SRI/2008 - KLP
SRI/2008 - KLP
SRI/2008 - KLP
- No tags were found...
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
Ansvarligeinvesteringer<strong>SRI</strong>-rapport desember <strong>2008</strong>
Innhold4 Om <strong>KLP</strong>6 Kjære leser8 Hvordan være en ansvarlig investor og eier10 Unikt norsk investorinitiativ11 Fokus på selskaper i Burma12 Klima inn i styrerommet14 Klasebomber blir forbudt16 «Et tiltak som virkelig fungerer»17 Kartlegging av indeksenes karbonbelastning19 Stemmegivning22 Dialog, observasjon og ekskludering24 Re-inkluderte selskaper25 Ekskluderte selskaperSelskaper ekskludert for:28 Brudd på menneskerettigheter30 Brudd på arbeidstakerrettigheter31 Miljøskade33 Korrupsjon34 Produksjon og salg av våpen37 Uttrekkenes finansielle betydning
Om <strong>KLP</strong><strong>KLP</strong> somfinanskonsern<strong>KLP</strong>, Kommunal Landspensjonskasse,er et av Norgesstørste livsforsikringsselskap.Selskapet leverer pensjons-,finans- og forsikringstjenestertil kommuner og fylkeskommuner,helseforetak og tilbedrifter både i offentlig ogprivat sektor.Selskapets hovedprodukt eroffentlig tjenestepensjon. Merenn hver åttende nordmannhar pensjonsrettigheter i<strong>KLP</strong>. <strong>KLP</strong> tilbyr skadeforsikringbåde for privatpersonerog offentlig sektor, og <strong>KLP</strong>Eiendom er blant de størsteeiendomsforvalterne i landet.<strong>KLP</strong> tilbyr også et bredtspekter av låneprodukter.<strong>KLP</strong> er et gjensidig selskaphvor pensjonskundene ogsåer eiere av selskapet. <strong>KLP</strong> bleetablert i 1949 og har ca.670 ansatte.Forvaltningav kapital i <strong>KLP</strong><strong>KLP</strong> forvalter totalt 201,8milliarder kroner. Disse er fordeltpå flere aktiva klasser. Sefordelingen av investeringsmidlenei grafen nedenfor.<strong>KLP</strong> Kapitalforvaltning og <strong>KLP</strong>Fondsforvaltning har ansvarfor all intern verdipapirforvaltningi <strong>KLP</strong>-konsernet,mens finansdivisjonen imorselskapet styrer aktivaallokeringenav pensjonsmidlene.10%Utlån12%Eiendom36%Obligasjoneranlegg/holdttil forfall8%Aksjer20%Obligasjoner,omløp6%Likviditet,pengemarkedInvesteringer i kollektivporteføljen,aktivafordeling (per 30.09.<strong>2008</strong>).Hvilke pengerer det vi forvalter?<strong>KLP</strong> Kapitalforvaltning og <strong>KLP</strong>Fondsforvaltning, begge heleidedatterselskaper av <strong>KLP</strong>,forvalter ca. 149 milliarderkroner i finansielle instrumenter.Kapitalen forvaltes påvegne av <strong>KLP</strong> med datterselskaperog andre institusjonelleog private kunder.Totalt er det nesten 900andelseiere i våre fond. <strong>KLP</strong>Fondsforvaltning er Norgestredje største fondsforvaltningsselskap.Både aktivtog indeksnærtVi tilbyr både aktive og passive(indeksnære) aksje- ogrentefond, inkludert hedgefond.Samtlige av våreverdipapirinvesteringer erunderlagt <strong>KLP</strong>s policy foransvarlige investeringer.<strong>KLP</strong> Fondsforvaltning erNorges ledende indeksfondsleverandørog tilbyr globalesamt regionale indeksfond iUSA, Europa og Asia innenforMSCI World Developeduniverset.Vi har også et norskindeksfond som følger hovedindeksenpå Oslo Børs.Vi har lagt vekt på å byggeopp et sikkert og mest muligautomatisert system fordenne typen forvaltning. Somen følge av denne satsningenog takket være effektiv driftog skalafordeler kan vi tilbyvåre globale samt regionaleindeksfond til meget laveforvaltningshonorarer: fra0,10 prosent i årlig forvaltningshonorar.<strong>KLP</strong>-fondenePengemarkedsfond:<strong>KLP</strong> Pengemarked<strong>KLP</strong> Aktiv Rente<strong>KLP</strong> Rentefond II<strong>KLP</strong> Pensjon I-II<strong>KLP</strong> Obligasjon Global IAksjefond:<strong>KLP</strong> AksjeNorge<strong>KLP</strong> AksjeNorge Indeks I-II<strong>KLP</strong> AksjeNorden<strong>KLP</strong> AksjeEuropa Indeks I-II<strong>KLP</strong> AksjeGlobal Indeks I-IV<strong>KLP</strong> AksjeUSA Indeks I-II<strong>KLP</strong> AksjeAsia Indeks I-IIBeskrivelser av fondene finnerdu på www.klp.no32%Nord-Amerika9%Asia ogPacific20%EuropaAksjeinvesteringenes regionalespredning, markedsverdi (per30.09.<strong>2008</strong>).35%Norge4%NordenØvrig forvaltningPrivate equity<strong>KLP</strong> investerer i privateequity (inkludert venturekapital)i hovedsak gjennomprivate equity-fond. Dette erlang siktige forpliktelser, oginvesteringene skjer gradvisover en årrekke. <strong>KLP</strong>s privateequity-program er fortsatt i entidlig oppbyggingsfase. Somen av de større, norske investorenesitter vi ofte i fondenesinvestorkomité. Disse fungerersom et bindeledd mellomfondene og dets investorer.Ekstern forvaltningI tillegg til private equityfondhar <strong>KLP</strong> også investert ieksterne aksje- og rentefond.Samtlige av våre fondsinvesteringerer underlagt<strong>KLP</strong>s policy for ansvarligeinvesteringer.Eksterne fond benytteshovedsaklig innenfor områderder <strong>KLP</strong> ikke har internkompetanse.MikrofinansGjennom Norsk mikrofinansinitativ(NMI) har <strong>KLP</strong> kommitert75 millioner kroner tilinvesteringer i mikrofinans.4 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 5
Hvordan være enansvarlig investor3virkemidlerVårt ansvar er å sikre våre finansielle forpliktelser. <strong>KLP</strong> forvalterover 200 milliarder kroner og mer enn en halv millionnordmenn har pensjonsrettigheter i <strong>KLP</strong>. Vårt ansvar er å sikreen lang siktig verdiskaping. Vi og mange andre mener at detikke er likegyldig hvordan vi gjør dette.<strong>KLP</strong>s strategi som ansvarlig investor:Eierskapsutøvelse og aktivt engasjementEkskluderingBærekraftige investeringerGrunnene til at vi har en strategi for ansvarligeinvesteringer er to. For det første ønsker ikke<strong>KLP</strong> å medvirke til brudd på internasjonalenormer. Vi ønsker at selskaper vi investereri skal etterleve de minimumsstandarder somdet internasjonale samfunnet har satt. For detandre mener vi at en bærekraftig forretningsdriftvil lønne seg i lengden. En pensjonsleverandørsom <strong>KLP</strong> er en langsiktig investor,og for oss er det lite å vinne på selskaperskortsiktige gevinster hvis det ødelegger for enmer langsiktig inntjening. Å drive et selskap påen ansvarlig måte er også en effektiv strategifor å redusere risiko.Vi har tre virkemidler for å påvirke til enbærekraftig utvikling: eierskapsutøvelse ogaktivt engasjement, ekskludering og bærekraftigeinvesteringer.Eierskapsutøvelse og aktivt engasjementDen mest direkte måten en aksjonær kanpåvirke et selskap på er å stemme på generalforsamlingen.> Stemmegivning (side 19)Vi jobber med flere prosjekter som fører tildialog eller engasjement i selskaper. I tillegghar disse prosjektene som formål å skaffeinformasjon som er nyttig grunnlag for investeringsbeslutninger.> Bærekraftig verdiskaping (side 10)> Carbon Disclosure Project (side 12)> Engasjement i kontroversielle land (side 11)> Land for land-rapportering (side 15)Vi engasjerer oss løpende i dialog medselskaper rundt en ansvarlig og bærekraftigforretningsdrift. Vi arbeider systematisk for åunngå at selskaper blir ekskludert samt å fåekskluderte selskaper inkludert.> Dialog, observasjon og ekskluderinger(side 22)Å selge aksjene – en siste utveiVi vil ikke oppnå finansiell avkastning forenhver pris. Derfor underla <strong>KLP</strong>, som førstenorske livselskap, sine investeringer en etiskfiltrering i 2002. Ekskludering er en sisteutvei hvis et selskap ikke viser vilje til endringog forbedringer. Eksklusjonskriteriene erknyttet til grove eller systematiske brudd påanerkjente internasjonale normer. I praksisbetyr dette at vi ekskluderer selskaper somkan kobles til brudd på FN-konvensjoner ommenneskerettigheter, miljøvern, arbeidstakerrettigheterog korrupsjon.Vi investerer heller ikke i selskaper som produserervåpen som bryter mot grunnleggendehumanitære prinsipper (kjernevåpen, landminerog klasebomber) eller i tobakkselskaper.> Begrunnelser for ekskludering (side 28)Bærekraftige investeringer<strong>KLP</strong> tror på det å kombinere avkastning medandre gevinster. Ved å integrere hensynettil miljø, mennesker og samfunn reduseresinvesteringens risiko og/eller skapes en bedreavkastning. Å gjøre dette på en systematiskmåte krever en beslutning basert på et solidfinansielt fundament. Skrittene vi tar på detteområdet er små men viktige – de handler omfremtidens kapitalforvaltning.> Indeksenes karbonbelastning (side 17)> Norsk mikrofinansinitiativ (NMI) (side 16)Internasjonale normerVårt arbeid bygger på internasjonalt anerkjenteprinsipper. Gjennom vårt medlemskap i FNsGlobal Compact har vi forpliktet oss til å:Støtte og ikke medvirke til brudd påmenneskerettighetene.n Anerkjenne internasjonalearbeidstakerrettig heter, deriblant retten tilfagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger,avskaffelse av tvangsarbeid, barnearbeid ogdiskriminering.n Ta miljøhensyn.n Bekjempe korrupsjon.OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaperer også en viktig standard vi forholder oss til.<strong>KLP</strong> har undertegnet FNs prinsipper foransvarlige investeringer (UNPRI) og dermedsagt at vi blant annet skal implementeremiljø-, sosiale og selskapsstyringstemaer i våreinvesterings analyser og beslutningsprosesser.For <strong>KLP</strong> har UNPRI blitt et viktig nettverkfor samarbeid med andre investorer rundtansvarlige investeringer.8 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 9
