kan du lese her, i PDF-format. - Universell Utforming

Foto: MariofForord”Regionalplan for et inkluderende samfunn”har sitt utgangspunkt i ”Handlingsplan foretnisk likestilling 2003–2007 ”, som ble vedtattav fylkestinget 01.11.05. Denne planen harnå blitt utvidet til også å gjelde feltene høyalder, seksuell orientering og funksjonsevne, itillegg til etnisk bakgrunn. For hvert av de firefeltene settes fokus på inkludering i forhold tilutdanningssystemet, arbeidslivet, offentligetjenester, fritids- og kulturaktiviteter og detpolitiske liv.Gjennom dette ønsker vi å få til en merhelhetlig og tverrsektoriell tilnærming tilproblemene og å distansere oss fra sneversektortenking. Det har vært et mål å få framat det ikke handler om grupper mennesker,men om individer. Menneskerettigheter,.diskrimineringsvern og folkehelse har..dannetviktige ledelinjer i arbeidet med å utvikleplanen.Planen er en strategisk plan med en handlingsdelog er i utgangspunktet utarbeidetmed fylkeskommunen som ståsted. Envesentlig del av strategiene og handlingspunkteneinvolverer kun fylkeskommunen,men mye av fylkeskommunens virksomhetskjer i samspill med andre aktører, bådeoffentlig, privat og frivillig sektor og dette.gjenspeiles i planen.Vi takker alle som har bidratt i arbeidet medå komme fram til dette plandokumentet ogser fram til et konstruktivt samarbeid med deforskjellige aktører/partnere i arbeidet med åfå gjennomført tiltakene som er foreslått...Hilde Gunn Bjeldeleder for styringsgruppen3

mangfoldsarbeid er sektorovergripende.og forutsetter:1) samarbeid mellom alle samfunns.sektorerog forvaltningsnivåer og2) at konkrete tiltak planlegges, utvikles ogiverksettes i et forpliktende samarbeid..mellomberørte parter.Nedenstående illustrasjon (Dahlgren/Whitehead, 1991), viser at mange viktigehelsefaktorer påvirkes både av personlige ogpolitiske valg, og synliggjør betydningen avtverrsektorielle arbeidsmåter. ”Folks..personligelivsstil er integrert i sosiale normer og nettverkog i leve- og arbeids.vilkår, som i sin tur errelatert til det sosioøkonomiske miljøet i videreforstand”Rogaland fylkeskommunes regionalplan foret inkluderende samfunn er også et folkehelsetiltakmed fokus på..utfordringer i Rogalandknyttet til inkludering og..diskriminering innenfire relasjonelle felt:.1) Etnisk bakgrunn.2) Høy alder.3) Seksuell orientering.4) FunksjonshemningPlanen er blitt til i samarbeid med berørte parter,og det fokuseres på hvordan utfordringenekan løses gjennom bidrag fra ulike samfunnsaktørersom fylkes.kommune, kommune, stat,næringsliv og frivillig sektor.5

3 Hovedutfordringerfor de enkelte feltSom en del av planprosessen ble det.utarbeidet et notat som fokuserer på.utfordringer innen de fire feltene:..1) Etnisk bakgrunn.2) Høy alder.3) Seksuell orientering.4) FunksjonshemningNotatet er et vedlegg til planen og hartittel ”Utfordringsnotat til RogalandFylkeskommunes arbeid med Regional planfor et inkluderende samfunn”. Det er ført ipennen av Vassenden og Blomgren i IRIS ogdatert 26.3.2009.Utfordringsnotatet ble sendt til representanterfor de fire feltene som en del av bakgrunnsmaterialetfor de to arbeidsseminarene den17.4.2009 og 18.9.2009. Sammen med utfordringsnotatetdanner innspillene fra disseseminarene to av hovedfundamentene fordette planarbeidet.I arbeidet med å finne fram til inkluderingsutfordringeneble det lagt ekstra vekt på åbelyse forholdene i Rogaland. Årsaken til detteer at nasjonale utredninger om integrasjon oginkludering ofte bygger på forholdene i Osloregionen.Situasjonen andre steder i landet ersom regel annerledes, med mindre minoritetsmiljøerbåde når det gjelder etnisitet, livssynog seksualitet og den etnisk segregasjon ersom regel også mindre. Dersom inkluderingspolitikkeni for stor grad bygger på utfordringenei Oslo-regionen, vil det lett kunne oppstået gap mellom overordnet inkluderingspolitikkog det lokale behov i andre deler av landet.Der det finnes nasjonal statistikk brutt ned påregionalt nivå (www.ssb.no), er dette benyttet.Videre er en del regionalt..produsert statistikklagt til grunn.Generelt er det gjort forsøk på å finne spesifikkeutfordringer for Rogaland, men i sværtmange tilfeller har slik informasjon ikke værttilgjengelig og utfordringene..refererer da tilgenerelle problemer for landet.Under arbeidet med å finne fram til utfordringeneved inkludering i Rogaland ble det erfartat den regionale statistikken sviktet på flere avområdene. Dette bør tas hensyn til under videreutviklingav det regionale statistikkverktøyetfor vårt fylke.Vold, både fysisk og psykisk, er generelt etproblem i samfunnet som må bekjempes. Itillegg til kvinner og barn, så er samtlige avde fire gruppene vi har valgt å fokusere på idette planarbeidet utsatte i så måte. Delvis harvolden utgangspunkt i kultur og miljø, men denkan også ha andre årsaker av mer psykiskkarakter. Uansett årsak, så er det et resultatav uakseptable holdninger og måten å tilnærmeseg problemet på vil være å jobbe medholdningsendringer.Barn er en utsatt gruppe som ikke alltid i likestor grad er i stand til å forsvare sine rettigheter.Det er et generelt samfunnsansvar åsørge for at barns rettigheter blir respektert ogoverholdt.De viktigste utfordringene kan..oppsummeres itabellform som følger:8

3.1 Etnisk bakgrunnOmrådeArbeidslivetØkonomi og levekårBarnehageBarnehage og grunnskoleVideregående skoleUformelle læringsarenaerFrivillig sektorHelse- og velferds tjenesterBoligspørsmålHoldningerPolitisk deltakelseUtfordringHøyere arbeidsledighet blant ”ikke-vestlige innvandrere” enn for befolkningen ellers.Rogaland er imidlertid det fylket med lavest ledighet blant innvandrere: 2,1%, mot 3,1%i landet som helhet. ”Ikke vestlige innvandrere” er overrepresentert i lavstatusyrker oger ofte utsatt for useriøse arbeidsgivere som ikke følger spillereglene i arbeidslivet.”Ikke-vestlige innvandrere” er negativt overrepresentert i levekårs statistikker;fattigdom er på mange måter et ”innvandrerfenomen” i Norge.Barnehager er vesentlig for kultur- og norskferdigheter, så minoritets miljøersutstrakte bruk av kontantstøtten kan være negativt. Andelen ikke-vestligebarn i Rogaland som bruker kontantstøtte har vært synkende siden 2000,og er lavere enn for landet sett under ett. Andelene i de store bykommuneneStavanger og Sandnes er imidlertid nesten på nivå med nivået i Oslo.Det er avdekket et behov for bedre språklig kompetanse på dette nivåeti forhold til elever med flerkulturell bakgrunn (morsmål og norsk somandrespråk), samt flerkulturell kompetanse, f.eks. minoritetsrådgivere.Frafallet blant ungdom med innvandrerbakgrunn er mye større enn for gjennom snittetav ungdom. Mens 31% av alle som startet grunnkurs i 2002 ikke hadde oppnåddstudie- eller yrkeskompetanse i 2007, var det tilsvarende tallet for innvandrere 48%.De aller fleste innvandrere har behov for informasjon og kunnskapom mange sider ved samfunnet. Det er ønskelig at dette kan skjepå en uformell og naturlig måte og i kjente omgivelser.Minoriteter er ofte aktive i frivillig arbeid gjennom etnisk eller innvandrer baserteorganisasjoner og gjennom trossamfunn, men i mindre grad i det bredere frivilligearbeidet, som f.eks. innen idretten og friluftsliv. Gutter med innvandrerbakgrunner imidlertid betydelig mer aktive i frivillig arbeid enn jenter når det gjelderidrett. Foreldre til barn med minoritetsbakgrunn er generelt lite aktive.Innvandrerbefolkningen er overrepresentert i bruk av sosialstønad, menunderrepresentert i bruk av omsorgstjenester for eldre, delvis fordigruppen er yngre enn landsgjennomsnittet. Hvis minoritets befolkningeni økende grad blir brukere av omsorgstjenester for eldre, vil dette kunneaktualisere spørsmål om kulturelt eller religiøst tilpasset omsorg.Det er lite tendenser til segregering og sterk boligkonsentrasjon i byområder i Rogaland.På spørsmål om kulturelt mangfold og om syn på innvandreres forhold til velferdsordningerog arbeidsliv, fremstår rogalandsbefolkningen noe mindre imøte kommendeenn landsgjennomsnittet. Forskjellene er imidlertid svært små. Utfordringeneligger i å få øket kunnskapsnivået i samfunnet om innvandrere generelt.Statistikk viser at innvandrerbefolkningen er mindrepolitisk aktive enn befolkningen generelt.9

