Samfunnssikkerhet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

dsb.no
  • No tags were found...

Samfunnssikkerhet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Et mer operativt direktoratMål og strategier for DSB i perioden 2009-2012 ble,etter en bred prosess i direktoratet, fastsatt i vår.Hovedmålene fra forrige strategiperiode ligger fast,men er nå ytterligere konkretisert.I hovedstrategi nr. 3 heter det at ”DSB skal styrkeden nasjonale kriseberedskapen og håndteringsevnen”.Hovedprinsippet om at den myndighet somhar ansvaret for en samfunnssektor i det daglige,også har ansvar for beredskapsarbeid og krisehåndteringpå området, ligger fast, men DSB harsom ambisjon i sterkere grad å tilby støtte til deansvarlige myndigheter, når hendelser inntreffer.Dette oppfatter jeg også er en forventning fraJustisdepartementet, som har uttrykt at de ønskervarsel fra DSB på et tidligst mulig tidspunkt når detoppstår situasjoner med stort skadepotensial, ellerhvor situasjonens art for øvrig gjør det naturlig åinformere departementetDSB har gjennom de senere år gradvis fått en mer”operativ” rolle, og har ved flere anledninger ogsågitt støtte til myndigheter på beredskapsområdet,nå sist gjennom støtte til Helsedirektoratet iforbindelse med utarbeidelse av pandemiberedskapsplaner.Min ambisjon er en ytterligere tydeliggjøring avDSB som en støtteressurs for andre myndigheter.DSB sitter på mye kompetanse som det er riktigog viktig å dele med andre, også når uønskedehendelser inntreffer.DSB har ikke ambisjon om å ta over ansvar fra noeneller å overstyre ansvarlige myndigheter. DSB lederikke krisehåndteringen ved større hendelser ellerkriser, med mindre krisen rammer DSBs organisasjonog medarbeidere direkte. DSB blir likevel sværtofte involvert i større hendelser, bl.a. gjennomrapporteringskanalen fra fylkesmennene. Siden detnormale er at det er andre som leder håndteringenav større hendelser, blir DSBs rolle å ta kontaktmed, og tilby støtte til, den myndighet som håndtererkrisen med kapasiteter fra DSBs organisasjon.Videre vil DSB ta initiativ til kontakt og koordineringmellom berørte myndigheter, dersom en hendelseberører flere myndigheter. Vi skal fortsatt ogsåholde Justisdepartementet løpende oppdatert omhendelsesutviklingen med rapporter og vurderinger.Alt dette oppfatter jeg å være i tråd med kgl.res. fra2005 om direktoratets koordineringsansvari samfunnssikkerhetsarbeidet.Kriser er ofte av en slik art at de krever rask handlingbasert på korrekt informasjon om hva som harskjedd. For å hjelpe ansvarlige myndigheter til å fåslik informasjon vil DSB forsterke sin beredskapsvaktordning,slik at vi raskt er i stand til å følgesituasjoner som måtte oppstå.Jon Arvid LeaDirektørSamfunnssikkerhet i ny draktDet er snart fem år siden Samfunnssikkerhet ble etablert med målsetting omå skape kjennskap og legitimitet til DSBs rolle i samfunnet. Dette ligger fast også nårSamfunnssikkerhet gjennom denne utgaven delvis fremstår i ny drakt.DSB har inngått avtale med ny samarbeidspartner,Leo Burnett Express. I den forbindelse var detnaturlig å foreta en oppfrisking av Samfunnssikkerhet,men ingen total omlegging. Hovedelementeneer beholdt. Leserne skal kjenne segigjen, men vi håper at ny grafisk utforming skalbidra til økt lesbarhet og interesse for magasinet.Innholdet skal fortsatt være relatert til direktoratetsvirkeområder og profilering av direktoratet,men vi ønsker også eksterne debattinnlegg/artikler velkommen.Samfunnssikkerhet trykkes i ca. 22.000 eksemplarerog har næringsliv, samarbeidspartnere,offentlig forvaltning og politiske myndigheter,sentralt og lokalt, samt mediene som hovedmålgrupper.Privatpersoner kan også gratis abonnerepå magasinet.Arvid Christensenredaktør3


PRODUKTKONTROLLEuropeisk samlingMarkedskontroll er myndighetenes viktigste virkemiddel for å kontrollere at produkterpå markedet er sikre og lovlige. For å øke sikkerheten og styrke forbrukernes tillit tilmarkedet kommer det nå EU-regler som skal bidra til mer enhetlig kontroll på tvers avlandegrensene.Colourbox4


Skogbrannsesongen 2009:Styrket beredskapog håndteringsevneSkogbrannhelikopteret har i 2009 vært i lufta i om lag 80 timer ved 15 branner. Skogbranneni Marnardal i Vest-Agder 2. og 3. juni var den største, og kostet brannvesenetog staten ved Sivilforsvaret og skogbrannhelikopteret over en million kroner.Kristian Bording, DSB.6


