Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

SagbladetForum for Norske BygdesagerOrganisasjonsnytts 4Verdiskapingi nords 5-7Studieturi Telemarks 8-11MedlemsbedriftenMaterialbanken ASs 12-13Prosjektet “Tørkingav grov material”s 16-17Seminari Rogalands 20Medlemsblad forNorsk Bygdesagforening.Årgang 20, Nr. 512. desember 2008ISSN-nr.: 0804-4066God diskusjonomkring kvalitetpå trelastFoto: Inger-Marie Svingesetwww.sag.no

SagbladetNorsk BygdesagforeningSagbladet er et medlemsbladfor Norsk Bygdesagforeningog utkommer med 6 nummeri året. Bladabonnement er kr500 pr. år. Ved flere abonnementtil samme adressat betaleskr 250 pr. år for første tilleggsabonnement,og kr 125 pr. årfor alle ytterligere abonnement.Opplag 600. Redaksjonenavsluttet: 12. desember 2008.Ansvarlig redaktør:Inger-Marie Svingeset6763 HornindalTlf.: 57 87 66 60e-post: norbygd@online.noLay-out: Forglemmegei,Parkveien 11, 2500 TynsetTlf.: 62 48 10 02www.forglem-meg-ei.noTrykk: Meskano Media,Parkveien 11, 2500 TynsetTlf.: 62 48 10 02e-post: media@tusenben.noRedaksjonen:Jostein LjonesHarald Mo BirkenesGeir Håvard IngdalJohan SkammelsrudArnold ØveråsUtgivelse 2008NR.: Materiellfrist UtgivelseNr. 1. 25. feb. 10. marsNr. 2. 14. april 24. aprilNr. 3. 20. mai 04. juniNr. 4. 05. sep. 16. sep.Nr. 5. 28. okt. 06. nov.Nr. 6 01. des. 16. des.Annonsepriser:1/1 bakside 2750,-1/1 side: 2530,-1/2 side: 1650,-1/4 side: 1100,-1/8 side: 770,-Prisene er eks mva.Rabatter: Ved minimum 3innrykk: 10%. Ved minimum 6innrykk: 20%Forsidebilde: God diskusjonomkring kvalitet på trelastunder studieturen i Telemark..Foto: Inger-Marie Svingeset.Norsk Bygdesagforening blestiftet i 1987. Foreningen harpr. 20.09.2008 310 medlemmerog 78 bladabonnenter. Ordinærtmedlemsskap: kr 1750 pr.år. Men for første året er dethalv kontigent, dvs. kr 875.SEKRETARIATInger-Marie Svingeset,daglig leder6763 HornindalTlf. 57 87 66 60Fax 57 87 66 62norbygd@online.nowww.sag.noSTYRETJohan Skammelsrud,formann1892 Degernes,tlf. 69 22 77 36skammels@online.noJostein Ljones,5620 Tørvikbygd,tlf. 90515901jostein.ljones@tine.noGeir Håvard Ingdal,7316 Lensvik.tlf. 957 46 101Harald Mo Birkenes,4760 Birkeland,tlf. 37 27 68 64Arnold Øverås,Øveråsvn.,9360 Bardutlf: 77 18 45 59bardutre@online.noFYLKESKONTAKTERØstfoldJohan Skammelsrud ,Degernes, tlf. 69 22 77 36AkershusRoar SørgårdHurdal, tlf. 909 96 273HedmarkIvar Grøndahl,Løten, tlf. 62 59 00 05OpplandOle Jonny Kalstad tlf. 909 50 003og Per Arne Ljostad, Snertingdaltlf. 61 18 14 15BuskerudSvein Granheim,Gol, tlf. 48 02 32 50VestfoldRunar Bekkeseth,Holmestrand, tlf. 33 05 16 12TelemarkAsbjørn Roheim,Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79AgderHarald Mo BirkenesBirkeland, mob. 481 58 950RogalandSvein Kjetil Rønnevik,4100 Jørpeland, mob. 971 74 278HordalandJostein Ljones,Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66Sogn og FjordaneAlf Steinhovden,Eikefjorden, tlf. 57 74 81 86Møre og RomsdalHerman Hervåg,Sykkylven, tlf. 994 63 539Sør-TrøndelagGeir Håvar Ingdal,Lensvik, tlf. 72 49 18 32Nord-TrøndelagOttar Staberg,Utøy, tlf. 74 15 58 15NordlandPer Kristian Helgesen,Røkland, tlf. 75 69 39 87TromsArild K. Hansen,Harstad, tlf. 77 06 08 602Forum for norske bygdesager

SagbladetFrå redaktørkrakkenEin hektisk haust med mange aktivitetari foreininga har det vore,dette avspeglar seg også i sagbladet,der det er mykje reportasjar frådesse aktivitetane også i denneutgåva. Det er gledeleg at vi fårså god respons på våre tiltak iforeininga. Deltakinga på kursaog studieturane våre har vore godog vi får gode tilbakemeldingarbåde på organisering og gjennomføring.Vi registerar og at medlemmanehar blitt flinkare å spørje om rådog hjelp. Alle desse positive signalaer gode å ha med seg når ein skalsjå på korleis foreininga vår skal sjåut om 5-10 år. Det er liten tvil omat det er behov for denne typenorganisasjon og vi skal i framtidamå bli endå meir synlege bådefor medlemmane og omverda.Styret har brukt tid og ressursarDagene her blir gradvis kortere forhver dag. Vi har satt tilbake tiden,slik at den nå følger gammel tid ogkvelden kommer raskt. Jeg haddeen god jakt, håper dere som jaktet,opplevde det samme.Det er noen uker siden sist jeg skrevbrev. Vi i styret har siden den gangvært samlet på Gardermoen tilTREFF-konferanse og styremøte.Vi så på strategien for vår forening,det kom opp mange gode momentersom er viktige for fremtiden.Det er fint å få være en del avdenne prosessen som naturlig vilfortsette. Jostein Ljones og Inger-Marie Svingeset skrev ned viktigemomenter. Følg med!! Sakene vilkomme i Sagbladet i tiden framover.Eks. statsminister Gøran Perssonholdt foredrag om tema “Hvorforsatse på skog- og trenæringen”,på konferansen. Han nevnte atskogen har større verdi enn antattog at Co2 bindingen som skogengir, bør betales. Persson mentedet var nødvendig å foredle varer/på å utforme ein plan korleis viskal arbeide administrativt i åraframover. Eit verktøy som skal peikepå dei arbeidsoppgåvene som skalgjennomførast for at vi skal nådei måla vi har lagt opp til i vårStrategiske Plan. Prosessen harvore krevjande og er ikkje sluttført,men vi er langt på veg.Du kan no gjerne spørje deg om vihar sveva i lause lufta dei føregåandeåra, og svaret er Tja. På grunnav stram økonomi har vi ikkje hattden handlefridomen vi har no. Vihar ikkje hatt ressursar nok til å tafatt i slike prosessar, men har gjortdet arbeidet som har vore mestprekært og latt utviklingsdelenligge litt brakk. Medlemmane harsagt klårt ifrå på våre årsmøter atSagbladet er den viktigaste berebjelkeni foreininga. Gjennom mirolle som redaktør for bladet overKjære lesere!materialer fra sagbrukene mestmulig for å få størst mulig inntjening.Han mente også at godmarkedsføring og eksklusiv fremstillingvil øke prisen på trelast, ogat det vil komme en strukturforandringhvor norskt tre er bedreenn vi tror. Han delte opp skogensressurser i fire deler, papirproduksjon,trelast, energiproduksjonog som kjemisk-teknisk ressurs, ogi tillegg en plass for rekreasjon. Detvar også andre interessante innlegg,det ble blant annet sagt noeom nye energikrav i hus som blirbygd heretter, hvordan tre opplevesog biomasse til energiformål.Vi planla og gjennomførte enstudietur til Telemark, det varhyggelig å treffe dere som valgteå bli med. Takk til bedriftene somåpnet dørene sine for oss. IngerMarie fikk til et variert programsom ga meg mye, og jeg håper atturen også gav kunnskap og godeopplevelser til dere som satte avtid i en hektisk hverdag. Regjeringenvarsler storsatsing påei tid har eg lært mykje om sagbrukog medlemmane sine behov ogønskjer. Sjølv om eg har fått få elleringen negative tilbakemeldingarpå bladet ser eg eit klart behov forå dra inn hjelp til å produsere nyeinteressante blad. Dette både forå heve kvaliteten på bladet og forå frigjere meir tid til andre administrativeoppgåver. Gunnhild Sindrefrå Stryn har sagt seg villeg til bidrasom journalist og nokon andreforsømte administrative oppgåverfor oss i tida framover. Ho blirbegynne å skrive litt frå og medneste utgåve av ”Sagbladet”.Dette blir spennande og kven haddetru på at vi skulle få 2 tilsette iNorsk Bygdesagforening? Sjølv synseg dette var urealistisk fram til isommar. Det snur seg fort!Inger-Mariebioenergi, det er forventningertil dette. Det er mange som forberederseg på bioenergi på forskjelligemåter. Vi besøkte BøFjernvarme som fyrte med skogsflis/slip,det var interessant å se etbioenergianlegg i drift. Utfyllendereportasje fra turen kommer fraredaktøren i Sagbladet.Det er ofte nevnt om næringensutfordringer og markedsnedgangeni disse dager. Det var derforhyggelig å lese at det i sommervar etablert en ny sammenslutningav seks mindre sagbruk i Nord-Trøndelag, Varnestre SA. Det kanvirke som om at denne bedriftenskal utnytte furua i Stjørdal. Lykketil med oppgaven og engasjemangettil Olav Sve og “gutta”.Ta gjerne kontakt og fortell vårelesere hvordan fremtiden utviklerseg.Ha en god start på vinteren.Hilsen Johanwww.sag.no 3

