2/2009 - Røde Kors

rodekors.no

2/2009 - Røde Kors

InnholdVANNRESPONS:– Tenk sikkerhet i strandsøk 4– En ny historie i Røde Kors 7– De tre første i Røde Kors 10– Utstyr kjøpt inn og utplassert 11Korpsledersamling på Gardermoen 12Til topps 14FRA FJORD TIL FEJLL:Vossestrand RKH 16Korpsstafetten:Svolvær RKH 18Tør DU hjelpe? 20Hvem svarer på hva? 22Kjære HjelpekorpserSommeren står for døren og vi er klare for innsats frafjord til fjell. I dette nummeret er vann og vannresponsprosjektet viet spesiell plass. Dette er som kjent et stortsatsningsområde for Røde Kors Hjelpekors.Som du også sikkert legger merke til har jeg tatt på megredaktørhatten for dette nummeret. Dessverre har Ingridvalgt å slutte i Røde Kors, noe vi merker godt på informasjonssiden.Da er det godt å ha gamle travere å spille på.En stor takk til tidligere redaktør og regionleder Øst,Yngve Tørrestad for god hjelp med innlegg til dettenummeret. Du kan se nedenfor hvem ellers som harbidratt for at du skal få bladet i hånden.Helt til slutt vil jeg gratulere Landsrådsleder Jahn PetterBerentsen med å ha nådd sitt delmål ved å komme «tiltopps» på Galdhøpiggen. Dette er et godt eksempel påat det går an å sette seg personlige mål med å kommei form. Jahn Petter har i hele vinter ligget i hardtreningfor å bedre formen. Som hjelpekorpsere vet vi aldri nåralarmen går og hvilket oppdrag vi blir kallet til. For åkunne utføre krevende redningsaksjoner, er det viktig atkondisjonen er på et akseptabelt nivå. Jahn Petter har nålagt lista, så da er det bare for oss andre å følge etter.Benytter også anledningen til å minne om at Landsrådethar besluttet at alle deltagere, veiledere, instruktører ogstab på alle kurs og samlinger, enten det er på distrikts-,regionalt eller sentralt plan, skal framvise gyldig ID-kortved innsjekk. Dette for at vi skal være sikret at våre medlemmerinnehar nødvendig basiskompetanse.Vi oppfordrer alle til å bestille seg ID-kort så fortHjelpekorpsprøven er avlagt, enten etter grunnkurseteller ved regodkjenning. På denne måten får vi også engod oversikt over antallet godkjente medlemmer.Jeg ønsker degog dine en riktiggod sommer!Med vennlig hilsenLars-OttoLars-Otto LaukvikRedaktørOm bidragsyterne i dette nummer:Lars-Otto Laukvik er nestleder i Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps og redaktør for fagblad Hjelpekorps. Yngve Tørrestad er tidligere medlemav Landsrådet og regionleder Øst. Han var mange år redaktør for dette bladet. Yngve jobber til daglig i NRK Østafjells. Sven Bruun er leder forRessursgruppe informasjon under Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps. Elin Bratthole er medlem av Vossestrand Røde Kors Hjelpekorps. TomErik Dønnestad er medlem av Søgne Røde Kors Hjelpekorps. Knut Kjørkleiv er ansatt i hjelpekorpsteamet som koordinator for vannresponsprosjektet,med kontor i Bergen. Emilia Kongbäck er ansatt i hjelpekorpsteamet, som er Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps sitt sekretariat.2


Tenk sikkerhet i strandsøkBegrepet strandsøk blir ofte brukt om søk langs vann, uavhengig om dette er i tilknytning tilsjø, elv eller innlandsvann. Forholdene langs vannkanten kan være svært varierte; fra strandog slake svaberg, til klipper og tett kratt. Ofte vanskeliggjøres søket av bølger, sjøsprøyt ogglatte partier samtidig som terrenget kan være uoversiktlig. Slike situasjoner stiller store krav tilmannskapenes sikkerhet.Tekst: Knut Kjørkleiv Foto: Bjørn MidtskogSelve søksmetoden er en direkte overføring av de erfaringervi har fra manngardsøk på barmark. Det er antalletmannskaper i søkekjeden og graden av sikring som er devesentlige forskjellene. En annen detalj som er viktig åmerke seg er at det alltid skal søkes mot strømretningen.For å gjennomføre et trygt, og samtidig effektivt søk erdet viktig at alle mannskaper og ledere er kjent med, ogfølger sikkerhetsprosedyre for strandsøk. Den røde trådeni denne er at det aldri skal være noen fare for at noen avdem som deltar i søket skal kunne falle i vannet. Mannskapenessikkerhet er viktigere enn alt annet.Det skal være minst fem mannskaper i et «strandsøkelag».Tre av disse utgjør en søkekjede i vannkanten, disse skalvære iført redningsvest, hjelm og sikringsutstyr.Mannskapene i vannkanten skal sikre hverandre,sikringslinen skal til en hver tid være så stram at de somsikres ikke kan skli og havne i vannet. Dette medfører atlengden på linen hele tiden må tilpasses etter terrengetog mannskapenes bevegelser, noe som skjer enkles ved åbruke en mekanisk, låsende taubrems. I tillegg er det ogsåen stor fordel og ha en tausekk el. hengende i sele ellerover skulder slik at man har god orden på den delen avlinen som ikke er gitt ut. Ved søk på utsatte steder skal desom sikrer forankre seg i et tre, en stein el. slik at den somsøker ikke kan dra med seg de øvrige ved evt. fall i vannet.Der hvor mannskapene har trening i kameratredningmed kasteline, og lagleder vurderer lendet som trygt kanstrandsøk uten sikringsline tillates. Dette gjelder også isituasjoner hvor vegetasjon umuliggjør bruk av sikringsline.Redningsvest og hjelm skal i alle tilfeller benyttes.Det er meget viktig å huske på at dette kun er en metodefor sikring mot å falle eller skli i skrånede terreng og påglatte svaberg. Det må ikke utøves noen form for klatring,4