3.2 Høy alderOmrådeØkonomiHelsesituasjon og tilgangpå helse tjenesterEldre innvandrereYrkes-deltagelseUtfordringAndelen som har ”vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes”er nesten dobbel så høy blant aldersgruppen 30–49 år som blant de 67 år ellereldre. Eldre generelt har ikke spesielle utfordringer når det gjelder økonomi.Å bli eldre er en prosess som medfører slitasje. Eldre er derfor over representertnår det gjelder funksjonsnedsettelser og varige sykdommer. Kommunenehar ansvaret for pleie- og omsorgssektoren med fokus på boliggjøring, dvs.hjemmehjelpstjenester og tilrettelegging av boliger (omsorgsboliger). Avinnbyggere over 80 år i Rogaland mottar 34,8 prosent hjemmetjenester mot 37prosent for landet, dette kan imidlertid reflektere forskjeller i helsetilstand.De kommende årene vil Norge få en populasjon av eldre ikke-vestlige innvandrere somer helt unik i Norges historie. For aldersgruppene 50-66 år, dvs. aldersgrupper somkun om noen år vil være å betrakte som eldre, kommer de største gruppene ikkevestligeinnvandrere fra Pakistan, Bosnia-Hercegovina og Vietnam. Dette vil innebærespesielle utfordringer for eldreomsorgen. (Jfr. Helse- og velferdstjenester i tabell 1.)Yrkesdeltagelse for eldre er noe lavere i Rogaland enn i landet totalt.Aldersdiskriminering: I en kartlegging av 600 næringslivsledere innrømmet 13prosent å ha unnlatt å ansette eller forfremme arbeidstakere pga alder; aldersdiskrimineringer et spesielt stort problem i det private næringsliv.Det viktigste for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i yrket er roligere tempo;det som betyr minst er sosialt miljø og muligheter til å følge med i faget.DigitaleskillelinjerDeltagelse i kulturelle ogfysiskeaktiviteterBruk og mestring av PC og internett er viktig for deltakelse i informasjonssamfunnet.De eldste har generelt lavere kompetanse her. Dersom denframtidige utviklingen fortsetter i samme takt kan en risikere at dagensyngre selv vil være digitale analfabeter i forhold til egne barnebarn.Det er klare endringer i preferanser ift. alder. For noen kulturtilbud, Idrettsarrangementog Kino, er det en dramatisk nedgang i interessen, mens det for de mer høykulturellekulturformene, Klassisk konsert og Opera, er en økning i interesse.Også for denne gruppen er det klare sosiale forskjeller i forhold til kulturdeltakelse.Generelt er deltakelsen lav blant de eldre. Nedgangen og den relativt lavedeltagelsen kan skyldes at mange kulturtilbud ikke er godt tilrettelagt for eldre.Det er behov for tilbud om fysisk aktivitet for denne gruppen.Ikke minst i et folkehelseperspektiv og med tanke på forebygginger det en utfordring å få på plass et tilfredsstillende tilbud.PolitiskdeltakelseSeniorers deltagelse i folkevalgte forsamlinger er relativt lav, men seniorer er relativtgodt integrert i andre former for politisk deltakelse (valgdeltakelse, deltakelsei organisasjoner og diskusjoner om politikk). De politiske partiene står overfor en utfordring om å trekke eldre mer aktivt med i partipolitisk arbeid.10

3.3 Seksuell orienteringOmrådeBarnehage og barneskoleUngdomsskoleVideregående skoleArbeidslivUtfordringKunnskapen om seksuell orientering er generelt lav i barnehager ogskoler. Det ligger en utfordring i å få synliggjort tematikken for unge,og dermed senke terskelen for å tale og reflektere om temaet før denenkelte entrer livsfasen der seksuell orientering vanligvis avklares.”Homofobisk erting” er et problem i ungdomsskolen.Homofile og lesbiske opplever ofte ikke egen barndom som særlig problematisk, men iungdomstid og tidlig voksenliv møter de utfordringer forbundet med prosessen med åavklare sin seksuelle orientering. Videregående skole er en viktig arena for inkludering.Generelt er det høy åpenhet rundt alternativ seksuell orientering i norsk arbeidsliv,men flere homoseksuelle opplever mobbing i arbeidslivet. Arbeidstakeresom blir holdt utenfor sosiale fellesskaper på arbeidsplassen, er overrepresentertift. angst- og depresjonssymptomer og selvmordstematikk.Fritid, kultur og frivillig sektor Det er generelt liten grad av åpenhet rundt seksuell orientering i frivillig sektor.Problemene er særlig påtakelig i idretten, både innen den aldersbestemte og senior.Religion og etniskeminoriteterHelse og levekårHomofili innen religiøse miljøer er et felt som skaper spenninger mellomgrunnleggende rettigheter som trosfrihet og diskrimineringsvern. Emneter tabuisert i mange lavkirkelige og minoritetsreligiøse miljøer.Det er en høyere andel selvmordsforsøk og psykiske helseproblemer blant homofile enni befolkningen ellers; andelene er aller høyest blant homofile med minoritetsbakgrunn.Homofile og lesbiske er langt mer eksponert for vold, trakasseringog trusler enn det som er vanlig i befolkningen ellers.HoldningerI forhold til offentlig anerkjennelse av homofili fremstår rogalandsbefolkningen somnoe mer restriktiv enn landsgjennomsnittet, selv om forskjellene ikke er store.3.4 FunksjonsevneOmrådeDiskrimineringUtdannelseYrkesdeltakelseUtfordringDet foregår en del diskriminering av personer med funksjonsnedsettlese i hverdagen.Bare 17 prosent av funksjonshemmede har høyere utdannelse mot 23 prosentav befolkningen ellers. For de yngste aldersgruppene er imidlertid andelen medhøyere utdannelse blant funksjonshemmede noe høyere enn blant unge ellers.Utfordringene med å studere blant unge personer med funksjonsnedsettelserdreier seg primært om å organisere hverdagen og å delta i studentaktiviteter.Kun halvparten av alle med nedsatt funksjonsevne er i arbeid og denne andelenhar vært stabil de siste årene. Problemene er størst for funksjonshemmedemed minoritetsbakgrunn. 53 prosent av sysselsatte med funksjonsnedsettelserhar én eller flere tilpasninger på sin arbeidsplass.11

