Innkalling og saksliste

home.uia.no
  • No tags were found...

Innkalling og saksliste

ST 11/33 Innkalling og sakslisteST 11/34 Referat fra forrige møte


ST 11/35 Referatsaker


SAKSLISTESaksnr. Innhold Arkivref. U.off.S 31/11S 32/11S 33/11Godkjenning innkallingGodkjenning av sakslisteProtokoll fra forrige møteS 34/11 Melding om universitetsbyen Kristiansand -midtveisseminarS 35/11S 36/11Instruks om forretningsorden for kollegiale organer vedUniversitet i AgderEvaluering av UiAs kvalitetssikringssystem - uttalelse tilrapport fra sakkyndig komité2011/10062011/3832009/2293S 37/11 Fordeling av midler til vitenskapelig utstyr 2009/999S 38/11UiAs resultater 2010 - virkningen på rammetildelingen fraKD for 20122011/1005S 39/11 Rapport fra budsjettutvalget 2010/683S 40/11Tildeling av graden philosophiae doctor - Ram KumarRavikumar Shanti (Ram Kumar)2011/397S 41/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Gulzaib Rafiq 2011/397S 42/11 Referat- og rapportsaker 13.04.2011 2011/119S 43/11S 44/11S 45/11S 46/11S 47/11S 48/11S 49/11S 50/11S 51/11Saker som behandles i lukka del av møtet:Tilsetting i stillinger som viserektorer ved Universitetet iAgderTilsetting i midlertidig 100 % stilling (åremålsstilling) somdekan ved Fakultet for kunstfagTilsetting i 100 % midlertidig stilling (åremålsstilling) somdekan ved Fakultet for humnaiora og pedagogikkTilsetting i 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan vedAvdeling for lærerutdanningTilsetting i 100 % stilling som dekan (åremålsstilling) vedFakultet for teknologi og realfagTilsetting i 100 % stilling som dekan (åremålsstilling) vedFakultet for helse- og idrettsvitenskapMidlertidig tilsetting i 30 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapMidlertidig tilsetting i 20% stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap2011/449 X2011/440 X2011/75 X2011/441 X2011/443 X2011/442 X2008/7232007/2912009/815


S 52/11S 53/11S 54/11S 55/11Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapInformasjonsutveksling og oppfølging2009/7512009/7752009/774


S 31/11 Godkjenning innkallingSaksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Saksdokumenter ettersendt/delt ut på møtet:S-sak 38/11: Notat fra økonomiavdelingenS-sak 39/11: Rapporten fra budsjettutvalget (på e-post)S-sak 42/11: Referat fra drøftingsmøte 11.04.2011- Utredning av mulighetene for fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark ogUniversitetet i Agder (på e-post)- Universitetsbibliotekets årsmelding 2010- Oppsummering fra etatstyringsmøtet med KD 04.04.2011Enstemmig vedtak:Innkallingen ble godkjentS 32/11 Godkjenning av sakslisteSaksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Sakslisten ble godkjent uten merknader.S 33/11 Protokoll fra forrige møteSaksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Protokollen ble godkjent uten merknader


S 34/11 Melding om universitetsbyen Kristiansand - midtveisseminarSaksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Styret drøftet saken på bakgrunn av midtveisseminaret forut for styremøtet. Første utkast tilmelding sendes ut før sommeren for videre saksbehandling til høsten.Styret tok saken til orientering uten særskilt vedtak.S 35/11 Instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitet iAgderForslag til vedtak:Styret vedtar instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder isamsvar med universitetsdirektørens forslag, med virkning fra 01.08.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Nyhus foreslo følgende inn i saksframlegget.Leder og sekretær for kollegiale organer har ansvar for at reglene om medbestemmelse blirfulgt.Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag med Nyhus sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.S 36/11 Evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem - uttalelse til rapport frasakkyndig komitéForslag til vedtak:1. Styret tar rapporten fra den sakkyndige komiteen til etterretning, og ber rektor oguniversitetsdirektøren følge opp anbefalingene for videreutvikling av UiAskvalitetsarbeid som blir gitt i rapporten.2. Rektor får fullmakt til å utforme universitetets uttalelse til rapporten.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.


S 37/11 Fordeling av midler til vitenskapelig utstyrForslag til vedtak:1. Styret tildeler følgende midler til anskaffelse av vitenskapelig utstyr og infrastruktur forå bidra til utvidet forskningsaktivitet:Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 800 000Fakultet for humaniora og pedagogikk 75 000Fakultet for kunstfag 700 000Fakultet for teknologi og realfag 2 600 000IT-avdelingen 325 000Totalt 4 500 0002. Tildelingen til IT-avdelingen skal også dekke utstyr knyttet til arbeid med friprogramvare ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.3. Styret forutsetter at fakultetene prioriterer de anskaffelsene oppgitt i innspillene somretter seg mot sentrale forskningsområder - spesielt UiAs to toppsatsingsområder.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Tillitsvalgte drøftet saken i møte 11.04.2011 og hadde ingen merknader.Andås fremmet alternativt forslag til fordeling i vedtakets pkt 1.:Det omfordeles kr. 200.000 fra Fakultet for teknologi og realfag til Fakultet for helse- og idrett,slik at fakultetenes midler blir hhv. kr. 2 400 000 og 1 000 000.Det ble votert over universitetsdirektørens forslag mot Andås sitt alternative forslag.Universitetsdirektørens forslag ble vedtatt med 8 mot 1 stemme.Enstemmig vedtak:1. Styret tildeler følgende midler til anskaffelse av vitenskapelig utstyr og infrastruktur forå bidra til utvidet forskningsaktivitet:Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 800 000Fakultet for humaniora og pedagogikk 75 000Fakultet for kunstfag 700 000Fakultet for teknologi og realfag 2 600 000IT-avdelingen 325 000Totalt 4 500 0002. Tildelingen til IT-avdelingen skal også dekke utstyr knyttet til arbeid med friprogramvare ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.3. Styret forutsetter at fakultetene prioriterer de anskaffelsene oppgitt i innspillene somretter seg mot sentrale forskningsområder - spesielt UiAs to toppsatsingsområder.


S 38/11 UiAs resultater 2010 - virkningen på rammetildelingen fra KD for2012Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Styret tar saken til orientering.S 39/11 Rapport fra budsjettutvalgetForslag til vedtak:Universitetsstyret takker budsjettutvalget for sitt arbeid, og tar rapporten til orientering.Rapporten sendes ut på høring, og styret ber universitetsdirektøren legge frem egen sak i maimøtetSaksprotokolli Universitetsstyret - 13.04.2011Universitetsdirektøren endret sitt forslag til vedtak slik at det legges fram egen sak i styretsjunimøte.Enstemmig vedtak:Universitetsstyret takker budsjettutvalget for sitt arbeid, og tar rapporten til orientering.Rapporten sendes ut på høring, og styret ber universitetsdirektøren legge frem egen sak i junimøtet.S 40/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Ram Kumar RavikumarShanti (Ram Kumar)Forslag til vedtak:Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi ogrealfag, Ram Kumar Ravikumar Santhi (Ram Kumar) kreeres til philosophiae doctor.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.


S 41/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Gulzaib RafiqForslag til vedtak:Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi ogrealfag, kreeres Gulzaib Rafiq til philosophiae doctor.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 42/11 Referat- og rapportsaker 13.04.2011Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.20111. Referat fra møte i fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, 12.01.20112. Referat fra møte i fakultetssstyret ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, 09.02.20113. Referat fra møte i Studieutvalget, 11.02.20114. Protokoll fra ekstraordinært møte i styret for Avdeling for lærerutdanning, 22.02.20115. Referat fra møte i fakultetsstyret ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap,16.03.116. Referat fra møte i Studieutvalget, 24.03.20117. Referat fra møte i fakultetsstyret ved Fakultet for kunstfag, 30.03.20118. Protokoll fra møte i styret for Avdeling for lærerutdanning, 30.03.20119. Referat fra møte i Sentralt utvalg for forskerutdanning, 30.03.201110. Perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styrerepresentanter, brev til KD datert07.03.201111. UiAs tilslutning til den Europeiske erklæring om forskere og Atferdsregler forrekruttering av forskere (Charter & Code)12. Regional plan for Kristiansandsregionen – høring, brev datert 29.03.201113. Referat fra drøftingsmøte 11.04.2011Det ble gitt særskilt muntlig orientering om sak 11 (Charter & code) ved seniorrådgiver EinarMeier.Enstemmig vedtak:Styret tar referat- og rapportsakene til orientering.


S 43/11 Tilsetting i stillinger som viserektorer ved Universitetet i AgderForslag til vedtak:Dag Gjerløw Aasland tilsettes i 100 % stilling (åremålsstilling) som viserektor for forskning,formidling og nyskapning ved Universitetet i Agder, for en periode på fire år fra 01.08.11.Dersom Dag Gjerløw Aasland ikke tar imot stillingen, tilbys den til Jose Julio Cabeza Gonzalez.Marit Aamodt Nielsen tilsettes i 100 % stilling (åremålsstilling) som viserektor for utdanning,studiekvalitet og læringsmiljø ved Universitetet i Agder for en periode på fire år fra 01.08.11.Dersom Marit Aamodt Nielsen ikke tar imot stillingen, ønsker innstillingsutvalget saken sendttilbake for vurdering om videre prosess med ny vurdering av den andre kandidaten, evt. nyutlysning.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 44/11 Tilsetting i midlertidig 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan vedFakultet for kunstfagForslag til vedtak:Alf Kjetil Igland tilsettes i midlertidig 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan ved Fakultetfor kunstfag for en periode på fire år fra 01.08.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 45/11 Tilsetting i 100 % midlertidig stilling (åremålsstilling) som dekan vedFakultet for humaniora og pedagogikkForslag til vedtak:Ernst Håkon Jahr tilsettes i 100 % midlertidig stilling (åremålsstilling) som dekan ved Fakultetfor humaniora og pedagogikk for en periode på fire år fra 01.08.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 46/11 Tilsetting i 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan ved Avdelingfor lærerutdanningForslag til vedtak:


Birte Simonsen tilsettes i 100 % (åremålsstilling) som dekan ved Avdeling for lærerutdanningfor en periode på fire år fra 01.08.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 47/11 Tilsetting i 100 % stilling som dekan (åremålsstilling) ved Fakultetfor teknologi og realfagForslag til vedtak:Frank Reichert tilsettes i 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan ved Fakultet for teknologiog realfag for en periode på fire år fra 01.08.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 48/11 Tilsetting i 100 % stilling som dekan (åremålsstilling) ved Fakultetfor helse- og idrettsvitenskapForslag til vedtak:Kerry Steven Seiler tilsettes i 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan ved Fakultet for helseogidrettsvitenskap for en periode på fire år fra 01.08.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.


S 49/11 Midlertidig tilsetting i 30 % stilling som professor II (kallelse) vedFakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Richard Ennals´midlertidige tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet forøkonomi og samfunnsvitenskap, økes til 30 % stilling for perioden 01.01.11 – 31.12.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 50/11 Midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) vedFakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Bjørn Terje Asheims midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling vedFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.03.11 – 31.12.11.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 51/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse)ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Poul Erik Mouritzens midlertidige tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) vedFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.10.11 – 30.09.13.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Nyhus fremmet forslag om utsettelse av saken.Styret sluttet seg enstemmig til utsettelsesforslaget.S 52/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse)ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Harald Baldersheims midlertidige tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) vedFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.07.11 – 30.06.13.


Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Nyhus fremmet forslag om utsettelse av saken.Styret sluttet seg enstemmig til utsettelses forslaget.S 53/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse)ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Claudio Radaellis midlertidige tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultetfor økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.10.11 – 30.09.13.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Nyhus fremmet forslag om utsettelse av saken.Styret sluttet seg enstemmig til utsettelsesforslaget.S 54/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse)ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Jan Beyers´ midlertidige tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet forøkonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.10.11 – 30.09.13.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011Nyhus fremmet forslag om utsettelse av saken.Styret sluttet seg enstemmig til utsettelsesforslaget.S 55/11 Informasjonsutveksling og oppfølgingSaksprotokoll i Universitetsstyret - 13.04.2011- I tilknytning til utsatte kallelser ønskes en vurdering i forhold til likestillingslov oghvordan fakultetet har arbeidet for å få kvinnelige kandidater.- Etatstyringsmøtet med KD 4. april: Styret ble informert om hovedpunktene fra møtet.Referat fra møtet avventes.- Utredningsrapporten om mulig fusjon/samarbeid mellom HiT/UiA. Før etatstyringsmøtet4. april var det særmøte med KD. Rapporten fikk god tilbakemelding fra KD. Det leggesopp til felles styremøte med HiT 24. mai.


StudiesekretariatetArkivsak: 2010/191Saksbeh: Anne Marie SundbergDato: 26.05.2011SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato11/36 Studieutvalget 06.06.2011Pris for godt læringsmiljø 2010: Rapport om bruk av prispengeneI møte 18. juni 2010 fattet Studieutvalget følgende vedtak i ST-sak 10/47:1. Studieutvalget takker prisutvalget for godt utført arbeid.2. Pris for godt læringsmiljø 2010 tildeles Multimedieteknologi og -design, bachelorprogram.3. Studieutvalget ber om en rapport om hvordan midlene er eller vil bli benyttet innen 1. mai2011.Prisen var på kr 100.000.Det foreligger nå en rapport fra Fakultet for teknologi og realfag vedrørende bruk avprispengene. Rapporten er vedlagt.Fagmiljøet var i forkant av studieturen i kontakt med viserektor for utdanning, studiekvalitet oglæringsmiljø for å sjekke om dette var en akseptabel bruk av prispengene. Etter innspill fraviserektor ble det gjort enkelte justeringer i opplegget.Sekretariatet har på denne bakgrunn ingen merknader til rapporten.Forslag til vedtak:Studieutvalget tar rapporten fra Fakultet for teknologi og realfag til etterretning.Vedlegg1 Rapport fra Fakultet for teknologi og realfag om bruk av prispengene


Fra: Geir Øivind KløkstadFakultet for teknologi og realfagDato: 25. mai 2011Til: StudieutvalgetKopi til:Rapporteringom bruk av prisen for godt læringsmiljø 2010Multimedietekologi of –design vant prisen for godt læringsmiljø i 2010. Det var etsterkt ønske fra instituttledelsen og fagmiljøet at pengene ble brukt til et formål somkom alle i fagmiljøet til nytte. Prisen på kr. 100 000 ble derfor i sin helhet benyttet tilfinansiering av en felles studietur til Roma for fagmiljøet. Hovedtemaet for turen varkunsthistorie, og kunstfagenes plassering i multimedieutdanningen. I forbindelse medstudieturen har man også sett på hvordan man i større grad kan integrere design iemner som har en sterk teknisk profil.Følgende personer deltok på turen: Morgan Konnestad, Kåre Mosgren, May ElinAunli, Halvard Øysæd, Knut Willy Næss, Ola Torkild Aas, Åsmund Somdahl,Morten Magelssen, Folke Haugland og Jostein Nordengen.Program for turen følger vedlagt.


Program for studieturRoma 14.03.2011-18.03.2011Fakultet for teknologi og realfagGrooseveien 364876 GRIMSTADTelefon: 37 25 30 00Telefaks: 37 25 30 01Org.nr.: 970 546 200 MVAMed denne studieturen skal hele fagmiljøet skal få et innblikk i kunsthistorie og design fra antikkenog frem til i dag. Ansvarlig: Kåre MosgrenFagmiljøet vil under oppholdet avsette tid til diskusjoner om kunstfagenes plass imultimedieutdanningen og hvordan vi kan integrere design i de av emnene som har en sterk tekniskprofil. Dette har i følge studie-evalueringer vært et område med forbedringspotensiale. Styrking avdesignfeltet har også vært et ønske fra næringslivet.I tillegg vil vi i løpet av studieturen ha opplæring, og praktiske oppgaver, i fotografering. Ansvarlig:May Elin Aunli. Samtlige låner/medbringer fotoapparat (fortrinnsvis et speilreflekskamera) Alledeltakerne plukker ut sine beste 4 bilder som blir gjenstand for en kritisk bildeanalyse i etterkant avstudieturen.14.03.2011 Avreise fra Kjevik til Roma.15.03.2011 kl. 09.00-> Vatikanmuseene, inkludert det sixtinske kapell, Rafael-rommene ogPeterskirken.16.03.2011 kl. 09.00-> Formiddag: Katakombene Ettermiddag/kveld: Forum Romanum ogColosseum.17.03.2011 kl. 09.00-> Formiddag: Galleria Borghese Ettermiddag: MAXXI – Museo nazionaleDelle ARTI DEL XXI SECOLO.18.03.2011 Hjemreise fra Roma til Kjevik.Studieturplaneleggere:Folke HauglandKåre Mosgren ogMorgan Konnestad


StudiesekretariatetArkivsak: 2011/987Saksbeh: Greta HildingDato: 25.05.2011SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato11/37 Studieutvalget 06.06.2011Endringer i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i AgderForslag til endringer i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder ble sendt påhøring 8. april, med høringsfrist 25. mai. Innen fristen foreligger det høringsuttalelser fraFakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet forkunstfag, Fakultet for teknologi og realfag, Studentservice, Studentorganisasjonen og en fellesuttalelse fra Forskerforbundet og Norsk sykepleierforbund. Disse høringsuttalelsene samthøringsbrev og høringsforslag er vedlagt. Høringsuttalelser fra Fakultet for økonomi ogsamfunnsvitenskap og Avdeling for lærerutdanning vil bli ettersendt.I høringsbrevet ble høringsinstansene spesielt bedt om å uttale seg om følgende punkter:§ 1 m – forslag om 60 sp som minste størrelse for et studium§ 6 – innhold i bachelorgraden, blant annet forslag om obligatorisk bacheloroppgave og omobligatorisk veiledning i forbindelse med bacheloroppgaven§ 12.a – endrede rutiner for godkjenning av fag- og studieplaner§ 13 - emnestørrelse§ 17 – gjeninnføring av tidsbegrensning for studierett§ 18 – forslag om at bestemmelser om tap av studierett utgår§ 20 – permisjon, bl.a. forslag om at studenter i permisjon kan ta ny og utsatt eksamen§ 22 – antall eksamensforsøk, bl.a. presisering av hva som er samme emne når det gjelder antalleksamensforsøk§ 26 – blant annet endrede regler om ny og utsatt praksis og om gyldig fravær i praksis ogforslag om å redusere antall ekstraordinære eksamener§ 28 – offentliggjøring av sensur før justerende muntlig eksamen§ 29 – identifisering av studentenes selvstendige innsats i bachelor- og masteroppgaver somskrives i gruppe§ 37 – sensur, blant annet forslag om økt omfang av ekstern sensur, at veiledere ikke skal kunnesensurere masteroppgaver og at det skal fastsettes øvre grense for antall besvarelser en faglærerskal kunne sensurere pr. semester§ 43 - overgangsordningerI tillegg ble det bedt om uttalelser til forslag om større grad av mulighet for delegasjon avfakultetsstyrenes myndighet.På grunnlag av høringsuttalelsene vil sekretariatet anbefale at Studieutvalget særlig diskutereremnestørrelse (§ 13) og forslagene i § 37 vedr. omfang av ekstern sensur, veileders rolle ved


sensur av masteroppgaver og spørsmålet om grense for antall besvarelser en faglærer kansensurere.Forslag til vedtak:Studieutvalgets leder gis fullmakt til å utforme høringsuttalelse på grunnlag av diskusjonen imøtet.Vedlegg1 Høringsuttalelse fra Fakultet for kunstfag2 Revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder - høring3 Høringsuttalelse fra STA4 Høringsuttalelse fra Forskerforbundet og Norsk sykepleierforbund5 Høringsuttalelse fra Fakultet for teknologi og realfag6 Høringsuttalelse fra Studentservice7 Høringsuttalelse fra Fakultet for humaniora og pedagogikk8 Revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder - høring9 Høringsutkast - forslag til endringer våren 2011


Fra: Tonje KløkstadFakultet for kunstfagDato: 24. mai 2011Til: StudiesekretariatetKopi til:Høringsuttalelse revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i AgderDet vises til skriv om revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder –høring, datert 8. april 2011.Fakultet for kunstfag har foretatt en gjennomgang av forslag til endringer det er spesielt bedtom kommentarer til enkelte endringer. Kunstfag har ingen spesielle kommentarer til § 8, 9,12 b), 19, 20, 25, 27, 33, 40 og 43. Kunstfag har følgende kommentarer til forslag tilendringer:1. Det er i § 1 m) foreslått at studium skal være på minimum 60 studiepoeng. Bakgrunnener å redusere antall studier og få en mer oversiktlig studieportefølje. Hva vil maneventuelt gjøre med påbyggingsstudiene? Fakultetet ønsker også eksterne søkere til dissestudiene. Man ønsker også at de tar studiet som helhet og ikke deler det opp ienkeltemner. Vi kan heller ikke se at det blir noe redusering i saksbehandling i forhold tilopptak til enkeltemner. Det har vært en diskusjon om det i det hele tatt er så gunstig medopptak til enkeltemner, spørsmålet er om vi vil oppfordre til enkeltemner, eller om viskal oppfordre studenter til å ta mer enhetlige enheter.2. Fakultet for kunstfag kan ikke se at det er kommet konklusjoner fra utvalget som harutredet struktur og innhold i bachelorprogrammene, og mener derfor man bør vente meden omstrukturering av § 6. Krav til obligatorisk veiledning i forbindelse medbacheloroppgave, hører ikke hjemme i en forskrift, men bør derimot fremgå istudieplanen.3. I § 12 a) skisseres det en forenkling av godkjenning av fag- og studieplaner. Dette stillerfakultetet seg positive til.4. Fakultet for kunstfag støtter alternativ 1 § 13, bakgrunn for å opprettholde 7,5studiepoeng og ikke 5 studiepoeng, er at 7, 5 går opp med 15. Det gjelder også for 5studiepoeng. Fakultetet ønsker i liten grad en kunstig sammensetning av emner for åtilfredsstille kravet til en stram struktur. Når det gjelder forslag om normal emnestørrelsepå 15 studiepoeng i master, stille vi spørsmål om 15 studiepoeng også er en øvre grense?5. Det foreslås at universitetet går tilbake til tidligere regler om studieretten i § 17, dette eren forenkling av behandling av studierett som Fakultet for kunstfag støtter. Det børlikevel stilles krav til produksjon av studiepoeng i løpet av studietiden.


