Byggfagbladet 3 2009 - Tømrer og Byggfagforeningen

S 8S 18S 14S 11S 4«oPPvaSK» i aftilbaKe til Hammer og SPiKerHalvårSmØteSelvaagSaKen i rettenen rÄttviSanS mann

LEDERLeder:Sammenslåing ellerbare samarbeidEtter initiativ fra vår forening er det i skrivende stund innledetforhandlinger om en eventuell sammenslåing mellom Tømrerog Byggfagforeningen og Oslo Bygningsarbeiderforening. Måletfor vår forening er å få en sterk og effektiv bygningsarbeiderforeningi Oslo for en lavest mulig kontingent. Det vil forhåpentligvisbety mindre administrasjon, mindre «brakkesyke» ogdermed mer kapasitet for oppsøkende arbeid,- at foreningenblir mer synlig på byggeplassene. Overstående kan kanskje virkesom et litt naivt mål for de av dere som husker 20-30 år tilbakeda våre foreninger holdt til i hver sin etasje og all korrespondanseforegikk pr. brev. Dette forandret seg da det kom «nye koster»i ledelsen og i styrene i de respektive foreningene, og samarbeidetmellom de to foreningene for alvor startet rundt slutten av1980 tallet. Med bakgrunn i denne utviklinga er det naturlig, ikkebare med et utvidet samarbeid, men også å se på om tiden nåer moden for sammenslåing av de to foreningene. Det er kommetnye folk inn, og samtidig er det mange «unge snart pensjonister»i begge foreningene. Men som ved de fleste sammenslåinger avorganisasjoner er det også her noen «skjær i sjøen», og de måbehandles med omhu, så vi «skynder oss langsomt». Selv omvåre to foreninger har veldig mye til felles og et godt samarbeidsklima,bør det ikke stikkes under en stol at vår forening har gjortorganisatoriske grep som nok ikke er oppfattet som helt «stuerent»i avd. 603. Her kan nevnes opprettelsen av «Stiftelsen Byggfag»som tar seg av eiendommene/kapitalen til foreningen og «MålekontoretByggfag», som tar seg av måling, kursing på tariffen ogdeler av den oppsøkende rekrutteringen av nye medlemmer.I tillegg til dette er det kontingenten som i avdeling 603 er 0,2prosent høyere enn i vår forening. Derfor må disse uenighetene,samt også spørsmålet om eventuell samlokalisering drøftes nøye,og det må informeres utad. Det kan også være andre momentersom vil medføre diskusjoner, vi tar oss derfor som sagt dentiden som trengs for å gjennomføre en ryddig og god prosess!RedaktørEgil MongstadADRESSEGrønland 12, 0188 OsloTelefon: 22 99 28 70Telefaks: 22 99 28 71E-post: post@byggfag.orgweb-adr.: www.byggfag.orgÅPNINGSTIDERMandag - torsdag kl. 8.00 - 15.3015. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00Fredag kl. 8.00 - 13.30RedakSJONSKOMITÉEgil Mongstad (ansv. red.)Ken Gordon SolfjeldBård SoggePål Austad SolfjeldPer E. AurlandSvein-Dagfinn VestheimBjørn LarsenMikal OlechnowiczThomas RustestuenGRAFISK PRODUKSJONGjerholm Design ASTelefon: 23 15 70 04FORSIDEFOTO«Stjerner over Bjørvika»Fotograf: Bård SoggeISSN 1890-3452«Desto sterkere ben destolengre hopp.»(Gammelt KenGuru-ordtak)Litt om hva som har skjedd så langt:Fra før har de to foreningene hatt et organisert samarbeid derdet er prioritert fire bedriftsklubber som vi har et tett samarbeidmed. Det er gjennomført to forhandlingsmøter og et fellesstyremøte. Møtene har foregått i åpen og konstruktiv dialog,og har blant annet resultert i enighet om å starte et samarbeidpå medlemshåndtering, der målet er å utnytte Fane 2 for ommulig å effektivisere medlemshåndteringen. Det ble enighet omå utveksle informasjon om oppbygningen av de to målekontoreneog målene samt utveksle skriftlig informasjon om policy foreiendommene, for videre diskusjon. I tillegg har vårt foreningsstyrevedtatt å gjennomføre konferanser på en del av problemområdeneder styret i 603 og en del hovedtillitsvalgte inviteres.Avslutningsvis vil undertegnede understreke at vår forening viljobbe for full sammenslåing og uansett utfallet av prosessen vilsamarbeidet være styrket, og dermed til fordel for medlemmene.STYRETLeder: Ken Gordon SolfjeldNestleder: Jan Åke PerssonSekretær: Bjørn-Erik KarlquistStyremedlem: Svein Dagfinn VestheimStyremedlem: Bård SoggeStyremedlem: Per-Olof GrønlundStyremedlem: Bjørn LarsenStyremedlem: Thomas RustestuenStyremedlem: Pawel MotykaStudieleder: Ivar Dahl HansenUngdomsleder: Martin Myhre1. vararepr.: Mikal Olechnowicz2. vararepr.: Leif Ivar Johansen3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld4. vararepr.: Krtistinn Sigurjonsson2