3.4 Funksjonsevne (forts.)OmrådeTransportTilgjengelighetDigitale skillelinjerTilgang til fritidsaktiviteterUtfordringFunksjonshemmedes problemer med å reise kollektivt er knyttet tilhele transportkjeden. Transportsystemet omfatter transport midlene oginfrastrukturen. Alle elementer i transportsystemet må ha universell utformingfor at hele reisekjeden skal kunne sies å være godt tilrettelagt.Regjeringen har vedtatt å bruke Plan- og bygningsloven til å sikre universellutforming, dvs. universell tilgang til offentlige friområder og til både offentlige ogprivate bygninger. Dette fører til at kravene til oppfølging er blitt vesentlig skjerpet.Funksjonshemmede kan ha spesielle utfordringer med å nyttiggjøreseg elektronisk informasjon på offentlige nettsteder.Funksjonshemmede deltar relativt hyppig i fritidsaktiviteter mensde er unge, men det er en tendens til marginalisering over tid nåraksjonsradiusen for ikke-funksjonshemmede unge øker.Det eksisterer ikke et fullgodt fritidstilbud for alle typer funksjonshemmede.Barn og unge med multihandikap og andre med meget alvorlige ogkompliserte funksjonsnedsettelser har vanskelig for å finne egnet tilbud.Det er vanskelig å nå ut til minoritetsspråklige barn og unge mednedsatt funksjonsevne. Foreldres overbeskyttelse kan stå i veien forinkludering i det ordinære fritidstilbudet for barn og unge.Innvandrere medfunksjonshemningPolitisk deltagelseInnvandrere med funksjonshemninger står overfor spesielleutfordringer. Språk- og kulturforskjeller fører til at problemerpga. nedsatt funksjonsevne forsterkes for innvandrere.Personer med funksjonshemninger møter flere hindringer i forhold til politiskedeltagelse både når det gjelder fremkommelighet og tilgang til informasjon3.5 En sammenfatningUtfordringsnotat søker å identifisere de viktigste inkluderingsutfordringene i Rogaland fordelt.på de fire feltene 1) Etnisk bakgrunn; 2) Høy alder; 3) Seksuell orientering og 4) Funksjonsevne..Notatet viser at utfordringene for de fire feltene kan deles inn i fem former for inkludering.og kan fremstilles som en matrise med 20 celler:Inkludering i: Etnisk bakgrunn Høy alder Seksuell orientering FunksjonsevneUtdanningssystemet.Arbeidslivet.Ift. offentlige tjenester.Fritids- og kulturaktiviteter.Det politiske livKap. 1.1Kap. 1.2Kap. 1.3Kap. 1.4Kap. 1.5Kap. 2.1Kap. 2.2Kap. 2.3Kap. 2.4Kap. 2.5Kap. 3.1Kap. 3.2Kap. 3.3Kap. 3.4Kap. 3.5Kap. 4.1Kap. 4.2Kap. 4.3Kap. 4.4Kap. 4.5Planen har ett kapittel for hvert av de fire feltene. Innen hvert felt presenteres strategier og sentrale.aktører for oppnåelse av strategiene. Plandokumentet avsluttes med en handlingsplan.12

5 Strategier5.0 Overordnede strategierOmråde Strategi AktørerInkludering isamfunnet generelt0.1.1Styrke diskrimineringsvernet for den enkelte ved å etablere ordningersom sikrer at alle innbyggeres rettigheter blir respektertog fulgt av samfunnet generelt og spesielt av det offentlige0.1.2Sørge for at organisasjoner fra samtlige utsatte grupper får tilgang tillokaler og utstyr for å kunne utøve sine aktiviteter( Se også 1.4.3 og 3.3.4)0.1.3Sikre at Plan- og bygningslovens (Pbl.) krav om at hensynet til folkehelseog universell utforming blir ivaretatt i forbindelse med planleggetter Pbl. i kommuner og i fylkeskommunen (Se også 1.4.3)RfkKommunerRfkStatenKommunerRfk5.1 Etnisk bakgrunnDelmål: Å gi innbyggere i Rogaland muligheter for å delta i alle sider ved samfunnslivet og å styrkederes tilhørighet, uavhengig av etnisk bakgrunn.Område Strategi Aktører1.1Inkluderingi utdannings-systemet1.1.1Informere familier med minoritetsspråklig bakgrunnom hva barnehagetilbudet innebærer.1.1.2Sørge for at ansatte i både barnehager, grunnskole ogvideregående skole har kompetanse på flerkultur og språk.1.1.3Rekruttere flere lærere med minoritetsbakgrunn til å arbeidei barnehager, grunnskoler og videregående skoler.KommunerKommunerRfkStatenKommunerRfkUiS/Høgskoler1.1.4 Motvirke minoritetsungdoms frafall i videregående skole. Rfk, Kommuner1.2Inkludering iarbeidslivet1.1.5Ta initiativ overfor sentrale myndigheter for å sikre at barn fra alleinnvandrergrupper har lik rett til norskopplæring. (Se også 1.2.4)1.2.1Utvikle og ta konkrete grep for å øke andelen personer med minoritetsbakgrunni offentlig forvaltning ved å opprette egne praksisstillinger.1.2.2Ved hjelp av kompetansebygging/ informasjon å legge til rette for atpersoner med minoritetsbakgrunn blir ansatt i det privat næringsliv.RfkStatenKommunerKommunerRfkStaten/NAVRfkLO/NHONærings-foreninger14

Område Strategi Aktører1.2Inkludering iarbeidslivet1.3Inkludering ift. offentligetjenester1.4Inkludering i fritidsogkulturaktiviteter1.2.3Sørge for at firma som offentlige instanser gjør avtaler medog kjøper tjenester hos, har ryddige forhold til sine ansatte ogat de følger lover og regler som gjelder i norsk arbeidsliv.1.2.4Legge til rette for at alle som bor i Norge får nødvendig opplæringi norsk språk og kultur, og utvikle tilbud som er tilpassetde forskjellige målgruppene. Dette må også gjelde arbeidsinnvandrerefra EØS-land og deres familie. (Se også 1.1.5)1.2.5Tilby kvalifiseringsprogram for personer med minoritetsbakgrunnsom ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet.1.2.6Støtte entreprenørskap blant personer med minoritetsbakgrunn.1.2.7Sørge for at tilskuddsordninger fylkeskommunen disponerersom RUP etc. over blir gjort kjent blant innvandrergrupper.1.2.8Ta initiativ i forhold til sentrale myndigheter med tanke på å fåutarbeidet bedre retningslinjer for vurdering av kompetanse/kvalifikasjoner til personer fra andre land og spesielt forpersoner som kommer fra land utenfor EU/EØS.1.3.1Legge til rette for at det tas nødvendige hensyn til ulik etnisk og kulturellbakgrunn ved tilbud om offentlige helse- og velferdstjenester.1.3.2Legge til rette for økt rekruttering av helse- og velferds personellmed minoritets bakgrunn (Ses i sammenheng med 1.2.1)1.3.3Å legge til rette for at de arenaene som det er naturlig for innvandrere åoppsøke også blir benyttet til å gi informasjon om hvordan finne frami samfunnet og velferdsstaten. Her kan bibliotekene nevnes spesielt.1.4.1Stimulere og legge til rette for at frivillig sektor, ikke minst idrettenog friluftsorganisasjonene, blir en inkluderende møteplass for barn,ungdom og voksne med forskjellige etniske og kulturelle bakgrunner.1.4.2Legge til rette for at minoritets foreldresinvolvering i frivillig arbeid økes.1.4.3Legge til rette for at innvandrer organisasjoner får tilgang til lokalerog utstyr for å kunne utøve sine aktiviteter. (Se også 0.1.2)KommunerRfkStaten v/NAVLO/NHOKommunerRfkStaten v/NAVLO/NHONAVKommunerRfkInnovasjon NorgeRfkKommunerRfkStaten v/IMDi ogsentrale myndigheter(NOKUT)KommuneneStaten v/Helse-regioneneKommuneneStaten v/Helse-regioneneRfkKommuneneFrivililig sektorKommunerRfkFrivillig sektorRfkKommunerFrivillig sektor15

