Vår 2011 - Camphill Norge

camphill.no
  • No tags were found...

Vår 2011 - Camphill Norge

InnholdNYHETERNYtt fra stedene S 4møteplassen s 14glimt fra verden s 18kronikkerå bli sett på s 19mitt community-arbeidpå solborg s 20helseeurytmi– terapeutisk eurytmi s 21jeg hadde en gang en søster s 22fortid er nåtid s 23jeg var fire-fem år gammel s 24ap og down s 24fokus: arbeid med barn og i skoler s 25faste spalterskoleringsveien s 28landbruksliv s 29broder dyr s 32bokanmeldelser s 33om camphill landsbystiftelsen s 36om norsk forbund forhelsepedagogikk og sosialterapi s 36opplysninger om våre steder s 38annonser s 40Et levende tre.Camphill somet levende treTekst og foto JAN BANGI fjor feiret vi at det var 70 år siden Camphill ble stiftet iSkottland. I denne anledningen har jeg tenkt mye påhvordan vi kan betrakte Camphill som et levende veseni vår verden.Foto: Borgny BerglundDen Sosiale GrunnlovEt samarbeidende menneskesamfunns velferder større jo mindre den enkelte stiller krav om selvå få utbytte av sine ytelser.Velferden øker jo mer den enkelte avgir til sinemedarbeidere og jo mer hans egne behov tilfredsstillesav de andres ytelser.Alt som innenfor et menneskesamfunn motvirkerdenne lov, må i lengden på den ene eller annenmåte avle ulykke og nød.Rudolf SteinerHva er kjennetegnene til levende vesener? De bevegerseg, de vokser, de forandrer seg.Stein beveger seg ikke men planter gjør det, bladenevokser, blomstene åpner seg for solen eller lys og utviklerseg til frukt. Men de beveger seg ikke rundt omkring.Det er dyr som tilsynelatende beveger seg fritt, men deer jo stort sett bundet av sine medfødte vaner. Få fuglersvømmer under vann, og vi har fortsatt ikke opplevdflyvende elefanter. Mennesker, derimot, beveger seg fritt,av og til med full fri vilje.Hva slags vesen er Camphill mest lik? La oss ta et tresom lignelse. Vi har frø: det som skjedde i Wien i 1930-årene. Vi har røtter: antroposofien, Tempelriddere ogKristendommen. Vi har hovedstammen: Camphill School,Botton Village. Vi har hovedgrener: bevegelsene i UK, iEuropas forskjellige land, Nord-Amerika og regionene.En litt mindre gren finner vi her i Norge, litt over 40 årgammel, med 6 landsbyer.Vi har blader, blomster og frukt. Hva kan de være?De som kommer og går, praktikanter og unge medarbeideresom opplever positive erfaringer og tar detmed seg videre ut i verden og livet. Andre medarbeidereer i landsbyen en lengre stund, noen slutter og etablererandre virksomheter, ofte sterkt påvirket av livet i landsbyen.Dette ernærer samfunnet rundt oss og gir spirertil nye relaterte aktiviteter.En lignelse kan ofte hjelpe oss til å se det vi er vant til,med andre øyne.landsbyliv nr 26 • VÅREN 2011 3


nyheterMarit Enger feiret sin 70-årsbursdag den 13. februarTekst av SIMONE WANTZMarit er født og oppvokst i Røyken,som bondedatter på en gård medhester, høns og kyr. Faren drev gårdenog jobbet i skogen. Foreldrene varmeget snille og de hadde mye å stellemed på gården med sine 12 barn.Marit var yngst av 7 jenter og 5 gutter.Hun var alltid flink til å hjelpe i husetmed mat og stell. Da Marit avsluttetskolegangen ble hun boende hjemmeog hjalp til. Og da foreldrene ble gamlehjalp hun til å stelle de. Deretter boddehun hos sin bror og hans familie.Til Vidaråsen kom hun sommeren1982, 41 år ung.Advent 1996 giftet Marit seg medTom Enger. Tom som var baker ogtryllekunstner fortalte at han fant sinMarit fordi han så et lys rundt henne.Bryllupet var en stor begivenhet påVidaråsen med mange gjester, somblant annet Nils Christie med kone.Dette var virkelig en høytid i Maritog Toms liv.Sammen hadde de mange fine år.Men Tom ble eldre og syk og måttetil sist flytte fra Vidaråsen. Han døde25.april 2009. Dette var tungt og tristfor Marit. Men heldigvis har hunmange gode venner, og minnet omTom bærer hun i sitt hjerte.Marit er ikke pensjonist på heltid!Hun jobber fortsatt 2 dager på BakkeHus, og hun lager kaffe og te til allepå Vidaråsen i lunchpausen. Hun borpå Karins Hus hvor hun har sin egenlille hybel. Der kan hun ta imot besøk.Hun møter opp til bursdager med finegaver, og selv liker hun å invitereMarit Enger. Foto: Jan Bangvenner og kjente. Hun er en trofastvenninne som pleier kontakten medmange, og spesielt med Aud ogThorleif som er hennes gode naboer.Ser man den spreke og vakre Maritskulle man aldri tro at hun var blitt 70!Takk for alt din vennskap kjæreMarit! Hjertelig tillykke med 70 år ogmye glede for tiden som kommer!Gratulerermed 60-årsdagen, John!Tekst av ANGELA RAWCLIFFEJohn Rawcliffe fylte 60 år den 31.januar etter en helg med uventetfamiliebesøk. John har sitt virke somprest i Kristensamfunnet på Vestlandet,og i de siste år som Lenkerfor Norden. Dette innebærer mye reisevirksomhetslik at det var litt av enbragd at han var hjemme akkurat da.John er født i London og voksteopp i nærheten av Hastings. Hanstuderte på LSE (London School ofEconomics) i London og kom i dentiden til Camphill i Skottland somuvitende volontør for syv måneder.Dette ga ham mersmak og han tilbrakteen sommerferie på Vidaråsenhvor han blant annet hjalp Lars HenrikNesheim å bygge jordkjelleren, ogtraff sine fremtidige svigerforeldre.Etter at han var ferdig med studieneønsket han å oppleve mer av verden,John Rawcliffe. Foto: Dag Balavoineog ferden begynte med Vidaråsen.På denne tiden var man litt skeptiskeoverfor slike eksotiske utlendingerog han ble satt på prøve: korrespondansenskulle foregå på norsk. Johnbestod og kom til Vidaråsen våren1974. John kom ikke lengre enn tilNorge, vi traff hverandre, ble gift ogfikk etterhvert tre barn, en østlendingog to vestlendinger.I 1976 flyttet John til Hogganvikhvor han hadde ansvaret for gartneriet.Mye skjedde i Landsbystiftelsenpå denne tiden, og da gruppen somsto rundt etablering av Vallersundsmuldret bort og kun Gerrit besto,reiste John og familien opp for åhjelpe til der. Det var en utfordrendetid, med to små barn og krevendekår. Da barn nummer tre meldte sinankomst fant familien ut at det varbest å overlate stedet til andre somvar mer skikket for oppgaven, og komtilbake til Hogganvik. Et par år senerereiste de til Alm (nå Solborg) og varder i 4 år. Blant annet tok John segav regnskapet, noe han kombinertemed skolekjøring til Hovseter i Oslo.I denne tiden ble hans svoger viet tilprest i Kristensamfunnet, og denneopplevelsen vekket igjen lengselenhos John å bli prest.Slik ble det til at familien reiste tilHogganvik igjen, hvor de hadde sittegentlige hjem, og John begynte åstudere i Stuttgart. Etter han ble prestarbeidet han i Bristol i England fra1993. Det ble ganske fort klart atfamilien hørte hjemme i Norge, ognår det viste seg at det var behov forham som prest på Vestlandet komJohn tilbake to år senere. Siden dahan vært på reisefot: en utfordringsom ikke alle ville ha klart.Lykke til videre!4 landsbyliv nr 26 • VÅREN 2011


nyheterMargit Engel90 årTekst av RIGMOR SKÅLHOLTMargit Engel feiret sin 90 årsdag påJøssåsen 19.januar. I tre uker tok hunimot gratulanter som kom på besøk,før hun reiste tilbake til sin aldersleiligheti Öschelbronn i Syd-Tyskland.Mange av oss fikk møte henne derhun satt i stua på Mortens hus i engod-stol med føttene på en skammel.Jeg opplevde umiddelbart at herer en «ny» Margit. Her møter jeg etmenneske som har falt til ro. Hunhviler i seg selv. Smaker på ordene nårhun snakker, – ord som vanligvis uttrykkertørre begreper fremsetter hunnå i bilder. Mangt er glemt. Menmenneskene ser hun. Ved matbordettakker hun stadig Jennifer som stellerså godt for henne. Henvender seg tillandsbyboerne som hun fortsattverdsetter. Hun takker for at hun hardet godt i Öschelbronn. Det gjør godt åhøre.Hun vil ikke noe annet enn å være,og det var noe av det store ved åmøte henne denne gang.De fleste kjenner henne som denviljessterke, fremadstormende Margit.For 45 år siden startet hun VidaråsenMargit Engel. Foto: Dag Balavoinelandsby sammen med Ivan og PhyllisJacobsen og Trygve Thornæs. Dethar oppstått mange landsbyer ut fradette første initiativet, både i Norge,Russland, Estland, Polen og Latvia.Typisk for hennes virke er hennes ordfra åpningstalen av landsbyen Pahla iEstland: «En ting er å ha gode ideerog sette dem ut i livet med begeistringi hjertet, en annen sak er viljen tilå holde ut gjennom medgang ogmotgang, år ut og år inn. Det er denlange viljen som teller.» Da var Margit71 år. (Fra Øistein Parmanns bok«Skjebnemøter»).Det er mange som gjennom landsbyenehar funnet sin vei og oppgavegjennom den sterke viljesimpulsensom Margit har formidlet.Da Anne Langeland og jeg besøktehenne på Jøssåsen ville hun ikkesnakke om sin «livsgjerning». Nå erdet «her og nå» som er viktig. Det erblomsten på vinduskarmen, utsiktenned til tunet på Jøssåsen og tjernetlike nedenfor.For mange år siden ba Margit megskrive en nekrolog om henne når hundør. Det kunne jeg ikke love. Men enhjertelig gratulasjon kan jeg skrive,kjære Margit og tillykke med de år duhar igjen på jorden. Du er på god veiog har nådd langt.Landsbylivs redaksjonsgruppegratulerer Margit på hennes 90 årsdagog ønsker henne alt vel.Red.Frank Aaro og Margit EngelFoto: Borgny BerglundVeronikas tid på GranlyEtter 14 år som medarbeider påGranly velger Veronika Schmid åsøke i verden etter andre impulser.I sin tid på Granly har hun hatt mangejern i ilden. Beboere og medarbeiderehar lært mye av hennes mange kvaliteterog evner. Blant annet har hunvært studieveileder, språkformer, øvetorkester, vært en pådriver for mosjon,deriblant spydkast og svømming! Hunhar øvet helseeurytmi og vært en goddrama-lærer både for beboere ogmedarbeidere. Hennes personligefavoritt innen drama var Goetheseventyr som ble fremført i 1998.Veronika har også arbeidet medGranskuddet (Granlys nyhetsbrev) i5 år sammen med beboere.Sammen med Rigmor har hun gitthøytidene her på Granly meget innholdog atmosfære, de to har værtessensen under julehøytiden i mangeår og vært pådrivere til kulturelle begivenheter.Veronika har en evne tilå mobilisere og gi et felles løft fordeltagelse til Maidagene og å jobbemed det kvalitative i det daglige, gjennomrefleksjon på husmøter og introduksjonskursfor nyansatte. Hunhar beriket andre medarbeidere ogbeboere med gode foredrag somhever det antroposofiske her påstedet, samt at hun har en unik evnetil å se og møte det individuelle i hvertmenneske hun arbeider med.Vi ønsker deg en god reise!Veronika Schmid. Foto: Borgny BerglundHilsen fra alle dine vennerpå Granly!landsbyliv nr 26 • våren 2011 5


Stefanija, Raphael og jeg fraHogganvik Landsby reiste tilintroduksjonskurs på Solborg.Tekst av JAN ABRAHAMnyheterReise til introduksjonskurs på SolborgFørst måtte vi taHaukeliekspressfra Ølen til Oslo.Etter hele nattenpå bussen kom vitil Oslo kl. 7 om morgenen.Deretter oppdagetvi Oslo medJan Abraham Karl Johans Gateog slottet. Fra Oslotok vi buss til Hønefoss og videre tilÅsbygda. Tina hentet oss, og vi varde første som hadde kommet fram.Solborg er i nærheten av Jevnakerog der bor det rundt 50 mennesker.Vi hadde en fantastisk utsikt overNorefjell. Bak landsbyen er det enskog tilknyttet Oslomarka.Etter at alle hadde kommet, spiste vikveldsmat og lekte ”bli kjent”-lek. Nestedag begynte med sang og forsatte medflere ”bli kjent”-leker. Senere holdt ArildSmeby et foredrag om Camphills historie.Etter middagen fikk vi omvisningpå Solborg. Solborg har et gartneri, engård, et snekkerverksted, en vevstue,et bakeri og en skogsgruppe. Omkvelden hørte vi et eventyr.Hele lørdagen bestod av spørsmål:Hvordan man skal snakke med beboerei forbindelse med empati,sympati og grense? Ved hjelp avI drivhuset på Solborg. Foto: Jan Abrahamdeltagerne ble det en veldig interessantdiskusjon. Om kvelden hadde vi ensosialkveld. Siste dag avsluttet med etkort tilbakeblikk. Og så bega vi oss påhjemvei.Dette skal bare være et lite innblikkog nå vil jeg gi en vurdering, hva jegsynes om vårt introduksjonsseminar.For det første vil jeg si at jeg nøtseminaret, muligheten å snakke medandre unge medarbeidere om tanker,erfaringer og følelser var veldig viktigfor meg. Man får en ide om sammenhengenmellom seg selv i forhold tilCamphill, beboere og arbeid i fellesskapet.Jeg vil understreke hvor viktigkommunikasjon er mellom ”unge oggamle” generasjoner.Motsetningen mellom ”å bevare” og”å fornye” er ikke et nytt problem. Mendet er viktig å jobbe med det, fordiforandring ikke alltid er forbedring,men ingen forandring kan være tilbakeskritt.Det gjelder ikke bare kommunikasjonmellom unge og gamle,men kommunikasjon mellom alle ihele Camphill. Da mener jeg ogsåkommunikasjon på arbeidsplassenog mellom arbeidsplassene. Jeg trorHogganvik lever av egeninitiativ ogdette må fremmes. Det blir ikke fremmethvis man ikke får anerkjennelse,for eksempel ”takk” eller ”vær så snill”.Her har vi gått et viktig skritt med vårtkulturmøte: at eget initiativ her kanfinne gjenklang og omsettes tilHogganviks beste.Jan Abraham er ung medarbeiderfra Hogganvik landsby. Red.Joan Allenfeirer 80!Tekst av DIEDRA HEITZMANNOversatt av JAN BANGEttermiddagen den 20. januar bleJoan Allen bedt om å komme tilstorsalen i Camphill Kimberton Hills,hvor hun har bodd i mange år nå. Hunvar fullstendig uvitende at der ventetover 100 mennesker for å gratulerehenne på 80-årsdagen.Da hun kom inn, ble hun møtt medsang, applaus og et bjellekor. I førsterekke satt hennes familie, og henneskollegaer fra Camphill Architects fraJoan Allen på 80-års dagen. Foto: Lyla KaplanSkottland. Kan tenke seg hun varoverrasket! Dennis Chanerin viste enkortfilm, med blant annet hilsen frabåde Rudolf Steiner og Frank lloydWright! Det var bildefremvisninger,diktopplesninger og andre minner frahennes mange venner.Etterpå sto 80 mennesker i ringrundt Rose-Salen (som Joan haddetegnet), hver med sitt lys, som detente mens de ønsket henne etfødselsdagsønske. Dette gikk rundthele sirkelen til Joan som fikk det sistelyset, og kunne ønske seg noe før hunblåste det ut og alle kunne glede segover kaken.Joan sa etterpå at hun følte dettevar en virkelig fellesskapsfeiring. Formeg var det morsomt å planlegge,ikke minst å holde det hemmelig fraJoan, ikke en lett oppfordring! Joan erJoan.6 landsbyliv nr 26 • våren 2011


nyheterKristin IreneIvoll fylte 50år 10. januarTekst av ANGELA RAWCLIFFEDagen startet med flott frokost, ogmidt på dagen reiste alle i husfelleskapettil Sand for å innta en bedremiddag. Været var som det skal værepå Vestlandet, lunefullt, og veien ditvar utfordrende. Som mange vet, åvære midtpunktet en hel dag kanvære stressende for enhver, og slikble det til at jubilanten var ”bortreistpå dagen” da landsbyen skulle feirehenne om kvelden. Men allikevel vardet fest og god stemning og vi allehyllet Kristin som har bidratt med myetil livet i Hogganvik Landsby sidenhun flyttet hit i desember 1986.Kristin var født i Oslo i nærheten avFrognerparken, hvor Vigeland har sinfaste utstilling. Kristin kunne fortelleat hun til tider følte et sterkt slektskaptil Sinnataggen. Familien besto av farAlexander, mor Erna og storebrorJan Erik. Far kommer opprinnelig fraPolen og var med i krigen. Hun kunneogså fortelle at moren var tante tilTerje og Erik Hammer og at de toguttene var veldig snille mot henne.Som voksen fulgte Kristin sin ”langefetter Terje” til Camphill, først noen årpå Vidaråsen og siden til Hogganvik.Da Kristin fortalte om sin barndomskinte det gjennom at livet ikke barevar lett, verken for familien eller forhenne. Foreldrene skilte seg da hunvar ganske ung men hun fant en deltrygghet hos besteforeldrene, hvorhun husker blant annet at hun klatreti tørkestativet: ”jeg var litt rastløs ogumulig” sier hun.Da hun var 6-7 år bodde hunpå Sandvika og der traff hun TorillBekkevang som siden da har vært entrofast venn, og som åpner sitt hjemfor Kristin så ofte som råd er. Hun harlært mye på skolen og fremhevetdans og matlaging: alle i landsbyenkjenner til Kristins sjokoladepuddingog vafler.Kristin Ivoll. Foto: Robert MüllerKristin går godt i lag med mindrebarn og har gjennom årene værtbarnepike for flere. Blant annet kunnehun nevne: Gustav og Veronica Kootsgutter, Philip Nicolaysen, Jacob til Britaog Rune, datteren til Liv og Terje,Smeby-gjengen og mange andre. Somhobby liker hun å gå turer, lese, hørepå lydbøker og musikk.Det er ingen tilfeldighet at Kristinhar funnet seg til rette her på Vestlandet,hvor det kan være alt frastrålende sol som gir glede og varmetil alle, gjerne fulgt av regn, stormog tåke med mer, alt i løpet av enkort tid. Slik kan vi også opplevejubilanten. Livet blir aldri kjedeligså lenge Kristin er iblant oss, og viønsker henne alle lykke til videre pålivets spennende vei.Tim Harmsworth til minneTekst av WILL BROWNETim ble født den 3. juli 1954. Han varbror av Lesley Nilsson som gikk overterskelen i 2005. Hans svigerbror erUlf Nilsson som var medlem avCamphill Representantskapet iflere år.Tim kom som medarbeider tilHogganvik i 1980. Han var påOaklands Park i England fra 1982,og etter opphold i Tyskland ogSolborg i Norge vendte han tilbaketil Hogganvik i 1996. Siden 2004 harhan bodd med familen på en gård påAverøy på Vestlandet.Han var en strebende idealist ogkjempet med dårlig helse i flere år.Det kom som et sjokk da han gikkover terskelen den 12. november2010. Han er begravet på KvernesKirke, Averøy.Våre tanker går til Tim, hanssamboer Valerie og hans barn.Tim Hamsworth. Foto: Christine Joinerlandsbyliv nr 26 • våren 2011 7


