Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner - Regjeringen.no

stolav.no

Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner - Regjeringen.no

Vold i nære relasjonerVeileder for utvikling avkommunale handlingsplaner


ForordVold og overgrep i nære relasjoner rammer hardt, ogdet rammer mange. Både kvinner, menn og barn erutsatt for vold og overgrep fra nærstående personer, ogskadevirkningene kan være mange og alvorlige. Regjeringenhar gjennom Soria Moria-erklæringen forpliktetseg til å styrke innsatsen mot disse overgrepene, forvold i nære relasjoner er ikke et privat problem, men etoffentlig anliggende. Vi må handle!Med denne veilederen vil vi gi kommuner og lokalsamfunnen mulighet til å lage egne handlingsplaner medtiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner, og for åbedre tilbudene til de som utsettes for det. Veilederener tiltak 24 i regjeringens handlingsplan ”Vendepunkt”som kom i desember 2007. Veilederen er utarbeidetav Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress (NKVTS), i samarbeid med de regionale ressurssentreneom vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging(RVTS). Arbeidet har vært ledet av OleKristian Hjemdal ved NKVTS. Arbeidsgruppa har hattfølgende medlemmer:RVTS - Øst: Lill Salole SkjervenRVTS -Vest: Inge NordhaugRVTS - Midt: Knut Hermstad og Oddfrid SkorpeTennfjordRVTS - Sør: Kenneth Lindberget (sluttet i perioden)RVTS - Nord: Jens SalamonsenNKVTS: Ole Kristian Hjemdal og Randi SaurSom en oppfølging av dette arbeidet vil RVTS’enekunne bistå kommuner som ønsker å lage egne handlingsplanermot vold i nære relasjoner.Oslo, desember 2008.Justis- og politidepartementetBarne- og likestillingsdepartementetHelse- og omsorgsdepartementetKunnskapsdepartementetArbeids- og inkluderingsdepartementetKommunal- og regionaldepartementet


InnholdDel I. Planprosessen 4Hvordan lage en plan 4Oppstart 4Hvem bør delta 4Hva bør en plan inneholde 4Definisjoner og avgrensinger 4Situasjonsbeskrivelse 5Mål for tiltaksutvikling 5Ansvar for oppfølging 5Del II. Handlingsplaner– veileder 6Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse 6Kommunalt ansvar/ føringer 6Individuell plan 7Avvergelsesplikt 7Meldeplikt/opplysningsplikt 7Hensikt 7Målgrupper og definisjoner 7Instanser og hjelpetiltak 8Kompetanse 8Koordinering og ansvar 9Økonomi 9Implementering av planen 9Tidsplan og evaluering 9Evaluering av tiltak 10Fornyelse av planen 10Oppsummering 10Et forslag til skjematisk oppsummering av planen: 10Kontaktadresser 11Eksempler på kommunale handlingsplaner på Internett 11Nasjonale handlingsplaner 12Litteratur 122


InnledningI Regjerings handlingsplan mot vold i nære relasjoner2008-2011 ”Vendepunkt”, fremheves kommunale ellerinterkommunale handlingsplaner som et viktig redskapfor å sikre at ofre for vold i nære relasjoner får ettilrettelagt og helhetlig tilbud. Slike handlingsplanerbidrar til å sette et innsatsområde på dagsorden, ogde samordner og tydeliggjør de ulike virksomhetenesbidrag og ansvarsområder. Handlingsplaner kan ogsåbidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget på et områdeder dette er mangelfullt ved at det opprettes samarbeidmellom sektorer, faggrupper og forvaltningsnivåer.Erfaringene med slike planer er stort sett gode ogplanene kan med fordel integreres i kommunenes ordinæreplan- og styringssystemer. Det har imidlertid vistseg å være av sentral betydning at alle som blir berørtav planen gis eierskap til arbeidet og at det etableres enkoordinatorfunksjon som får hovedansvaret for å drivearbeidet fremover.Om veilederenDenne veilederen består av to deler. Den første delenbeskriver oppgaver og problem som planen skal bidratil å løse, og gir råd om hvordan en kan legge oppprosessen med å utvikle en kommunal eller interkommunalhandlingsplan. Vi kommer også med noen generelleråd om hva planen bør omfatte og om betingelserfor at planen skal få den ønskede virkning.Den neste delen er et mer skjematisk forslag til oppsettav en plan. Den gir forslag til hvordan innledningen tilplanen kan se ut, om bakgrunn for planen, om hensiktenmed planen og om kommunens ansvar for arbeidetmed voldsofre. Videre vil denne delen inneholde forslagtil temaer som bør klargjøres i handlingsplanen:• Målgrupper• Deltakende instanser• Hjelpetiltak som iverksettes• Kompetanse• Oppgave• Koordinering og ansvar• Økonomi• Implementering av planen• Tidsplan og evalueringsopplegg3


