NIKU Oppdragsmelding 99

Bygninger, interiører og gjenstanderSamlerapport 1999Grete Gundhus (red.)NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

niku oppdragsmelding 099Figur 1 Hamar domkirkeruin.Grunnplan av kirken med angivelseav arkeologiske utgravninger.6

niku oppdragsmelding 099Figur 2 Hamar domkirkeruin. Grunnplan av kirken med angivelseav kulturlag og overflater i dag samt plassering av målepunkter.7

niku oppdragsmelding 099KonklusjonerDe faktorer som først og fremst blir påvirket av at vernebygget harblitt reist er sannsynligvis relativ luftfuktighet / vanninnhold og temperatur.Forandringer av den relative luftfuktigheten / vanninnholdet kanstort sett påvirke samtlige materialer, men på forskjellige måter. Sidenteglgulvene og skjelettmaterialene vurderes som de viktigstearkeologiske materialene, settes grenseverdiene i forhold til disse.Nedre grenseverdier for den relative luftfuktigheten kan foreløpigsettes til krystallisasjonsgrensene for eventuelle salter i teglgulv.Øvre grense settes til 85% siden risikoen for mikrobiell virksomhetøker over denne verdi. I tillegg må det ikke skje en altfor hurtig uttørkingav skjelettmaterialer. Hva som er hurtig uttørking må vurderesi forhold til målte verdier i kulturlagene utenfor vernebyggetsamt i samarbeide med osteolog.Grenseverdiene for temperaturen kan settes til 0°C respektive20°C. Nedre grenseverdi er satt for å unngå frost, mens den øvreer satt i forhold til de klimaforhold som er gunstige for mikrobiellvirksomhet, som sopp og muggdannelse.Under forutsetning av at det er tatt hensyn til det ovennevnte, børovervåkingen gjennomføres med plasseringer av målepunkter som visti Figur 2. Dybde samt måleparametrer er vist i Tabell 2, neste side.OvervåkingsmetoderDet finnes flere forskjellige målemetoder for relativ luftfuktighet/vanninnhold og temperatur. Eksempler er tensiometer, jordbunnfuktceller,neutronprobe, kapasitansprobe samt alminnelig relativluftfuktighets- og temperaturlogger.• TensiometerUtstyret har høy nøyaktighet og er robust, enkelt i bruk og rimelig ianskaffelse. Det består av en keramisk porøs kappe forbundet med etvannfylt, lukket rør. Når jorda tørker ut, trekkes det vann ut av den keramiskekappen. Trykket måles med et manometer, og trykkfallet eret mål for hvor mye vann jorda trekker til seg. Tensiometeret er fastmontert i jorda. Ulempen er at det ikke egner seg for bruk over flereår. I tillegg er den vanskelig å kalibrere i forhold til urbane kulturlag.• KapasitansprobeDette instrument er basert på prinsippet om at kapasitansen av etmateriale er avhengig av dens dielektriske konstant. Etter somvanninnholdet av jorda forandrer seg, vil det være merkbare endringeri den dielektriske konstanten, og disse kan måles. Metodener basert på en probe som er fast montert i et plastrør nedgravd ijorda. På grunn av vanskeligheter med installasjon, er metoden ikkeanbefalt for dybder over to meter. Røret er åpent i enden, og dermedvil tilstedeværelse av grunnvannsspeilet redusere effektivitetenav proben. Videre vil tilstedeværelse av organisk materiale skapeproblemer i forbindelse med kalibrering av proben.• Jordbunnsfukt-celler (soil moisture cells)Disse installeres på forskjellige dybder i kulturlag og måler, etter kalibrering,spenningen i vanninnholdet i jorda ved måling av elektriskmotstand. Noen modeller gir også muligheten for måling av tem-peratur. Det trengs en celle for hver dybde. Ulempen er at de fleremeter lange ledningene, som er koblet til hver av disse og knytterdem til en avleser, kan være sårbare. De må også helst plasseres inni et snitt. Dette medfører at man må gjennomføre en arkeologiskundersøkelse, eller at man bruker et tilgrensende, allerede undersøkt,område for å komme ned i dybden. Ellers er cellene rimelige,robuste og små i størrelsen. De kan enten være koblet til en dataloggersom kontinuerlig registrerer innsamlete data, eller de kan blikoblet til en bærbar registreringsenhet som tilkobles ved behov.• NeutronprobeProben er en bærbar enhet som inneholder en radioaktiv strålekilde.Denne reagerer når den treffer hydrogenatomer i vann. Aluminiumsrører installert i kulturlagene, og proben er koblet til dissebare når vanninnholdet skal måles. Målinger tas på forskjellige dybdernede i røret. Ved bruk av en kalibreringskurve blir målinger omvanninnholdet konvertert til data. Det er nødvendig å være forsiktignår man undersøker jord som inneholder mye organisk materiale,da den kan skape problemer i forbindelse med utarbeidelse aven kalibreringskurve.• Datalogger med sensor for måling av relativ luftfuktighet ogtemperaturEn sensor for måling av relativ luftfuktighet og temperatur føresned i et rør med en diameter på 1,5-2,0 cm. Røret utformes meden spiss, slik at det kan slås ned i jorda uten at det anses nødvendigmed en arkeologisk undersøkelse. En ledning føres opp gjennomrøret, som tettes akkurat ovenfor sensoren og kobles til en datalogger.Denne dataloggeren, med en størrelse på ca. 6,0 x 5,0 x 3,0cm, plasseres i nærheten av røret, gjerne i en boks, skjult for publikum.Dataloggeren er følsom for lave temperaturer og må plasseresi en isolert boks dersom den risikerer å bli utsatt for frost. Denhar en minnekapasitet på 20000 verdier og registreringsintervall påfra 0,25 s til 24 h. Dette innebærer at med en registrering hvert 30.min., kan loggeren stå i ca seks måneder før den tømmes for informasjon.Dette gjøres i en vanlig PC.KonklusjonerDe overvåkingssystemene som er å betrakte som de mest hensiktsmessigeå bruke er jordbunnfuktceller samt datalogger med sensorfor måling av relativ luftfuktighet og temperatur. Det finnes i dagnoe erfaring med bruk av jordbunnfuktceller, mens det sistnevntesystemet vil bli nyutviklet for Hamar domkirkeruin. Det foreslåes heret overvåkingssystem som er en kombinasjon av de to. Siden det finnesen del erfaring med jordbunnfuktcellene, foreslås det at detteblir det dominerende systemet med ni målepunkter, mens det nyutvikledesystemet tar for seg tre målepunkter. Ulempen med jordbunnfuktcelleneer de lange ledninger som må trekkes til avleseren.Derfor blir dataloggeren med sensor for måling av relativ luftfuktighetog temperatur benyttet på to perifert beliggende målepunkter,nr. 6 og 10. I tillegg brukes både datalogger og jordbunnfuktcelleri punkt 1 for å ha mulighet til å kontrollere måleverdiene. De øvrigemålepunktene blir overvåket med jordbunnfuktceller.Overvåkingen foreslås gjennomført i en periode på tre år. Dette er estimertlevetid på jordbunnfuktcellene, og det er dessuten den tid somden resterende overvåkingen av ruinen er planlagt å gjennomføres.Deretter gjøres en vurdering og eventuell revidering av overvåkingenav jordlagene samt det resterende overvåkingsprogrammet.9

niku oppdragsmelding 099Tabell 2 Målepunkter og måleparametreDette er et forslag til plasseringer som kan revideres etterhvert som overvåkingen gir resultater.Måle- Beskrivelse av jordlag Plassering Dybde fra overkant Måleparametrerpunkt Se i tillegg Figur 2 gulv/mark1 - Utgravd til teglgulv Over og under teglgulv 15 cm og 50 cm Relativ luftfuktighet /- Plastfilm, grus og heller over teglgulv vanninnhold og temperatur- Ikke utgravd grav inntil målepunkt2 - Utgravd til teglgulv Under teglgulv 30 cm Relativ luftfuktighet /- Plastfilm, grus og heller over teglgulv vanninnhold og temperatur- Ikke undersøkt hull i målepunkt3 - Trestokk i nord-sørlig retning Under trestokk 45 cm Relativ luftfuktighet /- Delvis utgravd grav inntil målepunkt vanninnhold og temperatur4 - Humuslag på dybde 110-130 cm I kirkegårdslag 60 cm og 120 cm Relativ luftfuktighet /- Kirkegårdslag på dybde 40-110 cm og humuslag vanninnhold og temperatur- Grus, fiberduk og gress overkirkegårdslag5 - Ikke utgravd område Overkant skjelettmaterialer 55 cm Relativ luftfuktighet /- Sannsynligvis skjeletter på dybde 55 cm vanninnhold og temperatur6 - Ikke utgravd område Overkant skjelettmaterialer 55 cm Relativ luftfuktighet /- Sannsynligvis skjeletter på dybde 55 cm vanninnhold og temperatur7 - Ikke utgravd område Overkant skjelettmaterialer 70 cm Relativ luftfuktighet /- Sannsynligvis skjeletter på dybde 70 cm vanninnhold og temperatur8 - Humuslag på dybde 140-160 cm Referensepunkter 150 cm og 80 cm Relativ luftfuktighet /- Silt og leire på dybde 70-140 cm (til punkt 5) vanninnhold og temperatur- Målepunkter plassert inntil sjakt tilteknisk senter9 - Silt og leire på dybde 80-210 cm Skjelettmaterialer og 150 cm og 100 cm Relativ luftfuktighet /- Målepunkter plassert inntil hull gravd målepunkt for sammen- vanninnhold og temperaturfor fundamentligning i høydeledd10 -Skjelettmaterialer i dybde fra 80 cm Referensepunkt 80 cm Relativ luftfuktighet /(til punktene 6 og 7)vanninnhold og temperatur11 -Skjelettmaterialer i dybde fra 140 cm Referensepunkt (til punkt 8) 100 cm og 140 cm Relativ luftfuktighet /og målepunkt forvanninnhold og temperatursammenligning i høydeleddNoter1 Koch, Hanne Dahlerup. 1992. Utgravninger ved Hamar Domkirkeruin1991. - Oslo, s. 5.2 Idem, s. 6.3 Idem, s. 6-74 Hommedal, Alf Tore. 1988. Rapport om prøvegraving 1988, -Bergen 1988, s. 15-17.5 Pedersen, Ellen Anne. 1995. Utgravninger ved Hamar Domkirkeruin1992. - Oslo, s. 1.10

niku oppdragsmelding 0991.2 Tilstandsregistrering i kirkerPrøveregistrering 1999GRETE GUNDHUSRegistrering av nasjonale kulturminnerPå oppdrag av Riksantikvaren har NIKU siden 1995 arbeidet meddelprosjekt under hovedprosjektet Registrering av nasjonale kulturminner1 . Anne Sommer-Larsen var prosjektleder inntil hun gikkover i ny stilling i 1998. I 1995 gjennomførte hun første del av prosjekteti rapporten «Forslag til oppbygging av en database til registreringav bevaringstilstanden for kirkekunst og veggfast dekor i kirkerog fredede bygninger» 2 . I rapporten ble det bl.a. foreslåttutvikling av et registreringsskjema for innlasting i database og etprøveprosjekt for testing av et slikt skjema. Forslag til registreringsskjemafor prøveregistrering i utvalgte kirker ble i utgangspunktetutarbeidet av Sommer-Larsen på bakgrunn av kriterier irapporten og i samarbeid med NIKUs konservatorer. Da Sommer-Larsen gikk over i ny stilling, ble Grete Gundhus prosjektleder og avsluttetdet foreløpige arbeid med registreringsskjemaets form i samarbeidmed Riksantikvaren.Riksantikvaren formulerte følgende prosjektbeskrivelse: «På grunnlagav utarbeidet skjema for tilstandsregistrering av kirkekunst/-gjenstanderskal det gjennomføres forsøksregistreringer på utvalgte gjenstandstyperi fem tilnærmet ensartete kirker fra siste halvdel av 1700-tallet. Kirkene velges ut av Riksantikvaren. Det skal også utføresfotodokumentasjon og klimamålinger under registreringen. Skjemaskal evalueres i forhold til registranter med ulik faglig bakgrunn... « 3Skjema ble testet ved prøveregistrering i fem utvalgte kirker sommeren1999 og rapport ble utarbeidet september samme år. Dennerapporter er en noe omarbeidet og forkortet versjon av den opprinnelige.Fem prosjektdeltakere med ulik faglig bakgrunngjennomførte registreringene; fire med konserveringsfaglig bakgrunn(kulturhistorie og maleri; i det følgende omtalt som konser-vatorer med bruk av forkortelsene K og M) og en med kunsthistorisk/antikvariskbakgrunn (forkortelse A).KriterierI tillegg til generelle vernekriterier for kirker og deres interiør/inventarhar Riksantikvaren behov for et prioriteringsverktøy når det gjelderverne- og konserveringstiltak for ulike typer gjenstander innenden enkelte kirke. Prioritering innenfor de generelle vernekriterieneer tenkt gjort med bakgrunn i tilstandsregistrering av den enkeltegjenstand. Riksantikvaren ønsker å kunne foreta en samlet vurderingav tilstand langs en skala fra 1-4, der 1 betyr «God» og 4 betyr«Dårlig». Det er en forutsetning at grunnlaget for en slik forenkletvurdering bygger på så vel de faktiske oppbevaringsforholdsom faglige evalueringer av den enkelte gjenstand.En generell evaluering av tilstand må ta hensyn til følgende kriterier:• Klimaforhold (lys, temperatur)• Sikringsforhold (for eksempel i forhold til brann, tyveri og lignende)• Gjenstandens struktur / tekniske oppbygging / overflate• Gjenstandens kildeverdi (grad av opprinnelig overflate)• Typer, omfang og antall tidligere behandlinger/inngrep• Typer nåværende skader, lokalisering, omfang og årsakRegistreringsskjemaDet ble utarbeidet 11 separate skjema for tilstandsregistrering. SeTabell 1 og Skjema til slutt i artikkelen. Dette kan virke noe overdrevent,men på nåværende stadium har man valgt å se bort fra aten del faktaopplysninger allerede (kan) finnes i eksisterende registreog databaser. Man har også valgt å ta med flere opplysninger ennstrengt tatt nødvendig, og dette er gjort både for å forenkle eventuelltilknytning til eksisterende databaser og for eventuelle supplerendeopplysninger til de samme. I tillegg skulle det være mulig forregistrantene å supplere og evaluere skjemaene ved utfylling.I utgangspunktet var målet å registrere malt kirkekunst, noe somsærlig fremgår av skjemaene nr. 2.2 og 4.2 (se under). Det enkelteTabell 1Skjema nr. Opplysninger - vurderinger UtfyllingSkjema nr. 1 Registreringsfakta avkryssing, verbalSkjema nr. 2 Generelle opplysninger om gjenstanden avkryssing, verbalSkjema nr. 2.1 Materialbeskrivelse avkryssing, verbalSkjema nr. 2.2 Strukturbeskrivelse avkryssing, verbalSkjema nr. 3 Tidligere bevaringstiltak avkryssing, verbalSkjema nr. 4.1 Generell skaderegistrering skala 1-4, verbalSkjema nr. 4.2 Skaderegistrering i materialer og struktur skala 1-4, verbalSkjema nr. 5.1 Oppbevaringsforhold Sikring avkryssing, verbalSkjema nr. 5.2 Oppbevaringsforhold Klima avkryssing, verbalSkjema nr. 6 Skadeårsaker skala 1-4, verbalSkjema nr. 7 Forslag til tiltak avkryssing, verbal11

niku oppdragsmelding 099skjema er i hovedsak utarbeidet for avkryssing og er derfor relativtdetaljert, mens noen (nr. 4.1, 4.2 og 6) baserer seg på tallvurderingfra 1 (lite) til 4 (mye). Samtlige skjema har også mulighet for noeverbal utfylling, hovedsakelig under «Annet».GjenstanderType gjenstander for prøveregistrering ble valgt og prioritert i samrådmed Riksantikvaren. Hensikten var å prøve ut skjemaene i forholdtil kirkegjenstander som ofte har stor antikvarisk verdi, ulikematerialgrupper og komplekse materialsammensettinger. Følgendetyper ble registrert i prioritert rekkefølge:1. Altertavle (Prekestol dersom ikke altertavlen er polykrom)2. Døpefont3. Tekstil: En av følgende: a) Antependium, b) Alterduk, c) Messehakel4. Metall: En av følgende: a) Alterlysestaker, b) Lysekrone, c) Kalk5. Eldste lerretsmaleri (dersom altertavlen ikke inneholder lerretsmaleri)6. Eldste glass7. Eldste bok8. PrekestolKirker og registranterUtvalg kirker er gjort av Riksantikvaren etter kriteriet «Godt bevart1700-talls interiør».KirkeDrøbakKongsbergFlesbergStangeBrøttumRegistrantAntikvar / kunsthistoriker (A)Konservator, kulturhistorisk (K)Konservator, maleri (M)Konservator, maleri (M)Konservator, maleri (M)Konservator, maleri (prosjektleder) (M1)Konservator, kulturhistorisk (K)Konservator, maleri (M)Konservator, maleri (M)Gjennomføring og evaluering 4Alle registreringer ble gjort uavhengige av hverandre, og følgendegjenstandstyper er registrert av samtlige prosjektdeltakere: Altertavle,Døpefont, Tekstil og lerretsmaleri. Sammenligningen av registreringenekonsentrerte seg derfor om disse.Utfylling av skjemaDet ble registrert atskillige svakheter ved skjemaenes utforming ogtvetydigheter i feltoverskriftene. En del ulikheter i utfylling kunneføres tilbake på kunnskapsnivå til den enkelte, mens andre åpenbartskyldtes at registrantene tolket skjemaene på forskjellig måte.Generelt kan man si at de registranter som har hatt størst kunnskapom gjenstandene, også har gitt flest opplysninger. Videre er detinteressant å notere seg at de som har innhentet flest opplysningerpå forhånd (Skjema nr. 1), fyller ut de øvrige skjemaer bedre. M benytteti tillegg lupe og gjorde av den grunn flere observasjoner ennde øvrige i registreringen. Et noe overraskende resultat var at et tilsynelatendekonkret spørsmål som angivelse av mål (skjema 2), gastore (og uakseptable) forskjeller for samme gjenstand. I ettertid synesdet rimelig å gå ut fra at dersom registrantene på forhånd had-de fått en grundigere innføring i bruken av skjemaene enn hva somvar tilfellet, ville de hatt færre problemer med å fylle dem ut.I det følgende blir det pekt på en del av problemene. 5• Skjema nr. 2: Det er behov for å spesifisere hva som menesmed Motiv og Helhet/Fragment. Begrepet Motiv henspeiler påbilledmotiv, mens skillet mellom om gjenstanden er en helheteller et fragment i forhold til en helhet blir problematisk når foreksempel gjenstanden i seg selv er “hel”, men hørte opprinneligtil en større helhet.• Materialbeskrivelse og strukturbeskrivelse (skjema 2.1 og 2.2).Problematisk utfylling for sammensatte objekter som for eksempelbøker, lerretsmalerier med (dekorert) treramme og døpefontmed dåpsfat. Her var det mange tolkninger ute oggikk. Det fremkom også en del sprik innenfor beskrivelse avøvrige gjenstandstyper, en del av dette skyldes såvel ulik fagligbakgrunn som tolkningsforskjeller. Viktig informasjon om baksidenpå en av altertavlene ble bare registrert av én.• Skjema nr. 4.1og 4.2 Skaderegistrering. Problematiske skjemamed store variasjoner i tolkninger og opplysninger. Det erinteressant at Generelle skadevurderinger etter en skala fra 1-4tolkes forskjellig: Enten som “skader som er nye eller må behandles”eller “skader i forhold til gjenstanden som ny”. Sistnevntetolkning er naturlig nok uinteressant i denne sammenheng.Det ble påpekt av flere at skjemaene er for detaljerte ogfor orientert mot malte gjenstander. Mye sprik i registreringerog vurderinger. Det er verdt å legge merke til at registrantermed konserveringsfaglig bakgrunn gir flere opplysninger oggenerelt høyere tallverdi på skala (mest skader).• Skjema nr. 5.1 og 5.2. Oppbevaringsforhold - Sikring og klima.Det er tydelig at en med konserveringsfaglig bakgrunn tar flererisikoforhold i betraktning. Feltet Adgangsforhold - Adgangsforholdfor publikum har bydd på flere problemer; det har vistseg vanskelig å skille disse fra hverandre, og de tolkes også forskjelligslik at to registranter gir vidt forskjellige svar for sammegjenstand. Det er også vanskelig å definere forholdene for engjenstand som for eksempel altertavle, som er flere meter høyog derfor bare delvis tilgjengelig. Det ble også en del sprik itolkning og avkryssing under skjema for klima; Bl. a har noenoppfattet Kunstig lys som generell belysning i kirken, mens detmenes lys som særlig tjener til å belyse gjenstanden.• Skjema nr. 6 Skadeårsaker. En del sprik i vurderingene. A girfå, generelle vurderinger med lavere verdi enn K og M. Noenglemmer noen seg og vurderer grad av tilstand fremfor gradav årsak i skalavurderingen. Noen glemmer også at vurderingendreier seg om nåværende tilstand og tar med årsakene tiltidligere skader.• Skjema nr. 7 Forslag til tiltak. A gir få og generelle vurderinger.K og M er konkrete og detaljerte. Ellers viste det seg å værenoe uenighet om tiltak eller ikke samt om type tiltak.Evaluering av skjemaSkriftlige innspill fra prosjektdeltakerne er gjengitt i kursiv etterfulgtav prosjektleders kommentar.En slik undersøkelse skal vel først og fremst være en førstehånds gjortpå stedet - og da må den være lett å fylle ut og ikke for innviklet.12

niku oppdragsmelding 099Kommentaren kommer fra A som også medgir å ha følt seg som«utenforstående» og har tydd til gjetting for en del utfylling. Kommentarentar imidlertid opp to innvendinger som det er nødvendigå kommentere: For det første at registrering skal basere seg på observasjonergjort på stedet. For det andre at skjema må være lett åfylle ut.1. Registreringer på stedet uten forutgående arkivsøk vil settesvært store krav til faglig kunnskap og observasjonsevne. Enslik registrering risikerer å bli preget av usikkerhet og tilfeldigheter.Først og fremst vil det bety at skjema 3 Tidligere bevaringstiltakikke blir utfylt. Dermed går man glipp av informasjonom både at (evt. hvordan) gjenstanden eventuelt erbehandlet og henvisning til dokumentasjon om dette. Denneinformasjonen er vesentlig i vurdering og prioritering for behandling.En gjenstand som aldri har vært dokumentert behandlettidligere, bør generelt prioriteres for videre undersøkelser.En gjenstand som er dokumentert behandlet tidligerekan gjøre det enklere å vurdere så vel skader som tiltak. Informasjonom klima- og sikringsforhold kan i mange tilfeller suppleresmed faktaopplysninger i Riksantikvarens arkiv.2. Det er et spørsmål om hvordan «lett» defineres. Utfyllingenmå være lett i forhold til å forstå hva slags opplysninger somkreves, men ikke nødvendigvis lett i forhold til å svare. Opplysningersom er lette å svare på vil neppe ha tilstrekkelig verdinår det gjelder den videre prioritering som skal bygge på dekriterier som er nevnt foran. Et sett skjema som gjennomgåendekrysses av for Vet ikke kan få liten verdi som prioriteringsgrunnlag.En del opplysninger bør stå som fellesregistrering.Her er det tenkt på opplysninger om kirken, samt generelle sikringsogklimaforhold. Sikrings- og klimaforhold for den enkelte gjenstandmå uansett fremgå.Gjenstanden må presenteres allerede på 1.side i papirversjonen.Skjema må suppleres med billedmateriale for å høyne mulighetenfor etterprøvbarhet.Dette burde være uproblematisk da fotodokumentasjon allerede erinkludert i registreringen. Det er da ikke tenkt på bruk av eldre billedmateriale.Hensikten med supplerende fotodokumentasjon erselvfølgelig like mye en dokumentasjon av tilstand som en illustrasjonav den registrerte gjenstanden.Det må være merknadsfelt.Dette er allerede er dekket av feltet Annet, der det er tenkt på supplerende,nødvendige opplysninger. Et generelt merknadsfelt vurderes,men et slikt felt kan lett bli en «sovepute» for fritekst somskal legges inn i skjema.Etterlysning av felt for gjenstandens alder.Dette dekkes av feltet for Attribusjon/Datering på Skjema 2 Generelleopplysninger. Evt. usikkerheter kan f.eks. angis ved bruk avspørsmålstegn.Skjema 2 Generelle opplysninger. Problem med å definere forskjellpå Helhet og Enkeltgjenstand.Det er behov for en bedre definisjon av hva som menes. Feltet børuansett inngå i registreringen for å skille mellom større og sammen-satte gjenstander, som for eksempel alteroppbygninger, og enkeltgjenstandersamt fragmenter.Skjema 2 forts. Spørsmål om feltet Motiv er nødvendig.Prosjektleder mener det er nødvendig. Feltet refererer seg til Billedmotiv.Det skal derfor bare benyttes for gjenstander med billedmotiverog ikke som et felt som gjelder for alle typer gjenstander.Skjema 2.2 Materialbeskrivelse: Deles inn i Hovedmateriale og Delmateriale.Dette er for såvidt allerede gjort, i og med at en del materialhovedgrupperer listet med mulighet for tilleggsopplysninger. Imidlertidendrer ikke dette problemene med et sammensatt materiale, somf.eks. en bok der det kan være vanskelig å bestemme hva somegentlig er hovedmaterialet - f.eks. papir eller skinnbind.Det etterlyses flere dekormåter - evt. etter valg fra søkeordsliste.Skjema 3 Tidligere bevaringstiltak. Her bør det opplyses om Genereltvedlikehold.Skjema 4.1 og 4.2. Skjemaene er for mye fokusert på polykromegjenstander.Kommentaren gjelder antagelig først og fremst skjema 4.2 Skaderegistreringi materialer og struktur. I og med at skjema i utgangspunktetskulle dekke «kirkekunst» ble det lagt mye vekt på å registreremaleri og malt skulptur som ofte har komplisert lagstruktur.Skjema er likevel blitt for detaljert og må forenkles og redigeres.Imidlertid må det fortsatt tas hensyn til særlig sammensatte strukturer.KonklusjonPrøveregistreringen har vist seg meget nyttig både i forhold til å testeskjemaenes brukbarhet i forhold til gjenstander i en kirke og i forholdtil den enkelte registrant. Som vist i det foregående ble det avdekketflere mangler ved skjemaene. Samtidig ble det, ikke destomindre, innsamlet mye verdifull informasjon om den enkelte gjenstandog om gjenstandens miljø- og sikringsfaktorer.Det kan konkluderes med at skjemaene i sin nåværende utforming1. har for mange opplysninger som registranten må forholde seg til,2. mangler felt for en rekke opplysninger.3. Skjemaene fungerer ikke tilfredsstillende når det gjelder utfyllingav en del faktaopplysninger. Dette kan bli bedre ved bl.a.ved å formulere mer entydige feltoverskrifter.Den menneskelige faktorDet er interessant å finne dels avvikende registreringer på sammegjenstand av registranter med både ulik og lik faglig bakgrunn. Årsakeneer antagelig både å finne i skjemaenes utforming og hos registranteneselv. Registreringene i Stange kirke er for eksempel utførtav to konservatorer med ulik faglig bakgrunn, maleri ogkulturhistorie. Deres innbyrdes registreringer supplerer og utfyllerhverandre og burde ideelt vært redigert sammen. Begge har et godtkunnskapsnivå om kirken, og begge preges av sine respektive fagområder.Registreringene i Flesberg kirke viser at to registranter medlik konserveringsfaglig bakgrunn kan vurdere samme gjenstand megetforskjellig. Det må undersøkes om det kan gjøres noe for å re-13

niku oppdragsmelding 099dusere risikoen for uakseptable avvik når det gjelder utformingen avde skjemaer som forutsetter en vurdering av registranten.En registrant som har begrensete kunnskaper i forhold til hva skjemaeneetterlyser, tenderer mot å fylle ut få felter, vurdere genereltog gi lave verdier på skalaen 1-4, det vil si at det meste blir registrertsom «God tilstand» fremfor «Dårlig tilstand». Når det viser segat registranter med adekvat kunnskap har gitt samme gjenstandmer nøyaktige opplysninger og høyere verdier («Dårlig»), så serman lett hvordan en slik registrering vil kunne falle uheldig ut forgjenstandens plass i en eventuell prioriteringskø.Slitne registranter slurver lett – uansett faglig bakgrunn. Blant annetkan relativt store sprik i faktaopplysninger som Mål neppe skyldesskjemaets utforming.5 Grunnlagsmaterialet og flere detaljer finnes i dokumentasjonsom oppbevares hos Riksantikvaren:Evaluering av registreringer vurdert i forhold til skjema;Evaluering av registreringer vurdert i forhold til kirke;Samleskjema for kirkene Drøbak, Flesberg og Stange.Samleskjema for Drøbak kirke;Samleskjema for Flesberg kirke ogSamleskjema for Stange kirke.Utfylte registreringsskjemaer for: Drøbak kirke (med to stk.skjemaevaluering); Flesberg kirke; Stange kirke (med ett stk.skjemaevaluering); Brøttum kirke og Kongsberg kirke.Fotodokumentasjon.Videre tiltakDatabaseDet har vært Riksantikvarens intensjon at registreringsskjemaeneskal danne grunnlaget for utvikling av en database. Utformingen avdatabasen skal kunne bearbeide registreringene på en slik måte atdet blir mulig å prioritere gjenstander for bevaringstiltak på bakgrunnav kriteriene nevnt foran. Bearbeiding av skjemaenes utformingmå gjøres parallelt med databasearbeidet, slik at utformingentar hensyn til erfaringene fra prøveregistreringen.Datainnsamling og fotodokumentasjon under prøveregistreringenSom nevnt over er det gjort et omfattende registrerings- og fotodokumentasjonsarbeidi løpet av prosjektet. Dette utgjør et verdifulltmateriale som må tas vare på og benyttes. Da registreringeneav samme gjenstand i flere tilfeller varierer fra registrant til registrantog det i tillegg er notert mye informasjon som fritekst utenforskjema, må registreringene bearbeides før eventuell innlasting i database.Dette vil også gjelde registreringene i kirkene Brøttum ogKongsberg, som er utført av én registrant og derfor ikke evaluert idenne rapporten.Noter1 Prosjektet er tematisk knyttet opp mot NIKUs strategiske instituttprogram«Konservering - strategi og metodeutvikling» forperioden 1996-2000, med særlig vekt på satsingsområdet «Utviklingav verktøy og metode for prioritering av oppgaver innenbevaring og konservering». Resultatene fra foreliggende prosjektblir av den grunn også benyttet i rapporteringen fra detteinstituttprogrammet (in prep.).2 Sommer-Larsen, Anne. 1995. Registrering av nasjonale kulturminner.Delprosjekt: Forslag til oppbygging av en database tilregistrering av bevaringstilstanden for kirkekunst og veggfastdekor i kirker og fredede bygninger. - NIKU Oppdragsmelding007.3 Ordrebekreftelse signert Riksantikvaren 01.06.1999.4 Registreringer i kirkene Kongsberg og Brøttum er ikke tatt medi det følgende, siden evalueringen er særlig rettet mot hvordanregistranter med ulik faglig bakgrunn har vurdert de sammegjenstander. Imidlertid må selvfølgelig også disse inkluderes idet videre arbeid.14

niku oppdragsmelding 09915

16niku oppdragsmelding 099

niku oppdragsmelding 09917

18niku oppdragsmelding 099

niku oppdragsmelding 09919

niku oppdragsmelding 0992 Bygningsdatering2.1 Vang stavkirke - Karpacz i PolenOLA STORSLETTENInnledningI perioden 19.-20.10.1998 ble det foretatt en undersøkelse avrestene av stavkirken fra Vang, Valdres i Oppland, som i dag står ilandsbyen Karpacz i området Karkonosze i det sørvestre Polen.Hensikten med undersøkelsen var å framskaffe opplysninger omdelene fra den opprinnelige stavkirken som kunne inngå i beskrivelseni Norges Kirker, Valdres. I dette lå det også et ønske om åfinne opprinnelige materialer som kunne gi en dendrokronologiskdatering av den tidligere stavkirken i Vang.Vang stavkirke og historien som er knyttet til denne, er tatt opp avflere forfattere. 1 Stavkirken er behandlet av Lorentz Dietrichson iboka om de norske stavkirker fra 1892. 2 Den merkelige flyttingener beskrevet av Arne Berg i artikkelen «Stavkyrkja frå Vang og hennarlange ferd» i årboka til Fortidsminneforeningen for 1980. 3 Dedekorerte portalene og andre deler med utskårete dekorasjoner erbehandlet i Erla B. Hohlers avhandling om stavkirkenes portaler fra1993. 4 Den stående kirken er bla. beskrevet i en bok fra 1993 medtekst av Edwin Pech, som er prest i menigheten. 5 20Vang stavkirke i dag. Foto Ola Storsletten.Die Bergkirche Unsers Erlösers zuWang. Vang stavkirke slik den blereist i nåværende Karpacz i Polen i1844. Etter tegning av Franz WilhelmSchiertz. Foto Riksantikvarenetter original i Universitetsbiblioteket,Bergen.

niku oppdragsmelding 099HistorikkDateringen av den opprinnelige stavkirken er usikker. Første gang kirkener nevnt er i de pavelige nuntiers regnskaper fra 1319, men troliger den atskillig eldre. 6 Det kan dessuten synes som om stavkirkenhadde hatt en omfattende bygningshistorie alt slik den sto i Vang. Påbakgrunn av tidligere malte dekorasjoner mente Dietrichson at kirkenkan ha vært dedisert til den norske helgenen St. Halvard. 7Etter at en ny kirke sto ferdig i Vang i 1839, var det meningen atden gamle stavkirken skulle rives, slik det var blitt gjort med de flesteav de øvrige stavkirkene. I dette tilfellet ble imidlertid stavkirkendemontert i 1841 med tanke på oppføring et annet sted. Initiativtakertil redningsaksjonen var maleren I. C. Dahl som bl.a. berømmetde dekorerte portalene og utskjæringene på søylene som hanholdt for å være «de fortrinligste (han) havde seet i nogen Kirke iNorge». 8 Dahl var også opptatt av de malte dekorasjoner på himlingeni koret. I forbindelse med demonteringen ble det foretatt enoppmåling av kirken av arkitekten Franz Wilhelm Schiertz. Aktuellesteder for gjenoppføring var Bogstad og Slottsparken i Christiania,men det endte med at stavkirken ble fraktet til Schlesien i detdaværende Preussen der den skulle fungere som sognekirke for enprotestantisk menighet i Brückenberg. Stedet lå dessuten nær sommerpalassettil kongen av Preussen, som hadde interesse av kirkenfor sitt eget bruk. Kirken ble innviet i 1844 og fikk navnet Die BergkircheUnsers Erlösers zu Wang. 9Kirken ble reist på en planert tomt i en skråning opp mot skogen iutkanten av landsbyen Karpacz og betegnes i dag som Wang kirke.Ved gjenoppføringen var det relativt lite av de opprinnelige materialersom lot seg bruke. Lorentz Dietrichson gikk gjennom ministerialbokenog skriver at byggmesteren Baurath Hamann(?)«fandt, som rimeligt var, væsentlig kun at kunne anvende sviller,stolper og stavlægjer - altsaa rammeverket - samt de 4 fritstaaendesøiler fra kirkens indre, portalerne med de smukkeudskjæringene og endel spaan, mens plankerne saavel somKirken er orientert på vanlig måte med koret mot øst. Rundt kirkener det dels anlagt gravplasser, dels er det foretatt en parkmessig behandlingav terrenget. Inngangen til anlegget er fra vegen på sørsidenav kirken. Mellom vegen og kirken er det plassert et klokketårnav murt stein. Nord for kirken står et moderne menighetshus og enbygning som ble oppført i forbindelse med reisingen av kirken. Motvest avsluttes den parkmessige behandlingen av terrenget mot enskogkledd skråning, mot øst er utplaneringen av det fallende terrengetavsluttet med en høy mur.Kirken fungerer også i dag som en protestantisk sognekirke. I tillegger den et meget viktig turistmål. Presten Edwin Pech kan opplyseat kirken årlig har ca. 150 000(!) besøkende. Til sammenligningkan det nevnes at Borgund stavkirke i Sogn og Fjordane hadde ca.70 000 besøkende i toppåret 1994. Senere ble billettprisen øket forå redusere besøkstallet. Nå er det drøyt 30 000 besøkende i året.BygningenKirken er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korpartimed omtrent samme høyde som skipet. Øst for koret er det enapside som er overdekket med en kopperkledd hjelm. Både skip og korhar saltak. Midt over skipet er det en takrytter som blir understøttet avfire staver som går ned til gulvet i skipet. I vestenden av skipet er det etorgelgalleri. Rundt kirken er det anlagt en svalgang. Over hovedinngangenmot vest er det et overbygg. Det samme er det over portalenemot nord og sør i skipet. Mellom kirken og klokketårnet er det anlagten overdekket gang i forlengelse svalgangen rundt kirken.På oppmålingen til Schiertz er kirken vist som en enkel langkirke medrett avsluttet kor. Kirken var orientert på vanlig måte med koret mot øst.Noe som kan ha vært deler fra en tidligere svalgang er bevart i overbyggforan portalene ved sørsiden til skip og kor. På 1600-tallet synes det åha vært svalgang rundt hele kirken, trolig har det også vært slik imiddelalderen. I en beskrivelse fra 1686-88 inngår utgifter til tjære«til at begbrede Kirkens tag med over alt paa begge siider, saavel som sanghuusit og svalerne runden omkring Kirken.» 11hele svalgangen udførtes fra nyt af». 10 21Den opprinnelige Vang stavkirke etter tegning av Franz WilhelmSchiertz 1841. Foto Riksantikvaren etter original i StaatlicheMuseum preussischer Kulturbesitz.Vang stavkirke. Lengdesnitt etter tegning av Franz Wilhelm Schiertz.Foto Riksantikvaren etter original i Staatliche Museum preussischerKulturbesitz.