nyheterMinneord om Trygve Sund06.08 1944–17.11 2010Det var med stor sorg vi fulgteTrygves kamp mot den ubarmhjertigesykdommen som førteham bort fra oss 17. novemberetter lengre tids sykeleie.Tekst av ERIK EVENRUDTrygve var et slikt menneske somliksom alltid har vært der og som mantrodde alltid skulle fortsette å væreder. Alltid framsto han som sunn oggjennomsterk. Hans karakteristiskegange fortalte at han tilhørte jorda.Hans tanker og valg av ord fortalteom dagers arbeid, praktisk erfaringog netters leting etter kunnskap oginnsikt i det livet han levde med helesin kropp, hele sin sjel og hele sinånd. Om han var på jordet, i fjøset,i arbeid for Biologisk-dynamisk Forening,på internasjonale samlingeri Dornach eller til møter i Landbruksdepartementet,spredte han densamme ro og stødighet rundt seg.Ingen var i tvil om hva han mente –men alltid var han lyttende og åpenfor andres synspunkter. Ingenting varfor smått eller for stort til å undresover. Ingen var for små eller store tilå bli møtt med samme vennlighet oginteresse.Du skal itte trø i graset,spede spira lyt få stå.Mållaust liv har og e meningdu lyt sjå og tenke på.På Guds jord, og i hass’ hageer du sjøl et lite stråFoto: Svein BerglundKanskje kom denne hverdagslighetenfra hans barndom og oppvekst.Født av bondeslekt med foreldre sometter hvert slo seg ned i Østerdalen.Foreldrene hadde forskjellige holdningertil religion – men levde godtmed det. Det krever og gir vidsyn ogtoleranse, som Trygve tok med seg ogsom preget hans forhold til både Gudog mennesker - jorda og himmelen.Skjellsettende i hans liv ble lesningenav Rakel Carsons bok ”Dentause våren». Bildet av en vår utenfugler og dyr til å vekke en ny sommer- slapp aldri hans minne. Tanken påå skulle leve et langt bondeliv medkunstig gjødsel og ennå mer – enavhengighet av å skulle dusje hverkvadratmeter av den jord han var satttil å forvalte med gift – ble en umuligløsning. Han klarte ikke tanken påfuglene som uten anelse ble offer forvår tankeløshet.Foto: Borgny BerglundDu skal itte røre reiret, reireter e lita sengOver tynne bån brer erlaut sin vare, varme seng.Pipet i den minste strupen,skal bli kvittring over eng.Skjebnen førte ham en annen vei –til det biologisk-dynamiske jordbruketog antroposofien. Der møtte han etsvar på en indre lengsel etter noesom rommet en respekt for det somskjulte seg i det levende hverdagsligejordbruket og samtidig noe som varmye større enn ham selv. Noe somkunne komme hans nysgjerrighet imøte og som han aldri kunne bli«klok nok på». Noe han følte som sittTrygve Sund. Arkivfotohjem. Og langsomt formet han singård, fant sin krets av menneskersom med sterk vilje og varme henderga liv til sliten jord. Skapte et nyttlandskap og et nytt håp for alle somfølte uro og motløshet ved øktekunnskaper om jordas tilstand og etendeløst «jag etter vind».Etter hvert kom ungdommer frahele verden tuslende inn på tunet forå lære, erfare og finne sin egen vei.Hvor mange hender og øyne som harmøttes rundt Trygve og Ernas bordpå Alm – enten til et godt måltid ellertil studier i Landbrukskurset eller forå være en del av et sosialt fellesskap- er det ingen tall på. I løpet av førti århar mange hundre lagt grunnlaget forsitt livsløp der - i en søken etter fellesverdier, praktiske ferdigheter, vilje oglang tålmodighet.Trygve var lang tålmodighet…Ingen har heller tall på alle arbeidstimenesom ble lagt ned for å omformedrifta på gården fra «gris ogkorn» til «kyr og grønnsaker».Husene som ble satt i stand og stemningenved et kulturlandskap som blepleid med nennsomhet. Eller allemøtene for å endre retningen på jordbruketi Norge, Norden og Europa.Stein på stein ble snudd og lagt tilfor å utvikle det biodynamiske ogøkologiske jordbruket.Han var en av de første som måttetåle betegnelsen «drømmere» –etter hvert ble han idealist – så nisjeprodusentog i den siste tida fikkhans arbeid «overføringsverdi til detkonvensjonelle jordbruket». Mange erde dagene hvor han rettet ryggen,8 landsbyliv nr 26 • våren 2011


trosset bygdas blikk og mistro tiltanker som de ikke kjente eller villevære ved.Foto: Jan BangDu skal itte sette snuru, nårdu sir et hara – spor.Du skal sjå deg for å aktealt som flyg, og spring, og gror.Du er sjøl en liten veik en,du treng sjøl en storebror.Det var kaldt den novemberdagenvi sto ved Trygves grav og sang –Deilig er jorden.Sangen forsvant over steingardenmot Alm og jordene han forvaltet medall sin klokskap og kraft. Ofte har jegstått bak låven på Alm og falt i tankerved synet av den gamle hvite steinkirkenog spiret som strekker seg mothimmelen. De var liksom ett – gårdenog kirken. Begge bar med seg engjensidig og traust historie om «levdliv». Nå sto vi der og følte på savnetetter bonden – travel – men alltid medtid til å stanse.Det blir et tomrom i verden utendin trygghet og varme, Trygve. Menkjenner jeg deg rett var du med osspå din vei bort fra dette livet. Stansetog smilte varmt i ettertanke på allede gode stunder vi hadde sammen.En felles rikdom og som vil leve herfor alltid – på begge sider av dentunge skigarden av stein.nyheterTore på audiens hos HKHKronprinsesse Mette MaritDet tok ikke lange tida før jeg forstodat Mette Marit betydde myefor Tore. Tirsdag og fredag er fastdag for å kjøpe Se og Hør. Da blarTore gjennom for å se om det erbilde av Mette Marit. Han praterogså mye om henne.Tekst av BØRGE HALSFoto DET KONGELIGE HOFFSommeren 2010 begynte vi å prateom at vi skulle sende et brev tilhenne, og spørre om hun kunnetenke seg å ta imot Tore på Slottet.Jeg skrev et brev, og det ble liggendenoen dager før jeg bestemte meg forå poste det. Sommeren gikk og detble høst. I oktober ble jeg oppringt aven hyggelig dame fra Det KongeligeHoff. Jeg ble først litt lamslått, men såble jeg hoppende glad, for da skjøntejeg at det betydde at vi skulle i audienspå Slottet.Like etter denne telefonsamtalenringte jeg til Gamlehuset og snakketmed Aina. Aina ble stum en stund oglurte på om hun hadde hørt riktig. Viavtalte at jeg skulle hente Tore kl.11:00 den aktuelle dagen.Den 19. oktober møtte jeg påGranly. Tore hadde fått ny skjorte,slips og jakke for anledningen og hanvar skikkelig stilig da vi var klar foravreise. Jeg vet ikke hvem av osssom var mest spent da vi endeligsatte kursen mot Oslo og Slottet.Vi kom kjørende opp Karl Johansgate og fortsatte mot Slottet, frem tilhovedinngangen og ble stoppet av engardist. Han spurte om navnene våre,og om vi hadde fått lov til å kjøre inn ibakgården til Slottet. Det hadde vi, oghan slapp oss inn hovedporten.Kl. 14:05 stod vi begge klare vedinngangen. Der ble vi møtt av enmann i lang frakk som ønsket ossvelkommen, og ble vist opp til et romhvor vi hengte av oss jakkene ogskrev oss inn i en protokoll. Mens visatt der og ventet kom den verdenskjenteregissøren David Lynch nedfra audiens med Kronprinsparet. Detvar to audienser den dagen, DavidLynch og Tore Saatvedt.Mannen i frakk fulgte oss opphovedtrappen, forbi balkongen hvorkongefamilien står på 17. mai, og derble vi møtt av en mann i marineuniform.Det var en bratt trapp opp ogTore ble litt engstelig, men han er ogsåganske tøff, så det gikk bra. Mannen iuniform var Kronprinsessens adjutant.Vi sa at vi begynte å bli litt nervøsebegge to. Han sa at det var heltnormalt, de fleste var litt nervøse førde skulle inn på slike besøk.Fortsetter på side 10Tore på audiens hos HKH Kronprinssesse Mette Marit på Det Kongelig Slott.landsbyliv nr 26 • VÅREN 2011 9


Adjutanten banket på en stor dør,gikk innenfor og sa: ”Deres KongeligeHøyhet, Tore Saatvedt med følge harankommet”. Så gikk vi inn, Tore førstog jeg etter. Tore overrakte en gaveog hilste pent på Mette Marit. Vi varda kommet inn i Kronprins Håkonskontor som hun lånte den dagen.Innerst i rommet stod et TV-teamfra NRK som lager en reportasje omMette Marit. De filmet oss når vi kominn, men trakk seg så tilbake.nyheterHogganvik byggjerfor framtidaDeretter ble vi bedt om å setteoss ned i hver vår stol, og så saTore at hun måtte pakke opp gaven.Vi forklarte hvem som hadde lagetde forskjellige tingene. Tore haddevalgt ut hva hun skulle få, og det varfølgende: En pose med opptenningsruller,en pose med te, to stearinlys,en linduk og en liten bamse. Hun bleveldig glad for alt hun fikk.Hun fikk også et kort fra Tore ogen invitasjon til nyttårsball. Hun skullese om det passet å komme på nyttårsballog spurte Tore om hun fikkdanse med han dersom hun kom.”Nei” svarte Tore, ”jeg skal dansemed Aina”. Så var det avklart. Menhun kunne få danse med meg.Praten gikk veldig lett og vi fortalteom hva Tore hadde av interesser.Hvor lenge vi hadde kjent hverandreog hva pleide å gjøre sammen. Dahun hørte at Tore også var interesserti slott fikk vi en liten omvisning påSlottet. Så var vi til slutt tilbake påkontoret. Da banket det på døra ogen sekretær som heter VibekeHollekim kom inn og sa at tiden dessverrevar ute. Sammen med hennekom NRK tilbake og en fotograf somtok bilde av Mette Marit og Tore. Toreinviterte så Vibeke også på ball. Hunkunne jo danse med Mette Marit.Så var besøket over og vi ble fulgtned igjen og satte oss i bilen. Viskulle få kjøre ut hovedporten, der vihadde kommet inn.Børge Hals er støttekontakt forTore Saatvedt som bor på Granly.Innlegget er en forkortet versjon aven artikkel som sto i Granskudd,Granlys nyhetsbrev.Sahaugen FamiliehusDei som har køyrt forbi Vikedalinnover i retning Sauda har gjernelagt merke til eit vegskilt der detstår ”Landsby”.Tekst av DAG EIRIK EIKELANDDag Erik EikelandFoto: Jan BangHar ein gjeve segtid til å slakka littpå farten, ellertilmed stoppa forå sjå nærare pådette, vil ein haoppdaga ei husklyngje– mest somein liten mellomeuropeisklandsby– i ei idyllisk vikved Vindafjorden. Her er eit gammalt”hærskapshus”, ein monumentalbøkeallé, ei stor løe, kulturhus ogfleire bustadhus.Ser ein nærare etter, vil ein oppdagakven som bur i landsbyen, og atdette er eit bu- og arbeidsfellesskapfor menneske som har behov for livog omsorg på litt andre premissarenn det som er vanleg i samfunnet idag – ein Camphill-landsby!Hogganvik vart etablert i 1972 vedat Camphill Landsbystiftelse overtokgarden Hogganvik. Garden er relativtstor i vestlandsk målestokk, og har eilang og rik historie. I eit par hundreårvar her òg sag og skipsbyggeri. Denstørste seglskuta i Skandinavia varm.a. bygd her.I dag er det 4 familiehus i Hogganvik,som i alt hyser om lag 35personar. I god Camphill-tradisjonhar desse fått sine særeigne namn:Lars Hertervig, Fartein Valen, ArneGarborg og Christofer Bruun! Etter atden gamle løa brann ned for nokre årsidan, er det bygt ein ny og staselegdriftsbygning, med kyr, sauer, griser,geiter og av og til andre og meireksotiske dyr. Midt i landsbyen liggkulturhuset vårt, Iduna, som vi ersvært krye over.Sahaugen familiehus –ny tilvekst i Hogganvik!Planlegginga av eit nytt hus iHogganvik starta for 5 - 6 år sidan.Det var særleg behova for ei fornyingav Fartein Valens hus som settedenne prosessen i gang. Huset varopphavleg bygt som eit provisorium isamband med oppbygginga avhovudhuset (det som i dag er LarsHertervigs hus), etter ein brann i1941. Huset har seinare vore flikkapå og har gjennomgått diverse størreog mindre ombyggingar. Huset berlike fullt preg av bakgrunnen sin, ogframstår som svært lite tidsmessig.10 landsbyliv nr 26 • våren 2011


Dessutan er grunnen under husetdårleg, og huset er skeivsege (hermå vi hugsa på at det i utgangspunktetvar eit provisorium!)Det vart tidleg sett ned ei gruppesom skulle forestå planlegginga.Gruppa har med jamne mellomromlagt fram arbeidet sitt for landsbyrådetog for styret.I planleggingsprosessen har einvore gjennom fleire fasar. Prosessentok såleis utgangspunkt i ein analyseover kva behov ein har i dag og vil fåi framtida.Ein vart snart bevisst at gårsdagensbehov, med hovudvekt påfunksjonaliteten familiehus, måttenyanserast. Mange tilhøve er i endring:Den berande krafta i eit hustreng i dag ikkje vera ein medarbeidarfamilie,men like gjerne ei gruppemenneske utan annan tilknyting tileinannan enn lagnadsfellesskapet.Den typiske landsbybuar er hellerikkje nødvendigvis det han var. I dager han like gjerne ein person som avulike grunnar ikkje har så lett for åklara eit liv i det vanlege samfunnet:sosialt mistilpassa, åtferdsvanskar,diffuse diagnosar m.v.Endeleg er alderssamansetjingaannleis enn tidlegare. Mange medarbeidarardreg på åra, men føler atdei enno har mykje å tilføra landsbyen,men på andre måtar enn før.Og nokre kan tilmed tenkja seg eitpensjonisttilvere her.Krav til areal og andre funksjonalitetarer radikalt endra dei siste partiåra, og det tradisjonelle landsbyhuseter gjerne lang frå tilpassa dette.Desse moderne krava har såleis voreein viktig premiss i planlegginga. Einlike viktig premiss har vore å utviklaeit hus som kan vera fleksibelt i høvetil endra behov. Det må såleis veralett å endra huset til å husa andrepersonar enn dei som bur i landsbyeni dag: einslege, eldre, sambuandelandsbybuarar m.v.To alternativ var i framgrunnen:Satsing på Fartein Valens hus (FV),eller nybygging. Planleggingsgruppakom snart fram til at ein ville satsa påå byggja eit nytt hus, på ein ny stad!nyheterStaden som peika seg ut var på einhaug med fint utsyn over Vindafjorden,som frå gammalt av har hatt namnetSahaugen.Huset skal vera bustad for 10-12menneske. Det skal innehalda husromfor vertsfamilie, landsbybuarrom,fellesrom, vaskeri, fyrrom og uliketekniske rom.Huset er tilrettelagt med romslegefellesareal, men ordna slik at fellesromog bustadrom er skilde.Bustaddelen er planlagt for tradisjonelldrift med vertsfamilie og landsbybuarar,men er også tilrettelagt slikat han kan endrast i høve til skiftandebehov. Såleis er det tilrettelagt for athuset òg kan romma individuelle husvereomkring eit fellesareal.Både kjøken og vaskeri skal inngå iden daglege drifta, og er difor gjevensærleg merksemd i planlegginga.Huset inneheld ein fellesdel for heilelandsbyen, som t.d. kan romma kinofor heile grenda. Det vil bli nytta sunnebyggematerialar, delvis med bruk avtømmer frå garden. Huset er planlagtmed eit klimavenleg varmesystem,basert på varmepumper som hentarenergien frå grunnvatnet.Finansiering og utbyggingHuset er kostnadsrekna til om lag16 millionar kroner. For å letta finansieringavart det teke kontakt medVindafjord kommune, som var sværtpositive til eit samarbeid. Kommunensøkte Husbanken om å få tilskòt tilhuset, og det vart gjeve med om lag2,6 mill. kroner. Som gjenyting er detinngått ein samarbeidsavtale medkommunen, der Hogganvik og sosialetatenvil koordinera sine behov fortenester.Etter ein lang detaljprosjekteringsprosesser huset i skrivande stundute på anbod. Vi imøteser denne medstor spaning!Men går det som vi vonar, kanbygginga starta alt på forsommaren,og med ei byggjetid på om lag eitt år.Jobben minJeg har bodd på Solborg merenn 4 år allerede. Jeg jobber påbakeriet hver formiddag, og ifjøset hver ettermiddag, unntattfredager for da er jeg på Musikkskoleni Hønefoss.Tekst av HANNE KVELII bakeriet baker vi brød hver dag,og så lager vi pizza hver onsdag.Vi lager også hjemmelaget müsli tilalle husene. I fjøset vasker jeg alleklutene hver mandag og onsdag,henger opp klutene, og legger demtørre i en metallbøtte så de er klaretil kuene når de blir melket. Ellersrydder jeg i pauserommet, så lagerjeg kaffe til mine arbeidskollegaer.På formiddagene har vi pausefra 10:30 til 11:00 og på ettermiddagenefra 15:30 til 16:00. Etter kaffepausenevasker jeg opp koppene,og så vasker jeg pauserommet engang i uka. Jeg har også melketkuene med melkemaskin, det varkjempekult.Jeg har også prøvd meg i skogen,og på å lage middag i ett av husene,og også i gartneriet, men jeg likermeg best i fjøset.Hanne Kveli.Foto: Borgny Berglundlandsbyliv nr 26 • våren 2011 11


nyheterNyttårsballpå TotenBall har en lang tradisjon på storgårdenepå Toten. En ballkjole ellerflere henger på nesten hvert loft.Har du de rette kontakter og slankelinjer er det mulig å låne en festkjole.Granly Stiftelse har tatt opptradisjonen med å arrangere ball.I år ble ballet feiret for tredje gang.Tekst RIGMOR SKÅLHOLTFoto VERONIKA SCHMIDFoto: Jan BangKlimaendringerFra Hogganviks årsnyhetsbrevfra 2010. Ukjent forfatterNår vi ser tilbake på begynnelsenav året var det også vinter. Nestenen meter snø og tørr luft, man trengteikke engang å skrape bilrutene.Gårdsplassen var innskrenket avsnømassene og vedgruppen kunneikke jobbe oppe i skogen på flereuker. Da det varmere været kom vardet som en åpenbaring å oppleve såmye plass igjen. Så kom flere ukermed sol om dagen og kalde netter.St. Hans kvelden var utrolig vakker,og flere begynte å glede seg tilskikkelig varme soldager, men deventet vi forgjeves på. Kun de ungeog tøffe våget seg mer enn fire ellerfem ganger ut i fjorden i år.Sommeren ble nok en gang enutfordring for jord- og hagearbeidere.Flere av våre unge praktikanter varivrige fiskere, til glede for alle fiskeelskere.De klarte å fange noen utroligsvære skapninger; to var nokfor oss alle til en middag.Høsten kom nesten for tidlig og nåer det igjen vinter, vakkert men kaldt.En må nesten spørre: Har Golfstrømmenbegynt å snu?Første gang var det et internt arrangementfor bare Granly-folk ogpårørende. Ballet i fjor gikk ut medinvitasjoner til bygdefolket, og mangenaboer og venner kom. Og i år bleinvitasjonen utvidet til kronprinsesseMette Marit og to nabokommuner.Mette Marit kunne ikke komme, menhun sendte et hyggelig brev medspesiell hilsen til Tore Saatvedt somhadde invitert henne da han haddeaudiens på slottet sist høst.110 staskledde mennesker komtil ballet på den gamle Nestlé Melkefabrikkenpå Kapp. Anne KristinMuller hadde æren på vegne avfestkomiteen å ønske gjestenevelkommen. Ordføreren stilte i flottdress og tungt ordførerkjede rundthalsen. En «serveringshær» fraVerveprisen for 2010I løpet av 2010 har Landsbyliv satsetpå å utvide lesekretsen ved å verveså mange nye abonnenter sommulig. Og vi har hatt gode resultater,antall betalende abonnenter harfordoblet seg! For å oppnå dette harvi hatt god hjelp av våre lesere ogvenner som har vervet for oss. Vi harikke brukt våre knappe finansielleressurser på reklamer eller andreformer for PR.For å vise vår takknemlighet, vil vigjerne gi en belønning til de som harhjulpet oss og har bestemt å gi envervepris til den personen som harklart å verve flest nye abonnenter.I løpet av 2010 har Nina Brunfra Solborg klart å verve 5 nye abonnenter,det er vi takknemlig for, ogdet er med stor glede vi gir henneMalte Winjes fine nylagde musikk-CD med bilder og musikk fra ”Peerfor alle -festivalen” som ble holdt i2009 på Gålå.Gratulerer, Nina, og mange takkfor innsatsen! Med hilsen fra Landsbylivredaksjonen.Aina Nagell-Sværk og ordfører Hans Seierstad12 landsbyliv nr 26 • våren 2011


