Sikkerhet i felt på Svalbard - Sysselmannen
Sikkerhet i felt på Svalbard - Sysselmannen
Sikkerhet i felt på Svalbard - Sysselmannen
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vindstyrke i Beaufort Luft-temp. 5° 0° -5° -10° -15° -20° -25° -30° -35° -40° -45° -50°Meter/sek.IndeksSvak vind 1,5 4° -2° -7° -13° -19° -24° -30° -36° -41° -47° -53° -58°3 3° -3° -9° -15° -21° -27° -33° -39° -45° -51° -57° -63°Lett bris 4,5 2° -4° -11° -17° -23° -29° -35° -41° -48° -54° -60° -66°6 1° -5° -12° -18° -24° -31° -37° -43° -49° -56° -62° -68°Laber bris 7,5 1° -6° -12° -19° -25° -32° -38° -45° -51° -57° -64° -70°9 0° -7° -13° -20° -26° -33° -39° -46° -52° -59° -65° -72°Frisk bris 10,5 0° -7° -14° -20° -27° -33° -40° -47° -53° -60° -66° -73°Liten kuling 12 -1° -7° -14° -21° -27° -34° -41° -48° -54° -61° -68° -74°13,5 -1° -8° -15° -21° -28° -35° -42° -48° -55° -62° -69° -75°Stiv kuling 15 -1° -8° -15° -22° -29° -35° -42° -49° -56° -63° -70° -76°16,5 -2° -9° -15° -22° -29° -36° -43° -50° -57° -63° -70° -77°Sterk kuling 18 -2° -9° -16° -23° -30° -37° -43° -50° -57° -64° -71° -78°FjelleneFjellene i de sentrale delene av <strong>Svalbard</strong>består av sedimentære bergarter som forvitrerraskt. På grunn av de løse bergarteneer fjellene på <strong>Svalbard</strong> stort sett ikke egnetfor fjellklatring. Når du vandrer i fjell på<strong>Svalbard</strong> må du være forberedt på mye løsog glatt stein. Forvitring fører til at det heletiden raser løsmasser og stein ned fjellsidene.Ferdsel og leirslaging tett inntil slikefjellsider er derfor ikke å anbefale.Isfjell etter kalving fra breene er også vanlig ifjordene. Isfjell har kun 1/9 av massen overvann og kan være svært ustabile. Når et isfjellgår i oppløsning eller kantrer, kan detteskape bølger som er farlige for små båtersom er tett inntil.Det kan vær fristende å gå nær brefronter somstuper i fjorden. Dette er imidlertid forbundetmed fare fordi breene kalver og kan føre tilskader fra fallende is eller flodbølger. Du børderfor holde god avstand fra alle brefrontersom møter vannet.Vær oppmerksom på at forskjellen mellomflo og fjære på <strong>Svalbard</strong> kan komme oppmot to meter.Foto: Arild LyssandFoto: Roar HildeFoto: <strong>Svalbard</strong> Reiseliv asElver og daler<strong>Svalbard</strong> har mange vannførende daler. Pågrunn av permafrosten vil ikke vannettrenge langt ned i bakken, men spre segutover hele dalbunnen. Dette fører igjen tilat jordsmonnet blir oppløst og vanskelig åforsere. Vannet blir brunt og det kan væreumulig å se hvor dyp elven er. Vannføringeni alle elver og bekker kan variere mye iløpet av ett døgn. Det skyldes varierendesnøsmelting og avsmelting fra breene. Ogsåom vinteren, selv i streng kulde, kan duoppleve åpent vann i terrenget. Detteopptrer gjerne foran brefronter eller inærheten av pingoer. Et tegn på åpent vannom vinteren kan være lokale tåkeskyer overet område.PermafrostPå <strong>Svalbard</strong> er bakken permanent frosset.(permafrost). Det er kun det øverste laget(ca 1 m) som tiner om sommeren. Dettehindrer vann i å trenge langt ned i jorden ogkan medføre svært bløtt terreng.PingoEn pingo er en, gjerne flere meter høy,grushaug i terrenget som er skapt av vannsom presses opp gjennom en svakt lag ipermafrosten. Vannet skyver løsmasseropp og danner en haug.Foto: Frigg JørgensenFarvanneneFarvannene rundt <strong>Svalbard</strong> er preget avgrunne områder med skjær, drivis ogbrefronter som møter fjordbunnen. Det kanogså være vanskelig å gjøre landstigning pågrunn av at fjellsider går rett i vannet. Tidlig isesongen kan landkall av is hindre landstigning.Temperaturen i vannet er ca 0 - 7 °Com sommeren. Drivtømmer av varierendestørrelse flyter i vannskorpa. Drivis, i blant istore mengder, er vanlig på <strong>Svalbard</strong> omsommeren. Drivisbelter forflytter seg megetraskt og kan på kort tid blokkere for ferdselmed båt.LandkallNår temperaturen er lav vil vann somskyller opp på strendene fryse. Etter hvertbygger det seg opp en kant som kan bli opptil flere meter høy og hindre landstigning.Det tar tid før landkaller tiner om sommeren.KalvingPå <strong>Svalbard</strong> er det mange isbreer som harstupbratte fronter på mange titalls metersom går rett i havet. Slike breer er alltid ibevegelse og spesielt om sommeren vilstore (isfjell) og små biter av is knekke avog falle ned i fronten av breen.8 9