6. Som nevnt i § 17 mener Kunstfag det bør komme krav om produksjon av studiepoeng,dette for å unngå at studenter opptar studieplasser uten å produsere studiepoeng. § 18 kanderfor opprettholdes, men den bør forenkles i tråd med endringene i § 17.7. Forslaget om at studenter skal få innvilget et 4. eksamensforsøk når det har gått minst 3år fra siste eksamensforsøk i § 22 støttes ikke. Det virker urimelig at man først skal fåavslag på en søknad, for deretter å få innvilget etter at det har gått tre år. Dersombegrunnelsen for forslaget er at man skal ivareta studenter som er uskikket for etstudium, vil disse studentene kunne søke som et særlig tilfelle i likhet med andrestudenter.8. Fakultet for kunstfag støtter forslaget om å redusere antall ekstraordinære eksamener fratre til to i § 26.9. Forslaget om krav om offentliggjøring av sensur 3 timer før muntligeksamen vedjusterende muntlig ved masteroppgaver i § 28 støttes ikke. Man antar at offentliggjøringav sensur i forkant er av hensyn til studentene. For at denne offentliggjøringen skal hanoen betydning for studentene, må sensuren offentliggjøres minimum 24 timer i forkant.3 timer i forkant gagner ingen.10. I § 29 er det forslag om å stille krav til identifisering og dokumentering av den enkeltesbidrag i en felles bachelor- eller masteroppgave. Dette er et godt forslag, men det børvære retningslinjer til hvordan dette skal gjennomføres.11. I § 37 foreslås det en økning i omfang av ekstern sensur. Dette vil utgjør en betydeligøkning i sensorhonorar for fakultetene. Forslaget kan ikke gjennomføres uten tilføring avekstra midler til gjennomføring av ekstern sensur. Ved krav om ekstern sensur tilvurdering av studentarbeider for 20 studiepoeng, vil det utgjør en stor økning på masterdersom det blir vedtatt at 15 studiepoeng er normal emnestørrelse. Det vil si at man mågjennomføre ekstern sensur på minimum to emner hvert studieår, til forskjell fra et emnehvert studieår (slik ordningen er nå). Det foreslås også at emner skal ha ekstern sensurminst hvert 3. studieår, mot tidligere minst hvert 5. år. Det fremmes forslag om krav tiløkt sensur på emner uten hensyn til emnets karakter eller vurderingsordning. VedFakultet for kunstfag er det for eksempel ikke hensiktsmessig å ha ekstern sensor påhovedinstrument på 1. og 2. studieår i Utøvende musikk - bachelorprogram ogFaglærerutdanning i musikk, bachelorprogram hvor det er karakterer bestått/ ikke bestått.Det er derimot hensiktsmessig å benytte seg av ekstern sensor på avsluttendehovedinstrument på både bachelor og master hvor det er graderte karakterer. Medbakgrunn i dette, støtter ikke fakultet for kunstfag forslaget om økning i omfang avekstern sensur.Forslaget om at veileder på masteroppgaver ikke kan være sensor for de kandidatenehan/hun veileder kan også bli vanskelig å gjennomføre. I små miljøer er det iutgangspunktet problematisk å få sensorer på enkelte felt. Dersom fakultetet ikke harandre interne sensorer på de områdene det kreves sensor, må man finne noen eksternt.Det kan derfor også her bli en økning i utgifter til ekstern sensur.Forslaget om at fakultetet gis adgang til å delegere oppnevning av sensorer, ses på sompositivt, fakultetet støtter dette forslaget.


Fra:Fakultet for helse- og idrettsvitenskapTil:Studiesekretariatetv/ Turid HøgetveitDato: 16.05.2011Sak nr.: 2011/987Revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder - høringVi viser til brev av 8. april 20101 fra studiesekretariatet om høring i forbindelse med revisjonav forskrift om studier og eksamen.Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har følgende kommentarer til forslaget om endringer iforskriften:I forslaget legges det opp til større adgang til delegasjon av fakultetsstyrets myndighet.Dette gjelder bl.a. godkjenning av fag- og studieplaner (§ 12a), bestemmelsene knyttetny, utsatt og ekstraordinær eksamen (§ 26) og delegasjon av oppnevning av sensorer (§37). Fakultetet stiller seg positivt til disse endringene.§1. Definisjoner foreslås endret slik at et studium defineres som en samling emner påminst seksti studiepoeng med eget opptak (§1 m). I dag er kravet til omfang tredvestudiepoeng. Fakultetet ønsker ikke en slik endring. Vi mener studier med omfang påtredve studiepoeng gir universitetet bedre mulighet til å dekke kompetansebehov iarbeidslivet og blant enkeltpersoner. Fakultetet tilbyr i dag et grunnstudium i helse- ogfitnesstrening på tredve studiepoeng, samt påbygging i idrett/kroppsøving. Tilbudenehar god søkning. Det kan også være aktuelt å etablere studietilbud av tilsvarendeomfang på andre fagområder, samt på EVU-området. Så langt vi kan se, er det ogsåenklere å administrere et studium enn en rekke enkeltkurs. Dette gjelder opptak, så velsom markedsføring, økonomi og drift av studiet for øvrig.I § 1. Definisjoner, bokstav r), foreslås teksten “Breddeenhet: Kombinasjon av emner påtilsammen 30 studiepoeng….”. Fakultetet foreslår at teksten endres til “Breddeenhet:Kombinasjon av emner på tilsammen minst 30 studiepoeng….”. Dette vil sikre fortsattadgang til å legge inn breddeenheter av f.eks. seksti studiepoengs omfang istudieprogrammene.Fakultetet mener at fakultetene selv bør ha anledning til å etablere eksternt finansiertestudier. Vi foreslår derfor at § 9. Etablering og nedlegging av studier får følgendeutforming:“Studier etableres og legges ned ved vedtak av styret selv.Eksternt finansierte studier etableres og legges ned ved vedtak av fakultetsstyret selv.”I forslaget om endring av § 13. Emnestørrelse fremmes det to alternative forslag.Fakultetet støtter alternativ 1 som innebærer at man beholder fem studiepoeng somemnestørrelse. Vi ser ikke for oss en utstrakt anvendelse av denne emnestørrelsen.Fakultetet ønsker imidlertid å beholde fleksibiliteten det gir å kunne etablere emner med


dette omfanget. I kommende studieår vil fakultetet tilby to emner med omfang på femstudiepoeng i bachelorprogrammene i syke- og vernepleie.Videre kan det være hensiktsmessig å tilby emner med omfang på studiepoeng på EVUmarkedet.Emner med dette omfanget kan gjøre det enklere å tilby skreddersyddopplæring for studenter som kombinerer studier og arbeid.Dersom universitetsstyret vedtar alternativ 2 - hvor fem studiepoeng fjernes somemnestørrelse – ønsker fakultetet en lengre overgangsordning enn den som foreslås i §43. Overgangsordninger. Vi ber om at revidert § 13 først trer i kraft fra og medstudieåret 2013 -2014. Årsaken er at det ventes endringer i rammeplanen for sykepleiesom ventelig vil få betydning for fagplanen fra og med dette studieåret. Ved å utsetteikrafttreden for § 13 vil endringer i emnestørrelse kunne koordineres med det øvrigearbeidet med å endre fagplanen.Generelt bør beslutninger knyttet til studierett (§17) tas i samråd med det fakultetetstudenten er knyttet til. Dette gjelder spesielt i de tilfeller hvor det vurderes å innvilgeytterligere to års studierett for å forbedre karakterer eller ta tilleggsemner. Her vil blantannet vurderinger av kapasitet være avgjørende for om utvidet studierett kan innvilges.I § 22. Antall eksamensforsøk, punkt 4), foreslås følgende tillegg:“Hvis en kandidat unnlater å møte til en praksisperiode som vedkommende er oppmeldttil, regnes det som om vedkommende har gjennomført praksisperioden.”Fakultetet foreslår at teksten endres til (endringene er understreket):“Hvis en kandidat uten gyldig fravær unnlater å møte til en praksisperiode somvedkommende er oppmeldt til, regnes det som om vedkommende har fremstilt seg tileksamen.”Fakultetets forslag tydeliggjør at praksisperioden er å anse som en eksamen. Teksten fårslik også samme uforming som teksten i forutgående setning i paragrafen. Denne delensetningen angår øvrige eksamensformer ved universitetet.Fakultetet ber om at setningen som er lagt til som nytt tredje ledd i § 26 Ny, utsatt ogekstraordinær eksamen, punkt b), omformuleres slik at den blir enklere å forstå.I § 26 Ny, utsatt og ekstraordinær eksamen, punkt d) fastsettes tidspunkt forgjennomføring av denne type eksamener som hovedregel til ordinær eksamensperiode.Fakultetet foreslår imidlertid at universitetet går tilbake til ordningen med en egeneksamensperiode hvert semester for denne type eksamener. Det er flere grunner tildette:o En del studenter får en opphopning av eksamener når de må avlegge utsatteeksamener og ordinære eksamener i samme periode. Dette får konsekvenserbåde for resultater og progresjon.o Videre ser vi at utsatt eksamen tidvis legges i perioder hvor ordinære gruppeeksamenerarrangeres. Det betyr at enkelte studenter må opp i utsatt eksamensamtidig som de arbeider med ordinær eksamen. Dette kan ha negativekonsekvenser både for den enkelte og for gruppen.o Det en administrativ utfordring å dekke behovet for sensorer når detarrangeres mange eksamener på en gang. Dette gjelder for eksempelbachelorprogrammet i sykepleie som har store kull og hvor det kreves myepersonale til å få gjennomført den interne sensureringen.o I perioder hvor det arrangeres mange eksamener er det tidvis også slik ateksamener må gjennomføres på lørdager.§ 28. Gjennomføring av muntlig eksamen, punkt 7. Fakultetet er positivt innstilt tilforslaget om at fakultetsstyret m.h.p. masteroppgaver kan gjøre unntak fra “24-timersregelen”. Vi mener imidlertid at forslaget om en “3-timers regel” er unødvendig. Sålangt vi kan bedømme, vil en del av de praktiske problemene som er utgangspunkt forSide 2


endringen fremdeles være aktuelle etter denne endringen. Fakultetet ber derfor om atsiste setning i forslaget til nytt punkt syv strykes.I § 37. Sensur, punkt 1) foreslås det en økning i omfang av ekstern sensur. Blant annetønskes det at omfanget av ekstern sensur på hvert årstrinn økes fra femten til tyvestudiepoeng. Fakultetet støtter ikke denne endringen. I våre masterprogrammer har alleemner, bortsett fra masteroppgaven, et omfang på femten studiepoeng, slik det anbefalesi forslag til revidert § 13. Emnestørrelse (jfr. også vedtak i S-sak 31/09). Denforeslåtte endringen vil innebære at omfanget av ekstern sensur på hvert årstrinn blirminimum tredve studiepoeng for disse programmene. Vi mener dette vil være enuhensiktsmessig bruk av ressurser.Det foreslås i § 37. Sensur, punkt 8), at fakultetsstyret skal fastsette hvor mangebesvarelser samme faglærer kan sensurere per semester. Fakultetet mener at slikdetaljert regulering ikke behøver å forankres i fakultetsstyret. Det er instituttledersansvar å sørge for faglig forsvarlig oppfølging av studiene på dette nivået. Instituttlederhar også ansvar for fordeling av arbeidsoppgavene.Med hilsenFakultet for helse- og idrettsvitenskapAud Findal DahlDekanAtle SlotnesStudiekonsulentSide 3


HøringsuttalelseStudentorganisasjonen i Agder25. Mai 2011Revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i AgderStudentorganisasjonen i Agder (STA) takker for muligheten til å komme medhøringsinnspill til revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.Det er foreslått et stort antall endringer, STA har valgt å kun uttale seg paragrafvis omde endringene en har anmerkninger til. Øvrige endringer har STA ingen innsigelser til.Det er en del av de foreslåtte endringene som innebærer en åpning for at fakultetsstyretkan delegere bort myndighet til andre organ (jmf: § 12a 3, §26 5) og §28 5)) . STA ser atdette kan være hensiktsmessig for å lette arbeidstrykket på fakultetsstyret, menforventer at en tar hensyn til behovet for studentrepresentasjon i det organet eneventuelt delegerer myndighet til.§ 6 Krav til innhold i bachelorgradenSTA stiller seg positiv til forslaget om obligatorisk bacheloroppgave. Enbacheloroppgave vil etter vårt syn kunne føre til økt selvstendiggjøring og krevemodenhet av studenten. Dette vil være en mulighet for fordypning og kan være nyttigtrening til en eventuell masteroppgave. En bacheloroppgave må selvsagt være tilpassetstudiet den gjelder for. For eksempel tilsvarende hovedprosjekt for ingeniør eller etbachelorprosjekt innenfor utøvende musikk.§ 12a 1) Dette forslaget innebærer en vesentlig delegasjon av myndighet fraUniversitetsstyret (ved Studieutvalget) til fakultetene i forhold til vesentlige endringer ifag- og studieplaner. STA stiller seg undrende til at disse endringene skal ettergodkjennesav styret opptil fem år etter de er iverksatt, for så å kunne endres igjen fremtil neste programevaluering. Vil det ikke da være mer hensiktsmessig å delegeremyndigheten totalt?§ 12a 2) STA oppfatter formuleringen ”som ikke omfattes av første ledd” som overflødigmed nytt forslag til § 12a 1) Da vi oppfatter denne til å henvise til den gamleformuleringen ”styret skal også godkjenne vesentlige endringer i en fag eller studieplan”§ 12b Studentparlamentet vedtok 16.02.11 en resolusjon fra Pedagogstudentene (PS)angående praksisreglementet ved UiA. STA er svært positiv til at man med den foreslåtteendringen har fulgt resolusjonens anmodning om å sidestille praksis med obligatoriskundervisning,. STA håper videre at Avdeling for Lærerutdanning tar dette som enoppfordring til å senke kravet for oppmøte til 80% under praksis på lærerutdanningen.


§ 13 STA har i høringsuttalelse datert 16.04.2010 uttalt seg positivt til AFS-utvalgetsarbeid, og anser det som naturlig at beslutningen i studieutvalget 11.05.10 gjenspeiles iforskrift om studier og eksamen ved Universitet i Agder. STA er positive til forslaget omnormal emnestørrelse på 15 studiepoeng på masterprogram og vil anbefale at en går foralternativ 2 med en minste emnestørrelse på 7,5 studiepoeng.§ 17/ § 18STA er generelt positive til de foreslåtte endringene. Reglene fremstår som enklere åforholde seg til enn de gamle og studentenes rettigheter synes å være godt ivaretatt.Spesielt positivt er forslaget om å gi studenter mulighet til å forbedre karakterer eller tatilleggsemner i opptil to år etter fullført studie. Den eneste problemstillingen vi kan se iforhold til forslaget som det ligger er for studenter som for eksempel tar mastergradenpå deltid ved siden av jobb. Så lenge dette bli tatt hensyn til i eventuelle søknader omytterligere to års studietid, bør det dog ikke være noe problem.§ 19 9) STA er utgangspunktet for en endring der studenter som kun skal ta en ny ellerutsatt eksamen i et semester skal slippe å betale semesteravgift for dette semesteret. Viser for oss at det i visse tilfeller vil være studenter som fremdeles ønsker å betalesemesteravgift i slike tilfeller, hvis en for eksempel er avhengig av bestått på disse for ågå videre på et høyere studium, og vil beholde studentrettighetene sine i mellomtiden.§ 20 6) 7) STA er svært positivt til muligheten for å kunne ta ny/utsatt eksamen hvis enhar måttet søke permisjon og på denne måten kunne følge normal studieprogresjon. Vier derimot usikker på intensjonen bak et forbud mot permisjon i første semester. Det vilselvfølgelig være svært uheldig om en student spekulerer i å sikre seg en studieplass etår i forkant ved å melde seg ut i ett års permisjon rett etter studiestart. Dog kan dettenkes at studenter får alvorlige personlige/familiære problemer i sitt første semesterog da vil det være svært uheldig å nekte disse studierett.§ 22 1) En automatisk adgang til fjerde eksamensforsøk etter tre år vil føre til mindreadministrativt arbeid for både UiA og de studentene det angår. STA er derfor positive tildette forslaget. STA har vanskelig å for å ta stilling til forslaget om at ”emner medtilsvarende faglig innhold, regnes som samme emne”, da det ikke er definert hva sommenes med tilsvarende faglig innhold. Etter STA sitt syn bør det være svært stor grad avoverlapping i innhold mellom emnene for at de skal falle under denne regelen.§ 26 1) b) Muligheten for å få gå opp til eksamen ved gyldig fravær i praksis erytterligere et positivt skritt i forhold til den ovenfor nevnte resolusjonen til PSstudentene. STA stiller spørsmål til hvorfor en i denne sammenheng ikke har sidestiltpraksis og obligatorisk undervisning?§ 26 3) STA ser de administrative hensyn i forhold til å kutte ned på tidsrommet for, ogantall av, ekstraordinære eksamener når et emne opphører. Vi ser med en vissbekymring på om formuleringen i ledd 4) er sterk nok i en situasjon der for eksempel enkandidat har vært i permisjon under avholdelsen av de to foreslåtte ekstraordinæreeksamener.§ 27 STA anser det som helt legitimt å bake inn Instruks for eksamenskandidaten inn iforskrift om studier og eksamen ved UiA. STA vil benytte anledningen til å belyse at en


flere ganger har fått spilt inn fra studenter at det ved andre utdanningsinstitusjoner eråpning for å føre på sidetall og kandidatnummer på besvarelsen under de 15 ekstraminuttene (ref: § 27 7).§ 28 7) STA forstår det slik at det her har vært et avvik mellom gjeldende regler og utøvdpraksis. STA vil anmode om at en istedenfor å endre på reglene endrer praksis. Detvirker etter vårt syn ikke urimelig at kandidaten bør få sensur et døgn før justerendemuntlig eksamen avholdes.§ 31 STA er positiv til kravet om identifikasjon og dokumentasjon av individuelle bidragtil master/bachelor oppgaver jmf § 29. Etter denne paragrafen kan en ved manglendebidrag anses å ha trukket seg under eksamen. Å bedømme manglende bidrag påoppgaver som gir samme karakter til hele gruppa til ”fusk” vil en strengere bedømmelseenn om kandidaten hadde levert tilsvarende arbeid individuelt. STA stiller seg undrendetil dette forslaget. STA stiller også spørsmål til hvordan en skal kunne påvise atkandidatene ikke har bidratt i forhold til de oppgavene som ikke blir innbefattet av nyregler for master/bacheloroppgaver.§ 37 STA er positiv til økt ekstern sensur og anser det som helt naturlig at veileder påmasteroppgaver ikke kan være sensor på selve oppgaven med tanke på habilitet ogobjektivitet. STA ser det som en selvfølge at veileder blir brukt med tanke på å gjørerede for veiledningen og arbeidet med oppgaven. Det er uheldig hvis studenten skalstraffes for at veileder og sensor har motstridende syn på for eksempel oppgavestruktur.Studentparlamentet foreslo ytterligere en innstramming av §37 11) der en vil ha med atfor eksempel gjesteforelesere ikke kan anses som ekstern sensor.§ 40 5) STA vil opprettholde muligheten for å få tittel på individuelt utformedestudiepoenggivende oppgaver med omgang på 10 studiepoeng eller mer påførtvitnemålet.§ 43 De foreslåtte overgangsordningene virker rimelige. STA vil understreke viktighetenav at disse blir informert ut til de som blir berørt av dem.For øvrig har STA ingen kommentarer.Vennlig hilsenStudentorganisasjonen i Agder (STA)v/ Leder Irene Bredal (sign)


