Stavangeren 1-03 (pdf) - Byhistorisk forening

- 7 -”Vue de la ville de Stavanger en Norwege”. Kobberstikk fra 1808 av Johan J. G. Haas.ByenDenne artikkelen er tatt ut av boken ”Det StavangerskeKlubselskab og Stavanger by i 150år” ved høyesterettsadvokat Trygve Wyller.Boken er skrevet i 1934.I 1784 var Stavange en liten og isolert by.Hvor liten og isolert byen den gang var, harvi i dag vanskelig for å gjøre oss noen heltriktig forestilling om. Men der er nok avberetninger som forteller om det.I 1814 kom senere statsminister FredrikStang til Stavanger som 6 års gutt.Hans far, Lauritz Stang, var da blitt sorenskriveri Ryfylke. Han bodde til å begynnemed på Kongsgård. På det tidspunkt tilhørteKongsgård agent Gabriel SchancheKielland som Stang betegner som byensrikeste mann. Han sier i sine erindringer:”Det vil ikke finnes forunderligt atKongsgaarden hvor jeg haver tilbragtomtrent 6 Aar av Livets lykkeligste Alderhar festet sig dybt i min Erindring, med sinstore Forgaard og skjønne Park, hvor mineBrødre og jeg tumlede os i Forening medStavangers hele øvrige Gutteflok, saamangesom vi kunde samle omkring os. Kongsgaardenlaa vistnok indenfor Byen også efterde Grændser Byen på den Tid havde, menman havde dog Landet så at sige lige vedsig. Den ovenomtalte store Almeallee førtenemlig gjennem en Port lige ud i dentil Byen fra Jædderen førende Kongsvei,den såkaldte Ladegårdsvei. Denne var påStrækningen nærmest Stavanger begyndt atanlægges mod Slutningen af forrige Aarhundredemen var såvidt jeg ved i sinhele Længde til Egersund først bleven fuldendti Begyndelsen af dette Aarhundrede(det 19de). Tilværelsen af denne Vei havdeendnu ikke formåed at fortrænge BøndernesBenyttelse af tidligere primitive Befordringsredskaber.Man så dem i de Aar jegtilbragte på Kongsgården endnu jevnligenpå den statelige Hovedvei at føre Varertil Byen på Kløvsadel eller på Kjærrer medTræhjul.”

- 10 -ringer fra 1814-20 fremdeles brukte kløvsadelfor å komme til byen, til tross for athovedveien nedover Jæren til Egersundiallfall på det tidspunkt på det nærmestevar ferdig. Denne vei var ført frem gjennemødemarken som et efter tidens forholdmeget betydelig arbeide av amtmannScheel som i 1795 blev valgt som preses iKlubselskabet sammen med apoteker ChristianMagnus Zetlitz som også var et kjentmedlem av Klubselskabet.Byens sjøverts forbindelser var bedre.Men gode var de efter vår tids målestokkikke.«Den saakaldte Kiøbenhavns Post» sierbyfogd Løwold i Bings Leksikon fra 1795,«ankommer hver Torsdag Morgen ogavgaaer igjen Fredag Middag. Bergens Postankommer hver Onsdag Middag og avgaaertil Bergen hver Tirsdag Middag. Dog skeerofte Forsinkelser i Postens Ankomst, deelsformedelst slemt Føre til Lands og deelsformedelst Stormveir og Modvind til Søs.For et enkelt Brev til eller fra Kiøbenhavnbetales 24 Sk. og ligesaa til eller fra Trondhjem.»Aviser forekommer ikke. Den førstenorske avis, «Norske Intelligentz-seddeler»skriver sig fra 1763. Noen år senere starterde første beskjedne avisforetagender iBergen, Trondheim og Kristiansand. I Stavangerkommer ingen avis før i 1833. Manfinner før den tid nyhetsstoff fra Stavanger,hvoriblandt også adskillige meddelelserom begivenheter i Klubselskabet i stiftsstallensnyhetsorgan «Christiansandske Ugeblade».Byen lå utadvendt med åpent ansiktmot Vågen, havet og fjerne kyster. Menden direkte kontakt med det som foregikkselv i det nærmeste nabolag var svak ogsen. Når byens skuter forlot sine ankerfesterblev forbindelsen brudt for langetider.Der var munterhet og sang, fart ogkommando, støi og stimmel ved starten.Men før kjølvannet hadde lukket sig bakskuten, hvelvet stillheten sig påny over denlille husklynge omkring Vågen, mens skipperenmed ansvar for betrodd gods ogdyrebare liv stevnet ut til uvisse eventyr somherre og mester for ferden i det ukjente.Og så visste man ikke mere om hinannenfør skuten kanskje efter års fraværatter kom seilende inn byfjorden med sinegen lille skjebne ombord, ukjent for allede hjemme.”Byen har for nærværende”, sier Løwold,”ialt 45 Hoved- og Tvergader, inddeelt i 6qvartere eller Roder under følgende Navne:Holmens, Bakkens, Østervaags, Ulven”,Klevens og Strandens Roder, hvilke erebebyggede med 558 offentlige og privateBygninger, indberegnet Kiøbmads-. LøeogPakhuse. Desuden har Byen 11 Almendingereller almindelige Brygger til Søensamt trende temmelig store og åbne Plasser,nemlig Torvet, Pottemaket Torvet ogUren. Paa hver av de første er en offentligBrønd med fornødent Vand hvor behørigPumperedskab i særdeles god Stand,”I det Stavanger som her er skissert boddeifølge Løwold i 1795 ialt 2478 personer.Herav var 345 menn. Der var altså dengang ikke flere mannfolk i Stavanger ennman idag finner på et tarvelig besøkt politiskmøte. Av disse 345 menn var ca. 50embedsmenn eller i offentlig tjeneste medamtmannen i spissen.”Av de øvrige er”, sier Løwold, ”10 Kiøbmændsom handle en gros, 16 en detail,16 Høkkere, 26 Skippere som tilligere Borgere,78 Haandverksmestre, 52 Svender og27 Drenge - - - - av Fabrikker og Manufakturerhar Byen ingen naar undtages ByensSpindeskole eller Arbeidshuus for ArbeidsføreFattige hvor nu for Tiden allene spindesHør og Blaargarn.»”Den av disse mennesker befolkedestad”, sier Pram, ”er saadan som den nubefindes, nedsat fra dens gamle anseelse(som man forresten ved saare lidet om)ved at det med kunst fremdrevne Kristiansand,som dog aldrig (uden end videre medkunst) bliver til nogen stad af vigtighed,tildømtes de Stavanger fra oldtiden tilhø-

