Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

plan.og.bygningsetaten.oslo.kommune.no

Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

Marit Ekne Ruud og Susanne SøholtMøteplasser i multietniskeutemiljøerInnspill til Oslo kommunes kommunedelplanfor torg og møteplasser83Byggforsknotat, 2006Bolig, bygd miljø og samfunn


5 Hva lokker og hva holder borte i forhold til offentligemøteplasser? ................................................................................. 405.1 Hva påvirker bruk av offentlige møteplasser?................................ 405.1.1 Opplevelse og sanseinntrykk .................................................................... 405.2 Hva fremmer bruk av lokale møtesteder?....................................... 455.2.1 Aktivitetsmangfold og trivselsfremmende tiltak øker bruk...................... 455.2.2 Målretting kan fremme bruk ..................................................................... 475.2.3 Lave terskler øker bruken ......................................................................... 485.2.4 Lokale arrangementer ............................................................................... 485.2.5 Sosial inkludering fremmer bruk .............................................................. 495.2.6 Bruk avler bruk ......................................................................................... 515.2.7 Lokal medvirkning i planlegging fremmer bruk....................................... 515.3 Hva hindrer bruk av lokale møtesteder? ......................................... 525.3.1 Å føle seg fremmed i eget miljø ............................................................... 525.3.2 Forskjellige samværsformer i offentlige rom ........................................... 535.3.3 Kulturelle barrierer.................................................................................... 545.3.4 Manglende vedlikehold............................................................................. 555.3.5 Stygge områder ......................................................................................... 555.3.6 Diffuse områder ........................................................................................ 566 Oppsummering ....................................................................... 577 Referanser:.............................................................................. 605


1 InnledningKonsulentoppdraget skal gi innspill til Oslo kommunes kommunedelplan for torg ogmøteplasser. Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av nye ogvidereutvikle eksisterende møteplasser for hele Oslo, og som skal omfatte hver bydel.Oppdraget har spesiell fokus på multietniske bymiljøer, med vekt på hvilke typer stederog aktiviteter som kan fremme samhandling og møter mellom folk med ulike bakgrunn idet offentlige uterom, hvem som bruker og hvem som faller utenfor.Hensikten med utredningen er å diskutere følgende påstand:”Det antas at det til en viss grad er mulig å fremme møter mellom ulike mennesker medulike kulturer, gjennom fysisk planlegging, opparbeidelse og tiltak i det offentlige rom.” 1I den sammenhengen ønskes det konkrete innspill på følgende:• Påvise steder og aktiviteter i det offentlige uterommet som er av betydning i deflerkulturelle miljøene. Dette vil kunne gi et bredere grunnlag for å kunne utpekemøteplasser i bydelene som fremmer samhandling, og vil kunne være til hjelp forå prioritere i forhold til planen• Gi indirekte innspill til viktige aspekter som fremmer samhandling og kontakt ioffentlige rom. Innspillene vil kunne være til hjelp ved utforming avbestemmelser og retningslinjer, og kunne gi føringer ved planlegging ogprosjektering av uterom. Eksempler vil kunne gi innspill til utviklingen av planens”verktøykasse”. 21 Hentet fra ”Møteplasser i multikulturelle utemiljøer – beskrivelse av konsulentoppdrag.”Kommunedelplan for torg og møteplasser 01.02.2006.2 Hentet fra ”Møteplasser i multikulturelle utemiljøer – beskrivelse av konsulentoppdrag.”Kommunedelplan for torg og møteplasser 01.02.2006.6


Oppdraget kan sees som ledd i en overordnet integrerings- og inkluderingsdiskurs. Det erviktig at uteområdene er attraktive og allment tilgjenglige for en bredde av befolkningenlokalt. Da blir det viktig med kunnskap om ulike gruppers sosiale praksis, og ulikeforhold som påvirker folks bruk. En konsekvens vil være en blanding av generellemøtesteder og områder som er for spesiell bruk.Som definisjon på begrepet torg og møteplasser, er følgende formulering benyttet iplanen: ”Torg og møteplasser forstås som offentlig tilgjengelige uterom, dvs. fellesarenaer som er tilgjengelige for allmennheten i byen”. 3 Mer konkret omfattesmøtesteder i offentlige uterom i denne utredningen av åpne plasser og torg isentrumsområder, gateløp, parker, lekearealer og ballbinger, ballplasser og skøytebaner,turstier og turveier, samt gangveier og plener mellom husene i drabantbyene. Offentligemøtesteder omfatter også områdene tilknyttet spesielle formål, som for eksempelkulturhus som vi bl.a. finner i de eldre Akergårdene utenfor sentrum, kjøpesentre ogskoler (skolegårdene). Uformelle møter skjer ofte i forbindelse med handling utenforbutikken, barns aktiviteter i fritiden, eller når foreldre henter eller bringer barn til skoleog barnehage. Foreldrene blir ofte stående og snakke med andre foreldre.Utredningen har ikke med møtesteder som knyttes direkte til kommersiell drift som foreksempel markeder eller utekaféer. Det er imidlertid ofte at det nettopp er denkommersielle driften som lokker folk til et sted, og at det dannes gode ”møteplasser” somen konsekvens av kommersiell drift.1.1 Oppbyggingen av rapportenI kapitlene er ikke minoritets- / majoritetsperspektivet fremstilt som atskilte diskusjoner,men er integrert i temaene som omhandles i teksten. Dette fordi vårt multietniske3 Hentet fra ”Møteplasser i multikulturelle utemiljøer – beskrivelse av konsulentoppdrag.”Kommunedelplan for torg og møteplasser 01.02.2006.7


samfunn består av mennesker med ulik erfaringsbakgrunn, uavhengig av fødeland ogetnisk tilhørighet.Videre i dette kapitlet presenteres hvilken type litteratur som utredningen bygger på, samtperspektiver som er relevante for å belyse problemstillinger knyttet til møteplasser i detoffentlige rom. I kapittel 2 tar vi opp møteplasser relatert til livssituasjon, med søkelys påsmåbarnsfamilier, barn og ung, samt på eldre der det presenteres eksempler på hvordande ulike gruppene bruker offentlige møteplasser. Videre diskuteres kjønnsperspektivet isammenheng med minoritetsbakgrunn, og kvinners vs menns praksis og muligheter forbruk av offentlige møteplasser.Kapittel 3 går nærmere inn på kulturelle implikasjoner for bruk av møteplasser, foreksempel knyttet til ulik bruk av fritid, samt økonomiske og kulturelle ”hindringer” forbruk av offentlige møteplasser. I kapittel 4 presenteres fysiske kvaliteter ved møteplasserog hva som karakteriserer offentlige uterom i indre og ytre by. Det gis også innblikk ihvordan ansvarsforholdet for offentlige møteplasser påvirker bruk. Kapittel 5 omhandlerforhold som fremmer og hemmer bruken av slike rom, og som dreier seg om aspekterbåde knyttet til fysiske kvaliteter og sosiale og kulturelle ”mekanismer”, samtorganisering relatert til bruk. Til slutt i utredningen trekkes det frem de viktigstekjennetegn ved møtesteder som fungerer.1.2 Undersøkelser som utredningen baseres påDet finnes lite litteratur som direkte omhandler bruk av møteplasser i multikulturelleutemiljøer. Samtidig er det skrevet både om multikulturelle miljøer i ulike byområder, omdrabantbyer, om bruk uterom i nærmiljøer og om stedsutvikling. Denne utredningenbygger i stor grad på undersøkelser som omfatter disse feltene, og der funnene settes inn ien ny kontekst i utredningen. I tillegg hentes det teoretiske perspektiver som knyttes tilforholdet mellom det sosiale og det fysiske miljøet.8


Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljøer (1997-2000). Byggforsk.Oppdraget vil hovedsakelig baseres på forskning og undersøkelser som er gjennomført imultietniske miljøer i indre og ytre by, i Oslo og i andre byer. Fokus i undersøkelsene ermøter mellom mennesker av lik og ulik bakgrunn, minoriteter og majoriteter, deltakelse,samhandling og hva som kjennetegner møtesteder som blir brukt. Flere av casene blegjennomført i drabantbyområdet Furuset og sentrumsområdet Gamle Oslo. Iundersøkelsen om ”Oppvekst i to multietniske boligområder i Oslo” (Søholt 2001) ble detlagt vekt på praksis for samhandling blant barn og ungdom på Furuset og i Gamle Oslo,og hvor samhandlingen fant sted. Undersøkelsen om ”Store møter – små steder”(Ganapathy og Søholt 2000) omhandler møter og møtesteders betydning forsamhandling, dialog og utvikling av forståelse mellom beboere i boligområder med enflerkulturell befolkning. Ulike typer møtesteder identifiseres og diskuteres. Iundersøkelsen ”Hindringer for deltakelse i multietniske boligområder” (Ruud 2001)diskuteres bl.a. hvilke forhold som gjør at fellesskap og samhold ikke fungerer og hvilkemekanismer som påvirker beboernes bruk av fellesarealer og gårdsrom.I tillegg til undersøkelser fra Byggforsk bygger utredningen på erfaringer fra andrerelevante undersøkelser; blant annet om parsellhager (Haavie 2005), spesielle områderpreget av en multietnisk befolkning slik som Fjell i Drammen (Røed 2005), spesiellemøtesteder med multietnisk bruk slik som ”Torget” i Bergen (Haci Akman 2002) ogundersøkelser som fokuserer på møtesteder i offentlige byrom når byen er i endring(Haslum 2005, Sæter og Ruud 2005, Ruud 2003).Stedsutvikling og planarbeidStedsutvikling er et annet relevant tema for denne utredningen. Her er særlig arbeidetmed ”Jessheim i vekst- ungdom, møteplasser og byutvikling” (Ruud, Brattbakk, Haugm.fl.2005) sentralt. I denne undersøkelsen ble ungdommens egne erfaringer ogpreferanser til gode møtesteder spilt inn til kommunedelplan ”Byplan for Jessheim”,samlet inn gjennom arbeidshefter via skolene. Erfaringer fra by- og stedsutvikling tilsierat arbeidet med tettstedsutvikling får størst suksess, både økonomisk, sosialt og kulturelt,9


dersom en samordner fysisk utforming med andre tiltak og aktiviteter som tar i bruk /støtter opp under utviklingen av de fysiske omgivelsene (Ruud, Brattbakk, Haug m.fl2005). Arbeidet med sosiokulturell stedsutvikling fortsetter videre på oppdrag fraAkershus fylkeskommune og Husbanken. Lignende erfaringer har vi fra arbeid medtettstedsutvikling i Løten og Moelv (Bjørneboe og Søholt 1998) og fra revitalisering avgårdsrom i Gamle Oslo (Søholt og Bjørneboe 1997).I drabantbyrapporten (Hansen og Brattbakk 2005) drøftes møteplasser i relasjon til deofte uklare skillene mellom uteområdenes private, halvprivate og offentlige karakter.Funnene viser en tydelig mangel på helt offentlige rom som kan fungere som møteplasserutover kjøpesentrenes halvprivatiserte torg og gater. Helt offentlige og opparbeidedeparker og torg er en form for møteplass som er nesten helt fraværende idrabantbyområdene. Funn fra det pågående prosjektet ”Tiltak i tide – kunnskapsstatus ogutfordringer i Groruddalen” (SINTEF Byggforsk / NIBR) vil kunne gi relevant kunnskappå dette tema.Flere av undersøkelsene som omhandler møtesteder i multietniske områder henter empiriog problemstillinger fra nærmiljøperspektiv, fra både private og halvoffentlige ogoffentlige arenaer. Funnene fra disse undersøkelsene kan i stor grad overføres tildiskusjoner om offentlige møteplasser. Det handler om hvilke faktorer som påvirker brukav uteområder, hva som hindrer, hvilke type områder som ansees som attraktive. Dethandler om å komme seg ut, fra bomiljø til nærmiljø til offentlige uterom, og med desamme forutsetningene, hindringene og tersklene for bruk. Samtidig er det forskjeller iforhold til for eksempel graden av kontroll kontra frihet, kjennskap til andre kontraforhold til fremmede, trygghet kontra utrygghet etc.Erfaringer fra satsinger fra Handlingsprogrammet for Oslo indre øst er også sentrale(Ruud 2002, Holm og Søholt 2005, Holm og Søholt 2006). I handlingsprogrammet hardet bl.a. vært satset på å oppgradere og tilrettelegge uteområder og legge til rette foraktivitet og lokal deltakelse. For øyeblikket er vi i ferd med å evaluere satsingen pånærmiljø innenfor Handlingsprogrammet (ferdig juli 2006).10


1.3 Perspektiver som skal belyse problemstillingeneInnledningsvis i beskrivelsen av konsulentoppdraget ønskes følgende utsagn drøftet:”Det antas at det til en viss grad er mulig å fremme møter mellom ulike mennesker medulike kulturer, gjennom fysisk planlegging, opparbeidelse og tiltak i det offentlige rom.”I utsagnet tas det utgangspunkt i at fysisk planlegging og tilrettelegging kan bidra til åskape møter mellom mennesker. Det handler om at en forventer at mennesker både skalbruke samme område og inngå i en form for samhandling når de er på samme sted. FordiOslo har en multietnisk befolkning, og noen bydeler mer enn andre, forventes det i tilleggat mennesker med forskjellig etnisk bakgrunn skal samhandle. Dette handler ominterkulturell kommunikasjon. En viktig forutsetning for et vellykket resultat er derforkunnskap om befolkningsgruppers hverdagsliv, aktiviteter og fellesskap i relasjon tilfysisk miljø. Slike perspektiv diskuteres bl.a. i Michel Conans teorier om brukerorientertarkitektur med fokus på romlig tilgjengelighet (gjengitt i Lilja 1996). Lignendeperspektiver finner vi også bl.a. hos Giddens og Lefebvre (gjengitt i Ruud 2003), samt iHilde Haslums undersøkelse om bruk av tre byområder (Haslum 2005). En forenkletmodell av forholdet mellom det fysiske og sosiale ble utarbeidet av sosiolog Dagfinn Ås,som la vekt på at et miljø, for eksempel en møteplass, består av samspillet mellommennesker, den sosiale organiseringen og de fysiske omgivelsene (Ås 1977). Et viktigpoeng i hans tilnærming var at hvordan mennesker bruker steder er avhengig av hva slagsaspirasjoner de har i forhold til å være akkurat der. Dette er særlig viktig når det er snakkom å planlegge for frivillig bruk møtesteder. Fra planleggersiden vil dermed det kritiskevære å komme på sporet av hva som oppleves som attraktivt lokalt i forhold til nye ellerrevitaliserte lokale møtesteder.På hvilken måte kan planlegging og tilrettelegging bidra til å styrke interkulturellkommunikasjon og samhandling lokalt? Vi har valgt å se dette som en prosess: Dethandler om å:o å få folk ut i det offentlige uterommene, og å få folk til å ta uterommene i bruk.11


