Informasjonsskriv om frivillig tilbakevending - UDI

Frivillig tilbakevendingVoluntary repatriationRepatriación voluntariaDobrovoljni povratakKthim vullnetarëInformasjonsskriv3.utgave 01.01.01

GenereltNorske myndigheter gir økonomisk støtte til flyktninger som ønsker å vende tilbake til hjemlandet.Formålet med støtten er å legge forholdene til rette slik at flyktninger i Norge, på frivillig grunnlag,skal kunne vende tilbake og bosette seg i hjemlandet.Skrivet er delt i to deler: Del I omhandler reglene for tilbakevendingsstøtte og hva en søknad om tilbakevendingsstøtteskal inneholde. I del II gis informasjon om en del praktiske spørsmål som knytterseg til tilbakevending.2

DEL 1:Tilbakevendingsstøtte - Krav til søknadenHvem kan søke støtte?Alle personer med asyl, kollektiv beskyttelseeller opphold på humanitært grunnlag kan søkeom tilbakevendingsstøtte, dersom de ønsker åvende tilbake og bosette seg i sitt hjemland.Også personer som er familiegjenforent med enperson som tilhører en av disse gruppene, harrett til støtte.Det kan i særlige tilfeller også bli aktuelt forandre grupper å søke tilbakevendingsstøtte.Informasjon om dette vil kunne fås ved henvendelsetil UDIs regionkontorer.Du må ha bodd i Norge i mer enn tre månederfra ankomsttidspunkt for å kunne søke omtilbakevendingsstøtte.Personer som i dag er norske statsborgere, vilnormalt ikke få støtte til tilbakevending. Det erimidlertid mulig å søke om unntak ut framenneskelige eller samfunnsmessige hensyn.Tilbakevendingsstøtten består avfølgende ytelser:a) Hver person får et kontantbeløp på 10.000kroner som utbetales når søknad om støtte innvilges.Denne støtten skal være et bidrag tilreetablering i hjemlandet.b) Til frakt av personlige eiendeler gis et beløppå 5.000 kroner pr. person. Støtten utbetales tilalle som får innvilget søknad om tilbakevendingsstøtte.c) Reisekostnader fra nærmeste flyplass i Norge tilhjemlandet dekkes som beskrevet på neste side.Ingen av støttebeløpene er behovsprøvet, og deter ingen øvre grense per familie.Hvor og hvordan søker du?Søknad om økonomisk støtte sendes skriftlig tilUtlendingsdirektoratets regionkontor i den regionendu bor. Søknadsskjema fås ved henvendelsetil regionkontoret, kommunen eller statligemottak. Regionkontoret og kommunen girogså informasjon og veiledning i forbindelsemed tilbakevending.Dersom du har eller kan skaffe deg hjemlandetspass, skal hjemreise foregå med dette. Du måderfor søke om å få tilbake ditt pass som duleverte fra deg da du kom til Norge, og du målegge ved en kopi av dette når du søker om støtte.Søknaden om å få tilbake gammelt pass sendesUtlendingsdirektoratet gjennom den lokalepolitimyndighet. Det kan ta lang tid å få svar pådenne søknaden. Du må derfor ta kontakt 3-4måneder før avreise.Dersom du ikke lenger har et pass, eller dittgamle pass er foreldet, må du henvende deg tilkonsulatavdelingen i din ambassade for å få etnytt. Dersom hjemlandet ditt ikke har ambassadei Norge, må du kontakte den ambassadesom er akkreditert til Norge. Noen land kreveren bekreftelse på at du har søkt om tilbakevendingsstøtteeller å få se selve flybilletten førde utsteder pass/ reisedokument.BehandlingstidUtlendingsdirektoratets behandlingstid for søknaderom tilbakevendingsstøtte er normalt firetil seks uker. Hvis de nødvendige papirer ikkefølger søknaden, vil behandlingstiden bli lenger.For at de kommunale myndigheter skal væreorientert om dine planer om å vende tilbake, vilUtlendingsdirektoratet informere din hjemkommuneom disse.3