- 14 -Skagentekst: SKAGENGATELØP FRA 1200 TALLET FRA VÅGSBUNNEN MOT HOLMENSANNSYNLIGVIS UFORANDRET SIDEN MIDDELALDERENGATEN HET LENGE NEDREGATSkagen 18tekst: SKAGEN 18BYGÅRD ELDSTE DEL OPPFØRT CA 1700 AV KJØPMANN OG REDER OLESMITH PLOUGHGAVL OG FASADE FRA 1787 I ROKOKKOSTILET AV BYENS ELDSTE HUS FREDETDen gamle tollboden, Strandkaientekst: STAVANGER GAMLE TOLLBODOPPFØRT 1840 TOLLBOD I STAVANGER TIL 1905ARKITEKT CHR. H. GROSHSENKLASSISIME FREDETRosenkildehusettekst: ROSENKILDEHUSETOPPFØRT I 1812 I LOUIZ SEIZE STIL SOM BOLIG FORPEDER VALENTIN ROSENKILDE (1772 – 1836)EIDSVOLLSMANN KJØPMANN OG REDERBethaniatekst: BETHANIABEDEHUS REIST 1875 AV PRESTEN LARS OFTEDAL (1838 – 1900)I SIN TID NORGES STØRSTE FORSAMLINGSLOKALEMED PLASS TIL 3500 PERSONER SVEITSERSTILValbergtårnettekst: VALBERGTÅRNETBRANNVAKTTÅRN REIST 1853I BRUK AV VEKTERE TIL 1922 ARKITEKT CHR. H. GROSCHNYROMANSK STIL FREDETTIDLIGERE STOD HER ET 8-KANTET TÅRN I TRE BYGD I 1658Køhlers byhus/frk. Wieses pikeskole, Laugmannsgt. 7tekst: KØHLERS BYHUSOPPFØRT 1824HANDELSHUSET KØHLERS BYHUS 1827 - 66FRØKNENE WIESES PIKESKOLE 1866 – 991 ETG OMBYGD TIL FORRETNINGSDRIFT CA 1910Kannik Prestegård, Olav V’s gate 8tekst: KANNIK PRESTEGÅRDOPPFØRT 1845 I EMPIRESTIL

- 18 -W. Lies arvinger til E. Ulstrup. Disse eiendommenebetalte grunnleie til Staten.De følgende betalte grunnleie- a 32 skill.til Magistraten etter festebrev fra 1837. -Nr. 73 (Skagen 39) skjøte fra Niels Hansen,mai 1854, til feiermester Heyde. - Nr. 74,skjøte fra Nils Jondal, des. 1850, til Stavangerkommune. Det ble lagt ut til gate. -Nr. 76 (Valberggata), skjøte fra Søren Berg,mai 1829, til Abraham Heldal på hus oggrunn. En del av tomten skjøtes, aug. 1854,fra Heldal til Stavanger kommune og leggesut til gate.Trangt og kroket var det i Valbjergstien,og på sine steder «saagodtsomspærret for andre end Gaaende, thi der gikkun en temmelig smal og brat Gade i enBøyning» der Ole Some hadde hus og engammel krambod.Noen kai å snakke om hadde byen ennåikke fått. Holmens almenning kunne på settog vis komme inn under benevnelsen. Til«Sølen» («Søylå») lå Stenbryggen, og denUnder Valberget, 1935. Foto A. Bærheimgamle tollbodbryggen kommunen kjøpte i1834, ellers fantes det bare småbrygger.Stort sett var forholdene i byen gode, så«Savnet af Almenninger og Brygger varlige sterkt føleligt, som Gavnlig-hedenaf dem var stor og almen, saavel for Handels-og Livsrørelsen» sies der i en samtidiginnberetning.Særlig var det merkbart for trafikkenfra Skagen til Holmen. For å få en bedreframkomst her tar kjøpmann Berge Bergesenarbeidet opp i 1841. Sammen med N.Jondal, A. Hommeland, O. Enochsen og H.P. Hansen kjøper han den gamle kramboden,river den, og får av kommunen70 spd. for å legge ut tomten, 10 1 / 28 3 / 4alen, og opparbeide den til gate.Høsten 1842 bygger kjøpmann C. Middelthonsitt store hus på Skagen. Det følgendeår blir gaten brolagt herfra til bakkenved Valbergjet, og Valbjergstien får en utviingved Valbjerghuset og steingjerdet der.Samtidig settes opp et stakitt av jern påøvre side, visstnok oppgangen til selv Valbergjet.I mai 1850 kommer igjen søknad fraBerge Bergesen m.fl om videre utbedringog senking av «Gaden mellem Skagen ogHolmen over Valbjerget».Dette året slår vekteren i det gamletretårnet de siste slagene på vekterklokken.Den gamle kanonen Gabriel Schanche Kiellandforærte brannvakten var byttet ut medtyngre skyts. Fra arkitekt Grosch legges fram3 forslag til nytt tårn. Med 20 mot 5 stemmergodtas Nr. 3. Planen her var egentlig4 3 / 4alen i murstein, men ble senere forandrettil hel utførelse i gråstein, med «Spirog Lygtehus i Spiret». Fyrvokter og seilmakerJohan Chr. Nielsen ble oppsynsmannmed plikt å holde lykten tent i vintermånedene15. sept.-15. mars, en time ettersolens ned- og oppgang: Men Valbergfyretfikk ikke lang levetid. De det var satt opp forfant det mer vill- enn veiledende. I pressenkom så et forslag: «Naar man først har detkostbare taarnet staaende, hvorfor ikke daherfra varsle dampskibenes ankomst!»Det er en-veis kjøring nå i den gamle