BÆREKRAFTIG VERDISKAPINGUnikt norskinvestorinitiativÅ være langsiktig og bærekraftig er forutsetninger for fremtidigavkastning, mener Norges største institusjonelle investorer.Sammen ønsker de å påvirke norsknoterte selskaper til å værenettopp det.Fokus på selskaperi BurmaAt selskaper opererer og investerer i Burma er kontroversielt.Menneskerettssituasjonen i landet stiller krav til selskapenesetiske bevissthet.I høst sendte 12 av landets største investorerut en spørreundersøkelse til alle de 76 selskapenesom inngår i Oslo Børs hovedindeks.Bedriftene ble spurt om hvilke retningslinjerselskapet har for sentrale elementer i enansvarlig og bærekraftig forretningsdrift, foreksempel menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter,miljø og korrupsjon. De ble ogsåspurt om hvem retningslinjene gjelder for oghvordan de er forankret og implementert.Videre handler undersøkelsen om rapporteringog kontrollrutiner på disse områdene, og omstyrets ansvarlighet.«Unikt og spennende»Finansminister Kristin Halvorsen deltok ilanseringen i august. – Aldri før har en såbredt sammensatt investorgruppe samarbeidetom å innhente og sammenligne selskapersprestasjoner på disse områdene. Det gjørdette prosjektet unikt og veldig spennende, saKristin Halvorsen.Formålet med undersøkelsen er å få et bredtdatagrunnlag som er sammenlignbart, ikkebare mellom selskaper, men også fra år til år.I tillegg til å samle data for investeringsgrunnlag,er formålet å bidra til økt bevissthet omspørsmålene i undersøkelsen.Samarbeidspartnere<strong>KLP</strong> er initiativtakeren til prosjektet. De øvrigeinvestorene som står bak prosjektet, er AlfredBerg, DnB NOR, Folketrygdfondet, Gjensidige,Nordea, Nærings- og handelsdepartementet,Odin, Oslo Pensjonsforsikring, StatoilHydroKapitalforvaltning, Storebrand og Vital. Tilsammen representerer investorene en forvaltningskapitalpå 2700 milliarder kroner, hvorav1000 milliarder er direkte investert i detnorske markedet.I disse dager gjøres siste finpuss på analyserog rapporten. Disse vil presenteres på OsloBørs 10. desember <strong>2008</strong>. Da vil resultaterog vurderingsmodell også bli tilgjengeligpå prosjektets hjemmeside. Ambisjonen erat prosjektet Bærekraftig verdiskaping skalfortsette i 2009. Investorene håper også påen internasjonal videreføring.Se resultatene på www.baerekraftigverdi Skaping.no.<strong>KLP</strong> vil øke presset på virksomheter i landhvor regimet ikke følger internasjonale spilleregler.Innsatsen har startet i Burma, og i løpetav 2009 vil vi utvide med ytterligere to land.Dette gjør vi sammen med andre investorergjennom vår tjenesteleverandør, GES InvestmentServices.Unngå delaktighetBurma er et høyrisikoland, kategorisert avOECD som «weak governance zone». Svake institusjonergjør det vanskelig med økonomiskog sosial utvikling. At utenlandske selskaperer til stede kan bidra til å øke velferden,til overføring av teknologi og kunnskap ogtil overføring av internasjonale normer ogmenneskerettig heter til det burmesiske samfunnet.Men det kan også bidra til å finansieredet eksisterende regimet. Derfor stiller det ådrive forretning i denne typen høyrisikolandsærlig krav til selskapenes etiske standard ogtilhørende styringssystemer. De bør unngå atselskapet blir en del av regimets undertrykkelseog medskyldig i for eksempel brudd påmenneskerettigheter eller korrupsjon.Industrier med høy risikoDe selskapene som har størst risiko forbrudd, vil bli kontaktet. Høyrisikoindustrierer metall- og gruveindustrien samt olje- oggassindustrien. Vi har derfor valgt å engasjereoss mest i disse industriene. Dialogen begyntemed to selskaper, Total og Chevron*, menvi har nå etablert kontakt med alle olje- oggasselskaper i vår portefølje som er til stedei Burma (All Nippon Airways, Baker Hughes,BJ Services, Caterpillar, Cosco, JFE Holdings,Nippon Oil og Schlumberger).I analysen av et selskaps virksomhet iBurma ser vi i hvilken grad bedriften har enpolicy og praksis som kan avverge bruddpå internasjonale konvensjoner, med særligfokus på menneskerettigheter. Her ser vi påbedriftens beredskap. Vi ser også på i hvilketomfang selskapet bidrar til utviklingen av detburmesiske samfunnet, for eksempel i formav økonomiske eller utdannelsesrelaterteprosjekter, og i hvilken grad selskapet benyttersin tilstedeværelse til positiv innflytelse påmilitærregimet.For <strong>KLP</strong> er målet med dettearbeidet å være føre var, og forhindre bruddpå menneskerettighetene.* <strong>KLP</strong> har ikke aksjer i Chevron (se begrunnelser forekskludering). Dialogen rundt virksomheten i Burmakan dog være en vei til tettere dialog som igjen kangjøre selskapet investerbart.10 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 11
CARBON DISCLOSURE PROJECTKlima inni styrerommet«What gets measured gets managed» sies det. Derfor utfordresselskaper til å måle klimagassutslipp, og å identifisere muligheterog utfordringer som følge av klimaendringer.Carbon Disclosure Project (CDP) spør bedrifteneom hvordan de ser på egne muligheterrundt klimaforandringene og hvilken typeklimastrategi og handlingsplan for utslipps -kutt bedriften har. CDP ber også om en redegjørelsefor utslipp av klimagasser.Ledelsen følger oppÅrets undersøkelse viser en klar økning i andelenselskaper som jobber med klimaspørsmåletpå styrenivå. Dette gjelder alle utvalgi CDP-undersøkelsen. Blant selskapene sominngår i FTSE 250 har andelen selskap hvoret styremedlem har ansvar for klimaendringerøkt fra 24 prosent til 84 prosent på ett år. INorden sier 80 prosent av selskapene at mangitt ansvaret for klimaspørsmålet til styret ogGode nyheter fra årets undersøkelse:n De fleste respondentene (73%) ser kommersiellemuligheter ved klimaendringene og harplaner om nye produkter eller tjenester.n Mesteparten av selskapene (89%) sier at dehar iverksatt tiltak for å håndtere risikoen, ogat de vurderer finansielle effekter av klimaendringene(70%).n 74% av selskapene har satt et mål for reduksjonenav klimagassutslipp.toppledelse – og 75 prosent kunne vise tilmekanismer for styret og ledelsen for å følgeopp selskapets måloppnåelse på området.Dette ser vi som en svært viktig utvikling. Enkursendring må stakes ut av øverste ledelseog styre hvis den skal bli reell.Klare mål for reduksjonVi ser også en økning i andelen selskaper somhar klare mål for reduksjon av klimagassutslipp.Spesielt Norden peker seg ut: 62 prosentav selskapene har reduksjonsplaner, mot23 prosent i fjor. Blant de globale selskapenesom inngår i FTSE 100 har andelen økt fra 41til 81 prosent. Dette er en positiv utvikling.Dessverre havner norske selskaper påjumboplass i Norden når det gjelder klima-n Svarprosenten er høyest i Europa og Nord-Amerika (83 respektive 82%), og betrakteliglavere blant selskaper i Latin-Amerika ogAsia. Men der er også unntak. For eksempel iBrasil rapporterer 86 prosent av de 75 størsteselskapene.n Nesten halvparten av selskapene som ble spurtmen valgte å ikke rapportere i år, sier at man vilgjøre det neste år.rapportering. Selv om stadig flere nordiskeselskaper velger å besvare undersøkelsen harsvarfrekvensen falt fra 67 prosent i fjor til 58prosent i år. Sverige var best med en svarfrekvenspå 80 prosent, mens svarfrekvensenblant de norske selskapene var 38 prosent(17 selskaper).– Vi ser at svarfrekvensen er høy blant deselskapene som ble kontaktet i fjor og lavereblant selskapene som ble kontaktet førstegang i år, sier Amanda Haworth Wiklund,direktør for CDPs nordiske sekretariat.Best til å rapportereAv de 22 nordiske selskapene som er best tilå rapportere om sin klimapåvirkning er dog trenorske: StatoilHydro, Hydro og Norske Skog.<strong>KLP</strong> ønsker å jobbe systematisk for å hensyntaklimautfordringer og muligheter i vår forvaltning,dersom vi ser at dette reduserer risikoog/eller skaper avkastning. Vi tror at det ilengden vil være lønnsomt for selskaper åjobbe energieffektivt og å redusere klimagassutslipp,og at dette også kan få konsekvenserfor våre porteføljer.CDP er et viktig initiativ for å kontinuerlig økekvaliteten på data som gjøres tilgjengelig forinvestorer. At informasjonen som selskapenerapporterer fra i år er tilgjengelig forporteføljeforvalterne gjennom Bloomberger et viktig steg for å integrere denne typenhensyn i investeringsbeslutninger.Om CDPn Målet er å få selskaper verden over til årapportere sine utslipp av klimagasser.n CDP er støttet av 385 av verdens størsteinvestorer. <strong>KLP</strong> er norsk partner.n Investorene står sammen for en forvaltningskapitalpå 57 billioner dollar.n Mer enn 1550 selskaper har rapportertom sine klimagassutslipp og sin klimastrategi.Det gir en svarprosent globalt på 77%.n Nesten 190 nordiske selskaper ble spurt,hvorav 40 norske. Av disse svarte 38%.n Dette er andre året undersøkelsen går ut tilnorske og nordiske selskaper.Oppfordrer selskaper til å bli medlem av Global CompactEn gruppe internasjonale investorer, deriblant<strong>KLP</strong>, har i høst oppfordret 9000 selskaper til å blimedlem av FNs Global Compact. I et brev spør de52 investorene om selskapet har planer om å blimedlem og i så fall når. Hvis ikke, blir selskapetspurt om hvilke alternative tilnærminger selskapeteventuelt har for å sikre at internasjonalenormer etterleves. Dette initiativet er trolig detstørste internasjonale samarbeidsprosjektetmellom internasjonale investorer på dette områdetnoensinne. Gruppens totale forvaltningskapitaler 4,4 billioner dollar.Brevet er sendt til selskaper som inngår i MSCIverdensindeks, FTSE All-World eller IFC EmergingMarkets og som ikke er medlemmer av FNs GlobalCompact. Resultatet og svarene presenteres forinvestorgruppen i 2009.<strong>KLP</strong> har også signert et brev til utvalgte selskaperfor å gi ros for godt arbeid som medlemmer avGlobal Compact. Tilsvarende er en oppfordringsendt til 79 selskaper som ikke lever opp til denstandard medlemskapet tilsier.FNs Global Compact er et initiativ for næringslivetder medlemskap forplikter aktørene til åstøtte menneske- og arbeidstakerrettigheter,ta et miljøansvar og bekjempe korrupsjon i sinvirksomhet. <strong>KLP</strong> er selv medlem.12