HjemreisenBilletter til hjemreisen skaffes gjennom InternationalOrganization of Migration (IOM) ogbetales av norske myndigheter. Utlendingsdirektoratetsregionkontor bestiller billetten fordeg. Du kan ikke bestille billetten på egen hånddersom utgiftene skal dekkes av norske myndigheter.Antall kilo bagasje du kan ta med degavhenger av hvilke avtaler IOM har med detenkelte flyselskap.Gjeninnvandring til NorgeDersom du har bosettingstillatelse, kan du søkepolitiet om å få stemplet denne tillatelsen inn iditt hjemlands pass. Bosettingstillatelsen girdeg mulighet til å reise tilbake til Norge innento år fra utreisetidspunktet.Dersom du ikke har bosettingstillatelse, men enmidlertidig oppholdstillatelse, har du anledningtil å reise tilbake til Norge så lenge denne ergyldig.Annen gangs utbetaling avtilbakevendingsstøtteDersom du har vendt tilbake til hjemlandet éngang med tilbakevendingsstøtte, senere gjeninnvandrettil Norge, og så på nytt ønsker åvende tilbake til hjemlandet, er det mulig å fåutbetalt tilbakevendingsstøtte for annen gang.Dette forutsetter imidlertid at du har betalttilbake tilbakevendingsstøtten du mottok forførste tilbakevending til hjemlandet til norskemyndigheter. En eventuell annen gangs utbetalingav tilbakevendingsstøtten skal tilsvare detbeløp du har betalt tilbake i forbindelse medgjeninnvandringen til Norge. Det gis ikke støttetil reiseutgifter i forbindelse med annen gangstilbakevending.Hvis du ikke reiserDersom du av en eller annen grunn ikke reiseretter at du har fått utbetalt støttebeløpet, vilUtlendingsdirektoratet kreve at du betalerbeløpet tilbake.Dersom du verken har bosettingstillatelse ellergyldig oppholdstillatelse, og du senere ønsker ågjeninnvandre, må du søke norske myndigheterom ny oppholds- og/eller arbeidstillatelse franærmeste utenriksstasjon i ditt hjemland.Du får ikke automatisk ny oppholds/ arbeidstillatelsei Norge. Søknaden blir vurdert individuelt,og det er ingen garanti at du får deninnvilget. Har du bosettingstillatelse, men haroppholdt deg utenfor Norge i mer enn to år,gjelder samme regler og fremgangsmåte somfor de som ikke har bosettingstillatelse.Dersom du gjeninnvandrer, må du betaletilbake hele eller deler av støtten du har fått framyndighetene, med unntak av reisekostnader.Dette blir du orientert om når du søker, og duskriver under i søknadsskjemaet på at dukjenner til dette. Beløpet som skal betalestilbake fastsettes ut fra lengden på oppholdet ihjemlandet. Dersom du på nytt må flykte fraovergrep i hjemlandet, kan du søke om å fåslippe å betale tilbake støttebeløpet. Søknadenblir i så fall gitt en individuell vurdering avUtlendingsdirektoratet.4

DEL 2:Praktiske spørsmålFrakt av personlige eiendelerSom en del av støttebeløpet ved frivillig tilbakevending,gis en kontantstøtte på 5.000 kronerpr. person til frakt av personlige eiendeler.Frakten må ordnes privat.Transportselskapene vil kunne opplyse omhvordan godset er forsikret. Det er mulig åtegne separat transportforsikring, men dette kanvære kostbart og er noe du må vurdere selv.Overføring av valutaSom privatperson kan du opprettholde dinebankinnskudd i Norge. Det er mulig å overføremidler til hjemlandet. Slike overføringer kreverikke tillatelse fra norske valutamyndigheter.Hvis du ved utreise fra Norge har med degnorske eller utenlandske sedler eller myntertilsvarende et beløp større enn 25.000 kroner,må du melde dette til tollvesenet. Det finnes etspesielt skjema for dette som skal fylles ut ogleveres tollmyndighetene på utreisedagen.Skjemaet fås ved henvendelse til tollkontoret påflyplassen eller den norske grensen.Nedbetaling av lån du har tatt opp i Norge, kanskje fra ditt hjemland uten spesiell tillatelse franorske valutamyndigheter.BoligHvis du leier bolig, må du sørge for å si oppleieavtalen i tide, slik at du slipper å betale leiefor en bolig du ikke lenger bor i. Oppsigelseskal normalt skje skriftlig.Dersom du eier bolig må du selv ordne medsalg. Fordi det kan være vanskelig å selge, børdu beregne god tid og starte salgsarbeidet såtidlig som mulig. Du må samtidig ta kontaktmed de finansieringsinstitusjoner som har gittdeg lån til boligen, for å informere dem om hvasom skal skje, og for å avtale hvordan gjeldenskal gjøres opp. Finansieringsinstitusjonene kanogså gi deg råd hvis det er noe du lurer på i forbindelsemed salget. Utlendingsdirektoratet vilkontakte Husbanken for å forsikre seg om ateventuelle gjeldsforpliktelser eller leieavtaler eravklart.ArbeidHvis du er i arbeid, må du si opp jobben innenforden oppsigelsestiden som står i ansettelsesavtalen.Du har krav på å få utbetalt opptjenteferiepenger når du slutter.SkattHvis du har hatt inntekt i løpet av inneværendeeller forrige år, må du ta kontakt med likningskontoreti kommunen senest fire uker føravreise for å få utført forhåndslikning. Forhåndslikninginnebærer at du vil få utbetalt detdu eventuelt har til gode hos likningsmyndighetene,eller gjort opp eventuell restskatt før duforlater Norge.TrygderettigheterDen trygdedekningen du har i Norge, opphørerfra det tidspunktet du forlater Norge for godt. Fradette tidspunktet regnes du som flyttet fra Norge,og du er ikke lenger medlem i folketrygden elleromfattet av særreglene om trygdedekning forflyktninger eller asylsøkere. Folketrygden dekkerikke utgifter som oppstår på grunn av sykdomeller ulykke under tilbakereisen, eller etter at duer kommet frem. I denne sammenheng er detuten betydning om det gjenstår en periode av denoppholdstillatelsen du har fått i Norge.5