OrganisasjonsnyttStudietur i Telemark:Sidan sist blad har vi gjennomførtein vellukkka studietur i Telemark.Mange interessante bedrifter vartbesøkte og vi vart betre kjent medmange av våre medlemmar. Det varein gjeng på 25 stk. som deltok,noko vi syns er veldig bra. Ein fårmange nye idear og får høyre omandre sine erfaringar, samstundessom vi knyter band mellom medlemmanegjennom slike arrangement.På bildet under har vi samladei aller fleste som deltok på turen.Paradoksalt nok vart det einastegruppebildet teke på Flatdal HandlaftA/S, som i alle fall eg har littblanda følingar for.Grunnen til det er at det ikkje varnokon som hadde møtt opp for åvise oss bedrifta, sjølv med avtaleom dette berre 2 dagar før vi ankomsttil bedrifta. Eg ringde sjølvsagtJohan Angre med det sameeg kom på kontoret igjen etter turenog ville ha ei forklaring. Svaret var:”eg har inga god forklaring, måberre beklage, det vart for hektiskden aktuelle veka”. Han bad omunnskyldning og sa at vi var velkomnetilbake ved eit anna høve.Viser for øvrig til reportasje lengerbak i bladet frå turen.har gode deltakartal og det er storinteresse for kurs. Medlemmanemå gjerne melde sine ønskjer forkurs i 2009 enten til fylkeskontakteneeller til administrasjonen.Årsmøtet:Vi kjem tilbake med informasjonom årsmøtet og fagdagen i nesteSagblad.Presentasjon av vår nyemedarbeidar,Gunnhild Sindre.På grunn av høg aktivitet og formange gjeremål for dagleg leiarhar vi engasjert Gunnhild Sindresom ny medarbeidar i foreininga.Deltakarane på studieturen i Telemark. F. v. Alf Steinhovden, Jon Anders Westby,Norvald Eikeland, Johan Skammelsrud, Gudmund flatin, Torgeir Søfferud, TrulsO. Bjerkerud, Lars Graue, Jon Arne Eikeland, Ivar Kløve, Lars Kåre almeland, OleKolkind, Astrid Roheim, Asbjørn Roheim, Harald Mo Birkenes, Svein Solumsmoen,Svein Granheim, Andreas Lomsdal, Tor Rusten, Olav Skaret, Per Arne Jostad, KariMyrtveit og Øystein Myrtveit.Ho er busett i Markane i StrynKommune. Hovudarbeidsoppgåvevil vere ”Sagbladet” der ho har sinspesialkompetanse. Ho vil ha kontorfellesskapmed Inger-Marie og startari jobben no før jul.Gunnhild SindreSom bakgrunn nemner vi:• Utdanning som agronom fråLangvin jordbruksskule• Høgskulekandidat frå Høgskuleni Telemark, 2-årig kulturstudium,mellom anna mynta på administrasjon/organisasjon m.a.i kommuneog frivillige organisasjonar.• Journalist i div. lokalpresse, Fjordingen,Firdaposten, Dagningenog Hallingdølen, mellom annamed vekt på jord- og skogbruksstoff.• Frilansjournalist sidan 1999, leverandørtil m.a. Nationen og diversefagpresse• For tida deltidsengasjert somkulturmedarbeidar i Hornindalkommune• Saue- og skogsbonde med gardi Markane, der vi også driv medgjetarhundoppdrett og gjetarhundkurs• Dei som er interessert i folkemusikk,kjenner kanskje namnet ”Honndalstausene”der Gunnhild er ei av dei.Gunhild Sindre skal jobbe 2 dagarfor veka ei stund framover, så vil vievaluere behovet etter kvart. Viønskjer Gunhild velkommen i organisasjonen.Kontakt oss når det gjelderDeler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner.Brukte JAJOD maskiner.Verkstedtjenester og rekvisita.Kurs.Vi har no gjennomført alle dei 4kursa vi hadde planlagt i haust. Vi2607 VingromTlf. 61 26 74 85Fax 61 26 23 58arne-even@owren.no4Forum for norske bygdesager

SagbladetVerdiskaping i nordLofoten og Vesterålen fremstårsom et interessant skogreisningsområdeetter at det på 60-talletble plantet store mengder grani området. En god del av denneskogen er allerede hogstmoden.Tekst og foto: Trond K. Johansen,Bladet Vesterålen– Vi må høste skogen nå, og vi kangjøre alt selv. Vi trenger ikke kjøpetjenester utenfra. Det er nå firefemsagbruk I Lofoten og et tilsvarendeantall I Vesterålen. Desager spesialdimensjoner til rehabiliteringav eldre hus, noe som erblitt en egen nisje for bygdesagene,sier Trygve Brenna til Sagbladet.Trygve Brenna, fra Opus Lofoten,har skog og skogbruk som sittspesialfelt. Han er ikke i tvil om atdet er drivverdig skog i Lofoten ogVesterålen.– Vi har massevis av skog som kantas ut i dette området, sier Brennatil Sagbladet. Et av de viktige tresalgenesom er plantet i her ersitkagran. Den trives godt ved kystenog i kystnære områder.Sitkagrana kan bli over 40 meterhøy. Nordland er det fylket i NorgeBåtbygger Helge Forsbakk fra Gravdal vet hvordan han vil ha båtbordene skåretav stokken.med de største arealene beplantetmed sitkagran. Når sitkagran kryssesmed kvitgran, framstår hybridenLutsigran, som også er høyt skatteti skogdrift og mye plantet i Nord-Norge.Trenger mer kunnskapLofoten og Vesterålen bygdesaglagvar nylig på studietur i Troms, blantannet for å se hvordan lokale bygdesagerutnytter de lokale forekomsteneav gran og furu. De 17deltakerne på turen var innomflere lokale bygdesager i Bardu.Fylkesmannens i Nordland støttetturen, som ble arrangert av OpusLofoten. Tema for turen var «Verdiskapningav skog», og da ved åforedle råvaren i størst mulig grad.Opus Lofoten og Trygve Brennahar ansvaret for en rekke kursknyttet mot skog og skogbruk. Hanvar selv med på studieturenSamlet ved Wood-Mizeren på Sæteråsen sag.www.sag.no 5

