Nei - de fikk ikke jobb. - Politiforum

politiforum.no

Nei - de fikk ikke jobb. - Politiforum

Nei - de fikk ikke jobb.

Årsaken til at nær 120 nyutdannede politibetjenter

nå står uten jobb skyldes kraftig

nedbemanning i politidistriktene.

s 2, 8-9-10-11

nr 09 • 09.09.2010 • løssalg kr 55,-


2

LEDER

Utgiver

Politiets Fellesforbund

Møllergt. 39, 0179 Oslo

Tel: 23 16 31 00

Fax: 23 16 31 40

Ansvarlig redaktør

Ole Martin Mortvedt

Mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

Journalist

Solrun Dregelid

Tel: 23 16 31 64

Mobil: 97 00 40 60

solrun@pf.no

Markedskonsulent

Ida Follerås

Tel: 23 16 31 66

Mobil: 920 77 112

ida@pf.no

Internettside

www.politiforum.no

Frister

Innlevering av stoff til nr. 10 | 2010

sendes på mail til redaksjonen

innen 11.10.10

Adresseforandringer

adresse@pf.no

Produksjon

JArle Frivold

Trykk

Aktietrykkeriet

Redaksjon avsluttet 09.09.10

Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse

100. årgang

Forsidefoto: Ole Martin Mortvedt

ISSN: 1500-6921

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

Politiet nedbemanner

– Vi har flere i arbeid i politiet enn i fjor, sier justisminister Knut Storberget. Men han

unnlater å si at det er færre politifolk til å håndtere kriminaliteten. Tall fra PF’s tillitsvalgte

viser at politiet nå har langt færre politifolk på lønningslista. I tillegg er rundt 120

av årets avgangskull uten jobb i politiet. Om åtte måneder skal 432 nye politibetjenter

uteksamineres fra Politihøgskolen. Da åres avgangskull startet sin tre-årige politiutdanning

ble de møtt av justisministeren som lovet de jobb i politiet når de var ferdige på

Politihøgskolen. Det løftet er ikke holdt. I år er det tatt opp 720 nye politistudenter. Hva

skjer når de skal ut fra Politihøgskolen? Hvem skal de stole på? Bemanningsrapporten

2020 som slår fast at politiet trenger 2700 nye politibetjenter, eller varslene fra finansminister

Sigbjørn Johnsen som melder at alle departement må regne med kutt i årene som

kommer. Signalene om politibemanningen er tvetydige. Men det er ikke kriminalitetsutviklingen.

Den er entydig. Aftenposten har i en artikkelserie prisverdig satt søkelyset

på internasjonal kriminalitetsutvikling. Vi har lest hvordan kriminelle organisasjoner nå

er på full etablering utover landegrensene. Enkelte særkjennes ved en intens råskap vi

ikke har sett nærheten av i Europa. Ennå. Utallige drap og en situasjon hvor mexicanske

bander truet med å drepe et gissel hver 48. time det gikk uten at en brysom politisjef

gikk av. Det viser hvilken styrke og posisjon den organiserte kriminaliteten har fått. Nå

kikker de mot rike land med et svakt politivesen. Prisen Norge betaler ved svekke politiet

kan bli svært høy.

Nå må politimestere og politidirektør slutte å kaste blår i øynene på landets innbyggere.

Når de på akademisk vis forsiktig kan strekke seg til å erkjenne at politiproduksjonen

blir lavere, er det et bevist valg av ord for å ikke uroe. Å senke politiproduksjonen betyr

i klartekst at politiet ikke kan levere varene. Direkte oversatt betyr det at politiet ikke

kommer så raskt som før i nødssituasjoner. Det betyr at de ikke har samme kapasitet

til å følge oppbygging av kriminelle miljøer, og det betyr at mange saker ikke vil bli etterforsket.

KENYANSK POLITI UTEN FAGFORENING

I 18 år har politilønningene stått stille for Kenyansk politi. Som du i denne utgaven av

Politiforum kan lese, var det i august en større delegasjon fra landets politi og rettsvesen

på besøk hos Unio, PF og politidirektøren for å lære hvordan politiarbeidsgiveren kan

leve med en fagforening. I dag er det ikke tillatt å danne fagforening i Kenya, men en

nylig endring i grunnloven åpner for dette. Vi ønske kenyanske politiansatte lykke til.

En dommer i arbeidsretten vil i løpet av høsten komme med en endelig beslutning om

en politifagforening skal tillates. Vi tror en solid lønnsøkning vil være et godt grunnlag

for å få slutt på den altomfattende korrupsjonen som gjennomsyrer landets polititjeneste,

og som er så ødeleggende for tilliten til lov og orden – selve grunnpillaren i ethvert

sivilisert samfunn.


De eldre skyves ut

Polititjenestemenn går av med pensjon svært tidlig i forhold til andre i staten

med særaldersgrense.

Gutter holder munn

Samfunnets mannsideal gjør at gutter utsatt for seksuelle

overgrep ofte venter til de er voksne med å si ifra.

14

26

30

Barn på Politihøgskolen

Sigrun Therese Sundt er beviset på at det går an å kombinere

barn med gode karakterer på Politihøgskolen.

20

INNHOLD

4 | Studentenes storinnrykk

INDEX

5 | Studentene fagorganiserer seg

12 | Kvinner slipper ikke til

21 | Avslører løgnerne

28 | Å se ufarlig ut

30 | Endret skjenketid reduserer volden

36 | «The Dead Heart of Africa»

FASTE SIDER

40 | Innlegg og debatt

44 | Arne meinar

46 | Politijuss

47 | Folkestad

50 | Politiets verden

Avslører løgnerne

Taktisk etterforsker, Tina Berg, venter ofte til litt ut i avhøret

før hun avslører løgnene personen overfor henne ofte kommer

med.

Uredd kommunikator

Å gå rett bort til fremmede for å prate er hverdagen for

Orhan Emeci og kollegenes hans i Buskerud politidistrikt.

Hvorfor de gjør det kan du lese på s. 30-31.

23

30


4

PHS

Storinnrykket

Tekst og foto | Stig Kolstad

Første skoledag for det største antallet PHS-studenter gjennom tidene. De er «Storbergets

barn» – spente, forventningsfulle og nysgjerrige til å starte B1.

INNRYKK. 16. august møtte 264

studenter i Oslo. I år startet rekordkullet

på 720 studenter ved PHS i

Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.

Glem GU – nå er det B for Bachelor som

gjelder. Antallet B1-studenter i år er på rekordhøye

720.

16. august vandret 264 forventningsfulle

studenter inn porten i Slemdalsveien

5, dagen etter møtte 144 i Bodø, og den

påfølgende dagen 144 i Kongsvinger mens

første skoledag var 19. august for de 168

som debuterer i Stavern.

265 MØTTE

Sant skal sies; det dukket faktisk opp 265

personer ved PHS Oslo – men den siste

hadde heller ikke i år fått plass, og kjenner

vi opptakssystemet godt, så kommer han

aldri inn heller. Han ble høflig, men bestemt

geleidet ut etter sine mishagsytringer.

Avtroppende rektor Hans Sverre Sjøvold

minnet de fremmøtte om at studenter

ofte ønsker å starte skytetrening etter

en uke, at det deretter ønskes utprøvd

pepper spray og at man etter seks måneder

går i demonstrasjonstog for høyere lønn.

– Men de fleste som strøk på skyteeksamen

i sommer, hadde bakgrunn fra

Forsvaret, sa han, og manet til forståelse

for at PHS har en langt mer variert

utdannings retning enn overnevnte.

ALLE I JOBB

Politidirektør Ingelin Killengreen rettet

en pekefinger mot «fagforeningen», altså

PF, som hun mener «svartmaler for mye»

situasjonen i politiet. Ironisk nok var avtroppende

leder av PF-Studentene, Anniken

Mjaaland, satt på gangen for å verve nye

studentmedlemmer til den svartmalende

fagforeningen.

Og studentene skal få jobb, uansett hva

PF måtte mene, bare de er villige til å flytte

på seg.

– Vi trenger 2700 nye polititjenestemenn

og 1000 nye politisivile fram mot

2020, sa Killengreen. Antallet 720 studenter

var hun svært glad for å starte utdanningen

av, og hun gratulerte alle med

skoleplassen.

– Hver dag gjøres en fabelaktig god

jobb i politiet, sa Killengreen, som advarte

studentene mot å tro på alt det negative

om politiet i mediene. Ifølge mediene rykkes

det ikke ut på nødanrop, telefoner besvares

ikke og straffesaker etterforskes for

dårlig.

Politidirektøren kunne ikke love studentene

en bedre «mediefremtid»:

– Dere vil bli kritisert, men får en god

utdannelse til å takle slik ting, sa hun.


4 I SKOLEGÅRDEN

Hvilke forventninger har du?

Trygve Barelaup (26), Aure

– Jeg har jo gjort litt for å komme inn, noen måtte

gå opp i vekt, mens jeg måtte gå ned og trene hardt.

Jeg regner med å møte studenter som er motivert på

grunn av de spesielle opptakskravene. Jeg gleder meg

til å lære mye her på PHS. I framtida ser jeg for meg

en jobb ute i distriktet, og har snakket med Nordmøre

om det allerede. Det vil være behov for yngre søkere til

stillinger der i framtida, så jeg er optimist.

Kristine Dammen (23), Oslo

– Jeg gleder meg og er spent! Jeg har gode forventninger

til skolen, og tror jeg vil møte folk som virkelig

vil dette. Her er det stilt krav til deg som du må bestå,

og det er en fordel. Håper det blir jobb til alle, og et

stort innrykk betyr vel at det er behov for oss?

Mohammad Mustaffai (22), Fredrikstad

– Jeg håper dette blir både lærerikt og konstruktivt

for meg, og at jeg får den utdanningen jeg trenger for

å møte utfordringene i arbeidslivet. Jeg har jo forventninger

til meg selv også – det blir jo mye opp til meg

selv å følge opp det jeg lærer her. Når det gjelder jobb

i framtida, er jeg villig til å flytte på meg.

Jon Peder Vaagenes (23), Byglandsfjord

– Jeg regner med dette blir utfordrende, spennende

og lærerikt for meg. Men det blir sikkert mye teori,

og jeg er vel en med begrenset interesse for teori. Men

det er noe som må til. Regner med god veiledning fra

instruktører på det som er praktisk. Framtida? Kan

godt tenke meg Nord-Norge. Absolutt. Jeg flytter hvor

som helst. Toten og. Jeg tar det jeg får, jeg.

Økt krav til skolen

– Med et så stort studentkull på PHS,

øker også våre forventninger til den,

sier nestleder i PF-Studentene, Morten

Drægni, til Politiforum.

Det er ansatt ytterligere 17 på

PHS for å håndtere den økte student -

massen, hvorav 13 er lærere.

Drægni påpeker at den største

utfordringen for PHS blir å gjøre all

utdanning lik på fire utdanningssteder,

og å få på plass tilstrekkelig med utstyr

til et stort antall B2-studenter.

Strømmer til PF

Et flertall av de nye studentene

har allerede valgt å fagorganisere

seg. Bekymring for om de har

jobb om tre år er trolig en viktig

årsak.

Tekst | Solrun Dregelid

– På sikt må det til en ny skole i Oslo,

slik at det igjen kun blir igjen Bodø som

avdeling, sier Drægni, som håper det er

tilstrekkelig med pc-ressurser og lesesaler

til å takle både bachelorutdanning

og etter- og videreutdanning.

PHS 5

Det mener fagforeningsleder Arne Johannessen.

I disse dager reiser han, sammen med andre representanter

for PF, rundt til alle landets studiesteder

for å verve og samtale med studentene.

– Da jeg var på Stavern i går var jobbsituasjonen

det store samtaleemnet. Jeg tror det er en

viktig årsak til at så mange har valgt å fagorganisere

seg allerede nå, sier Arne Johannessen,

leder av PF.

Per 6. september var hele 444 av de 720 nye

studentene (eller 61 prosent) medlem av PF. Dette

tallet er uvanlig høyt så tidlig på året, men det

er ikke høyt i forhold til andelen vervede i 2009

og 2008-kullene hvor henholdsvis 97,6 og 98,8

prosent av studentene er medlemmer. Johannesen

vil ikke være overasket om 2010 kullet også

kommer opp mot 100-prosent.

– Å være medlem i PF gir en rekke fordeler

for studentene. I tillegg til at vi kjemper hardt for

deres rettigheter, gir medlemskap en rekke andre

fordeler, som for eksempel god og billig forsikring,

sier Johannesen.

Så langt har vervekampanjen foregått i Stavern

og Kongsvinger mens Oslo står for tur 27.

september og Bodø 12. oktober.


6

VOLD KORTNYTT

Det nye nødnettet er åpnet

Tirsdag 17. august ble det nye digitale nødnettet offisielt åpnet.

TESTING I Østfold demonstrerte de hvordan det nye nødnettet fungerer. Foto | Politiet

Markeringen ble foretatt i Østfold som er det første fylket hvor både

politi, brann og helse har tatt nødnettet i bruk.

– Dette er et viktig skritt på veien mot bedre og sikrere kommunikasjon

når liv, helse og sikkerhet står på spill, sa justisminister Knut

Storberget, som sammen med nærings- og handelsminister Trond

Giske (settestatsråd) og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-

Erichsen sto for den offisielle åpningen.

Politidirektør Ingelin Killengreen var til stede under åpningen.

- Det nye verktøyet har gitt oss bedre dekning og lyd og en effektiv

måte å kommunisere på. I dag kan 5000 bruke nødnettet, og erfaringene

er gode, sa hun.

Når nødetatene nå er på samme radiosamband gir det mulighet for

å bedre samhandlingen, blant annet ved at de kan kommunisere med

hverandre på vei til et skadested. En annen stor fordel er at nødnettet

ikke kan avlyttes.

PF satser på kompetanseheving

I løpet av 2009 gjennomførte Politiets Fellesforbund 77 sentrale og lokale opplæringstiltak.

Til sammen har det vært 2 596 deltagere på forskjellige typer

tillitsmannsopplæring. De forskjellige typer opplæringene hadde en

varighet på mellom en og fem dager. Samlet arrangerte PF 6 301 kursdager. Den

største posten ble viet ATB kursene hvor det ble brukt 1 021 kursdager. En kursdag

koster i snitt kr 1 929. Er det fremdeles noen som lurer på hvorfor PF-tillitsvalgte

er en etterspurt vare når lederstillinger skal besettes? Det å beherske arbeidslivets

spilleregler er en vesentlig del av lederjobben.

ØSTFOLD FØRST UTE

Under markeringen ble det nye sambandet demonstrert med en simulert

trafikkulykke, hvor publikum kunne følge trafikken på sambandet.

De første operative brukerne i Østfold og Follo politidistrikter gikk over

til nødnettet i desember 2009, og utover våren fulgte Oslo, Asker og

Bærum, Romerike og Søndre Buskerud politidistrikter samt særorganer

og PST.

Brann- og redningsetatene i Østfold, Follo og Oslo har brukt sambandet

siden slutten av juni, mens ambulansetjenesten i Østfold kom

på i sommer.

SKRITT FOR SKRITT

Nødnettet er planlagt bygget ut i to trinn. Det første trinnet, som nå er

ferdig, omfatter seks politidistrikter rundt Oslofjorden. Regjeringens

ambisjon er at nødnettet skal bli landsdekkende. Nødnettet skal evalueres

før Stortinget eventuelt vedtar utbygging i resten av landet.


Ny politimester

i Østfold

Beate Gangås (47) er

konstituert som politimester

i Østfold for ett år.

Hun er dermed i et vikariat for politimester

Otto Sterk som skal ha ett års engasjement

i Politi direktoratet.

Gangås har gjennom omfattende tjenesteerfaring

i politiet opparbeidet seg en allsidig

erfaring både innen det politifaglige området

og innen ledelse. I Oslo politidistrikt var hun i

perioden 1998 – 2001 seksjonssjef i både Økonomiseksjonen

og Retts- og påtaleseksjonen.

I 2001 gikk hun over til Politidirektoratet hvor

hun ble tilsatt som politimester på åremål.

Gangås ble i 2006 utnevnt i en åremålsstilling

på 4 år i en nyopprettet stilling som likestillings-

og diskrimineringsombud. Hun kommer

nå fra et engasjement i Politidirektoratet

som seniorrådgiver i Stab tilsyn.

For familiens yngste medlemmer var det

et populært med besøk av brannvesenets

stigebil. De fikk også se inne i en ordentlig

politibil som kunne transportere tyver.

Politibetjent Marianne Warø og narkotikahunden

Gizmo imponerte når de viste

frem hvordan de jobbet. I tillegg var det natursti

med spørsmål som utfordret hele

familien. En vellykket dag ble toppet med

inntak av pølser, brus og is fra en spesialisbil.

sso_Annonse(B210x74H)_Politiet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.30 Side 1

Sjøvold ny ekspedisjonssjef

VOLD I NÆRE RELASJONER

KORTNYTT

PF Hedmark med familiedag

150 medlemmer med familie fikk spandert

inngang til museumsanlegget ved Glommas bredd

av PF Hedemark.

Alt spandert av PF Hedmark.

– Etter lengre tid med en del negativitet

i media knyttet til politikonflikten, ønsket vi å

lage et sosialt arrangement både for store og

små. Tilbakemeldingene på arrangementet

var kun positive. Både store og små var kjempefornøyd

med arrangementet og ga klare

signaler om at dette måtte vi gjenta, sier lokallagsleder

Jørn Arild Flatha.

Hans Sverre Sjøvold (52) har blitt utnevnt til ekspedisjonssjef i Justis- og politidepartementets

politiavdeling.

Hans Sverre Sjøvold etterfølger dermed Karen Alette Melander.

Sjøvold er opprinnelig politiutdannet, er jurist, og har en Master of Management. Han har vært

polititjenestemann og politijurist ved daværende Tønsberg politikammer og høgskoleinspektør

ved Politihøgskolen. I 1997 ble han utnevnt til avdelingsdirektør i Justis- og politidepartementet,

med tjeneste i Politiavdelingen. I 2000 ble Sjøvold assisterende politidirektør i Politidirektoratet,

og i 2002 politimester i Vestfold politidistrikt.

Sjøvold kommer fra stillingen som rektor ved Politihøgskolen, en stilling han har hatt siden 2005.

Med Esso MasterCard får medlemmer:

8

8

8

8

45 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris

20% rabatt på bilvask

Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp

Valgfri PIN-kode

Send en SMS med POLITIET og

din E-POSTADRESSE til 2290

(eks: POLITIET min@epost.no),

så sender vi deg et søknadsskjema.

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.pf.no

Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.

7


8

ØKONOMI

– FÆRRE. Det har blitt langt færre slike å

se ute på gatene. Foto | Svein Erik Haugan

Politiet nedbemanner

Landets politidistrikt vil kutte minst 200 politistillinger

innen utgangen av 2010. Tekst | Ole Mortvedt

Det viser tall Politiforum har innhentet

fra halvparten av landets politidistrikt ved

hjelp av PF’s lokallagsledere. Trolig er det

samlede tallet for samtlige politidistrikt

vesentlig høyere.

I Bergen sitter politistasjonssjef Rune

Solbakken med nakne fakta.

I 2005 hadde politistasjonen 267,5 ansatte

på lønningslista. De hadde 22 prosent

av budsjettet til frie driftsmidler. I

2010 har de 260,8 stillinger. Hvor de frie

driftsmidler har sunket ned til 10 prosent

av budsjettet, samtidig som alle kostnader

har økt kraftig disse årene.

– Dette går ikke i hop lenger, og jeg

kommer til å levere et regnskap med overforbruk

for 2010, konkluderer Solbakken.

På Grønland politistasjon i Oslo har en

av fire divisjoner på ordensavdelingen redusert

politistyrken fra 37 stillinger i 2005

ned til 16 politibetjenter fra nyttår. De 16

skal gjøre samme jobb som de 37 for fem

år siden. Hvis tallene er like for de tre øvrige

divisjonene, har Grønland politistasjon

alene kuttet bemanningen med nærmere

80 politibetjenter på fem år.

Årets avgangskull med politibetjenter

som ennå ikke har fått jobb, må trolig belage

seg på en karrierestart utenfor politiet.

Spørsmålet som burde bekymre både

justisminister og politidirektør er om disse

vil komme tilbake til politiet. Politiforums

undersøkelse viser at det er ansettelsesstopp

i resten av året i så godt som alle

politidistriktene. Politisjefene iverksetter

nå til dels drastiske tiltak for å spare penger.

STRAFFER GODT POLITIARBEID

Straffen for å overforbruke i forhold til tildelt

budsjett er velkjent. Neste års budsjett

reduseres tilsvarende årets overforbruk.

– Vi blir i praksis straffet for å oppklare

tyngre kostnadskrevene saker, sier en administrasjonssjef

oppgitt.

Samtidig viser justisminister Knut Storberget

til at politiet fikk et rekordstort budsjett

for 2010. Det er en faktisk sannhet. Men

inkludert i den samme sannheten er at

Politidirektoratet har holdt tilbake 180

millioner til en sårt tiltrengt IKT-satsing

regjeringen selv ikke har funnet penger

til. Samtidig eksploderer utgiftene knyttet

til utenlandske kriminelle. Ekstreme

tolkeutgifter, høye transportutgifter mellom

fengslene og tidkrevende kommunikasjon

med andre lands politimyndigheter

utarmer etterforskningskapasiteten.

UNDERSKUDD. – Dette går ikke i hop lenger, sier politistasjonssjef

Rune Solbakken i Bergen.

Foto | Gry Benedicte Hallseth

PF ALENE OM BUDSJETTKAMPEN

Når Politiforum ber om intervjuer for å

kommentere budsjettsituasjonen, er det

i varierende grad interesse for å gi offentligheten

innblikk i økonomisituasjonen.

På en mystisk måte blir lysten til å fortelle

innbyggere og politikere en usminket versjon

av økonomisituasjonen borte. Som en

PF - lokallagsleder sukket: «Politimesteren

ønsket oss i PF lykke til med å skaffe bedre

økonomiske rammer for distriktet. Han så

tydeligvis ikke noe ansvar for det selv, og

takket høflig nei til å komme med sin kommentar».

Tilbakemeldingene viser også at

det nå er tilnærmet stopp i viktig kompetanseheving.