Norsk Sykepleierforbund Dato: 25. mai 2011ForskerforbundetTurid HøgetveitGimlemoen 25 AHøringsuttalelse på “Revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder”Forslag til endringer er basert en vurdering av innkomne forslag og innspill fra fakultetene,avdelinger og enheter.Det er foreslått en større adgang til delegasjon av fakultetsstyrets myndighet enn det som liggeri gjeldende forskrift noe som sees på som positivt.Forskerforbundet og NSF stiller seg positiv til de fleste forslagene revisjonen, men deler avforslaget til endring i “§37 Sensur” mener vi er uheldig.Nytt forslag til 7. ledd lyder som følger: “Oppnevnte veiledere for masteroppgaver kan ikkevære sensor for de kandidater hun eller han veileder, men kan innkalles for å gjøre rede forveiledningen og arbeidet med masteroppgaven.”Det henvises til bestemmelsen for bedømming av doktorgradsavhandlinger, dette mener vi bareer delvis relevant fordi en doktorgradsavhandling kun skal godkjennes, men ikke bedømmesmed gradert karakter som en masteroppgave. Man har erfaring med denne løsningen at veilederikke skulle være sensor på bacheloroppgaver og erfaringer viser at dette får negativekonsekvenser for studentene. Det er flere eksempler på at studenter har fått trekk i karakterenfor noe de var blitt veiledet til, noe som skaper stor frustrasjon både hos studenter ogveiledere/sensorer. Resultatet blir stor økning av klagesaker. Dette har ført til at de som harprøvd dette systemet hvor veileder er intern sensor har gått tilbake til systemet hvor veileder ersensor. Med det nye forslaget vil det også brukes mer interne ressurser til sensurering fordi enperson som er helt ukjent med oppgaven skal sensurere, noe vi mener er unødvendig bruk avekstra ressurser i en tid hvor tid til forskning er det store problemet for UiA.Vi har også sjekket med Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen og de har ikke denneforeslåtte regelen for sensur av masteroppgaver .Universitetet i Oslo:§ 6.2 Sensur(1) Ved bedømmelsen av masteroppgaven og ved ny sensurering etter klage påkarakterfastsettingen, hvor det etter UH-loven er krav om minst to sensorer, må den eksternebedømmersensoren hentes utenfor institusjonen. (Vedlegg 1)Universitetet i Bergen:§ 19 SensurVed bedømmelsen av mastergradsoppgaver, og ved ny sensurering etter klage overkarakterfastsettingen, hvor det etter universitets- og høyskoleloven er krav om minst tosensorer, skal minst én sensor være ekstern. (Vedlegg 1)Vi foreslår at formuleringen fra Universitetet i Oslo eller Universitetet i Bergen tas inn som nytt7. ledd i § 37Med hilsenJan Gunnar Dale Hovedtillitsvalgt NSFKjell E. Skaug Hovedtillitsvalgt ForskerforbundetVedlegg 1: Kopi fra eksamensreglement ved Universitetet i Oslo og Universitetet i BergenSide 1


Vedlegg 1Universitetet i Oslo:§ 6.2 Sensur(1) Ved bedømmelsen av masteroppgaven og ved ny sensurering etter klage påkarakterfastsettingen, hvor det etter UH-loven er krav om minst to sensorer, må deneksterne bedømmersensoren hentes utenfor institusjonen.(2) Ved Universitetet i Oslo skal det ved muntlig eksamen ordinært være minst tobedømmersensorer. Fakultetet kan gjøre unntak for visse typer løpendevurderinger/eksamener hvor dette kan være vanskelig å praktisere. Fakultetet kan forøvrig i emnebeskrivelsen fastsette antallet sensorer og bruk av eksternbedømmersensor ved den enkelte eksamen i emnet.(3) Fakultetet oppnevner sensorer.(4) Sensuren for masteroppgaven og tilsvarende større skriftlige arbeider skalforeligge senest 8 uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider.(5) Sensur skal foreligge senest 31. august for vårsemesteret og senest 31. januarfor høstsemesteret. Sensur for utsatt eller ny eksamen kan likevel foreligge senere.For studier med annen semesterinndeling kan fakultetet selv fastsette annettidspunkt.(6) Dersom samme eksamen avlegges flere ganger, vil den beste karakteren gjeldesom endelig karakter.Universitetet i Bergen:§ 19 SensurNærmere regler om bruken av programsensor går fram av ”Retningslinjer for programsensorved UiB”, fastsatt av Universitetsstyret 24.09.09.Ved muntlig eksamen skal det være minst to sensorer, hvorav den ene normalt skal væreekstern.Dersom ingen av sensorene ved eksamen er eksterne, må vurderingsordningen godkjennessærskilt av fakultetet, basert på programsensors evaluering av vurderingsordningen.Side 2


Fra: Geir Øivind KløkstadFakultet for teknologi og realfagDato: 25. mai 2011Til: StudiesekretariatetKopi til:Høringsuttalelse Fakultet for teknologi og realfag -revisjon av Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i AgderVi viser til høringsbrev av 8. april angående revisjon av Forskrift om studier og eksamenved Universitetet i Agder. Fakultet for teknologi og realfag har følgende merknader tilforslaget om revidert forskrift.§ 13 EmnestørrelseFakultetet kan ikke se at emnestørrelser på 15 sp vil bidra til bedre studiekvalitet imasterprogrammene våre. Innen fagområdene der fakultetet tilbyr masterprogram er detikke vanlig praksis nasjonalt og internasjonalt med emnestørrelser på 15 sp. Vi ser på detsom helt avgjørende for studiekvaliteten i våre masterprogram at vi har mulighet til å tilbyemner på både 5 og 10 sp. Fakultetet er ikke i mot at det anbefales at man unngår småemner, men der det foreligger gode faglige argumenter for emner på 5 og 10 sp måfakultetene ha mulighet til å benytte seg av disse emnestørrelsene. Et forbud mot emner på5 sp på masternivå vil i tillegg medføre betydelige kostnader i forbindelse med revisjon avsamtlige masterprogram på fakultetet.§ 17 og 18 Studierett og tap av studierettStudenter som har fullført et studium og som ønsker å ta tilleggsemner eller forbedrekarakter, bør håndteres gjennom opptak til enkeltemner.Det bør være åpning i forskriften for å kunne inndra studieretten til studenter som har bruktopp alle eksamensforsøk i obligatoriske emner og derfor ikke har mulighet til å fullførestudiet de er tatt opp til.Utover dette er fakultetet positiv til de foreslåtte endringene i forhold til studierett.§ 22 Antall eksamensforsøkFakultetet støtter ikke forslaget om at et opphold på tre år automatisk gir rett til et fjerdeeksamensforsøk. Vurderingen om en student skal ha rett til et fjerde forsøk må gjøres iforhold til den enkelte students progresjon i utdanningsplan, og sannsynligheten for atstudenten ved hjelp av et fjerde forsøk kan fullføre studiet han/hun er tatt opp til innen korttid. Fakultetet mener at nåværende forskrift gir tilstrekkelig rom for vurdering av søknaderom et fjerde eksamensforsøk.Angående formuleringen om at emner med tilsvarende innhold skal telle i forhold til antalleksamensforsøk, så finnes det i dag ikke verktøy som kan kontrollere dette.


§ 26 Ekstraordinær eksamenFakultetet ser det som svært positivt at antall ekstraordinære eksamener foreslås redusert fratre til to.§ 29 Gjennomføring av gruppeeksamenFakultetet støtter ikke forslaget om at den enkelte students bidrag i bachelor- ogmasteroppgaver skal kunne identifiseres og dokumenteres. Vi mener dette vil undergravegruppearbeidet og presse studentene i retningen av individuelt arbeid. Formuleringen kanfort medføre at den enkelte student bare tar ansvar for den delen som han/hun hararbeidet med og IKKE hele prosjektet. Det kan lett bli en kamp om å skrive de viktigste ogmest meritterende delene av rapporten, og ingen vil ha lyst til å skrive de mindre tekniskedelene, som innledning og konklusjon m.m. Et vesentlig poeng med prosjekter utført igruppe er at studentene skal vise at de kan jobbe sammen for å oppnå resultater, og da vildet være svært uheldig med en forskrift som individualiserer gruppearbeidet.En tilsvarende formulering til den som er foreslått i § 29, ble for øvrig diskutert på sistemøte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT). Formuleringen ble avvist av NRTsom uaktuell, og de nye nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanningen vil i stedet haen formulering om at differensiering av karakter på bacheloroppgaver som ergruppearbeid, kan skje på grunnlag av en muntlig presentasjon/eksamen. Disseretningslinjene vil være overordnet UiAs forskrift.§ 33.5.g Særordning – alternative vurderingsordningerFakultet for teknologi og realfag ber om at det i denne paragrafen presiseres at alternativevurderingsformer skal ta utgangspunkt i samme eksamensoppgave som gis studenter medordinær vurderingsform. Dette for å sikre at studenter som avlegger eksamen i samme emnei størst mulig grad blir behandlet likt med hensyn til hva de prøves i og vanskelighetsgradpå eksamen.§ 37 Sensur§ 37.1 OmfangForslaget om økt omfang og hyppighet av ekstern sensur vil medføre en betydelig økning isensurkostnader for fakultetene. Dersom et forslag som har så store økonomiske konsekvenserskal vedtas må det også følge med tilsvarende midler til fakultetene for at det skal kunnegjennomføres.Kravet om at alle besvarelser skal vurderes av ekstern sensor er lite hensiktsmessig for eksamenerder det benyttes multiple choice som eksamensform.§ 37.7 Veileder masteroppgaverFakultetet ser det som svært uheldig om veileder ikke skal være involvert i sensuren av veilededeprosjekter. Både veileder og ekstern sensor tilfører på hver sin måte viktige bidrag i sensuren av enmasteroppgave. Veileder står ofte for spisskompetansen på området masteroppgaven omhandler,og har gjennom veiledningsprosessen opparbeidet grundig kunnskap om studentens prestasjon.Ekstern sensor er samtidig svært viktig for at man lettere skal kunne kalibrere karakternivået motandre institusjoner. Når både veileder og ekstern sensor er enige om en karakter, er dette ensvært sikker indikasjon på korrekt karaktersetting. Samtidig vil uenighet mellom veileder ogekstern sensor medføre at en tredje sensor trekkes inn. Dermed unngår man at veileder ellerekstern sensor på egenhånd skal kunne forårsake en feilaktig satt karakter, fundert i debegrensningene hver av rollene gir.Nasjonalt fakultetsmøte (Nfm) for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) har lagtned mye arbeid i å lage felles retningslinjer for sensurering av alle masteroppgaver innen MNT-fag.


Retningslinjene fikk nylig tilslutning på et felles møte for Nfm og NRT. Denne ordningen forutsetterat alle MNT-miljøer deltar. Dekanene for de tekniske fakultetene ved NTNU og MN-fakultetet vedUiO bekreftet på møtet at de vil implementere de nye retningslinjene. Retningslinjene inneholderveiledninger for hvordan ekstern sensor og veileder skal vurdere oppgavene. Dersom UiA vedtarbestemmelsen om at veileder ikke kan sensurere masteroppgaven, vil antakelig ikke MNT-miljøetved UiA kunne følge retningslinjene utarbeidet av Nfm og NRT. Det vil være svært uheldig for UiAsrenommé om retningslinjene ikke kan tas i bruk. Hensikten har nemlig primært vært å sikrelikebehandling av studentene ved de ulike institusjonene og å ta i bruk hele karakterskalaen vedsensur av masteroppgaver.For øvrig er følgende formulering i § 14.3 også uheldig: ”… kan arbeidsprosesser oglignende bare gjøres til gjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftligerapporter eller muntlige eksamener eller framlegg”. Formuleringen er i strid medretningslinjene for veiledervurdering av masteroppgaver, der blant annet arbeidsinnsats,arbeidsform og selvstendighet skal vurderes.§37.8 Antall besvarelser pr faglærerAntall besvarelser pr faglærer bør styres ut fra arbeidsplaner og ikke ut fra generelle bestemmelserom antall besvarelser. Arbeidsbelastningen vil variere ut fra eksamensform og må ses isammenheng med total arbeidsbelastning for den enkelte.§ 37.9 DelegasjonForslaget om mulighet for delegasjon av oppnevning av sensorer er positivt. Dette er også i trådmed tilbakemeldinger som fakultetsstyret for teknologi og realfag har kommet med i forbindelsemed behandling av sensoroppnevning.Fakultet for teknologi og realfag har ingen merknader til øvrige paragrafer der det er foreslåttendringer.


Fra: Marianne Øhrn JohannessenStudentserviceDato: 24. mai 2011Til: StudiesekretariatetInnspill til endringer i Forskrift for studier og eksamen ved Universitetet i AgderStudentservice har følgende innspill til høringssak 2011/987:§ 1 f) Det bør være en presisering om at vilkår for å gå opp til eksamen ikke er en eksamenog skal derfor ikke være en del av vurderingsgrunnlaget. (usikker på om dette skal med, dadet ikke er foreslått noen endringer. Eksamenskontoret opplever at enkelte bruker vilkårfor å gå opp til eksamen (obliger) også som en deleksamen.§ 1 s) Utelukker denne endringen at fordypningen kan være på mer enn 90 sp? I enkeltetilfeller vil en student kunne ha en fordypning som overskrider 90 sp. Denne presiseringenoppleves som en innsnevring av denne muligheten.§ 6 1 a) Bør det ikke står “minimum 20 sp” etter exphil/exfac? Enkelte har gammel variantmed 30 sp totalt.§ 6 1 e) Skrivefeil; “omfatter” skal være” omfatte”.§ 6 3) Her bør det stå et anbefalt minimumskrav til veiledning.§ 13 Det er et ønske om færre emner, men man ønsker samtidig ikke en kunstigsammensetning av emner for å tilfredsstille kravet til antall studiepoeng. (Emner på 10 SP,som “egentlig” er 5+5 med to forskjellige fagområder, to forskjellige faglærere og toforskjellige sensorer er ikke ønskelig).§ 17 2) Skrivefeil; “studenter” skal være “student”. Bør det gå frem at studenten kan mistesin studierett dersom man ikke er semesterregistrert?§ 17 3) Her ønskes det en presisering om hvem som skal behandle søknaden om ytterligereto års studierett. Det reageres videre på at hele § 18 er tatt bort. Kan studenten på noenmåte miste studieretten før tiden? Hvordan behandler vi studenter som tidligere ville mistetstudierett etter § 18 e)?


§ 17 4 Det bør presiseres at det ikke er mulig å bytte ut emner dersom vitnemål er utstedt.Ønsker man nytt vitnemål med forbedret karakter, vil universitetet kreve et vederlag.§ 19 9 Uenig i at denne gruppen ikke skal betale semesteravgift. De vil kunne fåsemesterkort og dermed alle rettigheter en student har til rabatter etc. I tillegg har detilgang til våre lokaler og faciliteter. Kopiutgifter o.l. kan ses på som et gjennomsnitt istudietiden og ikke et krone for krone utlegg.§ 20 Veldig positivt at studenter som har permisjon likevel får tilgang til ny/utsatt eksamen.§ 22 1) Det er fint at det kommer inn en paragraf som sier noe om antall forsøk påtilsvarende kode. Tidligere har man ikke hatt hjemmel for å stoppe dette. Det er etdefinisjonsspørsmål hva som menes med ”emner med tilsvarende faglig innhold”.”Det skal innvilges et 4. eksamensforsøk dersom det har gått minst 3 år siden sisteeksamensforsøk i emnet” oppleves som unødvendig. Dersom de har en god grunn, vil de fåinnvilget et 4. forsøk. Skal det være slik at alle kan vente 3 år og så automatisk få innvilget et4. forsøk? Det vil oppstå en del problemstillinger i forhold til for eksempel emner somendres osv.§ 20 4) Det må presiseres hva som menes med ”gjennomført praksisperiode”, vi antar at detmenes at kandidaten får registrert ikke møtt.§ 26 1 b) Det må presiseres at studenter som har gyldig fravær til ordinær eksamen pgagyldig fravær på praksis, må bestå praksis før de går opp til ny eksamen.§ 26 2 a) Bør det ikke komme en anbefaling slik at vi sikrer mest mulig likebehandling?§ 26a 2) Det er greit at studiepoengene går fra 15 til 10, men hvem er det som påser atdette punktet ivaretas?§ 28 7) Forslaget om å endre offentliggjøring av sensur på master ved justerende muntlig 3timer i forkant gir liten mening. Det antas at det er av hensyn til kandidaten at karakter bliroffentliggjort i forkant, tre timer virker å være for lite til at studenten kan ta karaktereninnover seg innen den muntlige delen.§ 31 Hva er bakgrunn for å ta inn punktet “å ikke ha bidratt til et felles produkt der det gissamme karakter til hele gruppa”? Dersom forslag § 29 blir vedtatt, vil dette ivaretas i der.§ 40 8 Bør det også utstedes duplikat dersom en student har forbedret en karakter?Marianne Øhrn JohannessenLeder StudentserviceLinda Greftegreff BøFagsjef eksamen


Dato: 16. mai 2011Arkiv nr.: 2011/987-400Til: Studiesekretariatetv/ Greta HildingREVISJON AV FORSKRIFT OM STUDIER OG EKSAMEN VED UNIVERSITETET IAGDER – HØRINGSUTTALELSEVi viser til brev av 8. april 2011 fra Studiesekretariatet om ovennevnte sak. Fakultet forhumaniora og pedagogikk har følgende kommentarer til høringsutkastet:§1m) Økning fra 30 sp til 60 sp for betegnelsen “studium” vil medføre et mindre antall studierved vårt fakultet, noe som kan bli både til fordel og ulempe for fakultetet. At ikke påbygging(nivå-2 emnene som inngår i fordypningen på BA-programmene) lenger skal regnes som eteget studium, vil sannsynligvis føre til at flere studenter som har tatt et årsstudium, søker seginn på det aktuelle bachelorprogrammet. Dette kan bidra til at tallene for gjennomstrømningpå bachelorprogrammene vil øke.Fakultet for humaniora og pedagogikk har imidlertid en rekke andre halvårsstudier hvor vikan risikere en nedgang i studenttallet dersom ikke disse blir tilbudt eksterne søkere.Eksempler på slike studier er Likestillingsstudiet, Religionsstudier i Asia, Norsk somandrespråk og kulturkunnskap, Norsk 2, Skolebibliotekkunnskap (selv om vi nå har fått etbachelorprogram, er det ikke alle som er interessert i å ta hele dette programmet),Spesialpedagogikk 1, Spesialpedagogikk 2, Småbarnspedagogikk, Comparative EducationalStudies og NORSEC (sistnevnte studier er særlig viktige mht utvekslingsstudenter).r) Dersom ikke en “breddeenhet” kan bestå av mer enn 30 sp, må vi endre dette begrepet i FSsammenheng,fordi “bredde” per i dag kan være både studier/enheter på 30 sp og studier på 60sp. Høsten 2010 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på studieadministrativ begrepsbruk; enbreddeenhet ble da definert som minimum 30 sp. I studiehåndboka 2011-2012 har vi fulgtdenne definisjonen slik at våre breddeenheter kan være både 30 sp og 60 sp. Dersomforskriftsendringene skal gjelde fra 01.08 2011, vil begrepsbruken i studiehåndboka bli i stridmed den nye forskriften.Dette gjelder både punkt (m) og (r).


“Krav til breddeenhet skal framgå av studieplanen”:For vårt fakultet vil det være vanskelig å definere mer detaljerte krav til bredde enn det somble vedtatt i studieutvalget 3. 12. 2010 om valg av 30 sp innenfor samme fagområde fordi detvil være så mange valgmuligheter. I forbindelse med breddevalgsmessa på høsten vil viselvsagt opprette flere mulige breddeenheter i FS, men vi må også akseptere at studentene kanvelge andre alternativer enn det som blir lagt inn på forhånd.§ 61. Bare under punkt (e) om selvvalgt bachelor, er det nevnt at bachelorgraden skal omfatte180 sp totalt. Bør ikke dette også nevnes for de ordinære bachelorgradene?d) Vi stiller spørsmål ved at fullført 3 første studieår av 4-årig lærerutdanning kvalifiserer forbachelorgrad.Under punkt (e) kunne det kanskje også tas med at 70-80 sp i den selvvalgte bachelorgradenutgjøres av fritt valgte emner. Flere studenter lurer på hva de må ha i tillegg til fordypning, ex.phil. og ex.fac.Enig i at alle bachelorprogram skal inneholde bacheloroppgave på 10-20 sp.4. “Alle studenter skal ha veiledning før bacheloroppgaven leveres til sensur.”Enig.§12 a3) “Endringer i studiebeskrivelse for studier med ett faglig ansvarlig fakultet vedtasav fakultetsstyret selv etter innstilling fra aktuelt studieråd.”Vi stiller spørsmål om dette er i tråd med mandatet for studieråd:-Behandle studie/fagplan – og endringer i denne – før behandling i fakultetsstyret/studieutvalget-Studierådene har ikke myndighet til å fatte endelige vedtak. Resultatet av drøftinger istudierådet må derfor framstå som råd, uttalelser eller spørsmål tilvedtaksorganer/ledere.“Endringer i emnebeskrivelser vedtas av fakultetsstyret.”At endringer i emnebeskrivelser kan vedtas av fakultetsstyret (dekan på fullmakt) og ikke“fakultetsstyret selv” (i møte), støtter vi fullt og helt siden dette vil gjøre det enklere forfakultetene å behandle endringer som kommer opp etter at studiehåndboka har vært vedtatt avfakultetsstyret. Slike endringer har lett for å oppstå selv om vi prøver så godt vi kan å unngådette.§13Vi slutter oss til alternativ 1 hvor en ønsker å beholde emner på 5 sp. Det er særlig på ph.d.-programmene det er behov for emner på 5 sp. De fleste kursene på alle norske ph.d.-programmer er lagt opp som intensive samlinger over noen dager, som med krav ompaperpresentasjon og essay i etterkant gir 5 sp ( Ved noen institusjoner er kursene faktisk avmindre omfang, men 5 sp står fram som det normale).


