Lokomotivmands Tidende Nr. 6/7 - Norsk Lokomotivmannsforbund

lokmann.no

Lokomotivmands Tidende Nr. 6/7 - Norsk Lokomotivmannsforbund

E r v i i m å l ? Side 8På k r yss og tve r s Side 10Lønnsfo r h o l d o g a ksjoneri e t t e r k r i g s t i d e n Side 21Nr. 6/7 - 2010. 103. årgang


I N N H O L DLeder Side 1Aktuelle forbundssaker Side 2Nytt fra vernekoordinator Side 3Representantskapsmøte 2010 Side 4Er vi i mål? Side 8På kryss og tvers Side 10Lønnsforhold og aksjoneri etterkrigstiden Side 22Nytt toppskoleringsprogram Side 30Leserne har ordet Side 30Postkort Side 31Takk Side 32Meldte dødsfall Side 32ANNONSEPRISER1/1 side – kr. 8.000,- eks. mva.1/2 side – kr. 4.000,- eks. mva.1/4 side – kr. 2.000,- eks. mva.Stillingsannonser kan settesinn på forbundets internettsiderfor et tillegg påkr. 1.000,- pr. måned.Forsidebilde: Sentrale tillitsvalgte for lokomotivførere i Danmark og Norge får en detaljert innføring idampdrift på Urskog-Hølandsbanen av Erik Borgersen. Borgersen er utdannet lokomotivførerfor både normalspor og smalspor, men har sitt daglige virke i Statens Jernbanetilsyn.Redaksjonen avsluttet: 06.05.10Redaktør: Øystein AslaksenRedaksjon og ekspedisjon:Svingen 2, 0196 Osloe-post: nlf@lokmann.noTelefon: 23 30 21 10www.lokmann.noLayout: Allservice, StavangerTrykk: Bryne Stavanger Offset, Stavanger


O R G A N F O R N O R S K L O K O M O T I V M A N N S F O R B U N DKontortid: 8.00–15.30 (15. mai–15. sept. kl. 8.00–14.30)Leder: Øystein Aslaksen. Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2 – 0196 OSLO. Telefon: 23 30 21 10. Telefax: 23 30 21 11Nr. 6/7 2010Lokomotivmands Tidendekommer ut med 10 nr. i året ogtinges gjennom postkontoreneJULI 2010Lokomotivmands Tidende kosterkr. 400,– pr. år.103. årg.Kvaliteten på lokomotivføreropplæringenFo r b u n d s l e d e r Ø y s t e i n A s l a k s e nSom kjent drives den grunnleggendeopplæringen av lokomotivførerei dag ved Norsk Jernbane -skole som er underlagt Jern -baneverket, mens kompletterendeopplæring skjer i selskapene.Norsk Jernbaneskole er enfagskole underlagt offentlig godkjenningog med godkjente læreplanerhvor også NLF har enplass i skolens styre og læreplanutvalg.Etter forbundets syn hardette fungert godt på den måtenat læreplanene har vært stabileog at endringer i disse harskjedd ut fra å forbedre planene.Dette i motsetning til tidligere,hvor personalsituasjonen i NSBble tillagt en ikke ubetydeligvekt ved slike revisjoner.Det er jernbaneselskapenesbehov som skal dimensjonereinntaket til skolen og derved dettotale omfanget av virksomheten.Dette behovet varierer selvsagt,og Jernbaneskolen er heltavhengige av selskapene sidenmye av opplæringen foregår sompraksis ute i togene. Dette betyrat selskapene, og nå i førsterekke NSB, har et spesielt ansvarfor å stille ressurser i formav instruktører og kjørelærere tildisposisjon for skolen.Har et selskap et stort rekrutteringsbehov,har det også etansvar for å stille opplæringsressursertil disposisjon for skolen.Slik må det være, en kan ikkeforvente at Jernbaneskolen skalbemanne opp og ned med fastansatte fra år til år. Med et sliktsystem vil en i hvert fall ikke fåkvalifiserte instruktører.Det har i den seinere tida blittavdekket til dels grove kvalitetsbristeri lokomotivføreropplæringensom følge av dårlig koordineringmellom Jernbaneskolenog NSB. Mangel på instruktørerfra NSB og stabilitet i instruktørkorpsethar vært hovedproblemet.Slik kan det ikke fortsette.Vi forventer at Jernbane -skolen og NSB i fellesskap finnerut av dette og tar tiltak for åsikre at lokomotivførere som uteksamineresfra skolen kan føleseg sikre og kompetente i jobben.L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 01


FAktuelleforbundssakerToppskolering NLFHøsten 2009 startet forbundet opp ettoppskoleringsprogram med 6 deltakerehvor hovedhensikten er å gi yngre interessertemedlemmer et bedre grunnlagfor å kunne påta seg verv på høyt nivå,om det skulle bli aktuelt.Dette programmet er nå gjennomførtfor de første 6 og etter en grundig evalueringbåde i forhold til innhold oggjennomføring så vel som oppnådd resultatfor de enkelte gir dette grunnlagfor å videreføre opplegget.Forbundsledelsen har derfor bestemtseg for å starte opp et nytt program tilhøsten men reduserer deltakelsen til fireda dette er et mer håndterlig antall medtanke på deltakelse i de forskjellige fora.Peterson RailSom det vel er kjent for de fleste harOfotbanen Drift gått konkurs. Lokomo -tivførerne som var ansatt i selskapethadde fast oppdrag med kjøring av togfor Peterson Rail og ble etter konkurseni Ofotbanen Drift tilbudt ansettelse iPeterson Rail.For at dette skulle foregå under ordnedeforhold har NLF opprettet enmidlertidig overenskomst med PetersonRail ved at overenskomsten med tilhørendesæravtaler som var gjeldende iOfotbanen Drift nå ble gjort gjeldendefor Peterson Rail fram til det blir inngåtten egen overenskomst.I løpet av høsten vil det bli foretattforhandlinger med Peterson Rail for åopprette en egen overenskomst som vilvære mer tilpasset selskapets drift.Krav om overenskomst medBaneserviceNLF har i disse dager fått 5 lokomotivførerei Baneservice AS som medlemmer.På bakgrunn av dette krever nå forbundetat det blir opprettet egen overenskomstmed selskapet.For at dette skal foregå på en korrektog ordentlig måte er saken tatt opp medLO-Stat som formelt har fremmet følgendekrav ovenfor Spekter:«LO Stat fremmer med dette kravom opprettelse av overenskomst forBaneservice AS.LO Stat bekrefter at NorskLokomotivmannsforbund har forhandlingsrettetter § 5 i hovedavtalen.Vi ber om at Øystein Aslaksen9202265 blir kontaktet ved oppstart avforhandlingene.»Så snart formalitetene er på plass vilforbundet innlede forhandlinger for åopprette overenskomst i BaneserviceAS.Uravstemning i område 9Lønnsforhandlingene i Spekterområdetnærmer seg en avslutning, men for område9 hvor Flytoget, Hector Rail ogCargolink er plassert er det fortsatt flerebedrifter som ikke er kommet i mål.Dette kan bety at det ikke blir noenhelhetlig avklaring for hele området føretter sommerferien og betyr også at detikke er satt noen frist for å gjennomføreuravstemningen.NLF har sluttført tarifforhandlingenemed alle de tre jernbaneselskapene ogdet er enighet om resultatet. Av dengrunn valgte vi å legge resultatet ut tiluravstemning i disse selskapene alleredepå nåværende tidspunkt slik at avstemningeni hovedsak kan være sluttførtfør sommerferien.Regelverk som sikrer rettenetil de tilsetteI en pressemelding frå Samferdsels -ministeren blir det fastslådd at dersomdet skulle bli åpnet for konkurranseinnen for persontogsektoren, vil de ansattesrettigheter langt på vei være sikretsiden dette blir sett på som en virksomhetsoverdragelse.Pressemeldingen harfølgende ordlyd:«Regjeringa held fast ved lovreglarsom sikrar rettane til arbeidstakaranei dei tilfella der ein nyttar konkurranseved tildeling av kontraktar ellereinerett for drift av kollektivtransport,seier samferdselsminister MagnhildMeltveit Kleppa.- Dei tilsette i kollektivtransportenskal framleis ha eit vern som svarar tildet vernet som gjeld ved overdragingav verksemder. Eit føretak som får tildeltein kontrakt gjennom konkurransemå dessutan forplikta seg til åsikre at dei tilsette ikkje får dårlegareløns- og arbeidsvilkår enn det somfølgjer av gjeldande landsomfattandetariffavtale eller det som normalt forvedkomande yrke og stad.»Peterson Rail skaffer seg også godstoglokomotivetTRAXX. Foto: Peter Flink.Her ser vi lokomotivfører og tillitsvalgt Jan Anderson(t.v.)under typekurset, sammen med Instruktør ChristerSjöborg fra Green Cargo. Foto: Peter Flink.2L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