Videre ledet fjorårets erfaringer til at brannsjefeni Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS,med støtte fra brannsjefen i Hallingdal brann- ogredningstjeneste IKS, satte sammen et nytt tredagers kurs i skogbrannvern som et tilbud tilandre brannvesen. Det er holdt tre slike kurs medrundt 80 deltagere, hovedsakelig fra brannvesen i– Foreløpig oppsummering tyder på at lederstøtteordningenhar fungert godt gjennom sesongen2009, og flere brannsjefer har meldt til DSB atlederstøtteordningen har vært viktig ved skogbranninnsatser,sier avdelingsleder Hans KristianMadsen.Få brannvesen har erfaring i å håndtere store,omfattende og langvarige skogbranninnsatser. Forå styrke håndteringen av skogbranner, og samtidigsikre effektiv utnyttelse av skogbrannhelikopterberedskapen,innførte DSB i juli 2008 et strakstiltakmed obligatorisk lederstøtte til brannveseneti området som rammes av skogbrann.Lederstøtteordningen fikk stor oppmerksomhet,og den ble godt mottatt av brannvesenet.– DSB besluttet at ordningen skulle videreføres.I mai i år inngikk DSB avtale med Midt-Hedmarkbrann- og redningsvesen IKS, Drammensregionenesbrannvesen IKS og Skien brannvesenom særskilt lederstøtte ved skogbranner, sierMadsen.Ordningen bygget på fjorårets ekstraordinæretiltak, og brannvesenet, 110-sentralene ogSivilforsvaret ble informert om ny instruks ogprosedyre for bistand fra skogbrannhelikopter ogautomatisk lederstøtte ved skogbranner. Madsener glad for de positive tilbakemeldingene ogerfaringene ved nyordningen.”Lederstøtteordningenhar fungert godt gjennomsesongen 2009”I januar i år iverksatte DSB en særskilt tilsynsaksjonder 100 brannvesen ble plukket ut for etdokumenttilsyn utelukkende rettet mot brannvesenenesevne til å gjennomføre forebyggendeog beredskapsmessige tiltak mot skogbrann.24 brannvesen har fått tilbakemelding uten avvikog anmerkninger, 21 har fått anmerkninger, mens55 brannvesen har fått avvik og anmerkninger formangler ved skogbrannberedskapen.Samlet ble det gitt 104 avvik. De omfattermanglende kartlegging og dokumentasjon avskogbrannrisiko, manglende beredskapsplan forskogbrann, og manglende rutiner for iverksettingav midlertidige tiltak ved høy skogbrannrisiko.Kun to brannvesen fikk avvik for manglendeetablering av skogbrannreservestyrke.– Utover høsten og vinteren følges tilsynsaksjonopp videre. De brannvesenene som har fått avvik,skal rapportere tilbake i desember om hvordan dehar rettet opp de påviste manglene (avvik), ellerhvilke planer de har for å gjøre dette.Det er også gjennomført flere tiltak som styrkerbevisstheten, beredskapen og kompetansen påskogbrannområdet i løpet av 2009. Regionalesamlinger sist vinter i samarbeid mellom fylkesmannen,brannvesenet og Sivilforsvaret skapteøkt oppmerksomhet rundt forberedelsene tilskogbrannsesongen.“Det er g jennomført enrekke tiltak som har styrketberedskapen!Sør-Norge. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerneer gode, og DSB ønsker å bidra til at dette opplæringstiltaketgjentas i 2010.– I løpet av høsten vil DSB oppsummere erfaringenefra årets skogbrannsesong, og fra de ulikekompetansehevende tiltakene som er gjennomført.Erfaringene vil bli tatt med videre i utviklingenav en skogbrannberedskap som gjør brannvesenetbedre i stand til å håndtere slike hendelseri fremtiden. I sum er det gjennomført en rekketiltak som har styrket beredskapen mot skogbranni brannvesenet, sier Hans Kristian Madsen.arvid.christensen@dsb.noFaktaDet er i år inngått en fireårig rammeavtalemed Helitrans AS om beredskapmed skogbrannhelikopter. Detinngås særskilt kontrakt for hvert år.Avtalen bygger på at et helikopter medstor løftekapasitet skal være i fastberedskap i perioden 15. april til 15.august, men med mulighet for å leie innytterligere helikoptre dersom behoveter til stede. Den nye rammeavtalen girmulighet for å kunne sette inn flerehelikopter i skogbrannbekjempelse ogøke beredskapen dersom risikoen forskogbrann øker.Koordineringen av skogbrannhelikopterinnsatserutføres av Hovedredningssentralenfor Sør-Norge (HRS-S).Koordineringsordningen er utvikletg jennom mangeårig samarbeid mellomDSB og HRS-S.7


NORDISK REDNINGStjenesteSAMARBEIDModell for EUNORDRED-avtalen (Nordisk redningstjenestesamarbeid) om gjensidig assistanse veduventede hendelser og kriser har i år virket i 20 år. Erfaringene viser at det regionalesamarbeidet over grensene blir stadig viktigere. Det eksisterer en rekke lokale ogregionale avtaler om assistanse, for eksempel ved skogbranner. EU ser nå på dennordiske modellen for å få til samarbeid over landegrensene andre steder.– Et tilnærmet felles språk og uhindret grensepasseringfor redningspersonell og -utstyr i enkrisesituasjon er noe av styrken ved samarbeidet.Foruten det daglige regionale og lokale samarbeideter det også et omfattende samarbeid på nasjonaltnivå gjennom dialog, erfaringsutveksling medmer, sier avdelingsdirektør Trygve Bruun iavdeling for Brann, redning og sivilforsvar i DSB.– Et godt rammeverk i grunnen gjør at samarbeidetfungerer og gir resultater, legger han til.Regionale avtalerInnenfor rammeavtalen er det for eksempel, fraHalden i syd til Narvik i nord, inngått 14 regionalesamarbeidsavtaler mellom myndigheter og etaterpå norsk og svensk side av grensen.Fra begynnelsen av var NORDRED et rent ”blålyssamarbeid”,men det har endret seg i takt medutviklingen og behovene. Samfunnssikkerhetsbegrepethar endret seg betydelig i løpet avårene og det har fått en mye bredere betydning.Etableringen av DSB i 2003 ga en bedre samordningav samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeideti Norge. Sverige har tatt tilsvarende grepgjennom sammenslåingen av Räddningsverketog Krisberedskapsmyndigheten til Myndighet forSamhällsskydd (MSB) i 2008.UTVIKLING AV SAMARBEIDETDet nordiske ministermøtet i Stockholm før sommerenvedtok en slutterklæring om utvikling avredningstjenestesamarbeidet.”En visjon kan være at samarbeidet omfatter etbredere samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv,”heter det blant annet.10


