Miljørapport 06 - Sør-Norge Aluminium AS

soral.no
  • No tags were found...

Miljørapport 06 - Sør-Norge Aluminium AS

Sør-Norge Aluminium ASMiljørapport 2006Environmental report 2006


I N N H A L D1. Kort om bedrifta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32. Helse-, miljø-, sikkerhet- og kvalitetsstyresystem . . . . . . . . . . . . 53. Ressursbruk og produksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64. Ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95. Produkt og livssyklus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186. Transport. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197. Styresmakter, naboar og samfunnet elles. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208. Program og mål for stadig betring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239. Berekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Vidare opp og framMe kom ut av 2006 med eit sværtgodt økonomisk resultat – detbeste i SØRAL sin lange historie.Me kunne også gleda oss over atdet berre vart to mindre personskadar– begge utan fråver. Ogsådet var rekord for eit kalenderår.2006 vart det siste året med eigedeponi for avfallsstoff. Frå no avskal alt unytta materiale resirkulerasteller førast til anna godkjentdeponi. Siktemålet er at alt skalresirkulerast. Først då er me ei heilt"rein" verksemd.Å produsera aluminium på eineffektiv og trygg måte er ei langtmeir utfordrande oppgåve enn åberre "koka". Det vil alltid dukkaopp nye utfordringar som set organisasjonenpå prøve. Det sistehalvåret av 2006 vart sterkt pregaav fallande kvalitet på anodanesom me nyttar i elektrolyseprosessen.Arbeidsmiljøet og utslepp avfluor og støv vart med dette påverkai negativ lei.Styret har godkjent eit større prosjekttil mest 100 mill kroner foroppgradering og fornying der dettrengs mest – i "anodeområdet".Når dette prosjektet er gjennomførti 2008, vil SØRAL halda eit sershøgt teknologisk nivå med eitgjennomgående godt arbeidsmiljø,der også persontryggleiken vilvera på høgste nivå.Helse, miljø og sikkerhet (HMS) vilaltid stå i fremre rekkje på SØRAL.Dette er eit krav me sjølv stiller, ogdet er sterkt støtta av eigaranevåre.Engasjerte medarbeidarar vil sytafor at utviklinga held fram i positivlei.Med helsingJan O. Yttredal2


Årsverk - SØRALDagleg drift500400422 414 418 415 410 416 410 399 389 38230020010001997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 20061. Kort om bedriftaHusnes sentrum.Sør-Norge Aluminium AS (SØRAL)vart etablert som selskap i 1962. Idag eig Alcan Holding SwitzerlandLtd 50% - og Hydro AluminiumASA 49,9 % av aksjane. SØRAL erden største industriarbeidsplasseni Kvinnherad kommune. Eigne tilsetteutførte 382 årsverk i 2006. Itillegg var det mange innleigdeårsverk.SØRAL ligg på Husnes iKvinnherad kommune.SØRAL sine produkt, i hovudsakpressbolt, vert selde til SØRALsine eigarar. Dei nyttar produkta ieigne pressverk eller sel dei vidaretil eksterne kundar.VEDLIKEHALD• Mekanisk vedlikehald• Elektrisk vedlikehald• Verksforsyning• Bygg• KjøretøyHELSE OG SIKKERHET• Helse• Vern og sikkerhetSTØYPERI• Sal / logistikk• Marknad• LaboratoriumADM. DIRELEKTROLYSE• Omnshallar• Anode• KatodeCONTROLLER• Energi• Alumina / anoder• FinansADMINISTRATIV• Transport• Reknskap / økonomi• Bemanning / løn• Opplæring / info• Personalsaker• Innkjøp• Prosjekt• IT• Ytre miljø / ENØK• KvalitetssystemElektrolyseproduksjonen i 2006 var163617 tonn, omlag det sammesom i 2005. I støyperiet var totalproduksjonen180368 tonn, mot166808 tonn året før.Produksjonsauken kjem av innkjøpog nedsmelting av omlag 15000tonn innkjøpt omsmeltmetall.Heile industriområde er inngjerda,og tilgangskontroll er etablert.SØRAL si hamn er godkjent avKystverket etter ISPS-krava.(ISPS: Internasjonal Ship and PortSequrity facility)3


Produkt frå SØRAL.Some facts aboutthe companySØRALSør Norge Aluminium AS was establishedin 1962. Alcan HoldingsSwitzerland holds 50 % of theshare capital employed and HydroAluminium ASA holds 49.9%.SØRAL is today the largest industrialemployer in the municipality ofKvinnherad with 382 man-labouryears.SØRAL is located in Husnes, in themunicipality of Kvinnherad, in theouter edge of the Hardanger fjord.SØRAL eksporterer ihovudsak til Europa.4


2. Helse, miljø, sikkerhetog kvalitetsstyresystemSØRAL har eit prosessretta, samordnastyresystem for helse, miljø,sikkerhet og kvalitet. Styresystemeter aktivt i bruk i heile organisasjonen.SØRAL er sertifisert etterstandardane:• NS-EN ISO 9001:2000, som skalhjelpa oss å sikra kvaliteten påprodukt og interne prosessar.• NS-EN ISO 14001:2004, somskal sikra god styring for å etterlevakrav i forhold til ytre miljø.• OHSAS 18001:1999, som leggføringar knytt til helse og sikkerhet.SØRAL si interne revisjonsgruppegjennomførte 10 interne revisjonarog 5 revisjonar hos teneste- ogvareleverandørar i 2006. Resultatog oppfølging etter revisjonane erdokumentert.Dei fleste funna er lukka.Control systems forhealth, safety, environmentand quality controlSØRAL’s Environmental ControlSystem is certified in accordancewith the standard NS-EN ISO14001:2004. The quality system iscertified in accordance with thestandard NS-EN ISO 9001:2000and the health and safety systemis certified in accordance with thestandard OHSAS 18001:1999.Husnes båthavn.5


