan vi igjen få det stille i hagen etter kl.9:30? Spør Nina som jobber i DPS Skien.

139 tester ut røykekuttAMUs Røyke-1000-lapp, harslått godt an. Minst 139 ansattehar troppet opp i et av de seksapotekene som har hatt avtalemed ST. I praksis betyr det at139 ansatte vil prøve på å kutteut røyken. Det er imponerendeuansetthvor mange som lykkestil slutt...Sykehusapoteket har delt ut bl.a røykeplaster,og nikotintyggegummi til 103røykere i Grenland, mens oppunder 40ansatte har tatt ut røykesluttremedier iSeljord, Rjukan, Notodden og Kragerø.I august avdekket en tilbakemelding fralederne rundt om at det var det minst112 røykere på Sykehuset Telemark. Detgir en pekepinn. Men det reelle tallet eropplagt langt høyere.Veldig bra resultat- 139 ansatte som prøver å kutte røykenmed bruk av røykesluttmedikamenter eret veldig bra resultat. Personlig har jegikke fått noen negative tilbakemeldingerpå at vi skal bli et røykfritt sykehus selvom det sikkert er mange meningerom vedtaket. Uansett er det flott at så-Røyke-1000-lappen er grei den. Da fårdu ihvertfall et hjelpemiddel når duforsøker å kutte røyken. Det er positivt,synes renholder Ann-Kristin Andersen.En kollega synes røykevedtaketer idiotisk-og altfor strengt...Det er lunsjpause for renholderne i Skien.Sykehusbladet prøver å fritte ut folketom hva de synes om vedtaket om å blirøykfritt for ansatte fra 1. januar 2012.Ved bordenden sitter en dame som sluttaå røyke for et år siden-uten hjelpemidler.Hun har ikke savnet røyken siden ogmener viljen til å slutte er viktigst:Har tatt ut røyke-1000-lappenAnn-Kristin Andersen har allerede hentetut røykeplaster og sugetabletter for entusen-lapp på apoteket, men venter littfør hun gjør alvor av planen om å slutte.Hun vet at det er viljen som avgjør, menmange har tatt utrøyke-1000-lappenfor å se omde klarer å slutte.Jeg ønsker allelykke til med forsøketpå å kutterøyken og håperat mange klarerdet, sier MaritHägg i kampanjegruppafor røykfritt ST. Før sisteopptelling av hvor mange som haddetatt ut røyke-1000-lappen, var det åpnetfor å utvide fristen med en uke. Mendet ble umulig å forlenge fristen ettteren opptelling som avdekket så storoppslutning at det er lite penger igjen tilneste års konkurranser og premier.Imponert over de som prøver å slutte-Alle som prøver å slutte skal ha honnørfor den innsatsen - uansett utfall vedførste forsøk, mener HR-rådgiveren. Ålegge fra seg røyken er ingen enkel øvelsefor noen, understreker den tidligeresykepleieren.Hovedverneombud MaritSkau Bjørge er like imponert overoppslutningen:-Dette er et kjempebraresultat av kampanjen. Det står respektsynes det er bra å få et hjelpemiddeli kampen mot røyksuget.En annen avdamene rundt bordet synes særdeles liteom kampanjen og vedtaket som i praksisinnebærer røykeforbud på sykehusetseiendom fra nyttår av:Idiotisk vedtak- Jeg synes det er helt idiotisk med etsånt vedtak. Det er greit nok at vi ikkeskal røyke foran inngangen eller stederder vi kan sjenere andre. Men det er ikkeOK at jeg ikke kan skifte klær og ta megen røyk ute der hvor jeg ikke skader noenmed røyken, sier renholderen. Hun synesvedtaket er for strengt.Samme dag lar NRK-journalist RagnarLurås et par røykere som sitter i november-kuldaog nyter en sigarett få sinesynspunkter på nedtelling mot røykfrittsykehus.Inger Corbett skal benytteAnne Brynjulfsen, Turid Rund og MaritSkau Bjørge i røykfritt ST-kampanjen.av at så mange forsøker å slutte, synesMarit Skau Bjørge. Status etter at fristenvar ute 14.november, ser slik ut etterat apoteket i Seljord og apoteket påTuvensenteret