Artikkelen er tidligere publisert i Samfunnsviteren ... - Samfunnsviterne

Verdensøkonomien snur(rer)I 2016 tar Kina over verdensøkonomien:Kinesisk tempo“Jakten på kunnskap er nøkkelen til Kinas vekst og fremgang. Landet shopper løsninger derde måtte finnes, og den kinesiske modellen blir til underveis.”Tekst: Gunn KvalsvikOrdene kommer fra Det Norske Veritas´kinaekspert, Henning Kristoffersen. Nåaktuell med boken “Kinas økonomi”,skrevet sammen med Jo Inge Bekkevoldog et knippe av norske forskereog økonomer som spår om Kinasfremtidige betydning for norsk økonomi.Sosialantropologen ble tidlig dratt til Kinaav en far som drev handel. Senere skrevhan master om kommunistpartiet, harlært seg mandarin, har bodd der i enfireårsperiode og arbeidet og undervistved et universitet i Shanghai et par årstid.Mannen kan rett og slett mye om Kina,og det er derfor Samfunnsviterenhar bedt akkurat han om å gi oss enstatusrapport.En rettmessig plassFørste halvdel av 1800-tallet haddeKina 30 prosent av verdens BNP.I dag har landet 10 prosent, mensverdens ledende stormakt USA har 20prosent. For at verden fra et kinesiskståsted skal normaliseres, bør Kinamed 20 prosent av verdens befolkningogså ha 20 prosent av verdens BNP,industriproduksjon og handel. Dethandler om å innta sin rettmessige plassi verdenshierarkiet. Å gå forbi USA iøkonomisk størrelse er kun et naturligsteg på veien. Det er Kinas renessansevi er vitne til, mener Kristoffersen.- Prognosene om når Kina blir størsthar i den senere tid gradvis blitt justertnedover. Først var årstallet 2040, så2030 og 2020. Det siste estimatet er2016. Altså kan vi anta at om få årtilhører den største økonomien i verdenlandet med flest mennesker – det kan daikke være helt galt, sier Kristoffersen.Kinaeksperten forteller at landetskamp om 20 prosent ikke bare gjelderøkonomi. Presidenten Hu Jintao holdtved slutten av fjoråret en tale til sineegne ledere i kommunistpartiet der hanpekte på at Kinas kulturelle globalepåvirkning er for altfor svak og ikke pånoen måte gjenspeiler Kinas nye globaleposisjon. Det liten tvil om at president Humener at Vestens kulturelle påvirkningrundt om i Verden er tilsvarende – ogurettmessig – sterk, sier Kristoffersen.Hvem har hørt om Xi Jinping?I Kina er det ni mennesker som sitterøverst i det politiske systemet – ikommunistpartiets stående komite.Alle menn i alderen 55 år pluss, og i allhovedsak ingeniører. I løpet av kort tidskal syv av de ni på den politiske toppenbyttes ut.- Det foregår nå en intens maktkampinnad i kommunistpartiet. Makten til deni på toppen er selvsagt sterk, men detfinnes mange mektige mennesker somikke alltid lar seg overstyre av de påtoppen i Beijing. Den lokale makten ersterk. Det kan være greit å ta med segat provinslederne i Kina på mange måterkan sammenlignes med statsledere i vårdel av verden. Kinas fem mest folkerikeprovinser har alle flere innbyggere ennde fem største landene i Europa, omvi ser bort fra Russland, sier HenningKristoffersen.Mens våre medier pumper oss fulle omUSAs mer eller mindre interessantekonservative presidentkandidater oghva de måtte finne på i Iowa eller andresteder, hører vi lite om lederskiftet somskal skje i Kina i år.- Slik verden ser ut i dag, er det klartKinas lederskifte er av interesse foross – det hadde ikke skadet om noe avfokuset ble flyttet fra USAs valgkamp tilå forstå mer av utviklingen i Kina. Det ermitt håp at våre barn lærer seg navnetpå Kinas neste leder Xi Jinping likeselvfølgelig som de lærer seg navnet tilBarack Obama, sier Kristoffersen.Utdanning, utdanning og utdanningDet er 30 år siden Kina startetsin snuoperasjon. Etter å hagjennomlevd ”Det store spranget” ogKulturrevolusjonen, overtok en ledersom åpnet opp landets økonomi. Storereformer ble iverksatt, offentlige tjenestersom skole, helse og pensjon ble i stortmonn privatisert, og kapitalismen – ialle fall en kinesisk variant – ble ønsketvelkommen.- Sett i et retroperspektiv er detufattelig hvilken snuoperasjon landetstidligere leder Deng Xiaoping fikkgjennomført. Fra å være et land derstaten styrte og koordinerte nær sagtalt, ble individet oppfordret til utdanningog kunnskapssøken. Med kutt ivelferdsgoder ble de presset til å tenkeøkonomi og business. I praksis har detbetydd at en generasjon som ble sendttil markene for å dyrke jorda, som delav kulturrevolusjonen, i dag har barnmed fullt fokus på utdanning og karriere,forteller Kristoffersen.Utdanningsvalgene i Kina er mange,men der de to siste generasjoner medpolitiske ledere har vært teknokrater,er det opplagt at ingeniørfaget har høySide 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012