Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>16</strong>11. september <strong>2009</strong>www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Appetitt til åfullføreside 12–17> oppskriften på en god elevbedrift > – best på ball > lærerjobb i kina >
innhold.<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>Tema:FrafallSIDE 1712 .... Får næring til mestring15 .... Fullfører med frokost17 .... – No må det handling til17 .... Hva vil partiene gjøre?SIDE 12–17Nyheter/Aktuelt:4 ......... – Mest en markering5 ......... Vil bekjempe tidstyvene6 ......... – Manglende rutiner7 ......... Hjelp til utsatte barn8 ......... Lover «superbredbånd»9 ......... – Modige lærere på ÅrvollVirke og viten:11 ....... Komplisert å omorganisere spesialundervisningen25 ....... I «Kvitt eller dobbelt» med Hamsun26 ....... Lærerjobb i Kina32 ....... Blå omkamp for private barnehagarSIDE 28SIDE 22SIDE 26Rett fram:10 ....... Aktuell profil: Kari Gjesteby38 ....... Innspill: Ny lærerutdanning39 ....... Innspill: Flere lærere, mer tid til elevene40 ....... Innspill: En besværlig del av okkupasjonshistorien42 ....... Debatt47 ....... Rett på sak: Ine Eriksen Søreide48 ....... Kronikk: Induksjon til eit lærande fellesskapFaste spalter:18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: Oppskriften på en god elevbedrift22 ....... Portrettet: – Best på ball28 ......... Fotoreportasje: Fysisk på Lunden skole35 ....... «Langskudd»36 ....... Lett37 ....... Gylne øyeblikk51 ....... MinneordStilling ledig/kunngjøringer: 52–60 Forbundssider: 61–67
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>aktuelt.> ForhandlingsansvaretNi fylkesårsmøter i <strong>Utdanning</strong>sforbundet, blant dem Buskeruds (bildet), gikk i vår inn for at staten burde overta forhandlingsansvaret for lærerne.Arkivfoto: Ylva Törngren– Mest en markeringTekst: Ingunn Blauenfeldt ChristiansenBuskerud mente ikke <strong>no</strong>e konkret med resolusjone<strong>no</strong>m at forhandlingsansvaret for lærernemå tilbake til staten. – Resolusjonen er mestment som en markering overfor staten og KS,sier nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet i Buskerud,Steinar Saastad.> Ni av <strong>Utdanning</strong>sforbundets fylkesårsmøtervedtok i vår resolusjoner der de gikk inn for atstaten igjen burde overta forhandlingsansvaretfor lærerne. At såpass mange fylkeslag haddedenne saken oppe på sine årsmøter, skulle joborge for at debatten ville fortsette i <strong>Utdanning</strong>sforbundetsentralt, men det er lite somtyder på at det kommer til å skje.Skolenes Landsforbund forsøkte å fremmeen innstilling på LO- kongressen uten å få støtte,og heller ikke på SVs landsmøte fikk de flertallfor (riktig<strong>no</strong>k med kun én stemmes overvektmot) at de skulle kreve forhandlingsansvaret forlærerne tilbake til staten.– Resolusjoner er jo i sin form slik at de mester ment som en sterk markering, det var ogsåtilfellet med vår resolusjon, sier Steinar Saastad,nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet i Buskerud.Han har ingen forhåpninger om at <strong>Utdanning</strong>sforbundetsentralt skal fremme dette som en avsine kampsaker under landsmøtet i <strong>no</strong>vember.– Hadde vi ment det, ville vi fremmet sakenpå en helt annen måte, sier han.– Vår resolusjon var ment som en markeringoverfor staten og KS. Det var jo ikke bare lønnsforhandlingenede ga bort. Staten overførte virkemidlenebåde i forhold til videreutdanning ogi forhold til seniorpolitikk til kommunene.– I realiteten var det en taus skolepolitiskreform, mener Saastad.Også de andre fylkeslagene som <strong>Utdanning</strong>har snakket med, sier at resolusjonene mest varment for å si ifra om misnøye. Holdningen er atdet er viktigere å kjempe for saker der man ka<strong>no</strong>ppnå <strong>no</strong>e, enn for allerede tapte saker.I mai kom Skolenes Landsforbund med eninnstilling til LO-kongressen om at forhandlingsansvaretfor lærerne skulle tilbakeføres tilStaten. Etter en prøvevotering viste det seg atdet ikke ville blitt flertall for, og saken ble derforikke tatt opp til skikkelig votering.– Vi synes likevel vi fikk bra gjen<strong>no</strong>mslag forhovedbudskapet vårt i de andre politiske dokumentenesom LO-kongressen vedtok, sier SteinGrøtting, leder i Skolenes Sentralforbund.– Dette med behovet for like lønns- ogarbeidsvilkår enten man er ansatt i en stor elleren liten kommune. Og dette med likhet i opplæringen,mest mulig likhet for både elever oglærere landet rundt, sier han.– Det går an å ha to tanker i hodet samtidig.Vi kan mene <strong>no</strong>e på prinsipielt grunnlag ogsamtidig jobbe for medlemmenes ve og vel derde er i dag, avslutter Grøtting.> Hva mener du? Send din mening tilredaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Toppmøte om skolepolitikk> – Er det forskjell på blå og rødgrønn skolepolitikk?spurte <strong>Utdanning</strong>sforbundets leder HelgaHjetland da hun innledet til skolepolitisk debatt iforbundets nye konferansesenter 3. september.– Uansett hvem som sitter med makten ettervalget, viser undersøkelser at utdanningspolitikker viktigste sak for velgerne. Dermed kan partienessynspunkter på feltet være en avgjørendefaktor for hele valget, sa Hjetland. Hun stilte ogsåspørsmål om hvorfor utdanningspolitikk så langthar vært lite debattert i valgkampen.– Er årsaken at motsetningene ikke er så storelenger? Har SV eller Høyre glidd? Et lands utdanningspolitikkhandler mest av alt om hva slagssamfunn vi vil ha, sa Hjetland.Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell ogleder i utdanningskomiteen på Stortinget, IneEriksen Søreide (H), var invitert til møtet. Søreidevar blant annet opptatt av de grunnleggende ferdighetene,det har stor betydning for hvordanbarna vil klare seg senere i livet.Solhjell kom inn på det regjeringen hittil hargjort, og fortsatte: – Vi trenger god kompetansei skole og barnehage. Det betyr flere pedagoger,men også folk fra andre yrkesgrupper. Vi er ogsåi gang med å lage en ny lærerutdanning, vi satserpå et kompetanseløft for lærerne og vi har ogsåsatt i gang en ny rektorutdanning i høst.> Les mer på www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>4
Valg <strong>2009</strong>Vil bekjempe tidstyveneTekst: Liv SkjelbredSamtlige politiske partier vil avbyråkratiserelærerrollen og avlaste læreren fra oppgaver somstjeler tid fra undervisningen.> <strong>Utdanning</strong>sforbundet har bedt samtlige partiersvare på en rekke spørsmål som gjelder skole ogutdanning. Ett av spørsmålene er: «Vil ditt parti iregjering vedta tiltak som reduserer tendensen tilbyråkratisering av lærerrollen og avlaste lærernefor oppgaver som stjeler tid fra læringsarbeidet?»Slik svarte partiene:Ap ønsker å avbyråkratisere lærerrollen slikat læreren får mer tid til å undervise samt gjen<strong>no</strong>mgåplan- og rapporteringskravene med detformål å frigi lærertid til å undervise og følge oppden enkelte elev.SV vil redusere byråkratiet i skolen og styrkestøtte apparatet rundt lærerne slik at det blir frigjortmer tid til undervisning.Senterpartiet svarer ganske enkelt «ja».Høyre ønsker at læreren skal bruke mestmulig tid til undervisning. Partiet vil derfor fortsettearbeidet med å ta bort oppgaver som tartiden bort fra dette. Som eksempel nevner Høyreat lærere ikke skal drive med matservering, foreldreneskal sørge for nistepakkene selv.Venstre mener at læreren skal få være lærer,ikke alt mulig annet.KrF foreslått å ansette flere yrkesgrupper iskolen.Rødt svarer bekreftende «ja».Det samme svarer FrP og Kystpartiet.På spørsmål om hvilke partier som går inn forå vedta krav i neste stortingsperiode om at lærerutdanningenfor grunnskolen og videregåendeopplæring skal være på masternivå, svarer derødgrønne partiene nei og begrunner dette medat innføring av mastergrad vil ta lengre tid.Høyre vil innføre et praksisår i allmennlærerutdanningensom en obligatorisk del av utdanningen.Praksisen må være bestått for å bli lærerog vil innebære en mastergrad.Venstre svarer at dette har de allerede foreslått.KrF vil ikke ha mastergrad, men går innfor en mentorordning for nyutdannede lærere.Rødt og Kystpartiet sier nei til mastergrad, mensFrP sier ja.Partiene ønsker at lærerne skal brukemer tid på undervisning. Foto: SXCDe rødgrønne er ikke enige i spørsmålet omå lovfeste en minstestandard for lærertetthet iskolen.Ap vil at kontaktlærer ikke skal ha ansvaretfor mer enn 15 elever i grunnskolen. SV vil endreopplæringsloven slik at det skal være minst énlærer per 15 elever i 1.–4. klasse. Fra 5.–10. klassevil SV at det være minst én lærer på 20 elever.Senterpartiet vil ikke ha et maksimalt elevtall perlærer.KrF, Kystpartiet og Rødt støtter forslaget omlovfesting av lærertetthet, mens FrP sier nei.ls@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Ikke støtte til sentrale forhandlingerTekst: Birgit Røe Mathisen<strong>Utdanning</strong>sforbundet i Nordland får lite støttefra politikerne i kravet om sentrale lønnsforhandlingermed staten eller øremerking av midler tilskolen.> 20. august inviterte <strong>Utdanning</strong>sforbundet iNordland representanter fra alle politiske partiertil et møte om skole og utdanning i Bodø.– Framtidas kunnskap er vårt felles ansvar.Skole og barnehage fortjener plass på denpolitiske dagsorden, sa fylkesleder Gerd-IngerSimonsen. Hun påpekte også at det er politikernesansvar å tydeliggjøre målene, ikke gå innskoleporten og detaljstyre.– 99 prosent av lærerne ønsker sentrale avtalerom arbeidstid og sentrale lønnsforhandlinger.De lokale forhandlingene er en tidstyv og skapermisnøye, sa Rolf Solvoll, leder for seksjon grunnskole.Men han fikk ingen bred støtte fra politikerne.Venstres Berit Woie Berg trakk fram hensynet tillokaldemokratiet.– Skolen er kommunal, og vi kan ikke forskjellsbehandlekommunalt ansatte, sa Berg.Hun vil heller ikke innføre øremerking av midler:– Det vil undergrave lokaldemokratiet, sa hun.– Glem den saken. Man lar ikke naboen forhandlelønn for egne arbeidere, sa Høyres OddleifOlavsen.Også Aps Eirik Sivertsen er opptatt av lokaldemokratiet.– Å frata kommunene ansvaret for skolen erkroken på døra for lokaldemokratiet. Vi er tilhengereav sentrale hovedavtaler og tariffavtaler, mendet må tilpasses lokalt, sa Sivertsen.– Jeg kan ikke skjønne hva det har med lokaldemokratiå gjøre at unger blir straffet for å bo ien kommune med dårlig øko<strong>no</strong>mi, mente RødtsJostein Greibrok.– En felles skole bør ha felles forhandlinger.Men det er et dilemma når staten ikke er arbeidsgiver,sa SVs Haitham El-<strong>no</strong>ush.Inger Marie Bærug, leder for seksjon videregående,spurte politikerne hvordan vi kan få enbedre offentlig videregående skole. Nesten alletrakk fram obligatorisk etter- og videreutdanningfor lærere.– Og tilpasset opplæring, sa Haitham El<strong>no</strong>ush,mens Eirik Sivertsen fra Ap pekte på dethøye frafallet i fylket. Olavsen fra Høyre gikk utmot skolesammenslåingene i Nordland.– De store mammutskolene gjør det vanskeligereå være leder og utvikle skolen, sa han.5
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>aktuelt.> Arbeidsmiljø– Mangler arbeidsmiljørutinerTekst: Lena OpsethDet er store forskjeller og lite systematikk ihvordan skoler arbeider med arbeidsmiljøspørsmål.Heller ikke skoleeier har gode rutiner,viser den store kartleggingen Arbeidstilsynetgjen<strong>no</strong>mfører.> – Før høstferien skal første tilsynsrunde væreavsluttet, opplyser prosjektleder Lene CecilieSkahjem i Arbeidstilsynet.– Kartleggingen har avslørt stor variasjon ihvordan skolene arbeider med arbeidsmiljø.Skolene får i gjen<strong>no</strong>msnitt mellom tre ogåtte pålegg som må utbedres etter vårt besøk.Arbeidstilsynet vil følge opp at dette skjer, sierSkahjem til <strong>Utdanning</strong>.Hun sier at kartleggingen har dokumenterten lang rekke arbeidsmiljøutfordringer i skolen.En gjenganger er lærernes opplevelse av en storog økende arbeidsbelastning, begrunnet medhyppige omstillinger som innføringen av Kunnskapsløftet,nye forskrifter, med mer.Kartleggingen har avslørt at det variererveldig hvordan skolene arbeidermed arbeidsmiljøet, ifølge prosjektlederLene Cecilie Skahjem i Arbeidstilsynet.Foto: SXC> Arbeidstilsynet har gjen<strong>no</strong>mført drøytto tredeler av de 600 planlagte tilsyneneved landets skoler i en storsatsing på åkartlegge lærernes arbeidsmiljø. Målet erå bedre arbeidsmiljøet i skolen.Videre har skolene i varierende grad utarbeideten forebyggende beredskapsplan når detgjelder volds- og trusselproblematikken. Mangeskoler opplever et røffere klima, og lærere vedskoler som ikke har gode rutiner for å håndteredette, føler ytterligere belastninger.– Skoler skal ha fastsatt rutiner i tråd medarbeidsmiljøloven for håndteringen av slike problemer.De som mangler det, blir pålagt det avoss, sier Skahjem til <strong>Utdanning</strong>.– Det varierer også veldig hvordan kjennskapentil og virkeliggjøringen av rutiner i arbeidsmiljøarbeider satt på dagsordenen i skolen.Dessuten varierer det mye hvor langt skoler erkommet i dette arbeidet internt i samme kommune.Skoleeier bør muligens utarbeide fellesopplegg for hvordan skolene skal arbeide meddette, sier Skahjem.I september fastlegges det hvordan Arbeidstilsynetkonkret skal gå fram i det videre arbeidetmed prosjektet.lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Skal mestre skolen – på TVTekst: Marianne RuudNylig startet tv-serien «Blanke ark» på TVNorge.Åtte faglig svake elever på niende trinn deltar.Målet er å ta igjen de andre i løpet av seks uker.> Lærer Håvard Tjora, til daglig lærer ved Tåsenskole i Oslo, deltar i samlinger med elevene, ogveileder på elevenes skoler. <strong>Utdanning</strong> møtte<strong>no</strong>en av elevene under en pressevisning.– Hadde alle lærerne vært som Håvard, villevi klart skolen mye bedre, sier elev Ernst Kaare.Han får full støtte av kameraten, John Christian,som også deltok.– Vi lærte masse, og det har vært veldig myelettere å jobbe med fagene etterpå, sier JohnChristian. Han har lyst til å begynne på tekniskindustriellproduksjon og kanskje maritime fagi videregående opplæring. Ernst Kaare kan tenkeseg medier og kommunikasjon. Begge går nå på10. trinn på St. Svithun skole i Stavanger i Rogaland.– Har det vært viktig at lærerne deres også harlært om de nye læringsmetodene?– Ja, men vi har dessverre ikke fortsatt med desamme lærerne. Derfor håper vi at flere lærerebegynner å jobbe på samme måte, sier JohnChristian.– Hvordan tror dere venner og andre elever påskolen vil reagere når de ser dere på TV?– Vi får sikkert slengt <strong>no</strong>en kommentarer,men det går vel greit, sier John Christian.De andre elevene er Thea og Mathias fra Vikhammerskole i Malvik i Sør-Trøndelag, Charlotteog Christer fra Nannestad skole i Akershus, ogCarine og Tommy fra Nordby skole i Akershus.I serien, som består av åtte episoder, testes alleelever for å avdekke deres sterke sider og hvordande lærer best. De testes også i grunnleggende fagligeferdigheter. Nesten alle scorer under kritiskgrense i lesing, skriving og matematikk. Eleveneforteller om problemer de har slitt med i skolen,og lærerne deres intervjues. Mesteparten av tidentilbringer elevene i sine vanlige klasser.Faglig ansvarlige er professor Kjell Skogen vedDet utdanningsvitenskapelige fakultet, Instituttfor spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo,høgskolelektor Mette Bunting fra Høgskolen iTelemark og Lene Heibø Knudsen, pedagogiskleder i Skien kommune.– Hvis jeg skal velge en satsing TVNorge deltari denne høsten som jeg virkelig har tro på,så må det være «Blanke ark». Disse elevene ervirkelige helter for meg, sa Harald Strømme,administrerende direktør i TVNorge. Han menerserien synliggjør de e<strong>no</strong>rme utfordringene tilpassetopplæring medfører.De kritiske røstene har tatt opp både konseptetog hvordan elevene vil takle rollen som TVstjerner.– Vi har nylig innkalt alle elever og foreldre tilsamtale om hva som kan skje når serien vises,med psykolog til stede. Elevene har også telefon<strong>nummer</strong>ettil seks, syv personer i TVNorge medbeskjed om at de bare kan ringe, sier informasjonsdirektørDitlef Meyer Jacobsen til <strong>Utdanning</strong>.mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>6
ArbeidstidSavner politiskhandlingBarna i Kampen kunstbarnehage har fått teste spillet «Fortell det til <strong>no</strong>en». Her spiller Vilja E. Størksen(t.v.) og Frida Haug med nestleder i Stine Sofies Stiftelse, Bente Bergseth.Hjelp tilutsatte barnTekst og foto: Kjersti Mosbakk– Barn må lære at de har rett til å ha kroppen sini fred, sier Bente Bergseth i Stine Sofies Stiftelse.Stiftelsen tilbyr nå materiell som skal gjøre detlettere for barnehageansatte å forebygge overgrepmot barn.> – Endelig kan vi tilby et verktøy som kan gjøredet enklere for barn å si ifra om vonde og vanskeligeopplevelser, sier Bente Bergseth, nestleder iStine Sofies Stiftelse. Materiellet kalles Barnehagekonseptet.Det skal gjøre barn bedre i stand tilå si ifra om vonde opplevelser. De ansatte på sinside lærer mer om hvordan man samtaler medbarn om vanskelige emner som overgrep og vold.De får også vite hva de skal gjøre hvis de mistenkerat «det er <strong>no</strong>e med den ungen».Barnehagekonseptet er utviklet av Bergseth isamarbeid med leder i Stine Sofies Stiftelse AdaSofie Austegard, spesialist i sexologisk rådgivningMargrete Wiede Aasland og forfatter og næromsorgsmedarbeiderEli Rygg. 2. september ble detlansert i Kampen kunstbarnehage i Oslo.Bøker, film og spillBarnehagekonseptet består av flere bøker som tarfor seg temaene kropp, følelser, gode og vondehemmeligheter, seksuelle overgrep og praktiskeog juridiske spørsmål. Dessuten er det en DVD,filmen «Trøbbel», som er en tegnefilm for barn.Den skal være til hjelp for barnehagepersonellog lærere som ønsker å ta opp problematikkenrundt seksuelle overgrep mot barn. Brettspillet«Fortell det til <strong>no</strong>en» er et bildelottospill som skallære barna ikke å gi seg før de er sikre på at envoksen har hørt på det de har å si. I tillegg er detto plakater; den ene er en veiviser laget av StineSofies Stiftelse; «… det er <strong>no</strong>e med den ungen…»som viser trinn for trinn hvordan man bør gåfram ved mistanke om at <strong>no</strong>e er galt. Den andreplakaten er FNs barnekonvensjon.– Alle bør bruke materiellet– Alle barnehager bør bruke Barnehagekonseptethele tiden, ikke bare ved mistanke omovergrep, mener pedagogisk leder Hilde-EmilieMostad Johansen i Kampen kunstbarnehage.> Barn og voksne i kunstbarnehagen i Oslo fikkteste materiellet <strong>no</strong>en dager før lanseringen.Den umiddelbare reaksjonen er positiv, sierpedagogisk leder Hilde-Emilie Mostad Johansen.Bente Bergseth savner konkret handling frapolitikerne for å forebygge overgrep mot barn.> – Politikerne snakker mye om hvor viktigforebygging er, men har ikke satt av fem øretil konkrete tiltak rettet mot barna, hevder hun.Stine Sofies Stiftelse får jevnlig henvendelserfra barnehager som etterspør opplegg omkringvold og overgrep. Når Bergseth kobler det medat bare 3 prosent av henvendelsene til barnevernetkommer fra barnehager, er hun ikke i tvilom at det skyldes at de ansatte kvier seg for åmelde fra om mistanke. (<strong>Utdanning</strong> skrev omdette i nr. 2/<strong>2009</strong>, red.anm.).Stiftelsen har søkt om støtte til Barnehagekonseptetfra Justisdepartementet, uten hell.– Vi ønsker at alle barnehager i landet skalha det, men øko<strong>no</strong>mien vår tillater ikke at vi girdet bort, sier Bergseth.Fra Justisdepartementet får <strong>Utdanning</strong>opplyst at øko<strong>no</strong>misk støtte til Barnehagekonseptetprimært bør vurderes av Kunnskapsdepartementet,eventuelt av Barne- oglikestillingsdepartementet. Også Barne- oglikestillingsdepartementet henviser til Kunnskapsdepartementet– som på sin side opplyserat de vil vurdere å støtte konseptet hvis de fåren søknad.– Jeg sender gjerne søknad dit, kommentererBergseth, som uttrykker en smule frustrasjo<strong>no</strong>ver tverrdepartementalt byråkrati. Stiftelsenmottar <strong>no</strong>rmalt støtte fra Justisdepartementetog har tidligere fått tilbakemelding om at søknaderskal sendes dit siden stiftelsen driftsmessighører hjemme der.– Vi har ingen forutsetninger for å vite atdenne søknaden skulle sendes til Kunnskapsdepartementet,siden Barnehagekonseptet vilkunne forebygge kriminelle handlinger motbarn. Justisdepartementet kunne gjort detenklere og fortalt oss at vi burde sende den dit,mener Bergseth.km@utdanningsnytt.<strong>no</strong>– Vi har valgt å fokusere på boka «Jeg ermeg!», som handler om min kropp og minegrenser. Spillet «Fortell det til <strong>no</strong>en» har vi ogsåbrukt, det var fengende for ungene. Vi har ikkegått inn på det med overgrep ennå. Det viktigsteer å snakke om å sette grenser for hva mansynes er ok. Det er også fint som utgangspunktfor å bli bedre kjent med seg selv, og på denmåten kanskje bli bedre rustet til å takle opplevelserseinere i livet, mener Johansen.7
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>aktuelt.> Informasjons- og kommunikasjonstek<strong>no</strong>logiFakta.«Superbredbånd»> Utbyggingen vil gi alle landets skoler bredbånd med hastighet på 50Mbit/s (megabit per sekund). I et vanlig <strong>no</strong>rsk hjem er nedlastingshastighetenmye raskere enn opplastingen, men Sp lover at hastigheten inn ogut av <strong>no</strong>rske skoler skal bli 50 Mbit/s både som ned- og opplasting. Ved enslik hastighet laster man ned en sang på under ett sekund og en film på etpar minutter.www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>«Superbredbånd»til alle skolerTekst: Paal A. SvendsenAlle skoler skal ha «superbredbånd» i 2013, dersomSenterpartiet får det som de vil. Hastighetenskal bli sju ganger raskere enn det som ervanlig i <strong>no</strong>rske hjem i dag.> Senterpartiets nestleder Trygve SlagsvoldVedum sier at utbyggingen vil koste mellom 7og 14 milliarder kroner, og at de gjør dette for åSp lover superbredbånd over hele landet.Foto: SXChindre utviklingen av digitale klasseskiller.– Hva avgjør hvor stor kostnaden vil bli?– Det er avhengig av i hvor stor grad manfår markedet til å bygge ut. Jo større del markedetbygger ut, jo lavere blir prisen, sier han til<strong>Utdanning</strong>.– Hvordan skal dette betales?– Det skal gjøres på samme måte som vedandre samferdselsprosjekter: vi skal frigjørekapital over statsbudsjettet, sier han.Partiet mener det er viktig å etablere et sliktbredbånd, fordi man ellers vil stå i fare for å fåA- og B-elever i skolen, der B-elevene er demsom ikke har tilgang til dette. Et argument partietbruker for å bygge ut nettet, er at framtidigearbeidsformer i skolen innebærer bruk av tekst,lyd og video over nettet, og at dette vil kreve enraskere nettilgang enn den vi har i dag.Målet er 100 Mbit/sSp mener også at vi er avhengige av en nasjonaldugnad mellom privatpersoner, markedet,kommuner, fylkeskommuner og staten for å fådette til.– På hvilken måte ser dere for dere at privatpersonerskal bidra?– Det må de gjøre i de områdene der det ermarkedsmessig mulig å bygge ut. Men vi måsørge for at det når ut til alle, og skal man ogsånå ut til mindre steder, må staten inn. Det erstatens ansvar å få det ut til skolene først, sierhan.Målet er at alle innbyggere, bedrifter ogoffentlige institusjoner skal ha samme hastighetinnen utgangen av 2015, og at dette bygges ut til100 Mbit/s innen 2020.Dersom satsingen går gjen<strong>no</strong>m, vil de fleste,cirka 70 prosent, ha fått superbredbånd gjen<strong>no</strong>mmarkedsløsninger, mens det offentlige måbidra for å nå resten, ifølge en rapport fra konsulentselskapetNexia.pas@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Starter på yrkesfag, ender medstudiekompetanseÉn av fire elever som startet på en yrkesfagligstudieretning i videregående opplæringhøsten 2003, hadde oppnådd studiekompetansefem år senere. [04.09.]To nye leksehjelpsentre i OsloDenne høsten åpner to nye leksesentrei Oslo, på Lambertseter og på Stovner.[04.09.]Minst ulikheter i <strong>no</strong>rdiske landPISA 2006 viste at Finland utklassetde øvrige <strong>no</strong>rdiske land i naturfag, meni Norden som helhet er det mindre forskjellermellom resultatene og mindre sosialeulikheter enn i andre land. [03.09.]Skuffet over skolebuss-neiFylkesvaraordfører Svein Roseth (KrF) iMøre og Romsdal er skuffet over at Samferdselsdepartementetikke vil innførepåbud om sitteplass på skolebussene.[03.09.]Både frukt og fag i BærumElevene ved ungdomsskolene i Bærumi Akershus får i pose og sekk etter atFylkesmannen svingte pisken. [03.09.]Tidsbruk-utvalget utsetter fristenUtvalget som skal foreslå tiltak som vilgi bedre utnyttelse av tidsressursene igrunnskolen, har utsatt fristen for å avgisin rapport til 15. desember. [02.09.]Rektorer mer i medieneRektorene ved flere av de store utdanningsinstitusjonenei landet fikk merspalteplass i mediene i årets første halvårenn i fjor. [02.09.]Mer entreprenørskap iutdanningenAlle studenter innen høyere utdanningskal innen 2012 få kompetanse knyttet tilnyskapning og in<strong>no</strong>vasjon. [02.09.]8
Medierkort fra klodenLærerne Lena Hansen, Torunn Evje Silva, Lars Petter Flyen og Nina Christiansen slipper seerne inni egne arbeidsdager. Foto: NRK– Modige lærereTekst: Ingunn Blauenfeldt ChristiansenI slutten av august var det premiere på NRKsnye serie «Lærerne». Det ble et usminket møtemed lærere og elever på Årvoll skole i Oslo, oglærerne får ståkarakter av seerne.> – Lurer du på hva som skjer i skolen, der barnavåre tilbringer de fleste av sine våkne timer? spørNRK og kaster oss rett inn i klasserommet påÅrvoll skole. I fem sendinger skal seerne følgede fire lærerne Lena Hansen, Torunn Evje Silva,Lars Petter Flyen og Nina Christiansen.Serien gir ifølge nrk.<strong>no</strong> et innblikk i lærerneshverdag, med alt det som er av faglige og sosialeutfordringer. Lars Petter kommer rett fra lærerskolen,og møtet med 5a på Årvoll skole i Osloblir tøffere enn ventet. Nina står på for å få alleførsteklassingene til å henge med fra skolestart.Lena i 7b fortviler over at ekstraundervisningenuteblir grunnet vikarmangel.Politikere må seI nettmøte på nrk.<strong>no</strong> umiddelbart etter førsteepisode fikk lærene på Årvoll gode tilbakemeldingerfra seerne: «Takk for at dere viser oss<strong>no</strong>rsk skolehverdag – modig! Jeg håper ogsåserien etter hvert vil vise hvor mye glede skolelivetgir, selv om det er mange kamper omressurser. Lykke til videre!» skriver en som selver lærer.En annen håper politikerne ser programmetog gjør <strong>no</strong>e med ressursene i <strong>no</strong>rsk skole.En tredje mener det er rystende å se den førsteepisoden: «Lærerne er svært dårlig forberedtpå å møte alle barna med forskjellige utgangspunkt.Som sykepleier sier jeg at hadde vi kjeftetog skreket slik på pasientene som lærerne gjørpå elevene, hadde vi mistet jobben».Bra i valgkampen– Det er bra at NRK lager en slik serie nå somdet er valgkamp, sier <strong>Utdanning</strong>sforbundetsleder Helga Hjetland til avisa Vårt Land. – Dafår folk se hvor komplisert og krevende det erå skape gode læringsmiljøer. Foreldre som harprøvd å ha bursdagsselskap for 30 stykker, kanskjønne hvor vanskelig det er å skape ro ogorden. Slik har mange lærere det hver dag.På spørsmål om det å være lærer er verdenstøffeste jobb, svarer Hjetland:– Det er i alle fall en av de beste, men deter selvfølgelig avhengig av hvor mye erfaringdu har som lærer og hva slags ressurser du hartilgang til.Sterk serie– Jeg håper ikke serien skremmer <strong>no</strong>en fra åbli lærer. Serien kan <strong>no</strong>k gjøre nye lærere merforberedt på hva de kommer til å møte i jobben,sier lærer Lena Hansen, en av «stjernene»i serien.– Det er en sterk serie. Den viser hvor storeutfordringer lærere i skolen står overfor. Det eralt fra problemer med disiplinen, til mengdenav kontorarbeid vi har, til at vi ikke har lærerressurser<strong>no</strong>k til å gi spesialundervisning til de somtrenger det, sier hun.Serien følges opp med debattprogrammer på«Sånn er livet» og NRKs nettsider.> AustraliaLege som 20-åring> 15-årige Welwyn Aw-Yong, andreårs medisinerstudentved Queensland University,blir lege i svært ung alder, skriver thewest.com.au, avisen The West Australians nettutgave.Guttens far forteller om en særdeleslærenem sønn. Da gutten kjedet seg isjette klasse, ble han tilbudt stipend vedWesley College og avsluttet high school 13år gammel. Etter å ha studert andre universitetsfagble han tatt opp til medisinstudieti Queensland i fjor. Welwyn vil jobbe somallmennpraktiserende på landsbygda. Sinbråmodenhet tilskriver han «Guds nåde»og prioriteringsevne.> SveitsVil forby fysiskstraff av barn> Organisasjonen Terre des Hommes haretterlyst mer offentlig debatt i landet nårdet gjelder barn og fysisk avstraffelse, skriverwww.swissinfo.ch, som drives av SwissBroadcasting Corporation. 19 europeiskeland har forbudt slik praksis, men ikkeSveits, <strong>no</strong>e som kom i søkelyset nylig underet nasjonalt drøftingsmøte i Bern. Det vaktebred protest at et parlamentarisk forslagom bedret beskyttelse av barn mot vold bleavslått av politikerne sist desember.> tysklandStrid om fruktog grønt> I Tyskland er det uenighet om hvordanen skal kunne tiltre et EU-prosjekt der enskal tilby elever mellom seks og ti år gratisfrukt og grønnsaker på skolen. EU bidrarmed 20 millioner euro under forutsetningav at landet skyter til samme sum. Menman kan nasjonalt ikke enes om hvordanlandets bidrag skal deles mellom delstateneog forbundsrepublikken. Og det mens15 prosent av barn og unge er overvektige,skriver Berliner Zeitung.9