niku oppdragsmelding 099Av de skriftlige kilder fra 1600-tallet går det også fram at det var entakrytter på kirkens tak. Det er ikke opplysninger om en tidligereapisdal koravslutning i de skriftlige kildene, og det er heller ikkespor etter denne i oppmålingen til Schiertz. Da kirken ble tatt ned,skal det imidlertid ha blitt observert fundamenter for en apside. 12De nyere deler i den stående kirken er dels utført på bakgrunn avoppmålingene til Schiertz, dels på bakgrunn av det man visste omde norske stavkirker da kirken ble oppført i Karpacz. Når det gjelderdenne fremmede hjelmen som kroner apsiden, synes denne åvære resultat av en skisse til rekonstruksjon av kirken som Dahl lagetmed påskriften «Idee hworledes Wangs gamle Howedkirkeungefer har seet ud i Middelalderen». 13 Også Schiertz la denne tilgrunn for sin rekonstruksjonstegning av middelalderkirken. Etter entur til Valdres i 1839 sier riktignok Dahl at svalgangen og «det høyeChor» 14 var fjernet, og man kunne ha trodd at han hadde settbegge deler tidligere. Både apsiden og svalgangen synes imidlertidå ha vært fjernet da Dahl så stavkirken i Vang for første gang.VeggerI prinsippet er veggene i skipet i den stående kirken konstruert somet regulært stavverk med hjørnestaver, sviller, stavlegjer og innfeltevegplanker, men stordelen av veggkonstruksjonene synes å værekommet til i forbindelse med gjenreisingen. De nye materialeneminner meget om de antatt opprinnelige furudeler, men treverketer noe lysere og med relativt brede årringer. Det er selvfølgelig enmulighet for at opprinnelige deler fra stavkirkens vegger er blitt bearbeidettil det ugjenkjennelige, men i hovedsak synes de å værebegrenset til enkelte av hjørnestavene og tre dekorerte portaler.De tilsynelatende bevarte hjørnestaver er skipets nordvestre, sørvestreog sørøstre hjørnestav og korets sørøstre hjørnestav. De opprinneligehjørnestavene har sirkulært skaft som i nederkant ender iklokkeformete baser. I sidene har skaftet not for planker. Skaftet eravsluttet mot basen med dobbelt vulst. I tillegg til fargen og forbausendefå sprekker er hjørnestavene dessuten identifiserbare iform av uttak for tidligere sviller, innspunsinger og andre spor somer vanskelige å tolke i forhold til den eksisterende situasjonen. Detilsynelatende nye hjørnestaver er skipets sørvestre og korets nordøstrehjørnestav.Svillene er ført inn i hjørnestavene, men de synlige delene av svillenehar loddrette sidekanter. På utsiden av svillene er det festetbord med en liten hulkil. Samtlige sviller virker nye.De stort sett tildekkede stavlegjene er ført inn i hjørnestavene, mener ikke dobble og virker også nye. På utsiden av hjørnestavene erlangveggenes stavlegjer uten utstikkende ender. Mot innsiden erdet festet «raftestokker» til langveggenes stavlegjer som gir inntrykkav å være skulder for opplegg av knær mellom sperrebindene,men som har til funksjon å være feste for dekorative knær som erfestet mellom takbjelkene.De bevarte portalene i Wang kirke synes å vise at de opprinneligeveggplankene i skipet har hatt en fri høyde på ca. 370 cm. De eksisterendeveggplankene i skipet er noe lavere og er til dels svært brede.Plankene er tappet ned i svillen. Der plankene er ført helt opp, synesde å være tappet opp i stavlegjen. Også veggplankene i skipetvirker nye, med plan inn- og utside. I kor og apside kan det synes somom veggene er bygget med en bindingsverksliknende teknikk. Påinnsiden er veggene der kledd med et relativt smalt faspanel.Gavltrianglene er ført helt opp. Skipets østgavl er konstruert av groveplanker ca. 10 x 30-35 cm som er forbundet med løs fjær. Ogsåskipets vestgavl synes å være konstruert på samme måte. I koretsøstgavl er det brukt sagete materialer.På oppmålingstegningene til Schiertz er veggene i Vang kirke vistsom stavverk med hjørnestaver, sviller, stavlegjer og innfelte veggplanker.Hjørnestavene har skaft med sirkulært tverrsnitt. I nederkanter stavene avsluttet med klokkeformete baser. På tegningene er detangitt en enkel vulst mellom skaft og base. Korets langvegger er tilsynelatendeforbundet til mellomstaver i skipets østvegg. Svillene erhøye, med trapesformet tverrsnitt og er ført inn i hjørnestavenes baser.Korets sviller virker festet over svillen i skipets østvegg. Stavlegjeneshøyde tyder på at disse er dobble. På en relativt grov skissesom viser nedtakingen av stavkirken synes riktignok stavlegjene åvære enkle, men dette beror trolig på en bevisst forenkling. Langveggenesstavlegjer er på vanlig måte ført gjennom hjørnestavene ogstikker noe ut fra disse. Tverrveggenes stavlegjer har rektangulærttverrsnitt og er ført inn i hjørnestavene der de stopper mot langveggenesstavlegjer. Mot innsiden har langveggenes stavlegjer en skuldersom danner feste for knærene som er plassert mellom sperrebindenei takkonstruksjonen. I skipet synes det i tillegg å være festetbord på innsiden av langveggenes stavlegjer, som gjør at det skråpartiet stikker uvanlig langt inn på perspektivtegningen av kirkens interiør.Både i skip og kor er veggplankene relativt brede med noe varierendebredder. Mot innsiden synes plankene å være slette. Utformingenmot utsiden framgår ikke av tegningene, men det er grunntil å anta at plankene på vanlig måte har hatt en buet utside. Ogsåforbindelsen mellom veggplankene er uviss, men trolig har de værtforbundet på vanlig måte med not og fjær. Det samme gjelder forforbindelsen mellom veggplanker og hjørnestaver. Til svill og stavlegjeer plankene på vanlig måte festet med en tapp. I senere tid hardet vært festet en sekundær, utvendig kledning til veggene. På entegning er det ca. 1 m over svillene festet et horisontalt vannbord. Påoversiden av dette er det vist liggende kledning, på undersiden er detvist relativt smale stående bord. På tegningen som viser nedtakingenav kirken er den utvendige bordkledningen fjernet.På tegningene som viser gavlene er det satt inn veggplanker som erfestet ned i overkant av tverrveggenes stavlegjer. På tegningen av nedtakingenav kirken er plankene tilsynelatende festet til utsiden av gavlsperrene,men trolig har de på vanlig måte vært festet inn i en not påundersiden av disse. Det er dessuten grunn til å anta at gavltrekantenehar vært avstivet med hanebjelke og undersperrer eller saksesperrer påinnsiden. En annen detalj ved tegningen som viser nedtakingen er atplankene i gavlveggene tilsynelatende står av seg selv. Situasjonen ertidligere blitt kommentert som lite trolig. 15 Med sperrene og en indreavstiving på plass virker den likevel mulig. Opprinnelig kan veggplankeneha stått bare utvendig. I nyere tid var gavlene kledd med spon. I1686 ble det betalt for spon «paa dend østre gauffl». 16Portaler/korskilleSlik kirken står gjenreist, har den dekorerte portaler av vanlig stavkirketypei skipets vest- sør- og nordvegg. Portalenes dekorerte sidevender innover. Dessuten er det dører ut fra koret. Koret åpner segi full bredde. Koråpningen er flankert av mellomstaver som opptar22

niku oppdragsmelding 099korets langvegger og to staver som flankerer midtgangen. Stavenehar sirkulære skaft som nede avsluttes av klokkeformete baser meddobbelt vulst. I overkant avsluttes skaftene med dekorerte kapitélerav stukk(?). I overkant er de fire stavene i korskillet forbundet medbuer. Bare skipets dekorerte portaler virker opprinnelige. Korskilletog de øvrige dører synes å være fra gjenoppføringen i 1840-åra.I sin analyse av de opprinnelige portalene i Wang kirke tolker Hohlerportalen i skipets sørvegg som den opprinnelige vestportalen. 17Sideplankene er 360 cm høye, med minste bredde 49 cm. Åpningenhar trepassformet overdekning. Åpningen er 250 cm høy og 80cm bred. På den opprinnelige utsiden er åpningen flankert av dekorertehalvsøyler med base og kapitél. For øvrig er portalen dekorertmed utskjæringer. Portalen er ikke komplett. Den er noe avkorteti høyden, og Hohler setter den opprinnelige høyden til ca.370 cm - med et spørsmålstegn etter. Den høyere halvsøylen ermontert på den opprinnelige korportalen. Tilsynelatende ble detopprinnelige dørbladet gjort utadslående i 1823. Det eksisterendedørbladet virker nytt med nytt smijern i norsk middelalderstil.Portalen i skipets nordvegg er tolket som den opprinnelige sørportalen.18 Sideplankene er 360 cm høye, med bredde 49 cm. Åpningenhar rundbuet overdekning. Åpningen er 255 cm høy og 80cm bred. På den opprinnelige utsiden er åpningen flankert av dekorertehalvsøyler med base og kapitél. For øvrig er portalen ogsådekorert med utskjæringer. Portalen er noe avkortet i høyden. Ogsåher er den opprinnelige høyden satt til «ca. 370 cm?». Dessuten synesbåde de originale kapitélene og basene på halvsøylene å væretapt. De manglende deler er rekonstruert. Dørbladet synes å ha blittgjort utadslående i 1823. Det eksisterende dørbladet virker nyttmed nytt smijern i norsk middelalderstil.Portalen i skipets vestvegg er blitt tolket som korets opprinneligesørportal. 19 Sideplankene er 275 cm høye og 37 og 41 cm brede.Den opprinnelige høyden er usikker. Åpningen har opprinneligvært ca. 195 cm høy og ca. 60 cm bred. På den opprinnelige utsidener åpningen flankert av dekorerte halvsøyler med base og kapitél.For øvrig er portalen også dekorert med utskjæringer. Hellerikke denne portalen er komplett ifølge Hohler. Minst en av sideplankenemangler og er blitt rekonstruert. Det samme gjelder fordeler av overdekningen og begge de opprinnelige halvsøyler. Denvenstre halvsøylen er tatt fra den opprinnelige vestportalen, denandre er rekonstruert. Den sterkt dekorerte korportalen er atypisk iforhold til andre norske stavkirker. Hohler er usikker på om portalenhar vært sekundært plassert i den opprinnelige bygningen ellerom den har vært tatt fra en annen bygning. Dørbladet virker nyttmed nye smijern i norsk middelalderstil.På tegningene til Schiertz er det vist portaler i skipets vest- og sørveggog på sørsiden av koret. På planen er koråpningen markert medstaver på hver side av midtgangen, men på en perspektivtegning avkirkens interiør er det vist et liknende korskille som i den eksisterendekirken. På et langsnitt gjennom kirken er skipets sørportal vist medrundbuet overdekning, mens korets sørportal har vannrett overdekning.Portalen virker for kort i forhold til veggen. På tegningene erportalene på vanlig måte vist med den dekorerte siden utover. I tilleggomfatter tegningene til Schiertz to dekorerte sideplanker fra enstavkirkeportal som ikke inngår i den stående kirken. 20 Tidligere vardet også oppbevart et kapitél(?) med løve i Wang kirke, som troligEn av de tre praktportalene fra Vang stavkirke; opprinnelig sydportal,nå nordportal vendt mot interiøret. Etter tegning avFranz Wilhelm Schiertz 1841. Foto Riksantikvaren etter original iStaatliche Museum preussischer Kulturbesitz.stammet fra en norsk stavkirkeportal med uviss proveniens. 21 Løvenble stjålet i forbindelse med en utstilling i 1992.VinduerVinduene i skipet i den eksisterende kirken er i hovedsak utført somrundbuete vindusbånd som er plassert mellom stavlegjen og veggplankenesamt enkelte rundbuete vinduspar som er plassert i veggene.Også i koret er det rundbuete vindusbånd. I apsiden er detsirkulære glugger. Samtlige eksisterende vinduer er nye.På tegningene til Schiertz er det vist flere vindusåpninger, men allesynes å være fra etterreformatorisk tid. Det er imidlertid ikke noe tilhinder for at det kan ha vært sirkulære glugger av det vanlige slagetrelativt høyt oppe i veggplankene, der det senere ble laget størrevindusåpninger.23

niku oppdragsmelding 099TakTakvinkelen på den eksisterende kirken er ca. 55 grader. Taket overskipet er understøttet av sperrebind som veksler mellom bind medsperrer, saksesperrer og hanebjelke og enkle sperrepar. Materialeneer firkantteljet. De enkelte deler er i hovedsak forbundet med tappingersom er sikret med nagler. Takflatene er avstivet med enkelteskråstivere. Ned i sperrene er det felt grove åser som takbordene erfestet til. På innsiden av gavlene er det plassert fulle sperrebind somavstiving. Også taket over koret er understøttet av to sperrebind.Bindene er konstruert av sperrer, saksesperrer og hanebjelke, gavleneer avstivet med fulle sperrebind. Materialer og sammenføyningerer som i takkonstruksjonen over skipet. Ned i sperrene er detfelt grove åser som bærer stående takbord. Utvendig er takene tekketmed spon. Langs mønene er det festet dekorerte mønekammer,og til gavlene er det festet drakeliknende hoder. Tilsynelatendestammer takkonstruksjonen i sin helhet fra gjenoppføringen.På tegningene til Schiertz av den opprinnelige stavkirken er det visten liknende takkonstruksjon over skipet som i den eksisterende kirken.Takvinkelen er ca. 54 grader. Taket er understøttet av vekslendefulle sperrebind og enkle sperrebind. De fulle sperrebindenebestår av sperrer, saksesperrer og hanebjelke, på undersiden av saksesperrer/hanebjelkeer det dessuten satt inn buestykker. Ved gavleneer det tilsynelatende vist fulle sperrebind, men som tidligerenevnt beror dette trolig på en misforståelse. Det er grunn til å antaat plankene i gavlene på vanlig måte har vært festet opp i et enkeltsperrepar og avstivet på innsiden med sperrer og saksesperrer ellerundersperrer. Sperrebindene er festet til stavlegjene. Ved takfotener det satt inn knær mellom de fulle sperrebindene/gavlene og langveggenesstavlegjer. Ned i sperrene er det felt åser som takbordeneer festet til. På snitt-tegningen som viser takflaten på sørsiden ersperrebindene avstivet med en skråstiver. Over koret er taket tilsynelatendeunderstøttet av to fulle sperrebind med tilsvarende takkonstruksjonensom i den stående kirken. Ned i sperrene er det feltåser som takbordene er festet til. I tillegg er også takflaten på sørsidenav koret avstivet med en skråstiver. Knærene mellom sperrebindene/gavleneved takfoten er trolig skjult av hvelvet.Det er ikke mulig å lese detaljer ved takkonstruksjonene ut av tegningenetil Schiertz, men det er grunn til å anta at de enkelte delerhar vært relativt slanke med sprett-teljete sider eller nærmest pussetesider som har vært dekorert med høvelprofiler. Trolig har i detminste takkonstruksjonen over skipet opprinnelig vært «åpen»,uten himling.På de stående takbordene over skip og kor har det sannsynligvisvært sulagte bord. Det er uvisst om takene opprinnelig har værttekket med spon i tillegg, men i 1619 ble det foretatt en utbedringav et eksisterende spontak da det ble «Giffueth for 550 spaan (..)att Røebrede och Oplegge». 22 Ved gavlene synes takene å ha værtavsluttet med vindski og dekkbord som var laget av ett stykke. I1681 ble det «oplagt paa dend østre Gaufle 2 Hufver Een paa niealens lengde (ca. 5.7 m) oc een paa tolf alens lengde (ca. 7.6 m)». 23Langs mønene har det ligget mønekammer. I 1651 ble det «Lagdten Huff offuer paa Sanghuset 4 allne lang (ca. 2.5 m)». 24 Omkring1805 ble takene tekket med villskifer, 25 slik de også er vist på tegningenetil Schiertz.TakrytterTakrytteren over skipet er todelt. Den nedre delen har saltak medmønet i samme retning som skipets møne. På denne er det plasserten mindre takrytter med pyramideformet tak. Takrytteren har veggerav bindingsverk som er kledd med bord. Til utsiden er det festetspon og dekorasjoner på sidene veggene i takrytterens to deler.Takene er understøttet av sperrer og tekket med spon. Til gavleneer det festet drakeliknende hoder. Til den øverste delen er det festeten spirstang med to kuler og vindfløy.I hovedsak synes takrytteren å være ny. I gavlene i den nedre deleninngår det imidlertid enkelte gjenanvendte materialer som kanstamme fra kirken i Vang. I østgavlen er de gjenanvendte bordene20-30 cm brede og 5 cm tykke. Bordene synes å være av tettvokstefurumaterialer og er forbundet med høvlet not og fjær. I enkelteav bordene er det naglehull og rester av nagler med d. ca. 3 cm.Dessuten er det spor av tjære. På et av bordene er det påmalt medsvart et rankemotiv av med flikete blad av middelaldertype. 26 Påinnsiden er bordene slette, men enkelte har også spor som kanminne om sprett-teljing. I vestgavlen er et bord med rød merking.Det er også enkelte gjenanvendte deler i takrytterens øverste del,bl.a toppremmen som har rester av trenagler og ca. 5 cm tykkeplanker i nordveggen med tette årringer.På tegningene til Schiertz er kirken vist uten takrytter. I tidligere tidhadde imidlertid kirken en takrytter som kan ha vært fra middelalderen.I 1619 ble det «Bekostitt paa 1 Klocke att ophenge i Tornett».27 Ved en synfaring i 1675 hang det «2 mindre Bruglig dito(klokker) i Taarned offuer Kircken». 28 Takrytteren var på den tid såforfallen at den måtte rives.De indre staver i skipetTakrytteren i den eksisterende kirken er understøttet av fire indrestaver i skipet. I underkant av himlingen er stavene avstivet med tosett tenger i nordsør retning, som synes å være lagt over langveggenesstavlegjer. Mellom stavene og tengene er det satt inn knær.På oversiden av himlingen er stavene avstivet med andreaskors inordsør retning. Tilsynelatende er det brukt sagete materialer i andreaskorsene.I nederkant er korsendene tappet inn i stavene. I detminste i det østre stavparet er hullet for inntappingen ført gjennomstaven. I overkant er de bladet over stavene og låst med nagler.Sporene for korsenes nedre ender er smalere enn korsarmene. Stavenesøvre ender er tappet opp(?) i bjelker, som igjen understøttertakrytteren. Som del av undersøkelsen ble det tegnet oppriss av deindre staver i m. 1:20.De indre stavene synes å tilhøre de opprinnelige deler av Vang stavkirke.Stavenes skaft har elliptisk tverrsnitt. I nederkant er skafteneavsluttet mot klokkeformete baser med en dobbelt vulst. Ca. 290cm over gulvet er skaftet dekorert med utskårete kapitéler. På oversidenav de vestre stavene fortsetter skaftet videre. På østsiden avdet østre stavparet er det skåret ut en enkel tunge i skaftene, somstarter ved overkant av kapitélene og fortsetter helt opp til stavenesender. Ved tengene og loftsgulvet er stavene noe forhugget, tilsynelatendeav tilpassingsårsaker. Stavene er ikke komplette. Bådeden sørvestre og den sørøstre staven mangler sin opprinnelige base.Samtlige staver virker avkappet i den øvre enden og har ulike innspunsingerder det tidligere har vært tatt ut deler. Den sørøstre stavenhar rester av merking med rødt i øvre enden.24

niku oppdragsmelding 099På tegningene til Schiertz er de indre stavene vist med tilsvarende utformingog plassering som i den stående kirken. Stavene er fundamentertpå grunnstokker som er lagt under langveggenes sviller, ogstavene støttes av tenger som synes å være lagt over langveggenesstavlegjer. På undersiden av tengene er det satt inn en tilsvarendebjelke og tilsvarende knær som i den eksisterende kirken. På oversidenav tengene er det satt inn andreaskors. Andreaskorsene synes åvære dekorert med sirkulære skjold som er festet fra vest- og østsiden.Korsarmene virker relativt smale, men på tegningen er det usikkertom de har vært tappet inn både nede og oppe, eller de øvre endenehar vært bladet over staven. De indre stavene understøtter enkonstruksjon med stolper og bjelker. I dette tilfellet avsluttes imidlertidden ekstra konstruksjonen ved undersiden av taket. Tilsynelatendehar stavene også tidligere understøttet en takrytter.De indre stavene er utførlig behandlet av Arne Berg i hans artikkelom stavkirken fra Vang. 29 I artikkelen påpeker Berg det uvanligeved bruken av ovale staver som hjørnestaver. Ellers er det mellomstaversom har et slikt tverrsnitt. I tillegg kommer at det østre stavparethar tunger på den ene siden som ellers brukes for å formidleovergangen fra stav til svill eller stavlegje. Tilsynelatende stammerde indre stavene fra en stavkirke med hevet midtrom. Ettersom staveneikke har spor etter midtrommets yttervegger, må svillen ha liggetover den nåværende enden på stavene. I artikkelen bemerkerBerg at «Omgangen har i så fall vore heller høg». 30Selve oppbyggingen av midtromsveggen som de indre stavene syneså stamme fra - med staver, et sett tenger som er understøttetav buer, andreaskors og ytterveggens stavverk - i det hevete midtrommet,tilsvarer f.eks. den i Torpo stavkirke. Avstanden fra gulvettil underkant av ytterveggens svill er der ca. 710 cm, mens er avstandenfra gulvet til overkant av de indre stavene fra Vang stavkirkeer ca. 610 cm. Høyden på omgangenes veggplanker i Torpostavkirke er imidlertid ca. 450 cm, mens den opprinnelige høydenpå portalene fra Vang stavkirke har vært ca. 370 cm. Det kan dermedsynes som om både skipets midtrom og omgangen i stavkirkensom de indre stavene i Vang stavkirke har stammet fra, harvært ca. 1 m lavere enn i Torpo stavkirke.Det er dessuten tegn som tyder på at selve oppbyggingen av midtromsveggeni Vang har vært noe ulik midtromsveggene i Torpo stavkirke.Riktignok er også de indre stavene i Torpo forbundet med en enkeltang og er dekorert med tunge mot innsiden av rommet, men iTorpo starter tungen på oversiden av tangen og går ubrutt opp til maskenesom endene av stavene er dekorert med. Om man sammenliknermed andre stavkirker med midtrom der stavene er dekorert med tungeog avstivet med tenger - som Heddal, Ål, Lom, Lomen, Høre, Borgund,Hopperstad, og Urnes - viser det seg at tungene også der går fritt utenå bli avbrutt av et horisontalt ledd. Det kan altså synes som om i detminste de indre stavene fra Vang stavkirke med tunge stammer fra enkirke med hevet midtrom uten avstivende tenger. På bakgrunn av detsom er kjent fra de øvrige stavkirker, er det i så fall grunn til å anta atmidtrommet heller ikke har vært avstivet med andreaskors.Også deler av knærene som er satt inn mellom stavene og mellomstavene og ytterveggene synes å være opprinnelige. Knærene ertappet inn i stavene på oversiden av kapitélene. I overkant fortsetterde over i en langsgående bjelke på undersiden av tengene somsynes å være ny. De antatt opprinnelige knærene er selvvokste oghar tilsvarende mørk farge som de indre stavene. I tillegg kommerat knærene er utbedret med nye deler og at de er festet til stavenog den overforliggende bjelken med trenagler(?). Knærene har slettesider som nærmest synes å være pusset. Det er tidligere registrertspor etter et flatbunnet høvelprofil på kneet på sørsiden av den sørvestrestaven. 31 En nærmere undersøkelse av det aktuelle stedetviser imidlertid en innspunset del som gjør det vanskeligere å tolkeden noe merkelige innbuingen ved kanten av undersiden av kneetsom et klart høvelspor.Begge knærene mellom den nordvestre staven og nordveggen syneså være opprinnelige. Det samme gjelder for knærene mellomstavparet mot vest og det nordligste av knærene mellom den sørvestrestaven og sørveggen. Når det gjelder knærene som avstiverdet østre stavparet, synes det nordligste av mellom den nordøstrestaven og ytterveggen å være nytt. Derimot virker det andre kneetå være opprinnelig. Det samme gjelder for knærene mellom staveneog det nordligste kneet mellom den sørøstre staven og ytterveggen.Det andre kneet virker nytt.Dersom knærene i den eksisterende kirken også stammer fra en annenstavkirke, er det grunn til å anta at disse på vanlig måte harvært dekorert med høvelprofiler langs kanten av den buete undersidensom senere er blitt pusset vekk. Det er imidlertid uvisst nårdette har skjedd. Også på perspektivtegningen til Schiertz av kirkensinteriør er knærene vist med påfallende slette sider.HimlingenI den eksisterende kirken er skipet overdekket med en flat himlingsom er understøttet av takbjelker. Senteravstanden mellom bjelkeneer drøyt 90 cm. Takbjelkene er festet til overkanten av langveggene.Mellom bjelkene og stavlegjene er det satt inn dekorativebueledd. Koret er overdekket av et trehvelv.Himlingen i skipet og hvelvet i koret virker nye - det samme gjelderfor festet for hvelvet - men både himlingen og hvelvet synes å væreutført på bakgrunn av tegningene til Schiertz av kirken før den blerevet. Også der har skipet himling som er festet til bjelker som er lagtover stavlegjene. Den eneste forskjellen er bueleddene mellom bjelkene.På tegningene til Schiertz er det bare vist knær mellom tengenesom forbinder de indre stavene og stavlegjen på hver side avrommet. Trolig har himlingen i skipet vært sekundær. Opprinnelig erdet grunn til å anta at skipet har hatt «åpen» takkonstruksjon. Koreter overdekket av et trehvelv. Tilsynelatende har hvelvet vært festet tilundersiden av korets sperrebind. Hvelvet hadde malte dekorasjonersom var av middelaldertype. Det er likevel usikkert om hvelvet overkoret har vært opprinnelig. På tegningene til Schiertz synes hvelvetikke å være festet til undersiden av hanebjelkene i sperrebindene.Gulv/fundamentGulvene i skip og kor er av bord som er lagt i østvest retning. Gulveti koret er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. Kryperommetunder kirken er ikke tilgjengelig, men det er grunn til å anta at deter lagt på bjelker på tvers av rommene. Det samme gjelder for deindre staver i skipet og stavene som danner korskillet. Kirken har ensynlig grunnmur av hoggen stein.På tegningene til Schiertz er gulvet vist som relativt brede plankersom er lagt i østvest retning. Det er ikke nivåforskjell mellom gul-25

niku oppdragsmelding 099vene i skip og kor. Gulvet i skipet er lagt over grunnstokkene somunderstøtter de indre stavene og er festet til vestsvillen og en ekstra«grunnstokk» som er lagt under svillen som danner korskillet.Gulvet i koret er festet mellom skipets østsvill og korets østsvill. Svillerog grunnstokker er fundamentert på stein. Der svillene ikke harligget på marken, har det vært en lav grunnmur av stein.SvalgangRundt kirken går det en svalgang. Også svalgangen er av en staverksliknendekonstruksjon med pulttak som er tekket med spon. Portaleneer markert med oppbygg. Materialene virker i hovedsak nye, men iveggene inngår det planker med naglehull som kan være gjenanvendt.Det er imidlertid uvisst om disse i så fall stammer fra kirken i Vang. I utbyggetmot vest er det en ny portal med rundbuet overdekning ogskårete dekorasjoner av stavkirketype. Trolig opprinnelige er derimotdeler av smijernsdekorasjonene på svalgangens portaler mot vest ogsør. Bl.a. gjelder dette dørringene - d. 14.5 og 15 cm - og dørringbeslagene.Også i svalgangen er det satt inn rundbuete vindusbånd.Dessuten er det en serie høye vindusfelt i oppbyggene over portalene.På tegningene til Schiertz er det foran korets portal og skipets sørportalvist bislag med staver og andre ledd som gjør at de synes åvære rester av den tidligere svalgangen rundt kirken. Trolig var svalgangenpå plass alt i middelalderen. Svalgangen er nevnt i 1626-28. 32 I 1665 heter det at «Svalerne Rundt Omkring Kirchen erGandsche Brøstfældige och vil nedtagis, met nye Sviller underlegges,nye Stolper Indsættis och saa got som aff nye Opbygges». 33Dendrokronologisk datering?Et poeng med undersøkelsen av kirken i Karpacz var å bringe på detrene om det kunne være mulig å bestemme fellingsåret for de opprinneligematerialene ved hjelp av dendrokronologi.Vanligvis regnes det som nødvendig med prøver fra minst 10 samtidigedeler fra en konstruksjon for å kunne datere den ved hjelp avdendrokronologi. Prøvene må komme fra deler som er grove noktil å kunne gi et årringsmønster som lar seg passe inn i den datertereferansekurven for området. I forhold til furumaterialer er det nødvendigat minst en av prøvene som lar seg datere har den yttersteåringen bevart for å kunne fastslå fellingsåret for materialene.I kirken i Karpacz er det registrert ca. 16 antatt opprinnelige delermed noe dimensjon. Portalenes enkelte deler er da regnet hver forseg. I tillegg kommer ni knær som forbinder de indre staver og i detminste en planke i takrytteren. Mest egnet for å ta dendrokronologiskeprøver er stavene. Samtlige deler er imidlertid til dels sterkt bearbeidet.Ved den øvre enden av den sørøstre av de indre stavenekan det riktignok synes som om det er ganske kort ut til barkkanten,men i seg selv virker dette som et noe magert utgangspunktfor å sette i gang med en full dendrokronologisk undersøkelse avde opprinnelige deler fra stavkirken.Er kirken i Karpacz en stavkirke?Den nye gjennomgangen av Wang kirke i Karpacz synes å vise atden inneholder enda færre opprinnelige deler enn tidligere antatt.Det blir faktisk såpass lite tilbake at det ikke er til å unngå at manspør seg om kirken kan regnes som en stavkirke.I materiallisten som ble utarbeidet av Schiertz i forbindelse med nedtakingenav stavkirken i Vang inngår det relativt mange deler. 34 Forbausendemange av disse synes også å ha kommet med på hestetransporteni Tyskland, selv om det ikke var mer enn ni vognlass somi 1842 passerte gjennom dagens Jelenia Góra (tdl. Hirschberg) på vegmot Karpacz. 35 Å si hvor mye materialer dette har omfattet er vanskelig.Det er imidlertid grunn til understreke at det i hvert fall fulgtemed fire staver, som hver over 6 m lange og med en vekt på drøyt250 kg. Ettersom man hadde tegninger av den opprinnelige stavkirken,ville det ikke være urimelig om man alt tidlig foretok et visst utvalgfra den opprinnelige materialhaugen og konsentrerte seg omdekorerte deler - som portaler og staver. I tillegg kan det synes somom man tok med seg deler som det ville være vanskelig og arbeidskrevendeå gjenskape i den nye situasjonen - som selvvokste knærog smijernsbeslag. At også Schiertz har tenkt i samme bane alt frastarten, synes å framgå av de få delene fra takkonstruksjonen sominngår i materiallisten: «5 Planken von Sperrewerk als Probe» 36 -dvs. sperrer, saksesperrer og hanebjelke som til sammen utgjorde enprøve på et fullt sperrebind. At materialene eventuelt kom fram tilKarpacz, er heller ingen garanti for at de ble innlemmet i den nyebygningen. Tanken om autentisitet hadde ikke særlig verdi i 1840-åra. Mye er trolig blitt vraket, slik det også synes å framgå av ministerialbokasom Dietrichson hadde adgang til.Alle de norske stavkirker er endret opp gjennom tidene. Når man likevelbetegner dem som stavkirker, har det sammenheng med atselve stavverket i mer eller mindre grad er bevart. Derfor blir densterkt ombygde Flesberg kirke i Buskerud - der bare deler av veggkonstruksjoni skipets omgang er bevart - regnet som en stavkirke.Derimot blir Vågå kirke i Oppland - der fint dekorerte deler fra dentidligere stavkirken på stedet er plassert inn et bindingsverk av1600-talls type - ikke regnet med blant stavkirkene. Et annet ytterpunkter stavkirken på Grip i Møre og Romsdal der det er mulig atså godt som hele den eldste delen av bygningen er fra 1621, mender veggene av klart stavverk likevel gjør at kirken forsvarer sin plassblant de øvrige stavkirker.Kirken i Karpacz har noe til felles med alle disse eksemplene. De fintdekorerte portalene tilsvarer de gjenanvendte delene i Vågå kirke,i tillegg kommer imidlertid de bevarte hjørnestavene og de indrestavene i skipet som i noen grad tilsvarer situasjonen i Flesberg kirke.De kopierte deler av det opprinnelige stavverket og den opprinneligetakkonstruksjonen utgjør dessuten en slags parallell til situasjonenpå Grip. De mange nye deler til tross: Om Wang kirke iKarpacz hadde stått i Norge, ville den trolig ha blitt regnet som enav de norske stavkirker.NoterRA=RiksarkivetSA=Statsarkivet i OsloNK=Norges Kirkers arkiv, NIKU1 Hohler, Erla B. 1993: Stavkirkenes (..) - Katalogdelen. - Oslo1993, s. 1592 Dietrichson, Lorentz. 1892: De Norske Stavkirker. - Kra./Kbh.1892, s. 337 f.3 Berg, Arne. 1980: Stavkyrkja fråp Vang og hennar lange ferd. - I:Fortidsminneforeningens årbok for 1980. - Oslo 1980, s. 105 f.26

niku oppdragsmelding 0994 Hohler 19935 Moniatowicz, J. & E. Pech. 1993: Wang. - Karpacz 1993.6 Dietrichson, Lorentz. 1888: Samenlignende Fortegnelse overNorges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. - Kra.1888, s. 517 Dietrichson 1892, s. 3458 Berg 1980, s. 1069 Dietrichson 1892, s. 33710 Dietrichson 1892, s. 34011 Besiktigelser 1686-88. NK12 Hohler 1993, s. 15213 Berg 1980, s. 114 f.14 Berg 1980, s. 10615 Berg 1980, s. 11016 SA Chria. Stiftsdir. Kirker. Vedlikehold. Synsprot. 3. NK17 Hohler 1993, s. 15318 Hohler 1993, s. 15519 Hohler 1993, s. 15620 Hohler 1993, s. 15721 Hohler 1993, s. 15822 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift, Pk. 1b. NK23 SA Chra. Stiftsdir. Kirker. Regnskap. Pk. nr. 8. NK24 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift. Pk. 9 NK25 SA Chra. bispearkiv. Tilsyn. Visitaspakke 3. NK26 Et bildet av ranken er forevist malerikonservator Jon Brænne,NIKU, som mener at den enten er fra middelalderen eller tidlig1600-tall.27 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift. Pk. 1b. NK28 SA Chria. Stiftsdir. Kirker. Vedlikeh. Synsprot. 1. NK29 Berg 1980, s. 121 f.30 Berg 1980, s. 12531 Berg 1980, s. 11932 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift NK33 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift. Pk. 15. NK34 Berg 1980, s. 129 f.35 Berg 1980, s. 11336 Berg 1980, s. 1312.2 Om datering av Brønnøy kirke,Brønnøysund i NordlandJENS CHRISTIAN ELDALFølgende rapport/notat utgjør en del av arbeidet med prosjektet«Vurdering av verneverdi for etterreformatoriske kirker» som utføresfor Riksantikvaren.Middelalderkirken som brant?Det har vært knyttet en del usikkerhet til dateringen av Brønnøy kirke,som i Riksantikvarens kirkeregister hittil har vært datert til gjeninnvielseni 1870 etter brannen i 1866. Etter lokalhistorikeren EinarHøvdings undersøkelser har det siden slutten av 1950-årene værtklart at murverket til dels inneholder kvaderhugne klebersten framiddelalderen (foto 1958 av korets østvegg etter riving av sakristitilbyggfra 1870 og før oppføring av nytt tilbygg, Riksantikvarensarkiv). Høvding har også i en artikkel i Brønnøysunds Avis29.6.1960 på grunnlag av lokale kilder fra byggetiden trukket denkonklusjonen at kirken fra 1870 også innbefatter større deler avden brente stenkirken som skal være fra middelalderen.Et ytterligere skriftlig kildemateriale fra byggeplanleggingen i 1868er nå påvist i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv i Riksarkivet(utskrifter og referater av dokumentene følger som vedleggnedenfor). Dokumentene viser at Høvdings konklusjoner om gjenbrukav murene fra den brente kirken stemmer. Denne gjenbrukenkan muligens omfatte hele det middelalderske kirkeskipet medunntak av de store åpninger som er tatt ut i langveggene i forbindelsemed oppføring av korsarmene, den nordre visstnok i 1800,den søndre i 1870.Figur 1. Brønnøy kirke og prestegård før ombyggingen av kirken1868-1870 sett fra sydvest. Nordre tverrskip til venstre varoppført omkring 1800. Hovedskipet med takrytter over vestgavlensto fremdeles med sitt murverk slik det var formet allerede imiddelalderen. Denne delen utgjør midtrommet i kirken slik dennå står. Foto Riksantikvaren.27

niku oppdragsmelding 099Figur 2. Brønnøy kirke. Østre gavlveggetter at sakristiet fra 1868-70var revet i 1959 for å gi plass til etnytt og større. Her sto sannsynligvismiddelalderkirkens kor fram til1868-70. Man ser hvordan den lillesakristidøren da ble plassert i en nygjenmuring av middelalderens koråpning.Foto Einar Høvding, Riksantikvarensarkiv.Spørsmålet om alder har i seg selv stor historisk betydning, både lokaltog nasjonalt. Det har også stor betydning for bygningens juridiskestatus som kulturminne fordi datering til middelalder vil medføreat kirken er automatisk fredet etter lov om kulturminner.Fredning kan være avgjørende for valg og eventuelle pålegg omfremgangsmåte og materialbruk ved vedlikehold, reparasjoner ogendringer.Hva byggesaksdokumentene forteller om dateringenDokumentene viser at man ville «istandsætte og tilbygge den afbrendteKirke» (kommunestyrebehandling 11.11.1867). Planeneble nektet approbasjon av Kirkedepartementet på grunnlag av Tegneskolensvurdering fordi en vesentlig del av sitteplassene villemangle visuell kontakt med alteret. (Brev fra arkitekt J.W. Nordanog antikvar N. Nicolaysen 27.5.1868 og Tegneskolens direksjon31.5.1868. Brev fra KUD 12.6.1868).Planløsningen ble imidlertid forsvart med at tegningene var «begrundedei Restauration og Tilbygning af den nedbrændte Kirkesruiner». «Grundridset er baseret paa de efter en Ildebrand igjenstaaendeMure», og man ville beholde «en Deel af de gjenstaaendeMure». Da Kirkedepartementets avslag kom, var murene til den nyekirken allerede reist «til over den halve høide». For å imøtekommekritikken om manglende synskontakt med alteret, ble planene noeendret gjennom avkorting av den fløyen som koret skulle være i, ogved avfasing av hjørnene mellom kor og tverrskip. Med disse endringerble planene approbert ved høyeste resolusjon 20.10.1868.(Kommunestyrebehandling 19.7.1868. Referat av KUDs foredrag istatsråd 20.10.1868).Det synes som om de bevarte murer fra den eldre kirken fremdelesvar sterkt styrende for utformingen og således i stor grad er bevart.Omfanget av bevarte middelaldermurerForholdsmålinger mellom vestgavlens høyde og bredde på fotografierav middelalderkirken og nåværende kirke, tyder på atmiddelalderkirkens langvegger er blitt forhøyet samtidig som takvinkelener sterkt redusert i den nåværende kirken.Et annet spørsmål som heller ikke er helt avklart, er middelalderkirkensutstrekning mot øst. Middelalderkirken er kjent gjennom entegning fra 1862 av fyrdirektør Diriks (sett fra nordvest) og udatertfoto (sett fra vest-syd-vest) (Figur 1). Tegningen viser et lavere tilbyggi øst som kan ha vært et kor, sakristi eller gravkapell. En størregjenmurt åpning i nåværende kors østmur (Figur 2 Høvdingsfoto 1958 etter riving av sakristi fra 1870) kan ha vært ut til dettetilbygget og sannsynliggjør at dette kan ha vært et kor. Man kanspørre seg om man har løst problemet med synskontakt til alteret ide første planene fra 1868 ved å flytte koret vestover herfra. Detkan ha medført en flytting inn i østenden av middelalderkirkens skipeller at en eventuell planlagt forlengelse av middelalderkirkens skipkan ha blitt droppet eller redusert for å løse problemet med synskontakten.I alle tilfelle ser det ut til at det gamle tilbygget i øst blerevet.Middelalderkirkens utstrekning mot vest synes imidlertid å væreden samme som i dag vurdert i forhold til nordfløyens plassering.(Figur 3)Analyse av murverketOmfanget av bevart middelaldermur lar seg således ikke nærmerefastslå ut i fra de hittil tilgjengelige kilder. En analyse av murverketutført på stedet vil sannsynligvis gi et langt klarere svar på dettespørsmål.Det vil være av stor betydning for aldersbestemmelsen om man fåranledning til å følge opp en slik murverksanalyse i forbindelse med28

niku oppdragsmelding 099Figur 3. Brønnøy kirke slik den sto i1920-30årene. Tårnet fra 1870 stårsom en del av middelalderkirkensvestgavl, og til høyre ligger den nyesydfløyen som ble bygd samtidigmed tårnet. Foto Mittet, Riksantikvarensarkiv.refugingsarbeider utvendig og pussreparasjoner som medfører avhugginginnvendig.Murverksendringer 1875-1935En del kjente endringer i murverket i nyere tid vil være av betydningfor en nærmere analyse av murverkets alder.Allerede i 1875 ble den innvendige rappingen fornyet med sterk sementpuss,sannsynligvis pga. avskallinger og fuktproblemer. I 1886ble de opprinnelige forhøyede gavlvegger over taknivå fjernet oglagt inn under et (delvis?) fornyet tak med utstikk (E. Høvding iBrønnøysunds Avis 5.9.1960).Omfattende arbeider ble utført på murverket i 1909. Grunnmurenesom sto på fjell, ble utbedret, antagelig som planlagt med fugingog sementstøp. «Sydvestre Gavlvæg» var murt med mindre stenenn det øvrige, hadde delvis dårlig forband, var frostsprengt av fuktigsandfyll og hadde glidd noe ut i det sydvestre hjørnet. Dette førtetil at søndre gavlvegg ble tatt ned og murt opp igjen på nytt.Soppskader i gulvet førte til fornyelse samtidig som det ble gravd ut200 kubikkmeter masse og innsatt lufteluker murene. (MurmesterI. A. Johansens istandsettingsbeskrivelse 24.10.1908 og E. Høvdingi Brønnøysunds Avis 5.9.1960).Det er uvisst om problemer med murpussen omtalt i 1917 førte tilnye arbeider da. (Brev fra kirketilsynet til KUD 22.9.1917). I 1935ble murene innvendig utbedret og malt, utvendig rappet og fuget.Sannsynligvis er det også senere foretatt reparasjoner.VedleggA 394 Brønnøy kirke, Brønnøy kommuneReparasjoner og vedlikehold 1894-1917Utskrifter og dokumentreferater fra Riksarkivet v/ Jens ChristianEldal 3.3.1999Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) ktr.A, Prestegjeldsserie,pk 44 Brønnøy-Brøttum11.11.1867: «Formand- og Representantmøde for Brønø Sogn»(avskrift):«Efter forudgaaet mundtlige Forhandlinger, fremleverede ArkitektMosling en Contrakt hvorefter han paatager sig at istandsætte ogtilbygge den afbrændte Kirke i Brønø for et Beløb af 5000 Species.Enstemming besluttedes: Paa denne Contrakt indgaar Communebestyrelsenpaa Communens Vegne, dog saa, at hvad der i Contraktenog den der i anførte Beskrivelse ikke er anført med Hensyntil Galleri, Stolestader og anden Indredning af Kirkens indvendigeIndre, da bliver dette af Entrepenørerne at udføre paa tidsmessigMaade.5.5.1868: Tromsø stiftsdir. til KUD:Oversender søknad om ny kirke og 5 bl. tegninger. Anbefaler sakenuten ytterligere kommentar.19.5.1868: KUD til Tegne- og Kunstskolens dir. (konsept):Oversender saken til uttalelse.27.5.1868: Nordan og N. Nicolaysen til Dir. for den kongelige Tegne-og Kunstskole (begge uttaler seg sammen som medlemmer avdireksjonen):Utkastet «fremviser et saadant Anlæg, at man fra en overvejendeDel af Kirkens Pladse ikke vil kunne se Alteret. Herved gjøres Brudpaa en af de første Fordringer til en Kirkebygning; og selv om Projektetej havde nogen anden Mangel, maa vi derfor fraraade TegningernesApprobation.»29

niku oppdragsmelding 09931.5.1868: Den Kongelige Tegne- og Kunstskoles dir. til KUD:Oversender Nordan og Nicolaysens uttalelse som dir. slutter seg til.12.6.1868: KUD til Tromsø stiftsdir. (konsept):Oversender saken og avviser søknaden under henvisning til arkitektNordan, antikvar Nicolaysens og Tegneskoledir.s uttalelse.12.7.1868: «Formand- og Representantmøde for Brønø Sogn»vedtak (avskrift):«…og anmodes Herr Mosling om at udfærdige ny Tegninger, saadanne,der kunne ventes at erholde Approbation.»19.7.1868: som foreg.:(begrunner forslaget med gjenbruk av den brente kirkes murer oghar Mosling laget et forslag som vil bedre sikten til alteret for detstore flertallet av plasser)«…nærværende var ligeledes den samlede Bygnings-Commissionfor Brønø Kirke, ligesom Entrepreneuren af Kirkebygningen ArchitektH. Mosling.» «Før der fattes nogen Beslutning i denne Sag maaFormandskabet bemærke at de af Architekt Mosling udfærdigedeTegninger ere begrundede i Restauration og Tilbygning af dennedbrændte Kirkes Ruiner, hvilket ogsaa fremgaaer af den Tegningenvedlagte Beskrivelse, og kan der da formentlig ikke stilles desamme Fordringer til denne Kirkebygning hvortil Grundridset er baseretpaa de efter en Ildebrand igjenstaaende Mure, - som der villekunne gjøres til en sin Heelhed ny Kirke.- Det var bekjendt at Menighedenønskede en Korskirke, og søgte man med Bibeholdelsenaf en Deel af de igjenstaaende Mure at erholde denne Form medBestræbelse for at faae Kirken saa tidsmæssig som mulig.- Da manfandt det af høieste Nødvendighed at den ny opførendes Kirke blefærdig jo før jo heller, eftersom man kun havde et daarligt Baadnøsttil midlertidig Benyttelse, ansaaes Paabegyndelsen af Arbeidetnødvendigt allerede iaar, og har Kirken nu hævet sig til over denhalve Høide.Man anseer Nedrivelsen af det Opmurede eller Standsning i Arbeidetog som Følge deraf Indledelse af nye Underhandlinger om Kirketil Brønø Sogn for saa uheldig for Brønø Menighed saavel medHensyn til de derved betydeligt forøgede omkostninger som dervedforaarsaget Tidsspilde, at man ikke kan indlade sig derpaa. - Daman imidlertid ikke er blind for det Berettigede i den Grund Departementetanfører mod Kirketegningen har man søgt, saavidt muligtat raade Bod derpaa idet man efter nøie Drøftelse af Sagen harbesluttet at antage et af Architekt Mosling i dag indleveret Grundridsmed Forandring af Koret derhen at man kun fra en ubetydeligDeel af Kirkens Pladse ikke vil kunne see Alteret (og Kirken kunved enkelte Leiligheder bliver saa fuld at denne Deel trænges), hvilketman antager er et uundgaaeligt Tilfælde i de fleste Kirker isærKorskirker…»(KUD ktr. A Referatprotokoll 160 (saker foredratt i statsråd) utfyllerbeskrivelsen av endringene i planene:«…for at den fremhævede Mangel, saavidt muligt, kan rettes, ogsom i det Væsentlige bestaar i, at den Fløj, hvori Choret skal anbringes,forkortes, og at de tvende af dennes Hjørner, der ere nærmestSkibet, blive brækkede istedetfor utvinklede.»)20.10.1868: Høieste res. godkjenner planene med de omtalte endringer.19.2.1894: Tromsø stiftsdir. til KUD:Spørsmål om stiftsdireksjonen er bemyndiget til å avgjøre sak om«Udvidelse» av Brønnøy kirke i form av «Tilbygning af et Galleri».9.3.1894: KUD svarer ja.24.10.1908: Brønnøy kirketilsyn sender til KUD istandsettingsbeskrivelsefor murveggene forfattet av bygg-/murmester I A Johansen,Trondheim (han var anbefalt av ark. Ryjord ved domk. i Trondheim).I A Johansens beskrivelse av 23.10.1908:«…1. Grundmure. disse, som er opført paa god Fjeldgrund, er hvadArbeidet angaar, utført paa en saa slet Maade, at en omhyggeligUdbedring er høist paakrævet og sker dette helst ved delvis Cementstøbningog Fugning.2. Kirkens Vægge, hvortil er som Bindematerial ellere retter sagt tilFyld mellem Stene anvendt sjøsalt Skjelsand, taget direkte fra Fjærenog saaledes har vanskeligt for at blive tør, giver dog ingenGrund til Ængstelse, naar som nævnt Grundmurene bliver forbedrede,ligesaa de udsprengte Fuger og Puds.3. Sydvestre Gavlvæg. Denne er udført av samme slags Materialesom de andre Vægge, men med gjennemgaaende mindre Stene ogtil dels daarligt Forband, og udsat for det haardeste Vindslag, harden uheldige Sandfyld frosset til Is, som successivt har sprengt Murene.Dertil kommer ogsaa, at det sydvestre Hovedhjørne, anlagtpaa skraat udadgaaende Fjeld, har forskyvet sig lidt. Der gives dogingen Grund til Frygt for nogen øieblikkelig nedstyrtning, men maadog bestemt tilraade, at det nedrives, naar Vaaren Kommer.4. Gulvets Bjelkelag og Dragere er af Mangel paa Tilførsel af friskLuft befengt med Sop. Det bør omhyggelig eftersees og udbedresi den Udstrekning som fornødiges. Ved Anbringelse av Ventiler ellerRister, som maa være Tilstrækkeligt store, maa frisk Luft føresind under Gulvene. Da gallerienes Søiler staar umiddelbart paa Bjelkelagog Dragere, har sandsynligvis ogsaa disse faaet en Snert afSoppen, og maa i Forbindelse med det øvrige eftersees og bedres.Det samme gjælder nogle Bjelker i Taarnet.5. Vinduer og Døre er paa Grund af fugtighed fra Murene mere ogmindre raadne og maa erstattes med nye. Da en Del af Kirkebenkenestøde umiddelbart til de fugtige Vægge, tør jeg henlede Opmæerksomhedenpaa at afkutte disse 10 cm for at bevare for yderligerSkade.»22.9.1917: Brønnøy kirketilsyn søker KUD om spesialisthjelp pga.:Problemer med murveggene som få år tidl. var påkostet titusenerav kroner. Umulig å male innvendig fordi pussen stadig sprenges ogflakner av pga. fuktighet.3.10.1917: KUD svarer at de allerede har hatt spesialisthjelp gjennomark. Ryjord. Har heller ikke penger til denne type assistanse.30