KVINNER I SIVILFORSVARET– Meir futt i gjengenI Høyanger utgjer kvinnene ein tredjedel av Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG) –den høgaste kvinnedelen i Sogn og Fjordane. Den negative haldninga mange hadde dåinnkallinga dumpa ned i postkassa, er borte og erstatta av trivsel og stå-på-innstilling.12


Kvinnene har sett eit positivt preg på Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe i Høyanger. Frå venstre: Randi SviggumHåre (lærar i ungdomsskolen), Kathrine Grønlien Hauge (lærar i barneskolen), Bodil Sæther (førskolelærar), Ann-Iren Gisholt (blekkslagar) og Anne Cathrine Eide (student).– Til å begynne med trudde vi at innkallinga varein spøk, at nokon ville ha det moro med oss,særleg då det i innkallingsbrevet blei ”truga” medfengselsstraff dersom vi ikkje møtte opp, legg deitil.Randi Håre kunne likevel ikkje styre nysgjerrigheita,og logga seg inn på www.sivilforsvaret.no. Der las ho om dei gode erfaringane andrekvinner hadde med å tenestegjere i Sivilforsvaret.– Det høyrdest spennande ut, og eg blei interessert.Eg var sjølvsagt framleis spent, men møtteopp med ei mykje meir positiv innstilling enn egopphavleg hadde. Etterpå har det gått veldig fint,seier ho og trekkjer fram grunnopplæringa vedSivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenteri Rogaland. Opplæringa var kjempebra med godkameratskap, godt miljø og god forpleiing.Erfaringane og kunnskapane dei får gjennom Sivilforsvarstenesta,kjem også til nytte i arbeidslivet.– Ikkje minst innanfor skoleverket der fleire avdei jobbar. Bodil Sæther blei for eksempel vald tilverneombod på arbeidsplassen sin, i ein førskole,takka vere opplæringa i Sivilforsvaret.Dei peiker også på at dei fleste arbeidsgivarar,offentlege som private, er positive til å gi fri medfull lønn. Dei ser på opplæringa i Sivilforsvaretsom kompetanseheving som også kjem bedriftenetil gode – ikkje minst i HMS-arbeidet.arvid.christensen@dsb.no”Vi stiller opp når det er behov for vår assistanse, sjølvom det er på julaftan”Arvid Christensen, DSB– Det skjedde noko då vi fekk med kvinnene. Vihar fått eit skikkeleg lyft. Kvinnene er utrulegpositive, og det har blitt meir futt i gjengen, seierFIG-leiar Terje Molvig. Han har vore FIG-leiar iHøyanger sidan 2005, men har 20 år bak seg iSivilforsvaret. I denne perioden har FIG-en i Høyangerberre bestått av menn, til kvinnene kom forfullt for halvtanna år sidan.Samfunnsplikt– Vi stiller opp når det er behov for vår assistanse,sjølv på julaftan. Det er ei samfunnsplikt å stilleopp når andre er i nød og treng hjelpa vår. Julematenmå heller vike, seier Randi Sviggum Håre ogKathrine Grønlien Hauge.”Til å begynne med trudde viat innkallinga var ein spøk”Fleire av kvinnene blei nærmast sende direktefrå grunnkurs til Ålesund for å hjelpe til underskredulykka i Fjelltunveien i fjor vår – eit oppdragsom dei tok på seg utan å nøle, og som dei løystetilfredsstillande, ifølgje Terje Molvig.Sissel Hatlem var ikkje med i Ålesund. Så langt harho berre vore med på øvingar, ikkje nokon reellesituasjonar. Det har samanheng med permisjonenho har hatt etter at Lovinda, no drygt eit halvt årgammal, kom til verda.– Så snart Lovinda tillèt det og er mindre avhengigav meg, vil eg tilbake til Sivilforsvaret. Det erviktig å halde kunnskapane ved like. Eg merkarallereie at det er behov for repetisjon, seier ho.For å halde kontakten med kollegaene og miljøetdukkar ho gjerne opp saman med Lovinda når deter øvingar eller andre samlingar.God opplæringAt ein del av oppgåvene tradisjonelt kan oppfattastsom typiske ”gutegreier”, har ikkje noko å seiefor jobben kvinnene gjer.– Vi har fått så god opplæring og føler oss tryggepå oppgåvene vi får. Vi er eit team som hjelper oglærer av kvarandre. Mennene er berre positive.Somme gonger har vi kjensla av at vi kan meir enndei, seier Anne Cathrine Eide.Arvid Christensen, DSBSissel Hatlem vil tilbake til Sivilforsvaret så snartLovinda tillèt det og er mindre avhengig av mamma.13