Olje- og gassforbruk (t/år)SØRALUtvikling elektrolyseproduksjon(tonn Al/år)2500200015001000500010841927265 22422581032886613 647 656118 102 106 1152001 2002 2003 2004 2005 2006Olje Propangass Naturgass1527180000160000140000120000100000800006000040000200000158960164340 163190 163617115240 123240 124750 1338401999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 20063. Ressursbruk og produksjonAluminiumoksid, råstoffet til aluminium,kjem med båt til SØRAL ogvert lossa ved hjelp av ein «sugelossar».Deretter vert oksidentransportert på lukka transportbandog i røyr via lagringssiloar,gjennom reinseanlegg og fram tilelektrolyseomnane. Transportengir lite støvtap og utslepp.Elektrolyseanlegget består av 2omnshallar med til saman 400lukka omnar. Avgassane fråomnane blir samla og reinsa i tørrenseanleggsom fjernar fluoridar(HF), og i våtvaskarar som fjernarsvoveldioksid (SO2) og støv. Einstor del av fluoridane vert gjenvunneog ført tilbake til elektrolyseomnane.Levering av aluminiumoksid(Al2O3) og anodar (petrolkoks ogbek) er sikra gjennom langsiktigeavtalar med Alcan Trading Ltd ogHydro Aluminium ASA. I 2006 varforbruket av oksid 314454 tonn.Anodeforbruket var 81313 tonnbrutto. Av dette gjekk 11137 tonnrestar attende til produsent forresirkulering. Tap av anodematerialari prosessen var 2190 tonn.Aluminiumfluorid, 2852 tonn i 2006,vart levert av Boliden Odda AS.Produksjonskapasiteten i omnshallanevart i 2006 fullt utnytta mednær 398 omnar i kontinuerleg drift.Flytande aluminium (900 °C) fråelektrolyseomnane vert tappa ogtransportert til støyperiet i lukkadigler på kjøretøy. Her vert metalletfylt på 3 omnar som kvar rommar70 tonn. Ulike legeringsmetall verttilsett, metallet vert reinsa, ogstøypt ut ved ca 700 °C.Aluminiumsbolt i ulike dimmensjonarvert støypt ut i to støypemaskinar.Aluminiumsboltane vert etterpåvarma opp på nytt til ca 600 °C,og deretter nedkjølt att. Dette er forat strukturen inne i boltane skalverta så homogen som mogleg, ogat produktet såleis vert tilpassakundane sine kvalitetskrav.El.energiDen 40 år lange energikontraktenmed Statskraft gjekk ut30.09.2006. I påvente av eit fråStyresmaktene lova "industrikraftregime",må elektrisk kraft no handlasti den opne marknaden.Energiforbruket for kvar kg produsertaluminium i omnshallane var i2006 14,3 kWh, om lag som åretfør. SØRAL sitt totalforbruk av elektriskenergi var 2513 GWh, mot2494 GWh i 2005.Olje- og gassforbrukSØRAL nyttar naturgass som energitil støyperiomnane. Lettolje kannyttast som reserveenergi. Dei flestekjøretøya går på lettolje (diesel).Propangass vert nytta til oppvar-6


Produksjonsprosessen.ming av elektrolyseomnar som harvore ute av drift på grunn av mindrereparasjonar, til forvarming ogtørking av metalldigler og ved innstøypingav anodekol og katodekol.Auke i gassforbruket i støyperiet i2006 skuldast nedsmelting av størremengder innkjøpt kaldmetall.EnergisparetiltakSØRAL har pr. i dag varmegjenvinningfrå kjølevatnet på trykkluftkompressorane.Varmen vert nyttatil oppvarming av bygg og sanitærvatn.Støyperiet vert varma oppav varme frå homogeniseringsanlegga.Totalt reknar vi at 6,6 GWhenergi vert gjennvunnen årleg.I 2006 vart det kjøpt inn utstyr forbetre å kunne følgja opp lekkasjanepå trykkluftnettet på bedrifta.Når utstyret kjem på plass i 2007,vert det lettare å lokalisera og tettalekkasjar. Dette skal føra til mindreenergibruk til trykkluftproduksjonen.Vidare vart det i 2006 gjort ulikestudiar/forprosjekt retta mot utnyttingav spillvarmen frå elektrolyseprosessen.Varmeleveranse for tørkingav trepellets og/eller leveransetil ekstern varmedistributør vertvurdert.Use of resources andproduction conditionsAlumina, the main raw material foraluminium production, is transportedto SØRAL by ship. The electrolysisplant has two pot rooms witha total of 400 closed pots and calcinated(prebaked) anodes. Thetotal production capacity of theelectrolysis was fully utilized in2006.The alumina consumption was at314454 tonnes. In the cast housethere are 3 furnaces receiving themetal. A number of alloy metalsare baught in and used in this process.The need for electric power is, to alarge extent, has until 2006 mainlybeen covered by long-term contracts.In the future most of theelectric power has to be bought inthe open Nordic market. The mainpart of the supply is clean, hydroelectricpower, as is the norm forall Norwegian aluminium smelters.But the Norwegian energy systemis connected in a Nordic grid.Energy consumption per kilo aluminiumthat is produced has beenredused over the last years.Theconsumpton in 2006 comapared to2005 is almost unchanged.Natural gas is used for heating thecast house furnaces.The consumption is increased in2006 due to higher volum of remeltedmetal.7


El.energiforbruk elektrolyse (kWh/kg Al)OmnshallaneOlje- og gassforbruk (kg/t Al-produkt)Støyperiet15,415,315,215,115,014,914,814,714,614,514,414,314,219911992199319941995199619971998199920002001200220032004200520062015105012,29,09,88,08,99,15,95,7 6,11998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 20068


Kaianlegg og hamnelager.4. Ytre miljøLokalt kontrollutvalStyresmaktene oppretta på 1960-talet lokale kontrollutval for aluminiumindustrien.Betre teknologi ogmedviten innsats frå industrien hargradvis ført til reduserte utslepp.Kontrollutvalet vart formelt lagt nedi 1993. SØRAL har likevel valt åoppretthalda kontakten med lokalefagfolk. Utvalet består no av landbrukssjef,skogbrukssjef, seniorinspektør/veterinærfrå Mattilsynet ogrepresentantar frå SØRAL.I årlege møte vert miljørelatertemålingar gjennomgått og vurderte.SØRAL ligg tett inntil skog og jordbruksareal.Skadeverknad på barnålerog gras vert difor undersøkt.Prøvar vart samla inn vår og haust.Måleverdiane er låge og stabile.Det er ikkje påvist skade på gran,furu eller annan vegetasjon.SØRAL har ikkje motteke miljøklagerfrå naboar i 2006.AvfallSØRAL leverte i 2006 avfall til ulike mottaksstader.Aluminiumsslagg frå støyperiet . . . . . . . . . . . . . Heckett Multiserv AS, Karmøy i RogalandKatodeavfall frå elektrolyseomnane . . . . . . . . . Til sjøkantdeponi internt på SØRALKolstøv frå elektrolyseprosess . . . . . . . . . . . . . . Til sjøkantdeponi internt på SØRALMetallskrap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Otto HillestadAnoderestar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ALUCHEMIE i Holland og HYDRO Aluminium i ÅrdalFarleg avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SIM Næring AS, Eldøyane på Stord og. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøservice Vest AS, AvaldsnesBildekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vianor AS i HaugesundAnna avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SIM Næring AS, Eldøyane på StordMengda av aluminiumslagg pr. tonn produsert aluminium er noko redusert i 2006. Her har vore ei positivutvikling like sidan 2001.9