niku oppdragsmelding 0992.3 DendrokronologiskeundersøkelserOLA STORSLETTEN2.3.1 Bruflat kirke, Etnedal kommune i OpplandI forbindelse med arbeidet med Valdres-bindet av Norges Kirker bledet i november 1999 tatt dendrokronologiske prøver fra Bruflat kirke.Arbeidet ble utført av Ola Storsletten, NIKU. Terje Thun, Botaniskinstitutt, NTNU, har utført analysene.Kirken har en komplisert bygningshistorie, der det synes å inngå delerfra et tidligere kirkebygg i den eksisterende korskirken. Også dateringenav den eksisterende kirken har imidlertid vært noe usikker.I kallsboken heter det at den er innviet i 1750, men på et skilt vedkirken står det at den er bygget i 1774.De dendrokronologiske prøvene ble dels tatt fra deler som hører tilden eksisterende kirken. I første rekke gjelder dette de laftete gavlenei søndre korsarm. Dels ble prøvene tatt fra klart gjenanvendtedeler, i første rekke fra veggstokker i koret. Seks prøver somhører til den eksisterende kirken lot seg datere. Samtlige prøvestederhadde barkkant eller vankant. En prøve er fra en stokk som erfelt vinteren 1736-37. De øvrige prøvene er fra stokker som er felti perioden 1740-1744. I tillegg kommer en mislykket prøve med1734 som ytterste årring. Materialene til kirken har altså blitt samletover relativt lang tid, og innsamlingen kan også ha fortsatt ettervinteren 1743-44. Det var dessuten på ingen måte uvanlig at kirkensto ferdig i noen tid før den ble innviet. Opplysningen i kallsbokenom at dette skjedde i 1750 synes dermed å stemme godt.I tillegg ble det tatt prøver fra to gjenanvendte bjelker som støtterden eksisterende takrytteren. Begge prøver lot seg datere, og beggeprøvesteder hadde tilsynelatende vankant. Den ene bjelken erfelt vinteren 1742-43, den andre prøven har 1742 som ytterste årring.Begge prøver synes dermed å høre til oppføringen av den eksisterendekirken og kan ha hatt sammenheng med en opprinneligtakrytter.Sju prøver fra gjenanvendte stokker i korets vegger lot seg også datere.Det kan være at stokkene stammer fra et tidligere korparti i etkirkebygg. I ingen av tilfellene hadde prøvestedet barkkant eller klarvankant. Seks av prøvene har en ytterste årring som spenner fra1693 til 1697. Den siste prøven har 1704 som ytterste årring. Konstruksjonensynes dermed å være oppført etter 1704. Konsentrasjonenav ytterste årringer fra 1690-tallet kan tyde på at dette harskjedd nær ved 1704. Ettersom innpassingen av stokkene i det antattekirkebygget er såpass usikker, er det vanskelig å si noe om dateringenav denne tidligere bygningen på bakgrunn av de dendrokronologiskeprøvene som nå foreligger.2.3.2 Bø gamle kirke, Bø kommune i TelemarkBruflat kirke. Foto Riksantikvaren, J. Jensenius 1976I 1998 ble det tatt dendrokronolgiske prøver fra takkonstruksjoneni skipet i Bø gamle kirke. Ved analysen viste det seg at prøvene -som var korte og grovvokste - ikke lot seg datere. I 1999 ble det tattsupplerende prøver fra golvplanker fra skipet som var tatt opp påloftet i forbindelse med arkeologiske utgravninger inne i kirken i1985. Ni av prøvene lot seg datere. Også i 1985 ble det tatt enkeltedendrokronologiske prøver fra takkonstruksjonen i Bø gamle kirke.Tre av disse prøvene har nå latt seg datere.En av de daterte prøvene fra 1999 hadde klar barkkant. Ytterste årringer datert til 1177. Stokken er felt vinteren 1177-78. En annenav prøvene fra 1999 hadde en tilsynelatende vankant. Ytterste årringer datert til 1179. Stokken er felt vinteren 1179-80. De øvrigesyv daterte prøver ble tatt på steder der de ytterste årringer tilsynelatendevar blitt fjernet i forbindelse med bearbeidingen av materialene.I alle tilfeller er ytterste årring eldre enn 1177.En av de daterte prøvene fra 1985 ble tatt fra skipets indre murrempå sørsida. Det er ikke opplysninger om barkkant eller vankant fraprøvetakingen, men ytterste årring i prøven er fra 1174. Av andreundersøkelser går det fram at den aktuelle murremmen er innmurtog trolig opprinnelig. Enkelte steder er dessuten vankanten bevart,og det er grunn til å anta at den som foretok prøvetakingen harvalgt et slikt sted. Prøven ble dessuten tatt med et smalt tilvekstborsom gjør at noen av de ytterste årringer kan ha gått tapt. De to andredaterte prøvene ble tatt fra korets takkonstruksjon. Begge prøverble tatt fra bindbjelken i tredje sperrebind, regnet fra vest, oghar en ytterste årring fra 1488. Det er ikke opplysninger om barkkanteller vankant.31

niku oppdragsmelding 099Bø gamle kirke. Opptegning av H.Thorsen. Foto RiksantikvarenDet synes å være en sammenheng mellom den daterte prøven fraskipets ene murrem og de daterte prøvene fra de gamle golvplankene.Også opprinnelig har det vært tregulv i skipet, og de bevarteplankene er tilhogget på middelaldermanér, med spor av sprett-teljing.Tilsynelatende kommer alle prøvene fra deler som stammer fraoppføringen av kirken. Dette kan ha skjedd kort tid etter vinteren1179. For å være sikker på at det er en forbindelse mellom skipetstakkonstruksjon og golvplankene er det imidlertid nødvendig å taen ny prøve fra skipets indre murrem på sørsida, på et sted der yttersteårring synes å være bevart. Også fra indre murrem på nordsidaav skipet, som synes å være opprinnelig, bør det tas en supplerendeprøve.De nedre deler av korets takkonstruksjon er innmurt. Om det alltidhar vært slik, har konstruksjonen lett vært utsatt for råte. Enkelteav delene i den stående konstruksjonen er dessuten dekorert medet høvelprofil med flere smale og rettvinklete spor som ikke er kjentfra andre konstruksjoner i Sør-Norge fra slutten av 1100-tallet. Derimoter et liknende profil kjent fra koret Kviteiseid kirke, som har entilsvarende takkonstruksjon og innmuring som i koret i Bø gamlekirke, og fra enkelte profane tømmerhus i Telemark som trolig erblitt oppført lenger ut i middelalderen. Tilsynelatende er takkonstruksjonenover koret i Bø gamle kirke blitt ombygget i løpet avmiddelalderen. På bakgrunn av de to daterte prøvene som så langtforeligger, er det imidlertid ikke mulig å si når dette har skjedd.Dale kirke. Oppmåling av GerhardFischer. Foto Riksantikvaren32

niku oppdragsmelding 0992.3.3 Dale kirke, Luster kommune i Sogn og Fjordane25.2.1999 ble det tatt dendrokronologiske prøver fra takkonstruksjonenover koret i Dale kirke. Kirken er orientert på vanlig måte,med koret mot øst. De opprinnelige takstolene består av stikkbjelker,sperrer og tilnærmet parallelle undersperrer. Takstolene er festettil dobble murremmer langs langveggenes murkroner.Prøvene ble tatt som boreprøver med d. 16 mm. Arbeidet ble utførtav Ola Storsletten, NIKU. Takstolene (Ts) er regnet fra vest. Prøvestedeneble merket med lyseblått fargekritt og er angitt i forhold tilforbindelse med en annen del i konstruksjonen. Prøvene er analysertav Terje Thun, Botanisk institutt, NTNU.Prøvenr.:01 Ts 4, nordsiden. Undersperren, 9.5 x 13.5 cm, prøven tattca. 17 cm fra stikkbjelken. Undersperren med sprett-teljing ogmiddelalderprofil. Prøvestedet med barkkant? Prøven i tre deler,fargen ok.02 Ts 6, nordsiden. Sperren, 10 x 13 cm, prøven tatt ca. 189cm fra søndre undersperre. Sperren med sprett-teljing ogmiddelalderprofil. Prøven i én del, fargen ok, men få årringer.03 Indre murrem, nordsiden, 13 x ? cm, prøven tatt ca. 32 cmøst for Ts 5. Remmmen med sprett-teljeliknende overflate. Prøvestedetmed vankant? Prøven i én del, fargen ok, men få årringer.04 Ts 8, nordsiden. Undersperren, 9 x 12.5 cm, prøven tatt ca.16 cm fra stikkbjelken. Undersperren med sprett-teljing ogmiddelalderprofil. Prøvestedet med barkkant. Prøven i fire deler,fargen ok.05 Ts 8, sørsiden. Undersperren, 7.5 x 12 cm, prøven tatt ca.60 cm fra nordre undersperre. Undersperren med sprett-teljingog middelalderprofil. Prøvestedet med barkkant? Prøven i todeler, fargen ok.06 Ts 9, sørsiden. Undersperren, 8.5 x 13.5 cm, prøven tattca. 100 cm fra nordre undersperre. Undersperren med sprettteljingog middelalderprofil. Prøvestedet med vankant? Prøveni 2 deler, fargen ok, men få årringer.07 Ts 4, sørsiden. Undersperren, 8 x 10.5 cm, prøven tatt ca.120 cm fra nordre undersperre. Undersperren med sprett-teljingog middelalderprofil. Prøven i én del, fargen ok.08 Indre murren, sørsiden, 11 x 20 cm, prøven tatt ca. 14 cmvest for Ts 3. Remmen med sprett-teljet side. Prøvestedet medvankant? Prøven i tre deler, fargen ok, men noe få årringer.08a Som 08, prøven tatt ca. 20 cm øst for Ts 2. Den ytterstedelen av prøven mangler, mislykket.09 Som 08. Prøven tatt mellom Ts 2 og Ts 3. Prøvestedet medvankant? Prøven i to deler, fargen ok.10 Ytre murrem, sørsiden, 12 x ca. 20 cm, prøven tatt ca. 19cm øst for Ts 4. Ikke tegn på utskifting, remmen med sprettteljetside. Prøven i to deler, fargen ok.TolkningI 1997 ble det tatt dendrokronologiske prøver fra takkonstruksjonenover skipet i Dale kirke 1 . Arbeidet ble utført av Ola Storsletten,NIKU (OS). I alt ble det tatt 10 prøver. Prøvene ble analysert av TerjeThun, Botanisk institutt, NTNU (TT). Analyserapporten er datert24.9.1997. Ni av prøvene lot seg datere, men ingen av disse haddebarkkanten bevart. Fem prøver hadde ytterste åring fra 1220 eller1221, og tre av disse ble tatt på steder der det tilsynelatende varvankant. Tre prøver hadde ytterste årring som var eldre enn 1220.En av prøvene hadde tilsynelatende vankant, en hadde usikker vankantog en manglet vankant. Dessuten var det en prøve uten vankantder ytterste årring ble datert til 1229. Tolkningen av resultateneble utført av OS og er datert 8.10.1997. Takkonstruksjonenover skipet virker enhetlig. Prøven der ytterste årring ble datert til1229 var fra en sperre og kan derfor være resultat av en sekundærreparasjon. En annen mulighet er at en del av materialene haddeligget en stund før takverket ble reist. I tolkningen heter det at dettekan ha skjedd «ca.1230».Over koret i Dale kirke er det også en tilsynelatende opprinnelig takkonstruksjon,men utformingen av denne avviker i forhold til skipetstakkonstruksjon. I 1999 ble det i alt tatt 11 prøver av takkonstruksjonenover koret. Åtte prøver lot seg datere. Tre av dissehadde barkkant, og i alle tilfeller ble ytterste årring datert til vinteren1243-44. De øvrige daterte prøver hadde en ytterste årring somvar eldre enn dette. Disse prøvene var imidlertid tatt på steder dervankant eller barkkant manglet og på steder med usikker vankanteller barkkant.På bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger, er det grunn tilå anta at materialene i takkonstruksjonen over koret i Dale kirke,Luster, er felt 1243-44, og at denne delen av takverket er blitt oppførtikke lenge etter. Når det gjelder takkonstruksjonen over skipet,synes deler av materialene å være felt i 1220 og 1221. I tillegg kommersperren der ytterste bevarte årring er datert til 1229. Oppføringenav takkonstruksjonen kan ha skjedd relativt kort tid etterbåde 1221 og 1229. Den tilsynelatende tidsforskjellen mellom oppføringenav korets og skipets takkonstruksjon kan være en forklaringpå forskjellen mellom takverkenes utforming.2.3.4 Holdhus kirke, Fusa kommune i HordalandSupplerende dendrokronologiske prøverI forbindelse med arbeidet med å styrke den daterte referansekurvenfor furu på Vestlandet og for å forbedre en tidligere dendrokronologiskedateringer ble det 17.8.1999 tatt nye prøver fra deler av Holdhuskirke. Prøvene ble tatt med 16 mm kjernebor. Prøvestedene blemerket med lyseblått fargekritt. Arbeidet ble utført av Ola Storsletten,NIKU. Analyse er utført avl Terje Thun, Botanisk inst., NTNU.01 Underbygget for tårnet i skipets vestende. Sør-vestre hjørnestav.Prøven ble tatt 67 cm under toppsvillen. Prøvestedet med barkkant.Fargen ok, prøven ok.33

niku oppdragsmelding 099Holdhus kirke. Oppmåling vedSchak Bull 1901. Foto Riksantikvaren02 Gjenanvendt svill brukt som gulvbjelke i koret, ca. 125 cm fraøstmuren. Prøven ble tatt 50 cm fra sørmuren. Fargen og de ytterste1-2 mm tapt. Prøven i to deler.Samtidig ble et tidligere prøvested i toppsvillens nedre del i tårnetsunderbygg, 34 cm fra sør-vestre hjørnestav, undersøkt på nytt. Prøvener datert til 1566. Prøvestedet kan ha vankant og styrker dermedden tidligere dateringen av søndre mellomstav til 1566, der det bleregistrert barkkant. Tilsynelatende er materialene i underbygget felti 1566. De øvrige daterte prøver fra tårnets underbygg ble tatt påsteder der det ikke var barkkant eller vankant. Ved analysen viste detseg at de hadde en ytterste åring som var eldre enn 1566.2.3.5 Mære kirke, Steinkjer kommune i Nord-TrøndelagSupplerende dendrokronologiske undersøkelser avskipets takkonstruksjonAnalyser av tidligere dendrokronlogiske prøver fra skipets takkonstruksjoni Mære kirke har vist at materialene er felt vinteren 1198/99.Uvanlige trekk ved konstruksjonen kan imidlertid tyde på at den er blittbygget om. Dette kan f.eks. ha skjedd i forbindelse med at tårnet faltned i 1277. For å prøve denne hypotesen ble det 19.8.1999 tatt supplerendedendrokronologiske prøver fra sperrebindenes bindbjelker.Prøvene ble tatt med 16 mm kjernebor. Prøvestedene ble på forhåndmerket med lyseblått fargekritt. Arbeidet ble utført av Ola Storsletten,NIKU. Analyser er utført av Terje Thun, Botanisk inst., NTNU.01a 1. sperrebind, regnet fra vest. Bindbjelken er 15 x 17 cm, medsprett-teljete sider og et flatbunnet høvelprofil trukket langs kantenpå undersiden. Prøven ble tatt 333 cm fra nordmuren. Prøvestedetkan være nær vankanten. Fargen ok. Prøven ok, men med relativtfå årringer.01b 2. sperrebind, regnet fra vest. Bindbjelken er 15 x 20 cm, medtilsvarende høvelprofiler på undersiden som 01. Prøven ble tatt ca.350 cm fra nordmuren. Neppe vankant på prøvestedet. Fargen ok.Prøven ok, men med få årringer. En nærmere undersøkelse av bjelkenviste dessuten at den ikke har sprett-teljete sider og derfor troligikke er fra middelalderen. I de hele tatt synes bindbjelkene i deto vestligste sperrebindene å være av en annen type enn de øvrigeog kan være resultat av en senere ombygging. De øvrige bindbjelkeneer noe større, og høvelprofilene på undersiden av de to vestligstebindbjelkene har en karakteristisk «riflet» bunn som høvelprofilenepå de øvrige bindbjelkene synes å mangle. Med tanke påtillatelsen til å ta inntil seks prøver fra den middelalderske takkonstruksjonener derfor prøvene fra de to vestligste sperrebindeneregnet som én prøve.02 8. sperrebind, regnet fra vest. Bindbjelken er 17 x 24 cm, medsprett-teljete sider. Prøven ble tatt 5 cm fra nordmuren. Prøvestedetkan være nær vankant. Fargen er såvidt bevart. Prøven i tre deler,men det synes som om alle årringer er med.03 9. sperrebind, regnet fra vest. Bindbjelken er 16 x 22 cm, medsprett-teljete sider. Prøven ble tatt 28 cm fra nordmuren. Prøvestedettilsynelatende med vankant. Fargen er ok, prøven ok.04 10. sperrebind, regnet fra vest. Bindbjelken er 15 x 25 cm, medsprett-teljete sider. Prøven ble tatt 18 cm fra nord-muren. Fargen ertapt. Prøven i en del, men er noe kort på grunn av en gjennomgåendesprekk i bjelken.34

niku oppdragsmelding 099Mære kirke. Foto Martin Knoph ca1969, Riksantikvarens arkiv05 12. sperrebind, regnet fra vest. Bindbjelken er 16 x 23 cm, medsprett-teljete sider. Prøven ble tatt 29 cm fra nordmuren. Prøvestedeter tilsynelatende uten vankant. Fargen er ok, prøven ok.06a 6. sperrebind, regnet fra vest. Bindbjelken er 15 x 24 cm, medsprett-teljete sider. Prøven ble tatt 30 cm fra nordmuren. Prøvestedeter uten vankant. Fargen er tapt. Prøven er i flere deler og måregnes som mislykket. Den innerste delen av prøven er imidlertidbevart.06b som 06a. Prøven ble tatt 14 cm fra nordmuren. Prøvestedet eruten vankant. Fargen er bevart, den ytterste delen av prøven erimidlertid løs. For øvrig er prøven ok, men noe kort. Trolig kan denkoples med 06a.TolkningTakkonstruksjonen over skipet i Mære kirke avviker i forhold til deøvrige opprinnelige takkonstruksjoner i de murte middelalderkirkenei Trøndelag ved at sperrebindene har gjennomgående bindbjelkeri stedet for stikkbjelker. I 1996 ble det tatt dendrokronologiskeprøver fra antatt opprinnelige deler av takkonstruksjonen overskipet i Mære kirke for å datere konstruksjonen. Analysen av prøveneviste at materialene trolig er felt vinteren 1198-99. Prøvestedenevar imidlertid begrenset til undersperrer, saksesperrer og knestokker,og det var en teoretisk mulighet for at konstruksjonen varblitt ombygget i løpet av middelalderen Dette kunne f.eks. haskjedd omkring 1277, da et tidligere tårn skal ha falt ned.19.8.1999 ble det derfor tatt supplerende dendrokronologiske prøverfra bindbjelkene over skipet. Analyseresultatene er datert27.8.1999. Seks prøver lot seg datere. En prøve der prøvestedet tilsynelatendehadde vankant har en ytterste årring fra 1198. Stokkensynes å være felt vinteren 1198-99. Også en annen prøve der prøvestedetsyntes å være nær vankanten har en ytterste årring fra1198. De øvrige daterte prøver ble tatt på steder der de ytterste årringenesyntes å mangle. I samtlige tilfeller er ytterste årring eldreenn 1198. Den eldste er fra 1184. Tilsynelatende har skipets takkonstruksjonhatt bindbjelker alt fra starten.2.3.6 Vang kirke, Vang kommune i OpplandI 1999 er det som en del av arbeidet med Valdres-bindet av NorgesKirker, ved to anledninger tatt dendrokronologiske prøver fra tårnkonstruksjoneni Vang kirke. prøvene er tatt av Ola Storsletten,NIKU. Prøvene er nå analysert av Terje Thun, NTNU. I alt lar sju prøverseg datere. I alle tilfeller har prøvestedet barkkant eller vankant.Ytterste årring er i alle tilfeller datert til 1723.Den eksisterende kirken i Vang synes å ha blitt innviet i 1839. Denetterfulgte da stavkirken fra middelalderen som lå omtrent på sammested, men noe lenger syd på kirkegården (se også 2.1 i dennepublikasjonen: Vang kirke, Karpacz i Polen). På nordsiden av stavkirkensto det en klokkestøpul, der den eksisterende kirkens tårnstår i dag. Tilsynelatende har man brukt den tidligere støpulen somtårn i den nye kirken. Dette forklarer også den uvanlige orienteringentil den eksisterende kirken med koret tilnærmet mot nord.Merking av stokkene kan likevel tyde på at støpulen har vært demontertsom en del av arbeidet med det nye kirkebygget.35

niku oppdragsmelding 099Materialene i støpulen er felt vinteren 1723/24. Trolig ble konstruksjonenreist kort tid etter. I en beskrivelse av stavkirken fra1832 heter det at på kirkens «nordre Side er opført en saakaldetStupel eller Taarnehuus». Støpulen var bygget av tømmer «af 6alens længde i firkant» (ca 3,8x3,8 m) og «I højde til Raftet 17alen» (ca 10,7 m). Man fryktet at den høye støpulen kunne kommetil å velte overende og ødelegge stavkirken.Det var også tidligere en støpul ved stavkirken i Vang. I en beskrivelseav kirken fra 1665 er klokkene «udj Stuppulen» omtalt. Deter imidlertid usikkert hvor gammel denne har vært.Note1 Storsletten, O. 1998. Dendrokronologiske registreringer og analyser.- I: Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport1997 (Red. G. Gundhus). - NIKU Oppdragsmelding 073. s.10-11.3 Fargeundersøkelser3.1 Jacob kirke, Oslo kommuneInnvendig fargeundersøkelse 1999BRIT HEGGENHOUGENRapporten beskriver fargeundersøkelsene og resultatene av den forde deler av interiøret i Jacob kirke som NIKU utførte i mai 1999.Undersøkelsen omfatter de publikumsrelaterte rommene, som kirkeskipetmed galleri, koret, våpenhuset samt to trapperom. Fargeundersøkelsenble utført som en del av en omfattende istandsettelseav kirken. Undersøkelsen etterfølges av forslag om nyoverflatebehandling på grunnlag av originalfargene fra 1880. Resultatetviser at malerarbeidet fra 1885 var av en håndverksmessigmeget høy standard med en svært gjennomført bruk av malematerialerog laserende maleteknikker. NIKU vil foreslå å benytte denoriginale fargesettingen av kirkeinteriøret fra 1880. Disse fargeneer tilpasset Bulls nygotiske arkitektur, samtidig som de representereren tidstypisk palett.InnledningI forbindelse med en omfattende oppussing av Jacob kirke i 1999fikk NIKU i oppdrag av Det Kirkelige fellesråd i Oslo å fargeundersøkeinteriøret og registrere dets fargehistorikk. Jacob kirke er tegnetav Stadskonduktør Georg Andreas Bull og bygget i 1885. Kirkenble nedlagt som menighetskirke i 1985 og fredet i 1998. Kirkenskal nå benyttes til konserter og teater i regi av Kirkelig Kulturverksted.Medarbeidere har vært Randi Gjertsen og Merete Winness, ogundersøkelsene ble gjennomført i mai 1999.Vang kirke. Tegning av Schiertz 1841. Foto Riksantikvaren etteroriginal i Universitetsbiblioteket i BergenSamtidig med undersøkelsene pågikk det omfattende reparasjonsarbeideri kirken, og en del interiørelementer var derfor demontertog midlertidig lagret for å unngå skader. Dørene inn til sakristiet varutilgjengelig for fargeundersøkelse og ble derfor ikke undersøkt idenne omgang. Gipsrelieffer over dørene inn til sakristiene var tattned for reparasjon og var av den grunn heller ikke tilgjengelige forundersøkelse.HistorikkJacob kirke er arkitektonisk og bygningshistorisk interessant. Den ertegnet av Stadskonduktør Georg Andreas Bull, ble påbegynt i 1875og vigslet i 1880. Kirken er den siste gjenværende av de kirkebygningersom er tegnet av Bull. Det er en mursteinsbygning i nygotiskstil og ligger i Hausmansgate 14 i et parkområde ved Akerselva iOslo.Jacob kirke ble nedlagt som menighetskirke i 1985, og den ble senerefredet i 1998. Kirkens fremtidige bruk vil i regi av Kirkelig Kulturverkstedrette seg mot konserter, teater og lignende. I den forbindelseble en helt nødvendig renovering av kirken satt i gang.Fargeundersøkelsen er en del av denne prosessen og omfatter depublikumsrelaterte rommene, som gjelder kirkeskipet med galleri,koret, våpenhuset og to trapperom opp til galleriet.36

niku oppdragsmelding 099Jacob kirke i Oslo tegnet av GeorgAndres Bull 1880. Foto Wilse 1902,Riksantikvarens arkiv.Jacob kirke i Oslo. Grunnplan førombygging. Riksantikvarens arkiv37

niku oppdragsmelding 099InteriørKor og skip med galleriHimlingen består av et profilert rammeverk med flate fyllingermellom rammekonstruksjonen samt synlige takbjelker og takstoler.Himlingen har synlige takbjelker og takstoler. Mellom tak og veggløper en smal list samt en kraftig og rikt profilert gesims. Veggpartietmellom tak og søylerekke har spissbuete nisjer adskilt av pilastreog halvsirkelformete buer mellom søylene. Pilastrene flankererveggfeltene mot øst og vest og møtes i veggfeltenes spissbue mottaket. Veggene på langsidene deles opp av en rekke med spissbuetevinduer. Veggene har hver åtte høye og spissbuete vinduer,hvor to og to vinduer danner en enhet med et lite sirkelrundt vinduover. Østveggen har hatt tre høye spissbuete vinduer samt tre sir-kelrunde vinduer som er blitt platet igjen. Veggene har et ca. 2 mhøyt brystningspanel. Det består av en brystningslist, et rammeverkmed profiler mot fylling samt flate fyllinger med fris. To søylerekkerdeler midtskipet og sideskipene. Søylene i støpejern har høy base;søylestammen er avdelt med en profil, og søylene avsluttes oventilmed et kraftig kapitel. Galleriet har en gallerifront som er trukket utpå midten for orgelet. Smale søyler i tre støtter opp under galleriet.Søylene består av en høy base, søylestamme og kapitel. De tofløyetefyllingsdørene som fører ut til våpenhus og trapperom har seksfyllinger på hver fløy og er buet i overkant. To dører fører fra gallerietog ut til to trapperom.Jacob kirke i Oslo. Interiør. Foto C.Tomhaw, tidlig 1900-tall, Riksantikvarensarkiv.38

niku oppdragsmelding 099VåpenhusVåpenhusets takhimling er buet. Takkappene avsluttes i hjørnenemed en voluttform. Våpenhuset har to doble fløydører, en hoveddørfra vest og en dør videre inn til kirkeskipet.TrapperomTrapperommene har svingtrapp mellom 1. etg. og galleriet. Trappener i stein mens trappegelenderet er i smijern. På veggen mellometasjene er et spissbuet vindu. Trapperommene har dør ut. Trapperommetmot nord har dør til trapp som går ned til kjeller. Trapperommot syd har toalettrom.Interiørets materialerTakhimlingen, brystningspanelet og gallerifront, gallerisøyler, benkerog dører er utført i malt tre. Veggene i kirken er pusset medkalkmørtel og malt, og søylene i de to søylerekkene er i støpejern.Spissbueformete gipsoverstykker med modellerte motiver finnesover dørene til sakristiene og døren inn til kirkeskipet fra våpenhuset.Hele interiøret i kirken er malt, og det har vært benyttet ulike malematerialersom emulsjonsmaling, vannbasert maling, oljemalingog alkydmaling.Fargeundersøkelse• Kor, skip og galleri• Våpenhus• To trapperomMetode og dokumentasjonFargetrapper. Fargeundersøkelsene ble utført ved hjelp av avdekkingsprøver.Alle bygningselementene i kirken ble undersøkt ved atfargelagene i malingstrukturene ble frilagt trinnvis i fargetrapper,fra grunderingslaget i bunnen og opp til dagens overflatelag. Allefargene er kodet etter NCS-S fargekodesystemet (Natural ColourSystem, et system for fargebeskrivelse ). Fargekodene blir presenterti tabellform senere i rapporten. Fargelagene i hvert undersøkteelement er ført inn i skjemaer og finnes hos oppdragsgiver.Bemerkninger: Fargekodene må betraktes som veiledende. Det ervanskelig å finne en farge i NCS-S systemet som helt ut samsvarermed den fremkalte fargen. I tillegg kan enkelte faktorer spille innunder tolkningen som innvirker på resultatet; som lysforholdeneunder arbeidet og undersøkerens subjektive vurdering av fargene.I tillegg vil de originale fargene ha endret seg noe over tid, gjennombl.a. bleking, mørkning av bindemidlet, påvirkning av overliggendeoljfargelag, slitasje og skitt.Avdekking av dekorlag. Et fotografi tatt av C. Tomhaw fra tidligpå 1900-tallet viser strek- og sjablondekor på veggene i kor og skip.Det ble forsøkt foretatt avdekkinger av dekoren, noe som viste segå være svært komplisert. Dekoren ble lokalisert, men lasurfargenevar svært tynne og «raknet» lett ved berøring under avdekkingen.Det var derfor lite å hente av informasjon om form, men fargenekunne kodes. Dekoren er tegnet opp på grunnlag av funn fra avdekkingenog fra studie av Tomhaws foto.Kalkering. Dekorasjonsdetaljer som strekdekor og sjabloner er dokumentertved avtegning på plastfolie. Avtegningene er videre kopiertover på papir og finnes hos oppdragsgiver.Foto. Bygningselementene er fotografert under avdekkingsarbeidet.Bildene var kun ment til bruk som arbeidsredskap og er ikke delav dokumentasjonen.Skisser av bygningselementer med fargesettingTil rapporten som ble levert oppdragsgiver var det vedlagt i alt 17tegninger av undersøkte bygningselementer med fargesetting for åvisualisere hvordan fargene var benyttet opprinnelig. Disse tegningeneer ikke gjengitt her.Resultat av fargeundersøkelseneKirkeinteriøret har vært malt fem ganger, og hver fargesetting defineresher som en periode i husets dekorasjonshistorie. Enkeltebygningselementer er kun blitt malt tre ganger; som tak og søylerekker.Det finnes lite konkret informasjon vedrørende kirkens historikkut over ovennevnte dateringer. Kun to av maleperiodene kanknyttes til en kjent datering, mens det er ingen dateringer for nårde andre oppmalingene ble utført.Periode 1: 1880, InnvielsesåretPeriode 2: Ukjent datering (mellom 1880 og 1949). Enklere gjentakelseav Periode 1.Periode 3: Ukjent datering (mellom periode 2. og 1949). Interiøretfår et nytt preg med en relativt fargesterk oppmaling.Periode 4: 1949, kirkeskipet pusset opp før 70-årsjubileet. Riksantikvarenved Finn Krafft fargesatte kirken på grunnlagav undersøkelser. Resultatet var en enklere gjentakelseav Periode 1Periode 5: Ukjent datering (mellom 1949 og 1985). Enklere gjentakelseav Periode 1.I det følgende beskrives interiørets farger gjennom de enkelte periodene.Oversikt over fargebruk med fargekoder finnes i tabellenebakerst i artikkelen. Første periode med de originale fargene presenteresgrundig, mens de senere malte periodene beskrives merskjematisk.Periode 1: Innvielsesåret 1880Håndverk av høy klasseKirken ble malt i løpet av innvielsesåret 1880. Langs siden av en takbjelkei sydlige sideskip er det funnet signaturer og dateringer somhar blitt risset ned i lasuren før den var helt tørket. Mest sannsynliger det signaturene til malerne som sto for den første overflatebehandlingen,og som så seg fristet til å sette igjen sine «fingermerker».Vi vet ikke om dette var vanlig. Signaturene er fotografert,men avdekkingen var ikke komplett nok til å lese alle navnene. Enbedre avdekking kan godt la seg gjøre, men er tidkrevende.Malerarbeidet var svært godt håndverksmessig utført. Det ble benyttetet lite antall farger, men de er brukt med stor variasjon. Forskjelligedetaljer på mange av de arkitektoniske elementene blemarkert ved å variere fargesettingen. Takhimlingene var holdt i trefarger: lys grønnbeige, lys gulbrun og brun. Fargene var lasurer som39

niku oppdragsmelding 099lå på en lys gråbeige bunn. Veggenes tolagsstruktur besto av en lysgråbeige bunnfarge som skinte igjennom en overliggende gulbrunlasur. Lasurfargen lå tykkere og dermed mer markert i partier somnisjer. Veggene har i tillegg hatt strek- og rankedekor. Dekoren erdokumentert på et fotografi tatt av fotograf C. Tomhaw fra tidligpå 1900-tallet. Panel, gallerifront og dører var holdt i tre farger: enmørk grågrønn hovedfarge med en litt lysere grågrønn farge på enkeltedetaljer og en mørk brun til hulkilprofiler. Søylene har vært riktdekorert med tofarget sjablonmotiv på søylestammene og flere fargerpå profileringene.MaleteknikkTreverk:Treinteriøret har blitt malt i tolagsstrukturer. Det ble benyttet ulikemaleteknikker med forskjellige bindemiddeltilsettinger på de forskjelligebygningselementene.Teknikk 1: Et tynt lag med hvit grundering ble strøket over treverket.Over grunderingen ble det malt et dekkende fargelag hvor bindemidlettrolig er en emulsjon av olje med tilsetninger, muligens limeller kasein. Det opake laget ble så overstrøket med et tynt lasurlag.Lasuren ble bearbeidet med pensel for å lage penselspor som skulleilludere en enkel ådringsstruktur Overflaten hadde et matt utseende.Lasuren er vannløselig, og malingen har trolig vært en vannbasertemulsjonsmaling. Teknikken var benyttet på himlingen ogtak under galleri, og materialene ble trolig valgt fordi de var hurtigtørkendeog dermed lite rennende.Teknikk 2: Treverket ble grundert og helsparklet for å oppnå enjevn og glatt overflate. På det tykke sparkellaget ble det malt etdekkende fargelag med en mager oljemaling. Fargelaget ble deretteroverstrøket med en transparent oljelasur. Lasuren høynet glansenpå overflaten og ga fargene øket intensitet. Med tiden har oljelasurengulnet og gitt fargene en litt mørkere karakter enn denopprinnelige. Teknikken var benyttet på brystningspanel, galleri,dører og benker.Mur:Kalkpusslaget på murveggen ble først grundert med et lyst kalkfargelag.Over kalklaget er det strøket på et mørkt grågrønt seisslag forå binde overflatelaget til pussunderlaget. Lagene dannet en slett overflatefor malinglagene. Flatene ble deretter malt med en mager oljemaling,eventuelt en emulsjon med olje med tilsetningsmaterialer.Fargen ble videre malt over med et en tynn vannbasert lasur, så tyntat det var nærmest en patinering. Veggene i koret og skipet ble dekorertmed strekdekor med vannbasert lasur i tre fargenyanser. Dekorenble lagt i tykkere lag enn på veggflatene. Lasuren er i dag sværtvanskelig å frilegge. Sluttresultatet var en jevn og glatt overflate.Støpejern:Jernet ble rustbehandlet og deretter helsparklet. Sparklingen bledekket med opak oljemaling, og til slutt sjablonert med en oljemaling.Teknikken ble benyttet på søylerekkene.Kor og kirkeskipTak Se Tabell 1Den innvendige takkonstruksjonen i tre består av et profilert rammeverkmed flate fyllinger mellom rammekonstruksjonen. Taket blei sin helhet først malt i en beige underlagsfarge. Malingen ble deretteroverstrøket med lasur for å markere detaljer på elementene.De følgende fargeangivelser viser til det øverste laserende fargelagetpå det enkelte element.• Himling i kor og kirkeskip: Elementene var malt i tre laserendefarger;Fylling: Lys beigegrønnRamme: Lys gulbrunHalvstaffprofil på ramme: Brun• Takbjelker og takstoler: Bjelkene og takstolene har en enkelhulkilprofil langs sidene. Takstolene har dreide profiler somdekorativt motiv. Hulkilprofilen var markert med en annen farge(brun) enn bjelkene og takstolene (grønnbrun). De dreideprofilene på takstolene ble understreket med veksling av tofarger.Bjelker: GrønnbrunHulkilprofil langs sidene: BrunDreide avslutninger på takstoler: Grønnbrun og brun• Taklist under takbjelkene: Den ensfargede taklisten er enhjørnelist med en enkel hulkilprofil.Hulkillist: Lys beigegrønn• Gesims: Gesimsen er kraftig og rikt profilert. Profilene veksler ifargene grønnbrun og brun.Vegger Se Tabell 2• Veggparti over søylerekkene i midtskipet: Feltet består avspissbuete nisjer adskilt av pilastre.Veggflater: Lys gråbeigeLasur: Lys beigegulNisjene og de trekantete inntrukne feltene langs sidene av buenehadde en mørkere valør av lasuren, og fargen ble oppnåddved at lasuren ble lagt på i et tykkere lag enn på selveveggflaten.• Langveggene mot syd og nord i sideskipene: Det er uklartom veggene har hatt strekdekor som østveggene i kirkeskipetog i koret.Veggflater: Lys gråbeigeLasur på vegg: Lys beigegul• Vegger mot øst i sideskipene: Veggfelt fra korbuen ut tilhjørnepillarer. Veggfeltet var rammet inn av strekdekor. Strekenevar lagt på i laserende fargelag. Den beiggule fargen varmer pigmentmettet i strekdekoren enn i det tynne lasurstrøketpå veggen.Veggflater: Lys gråbeigeLasur: Lys beigegulStrekdekor: Lys beigegulStrekdekor: Lys grønnbrun• Vegg i kor: Østveggen har hatt tre høye spissbuete vinduersamt tre runde vinduer som nå er platet over. Veggen har værtdekorert med strekdekor som østveggene i skipet samt enbred rankedekor.Veggflater: Lys gråbeigeLasur: Lys gulbrunStrekdekor: Lys gulbrunStrekdekor: Lys grønnbrunRanke: Mørk gråbrun• Pilastre: Ensfarget gråbeige40

niku oppdragsmelding 099Vinduer Se Tabell 3• Vindu i kor: På korets vegg har det vært tre sirkelrunde og tohøye spissbuede vinduer som nå er blendet. Foto tatt av Tomhawviser koret med vinduer.• Vindu i sideskip: BrunsvartBrystningspanel på veggene i kirkeskipet og kor Se Tabell 4Panelet ble malt og deretter gitt en oljeferniss for å høyne glansen.Rammeverk: Mørk grønnbrunFyllinger: Litt lysere og brunere grønnbrunLister: Mørk brunSøyler Se Tabell 5• Søylerekke, kapitel: Kapitelets profiler er fargesatt med firefarger. Profilene understreket med veksling av fargene: Mørkgrålig brun, Mørk varm brun, lys beige og bronse• Søylerekke, øvre del av stammen: Tofarget sjablonmotiv.To lyse grågrønne farger i to nyanser. Sjablonmotivet var lagetved først å påføre den lyseste grågrønne som bunnfarge. Motivetble påført gjennom en sjablon med den noe mørkere grågrønnefargen.• Søylerekke, nedre del av stammen: Tofarget sjablonmotiv.To lyse grågrønne farger i to nyanser. Se beskrivelsen over.• Søylerekke, base: Det nedre partiet under den profilerte basener åttekantet og hugget i stein. Den profilerte basen varflerfarget hvor fargene var brukt til å fremheve profileringen.Profilene understreket med veksling av fargene: Mørk gråligbrun, Mørk varm brun, lys beige og bronseDører Se Tabell 6• Dører inn til sakristi: På grunn av midlertidig lagring er døreneforeløpig ikke undersøkt.• Dør fra skip ut til våpenhus:Dør: Mørk grønnbrunHalvstafflist langs ramtre mot fylling: BrunFylling: Mellommørk grønnbrunGalleri Se Tabell 7• Gallerifront: Fargene følger det samme fargeskjemaet som påbrystningspanelet og benyttet på samme måte, med en fargepå rammeverket, en på fyllingene og en på halvstafflist langskanten på rammene inn mot fyllingen.• Søyler under galleri: Det var benyttet to farger på søylene,en hovedfarge og en til staffering.Søyler: Mørk grønnbrunHulkilprofil på søyler: Brun• Tak under galleri:Taket er satt sammen av rammer og fyllinger,og følger det samme fargeskjemaet som takhimlingen i skipet.Fylling: Lys beigegrønnTaklist med halvstaffprofil: BrunØvre kant på taklist mot tak: Lys gulbrunDører ut til trapperomFyllingsdørene var tofarget, med grågrønn hovedfarge og brun fargei hulkilprofiler som var trukket langs tre sider på fyllingene.Dør: Mørk grønnbrunHulkilprofil: BrunSittebenkerFargene på benkene følger det samme fargeskjemaet som på brystningspanelet.Benk, hovedfarge: Mørk grønnbrunFyllinger: Litt lysere og brunere grønnbrunHulkillister: BrunGulv på galleriGulvet i tre var malt ensfarget med oljemaling. Antagelig var detteogså gulvfargen i skipet.Gulv: Mørk gråbrunVåpenhus Se Tabell 8• Takhimling: Ensfarget hvitt.• Vegg: Ensfarget mørk grønnbrun• Høy gulvlist: Samme farge som veggen: Mørk grønnbrun• Gipsrelieff over dør: Relieffet var ensfarget som vegg oggulvlist: Mørk grønnbrun• Hoveddør fra vest: Den tofløyete fyllingsdøren var tofarget,med grågrønn hovedfarge og brun staffering.Dør: Mørk grønnbrunHulkilprofil Brun• Dør inn til kirkeskip: Den tofløyete fyllingsdøren har seks fyllingerpå hver fløy og er buet i overkant.Dør: Mørk grønnbrunHalvstafflist langs ramtre mot fylling:Mørk brun(Fylling : Mellommørk grønnbrun)• Gipsrelieff over dør: Relieffet var ensfarget som vegg oggulvlist.Trapperom Se Tabell 9• Taket er ikke undersøkt, men er trolig hvitt.• Vegg: Veggen har vært delt av med to farger.Fra trapp og opp ca. 180 cm.: GrønnbrunVidere opp til tak: Hvit• Dører inn til galleri: Dørene var ensfargete mørk grønnbrune.• Ytterdører og dører til kjeller og toalett: Dørene var ensfargete:mørk grønnbrune.Periode 2. Ukjent datering Se Tabell 10Det har ikke vært mulig å finne et årstall i kirkens historikk som deter naturlig å knytte denne oppmalingen til. De nye fargene på interiøretavvek ikke originalfargene i så stor grad. Burgunder ble introdusertsom en helt ny farge i interiøret, og denne ble benyttet påfyllingene på panelet, gallerifronten og dørene. En del elementer,som himlingene og søylene, ble ikke malt opp på nytt i denne periodenslik at originalfargene ble beholdt. Fargene beskrives nedenfori skjemaform.Periode 3. Ukjent datering Se Tabell 11Heller ikke denne oppmalingsperioden har det vært mulig å tidfeste.De nye fargene satte et helt nytt preg på kirkeinteriøret. Veggenei kirkeskipet ble malt skarp gule sammen med en rødbrun fargepå korveggen. Vinduene i koret ble blendet med plater. Pånordskipets østvegg er det funnet rester av malt dekorasjon, hvor41