Dersom du har minst 20 års botid i Norgemellom fylte 16 og 67 år, har du rett til å fåutbetalt pensjon etter flytting fra Norge. Hvis duhar bodd mindre enn 20 år i Norge når duvender tilbake til hjemlandet, vil pensjon barebli utbetalt dersom du har rett til tilleggspensjonfra folketrygden. I slike tilfeller utbetales tilleggspensjonenog en grunnpensjon beregnetetter det samme antall år som tilleggspensjonener beregnet etter.Den rett til pensjon som er opptjent ved arbeid iNorge, består også etter flytting fra landet. Hardu vært i arbeid i Norge og opptjent pensjonspoengi minst tre år, kan du ha rett til alderspensjonfra folketrygden fra fylte 67 år. Pensjonenvil bli beregnet som en delpensjon på grunnlagav den opptjeningen du har hatt. Opptjentepensjonspoeng i folketrygden fremgår av deskatteoppgjørene som du har fått fra likningskontoret.Disse oppgjørene bør du ta vare påsammen med eventuelle attester fra arbeidsgiveredu har hatt i Norge.Du må selv sette frem krav om pensjon. Kravetsendes til Folketrygdkontoret for utenlandssakeri god tid før fylte 67 år. Dette kontoretkan også gi mer detaljert informasjon om forholdettil folketrygden for personer som flytterfra Norge.StudielånStudielån fra Statens lånekasse for utdanningskal fortsatt tilbakebetales etter at du har flyttettilbake til hjemlandet. Du er forpliktet til åoppgi din nye adresse til Statens lånekasse forutdanning. Utlendingsdirektoratet vil kontakteStatens lånekasse for utdanning for å forsikreseg om at eventuelle gjeldsforpliktelser eravklart. Du kan selvsagt også betale tilbake altdu skylder før du forlater Norge.Du kan søke om rentefritak og betalingsutsettelsefra hjemlandet hvis du er syk, gravid,arbeidsledig eller i omsorgsarbeid, og dersomdu har lav inntekt i en periode på minst 12måneder. Husk å legge ved bekreftelse, foreksempel attest fra arbeidsgiver. Statens lånekassefor utdanning har egne skjemaer som kanbenyttes ved søknad om rentefritak eller betalingsutsettelse.Du må hvert år sende inn en nysøknad om dette til Statens lånekasse for utdanning.Du kan henvende deg til Statens lånekassefor utdanning for mer informasjon.Godkjenning av norsk utdanning iutlandetDet er myndighetene i ditt hjemland som mågodkjenne utdanning fra Norge. Dersom du hartatt utdanning i Norge, bør du få oversatt studiebevis,karakterutskrifter og vitnemål. Oversettelsenkan du få utført av en statsautoriserttranslatør, som du kan komme i kontakt medgjennom Statsautoriserte translatørers forening.Du må selv betale utgiftene for oversettelsen.Ved alle universitetene kan du få karakterutskriftpå engelsk.Det kan være hensiktsmessig å ta med segskriftlig informasjon om eventuell videregåendeopplæring, yrkesopplæring eller høyere utdanningi Norge. Slik informasjon kan du få ved åhenvende deg til det stedet hvor du tok utdanningendin.Legalisering av papirerDu bør legalisere alle offisielle papirer du harfått i Norge, og som du kan få bruk for i hjemlandetditt. Legalisering er nødvendig for atnorske dokumenter skal være gyldige i det landetdu reiser til. Dette gjelder vitnemål, attesterfra arbeidsgivere, fødselsattester, vigselsattesterosv. Du kan få legalisert både det norske originaldokumentetog oversettelsen. Legaliseringutføres slik:1) Først må du notarialbekrefte dine dokumenterhos notarius publicus (dvs. hos sorenskriver,byfogd eller lensmann).- Vitnemål fra grunnskolen/ungdomsskolen skalbekreftes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet(KUF), Grunnskoleavdelingen,Seksjon for lov, avtaleverk, godkjenningsordninger.6

