Årsrapport 2008 - Norges Rederiforbund

rederi.no
  • No tags were found...

Årsrapport 2008 - Norges Rederiforbund

1årsrapport2008Norges Rederiforbund


4 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 5Hovedtrekk 2008OFFSHOREMARKEDENE HOLDT SEG mer stabile.Økende oljepriser i første halvdel av året –helt opp mot 150 dollar fatet – og langsiktigeordrebøker både hos riggselskaper og operatørerav offshore service- og entreprenørfartøyer, bidrotil å holde optimismen oppe.NORGES REDERIFORBUND HOLDT direkte ogtett dialog med regjeringen og Stortinget omhvordan den globale resesjonen slo kraftig inni norsk rederivirksomhet. Forbundet anmodetmyndighetene om å ta konkrete grep særligpå to områder: Tiltak for å øke likviditeteni rederiene, og tiltak for å styrke rederienesegenkapitalsituasjon.EUs OVERVÅKINGSORGAN, ESA, godkjentei desember den nye rederiskatteordningensom Stortinget hadde vedtatt ett år tidligere.Dermed ble viktige avklaringer om de endeligerammebetingelsene knyttet til overgangsordningenfra gammel til ny rederiskatteordning fjernet.ETTER STERK MEDVIRKNING fra norskemyndigheter og Norges Rederiforbund reviderteIMOs miljøkomité i oktober teksten i MARPOLAnnex VI som innebærer betydelig reduksjon iskipsfartens utslipp av svoveldioksider (SOx) ognitrogenoksider (NOx) i årene framover. Samtidigvedtok IMO teksten til en ny internasjonalkonvensjon om opphugging av skip som venteligvil bli vedtatt på en diplomatkonferanse i HongKong i mai 2009.TARIFFOPPGJØRET FOR ANSATTE i offshoreentreprenørvirksomhet, som omfattetlønnsregulering for mer enn 6000 ansatte påflyttbare offshoreinnretninger og borepersonellpå faste offshoreinstallasjoner endte med brudd.Riksmeklingsmannens skisse til tariffrevisjonble akseptert av partene, og streik blantoljearbeiderne ble unngått.REDERIFORBUNDETS PRESIDENT, ElisabethGrieg, ble utnevnt av EUs transportsekretærsom eneste ikke-EU-representant i høynivåekspertgruppen som skal gi innspill tilEuropakommisjonens skipsfartspolitiske strategifor perioden 2009–2018.PIRATPROBLEMET RUNDT AFRIKAS HORN ogi Aden-bukta eskalerte kraftig både i omfang ogkarakter. Mer enn 90 skip ble angrepet av pirater,hvorav 41 med 889 mannskaper om bord blekapret og bortført til Somalia-kysten. Ingen norskerederier ble kidnappet, men flere opplevde truendesituasjoner og kidnappingsforsøk. Rederiforbundetgjennomførte flere møter med norske myndigheterfor å diskutere den sikkerhetsmessige situasjonenfor norske skip og fremmet flere anmodningerom at Norge må bidra i den sjømilitærestyrkeoppbyggingen i området.


6 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 7 ForordLønnsomhet ogsamfunnsmessig merverdi«Vi arbeider med detutgangspunkt at etikk ogforretninger kan forenes, ogat god etikk og bevissthetom samfunnsansvar vilprege fremtidens vinnere.»– DET ER KOMPETANSEN VI VINNER ELLER TAPER PÅ,sier administrerende direktør Sturla Henriksen.Henriksen har svingt kostene i Rederiforbundet sidenhan tiltrådte i sjefsstolen i fjor sommer og møtte bådeakselererende piratvirksomhet og en finanskrise somkom med stormkast.Han har klare prioriteringer for næringens viktigstefokus inn i en utfordrende tid for skipsfarten. –Fremover er det to områder som peker seg ut somsærlig viktig for norsk skipsfart; Kompetanse ogmiljø. Målet er at vi ikke skal sette miljømessigeavtrykk til verken luft eller sjø, sier han og viser tilRederiforbundets nullvisjon for miljøutstlipp.Utover høsten ble det utmeislet en samlet strategiskoverbygning for Norges Rederiforbund frem til2015. Strategien er konsentrert om fire særskiltesatsningsområder: Miljø og innovasjon, kompetanse ogrekruttering, arbeidsgiverområdet og næringspolitikk.– Vi arbeider med det utgangspunkt at etikkog forretninger kan forenes, og at god etikk ogbevissthet om samfunnsansvar vil prege fremtidensvinnere. Jeg er overbevist om at rederier sominnfrir de økende kravene og forventningene tilmiljø- og samfunnsansvar kommer til å styrke sinkonkurranseevne, sier han, og viser til at miljøhensynhar gått fra å være politisk korrekt til å bli etkonkurransefortrinn som betyr at standarden innenfornorsk rederinæring gir verdens beste utgangspunkt.– Innovasjon er nøkkelen til bedrifters og landskonkurranseevne, verdiskaping og bærekraftigevekst. For å møte behovet for miljøvennligetransportløsninger må innovasjon, teknologiutviklingog påvirkning av internasjonalt regelverk skjeparallelt. Innen miljø og innovasjon arbeiderRederiforbundet sammen med våre medlemmerog myndigheter med høy prioritet. Norge har detsterkeste og mest komplette maritime miljøet i heleverden, inkludert maritime myndigheter som er demest kompetente i verden, sier han.For flere rederier er både inntjening, skipsverdierog børskurser mer enn halvert gjennom høsten.Selv om den økonomiske krisen rammer enkapitalintensintensiv og internasjonalt orientertrederinæring særdeles hardt og det forventes raskeomstruktureringer, har Henriksen ingen tro på at detteverdensbildet forblir statisk – de sterkeste vil blisterkere og de beste vil skille seg ut fra de sombare er gode.– I 2008 fikk vi styrket og revitalisertRederiforbundets administrasjon for en ny giv,sier han, og viser til interne rekker. Vi har tatt mål avoss til at de norske maritime næringene skal væreinternasjonalt ledende når det gjelder tariffavtaler,gode arbeidsforhold og høye HMS-standarder forvåre sjøfolk.Rederiene og det maritime miljøet er blant Norgesmest livskraftige næringer, og det er store muligheterfor videre vekst og utvikling hvis vi løfter blikket.Systematisk skal vi på vegne av våre egne selskaperog næringen ha ambisjoner om å leve opp til eninternasjonal lederrolle. Vi skal gjøre det fordi det erriktig og fordi det er viktig. Lederskap har en klar etiskdimensjon. Men det har en like klar forretningsmessigdimensjon. Det er ikke noen nødvendig og naturgittmotsetning mellom disse to. Tvert i mot. Fra mittståsted henger de nøye sammen. En langsiktig ogklok forvaltning av eierskap gir både lønnsomhet ogsamfunnsmessig merverdi, sier Henriksen.