Klasebomberblir forbudtEn internasjonal konvensjon mot klasebomber er blittf orhandlet frem i år. Konvensjonen er et viktig steg i arbeidetfor å stanse produksjon og bruk av en våpentype som i allhovedsak rammer sivile.Den nye konvensjonen vil være forpliktendefor stater som signerer og ratifiserer avtalen,men selvsagt også for selskaper i disse landene.Konvensjonen vil forby produksjon, handel,lagring og bruk av klasebomber. Våpenprodusenterhar allerede de siste årene begyntå bevege seg bort fra klasebomber. Årsakener den harde kritikken mot slike våpen, og atforsvarsmaktene er mindre villige til å satse påklasebomber.EksklusjonsgrunnEierskap i disse selskapene er ikke forbudt forinvestorer, men det vil være et økt press fraEtikken for statens sparepenger evalueres14offentligheten for eksklusjon. <strong>KLP</strong> har siden2005 filtrert sin portefølje for selskaper somer involvert i klasebombeproduksjon.En del land vil ikke signere eller ratifisere deninternasjonale avtalen. Det vil derfor ogsåvære selskaper som fortsetter produksjonen(i USA, Russland, Kina, Pakistan og Israel). Viregner derfor med å ha flere selskaper på vårekskluderingsliste av denne årsak også fremover.Men som et resultat av forbudet håper viat listen på sikt blir kortere enn de 20 selskapden innholder i dag (se ekskluderingslisten påside 34). Et eksempel er det franske selskapetThales, som har vært ekskludert siden 2005.De etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond – Utland (SPU) har vært svært viktige for hele detinternasjonale investormiljøet og for fagfeltet ansvarlige investeringer.<strong>KLP</strong> er en investor som har en forvaltningsstrategi med mange likhetstrekk med SPU. Vi ønsket derforå formidle våre erfaringer i anledning den pågående evaluering av SPUs retningslinjer. I vår høringsuttalelsetrekker vi frem følgende punkter som viktige i videreutviklingen av retningslinjene:n Styrke åpenheten om Norges Banks eierskapsutøvelse.n Ivareta synergieffektene fondet vil oppnå ved å kombinere en ekskluderingsstrategi med aktivteierskap. Dette kan Norges Bank gjøre ved å i større grad legge kriteriene som gjelder for uttrekk tilgrunn også for eierskapsutøvelsen, og ved å aktivt søke å påvirke ekskluderte selskaper.n Samarbeide med andre investorer.I dialog med <strong>KLP</strong> sier Thales at man har kommetkonvensjonen i forkjøpet, og ikke lengerproduserer klasebomber. <strong>KLP</strong> håper å få dettebekreftet til neste oppdatering av listen.Sivile ofreProblemet med klasebomber er at en delav småbombene som regel blir liggendeudetonerte i terrenget. I Libanon falt bombenebare i løpet av noen få sommerukeri 2006, men mesteparten av ofrene blerammet etter at våpenhvilen trådte i kraft.Også bombingen i Kosovo 1999 skjedde i enkort tidsperiode, men udetonerte bomber vildet ta år å rydde bort. Dette problemet delerLibanons og Kosovos befolkning med irakere,afghanere, tsjetsjenere og mange andre. FraKambodsja, Laos og Vietnam rapporterer FNfortsatt om ofre av klasebomber som falt på1960- og 70-tallet.Land for land-rapportering<strong>KLP</strong> påvirker prosessen mot en ny regnskapsstandardfor utvinningsindustrien. Standarden kanvære med på å motvirke korrupsjon.I høst mottok <strong>KLP</strong>, sammen med flere andreinvestorer, en henvendelse fra interesseorganisasjonenPublish What You Pay (PWYP). PWYP kommed en oppfordring til <strong>KLP</strong> om å støtte den pågåendeprosess for å få etablert en ny internasjonalregnskapsstandard (IFRS) for utvinningsindustrien.Målet er å få etablert en regnskapsstandard somkrever offentliggjøring av selskapers betalingertil myndigheter som skatt og avgifter, reserver,produksjonsdata og kostnader land for land.<strong>KLP</strong> mener en slik regnskapsstandard for detførste vil bidra til å gi investorene relevant ognyttig informasjon fra et risiko-, verdi vurderingsogmulighetsperspektiv. For det andre vil den hasvært mange positive sideeffekter som bekjempelseav korrupsjon, ansvarliggjøring av et landsmyndigheter, like konkurransevilkår, synliggjøringForhandlingene dreide seg helt til det sisteom den tekniske definisjonen av klasebomber.De største produsentene og brukerne ønsketen så smal teknisk definisjon som mulig –blant annet med unntak for målsøkende ogselvdestruerende bomber. Men forhandlingeneresulterte i en definisjon som omfatter stortsett alle eksisterende klasebomber.Som en reaksjon erklærte USA en egen,mindre streng policy i juli i år, og det er ogsåandre land som av samme grunn håper påen konvensjon om klasebomber innenforrammene av FNs eksisterende våpenkonvensjon.Forhandlingene om en slik har pågåtti mange år uten resultater, og det var derforNorge sammen med flere land tok initiativ tilOslokonvensjonen. Mer enn 100 land har sagtat de vil slutte seg til konvensjonen når denåpnes for signering 3. desember <strong>2008</strong> i Oslo.av penge- og verdistrømmer til og fra myndigheter,samt bekjempelse av skatteparadiser.I den forbindelse har <strong>KLP</strong> sendt et brev tilinternational Accounting Standards Board (IASB)som utrykker vår støtte til det pågående arbeidetomkring en slik regnskapsstandard. Videreinviterte vi investorer, analytikere og porteføljeforvalteretil et møte om temaet for å spre budskapetmed mål om at flere investorer skal støtteprosessen. Internasjonalt har vi også oppfordretlikesinnede investorer til å støtte arbeidet ved ålegge saken ut på intranettet til FNs prinsipperfor ansvarlige investeringer, samt en gjennomføringav to webmøter.IASB skal i løpet av <strong>2008</strong> utgi et DiscussionPaper, som vil være åpent for kommentarerog innspill fra interessenter. Vi vil fortsette åengasjere oss i denne prosessen – og håper atvi på den måten kan være med på å skapeforbedringer på flere plan.
NORSK MIKROFINANSINITIATIV«Et tiltak somvirkelig fungerer»Richard Weingarten, nylig tiltrådt direktør for det nesten like nye mikrofinansinitiativet,er opptatt av «den doble bunnlinje». Investeringene skal gibåde sosial utvikling og finansiell avkastning.Kartlegging av indekseneskarbonbelastningAnalysene viser at det er vesentlige forskjeller mellom ulike indekserskarbonbelastning. Den nordiske porteføljen belaster miljøet minst.Etter mange år på Wall Street gikk amerikanskeRichard Weingarten over til FNs CapitalDevelopment Fund (UNCDF). UNCDF er deteneste FN-organet med et investeringsmandatog FNs ekspertise innen mikrofinans. UNCDFarbeider i land hvor mennesker lever på mindreenn sju kroner om dagen.- Ser du deg rundt i verden, ser du massevisav mennesker som ikke kan delta fullt oghelt i samfunnet på en produktiv måte. Deter mange tiltak som skal hjelpe dem, men fåsom fungerer. Mikrofinans gjør virkelig det,sier Weingarten. Mikrofinans hjelper fattigemennesker å forbedre sine liv på en direkte ogumiddelbar måte.Mikrofinans er ikke en form for veldedighet,men en direkte kanal for å fremme økonomiskvelstand og vekst.- Med hjelp av mikrofinans kan disse menneskeneoppnå noe med eget arbeid.Har tro på det norske initiativetDet er tre grunner til at Richard Weingartenhar tro på NMI. For det første har NMI enunik organisasjonsstruktur; det er et samarbeidmellom næringslivet og det offentlige.De private aktørene er <strong>KLP</strong>, DnB NOR, Ferdog Storebrand. Staten har investert gjennomsitt investeringsfond for næringsutvikling iutviklingsland, Norfund. Norad, direktoratetfor utviklingssamarbeid vil også bidra med sinkompetanse.For det andre er det en hel del penger detdreier seg om. Totalt 600 millioner kronerskal investeres under en femårsperiode. Avdette beløpet kommer halvparten fra offentligsektor og halvparten fra privat. <strong>KLP</strong> investerer75 millioner.Dobbel bunnlinjeFor det tredje har Weingarten tro på dennorske tilnærmingen til utvikling. Man haret langsiktig perspektiv og fokuserer påkapasitetsbygging både for lokalsamfunn ogindivider. Weingarten setter pris på tankegangenom å kombinere to tydelige mål forprosjekter: de skal bidra til utvikling og de skalvære finansielt bærekraftig.- Den tilnærmingen er sjelden. Men NMI haren dobbel bunnlinje med sosial utvikling ogfinansiell avkastning. Begge er nødvendigfor en langsiktig utvikling og de må være ibalanse, sier han.NMI skal investere i mikrofinansinstitusjoner,ikke gi mikrokreditt direkte til enkeltpersoner.Gjennom å investere i etablerte institusjoner,når man flere fattige raskere og får størrespredning og effekt av investeringsmidlene.