Utdanningsstige, vannredningGjeldende fra 14.09.2008 (LR vedtak 62/08)Fagkurs, elv(R3 SRTA)A-kurs, sjøB-kurs, elv(R3 SRT U1)Redning på is(R3 IRT)B-kurs, sjøVHFBåtførerprøveC-kurs, elv(R3 SFR)Grunnmodulstrandsøk(inngår i begge C-kurs)C-kurs, sjøGrønt diplom(svømmeferdigheter)GodkjenthjelpekorpsmedlemUtdanningsstigen er utarbeidet av Ressursgruppe vann (2008) og omfatter ikke instruktørutdanning da denne skjer etter egen plan. Kompetansei form av maritime sertifikater, eller annen opplæring tilegnet utenfor Røde Kors vil kunne likestilles etter vurdering fra Ressursgruppe vann.R3 = Rescue3, en internasjonal organisasjon innen elveredning.eller nedfiring med denne metoden. Søk/redning iterreng som er så bratt at klatring/nedfiring er nødvendigkrever trente mannskaper og spesialutstyr. Lagleder er tilen hver tid ansvarlig for å vurdere muligheten for å søkedet gitte området i forhold til mannskapenes sikkerhet,kompetanse og utstyr.De tre mannskapene i vannkanten må avpasse avstandentil vannet etter forholdene.Spesielt må man ta hensyn til bølgehøyde i sjø og strømi elv. Ved rolige værforhold eller rolig elv kan man gå helti vannkanten, mens man ved store bølger eller stri elv måutvise mye større forsiktighet.De to på laget som ikke går i vannkanten vil være utkikkog sambandsoperatør, fortrinnsvis er en av disse ogsålagleder. Som nevnt er fem personer det absolutteminimum for å kunne gjennomføre et sikkert og effektivtTIPS:SlaggrunnslinjenEt sjøkart kan hjelpe deg å forutse bølgeforhold og terrenget langsvannkanten. Linjen som avgrenser det lyseblå feltet langs land kallesslaggrunnslinjen. Der det er kort avstand mellom denne og land kandet ved enkelte værforhold oppstå plutselige brottsjøer. Ved lengreavstand mellom land og denne linjen bryter vanligvis sjøen et stykkelengre ute. Går slaggrunnslinjen helt tett ved land, bryter bølgene somregel direkte opp på land.Ved å studere slaggrunnslinjen kan en i de fleste tilfeller også få etbilde av terrenget langs land. Der linjen går tett ved land er det somregel bratt i strandkanten, og der linjen går et stykke fra land, er detsom regel jevnt synkende terreng ved vannkanten.I eldre kart er slaggrunnslinjen markert som en stiplet linje.HJELPEKORPS | 2 | 2009 5


Foto: Per Annar Holm / AftenpostenOPPDRAGETDermed var de klare føringene gitt fra organisasjonensstyre. Penger ble også bevilget.I mai 2008 ble prosjektet organisert med en styringsgruppeog en prosjektgruppe.Styringsgruppen ledes av Øivind Granlund og prosjektgruppenav Dag Scherffenberg.Prosjektgruppen er ansvarlig for all vannrelatert tjenestei Røde Kors. Ressursgruppe vann er faginstansen tilprosjektet og prosjektgruppen.I januar 2009 ble Knut Kjørkleiv ansatt som koordinatorfor å ivareta det daglige og det praktiske arbeidet iprosjektet. Han har sin base hos Hordaland Røde Kors iBergen.RESSURSSENTEREn sentral del av Vannrespons er etableringen av trenasjonaleressurssenter. De får som oppgave å utdannemannskap fra hjelpekorpsene til operativ tjeneste, forebyggendearbeid og kompetansebygging. Det er ogsåplaner om ekstern virksomhet.De tre ressurssenterne får noe ulike oppgaver og skal værebaser for opplæringen av hjelpekorpsmannskapene.Det er også lagt føringer for at ressurssenterne kanflytte opplæring ut til hjelpekorpsene/distriktene ogderes lokale behov. Basisutdanningen blir identisk, mensenternes beliggenhet og spesialisering vil gi kursdeltagernenoe ulik praktisk opplæring og trening.Ressurssenterne er:TJØME - Ressursenter sjø og pilotprosjekt i operativtarbeid. Drives av Tjøme og Hvasser RKHKARMØY - Ressurssenter Sjø. Drives av Karmøy RKHSJOA - Resurssenter elv, innlandsvann og is. Drives avSør-Fron RKHI tillegg kjøres et pilotprosjekt i forebyggende arbeidrelatert til sjø i BergenUnder forutsetning av videre finansiering, er det planerom å etablere et senter til i 2010. Prosjektet har sagt at deønsker at dette senteret blir etablert i Nord Norge.8


