Hjertesukket juni 2011.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund

fysio.no

Hjertesukket juni 2011.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund

Avtroppende leder takker for segFør jeg gir ordet til faggruppens nyvalgte styreleder, Anita Grongstad, vil jeggjerne takke for meg som leder av faggruppen de siste to årene. Dette vervethar primært vært en veldig fin anledning til å bli bedre kjent med kollegaer innensamme fagfelt men også en spennende og lærerik utfordring. Jeg har fåttanledning til å delta på sentrale møter i NFF og lært mye om organisasjonensom jeg ikke hadde kjennskap til som ordinær NFF medlem gjennom mangeår.Tusen takk for sist til alle som var på seminaret i Stavanger i mars. En spesielltakk til Anne Haugland og Marit Kristiansen fra Hjertelaget Fysioterapi somkontaktet gode foredragsholdere i Stavanger og var viktige medhjelpere lokalt iStavanger. Takk også til avdelingsleder Else Høgalmen ved Fysioterapiavdelingenpå Stavanger Universitetssykehus som bidro med lokaler på sykehuset. Faggruppens styre leggerned mye arbeid i disse seminarene og det er gledelig med alle gode tilbakemeldinger. Referat og oppsummeringav evaluering kan dere lese mer om i denne utgaven av Hjertesukket.Vi har de siste årene gjort noen endringer i faggruppens styre blant annet ved å gi alle styremedlemmer eteget verv, noe som for meg som leder har vært ubetinget positivt. Tusen takk til Jon Jomaas som har værtseminaransvarlig styremedlem de siste årene og som nå dessverre forlater styret til fordel for småbarnspapparollen. Du har gjort en kjempeinnsats!Tusen takk til Anne-Grete Danielsen, vår fantastiske redaktør i Hjertesukket de siste to årene. Jeg ønskerdeg lykke til med master studiet i klinisk fysioterapi i Bergen og ikke minst med nært forestående fødsel!Tone Mathiesen Stenbakk, gratulerer som nybakt mamma! Vi som har blitt kjent med deg og dine kvalitetersom kasserer er utrolig glad for at du fortsetter i dette vervet, i alle fall i 2011.Tusen takk, Bente Frisk, for alt du har bidratt - og fortsatt bidrar med. Jeg har vært heldig som har hattdeg som nestleder i styret! Du har en enorm arbeidskapasitet og det er godt for det nye styret og ha en erfarennestleder som fortsetter i faggruppen.Tusen takk til Nina Dahlen Konow, som jeg aldri hadde truffet før hun ble valgt inn i styret etter årsmøtei Tønsberg i 2008. Veldig hyggelig å bli kjent med deg, Nina, tusen takk for din varme mottagelse av ossøstlendinger på Røros i 2009 og for all oppdatering på web!Sist, men ikke minst, Anita Grongstad, tusen takk for at du stiller som leder av faggruppen! Du har detførste året fungert som en utmerket sekretær og jeg er sikker på at du, med dine faglige og personlige kvalifikasjoner,vil være en meget god representant for vår faggruppe i NFF.Det nye styret er konstituert og jeg vil benytte anledningen til å ønske hjertelig velkommen til våre nye styremedlemmer:Nina Benedikte Steckmest, Ellen Aure Skogedal og Siri Holm som henholdsvis, seminaransvarlig,sekretær og redaktør av Hjertesukket.I skrivende stund er det vår i luften og høye temperaturer på Østlandet. Ski er lagt på hylla til fordel forsykkel og joggesko og jeg ønsker dere alle en riktig GOD SOMMER!Håper å se mange av dere på fremtidige faggruppeseminarer og i andre faglige sammenhenger.Birgitta Blakstad Nilsson4