NR 3 2009En lesende arbeiders spørsmålAv Berthold BrechtHvem bygde Theben med de syv portene?I bøkene står noen kongenavn.Har kongene slept på murblokker?Og Babylon, ødelagt så mange ganger.Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger?Lima strålte av gull: hvor bodde bygningsarbeiderne i Lima?Den Kinesiske Mur ble endelig ferdig.Hvor gikk murerne da?Det store Roma er fullt av triumfbuer.Hvem satte dem opp?Over hvem triumferte de?Og i sagnenes Bysants: bodde alle i slott?Selv i sagnenes Atlantis brølte de druknepå sine slaver den natten da havet kom.Den unge Alexander tok India.Han alene?Cesar slo gallerne.Hadde han ikke engang med seg en kokk?Filip av Spania gråt da hans Armada gikk under:var det ingen andre som gråt?Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen.Hvem seiret bortsett fra han?På hver side: en ny seier.Hvem kokte seiersmaten?Hvert tiår: en ny stor mann.Hvem betalte regningen?Så mange historierSå mange spørsmål«Her kommer diktet. Fant det i engammel diktbok fra videregående ogtenkte kanskje det kunne passe bra.Jeg utfordrer taktekker Olav Garsegi Hesselbergtak AS.»Lise Skogstad, TAKTEKKER3

INTERVJU«en rättvisans mann»(Portrett av vinner av Stockmanns Hammer, Peter Heydorn)TeksT/FOTO: EGIL MONGSTAD> tømrer Peter Heydorn ertildelt varslings- og ytringsfrihetsprisenStockmannsHammer for årene 2007 og2008. (Vi viser til faktaboks).Byggfagbladet kommer tilbakemed en reportasje fraprisutdelingen i julenummeret.Her vil vi gi et lite portrettav prisvinneren, mest muligi hans egne ord. det har hanfortjent!- er du en bråkmaker, Peter Heydorn?Nei jag är en rettvisans mann!- Men hvordan kan du forklare at duså ofte kommer i konflikter? Det erjo ikke få saker du har brakt inn tildin fagforening, Tømrer og Byggfagforeningen?Alle kommer til meg fordi de vet at jegtør å ta fram fakta. Folk er jo så redde. 90%godtar det meste, bare de får sin lønn.Urettferdighet blir jeg forbanna på, særlignår folk i ledelsen juger. Da får jeg heller blikalt bråkmaker.- Hvor får du motet fra?Jeg tror mye av det kommer fra min familiebakgrunn.Jeg var et av 13 søsken i familien.Vi var fattige og måtte kjempe oss fram.I mange år levde vi av fi sk og pannekaker.I tillegg var min familie fra Tyskland og komtil Sverige i 1952, da jeg var 6 år. Jeg vethva det er å bli klart «tyskjävel» og «hitlerunge».Man blir kanskje litt sterk av sånt.- Men det må jo være noen idealersom driver deg?Jeg har alltid hatt et ønske om å bli «besiktningsmann»(byggkontrollør), men i dag erjo alle disse fjernet fra bransjen. Det er enstor feil. I dag kan man enkelt gjemme defl este feil på byggene. Den såkalte «egenkontrollen»kan du bare glemme. Detfungerer ikke!- Men det var jo store problemermed det gamle systemet med byggkontrollører?Ja, men bransjen trenger upartiske kontrollørersom kommer uanmeldt. Disse må hastor integritet, ellers blir det korrupsjon.- Du snakker jo her om alvorligebyggefeil, bevisste og ubevisste. Detteer jo og feil som i liten grad kommerfram på ett- og femårs befaringer.Hvor stort mener du at detteproblemet er i virkeligheten?Jeg har vært i mange fi rmaer i mine 40 åri bransjen. Jeg har aldri vært i et enestefi rma der byggefeil ikke blir skjult! Detteer jo en slags korrupsjon, ettersom det joer penger å tjene på å slippe tildekning ogheller ikke måtte rette opp sine egne feil.- Det du snakker om kan vi kanskjebetegne som et spørsmål om fagetikk?«Ja, för faen», det var jo slik det foregikk påWexels plass. Ventilasjonsgubben kom ogforlangte at vi skulle legge ut isolasjon påtaket. Vi nektet fordi det var vått. Da gikkventilasjonsgubben til byggeledelsen og dekom opp og kommanderte oss til å leggened isolasjon i 7 cm vann!! Takpapp gubbentok bilder av «fanskapen» for å dekke seg,så han ikke skulle få ansvar i ettertid.- Men det var bare du og de andretømrerne som tok tak i problemet.Jeg har alltid tatt opp saker. Man skal ikkelure folk! Vi bor jo i et lite samfunn. Jeg skaljo og kjøpe leilighet. Det var en gammel«snickare» som ga meg et godt råd i læretiden:«Lär dej aldrig at fuska, för då gårdet åt helvetet för eller senare» Det var etgodt råd som jeg har tatt godt vare på!Pressemelding:Stockmanns Hammer–Varslings- og ytringsfrihetsprisfor 2007–2008 tildeles:tømrer, Peter Heydorn,født i tyskland, bosatt iSverige og arbeider i Norge.Tid /sted:Prisen deles ut tirsdag 13. oktober 2009,kl 11.00 i «Salen» til Goethe Institut,Grønland 16.Begrunnelse:Tildeles for avsløring av en byggeskandaleog det som kunne blitt et «Sykt Bygg» påWexels Plass i Oslo.Prisen:Prisen består av en «Gylden Hammer»-statuett, diplom og NOK 20.000,-.Spesialrådgiver Gaute Flatheim vil gi sinfaglige vurdering av temaet for varslingen.(Se CV på neste side).«På Oljedirektoratets nybygg i Stavanger4