Foto: Frigg JørgensenFoto: Brynjulv EideDet er mulig å komme svært nær dyrelivetmed en kajakk eller andre mindre fartøyer.Det er viktig å være klar over at ogsåhvalrossen kan være aggressiv og farligfor mennesker, og at den er fullt i stand tilå ødelegge både gummibåt og kajakk.Disse forholdene, kombinert med skiftendeværforhold med sterk vind eller tåke, stillerstore krav til de som ferdes i små fartøyer. Iåpen båt og mindre fartøy bør man alltidvære ikledd overlevningsdrakt.BreeneCa 60% av <strong>Svalbard</strong> er dekket av is. Ferdselpå isbre krever spesielle kunnskaper ogferdigheter, samt egnet utstyr. På alle breer,uansett størrelse eller lokalisering, vil dufinne bresprekker og smeltevannskanalersom store deler av året er dekket av snøbroer.Sprekker og andre åpninger i breen erderfor svært vanskelig å oppdage.Det kan finnes bresprekker og smeltevannskanaleroveralt på en bre, men de størstesprekkene finnes normalt ved brefronten, iområder med brefall og der terrenget underbreen er kupert. Du vil også finne sprekker ikanten mellom bre og fjell og der isbreermøtes. Breene er nødvendigvis ikke flate ogkan ha svært bratte og glatte partier.Hvis du kjører snøscooter over en isbre duikke kjenner, bør du ikke stanse før du harpassert breen. Ved stans på isbre bør dusjekke området med søkestang før du går avsnøscooter eller hundespann. Du bør gjøredet samme før du tar av deg ski og setteropp telt. Ha alltid søkestang og tau letttilgjengelig. Det er vanlig å danne taulag nårman ferdes på ski eller til fots på bre.På grunn av få referansepunkter kan navigasjonpå isbre være vanskelig. Dårlig vær kanføre til at all sikt blir borte. Ferdsel på isbre idårlig vær er svært farlig.Det er viktig å være klar over at breene er istadig endring og at bresprekker og smeltevannskanalervil åpne og lukke seg. Dettebetyr at en rute over en bre ikke nødvendigviser trygg flere år på rad.Havis og is på vannBåde sjø og vann i innlandet vil være dekketav is store deler av året. Sjøisen er normaltsvakere og mer elastisk enn ferskvannsis.Utbredelsen og tykkelsen på sjøisen variereri de enkelte områdene fra år til år. Vær oppmerksompå at tykkelsen også vil variereinnen hvert enkelt område. Grunner, sterkstrøm, gassutslipp fra sjøbunnen, brefronter ibevegelse, utstikkende nes og øyer fører tiltynn is eller råker. Det kan være nyttig åstudere sjøkart over området for å forståhvordan isen kan variere.OvervannVann oppå isen som dannes av at isenpresses ned av snøvekt og sjøvann trengesopp, eller at vann flyter ut på isen fra elvereller breer.I enkelte områder vil det tidvis være overvann.Om våren vil også isen tæres opp fraundersiden på grunn av varme havstrømmersom kommer inn i fjordene. Før du leggerut på sjøis bør du prøve å få et overblikkfra et høyt punkt. Se etter råker eller farveforandringeri isen eller i snøen som dekkerisen. Mål tykkelsen før du legger utpå ogjevnlig underveis.Hvis du kjører snøscooter og er usikker påistykkelsen, eller du kommer inn i et områdemed tynn is, er det viktig å ikke stoppe, menholde farten oppe og kjøre ut av området.For å komme seg opp av en råk er ispiggerviktig utstyr ved ferdsel på sjøis. Et langt tau,både for redning av mennesker og utstyr,er også nyttig.BrefallEr svært brattedeler av breen. Pågrunn av høy fartog strekk i detteområdet vil isennormalt sprekkeopp.Foto: Synnøve HagaFoto: Frigg JørgensenFoto: Pierre Fialkowski10 11
