Fred og frihet 3 og 4 2013 - IKFF

fred og frihetTidskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) 74. årgang. Nr. 3-4/2013Fredsvisjoner som drivkraftUtopier, drømmer og visjoner som politisk drivkraft - Med FN for en fredskultur - Ubåtkapteinensom ble løsningsorientert - Fred begynner i mitt matfat - Fredskultur - Immanuel Kant: Den evige fredFred og frihet 3-4 /2013 1

Vær utålmodig menneskeInger HagerupVær utålmodig menneskeVi er bestandig på veibestandig et stykke lengeralltid på vei motmenneskehetens seiereller nederlagDet haster, det haster i dagVær utålmodig menneske!Sett dine egne sporDet gjelder vårt evige korte livDet gjelder vår jord.- «It's odd how those who dismiss thepeace movement as utopian, don't hesitateto proffer the most absurdly dreamyreasons for going to war: to stamp outterrorism, install democracy, eliminatefascism, and most entertainingly,to ‘rid theworld of evil-doers»(Arundhati Roy).Fred er ikke umulig, freder vår eneste mulighet.Ikke bare på grunn avat krig er ufattelig destruktivfor menneskersliv, men også fordi krigødelegger naturen, medhøye klimagass-utslippog tung forurensing avvann og landbruksjord.Fortsetter vi med åødelegge felles klima ogmiljø utsletter vi vårt eget livsgrunnlag.Ønsket om å forhindre dette kanikke betegnes som virkelighetsfjernedrømmerier.Ernst BlochDen tyske filosofen Ernst Bloch (1885-1977) skrev flere bøker om utopier,derunder Das Prinzip Hoffnung (3 bind,1959). I følge Bloch er håp, drømmer ogutopier ikke noe romantisk oppspinni enkelte menneskers liv, men selvedrivkraften for all menneskelig utvikling,både i forhold til hvert menneskes livfra fødsel til død og i forhold til hvernasjons og hele verdens historiskeutvikling. Vedrørende det personligeplan skriver han: «Å leve er å bliFred er ikke umulig,fred er vår eneste mulighettil. Vi er i bevegelse både fysisk ogpsykisk fra vi er født. Noe av det mestfundamentale som driver oss frem ermangel, av alt fra mat til leting etterkunnskap og livets mening. Håpet erledetråden i denne bevegelsen, vedat det i fantasien foregriper det som viennå ikke har nådd, i våre bestrebelseretter bedre forhold.»På det nasjonale og historiske plan skissererBloch en lang rekke geografiske,tekniske, sosiale, kulturelle og estetiskeutopier. Uten mer eller mindre villedrømmer, grensesprengende fantasier,dristige beregninger, utkast til noe somennå ikke finnes ville menneskehetenshistorie ikke ha beveget seg.I vår tid, med hensynsløs utplyndringav klodens ressurser, blind økonomiskvekstideologi, urettferdig fordelingav godene, klima- og miljøskaderog kriger som kamuflerer seg som«humanitære intervensjoner» - erBlochs visjonsrike tenkning på enbedre verden mer nødvendig ennnoensinne før.Vår tids største utfordring ermangel på visjonerVår tids største filosofiske og politiskeutfordring kan være at vi, med vårepolitikeres mantra om alt som «ikkelar seg gjøre», har gitt opp troen påen bedre fremtid. Vi mangler rett ogslett visjoner. Konsekvensen kan blihåpløshet, resignasjon, handlingslammelseog apati.Hvis verden skal forandres må vi havisjoner om hvordan en bedre verdenkan se ut.Å leve sammen i fred og harmoni, bådemed våre medmennesker og med vårfelles natur, er det mest utfordrendeog mest spennende prosjekt i menneskehetenshistorieFred og frihet 3-4 /2013 5

Norges Fredsfond bidrar til jordmødre for fred i AfghanistanAnne Helgedagsrudinitiativtaker Norges FredsfondMange har arbeidet lenge for en utvidelseav militærnekterloven til ogsåå omfatte mulighet til å reservere segmot finansiering av våpen og soldaterover skatteseddelen. I 2000 kom fredsskattsakenopp i Stortinget som privatlovforslag, men vant ikke frem.I 2011 bestemte noen personer segfor å overse Stortingets vedtakog innenfor lovens rammerbenytte sin sivile frimodighet tilå handle som om det var muligå betale skatt til et fredsfondistedenfor til militæret. NorgesFredsfond ble opprettet i 2012.Til nå har 61 personer tegnetavtale om innbetaling av etårlig beløp til Norges Fredsfond.Loven tillater foreløpigikke at beløpet trekkes fra påskatteseddelen, men mangehar allikevel valgt å markeresitt standpunkt ved å betale«fredsskatt» i tillegg til skatten til detoffentlige.I 2013 kan kr 53.946 utbetales fra fondettil fredsformål og forsoningsarbeid.«Fredsskatteyterne» avgjorde via direktedemokrati, hvilke prosjekter som skalmotta midler. Hver «fredsskatteyter»fikk 5 poeng som kunne fordeles på10 aktuelle prosjekter det var søktom midler for. Følgende prosjekter fårmidler i 2013:«Når jeg selv dreper et menneske,er jeg en forbryter.Når jeg bidrar til at andre drepermange, er jeg en skattebetaler. »FredsskattalliansenFra soldater og tanks til jordmødre forfred i Afghanistan. Dette prosjektet iregi av Nansen Fredssenter fikk fleststemmer og blir tildelt kr 35.900. Afghanistanhar en stor oppgave i å byggefred etter mer enn ti år med NATOstyrkerog mer enn tretti år med krig.Fred bygges nedenfra, av de som bor ilandet. I Afghanistan har jordmødreneen status som gir mulighet til å utføreogså andre samfunnsoppgaver. Dehar en viktig rolle i opplysningsarbeidog løsning av konflikter i familien oglokalsamfunn. Dette prosjektet harsom mål å styrke konfliktløsning ijordmorutdanningen i Afghanistan.Stuieopplegg «FN-resolusjon om kvinner,fred og sikkerhet» i regi av InternasjonalKvinneliga for Fred og Frihet mottarkr 9.270. FNs sikkerhetsråd vedtokresolusjon 1325 om «Kvinner, Fredog Sikkerhet» i 2000, om kvinner somofre for krig og kvinner som deltakere ifredsforhandlinger og gjenoppbyggingav land etter konflikter. Resolusjonener lite kjent.Dette prosjektet har som formålå utarbeide et studieoppleggom resolusjonen til bruk forstudiegrupper og elever vedfolkehøyskoler, lærerskoler ogvideregående skoler i Norge.The False Peace: The Oslo Accords20 Years After. Fellesutvalgetfor Palestina vil mottakr 8.677 til gjennomføring avkonferanse om Oslo-avtalen20 år etter.Vi inviterer flere til å være frimodigved å benytte sin sivile frihet. Blir vimange nok, kan Norges Fredsfondbli godkjent som organisasjon dergiver kan kreve fradrag på skatten forbidrag. Dette vil ha stor symbolverdi.Meld deg som «fredsskatteyter» her:www.norgesfredsfond.no6 Fred og frihet 3-4 /2013

Med FN for en fredskulturÅse Møller-HansenThe world is over-armedand peace is underfundedBan Ki-moonFredskultur skulle bli et viktigog banebrytende begrepDette var visjonen da FN i 1999og 2001 vedtok sin erklæring ogsitt handlingsprogram Culture ofPeace, et omfattende og aksjonsrettetinitiativ for å fremme ogstyrke en fredskultur i alle land.Men har begrepet fredskultursivet inn i vår hverdag? Er detblitt et allment begrep? Nårman søker på ordet fredskulturi norske medier, er det nestenfraværende. I VG var det 2 treffpå ordet fredskultur og samtidig283 treff på ordet krigsspill.Dette er et symptom på de underliggendeproblemene. Mediaog markedet bidrar sammen medfamilie, skole, storsamfunn ognærmiljøet til å forme de ungesbevissthet. Voldsimpulsenestrømmer uavbrutt inn i vårhverdag, i form av krigsleker,dataspill, voldsfilmer, krim ognyheter om krig og drap. Selvom familie, skole og nærmiljøkan bidra positivt, så mangler det entilsvarende strøm av fredsimpulser somkan fremme og styrke en fredskultur.UNs Declaration and Programme ofAction on a Culture of Peace 2001-2010På stormøtet «Hva kan Norge læreav østlige fredstradisjoner?» på Voksenåseni mai, etterlyste ambassadørAnwarul K. Chowdhury hvordan mankan få det relativt nye fredskulturbegrepetut av de internasjonale konferanserommeneog inn i alle landspolitikk, medier, skoler og religiøsemøteplasser, inn i vår hverdag.Utgangspunktet for FN-programmetvar et brev fra 1999 til statslederne imedlemslandene i FNs generalforsamling.Brevet var signert NelsonMandela, Dalai Lama, Mor Teresa,Mikael Gorbatsjov, Aung San Sui Kyiog 15 andre nobelprisvinnere. Her eren forkortet versjon.8 Fred og frihet 3-4 /2013« I dag, i hvert eneste land i verden, er det mangebarn som lider på grunn av vold.Vold har mange former: mellom barn i gatene,på skoler, i familieliv og nabolag. Det er fysiskog psykisk vold, sosio-økonomisk vold, miljøødeleggelserog politisk vold. Alt for mangebarn lever i en «voldskultur». Vi ønsker å bidratil å redusere deres lidelse. Vi tror at hvert barnkan lære og forstå at vold kan unngås. Vi kan gihåp, ikke bare til verdens barn, men til hele menneskeheten,ved å bygge en ny ikke-voldskultur.Vi ber FNs generalforsamling erklære:• At det første ti-år av det nye millennium,årene 2000 - 2010, skal bli erklært som«10-året for en ikke-voldskultur »• At året 2000 skal bli erklært som «Året forUtdanning for ikke-vold »• At ikke-vold skal bli undervist på alle nivå ivåre samfunn i dette tiåret, for å bevisstgjørebarn om ikke-voldens positive betydning ideres dagliglivSammen kan vi bygge en ny ikke-voldskulturfor menneskeheten som vil gi håp for alle ogspesielt til verdens barn. »I kjølvannet av FN-erklæringen har detkommet mange nye FN-resolusjoner ogprogram, som FNs tiår for interreligiøsdialog og oppfordringen til å markere2. oktober, Gandhis fødselsdag, somden internasjonale ikkevoldsdagen forå fokusere på ikkevoldelige alternativtil krig.FN-dokumentet etterlyser handling påen rekke punkter: å eliminere fattigdomog analfabetisme og redusere den ulikefordelingen både innen og mellomnasjoner, å styrke kvinners rettigheterog deltakelse, og menneskerettighetergenerelt, for å nevne noen.I denne artikkelen vil jeg kort gåinn på noen få av områdene; Fredsundervisning,interreligiøs dialogog ansvar for implementering avhandlingsprogrammet.«Hvis vi skal skape virkelig fredi verden, må vi begynne medbarna», sa Gandhi.Fredsundervisning i alle land ogpå alle nivå er blant de viktigsteaksjonspunktene for å styrke englobal fredskultur. Fredsundervisninger både opplæring i menneskerettigheterog ferdigheterfor å løse konflikter på kreativemåter gjennom dialog, åpenhet,respekt og samarbeid.I en artikkel i Fred og frihet nummer3/2010 ble det diskutert hvasom hører hjemme I opplæring forfred og undervisning for verdensborgerskap(global citizenship).Her i Norge er Sabona en nyskapendegruppe pedagoger somjobber for å fremme undervisningi konfliktløsning på alle nivå.Metoden bygger på transcendmodellensom ble utviklet avprofessor Johan Galtung for FN.Interreligiøs og interkulturell dialogVi lever i en tid hvor verdens landog kulturer er kommet nærmerehverandre. Likevel ser vi at konfliktereskalerer, og at ekstremister utnytterreligion og kulturelt hegemoni for ånå sine mål om makt. Samtidig gjøresdet iherdige forsøk på å få til dialogog brobygging mellom religionerog sivilisasjoner. Dette er et viktigaksjonspunkt i Culture of peace, ogher skjer det mye både i FN og pågrasroten. Mange er av den oppfatningat over de religiøse dogmenefinnes en felles sannhet, et solidaritetsprinsippeller ikkevoldsprinsipp.Den gylne regel om å behandle andresom man selv ønsker å bli behandlet,finnes i ulike nyanser i alle de storereligionene. Dette kommer tydeligfram på interreligiøse dialogmøter,også på FN sitt interreligiøse møtefor statsledere i 2008. Det var sterktfokus på at strukturell vold, somfattigdom og mangel på muligheterfrarøver mennesker deres verdighet