– Ønsker å væremotivasjonsfaktor”Forum for samfunnssikkerhet og beredskap i Trøndelag” (FFSBT) er unikt for de tofylkene i Midt-Norge. En av de viktigste oppgavene er å være en motivasjonsfaktor,spre informasjon og bidra til at alle deler samfunnet har høyt fokus på beredskap.– Samfunnssikkerhet og beredskap i vid forstandmå alltid stå på dagsorden, og ikke bare ved akuttekriser, sier fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar,som også er leder av FFSBT. Han understrekerat FFSBT ikke drives i konkurranse med fylkesberedskapsrådeneog ikke kommer i konflikt medrollen hans rolle som fylkesberedskapssjef.– Tvert om. Forumet er en god støtte og etsupplement, sier han.ErfaringsutvekslingFFSBT ble etablert i 2004. Idéen kom i sin tid fraTrondheim kommune med bakgrunn i fraværet aven arena som hadde andre deltagere enn fylkesberedskapsrådet.Hensikten var å etablere etforum og nettverk for utveksling av erfaringer ogfor å øke kompetansen på et bredt nivå.Forumet drives på frivillig og ikke-kommersiellbasis og har i dag om lag 70 registrerte medlemmerfra private og offentlige bedrifter og institusjoner.FFSBT er ikke organisert med eget styre, men haren programkomite som årlig arrangerer fire møterom aktuelle beredskapsspørsmål. Møtene er åpnefor alle, uavhengig av medlemskap. Generelt er detstor interesse og oppslutning om møtene, men detvarierer selvsagt noe.– Det er imidlertid en utfordring å finne riktigtema til riktig tidspunkt. Det enkleste er å ta oppet tema etter en aktuell hendelse. Det vanskeligsteer å finne emner som fenger, uten at det har skjeddnoe spesielt innenfor dette området, sier Skar.Forumet har medlemmer fra hele Trøndelag, menflest fra Sør-Trøndelag. Møtene holdes som regeli Trondheim. Skar innrømmer at det derfor er enutfordring å samle deltagelse fra nord. Ikke fordiinteressen er lavere, men ofte på grunn av storeavstander og logistikk.14”Virksomheten er med på åskape et viktig samfunnsengasjement”Psykolog Marte Øien fra Coperiosenteret AS ermedlem av programkomiteen for FFSBT. Hunmener at virksomheten er med på å skape et viktigsamfunnsengasjement, også blant folk som iutgangspunktet ikke er så interessert.– Vi får spredt budskapet på en enkel måte, sierhun. Dette skaper engasjement og et mer helhetligfokus på samfunnssikkerhet. Medlemmeneforsøker å videreformidle debattene og kunnskapenetilbake på egne arbeidsplasser. I tillegg harforumet en egen hjemmeside www.ffsbt.no hvoromtaler av virksomheten med referatene framøtene legges ut.Tverrfaglighet viktig– Vi møter beredskapen på en annen måte. Tverrfagligheter viktig. I mitt arbeid, blant annet motnæringslivet, er hovedfokus hvordan menneskertakler kriser og andre stressituasjoner. Da er detviktig å få innspill og inntrykk også fra andre fagmiljø.Gjennom FFSBT er jeg som psykolog med påå spre kunnskap om vanlige stressfaktorer i krisesituasjonersamtidig som jeg får større forståelsefor den operative virksomheten, sier hun.Henning L. Irvung, regionleder for NAF (NorgesAutomobilforbund) region nord er også medlem avprogamkomiteen i FFSBT. Han vektlegget at forumetsetter beredskap i vid forstand på dagsorden, ikkebare i forbindelse med kriser og ulykker.– Beredskapsarbeidet må holdes varmt og heletiden oppdateres. Mye har skjedd de senere årene.Tiden der folk som jobber med beredskap, ble stuetbort i en krok og bare hentet fram hver gang detoppsto en krise, er heldigvis forbi, sier han.Unikt forumIrvung mener forumet er unikt også i nasjonalsammenheng. FFSBT formidler erfaringer og godeeksempler på praktisk håndtering av aktuellehendelser. Det kan ikke erstattes av håndbøker ogmanualer.Det finnes mye god litteratur om store hendelserfra lang tid tilbake, men nærhet til noe som nylighar skjedd, er minst like viktig. Om de er gode ellerdårlige, erfaringene fra en krisesituasjon er lærerikeog kan bidra til at neste hendelse håndteres påen bedre måte, mener han.I løpet av forumets femårige virksomhet har detvært fokusert på en lang rekke varierte temaer, foreksempel tsunamien i Asia, krisekommunikasjon,naturkatastrofer, trusler mot Trøndelag, finanskrisenog alvorlige hendelser i skolen.I septembermøtet for kort tid siden sto skredet iKattmarka utenfor Namsos tidligere i år på dagsordenen.Dette er et aktuelt tema for hele Trøndelag.– Her i Trøndelag er kvikkleire en av de storeutfordringene. Mange steder er det fare for skred,sier Dag Otto Skar. Det må stilles strenge kravtil kommuner og utbyggere om grundige undersøkelserog analyser før utbygging igangsettes.– Det er ikke tilstrekkelig å bare undersøke det avgrensedeområdet som skal utbygges, men også detilstøtende områder. Et skred kan få konsekvenserog påvirke forholdene også utenfor selve utbyggingsområdet,sier Skar.arvid.christensen@dsb.no– Beredskapsarbeidet må hele tiden holdes varmt ogoppdateres, mener fra v. Henning L. Irvung, Marte Øienog Dag Otto Skar.◊


For egen regningBeredskapskulturi støpeskjeenHvor godt beredt er din kommune dersom en uforutsett hendelse inntreffer? Svaretvarierer, avhengig av hvor du bor. Med ny lov om kommunal beredskapsplikt vil regjeringengi det lokale beredskapsarbeidet et løft tilpasset den lokale virkelighet. Skal vilykkes med å utvikle en bedre beredskapskultur, må det større grad av samordning til.16Colourbox