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>aktuell profil!Hvem: Kari Gjesteby (62)> Ny riksmeklingsmann fra 1. septemberAktuell med:Norges første kvinnelige riksmeklingsmann, som er korrekt tittel inntil ny lov blir vedtattneste år og tittelen endret til riksmekler.!HistoriskriksmeklingsmannKari Gjesteby står verken på seilbrett eller dansersamba som tidligere riksmeklingsmann ReidarWebster. Men hun har vært veiviser og døråpnerfor kvinner hele livet, og blir som 62-åring Norgesførste kvinnelige riksmeklingsmann.Tekst: Lena Opsethfoto: Jon-Michael Josefsen> Kari Gjesteby har alltid sagt ja takk til nye oppgaverog synes det er utfordrende å være førstekvinne ut som riksmeklingsmann.– Helt siden jeg som ungdom begynte på handelshøyskolenmed bare fire prosent jenter har jeglevd et liv der jeg ofte har måttet forsvare minevalg, sier hun, og tilføyer at hun er glad for at detnå er blitt naturlig å velge kvinner i sentrale lederposisjoner.Gro Harlem Brundtland valgte KariGjesteby som handelsminister i sin første regjeringi 1981, den gang var det bare fire kvinner iregjeringen. I Gros kvinneregjering 1988 ble Gjestebytilbudt ny ministerpost, men med to døtreunder to år, takket hun nei. Neste gang Gro spurte,i 1990, sa Gjesteby ja til å være justisminister.Det var en tydelig glad arbeids- og inkluderingsministerDag Terje Andersen som presenterte sin nyeriksmeklingsmann etter at Gjesteby ble utnevnt istatsråd 21. august. Tidligere riksmeklingsmannSvein Longva døde i april.– Kari Gjesteby nyter stor tillit hos partene iarbeidslivet og har den nødvendige smidighet,autoritet og integritet, sa ministeren, som like godtbrukte tittelen riksmekler på damen.Men der var minister Andersen litt for rasktute: Korrekt tittel er fortsatt riksmeklingsmanninntil den nye loven om arbeidstvister blir vedtattneste år.Det har vært antydet i pressen at Dag Terje Andersenhadde det travelt med å utnevne en partifellesom riksmeklingsmann før valget.Slik kritikk sier Gjesteby hun er immun mot.Hun synes det er galt at <strong>no</strong>en år i politikken skalhenge ved henne som en merkelapp når hunellers har lang og bred ledererfaring fra bådeoffentlig og privat virksomhet gjen<strong>no</strong>m et 40år langt yrkesliv.Gjesteby har hatt direktørstilling i Norges Banksiden 1989, hun var konstituert Nasjonalbibliotekar2001–03 og direktør i Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteki 2005–06. Hun har hatt en langrekke styreverv fra såpass ulike virksomheter somBjørvika Utvikling AS, Veidekke AS, Statskonsultsamt Stiftelsen Hvite busser og Norges musikkhøgskole.De som kjenner Gjesteby godt, omtaler riksmeklingsmannenmed superlativer i fleng.– En utrolig flink dame, analyserende og kunnskapsrik,men også bestemt. Hun finner seg ikkei tull, setter foten ned og får ting gjort, sier konsernsjefi OBOS, Martin Mæland. Han kjennerGjesteby godt fra langt tilbake da de satt i Oslobystyre sammen for Arbeiderpartiet, og også fraGjestebys tid som nestleder i styret i OBOS.– Hun har absolutt egenskapene som trengs aven riksmeklingsmann: godt skjønn, flink til å lytte.En naturlig autoritet, sier en nær medarbeider iNorges Bank der Gjesteby har hatt direktørstillinginntil hun tiltrådte som riksmeklingsmann.– Et tvers igjen<strong>no</strong>m fantastisk menneske, sierkonsernsjef Terje Ve<strong>no</strong>ld i Veidekke AS, der KariGjesteby har vært styremedlem siden 2003.– For Veidekke er det et tap at hun ble riksmekler,men for arbeidslivet er det positivt, sierhan videre. Hun la lista høyt. En veldig hyggeligdame med integritet, lyttende og spørrende samtidigsom hun er fast, prinsipiell og engasjert.Selv om hun ikke står på seilbrett, er det enaktiv og sprek 62-åring som nå tiltrer som riksmeklingsmann.Gjesteby har feiret utnevnelsenmed å innvie en ny og lettere ryggsekk for fottureri fjellet. Hun er glad i å gå tur og har uttalt at huntrener for å kunne bli eldre. Hun er også en ivrigkonsertgjenger.Gjesteby har en smule erfaring i forhold til lønnsforhandlingerog meklinger. Hun har sittet iRikslønnsnemnda en periode, har ledet lønnsforhandlingenei Norges Bank <strong>no</strong>en år, og også værti mekling. Men rene meklingsoppdrag har hunikke hatt.Som riksmeklingsmann tror Gjesteby at egenskapenhun ofte blir rost for, å være en god lytter,vil komme godt med.– Men lytting er ikke å sitte passiv. Det er å lytteseg fram til det som er det sentrale i oppgjøret for åbistå partene dersom ting kjører seg fast, sier hun,og gleder seg til å være en nøytral instans som finnerløsninger for å unngå arbeidskonflikt.lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>«Lytting er ikkeå sitte passiv.»10
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>aktuelt.Ønsker mer integreringUtvalget som har utarbeidet forslagtil spesialundervisningen,vil ha mer integrering.Tekst: Marianne Ruud> Utvalgsleder Jorid Midtlyng, kommunaldirektøri Trondheim kommune, leverte 2. juli en rapportpå nesten 400 sider til kunnskapsministerBård Vegar Solhjell.Utvalgets forslag til tiltak omfatter hele utdanningsfeltetfra barnehage til vokse<strong>no</strong>pplæring.Hele utredningen vil bli sendt ut i august medhøringsfrist i <strong>no</strong>vember.En overordnet tanke er at forslagene skal bidratil mer integrering og mindre segregering. Utviklingende siste årene har gått i motsatt retning.Stadig flere elever er plassert i egne klasser, egnegrupper og egne skoler, viser forskning.En annen viktig målsetting er tidlig kartleggingog innsats. Samtidig er det et mål medfærre sakkyndige utredninger for å frigjøre tidi pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Førskolelærereog lærere skal mer aktivt inn i kartleggingsarbeidet.De juridiske sidene skal dessutenavklares. Det skal legges vekt på samarbeid medog informasjon til foreldrene.En læringsbok skal følge alle barn fra barnehagetil grunnskole og videregående opplæring.Jorid Midtlyng. Foto: Marianne RuudBare halvparten av de barna som har behov for spesiell tilrettelegging, får den tilretteleggingende har krav på. Ill.foto: Erik M. SundtKompetansesentre avviklesEtt av forslagene er at det statlige pedagogiskestøttesystemet (Statped) igjen vil bli omorganisert.Sentrene og avdelingene for sammensattelærevansker er foreslått avviklet i sin nåværendeform. 30 av 145 årsverk blir foreslått overført tilde regionale spesialpedagogiske sentrene for åivareta behovet for kompetanse innenfor områdermed lav forekomst knyttet til omfattende ogsammensatte lærevansker. Med bakgrunn i etredusert behov er det også foreslått å avvikle destatlige hørselsskolene på grunnskolenivå.Bedre samarbeid og samordning av tiltak mellombarnehage, skole, PPT, kompetansesentre,NAV, kommuner, fylkeskommuner og andreinstanser foreslår utvalget også å prioritere.I alt inneholder rapporten 61 konkrete forslagtil tiltak.Rapporten viser at ett av fire barn trenger spesialundervisning,men at bare halvparten får dentilretteleggingen de har krav på.– Det er store forskjeller fra kommune tilkommune og fra skole til skole, sa Midtlyng.En av årsakene til det er at regelverket tolkesog praktiseres ulikt. Midtlyng-utvalget mener atstaten bør gi strengere regler for hvilke plikterkommunene skal ha når barn skal følges opp.Et annet forslag er å gi elever i yrkesfagligeutdanningsprogrammer tilbud om fire års opplæring,uavhengig av om de får læreplass eller ikke.Fylkeskommunen skal ha ansvaret.– Du er ikke redd for at lærere og førskolelærere nåfår enda en omfattende dokumentasjonsoppgave?– Det kan kanskje høres sånn ut. Men vårtanke er at all dokumentasjon samordnes, slikat det blir ett dokument som følger eleven, sierMidtlyng til <strong>Utdanning</strong>.DissensFem utvalgsmedlemmer har lagt inn hver sindissens. Dissensene omfatter helt forskjelligetemaer og har sin bakgrunn i kompetansen tildisse utvalgsmedlemmene.Årsaken til at de valgte skriftlig dissens, er atde mener de har viktige innspill til videre diskusjon.Funksjonshemmedes Fellesorganisasjonarrangerte 21. august en høringskonferanse omMidtlyng-utvalgets utredning.Her pekte Jorunn Midtlyng blant annet på atrundt en tredjedel av spesialundervisningen gisav assistenter. Lyspunktet er at det også finnesmye dokumentasjon på hva som virker. Menmanglende kommunale ressurser kan være enårsak til at disse metodene ikke er tatt i bruk.Midtlyng mener det er behov for språkkartleggingi barnehagen, <strong>no</strong>e mange barnehager althar innført.Les alle de 61 tiltakene Midtlyngutvalget foreslårpå www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>.11
Får næring
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11.9.<strong>2009</strong>tema.I 15 år har forskere anbefalt tiltak for å redusere frafallet ivideregående opplæring. Noen politikere har nå forstått alvoretog tar fatt i utfordringen.Side 12–17 >til mestring
I elevsenteret på Glemmen videregående har elevene bådekantine, bibliotek og rådgivningstjeneste på samme nivå.få kjøre et forsøk med dette. Det dreier seg ommestringsfølelse. Noen av disse elevene har gåttpå trynet så mange ganger, sier faglederen.Tiltak mot frafallI Østfold bestemte politikere seg for å gjøre <strong>no</strong>emed frafallet. De ville se på skolenes holdning tilelevene og vedtok å måle skolenes frafall.– Vi tenker hindring av frafall i alle beslutningervi tar. Det siste skoleåret har vi greid å reduserefrafallet med 30 prosent, sier Inger-ChristinTorp, leder for opplæring-, kultur- og helsekomiteeni fylkeskommunen. Særlig framhever hunfrokosten på Glemmen som et gode for eleversom kommer på skolen uten å ha spist. Foreløpiger det bare én skole til som serverer frokost, menhun håper flere kommer til. Frukt og grønt fåralle elever.Politikerne har bestemt at vareutvalget i kantineneskal være sunt. Det er innført forsøk medleksehjelp på to skoler. Rådgivningstjenesten erstyrket, både med videreutdanning og større ressurs.Elevene kan velge programområde på nyttselv om det er midt i skoleåret. Det opprettesinnføringsklasser for mi<strong>no</strong>ritetsspråklige for åbedre <strong>no</strong>rskkunnskapene. Ordensreglementetblir oversatt til språkene som er representert iskolen. Skolene tar i bruk kartleggingsverktøy forå sikre tilpasset opplæring i <strong>no</strong>rsk og innførerfadderordning for nye mi<strong>no</strong>ritetsspråklige elever,og hver skole har en miljøkontakt som samarbeidermed sosialtjenesten.– Tiltakene har ført til at frafallet har stupt,forteller Torp.Fra i fjor til i år gikk frafallet ned fra 550 til 397elever, altså 153 færre enn året før.Torp er strålende fornøyd, men vil at tallet skalned ytterligere. Ingen vet ennå hvor mange avelevene som består eksamen, men hun tror påforbedring.Hun viser til at Halden videregående skole nåbare har 2,3 prosents frafall.– Det er god øko<strong>no</strong>mi, både for oss og foreleven.I sommer fikk elever som hadde strøket imatematikk eller engelsk tilbud om 14 dagersekstra undervisning i fagene og så ta eksamenpå nytt.Torp har vært i Danmark og sett på «produksjonsskolen»,en skole for elever som har sluttet iden ordinære skolen. Der får de prøve ut forskjelligeyrker og kan deretter gå tilbake til skolen ogfullføre. Dette har fått ned frafallet i Danmark ogkan være aktuelt å prøve i Østfold, mener hun.Satsingen mot frafall koster fylkeskommunen1 million i <strong>2009</strong> og ytterligere 1 million i 2010.– Dette er ikke et prosjekt, men et varig arbeid,for det kommer nye elever hver høst. Derfor er viopptatt av at vi ikke må legge så mye penger i detat vi ikke klarer å holde trykket oppe. >15
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>tema.frafall> Fullfører med frokostStein Artimnes og Madeleine CecilieHanssen stortrives med matlaging.Som et ledd i frafallsbekjempelsen åpner Østfoldi høst et karrièresenter for voksne som harfalt ut av skolen, for å gi dem en ny sjanse.– Vi har en utfordring når det gjelder å skaffe<strong>no</strong>k plasser for lærlinger, men også dette jobbervi med, sier Torp.Teori og praksis hånd i hånd– Lærerne på restaurant- og matfag på Glemmenpresenterer seg på ungdomsskolene, tarmed seg elevene tilbake og viser dem skolen.Da vet elevene hva de søker seg til. Når tiendeklassingenekommer på besøk, får de være medelevene på vg2 (videregående trinn 2) og lagemat som de senere spiser sammen. Ungdomsskoleeleveneblir også invitert til å ha praksisperiodenpå restaurant og matfag og får prøveseg på forskjellige matretter, forklarer faglærerSiw Bekkhus.Fagleder Johannessen peker på at det ervesentlig at undervisningen blir tilpasset elevenesbehov.– I år har vi 20 elever som ble tatt opp påsærskilte vilkår og 15 såkalt gråsoneelever, eleveruten diag<strong>no</strong>se og som vi ikke kjenner behovenetil. Vi forsøker å ha forskjellige tilnærminger tillæreplanmålene. Det har bidratt til at vi får goderesultater ved sluttvurderingen og lite stryk. Tileksamen i fjor var det bare 2 av 15 vg2 kokk/servitør-elever som strøk. Det skyldes at teoriengår hånd i hånd med det praktiske. Vi tarutgangspunkt i det elevene kan, ikke i det deikke kan. Etter hvert som elevene opplever gledeover å mestre, ser de lyset og yter mer.– Mange elever kommer med tunge ryggsekkerog har opplevd mange tapssituasjoner, forklarerinspektør Jo Ivar Lo, og fortsetter:– Vi lærere er veldig forsiktige med å plasseredem i grupper og sette merkelapper på dem.Vi forklarer dem i stedet hvilke muligheter dehar. I mai-juni vet vi hvem som har kommetinn. Da setter vi oss rundt et bord sammen medeleven, foreldrene, rådgiver og lærer fra innsøkendeskole og forklarer hvordan vi underviserog hvilke undervisningsopplegg vi kan tilby. Deter viktig å understreke at det er <strong>no</strong>rmal pakke.Målet er full pakke og ikke yrkesutdanning«light», selv om vi må skrive «individuell opplæringsplan»på <strong>no</strong>en vitnemål.På slutten av vg2 går elevene opp til en praktisk-muntligeksamen.– Elevene får en liste med ulike matvarer ogbeskjed om å lage <strong>no</strong>e der disse inngår. Vi tarden faglige samtalen underveis og en muntlighøring til slutt. Karakteren får de samme dag.Alle elevene får utfolde seg med sine kunnskaper,de kan legge seg på det nivået de selv følerat de takler, forteller Bekkhus.VelviljeVed Glemmen opplever restaurant og matfag storvelvilje fra næringslivet i Østfold. Etterspørselenetter lærlinger er større enn skolen kan dekke.– Der jobber elevene også på fritida. Nå skalvi for eksempel lage mat for den <strong>no</strong>rske og svenskekongen i forbindelse med åpningen av ennasjonalpark i Hvaler.– Rådgiverne har vi med på alle møter. De erviktige medspillere. Samspillet mellom rådgivere,pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsesøster erhelt nødvendig, sier Johannessen.Alle rådgiverne fra grunnskolen i Østfold inviterestil Glemmen på en to dagers omvisning.– Det er veldig nødvendig og viktig for oss.Våre egne rådgivere går også ut til ungdomsskolene.Bekjemper fraværPå Glemmen er helse- og sosialfag den avdelingensom har størst elevfravær.Som avdelingsleder har Anne Marit Skovlifått ansvar for å få det ned. Nytt i år er at elevenved hvert fravær må levere skriftlig melding på eteget skjema, og maks åtte i løpet av ett år. Ønskereleven permisjon, må dette søkes om og årsake<strong>no</strong>pplyses.– Som i arbeidslivet skal helt spesielle grunnertil for å få fri, sier Skovli.– Blir fraværet for stort, kan det føre til frafall,forklarer hun.I fjor sluttet elleve av elevene i helse- og sosialfag.Det utgjorde nesten 7 prosent. Tre av elevenekom tilbake i år. Disse tre vil bli fulgt tettopp. For å få bedre oppfølging skal elevene hasamme lærere på vg1 og vg2, for det er på vg2de fleste slutter.Hver tredje uke har de tverrfaglige teamenemøte med PP-tjeneste og psykolog. Lærerne kanda snakke om elever de er bekymret for.– Ofte er personlige problemer eller hjemmeforholdårsak til frafall. Man må ha det godtmed seg selv for å bli en god omsorgsperson forandre, sier Skovli.Lærerne ikke spurtI <strong>Utdanning</strong>sforbundets rapport, «Frafall fra fagopplæring– slik yrkesfaglærere ser det», gjen<strong>no</strong>mgårutrederne Astrid Kristin Moen Sund ogHarald Skulberg forskning som er gjort om frafallog årsaker til frafall de siste 15 årene. De harfunnet at lærernes erfaringer i svært beskjedengrad er med i forskningsgrunnlaget.– Når læreres erfaringer ikke er en del avforskningsgrunnlaget, er det ikke gitt at de foreslåttetiltakene vil virke, konkluderer de.I rapporten uttaler 421 lærere, de fleste frayrkesfag, seg om hvilke forhold som har størstAvdelingsleder Anne Marit Skovly i helse- ogsosialfag har ansvaret for å få det høye elevfraværetned.sammenheng med at elever ikke gjen<strong>no</strong>mførervideregående opplæring. De fleste mener at elevenesmanglende motivasjon og forutsetninger eren årsak til frafall. Åtte av ti svarer at elevene harkommet inn på et programområde de ikke harforutsetning for å gjen<strong>no</strong>mføre. Like mange svarerat de hadde for svake grunnleggende kunnskaperda de kom inn på videregående. Sju av timener at elevene ikke klarer å følge opp hjemmearbeid,og litt over halvparten svarer at fellesfageneer for generelle og for lite yrkesrettet.Som mottiltak ønsker lærerne tett oppfølgingav elevene og mindre grupper hvor de kan ha tidtil den enkelte. Å motivere eleven til å delta oggjen<strong>no</strong>mføre opplæringen er det som har mestå si. Med litt ekstra tid, litt ekstra tilrettelegging,litt tettere oppfølging og litt mer ressurser menerlærerne at langt flere elever vil kunne fullføre ethelt opplæringsløp.Flere lærere mener at mer praksis både i skole<strong>no</strong>g i bedrift eller alternative løp med mindreteori, innledende grunnkurs eller muligheten til<strong>16</strong>
Hva vil partiene gjøre for å fåflere elever til å gjen<strong>no</strong>mførevideregående opplæring?Ap– Mer faglig relevant undervisning– Større fl eksibilitet– Videreutvikle lærekandidatordningen ogforsøkene med praksisbrev(kompetanse på lavere nivå)– Praksisopplæring som ordinært løp– Forsterke samarbeidet med partene i arbeidslivet– Lovfeste rett til læreplassHøyre– Bedre rådgivning på ungdomstrinnet– Opplæringspakke for lærebedrifter– Øko<strong>no</strong>miske belønninger for skolersom reduserer frafallet– Åpne for at næringslivet kan drive egne opplæringsløp– Åpne for yrkesfaglig utdanning med økt vektpå praktiske fagVenstre– Halvere arbeidsgiveravgiften på lærlinger.– Mindre teori og mer praksis det første året– Videreutvikle lærekandidatordningen –øke lærlingtilskuddetå gjen<strong>no</strong>mføre opplæringen over lengre tid, erviktig. Mange anbefaler tettere samarbeid medgrunnskolen for å bli informert om elever medsærskilte behov. Ofte bruker videregående langtid på å kartlegge disse slik at de ikke får hjelpfør det er gått et halvt år.– Blir vi <strong>no</strong>en gang kvitt frafallet? spør vi rektorKristiansen ved Glemmen.– Feilvalg vil vi aldri kunne unngå helt, uansetthvor gode råd vi gir. Men vi prøver å praksisretteundervisningen for de skoletrøtte. På restaurant-og matfag er de gode til å styrke elevenesselvfølelse. Men hvis en elev har falt ut tidlig igrunnskolen, kan vi tilpasse opplæringen så myevi orker i videregående uten å ta igjen det tapte.Kanskje må vi gjøre som i Nederland, ha fagområdersom er enklere og med mer praksisrelatertkunnskap. Men vi blir ikke konkurransedyktigehvis vi reduserer kompetansenivået.– No må det handling til> – Det handlar ikkje lenger om å forske og kartleggje.No må vi handle. Ein har snakka om atlæraren må yrkesrette faga sidan innføringa avReform 94, seier Ragnhild Lied, leiar for seksjonvidaregåande opplæring i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Ho peikar på at i staden har utstyret vorteverre, lokalitetane er ikkje lagt til rette for tilpassaopplæring og klassane har vorte større.Hennar prioriterte forslag er å gje lærarane– Ikke tenkt å slutte> – Jeg trives veldig bra på denne skolen, sierstein Artimnes, elev på vg2, restaurant ogmatfag– Jeg savnet <strong>no</strong>k vennene mine fraungdomsskolen, det var mange ukjente her,men det er greit å bli kjent med nye også.Jeg synes jeg begynte på en litt sløv linjeog var en av dem som kom inn med høyestpoengsum. Målet mitt er å bli institusjonskokkeller vanlig kokk. Det er morsomt å lagemat sammen med venner. Jeg har ikke tenktå slutte.– Gode lærere> – Jeg har lyst til å bli servitør og bartender,sier Madeleine Cecilie Hanssen, elev på vg2.Hun gikk første året på design og håndverkog bestemte seg for å bytte programområde.– Jeg synes det er gøy på restaurant- ogmatfag. Lærerne er gode, både faglig ogsosialt. skjer det <strong>no</strong>e i klassen, tar de det oppmed en gang.gode <strong>no</strong>k rammevilkår til å kunne følgje oppelevane tettare.– Det handlar om tid og ikkje for store klassar,om kompetanse i yrkesretting. Det må ikkje verefor mange elevar som skal ha forskjellige yrke isame gruppe når ein skal yrkesrette. Mykje avfråfallet skjer i overgangen skule-læreplass. Deielevane som ikkje får læreplass, må få eit tilbodi samarbeid med næringslivet, ikkje berre meirteori inn i skulen.krF– Sentral tilskuddsordning som skolerog fylkeskommuner kan søke på– Styrke pedagogisk forskning ogutviklingsarbeid og hvordan teoristoffkan tilrettelegges– Alle som ønsker det, skal få læreplass– Vurdere om kommunene og helseforetakskal pålegges å ta inn lærlinger– En søkbar lærekandidatordningsp– Fylkeskommunene må utarbeide strategier– Bedre registreringssystem for fravær– Tettere oppfølging– Øke antall lærlingplasser– Legge til rette for alternative ordninger– Samarbeide medarbeidsmarkedstiltaksbedrifter– Tilby intensivkurs til elever som har strøketFrP– Gjøre kortere kompetansegivendeutdanningsløp til et ordinært løp– Yrkesrette teorifagene– Etterutdanne lærerne– Belønne bedrifter som vil låne bortansatte til undervisning– Styrke rådgivertjenesten– Fjerne arbeidsgiveravgift for opplæringsdelen i bedrift– La bedrifter starte egne skoler– Øke lærlingtilskuddet– Skattefordeler for bedrifter som tar imot lærlingersV:– Innføre et nytt praktisk arbeidslivsfagi ungdomsskolen– Gjøre det mulig å velge et mer praktiskløp i yrkesfag hvor eleven kommerraskere ut i bedrift17
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>litt av hvert.Foto: AFP/ScanpixTestar motet> Ein mann på motorsykkelkøyrer over hendene til ei gruppeskuleelevar i byen Villupuram søri India. Det er ein del av eit showder elevane skal vise kor modigedei er. Arrangementet har fått hardkritikk frå barnerettsaktivistar,men ifølgje rektoren vart det støttaav foreldrerådet ved skulen.Lager selvlydbok avpensum> Med den nye elektroniskestemmen Brage kan syns- oglesehemmede studenter selvgjøre pensumlitteratur omtil lydbøker, som dessutenfår høyere kvalitet enntidligere.Nettjenesten skal brukesi et prøveprosjekt ved femhøyere utdanningsinstitusjonerfra høsten <strong>2009</strong>, melderNorsk språkråd.Det statlige Norsk lyd- ogblindeskriftbibliotek (NLB)har i samarbeid med sinsvenske søsterinstitusjonutviklet den nye <strong>no</strong>rske talesyntesenBrage. Talesynteseer en elektronisk stemmesom gjør tekst om til lyd.Hensikten med Brage erå gi syns- og lesehemmedestudenter lydbøker medhøyere kvalitet enn i dag.Halvparten av all studielitteraturfor disse brukerne blirprodusert med elektroniskstemme. Brage bygger på etdigitalt uttaleleksikon somble laget av Nordisk Språktek<strong>no</strong>logi.Originalrekruttering> «Full barnehageutbygging» harført til at enkelte barnehager harvært nødt til å ta uvante metoderi bruk for å fylle opp ledigeplasser. Om det er et slikt forsøkvi ser her, vil vi ikke spekulere i.Oppslaget er uansett oppsiktsvekkende.Vi fant det på Prix-butikkeni Silvalen, Herøy i Nordland.Av Håvard EideFoto: Håvard Eide«Det er saksen, mor, den håndhilser ikke..»Georg JohannesenVakker natur og interessante severdigheter> 32 pensjonister fra <strong>Utdanning</strong>sforbundeti Søndre og Nordre Landkommuner i Oppland reiste nyligpå en tredagers tur til Nordvestlandet,der vi nøt vakker natur ogopplevde mye fint. I jugendbyenÅlesund fortalte lokallagslederi <strong>Utdanning</strong>sforbundet, BjørnEriksen, om byens historie ogseverdigheter. Vi besøkte Ålesundsbyfjell Aksla og Atlanterhavsakvariet.Turen videre gikk via Moldeover Stadlandet og Atlanterhavsvegentil Kristiansund og Sunndalsøra.Der orienterte tidligeretillitsvalgt for <strong>Utdanning</strong>sforbundet,Petter E. Innvik, om stedetstilblivelse og utvikling. En stopp påKongsvoll i Drivadalen ble det ogsåtid til. Vi takker sjåføren HelgeRøyne og initiativtakerne for en finpensjonisttur.Av Karstein RyanPensjonister fra <strong>Utdanning</strong>sforbundeti Søndre og Nordre Landkommuner på tur. Privat foto18
Svenske lærere tyr til medisiner> Hver sjuende kvinnelige læreri Sverige tar medisin på grunn avjobben, ifølge en ny undersøkelse.Lärarnas Tidning, tidsskriftettil det svenske Lärarförbundet,har spurt litt over tusen lærereom deres opplevelse av stressi jobben. 13 prosent av dissehar i løpet av de siste årene fåttreseptanvist medisin som kanrelateres til skolejobben. Dettegjelder 14 prosent av kvinnene ogseks prosent av mennene som blespurt. Medisinene er beroligendepreparater, sovemedisiner ogantidepressiver.– Det er et varsko at så mangelærere trenger medisin for ågreie jobben. Man må se på deresarbeidssituasjon, sier overlege vedKarolinska universitetssjukhuset iHuddinge, Anna-Maria Weingarten.Hun mener at lærerne må fåmer støtte i vanskelige situasjoneri arbeidet enn tilfellet er i dag.Overlegens erfaring er at13 prosent av spurte svenske lærere bruker beroligende preparater pågrunn av arbeidssituasjonen.Ill. foto: Trygve Indrelid/Aftenposten/Scanpixlærere er mer utsatt i sin jobb ennandre yrkesgrupper hun møter,og hun har sett mange læreremed alvorlige symptomer. Detvanlige er at de har gått lengemed mageproblemer, infeksjoner,søvnforstyrrelser og en trøtthetsom ikke går over før de har fåtten blackout og må sykmeldes.Billegpenselglasur> Penselglasurar til keramikk harvore så dyre at skolar og barnehagarikkje har kunna tenkt påå bruke dei. Nora Hexeberg hareksperimentert fram eit billegarealternativ.Ho blandar ei viss mengd bentonitti ferdiglagde dyppeglasurar; bentonittengir glasuren ein flytandeeigenskap slik at han kan leggjastpå i jamne lag med svamp ellerpensel.Når glasuren tørkar, smittar hanikkje av. Da kan ein leggje på nyelag med glasur i nye fargar.Hexeberg er universitetslektorved universitetet i Agder. Sidanmidt på 70-talet har ho undervistlærarstudentar i keramikk. Somhjelp for å utvikle metoden medå bruke bentonitt har blant annalærarstudentar ved universitetet iAgder og elevar ved Tånevig skolei Søgne prøve ut ulike metodar.Målet har vore å utvikle teknikkarsom barn har glede av og som girfleire estetiske opningar, seier ho tilforskning.<strong>no</strong>.FNs Barnekonvensjon 20 år– SOS-barnebyer 60 årAlle barn har rett til beskyttelse og omsorg!SOS-barnebyer har drevet barneomsorg i 60 årog gitt mange tusen foreldreløse barn en tryggoppvekst. Vil du og din skole eller barnehagehjelpe oss å gi enda flere barn et trygt hjem?Kontakt oss på tlf 23 31 08 64 eller send ene-post til skole@sos-barnebyer.<strong>no</strong> for informasjo<strong>no</strong>m hvordan dere kan engasjere dere.Bestill gratis materiell og nye filmer for barn ogunge på våre skole- og barnehagesiderwww.sos-barnebyer.<strong>no</strong> . Her kan du også finneideer til aktiviteter og aksjoner.Ha fokus på Barnekonvensjonen i høst!19
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>mitt tips.> I denne spalta vil <strong>Utdanning</strong> formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det omhvordan skape en god elevbedrift.Oppskriften påen god elevbedriftDu tar en håndfull elever og en god forretningsidé. Tilsett hardt arbeid og samarbeidsvilje,en klype inspirasjon og <strong>no</strong>en gode hjelpere. La blandingen godgjøre seg gjen<strong>no</strong>m et skoleår– og vips: du har en <strong>no</strong>rgesmester i elevbedrift.20
Tekst og foto: Kjersti Mosbakk> Entreprenørskapslærer Arild Johnsen haroppskriften på en god elevbedrift. Elevene hansved Nøtterøy videregående skole i Vestfold harvunnet <strong>no</strong>rgesmesterskapet i ungdomsbedriftde siste to årene. Selv ble Johnsen kåret til intetmindre enn verdens beste lærer i entreprenørskaptidligere i år. Deretter ble han headhuntettil å jobbe for Ungt Entreprenørskap ett år, blantannet med å kurse lærere.– Det skal bli greit å få litt påfyll gjen<strong>no</strong>m åjobbe fra en annen vinkel ett år, synes Johnsen.Imidlertid hadde han ikke vært mange dager iny jobb før han vendte tilbake til skolen for årøpe hemmeligheten bak suksessen for <strong>Utdanning</strong>.To av elevene i årets beste <strong>no</strong>rske ungdomsbedrift,Toetally UB, stilte også opp i ensolfylt midttime andre skoledag for å dele sineerfaringer. Viktoria Magnussen og Linnea B.Pedersen har hatt suksess med produktet sitt, e<strong>no</strong>ppvarmingssokk for tåspissdansere. Den skalbrukes utenpå tåspisskoen under oppvarming, istedet for ullsokker. Tå og hæl er forsterket medskinn for at danserne ikke skal skli. Sammenmed tredjemann i bedriften, Kristian Løn, vantde i sommer som første <strong>no</strong>rske ungdomsbedriften pris i EM for ungdomsbedrifter. 18-åringenehar ikke tenkt å gi seg. Produktet deres selgesi flere butikker, og de får jevnlig bestillinger påflere oppvarmingssokker.– Hva er viktig for at bedriften skal fungere?– Å, det er mye… å ta tak i ting, og be om hjelphvis det er <strong>no</strong>e du ikke klarer, sier Magnussen.– Samarbeid, skyter Pedersen inn, til nikkingfra både kollega Magnussen og lærer Johnsen.– Nøkkelen til suksess er samarbeid, messerJohnsen og løfter en finger i været.Jentene fortsetter med å supplere hverandre:– Man må jobbe hardt fra første stund.– Ha et produkt du har tro på…– ... også er det viktig å finne en god mentor!– Og å ha det gøy!OppskriftenJentene må gå, undervisning venter. Tilbake isola sitter Johnsen, klar og villig til å fortellehvordan <strong>no</strong>rgesmestere skapes. Altså:– Jeg skiller mellom det som skjer på skole<strong>no</strong>g det som skjer på utsida. Vi kan ta detsiste først, sier Johnsen og forteller at det er trehovedingredienser: næringssjefen i kommunen,mentorer fra det lokale næringslivet og UngtEntreprenørskap (UE) i fylket. UE bidrar medstøtte og hjelp på mange områder. Næringssjefeni Nøtterøy stiller opp både med nettverk,praktisk og teoretisk hjelp. Via kontakten medham har Johnsen knyttet til seg lokale næringslivsfolksom har sagt seg villige til å være mentorfor ungdomsbedriftene.– Jeg snakker mye med elevene om at de måinspirere mentorene sine. Mentorene er travle,derfor er det viktig at elevene er godt forberedttil møter og samtaler.Arbeidet med elevene– Vi har et kickoffseminar med elevene hvorvi legger vekt på samarbeid. Dit kommer <strong>no</strong>enfra næringslivet som er flinkere enn meg til åsnakke om det, forteller Johnsen og legger til atdet er viktig for læreren å be om hjelp når haner usikker på <strong>no</strong>e.– Vi lærere skal liksom ikke be om hjelp.Mange tenker at «de utenfor vet ikke hvordanViktoria Magnussen (t.v.) og Linnea B. Pedersener fornøyde med lærer Arild Johnsen. Hanhjalp dem til å bli <strong>no</strong>rgesmestere i ungdomsbedrifttidligere i år, med sin oppvarmingssokkfor tåspissdansere.Elevbedrift:> Tre til fem elever er ideelt. To er for få,og flere enn fem fører lett til uenighet. 90prosent av bedriftene vil utvikle eget produkt.Da er det flere ting å ha i tankene:Brenner elevene for produktet? Vil <strong>no</strong>enønske å kjøpe produktet, til hvilken pris?Samarbeid er et nøkkelord i alle stadier avarbeidet.det er i skolen». Men jeg har tvert imot blittoverrasket over hvor opptatt næringslivet er avskole.På seminaret svarer elevene også på et settspørsmål utarbeidet av dr. Meredith Belbin.Svarene viser hvilken rolle de passer best til åha i et team.Så er tida inne for idémyldring. Elevene kanvelge om de vil importere et ferdig produkt ogselge det eller om de vil utvikle et eget.– Vi prøver å ta miljøhensyn i idéutviklinga,tenke miljø når det gjelder materialer, transportog materialer til plakater, brosjyrer. Det er jo forferdeligat oppvarmingssokkene til Toetally produserespå en forurensende fabrikk i Kina. Mendet ville ikke lønne seg øko<strong>no</strong>misk å lage dem iNorge. Til gjengjeld har vi snakket mye om hvorviktig det da er med miljøvennlige materialersom kan gjenvinnes for eksempel gjen<strong>no</strong>m årives opp til twist.Når produktidéen er i boks, lager elevene enstandard forretningsplan med produktidé, deltakere,visjon, målsetting, øko<strong>no</strong>mi og lignende.Så må de finne ut hvordan de skal virkeliggjøreideen, sette produktet i produksjon, drive PRog selge.– Det er viktig å holde elevene aktive heletiden. Derfor arrangerer jeg interne konkurranseri klassen og en egen messe på skolen,forteller Johnsen. Bedriftene konkurrerer blantannet om beste logo og beste brosjyre. Da er deforberedt når de mot slutten av skoleåret skaldelta på fylkesmesse og konkurrere mot bedrifterfra andre skoler.Elevene drilles også i å holde tidsfrister.– Akkurat det kan være uvant, at fristen faktisker nøyaktig fredag kl. 15 og ikke ett minuttover. De får ingen utsettelse, slik mange er vanttil med annet skolearbeid. Mange har hatt ahaopplevelserog endt i diskusjoner om hvem somegentlig hadde ansvaret for leveringen. Da lærerde <strong>no</strong>e om kommunikasjon og ansvarsfordeling,mener Johnsen og tilføyer at et godt krydder iarbeidet er at også læreren brenner for det: Deter lov å ha det gøy.km@utdanningsnytt.<strong>no</strong>21