ble inkludert i avtalen:15ansatte på Notodden , seks i Seljord, sjupå Rjukan og ni ansatte i Kragerø harbenyttet seg av tilbudet.I tillegg er kampanjenviet oppslag i TA, og i en en egennyhetssak i NRK Telemark -som også erlagt ut på nett. Her har NRK prisverdigogså fått røykerne på ST i tale. Også denlandsdekkende Nettavisen la ut reportasjenom sponset røykesluttkampanje påST.Delte meninger om røykfritt STDiskusjon om røykekutt hos renholdernei Skien. Til høyre- arkiv-bilde av IngerCorbett.røykeslutttilbudet og renholderensa det slik til NRK: - Må vislutte, så må vi slutte. Vi vissteat forbudet kom, så dette har viventa på lenge. Jeg må jo prøve. Og jeg trur det blir lettere nårvi er så mange som skal slutte.Da blir det likesom en kjedereaksjon...3

Samhandling blir nøkkelenFor få år siden hadde ST sværthøg liggetid for pasientene.-Samdatatallene for 2010 viserat liggetida nå bedre enn landsgjennomsnittet,fastslår STsøkonomidirektør. Han er overbevistom at mye avhenger av atTelemark lykkes med samhandlingsreformen.Ståle Langvik Christiansen er opptattav at også de positive Samdatatallenemå fram: Som at ventetidene fortsatt erkorte og at Telemark har en høg andelepikriser som sendesfastlegen innen syvdager. Men på et viktig mål for kvalitetkorridorpasienter-ligger ST dessverre iden gale enden av statistikken. – SykehusetTelemark har flest sykehussenger iNorge. Samtidig har vi nest-høgest korridorpasientandeli Helse Sør Øst. Det eret tankekors og en utfordring vi er nødt tilå ta alvorlig, mener økonomidirektøren.Må lykkes med samhandlingOmstilling de neste årene i tett samarbeidmed kommunene, er løsningen- både forSykehuset Telemark og kommunene,mener han.-Utfordringen fra samhandlingsreformenser slik ut. Sykehuseneskal bli mer spesialiserte og skal spisseFortsatt kort ventetid, liggetiden går ned, men dilemmaene står i kø på ST. Flest sykehussengersammen med mange på korridoren. Samhandling blir en nøkkel til å lykkesmed omstilling tror økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen.sine tilbud til pasientene. Det betyr atST vil få litt reduserte rammer. De kommendetre årene forutsetter myndigheteneat kommunene bygger ut nye tilbud til endel av de pasientene som til nå er blitt behandleti sykehusene. Konkret betyr detat vi på Sykehuset Telemark om noenår når reformen er gjennomført fullt ut,vil trenge færre ressurser enn nå. Kan visamarbeide med kommunene slik at defår etablert kommunale tilbud til pasientenesom ikke nødvendigvis trenger endyr sykehusseng, så vil både pasientene,Sykehuset Telemark og kommunenetjene på reformen, tror Langvik Christiansen.Bakgrunnenfor reformen er bl.aat Norge ikke kan fortsette å øke sykehusbudsjetteneår etter år.Kommunene skal inn tidligereReformen legger opp til at kommuneneskal tilby lavterskel-tilbud litt rimeligereenn sykehusene En grunntanke er atkommunene skal klare å gripe inn medforebyggende tiltak. Det gjør at færreutvikler problemer som krever kostbarinnleggelse i psykiatriske eller somatiskesykehus. Hvis f. eks en dehydrertsykehjemspasient, kan behandles trygtpå sykehjemmet, så blir ikke innleggelsepå sykehus nødvendig. Tilsvarende ertanken at ungdom skal få et lavterskeltilbudtidligere i kommunen hvis de sliterpsykisk. Det betyr at færre vil trengespesialisert behandling i psykiatrien.Telemark bruker mest på helseST får mye utav resurssene. MenSamdata-rapporten avdekker samtidigat ST er storforbruker av helsetjenestermålt i drg pr. 1000 innbygger.