Vi lever i en tid der vårt moderne, høyteknologiskeog globaliserte samfunn utfordrer oss. Vi ersårbare uavhengig av om det skyldes en varsletpandemi eller en skyteepisode i det vi trodde varet trygt nabolag. Uforutsette hendelser har endretseg både i innhold og omfang.Av Per Olaf Torkildsen, leder av planavsnittet,Oslo politidistrikt og Anne Johanne Enger,informasjonssjef Bærum kommune.Felles for det vi kaller kriser, er at de defineres avsubjektive, og ikke objektive, kriterier, av de somer berørt. Mediehåndtering og publikumsinformasjonpreger forståelsen av hvordan oppståttehendelser eller kriser håndteres. I en krisesituasjonvil derfor evnen til å kommunisere bli sattunder ekstra sterkt press.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) har siden direktoratet ble etablert i 2003,gjennomført årlige kommuneundersøkelser omstatus for beredskapsarbeidet i landets kommuner.Undersøkelsen for 2008 viser en klar forbedringi antall kommuner som gjennomfører risiko- ogsårbarhetsanalyser (ROS) og at det er et betydeligantall kommuner (53 %) som årlig oppdaterer sinekriseplaner.Å håndtere kritiske situasjoner er selvsagt ikkenytt for norske lokalsamfunn. Kommunene harhatt og skal fortsatt ha ansvar for å ta vare påinnbyggernes liv og helse innenfor sitt geografiskeområde. Det er samtidig et paradoks at det frem tili dag ikke har vært hjemlet i lov, som et pålegg, tilkommunene om å etablere en generell kommunalberedskap. Resultatet er store variasjoner frakommune til kommune. I april la regjeringen fremStortingsproposisjon om innføring av kommunalberedskapsplikt. Lokale fareforhold skal kartlegges,det skal utarbeides beredskapsplaner med muligescenarioer og konkrete tiltak for hvordan løseulike kriser best mulig.”Mange kommuner tar segråd til å la være å prioriteretid og ressurser på muligehendelser”Logisk sett bør alle virksomheter planlegge forå være forberedt på å takle en hvilken som helstkrise. Å planlegge for hendelser som i sin natur eruforutsigbare, er selvsagt svært krevende. I detdaglige viser undersøkelsen at mange kommunertar seg råd til å la være å prioritere tid og ressurserpå mulige hendelser som kan ramme lokalsamfunnet.Dette har nå heldigvis blitt en kommunalplikt.Spørsmålet om det bør pålegges en generell plikttil å drive beredskapsplanlegging, har vært etgjennomgangstema siden omleggingen av densivile beredskapen tok til på begynnelsen av1990-tallet. Spørsmålet vi stiller, er hva dette kanog bør bety for å utvikle en styrket beredskapskultur.Det er foreløpig ikke særlig vanlig å snakke omberedskapskultur som en del av en organisasjonskultur.DSBs kommuneundersøkelse fra 2008avdekker et forbedringspotensial for den kommunaleberedskapen. Både kommunene og Fylkesmannenhar derfor en oppgave foran seg.Formålet med en styrket beredskapskultur oginnsats er rett og slett å gi befolkningen best muligvern mot konsekvensene av kriser og katastrofer.Skal vi lykkes med det, må vi bort fra et tankesetthvor man kun setter egen virksomhet i sentrum foranalyser, planlegging og håndtering. Regjeringenpresiserer i St.meld. 22 om Samfunnssikkerhet(2007-2008) at ansvar, nærhet og likhetsprinsippeneskal videreføres som bærende for samfunnetssamlede beredskap. De tre prinsippene om ansvar,nærhet og likhet er nå modne for å suppleres med etfjerde prinsipp; prinsippet om samordning.Mange bruker begrepene ”kriseeier” i forbindelsemed en større, uønsket hendelse. Det kan lett blifor snevert. Riktignok vil det være noen som haret større eller ledende ansvar i forbindelse med enakutt situasjon, men i hovedsak løses enhver kriseav fellesskapet. Vi har helt siden 1961/62(St. meld. 86) hatt en forventing om samvirkeinnenfor krisehåndtering.“Samordning gir oss utfordringeri beredskapsarbeidet”I starten var dette begrepet mest benyttet iredningstjeneste, men er i de senere årene ogsåblitt benyttet i andre former for krisehåndtering.Samvirke har en operativ klang og vil som regelforstås som at man skal samvirke om håndteringenav hendelsen. Samordning gir oss utfordringerfør en krise, altså i beredskapsarbeidet. Både somet forebyggende tiltak og for å legge kriseplanermed tilhørende tiltaktskort og andre prosedyrer.Spørsmålet er om vi er beredt til å slippe hverandretil eller om ønsket om mer samordning vilskape uklare ansvarsforhold.Gevinsten ved å samordne beredskapen mellomFylkesmann, politi, brannvesen, helsevesen, frivilligeog kommune er at lokalsamfunnet blir bedrei stand til å planlegge for å håndtere uforutsettehendelser.Colourbox– Formålet med en styrket beredskapskultur oginnsats er rett og slett å gi befolkningen best muligvern mot konsekvensene av kriser og katastrofer.For å lykkes må beredskapskulturen i langt størregrad bli en del av kommunenes organisasjonskultur.Kultur finnes i enkeltmenneskenes hoderenten vi kaller det normer, verdier, antagelser elleroppfatninger. En god beredskapskultur kjennetegnesav eierskap og forankring i ledelsen, trygghettil å slippe andre inn, god intern og eksternkommunikasjon, erfaringsutveksling og ikkeminst toleranse for meningsforskjeller.Skal Fylkesmannens tilsyn ha forankring ogeierskap i kommunene, må han mer på banen enn idag når han nå skal føre tilsyn med all sivil beredskapsplanleggingi fylket. Er Fylkesmannen klarfor det? På hvilken måte ser Fylkesmannen for segå fylle sin utvidede rolle? Det ser vi frem til å fåsvar på. Lykkes vi i å utvikle en samordnet beredskapskultur,vil kulturen også preges av medarbeideresom trives og på den måten derfor gjør enbedre jobb. Evnen til å nå definerte beredskapsmåler avhengig av en god beredskapskultur. Det vil”Skal Fylkesmannens tilsynha forankring og eierskap ikommunene, må han mer påbanen enn i dag”bare være vinnere av en økt samordning. Om vierkjenner at vi faglig sett er smartere sammen ennhver for oss, spiller vi hverandre gode.17