SagbladetVerdiskaping i nordtil Troms, og sto også som arrangørav sorteringskurset som nylig blekjørt ved Sortland videregåendeskole på Kleiva i Vesterålen. Brennahevder at Lofoten og Vesterålen eret område med stort potensiale fordenne næringen.– Her har vi skog rett utenfor stuedøratil eget bruk. Vi trenger ikkekjøpe i dyre dommer fra produsenteri Sverige og Sør–Norge,men vi har ennå mye å lære, sierTrygve Brenna.Dette var litt av grunnen til at hantok med de lokale sagbrukerne påstudietur til allerede godt etablertesagbruk i Troms.Sæteråsen kjører Wood MeizerLT70Sæteråsen Sag & Høvleri AS hardrevet treforedling siden 1992.I januar 1997 ble det kjøpt produksjonsutstyrmed større kapasitetog fra 1.januar 2006 har det værtto eiere, Arild Kulseng-Hansen ogTorgeir Hjalte. Per Ove Hovland erGuttorm Lamo demonstrerer hvor fort han kan sage opp en stokk. Det gikk fort,og bordene ble veldig bra.sagfører på Wood mizeren, ogMarius Bergan, som har gått i lærepå Svenneby Sag og fått fagbrev ihøvling, er også en av gutta på saga.Det er investert betydelige beløpi bedriften, en topp moderne trelasttørke,lagerbygg og høvel komnylig på plass og er i full drift.Sagbrukerne fra Vesterålen ogLofoten fikk en grundig innføringi hvordan saga fungerer og hva enbør passe på når en kjører slikesager. Per Ove Hovland er god mannpå denne type sager. Han har ogsået kanteverk fra Wood Maizer.Også slipeservice AS i Harstad bleviet et besøk. Det var nyttig, for detble knyttet mange kontakter mellomsagførerne, høvelmestrene og deto ved den lille bedriften i Harstad.På turen mot Bardu bled et ogsåtid til et besøk innom FartøyvernsenteretI Gratangen og Nord-NorskTre AS I Gratangsbotn. Megetinteressant for deltakerne.Driftige menn I BarduBesøket hos Guttorm Lamo vedLamo Sagbruk i hjertet av Målselv,ble et trivelig innslag for deltakernepå studeturen. Han kjører denstørste av Kara Master sine sagerog har også en elder høvel der hanhøvler trevirket.Lamo har bygdnytt hus til saga, der han ogsåhar plass til å tørke noe av dethan sager. Det er også investerti kostbart utstyr for flising, noeGuttorm Lamo tror kommer forfullt i nord etter hvert som strømprisenegår til værs.Ulf Larsen er rene Petter Smart ved sitt sagbruk. Han lager alt fra benker ogbord til flotte freste panelbord til utendørs bruk.Arnold Øverås er med i styret forNorsk bygdesaglag. Han har eget6Forum for norske bygdesager

Sagbladetsagbruk langt inne I skogen i Bardu,med en Limet 120. Der lager hanblant annet treflis til taktekking,noe som er blitt en egen nisje ogstadig mer brukt på hus i området.Øverås har også utstyr for å lageflis, og leverer blant annet flis tilrenseanlegget ved Biomar sittanlegg på Myre i Vesterålen.Ulf Larsen har overtatt gammelsagaetter Arnold Øverås. Han er enskikkelig Petter Smart som har fåttsaga til å fungere. Han driver dendirekte på akslingen til en dieselmotorfra en gammel lastebil. Hanhar bade turteller og kontrollpanellike ved sin posisjon når han sager.Det er viktig at ikke sagbladet fårfor stor fart, derfor må han holdekontroll med turtelleren.Gammelsaga i Vik-bekkenNoe av det triveligste deltakernepå turen opplevde, var å besøkeden gamle oppgangssaga ved VikenGård i Bardu. Etter en fin omvisningved Viken Senter, var det den gamleoppgangssaga som skulle settes igang.Det første forsøk på å få til ei sagved denne bekken, ble gjort i 1805.Sønn av Guttorm Lamo demonstrerer hvordan flishuggeren kan ete i seg storestokker av bjørk.Det lyktes ikke helt, men i 1810-12sto saga ferdig. Den gamle oppgangssagable drevet av fossen, noesom entusiaster nå har klart å gjenskapeog fått til å fungere på nytt.De måtte søke NVE om godkjenning,og fikk det, forteller Ola Haugli,pensjonert anleggsingeniør fraBardu.Det var i sin tid 16 oppgangssageri Bardu. Det var 30 kvernhus forkverning av korn og det var åttestamper for stamping av ull. Det erelver og bekker overalt i Bardu, ogdisse ble utnyttet.– Det var veldig bra at vi fikk medoss mølla og sagbruket på Vikenfør vi dro heim, sier Asbjørn Høgdenfra Sortland. Han mener at dettevar noe av det beste med heledagen, men så er han også lærerog meget opptatt av museer oggjenskaping av gamle byggverk.Tore Henriksen fra Sortland gledetseg til å komme heim og starteLaimeten igjen. Han tok med segmange gode ideer og mye nyttigkunnskap fra turen til Bardu.– Jeg ser at jeg må få meg en ordentlighøvel og skikkelig laser-styringpå saga, sier han.Bjørn Rakstand, som jobber somskogbrukssjef i skogbruksetaten iLofoten og Vesterålen, opplevdeturen som meget nyttig.Ola Haugli viser dimensjonene til oppgangssaga ved Vikbekken i Bardu.– Det var veldig bra for oss å kommeut og se hva som skjer andre steder.Artig å se hvordan andre løser sineoppgaver på forskjellig måte, sierhan.www.sag.no 7

SagbladetStudietur i TelemarkNorsk Bygdesagforeningarrangerte den 30. oktober til1. november ein studietur forsine medlemmar. Turen var lagtopp med 7 ulike bedriftsbesøk.Bedriftene var sagbruk, laftebedrift,takstolprodusent, fjernvarmeanleggm.m.Tekst og Foto: Inger- Marie SvingesetStudieturar og fagdagar er prioritertearrangement i foreninga sådet var gledeleg at vi fekk så mykjesom 24 deltakarar på turen. Vi møtteopp i Bø og vi hadde leigd bussder ifrå. Sjå deltakarliste underorganisasjonsnytt. Her gjev vi eitkort oppsummering frå nokon avdei bedriftene vi besøkte. Det kjemreportasje frå fleire bedrifter i nesteutgåve av sagbladet.dei mindre dimensjonane blir foredlapå Laimet-saga. På Roheim Sag kandei skjære lengder opp til 12 meterpå Pezzolato-saga medan lengdenebegrensar seg til 7-8 m på Laimetsaga.har hatt stor fordel av å kjøpetømmer på rot. Då får dei råvarersom er tilpassa produksjonen bådenår det gjeld kvalitet og dei rettelengdene. I tillegg får dei nyttatransportapparatet sitt på ein godRoheim Sag og Trevirke A/S.Selskapet starta i 1998. Det vart dåkjøpt areal på ein næringsområdesom kommunen hadde lagt ut.Tomta er stor og fin i eit skjermaområde. Asbjørn Roheim har voreetableraren av bedrifta, men deter no 3 generasjonar Roheim somdeltek i drifta. Eldstemann (far tilAsbjørn) er den som skjær mesttømmer og har mest timar på saga,medan både Asbjørn og Magnus(son til Asbjørn) pendlar meir mellomsagbruk og transport. Det er mestgrovt tømmer som vert skore påsaga på Roheim. Produkt som lafteplank,villmarkspanel og emballasjeblir det som går mest av, men dethar og blitt levert ein del endå meirspesielle produkt som grove bordplateri lauvtre.Det har blitt investert mykje i sagbruket,ikkje minst i form av eigenarbeidsinnsats. ”Vi begynner å fåsystem no” smiler Asbjørn. Dei sistepar åra har resultatet på saga vorebra og det er gledeleg å sjå, for dethar som for dei fleste andre vorenokon tøffe år rett etter oppstart.Vi starta med å kjøpe ei båndsagav typen Pezzolato og har seinareutvida med ei sirkelsag av typenLaimet. Dei skjærer dei grovedimensjonane på båndsaga medanDenne Pezzolato-saga deler dei grøvste stokkane på Roheim Sag og Trevirke A/S.På Roheim har dei og investert ihøvel, som vil bli sett idrift i løpetav kort tid. Den er kjøpt av einannan medlem i Norsk Bygdesagforening.Dei har nyleg fått bygdlagerbygning for ferdig skoren trelastog dei tenkjer seg fleire slikei framtida.Behovet for kunstig tørking av trelasthar meldt seg og ei tørke stårhøgt på ønskjelista til dei 3 påRoheim Sag. Å ha hand om allearbeidsoperasjonane, hogging, transport,saging, tørking, høvling ogtransport ut igjen til kunde, meinarAsbjørn ville vere eit godt konseptfor deira bedrift.RåstoffNår det gjeld tilgang på råstoff, hardet fungert godt. Dei kjøper eindel tømmer på rot og høgg sjølve,men kjøper og ein del gjennomAT-skog. Dei har skore ein god dellauv i grove dimensjonar i tilleggtil gran og furu. Asbjørn seier deimåte.Eige transportselskap:Utanom sagbruket er transport einstor lidenskap både for Asbjørn ogMagnus. Dei eig både trailer ogtømmerbil og ein av dei er stortsett på vegen ein eller stad i Norgeeller i utland. For tida køyrer deimykje hon frå mange sagbruk tilHunton i Vennesla.Før reisefølgjet forlet Roheim varvi heim til Asbjørn og Astrid ogfekk servert nydeleg lapskaus. Takkfor gjestfridomen og innsatsen!Bø FjernvarmeAnlegget er eigd av AT- Skog BAog Midt Telemark Energi A/S oghar vore i drift litt over eit år. Deito selskapa eig 50% kvar og hartilsett Ole Christoffer Røste somdagleg leiar.Anlegget vil med dagens kundeomfangprodusere ca. 5 GWh årlig.Anlegget nyttar rå flis i form av8Forum for norske bygdesager