NR 3 2009StoCKmannS HammerVarslings- og ytringsfrihetsprisfor 2007 - 2008 tildeles:tømrer, Peter Heydorn, fødti tyskland, bosatt i Sverigeog arbeider i Norge.- Men du er jo blitt en voksen«grabb» Peter, og snart klar forpensjonering. Og ennå orker du åkrige for rettferdigheten?Jeg har levert inn søknad om førtidspensjonering(snart 64 år), men min arbeidsgiver kanjo ikke engang fylle i papirene (søknaden)!- Men hvor lenge holder du på da?«Jag håller på så länge jag har lust!»- Du har jo samarbeidet med dinnorske fagforening om mange saker,men du har jo vært organiserti Byggnads i sverige. De har jorykte på seg for å være et sterktfagforbund.Nei, «facket» i Sverige lytter ikke på folk.De ender ofte opp med å holde med «storgubbarna».Jeg har aldri blitt så godt mottattsom i «facket» i Norge (Tømrer og Byggfagforeningen).I Norge lytter «facket» på medlemmene.I Sverige hadde også «facket»stemplet meg som bråkmaker.Vi gleder oss alle til prisutdelingen den13. oktober, kl 11.00, da Peter skal få envelfortjent hyllest. Et hjertesukk må intervjuerenfå komme med; Peter Heydornhadde blitt en fryktelig bra «besiktningsmann»!må alle fasadene rives (19.000 kvm). ENTRAhar anslått kostnaden til: NOK 54 mill»!«De alvorligste, byggrelaterte, helseskadenekommer fra bakteriekulturer i forbindelsemed fukt» (Gaute Flatheim).Den internasjonalt kjente sopranen; AnneBolstad (Se CV neste side), vil synge forprisvinneren og de fremmøtte,akkompagnert av Ellen Marie Carlsen.Velkommen!Stiftelsen Byggfag / Stockmanns HammerEgil Mongstad, sekretær«Jeg har vært i mangefirmaer i mine 40 åri bransjen . Jeg haraldri vært i et enestefirma der byggefeilikke blir skjult!»5

ArtikkeLBAS forum«oPPvaSK» i afBAS forumTeksT: PÅL AUSTAD SOLFJELD FOTO: BÅRD SOGGE> På sensommeren, da undertegnedekom tilbake til arbeid etter endt ferie,hadde jeg et optimistisk syn på fremtidentil min arbeidsplass. Spesielt etter detenerådende bildet vi hadde fått presentertav ledelsen i aFBO (aF Bygg Oslo),på at firmaet skulle klare seg fint utav finanskrisen. der tok jeg grovt feil.Det første jeg får smelt i fl eisen er et skriv om ledelsensplaner om halvering av arbeidsstokken i AFBO.Strategien var veldig kortfatta og vag, og sa bla. følgende:Cirka halvparten av tømrere og forskalingssnekkere skalvekk, samt alle murere og kranførere. Dette for å bla. økekonkurranseevnen, få ned sykefraværet og skape en merforutsigbar arbeidsplass(!!!).Vel, mine første observasjoner var ikke at folk slo segveldig til ro med sin forutsigbare arbeidsplass. Uansett,klubben utforma et lengre brev til ledelsen i AFBO, der destilte noen spørsmål ved hvert punkt i den nye strategien.Og svaret vi fi kk, signert av direktør i AFBO: Paul-TerjeGundersen, og avd. direktør Stian Schjølberg, gjorde ikkesaken stort bedre.Her er noen utdrag og sammendrag fra brevet:Samarbeid med egne håndverkereog tillitsvalgteHovedproblemet er at samarbeidet er for dårlig, det erfor mange konfl ikter og uenigheter om f.eks protokoller,akkord, dagtid. Det er også verdt å nevne at vi av klubben ogFellesforbundet blir betegnet som «værsting» i klassen, dahar vi en lang vei å gå før vi kan snakke om et samarbeid.Og videre: Lederne og ledelsen i AFBO bruker altfor myeenergi på egne håndverkere, og føler at gevinsten blir forliten. Så nevnes det at de fl este i AFBO heller vil sette bortjobber enn å bruke egne folk.Håndverkernes produktivitetUnder dette punktet påstås det at siden det er så storspredning mellom god og dårlig produktivitet, så har ikkeAFBO vunnet et eneste anbud i 2009, der de har kalkulertmed egne ansatte. I tillegg så antydes det at vi er uproduktivenår vi legger parkett og monterer kjøkken.Misnøye blant egne ledereHer erkjennes det at AFBO har mange gode håndverkere,men at det er for mange dårlige som trekker ned snittet.Dette går på kvalitet, produktivitet, samarbeid og fagligstolthet.Markedet fremoverHer gjentas litt at vi er rævva, og at det nettopp derfor vilbli mer uforutsigbarhet ved en evt. nedgang i markedet,vedrørende permitteringer og oppsigelser.Hvordan ser vi for oss fremtidenBasert på argumentene ovenfor, så presenteres her «oppvasks»-strategien, med halvering av arbeidsstokk osv. Det er verdtå merke seg at murerne har blitt trukket ut av all kritikkforeløpig, men at siden det allerede «fi nnes et vel fungerendeUE marked på mur, og at det for fremtiden er bedreå satse på og konsentrere seg om to fag enn tre for AFBO.»Hva oppnår vi med dette?«Vi får større forutsigbarhet for både ledere og håndverkere,gjelder både kvalitet, HMS og inntjening».Videre påstås det: «…sykefraværet vil gå ned, fordi samletlojalitet og ansvar for hverandre blir større, synligheten ogbetydningen av den enkelte blir også klarere. De som ersyke skal fortsatt få lov til å være det.»Det gjentas igjen at få i AFBO vil bruke egne folk, og at vivil få større forutsigbarhet i forhold til permitteringer.Videre: «Holdningsendringen fra ledelsens side kommernok ikke før styrken reduseres og man er sikker på atbare de som virkelig vil være med AF på verdiskapningeni fremtiden er med oss, noe vi er høyst usikkre på i dag.8

