Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene
Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene
Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
”Et møtested kan være steder hvor folk møtes tilfeldig, for eksempel en bussholdeplass,ved postkassene og på venteværelse hos legen. På slike uformelle steder er det opp tilhver enkelt om de tar kontakt med andre som er ute i samme ærend slik at stedet fungerersom en reell møteplass. Det kan også være steder hvor folk treffes og har forskjelligeoppgaver eller aktiviteter å utføre, for eksempel parkeringsplassen, fellesvaskeriet,tørkeplassen og lekeplassen. Her kommer folk ofte i uformell prat med hverandre; omskifting av dekk på bilen, om bruk av vaskemidler eller om barneoppdragelse. Her er detde samme som møtes regelmessig og hvor kontakt kan utvikles. Slike uformellemøtesteder er viktige for at folk skal treffe på hverandre, få vite om hverandre og fåmulighet til å komme i kontakt med de som bor i samme boligområde.En annen form for møtesteder er foreningslivet, syklubben og kaffelaget. Dette ermøtesteder hvor en må være medlem og vite om for å kunne delta, og er i første omganglukket for nyinnflyttede uten etablerte kontakter på forhånd” (Flerkulturelleboligområder, hefte nr. 5,).Bortsett fra foreningslivet dreier dette seg stort sett om uformelle møtesteder.Aktivitetene og samtalene kjennetegnes av å oppstå spontant i den aktuelle situasjonen.Og i forhold til det levende livet i bomiljøet utenfor privatsfæren er dette viktig.Møtesteder kan fungere som et middel i en integreringsprosess mellom beboere medminoritetsbakgrunn og mellom beboere med både minoritets- og majoritetsbakgrunn. Iboka ”The Great Good Place” skriver Ray Oldenburg (1989) varmt om betydningen avmøtesteder i nærmiljøene. Han er opptatt av hvordan lokale, inkluderende møtestederbidrar til å forene nabolaget. Gjennom deltakelse på møtestedene opparbeider beboernetilhørighet og oversikt over hvilke andre som bor i strøket og hva som foregår, de får medseg ”positiv sladder”, noe som er viktig både i forhold til egen trivsel og i forhold tilinteresse for å ta vare ta vare på området. I det tidligere heftet om møtesteder blefølgende understreket: ”For at et møtested skal bli brukt, må det bety noe for brukerne.For beboere med innvandrerbakgrunn betyr det bl.a.. at de må få vise hvem de er utoverdet å være flyktning, eksotisk eller svart. De må være med på utforming avaktivitetstilbudet. Deres ferdigheter, kunnskap og samværsformer må verdsettes på liklinje med de norskes”. Et viktig aspekt å studere ved møtesteder er i hvilken grad14