nyheterPeer Gynt på GrobunnFathia Dyste og ordfører Hans Seierstad.Trine de Lange.Lions Club på Toten sto klare i hviteskjorter og sorte tversoversløyfer.De sørget for å bære rundt maten tiloss. På kjøkkenet var mesterkokken«Lasse Liten» fra Gjøvik med toassistenter. Han sponset en nydeligto-retters middag. Svinenakke meddeilig saus, grønnsaker og poteter,og til dessert fikk vi utsøkt vaniljepanna cotta med bringerbærsaus.Lenger ut på kvelden ble det servertkaffe og marsipankake, som var engave fra Kjelstad Bakeri.Et 12-manns orkester bestående avlærere og elever fra kulturskolen påToten spilte opp til polonese og dans.Det ble en staselig kveld takketvære stor innsats av frivillige hjelpereog rause bidrag og gaver fra lokalmiljøet.Vanligvis er vi vant til at deter de kjente idrettsutøverne og storekunstnere som blir sponset. Dennegang kom det støtte og penger tilminstepensjonister og menneskersom utsettes for kommunale sparekniver.Vi opplevde en smittsom festglede.Jeg håper at de som støttet detteballet ble smittet av gleden.Måtte det bli en æressak å sponsekulturtiltak for mennesker som ikkekommer først i mål, men som har enegen evne til å spre glede!Innholdet er fortalt og delvisskrevet av elevene i tiden etterskuespillet. Det er redigert ogsammenfattet av Mari Lombnæs.Alle åtte elevene på Grobunn var medda vi satte opp skuespillet om PeerGynt. Vi øvde i tre uker og framførteskuespillet i januar. Som instruktørerhadde vi Sara Jaggi og PhilipStengele. I tillegg hadde vi med enGrobunn-lærling, en praktikant og enlærer. Alle var med på framføringen,instruktørene også. Vi hadde generalprøveog en forestilling. Beggegangene var salen fullsatt.Selv om øvingen gjennom tre ukermunnet ut i en forestilling, var øvingen,ja hele prosessen underveis ogsåverdifull. Sara og Philip la det opp påen slik måte at man kunne glede segtil hver dag. Bruddstykker av skuespilletble øvd inn og satt sammen ogher var alle med på sin måte. Alle fikkkjenne på hvordan det var å værePeer, mor Åse, Solveig, Dovregubbenosv. Hver dag varmet vi opp kroppenfor å bli mykere i bevegelsene.Stemmen ble og også varmet opp.Peer Gynt, Gålå 2009. Foto: Borgny BerglundHvem var egentlig denne Peer?Han kunne kanskje vært deg ellermeg, ja han kunne rett og slett værten av oss.Han var fæl til å lyve, småfrekkvar han også, og så var han slik athan dagdrømte. I tillegg var han lat.Han tøyset med flere jenter og sloseg ikke til ro noen steder. Først vardet Solveig, så var det Ingrid, deretterden grønnkledde som var dattera tilDovregubben. Han traff også noenseterjenter før han reiste ut i denstore verden.Først som en eldre mann komhan tilbake til Norge og til Solveigsom tålmodig hadde ventet på Peerhele tiden. Da innså endelig Peerhvor egenrådig og egoistisk hanhadde vært. Han hadde vært segselv nok. Den siste replikken til Peerlyder: «Hvor var jeg meg selv, denhele, den sanne, med Guds stempelpå min panne?» Hvorpå Solveigsvarer: «I min tro, i mitt håp, i minkjærlighet.»landsbyliv nr 26 • våren 2011 13


møteplassenEt møte med Hedda Smith-HaldDet første jeg la merke til da jeg traffHedda Smith-Hald var at hun haddeen sterk forbindelse til NordNorge,det var ikke vanskelig å høre påspråket! Det har jeg også, og vi blefort enige at vi begge har hjerte forlandsdelen, men at været kan værefryktelig der oppe i nord.Tekst av JAN BANGLivet til Hedda har gått i en lang sirkel,hun har flyttet mye, og levet på mangeforskjellige steder. Født i Ål i Hallingdal,vokst opp i Bodø. Hennes far stammerfra en kunstnerslekt som har hatt navnetSmith-Hald i flere generasjoner. Hennesmor kom fra Bodø, og derfor voksteHedda opp der etter at foreldrenehadde skilt seg. Moren var tidlig opptattav antroposofien og drømte om å læreseg biodynamisk jordbruk, ikke så lettpå 1940- og 50-tallet for en alenemor!Da Hedda var 12 år gammel dromoren til Danmark, mens Hedda bleigjen i Norge hos sin tante og onkelog deres to barn – en av dem varMette Berger, i dag tilknyttet VallersundGård. Moren dro til Danmark for å lærebiodynamisk jordbruk. Dette var midtpå 1950-tallet. Der traff hun familienEman fra Holland som ville stifte etbarnehjem. Sommerferiene tilbrakteHedda hos dem, og hun ble tent avideen av å arbeide med utviklingshemmede.Familen Eman flyttet tilMarjatta som i dag er et flaggskip ihelsepedagogikken i Norden. Heddafulgte etter så snart hun var ferdigpå folkeskolen og ble helt fanget avantroposofien. Det er ikke ofte at 15-åringer sluker Steiners grunnleggendeverk ”Hvorledes erhverves kunnskapom høyere verdener”, men Hedda sattseg inn i det!I 1958 kom Hedda til Camphill forå fullføre det 3-årige seminaret i helsepedagogikkog sosialterapi. Da flyttetseminaret fra sted til sted, Glencraig,Thornbury og Camphill, Skottland. Detvar på denne tiden at ble hun kjentmed Pietzner-familien og særligdatteren, Christiana. I Christianas mor,Ursula Pietzner, fant Hedda en godvenn og en stor mentor gjennom helelivet. I dag arbeider Hedda sammenmed Christiana på Grobunn, så dettevar et skjebnemøte av de store.Hedda Smith-HaldFoto: Borgny BerglundFire år sener, i 1962, flyttet en helgruppe over til USA for å bygge oppCamphill-nettverket der. Hedda fulgtedem året etter. På eiendommen ”BeaverRun” i staten Pennsylvania stiftet de detsom de kalte ”The Children’s Village”,i motsetning til de større institusjonersom Camphill hadde bygget opp iStorbritannia, hvor det var ofte 40 til 50mennesker, voksne og barn, i hvert hus.Her satset de på småfamilien, med 10til 12 mennesker samlet rundt enkjernefamilie. Der bodde Hedda til 1976.Hun giftet seg med en amerikaner ogde fikk 5 barn sammen. Dette varpionerfasen for Camphill i Amerika.Alle gjorde alt. Hedda oppdro sine 5barn, og i tillegg tok hun ansvar for 5utviklingshemmede barn. Hun var lærer,kokte middag, hadde 2 medarbeidere ihuset hvor hun var husmor, og var medi administrasjonen.I 1976 gikk veien videre til Copake,en Camphill-landsby med voksne mennesker.Familien hadde behov for en littmer avslappet livsrytme og hadde ambisjonerom å utvikle seg mer i en kunstneriskretning. Dette varte i 3 år, da varAmerika midt oppe i den store reformensom tilsvarte det som skjedde her iNorge noen år senere, og som vi kallerHVPU-reformen. De store offentligeinsitutsjoner for utviklingshemmedeskulle nedlegges, og alle ”pasientene”skulle integreres i storsamfunnet.Hedda og familien innledet et arbeidi små boenheter, opp til bare 8 personer,hvor de sørget for boligsiden,mens staten tok ansvaret for aktiviteterog arbeid. Det varte bare 3 år, og sammensetningenav den offentlige og denprivate entreprenørvirksomheten varkanskje ikke så vellykket som detkunne ha vært.I 1982 gikk veien videre til Norge,nesten 30 år etter utvandring. De varpå ferie i Nordnorge, og hadde det såfint at de bestemte seg for å flytte! Derfant de seg arbeid ved Tverstad Gård,den tidens sentralinstitusjon for Finnmarkog Troms. Hedda måtte lærenorsk på nytt, både språk og kultur, ogdet var ikke lett! Etter at institusjonenble nedlagt som en del av den norskereformen, jobbet hun noen år medflyktinger. Tilslutt, i 1994, flyttet Heddaned til Gudbrandsdalen og tok stillingi Sørfron Kommune som pleie- ogomsorgsleder. Dette ble et viktig brudd.De kunne ikke selge huset de haddebygget nordpå, og ektemannen Steveble igjen for å arbeide som kunstner,og selge huset. Det endte med at hanflyttet tilbake til USA, og Hedda blesørpå. Alle barna hadde nå etablertog bosatt seg i Norge.Kontakten med Christiana, nåBringeland, ble gjenopprettet. StedetFrenning Vestre ble kjøpt i 1999, ogHedda ble styreleder for StiftelsenGrobunn som etablerte seg der. Nåhar hun endelig pensjonert seg, og harflyttet inn i hovedhuset på Grobunn.Livet er en sirkeldans, en rundreise,slik som Hedda opplever det. Grobunner bare noen timer med bil fra Hallingdal,der dette eventyret begynte. Veienhar gått gjennom Nordnorge i to vendinger,til Danmark, til Storbrittania, tilUSA. Mange år i fellesskap har veksletmed år som vanlig familie. Nå sitterHedda i den fine laftete leiligheten iannen etasje på Grobunn. Vi drikkerkaffe og prater om nordmenn somreiser ut og opplever hele livets eventyr,for så å komme tilbake til Norgeigjen.Jeg lurer høyt på om Hedda er islekt med andre. Med Hellig Olav,med Sigurd Jorsalfar, med HamsunsAugust, ja med Knut Hamsun selv,med Helge Ingstad. Hvor mangeverdifulle erfaringer disse menneskerbringer til vårt lille land, langt her oppi nord! Mange takk, Hedda!14 landsbyliv nr 26 • våren 2011


En samtalemed AudPedersenAud bor på Svaleredet i Ita Wegmanhus.Rommet hennes vendermot vest der det er mye lys, enflott utsikt over skogen og åsene,der himmelen er stor og nær. Davi satt der tenkte jeg at det er heltriktig for et eldre menneske å bonettopp her.Tekst SIMONE WANTZFoto BORGNY BERGLUNDAud er fra Bergen. Hun har et langtog rikt liv i Camphill bak seg, medmye kunnskap om barnets utvikling.Hun bodde i løpet av sitt liv på mangeforskjellige steder i England og Skottland,for deretter i de senere år åflytte tilbake til Norge. Først til Solborgog deretter til Hogganvik, hvorhun drev veveriet i mange år. Høsten2009 flyttet hun til Ita Wegmanhus påVidaråsen. Aud kan spørres for mangtog meget, hun er veldig våken for deandres ve og vel. Jeg fikk mangegode råd angående dikt og vers tileurytmi. Ja Aud laget til og med noendikt på bestilling!SIMoNE: Aud, nå har du værten god stund på Vidaråsen. Vi er alleveldig glade for at du er her, med alldin interesse i mennesket, din åpenhet,ditt fløytespill og med all din omsorgher i huset der det trengs! Duble 86 den 16. februar. Hvordan erdet å flytte i en høy alder til Vidaråsentil Ita Wegmanhus?AUD: Da jeg kom hit var jeg veldigtrøtt, jeg var psykisk og fysisk heltutmattet. På Ita Wegmanhus ble jegså godt mottatt og sett etter. Deførste månedeene var det bare envelsignelse å sitte i godstolen. Detvar veldig hyggelig å komme til ro herog jeg har det nå veldig bra.S: Hvordan er det å bli eldre? Deter så mye ungdommelig over deg!møteplassenAUD: Alt tar mer tid og at man blirmer skjelvende på hendene.Skjelvende har jeg alltid vært forresten.Men egentlig følte jeg megikke så veldig gammel da jeg kom hit,fordi jeg arbeidet fortsatt på Hogganvikmed to elever, og det trengte endel innsikt og forberedelse. Sist høstble jeg veldig syk og fikk en kreftdiagnose.Jeg visste i en periode atjeg kunne dø når som helst, jeg varforberedt på det. I telefonsamtalermed min svoger snakket vi om døden,og om at jeg skulle begraves der hvormin søster ligger. Alt var i orden oggjennomtenkt. Tanken om å dø varhelt naturlig.S: Men du er i live og mer og meraktiv igjen!AUD: Ja. Etter hvert sa en stemmei hodet mitt at du kommer ikke til å døav denne sykdommen. Så tenkte jeg:vel, det er ikke det jeg dør av. Jeg blebedre, og sist de så på meg kunnede ikke finne denne kreften mer…Alle er de flinke her. Så her er jegog har det mye bedre igjen. Og detteunder denne usedvanlig hardevinteren.Nå må jeg lære å gå mer og bedreigjen. En stund kunne jeg heller ikkeskrive, så jeg fikk ikke skrevetjulepost i år fordi hendene var såskjelvende. Men også dette har blittbedre, jeg skriver igjen.S: Det er veldig hyggelig å ha degher i huset, Aud, du bidrar med mye;som å lede bibelaftener, finne framsanger og fortellinger, spille fløyte, dutar deg av alle de andre som bor hermed en hyggelig og varm omsorg!Bare det ”å være”, er en viktig oppgaveher i huset.AUD: Ja jeg kom meg aldeles utrolig…etter planlegging av begravelsen.Det er litt som et nytt liv. Jeg erjo veldig glad i å spille fløyte for defolkene i huset her. Så mistet jegpusten, men nå har jeg begynt å øvemeg opp igjen, så jeg kan puste ogspille litt fløyte nå.Nå er jeg virkelig en pensjonist. Sånå gjør jeg hva jeg vil og jeg trekkermeg tilbake når jeg trenger det.S: Så du tar vare på deg selv?Fortsetter på side 16landsbyliv nr 26 • våren 2011 15


møteplassenEt spennende møtemed Christian EggeAUD med et smil: Ja, jeg holderpå å lære det. Noen ganger er detikke lett når man er nyskjerrig oggjerne også vil være litt sosial. Sågår jeg ned men holder ikke ut allelydene rundt meg. Ofte skvetter jeghimmel-høyt og må gå opp igjen.Men jeg er jo vant til å skvette, fordijeg alltid har vært ømfintlig for lyd.Og det ble verre da jeg ble svakere.S: Du har et langt liv i Camphillbak deg. Det kan ikke alltid ha værtlett å være en Camphillmedarbeidermed store helseproblemer, og dethadde du gjennom hele livet ditt.AUD: Nei, det var ikke lett. Menhovedsaken var alltid arbeidet medbarna, og å konsentrere meg rundtdette arbeidet. (I England og Skottlandarbeidet Aud med barn påCamphillskoler). Ofte måtte jeg begrensemeg. Det er en stor utfordringi Camphill! Jeg var veldig glad ibarna. Jeg elsket dem – og de elsketmeg.S: Og det nye livet ditt du har fåttnå; Hvordan ser det ut?AUD: Jeg skal ikke gjøre noenting jeg blir trøtt av!Simone Wantz samarbeider medAud Pedersen om en lengre biografi,skrevet av Bente Kristensen.Red.Idealene: frihet – likhet – brorskaphar vært en del av Christian Eggeshverdag i flere år. Hvem er ChristianEgge? Bergenser, men ukjentfor mange her i landet fordi hanhar tilbragt de siste 20 år utenforlandet – mest i Järna, Sverige.Tekst BORGNY og SVEIN BERGLUNDFoto BORGNY BERGLUNDChristian har i 2010 vært med pårepresentantskapsmøte i landsbyeneJøssåsen og Vidaråsen, men i daghar vi ham på besøk i Solbakkenher vi bor i Hole kommune. Hankommer med et stort smil, hurtigeskritt, slenger av seg ryggsekken oger straks til stede. Å være fullt og helttilstede er en egenskap han utforskerog har oppdaget betydningen av hoskulturpersonligheter omkring i verden.Først til friheten:Hva forstår vi med frihet og hvordanvirker den? Christian er nå enfri åndsarbeider. Han har brutt sinebroer hos oppdragsgivere i Sverige.For å finne svar på frihetsspørsmålenereiste han rundt i verden ogintervjuet 16 innflytelsesrike personer.Reisen ble til en bok: “FrihetensVilkår” som er utkommet på norsk.(Den kan anbefales på det varmeste).Boken har et personlig preg, vi blirikke bare kjent med menneskenestanker og arbeid, men deres personlighetkommer oss nærmere.Vi møter Biskop Desmond Tutusom forteller oss at “Gud er ikkekristen! – Han er gud for alle mennesker”.Vi møter Grigorij SolomonovitsjPomerants, den russiske tenkersom forteller oss betydningen av åsøke et dypt nærvær med menneskerog natur. Alt er en hellig helhet idypet av oss.Vi kommer på sporet av at friheter noe vi tror vi har i Norge – mendet er mer ytre frihetsmuligheter.Den virkelige frihet er noe denenkelte må tilkjempe seg for å bli merog mer forbundet med verden.Frihetens konsekvens er den sosialevirkelighet – presence – nærvær.Christian er ingen verdensfjernfilosof. Han er samfunnsengasjert,dynamisk og full av spørsmål. Hanhar oppdaget at på tross av våre frihetsmuligheter,finnes det en usynligkraft som styrer menneskene, skaperhindringer og dårlige sosiale forholduten at vi er denne påvirkningen heltbevisst. Det har med penger og økonomiå gjøre. Nye spørsmål leversterkt i Christian og han har derfor iover ett år reist omkring i verden forå samtale med mennesker som kangi svar på vår tids økonomiskedilemmaer gjennom tanker, forsøk ogpraksis. Dette blir en ny bok som utkommeri Norge i 2011.Begeistring og evne til å engasjereer en kvalitet vi finner i rikt monn hosChristian. Han kan fortelle om etmøte med Margrit Kennedy som i 30år har inspirert til arbeid med lokaleChristian Egge16 landsbyliv nr 26 • våren 2011


glimt fra verdenNordisk sommerkonferanseiMariehamn påÅland 3.-7. augustDette er en av fire Goetheanumkonferanseri forbindelse med 150-årsdagen for Rudolf Steiners fødseli 1861.Nyheter fra VietnamTekst og foto er tatt fra ”Newsletterfor friends of Eurasia Winter 2010”oversatt av Jan BangI september feiret vi den første storeEurasia Festival i Camphill Perceval iSveits. Det var en fin sammenkomstmed mange venner som ga av sin tid,sine kunnskaper og sine krefter for åskape en suksess. Vi klarte å samlenok penger til å gi $US 1 800 i legeutstyrtil vårt senter, og til å finansierereise og opphold for tre vietnamesiskemedarbeidere som skal til Sveits forfordypningsstudier.Mrs. Trinh og Mr. Tu, to av lederne avthe Peaceful Bamboo Family – treningssenterog bofellesskap for ungdom medpsykiske og fysiske utfordringer i Hue –kom samme dag til Sveits. De fikk anledningtil å besøke flere steder, og deltok i”the International Conference for SpecialEducation” i Goetheanum, i Sveits. Dettevar en lærerik reise, og tilbake i Vietnamhar de allererde kunne bruke sine nyervervetekunnskaper i sitt daglige arbeid.Denne reisen ga også anledning til åKonferanse i sommer«From Karl König's Medicaland Goethe conferences and thebombing of Hiroshima in 1945to the present».Metamorphosis: Lake Constanceand Japan 2 x 33.August 7th - 14th 2011.føle at de var deltagere i et større internasjonaltnettverk som arbeider overhele jorden med mennesker medspesielle behov.The Peaceful Bamboo Family er blittdet største treningssted i Hue i spesialpedagogikkog sosialterapi, og tar innpraktikanter både fra Vietnam og utlandet.Vi utvikler et samarbeid med universiteteti Hue for å formalisere arbeidet såvi kan bli samarbeidspartnere i en høyskoleutdannelsei spesialpedagogikk ogsosialarbeid som skal åpne i 2011.Vi har fått 10 nye studenter i thePeaceful Bamboo Family, og flere avdem har autisme. Dette har stimulertoss til å organisere et pedagogisk treffom autisme i april 2011. I tillegg byggervi nye verksteder, en barnehage, oppgraderereldre bygninger til boliger, vilærer biodynamisk jordbruk og utviklervåre grønnsakshager. Les mer omdette og hvordan dere kan støttearbeidet på: www.eursia.org.vnVennlig hilsen, Lisi and Tho Ha VinhFor 65 år siden ledet Karl König tokonferanser i Camphill i Skottland. Påsamme tid falt den første atombombenpå Hiroshima og tilførte forferdelig lidelserfor befolkningen der. Slike hendelserforsvinner ikke, men blir risset inn ijordens etersfære og utvikler seg videre iden 33-årige syklus av Kristusimpulsen.I år vil to ganger 33 ha passert og de tokonferanser kan sees som kimer til enåndelig fremtid som spirer i Hiroshimasruiner. Denne 33-årsrytmen gir oss håpfor støtte fra den åndelige verden forviktige antroposofiske impulser.Konferansen arrangeres av det nyeKarl König Institute. Opplysninger fra:www.karl-koenig-institute.netr.steel@karl-koenig-archive.netTemaet for konferansen er Kristusi det eteriske. Vi er alle medskapereog tar vårt ansvar for disse dagenesammen. Programmet er utformetsom en daglig rytme. På morgenensamles vi til en kunstnerisk opptakt –med eurytmi, forelesninger og et kortmusikkstykke i Alandica kulturhus.På ettermiddagen møtes vi alle igjenfor å samle trådene. Midt på dagenfordeler vi oss i grupper, kunstneriskeog arbeidsgrupper; bare avbrutt av enlang lunsjpause som gir anledning fortilbaketrekning i den Ålandske natur.Onsdag kveld er det velkomstfest,hvor vi også feirer Mariehamns 150-årsjubileum. Torsdag arrangeres enkunstnerisk aften i Alandica. Fredager frikveld, mens lørdag samles viutendørs på Sjøkvarteret med underholdningog nyter et godt måltidsammen.Konferansespråk er svensk og engelsk.Gruppene vil foregå på svensk,finsk, engelsk, tysk, norsk og dansk.Deltakeravgiften er 230 euro.Vennligst registrer deg direkte pånettet www.innerlight2011.com/no/pameldingEller kontakt:Markku MaulaSuomen antroposofinen liittotoimisto@antropos.fiKonferansen i Mariehamn på Ålander arrangert av de nordiske landsselskapeneav Antroposofisk Selskapi fellesskap sammen med lokaleorganisasjoner på Åland.Du finner mer informasjon påwww.innerlight2011.com18 landsbyliv nr 26 • våren 2011