niku oppdragsmelding 099det trolig har vært en tekst med noe rankedekor rundt. Restene avranke- og tekstmotivet ble malt på en tynn hvit bunnfarge. Rankenog deler av en bokstav var mørk brungrønn, med detaljer i rød, okerog muligens noe forgylling.Periode 4, 1949 Se Tabell 12Kirken ble pusset opp i forbindelse med 70-årsjubileumet i 1950.Finn Krafft ved Riksantikvaren foreslo en fargesetting av interiøret,trolig på grunnlag av skrapeprøver i strukturen (rappport i Riksantikvarensarkiv). Vinduene på korets østvegg ble platet igjen. De maltetreflatene ble påført et lag oljeferniss. En del elementers fargerfra denne perioden er også dagens farger.Periode 5. Dagens farger, ukjent datering Tabell 13Panelet, dørene og benkene har fått et ekstra fargelag trolig grunnetslitasje. Flatene har fått et strøk olje ev. lakk. Vestveggen bakgalleriet ble påsatt akustiske plater.Forslag til behandlingValg av periodeNIKU foreslår at det benyttes den originale fargesettingen fra 1880,periode 1 (tabellene 1-9). Fargene er tilpasset Bulls nygotiske arkitektur,og det er benyttet en tidstypisk palett. Fargene anvendt i periode3 er for fargesterk i forhold til arkitekturen. Periodene 2, 4 og5 er enklere gjentagelser av den originale fargesettingen.Velger man å male interiøret med fargesettingen fra 1880 med deoriginale malematerialene, vil man oppnå det opprinnelige utseendei farger, glans og overflatetekstur. Det kan alternativt benyttestradisjonelle materialer som kan etterligne de originale materialenesoverflatekarakter. Interiørets 1880-talls karakter har værtpreget av matte farger på himling og vegger mot blank/halvblankfarger på paneler og søyler. Overflatene skulle være slette.Valg av malematerialer, malemetode og fargerDet anbefales at det benyttes tradisjonelle materialer og teknikker vedoppussingen av interiøret i Jacob kirke, det vil si linoljebasert maling.Overflaten på den nye pussen seises først med oljeseiss. Fargen påseissen er ikke så nøye. Tidligere var det vanlig å bruke det manhadde av malingrester til dette, noe som den mørke grågrønne fargenpå seissen på veggene bærer preg av. Som erstatning for emulsjonsmaterialenesom var benyttet på himling og vegger, anbefalesdet å benytte mager linolje, fortynnet og tilsatt noe kritt for å skapematt virkning. Resultatet vil være i overensstemmelse med detopprinnelige utseendet. På panelene og søylene benyttes linoljemalingsom deretter påstrykes et lag upigmentert linolje. På gulv ogbenker anbefales det å bruke alkydforsterket linoljemaling sidendisse overflatene er mer utsatt for slitasje.Det anbefales at fargene på oljemalingen følger NCS-S kodene somer oppgitt i tabellene 1-9 (Periode 1). Der to koder er satt opp, blandeskodene 1:1. Fargene bør kunne justeres noe på stedet om blandingenviser seg å ikke treffe originalfargen fullstendig. Dette arbeidetanbefales gjort i samarbeid med malerikonservator. Det eren risiko for at referansefelt for den opprinnelige malingen er blittfjernet under oppussingsarbeidet i kirken. NIKU har imidlertid tattvare på materialprøver som eventuelt kan benyttes.Tabell 1. Periode 1 TAKRom Elementer Farge Materialer NCS-S kodeKor og skip Himling, alle elementer Lys beige Emulsjon, olje med tilsetning 1005-Y20RHimling, ramme Lys gulbrun Vannbasert 2020-Y10R/3020-Y10RHimling, fylling Lys beigegrønn Vannbasert 1010-Y/2020-YHimling, halvstaffprofil Brun Vannbasert 7020-Y40R/7020-Y50RTaklist Lys beigegrønn Vannbasert 2020-YTakbjelker og takstoler Grønnbrun Vannbasert 4020-Y/4020-G90YHulkilprofil på bjelkene Brun Vannbasert 7020-Y40R/7020-Y50RGesims, profil Lys gulbrun Vannbasert 2020-Y10R/2030-Y10RGesims, profil Grønnbrun Vannbasert 4020-Y/5020-YGesims, profil Brun Vannbasert 7020-Y40R/7020-Y50RTabell 2. Periode 1 VEGGKor og skip Murvegg, hovedfarge Lys gråbeige Emulsjon, olje med tilsetning 1002-Y/1005-Y10RMurvegg, lasur Lys beigegul Vannbasert 1010-Y/1020-YMurvegg, nisjer Lys beigebrun Vannbasert 2020-Y10R/2030-Y10R42

niku oppdragsmelding 099Murvegg, strekdekor Lys gulbrun Vannbasert 2020-Y10R/2030-Y10RMurvegg, strekdekor Lys grønnbrun Vannbasert 4020-G90YMurvegg, strek- og sjablondekor Mørk gråbrunVannbasert6005-Y20RPilaster Gråbeige Emulsjon, olje med tilsetning 2005-Y20R/3005-Y20RTabell 3. Periode 1 VINDUKor og skip Vindu Brunsvart Linolje, opak 8005-Y20RTabell 4. Periode 1 BRYSTNINGSPANELKor og skip Brystningspanel u.fylling Mørk grønnbrun Linolje 6020-G70Y/6020-G90YBrystningspanel, fylling Grønnbrun Linolje 5020-G90YBrystningspanel, hulkil Brun Linolje 7020-Y50R, litt mørkereTabell 5. Periode 1 SØYLERKor og skip Søyle, kapitelprofil Mørk grønnbrun Linolje 6020-Y/7020YSøyle, kapitel, base Mørk brun Linolje 8010-Y70RSøyle, kapitel, base Lys beige Linolje 2005-Y50RSøyle, kapitel, base Bronse Linolje GullimitasjonSøyle, kapitel, base Brun LinoljeSøylestamme, øvre del Lys gråbrun Linolje 5010-Y30RSøylestamme, bunn for sjablon Lys grågrønn Linolje 2010-YSøylestamme, sjablon Lys grå Linolje 3010-Y/3020-YSøylestamme, nedre del Rødorange Linolje 2060-Y60R/2060-Y70RSøyle, baseLinoljeSøyle, baseLinoljeTabell 6. Periode 1 DØRDørblad Grønnbrun Linolje 5020-G90YHulkilprofil på fylling Brun Linolje 7020-Y50R, litt mørkereTabell 7. Periode 1 GALLERIKor og skip Gallerifront, rammer Mørk grønnbrun Linolje 6020-G70Y/6020-G90YGallerifront, fylling Grønnbrun Linolje 5020-G90YGallerifront, halvstafflist Brun Linolje 7020-Y50R, litt mørkereBenker på galleri Mørk grønnbrun Linolje 6020-G70Y/6020-G90YBenker på galleri, fylling Grønnbrun Linolje 5020-G90YBenker på galleri, hulkil Brun Linolje 7020-Y50R, litt mørkereGulv på galleri Gråbrun Linolje 7010-Y10RSøyle under galleri Mørk grønnbrun Linolje 6020-G70Y/6020-G90YSøyle under galleri Brun Linolje 7020-Y50R, litt mørkereTak under galleri Lys beigegrønn Vannbasert 1010-Y/2020-YTak under galleri Lys gulbrun Vannbasert 2020-Y10R/3020-Y10RTak under galleri Brun Vannbasert 7020-Y40R/7020-Y50R43

niku oppdragsmelding 099Tabell 8. Periode 1 VÅPENHUSVåpenhus Takhimling Hvit 0502-YVegg Mørk brungrønn Emulsjon, olje med tilsetning 7020-Y20RGipsrelieff Mørk brungrønn Emulsjon, olje med tilsetning 7020-Y20RHøy gulvlist Mørk brungrønn Emulsjon, olje med tilsetning 7020-Y20RYtterdør Mørk grågrønn Linolje 7010-G70RDør mot kirkeskip Mørk grågrønn Linolje 7010-G70RTabell 9. Periode 1 TO STK. TRAPPEROMTrapperom Takhimling Hvit Linolje 0502-YVegg Mørk grønnbrun Linolje 6020-G70Y/6020-G90YVegg Hvit Linolje 0502-YDører Mørk grønnbrun Linolje 6020-G70Y/6020-G90YTabell 10. Periode 2Rom Elementer Farge Materialer, teknikk NCS-S kodeKor og skip Himling, takstol, bjelker 1.periodes fargerVegg og pilaster Blekgul? Antatt oljebasert 1502 -YBrystningspanel Grågrønn Antatt oljebasert 4010-G90YBrystningspanel, fylling Burgunder Antatt oljebasert 5030R/5030-R10BGallerifront Grågrønn Antatt oljebasert 4010-G90YGallerifront, fylling Burgunder Antatt oljebasert 5030R/5030-R10BGalleribenk Grågrønn Antatt oljebasert 4010-G90YSøyler under galleri Grågrønn Antatt oljebasert 4010-G90YHimling under galleri1. periodes fargerDør til våpenhus Grågrønn Antatt oljebasert 4010-G90YDør til våpenhus, fylling Burgunder Antatt oljebasert 5030R/5030-R10BVåpenhus Tak, vegg og gulvlist Hvit Antatt oljebasert 0502-YDører Mørk grågrønn Antatt oljebasert 7020-G90YTrapperom Tak Hvit Antatt oljebasert 0502-YVegg Mørk grågrønn Antatt oljebasert 6020-G90YTabell 11. Periode 3Rom Elementer Farge Materialer, teknikk NCS-S kodeKor og skip Himling, takstol, bjelker Lysere grågrønn Antatt oljebasert 2010-G90Y, guleneVegg i skip Varm gul Antatt oljebasert 1050-Y20R/2050-Y20RVegg i kor Rødbrun Antatt oljebasert 4030-Y60R/4060-Y70RPanel Lys grågrønn Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YGallerifront Lys grågrønn Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YBenker Lys grågrønn Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YSøyle under galleri Lys grågrønn Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YSøyle Varm gul Antatt oljebasert 1050-Y20R/2050-Y20RSøyle Rødbrun Antatt oljebasert 4030-Y60R/4060-Y70RSøyle Bronse Antatt oljebasert GullimitasjonDører Lys grågrønn Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YTak under galleri Lysere grågrønn Antatt oljebasert 2010-G90Y, guleneVåpenhus Tak, vegger og gulvlist Hvit Antatt oljebasert 0502-YDører Lys grågrønn Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90Y44

niku oppdragsmelding 099Trapperom Tak 2.periodes fargerVegger1.periodes fargerTabell 12. Periode 4Rom Elementer Farge Materialer, teknikk NCS-S kodeKor og skip Himling, alle elementene Lys grågrønn Dagens farge Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YVegg, alle elementene Hvitbeige Antatt oljebasert 1005-Y20RPilaster Lys grågrønn Dagens farge Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YPanel Lys grågrønn Antatt oljebasert 4010-Y10R/5010-G90YSøyle, mørk sjablonmotiv Lys grågrønn. Dagens farge Antatt oljebasert 4020-YSøyle, lys bunn for sjablon Lys grågrønn. Dagens farge Antatt oljebasert 3010-G90YSøyle, nedre del Mørk rødbrun. Dagens farge Antatt oljebasert 4040-Y70R/4040-Y80RSøyle, profil Lys gråbeige. Dagens farge Antatt oljebasert 1010-G90Y/2010-G90YSøyle, profil Mørk grågrønn. Dagens farge Antatt oljebasert 6010-G90YSøyle, profil Bronse. Dagens farge Antatt oljebasert GullimitasjonGalleribenk Lys grågrønn Antatt oljebasert 4010-Y10R/5010-G90YDør fra skip til våpenhus Lys grågrønn Antatt oljebasert 4010-Y10R/5010-G90YGulv Mørk grå Antatt oljebasert 6502-YGulvlist Mørk grå Antatt oljebasert 6502-YTak under galleri Lys grågrønn. Dagens farge Antatt oljebasert 3010-G90Y/4010-G90YVåpenhus Tak, vegger, gulvlist Hvitbeige Antatt oljebasert 1005-Y20RDør Lys grågrønn Antatt oljebasert 4010-Y10R/5010-G90YTrapperom Tak Hvit. Dagens farge Antatt oljebasert 0502-YDører Lys grågrønn. Dagens farge Antatt oljebasert 4010-Y10R/5010-G90YVegg Hvit, rødbrun.Dagens farger Antatt oljebasert 3040-Y60R/2060-Y80RTabell 13. Periode 5Rom Elementer Farge Materialer, teknikk NCS-S kodeKor og skip Vegg, alle elementene Hvit Alkydbasert 1005-Y40RPanel Mørk grågrønn Alkydbasert 6010-G90YGallerifront Mørk grågrønn Alkydbasert 6010-G90YGalleribenk Mørk grågrønn Alkydbasert 6010-G90YDør fra skip til våpenhus Mørk grågrønn Alkydbasert 6010-G90YGulv Mellomgrå AlkydbasertGulvlist Mellomgrå AlkydbasertVåpenhus Tak, vegger, gulvlist Hvit Alkydbasert 0500-NDør Mørk grågrønn Alkydbasert 6010-G90Y45

niku oppdragsmelding 0993.2 Ekebergrestauranten av Lars Backer,Oslo kommune. Fargeundersøkelserav eksteriør og interiørBRIT HEGGENHOUGENEkebergrestauranten ligger høyt oppe i Ekebergåsen med god utsiktut over Oslofjorden og byen. Bygningen ble tegnet av arkitektLars Backer i 1929 i en stram, funksjonalistisk stil og er i dag en avde eldste bevarte bygninger i denne stilarten i Oslo.Bygningen er fredet, og arbeidet er nå satt i gang med å rehabilitereden særpregete arkitekturen. Eksteriøret og interiøret skal delvistilbakeføres og delvis bygges om og harmoneres med den originalesituasjonen fra 1929. Arkitektfirmaet Platou arkitekter A/S somstår for dette arbeidet, henvendte seg til NIKU for å få registrertbygningens opprinnelige farger. Prosjektet ble gjennomført i mai1999 sammen med prosjektmedarbeider Anne Bjørke.Resultatet av undersøkelsen presenteres i rapporten nedenfor, ogfargene beskrives både i tekst og i tabellform sammen med NCS-SEkebergrestauranten ca 1930. Foto i Riksantikvarens arkiv.fargekoder 1 . Senere fargelag er mer summarisk behandlet og erlagt inn i egne fargeskjemaer som følger som vedlegg til rapporten(ikke gjengitt her. Red. anmerkn.).HistorikkFriluftsrestauranten sto ferdig i 1929. Restauranten hatt ulike eiereopp igjennom tiden, men den har vært i drift som restaurant fram til1998. I løpet av denne tiden er det gjort en del bygningsmessige endringer.Det framskutte taket ble i slutten av 1930-årene forlengetover hele verandaen, og en levegg i glass og stål ble satt opp motnord. I 1957-58 ble verandadelen som opprinnelig ikke var dekket avtaket, bygget inn som en del av restaurantlokalene med tofelts hevevinduer. På 1980 tallet ble enkelte nye vindusåpninger laget, ogflere vinduer ble skiftet ut. 2 I dag er det bare vindusfeltet i hallen ogi selskapsrommet mot NV hvor de originale vinduene er bevart.I 1999 ble bygningen fredet. Dagens eier har fjernet det eksisterende inventaret,og oppussingen av bygningen vil bli satt i gang i løpet av 1999.Opprinnelig eksteriør og interiørDen rektangulære bygningen er utført i armert betong og har en stramfunksjonalistisk form med flatt tak og med glatte rene veggflater utenoverflødige detaljer. Betongfasaden fikk stå upusset med avtrykk etter46

niku oppdragsmelding 099Ekebergrestauranten. Fra spisesalenmed utsikt over Oslo ca 1950. FotoNormanns Kunstforlag, Riksantikvarensarkiv.forskalingsbordene og malingen ble strøket direkte på den rå overflaten.Annen etasje var opprinnelig inntrukket i forhold til 1. etg., menstaket var fremskutt over deler av verandaen i plan med 1. etg. Taketble båret av fire søyler og dragere. Høye vindusfelt har løpt langs helefasaden i første og annen etg. Bygningsdelen mot nord er et tårnoppbyggmed avrundet hjørne. Hovedinngangen som fører inn i det avrundetehjørnet er overdekket av en framskutt baldakin.«Hovedindgangen er vendt mot utsikten. Fra det store runde vindfangkommer man inn i hallen, hvor man paa den ene side har garderobeog toiletter, mens trappen op til spisesal og selskapsværelser i andenetage danner fond. Kafeen ligger nogen trin lavere end hallen. Herfraser man gjennom rummet ut gjennom friluftanleggets akse med vandbassinog musikpaviljon og har saa hele utsikten utover» 3 .Innerst i kafeen ligger en buffet som ble betjent innenfra og ut til terassen.Over buffeten er et åpent rom som ble benyttet til musikkgalleri.Kjøkken i 1. og 2. etg. vender inn mot åsen. Veggen mot vesti 1. og 2. etg er dekket av store vinduer.«I anden etage er hele væggen mot terrassen løst som et sammenhengendevindu, for at utsikten for alvor skal komme til sin ret utenat hakkes op av bærende søiler.» 4Original fargesettingDen originale fargesettingen på eksteriøret og interiøret var valgtmed omhu for å understreke den strenge funksjonalistiske bygningsformenog samtidig få den til å harmonere med naturomgivelsene.Ikke bare fargene alene har hatt betydning, men også fargenesglans og flatenes overflatetekstur har hatt betydning forhelhetsopplevelsen.Arkitekt Backer beskriver intensjonene med fargevalget på eksteriøretslik: «I facaden vil jeg ha en varm brunrød farge, som harmonerermed furustammene i aftensolen. For at vinduene ikke skal virkesom huller vil jeg forbinde de store glassflater med hvitmalt spros-severk i jern» . Baldakinsøylene « ….skal bæres oppe av blaa søilersom minst mulig skal bryte med den blaa luft og den blaa fjord».Imidlertid viser fargeundersøkelsene at søylene ikke ble blåmalt, menble derimot malt i samme farge som veggene. Backer beskriver ogsåfargene utvendig slik: «Bygningen er holdt i tre fargetoner av varmtgulbrunt for at anlegget ikke skal virke som et sår i åssiden, farven erden samme som sanden i bakken og furustammene i bakgrunnen»Arkitekt Backer skriver at de utvendig ubearbeidete betongveggeneble slemmet og malt med mineralittmaling. Innvendig ble søyler ogdragere malt i sementfarge. Backer beskriver ikke hvilken malingtypesom ble benyttet innvendig, bare at flatene ble pusset. Undersøkelserviser at det er benyttet emulsjonsmaling med lim og oljeinnhold og renlinoljemaling. Interiørfargene er delvis beskrevet. «I annen etasje er treselskapsrom. De er holdt i enkle farger, således at svakere gult er bruktsammen med sterkere gult…». Fargeundersøkelsen viser imidlertid andrefarger i 2. etg. enn de ovennevnte. Selskapsrommet mot verandaener av arkitekten i et brev omtalt som «det blå rom».Eksteriøret og interiøret har senere blitt malt om mange gangergjennom årene. Interiøret har spesielt mange fargelag og strukturlagover de originale overflatene, og lagene er alle sterkt preget avskiftende moteretninger. Dagens farger samstemmer på ingenmåte med de originale fargene, og de er neppe valgt for å harmoneremed arkitekturen eller naturomgivelsene. Dagens hvite eksteriørfargegjør at bygningen markerer seg tydelig oppe i skråningen,mens intensjonene med de originale fargene i rødbrunt og bruntvar å la bygningen gå mer i ett med landskapet.FargeundersøkelseneUndersøkelsesmetoden som er benyttet beskrives og deretter presenteresresultatene, de originale malematerialene, de anvendtemaleteknikkene og hvor de er benyttet. Etter dette presentereshvert enkelt undersøkte område/rom og deres originale farger.47

niku oppdragsmelding 099UndersøkelsesmetodeFargeundersøkelsene ble utført ved hjelp av avdekkingsprøver for å finnede originale fargene fra 1929. Senere fargelag er kun summarisk registrert.Alle bygningselementer er undersøkt. Undersøkelsene ble foretattved bruk av skalpell og organiske løsemidler for å fremkalle de originalefargelagene. Alle originalfargene er blitt kodet etter NCS-S fargekodesystemet.Fargekodene blir presentert i tabellform senere i rapporten.Fargene i NCS-systemet samsvarer ikke helt med den fremkalte fargene,og kodene må derfor betraktes som veiledende. Der originalfargene ogfargesystemet avviker mye, er flere fargekoder satt opp. Det gjøres oppmerksomtpå at flere faktorer kan spille inn under tolkningen og innvirkepå resultatet; som lysforholdene under arbeidet og undersøkerenssubjektive vurdering av fargene. I tillegg vil de originale fargene ha endretseg noe over tid, gjennom bl.a. bleking, mørkning av bindemidlet,påvirkning av overliggende oljfargelag, slitasje og skitt.Bindemidlene som er anvendt i de opprinnelige fargene er undersøktvisuelt og ved hjelp av enkle kjemiske løselighetsprøver.De undersøkte arealeneBåde eksteriøret og interiøret er undersøkt. Av interiøret er følgenderom undersøkt:1.etg:2.etg:VindfangHallHall og garderobeSelskapsrom mot NVRestaurant, kaféSelskapsrom mot NØBuffet og musikkpaviljong RestaurantAnretningKjøkkenKjøkkenResultatAnvendte malematerialerFargene er strøket opp i rene flater i opake lag. De benyttede malematerialeneble brukt bevisst for å oppnå ønskete effekter i formav varierende overflateglans og teksturer. Utvendig ble det anvendtmineralittmaling som var strøket direkte på betongveggene over etseislag. Innvendig ble betongflatene kalkpusset, grunnet og maltmed emulsjonsmaling; en blanding av lim og olje som bindemiddel.Alle flater og rammeverk av metall ble rustbehandlet før maling.Metallet ble først behandlet med varm olje, deretter ble overflatenpåstrøket et lag med maling bestående av olje og pigmenter sommønje eller sinkhvitt. Overflatelaget på metallet er ren linoljemaling.Beskrivelse av de originale fargene med NCS-S koderEksteriørSe Tabell 1 (alle tabellene finnes etter artikkelen)Den originale fargen på ytterveggene var lys rødbrun. Vinduene varhvite. Det avrundete inngangspartiet med baldakin og ornamenteringrundt den sekundære inngangsdøren var malt i flere farge.Smygene inn mot inngangsdøren har en ornamentering i betongensom danner horisontalt oppdelte partier. På ornamenteringenvar det benyttet fargene rødbrun, mørk brun og gul oker. Ornamentenefortsetter på undersiden av taket over døren hvor det danneret fiskebensmønster, og det samme fargeskjemaet er benyttether. Et parti med avtrappende vertikale former flankerer døren frasmygene og ut mot veggen. De vertikale avtrappingene er holdt ien litt mørkere valør av veggfargen. Den ornamentelle borden overinngangsdøren er tofarget i mørk brun og lys beige. Undersiden avbaldakintaket er i veggfargen. På balkongen er taket, søylene, gelenderetog veggene lys rødbrune som ytterveggene ellers. Rammefeltetrundt vindusrekken og dragerne fra søylene er i mørkbrun. Fargene på fasaden er svært værslitte.InteriørVindfang, 1. etg. Se Tabell 2Den doble ytterdøren fører inn i et femkantet vindfang med lav takhøyde.Mot sydøst fører en dør inn til hallen. Tak og vegger var malti en burgunderrød mot rødbrun farge. Metallkanten rundt den sekundæredøren ut mot hallen var malt mørk brun. Både ytterdørenog døren ut til hallen er sekundære. Gulv og gulvlister var i brunrosaterrazzo-sten.Hall og garderobe, 1. etg. Se Tabell 3Hallen innenfor vindfanget hadde opprinnelig et senket tak, som nåer fjernet. I dag står den rå betongen synlig. Østveggen har tre yttervinduermed dype smyg. Vinduene er sekundære. Fra vestveggenfører en dør flankert med sidevinduer inn til restauranten/kafeen.En bred trapp fører mot sør fra hallen og opp til 2. etg.Veggene og vindussmygene var malt i en lys varm grå farge. Metallkantenrundt de sekundære dørene mot vindfang og spisesal varmalt mørk brun som kanten rundt døren i vindfanget. Gulv og gulvlistervar i brunrosa terrazzo-sten.Restaurant/kafé m. repos, 1. etg. Se Tabell 4Fra hallen fører døren inn til et repos i restauranten/kafeen. Fra reposetgår en fire trinns trapp ned til restauranten/kafeen. Trappener flankert av to søyler, flate på sidene mot øst og vest, men avrundetmot nord og syd. En falsprofil markerer overgangen mellom flatog buet form. Fra søylene går en lav vegg langs kanten av reposettil resten av restaurant/kafeens østvegg. Fra østveggen fører ellersen dør inn til anretning og kjøkken. Mot sør ligger en buffet meden musikkpaviljong over. Vest- og nordvegg har et bredt vindusfeltmed dør ut til terrassen. Vinduene er sekundære.Taket var malt gulhvitt, dragerne i en litt mørkere valør som veggen.Veggene var holdt lys gul i to valører; Østveggen og veggene i reposetvar i en lys gul oker, mens vest- og nordveggen var sandgule.Vindussmygene var holdt i samme farge. Veggen mot buffetenhar hatt to gulfarger; Kanten rundt åpningen inn mot buffetet varmørk gulbrun med et lyst sandgult veggfelt rundt. På hver side avdette veggfeltet går et vertikalt spor opp til musikkpaviljongen. Sporetvar malt burgunderrødt. Den resterende veggflaten mot buffetenvar malt i den sandgule fargen. Over buffetet er et åpent romsom ble brukt til musikkpaviljong. Åpningen ut mot restauranten ersandgul, mens rommets vegger var rødbrune som buffetveggene.Selve døren ut til hallen er sekundær, men metallrammen rundt dørenog de to vindusfeltene som flankerer døren er originale og varholdt i en lys burgunder / rødbrun farge. Fargen fortsatte i dørsmygetfram til hjørnet smyg/vegg. Søylenes flate og halvrunde partiervar i den samme sandgule fargen som på vestveggen, og profilenmellom flatt og rundt felt var i den samme burgunderrødefarge som dørsmyget mot hallen og sporet langs buffetet. Gulvet,trappen opp til reposet og gulvlistene var i brunrosa terrazzo-sten.48

niku oppdragsmelding 099Buffet i restaurant, 1. etg. Se Tabell 5Taket i buffeten var lavt, og over var en «musikkpaviljong». Serveringenfra buffeten foregikk inne gjennom en stor rektangulær åpningut mot restauranten og hadde i tillegg en disk for utendørsservering.Vest for buffeten var, ifølge originaltegningene,opprinnelig et «tobak rom», men skilleveggen mellom rommene eri dag fjernet. Tak og vegger var rødbrune, mens det ovenfornevnte«tobakrommet» har hatt lys gule vegger lik takfargen i restauranten.Gulv og gulvlister var i brunrosa terrazzo-sten. Taket i musikkrommeter ikke undersøkt.Anretningsrom, 1. etg. Se Tabell 6Anretningen er et smalt avlangt rom mellom kjøkken og restaurant/kaféog har et vindu på sydveggen. Tak og vegger var i en lysgulbeige farge. Gulv og gulvlister var i brunrosa terrazzo.Trapperom mellom 1.og 2. etg. Se Tabell 7En bred trapp fører fra 1. til 2. etg i 90 graders vinkel. Fra 1. etg. gårtrappeløpet mot sør opp til et repos, hvor løpet deretter svinger motvest. Over reposet er et flatt tak med en profil ca 10 cm fra veggen.Langs trappen fra 1. etg. og halvveis opp til reposet følger en lavvegg mot øst fra 1 etg. og fungerer som gelender.Taket i reposet var hvitt. Trappegelenderet / lav vegg var malt rødbrun,og gjentar en litt lysere variant av fargen fra vindfanget. Fargenfortsetter langs veggen i trapperommet opp til 2. etg. Veggenpå motsatt side av trappen var holdt i lys grå som veggfargen i halleni 1. etg. og i 2. etg. Trappetrinnene og trappevangene var ibrunrosa terrazzo-sten.Hall, 2. etg. Se Tabell 8Trappen fører opp til en stor hall. Øverst i 2. etg. er trappen flankertav to upussete kanellerte søyler. Veggene i trapperommet avsluttesi 2. etg. som et ca. 1 m. høyt «gelender» . «Gelenderet» avsluttesmed en bred topplate. To veggfaste benker finnes på hver side avde lave veggene mot trappen, hvor de lave veggene fungerer somryggstø for benkene. Taket har dragere liggende i østvestlig retning.Taket danner rektangulære felt mellom dragerne. Langsetter felteneløper en lav og litt bred kant. Veggflatene brytes opp med dører ogåpninger inn til tilstøtende rom, og et bredt vindusfelt følger langshele vestveggen med en dør ut til verandaen. Vinduene og døren eroriginale. Fra hallen mot sør fører en stor åpning ut til restauranten,og mot nord fører en åpning ut til et selskapsrom. Bak hallen liggerkjøkkenet, og en trapp fører opp til tårnet fra hallen.Taket var hvitt, mens kanten langs taket var lys oker. Dragerne varlys grå som veggene. Veggene var malt lys grå som veggene i halleni 1. etg. Gelenderet hadde en bred topplate i terrazzosten. Veggenelangs «gelenderet» og benkene var malt lys grå. Under den lyse gråfargen var pussen grunnet med en rødbrune farge, tilsvarende densom var benyttet på trappeveggen. Den lyse grå var ren oljemaling,sannsynligvis for å unngå at farge fra benken smittet av. Søylene varholdt i to farger; Hele søylen var først malt i en blekgul farge. Overdenne ble det strøket på et tynt gråsvart lag ned i kannelyrene mensflatene fikk et tynt strøk lys grå. Vinduene var lys beige.Selskapsrom mot NV, 2 etg. Se Tabell 9Opprinnelig var det en dobbeldør inn til rommet fra hallen, og en dobbeldørførte videre inn i selskapsrommet mot NØ. Veggene inn til til-støtende rom er nå revet. Taket som opprinnelig var senket, er ogsåfjernet og den rå betongen står framme. Vindusfeltet mot vest med endør ut til balkongen er originale. Trevinduene er satt inn i et rammeverkav metall. Døren er også i metall. Gulvet har hatt parkett, men denneer nå fjernet, og betongen er synlig. Veggene var i en lys gråblå farge,også nevnt som det blå rommet av Backer. Rammeverket rundt vindueneog metalldøren ut til balkongen var i en lys olivengrønn farge.Selskapsrom mot NØ, 2. etg. Se Tabell 10Nordlige del av selskapsrommet hadde nedsenket tak. Denne delen avtaket er nå revet og betongen er eksponert. Det resterende taket hardragere/bjelker i retning nordsør. Veggen mot nord er buet, og overhele den buete delen av rommet var taket senket. På den nordøstre delav buen hadde rommet peis som dannet en halvbue ut i rommet. I dagstår bare peisåpningen igjen. I den buete delen av rommet er et veggpartitrukket noe tilbake i forhold til veggplanet ellers. Gulvet har værtdekket av parkett, men er nå fjernet ned til rå betong.Taket i den sydlige del av rommet var rødbrunt mens dragerne varholdt i en mørk brun farge. Veggene var holdt i to farger. Det avrundetepartiet mot nord var lys gråbrun mens veggene i resten avrommet var i en litt lysere valør av fargen. Vindussmyget og veggfeltetlangs vinduene var rødbrun som fargen i taket.Restaurant, 2. etg. Se Tabell 11Rommet er stort med brede, langsgående vindusfelt mot sør og vest.Rommet var opprinnelig smalere, med vestveggen var i flukt medveggen i hallen og selskapsrommet. Veggen har blitt trukket ut til ytterkantenav verandaen. Rommet har tre søylerekker, og støttes oppunder dragerne som ligger i NV retning. Søylene var opprinnelig «rosettformet»og ikke glatte og runde som i dag. Søylene er nå dekketmed et tykt pusslag og kan derfor ikke fargeundersøkes. Gulvet harhatt parkett som nå er fjernet ned til betongen.Taket har vært rødbrunt. En dypere valør av fargen er lagt på kantenlangs taket. Denne fargen er også benyttet på dragerne medunntak av underkanten som er mørk brun. Veggene har vært i sammerødbrune farge.Kjøkken, 2. etg. Se Tabell 12Kjøkkenet er langt og smalt og ligger langs østveggen. Kjøkkenethar forbindelse til kjøkkenet i underetasjen med matheis og trapp.Taket var hvitmalt, mens veggene var holdt i eggeskallfarge.Forslag til behandlingFargene og deres ulike glansvariasjoner har vært anvendt bevisst fraarkitektens side, både for å fremheve og understreke flater og former.NIKU vil derfor anbefale at det under oppussing vil bli anvendttilnærmet like farger og malingtyper som ble brukt i 1929.Innen flatene males bør senere strukturlag og tykke malinglag fjernesfor å få fram overflatenes originale struktur.Det anbefales at fargene følger NCS-S kodene som beskrevet i rapporten.Der to koder er satt opp, blandes kodene 1:1. Fargene børkunne justeres noe på stedet om det viser seg at koden ikke helttreffer originalfargen. Dette arbeidet anbefales utført i samarbeidmed malerikonservator ved bruk av referansefelt på stedet og prøverav materialet, som ble samlet inn i løpet av prosjektet.49

niku oppdragsmelding 099Noter1 Natural Colour System, et system for beskrivelse av farger vedå gi fargene koder2 Leif Anker, Fortidsminneforeningen. Årbok 1998, s. 583 Lars Backer Arkitektens arbeider omtalt i dagspressen og fagtidskrifter.Skisser, utkast, byggverk. 1930 s. 1324 Ibid s. 1335 Leif Anker, , Fremtid for fortiden, Nr. 3, 1997, s. 86 Lars Backer. Byggekunst, nr. 10, 1929 s. 1517 Ibid, s. 1518 Lars Backer Arkitektens arbeider omtalt i dagspressen og fagtidskrifter.Skisser, utkast, byggverk. 1930 s. 148.Restauranten omtalt av arkitekt Hans Backer Furst.9 Leif Anker, Fortidsminnesforeningen Årbok 1998, s. 49Tabell 1 EksteriørBygningselement Farge NCS-S- kodeInngang, horisontale ornamenter Rødbrun 5020-Y40R/5020-Y50RInngang, horisontale ornamenter Mørk brun 7010-Y70RInngang, horisontale ornamenter Gul oker 2040-Y20RInngang, ytterkant på smyg og vertikal avtrapping Rødbrun 5020-Y40RInngang, ornamenter over dør Beige 1005-Y/2005YInngang, ornamenter over dør Mørk brun 7010-Y50RVegg Lys rødbrun 4020-Y40R / 4020-Y50RBalkong: Vegg, søyler, gelender Lys rødbrun 4020-Y30R / 4020-Y50RBalkong: Dragere, kant rundt vindu, nordligste søyle Mørk brun 7010-Y50RBalkong: Tak og øvre veggfelt Lys rødbrun 4020-Y40R / 4020-Y50RTabell 2. Vindfang, 1. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeVegg og tak Rødbrun/burgunder 4040-Y80R / 5040-Y80RMetallfelt rundt dør mot hall Mørk brun 7030-Y30R / 7030-Y40RTabell 3 Hall og garderobe, 1. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeVegg Lys gråbeige 2005-Y20R / 2005-Y30RMetallfelt rundt dørene Mørk brun 7030-Y30R / 7030-Y40R50

niku oppdragsmelding 099Tabell 4 Spisesal, 1. etgBygningselement Farge NCS-S- kodeTak Gulhvit 0510-Y/1010-YDragere Lys sandgul 1010-Y20R / 1020-Y20RØstvegg og vegg i repos Lys gul oker 2020-Y20R/2030-Y10RVest- og nordvegg, ytterste veggfelter på sydvegg Lys sandgul 1010-Y20R / 1020-Y20RKant rundt buffet Mørk gulbrun 3050-Y30RVertikalt spor på buffetvegg Rødbrun/burgunder 4040-Y80R / 5040-Y80RSøyle, flatt parti Varm gul 2020-Y20R/2030-Y10RSøyle, halvrunde partier Lys gul 2030-Y10R / 3020-Y20RSøyle, profiler Rødbrun/burgunder 4040-Y80R / 4040-Y90RDørsmyg mot hall Rødbrun/burgunder 4040-Y80R / 4040-Y90RMetallkant rundt døråpning Rødbrun/burgunder 4040-Y80R / 4040-Y90RTabell 5 Buffet og musikkpaviljongBygningselement Farge NCS-S- kodeTak, buffet Rødbrun/burgunder 4040-Y80RVegg, buffet Rødbrun/burgunder 4040-Y80RYtterkant mot restaurant Lys sandgul 1010-Y20R / 1020-Y20RVegg, musikkrom Rødbrun/burgunder 4040-Y80RTabell 6. Anretning, 1. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeTak Lys gulbeige 1020-Y20RVegg Lys gulbeige 1020-Y20RTabell 7. Trapperom mellom 1. og 2. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeTak over repos Hvit 0500-NGelender i 1. etg., begge sider Rødbrun 4030-Y70R / 4030-Y80RVegg, v. veggfelt fra 1. til 2. etg. Rødbrun 4030-Y70R / 4030-Y80RVegg, h. Veggfelt fra 1. til 2. etg. Lys grå 2005-Y20R?Tabell 8. Hall, 2. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeTak Hvit 0500-NKant langs tak og dragere Lys gul oker 2020-Y20R/2030-Y10RDragere Lys gråbeige 2005-Y20R / 3010-Y20RVegg Lys gråbeige 2005-Y20R / 3010-Y20RSøyler, bunnfarge Lys gråbrun 4010-Y10R / 4020-Y10RSøyler, lasur på kannelyrer Mørk grå 8005-Y20RSøyler, lasur på avrundete felt Gråbeige 3010-Y20RVegger på «gelender», benker Lys gråbeige 2005-Y20R / 3010-Y20RVindusfelt, dør til balkong Gråbeige 3010-Y20R51

niku oppdragsmelding 099Tabell 9. Selskapsrom mot NV, 2. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeVegg Lys gråblå 3020R-B/3030BMetallramme rundt vindu og dør Lys olivengrønn 2010-G80Y / 2020-G80YTabell 10. Selskapsrom mot NØ, 2. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeDragere Mørk brun 7010-Y70R / 8010-Y70RTak Rødbrun 4040-Y70R / 4040-Y80RVegg i N del av rommet, partiet med senket tak Lys gråbrun 3010-Y10R / 4010-Y10RVegg i S del av rommet, partiet med bjelketak Lys gråbrun, litt lysere 2010-Y20RLitt tilbaketrukket buet veggfelt mot NV, Rødbrun 4040-Y70R / 4040-Y80RVindussmyg i tilbaketrukket felt Rødbrun 4040-Y70R / 4040-Y80RTabell 11. Spisesal i 2. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeTak Rødbrun 3040-Y70RKant langs tak og dragere Rødbrun 4040-Y70R / 4040-Y80RDragere, sider Rødbrun 4040-Y70R / 4040-Y80RDragene, undersider Mørk brun 7010-Y70R / 8010-Y70RVegg Rødbrun 4040-Y70R / 4040-Y80RTabell 12. Kjøkken, 2. etg.Bygningselement Farge NCS-S- kodeTakHvitVegger Eggeskallhvit 1005-Y20R52

