KRISESENTERET - Stavanger kommune

I samarbeid med Landsforeningen for Lesbiske og Homofile i Rogaland er det sendt ut informasjon tilmedlemmer gjennom deres interne e-post lister.Vi venter enda på avgjørelse om nytt bygg hvor vi kan tilrettelegge for funksjonshemmede- Gi et godt krisesentertilbud til mennI løpet av fjoråret har vi hatt ni mannlige beboere med forskjellig problematikk. De mannlige brukerne har hattsvært sprikende situasjoner og kjennetegn, unge og eldre, enslige og par, med ulike former forvoldsproblematikk og tvangsekteskap. Disse brukerne har blant annet blitt hjulpet i forhold til anmeldelse avvold, samtaletilbud og oppfølging av psykiske reaksjoner.Vi har samarbeidet med Alternativ til Vold og hatt psykologspesialist til å kurse og dele erfaringer for å hevekompetansen blant de ansatte på Krisesenteret.Etter 2010 vil vi evaluere erfaringene og sette nye/følge opp mål i forhold til arbeidet med menn. Vi vilinvolvere hele personalet i dette arbeidet og har startet med en individuell vurdering av erfaringer rundt dettearbeidet. I tillegg skal det lages en brosjyre som henvender seg til menn og formidler hva vi kan hjelpe med.- Bedre oppfølging i reetableringsfasenDet er et uttalt mål for Krisesenteret i Stavanger og få til en bedre oppfølging i reetableringsfasen. Tiltakimplementert i 2010 har blant annet vært å få etablert en samtalegruppe i form av en kafèkveld annenhveruke. Vi har hatt et godt og stadig økende besøk på kafèen av både beboere og dagbrukere. Vår erfaring meddette tilbudet er at det blir satt veldig pris på av de som velger å anvende det, samt at behovet for det blirstørre etter hvert som informasjonen om det når frem til målgruppen. Det er også arrangert tur påsensommeren hvor deltakerne i gruppen er invitert.Av andre tiltak er oppfølgingsansvar tildelt en av Krisesenterets ansatte. Vedkommende skal danne en gruppesom vil tilby besøk til beboere som har flyttet ut og trenger videre oppfølgning. Vi har deltatt på noenansvarsgruppemøter og har hatt god erfaring med dette. Dette målet tar vi med videre i 2011.- Gjøre dagtilbudet bedre kjent blant samarbeidspartnereEt siktemål med kafètilbudet etter å ha etablert dette i 2010, er å videreutvikle det i løpet av 2011 med besøkav samarbeidspartnere. Vi har informert per telefon til henvendelser fra hjelpeapparatet.

Krisesenteret har også deltatt på nettverksmøte i regi av Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress ogselvmordsforebygging (RVTS).I 2010 har Krisesenteret i Stavanger initiert og fullført et prosjekt hvor vi søkte å kartlegge psykiatritilbudene isamarbeidskommunene. Vi har besøkt tilbudene som eksisterer i tilnærmet alle av samarbeidskommunene.Gjennom disse besøkene har vi fått informert om senteret samtidig som vi har fått informasjon om tilbudet ikommunene.- Nå bedre ut til skolene med informasjon om symptomer på det å være voldsutsatt barn/ungdomPå Krisesenteret vet vi at langt flere barn og unge enn vi liker å tro lever med vold. Barn er svært lojale og kanikke ventes å ordne opp i egne problemer. Avdekking av denne volden er alles ansvar og vi mener å kunnebidra til å avdekke flere slike situasjoner med å nå ut til skolene med informasjon om symptomer og tiltak somkan iverksettes.Derfor har vi i 2010 arbeidet med å lage informasjonsmateriell til skoler i form av brosjyrer. Krisesenteret harogså inngått en samarbeidsavtale med Kreftforeningen og skal ut å informere i skolen.© Lars Monsen