Båthamn og SØRAL-park.DeponiområdetSØRAL sitt sjøkantdeponi har eitflatemål på vel 50.000 m 2 . Ein stordel av arealet er lukka, dekka medjord og tilsådd. Sørvest på områdeter det tilrettelagt for fotball, -tennis, - sandvolleyball og badminton.Området kan nyttast fritt.Husnes Båtlag har laga ei fin småbåthamni nærleiken. Dette områdetligg utanfor det inngjerdaindustriområdet.Innanfor det lukka industriområdethar omlag 15.000 m2 dei siste åravore nytta som deponi for katodeutbrekkog anodestøv. Etter påleggfrå SFT vart deponiet 31.12.2006stengt for all vidare deponering.No vert området lukka og stelt til isamsvar med lukkingsplan godkjentav SFT. Heile deponiområdeter teikna inn på kart, og det ertinglyst avgrensingar i eigar(SØRAL) sin råderett over området.Som eit ledd i eit arbeid for Statensforurensingstilsyn (SFT), vart deponietundersøkt av Østlandskonsult i1989. Norsk Institutt for vannforskning(NIVA) undersøkte i 1993 detmarine miljøet som grensar opp tildeponiet. Det vart ikkje registrertskadar på det omliggjande miljøet.SØRAL har saman med aluminiumindustrieni Noreg delteke i eit forskingsprosjektutført av InternationalResearch Institute ofStavanger, IRIS (tidlegare Rogalandsforskning) og SINTEF Kjemi.Effekten av å lagra katodeavfall isjøkantdeponi vart undersøkt.Rapporten vart utgitt i 2000 (deponeringav katodeavfall) og i 2002(RF – Rogalandsforskning:2002/261). Cyanidar og fluoridargir noko verknad på organismar istrandsona nær opp til deponiet.Det er funne svært små mengderav tungmetall og PAH i strandsona.Undersøking av blåskjel utanfordeponiet viser at lekkasje frå deponietberre gir «marginale» verknaderpå organismane i nærområdet.Nye undersøkingar av moglegeskadeverknader i nærmiljøet skalgjennomførast i 2007 etter atlukkingsarbeidet er avslutta.Frå 2007 vil avfall som tidlegarehar vorte deponert internt, vertasendt til eksterne mottak for deponeringog/eller gjenbruk. Omnarmed foring skal sendast til SPL-Norway AS på Halsnøy for utgravingog fraksjonering. Avfallet skalså leverast vidare til gjenbruk.Sjølve omnspannene skal reparerastog sendast attende til SØRAL.Anna tidlegare deponert avfall skalsendast for deponering til NOAHAS på Langøya i Oslofjorden.10


Avfallsmengder til deponiPå grunn av stor utskifting av elektrolyseomnar er det i 2006 deponert større mengder katodeavfall enn året før.Mengde anoderestar/filterstøv er stort sett uendra.2006 2005 2004 2003 2002 2001Katoderestar (i tonn) 4200 2975 1750 2320 4080 4667Anoderestar/filterstøv (i tonn) 1290 1102 1000 1138 1077 1014Anodekol (i tonn) 900 210 227 200 200Anna inert avfall (i tonn) 449Avfall til mottaksstasjonSØRAL kjeldesorterer avfallet. Siktemålet er størst mogleg gjenbruk. Avfall utan gjenbruksordning vert levertusortert til SIM. Det var dette året ein auke i mengda av blanda avfall. Mengda er påverka av pågåande prosjektog utskifting av gamle installasjonar.AVFALL SOM IKKJE GÅR TIL DEPONERING (SIM):Blanda avfall (i tonn): 2006 2005 2004 2003 2002 2001195 176 171 184 248 218Resirkulert materialeSØRAL arbeider aktivt for å auka resirkulering av prosessavfall. Samstundes ønskjer vi å redusera totale avfallsmengder.Avfallsmengdene for siste år ligg innafor det som er normale variasjonar. Sett i relasjon til produksjonsaukenetter 2002, er avfallsmengdene reduserte.RESIRKULERT MATERIALE LEVERT DIV. MOTTAKARAR (i tonn):2006 2005 2004 2003 2002 2001Papp og papir: 28 25 24 22 33 17Treavfall: 184 167 125 133 9288 189Jarn 1139 779 609 475 961 1403Bildekk 16,5 17 16,5 7,8 6,5 6,5Plast 1 5,4 6,4 6 5 5,5AL-slagg/utbrekk 2395 2509 3197 3306 3017 2630Anodekol 11137 11805 12104 12440 11021 10774EE-avfall 4,8 6,4 1,2 8,9 4,6 1,34SØRAL er medlem av RENAS som er ei returordning for elektriske- og elektroniske produkt. SØRAL er ogmedlem av Grønt Punkt Norge AS som arbeider med organisering av innsamlings- og gjenvinningsordningane.Farleg avfallHMS-datablad for alle kjemikaliar og stoff som vert nytta i bedrifta, ligg lagra elektronisk. Farleg avfall som spillolje,hydraulikkolje, oljefilter, måling, lakkrestar m.m. vert samla opp, deklarert og levert til godkjent mottakar.SØRAL har eigen sikkerhetsrådgjevar som organiserer dette arbeidet. Kvar eining har utnemnt eigen koordinatorfor kjemikaliar og farleg avfall. Koordinatorane vert fagleg oppdaterte gjennom samlingar og teamarbeid. Her vertdet mellom anna arbeidd med å erstatta helseskadelege stoff med mindre skadelege.FARLEG AVFALL LEVERT GODKJENT MOTTAKAR (i tonn):2006 2005 2004 2003 2002 2001Totalt (i tonn) 35,6 35,0 26,9 55,1 52,8 2411