KURS OG AMBISJONERAlle ressurssenterne har fått flere gummibåter til bruk iundervisningen. Her er det mannskapene på Tjøme somtester en av båtene.Foto: Yngve TørrestadMed helt nye kursplaner for vanntjenesten blir det etterhvert arrangert mange kurs – både på sentrene og ute ide lokale områder.Det er innkjøpt betydelig mengde utstyr til ressurssentrene.Dette er utstyr som er beregnet på kursvirksomheten.(Se artikkel side 11).Den norske kystlinjen er 25 148 km + 58 133 km rundtøyene, noe som gir en total på linje på 83 281 km. I tilleggkommer alle elver og innsjøer i landet.Det ferdes mennesker også der som i mange situasjonerhar behov for hjelp. Det er derfor nok av utfordringer forRøde Kors på og ved alt dette.Gjennom satsingen på Vannrespons får hjelpekorpsmedlemmenetilbud om en helhetlig utdanning i søk ogredning i alle områder hvor det kan bli behov for innsats.Robert Kambden og Ivan Solbakken som tester Aquasaversom et verktøy i redning i strømmende vann. Denne båtenvil bli en del av instruktørenes mobile kursenhet.Målet til Røde Kors er å bli den beste aktøren innenforbyggende og operativt arbeid i de områder som i dagikke dekkes av øvrige aktører.Bjørn Arild Brynjulvsen og Ivan Solbakken demonstrerervertikal redning med hjelp av tau og tausystemer.Foto: Per Olav StangeHJELPEKORPS | 2 | 2009 9


Med Vannrespons følger også utstyr til ressurssentrene. Det er kjøpt inn utstyr fornærmere 2,5 millioner kroner som er fordelt til ressurssentrene på Karmøy, Tjøme ogSjoa. Det forebyggende pilotprosjektet i Bergen har litt andre behov og har også fåttnødvendig utstyr.Utstyr kjøpt inn og utplassertTekst og foto: Yngve Tørrestad yngve.t@online.noUtstyret skal brukes i kursvirksomheten, og omfatterflere store (16 fot) og små (12 fot) gummibåter med store(40 hk) og små (6 hk) påhengsmotorer. Det er innkjøptmannskapsdrakter og instruktørdrakter, både tørr drakterog våtdrakter. Det er på plass hjelmer, flytedresser,redningsvester, tau og liner, undervisningsutstyr og myemer.Utstyret plasseres i lager på det enkelte ressurssenter,men senterne får også tilhengere for å frakte utstyr medut til områder hvor det skal holdes kurs utenfor detenkelte senter.Utsendelse av utstyr begynte i slutten av mai. Nå er detmeste testet og klargjort, og når dette bladet er ute hosdere som leser dette, er de første kursene gjennomført.Det blir mange flere kurs i tiden som kommer.Vannrespons har en prosjektperiode som utløper i 2011.Etter den tid er det ikke planer om at Røde Kors sentraltskal drive dette økonomisk.Prosjektet vil se på, og jobbe fram, mulige eksternesamarbeids partnere for videre drift av prosjektet.Over: Jan Thomas Laahne ved ressurssenteretpå Tjøme klargjør draktene.Til venstre: Klargjøring av gummibåter.HJELPEKORPS | 2 | 200911


Korpsledersamlingpå GardermoenÅrets samling ble avholdt påGardermoen 8.–10. mai.Her deltar nyvalgte troikamedlemmersammen medd-rådsledere, landsråd ogansatte fra hjelpekorpsteamet.Tekst og foto: Sven BruunSven Mollekleiv holdt et inspirerendeinnlegg om beredskap.Årets program var en lett blanding avinformasjon og status for aktuelle saker detjobbes med sentralt, sammen med en fastgjennomgang av lover og regler, prosedyrerog roller.Engasjementet var i perioder stort, og detble mange interessante debatter, både iplenum og i pausene. Praten gikk om altfra Røde Kors Førstehjelp AS, til faglige ogfysiske krav til medlemmer.Tilhørere på samlingen.12