2010 i tall2008 2009 2010Antall kvinnelige beboere 84 104 146Antall mannlige beboere 0 4 9Antall barn 74 94 114Antall netter kvinnelige beboere 1477 2694 3742Antall netter mannlige beboere 0 23 280Dagbrukerbesøk 75 182 209Antall telefonhenvendelser 702 2171 1918Antall krisetelefoner 426 630 895Antall finansierende kommuner 13 18 18Antall beboere med utenlandsk opprinnelse 80 % 72,4 % 64 %Flere beboere og økende andel etnisk norskeAntall beboere på Krisesenteret i Stavanger har hatt en markant økning de siste årene. Det samme gjelderantall netter brukerne har vært her. Økningen har vært forholdsvis jevn over indikatorer som kjønn og alder.I Stavanger har Krisesenteret ligget på toppen i landet hva gjelder andel minoritetskvinner som beboere. Denneandelen har gått en del ned siden 2008, fra 80 til 64 prosent. I arbeidet med minoritetskvinner er de dagligeutfordringer vi møter på krisesenteret først og fremst knyttet til språk og kommunikasjon, samt manglendekunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer. En ser ofte at det går mer tid til å følge oppminoritetskvinner fordi de trenger mer oppfølging i form av følge til NAV, bank, lege med mer.I året som gikk har vi altså hatt en økende andel av etnisk norske kvinner. I en del av disse tilfellene ser vi at deter oftere tilleggsproblematikk i form av rus og psykiatri. Kvinnene som kommer til Krisesenteret er fremdelesofte kvinner som trenger et nettverk rundt seg. Av alle tilfellene i fjor ble psykisk vold oppgitt som en avårsakene til henvendelsen i 87 prosent av sakene. Dette er med på å illustrere at de som oppsøkerKrisesenteret ofte har veldig mye å bearbeide og har en jobb i å bygge seg selv opp og skape seg et egetnettverk.

© Lars Monsen

Økningen i andel beboere gjelder også barna på senteret. Barna er og blir et veldig viktig satsningsområde foross, da det er svært viktig på best mulig måte å skape trygge rammer rundt oppholdet.Vi ønsker at barna som er i kontakt med Krisesenteret skal oppleve trygghetVi ønsker å se hvert enkelt barn og det behovet det harVi vil gi barna hjelp til å bearbeide opplevelse og erfaringerKrisesenteret ønsker i sitt arbeid å gi barna et best mulig opphold. Vi vurderer og henviser dem videre dersomnødvendig. Under oppholdet på senteret vil vi gjennom lek og daglige aktiviteter prøve å skape en relasjon oget tillitsforhold til dem. Vi voksne skal lytte og ta barna på alvor. Vi vil på best mulig måte hjelpe dem gjennomden første, og ofte traumatiske, tiden her på senteret.Antall overnattingsdøgn barn 2482Opphold barn i alder: 0-5 år 72Opphold barn i alder: 6-12 år 32Opphold barn i alder:13-17 år 10Opphold barn i alder: 18 år eller eldre 2Hjemmeboende barn i alder: 0-5 år 11Hjemmeboende barn i alder: 6-12 år 10Hjemmeboende barn i alder: 13-17 år 4Hjemmeboende barn i alder: 18 år eller eldre 5På Krisesenteret har vi nå fått på plass avtaler på barnehage og skoletilbud til barna når de er på senteret. Vivet hvor viktig det er å beholde mest mulig av rutiner og hverdagsliv i den tiden de oppholder seg på senteret,men der det ikke er mulig å fortsette i de aktivitetene de allerede er i (grunnet sikkerhet eller avstand), er detutrolig viktig å kunne gi barna skolegangen de har krav på. Tilbudet består en barnehage, en barneskole og enungdomsskole som står klar til å ta i mot barna som ikke kan gå på egen skole eller barnehage. I barnehagenstiller Krisesenteret med eget personal i følge med barna.I 2010 har vi også gjennomført et prosjekt om barn og ernæring. Det viser seg stadig her på Krisesenteret atforeldre velger enkle løsninger når det kommer til mat og drikke til barna. Dette kan komme av ulike årsaker:Mor kan være sliten og orker ikke å lage mat som tar tid, det kan være økonomiske forhold, eller det kan værelettere å gi ungene det de ønsker. Disse enkle løsningene går ofte i mat og drikke som inneholder mye usuntfett og sukker. Vi vil derfor prøve å gi mer hjelp til å opprettholde et mer variert og sunt kosthold i forhold tilbarna sine. Ved at foreldre og barn som regel spiser sammen og da det samme, vil et sunnere kosthold også havirkninger på mor. Et bedre kosthold kan hjelpe henne bedre å takle morsrollen og situasjonen etteromstendighetene.