§142) Flg. vurderingsformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon:- skriftlig prøve med tilsyn- hjemmeoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, avhandling, essay ellerlignende- muntlig prøve eller presentasjon (Her bør tilføyes “eller forelesning” – siden detteinngår som en vurderingsform på Nordisk språk og litteratur, masterprogram)§173) Studenter beholder sin studierett inntil to år utover normert studietid. Etter søknadkan universitetet innvilge ytterligere to års studierett for studenter som er tatt opp til etstudieprogram (jf. § 1 n).I brevet til fakultetene står det under §17 Studierett:“Det foreslås at universitetet går tilbake til tidligere regler om studierett ved at studenter itillegg til normert studietid, gis ytterligere 2 år til å fullføre. I tillegg foreslås det at studenteretter søknad kan innvilges ytterligere 2 års studierett”.Gjelder retten til å søke ytterligere 2 år både studier og studieprogrammer eller barestudieprogrammer som det står i forslaget? I brevet ser det ut som dette gjelder alle studenter.Her bør det også presiseres hvilke regler som skal gjelde deltidsstudenter.For studenter som har hatt et opphold i sine masterstudier, kan nok denne innskjerpingenmedføre visse problemer, men på den andre siden er det viktig at masterstudentene får et visstpress på seg til å fullføre masteroppgaven slik at vi slipper å få så mange “evighetsstudenter”.Det er viktig at det er lagt inn overgangsordninger for studenter som høsten 2011 har bruktopp normert studietid.Dersom studenter, etter fullført studium, kan innvilges ytterligere 2 års studierett for åforbedre karakterer eller ta tilleggsemner, er det ønskelig at disse beslutningene tas i samrådmed fakultetet.Det bør kanskje også tas med et punkt om hva som skjer med studenter som misterstudieretten. Vil de kunne tas opp igjen på samme studium/program etter en tid, uten å taemner på nytt, eller er de utestengt fra UiA “for alltid”?§277) “Det gis inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler.”Her bør det tilføyes “…samt påføre emnekode, kandidatnummer og sidetall”.


§287) Vi er uenig i den nye tilføyelsen om at det for masteroppgaver kan stilles krav omoffentliggjøring av sensur for skriftlig eksamen 3 timer før muntlig eksamen. Dette er for korttid!§371) Endringen fra krav om ekstern sensur i emner fra til sammen 15 sp per studieår til 20 sp vilmedføre økte kostnader for fakultetet. For programmer som har lagt om fra 10 til 15 sp vildette medføre at halvparten av emnene (30 sp) må ha ekstern sensur.7) Fakultet for humaniora og pedagogikk er enig i prinsippet om at veileder formasteroppgaver ikke kan være sensor for kandidater hun eller han veileder. Innenfor engelskhar det imidlertid vært vanskelig å finne andre egnede sensorer for flere av masteroppgavene.Svært ofte vil disse måtte hentes eksternt, noe som medfører ytterligere kostnader til sensur.Med hensyn til bruk av 2 eksterne som sensorer på MA-eksamen er det særlig praktiske ogressursmessige årsaker som gjør at Institutt for fremmedspråk og oversetting er tvilende tildette. Det vil bli en dyrere ordning enn nåværende; i vår er det 10 kandidater som skal opp tileksamen, og i verste fall kunne en da måtte ta inn 20 eksterne sensorer med de kostnader detinnebærer. Det kan være vanskelig å finne sensorer som kan sensurere fagfeltet, og man måspørre om det er tilgjengelighet på sensorer som skal styre studentenes oppgavevalg.Instituttet har også erfart at jakten på egnede sensorer kan kreve til dels betydeligeadministrative og faglige ressurser.11)”Ekstern sensor kan ikke være student eller ansatt ved Universitetet i Agder ellerha ansvar for undervisningen i et emne ved universitetet.”Her bør det føyes til “…eller ved en samarbeidsinstitusjon “ (for eksempel der en eksterninstitusjon er ansvarlig for deler av et UiA-studium)Med hilsenBerit Eide JohnsenDekanTone FrøysnesRådgiver


Høringsutkast - forslag til endringer våren 2011Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder Hjemmel: Fastsatt avstyret for Universitetet i Agder 22. juni 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-9 og § 3-10.Endringer: Endret ved forskrifter 14 sep 2005 nr. 1089, 29 mars 2006 nr. 443, 20 juni 2007 nr. 944, 13 sep 2007 nr. 1071 (bl.a. tittel), 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948.Kap. 1. Generelle bestemmelser§ 1. Definisjonera) Eksamen eller deleksamen: prøve som inngår i grunnlaget for karakterfastsettingfor et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet.b) Mappevurdering: Vurderingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpetav semesteret, men der disse (alle eller utvalgte arbeider) deretter vurderessamlet og gis en felles karakter.c) Ny eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestodordinær eksamen.d) Utsatt eksamen: eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som haddegyldig fravær ved ordinær eksamen.e) Ekstraordinær eksamen: eksamen som arrangeres når et emne går ut, ellerdersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen.f) Vilkår for å gå opp til eksamen: Prøve eller annen aktivitet som må være godkjenteller bestått før studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatetikke inngår i grunnlaget for endelig karakter.g) Student: person som er tatt opp til studier eller emner ved Universitetet i Agder isamsvar med lov om universiteter og høyskoler, § 3-6 og § 3-7.h) Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov omuniversiteter og høyskoler § 3-10 uten å være tatt opp ved studiet eller emnet.i) Eksamenskandidat: Student eller privatist som går opp til eksamen.j) Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studium.k) Fagplan: Plan for et studium utarbeidet med utgangspunkt i en nasjonalrammeplan.l) Studieplan: Plan for et studium uten nasjonal rammeplan.m) Studium: Samling av emner med omfang på til sammen minst 60 studiepoengmed eget opptak.n) Studieprogram: Flerårig studium som fører fram til en grad eller yrkesutdanning.o) Studiebeskrivelse: Oversikt over opptakskrav, læringsutbytte, faglig innhold m.m.for et studium/studieprogram, som del av fag- eller studieplanen.p) Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering.q) Emnebeskrivelse: Oversikt over læringsutbytte, faglig innhold, vurderingsformm.m. for et emne, som del av fag- eller studieplanen.r) Breddeenhet: Kombinasjon av emner på tilsammen 30 studiepoeng innenforsamme fagområde. Krav til breddeenhet skal framgå av studieplanen.s) Fordypningsenhet: Kombinasjon av emner på 80 - 90 studiepoeng fra ett ellerflere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.Minst 20 studiepoeng må være på nivå 2, dvs. emner som bygger på emner på


lavere nivå.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 2. VirkeområdeDenne forskrift gjelder alle studier og emner ved Universitetet i Agder. Forstudier og emner på doktorgradsnivå gjelder forskriftens § 19, § 33 og § 37.Forskriften gjelder for forkurs for ingeniørutdanning så langt den passer uten åkomme i konflikt med nasjonale bestemmelser for denne utdanningen. Styret kandispensere fra bestemmelser i denne forskriften for studier og emner som ikke inngåri universitetets ordinære studier.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071.§ 3. Motstrid med nasjonal rammeplanDersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelderrammeplanens bestemmelser foran forskriften.§ 4. BeslutningsmyndighetI saker der beslutningsmyndighet er lagt til universitetet, treffes avgjørelser avuniversitetsdirektøren eller den han eller hun gir fullmakt til. Derbeslutningsmyndighet er lagt til styret selv, fakultetsstyret selv eller styret forlærerutdanningene selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071.Kap. 2. Grader§ 5. Tilleggsbenevnelser for grader på lavere grads nivå1. Grader oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå, gisnormalt benevnelsen «Høgskolekandidat/bachelor i (studiets navn)». Andretilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret.2. Grader oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med fordypningsenhet, gisbenevnelsen «Bachelor med fordypning i [fagområdet for studentensfordypningsenhet]». Grader oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med2-årig integrert studieprogram, gis benevnelsen «Bachelor med integrertstudieprogram i [fagområdet for studentens integrerte studieprogram]».3. Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-åriggrunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis benevnelsen «Bachelor igrunnskolefag 1.-7. trinn» eller «Bachelor i grunnskolefag 5.-10. trinn».Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årigallmennlærerutdanning, gis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag».4. Engelske gradsbenevnelser fastsettes av styret.0 Endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 6. Krav til innhold i bachelorgraden1. Bachelorgraden oppnås på grunnlag av en av følgende:a) Bachelorprogram som inneholder:- fordypningsenhet (jf. § 1 s)- bacheloroppgave på 10-20 studiepoeng inkludert i fordypningsenheten- examen philosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng)- breddeenhet (jf. § 1 r)Examen facultatum kreves ikke for bachelorgrad med fordypningsenhet i realfag.


) Bachelorprogram som inneholder:- 2-årig integrert studium, 120 studiepoeng- bacheloroppgave på 10-20 studiepoeng inkludert i 2-årig integrert studium- examen philosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng) ellervitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i etomfang på minst 10 studiepoeng- breddeenhet (jf. § 1 r)c) 3-årig integrert bachelorprogram som inneholder:- bacheloroppgave på 10-20 studiepoeng- examen philosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng) ellervitenskapsteori, etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i etomfang på 10 studiepoengFor 3-årig integrert studium som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover de somframgår av rammeplanen.d) Fullført 3 første studieår av 4-årig lærerutdanning.e) Selvvalgt bachelorgradEtter søknad kan en student oppnå selvvalgt bachelorgrad. Graden skal omfatter 180studiepoeng og inneholde:- en fordypningsenhet (jf. § 1 s) eller et fullført 2-årig integrert studieprogram- bacheloroppgave på 10-20 studiepoeng inkludert i eller i tillegg til fordypningsenheteneller det integrerte studieprogrammetSelvvalgt bachelorgrad med fordypningsenhet skal i tillegg inneholde examenphilosophicum og examen facultatum (totalt 20 studiepoeng). Examen facultatum krevesikke for bachelorgrad med fordypningsenhet i realfag.Selvvalgt bachelorgrad med et fullført 2-årig integrert studieprogram skal itillegg inneholde examen philosophicum og examen facultatum eller vitenskapsteori,etikk og innsikt i fagets/profesjonens samfunnsmessige rolle i et omfang på minst 10studiepoeng.2) Styret kan dispensere fra bestemmelsene i første ledd for fellesgrad som gis isamarbeid med utenlandske institusjoner. I særlige tilfelle kan styret dispenserefra krav til bacheloroppgave. Styret kan også gi dispensasjon til å redusere totaltomfang på examen philosophicum og examen facultatum fra 20 til 15studiepoeng.3) Alle studenter skal ha veiledning før bacheloroppgave leveres til sensur. Omfangav obligatorisk veiledning skal framgå av fag- eller studieplanen for det enkeltebachelorprogram.4) Det tillates maksimalt 5 studiepoengs faglig overlapping i en bachelorgrad.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 7. Krav til innhold i mastergraden1) Krav til innhold i mastergraden framgår av sentralt fastsatt forskrift. § 6 gjeldertilsvarende for mastergrad av 300 studiepoengs omfang.2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Omfangav obligatorisk veiledning skal framgå av studieplanen for det enkelte


masterprogram. Fakultetsstyret selv kan fastsette tidsbegrensning for hvor lengeen student kan jobbe med samme problemstilling i sin masteroppgave.Bestemmelser om veiledning, krav til masteroppgaven m.m. tas inn i egen avtalemellom fakultetet og den enkelte mastergradsstudent.3) Det tillates ingen faglig overlapping i 1 ½ -årige eller 2-årige masterprogram.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 8. Overlapping mellom grader1. En student som har fullført en norsk eller utenlandsk grad eller yrkesutdanning,må ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikke inngår i grunnlaget for tidligereoppnådd grad for å få utstedt nytt vitnemål eller ny grad, jf. forskrift omgodskriving av høyere utdanning.2. For følgende utdanninger kreves det 90 nye studiepoeng for å få nytt vitnemål:a) Bachelorgrad som inneholder fordypningsenhet, jf. § 1 s.b) Bachelorgrad som inneholder 2-årig integrert studieprogram i økonomi ogadministrasjon eller i ingeniørfag.3. En student kan ikke oppnå mastergrad og hovedfagsgrad innenfor sammefagområde.4. Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave ellertilsvarende arbeid i en tidligere grad.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).Kap. 3. Fag- og studieplaner. Generelle bestemmelser om emner, vurderingsform og karakterskala0 Overskriften endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 9. Etablering og nedlegging av studierStudier etableres og legges ned ved vedtak av styret selv. Dette gjelder også forfellesgrader.0 Endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 10. Etablering og nedlegging av emnerEmner i eksisterende studier og frittstående emner etableres og legges ned vedvedtak av fakultetsstyret selv.0 Endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 11. Faglig ansvarAlle studier og emner skal som hovedregel ha ett faglig ansvarlig fakultet. Isærlige tilfelle kan styret selv fastsette annen tilknytningsform. Styret selv avgjør islike tilfelle også hvilket organ som skal fatte vedtak som ellers fattes avfakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene.0 Endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 12. Innhold i fag- og studieplanerStyret fastsetter mal for fag- og studieplaner, herunder begrepsbruk.0 Endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 12a. Godkjenning av fag- og studieplaner1) Fag- og studieplaner for nye studier på 60 studiepoeng eller mer skal godkjennesav styret etter forslag fra fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningeneselv. Styret skal også godkjenne fag- og studieplaner i etterkant av


programevalueringer i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem.2) Emnebeskrivelse for nye emner i eksisterende studier som ikke omfattes avførste ledd og emnebeskrivelser for nye frittstående emner, vedtas avfakultetsstyret selv.3 Endringer i studiebeskrivelse for studier med ett faglig ansvarlig fakultet vedtasav fakultetsstyret selv etter innstilling fra aktuelt studieråd. Endringer iemnebeskrivelser vedtas av fakultetsstyret.4) Endringer i studiebeskrivelse for lærerutdanninger vedtas av styret forlærerutdanningene selv etter innstilling fra aktuelt studieråd. Forslag til størreendringer i faglig innhold, undervisnings- eller vurderingsform for det enkelte fageller emne i lærerutdanningene, skal forelegges studierådet for den aktuellelærerutdanningen før behandling i fakultetsstyret.5) Endringer i en vedtatt fag- eller studieplan kan først gjelde fra nytt studieår.Mindre endringer i pensum kan likevel gjøres underveis i studieåret.6) Styret fastsetter studiets navn. Endring av studiets navn vedtas av styret etterforslag fra fakultetsstyret selv eller styret for lærerutdanningene selv.0 Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 12b. Obligatorisk undervisning og praksisKrav om obligatorisk undervisning og praksis skal framgå av studieplan, fagplanog/eller emnebeskrivelse. Med mindre annet framgår, kreves det 80 % frammøte tilobligatorisk undervisning og praksis.0 Tilføyd ved forskrift 18 juni 2008 nr. 764.§ 13. EmnestørrelseAlt. 1: Emnene skal ha et omfang på 5, 7,5, 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng.Til grunn for fastsettelse av emnestørrelse, skal det beregnes et forventetarbeidsomfang for studenten på 1 600 timer pr. studieår eller 27 timer pr.studiepoeng. Emnestørrelse i masterprogram skal normalt være 15 studiepoeng ogminimum 7,5 studiepoeng.Alt. 2: Emnene skal ha et omfang på 7,5, 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng.Til grunn for fastsettelse av emnestørrelse, skal det beregnes et forventetarbeidsomfang for studenten på 1 600 timer pr. studieår eller 27 timer pr.studiepoeng. Emnestørrelse i masterprogram skal normalt være 15 studiepoeng.Masteroppgaver kan være på inntil 60 studiepoeng. Styret kan etter søknad tillateannen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonalrammeplan eller formalisert samarbeid med andre institusjoner.0 Endret ved forskrifter 29 mars 2006 nr. 443, 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 14. Vurderingsordning1) Vurderingen skal måle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generellekompetanse i forhold til emnets læringsutbytte.2) Flg. vurderingsformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon:- skriftlig prøve med tilsyn- hjemmeoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, avhandling, essay ellerlignende- muntlig prøve eller presentasjon


- praktiske prøver og arbeider- praksis og kliniske studier- framvisninger/framføringer, for eksempel utstillinger og konserter- mappevurdering eller annen løpende vurdering- laboratorie-/prosjekt-/seminararbeid eller rapport.Eksamen eller prøve kan arrangeres individuelt eller i grupper. Det børnormalt ikke være mer enn 5 deltakere i en gruppe.3) Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet tiletterprøvbarhet og studentenes klagerett. Det skal også legges vekt på variasjoni vurderingsformer innen studiet/studieprogrammet. Med unntak for vurdering aveksamenskandidater i praksis, kan arbeidsprosesser og lignende bare gjøres tilgjenstand for vurdering dersom de er beskrevet i skriftlige rapporter eller muntligeeksamener eller framlegg.4) Emner med omfang på inntil 15 studiepoeng kan ha inntil 2 deleksamener. Emnermed omfang på mer enn 15 studiepoeng kan ha inntil 3 deleksamener.Mappevurdering eller annen form for løpende vurdering der det gis én samletkarakter, regnes som én deleksamen.5) Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner.6) Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingenlar seg etterprøve, kan inngå i en mappe. Skriftlig skoleeksamen kan ikke inngå imappe.7) Individuell prøving skal utgjøre minst 50 % av vurderingsgrunnlaget i det enkeltestudium eller studieprogram. Masteroppgaver holdes utenforberegningsgrunnlaget.8) Det kan fastsettes egen vurderingsform for privatister.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 15. Hjelpemidler1) Tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener, også muntlige eksamener,fastsettes av fakultetsstyret, og skal være kunngjort i god tid før eksamen. Detskal framgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt.2) Det tillates ikke brukt kalkulator eller annet elektronisk utstyr som kan opprettesamband eller på annet vis kommunisere internt i eksamenslokalet eller medomverdenen. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn desom er nevnt i denne paragraf, forutsatt at det kan gjennomføres tilfredsstillendekontroll av kalkulatorene.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 16. Karakterskala. Utregning av endelig karakter1) Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått eller graderte karakterer fra A til E forbestått og F for ikke bestått. Følgende kvalitative beskrivelser gjelder for de ulikekaraktertrinnene:Karakter Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelseav vurderingskriterierA Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker


seg. Kandidaten viser svært godvurderingsevne og stor grad avselvstendighet.B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten visermeget god vurderingsevne ogselvstendighet.C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillendepå de fleste områder. Kandidaten viser godvurderingsevne og selvstendighet på deviktigste områdene.D Brukbar En akseptabel prestasjon med noenvesentlige mangler. Kandidaten viser enviss grad av vurderingsevne ogselvstendighet.E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstillerminimumskravene, men heller ikke mer.Kandidaten viser liten vurderingsevne ogselvstendighet.F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de fagligeminimumskravene. Kandidaten viser bådemanglende vurderingsevne ogselvstendighet.Ved bruk av graderte karakterer angis bokstavkarakterene uten tillegg avpluss eller minus både ved sensur av deleksamen og ved fastsetting av endeligkarakter. Bestått/ikke bestått fastsettes uavhengig av den gradertekarakterskalaen.For vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 1 f) benyttes bestått/ikke bestått forprøver og aktiviteter som er gjenstand for vurdering, mens godkjent/ikke godkjentbenyttes der det ikke kreves vurderinger.2) Bestått/ikke bestått kan benyttes, men bare i et omfang som ikke overstiger 25 %av studiepoengene som inngår i den teoretiske delen av vedkommende studium.Det samlede omfang av bestått/ikke bestått må ikke overstige 50 % avstudiepoengene som inngår i studiet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kansettes høyere enn grensen mellom E og F.3) Alle deleksamener innen samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk.4) I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, måhver enkelt deleksamen bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet.5) Med mindre annet er vedtatt i fag- eller studieplanen, kan karakterer fradeleksamener overføres til de påfølgende studieår, forutsatt at det ikke skjerstørre endringer i vurderingsform eller pensum.6) Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvendearbeidet justeres opp eller ned med maksimalt én karakter.7) Når resultatet av flere eksamener eller deleksamener inngår i en samlet karakter,benyttes flg. omregningsskala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1. Det benyttesvanlige forhøyningsregler. Blanding av tall- og bokstavkarakterer gir samlet