Ny leder har ordetHei alle sammen,Tusen takk for tilliten dere gav meg på årsmøtet i Stavanger. Et lederverv i vårfaggruppe er dessverre ikke mer attraktivt enn ellers i arbeidslivet. Selv om detikke var kamp om ledervervet, kan jeg love dere at jeg vil være leder av en faggruppesom jeg brenner for og som jeg tror har uante muligheter til å trekke nyemedlemmer. Optimismen kommer ikke bare av at jeg er nordtrønder, men av 1)Samhandlingsreformen; Alle vi som jobber med hjerte- og lungepasienter børkjenne vår besøkelsestid når det gjelder å spre den kompetansen vi har om vårepasienter til kommunene. Vi er flinke til å lede treningsgrupper, noe jeg tror bliret viktig tiltak i reformen. 2) Interessen for kurs innen hjerte- og lungefaget erøkende. På det siste kurset i ”Aktiv lungerehabilitering” opplevde vi også for første gang tilnærmet lik fordelingmellom kvinner og menn. 3) Faggruppens medlemmer kommer hovedsakelig fra den sør, øst- ogvestlige delen av Norge, men vi vet det finnes mange flinke hjerte- og lungefysioterapeuter over hele landet.Født og oppvokst i distrikts-Norge, vil det å verve flere medlemmer fra hele Norge være et naturligønske for en påtroppende leder. Jeg håper mange av dere blir litt smittet av min optimisme og at det vilmerkes i medlemsregisteret, innslag i Hjertesukket og sist men ikke minst – deltakelse på neste års seminar.Med ønske om en nydelig sommer med hjertelig varme og rolige åndedrag.Anita Grongstad5


Presentasjon av nye styremedlemmerSiri HolmSiri var ferdig utdannet fysioterapeut i 2003 (Fontys Hogeschool, EindhovenNederland). Hun har videreutdanning (60 stp) fra HiB og NIH innen medisinsktreninglære og treningsterapi, samt friluftsliv.Hun har tidligere jobbet som fysioterapeut i Spania (03/04) og var avdelingsleder ved Krokeidesenteret(06/07). Hun jobbet ved Feiringklinikken i 04/05 og har nå vært ansatt dersiden 2008 (fysioterapeut/teamleder). Siri har en mastergrad fra University of Alberta, Canada i PhysicalEducation and Recreation.Siri har et stort engasjement for faget og gleder seg til å gjøre en innsats forfaggruppen.Nina Benedikte SteckmestNina var ferdig utdannet fysioterapeut ved Mensendieckutdanningen ved Høgskolen iOslo i 1997. Før hun begynte på fysioterapiutdanningen gikk hun et år på BI og tok ogsåex. phil.Hun har jobbet ved OuS, Ullevål siden 1999. Hennes arbeidserfaring er hovedsakelig medfysioterapi til nyopererte hjerte og lungecancerpasienter og fase 1 rehabilitering av dennepasientgruppen. Videre har hun lang erfaring med hjerterehabilitering av pasienter gjennomgåtthjerteinfarkt eller utført hjerteoperasjon fase 2a og 2b samt ledet hjertesviktgrupper og hjerteskole.I perioden 2009-2010 har hun jobbet med fagutviklingsprosjekt med stipendmidler fra NFFs Fond foretter– og videreutdanning av fysioterapeuter.Som fysioterapeut har hun et sterkt engasjement når det gjelder å beholde tidlig hjerterehabilitering på sykehus.Dette er en pasientgruppe hvor det er stort behov for å formidle trygghet for fysisk aktivitet for åforebygge ny hjertesykdom.Ellen Aure SkogedalEllen var ferdig utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Oslo i 1997 og hun har i tilleggidrett mellomfag.Hun har jobbet i flere år ved Glittreklinikken, og var bl.a. involvert i en studie angåendetrening av KOLS-pasienter. Hun har vært ansatt som spesialfysioterapeut ved medisinsk avdeling på Bærumsykehus siden 2006 og jobber der hovedsakelig vedmedisinsk poliklinikk, hvor arbeidet er likt fordelt mellom hjerte- og lungesyke. Hun har individuell veiledning/oppfølgingav pasienter, pasientopplæring gjennom hjerte- og KOLS-skoler, samt diverse polikliniskegrupper.Som fysioterapeut er hun spesielt opptatt av å motivere til økt fysisk aktivitet og ser fram til å engasjere segmer i faggruppens arbeid som styremedlem.6