T r e i ko r r i d o r e nVi spurte noen av deltagerne om hvilken del av årets program de hadde størst nytte av.Renate Cecilie Leiknes,korps leder Finsnes og omegn RKHDet som jeg har hatt mest nytte avfra årets program var nok innleggettil Calle Søderstrøm «Daglig drift iHjelpekorpset». Men jeg vil samtidigsi at jeg har hatt nytte av alle innlegg,og det som satt mest spor og gamest ettertanke var nok innleggenetil Sven Mollekleiv og Karl Erik Bøhn.Det å få delta på denne samlingenhar vært svært lærerikt, og jeghar fått knyttet nye kontakter. Detengasjemanget blandt alle hjelpekorpserne,entusiasmen og kunnskapsom er blandt dem, har vært med ågitt meg motivasjon og pågangsmotfor å dra hjem til mitt eget korps forå jobbe videre med Hjelpekorpsstrategien:Å bli best på søk ogredning - fra fjord til fjell.Camilla Johansen,administrativ leder, Arendal RKHJeg syns det meste av opplegget varnyttig og inspirerende. Som ny lederer det mye å sette seg inn i, og jeghar fått mange tips som kan gjøreden oppgaven enklere. Syns f.ekssøndagens tema med «hvordan gjørehverandre gode» var veldig bra.Hele helga var en god vitamininnsprøytningsom gjør det lettereå ta fatt på de oppgaveneog utfordringene vi harhjemme i eget korps.Jahn Petter smilerlurt før han skal i ildenLars Sagmo,NK operativ leder, Oslo RKHJeg må si at temaet om strategi varnytting. Så synes jeg det er viktig å fåmed seg slike samlinger så man kantreffe andre ledere i hjelpekorpsetog utveksle erfaringer. Jeg synes atsamlingen var lærerrik og at dettevar bra:)Is og popkornmaskinen var populær i pausene.Utstillerområdet.HJELPEKORPS | 2 | 2009 13


slå om fort på fjellet og det er viktig å være forberedt påvind, vann, kulde og sol. Smått om senn begynte marsjen.Vi gikk i samlet tropp i begynnelsen, men etter hvertfikk alle gå i sin egen takt. Første målet var å nå isbreen.Turen dit tog en drøy time og uvante føtter fikk øve segpå å bevege seg over snø og stein. Ved breen ventet vi påhverandre og smakte på våre matpakker. Brødskiver, frukt,nøtter og sjokolade smakte godt etter gangturen. Det erviktig å lade opp med energi om man skal orke å gå heleveien opp.Breen foran oss var dekket med snø og skjulte opp till40 meter dype sprekker, som ventet på å fange den somikke var forsiktig. Derfor fikk vi koble oss sammen medet tykt tau som ble festet til selen på brystet. Vi gikk i firelange rekker med omtrent to meters mellomrom mellomhver person. Gjennom å holde avstanden forhindrer manfallets høyde, hvis noen skulle være så uheldig å havne ien bresprekk. Heldigvis gikk turen over breen veldig braog helt uten slike uhyggelige hendelser.med spekkhoggere som hadde lagt seg i ring rundt oss.Tåken låg som et hvitt hav rundt dem. Hvit snø i kontrastmot det sorte berget. Jeg kunne ikke la være å se metaforenved å sammenligne landskapets alle nyanser, fraden lyseste snø til mørkeste berg, og alle nyansene blantmenneskene omkring meg. En blandning av nasjonaliteterog farger. Det var en vakker følelse. Og det var nokogså den følelsen som dagen var tenkt å gi. Felleskap,latter og gleden over å ha nådd målet, til sammen meden fargesprakende gruppe av mennesker med ulike bakgrunner,erfaringer og kulturer.Slit, oppmuntring og mangfoldNå var det bare den tøffeste biten igjen. Det var nå vifikk møte den største utfordringen. Snøen var dypere,steinene var glattere og det blev mer og mer bratt johøyere opp vi kom. Av og til måtte vi klatre på alle fire.Utfordrende, men moro. Mange var ivrige etter å nåtoppen og fra flere hold hørtes «fort deg, fort deg» og«kom igjen» på forskjellige språk. Den siste biten til toppenvar tung. Luften var tynnere, og det kunne merkespå pulsen som banket som en hammer i brystet. Menfølelsen av å endelig stå på toppen og strekke armenemot himmelen og utrope et «Wohoo, jeg klarte det»kompenserte for alt slit.Vi lente oss mot et par steiner, 2465 meter opp, og nøtJotunheimens snødekte landskap. Det lignet på en flokkTid for feiring og festPå kvelden var det duket for kulturfest nede i Lom. Detvar slått opp telt mitt i en vakker grønn dal omringet avhvite bjørkestammer. I nærheten lå tradisjonelle norsketømmerhus. Maten som ble servert representerte ulikedeler av verden og fra scenen hørtes musikk preget avnorske, afrikanske og latinamerikanske toner. Dessverreville ikke været samarbeide med oss, og regnet ødelamuligheten for dans. Men jeg gleder meg til det jeg håperblir neste Til Topps og håper at været da vil være snilleremed oss.HJELPEKORPS | 2 | 2009 15