Foto: Synnøve HagaSnø og skredfare<strong>Svalbard</strong> er normalt nedbørsfattig, men snøflyttes med vinden og i enkelte områder kandet være mye snø. Lokale kraftige snøfallforekommer også. Disse forholdene, kombinertmed kortvarige store temperatursvingningerog sterk vind, gir tidvis stor snøskredfare.Flere av de tradisjonelle utfartsårene fraLongyearbyen går gjennom områder somhar stor snøskredfare under slike forhold.Vær særlig oppmerksom etter perioder medsnøfall, vind og høye temperaturer.Unngå bratte fjellsider med mye snø ogtrange bekkedaler hvor fjellsiden ender i enhengeskavel på toppen. I mørketiden kandette være spesielt vanskelig siden du ikkeser fjellsidene. Det anbefales å brukesender/mottaker for skred. Selv relativtsmå snøskred kan være skjebnesvangre.Søkestang og spade bør alltid være med.DyrelivetIsbjørn finnes over hele øygruppen og kanpåtreffes hvor som helst hele året. Isbjørnener verdens største rovdyr og er farlig formennesker. Når du beveger deg utenforbosettingene må du ha med rifle til selvforsvar.Ta også med signalpistol ellertilsvarende for å kunne skremme isbjørn.Foto: Frigg JørgensenDet viktigste er å unngå å komme i situasjonermed isbjørn som kan bli kritiske. De besteisbjørnopplevelsene får man gjerne ved åstudere bjørnen uforstyrret, på langt holdmed kikkert. Hold alltid god avstand tilisbjørn.Skulle du få nærkontakt med isbjørn børdu opptre som følger:1. Ser du isbjørn skal du ikke under noenomstendighet nærme deg dyret. Forlatområdet raskt og kontrollert og holdgruppa samlet. Hold øye med isbjørnen.2. Hvis isbjørnen følger etter, og du ikke harmulighet til å komme unna, må du prøveå skremme bjørnen. Hold gruppa samletog lag så mye lyd som mulig. Opptrebestemt og bruk de skremmemidler dererår over. Pass på at du ikke skyter skremmeskudd bak en isbjørn som er på veiimot deg.3. Hvis isbjørnen ikke lar seg skremme ogsituasjonen utvikler seg slik at det er farefor liv, må du forberede avliving.4. Velg et punkt eller linje i terrenget ogbestem deg for å skyte hvis bjørnenkrysser dette punktet. Du bør sikte påvitale områder som hjerte eller lunge(bogen) hvis dette er mulig. Fortsett å skyteinntill du er sikker på at dyret er dødt.Foto: Arild LyssandIsbjørn er fredet og kan kun avlives i selvforsvar.Hvis du kommer i en slik situasjon at duhar avlivet eller påskutt en isbjørn, må duumiddelbart melde dette til <strong>Sysselmannen</strong>.Rabies finnes på <strong>Svalbard</strong> og døde dyr måikke røres. Dyr som oppfører seg merkelig, erspesielt aggressive, sosiale eller som visertegn på sykdom må unngås. Meld fra omslike dyr til <strong>Sysselmannen</strong>.Stammen av hvalross øker og dyret kanpåtreffes langs kysten på hele <strong>Svalbard</strong>.Hvalrossen kan være aggressiv og kan utgjøreen trussel for små fartøy. Sørg for å holdegod avstand både på land og i sjøen.Museparasitt er funnet på <strong>Svalbard</strong> og kansmitte til mennesker. For å være sikker på åunngå smitte må du alltid koke vann du tar inærheten av hytteområder og nåværendeeller tidligere bosetninger. Vanlig håndhygienemå ivaretas før måltider.Museparasitt”Echinococcus multilocularis” er en bendelormsom østmarkmusa på <strong>Svalbard</strong>er mellomvert for. Parasittens hovedverter hund, katt og rev. Mennesker kan fåalvorlig leverskade dersom de får i segparasittens egg. Disse finnes i avføringfra hovedvertene.Foto: Arild LyssandLeirslagingValg av leirplass er viktig av mange grunner.I forhold til isbjørn bør du velge en leirplassmed god oversikt rundt leiren. Isbjørnenferdes gjerne på isen eller i strandsonen. Telteller andre fremmedelementer i terrengetgjør isbjørnen nysgjerrig. Ha derfor godavstand til sjøen. Du må sikre leiren medsnublebluss eller hunder som varsler