- 19 -gaten. Tungtrafikken ramler fram fra OleSmith Plougs gamle hus, på hjørnet derstadshauptmannen reiste hus for StavangerTeater, - de fordums store terrassehagenetil gaten er dekket av bebyggelse.Tider skiftet, store kaier ble strukketrundt de høye sjøhusrekkene, vakttårnetpå Valberget kom ut av bruk og ble ståendetomt. Men Valberget er en perle blantbyens kostelige juveler, Katedralen og Breiavatnet,og ligger topografisk sett på en linjemed disse.En «Veiviser» fra 1888 la sightseingturenfra Holmen under Valberget til Torget. Isommertiden har tårnet nå fått ny funksjoni arbeidet for å føre de reisende inntil naturherlighetene Rogaland og byeneder har å by.Var det rent tilfeldig at Turisttrafikkomiteenfor Stavanger og Rogaland tok opparbeidet og la fram slagordet «Norway calling- Stavanger first» nettopp i huset nr. 68i Valbjergstien !Arnakergata”Mellem-Gaden mellem Østervaag ogUhren.”En stille, lys sommernatt kom jeg med mingamle venn og cicerone, tidligere stortingsmann,på en av våre mange vandringergjennom gamlebyen inn i Arnågergata.Han stanset utenfor en liten gårdsplasstil gaten og fortalte. Der inne hadde farfjøs og et par melkekyr. Som gutt skiftetjeg med mine brødre om morgenen til åløse og ta ut kyrne, og drive dem gjennomdenne gaten, Laugmannsgata og Hospitalsgatatil beite på markene hvor Nytorgetnå ligger, og om kvelden samme vei tilbake.Meget er forandret siden den gang.Backer tar gaten med i sine skisser, og viser, der hvor tiden har faret hardt fram medde_ eiendommelige gamle husene som stoher og ga gaten sitt preg. Kinoen til venstre,Filmteatret, viser den ny tid. Det fikktomten etter et nytt opptak i 1870 årene,en ny næringsgren som med årene utvikletseg til en framskutt plass på byensinntektsside - meieridriften. På den åpneplassen til høyre sto et hus med en liknendeinnsats - Dreyerhuset.Som så mange av de gamle gatenehar og denne gjennom årene gått underforskjellige navn. «Mellem-Gaden mellemØstervaag og Uhren», eller bare «Mellem-Gaden», skiftes i 1840-50 årene til «GadenMod og med», og «Arneager-Bakken.» Etstykke av den var brolagt, men tilstandenellers som de fleste av gatene på den tid.Om det fortelles fra 1850:«Kjørselen i Byens gader er taget betydeligtil, og vil vel i Fremtiden endmere bliveTilfælde, men næsten overalt i denne vidunderligeBy, bestaar Brolægningen af endeluformelige Sten med storeFordybninger mellem, saa man medlethed kan faa Støvlene af uden at brugeStøveleknegt. At Gigt, Tandpine og andresmertefulde Ulemper saaledes fremkaldesog befordres staar vel ikke til at nægte.»Vi så nettopp på «Apotekerhaven» og

- 20 -Den gamle gaten Mod og Med. Annet hus tilvenstre er det gamle meieriet.Det lange huset til høyre er ”Dreyerhuset”.kommer nå til «Doktor Lassens Have». Denlå til Arnågergata med lang skiftelinje tilapotekeren, og beboelseshus til «Uhrens-Gade» (Kirkegata). Begge hager hadde ettertidens skikk og bruk sitt hyggelige lysthus.Her bodde sorenskriver Jørgen Høyer.På auksjon etter ham selges hus og hagemed dens herligheter i 1753 til Tarald RasmussenLaland. Blant senere eiere finner viCornelius Middelthon, Johan Jacob Benetter,Lars Stranger Winsnes, Peder ValentinRosenkilde, Søren Cordsen, Peder Cordsen,stadsmekler Christopher Lassen og hanssønn ordføreren, dr. H. Lassen.I juni 1876 selger dr. Lassen en tomttil Stavanger Meieribolag. Dette søker ifebruar 1883 dispensasjon fra bygningslovenfor å sette opp en separator medsmørkjerne for dampkraft, men - i bygningenskjelleretasje som er av mur, i stedetfor å måtte gå til oppførelse av nytt murbygg.Myndighetene viser forståelse og girtillatelsen.Skipper Johan E. Nymann var eier avhus nr. 269 i gaten «Mod og med». Hanselger det i januar 1846 til privatlærerJens Rudolph Dreyer, og hans sønn, PaulTerchelsen Dreyer, starter her samme årsitt boktrykkeri. Borgerbrevet er datert 4.desember, men trykkeriet var i sving fraseptember. Den 15. oktober skriver Amtstidende«Bladlitteraturen, om man saa kan kaldedet, vil fra Nytaar af tiltage i vor By; thii den senere Tid have tvende Bladudgiveregaaet omkring for at samle Abonnenterpaa deres respektive Blade «Stavangerposten»og «Tilskueren». TypografDreyer - en beskeden ung Mand der vil frem iVerden, og som, hvis jeg ikke har hørt feil,skal have engageret en dygtig og videnskabeligdannet Mand til Bladets Redaktør.»Kjørselen har unektelig tatt til i byensgater, siden hattemakerens kyr ble melket ifjøset på Arnågeren. Sølvbergjet som lå bakDreyer-huset er sprengt vekk og gir parkeringsplassfor bilene som bauter seg framgjennom de hyggelige smågatene i gamlebyenmellom Østre og Vestre våg.Apotekerhagen vedSteinkargata”Stavanger Apothek”Etter innbydelse fra konsul Gustav A.Arentz kom maleren Henrik Backer til Stavangersommeren 1932 for å ta en del fargeskisserav eldre bydeler. Så vidt vites vardet herr Arentz mening senere å la kunstnerenutføre skissene i større målestokktil utsmykking av et kommende rådhus ibyen.Backer tok i alt åtte skisser. Til det førstefant han merkelig nok motivet fra en lokalitetsom kan følges temmelig ubrutt fra året1650 - apotekerhagen ved Steinkargata.”En underlig gate” skriver han på skissebladet.Her tenker han rimeligvis på detsvære, over to meter høye steingjerdet somennå følger en del av gatas øvre løp, en restav det opprinnelige skiftesgjerdet rundteiendommen. Ved kartmålingen i 1863-65