Opplæringstiltak er skåret

ned til et minimum. Resultatet er at politiet

vil sakke akterut i forhold til å følge med på

utviklingen av kriminelle metoder.

REDUSERT POLITIPRODUKSJON

Politimester Tormod Bakke i Hedmark

viser til disponeringsskrivet fra april når vi

spør. Der advarer han mot at de samlede

innsparingstiltak vil kunne føre til en

redusert totalkapasitet. Men han er usikker

på om produksjonen blir lavere enn i 2009

fordi den nå avsluttede politikonflikten bidro

til å dra «ressurser og tankekraft» bort

fra primæroppgavene. På grunn av tilførsel

av sivile stillinger i 2010, har han likevel

flere på lønningslista enn i fjor, selv om

antall polititjenestemenn har sunket – se

faktadel side 9.


Fattigland

NORDMØRE: Kutter 12 stillinger i år for å

spare 5-6 millioner. Har videre planer om

å redusere antall lensmannskontor med

hovedbegrunnelse å spare penger. Ikke underskudd..

Har ledige stillinger som nyutdannede

kan søke på.

FOLLO: Kuttet 30 stillinger i år. Ansettelsesstopp.

ca. 5 millioner i underskudd.

Hadde 103 søkere til fire politibetjentstillinger.

Ikke sannsynlig at søkere fra årets

kull blir ansatt.

ROMERIKE: Har ansatt 42 nyutdannede i

år, men har ikke flere kjente utlyste stillinger.

Har budsjettbalanse. Har redusert

bruk av overtid og redusert straffesaksutgifter.

SALTEN: Ansettelsesstopp, men i forhold

til tidligere har de et høyere antall stillinger

enn tidligere. Beregnet underskudd på

ca. 3 millioner kroner. Alle større innkjøp

er utsatt til 2011.

HELGELAND: Mangler søkere på ledige

stillinger. 4,5 millioner i overskudd.

HEDMARK: Lokallagsleder melder om kutt

på 16,5 stilling mens politimester melder

flere ansatte enn på samme tid i fjor. Har

innført ansettelesstopp. 9,5 millioner i underskudd.

HORDALAND: Har ca 60 færre stillinger

enn i fjor på samme tidspunkt, har tilsettingsstopp

og viderefører ikke vikariater.

Har innført kjøpesstopp på alt over 10

000 kroner. 18 millioner kroner i underskudd.

KRIPOS: Ingen spesielle innstrammingstiltak,

har ingen vakanser. Økonomi i balanse.

Ingen aktuelle stillinger til nyutdannede

VESTOPPLAND: Ingen vakanser. Redusert

bemanning. I helgene ønsker man å supplere

med en 3-års student som i utgangspunktet

ikke skal være arbeidskraft. Det

reduserer behovet for å ansette nyutdannede.

Har ingen stillinger aktuelle for nyutdannede

politifolk.

ØKONOMI

STOPP. Nyutdannede politifolk står nå i kø for å få jobb

i politiet. Men det er i all hovedsak anset telsesstopp i

politiet ut 2010. Illustrasjon | OmegnDesign

Tilbakemeldingene fra halvparten av PF’s lokallagsledere viser et politi på sparebluss.

GUDBRANDSDAL: Ansettelsesstopp. Har

2,3 millioner i underskudd. Planlagte innkjøp

til 250.000 utsettes. Kutt i utdanning

og reisevirksomhet med 145.000. Kutt i

overtidsbruk fører til høyere terskel for

utrykning.

SØNDRE BUSKERUD: Har omtrent 14

vakante stillinger for å få budsjettet i balanse.

3 millioner i underskudd.

ROGALAND: Ukjent om det er ledige stillinger.

Budsjett i pluss. Ingen innstramminger..

SUNNMØRE: Stillinger blir holdt vakante.

En million i underskudd. Høyere terskel

for overtidsbruk. Mindre kompetanseheving.

Ingen stillinger for nyutdannede å

søke på. Foreslår å redusere antall lensmannskontor

for å spare husleie.

ASKER OG BæRUM: Kutter 50 stillinger i

forhold til 2009. Underskudd på 20 millioner

pr første halvår.

Kutter planlagte innkjøp av utslitte biler.

Har solgt politibåten. Kutt i kompetanseheving.

9


10

ØKONOMI

148 nyutdannede uten jobb

De nyutdannede politibetjentene, Renée Røskeland og

Kathrin Tilley Tajet, har søkt flere titals stillinger fra

Lofoten til Kristiansand uten napp. Tekst og foto | Solrun Dregelid

I juni jublet Kathrin Tilley Tajet. Blant flere

titals søkere hadde hun vunnet frem og

blitt innstilt som nummer en på et ettårs

vikariat i Hordaland politidistrikt.

I halvannen måned var hun innstilt på

at sin nye hjemby var Bergen og at hennes

nye arbeidsplass var Hordaland politidistrikt.

En uke før Tillet Tajet skulle

begynne kom imidlertid kontrabeskjeden.

Av økonomiske grunner hadde Hordaland

politidistrikt innført ansettelsesstopp og

Tilley Tajets stilling ble trukket tilbake.

HARD KONKURRANSE OM STILLINGENE

Dermed ser fremtiden like uviss ut for

Tilley Tajet som for Renée Røskeland og

146 andre nyutdannede politibetjenter.

Etter en spørreundersøkelse gjennomført

av PF meldte nemlig så mange av 419 studenter

som gikk ut av politihøgskolen i år,

at de pr 9.september fremdeles ikke hadde

fått jobb i politiet. Bare 132 av dem har

fått fast jobb i politiet.

– Da jeg søkte Politihøgskolen for tre år

siden følte jeg det var en sikkert valg jobbmessig.

Jeg husker jeg sa til pappa, ja ja,

om ikke noe annet så har jeg nå i alle fall

en jobb, sier Renée Røskeland som minnes

dagen hun ble tatt opp på Politihøgskolen

med stolthet og stor glede.

Den nyutdannede politibetjenten sier

hun fremdeles holder motet oppe, men

innrømmer samtidig at det er frustrerende

at hun ikke har fått napp på noen av de 37

stillingene hun har søkt på fra Lofoten til

Kristiansand. Tilley Tajet har søkt på 25

stillinger i den samme omkretsen. De opplever

begge at på alle stillingene de søker

på er det flere titals søkere, ofte opp i 100.

MISTER POLITIUTDANNEDE TIL

ANDRE BRANSJER

Tilley Tajet er nå så heldig at hun har fått

forlenget sommervikariatet sitt i Hedmark

politidistrikt frem til 10.oktober. Etter det

vet hun ingenting, men det ser ikke bra ut

for i Hedmark er det ansettelsesstopp (se s

9). Røskeland er helt uten jobb og bruker

stort sett dagene til å se etter jobb på NAV,

politijobb.no og politi.no

– Får jeg ikke en politijobb innen et par

måneder må jeg vurdere å søke på andre

stillinger. Det er imidlertid veldig trist for

det er jo politi jeg ønsker å bli!, sier Røskeland

som fra før er utdannet siviløkonom.

– IKKE NAPP. Nyutdannede politibetjenter, Renée Røs-

keland og Kathrin Tilley Tajet, mener det er på tide at

politikerne ser realiteten i øynene og inngår en dialog

med studentene om hva som kan gjøres for å få arbeidsledige

nyutdannede ut i jobb.

Politiet har allerede mistet mange av

de nyutdannede til andre bransjer. Ifølge

PF-undersøkelsen har 61 av de nyutdannede

nå skaffet seg andre jobber i mangel

på ledige stillinger i politiet. Jobbene de

har spenner fra butikkbetjent på Cubus til

fengselsbetjent.

Hva mener dere bør gjøres med

situasjonen?

– Jeg mener representanter fra studentene

og ledelsen i Politidirektoratet eller

representanter fra Justisdepartementet bør

sette seg ned å snakke sammen. Frem til nå

har det vært mye krangling om tall, men

faktum er at vi er mange studenter uten

jobb og det må noen, enten i POD eller

Justisdepartementet, innse og finne en løsning

på, sier de to studentene.

Jeg har fått fast jobb i politiet:

Jeg har fått vikariat/

132

forlenget sommerjobb i politiet: 137

Jeg har fått jobb utenfor politiet: 61

Jeg skal ikke ta jobb i politiet: 2

Annet (arbeidsledig) 87


Mange stillinger vil

bli ledige til våren

95 prosent av det uteksaminerte kullet har

de siste årene fått jobb i politiet innen 10

måneder ifølge Politidirektoratets (POD)

statistikk. Tekst | Solrun Dregelid

– Dette har skjedd uten at det har vært iverksatt særskilte tiltak for

de uteksaminerte, sier Catharina Svensson, seksjonssjef for personalutdanningen,

som presenterer statistikken for Politi forum.

Svensson opplyser også om at de fleste ledige stillingene vil

dukke opp i perioden fra mars/april og frem til juni. Studentene

dermed smøre seg med tålmodighet.

– Vanligvis er det et underskudd på kvalifiserte søkere til ledige

stillinger i denne perioden. Dette skyldes naturlig avgang fra etaten,

samt at en del også søker seg bort fra etaten, sier Svensson.

Hun opplyser imidlertid at det allerede per 1.september i år var

179 ledige stillinger i politiet. Disse tallene inneholder imidlertid

også stillinger som bare er planlagt, men som ennå ikke er lyst ut.

Men, det er jo langt ifra alle disse stillingene de nyutdannede

er kvalifiserte til å søke på.

– Ved ansettelse i høyere stillinger, hvor de nyutdannede ikke

når opp, vil det i de aller fleste tilfeller bli behov for å fylle opp

med stillinger på lavere nivå. En vil derfor i en overgangsperiode

måtte belage seg på at det ikke er stilling til alle de uteksaminerte.

Dette er på samme måte som ellers i arbeidslivet, sier Svensson.

I rapporten «Politiet mot 2020» er målet en dekningsgrad av

politi på 2 mot 1000 innbyggere. Justisdepartementet mener dette

fremdeles er et realistisk mål å nå, men noen garantier om jobb

for årets 720 nye studenter kan de ikke gi.

– Departementet mener at dekningsgraden er realistisk å oppnå

innen 2020. Det er imidlertid ikke mulig å gi lovnader og garantier

i 2010 om at alle de 720 politistudentene som uteksamineres

i juni 2013 skal være sikret jobb i politi- og lensmannsetaten.

Justisdepartementet har imidlertid som tidligere en klar målsetting

om at alle studentene skal få jobb etter endt utdanning, sier

Moland Pedersen.

Mange politidistrikt har så dårlig økonomi at de istedenfor å

ansette heller kutter stillinger. Hva skyldes disse økonomiproblemene

i distriktene, og hva kan gjøres for å bøte på situasjonen?

– Det er den enkelte politimester som har ansvaret for polititjenesten

i politidistriktene. Departementet bør og skal være svært

tilbakeholden med hvilke signaler vi måtte gi om styringen i de

enkelte distriktene. Jeg legger til grunn at den enkelte politimester

best vet hvilke prioriteringer som er riktige i hans eller hennes distrikt.

Budsjett- og årsverksøkningen i politi- og lensmannsetaten

fra 2006 viser at det har skjedd en markert styrking av etaten de

senere årene, så jeg er trygg på at distriktene klarer å prioritere

godt innenfor disse rammene, sier Moland Pedersen.

TINEX AS er representant og eneleverandør for Carl

Zeiss Optronics GmbH i Norge til Politiet & Forsvaret.

Vi leverer:

Observasjon dag/natt kikkerter

Avstandsmålere

Kikkertsikter

Kikkertsikter til skarpskyttergevær (Hensoldt)

Lysforsterkere

IR kameraer

For informasjon om produktene besøk oss på:

www.tinex.no/zeiss

TINEX AS – Tlf: 481 96 666

mail@tinex.no - www.tinex.no

TINEX leverer også materiell for avlyttning og

posisjonering av alle typer radio sendere, passiv GSM

avlytting inkludert.


12

LIKESTILLING

Politiet

fremdeles

en mannsbastion

KVINNELIGE LEDERE med politiutdanning er fremdeles sterkt underrepresentert i politiet. Foto | Lena Follinglo

Politiet ligger langt bak sin egen målsetning om 20 prosent

kvinnelige ledere med politiutdanning. Tekst | Solrun Dregelid

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg tror

de vil nå denne målsetningen, men ser jeg

på utviklingen frem til nå, er det lite realistisk.

Samtidig vil jeg si at jeg synes det er

positivt at politiet har hatt en fremgang på

dette området de siste årene, sier Merete

Kvaal Martinsen, leder for likestillingsutvalget

i Politiets Fellesforbund.

BESKJEDENT MÅL

Hun uttaler seg i forhold til fersk statistikk

fra Politidirektoratet (POD) som viser at

andelen politiutdannede kvinnelige ledere

nå er på 15 prosent. Fem prosent under et

mål som Politidirektoratet ifølge sin forrige

strategiplan skulle nådd innen 2007. Da

målet ikke ble innfridd satte de likegodt

det samme målet inn i den nye strategiplanen

som nå går frem til 2013.

– At Politidirektoratet ikke har klart

målet på 20 prosent er kritikkverdig for

målet er faktisk svært beskjedent. I staten

for øvrig er det et mål om 40 prosent kvinnelige

ledere, sier Kvaal Martinsen.

Hva mener du bør gjøres for å få flere kvinnelige

ledere i etaten?

– Rekrutteringen må tilpasses kvinnene.

I dag er det menn som rekrutterer, og

rekrutteringsprosessen blir naturligvis preget

av det. Kvinner trenger, kanskje i større

grad enn menn, å motiveres til å søke. De

trenger kanskje å bli pushet litt, sier Kvaal

Martinsen.

Politidirektoratet (POD) er enig med

Kvaal Martinsen i at andelen kvinnelige

ledere i etaten er for lavt.

– Vi er ikke er fornøyde før vi når

målene. Derfor har vi laget en ny mangfoldsplan

mot 2013 hvor arbeid med

kjønnslikestilling er én del av vårt mangfoldsarbeid.

Vi har blant annet gjennomført

møter med politidistriktenes ledergrupper

om mangfold, noe som vi mener

har vært et viktig tiltak. Tilsyn følger opp

likestilling/mangfold i tilsynsmøtene, skriver

Trine Hinna i en e-post. Hun er rådgiver

i Personalavdelingen til POD.

Hun viser til en rekke igangsatte tiltak,

de sentrale og lokale, som skal være

med å få opp andelen kvinnelige ledere. (se

faktaboks)

TilTak for å få opp andelen

kvinnelige ledere:

Iverksatte tiltak sentralt

• Lik kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/programmer

som arrangeres i regi av

Politidirektoratet.

• Møter om kjønnslikestilling mellom Politidirektoratet

og politidistriktenes ledergrupper.

• Opprettet en mangfoldsgruppe i personalavdelingen.

• Nettverk for kvinnelige ledere er videreført.

Planlagte tiltak sentralt

• Videreføre LOU1-kull med ekstra opptak av

kvinner (PHS).

• Møter om kjønnslikestilling/mangfold med

utvalgte politidistrikter.

• Seminar for kvinnelige ledere, (nettverkssamling).

• Deltakelse og erfaringsutveksling i internasjonale

kvinnenettverk (European Network

of Police women, Nordisk-Baltisk nettverk

for politikvinner) og «Nordisk møte om

mangfold».

• Følge opp kjønnslikestilling i styringsdialogen.

Planlagte tiltak lokalt

• Lokale tiltak handler i stor grad om å

videreføre allerede igangsatte tiltak. Noen

rapporterer at de skal utarbeide ny plan for

mangfoldsarbeidet. Det er etter hvert flere

politidistrikter som rapporterer at de ønsker

å starte opp mentorprogram og hospiteringsstillinger

for kvinner (og menn).

Iverksatte tiltak lokalt

• Mentorprogram for kvinner.

• Oppmuntring av kvinner til å søke lederstillinger.

• Fokus på kvinner som medlemmer og ledere

av arbeidsgrupper/prosjektledere.

• Bevisste valg til lederkurs/program/coaching.

• Øremerkede midler til kompetanseutvikling

for kvinner.

• Kvinner som hospiterer i lederstillinger.

• Praktiserer moderat kjønnskvotering etter

gjeldende regler.

• Bruke medarbeidersamtalen til å kartlegge

og oppmuntre aktuelle kandidater til lederstillinger.

Kilde | Politidirektoratet

LEDER FOR LIKESTILLINGSUTVALGET, Merete Kvaal

Martinsen, synes et mål om 20 prosent kvinnelige politiutdannede

ledere er altfor lavt. Foto | Privat


Fikk puffet som behøvdes

Som mange kvinner var

Lena Reif usikker på om hun

passet som leder. Gjennom

et mentorprogram fikk hun

troen på seg selv, og i dag

står lederutfordringene i kø

for politioverbetjenten.

Tekst og foto | Solrun Dregelid

På møterommet på seksjon for operativ

kriminalanalyse på Kripos er det avslappet

stemning. Analytikerne har sitt første møte

etter ferien og vitsing og latter henger løst

over bordet.

Ved enden av bordet sitter politioverbetjent

Lena Reif og ler sammen med kollegene

før hun med ett blir alvorlig.

– Kanskje vi skal begynne? Jeg sendte

ut en liten agenda på mail som jeg tenker å

gå gjennom på møtet her, sier Reif.

For Reif er dette møtet spesielt, ikke

bare fordi det er det første etter ferien, men

fordi det også er første gang hun befinner

seg overfor kollegene i rollen som gruppeleder.

MENTORPROGRAM

Årsaken til at Reif ble en av de få politiutdannede

kvinnelige lederne som eksisterer

i politiet, er ikke Politidirektoratets

fortjeneste. Hun kan heller takke leder ved

Taktisk etterforskningsavdeling, Atle Roll-

Matthiesen, for et initiativ han tok for to

år siden til et mentorprogram.

– Jeg satt i en ledergruppe som ikke

fungerte særlig bra og hvor samtlige 10

var menn. Jeg har tro på at et godt sammensatt

lag er det viktigste for at det skal

fungere optimalt. Man vil aldri få et godt

fotballag med 11 gode spisser, sier Roll-

Matthiesen.

LEDERE I POLITIET

GRUDDE SEG. Før Politioverbetjent, Lena Reif, ble leder fryktet hun at ikke ville bli hørt i forsamlinger, men her på

seksjon for operativ kriminalanalyse lytter kollegene oppvakt når hun tar ordet.

VIL HJELPE GODE KVINNER TIL Å

STILLE PÅ STARTSTREKEN

Etter gode innspill og spennende diskusjoner

på avdelingen satte han i gang et

mentorprogram for seks aktuelle kvinnelige

kandidater som i løpet av ett år skulle

få både kunnskap, kompetanse og erfaring

om hvordan man leder. Den økonomiske

støtten til å gjennomføre programmet fikk

han fra Direktoratet for forvaltning og

IKT (Difi).

– Vi ser at en viktig årsak til at det er få

kvinnelige ledere, er at de ikke søker på lederstillingene.

Gjennom mentorprogrammet

ville vi hjelpe potensielt gode damer

til å stille på startstreken, sier Roll-Matthiesen

som presiserer:

–Vi lovet aldri noen fast stilling som leder,

snarere tvert imot. Vi var bevisste på

at den beste skulle få jobben.

Reif var en av disse potensielt gode damene.

I løpet av et heseblesende år med

full jobb og skole, tok hun faget «Ledelse

og organisasjonsutvikling» på Politihøgskolen

og diverse lederutviklingsprogram

på BI. Hun fikk også utdelt en mentor og

måtte løse reelle lederutfordringer.

Stilling Totalt Menn kvinner % kvinner

Polititjenestemannsstillinger 3 262,2 2 782,8 479,5 15 %

Juriststillinger 289,4 218,4 71,0 25 %

Sivile stillinger 335,7 151,8 183,9 55 %

Sum alle 3 887,3 3 153,0 734,4 19 %

Kilde | Politidirektoratet

LEDERROLLEN IKKE SÅ SKUMMEL LIKEVEL

Reif sier hun trolig ikke hadde sittet som

leder i dag hvis det ikke hadde vært for

mentorprogrammet.

– Mentorprogrammet ga meg den

tryggheten jeg trengte for å få troen på

meg selv som en fremtidig leder. Før så

jeg på det å bli leder som skremmende, og

at jeg kanskje ikke var tøff nok til en slik

rolle. Jeg tenkte at jeg ikke ville bli hørt

fordi jeg har hatt en oppfatning av meg

selv som forsiktig, og redd for å ta ordet

i forsamlinger. Gjennom mentorprogrammet

fikk jeg god støtte og oppmuntring

fra min mentor som er en kvinnelig leder

i Kripos. Jeg fikk faglig utvikling gjennom

tilpassede lederutfordringer og studier, og

jeg fikk et godt nettverk med de andre deltagerne

i programmet. Jeg ser nå at lederrollen

er langt mindre skummelt enn det

jeg tenkte på forhånd og jeg har fått trygghet

på meg selv og motivasjon til å søke

lederutfordringer, sier Reif.

Hun innrømmer imidlertid at, jovisst,

det har blitt mer jobbing, men å bli hørt og

å ta ordet i forsamlinger har hun ikke problemer

med nå etter mye trening på dette

de siste årene.

Hva er bra med å være leder?

– Jeg tenker at hovedmotivasjonen min ligger

i at jeg synes det er gøy å kunne påvirke

viktige beslutninger. I tillegg gir det energi

å jobbe med motiverte og engasjerte mennesker

som brenner for faget sitt, sier Reif.

13


14

SEKSUELLE OVERGREP

TAUS. Odd Sverre Pedersen var 31 år før han fortalte noen om overgrep han hadde blitt utsatt for gjennom hele barne- og ungdomstiden.


– Han begynte forsiktig allerede når jeg

var i syv-åtte års alderen. Jeg visste ikke at

det som skjedde var galt, men etterpå fikk

jeg høre at jeg endret personlighet.

Overgrepsutsatte Odd Sverre Pedersen,

i dag en voksen mann på 35 år, står og forteller

sin historie foran et hundretals politi-

og barnevernsansatte på den årlige Landskonferansen

for politi og barnevernvakter.

Han forteller om bonden, og den nære

vennen av familien, som forgrep seg på

ham helt til han var 23 år. Han forteller

om mannen som fikk et psykisk overtak på

ham, og som han fikk et avhengighetsforhold

til. Han forteller om mannen som frarøvet

ham nattesøvnen, som fikk ham til å

bli innesluttet og et mobbeoffer på skolen.