5.2 Høy alderDelmål: Å gi innbyggere i Rogaland muligheter for å delta i alle sider ved samfunnslivetog å styrke deres tilhørighet, uavhengig av alder.Område Strategi Aktører1.2Inkludering iarbeidslivet2.2Inkludering iarbeidslivet2.3Inkludering ift.offentlige tjenester2.1.1Utvikle og legge til rette for å øke kompetansenblant eldre innen IT2.2.1Legge til rette for at eldre skal kunne stå i arbeid sålenge de ønsker inntil oppnådd aldersgrense2.2.2Motarbeide aldersdiskriminering på arbeidsplassen.2.3.1Legge til rette for at eldre i alle kommuner skal halike muligheter til å bo i egen bolig lengst mulig.*KommunerRfk, StatenUtdanningsinstitusjonerLO/NHONæringslivetKommunerRfk , StatenLO/NHO, Næringslivet,KommunerRfk, StatenKommuner2.3.2Være følsomme for eldre innvandreres spesielle behovved utforming av helse- og velferdstjenester.KommunerStaten v/Helse-regionene2.4Inkludering i fritidsogkulturaktiviteter2.5nkludering idet politiske liv2.3.3Sørge for at offentlige IT-tjenester utformes slik atde i størst mulig grad kan benyttes av eldre.2.3.4Sørge for at de eldre, på en verdig måte kan motta hjelp ide tilfeller de ikke behersker offentlige IT-tjenester2.4.1Legge til rette for flere møteplasser for eldre.2.4.2Utvikle og tilby voksenopplæringskurs som dekker eldres behov.2.5.1Legge til rette for økning av andelen eldre ifolkevalgte organer (jf. Eldrerådene).2.5.2Å sørge for at Eldrerådet i størst mulig grad får uttalt segi saker som berører deres ansvarsområde.*KommunerRfk, StatenKommunerRfkStatenRfk, KommunerVoksenopplæringsorganisasjonerFrivillig sektorPolitiske partierKommunerRfkPolitiske partierKommunerRfk17

5.3 Seksuell orienteringDelmål: Å gi innbyggere i Rogaland muligheter for å delta i alle sider ved samfunnslivetog å styrke deres tilhørighet, uavhengig av seksuell orientering.Område Strategi Aktører3.3Inkludering ift. offentligetjenester3.4Inkludering i fritidsogkulturaktiviteter3.1.1Tilstrebe åpenhet rundt seksuell orientering ogalternative kjønnsuttrykk i skoleverket.3.1.2Arbeide målrettet for å motarbeide mobbing og trakasseringi utdannelsessystemet.3.1.3Øke læreres kunnskap om kjønn, seksualitetog normer knyttet til dette.3.2.1Arbeide for å bekjempe diskriminering, ekskludering eller usynliggjøringpå bakgrunn av seksuell orientering på arbeidsplassen.3.2.2Sørge for at personal- og arbeidsreglement ikke medfører direkteeller indirekte diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering.3.3.1Motarbeide psykiske helseproblemer blant LHBT-personerved hjelp av holdningskampanjer og informasjon.3.3.2Sørge for at informasjon om hvor personer kanhenvende seg med spørsmål knyttet til alternativ seksuellorientering må gjøres lett tilgjengelig for alle.3.3.3Heve helse- og omsorgsarbeideres kompetanse ift. LHBTpersonerog funksjonshemmede og deres spesielle behov.3.3.4Etablere egne tiltak for personer som ikke tør stå frammed sin seksuelle orientering – for eksempel ved å etablere”ufarlige” møteplasser (Se også 0.1.2)3.4.1Arbeide for at frivillig sektor, ikke minst idretten, skal væreen inkluderende møteplass, der det aktivt jobbes å utvikleholdninger mot diskriminering, ekskludering ellerusynliggjøring på grunn av seksuell orientering.KommunerRfk, StatenUtdannings institusjonertKommunerRfk, StatenUtdannings institusjonerKommunerRfk, StatenUtdannings institusjonerKommuner, RfkStaten, LO/NHONærings organisasjonerKommunerRfk, StatenLO/NHONærings organisasjonerKommuner, RfkStatenv/Helse-regioneneKommunerRfkStatenKommunerStatenv/HelseregioneneKommunerStatenRfkFrivillig sektorFrivillig sektorKommunerRfkStaten18

5.4 FunksjonsevneDelmål: Å gi innbyggere i Rogaland muligheter for å delta i alle sider ved samfunnslivet og å styrke deres.tilhørighet, uavhengig av funksjonshemning. Alle mennesker med kronisk sykdom og personer med funksjonsnedsettelsesom kan, skal få mulighet til å delta i samfunnslivet.Område Strategi Aktører4.1Inkludering iutdannelsessystemet4.2Inkludering iarbeidslivet4.1.1Legge til rette for at elever med nedsatt funksjonsevne kanvelge fagretning og studium etter ønske og evner.4.1.2Sørge for at læremateriell utarbeides og tilrettelegges vedat det stilles krav til forlagene slik at også elever med nedsattfunksjonsevne kan benytte seg av dem.4.2.1Arbeide mot diskriminering av personer med nedsattfunksjonsevne for stillinger de er kvalifisert for.4.2.2Styrke tiltakene overfor personer med funksjonsnedsettelse, i særdeleshetunge og eldre arbeidstakere og personer med dårlige levekår.4.2.3Arbeide for at offentlig og privat sektor skal legge til rette og etablereordinære arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne,eksempelvis gjennom kvotering eller positiv diskriminering.KommunerRfkStatenKommunerRfkStatenForlageneKommuner, RfkStaten v/NAVLO/NHOKommunerRfkStaten v/NAVLO/NHOKommunerRfkStaten v/NAVLO/NHO19

5.4 Funksjonsevne (forts.)Område Strategi Aktører4.2Inkludering iarbeidslivet4.3Inkludering ift.offentlige tjenester4.4Inkludering i fritidsogkulturaktiviteter4.5Inkludering idet politiske liv4.2.4Arbeide for helsefremmende, rehabiliterende og tilretteleggendetiltak på arbeidsplassen for at flere skal klare å stå i jobbenetter at de er rammet av sykdom og funksjonsnedsettelse.4.3.1Sørge for at offentlige transptorttjenester og tilhørende infrastrukturkan benyttes av personer med nedsatt funksjonsevn.4.3.2Sørge for at offentlig sektor utformer IT-baserte tjenester slik atdisse også kan benyttes av personer med nedsatt funksjonsevne.4.3.3Sørge for at personer med nedsatt funksjonsevnehar full tilgang til offentlige bygninger.4.3.4Sørge for at en så stor del som mulig av nye boligerutformes med tanke på personer med nedsattfunksjonsevne iht. Plan- og bygningsloven.4.3.5Sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne har tilgangtil arrangementer Rogaland Fylkeskommune har ansvar for.4.4.1Bidra til at frivillige organisasjoner i Rogaland fokuserer på inkluderingav personer med nedsatt funksjonsevne uavhengig av alder.4.4.2Sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne har full tilgangtil et representativt utvalg av områder for friluftsliv.4.5.1Sørge for at valglokaler er tilgjengelig forpersoner med nedsatt funksjonsevne4.5.2Sørge for at møtelokaler som brukes til politisk aktivitet er tilgjengeligfor personer med nedsatt funksjonsevne4.5.3Å i størst mulig grad sørge for at FFH får uttalt segi saker som berører deres ansvarsområde4.5.4Å sørge for at politiske saker blir lett tilgjengelig for personermed nedsatt funksjonsevne (hørsel, syn og lignende).4.5.5Å arbeide for at personer med funksjonsnedsettlese ikkeblir straffet økonomisk for å delta i politisk arbeid.KommunerRfkStaten v/NAVLO/NHORfkTrafikkselskapeneKommunerRfkStatenKommuner, RfkStatenv/RiksantikvarenKommunerRfkStatenNæringslivetRfkFrivillig sektorKommunerRfkStatenKommunerRfkStatenKommunerRfk, StatenPolitiske partierRfkKommunerRfkStatenKommunerRfkStaten20