SagbladetTradisjonstre TelemarkBedrifta vart startet høsten 2005av Frode Ekre, og han står som eierav firmaet og den daglege drifta.I dag er det to tilsette ved bedrifta.Mesteparten av kundane er privatpersoner.Dei har og en god delleveranse til lokale bygningsfirmaleverer til heile Telemark og Østlandsområdet.Blant anna levererdei til ein del av hyttene som FlatdalHandlaft set opp.Roheim Sag og Trevirke A/S driv og i transportbransjen. Her er ein tømmerbilmed flott profilering på.Tradisjonstre Telemark lagar alt avkjøken, garderobar, bad og andretype møblar etter mål, som langbordmed benker til, framskap og kronesengeri gammel stil.skogsvirke som leveres av AT Skog.For råstoffet betalar Bø Fjernvarmekr. 90 pr. m 3 flis, levert i Bø. Biokjelenhar en kapasitet på 1500 KW ogdet er lagt nær 2,5 km fjernvarmerøri Bø sentrum. Anlegget er i nasjonalmålestokk lite, men er eit viktigpilotanlegg som det fyrste biobasertefjernvarmeanlegget iTelemark.Anlegget har etter det fyrste driftsåretgode erfaringar og tek gjerneimot fleire kundar. I dag er det eindel større bygningar som får levertvarme frå anlegget: skular og offentlegebygg i tillegg til eit parstørre næringsdrivande i Bø sentrum.Bø Fjernvarme har i dag 11 kundar.Etter eit beøk på fjernvarmeanleggethadde vi planlagt ei besøkhjå ei laftebedrift i Flatdal, mender var det ingen heime? Vi vardifor heldige med at Frode Ekrehadde etablert seg med TradisjonstreFrode Ekre viser Johan Skammelsrudog Gjermund Flatin korleis innreiingarvert felt saman.Alt blir produsert i heiltre og hovedsakeligblir det brukt furu som deisprøytemålar i dei fargane somkunden ønskjer.Her er turgjengen samla framfor Fjernvarmeanlegget i Bø.Telemark på same tomta. Han tokimot 24 personar på strak arm oginviterte oss inn i sitt snekkeri, ogfortalde engasjert om si bedrift.Stor kompetanse på måling. Overflatebehandlingsom lasering ogpatinering blir utført på bedriftadersom kunden ønskjer det. Dei kanog tilby rosemåla detaljar på produktersom ventilatorhette tilkjøkken.Frode Ekre er utdanna møbelsnekkarog tek seg av snekkeringa av møblaneog innreiingane, medan morasom har 35 års erfaring med sommålar og rosemålar tek seg avoverflatebehandlinga.www.sag.no9

SagbladetStudietur i TelemarkVeum Sag A/SSelskapet vart etablert i 1999 ogdet vart investert om lag 1,2 millionarkroner i maskiner ved oppstart.Dei kjøpte ei Kara Master sag, eidobbelkante og transportørar nyttfrå Kara. Det blir no skore mellom2500 og 3000 kbm årleg på saga.Det er i dag 4 fast tilsette på bruketog 3 av dei er aksjeeigarar i VeumSag A/S.Hovudprodukta er lafteplank oggrove dimensjonar til f. eks.stavlaft, i tillegg til at dei skjærårleg ca. 40.000 m villmarkskledning.Faste kundar tek unna om lag 4.000m lafteplank for året. Marknadenmeinar dei er god og dei har ikkjehatt problem med å selje produktasine. Kundane er hovudsakleg laftebedrifter,men dei fleste av desseligg utanom deira kommune.Transportkostnadane er difor eiekstra utfordring. Etter dei erfaringanesom dei har gjort på VeumSag A/S er det ikkje alltid like viktigfor kunden å diskutere pris. Kvalitetog leveringstidspunkt er minst likeviktig. Det er difor viktig å haldeleveringsdato og halde ein høgkvalitet for å nå ut i marknaden,påpeikar eigarane.På spørmål om dei skjær kjernevedprodukter svaret blankt nei. Dethar vore prøvd, men på grunn avdet råstoffet som er i området erdette ikkje aktuelt å satse på iframtida. I dag skjærer dei i tillegg5-600 kubikk med leigeskur. Detteer tenester dei utfører mest for”goodwill” i lokalmijøet. Det erikkje alltid like god kvalitet på dettetømmeret og fører ofte til ekstrakostnadar i produksjonen. Ei kjendsak blant dei fleste bygdesageneer at det ofte er ”forureina” tømmeri form av sand og spikar som kjeminn for leigesaging. På Veum Sagtek dei ekstra betaling pr. spikarpå kr. 500,-. Sagblada dei brukarpå si sag kjem frå leverandørenNässjø og blir kjøpt gjennomReistad Maskin.Tømmeret kjøper dei gjennom skogeigarforeiningaAT-Skog. Kvalitetenpå det tømmeret dei får inn er ikkjealltid like bra og det største problemetlokalt er rotsleng og tilhøyrandetennar.På dette sagbruket tek dei lengderopp til 10 meter og 80 cm diameterpå tømmeret. På tomta finn vi ogein laftehall som blir utleigd tilTokke og Voje Laft.Bedrifta er i dag solid med ein godøkonomi, men dei innrømmer atdet har vore nokon tøffe år i oppstartendei og. Dei har blitt møttmed velvilje frå Innovasjon Norgesom gav dei støtte på 300.000 kr.og eit rentefritt lån på 500.000.Det var ein tung prosess medkommunen å få til eit næringsareali området dei ynskte å etablere segpå, men dei nådde fram til slutt.Tørke: På Veum Sag A/S har deiinvestert i vedfyrt trelasttørke levertav Agder Miljøenergi A/S. Daglegleiar der er Frode Madsen og hankom til Veum Sag denne dagen forå fortelje om nettopp denne tørka.Denne tørka har vore eit pilotprosjektog litt ”barnesjukdomar”har dei måtte tole, men det harikkje vore mykje kluss. Eine problemetvar at ein termostatventilmåtte skiftast for det viste seg attemperaturen inn på kjelen varfor lav.Tørka har kosta 400.000 kr. og vartlevert ferdig med isolert container.For å halde temperaturen oppe mådet fyllast på fyren to gongar fordag. Det er minimale driftsutgifterpå denne tørka, då råstoffet er biproduktfrå saga og laftehallen.Slik ser den vedfyrte tørka ut på Veum Sag A/S. Den er levert komplett av Agder Miljøenergi A/S.10Forum for norske bygdesager