Å bli sett påI mitt arbeid med barn og voksnemed spesielle behov eller i ungdomsarbeideti menigheten harjeg ofte erfaringen ”å bli sett på” –av barn og voksne, av menneskersom trenger min omsorg og medarbeidere– og av meg selv, nårjeg tenker over mine handlinger.Tekst av VERENA AALDERSFoto: Jan BangVerena AaldersSlik spør jeg megigjen og igjen: Hvordanvil jeg ”bli settpå” og hvordan viljeg se på det andremennesket, hansbiografi, hans vesen,hans personlighet?Jeg kjenner de forskjelligeblikkenesom kan hvile på en eller som jeg kanse på andre mennesker med: Det kjærlighetsfulle,forståelsesfulle blikket, detkritiske blikket, det bedømmendeblikket, det gjennomskuende blikket,det blikket som ser meg og minemuligheter uten å overse mine svakheter– hvordan vil jeg bli sett på?Barn kan ha et blikk som skuer enrett i sjelen. Ungdommens blikk kansette en på prøve.Mellom voksne er et virkelig møte iblikket sjeldent og veldig spesielt, mesti personlige møter mellom to mennesker,mindre i hverdagslige situasjoner.Hver morgen, når jeg tar bussen ellertrikken til jobben, opplever jeg dette, atalle er helst hos seg selv og ikke vil bliforstyrret, ofte har jeg det akkurat slikom morgenen også. Jeg vil ikke gjernela noen tre inn i mitt indre rom, somskjer når blikkene møtes.Med autistiske mennesker som ofteunngår direkte blikk-kontakt, har jeg irolige skjønne situasjoner opplevdmøter i blikket med en ubeskriveligdybde og storhet.Hvordan vil jeg bli sett på?Jeg har også spurt meg selv, om jegønsker meg i forhold til mitt liv, min utvikling,min vorden, alltid et kjærlighetsogforståelsesfullt blikk, eller også etkritisk blikk? Jeg ønsker meg et blikkpå meg selv og det andre mennesket,Foto: Borgny Berglundkronikkersom lar meg se selv hvor jeg kan forandremeg – et klart blikk som ikkefordømmer, men heller ikke bare tilgiralt, som lar det vanskelige gjelde ogsom gjør forandring mulig.I Johannes åpenbaring blir menneskesønnenbeskrevet ”med øyne somildsluer og hans ansikt lyste som soleni hele sin kraft.” I brevene til englenetil de syv menighetene taler Kristustydelig og klart om det som trengerforandring, men alltid først etter han harfremhevet det som var bra, det positive.Bare når jeg også vet om min verdi oghva som blir verdsatt av andre mennesker,kan jeg også ta imot kritikk, kanforandre meg og virkelig ville denneforandringen. Det beskrevne blikkettil menneskesønnen er ikke bare strålendeog kjærlighetsfult som det er beskreveti noen nær-døden-opplevelser,men brenner i sjelen til det imøtekommendemennesket, brenner ut det somtrenger forandring – et strengt blikk,men som også gir meg valget. Jegavgjør om og hvordan jeg vil forandremeg, men skildringen i apokalypsenhandler om et skille mellom menneskene,som velger hvilken vei de vil gå,som skal bestå en kamp, en prøve iden egne sjelen.I Henrik Ibsens ”Peer Gynt” skildresdet i en scene hvordan Peer har etmøte med de tankene som han skulleha tenkt, med de sangene som hanskulle ha sunget, med de ordene somhan skulle ha talt, med de tårene somhan skulle ha grått, med de gjerningersom han skulle ha gjort – en smertefullopplevelse av virkningen av hans egetliv på andre mennesker. Som gammeltmenneske opplever han hvordanSolveig har båretbildet av ham ihjertet, som detmennesket hanegentlig skulleha vært.Når vi oppleverå bli settpå en slik måteav et annet menneske,føler viat vi virkelig blirsett og gjenkjenti vårt innerstevesen, vårturbilde. AnkeWeihs beskrevham slik i sittinnlegg ”Life withDr.Kønig” som sto i The Cresset,vol.12, nr.4, Mikkelsmess 1966:” Hans øyne var store og alvorlige.Når de hvilte på deg, så de ikke baregjennom deg, men de syntes å skapedeg på nytt. Noe dypt i deg syntes ågi svar på dette blikket – om du villedet eller ikke; du syntes å være densom du virkelig var, bak dine vaner,dine hemninger, dine illusjoner. Dettespesielle blikket var en eneståendekarakteristikk av Karl Kønig. Jeg villekalle det det ”skapende blikket”. Hanså ikke bare hvem du var, men ogsåhva du hadde som oppdrag å bli.Det finnes mennesker som betrakterog gjennomskuer en, som kan sehvilke krefter det er som råder. Menbare veldig få kan ”skape en på nytt”.Hos Kønig var blikket gjennombruddetfor varmestrømmen, blikket selv varhelbredende. Man følte: Du er blitt settmed respekt og medfølelse i din skjultesannhet. Jeg tror at dette første alvorligeblikket (…) var det avgjørendeskrittet til helbredelse. Jeg følte megobjektivt tiltalt i mitt vesens beste del.”Gud velsigne jorden som jeg står på.Gud velsigne veien som jeg går på.Gud velsigne målet som jeg nå lever for.Du alltid og alltid, velsigne meg ogsånår jeg hviler.Velsigne det som min vilje søker.Velsigne det som min kjærlighet trenger.Velsigne det som mitt håp hviler på.Du, kongenes konge, velsigne mitt blikk.(Irsk velsignelse)Dette er en forkortet versjon avet innlegg som sto i Kristensamfunnetsblad nr. 4/2010. Red.landsbyliv nr 26 • våren 2011 19


kronikkerMitt Community-arbeid på SolborgDe som har vært virksomme iCamphill-landsbyene lenge kjennertil Camphill Community, en kretssom har som oppgave å næreåndelige aspekter ved landsbylivet.Tekst av JAN BANGJan BangFoto: Borgny BerglundBlant denne gruppenhar de forskjelligemedlemmene ulikesynspunkter om hvaCommunity innebærerog hvordanCommunity skal forholdeseg til landsbyenog det brederesamfunnet. Hverlandsby innenforCamphill-nettverket har også utvikletsin egen Communitykultur. Forskjelleneer kanskje ikke så store, men det er alltidinteressant for meg å høre hvordanandre steder har sine Communitymøter.Delvis for meg selv, og for at andrekan vite litt om Communitygruppen,formulerer jeg noen tanker her. Detteer helt personlig, jeg uttaler meg ikkepå vegne av andre.Et fellesskap, en landsby, et kollektivog en gruppe mennesker som arbeidersammen har et samlet liv som vi kanbetrakte som en organisme. Vi kanse de ytre tegn, bygninger og arbeidsplasser.Vi kan også legge merke tilnoe vi kan kalle det eteriske: kommunikasjon,beskjeder, samtaler, møter ogaktiviteter. Vi kan også fornemme noeåndelig-sjelelig. En stemning, en kvalitet,noe som fortsetter selv når individuellemenneskene slutter og nye trerinn. Dette er forbundet med våre følelser,og vi kan spørre oss hvordan viføler oss selv i fellesskapet. Er dette etlykkelig sted? Føler jeg meg trygg? Erdet noe trist over stedet? Akkurat somnår vi treffer et nytt menneske, får vi etinntrykk av individets temperament;melankolsk? Sangvinsk? Og akkuratsom et individ, foranderer dette seghele tiden. Det er derfor en som besøkerSolborg kan beskrive det som etspennende sted, mens en annen, somkommer noen dager eller uker senere,får et helt annet inntrykk. Det er detteåndelige-sjelelig jeg viser til når jegsnakker om stedets individualitet ogstedets biografi.Jeg vil konsentrere meg her omdette åndelige, noe som Karl Königkalte ”fellesskapets hjerte”. Dette ernoe sentralt, og alt som strømmergjennom fellesskapet strømmer ogsågjennom hjertet. Communitygruppener ikke hjertet, men prøver å være bevisstom hjertet, prøver å hjelpe meddenne strømmen, forsterke den ognære den.De som føler seg tiltrukket til å blimedlemmer kan ha mange ulike oppgaverinnenfor eller utenfor landsbyen.Medlemskap skulle være en tjeneste,utført i frihet, en frihet som påtar segplikter. Community skal ha initiativ, menikke gods og eiendeler. Dette beskrevKönig i flere memorandum som hansendte til medlemmene av Camphill i1940- og 1950-årene. König skriver ettsted om at Community skulle værefellesskapets samvittighet. Det er viljensom gjennomfører gjerninger og dentrenger ofte hjertet eller samvittighetentil å temme seg litt.Communitygruppen skal ikke hanoen administrerende eller bestemmendefunksjon, men skal være derhvor sosiale strømninger blir tatt oppog belyst. Communitys oppgaverligger stort sett innenfor det frie åndsliv,og der tar vi konkrete skritt.Gruppen kan bestemme seg for å taet initiativ, invitere til et åpent møte,en diskusjon, arrangere et foredrageller foreslå et tema for studiearbeidtil jul eller påske. På denne måten blirtemaer bearbeidet og så strømmerde videre i fellesskapet.Noen ganger i året har vi hatt”Åpne Communitymøter”, hvor allemedarbeiderne er invitert. Vi har hattsamtaler rundt temaer som ”tillit”,”kjærlighet” og ”hjem”. Både deltagelseog tilbakemeldinger har vært stortsett positive, med flere av de nye,yngre medarbeiderne som ville gjerneha flere slike møter.Et annet initiativ som kom ut av våreCommunitymøter hadde som mål åskape en større bevissthet om Camphillsom en internasjonal bevegelse,og høsten 2010 feiret vi Camphills70-årsjubileum. Da skapte vi en verdigstemning med musikk, sang, levendelys, fortellinger og lysbilder.Communitymedlemmer påtar segogså private, individuelle oppgaversom lesing, bønn, meditasjon, ogtekststudier. Dette er nesten ikkesynlig eller målbart, men er viktigsom en del av det usynlige livet somforegår i et fellesskap.Bibelaften er et fenomen som haropptatt meg mye. König skriver klartat Communitymedlemmer er ”hjelpereog beskyttere av Bibelaften”, noe somjeg prøver å holde i bevisstheten. Atdet foregår en stor forandring i hvordanvi forholder oss til dette fenomeneter helt klart. Jeg har en følelseav at Bibelaften er i ferd med å forsvinnepå noen steder, og endrekarakter på andre. Her gis det ingenfasitsvar, og det eneste jeg kan gjøreer å snakke om det og tenke på det.Bare å ta opp Bibelaften som et temaer å heve den inn i vår bevissthet.Jeg er selv i en situasjon som haråpnet opp nye tanker rundt Community.For to år siden flyttet jeg ut avSolborg, og bor nå noen minuttersgangvei derfra. Jeg føler meg fortsattforbundet med stedet og fellesskapet,og deltar i Communitymøter nestenhver uke. Vi har også to andre medlemmeri en lignende situasjon, og iområdet finnes det mange flere medlemmerav Community som ikkelenger kommer til møter, som kanskjeikke føler seg så forbundet.På en måte er Community denindre krets, det er kjernen i fellesskapet,men den har ingen fysiskegrenser, akkurat som hjertet (detåndelige, ikke den pulserende fysiskeorgan) ikke har grenser. Vi snakkerjo av og til om mennesker med storehjerter. På samme måte har Communityingen grenser, og jeg er veldigbevisst over at våre bestrebelseromfatter hele samfunnet, hele verden,hele kosmos og fremtiden.Det som vi kaller Community liggeri det åndelige, ikke i det fysiske.Det gjenspeiler den grunnliggendeantroposofiske tanken at alt i dennefysiske verden har sitt opphav i detåndelige.20 landsbyliv nr 26 • våren 2011


kronikkerHelseeurytmi – terapeutisk eurytmiTerapeutisk eurytmi er en videreutviklingfra kunsteurytmien.Etter at spørsmålet ble stilt om ikkeeurytmien også kunne utvikles tilen terapi, ga Rudolf Steiner i 1921et kurs for medisinere og noeneurytmister, hvor en begynnelsetil helseeurytmi (”man kann eseine Art Heileurythmie nennen”R. Steiner, 12.4.1921) ble gitt.Tekst av SIMONE WANTZSimone WantzFoto: Jan BangSiden da blir terapeutiskeurytmipraktisert i samarbeidmed en lege:i sykehus med antroposofiskmedisin,på steinerskoler,i barnehager, i omsorgsarbeidmedbarn og voksne, ipleiehjem og i egenpraksis. Og det kunne ønskes atdenne terapien kom enda mer ”ut iverden” og fant veien til flere.Terapeutisk eurytmi er en bevegelsesterapisom virker inn på hele mennesket.Det vekker en bevisstgjøringsprosessgjennom bevegelse, og har enforebyggende, harmoniserende og helbredendevirkning på kropp og sjel. Denanvendes for mange kroniske og akuttesykdommer og utviklingsforstyrrelser.Man arbeider i terapeutisk eurytmimed rytmer, med formbevegelser irommet og med språkbevegelser. Alledisse bevegelser grunder på mennesketsindre organisasjon, som også haren dyp sammenheng med evnen til åtale. Bevegelser i strupehode og deandre språkorganer når vi taler, blirforvandlet til en bevegelse med helemennesket. ”Eurytmi er synlig språk”.Terapeutisk eurytmi virker dypt inn imenneskets organisasjon. Den bringeren sunn bevegelse og formkraft inn ivårt ”livslegeme” (inn i de krefter somformer og beliver vår kropp) som deretterigjen virker inn i det fysiske og inni sjelen. Bestemte målrettete bevegelserblir til ”medisin”. Er ikke dette enterapeutisk kulturimpuls for framtiden?At bevegelse som en utfører selv kanvirke helbredende? Også fordi denneterapien taler direkte til viljen: man mågjøre det selv. Viljen og jeget blir styrketsamtidig med at øvelsene virkerinn i vårt organsystem.En fordypelseI de siste år har det på flere høyskolerblitt mulig å gjøre masterstudieri de forskjellige virksomheter medeurytmi. For å fordype arbeide mitt medterapeutisk eurytmi og for å utforskeeurytmiens virkninger i forskjellige sykdomsprosesser,bestemte jeg meg tilå gjøre et masterstudium i terapeutiskeurytmi ved Alanus Høyskole i Tyskland.Denne deltidsstudiet varte i 2 år.Studiet innholdt en del medisinskvidereutdanning, kurs i sosial kompetanseog en fordypelse av den terapeutiskeeurytmien. Studentene i mitt kursvar godt voksne mennesker hovedsakeligfra Tyskland og Sveits, menogså flere fra de skandinaviske landog noen fra New Zealand. Alle haddemye erfaringer i sitt yrke. Det ble til inspirerendeog lærerlike samtaler og utvekslingav erfaringer blant studentene.Gjennom de to årene var det en delkurs vi (studentene) måtte gi om etbestemt tema, og også oppgaver sommåtte skrives, samtidig med at vi bleinnført i en forskende arbeidsmetode.Temaet for min forskning var”Epilepsi og terapeutisk eurytmi”.Foto: Jan BangSpørsmålsstillingen var hvorvidtterapeutisk eurytmi kan ha en virkningpå en epileptisk konstitusjon og påepileptiske syndromer som anfall ogabsens. Det ble gjennomført en behandlingmed en person (B.E.) somhar en epilepsi siden tidlig barndom,ved siden av andre diagnoser. Måletmed behandlingen var å hjelpe B.E. tilå takle hverdagen bedre, til å forbedrelikevekten, og innvirke på anfall (grandmal og absens), forminske irritasjoner,støtte oppvåkningsprosesser, som harmye med den epileptiske konstitusjonå gjøre, og også å støtte ham i sinvidere utvikling.I oppgaven beskrives epilepsihistorisk, medisinsk, det vises hentil synspunkter til den antroposofiskemedisin, og Rudolf Steiners uttale ihelsepedagogisk kurs. Oppgavenbehandler oppvåkningsprosessen oggir et innblikk i terapeutisk eurytmi forepilepsien, beskriver øvelsene, forderetter å dokumentere behandlingsforløpet–og virkning i dette tilfelle.Deretter følger en refleksjon overterapiprosessen.Det å gjennomføre et forskendearbeid med B.E. var en spennendeog givende oppgave. Men deretter åskrive oppgaven, bevisstgjøre seg hvasom skjedde, og så ordsette seg, varen vanskelig og lærerik prosess.B.E. var veldig aktivt og med myehumor med i prosessen. Han opplevdedet som en stor hjelp at han selv kunnegjøre noe for sine vanskeligheter oghan øvde med stor utholdenhet ogsåmellom terapitimene. Dette hadde sinvirkning!Menneskene rundt B.E. og terapeutenla merke til visse forandringer. Dekorte absensene i løpet av dagen blemindre, en begynnende Grand Maltidlig en morgen brøt ikke ut, irritasjonsmomenteneble mindre, B.E.hadde etter terapitimene en bedrelikevekt, og ellers står han per i dagbedre og sterkere enn før.Fortsetter på side 22landsbyliv nr 26 • våren 2011 21


kronikkerHan klarte bedre å ta del i sosialeaktiviteter der han bor. Åndedrettetble dypere og han ga uttrykk at hansov bedre og at han hadde letterefor å våkne om morgenen. Stivheteni kroppen ble mindre under terapitimene.Terapiforløpet som ble dokumentertvarte i 10 uker med 2 terapeutiskeeurytmitimer per uke. Men terapienvil bli gjennomført i et år, med pauser.Dette tilfellet med en livslang epilepsiog flere andre diagnoser trenger enlengre behandling for forhåpentligviså ha en blivende virkning på konstitusjonen.Men allerede etter dette behandlingsforløpetvar en virkning avterapien med eurytmi tydelig, meden antydning av en endring til denepileptiske konstitusjonen.B.E. øver videre.Karl König skrev et spill for langfredagsom ofte blir vist i påskeukenpå Camphillsteder. Der opptrer i begynnelsensyke mennesker som alleer opptatt med sin egen smerte.Under dramatikken med et epileptiskkrampeanfall og med truendesoldater som skal bringe alle de syketil en ensom øy, finner plutselig allesammen seg rundt dette mennesketmed epilepsi. Alle glemmer sin egenlidelse og er full av medlidenhet. Detdanner seg rundt dette mennesketmed anfallet en felleskap, hjertekrefterble frie og alle våkner de opp tilen ny og lys bevissthet.Under denne forskningen oppstoet nytt spørsmål: om kanskje deepileptiske syndromer berører noeallment menneskelig: den vanskeligeprosessen til å våkne opp i dettejordtilværet? Det vil si at sjelen kanklare å gjennomtrenge kroppen ogogså forbinde seg med verden rundt.Det norske språket har begrepet åhelbrede som betyr: å bli (å berede)hel.Gjennom terapeutisk eurytmi kandet bli gitt et middel til å støtte oppvåkningsprosesserog å bli en”helhet” – det vill si: skape harmonimellom ånd, sjel og det fysiske.Til slutt vil jeg uttale et stort Takk tilB.E. for all interesse, utholdenhet oghumor!Jeg hadde en gang en søster…Hun satt ofte på rommet sitt. Dermalte hun det samme motivet omigjen og om igjen. I midten noesom lignet en sol. Ut fra dettemidtpunktet lot hun det renne uten rekke fargeelver, helt til arketvar fullt.Tekst av FRODE BARKVEDFrode BarkvedArkivfotoEn gang spurte enfemårs gutt meg omsolen kanskje varGuds hjerte. I minsøsters malerier vardet helt tydelig athennes hjerte var blitten sol som strålte tilalle sider. Som litengutt fant jeg ut at min søster tilhørteet eget folk. De hadde et eget glimt iøynene, og de smilte og lo ofte. Jegtrivdes sammen med dem. De haddealle, på hver sin måte, noe solaktigeover seg; de strålte vidt og bredt oggjorde ikke forskjell på folk.I alle familiære selskapeligheterdannet dette barnlige sollyset fra minsøster et rom det var lett å være i,også for dem som i utgangspunktetsto hverandre fjernt. Jeg husker hvordanlatteren hennes trillet gjennomrommet, og hvordan hun aldri blelei av å dele ut klemmer til alle ogenhver. Til og med en sur og temmeligstreng onkel måtte slippe fraseg et bredt og varmt smil, helt utenmulighet til å holde masken undermin søsters solregime.– Dette solfolket, tenkte jeg dajeg ble eldre – er ureduserbare.De vandrer rundt på jorden med etoverskudd av kjærlighetskraft, og erlevende bevis på at det finnes enhimmel i oss, som en åndsfornektendetid forsøker å psykologisere,ironisere og bortforklare i hjel. Mennår menneskene «avhimles», tenktejeg, blir det mørkt og kaldt i verden.Min søster døde temmelig brått.Hun hadde gledet seg til å feire sin40-årsdag, men før vi visste ordet avdet var hun døende. Mens hun lå bevisstløspå dødsleie, bøyde jeg meghelt inntil henne. Da slo hun heltuventet øynene opp og så på meg,og jeg opplevde noe som jeg aldrikan glemme, og som jeg ennå i dag,elleve år senere, ikke kan tenke påuten at hjertet slår fortere: Hun haddealltid hatt de karakteristiske trekkenesom hører til solfolket. Men i detøyeblikket hun åpnet øynene, roptenavnet mitt gledesfylt, og så smilendepå meg med et blikk overfylt av solog varme, smeltet trekkene bort, ogi et tidløst nu var hun intet annet ennet menneske, forvandlet til sol. Såforsvant hun inn i bevissthetsløshetog døde dagen etter.Da Cristoph Probst, som tilhørteden tyske motstandsgruppen «Denhvite rose», fikk høre hva som skjulteseg bak nazistenes eutanasiprogramprotesterte han, og sa at ingen kanvite hva som bor inne i en psykiskhandikappet, «hvert eneste liv erdyrebart». I 1943 ble han henrettet,23 år gammel, for å ha spredt tankerom hva han mente var et menneskeverdigsamfunn. Solfolket, – dengang kaltes de mongoloide – varblant dem som ble drept med ensprøyte gift eller en dusj med gass,for å spare den tyske staten for deøkonomiske belastninger «lavereståendeindivider» utgjorde.1. desember 2010 leser jeg i Klassekampenat nesten ingen velger åføde barn av solfolket etter at screeningble innført i Danmark. I sammeartikkel ser vi bilde av en som blefødt. Han heter Noah, og ansiktethans tilhører uten tvil solfolket.Morens hans sier at hun oppleverdet sårende at slike som Noah skalfjernes før de blir født, fordi de kostersamfunnet penger. Det har blitt mørktog kaldt i verden.Innlegget sto først i Klassekampen6. desember 2010.Red.22 landsbyliv nr 26 • våren 2011