-Her ligger vi på topp i Norge og 26prosent høyere enn det nasjonale gjennomsnittet.Vi skal ligge høgt i forholdtil at vi har mange eldre i Telemark ogi forhold til sosiale kriterier i befolkningen.Men når vi korrigerer for slikeforhold ligger vi likevel for høgt i forbrukav helsetjenester.ST har mange leger og sykepleiere-Et annet poeng i Samdatarapporten erat vi har mange leger og sykepleiere pr.1000 innbyggere i Telemark. Her er vinest høgest i Helse Sør Øst sammen med4Sykehuset Innlandet- bare Oslo universitetssykehusligger høyere.Har flest senger i Norge-Et annet tankekors er at vi har flest sykehussengerpr. 1000 innbyggere i Norge.Vi har 100 flere senger enn det nasjonalegjennomsnittet. Et annet paradokser at samtidig som vi har mange fleresykehussenger, så har vi nest-flest korridorpasienteri Helse Sør Øst. Det eren utfordring vi må ta innover oss oggjøre noe med på sikt, sier Ståle LangvikChristiansen.De siste årene har STredusert sengetallet noe, mens andreHF reduserer mer.-ST har ligget lavt påandel dagkirurgiske inngrep. De sisteårene har ST gjennom bl.a fra døgn-tildagprosjektet økt andelen dagkirurgi: STer blant sykehusene som økte mest på detområdet i 2010. Men fortsatt ligger viunder landsgjennomsnittet, påpeker StåleLangvik Christiansen.

Bekymringsfull trendEtter mange år som sykehuseti Norge som fikk mest ut avhelseressursene ble ST passertav SiV i 2009. Også i tallene for2010 er SiV på topp-og ST nr2. i Norge. Men 2010 viste enbekymringsfull utvikling somikke kan fortsette: Aktivitetensank, mens utgiftene lå påsamme nivå som før.-Det er fremdeles slik at ST er det nestmest ressurseffektive sykehuset i Norge.Men det som ikke er så bra er at vi i fjorhadde den største tilbakegangen av allesykehusene i landet, sier Ståle LangvikChristiansen.ST har i fl ere år vært Norges mest effektive- de siste årene har andre sykehus tatt innpå.Sykehus-effektivitet slik en tegneglad radiograf så det til høyreIkke bærekraftig utviklingST har i mange år hatt en god utviklingmålt i forhold til effektiv drift- et avmålene myndighetene vurderer sykehusenei forhold til. Men nå er økonomidirektørenbekymret over at denpositive trenden går gal veg: – Vi ser ataktiviteten i 2010 gikk ned med 4.9prosent-uten tilsvarende reduksjon i kostnader.Tvert om steg STs kostnader med0.4 prosent i 2010. Det er ikke bærekraftigpå sikt, understreker Ståle LangvikChristiansen. Fra 2004 da ST var på sittmest ressurseffektive har driftskostnaderpr. drg-poeng steget. ST nærmer seg nålandsgjennomsnittet for Helse-Norge.Andre sykehus haler innpåNoe av forklaringen er at de andre helseforetakenede siste årene er blitt mer ressurseffektive,mens ST har tapt mer ogmer av sitt forsprang. -Det er fortsatt enkjennsgjerning at ST er det nest mest kostnadseffektivesykehuset i Norge.Menutfordringen vår er at utviklingen dessverrehar gått i gal retning de siste årene.I fjor forverret vi vår produktivitet medseks prosent. Slik kan det ikke fortsette,understreker økonomidirektøren.Plattformløft for ST kommerST får snart får det siste av Windowsplattformteknologi.Det åpner formange nye muligheter. Du får raskereinternett og kan f. eks bestille lyd-ogbilde-konferanser fra Pcen. Du kan bestillee-posten på mobil når storsatsingentil et to-sifret antall millioner er påplass på ST før sommeren 2012.Det krevende utrullingsprosjektet involvereret 50-talls ansatte:Nordagutu først-Vi ruller ut den nye Windows 7-plattformenpå Nordagutu den 5. desember,forklarer IKT-rådgiver Øyvind Hauknes.Neste milepæl blir et e-post-system somgjøres tilgjenglig fra Pulsen og som åpnerfor å lese egen e-post fra en hvilkensom helst PC i STs nettverk.Etter påska2012 fortsetter utrullingen av den nyeplattformen. -Målet er at alt skal værepå plass over hele Sykehuset Telemarkinnen sommeren 2012, sier Hauknes.Sammen med kollega Ragnhild Eliassenhar de ansvar for at ST løfter seg fra2003 til 2012 i forhold til IKT-plattformteknologi.