Del I. PlanprosessenI denne veilederen benytter vi betegnelsen vold i nærerelasjoner for handlingsplanområdet, fordi uttrykketfavner både offer- og utøveperspektivet, begge kjønn,alle aldersgrupper og etnisk mangfold. I tillegg er detdenne benevnelsen som hyppigst benyttes i statligehandlingsplaner. Det er selvsagt opp til den enkeltekommune å velge andre navn på handlingsplanendersom det er ønskelig.I de fleste tilfeller ligger det et politisk vedtak til grunnfor å lage en handlingsplan. Dette er ofte resultat av atkommunens politikere er blitt utfordret av pressgrupper,enkeltpersoner eller organisasjoner som mener atbehovet for en handlingsplan er til stede, eller statligeinnspill kan ha gitt føringer. Kommuner er forskjelligeog handlingsplanen bør forankres i den enkeltekommunes forutsetninger, ressurser og behov fortiltak. Det kan variere ut fra kommunens størrelse,befolkningssammensetning, geografiske utstrekning,tjenestetyper og kompetanse. For eksempel vil enbefolkning med høy gjennomsnittsalder, eller medstort innslag av ulike etniske grupper, påvirke utformingenav tiltakene.Hvordan lage en planEn kommunal handlingsplan bør legge til rette både forbedre tjenesteyting og service fra kommunens egneinstanser, og for forbedret samhandling og samarbeidemed ikke-kommunale instanser og frivillige organisasjoner.For at planene skal treffe befolkningens reellebehov og bedre livsbetingelsene for de aktuelle målgruppene,er det nødvendig med god kommunikasjonmellom målgrupper, kommunale instanser og politikere.Grovt sett består et planarbeid av to elementer. På denene siden en prosess som beskriver arbeidsmåten oghvem som er aktuelle deltakere, og på den andre sidenselve planarbeidet; det å utvikle mål og strategier medtilhørende plassering av ansvar og oppfølging.En hovedutfordring for kommunen vil være å se behov,konkrete målsettinger og nødvendig tjenestetilbudinnenfor temaområdet ”vold i nære relasjoner” i sammenheng.Mindre kommuner bør vurdere å gå sammen medandre kommuner om en felles handlingsplan for åsamarbeide om tiltak og utfylle hverandre, for slik åsikre en bedre utnyttelse av faglige og økonomiskeressurser. Alternativt bør kommuner kunne forhandleseg imellom om de kan bytte eller kjøpe tjenester avhverandre der det er lite hensiktsmessig å bygge oppegne tiltak.OppstartEn hensiktsmessig oppstart på planarbeidet kan væreå beskrive dagens kunnskapssituasjon på området voldi nære relasjoner. Det kan også være aktuelt å gi enkortfattet oversikt over eksisterende tjenestetilbud ikommunen og andre allerede etablerte samarbeidstiltak.Deltakerne i prosessen kan så komme med innspilltil forbedringer og nye tiltak ut fra sin spesifikke kunnskapog erfaring. Forslagene bør relateres til konkretevurderinger av behovene til kommunens befolkning.Underbygging av dette kan gjøres ved bruk av egnekommunale statistiske data, ved bruk av praktiske erfaringermed ulike tjenester (barnevern, politi, legevakt,overgrepsmottak, hjemmetjenester, osv.), eller medhenvising til relevant forskning på området.Det er viktig å engasjere ulike instanser og aktører ilokalsamfunnet i utviklingen av planen, både for å få etbredere kunnskapsgrunnlag og ulike perspektiver, ogfor å sikre deltakelse og ansvarliggjøring i implementeringog gjennomføring. Det overordnede kommunaleansvaret for planarbeidet bør legges til en administrativleder/enhet i kommunens toppledelse. I store kommunermed mange tjenestetyper bør en ha en prosjektorganiseringsom sikrer deltagelse fra ulike tjenestetyperog beslutningsnivåer.Organisering av prosessen kan omfatte hele eller delerav disse elementene:• Prosjektleder: Ansatt i kommuneadministrasjonen• Prosjektgruppe/arbeidsgruppe: Deltakere fra ulikeinstanser i kommunen (kommunale, statlige ogfrivillige tjenester og organisasjoner) som kommer ibefatning med vold i nære relasjoner; for eksempel:krisesenter, sosialkontor, barneverntjeneste,barnehus, helsesenter, legevakt, politi,overgrepsmottak, asylmottak, familievern, skole,barnehage, tannhelsetjenesten, pedagogisk –psykologisk tjeneste (PPT), flyktningetjeneste,eldreomsorg, rusomsorg eller andre.• Styringsgruppe: Deltakere her bør være fra ledernivåeti ansvarlige og instanser; kommuneoverlege,politisjef, sosialsjef/NAVleder, kommunehelsesjef,barnvernsjef eller lignende.• Referansegruppe: Deltakere fra sentrale tjenestetypersom ikke er representert i prosjektgruppen ogstyringsgruppen, fagorganisasjoner, representanterfra BUFetat, RVTS, forsknings- og undervisningsmiljø,representanter for brukerorganisasjoner m.m.De ulike gruppenes oppgaver og ansvar bør tydeliggjøres.4