STØYPERI - Utslepp til luftELEKTROLYSE - Utslepp til luftVERKSTAD, KJØRETØY, OMNSHALLAR,LABORATORIUM, STØYPERIUTSLEPP TIL LUFT:VOC: 0,5 kg/time 4,0 tonn/år (estimat)Støv:1,09 kg/time9,5 tonn/årKarbondioksid:0,52 tonn/time4582 tonn/årFluorid:0,02 kg/time0,14 tonn/årSvoveldioksid:0,01 kg/time0,07 tonn/årSØRALNOx:0,61 kg/time5299 kg/årFluorid:7,1 kg/time62,2 tonn/årSvoveldioksid:32,1 kg/time281,4 tonn/årStøv:9,2 kg/time80,2 tonn/årKarbondioksid:28,4 tonn/time248352 tonn/årCF 4+C 2F 6:0,38 kg/time3,3 tonn/årELEKTROLYSE - Utslepp til vatnFluorid:20,0 kg/time175 tonn/årSulfat:1056 kg/time9251 tonn/årSusp. tørrstoff:1,91 kg/time17 tonn/årElektrolyse produksjon:Støyperi produksjon:163617 tonn Al. (netto)180368 tonn Al. (netto)Utsleppstal.Utslepp frå omshallaneUtsleppsløyve vert gitt av Statensforurensingstilsyn (SFT).Styresmaktene har samordnautsleppsløyva for alle AL-verka iNoreg. Grenseverdiar for utslepper fastsett i samsvar med nasjonaleog internasjonale krav.UTSLEPP TIL LUFTUTSLEPP AV FLUORID(Frå elektrolyseprosessen.)Det var ein liten nedgang i utsleppav fluorid dette året. Dette skuldastgod drift og rekordlåge utslepp førstehalvår. Siste halvår har vi hattei uønskt utvikling på fluoridutsleppa.Dette skuldast i stor gradustabil drift i elektrolysen medsvært mange avviksanodar. Detvert arbeidd mot leverandør for åfå retta opp anodekvaliteten.Gjennomsnittsutslepp vart i 20060,38 g F/kg Al. (Utsleppsløyve harei øvre grense på 0,50 g F/kg Al.)UTSLEPP AV SVOVELDIOKSID(Frå forbrenning av anodekol sominneheld svovel.)Utslepp av svoveldioksid (SO 2 ) lågpå 1,72 g/kg Al. Dette er litt høgareenn føregåande år, men godtunder konsesjonsgrensa på 2,5g/kg.STØVUTSLEPP(I hovudsak frå aluminiumoksid oganodekol i prosessen.)Utslepp av støv i 2006 var 0,49g/kg Al, og litt lågare enn året før.God drift og god oksidkvalitet ereit vesentleg bidrag til dei lågeutsleppa. Utsleppsgrensa for støvvar 1,7 g/kg Al. (Grensa vert justertned til 1,2 - frå 01.01.2007 og1,0 g/kg Al frå 31.10.2007.)KARBONDIOKSID (I hovudsak fråforbrenning av anodekol.)Frå sjølve elektrolyseprosessen varutsleppa i 2006 248352 tonn CO2.Dette er ein kalkulert verdi rekna utfrå nettoforbruk av anodar i prosessen.Her vert og gjort nokre justeringarpå bakgrunn av svovel- ogaskeinnhald i anodane.I tillegg er det også frå elektrolyseprosessenved anodeeffekt (bluss)utslepp av nokre PFK-gassar (perfluorkarbonar)som vert rekna omtil CO 2 -ekvivalentar. Inkludert PFKgassarvart utsleppa 269732 tonnCO2-ekvivalentar frå elektrolyseprosessen.Dette er omtrent påsamme nivå som 2005.UTSLEPP TIL SJØFLUORIDUTSLEPPA kjem frå elektrolyseprosessen,og vert ført til sjøfrå sjøvassreinsinga av omnsgassen.Utsleppa låg i snitt på20,0 kg/time i 2006. Dette er litthøgare enn året før. Det er ikkjenoko øvre utsleppsgrense for fluoridtil sjø. Utsleppa har ikkje nokomerkbar innverknad på fluorinnhaldetsom allereie finns i sjøvatnet.12