-ST har tynt den kostbareIT-teknologien til siste dråpe. Det erkostnadseffektivt, men nå kan vi ikkevente lenger med å skifte plattform.Fordelen er at vi får det aller nyeste avprogramvare og muligheter, understrekerHauknes.Raskere internett og video-på PCenRagnhild Eliassen mener mange kanglede seg til den nye plattform-teknologien:- Den gir f. eks langt bedre IKTsikkerhetog med Windows 7 kommer virett inn på nettet uten venting. En annenfordel er at vi kan ”klippe og lime” fraInternett uten tungvint mellomlagring. Vikan enkelt sende e-post til andre ansattei regionen ved å søke i Outlook, forklarerIKT-rådgiveren. Hun tror ansatte vil oppleveat de får mange nye muligheter nårde bytter fra den åtte år gamle Officepakkatil en nyere utgave.Det kan f. eksbety tid og og penger spart når deltakere iet prosjekt kan sitte i Drammen, Oslo ogRjukan og kommunisere via en enkel ogrimelig lyd-bilde-løsning via egen PC.Ihøst skal 5-600 PCer byttes ut med nyeog i 2012 skal ytterligere 700 PCer skiftesut.– Ny teknologi, betyr f. esk at dukan ta imot, svare på og oppdatere egenjobb-e-post på mobiltelefonen, påpekerHauknes. Han var med på plattformskiftei Blefjell sykehus og er opptatt av å ikkegjøre de samme feilene om igjen.ST-ansattemå klare seg uten Pcen en timeeller to, når IKT-teamene kommer for åløfte dem inn i 2012 på IKT-sida .5

Epoke over for avd G3.november var det “gravøl “forgamle avdeling G. De markerteat en epoke er over i 4.etasjen iPorsgrunn. Enheten fortsettersom endokrin-mammapoliklinikk.Mentida som tradisjonellsengepost er definitivt over.Etter 7.november har brystkreft ogendokrinpasienter med behov for ensykehusseng vært tatt hånd om i Skien.Fagpersonalet fra “gamle G” sørger nåfor å ivareta endo-og mammapasientenei den kombinerte endokrin-gynekologiposteni 3.etajse i Skien.(Les mer iartikkelen nedenfor) Pasienthotellet skalta noen av pasientene, mens de som erbrystoperert i samarbeid med plast-kirurgenefår nå tilgang til de plast-kirugiskesengene i avdeling 1 i Skien.Mammapoliklinikk i 4.etasje-Vi skal fortsatt drive poliklinikk forendrokrin-mamma-pasientene i 4.etasjei Porsgrunn. Men nå skal kontaktsykepleiernei større grad reise til Skien forå følge opp brystpasientene der, forklarerRosemarie Ditlefsen. Den fagstolte enhetslederenunderstreker at de ansatte vilgjøre sitt beste for pasientene også etteromleggingen. Mammaoperasjonene fortsetteri Porsgrunn bll. a fordi de fortsatttrenger samarbeidet med brystdiagnostisksenter.Vemodig gravøl for Gamle G...Men det var med stort vemod de ansatteavviklet “gravøl” for gamle avdeling G.Mange er lei for at en sengepost som ertildelt to priser, og har fungert så godtnå splittes opp. Men de vet at helseveseneter i endring og for ST er kursen satt:Porsgrunn skal bli et moderne dagsykehus,mens Skien med sin 24-timers akuttberedskapskal bli et rendyrket akuttsykehus.Sånn sett var 7.november et stykkesykehushistorie når de siste døgnsengeneble overført til Skien.Gamle avdeling G i 4.etasje har hatt godtry på seg i mange år. De fikk hederligomtale i forbindelse med Det Nytterprisenog den gylne resept for sin modell:Kontaktsykepleiere som jobbet på enintegrert sengepost og poliklinikk sikretsårbare brystkreftpasientene god omsorgfør og etter