- 21 -fantes der på flere steder gjenstående delerav dette.Steinkargata kaltes før «Gaden til Østervaag»,men, gatenavnkomiteen av 1860 fantnavnet uheldig og «da Stenkaret er synligt isaagodtsom hele Gadens Længde» - ble detbyttet ut med det nåværende. Ved Steinkargatamøttes de to navn Kirkegata tidligerehadde - fra nord Holmegaden, mot sørtil Domkirken, Uhrgaden, (Store UhrensGade).Det var apotekeren Mikkel Offue som i1650 fikk privilegium til å drive StavangerApothek.Synet på byens forhold og utvikling i1600 årene er gjerne preget av et visst svartsyn- visstnok med urette, for byen var trossalle mørke varsler og ulykker i vekst.Et nytt bystrøk kommer til. Grimsåkerenbebygges i disse årene, får sin Øvre- ogNedre Algate (Strandgatene) og strøknavnetStranden.Så rent fattigslige kan forholdene ikkeha vært, når det finnes grobunn for en levedyktigmalerskole med navn som Peter Reimers,Gottfried Hentschel, en av de mestproduktive malere i vårt land, og AndersSmith med den nye kunstretningen somfinner sitt hovedverk i Domkirkens prekestol.I dette hundreåret er det Fredrik III på«meenige Borgeres och Almues» underdanigstesøknad gir Offue rett til å drive apotekog «fal at holdis saa wel for Speceri ochGewurtz. Forbiudendis alle och Enhver herimod betreffende staar at hindre, ellerudi nogen Maade Forfang at giøre».For plassens skyld ser vi her den stor.eiendommen bare fra 31. mars 1780. Denskjøtes da fra Andres Lund til apotekerChristian Magnus Zetlitz, f. 1754, farm. eks.1788. Sønn av regimentslege S. Zetlitz.Justisråd Christopher Garmann tilUtstein Kloster hadde pant i parykkmakerJohannes Cronborgs hus, Holmegaten 119,den senere «Apotekergaarden», nåværendeKirkegata 21. I dødsboet etter Garmannble huset satt til auksjon 26. februar 1800og kjøpt av apoteker Zetlitz for 65 riksdaler2 ort.Apotekeren var et fremskutt medlem avDet Stavangerske Klubselskab som en tidholdt sine møter i «Apotekergaarden». Pået av disse møtene, 11. mai 1810, ble derforhandlet om kjøp av egen klubbgård ogtegnet aksjer for kjøp av lagmann Jacob H.Hvedings gård, «Bispegaarden», det nåværendeBrannvakten.Aret etter, onsdag 11. desember, da Universitetetble opprettet, var det stor konserti Domkirken og tale av pastor Oftedal.Etter konserten samledes de herværendemedlemmer av Selskabet for Norges Vel tilmiddagsselskap hos apotekeren - og omaftenen kom vi andre til ball, skriver konsulJacob Kielland i sin annotationsbok.Våren 1832 står «Apotekergaarden» tom.Der er stor nervøsitet i byen for koleraepidemien.I det høve blir det tale om å taKongsgård til lasarett og apotekerens ledigeværelser til bolig for skolens bestyrer.I august 1852 hadde stavangerpressenen annonse - «Daguerreotypi.» Det varen tilreisende cand. chem. og pharm. N.

- 22 -Selmer som fikk leid atelier i tollbetjent Høidelshage i Øvre Strandgate og her «aftogDaguerreotypier». Selmer er visstnok byensførste fotograf, og vi skal senere se den nyenæringsgren gjøre seg gjeldende i apoteketsomsetning.Den gamle «Apotekergaarden» står fremdeles,men sterkt ominnredet. Bare et parvakre dører i første etasje minner om detopprinnelige interiør.Apoteket var et mindre hus i hagen baket stakitt mot Uhrgaten. I mai 1857 melderapoteker W. Groth, at han vil rive husenenr. 398 og 399 for i disses sted å oppføreet nytt, og ber myndighetene oppgi byggelinjetil Uhrgaten (Kirkegata). To år senereer huset ferdig-apoteket som det står i dag,den høye gavlen med Hygieafiguren påfasaden. Legene Stang, Lassen og Langeskriver i Visitationsprotokollen: ”Det nyeApothek er nu færdigt og taget i Brug, i enhvælvet og for sig staaende brandfri Kjælderhar Apothekeren indredet sig et completDestillations-Apparat med Dampkjedel,Vandbad m. m. hvilket lader til i alleDele at blive særdeles hensigtsmæssigt, ligesomderved i ingen Maade er lagt an paaBesparelser.”Men konkurransen er skarp og nærgåendeså apotekeren må rykke ut med en alvorligadvarsel til de der driver handel medTandsæbe og Tandpulver. Han gjør merksompå at disse artiklene liksom andreMedikamenter er gjenstand for apoteketsenehandel. Såfremt de vedblir med salg avslike saker utsetter de seg for å bli meldt tilSundheds Politiet.På den annen side trer en ny tidtil med «Photographien. Apotheket falbyr(mai 1865) Salpetersurt Sølv for 3 Ort pr.Lod. Albuminpapir 1 / 2Bog - 40 Ort pr. Stk.Dest. Vand for 8 Skilling Potten naar dertages 5 Potter».Det følgende år åpner fotograf H. D.Normann sitt atelier i apoteker W. Grothshage. Fra desember 1866 skiftes det gamlenavn til Apoteket Hygiea.St. Olavs Plass.«De Fattiges Kirkegaard»En liten plass med en gammel historie skalforsvinne. For hestene fra landsbygdensom trakk kjerrelassene med grønsaker tilTorget var den et hyggelig sted -- i skyggenav store trer, like til jernbanen skar seggjennom med havnesporet og fjernet detsiste minnet om klosteret som engang stoher.Sommeren 1577 sto der ennå rester avde gamle murene. Fra disse ble der da tattstein til utbedring av Domkirken og Katedralskolen,ved broen over Skolebekken,som var i mindre god stand. Dermedforsvinner murene, og eiendommen kallessiden Olavsgrunnene i Stavanger.