1,00,80,60,40,20,47 0,44Utslepp av fluorid til luft (g/kg Al)Omnshallane0,400,47 0,460,390,450,39 0,382,71Utslepp av svoveldioksid (SO 2 )til luft (g/kg Al)Omnshallane2,291,69 1,681,951,301,66 1,56 1,720,01998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 20065,04,03,02,01,00,01998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006FluoridUtsleppsgrenseSvoveldioksidUtsleppsgrenseTØRRSTOFF kjem frå vaskinga avomnsgassen frå elektrolyseprosessen.Støvutsleppet har lege påomlag samme nivå dei siste åra.Utsleppsgrensa er her 4 kg/timepå årsbasis. Målte utslepp i 2006låg på 1,91 kg/time.SULFAT kjem frå SO2-utslepp fråsvovel i anodar og andre råstoff.I kontakt med sjøvatn vert SO2(svoveldioksid) omdanna til SO4(sulfat). Det er ikkje fastsett nokoøvre utsleppsgrense for sulfat tilsjø. Sulfatutsleppa har noko innverknadpå pH-verdien i sjøvatnetnær utløpet. PH-verdien vert følgdopp gjennom jamlege målingar. Isnitt vart det vaska ut 1056 kg/timei 2006. Dette er litt lågare utsleppenn dei 3 føregåande åra.Utslepp frå støyperietUtsleppa frå støyperiet er lågesamanlikna med utsleppa frå elektrolyseprosessen.UTSLEPP TIL LUFTFLUORIDAR kjem frå bad og ureintmetall frå omnshallane.Fluoridutsleppet er om lag 0,2 %av utsleppa frå elektrolyseprosessen.Det har såleis liten innverknadpå totalutsleppa frå verket.SVOVELDIOKSID kjem frå forbrenningav olje. Etter overgangen tilnaturgass er utsleppa av svoveldioksidjamnt låge.STØV kjem i hovudsak frå støyperiomnane.Det er registrert aukastøvutslepp i 2006. Årsaka er meirbrennarfyring for nedsmelting avinnkjøpt metall. Konsesjonsgrensafor utslepp av støv er 25 mg/Nm 3for kvart utsleppspunkt med meirenn 10 000 Nm 3 luftgjenomstrøymingpr. time. I 2006 registrertevi størst utslepp av støv fråfellesskorstein for omnane A1/A2.Her fortel snittmålingane om eitutslepp på 18,7 mg/Nm 3 . Frå B1-skorstein var utsleppet 14,8mg/Nm 3 . Ingen måleverdiar harvore over konsesjonsgrensa.NITROGENDIOKSID kjem frå forbrenningav olje og gass og er istor grad proprosjonal med forbruket.I 2006 var utsleppet om lag5 tonn.KARBONDIOKSID kjem frå forbrenningav olje og gass. 4680tonn vart sleppt ut frå støyperiet i2006.MiljøutfordringarVed uhell i prosess eller ved menneskelegsvikt kan det oppstå situasjonarsom fører til skade påmenneske eller miljø. Vår utfordringligg i å sikra prosessane, reduserabruken av helsefarlege stoff, utnyttaressursane best mogleg ogredusera utslepp, avfall og energiforbruk.Uønskte hendingar vert systematiskregistrerte og analyserte førtiltak vert sett i verk. Dette vertdokumentert i elektronisk database.UTSLEPPSLØYVEAluminiumindustrien i Noreg må tilfredsstillanasjonale og internasjonalekrav.SØRAL er pålagt av Statensforurensingstilsyn (SFT) å følgjafastsette grenseverdiar for utslepptil luft og vatn. SØRAL rapportererårleg om miljøforhold og ombereskap mot forureining ogulukker. Rapporten er tilgjengeleghos SFT.13


Utslepp fluoridar til luft (g/time)StøyperietUtslepp svoveldioksid til luft (kg/time)Støyperiet3001,00,82001820,6100090806044 50308 161998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 20050,40,20,00,40,40,40,20,20,150,01 0,01 0,011998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006UTSLEPP TIL LUFTProduksjon av aluminium inneberutslepp av karbondioksid, hydrogenfluorid,svoveldioksid og støv. Itillegg gjev produksjonen ogsågassar som karbonfluorid og nitrogenoksid.Gjennom effektiv reinsingkan mesteparten av fluoridarog støv takast ut og brukast om atti produksjonsprosessen.God styring av elektrolyseprosessenog lågast mogeleg forbrukav anodekol gjev minst mogelegutslepp. SØRAL kan samanliknaseg med dei beste både nasjonaltog internasjonalt på dette området.Svoveldioksid vert i stor gradvaska ut ved bruk av sjøvatn i reinseanleggafor omnsgassen.Utslepp av støv frå omnshallanehar lege på eit jamnt lågt nivå deisiste åra. Dette skuldast god elektrolysedriftog god oppsamling avstøv gjennom reinseprosessen. Deter ei stor utfordring å kontinuerlegredusera dei spesifikke utsleppa.Det vert kontinuerleg arbeidd meddette, og SØRAL sine interne målvert nøye følgde opp av leiinga.Elektrolyseomnar med høg spenning(bluss) skil ut klimagassar.Sjølv om gassmengdene er små,vil dei uttrykt i CO2-mengder, utgjeranokså mykje. Verknaden avein kilo av klimagassen CF4 tilsvararein miljøeffekt på 6500 kgCO2.Klimagassutsleppa frå SØRAL(274000 tonn CO2-ekvivalentar i2006) var om lag på samme nivåsom året før. Dette er om lag 0,5 %av det som vert sleppt ut årleg avklimagassar i Noreg. Sidan SØRALberre nyttar anodar som er kalsinerte(”prebaked”) på førehand,vert det minimale utslepp avtjørestoff (PAH) frå prosessen.Ved smeltebehandling av metall ogomnsfyring før utstøyping av pressbolti støyperiet, oppstår det nokoutslepp av fluorid, støv, nitrogenoksidog karbondioksid. Mengdeneer her små samanlikna med utsleppafrå elektrolyseprosessen.UTSLEPP TIL VATNOmnsgassen frå elektrolyseprosessenblir etter tørreinsing, ført tilein våtvaskar som nyttar sjøvatn forå redusera utsleppet av svoveldioksidtil luft. Vatnet fører med segsvoveldioksid til sjø. I sjøvatnet blirgassen oksidert til sulfat. Vanlegsjøvatn inneheld store mengdersulfat og fluorid, med konsentrasjonarpå om lag 2,5 g sulfat -og 1,0 mg fluorid pr. liter sjøvatn.Det er store mengder sjøvatn somblir nytta i reinseprosessen foromnsgassane. Returvatnet frå reinseprosessenblir ført til fjorden påstor djupne. Utsleppa fører tilsvært små endringar i sjøvatnet ifjorden. Det aller meste av støv ogfluorid vil verta reinsa under tørreinsinga,men noko vert reinsa avsjøvatnet og ført ut som utslepp tilsjø. Det er ikkje kjende negativemiljøeffektar av desse utsleppa.SØRAL nyttar ferskvatn fråHellandselv og Opsangervatn tilkjøling av likerettarane. Vatnet går ilukka system attende til Opsangervatnetog vert ikkje ureina av produksjonsprosessane.For å sikra mot eventuelle uhell ogsøl med oljeprodukt til vatn og sjø,er det montert oljeutskiljar på samleleidningenmot Opsangervatnet isør, og på leidningen for avløp avferskvatn mot sjø i nord. Desseavløpspunkta vart inspiserte to tiltre gonger kvar veke, og det erikkje registrert oljeutslepp til vatndet siste året.14