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>portrettet.– Bestpå ball– Det er gummiballen je sit på for ryggens skyld, jemeine, sier Thomas Nordahl. På ball med fiffen erhan derimot ikke god, professortittel til tross.Så langt har ikke klassereisa tatt ham.Tekst: Lena OpsethFoto: Tom-Egil Jensen> Å begynne på universitet og studere pedagogikkvar ikke comme il faut for en arbeiderklasseguttfra Hamar.– Universitetet er itte før øss, sa bestefarenbestemt. Å være lærer holdt i lange baner, varfarfarens klare beskjed.Thomas Nordahl mistet faren som tiåring,vokste opp med moren og en yngre søster ogfikk tidlig ansvar både for seg sjøl og for mannfolkoppgavenei heimen. Han bessfar var likevelautoritet når det gjaldt.– Men je hørte itte på`n, sier Nordahl, og kommentererat det å vokse opp farløs er et tap.I et livsperspektiv kan det likevel være positivtfordi det bidro til å gjøre ham mer selvstendig.– Men vi prata aldri heme om å je drev medpå universitetet, sier han.Hadde bestefaren levd i dag, hadde han kanskjesett blidere på klassesvikeren. Barnebarnet eren av Norges mest medieprofilerte pedagogikkprofessorer,men framstår ujålete og tviholderpå hedmarksdialekta. Han genererer dessutenpenger til hjemstedet: 25 millioner kroner tilHøgskolen i Hedmark samt et ukjent antallmillioner til næringslivet. Totalt har 550 danskeskolefolk vært på ukesbesøk i Hamar for å læremer om Nordahls LP-modell, læringsmiljø ogpedagogisk analyse. Modellen er i bruk ved 350danske skoler og 180 <strong>no</strong>rske, og går i korthet utpå at lærerne lærer å analysere utfordringene iklasserommet og å løse dem.– Så du spiser gratis på restaurantene i Hamarog får fritt øl på pubene?– Nei, sånn fungere det itte – sjøl om det<strong>no</strong>k gikk en del øl når danskene var her, humrerNordahl, som har satt seg rullende til rette pågummiballen, klar for portrettintervju. Det mestHvem: Thomas Nordahl, 51 årYrke: Professor i pedagogikk ved Høgskoleni Hedmark, avdeling Hamar.Bakgrunn: Oppvokst i Stange kommune,Hedmark, bor på Hamar. Lærerutdannetved Elverum lærerskole,lærer fire år i grunnskolen, pedagogiskembetseksamen 1989, doktorgrad ipedagogikk 2000.bemerkelsesverdige på Nordahls kontor, er kontorstolene.Han har én høy, ryggløs, rumpeballvennligstol på rullende hjul foran pc-en, og altsåden revolusjonsrøde, runde gummiballstolen tilbruk i andre sammenhenger.Aktuell: En av Norges mest medieprofilertepedagogikkprofessorer, ogsåsvært anerkjent for en modell for skoleutviklinghan har utviklet.Spørsmålet jeg gjerne ville ha blitt stilt:– Har du politiske ambisjoner?– Svaret er nei. Jeg er ikke medlem av<strong>no</strong>e politisk parti og synes det er viktigå opptre politisk uavhengig.22
– Politikerne inviterer forskerefor å lytte til oss, men viser lite igjen av det vi sier ipolitikken.– Je må ha dom på grunn ta ryggen. Den erheldigvis blitt bære, og kanskje blir den god <strong>no</strong>ktil Birken til vinteren, sier ryggopererte Nordahlfornøyd.Han har gått Birkebeinerrennet flere ganger,til og med det ni mil lange Vasaloppet, og trenerjevnlig for å holde ryggproblemene i sjakk, ogfordi han liker det.Det synes at Nordahl er ofte i treningsstudio.Det eneste kulerunde på ham er hodet, for tidautstyrt med moderne sveis, den som tidligeregikk under betegnelsen skallet.Professoren er dessuten brun og brunøyd,– og var blond, får vi vite – passelig pent kledtfor anledningen, og viktigst: Svarer blidt på allespørsmål med mjuk, varm bassrøst.– Med en slik stemme er du kanskje god til åsynge? Sprekken mellom fortenna kan tyde på enviss likhet med Madonna og Kurt Nilsen?Nordahl slår latterdøra opp. – Nei, synge kanje itte. Og sprekken mellom tenna har je kanskjeangre litt på. Mor ville at jeg skulle ha tannregulering,men je nekte!Journalisten har ikke hørt ett ord under researche<strong>no</strong>m at Nordahl skal være egenrådig. Tvertimot omtales han som en flink, lavmælt elev somgjorde leksene. Og fra nyere tid: En kjempegreisjef som det er morsomt å jobbe sammen med,en produktiv forsker som skaper oppmerksomhetom fagfeltet.– Læreren som omtalte deg som en stillferdig ogflink elev på bakerste benk har kanskje ikke gitt detsanne bildet av deg?– Åffer en lærer var det?– En religionslærer i 10. klasse.– Han hadde vi itte så mye. Dessuten hadde jegitt opp å opponere i det faget. Je meldte meg utav statskirka like etter ungdomsskolen.– Du har itte brukt rektige kilder! poengtererNordahl leende, og røper at han ofte fikk nedsattkarakter i både orden og oppførsel i ungdomsskolen.Han elsket å diskutere.Det gikk likevel et halvt år før studenten tordeå åpne kjeften på Pedagogisk forskningsinstituttved Universitetet i Oslo. Det til tross for at hanvar 29 år, hadde jobbet tre år som lærer og haddekone og barn.– Je syntes sjøl je hørtes dom ut. Og jefekk itte tel å k<strong>no</strong>te, forklarer Nordahl, som tilslutt bestemte seg for å bruke det språket hankunne.I dag går det greit med dialekten. Til <strong>Utdanning</strong>sier skolefolk på Hedmark at de ser på Nordahlsom sin guru fordi han er en inspirerende foredragsholderog taler deres språk. >23
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>portrettet.Men sosialt med hyperintellektuelle føler altsåNordahl fortsatt at det henger litt. Med hyperintellektuelle,presiserer han, mener han folk frabeste vestkant med solid utdanning som bor i ogkommer fra møblerte hjem.Det var da han begynte som forsker ved NOVA(Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring) i 1997 at han særlig støtte pådenne samfunnsklassen.– Je oppdaga at je hadde lett for å gjømmemeg bort i festlig lag, sier han.Nordahl synes det er litt underlig at det rekrutteresrelativt få akademikere fra det røde fylketHedmark der enhetsskolen holdes høyt. Han forklarerdet med at klassemotsetningene er sterkei fylket. Å være akademiker er blitt oppfattet somen klasse arbeidsfolk ikke skal tilhøre.Siden 2005 har Nordahl vært tilbake på jobb ihjemtraktene som professor i pedagogikk vedHøgskolen i Hedmark. Ved siden av å driveutstrakt forskervirksomhet med fem forskereunder seg, underviser han ved mastergraden itilpasset opplæring. Han stortrives.Når samtalen dreies inn på arbeidsfeltet, skoleog utdanning, blir pedagogikkprofessoren varmi snakketøyet.– Je e trygg når je snakke om dette, sierNordahl ivrig, og er raskt i gang med en lengreforelesning.Nordahl snakker slik vi journalister liker;spissformulert og med store bokstaver. Slikt blirdet oppslag i media av – men også kritikk fraforskere som hevder han er for enkel. Den kritikkentar Nordahl med knusende ro. Som forskerhar han plikt til å formidle, mener han. Og hangodtar at når medias format er det tabloide, bliroppslagene deretter.For dem som ønsker å gå i dybden, produsererhan solide fagartikler og bøker med plass til langeredegjørelser og forbehold. Når han skriver, lytterhan gjerne til rolig musikk, oftest jazz, røper han.Da kommer han i god stemning.Nordahls budskap skaper derimot ikke godstemning overalt. Han tråkker på mange tær nårhan hevder at moderne undervisningsmetoderikke fører til bedre læring, men tvert imot bærergalt av sted. Likedan når han argumenterer former fellesskap og læringsorientert virksomhetog mot mer individualisme. Han blir ikke populærav å si at små skoler ikke er bra, av å si atstore klasser er helt OK, av å si at mobbing fralærernes side er tabubelagt, og av å si at skolenikke er tilpasset gutter.Han dokumenterer alle sine påstander medforskning, og konkluderer: Skolen driver med– Her ser du hva skolen gjør med folk, ler ThomasNordahl. Øverst alvorsfylt 1. klassing ognederst balstyrig 9. klassing.mye dårlig pedagogikk som elevene betaler prisenfor.– Men skolen blir vel bedre nå som det satses pålærerutdanninga og vi får bedre lærere?Spørsmålet virker som en våt svamp på stolentil en hissig lærer:– Det satses katastrofalt lite på lærerutdanninga!Vi sliter med rekrutteringen og gjen<strong>no</strong>mstrømningener elendig, fekter Nordahl og tarnesten overbalanse.– Dette opptar meg veldig! gestikulerer hanvidere, og presenterer valgkampens beste forslagsett fra en utdanningsjournalists synspunkt: Gilærerstudentene lønn under utdanninga!– Når militæret kan tilby lønn under utdanning,må lærerne kunne få det samme. Lærerne«Når militæret kan tilby lønn underutdanning, må lærerne kunne få detsamme.»er så viktige! klasker Nordahl seg på låret.En smule mer dempet tilføyer han at skal detvære <strong>no</strong>en vits i å rekruttere lærerstudenter, måinnholdet i utdanningen endres. Når studentenerapporterer til Nordahl at de får praksissjokk nårde begynner som lærere, sier det ham at utdanningenbestår av for mange akademiske øvelserog ikke <strong>no</strong>k kunnskap om lærerjobben. Skolenhar mye å vinne på en forbedret, forskningsbasertlærerutdanning der studentene lærer å mestreyrket.Nordahl tilføyer at det er nettopp dette haner i gang med ved allmennlærerutdanningen iHamar: Å bygge opp en forskningsbasert lærerutdanningsom skal inngå i et innlandsuniversitetsom det jobbes med å opprette.– Hva er den begrensende faktor i skolen i dag?– Litt for mye er ideologibasert og ikke forskningsbasert,svarer Nordahl, og siterer en danskprofessorkollega: Norske pedagoger er så sterkei trua at de burde utdanne seg ved teologiskfakultet!Mangelen på dyktige skolepolitikere i fleresentrale politiske partier er en ytterligere begrensendefaktor.– Politikerne inviterer forskere for å lytte tiloss, men vi ser lite gjenklang av det vi sier i politikken.Intervjuet går mot veis ende. Fotografen hartatt sine bilder mens muntre kommentarer oghistorier har flagret. Men hva med de gamle fotografieneNordahl er bedt om å finne fram?– Je har detta, sier Nordahl og plukker ned frahylla et svart/hvitt bilde av 1.-klassingen Thomas.En alvorsfylt 7-åring med vannkjemmet hår, iførtskjorte og slips, med all oppmerksomheten rettetmot fotografen - og møtet med skolen.– Og så har je detta. Han henter opp et bildepå pc-en. Et fotografi av seg sjøl i 9. klasse; E<strong>no</strong>ppløpen, langhåret ungdom med et overlegentblikk vendt vekk fra skolen.– Ja, der ser du hva skolen gjør med folk,humrer Nordahl.– Like fullt tapte du ditt hjerte til skolen – somifølge kildene har mistet en god lærer i deg?– Det stemmer at je trivdes som lærer, og atje fekk gode tilbakemeldinger, sier Nordahl, ogtilføyer at han heldigvis fortsatt underviser. Denumiddelbare kontakten en lærer får i klasserommetnår han har kontroll og ting fungerer, erutrolig artig å oppleve, synes han. Læreryrket erfantastisk, og skolen har en voldsom innflytelsepå folks liv! hevder han.Likevel valgte Nordahl å forlate klasserommet.Han ville studere pedagogikk på alvor, utviklingeninnen faget, se hvilke pedagogiske teoriersom har hatt innflytelse og hvordan de skifter,forske i hvilke faktorer som fremmer og hemmerlæring.– Det var lurt for meg å trosse bessfar.Intervjuet er slutt. Nordahl følger blidt til døra.Vel ute på gårdsplassen kommenterer fotografen:– Det støva ikke a’n.lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>24
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>intervju.I «Kvitt eller dobbelt»med Hamsun– Da jeg gikk i niende klasse, skulle klassen lese «Markens grøde». Etter det lånte jeg den sammeboka på biblioteket og leste den i enerom. Da fikk jeg øynene opp for Hamsuns forførende evne.Tekst og foto: William Gunnesdal> Dette sier Sindre Trengereid (17) til <strong>Utdanning</strong>under årets Hamsun-dager 4.–9. augustpå Hamsun-senteret, Hamarøy. Han er blant deyngste på litteraturseminaret.– Etter å ha slukt «Markens grøde» har jeglest nesten alt av Hamsun. Jeg har bare «spart»<strong>no</strong>en få bøker, sier den unge mannen, som erkommet til seminaret for å skaffe seg ytterligerekunnskap om temaet han skal utspørres i utpåhøsten i «Kvitt eller dobbelt».Trengereid er fra Spjelkavik ikke så langt fraÅlesund, og skal i høst begynne på 2. trinn vedSpjelkavik videregående skole. Han har et råd til<strong>no</strong>rsklærerne: Hvis elevene blir tvunget til å lesebøker i skoletida, kan det virke mot sin hensikt.Ei bok som skal på pensumlista, bør elevene fåmed seg hjem. De kan få i oppgave å lese denferdig innen en viss tidsfrist.– Hvis jeg spør om hvilke av Hamsuns bøker duikke har lest, vil kanskje dommer og oppgavelagervelge spørsmål fra nettopp disse?– Jeg kan godt avsløre titlene, for jeg skal<strong>no</strong>k lese også disse før konkurransen. Det erHamsuns vandrertrilogi: «Be<strong>no</strong>ni og Rosa»,«En vandrer spiller med sordin» og «Den sisteglede», svarer unggutten.«Samler» HamsunSindre forteller at han har begynt å samle påførsteutgaver av Hamsun og på brev relatert tilforfatteren.– Diskuterer du Hamsun med dine venner?– Nei. Jeg får av og til <strong>no</strong>en slengbemerkningerfra dem der de spør hvorfor jeg bryr meg omden nazisten. Det nytter jo ikke å diskutere medfolk som er uvitende om forfatteren, sier Sindre,med en voksen undertone.– God hukommelseSindre mener han har god hukommelse.– Jeg husker det jeg vil huske. Inne i hodetmitt lager jeg et system. Skulle jeg ha bruktpapirlapper for å systematisere kunnskapen,ville det ha vært uoverkommelig, sier han.For å bli med i «Kvitt eller dobbelt» måttehan gjen<strong>no</strong>m en opptaksprøve på tjue spørsmål,som ble besvart over nettet. Dette nåløyet passertehan fint. Det er visst<strong>no</strong>k lagt opp til eninnledende duell med en annen som har meldtseg til konkurransen med samme tema.Han har ikke fått skikkelig beskjed om hvasom skal vektlegges mest i spørrekonkurransen– forfatterskapet eller det biografiske.Godt forberedtSindre forteller at han i tillegg til å ha lest altav Hamsun når han skal møte til konkurransen,også har lest Ingar Sletten Kolloens storebiografi, Thorkild Hansens bok og Lars FrodeLarsens trebindsverk om den unge Hamsun.Han har også satt seg inn i den store sjubindssamlingen med forfatterens brev.Det er nå sluttført en ny utgivelse av Hamsunsforfatterskap, der også hans sakprosa ermed. Det hele har fått plass i 27 bind. Språketer svakt modernisert.– Jeg har aversjon mot å lese denne nyeutgaven. Den er ikke Hamsun. Jeg må lese hanpå det språket han selv brukte, sier entusiasten.– Hva mener du selv om Hamsun og hans livssyn?Sindre reiser seg fra bordet der vi sitter påkafeen på det nye Hamsunsenteret. Han gårbort til bokutsalget og henter Kolloens ettbindsHamsunbiografi og slår rett opp på side 353, ogpeker der på en uttalelse Hamsun skrev til psykiaterGabriel Langfeldt da han ba forfatterenskrive ned sine karakteregenskaper:«… Zola og hans tid skrev om menneskermed hovedegenskaper. De hadde ikke bruk forden nyanserte psykologi, menneskene hadde en’herskende’ evne som styrte deres handlinger.Dostojevskij med flere lærte oss alle <strong>no</strong>e annetom menneskene. Fra jeg begynte, tror jeg ikkedet finnes i hele min produksjon en person meden slik hel, rettlinjet evne. De er alle uten såkalt«karakter», de er splittet og oppstykket, ikkegode og ikke onde, men begge deler, nyanserte,skiftende i sitt sinn og i sine handlinger. Og deter utvilsomt jeg selv.»Så ønsker <strong>Utdanning</strong> Sindre lykke til i denkommende konkurransen.wg@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Sindre Trengereid har skaffet seg en tegningav Hamsun til dekorasjon på rommet sitt iSpjelkavik.25
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>INTERVJU.Lærerjobb i KinaDa de to nyutdannede lærerneTom Christian Dahle Nekstadog Christian Vik fikk høre ommuligheten til å underviseengelsk i Kina, slo de til.Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen> De satt på hver sin kant av landet og leste tileksamen da de kom over informasjon fra RedCross Nordic United World College (RCNUWC)i Flekke i Fjaler kommune. Det ble søkt etternyutdannede lærere som kunne tenke seg åundervise engelsk i Kina.Christian Dahle Nekstad kom rett fra Universiteteti Agder. Christian Vik hadde nylig avsluttetrusslandsstudier ved Universitetet i Tromsø.– Vi hadde heldigvis begge undervist litt ifremmedspråk, det kom veldig godt med, sierVik.Det er Fredskorpset som står bak og finansiererprosjektet Si<strong>no</strong><strong>no</strong>r.Engelsklærerne Tom Christian Dahle Nekstad(t.h.) og Christian Vik er begge enige om atarbeidsåret i Kina ble et eventyropphold. – Vikommer garantert til å se tilbake på dette åretsom ett av de mest innholdsrike i våre liv.Foto: Privat26
– Si<strong>no</strong> står for Kina, og Nor for Norge, forklarerde.– Partene i prosjektet er RCNUWC i Sogn ogFjordane og Universitetet i Ningxia i byen Yinchuani Kina.– Vi underviste på to ulike steder; på RødeKors sitt regionkontor og på Universitetet i Ningxia.I tillegg var vi med på et prosjekt som skulleøke undervisningskompetansen til lærere i fattigeområder i regionen.– Hos Røde Kors var elevgruppa fra 21 til 50år, til daglig ansatte i administrasjonen til NingxiaRøde Kors i Yinchuan. Bare <strong>no</strong>en få av demhadde hatt engelsk tidligere, forteller Vik.– Det var grunnleggende engelsk vi undervistei, derfor prøvde vi hele tida å planlegge mestmulig relatert til arbeidshverdagen deres, men åundervise ei elevgruppe med så stort alderssprik,bød på utfordringer, sier Dahle Nekstad.93 studenter i muntlig– På universitetet underviste vi på hvert vårt sted.Jeg underviste på det som ble kalt Xinhua College,forteller Vik.Studentene hans tok det første året av en masteri engelsk. Han underviste i muntlig engelskfor tre klasser på til sammen 93 studenter. En dagi uka var alle 93 i det samme klasserommet, detbød naturligvis på utfordringer.– Det spennende og utfordrende var jo åkomme bort i så mange uvante situasjoner ogbli stilt overfor problemer vi sjelden eller aldrimøter i Norge, sier Vik.– Som å aldri få vite ting før like før de skalskje, for eksempel. Ikke bare små saker, me<strong>no</strong>gså viktig informasjon og endringer. Den overordnavet ofte om det, men holder det for segselv helt til uka eller dagen i forveien. Så skaldet formidles nedover etter hvilken posisjon manhar. Som lærer får man vite ting nest sist, rettfør elevene.Derfor fikk Christian vite tre uker før eksamenat denne ble flytta fram ei uke. Uka etterfikk han vite at han skulle eksaminere ei gruppemed elever han ikke hadde hatt før.– Etter å ha undervist et semester kom vi littmer inn i hvordan tingene fungerte. Det gikkgreit så lenge man hadde en positiv innstillingog var fleksibel.Halve Kina i klasserommetDahle Nekstad underviste på et forberedendekurs for etniske mi<strong>no</strong>riteter.– I Kina er skolegangen på landsbygda, deren del etniske mi<strong>no</strong>riteter bor, ikke sett på somtilstrekkelig, forklarer han.– Derfor må de før universitetsstudier gå ett år– Om <strong>no</strong>en tiår snakker en milliard flere menneskerengelsk, unger helt ned i barnehagen i Kinalærer engelsk, forteller Christian Vik (t.v.) og TomChristian Dahle Nekstad, her sammen med skolebarni den sørlige delen av Ningxia. Foto: Privatpå et forberedende kurs for å heve nivået i enkeltefag, som kinesisk, engelsk og moralforståelse.Dahle Nekstads elever var mellom <strong>16</strong> og 21 årog kom fra 17 av Kinas 34 regioner. Så han kanskryte av å ha hatt halve Kina i klasserommet.– Det var flotte mi<strong>no</strong>ritetsungdommer. Mulighetenederes er ikke alltid som for majoritetsfolket.Så de fleste tok godt vare på denne sjansen tiltilleggsundervisning i muntlig engelsk.Lykkes med vanskelige ord– Noen av de store forskjellene mellom kinesiskog <strong>no</strong>rsk skole kan forklares i ulike måter å tenkepå, mener Dahle Nekstad og forteller:– En av studentene ved mi<strong>no</strong>ritetsskolenspurte om jeg kunne se over en tale hun haddeskrevet til en konkurranse. Hun var vanligvis godi engelsk, men talen var full av feilskrevne, vanskeligeord. Jeg spurte hvorfor hun brukte alledisse ordene og om hun forsto hva de betød. Dasvarte hun; «Nei. Men det er ikke viktig. For hvisdu snakker med slike ord at de ikke forstår deg,da har du lykkes.»De to fikk også være med representanter frauniversitetet til den fattigste delen av provinsenfor å undervise lærere fra landsbygda.– Man skulle kanskje tro at engelsken på landsbygdaer dårligere enn i byene, og det stemmer<strong>no</strong>k som oftest. Men i det sørlige Ningxia møttevi blant annet to lærere i tjueåra som sprudlet!Måten de snakket om faget og underviste på, varutrolig. Å se hvordan interessen smittet over påalle ungene, var magisk.Med engelskfaget ut i verden– Engelskfaget førte oss ut i den store verden, slårDahle Nekstad fast.– RCNUWC har et nytt prosjekt i Algerie, ditsendes <strong>no</strong>rdmenn for å undervise i engelsk ved enflyktningleir for folk fra Vest-Sahara, forteller de.Nå har Kina adoptert engelsk som sittandrespråk. Unger helt ned i barnehagen får opplæringi engelsk, om <strong>no</strong>en år snakker en milliardflere mennesker engelsk.27
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>fotoreportasje.foto: Tom Egil Jensen/tekst: Lena OpsethFysisk aktivitet i praksis> – Helt uproblematisk! Lærere og rektor på Lunden skole på Hamarkommenterer den nye forskriften for skolene som gir elevene på 5. til 7.trinn rett til to uketimer ekstra fysisk aktivitet flettet inn i skoledagen.– Dette er <strong>no</strong>e vi for lengst har innført, puster lærer Ørjan Hollekimsvettende, kort inne fra sidelinja. Akkurat nå innvies skolens flunkendenye ballbinge som foreldrene har fått bygd, og lærer`n er selvsagt medpå guttelaget.Etter å ha deltatt i prosjektet «Fysisk aktivitet, kosthold og helse» forflere år siden, valgte skolen å videreføre det med å innføre ei daglig øktmed 20 minutter ekstra fysisk aktivitet for alle elevene, samt en friluftsdagi uka for 1.–4. trinn.I ballbingen (fra venstre): Espen Jørsted, Aurora Ulsaker Bjørn, MatsÅsheim Bråthen, Simen Amundsen, Adrian Heimdal, Sivert Lindstad,Julie Boysen Hillestad og Kim Remi Børresen.28
Offroad i hoppbakken> Lunden skole har hoppbakke i skolegården! Hvorfor la den ligge brakksommerstid? Unnarennet er superdupert egnet for offroadsykling!– Kjempekult, roper Torstein Libakken, og velter nesten fordi han erlitt for opptatt av fotografen.– Jo visst ligger alt til rette for fysisk aktivitet. Skolen har både hoppbakkeog svømmehall, og et uteområde med både gapahuk, bålplass oghinderløype, smiler rektor May-Brit Gaarder.Men vanlige aktivitetstilbud som alle skoler kan tilby, fins også: Basket,innebandy, volleyball, badminton, frisbeegolf, friidrett, stylter, klatring,hoppe tau/strikk, slåball, stikkball. – Og sikkert mange flere hvis vi brukerfantasien, skyter lærer Ørjan Hollekim med fordypning i kroppsøvinginn.29
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>fotoreportasje.Slått ut av ny forskrift?> – Nei da, vi triller bare tømmerstokker!Elevene på 5. trinn ruller «tømmerstokken» Aurora Ullsaker – hunsom ligger øverst – over alles rygger. – Hun skal ikke ned i gulvet! roperlæreren. Med latter og fnis, koordinasjon og samarbeid er hun snart over.Nestemann!– Dette er en lek også multihandikappede kan være med på, og har storglede av, kommenterer lærer Anne Mari Stadshaug.Selv om lærerne har kommet fram til mange aktiviteter ungene likerå drive med, ser de fram til å finne nye tips og ideer i idébanken som<strong>Utdanning</strong>sdirektoratet har lagt ut på nett i forbindelse med den nyeforskriften om ekstra fysisk aktivitet. Dessuten har skolen inngått avtalemed det lokale fotballaget.30
Høyt henger de og blide er de> Lunden skole har mange klatretrær i skolegården. Furua med solidegreiner er yndlingstreet.– Her henger det unger støtt, sier rektor.Av og til faller de ned, men litt blod, skrubbsår og hull her og derhører med i ungers oppvekst, er skolens (og foreldrenes) filosofi.– Av og til starter vi skoledagen med ei økt med fysisk aktivitet. Detgjør det mye lettere etterpå å få ungens fokus i klasserommet, sierlærer Anne Mari Stadshaug.Et snev av konkurranse er tillatt: Elevene får ta både friidrettsmerke ogsvømmeknapp i skoletida, og det mangler ikke på entusiasmen.I treet: Sandra Håkonsen (øverst) og Sivert Lindstad.31
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>intervju.Blå omkamp forprivate barnehagarVed full barnehagedekking skal nyetablerte private barnehagar framleis ha same rett til tilskot som deioffentlege. Dette har førsteprioritet i barnehagepolitikken dersom stortingsvalet gjev maktskifte.Tekst: Harald F. Wollebæk> Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkepartiog Venstre leid nederlag da Stortinget i vår vedtokendringar i barnehagelova. Fleirtalet settegjen<strong>no</strong>m at etter at rammefinansiering erinnført i barnehagesektoren i 2011, skal kommunaneavgjere kva for nye private barnehagarsom skal få offentleg støtte. Dei borgarlegesitt krav, at barnehagar skipa etter dette skalverte sikra offentlege tilskot lik kommunalebarnehagar, fell.– Vi vil ha ein barnehagemarknad med mangevalmoglegheiter og profilar. Må barnehagarkonkurrere om å gje det beste tilbodet, er det tilbeste for alle, seier barnehagepolitisk talsmanni Framstegspartiet, Ulf Erik Knudsen.– Vert det ikkje dermed overetablering avbarnehagar, med fare for påfølgjande nedleggingar?– Eg ser ikkje for meg at det vil bli <strong>no</strong>kaoveretablering i marknaden. Men samstundesmå det jo vere litt for mange barnehageplassardersom valfridomen skal vere reell. Kanskje einkommune må legge ned ein barnehage fordiden er så upopulær at foreldre ikkje vel han.Det er trist, men det tyder òg at ein har gjort fordårleg jobb, seier Knudsen.– Barnehagane måha stor fridom tilå utforme sitt eigetilbod, seier Ulf ErikKnudsen, i Framstegspartiet.Foto: Frp– Utan garanti fortilskot vil utbyggingaav barnehagarfalle, åtvarar OlemicThommessen i Høgre.Foto: Bjørn Sigurdsøn/ScanpixKnudsen understrekar at det må vere klaregrenser for kor stort utbytte eigarar kan ta ut vedå drive barnehage.– Når ein driv med store overføringar frå detoffentlege, vert det heilt meiningslaust at ein skaltene seg rik. Men samstundes må barnehagarha lov til å gå med overskot til modernisering ogvedlikehald, seier Ulf Erik Knudsen.Lokal valfridomKnudsen og Framstegspartiet vil ikkje ha sentralepålegg om at ein større del av dei somarbeider i barnehagar, skal vere utdanna førskulelærarar.– Vi tykkjer at kvar einskild barnehage skaldrive på fritt grunnlag og er skeptiske til kravom fleire med utdanning. Det viktigaste er åha kvalifiserte folk, anten dei er utmerkte pedagogareller har andre erfaringar frå livets landeveg,meiner Knudsen.Når det gjeld det pedagogiske innhaldet, erFramstegspartiet òg oppteke av mest mogleglokal valfridom.– Barnehagane skal få meir høve til å veljeulike pedagogiske tilnærmingar. Difor ønskjervi ei endring av loven og rammeplanane, men vihar ikkje en<strong>no</strong> gått inn i detaljane i dette, seierhan.– Fare for etableringssviktTil liks med Framstegspartiet vil Høgre at framtidigeprivate barnehagar vert sikra tilskot påline med dei kommunale.– Utan ein garanti for offentlege tilskot risikerervi ein dramatisk nedgang i opprettinga avprivate barnehagar. Det kan sette målet om fullbarnehagedekning i fare, seier stortingsrepresentantOlemic Thommessen til <strong>Utdanning</strong>.– Vil Høgre gå inn for å lovfeste like løns- ogarbeidsvilkår i offentlege og private barnehagar?– Nei. Dette er ei sak mellom partane iarbeidslivet, og slik skal det framleis vere. Menved å få like vilkår vil vi gje partane høve til åoppfylle eit slikt ønske. For mange barnehagarlet det seg ikkje gjere å gje god <strong>no</strong>k løn med detinntektsgrunnlaget som den <strong>no</strong>verande regjeringahar fastlagt, poengterer han.Thommessen er likevel oppteken av å betrearbeidsvilkåra i barnehagane.– Målet er å få attende til barnehagane deiførskulelærarane som har gått over til skulen, ogtilsette lærarar i desse stillingane, seier Thommessen.Oppheve maksprisOlemic Thommessen varslar òg at Høgre eruroa over at maksimumsprisen i barnehagenhar ført til at inntektsgradert foreldrebetalinghar falt bort.– Dermed måtte dei svakaste gruppene betalemeir enn før. Det tykkjer vi er usosialt. Ordningagår òg ut over mangfaldet i barnehagetilbodet.Dersom barnehagar vil tilby opplegg og pedagogikksom fører med seg ekstrakostnader, erdagens system ei hindring. Men dette betyrikkje at vi vil sleppe alt laus og at foreldre måbetale tusenvis av kroner i månaden, slik det vartidlegare, understrekar Thommessen.Olemic Thommessen meiner sentrale politikararbør vere tilbakehaldne med å diktereinnhaldet i barnehagane.– Det er eit godt kvalifisert personale betreeigna til å gjere. Mangfald er ein verdi i seg sjølv,og det skapar fagmiljø som har ei stor breidd avulike innfallsvinklar. Vi vil at barna skal ha einindividuell utviklingsprosess, der dei òg får høvetil å knekkje lesekoden og å leike seg med tal.Men vi vil ikkje ha <strong>no</strong>kre krav om kor mykje deiskal ha lært. Der er ein skilnad mellom skule ogbarnehage, seier Thommessen.– I Oslo driv Høgre-byrådet med omfattandetesting og kartlegging i barnehagane. Er det i stridmed Høgre sin politikk?– Vi er tilhengjarar av kommunalt sjølvstyre.Så sjølv om vi ikkje meiner dette er <strong>no</strong>ko sombør innførast sentralt <strong>no</strong>, vil erfaringane frå Oslokunne ha påverknad på kva vi vil meine om dettei framtida, seier Olemic Thommessen.32