MENN SOM OFFER IKKE AKSEPTERT

Frem til for fire år siden hadde han ikke

fortalt historien til noen, ikke engang sin

egen kone, men så en dag etter han hadde

fått barn sprakk ballongen. I dag gjør

han alt han kan for at andre gutter ikke

skal oppleve det samme som han, og ikke

minst, vente like lenge med å fortelle om

de vonde overgrepene de har vært utsatt for.

– Jeg håper og tror åpenhet rundt overgrep

mot gutter vil gjøre en forskjell. Vi må

fortelle disse guttene at de ikke er alene og

at det ikke er deres skyld, sier Pedersen.

For det å føle medskyldighet er en av

flere årsaker til at gutter utsatt for overgrep

aldri sier ifra, eller venter til de til de

er voksne. Det mener førsteamanuensis,

Torbjørn Herlof Andersen, førsteamanuensis

på Høgskolen i Gjøvik. Tidligere i år

disputerte han med en doktoravhandling

om menn som har vært utsatt for seksuelle

overgrep i oppveksten.

– Vi har ingen statistiske bevis for at

gutter venter lenge med å fortelle om overgrepene,

mens jenter sier ifra, men både

mine og andre studier tyder på at det er

slik. Årsaken til at gutter holder kjeft mener

jeg er tredelt: De ser på seg selv som

initiativtakere, som oftest heteroseksuelle

og ikke som offer, sier Andersen.

–Tør å spørre!

Mange gutter som blir utsatt for overgrep sier aldri ifra,

eller venter til de er voksne. Dermed går overgriperne fri.

Tekst og foto | Solrun Dregelid

SAMFUNNETS SYN PÅ MANNSROLLEN

MÅ ENDRES

Andersen forklarer at dersom en gutt blir

utsatt for seksuelle overgrep vil han oppleve

følelser av maktesløshet, hjelpeløshet

og underkastelse. Dette bryter med det

normative idealet om en mann. Ifølge dette

idealet skal mannen være initiativtaker og

sterk. Å være offer passe ikke med dagens

mannsrolle.

– Fremdeles har samfunnet et syn på

kvinnen som offeret og mannen som overgriper.

Skal det bli aksept for at også menn

kan være offer, må samfunnets syn på hva

det vil si å være mann, endres. Det er en

lang vei å gå, sier Andersen som forsetter.

– Selv om homofiles rettigheter har

kommet langt i Norge, er det mye homofobi

rundt omkring. Det rådende syn er

at mann ikke har homosex mot sin vilje.

Dette igjen gjør at mange er redd for å stå

frem fordi de er redd for å bli tatt for å

være homofile, sier Andersen.

Forskeren sier at det varierer fra gutt til

gutt når han tar opp i seg det normative

mannsidealet, men ifølge Andersen skjer

det tidlig for de aller fleste gutter.

– Fra de har tatt opp i seg det tradisjonelle

mannsidealet skal det svært mye

til for at de kommer ut med sin historie

frivillig, sier Andersen.

BARNEVERN OG POLITI MÅ TA INITIATIV

Odd Sverre Pedersen sier det derfor blir

ekstra viktig både for politi og barnevernsansatte

å være proaktive.

– Da jeg endret personlighet, ikke fikk

sove på natten og ble mobbet på skolen,

var det ingen som prøvde å finne ut hvorfor

det var slik. Det jeg savnet gjennom

hele oppveksten var det direkte spørsmålet:

Har du vært utsatt for overgrep?. Man

må tørre å spørre, sier Pedersen.

I likhet med ham tror han nemlig at

svært få gutter, ungdommer og menn kommer

ut med sin historie på eget initiativ.

SEKSUELLE OVERGREP

GJERNINGSMENN GÅR FRI

Det fører ikke bare til mye smerte for de

som har blitt utsatt for overgrep, men det

fører også til at de som har forårsaket

smerten, aldri blir dømt. Fordi mange gutter

venter så lenge med å fortelle sin historie,

og med å anmelde gjerningsmannen,

slår foreldelsesfristen inn.

Det skjedde også med Pedersens overgriper.

– Det er selvfølgelig bittert at han ikke

blir straffet når jeg har så klare bevis. Stortinget

burde helt klart gjennomgå foreldelsesfristene

i overgrepssaker fordi i dag går

altfor mange overgripere fri, sier Pedersen

som får støtte av Amina Benattou, informasjonsansvarlig

ved Støttesenter mot

Incest Oslo. Hun sier til Vårt Land at foreldelse

er et stort problem.

Foreldelsesfristene varierer etter hvor

grovt forholdet er. I de fleste tilfellene er

fristen ti år. For barn som blir utsatt for

seksuelle overgrep før de er 14 og 16 år,

begynner fristen å løpe først når de er 18

år.

IKKE OFFER. At samfunnet i liten grad aksepterer menn

som offer, er en viktig årsak til at gutter holder kjeft om

overgrep de har opplevd i barne- og ungdomsårene, mener

førsteamanuensis Torbjørn Herlof Andersen.

15


16

FOREBYGGING

KRÅD:

Spesialorgan for forebygging

av kriminalitet

ROLLEMODELL: Politiansatte er viktige rolle-

modeller for ungdom. Foto | Politiet

– Summen av at kompetente mennesker bryr seg, utgjør en

forskjell i å hjelpe unge ut av kriminaliteten, sier tidligere

justisminister Odd Einar Dørum. Nå leder av Kråd.

Tekst | Ole Mortvedt

Brennende engasjert slår han et slag for

forebyggende innsats på tvers av faggrenser.

– Det viktigste Kråd (Kriminalitetsforebyggende

råd) skal gjøre er å holde fast på

alle erfaringer som både politiet og Kråd

har gjort for å hindre ungdom å gå inn i

en kriminell karriere, sier Dørum. Han

erkjenner at de erfaringene som er gjort

ikke brukes like bredt i hele landet, men

at det gjøres mye bra mange steder. Samarbeidsformen

SLT (Samarbeid om lokale

kriminalitetsforebyggende tiltak) hvor politiet

samarbeider med kommune, skole og

lokale aktører er etablert i 180 kommuner

og 20 bydeler i Oslo og Bergen. Fremdeles

er det upløyd mark å gripe fatt i.

– Der det ikke er etablert SLT, har det

lokale politiet eller andre aktører en gylden

mulighet til å ta initiativ for å få flere

samarbeidspartnere i kampen for å forhindre

kriminalitet fra kommunens ungdommer,

sier Dørum. Han viser til at det er

pengestøtte å hente til å både opprette SLT

samarbeid og vedlikeholde arbeid som er

startet opp.

GENERALIST MED SPESIALISERING

For Dørum er arbeidet som politiet på

Manglerud har gjort for barn og unge et

godt eksempel. De har over lang arbeidet

med dette, og det har medvirket til at

Oslo-politiet har forebygging blant barn

og unge som en av fire markerte satsingsområder.

– Politistasjonssjef Gro Smedsrud sa til

meg: «Forebygging krever personer som

er gode politigeneralister og som har spesialkompetanse

på å arbeide med barn og

unge». Det er en forutsetning å kunne mye

om tema for å få gjort noe planmessig, sier

Dørum som er enig i Smedsruds uttalelse.

Han tar frem hva som kan oppnås gjennom

bekymringssamtalen politiet kan gjennomføre

med foreldre og skole. Samtidig som

han slår et slag for konfliktrådene som kan

tilby opplegg for å sette opp oppfølgingsteam

tilpasset den enkelte unge lovbryter.

– Jeg vet vi gjennom dette arbeidet

klarer vi å stanse minst 50 prosent av

de unge fra å komme tilbake etter første

positive påtaleavgjørelse, sier Dørum.

Han forteller at de i løpet av året nå skal

se på hva som kan gjøres med organisert

kriminalitet, og hva som kan gjøres


kråd:

Det kriminalitetsforebyggende råd. Fyller 30 år i år. KRÅDs

oppgave er å bidra aktivt til en samordning av de ulike

forebyggende tiltakene i kriminalpolitikken, og rådet har et

særlig fokus rettet mot barn og unge. KRÅD har innført en

egen modell etter inspirasjon fra Danmark for samordning

av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen),

som i dag brukes av nærmere 200 norske kommuner og

bydeler i Oslo og Bergen.

med den kriminaliteten som finnes blant asylsøkere.

– Der har vi alt fått gode innspill fra «Aksjon Grenseløs»

og Stavangerpolitiet, sier Dørum.

OM RESULTATREFORMEN

Dørum vil som leder av Kråd ikke debattere den kommende

resultatreformen. Men strekker seg likevel til

siteres på:

– Man må ha en rollefigur som kjenner lokalmiljøet,

og som publikum kjenner. Jeg vet fra mange

lokal miljøer at nettopp politiansatte er viktige rollemodeller.

Det er viktig å holde fast i det som har virket.

Uavhengig av hvordan politiet organiseres i fremtiden,

så er det viktig å erkjenne at politiet sitter med

en erfaring det er viktig å holde fast på samtidig som

at det utvikles bedre målemetoder, sier Dørum. Han

mener en måte å sikre at politiet er tilpasset publikums

behov er å få målemetoder som måler det politiet

etterspørres på.

Dørum fremhever at politiet ofte sitter i en unik

posisjon fordi kjenner lokalsamfunn, de er lokale

samtidig som de er en del av et nasjonalt apparat.

– Poenget er at innsatsen med å stanse barn og unges

kriminelle løpebane er oppnådd resultat over tid.

Det er stayerevnen hos politiet og andre gode hjelpere

som har gitt resultatet. Hvis man har fått en skjev ballast,

eller en skjev relasjon, rettes dette ikke opp via et

skjema. Men at voksne mennesker følger opp. Vi har

lært at systematisk innsats over tid gir resultat. Skal

man få til endring, må man yte voksen omsorg over

tid. Varme hjerter i kombinasjon med grensesetting

betyr mye, og det er her rollemodellene er så viktige,

sier Dørum.

NESTE GENERASJON

Poenget er at kriminalitetsforebyggende arbeid betaler

seg over tid.

– En innsats for å redde barn og unge er viktig, de er

vår neste generasjon. Det er faktisk noen som etterspør

denne innsatsen som politiet og andre gjør, sier Dørum.

Vel vitende om at slikt politiarbeid i dag ikke måles

tilstrekkelig. Samtidig med at systemet belønner det

som måles. Det som ikke måles, har på mange måter

ingen betydning når kortsiktige resultatmål skal prioriteres.

Dermed blir det lett slik at det som ikke måles,

heller ikke opp når politiet må foreta stadig strengere

prioriteringer på hvor ressursene skal settes inn.

Distributør i Norge:

FOREBYGGING

FREMTIDEN. – Det er faktisk noen som etterspør politiets innsats for å forebygge kriminalitet

blant barn og unge. Ta vare på det som fungerer, sier Odd Einar Dørum, leder i Kråd.

viSSTe dU aT:

• – På hjemmesiden www.krad.no er vilkårene for å søke om økonomisk støtte til

å få etablert og drevet vedlikehold av SLT listet opp.

• – Kommuner med etablert SLT har ansatt en egen kriminalitetsforebyggende

koordinator (SLT-koordinator)

• – Kommunen eller politiet kan søke økonomisk støtte fra KRÅD til sine tiltak.

• – Administrativt er Kråd knyttet til Justisdepartementet, men er faglig uavhengig.

Fottøy for

profesjonelle

38 01 90 80 • INFO@TELLEFSEN.NO • WWW.TELLEFSEN.NO

17


18

SENIORPOLITIKK

– Problemet er at ingen

Politiet er dårligst i staten til å holde eldre arbeidstakere i jobb. Det skyldes et totalt

fravær av god seniorpolitikk i politiet, mener pensjonert politimann. Tekst og foto | Solrun Dregelid

Klokken er 10 fredag morgen. I en

enebolig på Son sitter tidligere politimann

Gunnar Aasgaard, og blar i avisen mens

han innimellom tar seg en slurk kaffe og

kikker utover havet.

Friheten til å ta disse lange morgenstundene

har den spreke 58-åringen hatt siden

han ble pensjonist like før sommerferien.

FRUSTRERT. Pensjonert politimann, Gunnar Aasgaard

(58), skulle gjerne stått lenger i jobb om han hadde blitt

oppfordret til det og hvis arbeidsforholdene hadde blitt

tilrettelagt. Det skjedde ikke.

– Så langt har jeg virkelig nytt den nye

tilværelsen med all friheten den gir. Samtidig

skal jeg innrømme at jeg nok hadde

stått noen år lenger hvis det hadde blitt

tilrettelagt for det. Hadde noen tatt en ordentlig

samtale med meg for å høre hva

jeg kunne tenke meg å drive med framover,

og hvis noen av disse ønskene hadde blitt

innfridd, hadde jeg seriøst vurdert å bli. En

slik samtale hadde jeg imidlertid aldri, sier

Aasgaard.

Han understreker at han ikke er bitter

på verken ledelse eller andre i politiet for

at han nå, to år før han må, har gått av

med pensjon. Tvert om er han svært fornøyd

med de 37 årene han har tilbrakt i

etaten. Årsaken til at han stiller opp i Politiforum

er imidlertid at Aasgaard mener


yr seg

at det er på tide å sette fokus på det han

mener er et totalt fravær av god seniorpolitikk

i politiet.

DÅRLIGST I STATEN

For tallenes tale fra statens pensjonskasse

er klare. Politiet er dårligst i staten til å

holde på sine folk. Politifolk, som har særaldersgrense

på 60 år, men som kan gå av

tre år før, har gjennomsnittlig avgangsalder

på 57,9 år. Til sammenligning klarer

forsvaret å holde på folkene sine til de er

59,9 år og i staten for øvrig ligger tallet

på 59,1. Forsvarsdepartementets presseavdeling

forklarer de gode tallene med at

offiserene trives godt, og at kompetansen

til seniorene blir verdsatt. Det siste ser ikke

ut til å være tilfelle i politiet.

– Jeg tror mange går av så snart de kan

fordi de føler det er ingen som bryr seg. De

blir ikke kalt inn til en samtale hvor de blir

spurt hva som skal til for at de blir lenger.

Før jeg sluttet hadde jeg en uhøytydelig

rundspørring blant 10 av kollegene mine

om hva som skulle til for at de skulle bli

stående lenger. Åtte av ti sa de ville stått

lenger om lederen hadde oppfordret dem

til det, og kanskje tilbudt dem noe annet å

gjøre, sier Aasgard.

MÅTTE KJEMPE FOR Å STÅ LENGER

Selv sto han ett år lenger, til 58, ikke fordi

han ble oppfordret til det, men fordi han

kjempet for det. Sammen med en kollega

tok han initiativ til den såkalte seniorpatruljen

som skulle patruljere de mest belastede

områdene i Oslo sentrum. Etter å

ha kjempet og argumentert for gruppen i

rundt et halvt år, vedgikk Oslo politidistrikt

at initiativet var en god ide og bevilget

midler.

– Men, etter året blant de vanskeligstilte

så begynte motivasjonen min for å

gjøre denne type ensidig arbeid å bli noe

svekket. Jeg ville gjerne gjøre noe annet –

for eksempel å kjøre grensepatrulje. Men,

ingen kom og spurte meg hva jeg kunne

tenke meg da året gikk mot slutten, så da

valgte jeg heller å slutte enn å fortsette i

en jobb jeg ikke var motivert for, sier Aasgard.

Leder for Politiets Fellesforbund, Arne

Johannessen, vet at det er mange seniorer

der ute som deler Aasgards frustrasjon.

– Flertallet av pensjonistene jeg møter

sier de har savnet en oppfordring fra leder

om å fortsette. Jeg har møtt altfor mange

bitre pensjonister i min tid som forbundsleder,

sier Arne Johannesen, leder for Politiets

Fellesforbund (PF)

ØKONOMI SPILLER INN

Han mener årsaken til politifolkenes tidlige

avgang er sammensatt.

– Vi kan dele inn seniorene i to grupper:

Vi har de som ønsker å gå av etter mange

år i et yrke som blir stadig tøffere psykisk

og fysisk, og så har vi dem som fremdeles

har mye å gi og ønsker å bli. Årsaken til

STATISTIKKJUKS

at de siste likevel ofte velger å gå av tidlig,

har flere årsaker. Den første og viktigste

tror jeg er den følelsen mange får av ikke

å bli verdsatt, og at det ikke er noe ønske

fra ledelsens side om at de forsetter. Dette

kan skyldes at det lenge har eksistert en

kultur hvor det nærmest forventes at man

går av når man er 57. Samtidig tror jeg

også økonomi spiller en viktig rolle. Det

er «dyrere» å holde på en senior enn å ansette

en nyutdannet, sier Johannesen.

Hva kan gjøres for å holde folk lenger i

jobb?

– For det første må ledelsen bli flinkere

til å vise at de verdsetter de eldre arbeidstakerne

og at det er viktig å ta vare på den

store erfaringen og kompetansen denne

gruppa representerer.

– Det kan gjøres ved hjelp av dialog

hvor lederen viser at han setter pris på den

ansatte og spør hva han eller hun ønsker

å gjøre videre. Lønnstillegg kan også være

et virkemiddel i tillegg tilrettelegging, for

eksempel ved å gi eldre arbeidstakere en

snillere turnus, sier Johannesen.

Egil Svartbekk, seksjonssjef for HMSseksjonen

i Politidirektoratet, sier direktoratet

jobber for at seniorpolitikken skal

bli bedre rundt omkring i politidistriktene.

–Vi ønsker at gjennomsnittstallet på

avgåtte pensjonister skal ligge høyere enn

i dag. Folk i slutten av 50 årene er fortsatt

unge, samtidig som de har en erfaring og

spesialkompetanse som er svært verdifull

for etaten, sier Svartbekk.

NY VEILEDER

Derfor har direktoratet i samarbeid med

PF og vernetjenesten akkurat utarbeidet

en ny veileder om seniorpolitikk som skal

sendes til alle politidistriktene i løpet av

høsten.

– I veilederen anbefales det at alle distrikter

bør få til et sluttintervju hvor de

som slutter intervjues om hvorfor de slutter.

Dermed kan distriktet, og vi, få en pekepinn

på hva årsakene er til at folk slutter

tidlig. I veiledere oppfordrer vi også til

at man i medarbeidersamtalen, som skal

holdes hvert år, vinkler dette opp mot seniorenes

behov når tid for avgang nærmer

seg, sier Svartbekk.

– Når veilederen er sendt ut begynner

så arbeidet med å få politidistriktene til å

bruke den, avslutter Svartbekk.

19


HK Reklamebyrå. Foto: Kim Ramberghaug

Norsk sportsernæring på nett

RELEASE

Neste generasjons proteintilskudd

Tech Nutrition presenterer ProZyme – et av verdens mest komplette proteintilskudd.

Med 90% protein kun fra isolater og en optimal sammensetning, får

du et protein som både er oppbyggende, hindrer muskelnedbrytning og gir

raskere restitusjon. Forskning viser 25% bedre treningseffekt med inntak av

protein etter trening. Spesielt god smak og konsistens. Ekstrem muskelvekst i

én proteinshake.

ProZyme serien består av proteintilskudd og proteinbarer. Produktene

fås hos www.tn.no, XXL sport & villmark, Sunkost, Life, 3T og Flex Gym.

KJØP DET PÅ


Arbeidsplassen

Avslører løgnerne. Mange av dem Tina Berg avhører lyver.

Taktisk sett venter hun ofte litt med å konfrontere dem med sannheten.

YRKE


22 |

YRKE

Navn: Tina Berg

Arbeidsplass:

Drammen politistasjon

Ansatt siden: 2001

Tittel: Politibetjent

(Taktisk etterforsker)

– Det er veldig viktig å aldri fokusere på en tilståelse.

Man skal være like skeptisk til en tilståelse som til en benektelse.

Pusler brikkene

på plass

Foto | Solrun Dregelid

Det er mange som lyver. I forrige uke for eksempel,

hadde jeg et avhør av en mobil vinningskriminell, som

vi var usikker på identiteten til. Etter hvert som han

forklarte, begynte han å rote med adressen sin og hvor

gammel kjæresten var. Til slutt oppga han feil land i

forhold til det han hadde forklart først. Jeg blir ikke

sint når jeg tar folk i løgn for da har jeg tapt, men jeg

kan innrømme at jeg kan bli litt oppgitt noen ganger

hvis det er helt åpenlyst for meg at de lyver.

Den beste måten å avsløre løgnerne på er å møte

det de sier med bevis. Det er imidlertid viktig å legge

frem bevisene på riktig tidspunkt, taktisk sett. Det

beste er å la de vi avhører komme med sin egen forklaring

først, deretter kan vi begynne å lukke dører.

Selv om det selvsagt er fint når siktede i noen tilfeller

tilstår, er det i jobben min veldig viktig å være

objektiv, og aldri fokusere på en tilståelse. Man skal

være like skeptisk til en tilståelse som til en benektelse.

Min jobb blir å innhente mest mulig informasjon for

å belyse saken best mulig og for at påtalemyndigheten

skal ta den rette beslutningen. Under avhørene må jeg

prøve å få svar på flere spørsmål, for eksempel: Hva

har skjedd? Hvordan skjedde det? Når skjedde det?

Hvem har foretatt handlingen?

Jeg liker å se på etterforskning som et slags puslespill

hvor brikkene må passe i hverandre for å på

best mulig måte finne ut hva som har skjedd. I fjor

hadde vi en slik sak hvor alle brikkene plutselig falt

på plass. I Drammensområdet hadde vi en uoppklart

Fortalt til |

Solrun Dregelid

voldtektssak. En natt skjedde det en ny voldtekt. En

kvinne sa hun hadde blitt slått ned i det hun låste seg

inn hovedinngangen til leilighetskomplekset der hun

bodde. Hun kom seg likevel inn i bygningen, men ble

slått ned på nytt da hun skulle låse seg inn i leiligheten,

hvor hun ble voldtatt. På vei hjem fra byen den natten

hadde kvinnen blitt fanget opp av et overvåkningskamera.