Utslepp støv til luft (g/time)StøyperietSlagg til gjennvinning (kg/t Al)Støyperiet180016001400120010008006004002000446 490 5001006640580177061610911998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 200630252015105017,9 18,7 18,920,519,517,9 17,515,913,31998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006FORBRUK AV VATNSØRAL nyttar sjøvatn frå Husnesvågentil å reinsa avgassen fråomnshallane. Det går med om lag2800 m 3 i timen. Sjøvatnet går tilbaketil fjorden. Ein pumpestasjonved sjøkanten leverer sjøvatnetgjennom røyrsystem til reinseanlegga.SØRAL tok ut ca. 5 m 3 /time medferskvatn frå Hellandselva. Vatnetvert nytta til sanitærvatn, drikkevatnog diverse kjøling.Anna industrivatn kjem i hovudsakfrå Opsangervatnet. Tett ved vatnetligg ein pumpestasjon som bringarvatnet inn til ulike forbruksstadarpå verket. Forbruket av industrivatner ca 530 m 3 i timen.Ferskvatnet blir nytta til kjølingunder støypeprosessen i støyperiet,kjøling av smelteomnar for jarntil innstøyping av anodar i anodeverkstaden,til kjøling av straumlikerettarfor elektrolyseprosessenog til ulike andre reingjerings- ogkjøleformål. Vatn frå kjøling avlikerettarar og transformatorar gårtilbake til Opsangervatnet, medanvatn til kjøling av boltestøyp, anodestøypog prosessutstyr går til sjøen.Det er installert nytt måleutstyr ogprogram for oppfølging av forbruksmengder.Kontroll med mengder og bruk avferskvatn vert ei prioritert oppgåvei åra framover.STØYUTSLEPP FRÅ SØRALSØRAL måler støy ved nabogrenserder det er bustader.Konsesjon tillet maksimalt 50 dBA.Det er ikkje registrert overskridingari 2006.SØRAL er svært oppteken av atutstyr som vert installert er støysvakt,slik at støy til omgjevnad ogeksponering til personar vertlågast mogleg.NABOKLAGARDet vart ikkje rapportert inn naboklagari år 2006.KLIMAGASSAVTALE MEDMILJØVERNSTYRESMAKTENESØRAL, og dei andre aluminiumsverkai Norge, inngjekk i 1997 einfrivillig avtale med Miljøverndepartementetom å reduserautsleppa av klimagassar. SØRALforplikta seg til å redusera utsleppaav klimagassane CF 4 og C 2 F 6pr. tonn aluminium med 50% innanår 2000 og opp til 55% innan år2005. Samanlikningsåret er 1990.SFT er tilsynsstyresmakt og skalkontrollera at avtalen vert følgd.Den frivillige avtalen med ikkje åauka utsleppa over ei øvre grense,er vidareført til utgangen av 2007.MILJØKRAV TILUNDERLEVERANDØRARSØRAL har utarbeidd HMS-krav tilteneste- og vareleverandørar. Foralle prosjekt over ein viss storleikvert det utarbeidd HMS-plan ogmiljø- og sikkerheitskrav for deteinskilde prosjekt. HMS-koordinatorarfrå SØRAL og frå tenesteleverandørvert utnemnde.Gjennom spørjeundersøkingar ogrevisjonar retta mot helse- sikkerheit-og miljøkrav, vert leverandøraneklassifiserte i forhold tilHMS-prestasjonar.15


Utslepp av sulfat, fluorid ogsuspendert tørrstoff til vatn (kg/time)OmnshallaneUtslepp av støv til luft (g/kg Al)Omnshallane302520151050126011301140105685215,923658010,420,820,018,247213,210,92,10,86,21,26 0,93 1,43 1,82 2,19 1,911999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 200614001200100080060040020004,03,02,01,00,01,29 1,19 1,30 1,250,920,53 0,47 0,50 0,491998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Fluorid Suspendert tørrstoff SulfatStøvUtsleppsgrenseExternal environmentIn recent years there have been norecords of damage to the sprucefirs, the vegetation in the area or toany grazing animals.SØRAL delivers its waste materialsto various receiving stations. Thecompany’s own seaside landfillcovers an area of 50 000 sq.metres, 35 000 square metres ofwhich have been covered with soiland planted grass on. In the southwesternpart of this area you canfind a football field and courts forbeach volleyball, tennis and volleyball,which is open to the public.Within the plant area we had15,000 sq. metres as a depositoryfor cathode remnants and anodedust. This area will be permanentlyclosed and covered by soil andsubsequently planted in springtime2007. Between this area and thesea there is a large rock-filled partition.Only minor impact to themarine environment and the surroundingsassociated with thelandfill has been recorded. A planis already developed for coveringthe depository and monitoringenvironmental impacts. Last yearthe waste quantities depositedwere higher than previous yeardue to higher exchange of cathodescompared to the previousyear. At SØRAL all waste is sortedinto separate sections in order toachieve the highest possibledegree of recycling. We put a lot ofefforts into reducing the amount ofproduction waste by focusing onpackaging requirements from oursuppliers.SØRAL works actively to increaserecycling of production waste andto reduce the total waste quantity.The Company maintains healthdata sheets for oil, paint, solventsetc., in an electronic data base.Continuous efforts are being madeto replace health-damaging materialswith less dangerous alternatives.No acute pollution incidents havebeen recorded in 2006. The emissionof fluoride from the pot roomsas measured in g/kilo Al has had asmall decrease in the last year, asthe emission of sulphur dioxidehas had a small decrease in thesame period.The emission of dust from the potrooms is at a stable low level.The emission of fluorides from thecast house is at a low level.The emission of sulphur dioxidefrom the cast house is at a lowlevel due to use of natural gas.Dust emission has increased dueto higher quantity of processedconvert metal. The quantity of aluminiumdross per ton Al has beenreduced.Oil and gas consumption per kiloaluminium has increased as a consequenceof higher quantity ofremelted metal.The maximum permitted noiselevel close to neighboring borderis 50 dBA, and no breaches havebeen measured so far.The production of aluminium causesemissions of carbon dioxide,hydrogen fluoride, sulphur dioxideand dust. In addition to this, theprocess itself also emits gassessuch as carbon fluoride and nitrogenoxide.The anodes that are used atSØRAL are pre-calcinated, whichgenerates minimal tar (PAH) emissionfrom the process.The gasses emanating from theelectrolytic process are drycleansed and subsequently led toa washing unit utilising sea waterto reduce the content of sulphur16


dioxide. SØRAL consumes around5 cubic m/hour of fresh water fromthe Helland River for sanitary anddrinking.For cooling the machinery, SØRALuses approx. 530 cubic m/hour.This water is tapped from theOpsanger Lake and River.To reduce the water consumptionis a priority.No complaints from neighbourshave been recorded in 2006.SØRAL signed a voluntary agreementwith the “Ministry of theEnvironment” on the 9th of June,1997, regarding less emission ofgreenhouse gasses from the plant.In the agreement, SØRAL committeditself to reducing emissions ofgreenhouse gasses CF 4 and C 2 F 6,per ton aluminium produced, by50% by year 2000 and by 55% by2005. The basis year of comparisonwas 1990.SØRAL has met the requirementsso far.The agreement SØRAL and theAluminiumindustry in Norway hasregarding the 2005 target, is goingon till year 2008.SØRAL has expanded and followedup their EHS requirementsto contractors and suppliers.Våtvaskar ved Renseanlegg 4.(Foto: Emile Ashley)