Læringsarenaeller tilsynsordningØko<strong>no</strong>misk jamstelling òg for framtidige private barnehagar og lokal valfridom står øvst på lista til ein blåbarnehagepolitikk. Foto: Kjersti MosbakkÅtvarar mot overetableringMay Hansen i SV meiner høgrepartiasin varsla omkamp vil føre til atbarnehagar vert nedlagde.> Ho åtvarar mot å sikre privatebarnehagar støtte også etter at fullbarnehagedekning er oppnådd.– Da kan mange barnehagarmed gode tilbod for barn gå dukken.Difor må det i framtida vereopp til kommunane å vurdere omdet er naudsynt med fleire plassar,meiner May Hansen.Ho reagerer òg på at Høgre vilgjere det mogleg å auke prisen.– Det kan føre til at mange ikkjehar råd til barnehageplass, åtvararho.– Den viktigaste skilnaden er mellompartia som ser barnehage somutdanning og dei som framfor altser det som ei tilsynsordning forbarn, seier Mimi Bjerkestrand.> Seksjonsleiaren for barnehagei <strong>Utdanning</strong>sforbundet meinerArbeiderpartiet og SV er mestklare på at barnehagen er ein delav utdanningssystemet.– Sånn sett har eg inntrykk av atdei andre partia er meir opptekneav familiane sin valfridom enn kvabarna skal oppleve i barnehagen,seier Mimi Bjerkestrand.Men ho understrekar at detteskiljet òg går mellom høgrepartia.– Medan Høgre har ein klarkvalitetsprofil, er Framstegspartietmest opptekne av foreldra sin valfridom,påpeiker ho.Bjerkestrand legg likevel vektpå at for å få til store reformerinnanfor barnehagesektoren, erdet naudsynt med tverrpolitisksemje.– Korleis ser du på Høgre ogFramstegspartiet sin skepsis til sentraleføringar på innhaldet i barnehagane?– Eg er samd med dei sommeiner det må vere eit mangfald,slik vi jo har i dag. Det er viktig åanerkjenne og tydeleggjere at deter om lag like mange offentlegesom private barnehagar. Samlasett er barnehagane ein storoffentleg regulert sektor, som gjerdet naudsynt med sams lovverk,rammeplan og krav til bemanningog areal, understrekar Mimi Bjerkestrand.Ho er nøgd med Stortingetsitt vedtak om likebehandling avoffentlege og private barnehagar.– Det sikrar alle <strong>no</strong>verande barnehagarrett til offentleg finansiering.Men for å få eit godt organisertbarnehagetilbod må det vere opp tilplanlegginga i kommunane kvensom skal få etter 2011. Ein einsidigkonkurransesituasjon er uheldig,medan det er bra om offentlegeog private jobbar saman mot eitsams mål og til dømes har eit samsHo avviser Thommessen sinpåstand om at maksimumsprisenhar råka fattige familiar.– Thommessen veit at i barnehageforliketstod det at kommunaneskulle oppretthalde graderte satsarog syskenmoderasjon. Men at <strong>no</strong>krekommunar ikkje har gjort dette, er opptaksystem, seier Mimi Bjerkestrand.skuffande, poengterer ho. >33
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>intervju.Utdrag frå partiprogrammaArbeidarpartietGjen<strong>no</strong>mføre eit kvalitetsløftnår full dekning er oppnådd.5-åringar utan barnehageplassskal få eit førskuletilbod i barnehage<strong>no</strong>g gratis kjernetidfor alle 3-5-åringar i områdemed mange mi<strong>no</strong>ritetsspråklege.Kommunane tek over finansiering. Maksimumsprisenfor barnehageplass vert halden påeit lågt nivå.Likeverdige løns- og arbeidstilhøve i offentlegeog private barnehagar. Rekruttere ogutdanne <strong>no</strong>k førskulelærarar. Styrke kompetansentil dei andre tilsette.Sosialistisk Venstreparti12 timar obligatorisk, gratiskjernetid som er bygd påfør-skulepedagogikk for femåringar.Gratis kjernetid til alleårstrinn i område med mangeframandspråklege. Styrke førskulelærarutdanninga.<strong>Utdanning</strong>a må gje betrekompetanse for å avdekkje omsorgssvikt og seksuelleovergrep. Følgje opp rekrutterings- ogkompetansestrategien. Styrke det pedagogisketilbodet og dei tilsette sin kompetanse.Gratis barnehagar på lang sikt. Fryse prisenpå 2008-nivå i stortingsperioden. Stansehøvet til å ta ut overskot av barnehagedrift. Likestrenge standardar og like god løn, pensjon ogrettar for tilsette i offentlege og private barnehagar.Vil jobbe for at ein langt større del av barnehaganevert eigde og drivne av det offentlege.SenterpartietLeggje vekt på kvaliteten og innhaldet i barnehagetilbodet.Vektlegging av små barnegrupper,kompetanseheving og aukapedagogtettleik. Obligatoriskspråktest av alle fireåringar.Statlege areal<strong>no</strong>rmer for uteoginneareal. Tettare samarbeidmellom barnehage ogskole. Barnehagen skal hjelpe barna med godekostvanar og hjelpe til å kartlegge barn i risikogrupper.Likestille tilskotsordningar for offentlege ogikkje-kommersielle barnehagar innan kommunen.Gratis kjernetid for femåringar i områdemed mange med mi<strong>no</strong>ritetsbakgrunn. Oppretthaldetilskot til studentbarnehagane.Auke pedagogtettleiken. Sikre rekruttering avførskulelærarar. Stimulere til å få fleire mannlegeførskulelærarar og førskulelærarar medinnvandrarbakgrunn.Barnehagepolitikk vert nemnd i arbeidsprogramma til alle stortingspartia. Men det er viktige skilnaderi synet på eigarstruktur og sentrale føringar på tilbodet. Ill.foto: Lena OpsethHøgreAuke valfridomen til familiane og kvaliteteni barnehagane. Eit meirmangfaldig og fleksibeltbarnehagetilbod og betrepedagogisk tilbod. Barnehaganeskal få tilbytilleggstenester og aktivitetar mot ein auke i foreldrebetalinga.Høgre vil halde på språktestingpå 4-årskontrollen og gje tilbod om språkstimuleringog anna oppfølging der det er naudsynt.Lovfeste og sikre reelt like vilkår for offentlegeog private barnehagar gjen<strong>no</strong>m kommunalstykkprisfinansiering. Auka privat barnehageutbyggingved å fjerne maksprisordninga.Utdanne fleire pedagogar og auke pedagogtettleiken.Kristeleg FolkepartiBarnehageplass til alle som ønskjer det. Grensefor kor lenge barn kan vere ibarnehage som svarar tilreglane i arbeidsmiljølova.Forankring av kristne oghumanistiske verdiar i føremålsparagrafenfor offentlegebarnehagar. Gjen<strong>no</strong>mføre grundig gjen<strong>no</strong>mgangog drøfting av kvaliteten i barnehagetilbodet.Statleg finansieringssystem som sikrar reelløko<strong>no</strong>misk lik handsaming av kommunale ogprivate barnehagar. Gratis kjernetid for barnmed ekstra språklege utfordringar.Auke rekruttering av førskulelærarar.VenstreFull dekning, kvalitet og valfridom i tilbodet.Eigarar og foreldre skal få organiseretilbodet til det beste forbarna. Barnehagar bør ha fleksibelopningstid. Ved utvidaopningstid må ein innføre maksimaltidfor barna.Lik handsaming av offentlege og privatebarnehagar med omsyn til offentlege løyvingar.Lokal fastsetjing av pris.Sikre tilstrekkeleg mange kvalifiserte pedagogar.FramstegspartietOffentleg oppgåve å legge til rette for tilstrekkelegbarnehagetilbod og føretilsyn, men ikkje nødvendigvisei offentleg oppgåve å drivebarnehagane. Vil ha størremangfald av fleksible og alternativebarnehagar.Like overføringar for barneomsorg til kvareinskild familie. Pengane skal kunne betalastdirekte til den institusjonen eller omsorgspersonensom familien vel.hw@utdanningsnytt.<strong>no</strong>34
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi iforhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Arkivfoto: Erik M. SundtAvisene besøker bråkeskolenDet er valgkamp, og skolen er i ildlinjen. Dettetil tross for at elevene og lærerne er plassert heltoppe på trivselstoppen.> På våre reiser de siste par ukene har vi støtt påen del avisoppslag og reportasjer som har fangetvår interesse. De har det til felles at redaksjonenhar sendt journalister til skolen for å ta debatteni en autentisk setting. Noen av journalistene hargjort oppslaget ekstra personlig ved å oppsøkesin egen skole, der de selv startet for 20 eller 30år siden. De legger ut på ferden med det uttalteformål å skrive visjonært og spenstig om skoleog læring, men ender opp med disiplin, ro ogorden som brennpunkt med referanse til at vihar Europas mest bråkete skole. De kan videreberette at da de selv var elever, hersket det roog orden, og de viste respekt for læreren – detvar tider, det. I disse <strong>no</strong>stalgiske reportasjeneutelates trivselen – som jo i dag er kjennetegnettil elever i <strong>no</strong>rsk skole.Gjen<strong>no</strong>m tidene har vi besøkt en del redaksjonermens vi ventet på å bli intervjuet, tatt bildeav eller komme på luften. Selv om vi beggeer ganske garvet fra opphold i krigsområder,kunne en dampende redaksjon bli litt myeav det gode fordi det tross alt ikke var krig ilandet. Sett og hørt med våre øyne og ører, var«langskudd»dette den mest urolige, hoiende, støyende, kaotiskeog løpende arbeidsplass vi <strong>no</strong>ensinne harsatt våre ben. Når vi fikk en kaffekopp trykketinn i hånden, måtte vi verge den mot trafikkfra så vel høyre som venstre. Når vi forsiktig såoss rundt, kunne vi registrere at det de bedrevi denne heksegryten mest av alt kunne minneom nettopp skolearbeid. Individuelt og i smågrupper.Den store forskjellen var at læreren(redaktøren) satt avskjermet og trygt langtborte fra landskapet og ventet på resultatet fraboblebadet. Et interessant spørsmål vi stilte ossnår vi leste avisen dagen etterpå, var hvordan iall verden var det mulig at de kunne skrive glitrende,velformulert og analyserende tekster idenne trommelen. En nærliggende konklusjonvar at dette har de trenet seg til i bråkeskolen.Vår hensikt her og nå er ikke å bagatellisereproblematikken omkring det som blirbeskrevet under betegnelsen bråkeskolen. Vivil likevel sende <strong>no</strong>en ord til de oppsøkendejournalistene: Det første vi vil si er at disiplin,ro og orden ALDRI kan bli drivkraft, motoreller propell for at læring skal finne sted ogta av. Læring har bare én jetmotor, og det ermotivasjon. I beste fall kan det at roen senkerseg over klasserommet bli en viktig rammefaktorfor at læring kan finne sted på et optimaltAv: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz«Læring har bare énjetmotor, og det ermotivasjon.»grunnlag. Selv det setter vi et spørsmålstegnved når trivselsfaktoren tross alt viser seg åvære så høy i støy. Det vi vil forsvare mot sluttenav dette langskuddet, er de barna som ikkeklarer å samle tankene og konsentrere seg nårdet er turbulent rundt dem. Selv om de skullevære i mindretall, har de rettigheter og kravpå beskyttelse. Den åpenbare løsningen måttevære at man inngikk tøffe avtaler om når detskulle være absolutt topp konsentrasjon foralle. Ro i hodet, ro i klassen, ro i skolen – tilavtalte tider. Dette som kontrast til full rulle oglæring i fart for dem som fikk mest med segnår skoledagen minnet om en avisredaksjon.Det er ikke elevenes feil at skolen ikke har gittdem som trenger det, og i visse situasjoner kan<strong>no</strong>en hver trenge det, en mulighet til frededeog stille rom. Ofte er lærere henvist til å stå ogskrike i ett og samme rom i ti år for å få detstille. I stedet for at avisen reiser til skolen,foreslår vi at neste gang er det skoleklassensom er tilskuere i en avisredaksjon. Deretterforeslår vi at elevene når de er tilbake i klassen,diskuterer hvordan de kan forebygge at det skalbli så ille.> Magne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.> Jon-Håkon Schultz er forsker vedInstitutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.35
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>lett-side.Foto: PrivatFirst Price ChildrenAv: Ole Foss> skribent og lærerPetit:«Look-alike-pedagogerskjønner ikke <strong>no</strong>rsk,men takler klasser ogbarnehagegrupperav doble størrelser tilhalve prisen.»> Vi er gode til å se det enkeltebarn. Ingen ser det enkelte barnsom Den Norske Pedagog. Ogsnart dukker det opp både nasjonale,internasjonale og sannsynligvisuniverselle <strong>no</strong>rmer for hvormange enkeltbarn hver av oss skalkunne se. De er visst<strong>no</strong>k mange,sier slemme rykter.I departementale lønnkamreog ultraortodokse forskermiljøerarbeides det seriøst med å utvikleen egen lærerrase med ekstremtvidsyn og kvalitativt overlegneegenskaper på de fleste områder.Det mumles allerede om na<strong>no</strong>tek<strong>no</strong>logi.«360-graders-pedagogen»har ikke bare øyne i nakken, me<strong>no</strong>gså lengre armer, høyere intelligensog en stressterskel på høydemed astronauter. Dette vidundermennesketskal også arbeide seggjen<strong>no</strong>m lengre økter uten pauseeller tilførsel av fast eller flytendeføde. I en overgangsfase vil AKANbørstes støv av i så henseende.I teorien har det <strong>no</strong>rske undervisningssystemetog barnehagenetatt dette opp i seg for lenge siden.Alle reformer som skuffes gjen<strong>no</strong>mi Stortinget, innebærer enreduksjon av antall ansatte. En6-åring i dag har allerede en helvoksen mindre å forholde seg tilenn i 1997. Noen suppehuer tar detmatematisk for gitt at færre lærereog førskolelærer gir dårligere produkt.Suppehue er ikke en tilfeldigvalgt betegnelse, for de (suppehuenei den <strong>no</strong>rske skole) burde skult(!) på laveste hylle, der suppenefra First Price, Euroshopper ogLandlord står. Men tror du pedagogs<strong>no</strong>bbenemed nesa høyt i skynedverdiger seg til å senke blikketet hakk? Nei, for da ville de skjønttegninga; tilsynelatende sammevare for halve prisen!Lavkost er tingen! Matprodusenterhar skjønt det, billig- ogpiratkopistene i Taiwan og de somproduserer folierte look-alikemøblerhar skjønt det. Lærer ikke<strong>no</strong>rske pedagoger å jobbe mertilsynelatende og framfor alt merkostnadseffektivt, er jeg redd de blirerstattet av langt billigere og merpraktiske folk. Look-alike-pedagogerskjønner ikke <strong>no</strong>rsk, men taklerklasser og barnehagegrupper avdoble størrelser til halve prisen. Deer villig til å fire litt på hygienekravenei barnehagene og kvaliteten påminusstykkene og preposisjonene.Støtt barna litt på at 377: 47 = <strong>no</strong>evi aldri får bruk for, og kaker påskolekjøkkenet er og blir harde ogvonde. Teaterstykker er oppskrytt,og krokus i myk blomsterjord erFY! PISA sa aldri <strong>no</strong>e om dette.Den hersens omsorgen, den bortkastedekreativiteten og den lille,skjeløyde jenta med <strong>no</strong>nverbalelæringsvansker er det ingen sombryr seg om heller. Alt på øverstehylle er eksklusivt, og det koster formye… og slikt er snart ute av synefor den prisbevisste. Last price.Tilbakeblikk:For 25 år siden:Svart i skolenDet er et svart bilde hun tegnerav skolen, Unni Helland, i boka«Rop fra klasserommet»:… Unni Helland følte det var enskremmende stor oppgave å fåansvaret for 28 små menneskerog hun begynte å skrive av segfortvilelsen og håpløsheten,sier hun i et intervju medDrammensavisen Fremtiden:… «Skolen tilfredsstiller ikke alleelevenes behov, lærerne fåraltfor liten tid til å ta seg av denenkelte.»Norsk Skuleblad nr. 26/1984For 50 år siden:LektordekningI en interpellasjonsdebatt iStortinget i våres uttalte statsrådBergersen – uhyre forsiktig – at150 realister og 200 filologerville kunnet komme megetvel med i den høgre skolen idag. Men samtidig opplystestatsråden at bare 50 % av realfagtimenedekkes av realisteri Finnmark, i Nordland 56 %og i Nord-Trøndelag, Sogn ogFjordane og Hedmark 60 %. Detilsvarende tall for filologiskefag er 72 % i Nordland og 75 % iFinnmark og Sogn og Fjordane.Den høgre skolen nr. 13/1959Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse36
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta fortel lærarar og førskulelærarar historia om <strong>no</strong>ko dei harlukkast særleg godt med.Dobbeltsiger– Når ei ung jente vinn over sjenansen og kallar mi hjelp foravgjerande, da er det godt å vere lærar!TEKST OG FOTO: Kirsten Ropeid> Hanna Norum Eliassen går til tida som lærar i ungdomsskolen for åfinne lærarhistoria som er ekstra god å tenkje på. Det er ei historie omsiger for både elev og lærar.– Ei jente i klassen var så uvanleg sjenert, fortel ho.– I <strong>no</strong>rsk kravde eg at elevane jamleg valde seg ei bok å lese, og etterpåhadde det vi kalla bokframføring, held Eliassen fram.Bokframføring tydde at ein elev stod fram for dei andre og grunngavvalet av akkurat denne boka, kva ho handla om, om personane og korleisdei var skildra og kva eleven syntest om boka.– For denne jenta var det heilt umogleg. Ho kunne godt lese boka, ho lasein del også uta<strong>no</strong>m skolearbeidet. Ho kunne gjere seg opp ei meining omboka i eit skriftleg arbeid også. Men ho kunne ikkje stå framfor klassen ogframføre arbeidet sitt. Så da gjorde vi det slik at ho leverte meg eit skriftlegarbeid som eg las, seier Eliassen.Eksklusivt publikumMen så begynte læraren å presse forsiktig.– Om ho kunne tenkje på å prøve å ha ei framføring berre for meg ogeit par venninner? fortel Hanna Norum Eliassen.Det sat langt inne, men til slutt hadde jenta si første framføring, for eitsvært lite og eksklusivt utval av tilhøyrarar. Både elev og lærar opplevdedet som ein siger. Eleven meinte ho hadde nådd målet det var tisk å stile mot. Men læraren gav seg ikkje.– Nei, eg hadde opptrappingsplanen klar. Ho hadde fleireframføringar på dette viset. Etter ei særs god ei sa eg at dette,dette framfører du for heile klassen. Og slik vart det! seierrealis-Eliassen.Det var ikkje berre framføringa som markerte endring.Heile jenta hadde endra seg.– Det var som om ho hadde lagt av seg eit skal. Framtoningabåde i klasserommet og elles var annleis. Førhadde ho vore redd for å ta ordet i timen, men nå kunneho godt gjere det, fortel læraren.Kasta skaletOg historia stoppar ikkje her. For i tiande klasse vart jenta vald ut til årepresentere skolen på eit stort arrangement. Ho kom tilbake og la frami ulike fora på skolen kva dei hadde diskutert og kva som hadde skjeddpå arrangementet.– Denne prosessen strekte seg over fleire skoleår, og aldersmogning erheilt klart ein viktig årsak til endringa. Men jenta har sjølv sagt at mi deltakingvar avgjerande. Å høyre det var vanvittig godt. Eg blir naturlegvis bådestolt og glad. Dette er ikkje ei historie om revolusjon i skolekvardagen. Mendet er ei historie om kva vi kan få til i skolekvardagen.– Kva nyttar du historia til?– Eg nyttar ho når eg får elevar med liknande problem. Da prøver eg ågå fram etter same mønster, og har eit sterkt håp om å lykkast. For eg harikkje hatt andre elevar som har vore så sjenerte. Men eg har heller ikkjeopplevd at andre sjenerte elevar har kome så langt i å vinne over sjenansen,seier Hanna Norum Eliassen.kr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Kven: Hanna Norum Eliassen (45)> avdelingsleiar studiespesialisering,Bjerke vidaregåande skole i Oslo.Godt å tenkje på:Da den mest sjenerte eleven eg <strong>no</strong>kon gong har hatt,drog for å representere skolen på eit stort arrange-ment, og etterpå trygg la fram kva dei hadde diskutertpå arrangementet.37
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>innspill.Ny lærerutdanning> Norge trenger 100.00 nye lærere de neste 10 år. Det haster! Flere kommuneri Aust-Agder har allerede merket alarmerende nedgang i søkere tilledige stillinger. Stortingsmelding nr. 11 om lærerrollen og utdanningen erav spesiell nasjonal interesse. Vi trenger at unge motiverte studenter velgerlærerutdanningene. Lærergjerningen er et spennende og meningsfyltarbeid med danning og utdanning av kommende generasjoner.Meldingen har et tydelig ungt perspektiv: Departementet varsler atmålet er å tilby alle nyutdannede lærere i grunnskolen opplæring og veiledningfra skoleåret 2010–11. Dette er i tråd med <strong>Utdanning</strong>forbundetstilråding for å hindre det vi ser i dag, at unge lærere slutter etter kort tidi yrket.I det direkte arbeidet med elevene står læreren overfor kompliserteoppgaver som krever handlingsberedskap. Problemstillingene de møter,er ofte sammensatte, stadig skiftende og kan vanligvis ikke løses ved enklegrep alene. En lærers hverdag preges derfor av en balanse mellom ulikeavveininger. Studier i klasserom viser at svært mange lærere klarer å nåden enkelte, klarer å motivere og har tydelig ledelse. Det er lærere somer svært gode fortellere – lærere med særs gode fagkunnskaper – læreresom mestrer en rekke undervisningsformer og som varierer opplæringenmye – lærere som gjen<strong>no</strong>mfører omfattende improviseringer (som ofteviser seg å være planlagte).For å utdanne slike lærere legger meldingen fram en lærerutdanningsom innebærer mer differensiering mot trinn, mer fagfordypning og merpedagogikk. Dette er også i tråd med anbefalinger fra <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Velger du en utdanning mot 1.–7. trinn i grunnskolen, betyr det enfagfordypning i fire fag. Velger du trinn 5–10, betyr det 60 studiepoengfagfordypning i tre fag. Pedagogikkfaget er 60 studiepoeng for beggevalg.Meldingen er tydelig når det gjelder at lærerens hovedoppgave er ålegge til rette for og lede elevenes læring. Det betyr at det må gjøres etryddearbeid for at tung adferdsproblematikk ikke skal «spise opp» undervisningstiden.Annet personell må bistå med dette. Lærere som slutter,klager over at de var for mye sosiallærere og for lite lærere. Her må skoleeierta grep for å hindre en slik praksis.Etablering av den nye todelte grunnskolelærerutdanningen krever etomfattende arbeid ved den enkelte institusjon. <strong>Utdanning</strong>sforbundetAust-Agder ser positivt på at departementet vil sette klare resultatmålfor kvalitetsutvikling og koordinere og stimulere lærerutdanningsinstitusjonenesarbeid.I opplæringsloven med tilhørende forskrift er det fastsatt kompetansekravfor undervisningsstillinger i grunnskolen. Bestemmelsene er knyttettil tilsetting, og regulerer derfor bare indirekte hvem som kan undervise«Meldingen er tydelig på at lærerenshovedoppgave er å legge tilrette for og lede elevenes læring.»<strong>Utdanning</strong>sforbundet Aust-AgderAv: Hanne Hansson> Leder for seksjon grunnskole i <strong>Utdanning</strong>sforbundetAust-Agderpå ulike nivå og i de forskjellige fagene. Selv om en lærer er tilsatt for åundervise i spesifiserte fag, kan vedkommende bli tildelt undervisningi andre fag. Meldingen varsler en endring av forskriftene. Regjeringensignaliserer at kravene til faglig kompetanse bør knyttes sterkere til det åundervise og ikke bare til å bli tilsatt. Målet er at lærere skal ha relevantutdanning i alle fag de underviser i. <strong>Utdanning</strong>sforbundet er positivt tildette. Ingen lærere er komfortable med å bli satt til å undervise i fag manikke er trygg i. Arbeidsgiver må sørge for videreutdanning innen fag nårdette er nødvendig.Departementet vil utrede overgang til femårig masterutdanning ogetablere studieplasser på masternivå. Departementet varsler at femårigeløp i økende grad også innrettes mot grunnskolens trinn 1–7. Den foreløpigemålsettingen er at det innen 2014 skal tilbys 800 studieplasser påmasternivå for grunnskolelærere.For lave ambisjoner<strong>Utdanning</strong>sforbundet Aust-Agder mener regjeringen har for lave ambisjonernår de skal «utrede», «gradvis utvikle» og «stimulere til utvikling»av femårige masterutdanninger. Dette er for forsiktig, for uforpliktendeog vil ta for lang tid. Det er et sprik mellom framtidas behov og dagensrealiteter. Den tilnærmingen som har skjedd innenfor høyere utdanningi Europa generelt som følge av Bologna-prosessen, har i varierende gradpreget lærerutdanningene. Mest synlig er avvik fra en 3-årig (bachelor)+2-årig (master)-gradsstruktur.<strong>Utdanning</strong>sforbundet Aust-Agder mener at framtidens lærere må haen solid masterutdanning. Slik vil studentene få en innføring i vitenskapsteoriog -metode og dermed en mulighet til å utvikle evnen til kritiskrefleksjon over egen praksis. Gjen<strong>no</strong>m arbeidsmåter som stiller krav tilåpen og etterprøvbar kildebruk, selvstendighet, analyse og refleksjon iegne arbeider, vil utdanningen kunne bidra til å legge et grunnlag for enpositiv og aktiv holdning til forskning og bruk av kunnskap blant studenterog lærere.Den foreløpige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU),som ble lagt fram i februar, viser at skoleverket var lønnstaperen også i2008. Mens årslønnsveksten fra 2007 til 2008 var 6 1/2 prosent for helekommunesektoren, var den bare 5 1/2 prosent for skoleverket. Årslønnsvekstenfor statsansatte er beregnet til 6 2/3 prosent. Denne utviklingen erverken holdbar eller rekrutterende til læreryrket! Vi imøteser med spenningde grep som tas fra arbeidsgiver for å bøte på dette.38
Flere lærere, mer tid til elevene> SV blir ofte kalt et lærerparti. Det er vi stolte av.Ingenting er viktigere enn å gi alle barn en god oppvekstog en solid utdanning. Den jobben førskolelærereog lærere gjør hver dag, er helt avgjørende for hvert avdisse barna og for å skape et samfunn der alle får likemuligheter.Nesten alle barna som begynte på skolen denne høsten,har vært in<strong>no</strong>m barnehagen. Med SV i regjeringhar vi bygget nye barnehager over hele landet, og frai høst har alle barn rett til plass i barnehage. Tideni barnehagen gir barna viktig sosial og språklig trening. Det er et godtgrunnlag for å starte på skolen og for å lykkes senere i livet.For fortsatt går altfor mange <strong>no</strong>rske barn ut av skolen uten å ha lærtdet de skulle. Vi vet at det ofte er disse barna som får problemer senere ilivet. Vi vet også at de som ikke lykkes i skolen, ofte har foreldre med lavutdanning og status. Derfor er det så viktig at vi skaper en god fellesskolesom utjevner sosiale ulikheter og gir alle barn muligheter til å lære.Hvis vi skal skape en bedre skole for alle barn, må vi ha lærerne medpå laget. SVs viktigste sak er å få flere dyktige lærere inn i klasserommene.Vi tror på forskingen som viser at det viktigste for å skape en god skole,er å ha <strong>no</strong>k flinke lærere. Flere lærere gir mer tid til hvert barn og mer tidtil undervisning. Flere lærere i skolen gir også mulighet til at flere kanfå tatt etterlengtet videreutdanning. Derfor vil vi fortsette å gi minst 400millioner i året til å gi lærere faglig påfyll.I denne stortingsperioden har det kommet til rundt 4000 nye lærerei den <strong>no</strong>rske skolen. Men på mange skoler er det fortsatt store elevgrupperog krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev. Derforvil SV i neste periode innføre en minstestandard for antall lærere på <strong>no</strong>rskeskoler. Ressursene som tildeles skolene, skal stå i forhold til antallelever. Hver skole skal minst ha én lærer per 15 elever på 1. til 4. trinn,og minst én lærer per 20 elever fra 5. til 10. trinn. Skolene skal stå fritt tilå organisere gruppestørrelser i hver time selv, men hver skole skal totaltha så store lærerressurser. Dersom elevtallet på skolen øker, skal ogsåressursene øke.En slik ressurs<strong>no</strong>rm sikrer at kommunene ikke kutter i antall lærerefor å spare penger. På mange skoler vil det bety flere lærere. Totalt vil detbli om lag 3000 flere lærerårsverk enn i dag. For å sikre flere gode læreretil skolen har SV i regjering økt kapasiteten på lærerutdanningen med1000 plasser. Det har blitt nesten 20 prosent flere kvalifiserte søkere tilallmennlærerutdanningen dette skoleåret, slik at vi kan fylle disse studieplassenemed motiverte og flinke lærerstudenter.Når vi besøker skoler og møter lærere rundt i landet, får vi én tydeligbeskjed fra lærerne: de ønsker seg mer tid til undervisning og oppfølgingav hver enkelt elev. Mye tid går bort til andre ting, enten det er å løsesosiale utfordringer og konflikter mellom elevene eller at mye tid går borttil papirarbeid. Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skalkomme opp med konkrete forslag som kan rydde tid til undervisning.Dette er avgjørende for å bruke lærerens tid best mulig, til å gi eleveneen god opplæring.SV har også sagt at vi ønsker å styrke kvaliteten på skolefritidsordningen(SFO) med tilbud om leksehjelp og en makspris på 1750 kroner iFoto: Rune Kongsro/Erik M. SundtAv: Kristin Halvorsen> finansministerAv: Bård Vegar Solhjell> kunnskapsministermåneden. På den måten kan SFO støtte opp om skolearbeidet og gi allegode muligheter for å lykkes i skolen.Skoleverket har vært gjen<strong>no</strong>m omfattende reformer de siste årene. Nåer det på tide å la skolene og lærerne få gjøre jobben framfor å sette i gangnye eksperimenter. SV vil derfor i neste periode satse på det vi vet virker:flere gode lærere og mer tid til undervisning.Planlegger dere studie- eller gruppereise til våren?BarcelonaVi tilbyr nå enda lavere priser på utvalgte destinasjoner med SAS.Men vær raske, vi har begrenset med plasser så først-til-møllaprinsippetgjelder.Dublin 5 dager/4 netter fra kr. 2 510,-København 6 dager/5 netter fra kr. 2 640,-Brussel og Amsterdam 8 dager/7 netter fra kr. 2 695,-Reykjavik 5 dager/4 netter fra kr. 3 035,-Barcelona 5 dager/4 netter fra kr. 3 180,-For mer informasjon - ta kontakt med oss!NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4-7 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter.Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut frareisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste reiseperiode. Forbehold tas for prisendring ogplassproblemer ved reservasjon.kilroygroups.<strong>no</strong>Nedre Slottsgate 23Tlf.: 23 10 23 40oslo.groups@kilroytravels.<strong>no</strong>Brussel39