o å få folk til å bli værende og å få folk til å samhandleSamspillet mellom det sosiale, det organisatoriske og det fysiske er vårt utgangspunkt.Det vil si at individenes erfaringer, minner og opplevelser inngår i en diskusjon av romligbetydning. Det er menneskene som skaper møtestedene.1.3.1 Møteplasser i by – sosiale stederI tittelen på dette oppdraget anvendes begrepet møteplass og ikke møtested. Selv om dissebegrepene kan gi like assosiasjoner ligger det nyanser i begrepene som vektlegger ulikbetydning. Møteplass kan forstås mer i retning av et fysisk avgrenset rom, mens sted istørre grad inkluderer de meningsbærende betydningene i det fysiske rommet.Dette spiller over til et perspektiv som legger vekt på mental tilegnelse av det offentligerommet og ”å gjøre rommet til sitt eget” gjennom bruk. Begrepet place anvendes sombeskrivelse av individets rom, og som innebærer betydningen av rommet som dannesgjennom minner, erfaringer og forventninger (Relph 1985). Til sammen kan disseperspektivene gi viktige forutsetninger for at fysisk planlegging av møteplasser lokalt kanfremme møter mellom mennesker med ulik bakgrunn. Et stedsbegrep som vektleggermenneskers forståelse av hva et sted er, er ikke ensbetydende med at stedets materiellesider utelukkes. De fysiske kvalitetene bidrar som betydningsskapende faktorer, de inngårsom en del av grunnlaget for menneskers betydningsskapende praksis på stedet. I tilleggvil det materielle ofte ligge til grunn for oppfattelsen av stedet, dets utberedelse oggrenser.I forskningen til arkitekten Christian Norberg-Schulz utvikles stedsbegrepet gjennomhans diskusjoner omkring arkitekturfenomenologi (Møystad 2005:17). Hans mål var åetablere dette så konkret og så anvendbart som mulig for å kunne bygge meningsfulleomgivelser. Begrepsapparatet ble utvidet med ord som stedsforståelse, stedsanalyse ogstedstap. Stedstap betyr at et sted, gjerne tettsted eller småby gjennom ulik typerendringsprosesser får ødelagt sammenhengen og helheten i sine arkitektoniske12


omgivelser slik at de ikke lenger oppleves som meningsfulle. Stedstap betyr altsåmeningstap, og begrepet mening er erstattet med sted. Denne tilnærmingen dannetgrunnlag for Kulturdepartementets arbeid med et notat om hva norsk omgivelsesestetikkskulle være i begynnelsen av 1990-årene. I dette arbeider sees stedene som våre”orienteringsrom”, og sted er viktig å ”se ut fra et sosialt innhold som for eksempelhjemsted, et sted å være, åsted eller tilstedeværelse” (Møystad 2005:17). I verketNattlandene fra 1993 presiserer Norberg-Sculz at stedet er en geografisk størrelse.Mening/sted er forskjellig avhengig av hvor i verden man er. Hva skjer med meningennår man flytter fra Norden til Syden, eller fra andre land til Norge? Hva fremstår sommeningsfulle omgivelser i ”ny” kontekst?Strukturelle kjennetegnFor å kunne skille mellom geografiske forskjeller skal ulike typer møteplasseridentifiseres ved å se på karakteristika og kjennetegn. I indre by preges de offentligeuterommene av gatehjørner, parker og fortau samt torg. De fysiske strukturene er oftestklart definerte. I ytre by, som for eksempel i drabantbyene, finner vi mer åpne arealermellom husene som på folkemunne kalles ”grønn ørken”, vi har sentrene og T-stasjonene. Det er grunn til å anta at for eksempel parker i indre by tiltrekkes av andre ogbrukes annerledes enn for eksempel grøntområder i drabantbyene, eller at gatehjørner iindre by fungerer annerledes som møtested enn plassene utenfor kjøpesentrene i ytre by.På den annen side blir det viktig å trekke på erfaringene og vurdere om noe eroverførbart.Spontane treffMøteplasser kan også nyanseres i forhold til funksjon og bruk. For eksempel kanballplasser og lekeparker eller skateramper tiltrekke særskilte brukergrupper, mens torgetforan kjøpesenteret tiltrekker et bredere publikum som for eksempel pensjonister,barnfamilier og ungdom på skateboard.I det tidligere temahefte ”Møtesteder = aktivitet + kontakt” diskuteres hva et møtesteder:13


”Et møtested kan være steder hvor folk møtes tilfeldig, for eksempel en bussholdeplass,ved postkassene og på venteværelse hos legen. På slike uformelle steder er det opp tilhver enkelt om de tar kontakt med andre som er ute i samme ærend slik at stedet fungerersom en reell møteplass. Det kan også være steder hvor folk treffes og har forskjelligeoppgaver eller aktiviteter å utføre, for eksempel parkeringsplassen, fellesvaskeriet,tørkeplassen og lekeplassen. Her kommer folk ofte i uformell prat med hverandre; omskifting av dekk på bilen, om bruk av vaskemidler eller om barneoppdragelse. Her er detde samme som møtes regelmessig og hvor kontakt kan utvikles. Slike uformellemøtesteder er viktige for at folk skal treffe på hverandre, få vite om hverandre og fåmulighet til å komme i kontakt med de som bor i samme boligområde.En annen form for møtesteder er foreningslivet, syklubben og kaffelaget. Dette ermøtesteder hvor en må være medlem og vite om for å kunne delta, og er i første omganglukket for nyinnflyttede uten etablerte kontakter på forhånd” (Flerkulturelleboligområder, hefte nr. 5,).Bortsett fra foreningslivet dreier dette seg stort sett om uformelle møtesteder.Aktivitetene og samtalene kjennetegnes av å oppstå spontant i den aktuelle situasjonen.Og i forhold til det levende livet i bomiljøet utenfor privatsfæren er dette viktig.Møtesteder kan fungere som et middel i en integreringsprosess mellom beboere medminoritetsbakgrunn og mellom beboere med både minoritets- og majoritetsbakgrunn. Iboka ”The Great Good Place” skriver Ray Oldenburg (1989) varmt om betydningen avmøtesteder i nærmiljøene. Han er opptatt av hvordan lokale, inkluderende møtestederbidrar til å forene nabolaget. Gjennom deltakelse på møtestedene opparbeider beboernetilhørighet og oversikt over hvilke andre som bor i strøket og hva som foregår, de får medseg ”positiv sladder”, noe som er viktig både i forhold til egen trivsel og i forhold tilinteresse for å ta vare ta vare på området. I det tidligere heftet om møtesteder blefølgende understreket: ”For at et møtested skal bli brukt, må det bety noe for brukerne.For beboere med innvandrerbakgrunn betyr det bl.a.. at de må få vise hvem de er utoverdet å være flyktning, eksotisk eller svart. De må være med på utforming avaktivitetstilbudet. Deres ferdigheter, kunnskap og samværsformer må verdsettes på liklinje med de norskes”. Et viktig aspekt å studere ved møtesteder er i hvilken grad14


gjensidighet og aksept forekommer mellom beboere med ulik bakgrunn. Dette fordigjensidighet og aksept styrker mulighetene for dialog og samhandling. Gjensidighet ogopplevelse av aksept er nødvendig, dersom møtesteder skal oppleves som attraktive avalle dem som inngår i samhandlingen (Ganapathy og Søholt 2000:12). Det har vist seg atmøtestedenes innhold, tilgjengelighet osv. vil ha betydning for om folk er interessert i åbruke dem. All erfaring fra tidligere bomiljøarbeid har vist at om et møtested skal blibrukt, er en avhengig av at det bygger på lokale behov, interesser og muligheter. Imultietniske områder er dette spesielt viktig, dersom en ønsker at beboere med ulikbakgrunn skal bruke møtestedene, hver for seg eller på tvers av grupper (ibid:14).Forholdet majoritet - minoritetIntensjonen med komunedelplanen er slik vi tolker det å legge til rette for inkluderende,interkulturelle møteplasser lokalt i bydelene. Lokale møteplasser brukes nettopp fordi deer lokale og må rettes mot de som faktisk bor i bydelen, eller møteplassens nærmiljø.Distinksjonen majoritet – minoriteter blir dermed av underordnet betydning. På denannen side er viktig at møteplasser har en inkluderende form, der det ikke skilles mellom”oss og de andre”. Møtesteder som fungerer bra kjennetegnes bl.a. av at brukerne eropptatt av hva de har felles og som gjør dem til en del av samme gruppe, og der det erlagt til rette for spontane møter. Det er interessefellesskap og ikke bakgrunn som erviktig.1.3.2 ”Kampen om rommet”Kampen om sted foregår overalt til en hver tid, og betegner både stedene som en kontekstfor handling og hvordan ulike aktører opptrer for å få posisjon gjennom bruk, omtale ogkontroll. Konflikten om sted handler om hvilke symboler og tegn som skal representerede steder som omtales, og hvem sine blikk og hvilke normer som skal gjelde for steder(Sæter 2003:20). Eksempel på kampen om sted finner vi i bydelen Furuset, der striden stoom sentergaten for noen år siden. Beboerne engasjerte seg for å bevare Furuset som engrønn bydel, og som sto i skarp kontrast til planleggernes planer om sentergaten iforbindelse med stedets kjøpesenter. Gjennom kampen mot sentergaten gjenskapte og15


evitaliserte beboerne stedet med nye symboler og ny identitet. I denne kampen var detden multietniske befolkningen som sto mot planleggerne, og interessen for å bevarestedet som et grønt og barnevennlig sted gikk på tvers av etnisk opprinnelse, kjønn elleralder. Det foregikk en re-territorialisering av stedet, hvor tradisjoner ble funnet opp.Denne ”kampen” foregikk mellom beboere og myndigheter, knyttet til offentlig uterom inærmiljøet. Sentralt for beboerne var å beholde et grønt, barnevennlig område. Å leggetil rette for møteplasser handler med andre ord om også å lytte til brukernes behov.En annen innfallsvinkel for å belyse kampen om rommet er når enkeltebefolkningsgrupper tar de offentlige uterommene i bruk, og gjennom denne praksisenfortrenger andre. Flere undersøkelser peker på at forsøpling, graffiti og ikke minst høyaktivitet fra byens rusmisbrukere i parker og andre offentlige møteplasser blir liteattraktive å bruke for folk flest (Holm og Søholt 2005:20, Ruud 2003, Haslum 2005). Nårenkelte grupper som for eksempel narkomane inntar offentlige uterom kan dette følestruende, og andre vegrer seg for å bruke eller gå gjennom disse stedene. For eksempelblir nedre del av Akerselva ofte erfart som et utrygt eller lite attraktivt sted å bruke fordistedet er møteplass for narkomane. I andre eksempler vises det til at enkelte naboer slårseg sammen og bruker uterommet i nærmiljøet ofte, og gjennom denne praksisen”fortrenges” andre naboer som ønsker å benytte uterommet. Dersom man ikke kjenner deandre eller føler seg inkludert, oppleves dette som et problem og som et hinder for bruk.Slike erfaringer finner både blant grupper med minoritetsbakgrunn der for eksempelfelles hjemland er nøkkelen for å bli inkludert, blant eldre versus barnefamilier ellerbeboere med lang botid versus nyinnflyttede (Ruud 2001, 2003). Dette kan være etproblem særlig i indre by, der det er mindre og færre møtesteder i nærmiljøene.Pierre Bourdieu diskuterer hvordan grupper og individer må inneha den riktig kapitalen(kulturell eller materiell) for å bli ”akseptert”. Rommet stiller stilletiende krav til de somer i det for at de ikke skal føle seg feilplassert (Bourdieu 1996.:156). Den symbolskemakten som foregår i rommet kan avleses i hvordan rommet anvendes av ulike grupper.Bruken av rommet markerer avstand, nærhet, inkludering eller ekskludering av andre.Det å besitte et fysisk rom kan være en måte å holde avstand til andre på. Det handler om16


å erobre rommet gjennom bruk og praksis. Gjennom bruk markeres det ofte at andre eruønsket (ibid.:157). Bourdieu henter sin empiri fra borgerlige boligmiljøer i utkanten avParis, og avstanden mellom områdene i Paris og en bydel i sentrum av Oslo er stor båderomlig og sosialt. Hans distinksjoner om hvordan gruppers eller individers bruk avrommet markerer posisjon overfor andre kan imidlertid overføres til hvordan offentligemøteplasser skal være tilgjengelige for alle.1.3.3 Hva er ”møte”?Hva forstås med møte? Hensikten med møtesteder er at det er en arena hvor det skalforegå møter mellom mennesker. For å forstå betydningen av møtesteder, må vi derforogså ha et bevisst forhold til det å møtes og møter. I rapporten om møtesteders betydningi multietniske bomiljø (Ganapathy og Søholt 2000) vises hvordan begrepet ”møte” kanforstås, forklares og tolkes på ulike måter. Hva som blir lagt inn i forståelsen av begrepet,varierer fra individ til individ og med hvilken sammenheng man opererer innenfor.Beboere med innvandrerbakgrunn assosierer ofte begrepet ”møte” til relasjoner, altså noesom foregår mellom mennesker (Ganapathy og Søholt 2000:26). For folk medminoritetsbakgrunn betyr relasjoner lokalt mer enn stedet, og tilhørighet går viarelasjoner.I rapporten nyanseres det også mellom ordet ”møte” og ”treffe” på forskjellige måter. Åmøte venner heter å treffe venner på andre språk, mens det å møte prosjektlederen,sosialkontoret eller andre offentlige instanser, er ”møte”. Dette skillet mellom møte ogtreffe går igjen i flere språkgrupper. Møte er til dels forbundet med plikt og for dem enunderdanig posisjon. Å møte venner derimot, handler ikke om å møte, men om å treffe.Begrepet treffe koples til privatsfæren og til venner. På norsk brukes begrepet både nårdet skal være møter 0og når man for eksempel skal møte venner (Ganapathy og Søholt2000:27). Offentlige møtesteder skal fungere slik at det fremmer spontane treff.17


1.3.4 Trekk ved det urbaneHva er kjennetegn ved offentlige møteplasser i by? Før vi kommer inn på karakteristikaved møteplasser, skal vi trekke opp noen linjer i forhold til byen som arena. Både byen ogbymennesker har vært gjenstand for forskning og analyse, og forskningen understreker atdet ikke må skilles mellom by og menneske. Dette må sees i sammenheng, med fokus påhvilke former for aktivitet, samhandling og tilhørighet som oppstår når menneskerbefinner seg i byens kontekst. Tidligere forskning om by og byliv har i stor grad vistskepsis til urbane livsformer, med en utbredt holdning om at byens iboende heterogenitet,uforutsigbarhet og dynamikk er en trussel mot trygghet og forutsigbarhet (Akman2002:95). Et mer nyansert blikk viser hvordan byen er en daglig ramme rundthverdagsliv, arbeid og fritid, at byen er et møtested og et oppholdssted. I en fornyetakademisk interesse for det urbane stilles spørsmål om hvilke krefter og mekanismer somligger til grunn for det spesifikt urbane. Ett trekk som kan fremheves er byens tetthet ogmangfold: “Det vi kaller ”urbanitet, evnen til å føye seg inn i og holde seg flytende ivrimmelen av forskjellige mennesker og kryssende interesser, utvikles i byen somdemografisk konsentrasjon. Man er aldri alene.” (Sitat fra Eriksen 1996, gjengitt i Akman2002:95). Et annet trekk er distanseringen, en nødvendig reaksjon på tetthet og mangfold.Byen gir mulighet til å velge distanse og anonymitet, og dermed til å fremelskeindividualitet. Samtidig kan anonymitet fremstå som et paradoks fordi den følges av sinmotsetning, offentligheten. På den ene siden kan en trekke seg tilbake og ha enobserverende rolle, på den andre siden er man synlig i det offentlige rom og vil også væreden som selv blir observert (Akman 2002:96).Hvilken betydning har så disse distinksjonene om det urbane liv for befolkningen i en by,og for diskusjonen knyttet til offentlige møteplasser? For enkelte deler av befolkningenvil det være viktig å etterstrebe en mest mulig ”anonym” rolle i det offentlige rom. Dettegjelder for eksempel enkelte kvinner med minoritetsbakgrunn som har begrenset frihet tilå vise seg offentlig uten følge. Derfor er det en utfordring å utvikle og legge til rette for atenkelte offentlige møteplasser der kvinner med minoritetsbakgrunn kan føle seg vel.18