Stor aktivitet i hamneområdet.5. Produkt og livssyklusAluminium eignar seg svært godttil gjenbruk. I og utanfor Europahar SØRAL sine eigarselskap bygdopp fleire omsmelteverk.Omsmelta metall har same eigenskapsom metall produsert gjennomelektrolyse, men energimengdasom trengs til omsmelting ermykje lågare. Mengda av returmetallsom går til gjenbruk er aukande.To andre positive særtrekk medaluminiumsprodukta:– Aluminium i bruk medføreringen kjende miljø- ellerhelseskadelege utslepp.– Aluminium i bruk for transportføremålkrev mindre energi pågrunn av låg vekt.Product and life cyclesAluminium is a product that is wellsuited for recycling. SØRAL’s parentcompanies have established anumber of resmelting plants withinand outside Europe. Recycling haslow energy consumption.Two features are common to allaluminium products:– Aluminium, when used, doesnot cause emissions that aredetrimental to the environmentor to health.– Aluminium, by nature has lowwight and save energy used inthe transport sectors.18


6. TransportStorparten av transporten av ferdigproduktetgår med båt til internasjonalhamn (ca. 90%). Restengår landevegen med trailerar.All aluminiumoksid vert transportertmed båt til SØRAL.All transport av anodekol kjemsjøvegen med båt.Aluminiumsfluorid vert transportertmed bil frå Odda (ca. 70 km).TransportationThe main portion of finished productsis transported by boat to internationalports (approx. 90 %). The rest of itgoes overland by car.All of the alumina is delivered by ship.All of the carbon anodes are deliveredby ship.Aluminium fluoride is transported bycar from Odda (about 70 km away).19


7. Styresmakter, naboar ogsamfunnet ellesKartlegging avstorulukkerRisiko for storulukker ved Sør-Norge Aluminium AS er kartlagtgjennom risikovurderingar somjamleg vert oppdatert vedendringar i anlegg og installasjonar.Dei anlegga som inneheld størstpotensiale for storulukker er:NATURGASSTANK VED KAIGassutslepp etterfølgt av antenningog sterk varme, kan gi alvorlegebrannskadar på personar,antenning av vegetasjon og brennbarematerialar innanfor og utanforSØRAL sitt inngjerda område.Største sikringssone er opptil1000 m.PROPANTANK VED KAI OG DAG-TANK VED MEKANISK VERKSTADGassutslepp etterfølgt av antenningog sterk varme kan gi alvorlegebrannskadar på personar,antenning av vegetasjon og brennbarematerialar innanfor og utanforSØRAL sitt inngjerda område.Største sikringssone er opptil1000 m.FORUREINING AV FLUORkan gi lokal ureining og skade pådet marine miljøet (fisk, sjødyr ogvegetasjon). Fluorutslepp til luftkan gi sviskade på furu, gran ogannan vegetasjon. Utslepp tiljord/vegetasjon kan indirekte gifluorose på dyr (skade på tennerog skjelett).Anlegga som reinsar omnsgass forfluoridar er delt opp i 4 avhengige,og totalt 6 einingar. Anlegga er stabileog har stor driftssikkerhet.Fluoridar er ein del av råstoffet tilelektrolyseprosessen og finns iflytande og fast form.I fast form er fluoridar bundet tilpulver eller “badklump”.I flytande form finns fluoridane ielektrolytt (bad) i elektrolyseomnane.Forureining frå fluoridar er risiko iforhold til luft og vatn.Fluorimengd:Badklump og pulver:Elektrolytt (bad i elektrolyseomnar):Aluminiumfluorid:Sekundæroksid:ca. 3000 tonn (av dette fluor ca. 200 tonn)ca. 4000 tonn (av dette fluor ca. 280 tonn)ca. 100 tonn (av dette fluor ca. 60 tonn)ca. 1000 tonn (av dette fluor ca. 14 tonn)20


Industrivernøving.IndustrivernDet er gjennomført industrivernøvingari samsvar med krav frå styresmaktene.På naturgassanleggethar det vore øving/gjennomgangav nødprosedyrar og varslingsrutinar.Vidare har det vore trent påutlegging av oljelenser på sjø.Bedrifta har forsterka brannvern.Dette inneber røykdykkartenesteog førstehjelpspersonell som hartilleggsøvingar. Totalt var 85 personartilknytt industrivernet. Avdesse er 64 personar i innsatsgrupper.SØRAL sin ambulanse hadde 7utrykkingar i 2006.I 2006 var industrivernet i innsats isamband med følgjande brannar:- brann i RR-anlegg (ResteReingjeringfor anodestenger)- mindre brann i likerettar A4- branntilløp pga utrenning fråjunkeromn i anodeverkstad- brann i anodevekslar (kjøretøy) iomnshall21