8 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 9Styrets beretningKNUT W. AANONSENelisabeth griegPresidentJAN OLAF TØNNEVOLDthor Jørgen GuttormsenVisepresidentketil lenningTrond Kleivdalstig remøyVisepresidentRolf Nilsenanne jorunn møksterBJØRN JEBSENSTYRETS BERETNINGOmstilling og endringerfor å møte usikre tiderDe maritime næringene ble sterkt preget av den kraftige internasjonale konjunkturnedgangenog finanskrisen i 2008. Etter flere år med sterk oppgang for norsk skipsfart begynte de førstesignalene om tilbakegang å komme tidlig på sommeren, men de markert negative omslagenegjorde seg for alvor gjeldende gjennom 4. kvartal, med svikt i etterspørsel, kraftige falli rateverdier, aksjekurser og skipsverdier, betydelig strammere finansieringsmuligheter,nedgang i investeringer og kanselleringer av ordre.


10 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008Styrets beretning 11DEN NORSKE SKIPSFARTSNÆRINGEN seilte inn i2008 slik den gikk ut av året før; med fortsatt godeverdensmarkeder, høy bestillingstakt av nye skipog økt etterspørsel etter skipstransport for råvarerog industrivarer. Utover året, og særlig gjennomsiste halvdel, ble nesten all oppmerksomhet rettetmot den hurtig voksende finanskrisen og uroen i deinternasjonale markedene.Den finansielle krisen og oppbremsingen i globalhandel og økonomisk vekst slo kraftig inn i norskrederivirksomhet som gjennom sin internasjonaleposisjon er direkte eksponert mot utviklingen iverdenshandelen og i aktivitetsnivået på norsk ogutenlandske kontinentalsokler.Ved utgangen av 2008 vurderer styret framtidsutsiktenefor skipsfartens markeder i 2009 som svært usikre. Selvom mange rederier operasjonelt sett er robuste og harbetydelig fleksibilitet med tanke på tilpasning av sinerammebetingelser, forventes det at svekkelsen i denglobale økonomien vil ha en betydelig negativ effekt pånæringens resultater de nærmeste par årene.Siden sommeren har fraktratene i tørrbulkmarkedetnærmest vært i fritt fall, med en nedgang på mer enn90 prosent. Tilsvarende har det vært kraftig nedgang iratene for tank - og containerskip, og med kraftig fall inybilsalget både i USA og Europa, gikk både fraktvolumerog omsetning for ro-ro / bilskip sterkt tilbake. Foroffshorerederiene, som drives av etterspørselen ioljeselskapenes lete- og produksjonsaktiviteter var bildetlitt mer nyansert, men med oljeprisfall fra 140 dollar til40 dollar på det laveste, kom også de første signaleneom at disse markedene er på vei ned.Norges Rederiforbund hadde gjennom store delerav høsten direkte og tett dialog med regjeringen ogopposisjonen på Stortinget om situasjonen i skipsfartenog hvordan den globale finanskrisen påvirker heleden maritime næringen. Kraftige fall i skipsverdierog ratebetingelser, svakere inntjening, redusertaktivitetsnivå, synkende aksjekurser og strammerefinansieringsbetingelser har preget hele næringen, omenn i noe ulik grad innenfor de ulike markedssegmentene.Den finansielle krisen og oppbremsingen i global handelog vekst slo kraftig inn i norsk rederivirksomhet utoverhøsten. Rederiforbundet anmodet derfor myndigheteneom å ta konkrete grep særlig på to områder: Tiltakfor å øke rederienes likviditet, og tiltak for å styrkeegenkapitalsituasjonen i rederiene.I kjølvannet av kredittkrisen og de dårligemarkedsutsiktene var det naturlig for Rederiforbundet åpeke på den særlige konkurranseulempe som fulgte avden særnorske og politisk bestemte kapitalinndragningenav 21 milliarder kroner som rammer både likviditetenog egenkapitalen i rederiene hardt. Konsekvensene avkapitalinndragningen i lys av den globale resesjonen ervesentlig større enn noen kunne forutse da Stortingetfattet sitt vedtak høsten 2007.Rederiforbundet ba derfor om at innbetalingen av totredjedeler av tilbakebeskatningen ble utsatt i femår, og at tidsfristen for den resterende tredjedel tilmiljøfondet ble fjernet, slik at revisorene akseptertedette som egenkapital. For å bedre tilgangen påfinansiering ba Rederiforbundet også om at alle selskapinnenfor rederiskatteordningen skulle ha adgang tilå yte lån og stille garantier, ikke bare de selskap somtrådte inn i ordningen for første gang.20. januar 2009 offentliggjorde regjeringen særskiltetiltak for næringen for å bedre situasjonen i rederiene.Tidsfristen for miljøfondet ble fjernet slik at dette kanføres som egenkapital i selskapenes regnskap. Videreble det varslet en lemping i forbudet mot garantier forselskap som blir beskattet ved overgang til den nyerederiskatteordningen. Dette forslaget vil bli fremmet iStortingets vårsesjon i 2009.At regjeringen kommer næringen i møte på sentralekrav er en bekreftelse på rederinæringens betydning fornasjonal verdiskaping og syssel¬setting. I tillegg visermyndighetene forståelse for den krevende situasjonenrederiene befinner seg i, samtidig som de erkjennernødvendigheten av tiltak rettet direkte mot næringen.Liten økning i flåtenVed utgangen av 2008 utgjorde den norskkontrollerteflåten 41,7 millioner dødvekttonn, en økning påto prosent fra årsskiftet før. I samme periode økteflåten med 56 fartøyer, til totalt 1856 skip. Antallnorskflaggede skip i utenriksflåten økte med firefartøyer, slik at 48 prosent av flåten seilte inn i 2009med norsk flagg, mot 47 prosent ved årsskiftet før.Norske rederier hadde pr. 1. januar 2009 344skip i ordre, 27 færre enn ved inngangen til 2008.Ordreboken har en verdi på 140,1 milliarder kroner,og tar en med bestillingene av de 25 boreriggenepå samme tid, utgjør den totale verdien av norskeskip og rigger i ordre 220,9 milliarder kroner. Norskeverft står for byggingen av 104 av de norske skipenei ordre, kinesiske verft bygger 91 av skipene, menssørkoreanske verft bygger 45 skip for norske rederier.Av boreriggene i bestilling bygges bare to i Norge,mens 23 skal leveres fra asiatiske verft.Rettslig prøving av tilbakebetalingskravVed omleggingen av systemet for rederibeskatninghøsten 2007 vedtok Stortinget å beskatte norskerederier 11 år tilbake i tid med til sammen 21milliarder kroner. Styret i Norges Rederiforbundoppfatter vedtaket som sterkt urimelig og i strid medforutsetningene som lå til grunn for innføringen avordningen i 1996. Vedtaket er heller ikke i tråd medmyndighetenes egen praktisering av reglene gjennomdisse årene, og representerer etter styrets syn et bruddpå Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkendekraft. Vedtaket betyr også en svært tung, særnorskekstrabelastning med store konsekvenser for rederiene ide økonomiske krisetider vi nå opplever.I 2008 tok flere rederier ut stevning mot staten iforbindelse med tilbakebeskatningen ved overgangentil den nye rederiskatteordningen. Rederiforbundet serfram til å få dette spørsmålet prøvet for rettsapparatet,og sakene vil etter all sannsynlighet komme opp fortingretten allerede før sommeren 2009. Vi vil støtte


