Møteplasser i multietniske utemiljøer - Plan - Domene

1.3.4 Trekk ved det urbaneHva er kjennetegn ved offentlige møteplasser i by? Før vi kommer inn på karakteristikaved møteplasser, skal vi trekke opp noen linjer i forhold til byen som arena. Både byen ogbymennesker har vært gjenstand for forskning og analyse, og forskningen understreker atdet ikke må skilles mellom by og menneske. Dette må sees i sammenheng, med fokus påhvilke former for aktivitet, samhandling og tilhørighet som oppstår når menneskerbefinner seg i byens kontekst. Tidligere forskning om by og byliv har i stor grad vistskepsis til urbane livsformer, med en utbredt holdning om at byens iboende heterogenitet,uforutsigbarhet og dynamikk er en trussel mot trygghet og forutsigbarhet (Akman2002:95). Et mer nyansert blikk viser hvordan byen er en daglig ramme rundthverdagsliv, arbeid og fritid, at byen er et møtested og et oppholdssted. I en fornyetakademisk interesse for det urbane stilles spørsmål om hvilke krefter og mekanismer somligger til grunn for det spesifikt urbane. Ett trekk som kan fremheves er byens tetthet ogmangfold: “Det vi kaller ”urbanitet, evnen til å føye seg inn i og holde seg flytende ivrimmelen av forskjellige mennesker og kryssende interesser, utvikles i byen somdemografisk konsentrasjon. Man er aldri alene.” (Sitat fra Eriksen 1996, gjengitt i Akman2002:95). Et annet trekk er distanseringen, en nødvendig reaksjon på tetthet og mangfold.Byen gir mulighet til å velge distanse og anonymitet, og dermed til å fremelskeindividualitet. Samtidig kan anonymitet fremstå som et paradoks fordi den følges av sinmotsetning, offentligheten. På den ene siden kan en trekke seg tilbake og ha enobserverende rolle, på den andre siden er man synlig i det offentlige rom og vil også væreden som selv blir observert (Akman 2002:96).Hvilken betydning har så disse distinksjonene om det urbane liv for befolkningen i en by,og for diskusjonen knyttet til offentlige møteplasser? For enkelte deler av befolkningenvil det være viktig å etterstrebe en mest mulig ”anonym” rolle i det offentlige rom. Dettegjelder for eksempel enkelte kvinner med minoritetsbakgrunn som har begrenset frihet tilå vise seg offentlig uten følge. Derfor er det en utfordring å utvikle og legge til rette for atenkelte offentlige møteplasser der kvinner med minoritetsbakgrunn kan føle seg vel.18