Views
2 years ago

Internrevisjon Helse Vest Økonomistyring i Helse Stavanger HF

Internrevisjon Helse Vest Økonomistyring i Helse Stavanger HF

ӯkonomisystemene er

”Økonomisystemene er fryktelig tungrodde og rigide i bruk. Det er ikke tilgang til å lage sineegne rapporter/spørringer i databasen, samt at oversiktsnavigering i Proclarity er megettidkrevende å danne seg et kombinert oversikt/mellomdetaljnivå bilde med. Detaljbildet er ikketilgjengelig. Fakuraanalyse er mulig for egne behandlede, men ikke for eget kostnadssted nårdet er flere som behandler på samme. DRG-analyse er fullstendig frakoblet den medisinskestatistikken (IMX).””Lønnsdetaljer har iallefall frem til nå vært bingo/tipping i forhold til refusjon fra NAV - vetikke om det er bedre i GAT.”I spørjeundersøkinga vart det spurt om i kva grad dei hentar ut styringsinformasjon ved brukav IT-systema innanfor økonomi, bemanning og aktivitet. Data som i størst grad vert henta uter økonomidata. 51,7 % svarer at dei hentar ut slike data i stor eller svært stor grad. 36 %nyttar IT-systema for å hente ut data knytt til bemanning og 31,6 % hentar ut data knytt tilaktivitet.I kva grad hentar du ut styringsinformasjon ved bruk avIT systema innanfor:60 %50 %51,7 %40 %30 %36,0 %31,6 %20 %10 %0 %Økonomi Bemanning AktivitetI undersøkinga går det fram at årsaka til at dataystema ikkje vert brukt meir er i hovudsakmanglande kapasitet og manglande kompetanse. Leiarnivå 4 svarer også at dei manglarkjennskap til kva system som eksisterer. I merknadane til spørjeundersøkinga vert detframheva at verktøya er vanskeleg å bruke og at dei i liten grad kan lage eigne rapportar.Mellom anna har ikkje lønsdetaljane vore presise nok. Dette vert stadfesta i intervju.I intervju med økonomidirektør og økonomisjef vert det vist til at tilgangen til styringsdata kanverte betre. Dei uttrykker at styringsverktøya er opplevd å vere relativt fragmenterte oguoversiktlige. Det vert brukt uforholdsmessig mykje tid på å finne frem/trekke ut data, tid somkunne vært nytta til analyse. Verktøy og metodikken til controllarane er heller ikkje godt nokstandardisert. Ein av dei intervjua uttaler at:”Leiarane bruker uhensiktsmessig mye tid på håndtering av datasystemer og blir i for stor gradsaksbehandlere”.Når det gjeld kvaliteten på data uttrykker økonomidirektøren og økonomisjefen at kvalitetenpå data frå økonomi- og aktivitetssystema er relativt god, men at dei har eitforbetringspotensial med omsyn til datakvaliteten i bemanningssystema. Dette må sjåast iforhold til at det vart innført nytt lønns- og personalsystem hausten 2007 og at MOT –prosjektet truleg vil medverke til betre oversikt over bemanninga m.m.16

Også ein av avdelingsdirektørane gjev uttrykk for at dei ikkje har god nok oversikt overbemanninga. Han trur at dei nye systema vil gjere dette betre, sjølv om dei stiller spørsmål omGAT er tilpassa dei utfordringane dei opplever.5.2.3 KompetanseAlle controllarane meiner sjølv at dei i stor eller svært stor grad har tilstrekkeleg kompetanseinnan økonomistyring til å utføre dei oppgåvene dei er pålagt. Linjeleiarane si vurdering aveigen kompetanse er meir variert. Til saman 44,8 % av leiarane meiner at dei i stor eller sværtstor grad har tilstrekkeleg med kompetanse, medan 46,9 % meiner dei i nokon grad hartilstrekkeleg kompetanse til å utføre oppgåvene dei er pålagt. Til saman 6,3 % svarer at dei iliten eller svært liten grad har tilstrekkeleg økonomistyringskompetanse.Vi ser at det er forskjellar mellom leiarnivåa når det gjeld i kva grad dei opplever at dei hartilstrekkeleg kompetanse. Medan 51,8 % av leiarane på nivå 2 meiner at dei har tilstrekkelegkompetanse til å utføre oppgåvene sine i stor eller svært stor grad, meiner 45,6 % av leiaranepå nivå 3 det same. I kommentarane til spørjeundersøkinga vert det etterlyst meir opplæringknytt til økonomiforståing.I kva grad har du tilstrekkeleg kompetanse til å utføre dei oppgåvene du er pålagt?100 %100,0 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %51,8 %45,6 %34,8 %44,4 %43,5 %56,5 %Leiarnivå 2Leiarnivå 3Leiarnivå 4Controllar30 %20 %10 %0 %10,9 %4,3 %0,0 % 0,0 %0,0 %I stor eller svært stor grad I nokon grad I liten eller svært liten gradNår det gjeld innanfor kva område respondentane meiner at linjeleiarane har eller ikkje harkompetanse, ser vi av figuren under at til saman 61,5 % meiner at linjeleiarane hartilstrekkeleg kompetanse innan budsjettering. Omlag halvparten meiner at linjeleiarane hartilstrekkeleg kompetanse innan prognostisering og rapportering.17

2008-04_Helseivest_web - Helse Vest
2004-04_Helseivest_web - Helse Vest
Bierverv - Samlerapport - Helse Vest
Utfordringer ved oppstart med efaktura.pdf - Helse Vest
Rapport internrevisjon TSB - Helse Førde
2007-01_Helseivest_web - Helse Vest
2012-02_Helseivest_web - Helse Vest
2005-01_Helseivest_web - Helse Vest
2005-05_Helseivest_web - Helse Vest
og hva skal vi med natur? - Helse Vest
2009-01_Helseivest_web - Helse Vest
2005-04_Helseivest_web - Helse Vest
HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS - Helse Vest
Avfallsforskriften - Helse Vest
Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 – 2017
Samhandlingsreforma – kva tyder det? - Helse Vest
Behandling og rehabilitering ved hjerneslag i Helse Vest
Faglig rapport 2006 - Helse Vest
2012-09-17_Presentasjon_Referansegruppa - Helse Vest
YTRE SUNNHORDLAND SAMHANDLINGSTEAM –YSS - Helse Vest
Svanegrupper (Oppsøkende behandlingsteam ... - Helse Stavanger
Mobilbruk, radiosignaler og helse - Etterstad Vest borettslag
På Pulsen nr. 1 2009 - Helse Stavanger
Smittevernplan 2012-2015 - Helse Vest
ÅRSRAPPORT 2004 - Helse Bergen
Elektroniske faktura som verktøy for effektive prosesser - Helse Vest
Jan O Ødven - Kompetanseløft i kommunar - Helse Førde
Sak 06013 O Vedlegg AD si orientering pkt 5 - Helse Vest
Internrevisjon Helse Vest Økonomistyring i Helse Fonna HF