12 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 13Styrets beretningde rederier som nå har valgt å gå til sak både fagligog økonomisk. Styret anser dette som en viktig ogprinsipiell sak for det norske rederifellesskapet.Den nye norske rederiskatteordningengodkjent av ESAI 2008 var det fortsatt usikkerhet om de endeligerammebetingelsene knyttet til overgangsordningenfra gammel til ny rederiskatteordning. Helt påslutten av året besluttet EUs overvåkingsorgan, ESA,å godkjenne den nye rederiskatteordningen somStortinget hadde vedtatt ett år tidligere. Dermed bledet unngått at ESA åpnet en formell undersøkelse, noesom ville skapt fortsatt usikkerhet omkring ordningen.Godkjennelsen var imidlertid betinget av at det bleinnført to nye vilkår som tilsvarer det som er vanligevilkår i EU-systemene: Et krav om at alle kvalifiserendeselskap skal velge rederibeskatning, samt krav ombindingstid på ti år. Uten disse endringene villeikke ordningen blitt godkjent. For næringen var detavgjørende at myndighetene valgte en utforming somi liten grad svekker ordningens konkurransedyktighet.I dette arbeidet har regjeringen lyttet til næringenssynspunkter.Fire fokusområder for enlangsiktig strategiEtter at Sturla Henriksen tiltrådte som nyadministrerende direktør i Norges Rederiforbund i junible det raskt satt i gang en ny strategiprosess i NorgesRederiforbund. Prosessen har vært omfattende, og hargjennom styret, kretsforeningene, utvalg og de ansattevært bredt forankret blant medlemmene. Forbundetsnye strategi legger rammer og ambisjoner fram mot2015.Strategien er robust i møtet med de kortsiktigeutfordringene som rederinæringen står overfor somen følge av krisen i verdensøkonomien, men har somhovedmål å posisjonere forbundet og norske rederiersom en fortsatt ledende internasjonal aktør i etlangsiktig omgivelsesbilde kjennetegnet ved:› Økt global handel og sjøverts transportbehov› Intraregional transportvekst› Økende overføring av gods fra land til sjø› Økt etterspørsel etter energi og vekst i offshoreaktiviteterSom arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for norskerederier og offshore entreprenører skal Rederiforbundetrealisere den merverdi som ligger i fellesskapet, tilnytte for næringen og det enkelte medlem. Forbundetskal bruke medlemmenes verdiskapning, innovativekraft, tyngde og innflytelse – og Norges samledemaritime posisjon og omdømme – for å realiseregjennomslagskraft for medlemmenes interessernasjonalt og internasjonalt.Den nye strategien gir tydelig retning og klare føringermed fokus på fire strategiske satsingsområder: Miljø ogInnovasjon, Kompetanse og Rekruttering, Internasjonalog Nasjonal Næringspolitikk og Arbeidsgiversiden.Null utslipp – en langsiktig strategiForbundets visjon om null skadelige utslipp til sjø og luftble fulgt opp av prosjektet «Fra visjon til handling». Herpekes det på to strategier mot visjonen. Den ene er åbidra til et rasjonelt internasjonalt regelverk som stillerstrengere kravw til utslippsgrenser. Dette er nødvendigfor å unngå konkurransevridning ved å la kravene gjeldealle skip som opererer i de samme markedene, uansettflagg. Den andre strategien er å fremme innovasjon ogutvikling av nye, teknologiske og operasjonelle løsningersom kan bidra til å redusere miljøbelastningene.I oktober kom man til enighet i IMO om en megetambisiøs revisjon av MARPOL Annex VI som innebærerat utslippene av SOx (svoveldioksider) og NOx(nitrogenoksider) fra skipsfarten vil bli betydeligredusert i årene fremover. Løsningen kom ettersterkt engasjement fra den norske delegasjonender Rederiforbundet har vært en aktiv medspiller.Et av kravene i det nye annekset innebærer at fra 1.januar 2015 vil skip som opererer i såkalte EmissionControl Areas som er følsomme for SOx-utslipp kun haanledning til å benytte bunkersolje med maksimalt 0,1prosent svovelinnhold, alternativt rense avgassen til ettilsvarende utslippsnivå for SOx. Dette vil resultere i enreduksjon på over 93 prosent i forhold til dagens kravog representerer et stort skritt i retning av nullvisjonen.Når det gjelder regulering av CO2-utslippene frainternasjonal skipsfart arbeider Rederiforbundet tettmed norske myndigheter for å oppnå en hensiktsmessigglobal løsning. Det er imidlertid betydelig motstandfra utviklingslandene om å innføre krav som også skalgjelde skip registrert i deres land. Det vil ikke væremulig for IMO å bli enige om noen løsning på CO2-problematikken før klimamøtet i København i desember2009. Det er derfor viktig at København-møtet kommermed klare signaler om at alle land må bidra til eneffektiv løsning på dette innenfor IMOs rammer.Nullvisjonen, strengere utslippskrav og fokus påkostnadseffektiv drift er sterke drivkrefter for utviklingog implementering av mer miljøvennlige teknologiskeog operasjonelle løsninger, og det er gledelig at dennorske maritime næringsklyngen ligger langt fremmei dette arbeidet. En kartlegging Rederiforbundetgjennomførte sommeren 2008 blant sine medlemmerviste et meget bredt engasjement i næringen med siktepå å redusere skipenes miljøutslipp. Norske rederier erblant annet sterkt engasjert i utvikling av systemer for