Det er også viktig å påpeke de endringene som har skjedd i samfunnet de senere årene nårdet gjelder urbanitet og det å forholde seg til det urbane livet. For eksempel er det de sisteårene blitt vanlig å være mer ”synlig” eller eksponert i bybildet, noe som kan observeresbl.a. gjennom kafékulturen. Kafégjester sitter langs store vinduer vendt mot gaten for åkunne betrakte bylivet, men også for selv å bli sett. Det samme skjer ved fortausbordene.Dette fenomenet er imidlertid i stor grad knyttet til alder og livsstil, til ungdom og ungevoksne. Anonymitet som et urbant fenomen må følgelig nyanseres i forhold til dagenstrender.Undersøkelser viser at ulike etniske grupper bidrar til at byen i større grad blir etmøtested mellom forskjeller, ved for eksempel at byrommet tas i bruk på andre måter enntidligere. Etniske grupper dyrker urbane atferdsformer som livet på gata og på fortauet,noe som kan observeres for eksempel på Torgallmenningen i Bergen (Akman 2002).Dette betyr imidlertid ikke at mennesker forholder seg til kompleksiteten, og at etniskmangfold ikke er ensbetydende med samkvem og samhandling mellom etniske grupper.De fysiske strukturene påvirker selvsagt bruk av byrommene, og ofte er det eldre fysiskestrukturer (fortiden representert gjennom det materielle) som påvirker dagens måte åbruke byen på. ”Fortidens by” har bidratt til å skape sedvaner, bruksmåter og verdier somlever videre i ”nåtiden by” (Akmann 2002:98). Et annet spørsmål er i hvilken gradstedstilhørighet påvirker bruken av bestemte steder i et byrom.1.3.5 Fysiske karakteristikaI Haslums undersøkelse vises hvordan forskjeller i arkitektur kan knyttes til kontekstuelleforskjeller i offentlighet mellom stedene og områdene som beskrives (Haslum 2005:205).Det deles inn i tre ulike nivåer: forskjeller i områders beliggenhet i bystrukturen (foreksempel sentrum – periferi) og hvordan elementer i omgivelsene er formgitt for åbetjene lokale nærmiljøfunksjoner, forskjeller i områdenes fysiske omgivelser, samtforskjeller i tilrettelegging sosiale relasjoner i offentlige uteområder. Hun tarutgangspunkt i de to sentrumsområdene Grønland og Grünerløkka, og drabantbyområdetFuruset. Forholdet mellom offentlige og halvprivate soner og det offentlige bylivet kontra19


det mer private, forholdet mellom boligområdene og servicefunksjoner samt forholdetmellom lokal forankring og ”fremmede” på gjennomfart påvirker hvordan rommene tas ibruk.Grønland preges av å være et kommunikasjonsknutepunkt som gir området en særegendynamikk. I tillegg preges de fysiske elementene av å være fra alle byensutviklingsperioder, og bydelen har ikke vært helhetlig planlagt. Store endringer over tid(bl.a. byfornyelsen i 1980-årene og miljøbyprogrammet i 1990-årene) har bidratt til å giområdet et oppbrutt preg.Grünerløkka er et mer homogent boligområde, med helhetlig planlegging for bolig,næring og service mellom sentrum og områdene utenfor. Hovedgatene gir inntrykk avstore bygaterom. Gateplanen gir tre typer uterom: representative offentlige bygater,offentlige plasser og parker integrert i gatenettet og gårdsrom som opprinnelig var menttil private virksomheter, og som nå er opparbeidet til private, kollektive bakgårdshager.Furuset ble planlagt og bygget ut på midten av 1970-tallet, bygget etter generalplan fra1950, og følger planprinsipper med at de regionale funksjonene (kjøpesentra,arbeidsplasser og større idrettsanlegg) er direkte forbundet med det regionalekommunikasjonssystemet, mens boligområdene kun har lokale funksjoner.Senterfunksjoner betjener kun det lokale boligområdet. Ved utbyggingen av Furuset stoideen om nabolaget og naboskapsarenaer sentralt, etter kritikken mot modernistiskedrabantbyløsninger på 1970-tallet. Naboskapsidealet bidro til ytterligere spesialisering oghierarkisering av soner og rom. Boligblokkene er organisert i grupper som danner tun ogboliggrender, i et planlagt hierarki av fellesprivate og halvoffentlige uterom.I drabantbyrapporten (Hansen og Brattbakk 2005) karakteriseres uteområdene idrabantbyene både som bra og dårlige. På den ene siden fremheves den gjennomtenkteplanleggingen med trafikkseparering, bilfrie nærområder, gode lekeplasser for barn,sikker skolevei, masse grønt og nærhet i skog og mark. På den annen siden karakteriseresområdene som golde, som grønn ørken, ensformige og tomme for sosialt liv. Man finner20


tomme grønne plener, skilt med ”ikke tråkk på plenen”. Nedslitte benker som ikke er ibruk, asfalt og parkering som stjeler mye plass. Plenene betegnes ”uten annen sosialfunksjon enn å lufte hunden”. Kritikken omhandler i stor grad mangelen på definerteromstrukturer i områdene mellom husene. I disse eksemplene illustreres hvordan litevariert fysisk utforming av byens områder gir føringer for det sosiale livet. Det generellebildet er imidlertid at de fleste områdene har god kvaliteter som det er mulig å byggevidere på (Hansen og Brattbakk 2005:147).21


2 Møteplasser og livssituasjonKjønn, alder og livssituasjon spiller inn når det diskuteres behov for og bruk av lokalemøteplasser for majoritets- og minoritetsbefolkningen. Unge byboere, særlig menn, erofte ivrige brukere av de mange uorganiserte ballspillplassene for voksne som haroppstått i parkene i indre by på for eksempel Grünerløkka og Grønland. Det er imidlertidorganisert ved at de avtaler med venner at de skal treffes på de bestemte banene ellerparkene (Haslum 2005:187).Fravær av tilstrekkelig attraktive og offentlige arenaer i drabantbyene (parker, gateliv ogserveringssteder) fører til at særlig unge drabantbyboerne drar inn til sentrum for åbenytte seg av byens liv. Samtidig viser undersøkelser at beboerne setter pris på lokaleutendørs arrangementer om sommeren på de åpne gressplenene, noe som i mindre gradfinnes igjen hos beboerne i sentrumsområdene (Haslum 2005:190). I det følgende skaldette nyanseres i forhold til alder og kjønn.2.1 SmåbarnsfamilierSmåbarnsfamilier er den gruppen som i størst grad bruker uterommene i tilknytning tilboligen, og for denne gruppen er det viktig at uterommene er tilpasset både barna og devoksne som passer på. I tillegg er dette viktige arenaer for å kunne møte andre i sammelivssituasjon. Barnefamiliene utgjør i stor grad familier med minoritetsbakgrunn i demultikulturelle områdene (Ruud 2001).I drabantbyene benyttes uteområdene først og fremst av beboere medminoritetsbakgrunn, og av mødre med småbarn. I følge en styreleder fra Furuset erbeboerne med innvandrerbakgrunn flinkere til å bruke grøntarealene enn de norske. Ifølgende sitat forteller en mann med pakistansk bakgrunn om det å bruke uteområdet:22


Det er flere utlendinger enn nordmenn som sitter ute. Jeg har lagt merke til attyrkiske og pakistanske kvinner sitter ute med ungene mens mennene er påjobb. Jeg har sett at de har tatt med seg matboller med salat. Jeg har sett ungergå i flokker på turer og sånn. Ser du oppover blokka ser du mange norske somsitter på verandaene og sånn (…) Det burde vært litt flere benker å sitte på.Det er bare en benk der, det kunne vært en eller to til (Mann 33 år, pakistanskbakgrunn, Furuset) (Ruud 2001:38).Norske beboere holder seg mer for seg selv, på sine ”private” balkonger. Den sammeerfaringen har neste informant, en ung kvinne med tyrkisk bakgrunn.Jeg pleier å treffe noen av naboene når jeg ute i parken og sånn. Da sitter viog prater om småting. Det er bare innvandrere. Jeg har bare en norsk nabosom jeg prater litt med. Det er ingen av naboene jeg føler at jeg kjenner godt.Jeg har bodd her i tre-fire år. Jeg kjenner dem ikke så godt. Det kan bli littannerledes når barnet blir litt eldre og jeg er ute sammen med barnet. Førkjente jeg ingen av de jeg snakker med nå. Da var jeg aldri ute i parken. Jegbare jobbet og var hjemme. Med barn er det annerledes. Nå er det mer åpentog må prate med andre mennesker. Jeg må bli kjent med dem, og ungen minkjeder seg når hun er inne alene. Jeg prøver, men det er ikke så mye... Jegkjenner ikke naboene så godt. Jeg tør ikke si fra til dem om de vil være medpå en piknik, eller en tur eller hva som helst, for jeg vet ikke om de giddereller orker (Kvinne 27 år, tyrkisk bakgrunn, Furuset). (Ruud 2001:39).Som vist tidligere finnes det få offentlige møteplasser som er egnet for kvinner medminoritetsbakgrunn. Derfor er parker med lekearealer svært viktig for denne gruppen. Forat dette skal bli gode møteplasser er det viktig å legge til rette med gode sittegrupper, ogoffentlige toaletter. En annen gruppe som det er viktig å ivareta når det gjeldertilrettelegging av offentlige møteplasser er de som tilbringer mye tid lokalt, for eksempelde som er utenfor arbeidslivet.23


2.2 Barn og ungeDet som kjennetegner barne- og ungdomsmiljøer i multietniske miljøer er at barn ogungdom gjør mange forskjellige ting, på forskjellige arenaer og sammen med forskjelligepersoner i løpet av en dag. Både arenaene og situasjonene skifter gjennom en dag og enuke. Det innebærer at en vil inngå i ulike sosiale systemer i dagliglivet og samhandle medforskjellige personer. Den praktiske samhandlingen barn og ungdom i mellom vil være etresultat av samspill mellom relasjoner, sted og aktivitet (Søholt 2001).Når barn og ungdom oppholder seg i nærmiljøet, kan de velge i de mulighetene somfinnes der. De fysiske mulighetene er noe ulike i sentrum og i drabantbyen, noe som fårbetydning for hvor man er, hvordan man er sammen og hva man kan gjøre (Søholt 2001).Nedenfor vises barns møteplasser i nærmiljø i sentrum og drabantby:Tabell: Hvor barn og ungdom møtes i nærmiljøetSentrumKvartaler og gårdsromSkolegårderParker og lekeplasserKlubber/tiltak for barn eller ungdomOslo City/sentrumDrabantbyenÅpne, grønne områder mellom blokkeneBallplasser rundt skolenHjemme hos hverandreKlubber for ungdomOslo City i helgene (noen)På nettet og via mobiltelefon (få)Hvilke aktiviteter foregår hvor? Ballspill var en aktivitet som de fleste holdt på med, i særfotball, men også basket, håndball, slåball, døball og dansk stikkball. Hovedinntrykket erat både gutter og jenter spilte mye fotball etter skoletid. De spilte i bakgården der det varlov, i skolegården, på løkka eller på tilrettelagte plasser. Det som kjennetegnetfotballspillet var at det fungerte inkluderende. Det kom fram at stort sett kunne de somville være med å spille. Uorganisert fotball på fritida var både kjønnsdelt ogkjønnsblandet, det kom an på situasjonen og hvem som var tilgjengelige. Skolegårder er24


for øvrig viktige arenaer for barn og unge i fritiden, og som viser seg å være mye bruktogså utenfor sentrumsområder (Ruud, Brattbakk, Haug m.fl. 2005:53).Rapporten om barn og unges oppvekst viser at verken i sentrum eller i drabantbyenopplevde foreldrene at var farlig å sende barna ut for å leke, men som alle steder ønsketforeldrene å ha oversikt over hvor barna var (Søholt 2001). Mens det var lett å ha oversiktover små barn i sentrum fordi de lekte inne i et avgrenset og lukket gårdsrom, var det merutydelige grenser i drabantbyen. Det viste seg imidlertid at de yngste barna i denneundersøkelsen ikke gikk langt unna der de bodde. De gikk heller ikke til steder inærmiljøet, som enten de selv eller foreldrene opplevde som utrygge. Et slikt område varsenteret i drabantbyen, med unntak av biblioteket. I drabantbyen var det så storeutearealer at det ikke var konflikt om bruken av området. Det var plass til alle, ogprosjekter i området forsøkte å få flere til å bruke uteområdene. Dette var omvendt avsentrum, hvor det var knapphet på utearealer i tilknytning til boligene. En konsekvens varat store barn fant lite å gjøre i gårdsrommene, fordi det ikke var ’lov’ å f.eks. sykle ogleke med ball. Flere steder ble det også konflikter med voksne hvis ungene lekte støyendeleker.Selv om foreldrene i sentrum ikke opplevde det som farlig å sende barna ut alene for åleke, var noen opptatt av at trafikken la begrensninger på mulighetene. Inntil ungenenådde en viss alder, fikk de ikke lov til å gå utenfor kvartalet alene. Barna var ogsåengstelige for narkomane og alkoholikere som brukte nærområdet. I sentrum ble detetterlyst møteplasser for unger i tillegg til skole og barnehage. Tilrettelagte steder forbarn og ungdom ble opplevd som nødvendig når man vokste opp i sentrum. Idrabantbyen var det annerledes. Der var foreldrene opptatt av at området var trygt fortrafikk. Noen opplevde området som optimalt for barn, når det gjaldt muligheter i Oslo.Det var mange barnefamilier og gode tilbud i nærmiljøet. I følge både en del foreldre ogbarn, hadde en alt en kunne ønske seg i nærmiljøet, hvis en gikk ut og søkte det opp.Det er viktig å trekke frem at barn unngår steder som oppleves som skumle eller ”ekle”,men som sett utenfra kan se ut til å være egnet som gode uteplasser, noe som diskuteres i25


l.a. Voss Gabrielsens undersøkelse om barn i Hausmannsområdet (Voss Gabrielsen ogIsdahl 2005:52). Elementer som ofte fremheves av barn i by er trafikkerte veier somhindrer atkomst til uteplassene, eksos, samt parkerte biler i eller ved uteplassene. Det erimidlertid plasser som ikke brukes i særlig grad og som virker ”tomme” for liv somoppleves som utrygge. Folk og liv skaper trygghet. Tilgang til og bruk av fellesaraler erdermed viktig for opparbeidelse av trygghet. Steder som tilrettelegges for barn og ungemå signalisere at det er trivelig og trygt, ved for eksempel at det er lyst og åpent, godtvedlikeholdt og ikke slitt etc. I en rapport om barn og unges bruk av Jessheim sentrumgår det fram at steder som erfares som ”utrygge og utrivelige” særlig knyttes til mangelpå belysning og mangel på myndighetspersoner som holder områdene under oppsikt iforhold til rus, gjengdannelser etc. (Ruud, Brattbakk, Haug m.fl 2005:50)Møteplasser for ungdom i sentrumUngdommene er flittig brukere av parkene i indre øst, går det fram av en rapport omungdommens bruk av sitt eget nærmiljø på Sagene (Moss m.fl. 2005). Parkene fungeresom møtesteder for ungdom i bydelen. Parkene har ulik bruksaktivitet, avhengig av årstidog beliggenhet. Om sommeren er parkene fulle av ungdom som griller, soler seg, prater,henger og vandrer rundt, og har fester der. Om vinteren brukes parkene til aking ogvandring. Det savnes mer belysning for at parkene skal bli mer bruksvannlige.Et problem som oppleves er rusmisbrukere og alkoholikere som holder til i deler avparkene, og som påvirker ungdommens bruk av parken. De går sjelden alene i parkene,og unngår soner der det ikke er åpent og lett synlig for andre. For ungdommene fraBjølsen skole er det Bjølsenparken, Torshovparken og Lilleborgbanen som fungerer somlokale møtesteder, for ungdommene fra Sagene er det gjerne Kubaparken,Sofienbergparken og Olaf Ryes Plass. Av utendørsanlegg er Voldsløkka, Dælenga ogbanen på Nordre Aasen populære, både til fotball og til skating (Voldsløkka). Et problemsom påpekes er at ballbingene ikke er tilgjengelige for denne aldersgruppen. De yngreopp til 11 år bruker dem tidlig på dagen, mens eldre over 18 år overtar på kveldstid.Yngre opplever å bli jaget bort av eldre. Disse erfaringene synliggjør gruppers ”revir” avpopulære møteplasser (Moss m.fl. 2005).26