niku oppdragsmelding 0994 Bygninger - Bevaringstiltak4.1 Forbedring av tradisjonell kalkbehandling.ForprosjektLARS HAUGLID OG HILDE BERNTSENRiksantikvaren har vært oppdragsgiver for dette prosjektet med åteste ulike typer kalkbehandling på Jomfruland gamle fyr. Prosjektetble utført i 1998, og testprøvene som var satt opp på fyret ble evaluerti 1999. Lars Hauglid har stått for første del av prosjektet medforslag til oppfølging, mens Hilde Berntsen har foretatt evalueringsdelen.Franzefoss Bruk A/S har bidratt med analyser av kalkprøver.ProblemstillingEt tilbakevendende problem med bevaring og vedlikehold av bevaringsverdigemurbygninger er nyere tiders bruk av sement og plastbasertemalinger på tidligere kalkbehandlete overflater. Ønsket omå forsterke overflaten for å forlenge tiden mellom hver oppussinghar gjennomgående vist seg å forårsake store skader, og i de flestetilfeller må alle slike tilføyelser fjernes for å forhindre videre nedbrytingav fasader og andre overflater. Moderne materialer har som oftesten tetthet som medfører magasinering av fuktighet i veggene.I tillegg danner de store spenninger i forhold til de opprinnelige,underliggende materialer, noe som ofte fører til betydelige avskallingerog skader i murkonstruksjonen. Betegnelsene «diffusjonstett»og «diffusjonsåpen» karakteriserer lagenes evne til å slippeigjennom fuktighet.En bygning som tradisjonelt har vært kalkpusset vedlikeholdes bestved å fortsette med den samme behandlingen. En tradisjonelt utførtkalkbehandling forventes å være holdbar i ca 30 år. Dette forutsetterat det ikke er svakheter i konstruksjonen. I denne sammenhenghar det vist seg at fornyet behandling med kalkpuss på våremest værutsatte murbygninger, nemlig de gamle fyrtårnene, ikkeer tilfredsstillende. Kalkpussarbeidene i 1997 på Jomfruland gamlefyr fra 1839, skallet av mindre enn et halvt år etter avsluttet behandling.Gjennomføringen gjorde det likevel mulig å følge opp ogevaluere bruk av ny kalkpuss i langt større grad enn ved en vanligbefaring og rådgiving basert på noen få timers vurdering. I stor grader det erfaringene fra dette arbeidet som danner grunnlaget for forslagetom et prosjekt om utvikling av de tradisjonelle metoder forkalkbehandling. 1Videreutvikling av pusstyper med forskjellige tilslag av materialer ogalternative valg av kalkråstoff til brenning og lesking vil kunne bidratil tekniske og antikvariske gode kalkmørtler. Det er ønskelig å kommefrem til norske kalktyper med bedre hydrauliske egenskaper,det vil si evne til å herde under fuktige forhold, enn dagens handelsvare,som ikke herder tilfredsstillende når det er mye fuktighettil stede.KalkkvalitetDet kan være flere årsaker at den nye kalkpussen på Jomfrulandgamle fyr ikke er tilfredsstillende holdbar. Den mest sannsynlige år-saken er at kalkpussen ikke hadde herdet tilstrekkelig før overflatenble eksponert for de tidvis ekstreme værforholdene som er langskysten vår. I tillegg utsettes overflaten for akkumulering av vannsom renner fra vinduer og fyrets steinkrans ved nedbør. Viktighetenav en god gjennomherding (karbonatisering) av pusslag før eksponeringfor værforholdene er påpekt i rapportene fra Jomfrulandgamle fyr.Kalkbruddene Hylla og Tromsdal i Nord-TrøndelagKalken som er benyttet i forprosjektet er levert av Franzefoss BrukA/S i Sandvika utenfor Oslo. Franzefoss er nå den eneste norske leverandørav kalk som handelsvare. Kalken kommer fra Tromsdalenkalkbruk i Nord-Trøndelag. Tidligere har det vært tatt kalk fra etbrudd i Hylla i samme distrikt. Dette kalksteinsbruddet har vært ibruk siden 1800-tallet. Etter krav fra papirindustrien om renest muligkalk til rensing av papir, gikk man i slutten av 1980-årene (?) overtil å benytte den kjemisk renere kalk fra bruddet i Tromsdalen. Denkjemisk rene kalkpussen herder ved luft og må beskyttes motvann/nedbør i løpet av herdingsperioden, som blir lenger jo fuktigereluften er.Nerøy kirkeruinTidligere bygningskonsulent Arne Madsen hos Riksantikvaren har iforbindelse med restaureringsarbeid på Nerøy kirkeruin vurdert Hyllakalkentil å være av god kvalitet: «Kalkmørtelen som ble brukt tilkonserveringen i 1978 synes å være av meget god kvalitet… Denuleskede stykk-kalken var fra Hylla kalkverk.» 2 Han forutsetter atdenne kalktypen skal benyttes i de restaureringsarbeider han anbefalerutført. Nerøy kirkeruin har flere trekk som kan sammenlignesmed Jomfruland gamle fyr;• Eldre murbygning som ikke er i bruk• Murverk som utsettes for værbelastning• KystbygningDet faktum at pussarbeider med denne kalken på Nerøy fremdelesstod så godt etter nærmere 10 år, i motsetning til den raske nedbrytingenpå Jomfruland, har vekket interessen for å undersøkedenne kalktypen nærmere med den hensikt å finne frem til en kalkmed tilstrekkelige hydrauliske egenskaper til å kunne herde godtunder fuktige forhold.HypoteseKalkpussens evne til rask og god herding under krevende værforholdforutsetter hydrauliske egenskaper basert på kalkens innslagav urenheter, det vil si innhold av klinkermineraler: silisium, aluminiumog jern. Gitt at Hylla gir en bedre kalkkvalitet enn Tromsdalenfor tradisjonelt vedlikehold av værutsatte overflater, bør det vurdereså benyttes tilsvarende kalkkvalitet for arbeider på andre bygningerunder lignende værforhold.Gjennomføring og evaluering av forprosjektHensikten med forprosjektet var å utprøve holdbarheten til Hyllakalkenmot den fabrikkfremstilte kalken fra Tromsdalen. I juni 1998ble det satt opp ett sett prøver av begge kalktyper på Jomfrulandgamle fyr. Holdbarhet ble evaluert april 1999. Prøveområdet, beståendeav 2 x 5 felt (A+B), ligger på det mest værutsatte partiet avtårnet. Det vil si under det sydøstre vinduet i første etasje. Hvert avfeltene måler 20 x 50 cm.53

niku oppdragsmelding 099Beskrivelse av materialerI prøvefeltet ble to forskjellige kalkbaserte bindemidler vurdert mothverandre, dessuten varierte tilslaget (med og uten hydrauliskekomponenter) og tykkelsen i prøvene.Bindemiddel: De to benyttede kalktypene er Tromsdalskalk, somer den alminnelige kommersielle hydratkalken levert av FranzefossA/S og Hyllakalk, laboratoriebrent stykkalk hentet fra et nedlagtbrudd i Verdal - også den levert av Franzefoss A/S.Brent Tromsdalskalk er svært ren. Det vil si at den inneholder95,6% kalsiumoksyd (CaO). Den brente Hyllakalk som er benyttetpå Jomfruland fyr har 76,4% - 85,6% kalsiumoksyd. Den er adskilliggråere etter brenning og lesking enn den kommersielle kalken. Ifølge Franzefoss’ analyser av prøver fra kalkbruddet i Hylla er Hyllakalkenmer uren enn Tromsdalskalken, men de tolker den likevelsom ikke-hydraulisk. Dette skyldes at identifikasjonen av urenhetenei prøvene viser et høyt innhold av magnesiumoksyd (Mg0),som ikke gir noen hydratiserende effekt, og for lite klinkermineraler(SiO2, Al2O3 og Fe2O3), som bidrar til å øke kalkens hydrauliskeegenskaper. 3Begge kalktypene er lesket på stedet.Tilslag: Tilslaget består av gradert sand (0-4 mm) fra Skienstraktene,teglsteinsmel (0-2 mm) og grovdolomitt (0-2 mm).Mørtelen er tynnet med henholdsvis ferskvann (kalkvann) og saltvann(sjøvann).Utførelse: Mørtelen ble kastet på og deretter bearbeidet ved trebrettskuring.Ovenpå pussen ble det påført en tynnslamming beståendeav våtlesket kalk og finmalt dolomitt i forholdet 1:3 uttynneti kalkvann til strykbar velling. Avslutningsvis ble områdetkalkhvittet med to strøk våtlesket kalk uttynnet i tre deler kalkvann.Sammensetting av de ti oppsatte prøvene:A-prøvene har en pusstykkelse på ca 5 mm.B-prøvene har en pusstykkelse på ca 15 mm.1A. 1 del våtlesket Tromsdalen2 deler sand 0-4 mm0,5 deler grovdolomitt 0-2 mm0,5 deler teglsteinsmel 0-2 mm(Tynnet m. kalkvann).1B. Samme innhold som 1A. Tykkelse: Ca 15 mm.2A. 1 del våtlesket HyllaTilslag som 1.2B. Samme innhold som 2A. Tykkelse: Ca. 15 mm.3A. 1,5 del våtlesket HyllaTilslag som 1.3B. Samme innhold som 3A. Tykkelse: Ca. 15 mm.4A. 1 del våtlesket Hylla2 deler sand 0-4 mm0,5 deler grovdolomitt 0-2 mm.4B. Samme innhold som 4A. Tykkelse: Ca. 15 mm.5A. 1 del våtlesket HyllaTilslag som 4.Tynnet m. sjøvann.5B. Innhold som 5A. Tykkelse: Ca. 15 mm.ResultaterPrøvene ble sjekket for karbonatisering ved hjelp av phenoftalein-tildryppingi april 1999. Alle prøvene var da gjennomkarbonatisert. Dethadde imidlertid oppstått en rekke skader gjennom en vinter medmange frysepunktpasseringer 4 , noe som kan tyde på at pussen ikkehadde karbonatisert før den ble utsatt for frost i desember 1998:1A. Skadegrad 1 5 . Litt bom 6 i nedre del av feltet.1B. Skadegrad 1. Litt bom i nedre del av feltet.2A. Skadegrad 2. Bom i nedre del av feltet.2B. Skadegrad 1. Litt bom i øvre del av feltet.3A. Skadegrad 3. Bom i store deler av feltet, men ikke på den øvredelen.3B. Skadegrad 4. Bom over hele feltet.4A. Skadegrad 4. Bom over hele feltet.4B. Skadegrad 5. Bom over hele feltet + fullstendig materialbortfall.5A. Skadegrad 1. Litt bom nederst i høyre hjørne.5B. Skadegrad 0. Tilsynelatende uten skader. Gjennomkarbonatisert.God vedheft.Resultat - skadegrad: Pussen som har 1 del Hylla : 2 deler sand +0,5 del grovdolomitt, tynnet med sjøvann stod best (prøve 5A og5B). Likeledes så det også ut til at de tykke pusslagene hadde ennoe bedre bestandighet enn de tynne.Resultat - tilslag: Samme type tilslag er benyttet i den prøven somstod dårligst og i den som stod best. (henholdsvis prøve 4 og prøve 5).Resultat - Bindemiddel: Hyllakalk er benyttet i dårligste og besteprøve. (prøve 4 og prøve 5). Prøve 4 og 5 inneholder altså like komponenter,men prøve 4 er utblandet med kalkvann, mens prøve 5er utblandet med sjøvann. Det beste prøveresultatet fremkom i prøvenmed saltvann (prøve 5). Prøve 5 har ligget utenfor avrenningssonenfra vinduet.KonklusjonProblemet med prøveoppsettet er at det inneholder en del metodiskefeil; det er benyttet for mange parametre i kun ett prøveoppsettuten referanseoppsett. De varierende resultatene er derforsvært vanskelige å tolke.Prøve 5; Pussen som har 1 del Hylla : 2 deler sand + 0,5 del grovdolomitt,tynnet med sjøvann står best. Generelt regnes saltvann imørtler som en uheldig løsning. Det er forventet at saltvann vil gidårlige karbonatiseringsforhold på grunn av de hygroskopiske saltenesom dannes mellom saltvannet og mørtelens bindemiddel. Detfinnes likevel en rekke eksempler på bruk av saltvann i forbindelsemed tynnpuss og slemming 7En grunn til Prøve 5’s gode resultater kan være at dette prøvefeltethar hatt en noe bedre beliggenhet enn de andre fire prøvene. Dennelå litt utenfor vinduets dryppkant, og må derfor ha fått en min-54

niku oppdragsmelding 099dre fuktbelastning slik at den har oppnådd full karbonatisering førden første frostpåkjenningen.Prøve 4, som var utblandet med kalkvann, hadde for øvrig sammeinnhold som prøve 5, men var mer utsatt for ansamling av fuktighetfordi den lå under vinduet. Det faktum at den hadde dårligstholdbarhet av alle prøvene kan sannsynligvis bekrefte at det er nødvendigmed hydrauliske komponenter for å tåle de ekstreme værbelastningenesom regjerer ved Jomfruland fyr: Hyllakalken benytteti dette prosjektet er i følge analysene ikke hydraulisk.Prøve 1, 2 og 3 hadde teglsteinsmel i tilslaget. Teglsteinsmel er forventetå gi en svak hydraulisk effekt, som dermed kan ha vært tilstrekkeligtil å gi en bedre holdbarhet enn prøve 4 som verken haddeet hydraulisk bindemiddel eller en hydraulisk virkende tilsetting.Likeledes ser det ut til at de tykke påslagene står litt bedre enn detynne. Om dette skyldes mer beliggenhet enn tykkelse er mulig:Størsteparten av skadene i den tynne pussen ligger i nedre del avprøvene i overgangen ned mot den tykkere pussen. Muligheten forat det har blitt ansamlet fuktlommer i nedre del av de tynne pussprøvene,i overgangen mot de tykke, er til stede.Videre undersøkelserDet er vanskelig å utlede noen teori ut fra de fremkomne resultatene.Værforholdene på Jomfruland er svært varierende fra år til år,og det er derfor viktig at det jobbes videre med referanseutprøvingav disse kalktypene ved andre prøveoppsett. Parallelt med oppsettute burde de samme pussammensetningene testes laboratoriemessigi en klimakarusell for å oppnå sikre referanser. Likeledes erdet viktig at man har et begrenset antall prøveparametre for å kunneutlede en teori direkte fra de oppnådde resultatene.Det er viktig at det ved fremtidige oppsett vektlegges å sammenlikneTromsdalskalken og Hyllakalken under helt like vilkår.Uttaket fra Hylla som ble gjort i forbindelse med prøveoppsett påJomfruland gamle fyr viste seg å være for ren til å ha hydrauliskeegenskaper. Den eldste, antatt mer urene, forekomsten i Hyllabruddetbør derfor analyseres og testes. Parallelt med disse analyseneer det nødvendig å gjøre analyser av den bestående (eksisterende)mørtelen på Nerøy kirkeruin for å bekrefte/ avkrefte omdette virkelig er en hydraulisk mørtel.Det vil også ha betydning å rekonstruere hvordan Hyllakalken ble behandletda den ennå var i bruk. Dette tenkes gjort ved studier ogintervjuer. Det er relativt få år siden kalkbruddet ble benyttet, bl.a.for konserveringsarbeider på Nærøys kirkeruin, slik at det burde værestore muligheter for å få kontakt med vedkommende som utførte arbeidene.I denne forbindelse skal det også undersøkes hvilke tiltaksom er gjort med Nerøys kirkeruin etter 1987, og foreta en evalueringav holdbarheten til kalkbehandlingen fra 1978 og/eller 1987.I tillegg burde virkningen av saltvann i pussmørtler studereres nærmere.Noter1 Hauglid, L. 1998. Gamle Jomfruland fyr, Kragerø kommune iTelemark. - I: Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader1997 (Grete Gundhus red.). - NIKU Oppdragsmelding 72. 22-29.2 Madsen, A. 1987. Nerøy kirkeruin. - Upublisert befaringsrapport,mars 1987. - Riksantikvarens topografiske arkiv.3 Analyserapport fra Franzefoss 23/2 1999, Riksantikvarens arkiv.4 Data bygger på observasjoner fra meteorologisk institutt i periodennovember 1998 – februar 1999.5 Skadegradering: 0-4, der 0 = feilfri, mens 5 = mest skader.6 Bom: Løstsittende puss, der overflaten er hel, men med manglendevedheft inn mot veggen. Når siden av en murhammer føreslangs veggflaten høres en hul lyd.7 Se www.limeonline.it om bruk av saltvann i kalkslemming.4.2 Oscarshall Slott, Oslo kommuneBygningsskader ogforslag til tiltakANNIKA HAUGENOscarshall er en pusset murbygning i nygotisk stil som ble oppførti 1852 på Bygdøy i Oslo. Med bakgrunn i skader i bygningen og interiørenefikk NIKU i oppdrag av Slottsforvaltningen ved Det kongeligeSlott å gjennomføre nødvendige undersøkelser for å kunnekartlegge skadeårsaker og derav utarbeide en restaureringsplan.Medarbeider har vært Kristin Solberg, og arbeidet ble utført i maiog oktober 1999.ProblemstillingerSkadebildet på Oscarshall slott er komplekst, og det er av stor betydningat det i første omgang gjennomføres grundige undersøkelserfor å kartlegge skadeårsakene, og at det deretter utarbeidesen restaureringsplan. Slottets problemer kan deles i to kategorier;bygningstekniske problemstillinger og konserveringstekniske problemstillinger:Bygningstekniske problemstillingerAvflassing av maling og puss innvendig samt saltutfellinger viser atdet er problemer med altfor høy fuktighet i bygningens murverk.For å utrede årsakene til problemene, foreslås det at følgende studierog undersøkelser blir gjennomført i 1999:1. Arkivstudier, som omfatter studier av dokumentasjon i Slottets,Riksantikvarens og Finansdepartementets arkiver samt intervjuermed tidligere involverte håndverkere. Målet med studieneog intervjuene er å kartlegge hva som er blitt gjort bygningstekniskfra bygningen ble oppført og frem til i dag.2. Pussundersøkelser, som omfatter prøvetaking, analysearbeidersamt mikroskopstudier av utvendig og innvendig puss samt avsaltutfellinger innvendig. Målet er å finne hvilke bestanddelersom finnes i pussen og overflatebehandlingen per i dag.3. Undersøkelser av i hvilket omfang det eksisterer lekkasjer fratak, nedløpsrør, vinduer eller andre bygningsdeler. Disseundersøkelsene gjennomføres ved visuelle studier samt eventuellpraktisk utprøving av takavrenning og nedløpsrør. Målet er55

niku oppdragsmelding 099Oscarshall slott, Bygdøy i Oslo. FotoHolter 1973 i Riksantikvarens arkivetter maleri i Cappelen Samlingen.å finne ut hvorvidt vann fra lekkasjer kan føres inn i murverkene.I løpet av den gjennomførte befaringen kom det frem attilstanden for vinduene er så dårlige at de helt åpenbart medføreren risiko for lekkasjer ned i murverkene. Derfor bør reparasjonerav vinduene startes opp snarest mulig.4. Undersøkelser av hvorvidt det finnes tegn til oppstigendegrunnfukt i bygningen. Disse undersøkelsene gjennomføresved nøye visuelle undersøkelser av de nedre delene av murverkenei forhold til de øvre samt ved klimamålinger i kjelleretasjen,både i innredet kjeller og i ikke utgravd kryperom.Konserveringstekniske problemstillingerDe konserveringstekniske skadene innvendig tyder på to problemeri bygningen. For det første kan det være et uheldig inneklima grunnetde ovennevnte bygningstekniske problemene og / eller at bygningenikke er oppvarmet i det hele tatt. For det andre bærer storedeler av interiøret preg av å ha blitt utsatt for altfor mye lys. Detforeslåes at følgende blir gjennomført i 1999.1. Målinger av relativ luftfuktighet og temperatur startes opp snarestmulig. Målingene gjennomføres med dataloggere somkan måle i tre måneder før informasjonen overføres til en datamaskinfor behandling av måleverdiene. Det bør plasseres tomålere i hver etasje i hovedbygningen, en i spisesalen, en i kjelleren(kjøkkenet) og en i kryperommet under hovedbygningen.Målingene bør pågå i minst et års tid før man eventuelt fatternoen beslutninger som kan forandre inneklimaet. På dennemåten får man et referenseår som man kan sammenligne medsenere for å vurdere effektene av eventuelle tiltak.2. Solavskjerming bør installeres snarest mulig i samtlige lysåpningerder slike ikke eksisterer per i dag.3. Varevinduer konstrueres og settes foran vindusåpningene ihele bygningen vinterstid.Undersøkelser og analyserDet bygningstekniske skadebildet på Oscarshall slott er komplekst.Avflassing av maling og puss samt saltforvitring i bygningens murverkinnvendig peker på at det er problemer med altfor høy fuktigheti disse. For å utrede årsakene til fuktproblemene, er følgendeundersøkelser foretatt:• Arkiv- og litteraturundersøkelser• Lekkasjeundersøkelser• Undersøkelser og analyser av puss• Undersøkelser av oppstigende mark- og grunnfuktighetArkiv- og litteraturundersøkelserDet er blitt gjennomført arkiv- og litteraturundersøkelser samt intervjuermed tidligere involverte fagpersoner og håndverkere. Arkivoglitteraturstudiene har omfattet undersøkelser i følgende arkiverog bibliotek:Riksantikvarens arkivRiksantikvarens bibliotekByarkivetFinansdepartementets arkivSlottsforvaltningens arkivResultatene av de gjennomførte arkiv- og litteraturundersøkelseneer delt opp og presentert som noter under de respektive avsnitteneom» Lekkasjeundersøkelser», «Undersøkelser og analyser av puss»samt «Undersøkelser av oppstigende mark- og grunnfuktighet».LekkasjeundersøkelserI begynnelsen av 1900-tallet var bygningen angrepet av sopp, ogfor å sikre den mot vannskader fikk takene derfor skrånende flater. 1Taktekking og nedløpsrør ble senest utbedret i 1990 2 . Målet medundersøkelsene har vært å klarlegge i hvilket omfang det eksistererlekkasjer fra tak, nedløpsrør, vinduer eller andre bygningsdeler oginn i murverkene. Undersøkelsene ble gjennomført ved visuelle studierav takavrenning og nedløpsrør i regnvær. I tillegg ble skadersom kan henføres til lekkasjer i tak, vinduer og dører undersøkt.56

niku oppdragsmelding 099Avrenningssystemer fra takOscarshall slott har en gammel taktekking av blikk med innvendigehengrenner. Vannavrenningen fra takflatene foregår ved 13 stknedløpsrør.1. Nedløpsrør nr 1 leder ned vann fra ca. halvparten av denovenforliggende terrassen og slipper det ovenfor bakkenivå.2. Nedløpsrør nr 2 leder ned vann fra ca. halvparten av denovenforliggende terrassen og slipper det ovenfor bakkenivå.3. Nedløpsrør nr 3 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av hovedbygningenstak. Vannet ledes ned i bakken og ut i rørutenfor forstøtningsmur.4. Nedløpsrør nr 4 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av hovedbygningenstak. Vannet ledes ned i bakken.5. Nedløpsrør nr 5 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av hovedbygningenstak samt den ovenforliggende terrassen.Vannet ledes ned i rist og bort til hjørnet av spisesalen. Herslippes det ut av et rør ovenfor bakkenivå.6. Nedløpsrør nr 6 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av hovedbygningenstak. Vannet ledes ned i rist og bort til hjørnetav spisesalen. Her slippes det ut av et rør ovenfor bakkenivå.7. Nedløpsrør nr 7 leder ned vann fra passasjen mellom hovedbygningenog spisesalen. Vannet ledes ned i rist og bort tilhjørnet av spisesalen. Her slippes det ut av et rør ovenforbakkenivå.8. Nedløpsrør nr 8 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av spisesalenstak og slipper det ovenfor bakkenivå.9. Nedløpsrør nr 9 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av spisesalenstak og slipper det ovenfor bakkenivå.10. Nedløpsrør nr 10 leder ned vann fra ca. halvparten av denbueformete tilbygningen til spisesalen og slipper det ovenforbakkenivå.11. Nedløpsrør nr 11 leder ned vann fra ca. halvparten av detbueformete tilbygget til spisesalen og slipper det ovenforbakkenivå.12. Nedløpsrør nr 12 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av spisesalenstak og slipper det ovenfor bakkenivå.13. Nedløpsrør nr 13 leder ned vann fra ca. en fjerdedel av spisesalenstak og slipper det ovenfor bakkenivå.Lekkasjer i tak, vinduer, dører m.m.På loftet over hovedbygningen finnes tydelige tegn på at det harvært lekkasjer fra taket. Det er markerte fuktutslag i trevirket. Dissevar tørre ved befaringen. I tillegg er det kraftige saltutslag i deinnvendige murpartiene.I Prinsens værelse samt Dagligstuen i den øverste etasjen i hovedbygningenfinnes reparasjoner som tyder på at det har vært skaderi taket, muligens i form av lekkasjer. Det er noe avflassing av pussunder vinduene i den øvre delen av tårnet, men murverkene virkeri dag tørre. Dette kan tyde på at det har vært lekkasjer der tidligere.Det finnes fuktskader som kan tilsi at vann muligens kan trenge innog gå ned i murverkene under vinduene.I løpet av den gjennomførte befaringen kom det frem at tilstandenfor et flertall av vinduene og dørene er så dårlige at de helt åpenbartmedfører en risiko for lekkasjer ned i murverkene.KonklusjonNedløpsrørene fra bygningen ser ut til å fungere bra, og det finnesingen tegn på lekkasjer fra dem.Vann fra ca. en fjerdedel av hovedbygningens tak ledes bort fra hovedbygningen,mens omtrent samme mengde ledes ned i marken.Ca. halvparten av vann fra hovedbygningens tak samt alt vann fraspisebygningens tak slippes ovenfor bakkenivå rundt spisebygningen.Det anbefales at alt vannet ledes bort fra hele slottsbygningenfor å ikke risikere at det trekkes opp i murverkene.Flere observasjoner indikerer at taket ikke har vært helt tett, og atvann derfor har trengt inn. Taktekkingen skal ha blitt utbedret i1990, og i dag ser ikke lekkasjer fra taket ut til å være noe stort problem.Siden både blikktaket og hengrennene er gamle, og man harhatt problemer med lekkasjer tidligere, anbefales det likevel at dissepå lenger sikt legges om.Siden et flertall vinduer og dører er i dårlig stand, bør reparasjonerav vinduene startes opp snarest mulig. Samtlige vinduer og dører ibygningen bør kontrolleres, og de som medfører en risiko for lekkasjerinn i murverkene bør settes i stand.Undersøkelser og analyser av pussDet er blitt gjennomført visuelle studier av bygningens overflater utvendigog innvendig. I tillegg er det blitt utført pussundersøkelser,som omfatter prøvetaking, analysearbeider samt mikroskopstudierav utvendig og innvendig puss samt av saltutfellinger innvendig.HistorikkSlottet ble ferdigstilt i 1852 og var da helt hvitpusset 3 . Eksteriøretfikk delvis ny puss i 1927. 4 Det var hvitt frem til etter annen verdenskrigda det fikk en «nærmest gul farve» 5 . Utvendig ble detpusset opp i 1957. 6 I 1989 konkluderer NBI med at saltene i murverkenehar sin opprinnelse i pussen og ikke i bruk av saltvann 7 . I1990 ble pussen på fasadene fjernet kjemisk ved bruk av «Snowclean245». Som nytt pussmateriale ble «acrylmørtel nr 1 og 2Scanwall» brukt og deretter et malingsystem som innebar hydrofobering;«Drywall medium» samt «Drywall slett glanstall 3-5» 8 .Bygningen i dagKjemisk analyse av saltprøver fra Oscarshall innvendig viser at det erblitt brukt sement i mørtelen. Analysen er blitt utført av NIKU.Det utvendige skadebildet viser mindre flekkdannelser som trolighar sammenheng med påføringen av overflatebehandlingen. Deter ingen ytre tegn på at det er alvorlige problemer med pussen.Det innvendige skadebildet viser tydelige tegn på at fuktighettrenger inn i murverkene og fører med seg salter som krystallisererpå innsiden av murverkene i hele slottsbygningen. Fuktighetenmedfører også avflassing av innvendig maling og puss. Skadene erbetydelig større i spisebygningen enn i hovedbygningen. I spisebygningener skadene meget omfattende i kjelleretasjen, men problemenesees også i 1. etasje, blant annet ved kamin mot vest, isøndre mur i spisesal samt i søndre del av anretningsrom. I hovedbygningener særlig den nederste delen av trapperommet samt ytterveggeni vestibylen skadet.57

niku oppdragsmelding 099KonklusjonMurene i Oscarshall er opprinnelig murt opp med en sementbasertmørtel. Deretter er det blitt gjennomført diverse reparasjoner. Deseneste restaureringsarbeidene ble gjennomført i 1990 og omfatteten forholdsvis tett puss- og overflatebehandling. Dette fører tilat det meste av den fuktighet som tilføres murverkene bare kan tørkeut via de innvendige overflatene. Dette fører igjen til at det blirhøyere fuktighet inne i bygningen samtidig som puss og malingflasser av og salter krystalliserer. Hvis fuktighet tilføres murverkeneogså i fremtiden, bør både puss- og overflatebehandling erstattesmed en mer diffusjonsåpen behandling som tillater fuktigheten åslippe ut også via de utvendige overflatene.Undersøkelser av oppstigende mark- og grunnfuktighetMålet med undersøkelsene har vært å konstatere hvorvidt det finnestegn til oppstigende mark- og grunnfuktighet i bygningen. Disseundersøkelsene er blitt gjennomført ved visuelle undersøkelserav de nedre delene av murverkene i forhold til de øvre samt ved klimamålingeri kjelleretasjen, både i innredet kjeller og i ikke utgravdkryperom.HistorikkI 1875 hadde man problemer med høy fuktighet og sopp i bygningen.«Først etter at man hadde boret seg hull i granittsokkelenslik at det ble en viss gjennomlufting, ble det bedre.» 9 I begynnelsenav 1900-årene var bygningen igjen angrepet av sopp. 10 I løpetav de siste årene er det blitt lagt en avsperrende drenering foraninngangspartiet på hovedbygningen for å unngå tilsig av vannfra gårdsplassen. I tillegg er grunnmursplast blitt lagt inn mot murverkenepå denne side av bygningen.Bygningen i dagDet innvendige skadebildet viser tydelige tegn på at fuktighet stigeropp i murverkene og fører med seg salter som krystalliserer på innsidenav murverkene i slottsbygningen, som nevnt foran. Fuktighetenmedfører også avflassing av maling og puss innvendig. Skadene erbetydelig større i spisebygningen enn i hovedbygningen, og det faktumat de er betydelig større i de nedre delene av bygningen enn i deøvre peker på at fuktigheten har sin opprinnelse i oppstigende markoggrunnfukt. I spisebygningens nederste etasje er skadene megetomfattende. Salter krystalliserer, og puss og maling flasser av, til delshelt opp til taket, se tegning 2. Skadene viser seg også i 1. etasje vedkamin mot vest, i søndre mur samt i anretningsrommets søndre del. Itillegg finnes tendenser til samme skadetype i de nederste delene itrapperommet i hovedbygningen samt i ytterveggen i vestibylen.Målinger av relativ luftfuktighet i luften inne i bygningen i august1999 viser ca. 55% i spisebygningens nederste etasje, mens de viserca 68% inne i kryperommet under hovedbygningen.Det er ikke blitt observert sopp i bygningen.KonklusjonDet finnes meget tydelige tegn til oppstigende mark- og grunnfukti bygningens murverk, særlig i spisebygningen. Det ser ut som fuktighetentørker/fordamper via innvendige overflater. Målt relativluftfuktighet i luften i de nederste delene av slottsbygningen kanikke sies å være ekstremt høy.Konklusjoner samt forslag til tiltakDen forholdsvis tette puss- og overflatebehandlingen på bygningenmedfører at den fuktighet som tilføres murverkene bare kan tørkeut innover i bygningen. Dette har ført til skader på innvendigeoverflater i form av både saltforvitring og avflassing av puss og malinglag.Skadebildet innvendig peker på at den fuktighet som tilføresmurverkene for en stor del kommer nedenfra og derfor har sinopprinnelse i oppstigende mark- og grunnfukt. Med stor sannsynlighetkommer størstedelen av den oppstigende mark- og grunnfuktfra vann som er blitt tilført fra nedløpsrørene på bygningen. Enårsak til at skadene i spisebygningen ser ut til å være større enn ihovedbygningen, er at vann fra ca. 3/4 av hele slottsbygningen ledesned og slippes rundt murverkene til denne bygningen.For å avhjelpe problemene bør først og fremst tilsiget av vann inn imurverkene minskes ved at vann fra nedløpsrørene ledes bort frabygningen. Det bør også dreneres samt legges grunnmursplastrundt hele bygningen. Deretter bør både skadeutviklingen og klimaeti bygningen overvåkes slik at man kan observere hvilke forbedringerdisse tiltak medfører. Overvåkingen av klimaet gjennomføresmed dataloggere som kan måle temperatur og relativluftfuktighet i minst tre måneder før informasjonen overføres til endatamaskin for behandling av måleverdiene. Det bør plasseres tomålere i hver etasje i hovedbygningen, en i spisesalen, en i kjelleren(kjøkkenet) og en i kryperommet under hovedbygningen. Målingenebør pågå i minst ett års tid.Hvis skadeutviklingen ikke reduseres tilstrekkelig og klimaet fortsatt virkeraltfor fuktig innvendig i bygningen, bør både puss- og overflatebehandlingpå bygningen erstattes med en mer diffusjonsåpen behandling.Deretter overvåkes skadeutvikling og klima i ytterligere minst ett år.Hvis problemene fortsatt eksisterer, kan andre tiltak vurderes, somfor eksempel en forsiktig oppvarming av bygningen.Se i tillegg restaureringsplan under.I tillegg til ovennevnte tiltak bør vinduer og dører kontrolleres og repareressamt taket legges om i henhold til restaureringsplan.For øvrig inneholder restaureringsplanen også de konserveringsteknisketiltak som ble foreslått gjennomført i befaringsrapport, datert2. juni 1999. For det første bør solavskjerming installeres snarestmulig i samtlige lysåpninger der slike ikke eksisterer per i dag,og for det andre bør varevinduer og varedører konstrueres og settesforan vindusåpningene i hele bygningen i vintersesongen.RestaureringsplanTiltakTidsrammer/kommentarer1. Klimaovervåking 2000-20052. Vann fra nedløpsrør ledes 2000bort fra bygningen, og detdreneres samt legges grunnmursplastrundt bygningen58

niku oppdragsmelding 099TiltakTidsrammer/kommentarer4.3 Bergenhus festning, Bergen kommune- Oppussing av hovedporten3. Reparasjon av vinduer og dører 1999-20004. Solavskjerming installeres i samt- 1999-2000lige lysåpninger der slike ikkeeksisterer per i dag.5. Varevinduer og varedører kon- 1999-2000strueres og settes foran vindusåpningenei hele bygningenvinterstid6. Ny puss- og Hvis klimaet, etter at tiltakoverflatebehandling2 er gjennomført, ikke vurderessom tilfredsstillende,iverksettes tiltak 6. NIKU kanbistå med denne vurdering.7. Oppvarming Hvis klimaet, etter at tiltak2 og 6 er gjennomført, ikkevurderes som tilfredsstillende,iverksettes tiltak 7.NIKU kan bistå med dennevurdering.8. Omlegging av taktekkingen før 20059. Øvrige konserveringstekniske Tiltak 9 iverksettes etter attiltak innvendig vurderes det innvendige klimaet vurderessom tilfredsstillende.NIKU kan bistå med dennevurdering.Litteratur - NoterAars, Harald. 1942. Romantikkens monument Oscarshall. - I St.Hallvard, 20. årg. - s. 97-124.AS Veidekke. 1990. Upublisert rapport i Riksantikvarens antivariskearkiv; Oscarshall.Borud, Johan. 1989. Upublisert rapport i Riksantikvarens antikvariskearkiv; Oscarshall.Hjelde, Gunnar. 1978. Oscarshall: lystslottet på Bygdøy. - Oslo. 167 s.Krafft, Finn. 1959. Upublisert rapport i Riksantikvarens antikvariskearkiv; Oscarshall.1 Gunnar Hjelde, Oscarshall (1978) s. 116-118.2 Johan Borud (1989)3 Harald Aars, Romantikkens monument, s.111, Gunnar Hjelde,Oscarshall (1978) s.274 Gunnar Hjelde, Oscarshall (1978) s. 116-1185 Gunnar Hjelde, Oscarshall (1978) s.276 Finn Krafft (1959)7 Johan Borud (1989)8 AS Veidekke (1990)9 Gunnar Hjelde, Oscarshall (1978) s. 108-10910 Gunnar Hjelde, Oscarshall (1978) s. 116-118LARS HAUGLIDOppdragsgiver for prosjektet var Riksantikvaren, og det blegjennomført som en befaring i januar 1999. Hensikten var å gågjennom det videre arbeid med oppussing av porten samt ta stillingtil problemer med rustangrepet jern innfelt i gavlens profilerte steinerpå søndre fasade. Det henvises også til Riksantikvarens tidligerebefaringsrapport datert 30/6-1998 1 . Mellom befaringen og utarbeidingav rapport, ble det utført enkelte arbeider som har betydningfor de videre tiltak og som derfor er nevnt i det følgende.TilstandPå et fotografi fra 1930-årene i Riksantikvarens arkiv fremgår det atde profilerte toppsteinene av kleber på gavlen var tildekket medblybeslag, som var brettet inn på første taksteinsrad.Etter eksplosjonen i 1944 som medførte tap av tak og mursteinsgavelmot nord, ble de profilerte toppsteiner mot syd og hellene pånordgavlens topp halvveis tildekket med sementkake som var formetopptil taksteinens avsluttende kant. Dette har ført til at vannhar rent inn i fugene mellom toppsteinene og blant annet forårsaketat det innfelte støttejernet på undersiden av de profilerte blokkerer rustangrepet. Rusten har medført at klebersteinsprofilene erblitt sprengt i stykker på flere steder av gavlens topp og horisontalebånd. Skadene er i senere tid blitt reparert med sement. Sementreparasjonener hul og kan falle av, samt at den er spenningsrik ogderfor trekker av deler av klebersteinen. Oppe på de horisontaleprofilerte steinbånd ligger det et innmurt flatjern i sement.Etter befaringen er sementen som ligger omkring jernet blitt fjernet.Det viser seg at jernet ligger løst og ser ikke ut til å ha noen forankringtil det underliggende innfelte jern i klebersteinsprofilen.Trolig er det overliggende flatjernet sekundært. Det innfelte flatjernpå undersiden av den horisontale steinprofil er forankret med jernbåndinn i fugene.Videre er det tatt hull på trotaket for å inspisere steingavlens bakside.Det viser seg at gavlen er forstøttet med mursteiner.• Steinen og fugene er delvis tæret.• Synbare jernankre på innside av gavlen skal også være nestenrustet av.Spørsmålet må være om ikke hele gavlen mot syd må tas ned ogmures opp på nytt med ny innfelt jernkonstruksjon. Det kan imidlertidvære mulig å unngå et så omfattende arbeid, dersom det larseg gjøre å «nappe ut» de innfelte jernbånd på gavlens horisontaleprofilerte kleberstein av murverket og erstatte dem med nytt jern.Profileringen på de nåværende takgesimser på langveggene er avsluttetmed en vulst. I bildeserien over Bergen (Mittet og co kunstforlag)finnes et fotografi som trolig er tatt rundt århundreskiftet. Detframgår tydelig av fotografiet at takgesimsens trekning har vært likdet horisontale steinbånd på gavlen. Nåværende trekning i sementskriver seg antagelig fra gjenoppbyggingen etter eksplosjonen i1944. Arkitektonisk og antikvarisk vil det være riktig å gjenskape denrette profil som framgår tydelig på det gamle fotografiet.59

niku oppdragsmelding 099Bergenhus festning, hovedporten mot syd. Foto H. Christiansen1998, Riksantikvarens arkiv.Bergenhus festning, hovedporten mot nord. Foto H. Christiansen1998, Riksantikvarens arkiv.Det er foreløpig ikke gjort noe arbeid på portalens innvendige vegger.Arbeid utført til nå• Grunnmurspapp er lagt langs med langveggene mot øst ogvest. Jordmassen opptil veggene er erstattet med finpukk sombeskrevet i Riksantikvarens rapport.• Taket er omlagt med papp og nye lektere. Den gamle taksteiner rensket for mose og lagt på plass. Det gjenstår å få lagt påsiste rad langs med ytre takkant.• All sementholdig puss på langveggene er hogget av.• På langvegg mot vest var vegglivet påført et utkast med renkalkmørtel.• På langveggen mot øst hadde man påbegynt grovreparasjonav grunnmursokkelen av naturstein med kalkmørtel.Råd for videre arbeidSom nevnt i det foregående har senere undersøkelser av steingavlenvist at denne er støttet opp på innsiden med delvis nedbruttmursteinsmur. I tillegg kan man se at de gjennomgående jern sombinder sammen gavlens profilsteiner er sterkt opprustet. På dennebakgrunn samt de rystelser som påføres fra salutteringen ved offisielleseremonier, anbefales det at hele, eller deler av, gavlen motsyd tas ned og mures opp på nytt. Dette kan unngås dersom denopprustete jernkonstruksjon kan nappes ut og erstattes med nytttilsvarende innfelt og innmurt jern.Til en eventuell oppmuring benyttesforsterket kalkmørtel med hydraulisk kalk K- KH 50/50.• Nedtaging av gavlen betinger at hver steinblokk må nummereresslik at den blir lagt på rett plass ved ny oppmuring. Førman begynner nedtaging, må viktige historiske spor på innsidenav gavlen fotodokumenteres og målsettes. Drange menerblant annet å ha registrert spor etter et lavere trotak enn detnåværende taket.• Uskadde profilerte kleberstein på gavlen brukes på nytt. Demå først løsnes fra de ekspanderende, rustne innfelte jernkonstruksjoneneved å kutte ett spor i steinen på hver side av jernetmed vinkelkutter. Det samme gjøres også med steinene forgavlens horisontale bånd.• Skadde profilerte kleberstein (på grunn av rustsprengning)erstattes med ny kleberstein som felles inn i full bredde på denskadde del. De fleste toppsteinene kan innbøtes på denne måten,men er steinen skadet i sin fulle tykkelse, skiftes hele steinen.Skader på det horisontale, profilerte steinbånd er vanskeligå skifte ut i deler på grunn av tykkelsen. Her vil det værebehov for ny kleberstein• Fornying av jernkonstruksjon. Mest sannsynlig må jernkonstruksjonenfornyes. Samme dimensjon gjenopptas, men det erviktig å beskytte jernet mot korrosjon. Det vurderes om flatjernetsom lå oppå de horisontale profilerte steinbånd skal legges60