ScanpixSosiale medierEit viktig moment ved varslinga er å sikre at dennår fram til flest mogleg, og syte for at også deialler mest sårbare vert nådd. Svært mange eldrebrukar enno ikkje mobiltelefon, og svaksynte vilha problem med å lese tekstmeldingar. I øvingavil det difor vere viktig å sjå på behovet for supplerandevarsling gjennom andre varslingskanalar,som til dømes lokalradio.”Ei effektiv befolkningsvarslingvil difor vere eitviktig verktøy for å hindreat liv, helse og materielleverdiar går tap”Det vil og vere interessant å sjå på om”sosiale medier”, som til dømes Facebook, bloggarog Twitter, kan nyttast som kanalar for formidlingav varsel og supplerande informasjon.Eit moment i prosjektet er å vurdere kva etat somskal gjere jobben med å sende ut varselet. Bådealarmsentralen (110), politiet (112) og helseføretaket(113) er med i referansegruppa for prosjektet.Det vil vere naturleg at ein av desse sentralanefår oppgåva med den praktiske varslinga, på vegneav seg sjølv eller andre. I referansegruppa sit ògrepresentantar for ei rekkje andre offentlege ogprivate aktørar som til dømes DSB, NVE, StatensVegvesen, Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn ogFjordane og Aurland kommune.Vi trur at prosjektet vårt bør ha interesse for detnasjonale arbeidet med vurdering av befolkningsvarsling.Prosjektet vart omtalt i innstillinga fråForsvarskomiteen i saka ”Samfunnssikkerhet –samvirke og samordning”. Komitéfleirtalet uttaltemellom anna at ”…effektiv varsling av befolkningenved bruk av moderne teknologi er et livreddendeog skadebegrensende virkemiddel som ogsåNorge må ta i bruk… ”.Sidan prosjektet inngår i eit større, internasjonaltprosjekt, vil det òg vere viktig å bidra til internasjonalerfaringsutveksling og spreiing av kunnskaparved prosjektslutt.Det har i dei seinare år vore gjennomført, og erunder planlegging, fleire øvingar med telefonbasertbefolkningsvarsling.FaktaInformasjonsstraumen mellommyndigheiter, medium og befolkninga harei sentral betyding i krisesituasjonar.DSB har fått i oppdrag av Justisdepartementetå utarbeide eit heilskaplegkonsept for kommunikasjon medbefolkninga før, under og etter kriser.Det inneberer både ei vurdering avulike alternativ for eit landsdekkandesystem for befolkningsvarsling, samtsystem og organisering som skal sikreheilskapleg kommunikasjon mellommyndigheiter og befolkninga. Detoverordna målet er å kunne handtereekstraordinære situasjonar på einmåte som reduserer tap av liv, helse,miljø og materielle verdiar.19


I fokus: Finn Mørch Andersen– På tide å landeEn interdepartemental arbeidsgruppe foreslår 112som felles nødnummer til brann, helse og politi,og det bør etableres syv eller åtte sentraler for å taimot nødmeldingene. Forslaget er nå ute på høring.Finn Mørch Andersen i Justis- og politidepartementet(JD) ledet arbeidsgruppen på åtte personer”Brukernes behov har heletiden stått i fokus”fra Helse- og omsorgsdepartementet, Fornyingsogadministrasjonsdepartementet, Kommunal- ogregionaldepartementet og JD.– Brukernes behov har hele tiden stått i fokusi arbeidet med felles nødnummer. Den som harbehov for bistand i en nødssituasjon, skal rasktog effektivt få hjelp. Løsningene vi foreslår, skalvære bra for brukerne, kort og godt, sier MørchAndersen.– Våre nordiske naboer har hatt 112 som fellesnødnummer i mange år, og arbeidsgruppensenstemmige forslag går altså ut på at vi innførerdette også i Norge. Vi skal huske at historienom nødnummer, hvis vi kan kalle den det,startet allerede i 1966. Da ble Nødhjelpsutvalgetoppnevnt for å utrede felles nødhjelpstjeneste iNorge, og både på 70-, 80- og 90-tallet ble ulikeutredninger og modeller presentert. Nå er det påtide å lande!– Det er spesielt gledelig å kunne fremme en fellesinnstilling som hele arbeidsgruppen stiller seg 100prosent bak, sier Mørch Andersen. Samarbeidetog klimaet i gruppen har vært veldig godt, selv omarbeidet har vært hektisk i perioder.For å ha et godt grunnlag til å trekke konklusjonerhar arbeidsgruppen jobbet systematisk medinnsamling av data.– Det vi har gjort, er å kartlegge dagens situasjoni Norge og i de andre nordiske landene – samt åsamtale med andre fagmiljøer, eksempelvis innenforskning. Vi har dessuten avholdt to åpne dialogkonferanser,hver med flere enn 100 deltakere.Konferansene var en god arena for innspill og forinformasjonsdeling, mener Mørch Andersen, somhar bred erfaring fra rednings- og beredskapsarbeid.Allerede som 28 åring ble Finn MørchAndersen brannsjef i Larvik, hans hjemby siden1978. Deretter ble det pendling til Tønsberg ogDSB (DBE før 2003) i 22 år, før han i 2008 begyntei Rednings- og beredskapsavdelingen i Justis- ogpolitidepartementet.– Det var kjempeinteressant å jobbe i direktoratet,og mange av mine DSB-oppgaver har gitt nyttigkunnskap og erfaring i forbindelse med mittnåværende arbeid med felles nødnummer og nyttnødnett – et digitalt radiosambandsnett for politi,brann og helse.– Styrking av det brannforebyggende arbeidetvar i fokus da jeg begynte i DBE. Arbeidet innebarblant annet heving av den lave statusen somforebygging faktisk hadde i brannvesenet på dentiden, forteller Mørch Andersen. Fra starten av90-tallet innførte direktoratet nye forskriftskrav,og det ble jobbet mye med å heve kompetansen.I dag arbeider 500 årsverk på landsbasis medbrannforebygging. Det er jeg godt fornøyd med!I høyblokka i regjeringskvartalet skal MørchAndersen nå jobbe videre med nye og pågåendeprosjekter, blant annet nytt nødnett. Han innrømmerat det til tider var svært hektisk i arbeidet medå lede arbeidet med felles nødnummer, men densindige og opprinnelige østfoldingen lar seg ikkestresse – selv med ukependling til hovedstaden.”Gledelig å kunne fremmeen felles innstilling som helearbeidsgruppen stiller seg100 prosent bak”– Avkobling er viktig i enhver arbeidssituasjon,spesielt når det er travelt. Jeg kobler av med tureri marka og i fjellet, gjerne med kona, og med fisketurersammen med flere kameratgjenger.– I tillegg er det viktig for meg å ha andre oppgaverenn jobb å sysle med. Fra slutten av 70-tallethar Mørch Andersen vært engasjert i bankvesenet,og sitter i dag som leder av generalforsamlingeni Sparebankstiftelsen DnB NOR.Arbeid med den lokale kyststien og annetdugnadsarbeid bidrar til at batteriene lades for nyearbeidsoppgaver i Justis- og politidepartementet.”Avkobling er viktig i enhverarbeidssituasjon, spesieltnår det er travelt”28. oktober er høringsfrist for rapporten ”Forslagtil fremtidig organisering av nød-meldetjenesten”.Videre politisk skjebne er uviss, men prosjektlederenhar tro på at arbeidsgruppens forslag vil blipositivt mottatt – både hos beslutningstakere og,ikke minst, hos brukerne.– Løsningen med felles nødnummer kommer også iNorge, spørsmålet er når, konkluderer Finn MørchAndersen.eva.ulland@dsb.no20