Er det forskjeller mellom etnisk norske ungdom og ungdom med minoritetsbakgrunn? Enviktig forskjell er at mange muslimske ungdommer går rett til moskeen etter skoletid. Etannet viktig aspekt er forskjellen mellom gutter og jenter med muslimsk bakgrunn:guttene har friere tøyler når det gjelder å være ute i det offentlige rom enn jentene. Ofte erjenter som har kommet i puberteten ”opptatt” etter skoletid med å jobbe for familien,enten i familiens butikk eller med pass av mindre søsken. Det etterlyses aktiviteter forinnvandrerungdom særlig knyttet til ferier og høytider, når alt er stengt og mange erbortreist (ibid).Av tiltak i de offentlige rom ønsker ungdommene oppussing av skolene, skateparkene ogandre steder som forfaller. Det mangler vedlikehold. Et konkret ønske er nykunstgressbane på Voldsløkka, gjerne med varmekabler, slik at banen kan brukes omvinteren. Det ønskes også mer lys der det er mørkt. En viktig problemstilling som trekkesfram er hvorvidt de unge trenger ”drahjelp” for å komme seg ut og drive med aktiviteter.Det viser seg at mange har lyst, men trenger litt hjelp for å komme i gang. Det kan handleom en voksenperson som legger forholdene til rette for aktiviteter. Dette vil særlig væreaktuelt for ungdom med innvandrerbakgrunn, og særlig knyttet til ferier.2.3 EldreFor eldre mennesker kan offentlige uteplasser fremstå eller oppleves som fremmedarteteller truende. Det handler ikke nødvendigvis om plassenes karakteristika eller kvaliteter.Det handler ofte like mye om endringer som skjer i det kjente miljøet, både i forhold tilfysiske forandringer og i forhold til nye naboer og nye grupper mennesker i nabolaget.Det kjente og kjære man hadde forsvinner gradvis og erstattes av noe fremmedartet, nyttog annerledes. Det vises gjerne liten entusiasme for det eksotiske, samtidig som få viserskuffelse eller irritasjon over at nabokontakt ikke er som forvent. Man lever i parallelleverdener i samme område. Dette har ofte implikasjoner for hvordan offentligemøtesteder brukes. Beskrivelser av fritidsaktiviteter i drabantbyene er ofte knyttet til27


situasjoner der man i liten grad er eksponer for nabolagets blikk: enten går tur i marka, erhjemme i boligen eller sitter på balkongen. Aktivitetene i sentrumsområdene er knyttetmer til bruk av byrom der mye folk innebærer en viss anonymitet. Samtidig er det viktigå påpeke at mange eldre er aktive i lokale foreninger og lag, og oppholder seg i offentligesosiale rom der man kan treffe på likesinnede (Haslum 2005:196). I tillegg er det ogsåmange eldre som setter pris på det nye bylivet som erfares i nærmiljøet, og som ønskermangfold, liv og røre velkommen (Ruud 2003: 231ff). Behovet for egnede møtestedergjelder alle aldersgrupper, men med ulik tilrettelegging som ivaretar behov for både åvære ”eksponert” og anonym.2.4 Møteplasser i et kjønns- og minoritetsperspektiv2.4.1 MennTorget foran Grønland T-banestasjon ved inngangen til gågaten, fungerer som møteplass.Her finnes det trær og noen båser med benker. Plassen blir mye brukt i sommerhalvåret.Særlig om våren og sommeren sitter folk på benkene i timevis og snakker. Iundersøkelsen om møtesteder finner man at plassen imidlertid ble nesten utelukkendebrukt av menn, og av menn med innvandrerbakgrunn (Ganapathy og Søholt 2000). Manfinner menn i alle aldersgrupper her som møtes rundt benkene, mange med pakistansk,somalisk og tamilsk bakgrunn. Andre grupper som iranere, marokkanere og afrikanerebrukte plassen innimellom. Når gruppene møttes ved benkene, så møttes de hver for seg.Hvis de traff en de kjente fra de andre gruppene, så hilste de og slo av en prat. Det sammeskjedde når de traff folk av norsk bakgrunn. I og med at plassen ligger strategisk plassertmed butikker på den ene siden og T-banen på den andre siden, kunne de som satt påbenkene følge med på alle som kom og gikk og treffe både venner og bekjente. Noen iden pakistanske gruppen fortalte at noen av dem pleide å møtes hver dag ved de sammebenkene. Det var særlig de som var blitt pensjonister eller trygdet, eller som av andregrunner ikke var i jobb. For dem ble torget og benkene et fristed. Her kunne de sitte åsnakke uforstyrret fra kvinner og barn. Temaene de tok opp varierte fra politikk, ogsærlig den politiske situasjonen i Pakistan, til religion, barns fremtid i Norge, jobb ogekteskap. De sa at plassen minnet dem om markedsplassen eller handlegata hjemme i28


Pakistan. Ved siden av at de kunne treffe venner og bekjente, var det viktig for dem åkunne sitte ute i sol og frisk luft. Det var noe de savnet i vinterhalvåret. Det var uvant fordem å ikke kunne møte venner ute fordi det var vintervær og kaldt.2.4.2 KvinnerTilgang til parsellhager er særlig relevant for kvinner med minoritetsbakgrunn, fordi deofte har få andre offentlige arenaer som de kan treffe andre og bli kjent, samtidig somaktivitetene knyttes til felles interesse. Tilfanget av møteplasser ute i det offentligebegrenses ellers til parker i samvær med barn og andre småbarnsmødre. Erfaringene viserat småbarnsmødre med minoritetsbakgrunn bruker de lokale parkene og uteområdene idrabantbyene sammen med sine barn. Parsellhagene gir muligheten til å bli kjent medmennesker med annen sosial, kulturell og religiøs tilhørighet (Haavie 2005:25).Parsellhagene viser seg også å ha funksjoner utover det å kunne skaffe billig mat.Undersøkelser viser at parselldyrking i stor grad er et familieprosjekt, der parsellhagenbrukes til middagslaging og sosiale sammenkomster i sommerhalvåret (Haavie 2005:24).Brukerne argumenter med at man kommer seg ut i frisk luft kombinert med å gjøre noemeningsfylt. I tillegg gir det mulighet til fysisk aktivitet, og tiden brukes på en bra måte. Itillegg til at parsellhagene gir nytte for matauk oppstår nye former for sosiale omgang.Det kan dreie seg om konkrete aktiviteter som ballspill eller bare å treffe andre. Fellesinteresse for å dyrke frem blomster eller grønnsaker er inngangsporten til det sosiale.Parsellhager er en del av organiserte og tilrettelagte uteområder der brukerne er tildeltparseller etter ordnete prinsipper. Det er med andre ord ikke åpent for alle, slik som foreksempel offentlige parker er. Driften krever god organisering og regler for bruk. Iparsellhagene erfares også konflikter når det gjelder drift og vedlikehold, noe som ervanskelig å unngå med mange forskjellige brukere.Tilsvarende møtesteder for kvinner som ikke har lønnet arbeid kan ellers relateres tilopplæringstiltak eller annen kursvirksomhet, eller til enkelte forretninger som er typiskkvinnedominert. Stoffbutikkene har utviklet seg til treffsteder for kvinner med29


innvandrerbakgrunn. En grunn er nok at i mange kulturer er menn og kvinners aktiviteterkjønnsdelte. En annen grunn er at i mange land som innvandrere i Oslo kommer fra,tilhører det offentlige rommet mennene. Kvinner har ikke offentlige møteplasser utenomeget rom i moskeen. De møtes ikke på kafeene, det er mennenes domene. De møteshjemme i den private sfæren, eller når de er ute og handler. Stoff- og klesbutikkene erderimot stort sett beregnet på kvinner og barn og mange av dem har kvinneligeinnehavere. Det er altså steder det er lov å være, og det er trygt å være der, i den forstandat en sjelden møter menn her. Stoffbutikkene har på mange måter utviklet seg til”kvinnenes rom”. Her er de ”fri” til å møte venninner, snakke om det de er opptatt av, ogtreffe andre spontant som er ute i samme ærend. Dessuten er det et ”gratis” treffsted. Debehøver ikke kjøpe noe, selv om de er ute og ser på klær. For kvinner som manglerkontakter inn i det norske samfunnet, kan slike steder fungere som viktige pustehull oginformasjonsbaser (Ganaphathy og Søholt 2000: 33). Hva slags tilsvarende møtestederkan legges til rette i offentlige uterom hvor det er legitimt å møtes, hvor det er andrekvinner og der det ikke koster noe?30


3 Møteplasser sett i sammenheng med kulturelleperspektiverNabolagsarenaer i drabantbyene beskrives ofte som både mer forpliktende arenaer for desom er interessert i å investere tid og krefter i å engasjere seg i utvikling av nabolaget, ogmulighet for andre til å delta på ulike organiserte fellesaktiviteter. Det er ellers få somoppholder seg i de grønne fellesarealene mellom bygningene, annet enn for å grille ellerspise med familie eller med naboer. Nabolagsarenaene i sentrum beskrives mer som etutvalg av uforpliktende sosiale arenaer der man kan treffe likesinnede. Fellesrommenesom alle benytter seg av (parker og gater) representerer en helt annen grad av offentliganonymitet enn fellesrommene i drabantbyene. I gårdsrommene reguleres kontakten ogbruken mer, og disse rommene brukes like mye i samvær med venner som bor andresteder enn med naboene fra samme gård (Haslum 2005:204, Ruud 2001)3.1 FritidskulturenI planleggingen av offentlige møteplasser i multikulturelle utemiljøer er det viktig ånyansere ulike former for fritidskultur som representeres blant dagens bybefolkning.Noen har mange typer fritidsinteresser som spenner fra turer i skog og mark, ulikesportsaktiviteter, teater og konsertbesøk til kafékultur med venner. Andre har mer ”enteneller”.Det er viktig å skille mellom den typisk ”norske” fritidskulturen som består avbruk av skog og marka, urban ”cafe latte” kultur og et organisert fritidsliv, og andreformer for fritidstradisjoner som kan relateres mer til samværs- og nyttetradisjoner. Idette ligger også at enkelte ikke har en ”fritidskultur” fordi tiden i stor grad preges av”nytteaktiviteter”. For eksempel vet vi at unge jenter med minoritetsbakgrunn ofte måarbeide for familien etter skoletid, eller at familier med innvandrerbakgrunn som driverforretning arbeider til langt utover kveldene og dermed ikke har ”fritid” som i den norsketradisjonen. Dette medfører at for eksempel foreldre ikke kommer seg ut og kan ta med31


arna på fritidsaktiviteter. Dette bildet må imidlertid nyanseres, noe som følgende avsnittvil vise.3.1.1 Piknik i parkeneSom vist tidligere er særlig er parkene flittig brukt til familiesammenkomster og måltider,særlig av familier med minoritetsbakgrunn. Familier og venner går ofte ut og drar påpiknik eller grilling sammen, enten i en av byens parker eller de drar opp på Ekeberg.Valg av parker er imidlertid ikke tilfeldig. Parker med mange som soler seg lettkledde eret problem som de søker å unngå (Haslum 2005:199, Ruud 2003: 272). For eksempel erTøyenparken et ”sikkert” sted som hele familien kan benytte, fordi det er få som soler segder. Funn fra undersøkelser viser også at majoritetsbefolkningen begynner å ta hensyn iområder der de vet at avkledde kropper støter andre (Ruud 2003:273). Eksempeletillustrerer hvordan kjennetegn ved offentlige parker kan trekke til seg brukere eller skyvefra seg avhengig av hvordan andre bruker parkene.Måltidsfellesskap med storfamilie og venner fra hjemlandet er viktig for mange etniskeminoritetsgrupper. I flere gårdsrom har borettslaget eller sameie tilrettelagt for at allebeboergrupper skal føle seg velkomne til å bruke gårdsrommet, ved at det er satt oppspesielle griller til halalkjøtt. Hvilke implikasjoner har denne ”fritidskulturen” fortilrettelegging av parker?• Sittegrupper• Griller eller grillplasser som også kan brukes av muslimer• Offentlige toaletter i parkene• Aktivitetsareaner3.1.2 Besøksgårder som sentrale møtestederAv tilrettelagte fritidstilbud for familier kan nevnes de mange besøksgårdene som liggerfor eksempel på Kampen eller i randsonene i Oslo, i tilknytning til drabantbyene.Gårdene er tatt i bruk både som lokale møtesteder for befolkningen i nærområdene og for32


esten av byen. I tillegg til faste arrangement og kulturaktiviteter legges det til rette forlekemuligheter for barn og for familiepikniker. Ofte organiseres turer frasentrumsområdene. Det ansees som viktig at både barn, ungdom og foreldre kan brukestedene, både om sommeren og vinteren. En funksjon med gårdene er at muslimskefamilier kan møtes i landlige omgivelser. På den måten kunne gården føre til møtermellom mennesker og møter mellom innvandrere og norsk natur. Det legges vekt påbetydningen av å kunne møtes ute i naturen, da inntrykket er at mange innvandrere sombor i indre by sjelden er ute av byen.På Nedre Fossum gård i Groruddalen foreligger det nå planer om å gjøre i stand hagen tilet hyggelig møtested. Gamle, høye granhekker kuttes ned til fordel for syrinbusker, detlages små gangveier og det er planer om å etablere en utekafé. Gården fungerer alleredesom et møtested, men det legges altså til rette for at dette skal bli mer attraktivt.3.2 Torget som møteplassI Akman og Solbergs undersøkelse fra Torgallmenningen i Bergen diskuteresbetydningen av torget som sentral møteplass (Akman og Solberg 2001). Torget benyttessærlig av ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn, men også av ungdom med norskbakgrunn. En av de viktigste motivasjonene for å dra inn til byen og torget er å treffekjente. ”Det viktigste er at det er sosialt”. I tillegg legges det vekt på at man blir kjentmed nye. ”Vi blir kjent med masse nye folk her”. Ungdommenes byaktiviteter inkludererogså fysisk mobilitet, ved at de forflytter seg fra gruppe til gruppe på torget (ibid:110).En viktig distinksjon i undersøkelsen er at det er lettere for både ungdom og voksne medminoritetsbakgrunn å komme i snakk med andre som de ikke kjenner fra før, og som førstog fremst omfatter andre med minoritetsbakgrunn. Nordmenn oppleves som reserverte ogbeskjedne. Torget fungerer som et godt egnet sted fordi folk “henger rundt” eller sitter påbenkene, og ikke bare er på gjennomfart. Samtidig er det også forskjell på ungdom ogvoksne ved at de voksne er mer reservert i forhold til å bli kjent med nye, og holder segmest til sine egne med samme etnisk bakgrunn (Akman og Solberg 2001).33