bjørn.Alternativt kan man sitte bjørnevakt på skift.Unngå å koke mat inne i teltet. Matlukt kansette seg i teltduken og tiltrekke isbjørn.Lagre mat og lokaliser latrinen i god avstandfra leiren, men samtidig slik at du kan holdeøye med både matlager og latrineområdetfra teltåpningen.Tenk på steinsprang og skred i forhold tilvalg av leirplass. Ta også hensyn til lokaleværforhold som for eksempel ansamling avsnø bak bratte rygger eller sterk vindgjennom daler. Sjekk alltid breområder forsprekker, og merk det sikre området før dusetter opp leir på bre.Etter bruk skal et leirområde ryddes slik atingen spor etter oppholdet er synlige.12 13
På tur med snøscooterDu behøver førerkort for å kjøre snøscooterog det er påbudt med hjelm.Snøscooterkjøring har forårsaket mangeulykker. Det er viktig å være klar over at selvom kjøretøyet virker relativt enkelt å kjøre påflat mark, kan det være vanskelig å håndterei stor fart og i møte med ujevnheter ogskrånende terreng.Snøscooteren tar deg svært raskt frem overlange avstander. Når du har kjørt snøscooteri én time, er det én dagsmarsj tilbake tilutgangspunktet. Vær alltid forberedt på atsnøscooteren kan stoppe. Kunnskap omterrenget du ferdes i, reservedeler og nødutrustninger helt nødvendig på alle turermed snøscooter.Det skiftende været og terrenget på <strong>Svalbard</strong>er de største utfordringene ved snøscooterkjøring.Vær oppmerksom på at flatt lys,white-out, tåke, dårlig vær og isetebriller/visir kan gjøre det svært vanskelig å seterrengdetaljer. Terrenget vil i tillegg endrekarakter som følge av været. Snøhull gravesopp av vinden og skavler legger seg oversporet. Bekkedaler ned fjellsidene kan ogsåvære svært vanskelig å oppdage og bli årsaktil ulykker. Mange ulykker med snøscooterskyldes at de som er på tur presser grensenefor hva de behersker. Er været eller siktenså dårlig at du ikke ser hvor du kjører, mådu stoppe og vente til det blir bedre forhold.For at dette skal være mulig må du sørgefor å ha utstyr nok til å kunne sette oppleir og vente. Planlegg alltid turen og pakkutstyr med tanke på at du kan bli opp tilflere dager forsinket.DERSOMUHELLET ER UTEVarsleSørg for at du har nødvendig kommunikasjonsmiddeltil å varsle om ulykken skulleskje. Nødpeilesenderen skal være med pålengre turer og kan brukes når det er fare forliv eller helse.Dersom mulig - sørg for å oppgi korrektposisjon ved varsling. Dette kan væreavgjørende for at redningstjenesten kankomme hurtig til stedet og øker mulighetenfor å berge liv og helse. I tillegg sparer detredningstjenesten for tid og ressurser.Dersom du bare blir forsinket, og har mulighettil å gi beskjed for eksempel ved bruk avsatellittelefon, gjør det, selv om du ikke harbehov for assistanse. Noen hjemme kanvære bekymret og varsle redningstjenestenuten at det er behov. Ring derfor noen dukjenner eller <strong>Sysselmannen</strong> og meld fra omforsinkelsen.Foto: Brynjulv EideTa vare på deg selvSørg for at du kan førstehjelp og har mednok førstehjelpsutstyr. Det kan ta lang tidfør hjelp kommer frem. Vær- og føreforholdkan effektivt sette en midlertidig stopper foralle unnsetningsforsøk. Riktig nødutrustningog din kunnskap og erfaring i førstehjelpkan være avgjørende for deg og dine turkamerater.Nøl ikke med å grave deg inn isnøen eller sette opp nødbivuakk.Redningstjenesten<strong>Sysselmannen</strong> på <strong>Svalbard</strong> leder den lokaleredningstjenesten på øygruppen. Til detteformålet disponerer <strong>Sysselmannen</strong> helikopter,bandvogner, snøscootere og andre fartøyer.Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorpsog andre institusjoner og organisasjoner erogså viktige i redningstjenesten. <strong>Svalbard</strong>har godt redningsmateriell og gode mannskaperå sette inn i redningsaksjoner, mendet finnes noen begrensninger. Områdetsom skal dekkes er svært stort og preget avekstreme natur- og værforhold. Man kanderfor komme i en situasjon som gjør atredning blir umulig, eller svært vanskeligfordi vi aldri vil sette våre redningsmannskapersliv og helse på spill. Derfor må dugjøre det du kan for unngå situasjoner somkan utløse redningsaksjoner og huske at dinsikkerhet er ditt ansvar.Foto: Synnøve HagaSIKKERHETI BOSETNINGENETrafikksikkerhet<strong>Svalbard</strong> har relativ stor tetthet av kjøretøy.I den mørke årstiden, med dårlig sikt ogglatte veier, er det derfor svært viktig å brukerefleks. Lys på sykler er også helt nødvendig.Som bilfører i Longyearbyen må du væresærlig aktsom i forhold til fotgjengere.Longyearbyen er en liten by men har storaktivitet hele døgnet og det ferdes bådemennesker og dyr langs alle veier. Det ermange barn i Longyearbyen og dette er noedu må være særlig oppmerksom på. Detfinnes akebakker, skibakker, barnehager ogskole tett ved veiene.Som snøscooterfører stilles det spesiellekrav til aktsomhet fordi snøscooteren kanvære vanskelig å manøvrere i forbindelsemed kryssing av, eller ferdsel på vei.Isbjørn i bosetningeneIsbjørn vil en sjelden gang kunne påtreffes ibosetningene. Særlig i den mørke årstiden,når oversikten er begrenset, er dette noeman må ta hensyn til. Observeres isbjørn ieller nær bosetningene må <strong>Sysselmannen</strong>varsles umiddelbart.Vær ydmyk ovenfor naturkreftene på<strong>Svalbard</strong>. Ta ansvar for egen sikkerhet.Vi ønsker deg et hyggelig og trygt opphold.Foto: Arild Lyssand14 15
Mer informasjon<strong>Sysselmannen</strong> på <strong>Svalbard</strong>Postboks 633, 9171 LongyearbyenTelefon 79 02 43 00Døgnvakt 79 02 12 22Nødnummer 112Forvaltning av <strong>Svalbard</strong>, informasjon omlover og regler, melde- og forsikringspliktved turer utenfor Forvaltningsområde 10Lokal redningssentralwww.sysselmannen.svalbard.noUniversitetssenteret på <strong>Svalbard</strong>Postboks 156, 9171 LongyearbyenTelefon 79 02 33 00Forskning og undervisning på <strong>Svalbard</strong>.Om sikkerhet i <strong>felt</strong> på <strong>Svalbard</strong>www.unis.noNorsk PolarinstituttPostboks 505, 9171 LongyearbyenTelefon 79 02 26 00Rådgivende etat for forvaltningenav <strong>Svalbard</strong>. Miljøinformasjon,informasjon for forskere, kart, håndbøkermiljo.npolar.no/mismiljo.npolar.no/mosjwww.npolar.noLongyearbyen Røde Kors HjelpekorpsPostboks 246, 9171 LongyearbyenTelefon 79 02 12 88Frivillig hjelpekorpsNorges Røde Korswww.rodekors.noFeltlogg for <strong>Svalbard</strong>Oppdatert informasjon om forhold avsikkerhetsmessig interesse i vintersesongenwww.svalbard.net/<strong>felt</strong>loggVæret og isforholdVærmelding og iskartwww.met.noSkredfarewww.snoskred.noOm snøskredfare på <strong>Svalbard</strong>www.unis.noIsbjørnwww.npolar.no søk: ”isbjørn”SIKKERHET PÅSVALBARDSIKKERHET PÅSVALBARD<strong>Svalbard</strong> ReiselivPostboks 323, 9171 LongyearbyenTelefon 79 02 55 50Turistinformasjon, informasjon om turtilbudwww.svalbard.netFoto: <strong>Sysselmannen</strong> på <strong>Svalbard</strong>Foto: Frigg JørgensenForside fotos:Brynjulv Eide, breklatrerArild Lyssand, skigåereSynnøve Haga, scooter med isbjørnsporFrigg Jørgensen, dame ved bålLongyearbyen 2005Design og trykk: Peder Norbye Grafisk as
Foto: Arild LyssandFoto:Synnøve HagaFoto: Synnøve HagaFJELLVETTREGLENE1. Legg ikke ut på lange turer uten trening.2. Meld fra hvor du går.3. Vis respekt for været og værmeldingen.4. Lytt til erfarne fjellfolk.5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korteturer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyretsom fjellet krever. På lengre turer: Ha alltid med spade.6. Husk kart og kompass.7. Gå ikke alene.8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.9. Spar krefter og grav deg nedi snøen om nødvendig.God tur!Foto: Inge MeløyFoto: Arild Lyssand Foto: Arild Lyssand Foto: Brynjulv Eide