operasjonen. -Jeg tror vi kansi at avdeling G har vært en veldrevetenhet med veldig høg kompetanse oggode tilbakemeldinger. Nå blir et veldigKolleger i den gamle G-enheten markerteat sengepostepoken nå er over.Arkvivbildet av G-gjengen er fra 2007.godt miljø splittetopp og sykepleierneskal følgepasientene på treavdelinger i Skien.Kontaktsykepleiernevåre skal selvsagt forsøke å gi densamme gode oppfølgingen av pasientenesom før. Men det blir mye farting mellomPorsgrunn og Skien både for pasienter,leger og sykepleiere, sier RosemarieDitlefsen som understreker at det erpasientene hun tenker mest på i den sammenhengen.Gyn tar nå endo-pasienterFra 7.november tar gyn-enheten 3 b iSkien også de inneliggende endokrinpasientenesom før lå på avdeling G iPorsgrunn. Det medfører at den gynekologiskesengeposten igjen blir en syvdøgnspost,og omdøpes til ENDO/GYN.Seks sykepleiere og to hjelpepleiere fraavdeling G og 11 sykepleiere og femhjelpepleiere fra gyn skal sammen sikrepasientene god behandling på avdeling3b, nå som nå er omdøpt til ENDO/GYN i Skien.Åpner for menn for første gangFor første gang skal også mannligepasienter inn på en avdeling som før varforbeholdt kvinner.De er tildelt to sengeri den ene enden av avdelingen med egnebad-WC-løsninger.Sykepleier Anne-LiseArntzen synes det er bra å få nye faglige6F.v: Marit Frøysadal, Ragnhild Aarseth, Anne-Lise Arntzen og Anja Stokke.utfordringer. Men mest av alt er hun ogkollegene glad for at de nye kollegene fra Glad for å bli syvdøgnspost igjenPorsgrunn går inn i helgeturnus. Det åpnerfor at 3b blir en syv-døgnspost igjen. en 7-døgnspost igjen. Det er ikke minst-Det alle her er fornøyd med er at vi blirEnhetsleder Anja Stokke regner med at godt for pasientene som slipper å flyttedet blir både utfordrende og spennende å til en annen avdeling i helga, konstatererse hvordan de får til pasientlogistikken Anja Stokke. Prosessen med å legge tiletter 7.november. Men med åtte ansatte rette for å bli en kombinert endokringynekologistsengepost startet for flerefra Porsgrunn med kompetanse på bl.aendokrinpasienter, er hun trygg på at måneder siden.pasientene blir godt ivaretatt.

40 barneansvarlige i psykiatrienPsykiatrisk klinikk har ca 40barneansvarlige. De skal sikre atbarn som har en mamma ellerpappa til behandling, ikke gårfor lut og kaldt vann. -Barn sompårørende har vært et stebarn ipsykiatrien i mange år. Men nåhar vi kommet et godt stykkevidere, konstaterer Trygve Solbakken.Han koordinerer det viktige arbeidet forDPS Skien. Forhistorien er at ildsjelerbåde på ST og i andre deler av psykiatrienlenge har kjempet for at barnasom pårørende til en mor eller far somtrenger hjelp fra psykiatrien, skal fåbedre oppfølging.Viktig for å forebyggeForskning har vist at barn med psykisksyke foreldre som ikke får hjelp harlangt større risiko for å utvikle psykiskeproblemer seinere i livet. Dette førte tilen ny lov i 2008 som påla helsepersonellå tilby barn som pårørende hjelp. På STstartet ildsjeler dette arbeidet for om lagti år siden. Og i 2008 endte et flerårigsamarbeidsprosjekt mellom DPS Skienog Skien kommune opp med konkretesamarbeidsavtaler som skal bidratil å legge best mulig til rette for barnsom pårørende til en mor eller far medpsykiske problemer. Akuttpsykiatriskseksjon har i flere år nå hatt et prosjektviet barn som pårørende en gang i uka.Også ungdomspsykiatrisk seksjon jobbersystematisk for å følge opp f. ekssøsken som har en bror eller søsterinnlagt på UPS.Må jobbe systematisk– Det ikke lett for en mor å være underbehandling hvis hun er urolig