Pdf del 1

disenkolonial.no
  • No tags were found...

Pdf del 1

Oslo kommuneUtdanningsetatenOslo kommunale skolehager skolehagerNyttehagen-En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt?


Oslo kommuneUtdanningsetatenOslo kommunale skolehagerPresentasjon ved• Tore Faller - leder Oslo kommunaleskolehager• Avdeling under Utdanningsetaten iOslo• Ansatt siden 1993• Utdannet agronom• Tidligere skolehagelærer ved Bjølsenskole• Gikk selv i skolehagen på Grefsenskole på 60-tallet


Er skolehagene bare en levning fra en fjern og glemtfortid?Der tiden har stått stille og minnene omkålrabibiff, flyttepølse og nød står sentralt.En fortid som vi har fjernet oss langt fra.


Eller fremstår skolehagene i dag som spredte grønne oaser i noenbyer og enkelte andre steder rundt i landet?


Men først et tilbakeblikk:


PROFESSOR SCHÜBELER• Professor F.C.Schübeler ved denbotaniske have på Tøyen fatt i.han gir ut boka” Havebog forAlmuen” i 1856 og i 1865 enutvidet versjon:• ”Kjøkkenhaven, dens Brug ogNytte i Husholdningen. Et Skrift forFolket. Norges Almueskolelæreretilegnet”.• Der skriver han om betydningen avat barna tar del i arbeidet meddyrkningen av skolejorden• ”- idetmindste saa meget, at deresØine aabnes og at Sandsen blivervagt for en saadan Gjerning.Tanken og Sindet faar en saadanRetning og det alminnelige Skjønmodnes saaledes, at dette kanvirke paa den senere Livsgjerning.Paa denne Maade vil det heleVærk i een henseende være saagodt støttet, at man med Grundtør haabe paa en bedre Fremtid”


• Professor Schübeler var engammel venn av HenrikWergeland og helt sikkert påvirketav ham• I 1852 holder han Norges førstehagebruksutstillingBakerst i boka har han forslag tilhvordan en slik hage kan se ut.


Johannes Smith• Overlærer ved Møllergata skole HenrikSolheim og reallærer Johannes Smithengasjerer seg sterkt i skolehavesaken.Solheim som fra 1911 blir den førstebestyrer av skolehagene i Kristiania,drar på studiereise til Danmark ogSverige for å studere sløyd- ogskolehavesaken i 1891.• Johannes Smith skriver flere artikler omskolehagesaken i Norsk Hagetidende fra1892 og får tildelt et stipend av Det kgl.Selskap for Norges Vel i 1897 for ”iSverige, Danmark, Tyskland ogØsterrike å undersøke hva der var gjortfor ved folkeskolen å spre interesse forog kjennskap til hagedyrkningens ogtreplantningens fremme”.I 1906 utgir han boka:”Skolehagen som undervisnings ogarbeidsfelt”Den første norske bok som kun erviet skolehagen.


Skolehagen som undervisningsogarbeidsfelt (1906)1. et middel til opdragelse2. til forstandsutvikling3. til stor hjelp ved tilegnelsen af denaturhistoriske kundskaber og dernæst etmiddel til at bringe praktisk færdighed• Dette viser at det helt fra starten ikke var fokuspå avling, men på det pedagogiske.


Den første skolehage i Oslo.Da må historien om MarieJørstad fortelles. Denne kvinnenfra Fåberg som alt i 1885begynte å skrive om skolehager isitt blad ”Husmoderen”. ”Men man bare lo av meg, da jegforeslo, at byens kostbare grundskulle tas til skolehaver og leggesopp til de nye skolehus, som blebygget den gang. Og da det ikkenyttet det minste, at jeg stadigskrev og minnet om, hvilketbetydningsfullt arbeide, somkunne tas opp på dette felt,bestemte jeg meg til at ta fatt selvog vise i gjerning hva der kunnegjøres”. Sier hun i et intervju i dagbladeti 1909.I 1906 fikk hun på privat initiativ lov til å bruke etjorde på gården Lille Frogner som ble kaltBondejordet (i dagens Gyldenløvesgt.)vederlagsfritt av hoffsjef Løvenskiold.