SagbladetStemninga er god og praten går livlegnår bygdesageigarane møtes. Her vedJohn Anders Westby og Harald MoBirkenes.Sagbenken på Veum Sag. Typen Kara Master.Det går nokon kroner til elektrisitetpå viftene og ellers er det berrevanlege vedlikehaldsutgifter påanlegget. Eigarane er svært godtnøgde med investeringa. Tørkeanleggetbestår av ein 80 Kw vedkjel,akkumulatortank på 3000 l, styringseining,temperaturfølar og 2 stk.5-trinnsvifter i taket. Tørka rommer8 trelastpakkar i slengen og brukarom lag 1 veke på å tørke ned trevirkettil 18%.Veum Sag A/S er ei flott medlemsbedriftog med ei eventyrleg utviklingpå få år. Før vi reiser spør vikva som er suksessfaktorane bakbedrifta. Svaret var at dei var 4aksjeeigarar med lik aksjepost sommåtte legge sin innsats i å få bedriftapå beina. Når det var gjorter kvalitet og leveringsdyktighetnøkkelen.Ikkje noko tvil om at vi møtte målbevissteog dyktige eigarar påVeum Sag A/S.Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 StangeTrenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelserpå lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.netwww.sag.no11

MedlemsbedriftenMaterialbaken ASMaterialbanken AS møterulvetidene med produksjonsomleggingog nye produkter.Byggemarkedene er i raskendring som følge av finanskrisen.Dette rammer ogsåBygdesagforeningens medlemmer.Materialbanken AS iVingelen møter de kommendenedgangstider med en offensivholdning. – Vi satser på nyeproduktområder og vil ogsåutvikle nye produktkombinasjonerinn mot prosjektmarkedenei tida som kommer,sier daglig leder Jakob Trøan.Tekst og foto: Tor Magnus HansenMaterialbanken AS er en virksomhetsom har vært i rivende utvikling desiste åra. Bedriften har en fartstidpå 10 år i år, og ble stiftet med siktepå å serve restaureringsprosjekteri den gamle trehusbebyggelsen påRøros. Gjennom åra har virksomhetenvokst kraftig og etter ensammenslåing med Røes Sagbruk ASi Vingelen i 2005, har virksomheteni dag et betydelig omfang.Tettvokst, malmen furu er en viktigsuksessfaktor for Materialbanken AS,sier daglig leder Jakob Trøan. Herpresenterer han et parti spesialplanktil båtproduksjon.Materialbanken AS har satset pånisjeprodukter med malmvedproduktersom en viktig ingrediens,men har også en stor omsetning avlafta hytter og laftetømmer.– I 2007 fordelte omsetningen segmed 40% på malmvedprodukter,20% på lafting av hytter, 20% innenlaftetømmer/ villmarkspanel og 20%innen spesielle bygningselementersom stolper, konstruksjonsvirke,never, husmose og liknende, fortellerJakob Trøan.Nedgang for hytter, vekst påmalmved og sponJakob forventer en nedgang innenforhyttemarkedende i tida somkommer. – Omsetningen i 2007 vilvel ikke påvirkes i særlig grad og vinår nok en totalomsetning på 20millioner kroner i år, anslår han.– Neste år derimot må vi forventeen klar nedgang, men vi ser allikevelflere interessante muligheter framover.Et viktig område kan blivedlikeholdsfrie fasader på størreoffentlige bygg/ store prosjekter,der malmved av furu er stikkordet.For prosjekter innen offentlig sektorser vi allerede lovende utsikteri 2009, røper han videre.Et annet spennende område er takspon.De siste åra har MaterialbankenAS satset bevisst på å utvikledette produktområde, og nå erdette i ferd med å ta av. – Vi leverernå både håndkløvd, høvla og sagdspon, sier Jakob. Han understrekerimidlertid at dersom dette skal bliet viktig område, er det nødvendigå industrialisere produksjonen.Materialbanken AS har derfor satsetmye på teknologiutvikling. Ikkeminst er det lagt ned mye ressurseri å få til ”maskinell håndkløving”.Det vil si at man gjennom bruk avmaskiner kan klare å ivareta prinsippetfra håndkløvinga om ikke åbryte med fiberstrukturen i veden.De ansatte i Materialbanken AS forventer tøffere tider og forbereder seg på tilpasningeri produksjonen. Her representert med f.v: Bill Ragnar Kaasen (sagmester),Terje Røe (sjåfør og ferdigvareansvarlig) og Richard Loo (driftsoperatør ståendepå stigtrinnet), Arnfinn Løkkesveen (produksjonssjef) og Jakob Trøan (daglig leder).Førsteklasses materialkvaliteten forutsetningJakob Trøan understreker imidlertidat det først og fremst er materalkvalitetentil det lokale virket somvil være avgjørende i konkurransenframover. – Vi har gjennom våreavtaler med skogeierforeningen tilgangpå et unikt råstoff som leggergrunnlaget for mye av våre satsinger,sier Jakob. – Seintvokst, malmentfuruvirke fra Østerdalen er et særliggodt råstoff når kravet til varighet12Forum for norske bygdesager

MedlemsbedriftenTakspon til kirketak og nye bygg er et av Materialbanken sine satsingsområderframover.tillegges vekt. Oppgaven for osssom produserer er å ta vare på dissekvalitetene gjennom produksjonsprosessen,understreker han.Særlig er det viktig å få til ståendeårringer. Når det gjelder taksponmå produsenten samtidig bli effektivei produksjonen. Tradisjonellhåndkløving blir for kostbart ogomstendelig og dermed må vi overpå andre teknikker.Takspon av furu varer i flerehundre årMaterialbanken AS er involvert irestaureringen av kirketaket påTynset kirke. Dette taket ble lagti 1794 og har altså hatt ei levetidpå 214 år. Nærmere studier tyderpå at dette i alle fall delvis, har værtsagd spon. – Suksessfaktorene ernok først og fremst materialkvalitetog vedlikeholdsrutiner, mener JakobTrøan. – Behandling med tjære vedlegging og javnlig etterbehandlinger nødvendig for å ta vare påmaterialene som slites som følgeav sol og vindpåvirkning over tid.Mangel på vedlikehold har resulterti en sterk forringelse av det opprinneligespontaket på Tynset-kirkade siste åra.Materialbanken AS kan i dag leverebåde takspon og i samarbeid medden svensk samarbeidspartnerenKyrktak AB, også legging og vedlikehold.– Vi kan i dag levere eitotalpakke for ferdig lagt taksponav tettvokst malmfuru sammen meden vedlikeholdsavtale, dersom byggherrenønsker det, understrekerJakob Trøan. Kyrktak AB er etablertav en gjeng svenske fjellklatreresom har spesialisert seg på å jobbepå bratte tak.Utfordringene når det gjelder taksponproduksjonenligger særlig påmaterialsida tror Jakob. – Vridningi veksten skaper problemer i produksjonenog det er en særlig utfordringå finne fram til rettkløvdfuruvirke som samtidig både ermalment nok og tettvokst.Lafting og nye kombinasjoneri konstruksjoneneNår det gjelder de tradisjonellelaftebygningene vil det også herkomme endringer framover, slikMaterialbanken ser det. Nyekonstruksjoner der materialer somglass, stein og stål kombineres medlafteteknikker vil være interessanteutviklingsområder. Samtidig vilkonstruksjonstyper som gitterverk/grindverk være spennende.Materialbanken AS vil nok ogsåutvikle seg inn mot boligmarkedet,når hyttemarkedene forventes åavta framover. – Klarer vi å tutemed de ulvene som er ute, ser framtidafortsatt spennende ut, avslutteren entusiastisk Jakob Trøan.Fakta om Materialbanken AS• Stiftet: 1998• Omorganiseringer: Fusjonert medRøes Sagbruk AS 2005• Største eiere: Glommen Skogeierforening40%, Røros kommune 30%,Vingelen Næringsselskap AS,Andre interessenter 10 %• Antall ansatte: 12, 6 årsverk i 2006• Daglig leder: Jakob Trøan• Omsetning og resultat: 2006 - O:14,4 mill R: 0,4 mill. 2007 – O:17,0 mill R: 0,35 mill.Materialbanken AS satser en del på spesielle bygningsmaterialer. Lageret av neverer omfattende og never står sammen med andre spesialprodukter for 20% avomsetningen.www.sag.no13