og mulighet til å realisere evner ogpotensial, og at dette krever handlingfra et samlet FN:Et viktig spørsmål var hvordanman kan endre samfunn fra å væredominert av egoisme og utemmetgrådighet til å kultivere verdier somsolidaritet og ansvar?Også utenfor FN finnes det et mangfoldav brobyggingsforsøk, som for eksempelde godt etablerte Religions for Peaceog World Council of Churches, og detdukker stadig opp flere. Religions forPeace samler religiøse ledere fra alletrosretninger for å samarbeide om trefelles mål: fred, ta vare på miljøet ogavskaffe fattigdom. I disse viktige fellesmålene ligger det store muligheter for åforene nasjoner, kulturer og religioner.Hvem har ansvaret?FN gir medlemslandenes politiskemyndigheter det avgjørende ansvarfor å fremme og styrke en fredskultur.Samtidig blir frivillige og andre sivileorganisasjoner sterkt oppfordret til åbidra til en global bevegelse for en fredskultur.I midten av tiåret 2001- 2010,rapporterte 700 sivile organisasjonertil FN at den globale bevegelsen erpå fremmarsj til tross for mangel påinteresse fra massemediene. I FNerklæringenble det lagt en særlig vektpå media sin rolle (artikkel 7) for å bidratil en fredskultur gjennom informasjonog dannelse.FredselskendeFredselskende og fruktbari fri flyt gjennom universetBærer hvert frø, hvert egg,hvert menneske evighetensvelsignelse i sitt indreBærer jordens frukterunder sin hud,bærer et hellig mønstersom vil folde seg utTil en rose, en sommerfugl,til et klokt og levende menneske,som ærer alt det skaptesom gledes ved tilhørighetsom fryder seg over livetog aldri fører krigKari HartveitMen massemediene gir uforholdsmessigmye spalteplass til vold og til storpolitiskeforhandlinger som sjelden førerfram, og overser bevisst eller ubevisstmangfoldet av kreative fredsinitiativfra FN, fredsforskere og andre aktører.Dette fører til at realistiske og gode alternativertil krig og militarisme forblirusynlige og dermed marginale. Mangetenker derfor at fred er og blir en utopi.Vi er i bevegelseFN-erklæringen Culture of Peace harfortsatt potensial til å styrke vårt arbeid«Since wars begin in theminds of men, it is in theminds of men that thedefences of peace mustbe constructed»8. mars 2012, IKFF Bergenfor fred, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt,og vi igjen har alle potensialtil å styrke FNs handlingsprogram.Culture of Peace er en sterk erklæringsom har gitt og fortsatt gir inspirasjontil handling over hele verden. En avde største utfordringene er at vi somfreds-, miljø og rettferdighetsorganisasjonerhar våre små områder avhandling, og at vi ennå er langt fra åbli den bevegelsen som FN etterlyser.Fredskulturbegrepet er interessant,det er positivt og dynamisk og haret stort potensial for overskridendeløsninger. Siden det er forankret i FNsgeneralforsamling, forplikter det ogsådet enkelte medlemsland.Så får vi sammen med millioner avandre aktivister fortsette å lete etterde små og store handlingene som kanvære med å transformere den mektigeog pengesterke voldskulturen til å blien fredskultur.UNESCOFred og frihet 3-4 /2013 9

ABC triangletFred er et annet navn påmangfold, dialog,rettferdighet, demokrati,åpenhet, menneskerettigheter,omsorg, kjærlighet.Kamla BhasinABC-trianglet er et diagram som tydeliggjør skillet mellom mål og midler;skillet mellom handlinger og følelser, og hjelper oss å identifisere hvor målenekolliderer. Noe av det nyskapende ved professor Galtungs ABC triangel er enpraktisk og konkret «oppskrift» for å forstå, analysere og håndtere konflikter:Konflikt = A + B + C, hvor alle elementene må håndteres og løses for at konfliktenskal bli løst.A møtes med empati, B med ikkevold, og C med kreativitet.BBehavior(Physical andverbal violence)Nonviolence• Målkollisjon er kjernen i konflikter• Når mål kolliderer, blir en uforenlighet født (C)• Noe har skjedd mellom mennesker• Det fører til negative følelser og tanker inni partene (A)• Negative følelser, frustrert holdning, følges av handling somvi kan se fra utsiden (B)• Alle tre sider må håndteres for å løse konflikten• Fra A kommer mål, fra B kommer midler, C er uforenlighetenmellom mål og/eller midlerAAttitude(hatered, distrust, apathy)EmpathyCContradiction(blocked, stymied)CreativityDeltagere fra IKFF på Jondalseminar 2013«...each war carried within itself, the war which will answer it. Each war is answeredby another war, until everything is destroyed...That is why I’m so wholeheartedlyfor a radical end to the madness...Pacifism simply is not a matter of calm lookingon; it is work, hard work...those lovely small apples out there...everything could beso beautiful if it were not for the insanity of war...one day, a new idea will arise andthere will be an end of all wars...People will have to work hard for that new state ofthings, but they will achieve it.»Kathe Kollwitz (1867 - 1945) GermanyFred og frihet 3-4 /2013 11

IkkevoldsmatFred begynner med ernæringav Linda Hensey LanierJeg har alltid hatt en dragning ellerindre stemme, som oppfordrer megtil å oppsøke stammer eller folk somlever naturnært, og som tror på å skapefredelige og harmoniske samfunn.Fred er noe vi alle søker. Det er iboendei vår natur å ønske oss stillhet,ro, harmoni, balanse, menneskelighet,respekt, verdighet, komfort og varme ivåre liv og i livene til andre. Det er noeinderlig, ærlig, ekte, gjennomtenkt oghelt som får oss til å føle indre fred.Det er visdom. Det er Moder Jord. Deter alt i vår vakre og stadig mer skjøreplanet Jorden og i verdensrommet.Det er alt konkret og abstrakt. Det ermysterium og mystikk. Det er det somer hellig. Det er det som helbreder. Deter musikk, latter, glede, lidenskap, liv,kunst, poesi, teater, og aller viktigst erdet empati, og å gi til andre.Å leve fredelig er en filosofi og enlivsstil, .... et verdisett som endrervår atferd. Det begynner med forutsetningenom at vi alle fikk utdeltet sett med kort før vi ble født, somaldri bør gis bort eller byttes, og deter: menneskeverd, selvrespekt, frihet,analytisk tenkning, empati, raushet,kjærlighet, helse og lykke. Hvordan vibruker disse kortene til å hjelpe oss selvog andre bestemmer vi selv i henholdtil våre verdier.Hvordan bestemme hva vi skal spisefor å fremme indre fred?Jeg ventet utenfor en veikro med elevenemine, da jeg så en stor trailer kjøre fram.Jeg var nysgjerrig på å se hva som varinni fordi jeg hørte skrik. Da jeg nærmetmeg bilen så jeg mange bur, og i et avdem flere store griser. De var pressetsammen på altfor liten plass, knapt istand til å bevege seg. Jeg la merke tilen stor sugge med temmelig hovnejur og hennes bitte lille grisunge. Denlille skrek og gråt etter morens melkog oppmerksomhet. Den var redd.Grisemoren skrek også. Jeg så tårer iøynene hennes. Jeg strakk hånden inni buret og prøvde å trøste henne medmild og beroligende stemme. Jeg føltemeg så trist og frustrert over å vite at12 Fred og frihet 3-4 /2013hun snart ville bli torturert sammenmed sin familie og drept og slaktetfor kjøttet sitt.Jeg ble en veganer (unngår dyreprodukteri mat og klær så langt det er mulig)av den grunn, og mange andre, fordi jegsterkt trodde at jeg hadde alternative,positive og mer humane valg der jegikke bare kunne forbedre min helse,men vise mer respekt for dyrene ogbringe fred til meg selv og min verden.Min forskning gjennom de siste 20 årviser at demografiske samfunn som ikkehadde spist kjøtt i generasjoner, bruktfå meieriprodukter, ikke brukt alkohol,tobakk og koffeinholdige produkter,hadde lavere forekomst av tarmkreft.Disse gruppene inkluderer buddhister,hinduer, mormoner og veganer. I holistisknaturmedisin er ikke løsningen å fjernesykdom, men å prøve å forstå årsakentil smerte, ubalanse eller mangel påharmoni. I skolemedisinen er målet åforholde seg umiddelbart til behandlingav symptomene. Denne innfallsvinkelener sosiologisk sett forbundet med å levei raske samfunn og ty til «en midlertidiglykkepille», uten egentlig ønske om åvite årsaken til tristhet, ubalanse ellersmerte, - men bare ønske lindring.Noen kjente vegetarianere:Albert EinsteinBenjamin FranklinBill ClintonThomas Alva EdisonBrigitte BardotChristine LagardeCoretta Scott KingFranz KafkaBernhard ShawJane GodallLeo TolstojLeonardo da VinciMike TysonMohandas GandhiMorrisseyPaul MacCartneyRosa ParksSteve JobsSå hva er det som produserer det motsatteav fred i våre liv eller krig mot våre indreorganer og vår ånd – og som du derforbør unngå å spise? Alt som har lidd ellersom døde en voldelig eller unaturligdød. Alt som inneholder kjemikalier,toksiner, eller kunstige søtstoffer ellerstimuli, som for eksempel koffein, sukker,kaffe, tobakk, alkohol, narkotika,medikamenter, meieriprodukter sominneholder store mengder fett, umettetfett, hurtigmat, genmodifiserte matvarerog mat dyrket med plantevernmidler itillegg til unaturlige jordbruksmetoder.Det er ikke lett å gjøre sunne, klokevalg, spesielt når vi bor i urbane strøk.Mange har ikke mulighet å unne segden luksus å kjøpe importert frukt oggrønnsaker eller organisk dyrket mat.Likevel, i de fattigste landene jeg harbodd i, i Afrika, Asia og Midtøsten, boddefolk i små stammelandsbyer og spistemat som kom fra egne jorder. Dissesamfunnene hadde gjerne høy levealderog en sterkere fellesskapsfølelse. Devar kulturelt sett rike. Det er nettopp imange av disse svært enkle landsbyeneat jeg fant menneskene som var mestsjenerøse, snille og milde mot meg.