8. Program og målfor stadig betringSØRAL sin HMS-politikkSØRAL forpliktar seg på å etterlevakrav, forskrifter og lovverk fråstyresmaktene.Leiinga skal leggja til rette for atkvar og ein får utvikla seg gjennomengasjerande oppgåver.Målretta informasjon til medarbeidarar,samfunn og andre interessentarskal prioriterast.HMS skal integrerast i det daglegearbeidet.Aktiv medverknad og godtleiarskap skal skapa trygg åtferd.Gjennom systematisk og haldningsskapandearbeid skal vi førebyggjamot personskadar og uønsktehendingar.Utsleppa til luft, jord og vatn skalvera så låge at omgjevnadeneikkje vert påført skadar eller ulemper.Konkret i 2007• Lukka deponiområdet i samsvarmed krav frå SFT og påverka tilgjenbruk av katodeavfall.• Arbeida og tilretteleggja forekstern bruk av gjennvunnenvarme frå SØRAL.• Avslutta resterande arbeid medarbeid-/entreløyve og LOTO.(Betra tryggleik ved vedlikehaldog drift av anlegg.)• Arbeida mot vidare reduksjon avsjukefråveret.• Arbeida konkret mot 0 yrkesrelatertesjukdomar.• Fokus på - og reduksjon avskade på utstyrMiljøpolitikken er tilgjengeleg iSØRAL-Kunnskapsport, som er detintranettbaserte styresystemet vedbedrifta. Her framgår også SØRALsine overordna mål og forretningsplansom legg føringar for ein femårsperiode. Ulike prosesseigararskal følgja opp målsetjingane gjennomlokale mål og handlingsplanar.Det skal vera ein raud tråd fråpolitikk til handling.23


Låskontroll i omnshall.HMS-oppgåver dei næraste åra• Førebyggja mot personskadar og miljøskadar.• Redusera avfall, og auka gjenvinning.• Sikra låge utslepp av fluorgassar og støv frå omnshallane• Utslepp av klimagassar frå bluss på jamnt lavt nivå!• Redusera støy, ytre og indre.• Redusera elektrisk energiforbruk i elektrolyseomnane (kWh/kg Al).• Redusera bruk av helseskadeleg kjemikaliar.• Gjennomføra miljøaspektidentifisering og miljørisikovurdering og sikring mot akutt forureining.• Gjennvinning av energi frå prosessane.• Kartleggja ferskvassforbruk, og om mogleg redusera vassforbruk.• Sikker lagring og gjenbruk av brukte katodar.24


Miljø – mål og resultatSØRAL arbeider medvite for å ha eit arbeidsmiljø som ikkje gjev helseskadar. Aktivt HMS-arbeid skal føregå påalle nivå i organisasjonen, og vera ein integrert del av dagleg aktivitet.Utslepp elektrolyse, g/kg AlResultat Mål Resultat Mål Mål2005 2005 2006 2006 2007- Fluorid 0,40 < 0,50 0,38 < 0,37 < 0,37- Svoveldioksid 1,30 < 1,50 1,72 < 1,5 < 1,5- Støv 0,53 < 0,50 0,49 < 0,50 < 0,50Utslepp støyperi, kg/time- Støv 0,58 < 2,00 1,09 < 0,60 < 0,60Avfall kg/tonn produsert AlMengd treavfall 0,84 < 0,75 1,12 < 0,80 < 0,80Mengd papir-/pappavfall 0,14 < 0,14 0,17 < 0,14 < 0,14Mengd restavfall 1,15 < 1,00 1,19 < 1,00 < 1,00Kommentarar tilresultatet 2006Utsleppstala for fluorid frå elektrolysener det lågaste som nokongong er målt. Første halvår varsvært bra med kun 0,34 gFluorid/kg Al. For resten av året varfluoridtsleppet på 0,43 g/kg. Litetilfredsstillande anodekvalitet ser uttil å vera hovudårsaka til den negativeutviklinga i andre halvår.Støvutsleppa frå omnshallane harvore jamnt låge dei siste åra.Utsleppet av støv frå støyperiet harauka som følgje av høgare produksjonog noko større mengder kaldmetalltil nedsmelting.For utslepp der det i utsleppsløyveer gitt klare grenseverdiar, liggutsleppa godt under desse verdiane.25


Kunstverket "Samspel" bak nausta til SØRAL bedriftidrettslag.Programs and goals forcontinuous improvementsSØRAL has clearly defined longrangegoals concerning health,environment, safety and qualityefforts that are well within theexpectations and requirements ofemployees, owners and the societyat large.The company has by own choicecommitted itself to informing theemployees and the public aboutexternal environmental conditions.The environmental efforts with thehighest priority in 2006 are:• Prevention of personal injuriesand damage to the environment.• Reduction of waste andincreased recycling.• Lower emissions of fluoridegasses and dust from the potrooms into the atmosphere.• Lower emissions of greenhousegasses caused by anode effectsin the pots.• Reduction of noise, bothexternal and internal.• Reduction of electric powerconsumption in the electrolyticcells (Kwh/kg Al).• Reduction in the use of healththreatening chemicals.• Carry out an investigation on theenvironmental aspects and anenvironmental risk analysis andtake precautions against acutecontamination.• Secondary use of energy fromthe processes.• Survey, and if possible redusefresh water consumption.• Safe storage and recycling ofused cathodes.Primary goalSØRAL will strive determinedlytowards creating a working environmentwithout detrimental healtheffects. Emissions to air, soil andwater shall be of such a characterand as modest in volume that it willcause no damage or inconvenienceto the surroundings and theneighbours.26


9. BerekraftEi berekraftig utvikling inneber mellomanna at SØRAL systematiskmå utvikla bedrifta vidare til bestefor medarbeidarar, lokalsamfunnog ytre miljø.Gjennom klare forpliktingar på åetterleva bedrifta sin politikk ogmålsetjingar, skal vi sikra bedriftasine levekår for framtida.SustainabilityWe belive that economic growtshould be linked to environmentaland social well-beeing.SØRAL believes that the HSEefforts and activities are soundinvestments to the benefit of theemployees and the company.The result will be a better workingenvironment and, in consequently,a higher level of work enjoyment,reduced absence due to illnesses,fewer personal injuries and higherproductivity.Negative effects on the externalenvironment will be reduced andcostly remedial actions will beprevented. The consumption ofresources will be lower and,consequently, so will the cost.The responses from the society,the owners, the interested partiesand the authorities will becomemore positive. All of this will ensurethat the company has a competitiveedge in a successful future.27


SØRAL MILJØRAPPORT 2006Utgitt av Sør-Norge Aluminium AS,5460 Husnes. Telefon 53 47 50 00Redaksjon: Årstein Eik, Geir BerntzenBilete: Geir BerntzenGrafisk produksjon og trykk:Odda Trykkeri ASEigen helse- og sikkerhetsrapportkjem ut innan 01.07.2007Sør-Norge Aluminium ASwww.soral.no

More magazines by this user
Similar magazines