Hva bør en plan inneholdeEn kommunal handlingsplan bør, grovt sett, si noe omfølgende:Definisjoner og avgrensingerHensikten er å ha en omforent forståelse av grunnlagetfor å utvikle en handlingsplan. Den kommunalehandlingsplanen må definere og avgrense planområdetstema. Med utgangspunkt i målgruppe, handlinger,intensjoner eller virkninger av vold finnes det ulikedefinisjoner på hva som forstås som vold, eller vold inære relasjoner.SituasjonsbeskrivelsePlanen bør omfatte en situasjonsbeskrivelse. En slikbeskrivelse skal gi grunnlag for å vurdere hvilkeforhold som ønskes forbedret, hvilke samarbeidsrelasjonersom ønskes utviklet og hvilke målgrupper somkommunens planarbeid rettes mot.Mål for tiltaksutviklingTiltak som planlegges iverksatt bør uttrykkes i form avmål og strategier (med virkemidler) for å nå målene.Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner beskrivergjerne mål for tiltaksutvikling på tre nivåer:• Det første nivået er generelle mål som uttrykkerbehov for å endre forhold i samfunnet (for eksempelholdninger). Generelle mål er ofte ideelle og ønskelige,men vanskelig å etterprøve.• Det andre nivået er organisatoriske mål eller tjenesteorienterte mål, som omhandler hva som skalbli bedre innenfor tjenesteapparatet.• Det tredje nivået er brukerorienterte mål somuttrykker hva som skal bli bedre for tjenestebrukerne.Hensikten med å tydeliggjøre organisatoriske mål erat det er på dette nivået kommunen som organisasjonkan sette inn tiltak. For senere å kunne vurdere om enhandlingsplan har hatt noen virkning må en stille spørsmålet;hva skal bli bedre i tjenesteapparatet? Først nårdet kan uttrykkes mål på dette området er det muligå konkretisere tiltak som retter seg mot dette målområdet.Det er også viktig å være mest mulig spesifikkog konkret når en definerer målene. Når tiltakene somsettes inn henger sammen med definerte mål er detmulig å etterprøve om tiltakene ble iverksatt og om defikk den ønskede virkningen. Eksempler på tiltak kanvære å opprette nye tjenestetilbud, utvikle og iverksettekompetansehevingsprogram, etablere samarbeidsforamellom etater, koordinere tjenester osv.Brukerorienterte mål håndteres på samme måte ved åstille spørsmålet; hva skal blir bedre for definerte brukergrupper?Det blir da enklere å tenke konkrete tiltaksom kan målrettes og i neste omgang etterprøves. Eteksempel på brukerorienterte mål og tiltak kan være atbrukere skal ha tilgang på bedre informasjon om hvorde kan henvende seg – og tiltaket kan være å utarbeideog spre informasjonsmateriell om tjenestetyper, medtelefonnumre, åpningstider, adresser.En bør unngå at målformuleringer blir for generelleeller abstrakte. Ved å stille spørsmålene ”hva skal blibedre for/i …” og ”hva må gjøres for å få dette til …”kan en få bedre kontroll på så vel formulering av målsom bruk av virkemidler.Ansvar for oppfølgingPlanen bør omtale hvem som har ansvar for å iverksetteog følge opp de skisserte tiltakene. Videre bør detstå noe om ressursbehov eller ressursbruk. Planensvirkeperiode bør framgå klart og likeså hvorvidt denskal evalueres eller oppdateres.5