VNytt fraVernekoordinatorST E I N - E R I K O LS E NFysisk aktivitetIkke så rent sjeldent får jeg henvendelserom hvilke muligheter det er for å fåiverksatt tiltak for fysisk aktivitet påjobben. Særlig i forbindelse med atdette nå spesifikt er tatt inn som egenparagraf i Arbeidsmiljøloven (Aml),virker det som om at flere har fattet interessefor saken. Og bra er jo det. For åoppklare dette har jeg rett og slett sattinn hva Arbeidstilsynet forklarer på sinesider:Om arbeidsgivers pliktArbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiveren plikt til å vurdere tiltak for fysisk aktivitetpå arbeidsplassen. Bestemmelsenskal sikre at virksomhetene har fokuspå fysisk aktivitet for arbeidstakerne, dadette antas å ha gunstige helseeffekter.Når er plikten oppfylt?Bestemmelsen anses som oppfylt dersomarbeidsgiver kan dokumentere atfysisk aktivitet er vurdert i tilknytning tilvirksomhetens systematiske helse-,miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er medandre ord ikke krav om at tiltak om fysiskaktivitet faktisk iverksettes.Bestemmelsen gir kun plikt til å vurderemulige tiltak. Det stilles ikke krav omhvor eller på hvilken måte den fysiskeaktiviteten eventuelt skal foregå.Hva som vil kunne være aktuelle tiltakvil variere fra virksomhet til virksomhet.Arbeidstakerne har ingen plikt til å benyttetiltak som eventuelt iverksettes.Hvordan gå fram?• Vurdering av tiltak for fysisk aktivitetmå sees i sammenheng med arbeidsmiljølovenskrav til det systematiskehelse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.• Vurderingen skal gjøres i samarbeidmed virksomhetens ansatte og derestillitsvalgte. Arbeidsmiljøutvalget ellertilsvarende kan være egnede fora forslike vurderinger.• Vurderingen skal gjennomføres på enfaglig forsvarlig måte og kunne dokumenteres.• Vurderingen skal ta hensyn til bransjenssæregenheter og de jobbkrav somstilles til de ansatte.• Hvis virksomheten iverksetter tiltakfor fysisk aktivitet, skal tilbudet omfattealle ansatte uten at dette medførernoen plikt til å delta.I tillegg til denne informasjonen– finnes det en fersk masteroppgave omfysisk aktivitet som er utarbeidet vedHøyskolen i Vestfold, av Harald Gran,en tidligere BHT-ansatt i Trondheim.Som spesifikt tar for seg lokfører- ogkonduktøryrket. Her understrekes viktighetenav å holde seg i aktivitet spesieltmed tanke på helsekravene i sikkerhetstjeneste.Han har tydeligvis sett viktighetenav at ledelsen har innsikt og forståelsefor temaet når vurderingene,planlegging, iverksetting og oppfølgingskal foretas. Han har fått intervjue noenlinjeledere og stilt følgende 2 hovedspørsmål:1. Hva fremmer og hva hemmer iverksettingav tiltak for fysisk aktivitet?2. Hvordan ser lederne på at det skalvære frivillig å delta dersom slike tiltakblir iverksatt?Ut fra de svarene som noen av linjeledernehar kommet med, oppfatter jegdet som at de forventer at initiativet til åsette i gang fysisk aktivitet må kommefra personalet sjøl, og gjerne gjennomforslag i arbeidsmiljøutvalgene. Ellergjennom såkalte ildsjeler. Hvorfor ikkeledelsen sjøl eventuelt kan bringe sakenopp skal jeg ikke spekulere i her og nå,men nøye meg med å spille ballen videretil dere tillitsvalgte og verneombud,med oppfordring om å ta dem på ordet.En god latter reduserer stressDette står svar på hvitt, i en artikkel isiste nummer av Arbeidsmiljø. I tilleggskal det være dokumentert at den godelatteren skal ha samme effekt som trening,den senker blodtrykket, redusererstress og kolesterol. Men vær obs på ateffekten er den samme også med hensynpå matlyst. Studien er utført av forskerei California.Min advarsel til deg som finner detmer bekvemt å satse på noen latterkulerframfor å tyne skritteller`n, må jo sjølsagtbli: Ikke le til du griner, eller iverste fall - ler deg i hjel!Ha en god sommer!Jernbanepensjonistenes Forening TrondheimPlan for møtedager i 2010Torsdag 26. august - MedlemsmøteTorsdag 30. september - MedlemsmøteTorsdag 13. oktober - MedlemsmøteTorsdag 28. oktober - Hyggekveld med dansTorsdag 25. november - Åpent møteTrimmen starter mandag 07. septemberPlan for møtedager i 2011Torsdag 06. januar - NyttårsmøteTorsdag 27. januar - MedlemsmøteTorsdag 24. februar - ÅrsmøteTorsdag 10. mars - Hyggekveld med dansTorsdag 31. mars - MedlemsmøteTorsdag 28. april - MedlemsmøteTorsdag 26. mai - MedlemsmøteAlle medlemsmøter starter kl. 13.30 i Håndverkeren, Kjøpmannsgata 12.Leder: Ruth Palmer tlf.: 73968671/46931992Kasserer: Sigmund Nordli tlf.: 73901783/90724064L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 03


Representantskapsmøte 2010Av lokomotivfører Jørgens SundtDet årlige representantskapsmøte bleholdt på Sørmarka torsdag 27. og fredag28. mai. Hovedpunktene er gjennomgangav forbundets beretning ogregnskap, samt handlingsplanen forkommende periode. Øystein Aslaksenorienterte under de fleste punktene ihandlingsplanen, godt supplert av andremedlemmer av forbundsstyret underveis.Det skjer mye som med tidenkan påvirke vår arbeidssituasjon i merusikker retning. Sterke krefter både iEU og de store godsoperatørene vil seget stadig mer liberalisert marked, ogkonsekvenser av en slik politikk vilikke gavne oss som arbeidstakere. Detteer omtalt nærmere annet sted i bladet. Iførste rekke pekte Rolf Jørgensen påDB Schenker Rail som ventes å villemelde seg på i konkurransen om å fåframføre ARE-togene, men også GreenCargo er en stor aktør og i tett samarbeidmed DB Schenker Rail, som vilkunne sette lønns- og arbeidsforholdunder sterkt press. Viktigheten av fagligsamarbeid på tvers av landegrenseneblir mer og mer åpenbar, og for vår delgjelder det særlig å få svenskene til åsamle seg og forplikte seg. Persontrafik -ken er foreløpig beskyttet mot full liberalisering,men det er bare et tidsspørsmålfør kommersielle aktører står klartil å skumme fløten av de mest lukrativeavgangene der også.Punktet «Tariffoppgjøret 2011 - pensjon»i handlingsplanen ble svært aktueltettersom oppgjøret i staten varferdigforhandlet samme dag. De da fastlåsteforhandlingene med NSB skulle tilmekling noen dager senere, men i etmøte med arbeidsgiversiden påEn engasjert Kjell S. Johansen, Trondheim, på talerstolen. Temaet er pensjon.(Foto: Jørgen Sundt)Øystein Aslaksen (t.h.) overrekker diplom for gjennomføring av forbundetsførste toppskoleringsprogram. F.v. Grethe Thorsen, NSB Oslo, Vegard Fondenes,NSB Oslo, Roar Johannesen, NSB Oslo, Jørn Hjellnes, CN Narvik, RonnyDanielsen, CN Oslo og Ingeborg Vestre, NSB Gjøvikbanen (Foto: Jørgen Sundt)Sørmarka samme kveld kom man til enighet.Et punkt som ble luftet var ideerom ny reserveordning. Den kunneminne om den gamle reserveordningenfra før 1997, og det skapte mye engasjementi salen. Det var selvfølgelig snakkom en helt annen kompensasjon for ågå inn på en slik ordning i dag, enn slikdet var for 15 år siden. Den gang var detjo ikke noe kompensasjon, det var barestraffen for å være yngst.Debatten gikk også høyt da det komtil ansiennitetsprinsippet og hvordanovertalligheten i CargoNet i Trondheimvar blitt håndtert. Her var det jo snakkom kolleger som sto i reell fare for åmiste jobben, men det er jo forståelig atnoen fra andre deler av NSB somkunne tenkt seg til Trondheim likevelkunne føle seg «forbigått» av personalefra et annet selskap. Likevel er forbundetshandlingsplan klar på dette punktet:«…alle medlemmer skal sikres arbeidder de i dag er stasjonert uavhengig avarbeidsgiver.»Forbundet driver, til tross for sin beskjednestørrelse (vi nærmer oss1500…), en omfattende kursvirksomhetfor egne medlemmer, noe som gir ensvært godt skolert medlemsmasse. Detsiste året er det også gjennomført ettoppskoleringsprogram med seks del-4L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