«Så lenge det finnes slakterier vil det alltid være slagmarker.»Leo TolstojFred begynner i mitt matfatav Susanne UrbanUte av øye, ute av sinn?Dalai Lama sier følgende: «Den som ikkeføler den minste nøling eller medfølelseved å drepe et dyr eller la det lide, harlogisk sett vanskeligere for å føle detsamme for sine medmennesker. Det eralltid farlig å ikke ta hensyn til et annetlevende vesenets lidelser, likegyldighvilket levende vesen det dreier segom, selv i de tilfeller det forekommeross nødvendig å ofre det til gagn for demange. Å benekte det eller å unnlateå tenke på det er en bekvem løsning,men en slik holdning åpner for alleformer for overgrep, som det viser segunder kriger.» 1Dessuten: Å produsere ett kilo biffmedfører 75 ganger høyere klimautslippenn ett kilo poteter. 2Husdyrnæringen står ifølge FN for 18%av verdens samlede klimautslipp. FNoppfordrer folk i den rike verden til åspise halvparten så mye kjøtt.Men: kortreist vegetarmat i Norgeblir det for det meste kålrabi, kål ogpoteter - i vinterhalvåret.Kun 3 % av vårt landareal er dyrkamark. Norge har en langt lavere andeldyrkbar mark i forhold til de aller flesteland det er naturlig å sammenlikne ossmed. Å høste av norsk utmark ved åspise vilt, utebeitende sau geit og reiner altså mer bærekraftig enn importertegrønnsaker og belgfrukter fraktet påtvers av kontinenter- og landegrenser.Slow food viser vei her: det handlerom å dyrke de enkle gledene ved godmat i godt selskap og koble matgledenmed en forpliktelse overfor dyr, naturog mennesker.«Beiting i utmark er en forutsetningfor effektiv høsting av denne ressursenog et viktig bidrag til vår nasjonaleselvforsyning. Forutsatt at beitingen skjerinnenfor rammen av naturens tåleevne,bidrar driftsformen til en økologisk1 Dalai Lama: Råd fra hjertet - «Til bøndene»2 Norsk vegetar foreningbærekraftig matproduksjon - Anslag …viser at i 2009 ble under halvparten avde lett nyttbare utmarksbeiteressurseneutnyttet av husdyr.» 3Matallergier og intoleranse mot hvetemelog melkeprodukter begrenserutvalg av vegetarnæringIfølge blodgruppedietter virker det somom den eldste blodgruppen (blodgruppe0, ca 40% av befolkningen i Norge) trivesbest med såkalt steinaldermat – enjeger- og sanker diett.Et bærekraftig kjøttforbruki verden i dag liggerpå 25-30 kg per personper år. I Norge ligger vi påca. 80 kg.Vegetarisme, ernæring, dyreverdog klima 4Primært dyrefett. Dag Viljen Polezynski,fagredaktør i Helsemagasinet vitenskapog fornuft fokuserer på et helsemessigoptimalt kostkold: Det er ikke bra å spiseså mye protein. Verken animalsk ellerplanteprotein - man trenger mindreprotein hvis fettinntaket er høyt.Kjøttforbruket er en hovedårsak tildramatisk avskoging. Folk i Kina vilha det samme kostholdet som oss, ogregnskogen brennes for å rydde plasstil kvegbeite og soyaåkre.Fisk gir mindre miljøbelastningenn kjøtt, menmed unntak av oppdrettav fiskearter som lever avvegetarisk kost, så er detikke mer fisk å hente. Vi ernødt til å gjøre drastiskegrep og få ned kjøttforbruket– sier MerkonnenGermiso i Framtiden i VåreHender.3 Fra Meld. St. 9 (2011–2012)4 MagasinVisjonHensyn til dyr og klodeSiri Martinsen, veterinær og leder i Noah 1fokuserer på «de andre dyrene». Det erviktig at vi innser at det ikke er bagatellmessignår en gris føler ekstrem fryktnår den drives fram med elektrisk stavpå slakteriet – og kveles av co2-gassenfor å bli til en kotelett: Det er et alvorligovergrep. Og dét overgrepet utsettervi milliarder av dyr for, årlig. Hvis vi serpå biokjemien i ernæringen, så er detikke ett næringsstoff som finnes i kjøttsom ikke også kan fås på andre måter.Det vi kan si om vårt opprinneligekosthold, er at mennesket kan spisemye forskjellig, at vi har utrolig mangevalg. Når vi kan leve et meget godt livuten å påføre andre individer lidelse,smerte og død, bør vi ikke da gjøre det?En måte å la fred begynne i ditt matfater å ikke spise svin: synes du synd pådisse dyrene som er så like oss? Da vildu også unngå å få i deg medikamentresterog stresshormoner.Vil du vite mer:Film: «Matindustriens hemmeligheter»:rasjonalisering, effektivisering og industrielllogikk har sin pris.Bøker: En nasjon av Kjøtthuer. Ni myter ogen løgn om norsk landbrukspolitikk.Espen Løkeland og Svenn Arne LieEating Animals Jonathan Safran Foer1 NOAH: organisasjon for dyrs rettigheterFoto: Susanne UrbanFred og frihet 3-4 /2013 13

Fredsfilm viser at fred er muligHovedmålsetting med Fredsfilmbiblioteket:Gjøre fredsarbeidet i verden synlig og lett tilgjengelig;gi motvekt til inntrykket av at «action, fart og spenninger lik vold»: det er vel så tøft å kjempe for fred medikkevoldelige midler!Hva ventes oppnådd på kort sikt:• Øke kunnskap om fredsrelaterte film-fortellinger:disse kan brukesi egne foredrag og gjøre IKFF-Bergen kjent• Et større publikum gjennom tilbud i undervisning avungdommer på 16, 17, 18-19 år.• Kontakt med ungdommer som kan være interessert ifredsarbeidIKFF-Bergen har bygget opp en samling av fredsfilmerog vil tilby utlån til skoler,grupper og private.IKFF-Bergen holder seg á jour når det gjelder nye produksjonerog samarbeider medBergen offentlige bibliotek som låner ut filmene.FREDsfilm er mer enn antikrigsfilm.FRED er et valg om å byggeistedenfor å ødelegge.FRED er høylytt!PEACE IS MOVING!Hva kan oppnås på lengre sikt?Gi fredsarbeide større plass ved en• egen avdeling med oversikt over fredsarbeid i filmerog litteratur i Bergen Offentlige Bibliotek.• årlig markering av Verdens Ikkevoldsdag 02.okt. medgratis fredsfilmvisning på Bergen Kino?• egen årlig fredsfilm-avdeling i BIFF, Bergen InternasjonaleFilmFestival?Nobelprisvinner Shirin Ebadi:«Noen ganger kan en 3 minutter lang film fortellemer enn 700 sider i en bok. Et enkelt fotografikan vise deg 20 år av et lands historie. Vold ersmittsom og media løper alltid etter vold. Flere journalisterog filmmakere burde se en annen vei og gide mange ikkevolds-historiene mer plass. Vi trengerfilmer av håp som styrker de positive kreftene i oss.Filmer som er inspirerende, lærerike, som viser atdet er mulig, som gir makt.»Målgruppen vår er• Videregående skoler i Bergen/ lektorer i samfunnsfag• Studentsenteret, Filmklubb, Cinematek• Brukere av Bergen Offentlige bibliotekJonas Gahr Støre, utenriksminister:«Å forandre holdninger er aldri enkelt,men det er mulig og film er et mektig medium.»14 Fred og frihet 3-4 /2013Velkommen til å bruke oss! Spørsmål?Filmoversikt?Mail til susanne@urbanrabbe.noInternasjonal kvinneliga for fred og frihet- avd. Bergen

Et fremtidsverksted for fredskulturGrete Belinda Solberg BartonBarbara GentikowÅse Møller HansenEva LillefosseNordisk Fredsakademi gjennomførtesitt årlige fredssymposium i Jondalved Hardangerfjorden fra 26. til 28.juli. Tradisjonen tro deltok en rekkemedlemmer fra IKFF Bergen og noen avdem ledet en av i alt fire arbeidsgrupper.Vår workshop het Fredskultur! Densamlet 10 deltakere i alt.Møtelokalet, et klasserom, var pyntetmed blomster, levende lys og plakatermed fredsord og -bilder. Det ble lest dikt,spilt musikk og fantasifasen begyntemed lek og meditasjon. Deltakerne varalle sammen med fra første til siste møte.Oppgaven, prosjektetUtropstegnet bak ordet fredskultursignaliserte at det er noe som mangler,noe vi krever, noe vi ønsker å skape.Gruppearbeidet handlet om å finneut av hva som står i veien for en slikkultur, om fantasier/utopier omkringen verden i fred og om hvordan vi kanvirkeliggjøre i hvert fall noen av dem.På veggene hang tre store tommepapirark med overskriftene: KRITIKK,FANTASI, VIRKELIGGJØRING. På bordenevar det lagt ut store lapper og tusjpenn.Fremtidsverksted – en metodeI 1981 utkom en liten bok i Tyskland,skrevet av Robert Jungk og Norbert R.Müller. I en dansk oversettelse heterden «Håndbog i fremtidsværksteder».Den hadde i et par årtier ganske storsuksess i alternative bevegelser somville oppnå forandringer av beståendesystemer, om det gjaldt helsevesen,lokaldemokrati eller kollektivtrafikk.Tenkemåten som denne metodenutvikler er ikke beregninger somforutsetter rette utviklingslinjer (positivisme),men den rommer tanker ogfantasier om alternative, kanskje radikaltannerledes utviklingsmuligheter(organisk tenkning). En slik tenkemåteåpner for brudd og overskridelser,viktige forutsetninger for å peke påmer radikale og mer konstruktiveendringer.I et fremtidsverksted mobilisererman både rasjoneltanalytiske ogintuitivtemosjonelle evner.Arbeidet foregår i tre faser: Kritikk,fantasi og virkeliggjøring. Med littandre ord og anvendt på vårt tema(fredskultur!) handlet prosessen omfølgende:I første fase prøvde vi å snakke omalt som står i veien for å leve i etfredelig Norge / en fredelig verden.Her ble følelsene ganske sterke, medbåde frustrasjon og heftig kritikk.Samtidig tenkte vi på mulige årsakertil at fredskultur er en så spedplante i et land som oppfatter segselv som «fredsnasjon».I fase to åpnet vi opp for bilder aven verden i fred, med full frihet forfantasien, dvs. uten å tenke på omdet er mulig å oppnå målene. Herfikk idealisme og drømmer mulighetfor å utfolde seg uforstyrret. Blantannet fra tankene på dem som sierat «dette lar seg ikke gjøre».I fase tre gikk veien tilbake til «virkeligheten».Idealene skulle mestmulig opprettholdes, men «oversettes»til løsninger i form av konkreteprosjekter som lar seg gjennomførepå lengre eller kortere sikt.ArbeidsprosessenArbeidet foregikk i tre små grupper.Det ble gjennomført tre sesjoner påen time, en omkringhver av de tre fasersom er blitt nevnt.Gruppene hadde20 til 30 minutterfor å diskutere emnetog for å skrivetanker ned i formav stikkord og kortesetninger. Restenav timen ble brukttil å klistre dissestikkordene på papirarkene,peke utde mest sentraleog begrunne korthvorfor de var særligviktige.Det synlige resultatet av gruppearbeidetvar de tre veggavisene som etter hvertble fylt med mange stikkord og kortesetninger på lapper. De sto «hulter tilbulter» og ga et meget livlig bilde avmangfoldet i deltakernes meningerom hva som står i veien for, hva somer ideelt ønskelig og hva man kangjøre for at vårt samfunn blir pregetav en fredskultur.Man kunne allerede i denne fasen setematiske mønstre (som for eksempel«medier» og «natur») på hvert ark,og forbindelser arkene imellom. Eteksempel er stikkordene «Vold motnaturen» / «Fred med Moder Jord» /«Fredshager». I etterkant grupperte deansvarlige for verkstedet stikkordene,tilføyde noen og sløyfet andre.Innenfor tidsrammen som sto til rådighetkunne det ikke bli til en fullstendigfremstilling. Derfor fikk tabellen noenhull. Men ved at de peker på noe sommangler oppfordrer de leserne til åtenke videre selv – og å forholde segkreativt i forhold til vårt prosjekt, ved åfinne flere eller andre stikkord, både til«kritikk», «utopi» og «virkeliggjøring».Denne prosessen ønsker vi skal fortsetteslik at vi alle blir løsningsorienterte iforhold til de vanskelige problemenevi står ovenfor. Finn frem dine egnedrømmer og visjoner om en bedreverden, se deg rundt i virkelighetenog spør deg selv hva du kan gjøre idin umiddelbare nærhet.Fred og frihet 3-4 /2013 15