Fortid er nåtidJeg besøkte nylig den lille byenPirna sørøst i Tyskland, ikke langtfra grensen mot Tsjekkia. På enhøyde over byen ligger SchlossSonnenstein.Tekst av KRISTIN B. AAVITSLANDDet er et borganlegg fra middelalderen,ombygget og forandretgjennom århundrenes løp, fra festningtil fyrsteslott, fra kurbad til psykiatriskanstalt. I 1940 og 1941 var borgenogså åsted for en av nasjonalsosialismensmange forbrytelser, nemligHitlers eutanasi-program. Hensiktenmed programmet var å rense denariske rase for uønsket arvestoff.Dette ble gjort ved en velorganisertutryddelse av mennesker med fysiskeeller psykiske avvik fra det nazistenevurderte som “lebenswertig”. I løpetav to år ble derfor 15 000 funksjonshemmede,demente og psykisk sykebarn og voksne fraktet til Sonnensteini grå busser. De ble mottatt og registrertpå en sykehuslignende institusjoninne på borgområdet. Så ble de gasseti hjel i “sykehusets” kjeller, oftesamme dag de ankom. Dødsattestermed fiktiv angivelse av dødsårsakenble deretter sendt deres pårørende.Idag er “sykehuset” et minnested fordisse 15 000 menneskene. Noen avdem er avbildet i de tomme rommene ikjelleren, der de engang ble drept ogderes lik ble brent. Da jeg gikk omkringi disse kjellerrommene, ble forbrytelsenesom engang fant sted her nærværendepå en rystende måte.Historien satt i veggene i all sin gru.Men den var historie. Både ofrene ogforbryterne var borte. Jeg kunne pustelettet ut: Med sin lavmælte og respektfulleformidling forsøkte minnestedetå gi oss mennesker vår verdighet tilbake.Kjelleren på Sonnenstein skalminne oss om å lære av historien:Nazistenes effektive og velsmurtemaskineri for utryddelse av medmenneskerer uten sidestykke, og kan ogskal ikke gjentas.Men to etasjer ovenfor var jeg ikkelike sikker lenger. Her var det en utstillingsom fortalte om byråkratietsom omga eutanasi-programmet,teknolo-gien som muliggjorde detKristin B. Aavitslandkronikkerog ideologien som legitimerte det.Brevet fra Adolf Hitler personlig somga klarsignal til å gi de “lebensunwertige”nådedødet, gjorde selvfølgeligsterkt inntrykk. Monsteret Hitler varaltså den bevegende årsak – eller?Hva med legene og juristene som itiårene før argumenterte for rasehygieneog bidro til å berrede grunnenfor Hitler-regimets forbrytelser? Deresrapporter og anbefalinger fra 1920-årene og fremover var også blantde gulnede dokumentene i utstillingsmontrene.De inneholdt slett ikkemilitante ordrer. Tvert imot besto deav fredelig og velment argumentasjon.De var fulle av omskrivninger, fremmedordog henvisninger til undersøkelserog statistikker. Tilbakeståendevil sjelden få lykkelige liv, viste forskningen.Og demente eldre har ikkenoe å leve for. Så hva er da vitsenmed å la dem leve?Rasehygienikerne hadde folketmed seg, kunne de forsikre om –sikkert med rette. For når de blespurt, viste det seg at folk ikke haddeså mye imot å slippe byrdene medsyke og pleietrengende. Faktisk varforeldre ikke fremmede for barmhjertighetsdrappå egne barn.Etterhvert som jeg leste juridiskeutredninger, medisinske anbefalingerog byråkratiske skrivelser som diskutertefordelene ved å ta livet avdysfunksjonelle individer, oppdagetjeg at 1920-tallets retorikk på slåendevis klang sammen med diskurserfra våre dager. De legitimerendeargumentene var faktisk ikke såulike dem som brukes når manargumenterer for fosterdiagnostikk,selektiv abort og ”designerbabyer”.Og toneleie og språkbruk var påfallendevelkjent. Velment, vennlig,saklig, vitenskapelig, sivilisert.Er ikke sammenligningen helturimelig, tenkte jeg så. Er det ikke idrøyeste laget å sidestille nazistenesgroteske eutanasi-program meddagens fosterdiagnostiske forskning?Eller er det slik at den, sammen medvår tids medisinsk begrunnede tro påat en frisk kropp er den høyeste (ogeneste?) lykke, kan ha konsekvensersom gjør at sammenligningen blirmindre urimelig? Kan historien likevelgjenta seg – og holder den på å gjøredet?Formidlingen av nazismens forbrytelsermot menneskeheten er gjernebåret av spørsmålet ”Hvordan kunnedet skje?” Dette spørsmålet er ofteretorisk stilt, fordi det impliserer enfremmedgjøring: Vi fatter det ikke,fordi vi selv er ikke slik. Som kristnemener vi oss kanskje til og med å haen viss immunitet mot å opptre sommedløpere i prosjekter som truermenneskeverdet – vi tenker vel at vårtro fungerer som en slags vaksine.Men når grensene i dag stadig tøyeslenger i retning av sortering av arvestoff,bortvalg av ufødte barn ogsykeliggjøring av fysiske og psykiskevariasjoner, må vi spørre oss selv omvi ikke egentlig er tause vitner til enutvikling vi som kristne har plikt til åta mer høylytt avstand fra enn vi gjør.Kanskje er det ikke så stor forskjellpå oss og befolkningen i den lille byenPirna, som så de grå bussene kjøreopp til borgen over byen og kjentelukten av brent hud og hår rive i nesen– de gyste vel litt, kjente ubehag,uhygge, frykt – og fortsatte med sitt.“Vergangenheit ist Gegenwart”,sto det som en påminnelse for besøkendetil minnestedet: Fortid er nåtid.Det kan kanskje vise seg å være santpå mer enn en måte.Kristin B. Aavitsland er kunsthistorikerog forsker ved Uio.Innlegget sto først i St. olav,katolsk tidsskrift, juleutgaven 2010landsbyliv nr 26 • våren 2011 23


Jeg var fire-femår gammelTekst av NINA BRUNJeg var fire – fem år gammel. Jeghadde fremdeles ikke noe blikk. Ikkenoe sprog. Og da jeg noe senere begynteå prate mitt første Nina-sprog,fikk jeg en gang høre:– Snakker hun alltid med den lysestemmen?Ja, jeg hadde en lys stemme. EnFOR lys stemme. Den gikk bare opp ifistel.Og jeg følte langt innefra at jeg,Nina, med mitt selv, min alt for lysstemme IKKE på langt nær var verdigdet mektige, hellige Logos. Sproget.Og så var det fremmed for meg. Ogmitt fraværende blikk var ikke verdig åse hva som helst heller.For å skue lengere tilbake i minbisarre biografi, hvor jeg, veldig subjektivt,syntes at alt som hadde medjulekortsnø, Disney-glitter og pynt var såfordømrade klisse-klisse-smiskete (detLuciferiske) og hvor jeg liksom måtte haen passende motvekt, med grøss oggru, alt maritimt, lugubert, ”rått” motsprøvetøftog nifst, slik som flom, øsregn/stormflo,Macbeth, The LondonAP og DownMange av Landsbylivs lesere møtteskuespilleren Marte Wexelsen Goksøyrpå “Peer for alle – 2009” da hun opptrådteder. I februar møtte hun JensStoltenberg i vandrehallen på Stortingetog presseoppbudet var stort. Detble bråk av det. Ord som uverdig og atStortinget er blitt teaterscene, varharde ord som falt i etterkant av dette.Dagfinn Høybråten skriver om dette:”Det å invitere interesserte til Stortingetnår saker de er opptatt av blir behandleter ikke bare lovlig, men svært vanlig.Stortinget er hele folkets storting.Norske borgere skal kunne møte sinefolkevalgte i denne bygningen. De skalkunne følge debattene. I dette tilfelleter borgeren en modig og talefør kvinnesom er opptatt av å stoppe AP-forslagetom tidlig ultralyd for alle fordi det førstog fremst er egnet til å jakte på fostremed Downs syndrom. De jevnlige besøkeneav all verdens pressgrupperog lobbyister i Stortinget får ingen til åNina Brun. Foto:Nils Erik BondesonkronikkerDungeon, spøkelser,men som harvist seg å helle tildet Ahrimanske,som er det Disneyklisse-kaketesrot/opphav, og sombare er endaVERRE! For DEThar jo ikke noemer med verkenKristosofi, Kosmosofi eller Karmosofiå gjøre!Jeg finner det nokså frustrerende,når det kommer til disputt, argumentasjonmellom en funksjonshemmet ogen funksjonsfrisk, at uansett høres denfunksjonsfriske mye mer myndig og fornuftigut enn den funksjonshemmede!De er mye flinkere til å argumentere(sette munnkurv på) enn vi. Jeg måSKRIVE for å kunne holde tritt, for jegER ikke så rask i replikken når jegdiskuterer/argumenterer med en funksjonsfrisk.Jeg høres mer krangleteog uforskammet ut, der den funksjonsfriskehøres mer myndig og verdig ut.Men nå har det heldigvis snudd myepå vei. Mange hilser på meg, gir megklem, synes jeg synger så vakkert, ogbidrar i Landsbyliv og gjør en god innsatspå urteverkstedet. Mange synesjeg er gripende og yndig og flink. At jeghar god selvinnsikt.Marte Wexelsen GoksøyrFoto: Borgny Berglundheve øyenbrynene. Men etter besøketfra Wexelsen Goksøyr kommer reaksjonene.All god attest, ros og lovord bidrarmed å oppveie alt det som har vært leitog galt i forbindelse med min sjeleblindhet,som nok dog enda kan spillemeg et puss. Men all den vennlige,kjærlige imøtekommenheten, samt minegen burleske originalitet, allmusikalitet og alt jeg har både skrevet,tegnet, malt og lest, helt fra jeg var litebarn, hvor jeg opp gjennom livet harenten tegnet eller skrevet mange avmine drømmer jeg har hatt om natten.Og nå kan alt det som har værtnegativt forvandles til noe positivt!Og her på Solborg får jeg så mangelovord og heder og henvendelser ogspørsmål om råd og hjelp både avmine medbeboere og medarbeidere!Hei, Nina! Roper stadig etmedmenneske!Nå er jeg plutselig blitt så populærog elsket. Jeg blir nesten paff, forlegen,men veldig glad!For foreløpig er det litt uvant å væresåpass populær i forhold til før, menjeg ser jo selv at jeg er mer interessert ide andre, mer uselvisk og entusiastiskoppkvikkende på lik linje med andre.Og mer omtenksom!Vi er kommet nærmere hverandre. Ogselv om jeg enda kan føle vanlig ensomhet,så føler jeg en kosmisk allehet.Dette er utdrag fra et lengre manuskriptsom Nina Brun arbeider på medtanke på utgivelse. Red.Saken om tidlig ultralyd illustrererbedre enn noe annet hva debattendreier seg om: Jakten på det perfekte!Kunnskapssenteret for helsetjenestenhar dokumentert at det er liten helsegevinstå hente på å innføre dette. Tidligrutinemessig ultralyd fremstår førstog fremst som en organisert jakt påtegn som kan tyde på Downs syndrom.”I 2009 ble 1230 kvinner henvist tilSt. Olavs Hospital for fosterdiagnostikk.Av disse fikk 315 tatt prøver av fostervann,morkake eller fra navlestreng.10 fikk påvist Downs Syndrom, ogsamme antallet fikk påvist de alvorligekromosomfeilene trisomi 13 eller 18,som i de aller fleste tilfeller fører til atbarnet dør etter kort tid. Seks av de somfikk vite at barnet hadde Downs syndromvalgte å avbryte svangerskapet,mens tallet var ni for de med trisomi 13eller 18. Men ikke alle som får tilbud omdiagnostikk takker ja til tilbudet.Innlegget er basert på en pressemeldingfra Dialogos Medie ogRessurssenter og bearbeidet avDag Balavoine. Red.24 landsbyliv nr 26 • våren 2011


fokus: arbeid med barn og i skolerArbeid med barn og i skolerI denne utgaven fokuserer Landsbyliv på arbeid med barn og iskoler. Sosialpedagogikken i Norge har utviklet seg til å gi ettilbud for mennesker som trenger hjelp ”fra vugge til grav”.Gjennom våre ulike virksomheter har vi dekket alle livets faser.I år vil Landsbyliv ta enda ett skritt i retning av å være et tidsskriftfor norsk sosialpedagogikk, og for å markere det har vivalgt å følge de forskjellige livsfasene ved å fokusere på demi tur og orden. I denne utgaven begynner vi med skolene.Vi har tre helsepedagogiske skoler i Norge, og Landsbylivvar på besøk hos alle tre, og presenterer dem her. I tillegg harvi lengre artikler om helsepedagogisk arbeid i Fagbilaget.Vi fortsetter å finne inspirasjon fra Nils Christie og avslutterdenne delen med noen ord han skriver om veiledere. Red.Foto Borgny BerglundLjabruskolen i OsloTekst og foto JAN BANGVi sitter på Ingrid Braunes lille kontormed utsikt over Ljabrubanen. Bak ossgår skogen bratt opp til Nordstrand ogLambertseter, men utsikten er landlig,ikke så preget av villastrøket. Ingridhar vært daglig leder her i over tre år,på det som tidligere var HelsepedagogiskRudolf Steinerskole i Oslo.Da lå skolen på Hovseter, bare noenminutters gangvei fra Steinerskolen.Her på Ljabru lukter skolen fortsattav malmfuruen som den ble laftet avfor to år siden. Massive tømmerstokkerer pent føyet inn i hverandre i knutene.I akebakkenIngrid BrauneSiden jeg var her sistfor halvannet årsiden har bygningenblitt malt bonderødutvendig. Det erstil over bygget,det passer bra medskogen bak, og medden gamle gårdensom er nabo.Ingrid og jeg snakker om det voksendeyrkesmiljøet i sosialpedagogikk,hvordan skolen ligger i to felt, Steinerskoleforbundetog Norsk Forbund forHelsepedagogikk. Det er utfordrendeå bygge bro mellom disse to virksomheter.Vi snakker også om skolen,om hvordan den har snudd seg frafallende elevtall med et underskuddog i dårlig egnet leiebolig, til å bli enskole som er smekkfullt med elever,i flott ny bygning, og med en økonomisom går rundt. I dag har de 30 elever,fra 2. klasse til 3. videregårende. Deter cirka 30 ansatte som til sammenutgjør 26 årsverk.Det er fortsatt trangt i det nyebygget, men sal, matsal, skolekjøkkenog verksteder kommer snart til å ståferdig til bruk, og da blir det mer plasstil alle. Det er også et stabbur og eteldre våningshus på tomten som stårfor oppussing. Den nye bygningen ertegnet av Jan Arve Andersen, ogførste etasje er videreført av LarsNordland. Selve byggeprosjektet harvært under omarbeidelse i ti år, medflere versjoner. Selv etter så langløpetid ble bygget ferdig stort sett påFernando Calderon i klasseværelsetriktig tid, og innenfor budsjettet. Mende første ukene var pioneruker, meden periode uten strøm og telefon.Det er spennende å oppleve enskole som har god stemning. Landsbylivgratulerer med nybygg ogønsker Ljabruskolen mange verdifyllteår i fremtiden!I fagbilaget finnes det en mer detaljertomtale av det helsepedagogiskearbeidet på Ljabruskolen. Red.Skolebygningen i daglandsbyliv nr 26 • våren 2011 25


fokus: arbeid med barn og i skolerHelsepedagogisk skole på HedemarkenGlassmalerier fra skolen på Hedemarken, laget av Rogier van Grieken. Foto: Borgny BerglundJeg ankom skolen på ottestad i fullsnøstorm, bare så vidt jeg kunneskimte veien foran meg den sistekilometeren. Jeg traff Inger JohanneNordengen ute på lekeplassen oghun fortalte meg at hun hadde kommetpå ski den dagen. Det er virkeligbarske folk her på Hedemarken!Tekst av JAN BANGOver kaffe og vafler på læreværelsetfortalte Knut Dannevig meg hvordanskolen har integrert den helsepedagogiskedelen med den vanlige steinerskolen.En ting er jo å høre om det,mye bedre er å se det i praksis, såInger Johanne tok meg på en rundefor å besøke de forskjellige klasserommeneog treffe noen av elevene.Vi traff Andreas først på lekeplassen,hvor han var opptatt med å dele utfrukt. Andreas går i 7. klasse, men harFredrik vil helst spille trommeFoto: Jan Banglese- og skrivevansker, så han har sitteget opplegg i et mindre værelse hvorhan kan få ekstra hjelp. Her har hanord på tavlen som han kan lese ogflytte på. Hver dag får han en dagsplan,som han også kan lese. Han varveldig stolt av bildet av kua han haddetegnet, noe som jeg godt kan forstå!I de første klassetrinnene er detmye integrering, barna som trengerhjelp er sammen med de andre mestepartenav tiden. I løpet av oppvekstenopplever skolen at barn medspesielle behov trenger mer tid aleneeller i mindre grupper. Deres spesielleværelse er vanligvis ved siden av detstørre klasseværelset, så det er ingendramatisk flytting når behovet oppstår.Inger Johanne fortalte meg at devanlige elevene satte stor pris på at detvar barn med spesielle behov integrert iskolen. De ble vant til dem, og haddeingen vanskeligheter med å omgåsanderledes mennesker når de varferdig med skolen. I sin tid på skolenhar hun ikke opplevd mobbing som etproblem.3. klasse skulle ha eurytmi med EvaSchickler, og det fikk jeg være medpå. Spesialpedagog Ingebjørg Woxenvar tilstede for å hjelpe Johannes,som gikk rundt med de andre og øvetsom snøfnugg, høyst aktuelt akkurat idag. Det var to andre elever i klassensom var en del av den helsepedagogiskeavdelingen, men det varikke lett å se hvem det var. Det er ettegn på god integrering når barnafungerer sammen i klassen.Skolen startet i 1981, de haddeelever med spesielle behov helt frabegynnelsen, men den helsepedagogiskeavdelingen ble først formeltstiftet i 1989 som egen skole. I dag erdet cirka 230 elever, inkludert 26 i denhelsepedagogiske avdelingen, og 9som tar en videregående utdannelsepå Grobunn. (Se Landsbyliv utgave 25for en lengre omtale av Grobunn)Torsdag er lærermøtedagen, ogpå skolekjøkkenet var det full aktivitetmed 4 elever og to lærere som holdtpå å lage middag til de omtrent 40ansatte som skulle spise sammensenere på dagen.Nå hadde vi kommet til spisepausefor skolen, og traff ungdomsgruppenfra den helsepedagogiske avdelingpå sitt spesielle klasseværelse. Devar eldre, gikk i klassetrinn fra 8. til 1.videregående, og tilbragte mer tidsammen enn de som gikk i lavereklassetrinn. Dorthe viste oss inn, ogvar stolt av å kunne presentere ossfor resten av klassen sin. Fredrik sattforann en hel vegg dekket med tegningerav musikkinstrumenter, og forklarteat han likte mest å spille påtromme, på et ordentlig slagverk! OddMartin foretrakk noe mye mindre, ogfortalte at han ønsket seg munnharpe.Ute på lekeplassen drev snøen fortsatti store mengder, men de barskehedemarksbarna hadde det bra medakebrett. Som alle steinerskoler, girogså denne skolen barna anledningentil å oppleve barndommen fullt ut.Lysten og gleden til å lære kommerinnenfra, den utvikler seg fra selvelivet, og i denne sammenheng er detjo ingen forskjell på barn, de vi velgerå kalle normale, og de vi opplevertrenger mer hjelp.Lesere vil finne en detaljert artikkelom det pedagogiske på skolen ifagbilaget. Red.26 landsbyliv nr 26 • våren 2011