takere som har fått et omfattende innblikki forbundets daglige drift og arbeid.Toppskoleringen ble dermedformelt avsluttet på Sørmarka medover rekkelse av diplom til deltakerne.Handlingsplan 2010 - 2011Vi trykker her forbundets handlingsplanfor 2010-2011 som ble vedtatt påRepresentantskapsmøtet.0. GENERELTDe tradisjonelle jernbaneselskapene iEuropa er fortsatt inne i en omstillingsfasefra statlige forvaltninger til markedsorientertetransportbedrifter. INorden er dette sluttført. Dette har værten nødvendig omstilling for at jernbanenskal bestå som transportform. Sam -tidig har prosessen medført privatiseringog oppsplitting av helhetlige jernbanesystemersom totalt sett har ført tilkostnadsøkninger for jernbanene. Deter en utfordring for fagbevegelsen idenne prosessen å skille riktig fra galt.Nødvendige omstillinger må aksepteresog også drives fram offensivt, mens tiltaksom svekker jernbanen må bekjempes.En samordning på europeiskog nordisk basis mellom fagorganisasjoneneer nødvendig for å bekjempeideologisk betinget konkurranseutsetting,privatisering og liberalisering.Forbundet vil bekjempe kommende forslagfra EU om full liberalisering av allpersontrafikk.Den globale oppvarmingen er enhovedutfordring for alle land, ogsåNorge. Forbundet mener at mye kangjøres for å minske utslipp av miljøgifterog skadelige klimagasser i Norge. Detbør satses stort på en opprustning avjernbanens infrastruktur som et alternativtil forurensende bil- og flytrafikk.Framtidig utbygging av jernbanestrekningerbør skje med høyhastighetsstandardsom en del av et framtidighøyhastighetsnett. Jernbane basert påfornybar energi er det mest miljøvennligetransportmiddelet. Forbundet vilaktivt samarbeide med andre organisasjonersom deler dette synet.Det er NLFs syn at det er statens ansvarat det legges til rette for både godsogpersontrafikk på jernbane. Dette måblant annet gjøres ved infrastrukturutbyggingerog en endring av andrerammevilkår som gjør at det i størregrad blir attraktivt å overføre trafikk fravei til bane. Jernbanen bør ha en organisasjonsformsom både ivaretar samfunnetsbehov for styring og økonomiskhandlefrihet. Jernbanen bør organiseresslik at det er mulig å utnytte stordriftsfordelerog ressurser på tvers av deulike delene i organisasjonen. Jernbane -selskapene må drives slik at sikkerhetenstyrkes og videreutvikles.Forbundets holdning til nye jernbaneselskaperer avhengig av om dissetotalt sett fremmer jernbanen somtransportmiddel og om selskapene haren holdning til lov- og avtaleverk somgjør dem til seriøse arbeidsgivermotparter.Det blir viktig å sikre avtaleverketi forhold til ulike arbeidsgivermotpartermot sosial dumping. Forbundetvil aktivt bekjempe selskaper somfremmer sosial dumping.Forbundets generelle holdning er atnorske overenskomster for lokomotivførereskal gjelde ved framføring av tog iNorge. I utenlandske selskaper somkjører i Norge vil forbundet sikre segmot sosial dumping ved et samarbeidmed faglige representanter for lokomotivførernei disse selskapene og ved fagligeaksjoner. I tillegg vil forbundet arbeidefor å i nødvendig grad sikre at delerav de norske overenskomstene blirallmenngjort eller tatt inn i offentlig forskrift.Problemene rundt sosial dumpingmå løses i en europeisk sammenheng.Forbundet er i mot all anbudsutsettingav kollektivtrafikk inkludert jernbane.Flere erfaringer viser at dette førertil dårligere service og et sterkt pressmot avtaleverket. Forbundet vil motarbeidealle forslag om anbud i kollektivtrafikken.Hvis det likevel blir vedtatt åinnføre anbud på strekninger med offentligekjøp, vil forbundet gå aktivt innfor at dette ikke vil svekke lønns- og arbeidsvilkårfor forbundets medlemmer.Forbundet vil arbeide for at alle medlemmerskal sikres arbeid der de i dager stasjonert uavhengig av arbeidsgiver.Det må også legges til rette for dette vednyrekruttering.1. TARIFFOPPGJØRET 2011 –PENSJONa. De konkrete kravene til tariffoppgjøretutformes av forbundsstyret ettersærskilt behandling i foreninger ogtillitsvalgtkonferanser.b. Forbundet vil arbeide for en generellaldersgrense på 62 år med fulle pensjonsrettigheterfor medlemmer medlokførerautorisasjon.2. ARBEIDSMILJØa. Arbeide for å unngå at gammelt materiellsom ikke tilfredsstiller normalearbeidsmiljøkrav blir gjort til en innsatsfaktori konkurransen selskapenei mellom.b. Inngå avtaler med alle aktuelle selskaperi tråd med utarbeidet nordiskavtale om varslings- og kollegastøtteForbundsleder Øystein Aslaksen innledet i forbindelse med beretningen og denkommende handlingsplanen. Til venstre ser vi dirigentene Ingeborg Vestre ogMorten Karlsen.L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 05


ordninger. Følge opp at inngåtte avtaleretterleves.c. Utarbeide retningsgivende informasjontil medlemmene om forholdknyttet til arbeidsgivers muligheterfor kontroll og overvåking, med henblikkpå mulighetene som ligger innendata og mobiltelefoner.d. Arrangere felles samling for alleverneombud i NLFs organisasjonsområde.e. Oppfølging av nyanskaffelser av materiell.f. Følge opp initiativ ovenfor ETF angåendeopsjon på sanitærforhold i godstogslokomotiver.3. OPPLÆRINGa. Sikre at rekruttering til NorskJernbaneskole skjer etter selskapenesvirkelige behov.b. Det må sikres en felles standard påkjentmannskjøring gjennom forskrifteller avtale.4. SIKKERHETa. NLF vil arbeide for et felles systemmellom alle operatører for elektroniskordretildeling.b. Følge opp utbyggingen av ATC systemetfor å umuliggjøre ukontrollertforbikjøring av hovedsignaler i stopp.c. Følge opp arbeidet med ERTMS5. INTERNASJONALT SAMAR-BEIDa. Oppnå aksept fra svensk side om åinngå sentrale forpliktende avtalerom grenseoverskridende trafikk.Representantskapsmøtet besto av en engasjert forsamling.b. Det må opprettes et forpliktende samarbeidmed tillitsvalgte i utenlandskeselskaper som kjører i Norge.c. Aktivt delta i det europeiske DBSchenker Rail nettverket og få vedtatt50/50 prinsippet for grenseoverskridendekjøring.6. EGEN ORGANISASJONa. Det gjennomføres et toppskoleringsprogramfor 4 kandidater.b. Kurs for nye tillitsvalgte avholdes i14-16. september 2010b. Faglig grunnkurs 3 (lover og avtaler)avholdes uke 46- 2010c. Listekurs 2 stk. avholdes i 2010d. Kassererkurs avholdes i september2010e. Informasjon for nye studenter avholdesførste uke etter påbegyntskolegangf. Basiskurs for nye medlemmer avholdesetter behovg. Pensjonskurs etter behovh. Kurs i web-redigering for tillitsvalgtei. Studiekonferanse avholdes oktober2010 (kurs for resten av periodenplanlegges her)j. Forbundet vil vurdere andre aktuellekurs etter behov.Generelle kurs går fortrinnsvis i regiav LO-Stat/AOF.k.Tillitsvalgtkonferansen i CargoNet avholdesvinteren 2011l. Årskonferanse i Cargolink avholdesvinter/ vår 2011m. Seminar for ledende tillitsvalgte avholdesdesember 2010Fornøyde gjester og kollegaer fra Dansk Jernbaneforbund,fra venstre ser vi Kim Bilsgaard og Per Petersen.Møtesekretærene ved Trond Jacobsen og Roger Wiggen iforgrunnen og Grethe Thorsen på talerstolen.6L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


Stolkilen – NLFs hytter på SørlandetEn ny sommersesong nærmer seg, og NLFs hytter påStolkilen i Søgne kommune står klare til å ta i mot gjester frafjern og nær som ønsker seg et behagelig og avslappendeopphold i Sørlandets fineste skjærgård.Hyttene som ble oppført i 2009, er på 70 – 90 kvm og harmoderne fasiliteter med innlagt strøm og vann/kloakk. Detfinnes dusj/wc og badstue på alle hyttene, og alle hytteneinneholder 3 soverom med sengeplass til 8. I tillegg er det påhyttene 1-3 en stor hems, hvor det er lagt ut madrass til 2personer. Det ligger puter og dyner til 10 personer på hverhytte. Hyttene er for øvrig utstyrt med komfyr, kaffetrakter,vannkoker, mikrobølgeovn, kjøleskap, TV med Riks-Tvpakke og dekketøy til 12 personer. Til hver hytte følger detmed en 13 fots pioner jolle med påhengsmotor.Utleieprisene for sommeren 2010 er:Leieperioden for ukesleie starter søndag kl. 15.00 og avsluttespåfølgende søndag kl. 12.00, og leieperioden for helgeleiestarter torsdag kl. 15.00 og avsluttes søndag kl. 12.00 (3døgn)Frist for å søke om leie i sommersesongen, som går fra ogmed uke 24 til og med uke 34, er 1/4. Fordeling blir såforetatt umiddelart etter denne dato. Eventuell ledig kapasitet,fordeles deretter etter prinsippet «først til mølla».Dersom man ønsker å leie hyttene utenfor sommersesongenfordeles også det etter prinsippet «først til mølla».Utleieformidling foretas av Norsk JernbanesTuristorganisasjon (NJT), og ytterligere informasjon kan fåsved henvendelse dit på telefon 23 62 05 20(man. – tor. kl. 9-13). Se også NJTs hjemmeside www.njt.noAlle er hjertelig velkommen som leietakere på Stolkilen.Hytte 1 og 2:LEIETAKER Uke Helg DagMedlemmer av forening Kristiansand 2700,- 1500,- 500,-Øvrige leietakere 6500,- 1950,- 650,-Hytte 3:LEIETAKER Uke Helg DagAlle leietakere 6500,- 1950,- 650,-Hytte 4:LEIETAKER Uke Helg UkeAlle leietakere 7500,- 2400,- 800,-26LOKOMOTIVMANDS L O K O M O T I V M A N D S TIDENDE T I D E N D E NR. N R . 3-2010 6 / 7 - 2 0 1 07