karakter bestått eller ikke bestått.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).Kap. 4. Studierett. Tap av studierett§ 17. Studierett1) Med studierett menes adgang til all undervisning innen studiet eller emnet ihenhold til fag-/studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normalt plikt tilå gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt forstudenter, jf. § 19 sjette ledd.2) En studenter har studierett på et studium vedkommende er tatt opp til når huneller han er registrert som student eller har bekreftet sin utdanningsplan og betaltsemesteravgift første semester etter opptak. Studieretten gjelder obligatoriskeemner og de valgfrie deler studenten tas opp til eller gis adgang til. Styret kanfastsette regler for opptak til valgfrie deler av studiet.3) Studenter beholder sin studierett inntil to år utover normert studietid. Etter søknadkan universitetet innvilge ytterligere to års studierett for studenter som er tatt opptil et studieprogram (jf. § 1 n).Permisjon i henhold til § 20 medregnes ikke.4) Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet. Etter søknadkan universitetet innvilge ytterligere to års studierett for studenter som ønsker åforbedre karakterer eller ta tilleggsemner.5) Personer som tas opp til et emne, får studierett på emnet. Slik studierett gjelder tilog med første ny eller utsatt eksamen i emnet.0 Endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).§ 18. Utgår)0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071.Kap. 5. Registrering og oppmelding. Bekreftelse av utdanningsplan. Antall eksamensforsøk§ 19. Semesteravgift. Semesterregistrering og oppmelding. Utdanningsplan1) Studenter, privatister og ph.d.-studenter skal betale semesteravgift i samsvarmed lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist.2) Studenter som tas opp til studier med omfang på 60 studiepoeng eller mer, skalinngå utdanningsplan i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-2.Universitetet kan bestemme at også studenter på studier med omfang under 60studiepoeng skal inngå utdanningsplan. Utdanningsplanen skal omfatte helestudiet. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen


fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og eksamensmelding for detaktuelle semesterets emner. En students undervisnings- og eksamensmelding erikke gyldig før semesteravgiften er betalt.3) Studenter uten utdanningsplan skal semesterregistrere seg og melde seg tileksamen hvert semester innen fastsatt frist. Semesterregistrering ogeksamensoppmelding er ikke gyldig før semesteravgift er betalt. Ph.d.-studenterskal melde seg til eksamen innen fastsatt frist uavhengig av om de betalersemesteravgift eller ikke.4) Privatister skal i tillegg til semesteravgift betale eksamensavgift i samsvar medvedtak av styret selv og innen fastsatt frist. Privatister blir meldt til eksamen nårsemesteravgift og eksamensavgift er betalt.5) For studenter på studier eller emner med studieavgift, er undervisnings- ogeksamensmelding ikke gyldig før denne avgiften er betalt.6) I emner med egen eksamensform for privatister, skal studenter ved oppmeldingspesielt angi dersom de melder seg til eksamen med slik eksamensform. Det erikke anledning til å melde seg til eksamen med eksamensform fastsatt forprivatister i emner som omfattes av studentens gjeldende utdanningsplan. Ieventuelle emner som omfattes av studentens studierett, men som ikke inngår iutdanningsplanen, kan studenten melde seg til eksamen med eksamensformfastsatt for studenter eller privatister. I eventuelle emner som ikke inngår istudentens studium/studieprogram, må studenten melde seg til eksamen medeksamensform fastsatt for privatister.7) Universitetet kan fastsette særskilt påmeldingsfrist for privatister og for påmeldingtil åpne studier eller emner.8) Universitetet kan dispensere fra fristene i følgende tilfelle:- dersom det er gjort avgjørende feil fra universitetets side- ved dokumentert sykdom hos studenten selv eller i nær familie eller ved andreuforutsette hindringer som har gjort det umulig å overholde fristen- i andre særlige tilfelle.9 Studenter og privatister som kun melder seg til ny eller utsatt eksamen (jf. § 1) iet semester, betaler ikke semesteravgift for dette semesteret.Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071.0§ 20. Permisjon1) Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett veduniversitetet kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse avutdanningsplanen gi skriftlig melding til universitetet om fraværet.2) Ved fravær inntil to semestre innvilger universitetet permisjon uavhengig avgrunn, forutsatt at studenten har gitt melding innen fastsatt frist.3) Universitetet kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfelle innvilgepermisjon for mer enn to semestre.4) Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon etter Lov omuniversiteter og høyskoler § 4-5.5) Permisjon fra studiet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett tilspesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen.


6) Studenter i permisjon har adgang til ny eller utsatt eksamen i samsvar med § 26.7) Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764.§ 21. Revisjon av utdanningsplan ved forsinkelse eller avbrudd i studiet1) Det er studentenes ansvar å påse at utdanningsplanen til enhver tid er oppdatert.2) Studenter som er forsinket i sine studier, skal innkalles til samtale etter nærmereregler fastsatt av styret.3) Styret fastsetter nærmere regler for endring av utdanningsplaner.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764.§ 22. Antall eksamensforsøk1) Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn 3ganger ved Universitetet i Agder. Emner med tilsvarende faglig innhold, regnessom samme emne. I særlige tilfelle kan universitetet etter søknad gi dispensasjontil et 4. eksamensforsøk. Det skal innvilges et 4. eksamensforsøk dersom det hargått minst 3 år siden siste eksamensforsøk i emnet. Bestemmelsen i dette leddgjelder tilsvarende for prøver som er vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 1 f). Forgjentak av masteroppgave og andre oppgaver, gjelder i tillegg § 26a.2) I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til ågjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan fakultetsstyreteller styret for lærerutdanningene etter søknad gi dispensasjon til å gjennomføreen praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder forå gi slik dispensasjon.3) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.4) Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes detsom om vedkommende har fremstilt seg til eksamen. Hvis en kandidat unnlater åmøte til en praksisperiode som vedkommende er oppmeldt til, regnes det som omvedkommende har gjennomført praksisperioden.5) Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som ett forsøk.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 23. Trekk fra eksamen1) Trekk før eksamen skjer senest 14 dager før hver deleksamen. Trekk føreksamen skal skje på studentweb eller skriftlig.2) Studenter som trekker seg under eksamen, må levere skriftlig trekkskjema innenfristen for å levere besvarelse.0 Endret ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008).Kap. 6. Hvilke eksamener og prøver som arrangeres. Gjennomføring av eksamen§ 24. Tidspunkt for og adgang til eksamen1) Tid og sted for eksamen fastsettes og kunngjøres av universitetet. Alleeksamenskandidater er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted foreksamen.2) For å få adgang til eksamen må eksamenskandidatene være registrert ogoppmeldt til eksamen, jf. § 19, samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper,progresjon og vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i fag- ellerstudieplanen. Fakultetsstyret kan i særlige tilfelle etter søknad gjøre unntak frabestemmelser om forkunnskapskrav og krav til progresjon. Vedtak om unntak fra


eventuelle krav til progresjon i lærerutdanningene fattes av styret forlærerutdanningene.3) For å få adgang til justerende muntlig eksamen, jf. § 16 sjette ledd, måeksamenskandidaten ha bestått forutgående skriftlig eller utøvende eksamen.4) For adgang til ny, utsatt og ekstraordinær eksamen gjelder i tilleggbestemmelsene i § 26.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 25. Ordinær eksamen.Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester somer angitt i fag- eller studieplanen. Hvis en student fremstiller seg til ordinæreksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt fordenne eksamenen. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret etter søknad gi tillatelse tilat studenten benytter annet pensum.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 26. Ny, utsatt og ekstraordinær eksamen1) Ny og utsatt eksamena) Eksamenskandidater som ikke består ordinær eksamen, har krav på nyeksamen. Dokumentert trekk under eksamen, jf. § 23, regnes som ikkebestått.b) Utsatt eksamen arrangeres for eksamenskandidater som har gyldig fraværved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annentvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær ved ordinær eksamen regnesogså fravær som følge av gyldig fravær i praksis der praksis er et vilkår for ågå opp til eksamen i emnet og det ikke er mulig å fullføre påbegyntpraksisperiode eller gjennomføre ny praksisperiode før eksamen. Universitetetavgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annenfraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlige tilfelle. Fraværet skalvære dokumentert med legeattest eller annen dokumentasjon som må væredatert senest eksamensdagen.For at studentene skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjonen værelevert universitetet eller poststemplet senest 7 dager etter at eksamen skullevært avlagt/7 dager etter frist for innlevering av skriftlig arbeid. Universitetetkan i særlige tilfelle dispensere fra disse fristene.Dersom en besvarelse er levert til sensurering, kan studenter i ettertid ikkepåberope seg sykdom.c) Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen har adgang til nyeller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres. Studenter som ikkemøtte ved siste ordinære eksamen, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen.d) Ny og utsatt eksamen arrangeres i forbindelse med ordinær eksamensperiodepåfølgende semester. For emner som er vilkår for å gå videre i studiet ipåfølgende semester kan universitetet, etter forslag fra fakultetsstyret,fastsette at ny/utsatt eksamen arrangeres innen midten av påfølgendesemester.e) Ny eller utsatt eksamen arrangeres ikke dersom emnet har ordinær eksamen ipåfølgende semester.


f) Studenter som pga. utvekslingsopphold i regi av Universitetet i Agder ikke harkunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få adgang til ny/utsatteksamen dersom slik eksamen arrangeres og forutsatt at eventuelle vilkår forå gå opp til eksamen er oppfylt.g) Eksamenskandidater som ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke kravpå å gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen.h) Eksamenskandidater som har fått eksamen eller prøve annullert pga. fuskeller forsøk på fusk, kan tidligst gå opp på nytt ved neste ordinære eksameneller prøve.i) For prøver som er vilkår for å gå opp til eksamen arrangeres, så langt det erpraktisk gjennomførlig, en ekstra prøve i tillegg til ordinær prøve. For adgangtil den ekstra prøven gjelder tilsvarende bestemmelse som ved ordinær prøve.j) Bestemmelsene i dette ledds bokstav d og i gjelder ikke for praksis.2) Ny og utsatt praksisa) Fakultetsstyret selv og styret for lærerutdanningene selv fastsetter i utfyllenderegler tidspunkt for ny og utsatt praksis og bestemmelser for når studentermed gyldig fravær i praksis må ta hele praksisperioden om igjen og når dekan fullføre en påbegynt praksisperiode.b) De utfyllende reglene for praksis skal gjelde både i de tilfeller der beståttpraksis er et vilkår for å gå opp til eksamen og der praksis utgjør hele ellerdeler av eksamen.3) Ekstraordinær eksamena) Det arrangeres inntil to ekstraordinære eksamener når et emne opphører.Siste ekstraordinære eksamen arrangeres innen ett år etter siste ordinæreeksamen. Eksamenskandidater som tidligere har vært oppmeldt til eksamen iemnet og oppfyller eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til sistvedtatte emnebeskrivelse, har adgang til ekstraordinær eksamen.b) Det arrangeres ikke ny eller utsatt eksamen etter ekstraordinær eksamen.4) Øvrige eksamenerUniversitetet kan i andre særlige tilfelle vedta at det skal arrangeresytterligere eksamener enn det som følger av § 25 og § 26. Avgjørelsen tas isamarbeid med berørte fakulteter. For adgang til slik eksamen gjelder tilsvarendebestemmelse som ved ordinær eksamen.5) Pensum. VurderingsformEksamen etter denne paragrafen skal gjennomføres med samme pensumsom ved siste ordinære eksamen. Så langt det er praktisk mulig, gjennomføreseksamen også med samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. Isærlige tilfeller kan fakultetsstyret vedta alternativ vurderingsform for ny, utsatt ogekstraordinær eksamen.0 Tilføyd ved forskrift 14 sep 2005 nr. 1089, endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764, 24 juni 2009 nr. 948(fom studieåret 2009-2010).§ 26a. Gjentak av masteroppgave og andre oppgaver


1) En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersommasteroppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert enny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligerehar fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.2) Med mindre annet framgår av fag- eller studieplanen, kan en student levereforbedret versjon av bacheloroppgaver, hovedprosjekt og andre større oppgaverpå 10 studiepoeng eller mer med individuelt utformet problemstilling, til sensur éngang.3) Det er anledning til å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver påmindre enn 10 studiepoeng dersom det ikke er mulig å endre problemstilling foroppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. Fakultetsstyret/styret forlærerutdanningene avgjør om det er anledning til å levere forbedret versjon.4) For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledningtil å levere forbedret versjon.0 Tilføyd ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), endret ved forskrift 18 juni 2008 nr. 764.§ 27. Gjennomføring av skriftlig skoleeksamen1) Eksamenskandidatene skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter føreksamen tar til. Eksamenskandidater som kommer for sent, kan få adgang tileksamen de første 60 minutter etter at eksamen har begynt.2) Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 60 minutter etter ateksamen har begynt.3) Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldiglegitimasjon med bilde og signere kandidatliste.4) I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisning fra inspektørene.5) Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgaven er delt ut. Det erikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut.6) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene ellermed andre personer under eksamen. Dersom kandidatene har spørsmål, skjerhenvendelse til en av eksamensinspektørene.7) Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter ateksamenstiden er ute har kandidatene ikke adgang til å skrive påbesvarelsene. Det gis inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler.8) Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.9) Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene forlateeksamenslokalet. Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet leverttilbake til kandidaten.10) Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig undereksamen.§ 28. Gjennomføring av muntlig eksamen1) Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid føreksamen.2) Eksamenskandidatene kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt temapå forhånd. Forberedelse kan skje med eller uten hjelpemidler.3) Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 min.


4) Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alleeksamenskandidatene i gruppa eksamineres i et omfang som gir tilstrekkeliggrunnlag for karakterfastsetting.5) Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes avfakultetsstyret.6) Sensorene i fellesskap er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av muntligeksamen i henhold til bestemmelser i denne forskriften, emnebeskrivelsen ogeventuelle retningslinjer fastsatt av fakultetsstyret.7) Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, jf. § 16sjette ledd, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eller utøvendedel er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Fakultetsstyret kan gjøre unntakfra dette kravet for masteroppgaver. Likevel skal sensuren for den skriftlige delenav masteroppgaven offentliggjøres minst 3 timer før justerende muntlig eksamengjennomføres.8) Hvis en eksamenskandidat trekker seg under muntlig eksamen, påføres dettesensurlista.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 29. Gjennomføring av gruppeeksamenVed gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Denenkelte kandidats selvstendige innsats i fellesarbeid om bachelor- ogmasteroppgave, skal identifiseres og dokumenteres. Dersom det oppstår tvil omhvorvidt en eksamenskandidat bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for etfelles produkt der det gis samme karakter til hele gruppa, skal det innhentes skriftlig,individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer. Universitetet kan i samråd medfakultetet fatte vedtak om at eksamenskandidaten skal anses å ha trukket seg undereksamen.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071.§ 30. Utfyllende regler. InstrukserStyret fastsetter instruks for inspektører, faglærere og sensorer, og kan innenforrammen av denne forskriften fastsette utfyllende regler som gjelder alle eksamenerog prøver ved Universitetet i Agder.0 Endret ved forskrift 13 sep 2007 nr. 1071.§ 31. Fusk eller forsøk på fusk1) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av Lov om universiteter oghøyskoler § 4-7 og § 4-8.2) Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp eksamen (jf. §1 f), regnes bl.a.:- å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen- å presentere andres arbeid som sitt eget- å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider utentilstrekkelige kildehenvisninger- å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider utentilstrekkelige kildehenvisninger- å ikke ha bidratt til et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppa


- å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignendesom er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fåttgodkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andreobligatoriske aktiviteter- ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper- å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelteeksamen.3) En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksameneller prøve er påbegynt. Eksamen eller prøve anses normalt å være påbegynt nåroppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent. Ved mappeeksameneller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpigbesvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert forveiledning.4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen ellerintern prøving, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil blirapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøven.5) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gittsamme karakter for hele gruppa, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem.Fastsatt karakter blir gjeldende for studenter som ikke har fusket eller forsøkt åfuske.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 32. Annullering. Bortvisning. UtestengingUttalelse om utestenging og vedtak om annullering, bortvisning og utestengingetter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 – § 4-10, fattes av universitetetsklagenemnd.0 Endret ved forskrift 13 sep 2007 nr. 1071.§ 33. Særordninger1) Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særordning iforbindelse med eksamen, må søke om særordning innen fastsatte frister.Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige(f.eks. psykolog, logoped). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet forsærordninger i eksamenssituasjonen.2) Det kan dispenseres fra fristen når behovet for særordning har oppstått etterfristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kanogså innvilges i andre særlige tilfelle.3) Søknad om særordning skal fremmes for og behandles av universitetet for hverordinære eksamensperiode. For kandidater med kroniske lidelser, kanuniversitetet gjøre unntak fra kravet om å fremme søknad hvert semester. Attestsom dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad med mindre behovet forsærordning er permanent.4) Ved vurdering av eksamensbesvarelsen skal anonymitetsprinsippet gjelde sålangt som mulig.5) Følgende særordninger kan innvilges:a) Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt en time, ved skriftlig skoleeksamen. Isærlige tilfelle kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden.


) Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilgesutsatt innleveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker somuniversitetet godkjenner. Utsatt innleveringsfrist kan også innvilges etter ateksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppståttetter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etterat innleveringsfristen er gått ut.c) I samråd med det fakultet som har ansvar for emnet, kan eksamenskandidatermed lese- og skrivevansker gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker.d) Eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, gisutvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student veduniversitetet eller har bekreftet utdanningsplan. Dette gjelder ogsåeksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater mednorsk 3-årig videregående skole og eksamenskandidater med norskstatsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål.e) Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker.f) Ved skriftlig skoleeksamen kan studenter med lese- og skrivevansker ogandre med dokumenterte behov, gis anledning til å benytte PC.g) Alternative vurderingsformer kan benyttes for eksamenskandidater som pga.kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform.Avgjørelsen treffes i samråd med det fakultet som har faglig ansvar for emnet.h) I de tilfeller hvor muntlig eksamen er besluttet som alternativ til skriftligeksamen, skal den muntlige eksamenen dokumenteres med tanke på atstudenten skal kunne klage på sensurvedtaket.i) I særlige tilfelle kan andre ordninger enn de som er nevnt i denne paragraf,innvilges så langt det er praktisk gjennomførlig og faglig forsvarlig.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 34. Eksamen på annet språk enn norskI fag/emner med undervisning på annet språk enn norsk, kan fakultetsstyretbestemme at eksamen skal gjennomføres på det språk som er benyttet iundervisningen. Fakultetsstyret kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknadkan besvare eksamen på annet språk enn norsk dersom fag- eller studieplanen giranledning til dette.0 Endret ved forskrift 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 35. Ikke offentlige eksamener1) Universitetet kan etter søknad fra en student bestemme at muntlig eksamen forvedkommende student ikke skal være offentlig når tungtveiende grunner taler fordet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9.2) Kliniske eksamener og klientrettet praksis i helse- og sosialutdanninger er ikkeoffentlige.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071.Kap. 7. Sensur. Karakterutskrift og vitnemål. Klage. Fritak§ 36. (Opphevet ved forskrift 20 juni 2007 nr. 944 fom studieåret 2007-2008.)§ 37. Sensur.