Tur på vitjing til«Røde Kors båten Hordaland»Kjekt på tur med Røde Kors Båten Hordaland!Vossestrand Røde Kors Hjelpekorps starta hausten 2006 opp BARK-gruppefor born i 1.-7. klasse. Dette for å skapa eit unikt aktivitetstilbod som ingenandre tilbyr i nærmiljøet.Tekst og foto: Elin BrattholeI BARK vert fokusert på friluftsliv, førstehjelp, Røde Kors-prinsippa, kulturellforståing og konflikthandtering. Leiarane i BARK er godkjente medlemmarav hjelpekorpset. Mange av desse er «gamle hjelpekorpsmedlemmar» somatter er vorte aktive.Laurdag 21. juni 2008 var BARK gruppa på avslutningstur til Holmen i Arna.Tidleg om morgonen kl. 07:30 var det oppmøte på depotet ved Vinje påVossestrand. Det var over 44 born og 14 vaksne som møtte spente ogforventningsfulle for å ta buss til Arna denne morgonen.På Holmen i Arna vart me tatt imot av leiaren i Båtgruppa, Jarle Ro. Me vartdelt i fem grupper, 8 born og to vaksne i kvar. Det vart utdelt redningsvestartil alle som ikkje hadde. Me fekk informasjon om dei fem ulike aktivitetspostanesom me skulle innom i løpet av dagen.Fyrstehjelp – her lærte me om HLR og stabilt sideleie. Det er kjekt å få øvapå fyrstehjelp.Tur med Røde Kors Båten Hordaland – rundtur på fjorden i god fart. Det varkjekt å vera på sjøen, men fiska vart det ikkje tid til.Respekt for øvrigheita!16


Øving gjer meister - og nye framtidige Hjelpekorpsarar!Knutar, knopp og stikk – me lærte å knyta båtmannsknop,halvstikk, trompetstikk. Dette var ikkje så lett. Det haddevore lettare om ein hadde hatt tre hender. Leiting etter dyr og småkryp i fjøra – her vassa me rundtpå leiting etter ting og tang som finst i fjøra. Me kom overmykje me ikkje hadde sett før.Sjøvett med rotur i små joller – å kunna manøvrera einbåt er ikkje alltid like enkelt. Etter enkel innføring klartedei fleste å meistra teknikken.Alt var veldig spennande for oss «landkrabbar» frå fjedlet:-) Ungane storkosa seg, og om da kom nokre regnbygerinnimellom, så gjorde det ingenting. Dessutan kikka solapå oss frå plassen sin bak skyene.Midt på dagen hadde med pause med god grillmat somvar sponsa av Gilde. Me hadde med oss to grillmeistararsom gjorde ein flott innsats. Pølser og hamburgarar gjekkned på høgkant hjå alle dei ca 90 involverte.Ved avslutning fekk alle bollar (sponsa frå Voss Fellesbakeri)og juice. På bussen heim att var det ikkje fritt forat nokre måtte ta seg ein liten lur. Men alle var i topphumøretter utdeling av frukt, og gleda seg til å forteljaforeldre og søsken om opplevingane denne dagen.Turen enda på depoet kl. 19.15, og både born og vaksnevar godt fornøygde etter ein veldig kjekk og lærerik dag !Mykje moro i fjæra for ivrige BARK-medlemmar.TUSEN TAKK til båtgruppa i Hordaland for eit flott opplegg og ein fantastisk dag.HJELPEKORPS | 2 | 200917


Svolvær RKH- korps med ambisjonerFra strandsøk ved Svolvær.Foto: Dag ScherffenbergAv Yngve Tørrestad yngve.t@online.noSvolvær er administrasjonssentrum i Vågan kommune i Nordland.Svolvær hadde 4164 innbyggere pr. 1. januar 2008.Svolvær var tidligere en bykommune, men ble slått sammenmed Vågan og Gimsøy kommuner, til Vågan kommune, i 1964.Svolvær fikk tilbake sin bystatus 17. mai 1996.Til tross for at enkelte har opphøyet Svolvær til hovedstad i Lofoten,må Svolvær fortsatt sies å være et handelssentrum for Øst-Lofoten.Samtidig er hele Vågan kommune en av Nord-Norges viktigste.Hva mer naturlig er det da enn at også Røde Kors er etablert medet hjelpekorps i Svolvær.18


Medlemmer fra Svolvær RKH prøver strømmende vann i Sjoa.Foto: Outdoor PhotosSvolvær RKH ble etablert 1947 somet tradisjonelt hjelpekorps.Svolvær RKH, har som de fleste andrekorps, drevet med tradisjonell tjenestesiden etableringenI 1969 etablerte korpset Svolvær Alpine Fjellredningsgruppesom en egen aktivitet, underlagt korpset, menmed eget styre og egen økonomi. Gruppa har i år40-årsjubileum, og er blant landets mest brukte. Det er iden forbindelse viktig å nevne gruppas innsats de storeulykkene på Grytøya og Torghatten. Korpset samarbeideri dag nært med gruppen.I 2007 gjorde Svolvær RKH nye strategiske valg medsatsing på skred og vann, forteller korpsleder DagScherffenberg.Svolvær RKH har satset stort på vannredning. Noe annetville være feil i et område som Lofoten. Korpset søkteprosjektet Vannrespons i 2007 om tildeling av ressurssenter.Det ble ikke slik i første runde, men korpset er en av trekandidater i Nord Norge som håper på tildeling i 2010 nårdet trolig blir etablert et ressurssenter i Nord Norge.I 2007 la korpset opp en strategi deralle korpsets medlemmer skal gjennomgågrunnutdanning i vannredning.Båtførerprøven og maritimt VHFsertifikat for alle inngår også i dette.Hele korpset skal også gjennom livredningskurs,sier Dag Scherffenberg.I mai i år var 15 medlemmer på besøk i Sjoa for å lære littom utstyr og utfordringer i elv.Svolvær RKH har en meget god utvikling når det gjeldermedlemmer, sier Dag Scherffenberg. Ikke siden slutten avåttitallet har det kommet så mange nye medlemmer somnå. Alle medlemmer som er kvalifisert får delta på de kursde ønsker, sier han.I løpet av 2010 er målet vårt at halvparten av våremedlemmer skal ha gjennomført vannredning B.Korpset har hatt mange oppdrag påsjøen. Et betydelig antall drukningsulykkeri området gjorde at vi la fokuspå denne delen av tjenesten, sierkorpslederen.Svolvær RKH har egen båt, men har også fått utplasserten komplett utstyrt gummibåt fra prosjektet Vannresponsfor å øke beredskapen i området.Korpset har, som mange andre korps, også eget hus formøter og kurs. I tillegg er det to faste vaktstasjoner idistriktet..Når vinteren slipper taket og Hurtigruten skal begynneå gå inn Trollfjorden, har korpset oppdrag med åkontrollere farvannet for snø, is og stein før Hurtigruteskipenelegger kursen inn fjorden. Om noen etter dettelurer på om ikke hjelpekorpset i Svolvær også utførerordinær vakttjeneste, så gjør de selvsagt det. Svolværsmannskap er på plass med nødvendige ressurser påmange ulike arrangementer og festivaler, ikke minstsjørelaterte festivaler.HJELPEKORPS | 2 | 200919