- Vitnemål fra høgskole/universitet bekreftesav KUF, Universitets- og høgskoleavdelingen,Fagseksjonen.- Vitnemål fra videregående skole bekreftes avStatens Utdanningskontor. (Det er ett kontor ihvert fylke).2) Dokumentene sendes til legalisering i:Utenriksdepartementet, Konsulatseksjonen,Postboks 8114 Dep., 0032 Oslo. (Oppgi hvilketland dokumentene skal fremlegges i.)3) Til slutt sendes dokumentene til landetsambassade i Norge for sluttlegalisering.Vær oppmerksom på at dokumenter som skal tilland tilsluttet Haag-konvensjonen av5. oktober 1961, ikke skal legaliseres av Utenriksdepartementet,men av fylkesmannen i detfylket der det er bekreftet (se pkt. 1). Slikedokumenter skal ikke sluttlegaliseres av ambassaden,men er ferdig til bruk etter at fylkesmannenhar påført apostillestempel.I de fleste tilfeller er det ikke mulig å få utførtlegalisering av norske papirer i utlandet. Det erderfor svært viktig at du husker på å gjøre dettefør du reiser.Ta kontakt med Utenriksdepartementet,Konsulatseksjonen, for nærmere informasjon.Utmelding av FolkeregisteretDu har plikt til å melde fra til Folkeregisteretom at du flytter fra Norge. Meldingen sendesFolkeregisteret i den kommunen du flytter franår du har mottatt melding fra Utlendingsdirektoratetom din utreisedato. Det er utarbeidet eteget skjema som kan benyttes, og dette får dupå postkontorene eller ved å henvende deg tilFolkeregisteret.Adresseendring hos PostenSenest én uke før avreise bør du gi melding omdin nye adresse til Posten. Du vil da få omadressertdin post til din nye adresse i hjemlandet,men må betale den mellomliggendeportoen. Posten har et eget kort som kan b-enyttes til dette formålet, og det får du på postkontoret.Bøker fra offentlige bibliotekDersom du har lånt bøker fra offentlige bibliotek,er det viktig at du leverer disse tilbake førdu forlater Norge. Er du i tvil om du har bøkerpå hjemlån, kan du kontakte det/de bibliotekder du er registrert som låner (har lånekort).Bøker som ikke blir levert tilbake, må erstattes.Utlendingsdirektoratet gjør oppmerksom på atdet kan skje endringer i reglene. Opplysningenei dette skrivet er gyldige pr. 01. 01. 01.VaksinerDersom det er mer enn 10 år siden du blevaksinert mot polio, difteri og stivkrampe, børdu vaksineres igjen. Videre bør du ta vaksinemot hepatitt B. Barn over ett år bør vaksineresmot hepatitt A, dersom slik vaksine ikke harblitt gitt tidligere. En slik vaksinering bør gjøresto ganger med 6-12 måneders mellomrom for atvaksinen skal ha virkning i omlag 10 år.Personer som vender tilbake til Somalia ogEtiopia bør også vaksineres mot gulfeber, dersomde ikke har fått slik vaksine tidligere ellerdet er mer enn 10 år siden forrige vaksinering.7

Nyttige adresser:UtlendingsdirektoratetPostboks 8108 Dep.0032 OSLOtelefon 23 35 15 00Utlendingsdirektoratetsregionkontorer:Regionkontor ØstPostboks 8789 Youngstorget0028 OSLOtelefon 23 31 10 00Regionkontor Indre ØstlandPostboks 4452801 GJØVIKtelefon 61 14 65 00Regionkontor SørPostboks 6474601 KRISTIANSAND Stelefon 38 10 60 60Regionkontor VestPostboks 4048 Dreggen5023 BERGENtelefon 55 30 09 99Regionkontor Midt-NorgePostboks 6717001 TRONDHEIMtelefon 73 89 24 00Regionkontor NordPostboks 8038501 NARVIKtelefon 76 96 58 10Andre adresser:Rikstrygdeverket0241 OSLOtelefon 22 92 70 00Folketrygdkontoret for utenlandssakerPostboks 8138 Dep.0033 OSLOtelefon 22 92 76 00UtenriksdepartementetPostboks 8114 Dep.0032 OSLOtelefon 22 24 36 00Statens lånekasse for utdanningPostboks 195 Økern0510 OSLOtelefon 22 72 67 00HusbankenPostboks 5130 Majorstua0302 OSLOtelefon 22 96 16 00Statsautoriserte translatørers foreningKongens gate 150153 OSLOtelefon 22 33 24 08Flyktningerådet/ INCORPostboks 6758 St. Olavs plass0130 Oslotelefon 23 10 98 00