6 BakgrunnsmaterialeFølgende fylkeskommunale planer forsøkt innarbeidet:– Fylkesplan for Rogaland 2006–2009– Fylkesdelplan for Universell Utforming 2007–2011– Handlingsplan for folkehelse 2006–2010– Handlingsplan mot diskriminering på..bakgrunn avseksuell legning (2009)– Handlingsplan for etnisk likestilling 2003–2007.En liste over en del av Stortingsmeldinger/NOU-er desenere år som berører disse temaer:– NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern– St.meld. nr. 18 (2007-08). Arbeidsinnvandring– St.meld. nr. 11 (2007-08). På like vilkår: Kvinners rettigheterog likestilling i utviklingspolitikken– St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosialehelseforskjeller– St.meld. nr. 9 (2006-07) Arbeid velferd og inkludering– St.meld. nr. 6 (2006-07) Om seniorpolitikken– St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter ogmening– St.meld. nr. 49 (2003–04) Mangfold gjennom inkluderingog deltagelse– St.meld. nr. 40 (2002-03) Nedbygging av funksjonshemmedebarrierer– St.meld. nr. 25 (2000-01) Levekår og livskvalitet forhomofile og lesbiske i Norge– NOU 1998: 18 Det er bruk for alle(Listen er ikke uttømmende)Internasjonalt:– EUs ”Green paper” ”Equality and non-.discriminationin an enlarged European Union” fra 2004. Fra forordetkan vi trekke fram, sitat:.”Our objective should be to ensure that the EU’s frameworkfor combating discrimination on all of the relevantgrounds is effectively implemented and enforcedacross the enlarged Union.”Områdene som nevnes spesielt er: “– to tackle discriminationon grounds of racial or ethnic origin, religionor belief, age disability and sexual..orientation.”.EUs “White Paper on Intercultural Dialogue” medundertittel ”Living Together As Equals in Dignity” fra2008. Her trekkes opp fem politikkområder:1. Demokratisk styring av kulturelt mangfold hvordet fokuseres på– en politisk kultur for verdsetting av mangfold– menneskerettigheter og fundamentale friheter– fra likestilling av muligheter til å ha glede og nytte avlike rettigheter..2. Demokratisk samfunnsborgerog medvirkning3. Å lære og å undervise iinterkulturell kompetanse– nøkkelkompetanseområder: demokratisk.samfunnsborgerskap, språk, historie– grunnskole- og videregående skoleutdanning– høyere utdanning og forskning– ikke-formell og uformell læring– rollen til undervisere– familiens betydning.4. Arenaer for interkulturell dialog5. Interkulturell dialog i internasjonalesammenhenger– Europeisk Charter for likestilling mellom kvinner ogmenn– FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter21

HandlingsplanHvem gjør hva, når og med hvilke ressurser?Det vil være forskjellige måter å gjennomførestrategiene på, alt etter type aktivitet, hvemsom involveres, hvem man henvender seg tilog hvem som har ansvaret for gjennomføring.Noen av oppgavene ligger hos fylkeskommunenog fylkeskommunen alene. I slike tilfellerkan planen gi klare og forpliktende føringerbåde i forhold til gjennomføring og ressursbruk.I andre tilfeller ligger ansvaret hos andreaktører, noe som gjør at signaler om handling/gjennomføring vil bli formulert mer i form avoppfordringer og/eller råd.En del av handlingene vil måtte skje i samarbeidmed andre aktører. Konkretiseringen avgjennomføring vil da være avhengig av formellforankring og graden av forpliktelse (partnerskap,samarbeidsavtaler, felles interesser,fordeling av ressursbruk osv.).Aktiviteter og virkemidler kan også være forskjelligei karakter, fra konkrete støtteordninger(Tippe-midler, IMDI-midler, RUP eller andrestatlige/fylkeskommunale ”pengesekker”) tilspredning av informasjon, konferanser ellerhenvendelser til sentrale myndigheter om åforeta endringer i lover, regler og rettigheter.Flere av strategiene og handlingspunktenevil uvilkårlig berøre aktiviteter som allerede eri gang. Ambisjonene vil da være å gå inn ogstyrke arbeidet som pågår. I slike tilfeller vil detvære viktig å vise hensyn, slik at det ikke oppstårunødig konkurranse eller at nye aktiviteterundergraver gode initiativ som er i gang.I handlingsplanen er tiltakene ført inn fra dettidspunkt hvor de skal ha prioritet. Mange avtiltakene vil strekke seg over flere år. De opprettholdesda på tiltakslisten fram til forventetrealisering og evaluering.Detaljerte tiltak er forsøkt utformet for de toførste år i planperioden. Det forutsettes en årligevaluering og rullering av planen, første gangvåren 2012. Basert på evalueringen kan tiltakspunktenefor gjennomføring bli justert.Flere forhold ligger til grunn for framdriftsplanen.En gjennomgående faktor er at saksområderhvor Rfk har et betydelig ansvar ellerinnflytelse, forutsettes iverksatt raskere enntiltak hvor andre aktører vil ha gjennomføringsansvaret.Rfk vil da ha en rolle som pådriverog er avhengig av andres vurderinger ogprioriteringer.Informasjon om innholdet i planen er et viktigstikkord i forhold til oppfølging og gjennomføring.For å gjøre dokumentet kjent både internti fylkeskommunen og for omverden, bør detarrangeres konferanser – internt i fylkeskommunenog eksternt – der innholdet i plandokumentetog oppfølging blir hovedfokus ogder det legges opp til informasjon og dialog.Det er et mål å få gjennomført en intern og toeksterne konferansene i løpet av høsten 2010.22

20110 OverordnetStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur0.1.1Styrke diskrimineringsvernetfor den enkelte vedå etablere ordninger somsikrer at alle innbyggeresrettigheter blir respektert ogfulgt av samfunnet genereltog spesielt av det offentlige0.1.1 – aDet legges fram en sak for FU/FT om behovetfor et sterkere diskrimineringsvern sett isammenheng med forpliktelser Norge hartatt på seg i forhold til det internasjonalesamfunn om vern av enkeltindividets rettigheter,e.g. FNs menneskerettigheter, ogi forhold til eget lovverk. Spørsmålet sombør reises er om det ikke er behov for etombud for menneskerettig-heter her i landetpå like linje med e.g. Likestillings-ombudet.Dersom Rfk konkluderer med at det erbehov for et Menneskerettighetsombud,tas dette opp med sentrale myndigheter(Storting/Regjering) evt. via Vestlandsrådet.Rfk v/Admin.avd.Personal-ressurser0.1.2Sørge for at organisasjonerfra samtlige utsatte grupperfår tilgang til lokaler og utstyrfor å kunne utøve sine aktiviteter(Se også 1.4.3 og 3.3.4)0.1.2 – aDet settes ned en administrativarbeidsgruppe som får i oppdrag åutrede mulighetene for å få etablert”Batteriet” i Stavanger/Haugesund.Hovedansvarlig:Rfk v/KulturseksjonenØvrigeaktører: Stav./Hgsd. kommune,Kirkens BymisjonPersonal-ressurser1.2.8 – a:Opplæringsavdelingenlegger fram en sak forOpplæringsutvalget/Fylkestinget med forslagom et opplag for hvordanman kan få utarbeidet bedreretningslinjer for å vurderekompetanse/kvalifikasjo0.1.3 – aI forbindelse med at regionalt nivå (FM& Rfk.) gir uttalelse til kommunale planerlegges også inn vurderinger omplanene oppfyller kravene om hensynettil folkehelse og universell utformingRfk. Staten v/Fylkesmannen23

20111 Etnisk bakgrunnStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur1.1.1Informere familier medminoritetsspråklig bakgrunnom hva barnehgetilbudetinnebærer.1.1.1 – aKonferanse høsten 2010RfkKommunerPersonal-ressurser+ 50.000 kr1.1.3Rekruttere flere læreremed minoritetsbakgrunntil å arbeide i barnehager,grunnskoler ogvideregående skoler.1.1.3 – aInnarbeides i ansettelsesrutiner i vgs. oppfølgingi forhold til kommuner og utdanningsinstitusjonerved informasjon/konferanserRfkKommunerUiS/ HøgskolerPersonal-ressurser1.1.5Ta initiativ overfor sentralemyndigheter for åsikre at barn fra alle innvandrergrupperhar likrett til norskopplæring.1.1.5 – aDet legges fram en sak for FU/FT som giren oversikt over de forskjellige innvandrergruppersrettigheter til norskopplæring.Utredning legges til grunn for en henvendelse(via Vestlandsrådet?) til sentralemyndigheter med oppfordring om å sikremest mulig like rettigheter til norskopplæringfor alle grupper. ”Vestlandsaksjonenfor like rettigheter til å lære norsk”Rfk v/Admin.avdStatenPersonal-ressurser1.2.3Sørge for at firma somoffentlige instanser gjøravtaler med og kjøpertjenester hos, har ryddigeforhold til sine ansatte og atde følger lover og regler somgjelder i norsk arbeidsliv.1.2.3 – aDet innarbeides i retningslinjer for vurderingav firma Rogaland fylkeskommune eri ferd med å inngå avtaler med at disse harryddige forhold til sine ansatte og at defølger lover og regler som gjelder i norskarbeidsliv. Slike retningslinjer skal gjøresgjeldende for all virksomhet i regi av Rfk.(Sentraladministrasjon, videregående skoler,fylkeskommunale foretak og lignende)Hovedansvarlig:Rfk. v/Admin.avd.Øvrige aktører:De forskjellige leddi Rfk. har ansvarfor oppfølgingPersonal-ressurser1.2.3 – bRfk. i samarbeid med andre offentligeinstanser (kommuner, regional/sentral stat) arranger en konferanse medfokus på ”sosial dumping” i arbeidslivetgenerelt og i det offentlige spesielt medspesiell fokus på innvandrergrupper.Hoved-ansvarlig:Rfk. v/Regionalutviklingsavd.Øvrige aktører:KommunerFylkesmannen iRogalandStaten v/NAVIMDIPersonal-ressurserKr 25.000,-(Spleiselag)24