Del II. Handlingsplaner– veilederBakgrunn og situasjonsbeskrivelseVold i nære relasjoner har alvorlige konsekvenser, bådefor de som rammes direkte og for samfunnet som helhet.Vold er et samfunnsproblem som alle kommunermå ta på alvor.Det er vanskelig å fastslå det eksakte omfanget av voldog seksuelle overgrep i Norge, men undersøkelser girgrunnlag for å slutte at omfanget er betydelig. I 2005kom NIBR-rapporten ”Vold i parforhold – ulike perspektiver”med resultater fra den første landsdekkendeundersøkelsen i Norge. Rapporten viser at ni prosentav kvinner over 15 år har vært utsatt for grov vold avnåværende eller tidligere kjæreste. I 2007 kom NOVArapporten”Vold og overgrep blant barn og unge. Enselvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregåendeskole”. Denne rapporten viser at syv prosent avelevene ved videregående skoler hadde opplevd at morble utsatt for vold fra sin partner.En undersøkelse publisert ved NTNU i 2008 viser atover ni prosent av voksne kvinner og syv prosent avvoksne menn har vært utsatt for seksuelle overgrep.Det er anslått at mellom 12.000 og 24.000 barn blirutsatt for seksuelle overgrep hvert eneste år, og at merenn 200.000 mennesker i Norge kan ha vært utsatt forseksuelle overgrep.Når det gjelder eldre foreligger det ingen norskeomfangsundersøkelser. Kliniske erfaringer og utenlandskeundersøkelser gir grunnlag for å anta at fire tilseks prosent har vært utsatt for vold etter fylte 65 år.Vi har foreløpig ingen omfangsundersøkelse på hvormange i Norge som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse.Når det gjelder tvangsekteskap og menneskehandeleksisterer kun tall på registrerte henvendelser ideler av hjelpeapparatet. I 2006 ble det registrert totalt350 saker om tvangsekteskap som berørte 389 personer.Disse tallene må tolkes med forsiktighet, men deter grunn til å tro at mørketallene er store.Disse tallene betyr at alle vet om eller kjenner noensom er utsatt for vold og overgrep.I tillegg til disse generelle landsomfattende tallenekan en også anslå forekomsten i egen kommune, foreksempel med å omregne de landsomfattende tallenened til kommunenivå slik at de gjøres mer relevanteog håndterlige. Det kan også være at kommunen harforpliktet seg spesielt på å forebygge vold eller at dethar skjedd noe i kommunen som gjør dette ekstrarelevant/aktuelt. Dette kan ta tas med her.Her vil det være naturlig å legge inn en beskrivelse avkommunens igangværende innsats mot vold i nærerelasjoner: Hvilke tiltak er etablert, hvilke instanserer involvert, hvilke interkommunale samarbeidstiltakfinnes og hva slags samarbeid har kommunen medfrivillige organisasjoner.Kommunalt ansvar/ føringerKommunene har per dags dato ikke fått noen lovforankrede,statlige pålegg om å etablere en handlingsplanmot vold i nære relasjoner. Det er likevel godegrunner til å utarbeide en slik plan. Den nye planloven(Lov om planlegging og byggesaksbehandling), somtrådte i kraft 1. juli 2008, stiller også krav til kommuneneom å utvikle planer for å fremme befolkningenshelse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidratil å forebygge kriminalitet. I forarbeidene til denforeslåtte lovfestingen av krisesentertilbudet, påpekerBarne- og likestillingsdepartementet at alle kommunerbør ta en gjennomgang av hvilket tilbud de har tilpersoner utsatt for vold i nære relasjoner.I Regjeringens handlingsplan ”Vendepunkt – handlingsplanmot vold i nære relasjoner 2008-2011” pekesdet på at vold som utøves i hjemmet er et offentligansvar, og at Norge er forpliktet til å følge opp FNs barnekonvensjonom å beskytte barn mot alle former forvold. Planen er laget i et samarbeid mellom flere departementerog det er avsatt midler til å iverksette tiltaksom bidrar til at hjelpeapparatet blir bedre skolert, mersamordnet og dyktigere til å avdekke, forebygge ogivareta de mange sammensatte problemstillingene voldi nære relasjoner reiser. I Regjeringens handlingsplan”Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn(2005 – 2009)” påpekes nødvendigheten av forsterketinnsats i forhold til vold og overgrep mot barn, og detvises spesielt til behovet for samarbeid og god kommunikasjonmellom barnevernet og andre instanser somkommer i berøring med problematikken. Nylig gavogså Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet ut en ”Veileder om regelverk,roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse” der kommunensansvar og rolle i bekjempelse av denne typevold blir synliggjort. I tillegg er det kommet en innstillingfra det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget”Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt kreverhandling” (NOU 2008:4). Utvalget foreslår en rekketiltak som kan få betydning for kommunenes engasjementpå området. Handlingsplan mot tvangsekteskap(2008-2011), Handlingsplan mot kjønnslemlestelse(2008-2011), samt Handlingsplan mot menneskehandel(2006 – 2009) er også relevant i arbeidet mot vold inære relasjoner.6