Annonsewww.sag.noNorsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmarei svært gunstig rådgjevingstenesteVI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar eindag for å gå gjennom drift, investesteringar,logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m.BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig fårfaglege spørsmål til foreininga som er vanskelegå svare på gjennom ei telefonsamtale. Mangeav våre medlemmar er små bedrifter med litetid og ressursar til å finne tak i allfaginformasjon på eiga hand.plass ein rådgjevar til å å diskutere vidareutvikling av bedrifta med.TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening,Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal.Tlf.: 57876660 el. 91886113 for meirinformasjon.DET ER DIFOR med glede vi kan tilby dennerådgjevingstenesta, der de får høve til å få på14Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.noPrøv oss når det gjelder•Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål•Laserlys•Strammeverktøy•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m•KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskiner forsagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax 33 16 56 60e-post info@fonhus.nowww.fonhus.noGodeog effektivesagmaskinerSirkelsager • Utrustning for sirkelsagerKantverk • Slipemaskiner • SaglinjerKapsagerKARA har produsert smasagbruk siden 1918Kallion Konepaja Oywww.karasaw.comKJØSNES MASKINArn Olav Kjøsnes7580 SELBU, Tlf. 915 97357www.k-maskin.noSAGTEKNIKKIng. Carl H. Svensen3425 REISTAD, Tlf. 952 37460www.sagteknikk.noVi leverer tømmersagblader og verktøyav beste kvalitet• Rillestål• Not og fjær• Høvleverktøy• Kutterstål• Borer• Vendeskjær• Båndsagblad• service, sliping og reparasjonLIEDS Verktøy ASPostboks 80406022 ÅlesundTelefon: 70 17 28 00Fax: 70 17 28 01E-post: post@lieds.nowww.sag.no15

SagbladetProsjektet “Tørkingav grov material”Prosjektet har hatt som hovudmålå bidra til auke verdiskapingog konkurranseevna i verdikjedafrå skog til ferdige produktved tørking av gove materialarav furu. Prosjektet er utført avTrevekst i Land og Etnedal,Løten Bygdesag og Kistefos Sag,medan Treteknisk Institutt stårbak forsøksaktiviteten i prosjektet.Prosjektet har blittstøtta av Innovasjon Norge ogdet er no laga rapport frå detteprosjektet.Nedanfor har vi plukka med ossnoko av innhaldet i den den 2-delte rapporten. Rapporten kan fåsved å kontakte Trevekst i Land ogEtnedal ved prosjektleiar Ole HelmerBjørlien.Bakgrunnen for at Løten Bygdesagog Kistefos Sag engasjerte seg i prosjektetvar at de mente det manglaen del kunnskap om pratisk brukog resultat av tørkeprosessene.Det er ei rekke med bygdesageri Norge som skjærer grove materialer,for eksempel til lafting. Dissehar i hovedsak vært tørket naturlig,gjerne ett, to eller tre år før bruk.Mange bruk tørker også materialenekunstig, men kunnskapene omtørking, spesielt kunstig, er mangelfullhos mange.Levarandører av utstyr har godekunnskaper om de tekniske egenskapeneved tørkeutstyret, menikke gode nok kunnskaper om praktiskbruk og resultater av tørkingen.I mange land foregå også kunstigtørking av grove materialer og noenland syntes å ha betydelig bedrekunnskaper enn oss på området.Utfordringer ved tørking avgrov furu med mye kjernevedog tette årringer:Vridning: Kommer særlig på tømmerfra høyereliggende strøk, og kanbest elimineres gjennom sorteringav tømmeret, for eksempel unngåtennar, mye kvist, sterke overgangeri årringbredde og krok.Sprekking: Vil oppstå på omtrentalt tømmer Det er ikke lett å unngåspenninger i trevirke ved tørking.Da må en sette inn spesielle tiltaksom å lage radiale sagspor ellerbruke laminerte bjelker.Misfarging: Dette kan oppstå avflere årsaker. Lys sopp tidlig i denkunstige tørkeprosessen gir litemisfarging. Blåvedsopp er utfordrendeom sommeren og må for alldel unngås. Kunstig tørking vedtemperaturer like under 42 gradergir blåved, det samme gjelder naturtørkingunder fuktige forhold.Tørking under høge temperaturerkan gi fargeendringer som er negativtfor virket. Selv tørt virke kanbli blått når det utsettes for høgluftfuktighet og temperatur.Tørrhet: generelt og spesielt deforskjeller som oppstår i tørkeprosessenmellom yta og kjernen.Tidsforbruk: naturtørking tar 1-3år, tørking i kondensasjonstørke tar3-4 uker, mens vakuumtørking tar6 dager, også når en bruker radiobølger.Vakuumtørka på Løten Bygdesag A/S har vore sentral i gjennomføringa av prosjektet "Tørking av grov material"16Forum for norske bygdesager

SagbladetØkonomi: Vi kjenner kapital oglagerkostnadene ved naturtørking,og gjennom hovedprosjektet ogsåkostnader ved kondensasjonstørkingog vakuumtørking. Det viser seg atkostnadene ikke er svært forskjellige.Fleksibilitet for levering avmaterialer: Her er en mer fleksibeljo raskere tørkemetode en bruker.Styringssystem- og program fortørke.Dokumentasjon av kvalitet på ferdigtørket materiale.Kunnskaper om laftevirke og kontaktmed markedet.Hensikten med prosjektet har værtå finne fram til hvordan en skaltørke grove materialer av furu påen effektiv måte i mindre bedriftermed et tørkebehov på 200-5000kbm trelast pr. år. Erfaringene tilsierat resultatene har interesse ogsåfor større virksomheter.Det har blitt vurdert ulike tørkemetoderog lagt hovedvekt på naturligtørking, tørking under vakuum ogi kondensasjonstørke/ konvensjonelltørke. En har nå skaffet segerfaringer gjennom 123 gjentagelseri vakuumtørka og flere årserfaring med kondensasjonstørke.Bruken av tørka og forsøkene viserat dette er en effektiv tørkemetodesom gir godt kvalitetsmessig resultatpå høyde med naturlig tørking ogtørking i kondensasjonstørke.Tørking av grove materialer tar ca.20 døgn i kondensasjonstørke/konvensjonell tørke, mens tørketiderpå 5-6 døgn fra innsett til uttaki ei vakuumtørke, gjør bedriftenenda mer leveringsdyktig på spesialkvaliteter.Vakuumtørka krever littstørre energimengde enn kondensasjonstørke/konvensjonelltørke,men totalkostnadene er på omtrentsamme nivå. Det ser ut til at så rasktørking gir negativ innflytelse påstyrke og kvalitet. Det er viktig aten her bruker nok tid på oppvarming,for å unngå yteherding og påkondisjonering etter at vakuum erhevet, for å unngå spenninger ivirket.Prosjektet har også vurdert på andre,mer avanserte tørkemetoder medhøgfrekvent ståling og lignendeblant annet ved å besøke bedrifteri Canada/USA, men investeringskostnadeneanses å være for høge,samtidig som tørkingen neppe gårraskere enn ved vakuumtørking.Høgtemperaturtørking ble vurdertog forsøkt under forprosjektet, menga misfarging og lukt, noe som førtetil at det ikke ble gått videre medforsøkene.Forsøkene som Treteknisk Institutthar gjennomført er oppsummerti rapporten: Prosjektet har behandletforhold omkring tørking, fuktighetstilpasningog fuktighetsmåling avlafteplank i sitt oppdag.Når det gjelder tørkeforsøkene, serdet ikkje ut til at verken temperaturnivåeller tørkehastighet har hattveldig stor betydning for sprekkmengdenpå planken. Det er førstog fremst fuktighetsnivået sombestemmer sprekkmengden, ogi mindre grad tørkeprogrammet.Et raskere tørkeprogram gir en størrevariasjon i sluttfuktighet med tilhørendevariasjon i sprekkbildet.Dermed øker sannsynligheten forenkelte planker med lav sluttfuktighetog store sprekker. Dette ermomenter man må ta hensyn til vedvalg av tørkeprogram.For optimal tilpasning av trefuktighetenviser resultatene fra denneundersøkelsen hvile til dels storevariasjoner som det må regnes medi grov lafteplank under bruk. Bådefra bygning til bygning, gjennomåret og fra yttervegg til innervegg.Resultatene viser imidlertid at forbygninger som er oppvarmede ivinterhalvåret, vil trefuktighetengjennom tverrsnittet være betydeligunder 20% når bygget er tatt i bruk.Dette bør det tas hensyn til vedoptimalisering av produksjonsfuktighetenpå lafteplank.Når det gjelder fuktighetsmåling,ser det ut til at 30 med mer er forliten innstikksdybde. Resultateneviser at innstikksdybden ligger iområdet 36-40 med mer fra flatsidenog i området 44-47 mm fra rundside. Det anbefales imidlertid atdet i bransjenormen fortsettes medå benytte 30 med mer som innstikksdybde,fordi en metode hvor elektrodeneskal slås inn mer enn 30med mer antagelig er lite hensiktsmessigi praksis. Det bør vurderesom det heller skal benevnes somfuktighet ved 30 med mer i stedetfor gjennomsnittsfuktighet, da dennei hvert fall for nytørket lafteplanker høyere. Alternativet kan væreat det legges til et erfaringstall påverdiene på 30 med mer for å estimeregjennomsnittsfuktigheten.Nâssjô svenske kvalitets sagbladerAlle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp.Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål.Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202,Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg)Tlf: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91www.sag.no 17