2011Strategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur1.2.4Legge til rette for at alle sombor i Norge får nødvendigopplæring i norsk språkog kultur, og utvikle tilbudsom er tilpasset de forskjelligemålgruppene. Dettemå også gjelde arbeidsinnvandrerefra EØS-landog deres familie. (1.1.5)(Se 1.1.5 – a)RfkKommunerStaten v/NAVLO/NHOPersonal-ressurser1.2.6Støtte entreprenørskapblant personer medminoritetsbakgrunn.1.2.6 – aLegge inn føringer i Rfks rutinerfor behandling av søknader omstøtte med iverksetting i 2012RfkStaten v/NAVInnovasjon NorgeKommunerPersonal-ressurser1.2.8Ta initiativ i forhold tilsentrale myndigheter medtanke på å få utarbeidetbedre retningslinjer forvurdering av kompetanse/kvalifikasjoner til personerfra andre land og spesieltfor personer som kommerfra land utenfor EU/EØS.1.2.8 – a:Opplæringsavdelingen legger fram en sakfor Opplæringsutvalget/Fylkestinget medforslag om et opplag for hvordan mankan få utarbeidet bedre retningslinjer forå vurdere kompetanse/kvalifikasjoner tilpersoner fra andre deler av verden. Hermå sentrale myndigheter trekkes inn.RfkStaten v/IMDiog sentralemyndigheterPersonal-ressurser1.3.1Legge til rette for at det tasnødvendige hensyn til uliketnisk og kulturell bakgrunnved tilbud om offentligehelse- og velferdstjenester.1,3,1 – aFor Rfk i tannhelsetjenesten og i vgs.med oppfølging i forhold til kommunerog stat i form av info./konferanserRfkKommuneneStaten v/Helse-regionenePersonal-ressurser1.3.3Å legge til rette for at dearenaene som det er naturligfor innvandrere å oppsøkeogså blir benyttet til å giinformasjon om hvordanfinne fram i samfunnet ogvelferdsstaten. Her børbibliotekene nevnes spesielt.1.3.3 – aKartlegge forholdet mellom innvandrere ogbibliotekpersonalet i dag.Vurdere behovet for kunnskaper hosbibliotekpersonalet og utvikle programmerfor kompetanseoppbygging.Rfk v/Regionalutviklingsavd.KommunerPersonal-ressurser1.4.3Legge til rette for at innvandrer-organisasjonerfår liktilgang, i forhold til restenav befolkningen, til lokalerog utstyr for å kunne utøvesine aktiviteter. (Se 3.3.4)(Se 0.1.2 – a)RfkKommunerFrivillig sektorPersonal-ressurser25

20111 Etnisk bakgrunn (forts.)Strategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur1.4.4Legge til rette for at spesieltminoritetsgrupper fårtilgang til etermediene1.4.4 – aReise spørsmålet på konferanse høsten 2010(Se h. pkt 1.1.1 – a)1.4.5Legge til rette for øketflerkulturell forståelse vedå øke kunnskapen omforskjellige religioner1.4.5 – aDet settes ned en administrativ arbeidsgruppesom får i oppdrag å utredemulighetene for å få etablert et anleggfor ”Våre Hellige Rom” i StavangerHovedansvarlig:Rfk v/KulturseksjonenØvrige aktører:Stavanger MuseumMisjonshøg-skolenStavangerkommunePersonal-ressurser1.5.3Sikre at synspunkter frapersoner med minoritetsbakgrunnkommerfram ved behandling avpolitiske saker som eroppe til behandling i Rfk1.5.3 – aDet vurderes å etablere et innvandrerrådi Rogaland fylkeskommune på linje medEldrerådet og Fylkesrådet for funksjonshemmede.I første omgang innhentes erfaringerfra andre fylkeskommuner som har innvandrerråd(e.g. Hedemark). Deretter leggesspørsmålet fram for politisk behandling.HovedansvarligRfk v/ Admin.avd.Personal-ressurser26

2 Høy alder2011Strategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur2.1.1Utvikle og legge til rettefor å øke kompetansenblant eldre innen IT.2.1.1 – aÅ utnytte utstyr, lokaler og kompetanse i devideregående skolene til å kurse eldre i IT(Jfr. 2.4.2)Hovedansvarlig:Rfk v/OpplæringsavdelingenØvrige aktører:KommunerDe enkelte vgs.Personal-ressurser2.2.1Legge til rette for at eldreskal kunne stå i arbeidså lenge de ønsker inntiloppnådd aldersgrense2.2.1 – aFor Rfk. som arbeidsgiverJfr. For øvrig ”Seniorpolitikk foransatte i Rogaland fylkeskommune”,vedtatt av Admin.utv, 05.12.07RfkLO/NHONæringslivetKommunerStatenPersonal- ressurser2.2.2Motarbeide aldersdiskrimineringpå arbeidsplassen.2.2.2 – aFor Rfk. som arbeidsgiverJfr. For øvrig ”Seniorpolitikk foransatte i Rogaland fylkeskommune”,vedtatt av Admin.utv, 05.12.07RfkLO/NHONæringslivetKommunerStatenPersonal-ressurser2.3.3Sørge for at offentligeIT-tjenester utformes slikat de i størst mulig gradkan benyttes av eldre.2.3.3 – aHva tilbyr vi av digital info. på netter?- Hjemmeside- SkjemaRfkKommunerStatenPersonal-ressurser2.4.2Utvikle og tilby voksenopplæringskurssomdekker eldres behov2.4.2 – aVed info./konferanser(Jfr. 2.1.1)RfkVoksenopplæringsorganisasjonerFrivillig sektorPersonal-ressurser2.5.2Å sørge for at Eldre-rådet istørst mulig grad får uttaltseg i saker som berørerderes ansvarsområde2.5.2 – aInnarbeides i de generelle arbeidsrutinenei Rfk og kommuneneKommunerRfkPersonal-ressurser27

20113 Seksuell orienteringStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur3.1.1Tilstrebe åpenhet rundt seksuellorientering og alternativekjønnsuttrykk i skoleverket.I tråd med ”Handlingsplan mot diskrimineringpå bakgrunn av seksuell legning”vedtatt av Fylkestinget 09.12.08RfkKommunerStatenUtdanningsinstitusjonerPersonal-ressurser3.1.2Arbeide målrettet for å motarbeidemobbing og trakasseringi utdannelsessystemet.I tråd med ”Handlingsplan mot diskrimineringpå bakgrunn av seksuell legning”vedtatt av Fylkestinget 09.12.08.RfkKommunerStatenUtdanningsinstitusjonerPersonal-ressurser3.2.2Sørge for at personal- og arbeidsreglementikke medfører direkteeller indirekte diskriminering påbakgrunn av seksuell orientering.For Rfk som arbeidsgiver – jfr.”Handlingsplan mot diskrimineringpå bakgrunn av seksuell legning”vedtatt av Fylkestinget 09.12.08.RfkKommunerStatenLO/NHONæringsorganisasjonerPersonal-ressurser3.3.2Sørge for lett tilgjengelig informasjonom hvor personer kan henvendeseg med spørsmål knyttettil alternativ seksuell orientering.I tråd med ”Handlingsplan mot diskrimineringpå bakgrunn av seksuell legning”vedtatt av Fylkestinget 09.12.08.RfkKommunerStatenPersonal-ressurser3.3.4Etablere egne tiltak for personersom ikke tør stå fram medsin seksuelle orientering – foreksempel ved å etablere ”ufarlige”møteplasser (Se også 0.1.2)(Se 0.1.2 – a)KommunerStatenRfkFrivillig sektorPersonal-ressurser28