Tør DU hjelpe ?Det var hva Søgne Røde Kors Hjelpekorps spurte elevenepå 10. trinn på bygdas ungdomsskoler våren 2009.Tre glade og spente ungdommer: Christian, Elianne ogSilje møtte helikopteret som tok dem med på en rundturi Søgne – over huset hjemme hos dem alle tre – fravestbygda til sentrum, og over skjærgården og tilbaketil skolen. Helikopter er en artig ting gitt – det får liksomfrem GLISET hos passasjerene.Tekst: Tom Erik Dønnestad Foto: Inger LangloHjelpekorpset har i likhet med mange Hjelpekorpsi landet slitt med rekrutteringen samtidig som manbrenner for å øke førstehjelpskunnskapen og viljen til åhjelpe når uhellet er ute. En arbeidsgruppe beståendeav Inger Langlo, Torfinn Aarstøl, Anne-Therese Andersenog Ole Jørgen Dønnestad søkte støtte fra GjensidigeStiftelsen og fikk uttelling for prosjektet som tok sikte påå lære alle elvene på 10. trinn livreddende førstehjelpspesielt rettet mot ulykker i trafikken.160 elever deltok på kursene som ble avholdt i skoletidenetter et glimrende samarbeid med skolene – her snakkervi vinn-vinn – skolene får lært elevene førstehjelp av«proffer», elevene får en annerledes skoledag – og RødeKors når sitt mål om å spre førstehjelpskunnskapen blantbefolkningen – og hvem vet, KANSKJE ligger det noenpotensielle Hjelpekorpsere på lur…?Instruktører fra Hjelpekorpset ble satt i par med Ambulansepersonellfra Prehospitale tjenester ved SørlandetsSykehus hvor et av hjelpekorpsmedlemmene arbeider,disse kunne på en glimrende måte levendegjøre førstehjelpi trafikken for elevene. Her var det flere som forstodalvoret – og fikk kunnskapen inn med et glimt i øyet. Kursettok utgangspunkt i samme pensum som alle må gjennomfor å få førerkort – «traffikalt grunnkurs førstehjelp».Et tre timers førstehjelpskurs med aktiv deltakelse fraelevene – med engasjerte instruktører som har masseerfaring fra sitt daglige virke i ambulansetjeneste gavmeget god uttelling. Tilbakemeldinger fra elever ogpedagogisk personale var glimrende!Hvordan kunne så Røde Kors Hjelpekorps hente medlemmeri en hverdag hvor frivillig arbeid ikke lengre erså «kult» hvor fritiden ofte kjøpes heller enn å legge neddugnadstimer blant venner for å hjelpe andre, ja hvordanfå folk til å «hjelpe oss å hjelpe andre»?Her slo kreavtiviteten til for fullt – i tillegg til at vi nå sattmed 160 elever fra 10. trinn som var meget motiverte forå lære mer om førstehjelp, ville vi gjøre det ekstra attraktivtå bli med på videre kurs – og hva gjør man da?JO – man bestiller HELIKOPTER-tur til noen utvalgtevinnere – så blant de elevene som fullførte og besto RødeKors Hjelpekorps 30 timers førstehjelpskurs og dervedkvalifiserte seg for medlemskap i Hjelpekorpset, trakk viut tre heldige vinnere som fikk seg en luftetur over hjembygdasi som de sent vil glemme. ☺28 deltakere stilte opp på kurs!Hovedinstruktør og kursleder Tom Erik Dønnestad, somhar 30 års erfaring fra Hjelpekorpset, kan ikke huske etkurs med så mange deltakere i hele sin tjenestetid.Her var det deltakere fulle av motivasjon og liv som blekurset i mer avansert førstehjelp og på en langt bredereplattform enn hva man rakk i skolene – og etter gjennomførtkurs bestod samtlige elever både teoretisk ogpraktisk prøve og er klar for en videre karriere i Røde KorsHjelpekorps.– Tilfeldighetene ville det slik at eksamensdagen varnøyaktig 30 år etter at kurslederen selv bestod grunnkurset– en meget spesiell tilfeldighet!Etter fullført kurs står vi tilbake med 8 nye hjelpekorpsere– av 160 skole elever som fikk lære seg hvordan du skalhjelpe når noen blir skadd eller syke i din nærhet.– Et lite antall sier du – tja? 160 nye førstehjelpere somnå TØR hjelpe i ei bygd med 10.000 innbyggere er ikkeverst. Røde Kors har profilert seg og sin kunnskap ogvi har til og med fått nye unge mennesker til å værevillige til å bruke noe av sin fritid på å hjelpe andre –etter vår mening er dette et FLOTT resultat, takket væreen iherdig gjeng pådrivere i prosjektgruppa, dyktigeinstruktører, interesserte elever og en velvilje i skolensom ønsket å se muligheter for å gi elevene en nyopplevelse!Tenk at det nå finnes enda flere som kan si JA! Jeg tørhjelpe – fordi Røde Kors Hjelpekorps har lært meghvordan !LÆR DEG FØRSTEHJELP !20