NR 3 2009Hvordan komme dit?Her påstås det at AFBO vil følge spillereglene, og at de vilsamarbeide med klubben. De mulige tiltakene kan værepensjon, AFP, oppsigelser, sluttpakker og fortsette å ikkeansette.Langsiktige målStyrking av bas-funksjonen og tettere samarbeid mellomledelse og håndverkere, og «det fi nnes sikkert andre godevirkemidler som man i fellesskap kan fi nne frem til».Brevet avsluttes med sitatet:«Forholdet mellom håndverkere og ledelse, vil etter vårt syn,bedres proporsjonalt med at antallet håndverkere reduseresned til riktige antall fag og riktig antall fagarbeidere og at dereskonkurransekraft synliggjøres og økes.»Dialog?Denne «oppskriften» på AFBOs problemer får vi altsåpresentert som starten på en dialog, og samtidig som deneneste oppskriften som skal til for at «Holdningsendringenfra ledelsens side» kan komme.Klubben i AF har med andre ord ikke noe annet å bidramed, enn hvordan AFBO skal få renska ut rasket på enklestmulig måte. Uavhengig av hvor uenig vi måtte være medhele strategien.Så over til strategien og ledelsens innsikt i hva som foregårpå AFBOs byggeplasser.Er vi dyrere, mer slurvete, og slapperepå HMS enn underentreprenørene?Vi har ikke fått presentert noen tall på dette, men stemmerdet ikke at de fl este jobbene som AFBO har satt bort desiste fem årene, har gått rett vest?Klarer AF å legge fram noen tall som bekrefter at vi byggersaktere, av dårligere kvalitet, og faller og slår oss mest? Jegtviler sterkt. Hvilke eksempler brukes for å påstå at vi ikkekan legge parkett eller montere kjøkken?Elendig kalkulering?Har plutselig kalkulering av jobber blitt målestokken forfi rmaets produktivitet?Jeg kjenner til fl ere ferske eksempler i AFBO, der antalletegne håndverkere på byggeplassen har blitt redusert til entredel og mindre, etter at basen har fått tak i tegningene.Skal et år med sterk konkurranse i anbudsrundene, ogen mulig mangelfull kalkuleringsjobb, utviske alle andremålbare produktivitetstall og resultere i rasering av alleAFBOs håndverkeres arbeidsplass?«Klarer AF å legge frem noentall som bekrefter at vi byggersaktere, av dårligere kvalitet,og faller og slår oss mer? Jegtviler sterkt.»ForutsigbarhetDet er en merkelig påstand, at AFBO som lenge har hatten UE- og egne ansatte fordeling på 60-40% (eller er det20-80%?), skal gjøre våre stillinger mer forutsigbare vedå endre dette tallet til 90-10% (kanskje). Med andre ord:Høyere andel innleie har ikke tidligere vist seg å gjøre vårearbeidsplasser mer forutsigbare.Hva ligger bak?Jeg tror at de byggeplassene med hovedsakelig egneansatte som har gått dårlig, er de plassene hvor det ikkehar vært et akkordlag. Hvor byggeplassledelsen selv harstått for drifta av egne folk. Sorry, men det går ikke.Det er her kjernen av problemet ligger, det er et problemfor byggeplassledelsen at vi ikke blindt godtar overtidi hytt og pine, at vi ikke godtar møkkalønn, og å jobbeuproduktivt oppå fi re andre faggrupper. Det er etproblem at vi maser om rettigheter og økt innsats frabyggeplassledelsen.Det krever mye mindre «energi» fra ledelsens side, når vijobber for 141 kr timen, er altfor mange på en jobb, kreverlite framdrift og rettigheter. Men er det lønnsomt?Akkord er løsningenDet et paradoks at det hevdes at ønskes mer fokus påtarifferte lønnssystemer (akkord) og basfunksjonen, imensså har akkordsystemet blitt aktivt motarbeida i AF i fl ereår. Alternative bonussystemer har blitt løfta fram, og basermøter ofte en urokkelig vegg ved forhandlinger.Det eneste jeg kan støtte meg bak i denne strategien erstyrking av basfunksjonen og økt sammarbeid mellomledelse og håndverker, det er bare litt snodig at halvpartenmå gå før vi kan få til det.9