Nytt fra NordenAmmunisjonsryddingSverige og Estland samarbeider for å bli bedre tilå rydde ammunisjon. I Estland ligger det igjenstore mengder ammunisjon etter 2. verdenskrigog ikke minst den kalde krigen. Myndigheten församhällsskydd och beredskap (MSB) i Sverige ogEstonian Rescue Board (ERB) i Estland er ansvarligfor samarbeidet.ColourboxSvensk brannstatistikkI første halvår av 2009 omkom 57 personer i 55branner i Sverige. Det viser statistikk fra MSB(Myndigheten för samhällsskydd och beredskap)og Brandskyddsföreningen. I samme periode i2008 omkom 62 personer.Tilsyn og rådgivningBeredskabsstyrelsen i Danmark har utarbeidet ensamlet plan for sine mange aktiviteter i forholdtil kommunene på tilsyns- og rådgivningsområdet.Forebygging, dimensjonering av kommunalberedskap, beredskapsplanlegging og utdanninginnenfor de tre områdene er aktiviteter som nåsamles i én plan.Dansk brannstatistikkTall fra Redningsberedskabets Statistiske Beretning2008 viser at automatiske brannslokkingsanleggredder verdier. Rapporten kan lastes nedpå www.beredskabsstyrelsen.dk.Dødelige el-branner i FinlandUndersøkelser i Finland viser at komfyrer ogbadstueovner forårsaker flesteparten av dødeligeel-branner. Les mer på www.tukes.fi.MSB bygger FN-kontorI mai startet MSB (Myngidheten för samhällsskyddoch beredskap) byggingen av et FN-kontori den grønne sonen i Bagdad, Irak. Kontoret,som er en støtte til FNs flyktningkommissær(UNHCR), skal brukes av UNHCR, UNICEF (FNsbarnefond), WHO (Verdens helseorganisasjon) ogUNAMI (FNs bistandsmyndighet i Irak).Byggingen skal være ferdig i oktober.Colourbox Colourbox//BiblioteketNye bøker/publikasjonerBiblioteket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er også tilgjengeligfor eksterne låntagere. Biblioteket omfatter bortimot 7 000 dokumenter innenfor DSBsfagområder. I tillegg har biblioteket tidsskrifter, videoer og kart. Lånetiden er normalt 30dager for trykt materiale og 14 dager blant annet for videoer.Bestilling skjer via www.dsb.no/biblioteket.Strøm om bord :Håndbok om elektrisitet i fritidsbåter for båtfolk,båtbygger og elektriker / Jon WingeUtgiver:Elforlaget, NELFO,2007. - 158 sISBN 82-7345-394-4Emneord:Elektrisk anlegg / BåtVurdering av feie- og tilsynstjenesteni Norge :Hovedprosjekt / Anne Steen-Hansen, KristinElisabeth Haugen, Jan P. StensaasUtgiver:SINTEF, 2009. - 57 sISBN 978-82-14-00077-1Emneord:Feiervesen / TilsynBranntekniskrømningsanalyseBjarne Christian HagenUtgiver: Tapir, 2008. – 147 s.ISBN 978-82-519-2278-4Emneord: Brannsikring/Rømning/ Brannteknikk22


Kort & godtBrannsikring av kirkebyggDSB har sammen med Riksantikvaren og Kirkeligarbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), medbistand fra SINTEF, laget en temaveiledning forkirkebyggforvaltningen og brannvesenet.Veiledningen kan lastes ned fra www.dsb.no.Sivilforsvaret.noMandag 14. september ble Sivilforsvarets nyenettsider med helt ny design lansert.Nye sivilforsvaret.no gir en ”freshere” profileringav Sivilforsvaret. Nettsidene vil ha vesentligbedre driftssikkerhet og lavere brukerterskelsamtidig som det tilrettelegges med bevisst prioriteringav tjenestepliktig personell og publikumgenerelt som kan ha spørsmål knyttet til Sivilforsvaretsrolle og oppgaver. Fortsatt vil det være enansvars- og arbeidsdeling mellom hovedkontoretog distriktene, slik at system og fellesinformasjonivaretas av DSB og lokalstoffet av distriktene.Nasjonal brannøvelseI forbindelse med Brannvernuka ble det midt iseptember for første gang holdt en nasjonalbrannøvelse med deltagelse fra 200 000personer ved 1 800 bedrifter, skoler, helseinstitusjoner,barnehager og andre virksomheterover hele landet. Alle erfaringer viser at brannøvelserhar betydning for utfallet av branner.Hensikten med den nasjonale brannøvelsen var åskape økt bevissthet omkring brannvern. Les merpå www.dsb.no.Luth CollectionSkogbrannberedskapDenne våren gjennomførte DSB en tilsynsaksjonvedrørende skogbrannberedskap. 100 brannvesenble bedt om å dokumentere beredskapen, og svareneviser at halvparten mangler tilfredsstillendedokumentasjon av skogbrannberedskapen.Studentboliger og røykvarslerAlle boliger skal ha røykvarsler og manueltslokkeutstyr. Det gjelder ogfor små og enkleuleieboliger. DSB oppfordrer derfor studenter ogelever til å sjekke om slikt utstyr er montert. Oppstårdet brann, er tidlig varsling avgjørende og kanvære forskjellen mellom liv og død. Røykvarslereredder årlig 10-15 liv. Les mer på www.dsb.no.Nytt åremål for DSBs direktørJon Arvid Lea ble i juni beskikket som direktørfor Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap for seks nye år.Brann- og uhellsstatistikkDSBs brann- og uhellsstatistikk for 2008 erpublisert på www.dsb.no. Rapporten gir et bildeav skadeutviklingen innenfor områder som fallerinn under lov om vern mot brann, eksplosjon ogulykker med farlig stoff og om brannvesenetsredningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven)og lov om tilsyn med elektriske anlegg ogelektrisk utstyr.ColourboxBrannvernukaBarenTs Rescue8.–10. september ble Øvelse Barents Rescue2009 gjennomført i Murmansk-området. BarentsRescue er en sivil-militær redningsøvelse somarrangeres hvert annet år, på omgang mellomRussland, Finland, Sverige og Norge. Overordnetmål med norsk deltakelse er å bidra til utviklingav et godt samarbeid innen Barents-regionen.Førsteinntrykk fra Barents Rescue 2009 er atmange øvingsmål er nådd, samtidig som flerelæringspunkter er avdekket.23