fokus: arbeid med barn og i skolerFra Skjold-skolen. Foto: Borgny BerglundHelsepedagogisk Steinerskole på SkjoldHelsepedagogisk skole (1. til 10.klasse) er en integrert del avSteinerskolen på Skjold, og ettilbud til elever som av ulikeårsaker har behov for undervisningi mindre grupper.Gruppene består av 2-7 elever ogfungerer som elevenes klasser hvorde har sitt primære undervisningstilbudmed egne hovedlærere.Barnetrinn og ungdomstrinnlever side om side i lyse og triveligeklasserom.Hovedbygningen huser 5.-10. trinnog helsepedagogisk avdeling. Mellombygningene ligger skolens store ogåpne uteområde, som inspirerer til lek,spill og aktivitet. Steinerskolen påSkjold har en sterk fellesskapskultur.De store hjelper de små i mangesammenhenger, både faglig og sosialt.Vi er en liten skole med godt miljø ogstor plass til hver elev!En viktig aktivitet på Steinerskolen erutflukter i naturen og til spennendesteder. Det gir elever og lærere anledningtil å bli bedre kjent medhverandre, og vi får masse frisk luft ilungene. Allerede fra 1. klasse tar vinærområdet og naturen i bruk. Skolenseget uteområde med beliggenhet vedNordåsvannet er en perle i så måte,med eget naust og båt et steinkastunna.Vi bruker steinerskolens læreplansom basis i undervisningen, men medmuligheter til tilpassing til individuellebehov. I tillegg til faglig og sosialtfokus er fysisk aktivitet, kunst oghåndverk viktige ingredienser i enharmonisk skolehverdag. Ulike terapiformersom maleterapi, massasjeterapi,rideterapi og helseeurytmi blirogså tilbudt elevene.Teksten er hentet fra skolenshjemmeside og bearbeidet av Jan Bang.La veilederegå bakerstTekst av Nils Christie, tatt fraboken ’Små ord for store spørsmål’,anmeldt av Anne Langeland iLandsbyliv 21, Julen 2009.Fint å møte veiledere om man er gåttseg vill. De kan gå foran hjem, visevei, kanskje redde livet til den villfarne.Men veiledere kan også være til skade.Det gjelder slike som kanskje tar initiativettil turen og så går foran og viservei til siste slutt. Folk må få en sjanse tilå finne sin egen vei. Da kommer defram med mer kunnskap om både veiog seg selv. Men så kan man gå segfullstedig fast, da er det godt å ha noenNils ChristieFoto: Borgny Berglundkjentfolk bak isporet. Kanskjepasserer manogså noe rart ellervakkert på turen,uten å se det. Daer det fint omveilederen gir etlite hint om å senærmere på detman passerer.Eller man får selvøye på noe merkverdig,egentlig helt utenom stien, noeveiledere slett ikke synes noe om. Daer det fint å få gå foran i fred.Men hvor langt bak?I en skolesituasjon, kanskje tettved, nokså tett, lenge. Men tryggelærere er forsiktige med å gå foran,trygge foreldre også, de holder seg sågodt de kan tilbake og lar toåringenselv finne ut hvordan grøten best kannå munnen. Enda viktigere blir detteblant forskerspirer. Jeg var så heldigat det ikke fantes noe system medobligatorisk veiledning da jeg begyntepå Universitetet. Mine studier ville ihvert fall ikke overlevd om noen skullegått tett innpå med krav om å se detjeg skrev og med krav om kontroll avretning og fremdrift. En gang boddejeg nesten et år i en by nord i landetfor å skrive bok om sosial kontroll ibysamfunnet. Det ble en bok, men omnoe helt annet. Hadde noen pressetmeg til et resultat i henhold til forskningsplanen,ville intet kommet. Ethalvt år i London førte til en fotnote.Der kunne nok en veileder vært tilhjelp. Men jeg lærte mye annet, dengang i London.landsbyliv nr 24 • våren 2011 27


skoleringsveienKrokus. Foto: Dag BalavoineOm vår og påske«No livnar det i lundar, no lauvastdet i li, den heile skapning stundarno fram til sumars tid.»«Det er vel fagre stunder når vårenkjem her nord, og atter som eitunder nytt liv av daude gror.»Tekst av SVEIN BERGLUNDFoto: Borgny BerglundSvein BerglundDet ligger fremtidshåpog dypvisdom i disseordene fra denstore salmedikterElis Blix. Ikke barei naturen menogså i mennesketmå noe visne forat nytt kan oppstå.Det som dør borter det som erskapt i fortiden.Fra fremtidenkommer det mot oss, det som kan gifornyelse og bringe oss videre sommenneske – ”nytt liv av daude gror”.Det fremtidige, de nye spirer, kommerfra ”den andre siden” – eller ”hin side”- som de gamle sa om det som erbak sanseverdenen.Dette bringer oss over til påskemotivet.For mange nordmenn er påskenforbundet med fjell og ski, med langskole- og jobbfri og en god krim.Men det er også en økende konsertvirksomhetfør påsken med kor ogorkesterverket som Händels Messias,Bachs oriatorier, Requiem fra Mozartog andre verker. En lengsel etter ethøyere budskap for påsken?Så mange fridager i påskeukensom vi har, er ikke vanlig i Europa.Det er bare Island, Danmark ogNorge som har Skjærtorsdag somfridag. Mange land har fri Langfredagog 2. påskedag, men ikke alle. Det erbare de tre nevnte nordiske landene,lengst vest i Nord-Europa som harså lang påskefri. Er det en siste restfra de nordiske hedninger? Det erneppe religiøst motivert. Drar vi tilSyd-Europa møter vi den religiøsepåskefeiringen overalt, i kirker, imusikk, i spill og prosesjoner somviser korsfestelsen eller oppstandelsen– men de gjør det uten allede norske fridager.Det finnes mange religiøse minnedagerog feiringer. Om vi tar de firestore høytider: Påske – Pinse –Mikkelsmess – Jul, så er det vel barejul som er et folkeeie her til lands.De andre høytider har i stor grad faltut av bevisstheten, men fortsatt erdet bevissthet om det åndelige aspektknyttet til disse høytider i noen mindrekretser. I denne sammenheng er detnaturlig å nevne de antroposofiskehelsepedagogiske hjem og skoler.Innenfor Camphill-bevegelsen er detlang tradisjon og vilje til å vedlikeholdedenne forbindelsen til høyeremakter.Vi er glad for disse tradisjoner, meni tillegg må hver enkelt av oss gjenskapeet forhold til høytidene i vårtindividuelle kulturliv. Tradisjoneneomkring oss er til stor hjelp – musikk,konserter og stedets tradisjoner medspill (som Karl Königs Påskespill).Men vi får også en vekkende impulsomkring oss ved å se ut i verden.Der opplever vi med store bokstaverog i bilder både løgnaktighet, heslighet,krig og spittelse. Vi møter dermotbildet av de tre kristne idealene:sannhet – skjønnhet – godhet. Dekan stå for oss som et fremtidshåpnår de realiseres i den enkelte og idet sosiale liv – i samfunnet. Det eren lang vei å gå og vi alle trenger enforsterket kraft i vårt indre, inn i vårtjeg, for å kunne gå denne veien.Det sentrale påskebudskapet erkorsfestelsen og oppstandelsen,dvs død og liv, ikke som adskiltehendelser, men i kontinuitet. Gjennomen jordisk død som overvinnes og på”den andre siden” blir til liv. Men omde tre motstandsmaktene rådergrunnen alene, er håpet svakt foridealene sannhet, skjønnhet og godhet.Kanskje nettopp derfor var detviktig at en ”redningsmann” ble sendtfra det høyeste. Det heter slik i denkjente salmen om påskemorgen:”Redningsmannen er oppstanden”.Mange religiøse bevegelser eropptatt av Kristi gjenkomst og tenkernok at det vil skje i jordiske former.Rudolf Steiner har gitt oss en heltny mulighet for å forstå dette annerledes.Kristus kommer ikke tilbake i”kjøtt og blod”, men nærmer segmenneskene i vår tid fra ”den andresiden – den som er usynlig, menallikevel virksom bak sansesløret”.Mange har erfart – og skrevet omdet – at under eksistensielle prøvelseri sitt liv, har de blitt hjulpet av en uendeligkjærlighetskraft som bærer demgjennom krisen. Prøvelser og lidelserser ut til å være nødvendig for defleste av oss for at vi kan åpne oss oggjøre oss mottagelige for det som kanvirke inn fra lysets område på trefoldigmåte inn i vårt jeg: ”Jeg er sannheten,veien og livet”.28 landsbyliv nr 26 • våren 2011


Å tenkefremtid – erdet mulig?Når vi i alminnelighet forsøker åiaktta tidens symptomer, det væreseg i landbruket eller i samfunnetgenerelt, så taler man i dag overaltom krise. Det er ganske tydeligmerkbart, at vi er kommet tilslutten av ”en” verden.landbrukslivTekst av JEAN-MICHEL FLORINOversatt av IB KONDRUPKanskje tror mange menneskerderfor, at 2012 vil være slutten påverden. Kanskje føler de ubevisst,at en verden med denne økonomiogfinanskrise virkelig er kommettil en avslutning. Det neoliberalesystem, som baseres på at enhverkun søker sin egen fordel, harpresset menneskenes samt bedriftersog staters egoisme ut i krise. Dettekun 30 år gamle neoliberale systemhar således gjort hele jorden og densvesen (naturrikene) til ting og varer.Dertil kommer, at vårt samfunn – ihvert fall de i de rike land – er et”termoindustrielt” samfunn, dvs. atalt hovedsakelig baseres på jordoljeenergi.Vi ser nå hvor forferdeligefølger dette kan få (oljepest i Mexicogolfen).På 50 år har vi i den grad øktvårt forbruk av jordolje og vårt samledekonsum, at ethvert fornuftigtenkende menneske vil forstå, at detikke kan gå videre slik særlig lenge.Vi lever i et samfunn, der alt stadigmå gå raskere. Men kan vi ognaturen holde tritt med dette tempo?Også landbruket, til og med detøkologiske og biologisk-dynamiske,er til dels gått denne vei med neoliberalisme(vanskelighet med økonomisksamarbeid) og industrialisering(rasjonalisering og teknifisering).Men hva er den dypere grunn tildagens kriser? Ifølge Claus OttoScharmer er det den måten vi ”tenker”verden på.Et sitat av Vaclav Havel i innledningentil Claus Otto Scharmers bokbeskriver treffende den aktuelle situasjoni verden: ”Jeg tror det gis godFra kurs på Fokhol gård, 2007. Foto: Jan BangClaus Otto Scharmer og Vaclav Havel.Arkivfotogrunn til å anta, at den moderne tidsaldergår mot slutten. Det finns i dagmange ting som viser til at vi befinneross på et overgangsstadium – det serut som om noe er på vei ut og somom noe annet vil bli født med smerte.Det er som om noe vakler, svaier,(for)svinner og gjør slutt på seg selv,mens noe annet, ennå ubestemt, langsomtbegynner å heve seg opp avruinene”. (Tale i Philadelphia 4/7 l994).Det spørsmål vi står overfor erfølgende: Hvordan kan vi, i detminste ut fra det biodynamiske landbruk,hjelpe til ved fødselen av dettenoe annet og ennå ubestemte?Man kan lett forstå, at prefabrikkertekonsepter eller patentresepter (er dealdri så biodynamiske eller antroposofiske)ikke hjelper noe, da de simpelthenviderefører det GAMLE. Hvis vivirkelig ønsker en fremtid for våregårder og det biodynamiske landbruksom en hel impuls (forarbeiding,markedsføring, osv) må vi åpne ossfor det NYE.Med den måten å tenke på, somhar forårsaket problemene, vil vi ikkekunne løse dem. Men tradisjonelt gårvi for det meste frem på dennemåten: Et problem blir analysert,man forsøker å lære derav for åkunne gjøre det bedre neste gang.På denne måten handler man ut frafortiden inn i fremtiden. Man skyverfortiden foran seg. Finns det enannen mulighet, kan et menneske,eller sågar en gruppe av mennesker,utvikle seg ut fra fremtiden? ClausOtto Scharmer har til dette utvikletegne ideer til en vellykket teori.La oss i denne sammenheng sepå Michaelbrevet. I brevet beskriverRudolf Steiner hvordan makrokosmos idag er dødt og hvordan ”støvkornetJorden” (materialistisk sett) kan gi (bli)et nytt makrokosmos. Det er ikke noevidunderbilde for vår situasjon i dag:Vår verden i dag med dens enormelengsel etter materiell vekst er kommettil slutten (vi har brukt så meget avmakrokosmos: Ressurser osv.); detmå skje en total forvandling. Derformå vi søke kimekreftene til fremtiden.Hva skulle nå kunne kime, som aldrifør hadde vært der? Det kan vi ikketenke ut fra fortiden. Men hvordan kanvi da vite, hva fremtiden venter av oss,hva som er fremtidsrettet?Slik som planten dør hvert år,slik at den etter et kaos i hvilket denregenerer i sitt urbilde i kosmos for atden neste år kan bli en ny plante, slikmå vår ”gamle” verden dø, for at en nykan oppstå. Vi må som planten gjennomet ”kaos” (åpning til det åndelige)for å skape nydanning (gjenfødelse).Fortsetter på side 30landsbyliv nr 26 • våren 2011 29


landbrukslivVi kan hjelpe til med denneprosessen idet vi overalt søkerdet kimende i verden (moralskintuisjon/Rudolf Steiner i FrihetensFilosofi).I Mikaelbrevet skriver RudolfSteiner: ”På den annen side deltarmennesket i det som kimer i jorden.Fra det kommer dets viljeskrefter..”.Det vil si, med tenkningen kan vi erkjenneden bestående verden, menikke hjelpe en ny verden til å fødes,dit må vi nå frem med viljeskreftene.I sin bok ”Teori U” tilbyr Claus OttoScharmer en metode for å kommefrem til disse kimkrefter gjennom ååpne tenkningen, følelsen og såviljen. Han sier det slik: ” I stedet forutelukkende å tenke over alleredeforgangne erfaringer og reagere pådem må man hensette seg til kildestedetfor en kommende fremtid.Jeg kaller dette å lære av en fremtidsom er i ferd med å oppstå, for”presencing”.”Fremtidens kildested”, er det ikkeden samme kvalitet som de kimkreftersom en helt ny plante vokserut fra og som et nytt makrokosmosskal oppstå fra? Kan vi ikke i detsmå være med på denne prosess?Når man arbeider med utdannelseav unge voksne, kan man ofte blimeget overrasket over den begeistringende har i seg. Man kunneellers mene, at de på grunn avdagens verdenssituasjon ville tenke,at det likevel er for sent til å forandrenoe. Denne innstilling har til syvendeog sist mange mennesker. Mangeunge mennesker bærer kimkrefteri seg, er åpne for det åndelige,arbeider mer sammen som en selvfølge.De bringer andre, nye evnermed seg. Det er interessant å konstatere,hvilke temaer og spørsmålsom beveger dem.Kanskje det er på tide å la deferdige bilder av biodynamisk landbrukhvile og å utvikle helt nye, åpnebilder.Innlegget er tatt fra en Invitasjontil fordypningsseminaret på FokholGård som ble holdt i januar 2011ogsto opprinnelig i Rundbrief nr. 97(Landwirtschaftliche Sektion). Red.Vi lever av jordenNå står våren for døren, snøen rennerbort, og jorden kommer tilbake undersolen. Vi har behov for en oppmuntringtil å ta på oss gummistøvler ogfinne frem hageredskapene.Tekst og foto JAN BANGDyrking på Hogganvik. Foto: Jan BangMarkedsføringav jordbruksprodukterEtter innlegget i forrige utgave (LBL 26)”Grønnsaker i boks” var det med storglede at jeg leste følgende avsnitt iHogganviks Julebrev desember 2010:”Nytt i år er at gartneriet har solgt endel grønnsaker til kunder i Haugesund. Iår igjen har Hogganvik bidratt med varertil høstmarkedet på Steinerskolen og vihadde et eget rom til disposisjon påjulemarkedet. Det var innredet på enDet er ingen vei utenom; ikke bare er videt vi spiser, men alt vi spiser er avhengigav en tynn skorpe matjord som vi har etansvar for ikke bare å bevare, men ogsånære og utvide skal vi fortsatt kunne føalle mennesker på vår klode. Å bearbeidematjorden er en av de viktigste oppgavervi har.I utgaven av Økologisk Landbruk somkom ut ved juletider leser jeg at gårdsbrukerekan få gratis rådgivning i hvordande kan legge om til økologisk drift. HansGaffke, rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning,skriver i lederen om biologisk transmutasjonhvor levende organismer visertil å ha evnen å omvandle grunnstoffer.Dette revolusjonære funnet er viderebehandlet i et intervju med Elaine Inghamsom stiftet Soil Foodweb Inc. Hun beskriverder at man kan bruke aerob omsetningav kompost-material for å tilføyemikroorganismer tildyrket jord gjennom enprosess som minner om våre egne biodynamiskepreparater. Det virker oppmuntrendefor meg når jeg leser hvordanmoderne vitenskap bekrefter eller ialfallnærmer seg antroposofisk praksis.Enda mer oppmuntrende er det når vileser senere i samme blad at BioforskØkologisk senter på Tingvoll utvider segtil over 50 ansatte som driver med ulikeprosjekter innen økologisk jordbruk her iNorge. Deres Biosenter ble nylig åpnet avOla T. Heggem, selve statssekretær iLandbruks- og matdepartementet. Er detnoen som tviler på at økologisk dyrkningholder på å bli ”mainstream”?Landsbyliv har i flere år hatt et godtsamarbeid med tidsskriftet ØkologiskLandbruk, se reklamen på side 40 og vianbefaler våre lesere å abonnere på detfor å få en oppmuntring flere ganger iløpet av året.innbydende måte slik at mange kunderfant veien dit. Begge initiativer er mestbasert på Eva og Karins entusiasme ogvi andre forsøker å støtte så godt vi kan.Inntekten var gledelig stor, men det allerviktigste er at vi på denne måten kanvise et ansikt utad.”Er det flere steder som kan visetil lignende fremskritt?Jan Bang30 landsbyliv nr 26 • våren 2011


landbrukslivVirkelighet og uvirkelighetTekst og foto BORGNY BERGLUNDUvirkelighetI dag kan hvem som helst skaffe seg enbillig bondegård. Det er bare å gå inn påFacebook – der kan du forme ditt egetjordbruk med så mange kuer, hester,griser, mm som du måtte ønske. De skalha stell, de må mates, avlingen må vannesosv. Hvis du skulle glemme dette,dør buskapen og avlingen tørker bort.Det er mange – både unge og eldre –som i dag er blitt “bønder” selv om delever en travel hverdag i byen. Det er enmåte å koble av på som et alternativ tilalle spill som går ut på krig og vold. Detbunner vel i en underliggende lengseletter naturen – noe “levende” å stelle for.Med god fantasi overser man at bådedyr og mennesker er tegneseriefigurer.VirkelighetSå heldig den er, som har anledning tilå oppleve det virkelige liv – få mate enlevende gris, klappe en kalv og få luktepå blomster. Vi tar det ofte som en selvfølge,mens mange må klare seg medFacebook. Da jeg for ikke lenge sidenvar på besøk i Sverige, fikk jeg væremed på noe så naturlig som å se enhøne legge et egg. For meg var det enfin opplevelse.En av våre sønner har sammen medsin kone og to barn et “mini-torp” hvor dedyrker økologisk til eget bruk. I det lillehønsehuset blir det plutselig travelt midtpå dagen, det er tid for at eggene skallegges. Den ene hønen er ikke ferdig førden neste ber om plassen. Jeg forsto nåuttrykket “å virre rundt som en verpesykhøne”. Jeg har trodd at eggene bare lettvintplumpet ut, men slik var det ikke.Denne hønen som nå hadde fått plass ikassen, fikk det travelt med å lage seget rede. Sagflisen ble sparket sammenog dandert til en grop. Endelig ble hunferdig og fikk lagt seg. Der lå hun stille inoen minutter. Av og til kom hanen forbiog tittet opp på henne. Heldigvis ensetde ikke meg som sto musestille i hønseflokkenklar med kameraet. Så nærmet“fødselen” seg, hun reiste seg opp, gikkrundt og rundt som om hun lette etterden rette stillingen, mens bakparten bevegetseg som med pressveer. Endeligstoppet hun – rettet på kroppen – og etegg kom til syne. Hun huket seg ned ogegget ble varsomt plassert i gropen hunhadde laget. Hun ble liggende en stundpå egget, før hun hoppet ned til deandre hønene. Ingen var “klukk” nå –dvs at de ønsket å ruge fram kyllinger –det blir til våren.For et bymenneske som meg, vardette en fantastisk opplevelse å væremed på. Så heldig disse hønene varsom slapp å være burhøns på en fabrikk,og hvor heldig jeg var som fikkoppleve dette i virkeligheten og ikke påen Facebook-bondegård! Jeg spisermitt økologiske egg med takknemlighetog i all ærbødighet for alle høner somså generøst gir oss sine egg.Granly Stiftelse er et privat sosialterapeutisk bo- og aktivitetssenter for voksne mennesker med utviklingshemning.Virksomheten er inspirert av antroposofi. Her er 26 beboere, ca 85 fast ansatte, et godt og innholdsrikt arbeidsmiljø.Granly er lokalisert i vakre omgivelser på Kapp, Østre Toten. Se www.granly-stiftelse.no.Vi søker med dette etterMiljøterapeut, med gruppelederansvar på GamlehusetPå Gamlehuset bor 5 voksne utviklingshemmede personer. 14 ansatte, inklusive den ledige stillingen, følger 4-ukersturnus med arbeid hver 4. helg. Stillingen innebærer ikke nattevakter. Gruppeleder koordinerer og har daglig ansvar forboligen, både mellommenneskelige, sosialfaglige og administrative forhold. Gruppeleder rapporterer til daglig leder oginngår i Granlys ledergruppe. Søker bør ha 3-årig relevant utdanning og noe yrkeserfaring. Stillingsstørrelse 80-100%.Kontorleder/SekretærVår kontorleder pensjonerer seg etter snart 40 år i stillingen. Vi søker derfor en selvstendig og kvalifisert etterfølgerfra 1. oktober. Oppgavene er å ta hånd om lønn, pensjon, sykepenger, noe regnskap og andre administrative oppgaver.Kontorleder samarbeider nært med og rapporter til daglig leder. Stillingsstørrelse 60-80%.For begge stillingene tilbys lønn etter tariff og medlemskap i KLP.Spørsmål kan rettes til daglig leder Maria Bjune, tlf. 6114 3662,maria@granly-stiftelse.no. Søknad med vedlegg kan sendes tilGranly Stiftelse, Mjøsveien 498, 2849 Kapp – innen 9. mai 2011.landsbyliv nr 26 • våren 2011 31