BYGGFAGBLADETSIGURDSPEKULERER...Jeg har meninger om mangt...> Jeg kan ha meninger om mangt,noen ganger sterke meninger somvanskelig lar seg rokke. Ja, jegkan være ganske så sikker på atjeg har rett. Jeg er rett og slettsikker i min sak. Så er det dennetosken som bestandig vet bedreenn meg. Det sniker seg fram enaldri så liten tvil, og han er jo såsikker, så ja da gir jeg meg igjen.Nei det kan bare ikke stemme, jegskulle ikke ha gitt meg for jeghadde jo rett. Eller hadde jegikke det?Lei av dette tullet med at han bestandig vet bedreenn meg, går jeg igang med å sjekke at det jegallerede vet er riktig, - er riktig.Og ja, selvfølgelig var det riktig, jeg visste det, ogenda så ga jeg meg. Fillern også, men ikke en gang til!Jeg hadde bestemt meg, neste gang skulle jeg ikkegi meg. Det gjorde jeg ikke heller. Jeg burde kanskjeha gjort det, for jeg hadde feil. Jeg visste det, menhadde bestemt meg. Nå skulle jeg ta igjen.Jeg satte opp den samme selvsikre «jeg vet best»tonen og var klar til kamp! POFF! Der slapp luftaut av ballongen og det var knapt motstand å høre.Var det så enkelt? Nå som jeg visste jeg hadde feilgikk det greit, men alle de andre gangene som jeghadde rett? Jeg følte meg som en dobbel tufs, mendet var litt deilig og...blande meg i diskusjonen, har noen meninger somfortjener dagens lys. Synes jeg nå sjøl i allefall.Men så kommer den sterke tvilen og overtar somvanlig. Jeg leste noe om å være «historieløs», og jadet var jeg nok av og til.Jeg er historieløs, har hverken universitets- ellerhøyskoleutdannelse. Har munnkurv og meningsforbud!Nei det er ikke noen vits å prøve seg. Detkommer nok ikke på trykk likevel. Det blir liksompå et annet nivå.Nei, det er selvfølgelig ikke sånn! Det er ikke megdet er noe feil med. Det er de som prøver å skviseut andre fra å komme med meninger med å brukeslike utrykk som burde skamme seg. Hva menerde egentlig om seg selv? og andre, ikke minst?Det fremføres ofte på en måte som tydlig ber degholde kjeft, for dette har du ikke peiling på. Det blirnesten som å kalle en amerikaner for kommunist!Det er ikke noe kompliment akkurat derborte. Men øynene som ser, og ørene somhører, folk er forskjellig.Så på TV`n, det var 60 minutes fra USA.Norge ble latterligjort. Hvorfor det?Joda, det var en stakkar som kom påsykehus. Det var GRATIS ! Hanbetalte ingenting. Han fikk til og medlønn fra jobben, mens han var påsykehus...Ja ja Obama, jeg skjønner dusliter med helsereformen!Ja dette var blant «gode?» venner, og var en såkaltsann skrøne. Så sann, at den nesten ikke kan kallesskrøne.Men mer om diskusjoner og den slags. Av ogtil følger jeg med på diskusjoner i avisa, og detkan være både lærerikt og spennende. Jeg fårgjerne en favoritt jeg holder med. Jeg får lyst til å12Illustrasjonsfoto:www.colorbox.no

REFERATHalvårSmØteTeksT: EGIL MONGSTAD FOTO: BÅRD SOGGE> tømrer- og Byggfagforeningen avholdtsitt halvårsmøte 24. september 2009. Påtross av, eller skal vi si på grunn av, at detvar få fremmøtte ble det gode diskusjoner.Særlig ble forslagene til tariffoppgjøret2010 gjenstand for en aktiv debatt.På forhånd hadde styret invitert noen fra forbundet sentralt,(passet ikke) og (for første gang som undertegnede kan minnes)inviterte vi også leder av Oslo Bygningsarbeiderforeningen PetterVellesen til å holde foredrag om 603 sine forslag til tariffoppgjøret.Sammen med en aktiv sal bidro dette til at vi ikke savnet forbundet,og at det ble et innholdsrikt møte. Undertegnede vil ta opp medstyret at vi fortsetter å invitere ledelsen i 603 til disse møtene,- dette også med tanke på prosessen om sammenslåing.Videre ble intensjonene i forslaget om å øke kronefaktoren til detsamme som overtidsgrunnlaget (og at forhandlingene om det stedligelønnsnivået bortfaller) støttet av salen, - forslaget ble imidlertidsendt tilbake til styret for en klarere formulering.Forslag fra AF klubben og 603 om å fjerne verktøygodtgjørelsenmot at bedriften skal holde verktøyet ble nedstemt. Likeledes bleforslaget fra 603 om å slå sammen §4 og §6-2 nedstemt.Halvårsmøtet ga sin tilslutning til at forhandlingene om fullsammenslåing med 603 skulle fortsette.Avslutningsvis, med bakgrunn dårlig frammøte på halvårsmøtet,oppfordres leserne til å sette av tid selv, samt mobilisere andremedlemmer til årsmøtet i slutten av mars 2010 (dato ikke bestemt).Sammen blir vi sterkere!følgende forslag til tariffoppgjøret2010 ble vedtatt1. Heving av minstelønn til 85 % av overtidsgrunnlagetpå kr 199,24, det vil bli kr 169,35 pr time.2. Krav om å avvikle bruken av frontfagsmodellen somstår i veien for berettige krav på den enkelteoverenskomsten.3. Krav at tariffavtalen også skal omfatte medlemmeri bemanningsforetak som utfører bygningsarbeid.4. Krav om at partene i bedriften skal avtale arbeidstidsordningeri henhold til Arbeidsmiljøbestemmelser.Formuelringa «inndelingen skal være felles for hvertsted» bortfaller da dette ikke blir praktisert.Dette er krav som begge foreningene har vedtatt.I tillegg til de fi re kravene ovenfor vedtok halvårsmøtet krav om atforbundet sentralt måtte legge større press på BNL for å få til entømrertariff som begge parter kan leve med.Foto: Øverst: Petter Vellesen, leder i avd. 603 holdt innledning om tariffkravene.Nederst: Leder Ken Gordon Solfjeld (t.v.) og nestleder Jan-Åke Persson ledet møtet.10 14