AktuellkommentarfraAR U N E S A N D EER VI I MÅL?Norske lokførere tar ikke ut materiell med SIFA ellerATC i ustand. Ikke svenske eller danske førere heller.Det sitter i ryggmargen. Fokuset på sikkerhet i forbindelsemed jernbanedrift har blitt såpass høyt at ingenville finne på å kritisere en lokfører som viser slikt ansvar.Det skal vi være rimelig fornøyd med. Men slik erdet ikke overalt. Våre thailandske kolleger blir tvert imot straffet dersom de ikke tarut lok og motorvogner med defekt sikkerhetsutstyr. Seks ledere i det thailandskejernbaneforbundet risikerer nå en bot på 100 millioner bath, eller 20 millioner norskekroner, fordi lokførerne i det statlig drevne jernbaneselskapet er lei av å risikerelivet på grunn av slett vedlikehold og sikkerhet. 90 % av lokomotiv- og motorvognparkenmangler blant annet sikkerhetsbremseapparat. Noe å tenke på neste gangman drar til Thailand.Lederen av det thailandske jernbaneforbundet,og nestleder i Thailands LO,Kaewvarn Savit, var i begynnelsen avjuni på gjenvisitt i Oslo, sammen medkoordinator for den InternasjonaleTransportarbeiderføderasjonen (ITF) iThailand, Su Angcana Tungworachet.De besøkte blant annet en temakveldarrangert av Oslofore ningen, hvor dega en kortfattet beskrivelse av det sommå kunne karakteriseres som utenkeligearbeidsforhold i europeisk sammenheng.Å høre en mann med stor politiskinnflytelse i Thailand, misunneoss de førti år gamle 14-lokene for dengode standarden, åpner for noen nyeperspektiver. Thaiene sliter med voldsommeovertidsproblemer, lavt sikkerhetsnivåog mangel på lokførere generelt.Dette er for øvrigdetaljert beskreveti Lokmanns tidende nr 2/2010.Tidligere på dagen arrangerte lokalavdelingai CargoNet på Nyland medlemsmøte,med lønnsoppgjøret somhovedtema, og med besøk av lokførerneshovedtillitsvalgt som foredragsholder.Tre medlemmer i tillegg til styretmøtte opp.Enda tidligere samme dag, også påNyland, holdt CargoNets produksjonsdirektør,Halfdan Blytt informasjonsmøtefor et tyvetalls verkstedsarbeidere,og en håndfull lokførere. Etter denforholdsvis pliktskyldige infodelen avmøtet, spurte Blytt ganske retorisk omde frammøtte mente at denne typen informasjonhadde noen verdi. Svarenevar vel ikke entydige i hverken den eneeller andre retningen, og dermed fortsetterman nok i det samme sporet nårdet gjelder den type møter. Alternativeter jo like godt å droppe dem. Det vilvel skape et vakuum den andre veien.Som en del av den omtalte temakveldendro tidligere lokfører HaraldFra høyre ser vi lederen i det thailandske forbundet, Kaewvarn Savit og Su Angcana Tungworachet fra ITF, her sammenmed vår egen forbundsleder, Øystein Aslaksen. Foto: Jørgen Sundt.8L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


Harald Sjødalstrand holdt foredrag på temakvelden, her opptrer han sammenmed lokomotivfører Ingrid Kalstad Sjødalstrand. Foto: Jørgen Sundt.Sjødalstrand en engasjert kortversjonav den dramatiske historien i NLF fraslutten av 1970-årene og fram til valgetpå dagens forbundsleder. Harald sluttetsom lokfører - etter en lenge annonsertavgang - ved fylte 49 år, og jobber i dagmed restaurering og montering avkakkelovner. Sjødalstrand hadde ennøkkelrolle i de begivenhetene som varmed på å danne grunnlaget for det forbundetvi kjenner i dag. Hans versjonom hendelsene, med splittelsen, om utfrysinger,illojalitet og bunnsolid lojalitetgir ennå grunn til ettertanke, menselve engasjementet skulle vi gjerne hasett et snev av i dagens lokomotivmannsforbund.Om det skulle eventueltresultere i nye stridigheter, så måttevi kanskje bare akseptere det. Verdener i stadig endring, og unge folk mednye ideer er klare for å overta.Eller er de det? Kan det være at dagensfagbevegelse er i ferd med å utspillerollen sin som arena for de store visjoneneog ønske om å endre det bestående,og at vi er mer opptatt av oss selvog vårt eget? Vi har jo både hus og tobiler og hytte på fjellet og hytte ved sjøenog båt og motorsykkel, og vi harsnart ikke plass til mer dritt i garasjen,sjøl om vi gjerne skulle hatt det nyesteav alt selv om det går i stykker eller blirgammeldags i løpet av tre måneder. Ervi mette? Holder dagens tillitsvalgtebare liv i glørne av bålet som forgjengernevåre tente? Er vi rett og slett imål?Selvsagt er vi ikke det. Det kan barevirke som om noen tror det. Det kan fåfatale konsekvenser for hverdagen vår,uansett selskapstilhørighet.God sommer til alle lesere av bladet,og en spesiell hilsen til våre nye kollegeri Baneservice. Nå gjenstår det bare åfå på plass en tariffavtale!L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 09


På kryss og tversOsloXLO K F Ø R E R J Ø R G E N S U N DT- Err’u Thunegutt err’u velkommenmed en gang!Ole-Vidar Johansen er kjent for defleste som den som holder orden pålokpersonalets praktiske behov i 4. etg.Enten du mangler firkantnøkkel, et sirkulære,lyspære til lommelykta eller andreting; Ole-Vidar har full kontroll.Han begynte som lokføreraspirant iNSB i Oslo 8. mai 1978 og har vært hersiden, men yrkeskarrieren begynte lengefør det. I 1965 begynte han på ThunesMek. Verksted på Skøyen og derfra varhan den første i Norge som tok fagbrevsom maskinoppmerker og fagprøvenble avlagt på en El-14-boggi. Det bleogså tre år på den smått legendariskeradiofabrikken Radionette i Sandvika,før tiden var inne for å starte i jernbanen.Lokmester Antonsen var ikke i tvilom hvilken bakgrunn som hadde noefor seg om man skulle bli lokfører; komdu fra Thunes mek. var du velkommennesten uten videre. Helt fram til sluttenav 90-tallet var Ole-Vidar lokfører iOslo, men da han etter hvert utvikletdiabetes ble det vanskeligere å kjøre, ogetter noen år med kostholdsregulering,var det endelig kroken på døra for sikkerhetstjenesteni 2005. Da hadde hanallerede husert i 4. etg. i flere år somden alltid oppmerksomme og hjelpsommekollega. Et av hans første størreoppdrag var å lose så godt som samtligeførere i Øst på kjentmannstur gjennomRomeriksporten før den åpnet forordinær trafikk i 1999. Ole-Vidar lagetskisser over sporplanene på Gardermo -banen, og det er ikke uten en viss stolthethan forteller at da tilsynet holdt revisjonpå om folk hadde den nødvendigekompetansen for kjøring på strekningen,ja da hadde han oppleggetklart. Ingen anmerkninger. Likeledesstår han bak oversikter over sporplanerHedersgjesten hygger seg med kake.Foto: Kristine S. Dufey.over en rekke større stasjoner utarbeidetfor studentene som et hjelpemiddelnår de kommer ut på egenhånd.Godt kjent med Ole-Vidars sporplanerog tiltakslyst er også de førstesvenske lokførerne som kom hit for åavhjelpe en trang personalsituasjon påbegynnelsen av 2000-tallet. Med egetlok og ruter i orden holdt han en egensightseeingtur på Alnabru, Oslo S,Loenga osv. for virkelig å sikre kjentmannsfølelsenfor de nyankomne. Detsom er litt spesielt er jo det at det mesteav det Ole-Vidar har satt sitt stempelpå, har han gjort på eget initiativ. Haner ikke typen som trenger å bli fortalthva som skal gjøres, men med bakgrunni egen erfaring og en evne til innlevelsei andres behov, setter han i gang,enten det er nye telefonlister, rekvisita,lister og oversikter. Og helt i tråd medmoderne ledelsesfilosofi, har Ole-Vidarutarbeidet sin egen visjon: «Alltid tilretteleggeslik at lokfører føler seg tryggi hverdagen.» De fleste kan vel skriveunder på at han har klart å leve opp tilsin visjon.Av mange endringer som har funnetsted i hans nærmere 10 år i 4. etg. pekerOle-Vidar særlig på sammenslåingen avlok. og kond. i felles lokaler. Det medførteblant annet kurs på MT (billettmaskin)og at servicekontoret fikk utvidetefunksjoner også for konduktørene.Den nye lokføreropplæringen medstudenter fra Jernbane skolen som erinnom i perioder for øvelseskjøring erogså noe Ole-Vidar har satt pris på.Jevnt over er det veldig mye kjekk ungdomsom melder seg, så han er ikke bekymretfor lokførerstandens framtid.Etter alle disse årene å ha sørget forpersonalets velvære gjennom små ogstore praktiske tiltak skal det bli godt åtrappe ned. Til sommeren blir det turmed telt og fiskestang i Nord-Norge,han har meldt seg inn iTuristforeningen, for helsas skyld skaldet gås mest mulig, og ikke minst skalOg kake var det nok av, og med så mye tekst at nesten VG ble utkonkurrert.Foto: Kristine S. Dufey.1 0L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


Mange tok seg tid til å være med å hylle den kommende pensjonist. Foto:Kristine S. Dufey.En stolt Ole Vidar mottok gaver og diplom fra forening og forbund. Foto:Kristine S. Dufey.Marie Solberg og Kai Braarud overrekker gavekort fra lokomotivpersonalet.Foto: Kristine S. Dufey.han nyte tilværelsen som nybakt bestefartil en liten jente. Fredag 21. mai varsiste dagen på jobb og da var det duketfor stort kalas i 4. etg. Kake var bestiltfor anledningen og det krevde omdisponeringav materiellet å få fraktet bakverketfra Kongsvinger til Oslo. Det erikke mulig å få en kake på 70 X 150cminn i et førerrom, så takket være materiellstyrerOlaf Hansen på DROPS ble69-24, som er det eneste 69-settet påØstlandet med godsrom, turnert tilKongsvinger. Deretter stilte Rimibutik -ken på Oslo S plass til disposisjon ikjølerommet slik at kaken holdt segfram til kl. 12. Heisen opp til 4. varakkurat stor nok, og kaken måtte nestenpå høykant for å komme inn døraoppe. Mye jobb og mye kake, men foren som har sørget for at personalet harfått kransekake hver jul, appelsiner ogkvikklunsj hver påske og is til 17-mai iså mange år er det ikke mindre ennhøyst velfortjent. Så vi ønsker Ole-Vidar all mulig lykke til i pensjonisttilværelsen,og vi som er igjen er litt spentpå hvordan det nå skal gå med alle detusen små og store ting han uoppfordretholdt orden på for oss…Infomøte på NylandI begynnelsen av juni var det duket foren ny informasjonsturné for CargoNetsledelse, og det var produksjonsdirektørHalvdan Blytt som tok turen til Nyland.Det er et drøyt halvår siden sist og myevann (og noen vogner) har rent i havetsiden den gang. Vinteren har vært tung,og det er betegnende for situasjonennorsk jernbane befinner seg i nårCargoNet blir møtt med utsagn som«må vi kjøre bil fra desember til mars?»fra en av våre store kunder. At kundene«forstår» at det ikke er CargoNets skyldat sporet snør ned eller raser ut, er forså vidt en fattig trøst. De kjøper jo ikkevåre tjenester av ren veldedighet og måselvfølgelig se seg om etter bedre tjenesternår toget står. At CE-119 går120000km i året mot forventet250000km er heller ingen gla’nyhet,men maskinen har jo vist seg å ikkesvare helt til forventningene. Ellers gården svenske delen av CargoNet bedreog viser en positiv utvikling. Nå er detikke meningen å skrive et møtereferatL O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 01 1