Annonserwww.sag.noLei av dårlig tørking?Vi kan trelasttørking!• IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modellerINMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004e-post: e-post@inmark.noSe vår hjemmeside: www.inmark.noBygdeMart`nHar for salg:• JaJod G230 HD valsekløve Venstre (store)• Johnsred høvel H45 k/Z• Johnsred slipemaskin SL-10E for freser• Waco SIBA postningsagregat m/ 2 aksler• Diverse freser• Tørke IM1500 Kondensasjonsaggregat• Erjo Barkriver 200 BS• Div. MotorerHaugestad SagbrukJan-olav@haugestad-sag.noMobil.: 975 83 18018Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.noVI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR:• Avlegger etter høvel med kappbenker• Kjeder med og uten medbringere• Diverse tverrtransportører• Inn/utmating tørrkløve• Endefresapparater• Kapptransportører• Reimtransportører• Endefreseverktøy• Skaketransportør• Komplett høvleri• Høvelinnmatere• Rulleskinnerm. m.Alt bruktutstyr skal bort!Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576steinar@john-flessum.nowww.sag.no 19

SagbladetSeminar i Rogaland30 Oktober ble det i Rogalandarrangert et nytt og spennendeseminar kalt ”Treverk”. Seminareter et ledd i prosjektet ”Nettverksbygging”som Fylkesmannen iRogaland i samarbeid medBygdesagforeningen har iverksatt.Tekst og foto: Svein Kjetil Rønnevik,Rogaland bygdesagforeningSeminaret hadde 31 deltakere fralokale sagbruk, byggmestere/tømrere,arkitekter, byggfirma og 3større trebrukende industriforetak.I tillegg deltok landbruksdirektørenog fylkesskogsjefen i Rogaland.I forkant av seminaret hadde bygdesagforeningenfått utarbeidet enbrosjyre som presenterte de mestaktive sagbrukene i fylket. Denneble delt ut til alle deltakerne for ågi en kort og god presentasjon avhva de lokale sagbrukene i fylketkan produsere og hvor de er lokalisert.Brosjyren ble veldig godtmottatt og denne vil bli bruktvidere i markedsføringen av bygdesagenei Rogaland.Under seminaret ble det avholdtnettverkssamtaler som foregår somen ”speed-dating”, det vil si at de8 deltakende lokale sagbrukenesitter ved hver sitt bord mens deøvrige deltakerne sirkulerer hvert8. minutt. På denne måten opprettetvi grunnlag for forståelse og samarbeidved at deltakerne snakketansikt til ansikt. Under samtalenefår det enkelte sagbruk presentertsine produkter og ”kunden” fårvite hva som finnes av ”kortreistmiljøvennlig trelast””speed-dating” var en spennende del av seminaret i Rogaland. Alle sagbrukafekk presentert seg på en god for byggmestere, tømrere, arkitekter, treindustiog byggfirmaer.for henne del. Hun visste ikke omde mulighetene som bygdesagenegir mtp materialer til restaureringav gammel trehusbebyggelse.Byggmester Kjell Solheim fra Jelsaavrunder med lokalt trebruk ogkvalitet med Rogalandsvirke.Til slutt ble det avtalt å etablere”Rogaland Treforum” innen Mars2009. Dette forumet skal jobbevidere med det arbeidet som erpåbegynt i fylket nemlig ” å få aukabruk av lokalt trevirke frå Rogaland,auka foredling av tømmer fråRogaland og utvikling av verdikjedafrå sagbruk til bygg i fylket vårt.”Rogaland bygdesagforening takkerlandbruksdirektør Joar Oltedal ogfylkesskogsjef Lars Slåttå for fantastiskgod støtte/samarbeid i prosjektetog vi gleder oss til å jobbevidere med å utvikle bygdesagene/spesialsagene og verdikjeden fralokal skog til lokal sag til lokaltbygg.Medlemstilbod• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,-• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,-• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,-• Dimensjonstabellar kr. 100,-• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,-• HMS perm. for medlemmar kr. 2.000,-• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,-Prisane er eks. mva.Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.Etter lunsj fikk vi engasjerte innleggfra aktører innen trebruk:Professor Knut Einar Larsen, lederav 1-2-TRE avdelingen ved NTNU,gav oss sitt syn på kvalitet og modernetrebyggeri.Byantikvar i Stavanger, Anne- MereteSkogland innleder om TrehusbyenStavanger der hun signaliserte atseminaret var en aha-opplevelseTeroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 TangenStehle SML for fressliping m/delehodeCa 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9Vollmer Cana SL m/sidesliperVenstre maskin mod 1981Sidesliper EMSL mod 1982Kjører egne sliperuterwww.teroteknisk.no20Forum for norske bygdesager