Kameraet hadde også fanget opp en mann, som

fulgte etter henne. Denne mannen fant vi, og da han

ble pågrepet, hadde han faktisk samme sko som på

overvåkningskameraet. Da gjerningsmannens DNA

ble registrert i det sentrale DNA-registeret, oppklarte

vi to saker til. Den ene var en kvinne som hadde blitt

voldtatt tidligere samme året, og den andre hadde blitt

voldtatt flere år tilbake uten at gjerningsmannen hadde

blitt funnet. Selv om det trolig var en lettelse for ofrene

at gjerningsmannen ble tatt, var det imidlertid ikke bare

lett å formidle beskjeden til kvinnen som hadde brukt de

siste årene på å prøve å legge hendelsen bak seg.

Som taktisk etterforsker avhører vi selvsagt ikke

bare mistenkt/siktede, men også vitner og de som er

fornærmede. Noen har en voldsom respekt for oss, og

er nesten litt redde. Det er derfor viktig å løse litt opp

før avhøret starter. Kontaktetablering – det å prate

om andre ting enn saken, er noe vi nesten alltid gjør

før det formelle avhøret starter. Det er deretter viktig

å gi god informasjon om hva som skal skje, og hvilken

informasjon vi er ute etter. Når selve avhøret starter

stiller jeg åpne spørsmål, og prøver å få vedkommende

til å forklare seg fritt, helst uten avbrytelser. Av og til

må jeg hjelpe vedkommende litt på vei for å få den informasjon

jeg trenger, og da kan det hjelpe med noen

stikkord. De beste forklaringene oppnår man imidlertid

oftest når man nesten ikke må stille spørsmål,

men at vedkommende kommer med informasjon på

eget initiativ.

Et veldig sterkt avhør jeg foretok, som var av en

slik art, foregikk på sykehuset i Drammen. En kollega

og jeg skulle prate med en mor som hadde mistet et

nyfødt barn, og hvor en hel fødeavdeling var stengt

fordi dødsfallet kanskje skyltes rutinesvikt. Vi var

forberedt på at det ville bli et tøft avhør. Vi forklarte

kvinnen at hennes informasjon var viktig for at slike

ting ikke skulle skje igjen. Kvinnen forklarte uavbrutt,

sin historie og hun kom med verdifull informasjon

uten at vi måtte stille mange spørsmål.


Politiforum beklager.

I forrige utgave trykket vi en annonse for PST med

stavefeil, som ikke var rettet opp av Politiforum.

Dette beklager vi på det sterkeste.

Sørg for at du alltid har backup.

Les mer og søk om kortet på

www.unique.cresco.no

iPad-vinneren!!

Blant dem som hadde eller kjøpte PF

Reiseforsikring innen utgangen av juli,

har vi trukket den heldige vinneren av

en iPad:

?23

Annonser

Din

annonse

her

kontakt: ida@pf.no

Katrine Sandstrøm

PF Forsikring gratulerer så mye!


24

POLITIHØGSKOLEN

Gravid og student på

Politihøgskolen

– En solskinnshistorie fra virkeligheten

BENJAMIN (4 MND) fikk politiutdannelsen bokstavelig talt rett inn med morsmelka. Her på mors fang sammen med

storebror Sebastian. Foto | PRIVAT

Sigrun Therese Sundt oppdaget

at hun var blitt gravid

omtrent samtidig som hun

begynte sitt første studieår

på Politihøgskolen. Nå skryter

hun av Politihøgskolen

som la forholdene til rette.

Tekst | Ole Mortvedt

26 åringen fra Mo i Rana var ingen nybegynner

når det gjaldt å føde barn. Fra før

hadde hun 4 år gamle Sebastian.

– Nå føler jeg meg som den heldigste i

verden. Jeg har fått to velskapte barn, og

jeg holder på med å ta drømmeutdannelsen.

Jeg simpelthen elsker det jeg gjør. De

to små hjemme har vært min største inspirasjon,

sier Sigrun.

Som samtidig skryter uhemmet av hvor

velvillig Politihøgskolen i Bodø var i forhold

til å legge forholdene til rette for at

hun kunne gjennomføre forelesninger og

praktiske prøver.

– Fra første dag ble jeg møtt med velvillighet

av avdelingsleder Torje Stokland og

de andre ansatte ved skolen, og de sa jeg

måtte si i fra hvis det dukket opp spesielle

behov.

Hun bestilte med en gang uniform tilpasset

en voksende mage. Men da den ikke

kom, fikk hun uniformsfritak. Den røffeste

delen av treningen på arrestasjonsteknikk

fikk hun utsatt til etter fødselen. I tillegg så

fikk hun forlenget timene til eksamensoppgavene

med innlagte ammepauser. Utover

det hadde hun ikke spesielle behov.

BLEIESKIFT I FRIMINUTTENE

Det eneste fraværet Sigrun hadde i første

studieår var den dagen fødselen skjedde.

Det skjedde på en fredag i april. Påfølgen-


de mandag og tirsdag var det skolefri. På

fjerde dag etter fødselen møtte hun til forelesning

som vanlig. Men da med nyfødte

lille Benjamin på armen.

– Han fikk en hel klasse med onkler og

tanter som hadde spleiset på en flott vippestol

til han, mens jeg fikk et sjenerøst

gavekort til spabehandling. De store politiguttene

ville veldig gjerne holde den nyfødte

gutten. Litt keitete, men kjempesøte,

sier Sigrun. Som så flere av sine venninner

i klassen drømme seg litt bort når de fikk

holde klassens maskot.

Klassekameratene støttet de meg masse

under svangerskapet, og de har hele tiden

oppmuntret meg til å stå på, sier Sigrun

strålende fornøyd. Som opplevde at en

hel skole ville gratulere. Resultatet er nå

en fire måneder gammel gutt som har blitt

skikkelig sosial, veldig vant til å bli håndtert

av hele klassen.

– Det var akkurat som om han forstod

at han ikke skulle gråte under forelesningene,

og ammingen foregikk nesten

lydløst fra bakerst i klasserommet, forteller

Sigrun. Bleieskiftet gjorde de i friminuttene.

Det ser ikke ut til at det spesielle studieopplegget

har forstyrret lesningen. På de

fem avsluttende eksamenene etter fødsel

ble det fest i karakterboka med tre A’er og

to B’er.

– Det er jo perfekt å være student og

småbarnsmor, og mye mer fleksibelt enn

å være i jobb. I tillegg er det gode økonomiske

støtteordninger når man er student

med barn, forteller Sigrun.

PUMPING I 170

I august begynte hun sitt andre studieår,

stasjonert ved politistasjonen i Tromsø.

Men studieåret gav noen praktiske utfordringer

siden deler av opplæringen foregikk

i Stavern med utrykningskjøring og

operativ trening. Omgivelser og aktiviteter

som er lite egnet for en fire måneder gammel

gutt. Derfor var guttene hjemme hos

besteforeldre mens Sigrun fikk sin operative

trening.

– Uten deres uvurderlige hjelp, hadde

jeg ikke kunnet gjennomføre utdannelsen

min på denne måten, sier Sigrun takknemmelig.

Mindre imponerende blir ikke

prestasjonen når hun forteller hun er alenemor.

Sigrun legger ikke skjul på at det var

tøft å reise i fra småtassene når avreisen

fant sted på søndagskveldene.

– Det er det verste jeg noen gang har

gjort, det var fryktelig, og det ble verre for

hver eneste gang jeg reiste bort de fire gangene

det pågikk. Hjemreise hver helg og en

kveldstelefon de to små hver kveld hjalp

litt. Samtidig gikk ukene i leir veldig fort.

Dagene var fylt med spennende aktiviteter,

og jeg fikk mange gode venner, sier Sigrun.

Melkesprengen fikset hun med pumping

under fraværet. Den dagen det stod

utrykningskjøring på timeplanen, og det

var tid for pumping tok hun plass i baksetet.

Mens studentkollegaen trente utryking

i hastigheter rundt 170 kilometer i timen,

satt Sigrun rolig i baksetet med sine praktiske

gjøremål.

Rapporter fra Tromsø fortalte at eldstemann

villig vekk fortalte alle i barnehagen

mamma var i Stavern og kjørte politibil. I

lekekassen har han politibiler i alle former.

IKKE DAGLIGKOST

– Jeg opplever at veldig mange på skolen

er både fascinert og imponert over at skole

og barn kan kombineres slik. Dette er nok

mer vanlig på andre skoler enn Politihøgskolen,

sier Sundt. Som gjerne vil fortelle

at første skoleår ikke er noen hinder for en

familieforøkelse.

– Jeg har stusset litt over at det er så

utrolig få jenter med barn ved Politihøgskolen.

Mitt inntrykk er at jenter velger å

POLITIHØGSKOLEN

vente med barn fordi mange oppfatter at

det kan være vanskelig å kombinere en slik

utdanning med foreldrerollen. I forhold til

andre studieretninger er dette påfallende,

mener Sigrun.

Hun legger ikke skjul på at svangerskapet

ga enkelte ufordringer. Særlig knyttet

til uniformsbruk, skarpe øvelser og fysisk

trening, samtidig med at noen situasjoner

ble veldig kontrastfylt. Å sitte og amme i

full politiuniform rigget for skarp operativt

polititrening var litt underlig.

Men selv om det har vært et krevende

år, ville Sigrun gjort det samme en gang til.

– Jeg har hatt et kjempefint år på skolen

med gode venner og et spennende miljø.

Det tyngste var faktisk å sitte mange timer

på auditoriet når kroppen ble tung.

Samtidig gikk alt mye bedre enn jeg hadde

trodd. Heldigvis var jeg i ekstremt god

form hele svangerskapet, og jeg fikk trent

nesten som vanlig. Det var aldri noe alternativ

å utsette studiestarten fordi jeg var så

tent på å komme ut i praksisåret. Med en

familie som støtter opp slik mine foreldre

har gjort, er dette mulig, og jeg føler ikke

at dette har gått på bekostning av samværet

med barna. Man kan få til alt man vil,

så lenge man har trua på seg selv, avslutter

Sigrun. Hun håper på jobb i Tromsø,

superklar for operative utfordringer når

utdannelsen er over.

SVANGERSKAP OG FØDSEL under førsteårsutdanningen ved Politihøgskolen var ingen hindring. Sigrun Therese

Sundt roser både ansatte og klassekamerater for måten de støttet henne på. Foto | OLE MORTVEDT

25


26

INTERNASJONALT

– FACT FINDING MISSION. En topptung delegasjon fra Kenyansk politi på PF besøk for å finne ut om de kunne tillate politiet å organisere seg. På bildet er: Bakerst fra venstre:

Mohammed Mwamadzingo, senior økonom, ILO Geneve, Stewart Madzayo, dommer i Industrial Court, William Langat, registreringskontoret for fagforeninger, Solomon Luyai,

Industrial court, Nicholas Njuguna, generalsekretær i interimsstyret for Kenya Police, George Munchai, generalsekretær i COTU (tilsvarer LO i Kenya)

Foran fra venstre: David Kipkorir Arap Siele, Industrial court , Linus Kariuki, organisasjonen for Kenya Employee, Bakari Omar Jambene, sjef for Kenya Police College

Foto | Liselotte Kristoffersen

Kenyansk politi

forsøker å starte

fagforening


En lovendring har ført til at det

nå kan bli lovlig å starte politifagforening

i Kenya. En studietur til

LO/Unio og Politiets Fellesforbund

kan hjelpe dem på vei.

Tekst | Ole Mortvedt

I åtte år har generalsekretær Nicholas Njuguna Muchai

i interimstyret i den Kenyanske politifagforeningen

forsøkt å starte opp en reell fagforening for politiet.

Men på grunn av en lovbestemmelse har arbeidet

strandet. En nylig lovendring har gjort at det nå kan

bli en åpning. Helt sentralt blir å skape et lønnsmessig

grunnlag for å stanse en omfattende korrupsjon for

å få en bedre tillit til politiet i Kenya etter 18 år med

lønnsfrys.

I regi av International Labour Organization (ILO)

ble derfor en topptung delegasjon fra både arbeidsgiver

og arbeidstaker siden invitert til Norge for å se

på hvordan en politifagforening fungerer. I tillegg var

dommer Mr. Stewart Madzayo som rettslig skal avgjøre

saken med i delegasjonen.

IKKE SKREMT

Under oppsummeringsmøtet takket generalsekretær

Mr. George Muchai fra den overordnede fagforeningsbevegelsen

i Kenya (Cotu) for sjenerøst vertskap.

Han vektla at Norge kanskje har den lengste erfaring

en politifagforening med en historikk helt tilbake til

1897 da politiet i Oslo startet sin fagforening.

– Ikke noe annet land har kunnet gitt oss en slik

sum av erfaringer, sa Muchai. Han fremhevet spesielt

møtet med politidirektør Killengreen som hadde gjort

inntrykk. Ifølge Muchai hadde Killengreen sagt at det

var mye bedre å forholde seg til en fagforening, enn

til 12000 enkeltansatte når saker skulle diskuteres. I

tillegg hadde det vært en opplevelse å høre at Killengreen

ikke kunne gi ordre til politifolk som opptrådte

som tillitsvalgte, selv om det var uenige i samtaler.

– Vi har fått helt vesentlig argumentasjon i vårt

arbeid for å få på plass en fagforening for Kenyansk

politi. Nå kan vi i Kenya ta en beslutning basert å

kunnskap, sa Muchai i sin avslutning.

FRA UTVIKLINGSLAND TIL UTVIKLET LAND

Madzayo ville ikke under Norges-besøket gi noen

konklusjon på om han ville tillate interimsstyret å

etablere en politifagforening. Men politidirektør Killengreen

hadde også imponert dommeren med sin

“human face” tilnærming samtidig som hun beholdt

“the strong man attitude”.

– Vi har kommet til et punkt i utviklingen av vårt

land fra å være et utviklingsland til å være et utviklet

land. Da trenger vi å lage rammer, og er nå nærmere å

kunne ta en beslutning basert på kunnskap i stedet for

å ta en beslutning på manglende kunnskap, sa dommer

Stewart Madzayo. I løpet av høsten er det ventet

at han vil komme med sin endelige avgjørelse.

PelicASe

Den ulTimATe

beSkyTTelSe

Pelicase - uknuselige,

vanntette transPortkasser

l PeliCase gir overlegen utstyrsbeskyttelse!

l Vanntette, uknuselige, støtsikre

l Kassene får ikke bulker/sprekker ved tøff transportbehandling

l Enkle å håndtere med hjul og håndtak

l Miljøvennlig! Gjenbrukbare - eliminerer kostnadene ved engangsemballasje

l Kassene er fylt med perforert skuminnlegg for egen

utskjæring og tilpasning til innholdet

l Kan låses og sikres

l Livstidsgaranti

nyhet! Pelicase 1740 & 1770

l Innv. mål: 1740: 104 x 32,8 x 30,8 cm

1770: 138,6 x 39,6 x 21,9 cm

l 2 stk automatiske trykkutlikningsventiler

l Hjul og to ekstra brede håndtak

l Stabelbare

l Perfekte for transport av våpen!

Se komplett utvalg på www.lykter.no

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge.

TM

PELI

PeliCaseTM

LIVSTIDSGARANTI

Uknuselig-Vanntett-Støtdempende-Støvtett

100% beskyttelse

Peli Products er også en av verdens fremste produsenter

av kvalitetslykter for profesjonelt bruk - alt fra minilykter

til kraftige, portable lyskastere. I likhet

med PeliCase utstyrskofferter har alle

lyktene livstidsgaranti!

You break it, we replace it… forever.

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29

peli@dacon.no - www.dacon.no


28

Dawson City and the Klondike River 1889 | © Musée McCord Museum

KRONIKK

« Å se ufarlig ut »

– en betydningsfull dimensjon i politiarbeidet

Av | Linda Hoel,

Høgskolelektor, Politihøgskolen,

avd Bodø

Doktorgradsstudent ved Senter

for praktisk kunnskap

Høgskolen i Bodø

«Å se trent ut», sier forsker Pål Lagestad, gir en annen

dimensjon, og har derfor betydning for operativt politiarbeid.

Lagestad er sitert i artikkelen «Fysisk forfall

= tillatt» i Politiforum nr. 8, 2010. Artikkelen tar opp

fysisk aktivitets betydning for politiarbeid. Lagestad

mener det er viktig for politibetjenten å oppleve og å

se sterk ut fordi han da «utstråler selvtillit».

I min studie av Beredskapstroppens (BT) seleksjonsprosess

1 fremkommer det, som også Lagestad

sier, at det er viktig med gode fysiske ferdigheter fordi

det kan være livsnødvendig. For medlemmene av BT

handlet fysiske ferdigheter om å være i stand til å gå

inn i oppgaven, og å fullbyrde det de er satt til å gjøre.

Her handler ikke fysisk trening om «å se trent ut», eller

«å utstråle selvtillit». Min pågående doktorgradsstudie

av politiarbeid viser at betjenter erfarer nødvendigheten

av å være uselviske. Å være uselvisk er en

væremåte som bringer frem en helt annen dimensjon

og betydning enn hva å se sterk ut vil gjøre. Dette

er ikke en selvtillit som gror ut av betjentens fysiske

styrke. Det handler om en moralsk styrke som gror ut

av svakheten for borgeren. Styrken finner betjenten i

seg selv. Den er ikke påtatt, kunstig, hjulpet frem av

proteinpulver og kokte egg. Han har bare forstått at

det hele beror på hva og hvem han retter sin oppmerksomhet

mot. Erfaringen med å være i en god relasjon

gir en eksistensiell nødvendig dimensjon i betjentens

arbeid. I et slikt perspektiv blir det meningsfullt «å se

ufarlig ut».

Å VæRE I KAMP

Det ligger i kampens natur at mennesket må oppleve

seg selv som sterkere og lurere enn motparten. Ønsket

om å gå ut av kampen som seierherre er et allment


UFARLIG. – Betjenten bryr seg. Han vil være til hjelp, skriver

artikkelforfatteren som en kommentar til en artikkel om fysisk

form i forrige utgave av Politiforum.

Illustrasjonsfoto | Ole Mortvedt

fenomen. Når betjenten er i kamp, slår

instinktet inn om å vinne, «koste hva det

koste vil», som en betjent sa. I kamp er

det livsnødvendig å tro på seg selv som en

vinner. Da blir det viktig å styrke sitt selvbilde

for å være mentalt beredt til å møte

motstanden. I slike sammenhenger kan

opplevelsen av egne fysiske ferdigheter

som «over norm» være viktig. Sett innenfor

denne rammen blir uttalelsene til Lagestad

meningsfulle. Men det er like fullt

noe problematisk med påstandene, slik de

presenteres i nevnte artikkel.

TRENING OG ETIKK

I Platons Gorgias kan vi lese om Sokrates

dialog med Kallikles. Kallikles hevder

at høyeste lykke i livet er et maksimum av

lyst. Sokrates undrer seg om ikke en økning

av lyst også gir større lykke. Det er

klart, svarer Kallikles; når lystfølelsen blir

større, øker også lykken. Men hvis det klør,

sier Sokrates, er det jo lystbetont å klø seg.

Ja, det kan Kallikles være enig i. Sokrates

forfølger sitt spor videre: Øker kløen, vil

vi klø oss mer, og dermed vil lystfølelsen

øke, noe som må bety, hvis Kallikles har

rett, at også lykken blir større. Får vi da

problemer med huden, slik at vi må klø

oss i ett sett, vil vi jo oppnå et maksimum

av lyst, og følgelig bli ganske lykkelig.

Hva Sokrates her forsøker å få Kallikles

til å innse er at dersom et maksimum av

lyst hele tiden etterstrebes som den høyeste

lykke, må mennesket nødvendigvis

komme i krise 2 . Det er med opplevelsen

av å «utstråle selvtillit» som det er med

Kallikles høyeste lykke. Hva om selvbildet

til betjenten aldri fylles ut? Dersom politibetjenten

skal etterstrebe en maksimum

fysisk styrke for å «utstråle selvtillit», må

han trene mer og mer. Han vil ende opp i

en vond krise som vil merkes på kroppen.

Nå vil jeg presisere at det er fint å trene.

Problemet blir om man trener i den hensikt

å utstråle (stor) selvtillit. Dersom den

andre personen bøyer av fordi han opplever

politibetjentens styrke som psykisk

truende, er dette et etisk anliggende som

man ikke kan hoppe bukk over.

LIVSNØDVENDIGE HOLDNINGER TIL

POLITIARBEID

Jeg har oppfordret betjenter til å fortelle

meg om hendelser hvor de erfarte hva som

er viktig i politiarbeid. Fortellingene handler

ikke om betjenter som fremhever seg

selv; fysisk styrke, kjønn eller høyde som

viktig. Jeg har da heller ikke spurt om disse

kategorienes betydning for politiarbeid.

Faktisk sier en politibetjent bent frem at

«jeg vil møte folk med åpen snipp, skjorta

knept opp. Jeg ville helst sett at jeg kan gå

uten lettvesten. Den gir meg en stiv og unaturlig

kroppsholdning som jeg føler meg

ukomfortabel med». Han vil rett og slett

«se ufarlig ut», sier han. Denne innstillingen

illustrerer generelt holdningen til de

erfarne betjenter i min studie: De er uselviske.

Det vil si at i møte med den andre

personen glemmer betjenten seg selv, og

har fokuset mot den andre. Uselviske blir

dem i situasjoner hvor det ville være akseptabelt

å være opptatt av seg selv, altså i

tilspissede og anspente situasjoner.

Når politibetjenter går inn i en forstyrret

orden er de bevisste på at om dem blir

fanget i sitt eget sinn, blir selvopptatte og

kategoriserende, kan situasjonen lett es-

kalere. En betjent forteller at «jeg ønsker

ikke å lage blåflekker på kropp eller sjel».

Sitatet uttrykker en praktisk kunnskap om

å håndheve lov og orden. Før håndhevelsen

tar til, møter betjenten utfordringen

med å forholde seg til den andre personen.

Den relasjonelle utfordringen handler

om å åpne opp for det andre menneskets

livstema, som ofte handler om sårbarhet,

smerte og lidelse. Betjenten bryr seg, spør

hvordan det går, forstår at folk kan bli sinte

og slenge med leppa når dem er presset

eller har mistet alt dem eier, han vil være til

hjelp, og erfarer da at det er viktig å lytte

til hva folk sier. Betjenten forstår den andre

med referanse til blant annet egne livserfaringer.

I lys av dette vil betjenten se hva

som står på spill før han går videre med

tanke på den eventuelle juridiske saken.

Overfor den andre personen «utstråler»

betjenten noe eksistensielt menneskelig.