På kryss og tversInformasjonsmøte på Nyland (Foto: Jørgen Sundt)her, men i fjor var undertegnede opptattav mangelen på informasjon og frustrasjonenderav, ute blant de ansatte. Atdet nå holdes en ny runde er veldig bra,men også denne gangen har informasjonensviktet. Kun en reiserute overhele infoturnéen som så ut å være mentfor internt bruk, dukket opp inne pålokledelsen, hvorfra den ble kopiert,fargelagt med merketusj og hengt opppå ordrerommet. Hva er galt med åbruke intranett (det blir jo ikke brukt tilstort annet nyttig), eller sende en e-postog velge «Alle i CargoNet» i mottakerfeltet?Det hadde nok hjulpet litt på detellers litt skrale frammøtet. Men når bedriftenfortsatt i hovedsak lener seg påden litt gammelmodige metoden «telefaxi posthylla» i sin kommunikasjonmed sitt operative personale…For øvrig er jeg av de som menerslike møter har noe for seg, selv omBlytt betimelig nok stilte spørsmål vedom det egentlig har det. Kanskje får viikke vite så rasende mye mer enn det vikan fiske ut av intranett, CargoNytt,ryktebørsen, eller andre steder, men dethar en funksjon, en sosial effekt, åkunne snakke direkte til disse menneskenesom vi med en samlebetegnelseomtaler som «Platousgate». Vi merkerdet i gangen etterpå, i kantina nestedag, når vi er på tomannshånd med enkollega. Og selv om verken jeg eller dutok ordet, så var det jo i hvert fall fint athan fra Platousgate tok turen og sanoen ord. Så kom gjerne igjen nærmerejul, når vinterberedskapen er på plassog alt skal gå bedre enn i fjor. Men lameg slippe å være kritisk til annonseringenav møtet for tredje gang.TemakveldVårens siste temakveld gikk av stabelenunder temaet «Kultur i fagbevegelsen».Rita innledet og ønsket først velkommentil Harald Sjødalstrand, kjent for defleste som tidligere lokfører og en engasjerendeog motiverende taler på medlemsmøter.Som en sentral person i debegivenheter som fant sted i forbundetgjennom åttitallet og fram til landsmøteti ’91, la Harald særlig vekt på framvekstenav revygruppa «Hjulslaget»fram mot forbundets hundreårsjubileumog dens betydning for å bygge etfellesskap blant lokomotivpersonalet.Han var ikke snauere enn at han medgod hjelp av Ingrid ga til beste noensmakebiter fra gruppas opptredener.Det er lett å trekke paralleller fraHege Rimestad (Foto: Jørgen Sundt)Hjulslagets virksomhet til dagens temakveldersom et viktig element for åbygge lojalitet til kolleger og forbund,uavhengig av selskapstilhørighet. Selvom den lojaliteten kan virke sterk ogudiskutabel blant de fleste av oss i dag,betyr ikke det at det ikke trengs vedlikehold.Neste punkt på programmet varHege Rimestad. Hun er en meget kjentfreelancemusiker i Norge. Hun haropptrådt i mange sammenhenger, ogbehersker flere ulike musikalske sjangereog uttrykk. Hun er kjent fra bl. agruppene Amtmandens Døtre,Veslefrikk, og Mari Boine Band. Medsistnevnte har hun turnert i Europa ogUSA. Hun er også en pioner på elektriskfiolin og viste til fulle kunsten åbeherske strengeinstrumenter. Rimestadframførte både egenkomponert materiale,folketoner og arbeidersanger. Selvom forsamlingen ikke helt evnet å innfrihennes ønsker om å synge med pånoen refrenger, ble det en fin forestillingog en underholdende kveld.På denne sesongens siste temakveldvar det dekket med hvite duker, det varblomster på bordene og god mat oggodt drikke var satt fram. En stor takktil alle som har hatt en finger med ispillet for å gjøre disse temakveldene tilvellykkede og populære arrangementer.Det er bare å se fram til neste runde!1 2L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


DrammenXI N G E R M A R I E T. B O R U DDrammensere om uniformenMange er meningene om den nye uniformeni Drammen. De fleste liker den,og synes den har smarte løsninger, andreliker den ikke. Det fleste er enigeom er at «regnjakka» ikke er no tess, ogat vi burde fått en annen sommerjakke.Vinterjakka blir for stor uten for, og littvel varm. Noen positive mennesker fantjeg; lokomotivførerne Line Hassel ogArild Uggla var storfornøyd. Line haraldri gått i bukse før fordi de de gamlebuksene ikke passet henne. Hun erstorfornøyd med det nye snittet i buksene.Hun synes og bukseskjørtene erganske smarte for oss som klatrer littopp og ned til hverdags. Arild liker ogde nye buksene, synes de er lette og ledige,han kan til og med turne i de sierhan...Noen som ikke er fornøyd er RolandDreinø. Han er allergisk mot gummi ogtåler ikke den nye bukselinningen. Deter ikke så lett og få ny bukse, så han gåri privat bukse inntil videre. En ting er ihvert fall sikkert og det er at vi serArild Uggla demonstrerer at man til og med kan turne i den nye uniformen.ganske flotte ut alle sammen, og det varjo meningen, så helt mislykket var detikke.Sommer tur 2010Årets tur var litt av et mysterium. Ingenvisste hvor vi skulle og alle var likespent. Gleden ble stor da vi kom framtil Tufte gård hvor «oppdraget» vårt varå spille paintball. Det var utrolig morsomtog konkurranseinstinktet komfram hos alle. Tiden går som kjent fortnår men har det moro, og denne gang-Børre Bunny ble etter hvert en yndetmålskive. Dette er et før bilde.Pensjonist Geir Tou er enig i at de nyeuniformene er fine. Her med LineHassel.En glad og spent gjeng før «oppdraget» tiltrer.L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 01 3


På kryss og tversen var ikke noe unntak. Etter å ha grilleti det fri og danset i et nedlagt sagbruk,ble det tid for hjemreisen. Jeg trorvi alle koste oss og var enige om atdette var en kjempefin sommerfest! Vivil gjerne takke lederne for lok og kondfor en opplevelsesrik tur!InnebandyI vår ble det forsøkt å starte opp medinnebandy, for interessen var stor – påpapiret... Dessverre har ikke oppmøtetvært så bra. Ved en eneste anledningvar det mulighet for å danne to lag, ellershar det vært kun tre og fire som harmøtt opp. Det er litt trist for de av osssom har lyst til å spille, og for OveCarstensen som organiserer spillinga.Han bruker mye av sin egen fritid pådette. Vi forstår jo at folk ikke alltidkan, men det er stor forskjell fra 30 stkinteresserte til 4 på treninga.Uansett så er det nå sommerferie,men vi starter opp igjen til høsten, ogda håper vi på fler møter opp iDrammenshallen.Nye vannflaskerVi har vel alle observert at det har værtlitt fram og tilbake med hva slags typeTo trofaste innebandy fans med utstyreti orden. Ove og Luciano.vann vi har på togene om dagen. Mangerykter går, så jeg tok noen telefoner forå finne ut hva som blir vårt leskendealternativ framover. I følge Tore Nilsen,som er leveranseoppfølger regiontog, erdet nye vannet vårt tappet på NSBflasker. Det er altså ikke Bonaqua ellerImsdal . Dette vannet blir tappet iRognan, og er testet og godkjent. Det erog tatt blindtester hvor det kom greit ut.Det har vært en del klager på dettevannet, og det må da nevnes at pågrunn av feil på maskinen i Rognan harvi hatt en mellomordning med vann fraSverige. Det kan også nevnes at hvisnoen ønsker å klage på vannet må dettegå gjennom NSB teknikk og ikke andrekanaler. Etter hvert får vi altså nye 0,33flasker med NSB vann som vi håper erlitt bedre enn det vi har nå 1.juni, fordette må vi greie oss med i to år framover...Et annet problem vi kan møte på ihverdagen er at det ikke er vann i dethele tatt på togene. Dette er noe NSBbetaler i dyre dommer for, så dette måmeldes i fra. I stedet for synergi som eret relativt tregt system, kan man hermelde fra til Drops som tar det videre tilrette vedkommende. Slik kan vi bidratil med at NSB får det de har betalt for,og på lengre sikt bedrer vår arbeidsdag.Dette gjelder også vask av førerom,speil og vinduer.DRAMMEN DISTRIKTS PENSJONERTE LOKFØREREPlan over møtedager i 2010Det er tirsdager kl. 11.00 på Schulz kafe, inngang Schultz gate.Møtedatoer er:07.09. 05.10. 02.11.Den 07.12. kl. 13.00 blir det antagelig på Park Hotel som vanlig.StyretOSLO JERNBANEPENSJONISTERS FORENINGForeningen har sitt kontor på Sonja Heniespl. 4, 6. etg., 0185 OsloKontortid tirsdager i tiden kl. 10.00 – 12.00.Tlf. 24 10 26 65 - Ikke betjent under høytider og i juli mnd.Møteplan for sesongen 2010Onsdag 25. august MedlemsmøteOnsdag 27. oktober MedlemsmøteOnsdag 29. september MedlemsmøteOnsdag 24. november MedlemsmøteMøtene holdes i Velferdssalen Verksted Grorud (Nyland holdeplass)Nye og gamle medlemmer ønskes velkommen1 4L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


