Blad nr. 1 - Losskøyta Frithjof II
Blad nr. 1 - Losskøyta Frithjof II Blad nr. 1 - Losskøyta Frithjof II
Fra medlemsblad nr. 1/1987Fendere fra fortidenAv James Ronald ArcherPå de gamle losskøytene var fenderne av kvist i alminnelig bruk. Dissesvertet ikke fribordet slik som bildekkfenderne gjorde, og var samtidigbilligere og lettere å tilvirke enn taufendere. En praktisk fordel var også atkvistfenderne ikke så lett trakk vann. På losskøytene Frithjof, Nøtterøy ogElisabeth fantes det kvistfendere, på førstnevnte opptil fem på hver side.Fremdeles er kunsten å lave slike kvistfendere levende blant losene av deneldre garde, og en desemberdag i Nevlunghavn i fjor fikk vi MagnusMartiniussen og Ragnar Gustavsen (henholdsvis los og losgutt på skøytaSjøløven) til å vise fremgangsmåten. De to kalte det ikke en fender, menen vilje, ordet har sikkert sammenheng med det tyske wiel eller wiedelsom betyr bunt.Ekte hvarnesvier, hugget ved Lågen, var emne. Først ble kvistene lagtjevnt og parallelt i en passe stor kvistbøle. På midten strammes det helemidlertidig med et tau. Så spleises to taustumper til to ringer som leggesdobbelt rundt kvisthaugen, en på hver side av midtsurringen, rundt 60 cmfra hverandre. Disse strammes godt rundt kvistene, og et opphalingstaufestes innunder surringene.20Initiativtakeren Even Farmen dunker slik at surringen blir flatest mulig.
Man har nå tresurringer, og den midterstemidlertidigefjernes. Deretter kappesoverflødig kvist vekkutenfor de to gjenværendetauene, og enjevn, omtrent meterlangsylinder står tilbake.Dersom viljen er forslakk, er det bare åbanke inn ekstra kvist iønsket mengde. Vierhaugener forandret tilen vilje.Etter en times arbeid erviljen klar - en fullgodrepresentant forselvhjulpenhet ogfullkommen utnyttelseav forhåndenværendematerialer.Det ferdige produktet. Martiniussen til venstre,Gustavsen til høyre.Vi har nær sagt - som envilje mot dagens kompliserteverden.Vi takker alle våre annonsørerfor den gode støtten de girFrithjofs Venner,og oppfordrer våre medlemmertil å bruke firmaenesom støtter oss.21
- Page 1: MARAUDER 1600 &MEAN STREAK 1600BIG
- Page 6 and 7: Generalforsamling i FrithjofsVenner
- Page 8 and 9: Fredriksvern kystlag med sjarmAv Fr
- Page 10 and 11: le etablert i 1915-1916. Begge bedr
- Page 12 and 13: 12Seilsjekte. Regattabåt fra Oslo
- Page 14 and 15: en 6-7 hk Kvikk-motor. Båten har k
- Page 16 and 17: Seilingsplan 2004MAIDato Tid Sted A
- Page 18 and 19: STIFTELSEN LOSSKØYTAFRITHJOF IIÅr
- Page 22 and 23: SkøyterFra «Vår gamle kystkultur
- Page 24 and 25: Narvesens ble en videreføring av B
- Page 26 and 27: vellykkede fartøyvernprosjektene i
- Page 28 and 29: 250,-Internationalbåtlakk98,-98,-I
- Page 30 and 31: «VI KAN VEIEN OVER HAVET»• Skip
- Page 32: Losskøyta Frithjof II eies av en s
Fra medlemsblad <strong>nr</strong>. 1/1987Fendere fra fortidenAv James Ronald ArcherPå de gamle losskøytene var fenderne av kvist i alminnelig bruk. Dissesvertet ikke fribordet slik som bildekkfenderne gjorde, og var samtidigbilligere og lettere å tilvirke enn taufendere. En praktisk fordel var også atkvistfenderne ikke så lett trakk vann. På losskøytene <strong>Frithjof</strong>, Nøtterøy ogElisabeth fantes det kvistfendere, på førstnevnte opptil fem på hver side.Fremdeles er kunsten å lave slike kvistfendere levende blant losene av deneldre garde, og en desemberdag i Nevlunghavn i fjor fikk vi MagnusMartiniussen og Ragnar Gustavsen (henholdsvis los og losgutt på skøytaSjøløven) til å vise fremgangsmåten. De to kalte det ikke en fender, menen vilje, ordet har sikkert sammenheng med det tyske wiel eller wiedelsom betyr bunt.Ekte hvarnesvier, hugget ved Lågen, var emne. Først ble kvistene lagtjevnt og parallelt i en passe stor kvistbøle. På midten strammes det helemidlertidig med et tau. Så spleises to taustumper til to ringer som leggesdobbelt rundt kvisthaugen, en på hver side av midtsurringen, rundt 60 cmfra hverandre. Disse strammes godt rundt kvistene, og et opphalingstaufestes innunder surringene.20Initiativtakeren Even Farmen dunker slik at surringen blir flatest mulig.
Change language