Dersom den relasjonelle utfordringen ikke

tas på alvor kan situasjonen lett eskalerer.

NÅR POLITIARBEIDET KOMMER I KRISE

Om vi nå går tilbake til fysiske ferdigheters

betydning i politiarbeid, er jeg enig

med Lagestad at det er viktig å være i god

fysisk form. Men å fremheve dette som en

annen dimensjon ved politiarbeidet, og

dermed betydningsfullt med hensyn til hva

politiet skal gjøre som politi, er uheldig.

Faren er at fremtidige politibetjenter blir

selvopptatte. Da vil han gjerne gjøre det

som tjener han selv best. Begir betjenten

seg inn på denne livsvei står han i fare for

å bli fremmed for seg selv. Innestengt i sin

selvopptatthet evner ikke betjenten å være

oppmerksom på hva som står på spill i

tilspissede og anspente situasjoner. Det er

ikke plass til den andre. Når samtalen stivner

må oppdraget løses gjennom erobring

av den andre. I fraværet av hensynsfullhet,

blir hensynet til å vinne kampen det viktigste

for betjenten. Han er på en farefull vei

hvor ikke det fysiske forfall, men moralen

står for fall. Og med dette kommer politiarbeidet

i krise.

1

2

Studien heter Høyt henger de. Hvem skal bli tatt opp til

Beredskapstroppen? 2007. Upublisert

Redegjørelsen av Platons dialog mellom Sokrates og Kal-

likles er hentet fra Anders Lindseths artikkel Når vi blir

syke på livets vei. 2010. Upublisert.

29


30

Illustrasjonsfoto | ©iStockphoto // Digitalr

KRONIKK

Av |

Ove Sem

Politistasjonssjef Sentrum

Politistasjon Trondheim

Tom Espen Weie

Rådgiver Strategisk analyse

og etterretning

Sør-Trøndelag politidistrikt

Endret skjenketid

reduserer volden

UTELIVSRELATERT VOLD.

Volden som finner sted i helger,

om natten og i tilknytning rus, kan

betegnes som utelivsrelatert vold.

Den rammer mange og ofte tilfeldig, den traumatiserer

sine ofre og påfører samfunnet hvert år store helsemessige

og samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg

til fornedring, psykiske plager og fysiske skader gir

voldsskader fravær av arbeid og skole, og familier får

store utfordringer.

Politiet i Sør-Trøndelag har som mange andre politidistrikt

satt fokus på den utelivsrelaterte volden i

flere år. I samarbeid med kommune og skjenkenæring

har man forsøkt å komme med tiltak og strategier for

å redusere voldstallene. Kombinert med en innskjerping

av skjenketiden i oktober 2008 kan denne satsingen

betegnes foreløpig som en suksess. I Trondheim

er den utelivsrelaterte volden i stor grad lokalisert

til byens sentrumsgater som vanligvis betegnes som

Midtbyen.

¨

POSITIV UTVIKLING.

I 2009 hadde man 238 registrerte voldssaker i Midtbyen

i Trondheim. Dette er en reduksjon på 23 prosent

fra foregående år. Sammenligner man to hele år

med ulike skjenketidsbestemmelser (kl 03 i 2007 og

kl 02 i 2009), gikk andelen registrerte voldssaker mellom

disse to årsperiodene ned med nesten 34 prosent.

Dette er en positiv utvikling. Setter man 2007-nivået

som referanse er det i forlengelsen 51 tilfeller av vold i

2008 og 121 tilfeller i 2009 som ikke skjedde.

TID OG STED.

Mye av volden i Midtbyen skjer i særskilte måneder

og på bestemte tidspunkt og steder. Politiets analyser

viser at mai, august og desember er toppmånedene

for utelivsrelatert vold. Nesten tre av fire voldssaker

skjedde enten på en fredag, lørdag eller søndag, og 83

prosent av sakene skjedde i 2009 mellom kl 22 og 06.

Timene mellom kl 00 og 04 har flest registrerte saker.

Nesten halvparten av alle sakene i Midtbyen sone fant

året etter innskjerpingen sted i tilknytning til et utested

eller serveringssted.


EFFEKTEN AV INNSKJERPINGEN.

Antallet voldssaker fordeler seg utover

et døgn med relativt få på dagtid og ettermiddag,

men med et tiltagende antall

saker som finner sted time for time fra kl

22 og utover kvelden og natten. Ett år før

innskjerpingen av skjenketiden hadde man

en markant ”voldstopp” i timen mellom kl

03 og 04 med 87 registrerte saker, og noe

færre i timen før (73 saker). Ett år etter

innskjerpingen er effekten tydelig – antallet

registrert i timen mellom kl 03 og 04

er redusert nesten 70 prosent til 28 saker.

Det naturlige da er å hevde at volden så

har forskjøvet seg en time frem (som følge

av én time mindre skjenking), men det har

den ikke: man hadde året etter innskjerpingen

akkurat like mange saker mellom

kl 02 og 03 som året før – altså 73 saker. I

hensikt å få effekt av tiltaket vil det være

formålstjenelig med innskrenking på minimum

1 time. Vi registrer at byer i Norge

som har skjerpet inn skjenketid med en

halv time ikke har oppnådd den samme

nedgang i vold. Internasjonal forskning

som norske SIRUS blant annet har vært en

bidragsyter i, bekrefter også sammenhengen

mellom regulering av pris og tilgang

på alkohol og reduksjon av alkoholrelaterte

skader (Alcohol and Public Policy

Group 2010). Det er heller ingenting som

tyder på at volden enten er forskjøvet til

andre tidspunkt på døgnet eller til områder

utenfor Midtbyen; Forholdet mellom

antall voldssaker i Midtbyen – utenfor

Midtbyen er stabilt og har vært noenlunde

jevnt de siste fem årene.

VOLD MELLOM UNGE MENN.

Politiets analyser av den volden som skjer

i Midtbyen, viser at volden skjer mellom

unge menn innenfor samme generasjon. Ni

av ti gjerningspersoner i alle voldssakene i

2009 var menn. Blant ofrene for vold var

åtte av ti menn. Både blant gjerningspersoner

og ofre er grovt sett hver fjerde under

19 år, halvparten mellom 20 og 29 og resten

30 år eller eldre. Andelen mellom 15

og 19 år som har utøvd vold er redusert

med nesten 12 prosent siden 2007. Politiet

i Trondheim har de siste månedene skjerpet

sitt fokus på ”voldsgjengangere” – dvs.

unge gjerningspersoner som gjentatte ganger

utøver vold i Midtbyen. Dette resulterte

nylig i en dom i Trondheim Tingrett

hvor en voldsgjenganger i tillegg til ubetinget

fengselsstraff, fikk et oppholdsforbud

i Trondheim sentrum for en periode

seks måneder, fra fredag kl 1800 til lørdag

0600 og lørdag 1800 til søndag 0600.

Dette er et nytt og kraftig verktøy for politiet

i bekjempelsen av den utelivsrelaterte

volden.

POLITIETS OPPGAVER.

Politiet skal være aktivt og synlig når det

er stor sannsynlighet for vold i Midtbyen,

og ordensforstyrrelser skal få en rask

straffereaksjon. Politiet skal også bidra

til å forebygge vold gjennom generelle og

spesifikke tiltak, det skal ta vare på ofrene

for vold samt sørge for god kvalitet i den

enkelte saksetterforskning. Politiet skal

også være en aktiv samarbeidspartner og

støttespiller for de samfunnsaktørene som

også berøres av voldsproblematikken på

en eller annen måte.

ET SPØRSMÅL OM PRIORITERING.

Politiet har begrenset med ressurser og er

alltid i en situasjon hvor det må prioritere

mellom forskjellige hendelser og oppdrag.

I Trondheim er en stor andel av politiets

ressurs bundet opp i Midtbyen om natten

i helgene. Med store ansamlinger av beru-

sede personer med stadige tilløp til vold og

ordensforstyrrelser har politiet ikke mange

andre valg enn å sette inn den tilgjengelige

ressursen der hvor potensialet for

samfunnsskade er størst. Dette får nødvendigvis

konsekvenser for politiets evne

til å løse andre oppdrag og bistå publikum

i områder utenfor sentrum og Midtbyen.

MER SAMARBEID.

De utelivsrelaterte volden er sammensatt,

kompleks og har flere problemeiere. Det

er meget viktig at politi, kommune og

utelivsnæring har et tett samarbeid med

møtepunkter hvor man i fellesskap kan

utvikle tiltak og strategier for å bekjempe

volden. Bare gjennom en felles forståelse

av problemet og en felles innsats kan volden

reduseres. Et høyt antall voldssaker er

ingen tjent med, det rammer også byens

og utestedenes renommé, i tillegg til alle

ofrene og skjebnene den skaper.

ALKOHOL INGEN ORDINæR VARE.

Utestedene og skjenkenæringen selger ingen

ordinær vare. Alkohol er et produkt

som i utgangspunktet er helseskadelig.

Psykomotoriske evner, reaksjonstid og

vurderingsevner svekkes hos forbrukeren.

I kombinasjon med andre faktorer skaper

dette en kundemasse i utelivsnæringen

med særskilte forpliktelser hos selgeren av

varen - til å ta ansvar for kundenes sikkerhet

og til å gjøre dette profesjonelt. En

videreutvikling av samarbeidet mellom

utelivsnæring og politi om et ”ansvarlig

vertskap” vil på sikt kunne gi et mer forsvarlig

alkoholkonsum og troligvis svekke

noe av drivkraften i den utelivsrelaterte

volden.

VEIEN VIDERE.

Det som har skjedd av positiv karakter de

siste årene må ikke bli en hvilepute. Antallet

voldssaker vil alltid variere fra måned

til måned og fra år til år, men Trondheim

er inne i en periode hvor volden er redusert

betydelig. For å opprettholde dette

nivået må politiet og dets samarbeidspartnere

være ambisiøse og sette seg mål for

voldsbekjempelsen. Til sist må man ikke

glemme at utelivsrelatert vold er noe alle

involverte parter bør føle ansvar for. Derfor

bør hver enkelt som deltar i utelivet

nattestid erkjenne sitt ansvar og bidra til å

skape et trygt og voldsfritt uteliv.

31


32

ANNONSE

PFs visjon er: Politiets Fellesforbund – den beste fagforenings organisasjonen i

politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer.

Verv som forbundssekretær

Forbundssekretær Paal Christian Balchen ble valgt som forbundssekretær for to år siden. Valgperioden den

gang var to år, og i tråd med tidligere praksis lyses vervet nå ut for en ny periode.

PF har over 12 500 medlemmer, og har lokallag i alle politidistriktene

og særinstitusjoner. Forbundsstyret er øverste organ mellom de

årlige landsmøtene. I tillegg til forbundsstyret er det følgende

landsmøtevalgte utvalg: Norske Politiledere, Sivilutvalget,

Likestillingsutvalget og Kontrollnemnd.

Ved forbundskontoret er det syv fast ansatte og ni valgte

sekretærer i tillegg til forbundsleder. Vi har meget funksjonelle

kontorlokaler i Møllergt. 39, Oslo.

Politiforums redaksjon er samlokalisert med forbundskontoret

og består av redaktør, journalist og markedskonsultent.

Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten inngår også

kontorfellesskapet.

Landsmøtet vedtar årlig Handlingsprogram og strategisk

program. Du finner dette oppdatert på våre nettsider under «Om

oss».

Arbeids- og ansvarsoppgaver for dette vervet

• arbeide opp mot PFs politiske satsing

• budsjett for politi- og lensmannsetaten

• lokallagskontakt for særorganene

• utviklingsarbeid, saksbehandling og utredninger

• forhandlinger og drøftinger med sentral arbeidsgiver

• oppfølging av saker innsendt fra lokallagene i sonen

• forelesningsvirksomhet i forbindelse med PFs kurs

Krav til søkerne

Det settes krav til den som skal utføre disse oppgavene, som

for eksempel:

• ansvarsvilje og stor grad av selvstendighet i arbeidet

• evne til å arbeide målrettet i et hektisk miljø, og ofte med

korte tidsfrister

• evne og vilje til god dialog

• god skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne

• gode samarbeidsevner og kreativitet

• erfaring fra, og kunnskaper om, PF som organisasjon.

• kunnskap om relevant lov- og avtaleverk

En del reise- og forelesningsvirksomhet må påregnes.

Politiets Fellesforbund verdsetter kvinners særskilte

erfaringsgrunnlag og kompetanse, og oppfordrer kvinner til å

søke.

Hovedavtalens § 35 hjemler permisjon fra nåværende stilling i

perioden som sentral tillitsvalgt. Valgperioden er to år første gang

en velges som forbundssekretær, deretter har praksis vært at

forbundssekretærene velges for en fireårs perioder.

Lønns- og arbeidsvilkår

Forbundssekretær avlønnes ltr. 60 - 81 + fast tillegg på kr. 8.817.-

pr. mnd. Det faste tillegget dekker bl.a. alle arbeidsoppdrag utført

utover ordinær arbeidstid. Forbundet har gunstige vilkår for

pendlere, herunder fri bolig og hjemreiser.

Søknadsfrist er 7. oktober 2010.

Søknad sendes pf@pf.no.

Aktuelle søkere kan bli innkalt til intervju.

Forbundsstyret vil foreta valg til vervet på møte i oktober.

Tiltredelse etter avtale.

Ytterligere informasjon kan gis på tlf. 23 16 31 00 ved

forbundsleder Arne Johannessen (mobil 92896461) eller

organisasjonssjef Egil Haaland (mobil 92896477).

Med vennlig hilsen

Arne Johannessen Egil Haaland

Forbundsleder Organisasjonssjef


POLITIOVERBETJENTER

ØKOKRIM er styrket med flere nye stillinger og søker etter politietterforskere

til Bistandsteamet, Utbytteteamet og andre etterforskingsteam. Vi har

de faste stillinger og vikariater.

Avlønning som politioverbetjent (SKO 0287) ltr. 53–74 som for tiden er

kr 418 600–615 200. I tillegg kompenseres politioverbetjenter i ØKOKRIM

midlertidig med et tillegg på kr 40 000,- i året.

Kontaktperson er fagdirektør Terje Ingstad tlf. 23 29 10 00.

For full kunngjøringstekst, se www.okokrim.no, www.politijobb.no

eller www.nav.no.

Søknadsfrist: 01.10.2010.

Informasjonsmøte avholdes på Politihøgskolen

TORSDAG 7. OKTOBER KL. 1200-1400

LIVVAKTTJENESTE

- noe for deg?

Politihøgskolen skal i tiden 14.2 – 15.4.11 gjennomføre GRUNNUTDANNING I LIVVAKTTJENESTE. Utdanningen går over sju uker,

første del 14.2 – 11.3.11 og andre del 28.3 – 15.4.11 For tiden er det kun ledige stillinger ved Seksjon for livvakttjeneste, PST.

Nærmere opplysninger vedr. opptak og grunnutdanning

fås ved henvendelse til: Pob. Arne J.

Overland, PHS. Tlf. 23 19 98 52, mob 986 92 457,

Pob. Kjell S. Bergland, PST. Tlf 23 30 56 16,

mob 992 86 425

ØKOKRIM er den sentrale enhet for etterforsking og påtale

av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Enheten

er både et særorgan i politiet og et statsadvokatembete

med nasjonal myndighet.

ØKOKRIM etterforsker store, komplekse, mer alvorlige

og/eller prinsipielle saker. Flere av sakene har forgre-

ninger til utlandet. ØKOKRIM gir også bistand til lokale

politidistrikter. Etterforskingen foregår i faste, tverrfaglige

team med jurister, politietterforskere og etterforskere

med økonomifaglig bakgrunn.

TJENESTEN

Tjenesten som livvakt byr på svært variert og utfordrende tjeneste i hele landet, i tillegg til oppdrag i

utlandet. Livvaktene gjennomgår årlig et omfattende treningsprogram.

KRAV TIL SØKERE

Bør ha minst fi re års tjeneste etter endt utdanning ved PHS. Fortrinnsvis ikke være eldre enn 36

år ved uttak til utdanningen, dette kan fravikes for tjenestemenn med spesiell kompetanse eller

ferdigheter. God fysisk og psykisk helse. Plettfri vandel og tjenesteutførelse. Må kunne sikkerhetsklareres

for strengt hemmelig. Det er en målsetning å øke andelen kvinnelige søkere til grunnutdanning

for livvakter

OPPTAK

Søkeren må gjennomføre fysiske og psykiske tester, intervju og legesjekk. Utdanningen er omfattende

og det stilles store krav til søkerens motivasjon. For å tjenestegjøre som livvakt kreves det

at utdanningen bestås. De som blir godkjent for livvakttjeneste forutsettes å søke ledig stilling

ved Seksjon for livvakttjeneste, PST. Ved fast ansettelse forventes det at man binder seg til 5 års

tjeneste, hvorav det første er et prøveår.

SØKNADSFRIST: FREDAG 18. OKTOBER 2010. Søknad sendes Politihøgskolen. Merkes «Grunnutdanning livvakt 2011».

ØKOKRIM

Telefon: +47 23 29 10 00 // www.okokrim.no

33


KLAR FOR UTFORDRENDE

LEDERSTILLING?

Muligheten du har ventet på er nå å finne i Hedmark politidistrikt.

Stillingene som driftsenhetsleder/lensmann i Trysil/Engerdal og Solør er nå ledig.

Grip sjansen til å søke innen 26.09.10.

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på www.politijobb.no

Skal du ansette nye

i ditt Politidistrikt?

De beste kandidatene er ikke nødvendigvis på utkikk

etter ny jobb, men de leser Politiforum, hvert fall gjør i

overkant av 97 % politiutdannende i Norge det!

Kontakt markedskonsulent Ida Follerås | Tlf. 920 77 112 | Epost: ida@pf.no


Utrykningspolitiets hovedoppgave er trafi kksikkerhetsarbeid og målsettingen er å redusere antall drepte og

hardt skadde i trafi kken. Utrykningspolitiet bidrar også i annen kriminalitetsbekjempelse, og er en bistands- og

beredskapsressurs for politidistriktene. Utrykningspolitiet har 340 medarbeidere fordelt på 10 distrikt og et

hovedkontor med 20 medarbeidere i Stavern. Ved hovedkontoret er det ledig stilling som;

POLITIINSPEKTØR I UTRYKNINGSPOLITIET

For å styrke Utrykningspolitiets juridiske kompetanse,

styrke arbeidet med den operative satsingen

på straksetterforskning samt oppfølging av

Riksadvokatens trafi kkrundskriv, er det ledig en stilling

som politiinspektør (jurist) for snarlig tiltredelse.

Hovedoppgaver vil være å ivareta UPs veilederansvar

gitt av Riksadvokaten samt være en ressursperson

i straffesaksoppfølgingen i trafi kksaker og den

operative satsingen på straksetterforskning.

Ledelse og koordinering av staben (som består av

fagområdene jus, informasjon og statistikk/analyse)

inngår også i stillingens ansvarsområde.

Vi søker en selvstendig, initiativrik og

erfaren politiinspektør/politiadvokat med høy

påtalekompetanse og gode samarbeidsevner.

Foredragsvirksomhet, instruksjon og veiledning innen

fagfeltet er typiske arbeidsoppgaver og den rette

kandidaten må ha ferdigheter som sikrer UP suksess

i denne utadrettede virksomheten. Deltakelse i

prosjekter, utviklings- eller undersøkelsesarbeide vil

også være en del av jobben.

Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende og

selvstendig stilling i en organisasjon som er preget av

utvikling og god resultatoppnåelse. Vi har et meget

godt arbeidsmiljø med kompetente og godt motiverte

medarbeidere og stillingen gir gode muligheter til

egenutvikling.

Stillingen er normert som politiinspektør (sko 0290).

Lønn etter avtale. Spørsmål om stillingen kan rettes

til UP-sjef Runar Karlsen på tlf 992 89 072.

Søknad og CV med vedlegg sendes til

Utrykningspolitiet, Postboks 100, 3291 Stavern

eller til post.up@politiet.no innen 11.oktober 2010.

Søknadspapirer blir ikke returnert.

Staten legger vekt på mangfold på arbeidsplassen og vi oppfordrer kvalifi serte kandidater til å søke -

uavhengig av alder, kjønn, nasjonal eller etnisk bakgrunn.

Fullstendig stillingsannonse på www.politi.no/up


36

LESERBREV

Rapport fra

”The Dead Heart of Africa”

Mauritania

Mali

Algerie

Niger

Nigeria

Kameroon

Libya Egypt

Tchad

Sentral Afrikanske

Republikk

Angola

Den

Demokratiske

Republikken Kongo

Sør-

Afrika

Sudan

Etiopia


LESERBREV

Med bopel i en stålcontainer og ett måltid om dagen, leder politiinspektør Iver Frigård en

rådgivende FN styrke for å trygge forsyningene for flere hundrede tusen flyktninger. Her

følger hans beretning. Tekst | Iver Frigård Alle foto | Forsvaret

LEDER. Politiinspektør Iver Frigård har byttet tittel til ”Deputy Police Commissioner Operations” mens han leder en større FN-Operasjon i Tsjad.

MINURCAT er det franske akronym for Mission des Nations

Unies en Republique Centralafricaine et Tchad, er en forholdsvis

liten FN misjon på østgrensen til Tsjad mot Sudan og den Sentralafrikanske

Republikk. Tchad blir også kalt «The Dead Heart

of Africa». I disse dager er misjonens fremtid usikker. Presidenten

i Tchad mener MINURCAT er en mislykket misjon og vil ha oss

ut. Et norsk styrkebidrag i form av et militært feltsykehus reiste

hjem i vår.

Jeg har den imponerende tittel av «Deputy Police Commissioner

Operations» og har base i byen Abeche i østre del av Tchad.

Byen ligger ikke langt fra grensen til Sudan. Hovedstaden i Tsjad,

N›Djamena ligger i vest ved «Lake Chad». Der holder min sjef

Police Commissioner Mamadou Mountaga Diallo fra Guinea

Conakry base. En stor, monumental, trivelig og skarp herre som

jeg ikke har mye med å gjøre siden det er en time med jetfly fra

N›Djamena og hit. Det passer meg bra.