FlytogetXLO K F Ø R E R F R E D R I K N Ø R B E C HNye førereAnsettelse av nye lokomotivførere serut til å stå høyt på Flytogets prioriteringslisteom dagen. Det ser nesten utsom at tankegangen er: en god ting kanman ikke få nok av. Fire nye fjes er nåpå plass, og godt i gang med teknisktypekurs. Jarle Lindberget (29) er etuskrevet blad i lokførersammenheng ogkommer til Flytoget direkte fra skolenpå Grorud. Sigurd Nelson (27) harrukket å kjøre for både i NSB og iCargoNet før han nå prøver lykken iFlytoget. Hans Øyvind Lied (25) har ilikhet med spaltisten, erfaring fratrikkekusking i Oslos gater. Flytoget blirimidlertid hans første arbeidsgiver ijernbanesektoren. Joachim BingHelland (24) er også ferskvare fraNorsk jernbaneskole. Alle fire ønskesselvfølgelig velkommen på laget oglykke til som lokomotivførere i Flytoget.Hvis det er lengden på resepsjonen som betyr noe ligger Flytoget godt an.Flytogvert Hanne Nerland får god hjelp av Katalin Balog. (Foto: F Nørbech)Felles hjemKlokken 08.30 mandag 31. mai flyttetFlytoget inn i sitt nye hjem. Denne sakenhar vært omtalt på disse sidene før,men til glede for glemsomme lesere erFire nye fjes: Jarle Lindberget, Sigurd Nelson, Hans Øyvind Lied, Joachim BingHelland. (Foto: F Nørbech)God stemning i stille loungen, men stille var det ikke. Lenger bak skimtes tvloungen. (Foto: F Nørbech)hovedtanken bak hele flytteprosjektet åsamle hele bedriften under felles tak.Lokalene fyller hele Posthusets 13.etasje og rommer alt fra oppholdsromtil administrasjon. Det vil være en overdrivelseå si at alt var klappet og klart tilselve innflyttelsesdagen. Lokale barfortsatt preg av å være et anleggsområde,men det aller meste var allikevelkommet på plass. Et lyst og moderneinntrykk dominerer og det hele ser riktig«fresht» ut.Det første som møter deg når dukommer inn er servicesenteret eller resepsjonenom du vil, er en lang skrankei hvit med speil og glass ser ut som dener hentet rett ut fra romskipet NX 01Enterprice. Her kan man få hjelp til detL O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 01 5


På kryss og tversmeste. IT avdelingen ligger også isamme området. Lenger inne finnerman kantina, eller caféen som den heter,også her er det lyst og trivelig. Vidererett fram ligger et åpent kontorlandskapsamt en mengde små og store møterom.Her er det likhet for alle, selv administrerendedirektør er å finne ute i landskapet.Går man til venstre fra caféområdetkommer man til oppholdsrommet.Området, som er langt og smalt, er deltinn i to lounger. I den ene er det mulig åse på tv. I området er det sitteplasser tilca 25 personer. Her finnes også tre småhvilerom som man kan trekke seg tilbaketil. Alt er stilig og smakfullt innredet.Ordrerom og garderobe liggerogså i dette området. Bygget har ogsåen stor kantine i første etasje, eget trimromi kjelleren og en flott takterrasse.Når dette skrives er det altfor tidlig ogtrekke noen konklusjoner om det nyelokalet. Ting må gå seg til og justeringergjøres fortløpende. Garderobeløsningenvirker mangelfull, for å si det forsiktig.Ingen dusj, veldig små skap, og kun etlite rom til å skifte i virker ikke holdbart.Tiden vil vise om det her må gjøresnoen endringer. Gangtiden til spor 13og 14 er satt til syv minutter, men erman uheldig med heisene kan selv dettebli for kort tid. Det blir spennende å seom dette vil påvirke Flytogets punktligheti nevneverdig grad. Førsteinntrykketer uansett positivt, og det blir spennendeog se hvordan livet blir iTrettende.Flytoget til DanmarkEtter snart tolv år på sporet trengerFlytogets flåte av BM 71-sett en tyngrerevisjon. DSBs verksted i Århus vantanbudet på det meste av jobben, så dermedmå de 16 togsettene på tur tilDanmark. Tre uker tar turen, og det eret omfattende arbeid som skal gjøres.Tom Lund i teknisk avdeling fortellerat alle seterygger og alt treverk skalAt det er flott utsikt fra takterrassen er det ingen tvil om. Flytogvert CarinaSkullerud nyter sola. (Foto: F Nørbech)16 slitne Flytog skal på tur til Danmark for en etterlengtet oppfriskning. (Foto: FNørbech)byttes ut. Det vil også bli montert stikkontakterved alle plasser i toget. Dørerog stigtrinn får også en grundig overhaling.Boggier vil bli revidert av Mantena påGrorud og banemotorene skal sendes tilSverige for reisolering av spoler og magneter.Det første settet blir trukket av etlokomotiv til Århus i august og i november2011 ventes det siste tilbake idrift. Hele prosjektet vil koste rundt 55millioner kroner og sysselsette 15 gladedansker. Det er deilig å være Flytog iDanmark.Viste du at• John Hawkins startet slavehandelenda han fraktet afrikanere til De vestindiskeøyer på 1560-tallet.• Universitetet i Cambridge ble grunnlagti 1209• den første tunnelen under den engelskekanal ble påbegynt i 1877• en lynstråle beveger seg i opptil 30480 000 meter i sekundet, eller 115869 600 kilometer i timen• granitt leder lyd ti ganger bedre enn luft• Henrik Ibsen sa de velvalgte ord; "Detmest infame er venns misbruk avvenns tillit."• George W. Bush sa; "Jeg har egnemeninger - sterke meninger - men jegtror ikke alltid på dem"• han sa også; "Når jeg slår til, kommerjeg ikke til å avfyre en krysserrakett tilto millioner dollar mot et tomt telt tilti dollar og treffe en kamel i rompa."1 6L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


TrondheimXLO K F Ø R E R K J E L L S. J O H A N S E NFra salen.Ny uniform og ryggsekkVi har fått ny uniform med tilhørendeutstyr. De fleste lokførere har kommentertden «ubrukelige» sommerjakka. Detsies at den puster, men hvor da? Den erabsolutt ikke blitt som lovet, de somsatt i uniformsutvalget blei nok ført baklyset. Ingen lokfører ville godtatt dennejakka, slik den er blitt. Vi har tidligereerfaringer med nylonjakke som svetterog er klam. Dette er for dårlig, den måbyttes – snarest! Vi kan ikke vente 8måneder på et «evalueringsmøte».Alternativt vil jo personalet bruke andreklær: gamle jakker, private jakker –altså det motsatte av hva en sa en villeoppnå med fornying av uniformen. Ognår vi først er kommet inn i den vanen– gamle vaner er vonde å vende!Dette er alle enige om, men noen andreinnspill blir borte i alt dette. Noenfå har likevel sagt at bukse og skjorte erfin. Flere er begeistret for den nye piquetskjorta.Men jeg må også få framføreen liten klage på ryggsekken. Den erblitt alt for liten! Jeg får ikke lenger medmeg kjøresko/ sandaler eller fotoapparat,knapt nok en matpakke. Ogsåandre har klaget på plassmangel i sekken.Vi (og konduktørene) i Trondheimhar mye turer med overnatting. Nå måen ha med ekstra sekk sjøl om en ikkehar med treningstøy eller «sivile» klær.Medlemsmøte:TariffoppgjøretEtter brudd i forhandlingene og blantannet en svært interessant debatt omkrav og muligheter påRepresentantskapsmøtet, har turenkommet til medlemsmøter om resultatet.Vi i Trondheim hadde ikke fått innså svært mange kommentarer, så vi varlitt spent da vi innkalte til møte. Det varikke store oppmøtet, og ingen av desom kom var negative til utfallet. Tvertimot kommenterte noen at det varsvært positivt at vi får tillegg til grunnlønnsom også blir pensjonsgivende.Dette til tross for at vi i Trondheim veler det området som hittil har hatt størstfordel av bestemmelsen om kompensasjonfor jobbing fredag og mandagrundt frihelg. Og altså får forholdsvismindre i nye tillegg. Jeg skylder vel åopplyse om at det nok var flest av deframmøtte som er i den alderen at debegynner å tenke på hva pensjonen blir.Det ble også gitt et referat fraRepresentantskapsmøtet.Kryssingspor VålåsjøBanearbeidene er startet med togfriehelger, så det blir litt monn i arbeidet.Kryssingssporet på Vålåsjø er forhåpentligvispå plass når vi begynner på’nigjen etter sommeren.Flere nye diesellokomotivertil CNHer en dag da jeg kjørte tog 44 tilDombås, fikk jeg en uvant kryssing påFokstua. Et lite unnselig godstog medIkke plass til utstyret i nysekken.Kryssingssporet jobbes fram.L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 01 7