BransjenyttFrivillig skogvernfungererRegjeringen øker bevilgningenetil frivillig skogvern med 86,5millioner kroner. Vedtaket somer et ledd i regjeringens satsingpå økt skogvern innebærer atskogeiere selv tilbyr skogarealerfor vern. Landbruks- og matministerLars Peder Brekk menerat ordningen med “frivillig vernav skog” fungerer svært godt.- Partnerskapet mellom NorgesSkogeierforbund og Direktoratetfor naturforvaltning gir klare resultater.Skogeiere har i økendegrad tilbudt staten vern av egenskog og dette viser at skogbruketgjennom samspill og samarbeidbidrar for å finne gode løsninger.Frivillig vern av skog er et godteksempel på partnerskap som bidragtil å løse miljøoppgaver, sierlandbruks- og matminister LarsPeder Brekk.- Jeg setter stor pris på det nasjonalepartnerskapet vi nå ser for bruk ogvern av skog. Det har skjedd enenorm utvikling fra konflikter mellomskogbruk og miljø og fram tildagens løsninger med Levende Skogog frivillig vern som utfyller ogkonkretiserer de rammene myndighetenesetter. I tillegg har det skjedden omfattende kompetanseoppbyggingder opplæringstiltak, øktsatsing på kunnskapsutvikling ogregistrering av miljøverdier stårsentralt. Jeg vil framheve at partnerskapsløsningeneforutsetter en sterkmedvirkning og involvering avnæringsinteressene og dette er brafor det felles ansvar vi har for bærekraftigeløsninger med miljøbegrunnederestriksjoner på brukenav ressursene, sier landbruks- ogmatministeren.Samarbeid om frivillig skogvernFrivillig vern av skog er et samarbeidsprosjektmellom Norges Skogeierforbundog Direktoratet fornaturforvaltning, der også fylkesmennenedeltar. Ordningeninnebærer at skogeiere tilbyr statenvern av egen skog. Hittil er detvernet 45 områder gjennom dettesamarbeidet. Disse områdene utgjøret samlet areal på ca 106 km 2 , hvoravca 56,1 km 2 produktiv skog. I tilleggpågår det frivillig skogvernprosessermed sikte på vern av ytterligere ca100 områder med ca 250 km 2 produktivskog. Hittil i 2008 er detstartet opp 40 frivillige vernesaker.- Skal en lykkes med å ta vare pådet biologiske mangfoldet må ense skogeierne som en ressurs ogikke en trussel. Her blir det avgjørendeat skogeiere og bønder selvtar ansvar, og at myndighetenespiller på lag med næringsaktørene,sier Lars Peder Brekk.Miljøløft- Miljøsertifiseringen av skogbruketog arbeidet med frivillig vern avskog viser at dette er mulig. Ingenoffentlig detaljregulering av skogbruketkunne gitt et tilsvarendemiljøløft som næringens egenmiljøsertifisering.- Frivillig vern av skog har på sinside ført til en ny giv i skogvernarbeidet.Fra å være ekstremt konfliktfylt,har skogvern nå blitt enpositiv mulighet for norske skogeiere.Tilsvarende effekt har jordbruketsegne ordninger som miljøplanpå gården, SMIL og Regionaltmiljøprogram. Her rettes innsatsenmot å ta vare på arter og naturtypersom ikke alene fanges opp gjennomordinære virkemidler. Dette viserat vår innsats for å verne skog påfrivillig basis fungerer godt, sierLars Peder Brekk.SkogRegjeringen øker bevilgningene tilfrivillig skogvern med 86,5 millionerkroner. Vedtaket som er et ledd iregjeringens satsing på økt skogverninnebærer at skogeiere selvtilbyr skogarealer for vern.Fra Landbruks og matdepartementetwww.sag.noHva er trebrenselverdt?For hver TWh bioenergi vil detomsettes trebrensel med enverdi på anslagsvis 150-200mill. kroner. For å kunne setteriktig verdi på brenselet er detavgjørende å kunne bestemmeenergiinnholdet i leveransene.Norsk institutt for skog oglandskap gir i en rapport eninnføring i ulike sider vedbrenselskvalitet.Lessing og lossing av brenselflis. Foto:Helmer Belbo, Skog og landskap .Bruken av bioenergi og trebrenselvil øke betydelig i årene som kommer.Politisk ligger det målsettingerom en dobling av bruken. Utbyggingstakteni fjernvarmesektoren ernær femdoblet på fem år. Dette viligjen føre til en sterk økning i brukav trevirke som brensel. Biproduktenefra sagbruk og treforedlingsindustrivil øke i verdi. I tillegg blirdet aktuelt å hente ut hogstavfall,stubber og annet virke av lav kvalitetfor bruk i fyringsanlegg, skriverSkog og landskap.I siste nummer av serien “Viten fraSkog og landskap - Skogens ressurser”gis det en innføring i ulikesider ved brenselskvalitet og hvasom gjør noe til et bedre brenselenn noe annet.Forfattere er Helmer Belbo ogSimen Gjølsjø. 13.11.08 (skogoglandskap.no)21

KuttersponAllskog forsynerForsvaret med lokalbrenselsflisAllskog har i disse dager skrevetkontrakt med Forsvarsbygg angåendeleveranse av brensel til biobrenselanleggeti Setermoen leir.Kontraktens størrelse er på nærmere12 millioner kroner, og strekkerseg over fire år.Dette innebærer ca 6000 fm 3 skogsflisi året, noe som tilsvarer om lag300 bjørketrær hver dag i fyringssesongen.Man regner altså med åfå en flerdobling av hogsten i området,noe som vil være svært viktigfor aktiviteten i skogen i Barduog det øvrige nærområdet tilSetermoen.Avtalen vil få stor betydning forBardu kommune generelt, da detvil skape nye arbeidsplasser, plussringvirkninger for det øvrigenæringslivet. Ser man på det miljømessigeaspektet så vil en mer aktivskjøtsel av skogen samtidig gi etåpnere og lysere landskap.(allskog.no)Trebasert Unnovasjonsprogramgodkjentav ESAEFTAs overvåkningsorgan ESAhar i dag godkjent Landbruksogmatdepartementets notifikasjonav støtten til forskningog utvikling til store bedriftersamt innovasjonsstøtten til allebedrifter gjennom TrebasertInnovasjonsprogram.LMD sendte sin notifikasjon i april,og ESA har stilt oppfølgingsspørsmåli flere runder. Men nå har man fattetavgjørelse om at Trebasert Innovasjonsprogramer i overensstemmelsemed ESAs retningslinjer.- Det forventes nå en økning iaktiviteten på Trebasert Innovasjonsprogram,skriver LMD.Trebasert Innovasjonsprogram bleetablert i juni 2006 som en oppfølgingav Treprogrammet som haddepågått fra 2000 til 2005. Fra 2006til i dag har det vært gitt støtte ihenhold til gruppeunntak for forskningog utvikling i små og mellomstorebedrifter, og gruppeunntakfor opplæring. Programmet har sommål å øke bruken av tre som materialeog øke lønnsomheten i heleverdikjeden. Programmet forvaltesav Innovasjon Norge og det gisstøtte til prosjekter innenfor industrieltbyggeri, treprodukter, tradisjonstreog innovasjonssystemer.(skog.no) 05.12.08Satser på eksport avgreiner til bioenergiRegjeringen varsler storsatsing påbioenergi. I mens står skogeierneklare med en vare de ikke får solgt.Varen det er snakk om er grot; forkortelsefor greiner og topper somblir igjen i skogen etter avsluttetavvirkning.Regjeringen varsler storsatsing påbioenergi.- I Norge er ikke bioenergiprosjektenestore nok til å bruke grot,men etterspørselen i Sverige er såstor at den ikke dekkes med egenråvare, sier Glommens produksjonssjefArne Ivar Øvergård til Nationen.(Glommen.no) 31.10.08Kjerneved av furuKjerneveden hos furu har i densenere tid blitt mer etterspurt fordiden har god holdbarhet mot nedbrytning.Kledning og vindueretterspørres der man ikke ønskeroverflatebehandling eller impregnering.I kontakt med mat er denmer hygienisk enn for eksempelplast. Treteknisk og TreFokus haroppgradert Fokus på Tre nr. 25”Kjerneved av furu” på 8 sider,som kan bestilles uten kostnad hosTreteknisk.Forfattere eraudun.ovrum@treteknisk.no ogper.otto.flate@skogoglandskap.noSitkagran i NorgeUlike virkesegenskaper hossitkagran som har vokst i Sør-Midt- og Nord-Norge er testet.Resultatene presenteres inummer 8-08 i serien: Forskningfra Skog og landskap.Sitkagran har blitt plantet i Norgesiden tidlig på 1900-tallet. Det eret etablert treslag i Norge, og harvist seg vekstmessig velegnet påVestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrantrives godt i det fuktige kystklimaet,og den tåler vindslit oghavluft bedre enn vanlig gran.Om noen år vil det være et betydeligtilbud av norsk sitkagrantømmeri Norge. Foreløpig er erfaringenmed dette treslaget begrenset, ogskogbruket har etterlyst dokumentertinformasjon om forskjelligevirkesegenskaper hos sitkagran.I denne undersøkelsen tar vi foross sentrale virkesegenskaper hosnorskvokst sitkagran, først og fremstegenskaper som har betydning formasse- og papirproduksjon. Disseegenskapene er: fysiske (densitet),anatomiske (tennarved, kvaelommer,bark) og geometriske (avsmaling).Men for å utnytte materialet bestmulig, er også noen andre egenskaper,avsmaling, barkmengde,barkdensitet, tatt med.(skog og landskap) 03.12.0822Forum for norske bygdesager

Bygdesagenes leverandørguideRing: 331 65 574 / 331 65 576 steinar@john-flessum.noStridsberg Norge AS, Stensrudveien 3,2335 StangeTlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.noSagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 907 38 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service asLieds Verktøy ASPostboks 8040 Spjelkavik, 6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.no e-post: post@lieds.no2607 VingromTlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58e-post: arne-even@owren.nonettadresse: www.owren.noGunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004www.inmark.no- En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60Fax: 32 84 23 31Kleverveien 4, 1540 VestbyTlf.: 64 98 65 20 E-mail: post@husqvarna.nowww.husqvarna.nowww.sag.no 23

BReturadresse:Norsk Bygdesag Forening6763 HornindalForum for norske bygdesager