3.3 Økonomiske og kulturelle faktorerEn utfordring særlig blant økonomisk vanskeligstilte familier er å få råd til at barna kanha en meningsfull fritid sammen med andre jevnaldrende. Flere bydeler i Oslo trekkerfram at det er et stort behov blant enkelte vanskeligstilte familier, og særlig gjelder detflyktningefamilier – de som har det tøffest økonomisk. Det etableres tiltak som kan hjelpeslike familier med økonomisk støtte bl.a. med tanke på barns fritid. Det handler om åkunne bli med bursdager, være med på turer eller aktivitetsdager som arrangeres i regi avskolene og som krever en viss type utstyr, eller kunne bli med på ballspill, skateboardingeller andre aktiviteter som bidrar sosial aktivitet og til å etablere vennskap.For at møteplasser skal fungere for flest mulig, er det enkelte forutsetninger som ligger tilgrunn for at plassene skal bli gode møteplasser. Selv om møteplasser i offentlige uterom ier gratis og ikke-kommersielle, og skal være åpent for alle, forutsettes i enkelte tilfelle atde som skal bruke plassen har det utstyret som behøves. Dette gjelder særlig for plassersom skøytebaner, skateboardramper etc.Organisasjonen FRIGO har utviklet seg til å bli en betydningsfull møteplass for barn ogungdom i indre by av Oslo. Det interkulturelle stedet har bidratt å legge til rette forfriluftsliv på en slik måte at barn og ungdom har tilegnet seg noen nye ferdigheter og fåttoppleve naturen. Friluftsaktivitetene har vært organisert slik at ungdommen samtidig har”blitt tvunget” til å lære å ta ansvar for seg selv og hverandre og inngå i et sosialtfellesskap. Gjennom de forskjellige aktivitetene har barn og ungdom fåttfellesopplevelser og opparbeidet felles erfaringer, som de kan prate om.I rapporten om møtesteder (Ganapathy og Søholt 2000) vises det til nestlederen sommente at mange hadde fått muligheter til å prøve seg på forskjellige områder. Hanopplevde at de hadde fått styrket selvtilliten, og hans inntrykk var at veldig mange syntesde hadde opplevd noe all right. Som en gutt med pakistansk bakgrunn sa: ”Her kan jegbare stikke innom og prate med voksne mennesker eller treffe venner eller leke ute påplassen. Det er også kjempefint at vi kan låne ting som skøyter og ski. Det er også fint at34


de tar med oss på turer slik at vi kan oppleve andre ting og at vi kan komme litt vekk frabyen." (Ganapathy og Søholt 2000) Flere av ungdommene hadde ikke mulighet til åskaffe utstyr selv. En god del ungdom la vekt på at stedet var sentralt og lett tilgjengelig.En viktig side ved stedet var også at det ble opplevd som lite ekskluderende. Nestlederenvar opptatt av at det skulle være et sted for alle barn i bydelen, kanskje spesielt de somikke var ”født med ski på beina”. ”Både stedet og miljøet er veldig lite ekskluderende. Datenker jeg på at selv om du ikke har sterke friluftsinteresser, har vokst opp med mor ogfar som har gått over vidda på ski, eller mor og far som kommer fra landsbygda iPakistan, så er det noe her. Det er noen felles ting som vi har lyst til å gripe an.”Med friluftsliv som fellesnevner fikk etnisk tilhørighet liten relevans. FRIGO hadde sværtlave terskler for deltakelse, slik at ferdigheter i friluftsliv ikke var noen forutsetning for ådelta. Forutsetningen var snarere at en hadde lyst til å få opplevelser i tilknytning tilnatur, sammen med andre barn og ungdom (Ganapathy og Søholt 2000:44).35


4 Fysiske kvaliteter ved møteplasser4.1 Uteområder i drabantbyErfaringene viser at det er uklare skiller mellom privat, halvprivat og offentlige områder.Dette handler både om konflikter mellom borettslagenes beboere og offentligheten – skalborettslagets lekeplass og grillsted være åpent for fri benyttelse for andre?Registreringer av uteområder fra norske drabantbyer viser at de fleste drabantbyene haruteområder for bruk og rekreasjonsaktiviteter (Hansen og Brattbakk 2005). Det skillesmellom ulike kategorier. For det første er det flere drabantbyer som domineres av storeplener med relativt lite beplantning, karakterisert som golde eller grønn ørken. Disse er irelativt liten grad i bruk. For det andre er det i flere drabantbyer flere private hager iblokkenes første etasje og i rekkehusene. Enkelte steder har dette mer eller mindreerstattet offentlige uterom, og ført til en generell mangel på fellesarealer. Et tredje trekker der uteområdene er naturpreget og i liten grad opparbeidet for lek og felles møtestedermangler. Et fjerde trekk er at enkelte områder har så tett bebyggelsesstruktur at detmangler uteområder.Lekeplasser kan ofte tyde på at de er satt opp fordi dette har vært pålagt, med manglendevedlikehold og lite tiltalene. Tilrettelagte steder for ungdom er ofte en mangel. Noensteder er det basketballkurv, men det er svært få steder med for eksempel skateramper.Graden av opparbeidede uterom varierer, men et gjennomgående trekk er mangelen påopparbeidelse for litt større barn og ungdom.Selv om relativt få av områdene har offentlige torg eller parker finnes det likevel arealersom kan være egnet som offentlige møteplasser for større grupper. Dette gjelder foreksempel større gressletter, større tun og skolegårder. Borettslagene eier det meste avgrunnen, og skille mellom det som er eller oppleves som helt offentlige steder på den enesiden og halvprivate på den annen side kan være uklare. Dette kan bidra til at områder36


som er egnet likevel ikke benyttes til slike formål. Denne problemstillingen sees som enav de viktigste utfordringene ved drabantbyenes uteområder.4.2 Uteområder i sentrumI sentrumsområdene er uterommene i større grad definert enten som offentlige uteromsom parker, torg, plasser og bilfrie gater, eller som halvprivate rom i gårdsrommene ogsom tilhører beboerne i de omkringliggende boligene. Parkene har som tidligere vist ofteen flerbruksfunksjon, både fordi arealene innbyr til ulike former for bruk og fordi enkeltesoner i parken er tilrettelagt for spesielle aktiviteter som lekeareal for barn ellerballbinger / ballplasser.Byparkenes bruksmessige kvaliteter er i stor grad avhengig av fysisk tilgjengelighet ogplassering i forhold til trafikk og hovedveinettet. Små parker omgitt av mye trafikk ermindre egnet til bruk enn parker som ligger mer skjermet. Det samme gjelder parker sommangler steder å sitte, eller som mangler beplantning. Samtidig ligger utfordringene ågjøre parkene bruksvennlige i forhold til trygghet ved for eksempel god belysning, og iforhold til å ha sittegrupper og toaletter.4.3 Estetikk og universell utformingUniversell utforming av offentlige uterom innebærer at der det er mulig oghensiktsmessig skal alle områder vært fysisk tilrettelagt slik at det går an for alle åkomme fram over alt. Standarder for tilgjengelighet skal øke brukervennligheten forallmennheten. Tilsvarende er estetisk utforming viktig. Vakre plasser kan haimplikasjoner både for bruk ved at plassene tiltrekker seg folk, og for at folk i nærmiljøetkan føle en stolthet over stedet. Forskning som omhandler hvordan fysiske omgivelserpåvirker atferd viser at der det er lagt vekt på estetikk i offentlige bygg og plassertiltrekker seg folk i større grad enn andre steder, og at slike plasser fører til mindreforsøpling og hærverk.37


4.4 Ulike typer møteplasser og ulik lokaliseringParker, torg og offentlige anlegg er en mangelvare i en stor del av drabantbyene (Hansenog Brattbakk 2005). Sentrene inneholder ofte åpne torg eller handlegater med torgpreg.Torggatene er ofte den eneste felles møteplassen som er helt offentlig og som brukes tilulike markeringer i nærmiljøet. Mange av disse gatene er overbygd. Noen sentre manglerutendørs møteplasser, og all virksomhet er orientert på innsiden av senteret. Slike sentreer ofte et stort bygg eller flere bygg som er bygget sammen med glasstak Andre sentrehar såkalte strøksgater, der butikker og tjenestetilbud er organisert slik at hver virksomhethar sin egen inngang og at møtesteder og torg er utendørs og åpne for publikum døgnetrundt.Torg kan være den samlende møteplassen, men når grunnen privatiseres og underleggesrestriksjoner og kontroll mister den noen av sine funksjoner. Å tilrettelegge for godemøteplasser i nærmiljøet kommer ofte i konflikt med ønske om ro og orden. Vi hartidligere vist hvordan nye former for å treffes har ført til negativt ladete reaksjoner fordidet ”forstyrrer” nabolaget. Bydelsutvalgene i sentrumsbydelene får inn en rekke saker dernaboer klager over støy fra gaten utenfor kafeer og puber som får brukstillatelse inærmiljøet. Skillet mellom boligområder og byens pulserende liv viskes ut, noe somviser seg å ikke være helt uproblematisk selv om folk velger å bo i sentrum fordi det ernærhet til byens uteliv (Sæter og Ruud 2005). Spørsmålet er hvor det skal tilretteleggesfor møteplasser i forhold til boligområder, og om møteplasser skal tilrettelegges der detallerede er mye folk, eller om det skal lages nye arenaer.4.5 Drifting av uteområderEn utfordring i forhold til istandsetting og vedlikehold av byrom og parker er knyttet til atansvaret er fordelt på mange, med både offentlige og private aktører. Ansvar for drift og38


vedlikehold blir dermed flytende. I Oslo indre øst var ble dette sett på som ett avsatsingsområdene under Handlingsprogrammet (Holm og Søholt 2005:39). Bydelenesprosjekter og satsingsområder rettes dels mot en ytterligere forringelse av uterommene ogdels mot tiltak for å stimulere til aktiv bruk. Spesielt er Bydelsrusken, et prosjekt iGrünerløkka bydel, et tiltak for å hindre forsøpling. Bydelsrusken skal bidra til holdefelles byrom rent og ryddig og som henvender seg til brukerne av og beboerne i bydelen.Bakgrunnen for tiltaket var at bydelens parker var oversvømte av søppel og rot, og myerus og fyll preget aktivistene i en del av parkområdene. Tiltaket er også etkvalifiseringstiltak, der arbeidsledige ble rekruttert i tiltaket. Renholdsprosjektet i GamleOslo var et lignende tiltak, etabler i 1997. tiltaket hadde tre målsettinger: bedrevedlikehold av bydelens gater og parker, bidra til økt bevissthet om renhold og taggingved hjelp av befolkningens egen deltakelse samt avdekke mangler i kommunensrenholdsprogram. Når det gjelder aktivt bruk av uterom har en særlig prioritert å sette oppbenker og bord, lekeapparater og tilrettelegge for muligheter for ballspill (Holm ogSøholt 2005:39).Erfaringene viser at det er nødvendig at private og offentlige aktører samarbeider om åskape gode offentlige byrom, noe vi hittil har hatt lite av i Norge. I følge Per Jæger,Hovedstadsaksjonen, har vi mye å hente fra andre land (Ruden 2006:72). For eksempelinngikk gårdeiere på Times Square i New York et forpliktende samarbeid medkommunen for å ruste opp området som var preget av tagging, tigging og forfall. Folk varutrygge. Sammen med kommunen fikk de ryddet opp i problemene, og området fremstårsom attraktivt og trygt. De offentlige kostnadene har også gått ned. Jæger foreslår etsamarbeid mellom ulike offentlige og private interesser for å gjøre noe tilsvarende i vårebyer. Det påpekes at det er like viktig å drifte byområdene som å utvikle dem. Hanforeslår å innføre gateverter etter en modell fra Washington. De er synlige i gatene, sprerbudskap om salg og kulturtilbud, plukker søppel, maler lyktestolper og viser folk til rette.De skaper trygghet og gjør at folk føler seg velkomne i det offentlige byrommet. I følgeJæger er næringslivet villige til å bli med på spleiselaget, men ikke staten (ibid).39