Røde Kors Hjelpekorps fornyer avtalen om bredbåndløsningerfra Ice.net for alle sine hjelpekorps og operative ledelse.Røde Kors Hjelpekorps i Norge og Ice.net har nå inngåttny samarbeidsavtale om leveranser av mobilt bredbånd.Etter en lengre periode hvor Røde Kors har benyttet tjenestenfra Ice.net, er man veldig fornøyd med tjenesten. Atvi kan være online når vi er på oppdrag er svært verdifulltog letter informasjonsarbeidet betydelig, sier Lars OttoLaukvik, nestleder i Røde Kors Hjelpekorps i Norge.kommunikasjon internt i hjelpekorpset, forteller Laukvik.I tillegg til dekning 120 km til havs er Ice.net alene om åtilby mobilt bredbånd med turbo3G-hastigheter i over90 prosent av arealet i Sverige og Danmark, og over 75prosent i Norge. I fjellheimen og langs kysten tilbyr Ice.neten unik dekningsgrad, og dekker blant annet over 80prosent av hytte-Norge.Med rask og enkel tilgang til internett kan hjelpekorpsmedlemmerutveksle informasjon på en mer effektivmåte. Vi vil kunne benytte oss av ferske og oppdaterteGod sommer og god dekningmed ice.net mobilt bredbånd!kartløsninger, samtidig som vi vil styrke elektroniskGod sommer og god dekningmed ice.net mobilt bredbånd!Til nå har ca 175 hjelpekorps tatt ut sitt modem.Hvis ditt korps ønsker å ta i bruk ICE, kan dere kontakteEmiliaIrene.Kongbaeck@redcross.no pr mail.Husk å oppgi korps, leveringsadresse og kontaktperson.Ingen andre kan tilby mobilt bredbånd med den samme kombinasjonen av fart og dekning somoss. Ønsker du å lese e-post, arbeide mobilt, chatte eller surfe uansett hvor du befinner deg?Da er mobilt bredbånd fra ice.net det rette for deg!Sjekk din dekning på www.ice.netHJELPEKORPS | 2 | 200921


Hvem svarer på hva?LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2008-2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILLandsrådsleder (AU rep)Jahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 97 76 18 33Jahn.Berentsen@redcross.no - (P): berentsen@sitt.netNestleder (AU rep)Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 23 14 50 73 32 85 42 66 90 88 07 99(P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): lars-otto.laukvik@ergogroup.no 22 05 40 13Medlem/regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) (AU Rep)Dag Thomas Sagen Johannesen - Solholmsveien 14, 4617 Kristiansand S 91 87 37 99(P): dagtsj@yahoo.comVara/region Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)Martin Hauge - Hellemyr terrasse 9, 4628 Kristiansand S 90 05 06 47(P): maha6@broadpark.no (A): martin.hauge@sshf.noMedlem/regionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Asbjørn Sande, Furuvegen 3, 6723 Svelgen 57 79 20 60 95 21 16 90(P): asb-sand@online.noVara/region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Oddbjørn Bratthole - Bratthole, 5713 Vossestrand 56 53 35 00 56 52 23 99 93 44 33 76(P): bratthole@online.noMedlem/regionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 97 97 05 85(P): karinch@online.noVara/region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Knut Einar Haug - Leveld - 3570 Ål 91 12 36 85(P): knutehau@online.noMedlem/regionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 95 17 64 70(P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.noVara/region Mjøs (Oppland, Hedmark)Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal 90 91 53 17(P): mag-kvaa@online.noMedlem/regionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 99 10 24 69(P): wfausa@online.noVara/region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)Anders Østeraas - Nøtteberget 14, 7500 Stjørdal 48 11 68 49(P): oeanders@gmail.comMedlem/regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 48 12 54 49(P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.noVara/region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Ann Ellen Karlsen - Skattøra 11, 90 18 Tromsø 77 62 26 00 98 83 23 95(P): en_BANDIT@HOTMAIL.COM - (A): Ann.Ellen.Karlsen@barlindhaug.no22