På kryss og tversen Di8 i front. Jeg var nesten helt innepå stasjonen før jeg oppdaget at detteikke var et dagligdags møte. 4 nyeCD312 lokomotiver blei har trukketopp til Trondheim. Dagen etter haddejeg uttak av et togsett på Marienborg ogbenyttet anledningen til å ta noen flerebilder av de nye «vidundrene». 5 nyelok og noen gamle bak i rekka, det servi ikke hver dag her i Nord.Nye lok på rekker og rad.Ikke hver dag en møter 5 lok i toget.De første turistbåtene har kommet.Turistsesongen har startet!Fredag kjørte jeg T-93 som tomtog tilDombås, for å slutte meg til dobbeltsettettil Åndalsnes. Når vi kjører trippelsettmed T-93 må vi nå være 2 førere.Dette fordi en har opplevd at en del settikke har fungert i samkjøring, medmanglende trekkraft og problemer meddøråpning etc. Derfor fikk jeg være medpå noen tidlige turistturer påRaumabanen. Det var kommet et italienskcruiseskip, og det blei 2 fulle turertur-retur Bjorli på lørdagen. Det varsom en ser regnvær, men turistenestrømmet til.En del av settene sies å gå godtsammen, og det gjaldt i alle fall for93.12, .13 og .14. Det betød at jeg fikken lettvint tur, sjøl om det gikk ganske iett fra jeg dro fra Trondheim til jeg vartilbake på lørdag kveld, dog med en godnatt på Åndalsnes i mellom dagsverkene.Det var lite å se av fjellene, men fosseneblir desto mer imponerende nårvannet strømmer ned. Vi stoppet vedTrollveggen for at guidene skulle få fortellesin historie, men det var lite å se itåkehavet, likeens i Isterdalen, medBispen, Kongen og Dronninga ogKaritinden – bare et stort grått tåkehav.Feil og manglerDa jeg kom for å ta ut lokomotivet til471 mandag blei jeg noe overrasketover at det sto 92.06 på lista. Det skullejo være en Di-4. Jeg måtte sjekke engang til, og så blei det å ringe DROPS.Hva …? Jo da, toget står i Mosjøen,loket havarerte dagen før. Vi må kjøre92-sett i dagtoget, til Mosjøen, har duikke blitt informert? Jeg fikk god tid påmorgenen, ingen snuing og ikkehenting av togsett på DBG. Det kan jovære godt, men jeg hadde satt pris på å1 8L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


li informert dagen før. Nok om det, dajeg tok uttak fant jeg at 1. hjelpskrinetikke var plombert. Jeg har en følelse avat jeg har opplevd det en god del gangeri det siste. Jeg meldte det inn, men spørmeg om vi har blitt litt sløvere mhp åmelde alle feil vi oppdager ved uttak ellernår vi kjører. Det er lite sannsynlig atslike plomberinger bare detter av i løpetav natta.Denne gangen fungerte de godt sammen.Lavt skydekke, lite fjell å se.«Nye» sikringer ?Sjølsagt var det ikke bare å kjøre lokaltogsom dagtog til Bodø. Protestene gaseg ganske raskt fra de reisende når viforklarte at alternativet var buss. På veioppover fra Skatval fikk jeg varsellys:«Hjelpestrøm ute». Det betyr kompressorstopp,men vi har jo noen minutterved kryssing på Langstein, så jeg regnetmed det var grei skuring. Stopp, ut medmagnetisering og togvarmenøkkel, raskmarsj bakover til skap 14. Stappfullttog, og mange som lurte, men det har vijo erfart tidligere. Men i Skap 14 møttemeg et uvant syn – sikringene skal daikke se sånn ut? Den nederste ligger uttil venstre, det er sikkert den som harfeil. Jeg fikk ikke lagt den inn, er detteriktig? Ringte for sikkerhets skyldDROPS, var det noen endringer, erdette riktige sikringer? Hæ, er det endretnoe der? Jeg prøvde å slå ut den øverstesikringen, hvordan skal det se utnår sikringen er ute? Sjølsagt var detsom vanlig, det var bare å kople sikringenhelt ut – vri den helt til venstre. SåRegn gir mye vann i fossene. Påtreffes oftere uplombert. Ukjent type sikringer i skap 14.L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 01 9


På kryss og tversså forhåpentligvis slipper vi nye overskrifterom olje i elva i Adresseavisa.Det graves og støpes, blir de ferdig?Nye «Brusignal» – eller Hinderssignal.var det bare å legge den inn igjen, vreirett opp, den klikket på plass. Flaut,men vi nekta bare de reisende å ta enrøyk på Levanger, så tok vi raskt innforsinkelsen, og var i rute fra Steinkjer.Arbeid på MarienborgI nesten hele vinter har man gravd inærheten av dieselfyllinga. Hva er detsom skjer har jeg lurt. Det graves ogstøpes fortsatt, men jeg har funnet ut atdet skal bli en olje/ vannutskiller.Dermed skal det bli slutt på at det lekkerdiesel ut i Nidelven. NSB har lengenok vært et miljøsvin på dette området.Det har tatt sin tid, men går jo framoverBrusignalI de nye forskriftene var det ikke plasstil brusignal lenger. Vi i Trondheim harderfor levd uten disse i lang tid.Trafikken har nå gått som vanlig likevel.Nå er den tiden slutt, nye signaler skalopp. Nå heter det Hindersignal, men såenkelt er det nok ikke. På Nidelvbruablinker ikke signalet, her har man fåttopp «håndsignal». Jeg lurte på hvemsom skulle stå der og holde flaggene,men ble skuffet. Hvit flagg var plassertpå stang ved sporet. Det blir spennendeå se om de blir stående helt til en erferdig med hele veiomleggingen i området.Visste dere at?• Verden har fra 1990 brukt mer oljeenn en finner av nye forekomsterhvert år• Nå brukes det 60 % mer olje enn enfinner hvert år• At det har blitt drept 55 000 i terroraksjonersiden 11. september 2001• At det de siste 40 år (etter 1968) harblitt drept 128/ år av terror i Vest-Europa• At det gjennomsnittlig er drept 80/ årav terror i USA etter 11. september,det dør flere av peanøttallergi hvert år.• At det drepes 40 000 pr år på veiene iUSA, 50 000 i Vest-Europa. Er detnoe rart at kampen mot terror setteshøyt på dagsorden, og skaper problemerfor flytrafikken i hele verden?• 2/3 av alle drept i terror etter 11.september bodde i Irak, 5 % bodde iAfghanistan.• De 400 rikeste i USA tjente like myepå 40 minutter (årsinntekt fordelt pånormalarbeidsår) som halvparten avalle arbeidere i USA tjente på et årBli med i JPF!Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også.Gi melding til postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo.Tlf. 24 10 26 65, eller til nærmeste forening.2 0L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


Norwegian railway women survey femaleloco drivers to test equality progressIn 2009, ITF affiliate Norsk Lokomotivmannsforbund surveyedthe women loco drivers in Norway to find out if there were issuesrelating to equal opportunities in the occupation and to collectideas for the union’s future work.Whilst the survey, answered by 23 women (37%), revealed nosignificant problems relating to equality, some general issueswere raised including toilet facilities, the need for separaterestrooms, ergonomic design of cabs, and opportunities forflexible working relating to childcare.NLF woman loco driver takes part inthe ITF Railway Action DayPreviously women who worked as loco drivers had a background in electronic workplaces, as suchexperience was necessary. The survey identified that women loco drivers were now being recruitedfrom different backgrounds. Furthermore, many women were planning to apply for driving teacher andinstructor positions once they had been long enough in the occupation to be qualified (three years).The survey also revealed that, in general, the women were satisfied with the union. More than half ofthe respondents said they would be available to take on roles in the union. Newly-educated women,however, generally had little relationship with the union.The survey was conducted by a specially set-up union committee of women representatives and wasthe first time that such a survey had been carried out. It was also done at a time when the number ofwomen in this occupation is increasing; previously the role had traditionally been occupied by men.The union’s aim was to survey whether changes in the demographics of the workforce and unionmembership had created a need for change in union tasks.Based on the survey results, the committee made several suggestions including encouraging womento apply for locomotive engineering education; ensuring women are represented in promotionalmaterials for loco driving; for the union to be more active in the social debate relating to child care.The committee also recommended the union create a ‘gender equality coordinator’ to assist withraising awareness and ensuring implementation of workers’ rights connected to parental leave. Fewcompanies have experience on this issue. The union has also established an education programme toprepare members to stand for senior union positions – two of the six delegates in the currentprogramme are women. The union reports that the number of women participating in union work isincreasing. There are 1,500 loco drivers in Norway (5% women). All drivers are organised. Almost half of women locomotive drivers (46%) are aged between 30-40 years. 9 of the 23 respondents are driving teachers/instructors. This is 26% of those that are qualified. One woman has a leadership position in the company. More than half of respondents have a position in the union. Six are local union board members. Half of respondents had some earlier relationship to the railways (e.g. family or friends working inrailways or experience in other railway occupations)Edited information from Grethe Thorsen – Norsk LokomotivmannsforbundFaksmile fra ITFs Kvinnebulleteng.Issue No.2 (2010)L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 02 1


Vi trykker her utdrag fra forbundets historiebok «Først i sport gjennom 100 år» og kapitlet«Lønnsforhold og aksjoner i etterkrigstiden». Dette er historie, men det er også viktig lærdom somvi kan og må bruke i framtida. Annen del av utdraget kommer i neste nr.2 2L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 02 3


2 4L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 02 5


2 6L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 02 7


2 8L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


Fortsettelse i neste nummer.L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 02 9