B-bladReturLeo Burnett XpressDrammensveien 130, B40212 OsloMin sikkerhetshverdag: Jan Ingar HansenNavn: Jan Ingar HansenAlder: 49 (så lenge det varer)Stilling: InformasjonsrådgiverVestfold InterkommunaleBrannvesen IKSFamilie: SamboerBosted: I huset med gress påtaket i HortenFødested: Oppvokst på gård(Skoppum), men byguttfra Horten – og den byener stor nok for megFritid: Historie (har skrevet sjubøker og bygget bymuseumi Horten),fotografering, innenlandsfiskeog friluftsliv.Allerede miljøskadd– Hva er du mest redd for?– At det skal skje noe med mine nærmeste.– Er du ofte redd?– Nei, det er bortkastet energi – tar det som kommer, nårdet er der. Jeg kan ikke huske sist jeg var redd - redd forhva da?– Hva betyr sikkerhet for deg i privatlivet?– Har nok alltid vært av dem som tenker sikkerhet, ble littmobbet for at jeg hadde alt tenkelig sikkerhetsutstyri båten, og for at jeg for eksempel sjekker røykvarslerepå hytteturer og rømningsplaner på hoteller.– Har du en brannsikker bolig?– Brannsikker kan den vel aldri helt bli, men jeghar gjort det jeg bør og kan gjøre.– Er Ola Nordmann flink nok til å tenkebrannsikkerhet?– Det skjer jo aldri med meg – er det ikke det vialle tenker? Jeg blir overrasket når det brenner flereganger i den tette trehusbebyggelsen i Tønsberg, ognår beboerne hverken har røykvarslereeller tilfredsstillende slokkeutstyr.– Hva skal til for å redusere antallbranner og antallbrannomkomne?– Mer målrettet informasjon, mendet koster jo penger, og bruk avnye plattformer for kommunikasjon.Vår del av informasjonsbransjener vel ikke akkuratkjent for å være spenstigst.Kommunikasjonen forsvinneri alle lover og paragrafer og ifrykten for at vi skal si noegalt. Det må mer rock & rollog galskap inn i kommunikasjonen,dersomskal vi nå frem med detviktige budskapet.– Du har nylig skiftet jobb, fra NRK Østafjells tilVestfold Interkommunale Brannvesen IKS. Varovergangen fra journalist til offentlig informasjonsrådgivervanskelig?– Nei, egentlig ikke. Jeg kjenner det offentlige godt. Det girmeg flere fordeler i den nye jobben. Har også vært interesserti og jobbet med sikkerhet i tiden som journalist. Harfortsatt litt abstinens over ikke å måtte levere til nestenyhetsbulleteng om 45 minutter. Det deilige er at jegnå får tid til å jobbe ordentlig med sakene, det har blittnesten umulig i norske redaksjoner.– Har den nye jobben påvirket ditt syn/holdninger til sikkerhet?– Ja, den har nok det. Begynte ganske raskt å tenkesom en brannmann, til mine venners fortvilelse, når jegpåpekte ting som kunne gå galt. Det gikk vel verst utoverbrannsikkerhet knyttet til grilling i sommer.– Hvordan skal/kan du påvirke dine gamlekolleger?– Lar de seg påvirke da? Det enkleste er vel å sende enpressemelding på mandag morgen når vaktsjefen skalfylle uka og journalistene ikke har en eneste idé selv.Eller når det skjer en større hendelse, for eksempel etlasteskip som går på grunn utenfor Langesund, da ermediene ikke vanskelig å purre ut.– Er mediene opptatt av brann-/samfunnssikkerheteller er de mest sensasjonsorientert?– Mest sensasjonsorientert. Vaktsjefene skriker jo etterkonfliktstoff. Kritisk undersøkende journalistikk er detblitt langt mellom. For unge og urutinerte journalister,og for stort leveringspress i de fleste redaksjoner, gjørat det ikke er tid for å jobbe med de sakene vi ofte vil hafokus på. Kanskje må vi skape flere konflikter for å fåoppmerksomhet. Jeg tror nok pressen har mye å gå pånår det gjelder å se samfunnssikkerhet og brannforebyggingsom gode saker. Men det er vel derfor slike som ossfinnes, for å hjelpe dem til å tenke gode saker!24Odd Skarbomyr, DSB

More magazines by this user
Similar magazines