4 Funksjonsevne2011Strategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur4.1.1Legge til rette for at elevermed nedsatt funksjonsevnekan velge fagretning og studiumetter ønske og evner.Dette er lagt inn i Fylkesdelplan forUniversell Utforming og vil bli tatt håndom i den sammenheng.Det legges særlig vekt på vgs.RfkKommunerStatenPersonal-ressurser4.3.1Sørge for at offentlige transporttjenesterog tilhørende infrastrukturkan benyttes av personermed nedsatt funksjonsevn.Dette er lagt inn i Fylkesdelplan forUniversell Utforming og vil bli tatthånd om i den sammenheng.TrafikkselskapeneRfkKommunerStatenPersonal-ressurser4.3.3Sørge for at personer med nedsattfunksjonsevne har full tilgangtil offentlige bygninger.Dette er lagt inn i Fylkesdelplan forUniversell Utforming og vil bli tatthånd om i den sammenheng.RfkKommunerStatenPersonal-ressurser4.3.5Sørge for at personer med nedsattfunksjonsevne har tilgangtil arrangementer RogalandFylkeskommune har ansvar for.4.3.5 – aDet stilles krav til universell utformingved arrangørsteder (hoteller, konferansesteder,møtelokaler etc.) somRfk. benytter til sine arrangementerog som det inngås kontrakter medRfk v/Admin.avdelingenv/ Bygge- ogkontraktseksjonenPersonal-ressurser4.5.1Sørge for at valglokaler er tilgjengeligfor personer mednedsatt funksjonsevne4.5.1 – aDet tas initiativ i overfor kommuner iforbindelse med Kommunevalget 2011RfkKommunerStatenPersonal-ressurser4.5.2Sørge for at møtelokaler sombrukes til politisk aktivitet ertilgjengelig for personer mednedsatt funksjonsevne4.5.2 – aInformasjon med fokuspå problemstillingenRfkKommunerStatenPolitiske partierPersonal-ressurser4.5.3Å sørge for at FFH i størst muliggrad får uttalt seg i saker somberører deres ansvarsområde4.5.3 – aInnarbeides i de generellearbeidsrutinene i RfkRfkPersonal-ressurserEvaluering – våren 2012Regionalutviklingsavdelingen legger frem en sak for Rogaland fylkeskommunes planutvalg (FU) med en.oversikt over i hvor stor grad regionalplanen er gjennomført i henhold til vedtatt opplegg + forslag til handlingsplanfor 2013.29

20121 Etnisk bakgrunnStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur1.1.4Motvirke minoritetsungdomsfrafall i videregående skole.1.1.4 – aUtreder frafallsproblematikkenRfk v/OpplæringsavdelingenPersonal-ressurser1.2.1Utvikle og ta konkretegrep for å øke andelenpersoner med minoritetsbakgrunni offent-lig forvaltningved å oppretteegne praksisstillinger.1.2.1 – aUtrede en sak om muligheter for å oppretteslike praksisplasser for personer medminoritetsbakgrunn i fylkeskommunen..RfkKommunerStatenPersonal-ressurser1.2.2Ved hjelp av kompetansebygging/informasjonå legge tilrette for at personer medminoritetsbakgrunn bliransatt i det privat næringsliv.1.2.2 – aUtrede og utforme plan forkompetanseutviklingRfkLO/NHONærings-foreningerPersonal-ressurser1.2.5Tilby kvalifiserings-programfor personer med minoritetsbakgrunnsom ikke kommerseg inn på arbeidsmarkedet.Jfr. 1.2.2RfkStaten v/NAVKommuner1.3.2Legge til rette for øktrekruttering av helse- ogvelferdspersonell medminoritets-bakgrunnJfr. 1.2.1RfkKommuneneStaten v/Helse-regionenePersonal-ressurser1.4.1Stimulere og legge til rettefor at frivillig sektor, ikkeminst idretten og friluftsorganisasjonen,blir eninkluderende møteplass forbarn, ungdom og voksnemed forskjellige etniskeog kulturelle bakgrunner.1.4.1 – aKonferanse i samarbeid med Idrettskretsenog turistforeningene – gjøre opp statusog utvikle strategier og modeller (Vardmodellen)(Dette må ses i sammenheng med Rfksansvar for folkehelsearbeidet i fylket)RfkFrivillig sektorKommunerPersonal-ressurser40.000 kr30

20122 Høy alderStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur2.3.1Legge til rette for at eldre i allekommuner skal ha like mulighetertil å bo i egen bolig lengst mulig2.3.1 – aDialogmøter/konferanserPartnerskapsavtaler (ses i sammenhengmed Rfks ansvar for folkehelsen)RfkKommunerPersonal-ressurser2.3.4Sørge for at de eldre, på en verdigmåte kan motta hjelp i de tilfeller deikke behersker offentlige IT-tjenester2.3.4 – aInstanser som har ansvar for offentligetjenester for som oppgave å utvikletilbud om veiledning av personer somikke behersker IT-verktøyet. Tilbudetmå være gratis og gå inn som ennaturlig del av den servicen det offentligeskal kunne tilby sine borgereKommunerRfkStaten ved allesine tjenesteytendeenheterPersonal-ressurser2.4.1Legge til rette for fleremøteplasser for eldre.2.4.1 – aLegge til rette og gjøre det attraktivtfor eldre å delta i ”masseidrettsarrangement”som Sesilom og lignende.Frivillig sektorRfkKommunerPersonal-ressurser2.4.1 – bVære mer bevisst på eldres situasjonog behov ved kulturarrangement oglegge de til steder/lokaler hvor eldreføler seg komfortable og til en passendepris og et passende tidspunktfor de eldre. (Innarbeiding av rutiner)Rfk v/Regionalutvkling.KommunerFrivillig sektorPersonal-ressurser31

20123 Seksuell orienteringStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur3.1.3Øke læreres kunnskap omkjønn, seksualitet og normerknyttet til dette.3.1.3 – a- Innarbeides i lærebøker- Innarb. i lærerutdanningen- Innarb. i etterutdanningen som enintegrert del av arbeidet med diskrimineringsvern/menneskerettigheterStaten/ ForlageneRfk v/ Opp-læringsavdKommunerUtdanningsinstitusjonerPersonal-ressurser3.2.1Arbeide for å bekjempe diskriminering,ekskludering eller usynliggjøringpå bakgrunn av seksuellorientering på arbeidsplassen.En del av Rfks ansvar som arbeidsgiver– jfr. ”Handlingsplan mot diskrimineringpå bakgrunn av seksuell legning”vedtatt av Fylkestinget 09.12.08.Rfk v/Opplæringsavd.KommunerStatenLO/NHONæringsorganisasjonerPersonal-ressurser3.3.1Motarbeide psykiske helseproblemerblant LHBT-personerved hjelp av holdningskampanjerog informasjon.En del av Rfks ansvar som arbeidsgiver– jfr. ”Handlingsplan mot diskrimineringpå bakgrunn av seksuell legning”vedtatt av Fylkestinget 09.12.08.Rfk v/Opplæringsavd.KommunerStaten v/Helse-regionenePersonal-ressurser3.3.3Heve helse- og omsorgsarbeidereskompetanse ift. LHBT-personerog deres spesielle behov.En del av Rfks ansvar som arbeidsgiver– jfr. ”Handlingsplan mot diskrimineringpå bakgrunn av seksuell legning”vedtatt av Fylkestinget 09.12.08.Rfk v/Opplæringsavd.KommunerStaten v/Helse-regionenePersonal-ressurser3.4.1Arbeide for at frivillig sektor,ikke minst idretten, skal væreen inkluderende møteplass, derdet aktivt jobbes å utvikle holdningermot diskriminering, ekskluderingeller usynliggjøring pågrunn av seksuell orientering.3.4.1 – aStille krav overfor alle frivillige organisasjonersom mottar offentlig støtte,om aktivt å føre en dialog omkring enstørre grad av inkludering av personermed annen seksuell orienteringRfk v/Regionalutvikling.Frivillig sektorPersonal-ressurser32