<strong>KLP</strong> tror, i likhet med verdens fremste forskere,at klimautfordringen er reell. I tilleggtil dette tror vi at den vil få konsekvenserfor selskaper og at de selskaper som er bestforberedt vil være vinnerne på lang sikt. I denforbindelse har <strong>KLP</strong> Kapitalforvaltning gjorten kartlegging av karbonbelastningen til sineindekser. Kartleggingen er basert på datafra det Londonbaserte selskapet Trucost påselskapers miljø- og karbonbelastning.KarbonintensitetKarbonavtrykk viser selskapenes og underleverandørenesCO 2-utslipp delt på selskapenesomsetning. På denne måten kan man siat man måler selskapenes karbonintensitet.Ved hjelp av disse dataene er det gjortanalyse av de ulike aksjeindeksene som <strong>KLP</strong>Kapitalforvaltning bruker som benchmark isin forvaltning. For de ulike indeksene er detberegnet en gjennomsnittlig karbonintensitetut fra markedsverdivektene til de ulikeselskapene. Det som kommer frem i analysener at det er vesentlige forskjeller mellom deulike indeksene.Norsk indeks har størst avtrykkResultatene i figuren viser at <strong>KLP</strong>s utelukkelseav selskaper som bryter med etiske normer,gir en liten gevinst på den gjennomsnittligekarbonintensiteten i verdensindeksen, til tross120%100%80%60%40%20%0%MSCIsverdensindeks<strong>KLP</strong>sverdensindeksOslo BørshovedindeksNordiskindeksKarbonavtrykk av <strong>KLP</strong>s indekser sammenlignet medMSCI World Indeks.for at den justerte indeksen opprettholdersektorvektingen etter ekskluderingene.Det er likevel mellom de ulike indeksene atde store forskjellene kan observeres. I forholdtil verdensindeksen er den norske indeksen13 prosent mer karbonintensiv, mens dennordiske indeksen er 33 prosent mindrekarbonintensiv. Disse indeksene er smalereenn verdensindeksen både i antall selskaper ogi sektorer, så det er ikke unaturlig med storeutslag, men det er likevel verdt å tenke på.Foreløpig gir ikke analysen så mye, men påsikt er det ønskelig å se på hvorvidt det girnoen økonomisk effekt å optimere forvaltningenut fra miljømessige mål.16 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 17
Det er ikkelikegyldighvordanavkastningskapes.Stemmegivning pågeneralforsamlingerHvordan vi stemmer vil bli avgjort fra sak til sak, og selskap til selskap.Vår stemmegivningspolicy for norske selskaper bygger på Norsk anbefalingfor eierstyring og selskapsledelse.For våre aksjer i utlandet stemmer vi via fullmaktsstemmegivninggjennom vår tjenesteleverandørRisk Metrics. De stemmer i trådmed de kriterier vi har fastsatt som byggerpå internasjonale prinsipper for beste praksisinnen eierstyring og selskapsledelse. Disseskal ivareta våre interesser som aksjeeiere –ikke bare i forhold til tradisjonelle finansielletemaer og selskapsledelse, men også selskapetspåvirkning på samfunnet miljømessig ogsosialt. Vi støtter resolusjoner som vurdereså bidra til en langsiktig verdiskaping for aksjonærerog andre interessenter.Det å stemme på denne måten ved bruk av entjenesteleverandør som har spesialisert seg pådette området, gjør at vi opptrer konsistent ogi konsensus med mange andre internasjonaleinvestorer. Dette er en viktig plattform for vårtsamarbeid med andre investorer.Per i dag stemmer <strong>KLP</strong> i følgende 14 markeder:Australia, Canada, Frankrike, Hongkong,Irland, Japan, Nederland, New Zealand, Portugal,Singapore, Sveits, Storbritannia, Tyskland ogUSA. I Norge gjennomfører <strong>KLP</strong> stemmegivningenpå egen hånd.Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse:Den norske standarden omhandler følgende punkter:1. Redegjørelse for eierstyring ogselskapsledelse2. Virksomhet3. Selskapskapital og utbytte4. Likebehandling av aksjeeiere ogtransaksjoner med nærstående5. Fri omsettelighet6. Generalforsamlingen7. ValgkomitéLes mer på www.nues.no8. Bedriftsforsamling og styre,sammensetning og uavhengighet9. Styrets arbeid10. Risikostyring og intern kontroll11. Godtgjørelse til styret12. Godtgjørelse til ledende ansatte13. Informasjon og kommunikasjon14. Selskapsovertakelse15. Revisor18
Stemmegivning internasjonaltPer 3. kv <strong>2008</strong> 2007Antall generalforsamlinger 1385 45Antall saker 31 696 300Andel saker hvor <strong>KLP</strong> stemte mot ledelsens forslag 10% 8%<strong>KLP</strong> startet sitt arbeid med stemmegivning internasjonalt høsten 2007.Stemmegivning i NorgePer 3. kv <strong>2008</strong>Antall generalforsamlinger 27Antall saker 267Andel saker hvor <strong>KLP</strong> stemte mot ledelsens forslag 1%<strong>KLP</strong> har ikke ført statistikk over stemmegivningen i Norge i 2007.20%Ikke stemtAndelen generalforsamlinger <strong>KLP</strong> stemt på av totaltantall selskaper vi har aksjer i.26%StemtAndelen generalforsamlinger <strong>KLP</strong> stemt på av totalt antallselskaper vi har aksjer i.80%Stemt74%Ikke stemt<strong>KLP</strong> begynte å jobbe mer systematisk med stemmegivning i Norgeunder våren <strong>2008</strong>. Denne statistikken gir derfor ikke et fullstendigbilde av <strong>KLP</strong>s stemmegivning. <strong>KLP</strong> har ofte større eierandeler inorske selskaper enn i utenlandske. Stemmegivning i vårt hjemmemarkedkrever derfor en grundigere gjennomgang internt i <strong>KLP</strong>.<strong>KLP</strong> vil fortsette dette arbeidet i 2009.ResolusjonerTemaer Antall saker For Mot Avstå Antall saker i 2007Styrerelaterte saker 19 802 90% 8% 2% 104Rutinesaker 5 205 97% 3% 0% 71Selskapskapital 2 661 90% 10% 0% 47Godtgjørelse 1 957 82% 18% 1% 38Fusjoner og omorganiseringer 796 84% 16% 0% 20Anti-overtakelse 188 39% 61% 0% 2Obligasjonseiermøter 76 100% 0% 0% 0Totalt 30 685 89% 10% 1% 282ResolusjonerTemaer Antall saker For Mot AvståRutinesaker 125 99% 0% 1%Styrerelaterte saker 66 92% 0% 8%Selskapskapital 42 100% 0% 0%Godtgjørelse 32 91% 3% 6%Aksjonærforslag 2 50% 0% 50%Anti-overtakelse 0 - - -Fusjoner og omorganiseringer 0 - - -Totalt 267 96% 1% 3%AksjonærforslagTemaer Antall saker Med ledelsen Mot ledelsen Avstå Antall saker i 2007Styrerelaterte saker 340 49% 51% 0,3% 3Godtgjørelse 197 50% 50% 0% 0Rutinesaker 151 65% 34% 0% 14Helse og miljø 72 22% 78% 0% 1Eierstyring og selskapsledelse 60 72% 28% 0% 0Menneskerettigheter 26 0% 100% 0% 0Anti-samfunnsansvar 14 100% 0% 0% 0Generelle økonomiske saker 2 50% 50% 0% 0Annet 149 44% 56% 0% 0Totalt 1011 50% 50% 0,1% 1820 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 21
Dialog, observasjonog ekskludering<strong>KLP</strong> er i dialog både med selskaper som er ekskluderte og selskaper somer under observasjon. Målet er i begge tilfeller en forbedring av selskapetspolicy og praksis.I vår dialog med selskaper som er assosiert til bruddmot retningslinjene, stiller vi fire krav. Disse kravenegjelder både for at et kritisert selskap skal unngåekskludering, og for at et ekskludert selskap skal bliinkludert igjen.1. Den rapporterte hendelsen har opphørt.2. Selskapet har håndtert den rapporterte hendelsenog konsekvensene på en ansvarsfull måte.3. Selskapet har systemer og rutiner på plass forå forhindre at lignende skjer i fremtiden.4. Punkt 1-3 er verifisert av uavhengig tredjepart.4krav forinkluderingDe nesten 2000 selskapene i <strong>KLP</strong>s investeringsuniversovervåkes kontinuerlig. Foranalysene som utgjør grunnlaget for <strong>KLP</strong>sengasjement og uttrekk støtter vi oss ihovedsak på GES Investment Services (GES).I tillegg til GES støtter vi oss også på Etikkrådetfor Statens Pensjonsfond – Utland(SPU). Etikkrådet gir tilråding om uttrekkav selskaper dersom det er risiko for at SPUmedvirker til for eksempel krenkelser avgrunnleggende humanitære prinsipper, grovekrenkelser av menneskerettighetene, grovkorrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.I og med at SPUs retningslinjer er i tråd med<strong>KLP</strong>s, vil vi trekke oss ut av de selskaperEtikkrådet anbefaler.Kombinasjon dialog og ekskluderingPer 1. desember har GES 66 selskaper underobservasjon. Noen av disse vil <strong>KLP</strong>, ofte sammenmed andre investorer, forsøke å påvirke.Blant disse er både norske og utenlandskeselskaper.Ekskludering er en siste utvei hvis selskapetikke viser vilje til forbedring. I dialogen medekskluderte selskap er målet å bidra til endringslik at selskapet kan inkluderes igjen.<strong>KLP</strong>s erfaring er at denne kombinasjonen avdialog og ekskludering er effektiv for oppnåforbedringer. Åpenheten rundt våre uttrekk ogkriterier legger tyngde bak kravene vi stiller tilselskapene i vårt engasjement.Vi møter også selskaper som ikke er i noenav disse kategoriene. Dette er vår måte åsignalisere at <strong>KLP</strong> bryr seg om forretningspraksiseni selskaper vi er investert i. Dialogmed selskaper er vanligvis en kombinasjonav møter, e-postkorrespondanse og telefonkonferanser.Analyseprosess og kilderGES Investment Services følger daglig 9000nyhetskilder, FN-organisasjoner, bransjetidskrifterog nyhetsbrev. Dersom et selskapassosieres til kritikkverdige forhold, utrederså GES hendelsen og kontakter selskapet forderes kommentarer og en dialog omkringhendelsen på våre vegne. GES er også i dialogmed andre interessenter for å få et mestmulig objektivt bilde.Dersom utredningen konkluderer med atselskapet kan assosieres til den inntrufnehendelsen og selskapet over tid ikke visertilstrekkelig ansvar for, og vilje til å ta tak i,de kritikkverdige forholdene, vil GES anbefale<strong>KLP</strong> å trekke seg ut av selskapet. Enhverbeskyldning skal være bekreftet enten av selskapetselv eller av en troverdig offisiell kilde,f.eks. myndigheter eller FN-organer.HendelseSelskapsdialog1.1–15.11.<strong>2008</strong>UtredningMålet er alltid å påvirke selskapene til enlangsiktig og bærekraftig verdiskaping.Dialog ogengasjementResultattilfredsstillende?Selskap Status TemaBridgestone ekskludert ArbeidstakerrettigheterEricsson Under observasjon ArbeidstakerrettigheterExxon Mobil ekskludert KorrupsjonG4S ekskludert ArbeidstakerrettigheterGrupo Ferrovial ekskludert MiljøHyundai - Menneskerettigheter og korrupsjonMarathon Oil ekskludert KorrupsjonNorsk Hydro Under observasjon ArbeidstakerrettigheterOdfjell Under observasjon Miljø og arbeidstakerrettigheterSamsung Electronics Under observasjon KorrupsjonSodexo Re-inkludert des. <strong>2008</strong> MenneskerettigheterStatoilHydro - Miljø og korrupsjonTelenor Under observasjon ArbeidstakerrettigheterThales ekskludert KorrupsjonToyota Motor ekskludert ArbeidstakerrettigheterYara Under observasjon MenneskerettigheterJANEIIngeneksklusjonEksklusjon22 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 23