Individuell planEnhver tjenestemottaker med behov for langvarige ogkoordinerte helse- og/eller sosiale tjenester har retttil en individuell plan. Voldsutsatte som har behov forhjelp eller støtte over tid vil klart falle inn under dennekategorien. Tre instanser er pålagt å utarbeide enindividuell plan etter sosial- og helselovgivningen. Deter sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten og helseforetakene,herunder institusjoner innenfor det psykiskehelsevernet. Utarbeiding av en individuell plan forutsetterat disse instansene samarbeider der det ernødvendig og i samsvar med tjenestemottakers behov.Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemleti sosialtjenesteloven § 4-3a og pasientrettighetsloven §2-5. Plikten til å utarbeide individuell plan er hjemlet isosialtjenesteloven § 4-3a, kommunehelsetjenesteloven§ 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten § 2-5 og psykiskhelsevernloven § 4-1. Også i regjeringens forslag omlovfesting av krisesentertilbudet er det i høringsnotatetforeslått atforsøke å forhindre overgrepshendelser og gjennom åminske konsekvensene av overgrep gjennom tilbud omgod behandling og oppfølging til voldsutsatte.Målgrupper og definisjonerKommunale/interkommunale handlingsplaner skalomhandle vold i nære relasjoner.Det finnes ingen entydig og allmenngyldig definisjonpå vold i nære relasjoner. Den enkleste, men også mestomfattende definisjon er følgende:Vold kan forstås som en hver form forillegitim integritetskrenkelse.AvvergelsespliktAlle har en generell plikt til å søke å hindre visseformer for alvorlige forbrytelser gjennom å anmeldeforholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet(Straffeloven § 139). Bestemmelsen omfatter blantannet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse.Denne plikten går foran lovbestemt taushetsplikt.Avvergelsesplikten er også hjemlet i ulike lover knyttettil ulike voldstyper, f.eks. er avvergelsesplikten forkjønnslemlestelse hjemlet i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse§ 2.Meldeplikt/opplysningspliktMeldeplikt eller opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger.Alle offentlige instanser har plikt til å meldetil barneverntjenesten om barn som utsettes for eller ervitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særligelover som regulerer virksomhetenes bestemmelserom taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatterbåde en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å giopplysninger ved henvendelse fra barneverntjenesten.Virksomhetenes egne rutiner skal følges når meldingskal sendes barnevernet. For politiet er opplysningspliktenhjemlet i barnevernloven § 6-4 annet ledd. Seogså f.eks. opplæringsloven § 15-3 og helsepersonelloven§ 33, familievernkontorloven § 10.HensiktHensikten med en kommunal handlingsplan er åforebygge og minske den lidelsen volden medførerfor kommunens innbyggere. Dette gjøres både ved å7