Vi har hatt en miljøarbeider ansatt på kjøkkenet på Krisesenteret fra 1. oktober og ut året. Hennesarbeidsoppgaver har vært:- Å lage mat til mødre og barn- Hjelpe og veilede mødrene i hvilken mat og drikke som er bra og som kroppen trenger- Denne situasjonen vil også innebære samtaler med mødrene og barnaMenn på Krisesenteret© Lars MonsenHva vi legger vekt på: Vi ønsker å møte barna der de er Vi har fokus på barnas opplevelse og å la barna fortelle sin historie Vi anerkjenner barnas følelser og prøver å hjelpe dem å sette ord på disse. Å forstå at de ikke er alene med problemene kan ofte hjelpe Vi ser dem og er trygge voksne

I foregående år har vi til sammen hatt ni menn boende. Vi vet at det er masse utfordringer knyttet til mennsom opplever vold i nære relasjoner. Det er et område som det må forskes mer på og er belastet med endastørre tabuer enn den volden som rammer kvinner.For driften av senteret gir det oss også utfordringer knyttet til å ha adskilte tilbud til menn og kvinner.Mennene vi har hatt på senteret har hatt svært ulik bakgrunn og alder og viser oss at det er minst like storspennvidde i voldsproblematikken mennene opplever.Samtalen som tilbudStatistikken for 2010 viser også at det har vært en økning i antall dagbrukere. Dette er positivt og har vært etstasningsområde for Krisesenteret. Det er mange som ikke nødvendigvis trenger å benytte seg av detmidlertidige botilbudet til Krisesenteret, men likevel kan ha stort utbytte av samtaletilbudet. Krisesenteretfokuserer på å møte brukerne der de er og legger vekt på at alle vet hva som er best i sitt eget liv. Vi har ogsågjennomført kursing i 2010 på å samtale med brukerne.