4 Funksjonsevne2012Strategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur4.1.2Sørge for at læremateriell utarbeides ogtilrettelegges ved at det stilles krav tilforlagene slik at også elever med nedsattfunksjonsevne kan benytte seg av dem.(Dette er lagt inn i Fylkesdelplan forUniversell Utforming og vil bli tatthånd om i den sammenheng.)4.2.1Arbeide mot diskriminering av personermed nedsatt funksjonsevnefor stillinger de er kvalifisert for.4.2.1 – aLette overgangen mellom skoleog arbeidsliv gjennom å utvikletilbud om praksisplasser til personermed nedsatt funksjonsevne.RfkKommunerRfkStaten v/NAVLO/NHOPersonal-ressurser4.2.1 – bBidra til positive holdninger tilansettelse av personer med nedsattfunksjonsevne gjennominformasjons- og kunnskapsformidlingmot arbeidsgivere.RfkKommunerStaten v/NAVLO/NHOPersonal-ressurser4.2.1 – cBidra til at arbeidsgivere gjør nødvendigetilpasninger på arbeidsplassengjennom tilskudd fra NAV (Foreksempel ”Tidsubegrensede lønnstilskudd”(Varig tilrettelagt arbeid).RfkStaten v/NAVNæringsliv-etLO/NHOPersonal-ressurser4.2.1 – dOpprette egne praksisplasser ioffentlig virksomhet for personermed nedsatt funksjonsevne.RfkKommunerStaten4.3.2Sørge for at offentlig sektor utformerIT-baserte tjenester slik atdisse også kan benyttes av personermed nedsatt funksjonsevne.(Dette er lagt inn i Fylkesdelplan forUniversell Utforming og vil bli tatthånd om i den sammenheng.)4.4.1Bidra til at frivillige organisasjoneri Rogaland fokuserer på inkluderingav personer med nedsatt funksjonsevneuavhengig av alder.4.4.1 – aInnarbeide krav til tildeling av støttetil arrangement og organisasjonerRfkFrivillig sektorPersonal-ressurser4.5.4Å sørge for at politiske saker blir letttilgjengelig for personer med nedsattfunksjonsevne (hørsel, syn og lignende).4.5.4 – aInnarbeide slike hensyn i de dagligearbeidsrutinene i fylkeskommunenRfkKommunerStatenPersonal-ressurserEvaluering – våren 2013Regionalutviklingsavdelingen legger frem en sak for Rogaland fylkeskommunes planutvalg (FU) med en.oversikt over i hvor stor grad regionalplanen er gjennomført i henhold til vedtatt opplegg + forslag til handlingsplanfor 2014.33

20131 Etnisk bakgrunnStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur1.4.2Legge til rette for at minoritetsforeldres involveringi frivillig arbeid økes.1.5.1Utvikle og ta konkrete grep for å øke valgdeltagelsenblant personer med minoritetsbakgrunn1.5.2Utvikle og ta konkrete grep for at flere personer med minoritetsbakgrunner representert i politiske/folkevalgte organerFrivillig sektorRfkKommunerPolitiske partierRfkKommunerPolitiske partier2 Høy alderStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur2.3.2Være følsomme for eldre innvandreres spesielle behovved utforming av helse- og velferdstjenester.2.5.1Legge til rette for økning av andelen eldre i folkevalgteorganer (jf. Eldrerådene).KommunerStaten v/Helse-regionenePolitiske partierKommunerRfk34

20134 FunksjonsevneStrategi Tiltak Aktører/Ansvar Kostnader/Ressur4.3.4Sørge for at en så stor del som muligav nye boliger utformes med tanke påpersoner med nedsatt funksjonsevnei.h.h.t. Plan- og bygningsloven.(Dette er lagt inn iFylkesdelplan for UniversellUtforming og vil bli tatt håndom i den sammenheng.)4.4.2Sørge for at personer med nedsatt funksjonsevnehar full tilgang til et representativtutvalg av områder for friluftsliv.KommunerRfkStatenEvaluering – våren 2014Regionalutviklingsavdelingen legger frem en sak for Rogaland fylkeskommunes planutvalg (FU) med en oversiktover i hvor stor grad regionalplanen er gjennomført i henhold til vedtatt opplegg og med en vurdering ombehov for en totalrevisjon av planen.35

Sjiraffenog Elefanten– om å bygge et hus for mangfoldI en liten forstad like i utkanten av byen Artiodact,hadde en sjiraff bygget et nytt hus etter familiensbehov. Det var et ideelt hus for sjiraffer, med romsligtakhøyde og høye dører. Høye vinduer sikret rikeligmed lys og god utsikt i tillegg til å beskytte familiensprivatliv. De smale korridorene sparte verdifullplass uten at det ble trangt og upraktisk. Huset var såvellykket at det vant årets pris i den nasjonale sjiraffhjemorganisasjonen. Husets eier var forstålig nokveldig stolt av huset. En dag mens han arbeidet i denmoderne trevareforretningen i underetasjen, kom hantil å se ut vinduet. En elefant kom nedover gaten. ”Jegkjenner ham” tenkte han. ”Vi jobbet en tid sammen istyret i det lokale idrettslaget og han er en utmerketbygningsarbeider også. Jeg tror jeg vil spørre om hanvil se den nye butikken min. Kanskje kan vi til og medutvikle et prosjekt sammen.” Så sjiraffen lente seg utvinduet og inviterte elefanten inn. Elefanten ble veldigglad. Han hadde likt å samarbeide med sjiraffen og såfram til å lære ham bedre å kjenne. Dessuten haddehan hørt om trevareforretningen og ville gjerne senærmere på den. Så han gikk bort til døren og ventetpå at den skulle bli åpnet. ”Kom inn, kom inn” sa sjiraffen.Umiddelbart oppsto det et problem. Elefanten fikkhodet inn, men lenger kom han ikke.”Det var godt vi gjorde det mulig å utvide døråpningenmed tanke på større utstyr til butikken,” sa sjiraffen.”Bare et øyeblikk så skal vi ordne det.” Han fjernetnoen bolter og litt treverk slik at elefanten kom seg inn.De to kameratene koste seg med bygningshistorier dasjiraffens kone stakk hodet ned kjellertrappen og roptetil ektemannen: ”Telefon, kjære! Det er sjefen.” ”Det erbest jeg tar den ovenpå,” sa sjiraffen til elefanten. ”Værså snill og føl deg hjemme, dette kan ta litt tid.”Elefanten så seg rundt, fikk øye på et halvferdig arbeidi dreiebenken i hjørnet og bestemte seg for å undersøkedet nærmere. I det han passerte døråpningensom førte inn til dette området av..forretningen, hørtehan en illevarslende, knasende lyd. Han bakket ut ogklødde seg i hodet. ”Kanskje det er like godt at jegslår lag med..sjiraffen ovenpå,” tenkte han. Men i dethan satte en fot i trappen knaket den faretruende. Hanhoppet ned igjen og falt bakover mot veggen som dermedbegynte å gi etter. Mens han satt der, noe svimmelog fortvilet, kom sjiraffen ned trappen.”Hva i all verden er det som foregår her?” spurte hanforbløffet. ”Jeg prøver å føle meg hjemme,” sa elefanten.Sjiraffen så seg rundt. ”Ok, jeg ser problemet.Døråpningen er for smal. Vi er nødt til å gjøre deg mindre.Det er et aerobics studio like i nærheten. Dersomdu tar noen timer der, vil vi få deg ned i passendestørrelse.” ”Kanskje det,” svarte elefanten uten å virkehelt overbevist.”Og trappetrinnene er for svake til tåle vekten din,”fortsatte sjiraffen. ”Hvis du hadde tatt ballett-timer omkvelden, er jeg sikker på at vi kunne fått deg lett tilfots. Jeg håper virkelig du vil gjøre det. Jeg liker å hadeg her.” ”Kanskje,” sa elefanten, ”men for å være heltærlig, så er jeg ikke sikker på om et hus som er byggetfor sjiraffer noen gang vil passe for en elefant omdet ikke blir gjort noen fundamentale endringer.”Kilde: Building a House for Diversity av R. Roosevelt Thomas, Jr.Oversatt fra engelsk av Sigbjørn Husø.36