Visste du at...NR 3 2009> arbeidsmiljøloven ble innført i 1977, hensiktenmed loven er å sikre trygge tilsettingsforhold,et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfyltarbeidssituasjon for alle arbeidstakere.Loven administreres av arbeidstilsynet,hovedoppgaven er å passe på at virksomhetenefølger kravene i arbeidsmiljøloven.Plikter og ansvar• Arbeidsgiver skal sørge for at du ikke utsettes for ulykker,helseskader eller andre arbeidsmiljøbelastninger.• At du får nødvendig opplæring og informasjon.• At du sikres medvirkning.Det overordnede ansvar for din helse, velferd og sikkerhet kan ikkedelegeres bort av arbeidsgiveren.• Som arbeidstaker har du plikt til å samarbeide med arbeidsgiverenom arbeidsmiljø og sikkerhetstiltak.• Plikt til å følge rutiner og regler. Hvis du ikke følger fastsatteverne- og sikkerhetsinstrukser kan det gi grunnlag for oppsigelse.• Ansvar for å følge nødvendig opplæring.• Rett til å ta opp arbeidsmiljøsaker med verneombudeteller andre tillitsvalgte.Dine plikter som arbeidstaker innskrenker ikke arbeidsgiverensansvar.Verneombudets oppgaver og myndighetVerneombudets hovedoppgaver er.• Å representere de ansatte overfor arbeidsgiveri arbeidsmiljøspørsmål.• Å se til at arbeidsmiljølovens krav blir oppfylt.• Å gi råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som harbetydning for arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren har ansvaret forat verneombudet blir tatt med på råd.Arbeidstilsynet har en egen svartjeneste hvor fagfolk kan gi degsvar på spørsmål om helse, miljø, sikkerhet, ferie, arbeidstid,oppsigelse m.m.Telefon 815 48 222 eller svartjenesten@arbeidstilsynet.noDu kan også logge deg inn på arbeidstilsynets nettsider dersomdu vil lese mer. www.arbeidstilsynet.no15

UNDRINGTeksT/FOTO: Lina WingeHvis, om og men...Hvis du var en av over 400 000 rickshaw-sjåfører i Dhaka,hovedstaden i BangladeshHvis du var en av disse fordi du hadde fl yktet fra en gjeldpå 50 000 Tk (rundt 5000 NOK)Hvis du hadde tatt med deg kone og barn fra landsbyendu vokste opp i og inn til byenHvis du hadde tatt barna ut av skolen, eller adoptert dembort til slektningerHvis du var et av disse barnaHvis dagene dine bestod i å hoppe tau på en liten fi rkantauteplass blant utallige sykler og menneskerHvis du sov i et 3-kvm skur sammen med syv andreHvis du tjente 20-30 kr dagen og skulle forsørgehele familien din på detHvis alkohol var ulovligHvis du var en av disse uttallige sjåføreneHvis du bodde i et utviklingslandHvis du hadde vokst opp derHvis du aldri hadde vært utenfor ditt eget landIkke kunne et annet språk enn ditt eget,Ikke visste hva Norge varHva ville du drømt om da?Hvis du sov på grusveien utenfor en rickshaw-garasje,eller på en rickshaw16

NR 3 2009Målestatistikk for 1. halvår 2009Målesum i kr. Timer Fortj. 1. halvår 2009 Fortj. 1. halvår 2008 Endring i fortj.i %Innmålt Innmålt Innmålt Innmålt Innmålt Innmålt Gj. Innmålt Innmålt Gj. Innmålt Gj.med med med med med med snitt med med snitt med snittoversk. undersk. oversk. undersk. oversk. undersk. oversk. undersk. oversk.Akershus 2 679 628 236,26 -100,0 % -100,0 %Agder 12 317 748 59 118 208,36 208,36 10 358 760 209,46 18,9 % -0,5 %Bergen 7 308 584 31 136 234,73 234,73 12 343 248 212,82 -40,8 % 10,3 %Drammen - Bærum 1 959 907 7 580 258,55 258,55 3 604 274 252,85 -45,6 % 2,3 %Glåmdal *) 1 095 565 205,39 -100,0 % -100,0 %Hamar og Omegn 18 599 209 88 078 211,17 211,17 3 669 119 262 789 194,39 406,9 % 8,6 %Nordland 6 060 308 29 089 208,34 208,34 6 820 512 219,68 -11,1 % -5,2 %Stavanger 696 116 3 371 206,50 206,50 226 293 236,21 207,6 % -12,6 %Telemark 9 484 060 1 106 638 42 907 7 116 221,04 155,51 211,72 13 008 513 888 881 211,31 -27,1 % 0,2 %Trondheim 42 328 913 1 541 024 187 707 10 612 225,51 145,22 221,21 38 411 768 3 888 946 209,09 10,2 % 5,8 %Tromsø 5 058 263 1 487 047 20 396 12 333 248,00 120,57 199,99 9 347 236 223,17 -45,9 % -10,4 %Vestfold 5 478 310 834 239 20 593 6 887 266,03 121,13 229,71 1 825 382 1 269 116 180,81 200,1 % 27,0 %Østfold 7 701 523 230 978 35 248 1 389 218,50 166,29 216,52 21 110 210 220,88 -63,5 % -2,0 %Oslo 42 153 006 8 594 618 172 125 55 332 244,90 155,33 223,11 29 815 088 248,96 41,4 % -10,4 %Landet i alt 159 145 13 794 154 315 6 309947 544 697 348 93 669 228,22 147,27 218,63 596 732 219,13 3,1 % -0,2 %Skal du ta utdanning?Stiftelsen Byggfag gir Stipend for medlemmersom har vært medlem mer enn to år og somskal ta utdanning.Kontakt oss:E-post: post@byggfag.orgTlf: 22 99 28 70Tekst: Terje Fjeld Foto: Gunnar HalsJuridisk førstehjelpAlle medlemmer av Tømrer ogByggfagforeningen kan motta gratis juridiskførstehjelp ved Advokat Rune BergTa kontakt med foreningenpå telefon 22 99 28 70eller e-post: post@byggfag.org17