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>innspill.En besværlig del avokkupasjonshistorien> For oss som opplevde årene 1940–1945 og som nå leser om dem i ulikehistoriske verk, er det svært mye vi kan nikke gjenkjennende til. Inndragningenav radioapparatene, illegal lytting på London og ditto presse,rasjonering og surrogater for alt mulig, matauk og lange køer, sabotasje,represalier, grenseboerbevis, portforbud og unntagelsestilstand, idrettsstreikog andre streiker, nazifiseringsfremstøt av ulike slag, kirkens kampog lærernes kamp, menigmannens holdningskamp uttrykt ved blomsti knapphullet på kongens fødselsdag, de unges blankpussede 5-øringermed H7-merket på jakkeslaget, paraderende tyskere eller <strong>no</strong>rsk hird i sinenesten svarte uniformer, biler med k<strong>no</strong>tt eller karbid, frykt for flyangrep,men likevel et blomstrende familieliv bak blendingsgardinen; ja, det mestepleier å være der.Men for den innvidde glimrer <strong>no</strong>e ved sitt fravær. For at vi hadde hele5634 flyalarmer, og at deres klagende støt 700 ganger ble fulgt av flyangrep,som drepte 752 sivile og såret mange tusen, det var den barske, menfortiede virkelighet på utsiden av blendingsgardinen. I antall drepte varangrepet mot ubåtbunkeren Bru<strong>no</strong> (antagelig oppkalt etter Mussolinissønn) og andre mål på Laksevåg 4. oktober 1944 det verste, idet 193 sivileomkom, derav 61 barn på Holen skole, mindre enn 150 meter fra Bru<strong>no</strong>.Dette angrepet har vært mye i media de siste to årene, dels på grunn avet iherdig arbeid for å sikre krigspensjon for de mange som fikk sine livødelagt denne fine og fatale høstdagen, dels fordi Vibeke Løkkeberg uriktigbåde i boken «Allierte» og gjentatte ganger i pressen hevdet at Milorg varvarslet og holdt sine barn hjemme skjebnedagen. Som trettenåring lå jegfire timer begravd i ruinene, fullt bevisst hele tiden.Det er imidlertid helt andre grunner til at jeg finner det naturlig å drøftedette angrepet i <strong>no</strong>en bredde. Den første er den totale fortielse det har værtomgitt med i media like til våre dager. Like etter krigen utkom «Norgeskrig» med professor Sverre Steen som hovedredaktør og tidens spesialisterog samfunnstopper som bidragsytere. I nesten femti år var det selve verketom Norge disse fem årene, og det kunne lett ha vært det fremdeles. Herfinner en ikke ett eneste ord om Laksevåg, Bru<strong>no</strong> eller 4. oktober.Slår vi opp på Laksevåg i Kunnskapsforlagets 12-binds leksikon, erokkupasjonstiden ikke nevnt. Under Molde, Kristiansund, Steinkjer,Namsos og Bodø finner vi derimot de tyske flyangrepene omtalt, endade sivile tapene var svært små, ja, offisiell statistikk viser at hele det tyskefelttoget krevde 185 sivile liv, inkludert de 14 som ble drept av «friendlyfire» ved Bjerkvik nær Narvik. Samtidig er de 193 drepte 4. oktober ikke-«… vi hadde hele 5634 flyalarmer,og at deres klagende støt 700 gangerble fulgt av flyangrep, som drepte752 sivile og såret mange tusen, detvar den barske men fortiede virkelighetpå utsiden av blendingsgardinen.»Privat fotoAv: Trygve Freyvald Guldbrandsen> pensjonert lektoreksisterende. Jeg sier som politikerne: «Ingen kommentar». I 1995 utkomverket «Norge i krig», fordelt på åtte bind. Hovedredaktør er Magne Skodvin.Her er 4. oktober nevnt to ganger. Ene gangen under tittelen «Hele5G», der omtalen er minneordene over én av de to lærerne som omkommed hele sine klasser. Der er intet bilde av læreren eller ødeleggelsene,men siden domineres av et bilde av en smilende jenteklasse som måundervises i Frogner bad, og omtalen er plassert i bindet «Holdningskamp»,i kapitlet «Lang ferd mot Kirkenes» og i avsnittet «Protester itusenvis». Alt ved denne presentasjonen peker altså i retning av at AlfHovdas død var en del av lærernes kamp mot nazifiseringen. Den andreomtalen, uten henvisning i registeret, finner vi i billedteksten til angrepet29. oktober 1944, som drepte 43 sivile på Nøstet og Engen i Bergen. Detvil knapt forbause <strong>no</strong>en at dette er å finne i bindet «Frigjøring» i kapitlet«Siste akt» og avsnittet «Fred i sikte», for hvilken plassering og presentasjoner vel mer naturlig enn denne?Angrepet 4. oktober er også et godt utgangspunkt for en diskusjon omhensynet til sivilbefolkningens sikkerhet ble ivaretatt når fienden skullerammes. Allerede fredssommeren tok kong Haakon og kronprins Olavopp spørsmålet under sine møter med Laksevågs befolkning. Begge medfokus på de 61 barna på Holen skole. Kronprinsen sa at det var umuligå unngå å treffe skolen når ubåtbunkeren skulle ødelegges, men beggeunderstreket sterkt at flygerne trodde skolen var stengt. Hensynet til enkorrekt historisk fremstilling gjør at jeg tillater meg å se nærmere på uttalelsene.Allerede ved invasjonen 6. juni disponerte de allierte presisjonsbombere,de såkalte «dam busters», for hvem avstanden mellom Bru<strong>no</strong>og skolen ikke hadde vært <strong>no</strong>e problem. I det siste angrepet mot Bru<strong>no</strong> 12.januar 1945 ble de også nyttet til 5,5 tonn bomber og med godt resultat. Fordet annet er det hva planleggerne visste og om de brukte kunnskapen somer av interesse, ikke hva flygerne trodde. Hittil har ingen forskere funnetat skolens bruk overhodet var tema før angrepet. Dessverre er det er annetforhold som peker i samme retning. Det var allment kjent både blantlærere og elever at tyskerne skulle overta skolen senest <strong>no</strong>en dager etterat angrepet kom, til bruk som kaserne for de tallrike ubåtmannskapenesom nå strømmet til Bergen fra kontinentet. Så å skåne elever og lærerefra ragnarokket 4. oktober hadde vært en enkel sak. Men der omkom 113sivile andre steder, og storparten av disse var det bare presisjonsbombingsom ville ha reddet. De 36 omkomne ved Kleivdal lærfabrikk, de 5 ansatteved bøttefabrikken og den omkomne ved Bergen Mekaniske Verksted(BMV) ville imidlertid ha blitt skånet ved angrep ute<strong>no</strong>m arbeidstiden.De øvrige ved BMV ble reddet med ørliten margin, idet tak og vegger itilfluktsrommet begynte å slå sprekker. Hvis angrepet var kommet ute<strong>no</strong>marbeids- og skoletiden, ville der ha vært ca. 900 færre i eller like ved detsammenhengende målområdet: ca. 500 ved BMV, 3–350 på skolen, og70–80 ved Kleivdal lærfabrikk. 90 prosent av de britiske toktene var nat-40
Kristin Bruntveit med en 1. klasse foran Holen skole i Bergen. Under de alliertes flyangrep 4. oktober 1944 omkom 61 skolebarn. Gjengitt fra «Holenskole 23. august 1920 – 4. oktober 1944» av Trygve Freyvald Guldbrandsen.tangrep, og vi vet at dette skulle ha kommet natt til 3. oktober, men at detble utsatt på grunn av værforholdene. De meteorologiske data for natt til4. oktober gir ingen forklaring på at det ble dagangrep. Det må vel kallesuforsvarlig å bombe fra 5000 meters høyde i et vennligsinnet land medså mye sivil bebyggelse like ved målet.Men det kanskje styggeste bevis på at de allierte var blitt temmeligsvarte av å slåss så lenge med feieren, fikk vi 11. september. Under dokksettingenav Königsberg i juli 1944 ble flytedokken påført betydelige skaderpå grunn av tysk besserwissen. Dokken var et opplagt sabotasjemål, ogverkstedledelsen varslet London om at de kunne garantere at den villebli holdt ute av drift så lenge krigen varte. Likevel ble den senket av endvergubåt, midt i arbeidstiden, enda det kunne ha vært unngått. 17 <strong>no</strong>rskeliv gikk tapt.Andre allierte flyangrep med store sivile tap: 31. desember 1944 blehovedkvarteret for Gestapo i Oslo, Victoria Terrasse, forsøkt bombet. 77sivile ble drept, de fleste ved at en trikk på Drammensveien ble truffet.24. juli 1943 ble Norsk Hydros aluminium- og magnesiumanlegg påHerøya ved Porsgrunn bombet og påført store skader. 57 sivile ble drept,og over hundre skadet.Natt til 25. april 1945 ble Essos raffineri på Valløy ved Tønsberg bombet.Også her ble anlegget sterkt skadet, men vurderingene av det en oppnådde,er ikke samstemte. 53 sivile omkom, i flere tilfeller hele familier.Dette er omtalen av angrepet i nevnte leksikon: «De gamle kulturhistoriskeminnesmerker ble ødelagt under et bombeangrep under annenverdenskrig.»Angrep mot hjemmeflåten. Ved invasjonen fikk tyskerne kontroll overca. 15 prosent, 800.000 tonn, av den <strong>no</strong>rske handelsflåten, og ca. 9500sjøfolk. Storparten av skipene var små, og hadde alltid gått i lokal- ogkystfart, og ville alltid måtte gjøre det, men 270 av dem var på over 500tonn, som tradisjonelt var nedre grense for skip i utenriksfart. Mange avdisse kunne like godt ha vært i alliert eller nøytral havn, eller i rom sjø 9.april, så de ble en del av hjemmeflåten ved en tilfeldighet, og sjøfolkenehjemmeseilerne, på samme måten. Når vi skal vurdere innsatsen deres,er det naturlig å se på vårt importbehov før krigen. Vi hadde da en selvbergingsgradpå knapt 40 prosent, og ni tideler av brødkornet vårt bleimportert. I gjen<strong>no</strong>msnitt av okkupasjonshæren på 350.000 unge, sterkemenn, som naturligvis økte kaloribehovet med langt mer enn den prosentviseøkningen de utgjorde. Selv med matauk, for eks. utstrakt kaninhold,såkalte villagriser, og potetdyrking på ledige parseller, var der et udekketkaloribehov på nesten 60 prosent. Hungersnød truet altså. Myndighetenesmottiltak var rasjonering og maksimalpriser, og det vi aldri ville ha troddden gangen, avtaler om import av flere hundre tusen tonn korn, atskilligsukker og store mengder drivstoff fra Tyskland og tyskkontrollerte land.Det sier seg selv at dette måtte komme sjøveien, og her var de 270 skipenesentrale, samtidig som mange av dem deltok i den sjøverts distribusjonenav egenproduserte og importerte varer, sammen med fjordabåtene. Dettevar en livsnødvendighet for Vestlandet og Nord-Norge.Den allierte angrepsvirksomheten var til senhøstes 1944 regulert avbestemmelser som ville ha sikret lokal- og kystfarten hvis de var blittrespektert. Farten til og fra utlandet var fritt vilt hele tiden. Fra senhøstes1944 var det erklærte målet å lukke landet vårt hermetisk, og i ettertid vetvi at det var svært nær ved å lykkes. Ved frigjøringen var nemlig lagrene avlivsviktige varer svært små, og en kan bare lure på hva som ville ha skjeddmed mindre lagre, og 350.000 tyskere, som jo var sagt å være hensynsløse.Her er tapene i hjemmeflåten, tap som både i liv og skip var forholdsvisstørre enn dem i uteflåten. 172 skip ble senket ved krigshandling, 65 vedsjøforlis. Av de krigsforliste skipene var 108 (40 prosent) over 500 tonn, 22var passasjerskip, hvorav 8 hurtigruteskip. 637 sjøfolk og 392 passasjereromkom ved krigsforlisene. Hjemmeseilerne er hele tiden blitt behandletdårligere enn uteseilere både sosialt og øko<strong>no</strong>misk, det siste ved hjelp aven nazilov som ikke ble opphevet ved frigjøringen. De fikk aldri være medi krigsseilerorganisasjonene, og de omkomne har ikke fått sine navn påkopperplater i minnehallen i Stavern, men i 1985 kom navnene i bøkerder, angivelig på grunn av plassmangel.«Denne bortgjemte del av vår sjøfartshistorie», skriver Lauritz Petterseni sin doktorgradsavhandling, for de har aldri fått sin rettmessige delav æren for at «vi vant vi vant vår rett». Denne lakunen i vår okkupasjonshistorieer også en fornærmelse mot de tallrike for hvem sjøen var veien,en svært farlig vei, som vi har sett.41
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>debatt.Videreutdanningdårligfinansiert> Strategi for et varig videreutdanningssystemfor undervisningspersonalemå endres.Gjen<strong>no</strong>m stortingsmelding nr.31 «Kvalitet i skolen», har staten,KS, arbeidstakerorganisasjonene ogutdanningsinstitusjonene lagt opptil et varig system for videreutdanningfor lærere. Denne reformenhar skapt store forventninger blantde ansatte, som i flere år har etterlystnødvendig kompetanseheving.For lærere i Østfold er det oppretteti alt 77 plasser ved universitetog høgskoler. Mange lærere harmeldt sin interesse, men nå viserdet seg at bare et fåtall av disse plasseneblir benyttet.Kravet til skoleeier om finansieringav vikarutgiftene tilsvarendestatens bidrag viser seg å være totalturealistisk. De fleste kommunenestår foran store øko<strong>no</strong>miske nedskjæringer,og de har ikke tatt høydefor disse utgiftene i sine budsjetter.Dermed framstår kompetanseplanenesom en grovt underfinansiertreform. Samtidig opplever viat kompetanseplanene og kommunenesansvarsområde har værtsvært dårlig kommunisert til denenkelte kommune. Det er heltuholdbart at KS som sentral partikke har fulgt opp den nødvendigedialogen med kommunen. Med detfulle arbeidsgiveransvaret som KShar for lærerne, må denne avtalenvære svært gunstig for KS når state<strong>no</strong>g den enkelte lærer finansierer 60prosent av videreutdanningen.Vi krever derfor at partene finnerfram til endringer i finansieringen.Kommunene må få tilførtøremerkede midler fra statensom sikrer skolenes behov for øktkompetanse. Hvis ikke vil en viktigog god reformfor lærerne og skolenvære bortkastet.> Resolusjon fra Årsmøteti <strong>Utdanning</strong>sforbundet ØstfoldTerje Skyvulstad> LæringsmiljøFeil fokus, Vederhus!> Hvorfor er ikke Elevorganisasjonenglad for et lovforslag somsikrer et bedre læringsmiljø?Spørsmålet om lærere kan visebort elever som bråker i timen,kommer for seint til undervisning,eller på annen måte bryterordensregler, har vakt <strong>no</strong>e debatt.Elevorganisasjonens leder HåvardVederhus skriver i <strong>Utdanning</strong><strong>nummer</strong> 7 om Gausdal videregåendeskole – hvor denne debattenførst oppsto – som om det skullevære et skrekkeksempel. «Eleveneble bortvist for selv de minsteovertredelser», påstår Elevorganisasjonensleder.Dette er feil. Tilfellet Gausdaldreide seg om at elever blehenvist til å studere på biblioteketdersom de kom for seint til timeneller på andre måter skapte uro.«Gausdal-modellen», som Vederhuskaller den, er heller ikke unikfor Gausdal. Denne praksisen harmed hell blitt benytta ved flereskoler.Vederhus bagatelliserer atelever ikke in<strong>no</strong>rdner seg iskolehverdagen. Det finner jegunderlig. I arbeidslivet er det etminimumskrav at folk kommertids<strong>no</strong>k på jobb. Er ikke Elevorganisasjonensleder enig i at sammekrav bør gjelde i skolen? Er ikke<strong>no</strong>e av skolens rolle å skape godeholdninger og å lære for livet?Det er overraskende atElev organisasjonen ikke ser atelevene som organisasjonen sjølrepresenterer, er en del av et skolesamfunnmed rettigheter, me<strong>no</strong>gså plikter. Hver elev tilhører enklasse hvor det må tas hensyn tilmedelever. Gjentatte avbrytelserog ordens overtredelser er tidstjuversom stjeler fokus fra undervisninge<strong>no</strong>g bruker andres tid.Vederhus vektlegger særligelevenes rettssikkerhet. Det eringen som mener at elevenes rettssikkerhetskal svekkes. Sjølsagthar Vederhus rett i at rektor har etansvar som en ombudsperson forå motarbeide eventuelle overtrampfra lærernes side. Men rektor vilfremdeles være den «nøytrale»tredjepart som Vederhus kallerdet. Ved dette lovforslaget leggesdet faktisk opp til at rektor får mertilgjengelig tid for elever sommåtte ha behov for det.Inger S. Enger> stortingsrepresentantfor Senterpartiet> ArbeidsgiverForhandlingsansvaret til staten> <strong>Utdanning</strong>sforbundet kjemperfor og forsvarer kvalitet ogutvikling i skolen. For å sikredenne kvaliteten må vi verdsettekompetanse. Alle parter er enigeom at utdanning må lønne seg,og for å få godt kvalifiserte lærereinn i skolen, må lønna værekonkurransedyktig.Tallenes tale er imidlertidklar: Siden overføringen til KShar lærerne hatt en betydeligmindrelønnsutvikling. Tall fraTeknisk beregningsutvalg viserat lærerne fra 2003 til <strong>2009</strong> harhatt en mindrelønnsutviklingVederhus bagatelliserer at elever ikke in<strong>no</strong>rdner seg i skolehverdagen.Ill. foto: Marit Benzpå totalt 19,4 prosent, mens dengenerelle lønnsutviklingen ikommunen har vært på 24,7 prosent,Staten har i samme periodeøkt med 25,7 prosent.Skal vi ta signalene fra forskereog øko<strong>no</strong>mere på alvor,må vi sikre at våre yrkesgrupperhar konkurransedyktig lønnslik at vi kan rekruttere denbeste akademiske arbeidskraften.Manglende satsning på ensektor med så stor betydning, vilha store konsekvenser for denenkelte elev og verdiskapningen isamfunnet.Det er et paradoks at de somsitter og definerer innholdet iskolen, ikke er de som styrer ogfølger opp med tid og penger.Skolen og barnehagen erstatens anliggende både i formog innhold. Hva hjelper det medGNIST når lighteren er tom forgass?Årsmøtet i <strong>Utdanning</strong>sforbundetNedre EikerJoreid G. Halvorsen> Fylkesleder <strong>Utdanning</strong>sforbundetBuskerud42
GruppeinndelingBaseskoler ellerklasseskoler?> Problemstillingen baseskolereller klasseskoler er i Nordstrandsområdetaktualisert gjen<strong>no</strong>mde foreliggende planer forå gjøre Munkerud skole om tilen baseskole, det <strong>Utdanning</strong>setateni Oslo kaller nye Munkerudskole.Klubben ved Nordseter skolehar i den forbindelse vedtattfølgende uttalelse:Baseskoler, åpne skoler,såkalte fleksible løsninger, erikke <strong>no</strong>e nytt fe<strong>no</strong>men verken i<strong>no</strong>rsk skole eller skoler i andreland. I Norge kan man trekkepå en rekke erfaringer meddenne typen skoler fra 70-tallet.For klubben ved Nordseterskole er det da viktig å peke på atproblemer med støy, tidsspille pågrunn av økte krav til de organisatoriskeutformingene, mindrekontakt for den enkelte lærermed elevene og dermed svekketoversikt og svakere kontrollfor å utføre lærerjobben på enprofesjonell måte, har vært trukketfram som negative sider vedåpne skoler og baseskoler. Dertilkommer økte problemer både forelever med konsentrasjonsvanskerog andre som strever medå oppnå de skolefaglige målene,samt tendenser til at de individualiserteog fleksible arbeidsformeneforsterker den sosialereproduksjonen. Klubben er ogsågjort kjent med økt frustrasjonblant mange lærere som har sinarbeidsplass på baseskoler ved desamlinger som har vært avholdtfor hovedverneombud i Osloskolen.Klubben ved Nordseter skolefinner det urovekkende at disseerfaringene ikke tillegges størrevekt i Osloskolen, <strong>no</strong>e oppblomstringenav nye baseskoler i Osloer et vitnesbyrd om.Klubben ved Nordseter skoleer på ingen måte imot at nyeideer for løsninger i skolebyggskal utprøves. Klubben er klarover at det i dag ikke finnes <strong>no</strong>kforskning til å kunne si at denene organiseringen av skolebygger bedre enn den andre. Tradisjonelleskoler med faste klasseromhar også sine problemer medmange pedagogiske utfordringerfor læringsmiljøet. Men forskningenframhever «at hvis enviss organisering av skolen skalfungere, så må lærerne og foreldrenevære med på dette. Skolener en «dugnad» mellom foreldre,elever og lærere.» (ØF-<strong>no</strong>tat nr.02/2008, s. 28).Den strid som har oppståttomkring nye Munkerud skole,forteller klubben ved Nordseterskole at de eksisterende planerikke oppfyller denne betingelsen.Det blir det politiske dilemmaetOslo-politikerne må løse. Vi erglade for at Oslo-politikernenå vil se på utformingen avMunkerud skole på nytt, og vilmed interesse følge den viderepolitiske behandlingen av dennesaken.<strong>Utdanning</strong>sforbundet vedNordseter skoleSmakens uke <strong>2009</strong>Smakens uke har blitt en årlig begivenhetog gjen<strong>no</strong>mføres i år 2. – 8. <strong>no</strong>vember.Landbruks og matdepartementet, Opplysningskontorenei landbruket, Nofima og KokkenesLandsforbund setter fokus på smak og matglede.Det rettes spesielt oppmerksomhet mot barn ogunge gjen<strong>no</strong>m undervisningsopplegget“Med smak på timeplanen”.Undervisningsmateriell og mer informasjon påwww.smakensuke.<strong>no</strong>Har du mye på hjertet?> Det er du ikke alene om. <strong>Utdanning</strong> mottar store mengder korte oglengre debattinnlegg, innspill og kronikker. Men plassen er begrenset.Derfor går det ofte lang tid før tekstene kommer på trykk, <strong>no</strong>en gangerså lang tid at de blir uaktuelle. Vårt tips er: fatt deg i korthet!Holder du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= antall tegninklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass – på debattsidene:debatt@utdanningsnytt.<strong>no</strong>43
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>debatt.> øko<strong>no</strong>miBedret kommuneøko<strong>no</strong>mi– men fortsatt ubalanseBarnehagereformen er underfinansiert med 1,9 mrd. kr, påpeker Landsstyreti KS. Foto: Inger Stenvoll> Veksten som er foreslått for<strong>2009</strong> og 2010, vil bedre en kommuneøko<strong>no</strong>mii sterk ubalanse.Mange kommuner vil likevel fortsattha en meget stram øko<strong>no</strong>miframover, og de mange forventningenekan ikke innfris. Samtidig erskattegarantien og den foreslåtteveksten i frie inntekter svært viktigefor velferden.De dårlige regnskapsresultatenei 2008 med underskudd iover halvparten av kommunene,finanskrisens virkninger pårealøko<strong>no</strong>mien og innbyggernesog statens forventninger, viser atkommunesektoren fortsatt ståroverfor store utfordringer. Øktefrie midler i <strong>2009</strong> og 2010 erviktige bidrag og gjør at kommuneneogså kan spille en rollei motkonjunkturpolitikken.Men landsstyret i KS peker påat kommunesektoren trengerforutsigbarhet og grunnlag for åmøte svingningene, vedlikeholderealkapitalen og sikre finansieringenav velferden. Enigheten medstaten om et netto driftsresultatpå min. 3 prosent tilsier alene enøkning i frie inntekter i 2010 på7,5 mrd. kr.Landsstyret i KS forventer fortsattat regjeringen og Stortinget:– Øker de frie inntektene med7,5 mrd. kr i 2010, regnet franivået i tiltakspakken i februar.– Retter opp dagens underfinansieringav barnehagereformenpå 1,9 mrd. kr.– Tar høyde for økte utgifter tilsosialhjelp og barnevern.– Følger opp med en opptrappingsplanfor å rette opp ubalanseni kommuneøko<strong>no</strong>mien.Landsstyret i KS ser at kommuneneog fylkeskommunene måvise moderasjon når det gjelder nyetiltak, og forutsetter at Stortingetog regjeringen ikke bidrar til åskape urealistiske forventninger.En styrking av barnevernet, skolen,demensomsorgen og anne<strong>no</strong>msorg, fylkesveiene m.v. vil kreveeffektivisering av tjenestetilbudetved siden av styrking av de frie inntektene.Regjeringens garanti omat kommunesektoren skal sikresinntekter i tråd med nivået på detopprinnelige skatteanslaget, måopprettholdes for <strong>2009</strong>.Landsstyret i KS peker også påat vedlikeholdsetterslepet i kommunesektorenfortsatt er sværtstort, selv om tiltakspakken vil gigode bidrag i løpet av <strong>2009</strong>.Veivedlikeholdet hengeretter med over 10 mrd. kr påde riksveiene som blir overførttil fylkeskommunene fra2010. Landsstyret i KS legger tilgrunn at den nye veimilliardenvidere føres som et fast elementi fylkeskommunenes inntektsrammer.Landsstyret vil samtidigpeke på det betydelige etterslepetpå dagens fylkesveier og menerdet må gis midler på linje medriksveiene til disse fylkesveiene.Landsstyret finner det urimelig atdet er foretatt et trekk i rammentil fylkesveier på om lag 500 mill.kr til finansiering av sams vegadministrasjon.KS vil ta opp dette ineste konsultasjonsmøte.Landsstyret i KS 28.05.> BelønningMan kan bli flink uten medaljer, Høyre!> Jeg spør meg nå hvordan jegklarte å få toppkarakter i matematikkpå ungdomsskolen. Høyreforeslår å dele ut medaljer i gull,sølv og bronse til flinke elever igrunnskolen. I den videregåendeskolen skal gode elever offentliggjøres.Slik skal elevene lære mer,og skolens fokus skal dreies motdet som er viktig – kunnskapslæring.Da jeg gikk på ungdomsskolen,mottok jeg ingen medaljerfor å gjøre det bra, kun en godkarakterer og en god selvfølelse.Kanskje var den skolen jeg gikk i,mye dårligere enn dagens grunnskole.Den brukte jo tiden på valgfag,yrkespraksis og enkelte tilbudtil både teoristerke og teorisvakeelever. I dag er fokus rettet motspråkfag, realfag og skolen selv.I tillegg er tidligere praktiske fagsom heimkunnskap, forming ogmusikk gått fra å være rene praksisfagtil å bli mer teoretiske fag(med høyere akademisk status?).Den franske sosiologen PierreBourdieu deler det sosiale rommetinn med henblikk på øko<strong>no</strong>miskog kulturell kapital. Nyere<strong>no</strong>rsk forskning viser at barn avrike foreldre gjør det bedre ennbarn av foreldre fra arbeiderklassen.De som gjør det aller best, erimidlertid barn av foreldre medhøyere utdanning, det vil si demed høy kulturell kapital. Nårskolen dreier hovedfokuset sittmot teorifag og måling av kunnskaper,er det barn av foreldremed lav øko<strong>no</strong>misk og kulturellkapital det går ut over.Høyre prøver med detteforslaget å flytte oppmerksomhetenbort fra ressurser til desom virkelig trenger å bli hørt idag – de skolesvake. De fagligsterke, uavhengig av sosial klasse,motiveres ikke bare av ytre motivasjon.En faglig sterk elev vet athun/han er god og får ofte myeav lærerens oppmerksomhet. Deglemte elevene i dagens skole, erikke de som allerede har «kofferten»full av kunnskap. Det skolentrenger, er en læreplan sominkluderer et faglig innhold somalle elever kan identifisere segmed, ikke medaljer som etter allsannsynlighet kommer til å havnei lomma på nettopp barn fra øvremiddelklasse.Høyre viser med dette hva devirkelig står for. Det bør velgernelegge seg på minnet når de går ogstemmer i september.Lars Mæhlen, Skjetten44
EksamenKritisk til at alle hjelpemidler er tillatt> Våren <strong>2009</strong> gjen<strong>no</strong>mføresavsluttende eksamen i Kunnskapsløftetfor første gang, og <strong>Utdanning</strong>sdirektoratethar bestemt atalle hjelpemidler skal være tillattgjen<strong>no</strong>m eksamen i de fleste fag.<strong>Utdanning</strong>sforbundet ved Nordstrandvideregående skole setter etstort spørsmålstegn ved om denneordningen er et kunnskapsløft.Begrunnelsen er følgende:Elever i videregående skole er ikkemodne <strong>no</strong>k for denne eksamensformen.For svært mange erhjelpemidlene en sovepute. De seringen grunn til å lese lekser ellerforberede seg til prøver. Dette førertil ytterligere gap mellom sterke ogsvake elever. De sterke skjønner atde må jobbe jevnt, og at kunnskaper nødvendig for å nyttiggjøre segkilder på en god måte. En stor delav elevene greier imidlertid ikkeå benytte hjelpemidlene formålstjenlig.De blar og blar i <strong>no</strong>tater ogartikler, skriver av og bruker det definner ukritisk.I 2. fremmedspråk har vi erfartat flere elever kommer med ferdigebesvarelser som de så skriverav på prøven også om oppgaveneer <strong>no</strong>e annerledes utformet.Formålstjenlige hjelpemidler herkunne være ordbok og grammatikk.På universitetet er ikkeengang dette tillatt.Vi mener at videregåendeskole skal gi elever gode allmennkunnskaperog arbeidsvaner. Demå derfor oppfordres til å lærefaktastoff som så skal gjøre dem istand til å vurdere slik fagplanenei økende grad forutsetter. Denneeksamensformen virker motsatt.Bruk av hjelpemidler tilsierkildekontroll. Besvarelser skrevetpå pc kan sjekkes i Ephorus ellerliknende program for å avsløre«juks», det vil si om det er direkteavskrift fra ulike kilder. Man harimidlertid ingen garanti for at deter felles praksis blant sensorene,og elevene blir dermed utsatt forvilkårlig og ulik praksis.I forskrift til opplæringsloven§4-23 om hjelpemidler til eksamenfor videregående opplæring stårdet: «Tillatne hjelpemiddel måvere formålstenlege og relevantefor eksamen og ikkje svekkjegrunnlaget for å vurdere elevenseller privatistens eigen kompetanse.»Vi opplever forskriftensom uklar og delvis motstridendetil loven. Som lærere og sensorervil vi også hevde at grunnlaget forå vurdere elevens eller privatistens«eigen kompetanse» blir svekketog mer vilkårlig når alle hjelpemidlerer tillatt.Eksamensformen gjør hellerikke elevene rustet til å møteEn stor del av elevene greier ikke å benytte hjelpemidler formålstjenligunder prøver og eksamener, skriver innsenderne. Foto: Erik M. Sundtuniversitet og høgskoler. Der fårde ikke ha lærebøkene med segpå eksamen. Vi driver med andreord en opplæring som kan skadevidere skolegang/utdanning.Elever i videregående skole erikke forskere. De bør oppfordrestil å lære mye faktastoff som kankomme til nytte i utdanning ogyrkesliv.<strong>Utdanning</strong>sforbundet vedNordstrand videregående skoleGruppereise til våren?> FacebookNok snakk!> Jeg må si meg enig med skribenteneav «Skoleskapte nederlag»fra <strong>Utdanning</strong> nr 11, <strong>2009</strong> somønsker slutt på obligatorisk 2.fremmedspråk og en gjenninnføringav valgfag i skolen.Skolehverdagen er blitt altforteoretisert, og det skaper mistrivselblant stadig flere elever. Menhvorfor bare prate om alt som ergalt? Jeg har et ønske om å vise atlærere (og elever) over hele landetstår sammen i sitt syn på hva somgagner skolen og elevene best.Jeg vil derfor oppfordre alle meden Facebook-profil til å melde seginn i gruppen «Ja til valgfag». Fågjerne elevene deres til å meldeseg inn også. Dersom vi blirmange <strong>no</strong>k kan vi forhåpentligvisfå neste regjering til å lytte oggjøre <strong>no</strong>en fornuftige endringerinnen skolepolitikken, for engangs skyld ...Unn Aarre> fersk lærer som provoseres avtingenes tilstandVi tilbyr nå gode priser på utvalgte destinasjoner med SAS. Men vær raske,vi har begrenset med plasser så først-til-mølla-prinsippet gjelder.Eksempel:København 4 dager/3 netter fra kr. 2995,-**gjelder for grupper på 10-30 personer. Reise torsdag - søndag i uke 12, 14 og <strong>16</strong>- Fly Oslo - København t/r inkl. skatter og avgifter- Overnatting 3 netter i dobbeltrom- FrokostTEAM BENNS tilbyr gode priser på alle type gruppereiser og vi skreddersyr din reiseetter dine ønsker og behov. Vi kan hjelpe med alt fra konferansereiser for store ogsmå firma, studietur for lærergrupper, spa-reiser eller storbyferie for vennegjengen,idrettslaget, korps eller forening.www.team-benns.<strong>no</strong>Nedre Slottsgate 23 - 0157 Oslo - Tlf.: 23 10 23 19 - grupper@team-benns.<strong>no</strong>45
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>debatt.> LæreryrketDebatten om læreren> Jeg savner et perspektiv i debatte<strong>no</strong>m lærere. Det vi stort setthører om, er hva slags krav manskal stille til søkerne til lærerhøgskoleneog innholdet i disseinstitusjoners utdanningsløp. Deter utelukkende utdanningen vedlærerhøgskolene man debattererog regner med i denne sammenhengen.Man ønsker seg såkaltflinke lærere som er engasjertei fagene sine. Da stiller jeg megspørrende til hvorfor man ikkegjør mer for å rekruttere folkfra universitetet til læreryrket.De som velger utdanning påuniversitet, velger dette ofte pgaen særlig interesse for <strong>no</strong>en fag.Det er behov for lærere medfaglig tyngde, altså utdanning påmastergrads- og hovedfagsnivåogså i grunnskolen. Ved å rekruttereuniversitetsutdannede tillærerjobber i grunnskolen villeman gjort <strong>no</strong>e med behovet forbedre faglig kompetanse i skolen.Isteden ser man utelukkende pålærerhøgskolene og deres praksis.Skal man, som undertegnede,møte rundt 150 elever hver uke iInnsenderen stiller seg spørrende til hvorfor man ikke gjør mer for årekruttere folk fra universitetet til læreryrket. Foto: Lena Opsethmusikk- og RLE-faget, kreves enfaglig oversikt og bredde innenforfagene. En dybde og bredde manfår i universitetsutdanningen derman over tid modnes i faget ogblir kjent med fagets mange sider.Etter at man har bygget seg solidkompetanse i faget og fått et eierforholdtil det, kan man begynnepå neste steg. Hvordan formidlefaget og hvordan lære opp andrei det. Den pedagogiske delen.Dette kan fort ta 6 – 7 år i dag.Allmennlærerutdanningen på enhøgskole går over fire år. I løpetav disse fire årene skal man blikompetent til å undervise i flereenn to fag. Det betyr at man forhåpentligvisskal bli faglig dyktigi mange fag samtidig som manskal bli en god pedagog. Det sierseg selv at faglig dybde vanskeligkan oppnås. Det er ikke det atmin undervisning er så fantastisk,men hadde jeg hatt en åttedelav musikkutdanningen mi<strong>no</strong>g en firedel av utdannelsen mini religion, som jeg kunne klartmeg med for å bli ansatt sommusikk- og RLE-lærer i grunnskolen,så ville utgangspunktetog resultatet vært et ganske annetenn det er i dag. Dette eksempletkan man lett overføre til de andrefagene også.Heldigvis er det de som studerermer enn til å bli allmennlærerpå høgskolene. Det er heller ikkehøgskolene jeg kritiserer, men detlatterlig lave kravet til kompetansei de fagene man skal undervise i.Elevene i <strong>no</strong>rsk skole fortjenerlærere som kjenner sitt fag utoverdet læreboka i grunnskolen fortellerom. Læreren må med andreord være mer spesialisert ogsåpå ungdomstrinnet. Den fagligeautoriteten gjør inntrykk på eleveneog er også et viktig bidrag tilresten av skolehverdagen somikke handler direkte om faget.Håvard R. Skarre> Lektor, musikkviter> Rekruttering«Alle vil bli lærere»Gnist-kampanjen for flere lærerstudentertrenger en korreks. Idag kan læreryrket bare økerekrutteringen under kriser, skriverinnsenderen. Foto: Marianne Ruud> Einar Kr. Steffenak sitt debattinnleggi Bergens Tidende 5. mai kanvere eit korreks til dagens Gnistkampanje:Gjen<strong>no</strong>m flere år har søkeretil lærerutdanningen falt. Den ermer enn halvert. Tallet er forsøktholdt oppe gjen<strong>no</strong>m å stille så godtsom ingen eller lave fagkrav tilkandidatene. Da man satte krav tilkarakteren tre i <strong>no</strong>rsk og matematikkfor fem år siden, falt antalletsøknader dramatisk. Hadde manhøynet kravene til karakter fire, ville70 prosent av fjorårets søkere ikkekommet inn. På veterinærstudiet,eksempelvis, kreves dobbelt såmange poeng som lærerskoleutdanningen.Nå går søkertallet <strong>no</strong>eopp. Det ligger langt unna hva deten gang var, men det går opp. Primærårsakenligger i konjunkturene,<strong>no</strong>e som en del av oss har gjentatttil det kjedsommelige gjen<strong>no</strong>mår. Søkere til lærerutdanningengår opp i dårlige tider, ned i gode.Interessen for yrket står ikke påegne ben. Søkere finner ikke jobbeninteressant. Det må finanskriserog lignende til. Når tidene snur, vilunge mennesker atter se seg om iet arbeidsmarked med større utbudog høyere verdsatte jobber. Antalletprimærsøkere på veterinærstudiet er12,6, på medisin 5,6, på lærerutdanningen2,9. Dette skjer samtidigmed en generell kraftig vekst i talletpå studenter. Når basistallet er lavt,blir det fort prosentvis vekst, og deter tilfellet for lærerutdanningen. Tiltross for konjunkturer og lærerorganisasjonersom har latt seg kjøpe avstatsmakten, ligger det samlete talletpå søkere lavt i et lengre perspektiv.Trenger vi flere lærere? Ja, i megetstor grad, særlig trenger vi flere lektorer.Men de som velger yrket, børgjøre det fordi yrket er verdsatt, ikkefordi det er en nødhavn i tøffe øko<strong>no</strong>misketider. Læreryrket kan bareøke rekrutteringen under kriser. Detsier det meste. Det er trist at det erslik i Norge. Men det er et resultat aven bevisst og villet politikk over tiår.Ove Farsund46