- 23 -Hus i bakken til St. Olavsplass. Revet 1946.Foto Anders Bærheim 1935.I 1600 årene lå der en liten gravplasspå klosterets grunn, «De Fattiges Kirkegaardunder Kleven». Et plankeverk skilte den påøstre side fra Gunder Størchersens eiendomsom da lå øde, og på søre side fraoberrådmann Cort Høyers hage. Den varom lag 90 x 93 sjællandske alen stor og låfram til Kleivegata, Olavskleivå. I januar 1704måtte der settes opp nytt plankeverk. Detkostet 3 ort og 12 skill. Utgiftene ble deltlikt mellom kirken og oberrådmannen.Gravplassen var da på det nærmesteopptatt, og to av byens rådmenn søker, påbiskop Bircherods vegne, om å få kjøpehagen til utvidelse av gravplassen. Oberrådmannener så imøtekommende og raus athan selger den for 85 riksdaler ennå den harkostet ham over 120 rdl. Det må ha værten godt stelt hage, for han vil ta med segalle de vekstene som kan flyttes, og alle deunge frukttrærne, men det store pæretretkan stå. Dertil lysthuset som det står medvinduer, dør og lås.I juli året etter er «Den nye Kirkegaard»ferdig, og ved innvielsen ringes der i Domkirkenmed alle klokkene. Ut på høstensettes der opp et svært steingjerde, 30alen langt, 1 alen bredt og 2 alen høyt med«Grønsvær ovenpaa». Arbeidet ble utførtI skyggen av store trær. Familien Kiellands gravplass.

- 24 -på akkord for 25 riksd., og arbeiderne fikkoverlatt «Resterne af det gamle forrodnedePlankeværk».Kaptein Peder Klow kjøper hele eiendommeni 1805, og selger den senere tilHans Lindal.Trang og kroket lå den gamle Klevegatender, under nytt navn, Vestre Bredevandsgade- «En Hovedadkomst til Byen». I 1838tar Formannskapet opp arbeidet for åutvide gateløpet, det er bare snaut 5 alenbredt. Høker og gårdbruker Tollef Birkeland(Tollef i Krogen, ved Mosvatnet), ogskredder Carl Josephsen hadde sine hus omlag ved krysset av Nedre Kleivegata. Huseneblir kjøpt, revet og tomtene dels lagt ut tilgate og til bebyggelse. Garver Ivar Haaveer nærmeste nabo. Han kjøper Birkelandshage, og får makeskiftet en del av sineiendom med et tilsvarende areal av kirkegården.1 1843 tar Haave arbeidet med åflytte inn steingjerdet langs kirkegården i enlengde av 28 alen. Samtidig skal han setteopp en trapp der.Det må vel være under dette arbeiddet kommer fram en mur som der skrivesom i 1843. Ved videre utgraving viste detseg å være «Grundvolden af en temmeligstor Bygning, rimeligvis en Kirke.Paa et Sted, sansynligvis ved Indgangentil Choret, fandtes flere smukt tilhugneVegsten». Storparten av gråsteinen blebrukt, men en del lå igjen da Olavskleivåble senket i 1850 årene, og eieren av mtr.457, det senere tollbetjent Normanns hus,måtte legge ny trapp ned til inngangen ogfikk lov å ta av steinen som lå igjen. En avhellene, en profilert gravstein, var fra 1700årene.I 1863 var kirkegården nedlagt og bortleid.I april kom der en streng advarsel ipressen: «Det bekjendtgjøres herved, atda jeg har leiet Fattigkirkegaarden underKleven, agter jeg at drage den eller dem,der fremdeles uden min Tilladelse maattegaa over Kirkegaarden eller paa andenMaade gjøre Brug af samme, til Ansvarefter Loven.Smed P. Telnes».Handelsmann Jonas R. Malde flytter inn ismed Telnes’s hus. Det lå der «Grunnvollen»kom for dagen. På gårdsplassen lå endel huggen kleberstein som rimeligvis varkommet fra denne muren.Grunnvollen og klebersteinen er vel densiste hilsen fra klosteranlegget som enganglå så fredelig på bakken under Kleivå, medvakre, breie skråninger til Breiavatnet og tilVågen. Det kan se ut som skiftelinjen motVågen har fulgt Øvre Strandgate. Ved gravingher for få år siden, kom der framen solid mur i gatens retning - kanskjegrunnlaget for gjerdet som før lå beskyttendeom klosteret, og nevnes i 1318: «veienopp fra sjøen til leet i gjerdet som går opp tilOlavskirken».Der graves igjen på de gamle tomtene,arbeidet settes snart i gang for`det storeforretningsbygget som tar tradisjonen medi navnet - OLAVSGARDEN.