5 Hva lokker og hva holder borte i forhold til offentligemøteplasser?5.1 Hva påvirker bruk av offentlige møteplasser?Hensikten med å planlegge for offentlige møtesteder i bydelene er flere. Det dreier segfor det første om å skape steder som beboere lokalt finner attraktive og ønsker å bruke.Det dreier seg om at de lokale møtestedene må korrespondere med folks aspirasjoner forå bruke tid utenfor hjemmet, i den bydelen de bor. Møtestedene skal inspirere folk til åoppsøke disse stedene, bruke tid der og gjerne komme i kontakt med andre. I multietniskelokalmiljøer kan slike møtesteder bidra til interkulturell kontakt. For at lokale møtestederskal treffe en blandet og multietnisk befolkning vil det være en styrke om stedene åpnerfor kombinasjoner av muligheter;• Aktivitet og rekreasjon• Nytte og lyst• Nye opplevelser og gjenkjennelser• Samvær, tilfeldige treff og mulighet til å sitte for seg selvI dette kapitlet skal vi belyse hva som kan påvirke at folk oppsøker og bruker lokalemøtesteder. Først skal vi si litt om betydningen av sanseinntrykk, deretter hvordan andreforhold kan fremme eller hemme bruk av slike steder.5.1.1 Opplevelse og sanseinntrykkSanseerfaringer og sanseinntrykk knyttet til bruk av møtesteder er en viktig innfallsporttil å forstå opplevelse av sted (Ganapathy og Søholt 2000). Sanseinntrykk som lyd, lukt,farger og symboler kan påvirke om møteplasser brukes. Sanseerfaringen kankategoriseres på to måter, opplevelsen og gjenkjennelsen. Opplevelse av sted kan på denene siden forstås som det å oppleve noe for å assosiere det med et sted, eller å assosiere et40


sted med bestemte sanseinntrykk. På den annen side kan opplevelse av sted, eller det åhøre navnet eller på annen måte gjenkalle et sted, for så å gjenkjenne stedets opphav –være det som gjør at stedet ikke bare er en lokalitet i rommet, men utgjør etbetydningsfullt aspekt i menneskers liv (Ganapathy og Søholt 2000:23-25).LuktFor eksempel kan luktesansen føre til gjenkjennelse og knytte følelsesmessige båndmellom brukere og sted. ”Hver gang jeg kommer og spiser her så minner det meg veldigmye om India, maten stemning og lukten” (person av norsk bakgrunn). ”Når jeg står påGrønlands torg så kan jeg lukte India fra Punjab Tandoori” (person med indiskbakgrunn). Lukt kan bidra til at personer med etnisk minoritetsbakgrunn kan opplevesterke assosiasjoner til hjemlandet. Lukt kan gi positive assosiasjoner, men også negative.De samme luktene kan oppleves som gode og vonde, alt etter egne erfaringer og hva somoppleves som attraktivt. Lukt på utendørs møtesteder kan stamme fra planter slik som iBotaniske hage, og fra at folk har med egen mat som de ev. griller. Lukt fra blomster ogplanter vil være et særtrekk ved urbane møtesteder ute, til forskjell fra for eksempel eksos(Ganapathy og Søholt 2000: 23-25)LydDe samme følelsesmessige bånd kan frembringes av lyder, slik som følgende sitaterviser: ”Jeg drar ofte inn til byen for å besøke den tyrkiske kafeen som ligger påGrønland. Her kan jeg sitte i timevis å høre på tyrkisk musikk som spiller i bakgrunnen,og høre på de andre når de snakker mitt språk” (person med tyrkisk bakgrunn fraFuruset). ”Jeg pleier å treffe mine venner både fra Brasil og Norge ute på dansesteder.Jeg går stort sett til latinske steder, fordi da kan jeg høre musikk fra mitt land. Dette girmeg en følelse av å være i Rio. Jeg får hjemmelengsel når jeg hører sånn musikk”(brasiliansk kvinne på Furuset). På lignende måte kan etnisk norske beboere foretrekke”norske lyder” fordi annen musikk og andre språk kan gi få positive assosiasjoner. Foreksempel har pakistanske kvinner fortalt at de kan få klager hvis de snakker høyt på egetspråk. De forklarer det selv med at nordmenn ikke skjønner hva de sier og ikke er41


fortrolige med lydbildet i språket, og derfor opplever det som støy (Ganapathy og Søholt2000: 23-25).I forhold til møtesteders attraktivitet vil i tillegg til lydbilder bestående av snakk ogmusikk, støy fra for eksempel biltrafikk spille inn. Noen kan oppleve det som sjenerende,mens andre kan oppleve det som liv og som å være i sentrum av begivenhetene.Det visuelleSynsinntrykkene inngår i et samspill med andre sanseinntrykk i opplevelsen av konkretesituasjoner. Synsinntrykk som andre sanseinntrykk vil ofte være knyttet til følelser ogminner. Enkeltmenneskets minner er unike og blir viktige i opplevelsen av møtesteder. Iundersøkelsen av møtesteder fortalte en kvinne av pakistansk opprinnelse om hvordanhun følte seg ”hjemme” hver gang hun kom til Grønland for å handle. ”Hver gang jegkommer til Grønland for å handle, så føler jeg at jeg er i Karachi. Jeg ser pakistanskemennesker i tradisjonelle klær, plakater skrevet på urdu, folk som snakker urdu ellerpunjabi i de butikkene jeg handler i og gatene er det alltid fullt av mennesker”(Ganapathy og Søholt 2000:25). For denne kvinnen og mange av de andre informanteneble hele Grønland området opplevd som et møtested. Samtidig var det konkrete stederinnen området som tiltrakk forskjellige mennesker. Det visuelle er også knyttet til hvasom oppleves som stygt og pent. Mange tiltrekkes av det vakre, for eksempelblomsterprakten i Tøyenparken, fuglelivet ved Østensjøvannet eller speilblanksommersjø på Hvervenbukta. Andre opplever det kaotiske bylivet som vakkert, mensandre igjen tiltrekkes av for eksempel vakker parkforming og skulpturer slik som mankan oppleve i Frognerparken og i Klosterenga skulpturpark.Mangfold og mylderHva så med mennesker av norsk bakgrunn som tiltrekkes av multietniske områder somfor eksempel Grønland/Nedre Tøyen, hva er det som trekker dem? Mange har værtturister i fjerne land, og lukter og synsinntrykk kan bringe tilbake minner fra slike reiser.Andre er inspirert av andre kulturer og oppsøker steder hvor de kan få del i noe av dette.Et annet moment som kan spille inn, er at området oppfattes som avslappet og42


upretensiøst. Den store blandingen av mennesker gjør at det er vanskelig å sette strengenormer for hva som er akseptert. Mennesker fra ulike sosiale og økonomiske lag, grupperog trosretninger bruker området. Det er vanskelig å skille seg ut, fordi alle på en måteskiller seg ut, og det blir dermed mindre press på konformitet og ytre adferd. Dette gjør atdet er mye å se på, lytte til, lukte og oppleve. Fremmede språk og musikkuttrykk høres pågata, og en møter ulike lukter fra både mennesker, spisesteder, butikker og boliger.Mangfoldet i inntrykk inspirerer fantasi og opplevelse og tiltrekker seg dem som likerdenne formen for gateliv, uavhengig av etnisk bakgrunn.Drabantbyene kjennetegnes ikke på samme måte av mangfold og opplevelser i detoffentlige rom som sentrum øst i Oslo. De blir i langt større grad oppfattet som konformeog ensformige. I stedet for et variert og mangfoldig næringsliv spredd rundt i gatene, erdenne type aktivitet som oftest samlet i et lokalt kjøpesenter. Det er få kvaliteter viforbinder med det urbane, som det å ferdes i det offentlige rom i et mylder av fremmedemennesker og arkitektoniske rom. Myldret er samlet i kjøpesenteret og ved T-banestasjonen, knutepunktet som bringer folk ut og inn av bydelen.Verdien av natur i byenTil tross for at urbane trekk ved sanseopplevelser blir trukket frem som positivt, blirkvalitetene ved å bo i byen eller i sentrum gjerne målt opp mot hvorvidt naturen ertilstede i byen eller ikke. Det kan dreie seg om alt fra synspunkter på beplantning oggrøntarealer, til turmuligheter i naturskjønne omgivelser enten i sentrum eller rett utenforbykjernen. Naturen er til stede i hvordan bylivet vurderes, enten som noe positivt ved atdet er lett adkomst til naturen, eller som noe negativt ved at naturen savnes i byen. I enundersøkelse gjennomført for noen år siden om hva Oslofolk trekker fram som positivtog negativt ved byen, er nærheten til naturen det som først nevnes når byens fortrinnbeskrives. 4 En avhandling fra Grønlandsområdet bekrefter dette (Ruud 2003).Kontrasten til det hektiske bylivet blir naturen. I en undersøkelse fra 1995 ble turgåereintervjuet langs Akerselva om deres opplevelser av og motiver for å gå på tur akkurat der.4 «Marka og mangfold gir Oslo særpreg». Aftenposten 15.4.98.43


Det positive ved å ha naturen i byen ble understreket. Informantene så det grønne i byenenten som et litt dårligere alternativ enn den egentlige naturen, eller som at det grønne ibyen hadde sin egen verdi som noe annerledes enn naturen utenfor byen (Klepp 1995).Det faktum at naturen er i byen gir dette en spesiell positiv verdi, der rekreasjon ogavstressing kan foregå i byrommet, samtidig som ”bynaturen” er på siden av byens stressog larm. Kontrastene forsterkes og blir av stor betydning fordi alt foregår innen samme«rom». Kontrasten mellom byen og naturen kan forsterke naturopplevelsen fordi når deter lite natur, blir den lagt mer merke til. Mens etniske nordmenn kan ha en forestilling omat forholdet til natur er noe spesifikt norsk, begrunner også beboere medminoritetsbakgrunn sitt valg av å bo i drabantby blant annet med frisk luft og nærhet tilmarka. Frisk luft minnet noen om hjemlandet, mens det ga andre følelse av velvære(Søholt 2001). Å bo i drabantby er forskjellig fra å bo i sentrum av byen, men handlerheller ikke om å bo ”i naturen”. Uteområdene i drabantbyene er ikke bare naturlig natur,men kultiverte grønne omgivelser. Og, menneskene er del av den urbane kulturen oglever urbane liv. Det gir seg blant uttrykk i behov/ønsker for å gå tur i kultiverte, grønneomgivelser slik som turveiene i byen åpner for. Østensjøvannet er et eksempel. Turveilangs Alna elva et annet. ”Grønn rute” på tvers av byen fra Sinsen til Bygdøy et tredje, itillegg til den mer kjente turveien langs Akerselva. På en måte kan en si at slike turveierutgjør bevegelige møtesteder. Betydningen som møtested vil økes med opparbeideterasteplasser og avstikkere til andre lokale møtesteder slik som parker, serveringssteder,gallerier, besøksgårder m.m.De forskjellige kvalitetene ved boligområder og sosialt liv i indre og ytre by, tilsier atbehovet for lokale møtesteder vil variere. I den konkrete bydelen må en ta hensyn tilforhold som befolkningssammensetning, hva som finnes av lokale møtesteder og hva detoppleves å være behov for. Samtidig skal det ikke utelukkes at en ved å skape nye ellerrevitalisere etablerte møtesteder kan bidra til å skape nye behov. For, mens denneutredningen bygger på tidligere opparbeidet kunnskap som kan bringes videre i nyekontekster, må en heller ikke se bort i fra at nye ideer om hva som kan inspirere folk til ågå ut og bruke sitt lokalområde også kan spille en rolle. Globalisering og44


internasjonalisering av ideer og praksiser flyter og fanges opp lokalt der det fremstår somaktuelt.5.2 Hva fremmer bruk av lokale møtesteder?Når en skal tilrettelegge for nye eller revitalisere etablerte møtesteder, er det minst toutgangspunkt i forhold til lokalisering. Spørsmålet blir om en skal bygge videre på destedene hvor folk alt møtes, eller om en skal satse nytt. I drabantbyen Fjell i Drammenble det opplevd som viktig å stimulere den uformelle, interkulturelle kontakten mellombeboerne, og man valgte den første strategien. Der kjøpte borettslagene inn benker ogplasserte dem der de observerte at folk traff hverandre spontant og slo av en prat.Tidligere hadde imidlertid borettslagene på Fjell samarbeidet om å opprette et bydelshus,da satset de på å skape et nytt møtested (Røed 2005:40). Over tid ble det dermed lagt tilrette for en variasjon av ulike typer av møtesteder som skulle dekke forskjellige behov.5.2.1 Aktivitetsmangfold og trivselsfremmende tiltak øker brukHandlingsprogrammet for Oslo indre øst har vist at det var en vellykket strategi å satse påoppgradering av eksisterende, men lite fungerende møtesteder slik som forskjelligebyrom, plasser og parker. Da handlingsprogrammet startet midt på 1990-tallet var parkerog friområder i de tre bydelene preget av forfall.. Dette ga lite brukervennlighet. Forfalletvar preget av grafitti og søppel. Forekomsten av ulike typer av rusmisbrukere var høy,noe som ga en utrygghetsfølelse blant mange beboere. Både bydel Grünerløkka og GamleOslo hadde som mål å ”gjenerobre uterommet og ta parkene tilbake” (Holm og Søholt2005:38). I dag fremstår park og friareal i de tre bydelene som langt mer attraktive oginnbydende enn de var før Handlingsprogrammet startet. Trivsels- ogtrygghetsforebyggende tiltak som opprydding, benker og lyssetting har avstedkommetpositive reaksjoner. Uteområdene brukes av brede lag av befolkningen i tillegg tilrusmisbrukere. Dessuten er det i noen av parkene / plassene satset bredt påaktivitetsmuligheter. Det kan se ut som opplegg for variert bruk for ulike aldersgrupper,45


påvirker bruk og aktivitet positivt. Det blir områder kjent som at der foregår det noe, ellerder går det an å gjøre noe, eller der er det sjanse for å treffe noen.I drabantbyene handler det derimot ikke om å revitalisere etablerte parker, men om åformulere og skape nye møtesteder. Drabantbyene mangler ikke uterom, men de manglerdefinerte og attraktive møtesteder i rommene. Noen erfaringer kan være overførbare fraindre by.Eksempler:Rudolf Nilsens plass i bydel Gamle Oslo er lagt til rette for uorganisert lek og sport forbarn og ungdom. Kunstgressbane, ballbinge, skøytebane og basketballmål bidrar til dette.I tillegg til opprydding og fysisk opprustning har plassen i perioder vært bemannet.Bydelens ferieklubb har brukt plassen til aktiviteter, og har på den måten gjort plassenkjent og legitim for bruk av barn i området. Dessuten er Friluftssenteret for Gamle Oslo(FRIGO) lokalisert ved plassen. FRIGO låner ut sportsutstyr gratis og bidrar på denmåten til at skøytebanen kan brukes av alle uavhengig av familiens økonomi og foreldresinteresse av fritidsaktiviteter for egne barn. FRIGO bemanner plassen på kveldstid og ihelgene om vinteren (For mer informasjon, se Øystein Bettum 2006).Fotograf: Øystein Bettum46