14 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 15Styrets beretningbehandling av ballastvann, fjerning av SOx og NOx fraavgassene, og for bruk av gass til drift av skip.I mai ble det inngått en miljøavtale med norskemyndigheter – også kalt Næringslivets NOx-avtale –som tar sikte på å oppnå nødvendige reduksjoner ide norske utslipp av NOx. Bedrifter som slutter segtil miljøavtalen blir fritatt for avgiften til staten mot åbetale en avgift til et NOx-fond etablert av næringslivetsorganisasjoner. Avgiften for skip ligger på ca. ¼ avden statlige avgiften. Fondsmidlene brukes til å støtteimplementering av NOx-reduserende tiltak.Ny konvensjon for skipsopphuggingEt annet betydelig resultat fra IMOs miljøkomité ioktober var vedtaket av teksten til en ny internasjonalkonvensjon om opphugging av skip. Dette arbeidetble i sin tid initiert av Norges Rederiforbund,og Norge har vært den viktigste drivkraften iprosessen. Konvensjonen vil bli endelig vedtatt på endiplomatkonferanse i mai 2009.Siden det fortsatt vil gå mange år før den nyekonvensjonen trer i kraft, og opphuggingsindustrieni Asia oppfyller konvensjonens krav, er det viktig atrederier ikke sender skip til opphuggingsverft som ikkeholder akseptable standarder. Rederiforbundet bistårsine medlemmer med råd i opphuggingsspørsmål,og har også gjennomført en initiell kartlegging avstandarden på opphuggingsverft i Asia, spesielt i Indiaog Bangladesh.Unngikk streik på sokkelenPå arbeidsgiversiden er det styrets og administrasjonensmål å legge til rette for best mulig felles nytte av dekollektive tariffavtalene mellom arbeidstaker- ogarbeidsgiversiden, for på den måten å holde avtaleneinnenfor forsvarlige rammer, og for å unngå at kostnadenekommer ut av kontroll. Dette er særlig en sentral oppgavepå norsk kontinentalsokkel. Årets tariffoppgjør foroffshore entreprenørvirksomhet, med fagforbundeneIndustri Energi, SAFE og DSO, som omfattet reguleringav lønnssatsene for mer enn 6000 ansatte på flyttbareoffshoreinnretninger og borepersonell på fasteoffshoreinstallasjoner, endte med brudd. Oppgjøret blebrakt inn for mekling hos Riksmeklingsmannen der detble framlagt en skisse til tariffrevisjon som ble akseptertav partene. Dermed ble streik på norsk sokkel unngått.I tariffoppgjøret for skip i utenriksfart ble det avtaltinnføring av et fastlønnssystem som på sikt vil forenklemedlemmenes personaladministrative systemer ogrutiner. For øvrig ble arbeidsgiversiden møtt med krav omendrede arbeidstidsordninger til såkalt 2/4-rotasjon (touker jobb, fire uker fri) tilsvarende ordninger på riggsiden.Dette kravet ble frafalt.Fortsatt konkurranse om arbeidskraftenRederiforbundet har i 2008 drevet et omfattendearbeid innen kompetanseutvikling, rekruttering ogmaritim utdanning. Utfordringene er å styrke detnasjonale og internasjonale arbeidet for rekrutteringog utdanning til den norsktilknyttede flåten og å økekompetansen og samspillet langs hele verdikjeden, frayrkesfaglig utdanning til forskning og innovasjon.I juni ble kunnskapsnavet «Norway as a GlobalMaritime Knowledge Hub» lansert. Hubens formål erå finansiere professorater og derigjennom bidra tilforskning, utvikling og undervisning som skal sikreNorges posisjon som et kunnskapssenter i den globalemaritime næringen. Målet er 20 slike professorater, ogved utgangen av 2008 var 10 avtaler inngått.Maritim Trainee hadde i 2008 to kull gående parallelt,og rekruttering til Kull 4 ble gjennomført. Programmethar siden starten i 2004 etablert seg som et av Norgesmest anerkjente traineeprogrammer. Med Kull 4 vilMaritim Trainee omfatte om lag 100 nyutdannedekandidater på masternivå innen økonomi, teknologi ogjus til landbaserte maritime karrierer.Norges Rederiforbund, i samarbeid med Det NorskeVeritas og Norsk Industri, har satt i gang informasjonsogrekrutteringsprosjektet «Maritim Karriere» forå øke rekrutteringen til landbaserte stillinger i dennorske maritime næringen. Maritim Karriere har enhandlingsplan basert på informasjonstiltak og tiltakrettet mot utvalgte utdanningsinstitusjoner som kangjøre utdanningene mer attraktive for studentene oglærerkreftene.Rekrutteringskampanjen «Ikke for alle – en utdanningdu kommer langt med» ble i 2008 gjennomført fortredje året på rad. Tall fra opplæringskontorene fravideregående skoler med maritime fag i sine områderviser en økning på 35 prosent som har maritime fag(VG2) som sitt førstevalg.Forbundet har også i 2008 gjennom egne institusjonerbidratt til opplæring av sjøfolk i Brasil, Filippinene,Vietnam og Russland.EU skipsfartsstrategi frem mot 2018Som en oppfølging av Europakommisjonens helhetlighavpolitikk («Blue paper for an European MaritimePolicy» fra 2007), utarbeidet kommisjonen enskips¬fartspolitisk strategi for perioden 2009-2018. EUs transportkommissær oppnevnte i mai enhøynivå ekspertgruppe for å gi innspill til prosessen.Rederiforbundets president, Elisabeth Grieg, var enesteikke-EU-representant i gruppen.I innspillene til høynivågruppen har ElisabethGrieg særlig satt fokus på å fremme miljøvennligkvalitetsskipsfart som konkurransefortrinn, behovetfor global regulering og sterke reguleringsinstitusjoner,kompetanseutfordringen og nødvendigheten av ateuropeisk skipsfart har globalt konkurransedyktigerammebetingelser. Styret er av den oppfatning at detteer godt gjenspeilet i høynivågruppens anbefalinger iskipsfartsstrategien som ble lagt fram for Kommisjoneni januar 2009.Norges Rederiforbund mener at strategien er svært viktig,og at den danner et langsiktig perspektiv for skipsfarteni det kommende tiåret. Globalt konkurransedyktigerammebetingelser, fremme av kvalitetsskipsfartgjennom global regulering og en langsiktig målsetningom «zero waste, zero emission», fokus på europeiskkompetanse, forskning og innovasjon og fortsatt satsingpå nærskipsfarten er blant de sentrale målsetninger istrategien.Piratene trappet kraftig oppAden-bukta er en av de viktigste ferdselsårene iinternasjonal skipsfart. Området er også forlengelsenav Suez-kanalen og Rødehavet, og det sentralebindeleddet til sjøs mellom øst og vest. Mer enn 20 000skip seiler gjennom området hvert år. Rundt 1000 avdisse drives av norske rederier.Piratproblemet rundt Afrikas Horn eskalerte kraftigbåde i omfang og karakter i 2008. Det internasjonalesamfunnet, med FN, IMO og EUs Atalanta-operasjon ispissen, har reagert med militære beskyttelsestiltak.Norges Rederiforbund gjennomførte flere møter mednorske myndigheter for å diskutere situasjonen ogmulige tiltak fra myndighetenes side, blant annetmed anmodninger om å bidra i den sjømilitærestyrkeoppbyggingen i området.I løpet av 2008 ble mer enn 90 skip angrepet avpirater. Av disse ble 41 skip, med 889 sjøfolk om bord,