En annen definisjon av vold som ofte brukes er hentetfra Per Isdals bok ”Meningen med volden” og lyder:Vold er enhver handling rettet mot enannen person, som gjennom at dennehandlingen skader, smerter, skremmereller krenker, får denne personen til ågjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjørenoe den vil.Volden kan omfatte alt fra fysisk vold, seksuelle overgrepog kjønnslemlestelse, til psykisk vold, inkluderttrusler om vold, til sosial vold med isolasjon ellerbegrensing av kontakter og vold i form av kontroll medøkonomiske ressurser.Vold i nære relasjoner har ofte blitt betegnet somfamilievold eller vold i hjemmet. Vold i nære relasjonerer vanligvis forstått som partnervold, vold mot barnog barn som lever med vold i familien. Etter hvert harbegrepet også blitt utvidet til vold mellom personersom kjenner hverandre og står hverandre nær, ellerhvor det eksisterer et avhengighetsforhold. Detteomtales ofte som den private volden, i motsetning tilvold begått av ukjente personer. Seksuelle overgrep,voldtekt og vold mot eldre er også sentrale områderinnenfor feltet. De siste årene har oppmerksomheteni økende grad også rettet seg mot barn som er vitnetil vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel.Man kan derfor tenke seg en brederedefinisjon på vold i nære relasjoner. Overfallsvoldtekterog vold fra ukjente kan også være problemer som kommunenekan ta med i en handlingsplan. Det er derforviktig at kommunene vurder konkrete lokale forholdnår de skal avgjøre hvem som skal være målgrupperfor planen.Instanser og hjelpetiltakDet bør tenkes mest mulig helhetlig i det kommunalearbeidet mot vold i nære relasjoner. Aktuelle instansersom bør involveres i utvikling og gjennomføring avhandlingsplanen er helsetjenesten, sosialtjenesten/NAV, barnevernet, familiekontoret, tannhelsetjenesten,barnehager, skoler, PPT og politi. Det anbefales videreå samarbeide med spesialisthelsetjenesten, overgrepsmottak,asylmottak, krisesentre, barnehus, incestsentre,flyktningtjeneste/asylmottak, fritidsklubber, frivilligeorganisasjoner, kommunalt råd for personer mednedsatt funksjonsevne og kommunalt råd for eldre.Det legges vekt på at samhandling mellom disse instanseneer sentralt for å få til et godt arbeid. Mye av job-ben består i å vite hvem de andre involverte aktøreneer, hvilken kunnskap de besitter og hvilket ansvar dehar. Det kan for eksempel opprettes tverretatlige konsultasjonsteammed en interkommunal eller kommunalkoordinator, eller det kan legges inn i allerede etableresamarbeidstiltak.For å kunne tilby voldsutsatte et fullgodt tilbud ertverrfaglig og tverretatlig samarbeid helt nødvendigi tillegg til at kommunen også bør/må samarbeidemed statlige og private aktører. Kommunen bør derforkartlegge hvordan samarbeidet skjer i dag og hvordandette kan forbedres.Det er viktig at kommunen har et hjelpeapparat somtilbyr relevant hjelp til involverte parter etter undersøkelse,helst både på offer og utøversiden. Dette vil giulike oppgaver til ulike instanser. Det er særlig viktigat medarbeidere i instanser som treffer store deler avbefolkningen trenes til å oppdage vold i nære relasjoner.En må også sikre at de som skal bistå de som erberørt av volden rustes til å gjøre dette med oppdatertkunnskap.KompetanseFor å oppnå målsetningene med å oppdage vold i nærerelasjoner og iverksette tiltak, bør det utvikles kunnskapom holdninger, signaler og tiltak. Det er et problemat pasienters og klienters volds- og overgrepserfaringerikke oppdages av helse- og sosialtjenestene.Dette gjelder 1. linje så vel som spesialisthelsetjenestenog er et problem som det bør fokuseres på i planen.Når kommunene skal lage en plan kan det værehensiktsmessig å ta utgangspunkt i de ressurser ogtiltak som allerede eksisterer i kommunen. Det er oftegodt arbeid i gang lokalt som det kan være fornuftig åbygge videre på. En kartlegging av eksisterende tilbudanbefales derfor. Videre er det er mange institusjonerkommunene kan hente kompetanse fra. Kompetansehevingkan for eksempel ta form som seminarer, veiledning,kursing og/eller gruppeoppfølging. Det kan ogsåinnebære lesing av faglitteratur og videreutdanninger.RVTS’ene har en sentral oppgave på dette området. Deter nedfelt i Handlingsplanen at RVTS’ene skal væreressursbanker for hvor ulik kompetanse kan hentesfra. Det står videre at RVTS’ene sin innsats ikke skalbegrenses til å utvikle veilederen, men at den også skalinnebære oppfølging av planene.Det finnes også mange kompetansemiljø lokalt, regionaltog nasjonalt som kan bidra, slik som regionsentrenefor barn og unges psykiske helse, poliklinikker8