.1) Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurderingav studentarbeider minst hvert 3. år. Det skal normalt benyttes ekstern sensor i etomfang på minst 20 studiepoeng pr. studieår. Ekstern sensor skal medvirke vedbedømmelse av alle studentarbeider ved alle deleksamener som inngår i emnet.Fakultetsstyret fastsetter plan for bruk av ekstern sensor.2) Det skal benyttes ekstern sensor ved sensur av masteroppgaver og vedklagesensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9.3) Ved sensur av opplæringsdelen av ph.d.-program skal det normalt benyttesekstern sensor.4) Det skal benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer tilbedømmelse av eksamenskandidatenes prestasjoner i følgende omfang:- ved justerende muntlig eksamen,- ved muntlig eksamen eller annen eksamen der vurderingen ikke lar segetterprøve, og der resultatet teller minst 40 % av samlet karakter i emnet.5) Bestemmelsene i 1. ledd gjelder ikke ved vurdering av praksisopplæring . Slikvurdering skal skje i et samarbeid mellom øvingslærer/kontaktsykepleier/veilederog faglærer..6) Det skal i alle emner benyttes enten intern og ekstern sensor eller to internesensorer til utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuelle skriftligeretningslinjer for bedømmelsen. Det skal foreligge skriftlige retningslinjer forbedømmelse av masteroppgaver.7) Oppnevnte veiledere for masteroppgaver kan ikke være sensor for de kandidaterhun eller han veileder, men kan innkalles for å gjøre rede for veiledningen ogarbeidet med masteroppgaven.8) Fakultetsstyret fastsetter hvor mange besvarelser samme faglærer kan sensurerepr. semester.)91) Fakultetstyret oppnevner interne og eventuelle eksterne sensorer. Sensorer kanoppnevnes for en periode på inntil 3 år. Oppnevning skal gjelde både ordinærog påfølgende ny/utsatt eksamen. En intern eller ekstern sensor skal normaltikke sensurere sammenhengende samme emne ved universitetet i mer enn 6år.102) Sensor må ha følgende kvalifikasjoner:a) Bachelornivå (minst en av):- være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå veduniversitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måteha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå- ha erfaring som sensor i vedkommende fag ved universitet/høgskole- gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.b) Masterprogram og videreutdanning som bygger på bachelorgrad ellertilsvarende:


være ansatt på lektor-/amanuensisnivå eller høgre nivå veduniversitet/høgskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte hadokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå.c) Doktorgradsprogram:faglig kompetanse på minst 1. amanuensisnivå.113) Ekstern sensor kan ikke være student eller ansatt ved Universitetet i Agdereller ha ansvar for undervisningen i et emne ved universitetet.12) Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av et innlevert arbeid, skaldet oppnevnes en tredje intern eller ekstern sensor, som fastsetter karakteren.13) Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjørdet nødvendig å bruke mer tid – jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9.Sensurfrist ved klagesensur er 18 virkedager etter klagefristens utløp.Sensurfrist for masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider tilsvarende15 studiepoeng eller mer, er 6 uker fra innlevering.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764.§ 38. Klage på sensur1) Sensur kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter oghøyskoler § 5-3.2) Ved flere deleksamener, fremsettes klage etter hver deleksamen.3) Ved klage på sensur av gruppebesvarelse der sensurvedtaket er annullert for etteller flere gruppemedlemmer pga. fusk eller forsøk på fusk, skal klagesensoreneinformeres om grunnlaget for annulleringen.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 39. Klage på gruppeeksamenStudenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuellendring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som harunderskrevet skriftlig klage.§ 40. Vitnemål. Karakterutskrift1) Universitetet utsteder vitnemål for fullført grad eller yrkesutdanning, med debegrensninger som framgår av § 8. For øvrige studier utstedes karakterutskrift.Utstedelse av vitnemål forutsetter at minst 60 av studiepoengene som skal inngåi beregningsgrunnlaget, er avlagt ved Universitetet i Agder, jf. forskrift omgodskriving av høyere utdanning § 2. Styret kan gjøre unntak fra dette kravet forfellesgrader. Vitnemål utstedes normalt på norsk. Universitetet avgjør om det forstudier som tilbys på engelsk, skal utstedes vitnemål på norsk eller engelsk.2) Det kan bare gis hovedkarakter for studieprogram (jf. § 1 n). Dersom det gishovedkarakter, skal dette framgå av studie- eller fagplanen. Det regnes ikke uthovedkarakter når det i utregningsgrunnlaget inngår eksamener med ulikekarakterskalaer eller dersom mer enn 10% av studiepoengene er vurdert medbestått/ikke bestått.3) Det kan utstedes karakterutskrift som bare omfatter emner innen ett studium ellerder emner som inngår i grunnlag for tildelt vitnemål ikke tas med. Ut over dette erdet ikke anledning til å stryke emner studenten har avlagt eksamen i vedUniversitetet i Agder, fra karakterutskrifter.4) Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter,


delkarakterer påføres ikke.5) Tittel på bachelor- og masteroppgave påføres vitnemålet.6) Dersom en student som del av samme studium har emner med innhold som helteller delvis dekker hverandre, skal emnenes studiepoeng reduseres. Med mindreannet er angitt i studie- eller fagplanen, foretas reduksjon i studiepoeng på denmåten som karaktermessig gir gunstigst resultat for studenten.7) Universitetet tildeler autorisasjon for helsepersonell i den utstrekning dette erfastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.8) Det enkelte vitnemål utstedes bare en gang. Etter søknad kan universitetet vedtap av vitnemål utstede duplikat.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 13 sep 2007 nr. 1071, 18 juni 2008 nr. 764.§ 41. Fritak1) Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter lov om universiteter oghøyskoler § 3-5, første punktum, behandles av fakultetsstyret ved det fakultetsom har ansvar for emnet. Søknader om fritak for eksamen eller prøve ettersamme lovs § 3-5 andre punktum, behandles av fakultetsstyret ved det fakultetsom har ansvar for vedkommende studium. Søknader som gjelder innpassing avskolerelevant fag i grunnskolelærerutdanningen og fritak for praksis ilærerutdanningene , behandles av styret for lærerutdanningene.2) Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumenteretilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kanfakultetsstyret gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning av atstudenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetsstyret og somvurderes til bestått.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).§ 42. IkrafttredenKap. 8. Ikrafttreden. OvergangsordningerForskriften trer i kraft f.o.m. studieåret 2005-2006.Samtidig oppheves- Forskrift 8. mai 1996 nr. 814 om eksamen ved Høgskolen i Agder- Forskrift 26. mars 2003 nr. 589 om eksamen ved Høgskolen i Agder- Forskrift 19. juni 2002 nr. 1700 for graden bachelor ved Høgskolen i Agder- Forskrift 13. desember 1995 nr. 1179 om adgang til å gå opp til eksamen somprivatist m.v. ved Høgskolen i Agder.§ 43. OvergangsordningerKrav til bacheloroppgave i § 6 1. ledd bokstav a – c, gjelder fra og med opptak tilstudieåret 2012-2013. Krav til bacheloroppgave i § 6 1. ledd bokstav e, gjelder forvitnemål som utstedes fra og med våren 2015.§ 13 gjelder fra og med studieåret 2012-2013.§ 14 sjuende ledd gjelder fra og med studieåret 2008-2009.Endringer i § 17 gjøres gjeldende for alle studenter som høsten 2011 er innenfornormert studietid. Studenter som høsten 2011 har brukt opp normert studietid, gisstudierett i 2 år fra høsten 2011.


§ 22 første ledd gjelder fra og med studieåret 2007-2008.0 Endret ved forskrifter 20 juni 2007 nr. 944 (fom studieåret 2007-2008), 24 juni 2009 nr. 948 (fom studieåret 2009-2010).Databasen sist oppdatert 1. jan 2011


StudiesekretariatetArkivsak: 2011/1230Saksbeh: Anne Marie SundbergDato: 18.05.2011SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato11/38 Studieutvalget 06.06.2011Instrukser - høringsforslagEn arbeidsgruppe bestående av viserektor for utdanning Marit Aamodt Nielsen, viserektor forforskning Dag G. Aasland, forskningsdirektør Simone Heinz, underdirektør i StudiesekretariatetGreta Hilding og seniorrådgiver i Personal- og organisasjonsavdelingen Rita Hagehei, harutarbeidet forslag til instrukser for fakultetsstyret, dekan fakultet, instituttleder, styret forlærerutdanningene, dekan for lærerutdanning og studieleder.Instruksene er ment å skulle erstatte mandater vedtatt av styret 22.11.06. Bakgrunnen fornavneendringen fra mandat til instruks er at det gjøres tydelig at dette er et pålegg fra styret.Forslag til instrukser er sendt på intern høring.Forslag til instrukser legges herved fram for Studieutvalget til uttalelse.Forslag til vedtak:Studieutvalget slutter seg til forslag til instrukser for fakultetsstyret, dekan fakultet,instituttleder, styret for lærerutdanningene, dekan for lærerutdanning og studieleder vedUniversitetet i Agder med de merknader som framkom i møtet.Vedlegg1 Forslag til instruks for fakultetstyret2 Forslag til instruks for dekan på fakultet3 Forslag til instruks for instituttleder4 Forslag til instruks for LU styret5 Forslag til instruks dekan LU6 Forslag til instruks for studieleder


Instruks for fakultetsstyretVedtatt av styret xxxxxxxxxxxxx, med virkning fra xxxxxxxxErstatter Mandat for fakultetsstyret, vedtatt av styret 22.11.2006Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ. Fakultetsstyret har et overordnet ansvar for atfakultetets virksomhet holder høy kvalitet og drives i overensstemmelse med lov, forskrifterog annet regelverk samt strategi, mål og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet elleruniversitetsstyret.Alle beslutninger som treffes i fakultetsstyret, treffes etter delegasjon fra universitetsstyret ogpå dettes ansvar.1. Fakultetsstyret fatter vedtak i følgende saker:a. organisering av den vitenskapelige virksomheten ved fakultetet innenfor rammergitt av styret, herunder valg av eventuell prodekan og visedekan, delegasjon avinstituttleders myndighet til studie- og/eller forskningskoordinatorer ogfunksjonsbeskrivelse for fakultetets studie- og forskningskoordinatorerb. strategisk plan og årlige handlingsplaner for fakultetets virksomhetc. årlig rapportering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystemd. fakultetsvise kvalitetssikringsrutiner, i den grad dette er delegert frauniversitetsstyrete. endringer av fag- og studieplaner i samsvar med bestemmelsene i forskrift omstudier og eksamen ved Universitetet i Agderf. fordeling av fakultetets budsjettg. andre saker etter delegasjon fra universitetsstyret, rektor eller institusjonsutvalgene2. Fakultetsstyret skal uttale seg til universitetsstyret eller et institusjonsutvalg i følgendesaker:a. etablering og nedlegging av studier ved fakultetet, herunder ph.d.-programb. fag- og studieplaner i de tilfeller der planene skal endelig godkjennes av styret,jfr. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agderc. utfyllende regler for fakultetets ph.d.-programd. studieplasser for fakultetets studiere. utlysning og tilsetting i undervisnings- og forskningsstillinger ved fakultetetf. institusjonens budsjettforslagg. fordeling av stipendiatstillinger og andre ressurser til forskningh. andre saker der universitetsledelsen, universitetsstyret eller et institusjonsutvalgber om uttalelse3. Fakultetsstyret skal ha overordnet ansvar for utdannings- og forskningsledelse påfakultetet, herunder:a. føre tilsyn med kvaliteten i fakultetets studier og emnerb. føre tilsyn med utviklingen i kvalitet og omfang av FoU-virksomheten, herunderpublisering, formidling, ekstern FoU-finansiering og eksterne evalueringerc. påse at den samlede virksomheten ved fakultetet er tilpasset fakultets økonomiskerammerd. påse av kvalitetsarbeidet ved fakultetet gjennomføres i henhold til universitetetskvalitetssikringssystem og ha dialog med fakultetets representant i referansegruppafor kvalitetssikringssystemetForslag 5 2011


Instruks for dekan på fakultetVedtatt av styret xxxxxxxxx med virkning fra xxxxxxxxxxErstatter Mandat for dekan på fakultet, vedtatt av styret 22.11.06Universitetet i Agder har delt ledelse på fakultetsnivå. Instruks for dekan gir rammene fordekanens myndighet og ledelsesansvar. Fakultetsdirektøren har sin myndighet og oppgaverdelegert fra universitetsdirektøren. Dekan, fakultetsdirektør og instituttlederne utgjørfakultetets ledergruppe.Dekanen har følgende ansvar og oppgaver:1) Generell faglig ledelse:a. lede fakultetsstyret og på dettes vegne føre tilsyn med fakultetets virksomhetb. avgjøre saker som bør avklares før neste ordinære møte i fakultetsstyret og som ikke ansesviktige nok til å innkalle til ekstraordinært møtec. på vegne av fakultetsstyret ha overordnet ledelse av all vitenskapelig virksomhet påfakultetet, herunder bidra til god sammenheng mellom undervisning og forskningd. initiere planlegging og utvikling av fakultetets strategi og årlige handlingsplaner i samsvarmed universitetets strategiplane. lede fakultetets kontakt med nærings- og samfunnslivf. lede fakultetets internasjonale arbeid, herunder etablering av utvekslingsavtaler både foransatte og studenterg. være fakultetets talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennhetenh. stimulere til et godt arbeids- og læringsmiljø på fakulteteti. ha ansvar for at det gjennomføres medarbeidersamtaler med de tilsatte i undervisnings- ogforskningsstilling ved fakultetet, og selv gjennomføre medarbeidersamtaler medinstituttledernej. andre oppgaver som er delegert fra rektor eller fakultetsstyret2) Utdanningsledelsea. lede fakultetets kvalitetssikringsarbeid og påse at dette gjennomføres i tråd meduniversitetets kvalitetssikringssystem og at resultatene fra kvalitetsarbeidet følges oppb. være pådriver for aktiv ledelse av alle studier på fakultetet, og ha et særlig ansvar forledelse innen eventuelle instituttovergripende studier, herunder fakultetsvise ph.d.-programc. sørge for at felles problemstillinger som gjelder studiekvalitet tas opp på fakultetetd. initiere endringer i fakultetets studie- og emneportefølje i tråd med universitetets ogfakultetets strategie. stimulere til å ta i bruk nye undervisnings- og vurderingsformer og ny teknologif. Påse at universitetets og fakultetets strategi for internasjonalisering av utdanningenefølges oppg. bidra til at fakultetet tilbyr etter- og videreutdanning som er tilpasset regionens behov3) Forskningsledelsea. være pådriver for forskning av høy kvalitet og for publisering av forskningsresultaterForslag 5. mai 2011


. bidra til utvikling av større FoU-prosjekter på fakultetetc. lede fakultets arbeid med kvalitetssikring av forskningen og påse at dette gjennomføres ihenhold til fastsatte rutiner og at resultater fra kvalitetsarbeidet følges oppd. være pådriver for søknader om ekstern finansiering av forskningsprosjektere. være pådriver for etablering og vedlikehold av faglige nettverk, regionalt, nasjonalt oginternasjonaltf. stimulere til at forskningsresultater formidles og at fakultetets forskere deltar isamfunnsdebatteng. sørge for at forskningsetiske problemstillinger blir tatt opp på fakulteteth. være pådriver for at forskningsresultater kan anvendes i samfunnet forøvrigDekan, og i dennes sted prodekan, har rett til å delta med talerett i alle styrer, råd og utvalgved fakultetet.Forslag 5. mai 2011


Instruks for styret for lærerutdanningene ved Universitetet i AgderFastsatt av styret for Universitetet i Agder xxxxxxxxx, med virkning fra xxxxxxxxLærerutdanningene ved Universitetet i Agder er matriseorganisert. Det innebærer at fakultetene harfaglig ansvar for emnene som inngår i utdanningene, og at undervisnings- og forskningspersonalet erknyttet til fakultetene. Styret for lærerutdanningene ved Universitetet i Agder, heretter kalt LU-styret,har et overordnet ansvar for at universitetets lærerutdanninger holder høy kvalitet og drives ioverensstemmelse med lov, forskrifter, rammeplaner og annet regelverk samt mål, strategi og rammersom er fastsatt av overordnet myndighet eller universitetsstyret.Alle beslutninger som treffes i LU-styret, treffes etter delegasjon fra universitetsstyret og på dettesansvar.1. LU-styret fatter vedtak i følgende saker:a. strategisk plan og årlige handlingsplaner for universitetets lærerutdanningerb. årlig rapportering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystemc. kvalitetssikringsrutiner for lærerutdanningene, i den grad dette er delegert frauniversitetsstyretd. endringer i studiebeskrivelsen (eksklusiv emnebeskrivelser) for eksisterendelærerutdanninger og fastsetting av valgtilbud i lærerutdanningenee. instruks for fakultetenes ressursbruk i lærerutdanningene, herunder undervisningstimetallog ressurser til praksisoppfølgingf. instruks for, og sammensetning av, Forum for lærerutdanningg. valg av eventuell prodekan for lærerutdanningeneh. andre saker etter delegasjon fra styret, rektor eller institusjonsutvalgeneVedtak i saker som har betydning for fakultetenes ressursbruk kan bringes inn for universitetets styredersom minst ett medlem av LU-styret krever dette.2. LU-styret skal uttale seg til universitetsstyret eller et institusjonsutvalg i følgende saker:a. etablering av nye lærerutdanningerb. studiebeskrivelse (eksklusiv emnebeskrivelser) for nye lærerutdanningerc. studieplasser i lærerutdanningened. institusjonens budsjettforslage. fordeling av stipendiatstillinger og andre ressurser til forskning, i samme utstrekningsom fakultetene blir bedt om å uttale segf. andre saker der universitetsledelsen, universitetsstyret eller et institusjonsutvalg ber omuttalelse3. LU-styret skal ogsåa. ha overordnet ansvar for utdanningsledelse og medansvar for forskningsledelse innenuniversitets lærerutdanningerb. føre tilsyn med kvaliteten i lærerutdanningenec. påse at kvalitetsarbeidet i lærerutdanningene gjennomføres i henhold til universitetetskvalitetssikringssystem og ha dialog med avdelingens representant i referansegruppa forkvalitetssikringssystemetForslag til 5. mai 2011


d. være et koordinerende organ for universitetets lærerutdanninger og ta opp fellesproblemstillinger på tvers av fakultetene, herunder generelle spørsmål om kompetansekravved utlysning av nye stillingere. ta opp saker som gjelder internasjonalisering av lærerutdanningenef. holde seg orientert om arbeidet i nasjonale fora for lærerutdanningg. holde seg orientert om arbeidet i nasjonale fora for studentene i saker av betydning forlærerutdanningeneh. holde seg orientert om og bidra til samarbeid med skoleverket i regionen ogutdanningsinstitusjoner i regionen og nasjonalti. påse at nasjonale evalueringer av lærerutdanningene blir fulgt oppj. ta opp saker som gjelder FoU og formidling i lærerutdanningene4. DelegasjonLU-styret kan delegere sin myndighet til styrets leder med mindre annet følger av denneinstruksen, forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder eller annet regelverkeller vedtak fastsatt av overordnet organ. Styrets leder kan delegere myndigheten videre tildekan for lærerutdanningene med mindre dette strider mot LU-styrets vedtak. Det er ikkeadgang til videre delegasjon.Delegasjon av myndighet skal skje ved vedtak i LU-styret.Følgende punkter kan ikke delegeres: 1a, b, c, d, e og f, 2a og b5. Sammensetning og funksjonstidLU-styret består avViserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø (leder). Rektor er viserektorsvaramedlem.Dekan for lærerutdanning (nestleder). Rektor oppnevner etter forslag fra dekanen enav studielederne som varamedlem.En representant med varamedlem for ledergruppa (dekan, pro-/visedekan,instituttledere) fra hvert av fakultetene, oppnevnt av rektor etter forslag fra fakulteteneTo eksterne representanter med varamedlemmer, oppnevnt av rektor etter forslag fradekan for lærerutdanningEn administrativt tilsatt ved Avdeling for lærerutdanning med varamedlem, oppnevntav rektor etter forslag fra avdelingenTo studentrepresentanter med varamedlemmer, oppnevnt av rektor etter forslag fraStudentorganisasjonen.Studentene oppnevnes for ett år, øvrige medlemmer for fire år. Funksjonsperioden følgeruniversitetsstyrets funksjonsperiode.6. Andre bestemmelserAdministrativ leder ved Avdeling for lærerutdanning er sekretær for LU-styret.Avdelingsstyrets møter skal følge Instruks om forretningsorden for kollegiale organer vedUniversitetet i Agder.LU-styrets leder har anledning til å møte med talerett i alle råd og utvalg ved Avdeling forlærerutdanning.Forslag til 5. mai 2011


Instruks for dekan for lærerutdanningVedtatt av styret xxxxxxxxxxxxx med virkning fra xxxxxxxxxLærerutdanningene ved Universitetet i Agder er matriseorganisert. Det innebærer atfakultetene har faglig ansvar for emnene som inngår i utdanningene, og at undervisnings- ogforskningspersonalet er knyttet til fakultetene. Styret for lærerutdanningene ved Universiteteti Agder, heretter kalt LU-styret, har et overordnet ansvar for at universitetets lærerutdanningerholder høy kvalitet og drives i overensstemmelse med lov, forskrifter, rammeplaner og annetregelverk samt mål og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet elleruniversitetsstyret.Dekan for lærerutdanning er enhetlig leder for Avdeling for lærerutdanning. Avdelingenbestår ellers av tilsatte studieledere og tilsatte med ansvar for administrative støttefunksjoner.Dekan, studieledere og administrativ leder utgjør avdelingens ledergruppe.Dekanen har, delegert fra universitetsdirektøren, samme myndighet som fakultetsdirektørene.For øvrig har dekanen sin myndighet delegert fra universitetsstyret. I forhold som gjelderegen arbeidssituasjon, forholder dekanen seg til rektoratet eller universitetsdirektøren,avhengig av om saken er av vitenskapelig eller administrativ art.Dekan for lærerutdanning har følgende ansvar og oppgaver:1. Generell faglig ledelsea. ansvar for at avdelingen administreres i samsvar med gjeldende regelverk samtmål og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet, universitetsstyret eller LUstyretb. initiere planlegging og utvikling av strategisk plan og årlige handlingsplanerfor universitetets lærerutdanninger.c. lede avdelingens kontakt med nærings- og samfunnsliv, herunder kontakt medskoleeiere, skoleverket, barnehagesektoren og andre aktuelle samarbeidspartnere.d. lede avdelingens arbeid med internasjonalisering, herunder etablering ogkvalitetssikring av utvekslingsavtaler for studenter.e. være lærerutdanningenes talsperson overfor offentlige myndigheter ogallmennheten.f. stimulere til et godt arbeids- og læringsmiljø på avdelingen og forlærerstudenteneg. gjennomføre medarbeidersamtaler med studielederne i lærerutdanningene ogadministrativ leder ved Avdeling for lærerutdanningh. iverksette vedtak i LU-styret og følge opp anbefalinger fra Forum forlærerutdanningi. andre oppgaver etter delegasjon fra leder for LU-styret2. Utdanningsledelsea. lede avdelingens kvalitetssikringsarbeid og påse at dette gjennomføres i trådmed universitetets kvalitetssikringssystem og at resultatene fra kvalitetsarbeidet følgesoppForslag til møte 7. april