Forbundet starter nytt toppskoleringsprogramMed erfaring fra fjorårets kurs starter NLF et nytt toppskoleringsprogram. Dette erment for deg som er interessert i å bruke mye tid til å kjempe for lokomotivpersonaletsinteresser.Forbundet vil i begynnelsen avseptember starte opp et nytt toppskoleringsprogram.Dette er et opplæringsprogramsom tar sikte på å skoleremedlemmer av forbundet slik at de giset godt grunnlag for å bekle toppverv iforbund og foreninger. Programmet bestårav samlinger med foredrag og diskusjonersom blant annet gir en grundiginnføring i forbundets tariffavtaler,aktuelt lovverk og gjeldende forhandlingsordninger.Det legges også stor vektpå innføring i arbeiderbevegelsens historieog holdninger, strategisk tenkningog selvsagt en inngående kjennskap tilselve jernbanebransjen.En annen viktig del av programmeter praktisk deltakelse i forbundets arbeid,som for eksempel drøftinger ogforhandlinger, interne møter i forbundet,årsmøter i foreningene, internasjonalekonferanser og møter med samarbeidendeorganisasjoner. Kort sagt engrundig innføring i NLFs daglige arbeid.Programmet går fra begynnelsen avseptember 2010 til sommeren 2011. Detvil omfatte samlinger i snitt hver 14.dag, i tillegg kommer møter, befaringerogså videre. Det vil bli noe reisevirksomhet.Deler av skoleringsprogrammetgir organisasjonsfri, men deltakerne måogså være forberedt på å bruke av fritida.Det forutsettes at aktiviteter i forbindelsemed programmet gis prioritetfra den enkeltes side. Utgifter i forbindelsemed programmet dekkes i utgangspunktetav forbundet.Da forbundet er inne i en sterk medlemsvekstog står foran et stort generasjonsskifte,vil søkere under 35 år bliprioritert. Antall deltakere er begrensettil 4.Send søknad til NLF (nlf@lokmann.no)med noen ord om deg selv oghvorfor du søker innen 10.august.Ytterligere opplysninger fås ved henvendelsetil Øystein Aslaksen (aslaksen@lokmann.no),Roald Nyheim (nyheim@lokmann.no)eller Rolf Jørgensen(jorgensen@lokmann.no).I 2009/2010 gjennomførte forbundetet toppskoleringsprogram med 6 deltakere.Kurset er blitt oppsummertsom vellykket og på bildet ser vi deltagernefår en grundig innføring i arbeiderbevegelsenshistorie av historikerenHarald Berntsen.Lokførerstudenter har rett til foreldrepengerAv lokomotivfører Grethe ThorsenNSB hevdet på Osloforeningens temakveld at lokførerstudenter ikke opptjener rett tilforeldrepenger mens de går på Norsk Jernbaneskole. Vi sjekket opp dette med«Arbeids- og Velferdsdirektoratet», og de kan avkrefte denne påstanden. Det eksistererikke noe unntak når det gjelder lokførerstudenter og opptjeningsrett av foreldrepenger.Studenter som har pensjonsgivendeinntekt under opplæring, tjener opprett til foreldrepenger på lik linje medandre arbeidstakere i henhold til bestemmelsenetil Folketrygdloven §14.6.Kravet for å få foreldrepenger er atman har hatt pensjonsgivende inntekt iminst seks av de ti siste månedene føruttak av foreldrepenger tar til. Likestiltmed arbeid er lønn fra arbeidsgiverunder utdanning. Mødre må ha oppfyltdette kravet innen tre uker før termin.Fedrene har mulighet til fortsette åopptjene dette kravet i løpet av morsfødselspermisjon og fram til de selvskal ta ut sin del av permisjonen.Foreldrepermisjonen må avviklesinnen tre år etter at barnet er født elleradoptert. Regelverket gir, under gitteforutsetninger, mulighet til å velge åutsette deler av foreldrepermisjon tilutdanningen er avsluttet.Foreldrepenge utbetalingen beregnes utfra den lønna du har på det tidspunktetpermisjonen starter. En utsettelse avfedrekvoten til etter autorisasjon vildermed gi økt lønn i permisjonsperioden.Intensjonen med lovverket er at foreldrepengerskal erstatte tapt inntektmens man er hjemme med omsorg forbarn. Det er av samfunnsmessig betydningå ha en faglig oppdatert arbeidsstyrke,og det legges derfor også tilrette for at folk som har permisjon frasitt arbeid under utdanning får beholdesine rettigheter til foreldrepenger.Vilkåret er at de har inntekt, som erpensjonsgivende, fra sin arbeidsgiver iperioden. Det har lokførerstudentene!Studenter tjener mindre enn 6 G.Folketrygden vil dermed dekke (refunderetil NSB) hele summen somblir utbetalt i løpet av permisjonen.Unntatt er lokførerstudentenes tariffestederett til å opptjene feriepengerfor hele permisjonsperioden. Dette måNSB betale fra egen lomme.3 0L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


Postkort fra gamle dagerDet første kortet er fra Bergens første stasjon som lå på andre siden av Smålungårsvannet og var i smalsporetiden. Nummer to er fraden nye stasjonen og bilde er tatt inn mot toghallen. Det tredje er fra Vossebanen rett øst for Stanghelle stasjon, og en serStanghellebrua midt på bilde. Brua ble sprengt to ganger i 1940. Det siste kortet er fra Dale stasjon, og det ser ut som et kombinertgods- og passasjertog som står der.. . OttoBildet er fra en studieturi Østerrike hvor en blantannet besøkteJernbaneskolen.Drammensskribenten,Inger Marie Borud, varengasjert i «typekurs» pået av østerrikernes lokomotiverfra 70-tallet, ikkeulikt den typen HectorRail har skaffet seg.L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 03 1


T A K KCARGONET AS BERGENV/LOKFØRERLEDERTROND HANSENTakk for blomsterhilsen under mitt sykefravær.Hilsen Henrik RasdalLokomotivførerLOKPERSONALETS FORENINGTRONDHEIMTakk for oppmerksomheten på min 70 årsdag.Hilsen Per ForbordPensjonert lokomotivførerCARGONET V/LOKF.LEDERSTIG KRISTIANSENHjertelig takk for gaven jeg fikk i anledningmin 60 års dag.LOKOMOTIVPERSONALETSFORENING BERGENSBANENHjertelig takk for blomster og hyggelig besøkpå min 70 års dag.Hilsen Birger AsgrimplassPensjonert lokomotivførerLOKPERSONALETS FORENINGTRONDHEIMVi takker for krans ved Trygg Ø. ØdegaardsbortgangHilsen Ingrid Ødegaard m/ familieLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTusen takk for all vennlig deltakelse i forbindelsemed Lauritz Solhaug sin bortgang.Vi satte stor pris på deltakelsen av kollegaer ibegravelsen.LOKOMOTIVPERSONALETS FOREN-ING ADMINISTRATIVT PERSONALEV/ALEKSANDER DAHLLOKOMOTIVPERSONALETS FOREN-ING OSLO V/MICHAEL J. TUNGLOKOMOTIVPERSONALETS FOREN-ING ØSTFOLD V/SVEIN SEMBOMTakker for de nydelige blomstene og gavenefra dere ved min fratredelse i NSBServicekontor Drift Østland.Hilsen Ole Vidar JohansenPensjonert administrasjonsmedarbeiderLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING BERGENSBANENHjarteleg takk for blomehelsing ved vårkjære Stanley B. Lie si gravferd.Med helsing Gunnlaug med familieHilsen Tore ByeLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for oppmerksomheten på min90 års dag.Hilsen Kristian HolmemoPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING HAMARHjertelig takk for den flotte blomsterbuketteni anledning min 80 års dag.Hilsen Tor FrilsethPensjonert lokomotivførerMed vennlig hilsenAage Solhaug med familieLOKOMOTIVPERSONALETS FOREN-ING ADMINISTRATIVT PERSONALEV/JON ORVINADMINISTRATIV AVD. KONDUKTØR-ER V/HEIDI RENOLENALT LOKOMOTIVPERSONALE OGKONDUKTØRPERSONALET DRIFTØSTLANDDROPS OSLONSB GJØVIKBANEN ASTIL DERE ALLE I 5. ETG. OSLO STusen takk for blomstene, gavene og all oppmerksomhetenved min fratredelse i NSBServicekontor Drift Østland.Hilsen Ole Vidar JohansenPensjonert administrasjonsmedarbeiderLOKPERSONALETS FORENINGTRONDHEIMJeg vil med dette takke mine aktive kollegaerog pensjonister som deltok på Sommerfestenpå Dampskipsbrygga i Levanger den 12. juni.Takk for gaver, gode ord og annen oppmerksomhet.Dere gjorde dette til enuforglemmelig morsom fest.Hilsen Arne KnudsenLokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING BERGENSBANENHjertelig takk for den fine blomsterhilsen jegfikk i anledning min 70-årsdagHilsen Trygve RevnePensjonert lokomotivførerM E L D T E D Ø D S F A L LDØDSFALL MELDT ETTER 25. MAI 2010Pensjonert lokomotivfører Arild M. Kristiansen død 17.04.2010” ” Karl Torfinn Tilley død 10.05.2010” ” Ola P. Røttum død 01.06.2010” ” Stanley B. Lie død 01.06.2010” ” Einar Isaksen død 14.06.20103 2L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 0


Hvor er dette?Forrige nr.AMarnardal stasjon, Sørlandsbanen(Foto: T. Fagerheim)BSkien stasjon, Bratsbergbanen(Foto: M. Walinowski)FORBUNDSSTYRETØystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69Mob. 92 02 23 01Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01Mob. 95 24 70 95Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23Kjell S. Johansen: Mob. 90 07 99 86Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42Mob. 91 62 75 77LEDERE I FORENINGENEOslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93Drammen: Jan Heine Borgen,Fagerheimgt 34C, 3115 Tønsberg Mob.: 91 38 50 46Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85Hamar: Svein Magne Morken,Kornsiloveien 91B, 2316 Hamar Mob.: 91 73 91 41Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66Ellings vei 5, 3170 SemKristiansand: Arnt Reidar Larsen,Sangesland, 4715 Øvrebø Mob.: 90 10 68 33Stavanger: Knut Sigve Stene, Tlf.: 51 62 62 34Kløvervei 11a, 4326 Sandnes Mob.: 99 10 42 67Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Mob.: 90 07 99 86Sildråpevn. 44 E, 7048 TrondheimNord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47Svenskv. 119, 8610 Mo i RanaNarvik: Kjell-Arne Rondestvedt,Reinroseveien 15, 8515 Narvik Mob.: 95 92 39 45Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07L O K O M O T I V M A N D S T I D E N D E N R . 6 / 7 - 2 0 1 03 3


P OS T E N NOR G EP.P.T A L TP O RT ONB! Husk å melde fra om adresse-endring.Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 OsloBEVi minner om at du som medlem av NorskJernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund fået enda bedre bank- og forsikringstilbud!Vi får da registrert deg som fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedredebetingelsene.Allservice

More magazines by this user
Similar magazines