Re-inkluderte selskaperDet er med glede <strong>KLP</strong> ser at selskaper tar kritikken til etterretningog iverksetter tiltak som leder til forbedringer. I denne omgangenre-inkluderes to selskap.BHP BILLITONEkskludert siden: juni 2004Kilde: GESLand: Australia, StorbritanniaIndustri: metaller og gruvedriftIndeks: MSCI-WII 2003 introduserte BHP Billiton individuelle arbeidsavtaleri stedet for kollektivavtale ved noen av sineanlegg for å øke produktiviteten. Ved noen anlegg bledenne avtaletypen obligatorisk for nyansatte. Dettevar svært kontroversielt i lys av ILO-konvensjonenom fri forhandlingsrett. Den internasjonale arbeidsorganisasjonenhar kritisert de australske myndighetenefor å tillate en slik praksis, og den australskeregjerningen annonserte i 2007 at man vil endrearbeidslovgivningen. BHP Billiton har nå bekreftet atman ikke lenger bruker individuelle arbeidsavtaler fornyansatte, og at ordningen vil fases ut slik at manopererer i tråd med den nye lovgivningen ved inngangenav 2010.SODEXOEkskludert siden: juni 2007Kilde: GESLand: FrankrikeIndustri: restaurangerIndeks: MSCI-WIKalyx, et datterselskap av Sodexo, driver HarmondsworthImmigration Removal Centre i London som erdet største flyktningmottaket i England. Senteret fikkhard kritikk ved tilsyn av britiske myndigheter i 2006på grunn av inhumane forhold. Inspeksjonen ble gjennomførtetter et opprør, et par selvmord og en fellesuttalelse fra de innsatte hvor de protesterte mot dårligbehandling fra ledelsen og vekterne. Rapporten fratilsynet beskriver blant annet bruk av uforholdmessigedisiplinære metoder og nedverdigende behandling,og var et klart signal om at man ikke har respektertmenneskerettighetene i tilstrekkelig grad. <strong>KLP</strong> harhatt kontakt med selskapet i 2007 og <strong>2008</strong>. Sodexohar vært imøtekommende, vist vilje til å forbedresituasjonen og agert raskt. Selskapet kan nå vise til enny policy for menneskerettigheter og virkemiddel for åintegrere den i organisasjonen. Bl.a. har man gitt ansvaretfor at policyn etterleves til ledelsen og definerten plan for hvordan den skal kommuniseres interntog eksternt. De britiske myndighetene som oppdagetproblemet har konkludert med at selskapet alleredehar oppnådd store forbedringer og tatt tak i problemetpå alle områder.Re-inkludert i juni <strong>2008</strong>AWBEkskludert siden: juni 2006–juni <strong>2008</strong>Kilde: GESLand: AustraliaIndustri: matdistributørIndeks: MSCI-WII rapporten om korrupsjon forbundet med FNs olje format-program (OFFP), ble AWB pekt ut som et av demest involverte selskapene i korrupsjonsskandalen.Selskapet har betalt store beløp til Saddam Husseinsregime mellom 1997 og 2003. Rettssaken om OFFPpågår fortsatt i <strong>2008</strong>, men AWB har håndtert saken påen ansvarlig måte og gjennomført flere interne tiltakfor å forhindre fremtidig korrupsjon.Eksluderte selskaperMenneskerettighetern AES USA kraftprodusent NYn Alstom Frankrike elektrisk utstyrn China Mengniu Dairy Kina matvarer NYn Chevron* USA olje og gassn L-3 communications* USA luftfart og forsvarn Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedriftn Wesfarmers Australia stormarkedn Yahoo! USA internet (programvare og tjenester)Arbeidstakerrettighetern Bridgestone Japan dekk og gummin Group 4 Securicor Storbritannia sikkerhets- og alarmtjenestern Toyota Motor Japan bilprodusentn Wal-Mart Stores USA stormarkedMiljøn Chevron* USA olje og gassn DRDGold Sør-Afrika gulln Duke Energy USA kraftselskapn Feeport McMoRan USA metaller og gruvedriftn Grupo Ferrovial Spania bygg og anleggn Monsanto USA gjødsel og jordbrukskjemikaliern PetroChina Kina olje og gassn Rio Tinto Storbritannia metaller og gruvedrift NYn Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedriftKorrupsjonn Exxon Mobil USA olje og gassn Hess USA olje og gassn Marathon Oil USA olje og gassn Thales* Frankrike luftfart og forsvarVåpenprodusentern Alliant Techsystems USA luftfart og forsvarn BAE Systems Storbritannia luftfart og forsvarn Boeing USA luftfart og forsvarn EADS Nederland luftfart og forsvarn Finmeccanica italia luftfart og forsvarn GenCorp USA luftfart og forsvarn General Dynamics USA luftfart og forsvarn Hanwha Corporation Sør-Korea kjemikaliern Honeywell USA luftfart og forsvarn L-3 Communications* USA luftfart og forsvarn Lockheed Martin USA luftfart og forsvarn Northrop Grumman USA luftfart og forsvarn Poongsan Sør-Korea metaller og gruvedriftn Raytheon USA luftfart og forsvarn Safran Frankrike luftfart og forsvarn Serco group Storbritannia miljø- og anleggstjenestern Singapore Technologies Engineering Singapore luftfart og forsvarn Textron USA industriell konglomerat NYn Thales* Frankrike luftfart og forsvarn United Technologies USA luftfart og forsvarTobakksprodusentern Altadis Spania tobakkn Altria group USA tobakkn British American Tobacco Storbritannia tobakkn Imperial Tobacco Storbritannia tobakkn Japan Tobacco Japan tobakkn Lorillard USA tobakkn Philip Morris USA tobakkn Reynolds American USA tobakkn Richemont Sveits klær, accessoirer og luksusgodern Swedish match Sverige tobakkn UST USA tobakk* Selskapet er ekskludert av flere grunner.24 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 25
Målet er alltidå påvirkeselskapene tilen langsiktigog bærekraftigverdiskaping.Fire krav forre-inkludering1 Den rapporterte hendelsenhar opphørt.2 Selskapet har håndtertden rapporterte hendelsenog konsekvensene på enansvarlig måte.3 Selskapet har systemer ogrutiner på plass for åforhindre at lignende skjeri fremtiden.4 Punkt 1-3 er verifisertav uavhengig tredjepart.
MenneskerettigheterMenneskerettighetene er et av de viktigste internasjonale verdigrunnlagene. Som en delav <strong>KLP</strong>s verdigrunnlag, ansvarlige investeringsstrategi og gjennom vår deltakelse i FNsGlobal Compact, ønsker vi å støtte internasjonale menneskerettigheter og ikke medvirketil brudd på disse. En konsekvens er at åtte selskaper er utelukket fra våre investeringer.Fremdrift:1234CHINA MENGNIU DAIRYEkskludert siden: Desember <strong>2008</strong>Kilde: GESLand: KinaIndustri: MatvarerNYIndeks:I september <strong>2008</strong> kunngjorde kinesiske myndigheter at melkepulverfor barn hadde blitt forgiftet med melamin. Dette ledettil at fire barn døde og cirka 94 000 fikk nyrestein og nyresvikt.Melamin er en kjemikalie som brukes til å lage plast og inneholderikke næring. Involvert i denne skandalen var noen av Kinas størstemeierier, blant annet China Mengniu Dairy som har innrømmetat noen av selskapets produkter var forgiftet. Underleverandørerhar blandet melk med vann for å øke mengden, og blandet innmelamin for å øke proteinnivået.Fremdrift:1234AESEkskludert siden: Desember <strong>2008</strong>Kilde: GESLand: USANYIndustri: KraftselskapIndeks: MSCI-WIAES driver den hydroelektriske dammen Chan 75 i Panama,som ifølge FN-rapporter assosieres til brudd på menneskerettighetenetil urbefolkningen Ngöbe. Sommeren <strong>2008</strong> sendte FN tohastende appeller til staten Panama for å varsle om forflytting,tap av bosted, ødeleggelse av jordbruksmarker og utstrakt brukav vold og arrestasjoner av medlemmer i urbefolkningsgruppensom motsatte seg prosjektplanene. Konstruksjonen av dammenkan lede til at lokalsamfunnet Charco la Pava oversvømmes, meninnbyggerne har ikke blitt hørt eller kompensert for tapet.Fremdrift:1234L-3 COMMUNICATIONSEkskludert siden: Desember 2005Kilde: GESLand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WII den amerikanske arméens utredning om mishandling og tortur iAbu Ghraib-fengselet i Irak 2003-2004, fastslås det at ansatte tilselskapet Titan har vært delaktige i eller tilstede ved mishandlinger.Ifølge rapporten har Titan ikke adressert problemstillingenpå en effektiv måte og ikke gitt gode nok instruksjoner til sineansatte. Titan ble senere oppkjøpt av L-3 Communications, somderved tar over ansvaret. Selskapet leverer fortsatt tolkingstjenestertil den amerikanske armé. Selskapet må derfor få mekanismerpå plass for å unngå at menneskerettighetsbrudd skjer igjen,spesielt i land som Irak og Afghanistan. Se videre begrunnelse forekskludering av L-3 Communications under våpenprodusenter.Fremdrift:1234Fremdrift:1234ALSTOMEkskludert siden: Desember 2007Kilde: GESLand: FrankrikeIndustri: Elektrisk utstyrIndeks: MSCI-WICHEVRONEkskludert siden: Desember 2002Kilde: GESLand: USAIndustri: Olje og gassIndeks: MSCI-WIEn spesialutsending for FNs menneskerettighetsråd oppfordreti august 2007 selskaper som er involvert i Merowe Damprosjekteti