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>RETT PÅ SAK.Det viktigste først«Vi vil bruke tre milliarder kronerfra statens side til etter- og videreutdanningde neste fire årene.»> Det er bred enighet om at lærerne og skoleledelsen er skolens viktigsteressurs. Forskningen viser også at læreren er den mest avgjørendeinnsatsfaktoren i skolen. Kompetente, engasjerte og faglig trygge lærereer nøkkelen til god læring for elevene. Det er skoleledelsen og skoleeiersom har hovedansvaret for at lærerne til enhver tid har en kompetansesom er god <strong>no</strong>k til å kunne gjøre en verdifull jobb.Vi vet at mange lærere mangler relevant kompetanse og at mangesavner flere muligheter for kompetanseutvikling. Høyre mener at enforbedret lærerutdanning og gode muligheter for etter- og videreutdanninger helt avgjørende for å sikre rekrutteringen til læreryrket, og forå motvirke utviklingen med at flere og flere av dem som blir tilsatt iskolen, mangler relevant fagkompetanse.Høyt kvalifiserte lærere skapes ikke bare gjen<strong>no</strong>m grunnutdanningen,men også av hvordan lærere gis anledning til å oppdatere ogvidereutvikle sin kunnskap gjen<strong>no</strong>m yrkesløpet. OECDs internasjonaleundersøkelse av undervisning og læring (TALIS), hvor hovedfunnenei den siste undersøkelsen ble fremlagt før sommeren, viser at hvertredje skoleleder i Norge mener at skolens undervisning lider undermangel på kvalifiserte lærere. Undersøkelsen viser også at 70 prosent avlærerne ønsker mer etter- og videreutdanning. Lærerne oppgir i undersøkelsenhøyt arbeidspress og at det ikke finnes passende tilbud som devanligste årsakene til at lærerne ikke deltar så mye som de ønsker.Etter- og videreutdanningstilbudet i Norge har tradisjonelt vært fortilfeldig, lite systematisk og i stor grad knyttet til nye utdanningsreformer.Hver gang en ny reform har blitt introdusert i skolen, har det blittsatt av beløp av varierende størrelse til etter- og videreutdanning forlærerne. I forbindelse med Kunnskapsløftet ble det for første gang lagetFoto: CF WesenbergAv: Ine Eriksen Søreide (H)> Stortingsrepresentant for Høyre og lederav Kirke-, utdannings- og forskningskomiteenen felles strategi mellom det daværende <strong>Utdanning</strong>s- og forskningsdepartementet,<strong>Utdanning</strong>sforbundet, <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet, KS,Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund og Norsk Skolelederforbund.Denne strategien har blitt videreført av dagens regjering.Høyre ønsker å videreutvikle og forsterke denne strategien, og ågjøre den permanent. Vi vil bruke tre milliarder kroner fra statensside til etter- og videreutdanning de neste fire årene. Dette innebæreren dobling av de midlene som brukes til dette formålet i dag. I tilleggkommer den kompetansehevingen som kommunene selv finansierer.Høyres modell legger opp til at hver lærer får kontinuerlig påfyll gjen<strong>no</strong>mhele yrkeskarrieren.Samtidig som det skal være en rett, så skal det også være en plikt ågjen<strong>no</strong>mføre kompetansehevingstiltak. Det er viktig med faglig oppdateringfor en god lærer, og derfor må det være en forutsetning å delta.Høyre har sagt at flere lærere og et bedre etter- og videreutdanningstilbudfor lærere er vår hovedprioritet ved dette valget. Dagens regjeringhar fremmet løfter om kald mat, gratis timer i skolefritidsordningen(SFO) og makspris i SFO – <strong>no</strong>e som alene er kostnadsberegnet til mellom7 og 8 milliarder kroner. Dette ønsker ikke Høyre. Politikk handlerom å prioritere. Høyre vil bruke de store ressursene på bedre skoletid,mens den rødgrønne regjeringen ønsker å bruke dem på bedre skolefritid.Høyre mener det skal være et foreldreansvar å sørge for god ognæringsrik mat til sine barn. Lærerne skal bruke tiden på god undervisning,de skal ikke bruke tiden på å smøre skiver og dele ut frukt. ForHøyre er det en enkel prioritering.Kildesorter ogredd regnskogen!GRATIS klassesett påwww.grontpunkt.<strong>no</strong>Plakat i 70 x 100cm med felt nederst som skraveres etterhvert som drikkekartongerblir levert til gjenvinning. Klistremerker til å klebe på plakatenetterhvert som riktig antall drikkekartonger returneres og dyr reddes.47
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>kronikk.Induksjon til eit lærande fellesskapForfattarane peiker i denne kronikken på verdien av å vidareutvikle erfaringane mellom skolar oglærarutdanning som lærande fellesskap i framtidas induksjonsprogram for nyutdanna lærarar.> Nyutdanna lærarar i Noreg går rett inn i fullundervisningsstilling. Frå første dag er det forventaat dei skal gjera ein fullverdig jobb. Dessutan veit deifleste lærarar og rektorar av erfaring at det ofte er deitøffaste oppgåvene som blir tildelt dei nye. Det er vanskelegå tenkja seg at tilsvarande skulle skje i andreprofesjonar som til dømes lækjaryrket der ein ogsåsit med andre menneske sin lagnad i hendene sine.Til samanlikning kan nemnast at Norsk Hydro harei opplæringstid for sine nyutdanna på tre år. Mangedyktige lærarar sluttar i yrket etter kort tid. Tungearbeidsoppgåver og liten eller ingen oppfølging er truleg ei viktig årsak.Internasjonale studiar viser at delen er så stor som 30–50 prosent.Det er ingen grunn til å tru at Noreg skil seg ut frå denne statistikken.Kombinert med det faktum at svært mange lærarar skal gå av medpensjon dei neste åra, burde tala gi grunn til uro. Særleg når ein ogsåveit at ein i Noreg alt har ein god del ufaglærte lærarar. Når det gjeldarbeidstilhøva for eldre lærarar, så har dette etter kvart betra seg. Mangekommunar har ordningar som gjer at lærarar over 62 år kan halda frami yrket på 100 prosent løn med redusert undervisningstid avsett til fastefridagar. Dette er ei viktig og velfortent ordning, men det fortel også atdet <strong>no</strong> er på tide å rette merksemnda mot inngangen og introduksjonentil yrket. Tilhøva er også tema i Stortingsmelding 11 (2008–<strong>2009</strong>) «Læreren– rollen og utdanninga» der det blir vist forståing for utfordringaneved å vera ny lærar. Basert på resultata i SINTEF sin rapport«Hjelp til praksisspranget» (Dahl et al. 2006) foreslår ein i meldinga atalle nyutdanna lærarar skal ha ein rettleiar. Vidare foreslår meldinga atto tiltak vert drøfta; utgreiing av ei sertifiseringsordning og dessutan eittilbod om traineeprogram for særs dyktige kandidatar.Internasjonalt er det også eit aukande fokus på nyutdanna lærararsine utfordringar. <strong>16</strong> av 25 land har obligatoriske induksjonsprogram.Enkelte land har reduksjon i undervisningstida (5), medan 14 har eieller anna form for mentorordning (OECD, 2005). Kva er så gjort iNoreg når det gjeld nyutdanna lærarar?Privat fotoPrivat fotoAv: Ingrid Helleve ogKetil Langørgen> universitetslektorer,Universitetet i BergenDen <strong>no</strong>rske modellenFrå 1997 har behovet for støtte for nyutdanna lærarar vore regelmessigframme i den offentlege debatten (NOU:1996:22; KUF, 1997; 2002). I1998 vart det sett i gang eit pilotprosjekt i Telemark fylke. Frå 2003 vartideane frå dette prosjektet ført vidare. Gjen<strong>no</strong>m <strong>Utdanning</strong>s- og forskningsdepartementetog <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet har det vore gitt statlegstøtte til nettverket Veiledning av nyutdannede lærere med Fylkesmennene,KS og <strong>Utdanning</strong>sforbundet som samarbeidspartnarar. Skulanesjølve har søkt om deltaking i nettverk som er drive av lærarutdanningsinstitusjonarover heile landet. Grunnideen er at lærarutdanningsinstitusjonanestøttar arbeidsgjevar gjen<strong>no</strong>m å drive lokale nettverk fornyutdanna og ved å utvikle program for rettleiaropplæring. Prosjektethar fleire ulike mål: for det første å gi støtte til nyutdanna lærarar ogførskulelærarar, vidare å auke rettleiingskompetansen og å stimuleretil utvikling i lærarutdanninga. Erfaringane frå arbeidet i nettverka erevaluerte i den før omtala SINTEF-rapporten (Dahl et al. 2006).Kva er så dei viktigaste funna så langt? Rapporten slår fast at det ereit stort behov for opplegg for dei nyutdanna. Både det å ha samlingarpå tvers av skular, og det å ha ein lokal rettleiar er tiltak ein bør haldefast på. Vurderinga syner at dei nyutdanna deltakarane stort sett ernøgde uavhengig av kva opplegg dei har delteke i. Rapporten seier atden modellen ein har valt i Noreg med involvering frå lærarutdanningasi side, er lite utbreidd i resten av Europa.Evalueringa viser, om enn i avgrensa grad, at opplegget bidreg tilutvikling av lærarutdanninga. Avslutningsvis seier rapporten at oppleggettil tider har for sterkt fokus på dei individuelle utfordringane påkostnad av fellesskapstenkinga som all undervisning er basert på. Toproblem blir drøfta spesielt. Det eine er at det har vore vanskeleg å fåskuleeigar på banen. Det andre at det er svært få nyutdanna lærararsom deltek; 5 prosent i heile landet. Av desse utgjer respondentanei SINTEF si undersøking 60 prosent. Av desse igjen er 20 prosentlærarar i vidaregåande skule og 4 prosent rettleiarar. Det vil seia at forskingsmaterialetStortingsmeldinga byggjer på, seier lite om tilstandennår det gjeld tilhøva til nyutdanna lærarar i vidaregåande skule.Erfaringar frå Universitetet i BergenI Bergensområdet deltek NLA-høgskolene, Høgskolen Stord/Haugesund(HSH), Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB)i nettverket «Ny i Hordaland». Etter at søknadsfristen er ute, har deiulike utdanningsinstitusjonane fordelt skulane mellom seg. Universiteteti Bergen har innafor dette nettverket så langt hatt ansvar fordei nyutdanna i vidaregåande skule, inneverande skuleår også <strong>no</strong>krefå ungdomsskular. Opplegget er organisert med nettverkssamlingargjen<strong>no</strong>m året for nye lærarar og rettleiarar på dei skulane som deltek.Ein gong i året blir det arrangert ei todagarssamling. I tillegg blir det>48
Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.<strong>no</strong>49
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>kronikk.> Induksjon til eit lærande fellesskapmotivert og stimulert til rettleiing lokalt på den einskilde skule. Paralleltmed Ny i Hordaland har UiB ansvar for rettleiaropplæring som også erbasert på regelmessige samlingar gjen<strong>no</strong>m året. Begge nettverka byggjerpå grunntanken om at lærarane skal ha eit forum der dei kan møtakollegaer og reflektera over eigne og andre sine erfaringar, samstundessom lærarutdanninga skal bidra med fagleg påfyll. På same måte somskular bør lærarutdanningsinstitusjonar fungere som lærande organisasjonar.Difor er nettverket ein viktig arena også for desse aktørane.For å få meir innsyn i korleis dei nyutdanna opplever situasjonensin har det vore drive forsking innafor UiB sitt nettverk (Ulvik et al.,<strong>2009</strong>). Resultata frå denne forskinga syner mellom anna at utfordringanefor dei nye spenner over eit stort spekter og er på ulike nivå. Altfrå manglande informasjon om små detaljar til store alvorlege problem.Problema kan gjelde angst for ikkje å kjenne regelverket for vurderingog eksamen så vel som involvering i tung psykiatri og kriminalitet.Resultatet viser at dei nye lærarane har behov for mange ulike formerfor støtte. Dei gir uttrykk for at dei gjerne vil ha ein rettleiar som erbetalt og har avsett tid slik at dei slepp å ha dårleg samvit for å spørja.Undersøkinga viser samstundes at det ikkje er eitt menneske gitt å gistøtte i alle dei vanskelege situasjonane dei nye står oppe i. Dei trengerfarne lærarar som kan det same faget, men dei treng også erfarne lærararsom kjenner elevane og kan drøfte relasjonelle utfordringar. Nokoalle gir klart uttrykk for, er at nettverket der dei møter andre nyutdannai same situasjon, også er av stor verdi. Samstundes viser forskinga atdei nyutdanna både av seg sjølve og kollegaer blir oppfatta som ressursari miljøet (Ulvik & Langørgen, 2008). Det ser difor ut til at det deinyutdanna lærarane i nettverket for vidaregåande opplæring har behovfor, er ein lærande organisasjon som har ei bevisst haldning til læringog som gir rom for refleksjon på ulike nivå og mellom ulike partar.Skule og lærarutdanning som lærande organisasjonarInternasjonale studium syner at målet og filosofien som ligg til grunnfor induksjonsprogramma påverkar kva løysingar ein vel å satse på(OECD, 2005). I enkelte land er induksjonsprogram og mentorordningsett i verk som raske tiltak for å sikre rekruttering og for å få dei nyelærarane til å bli verande i yrket. Andre har breiare mål om å styrkeprofesjonen, <strong>no</strong>ko som igjen skal føre til auka læring for elevane. Detsom likevel pregar alle programma er at dei i større eller mindre grad eropptekne av å reprodusere status quo, og at dei i liten grad har fokus påendring av praksis og profesjon. OECD viser til at det gjen<strong>no</strong>mgåandehandlar om å støtte seg på ei mentorordning og at mentoren si oppgåveer å hjelpe den nyutdanna til å løyse problema sine. OECD-rapportenfortel at heller enn å fokusere på læring som grunnlag for profesjonell«Nyutdanna er ikkje hjelpetrengande.Problema ogsituasjonane dei nye lærarane eropptekne av, er langt på veg deisame som erfarne lærarar og lærarutdannararhanskast med.»utvikling så er det tanken om å «tette hol» som dominerer. Induksjonsfasener del av læraren si utvikling og har linkar til lærarutdanning sombygger på den nye læraren sin startkapital av kunnskap, dugleikar samtpersonleg og profesjonell utvikling. Å læra å undervise, og det å blilærar er lenka saman. Difor handlar introduksjonsfasen om så mykjemeir enn å få hjelp til å løyse akutte problem og det å bli tilpassa deneksisterande skulekulturen. Nyutdanna er ikkje hjelpetrengande. Problemaog situasjonane dei nye lærarane er opptekne av, er langt på vegdei same som erfarne lærarar og lærarutdannarar hanskast med.Quo vadis Noreg?SINTEF-rapporten slår fast at Noreg har valt ein utradisjonell modellfor induksjon gjen<strong>no</strong>m nettverkstenking, og gjen<strong>no</strong>m å involvere lærarutdanninga.Det som er spennande, er at denne modellen kan sjå ut tilå vera med på å styrka skule og lærarutdanningsinstitusjonar som lærandeinstitusjonar. Ei einsidig mentorordning er i større grad med på åoppretthalde status quo, sjå på den nye som hjelpetrengande og tilpassenye lærarar til eksisterande skulekulturar. Poenget med eit induksjonsprogramer å føre den nyutdanna inn i «handverket» anten det er somrøyrleggar, lækjar eller lærar. I dei to første tilfella vil ein erfaren mentorkunne vere ei viktig støtte for at den nyutdanna skal læra å meistrayrket. Men kva handverk er det ein lærar skal læra? For lærarutdannararså vel som lærarar handlar «handverket» om å vera i ein kontinuerleglæringsprosess i ein lærande organisasjon (Helleve, <strong>2009</strong>). Dette kanikkje lærast gjen<strong>no</strong>m eit induksjonsprogram som berre er basert påindividuell rettleiing. Å ha ein mentor er viktig, men det er ikkje <strong>no</strong>k.Den <strong>no</strong>rske modellen som byggjer på samarbeid mellom skule og lærarutdanning,er spennande og nytenkjande. Dessutan er han i tråd mednasjonal og internasjonal forsking som viser at det å satse einsidig på eiindividuell mentorordning, ikkje er <strong>no</strong>k i lærarprofesjonen. Samspeletmellom lærarutdanning og skule kan føra til auka læring, ikkje berre forden nyutdanna, men også for skular og lærarutdanningsinstitusjonar.Arbeidet med oppfølging av nye lærarar blir då eit bidrag til utviklingog nytenking, ikkje tilpassing og vidareføring av eksisterande kulturar.Tvert imot ser ein på nye lærarar som viktige ressursar i overgangsfasenmellom utdanning og arbeidsliv. Vi vonar difor at Regjeringa vel å haldefast på modellen Noreg har utvikla; ein modell som er nytenkjande og itråd med internasjonal forsking.Referansar:Dahl, T. (m.fl.): Hjelp til praksisspranget. SINTEF Tek<strong>no</strong>logi og samfunn.(2006).Helleve, I.: Theoretical Foundations for Teachers’ Professional Development.I: J. O. Lindberg & A. D. Olofsson (Red.) (In press) Online LearningCommunities and Teacher Professional Development: Methodsfor Improved Education Delivery, Hersey P.A., IGI Global.KUF: St.m. 48, (1996/97). Om lærerutdanning (1997).KUF: St.m. <strong>16</strong> (2002-2003). Kvalitetsreformen (2002).NOU (1996: 22): Lærerutdanning. Mellom krav og virkelighet.OECD: Teachers Matter. Attracting, Developing and Retaining EffectiveTeachers.Final Report. OECD, Paris. (2005).Ulvik, M., Smith, K., Helleve, I.: Novice in Secondary School - the CoinHas Two Sides. Teaching and Teacher Education (in press) (<strong>2009</strong>).Ulvik, M., & Langørgen, K.: What Can Be Learned from a NoviceTeacher? Newly Qualified Teachers as a Resource in Schools. (2008).Presentert under ECER-konferansen, Göteborg, september <strong>2009</strong>.50
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>minneord.Sigurd Nielsen> Lektor Sigurd Nielsen døde 12. juni, 83 år gammel. Sigurd var fra Drammen.I gymnastiden var han med i illegalt arbeid og fraktet våpen om nattenfra slippsted inne i Drammensmarka til et våpenlager nær byen – for så å gåpå skolen dagen etter. Han var knyttet til hjembyen. Som emne for hovedoppgaveni <strong>no</strong>rsk valgte han drammensforfatteren Sigurd Christiansen.For det var filologi han studerte, med <strong>no</strong>rsk som hovedfag og historie oggeografi som bifag. I studietiden ble han kjent med Oslo-jenta Gunvor, degiftet seg og fikk etter hvert tre barn, Torgeir, Kari og Marianne.Etter endt lektoreksamen i 1953 fikk han sin første undervisningsjobb vedSør-Odal realskole på Skarnes, før han i 1960 kom til Asker gymnas/videregåendeskole. Her fikk han mange oppgaver i tillegg til undervisning. Enperiode var han samlingsstyrer i geografi og var med i en referansegruppei forbindelse med utarbeidelse av undervisningsplaner for Forsøksrådet.Sammen med medforfattere sto han bak et læreverk i kulturgeografi forvideregående skole. De siste årene var han hovedlærer i <strong>no</strong>rsk og samfunnsfag.Men han var først og fremst Læreren. Selv de som ikke kjente ham, måttelegge merke til de blå øynene og det gode smilet, hele hans åpne og vinnendevesen. Med elevene fikk han en enestående kontakt. Utsagn fra tidligere elevervitner om det. «Han hadde en egen entusiastisk formidlingsevne,» fortelleren. «Hele kroppsspråket tok han i bruk for å få overført sin kunnskap, samtidigsom han stilte høye krav til elevenes vilje til læring.» En annen fortellerfra en geografitime hvordan Sigurd ved halsbrekkende akrobatikk krøllet segsammen på kateteret for å illustrere isbreenes bevegelse!Som kollega var han alltid vennlig og hjelpsom. Vi har aldri hørt <strong>no</strong>en –verken elever eller lærere – si <strong>no</strong>e negativt om Sigurd.Han var likt av alle.Sigurd var også familiens mann. Han og Gunvorstilte opp for dem alle. Ikke minst var de til stede forbarnebarna.Også som pensjonist var Sigurd aktiv. Han nedla etstort arbeid med å skrive Asker videregående skoleshistorie. I en periode var han med i arbeidet i Pensjonistuniversitetet.Fra 1992 til 2003 ledet han og tre andre lektorpensjonister «Vandringeri Askers nærområder, natur- og kulturlandskap». Ut fra det materialet somvar samlet i den forbindelse, utarbeidet han en perm om disse 36 turene,som ble utgitt av Folkeuniversitetet.Han var også et friluftsmenneske, var en god leder av ekskursjoner oghadde stor glede av hytta på Vegglifjellet.De siste årene slet han med kreftsykdom. Den bar han med stor sinnsro.Spurte en ham om hvordan det sto til, svarte han gjerne: «Det går!» eller:«Jeg har hatt 80 gode år. Jeg kan ikke klage.»Det blir et stort tomrom etter Sigurd, spesielt for familien og for hansvenner. Men det er mange som er takknemlige for å ha kjent ham, «detgode menneske fra Drammen».For kollegene ved Asker videregående skoleBerit Sagen Ramsfjell og Øystein RollagOlav Åm> Skuledirektør Olav Åm gjekk bort tidleg på sommaren, 91 år gammal,<strong>no</strong>kre månader etter kona, Eldbjørg. For alle som kjende dei to, anten det<strong>no</strong> var i yrke eller fritid, så var desse to så tett vovne saman at det kunneikkje bli lenge imellom dei.Olav Åm var frå Vats i Ryfylke og han brukte den vakre dialekten sin ialle samanhengar inn mot den ny<strong>no</strong>rske <strong>no</strong>rmalen. Han gjekk Volda lærarskule,vart cand. mag i 1941, og eitt år var han lærar i Grindheim og Eikeni Vest-Agder, før han kom til Årdal i Sogn i 1942. Her vart han til 1945 dåvegen gjekk til Oppdal. I 1956 fekk han så oppgåva å vere undervisningsleiarpå Ørsta ungdomsskule, 7.–9. klasse. Dette var ein lekk i utprøvingaav den 9-årige skulen, og her fekk Åm vist kva skulemann han var, ureddfor nye tankar og vegar, og dyktig i systematisk oppbygging. Snart vart hanengasjert som foredragshaldar på kurs for lærarar frå ungdomssteget i dennye 9-årige skulen.Då skuledirektørembetet i Sogn og Fjordane vart ledig i 1963, fekkhan, som ein av dei yngste søkjarane, stillinga. Og her fekk han spele påmange strenger i utforminga av den 9-årige skulen i fylket, både i praktiskutforming og med innbyding til kurs om indre skuleliv og samarbeid overklasse-, skule- og kommunegrenser. Der han tidleg fekk vere med i utformingaav ein skule, kom dette til å setje sitt preg på skulen. Mellom annafekk han ein kommune til å byggje arbeidsrom til kvar lærar, i von om atdenne tilrettelegginga kunne føre til samarbeid mellom lærarane. Det gjekkslik han tenkte, og det gledde han.Åm var heller ikkje redd for å gå mot straumen eller bryte av <strong>no</strong>ko somviste seg å vere mislukka. Kursplandelinga, til dømes, kom inn i skulentidleg på sekstitalet, men alt etter <strong>no</strong>kre år tok Åm opp tanken om heller ågå over til ei differensiering innafor klasseramma. Han kalla det djupnedifferensieringdå han tok opp dette temaet på ei Vestlandsk lærarstemna. Detgaldt om å finne eit nytt namn, men det var eigentleg den gamle skulemeistermåtenå møte den enkelte elev på. No vert det kalla tilpassa opplæring,og namnet skjemmer ingen, ville Åm ha sagt.Attåt oppgåva si som skuledirektør gav han ut ei lærebok i matematikksaman med Gunnar Mjåland, var med i redaksjonen for «Skolens årbok»og medredaktør for Hermes Leksikon, eit ny<strong>no</strong>rsk leksikon som kom ut i1979–80.Olav Åm var ikkje av dei mest høgmælte. Likevel var han ein mykjebrukt og omtykt talar, fri og ledig som han alltid var, og djuptpløgjande. Hanskreiv alltid talane, fortalde han ein gong, lærde dei utanåt og brende dei.Då kunne han stoffet og kjende seg fri. Slik var det òg med diktsamlinga«Fykande frø», som han gav ut i 1998. Då ho etter <strong>no</strong>kre år var utseld, lashan inn dikta etter minne til ei lydbok, vel verd å lye til. Det er òg dei mangesongar han skreiv om frå framande språk til ny<strong>no</strong>rsk, mykje brukt av korog songarar.I 2003 fekk Olav Åm H.M. Kongens fortenestemedalje i gull for sittarbeid i <strong>no</strong>rsk skule og kultur. Det var ei velfortent påskjøning.Ei tid etter at han vart pensjonist, tapte han fort mykje av synet, og hanmåtte berre avskrive den litteraturen han hadde planlagt å lese i aldrandeår. Men ved hjelp av sidesynet gjekk og sykla han lenge, og ved hjelp avEldbjørg vart det jamvel fjellturar den fyrste tida. Sidan las ho for han, oggjorde det han ikkje kunne, medan han tok seg av det som ho ikkje vannmed – langt inn mot deira siste dagar.Ein fin skulemann, ein skulemeister og lyrikar, og eit flott ektepar harfylket og landet vårt mist.Men me ynskjer at minnet om dei må leve lenge!Eldre skulevener i Sogn og Fjordane v/Bjarne Dåe51
an<strong>no</strong>nser: øst-<strong>no</strong>rge<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>SKEDSMO KOMMUNEUndervisningssektorenSkedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen og har46.000 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 10 min. med tog.Kommunen er i en utvikling, hvor forskning, utdanning ognæringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norges messe- og kongresskommune.RektorStav skoleStav skoles rektor gjen<strong>no</strong>m mange år går av med pensjon, og stillingen erderfor ledig fra 1. mars 2010.Skolen har ca. 450 elever på 8. – 10. trinn, samt innføringsklasser formi<strong>no</strong>ritetsspråklige elever. Stav skole har vært i drift siden 1965, men flyttetsommer 2003 inn i et helt nytt skolebygg. Skolens ledergruppe består avrektor og 3 avdelingsledere med ansvar for hvert sitt årstrinn. Lærerne erorganisert i lag, elevene i basisgrupper med ca 18 i hver gruppe med egenhjemmebase og tilhørende undervisningslokaler.Krav til søker:Til stillingen ønsker vi en tydelig og utviklingsorientert person som kanbygge en sterk læringskultur. Vi vektlegger gode samarbeids- og kommunikasjonsevner,initiativ og pådriveregenskaper, en strukturert arbeidsformsamt ryddighet og innsikt i øko<strong>no</strong>mistyring.Relevant ledererfaring og lederutdanning er nødvendig.Arbeidsvilkår ettergjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etter avtale.Tilsetting er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan legges framtilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i tråd med opplæringslovens§ 10-9.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til sektorsjef HelgeDulsrud, tlf. 66 93 83 62, eller rådgiver Jens B. Gjerstad, tlf. 66 93 83 56.For øvrig vises det til kommunens nettsidewww.skedsmo.kommune.<strong>no</strong>. Søknad utfylles elektronisk påkommunens hjemmeside www.skedsmo.kommune.<strong>no</strong>.Saksnr. 09/4574. Søknadsfrist er 25.09.<strong>2009</strong>.Eidsvoll kommuneEidsvoll har ikke bare en viktig plass i landets historie.Kommunen er også sentralt plassert på kartet, med knapt40 minutters reiseveg med tog til Oslo, ca. 45 minuttersreiseveg med tog til Hamar og gode kommunikasjoner tilinn- og utland. Toget bruker under 10 minutter til OsloLufthavn Gardermoen. Vi er i dag nær 20.000 eidsvollinger,men har plass til flere. Her er rikelig med gode tomter, samtflotte rekreasjonsmuligheter. Kommunen har et godt tjenestetilbud som stadigvidereutvikles. Vil du komme til Eidsvoll og delta i denne utviklingen?PP-rådgiver, pp-kontoretDet er ledig en 100 % fast stilling som pp-rådgiver for snarligtiltredelse. For nærmere opplysninger tas kontakt med leder avpp-kontoret Bjørg Kårstad, tlf. 66 10 74 32 el. 920 19 081.Fullstendig utlysningstekst finnes på Eidsvoll kommunes internettsiderpå adressen: www.eidsvoll.kommune.<strong>no</strong>Elektronisk søknad sendes innen: 25. september <strong>2009</strong>.web-an<strong>no</strong>nse?kontaktwww@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetBærum kommune er en stor og mangfoldig arbeidsplass. Vi har bruk for alletyper arbeidstakere og ønsker stor variasjon både i alder og i livssituasjonfor øvrig. Det er viktig for oss at hver enkelt ansatt trives og har rom ihverdagen for utvikling og læring.Utfordrende og spennende rektorstillinger på Gjettum ogHosletoppen ungdomsskolerStilling ledig fra og med 01.01.2010 eller etter avtale.Har du lyst til å være rektor i bærumsskolen? Hadde det vært spennende å være med på laget som skal gjøre bærumsskolen enda bedre?Kommunen har et omfattende program for å heve kvaliteten i skolen, og et utviklingsorientert kollegium med 40 rektorer.For stillingen som rektor kreves utdanning og formell kompetanse for det aktuelle skoleslaget, samt erfaring fra skoleverket.Søkere vil bli vurdert i forhold til skolens egenart og i forhold til øvrige ledelse. Personlig egnethet vil bli vektlagt.Vi håper du vil søke!Fullstendig utlysning finner du på våre nettsider. Send oss en søknad via vår nettside: www.baerum.kommune.<strong>no</strong>, og velg Jobb i Bærum,an<strong>no</strong>nsenr.: 4077.For mer informasjon kontakt.: Kommunalsjef Solveig Juel, tlf.: 67 50 37 57/951 89 170.Søknadsfrist 27.09.<strong>2009</strong>www.baerum.kommune.<strong>no</strong>52