ØRKENLANDSKAP

Vårt fremskutte politihovedkvarter er ikke rare greiene etter vår

målestokk. Den ligger i et ørkenlandskap hvor alt er brunt og

tørt. Veldig tørt. Selv ikke insekter overlever her. Sand, støv og

sterk varme preger omgivelsene. Her er lave murhus omgitt av

murgjerder som stenger for innsyn og beskytter. Rundt oss lunter

utmagrede geiter, sauer, esler, noen hester og mye krøtter på jakt

etter mat. Mat er i det hele tatt den altomfattende interesse både

for mennesker og dyr. Hva dyra lever av er meg en gåte. Men de

tærer vel på fett som akkumuleres i regntiden da beiteforholdene

er bedre, men ikke mye bedre. De spiser det de finner, søppelrester,

papp, plast og ekskrementer blir resirkulert! Det setter sitt preg

på smaken av kjøttet som er like seigt som, og smaker plast. Døde

dyr blir liggende uttørket, bare skinn og bein igjen, men siden det

ikke er insekter her, forsvinner de ikke.

Jeg leder en styrke som i teorien skulle være på 300 internasjonale

mannskaper, men som i dag er under 200. De kommer i det

alt vesentlige fra fransktalende vest Afrika. Benin, Burkina Faso,

Burundi, Kamerun og Egypt. Her finner vi også tre hardføre finner,

Harri, Jarmo og Tero og selvsagt noen franskmenn fra den

gamle og fortsatt innflytelsesrike kolonimakten, videre Guinea,

Jordan, Libya, Madagaskar, Mali, Niger, Portugal, Rwanda, Senegal.

Dessuten var det to solbrente svensker her som lettet dro

hjem. Til slutt offiserer fra Togo, Tyrkia og Jemen. Blant alle disse,

en enslig nordmann fra Hakadal.

Kanskje henger det sammen med egne fordommer, men jeg er

positivt overrasket over kvaliteten på mine medarbeidere. De er

flinke, disiplinerte, arbeidsomme, pålitelige, hyggelige og positive.

Nå er jo Police Commissioner, selv en Deputy som jeg, en stor kar

i dette miljøet, og jeg behandles med adskillig respekt. Avmelding

i grunnstilling om morgenen blir man etter hvert igjen vant med.

Lenge glemt etter en fjern fortid i feltartilleriet. Det forhold at jeg

er hvit er det ingen reaksjon på, hverken positivt eller negativt.

Jeg glemmer det stort sett selv. Imidlertid har jeg et problem med

å kjenne igjen folk. Det er uvant og det tar tid å legge merke til

trekkene i ibenholtansiktene. Soldater, vakter og folk jeg treffer

utenom MINURCAT kaller meg «Papa», noe som jeg stusset over

hva innebar. Men som etter hva jeg er blitt fortalt, er en respektfull

omtale av en eldre herre. Det kan jeg leve med.

Lederstilen i MINURCAT kan være så mangt, fra den autoritære

kolonistilen til ren kadaverdisiplin. Jeg har, rimelig nok,

37


38 LESERBREV

INFORMASJON. Stabssjef oberstløytnant Frank Berg, på det norske feltsykehuset i Abéché utveksler informasjon med Iver Frigård om utviklingen av beskyttelsestyrken.

brakt med meg min nordiske modell lært i Feltartilleriet og i POT.

Den har en flatere struktur enn hva som er vanlig i større land enn

vårt, alle oppfordres til å bidra med sitt. Dette er nok velkomment,

men uvant. etter en stund fører det til en avslappet holdning

og tone, men også større engasjement, interesse og initiativ. Folk

liker å få og å ha ansvar. Det fører også til godt humør i min lille

stab på 14 mennesker. Det kakles, prates, vitses om morgenen når

folk dukker opp kl. 0730. Uten trivsel ingen effektivitet. Vi har

da heller ikke de evinnelige intetsigende avisene som ødelegger

enhver hygge, samtale og sosialt samvær.

HARD OG TØFF OPPGAVE

Oppdraget vårt er å utvelge, utdanne, mentorere, monitorere og

gi råd til DIS, et akronym for Detachement Intergre de Securite,

en statlig politistyrke som rekrutterer folk med minst to års tjeneste

fra Gendarmeriet og Police National. Deres hovedoppgave

er å sørge for sikkerhet og polititjenester i flyktningleirene og i

landsbyer med internt fordrevne flyktninger samt å eskortere humanitære

konvoier som ikke sjelden er utsatt for væpnede overfall.

Det er en hard og tøff oppgave, mye varme, mye støv og

slett ikke ufarlig. I går fikk fire DIS offiserer skuddskader da de

kjørte inn i et bakhold av banditter som hadde forsøkt å foreta et

væpnet overfall på to biler. Det er disse politifolkene vi monitorerer.

Bandittene, «les malfrats», skyter fort og ofte. DIS har hatt

mange falne i denne kampen. FN sørger for alt til DIS, opplæring,

lønn, utstyr, uniformer, biler, containere, vann, drivstoff, aggregater,

papir, blyanter, reparasjoner, sikringsvoller, lyskastere, senger,

madrasser. Alt. Uten internasjonal bistand vil DIS forsvinne som

dugg for solen.

Med dette som bakteppe holder DIS en, etter stedlige forhold,

akseptabel standard. De er bedre betalt enn sine våpenbrødre, de

har et interessant arbeid, bedre utstyr og ikke minst nyter de av

prestisjen som følger med å arbeide sammen med de internasjonale

i MINURCAT. Langt der fremme lokker vel muligheten en

gang selv å kunne bli sendt i FN tjeneste.

DIS er forholdsvis høyt respektert i flyktningleirene og blant de

humanitære siden de er operasjonelle og modige, de tar ikke imot

bestikkelser, forlanger ikke betaling for tjenester. Og de hverken

stjeler, slår eller voldtar. Dette fordi det hele tiden er en internasjonal

politioffiser fra MINURCAT som følger med og passer på.

Jeg er redd for at om denne tilstedeværelsen ble borte ville også

respekten og disiplinen følge samme vei.

Området vi dekker er stort, og praktisk talt all forflytning

foregår med fly eller helikopter. Veiene, de få som forsvarer det

navnet, er av svært dårlig standard og gir kjøretøyene en kraftig

utfordring. For så vidt også menneskene i bilene. I regntiden som

kommer i begynnelsen av juni er det helt ufremkommelig på hjul.

BUNNLØS FATTIGDOM

Kriminalitetsbildet er preget av bunnløs fattigdom. Tyveri av husgeråd,

husdyr, «vold i nære relasjoner», bedrageri, flukt fra familien,

unndragelse av underhold, voldtekt, tvangsekteskap, salg

av pikebarn, kjønnslemlestelse, «carjacking», væpnete overfall.

Alt dette er det DIS som skal etterforske og rydde opp i med

et rettssystem som mange steder ligger nede og hvor økonomisk

kompensasjon er reaksjonsmiddelet for det meste.

Man kan ikke unnlate å reflektere over hva slags mennesker,

les politikere, som tillater at forholdene blir slik og som aksepterer

at forhutlede mennesker må leve under slike uverdige forhold.

Det er en skam. Det er mer, det er en forbrytelse. Men, «who cares

about about Africa?»

Leirene, i alt 12 større og mindre leire er spredt langs grensen

mot Sudan, i tillegg kommer internt fordrevne Tsjadiske borgere.

I alt regner man med at det er omlag en halv million mennesker

som lever i leirene og som trenger internasjonal bistand, det

tilsvarer omtrent befolkningen i Oslo da jeg vokste opp. Noen

leire er veldrevne med forholdsvis gode sanitærforhold, skoler,

helsestasjoner og litt småhandel. Andre er helt rudimentære og

elendige. Unger er det overalt og masse av. Hvorfor? En delfor-


klaring er at ett individ tildeles matrasjon uansett alder. Det betyr

mer mat til en familie med mange barn.

”DO GOODERS”

I hver leir er det knyttet en DIS politipost som i tillegg til stasjonaer

tjeneste patruljerer leirene til fots og i bil. Alltid fulgt av

UNPOL. Politipostene er igjen del av et Commissariat som står

for den administrative og logistiske forvaltningen. Politielementet

er selvsagt et supplement til en herrens hærskare av NGOs (Non

Govenmental Organisations) «Do gooders» som i Tchad teller

omkring 70 organisasjoner. Bistandsindustrien. Som man altså

kan harselere over, men som bokstavlig talt er livsnødvendige for

hundretusener av mennesker.

På mange måter er UNPOL elementet i MINURCAT å ligne

med NGOene siden vi er ubevæpnet og ikke har en utøvende

myndighet. Passer det ikke DIS å følge våre råd av ymse grunner,

noen dunkle og dulgte, har vi ingen sanksjonsmyndighet.

det private plan har jeg funnet meg vel tilrette og trives bra.

Til tider veldig bra. Jeg erkjenner at jeg er eslet for denne type

operativt aktivitet, med vide fullmakter og omfattende myndighet.

For meg er det bedre å sitte i en container i Abeche og styre,

eller å fly med russiske MI-8 helikoptre som ser slitne ut, som

rister, skaker og bråker men som flyr til politipostene og prøve å

bedre forholdene, skaffe biler og diesel, sandsekker og aggregater,

megle mellom UNPOL og DIS og forklare byråkratiske rutiner,

enn å sitte i lite kontor i 8. etasje i POD og passe på Youngstorget.

Kort sagt jeg trives med å være min egen herre og bryne meg

på utfordringer og mangfoldet i MINURCAT. Artig, underholdene

og erfaringsgivende er det og å treffe, iaktta og samvirke

med folk fra andre land med alle deres ymse, forskjellige, rare

ambisjoner, motiver og idiosynkrasier. Den iakttakelsen er sikkert

gjensidig. En god del «Mission junkies», møkkete, uflidde

og tatoverte med gull lenker og ringer på fingre og i ører, og alskens

veterantegn, caps og fakter. Bredbente, lett brautende, men

tilfreds med å oppholde seg i bakre forsyningslinjer med tilgang

til PX’en og kaldt øl. De nevnte «do gooders» med misjonssmil,

LESERBREV

SJEFSBESØK. Fra venstre: Tolk Fika Kella, leder for operasjonene Esther Emvouto Fouego fra Kamerun, oberst Jean-Pierre Eychenne fransk gendarm og Iver Frigård med en situasjonsorientering.

Langt unna en regntung ettersommer i Norge.

luftige skjørt, skaut og drømmen om en god verden i ansiktet. Jeg

har sympati for dem alle.

ENKLE KÅR

Boligmessig så har jeg det ganske bra. Som patriser med VIP status

har jeg eget rom i en «fixed wall» bygning med klimaanlegg

og, luksus over all luksus, jeg har eget toalett og dusj. Det er ikke

alltid vann men det gjør ikke noe, jeg slipper som plebeierne å stå

opp og kle på meg om natten og gå på fellestoalett om skulle behovet

melde seg. Selv om vi, som Einar Førde sa, «er alle sosialdemokrater»

sa setter jeg pris på denne lille forskjellsbehandlingen.

Jeg trener regelmessig, helst hver dag, og treningen består i å

gå rundt flystripen her i firetiden på ettermiddagen når varmen

er mindre intens. En og en halv time tar turen. Det gjør godt for

kropp og sjel. Jeg har en selvpålagt «no can» policy, det betyr

ingen alkohol. Derimot har russerne ingen slik policy, men de er

jo herdet og vante, og flyr like godt.

Jeg har ingen radio, ingen TV og som nevnt ingen aviser, men

jeg har tatt med meg bøker som jeg har mye glede av. Er man ikke

venner med seg selv kan en slik stasjonering bli vanskelig, på den

annen side blir man godt kjent med seg selv og sine lyse og mørkere

sider. Det er et ensomt liv med lite eller ingen adspredelser.

I noen grad settes man tilbake til en tidsepoke rundt 1900 tallet.

Vel, bortsett fra mobiltelefon og internett. Nyhetene på internett

hjemmefra illustrerer skarpt hvor forskjellige verdener vi lever i.

Ikke alltid til gunst for Arbeiderpartistaten og velferdssamfunnet.

Tilbake til POD kommer jeg nok ikke, jeg har ikke de beste

minner fra tidligere tilbakekomster. Likevel har jeg mye å takke

politietaten for. En etat som gir den som vil muligheten for

et variert og givende yrkesliv. Man kan bare velge. Sykkel eller

motorsykkel, båt, hundetjeneste, rytter, trafikk, Delta, alle typer

etterforskning, spaner, økonomi eller personalforvaltning, KRI-

POS, POD, PST, Økokrim, forebyggende, by eller land og altså

internasjonal tjeneste. Hvilket annet yrke gir de samme mulighetene?

Jeg føler meg privilegert som har hatt et meget interessant,

utfordrene, rikt og givende liv i politiet. Og det har vært moro.

39


40

Illustrasjonsfoto | Omegn Design

DEBATT

Arne Johannessen en løs kanon.

Rolleblandingen har gått for langt.

Jeg skal egentlig ikke bry meg, men jeg

gjør det likevel fordi jeg vil det norske

politiet det aller beste. Jeg lufter mitt

synspunkt i Politiforum, som for øvrig

er et meget godt fagforeningsblad også

rent politifaglig. Kanskje derfor at mange

oppfatter Politiforum som politietatens

offisielle blad? Siden PF-leder Arne Johannessen

ofte er skarp i kanten, tillater også

jeg meg å være det; Til tross for at Arne

Johannessen nokså sannsynlig er den beste

fagforeningsleder politiet har hatt, har han

for lengst sklidd ut av rollen som «bare»

fagforeningsleder. Allerede for mange år

siden påtok han seg også rollen som politietatens

talsperson i de fleste politifaglige

spørsmål, saker som ligger langt unna hva

en fagforeningsleder skal uttale seg om på

vegne av politietaten. Slik har han klart

å etterlate, bevisst eller ikke, et inntrykk

at han er det norske politi sin fremste leder,

og da er rolleblandingen kommet for

langt. Han er blitt en løs kanon i politiet.

BENYTTET ENHVER ANLEDNING TIL

Å PROFILERE PF

Arne Johannessen har nok sett god PR for

PF i å stille opp hver gang en journalist tar

kontakt. OK i fagforeningssaker, men ikke

i alt som vedgår politietaten. Evnen til å

skille mellom sin rolle som fagforeningsleder

og rollen som lederne av det norske

politi med politidirektøren på topp er for

lengst borte. Så kan vi være veldig enig om

at de nevnte ledere i langt større grad burde

vært hurtigere og oftere på banen i saker

som angår politietaten, men samtidig

burde Arne Johannessen vært flinkere til å

avvise journalister i saker som ikke vedgår

PF. En annen sak er at ved å være tydeligere

i sin rolle som fagforeningsleder ville

journalistene blitt tvunget til å legge større

press på POD og politimestrene. Dette

har politilederne imidlertid sluppet unna i

mange år fordi en telefon fra en journalist

til Arne Johannessen er nok til at han stiller

på rappen og prater villig vekk. Fagforeningsrelatert

eller ikke, det har tydeligvis

ikke spilt noe som helst rolle.

FRITAK FRA HARDANGERAKSJONER

Jeg er overbevist om at flertallet av det

norske folk tror at Arne Johannessen

er øverste leder for politiet i Norge. Da

hjelper det ikke at Arne Johannessen selv

mener at han bare uttaler deg på vegne

av PF. Han har for lengst etterlatt et inntrykk,

og det er det som gjelder. Som den

ellers så dyktige kommunikator han er, påstår

jeg at han vet dette veldig godt, men

at han likevel kjører et kynisk løp til det

han sannsynligvis mener er til fordel for

PF. Men sorry Sam, det har etter mitt syn

godt for langt. Det som fikk begeret til å

flomme over var da han ville åpne for at

polititjenestemenn kunne søke fritak fra å


ville media blitt tvunget til

å legge større press på Politidirektoratet,

politimestrene

og på justisministeren for å få

etatens rette aktører på banen

fjerne demonstranter fra en mulig Hardangeraksjon.

Uttalelsen ble nok av de fleste

også i dette tilfelle oppfattet som politietatens

offisielle mening, og desto verre. At

nettopp han glipper på det mest fundamentale

i det norske politi er nesten ikke

til å tro. I slike spørsmål kan en ikke en

gang skylde på tidspress. Overfor media

skal Arne Johannessen være dreven nok

til å kjøpe seg tid når utfordrende spørsmål

dukker opp. Det skal ikke skytes fra

hoften uten betenkningstid. Men det var

akkurat det han gjorde i denne viktigste

saken. Etter min oppfatning viser dette at

han er blitt for rutinert i medierollen fordi

rutine kan gjøre en person sløv og uoppmerksom.

Det blir ikke bedre når han uttalte

at beklagelsen han kom med var på

grunnlag av massiv kritikk. Hvis det var

først da han innså at han hadde sagt noe

han aldri skulle sagt, beviser det at verken

PF eller det norske politiet lenger er tjent

med en fagforeningsleder som ennå ikke

har sett de negative konsekvensene av sin

dobbeltrolle. Beklager Arne Johannessen,

det er for sent å snyte seg når nesen er borte.

Som løs kanon traff du deg selv denne

gang. Gi deg i tide før du treffer andre.

I beste mening Trygve Hillestad,

med et utenfra blikk på politietaten


Rolleblanding?

- et tilsvar til Trygve Hillestad

Ein debatt om tillitsvalt rolla og fagforeiningane

si rolle i eit moderne samfunn er

svært interessant. Eks informasjonssjef

i Hordaland politidistrikt, Trygve Hillestad,

har mange innfallsvinklar som kan

vera grunnlag for ein spennande debatt.

Men eg må nok sei at Hillestad sitt syn på

fagforeiningsrolla er svært gammaldags, ja

eigentleg gått ut på dato.

Ein moderne fagforeining som har innflytelse

på vegne av sine medlemmar tek

eit breitt ansvar. Fagforeininga jobbar med

alle spørsmål som har betydning for medlemmane.

Dersom ein ser på LO si historie,

så er jo det ein samanhengande jobbing

med store og viktige samfunnstema,

der fagforeininga har meiningar og innspel

på ein stor breidde av spørsmål. Fagforeiningar

som har fått gjennomslag vert alltid

sett på som talspersonar for sin sektor/

bransje, som Lækjarforeininga i helsefaglege

spørsmål, Utdanningsforbundet i

skulespørsmål, Fagforbundet i alle saker

som gjeld kommunane og PF i kriminalpolitiske

saker.

Når eg vart valt som forbundsleiar i

2000, fekk eg eit klart oppdrag og mandat.

PF skulle verta ein synleg fagforeining.

Mitt innlegg handler ikke om meg selv,

men en meget dyktig kollega av meg. Forsåvidt

handler det ikke bare om han heller,

men jeg bruker ham som eksempel. Dessverre

finnes det mange lignende eksempler.

I forbindelse med at min kollega skulle

flytte vekk fra Oslo og til sin kones hjemsted,

så var det også aktuelt å se etter en

arbeidsplass i politidistriktet han skulle

flytte til. Han kontaktet distriktet og fortalte

litt om seg selv og hva han hadde jobbet

med. Kollegaen vi her snakker om er

ikke en person som skryter eller på noen

måte fremhever seg selv, men jeg regner

med at han forklarte at han blant annet

hadde jobbet i ca. 8 år med etterforskning

av organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt

og Kripos, og litt om hva den

jobben innebar. Jeg kjenner ikke det nøyaktige

innholdet i samtalen, men tilbakemeldingen

min kollega fikk var noe slikt:

«veldig hyggelig at du vil jobbe hos oss,

Me skulle setta den politiske dagsorden og

verta den naturlege aktøren som uttalte

seg på vegne av våre medlemmar i alle saker

som har betydning for dei. Oppdraget

har eg teke på alvor.

Som sjefen for Burson Marsteller, Sigurd

Grytten, sa til våre topptillitsvalte på

eit strategiseminar: den store styrken til PF

er at ein har opparbeidd

ein breiare

” Når eg vart valt som forbundsleiar

i 2000, fekk eg eit

klart oppdrag og mandat

fagleg plattform og

vert oppfatta som

noko mykje meir

enn ein tradisjonell

fagforeining. Dette

har vore ein viktig

strategi over mange år, og PF har lukkast.

Kva spørsmål ein fagforeining skal meina

noko om er det ingen fasit på. PF har

alltid løns- og arbeidsvilkår i vid forstand

som hovedfokus. Den generelle kriminalpolitikken,

men ikkje minst utstyr, utdanning,

bemanning, arbeidsmiljø, budsjett,

etiske spørsmål og politirolla i samfunnet

er også viktige spørsmål for PF og våre

medlemmar.

PF kjempa fram vedtaket om politiråd i

alle kommunar, for samhandlinga mellom

Fornuftig ressursforvaltning?

men du må regne med å jobbe på politivakta

et par-tre år før du får begynne på

etterforskningsavdelingen, da det for tiden

er mange som vil inn på etterforskning».

Før jeg fortsetter, så vil jeg bare presisere

at innlegget mitt heller ikke handler om

hvorvidt noen politifunksjoner er viktigere

enn andre, men derimot fornuftig forvaltning

av ressurser.

Hadde jeg vært avdelingssjef, stasjonssjef

eller politimester i politidistriktet vi

her snakker om, så hadde jeg gjort alt i

min makt for å tilby min kollega en stilling

innenfor etterforskning. Hadde jeg

ikke funnet en stilling, så hadde jeg likevel

gjort alt jeg kunne for å opprette en slik

stilling. Dette er neppe umulig.

Jeg regner med at politidistriktet vi her

snakker om, som alle andre politidistrikt,

hvert år febrilsk forsøker å få plass til noen

av sine ansatte på de få kursene og hospiteringsordningene

som politiet arrangerer.

politi og lokal samfunnet er viktig i eit

førebyggjande perspektiv. Og ikkje minst

har me hatt fokus på samanhengen mellom

ruspolitikken og kriminalpolitikken

i eit førebyggjande perspektiv, men også

ressursperspektivet. Alt dette har betydning

for politirolla og arbeidskvardagen

for våre medlemmar.

Når Hillestad

trekke fram mine ut-

talelsar ang fritak

for å «bera vekk demonstrantar

på visse

vilkår», så kunne eg

skrive mykje om bakgrunnen

for saka. Men

at uttalen kom heilt feil ut og fekk ein heilt

anna meining enn det eg sa, er berre mitt

ansvar, så der legg eg meg heilt flat. Eg var

også raskt ute og korrigerte meininga med

uttalen.