. være pådriver for aktiv ledelse av alle lærerutdanningenec. bidra til at felles problemstillinger som gjelder studiekvalitet ilærerutdanningene tas oppc. i samarbeid med fakultetene stimulere til at nye undervisnings- ogvurderingsformer og ny teknologi tas i bruk innen lærerutdanningened. samarbeide med Pedagogisk utviklingssenter om kompetansehevingstilbud fortilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger som underviser i lærerutdanningenee. samarbeide med fakultetene om prinsipper for gjennomføringen avundervisning og praksisoppfølgingf. inngå avtaler om praksis i lærerutdanningene og eventuelle andre avtaler påvegne av lærerutdanningene i nært samarbeid med aktuelle fagmiljøer veduniversitetetg. påse at det legges til rette for internasjonalisering av lærerutdanningene i trådmed universitetets strategiske plan og øvrige vedtak i universitetsstyreth. samarbeide med fakultetene om valgtilbud i lærerutdanningenei. vurdere behov for og eventuelt initiere endringer innen universitetets porteføljeav lærerutdanningerj. bidra til at universitetet tilbyr etter- og videreutdanning innen lærerutdanningsom er tilpasset regionens behovk. Samarbeide med fakultetene med sikte på å sikre den kompetanse som ernødvendig for å dekke lærerutdanningenes behov3. Forskningsledelsea. ha et særlig ansvar for å initiere praksisrettet og annen relevant FoU ilærerutdanningeneb. bidra til at forskningsresultater som er relevante for lærerutdanning, formidlesI saker der LU-styret har delegert sin myndighet til styrets leder, kan denne delegere sinmyndighet videre til dekanen i henhold til bestemmelsene i instruks for styret forlærerutdanningene ved Universitetet i Agder.Dekanen, og i dennes sted eventuell prodekan, har rett til å møte med talerett i alle råd ogutvalg ved avdelingen.Forslag 5. mai 2011


Instruks for studieledere ved Avdeling for lærerutdanningVedtatt i styret xxxxxxxxxxx, med virkning fra xxxxxxxxxxxStudielederne utgjør sammen med dekan og administrativ leder avdelingens ledergruppe.Studielederne rapporterer til, og har medarbeidersamtale med dekanen.Studielederens ansvar og oppgaver:1. Generell faglig ledelse:a) ha kontakt med skoler og/eller barnehagerb) gi innspill til strategisk plan og årlige handlingsplaner for lærerutdanningenec) bidra til å utvikle avdelingens faglige nettverk, nasjonalt og internasjonaltd) Andre oppgaver delegert fra dekan for lærerutdanning2. Utdanningsledelse:a) lede lærerutdanningene i tråd med rammeplaner og nasjonale retningslinjer, herunderpåse at helheten i utdanningene ivaretasb) Føre tilsyn med kvaliteten i utdanningenec) I samarbeid med fakultetene ha ansvar for at kvalitetsarbeidet gjennomføres i samsvarmed universitetets kvalitetssikringssystem, og bidra til at resultatene av kvalitetsarbeidetfølges oppd) bidra til at felles problemstillinger som gjelder studiekvalitet tas opp ilærerutdanningenee) i samarbeid med fakultetene stimulere til at nye undervisnings- og vurderingsformer ogny teknologi tas i bruk i lærerutdanningenef) påse at det legges til rette for internasjonalisering av lærerutdanningene i tråd meduniversitetets og LU-styrets strategig) sammen med dekan for lærerutdanning samarbeide med fakultetene om valgtilbud ilærerutdanningeneh) lede eventuelle øvingslærermøter, trinnmøter o.l. og for øvrig ha nært samarbeid medfagmiljøene på fakultetenei) ha dialog med studenttillitsvalgtej) lede studierådk) i samarbeid med dekanen vurdere og evt. foreslå kompetanseheving og/ellernytilsetning ved fakultetene for å sikre yrkesrelevansen i utdanningene3. Forskningsledelsea) Initiere praksisrettet og annen relevant FoU i lærerutdanningene i samarbeid meddekanen


StudiesekretariatetArkivsak: 2010/1901Saksbeh: Anne Marie SundbergDato: 25.05.2011SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato11/40 Studieutvalget 06.06.2011Innstilling fra bachelorutvalgetI møte i Studieutvalget 3. september 2010 ble det fattet vedtak om å nedsette et utvalg for åutrede felles problemstillinger vedrørende struktur og innhold i bachelorprogrammene ved UiA.Følgende ble oppnevnt som medlemmer i utvalget:- viserektor Marit Aamodt Nielsen- dekan Gunnar Horn- instituttleder Jon Besse Fjeld- professor Olav Nygaard- seniorrådgiver Reidun Hillesund Nilsen- student Ole Thomas Grimsli- student Øyvind BerdalBachelorutvalget fikk i mandat å utrede- eventuell felles struktur for bachelorprogrammene ved UiA- ex.phil. og ex.fac. sin plassering og funksjon i bachelorprogrammene- bacheloroppgavens plassering- forholdet mellom bachelorprogrammene og selvvalgt bachelor- eventuelle andre felles problemstillinger vedrørende struktur og /eller innhold iprogrammeneBachelorutvalget har nå avgitt sin innstilling.Utvalget fremmer følgende konkrete forslag til endringer i forhold til gjeldende bestemmelser:- Det innføres obligatorisk bacheloroppgave som normalt skal inngå som en del avfordypningsenheten/2-årig integrert studium. Bacheloroppgaven skal bidra til både å bedreyrkesrelevansen i bachelorprogrammene og forberede til videre studier på masternivå.- Det opprettes et ”Ex.UiA” som skal erstatte dagens ex.fac.-varianter.- Det presiseres minimum og maksimum omfang på fordypningsenheten (80-90 studiepoeng).- Kravene til fordypningsenhet i bachelorprogrammet skal tilsvare opptakskravet til aktuellemasterstudier innenfor samme fagområde.- Det presiseres minimum og maksimum omfang på breddeenheten, samt krav til mulige ulikesammensetninger av denne.


- Det stilles noe strengere krav for tildeling av selvvalgt bachelorgrad, herunder at sammekrav til fordypningsenhet skal gjelde for både bachelorprogrammer og for selvvalgtbachelorgrad.Sekretariatets merknaderVanlig prosedyre når et utvalg har lagt fram sin innstilling, er at innstillingen sendes på høring iorganisasjonen. Forslagene som fremmes av bachelorutvalget er imidlertid i hovedsak inkluderti forslag til endringer i forskrift om studier og eksamen som har vært på høring og som leggesfram for Studieutvalget i dette møtet. Dette gjelder forslaget om obligatorisk bacheloroppgaveog fastsetting av minimum og maksimum omfang av fordypningsenhet og breddeenhet. Denne”samkjøringen” har vært mulig fordi bachelorutvalget diskuterte struktur og mer overgripendeproblemstillinger i sine tidlige møter, der også underdirektør Greta Hilding deltok.Bachelorutvalgets foreløpige forslag ble så tatt inn i arbeidet med revisjon av forskriften og lagtfram i den interne høringen.Sekretariatet stiller seg på denne bakgrunn tvilende til om man bør organisere en egen høring påbachelorutvalgets innstilling ettersom fakultetene og andre enheter allerede har hatt mulighetentil å uttale seg til forskriftsendringene. Sekretariatet anser slik høring som en unødvendigbelastning på allerede pressede tilsatte i organisasjonen. Sekretariatet vil imidlertid anbefale atStudieutvalget diskuterer bachelorutvalgets forslag og slutter seg til forslagene som fremmes, ogat innstillingen deretter oversendes fakultetene med oppfordring om å legge denne til grunn forvidere arbeid med utvikling av bachelorprogrammene. Parallelt må det vises til de endringersom gjøres i forskrift om studier og eksamen ved UiA.Forslag til vedtak:1. Studieutvalget takker bachelorutvalget for arbeidet.2. Studieutvalget slutter seg til de forslagene som bachelorutvalget fremmer.3. Bachelorutvalgets innstilling sendes til fakultetene med oppfordring om å legge innstillingentil grunn for videre arbeid med utvikling av bachelorprogrammene. Studieutvalget viserogså til endringer i forskrift om studier og eksamen.Vedlegg1 Bachelorutvalgets innstilling 24.05.112 Oversikt over bachelorprogrammer ved UiA


Innstillingfrabachelorutvalget24. mai 2011Endelig versjon 24.05.11 1


InnholdsfortegnelseI Innledning 3II Historikk og problematikk 4Utfordringer i dagOverordnede målsettinger for bachelorprogrammeneIII Examen Philosophicum og Examen Facultatum 5Krav om ex.phil. og ex.fac. ved UiAPlassering av ex.phil. og ex.fac. i bachelorgradenIV Krav om bacheloroppgave 7V Felles struktur for bachelorprogrammene ved UiA 8VI Forslag til mulige modeller for oppbygging av bachelorprogrammer 12Programmer med fordypningsenhetProgrammer med 2-årig integrert studiumVedlegg: Oversikt over bachelorprogrammer ved UiAEndelig versjon 24.05.11 2


IInnledningI møte i Studieutvalget 3. september 2010 ble det fattet vedtak om å nedsette et utvalg for åutrede felles problemstillinger vedrørende struktur og innhold i bachelorprogrammene.Følgende ble oppnevnt som medlemmer i utvalget:- viserektor Marit Aamodt Nielsen- dekan Gunnar Horn- instituttleder Jon Besse Fjeld- professor Olav Nygaard- seniorrådgiver Reidun Hillesund Nilsen- student Ole Thomas Grimsli- student Øyvind BerdalUtvalget har hatt fem møter. Underdirektør Greta Hilding deltok i de to første møtene.Seniorrådgiver Anne Marie Sundberg har vært sekretær for utvalget.Bachelorutvalget fikk i mandat å utrede- eventuell felles struktur for bachelorprogrammene ved UiA- ex.phil. og ex.fac. sin plassering og funksjon i bachelorprogrammene- bacheloroppgavens plassering- forholdet mellom bachelorprogrammene og selvvalgt bachelor- eventuelle andre felles problemstillinger vedrørende struktur og/eller innhold iprogrammeneBachelorutvalget fremmer følgende konkrete forslag til endringer i forhold til gjeldendebestemmelser:- Det innføres obligatorisk bacheloroppgave som normalt skal inngå som en del avfordypningsenheten/2-årig integrert studium. Bacheloroppgaven skal bidra til både åbedre yrkesrelevansen i bachelorprogrammene og forberede til videre studier påmasternivå.- Det opprettes et ”Ex.UiA” som skal erstatte dagens ex.fac.-varianter.- Det presiseres minimum og maksimum omfang på fordypningsenheten (80-90studiepoeng).- Kravene til fordypningsenhet i bachelorprogrammet skal tilsvare opptakskravet til aktuellemasterstudier innenfor samme fagområde.- Det presiseres minimum og maksimum omfang på breddeenheten, samt krav til muligeulike sammensetninger av denne.- Det stilles noe strengere krav for tildeling av selvvalgt bachelorgrad, herunder at sammekrav til fordypningsenhet skal gjelder for både bachelorprogrammer og for selvvalgtbachelorgrad.Endelig versjon 24.05.11 3


IIHistorikk og problematikkDen 3-årige bachelorgraden slik den framstår i utdanningssystemet i dag, dekker et bredtspekter av heterogene utdanninger. Kvalitetsreformen i 2003 medførte blant annet følgende:- Embetseksamen av lavere grad (cand. mag. 3 ½ - 4 år) ble avskaffet og en tofagsordningtvang seg fram. Særlig påtakelig var forkortingen av utdanningsløpet innenfor filologiskeog samfunnsvitenskapelige fag.- Bachelorgraden ble innført for en rekke studier som tidligere hadde vært såkaltekandidatutdanninger ved høyskolene. Dette gjaldt de 3-årige høgskolekandidatutdanningene.Man fortsatte å tilby 2-årig høgskolekandidatutdanning – noen medmulighet for påbygging til bachelor.- Studenter ved de kortere profesjonsutdanningene av 3 års varighet, som først og fremstbefant seg ved høyskolene, for eksempel ingeniørutdanning, sosionomutdanning,sykepleierutdanning og førskolelærerutdanning, fikk også rett til en bachelorgrad. Rett tildenne gradsbetegnelsen har også de av dagens allmennlærerstudenter/grunnskolelærerstudenter som hopper av etter tre år, selv om lærerutdanningen er fireårigog fullført utdanning normalt ikke kombineres med tildeling av noe egetbachelorvitnemål.På det ene ytterpunktet av skalaen står dermed studier der det er yrkesbetegnelsen som er detviktigste: sykepleier, lærer, ingeniør, vernepleier, sosionom, bioingeniør etc. Disseutdanningene er i stor grad styrt av nasjonale rammeplaner, og er integrerte studier i denforstand at hver komponent har sin (forholdsvis) faste plass i helheten, noe som gir godmulighet for sammenheng og progresjon gjennom hele bachelorløpet.På det andre ytterpunktet, der graden så å si er det viktigste framfor yrkesprofilen, står debachelorgradene som har sitt utgangspunkt i de tradisjonelle universitetsfagene. Det er herman i dag ser de største utfordringene med hensyn til struktur, innhold, mål, progresjon iprogrammet som helhet og ikke minst yrkesrelevans. Disse bachelorstudiene har gjerne et merallmenndannende perspektiv, og innhold, struktur og yrkesretting kan variere sterkt bådemellom studier ved en og samme institusjon, slik man ser ved Universitetet i Agder, men ogsåinstitusjonene imellom.Utfordringer i dagUniversitetet i Agder har i dag ca 40 bachelorprogram når program av alle typer regnes med.Bachelorutvalget har valgt ikke å drøfte antall program i denne omgang, men vil overlatedette til den bebudede porteføljegjennomgangen i 2012. Da vil det også være relevant å drøftenavnevalg og yrkesrelevans for program uten klar profilering eller motstykke ved andreinstitusjoner. I St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja, heter det at bachelorgraden ”måvære en selvstendig grad som både gir et godt grunnlag for videre studier samtidig som denmå kvalifisere til en jobb.”Kvalitetsreformen la opp til at også de frie løpene skulle ha sterkere indre sammenheng ogklarere yrkesrelevans og profilering enn før. Erfaringene fra årene som har gått, viser atstudentene likevel ønsker et fritt fagvalg, mindre programstyring og samsvar mellombenevnelse på fordypningsfag og grad. Blant annet av den grunn går nå Universitetet i Bergentilbake til ”disiplinbachelorer” der fordypningsfaget gir navn til hele studiet, for eksempelbachelorprogram i engelsk framfor bachelorprogram i amerikastudier.Endelig versjon 24.05.11 4


På den annen side møter man studenter som finner det problematisk med valgfrihet også i detomfang man ser i en del programmer i dag og som etterlyser bedre tilrettelegging og bedre(tilgang til) veiledning. Man møter med andre ord en rekke ulike utfordringer nårbachelorgraden tas opp til diskusjon.Ved Universitetet i Agder har man etter Kvalitetsreformen utviklet en del bachelorstudier medfordypning i fag som verken tilsvarer skolefag eller klart indikerer hvilken yrkesrelevansstudiet har: kommunikasjon, folkehelse, spesialpedagogikk etc. Kandidatundersøkelsen i 2010viser at kandidater fra slike studier har en spesiell utfordring på arbeidsmarkedet.Universitetet har utvilsomt et spesielt ansvar for å synliggjøre hvilket læringsutbytte enstudent skal ha etter fullført utdanning, og også for å peke på mulige karriereveier.Universitetet bør i størst mulig grad unngå ”strandede” bachelorgrader (grader som ikke girmulighet for videre studier på masternivå – verken ved UiA eller ved andre institusjoner).Overordnede målsettinger for bachelorprogrammeneBachelorutvalget vil fremheve følgende overordnede målsettinger for bachelorprogrammeneved UiA:- Examen Philosophicum og Examen Facultatum (eventuelt i ny form) bør tilbys som reelleinnføringsemner i første semester av bachelorstudiet for å være en introduksjon til høyereutdanning og bidra til danning og sosialisering inn i akademia.- Fordypning og bredde i programmet skal settes sammen på en for studentenehensiktsmessig og interessant måte, og med reell progresjon.- Det er rom for utveksling av minst 30 studiepoengs omfang.- En bacheloroppgave inngår i siste semester i studiet og har en overbyggende ogsammenbindende funksjon for programmet som helhet og forbereder til videre studier påmasternivå.- Bachelorprogrammet er samlet sett både yrkesrelevant og ivaretar danningsaspektet vedhøyere utdanning. Programmene forbereder til arbeidslivet samtidig som de gir et godtfundament for videre studier.Disse målsettingene er i varierende grad oppfylt i dag, og man vil nok også framover se at foreksempel økonomi, antall studenter eller samkjøring av bachelorprogrammer og årsstudier vilmedføre at man må kompromisse i forhold til én eller flere av disse målsettingene. Selv ombachelorutvalget innser at de overordnede målsettingene kan være utfordrende å oppnå samletsett, mener utvalget likevel at man skal etterstrebe oppnåelse av dem.IIIExamen Philosophicum og Examen FacultatumLov om universiteter og høyskoler slår i § 3-2. Grader, yrkesutdanninger og titler fastfølgende:”Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.”Emnene det her siktes til er Examen Philosophicum og Examen Facultatum eller tilsvarende,og departementet har så langt ikke eksplisitt fastsatt slikt krav til innhold i grad.Det kan være ulike syn på og vurderinger av behovet for ex.phil. og ex.fac. i dagens høyereutdanningssystem. Man har også ulike tradisjoner relatert til institusjonstype (det vil siuniversiteter vs høyskoler) og fagområder.Endelig versjon 24.05.11 5