- 25 -Stavanger med Domkirken 1852. Maleri av Knud Baade. Eier ukjent.Byparken – en historisk oversiktAv Bodil Wold JohnsenInnledningHistorien om hvordan parken ble anlagtog utvidet er også historien om moderniseringenav det middelalderske områdetmellom Domkirken, Kongsgård og Breiavatnet.På byskriver Aagaards kart fra 1726ses murene som omhegnet Domkirkegården,Kongsgård med sine hager og Rådstuen.Til anlegget hørte den gamle latinskolensgrunn som førte ned til broenover Skolebekken, som dannet bygrensen.I dette området ble parken anlagt i siste delav 1860-årene. Stavanger hadde da opplevden befolkningseksplosjon som gjordeat byen vokste hurtigere enn noen annennorsk by. Sild og skipsfart la grunnlagetfor denne veksten. I 1880-årene ble byenrammet av økonomisk krise. En helt nyvirksomhet, hermetikkindustrien, la imidlertidgrunnlag for ny vekst. Den lille kystbyenmed 2500 innbyggere ved begynnelsenav 1800-tallet fremstod i 1900 somNorges fjerde største by med 30 000 innbyggere.Formålet med denne korte historiskeoversikten er å belyse hovedtrekkenei byparkens omforming fra 1860-årene ogfram til midten av 1920-årene. Da haddeparken i hovedsak blitt slik vi kjenner den idag.Promenadeplass på Kongsgårds søndrehageParken på nordøstre side av Breiavatnetble utlagt etter beslutning av Stavangerbystyre 19. juli 1866. I dokumentene fra1860-årene omtales parken som byens promenadeplassog lysthage. Denne ble anlagtpå Kongsgårds søndre hage som ble sagtå være så stor at “en Deel deraf udenSkade eller ulempe for Skolen eller dens

- 26 -Utsnitt av Torstrups kart som viser området med Domkirken, Kongsgård og Breiavatnet da parken bleanlagt i 1866. *Byarkivet i Stavanger.Rector kan gives anden og mere almeennyttigBestemmelse”. Kongsgård med destore frukthagene var tidligere biskopenesgård, senere bolig for lensherrene og amtmennenei Stavanger, “Kongens Gaard iStavanger”. I 1824 ble Kongsgård skjenkettil Stavanger lærde- og Borgerskole som dable opprettet. Hagen ble tillagt rektorboligen.Ifølge eldre dokumenter hadde Kongsgårdenerettigheter til Breiavatnet, og detteble anerkjent ved ulike anledninger like tilmidten av 1800-tallet. Rettighetene omfattetsåvel utfylling i Breiavatnet som fiskeriog rett til å holde båt i vannet. M. Smithskart over Kongsgård fra mars 1824 viserbåde den nordre og søndre hage. Det vardeler av sistnevnte som i 1866 ble avståtttil offentlig park.Byens første park var et ledd i moderniseringenav Stavanger etter bybrannen i1860. Byen fikk både vann- og gassverk,brannvesenet ble fast organisert, stillingsom stadsingeniør ble opprettet, og detførste bykart basert på nøyaktige oppmålingerble laget. Samtidig ble gatenavn offisieltstadfestet og gateskilt oppsatt. Sammenlignetmed andre byer var ikke Stavangerspesielt tidlig ute på det kommu-

- 27 -naltekniske området. En direkte parallellkan imidlertid trekkes til Bergen som fikksin bypark ved Lille Lungegårdsvann ettervedtak av representantskapet i 1865 i forbindelsemed nyreguleringer etter en størrebybrann.Utfyllinger i BreiavatnetAnleggelsen av parken i årene 1866-68gjorde at det ble foretatt utfyllinger i Breiavatnet.Mot Kongsgaten hvor en stor delav strekningen var sumpaktig, var utfyllingennødvendig. Samtidig ble entréen tilbyen forskjønnet. Den lille veistripen langsvannet bort til Kiellandshagen og videre tiltorget, vakte imidlertid strid. Den var etviktig innslag i valgkampen ved kommunevalget.Forkjemperne for promenadeveienmøtte sterk motstand fra rektor JohannesSteen og hans tilhengere som mente atveien ville forstyrre undervisningen påKongsgård skole. I mange år siden het veien“Programveien”. Til belysning i parken bledet i 1870 satt opp tre gasslykter somskulle holdes tent i samme tid som byensøvrige gatelykter. Politimesteren haddelenge anmodet om gassbelysning for åhindre uorden i parken.Fra 1860-årene og fram mot århundreskiftetsvant Breiavatnets areal med 20 prosent.Jærbanen som ble åpnet i 1878, brakteBreiavatnet i virkelig fare. Formannskapetville at stasjonen skulle ligge på nordsidenav Breiavatnet på Kiellandseiendommenog Sømmes garveri, der hvor Posthusetsenere ble oppført. Begrunnelsen var atjernbanestasjonen burde ligge nær torget.Dette krevde at Breiavatnet skulle fylles ut.Dårlige bunnforhold gjorde at formannskapetmåtte bøye seg for jernbaneledelsensfaglige innstilling om å legge stasjonen påsletten foran Kannik. Veien på vestsiden avBreiavatnet mellom stasjonen og torget bleanlagt av jernbanen, og den ble lagt på fylling.Til manges forskrekkelse raste en delav Jernbaneveien ut i Breiavatnet i 1914.“Store jordmasser forsvunnet i Bredevannetsdyp”, skrev avisene.Domkirkegården innlemmesAlt i den første parkplanen utarbeidet avkaptein Torstrup, gartner Poulsson og flereble det lagt stor vekt på å knytte parkentil den gamle kirkegården ved Domkirken.C.F. Torstrup var konduktør for byens førstekartverk som ble utarbeidet i årene 1863-67.Gartner Poul H. Poulsson, som også varkirkeverge, var allerede kjent for sine mangehageanlegg, bl.a. Bjergsted. I Christiania ogandre byer hadde publikum for lengst fåttadgang til de gamle begravelsesplasseneomkring kirkene. Samme adgang burdefolk her i byen få.Samtidig med at restaureringen av Domkirkensindre var fullført i 1868, henvendtebygningsinspektør C.Fredrik von der Lippeseg til formannskapet med anmodning omå sette domkirkegården i ordentlig standog åpne denne mot parken ved en trapp.Von der Lippe var ansvarlig for restaureringsarbeidene,og hadde dessuten somarkitekt satt sitt preg på byen i 1860-åreneved å tegne flere sentrale bygg som sparebankenog fengselsbygningen med retts-Sannsynligvis P.H. Poulssons parktegning 1868.*Norsk Folkemuseum.