INTERVJUTeksT: egiL MOngsTaDFOTO: aLeksanDeR sanDVigAleksander Sandvig i «full mundur».tilbake til hammer og spiker> I Byggfagbladet nr. 1-2009trykte vi en reportasje om enung tømrer som var i tjenestei afghanistan. artikkelen komfra InformasjonsavdelingenHærens Styrker, og var skrevetav Stephen Olsen. Byggfagbladethadde et kort telefonintervjumed tømrerenaleksander Sandvig, og lovteat vi skulle komme tilbakeog skrive mer om hans erfaringersom vedlikeholdstømrerfor de Norske styrkene iafghanistan. Nå er aleksandertilbake, er blitt arbeidsledig,og har tid til et intervju. Oslotømrerener blitt 26 år, ogallerede en slags «veteran»etter en 6-måneders periodei afghanistan.Hvorfor Afghanistan,- Aleksander?Hørte på radioen at de trengte folk, og akkuratda hadde jeg ikke så mye som holdtmeg hjemme, - så jeg meldte meg til tjeneste.Følte og at jeg ville ha litt inspirasjon, - atverden ikke bare var 7 /11. Så jeg så dettesom en anledning.Når var dette?I januar/februar 2008. Jeg ble kalt inn til kontraktsforhandlingeri april 2008.Så da gikk alt på skinner?For så vidt, men det var et lite tankekors atjeg 14. juli 2008 fant ei jente som jeg kunnetenke meg å dele livet med. Men vi snakketom saken, og ble enige. Men situasjonenmin ble jo litt annerledes, for kjærestenmin var jo litt skeptisk til at jeg skulle dratil et krigsområde.Dro du rett ned?Neida, i slutten av september fi kk jeg brevom å møte til trening i Bardufoss 1. oktober2008. Treninga varte i tre måneder. Så; 13.januar 2009 ble vi fl øyet til Kabul, og etteret opphold der fl øy vi til MES (Mazar E.Sharif). Her fi kk vi introduksjon om oppgavenevåre; for min del var det vedlikeholdsoppgaver,i tillegg til «topcover», altså skytterpå et SISU-kjøretøy. Dette er et letterepansret, Finsk-produsert kjøretøy, og vigjennomførte 5 turer i felten med disse.Skummelt?Nei, ikke skummelt! Lærerikt, interessantog spennende.Og da var du utlært?Ja, jeg følte at vi fi kk god opplæring i hvordanvi skulle opptre i forskjellige tenktesituasjoner. Jeg følte meg godt forberedt.Veldig bra!Hvordan var det med tømrer arbeidetda? afghanistan virker jo mersom et «stein og Jord»- land?Ja, he, nei vi fi kk trematerialer som jeg trorkom fra Kina gjennom en lokal leverandør.Ganske dårlige greier, holdt ikke engangT-18-kvalitet. Hvis du slapp en 4x4 fra18

PENSJONISTENEPensjonister haddedugnad på FagerfjellTekst: Odd Sandaker> Tømrer og ByggfagforeningensPensjonistforeninghar påtatt seg vedlikeholdsarbeidpå hytte 3 og 5B påFagerfjell 31. august til2. september 2009.Følgende var med på dugnaden: ReidarMørkhagen (bas), Erna Haakstad, Ireneog Ole Røisehagen, Thorleif Bjerke, PerJohannessen, Aase og Odd Sandaker.Reidar hadde oversikt over hva somskulle gjøres. Det var både inne- ogutearbeid. Vinduene på begge hytteneskulle oljes innvendig, plattingene påbegge hyttene skulle oljes, to takplaterpå hytte 5B skulle skiftes. Det var ogsåkjøpt inn maling til den sydlige veggenpå hytte 5B.Været var ikke det beste for utvendigarbeid, men takplatene kom på plass.Og den sydlige veggen ble malt mellomregnbygene. Alle vinduene i begge hytteneble oljet.Plattingene blei ikke tatt på grunn avværforholdene.Jentene stelte pent med oss gutta, medmye god mat og drikke. Til kaffen komdet også kaker på bordet.Etter middagen og dagens arbeid haddevi hyggekveld med noe «attåt».I ettertid har Ole Røisehagen vært på hytteturog har samtidig utført noen vedlikeholdsarbeider;bl.a. oljing av utvendig plattform.Red.:Fagbladet før i tidenFor 20 år sida:Er det et være eller ikke være for akkordsystemet?Er vi i ferd med å mistevårt akkordlønnssystem? Årsaken vil itilfelle være at færre og færre brukermålekontorene. Hva kan årsaken være?Er ikke målekontorene flinke nok til åmarkedsføre seg? Eller er det likegyldigom arbeidsgiverne får full kontroll medlønns- og arbeidsvilkårene til medlemmenevåre?Ja, slik kan spørsmålsstillingene hagle.(Signaturene J.Ø./Sig.J. i Fagbladet nr. 31989)For 10 år sida:I juni 1999 ble firmaet Juki Bygg ASkasta ut fra tukthuskvartalet. Juki Byggvar innleid til Kristiania EntreprenørAS, som er underentreprenør til RagnarEvensen AS. Motstrebende ga Evensenfirmaet reisepass, etter påtrykk fra deLO-organiserte på byggeplassen. Noenuker seinere kommer politiet på plassenog spør etter Juki Bygg.(Signaturen KJS i Fagbladet nr. 3 1999)22