Forbundsleiar

Arne Johannessen

Når de så kontaktes av en som har med

seg mye kompetanse i ryggsekken i form

av kurs og praktisk erfaring, skulle man

tro at vedkommende er attraktiv. Det er

ingen tvil om at de fleste etterforskningsavdelingene

og etterforskerne rundt omkring

i landet er veldig dyktige, men jeg tror likevel

at den erfaringen man tar med seg

fra enkelte spesialavdelinger i Oslo, Kripos

og andre særorgan er unik. Jeg tenker da

spesielt på type, omfang og mengde saker,

internasjonalt politisamarbeid, bruken av

særskilte etterforskningsmetoder, saksanalyse,

presentasjon i retten, kontaktnett og

lignende. Dette igjen handler om ressurser

og nærhet til de samarbeidende spesialavdelingene,

men er ikke relevant i denne

sammenhengen. Mitt poeng er at politidistriktet

her tilbys erfaring som de aldri vil

opparbeide seg på egenhånd, verken gjennom

kurs eller egne saker. Det er vel heller

ingen tvil om at politidistriktet vil ha nytte

41


42 42|

| Fortsettelse fra s 41

DEBATT

av denne erfaringen med tanke på kriminalitetsutviklingen

vi ser i landet vårt.

Det er umulig å anslå en verdi på den

erfaring og de kurs min kollega her representerer,

men skulle jeg gjette vil jeg anta

at vi i hvert fall snakker om et sekssifret

beløp. Det må også nevnes at ballasten

min kollega har med seg er ferskvare.

Regelverket forandrer seg, våre metoder,

tekniske hjelpemidler og ikke minst skurkenes

fremgangsmåter er i stadig utvikling.

Man skal ikke være borte lenge før man

faller av.

Jeg viser til mitt innlegg om ovennevnte

tema i forrige Politiforum og POD v/Bredli

samt PF v/Johansen sitt tilsvar i samme

nummer. Jeg har i skrivende øyeblikk, kun

tre dager etter at jeg mottok Politiforum

i posten fått flere ti-talls henvendelser pr.

epost og telefon fra kollegaer over hele

landet. I disse henvendelser har det vært

en gjennomgående frustrasjon over de tilsvar

mitt innlegg gav, en frustrasjon som

jeg støtter. Frustrasjonen har gått på at

svarene har vært til dels intetsigende og

veldig lite avklarende.

Jeg tror alle er enig om at lønn er og alltid

vil være differensiert, men da gjennom

kriterier som for eksempel kompetanse

og ansvar. Når det gjelder tillegg, så som

i dette tilfelle vedrørende kompensasjon

for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven,

så må en differensiering ved at mange

får, og noen få ikke får, være begrunnet i

saklighet i forhold til oppgaveutførelsen.

Det var nettopp dette jeg prøvde å påpeke

i mitt forrige innlegg, men hvor jeg føler at

så vel POD v/Bredli og PF v/Johannessen

er veldig vage i sin forklaring på hvorfor

noen er holdt utenfor. Bredli redegjør riktignok

for at forhandlingspartene bevisst

valgte å holde noen utenfor, men en saklig

begrunnelse på hvorfor eksempelvis politioverbetjenter

i lederstilling holdes utenfor

er ikke opplyst. Ei heller opplyses det

Viser til innlegg i Politiforum nr 4 av 2010,

hvor undertegnede skrev et innlegg vedrørende

hele stillinger for politisivile. Etter

en masse jobbing og argumentasjon for å

oppjustere denne spesielle sivile politistillingen

overfor ledelsen i politidistriktet,

ble argumentasjonsrekken avsluttet med

det avgjørende innlegget. Politimester Heir

Hvis noen lurer på hva som skjedde

med min kollega, så kan jeg fortelle at han

har fått seg en flott og godt betalt jobb

utenfor politiet. Som jeg nevnte innledningsvis

så er ikke dette eksempelet unikt

og vi hører om lignende tilfeller rett som

det er. Selv om årsaken nok ikke er den

samme i alle tilfellene, så kjenner jeg til tre

kollegaer med tilsvarende erfaring, som

har sluttet i politiet i løpet av den siste

måneden. Det vil ta politiet titalls år å få

tilbake denne kompetansen.

noe om hvorfor «tilfeldigvis» politiførstebetjenter

og politioverbetjenter i UP skulle

holdes utenfor.

de Bredli og Johannessen snakker om

skjevheter som eventuelt må rettes opp ved

senere anledninger. Avtalen ble inngått for

over ett år siden, og vi har i mellomtiden

blant annet hatt et sentralt oppgjør pr. 1.7

i år. Der ble det ikke ble foretatt noen justering

i forhold til dette. Slik det hele fremstår

for meg, så har man valgt i holde noen

utenfor fordi det ikke var nok penger til

alle. Det blir da underlig å kalle beløpet et

belastningstillegg, samtidig som en rekke

av de som har nevnte belastning, ikke får

tillegg grunnet pengemangel. I det private

hadde en måtte gå til skifteretten og begjære

oppbud hvis det ikke var penger til

lønnsutbetalinger.

I det jeg antar at mitt forrige innlegg

ikke var konkret nok til å kunne gi konkrete

svar, skal jeg gjøre et nytt forsøk, og

denne gang også med støtte fra andre som

spør om det samme.

1. Hva er saklig begrunnelse for at politioverbetjenter

i lederstillinger ikke er

utsatt for den nevnte belastning som

omtales i Arbeidsmiljøloven?

2. Hva er saklig begrunnelse for at politiførstebetjenter

og politioverbetjenter

i UP ikke skal tilkomme dette belast-

tok kravet til etterretning og oppjusterte

stillingen til 100 prosent. Dette viser at

det nytter å stå på kravene, argumentere

og benytte et medium, som dette tilfelle

er Politforum, for å få understreke at en

mener alvor og en ikke gir seg før målet er

oppnådd selv om det tar tid.

Det er viktig å utdanne nye polititjenestemenn

-og kvinner, men kanskje er

det like viktig å ta vare på de man allerede

har utdannet?

Halvard Jervell

Taktisk etterforskningsavdeling

Kripos

Er kampen for belastningstillegget over ? – del II

Det nytter med innlegg i Politiforum

ningstillegget som pb. I – III i samme

bilpatrulje tilkommer?

3. Hva er saklig begrunnelse for at politiførstebetjenter

og politioverbetjenter

på dagtid, eksempelvis etterforskningsledere

ikke skal ha belastningstillegget

på samme måte som pb. I-III på dagtid?

4. Ser POD/PF noen løsning på dette nå

vi nå ett år etter, og en sentral justering

senere, ikke har fått noe til?

Avslutningsvis til POD v/Bredli. Det er

kjent at en rekke politidistrikter, herunder

Oslo som representerer over 20 prosent av

«politiet» har løst dette lokalt. Vet POD i

dag hvor mange ansatte som har fått dette

tillegget utover den «ramme» som POD

hadde, og hvor mange distrikter som helt

eller delvis har løst dette. Er det slik at de

politimestre som er «lojal», eller som har

dårlig råd, skal kunne «bestemme» om de

resterende får 25 000 kroner eller ei. Dette

er forhold som ikke skaper gode arbeidsmiljø

lokalt, og som øker presset på de enkelte

politimestre.

Tom Søreide/politioverbetjent

Asker og Bærum politidistrikt

Undertegnede og sivile medlemmer av

PFV takker politimester Heir for å ta vårt

krav til etterretning.

Britt Mari Iki, Kontaktperson

for sivile PF- Vestfinnmark


Svar til Tom Søreide

I forrige Politiforum besvarte Politidirektoratet

(POD) Tom Søreide’s spørsmål

rundt belastningstillegg. Søreide har

i dette nummer av Politiforum hevdet at

svaret fra POD var til dels intetsigende og

lite avklarende. Det er ikke PODs hensikt

å tåkelegge det ansvaret som påhviler arbeidsgiversiden

under forhandlinger eller å

fraskrive seg ansvaret for resultatet av en

forhandling. Det er imidlertid ikke vanlig

for forhandlingspartene å gå inn i en diskusjon

i ettertid om hvilke prioriteringer

og argumenter som ble brukt for de ulike

elementene i en slik forhandling.

Begge parter i en forhandling har sine

utgangspunkt som til slutt ender med

brudd eller en avtale. ATB var intet unntak

i så måte. Under forhandlingene diskuterte

partene forskjellige innretninger på

kompensasjonen, og PF ønsket på et tidlig

tidspunkt under forhandlingene at kompensasjonen

for belastende unntak skulle

være høyere og mer rettet mot polititjenestemenn

i operativ utetjeneste, dvs et

høyere tillegg til færre tjenestemenn. POD

på sin side ønsket en lavere kompensasjon

til flere tjenestemenn. Selv om POD ønsket

Nei kampen er ikkje over Tom Søreide

Først må eg presisera at det er eit lokalt

ansvar å gjennomføra den sentralt framforhandla

avtalen. Dei lokale partane har

fått oppdraget. Mange distrikt har gjort

det på ein glimrande måte.

Difor er det politimeistaren sitt ansvar

å svara på mange av dine spørsmål. Innanfor

dei rammer me avtalar sentralt, er det

opp til politimeistaren å forhandla fram

gode og rettferdige ordningar.

Sidan me har fått så stor forskjellsbehandling

mellom distrikta, men og mellom

grupper i same distrikt, har PF i lag med

lokallaga jobba med nye rundar for «sentral

avklaring».

Som alle veit kan ein ikkje gå i detalj

når ein er i ein prosess. Det viktigaste signalet

er difor å gjenta at PF ikkje har gjeve

opp kampen, me jobbar vidare. Me ventar

i spenning på staten sitt tilsvar til dei søksmåla

som er teke ut på individuelt grunnlag,

men sjølvsagt med støtte frå eigen fagforeining,

de i Rogaland og PF sentralt.

en annen innretning på belastningstillegget

enn det som ble det endelige resultatet,

ønsket vi som en ansvarlig forhandlingspart

å se på alternative innretninger. Eventuelle

skjevheter har POD vært innstilt på

at måtte løses bl.a. gjennom kommende

lønnsforhandlinger.

Politidirektøren har gjentatte ganger

uttalt at de kommende lønnsoppgjør, herunder

årets lokale oppgjør, kan brukes til å

utjevne skjevheter som partene under forhandlingene

av ATB har opprettet. Dette

forutsetter, som uttalt i forrige besvarelse

fra POD, at både arbeidsgiver og de ansattes

organisasjoner tar felles ansvar for dette.

At det i det sentrale oppgjøret pr. 1.7.

ikke ble oppnådd en løsning for Søreide’s

gruppe er riktig da justeringsforhandlingene

bl. a. var bundet opp i de sentrale parters

føringer om å tilgodese stillingskoder

med minst 60 prosent kvinner.

Pod er kjent med politidistriktenes ulike

håndtering, og at Oslo politidistrikt har

valgt å bruke de lokale forhandlingene i

2009 for å gi B- tillegg til politioverbetjent

ledere. En slik avgjørelse ligger innenfor

politimesterens styringsrett og forhand-

Til dine konkrete spørsmål:

1. Alle som har den belastninga som er

grunnlaget for unntaka skal ha tillegget.

PF sitt framlegg var at dei reine

leiarstillingane skulle ha B-50 som me

fekk forhandla fram til driftsleiarane.

Det vart ikkje partane einige om. Fleire

distrikt , som Oslo, Sør-Trøndelag m.fl,

har funne gode løysingar for overbetjentane

ved å bruka avtaleteksten,

men også bruk av andre forhandlingsbestemmelsar.

2. Sjølvsagt er det ingen gode grunnar

for at politiførstebetjentar eller politioverbetjentar

i den køyrande styrken

ikkje skal ha tillegget. PF argumenterar

og arbeider for at alle i den køyrande

styrken, uansett tittel, skal ha tillegget.

Avgrensinga kom fram i eit skriv frå

POD til politidistrikta, og det er ikkje

grunnlag for avgrensinga i avtalen.

3. Svaret er det same her. Det er jo ikkje

PF som argumenterar nokon ut av avtalen.

Dette er ein kollektiv tariffavtale.

Grupper som er omtalt i avtalen skal

ha tillegget.

lingsfullmakt, og er ikke i strid med de nye

arbeidstidsbestemmelsene eller forhandlingsfullmakten

til Oslo pd, selv om POD

ikke anbefalte en slik løsning ved fjorårets

lønnsoppgjør.

Seksjonssjef i personalavdelingen

Catharina Svensson Politidirektoratet

4. PF er framleis optimistar med tanke på

å finna ei løysing. Me har ei god sak. I

mange politidistrikt har politimeistrane

handtert denne saka dårleg og ikkje i

samsvar med ordlyden i tariffavtalen.

Ein kan aldri nytta økonomi som argument

for ikkje å fylgja ein tariffavtale.

Arbeidsrettsleg er avtalen bindande

for partane på alle nivå. PF håpar på

at saka kan finna si løysing i ein konstruktiv

og god dialog med arbeidsgjevar

sentralt/lokalt. Som eg skreiv i mitt

første tilsvar, PF vil fylgja saka heilt til

mål, sjølv om det betyr bruk av det juridiske

sporet med ein rettsleg prøving.

Eg håpar dette er klargjerande. På dette

tidspunktet kan me ikkje sei meir. Det er

ikkje vanskeleg å forstå frustrasjonen som

ligg i denne saka. Du og alle andre som les

dette skal vera heilt sikra på at PF lokalt

og sentralt tek saka på alvor og jobbar til

me er i mål.

Arne Johannessen

forbundsleiar

43


44

ARNE MEINAR

Truverdigheit

Hijab og politiuniform har vore tema i

lang tid. Dei fleste trudde nok at saka var

avslutta etter at Justisministaren sa nei, og

fulgte opp rådet frå PF i mars i fjor. Likestillings-

og diskrimineringsombodet ville

ikkje avslutta debatten, og fekk støtte av

likestillings- og diskrimineringsnemnda til

å sei at Justisministaren sin konklusjon var

lovstridig. Heldigvis kom konklusjonen til

Justisministaren svært raskt. Han stod fast

på avgjerda frå mars 2009. Denne type

debattar er alltid krevjande, og kan ofta

utvikla seg til å verta noko meir enn kva

saka dreiar seg om. PF er svært glad for

at saka no er avslutta, og det styrkar truverdigheita

til Justisministaren at han held

fast på den viktige prinsippielle avgjerda.

Mange har snakka om syting i det siste,

men kven definerar kva som er syting?

Det er vorten ein velutvikla hersketeknikk

å stempla alt ein ikkje likar å høyra

frå dei tilsette og tillitsvalte som «syting».

Er det å skildra sin eigen arbeidssituasjon

med fakta om mangel på utstyr, for få folk

jobb til å fylla vaktlista, datamaskiner

frå steinaldaren å syta?

Til og med nyutdanna politifolk som

har etablert seg med hus og familie i Oslo

regionen, vert skulda for syting når dei

seiar at dei ikkje kan søka jobb over heile

landet.

Når ein lensmann eller politistasjonssjef

skildrar kvardagen sin, og at det vert

vanskeleg å kutta nye millionar på drifta

resten av året, vert ho/han skulda for syting.

Ofte vert det lagt til tillitsvalt rolla å

formidla på vegne av medlemane korleis

kvardagen vert opplevd, men det er ikkje

syting å formidla medlemane sin kvardag.

Lojaliteten er framleis svært stor i politiet.

Dei tilsette vil verkeleg gjera ein god

jobb for samfunnet. Det gjer seg også utslag

på sjukefråværet som framleis er svært

lågt. Politiet har 4 prosent sjukefråvær,

samla i arbeidslivet er det 6,4 prosent

Mange sektorar ligg på 8-9prosent.

Eg opplever at fleire leiarar varslar at

ein ser stor slitasje i organisasjonen. Mange

de politisivile, politiutdanna og ikkje

minst leiarar jobbar nesten livet av seg for

å dekka over manglande bemanning.

Formidling av

denne situasjonen

vil truleg nokon sei

er syting.

Eg var for kort

tid sidan på samling

med mange flotte

og engasjerte leiarar

i politiet. Frustrasjonen

i høve til

mykje ledige stillingar,

ingen tilset-

tingar av nyutdanna og pålegg om å spare

mykje pengar resten av året, var svært stor.

Frustrasjonen går også på at den kvardagen

dei opplever og skildrar på ein sakleg

og nøktern måte, ikkje vert teke på

alvor høgare i systemet.

Kva truverdigheit får Justisministaren

når alle sånne type debattar vert møtt med

tala for budsjett- og stillingsvekst eller kva

truverdigheit får ein politimeistar hos sine

nærmaste medarbeidarar som bortforklarar

situasjonen i media.

Det er viktig å lytta til dei som står midt

oppi utfordringane. Ein må ha respekt for

at kvardagen og fakta kan sjå ulikt ut i

høve til kva posisjon ein har i systemet.

Men ein må aldri møta andre sin opplevde

situasjon og fakta frå kvardagen med at

«dette er berre syting». Dersom ein overordna

ikkje har evna til å lytta til andre

eller å sjå situasjonen gjennom andre sine

briller, mistar ein sjølv truverdigheit i høve

til eigen rolle.

No har regjeringa sett ut i livet historia

sin største utdanning av polititilsette. 720

håpefulle er nett starta på utdanninga si,

samstundes som ca 200 av dei 420 nyut-

” Justisdepartementet går ut

med at det er 222 ledige stillingar.

Kva truverdigheit har dette

når dei nyutdanna sjølve søker

og finn at maks 30 stillingar

er relevante å søka på for ein

nyutdanna?

danna står utan arbeid. Truverdigheita er

sett på ein hard prøve.

Justisdepartementet går offentleg ut

med at det er 222 ledige stillingar. Kva

truverdigheit har dette når dei nyutdanna

sjølve søker og finn at maks 30 stillingar

er relevante å søka på for ein nyutdanna?

Kva truverdigheit

får systemet når ein

opplever at midt i

ein tilsettingsprosess,

etter intervju

og innstilling får

ein beskjed om at

alle tilsettingar er

stoppa?

Heile truverdigheita

til regjeringa

sin satsing på politiet

og meir politikraft er avhengig av

at samtlege av dei nyutdanna innan svært

kort tid er i arbeid i politiet.

Kvar dag er det publikum eller media

som ropar på meir politi, og då kan ikkje

regjeringa leva med at ca 200 topp motiverte

nyutdanna politi må henga uniforma

i skåpet.

Takk til redaktøren og hans medarbeidarar

som stadig utviklar Politiforum og

får svært gode resultat i lesargranskinga.

Det er god lesing at 9 av 10 er fornøygde.

Det er godt å sjå at kun 1 prosent meinar

at Politiforum er for kritisk. Det styrkar

truverdigheita til bladet.


Vi gratulerer� Oktober

50 Jens Kristian Grimstad 25-10-60 Oslo Politiforening

50 Bård Granøien 27-10-60 Oslo Politiforening

50 Geir Andreassen 31-10-60 Oslo Politiforening

50 Ole Bjarne Grotnes 17-10-60 Politihøgskolen

50 Knut Jahr 05-10-60 KRIPOS Forening

50 Finn Omholt-Jensen 06-10-60 KRIPOS Forening

50 Roar Skuggedal 18-10-60 KRIPOS Forening

50 Bente Marie Sandvold 15-10-60 Asker og Bærum

50 Stig Olav Nilsen 27-10-60 Østfold

50 Rigmor Nilsen 01-10-60 Romerike

50 Trond Hallvard Grindem 02-10-60 Søndre Buskerud

50 Jan Henning Andersen 18-10-60 Rogaland

50 Bård Austad 10-10-60 Agder

50 Torill Elisabet Johnsen 26-10-60 Agder

50 Marit Ingjerd Stenhaug 07-10-60 Hordaland

50 Irmelin Andreassen 18-10-60 Hordaland

50 Eva Jorill Sumstad 11-10-60 Sør-Trøndelag

50 Grete Birkeland 19-10-60 Hålogaland

50 Mariann Heimlund 20-10-60 Hålogaland

50 Hilde Hoel Rauken 22-10-60 Hålogaland

50 Gaute Fagerheim 05-10-60 Helgeland

60 Bodil Merete Myrvold 01-10-50 Oslo Politiforening

60 Unni Hammer 20-10-50 Oslo Politiforening

60 Pia Merete Frii Dragland 30-10-50 Romerike

60 Inger Mikkelsen 06-10-50 Hedmark

60 Erik J Enger 30-10-50 Hedmark

60 Einar Aasen 29-10-50 Telemark

60 Anne Marie Hammen 15-10-50 Agder

60 Ola Husby 03-10-50 Hordaland

60 Else Marie Nistad 26-10-50 Sogn og Fjordane

60 Brit Løken 16-10-50 Nordmøre og Romsdal

60 Edgar Frønes 02-10-50 Sør-Trøndelag

60 Grethe Andersen 10-10-50 Sør-Trøndelag

60 Ole Solbakk 01-10-50 Vestfinnmark

“Leverandører

til landets største

leverfarlig”

politidistrikt

“Leverandører

“Leverandører

til landets største

leverfarlig”

politidistrikt

til landets største politidistrikt

lever farlig”

Oslo politidistrikt stiller krav til sine leverandører om

medlemskap i en returordning.

Oslo politidistrikt stiller krav til sine leverandører om

medlemskap Oslo i en politidistrikt returordning.

Dette betyr at tusenvis stiller av krav leverandører til sine leverandører til Politiet, som om

medlemskap i en returordning.

ikke er medlem av en returordning for brukt emballasje,

Dette kan betyr bli at tusenvis vraket når av leverandører nye avtaler til Politiet, skal inngås. som

ikke er medlem Dette av betyr en returordning at leverandører for brukt til emballasje, politiet, som ikke er medlem

kan bli vraket av en når returordning nye avtaler skal for inngås. brukt emballasje, kan bli vraket når

Les nye mer avtaler på www.grontpunkt.no

skal inngås.

Les mer på www.grontpunkt.no

Les mer på www.grontpunkt.no

Grønt

Grønt Punkt

Punkt

Punkt Norge

Norge

Norge AS er

AS er

AS et

et

er non-profit

non-profi

et non-profit selskap som

t selskap

selskap bl.a. sikrer

som

som finansiering

bl.a.

bl.a.

sikrer

sikrer av returordningene

fi

finansiering

for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. nansiering

av

av

returordningene

returordningene

for plast-, for plast-, metall-, metall-, og glassemballasje, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong drikkekartong og og bølgepapp. bølgepapp.