Sofienbergparken har i tillegg til benker og bord og lekeapparater, fått støptbordtennisbord, sjakk og faste grillplasser. Dessuten, og svært viktig, det er etablertoffentlig, reklamefinansiert designtoalett i tilknytning til miljøstasjonen i parken. Toalettbidrar til å forhindre at bruken av parken forringes ved at folk gjør sitt fornødne ibuskene. Sofienbergparken er tilrettelagt for variert bruk av ulike alders- ogbrukergrupper og fungerer som et lokalt samlings- og aktivitetssted.Voldsløkka og Bjølsenfeltet er primært tilrettelagt for sport og idrett, organisert oguorganisert. I tillegg til opparbeiding for fotball, retter Bjølsenfeltet seg mot uorganisertfritidsaktivitet for nærområdets beboere. Et nyetablert, ”moderne” lekeområde bidrar tildette. Her er det klatrepyramide, ballbinge, kurvhusker og steiner til å balansere på, itillegg til bord og benker. Dessuten er det to volleyballbaner i nærheten. Fotballområdethar dessuten grøntområder til fri bruk, blant annet piknik. Om vinteren er området lagt tilrette for ski og aking i tillegg til lekeområdet.5.2.2 Målretting kan fremme brukLokale møtesteder kan henvende seg bredt til beboerne i området, eller mer spesifikt motbeboere med spesielle interesser. Sportsanlegg som fotballbaner, volleyballbaner, basket,skøytebaner osv. er eksempler på dette. De trekker barn og ungdom og i sær gutter,bortsett fra skøytebaner som også er populært blant jenter. Ridesentre er et annet tilbudsom trekker og fungerer som møteplass for jenter. I tillegg til sportsanlegg kan en tenkeseg andre typer steder for spesielt interesserte og som kan bidra til interkulturelle møter.Et eksempel som er nevnt tidligere er parsellhager. Erfaringer fra blant annet Holmlia,Lindeberg, Tveita, Geitemyra, og Egerbergløkka viser at parsellhager bidrar til at voksnefolk som har interesse av å dyrke jorda i by, møtes rundt denne interessen på tvers avetnisitet. Viktig i forhold til minoritetsbefolkningen er at parsellhager både bidrar tilmatauk av grønnsaker de er opptatt av, og bidrar til at i sær kvinner kommer seg ut. Ifølge Siri Haavie er parsellhage blitt del av den urbane livsstilen. Parsellene har i storgrad blitt kvinnenes og minoritetenes domene og viktige steder for kontemplasjon,utfoldelse og sosialt samvær. 13 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene som har47


parsell, har minoritetsbakgrunn. Denne gruppen utgjør også den største gruppen av demsom av og til spiser middag på parsellen, utenom fellesarrangement. I 2000 var det 21parsellområder med ca. 700 parseller i Oslo. 190 personer sto på venteliste. Mange haddeinnvandrerbakgrunn. Ventelisten var spesielt lang for parsellhagene i sentrum av byen(Haavie 2005).5.2.3 Lave terskler øker brukenAll erfaring viser at lave terskler øker bruk. Dessuten at lave terskler er spesielt viktig forat grupper som er marginalisert i det offentlige rom, skal bruke lokale møtesteder. Detkan omfatte blant annet uorganisert ungdom, personer av minoritetsbakgrunn og kanskje især kvinner, bevegelseshemmede, psykisk utviklingshemmede og fattige. Lave tersklerhandler om forhold som gratis å bruke, ikke krav til utstyr, universell utforming og sosialinkludering. Dessuten handler det om minst mulig regulering i forhold til tid og bruk. Iforhold til intensjonen med dette oppdraget, at møtestedene skal inspirere til interkulturellkontakt, vil det også være vesentlig at et møtested er organisert slik at tersklene for sosialkontakt mellom mennesker er lave. Lokale møtesteder skal konkurrere med kjøpesentre,internett og organiserte fritidsaktiviteter. Det må derfor legges spesiell vekt på sosial ogfysisk tilgjengelighet. Erfaringer fra en rekke forsøksprosjekter har vist at det hjelper meddrahjelp når målet er få nye grupper til å bruke og å delta i offentlige uterom.5.2.4 Lokale arrangementerLokale arrangementer som markeds- og bydelsdager, samt lokale festivaler kan bidra til åfremme bruk av lokale møtesteder og uterom. Lokale arrangementer gir folk en legitimanledning til å ta et område i bruk. Det åpner for tilfeldige treff, gir felles opplevelser ognoe å snakke om i ettertid. For nyinnflyttere er slike arrangement en mulighet til å bliraskt kjent med hva som foregår i området. For eksempel fortalte en kvinne av pakistanskbakgrunn at hun var heldig som flyttet til Furuset rett før bydelsdagene. Det ga henne fortoversikt over mulighetene i området. En tilleggseffekt overfor en del familier avminoritetsbakgrunn er at slike lokale arrangement kan gi en slags legitimitet til bruk avuterommene på et senere tidspunkt.48


5.2.5 Sosial inkludering fremmer brukEnkelte uterom fungerer bedre enn andre og er mer attraktive i å benytte enn andre. Dettekan skyldes forhold som sosial trygghet, trygghet fra kriminalitet, og opplevelse avtilhørighet i tillegg til aktivitetsmuligheter.Sosial trygghet er et viktig stikkord. Det å føle seg sosialt trygg i miljøet innebærer blantannet å ha oversikt og en viss kontroll over omgivelsene. Dersom miljøet oppleves somuoversiktlig, for eksempel med mye utskiftning av beboere i nærmiljøet, kan det føre tilutrygghet. Dette er særlig relevant i forhold til multietniske bomiljøer, fordi det i tilleggkommer et element av ”fremmede” skikker, språk og lignende. Uformelt samvær somkan bidra til forståelse for andres skikker, oppfatninger og praksiser for bruk av uteromkan derfor øke den sosiale tryggheten. I Stortingsmeldingen om innvandring og detmultietniske Norge står det at for å sikre like muligheter for deltakelse er det ogsånødvendig å skape trygghet både i nærmiljøet, mellom befolkningsgrupper og forenkeltindivider i forhold til storsamfunnet (St.melding nr 17 1996-97:9). Viderefremheves det at dialog og samhandling er viktige betingelser for økt deltakelse avpersoner med innvandrerbakgrunn i det norske samfunnet. Følelsen av trygghet ibomiljøet kan påvirke deltakelse og bruk i positiv retning.Små barn fungerer ofte som kontaktskapende element mellom voksne, for eksempelgjennom bruk av uterom. Beboere forteller hvordan de får kontakt med andre nettoppfordi de har små barn, og betydningen av å ha barn som går i barnehager og skoler inærmiljøet. Man møtes i mange sammenhenger, både i tilknytning til barns aktiviteter ogi nærmiljøet ellers, og det er lettere å slå av en prat fordi man kjenner til hverandre frafør. Barna bidrar på den måten til å styrke den sosiale tryggheten mellom voksne. Barnsom nøkkel til kontakt er særlig viktig i multietniske miljøer. I en undersøkelse omdeltakelse i flerkulturelle bomiljøer, fortalte en av kvinnene med norsk bakgrunn at detvar gjennom egne små barn at hun var blitt kjent med andre mødre. Hun hadde også værthjemme hos en del av familiene. Dette gjaldt imidlertid bare kvinner med49


minoritetsbakgrunn (fra Pakistan, Marokko og Makedonia). Det var så godt som ingenandre norske med små barn som hun hadde sett og blitt kjent med. En annen kvinne isamme undersøkelse sa: ”Barn er jo en faktor som gjør at man snakker litt mer med defleste. Særlig med andre som har barn. Man stopper og barna snakker med hverandre ogleker med hverandre. Og andre voksne snakker med barna” (Ruud 2001:45).Trygghet fra frykt for kriminalitet bidrar også til å fremme bruk av uterom. Iundersøkelser fra bomiljøer i indre by vises det til beboere som føler seg utrygge der debor, og angsten relateres først og fremst til kriminalitet, narkomane og pyromaner (Søholtog Bjørneboe 1997:40). For enkelte kan redsel for kriminielle være så påtakelig at detpåvirker daglig adferd, der de unngår plasser og gaterom som føles utrygge (også egetgårdsrom). Synlige tiltak i mange bykvartaler de senere årene er stengte gårdsrom medstreng adgangskontroll og porttelefoner, samt belysning av ringeklokker og gårdsom.Hensikten har vært å gi beboerne større følelse av trygghet i sitt nære bomiljø. Trygghetfra kriminalitet bidrar til å fremme bruk av offentlige uterom, noe som er en forutsetningfor interkulturell samhandling og sosial inkludering.Å identifisere seg med stedet har også betydning for bruk av møteplasser. Det varierermellom mennesker om de føler tilhørighet til et sted, eller om det er sosiale relasjoner ogopplevelse av å være sosialt inkludert som bidrar til opplevelse av tilhørighet.Innvandrere og i sær flyktninger har gitt uttrykk for at steder oppleves som flyktige, mensdet er relasjoner til andre mennesker som setter spor (Søholt 2001). Minoritetspersonersom er oppvokst i Oslo, føler det imidlertid annerledes. De er fra Grønland, Stovner,Holmlia, Ullevål eller Hasle.Deltakelse og samhandling skaper felles rom. Å gjøre ”space” om til ”place” innebærer ågi mening til rommet gjennom verdier, bruk og symboler. En forutsetning for åidentifisere seg med et sted gjennom deltakelse, er gjenkjennelse. I multietniskebomiljøer kan dette slå ut begge veier. Med mange beboere med minoritetsbakgrunn vilgjenkjennelse av egen situasjon være et positivt element. Dersom det er få beboere medminoritetsbakgrunn kan følelsen av å være spesiell slå negativt ut blant denne gruppen.50


Det samme gjelder beboere med majoritetsbakgrunn. Disse beboerne kan føle seg utenforpå grunn av mange ”fremmede”. Eller de kan oppleve gjenkjennelse fordi de har til åfelles å bo i det samme område, være i samme livssituasjon eller være opptatt av sammeinteresse. Gjenkjennelse er altså viktig for deltakelse.5.2.6 Bruk avler brukI en tidligere studie av bruk av gårdsrom i byfornyelsen kom det frem at det ikke var slikat en gruppe ekskluderte en annen (Søholt 1993). Det var snarere slik at der hvor barnbrukte gårdsrommet, brukte også eldre gårdsrommet. Dette var tilfellet selv om det kunnevære konflikt mellom de to gruppene i forhold til spenningsforholdet mellom støyende ogvoldsom lek og blomsterbed og rolige sitteplasser. En måte å tolke det på er at ved brukav felles møtesteder i urbane miljø, så er andre mennesker og deres aktivitet et aktivumfor at en selv skal bruke et utested. Møtesteder planlagt for mange blir attraktive nettoppfordi de brukes av mange. Det åpner for tilfeldige treff og for uforutsette opplevelser.5.2.7 Lokal medvirkning i planlegging fremmer brukMye tidligere erfaring fra forsøksprosjekter i etterkrigstidas boligområder,tettstedsutvikling, byfornyelse og arbeidet med flerkulturelle bomiljø har vist atbeboernes deltakelse i planlegging og i noen tilfelle i drift styrker bruken (Søholt 1993,Søholt og Bjørneboe 1997, Bjørneboe og Søholt 1998, IKM 1998, Ruud m.fl. 2005).Gjennom å få delta med egen lokalkunnskap som premiss for planleggingen, sammenmed tanker om hva en ønsker seg, kan bidra det til å styrke ”eierfølelsen” til et sted. Slikeierfølelse har betydning både for bruk og for interesse for å ta vare på og utvikle stedet ipositiv retning. Å ta vare på betyr for eksempel å unngå å forsøple, unngå hærverk m.mog ta hånd om de fysiske og sosiale omgivelsene.51


5.3 Hva hindrer bruk av lokale møtesteder?Akkurat som kombinasjoner av sosiale og fysiske forhold legger til rette for bruk avlokale møtesteder, er det også uheldige kombinasjoner av slike faktorer som kan hemmebruk av de samme stedene.5.3.1 Å føle seg fremmed i eget miljøÅ føle seg fremmed i sitt eget miljø kan hemme lyst og initiativ til å ta i bruk offentligeuterom i nærmiljøet. Å føle seg fremmed eller ikke føle seg velkommen kan forårsakesav mange forhold. Bomiljø og naboforhold kan være preget av konflikter, eller en gruppebeboere kan ”dominere” området og virke ekskluderende på andre. Eller det kan haskjedd endringer i det sosiale miljøet ved at befolkningen er skiftet ut slik at etablertebeboere ikke lenger kjenner naboene og blir utrygge på omgivelsene. For at man ikkeskal føle seg fremmed i eget bomiljø er det viktig at man ikke bare kjenner til naboeneselv, men at andre i bomiljøet vet hvem du er. Det å være kjent i miljøet er tosidig. Fordem som føler seg usynlig i miljøet, kan det gjøre det vanskelig å komme inn i eller blikjent med andre (Ruud 2001:52). Beboere med minoritetsbakgrunn kan oppleve å væreusynlige når naboene overser dem og for eksempel ikke hilser, bortsett fra når det er noede misliker. Da sendes skeptiske blikk. Et gjennomgående eksempel er at beboere avnorsk bakgrunn tar heisen alene uten å la beboere av minoritetsbakgrunn få kjøre med(Krogh 1999, Søholt 2001).I det følgende hentes eksempler fra bruk av gårdsrom (Ruud 2003). Erfaringene kanimidlertid overføres til også å gjelde offentlige plasser og møtesteder. Gårdsrommet somsosialt møtested begrenser seg til de som bor i kvartalet og deres venner og bekjente.Tilrettelagte gårdsrom og fine utearealer er ofte ikke nok til å lokke beboerne ut. Det åkjenne noen av de andre som sitter ute er en vesentlig motivasjon for å brukehalvoffentlige uterom som gårdsrom. Terskelen for å sette seg ut blir lavere, og følelsenav å være alene forsvinner. Det kan imidlertid være vanskelig å bli kjent med andre fordifolk ofte sitter for seg selv. Det kan tolkes som om kontakt med andre ikke er ønsket, og52


også som et behov for anonymitet. Men det kan også tolkes dit hen at beboere av ulikegrunner ikke tør ta kontakt. Sosialt miljø blant enkelte beboere i gårdsrommet kan ha enekskluderende side som ikke er fellesskapende. Det er ofte de med lengst botid sombruker utrommet mest, og det er som regel de samme beboerne som bruker det. Å kommeinn i et fellesskap som allerede er etablert kan være vanskelig, og et velfungerende litemiljø kan bidra til å ekskludere andre beboere.5.3.2 Forskjellige samværsformer i offentlige romDen amerikanske sosialantropologen Edward Hall har studert hvordan mennesker medulik kulturell bakgrunn bruker rommet forskjellig, det vil si at han kobler sosial handlingtil rommet (Hall 1966:128ff). Han viser hvordan forholdet mellom intime, private, sosialeog offentlige sfærer ofte varierer fra land til land. I noen kulturer er det naturlig å holdeseg innenfor dørstokken for å kunne ha hyggelige treff med venner, i andre er det vanlig åbruke uterommet. Bruk av det offentlige eller halvoffentlige rommet som sosialmøteplass, varierer avhengig av hvor i verden man befinner seg, av klima eller hvilkekulturtradisjoner og erfaringer menneskene er produkt av (ibid.). Når nordmenn erturister i andre land som for eksempel i Sør-Europa, oppleves hvordan gatene og plassenebrukes som sosiale møteplasser. Folk møtes i det offentlig rom. Mennesker fra andredeler av verden bringer med seg bruddstykker av denne omgangsformen til Norge.Sammen med nordmenns erfaringer fra utenlandsreiser har det antakelig vært med på åpåvirke utviklingen av den urbane parkkulturen. Samtidig kan slike samværsformer møtemotstand blant de som ikke tar del og som er usikre på hva det innebærer.Det kan oppleves som et problem å ikke føle tilhørighet eller ha noe felles med andre sombruker uterommet, og at uterommet brukes av grupper som andre ikke ønsker å hakontakt med. For enkelte blir dette et hinder for å bruke uterommet. I flere undersøkelsertrekkes det fram hvordan de offentlige uterommene brukes på forskjellig måte avmennesker med ulik etnisk bakgrunn (Haslum 2005, Ruud 2003). I Haslumsundersøkelse henvises det til etnisk norske beboere på Grønland som opplever”annerledeshet” ved folks samværsformer i det offentlige rom (Haslum 2005:183).Annerledesheten kan oppleves som forstyrrende. Mennesker med minoritetsbakgrunn53