Rektor Grue barneogungdomsskoleGrue barne- og ungdomsskole er vår nye stolthet. Skolen harstore muligher til å bli en sentral utvklingsarena for nasjonal pedagogikki framtida. Vi har 536 elever og 88 ansatte. Vi tilbyr også SFO-ordning oghar Finnskogen oppvekstsenter som egen avdeling.Rektor rapporterer til Kommunalsjef for oppvekst og kultur.Ønskede kvalifikasjoner:• Du har pedagogisk kompetanse, utdanning og relevant ledererfaring.• Videre er du fl eksibel og samarbeidsvillig med evne til å kommunisereog motivere alle i organisasjonen. Du bør være tydelig, målrettet,utviklings- og løsningsorientert. Personlig egnethet vil bli vektlagt.Hvorfor velge Grue kommune som din arbeidsgiver?• Grue kommune er en sprek og optimistisk kommune der utviklingstår i sentrum.• Grue barne- og ungdomsskole er et unikt læringssted med et stortog kvalitetsrettet fagmiljø.For fullstendig utlysningstekst og søknad se adecco.<strong>no</strong>/select.RINGSAKER KOMMUNE100% fast stilling med tiltreding snarast. Stillinga vert oppretta i sambandSpørsmål rettes Blokade til an<strong>no</strong>nse_NY med nytt asylmottak. 22-11-06 Det er ønskjeleg 13:02 med Side erfaring 1 innan <strong>no</strong>rskopplæringsenior rådgiver Hedevig Castberg,tlf. 62 82 12 00 eller 952 29 860adecco.<strong>no</strong>/selectRingsaker har over 32 400 innbyggere og er innlandets mest folkerike kommune.Kommunen strekker seg fra Hamar i sør til Lillehammer i <strong>no</strong>rd. Med over 100km strandlinje til Mjøsa og med regionens flotteste ski- og turområder iRingsakerfjellet er det varierte muligheter for aktiv fritid og rekreasjon.Kommunen satser på å være en attraktiv bokommune og har fokus på å sikregodt skoletilbud og trygge oppvekstforhold. Allsidige kulturtilbud og mangfoldigeidrettsmiljø engasjerer både unge og eldre. Som arbeidstaker i Ringsaker, kandu ved å bidra med din kompetanse, bli del av et stort og sammensatt fagmiljømed gode kollegaer.VEKST OG UTVIKLINGØnsker du å være med å videreutvikle en ambisiøs kommune hvor fokuseter vekst og utvikling? Ringsaker kommune har ledige stillinger somResultatenhetslederVed Hempa og Vesleparken barnehage Ref. nr. <strong>2009</strong>/632Ved Bakkehaugen barnehage Ref. nr. <strong>2009</strong>/63oBarnehagene ligger i Brumunddal. Hempa og Vesleparken barnehagebestår av 5 avdelinger med en midlertidig utvidelse på 2 avdelinger fram tilhøsten 2010. Bakkehaugen barnehage er en ny 6-avdelings barnehage medoppstart høsten 2010.Resultatenhetsleder har et selvstendig ansvar for å nå fastlagte resultatmålinnenfor sin enhet. Fokuset for målområdet er kvalitet på brukertjenesten,god øko<strong>no</strong>mistyring og effektiv ressursbruk samt engasjerte ogkompetente medarbeidere.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommunalsjef Lars ErikHermansen, tlf. 62 33 51 20 eller barnehagerådgiver Kristin Sæta,tlf. 62 33 54 03.Fullstendig utlysingstekst finnes på www.ringsaker.kommune.<strong>no</strong>eller www.finn.<strong>no</strong>.jobb Elektronisk søknad leveres via kommunensadresse: www.ringsaker.kommune.<strong>no</strong> under ledige stillinger.Søknadsfrist: 3. oktober <strong>2009</strong>.Landåsbygda Montessoriskole søkerallmennlærer med tiltredelse snarestØnsker du en annerledes og spennende lærerstilling. Da oppfordresdu til å søke stilling ved Landåsbygda Montessoriskole SA. Detteer en nystartet privatskole i Søndre Land kommune. Vi søker etteren dyktig og engasjert lærer med faglig kompetanse fortrinnsvis ifagene matematikk, naturfag og/eller engelsk, men alle søkere erinteressante. Du bør ha evne til samarbeid, teamarbeid og nytenkningfor videreutvikling av skolen.Lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende lover, forskrifter ogavtaleverk. Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju.Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes:Landåsbygda Montessoriskole SA v/Ingun M. Narmo, Landåsvegen 627,2861 Landåsbygda eller epost tilpost@landaasbygda-montessoriskole.<strong>no</strong> innen 25.09.09.Hemsedal kommuneVi ønskjer deg velkomen som søkjar!Søknadsfrist 21. september <strong>2009</strong>,sjå utfyllande an<strong>no</strong>nsar på: www.hemsedal.kommune.<strong>no</strong>.Rektor:100 % fast stilling p.t. Ulsåk skule, 1.–4. årstrinn, frå 1.1.2010.Lærar:96,<strong>16</strong> % vikariat p.t. Ulsåk skule, frå 1.1.2010–31.7.2010.for framandspråklege og utdanning i migrasjonspedagogikk.Pedagogisk leiar:100 % fast stilling p.t. Tuv barnehage, frå 1.1.2010.BolkadeBlokade av stillingerPortveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtalemed <strong>Utdanning</strong>sforbundet. Det betyr at medlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundet,med bakgrunn i lov for <strong>Utdanning</strong>sforbundet § 22, påleggesikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtaleer inngått mellom eierne og <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehagekan rettes til <strong>Utdanning</strong>sforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23.Helga HjetlandlederFor <strong>Utdanning</strong>sforbundetOle Petter BlindheimforhandlingssjefStillingsan<strong>no</strong>nse i <strong>Utdanning</strong>kontakt Berit Kristiansenbk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>an<strong>no</strong>nser: øst-<strong>no</strong>rge/SØR-NORGE<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>Sentralbord: 62 33 50 00Internett:www.ringsaker.kommune.<strong>no</strong>Fullstendig utlysningstekst på www.ringsaker.kommune.<strong>no</strong>eller www.finn.<strong>no</strong>/jobb/ eller fås ved henvendelse tilRingsaker kommunale servicesenter.Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundet53
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong> an<strong>no</strong>nser: VEST-NORGE/KUNNGJØRINGERBarne- og familietjenesten, PPTLogoped- Still.nr. 1114Ledig 100% stilling med tiltredelse snarest.Vi ønsker søker som har utdanning: Logoped med mastereller 2. avd logopedi. Lønn etter avtale.Kontakt: Wenche Eidhamar, tlf. 71 11 <strong>16</strong> 00Søknadsfrist 25.09.09Fullstendig utlysningstekst og elektronisksøknadsskjema finner du påwww.molde.kommune.<strong>no</strong>Søknad kan også sendes pr. post.Fagtorget<strong>2009</strong>Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: 71 11 10 00postmottak@molde.kommune.<strong>no</strong>Spesialpedagogikk- vitenskap eller tradisjon?Velkommen til Fagtorget <strong>2009</strong> i Kristiansand,24.–26. <strong>no</strong>vember. Statped og <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetinviterer ansatte i Statped, lærere, PPT og fagpersonerinnenfor utdanning. Gjen<strong>no</strong>m foredrag, paneldebatter,workshops og utstilling vil sentrale temaer knyttet tilspesialpedagogikken belyses. For påmelding, programog mer informasjon, se www.statped.<strong>no</strong>Randaberg kommuneREKTOR PÅ HARESTAD SKOLE I RANDABERG• Inspirerende og tydelig leder• Fokusert på samarbeidet hjem-skole• Flink til å bygge omdømmeGå inn på www.ahead.<strong>no</strong> og les mer.Alle henvendelser behandles konfidensielt, også overfor Randaberg kommune.Ta gjerne kontakt med A`HEAD - Konsulent Hard Olav Bastiansen, 918 29 828 / hob@aheadeller Research Manager Lin Therese Fredriksen 924 45 428 / ltf@ahead.<strong>no</strong> - for en uforpliktende samtale.frantz.<strong>no</strong>Kursholder:Sted:Tid:Sted:Tid:Sted:Tid:Program:KursBegynnerlesing(hovedvekt på 1. trinn)(praktisk/metodisk kurs)Odd Haugstad (forfatter av boka«Begynnerlesing» og skrevet leseverk for1. – 7. trinn)Ålesund21. september (0830-1500)Stavanger22. september (0830-1500)Moss23. september (0830-1500)Begynnerlesing– Språklig bevissthet og leseprosesser– Språk og lesing– Lesemetoder– Begynnerlesemetodikk– Bokstavlæring/lydsammentrekking– Ord- og setningslæring– Gjen<strong>no</strong>mgang og vurdering av ABC-verk– LunsjPåmelding:Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52 Kursavgift: Kr 950,-54
KunngjøringerKERAMIKKSkolebruk og HobbyBlåleire og andre typer leire i mangefarver leveres i tørkesikre 20 kgsekker. Glasurer, oksyder, dreiestoler,ovnsmateriell og formingsartikler.Be om vår bestillings- og prisliste.Besøk oss påwww.hana-holmens.<strong>no</strong>A/S HANA & HOLMENS POTTERIERGrunnlagt 1842Strandgt.123 - 4307 Sandnes - Tlf. 51 66 <strong>16</strong> 60 - Fax:51 62 34 68www.hint.<strong>no</strong>studietilbudHiNTHøgskolen i Nord-TrøndelagMED JOIK SOMUTGANGSPUNKT 15 STPHiNT har et nasjonalt ansvar for utd.tilbud innen sørsamisk språk og kultur.I den sammenheng tilbys «Med joik som utgangspunkt», et samlingsbasert deltidsstudiumhøst <strong>2009</strong>/vår 2010, med start fredag 23. oktober.Studiet vil ha 5 samlinger over to dager, fredag og lørdag.STUDIESTED: Høgskolen i Nord-Trøndelag, Røstad, Levanger.FAGLIG LEDER: Frode Fjellheim, frfjellh@online.<strong>no</strong>, 72 55 40 25, 90 14 89 53.AD. ANSVARLIG: Rolf Diesen, rolf.diesen@hint.<strong>no</strong>, 74 02 25 80, 91 83 98 49.SØKNADSFRIST: 1. OKTOBERhttp://www.hint.<strong>no</strong>/studierSkolelederkonferansenSkolen i digital utvikling12. - 13. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>Thon Hotell Arena LillestrømJobb<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong>DEN EKTE KLASSETURENCLUB ENGLANDI 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til England. Nesten alle<strong>no</strong>rske skoler har vært på besøk med oss gjen<strong>no</strong>m årene. Som reisemål har vi valgt ut landetsto flotteste feriebyer. Her får du en kombinasjon av opplevelser, læring, moro, trygghet og detbeste av engelsk tradisjon, kultur og språk. Velkommen på den ekte klasseturen til England!Club England ScarboroughTusenvis av elever har besøkt oss i dennespennende feriebyen med nasjonalparken,«Aidensfield», «Eden Camp» med tema fraandre verdenskrig, diskoteker, shopping,bading, fotballkamper og Englands råestefornøyelsespark. Eller hva med en utflukt tilVikingbyen York, London eller Skottland?Uforglemmelig tur til uslåelig pris• Arrangement i England:fra kr. <strong>16</strong>95,-* pr. elev• Gratis plasser* for foreldre og lærere• Kjemperabatt ved tidlig bestillingwww.clubengland.netinfo@clubengland.netClub England BrightonEnglands største og mest berømte badeby,ofte kalt «London By The Sea». Her møterdu ungdommer fra hele verden. Brightonligger bare 40 min. fra flyplassen, har sol,sjø, shopping og det beste av kultur ogunderholdning. Bare en time unna erLondon som vi kan besøke i to hele dager.Reise og opphold• Fly, båt eller skreddersy egen transport• Turer fra 3-10 dager• Koselige pensjonater, vertsfamilier,ungdomsherberger eller hoteller22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 10Trygghet gjen<strong>no</strong>m 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet.<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong> an<strong>no</strong>nser: KUNNGJØRINGERFor skoleledere, skoleeiere, lærerutdannereog skoleansvarlige hos fylkesmannen.• IKT, in<strong>no</strong>vasjon og kvalitet• Ledelseskompetanse i en digital verden• Ledelse og kunnskapsorganisering: IKT somendringsfaktor• Safer Children in a Digital World: the reportof the Byron Review• Rektor og IKT – spill av tid ellerstrategisk ledelse?Jobb<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong>Program og påmelding: www.skoleledelse.<strong>no</strong>/sdu55
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong> an<strong>no</strong>nser: KUNNGJØRINGERNORDENgratis undervisningsmateriellvennskapsklasserkurs og seminarer<strong>no</strong>rdisk bibliotekukewww.<strong>no</strong>rden.<strong>no</strong>SAF’s jubileumskonferanseSenter for atferdsforskning 20 år • 5. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>Senter for atferdsforskning (SAF) er et landsdekkende spesialpedagogiskkompetansesenter. Senteret sitt mål er å utvikleog formidle kompetanse innenfor feltet psykososiale vansker blantbarn og unge. Vi samarbeider også med skoler og barnehager omutviklingsarbeid.Jubileet markeres med en konferanse med faglig interessante foredragog parallellsesjoner fra nasjonale og internasjonale bidragsytere.-oppgjør 15.jan. 2010Les mer om konferansen her: http://saf.uis.<strong>no</strong>/Påmeldningsfrist 15. oktober <strong>2009</strong>i skolenreisestipenderårlig skolepakkesommerleireveiledningBli en <strong>no</strong>rdenskole- dere også!Kr. 5.000,- -ingenKorthusetøko<strong>no</strong>misk risiko!til klassen for hvert solgte sett!Julekortsalg til familie, vennerog kjente.Elever/klassekontakter tar ingen øko<strong>no</strong>miskrisiko, - betaler kun returporto for usolgte kort.Ring eller gå på internett for mer info.Pb.547, 2203 Kongsvinger, Tlf. 62 81 45 69, E-post: fred@korthuset.<strong>no</strong>mer info på: www.reisekassa.<strong>no</strong>KURS ISTORTINGSKUNNSKAP<strong>16</strong>.–18. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>Stortingets informasjonsseksjon arrangerer <strong>16</strong>. – 18. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>kurs for samfunnsfaglærere.Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjo<strong>no</strong>g arbeidsformer, Grunnloven og parlamentarismen, skillelinjer i<strong>no</strong>rsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vildet bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- ogopplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt) og nettsider(stortinget.<strong>no</strong> og ungdomssidene tinget.<strong>no</strong>).Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (flyfra Bodø og <strong>no</strong>rdover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,-til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrigeutgifter må deltakerne/skolene selv dekke.Antall deltakere vil være ca. 30.Søknaden må begrunnes. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredningnår deltakerne tas ut. De som søker, må være sikre på at de vil fåpermisjon.Søknadsfrist: 12. oktober <strong>2009</strong>.Søknad sendes (elektronisk) til:informasjonsseksjonen@stortinget.<strong>no</strong>Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Ivar Buch Østbø, tlf. 23 31 35 44.x2010.Flest eller best?Med en an<strong>no</strong>nsei UTDANNING treffer dukompetente jobbsøkeretil hele utdanningssystemetwww.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundet56
Studier med oppstart desember <strong>2009</strong>Søknadsfrist15. oktoberPedagog? Bli førskolelærer på 2 år (deltid)Utgivelser <strong>2009</strong>Nr. Materiellfrist Utkommer18 24. sep 09. okt19 08. okt 23. okt20 22. okt 06. <strong>no</strong>v21 05. <strong>no</strong>v 20. <strong>no</strong>v22 19. <strong>no</strong>v 04. desFagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetBarnehagepedagogikk, IKT-støttet deltid- en profesjonsrettet videreutdanning, 30 stp•••Studiet er rettet mot pedagoger uten førskolelærerutdanningsom ønsker å arbeide som førskolelærer,pedagogisk leder eller styrer i barnehage.For å bli kvalifisert må kandidatene også gjen<strong>no</strong>mføreet 30 studiepoengs studium i småbarnspedagogikk.Samlingene blir mand. til fred. kl. 8.30 - 15.30,følgende uker: 46/09, 5/10, 15/10.Fagansvarlig: Eva Stai Brønstad (esb@dmmh.<strong>no</strong>)Vinn-vinn-mulighet:Hev kompetansen og styrk kvaliteten i barnehagenPedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB)- 4 fagprofiler IKT-støttet, deltid, 30 stp• Studiet vil legges opp med 3-dagerssamlinger, veilededenettverk og praktisk utv.arb. i egen barnehage.• Følgende uker er satt av til samlinger: 50/<strong>2009</strong>, 7/2010,15/2010, 22/2010, 37/2010, 42/2010, 47/2010• Følgende fagprofiler blir tilbudt: Kommunikasjon, språkog tekst, Antall, rom og form, De yngste barna i barneh.,Forebyggende og tidlig innsats - tverrfaglig samarbeid ibarnehagen til barns besteFagansvarlig: Sissel Mørreaunet (smo@dmmh.<strong>no</strong>)www.dmmh.<strong>no</strong>hil.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong> an<strong>no</strong>nser: KUNNGJØRINGERElevvurderingNettbasert kompetanseprogramHøgskolen i Lillehammer inviterer til nettbasert kompetanseprogrami individuell vurdering. Hele programmet gjen<strong>no</strong>mførespå nett og i ditt eget klasserom.KontaktinformasjonFor spørsmål eller innspill angående kurset, ta kontakt medprosjektleder Lillian Gran på e-post lillian.gran@hil.<strong>no</strong> ellertelefon 952 11229Pris per deltaker: kr 1.700,- (inkludert ressurshefte)Påmeldingsfrist 20. oktober <strong>2009</strong>.Oppstart: November <strong>2009</strong>For mer informasjon og påmelding, besøk: hil.<strong>no</strong>/skoleSamlingsbasert etter- og videreutdanning i ElevvurderingHIL tilbyr også samlingsbasert etterutdanning (uten studiepoeng)og videreutdanning(15 sp) i Elevvurdering medsøknadsfrist 20. september<strong>2009</strong>.Læring og opplevelser for livet!57
an<strong>no</strong>nser: kunngjøringer<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>UNIVERSITETETI OSLOTilbud om videreutdanningskurs fra Matematisk institutt, UiOI skoleåret <strong>2009</strong>/2010 tilbyr Matematisk institutt tre videreutdanningskurs til lærere i ungdomsskolensom ønsker bredere faglig kompetanse. Hvert kurs gir 5 studiepoeng ved bestått eksamen. Kurseneblir avholdt som helgesamlinger med forelesninger hvor deler av tiden vil bli brukt tiloppgaveløsing. Alle samlingene holdes på Blindern.Kursene kan ikke inngå i <strong>no</strong>en emnegruppe ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MN), UiO,inkludert de som er i LAP. Kursene kan ikke inngå i bachelorgrad ved MN som helt eller delvisbestår av emner hvor det er krav om matematikk fra videregående skole på nivå2MN/2MX/2MY/3MZ/R1/S2 (spesielt opptakskrav). Lærere som ønsker undervisningskompetanse imatematikk på videregående skole bør i tillegg minst ha 30 studiepoeng i form av ordinærematematikkurs i kalkulus og lineær algebra, f.eks MAT 1100, MAT 1110, MAT 1120.KURSTILBUDET SKOLEÅRET <strong>2009</strong>/2010:MA-EVU 4 MA-EVU 1 MA-EVU 2Kursets tittel Geometri Tall og tallregning Sannsynlighetsregningmed anvendelser ispillteori og statistikkForeleser Kristian Ranestad Arne B. Sletsjøe Ørnulf BorganInnhold i kurset - trekantensgeometri- sirkelens geometri- mangekanter irutenettHelgesamlinger 4. – 5. september<strong>16</strong>. – 17. oktober13. – 14. <strong>no</strong>vemberSkriftligeksamenKurspris- elementær tallteori- Euklids algoritme ogaritmetikkensfundamentalsats- lineære kongruenser- Pytagoreiske talltripler- Fermats store teorem11. – 12. desember15. – <strong>16</strong>. januar12. – 13. februar- sannsynlighetsbegrepet- betinget sannsynlighetog Bayes’ setning- kombinatorikk- bi<strong>no</strong>misk fordeling og<strong>no</strong>rmalfordeling5. – 6. februar12. – 13. mars9. – 10. april11. desember <strong>2009</strong> 19. mars 2010 7. mai 2010Semesteravgift medpapir og kopiavgift forhøsten <strong>2009</strong>Semesteravgift med papirog kopiavgift for våren2010Semesteravgift med papirog kopiavgift for våren2010Påmeldingsfrist 1. juni <strong>2009</strong> 1. oktober <strong>2009</strong> 1. oktober <strong>2009</strong>For alle tre kurs gjelder følgendeForkunnskapskrav: Generell studiekompetanse og 3 – 4-årig lærerutdanning, cand.mag./bacheloreller grad av tilsvarende omfang.Helgesamlinger: fredager kl. 14.15 – 19.00 og lørdager kl. 09.15 – <strong>16</strong>.00.Sted: Universitetsområdet på Blindern.Vurderingsform: Skriftlig eksamen – bestått/ikke bestått. Bestått kurs gir 5 studiepoeng.For oppdatert informasjon og påmelding til kurs, bruk http://www.math.uio.<strong>no</strong>/evuØnsker du ytterligere informasjon, send en forespørsel til evu-kurs@math.uio.<strong>no</strong> eller ta kontaktmed Ivana Celik på 22 85 58 81.58
Danning i vår tid. Fag er mer enn kunnskap.Søkelys på mat og helse, kroppsøving, musikk og kunstog håndverk6. <strong>no</strong>vember, Hausmanns g. 17, Oslo, kl. 10.00–<strong>16</strong>.00Pris: Medlem 900, ikke–medlem 1700 student 600Bindende påmeldingsfrist: <strong>16</strong>. oktoberMålgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, studenterI skolen må barn og unge få faglige og kulturelle impulser som gir retning tilutfoldelse. Det stiller store krav til lærernes faglige dyktighet og evne til åknytte undervisningen i de enkelte fag til det som er skolens formål. Hva med<strong>no</strong>rsk, matematikk, musikk, naturfag, fremmedspråk og resten av fagene– hvilken betydning har de for skolens danningsarbeid?ProgramDanning i vår tid – mer enn kunnskap v/Lars Gunnar BriseidMat og helse, mestring og danning v/Inger Lise Fevang JensenKroppsøving: Danning eller helse v/Yngvar OmmundsenMusikk – danning mellom individ og kultur v/John Helge SætreDet udannede og det dannende - om kunst og håndverk v/Arild AndresenPåmelding: www. utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kurspost@utdanningsakademiet.<strong>no</strong>Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 52Vi tar forbehold om endringer i programmet og <strong>no</strong>k påmeldte. Deltagerne vil blifakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.Frå disse til disputas– <strong>no</strong>rskfaget frå barnehage til universitet<strong>16</strong>.–17. <strong>no</strong>vember, <strong>Utdanning</strong>sforbundets konferansesenter, OsloPris: Medlem 1800, ikkje–medlem 2800, student 1200Bindande påmeldingsfrist: 30. oktoberArrangør: <strong>Utdanning</strong>sforbundet og Språkrådet, fagråd for skole ogoffentlig forvaltningMåndag <strong>16</strong>. <strong>no</strong>vember”Frå disse til disputas” – eit heilskapssyn på <strong>no</strong>rskfagetLaila Aase, førsteamanuensis, Universitetet i BergenAllment tekstfag eller nasjonal identitetsfag?Arne Johannes Aasen, førsteamanuensis, Høgskolen i Sør-TrøndelagNorsk for mi<strong>no</strong>ritetsspråklege elevar – frå disse til disputasLise Iversen Kulbrandstad, rektor/professor, Høgskolen i HedmarkDet <strong>no</strong>rdiske perspektivet i morsmålsundervisningaJørn Lund, direktør, Det Danske Sprog- og Litteraturselskap,formand Undervisningsministeriets ka<strong>no</strong>nutvalgTysdag 17. <strong>no</strong>vemberGrense Jakobs elv – grense mellom dikting og sakprosa?Kjartan Fløgstad, forfattarNorsk som estetisk fagArne Engelstad, førsteamanuensis, Høgskolen i VestfoldStore ord – meir enn feitt flesk? Skulen og den nye språkpolitikkenJan Olav Fretland, førsteamanuensis, Høgskulen i Sogn og FjordaneSakprosa i skolen – ka<strong>no</strong>n og praksisKristin Helstad, stipendiat, Universitetet i OsloKatrine Gedde-Dahl, høgskolelektor, Høgskolen i OsloSkriving i <strong>no</strong>rskfaget, frå disse til disputasFrøydis Hertzberg, professor, Universitetet i OsloPåmelding: www. utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kurspost@utdanningsakademiet.<strong>no</strong>Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 52an<strong>no</strong>nser: kunngjøringer<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>Glød, inspirasjon og arbeidsglede3.–4. desember, Quality Hotel Gardermoen kl. 09.00–<strong>16</strong>.00Pris: Medlem 1800, ikke–medlem 2800, student 1200Bindende påmeldingsfrist: 2. <strong>no</strong>vemberMålgruppe: Lærere, skoleledere, styrere, førskolelærere, ansatte i helse- ogsosialsektoren.Foredragsholdere: Marco Elsafadi, Safia Yusuf Abdi, Karin Helena Sjøberg,Erik Hillestad, Per Odvar Hildre og Mads GilbertKonferansen Glød, inspirasjon og arbeidsglede tar opp et viktig tema: Hvordan fåtil et arbeidsmiljø preget av glede og humor? Arbeidslivet er viktig for de fleste avoss, arbeidet er identitetsskapende, og vi tilbringer store deler av livet vårt der.Denne konferansen fokuserer på humor, arbeidsglede og livskvalitet som sentraleelementer på arbeidsplassen. Vi gjør det ved å komme med ulike teoriinnspill oggjen<strong>no</strong>m å oppleve humor og glede på selve kurset.Ta med medarbeidere, teamet eller ledergruppa, og kombiner det faglige med detbehagelige.Påmelding:Via Travel Farsund Reisebyrå ASPostboks 53, 4551 Farsunde-post: astrid.pedersen@viatravel.<strong>no</strong>Arrangører: <strong>Utdanning</strong>sforbundet og KLM LahnsteinVi tar forbehold om endringer i programmet og <strong>no</strong>k påmeldte. Deltagerne vil blifakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.<strong>Utdanning</strong>sforbundet – <strong>Utdanning</strong>sakademiet,Postboks 9191 Grønland, 0134 OsloVi tek atterhald om endringar i programmet og <strong>no</strong>k påmelde. Deltakarane vil blifakturert ved avbod etter påmeldingsfristen.Ja, eg vil delta på Frå disse til disputas <strong>16</strong>.–17. <strong>no</strong>vember i OsloMedlemStudentNamn: ..................................................................................................Adresse ..............................................................................................Tlf.: ...........................................Ev. medlemsnr.:.................................E-post: ................................................................................................Stilling/verv: ........................................................................................Faktura skal sendast:Namn:..................................................................................................Fakturaadresse:..................................................................................Referanse: .........................................................................................59
an<strong>no</strong>nser: kunngjøringer<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>Vil du være med så heng på – Barnehagen som digital arena11. <strong>no</strong>vember, Hausmanns g. 17, Oslo, kl. 10.00–<strong>16</strong>.0030. <strong>no</strong>vember, Scandic Hotel, Tromsø, kl. 10.00–<strong>16</strong>.00Pris: Medlem 1200, ikke–medlem 1700 student 600Bindende påmeldingsfrist: 21. oktober/ 9. <strong>no</strong>vemberMålgruppe: Førskolelærere og styrereForedragsholder: Nina BølganIKT er på full fart inn i barnehagehverdagen. En ny rapport viser at datamaskinerog digitalkamera finnes i de fleste barnehager i landet, men mange barnehagervegrer seg mot å la barna ta verktøyene i bruk.Formålet med dette kurset er å stimulere den digitale kompetanse slik at barnehage<strong>no</strong>gså blir et sted der barn kan oppleve digitale verktøy som en kilde til lek,kommunikasjon og innhenting av kunnskap. En forutsetning for at digitale verktøyskal ha en funksjon i arbeidet med barna må være at verktøyene blir brukt medinnsikt og kritisk blikk. Dette kurset vil løfte fram ulike måter dette kan gjøres på.På kurset vil blant annet følgende bli tatt opp:- Digitale verktøy sin plass i fagområdene i barnehagen- Ulike måter å se på digitale verktøy i barnehage- Dataspill i barnehagen – muligheter og utfordringer- Hvordan bruke Internett i barnehagen?Påmelding: www. utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kurspost@utdanningsakademiet.<strong>no</strong>Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 52Vi tar forbehold om endringer i programmet og <strong>no</strong>k påmeldte. Deltagerne vil blifakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.Utredning av mi<strong>no</strong>ritetsspråklige elever med særskilte behov26.–27. <strong>no</strong>vember, Lærernes hus, Oslo, kl. 09.00–<strong>16</strong>.00Pris: Medlem 2800, ikke–medlem 3500Bindende påmeldingsfrist: 2. <strong>no</strong>vemberForedragsholder: Espen EgebergMålgruppe: Kurset inngår i <strong>Utdanning</strong>sforbundets spesialiseringsutdanningi pedagogisk- psykologiskrådgivning. Kurset er ellers relevant for spesialpedagoger,ansatte i PPT, kompetansesentre, høgskoler og universiteter.Barn, elever eller voksne med mi<strong>no</strong>ritetsspråklig bakgrunn kan ofte være vanskelig åutrede for hjelpeapparatet. Dette kan ha sammenheng med forhold som <strong>no</strong>rskspråkligeferdigheter hos barn og foreldre, usikkerhet i forhold til de vanligeutredningsmetodene, og usikkerhet om effekter av tiltak.I kurset presenteres en modell for utredning med vekt på bruk av bakgrunnsinformasjo<strong>no</strong>g på samarbeid med skoler og barnehager. Kurset tar ellers for seg utredningsmetodikk,med hovedfokus på utredning av kognitive og språklige områder.Kursholder: Espen Egeberg er seniorrådgiver ved Torshov kompetansesenterinnenfor fagområdet mi<strong>no</strong>ritetsspråklige med lærevansker. Egeberg har ogsåerfaring fra arbeid med sosial kompetanse, atferdsproblematikk og migrasjonspedagogikk.Han er redaktør av boken Mi<strong>no</strong>ritetsspråklige med særskilte behov– en bok om utredning (2007).Påmelding: www. utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kurspost@utdanningsakademiet.<strong>no</strong>Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 52Vi tar forbehold om endringer i programmet og <strong>no</strong>k påmeldte. Deltagerne vil blifakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.Små barn og medvirkning20. <strong>no</strong>vember, Hausmanns gate 17, OsloPris: Medlem 900, ikke–medlem 1700, student 600Bindende påmeldingsfrist: 6. <strong>no</strong>vemberMålgruppe: Førskolelærere , styrere, lærere, skoleledere, ansatte i SFOForedragsholdere: Nina Johannesen og Ninni SandvikKurset bygger på boken Små barn og medvirkning – <strong>no</strong>en perspektiver og er etresultat av nesten tre års samarbeid i førskolelærerutdanningen ved Høgskolen iØstfold, der småbarnspedagogikk har stått i fokus.I førskolelærerutdanningen har kursholderne og studentene samarbeidet medtenkning om små barns medvirkning. Gjen<strong>no</strong>m å bruke filosofi utfordres tenkningog dermed også praksis, fordi filosofien gir tilgang til andre tankemønstre ogassosiasjoner.Kurset er ikke ment som en fasit i hvordan jobbe med medvirkning og små barn,men som inspirasjon/utfordring, slik at kursets temaer kan være utgangspunkt fordiskusjoner i personalgrupper og i førskolelærerutdanningen.Påmelding: www. utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kurspost@utdanningsakademiet.<strong>no</strong>Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 52Vi tar forbehold om endringer i programmet og <strong>no</strong>k påmeldte. Deltagerne vil blifakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.Sosial angst og sjenanse7.–8. desember, Hotel Britannia, TrondheimPris: Medlem 1800, ikke–medlem 2800, student 1200Bindende påmeldingsfrist: 6. <strong>no</strong>vemberForedragsholdere: Ingrid Lund, Kirsten Flaten, Anne StorrustenMålgruppe: Kurset inngår i kursrekken til <strong>Utdanning</strong>sforbundets spesialiseringsutdanningi pedagogisk-psykologisk rådgivning. Kurset har også stor relevans foralle som arbeider innen barnehage, skole, rådgivning, barne- og ungdomspsykiatri,PPT, DPS, kompetansesentre, spesialpedagoger, ansatte ved høgskoler og universiteterog i helse- og sosialetaten.Sosial angst og plagsom sjenanse er et lite påaktet problem, til tross for at ca. 10prosent sliter med akkurat dette. ”Barn i Bergen”-undersøkelsen viser at bare 13prosent av barn som sliter med angst blir oppdaget og får hjelp. Vi vet at sosialangst og sjenanse kan føre til dårlig selvbilde, depresjoner, redusert livskvalitet ogat evnene ikke utnyttes fullt ut. Økt kunnskap om feltet er viktig og øker handlingskompetansen.Ingrid Lund er forsker, forfatter, familieterapeut og universitetslektor på instituttfor pedagogikk ved Universitetet i Agder. Kirsten Flaten er utdannet cand.polit,har master i spesialpedagogikk og har skrevet sin hovedoppgave om sjenanse.Anne Storrusten er utdannet dramapedagog og arbeider nå som kulturformidler.Påmelding: www. utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kurspost@utdanningsakademiet.<strong>no</strong>Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 52Vi tar forbehold om endringer i programmet og <strong>no</strong>k påmeldte. Deltagerne vil blifakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.60