©

©


46

POLITIJUSS

Påtaleavgjørelsen og

begrunnelse

Spesialenhetens begrunnelse for henleggelse mot polititjenestemenn

er en stadig tilbakevendende problemstilling.

AV | JENS-OVE HAGEN, ADVOKAT

Føyen advokatfirma da, jens-ove.hagen@foyen.no

I siste utgave av Politiforum skrev jeg

om rettigheter og plikter for polititjenestemenn

under etterforskning av Spesialenheten

for politisaker. Denne gang vil

jeg se nærmere på påtaleavgjørelsen, og

fortrinnsvis i saker som ender med henleggelse.

Som nevnt i forrige nummer, har sjefen

for Spesialenheten samme kompetanse som

statsadvokatene. Som hos ØKOKRIM,

drives det etterforskning og det blir truffet

påtaleavgjørelser under samme tak.

De såkalt positive påtalevedtakene,

typisk forelegg eller tiltalebeslutninger, er

«problemløse» i den forstand at de lever

videre i systemet. Enten blir forelegget

vedtatt, eller så fremmes det – i de aller

fleste tilfellene – som en tiltalebeslutning

i en straffesak for retten. Det endelige resultatet

av strafforfølgningen kommer når

det foreligger en rettskraftig dom.

Det store flertall av saker mot polititjenestemenn

blir imidlertid henlagt. For alle

med en viss innsikt i problemstillingen,

er dette nokså innlysende. Mange av anmeldelsene

hviler på et uriktig faktisk

grunnlag, ofte fordi anmelderne har vært

ruspåvirket eller misoppfattet situasjonen

som begrunner anmeldelsen, eller at anmeldelsen

er et utslag av sjikane fra personer

som selv er under etterforskning/

strafforfølgning.

Dersom henleggelsen er begrunnet i bevisets

stilling reagerer den enkelte tjenestemann

nesten alltid med at en slik begrunnelse/henleggelseskode

er vanskelig for

vedkommende å leve med, og nesten alltid

blir det hevdet at dette vil være negativt

for tjenestemannens videre karriereutvikling.

Vi er innenfor et område hvor uvitenheten

er ganske stor og forvirringen likeså.

Gang på gang hører jeg fra den enkelte klient

at en henleggelse etter bevisets stilling

er inkriminerende, og at det alltid vil henge

noe negativt igjen ved en slik avslutning av

etterforskningen. Dette er ikke riktig.

Riksadvokaten har i Rundskriv nr

3/2006 gitt retningslinjer for organiseringen

av Spesialenheten og dets virkeområde

(Rundskriv nr 3/2006). På side i 12 uttales

det at tre henleggelsesgrunnlag er mest

aktuelle:

Intet straffbart forhold kan bare benyttes

når det pretenderte forhold ikke rammes

av noen straffebestemmelse eller det

er på det rene at anmeldte/ mistenkte ikke

er gjerningspersonen (vedkommende var

ikke på stedet på det aktuelle tidspunkt,

det har skjedd en personforveksling e. l.)

Skyldes påtaleavgjørelsen at faktum

ikke kan klarlegges tilstrekkelig. eller er

det tvil om de objektive eller subjektive

straffbarhetsvilkårene er oppfylt, skal saken

henlegges etter bevisets stilling.

Henleggelsesgrunnen intet straffbart

forhold anses bevist forutsetter at etterforskningsresultatet

med særlig styrke taler

mot at det er begått en straffbar handling.

Jeg finner også grunn til å betone det

faktum at riksadvokaten i et rundskriv fra

1997 om organiseringen av det tidligere

SEFO utdypet det slik at en henleggelse

etter bevisets stilling ikke innebærer en

gradering av mistankens styrke, men vil

«være aktuell når det anmeldte forholdet

kan rammes av en straffebestemmelse, og

etterforskningen ikke har klarlagt de faktiske

forhold fullt ut» (min understrekning).

Riksadvokaten instruerer i samme

rundskriv om «at det ikke skal gjennomføres

etterforskning som utelukkende har

til formål å avkrefte mistanken», for at

saken eventuelt kan henlegges med en annen

begrunnelse.

Også i saker mot polititjenestemenn vil

situasjonen ofte være den at påstand står

mot påstand, og at saken åpenbart ikke

ligger an til en kvalifisert mistanke som gir

grunnlag for strafforfølgning. På den annen

side er det heller ikke fullt ut klarlagt

at anmeldelsen er åpenbart ubegrunnet,

men ressurshensyn tilsier at ytterligere etterforskning

ikke skal gjennomføres når

det likevel er klart at saken må henlegges.

Riksadvokaten gir altså direktiver om

at det ikke skal benyttes større ressurser

i saker mot polititjenestemenn enn

det som benyttes i straffesaker ellers. En

konsekvens av dette er at også saker mot

polititjenestemenn vil bli avsluttet på etterforskningsplanet

uten at det finner sted

noen egentlig avklaring av saksforholdet,

annet enn at betingelsene for strafforfølgning

ikke foreligger.

For meg er det viktig å få frem at en

henleggelse etter bevisets stilling ikke skal

få noen tjenestemessige konsekvenser for

den enkelte tjenestemann. Det er for øvrig

nytteløst å påklage begrunnelsen for henleggelsen

til riksadvokaten dersom ikke

saksdokumentene viser at saken er henlagt

på feilaktig grunnlag. Som nevnt ovenfor,

forutsetter henleggelse som er begrunnet i

at intet straffbart forhold anses bevist at

etterforskningsresultatet med særlig styrke

taler mot at det er begått et straffbart forhold.

La det imidlertid være klart: I flere tilfeller

har jeg bistått med å klage til riksadvokaten

fordi saken er henlagt etter

bevisets stilling i saker der etterforskningsresultatet

med tilstrekkelig styrke taler

mot at det er begått et straffbart forhold.

Nesten uten unntak er klagene tatt til følge

av riksadvokaten. Det er imidlertid viktig

å gi signal om at man bør unngå å klage,

hvis det kun kan anføres at det skjer på

såkalt prinsipielt grunnlag.

Det gjentas at en sak som er henlagt etter

bevisets stilling ikke (på noen som helst

måte) skal få noen negative konsekvenser

for den enkelte tjenestemann. Da jeg skrev

om dette temaet siste gang i 2006, oppfordret

jeg leserne til å sende meg noen ord

dersom man hadde erfaringer for at dette

likevel har skjedd. Jeg har ikke fått noen

tilbakemelding i løpet av de fire årene som

er gått.


Fysisk aktivitet

- politiet i front?

I forrige nummer av Politiforum avdekka

bladet at politiet har dårlegare vilkår for

fysisk trening og testing i arbeidstida enn

til dømes brannfolk. Det overraska nok

mange. Og det er grunn til å undre seg,

særleg sidan fysiske

krav er viktige for

opptak til politiutdanninga.

Alle veit at fysisk

aktivitet er bra for

helsa. Men i den

norske tradisjonen

er trim og trening

noko som høyrer fritida

til. Slikt er ei privatsak, kort og godt. Det

er på tide å bryte denne tradisjonen både i

arbeidslivet generelt og i politiet spesielt. Det

ville passe godt med målet er eit meirinkluderande

arbeidsliv med lågt sjukefråvær.

Er det slik at hver gang du foreslår en ny

JON RISDAL (f 1966) er

ide på siviløkonom, jobben master så i drepes ideen av sjefen før

retorikk og forlagsredaktør.

den er Han født? liker å spille Dette dum og har vi jo prøvd før, dette

kombinerer dette ofte med å

finnes være det overdrevent ikke høfl kompetanse ig. til, eller dette

har vi ikke penger til er argumentene du

hører. Hvis så er tilfelle er du utsatt «gledesdreperens»

hersketeknikker. Du kan

imidlertid trøste deg med at det kunne

vært langt verre. Du kunne for eksempel

vært utsatt for «bøllens» hersketeknikker

Hilde Sandvik (f 1970) er

hvor debattredaktør den bråe, i Bergens oppfarende og voldsomme

Tidende, tidligere redaktør

sjefen slenger rundt seg med nedlatende

i Syn og Segn. Hun er god

til å avbryte og innrømmer

og fornærmende tirader. Han prater stygt

at hun kjenner godt til

om dine berøringstrikset. kolleger med deg, og stygt om deg

med sine kolleger. Slik oppnår han at alle

går på tå hev.

hersketeknikk Vil du med klaffar.indd vite mer 1 om hvordan du skal identifisere

og takle hersketeknikkene beskrevet

over, eller andre hersketeknikker som du

kanskje blir utsatt for? Da kan du i så fall


For politifolk handlar fysisk

trening om tryggleik for seg

sjølv og andre. Det aukar politikrafta

i dobbelt forstand.

Eg blar i ein brosjyre frå «Idebanken»

som heiter, ja nettopp - «Fysisk aktivitet i arbeidslivet».

Her blir det argumentert for kor

viktig fysisk aktivitet er for helse og velvere,

og at arbeidslivet kan vere ein viktig arena

for å fremme fysisk

aktivitet.

Og meir enn det:

Arbeidsgjevaren

har ifølgje arbeidsmiljølova

plikt til

å vurdere tiltak for

å fremje fysisk aktivitet

for dei tilsette.

Særleg konkret er

ikkje denne regelen.. Plikta til å sette i verk

tiltak manglar.

Det er unødvendig å argumentere for at

fysisk trening er nyttig og bra. For politifolk

handlar det dessutan om tryggleik for seg

sjølv og andre. Det aukar politikrafta i dob-

Alt du vil vite om hersketeknikker

Anmeldt av | Solrun Dregelid

FOTO: TOVE K. BREISTEIN

FOTO: EIRIK BREKK E

HAR DU BLITT OVERSETT på møter? Blir du sablet ned

i debatter uten at du helt kan gjøre rede for hva som

skjedde? Får du ros for å ha vært «fl ink jente» eller

føler deg som en tosk etter den strålende festen der

«alle» var til stede?

Først etterpå kommer raseriet over å ha blitt utsatt

for hersketeknikker. Men da er det for sent å ta til

motmæle. Denne boka lærer deg å avsløre herske -

te knikkene og slå tilbake!

Forfatterne kartlegger, analyserer og setter navn på

hersketeknikker i dagens Norge. De viser hvordan

primitive teknikker kan brukes til å sette mennesker ut

av spill. Boka har rikelig med eksempler og historier

fra virkeligheten som de aller fl este vil kjenne igjen,

enten de er fra dagligliv eller fjernsynsdebatter.

HILDE SANDVIK OG JON RISDAL HERSKETEKNIKK

ha nytte av å lese boken «Hersketeknikk»

av forfatterne Hilde Sandvik og Jon Risdal.

Gjennom 222 lettleste sider kartlegges,

analyseres og navngis hersketeknikker som

ifølge forfatterne brukes i stor skala både

på møterom, i debatter og i parforhold. I

så stor skala får du inntrykk av, at det er

lett å bli litt paranoid når du leser boken.

Han kom for sent til avtalen forrige uke og

svarte meg ikke på meldingen i går, utsetter

kjæresten min meg for hersketeknikk?

vil du kanskje spørre deg selv. Kollegene ser

meg ikke i øynene når jeg prater og kan finne

på å reise seg for å hente en kopp kaffe

midt i en historie jeg forteller i lunsjen. Er

det tilfeldig eller hersketeknikker? Uansett

om boken kanskje kan oppfattes som litt

i overkant konspirerende, er den nyttig

lesing dersom du ønsker å avsløre hersketeknikkene

og slå tilbake!

ISBN: 978-82-430-0374-3

9 7 8 8 2 4 3 0 0 3 7 4 3

www.spartacus.no 2007

FOLKESTAD

belt forstand. I kva grad tar arbeidsgjevar

sin del av ansvaret? Eller er dette eit ansvar

for den enkelte tilsette? I så fall er politiet

i «godt» selskap. Mange neglisjerer dette.

Men likefullt er det korttenkt.

Rett nok er både fysisk form og helse

blant politifolk godt over gjennomsnittet i

arbeidslivet.

Sjukefråveret er lågt, godt under det som

gjeld for arbeidslivet elles..

Fysisk aktivitet blir stadig viktigare for

folkehelsa og for å førebygge livsstilssjukdomar.

Vi er i ferd med å få skilnader som er

sosialt forankra. Vi står overfor eit nytt klasseskilje.

Difor må fysisk fostring i større grad

bli eit politisk og offentleg ansvarsområde,

og eit viktigare element i arbeidslivspolitikken.

Her kan politiet gå i front.

HILDE SANDVIK OG JON RISDAL

fakTa:

Hersketeknikk

Forfatter: Hilde Sandvik og Jon Risdal

Forlag: Spartacus pocket

47


48 MINORITETSTILTAK

Hei!

Jeg heter Orhan.

Hva heter du?

Ved å gå rett bort til fremmede for å slå av en prat oppnår

Orhan Emeci, og kollegene hans i Buskerud politidistrikt, at

folk får større tillit til dem.

Tekst og foto | Solrun Dregelid

– Hei, jeg heter Orhan. Hva heter dere?

Førstebetjent? Orhan Emeci rekker

frem hånden til to tilfeldige forbipasserende

inne på et kjøpesenter i Drammen

sentrum.

Han har aldri sett kvinnen og mannen

han går bort til før, men ut ifra hudfargen

å dømme, må de være fra Midtøsten

et sted. Midt i målgruppen for prosjektet

Emeci leder.

Han har nemlig fått ansvar for at Søndre

Buskerud politidistrikt, i likhet med

politidistriktene i Oslo, Hordaland og Sør

Trøndelag samt Politiets Utlendingsenhet,

har lokale tiltak som sørger for økt kunnskap

om, og bedre kontakt med, folk med

minoritetsbakgrunn i distriktet.

KOMMUNIKASJON ER NØKKELEN

De fem lokale tiltakene ble satt i gang i fjor

som en del av Politidirektoratets (POD)

prosjekt «trygghet og tillit». To viktige

faktum lå til grunn for prosjektets oppstart:

1) Fram mot 2020 vil antallet personer

med minoritetsbakgrunn fordobles.

2) Politiets Innbyggerundersøkelse 2008

viste at ungdom med minoritetsbakgrunn

har mindre tillit til politiet enn sine øvrige

jevnaldrende.

I Søndre Buskerud Politidistrikt mener

Emeci at god kommunikasjon med innvandrerbefolkningen

er nøkkelen for å få

opp tilliten og kontakten med dem. Derfor

tar han på kjøpesenteret i bruk det som

på fagspråket kalles «aktivt oppsøkende

politiarbeid».

– Generelt har politiet en altfor høy terskel

for å drive slik oppsøkende tjeneste.

Altfor mange på patrulje blir sittende i bilen

i stedet for å gå ut å prate med folk,

sier han.

BRUKER ALLE LEDIGE STUNDER

TIL PRAT

I distriktet har de derfor gått inn for at alle

som er ute på patrulje bruker alle ledige

stunder til aktiv oppsøkende tjeneste.

Den oppsøkende tjenesten kan være alt

fra å prate med fremmede på et kjøpesenter

til å slå seg ned ved et kantinebord på

ungdomsskolen eller på den lokale kafeen.

Til nå viser en loggføring Emeci har satt i

gang at polititjenestemennene i distriktet

har gjennomført den aktivt oppsøkende

tjenesten rundt 300 ganger i måneden.

– Fra innvandrermiljøet har tilbakemeldingene

vært positive. De sier de opplever

at vi er mer tilstede, sier Emeci.

BLIR LETTERE Å MELDE FRA

Også de to som blir kontaktet av Orhan på

kjøpesenteret har positive tilbakemeldinger

å gi på samtalen som dreide seg om alt fra

Ramadan til studier.

– Først tenkte jeg negativt. Jeg tenkte at

«her må det ha skjedd noe», for det er jo

det man forbinder med politiet. Så ble jeg

positivt overasket fordi jeg fikk se litt av

personen bak uniformen. Jeg tror mange

ungdom i dag bare ser uniformen og ikke

personen bak så jeg har tro på at dette vil

hjelpe på tilliten. Kanskje det vil gjøre at

innvandrere lettere melder fra om ting?

spør Shahu Nouri.

Selv om det for Emeci ikke er noe stor

bøyg å gå bort til fremmede på gaten, kan

det for mange andre være ganske skummelt.

Emeci har derfor satt i gang et kurs

for alle distriktets operative politifolk i

«kommunikasjon og kulturforståelse».

– Dessverre har det altfor lenge vært

lite fokus på kommunikasjon på Politihøgskolen,

noe som heldigvis er i ferd med å

komme seg nå. Vi håper at dette lynkurset

vil gjøre de ansatte bedre i stand til å ta

direkte kontakt med folk, sier han.

Selv om det sentrale prosjektet «trygghet

og tillit» formelt avsluttes til høsten,

videreføres det og utvides i Søndre Buskerud

politidistrikt. For fra januar 2011 skal

den aktivt oppsøkende tjenesten ikke bare

gjelde innvandrere, men hele befolkning.

– Gjennom den aktivt oppsøkende

tjenesten opplever befolkningen at vi er

mer til stede. De får en opplevelse av at

Drammen er et trygt sted å bo og at politiet

kommer til hjelp hvis de trenger det.

Denne opplevelsen ønsker vi å styrke i hele

befolkningen, sier Emeci.


ORHAN EMECI bruker alle ledige stunder utenom hendelsesstyrte oppdrag til å oppsøke og prate med folk med minoritetsbakgrunn.

Slik oppnår han og kollegene tillit hos denne gruppen.

Hvordan Ta konTakT:

• Forbred deg praktisk og mentalt på samtalen

• Ta initiativ, vis interesse og henvend deg. (vær forberedt på å bli imøtekommet eller avvist)

• Håndhilsing. (ufarlig kroppskontakt, signaliserer respekt og er høytidelig)

• Tilstrebe å få til likeverdig forhold. (Posisjon og makt bør tones ned den grad det er mulig og hensiktmessig)

• Kommuniser og lytt aktivt ( det oppstår en gjensidig tilknytning).

• At klienten eller brukeren opplever å bli sett, er godt grunnlag for å skape trygghet, tillit og en god relasjon.

Kilde | Orhan Emeci


50

POLITIETS VERDEN

RUTETID

feil tid og sted

Under en vinterpatrulje i et av landets

nordligste politidistrikter fikk min

makker, la oss kalle han Gizmo, og jeg

melding fra Operasjonssentralen om å

kjøre til en gate der det skulle ligge en

utenlandsk mann kraftig alkoholpåvirket

og ute av stand til å ivareta egne interesser.

Melder var en kamerat av denne mannen,

av samme nasjonalitet, og med begrensede

norskkunnskaper.

På stedet fant vi de to. Den ene nykter

i forhold til stakkaren som hadde latt seg

innvie i norsk drikkekultur.

Siden vi ikke oppnådde kontakt med

abonnenten, kjørte vi han på helsesenteret

for å la vakthavende lege ta en titt på han.

Nå hadde det seg slik at vakthavende

lege denne kvelden var ei jente, la oss

kalle henne Magda, som var særs sosial

av natur og som min makker kjente noe

bedre enn meg.

Pasienten ble kjørt inn på båre, valgte

å tømme mageinnholdet utover det meste,

og var umulig å kommunisere med. Hans

kamerat, som «fungerte» som verge og

tolk, syntes åpenbart at dette var god

underholdning og prøvde ikke å skjule det

på noen måte.

Av | Ståle Jensen,

Østfinnmark politidistrikt

Siden pasienten hadde ligget ute en

stund og var nedkjølt, besluttet legen å

ta rektaltemperaturen på han. I det dette

ble klart for hans kamerat, var det tydelig

å lese at dette var noe han ville dele med

andre når tiden var inne for det.

Godt understøttet av tilstedeværende

politi, som måtte bikke pasienten over på

siden for å legge forholdene til rette for

legen, fikk hun plassert termometeret der

det skulle.

Da det ble en aldri så liten kunstpause

med stillhet under denne seansen, spurte

så min gode kollega Gizmo vakthavende

lege: «Koss går det med kjærligheten da,

Magda?» Svaret var kort og konsist:

«Gizmo, itj no!»

I fare for å bli saksøkt av min gode kollega

Gizmo, håper jeg at dette tar tid og

at jeg derfor får lest en røverhistorie av

politioverbetjent Rolf Bjerke som jobber

ved Økokrim, og som herved bes om å ta

utfordringen!


Purken

PF og`n Knut er uenige

om PHS-studentene har fått jobb eller ikke.

Er det ikke bare å spørre dem

som er arbeidsledige, a?

Uvanlig tiltale

Spektakulær

rømning

PFFU gratulerer Dagbladet

som forklarer hvordan en

fange klarte å rømme under

permisjon. Ikke minst bør

antall hovedinnganger

begrenses til et minimum.

(Dagbladet.no)

La Purken

finne dem!

PFFU

– utvalget som

slår tilbake mot

tøys, vissvass og

vås om politiet i

mediene.

Finner du

noe pussig,

tips oss på

redaktor@pf.no

Dette vil være en smal sak for

Purken å løse! Med litt griseflaks,

svinaktig festlige kommentarer

i patruljebilen samt kjøre rundt

i litt grisgrendte strøk, skulle

svina garantert ende i bingen!

(Glåmdalen.no)

PFFU har sagt det før: Vi blir stadig tildelt nye oppgaver og det kommer nye

lover hele tiden.

Juristene må henge med! (NRK.no)

SPURS LEDER 2-0

MOT YOUNG GUNS

Melder overgang

til sport

Tøft gjort av Spurs å møte gutta

fra Groruddalen til duell. Lite ante

PFFU at Young Guns var blitt

så dårlig til å skyte (på mål)…

(Dagbladet.no)

PFFU


Yess!

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo

Adresseendring sendes

Epost: adresse@pf.no

Tel 23 16 31 00

Endelig månedlig

premiebetaling!

Nå har vi fått månedlig avtalegiro.

Vi – og mange med oss - har ventet lenge på dette!

• Gjelder alle PF private skadeforsikringer: bil, hus, hytte, båt, mc, verdisak osv.

• Du kan få månedlig avtalegiro fra ditt neste hovedforfall

• Flytter du til oss nå, kan du få månedlig avtalegiro med en gang

Kontakt oss i dag!

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside

B-BLAD

More magazines by this user
Similar magazines