- 28 -lokale ved Domkirken, samt St. Petri kirkepå Hospitalsbjerget. Etter anmodning fraKirkeinspeksjonen la gartner Poulsson idesember 1868 fram et forslag, ledsaget aven tegning. Dette gikk ut på å anlegge veiermed plener på kirkegården og utplaneregjennomgang til parken. Høyst sannsynliger det gartner Poulssons tegning fra 1868som er gjengitt i ideutkastet fra Byhistoriskforening.Arbeidet med å knytte parken til dengamle kirkegården ble imidlertid utsatt tilfordel for den utvendige restaureringen avDomkirken. I 1874 kom stadsingeniørenmed sitt forslag, som var forskjellig fra deteldre utkast. Forbindelsen mellom parkenog kirkegården tenktes iverksatt ved å tabort hele muren som adskilte disse toområdene. Terrenget skulle utjevnes slikat det ble en passende stigning. Restaureringenav Domkirkens skip viste imidlertidat denne del av kirken manglet grunnmur.Formannskapet næret derfor noen betenkelighetved utgraving og senkning av terrengetfra koret nedimot parken. Ved nærmereundersøkelse viste det seg imidlertidat koret hvilte på en særdeles solid grunnmur.Etter at restaureringen av Domkirkenvar fullført, fant formannskapet at tidenvar kommet til å ordne kirkens omgivelser.Domkirken skulle fremtre så fritt sommulig. Et enstemmig formannskap gikk i1875 inn for stadsingeniørens forslag til planeringog ordning av domkirkegården. Motseks stemmer ble saken bifalt av bystyret.Parken ble dermed utvidet med domkirkegårdensom tidligere var skilt fra denne vedden høye stenmuren, og for øvrig innhegnetmed jernstakitt mot Kongsgaten.Riving av allmueskolen, rådstuen m.m.Riving av bygninger i kirkens nære omgivelsermuliggjorde nye utvidelser av parken.Foran Domkirkens østfront stod allmueskolensom var blitt oppført i 1841 på dengamle latinskolens tomt. Domkirkens allmueskolebygningble revet i 1879, og gjenreisti østre bydel (Johannes skole). Byensgamle rådhus, Mariakirken, hadde fram til1865 vært byens rettslokale og fengsel, deretterbrannstasjon. I forbindelse med atkommunen i 1882 kjøpte den store trebygningenlike overfor Domkirken, Hotel duNord, som også gav plass for politi- ogbrannstasjon, ble rådhuset ledig. Spørsmåletom rådhusbygningen skulle restaureresi likhet med Bispekapellet ble avvist. StadsingeniørOtto Waitz fant at rådstuen lå fornær den nye kommunebygningen, som faktiskvar i bruk som brannstasjon helt framtil 1956. Den gamle rådstuebygningen stodogså i veien for planen til forskjønnelseav partiet omkring Domkirken og hovedavenyen,Kongsgaten, som førte fra landdistriktettil kirken og torget. Rådhuset blerevet i 1883, sammen med sprøytehus ogstall. “Noget Hensyn til Bygningen som enAntikvitet antages ikke nødvendig at tage,da den sees først at være opbygget i det 17.Aarhundrede”.Strid om parkenSkulle rektorhagen innlemmes i byens park?Og hva skulle skje med Bispekapellet?Disse spørsmål vakte strid i 1890-årene.Formannskapet gikk inn for en slik utvidelseav parken til tross for at de fleste fagligeog overordnete instanser syntes å taleimot. Stadsingeniøren anbefalte utfylling ibukten ved Skolebekken fremfor beskjæringav skolens hage. Dette ville gi treganger så stor utvidelse av parken som denomtrent like kostbare beskjæring av skolehagen.Alexander Kielland som nylig haddetiltrådt som byens magistrat, var av sammesyn. Skolens rektor, A.E. Erichsen, som gikksterkt imot enhver forringelse av hagen,viste bl.a. til at det aktuelle stykket varbeplantet med frukttrær i hele sin lengde.Etter langvarig behandling i formannskapog bystyre ble saken oversendt Kirkedepartementet.Den store parkplanen i 1917Under første verdenskrigs høykonjunktur

- 29 -Byparken i Stavanger. 1917. Forslag til omlægning. *Byarkivet i Stavanger.og jobbetid ble det lagt fram forslagtil fullstendig omlegging av byparken.Planen som var utarbeidet av stadsarkitektJohs.Th.Westbye, ble presentert for en rekkeinnbudte gjester i formannskapets lokaler3. juli 1917. Den tok ifølge stadsarkitektenutgangspunkt i den hovedform parken tidligerehadde hatt. De store monumentalelinjer og akser var beholdt med hovedalléenfra Kongsgaten til Breiavatnet, og tverralléenfra krysset til Kongsgård. OmkringDomkirken skulle det anlegges et verdigmonumentalt platå omgitt av en “middelaldersk”kirkemur, bygget på gamle fundamenter.Foran Kongsgårdbygningen motparken var et parterre med barokke detaljer.Det ble videre foreslått at det skullesettes opp musikkpaviljong i Kongsgård,hvor den skulle danne kjernen i et vakkertanlegg. En pergola, løvgang, var tenkt langspromenadeveien ved Breiavatnet mot posthuset,hvor det skulle anlegges en skulpturgruppe.Planen forutsatte at skolen flyttetut, og at de nyere skolebygningene blerevet. Kun hovedbygningen skulle beholdestil parkanlegget.Samtidig med at parkplanen ble presentert,lyste kommunen ut en stor nordiskbyplankonkurranse som omfattet nytt stasjonsanlegg,havneplan og sentrumsregulering,den siste med bestemmelser omoffentlige parker, idrettsplasser og nye byggfor blant annet rådhus, torghall, sykehusi østre bydel, teater, museum, slakthusog gassverk. Både parkplanen og i endastørre grad den store byplankonkurransener uttrykk for den utviklingsoptimisme somhersket i Stavanger i disse årene.Promenadevei, musikkpaviljong m.m.Mens gjennomføringen av byreguleringenmåtte vente til etter siste verdenskrig, bledeler av parkplanen realisert. Alt i 1917 lastadsarkitekten fram forslag til anleggelse