Samarbeid med andre instanserKrisesenteret i Stavanger samarbeider i svært stor grad med flere instanser. Dette er en forutsetning for åkunne gi våre brukere et best mulig tilbud. I 2010 har hele 44 prosent av beboerne på senteret blitt henvist frapoliti eller barnevern. Dette er viktige samarbeidspartnere og på Krisesenteret opplever vi stadig bedre dialog,vi har en klar forståelse av fordelingen av arbeidsoppgaver og kan gi et mer helhetlig tilbud til våre brukere.Samarbeid mellom instanser gir oss en god arena for kunnskapsutveksling. Vi har stadig hatt bruk for råd ogveiledning i forhold til sikkerhet av familievoldskoordinator Kjell Vignes ved Rogaland Politidistrikt. Vi ser atpolitiet blir stadig flinkere til å ta familievoldssaker på alvor og et godt samarbeid med politiet er viktig forbrukerne av Krisesenteret.For mennesker som har levd med vold er det ofte nødvendig med traumebehandling eller psykologiskoppfølging. Krisesenteret henviser derfor til Alternativ til Vold som vi er så heldige å ha i Stavanger. Vi har ogsåsamarbeidet med ATV i forhold til kursing når det gjelder arbeidet med voldsutsatte menn.Av andre viktige samarbeidspartnere vil vi trekke frem NAV kontorene. Det er viktig å presisere hvor viktigarbeid NAV-kontorene gjør i forhold til å kunne gi beboerne våre en økonomisk frihet til å klare seg påegenhånd.Vi opplever et nært samarbeid med flere instanser som gjør det mulig for oss å kunne henvise videre og gi vårebrukere den individuelle tilpasningen vi ønsker. Dette gjelder samarbeid med bistandsadvokater, Selvhjelp forInnvandrere og Flyktninger (SEIF), Livskrisehjelpen, Voldtektsmottaket, Albertine og Rogalandsprosjektet motTvangsekteskap. I Stavanger har vi nå også endelig fått et eget barnehus som vi ser fram til et godt samarbeidmed.Vi vil også trekke frem samarbeidet med flyktningseksjonene i samarbeidskommunene og spesielt samarbeidetvi har med flyktningseksjonen om en leilighet i Stavanger som har blitt brukt av felles brukere.Et prosjekt som ble initiert og avsluttet i 2010 er kartleggingen av psykiatriske tilbud i samarbeidskommunene.Ansatte ved Krisesenteret har reist rundt til samarbeidskommunene og besøkt de ulike tilbudene som finnes.Gjennom denne prosessen har vi fått økt kompetanse om tilbudene som finnes og samtidig fått spredtinformasjon omkrisesenteret og tilbudet vi har. Ved å oppsøke instansene personlig har vi søkt å etablere enrelasjon som i større grad inviterer til fremtidig samarbeid.

© Lars Monsen

Økonomiske rammebetingelserStavanger Kommune drifter Krisesenteret i samarbeidsavtaler med 17 andre finansierende kommuner: Sola,Randaberg, Sandnes, Klepp, Time, Hå, Lund, Eigersund, Sokndal, Hjelmeland, Bjerkreim, Rennesøy, Finnøy,Kvitsøy, Strand, Forsand og Gjesdal.Også i 2010 har staten bidratt 80 prosent av midlene direkte til Krisesenteret mens 20 prosent dekkes avkommunene. Som følge av stor pågang og fordi krisesenteret skal gi tilbud til menn ble det søkt om økt statligtilskudd til styrking av bemanningen i 2010, dette ble godkjent. Fra 2011 vil midler fra staten legges til irammetilskuddet.KrisesenterhuseneKrisesenteret i Stavanger består nå av tre hus. Til sammen betyr det at vi har 10 soverom til kvinner og to tilmenn. Vi har også fire stuer, seks bad, fire kjøkken, et ungdomsrom og et lekerom. Vi har også innredet det enevaktkontoret til å fungere som et samtalerom for barn. Vi har et veldig bra uteområde med stor hage oglekeplass. Men ingen av husene er i spesielt bra stand byggteknisk.Det å ha tre hus vanskeliggjør oppfølgingen av beboerne. Det ene huset fungerer mer som en overgangsboligfor kvinnene, men det er likevel store utfordringer knyttet til å ha en tilstrekkelig bra kontakt med beboerne.Det som vi også har direkte erfaring med etter forrige år er hvor vanskelig det blir når ingen av husene ertilrettelagt for rullestolbrukere. Løsningen vi valgte da denne utfordringen presenterte seg var å ta kontakt medStavanger Housing, da det ikke var ønskelig å ha mor og to barn på hotell over lengre tid. Gjennom dem fikk vida ordnet med en tilrettelagt leilighet for familien, men dette viste igjen hvor utfordrende det blir med flerehus med tanke på bemanning og oppfølging.Boligsituasjonen i samarbeidskommuneneDet er fortsatt svært vanskelig for brukerne våre å få bolig. Spesielt utfordrende er dette i byene, da det erveldig dyrt på leiemarkedet. Det blir et stort problem når det er svært få leiligheter å oppdrive innen denbostøtterammen som gis av NAV.Det går mye ressurser til å skaffe beboerne våre leilighet. Spesielt ressurskrevende er det å skaffe leilighet tilminoritetskvinner. Det oppleves spesielt vanskelig i disse tilfellene på grunn av en utenlandsk opprinnelse,manglende språkforståelse, mangel på arbeid og de er gjerne enslige med to-tre små barn.