niku oppdragsmelding 099inn på nytt. Skulle det vise seg under demonteringen å væreoriginalt, må identisk nytt jern legges inn.• Blybeslag. På grunn fuktbelastningene i fugene på toppsteinene,rådes det til å ta opp igjen tildekking med blybeslag. Beslagetbrettes innpå taksteinen slik tildekkingen var i begynnelsenav vårt århundre. Det skal kun benyttes råbly. Førblyplatene legges på, understøttes taksteinen med mørtel for åforhindre at den vil ligge og vippe.• Sinkbeslag. For å forhindre vanninntrengning i fugene på dethorisontale steinbånd på søndre gavl, foreslås det at toppen avprofilsteinene tildekkes med sinkbeslag innmurt i fugen. Beslagetsframkant utformes med en liten vinklet dryppkant utenforsteinprofilen.• Profiltrekning av takgesims. NIKU vil foreslå at det gjøresforsøk med å endre takgesimsen utforming langs langveggeneog profiltrekningen som fortsetter på nordre gavl. Som nevntforan går det klart fram at trekningen er lik den horisontaleklebersteinsprofilen på sydgavlen. Det kan være mulig å omformeden nåværende profilerte trekning ved bruk av vinkelkutter.Malinglag på de profilerte trekninger, hovedsakelig pånordre gavlvegg, må fjernes ved bruk av kjemikalier. Eventuellereparasjoner på sementtrekningene utføres med ren hydrauliskkalkbruk.• Gjenoppbygging av de små profilbånd på hver side av portalåpningenmot nord gjøres med forsterket kalkmørtel, medhydraulisk kalk i forholdet K/Kh 50/50.• Samme type mørtel benyttes til puss av veggflater fra bakkenivåog en halv meter opp på vegg. Pussen avsluttes ca 2-3 cmover bakken, og avslutningen utskjees med en svak skrånendekant til steinoverflaten.Mørtelarbeid med hydraulisk kalktilsettinger betinger plussgraderunder herdingen. Imidlertid frarådes det å utføre rent kalkarbeid pådenne tid av året (januar), selv under oppvarmet presenningshus.Det er meget viktig at fersk kalkpuss får mulighet til ta opp luftenskulldioksyd samtidig med en balansert avgivning av fukt i pussenfor å oppnå god herding.Veggflatene som skal kalkpusses, pusses med maksimalt 1 cm tyktlag, som til slutt tynnslammes med et lag findolmitt og kalk før pussenkalkhvittes med to lag påkastet ren kalkmørtel som brettskuresmed små trebrett. Gråsteinssokkelens dype ujevnheter, sprangog fuger jevnes først med et grovt påkastlag.Hittil er det ikke tatt stilling til om de profilerte pusstrekninger skalfargesettes grå som klebersteinensfargen. De eldste spor av kalkhvittingslagtyder på at trekningene har vært hvite. Disse har i seneretid har vært kalket i gråsvart farge. I dag er portalen fargesattrosa med gråsvart trekninger.Kalkslamming1 del våtlesket kalk2 deler finmalt dolomitt2,5 deler kalkvannBlandingen vil være såpass tynn at hver gang kosten dyppes ned ibøtta, må det omrøres først. Slammingen påføres med kalkkost ikrysstrykninger.Note1 Se også Hauglid, Lars. 1997. Bergenhus festning, Bergen kommune.Forslag til overflatebehandling av Kommandantboligenog Artilleribygningen (Fischers hus). - I: Bygninger - samlerapport1994-1996 (red. G. Gundhus). - NIKU Oppdragsmeldingnr. 045. - Oslo. s. 26-28.4.4 Nationaltheatret i OsloTilstandsvurdering av malte ogdekorerte overflater i interiøretJØRGEN SOLSTADNationaltheatret har vært oppdragsgiver for dette prosjektet somomfattet undersøkelser, tilstandsvurdering og dokumentasjon avdeler av malte overflater og dekor i publikumsområdene med vektpå trapperom mot Karl Johans gate og publikumsfoajé. Bakgrunnenfor prosjektet var sterk bekymring for nye setningsskader i forbindelsemed NSBs arbeider i grunnen med nye Nationaltheatretstasjon, og det faktum at teateret i 1999 feiret 100-års jubileum.Prosjektet bygger videre på rapport i forbindelse med NIKUs befaring27.05.1999 og ble gjennomført i ukene 25, 26 og 42 1999.Medarbeidere har vært Kristin Solberg, Brit Heggenhougen og MereteWinness.BakgrunnNationaltheatret er tegnet av arkitekt Henrik Bull og sto ferdig i1899. Mens eksteriøret ble utformet i granitt og gul tegl i en blandingmellom nyrenessanse og nybarokk, har de aktuelle interiøreneet formspråk i nyrokokko. De er utført med pussede og delvis malteog tapetserte flater. I tillegg har de elementer i stukkmarmorsamt utstrakt bruk av forgylte ornamenter og listverk i stukk oggips. Videre er det i trapperom og foajé store takmalerier, såkalteplafondmalerier, i naturalistisk utførelse med figur- og skymotiver.I norsk sammenheng betegnes disse interiørene som eneståendeog har derfor stor kulturhistorisk og antikvarisk verdi.Bygningstekniske problemer, manglende vedlikehold og brann hargitt eksteriøret og interiørene hard medfart de siste 50 år. Teateretvar opprinnelig fundamentert på tømmerflåter. På grunn av en allmennsenking av grunnvannstanden i området, hadde flåtene begyntå råtne, og den store murbygningen begynte å slå sprekker.Dette ble forverret da tunnelarbeidene for NSB og T-banen kom igang i Studenterlunden i 1970-årene, og sprekkdannelsene begynteå bli dramatiske. Bygningen ble da refundamentert ved atman slo flere hundre peler inne i huset ned til fjell. Manglende vedlikehold,særlig av takene, hadde ført til både innvendige og utvendigevannskader. Utvendige fasadedetaljer frøs i stykker og faltned. Jernbjelker i takkonstruksjonen rustet og ble så svekket ogødelagt at det medførte uopprettelig skade på interiørene. Brannen9. oktober 1980 ødela scenerommet og medførte store sot- ogvannskader ellers i bygningen. Dette førte til en større gjenoppbyggingog oppussing i perioden august 1983 - mars 1985 hvor detbl.a. ble foretatt en restaurering av publikumsområdene. Disse arbeideneinkluderte trapperom, publikumsgarderober, salong og61

niku oppdragsmelding 099Nationaltheatret i Oslo. Grunnplan 1. etg. Målestokk 1:400.Følgende rom er omtalt i rapporten:1. Skuespillerfoajé2. Salong3. Publikumsgarderober4. Trapperom5. Vestibyle(Statens bygge- og eiendomsdirektorat,Ferdigmelding nr. 306: Nationaltheatret. 1985).Nationaltheatret i Oslo. Grunnplan 2. etg. Målestokk 1:400.Følgende rom er omtalt i rapporten:1. Salong2. Publikumsgarderober3. Trapperom4. Publikumsfoajé(Statens bygge- og eiendomsdirektorat,Ferdigmelding nr. 306: Nationaltheatret. 1985).62

niku oppdragsmelding 099Nationaltheatret i Oslo. Trapperom.(Se Grunnplan 2.etg., rom nr. 3).Foto Anne Winterthun 1983, Riksantikvarensarkiv.kongelosje, men ikke publikumsfoajé. NSBs nylig avsluttede arbeideri grunnen i forbindelse med nye Nationaltheatret stasjon harogså medført nye, til dels alvorlige setningsskader på bygningen.Bygningen ble fredet 23. desember 1983.TrapperomTakmalerier av Th. L. Wilberg, 1899Det ble under befaringen 27.05.1999 konstatert en rekke skaderpå Wilbergs takmalerier i trapperom mot Karl Johans gate og Stortingsgaten.Maleriene har også eldre skader som tidligere er behandletog restaurert i 1984 1 . Det var allikevel åpenbart at det varoppstått nye skader etter siste restaurering. Disse kan ses i form avstore takformete oppskallinger, og betraktet fra gulvnivå kunne detse ut som om deler av maleriene var i ferd med å falle ned. Dettegjaldt spesielt trapperommet mot Karl Johans gate hvor skadene ermest fremtredene. Det ble derfor rigget stillas for å komme opp ogundersøke, og eventuelt sikre maleriet inntil påkrevet konserveringkan gjennomføres.Maleriene er utført i olje på lerret, som siden er klebet opp på pusslageti taket. Tidligere undersøkelser 2 har vist at takene er konstruertog festet til to store jernbjelker. Undersøkelsene viser videre atjernbjelkene har vært utsatt for betydelig fukt og vannlekkasjer oghar opp gjennom årene rustet kraftig. De synlige skadene i takeneinnvendig skriver seg sannsynligvis fra dette da korrosjonen harmedført en volumøkning som har sprengt seg ned og ut i himlingsflaten.Det er vanskelig å si om dette er en aktiv og pågåendeprosess, eller om tilstanden er stabil etter at taket utvendig og eksteriøreti de aktuelle områdene er tekket om. Det er i dag ikke muligå komme til og få sjekket jernbjelkenes tilstand fra oversiden.Det er også vanskelig å si om det er korrosjonsproblemene alenesom har forårsaket skadene eller om det er i kombinasjon med degenerelle setningsskadene i bygningen. I trapperommet mot KarlJohans gate synes det klart at den store sprekken i øst-vestgåenderetning hvor den ene part av himlingsflaten har seget ned slik at deter en nivåforskjell på 1-2 cm, skriver seg fra før 1980. De mindretakformete oppskallingene (varierer fra 10 til 80 cm lengde) ersannsynligvis oppstått etter 1984.I 1980 ble det av Riksantikvarens restaureringsatelier foreslått ogpåbegynt en omfattende behandling i trapperommet mot Karl Johansgate. Denne innbefattet å ta hele taket ned, slik at man komtil og fikk rustbehandlet jernbjelkene. Man prøvde først å ta ned lerretsmalerietseparat ved å løse limet det er klebet opp med. Detteskulle vise seg umulig å gjennomføre. Det ble så videre foreslått enmetode som innebar å ta ned hele taket med lerretsmaleri og pusslagi ett. Baksiden av lerretet skulle frigjøres for puss, og malerietklebes tilbake på plass etter at ny puss var lagt opp. Dette omfattendearbeidet ble ikke gjennomført, og man valgte en løsning sombegrenset seg til å rense maleriets overflate samt kitte og retusjerede mest fremtredende skadene. Resultatet av denne behandlingenkan i dag ikke betegnes som tilfredsstillende. I tillegg har det opp-63

niku oppdragsmelding 099Nationaltheatret i Oslo. Takmaleri itrapperom (Grunnplan 2.etg., romnr. 3). Foto Anne Winterthun 1983,Riksantikvarens arkiv.stått nye skader i form av deformasjoner i lerretet og mindre oppskallingeri malinglagene, noe som har forverret situasjonen.Deformasjonene skyldes at den underliggende puss har øket i volumpå grunn av fuktighet. I løpet av dette prosjektet ble det gjortforsøk på å planere de oppståtte ujevnheter og bulinger i lerretet.Lerretet ble forsiktig snittet opp i de deformerte områder slik atman kunne få ut deler av den løse pussen på baksiden og siden leggelerretet ned slik at det kom i plan. Prøver viser at dette fungerer,men er ikke en behandling som kan anbefales. På grunn av omfangetav deformerte områder, vil man bli nødt til å foreta såmange snitt i lerretet at det kan medføre uopprettelig skade på maleriet.Videre er det knyttet usikkerhet til årsakene til disse skadeneog om det er en pågående prosess. Er det siste tilfellet; vil sannsynligvisogså denne behandlingen bli svært midlertidig.Videre tiltakNIKUs undersøkelse viste at det ikke er noen umiddelbar fare for atdeler av takene skal falle ned eller bli akutt skadet. På den annenside vil man før eller siden måtte ta stilling til en omfattende behandling,spesielt i trapperommet mot Karl Johans gate. Dagens situasjongir et lite tilfredsstillende estetisk inntrykk, og det er sannsynligat tilstanden forverres pga. den omtalte korrosjonen avjernbjelkene. Det anbefales at rette instans ved teateret nøye følgermed tilstanden i taket og er observant i forhold til eventuelle nyeskader, samt melder fra om det synes nødvendig med midlertidigsikring. På lengre sikt er det viktig at man tar stilling til en perma-nent utbedring av hele himlingen med de bærende konstruksjoner.Et slikt arbeid vil involvere antikvariske myndigheter, bygningsingeniør,gipsmaker og malerikonservator.Fargeundersøkelser av enkelte elementer i trapperomI forbindelse med at det var rigget stillas i trapperom mot Karl Johansgate, ønsket oppdragsgiver å undersøke om fargesetting påvegg og gesims var den opprinnelige. Det ble foretatt en fargeundersøkelseav disse elementene hvor det ble benyttet vanlig stratigrafiskavdekking av malinglag. Fargene karakteriseres i dennerapporten med nummer fra NCS-S (Natural Color System).Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1980 ble begge trapperommenepusset opp og sto ferdige i 1985. I ulike sluttrapporter 3heter det at fargesettingen av rommet var basert på avdekkingsprøverforetatt av Riksantikvaren i perioden 1983-84. Dokumentasjonenpå denne undersøkelsen er ikke kjent, så man vet ikke omfunnene ble tatt til følge, eller om man valgte farger utfra andrehensyn. Vår undersøkelse tyder på at rommet i dag er fargesattnært opptil det opprinnelige.Gesims med ornamenter og listverk i stukk/gipsGesimsen med ornamenter og profilerte lister har i dag tre farger;lys grønn, grålig lys umbra og hvitt. Undersøkelsen viser at dette ertilnærmet det opprinnelige. Det grønne feltet i gesimsens hulkil hari dag en farge som er kodet til S2010-G60Y. Avdekkingen viser at64

niku oppdragsmelding 099den opprinnelige fargen har vært en tanke kjøligere grønn; S2010-G30Y.VeggfeltUndersøkelsen tyder på at selve veggfeltet i dag har en noe annenfarge enn opprinnelig. For å begrense skade på dagens dekor bleavdekking foretatt bak ett av maleriene på sørveggen. Avdekkingenviste at første synlige fase her besto av gråblå; S5010-B10G.Denne fargen er mer lik og harmonerer bedre med den gråblåstukkmarmoren i rommet. Det kan være den opprinnelige fargen.Videre tiltakVed en fremtidig behandling og oppussing av interiørene i de totrapperommene er det viktig at man sammenholder tidligere opplysningerog undersøkelser, samt foretar nye stratigrafiske avdekkingerpå de elementene det knytter seg usikkerhet til. Videre er detogså viktig at man benytter riktige materialer og tilstreber en opprinneligoverflatestruktur. Dette gjelder i første rekke bruk av englassfiberduk helt uten struktur (bruk av glassfiber kan antageligikke unngås pga. problemer med setninger) og bruk av linoljemalingistedenfor alkydoljemaling.Publikumsfoajé 2. etasjeDet var av oppdragsgiver ønsket en tilstandsvurdering og undersøkelseav takmaleriene i publikumsfoajeen. I tillegg var det også bedtom en fargeundersøkelse av enkelte malte interiørelementer.Foajeen er skapt av arkitekt Bull og utsmykket av kjente kunstnerefra tiden. Bortsett fra selve teatersalongen representerer den detstørste og mest påkostede interiøret i publikumsområdet. På bakgrunnav nåværende og tidligere undersøkelser har rommetgjennomgått en rekke oppussinger og endringer i tidens løp. Sisteoppussing og restaurering ble gjennomført til teaterets 75 års-jubileumi 1974.Takmalerier, Christian Skredsvig, 1899Maleriene består av i alt tre felt, ett stort i midten og to mindre påsiden med figur- og skymotiver; allegorier over Dagen, Aftenen ogMorgenen. De er, i likhet med tidligere nevnte malerier i trapperom,utført i olje på lerret og klebet opp på pusslaget i taket.I forbindelse med restaureringen av foajeen til jubileet i 1974 bletakmaleriene undersøkt og vurdert av konservator Egil Dahlin, Riksantikvaren.Han vurderte maleriene til å være i god konserveringsmessigstand og uten synlige skader, men svært skitne. Han anbefalteen behandling som innebar rensing eventuelt også retusjeringog fernissering. Dekorasjonsmaler Kåre Limseth var ansvarlig foroppussingen og restaureringen av hele foajeen, og han gjennomførteogså behandlingen av takmaleriene. Det foreligger ingen rapportfra arbeidet, men det er tydelig at maleriene ble renset. Det vitesikke om det ble foretatt retusjering eller fernissering.Det ble rigget stillas i rommet for å komme opp og undersøke maleriene.Teknikken synes direkte og konvensjonell med synlig penselskriftog impasto. Motivene er forholdsvis tynt malt med lette,nærmest transparente strøk på et finvevet lerret med en tynn grundering.Alle maleriene er i generelt god konserveringstilstand medmindre individuelle forskjeller.«Dagen»: Generelt god tilstand. Enkelte sprekker og revner skyldesbevegelse og setninger i grunnen og bygningen. Ingen synligeproblemer i selve malingstrukturen i form av oppskallinger og løsmaling, bortsett fra enkelte små takformede oppskallinger slik vi seri trapperommet, men disse er ikke sjenerende synlige fra gulvnivå.Enkelte tidligere restaureringer i form av retusjer (muligens Limseth1974) fremstår i dag noe misfarget. Billedflaten fremviser et moderatlag av smuss og skitt som er lett å fjerne ved en eventuell rensing.«Aftenen»: Generelt god tilstand. Enkelte sprekker og revner skyldesbevegelse og setninger i grunnen og bygningen. Ingen synligeproblemer i selve malingstrukturen i form av oppskallinger og løsmaling, bortsett fra enkelte små takformede oppskallinger slik vi seri trapperommet, men disse er ikke sjenerende synlige fra gulvnivå.Enkelte tidligere restaureringer i form av retusjer (muligens Limseth1974) fremstår i dag noe misfarget. Billedflaten fremviser et moderatlag av smuss og skitt som er lett å fjerne ved en eventuell rensing.Dette feltet har i motsetning til de to andre et spesielt krakeleringsmønster,såkalte «drying cracks». Fenomenet skyldes høystsannsynlig kunstnerens teknikk og/eller materialbruk og er ikke skadeligfor maleriet eller sjenerende fra gulvnivå.«Morgenen»: Generelt meget god tilstand. Ingen synlige skadergrunnet bevegelse og setninger i grunnen og bygningen. Ingensynlige problemer i selve malingstrukturen i form av oppskallingerog løs maling. Fremviser et moderat lag av smuss og skitt som erlett å fjerne ved en eventuell rensing.Endring av motivene?Det ble av representanter for teatret hevdet at det kunne være enmulighet for at motivene var endret, enten av kunstneren selv ellerav andre etter monteringen i 1899. Bakgrunnen skulle være at figurfremstillingenei utgangspunktet skulle være for frivole og dristige,og derfor i ettertid ble endret og gjort mer «anstendig».Undersøkelsen ga ingen holdepunkter for at dette skulle være tilfelle.Endringer av denne typen er normalt lette å identifisere, spesielthvis de er utført i ettertid og av andre enn kunstneren selv. Ingensynlige spor i overflaten tyder på dette. En sannsynlig forklaringpå opphavet til denne påstanden er kanskje at Skredsvig måtte endremotivene i forhold til opprinnelige utkast og skisser. For åbringe klarhet i dette, bør man engasjere en kunsthistoriker til åforeta de nødvendige undersøkelser og kildestudier.Fargeundersøkelser av enkelte elementer i foajeenI forbindelse med undersøkelsen av takmaleriene, ønsket oppdragsgiverå undersøke om fargesetting på enkelte interiørelementervar tilbakeført til det opprinnelige. Det ble foretatt en fargeundersøkelseav disse elementene hvor det ble benyttet vanligstratigrafisk avdekking av malinglag.Forut for oppussingen og restaureringen i 1974 ble det av Riksantikvarenforetatt flere fargeundersøkelser av foajeen (Odd Helland1969, Egil Dahlin 1972). Tak og vegger med alle felt og listverk,dørsmyg og dører, fotlist og gulv, samt møbler og serveringsdiskerble undersøkt. Dagens utseende og fargevalg er i hovedsak basertpå ovennevnte undersøkelser og ser ut til å være tett opptil denopprinnelige fargesettingen. Det knytter seg imidlertid en del usikkerhetrundt enkelte elementer.65

niku oppdragsmelding 099Ved undersøkelsen i 1972 fant man ikke spor etter det opprinneligeveggtrekket. Veggfeltene var da beslått med plater, antageligoppsatt i 1925 og malt i flere faser. Ut i fra innhentede opplysningerog kildestudier kom man frem til at det opprinnelige interiørethadde hatt veggfelt trukket med silkedamask, eller en papirtapetsom illuderte silkedamask. Dagens tapet ble valgt med dette sombakgrunn og antas å ligge nært opptil den opprinnelige. Videre vardet knyttet usikkerhet til dagens fargesetting av de ovale veggfelteneog dørsmygene. Disse elementene ble fargeundersøkt i forbindelsemed undersøkelsene av takmaleriene.Ovale veggfelt: De ovale veggfeltene har i dag en grønn farge,den samme som i dørsmygene og i en nyanse nær damasktapetet.Fargeundersøkelsen fra 1972 er noe uklar, men beskriver en «lysgrønn» og en «mørkere grønn», og man må anta at det er en avdisse som er lagt til grunn for dagens farge.For å bringe klarhet i dette ble to ovale felt på den nordlige delenav østveggen undersøkt. Avdekkingene stemmer overens medundersøkelsen foretatt i 1972 og viser at disse elementene har veksletmellom å være grønne og å bli holdt i en lys oker/sandstensfarge.Den lyse oker/sandstensfargen har da vært den samme som taketutenfor billedfeltene, og de ovale veggfeltene har i en periodeikke vært uthevet. Ved å granske fotografier tatt av det opprinneligeinteriøret i 1899, ser vi at de ovale feltene har vært uthevet i forholdtil takfargen. Den tidligste grønne fargen, som må være denopprinnelige, ble kodet til S2010-G30Y. Dette er noe lysere og kjøligereenn dagens farge, og identisk med fargen som ble funnet pågesimsen i trapperom.Dørsmyg: Dørsmyget på den nordlige døren ble også undersøkt.Det er også her entydig at det har vært en grønn farge opprinnelig,høyst sannsynlig den samme farge som i de ovale veggfeltene.Lagene var imidlertid her meget tynne og vanskelige å skille. Det varderfor ikke mulig å få en sikker koding av den opprinnelige fargenuten å sette for store og skjemmende spor.Videre tiltakNationaltheatrets publikumsfoajé fremstår i generelt god stand, ogdet er per i dag ikke nødvendig med noen form for omfattendeoppussing. Restaureringen i 1974, med sin filosofi og metodikk, harlangt på vei gjenskapt mye av foajeens opprinnelige utseende. Veden fremtidig oppussing anbefales det likevel at det på ny gjøres enfullstendig fargeundersøkelse av hele interiøret, da det fortsattknytter seg en del usikkerhet til utforming og fargesetting av enkelteinteriørelementer.Ved fremtidige arbeider er det også her viktig at man kommer fremtil og benytter opprinnelige materialer;• Dette gjelder i første rekke bruk av linoljemaling istedenforalkydolje- eller plastmalinger• Unngå bruk av glassfiberstrie,• Benytt de opprinnelige forgyllingsteknikker,• Benytt tidsriktig overflatebehandling av gulv og dører.Skuespillerfoajé 1. etasjeI forbindelse med bevegelser og setninger i bygningen har det oppståttforholdsvis store sprekkdannelser og skader i vegg og pusslag.Dette har medført skader på tapetet i rommet. Tapetet har fått deformasjonerog revner, noe som gir et lite tilfredsstillende estetiskinntrykk. Tapetet er nytt og skriver seg fra en oppussing foretatt etter1972. Antagelig ble rommet pusset opp og tapetsert i forbindelsemed gjenoppbyggingen etter brannen i 1980. De synlige skadeneer mest fremtredende i sørvestre hjørne.Videre tiltakDet foreslås at man venter lengst mulig med utbedring i påvente avat grunnforhold og bevegelser i bygningen stabiliseres. Ved eventuellutbedring bør man undersøke om det eksisterer rester av tapetet,enten i huset eller om det fortsatt er i handelen slik at detskadde partiet kan skiftes ut etter at pusslaget er reparert. Skulledette bli vanskelig, er alternativet å ta et stykke fra et annet sted irommet der tapetet er skjult, for eksempel bak møbler, malerier etc.Arbeidet kan utføres av tapetserer/malermester.Publikumsgarderober 1. etasje og 2. etasjeDagens utseende skriver seg i sin helhet fra oppussingen etter branneni perioden 1983-85. Alle overflater har generelt en meget godtilstand. I ulike sluttrapporter 4 heter det at man i samarbeid medRiksantikvaren har funnet frem til de originale farger og sjablonmønstre.Dokumentasjonen på disse undersøkelsene er ikke kjent,så det er uvisst hvor nært dagens utseende ligger det opprinnelige.På tak og veggflater er det benyttet glassfiberduk, samt alkyd- ogplastholdige malinger som er påført med rull. Dette resulterer i enstruktur og overflatevirkning som er uriktig i forhold til bevaring oggjenskaping av de opprinnelige overflater ellers i teatret. Det eruheldig at det ikke er benyttet opprinnelige materialer og teknikkerhvis målet var å beholde og gjenskape de opprinnelige interiørene.Videre tiltakPublikumsgarderobene i 1. og 2. etasje fremstår i generelt megetgod stand, og det er per i dag ikke nødvendig med noen form foromfattende oppussing eller vedlikehold av overflater. På grunn avutstrakt bruk av glassfiberduk, er det vanskelig å se og identifiseresetningsskader i murverket. Det er imidlertid få eller ingen tegn somtyder på at dette er et problem i disse områdene.Ved en fremtidig oppussing er det igjen viktig at man benytter tidsriktigematerialer og tilstreber en opprinnelig overflatestruktur slikat helhetsvirkningen blir mer lik den opprinnelige.SalongDet ble også foretatt en kort befaring med en generell registreringav tilstand og skader i salongen. Det understrekes imidlertid at detteble gjort uten bruk av stillas eller stiger slik at takmaleri og dekorhøyt oppe på vegger ikke er undersøkt.I likhet med garderobeområdene ble salongen på samme måte fullstendigpusset opp etter brannen i 1980. Farger og sjablonmønstreskal også her være basert på det opprinnelige utseende. Alle overflaterhar generelt god tilstand. Det ble observert en del mekaniskeskader på dekor og forgylling på sceneomramming samt kongelosjeog fremmedlosje.66

niku oppdragsmelding 099Takmaleriene av Th. L. Wilberg ser ut til å være i god stand. De ble observertfra 2. balkong. Enkelte mindre nord-sydgående sprekker ogoppskallinger kan ses. Disse ser ikke ut til å være dramatiske og skriverseg sannsynligvis fra generelle bevegelser og setninger i huset.Videre tiltakSalongen fremstår i generelt god stand, og det er per i dag ikkenødvendig med noen form for omfattende oppussing eller vedlikeholdav overflater. Man bør vurdere å utbedre noen av skadene påstukk og forgylling spesielt på sceneomramming. Dette kan utføresav gipsmaker eller eventuelt kyndig malermester.På samme måte som for maleriene i trapperom, anbefales det atrette instans ved teateret nøye følger med tilstanden til takmalerienei salongen og er oppmerksom på nye skader, slik at det kan utføresen grundigere undersøkelse og eventuelle tiltak.Vestibyle 1. etasjeNationaltheatrets vestibyle fremstår i dag i generelt dårlig tilstand.Det har ikke vært gjennomført omfattende oppussing siden 1975.Dagens utforming av himlingen er antagelig utført av MalermesterKåre Limseth i 1975-76. Dekor og fargesetting er valgt utfra datidenssmak og er ikke basert på det opprinnelig utseende. Vestibylenstak ble imidlertid forut for oppussingen undersøkt av Riksantikvarensrestaureringsatelier 5 . Rapporten konkluderer med at taketopprinnelig har vært malt i to farger. Opphøyde gesimser og motivfeltvar malt i en blek gul farge, og alle jevne flater var malt i enlys blågrønn farge. Fargene er i rapporten ikke kodet, men angis åvære tilnærmet stukkmarmorveggenes to hovednyanser. Det blealtså ikke funnet opprinnelige spor etter figur- og skymotiver. Deter uklart om dette opprinnelig var tiltenkt vestibylens tak, men ikkekom til utførelse av økonomiske årsaker.Tak og gesims har i dag til dels meget skjemmende skader i formav sprekker og setninger i puss og murverk. Dette er spesielt fremtredendepå nordveggen.Veggene er kledd med original stukkmarmor av samme type som itrapperom. Denne har forholdsvis god tilstand, men har en delskjemmende merker, sår, gamle reparasjoner og retusjer.Mosaikkgulvet med ornamentikk i Art Noveau og dragestil er opprinneligog spesielt i norsk sammenheng. Det har forholdsvis dårligtilstand med mange sprekker og setninger.Inngangsrommet som er en del av selve vestibylen, men adskilt meddører, synes å være malt i senere tid. Veggene er her malt i ulikeokerfarger og dermed gjort til en del av eksteriøret. Riksantikvarensundersøkelse i 1975 indikerer at rommet har hatt kvaderimitasjonpå vegger i samme farger som i selve vestibylerommet 6 . Dagens utseendeer derfor totalt misvisende i forhold til det opprinnelige.Videre tiltakVed en fremtidig oppussing av Nationaltheatrets vestibyle anbefalesdet at taket og inngangsrommet fargeundersøkes for å fastslåopprinnelig fargesetting og utseende. Setningsskader og sprekkeri murverk og pusslag utbedres, og opprinnelige malte flater fargesettespå bakgrunn av fargeundersøkelse.Skadene på stukkmarmoren restaureres og overflatebehandles. Deter viktig at dette utføres av en spesialist på området 7 .Skader på mosaikkgulvet utbedres og overflatebehandles. NIKU vilher kunne utarbeide nærmere retningslinjer for utførelse og gi opplysningerom kompetente håndverkere.Noter1 Rapport signert og datert Bjørn Dammann, desember 1984,arkivalia, B1-Oslo, Stortingsgt. 15, Nationaltheatret, Riksantikvarensarkiv.2 Rapport signert og datert Odd Helland og Bjørn Dammann, 7.november 1980, arkivalia, B1-Oslo, Stortingsgt. 15, Nationaltheatret,Riksantikvarens arkiv.3 Statens Bygge og Eiendomsdirektorat, «Nationaltheatret», Ferdigmelding306, 19854 Ibid.5 Rapport signert og datert Eivind Bratlie, mars 1975, arkivalia,B1-Oslo, Stortingsgt. 15, Nationaltheatret, Riksantikvarens arkiv.6 Ibid.7 I forbindelse med de pågående restaureringsarbeidene på Detkongelige slott i Oslo er tilsvarende arbeider utført i år. Slottsforvaltereller NIKU vil kunne være behjelpelige med å kontaktenødvendig kompetanse.4.5 Mælum gård, Modum kommune iBuskerud. Malte lerretstapeterJON BRÆNNE OG BRIT HEGGENHOUGENMælum er hovedbygningen på et tidligere, større gårdsanlegg. Idag er det kun hovedbygningen og et brønnhus(?) som står igjenav det opprinnelige anlegget. Hovedbygningen er oppført i laftet,panelt tømmer i to etapper. Eldste del er den sydlige delen av bygningen.Denne delen er oppført ca. 1740 og innbefatter alle rommenefrem til den nordlige gangen, rom V, som trolig har vært denopprinnelige svalgangen i 1740 huset. (Se planskisse). Den sekundæredelen er oppført ca. 1763 og består av gangen, rom V, somda ble ombygget til «midtgang» og alle rommene nord for denne.Siden bygningen har bevart svært mye opprinnelig innredning ogdetaljer fra de to byggeperiodene, må Mælum karakteriseres somet meget viktig kulturminne. Det er liten tvil om at denne bygningener en av de best bevarte 1700-talls bygningene i Norge. Mælumble fredet i 1923. Undersøkelsene ble gjennomført i mars 1999 påoppdrag av Riksantikvaren.Rokokkorommet /KabinettetRommet som er undersøkt er Rokokkorommet/kabinettet, som påplanen er merket Rom I. Rommet er oppført ca. 1760, og overflatenepå det opprinnelige tømmeret under dekoren viser at rommetble innredet umiddelbart etter oppføringen. Rommet har et flateinnholdpå ca. 25 m 2 . Høyden under taket er ca. 240 cm.67

niku oppdragsmelding 099Mælum gård på Modum. Oppmåling fra 1939-41. De undersøktetapetene befinner seg i rokokkorommet nederst til høyre påplanen, Rom 1. Riksantikvarens arkiv.BeskrivelseTak. Originalt, flatt, pløyd bordtak lagt under bjelkene. Fallendebredder. Takbordene ligger nord/syd. Takbordene er skjøtt midt irommet. Malt hvitt med halvblank linoljemaling. På grunnlag avmaterialer og tekstur i malingen er den trolig fra siste del av 1800-årene. God tilstand.Taklister. Originale, kraftige hulkilslister. Alle listene er skjøtt ca.midt på veggene. Taklistene har aldri vært løsnet. Malt hvitt medhalvblank linoljemaling. På grunnlag av materialer og tekstur i malingener den trolig fra siste del av 1800-årene. God tilstand.Vegger. Veggene over brystningene er trukket med lerret. Lerreteter det originale. Det er festet i overkant under taklistene og i nedkantunder brystningslistene. I tillegg er det festet bak dørgerikter,vindus- og brannmurslister. I hjørnene er lerretet festet med åpen,synlig stifting med smidd stift. Lerretet er vevet i en teknikk som kallesspisskypert, dvs. at veven danner et fiskebensmønster. Trådtetthetener ca. 13x13 pr. cm 2. . Lerretet er sydd sammen av en rekkebaner av ulike bredde og er deretter dekorert med maling. Det serut til at den malte dekoren er bygget opp på en utradisjonell måtemed en tynn grå grunning i bunnen, et tykt limdrenkingslag overdette og til slutt maling/ dekorlaget. Dette er kun antagelser og vilnaturligvis bli undersøkt nærmere før konservering. Det ser ut til atdekoren er utført med en tørrende olje som bindemiddel. Det kanvære en mulighet for at deler av dekoren er bygget opp med et tilleggi bindemidlet, som for eksempel lim eller egg, slik at oljemalingener konvertert til en emulsjon. Grunnen til dette er at deler avhøylyspartiene i dekoren fluoriserte annerledes enn resten av dekorenved betraktning i ultrafiolett (UV) lys. Dette kan imidlertid ogsåskyldes pigmentbruk.Dekoren er utført i to farger av en meget skolert og dyktig maler.På en blyhvit(?) bunn er det malt dekor i (prøysser?)blått. Dekorener utført som illusjoner av fajanse. Forbildene kommer fra Frankrike,Holland og trolig Tyskland, hvor hele rom ble innredet og dekorertmed fajanseimitasjoner i tilsvarende mønstre. Dekoren erbygget opp som veggfelt som er avgrensete med rocailler. I midtenav hvert felt er det et motiv som er typisk for denne typen dekor.Motivene på veggtrekketA. Våningshus. (Buskerud Gård?)B. Gård i klippelandskap.C. Ruin på høyde.D. Skog av små trær. (Supraport) Rammet inn av et ekstra sett avrocailler.E. ElvF. Et tre med skog i bakgrunnen.G. To trær med skog i bakgrunnen. («Pinje»)H. Halvøy med tre. («Pinje»)I. Skog med fossefall og vannJ. Halvøy med tre. («Pinje»)Kvaliteten på utføringen av dekoren, spesielt rocaillene, er så høy atden må klassifiseres blant de aller beste som er bevart av veggfastdekor fra rokokkoen i Norge. Imidlertid står den likevel noe tilbakefor den som kan karakteriseres som den beste i Norge. Denne erbevart i Skolestua i Vrengen ved Arendal. (Brænne, J. Gamle Trehusside 403.) Dekoren på Mælum er på sin side sikrere og bedre utførtenn den samtidige dekoren på Lilleaker Gård i Oslo, Rød Herregårdi Halden, Tollboden i Brevik, Brekke i Skien og Ringnes på Stange.På Drammens museum er det bevart fragmenter av dekorert lerretsom opprinnelig kommer fra Buskerud Gård i Modum. Det er bevartto fragmenter med bunnfarger i henholdsvis gult og grønt. Dekorener utført i gull og siennafarger. Det er stor sannsynlighet for at dekorenfra Buskerud gård er utført av samme maler, muligens sammeår, dvs. 1763. (Se «Farger og Stil». Fortidsminneforeningen, side 16).68

niku oppdragsmelding 099Det er store skader i dekor og lerret. Se egen beskrivelse lengrefrem i rapporten. Konserveringstilstanden er imidlertid ikke alarmerendedårlig når det gjelder malingens feste til underlaget.Brystninger. Hele rommet rundt er det montert brystninger. Brystningeneer originale. Brystningene er utført som enkle, profilerteramtrær med flate fyllinger. Totalt er det 23 fyllinger av varierendebredder. Ramtrærne er malt ensfarget i en lys gråhvit farge. Dennehar trolig opprinnelig vært tilnærmet hvit. Fyllingene er dekorert påsamme måte som vegglerretet. Det er meget skjemmende skader ibrystningene etter tidligere demontering(er). Videre er det mekaniskeskader, slitasjeskader og skader etter rengjøring. Konserveringstilstandenfor øvrig er god.Brystningslist. Original, profilert list. Alle listene er som taklisteneskjøtt ca. midt på veggene. På sydveggen er listene hele mellom henholdsvisøsthjørnet og dørgerikta, samt brannmuren og dørgerikta.Konserveringstilstand: Store, meget skjemmende mekaniske skaderetter tidligere demontering. Slitasjeskader. For øvrig stabil tilstand.Motivene på brystningene:Alle hovedmotivene står på en «holme» ute i et «vann»;1. Rundt tårn med flagg.2. Kinesisk paviljong.3. Borganlegg/festning.4. Bygning.5. Festning med rundt tårn med flagg.6. Ruin.7. Rundt tårn med flagg.8. Bygning.9. Borganlegg/festning.10. Rundt tårn med tak og flagg.11. Bygning.12. Rundt tårn.13. Festning.14. Rundt tårn med tak og flagg.15. Bygning.16. Rund paviljong med flagg.17. Bygning18. Rundt tårn med tak og flagg.19. Stort festningsanlegg.20. Stor bygning med rundt tårn med tak.21. Bygninger/festning.22. Borganlegg/festning.23. Borganlegg/festning.Vinduer. Originale. To-rams. Se oppmålinger i Riksantikvarens arkiv.Malt hvite med oljebasert maling. Malingen er trolig framellomkrigstiden, 1918-1940. Konserveringstilstand: Malingentrenger fornyelse.Vindusgerikter. Originale, profilerte rokokkogerikter. Festet medsmidd spiker. Det kan se ut til at enkelte av geriktene tidligere harvært tatt ned og gjenoppsatt. Malt som vinduer. Konserveringstilstand:Mekaniske skader og slitasje, ellers stabil tilstand.Vinduslemmer. På østveggen bak sydgerikten og veggtrekket påsydsiden av vinduet er det montert en vinduslem som kan trekkesMælum gård på Modum. Malt lerretstapet og brystning i rokokkorommet,ca 1763. Foto Jon Brænne 1999.frem og dekke til vinduet. Når lemmen står i helt åpen stilling er ca.7 cm. og det smidde jernhåndtaket synlig inne i den sydlige delenav vindusåpningen. Tilsvarende vinduslem er montert på nordvinduet.Denne lemmen skyves i åpen stilling mot vest og ligger altsåbak vestgerikten samt veggtrekket på vestsiden av nordvinduet iåpen stilling. Konserveringstilstand: Mekaniske skader og slitasje,ellers stabil tilstand.Dør. Døra er sekundær. Trolig satt inn i perioden 1820-1840. Døraer malt med oljebasert maling. Negative fargespor i lerretet viser atden opprinnelige døra var ca. 198 cm høy til overkant av gerikta.Dvs. ca 10 cm. lavere enn nåværende dør. Konserveringstilstand:Noe mekaniske skader og slitasje, ellers stabil.Dørgerikter. Dørgeriktene er sekundære. Trolig satt inn i perioden1820-1840. Geriktene er malt med oljebasert maling som døra. Negativefargespor i lerretet viser at de opprinnelige geriktene var ca.1 cm. bredere enn dagens gerikter: Konserveringstilstand: Noe mekaniskeskader og slitasje, ellers stabil.Brannmur. Original asymmetrisk brannmur plassert i S/V hjørne.Kalket. Ny kalking. Konserveringstilstand: Noen mekaniske skader,ellers stabil.Brannmurslist. Original, profilert brannmurslist, montert på sidenav brannmuren, over lerretet, for å dekke spikerfestene til lerretet.Malt med tynn, mager oljebasert maling.69

niku oppdragsmelding 099Konserveringstilstand: Mekaniske skader, slitasje. Trenger nymaling.Gulv. Originalt, pløyd? gulv. Fallende bredder. Ligger nord/syd.Gulvet er som takbordene skjøtt ca. midt i rommet. Ubehandlet.Konserveringstilstand: God.Tilstandsbeskrivelse - Veggtrekk/lerretetDet er store utfall av maling og dekor over største delen av lerretet.Skadene er antagelig av eldre dato. Bemalingen er best bevart innemot hjørnene i rommet. Det ser ut til at det er flere årsaker til de tildels store skadene i malinglaget:1. Svekket oppspenning. Bortsett fra den opprinnelige oppspenningeni hjørnene, har lerretet løsnet fra originalfesteneunder alt listverk. Dette har resultert i til dels store deformasjoneri lerretet. Disse deformasjonene har forsterket avskallingeneog tap av maling.2. Kraftig rengjøring. Vegglerretet har tidligere blitt rengjortmed kraftig rengjøringsmiddel. Ved undersøkelser i binoukularlupeser det ut til at rengjøringen har pågått over lang tid.Rengjøringen har både brutt ned bemalingen, slipt ned kantenei avskallingene og slitt ned dekoren. I tillegg har naturligvisden mekaniske påvirkningen fra vaskeklutene revet medseg de løse malingflakene. Hvis den observasjonen vi gjordevar riktig, at det ligger et tykt lag med limdrenking under malinglaget,så vil dette naturligvis bli bløtet opp og svelle vedkontakt med vann eller fuktighet. Resultatet er løs maling somskaller av.3. Mekanisk slitasje. Det er store skader som er forårsaket av atvinduslemmene har skrapt på innsiden av lerretet og strukketlerretet pga. at vinduslemmene har festet seg/hengt seg opp ibaksiden av lerretet når lemmene har blitt åpnet. Vinduslemmenehar både forårsaket avskallinger i malingen og revner ilerretet.Selv om det er observert løs maling spredd over hele de malte ogdekorerte flatene, er den generelle konserveringstilstanden forholdsvisgod når det gjelder festet mellom malingen og lerretet.Det er revner og større og mindre huller i lerretet. Noen av disse serut til å ha blitt forsterket pga. at lerretet er meget dårlig festet.Ved et innbrudd for mange år siden ble dekoren skadet ved at detble skåret kutt i lerretet på vest og nordveggen. Det er tre kuttskaderpå vestveggen og en kuttskade på nordveggen. Disse ble midlertidig«reparert» med tosidig spesialtape, Lomacoll i begynnelsenav 1980-årene av eieren Andreas Øvergaard etter anvisninger fraJon Brænne. Limeffekten i tapen er nå kraftig svekket. Resultatet erat lerretet ikke lenger er festet sammen. Skadene er derfor igjenmeget tydelige og skjemmende.Forslag til tiltakRokokkorommet på Mælum er et meget viktig bidrag i den malte,dekorative utsmykningen i Norge. Til tross for de store skadene erdet fremdeles mulig å oppleve rommet som en helhet. Det er ogsåviktig å se på hele rommet som en samlet, dekorativ rominnredningnår det skal utføres konservering og restaurering i rommet. Detteinnebærer at hvis det skal utføres tiltak på veggtrekkene, så må detsamtidig vurderes hva som er nødvendig å utføre av tiltak på dekorenpå brystningene og på det monokrome flatemaleriet i rommet.De tiltak som eventuelt bør utføres på de øvrige elementene i rommetmå vurderes og utføres etter at konserveringen og restaureringenav veggtrekkene er fullført. Dette er viktig for at sluttresultatetskal bli enhetlig i hele rommet. Konservering og restaureringav de elementene i rommet som er nødvendig i tillegg til veggtrekket,vil innebære svært enkelt, og lite tidkrevende arbeid i forholdtil de nødvendige arbeidene som må utføres på veggtrekket.Praktiske arbeiderVi mener at det er to muligheter for valg når det gjelder konserverings-og restaureringsmetoder.Metode 1. Utføres på stedetFordeler Opprinnelig/autentisk montering i hjørnene kanopprettholdes. Denne monteringsformen begynnernå å bli sjelden i Norge.Ulemper Arbeidet vanskeliggjøres ved at det ikke vekselsviskan arbeides på for- og bakside. På grunn av at altarbeidet utføres i felt blir det mer tidkrevende ennved demontering for konservering på atelier.Arbeidsprosesser Beskrivelse1. Forsidebeskyttelse på Fixomull ev. japanpapir og gelatinutsatte steder på framsiden2. To stk svingbare arbeids- Kryssfinerplater, trelister.skjermer lagesInnkjøp og utforming3. Demontering av tak- Spiker trekkes ut ev. sages overog brystningslistermed baufil4. Lerretet løsnes oppe og Hjørnene forsterkes med ennede, men ikke i hjørnene. polstret list5. Lerretet åpnes i en søm Splittes med skalpellpå hver vegg. Dette er overvinduer, over døra og vedbrannmuren på vestveggen.Det velges sømmer hvorskaden blir minst mulig synligved remontering.6 .Demontering av tapet- Stiftene bak tak- og brystningslistbanene inn mot hjørnene. løsnes med stiftetrekker7. Montering av de sving- Stilles skrått ut i rommet og avstivesbare skjermenemot tak og gulv med trelistene.16 flyttinger av skjermen8. Tapetfeltene feste på Tapetfeltene festes stramt motskjermen med framsiden inn platene med stifter oppe og nede.Stiftene festes med noen cm avstandtil kant pga. kantdubleringen.Prosessen gjentas åtte ganger9. Baksiden renses Støvsuger og pensler10. Huller og rifter behandles Riftene repareres med liming avfiberbru (BEVA-film) på tvers avriften. Innfelling av lerret i hullene.Festes med fiberbru11. Kantdublering Lerretsstrimler festes langs kantenemed BEVA-film12. Planering Baksiden dusjes lett med fukt, enplate påmontert filterpapir presses70