16 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008Styrets beretning 17kapret og bortført til Somalia-kysten, med sikte påpengeutpressing. Rundt hundre millioner dollar ble«tjent» på denne måten. Til sammenligning ble det i2007 tatt 292 gisler.Norske rederier opplevde selv ikke en enestekidnapping, noe som både kan skyldes tilfeldigheter,men også det omfattende arbeidet som rederiene ogskipsmannskapene la ned i beredskapsplanlegging ogegenbeskyttelse.Rederiforbundet har vært tungt involvert ipiratproblematikken på flere områder. Til tider har detnesten daglig blitt rapportert situasjonsbeskrivelser,analyser og gitt råd til rederiene rundt trusselbildeti disse farvannene. Utover høsten ble det ogsågjennomført flere møter med norske myndigheter derhovedbudskapet var å understreke alvoret i situasjonenog at det kreves konkrete bidrag fra norsk side, blantannet med militære styrkebidrag til de internasjonaleoperasjonene i området. Norges Rederiforbund varderfor godt fornøyd med regjeringens beslutning omå sende fregatten Fridtjof Nansen til de piratutsattefarvannene for å slutte seg til det internasjonalestyrkebidraget i området.Mot slutten av året opprettet forbundet endøgnkontinuerlig varslingstelefon og beredskapsplanfor å gjøre forbundet best mulig forberedt til å bistårederiene ved eventuelle kapringssituasjoner motnorskkontrollerte skip.Heller ikke i Niger-deltaet er det tegn til vesentligeendringer. Kriminalitets- og konfliktnivået er fortsattmeget høyt, og hver eneste dag må rederiene setteinn betydelige ressurser og krefter på å sikre skip ogmannskap. Enkelte rederier har også valgt å trekke segut av området.Gjennomgang av medlemsstrukturenVåren 2008 nedsatte styret et medlemsutvalgsom fikk i oppdrag å foreta en gjennomgangav medlemskapsreglene, kontingentreglene ogutvalgsstrukturen i Rederiforbundet. Utvalget fremlasin innstilling til styret 10. desember. Når det gjeldermedlemskapsreglene foreslår utvalget blant annet enstyrking av kretsforeningenes rolle, samt endring avutmeldelsesreglene. I forhold til kontingentreglenekonkluderer utvalget med at gjeldende regler i detvesentlige fungerer etter sin hensikt. Det foreslås blantannet prinsipper når det gjelder forholdet mellom brukav fonds og kontingent for å finansiere forbundetsvirksomhet. Ved behandlingen av utvalgsstrukturensees denne også i sammenheng med interessegruppene.Utvalget konstaterer at både de rådgivende utvalgeneog interessegruppene spiller en viktig rolle i forholdtil foreningsprinsippet. Interessegruppenes rolletydeliggjøres og fremheves i forhold til de rådgivendeutvalgene.Norges Rederiforbund 100 år15. september 2009 er det 100 år siden NorgesRederiforbund ble grunnlagt, med tidligere statsministerChristian Michelsen som første president. Styretog administrasjonen har lagt til grunn at jubileetutgjør en betydelig omdømmemulighet som girRederiforbundet en anledning til å se framover, ogbefeste de maritime næringene som en del av detmoderne Norge der fokuset følger forbundets strategi ogprioriteringer på kvalitetsskipsfart, miljø og innovasjon,internasjonalisering, kompetanse og rollen somsamfunnsansvarlig arbeidsgiver.ØkonomiNorges Rederiforbunds økonomi ble sterkt påvirketav de svake finansmarkedene i 2008. Regnskapetendte med et underskudd på 49 mill. kroner. Denvesentligste årsaken til dette er negativ finansavkastningpå nærmere 15 prosent. Dette representerer et tappå ca. 25 mill. kr. Når det ytterligere tas hensyn tilat det som budsjettforutsetning forventes et bidragfra fondene på 13 mill. kroner, blir den samledeøkonomiske effekten ca. - 38 mill. kroner. Videre harden omfattende omstruktureringen av forbundet i 2008bidratt til det negative resultatet. Samlet medførtedette at fondsmidlene som skal være med å finansiereRederiforbundets drift ble redusert med 25 prosenti løpet av året. Dette er forhold som vil påvirke denøkonomiske handlefriheten i flere år fremover, og betyrat forbundet må se etter andre inntektskilder for å kunnefinansiere framtidig aktivitet på dagens nivå.Forholdet aktualiserer også det fokus medlemsutvalgetsetter på at fondene bør være minst det dobbelte av deårlige utgiftene og at det bør utarbeide handlingsreglerfor bruk av fondsmidler. Det vil i den kommendeperioden bli arbeidet med tiltak som kan gjøreThor Jørgen GuttormsenVisepresidentOslo, 31.12.2008Elisabeth GriegPresidentorganisasjonen mindre avhengig av løpende avkastningfra fond.Ansatte – organisasjonsforholdNorges Rederiforbund hadde ved årets utgang 40årsverk. I tillegg kommer fem medarbeidere innenforvirksomhet som er finansiert av andre gjennom salgav servicetjenester. Fordelingen mellom kjønnene errelativt jevn både når det gjelder antallet ansatte ogstillingsnivåer.I forbindelse med strategiprosessen ble det foretatten omlegging av forbundets organisasjons- ogledelsesstruktur. Endringene ble gjennomført medvirkning fra august og gjenspeiler etter styrets meningfornyet kraft for forbundets hovedprioriteringer ogstrategiske fokusområder framover.Styret ønsker å takke alle ansatte i Rederiforbundet forarbeidet og innsatsen gjennom året.Stig RemøyVisepresidentKnut W. Aanensen Bjørn Jebsen Anne Jorunn Møkster Ketil LenningRolf Nilsen Jan Olaf Tønnevold Trond Kleivdal Sturla HenriksenAdm.direktør