De viktige ansatteDet har skjedd mange store endringer i ansattstaben og strukturene på denne de siste årene. Først gikkKrisesenteret i Stavanger i 2009 over fra en kombinasjon av frivillige og ansatte, til utelukkende fast ansatte.Året etter ble de ansatte tilbudt jobb i Stavanger Kommune i overgangen til å bli en kommunal virksomhet.De største stillingene er organisert i fire fagteam: barn, flerkulturell forståelse, psykiatri/rus og voksne medetnisk norsk bakgrunn. Hvert team har sin fagkoordinator som har hovedansvar for å holde senteret oppdatertpå sitt fagområde og gi veiledning til de andre ansatte.KompetansehevingKrisesenterets månedlige personalmøter er en viktig arena for å holde de ansatte oppdaterte innen relevantefagområder. Vi tilstreber en god kommunikasjon med de ansatte på hvilke områder de selv ønsker kursing. Slikvil sørge for at de ansatte opplever mestring og brukerne møter kompetente og sikre ansatte.Som nevnt ser vi at flere av våre brukere nå har tilleggsproblematikk som rus og psykiatriske problemer. For åtrygge våre ansatte har dette vært et tema på møter i 2010 og vi har blant annet også hatt en innføring iterapeutisk mestring av aggresjon. Vi har også hatt grunnkurs i rusproblematikk i regi av StiftelsenBergensklinikkene, samt traume og krisehåndtering i regi av RVTS.Av andre kurs ansatte har etterlyst har vi i 2010 også fokusert mye på barn, både med samtaler med barn og delangsiktige konsekvensene av vold mot barn. Vi har også arrangert fagdag om barn som lever med vold ifamilien med Øyvind Aschjem ved ATV. Vi har også hatt deler av barneteamet på kurs i ”Barn med vondehemmeligheter”.Et annet viktig og etterlyst kurs i 2010 har vært om samtaler som virkemiddel til livsmestring. Vi har hattfagansvarlig på todagers kurs i regi av FO og hun har videreformidlet en del om samtaler til resten av staben. Vihar også hatt deler av staben på kurs i voldsforebygging, bruk av tolk og tilrettelegging av helse- ogomsorgstjenestene, bra mat og bedre helse, samt skolenekting.MedarbeiderundersøkelseSom året før gir medarbeiderundersøkelsen 2010 et bilde på ansatte som er svært fornøyde medarbeidsplassen sin. Svarprosentene på undersøkelsen var på 65 prosent. Resultatene for spørsmålene er basertpå en poengskala på 1-100. Ingen av indikatorene i undersøkelsen lå på under 80 poeng.

De ansatte på krisesenteret trives godt på jobb, medarbeiderundersøkelsen gir hele 97 poeng på denneindikatoren. Det som også er veldig positivt, er at alle også er svært stolte av jobben sin og føler seg trygge i sittansettelsesforhold. Det scores også spesielt høyt på at de ansatte føler ansvar for samlede resultater som kangjenspeile et felles engasjement i hele staben.De eneste to indikatorene som ligger på under 85 poeng er medvirkning i arbeidsplanlegging og tilretteleggingpå arbeidsplassen. Med et forholdsvis stort standardavvik på indikatoren om medvirkning (23), er det ennoenlunde stor spredning i oppfatningen om hvor mye medvirkning de ansatte har på arbeidsplanleggingen.Når de ansatte har turnuser hvor noen jobber utelukkende ettermiddag eller natt, blir det utfordringer knyttettil at alle opplever like stor medvirkning i selve planleggingen. Dette er noe vi må ta med oss inn ipersonalmøtene hvor alle vaktlag er tilstede. At vi scorer noe lavere på tilrettelegging på arbeidsplassen er åforvente da bygningsmassen ikke er optimal. Krisesenterhusene er gamle, ikke universalt utformet og vi har endel utfordringer knyttet til kapasitet og avstand mellom husene. Vi kan på bakgrunn av de ansattes trivselkonstatere at det ikke virker som om dette går noe nevneverdig ut over denne.© Lars Monsen