niku oppdragsmelding 099inn mot arbeidsskjermen. Står ogtørker over natten13. Feltene løsnes fra skjermen Stiftetrekker14. Feltene festes på skjermen Feltene strekkes og festes stramt motmed baksiden innplaten med stifter oppe og nede.Gjentas åtte ganger15. Forsidebeskyttelsen fjernes Japanpapir festet i gelatin løses medfukt. Fixomull med white spirit16. Løs maling konserveres Løs maling konserveres17. Overflaterensing Lett rens med myke pensler.Overflaten tåler kun lett rensing pga.mye utfall i dekoren. Dekoren som nåbestår av små flak tett i tett kan lettkan trekkes med i en mer omfattenderenseprosess. Tidligere vasket ogoverrenset18. Kitting av utfall på spesielt Vokskittsjenerende områder vurderes19. Retusjeringer Gouache. Retusjene males ned iskadene20. Treveggene isoleres To lag syrefritt papir limes til veggenmed hveteklister. Ekstra beskyttelse dervinduslemmene trekkes inn baktapetet. Behov for å trekke nytt lerretpå veggene vurderes.21. Tapetet remonteres Tapetet strekkes på plass ved hjelp avkammer, og festes oppe og nede somopprinnelig med tacks bak listverket.Det benyttes rustfrie tacks eller tacksav kobber. Forsterkningene i hjørnenedemonteres.22. Listene remonteres Stiftes opp med originalspikrene.Listverk og tak males eller retusjeresetter behovMetode 2. Utføres på atelierFordeler Arbeidet forenkles. Tidsforbruket vil, til tross forflere enkeltoperasjoner i konserverings og restaureringsprosessen,trolig bli vesentlig mindre enn ved ågjøre arbeidet på stedet.Ulemper Deler av det autentiske opphenget blir fjernet.Det dekorerte lerretet har opprinnelige fester i hjørnene. Tapetet erfestet direkte til skrå hjørnelister i hjørnene. Lerretet er festet medsmidde spikre. Det er umulig å fjerne disse festespikrene før lerretetdemonteres uten å påføre lerretet store skader. Det er imidlertidmulig å fjerne lerretet først og spikrene etterpå. Se beskrivelsennedenfor, særlig punktene 3-8 og 15. Øvrige punkter tilsvarer i hovedtrekkenebeskrivelsene for konservering på stedet.1. Alle utsatte deler av det dekorerte lerretet forsidebeskyttes.2. Alt listverk løsnes og tas ned.3. Lerretet løsnes oppe og nede, men ikke i hjørnene.4. Lerretet åpnes i en søm på hver vegg. Dette er over vinduer,over døra og ved brannmuren på vestveggen. Det velgessømmer hvor skaden blir minst mulig synlig ved remontering.5. Med skalpell snittes det huller i lerretet over eller rundt hvereneste festespiker i hjørnene.6. Hvert enkelt tapetfelt løsnes helt og rulles med billedsiden utopp på en papptrommel med stor diameter.7. Spikrene i hjørnene merkes og fjernes, og spikerhulleneplugges med granplugger.8. Spikrene rettes opp og konserveres.9. Tapetet fraktes til atelier for konservering og restaurering.10. Huller og rifter repareres fra forsiden og baksiden med kanti-kantliming og innfylling med tilsvarende lerret. Nødvendigrensing og konservering av lerretet utføres fra baksiden.11. Nødvendig kantdublering utføres. Hullene etter spikrene ihjørnene fylles med innbøtinger der dette er nødvendig.Hjørnet forsterkes på baksiden med en lerretstrimmel bakalle hullene etter spikrene.12. De delene av den malte og dekorerte flaten som har behovfor dette konserveres. Dekoren renses, kittes hvis det er nødvendigog retusjeres.13. Veggene isoleres med to lag tykt syrefritt papir. Papiret monteresi forbandt. Papiret festes med rustfrie eller fortinnetekramper og stiftepistol.14. Bak vinduslemmene lages det en ekstra beskyttelse bådemellom lemmene og tømmeret, og mellom lemmene og lerretet.Utformingen og materialvalg av disse kan ikke gjøresfør tapetet er løsnet/demontert.15. Tapetet remonteres. Tapetet festes i hjørnene med de opprinneligespikrene i de oprinnelige festehullene. Lerretetstrekkes på plass ved hjelp av kammer, og festes som opprinneligmed tacks bak listverket. Det benyttes rustfrie tackseller tacks av kobber.16. Alt listverk remonteres. Listverket og taket males eller retusjeresetter behov.NIKU anbefaler forslag 1 med de begrunnelser angående bevaringav den opprinnelige monteringen som er nevnt foran.4.6 Bårdshaug Herregård, Orkdalkommune i Sør-TrøndelagRestaureringsforslag interiørJON BRÆNNE OG JØRGEN SOLSTADHovedbygningen på Bårdshaug er oppført i perioden 1900-05 avChristian Marius Thams. Den er en vinkelbygning i to etasjer medyttervegger i laftet tømmer supplert med bindingsverk på sør- ogøstfasadene. Bygningen er i dag en del av hotellet Bårdshaug Herregårdog eies av en stiftelse bestående av hotellet, kommunen ogdet lokale næringsliv. Bygningen benyttes til overnatting, selskaper,kurs og konferanser. Sør-Trøndelag fylkeskommune anser anleggetsom fredningsverdig.Prosjektet ble utført 23. - 24. august samt 12. oktober1999. Denførste delen omfattet metodeutvikling i forbindelse med restaureringav tapetet i hjørnestuen samt fargeundersøkelser av gulvet oger utført av Jørgen Solstad. Den andre delen omfattet behandlingav linoleumsbelegget i havestuen og er utført av Jon Brænne. Prosjekteter gjort på oppdrag av Stiftelsen Bårdshaug Herregård medbakgrunn i en bevilgning fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til innvendigistandsetting og dokumentasjon av interiøret i bygningen.71

niku oppdragsmelding 099Hjørnestuen - Generell BeskrivelseHjørnestuen ligger 1. etasje i bygningens sørøstre hjørne og er et avde mer påkostete representasjonsrommene på Bårdshaug. Rommeter rektangulært med et karnapp i hjørnet mot sørøst, og målerca 30 m 2 . Taket har en kassetert himling med ådret listverk ogmalte flater med sjablon- og strekdekor. Veggene er trukket medtapet i to faser, hvorav den siste (dagens) er særskilt behandlet idenne rapporten. Videre er dører og vinduer med gerikter ådret.Gulv og gulvlist er malt flere ganger. Dagens farge er ensfargetmørk oker.Rommets interiør med møbler og gjenstander fremstår i hovedsakslik man antar det sto i perioden 1905-1948 dvs under Thams tidpå Bårdshaug. Det synes derfor spesielt viktig å bevare mest muligav de opprinnelige overflater ut i fra antikvariske prinsipper.Tapet i hjørnestuenEksisterende tapet er et maskintrykket papirtapet som skal imiteresilke. Mønsteret fremkommer ved at papiret preges i trykkeprosessen.Det er benyttet et metallpulver, sannsynligvis bronse, i trykkfargen.Dette gir tapetet en metallisk, gylden overflate samtidigsom lyset brytes ulikt i overflaten og fremhever mønsteret. Tapeteter spesielt og sjeldent i norsk sammenheng. Produksjonsland erusikkert uten nærmere undersøkelser, men man må anta at tapeteter produsert på kontinentet, mest sannsynlig Belgia, alternativtBårdshaug i Orkdal. Detalj fra Hjørnestuen som viser noe av detspesielle maskintrykte papirtapetet fra begynnelsen av 1900-tallet.Foto Einar Syrstad 1999.Frankrike eller Italia. Det kan stilhistorisk beskrives som historisme/nyklassisismeII, og kan dateres til perioden 1905-1920. Skalman spekulere i en nærmere datering, er 1908 en mulighet. I forbindelsemed Thamshavnbanens åpning og kong Haakon VIIs besøkpå Bårdshaug, kan man forvente at det ble gjort en del endringer.På den annen side var bygningen og interiørene nye (treår), og det burde ikke være noen grunn til å skifte ut den underliggendetapeten allerede så snart. Thams hadde Bårdshaug som fastbolig frem til 1911 da han flyttet til Paris. Han besøkte imidlertidBårdshaug jevnlig, og han eller hans familie, kan meget godt hahatt tapetet med fra Paris på en av sine sommerbesøk i tidsrommet1911-1920.TilstandTapetet er i generelt dårlig tilstand. På grunn av metallet som er benytteti trykkfargen har tapetet endret karakter i forhold til sitt opprinneligeutseende. Metallpulveret (bronsen?) har oksidert og mørknet.Det har derved mistet en del av sin refleks og metalliske glans.I tillegg er det betydelige mekaniske skader i form av rifter, hull ogpartier hvor trykkfargen er slitt ned slik at det hvite papiret er synlig.Disse skadene skyldes i all vesentlighet at møbler har blitt skubbetinntil tapetet og er mest fremtredende i området rundt karnappet.Videre er det en rekke fingermerker, søl og vannskadersom virker skjemmende. Tapetet er i tillegg skittent.BehandlingI samtaler med representant for Sør-Trøndelag Fylkeskommunekom det klart frem at det var ønskelig å bevare dagens tapet. Tapeteter et viktig element i rommets utforming, og sammen med deandre interiørelementene er det viktig å beholde dette slik at rommetkan fremstå mest mulig intakt slik det så ut i Thams sin tid. Alternativetmed å tapetsere veggene med en ny tapet ble derfor ikkeansett som ønskelig.I samarbeid med lokal malermester ble det utprøvd og utarbeideten behandling for tapetet som innbefatter:• Rens av overflate• Reparasjon av hull og rifter• Retusjering av skader• Fernissering av overflaten.Metoden ble utprøvd på et område av den østlige veggen i karnappetfor å evaluere resultatet. P.g.a. tapetets sammensetning ogmaterialbruk er det en vanskelig overflate å restaurere. Selve bronselageti trykket er meget tynt og tåler ikke bruk av løsemidler utenå ta skade. Videre er den metalliske overflaten vanskelig å retusjereda refleks og glans er vanskelig å imitere. Allikevel gir den utprøvdemetoden et godt resultat. Tapetets generelle utseende blir betydeligforbedret, og sammen med oppussingen av de andre interiørelementene,burde rommets estetiske kvaliteter etter behandlingvære fullt ut akseptable.Tiltak for videre bevaringEtter forslag fra Jon Brænne ble det montert en list på gulvet langsfotlisten. Dette ble gjort for å forhindre at møbler kommer helt inntilveggen og forårsake videre skade på tapetet. Videre bør man utviseforsiktighet ved opphenging av malerier og lignende, og ikkesette stifter, spiker og skruer direkte i tapetet. Man kan unngå detteved å montere en opphengingslist under taklist for malerier, speiletc. De gamle panelovnene må fjernes og erstattes av moderne ov-72

niku oppdragsmelding 099ner med lav overflatetemperatur. Her og ved evt. andre el-instalasjonermå man utvise forsiktighet ved montering.Når det gjelder den generelle rengjøringen av rommet, er det megetviktig at man utviser forsiktighet mht. tapetet. Det må ikke benyttesvann eller såpe i forbindelse med rengjøring av veggene. Tapetetkan støvsuges, men man må da benytte en mykstøvsugerbørste.Fargeundersøkelse av gulv i hjørnestuenDet ble foretatt en fargeundersøkelse av gulvet i hjørnestuen vedbruk av vanlig stratigrafisk fargelagsavdekking. Fargene karakteriseresi denne rapporten med nummer fra NCS-S (Natural Color System).Man var på forhånd kjent med at gulvet ikke hadde opprinnelig utseendeog at det var overmalt flere ganger. Undersøkelsen viste atgulvet i alt har fire eller fem faser. Den opprinnelige fasen er fra1905 og har sannsynlig i en kort periode stått til dagens tapet. Detteer en ådring i eikeimitasjon. Den er utført i en gul oker bunnfargeS2050-Y20R og en mørk oker ådringsfarge S7010-Y50R. Ådringenvar meget slitt, og det var ikke mulig å danne seg et sikkertbilde av dens utforming. Den kan ha vært utformet i mønster ellerstaver, eller ha hatt andre dekorative elementer, men undersøkelsentyder på at gulvet har vært ens utformet med ådret og individueltutformede gulvbord i hele sin lengde. Senere har gulvet blittovermalt med ensfarget varierende mørk oker tre eller fire ganger.Alternative tiltakI og med at alle fargelag på gulvet har stått synlige sammen medtapetet, har man to alternativer for behandling av gulvet.Alt. 1 – Man kan i de ovennevnte farger ådre gulvet ut i fra de avdekningerog beskrivelser som er foretatt.Alt. 2 – Man kan male gulvet i en ensfarget mørk oker i en av defølgende nyanser ut fra en estetisk vurdering:• S6030-Y40R eller• S6030-Y50R eller• S6030-Y60RBegge alternativene burde være akseptable ut fra antikvariske prinsipper,og valget blir i første rekke en avveining mellom praktiskeog økonomiske aspekter på den ene siden, og det rent estetiske påden andre.Tilstand og skadevurderingLinoleumen var blitt renset for alle lag med oljer og lakker. Dette arbeideter pent utført, og resultatet er blitt meget bra. Linoleumenhar fått tilbake opprinnelige farger og mønster. For å beskytte denrensete overflaten er det påført en lakk. Lakken har en overflatetekstursom tyder på at det ikke er en ren oljelakk.Linoleumen har etter istandsettingen fått nye skader i form avsprekker. Sprekkene er spredd over hele gulvet, og de følger til delsskjøtene mellom banene, til dels har de oppstått midt på gulvflaten.Den lengste sprekken er 68 cm. lang. Denne følger skjøten og gårfra sydøstvinduet og ut mot midten av gulvet. De lengste sprekkenemidt i flaten er ca. 43 cm. lange. Sprekkene ute i flaten følger ikkeet gitt mønster eller retning. Det har også blitt en del riper og trykkmerkeri lakkoverflaten. Dette kan skyldes at lakken som er benytteter beregnet på et hardt underlag som tre, og ikke et mykt somlinoleum.Det er tydelig at sprekkene skyldes kontraherende krefter og spenningeri linoleumens overflate. Det er sannsynligvis to hovedgrunnertil at skadene har oppstått.1. Det er benyttet feil materialer til overflatebehandlingen.2. Overflatebehandlingen er påført altfor tykt.Gulvet er etterbehandlet med en énkomponent lakk som er basertpå alkyd og nitrocellulose som bindemiddel. Lakken er en halvmatt(Glans 23-27) klarlakk som er beregnet til overflatebehandling avBårdshaug i Orkdal. Linoleumsgulvet i Havestuen. Foto JonBrænne 1999.Linoleum i HavestuenBakgrunnGrunnen til at fylkeskommunen ønsket en befaring, var at linoleumenhadde fått til dels kraftige sprekker. Skadene var av nyeredato, og de forverret seg raskt. Ved en befaring i april 1998 ble detfra NIKUs side gitt råd både til avdekking og etterbehandling av linoleumeni havestuen. Det ble da også utført avdekkings- og renseprøverfor å forklare rensemetoder og vise forventet resultat. Rådeneer nedfelt i rapport fra Trond Eide og Jon Brænne, datert6.5.1998. I rapporten er følgende sagt om behandlingen av linoleumen:«Lakk og boning rengjøres ved forsiktig tørrskraping, ogved bruk av malingfjerner. For å få full glans og farge tilbake i linoleumengis gulvet to til tre tynne strøk med oljelakk.»73

niku oppdragsmelding 099tre og innredninger. Produsent er Becker Acroma. Typebetegnelsener Brilliant Exclusiv ES 20 NM824-0020. Løsemidlet i lakken er ulikeestere. Lakken herder ved oksidering og fordamping av løsemidlene.Den kan også forsterkes ved tilsetting av herder. Dette skalvisstnok ikke ha blitt gjort på Bårdshaug. Lakken inneholder ikkeformaldehyd, noe som kunne ha skadet og løst opp overflaten i linoleumen.Gulvet er altså ikke behandlet med ren oljebasert lakk,slik det ble anbefalt i ovennevnte rapport.Overflaten og lakksjiktene ble undersøkt i et feltbinokular (litemikroskop). Det var tydelig at lakken var påført svært tykt. Det kanse ut til at det først er påført ett tynt «grunningsstrøk» og deretterto tykke strøk med lakk. Lakken er så tykt påført at det kan væremulig at det er benyttet rull ved påføring.Fjerning av lakkenDet ble utført prøver for å søke å finne fram til en metode som kunnebenyttes til fjerning av lakken. Alle prøvene er utført i sørvestrehjørne mot vestveggen. Prøvene er merket med bokstaver som tilsvarerde betegnelsene som er listet opp nedenfor. Prøvene er merketmed tusjpenn. Merkingen forsvinner sammen med fjerningenav lakken, eller den kan vaskes bort med rødsprit.Følgende prøver er utført:A. Duxola Malingfjerner med påfølgende skraping med stemjern(se G) eller god malerskrape.A.1. Korttidsvirkning. God effekt.A.2. Langtidsvirkning. Ødeleggende effekt på linoleumen.C. Bløting med varmt vann, ca. 75°C.C.1. 1/2 times bløting med kompress og varmt vann.C.2. 2 1/2 times bløting med kompress og varmt vann.Begge etterfulgt av tørrskraping.Ingen effekt av bløtingen, skrapingen som under B.D. Varmluft med punktvarme. Diameteren på munnstykket ca.6 mm. Avstanden til overflaten ble variert, og derved varmen.Temperaturangivelsene angir temperaturen ved dyseåpningenog på overflaten av linoleumen.D.1. Dyse 20°C /Overflate 20°C: Ingen effekt.D.2. Dyse 220°C. /Overflate 100°C: Ødeleggende effekt.D.3. Dyse 350°C /Overflate 200°C: Ødeleggende effekt.D.4. Dyse 600°C /Overflate 300°C : Ødeleggende effekt.Lakken er ekstremt varmebestandig. Dette resulterer i at lakken eruten skader eller påvirkning, selv med korttidsvirkning med temperatureropp til 300°C. Linoleumen, som i hovedsak består av kork,pigment og hardkokt linolje, smelter og går i oppløsning under detbeskyttende lakklaget.E. Organiske løsemidler.Midlene ble prøvet både med rulling på overflaten, og medlangtidsvirkning ved hjelp av gjennomfuktet bomull som lådekket med plast i ca. 10 minutter.E.1. AcetonE.2. 98% Alkohol.E.3. Xylene.E.4. Tolouene.E.5. Lynol.E.6. Cellulosetynner.Ingen av de organiske løsemidlene hadde noen effekt.F. Nedkjøling ved hjelp av is.Felter på ca. 15 x 30 cm. ble kjølt ned ved hjelp av is. Isbiteneble plassert i plastposer. Posene ble plassert på gulvet i1/2 og 1 time. Temperaturen på overflaten var ca. 2-3 °C.Vanlige oljebaserte lakker blir da ofte sprø og krakelerer. Hervar det ingen effekt. Lakken forble like seig og lite løselig.G. Tørrskraping med stemjern.Det ble gjort prøver med tørrskraping med stemjern. Jernetholdes 90° på underlaget.Det er viktig at stemjernet er skarpt, og at det trekkes påtvers av bølgeretningen i linoleumen.God effekt, men tung og tidkrevende arbeidsform. Vanskelig å få jevn.Forslag til tiltak1. Fjerning av lakkenFor å redde linoleumen fra videre, og mulig total, ødeleggelse, måall lakken fjernes. Det ser ut til at den eneste metoden som kan benytteser å bruke Duxola malingfjerner (pkt. A). Arbeidet må utføresnøyaktig, slik at det hverken blir liggende igjen rester av den nåværendelakken, eller at det skrapes ned i underliggende linoleum.• Middelet skal brukes med korttidseffekt, med påfølgende forsiktigskraping med gode, skarpe ikke alt for brede skraper.• Malingfjerneren påføres jevnt og ikke for tykt.• Ikke arbeid på felt som er større enn ca. 10x10 cm ad gangen.• Malingfjerneren skal virke på overflaten i fem til sju minutter.Etter sju minutter begynner linoleumen å gå i oppløsning.• Den løste lakken fjernes deretter ved hjelp av skraper. Enkeltesteder må prosessen gjentas.2. Liming av sprukket linoleumEtter fjerning av lakken, kan de sprukne områdene av linoleumenlimes ned.• Rusk og skitt i sprekkene fjernes. Trykkluft kombinert medstøvsuging er trolig den beste metoden.• Deretter limes skjøtene og skadene ned ved hjelp av et fleksibeltlim. Siden skadene er begrenset i bredde, vil det være enmulighet til å forsøke en seig Epoxyvariant. Den vanlige husholdningsepoxyen,ikke Superepoxy, er trolig den beste til formålet.Vær nøye med blandingsforholdet lim/herder.• Den beste måten å få limet inn i sprekkene er å bruke engangsinjeksjonssprøyter med grove kanyler. Vær oppmerksom på athver sprøyte kun kan brukes én gang, ettersom limet herder isprøyta. Slike sprøyter er rimelige og kan kjøpes på apotek.• Umiddelbart etter at limet er injisert, legges et silikonpapir påoverflaten av linoleumen. Dette gjøres for at ikke lim som tyteropp av sprekkene skal lime fast de dekkplater og lodd som skalholde linoleumen på plass mens limet herder (se neste punkt).• På silikonpapiret plasseres biter av f. eks. kryssfiner i passendestørrelser. Deretter legges det tunge lodd på fineren. Loddenebør ligge i ro ca. ett døgn før de fjernes.EtterbehandlingDet anbefales først å gjøre forsøk med boning. Gjør en mindre prøvepå et område hvor det ikke er synlig etterpå (under et møbel ellerlignende). Boningen må trolig påføres tre til fire ganger for å fået godt resultat. Det er ikke på noen måte sikkert at det lar seg gjø-74

niku oppdragsmelding 099re å få et godt resultat med boning alene. Dette er fordi linoleumensoverflate er blitt nedbrutt etter to omganger med malingfjerningog skraping. Hvis det ikke går an å få til en akseptabel overflatemed boning, fjernes denne med egnet løsemiddel (angitt påemballasjen) og linoleumen påføres en ren alkydlakk. Det må benyttesen alkydlakk som også er beregnet for linoleum. Lakken skalpåføres i meget tynne sjikt. Første strøk skal ikke tynnes med løsemiddel.Det er helt vesentlig at lakken er gjennomtørr før neste lagpåføres. Det vil trolig være nødvendig med to til tre tynne strøk føroverflaten er akseptabel jevn. Den beste påføringsmetoden er åskumme lakken på. (Se Brænne, Jon. Dekorasjonsmaling. -TeknologiskForlag 1998. s.175.)Bruk av møbelknotterDet anbefales at alle møbler både i havestuen og hjørnestuen påsettesmøbelknotter av filt. Det er viktig at noen har ansvaret for å sørgefor at det til enhver tid er hele møbelknotter på alle møblene. Flygeletbør påsettes egnete spesialbeskyttere for tunge instrumenter.4.7 En hytte til bevaring:Steinlia i Oslo kommuneJØRGEN SOLSTADProsjektet ble gjennomført i mai 1999 på oppdrag av Byantikvareni Oslo kommune. Det omfattet undersøkelser, tilstandsvurdering ogdokumentasjon av overflatene i interiøret og de dekorerte elementenei eksteriøret på hytta Steinlia i Solemskogen. Bakgrunnen forprosjektet er tilsagn om statlig tilskudd til nødvendig sikring ogistandsetting av bygningen.BakgrunnHytta ligger i Solemskogen i Oslo med utsikt over Maridalsvannet. Ifølge nåværende eier; Håkon L. Blandehoel, er bygningen satt oppav dennes bestefar snekkermester Oscar Hansen Blandehoel i 1905.Det er en liten hytte bygget i to etapper med en samlet grunnflatepå ca 30 m 2 . Utvendig er den panelt og rødmalt med hvite vindskierog vindusgerikter samt grønne vinduer. Hytta har tre rom; gang,kjøkken og stue. Alle flater i interiøret, bortsett fra gulvet i gang ogkjøkken, er malt med oljebasert maling. Dører, gerikter og andredetaljer har rikt skåret og malt dekor. De fleste dører har ovale ellerrektangulære felt i den nedre fyllingen med skårne og malte bilder.Dette gjelder også ytterdøren utvendig. I tillegg er himlingen itaket over inngangspartiet, og taket i gangen henholdsvis sjablonertog malt med stjerner på blå bunn. Den utskårne dekoren medlandskaps- og dyremotiv er utført av Oscar Hansen Blandehoel.Hans sønn utførte bemalingen.Metode og dokumentasjon• Det er kun foretatt en registrering av overflater i interiøret medbeskrivelse av tilstand og utseende før tiltak. Dette er ført inn iskjema (hos oppdragsgiver). Det er ikke foretatt vanlig stratigrafiskavdekking av malinglag. Der det er sagt noe om underliggendefarge(r), er det kun etter studie av overflaten og må derforbetraktes som usikkert med hensyn til antall lag og faser.• Der farger er karakterisert, er det benyttet nummer fra NCS(Natural Color System). Hvis ikke annet er nevnt, er malingenbasert på en tørrende olje.• Beskrivelse av rom og enkeltelementer i interiøret benevnes ogforholder seg til nummereringen av de enkelte rommene iovenstående skisse over grunnplan.Steinlia bygget i 1905. Foto J. Solstad 1999. Steinlia. Skisse av grunnplan, J. Solstad 1999.75

niku oppdragsmelding 099• Fotodokumentasjon er gjennomført i 135 format med fargeslides-film.Generell tilstandInteriøret er i god stand, og det er gjort få endringer med hensyn tilfunksjon og utseende. De fleste flatene er overmalt, men med fåstrøk og uten videre endring av farge. Dette gjelder ikke rom II(kjøkkenet) hvor tekstur og glans er annerledes grunnet bruk av alkydholdigmaling påført med rulle. Når det gjelder rom I og III, måman forvente at de overmalte flatene ligger tett opptil den opprinneligei tekstur og glans.Den skårne og malte dekoren på dører, gerikter og annet veggfast interiører generelt i god stand. I rom I (gang) er det kun mindre avskallingerpå girlandene på dørene (dør I-II, dør I-III og ytterdør (innvendig)).Steinlia. Utsnitt av innvendig dekor. Foto J. Solstad 1999.I rom II (kjøkken) er dekoren på dørene overmalt (dør II-I, dør II-III).Den siste fasen har en del avskallinger og løs maling slik at den opprinneligefasen kan sees.I rom III (stue) er den skårne og malte dekoren i meget god stand.Det er få eller ingen partier med avskallinger og løs maling på deulike elementene.De undersøkte elementene i eksteriøret har meget varierende tilstand.Den malte og sjablonerte dekoren i himlingen på overbygger i meget dårlig stand. Det er store partier med avskallinger, og deeksisterende rester av dekoren er meget nedbrutt og har dårlig festetil underlaget.Behandlingsforslag og videre tiltakMonokrome flater i interiøretEn oppmaling av monokrome flater i interiøret må vurderes individueltog etter behov. Skal man tilbakeføre hele interiøret til sitt opprinneligeutseende i detalj, må deler fargeundersøkes nærmere. Detforutsettes at all oppmaling gjøres med oljebasert maling, fortrinnsvispå linoljebasis. Grunnarbeidet for all oppmaling må gjøres ordentlig,men som hovedregel fjernes ikke underliggende fargelag. Der det erbrukt malingrull ved tidligere oppmaling, må overflaten slipes forsiktigslik at «rullestrukturen» blir borte. Sparkel brukes kun der det er absoluttnødvendig. Malingen skal påføres med pensel i tynnest muligstrøk. Det er alltid bedre å påføre to tynne strøk enn ett tykt.Det er ikke undersøkt hvorledes gulvene i rom I og II har sett ut opprinnelig.Muligheten for at de opprinnelig har hatt linoleumsbelegger til stede, men mest sannsynlig har de hatt malte gulvbord som irom III. Dette bør undersøkes og eventuelt tilbakeføres ved en restaureringav interiøret.Skårne og malte elementer i eksteriøret og interiøretVidere behandling og tiltak for den skårne og malte dekoren måvurderes individuelt ut i fra tilstand. Elementene i eksteriøret representererde største og mest arbeidskrevende problemene. Tilstandenpå den malte og sjablonerte stjernehimmelen i himlingen påoverbygget er i så dårlig stand at det ikke vil være praktisk mulig ellerøkonomisk forsvarlig å konservere og restaurere denne. Detforeslås derfor at overbygget i sin helhet rekonstrueres, og at dekorenkopieres utfra fotodokumentasjon og beskrivelse slik detfremkommer i vedlegg (ikke gjengitt her).Supraporten i eksteriøret over ytterdør er i forholdsvis god stand.Den er noe nedbrutt og matt i overflaten med tendenser til muggog soppangrep samt et generelt lag av støv og skitt. Denne bør rensesfor støv og skitt, samt fjerne synlige spor av mugg og sopp. Viderekan man vurdere å regenerere overflaten med en fortynnet linolje.Dette gjøres for å mette fargene samt gi økt glans ogbeskyttelse. Arbeidet bør utføres av malerikonservator.Ytterdørens nedre fylling med skåret og malt dekor er eksteriørets viktigsteog mest iøynefallende element. Den malte overflaten er til delsmeget nedbrutt og matt, og det er partier med store avskallinger ogløs maling. I tillegg er dekoren dekketet av støv og skitt samt spor ettersopp og muggdannelser. Dette elementet bør konserveres og/ellerrestaureres. Vi mener det er to muligheter for behandling:76

niku oppdragsmelding 099Metode1:Fjerne all løs maling, rense overflaten, dernest regenerereden med fortynnet linolje og til slutt retusjere.Metode 2: Konsolidere (feste) all løs maling, rense overflaten, regenerereoverflaten med fortynnet linolje og til slutt retusjere.Metode 2 vil her bli vesentlig dyrere, men er mest korrekt ut i fraantikvariske prinsipper da man vil bevare langt mer av den originalebemalingen. Dette arbeidet må utføres av malerikonservator.Når det gjelder de skårne og malte elementene i interiøret, er dissealle i god stand. I forbindelse med en generell restaurering av interiøretkan disse forsiktig rengjøres. Fremgangsmåten vil først værestøvsuging hvor man bruker en myk pensel til å børste overflatenmed, samtidig som man bruker en myk børste på støvsugeren. Viderekan man bruke en godt oppvridd svamp i mildt såpevann(f.eks. Sunlight) og vattpinner (på steder der det er vanskelig å kommetil) og forsiktig rengjøre dekoren. Bruk til slutt rent vann for åfjerne eventuelle rester av såpe i overflaten.Når det gjelder områder med oppskallinger og løs maling (dettegjelder i all vesentlighet girlandene på dørene i rom I og II), bør manvurdere å fastlegge og retusjere disse. Disse områdene må man ellersikke gjøre forsøk på å rense eller berøre. Man bør også vurdereen avdekking og restaurering av de to overmalte girlandene på dørenei rom II.5 Objektkonservering5.1 Lysekrone i koparlegeringfrå Enebakk kyrkje, AkershusANNE BJØRKEEi lysekrone i koparlegering frå Enebakk kyrkje skal konserverast,gamle skader og restaureringar skal delvis rettast opp slik at kronaigjen kan henge trygt i kyrkja. Prosjektet har omfatta reingjering ogstabilisering i form av ein del metallarbeid, samt komplettering mednokre nye delar. Arbeidet vart gjort, dels av prosjektmedarbeidarJan-Petter Brennsund i privat verkstad og dels av forfattaren i NIKUsine lokaler i Oslo i tida september 1999 - januar 2000. Oppdragsgivarhar vore Riksantikvaren.Datering og skildring av gjenstandenLysekrona er truleg frå 1632 og/eller gitt i gåve til kyrkja på dettetidspunkt, då dette årstalet står på eit skilt på opphenget over kronai kyrkja.Lysekrona er karakteristisk for kroner laga i første halvdel av 1600-talet. Den har eit relativt kraftig midtstag, bygd opp av kuleformadelar med støypt dobbeltørn øvst. På midtstaget er det to etasjarmed plass til totalt 12 lysearmar med ei lysepipe med lysefat på kvararm. Det er ulik storleik både på lysearmar, lysepiper og lysefat i deito etasjane: Øvst er det mindre armar, fat og piper, medan detnedst er litt større dimensjonar.Det er fester til tre «pyntearmar»mellom dei to høgdene med lysearmar, men desse delane finstikkje i dag.Lysekrona er laga i ei koparlegering, enten ei lys bronse eller messing.Midtstaget er støypt, dreidd og polert, og armane er støypt,slipa og polert. Lysefata er støypt i ein del og deretter dreidd og polert,medan lysepipene er støypt i to delar, lodda saman, dreidd ogpolert.Montert har lysekrona ei lengde på om lag 55 cm og ein maksimaldiameter på 62 cm.TilstandKrona har vore reparert fleire gongar i løpet av historia og ber pregav det. Ei lysearm og ei lysepipe mangla heilt. To armar var brukketved festet til lysepipa, medan ei tredje arm var brukket av i nedstes-boge. Lysepipene var dels lodda fast til lysearmane og lysefatamed tinn. Dei fleste armane var kraftig bøygd. Særskilt ille var eistor lysearm som var forsøkt bøygd til for å passe i den øvste etasjai lag med dei små armane. Nokre lysefat var montert på feil armarmed tanke på storleik. Lysearmane var stort sett slarkete i festet tilmidtstaget. Fleire av lysepipene har skader i form av sprekker oghol, men vert vurdert til å vere relativt stabile.Enebakk kyrkje. Lysekrone i koparlegering.Foto Riksantikvaren 1959.77

niku oppdragsmelding 099Det var ei rekkje tidlegare reparasjonar på lysekrona. Fleire lysearmarog lysepiper var reparert med lodding (både med tinn- og sølvlodding).Det såg ut til at fleire lysepiper, lysefat og lysearmar varstøypt på et seinare tidspunkt enn dei originale delane. Det var nyttanye gjengar (1/4’’ Whithwort) til dei fleste av dei nyare lysepipene.Det eksisterer til dømes i dag berre ei original lysepipe pånedste nivå, dvs. av dei store lysepipene. Fleire av festa til dei storelysearmane hadde vorte forsterka på eit tidlegare tidspunkt. Underopphengsringen er der ein ring som ikkje er original. I alle fall einevingen på ørna er av nyare dato og er lodda fast med tinn.TiltakStrukturell konserveringDet skulle støypast ei ny arm og ei ny lysepipe. Det vart laga ei silikonformav lysearm nr. 5 av dei små armane og tilhøyrande lysepipe,då dette vert vurdert til å vere originale delar. I denne forma vartdet laga forsterka gipsmodellar, som vart sendt ut til gjørtler RagnarLøchen for støyping. Dei nye delane vart støypt i lys messing.Lysepipe som tilhøyrer arm nr. 5 har originale gjengar og det vartdifor støypt ekstra kopiar, som kunne nyttast som delar ved reparasjonarav dei originale lysepipene som hadde skadar. Alle nye delar,samt parti som fekk glødeskal som følgje av sølvlodding, vartpolert før montering.Det vart ikkje gjort inngrep på midtstaget, med unntak av oppgraderingav merka som fortel kva lysepipe som skal monterast kvar.Tidlegare reparasjonar vart i størst mogeleg grad ståande som dei var.Nedanfor er armane identifiserte etter nummereringa som fortelkvar dei skal monterast på midtstaget. Der ikkje anna er spesifisert,er det truleg snakk om opphavlege delar:Små armar• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget. Den nedstecentimeteren av lysepipa mangla og ein nystøypt bit vart slipttil og lodda på med sølvlodding.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget. Lysepipa erein nystøypt kopi (1999) etter lysepipa på arm nr. 5.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget. Eldre reparasjoni form av sølvlodding i øvste s-boge og eldre laskereparasjoni nedste s-boge (noko slarkete). Festet for lysepipe i lysearmer reparert (ny bit sølvlodda fast). Arma har nyare lysepipe.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget. Nyare lysepipeog lysefat.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget.• Arm er nystøypt kopi (1999) med arm nr 5 som modell. Armahar ei nyare lysepipe.Store armar• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget. Både armaog lysepipa er av nyare dato.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget og festet til lysepipe.Alle delar, dvs. arm, lysefat og lysepipe, er av nyare dato.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstag og lysepipe.Gamal reparasjon gikk opp under retting slik at arma måttesølvloddast saman igjen i øvste s-boge. Lysepipa er den einasteoriginale lysepipa på dei store armane, men gjengepartiet hartidlegare vore skifta ut.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget. Nedste del avlysepipa er komplettert med nystøypt del som er sølvlodda på.• Arm reparert ved festet til midtstaget.• Arm retta opp og reparert ved festet til midtstaget. Feste tilgjengar for lysepipe er lodda på med sølvlodding. Nyare lysepipefikk nye gjengar påsett.ReinsingStearinsøl vart hovudsakleg fjerna ved hjelp av varmt vatn og ein litentrespatel. Restar av gamalt messingpuss vart fjerna ved hjelp avein tretannpirkar og white spirit på ein bomullspinne. Gjenstandanevart deretter reinsa med Duraglit Brasso, eit vattliknande materialesom er sett inn med løysemiddel.KonklusjonLysekrona er stabil når montert etter konservering. Armane hengstødig og balansen i lysekrona er gjenoppretta, både grunna at deter komplettert med manglande delar, men og på grunn av at eksisterandedelar er retta opp og montert riktig.Råd om handsamingEin skal ta omsyn til at det er snakk om gamalt metall, som både ilys av alder og dei skader det allereie har, må handsamast svært forsiktig.Det er viktig å alltid bruke kvite bomullshanskar når ein tek i metallgjenstandar.Naturleg sveitte frå hender fører til at metall korrodererraskare enn det elles ville gjort.Når ein skal skifte lys, er det lurt å bruke ein lysespissar, slik at einslepp å bruke makt for å presse lyset ned i lysepipa. Liknande tilfellehar nok skapt mange av dei skadane gjenstanden allereie har.Når metallgjenstandar ikkje er i bruk, bør dei pakkast i eit syrefrittsilkepapir eller ubleika bomull.ReingjeringDet er viktig å ikkje reingjere gjenstanden oftare en naudsynt. I tilfelleder sølv, messing eller kopar er lett oksidert kan ein bruke einmetallpusseklut, som ein kan få kjøpt hjå gullsmedar. Kluten er innsettmed eit middel som fjernar lett oksidasjon. Når det er naudsyntå gjere ei meir omfattande reinsing, kan ein bruke eit kommersieltpussemiddel. Ver då nøye med å fjerne alle restar etterpussemiddelet med vatn og tørk delane godt etterpå.KlimaKlimaet der metallgjenstandar er oppbevart, bør ha ein stabil, relativtlav luftfukt, dvs. mellom 30 og 50% RF (relativt fukt). Det ersvært viktig at antikvariske metallgjenstandar ikkje vert utsett forfukt/damp/vatn. Ein skal vere forsiktig med å reingjere med vatn –tørk i alle tilfelle delane godt etterpå.78

niku oppdragsmelding 0995.2 Alterlysestakar i messingfrå Sauherad kyrkje, TelemarkANNE BJØRKEProsjektet omfattar reingjering og stabilisering av to alterlysestakari messing frå Sauherad kyrkje, Telemark. Oppdragsgivar har voreRiksantikvaren, og prosjektet vert utført i tidsrommet november1998 - januar 1999.Datering og skildring av gjenstandaneDei to lysestakane er drevet , dvs. banka til ynska form over støypteformer, og er laga av messing. Stakane har årstalet 1776 gravertinn, men utforminga tilseier at dei truleg kan daterast til siste halvdelav 1600-talet. Dei har sterkt preg av barokk og er av ein heiltannan stilart enn det som var vanleg i 1770-åra. Derimot er dei veldiglike eit par alterlysestakar i Nils S. Hauffs samling av lysstell, somvart gitt til De Sandvigske Samlinger på Maihaugen i 1947. Desselysestakane er òg av messing og er drevet. I ei bok om samlinga erlysestakane datert til perioden 1650-80 1 . Denne typen stakar skalha vore mest vanleg i midtre og nordlege delar av Europa, menikkje så vanlege i Noreg.MålMaks diameter:Min. diameter:Høgde til toppkant:Høgde inkl. spiss:ca. 16,5 cmca. 2,5 cmca. 30 cm og 30,5 cmca. 36,5 cm og 35 cmStruktur og dekorDen drevne messingen vert haldt stødig av eit sentralt stag som erstøypt fast med bly i botnen og endar øvst i spissen som lyset skalstå på. På den eine staken går spissen lyset skal stå på tversgjennom som eit midtstag. Dette er på den staken som er høgastinkludert spiss og er nok originalt. På den andre staken ser det uttil at den originale spissen har vorte bytta ut med ein koparspiss,som igjen truleg er festa i det som er att av midtstaget.Lysestakane frå Sauherad kyrkje (sjå fig. 1) har ein nedre base (del1) som er omlag 16,5 cm i diameter, med dekor i form av positive,tungeforma relieff. Over nedre base er det ei flat halvkuleform (del2) med same dekor som på basen. Så kjem ein omlag 8 cm høg delsom berre er omlag 2,5 cm i diameter (del 3), med dekor i form avnegative, diagonalriller. Over denne delen er det ei flat kuleform(del 4) med same dekor som på basen. Så er det ein ny, tynn delmed omlag 2,5 cm i diameter (del 5) . På denne delen er dekorenigjen negative diagonale riller, men dei går no båe retningar, slik atdet vert danna eit diagonalt rutemønster. Over dette kjem sjølve lyseskåla(del 6), som er omlag 12,5 cm i diameter. Den har igjensame dekor som på basen. Båe lysestakane har fylgjande inngraveringpå utsida av lyseskåla: o i 1776.TilstandDer er mindre korrosjonsskader på båe lysestakane, men dersomklimaet er tilfredsstillande og dei ikkje vert utsett forfukt/damp/vatn, er det lite truleg at det vil forverre seg. Det var eindel stearinsøl på gjenstandane, spesielt i sjølve lyseskåla. StearinenSauherad kyrkje. Alterlysestakar.Foto A. Bjørke 1999.79