16 Fred og frihet 3-4 /2013FREDSKULTUR!KRITIKK UTOPI, FANTASI, VISJONER VIRKELIGGJØRINGNorges FredsfondKonvertere militærutgifter til Fred, Miljøog UtviklingMaktstrukturer Våpenindustriens og militæretsmaktEtablering av et Fredsdepartement Søke om midler for fredstiltakUD / Forsvarsdepartementet trorDagens NATO er en angrepsallianse Et fritt NorgeAlle religioner blir en aktiv kraft for fred Få kirkene med på fredsarbeid, lokaltReligioner preker fred,men gjør lite mot krigFN blir verdens største fredsaktivist Opplyse om FNs «Culture of Peace»og FNs resolusjon 1325FN har en sterk fredsagenda,men er i praksis lammetVirkelig demokrati Endringer på lokalplan; gode eksemplerSentralisert og globalisert styring(av bl. a. økonomi)Holdninger Egen vinning Fra jeg-kultur til vi-kultur SamarbeidGrådighet Ikke for lite, ikke for mye Kvitt deg med tingGlede ved et prosjekt større enn en selvApati, håpløshet, depresjon Tro på at alle kan gjøre noe:Fred er muligFiendebilder, fremmedfrykt Empati, solidaritet, kjærlighet Felles møter, felles gleder, fredsfestStress, «ikke tid» Fred og ro for bedre tanker og nye ideer Lære å konsentrere seg om det vesentligeRasjonalitetens overvurdering Tanker og følelser blir likestilt Sang og dans – og tanker!Ren mat, helse, dekning av behov for alle Begynn der du er. Lokale fellesprosjekterNaturen Sløsing med felles ressurserOverutvikling og underutviklingEn fredshage i hver by. Fredstrær hvorman kan henge opp ønskerVold mot naturen Fred med Moder Jord, respekt for alt livVi er bare gjester på jorden

Vi er bare gjester på jorden man kan henge opp ønskerOpplysningsarbeid om at alle kriger er krigmot naturen / vårt felles økosystemForbud av alle former for krigfor økosystemets og miljøets skyldKrig og militarismeødelegger klima og miljøBli fredsjournalisterSpråk uten kampmetaforerMedier krig som spennende actionLatterliggjøring av makten = god underholdning.Eks. satire mot militarismeLeverer bedøvende underholdning Som og for fred etc.Lære å formidle dialog som samtaleformDialog: gjensidig forståelse,ny erkjennelseDebatt = kamp med vinnere ogtapereLikeverdpornoStyrke Sabona. Barnebøker for fredUndervisning Skoler har ikke fred på agendaen og skolerFred og rettferdighet erstatter allvoldPolitisk kultur Direkte vold, strukturell vold,kulturell voldFredskultur fremmes ikke / for lite Fredskultur overalt i det offentligeromNorge er ikke noen fredsnasjon Norge blir til en virkelig fredsnasjon Hardanger fredsakademi, fredshus,fredskafeer i hver by og bygdFred og frihet 3-4 /2013 17

Vår felles fremtid og dypøkologienBhanumathi NatarajanKlimaendringer utgjør en stadig sterkerefare for menneskeheten og truer detbiologiske mangfoldet og hele økosystemetrundt oss. Allerede på 70-talletdiskuterte man miljøspørsmål. På dennetiden var folk bekymret for faren somkjernekraft representerte for miljø ogmennesker. Nye og viktige begreper somdypøkologi og bærekraftig utviklingble innført. I 1992 undertegnet over170 land konvensjonen om biologiskmangfold som omhandler bevaring ogbærekraftig bruk av biomangfoldet ogen rettferdig og likeverdig fordeling avgoder og ressurser.Vi mennesker bruker det biologiskemangfoldet til mat og medisiner, tilbyggemateriell og i religiøse seremonier.Bønder og lokal- og urbefolkningsgrupperhar levd i pakt med naturen og bruktnaturressurser fra sitt lokalmiljø. Slikhar de utviklet kunnskap ved å dyrkeforskjellige sorter korn, grønnsakerog frukt. Kunnskapen blir videreførtfra generasjon til generasjon og harsammen med ressurstilgangen bidratttil å øke matsikkerheten. De har ogsåbrukt medisinplanter til å helbredesykdommer, noe som dekker en stor delav det primære helsebehovet i verden.Lokalbefolkninger/urfolk har betraktetplanter og dyr som en del av hele økologienog har levd i harmoni med naturen.For mange lokalsamfunn utgjør skog,dyr, planter og ulike naturprosesser detspirituelle riket. Med andre ord er derestradisjoner, kultur, bruk og forvaltningav naturressurser sammenslynget mednærøkologien og prosessene som pågåri naturen. Dette har ført til bevaring avdet biologiske mangfoldet.Dai-folket, som bor i det nordvestligeVietnam, Laos, Myanmar, Nord-Thailandog Sør-Yunan i Kina, er et godt eksempelpå dette. Skog, dyr, planter og andrenaturenheter er godt bevart og harverdi både spirituelt og bruksmessig.For eksempel dyrker de spesielle trærfor å få ved, og disse blir forvaltet etter20lokale regler. For å hugge dissetrærne må en få tillatelse på forhånd.De dyrker også trær som bidrar til å fårent vann i landsbyen. For Dai-folkethar vann også en spirituell verdi. Dehar innført regler for bruk og bevaringav biologisk mangfold og tradisjonelleirrigasjonssystemer. Vannforvaltning forDai innebærer å distribuere vann og åopprettholde dammer og fiskevann. Inærmiljøet har de også hellige fjell medviktig betydning for de lokale økosystemene.På fjellene dyrker det ris oghager med mange slags nyttevekster.Disse områdene er rike på biologiskmangfold. Nå har det kommet gummiplantasjeri disse områdene, noe somødelegger biomangfoldet og Dai-folketstradisjonelle irrigasjonssystemer.Mange lokale/urbefolkningsgrupper,bønder ogkvinner strever forå opprettholde sinkulturelle og tradisjonelle arv. Mangesteder forsvinner det biologiske mangfoldetog den tilhørende kunnskap fort.Samtidig blir tradisjonell kunnskap ogtilhørende levemåte borte for alltid.Globalisering har ført til privatisering avnaturressurser som biologisk mangfold,vann og jord. Jordbruket er basert påmonokultur, mangfold blir ikke prioritert.Industrialisering, jorddegradering,avskoging og kjemisk jordbruk harført til at planter og dyreliv forsvinner.Klimaendringene bidrar til å akselerererødeleggelsesprosessene i virkelig storfart. Man er fortsatt ikke villig til å se enhelhetlig løsning slik man har sett blantDai-folket. Andre lokale/urfolksgrupperog bønder lever i små samfunn,men det blir stadig færre av dem. Desøker frihet til å opprettholdedet livet de kjenner til, medrespekt for hele økologien. Deer bevisste at deres levemåtepåvirker det globale klimaet.Heldigvis ser vi nå nye initiativeri verden, alt fra å satse på lokaløkonomi og til å oppmuntreinitiativer som organisk dyrking.En økende andel konsumentersom bor i urbane strøk velger åhandle hos lokale bønder somselger sine produkter. Det groropp urbane hager rundt om-Skog, dyr, planter og andrenaturenheter er godtbevart og har verdi bådespirituelt og bruksmessig.kring i verden, noe som øker forståelsenfor naturressurser. Disse initiativenebidrar til å bekjempe endringer forårsaketav klimaforhold. I det jeg skriverdette melder japanske myndigheterat de må slippe radioaktivt vann fra deskadete reaktorene i Fukushima ut i Stillehavet.Hvis vi tror at radioaktivitet vilforsvinne ut i havet, er vi som strutsensom stikker hodet i sanden og latersom det ikke er noen fare. For å kunneoverleve på denne kloden må vi nok setil for eksempel Cuna-indianerne, somplanlegger ut fra at syvgenerasjoner skal leve ogbruke ressursene når deselv forlater verden I Kinainnser myndighetenenå at for å bevare økosystemerog livsviktigevannforekomster, er detviktig å samarbeide med lokalbefolkningenom forvaltning av ressursene.Når kommer vi i Vesten til å forstå atforvaltning av naturressurser er forbundetmed kulturelle og spirituelleaspekter som bidrar til fornuftig brukav biologisk mangfold og bærekraftigutvikling?Jeg vil trekke frem det Arne Næss sa dahan ble 95 år: Dypøkologi er en måte åtenke på naturen, miljøet og fremtiden.Dypøkologi er en livsfilosofi og en måteå ta ansvar. Er det ikke på tide at vi setterden ut i praksis?Vil du vite merwww. arnei100.noside dedikert til Arne NessFred og frihet 3-4 /2013 19

«I am convinced that the womenof the world, united without anyregard for national or racial dimensions,can become a most powerfulforce for international peace andbrotherhood.»Coretta Scott King, (1922-) Active in U.S. civilrights movement and Non-Violence Center«Earth provides enough tosatisfy every man`s need, but notenough for every man`s greed”»Realistisk idealismeGrete Belinda Solberg BartonMahatma GandhiVeldig ofte, når jeg har uttrykt min storeinteresse for fredssaken og miljøsaken,får jeg høre at jeg er idealist. Jeg burdekanskje takke og bukke. Men meningendet tillegges er at jeg er en drømmer. Ok!Jeg burde kanskje takke og bukke igjen.Drømmene og visjonene er kjempeviktigfor at noe skal kunne planlegges, realiseres.De må være der først for at noeskal skje, ellers blir det bare en repetisjon.Vi fortsetter å gjøre det som vi averfaring alltid har gjort, og mye av dethar ført oss på ville veier.Og da er vi vedkjernen. Folk som kaller meg og mangei fredsbevegelsen eller miljøbevegelsenfor idealister, mener med det at vi ikkeer realister i den betydning at det vi trorpå og jobber for ikke lar seg realisere.Det stemmer hvis det betyr at vi måfortsette i samme spor med sammemidler og mål, men det kaller jeg fortankeløshet, eller mangel på å se tingi et større perspektiv med langsiktigevirkninger. Kanskje er min definisjon av20 Fred og frihet 3-4 /2013realisme noe annerledes? Hva er realistiski forhold til den verden vi lever i?Hva er realisme for meg i forhold til denluften jeg puster i? Det landet jeg bor i?Og med dem jeg lever sammen med?«Skulle alle i verden ha sammeressursforbruk som vi i Norge, villevi trenge mer enn 3 jordkloder»Jacob Bomann-Larsen, 2012Vi utnytter jordas ressurser fortere ennhva jorda klarer å fornye og reparere iforhold til skader vi har påført den. Ogda skjønner jeg ikke realismen i hvordannoen norske politikere fremdeles kansnakke om bærekraftig vekst. Det virkerutrolig urealistisk.Bærekraft og vekstJeg kan bare se at det må bety vekst ifornybar energi (bølgekraft, vannkraft,solkraft) og vekst i el-bil markedet,men slutt for bruk og utvinning avfossil energi (olje, gass og kull). Det erdessverre ikke det de politikerne somtar dette i sin munn, mener.Vi må slutte med kvantitativ vekst(mere!) og satse på kvalitativ vekst(bedre!). Livskvalitet kan vokse, grenseløst,som for eksempel i form av denenorme lykken du får av å jobbe for ensak som betyr mye. Lykke og kjærlighetlærte jeg mye om ved å holde min morhjemme etter hun ble hjelpetrengende.Hun fikk være hjemme til hun døde ien alder av 100 år.Lykken øker ikke ettersom vi får merpenger, det har vi sett på mange målingeri det siste.Og da er vi ved et annet kjernepunkt:Fordeling. Selv i rike Norge har videssverre mange fattige. De trengervekst i levestandard, og til dette trengspolitikernes hjelp.Altså: Ja til vekst for noen få og bærekraftfor moder jord. Dette er realistiskog idealistisk.