for barn og unges psykiske helse, Alternativ til vold,Senter for krisepsykologi, Nasjonalt kompetansesenterfor minoritetshelse, de regionale kompetansesentrenefor sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og en rekkeuniversitets- og høyskolemiljøer.Koordinering og ansvarDet er av sentral betydning at alle som blir berørt avplanen gis eierskap til arbeidet og at det etableres enkoordinatorfunksjon som får hovedansvaret for å drivearbeidet. Kommunene har ofte veilederer for planermed tidsramme for evaluering og oppdatering av planverk.I en kommunal handlingsplan mot vold må detogså angis hvem som skal utforme, evaluere og initierekorreksjoner og fornyelse. Det må altså avgjøres hvemi kommunen som er ansvarlig for oppfølging av planensom helhet.Det vil variere fra kommune til kommune hos hvem deter mest hensiktsmessig å plassere ansvaret for utformingog gjennomføring av planarbeidet. Det vil væreforskjellige utgangspunkt for en slik handlingsplan,og det er variasjon i ressurser og utfordringer. Denneavgjørelsen henger også sammen med om man velgeren kommunal eller interkommunal modell for voldsplanen.Igjen er det derfor viktig å ta utgangspunkt ikommunens egen sammensetning.Ledere er sentrale for å få implementert endringsarbeidi institusjonene. Det overordnede ansvaret forplanarbeidet og koordinering bør derfor legges til enadministrativ leder/enhet i kommunens toppledelse;rådmannen, kommunaldirektør, en byrådsleder ellerlignende. Tilsvarende bør prosjektets organiseringsikre deltagelse fra ulike tjenestetyper og beslutningsnivåer.Implementering av planenFor å sikre en best mulig implementering av planen erdet viktig at politikere, rådmann og utøvende tjenesterdeltar i utforming av planen og at ansvaret for uliketiltak blir plassert og gjort forpliktende.Implementeringen av planen kan sikres gjennometablering av en særskilt ansvarsgruppe som skal setil at planen gjennomføres. I mange kommuner vil detvære naturlig at en medarbeider med særskilt koordineringsansvarleder dette arbeidet.Bruk av media kan også være et nyttig virkemiddel,for eksempel når prosjektgruppa legger fram forslag tilhandlingsplan for høring og politisk behandling elleretter at det er gjort politisk vedtak i kommunen.Tidsplan og evalueringHandlingsplanen skal være et praktisk styringsredskapfor politikere, rådmann og ansatte i utøvende tjenester.Planen bør ikke betraktes som et endelig produkt,men være gjenstand for jevnlige revisjoner. Det børframgå i planen når første evaluering skal gjennomføres.Likeledes bør det avklares hvem som har ansvarfor evalueringsarbeidet. Gjennomføringen av planenavhenger av samarbeid med statlige instanser og frivilligeorganisasjoner. Det er viktig at også disse deltar ievalueringsarbeidet.ØkonomiNoen tiltak vil kreve særskilt ressurstildeling, menmange tiltak vil kunne gjennomføres innenfor eksisterenderammer. Det kan gjøres ved å videreføreigangsatte tiltak eller omprioritere ressurser innenforbudsjettrammen. I planen bør det framgå hvilke kostnadersom beregnes for eventuelle nye stillinger og andretiltak. Dette kan være tiltak knyttet til kompetanseutvikling,informasjon og seminarer.Kommunal administrasjon og forvaltning er ulikt organiserti norske kommuner, men normalt vil det væreet ansvar for rådmann og enhetsledere å innarbeidede ulike tiltakene i økonomiplaner som gjelder denenkelte enhet/avdeling.9


Evaluering av tiltakDet oppfordres til å tenke evaluering av tiltak nårplanen utvikles. Ethvert tiltak bør ha en egen post derdet står ”evalueringsmetode” for å kunne måle effektenav et tiltak. Ikke alle tiltak er like enkle å måle effektivitetenav og det ikke alltid like opplagt hvordan manmåler effekten. RVTS’ene kan være behjelpelige medplanlegging og gjennomføring av slike evalueringer.Fornyelse av planenEn handlingsplan bør ha en tidsramme, både for planensom helhet og for det enkelte tiltak. Dette er ikke minstviktig fordi planen da vil oppleves mer forpliktende avde berørte parter. På den annen side vil vi anbefale, nården tid kommer, å tenke en fornyelse av planen hellerenn et opphør av planen.I tillegg er det viktig at en utarbeider en strategi forinformasjon om planen. Det bør være informasjonsom er innrettet mot kommunalt ansatte, samarbeidspartnereog brukere av kommunale tjenester. Planenkan også presenteres i en folder som kan distribueresinternt i kommunen og til samarbeidende instanser.OppsummeringPlanen bør omfatte følgende punkter:• Initiering og begrunnelser• Beskrivelse av temaområdet vold; definisjoner• Situasjonsbeskrivelse; utfordringer på lokalt nivå(evt. statistikk, statlige handlingsplaner)• Mål: Hva kommunen ønsker å utvikle(3 målnivåer)Generelle mål – noe som ønskes endret påsamfunnsnivåOrganisatoriske mål – noe som skal bli bedre ihjelpetjenestene• Brukerorienterte mål – noe som skal bli bedre forbrukeren• Strategier/virkemidler for å nå mål• Tiltak som skal iverksettes• Tidsrom for tiltak• Instanser/posisjoner/personer som har ansvar forå iverksette planens tiltak• Ressursbruk• Planens virkeperiode• Oppfølging/EvalueringEt forslag til skjematisk oppsummering av planen:Mål Stategi Tiltak Tidsrom fortiltakAnsvar Ressurser Evalueremåloppnåelse10