Universitetene har i dag krav om at ex.phil. og ex.fac. som hovedregel skal inngå ibachelorgraden. Dette framgår av diverse forskrifter vedrørende bachelorgraden som utvalgethar gått gjennom. For bachelorgrader innenfor realfag, er det kun krav om ex.phil.Krav om ex.phil. og ex.fac. ved UiAFlertallet i bachelorutvalget er av den oppfatning at Universitetet i Agder som nytt universitetfortsatt som hovedregel skal stille krav om Examen Philosophicum og et kurs som tilsvarerExamen Facultatum i sine bachelorgrader. Utvalget mener imidlertid at UiA må vurdere sineprogrammer i forhold til tilsvarende program ved toneangivende norske institusjoner og pådenne bakgrunn ta stilling til om det skal kreves ex.phil. og ex.fac. i de ulike programmene.Kravet om ex.phil. og ex.fac. eller tilsvarende foreslås opprettholdt for bachelorprogrammermed fordypningsenhet, jf kapittel V i innstillingen. Kravet skal også gjelde i forhold tilselvvalgt bachelorgrad. Kravet om ex.fac. gjelder ikke bachelorprogram medfordypningsenhet i realfag.Dersom universitetet i større grad skal tilby emner av 15 studiepoengs omfang, kan det blinødvendig med justeringer i dagens ordning med ex.phil./ex.fac. for å tilpasse disse emnenetil en endret struktur. Bachelorutvalget ser ingen grunn til å øke omfanget av dagens ex.phil.Bachelorutvalget foreslår å avvikle dagens varianter av ex.fac. og å innføre et felles ”ex.UiA”i tråd med institusjonens overordnede strategi om at UiA skal være innovativt når det gjelderbruk av nye kommunikasjonsmedier.På oppdrag fra rektor og viserektor for utdanning har fagpersoner ved Institutt forinformasjonssystemer utarbeidet en skisse som kan danne utgangspunkt for videre arbeid motet slikt ex.UiA.Formålet med et slikt kurs er tredelt: For det første skal det sette studentene i stand til åutnytte dagens IKT-løsninger på en mer effektiv måte i egen studenttilværelse. For det andreskal kurset bidra til økt forståelse og refleksjon knyttet til muligheter og utfordringersamfunnet og fremtidige arbeidsplasser står overfor i møtet med moderne teknologi. For dettredje skal studentene introduseres for sentrale fagspesifikke IKT-løsninger og nettbaserteressurser som de må kjenne til i videre studier og fremtidig arbeidsløp.Bachelorutvalget vil foreslå et kurs av denne typen som en erstatning for de ex.fac.-varianteneUiA tilbyr i dag. Omfanget av og opplegget for et slikt kurs må diskuteres mellom fagmiljø,bibliotek og IT-avdelingen.Kurset bør bygges opp med 5+5 studiepoeng, slik at det kan tilpasses programmer medhovedvekt på både 10- og 15-studiepoengsemner.Det er viktig å unngå at UiA-studenter får problemer ved overgang til andre institusjonerdersom UiA innfører nye ordninger for ex.fac. Bachelorutvalget antar dette kan unngåsgjennom dialog med de andre universitetene.I bachelorprogrammer som inneholder 2-årig integrert studium og integrertebachelorprogrammer som ikke bygger på rammeplan, foreslår utvalget som et alternativ tilkrav om ex.phil. og (gammel eller ny) ex.fac. å videreføre dagens ordning med krav omEndelig versjon 24.05.11 6


identifiserbare elementer som omhandler etikk, vitenskapsteori og fagets/profesjonenssamfunnsmessige rolle av et omfang på 10 studiepoeng.Plassering av ex.phil. og ex.fac. i bachelorgradenIdeelt sett og for å ivareta disse emnenes opprinnelige funksjon som introduksjon til høyereutdanning og sosialisering inn i akademia, bør emnene ligge i første semester ibachelorprogrammene. Utvalget tenker at tidlig plassering av ex.phil og ex.fac. bidrar til atemnene oppleves som mer nyttige for studentene, noe som gir kunnskap og kompetanse mankan ta med videre inn i studiene.Utvalget er imidlertid innforstått med at så lenge årsstudier og bachelorprogrammer tilbysparallelt og årsstudier ofte utgjør første året i bachelorprogrammet, kan dette bli problematisk.Bachelorutvalget innser at man må utvise en viss grad av fleksibilitet hva plassering avex.phil. og ex.fac. angår, men vil sterkt oppfordre fakultetene til å legge disse emnene så tidligsom mulig i programmene sine.IVKrav om bacheloroppgaveUtvalget mener at det som hovedregel skal kreves bacheloroppgave i alle bachelorprogramved UiA. I gjeldende forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder heter det i § 6nr. 4.”Alle nye bachelorprogram skal som del av fordypningsenheten eller det integrerteprogrammet inneholde en bacheloroppgave på 10 til 20 studiepoeng.”Bachelorutvalget ønsker at dette kravet utvides til å omfatte samtlige bachelorprogram vedUiA, og at unntak må behandles spesielt.Utvalget mener at en bacheloroppgave ideelt sett bør legges i avslutningen av programmet ogha en slags ”oppsummerende” funksjon og bygge på den samlede kunnskap og de ferdighetersom studentene har tilegnet seg gjennom hele studieløpet. Dette lar seg trolig gjennomføre ien del av bachelorprogrammene ved UiA. Utvalget har imidlertid innsett at å sette dette somgenerelt krav vil skape en rekke problemer når det gjelder oppbygging og gjennomføring avbachelorprogrammene. Utvalget går derfor inn for at bacheloroppgaven normalt knyttes tilfordypningsenheten/den 2-årige integrerte utdanningen og inngår i det tilmålte omfanget forfordypningsenheten/den 2-årige integrerte utdanningen. Det kan i enkelte tilfeller værenødvendig å åpne for unntak fra denne regelen, for eksempel hva angår 2-årig studium iøkonomi og administrasjon. Her har Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanninganbefalt at bacheloroppgaven ikke skal være del av de 120 første studiepoengene, men leggesi 3. år.Bacheloroppgaven bør i så stor grad som mulig legges i 3. studieår i bachelorprogrammet.Bacheloroppgaven kan ikke plasseres før ex.phil. og ex.fac. i programmet.Oppgaven bør ha et omfang på mellom 10 og 20 studiepoeng. Den bør inngå i programmetsom et eget emne som heter nettopp ”Bacheloroppgave”.Endelig versjon 24.05.11 7


Bachelorutvalget er innforstått med at et krav om bacheloroppgave i alle programmer kan blikostbart å gjennomføre i store studentgrupper. Det vises for eksempel til bachelorstudiet iøkonomi og administrasjon hvor det i dag ikke er krav om bacheloroppgave og som har ca200 studenter. Å skulle veilede og i neste omgang sensurere bacheloroppgaver forstudentgrupper på denne størrelsen, vil bli en stor utfordring. Det er bachelorutvalgetsoppfatning at man må se nærmere på de budsjettmessige konsekvensene ved innføring avobligatorisk bacheloroppgave når prinsippvedtak om slik innføring er fattet.Utvalget mener at en bacheloroppgave både kan tjene til å bedre yrkesrelevansen ibachelorprogrammene og samtidig forberede studentene til videre studier på masternivå i ogmed at de får trening i å arbeide med en større oppgave. Utvalget mener også atbacheloroppgaven kan bidra til større grad av forskningsforankring av/ibachelorprogrammene.Bachelorutvalget foreslår at man fastsetter følgende krav til bacheloroppgaven:- Den utgjør et eget emne.- Den utgjøres av ett sammenhengende arbeid, og kan ikke settes sammen av flere mindrearbeider.- Oppgaven er normalt individuell, men kan også utføres i gruppe på maksimum 3studenter.- Problemstilling for oppgaven skal være godkjent av veileder, og det gis veiledning iarbeidet med oppgaven.- Det knyttes en metodekomponent til arbeidet med oppgaven, dersom dette ikke ligger iprogrammet allerede.- Det skal angis litteratur knyttet til oppgaven.VFelles struktur for bachelorprogrammene ved UiAForskrift om krav til mastergrad fastsatt av Kunnskapsdepartementet fastsetter følgende kravtil mastergrad av 120 studiepoeng omfang som gir føringer for oppbyggingen avbachelorprogrammer:§ 3. Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfangGraden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs (2 års) omfang,inkludert selvstendig arbeid i henhold til § 6. Graden bygger på ett av følgende fullførteutdanningsløp:- Bachelorgrad- cand.mag.-grad- annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang- utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod medovennevnte grader eller utdanningsløp.Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå:- fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller- integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet formastergrad.Endelig versjon 24.05.11 8


Institusjonene kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt ellerdelvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.Gjeldende forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder fastsetter følgende kravtil innhold til bachelorgraden:§ 6. Krav til innhold i bachelorgraden1. Graden bachelor oppnås på grunn av en av følgende:a) 3-årig studieprogram som inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1 s) eller 2-årig integrertstudieprogramb) 3-årig integrert studieprogramc) Fullført 3 første studieår av 4-årig lærerutdanningd) Selvvalgt bachelorløp som omfatter 180 studiepoeng og inneholder en fordypningsenhet (jf. §1 s) eller et fullført 2-årig integrert program.2. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngå i bachelorgraden etter følgendebestemmelser:a) Studieprogram og selvvalgte bachelorløp som inneholder en fordypningsenhet (jf. § 1 s), skalinneholde examen philosophicum (10 studiepoeng) og examen facultatum (10 studiepoeng)b) 3-årige integrerte studieprogram og selvvalgte bachelorløp som inneholder 2-årig integrertstudieprogram, skal inneholde vitenskapsteori og etikk og gi innsikt i fagets/profesjonenssamfunnsmessige rolle. Omfanget skal samlet være på minst 10 studiepoeng, enten som egetemne eller som identifiserbare temaer i ett eller flere emner.c) For bachelorprogram i realfag og selvvalgte bachelorløp med fordypningsenhet i realfagkreves bare examen philosophicum.d) Styret kan dispensere fra bestemmelsene i dette leddet for fellesgrad som gis i samarbeid medutenlandske institusjoner.3. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid.4. Alle nye bachelorprogram skal som del av fordypningsenheten eller det integrerte programmetinneholde en bacheloroppgave på 10 til 20 studiepoeng.5. Det tillates maksimalt 5 studiepoengs faglig overlapping i en bachelorgrad.Med utgangspunkt i gjeldende regelverk har bachelorutvalget vurdert struktur for ogoppbygging av ulike typer bachelorprogrammer ved UiA. Som det framgår av forskrift omkrav til mastergrad, går det et hovedskille mellom bachelorprogrammer som inneholder enfordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang ogbachelorprogrammer som inneholder en intergrert yrkesrettet utdanning av minimum 120studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergrad.Erfaring viser at det kan være uklart hva som defineres som fordypning og hva som defineressom integrert utdanning. Bachelorutvalget legger til grunn av man med fordypning menerminst 80 studiepoeng i disiplinstudier, for eksempel engelsk, historie, statsvitenskap, biologi.Tidligere ville en fordypning typisk utgjøres av et grunnfag og et mellomfagstillegg. Enintegrert utdanning vil i mye større grad innebære bredde og tverrfaglighet. Et typiskeksempel på en integrert yrkesrettet utdanning er 2-årig studium i økonomisk-administrativefag. Bachelorprogrammet i oversetting og interkulturell kommunikasjon (OIK-studiet) ogbachelorprogrammet i opplevelsesbasert reiseliv er også å anse som integrertebachelorprogrammer. OIK-studiet er tverrfaglig i og med at det inngår emner i norsk, engelsk,Endelig versjon 24.05.11 9


samfunnsfag, diverse kommunikasjonsemner, juridiske og økonomiske problemstillinger.Dette utgjør et integrert studieløp som utdanner for profesjonen fagoversetter.I gjeldende forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder settes det ingen krav tilomfang av fordypningsenhet utover at den må være minimum av 80 studiepoengs omfang.Dette kravet har sin bakgrunn i forskrift om krav til mastergrad og bestemmelsene her.Dagens situasjon ved UiA er at det forekommer fordypningsenheter med et omfang påmellom 80 og 100 studiepoeng. Omfanget av fordypningsenheten er ikke alltid det sammesom opptakskravet til aktuelle masterprogram. Utvalget mener dette er uheldig. Utvalget vilderfor foreslå at fordypningsenheten skal ha et omfang på minimum 80 og maksimum 90studiepoeng. Utvalget mener også at det må være samsvar mellom fordypningsenheten ogopptakskravet til masterprogram ved UiA som det aktuelle bachelorprogrammet kvalifisererfor. Dette vil medføre behov for revisjon av enkelte programmer.Det vises til tidligere kapitler for egne omtaler av Examen Philosophicum og ExamenFacultatum (kapittel III) samt bacheloroppgave (kapittel IV).Bachelorutvalget vil foreslå at bachelorprogrammer ved UiA skal inngå i én av følgendekategorier med tilhørende krav til sammensetning:• Program med fordypningsenhet skal inneholde:- fordypningsenhet på minimum 80 og maksimum 90 studiepoeng, hvorav minst 20studiepoeng er på nivå 2- bacheloroppgave (10-20 studiepoeng) inkludert i fordypningsenheten- ex.phil. og ex.fac./ex.UiA plassert tidlig i studiet(krav om ex.fac. gjelder ikke program med fordypningsenhet i realfag)- breddeenhet på minimum 30 og maksimum 60 studiepoengBreddeenheten kan utgjøres av fritt valg av årsstudier, halvårsstudier, eventuelt 30studiepoeng innenfor samme fagområde, de to sistnevnte eventuelt i kombinasjon medfritt valgte emner tilsvarende 30 studiepoeng.• Program med 2-årig integrert studium skal inneholde:- 2-årig integrert studium, 120 studiepoeng- bacheloroppgave (10-20 studiepoeng) inkludert i 2-årig integrert studium- ex.phil. og ex.fac./ex.UiA eller etikk, vitenskapsteori og fagets/profesjonenssamfunnsmessige rolle (10 studiepoeng)På samme måte som i dag skal dette være identifiserbare elementer, men det må ikkevære eget emne.- breddeenhet på minimum 30 og maksimum 60 studiepoengBreddeenheten kan utgjøres av fritt valg av årsstudier, halvårsstudier, eventuelt 30studiepoeng innenfor samme fagområde, de to sistnevnte eventuelt i kombinasjon medfritt valgte emner tilsvarende 30 studiepoeng.• 3-årig integrert program som bygger på rammeplan:Det stilles ingen krav utover de som framgår av rammeplanen.• 3-årig integrert program som ikke bygger på rammeplan skal inneholde:- ex.phil. og ex.fac./ex.UiA eller etikk, vitenskapsteori og fagets/profesjonenssamfunnsmessige rolle (10 studiepoeng)Endelig versjon 24.05.11 10


På samme måte som i dag, skal dette være identifiserbare elementer, men det må ikkevære eget emne.- bacheloroppgave (10-20 studiepoeng)• Fullført 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning gir rett til graden bachelor igrunnskolelærerutdanning 1-7/5-10.I tillegg til ovennevnte kategorier vil det ved UiA være mulig å søke om å få tildelt enselvvalgt bachelorgrad. Denne skal inneholdeENTEN- fordypningsenhet på minimum 80 og maksimum 90 studiepoeng, hvorav minst 20studiepoeng er på nivå 2- bacheloroppgave (10-20 studiepoeng) inkludert i fordypningsenheten- ex.phil. og ex.fac./ex.UiA(krav om ex.fac. gjelder ikke dersom fordypningsenheten er innenfor realfag)ELLER- 2-årig integrert studium- bacheloroppgave (10-20 studiepoeng) inkludert i 2-årig integrert studium- ex.phil. og ex.fac./ex.UiA eller etikk, vitenskapsteori og fagets/profesjonenssamfunnsmessige rolle (10 studiepoeng)På samme måte som i dag skal dette være identifiserbare elementer, men det må ikke væreeget emne.For at en enhet skal kunne godkjennes som fordypningsenhet i selvvalgt bachelorgrad, mådenne tilsvare fordypningsenheten i et program innenfor tilsvarende fagområde.Det er en målsetting for bachelorutvalget at man skal tildele færrest mulig selvvalgtebachelorgrader. Dette håper man å oppnå gjennom forslagene over som innebærer at dedefinerte bachelorprogrammene åpnes noe opp, kombinert med at man foreslår å stillestrengere krav for å få tildelt selvvalgt bachelorgrad. Med de forslag bachelorutvalgetfremmer, er det nå kun kravene til bredde som utgjør en forskjell mellom de definerteprogrammene og selvvalgt bachelorgrad.Endelig versjon 24.05.11 11


VIForslag til mulige modeller for oppbygging av bachelorprogrammerProgrammer med fordypningsenhet*:*Fordypningsenhet: Kombinasjon av emner på 80-90 studiepoeng fra ett eller flere fag somgjennom en fag- og eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. Minst 20studiepoeng må være på nivå 2.A.1. semester Ex.phil. 10 sp Ex.fac./Ex.UiA 10 sp Valgfritt emne 10 sp2. semester Emne i fordypningsenhet10 spEmne i fordypningsenhet10 spEmne i fordypningsenhet10 sp3. semester Utveksling som del avfordypningsenhet 10 spUtveksling som del avfordypningsenhet 10 spUtveksling som del avfordypningsenhet 10 sp4. semester Bredde 10 sp Bredde 10 sp Bredde 10 sp5. semester Bredde 10 sp Bredde 10 sp Bredde 10 sp6. semester Emne i fordypningsenhet10 spBacheloroppgave 20 spB.1. semester Ex.phil. og ex.fac./Ex.UiA 15 sp Emne i fordypningsenhet 15 sp2. semester Emne i fordypningsenhet 15 sp Emne i fordypningsenhet 15 sp3. semester Emne i fordypningsenhet 15 sp Emne i fordypningsenhet 15 sp4. semester Bredde 15 sp Bredde 15 sp5. semester Utveksling eller Bredde 15 sp Utveksling eller Bredde 15 sp6. semester Valgfritt emne 15 sp Bacheloroppgave 15 spC.1. semester Emne i fordypningsenhet10 spEmne i fordypningsenhet10 spEmne i fordypningsenhet10 sp2. semester Emne i fordypningsenhet10 spEmne i fordypningsenhet10 spEmne i fordypningsenhet10 sp3. semester Ex.phil. 10 sp Ex.fac./Ex.UiA 10 sp Emne i fordypningsenhet10 sp4. semester Emne i fordypningsenhet Bacheloroppgave 10 sp Valgfritt emne 10 sp10 sp5. semester Bredde 10 sp Bredde 10 sp Bredde 10 sp6. semester Utveksling som del avbredde 10 spUtveksling som del avbredde 10 spUtveksling som del avbredde 10 spEndelig versjon 24.05.11 12


D.1. semester Emne i fordypningsenhet 15 sp Emne i fordypningsenhet 15 sp2. semester Emne i fordypningsenhet 15 sp Emne i fordypningsenhet 15 sp3. semester Emne i fordypningsenhet 15 sp Ex.phil. og ex.fac./Ex.UiA 15 sp4. semester Bacheloroppgave 15 sp Valgfritt emne 15 sp5. semester Utveksling eller Bredde 15 sp Utveksling eller Bredde 15 sp6. semester Bredde 15 sp Bredde 15 spProgrammer med 2-årig integrert studium:A.1. semester Emne i integrert studium 15 sp Emne i integrert studium 15 sp2. semester Emne i integrert studium 15 sp Emne i integrert studium 15 sp3. semester Emne i integrert studium 15 sp Emne i integrert studium 15 sp4. semester Emne i integrert studium 15 sp Bacheloroppgave 15 sp5. semester Utveksling eller Bredde 15 sp Utveksling eller Bredde 15 sp6. semester Utveksling eller Bredde 15 sp Utveksling eller Bredde 15 spB.1. semester Emne i integrertstudium 10 spEmne i integrertstudium 10 spEmne i integrertstudium 10 sp2. semester Emne i integrertstudium 10 spEmne i integrertstudium 10 spEmne i integrertstudium 10 sp3. semester Utveksling som del avintegrert studium 10 spUtveksling som del avintegrert studium 10 spUtveksling som del avintegrert studium 10 sp4. semester Emne i integrert Emne i integrert Bacheloroppgave 10 spstudium 10 spstudium 10 sp5. semester Bredde 10 sp Bredde 10 sp Bredde 10 sp6. semester Bredde 10 sp Bredde 10 sp Bredde 10 spEndelig versjon 24.05.11 13


VedleggOVERSIKT OVER BACHELORPROGRAMMER VED UNIVERSITETET I AGDERBachelorprogrammer med fordypningFakultet for helse- og idrettsvitenskap:Ernæring, mat og kulturFolkehelsearbeidIdrettFakultet for humaniora og pedagogikk:EngelskHistorieKommunikasjonLitteratur, film og teaterNordisk språk og litteraturPedagogikkReligion, etikk og kulturSkolebibliotekkunnskapFakultet for kunstfag:Kunstfag med fordypning i kunst og håndverkKunstfag med fordypning i musikkFakultet for teknologi og realfag:BiologiMatematikk og fysikkMatematisk finansFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap:Arbeids- og velferdssosiologiSamfunnsendring og kommunikasjonStatsvitenskapUtviklingsstudierIntegrerte bachelorprogrammer / bachelorprogrammer med 2-årig integrert studiumFakultet for helse- og idrettsvitenskap:Sykepleierutdanning (rammeplan)Vernepleierutdanning (rammeplan)Fakultet for humaniora og pedagogikk:Oversetting og interkulturell kommunikasjon – engelsk


Fakultet for kunstfag:Faglærerutdanning i drama (rammeplan)Faglærerutdanning i musikk (rammeplan)Utøvende musikk, klassisk og rytmiskFakultet for teknologi og realfag:Bioingeniør (rammeplan)Ingeniør: Byggdesign, Data, Elektronikk, Flyteknikk, Fornybar energi, Maskin (rammeplan)Multimedieteknologi og -designFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap:IT og informasjonssystemerOpplevelsesbasert reiselivRettsvitenskapRevisjon (rammeplan)Sosionom (rammeplan)Økonomi og administrasjonAvdeling for lærerutdanning:Faglærerutdanning for tospråkligeFørskolelærerutdanning (rammeplan)


StudiesekretariatetArkivsak: 2011/244Saksbeh: Anne Marie SundbergDato: 23.05.2011SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato11/41 Studieutvalget 06.06.2011Innspill til mandat for referansegruppa for kvalitetssikringssystemetI styremøte 16.06.09 (S-sak 84/09) ba styret referansegruppa spesielt jobbe videre med følgendeproblemstillinger i 2010-2011:- Evaluering av endringer i sluttevaluering av emner og studier fra og med høsten 2008 medtanke på omfang, form, representativitet og fleksibilitet- Videre arbeid med definisjon og måling av studiekvalitet- Hva er kvalitetssvikt?- Identifisering av spesielle utfordringer når det gjelder kvalitetssikring av forskning ogforskerutdanning.Styret skal nå gi et mandat til referansegruppa for kommende toårsperiode. Saken legges hervedfram for Studieutvalget, slik at utvalget får anledning til å komme med innspill før saken leggesfram for styret i møte 22. juni.Saken legges fram uten forslag til vedtak.

More magazines by this user
Similar magazines