Pax Cultura og kunst for fredKari Hartveit«Hvor der er fred er der kultur.Hvor der er kultur er der fred.La oss bli forenet, spør du omhvordan svarer jeg: På den lettestemåte, ved å skape et fellesog ærlig språk, gjennomskjønnhet og kunnskap.»Ordene kommer fra russiskfødteNicholas Roerich (1874-1947), etmenneske som viet sitt liv til bevaringav verdens kulturarv som etviktig bidrag til fred. Kunst for fredvar en respons på ødeleggelseneetter 1. verdenskrig og den russiskerevolusjon. Han var kunstmalermed over 7000 arbeider bak seg,i tillegg var han filosof, arkeologog forfatter.Lange reiser i øst og vest, bl.a. ekspedisjonertil Tibet og Mongolia, gainspirasjon til bildene. Det spirituelleble malt inn i naturen og rundtmenneskene. Det ga tilværelsenmening og håp. Maleriene harklare og lysende farger og gir enopplevelse av noe hellig, som enbalanse av ytre og indre virkelighet.Roerich så på det kvinneligeelement som spesielt viktig forverdensfreden: Verdens mor somskaper enhet og bygger broer.«The Lady of the Banner of Peace»er et kjent maleri fra hans hånd.Han fant arketypiske symboler i deforskjelligste kulturer og opplevde menneskehetensom en organisk helhet meden felles arv, noe som gjenspeilte seg imaleriene. Ved å respektere hverandreskulturer ville man få en fredeligereholdning til hverandre.Spirituell betydningI FN er Roerich kjent for å være grunnleggerenav Pax Cultura og The Banner ofPeace, et symbolsk banner som viser trerøde «kuler» i treenighet på hvit bunninnringet av en rød ring. Symbolet finnespå forskjellige steder over hele kloden,derfor kan alle føle tilhørighet til motivet.Dette banner ble senere lagt på taket tilskoler, museer og historiske monumenterMadonna Oriflamma, også kalt «The Lady ofthe Banner of Peace» Nicholas Roerich 1932under 2. verdenskrig for å unngå bombingfra flyene. Roerich-pakten kalles traktatentil beskyttelse av kunstneriske ogvitenskapelige institusjoner og historiskemonumenter i krig og fred.Den ble i 1935 signert av 21 land, senere av15 flere land. President Roosevelt erklærte:«Denne traktat har en spirituell betydningsom går mye dypere enn selve teksteni dokumentet.» Det var opprinnelsen tilUNESCO, The United Nations Educational,Scientific and Cultural Organization.Kunst i skyskraper og verdensromRoerichs betydning over mange år kanman f.eks lese om i Time Magazine,28.okt.1929: «På Manhattan er et skyskrapermuseumi murstein dedikert til professorNicholas Constantinovich Roerich.Arkitekten Harvey Wiley Corbett har lattsteinen gradvis tone fra dyp rød til hviti toppen, da skyskraperen symboliserervekst og inneholder mer enn tusen avRoerichs eksotiske malerier. Bygningener herved dedikert til internasjonal kulturog verdensfred.»Fra loggboken til den russiske astronautenYuri Gagarin, den første i verdensrommetkretsende rundt jorden: «Jeg så transparentestråler gjennom jordatmosfæren.Horisonten ble først lysende oransje,så forandret den seg til alle regnbuensfarger: Blå, dypblå, rød og svart. Ubeskriveligfargeskala, liksom på et maleri avNicholas Roerich.»Roerich-pakten. Historie og nåtidFNs visegeneralsekretær ønsket velkommentil utstillingen som åpnet i Palais deNations i Geneve 12. juni 2013: «Ideeneog tankene til Roerich var forut for sin tid.De var som bestemt for fremtiden, for vårtid, og de vil bli etterspurt i generasjonerfremover. Hans arbeid skapte muligheterfor dialog mellom sivilisasjoner, kulturerog mennesker basert på respekt for fellesskapetsverdier. Mens vi gleder oss overutstillingen vil jeg i Nicholas Roerichsånd oppfordre oss alle til å beskytte ogbevare verdens kulturarv.»For å vite mer og se noen malerier:www.nicholasroerichsociety.comNicholas Roerich Museum, New York www.roerich.org eller les boken «NicholasRoerich» av Kenneth ArcherFred og frihet 3-4 /2013 21

Wien, Westbahnhof. Foto Susanne UrbanImmanuel Kant: Den evige fredBarbara GentikowFred er et så viktig begrep at man skulletro at Europas filosofer ville behandletdet som et av grunnbegrepene i sintenkning. Dette er ikke tilfelle. Det finnesoverraskende få filosofiske skriftersom handler om fred. Et av disse få erden tyske filosofen Immanuel Kants«Zum ewigen Frieden», publisert i 1795.Begrepet «evig» fred må ikke forståssom en religiøst inspirert visjon, somhos Augustin, hvor freden først kanoppnås etter døden, i Guds rike. Kantgir avkall på forestillingen om fred somen konfliktfri idyll i det hinsidige. Hansmål er å finne mulighetsbetingelserfor å oppnå fred i virkeligheten. Utfra en slik tankegang gjelder det omå fjerne alt negativt som fører til krigog å peke på sentrale positive verdiersom kan skape og bevare fred.Skriften inneholder, på 65 sider, ni«artikler», to tillegg og en etterskrift.Sammen utgjør de en slags rettsfilosofiskfredskontrakt, med fornuft,moral og sosial praksis som ledesnor.22 Fred og frihet 3-4 /2013Jeg skal i det følgende presenterehovedtankene og kommentere noenav dem i lys av vår tid.Forhold som forhindrer varig fredKant begynner med en rekke innledendeartikler som beskriver hva somstår i veien for varig fred mellom stater.Blant disse er:«Ingen fredsslutning skal anses somgyldig som er blitt laget med hemmeligeforbehold om stoff til en fremtidigkrig».Dette betyr at en fredskontrakt ikkemå inneholde grunner til nye kriger.Fred er mer enn våpenstillstand. Mangehistorikere sier at Versailles-traktatensom avsluttet første verdenskrig varkimen til andre verdenskrig.«Stående hærer (miles perpetuus) skalmed tiden opphøre helt».Begrunnelse: «Stående hærer truerstater uopphørlig med krig gjennomsin beredskap: ved alltid å fremstå somrustet til krig. Stående hærer provosererstatene til å overgå hverandre i mengdenav bevæpnede menn, en mengdesom ikke kjenner noen grenser, og idetfreden på grunn av de anvendte kostnadertil syvende og sist blir enda mertrykkende enn en kort krig, så blir slikehærer selv årsak til angrepskriger for åbli kvitt denne lasten» (s. 17). Den kaldekrigen (1945-1990) og vår tids «krigmot terror» er slående eksempler pådenne tankens gyldighet.«Det skal ikke stiftes noen statsgjeldi forbindelse med mellomstatligekonflikter».Begrunnelsen er bl.a. at det blir for lettå føre krig med lånte penger. Ogsådenne tanken er høyst aktuell: USAskriger er lånefinansiert og mange ulandstifter høy gjeld for å kjøpe våpen.«Ingen stat skal blande seg inn i enannen stats forfatning og regjeringmed makt». Våre innblandinger i bådeden «Arabiske våren» og i militæraksjonermot sittende regjeringer «for åbeskytte sivilbefolkningen» (på Balkan,i Libya) er klare negative eksemplerpå forhold som fører til krig i vår tid.

«Ingen stat skal i krig med en annenstat tillate seg slike fiendtlighetersom må gjøre den gjensidige tiltrotil den fremtidige fred umulig, såsom ansettelse av snikmordere,giftblandere, overtredelse av kapitulasjonen,egging til forræderii den stat det føres krig mot, og såvidere».Litt senere nevnes også «bruk avspioner». Alt «dette er æreløs krigslist»(s.19). I tillegg avviser Kant her «utryddelseskrig»,dvs. krig som sikter på åutslette fienden. I dagens tale: Bruk avhemmelige tjenester, global overvåkning,leiesoldater, spesialtropper, atomvåpen,ammunisjon med utarmet uran, etc.og vår tids «asymmetriske kriger» hvormilitærteknologisk høyt overlegnestater fører krig mot mye svakere lander i denne forstand «æreløse».Grunnleggende verdier som må tilfor å skape og bevare fredEt av Kants positive prinsipper for freder at «den borgerlige forfatning i enhverstat skal være republikansk». Dette måses på bakgrunn av den fremherskendeføydale statsstrukturen i det daværendeTyskland. Bare en rettsstat, med frihetog likhet for dens borgere, har myndighettil å avgjøre så tungtveiendebeslutninger som å gå til krig mot enannen stat.Slike rettsstater må slutte seg sammen, tilet fredsforbund, på grunnlag av folkeretten.En slik folkerett oget slikt forbund fantesikke på Kants tid, menden senere utvikling,særlig i form av FN,viser at hans visjonerikke var løst oppspinnmen «konkrete utopier»(Bloch).Under overskriften«Verdensborgerrettenskal være avgrensetetter denallmenne gjestevennlighetensbetingelser»finner man høystinteressante tankerom imperialistiskkrig. Den gamle skikkenå behandle fremmede vennlig,så lenge de oppfører seg vennligselv, «skjer i kraft av retten til fellesbesittelse av jordens overflate»(s. 28). Gjestfriheten forbyr altså åoverfalle, plyndre og underkasteseg fremmede land. Kant nevneren rekke eksempler fra sin tid, særligeuropeiske staters oppførsel iAfrika og India. Det er dessverre ikkevanskelig å forlenge listen, helt tilvåre dagers nykolonialisme.Åpenhet i forhold til en regjeringseventuelle planer om å begynne enkrig er et ytterligere positivt prinsippfor å fremme fred. I stedet forå bruke hemmelige avtaler og faremed propaganda må regjeringerinformere offentlig om sine planer.Og de burde helst inndra filosofer ien offentlig debatt om krig og fred.Mot eventuelle innvendinger til atfilosofi er en ting, praktisk politikk enannen, svarer Kant med argumentetat det er fullt mulig å forene de to.Det eneste man må gjøre er å giforrang til retten, moralen og densosiale praksis.«Fred er en moralsk påbudt utopi»Slik oppsummerer Otfried Höfesine kommentarer til Kants fredsskrift(s.15). Og han tilføyer et viktigelement: Rett og rettferdighet. Medrettskategorien forankrer han enidealistisk fredsutopi i den sosialevirkeligheten. Det er helt i ErnstBlochs ånd når han skriver at vi måslutte å tenke på fred som et evig«intet sted og aldri». Målet ligger i et«ennå ikke», og dette er realiserbart .....«vi må slutte å tenke påfred som et evig «intet stedog aldri». Målet ligger i et«ennå ikke», og dette errealiserbart».Kilder:Otfried Höfe, (red.) Immanuel Kant:Zum ewigen Frieden. Berlin: AkademieVerlag, 1995. Immanuel Kant:Den evige fred. En filosofisk plan.Oslo: Aschehoug, 2002.«Our scientific powerhas outrun our spiritualpower. We have guidedmissiles and misguidedmen».Martin Luther King, Jr.«That old law about ”aneye for an eye” leaveseverybody blind... Thetime is always right to dothe right thing... Peaceis not merely a distantgoal that we seek, buta means by which wearrive at that goal».Martin Luther King, Jr.«Darkness cannot driveout darkness; only lightcan do that. Hate cannotdrive out hate; only lovecan do that».Martin Luther King, Jr.Fred og frihet 3-4 /2013 23