forhvordan barna har det mens hun erinnlagt. Det er også større risiko for atde barna som ikke får hjelp til å takleutfordringene som pårørende selv kanutvikle psykiske problemer, understrekerbarnekoordinatoren ved psykiatriskklinikk. Han er glad for at dette arbeidetnå er etablert i systematiske former bådei ST-somatikken og ikke minst i psykiatrien.Og med månedlige møter mellombarneansvarlige, kan de holde fokus pået felt som myndighetene har løftet somsvært viktig de siste årene. Barn som blirsett, hørt og tatt hånd om har mindrerisiko for å utvikle egne problemer seinerei livet. Men farvannet er krevendeå seile i: -Det viktigste er å hjelpe barnet.Men for å kunne kontakte f. eks enlærer eller helsesøster som kan hjelpe,må de ha samtykke fra foreldrene til å gåvidere med det som faktisk er taushetsbelagtinformasjon. I noen tilfeller kandet være nok å kartlegge situasjonen.Er det personer rundt barnet som kan gitilstrekkelig omsorg, kan saken være løstmed det. Andre ganger kan det vise segnødvendig å henvisebarnet til behandling.Ved langvarig omsorgssviktsendes ballentil barnevernet. I detilfellene er vi selvsagtikke begrenset av foreldrenessamtykke, understrekerSolbakkenTryggve Solbakken: -Lover og retningslinjerkan utrette lite uten et suntbondevett og en oppegående etisk dømmekraft...Barn og feil legemiddelbrukFeilbruk av legemidler i forhold til barnpå norske sykehus forekommer. Konferansesentereti Skien fikk en fagligtungvekter fra Rikshospitalet på visitt2. november . Barnelege, forsker ogforfatter Betty Kalikstad fokuserte pået emne myndighetene ønsker å spremer kunnskap om….Et 40-talls sykehusansatte fra Drammen,Vestfold og Telemark fikk med segheldagsforedraget” legemidler til barn”som ble kjørt en gang til for like mangeansatte den 9.november. Kompetansenettverketfor legemidler til barn somsponser fagforedraget som ble arrangerti regi av nyfødt intensiv, Barne-og ungdomsmedisinskseksjon på ST.Forskes for lite på legemidler til barn- Det forskes dessverre lite på hvordanbruk av legemidler for voksne virker påbarn. I virkeligheten benytter vii helsevesenet ofte legemidlersom ikke er godkjent for barnbl.a fordi det ikke er utvikletegne medikamenter for de alleryngste. Det må forskes mer forå finne ut hva slags legemidlersom kan gis uten skadelige bivirkninger.Dette er det viktigå spre kunnskap om, menerAnn Kristin Siljan som er sykepleier pånyfødt-intensivenheten i Skien.Må være obs på bivirkninger for barnForedraget tok opp temaer som hva slagsmedikamenter som kan gis til syke ognyfødte barn og noen av bivirkningenepleiere må være obs på. Det ble ogsåsnakket om nyfødtfarmakoterapi somhandler hvordan medisinen taes opp ibarnets kropp. Kalikstad trakk også framDet var fokus på hvordan sykehus kanunngå feilbruk av legemidler til barnunder en konferanse i Skien nylig.eksempler på bruk og feilbruk av legemidlertil barn som illustrerte hvor risikabeltdet kan være å ikke ha kunnskapernok. Også bruk av legemidler undergraviditet og i ammeperioden ble behandletav barnelegen. Kalikstad er en av desom kan mye om disse utfordringene iNorge.7