HMSI forbindelse med Stavanger Kommunes overtakelse av krisesenteret i januar hadde vi en befaring avkommunens HMS-avdeling. De påpekte en del saker vi har arbeidet med gjennom 2010. Blant annet var det hernoe å utsette på personalets fasiliteter, som kan gjenspeiles i medarbeiderundersøkelsen ovenfor. En del har visatt inn tiltak på, men i flere av sakene er det lite vi kan gjøre. Årsaker til dette er begrensninger ibygningsmassen, samt at krisesenterhusene er vernet. Vi har foretatt utbedringer i den grad det er mulig ogellers gjort det beste ut av det vi har. Vi venter fremdeles på avklaring i forhold til nytt hus og bedre fasiliteter.Det arbeides med å få HMS-permen oppdatert i kommunens systemer og Stavanger kommune har godehjelpemidler i dette arbeidet. Vi er opptatt av gode trygge rutiner slik at personalet kan føle seg trygge i sinarbeidssituasjon. Krisesenteret har fått oppdatert utstyr i forhold til brannsikkerhet og kjøp inn oppdatertførstehjelpsutstyr. Vi har også inngått en avtale med Securitas hvor vi har alarmer med utrykning tilnattevaktene.Utadrettet virksomhetDet er et uttalt mål for Krisesenteret å drive utadrettet virksomhet for å spre kunnskap om vold i nærerelasjoner. Hovedmålet med denne virksomheten er å bedre kunnskap om konsekvenser av vold hos bådesamarbeidspartnere, og i samfunnet generelt. I forlengelsen av dette er siktemålet at flere skal vite omsamfunnsproblemet og få verktøy for å avdekke og hindre volden.

Vi har i det foregående år hatt undervisning på barnevernsutdanningen og videreutdanning innen vold ogtraumatisk stress på Universitetet i Stavanger. Her har vi informert om vold i nære relasjoner, samtKrisesenterets oppbygging og organisering. I tillegg har vi vært ute i noen frivillige organisasjoner og lag oginformert og problematikken og krisesenterets arbeid.Kommunene som kjøper tjenester av oss har vært på besøk og fått informasjon om senteret. Som nevnt har viogså reist rundt til kommunene og besøkt de instanser som driver med psykisk helsevern. På senteret har vihatt besøk av andre krisesenter i forbindelse med våre erfaringer med krisesentertilbud for menn. Vi har ogsåhatt besøk av barnevernstjenester fra andre deler av landet angående vårt samarbeid med barnevernet.Vi har i 2010 utformet og trykket brosjyrer rettet mot fagpersoner i skolevesenet og lignende med informasjonom vold mot barn og hvordan avdekke og håndtere dette. Vi har også utformet en rettet mot barn med vondehemmeligheter og hvordan de kan dele disse med voksne. Spredningen av tilbudet til menn er et mål vi tarmed oss inn i 2011.02.28Krisesenteret i Stavanger er fornøyde med vårt første år som kommunal virksomhet og ser frem til å bli et endabedre krisesenter i årene som kommer. Vi vil takke alle samarbeidspartnere og ser frem til like godt samarbeidfremover.For Krisesenteret i Stavanger,Hilde Sunde HjelmKonstituert Daglig Leder