For it isn’t enough to talk about peace.One must believe in it.And it isn’t enough to believe in it.One must work at it.Eleanor Roosevelt (1884-1962)Violence is the last refugeof the incompetent.Salvor HardinHermien og Edel Foto Ursula GelisMilitariseringen av polområdene og verdensrommet:To rapporter fra Kirunakonferansen, juni 2013Nordkalotten som etgigantisk militært tumleromHermien Stoop PrestbakmoJeg var en de norske deltakerne på«Global Network against weapons andnuclear power in space», holdt i Kiruna.Nettverket var nytt for meg, det varen god opplevelse å vite at det fantes.Skremmende var det å få kjennskap tilomfanget av satellitter, mottaksstasjonerog testing som utgjør «rakettskjold» og«stjernekrig» i fullt alvor. 1Fra mitt ståsted i en kommune i Troms,med militære treningsleirer, skyte- ogøvelsesfelt for nasjonale, internasjonaleog NATO-øvelser, er det alltid godt åkomme i slike forsamlinger. Her er jegsammen med engasjerte kunnskapsrikefolk med høy kompetanse.Jeg vil trekke fram to ting som gjordeinntrykk og som sitter igjen. Det ene erstørrelsen på arealene som blir beslaglagt/konfiskerther til militære formålsom krigsøvingsfelt, testområder forraketter, droner m.m. Nord-Norge medTroms og Finnmark er kjent for meg som«et av NATOs viktigste øvelsesområderpå grunn av de ekstreme forhold»som kulde, mørke, snø og vekslendeværforhold.Det var nesten tragikomisk å høre1 les mer: http://www.space4peace.org/newsletter/Space%20Alert%2028.pdf24 Fred og frihet 3-4 /2013både fra svensk og finsk side at deresøvelsesområder ble rost for de sammeforhold og som de beste i verden.Ser vi våre tre land på Nordkalottensamlet på kartet, får vi se et gigantisktumlerom som «våre allierte» med elleruten medlemskap i NATO eller EU, rårover. Det er tynt befolkede områder ogdet oppleves iblant slik at våre områderbetraktes som de militæres rettmessige«skolearealer» (og våpenprodusentenestestskoler).Det andre som sitter sterkt i meg er denmenneskelige harmen og maktesløsheten.Militariseringen av samiske områderhar ekstremt negative virkninger påden samiske befolkningens kultur ogderes muligheter for å utøve reindrift.Lillian Mikaelsson fra svensk Lapplandvokste opp i et skogsreindriftsmiljø medsamisk tradisjon og levesett.Hun fortalte om hvordan tre samiskebygder sterkt ble berørt av den svenskeregjeringens avtaler som tillaterbombetesting og -øvelser. Deres landble konfiskert, stikk i strid med artikkel30 fra FN-deklarasjonen om urfolks rettigheter.Hun ga uttrykk for de sammesåre følelser av ikke å være akseptert somsame, som menneske med sitt levesett,sin arvede rett til å bruke landet. Jegkjenner igjen bitterheten og sårhetenfra samefamiliene som mistet sinebeiteland for rein her i Troms.Også kvinnene som kom fra Nord-Finlandhadde en liknende beretning. Der brukesluftrommet over fire kommunertil testing av droner (i regi av RobonicLtd, et datterselskap av multinasjonalevåpenkonsern). Området er 11.000 kvadratkilometerog følger Russlands grenseca 100 km på en avstand på bare 3 mil.I tillegg utvides eksisterende skytefeltog under øvelser opplever folk i de småspredte bosettinger at det skytes overhustakene. Menneskene som bor her erfrustrerte og føler uro ettersom dereslivsrom og rett til å bo er truet.Nærheten av disse aktiviteter til denrussiske grensen uroer også. LillianMikaelsson sa «Det er ikke bare samene,det er vi alle som blir koloniserte ogmilitariserte gjennom NATO og internasjonaleaktiviteter».Norges rolle i satellittkrigEdel Havin BeukesUnder konferansen «Global Networkagainst weapons and nuclear power inspace » ble det avholdt et seminar 28-29juni og et besøk og en demonstrasjonpå Esrange basestasjon arrangert avsvenske organisasjoner med Kvinnerfor Freds lokalavdeling i Kiruna somprimus motor. Deltagerne var fra Japan,Mexico, USA, Russland, Storbritannia,Tyskland, Finland, Sverige, Norge ogDanmark. Vi var fem fra IKFF Norgeder: Hermien Prestbakmo, UrsulaGelis, Siri Lill Thowsen, Berit Ås ogEdel Havin Beukes.

Lillian Mikealsson. Foto Ursula GelisKrigene føres i dag ved hjelp av opplysningerfra satellitter i rommet, viabakkestasjoner for satellittene og avradaranlegg. USA har tilgang til slikeover hele verden. Fly og raketter ogdroner kan dirigeres mot ønskete mål.Droner er betegnelsen på førerløsefly. Droner kan brukes til både sivileog militære formål. De kan være småsom lekefly og søke inne i bygningereller de kan være store og utrustetmed våpen.Droner brukes nåbl.a. til å henrettefolk f.eks. i Yemen,Afghanistan, Pakistan,Mali og Gazauten at egne soldaterblir drept. Flereland disponereri dag droner eller har planer om åprodusere dem til ulik bruk. Ved hjelpav opplysningene fra satellittene kandronene som er på f.eks. amerikanskebaser i hele verden dirigeres dit manønsker fra militære hovedsentre i USA,som i Fort Langley i Virginia og CreechAir Base i Nevada. Man kan sitte påkontoret sitt i USA og plukke ut ofre iAfghanistan eller i andre fjerntliggendeland og ta livet av dem. Denne metodentar også uskyldige menneskeliv viserundersøkelsene som er gjort.Esrange er en basestasjon for satellitterog ligger i nærheten av Kiruna by iNord Sverige. Den regnes å være en avverdens største slike bakkestasjoner ogden ligger på et enormt område somkalles NEAT- North EuropeanAerospace Testrange som erEuropas største flytreningsområde.Selvfølgelig er detteområder som er relativt tyntbefolket, men der bor og leversamer som har liten innflytelsepå slike saker. Den militære dronenNeuron som er utviklet bl.a. av SAABskal testes på Esrange i 2014.Seminaret ble kalt «The High North andInternational Security Conference».En av hovedtalerne på seminaret var dennorske journalisten Bård Wormdal somIKFF har hatt som foreleser på møter iOslo. Han har skrevet en bok kalt «Satellittkrigen» som foreligger både i norskog engelskutgave. EvaDet kan ikke være klokt atbåde Svalbardtraktatenog AntarktistraktatenbrytesFidjestøl anmeldteboka iFred og Frihetnr. 1, 2012.Bård Wormdalhar beskreveti boka hvordanNorge desiste tjue årene har bygget opp bakkestasjonerfor satellitter både på Svalbard(SVALSAT) og i Antarktis (TROLL) som kanbrukes i konflikter og kriger over helekloden, og den omdiskuterte radareni Vardø er et ledd i USAs forberedelserpå krig i og fra verdensrommet. Dettetyder på at Russland, Iran og Kina erpotensielle fiender. Den samme konklusjonenfår man når man plotter innde over 800 amerikanske militærbaserpå et verdenskart.Det er ingen debatt i Norge om militariseringenav polområdene ogverdensrommet. Det er heller ingendebatt om medlemskapet i NATO medden tilhørende «Out of Area»- politikkensom medfører krigføring mot land og«I believe that peace is not merely an absence of war, butthe nurture of human life, and that in time this nurturewill do away with war as a natural process....I can see noreason why one should not see what one believes in timeof war as in time of peace....Only in freedom is permanentpeace possible. To unite women in all countries who areopposed to any kind of war, exploitation and oppressionand who work for universal disarmament...and by theestablishment of social, political, and economic justicefor all without distinction of sex, race, class, or creeds.»Jane Addams (1860-1935) U.S.A.folk som aldri har vært noen fiende forNorge, men som har mange verdifullenaturressurser som maktstrukturer iandre NATO-land ønsker kontroll over.Det kan ikke være klokt at både Svalbardtraktatenog Antarktistraktaten brytes.Det velges ansvarlige stortingsrepresentanterog en regjering uten at slikespørsmål blir nevnt eller behandlet ivalgkampen!Norge spiller en viktig sentral rolle i denmoderne krigføringen ved sine satellitt-og radar-oversikter som formidlesvidere. Det samme gjør Sverige. Møtenei Kiruna tok også opp den økte militariseringenav samiske områder i Finland,Sverige og Norge. Det ble skrevet flererapporter fra møtet og jeg vil spesieltanbefale å lese den som er skrevet avDave Webb, den er fyldig og med godeillustrasjoner som kan brukes i andresammenhenger. Flere av fotografieneer tatt av Ursula Gelis. Det ble også lageten uttalelse fra konferansen.http://www.space4peace.org/reports/gn_conference_13.htmGlobal Network avholder hver år eninternasjonal uke «Keep Space forPeace» i samarbeid med WILPF. I årblir det i tiden 6-13 oktober.Norges Fredslag og Internasjonal Kvinneligafor Fred og Frihet arrangererseminar på Fredshuset i anledningKeep Space for Peace Week 2013.Temaet i år vil være:Et våpenfritt verdensrom –Norges rolle i morgendagenskrigføringFølg med på vår hjemmesidewww.ikff.noFred og frihet 3-4 /2013 25