D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert 16. juni 2009 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILØstfold RKH Lillebyveien 1B, 1850 MysenTrond Ellingsen - trond.ellingsen@byggmakker.no 992 10 816 476 66 523Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 LørenskogGeir Solvang - geir_arild.solvang@getmail.no 971 36 088 907 72 933 971 36 088Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 OsloKarina Spilde - Karina.spilde@telenor.com 22 27 88 31 905 79 274Hedmark RKH Postboks 125, 2301 HamarØyvind Østby - oyvvind.ostby@trysilrkh.net 992 39 033Oppland RKH Moarustua 13, 2647 Sør-FronHåkon Gilberg - h-gilbe@online.no 908 67 515Buskerud RKH Roald Amundsens vei 18, 1472 FjellhamarCarl Søderstrøm - carl.soderstrom@sats.no 67 91 51 51 67 90 66 20 930 86 353Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 SandefjordTom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no 33 47 02 79 915 52 035Telemark RKH Pb 361, Sentrum, 3701 SkienEinar Gabrielsen - aag-ga@online.no 35 09 31 25 35 09 63 30 970 31 555Aust-Agder RKH 4801 ArendalSiw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net 37 01 85 00 37 08 62 23 992 28 512Vest-Agder RKH Høversland, 4720 HægelandØyvind Andersen - leder@varkh.no 38 15 40 94 916 92 219Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 BryneSvein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net 51 79 81 00 51 77 78 66 941 41 452Hordaland RKH Damsgårdsveien 69, 5058 BergenGeir Helleve - geir@helleve.no 48 22 88 10 934 43 350Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 FlorøStian Antonsen - sti.ant@frisurf.no 57 74 33 13 915 89 866Møre og Romsdal RKH Pb 38, 6039 LangevågArne Brandzæg Fausa - afausa@online.no 70 19 24 49 70 19 20 77 920 95 726Sør-Trøndelag RKH Breiullveien 4, 7549 TanemTom Rambraut - hk-leder@strk-redcross.no 90 21 99 21 415 12 020Nord-Trøndelag RKH Øvertun 1, 7860 Skage i NamdalenOdd Arne Rikardsen -fello@ntebb.no 916 88 520Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 SandnessjøenTrond W. Svendsen - trwals@online.no 48 12 78 97 986 40 446Troms RKH Haraldvollen, 9325 BardufossOve Holand - ovholan@online.no 77 07 98 90 77 06 24 68 930 23 431Finnmark RKH 9840 VarangerbotnOddvar Betten - odbetten@yahoo.no 415 12 158Ledere i ressursgruppene 2009 – 2011 telefon (A) TELEFON (P) MOBILEttersøking Kenneth Gulbrandsøykenneth.gulbrandsoy@gmail.com 93 25 89 30 984 11 350Førstehjelp Nina Aasland Edvardsennina@medicus-plesner.no 482 69 496 69 16 77 79Informasjon Sven Bruunsven.bruun@gmail.com 908 95 021Krevende lende Endre Grønlundendre.gronlund@gmail.com 55 97 22 35 55 12 55 83 909 26 341Opplæring Gunn SchultzGunn.schultz@vegvesen.nogunn, schultz@gmail.com 77 61 71 13 952 007 64Samband Roar Elderelde@online.no 55 50 36 82 56 38 95 05 934 11 937Skred Tor Andre Skjelbakkentorandre@mac.com 77 75 49 10 77 63 17 73 952 90 678Strategi Ole Gladsøole.g@online.no 909 87 036Transport og Ambulanse Audun Darruda.darrud@online.no 995 29 140Vann - UbesattVarslingssystem UMS Heidi Rasmussenhrasmuss@gmail.com 402 20 661E-postlister for hjelpekorpsE-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epostca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrerNylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne ogevt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene.Påmelding skjer til: rkh-owner@hjelpekorps.orgHJELPEKORPS | 2 | 2009 23


BReturadresse:Røde KorsPostboks 1 Grønland0133 OSLOGod sommer!Nasjonalt ressurssenter vann, Ferjeodden, Tjømø.Foto: Yngve Tørrestad.Best på søk og redning – fra fjord til fjellHjelpekorpsFagblad for Røde Kors HjelpekorpsUtgiverNorges Røde Kors HjelpekorpsPostboks 1 Grønland, 0103 OsloTelefon 22 05 40 00E-post: hjelpekorps@redcross.noAnsvarlig redaktørLandsrådsleder Jahn Petter Berentsenjahn.berentsen@redcross.noMobil 977 61 833RedaktørNestleder (AU rep) Lars-Otto Laukvike-post: lars-otto.laukvik@redcross.noMobil 908 80 799RessursgruppeInformasjon består avSven Bruun (leder),Eivind Gunby,Alfred Georg Klausen,Geir Einar Larsen ogLars-Otto Laukvik.Grafisk formgivningBring Dialogue, OsloOpplag 14.000Signerte innlegg står forforfatterens oppfatningog ikke nødvendigvis detoffisielle synet til NorgesRøde Kors Hjelpekorps.

More magazines by this user
Similar magazines