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>LOV&RETT.Alderspensjon og AFP i endring,hva vil gjelde for deg?> Årets tariffoppgjør i offentlig sektorhandlet mest om tjenestepen sjo<strong>no</strong>g avtalefestet pensjon (AFP). Vibeholdt dagens ordninger, det vil siat tjenestepensjonen beregnes til 66prosent av sluttlønn ved 30 års opptjeningi full stilling. AFP skal fortsattberegnes som en alderspensjon frafolketrygden fra 62–64 år, og som entjenestepensjon fra 65 år. Stortingethar imidlertid bestemt at tjenestepensjonenskal omfattes av folketrygdensnye regler for verdiregulering avløpende pensjon (indeksering) og avlevealderjustering.Levealderjustering betyr atdin årlige pensjonsutbetaling blirlavere dersom ditt årskull forventeså leve lenger enn tidligere kull.Du kan kompensere for dette vedå fortsette i stillingen etter at dufyller 67 år. Er du født i 1958 ellertidligere, er det gitt en individuellgaranti som ved full opptjeningsikrer deg 66 prosent av sluttlønnen,til tross for levealderjusteringen.Hvordan levealderjusteringenskal innføres for yngre årskull, erikke nærmere bestemt. De nyeindekseringsreglene vil gjelde foralle årskull.Mye er fortsatt uavklart, foreksempel spørsmålet om hvordanden nye tjenestepensjonen skalsamordnes med folketrygdensytelser. Det er heller ikke bestemthvordan reglene for uførepensjonblir, og hvordan overgangen frauførepensjon til alderspensjon skalforegå. Særaldersgrensene skal detforhandles om neste år, og særaldersgrensenfor kroppsøvingslærerebestår derfor inntil videre.Et av de viktige temaene, bådei årets tariffoppgjør og i pensjonsreformen,var fleksibilitet når detgjelder å kombinere pensjon oginntekt. Unio var enig med regjeringeni at det er behov for størrefleksibilitet, men det ble ikke enighetom hvordan dette skulle løses.Reglene om inntekt er derfor uendret:– For AFP i offentlig sektor gjelderfortsatt inntektsgrensen på 15 000kroner per år. Fra 1. januar 2011 vildu imidlertid få en ny mulighet tilå kombinere pensjon og inntekt.Dersom du tar ut fleksibel alderspensjonfra folketrygden fra 62 år,i stedet for AFP, kan du ha full inntektved siden av pensjonen. Dettevil imidlertid gi deg en livsvariglavere alderspensjon på grunn avde nye reglene om nøytralt uttak, ogdermed er dette et mer risikabeltalternativ, for eksempel om helsenskulle svikte og arbeidsinnsatsenmå trappes ned. Nøytralt uttakinnebærer at din årlige pensjonsytelseblir lavere dersom du tar utpensjonen tidlig, og høyere dersomdu tar den ut senere. Den samledepensjonsutbetalingen gjen<strong>no</strong>mhele pensjonistperioden skal dermedbli omtrent lik, uavhengigFoto: Bjørn SagmoenAv: Elisabeth Østreng> jurist i <strong>Utdanning</strong>sforbundetav når du går av. De aller fleste vilderfor tjene på å ta ut AFP fremforfolketrygdens alderspensjon. Deter foreløpig ikke avklart om det bliranledning til å bytte mellom AFPordninge<strong>no</strong>g fleksibel alderspensjondersom du ønsker å endre påarbeidsinnsatsen underveis.– AFP blir i <strong>no</strong>en tilfeller supplertmed en gavepensjon fraarbeidsgiver, for eksempel i forbindelsemed nedbemanning. Slikgavepensjon regnes ikke som inntektog reduserer ikke din AFP.– Alderspensjon fra folketrygdenavkortes ikke på grunn av inntektfor deg som er 67, 68, 70 år ellereldre. For deg som er 69 år, gjelderfortsatt regelen om avkortingfor inntekt over 2G (145.762 kronerper 1. mai <strong>2009</strong>).– Alderspensjon fra tjenestepensjonsordningenhar du bare rett tili den grad du fratrer stillingen, detvil si at inntekt fra offentlig sektorvil innvirke på pensjonen. Inntektfra privat sektor og pensjonistavlønningtil alderspensjonister vil imidlertidikke gi redusert pensjon.For medlemmer av StatensPensjonskasse er uførepensjon vedaldersslitasje et alternativ til AFPsom består inntil videre. Du somhar fylt 64 år, kan fratre med slikpensjon dersom du på grunn avaldersslitasje ikke kan fortsette itjenesten. Slitasjen må dokumenteresav lege, men det er ikke kravtil uførhet på grunn av sykdom.Banklovkommisjonen har fåtti oppdrag å vurdere hvordan tjenestepensjoneni privat sektor skaltilpasses den nye folketrygden. NyAFP-ordning i privat sektor bleavtalt i tariffoppgjøret i 2008.«For AFP i offentlig sektor gjelder fortsatt inntektsgrensenpå 15 000 kroner per år. Fra 1. januar 2011 vil duimidlertid få en ny mulighet til å kombinere pensjon oginntekt.»61
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>aktuelt.Klare tilinnsatsUnder <strong>Utdanning</strong>sforbundets landsmøte i Lillehammer 2.–5. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong> skal 180 fylkesdelegaterog 13 medlemmer fra sentralstyret avgjøre hvem som skal lede <strong>Utdanning</strong>sforbundet de kommendetre årene. Men først skal valgkomiteen velge blant <strong>no</strong>minerte kandidater, omtalt nedenfor, ogavgi sin innstilling.Foto: Bo MathisenHelga Hjetland blir etterfulgt av enten Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst, (under) Elisabet Dahle ellerRagnhild Lied. De samme, pluss Terje Vil<strong>no</strong> stiller også til nestledervalg.SentralstyretFølgende har sagt ja til å stille til verv i sentralstyret(seksjonsvis og i alfabetisk rekkefølge)fra seksjon barnehage; Elin Bellika (48), Nordland;Frank Bergli (52), Møre og Romsdal; MimiBjerkestrand (43), Hordaland (leder og nestleder);Aashild Ravnanger (56), Hordaland; HegeValås (42), Sør-Trøndelag. Fra seksjon grunnskole:Elisabet Dahle (41), Oslo (leder og nestleder);Tor Egeberg (60), Østfold; Steffen Handal(40), Oslo; Hanne Hansson (55), Aust-Agder;Haldis Holst (48), Akershus (leder og nestleder);Tone Magelsen (57), Troms; Frode Sørhus(45), Hedmark; Kolbjørg Ødegaard (54), Møre ogRomsdal. Fra seksjon videregående: Anita RoseBakke (55), Hordaland; Solveig Eldegard (43),Sør-Trøndelag; Evy Ann Eriksen (48), Telemark;Bjørn Gulbrandsen (60), Rogaland; Maj-BrittHolljen-Thon (59) Vest-Agder; Ragnhild Lied(50), Møre og Romsdal (leder og nestleder);Eivind Rygh (58), Rogaland; Anne Svenkerud(41), Oslo; Terje Vil<strong>no</strong> (41), Oslo (nestleder). Fraseksjon høgskole, universitet og kompetansesentra(HUK): Magne Rydland (60), Hedmark.Fra seksjon skoleledere: Tove Marie Børresen(57) Hedmark; Rolf Kristian Roll (45), Troms.Fra seksjonsløse/små medlemsgrupper: ØidisHoel (53), Oppland; Kari Margrethe Rasmussen(56), Hordaland.Foto: Bo MathisenFoto: Marianne RuudFoto: Liv SkjelbredSeksjon barnehageFølgende har sagt ja til å stille til verv i seksjonbarnehage: Elin Bellika (48), Nordland (leder,nestleder); Frank Bergli (52), Møre og Romsdal(nestleder og medlem); Hanne Brunvoll (34),Oslo; Roar Erlandsen (39), Sogn og Fjordane;Erika Fagerstrøm (48), Oppland; Anne Hermansen(42), Buskerud (medlem og 1. vara); Nina62
Disse har sagt ja til å stilletil verv som seksjonsledereElin Bellika (48),seksjon barnehage,Nordland.Privat fotoAashild Ravnanger(56), seksjon barnehage,Hordaland.Foto: Kirsten RopeidHege Valås (42),seksjon barnehage,Sør-Trøndelag.Foto: Kirsten RopeidElisabet Dahle (41),seksjon grunnskole,Oslo.Foto: Bo MathisenBeate Jensen (48), Hordaland; Hilde Brit OlsenLøften (46), Nordland (medlem og vara); MetteBerg Nilsen (43), Aust-Agder; Aashild Ravnanger(56), Hordaland (leder og nestleder); JanneRøer-Skaara (35), Vest-Agder; Synnøve Thomassen(57), Finnmark; Hege Valås (42), Sør-Trøndelag (leder, nestleder, medlem); FrøydisVaagsland (38), Vestfold; Kari Tengesdal Wold(47), Rogaland.Seksjon grunnskoleFølgende har sagt ja til å stille til verv i seksjongrunnskole: Petter Andersen (42), Vestfold(medlem, vara); Reidun Blankholm (30),Akershus (medlem, vara); Elisabet Dahle (41),Oslo (leder); Tor Egeberg (60), Østfold; IngunnFrøyen (54), Sogn og Fjordane; Connie Hamre(53), Sogn og Fjordane; Hanne Hansson (55),Aust-Agder (medlem, vara); Ole E. Hansen (57),Telemark; Steffen Handal (40), Oslo (leder, medlem,vara); Geir Wedel Hestdahl (42), Troms;Aud Irene Kvam (56), Oppland (vara); Kari Lium(51), Finnmark; Mathea Ruud McGhie (29),Akershus; Tone Magelssen (57), Troms; GretheHovde Parr (50), Akershus; Rita Pedersen (38),Troms; Espen Riiser (46), Vestfold; Odd Røsvik(51), Troms; Eva Marie S. Storø (50), Troms;Pamela G. Sudmann (38), Rogaland; Elin Sulutvedt(41), Telemark; Frode Sørhus (45), Hedmark;Steinar Saastad (57), Buskerud; TuridBuan Øvsti (42), Sør-Trøndelag.Seksjon videregående opplæring:Følgende har sagt ja til å stille til verv i seksjonvideregående opplæring: Oddny Andreassen(56), Hedmark; Anita Rose Bakke (55), Hordaland(nestleder og medlem); Ylva Blomberg (43),Aust-Agder; Bjørn Engevold (54), Hedmark;Solveig Eldegard (43), Sør-Trøndelag; Evy AnnEriksen (48), Telemark (leder); Terese Fagerhaug(51), Oslo; Bjørn Gulbrandsen (60), Rogaland;Eidy Gustavsen (57), Vestfold; Knut EinarKristensen (43), Finnmark; Terje Lerberg (41),Oppland; Borghild Moe (53), Møre og Romsdal;Helle Christin Nyhuus (43), Buskerud; EivindSteffen Handal (40),seksjon grunnskole,Oslo.Foto: Marianne RuudEvy Ann Eriksen (48),seksjon videregåendeopplæring, Telemark.Privat fotoRygh (58), Rogaland; Jon Severud (57), Hordaland;Geir Lyngstad Strøm (40), Akershus; AnneSvenkerud (41), Oslo.Seksjon skoleledereFølgende har sagt ja til å stille til verv i seksjonskoleledere: Anne-Margrete Benæs (64),Akershus; Tove Marie Børresen (57), Hedmark(leder); Øivind Engh (54), Akershus; Lisbet Grøvdal(57), Buskerud; Kirsti Kartevold Haug (57),Rogaland; Sylvi Berg Isaksen (42), Troms; AnneMarit Wolan Jacobsen (41), Akershus; Sylvi Johnsen(53), Finnmark; Bjørn Vegard Johnsen (59),Oppland (nestleder, medlem); Tormod Korpås(41), Østfold; Kai Myrvang (52), Nordland; MargretheRiibe (60), Nordland; Rolf Kristian Roll(45), Troms; Gro Røkke (55), Nord-Trøndelag;Nora Henden Stegane (66), Hordaland; ØyvindSørreime (55), Rogaland; Gunn Reidun Aaserød(36), Rogaland.Seksjon HUKFølgende har sagt ja til å stille til verv i seksjonhøgskole, universitet og kompetansesentra:Sigurd Aukland (55), Rogaland; Ada Freng (57),Tove Marie Børresen(57), seksjon skoleledere,Hedmark.Foto: Anita HøibyGoteshusMagne Rydland (60),seksjon høgskole, universitetog kompetansesentra,Hedmark.Foto: Lena OpsethHordaland; Lisbeth Holand (63), Nordland;Torun Herfindal (45), Hordaland; Maja HenrietteJensvoll (33), Nordland; Terje Kristensen(65), Oslo; Vigdis Melvold (57), Sør-Trøndelag;Arve Negaard (60), Østfold (medlem og vara);Magne Rydland (60), Hedmark (leder); KarinRørnes (59), Troms.Seksjonsløse / små medlemsgrupperFølgende har sagt ja til å stille til verv frå seksjonsløse/småmedlemsgrupper: Øidis Hoel(53), Oppland; Gunnar Opstad (56), Rogaland;Kari Margrethe Rasmussen (56), Hordaland.KontrollkomiteenFølgende har sagt ja til å stille til verv i kontrollkomiteen:Karl Jostein Aspmo (63), Nord-Trøndelag(medlem og vara); Tor W. Eikemo (67), Sogn ogFjordane; John Ekroll (66), Møre og Romsdal(nestleder); Bjørn Eriksen (63), Møre og Romsdal;John-Arne Henden (62), Møre og Romsdal; MayErna Karlsen (62), Vest-Agder; Lise Lautin (57),Akershus; Kari Sletten (64), Nordland; KristiaSvendsen (57), Østfold (leder).63
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong>/ 11. september <strong>2009</strong>fra forbundet.ValgetPer Aahlin> nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundetFoto: C. F. Wesenberg> Når dette leses, er stortingsvalget rett rundthjørnet. Slik det ser ut i skrivende stund, går vimot et spennende valg. <strong>Utdanning</strong> har stått pådagsordenen i denne valgkampen også, menkanskje ikke i like stor grad som tidligere. Dettetil tross for at utdanning kommer på topp nårdet gjelder hva både velgere og politikere sier erviktigst. Det kan skyldes flere ting, men kanskjeer en grunn at partiene ikke i samme grad somtidligere har sett seg tjent med å framheve storeideologiske skillelinjer på utdanningsområdet. Istedet har vi fått en debatt om prioriteringer. Deter bra. Etter at alle partiene har akseptert at lærere<strong>no</strong>g førskolelæreren er den viktigste faktorensom bestemmer kvaliteten på opplæringstilbudet,har det viktigste prioriteringsspørsmålet blitt:flere eller bedre lærere?I en unyansert debatt forsvinner ofte logiskesammenhenger og nyanser. Det gjelder i særliggrad i debatten om det er behov for flere lærere.«Overgangen fra en debatt om ideologiskeskillelinjer til prioriteringer og tiltak erutfordrende for partiene.»På spørsmål fra <strong>Utdanning</strong>sforbundet har Senterpartiet,Høyre, Venstre og Fremskrittspartietsvart at de ikke vil lovfeste en minstestandardfor lærertetthet. Når Fremskrittspartiet sier neitil en lovfestet minstestandard, er det fordi deønsker å oppfylle målsettingen om et likeverdigøko<strong>no</strong>misk grunnlag for opplæring gjen<strong>no</strong>m enstatlig stykkpris.Høyre, Venstre og Senterpartiet har i ulikesammenhenger erkjent at det trengs flerelærere. Det har de også vært med og bevilgetmer penger til. Det de sier nei til, er derfor ikkeøkt antall lærere, men de ønsker ikke å innførestyringsmidler som kan sikre at pengene somblir bevilget til slike økninger, i hovedsak går tildet formålet de er bevilget for. I debatten omen lovfestet minstestandard viser de i stedet tilat lærerinnsatsen i Norge ligger høyt sammenlignetmed de fleste andre land. Særlig Høyreliker å gjenta at forskning viser at det ikke er<strong>no</strong>en sammenheng mellom klasse- og gruppestørrelse,og resultater i skolen, en påstand somfor øvrig ikke er riktig. Gjen<strong>no</strong>m dette prøverde å skjule den egentlige begrunnelsen, nemligat det skal være en lokaldemokratisk rett åbestemme hvor lavt en oppgave kan prioriteres,uavhengig av nasjonale prioriteringer og rettighetenetil den enkelte elev.Etter vår mening handler spørsmålet om ennasjonal <strong>no</strong>rm for lærertetthet mer om vi skalkunne gi et likeverdig opplæringstilbud til alle,enn om antallet lærere totalt. Grunnen til at vitrenger en slik bestemmelse, er de store forskjellenei lærertettheten mellom skoler og mellomkommuner som gjør det umulig å oppfylle detlovregulerte løftet om å gi et likeverdig opplæringstilbudtil alle.Arbeiderpartiet og SV, som går inn for å vedta<strong>no</strong>rmer for lærertetthet, sier imidlertid nei til åøke <strong>no</strong>rmen for andelen ansatte med førskolelærerutdanningi barnehagene. Begge partiererkjenner at det trengs flere førskolelærere, mende sier altså nei til <strong>Utdanning</strong>sforbundets kravom at disse skal utgjøre en større andel av personaleti barnehagen enn i dag. Spørsmålet er omdette gir uttrykk for et prinsipielt skille mellomkvalitetskrav i barnehage og skole, eller om detbare er snakk om en foreløpig prioritering. Nårfor eksempel Arbeiderpartiet sier at de vil sikretilfredsstillende voksentetthet i barnehagene, erdet vel og bra, men ligger det også i dette at deikke erkjenner viktigheten av førskolelærerkompetansen?<strong>Utdanning</strong>sdebatten i valgkampen viser atovergangen fra en debatt om ideologiske skillelinjertil prioriteringer og tiltak, er utfordrendefor partiene. Men jeg vil samtidig gi dem ros forå jobbe i retning av mer helhet, sammenheng ogkonsistens i prioriteringene. For at vi skal kunneta stilling til de ulike partiers løfter, er konkretiseringe<strong>no</strong>g prioriteringene av løftene viktige.Prioriteringer er også viktige for oss. Ikke minstnår vi skal påvirke en ny regjeringserklæring.Godt valg!64
Opplæring for alle er en<strong>no</strong> ikkje gjen<strong>no</strong>mført> Kvar dag, året gjen<strong>no</strong>m, arbeider<strong>no</strong>rske lærarar for at alle elevar skalfå ei så god opplæring som mogleg.Likevel har vi ikkje lukkast medintensjonen om at alle skal gjen<strong>no</strong>mførevidaregåande opplæring.Særleg innafor dei yrkesfaglegeutdanningsprogramma er detmange som avbryt opplæringautan å oppnå sluttkompetanse. Viveit at det er stor fare for at desseelevane får trøbbel i arbeidslivet, ogfor mange er vegen til ei uverdigtrygdeordning kort. Dette er alvorlegbåde for dei elevane det gjeld ogfor samfunnet.Dessutan plasserer dennesituasjonen læraren og skulen iein tilstand som på sikt er demotiverande.Dei får kritikk utan atstyresmaktene har tatt dei nødvendigeoverordna grepa for å styrkeopplæringa. Tvert imot oppleveralt for mange lærarar at undervisningssituasjonenblir vanskelegare,klassane blir større og oppgåvenefleire.Men heldigvis er ikkje situasjonenlike ille over alt. Nokre fylkeskommunarog skular har tatt grepfor å redusere fråfallet. Dei harsatsa tid og pengar på ulike tiltak,og dei har lukkast langt på veg. Deter altså mogleg å redusere fråfalletviss ein er villig til å satse på det.For kort tid sidan kom det einrapport frå <strong>Utdanning</strong>sforbundetder vi kan lese kva lærarane meinerskulen kan gjere for å redusere fråfallet.Dei framhevar overgangenmellom grunnskulen og vidaregåandeopplæring som ein kritiskfase og meiner at informasjonsoverføringfrå ungdomssteget tilvidaregåande skule bør setjast isystem. Dette er heilt nødvendigdersom ein skal kunne setje innnødvendige læringsstøttande tiltaktidleg i vidaregåande skule.Elles meiner mange at det er viktigå få til praksisretting av opplæringasaman med tett oppfølgingav den enkelte elev. Men mangelpå utstyr og store, ofte samanslåtteklassar, gjer dette vanskeleg. Slikkan det ikkje vere lenger. No mådet handlast. Og det trengst nasjonalegrep.Ei stor elevgruppe som kvart årstår i fare for å falle ut av vidaregåandeopplæring, er dei som erferdige med opplæringa i skule<strong>no</strong>g ikkje får læreplass. Dette er eitsvært kjent fe<strong>no</strong>men. Det er diforpå høg tid at det blir gjort <strong>no</strong>ko forå bøte på den situasjonen. Det ereit nasjonalt ansvar å tilby elevarsom ikkje får læreplass, eit fullgodtalternativ.Karlsen-utvalet gjekk inn for atelevar som ikkje får læreplass, skalfå rett til eit toårig praksisbasert løpi regi av skulen. I dag er alternativetfor dei som ikkje får læreplass, eiopplæring på eitt år i skulen, og detfører sjeldan fram til fag- eller sveinebrev.Eit nytt toårig løp vil krevjetett samarbeid mellom skule ogarbeidsliv, og det vil koste meir enndet eine opplæringsåret desse ungehar tilbod om i dag. Men vi harRagnhild Lied> leiar, seksjon vidaregåande opplæringFoto: Erik M. Sundtikkje råd til å la vere. Utan eit sliktnytt alternativ kan vi ikkje snakkeom ei opplæring for alle. Dette måbli den største utfordringa til deisom skal styre i Kunnskapsdepartementetetter valet – same kvendet måtte bli.Pensjonisttur til Island> Det er ikke sant at det ikke er skog på Island.Hundre pensjonister fra lærerorganisasjonenei fem <strong>no</strong>rdiske land var på treff i Eigilsstadir påØst-Island 22.–26. juni og kunne St. Hans’ dagved selvsyn bekrefte dette, da vi kjørte gjen<strong>no</strong>mpå sørøstsiden av sjøen Lögurinn. Denne sjøener for øvrig Islands svar på Seljordsvatnet, forLagarfljot-ormen er sett av mange helt siden1300-tallet!Øst-Island fremsto som et irrgrønt landskap,friskt og frodig med et skjær av lilla på grunnav den importerte Alaska-lupinen som haddespredd seg helt grassat. Men den hadde ikkegreid å utrydde «holtasóley», reinrosen (Dryasoctopetala), Islands nasjonalblomst. De høyestetrærne viste seg å være importert fra Alaska deogså, en poppelvariant med røtter som åt seg inni vann- og kloakkledninger til stor skade.Islendingene er utrolig flinke til å ta vare pågamle ting, hvert lille tettsted med et par hundreinnbyggere hadde sitt eget museum. Vi besøktekrigsminnemuseum, sjøfartsmuseum, sildefiskemuseum,håndverksmuseum, teknisk museum,steinmuseum og varierte bygdemuseer som fortaltehistoriene om et <strong>no</strong>kså hardt og enkelt liv.Den islandsk-amerikanske forfatteren Stephan G.Stephansson har sagt det slik: «Lenge var jeg minegen lege, lovkunnemann, prest, smed, konge,lærer, kjerre, plog og hest.»Vi fikk se Islands første vannkraftverk for vekselstrømfra 1913, som stadig er i drift (200 kW),inkludert en utstilling med gjenstander fra elektrisitetensbarndom, blant annet en glødelampefra 1905 som stadig lyste stråleklart! Kontrastenvar Kárahnjúkar-demningen og Fljótsdalur kraftstasjonsom sto ferdig i 2007 (690 MW!). Detsom lå i dagen, var demningen langt sør i fjellenemot Vatnajökull, rør og selve kraftstasjonenlå inne i fjellet.Vi bodde på et utmerket hotell, fikk utmerketmat og drikke og hadde en utmerket guide. Vihygget oss i samvær med <strong>no</strong>rdiske kolleger, lotoss ikke merke med Islands varierende vær oggledet oss over daglig syn av et nyfødt føll i enhavnehage like ved hotellet. Neste års treff er iAarhus – følg med, følg med!Eva Nærby,> medlem i pensjoniststyret<strong>Utdanning</strong>sforbundet«Holtasóley», reinrosen, Islands nasjonalblomst.Foto: Sven Halling, Scanpix Danmark65
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>16</strong> / 11. september <strong>2009</strong>fra forbundet.– Gi oss muligheten til å<strong>Utdanning</strong>sforbundet står bak en ny rapport om frafall sett fralærernes perspektiv. – Lærere som underviser i yrkesfag i videregående,må vite mer om elevene tidlig for å kunne hindrefrafall, mener Ragnhild Lied i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.> Rapporten «Frafall i fagopplæring – slik yrkesfaglærereser det» sammenfatter det som finnesav forskning, rapporter og offentlige utredningerog så videre om frafallsproblematikken iyrkesfaglige utdanningsprogram i videregåendeopplæring.To spørsmål til lærerneMye av forskningen på frafall har dreid seg omå finne ut av hvem som har falt fra og hvorfor.Denne forskningen alene blir allikevel mangelfullsom underlag for politiske beslutninger.Rapporten viser at lærere i svært beskjedengrad benyttes som informanter for forskning påfrafall. Når læreres erfaringer og vurderingerikke er en del av det samme forskningsgrunnlaget,er det ikke gitt at de foreslåtte tiltakenevil fungere.tydelig anbefaling, som Lied støtter fullt og helt.– Lærerne i videregående må vite mer omelevene som kommer fra ungdomsskolen. Jeghørte det uttrykt slik nylig: Ofte har det mentalefrafallet begynt allerede på ungdomstrinnet.Derfor er det viktig at informasjonsoverføringenmellom ungdomsskole og videregående er god,sier seksjonslederen.– Det handler også om tidlig innsats. Tidliginnsats dreier seg ikke bare om de tidlige alderstrinn– det handler om at man har mulighetentil å handle straks man ser problemene dukkeopp. – Å kjenne elevenes fravær fra ungdomsskolener et skritt i riktig retning, men det kanvære mye annen informasjon som er viktigfor å forstå eleven, for eksempel om elevenhar hatt faglige problemer. Det må bli slutt påblanke ark-politikken, mener Lied.<strong>Utdanning</strong>sforbundet har derfor spurt læreresom underviser i yrkesfag om to ting:1) Hvorfor blir det frafall?2) Hvilke tiltak kan vi gjøre for å hindre frafall?Derfor faller elever fra– Kjennetegnet på elever som faller fra i videregående,er først og fremst at de har manglendemotivasjon for skolearbeidet og utdanningende har valgt. Dessuten har de svake grunnleggendekunnskaper og ferdigheter. For litepraktisk opplæring i de ulike fagene spiller ogsåinn, sier Ragnhild Lied, leder for seksjon videregåendei <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Tidlig innsatsSpørsmålet blir da hvilke tiltak som kan hindreat elever slutter før de er ferdige med skolegangen,og her gir lærerne som er spurt en ganskeMuligheter til å følge opp hver elevRammevilkår og tid til å følge opp den enkelteelev som står i faresonen for å slutte på skolen,er kanskje det aller viktigste for å hindre frafall.Rammevilkår handler også om lærernes mulighettil å yrkesrette opplæringen i både fellesfagog yrkesfag, med godt <strong>no</strong>k utstyr, gode lokalerog mindre elevgrupper.– Lærere trenger tid og rom og kompetansefor å yrkesrette opplæringen, slår Lied fast. Hunanbefaler også at de som trenger å sette seg inni temaet frafall, leser rapporten:– I andre sammenhenger er det altfor oftefolk på utsiden av klasserommet som slippertil, men her er det faktisk lærerne, de som haransvaret, som er spurt, avslutter hun.Hele rapporten finner du på våre nettsider,www.utdanningsforbundet.<strong>no</strong>.Frafall koster 10–12 millioner per elevHver eneste ungdom som dropper ut av skolenkoster samfunnet 10-12 millioner kroner, ifølgeferske beregninger fra svenske samfunnsøko<strong>no</strong>mer,skriver Dagbladet.> På oppdrag fra det svenske Skolverket har engruppe øko<strong>no</strong>mer sett på de faktiske utgifteneelevene som ikke fullfører ungdoms- og videregåendeskole, representerer for samfunnet.En av de viktigste forutsetningene for en slikberegning er at mange av dem som dropper utav skolen, også har en langt større sannsynlighetfor å havne utenfor arbeidslivet.– Også i Norge ser mange beslutningstakerepå utdanning som en kostnad og ikke som eninvestering eller framtidig ressurs, mener nestlederi <strong>Utdanning</strong>sforbundet, Per Aahlin.– Så vidt jeg vet har vi ikke gjort tilsvarendeberegninger i Norge. Men det vi vet, er at desom ikke fullfører videregående utdanning, stårblant annet også for overforbruk av trygd oghar vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet,sier han.Én av tre som begynner på videregåendeutdanning i Norge, har i løpet av fem år ikkefullført utdanningen. På de yrkesfaglige studieretningeneer frafallet enda større – omkringhalvparten av elevene på disse linjene har ikkefullført skolen etter fem år.Elever som faller fra i videregående, har manglendemotivasjon for skolearbeidet og utdanningende har valgt. Dessuten har de svakegrunnleggende kunnskaper og ferdigheter.Ill.foto: Tom Egil Jensen66
stoppe frafallet> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Dårlig inneklima30 prosent av de ansatte i skoler og barnehagerplages av dårlig luft, og 20 prosent harvondt i hodet hver uke, viser en undersøkelseforetatt av <strong>Utdanning</strong>sforbundet i samarbeidmed Norges Astma- og Allergiforbund.> Undersøkelsen ble gjort blant ansatte påskoler og barnehager over hele landet i vår,og det er første gang en slik undersøkelse somser på hvordan ansatte opplever inneklimaog arbeidsmiljø, foretas. Plagene er hyppigst ibarne- og ungdomsskolen. I barnehagen skillerstøyproblemer seg ut, 48 prosent sier de erplaget av dette.«Det at 30 prosent av de ansatte plages avinnestengt og dårlig luft, og 20 prosent plages<strong>Utdanning</strong>spolitikk:Valg <strong>2009</strong>> Før du går til stemmeurnen 14. september,kan det være nyttig å gå gjen<strong>no</strong>m hva deulike politiske partiene sier om utdanningspolitiskespørsmål i sine partiprogrammer. <strong>Utdanning</strong>sforbundethar samlet hva partiene menerom blant annet kvalitet, innhold og ressurseri barnehage, grunnskole, SFO, videregåendeopplæring og lærerutdanning og forskning i eteget oversiktlig tema<strong>no</strong>tat. Dette kan du lastened på våre nettsider, under Publikasjoner.<strong>Utdanning</strong>sforbundet har også sendt ulikedirekte spørsmål til partiene. Svarene viserat det ennå ikke er bred politisk enighet om<strong>Utdanning</strong>sforbundets krav om å «lovfeste enminstestandard for lærertetthet i skolen». Derimoter det partipolitisk enighet om å «vedta tiltaksom reduserer tendensen til byråkratiseringav lærerrollen og avlaste lærerne for oppgaversom stjeler tid fra læringsarbeidet».På www.utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/valg<strong>2009</strong>finner du utfyllende informasjon om høstensstortingsvalg.med tretthet og vondt i hodet hver uke, er alvorlig.Plagene er hyppigst i barne- og ungdomsskolene.Dette bekrefter at inneklimaproblemeti <strong>no</strong>rske skoler er stort. Dårlig inneklima oghelseplager virker ikke bare inn på ansattesarbeidsmiljø, men også på barns helse oglæringsmiljø», står det i sammendraget avrapporten.<strong>Utdanning</strong>sforbundet og Norges AstmaogAllergiforbund mener plagene forårsaketav inneklima må halveres i løpet av en10-årsperiode.7. september arrangerte <strong>Utdanning</strong>sforbundeten arbeidsmiljøkonferanse. Rapporten samtkonferansen kan du lese mer om på nettsidenevåre.UndervisningsmaterielltilTV-aksjonen> Inntektene fra årets TV-aksjon 18. oktober iregi av CARE går til kvinner og jenter, de somrammes hardest av fattigdom, nød og diskriminering.To eksemplarer av heftet med undervisningsmaterialeter sendt til alle skoler i landet,sammen med et brev til rektor. Gjen<strong>no</strong>m undervisningsoppleggetfra TV-aksjonen kan skolenevære med på å engasjere elevene.Behovet for likestilling danner mye avgrunnlaget for undervisningsmateriellet til TVaksjonen.Det tar for seg den grunnleggendeurettferdigheten som mange jenter og kvinnerutsettes for i fattige land. Samtidig rettes elevenesoppmerksomhet mot håpet, og mulighetensom ligger i det å hjelpe kvinner til å hjelpe segselv.– Vi er glade for at <strong>Utdanning</strong>sforbundetstøtter TV-aksjonen og arbeidet vårt for verdensfattigste kvinner og jenter, sier generalsekretær iCARE, Marte Gerhardsen.Hun håper at så mange lærere som mulig tari bruk undervisningsopplegget.<strong>Utdanning</strong>sforbundets medlemsstipendwww.udf.<strong>no</strong>> 15. september er det søknadsfrist for <strong>Utdanning</strong>sforbundets medlemsstipend.Stipend tildeles medlemmer eller grupper av medlemmer i <strong>Utdanning</strong>sforbundet somønsker å delta på opplegg eller prosjektarbeid innenfor pedagogisk utviklingsarbeid, organisasjonsutviklingog andre områder som kan bidra til utvikling innenfor eget arbeidsområdeeller <strong>Utdanning</strong>sforbundets satsingsområder. Se nettsidene våre for mer informasjon.67
B-PostabonnementReturadresse: <strong>Utdanning</strong>Postboks 9191, Grønland, 0134 OsloHAR DU HØRT SNAKK OMGjen<strong>no</strong>m SubjectAid – ”Emnehjelpen”, får elever over heleNorge mulighet til å ta del i informasjon som ikke står iskolebøkene – et innblikk i verden utenfor. Kompletter dinundervisning med fakta og fordypningsmateriell fra organisasjonerog bedrifter. På www.subjectaid.<strong>no</strong> stiller de sittmateriell til disposisjon for deg og dine elever!”Veldig bra – elevene får en generellinnføring via tekst i boka, men får detlille ekstra på en lettfattelig måte”.Undheim skuleOg det beste av alt: Det er helt gratis for deg som arbeideri skolen. Dere betaler ingenting for verken materiell ellerfrakt. Velkommen med din bestilling!Skolemateriell helt gratisMiljøagentrapporten, Medlemsbladnr 3/<strong>2009</strong> – MiljøagenteneI Miljøagentrapporten kan du lære mer om natur ogmiljø. Du kan løse spennende oppgaver og være medi trekningen av flotte premier. Miljøagentrapporten ermedlemsbladet til Miljøagentene – Barnas miljøver<strong>no</strong>rganisasjon.Bli fadder – MisjonsalliansenBrosjyren beskriver hvordan man som fadder bidrar tilat fattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få en bedrehverdag og muligheten til å bygge sin egen fremtid.Inneholder eksempler på prosjektene som støttesmed hensyn til skoletilbud, og tiltak for bedre helseog holdningsskapende arbeid.Aktiv med Astma– Norges Astma- og AllergiforbundMange lærere og elever føler usikkerhet i forbindelsemed kroppsøving og andre fysiske aktiviteteri skoleregi. Resultatet kan bli unødig inaktivitet.Treningsveilederen er utviklet for den som selv viltrene, kroppsøvingslærere og andre med ansvar forelever og fysisk aktivitet.Norden og Europa – Europeisk UngdomDanmark, Finland og Sverige – har alle bevist at små<strong>no</strong>rdiske land kan ha stor innflytelse i EU. Skulle Norgeog Island bli med i unionen vil Norden bli en sværtinnflytelsesrik region i Europa. Heftet ser nærmere på<strong>no</strong>rdisk samarbeid i dag, Nordens rolle i Europa, ogde muligheter som oppstår om Norge skulle gå medi EU.Klimaforhandlinger ABC – SpireDenna brosjyren hjelper deg med å forstå hva somskjer når verdens ledere samles i Køpenhavn i <strong>2009</strong>for å bli enige om en ny global klimaavtale. Brosjyrener på 7 små sider og er en veldig grunnleggende innføringi FNs klimaforhandlinger av Kyotoprotokollen.Passer for alle i ungdomsskolen og oppover.Skoletilbud grunnskole– Norsk Teknisk MuseumNorges største tekniske, naturvitenskapelige ogmedisinske museum tilbyr læreplanrettet undervisningfor alle klassetrinn i mer enn 20 forskjellige utstillinger.Skolebrosjyrene gir en fullstendig oversikt overmuseets tilbud for grunnskole.Dere kan bestille såvel enkelteksemplarer som hele klassesett av mestparten av materiellet.Vi reserverer oss for at materiell kan være slutt.www.subjectaid.<strong>no</strong>”Godt tilleggsmateriale til lærebøkene!Jeg bruker materiellet som utgangspunktfor diskusjoner og til fordypningsstoff.SubjectAid velger gode tema som bidrar tilsamfunnsengasjement og samtidig gir lesermulighet til fordypning i emner”.Håstein skole