BergenMilitarisme & Miljø – Møte på Dengrønne kafe i samarbeid med MiljøpartietDe Grønne. Med foredrag,herunder to innlegg fra IKFF Bergen,sang og musikk.Bhanu var invitert til å holde foredrag iforbindelse med «Marsj mot Monsanto»25. mai og «Matgilde mot hungersnød»den 8. juniPå Jondal-symposiet, hadde vi ansvarfor workshop om fredskultur, Fremtidsverksted:Kritikk, visjon og realisering (seside 15). Johanne Margrethe Hartwighar vært styreleder i Nordisk Fredsakademigjennom 2 år med en formidabelinnsats bak seg. Stafettpinnen har huni sommer gitt videre til yngre krefterfra Hardanger.Utarbeidet nye postkort. Viser her littav teksten som er satt inn i et frodignaturmaleri: «Kan vi avstå ett av 52 JSFbombefly for å drive et Hardangerakademifor Fred, utvikling og miljø iJondal og Fredshuset i Oslo i 1000 år?»Se side 2.Jevnlige møter, stands, lørdagskafeerog deltakelse på fredsmarkeringer.www = world without warKari HartveitHedemark / Oppland«Økobondine» Kari Kobberød Brustadhadde stand på Svullrya i Grue Finnskog,4. august i forbindelse med den regionalemarkeringen av 100 års jubileettil Norsk Bonde - og Småbrukarlag(NBS) Landbruksministeren mottokvåre to bøker «Kvinner, liv og vann» og«Kvinneblikk på atomenergi» i gave,noe han takket for.Ellers kan vi meddele at i løpet avaugust har vi fått 4 nye medlemmer.Flere av våre medlemmer er spesieltaktive med rekruttering. Så pr i dag harvi 49 medlemmer, og det er vi veldiggodt fornøyd med!Slik vi har gjort de siste årene, markertevi også i år, 21. september - FNs26 Fred og frihet 3-4 /2013internasjonale fredsdag med budskapom global våpenhvile og ikkevold -med fredsfortellinger. På denne flottehøstdagen møttes 12-15 tilhørere opppå vår hyggelige stamkaféTante Gerdafor å høre fredsfortellinger.Vårt medlem Kirsti Hougen, somfor øvrig sammen med sin mann erinnehaver av kaféen, var en av de trefortellerne. På en fin måte knyttet dehver av sine fortellinger sammen tilet tankevekkende hele – budskapetom fred!Ellers kan vi forsiktig meddele at vi såsmått har begynt forberedelser til åmarkere 100 års jubileet i 2015 her ivår avdeling.PS: forteller Kari Kirkeby er nytt medlemhos oss.Eli Hammer EideOslo/AkershusOslo og Akershus avdeling av IKFF harstartet opp igjen etter mange års pause.Elisabeth Kristiansen er koordinator forgruppen. Det er mange aktive dameri dette området og få av oss har tid tilflere møter. Men vi ønsker å få en samletoversikt over all møtedeltagelse, demonstrasjonerog aksjoner, alle appeller,taler, leserinnlegg og avisartikler utførtav våre medlemmer. På denne måtenkan vi få synliggjort det store arbeidetsom blir utført. Kanskje kan vi også få tilet kafémøte en gang i mellom for å deleerfaringer og oppgaver. Vi ber om at allemedlemmer som bor i Oslo/Akershussender inn rapport om det de har værtmed på som representant for IKFF. Vikan legge dette på hjemmesiden vår,skrive om det i Fred og Frihet og senderapport til Årsmøtet. Slik det har værtlenge har mye av denne aktivitetenvært usynlig.Vi har blant annet, feiret Stemmerettighetsjubileet,deltatt på Humanitærtfriminutt med ICAN, demonstrert i solidaritetmed folk i Syria og møtt JodyWilliams på boksignering hos PRIO.Eva FidjestølHip hip hurra!Eva Fidjestøl feiret 80 årsdag 24. september.Hun ønsket seg ikke blomstereller telegram, men en gave til Barnav Tsjernobyl. Eva har denne sesongenskaffet seg personlig trener forå komme i form til skisesong med tibarnebarn. På kontoret er vi av denoppfatning at skigåing er fredskulturav beste sort og ønsker jubilanten envinter med masse sne.Elisabeth Kristiansen (foto)SandnesEtter landsmøtet i Oslo april 2013,kom Elisabeth Kristiansen fra kontoreti Oslo, på besøk til oss for å snakkemed medlemmene våre om IKFFs nyehjemmeside og hvordan papirutgavenav «fred og frihet» kom til å bli. Det varinteressant for oss, og viktig for våreeldre medlemmer at medlemsbladetfremdeles skulle komme. Det er endel av våre medlemmer som ikke er sågodt kjente med Internett, og bladetblir derfor enda viktigere. Det er ogsåkjekt for oss at Wivi Sigmundsen fravår avdeling skal være med i redaksjonsavdelingen.Ellers hadde vi sommermøtet på atelierettil vårt kunstnermedlem, MartaD. Sagland Lea, som vanlig de sisteårene. Det var også medlemmer fraStavangeravdelingen til stede, ca 20Stk. I tillegg til allsang og deilig mat,diskuterte vi møtene for kommendeår: Studieringen på «Kvinneblikk påatomenergi», hver 3. mandag fra kl18.30 -19.30.

Vi vil ha små kronikker fra medlemmerog tid til diskusjoner. Iseptember har Zoia Grannes tattutfordringen og fortalt litt om sinegen flyktning bakgrunn etter 2.verdenskrig. I oktober skal hunfortelle litt om det arbeidet hunnå gjør for flyktningbarn i vårtområde. Kanskje klarer vi å få til etåpent møte i desember bygget påatomenergien?Nytt fra vårt arbeid i FN9.november har vi årets Loppemarkedsammen med Stavangeravdelingen.Det samler litt penger,samtidig samles mange medlemmertil en felles konkret dugnad.Vi ønsker å lage et lokalt programfor IKFFs 100-års jubileum, på våren2015. Her har vi allerede startetmed å ta fram utstillingen fra 1985til fotografering, og presentere noeav den sammen med nyere historie.I tillegg vil vi presentere et kulturprogramsom tar utgangspunkt i«Fredstanken i musikk og lyrikk»laget av Johanne Skog Gripsrud ogJohanne Lea på 1970-tallet.Det er Sandnes som skal arrangerelandsmøtet i 2014, og her arbeidervi med å finne sted å være og lage etkjekt program rundt et felles måltidlørdag kveld. Nå håper vi bare atdet blir riktig mange deltakere fraresten av Norge også. Tidspunktetblir første eller siste helga i april.Også i høst har vi lyst til å prøve ossmed fredskafé på en av kafeene isentrum. Vi ser dette som en måte ågjøre organisasjonen kjent for andrei byen vår, men også som et ekstramøtested for våre egne medlemmer.Vi håper at de som ellers errelativt passive, ser en mulighet tilå komme sammen med andre somer samfunnsengasjerte og savnernoen å dele synspunkter med.Vi ønsker velkommen til fredskafé19. september og 5. desember på«Pastabakeriet» fra kl 14 -17.Gro EriksenFNs Generalforsamling UNGAFNs 68 generalforsamling åpnet17.september 2013 I New York. Denårlige generelle debatten i FNs Generalforsamlingblir i år fra 24. septembertil 4. oktober. RCW vil på sin websidereferere fra alle debattene som handlerom våpenkontroll, nedrustning, atomogkonvensjonelle våpen, atomkraft,våpenhandel, militarisme og kvinner,fred og sikkerhet.Utenriksdepartementet og Bistandsdepartementetinviterte organisasjoneneinn til et møte I UD den 17.9. Edel HavinBeukes representerte oss. StatsrådeneEspen Barth Eide og Heikki Holmås informerteom Norges posisjoner I viktigesaker som skal opp og fikk muntligekommentarer fra organisasjoneneI løpet av september skulle det bl.a.være et «High-Level Political ForUMon Sustainable Development» oget «High-Level Meeting on NuclearDisarmament.» IKFF sender ingen tilFN fra Norge denne høsten.FNs første komitéMøtet til FNs Første komité om nedrustningog internasjonal sikkerhet vili år vare fra 7. oktober til 5. november.RCW vil følge komiteen sitt arbeidog gi ut First Committee Monitor engang i uken med referat av taler ogavstemninger. Du kan melde deg herfor å motta Monitor via epost hvermandag under hele perioden. http://www.reachingcriticalwill.org/High-level meetingDen 26. september ble det arrangert etsåkalt høynivå møte i FN for å diskutereatomnedrustning med representanterfra regjeringene i de fleste FN-land.Representanter fra sivilsamfunnet frahele verden var også der og minnetpolitikerne om at det kreves mot for åforandre verden. RCW har fyldig referat.First Committee briefing bookFørste komité har ofte blitt brukt somet forum for medlemsstatene til å uttrykkeforslitte og gjentatte meningerom hvert eneste tema knyttet til nedrustningog internasjonal sikkerhet,og til å foreslå resolusjonstekster somforandrer lite på resultatet fra år til år.For de fleste aktørene fra sivile organisasjoner(NGO) kunne oktober månedblitt brukt mer effektivt. Derfor har RCWi forkant av dette årets møte i Førstekomité utgitt en bok som handler omnoen av de viktigste tema som vil blibehandlet der. Boken er forfattet avBeatrice Finn og Ray Acheson og erførst og fremst tenkt som en hjelp tilrepresentantene fra de sivile organisasjonene.Den inneholder likevel ogsåråd til regjeringsdelegasjoner fra noenav de viktigste organisasjonene somarbeider med disse sakene.Eva FidjestølAnbefalt lesning fra RCWAmy Goodman: Just say no to nuclear power– from Fukushima to Vermont, The Guardian,29.August 2013Richard Falk: Contra Syria Attack, 30 August2013Gro Nystuen and Stein-Ivar Lothe Eide: Wanted:Resolute Normative Leadership, EuropeanLeadership Network, 5. September 2013Eric Schlosser: Nuclear weapons: an accidentwaiting to happen, The Guardian, 13.September 2013Jeri Clausing and Matthew Daly: Nation’sbloated nuclear spending comes under fire,Associated Press, 13 September 2013Fred og frihet 3-4 /2013 27

Ny internasjonal kampanjemot drapsroboterMer enn 50 mennesker deltok på frokostseminarpå Peace Research Institute ofOslo, (PRIO). 5. september, der den norskedelen av denne kampanjen ble lansert.Seminaret var organisert av NorwegianCentre for Humanitarian Studies (NCHS)i samarbeid med PRIO.Temaet for seminaret var: Killer Robots:the Future of War? I panelet satt direktørfor Norges Fredslag Alexander Harang,professor i juss Kjetil Kujezinovic Larsenog Tobias Mahler fra Norwegian ResearchCenter for Computers and Law, UiO.Det siste tiåret har utviklingen av ubemannedekjøretøy og fly med våpen dramatiskendret krigsoperasjoner og utfordrer degjeldende lover og avtaler om krigføring.Hurtig teknologiutvikling fører til utviklingav helt autonome våpen. Robotvåpen kanbli i stand til å velge å skyte på mål selv,28 Fred og frihet 3-4 /2013uten noen menneskelig innvirkning. Envet i dag ikke hvor avansert den militæreteknologien er, men når vi ser hva som eri bruk på det sivile området, kan vi regnemed at den militære teknologien liggernoen skritt foran.Flere fra IKFF deltok på seminaret. Individuelleinteresserte kan motta regulærinformasjon via email og er oppfordrettil å følge aksjonen på Twitter, Facebook,Flicker, You Tube og StorifyCampaign to stop Killer Robots blestartet i april 2013 av 10 internasjonaleorganisasjoner der WILPF også er med. Sålangt har 45 NGOs fra 20 land sluttet segtil kampanjen. Mer informasjon finner dupå Fredslaget sin hjemmeside og www.stopkillerrobots.orgEva FidjestølBarnelege i Irakber om hjelptil å fåfrigitt rapportDen 31. juli 2013 lanserte dr. Alaani fraIrak en internasjonal underskriftkampanjepå internett. Hun skriver blantannet: «Mitt navn er Samira Alaani og jeger barnelege i Fallujah General Hospital.I årene siden amerikanske styrker i 2004angrep byen vår har mine kolleger ogjeg opplevd en skremmende økning iantall barn født med congenital birthdefects (CBD). Mange av disse overleverikke, men de som gjør det steller vimed de begrensede ressursene vi har.Vi har påvist 144 misdannede barn per1000 levende fødte, og tror dette harsammenheng med krigshandlingeneher for ti år siden.Da jeg hørte at helseministeren i Irakog Verdens helseorganisasjon (WHO)skulle starte en undersøkelse av dette,følte jeg et glimt av håp. Men årene hargått og ingen ting skjer. Så fikk vi høreat undersøkelsen var ferdig og skullepubliseres i begynnelsen av 2013, menseks måneder senere annonserte WHOen ny utsettelse. Vi frykter at dette erpolitikk og ikke vitenskap. Vi har venteti årevis på sannheten og pasientenemine kan ikke vente lenger. De trengerå vite hvorfor barna deres er syke, og atdet blir gjort noe med dette problemet.Helseministeren i Irak og WHO må frigidisse undersøkelsene og gi oss svar. Værså snill og skriv under dette oppropetog vis at resten av verden ikke har glemtmenneskene i Irak. Gå til denne siden:www.change.org/act4iraqDe som ønsker mer informasjon:(www.wiseinternational.org).

