Solsatellitten Solar B samler data omsolatmosfæren. Dataene blir sendt viaSvalbard til Universit<strong>et</strong><strong>et</strong> i Oslo, der deblir analysert og lagr<strong>et</strong>. FOTO: JAXAHimmelensVerdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, ble sendtopp i 1957 av d<strong>et</strong> som den gang h<strong>et</strong> Sovj<strong>et</strong>unionen.Etter d<strong>et</strong>te er d<strong>et</strong> sendt opp mer enn 4000 satellitterfra jorda. De går i bane rundt vår egen plan<strong>et</strong>, solaeller andre himmellegemer, og er øynene våre påhimmelen – r<strong>et</strong>t<strong>et</strong> både innover mot jorda og utovermot verdensromm<strong>et</strong>.TEKST: IRENE INMAN TJØRVE20 Himmelens øyne nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang
Bild<strong>et</strong> helt til venstre:Astronauter utenfor Hubble iromm<strong>et</strong>. FOTO: NASABild<strong>et</strong> under:ENVISAT overvåker miljø<strong>et</strong> inord, og er Europas størstesatellitt. Den overvåker hav,land, luft og is og registrererblant ann<strong>et</strong> algeoppblomstringog oljesøl på hav<strong>et</strong>. FOTO: ESAøyneSatellittenes bane er rund eller avlang.Satellitter som kr<strong>et</strong>ser i en høyde pånesten 36 000 kilom<strong>et</strong>er over bakken,kalles for geostasjonære satellitter. Desirkler rundt jorda akkurat like fortsom jorda snurrer, og ser derfor ut somde står stille på himmelen.Polarbanesatellitter kr<strong>et</strong>ser slik atde krysser polene. Mange jordobservasjonssatellittergår i slik bane, foreksempel NOAA-satellittene, somkr<strong>et</strong>ser 705 km over bakken og bruker99 minutter på én runde rundt jorda.Lavbanesatellitter kr<strong>et</strong>ser like overjordatmosfæren. Mange forskningssatellittersom peker utover motverdensromm<strong>et</strong>, har en slik bane.En av disse er romteleskop<strong>et</strong> Hubble,som kr<strong>et</strong>ser 610 km over bakken meden rund<strong>et</strong>id på 97 minutter.Utstyr<strong>et</strong> i ordenSatellitter flyr ikke for egen maskin,men må plasseres i bane. Noen haikermed romfergene, mens andre skytesopp med egne bærerak<strong>et</strong>ter som fallerned i hav<strong>et</strong> <strong>et</strong>ter at brennstoff<strong>et</strong> eroppbrukt. Hver satellitt har spesielleinstrumenter om bord, som denbruker til å utføre oppgavene sine.Satellitter som studerer univers<strong>et</strong>, harfor eksempel <strong>et</strong> teleskop. Værsatellitterhar kameraer som registrererskybevegelser. I tillegg har satellittenedatamaskiner om bord som bearbeiderdata og kommuniserer med jorda.De fleste satellitter styres fra <strong>et</strong>kontrollsenter på jorda, men mangeav oppgavene utføres automatisk. Iløp<strong>et</strong> av de 50 årene siden Sputnik 1 blesendt opp, har satellittene fått stadigbedre instrumenter og kraftigeredatamaskiner om bord.Mange formålSatellitter brukes til mange formål.Forskningssatellitter samler inn datatil vitenskapelig analyse. Mange ervendt utover fra jorda, og noen går ibane rundt andre himmellegemer, somsola, månen og Mars. Værsatellitterregistrerer vær og værmønstre oghjelper m<strong>et</strong>eorologene å spå vær<strong>et</strong>.Kommunikasjonssatellitter overførerradio- og fjernsynssignaler eller telefonsamtalerfra <strong>et</strong>t sted til <strong>et</strong> ann<strong>et</strong>. Deer ofte plassert i høye geostasjonærebaner. Navigasjonssatellitter er forbund<strong>et</strong>i n<strong>et</strong>tverk, og når en mottakerpå bakken får signaler fra flere slikesatellitter samtidig, kan den regne uthvor den befinner seg.Militære satellitter brukes til mangt– alt fra kommunikasjon, navigeringog værmelding til spionasje. Noen«spionsatellitter» registrerer nårrak<strong>et</strong>ter blir avfyrt, mens andre følgerforflytningen av skip på hav<strong>et</strong> ogmilitærutstyr på landjorda.Forts. neste sideSatellitter brukes til mange formål.Mange er vendt utover fra jorda, og noengår i bane rundt andre himmellegemer,som sola, månen og Mars. Her ser du <strong>et</strong>romteleskop. FOTO: SHUTTERSTOCKnysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang Himmelens øyne 21