Om fuglerFra Broder Dyr av Karl KönigOversatt av SIGRUN BALAVOINESigrun BalavoineFoto: Borgny BerglundNår Rudolf Steinersnakker om atfuglen oppleversine knokler og organeromtrent sliksom når vi kjennervekten av enkoffert og en ryggsekk– som vi måbære - Kan vi forstådet sånn: ”Sliksom du ikke oppleverat du bære din egen kropp,opplever fuglen at den bærer segselv, knokler og øvrige kropp, - somen oppakning, som den trekker medseg overalt gjennom hele sitt jordeliv.”Fuglen identifiserer seg, - så åsi – kun med den luften som den harpustet inn og varmet opp. Alt anneter for fuglen ikke den selv, men densbyrde. Men denne oppakningen, somfuglekroppen er for fuglen, den erbygget på en spesiell måte. I alledeler er den som sammentrengt ogstappet sammen.Alle fuglens organer er stuet sammenpå et lite område; man kunnenesten si at de ligger sammenpakketi en ”ryggsekk” i bryst og mage. Derer hjerte og mage, lunger og tarm,nyrer og forplantningsorganer... altligger der tett pakket sammen. Detterommet kan man neppe kalle enmage, for den er nesten fullstendigomsluttet av ribbena og foran forsegletmed et mektig brystbein. Detteer bagasjen som fuglen bærer medseg. Mye av dette er i organisasjonog beskaffenhet fremdeles megetprimitivt. Det finnes ingen urinblære.Avføring og urin blir tømt gjennomen felles åpning. Her er ingen tykktarm,og fuglen har heller ikke noemellomgulv som skiller mellom brystog mage.Derfor blir hodet strukket ut av enofte er lang, eller også kort, hals.Dette hodet er på ingen måte en ”bevissthetssentral”,men meget mer etBorgny Berglundbroder dyrpåheng, en stilk med øyne på og somforan har hardnet seg til et nebb. Dettenebbet bestemmer vidtgående fysiognomientil de enkelte par og arter.Nebbet er for fuglen som nesen er fordet enkelte menneske. Fuglens artkjenner man vel best på fjærdrakten.Men de fjærløse fugleungenes artgjenkjenner vi best på nebbets form.Når kroppen viser seg uten fjær –gir den et inntrykk av noe fattigsligog forkrøplet. Siden bena for detmeste er nakne, er de ofte såskuffende stakkarslige i sin figur. Forbetrakteren virker den fattig, gammelog hjelpeløs. De stakkars fuglenesom er ribbet for sine fjær, kan baresammenlignes med misfostre. Menfjærkledd viser de tvert imot sin makt,skjønnhet og ynde. I vingene utfolderfugleslekten sin sanne natur. Vingenebærer fuglen gjennom luften; og girden liv i lysets og i varmens element.Derfor har Gerlach rett, når hani forordet til sin vakre fuglebok formulererdet slik: ”Fuglene er av etlettere stoff enn vi er. De går ikkemed tunge sko over jorden. De flesteBorgny Berglundav dem berører jorden lett medklørne, alltid klare til å svinge segopp. Luften er for dem rommetsubegrensede bevegelsesmulighet, –ingen adskillelse, men broen til alleønsker. Hurtig som tanken når fuglenesine mål.”Men det ”lettere” stoff er den mermineraliserte substansen. Fuglenskiller for eksempel nesten utelukkendeut en avføring som inneholderurinsalter. Alt i dens kropp er somuttørket. Huden har ikke lenger noensvettekjertler. Fjærene er mineraliserteog livløse horndannelser, benog klør er knoklete og sklerotisk.Dens legeme er helt inn til skaftet påde lange rørknoklene gjennomluftetved et system av luftposer. Slik blirfuglekroppen til en ballong, som lettkan heve seg og holde seg svevendei luftrommet. Derfor blir også åndedrettetog de organer som har medpusten å gjøre, sentrale i fuglens liv.Ut fra dette strømmer det andreviktige gjøremålet som hele fugleslektenhar: Det toner og syngerinnenfra og ut. Ikke noe annet dyrkommer i nærheten av denne eneståendeegenskapen, Fuglen mestrerofte en tone- og klangfremstilling, somer slik at den ikke bare kan synge,men enkelte arter, som papegøye ogundulat, ravn og stær, - kan etterapeden menneskelige stemme med enslik perfeksjon, at det kan bli bruktsom vitneutsagn. Dette har ingentingmed språk å gjøre, men viser til denintime kontaktevne, som fuglen hartil alle slags lyder. Denne evnen fården fordi luften er bærer av lyd, sliksom den også bærer fuglen. Slik blirklang og fugl, tone og flukt, et uttrykkfor luftens rike, der vind, varme oglys råder.I dette elementet utspiller fuglelivetseg. Fuglene omgir jorden med sinflyging og sin sang. Et luftrom utenfugler er en abstraksjon. Sangen ogskrikene, pipingen og ropene, skrapingenog hviningen fra fuglene hørerluften til, slik som flyging og vingeslag,flagring, sveving og svirring ogsågjør det. Ennå fyller fugleslektenluftrommet rundt om vår planet.32 landsbyliv nr 26 • våren 2011


okanmeldelserEn reise i Holbæk-Hanssens tankerØkonomi og Samfunn.Leif Holbæk-Hanssen.Antropos Forlag, 2009.Anmeldt av JAN BANGSkriftens lovmessigheter er avhengigav at vi leser ordene i riktig rekkefølge,slik de ble skrevet av forfatteren. ”Per,du lyver!”, som Henrik Ibsen begynnersitt mest berømte skuespill med, villebety noe helt annet hvis vi leser ”Lyverdu, Per!” Denne lineære vanen harofte forplantet seg over til hele bøker,og det er ofte sett på som en uskikk ålese slutten på en krimbok først.Svein Berglund, Geir Hågvar, OveJacobsen og Cato Schiøtz har kanskjetenkt at deres redigering av Holbæk-Hanssens artikler og foredrag skulleleses i rekkefølgen de valgte, men vedhjelp av innholdsfortegnelse og littsnusing i introdusjonen valgte jeg ånavigere meg selv gjennom denneboken. Ved å plukke ut kapitler somfenget interessen og hoppe fra tema tiltema fikk jeg oppleve boken som enoppdagelsesreise i Holbæk-Hanssenstenkning, og anmeldelsen ble skrevetsom en dagbok mens jeg leste.Tregreningstanken som RudolfSteiner innførte like etter den førsteverdenskrig har opptatt meg mye,og jeg fant fort frem til Holbæk-Hanssensfine beskrivelse i en av de sistekapitlene ”Samfunnsutvikling i antroposofiskperspektiv”. Her bruker hankroppens tre hovedvirksomheter,nervesystemet, rytmesystemet ogstoffskiftesystemet, som en lignelseom hvordan de tre samfunnsdelene,rettslivet, åndslivet og næringslivet,virker sammen. Jeg anbefaler dettepå det sterkeste til enhver som vilfordype seg i tregreningstanken.Jeg vil også henvise til et fint sitatsom kunne brukes av de som er blittsåpass kjent med Steiners berømtesitat at det ikke lenger har kraft i seg:”Jo lenger man kan komme i retningav å gjøre arbeidet lystbetont ikraft av at det er til fordel for andre,desto sunnere vil den økonomiskedel av samfunnsorganismen funksjonere.”(side 428).De som trenger en presis definisjonav de tre delene kan bla litt videre tilepilogen, avsluttningen av boken, påside 447 og over til 448. Det er englede å lese en slik klar og lett forståeligbeskrivelse! Denne siste delener en samtale mellom to antroposofisketenkere, Holbæk-Hanssen ogBjørn Moen, og viser hvor befruktendedet er å ha en dialog.Jeg ble jo nyskjerrig på hvemHolbæk-Hanssen var, og måtte gåhelt frem til innledningen – ”Livsbilder– Holbæk-Hanssen 1917 – 1991”.Hans oppvekst, og særlig hansengasjement mot nazismen underkrigen er godt beskrevet. Vi følgerham videre i sin utdannelse somforsker av næringslivet, men ikkebare forsker. Han ble meget opptattav forholdet mellom produsenter ogforbrukere, og var aktiv i etableringenav Helios-bevegelsen, for å visehvordan den antroposofiske tankemåtenkunne bli tatt i bruk til å fordeleproduktene på en assosiativ måteved bruk av et nettverk. Han skriver:”En viktig oppgave for forskerne blirå bidra til å utvikle samfunnsorganismenslik at den passer til menneskene,og at den kan utvikle seg meddem når de vokser i innsikt og yteevne.”(side 26). Holbæk-Hanssenbygget på sine erfaringer fra Helios,og var en aktiv og sentral figur i etableringenav Cultura Lånesamvirkesom i de senere år er blitt til CulturaSparebank.For å se hva som vil skje i fremtiden,bladde jeg frem til kapittel 10 for ålese om viktigere tendenser i markedsføring.Det er klart at han kjennertil den alvorlige situasjon som harbygget seg opp rundt forgiftning avvann og luft, men han hengir segikke til overdrevet panikk. Han innserat bare mennesker kan omgjøredet som mennesker har utført, ogkonsentrerer seg om hvordan vikan hjelpe mennesketeheten til åinnse sine kollektive feil. ”Det ermenneske som må ta hånd omnaturen.” (side 276).Mer om fremtiden i kapittel 12, hvorhan tar i bruk den fenomenologiskemetoden for å ”gi muligheter forintuitiv innsikt.” (side 306). Han visertil hvordan arbeidsdeling og spesialiseringhar gitt oss fremskritt gjennommenneskenes utvikling: ”Dette innebærerikke noe annet enn at vi allearbeider for andre mennesker. Detaltruistiske er med andre ord samtidiget grunnprinsipp i all økonomisk virksomhet.”(side 310). Vi ledes uvilkårligtilbake til tregreningen, og med en formeg overraskende betegnelse fordet åndelig/kulturelle – inspirasjonssystemet!Slike edelstener i Holbæk-Hanssens formulering av sine tankerga meg stor oppdagelsesglede nårjeg leste denne boken. Andre stederer stoffet tatt fra uferdige notater, ogdet finnes setninger som redaktørenekunne ha pusset på. Jeg bestrebermeg fortsatt på å finne ut hva dennesetningen skulle bety: ”For i prinsippethar de tre måtene å være sammenpå sine paralleller i tre vesentligemåter å være sammen på.” (side 356).I kapitelet ”Bilder fra det sosialesontologi” tar han i bruk tanker,følelser og viljer som realiteter nårvi studerer samfunn. Forskjelligeaspekter av tregreningstanken gjennomsyrerhele boken, for Holbæk-Hanssen faller det lettest å dele oppfenomener i tre, deretter å studerehvordan de henger sammen.Fortsetter på side 34landsbyliv nr 26 • våren 2011 33


okanmeldelserEt helt kapittel (18) er viet kommunikasjoninnenfor og mellom organisasjoner.Her får vi en klar analyseav de forskjellige typer menneskegrupperog lovmessigheter sompreger hver av dem. Dette burtevære obligatorisk lesing for alle sombeskjeftiger seg med organisasjoner.Denne måten å lese boken, ikkelineært, men å se helheten førstved hjelp av innholdsfortegnelse,og deretter plukke ut de delene somer av størst interesse, gjenspeilerogså noe som Holbæk-Hanssen varopptatt av i det økonomiske. Akkuratsom en organisme fungerer bestnår at alle delene er ”avhengig avhverandre og påvirker hverandre iet dynamisk samspill” (side 24) såer den økonomiske siden av samfunnetogså avhengig av en lignendedynamikk.Det første som slo meg når jegså boken var tittelen, ”Økonomiog samfunn – når mennesket blirviktigst”. Dette tok meg tilbake til1973, da E. F. Schumacher kom utmed ”Small is beautiful – economicsas if people mattered”. Siden dentiden har det vært forandringer, bådei en positiv og en negativ retning. Vihar fortsatt millioner som sulter i enverden som produserer nok mat tilalle, vi har forurensing som skaperklimakaos, og vi har finanskrisermed regelmessige mellomrom, forikke å snakke om krig og terrorisme.Men tanker fra mennesker somSchumacher og Holbæk-Hanssenhar også gitt oss andre muligheter.Jeg kan kjøpe både mat og andreprodukter gjennom Fair Trade, ogvet at mine penger går mest til desom produserer. Jeg har en konto iCultura Bank, og vet at mine pengerblir brukt til konstruktiv investering.Andelslandbruk eller abonnementsordningbrer seg ikke bare i Norgemen i hele den vestlige verden fortiden.Når Holbæk-Hanssen settermennesket i sentrum, er det håp omat vi kan skape en bedre verden ifremtiden, sammen.Opplevelser etter dødenDette er en sammenfatning avRudolf Steiners skildringer nårmennesker har gått over dødensterskel.Anmeldt av NILS ERIK BONDESONDøden er skrekkelig for mennesket,eller kan i det minste virke slik sålenge mennesket oppholder seginnenfor livets grenser. I dødsøyeblikkettrekker mennesker seg utav kroppen som ikke lenger er i standtil å virke i samsvar med den menneskeligeorganisme. Livskreftene sigerbort fra kroppen. Men når menneskethar gått gjennom dødsporten og sertilbake så er døden den vakreste opplevelsensom overhodet er mulig.Det er en vindunderlig storslått hendelseog sjelen vokser litt etter litt inn iforståelsen av at døden er en langsøvn som gir lindring. Da får man førstet overblikk over livet på jorden, et stortpanorama. Deretter går man gjennomhele livet baklengs, hele biografien ogalle erfaringer. Dette omfatter alt somman har påført omverdenen, slik at detsmertefulle løses.Menneskets virksomhet i dette urlandskapeti den åndelige verdenenknytter seg for det første til omformingenav naturforholdene på jorden.Før mennesket kommer til solregioneneopplever det for det meste tingsom ennå henger sammen. Veiengjennom sjeleverdenen etter dødenkan man kalle en prosess.Døden er det mest betydningsfullefor oss mennesker på jorden. Selvfødselen som jo er dødens forutsetningkan knapt berøre mennesket såumiddelbart som døden. Døden er istand til å åpne sjelens innerstekjerne.Selv mistet jeg min mor for noen årsiden, fredag 30. mars 2007 kl 4.20om natten. Dette er en tunglest bok,men jeg anbefaler andre å lese den,den gir lindring.opplevelser etter døden avMartin Burkhardt kan bestilles fra:Antropos BokhandelJosefines Gate 120351 OSLOTel: 22 46 03 74helsepedagogisk norgeskalender 2011MaiFredag 27. – søndag 29.Camphill Landsbystiftelse Representantskapsmøte– Solborg.Junionsdag 1. til lørdag 4.Maidagene – Järna.augustSøndag 7. – søndag 14.Metamorphosis konferanse i Sør-Tyskland.Tirsdag 16. – søndag 21.Peer for Alle – Gålå i Gudbrandsdalen.noveMberFredag 4. – søndag 6.Camphill Landsbystiftelse Representantskapsmøte– Vidaråsen.For oppdatering og endringer:JAN BANG: janbang@camphill.noTlf.: + 47 481 29 65334 landsbyliv nr 26 • våren 2011


okanmeldelser4-årig Bachelor i Eurytmi240 studiepoeng)1-årig Innføring i Eurytmi,Språk og musikk(60 studiepoeng)Toris positivedagbokDette er en fin bok om ei jente somfikk beskjed fra frøkn’a si om åskrive dagbok, helst positive ting.Anmeldt av HANNE KVELIHun har en familie, men plutseligskilles foreldrene hennes. Etter etpar uker har faren hennes fått seg enny kjæreste som heter Erika. En helgreiser Tori og faren hennes til hyttaderes, og Erika har også tatt medsine to barn til hytta. Tori likte ikke atErika forandret på hytta deres, mendet var såpass vellykka helg. Allehjem hver til sitt.I sommerferien ble det bestemtat Tori skulle ha ferie sammen medfaren sin, fordi mora hennes skullepå datakurs i Toronto. Så møtte ToriErika og ungene hennes igjen. Dedrar på brettseiling, turer, båtturer,og går på stranden. En dag fortellerErika at hun skal gifte seg med farentil Tori. Da blir Tori lei seg. Hun haddehåpet at faren og moren hennesskulle bli sammen igjen.Mer kan jeg ikke røpe, resten fårdere lese selv.Dette er egentlig en ungdomsbok,men det er for alle, en liten og lettlestbok. En bok jeg vil anbefale for alle.et liv ibevegelseBachlor - oppgraderingOppgrader din eurytmidiplomtil bachelorgrad.Fulltidsstudium 1 år.Opptak høst-2011:Søknadsfrist 15. april,2011www.eurytmi.nodne@eurytmi.noLykken stården kjekke biFosen Trykkeri ASUlleberg Wold ASIdeer og løsninger på Brekstadlandsbyliv nr 26 • våren 2011 35


norsk forbund for helsepedagogikk og sosialterapiNorsk Forbund for HelsepedagogikkFoto BORGNY BERGLUNDNFHS ble formelt stiftet i oktober 2000og vedtekter ble siste gang reviderti 2008. Forbundet har i dag 15 antroposofiskemedlemsvirksomheter(samtlige i Norge som arbeider medbarn, unge og voksne utviklingshemmede).Forbundets styre består avfem medlemmer valgt av Årsmøtet.Tre av disse skal representere sosialterapeutiskehjem, landsbyer, oghelsepedagogiske skoler. De øvrigeto kan rekrutteres fra hvilken somhelst antroposofisk virksomhet.Hele det norske miljøet består avca 330 elever/beboere, og ca 550-600 medarbeidere fordelt på ca 400årsverk. NFHS har maktet å holde igang den norske seminarutdanningen,samt utvikle en kommendebachelorutdanning i AntroposofiskSosialpedagogikk fra 2011 i samarbeidmed Rudolf Steiner Høyskolen iOslo. Andre tiltak i regi av forbundethar vært Verdi-Mål-Handlingsgrunnlagetter Felleskapssmodellen.Når bachelorutdanningen er etablert,vil forbundet reorganiseres til åbli et rent serviceapparat med et fellessekretariat med kompetanse på detviktigste lovverket, kontaktpersonermot embetsverk og politikere, mediehåndtering,organisasjonsutvikling,samt fødselshjelper ved etablering avnye helsepedagogiske og sosialterapeutiskeinitiativ.Kontakt:Geir Legreid eller Petter Holm.Norsk Forbund for Helsepedagogikkog SosialterapiFosswinckelsgt 18, 5007 Bergen.Geir Legreid mobil: 40828444,e-post: geir@helgeseter.noPetter Holm kontor: 55 31 50 10.CamphilllandsbystiftelseCamphill-landsbyene er bygget opprundt et biodynamisk landbruk ogforskjellige håndverksaktiviteter.Husarbeidet er en vesentlig del avvirksomheten. Alle har oppgaver somdekker reelle behov i landsbyen, ogalle utfører sitt arbeid etter egneevner og muligheter.Kunst og kultur vever seg inn i alleaspekter av landsbylivet. Landsbyensbeboere og medarbeidere dannerhusfellesskap. Økologisk bevissthetkjennetegner alle aspekter av landsbylivet.Landsbyene vurderer ikke lønn iforhold til arbeidsinnsats. Mangeav medarbeiderne forvalter lønnsinntektenei fellesskap. Landsbyens beboeremed uførepensjon forvalter denselv i samråd med sin hjelpeverge.Camphill Landsbystiftelse mottarstatsstøtte til driften i form av etrammetilskudd fra Sosial- og Helsedirektoratet.Noen landsbyer tilbyrogså dagplasser i verkstedene.36 landsbyliv nr 26 • våren 2011


