Blad nr. 1 - Losskøyta Frithjof II

More documents

Recommendations

Info

Narvesens ble en videreføring av Barmens skøyter. Narvesen søkte åforene Hvalerskøytas seilingsevne med Arendalskøytas sjødyktighet.Grimstadskøytene var noe flate i bunnen, for de bruktes i fart til sandstrendenei Danmark. De små fartøyene som gikk på Danmark fra Sør- ogØstlandet kaltes for «Sandskuder» fordi de ble halt opp på sanden når deskulle losse.Omkring 1875 begynte listalendingene å legge dekk på skøytene. HansKristian Kristiansen fra Borhaug lage en type som var bredest på midteneller aktenfor midten. Borghaugskøyta hadde temmelig rett forstavn.Kristensen var inspirert både av amerikansk båtbygging og av engelskfiskeslupper.Listaskøytene med slupprigg ble brukt til makrellfiske. De eldre var cirka30 fot lange, men de øket etter hvert til 40 fot. Etterhvert fikk de innpassogså nordetter kysten. Da garnlenkene ble større, ble også Listaskøytenestørre, og noen fikk to master.24
En tidsseilas med Frithjofgjennom 20 årAv James Ronald ArcherHvor selsomt - hun har alltid vært tidsmessig, Frithjof. Man får hameg unnskyldt, Frithjof er hun, både på tradisjonelt maritimt vis,men også fordi det ligger noe personlig og inderlig i omtalen av henne.Alt ved båten har vært i tiden, og derfor er hun i tiden: Moderne somlosbåt, i hvertfall i starten, pioner som privat veteranbåt, også det itiden, og midt i blinken som vår felles fartøyvernfrithjof fra tyve årtilbake. Kan en båt ha personlighet?Kanskje er det et paradoks å beskrive et tilbakeblikk på tilbakeblikket:Frithjof er i seg selv et tilbakeblikk på et hardt hverdagsliv på sjøen, påsollate sommerdager sørover og på et stykke Norge i drift, som dikteren sadet. At det skulle bli mulig å skrive retrospektivt om tilbakeblikket turdeman knapt håpe i 1984, men man kunne ønske. Jeg husker det tydelig,beskjeden i Sjøfartsmuseets mørke første etasje. Nå skulle det for førstegang bli mulig å oppleve den maritime historien som ellers forvises tilvegger og bak glass.All ære til pionerene, og honnør til etterfølgerne. Utgangspunktet var godttenkt og glimrende gjennomført. Det var som om prosjektet bare ventet påden rette, og den rette dukket opp. Eller var det den rette båten som bareventet på et prosjekt? Fasiten kjenner vi alle. Det vanskelige har gått bra,det tenkte har blitt virkelighet, og gleden er og skal være mannskapombord.Min lille analyse av hemmeligheten bak det som er kalt et av de mestForts. neste sideBoks 243 - 3251 LarvikTlf.: 33 18 24 12 - Fax: 33 18 32 1025
Page 1: MARAUDER 1600 &MEAN STREAK 1600BIG
Page 6 and 7: Generalforsamling i FrithjofsVenner
Page 8 and 9: Fredriksvern kystlag med sjarmAv Fr
Page 10 and 11: le etablert i 1915-1916. Begge bedr
Page 12 and 13: 12Seilsjekte. Regattabåt fra Oslo
Page 14 and 15: en 6-7 hk Kvikk-motor. Båten har k
Page 16 and 17: Seilingsplan 2004MAIDato Tid Sted A
Page 18 and 19: STIFTELSEN LOSSKØYTAFRITHJOF IIÅr
Page 20 and 21: Fra medlemsblad nr. 1/1987Fendere f
Page 22 and 23: SkøyterFra «Vår gamle kystkultur
Page 26 and 27: vellykkede fartøyvernprosjektene i
Page 28 and 29: 250,-Internationalbåtlakk98,-98,-I
Page 30 and 31: «VI KAN VEIEN OVER HAVET»• Skip
Page 32: Losskøyta Frithjof II eies av en s

Blad nr. 1 - Losskøyta Frithjof II

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?