NR 3 2009Tekst: Hallvard TjelmelandByggfagbladetsforhistorie (forts. fra forrige nr.)>På medlemsmøtet i mai1980 kastet Johan Hjortfram en tanke om å på nyutgi et fagblad. Dette initiativetskulle vise seg å settedjupere spor enn de tidligere.Etter innstilling fra styret vedtok halvårsmøteti september 1980 at foreningaskulle gi ut et medlemsblad, og en komitèmed Johan Hjort som formann ble satttil å arbeide med saka. På bakgrunn avinnstilling fra komiteen der de økonomiskerammene for avisa ble lagt fram, skulle såmedlemsmøtet i november ta endeligstilling. Det ble da vedtatt med 49 mot 43stemmer å sette i gang. Mindretallet stemtefor at man heller prioriterte å øke maksimalsummenpå foreningas verktøyforsikring.Men avis skulle det bli med formannen JohanØstberg som redaktør. Redaksjonen kunneavslutte sitt arbeid med første nummer av«Fagbladet» i februar 1981.Styret syntes det kostet mer enn det smakteog innstilte på at Fagbladet skulle nedleggesetter prøveperioden. Det ble derfor en nykampavstemning på halvårsmøtet i september1981, der det ble vedtatt med 19 mot13 stemmer å fortsette utgivinga. På dettetidspunkt ser det ut til at Fagbladet ble enflaggsak for opposisjonen i foreninga, menetter at to nye kampavstemninger på medlemsmøtervåren 1982 fikk samme utfall –riktignok med knappe marginer – ser detut til at det ble ro omkring spørsmålet.Østberg fikk da avlastning ved at redaksjonskomiteenble utvidet og ved at JohanHjort overtok som redaktør, mens Østbergbare ble stående som ansvarlig for avisa.På medlemsmøtet i juni 1983 var det tilog med enstemmighet om å utvide sidetalletfra 8 til 12 og finansiere dette med reklameog dessuten gi muligheter for ikke-medlemmerå tegne abonnement.Fagbladet er derfori jubileumsåret(1985-red.) kommetinn i sin femteårgang, og det er blitt en kraftig plantesom ser ut til å ha slått rot i foreninga.Den har fått et stadig mer profesjoneltpreg i lay-out og redaksjon. Her er detlagt vekt på å gi en passende blanding avlettere og tyngre stoff. Her blir leserneinformert om foreningas aktiviteter ogstandpunkter. Her blir det orientert omviktige sider ved arbeidsmiljøet gjennomegen arbeidsmiljøspalte og artikler. Bladetsmedarbeidere sitter ikke bare og venterpå innlegg, men går ut på arbeidsplassenefor å få tak i hva som rører seg blant medlemmene– samtidig som spaltene er åpnefor leserinnlegg. Her er innføring i foreningashistorie og muntre historier.80-åra er på mange måter blitt medietiåret.Foreninga har derfor valgt å bli med i arbeidetfor å nå ut til flere gjennom nye media.Det siste tilskuddet i foreningas informasjonsarbeider derfor medlemsskapet iArbeiderbevegelsens Medieforening ogtilslutning til Byradioen høsten 1984. Hellerikke dette spørsmålet ble avgjort uten«Etter innstillig fra styret vedtokhalvårsmøtet i september1980 at foreninga skulle gi ut etmedlemsblad.»forutgående strid i foreninga. ArbeiderbevegelsensMedieforening ble dannet våren 1984med utgangspunkt i Samorg, AOF og DNAsamt med representasjon fra tilsluttede fagforeninger.I første omgang forkastet årsmøteti mars 1984 styrets forslag om tilslutningtil fordel for et forslag om at styretskulle arbeide videre med saken fram til etseinere medlems-møte. Etter atsaken på ny bleutsatt på halvårsmøteti september,kunne så medlemsmøteti novemberetter stemmelikhet vedta styrets innstillingom tilslutning. Den andre halvparten avforsamlinga ville ha utsetting, trulig medtanke på at foreninga skulle slutte seg tilOslo faglige Radio – en nærradio som komi stand etter initiativ fra en del venstreorientertefagforeninger (Heismontørenes fagforening,Film og Teaterteknisk Foreningog Vinmonopolets arbeiderforening) ogsom la vekt på brukerstyring og partipolitiskuavhengighet. Etter medlemsmøtetsvedtak var det Byradioen som i framtidaskulle bli foreningas talerør i den nye mediaalderen,for – som det ble skrevet i Fagbladetetter at dette vedtaket var gjort– «det ville være lite framtidsrettet å ståutenfor».23

AnnonseReturadresse:Stiftelsen ByggfagGrønland 120188 OsloBBLAD