håndhilser på hverandre, står og prater i gatene og skaper liv og røre. Det vises til”høyrøstede innvandrere som roper til hverandre på gata” (ibid), eller flokker av mennmed innvandrerbakgrunn som bruker fortauet som møteplass sent på kvelden, og somforstyrrer andres nattesøvn (Ruud 2003:252). Liv og røre i offentlige uterom kan av noenoppleves som negativ støy og av andre som tegn på liv og en anledning til å møte andre.5.3.3 Kulturelle barriererBeboernes erfaringer med det multietniske er ofte diskutert ut fra de norske beboerneseller majoritetens synsvinkel. Erfaringer med ”ukjente” levevaner skal i det følgende seesut fra minoritetenes ståsted. Et eksempel er hvordan beboere med etniskminoritetsbakgrunn forholder seg til lettkledde nordmenn om sommeren og hvordan dettekan skape vanskelige situasjoner, særlig for muslimske kvinner. 5 Etnisk norske beboerebenytter gjerne parker og gårdsrom til å sole seg på varme dager. Bikinikledde norskejenter som ligger lett synlig for andre beboere er blitt et vanlig innslag i byparkene og iistandsatte gårdsrom, der plener og vegetasjon innbyr til solbad. Det er imidlertid ikkealle som er like begeistret for altfor avkledde kropper. Dette gjelder både nordmenn ogminoritetspersoner, yngre som eldre. I forhold til islam skaper imidlertid dette ikke baremishag, men også problemer. Det skal ikke vises bar hud offentlig og man skal hellerikke se andre avkledd. Naken hud er knyttet til seksualitet som offentlig er et tabubelagtemne. Lignende problemer kan oppstå ved sommerdugnader hvor beboere av vestligbakgrunn kan være lett kledd. Dilemmaer knyttet til lite klær og bar hud påvirker dermedbruken av urbane byrom og grad av samhandling. De som liker å få sol på kroppen kanoppleve det som ubehagelig at andre misliker det, og slutte å bruke uterommet. De somstøtes av naken hud, kan på sin side også avholde seg fra å bruke uterom for å slippe å blikonfrontert med sine moralske dilemmaer.Hva slags kleskoder og adferd som sømmer seg i det offentlige rom varierer mellompersoner og grupper. Det kan her imidlertid diskuteres hva som er offentlig. Å sole seg i5 Lettkledde nordmenn i bomiljøet trekkes også fram i Gulbjørnrud 1995:139.54


sitt eget gårdsrom blir delvis både en offentlig, eller nærmere bestemt en halvoffentlig ogen privat sak. Halvoffentlig fordi gårdsrommet deles av flere, det omkranses av gårder påalle kanter, og med vinduer vendt ut mot gårdsrommet. Det tilhører mange beboere og erut fra dette en kollektiv arena. Det er samtidig et privat rom, skjermet mot det offentligeutenfor, og utgjør det nærmeste uterommet i forhold til egen bolig. Slik sett fungerergårdsrommet som en forlengelse av boligen. Beboere foretrekker nettopp å sole seg i sitteget gårdsrom fremfor en mer offentlig park eller badestrand. Dette skaper imidlertidvanskelige situasjoner der beboere har forskjellige oppfatninger av bluferdighet, og daspesielt for kvinnene (Ruud 2003:271). Disse argumentene kan overføres til bruk avoffentlige parker. Undersøkelser viser at familier med minoritetsbakgrunn velger parkmed omhu når de for eksempel skal på piknik med hele familien, for å unngå parker derdet ligger mange kvinner som soler seg.Et lignende tema er knyttet til mat. Noen beboere med minoritetsbakgrunn forteller at deikke deltar på sommerfester med felles grilling. De er engstelige for at de skal opplevessom uhøflige hvis de ikke spiser pølser eller annet svinekjøtt som blir servert. Og de erengstelige for at ”de andre” synes at deres mat er rar eller lukter vondt, hvis det ermeningen at de skal ha med mat selv.5.3.4 Manglende vedlikeholdManglende vedlikehold påvirker bruk av offentlige uterom i negativ retning. Menneskertrives ikke med søppel, hundeskitt, hærverk, ødelagte benker og manglende omtanke fordet fysiske miljøet. I flere bydeler både i sentrum og i Groruddalen har det vært egneprosjekter for å holde det ryddig og pent i uterommet. I bydel Grünerløkka fikk de etterhvert et miljøkorps, Bydelsrusken, som sto for denne oppgaven. De ansatte haddeuniformer slik at brukerne av parkene så at noen tok ansvar for å rydde og holde i orden.5.3.5 Stygge områderManglende vedlikehold bidrar til at områder forsøples. Områder som ikke holdes i hevdblir lite fristende for bruk. Eksempler er friområder som blir slitt, trampet ned og55


gjørmete i regnvær. Andre eksempler er friområder som mangler lekeapparater og somblir tatt til parkering. En prosjektleder som hadde til oppgave å prøve å tilrettelegge formøteplasser i et slikt område var opptatt av det deprimerende inntrykket området ga. Hansa: ”Slike omgivelser gjør noe med de menneskene som bor der, de som jobber der ogandre som måtte være i området. Det skaper ikke noe stolthet eller tilhørighet tilområdet.” (Holm og Søholt 2005)5.3.6 Diffuse områderI en del drabantbyer er det store diffuse uteområder. I sentrum finnes en del av det somkalles ”grå områder”, som er brakk tomter som venter på bruk. De diffuse uteområdenegir få signaler om hvordan de kan brukes. Barn i drabantbyer kan oppleve dette som enfrihet. De kan bruke rommet som de vil. Ungdom og voksne kan derimot oppleve slikeområder som retningsløse og for åpne. Slike åpne og diffuse rom blir uten signifikantesteder og kan fremstå som pregløse og lite interessante. De inviterer ikke til mangfoldigbruk. Å bruke uterommet kan oppleves som en ensom og utsatt situasjon, i stedet for atman inngår som en av mange.56


6 OppsummeringInnledningsvis ble det introdusert en antagelse om at det til en viss grad er mulig åfremme møter mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn gjennom fysisk planlegging,opparbeidelse og tiltak. Dette var utgangspunktet for denne utredningen. I hvilken gradhar utredningen bidratt til mer kunnskap om forholdet mellom sosialt liv og fysiskplanlegging? Flere av eksemplene som er trukket frem i utredningen viser at fysisktilrettelegging og utforming bidrar til sosial aktivitet og fremmer møter mellommennesker med ulik kulturell bakgrunn. Eksempler er parsellhager og parker, foreksempel Sofienbergparken i indre by. Denne typen møteplasser kjennetegnes av å haegenskaper som kan bidra til at folk med felles interesser møtes:• Steder å sitte• Faste grillplasser (inkl. halalgriller)• Toaletter• Permanente aktivitetssoner• Klart definerte uterom i forhold til bruk og funksjon• BelysningSamtidig er det som regel andre forhold enn fysisk kvalitet som lokker folk til å brukeoffentlige uterom:• Aktivitetsmangfold• Flere aldersgrupper• Aktiviteter også for voksne• Synlig og godt vedlikehold• Rydding• Vakre omgivelser og vakre uteromsmøbler• Muligheter for bruk til alle årstider• Følelse av trygghet57


• Opplevelse av å være inkludertHva kan gjøres for å bedre mulighetene for bruk i fellesarealene i drabantbyene og andrerandsoner, og som antakelig vil føre til økte sosiale samværsformer?• Å gjøre det mulig for flere beboere å bruke parsellhager• Å skape et mer variert visuelt og estetisk uttrykk, og fylle områder med flerefunksjoner og aktiviteter.• Å skape rom i de grønne plenene med planter og trær, og skape møteplassermed benker og bordErfaringer viser også at et visst eierforhold til omgivelsene gir økt bruk og vedlikehold.Eierforhold betyr ikke økonomisk eller juridiske bindinger, men et mental tilknytning tilområdene. Dette kan oppnås ved å:• Involvere beboere i lokalmiljøet i planene om opparbeiding / istandsetting avoffentlige uterom i nærmiljøet. Det er særlig viktig å få medinnvandrerbefolkningen.• Hente fram lokal kunnskap om området på et tidlig stadium i planprosessen,samt brukernes tanker om bruk. Lokalkunnskap kan bidra til forståelse for hvadet er behov for med utgangspunkt i en ny befolkningssammensetning, og evgode erfaringer i området tidligere som kan få frem kvaliteter som ønskesivaretatt• Få løpende og riktig informasjon om hva som skal skje• Legge vekt på kvalitet, hensiktmessig planløsninger og estetikk, samt fysisktilgjengelighet• Få tydelig frem ansvar i forhold til drift og vedlikehold (hvilke offentligekontorer som har ansvaret)• Vurdere om lokalbefolkningen / beboere kan drifte avgrensete områder elleroppgaver58


Bruke sammen eller hver for seg?Spørsmål som kan diskuteres er om det sosiale er en viktig årsak eller motivasjon for åbruke offentlige uteplasser, eller om bruken er en naturlig konsekvens av godttilrettelagte uterom. Det er viktig å påpeke at et torg eller en plass som er tilrettelagt forbruk godt kan brukes av mange samtidig, men at de mange ikke behøver å samhandle.Møteplassens betydning i en interkulturell kontekstSett fra et samfunnssynspunkt er målet for integrasjon, slik vi forstår det, at den enkelteskal kunne delta i et fellesskap og bli akseptert og verdsatt som den han eller hun helst vilfremstå som. Fellesskapet kan være det enkelte møtestedet, bomiljøet eller det størresamfunnet. Både møtesteder som bare involverer enkelte grupper av minoriteter ogmøtesteder som inkluderer flere grupper, har sine fordeler. Møtesteder som bareinkluderer en gruppe, som for eksempel bare muslimer, bare minoritetskvinner eller barepakistanske menn, kan ha sin funksjon som skritt på veien til større samfunnsdeltakelse.Ved å ha ”egne rom” hvor det blir verdsatt og samtidig lite truende å gi uttrykk for sinegen identitet, kan man styrkes til å møte resten av samfunnet som den man ønsker åvære. Møtesteder som inkluderer og åpner for mennesker uavhengig av bakgrunn, harvist at det er det de har felles som kommer til uttrykk og som binder. Det kan observerespå fotballbanen, på skøyteplassen og i parsellhagen.59


7 Referanser:Akman, Haci og Signe Solberg (2001) Etnisk Atlas. Kulturell diaspora i Bergens byrom.Forlaget Migrasjonslitteratur.Akman, Haci (2002) Stedets kulturelle diaspora. Torgallmenningen – et byrom i Bergen.I Tidsskrift for kulturforskning, nr 1, 3-4, s. 93-106.Bettum, Øystein (2006): Egenevaluering av satsingsområdet nærmiljø i bydel GamleOslo 1997-2005. Bydel Gamle Oslo, Oslo kommune.Bjørneboe, Jens og Susanne Søholt (1998) ”På lag med befolkningen”.Medvirkningsplanlegging i tre tettsteder. Prosjektrapport 230. Oslo: Byggforsk.Bourdieu, Pierre (1996) Symbolsk makt. Oslo: Pax Forlag A/S.Ganapathy, Jaishankar og Susanne Søholt (2000) Store møtesteder - små steder.Prosjektrapport 286. Oslo: Byggforsk.Hall, Edward T. (1966) The Hidden Dimension. New York: Anchor Books.Hansen, Torbjørn og Ingar Brattbakk (2005) Endringsprosesser i norske drabantbyer.Skriftserie 6. Oslo: Byggforsk.Haslum, Hilde (2005) Lag, landskaper og tre områder i endring. I Aspen (red). By ogbyliv i endring. Oslo: Scandinavian Academic Press, s. 177-223.Holm, Arne og Susanne Søholt (2005) Bolig, bomiljøsatsing og levekår. Evaluering –Handlingsprogrammet Oslo indre øst. Prosjektrapport 388. Oslo: Byggforsk.Holm, Arne og Susanne Søholt (2006) Veiledning og evaluering av nærmiljøtiltak.Handlingsprogrammet Oslo indre øst. (Under arbeid)Ruden, Anne og Jens Fredrik Nystad (red): Husbanken 60 år – et jubileumsskrift. Oslo:Husbanken.Haavie, Siri (2005) Parsellhagen – en møteplass for ulike kulturer. I Plan nr 6/2005, s.24-28.Internasjonalt kulturmuseum (1998): Bo i lag, i går og i dag. Byminner 3/98. Oslo: OsloBymuseum.Klepp, Ingun Grimstad (1995) På stier mellom natur og kultur. Avhandling til dr.art.graden. Avdeling for etnologi, Institutt for kulturstudier. Universitetet i Oslo.60


Krogh, Hilde (1999): Dialog og konflikthåndtering. Prosjektrapport 253. Oslo:Byggforsk.Lilja, Elisabeth (1996) Urbansociologiska aspekter. I Människa och miljö. Underlag tilByggforskningrådets forskningsprogram 1997-1999. BFR G3:1996, s. 75-133.Moss, Signe Marie m.fl. (2005) Ungdommens stemme i bydel Sagene – en kartlegging avungdommers bruk av sitt nærområde. Notat.Møystad, Ole (2005) Stedets ånd og det flerkulturelle samfunn. I Byggekunst 2005, nr. 6.s. 12-22.Oldenburg, Ray (1989) The Great Good Place. New York: Marlowe and Company.Relph, Edward (1985) Geographical experiences and being-in-the-world: Thephenomenological origins of geography. I David Seamon and Robert Mugerauer(ed.): Dwelling, place and environment. Dordrecht: Nijhoff Publishers, s. 15-33.Ruud, Marit Ekne (2001) Hindringer for deltakelse i multietniske boligområder.Prosjektrapport 299. Oslo: Byggforsk.Ruud, Marit Ekne (2002) Kantineprosjektet på Kloden. Evaluering av etopplæringstiltak i bydel Sagene - Torshov. Prosjektrapport 324. Oslo: Byggforsk.Ruud, Marit Ekne (2003) Byfornyelse og endringer i urbane bomiljøer. En studie avbeboeres erfaringer fra området Grønland/Nedre Tøyen i Oslo 1980-2000. Avh. Drart. Det historisk-filosofiske fakultet. Universitetet i Oslo.Ruud, Marit Ekne, Ingar Brattbakk, Ellen Haug m.fl. (2005) Jessheim i vekst – Ungdom,møteplasser og byutvikling. Prosjektrapport 387. Oslo: Byggforsk.Røed, Ingvild (2005) Integreringsarbeid i et flerkulturelt boområde. I Plan nr 6/2005, s.36-42.Sæter, Oddrun (2003) Stedsblikk, stedsfortellinger og stedsstrider. Avh. Dr philos.Rapport 3:2003. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo.Sæter, Oddrun og Marit Ekne Ruud (2005) Byen som symbolsk rom. Bypolitikk,stedsdiskurser og gentrifisering i Gamle Oslo. Oslo: Institutt for sosiologi ogsamfunnsgeografi og Byggforsk.Søholt, Susanne (1993) Gårdsrom som del av byfornyelsen. Prosjektrapport 136. Oslo:Byggforsk.61


Søholt, Susanne og Jens Bjørneboe (1997) Bedre gårdsrom - Beboerdeltakelse ogrevitalisering av to byfornyede gårdsrom. Prosjektrapport 219. Oslo: Byggforsk.Søholt, Susanne (2001): Etniske minoriteter og strategier på boligmarkedet i Oslo.Prosjektrapport 297. Oslo: Byggforsk.Søholt, Susanne (2001) Oppvekst i to multietniske boligområder i Oslo. Prosjektrapport313. Oslo: Byggforsk.Voss Gabrielsen, Guro og Bård Isdahl (2005) Bo i bysentrum – by i bosentrum. Oslo:Norsk Form.Ås, Dagfinn (1977) Ordet er miljø. Småskrift 3. Oslo: Byggforsk.62


Plan- og bygningsetatenBesøksadresse: Vahls gate 1, 0187 OsloPostadresse: Boks 364 sentrum, 0102 OsloTelefon: 02 180Telefaks: 23 49 10 01Internett: www.pbe.oslo.kommune.noE-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.nomøteplassertorg og møteplasser torg og møteplasser torg og møtepltorg og møtg møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser

More magazines by this user
Similar magazines