Statistikk19StatistikkMEDLEMMER OG FARTØYER I NORGES REDERIFORBUND 1. JANUAR 2009Krets Antall medlemmer Antall skip Tonnasje (bt) Prosent av tonnasjeAntall flyttbareoffshoreinnretningerOslo 51 448 13 354 097 44,8 % 20Vestfold og Telemark 9 42 1 819 468 6,1 % 0Aust-Agder 6 36 917 938 3,1 % 0Vest-Agder 7 52 1 055 373 3,5 % 0Stavanger 24 95 2 970 673 10,0 % 25Haugesund 13 130 2 180 941 7,3 % 0Bergen 36 472 6 834 038 22,9 % 2Trondheim 13 163 622 502 2,1 % 2Nord-Norge 4 13 44 018 0,2 % 0Totalt 163 1) 1 451 29 799 048 100,0 491)Herav 113 rederier med tonnasje, 50 rederier uten tonnasjeUtvikling i norskeid utenriksflåteSkip over 100 bt i utenriksfartNorsk flagg Utenlandsk flagg TotaltNOR NIS SUM1. januar Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt1999 279 3,4 751 30,7 1 030 34,1 592 18,4 1 622 52,52000 283 4,1 757 30,2 1 040 34,3 620 15,8 1 660 50,12001 261 4,3 767 28,4 1 028 32,7 702 17,3 1 730 50,02002 240 3,7 775 29,4 1 015 33,1 703 15,6 1 718 48,72003 233 3,2 750 28,4 983 31,6 687 14,3 1 670 45,92004 231 3,1 722 25,9 953 29,0 669 14,2 1 622 43,22005 225 3,1 692 22,6 917 25,7 697 15,2 1 614 40,92006 242 2,8 629 19,8 871 22,6 771 14,5 1 642 37,12007 259 2,8 637 20,8 896 23,6 878 16,4 1 774 40,02008 272 2,7 616 20,9 888 23,6 932 17,3 1 820 40,92009 271 2,5 621 1) 20,7 892 23,2 984 18,5 1 876 41,71)Inkl 78 skip på 3,1 millioner dvt som regnes for helt utenlandsk eiet.