Røykeslutt-guru til STTrenger du litt påfyll for åbestemme deg for å stumperøyken? Da bør du sette av tretimer til å høre på Fredric Bohmi konferansesenteret 29.november,mener Marit Hägg.Den svenske psykologen, sosionomen, forfatteren og standup-komikeren,kan kunsten åfange og motivere sitt publikum..Storsalen i konferansesenteret er åpentfra klokka 18-21: For alle som ønsker åfå seg en latter samtidig som de får entopp foredragsholder til å legge den sistebiten av motivasjon på plass: For detstore valget som krever egen viljestyrke:Hilde Johansson i Servicekontoret ernok en gang bidragsyter til ST-Nyttsvitsespalte:“En kvinne satt i en bar sammen med envenninne og tok en drink etter jobben.Da kommer det inn en høy, vakker ogsexy ung mann. Han var så perfekt atkvinnen ikke klarte a ta øynene vekk fraham.Mannen la merke til at hun stirret,og kom direkte bort til henne. Før hunfikk bedt om unnskyldning for stirringen,sa han:-Jeg gjør alt- absolutt altdu ønsker meg. Uansett hvor kinky deter for bare 200 kroner. Det er bare enÅ stumpe røyken..FørjulsdrømmenForfatter og psykologFredric Bohm er i tillegg forfatter ogjobber med alt fra konflikthåndteringtil å få folk til å spille på lag og utviklegoder relasjoner på arbeidsplassen. Haner også god på å motivere folk i forholdtil forandring. Hans budskap er at du kanvelge selv om du vil at forandringen skalvære god eller dårlig. Det gjør hans budskapsvært sentralt i forhold til de somskal bestemme seg for om de virkelig vilprøve å slutte å røyke. Bohm har visstnokglimt i øyet, humor og evne til å bevegeseg seg fra det hverdagslige til det alvorlige.Og han er kjent for å være flink til åfå med seg publikum i salen.Foredrag også for ikke-røykerne...-Denne foreleseren er hyret inn i forbindelsemed røykfritt-ST-kampanjen. Menjeg vil påstå at mange flere enn røykernekan unne seg en kveld med Fredric Bohm.Her er det plass til ledere som strever medå motivereegne ansatte.Det kan også være noe åhente for ansatte som vilha tips til hvordan de kansnu forandringer fra noetruende til noe positivt idisse endringstider., tror HR-rådgiverenbetingelse: Du må kunne uttrykket dittønske med kun tre ord...Betalte for mannlig tjenesteKvinnen tenkte over tilbudet bare etøyeblikk og hentet straks fram lommeboken.Hun tok opp 200 kroner ogtrykket dem inn i handa hans sammenmed hennes egen adresse. Hun såmannne dypt inn i øynene og hvisket:- Vask huset mitt...Har du et tips til ST-nytt?Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.noOver 600 ST-trimmere...Laila P. Haukedalen fra Bedriftshelsetjenestenble heldiggrisen for oktober.Det betyr at hun kan se fram til etgavekort på 2 000 kroner. -Nå har vikommer opp i 616 trimmere på SykehusetTelemark, rapporterer HegeKongsgaard som står bak den månedligetrekningen. Den AMU-støttedekampanjen har fått mange ansatte tilå trimme.Lykke til- uten pekefingerUtrolig, men sant: 138 ansatte påSykehuset Telemark har gjort det: Dehar slått til på tilbudet om å hentesponsa røykesluttmedikamenter pådet nærmeste apoteket...Det betyr at mange tar nedtellingenmot røykfritt ST som en mulighet :Tilå gjøre et forsøk på å stumpe røyken.Sporty røykegjengDet er imponerende mange. Noenvil lykkes- andre ikke. Det viktigsteer viljen til å prøve. Jeg er gladfor alle som har vært uventet hyggeligeog positive til kampanjen.Men jeg setter også pris på kritiskeinnlegg.De hører naturlig med. AMUhar sagt sitt, men det er ingen selvfølgeat alle jubler når det blir røykeforbud-også utendørs. Jeg røyker ikkeselv, men er oppvokst med røykendeforeldre-og er ingen anti-røyker medhevet pekefinger. Det er ingen av oss ikampanjegruppa. Vi er bare glade forat så mange gjør et ærlig forsøk på åstumpe røyken, En blomst til alle somhar tatt ut røyke-1000-lappen fra oss ikampanjegruppa.Hilsen Jørn ErtsaasAnsvarlig utgiver:Adm. dir. Bess Margrethe FrøyshovRedaktør: InformasjonskonsulentJørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41Trykk: Erik Tanche Nilssen A/STekst og foto: Jørn Ertsaas