• Her hadde hun hvert år 24 gutter, somhver hadde et felt på 60 m2. De haddeogså et fellesfelt der avlingen ble solgtfor å dekke en del av utgiftene.• Dette arbeidet startet hun da hun var73 år gammel og holdt på til hun var80.• ”For barna er intet saa opdragendesom at arbeide med jorden. De lærerat kjende og bli glad i naturen, delærer seg orden, paalidelighet ogarbeisomhet, foruten at de lærer atdyrke de planter som man har mestnytte av i det daglige liv.• Og ikke mindre betydning har det, athjemmene lærer at spise og benyttegrønnsaker og derved faa ennaturligere og sundere levemaade.• Felleshaven haaper jeg ogsaa vil virketil at den gjør barna til gode borgere,lære dem at tænke paa samfundetsbæste.”Marie Jørstad


KRISTIANIA FOLKESKOLERSSKOLEHAGE 1909I begynnelsen av1909overdro Kristianiakommune et stykke jordpå 50 mål til anlegg avskolehave for 6 avKristianias skoler• Her fikk skolene:MøllergatenFossBolteløkkenLilleborgSagene ogGrünerløkken plass.Her med det eldste bildet fra ”Gjedemyrensskolehave” fra 1911/12.


Pionertiden• Det var frivillig å væremed i skolehagen• Fra 1918 hadde allebyens elever anledningtil å delta.• Kommunen overtok daalle driftsutgifter.• Det var da ca. 3000barn med iskolehagen.


Da var det hele virkelig kommet i gang.• Geitmyraskolehage harhele tidenvært landetsstørsteskolehage ogsentrum fordriften ogsåfor resten avbyen.


• Det var vanlig å deleut flotte diplomer forvel utført arbeid iskolehagen• Her med FridaHansens diplom fraBygdø skolesskolehage i 1919.


• Det fortelles at dronning Maud på sine rideturer oftepasserte elevene på Bygdø skole ( som den gangen lå påSkøyen). Hun var som kjent svært glad i hager oghagestell, og ble inspirert til å gi dem et areal avkongsgården til skolehage. Den ligger på Hengsenga ogeksisterer den dag i dag.


Depresjonsår og krig• Det meste som kan dyrkes opp blir nådyrket• Nå blir skolehagene også viktige formatforsyning og kosthold• For mange ble nok grønnsakene som blebrakt med hjem også en introduksjon tilendrete kostholdsvaner


Etterkrigstiden• Oslo kommunale skolehager –som nå er blitt navnet - har etomfang på ca 90 skoler, som tilsammen disponerte 250 daa jord,en rektorstilling og 4 fast ansattegartnere og rundt 150deltidsansatte skolehagelæreremed sommervikarer i tillegg.• Dette til stor glede for tusenvis avelever opp gjennom årene• Jeg vil påstå at ingeninstitusjon i by og på landhar betydd mer fornyttehagens framvekstenn skolehagen


NEDGANGSTIDER• Så kom nedgangstiden. På slutten av 1980-talletbesluttet byrådet å selge tomten på Geitmyra.• De ansatte ble sagt opp eller omplassert ogbudsjettet ble redusert til kr.0!!• Det samme hadde da allerede skjedd over detmeste av landet.• Dette var samtidig med den såkalte jappetidenssammenbrudd og salget av Geitmyra ble detikke noe av.


Men skolehagen var ikke død.• I 1993 bevilget et nytt byråd litt penger og enstilling til skolehagene.• Driften har siden da ligget på omtrent sammenivå som nå med mellom 40 og 50 skoler fordeltpå nesten 30 forskjellige steder.• Det har så vidt vært nok til å holde liv iskolehagene i Oslo – mot alle odds.• Mye verdifullt areal og kompetanse går nå tapt• Noen kamper er vunnet og noen er tapt, menhovedbasen på Geitmyra består.

More magazines by this user
Similar magazines