niku oppdragsmelding 099hadde reagert med korrosjonsprodukt på messingen og blitt grønt.Lysestakane har vore pussa med tradisjonelt, flytande messingpuss,noko som har blitt sitjande igjen i relieffdekoren, i sprekker ogmellom dei ulike delane.Båe lysestakane er i relativt god strukturell tilstand, men det er mindreskader som gjer at dei er litt ustødige og som tilseier svært forsiktighandsaming i framtida.Lysestake 1 (den høgaste inkl. spiss, m/ messingspiss)Denne staken er ustødig p.g.a. midtstaget ikkje lenger er heilt fasti blystøypinga i botnen av basen (del 1). Basen er ikkje lenger heiltrund, og den vippar difor òg litt av denne grunn. Der er også nokresmå sprekker i basen (1-2 mm) og nokre små bulkar. Del 2 er i godstand, men det er truleg at loddinga mellom del 2 og del 3 er sekundær.Del 4 har mindre bulkar på nedre halvkule, medan det påøvre halvkule er eit hol i messingen på omlag 4-5 mm, samt småbulkar og mindre sprekker.Lysestake 2 (den lågaste inkl. spiss, m/ koparspiss)Gjenstanden har fleire skadar på basen (del 1) i form av at metalleter sprukket og bøygd, slik at den ikkje lenger står heilt stødig. Dethar tidlegare vore lodda på ein messingbit under basen, som no erlaus. I dette området er metallet sprukket, tynt og svært sprøtt. Deter ein liten bulk på del 2, samt mindre skader på del 3 i form avsmå merker i metallet. Nedre halvkuleform av del 4 har mindre skaderi from av eit lite hol (1 mm diameter), ein sprekk og små merkeri metallet. På øvre halvkuleform av del 4 er det ein større skadei form av eit hol som måler omlag 24 mm x 5 mm. I tillegg er dersprekker i metallet rundt. Likevel gjer midtstaget at staken er relativtstødig og stabil.Konservering og restaureringStrukturell konserveringLysestake 1 var ustødig på grunn av midtstaget ikkje lenger vartheilt fast i blystøypet under. Det vart difor bestemt å legge inn eitsekundært støyp i epoxy oppå blystøypet og Araldite 2020 vart nytta.For å sikre stabiliteten vart det støypt rundt enden av midtstageti omlag 2,5-3 cm i diameter.Lysestake 2 hadde skader i kanten på basen, der det tidlegare harvore lodda på ein messingbit. Denne var no laus og det å lodde denpå nytt ville p.g.a. oppvarming medføre at originalmetallet vertenda svakare. Det vart difor bestemt å lime originalmetallet til dentidlegare pålodda delen med epoxy. Igjen vart Araldite 2020 nyttatil limeprosessen.metallbasane ikkje lenger er heilt sirkelforma. Dei vart delvis prøvdretta opp, noko som forbetra situasjonen ein del. Men med så gamalmessing, er det vanskeleg å seie kor mykje det tåler.Råd om handsamingGenerell handsamingEin skal ta omsyn til at det er snakk om gamalt metall som, både ilys av alder og dei skader det allereie har, må handsamast svært forsiktig.Det er viktig å alltid bruke kvite bomullshanskar når ein tek imetallgjenstandar. Sjølv om ein har reine hender, er det til lita hjelpmot fingeravtrykk og sveitte. Bruk aldri press for å få stakane til åstå meir stødig, då det er heilt uvisst kor mykje metallet tåler. Nårein skal skifte lys, er det essensielt at der er hol i lyset frå før, slik atein slepp å bruke makt for å presse det ned over spissen. Liknandetilfelle har nok skapt mange av dei skadane gjenstandane allereiehar. Ved å bruke ein liten drill og bore eit hol i lyset slepp ein utsettegjenstandane for dette.ReingjeringDet er viktig å ikkje reingjere stakane oftare en naudsynt. Når detskal gjerast er det tilrådeleg å nytte Duraglit Brasso. 2 Dette er eitvattliknande materiale som er sett inn med solventnafta (60-100%)og ammoniakk (1-5%). Ein vil oppnå eit svært godt resultat ved ågni ein liten dott av dette materialet forsiktig over metallflata, ogderetter polere lett med ein tynn bomullsklut. Det er viktig å brukebomullskluten over negl/tannpirkar der det er riller eller vanskelegå kome til på andre måtar, slik at ein får polert over alt. Ved å brukedette middelet unngår ein at det vert liggjande att skadelege ogskjemmande restar av eit flytande pussemiddel.KlimaKlimaet der metallgjenstander står eller er lagra, bør ha ein stabil,relativt lav luftfukt, dvs. mellom 30 og 50% RF (relativt fukt). Det ersvært viktig at antikvariske metallgjenstander ikkje vert utsett forfukt/damp/vatn. Det tyder at ein ikkje skal reingjere med vatn ogvere svært forsiktig med ikkje å søle vatn, la dei stå på fuktig underlagosb.Notar1 Berntsen, Arnstein: «Lys og lysstell gjennom 1000 år, Nils S.Hauff’s gave til de Sandvigske Samlinger på Maihaugen», s.60-61, Pl. 21b, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 19652 Kan kjøpast på enkelte bensinstasjonar eller frå Markar Kjem.Industri AS, Postboks 239, 1800 Askim, Tlf: 69 88 22 10. Duraglitproduserer òg Silvo, som kan nyttast til sølvgjenstander.ReingjeringStearinsøl på båe lysestakane vart hovudsakleg fjerna ved hjelp avein liten trespatel. Restar vart så fjerna med white spirit på ein bomullspinne.Restar av gamalt messingpuss vart fjerna ved hjelp av eintretannpirkar og delvis white spirit på ein bomullspinne. Gjenstandanevart deretter reingjorde med Duraglit Brasso, eit vattliknandemateriale som er sett inn med løysemiddel.KonklusjonDei to alterlysestakane er relativt stabile etter konservering. Ingenav dei er heilt stødige, men det grunnar i all i hovudsak i at sjølve80

niku oppdragsmelding 0995.3 Altertavlen i Froland kirke,Aust-AgderMILLE STEINSammendragOppdragsgiver for restaureringen av altertavlen i Froland kirke harvært Froland kirkelige fellesråd. Arbeidene ble utført i løpet av uke9 1999.Altertavlen i Froland kirke er fra 1735. Flatemaleriene i altertavlener mørke og matte, og motivene er vanskelig å se. Fernissen er tildels nedbrutt. Det er mange stearinflekker på Nattverdsbildet og påpostamentets skriftfelt og marmorering. Arbeidet har bestått i åfjerne stearinflekkene samt å fernissere flatemaleriene slik at motiveneblir lettere å oppfatte. Kirkens øvrige inventar er i en god tilstand.Så fremt det ikke oppstår endrede klimaforhold i kirken, erdet ikke behov for regelmessig tilstandskontroll. Men det kan viseseg nødvendig å refernissere maleriene etter noen år. På grunn avuforutsette problemer med fotoutstyr og lysforhold, foreligger detingen fotodokumentasjon av arbeidet med altertavlen.Froland kirke. Altertavlen fra 1735.Foto Teigen 1949, Riksantikvarens arkiv.Altertavlens motivAltertavlen i Froland kirke er en tre etasjes barokktavle med marmorertcorpus og med marmorerte doble søyler ut for Nattverden iførste etasje og Den korsfestede i andre etasje. Maleriet i tredjeetasje viser Den tomme grav. På hver side av dette bildet er det enmarmorert søyle, et akantusrelieff og en basunengel. Øverst på altertavlenstår en skulptur som forestiller Den oppstandene Kristussom holder seiersfanen og den korsmerkete klode. Altertavlen erprydet med bånd-akantus-vinger, et par ut fra Nattverdsbildet, etpar ut fra Korsfestelsesbildet. I hver av vingene er det innfelt et ovaltbilde, innrammet av en laurbærkrans. Maleriene viser de fire evangelistene.De gjenkjennes ved sine attributter som bare så vidt kanskimtes i bildene:• Markus med løven, oppe til høyre,• Matteus som får hjelp av en engel til å skrive, oppe til venstre,• Johannes med ørnen, nede til høyre og• Lukas med oksen, nede til venstre.Evangelistene er i ferd med å skrive evangeliene, og Matteus og Johannesholder hver en fjærpenn i hånden. Pergamentet som Johannesog Lukas holder er beskrevet med greske bokstaver, menteksten er vanskelig å tyde.Det ikonografiske program i altertavlen er typisk for 1700-tallet(Christie 1973). Nattverdsmotivet var ikke så vanlig å vise som hovedfeltfør 1700, da det var alminnelig å vise Korsfestelsen i tavlensførste etasje. Det var den nye altertavlen i Oslo domkirke som komtil å danne forbilde for denne motivkretsen som vi finner i en rekkealtertavler i Norge. Altertavlen ble reist i domkirken i 1700.Kunstner, datering og mål: Altertavlen er «Penslet af MogensFogh 1735». Signatur og datering kan leses på postamentets høyresidekant. Altertavlen er i følge Krafft 3,85 m høy, og 2,60 m bred(Krafft 1937).Teknisk beskrivelseMaterialer: Olje og gull (eller bronsering?) på tre. Hver av vingeneer skåret i ett stykke, sannsynligvis i løvtre, kanskje lind. Snekkerarbeidetser ut til å være gjort i furu.Treskjærerarbeidet: Malingen er så tynt påført at verktøysporeneetter treskjærerarbeidet flere steder er lett synlig. I flatemaleriene(Nattverdsbildet og Korsfestelsen) og i de lett konvekse evangelistbildenesamt på skulpturene (basunenglene og Den oppstandeneKristus), ses tydelige spor etter treskjærerens kniv. Overflaten er megeturegelmessig og grovt bearbeidet. Dette står i sterk kontrast tiltreskjærerarbeidet på det ornamentale arbeidet i vingene og i relieffethøyere opp på altertavlen. Her er overflatene glatte og regelmessigeuten verktøyspor. De øvrige plane overflater i corpus erglatte og godt bearbeidet med høvel.Evangelistbildene er skåret som en del av vingene, mens Nattverdsbildetog Korsfestelsen er laget separat og deretter felt inn i dem.Maleteknikk: Om treskjæreren ikke har brydd seg med å få enjevn og glatt overflate, så har heller ikke maleren det. Dersom malerneønsket det, kunne han lagt på en kritt-lim-grundering somkunne slette uregelmessighetene i treet han skulle male på. Men81

niku oppdragsmelding 099det er ingen spor etter en slik grundering. Det ser ut til at det fordet meste er malt direkte på treet, uten annen forutgående prepareringenn en eventuell limdrenking. En slik forliming skal hindretreet i å suge maling.På corpus er marmoreringen utført med en viss eleganse, mensskulpturene er meget enkle, rent malerisk. Det er brukt mange fargertil å poengtere de enkelte elementene i vingenes bånd-akantusreliefferog i akantusrelieffene høyere opp på tavlen, men fargeneer nå så nedbrutte og forvansket av mørknete olje(?)fernisser at deter vanskelig å si noe sikkert om den opprinnelige kvalitet. På enkeltearkitekturelementer, som for eksempel på søylenes baser og kapiteler,og på deler av ornamentene, er det lagt gull eller - mestsannsynlig - slagmetall. På kloden Kristus holder i hånden ser detderimot ut til å være benyttet gull.I motsetning til den direkte og enkle maleteknikk på corpus, er maleteknikkenpå flatemaleriene mer «akademisk». Det ser ut somFogh har malt på en tynn, mørk grunning. På denne har han lagttynne lasurer i bildenes mørke partier, og tykkere, dekkende lag ide lyse partier.Tidligere restaureringerAltertavlen ble restaurert av Finn Krafft fra Riksantikvaren i 1937(Krafft 1937). Den gang hang tavlen på nordveggen i koret. Hanskriver bl.a. i sin restaureringsrapport:«Nadverdbildet.... bildet er rødbrunt i tonen, og det er nestenbare de lyse partier: hoder, hender og et ben samt borddukensom er synlig på litt avstand. Det øvrige er sterkt mørknet ogdetaljer sees bare nære ved…Evangelistsymbolene kan bareanes inne i mørket…Bildet er Korsfestelsen. Det var så innmørknetog medtatt at det var nødvendig å male det litt efter.d.v.s. de lyse partier blev trukket en del frem… Toppstykket:Den ene engelen manglet og begge basunene, nytt ble skåretav snekkermester Tor Vik, Froland. Han skar også det sommanglet på Kristusskikkelsen helt på toppen: seiersfanen medstang, og rikseplet. Korset på rikseplet var bevart…Før restaureringvar altertavlen svart i ordets enkleste forstand. Det varbare ved nøie eftersyn at der kunde ses forskjell på grønt ogrødt, mørkegrønt og hvitt. For endel år siden er hele tavlenblitt fernisert uten at den er blitt gjort ren først. Denne fernissenvar blitt mørke brun og hadde rennt nedover i store kaker.Altertavlen ble farverestaurert av undertegnede i sep. d. å. .»Dessverre beskriver ikke Krafft hva han faktisk har gjort. En «farverestaurering»kan være så mangt, og det er vanskelig å si hvilke«utbedringer» som er gjort av Krafft, og hvilke som er gjort tidligere.Over hele altertavlen ligger rester av en oljeholdig(?) ferniss,og det er ikke usannsynlig at Krafft har gnidd flatemaleriene innmed linolje for at de skulle få en jevnere overflateglans. Inne i fordypningeri treskjærerarbeidet ses også rester av en overflatebehandling,trolig oljeholdig - hvor skitt har festet seg før den tørket.I juni 1959 er Finn Krafft igjen i kirken. Han skriver: «Den gamle altertavlensom tidligere hang på korets nordvegg ble renset og restaurertfor ca 20 år siden av undertegnede og er nå satt på plass....» . Det fremgår ikke om han gjorde noe med altertavlen i 1959også, men det er ikke usannsynlig at han har gitt maleriene et lagferniss (Krafft 1959).I Riksantikvarens arkiv ligger også noen fotografier av altertavlen. Deeldste er tatt i forbindelse med Kraffts restaurering i 1937, de nesteer tatt av fotograf Teigen i 1949. Fotografiene viser at fernissen påNattverdsbildet er delvis nedbrutt/semitransparent, og at malerienepå altertavlen lenge har vært nedbrutte og vanskelige å tyde.TilstandsbeskrivelseSlik altertavlen står i kirken i dag har den fortsatt et enhetlig preg tiltross for at den bare er en blek avglans av hvordan den opprinnelighar sett ut.Trevirket er i god forfatning med få tørkesprekker. Det er spor ettertreborende insekter på søylene i første etasje, men disse har ikkevært aktive på lenge, og det er ingen grunn til å tro at et nytt angrepvil finne sted så lenge klimaet i kirken ikke forandres dramatisk.Malingen binder godt til underlaget. Den gode konserveringstilstandenskyldes først og fremst maleteknikken, og ikke inneklimaeti kirken. Det eneste stedet hvor det ble observert regulære avskallinger,var på kloden Kristus holder i hånden. Dette er ogsåtilsynelatende det eneste stedet på altertavlen hvor det ser ut til åvære brukt en kritt-lim-grundering. Avskallingene på kloden somKristus holder i hånden er av eldre dato, og det er ikke fare for nyeså lenge klimaet holdes rimelig stabilt.Fargene har naturligvis vært mye kraftigere enn de er i dag. Lucas,for eksempel, har hatt en rød kappe og en lys kjortel, og pergamentet,som nå er ganske mørkt, har vært gulhvitt, slik man fremdeleskan ane på kanten av pergamentet. Motivene har med andreord vært mye tydeligere enn nå og lettere å lese. En rekke detaljer- som evangelistsymbolene, evangelistenes navn og pengepungenJudas holder i hånden, var også tydelige da tavlen var ny. Arkitekturdetaljenehar også vært mer fargesprakende med kraftige røde,grønne og blå farger og med glitrende forgylling (eller muligensbronsering) på detaljene.Best bevart er marmoreringen og de to maleriene som viser «Dentomme grav» og evangelisten Matteus. «Den tomme grav» er godtbevart, både på grunn av plasseringen, som skjermer bildet for direktesollys, og fordi det lyse motivet med den morgenrøde himmelinneholder mye blyhvitt. Matteusbildet er det best bevarte av de øvrigemaleriene i altertavlen og viser den opprinnelige kvalitet dissemaleriene har hatt. Disse malerienes maleteknikk med utstrakt brukav lasurer og lite bruk av dekkende pigmenter er i seg selv sårbar.Lasurene er sårbare for lys, og de mørkner mer enn den blyhvittholdigemalingen som eksempelvis er brukt til å male ansikt, hudog lyse klær.Deler av altertavlen ser ut til å være til dels meget kraftig renset(overrenset). Eksempelvis er det nedre søylepar såpass kraftig rensetat marmoreringsmønsteret er mer eller mindre utvisket, og søylenestår lysere enn resten av altertavlen.82

niku oppdragsmelding 099Flatemaleriene er så mørke at motivene knapt kan ses i normalt lys.Riktignok må man ha det klart for seg at disse bildene alltid har hatten mørk bunnfarge, men det som ytterligere bidrar til å legge dissebildene i mørket er nok ferniss og lysforhold.Ferniss. Bildene er fernissert, og denne fernissen ser ut til å værenedbrutt slik at den ikke er gjennomsiktig, men derimot semitransparentog blakket i fargen. Dette skyldes sannsynligvis det sterkesollyset som i store mengder flommer inn på altertavlen fra det storevinduet på korets sydvegg. Dersom tavlen også har vært vasketmed (såpe og) vann, kan dette ha bidratt ytterligere til å blakke fernissen.Dagens situasjon ble sammenlignet med tilstanden slik denkan leses ut av de ovennevnte eldre fotografier. På disse ses densamme uregelmessige fernissen som er i dag på Nattverdsbildet.Når Nattverdsbildet betraktes i normalt lys, er det vanskelig å se motivene.Ved å stryke white spirit på overflaten, blir fernissen igjentransparent og motivet fremkommer ganske tydelig. Da kan manogså se at maleriet har vært utsatt for en kraftig rensing, blant annetmed kniv. Flere steder er det skåret helt ned til treet. De flesteav disse skadene ble i sin tid retusjert. Retusjene har mørknet noemed tiden.Ved betraktning i ultrafiolett lys (UV) ses en fluorescerende fernissog en del retusjer. Noe ferniss ligger over retusjene. Sannsynligviser det derfor to lag fernisser på altertavlen, hvilket kan bety at Krafftrenset bildene, deretter fernisserte han dem, så retusjerte han, ogtil slutt la han på et tynt lag sluttferniss. Fernissen er tungt løselig,men kan fjernes med organiske solventer.Stearin. I tillegg til de problemer fernissen gir, er særlig Nattverdsbildetskjemmet av en mengde stearinsprut. Stearinen ligger somlyse grå flekker over nederste 2/3 av bildet samt ut på corpus og påpredellafeltet.RestaureringsforslagEtter befaringen til kirken i 1998, ble det utarbeidet fire restaureringsforslag(Stein 1998).• Alternativ 1: Altertavlen demonteres og undersøkes på NIKUskonserveringsatelier. På grunnlag av undersøkelsen utarbeideset restaureringsforslag. Dersom altertavlen er så kraftig restaurertsom en første vurdering tilsier, vil dette være et meget omfattendearbeide med meget usikkert resultat.Alternativ 1 anbefales ikke. Restaureringen kan bli meget omfattendeuten at så mye nødvendigvis oppnås.• Alternativ 2: Flatemaleriene renses for ferniss, retusjeres og refernisseresmed en bedre egnet ferniss enn den nåværende.Vingene kan lett demonteres, de er hver seg skåret i ett stykkeog festet til corpus, slik at rensingen av evangelistbildene kanskje på NIKUs atelier. Nattverdsbildet og Korsfestelsesbildet måderimot renses og retusjeres i kirken, da det ser ut til at dissekan være vanskelige å ta ut av altertavlen. Dersom dette alternativetfor restaurering velges, må det undersøkes nærmereom disse to bildene lar seg demontere. Det øverste flatemaleriettrenger man ikke gjøre noe med.Alternativ 2 gir den mest varige løsningen. Man blir kvitt den fernissensom i dag er hovedårsaken til at bildene er vanskelige å se.Likevel er det en risiko for at store deler av de mørke partier i malerieneer overrenset, og at dette vil bli sjenerende etter en rensing.Dersom dette alternativet likevel foretrekkes, anbefales det at en avvingene sendes til NIKUs konserveringsatelier, slik at vi kan danneoss en bedre forståelse av tilstanden under fernissen enn det somvar mulig under befaringen i kirken.• Alternativ 3: Flatemaleriene behandles i kirken. Stearinflekkenefjernes. Fernissen beholdes, men kan med fordel regneres førdet legges på et nytt lag ferniss. De mørknete retusjene korrigeresder det er nødvendig. Det må utprøves ulike fernisser, ogglansen må tilpasses altertavlen.Alternativ 3 er det mest realistiske dersom noe skal gjøres. Regenereringog refernissering kan gi en viss forbedring. Det ble satt oppen liten fernissprøve på evangelistbildet på høyre side for at menighetenskulle kunne danne seg et inntrykk av hva man kan oppnåmed denne minimumsløsningen.• Alternativ 4: Ikke gjøre noe med fernissen, men justere lyset ogrefleksene ved hjelp av en rullegardin som siler lyset som kommerfra vinduet. Stearinflekkene fjernes.Alternativ 4 - å ikke gjøre noe - er teknisk sett helt forsvarlig. Menmenighetens misnøye med bildene slik de er i dag er fullt forståeligog tilsier at noe bør gjøres.KonklusjonAlternativ 3 anbefales. Under enhver omstendighet bør sydvindueti koret utstyres med en rullegardin som holder dagslyset ute når kirkenikke er i bruk. Hensikten er å beskytte altertavlen og malerietpå nordveggen i koret mot unødig nedbrytning forårsaket av dagslysetsskadelige stråler.Det bør også vurderes å benytte en semitransparent rullegardin tilbruk under Gudstjenester og andre kirkelige handlinger som finnersted om dagen, særlig når det er sol. Menigheten kan selv best vurderehvor mye sollyset har å si for leseligheten av bildene ved åsammenligne hvordan flatemaleriene ser ut i direkte sollys, i overskyetvær og om kvelden når altertavlen er belyst med kunstlys.Man skal også være klar over at uansett hvilken løsning man velgernår det gjelder flatemaleriene, så vil de fremstå mørke og vanskeligå se for de som sitter i skipet. Motivene vil først kunne ses ved betraktningfra koret.RestaureringFroland kirkelige fellesråd fulgte anbefalingen, og arbeidet ble utførtsom beskrevet i alternativ 3 i kirken mars 1999.Rensing og retusjeringAltertavlen ble først støvtørket med antistatisk kost. Alle flatemalerierble deretter tørket over med white-spirit. Det ble gjort renseprøvermed mildt salmiakkvann. Bare det øverste maleriet var sotet,de andre bildene har tydeligvis jevnlig blitt tørket over med en fuktigklut.83

niku oppdragsmelding 099Stearinsølet ble fjernet med skalpell. Dette var et pirkete og tidkrevendearbeide, men ga godt resultat. Motivet i Nattverdsbildet kombedre til sin rett, og skriftfeltet ble lettere å tyde. En rekke mindre,gamle skader i malingen ble retusjert, og gamle mørknete retusjerble korrigert med akvarellfarger.FernisseringDe ulike flatemaleriene hadde ulik overflateglans. Bildene i førsteetasje var mattest. Nattverdsbildets var uten overflateglans i demørke partiene, men blankere i de lyse partiene som er bedre bevart.Maleriet som viser Den korsfestede, og som ble delvis oppmalti 1937, var derimot ikke så matt. De ulike feltene ble derfor behandletnoe forskjellig.Nattverden: Maleriet ble først fernissert flere ganger med retusjeringsfernisstilsatt diacetonalkohol. Malingen trekker fenissen megetujevnt, avhengig av hvor nedbrutt den er. Overskuddsferniss blefjernet, og maleriet ble sluttfernissert med standardferniss tilsatt diacetonalkohol.Mindre skader og enkelte gamle retusjer ble retusjertmed akvarellfarger.Den korsfestede: Maleriet ble fernissert med retusjeringsferniss ogdiacetonalkohol 1:1, og deretter med to lag standardferniss tilsattmattferniss i forholdet 3:2.Maleriet Den tomme grav ble fernissert med standardferniss.Evangelistbildene i første etasje ble først fernissert med retusjeringsfernisstilsatt diacetonalkohol, og sluttfernissert med standardferniss.Mindre skader og enkelte gamle retusjer ble retusjert medakvarellfarger. Evangelistbildene i andre etasje ble fernissert med retusjeringsfernissog diacetonalkohol 1:1 og sluttfernissert med retusjeringsferniss.Skriftfeltet ble retusjert med retusjeringsferniss og med retusjeringsferniss/diacetonalkohol1:1.Resultat: Som nevnt over trekker fernissen ujevnt inn i malingen.Dette er særlig påfallende med Nattverden. Disse ujevnheter skyldesmalerienes bevaringstilstand og må aksepteres. Uregelmessighetenei treskjærerarbeidet medfører dessuten at refleksene i deenkelte bildene varierer.Videre tiltakLysforhold i kirkenSom påpekt i det foregående varierer restaureringsresultatet fra bildetil bilde og er betinget av lysforhold og ståsted. Dette ble diskutertmed kirkevergen og sognepresten. Lyssettingen i kirken er ikkeheldig fordi lyset reflekteres fra lamper som henger rett foran ogover altertavlen. Dette gir kraftige reflekser. Forskjellige alternativerfor annen lyssetting ble diskutert. De tre lysekronene i kirken er kobleti serie, og lysbryteren er plassert utenfor døren til galleriet. Detførste som bør gjøres er å koble lysekronen i koret fra denne bryterenog gi den en egen bryter i koret, slik at den kan betjenes avpresten og brukes minst mulig. Spottlampen bør ikke brukes fordiden gir voldsomme reflekser. Men siden altertavlens flatemalerierer så mørke, trenger den en form for belysning. Konklusjonen bleat man må prøve ulike armaturer og plasseringer.Fernisseringen slik den står nå er mest vellykket i dagslys. Den ermuligens noe blank, men fernissen vil bli litt mattere når den tørkerfullstendig. Det er mulig at fernisseringen må justeres når lyssettingener ordnet.Det er nå montert rullegardin i sydvinduet i koret. Den bør alltidbrukes når det er sol og generelt når kirken ikke er i bruk. Dagslysetskader altertavlen.StøvtørringDet virker for øvrig som altertavlen blir jevnlig ettersett og stelt. Deter lite skitt, støv og spindelvev på tavlen. Kirketjeneren bekreftet daogså at han jevnlig tørket over altertavlen med en klut. Det anbefaleså bruke en statisk elektrisk kost, da støv setter seg fast til enslik kost uten at man belaster overflaten mekanisk. Kirketjenerenhadde en slik kost, og han ble vist hvordan den skulle brukes. Vaskingmed klut må ikke forekomme.ReferanserChristie, S. 1973. Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800. -Oslo.Krafft, F. 1937. Restaureringsrapport om altertavlen i Froland kirke.- Arkivrapport hos Riksantikvaren.Krafft, F. 1959. Restaureringsrapport om altertavlen i Froland kirke.- Arkivrapport hos Riksantikvaren.Stein, M. 1998. Befaringsrapport fra Froland kirke. - Arkivrapporthos Riksantikvaren.Oversikt over materialer brukt i restaureringsarbeidetTiltakMaterialbrukRensing: Støv Antistatisk kostLavaromatisk white spiritVegetabilsk terpentinStearinSkalpellVegetabilsk terpentinFernissering: Standardferniss 250 g ketonhartz N500 ml lavaromat white spirittilsatt 10% xylen50 ml vegetabilsk terpentinRetusjerfernissMattferniss200 ml standardferniss60 ml white spirit15 ml vegetabilsk terpentin30 ml diacetonalkohol270 ml standardferniss60 g cosmolloid 80H1040 ml white spirit260 ml vegetabilsk terpentin84

niku oppdragsmelding 099NIKU publikasjonsliste / Publicationspr. 22.11.001. Fagrapporter / Scientific reports2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports3. Temahefter / NIKU Topics4. Faktaark / Fact SheetFakta-ark er gratis.Øvrige publikasjoner koster fra kr.50 til kr.150.Det tas forbehold om at enkelte rapporter kan være utsolgt.Kontaktadresse / Publications can be bought from:NINA•NIKUDronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum, N-0105 OsloTlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00 Faks/Fax: (+47) 23 35 50 011. NIKU Fagrapporter001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal.Presentasjon av et konserveringsprosjekt.Gundhus, G., Gjertsen, R. & Andersson, G. 1995002 Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden. Antropologiskeundersøkelser av skjelettmaterialet. Sellevold, B.J. 1996003 Historiske kart og kulturminnevern. En metode for landskapsanalyse.Jerpåsen, G., Sollund, M.-L.B. & Widgren, M. 1997004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av menigheten i Kaupangerstavkirke, Sogndal kommune. Olstad, T.M. & Haugen, A. 1997005 Begrensing av skader på kulturlag i middelalderbyene.Reed, I.W. 1997006 Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiske undersøkelser.Sellevold, B.J. 1998007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i Oslo 1989-1997. En kilde tiløkt kunnskap om klosterets bygningshistorie. Hauglid, L. 1998008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie. Storsletten, O. 1998009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård i middelalderen?Seminarrapport Brendalsmo, A.J. (Red.) 1998010 Picts and Vikings at Westness. Anthropological investigations of theskeletal material from the cemetery at Westness, Rousay, Orkney Islands.Sellevold, B.J. 1999011 Twelve whalers from Svalbard. Skeletal remains from Liknesset onthe Vasa peninsula. Sellevold, B.J. 20002. NIKU Oppdragsmeldinger001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak: utredning avkonsekvensene for kulturminnet. Dunlop, A.R. 1995002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsenemars 1995 og innstillinger til det videre arbeidet i 1995.Dunlop, A.R. 1995003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja, Skaun k, Sør-Trøndelag:Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J. 1995004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelser i Skagen 18,Stavanger. Dunlop, A.R. 1995005 Clemenskirkeruinen 1994. Saxegaardsgate 11, Gamlebyen, Oslo:Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J. 1995006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1995007 Registrering av nasjonale kulturminner. Delprosjekt: Forslag til oppbyggingav en database til registrering av bevaringstilstanden for kirkekunst ogveggfast dekor i kirker og fredede bygninger. Sommer-Larsen, A. 1995008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker. Kulturminner ogkulturmiljø, KU-fase 2. Skar, B., Hov, K. & Tønnesen, T. L. 1995009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. Fagrapport Kulturminner ogkulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L. B. ,Tønnesen, T. L. & Bergstøl, J. 1995010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt med rydningsrøyser påForsand gnr. 41 bnr. 6, Forsand i Rogaland. Prøsch-Danielsen, L. 1996011 Befaring og rådgiving for kulturetaten i Hedmark Fylkeskommuneetter flommen i Østerdalen, juni 1995. Brænne, J. 1995012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. Undersøkelser ogkonservering av malt dekor fra middelalderen. Gundhus, G. 1996013 Domkirkegården i Trondheim. En evaluering av arkeologiskeinteresser i området. Reed, I.W. 1995014 Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita, Trondheim,1995-1996. Towle, B., Booth, A.H. & Sandvik, P.U. 1996015 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480 Nonneseterkvartalet1995 & 1996. Dunlop, A.R. 1996016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune i Vestfold. Befaring ogfargeundersøkelser 1995-96. Konservering av et 1700 talls papirtapet1997. Brænne, J. & Heggenhougen, B. 1998017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo.Konsekvensutredning. Kvalitetssikring tema Kulturmiljø.Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1995018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø.Skar, B., Hauglid, M. & Steinlien, O. 1996019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487 Nonneseterkvartalet, 1996.Dunlop, A.R. 1997020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune i Oppland. Konservering.Hauglid, L.K. 1996021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen. Utredning av kulturminnerog kulturmiljø. Konsekvensutredning.Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1996022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansund kommune. Tilstandsbeskrivelseog forslag til konserveringstiltak 1993. Olstad, T.M. 1996023 Den middelalderske Kristusfiguren fra Otterøy kirke, Namsos kommunei Nord-Trøndelag. Et konserveringsprosjekt. Frøysaker, T. 1996024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet. Undersøkelser, konserveringog restaurering. Gundhus, G. 1996025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser. Norsted, T. 1996026 Kaupanger stavkirke / De Heibergske Samlinger: Kristi Oppstandelsemalt av A. Askevold 1865. Konservering og restaurering.Andresen, J. & Gundhus, G. 1996027 Madonna med barnet. Konservering og restaurering av en polykromtreskulptur fra 1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark.Olstad, T.M. 1996028 Rapport fra seminar om Norges kirker 21.november 1996.Fikkan, A. 1996029 Videreføring av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal.Konservering av limfargedekor i kor og skip. Olstad, T.M. 199685

niku oppdragsmelding 099Forts. NIKU Oppdragsmeldinger030 Damsgård. Fargeundersøkelser 1985-1988-1993. Systematisering ogtolking av funn samt restaureringsforslag. Frøysaker, T. & Solberg, K. 1996031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser i Nedre Langgate,Tjømegaten og Pelagoskvartalet, Tønsberg. Gansum, T 1997032 Arkeologiske undersøkelser og overvåking i Nedre Langgate 30E,Tønsberg. Problematikk omkring typer og bruk av kvistnagler.Gansum, T. 1997033 Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold 1996.Edvardsen, G., Gansum, T., Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E. 1997034 Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark 1996.Gansum, T. & Sønsterud, K.E. 1997035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner og kulturmiljøer.Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. & Tønnesen, T.L. 1997036 Diverse arkeologiske oppdrag i og omkring Bergen 1995-96.Dunlop, A.R. 1997037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland.Undersøkelser, konservering og restaurering. Bratlie, E. 1997038 Innberetningen om de arkeologiske undersøkelsene vedUtstein Kloster 1995. Dunlop, A.R. 1997039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta-Kongsvinger. Kulturminnerog kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui, L.M. 1997040 Konservering av limfargedekor i Nore stavkirke. Solberg, K. 1997041 Decorations and wall-paintings in vernacular buildings, burial sites,monasteries and temples. Mission for NORAD and the Norwegian Directoratefor Cultural Heritage to The Peoples Republic of China and TibetAutonomous Region. Brænne, J. 1997042 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Skien kommune, Telemark 1997. Sollund, M.-L.B. 1997043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene26-30.05.97. Dunlop, A.R. 1997044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM 528 Nonneseter/Bystasjonen, 1997. Dunlop, A.R. 1997045 Bygninger - Samlerapport 1994-1996. Gundhus, G.(red.) 1997046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden, Hamar, 1996.Nondal, N.T., Roll-Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T. 1997047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsaker kommune.Behandling av to dekorerte rom. Olstad, T.M. 1997048 Objekter - samlerapport 1994-1996. Gundhus, G.(red.) 1997049 Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et 1700-talls monumentaltoljemaleri på papir. Konservering og restaurering. Norsted, T. 1997050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser, konservering og restaureringav dekorert kortak fra ca 1700. Bratlie, E., Kusch, H. J., Sommer-Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) 1997051 Konservering av den middelalderske Kristusfigur fra Leksvik kirke,Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Frøysaker, T. 1997052 Museumsbygninger i Hedmark fylke. Undersøkelser og evalueringer.Brænne, J. 1997053 300 kV-I Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredning for kulturminnerog kulturmiljø. Justerte alternativer. Helliksen, W. 1997054 Mindre arkeologiske overvåkinger og undersøkelser i middelalderbyeneTønsberg og Skien 1997. Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E. 1997055 Utgravningene ved vestfronten av Nidaros domkirke. Del I og II.Reed, I., Kockum, J., Hughes, K. & Sandvik, P.U. 1997056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet 1996-97.Dunlop, A.R., Gellein, K. & Hommedal, A.T. 1997057 Arkeologiske undersøkelser ved Vincens Lunges gate 19/21,Nonneseterkvartalet i Bergen, 1997. Dunlop, A.R. 1998058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konservering av 1700-talls limfargedekor.Olstad, T.M. 1997059 Arkeologisk undersøking på Klosteret, Bergen 1997-98.Vevatne, K. 1998060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkka i Oslo.Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. & Olstad, T.M. 1998061 Arkeologiske undersøkelser i og omkring Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenning2, Bergen 1996-97. Dunlop, A.R. 1999062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune i Vestfold. Innvendig fargeundersøkelse.Heggenhougen, B. 1998063 Konservering av predellan til altartavlan i Rödenes kyrka, Markerkommune i Østfold. Gjertsen, R. 1997064 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, 1997.Binns, K.S. 1998065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe. Norsted, T. 1998066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate, riksveg 308,Tønsberg kommune. Edvardsen, G. 1998067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane.Konservering og restaurering 1996-1998. Gundhus, G. 1998068 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Tromsø kommune, Troms, 1997. Holm-Olsen, I.M. 1998069 Mindre arkeologiske overvåkninger og undersøkelser i tilknytning tilmiddelalderkirker og -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold, 1997Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud, K. 1998070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk overvåking og undersøkelser1996-1997. Edvardsen, G., Gansum, T. 1998071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiske utgravinger på Sørenga iOslo. Molaug, P.B. 1998072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader 1997. Samlerapport.Hauglid, L., & Gundhus, G. (red.). 1998073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport 1997. Christie, H.,Hauglid, L., Norsted, T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) 1998074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg på Melkøya, Hammerfest kommune.Konsekvenser for samiske kulturminner.Johnskareng, A. & Holm-Olsen, I.M. 1998075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, Åsgårdstrand, 1998.Olstad, T.M. 1999076 Konservering av bemalte veggplanker fra Ål stavkirke, Buskerud.Olstad, T.M. 1999077 Avslutning av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal.Olstad, T.M. 1999078 Fortidsminne i dagens landskap. Status for automatisk freda kulturminnei Voss kommune, Hordaland i 1998. Fasteland, A. 1999079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune, Hordaland.Delprosjekt 1: Undersøkelser og forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet.Brænne, J. 199986

niku oppdragsmelding 099Forts. NIKU Oppdragsmeldinger080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelser og konserveringsarbeider1996-1998. Solberg, K. 1999081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet 1997-98.Dunlop, A. R., Gellein, K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø. 1999082 Samiske kulturminner og kulturlandskap i Mauken-Blåtind øvingsogskytefelt. Utvikling av en GIS- og fjernmålingsbasert metode.Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik, H. 1999083 Flahammar gård, Luster kommune i Sogn og Fjordane. Konserveringav panelen till två 1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R. 1999084 Arkeologiske undersøkelser ved Vincent Lunges gate 19/21,Nonneseterkvartalet i Bergen, 1998. Dunlop, R.A. 1999085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelse av interiøret, 1998.Solberg, K. 1999086 Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsø kommune, Troms.Konsekvenser for samiske kulturminner og kulturmiljø.Buljo, T.-H. & Holm-Olsen, I. M. 1999087 Fornyelse av reguleringskonsesjon for Mjøsvatn, Vinje og Tinn kommuneri Telemark. Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner.Risbøl, O. 1999088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak. Samlerapport 1998.Gundhus, G. (red.) 1999089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser – Tilstand – Tiltak. Samlerapport1998. Gundhus, G. (red.) 1999090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagring og vedlikehald avinnandørs metallgjenstandar. Bjørke, A. 1999091 På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppen i Romfo kirke,Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Gundhus, G. & Winnes, M. 2000092 Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering, sikring og dokumentasjon.Sommer-Larsen, A. 2000093 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt Østlandet, Åmotkommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl, O.,Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E., Høgseth, H.B., & Bjune, A. 2000094 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. Ingeniørbrigadensarkiv hos Riksantikvaren. Korff, K. 2000095 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland.Konservering 1999/2000. Frøysaker, T. 2000096 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Grong kommune, Nord-Trøndelag. Binns, K.S. 2000097 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Gjesdal kommune, Rogaland 1999. Haavaldsen, P. 2000098 –099 Bygninger, interiører og gjenstander: Samlerapport 1999. Gundhus,G. (red.) 2000100 Asker kirke, Asker kommune i Akershus. Bevaring av kirkensbarokke inventar. Stein, M. 20003. NIKU Temahefter001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk og metodisk tilnærmingtil planlegging og praksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S. 1996002 Saving art by saving energy. Olstad, T.M. & Stein, M. 1996004 Landskapet som historie.Brendalsmo, J., Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M. 1997005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis;Area C. Revised stratigraphic Analysis: Areas A, B and K. McLees, C. 1998006 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse:Delfelt D. Petersén, A. 1997007 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse:Delfelt E. Saunders, T. 1997008 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic analysis:Area F. Saunders, T. 1997009 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analys:Delfält G. Olsson, A. & Pettersén, A. 1997010 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis:Area H. McLees, C. 1998011 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse:Delfelt M og I. TegltypologiLarsson, S., Hommedal, A.T., & Nordeide, S.W. 1999012 Excavations in the Archbishop’s Palace: Methods, Chronology andSite Development. Nordeide, S.W. (ed) 2000013 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Aktivitet og plantebrukbelyst ved botaniske analysar. Sandvik, P.U. 2000014 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Arbeidsstyrke oglønnsforhold ved erkebispesetet i 1530-årene. Nissen, H.A. 1998015 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Parasittologisk undersøkelse av latriner. Hartvigsen, R. 1997016 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Erkebiskopens armbrøstproduksjon. Booth, A. H. 1998017 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Kosthold og erverv iErkebispegården. En osteologisk analyse. Hufthammer, A.K. 1999018 –019 –020 –021 –022 –023 Steinvikholm slott - på overgangen fra middelalder til nyere tid.Nordeide, S.W. 2000024 (ledig nummer)025 Registrering av fornminner for Det økonomiske kartverket 1963-1994. Skjelsvik, E. 1998026 Dendrokronologi og bygningsforskning.Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O. 1998027 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer Forskningom norske middelalderbyer. Seminar april 1998. Molaug, P.B. (red.)1998028 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer 1996-2000.Registre ved bygravninger. Red. Molaug, P.B. og Nordeide, S.W. 1999029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, kultur og natur i Rørosområdet.Daugstad, K. (red.) 1999003 «Utkantens håndverkere og arbeidere». En aktivitetsanalyse av «Nordrebydel» i middelalderens Tønsberg. Avhandling til magistergrad i nordiskarkeologi ved Universitetet i Oslo, høsten 1995. Ulriksen, E. 199687

niku oppdragsmelding 099Forts. NIKU Temahefter030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, BryggensMuseum 23-25.03.98. Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) 1999031 NIKU 1994 - 1999. Kulturminneforskningens mangfold.Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen, E. (red.) 1999032 NIKU strategisk instituttprogram 1996-2000 Hus i Norge. Kilder omhus. Skriftlige kilder, bilder, muntlige kilder. Horgen, J.E. 20002000-4 Om handsaming av metallgjenstandar med verneverdi.2000-5 Om kalvariegruppen i Romfo kirke.2000-8 Om bygningshistoriske kilder.2000-10 Om Kongsberg kirkes glasslysekroner fra omkring 1760.2000-11 Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden.033 Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjon og fargesetting av enmiddelaldersk gravplate. Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord, M. 20004. NIKU Fakta-ark1995-25 Om 1500-talls bonader i Setesdal.1996-6 Om utgravinger i Domkirkegården i Trondheim.1996-8 Om gravfunn på Hadseløya i Vesterålen.1996-13 Om Lydvaloftet på Voss.1996-20 Om kulturminner og E18 gjennom Oslo.1997-6 Om kvistnagler fra Tønsberg.1997-7 Om kristusfigur fra Otterøy kirke.1997-13 Om konservering i Nore stavkirke.1997-19 Om ødeleggelse av kulturminner i Skien kommune.1997-22 Om historiske vandringer i Trondheim.1998-2 Om konservering og restaurering av 1700-talls maleri iVevelstad kirke.1998-4 Om skader på kulturlag i middelalderbyer.1998-12 Om utgravingene i Erkebispegården.1998-15 Om ødeleggelse av kulturminner i Trondheim.1998-16 Om Fuglefrisen i Olavsklosteret i Oslo.1998-17 Om konservering og restaurering av altertavlen i Førde kirke.1998-20 Om to båtvrak fra 1600-tallet funnet på Sørenga i Oslo.1998-22 Om arkeologiske utgravinger av Vestfrontplassen iTrondheim.1998-24 Om armbrøstproduksjon i Trondheim.1999-2 Om utgravninger på Tønsberg torv.1999-6 Om konserveringen av 19 bemalte veggplanker i Ål stavkirke.1999-8 Om kosthold og erverv i Erkebispegården i Trondheim.1999-9 Om fargene i Kiøsterudgården i Åsgårdstrand.1999-14 Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeider vedStiftsgården i Trondheim.1999-16 Om jubileumstemaheftet «NIKU 1994-1999– Kulturminneforskningens mangfold».1999-18 Om GIS og samiske kulturminner i Mauken-Blåtind øvingsogskytefelt i Troms.1999-19 Om fargeundersøkelser i Bamble kirke i Telemark.1999-20 Om grindbygde hus i Vest-Norge.88