International Peace Bureau(IPB) -møte i Stockholm13.-15. september 2013Hvert tredje år holder IPB et møte for åsamle medlemmer og tilhengere for ådiskutere de utfordringer fredsbevegelsenhar i en ustabil og over militarisertverden. Møtet ble holdt i ABF Huset iStockholm 13-15 september. MargretheTingstad og Edel Havin Beukes, lederog nestleder for IKFF deltok.Denne gang ville IPB-konferansen se påforholdene mellom militær intervensjonog krigsøkonomien, samt forsøkeå svare på noen utfordrende spørsmål.Disse spørsmålene var:• Hva har vi lært av innblandingutenfra i de siste konfliktene?• Hva er de beste alternativene tilslike intervensjoner?• Hvor mye bruker verden på detmilitære og hva kunne man fåttgjort istedenfor dette?• Hvordan kan vi forhindre robotkrigføring?• Hvordan kan man best støtte«whistleblowers» for fred?• Hvilken lærdom kan vi hente frade overlevende etter HiroshimaogNagasaki?Fredagskvelden ble det avholdt etarrangement i Nobel Museet kalt«Nobel Peace Evening» ledet av MajBritt Theorin. Jody Williams og Maireadsom er tidligere Nobel fredsprisvinneredeltok også. Lørdagen startetmed at Joseph Gerson fra Kvekernei USA snakket om: Obama’s Wars:Imperial power in a multipolar world.Første hovedtema deretter var Syria,så kom Space weapons, drones andintervention. Mange dyktige foredragsholderedeltok og det var godtid til spørsmål og diskusjon.Om kvelden var det utdeling av denårlige MacBride fredsprisen som dennegang gikk til den amerikanske «whistleblower»Chelsea (Bradley) Manningsom nylig fikk en lang fengselsstraffved en militærdomstol i USA.Ann Wright mottok prisen på Manningsvegne. Hun er amerikansk,tidligere militær og diplomat, somgikk av i protest mot Irak krigen. Huner nå fredsaktivist, og arbeider medtema som tortur, forholdene på Guantanamoog Israel’s okkupasjon avpalestinske landområder. Ann Wrighttilhører «Private Manning Supportnetwork, USA».På søndagen ledet Ingeborg Breines,den norske nestleder i IPB , møtenesom omfattet flere foredrag , bl.a. engjennomgang av de globale militærutgiftenefra SIPRI og en orienteringom en global kampanje som IPB harom militært forbruk.Vi fikk også tid til et lite skandinaviskIKFFmøte for å se på hvor vi står iforhold til et felles forarbeide til Detnordiske kvinnemøte i Malmö i 2014.Svenske IKFF, som allerede har begyntå markere at IKFF har 100-årsfeiringi 2015, arrangerte lørdagskvelden etmøte i et ungdomslokale i byen, meden samtale mellom Jody Williams ogWILPFs generalsekretær MadeleineRees om krig og fred og konsekvenseneav all opprustning og krigføring.De fikk en veldig positiv respons framange unge menneskene som haddekommet for å høre på dem.Edel Havin BeukesLivslangt engasjementJody Williams har turnert Norden densiste uken, og hennes nye bok «My nameis Jody Williams» ble nylig lansert i Oslo.Williams er fra USA, og ble tildelt Nobelfredspris 1997. Hun er fredsaktivist påsin hals, og har mange sterke budskap.14. september i år deltok hun i et intervjumed IKFF Sverige, sammen medWILPFs generalsekretær MadeleineRees. Samtalen fant sted på et utestedfor ungdommer midt i Stockholm.Tilhørerskaren var stor, og gjennomsnittsalderenlav i forhold til det vi iIKFF vanligvis forbinder med publikumi fredssammenheng. Begge har hatt etsterkt engasjement for fred og menneskerettighetersiden oppveksten,og de har en direkte form som får folktil å lytte.De to snakket om den militaristiskekulturen som omgir oss, og viktighetenav å endre denne kulturen. De påpektenødvendigheten av systemendringerog hvordan våre samfunns beskrivelserav virkeligheten er med å forsterke enmilitaristisk kultur. Når krig er blitt institusjonalisert, og de stridende parterdefinerer virkeligheten, er det partenemed våpen som taler. Vi oppfordres alletil å jobbe for en kultur hvor det ikke ernaturlig at gutter godtar å bli soldaterrustet til å drepe andre mennesker.Williams og Rees var også opptatt avhvordan vi kan ivareta et engasjement.Det dreier seg ikke så mye om spørsmåletom hvordan man organiserer seg, somdet å forfølge det man brenner for. Dafinner man likesinnede å jobbe med.Etter antall tilhørere, stemning og gjennomsnittsalderpå dette arrangementetå bedømme, er det grunn til å tro atfredssaken også kan fenge unge dersomman treffer dem på hjemmebane.Margrethe K. Tingstad (foto)Fred og frihet 3-4 /2013 29

I samarbeid med Oslo Senterkvinner,FOKUS, VennskapNord/Sør og Norsk Bonde- ogSmåbrukarlag markerer vi deninternasjonale bygdekvinnedagenden 15. oktober påUtviklingshuset i Oslo. Undermarkeringen blir det holdtinnlegg fra bl.a. Vandana Shiva.Les mer på: www.ikff.no«hvordan var det nå det var?»Framdrift i aktivitetsatlasMari Holmboe RugeWILPFs arbeidsgruppe «Our Story»har medlemmer fra bl.a. Spania,Storbritannia, India, Albania, Tyskland,Storbritannia, og Japan. MariHolmboe Ruge fra IKFF koordinerergruppen, med god støtte fra WILPFssekretariat i Genève. Arbeidet harstartet med et telefonmøte i sluttenav september. Vi skal først kartleggeen del fakta, bl.a. av hvor WILPF harog har hatt nasjonale seksjoner i løpetav våre 100 år. Dessuten skal vi gåtilbake til resolusjonene fra 1915 ogvurdere hvordan de har «stått seg» ihele perioden. Et «aktivitetsatlas» medavmerking av hvor og hvordan WILPFhar vært særlig aktive gjennom åreneskal også lages.En hovedutfordring for dette arbeideter paradoksalt at det finnes altfor myemateriale. Det er skrevet hundrevis avbøker og artikler om WILPF gjennom30 Fred og frihet 3-4 /2013årene. Mye av materialet er samlet iarkiver i USA og andre steder. Det erikke mulig for en liten gruppe å pløyegjennom dette. Vi må velge ut noensentrale temaer som kan bidra til ethelhetsbilde av hva organisasjonen hararbeidet og stått for gjennom snart 4generasjoner. Dette bildet skal speilegeografisk spredning, tidsepoke (f ekshovedtema for hvert tiår), prinsipiellespørsmål (f eks megling som konfliktløsning,pasifisme, feminisme), holdningtil ulike ideologier (f eks kommunisme,fascisme, imperialisme/kolonialisme),og klassespørsmål («alternativt diplomati»vs grasrotorganisering).Dette skal bli en beretning både omWILPF som internasjonal organisasjonog om arbeidet i de nasjonaleseksjonene. Seksjonene vil bli bedtom å supplere «aktivitetsatlaset» nårførste utkast foreligger. Vi vil også stimulereseksjonene til å skrive sin egenhistorie, slik det bl.a. planlegges i IKFF.Sluttproduktet skal legges fram formarkeringene i Haag i 2015, mengruppen vil holde kontakt underveismed seksjoner og de andre jubileumsgruppenesom skal se framover. Flereuttrykksformer er aktuelle: videoer,utstillinger, kanskje også dramatiseringav spesielle saker. Men som gammelbyråkrat vil jeg også at vi skal kommefram til et skriftlig produkt som vi ogneste generasjon kan ta med oss videreog slå opp i når spørsmålet kommeropp: «hvordan var det nå det var?»Oppgaven er omfattende og budsjettetbasert på egeninnsats i besteWILPF-tradisjon. Arbeidsgruppen kanhøyst komme sammen til et fysiskmøte én gang.Vi i IKFF skal også dokumentere vårflotte historie. Det planlegges nå enserie seminarer utover 2013 og 2014der vi tar for oss våre egne hovedsakergjennom epoken, med basis bl.a. i vårtmedlemsblad gjennom mer enn 70 år,landsmøterapporter og arkivmateriale.Arbeidet er kommet sent i gang, deter ikke lenge til april 2015, men førårsskiftet 2013/14 skal vi ha ferdig enkonkret kjøreplan som vi vil ha mangemedlemmer med på å realisere.

IKFFStorgata 110155 OsloEpost: ikff@ikff.noHjemmeside: www.ikff.noKontonr: 0531.50.27057Kontoransvarlige:Mari Holmboe RugeTelefon 48124664Telefon 93089644Fax: 23010301SekretærElisabeth KristiansenTlf 47311756Epost: eplepiken@gmail.comLandsleder:K. Margrethe TingstadEpost: margrethe.tingstad@gmail.comLokalavdelinger og kontaktpersonerHedmark/OpplandEli Hammer EideØvreveien 172312 OtterstadTlf 93645176Epost: eliheide@online.noOslo/AkershusElisabeth KristiansenStorgate 110155 OsloTlf 47311756Epost: eplepiken@gmail.comSandnesGro EriksenDrengeveien 14300 SandnesTlf 51662370Epost: eingro@lyse.netSør-TrøndelagÅse Berg7372 GlåmosTlf 72414631Epost: aase.berg@miljolab.noTromsHermien Stoop PrestbakmoTrollbakken 69321 MoenTlf 95465017Epost: hprestbakmo@gmail.comVestfoldBjørg BergMårvn 73124 TønsbergTlf 33326435Epost: biefred@c2i.netBergen/HordalandSusanne UrbanStrandkaien 65013 BergenNorwayTlf 905 44 639Epost susanne@urbanrabbe.noStavangerHanne Kjersti KnutsenBlåfjellveien 14019 StavangerTlf 51543202Epost: hannekk@invivo.noWILPFI rue de Varembe Cp 28CH 1211 Geneve 20SveitsTlf 004122.919.7080E-post: inforequest@wilpf.chHjemmeside:www.wilpfinternational.org« If you do not want a war, do not prepare for one»Jody WilliamsKjenner du noen som er interessert i fred og frihet?Og som ønsker en omfordeling av ressurser fra krig til fredeligeformål?Vi i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet ønsker nyemedlemmer velkommen.Les mer på www.ikff.noFred og frihet 3-4 /2013 31

Returadresse:IKFFStorgaten 110155 Oslo«I 2015 er verdens behov for IKFF like stort som i 1915. Vi feirer vår historie, vi vil skape en framtid.»Janette McLeod (WILPF Australia)Komité av 100 består av 100 dedikertekvinner som bidrar med 1,000 CHF, EUReller USD til forberedelsene og feiringen avIKFFs internasjonale 100 års jubileum i 2015.Les mer på: www.womenstopwar.org32 Fred og frihet 3-4 /2013