camphill landsbystiftelsen i norgeBorgny BerglundFor mer informasjon:Camphill landsbystiftelse,Reidar Jensensgate 10,7550 Hommelvik.Tel: 73 97 84 60Epost: landsbystiftelsen@camphill.nowww.camphill.noCamphill-landsbyene tilbyr et boogarbeidsmiljø for voksne som harbehov for daglig omsorg. I tilleggdriver de Framskolen, et tilbud forunge med utviklingshemming, ettervideregående. Søknad om plassrettes til den aktuelle landsby.Dersom du ønsker å være medarbeideri en av landsbyene forkortere eller lengre tid, ta direktekontakt med det aktuelle stedet.Camphill-landsbyene tar ogsåimot unge mennesker som ønskeret praksisopphold før eller understudietiden.DiktAv Nina BrunFøler du deg større enn du er,da er det galt.For da er du hovmodig og selvgod.Føler du deg mindre enn du er,da er det også galt.For da er du misfornøydmed deg selv,da snobber du nedover.DU ER GOD SOM DU ER!Evangelietekster for de neste 3 månederI Camphill-landsbyene verden over markerer mange husfelleskap lørdagkveld ved å lese Evangelieteksten som også blir lest søndag morgen igudstjenesten. Et forslag til passende tekster blir valgt ut og sirkulert.For å gi flere mennesker anledning til å knytte seg til denne praksisen,og for å hjelpe Camphillmedarbeidere å finne frem til riktig tekst, er dettetekstene fra Påsken til Sankthans 2011.APRIL16 Palmesøndag Lukas 19 28 – 4021 Skjærtorsdag Lukas 22 7 – 2322 Langfredag Lukas 23 1 – 5624 Påskesøndag Lukas 24 1 – 12MAI1 Johannes 20 19 – 298 Johannes 14 1 – 1415 Johannes 14 15 – 2922 Johannes 15 1 – 1729 Johannes 16 1 – 11JUNI2 Kristi himmelfart Ap. gjerninger 1 1 – 145 Johannes 16 12 – 2412 Pinse Ap. gjerninger 2 1 – 2119 1. Johannesbrev 1 1 – 1024 St. Hans26 Johannes 1 19 – 28Camphill Landsbystiftelsen i Norge (CLS) ble etablert i 1966 og er en privatideell stiftelse. Formålet er å yte sosiale tjenester til mennesker med psykiskutviklingshemning, og å utvikle samarbeids- og samlivsformer for både landsbyboereog medarbeidere. Virksomheten er basert på antroposofi. CLS harseks landsbyer/virksomheter på ulike steder i SørNorge med tilsammen 130beboere og ca130 medarbeidere. Stiftelsen er inne i en spennende fase derny organisasjonsmodell, inklusive sekretariatets oppgaver, finner sin form.Stiftelsens sekretariat har ca 4 stillinger og ligger i Hommelvik 22 km NØfor Trondheim. Se www.camphill.noØkonomi- og administrasjonslederVi søker en økonomi- og administrasjonsleder i CLS sekretariat. Ansvarsområdeter å håndtere og etablere gode rutiner knyttet til regnskap og administrativeoppgaver. Oppgavene kan i noen grad tilpasses vedkommendeskompetanse. Søkere bør ha relevant høyere utdanning, og god kjennskap tilLandsbystiftelsens virksomhet og særpreg, gjerne også erfaring fra Camphill.Økonomi- og adm.leder vil samarbeide nært med og rapportere til daglig leder.Lønn etter avtale. Spørsmål kan rettes til daglig leder Birgit Hammer (tlf.7397 8460/9957 2949, birgit.hammer@camphill.no) eller styreleder MariaBjune (tlf. 6114 3662/4147 9067, maria@granly-stiftelse.no). Søknad medvedlegg kan sendes til Camphill Landsbystiftelsen, Reidar Jenssens. 10,7550 Hommelvik, innen 15. mai.CamphillLandsbystiftelselandsbyliv nr 26 • våren 2011 37


opplysninger om våre stederCamphill RotvollCamphill Rotvoll ligger landlig til ved fjorden iTrondheim kommune og består av Kristoffertunetlevefellesskap og Rotvoll verksteder oggartneri. Vi tar imot mennesker som trengerspesiell omsorg i levefelleskap og/eller de sombare trenger et vernet arbeid eller dagtilbud.Hendvendelse:Hans Collins vei 5, 7053 RanheimTelefon: 73 82 68 50Telefaks: 73 82 68 51E-post: velkommen@camphill-rotvoll.noapplications@camphill-rotvoll.no (søknad)Foto: Borgny BerglundGranlyPå Mjøsas vestside, 15 km sør for Gjøvik,ligger Granly Stiftelse i tettbebyggelsen Kapp.Her bor 26 voksne personer med utviklingshemningi 5 boliger og en hybelleilighet spredtpå et parklignende område. Aktivitetene erhovedsaklig sentrert rundt håndverk og kunst.Henvendelse:Granly Stiftelse, 2849 KappTelefon: 61 14 36 60Telefaks: 61 14 36 61E-post: granly@granly-stiftelse.nowww.granly-stiftelse.noArkivfotoStiftelsen GrobunnVi tilbyr i samarbeid med HelsepedagogiskSteinerskole på Hedemarken et tilrettelagtlandsdekkende v.g. opplæringstilbud på FrenningVestre i Stange. Grobunn tilbyr et ungdomsbofellesskapi skoleuken og to helger i måneden,og et tilbud inntil tre år etter videregående skole.Henvendelse:Grobunn StiftelseFrenningvn. 102, 2344 IlsengTelefon: 48 16 05 41E-mail adr. grobunn@msn.comwww.grobunn.noFoto: Borgny BerglundHelgeseterStedet åpnet i 1954, og i dag bor det 29voksne med spesielle behov på Helgeseter,som tilbyr dem bolig, pleie, terapi, medisin,arbeid, kultur og fritid. Det er 6 bofelleskap,terapiavdeling, kulturgruppe og gårsdrift,men ingen fastboende medarbeidere.Henvendelse:Øvre Sædalsvei, 5099 BERGENAdministrasjon: geir@helgeseter.noTelefon: 55 27 38 99www.helgeseter.orgFoto: Frode HøllelandHogganvik – en Camphill LandsbyHogganvik Landsby ligger i et typisk Vestlandslandskapved Vindafjorden i Ryfylke.Landsbyen har utsikt mot fjorder og fjell.Gården, gartneriet, ysteriet, skogsdriften oget lite snekkerverksted gir arbeid til de fleste.35-40 mennesker bor i Hogganvik Landsby.Henvendelse:Hogganvik Landsby, 5583 VikedalTlf: 52 76 01 11 (Mandag-fredag 9-12)Faks: 52 76 04 08,E-post: hogganvik@camphill.nowww.camphill.no/Hogganvik/Foto: Borgny BerglundHelsepedagogisk Steinerskole på HedemarkenVed Steinerskolen på Hedemarken har vi enhelsepedagogisk skole for psykisk funksjonshemmedeelever. En skole i skolen. Vi har ogsåen avdeling for noen av våre videregåendeelever på Stiftelsen Grobunn i Romedal, etskole- og botilbud for 8-10 elever.Hendvendelse:Postboks 100, 2312 OttestadBesøksadr: Sandvikavegen 11, 2312 OttestadTelefon: 62 58 89 04 • Telefaks: 62 58 89 09E- post: hps.hedemarken@steinerskolen.nowww.hedemarken.steinerskolen.noHelsepedagogisk Rudolf Steinerskole i osloSkolen gir et tilbud for elever med spesiellebehov i grunn- og videregående skole. Høsten2009 flyttet skolen inn i nybygget hus på Ljabru.Undervisningen bygger på Steinerskolenslæreplan, tilrettelagt i forhold til elevenesbehov og forutsetninger.Hendvendelse:Ljabrubakken 50 , 1165 OSLOTelefon: 22 62 98 90Telefaks: 22 62 98 91E-post: hrso@steinerskolen.nowww.hrso.steinerskolen.noFoto: Jan Bang38 landsbyliv nr 26 • våren 2011


Skolen ble etablert i 1989 og har i dag53 elever i alderen 11 til 19 år.opplysninger om våre stederHelsepedagogisk Steinerskole på SkjoldHendvendelse:Harald Skjoldsvei 32, 5236 RÅDALTelefon: 55 11 23 80Telefaks: 55 11 23 81E-post: skjold@steinerskolen.noJøssåsen – en Camphill LandsbyJøssåsen ligger i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Her bor det ca 50 mennesker, itillegg kommer 10 - 12 stk på dagtid som tardel i arbeidet. Foruten gårdsdriften har landsbyenkulturhus, veveri, bokbinderi, keramikkverksted,snekkerverksted og vedgruppe.Solborg – en Camphill LandsbySolborg ligger i Buskerud mellom Hønefoss ogJevnaker, med vakkert utsyn mot Norefjell vestoverog grensende mot Nordmarka østover.Med smått og stort bor det omtrent 50mennesker her. Landsbyen har gård, gartneri,urteverksted, veveri, bakeri og en skogsgruppe.Rostadheimen BofellesskapRostadheimen ligger i vakre omgivelser påGarnes rett utenfor Bergen. Her bor det åttepersoner i forskjellig alder. Stedet har også etdagtilbud for seks av beboerne.Vallersund Gård ligger på Fosenhalvøya. Her borca 50 mennesker og det drives gårdsbruk, bakeri,veveri, gartneri, urteverksted og butikk. Vi tarimot voksne rusmiddelskadede. Framskolen er ettoårig lærested for unge voksne utviklingshemmedemellom videregående skole og yrkeslivet.Henvendelse:Jøssåsen Landsby7550 HommelvikTelefon/faks: 73 97 12 22 (Man-fredag 9-13)E-post: office@jossasen.no (kontoret)application@jossasen.no (søknad)Henvendelse:Solborg, 3520 JevnakerTlf: (man-fre 9-12) +47 32 13 24 80Faks: +47 32 13 20 20E-post: solborg@camphill.noHendvendelse:Rostadheimen BofellesskapGarnesveien 166, 5264 GARNESTelefon: 55 53 78 80 • Mobil: 93 87 49 49E-post: post@rostadheimen.nowww.rostadheimen.noVallersund Gård og Framskolen (Camphill)Henvendelse:Vallersund Gård, 7167 VallersundTelefon: 72 52 70 80 (mandag-fredag 9-12)Telefaks: 72 52 70 99E-post: vallersund-gaard@camphill.noFoto: Dag BalavoineFoto: Borgny BerglundFoto: Borgny BerglundFoto: Borgny BerglundVerdandi NaboskapMed utsikt til Sørfjorden i Arna ligger et liteNaboskap integrert i byggefeltet. Her bor det8 mennesker som alle har sitt arbeid iBergensområdet. Naboskapet ble bygget i1985 og har en tilknytting til Rostadheimensom ligger 10 minutter unna.Henvendelse:Stiftelsen VerdandiVestliveien 69, 5264 GarnesTelefon: 55 24 30 10 / 90 28 37 67E-post: d-terjos@frisurf.noFoto: Jan BangVidaråsen – en Camphill LandsbyVidaråsen, med ca 120 beboere, ligger i Andebui Vestfold. Det drives gård, gartneri, meieri, toveverksted,snekkerverksted, veveri, urteverkstedog en butikk. Vi holder konserter, teaterforestillinger,foredrag og allmøter, og har også et terapihusfor mennesker som trenger ekstra pleie.Henvendelse:Vidaråsen Landsby3158 AndebuTelefon: 33 44 41 00 (mandag-fredag 9-15)Telefaks: 33 44 40 01E-post: office@vidaraasen.noFoto: Borgny Berglundlandsbyliv nr 26 • våren 2011 39


C Cogito o –Forum forkunst,filosofi, f i,litteraturog samtidTidsskriftet Cogito vilværeetmøtestedfor spirituelt og skapende arbeide.R Rudolf Steiners frihetsfilosofi hilosofiiogerkjen-nelsesveier en inspirasjonskilde.irasjonskilde.Temaenevitaroppkommertilsynegjennom fordypende deartikler, intervjuer,diktningog gjendiktning.Utkommerto ganger i åretBestillingersendes d estil:Axel BojerLillerudveien L1751454 Fagerstrandpost@forumcogito.nooruwww.forumcogito.now.f90,– for nummer20 (+ porto)50,– for eldrenumre(+ porto)180,– for ettårsabonnement40


Veiledning innenbiologisk-dynamisk jord- og hagebrukÅrsabonnement 4 hefter i åretkr 250,–Har du spørsmål om biologisk-dynamisk jord- og hagebrukkan du henvende deg til disse veilederne:Driftsplanlegging, vekstskifteplaner, økonomiBonde og landbruksøkonom Jens NiebuhrVestbygdvegen 400, 2312 Ottestad Tlf. 62 58 61 11 / 977 20 238 E-post niebuhr@frisurf.noFramstilling og bruk av preparater, grønnsaksdyrking og husdyrbrukBonde og lærer Eric BrinkhofFoldsæbakkane, Haugsgrend, 3870 Fyresdal Tlf. 35 04 13 55 / 911 15 519 E-post brinkhof@start.noKompostering, bruk av preparater, grønnsaks- og fruktdyrkingGartner og lærer Nathanael MeadSogn Jord og Hagebruksskule, 5741 Aurland Tlf. 57 63 26 50 / 995 59 981 E-post natha-m@online.noFrukt og epledyrkingBonde og fruktdyrker Olav JønsiHjuksebø, Rute 20/23, 3683 Notodden Tlf. 35 95 73 08 / 480 77 919 E-post olav.jonsi@tele2.noKorndyrking inkl. dyrking av spelt, svedjerug, enkorn, landhvetesorter osv.Bonde Johan SwärdAschimlinna 213, 2760 Brandbu Tlf. 61 35 55 43 / 902 09 891 E-post ksward@online.noUrtedyrkingBonde Ola AukrustNordigard Aukrust, 2686 Lom Tlf. 61 21 12 15 Faks 61 21 19 34 E-post aukr@online.noGrønnsaks og hagebruksfrøBonde Kerstin PålssonBurholtveien, 1940 Bjørkelangen Tlf. 410 19 641 E-post kerpaa@hotmail.comHagebrukForsker Berit SwensenHerumveien 33, 1430 Ås Tlf. 64 94 49 09 / 977 10 495 E-post bswe@online.no TIDSSKRIFT FORJORDBRUK OG ERNÆRINGNATUR OG KULTURUtgis av Biologisk-dynamisk ForeningHERBA c/o Biologisk-dynamisk Forening, Skonhovedveien 149, 2822 BybruaTELEFON 61 18 44 50 TELEFAKS 61 18 44 51 E-POST herba@biodynamisk.nohttp://herba.biodynamisk.noKan Camphill-landsbyenevære noe for deg?Camphill-landsbyene er integrertelevefellesskap der mennesker medulike behov for bistand lever side omside med gode hjelpere i en levendeog aktiv landsby.I arbeidstiden er alle sysselsatt medlandsbyens mange oppgaver; håndverk,jordbruk, matlaging og hushold.Det legges vekt på nærhet til naturog mennesker. Arbeidet gir livsnæreerfaringer og dekker reelle behov ilandsbyen. Livet i fellesskap, arbeid,hverdag og fest danner grunnlag foret spennende og utfordrende miljø.I landsbyene pleies det et variertkulturliv med teateroppførelser, sang,musikk, høytidsfeiringer og utflukter.For deg med spesielle behov gir landsbyenen trygg hverdag sammen medlikesinnede. Her får du utvikle dineevner og muligheter gjennom dagligarbeidstrening og opplæring, og i detsosiale og kulturelle liv.Nye medarbeidere tilbys introduksjonskursi landsbylivet og antroposofi, samten treårig yrkesveiledende utdannelsei helsepedagogikk og sosialterapi.Camphill er landsdekkende og eies avCamphill landsbystiftelse som driver 6landsbyer i Norge; 3 i Trøndelag, 1 påVestlandet og 2 på Østlandet.Er du interessert? Ta kontakt:Camphill landsbystiftelsev/Bokverkstedet,Reidar Jensensgate 10,7550 HommelvikTelefon 73 97 84 60Epost: landsbystiftelsen@camphill.nowww.camphill.no41


støtteannonserVi har døgnvakt!Ring 62 58 21 00A/S Elektor InstallasjonAutorisert El-installatørRomedalsvegen 18, 2335 StangeFaks: 62 58 21 91firmapost@elektor.nowww.elektor.noTakk til vårestøtteannonsørerfor viktige bidrag!42 landsbyliv nr 26 • våren 2011


Nordisk festivalukeGålåvatnet i Gudbrandsdalentirsdag 16. til søndag 21. august 2011for alleVi inviterer alle som lever med sine egne eller andresfunksjonshindringer til festivaluka «Peer for alle» vedGålåvatnet fra tirsdag 16. til søndag 21. august 2011.Vil du være med å spille scener fra Peer Gynt på friluftsscenen?Har du teater eller musikk du vil vise fram forandre? Liker du å lage kostymer? Er du glad i å synge?Festivaluka på Gålå gir alle som ønsker det mulighetentil å uttrykke seg på sin måte.Mennesker fra inn- og utland vil være samlet denne ukasom avsluttes med festivalforestillingen «Peer for alle»på friluftsscenen ved Gålåvatnet lørdag 20. august kl. 17«Hvor er jeg som meg selv,den hele, den sanne?» Fra Peer Gynt av Henrik IbsenSOMMERFESTIVAL: For unge og voksne fra hele Norden somvil være med på en annerledes og innholdsrik sommerfestival.FESTIVAL MED PEER GYNT: Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt delesopp til ulike aktører på forhånd som øver inn sin del før festivalen.Under festivaluka blir stykkets deler satt sammen, og vi avslutterfestivalens siste dag med en storslått forestilling!SCENEN er åpen for deg og din gruppe. Festivalområdet tilbyrogså en liten scene som du og din gruppe kan spille på.FOR ALLE: Festivalen gir et bredt spekter av aktiviteter i ogomkring drama, i tillegg til dans, musikk, sang og turer i denflotte fjellnaturen. De som ikke er tilknyttet noen gruppe, ervelkommen til å være med som fri deltaker eller publikum.Ulleberg Wold • Foto: Borgny BerglundBO & SPISE: Deltakere som vil være med på hele festivalen,innlosjeres i 4-8 manns hytter. Frokost, middag og kveldsmater inkl. i festivalprisen og spises i hyttene og i det storefestivalteltet. For andre anbefales hotell og hytter i området.PRIS: Kursavgift NOK 5.000,- pr. person inkl. kost og losji.NOK 600,- for Dagpass; aktiviteter, middag, kveldsmat.Opplev festivalforestillingen «Peer for alle»på friluftscenen lørdag 20. august kl 17BILLETTER: www.nordisk.allkunstverk.comINFORMASJON: Dag Balavoine, tlf 72 52 70 87 / 99 60 8810 eller skriv til nordisk.allkunstverk@camphill.noINNBETALING: Cultura Bank, konto 1254.05.50148.GAVER: Vi er takknemlig for pengegaver til prosjektet.Gaver overføres til konto 1254.05.50148.Peer for alle 2011 arrangeres av Nordisk forbund for helsepedaogikkog sosialterapi, i samarbeid med Dissimilis, Norskforbund for utviklingshemmede, Peer Gynt AS, Norsk forbundfor helsepedagogikk og sosialterapi og SOR.Velkommen til festivaluka 2011!43


B – ØkonomiReturadresse:Landsbyliv,Solborgveien 21,3520 JEVNAKERLANDSbyLIVTIL SALGS!For de som vil bygge opp sin samlingav Landsbyliv, og lese artikler som stoher noen år siden, er det mulig å kjøpebåde enkelt eksemplarer og heleårganger av bladet. De første 6 utgaveneer det bare arkiv kopier igjen,men vi har et lager fra utgave 7 ogfremover. Enkeltkopier av bladet kosterkr. 75,- kr og hele årganger kr. 250,-Porto er inkludert i prisen.Ta kontakt med distribusjonen:Jan BangSolborgveien 21, 3520 JevnakerTel: 48 12 96 53Epost: landsbyliv@camphill.noProduksjon: Ulleberg Wold / Fosen Trykkeri, Brekstad • Produsert på Miljøvennlig papir i henhold til EMAS miljøstiftelse sertifikat nr. S-000061.

More magazines by this user
Similar magazines