KontaktadresserRegionalt ressurssenter om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging - region Østhttp://ost.rvts.no/Tlf. 22 02 90 07rvts@aus.noSognsvannsveien 21, bygg 120320 OsloRegionalt ressurssenter om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging – region Vesthttp://www.rvts-vest.netTlf. 55976695rvts@helse-bergen.noUlriksdal 2, 2. etg.Postboks 15021 BergenRegionalt ressurssenter om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging - regionNordwww.rvts.noTlf.: 77 62 73 80RVTS, Universitetssykehuset Nord-NorgePostboks 61249291 TromsøRVTS@unn.noRegionalt ressurssenter om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging - region Sørhttp://sor.rvts.no/Tlf.: 926 94 100Sørlandet sykehus HFServiceboks 4164604 Kristiansandrvts.sor@bufetat.noRegionalt ressurssenter om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging - region Midthttp://www.rit.no/StOlav/Virksomhet/Behandling/Psykisk+helsevern/Enheter/Regionalt+traumesenter/index.htmTlf.:73 86 12 30,Schwachs gate 17030 Trondheimrvts@stolav.noNasjonalt kunnskapssenter om vold ogtraumatisk stress (NKVTS)http://www.nkvts.no/Tlf: 22 59 55 00Adresse: Kirkeveien 166 (bygning 48)N-0407 Oslopostmottak@nkvts.unirand.noEksempler på kommunalehandlingsplaner på InternettArendal kommune:http://www.arendal.kommune.no/austagder/arendal/arendalk.nsf/id/E9F60FA370906C5AC12574350041C36E?OpenDocumentTromsø kommune:http://www.tromso.kommune.no/asset/20358/1/20358_1.rtfVolda kommune:http://www.volda.kommune.no/Modules/service.aspx?ObjectType=Service&Service.ID=599&Category.ID=601Trondheim kommune:http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisld=1117629513&language=0Bærum kommune:www.politi.no/pls/idesk/docs/f533621674/handlingsplanbaerumkommune.pdf11


Nasjonale handlingsplanerJustis- og politidepartementet:Handlingsplan mot vold i nære relasjoner2008 - 2011 Vendepunkthttp://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kriminalitetsbekjempelse/vold-i-nare-relasjoner/handlingsplanenvendepunktJustis- og politidepartementet: Regjeringenshandlingsplan mot menneskehandel(2006 – 2009) Stopp menneskehandelenhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/planer/2006/Regjeringens-handlingsplan-mot-menneskeh.html?LitteraturI denne veilederen har vi valgt å ikke føre opp litteraturhenvisninger.Vi anbefaler i stedet at den enkeltekommune søker etter relevant litteratur på nettsidene(publikasjoner) til Nasjonalt kunnskapssenter omvold og traumatisk stress (NKVTS) og nettsidene tilde Regionale ressurssentrene om vold og traumatiskstress (RVTS’ene). Adresser til internettsidene finnespå s. 17. For ytterligere litteraturbehov henvises det tilRVTS’ene eller ordinære bibliotektjenester.Departementene: Handlingsplan 2008 – 2011Handlingsplan mot kjønnslemlestelsehttp://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/handlingsplan-mot-kjønnslemlestelse-2008.html?id=512071Barne- og likestillingsdepartementet:Handlingsplan 2008-2011Handlingsplan mot tvangsekteskaphttp://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rapporter_planer/planer/2007/handlingsplan-mot-tvangsekteskap.html?id=474779Barne- og likestillingsdepartementet: Plan.Strategi mot seksuelle og fysiske overgrepmot barn (2005-2009)http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/vold_i_nare_relasjoner/vold_mot_barn/Strategi-mot-seksuelle-ogfysiske-overgr.html?id=44916112


Utgitt av Justis- og politidepartementetwww.regjeringen.no/jdOffentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer av denne publikasjonen fra:Departementenes servicesenter, Post- og distribusjonwww.publikasjoner.dep.nopublikasjonsbestilling@dss.dep.notelefaks: 22 24 27 86Oppgi publikasjonskode: G-0398Design og illustrasjon: Månelyst asTrykk: Møklegaard as 12/2007. Opplag: 3 000

More magazines by this user
Similar magazines