Sudan til å stoppe sine operasjoner på grunn avrapporter om menneskerettighetsbrudd i forbindelse med enstor tvangsflytting av mennesker; cirka 50 000 beregnes værenødt til å flytte på grunn av dambyggingen. Blant de involverteselskapene var Alstom, som er hovedleverandøren av elektriskutstyr til prosjektet. Ingen av selskapene har fulgt anbefalingenfra FNs spesialutsending.Chevron innrømmer at den nigerianske regjeringens sikkerhetsstyrker,med Chevrons tillatelse, benyttet Chevronkontraktertebåter og helikoptre under angrep på landsbyer i Warrideltaet.Det gjorde sikkerhetsstyrkene også i en gisselsituasjon på selskapetsoljeplattform i Parabe, hvor sikkerhetsstyrkene i et voldeligsammenstøt skulle frita ansatte som ble holdt som gisselav demonstrerende ungdommer. To ungdommer døde. Detteskjedde i 1998, men rapporter om flere voldelige sammenstøt,hvor også den nigerianske regjeringens sikkerhetsstyrker harvært involvert i perioden 2005 til 2007, tyder på et vedværendeproblem. Nigerdeltaet er fortsatt ustabilt og et risikofyldt miljofor oljeselskaper som opererer der. Det har dog vært en positivforandring i Chevrons holdning og vi ser en fremdrift i forholdtil fremtidig re-inkludering. Selskapet jobber nå mer systematiskfor å verne om menneskerettigheter og har også erstattet familienetil de døde ungdommene. Se ytterligere begrunnelse forekskludering av Chevron under miljø.Fremdrift:1234Fremdrift:1234Fremdrift:1234VEDANTA RESOURCESEkskludert siden: Desember <strong>2008</strong>Kilde: GES SBULand: StorbritanniaIndustri: Metaller og gruvedriftIndeks: MSCI-WIWESFARMERSEkskludert siden: Desember 2007Kilde: GESLand: AustraliaIndustri: StormarkedIndeks: MSCI-WIYAHOO!Ekskludert siden: Desember 2005Kilde: GESLand: USAIndustri: Internet(programvarer og tjenester)Indeks: MSCI-WIVedanta Resources er i ferd med å etablere aluminiumsproduksjoni Orissa i India. I denne prosessen har selskapet ifølge indiskemyndigheter gjort seg skyldig i brudd på menneskerettigheter,bl.a. tvangsforflytting og vold og trusler mot befolkningen.Selskapet har brutt indiske miljølover, villedet myndigheter ogforårsaket grov miljøskade, bl.a. utslipp av vann med høyt innholdav tungmetaller til elver og grunnvann. Etableringen av anleggetvil innebære hogging av flere kvadratkilometer skog i et av Indiasmest artsrike områder med flere truede arter. Selskapet er ogsåanklaget for ulovlige produksjonsutvidelser, uforsvarlig håndteringav farlig avfall, overgrep mot stammefolk, elendige lønnsvilkår ogfarlige arbeidsforhold i gruvene og fabrikkene.Wesfarmers er ekskludert på grunn av ulovlig utvinning av naturressurseri Vest-Sahara og derved indirekte støttet Marokkosulovlige okkupasjon av landet. Selskapet har bekreftet importenav fosfatstein. Den internasjonale domstol ICJ fastslo i 1975 atMarokko ikke har noen rettslige krav til Vest-Sahara og følgeligikke til Vest-Saharas naturressurser, og utvinning av naturressurserfra okkuperte områder, Vest-Sahara spesielt, ble erklærtulovlig av FN i 2002.Yahoo har gjort seg skyldig i brudd på ytringsfriheten, etter å haoverlevert kinesiske myndigheter informasjon som førte til ti årsfengselsstraff for en kinesisk journalist. Journalisten hadde sendtinformasjon om et hemmelig dekret der myndighetene skriverom hvordan man skulle hindre demonstrasjoner på tiårsdagen formassakren på Den himmelske fredsplass til utenlandske internettsider.Yahoo overleverte informasjon som knyttet e-posten til journalistensip-adresse og fysiske lokalisering. Yahoo viser til at manmå følge lokale myndigheter, til tross for at overføring av såkaltestatshemmeligheter per internett kan medføre dødsstraff i Kina.28 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 29
ArbeidstakerrettigheterDet er noen grunnleggende rettigheter enhver arbeidstaker har. I FN har minimumsstandarderfor arbeidsvilkår som omhandler blant annet organisasjons frihet, forbudmot tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering blitt fastsatt. Disse standardene børetter leves uansett hvor i verden arbeidstakeren er på jobb. Som en konsekvens er fireselskaper utelukket fra våre investeringer.MiljøMiljøet er et felles gode, men også et felles ansvar. Ved å utelukke selskaper som gjør segskyldige i alvorlige miljøskader, ønsker <strong>KLP</strong> å gi et tydelig signal om at miljøet bør ståhøyt på agendaen. Som en konsekvens er ni selskaper utelukket fra våre investeringer.Fremdrift:1234BRIDGESTONEEkskludert siden: Desember 2006Kilde: GESLand: JapanIndustri: Dekk og gummiIndeks: MSCI-WIFirestone, et datterselskap av Bridgestone, driver verdens størstegummiplantasje i Liberia. Med 6000 ansatte er selskapet denstørste private arbeidsgiveren i landet. Barnearbeid rapportereså være forekommende på plantasjen, og barn fra ni og ti årsalder sies være i arbeid for å gjøre det mulig for foreldrene sineå oppnå den daglige kvote som selskapet fastsatt. FN rapportererom bruken av barnearbeid på plantasjen i en rapport fra 2006.Selskapet er også anmeldt av International Labor Rights Fund(ILRF) for samme forhold. Rettssaken pågår fortsatt. Bridgestonesier at en policy mot barnearbeid er på plass, den er dog ikkeoffisiell og ifølge arbeidere ikke håndhevet. Et viktig fremskritt erat en kollektivavtale ble signert på plantasjen sommeren <strong>2008</strong>.Fremdrift:1234CHEVRONEkskludert siden: Juni 2004Kilde: GESLand: USAIndustri: Olje og gassIndeks: MSCI-WII 2004 startet en rettssak mot Chevron for avfallshåndteringen iregnskogen i Ecuador hvor ChevronTexaco, som selskapet da het,var operativt fra 1960-tallet til 1990-tallet. Selskapet anklagesfor å i en årrekke ha dumpet store mengder giftig, kreftfremkallendeavfall, og derved forurenset jord og vann for mange lokalsamfunn.Chevron bestrider funnene i flere av de under søkelsersom er gjort, men høsten <strong>2008</strong> bekrefter en uavhengig undersøkelseat 42 av 46 dumpingsplasser har høye nivåer av gift, ogat mesteparten av disse ikke er omfattet av det opprensningsprogramChevron er blitt enig med Ecuadors myndigheter om.Dermed gjelder rettssaken mot Chevron ikke bare miljøskader,men også bedrageri. Se ytterligere begrunnelse for ekskluderingav Chevron under menneskerettigheter.Fremdrift:1234GROUP 4 SECURICOREkskludert siden: Juni <strong>2008</strong>Kilde: GESLand: StorbritanniaIndustri: SikkerhetsogalarmtjenesterIndeks: MSCI-WIGroup 4 Securicor (G4S) er anklaget for systematiske bruddmot arbeidstagerrettigheter i tolv land, blant annet har deninternasjonale fagforeningsalliansen Union Network International(UNI) rettet klager til Storbritannias kontaktpunkt forOECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i 2006 og2007. I minst fem land er bruddene bekreftet av offisielle kilder,blant annet av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO ognasjonale rettsinstanser. Anklagene gjelder forbud mot fagorganisering,trakassering av fagforeningsrepresentanter, ulovligeoppsigelser, brudd mot arbeidslov, brudd mot kollektivavtaler ogunderbetaling av overtidsarbeid.Fremdrift:1234DRDGOLDEkskludert siden: Mai 2007Kilde: SPULand: Sør-AfrikaIndustri: GullIndeks: MSCI-WIDRDGold er beskyldt for å forårsake alvorlig miljøskade og medvirketil alvorlige helseskader i forbindelse med gruvedriften påhenholdsvis Papua Ny-Guinea og Fiji.Fremdrift:1234TOYOTA MOTOREkskludert siden: Desember 2005Kilde: GESLand: JapanIndustri: BilprodusentIndeks: MSCI-WIFagforeningen på Toyota i Filippinene hevder at selskapet forhindrerarbeiderne å organisere seg og forhandle om kollektivavtale.Saken undersøkes av det filippinske rettssystemet ogav den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. ILO oppgirflere punkter hvor Toyota bryter med internasjonal arbeidsrett.Selskapet har motarbeidet opprettelse av fagforeninger, sagt opparbeidere uten lovlig grunn og truet arbeidere som planlegger åfagorganisere seg.Fremdrift:1234DUKE ENERGYEkskludert siden: Desember 2006Kilde: GESLand: USAIndustri: KraftselskapIndeks: MSCI-WIDuke Energy etterforskes av EPA (Environmental Protection Agency)for brudd på amerikanske Clean Air Act. Dette går tilbake til 1990-talletnår selskapet ønsket å forlenge levetiden på åtte av sine eldstekullkraftverk i USA med 20 år. Selskapet gjennomførte moderniseringsprosessenav kraftverkene fra 1940-tallet uten å installereutslippskontrollsystemer som kunne ha redusert forurensningenbetydelig. De store utslippene har ifølge EPA betydelig innvirkningbåde på miljøet og folkehelsen.Fremdrift:1234WAL-MART STORESEkskludert siden: Juni 2003Kilde: GES SPULand: USAIndustri: StormarkedIndeks: MSCI-WIEn jevn strøm av rapporter i media og rettssaker vitner omsystematisk dårlige arbeidsforhold i Wal-Mart. Selskapet kritiseresfor gjentatte brudd mot arbeidstakerrettigheter på flereområder. Kritikken gjelder barnearbeid, fabrikker som utnytterarbeidskraften, diskriminering av kvinner og motarbeidelse avfagforeninger. Høsten <strong>2008</strong> vant 67 500 tidligere og nåværendeansatte en rettssak hvor Wal-Mart ble dømt for å systematiskha tilbakeholdt lønn til de ansatte. Dommen ble avgjort i denhøyeste rettsinstansen i Massachusetts, og mer enn 30 lignenderettssaker mot Wal-Mart pågår i andre amerikanske delstater.Fremdrift:1234FREEPORT MCMORANEkskludert siden: Juli 2006Kilde: GES SPULand: USAIndustri: Metaller og gruvedriftIndeks: MSCI-WIFreeport McMoRan Copper & Gold driver verdens største gullgruveog andre største kobbergruve på Ny-Guinea i Indonesia. Selskapetdeponerer gruveavfall i et naturlig elvesystem og det er påvisttungmetallavrenning fra selskapets deponier for gråberg ogavdekningsmasser. Selskapet dumper så mye som 230 000tonn per dag. Det foreligger et omfattende materiale som viserat selskapets virksomhet har forårsaket omfattende og varigemiljøskader på økosystemene i og langs hele vassdraget og atselskapet i liten grad har gjennomført tiltak for å forhindre ellerredusere disse skadene.30 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 31