- 30 -av promenadevei langs østsiden av Breiavatnet.Bystyret gikk da inn for kjøp avGustav Nestings kjemiske renseri, Kongsgate45, mens de øvrige eiendommer langsBreiavatnet, nr. 41, 43 og 47 skulle avgi nødvendigareal til parken. En brann i Kongsgate45, det tidligere Charlottenlund, stansetfabrikkvirksomheten langs Breiavatnetsbredder. Dermed var hindringene for promenadeveiborte, men veien ble først anlagtsom nødsarbeid etter formannskapsvedtaki 1921. Det var stadsarkitekt Erling Nielsensom fikk ansvaret for gjennomføringen. Forikke å gjøre anlegget for kostbart ble gjerdetog lyktestenderne langs vannet gjortenklere enn i de opprinnelige planer. Lykteneer tegnet av stadsarkitekt Nielsen.Den nye musikkpaviljongen som også ertegnet av Erling Nielsen, ble oppført i 1922.Lenge før han kom til Stavanger haddehan vunnet førstepremien i en utlyst konkurranseom musikkpaviljong. Den gamlestabburslignende paviljongen som haddestått i byparken siden 1880-årene, ble revet.Den første fontenen ble satt opp i Breiavatneti 1924. Til bispeinnsettelsen og byens800-års jubileum i 1925 fremstod Breiavatnetog byparken i forskjønnet form.AvslutningParken ble anlagt i 1866 på Kongsgårdssøndre hage, og er siden blitt utvidet flereganger, dels ved utfylling i Breiavatnet, delsved borttaking av muren som skilte Domkirkegårdenfra parken. Parken er også blittutvidet ved at bygninger i kirkens nærhetble revet. Det har stått strid om parken vedenkelte anledninger når skolens og byensinteresser ikke har vært sammenfallende.Den store parkplanen fra 1917 som innebarfullstendig omlegging av byparken, ble barerealisert i mindre omfang. Ved anleggelseav promenadevei rundt Breiavatnet, gjerder,belysning, vannfontene og musikkpaviljongvar byparken fram mot midten av1920-årene i hovedsak blitt slik vi kjennerden i dag.Dette området som var lagt ut for allmennheten,ble fra 1860-årene bare omtaltsom Parken. I den store parkplanen fra 1917dukker betegnelsen Byparken opp. Også ikartvedlegget til M. Berntsens Stedsnavn iStavanger (1939) brukes denne betegnelsen.Forklaringen er nok at det etter hvertvar kommet flere parkområder som Mosvannsparken,Bjergstedparken o.a., og atdet derfor ble naturlig å gjøre en tilføyelse inavnet på den opprinnelige parken.Kilder og litteratur:Stavanger bystyres forhandlinger:-Sak 1. Møte 19.7.1866. Udlæggelse af enDeel av Søndre Kongsgaardshave til Promenadepladsm.v.-Sak 3. Møte 22.8.1867. Udfyldning til Park.-Sak 11. Møte 28.5.1868. Fuldførelse avParkanlægget.-Sak 4. Møte 14.10.1870. Gaslygters Anbringelse.-Sak 1. Møte 1.2.1875. Erklæring om JernbanestationensBeliggenhed.-Sak 16, 32. Møte 16.6., 14.7.1882. Indkjøbav “Hotel du Nord”.-Sak 20, 68. 1893. Udvidelse av Parken.-Sak 197. 1917. Promenadevei langs Bredevandet.Byparken i Stavanger. Forslag til omlægning.Komité valgt av Stavanger formannskap19.9.1916. Særtrykk.Lange, H. 1896. Stavanger kommunes eiendommem.m. Stavanger.Minneboken om Stavanger. 1958. Ødegaardsforlag.Aas, Einar. 1925. Stavanger Katedralskoleshistorie 1243-1826. Stavanger.Molaug, Ingvar. 1978. Jærbanen 100 år.1878-1978.Bredevands-promenadens bygning. StavangerAftenblad, 15. januar 1921.Første gang trykt i Fra haug og heidni, Tidsskriftfor Rogalands arkeologiske forening,nr. 2-2002

STYRET I BYHISTORISK FORENING 2002 - 2003Leder og sekretær: Berit M. GrandeKortegata 4, 4012 Stavangertlf. 51 52 70 03 / 51 52 11 0 /landsted 38 34 00 34telefaks 51 52 70 04email: bmgrande@stavanger.online.noJostein SolandBruvikbakken 4, 4017 Stavangertlf. p 51 58 02 55 / jemail j-soland@stavanger-chamber.noNestleder og regskapsfører: Hallvard WeenB. Christophersensgt. 21, 4009 Stavangertlf. p. 51 52 43 23 / mob. 91 38 80 87 / jobb: 5159 81 00faks 51 55 10 15email: h-ween@frisurf.noMedlemmer og varamedlemmer:Eli K. Vareberg, medlemskoordinatorBergliveien 29 B, 4020 Stavangertlf priv. 51 88 17 17 /mob 97 73 74 49 / jobb51 82 84 86faks priv 51 58 86 14 / jobb 51 82 84 79email: eli.vareberg@c2i.netPetter Løhre, koord. nettside og arrangementerBlomsterveien 1, 4022 Stavangertlf. p 51 56 06 96 / j 51 54 56 06 / mob99 51 23 82email: kj-loeh@online.noBrith Tan, arrangementskoordinatorBruvikbakken 6, 4017 Stavangertelefon p 51580655 jobb 51997821 fax jobb51996660email bth@statoil.comBjørn K Aarre, Koordinator for StavangerenBretlandsgt. 54, 4009 Stavangertlf. p 51 53 04 08email bjaarre@online.noKirsti Lærdal (vm), permisjon febr - okt.Niels Abelsgt. 3, 4012 Stavangertlf. 51 53 29 84/93440204email kirsti@sentrum-invest.noRandi Folkestad (vm)Øvre Strandgate 106, 4005 StavangerTlf. 51 53 51 17E-post: ifol@online.no

BReturadresse:Byhistorisk ForenigPostboks 3514001 Stavanger