20 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 21StatistikkNorsk utenriksflåtes sammensetning 1. januar 2009Skip over 100 bt. i utenriksfartNorsk flagg Utenlandsk flagg TotalNOR NIS SUMAntall 1000 dwt. Antall 1000 dwt. Antall 1000 dwt. Antall 1000 dwt. Antall 1000 dwt.Passasjerskip ogferger 1) 7 (264) 7 (72) 14 (336) 12 (176) 26 (512)Gasstankskip 0 0 64 2 446 64 2 446 71 1 474 135 3 920Kjemikalietankskip 2 18 146 3 203 148 3 221 169 3 083 317 6 304Norskeide flyttbare offshoreinnretninger – Fordelt på virksomhet og flaggBorevirksomhet m.m.Losjivirksomhet1. januar Norsk flagg Utenlandsk flagg Norsk flagg Utenlandsk flagg Totalt2003 8 40 1 9 582004 7 41 1 11 602005 7 40 1 11 592006 6 40 - 11 572007 8 37 - 15 602008 7 40 - 3 50Bøyelaster oglagerskip13 1 694 11 1 198 24 2 892 27 3 285 51 6 1772009 9 49 - 3 61Andre oljetankskip 2 33 58 6 081 60 6 114 38 3 227 98 9 341Kombinasjonsskip 0 0 12 1 340 12 1 340 0 0 12 1 340Bulkskip 0 0 66 3 825 66 3 825 102 3 288 168 7 113Andre tørrlastskip 43 72 166 2 319 209 2 391 403 3 566 612 5 957Offshoreserviceskip204 707 91 307 295 1 014 162 566 457 1 580Total 271 2 524 621 20 719 892 23 243 984 18 489 1 876 41 7321) Tonnasje i 1000 bt.Norskeide flyttbare offshoreinnretninger etter oppdragsområde 1. januar 2009Norsk flagg Utenlandsk flagg Totalt Aktive enheter TotaltOppdragsområde Antall Antall Antall % %Norge 9 7 16 29 26Storbritannia 0 7 7 12 11Asia 0 16 16 29 26Amerika 0 7 7 12 11Afrika 0 9 9 16 15Australia/New Z. 0 1 1 2 2Norskkontrollert utenlandskregistrert flåte – Flaggfordelt1. januar 2009Flagg Ant 1 000 dvtSum aktiv flåte 9 47 56 100 91Opplag 0 1 1 2Reparasjon etc. 0 4 4 7Totalt 9 52 61 100Bahamas 194 4 320Singapore 155 4 576Malta 99 985Panama 86 990Isle of Man 59 1 183Marshall Islands 53 1 797Storbritannia 46 449Barbados 42 142Gibraltar 35 245Liberia 21 619St. Vincent 19 58Brasil 18 82Hong Kong 17 567Nederland 17 229Kypros 16 258Sverige 11 49Andre flagg (29) 96 1 940Totalt 984 18 489Verdens 10 største skipsfartsland 1. januar 2009Skip over 1 000 btRangering Land Antall Mill. dvt %-dvt1 Japan 3 674 176,4 15,42 Hellas 3 094 175,5 15,33 Tyskland 3 476 104,9 9,24 Kina 3 148 91,2 8,05 UK 988 50,8 4,46 Norge 1 468 43,7 3,87 Korea 1 083 38,0 3,38 USA 967 34,7 3,09 Hong Kong 614 32,6 2,910 Taiwan 622 30,0 2,6Andre land 17 408 366,6 32,1Verden totalt 36 542 1 144,4 100,0