Fremdrift:1234GRUPO FERROVIALEkskludert siden: Juni 2007Kilde: GESLand: SpaniaIndustri: Bygg og anleggIndeks: MSCI-WIGrupo Ferrovial er involvert i et veiprosjekt som ødeleggerområder og dyreliv som er vernet i lov. I 2007 sendte EUkommisjonenflere advarsler til polske myndigheter vedrørendebyggingen av Via Baltica motorvei. EU-kommisjonen annonserteat de vil ta Polen til EU-domstolen. Miljøtillatelsen ble trukketav en polsk domstol og prosjektet er nå stoppet. De polskemyndighetene er ansvarlige for å planlegge veistrekningen, menogså selskapet har et ansvar i og med at man innledningsvis ikkeønsket å gjøre en grundig miljøkonsekvensanalyse. Selskapethar vist vilje til å rette opp og vi håper å få verifisert de positiveendringer i løpet av neste halvår.KorrupsjonKorrupsjon er et av verdens største økonomiske problem som forhindrer økonomiskog bærekraftig utvikling i mange land. Som ansvarlig investor og eier støtter <strong>KLP</strong> deninternasjonale kampen mot korrupsjon gjennom å ekskludere selskap som assosierestil grov eller systematisk korrupsjon. Som en konsekvens er fire selskaper utelukket fravåre investeringer.Fremdrift:1234Fremdrift:1234Fremdrift:1234Fremdrift:1234MONSANTOEkskludert siden: Juni 2007Kilde: GESLand: USAIndustri: Gjødsel ogjordbrukskjemikalierIndeks: MSCI-WIPETROCHINAEkskludert siden: Juni 2006Kilde: GESLand: Hong KongIndustri: Olje og gassIndeks:RIO TINTOEkskludert siden: September <strong>2008</strong>Kilde: GES SPULand: StorbritanniaIndustri: Metaller og gruvedriftIndeks: MSCI-WINYVEDANTA RESOURCESEkskludert siden: Desember 2007Kilde: GES SPULand: StorbritanniaIndustri: Metaller og gruvedriftIndeks: MSCI-WIMonsanto ble i 2007 sterkt kritisert i britisk media for å ikketa ansvar for miljøskadene man forårsaket i Wales. Selskapetdumpet sitt kjemiske avfall i Brofiscinområdet under 1960- og1970-årene, og en rapport fra de britiske miljømyndigheteneviser at grunnvannet fortsatt forurenses av polychloreretbiphenyl (PCB), som anses å være en av de giftigste kjemikalienemennesket noen gang har laget. Rapporten er et resultatav myndighetenes undersøkelser da det i 2003 ble oppdagetlekkasjer fra området. Kjemikalier er blitt funnet i jord, vekstlivog både overflate- og grunnvann. Brofiscinområdet er blitt kaltdet mest forurensede i Storbritannia.En eksplosjon inntraff ved en av PetroChinas fabrikker i 2005.Eksplosjonen førte til at cirka 100 tonn kjemikalier rant ut og iløpet av noen timer hadde dannet et 80 kilometer langt giftigbelte i Songhuafloden. Fem arbeidere døde og over 70 ble skadet.Ulykken ble fortiet av selskapet og myndigheter i ni dager.Selskapet har nå betalt bøtene man ble pålagt av myndighetene,og iverksatt et nytt styringssystem for helse, miljø og sikkerhet.Sammen med Freeport McMoRan driver Rio Tinto verdensstørste gullgruve og verdens andre største kobbergruve på Ny-Guinea i Indonesia. Grasberggruven slipper svært store mengderavgangsmasser direkte ut i et naturlig elvesystem, cirka 230000 tonn per dag. Utslippene vil komme til å øke framoveri takt med at gruven utvides. Det er dessuten stor fare for attung metallavrenning fra selskapets deponier for gråberg ogavdekningsmasser medfører vedvarende forurensning av grunnog vassdrag. Gruven antas drivverdig fram til 2041, noe som måantas å påføre omgivelsene alvorlige miljøskader fordi ingentingtyder på at selskapet vil endre praksis i framtiden.Vedanta Resources er i ferd med å etablere aluminiumsproduksjoni Orissa i India. I denne prosessen har selskapet ifølge indiskemyndigheter overtrådt indiske miljølover, villedet myndigheterog forårsaket grov miljøskade. Etableringen av anlegget vil innebærehogging av flere kvadratkilometer skog i et av Indias mestartsrike områder med flere truede arter. Det rapporteres ogsåom at Vedanta bryter med menneskerettighetene på grunn avtvangsforflytting og vold og trusler mot befolkningen. Selskapeter videre anklaget for ulovlige produksjonsutvidelser, uforsvarlighåndtering av farlig avfall, overgrep mot stammefolk, elendigelønnsvilkår og farlige arbeidsforhold i gruvene og fabrikkene.Fremdrift:1234Fremdrift:1234Fremdrift:1234Fremdrift:1234EXXON MOBILEkskludert siden: Desember 2004Kilde: GESLand: USAIndustri: Olje og gassIndeks: MSCI-WIHESSEkskludert siden: Desember 2004Kilde: GESLand: USAIndustri: Olje og gassIndeks: MSCI-WIMARATHON OILEkskludert siden: Desember 2004Kilde: GESLand: USAIndustri: Olje og gassIndeks: MSCI-WITHALESEkskludert siden: Juni 2006Kilde: GESLand: FrankrikeIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WII en utredning som det amerikanske senatet har gjort om seksamerikanske oljeselskapers virksomhet i Ekvatorial-Guinea,kritiseres Exxon for å systematisk, og gjennom flere år, ha betalthundretalls millioner dollar til Ekvatorial-Guineas president,hans slektninger og regjeringsmedlemmer, som en del avproduksjonsdelingskontraktene i Ekvatorial-Guinea. Exxon hari etterkant kunnet vise til et solid anti-korrupsjonsarbeid ogspilt en aktiv rolle i utviklingen av anti-korrupsjonsprogrammetExtractive Industries Transparency Initaitive (EITI).Ifølge en utredning som det amerikanske senatet har gjort omseks amerikanske oljeselskapers virksomhet i Ekvatorial-Guinea,har Hess gjort seg skyldig til korrupsjon. Hess har betalt storebeløp til statlige leverandører i Ekvatorial-Guinea, statsansatte,regjeringsmedlemmer og deres familiemedlemmer i perioden1997 til 2004. Hess har i etterkant spilt en aktiv rolle iutviklingen av anti-korrupsjonsprogrammet Extractive IndustriesTransparency Initaitive (EITI).I en utredning som det amerikanske senatet har gjort om seksamerikanske oljeselskapers virksomhet i Ekvatorial-Guinea,kritiseres Marathon Oil for å ha betalt flere millioner dollar tilstatslederen, hans slektninger og regjeringsmedlemmer, i forbindelsemed utviklingen av et stort gassfelt i Ekvatorial-Guinea.Marathon kan nå vise til en robust anti-korrupsjonspolicy ogkontrollsystemer, og har spilt en aktiv rolle i etableringen avanti-korrupsjonsprogrammet Extractive Industries TransparencyInitiative (EITI).Thales er beskyldt for å ha bestukket Sør-Afrikas tidligerevisepresident Jacob Zuma i forbindelse med en våpenhandel ilandet. Høsten <strong>2008</strong> ble det klart at Zuma ikke ble dømt, men i2005 sa høyesteretten i Durban at det var «uten tvil» at Thalessørafrikanske datterselskap hadde gjort seg skyldig i korrupsjon.I følge dommen ble det opprettet et samarbeid mellom Thalesog en sørafrikansk forretningsmann som skulle legge til rette forhandelen og gi tilgang til viktige kanaler i landet. I tillegg har entidligere direktør i Thales offentlig beskyldt selskapet for systematiskkorrupsjon. Dette har ført til at franske myndigheter harstartet etterforskning. Thales er også etterforsket for korrupsjoni Hellas, Argentina og Asia. Dette indikerer systematisk korrupsjoni selskapet. Det har dog ikke kommet nye rapporter omkorrupsjonstilfeller i den senere tid, og selskapet har tatt til segkritikken fra interessenter og jobber med å etablere rutiner somkan forhindre at lignende skjer igjen.32 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 33
Produksjon og salg av våpenNoen våpen rammer hardere - og flere sivile - enn andre. Dette vil ikke <strong>KLP</strong> medvirketil. Vi utelukker derfor selskaper som produserer eller selger våpen som bryter medgrunnleggende humanitære prinsipper og som ved normal anvendelse vil medføre enbetydelig risiko for å ramme sivile. Som en konsekvens er 20 selskaper utelukket fravåre investeringer.GENCORPEkskludert siden: Januar <strong>2008</strong>Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks:GENERAL DYNAMICSEkskludert siden: Desember 2005Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIGenCorp produserer komponenter til klasebomber. Selskapet markedsførerstridshoder for våpensystemene GMLRS, MLRS og ATACMS på sin hjemmeside.Alle tre oppfyller definisjonen for klasevåpen i konvensjonen mot klasebomber.GenCorp er også assosiert med produksjon av kjernevåpen. GenCorps heleidedatterselskap Aerojet produserer drivmiddel for missiler som ikke har annenfunksjon enn å avfyre atomstridshoder.Selskapet har tidligere produsert sentrale komponenter til klasebomber, menakkurat nå er produksjonen i bero og våpenprogrammene som bombene varplanlagt for er avsluttet. Selskapet markedsfører dog fortsatt klasebomber påsin hjemmeside.ALLIANT TECHSYSTEMSEkskludert siden: Desember 2005Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks:Alliant Techsystems har vært involvert i flere våpenprosjekter, både som leverandørav spesial komponenter og som hovedprodusent av hele klasebomber.Selskapet markedsfører fortsatt noen av disse på sin hjemmeside. Selskapethar blant annet produsert klasebomben CBU-87/B, som innholder 202 stykkBLU-97 sprenglegemer. Dette er et av de mest brukte luftleverte klasevåpnene.Disse opplysningene er bekreftet av blant andre Jane’s Information Group.HANWHA CORPORATIONEkskludert siden: Januar <strong>2008</strong>Kilde: SPULand: Sør-KoreaIndustri: KjemikalierIndeks:Hanwha Corporation har bekreftet overfor Etikkrådet for Statens pensjonsfond– Utland (SPU) at de produserer luft- og bakkeleverte klasevåpen. Demarkedsfører også disse på sin hjemme side.BAE SYSTEMSEkskludert siden: Januar 2006Kilde: SPULand: StorbritanniaIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIBAE Systems, Finmeccanica og EADS inngår i joint venture-selskapet MBDA.MBDA har i følge Jane’s Air Launched Weapons kontrakt på å utvikle ogprodusere missilet ASMP-A for det franske flyvåpenet. ASMP-A beskrives som«nuclear warhead air-to-surface missile».HONEYWELLEkskludert siden: Januar 2006Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WISelskapet har gjennom datterselskapet Honeywell Technology Solutions Inc.ansvaret for reparasjon, utvikling, kalibrering, drift og vedlikehold av måleinstrumentersamt registrering av data ved simulering av kjernevåpendetonasjonerved White Sands Missile Range i New Mexico.BOEINGEkskludert siden: Januar 2006Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIBoeing Co. leverer ifølge opplysninger på egen hjemmeside ulike former forvedlikehold og oppgraderinger av Minuteman III ICBM. ICBM utgjør hovedelementeti USAs landbaserte, strategiske kjernevåpen.L-3 COMMUNICATIONSEkskludert siden: Desember 2005Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIL-3 Communications har bekreftet overfor GES og Etikkrådet for Statens pensjonsfond– Utland (SPU) at de tilbyr komponenter til klasebomber. For viderebegrunnelse for ekskludering av L-3 Communications, se menneskerettigheter.EADSEkskludert siden: Desember 2005Kilde: SPULand: NederlandIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIFINMECCANICAEkskludert siden: Januar 2006Kilde: SPULand: ItaliaIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-VIEuropean Aeronautics Defence and Space Company (EADS) bekrefter at deinngår i joint venture-selskapet TDA. Ifølge brevet produserer TDA blant annetbombekastergranaten PR Cargo, som EADS beskriver slik: «This is a submunitionprojectile for 120 mm rifled mortars. Equipped with dual-effect submunitions,it enganges dismounted troops and light armored vehicles». Ifølge Jane’sInformation Groups database Infantry Weapons inneholder PR Cargo 16 sprenglegemerog kan klassifiseres som klasebombe. Videre inngår EADS også i jointventure-selskapet MBDA sammen med BAE Systems og Finmeccanica. MBDAhar ifølge Jane’s Air Launched Weapons kontrakt på å utvikle og produseremissilet ASMP-A for det franske flyvåpenet. ASMP-A beskrives som «nuclearwarhead air-to-surface missile». Se også omtale av BAE og Finmeccanica.BAE Systems, Finmeccanica og EADS inngår i joint venture-selskapet MBDA.MBDA har ifølge Jane’s Air Launched Weapons kontrakt på å utvikle ogprodusere missilet ASMP-A for det franske flyvåpenet. ASMP-A beskrives som«nuclear warhead air-to-surface missile».LOCKHEED MARTINEkskludert siden: Desember 2005Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WINORTHROP GRUMMANEkskludert siden: Januar 2006Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIPOONGSANEkskludert siden: Januar 2007Kilde: SPULand: Sør-KoreaIndustri: Metaller og gruvedriftIndeks:Lockheed Martin produserer ifølge egen hjemmeside blant annet ulike missilersom kategoriseres som klasevåpen. Selskapet produserer også ulike andrevarianter av denne typen våpen, samt komponenter. Disse opplysningene erbekreftet av Jane’s Information Group.Selskapet er ifølge egen pressemelding kontraktør for vedlikehold og oppgraderingav US Air Force’s Minuteman III ICBM. ICBM utgjør hovedelementet iUSAs landbaserte, strategiske kjernevåpen.Poongsan produserer ulike typer ammunisjon til militær bruk, herunderklasevåpen. På sin hjemmeside beskriver selskapet tre varianter av dennevåpentypen.34 sri-rapport <strong>2008</strong> Side 35
RAYTHEONEkskludert siden: Desember 2005Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks:SAFRANEkskludert siden: Januar 2006Kilde: SPULand: FrankrikeIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WISERCO GROUPEkskludert siden: Januar <strong>2008</strong>Kilde: SPULand: StorbritanniaIndustri: Miljø- og anleggstjenesterIndeks:SINGAPORE TECHNO LOGIESENGINEERINGEkskludert siden: Desember 2001Kilde: GES SPULand: SingaporeIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WITEXTRONEkskludert siden: Desember <strong>2008</strong>Kilde: GESLand: USAIndustri: Industrielt konglomeratIndeks: MSCI-WINYTHALESEkskludert siden: Desember 2005Kilde: SPULand: FrankrikeIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIUNITED TECHNOLOGIESEkskludert siden: Januar 2006Kilde: SPULand: USAIndustri: Luftfart og forsvarIndeks: MSCI-WIProduserer ifølge sin egen hjemmeside JSOW (Joint Stand Off Weapon) ogklaseammunisjon til disse: «JSOW integrates the BLU-97 combined effectsbomblets and the BLU-108 sensor fused weapon submunitions for area targetsor armoured vehicles». Dette er å anse som klasevåpen. Opplysningene erbekreftet av Jane’s Information Group.Safran er morselskap for selskapene Snecma og Sagem, som i følge Jane’sMissiles and Rockets produserer et nytt missilsystem (M51) for strategiskekjernevåpen for den franske marine.Serco Group har bekreftet til Norges Bank at de produserer våpen som kankarakteriseres som kjernevåpen. I et joint venture med Atomic WeaponsEstablishment vedlikeholder de Storbritannias kjernevåpen.Selskapet har bekreftet at man produserer landminer – dog ikke for eksportmen for Singapores forsvar. Singapore har ikke undertegnet konvensjonen omforbud mot produksjon av landminer.Textron utvikler, produserer og markedsfører klasebomber og komponenter tilklasebomber som er forbudt av den internasjonale konvensjonen mot klasebomber.Selskapet har bekreftet produksjonen overfor GES. Selskapet sier atdet å fornye designen på våpentypen kunne være en mulighet for å etterlevekonvensjonen, men at selskapet ikke er «overbevist om at dette er den besteløsningen for å eliminere den uakseptable risikoen for sivile».Thales har tidligere produsert klasevåpen, men sier i et brev til <strong>KLP</strong> at selskapetikke lenger “på noen måte er involvert i produksjon av klasebomber, og hartrukket tilbake disse produktene fra katalogene". Thales sier at selskapet hatten proaktiv holdning og kommet den nye konvensjonen i forkjøpet gjennom åallerede ha antatt prinsippene og definisjonen. <strong>KLP</strong> har ekskludert Thales ettertilrådning av Etikkrådet for Statens pensjonsfond - Utland, som enda ikke harrevidert sin anbefaling. <strong>KLP</strong> avventer en verifisering av Thales nye policy frem tilneste oppdatering av ekskluderingslisten i juni 2009. Frem til da håper vi ogsåpå en avklaring om Thales eventuelle involvering i kjernevåpenproduksjon.Selskapets datterselskap, Rocketdyne, forestår oppgraderinger og tester avmotorer for USAs MX Peacekeeper ICBM, som ikke har annen funksjon enn åfrakte kjernefysiske stridshoder.Uttrekkenes finansiellebetydningPå lang sikt tror vi at en ansvarlig investeringsprofil er det beste for vårekunders avkastning. Vårt mål er å balansere porteføljene slik at effekten aveksklusjonene blir minst mulig. Samtidig jobber vi systematisk for å påvirkeutelukkede bedrifter i positiv retning slik at disse igjen kan inkluderes i våreinvesteringer.Sannsynligheten for at avviket ikke er størreenn ±0,7 prosent i løpet av et år er 95 prosent,og 77 prosent for at ingen av årene over enfemårsperiode skal ha et avvik større enn ±0,7prosent. Således er de registrerte avvikene i trådmed modellen; kun 2005 ligger utenfor et 95prosent konfidensintervall.<strong>KLP</strong> WorldSå langt i år gir <strong>KLP</strong>s referanseindeks <strong>KLP</strong> World,som er justert for ekskluderingene, en avkastningsom er 0,43 prosent dårligere enn MorganStanleys globale aksjeindeks MSCI World.Det er viktig å presisere at dette kun er enanalyse på den potensielle påvirkningen på <strong>KLP</strong>0,4%0,3%0,2%0,1%0,0%-0,1%-0,2%-0,3%-0,4%World. Når vi utelukker et selskap utelukkesdette fra alle relevante porteføljer innenfor alleaktuelle aktivaklasser, hvorav ekskluderte verdipapirblir erstattet. Dette innebærer at den reelleavkastningspåvirkningen er svært vanskelig åmåle. Det kan også forekomme avvik mellompåvirkningen innenfor ulike regioner.Størst betydning for påvirkningen, i så vel positivsom negativ retning, har selskapets størrelse(indeksvekt) og utvikling innenfor et gitt tidsrom.Vi ønsker også å presisere at denne historikkener for kort til å trekke entydige konklusjoner omavkastningen.Månedlig avkastningsavvik <strong>KLP</strong> World vs. MSCI WorldGrafen viser variasjonen mellom en portefølje av globale aksjer med og uten ekskluderinger (des. 2002–sept. <strong>2008</strong>).Des 02 Des 03 Des 04 Des 05 Des 06 Des 07Årlig avkastningsavvik mellom <strong>KLP</strong> World og MSCI World2003 2004 2005 2006 2007 Per 3. kvartal <strong>2008</strong>-0,31 % 0,09 % 0,84 % -0,69 % -0,29 % -0,43%36sri-rapport <strong>2008</strong> Side 37
Utgiver: <strong>KLP</strong>Design: Dinamo Red.Produksjon: RK Grafisk ASFoto: <strong>KLP</strong> og iStockOpplag: 1000Desember <strong>2008</strong>
Karl Johans gate 41 bPostboks 1733 Vika0121 OsloTelefon 22 03 35 00Telefaks 22 03 36 00www.klp.no