22 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 Statistikk 23Utvikling i norskeid kontraktsmasseSkip over 100 bt i utenriksfartSkip % av verden Rigger1. januar Antall 1 000 dvt Mrd. NOK Dvt Antall Mrd. NOK2004 101 4 573 34,4 2,9 1 0,52005 149 5 603 36,3 2,7 5 3,72006 212 5 177 64,1 2,3 20 31,62007 356 6 830 114,2 2,3 25 39,42008 378 7 507 131,0 1,6 33 57,12009 344 6 422 140,1 1,1 25 80,8Fordelt på typer2007 2008 2009Skip Antall 1 000 dvt Antall 1 000 dwt Antall 1 000 dwtPassasjerskip 5 (143) 3 (68) 0 0Gasstankskip 35 1 343 38 1 426 27 1 000Kjemikalietankskip 61 1 238 70 1 575 49 1 043Bøyelastere 0 0 0 0 2 210Oljetankskip 17 1 788 15 1 532 14 1 633Kombinasjonsskip 0 0 0 0 0 0Bulkskip 16 817 21 1 132 18 652Andre tørrlastskip 43 862 59 935 68 1 020Offshore serviceskip 179 782 172 907 166 864Totalt skip 356 6 830 378 7 507 344 6 422Flyttbare offshoreinnretningerRigger/boreskip 25 33 25Fordelt på byggeland2007 2008 2009Skip Antall 1 000 dvt Antall 2 000 dvt Antall 2 000 dvtNorge 121 582 129 683 104 561Kina 48 1 426 74 1 581 91 1 456Sør-Korea 53 2 761 66 3 262 45 3 013Japan 20 801 21 697 19 558India 31 97 20 88 23 95Spania 19 138 12 71 13 73Andre land 64 1 025 56 1 125 49 666Flyttbare offshoreinnretningerNorge 2 2 2Asia 23 31 23


Organisasjonskart25Bred dagsorden for slagkraftog innflytelseVed utgangen av 2008 hadde Norges Rederiforbund 163 medlemmer blant rederier innen tank- ogbulkvirksomhet, nærskipsfart og offshorerelaterte virksomheter. Forbundets strategiske hovedmålkan sammenfattes i fem punkter:OrganisasjonskartKommunikasjonAdministrerendedirektørAdministrasjonog finans1. Sikre at eierskap og drift fra Norge er attraktivt og konkurransedyktig for medlemmene.2. Sikre nasjonale og internasjonale rammeverk som fremmer medlemmenes lønnsomhetog konkurranseevne.3. Sikre gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår for våre sjøfolk.4. Sikre medlemmene et tilstrekkelig antall høyt kompetente medarbeidere til sjøs og på land.5. Bidra til at medlemmene er internasjonalt ledende teknologisk og miljømessig.Maritim kompetanseog rekrutteringArbeidsgiveravdelingenBeredsskapssekretariatetMiljø oginnovasjonNorsk og internasjonalnæringspolitikkFor å nå hovedmålene ble det i 2008 etablert en ny organisasjonsstruktur med klar tydeliggjøringav fokusområdene i Rederiforbundets strategi:ArbeidsgiveravdelingenSkal styrke Norges Rederiforbund som arbeidsgiverorganisasjonnasjonalt og internasjonalt gjennomøkt innsats for å videreutvikle tariffavtaler ogprodukttilbud.Maritim kompetanse og rekrutteringHovedvekt på å styrke det nasjonale og internasjonalearbeidet for rekruttering og utdanning til dennorskkontrollerte flåten. Arbeide for at Norges Rederiforbundskal ha en tydelig, initierende, drivendeog koordinerende rolle for å styrke samspillet i detsamlede norske maritime kompetansemiljøetlangs hele verdikjeden fra yrkesfaglig utdanning, tilforskning og innovasjon.Miljø og innovasjonAvdelingen har det overordnede ansvar og skal væreden drivende og koordinerende kraften i arbeidetmot «nullvisjonen«. Arbeidet omfatter sentrale områdersom setter teknologi, innovasjon, helse, miljøog sikkerhet og samfunnsansvar inn i et helhetsperspektivsom kan bidra til å redusere miljøbelastningenefra skipsfarten.Norsk og internasjonal næringspolitikkFagavdeling med hovedfokus på global og regionaltpåvirkningsarbeid innen maritim politikk, medsærlig vekt på EU og Asia, og rammebetingelserpå norsk kontinentalsokkel. Prioritert satsing pånasjonale satsingsområder for å sikre at eierskap ogdrift fra Norge er attraktivt og konkurransedyktig forNorges Rederiforbunds medlemmer.


26 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008 Ledelsen 27Norges Rederiforbunds ledelseMALIN STENSØNESDirektørNasjonal og internasjonal næringspolitikkSturla HenriksenAdm. direktørHANNA BEHRENSDirektør, Miljø og innovasjon(fra 23.3.2009)TORE FORSMODirektør, Maritim kompetanse og rekruttering(fra 1.3.2009)Håvard AagesenKommunikasjonsdirektør(fra 1.1.2009)Jørgen VatneViseadm. direktør,ArbeidsgiveravdelingenERIK GJERDENEFinans- og administrasjonsdirektør


28 | Norges Rederiforbund årsrapport 2008Norges RederiforbundNorges RederiforbundNORGES REDERIFORBUNDBesøksadresse: Rådhusgaten 25Postadresse: Postboks 1452 Vika, 0116 OsloTelefon: 22 40 15 00Telefaks: 22 40 15 15Internett: www.rederi.noE-post: post@rederi.noDesign: Fete typer. Foto: Trond Isaksen og Norges Rederiforbund.

More magazines by this user
Similar magazines