InnleggKOLS og trening – det nytter!Av: Anita Grongstad,Spesialfysioterapeut, GlittreklinikkenSom kjent ble det i 2010 nedsatt et KOLSutvalgi LHL Sarpsborg. Initiativtageren oglederen i utvalget, Torill, som selv er KOLS-syk var i vinter så heldig å få et opphold påGlittre. Fra hennes fysioterapeut har vi fåtten tilbakemelding som vi tror kan være avinteresse for bladets lesere. Vi har fått hennestillatelse til å gjengi tilbakemeldingenunder.I desember fikk vi som jobber på team 4 inn 12nye pasienter som skulle være hos oss i 4 uker,to uker før jul og to uker etter jul. En av pasientenevar Torill fra Sarpsborg.Jeg var den heldige fysioterapeuten som fikkTorill til pasient og som skulle følge henne oppi forhold til trening i de 4 ukene. På grunn avulike tester hun hadde tatt da hun kom, visstejeg at Torill hadde en dårlig lungefunksjon,med en FEV 1 på 20 %. I tillegg hadde hun lavkroppsvekt, 53,8 kg. Så jeg regnet med det varen svak kolspasient jeg skulle møte og tilpassetreningsprogram til. Jeg ble lurt! Torill var etprakteksemplar på hvordan regelmessig fysiskaktivitet og trening kan kompensere redusertlungefunksjon og lav kroppsvekt. På Glittre harvi stor fokus på kroppsvekt og spesielt undervekt.Vi vet at lav kroppsvekt hos pasientermed kols er forbundet med dårligere prognose.Men gjett om jeg ble positivt overrasket. Damapresset 90 kg i benpressapparatet vårt, ogdet er meget imponerende når hun kun”bærer” på en kroppsvekt på 53,8 kg. Vårtførste mål når det gjelder styrketrening avbenmuskulatur, er at pasientene skal klare åpresse/løfte mer enn sin egen kroppsvekt,noe Torill klarte med glans. Grunnen til deter at hvis du ikke klarer å løfte din egenkroppsvekt, har du som regel problemermed å reise deg opp fra en stol/seng. Pasientermed svak muskelstyrke i benmuskulaturhar en tendens til å bevege seg mindreog forbli mer passiv, noe som også er forbundetmed dårligere prognose.Under et 4 ukers opphold på Glittre, fåralle pasientene tilpasset et treningsprogramfor å bedre både styrke og utholdenhet. Itillegg er det gruppetrening i basseng ogmorgentrim i gymsal både for de somtrenger å sitte og for de som kan stå og gålitt rundt.Torill fikk et styrkeprogram med øvelserfor både ben, armer og overkropp. Hunskulle gjennomføre 18 repetisjoner på hvertapparat, og delte det opp i 6 repetisjonersom hun gjentok 3 ganger. Under styrketreninger det viktig å ta det rolig mellom hverrepetisjon for å unngå at du blir andpusten.Under styrketrening er det musklene dutrener som skal begrense deg, ikke pusten. Iløpet av de 4 ukene på Glittre klarte Torill åøke belastningen på alle styrkeapparatene.Veldig bra! Men det kom ikke av seg selv.Torill trente nesten hver dag. Vi ser ofte atpasienter som har erfaring med å trene påhjemstedet, kommer raskt i gang og klarerdermed å utnytte treningsmulighetene optimaltunder et opphold hos oss.Jeg begrenset Torill en del i forhold til utholdenhet.Med utholdenhet mener vi det ågå, sykle, gå på tredemølle etc. der du bevegerdeg over en viss tidsperiode. Grunnentil det var hennes lave kroppsvekt. Før hunfikk tilpasset utholdenhetstrening måtte jeg7


ReferatKOLS og trening – det nytter!være sikker på at hun ikke gikk ned i vekt. Det gjorde hun i løpet av jula da hun endte på sykehus meden forverrelse, noe som ikke er uvanlig for pasienter med alvorlig kols. Dermed fikk hun ikke lov til ådrive med noen form for utholdenhetstrening før vekten igjen økte. I tillegg til å begrense aktiviteter derhun bruker mye energi (dvs. forbrenner mye og dermed reduserer vekten), fikk Torill energidrikke somhun skulle ta rett etter trening. Jeg vet hun ble observert på vår romaskin, drikkende på sin”kaloribombe” mellom rotakene. Det sier noe om hvor ivrig hun var i forhold til trening, noe som viogså ser er viktig for å klare og opprettholde daglige funksjoner og ikke minst, livskvalitet.Torill dro fra Glittre med økt kroppsvekt, økt muskelstyrke og med et motto som alltid har fulgt henne:”Vi prøver”Jeg tror en av årsakene til at hun klarer å være så aktiv og delta på både sosiale og fysiske aktiviteter, er athun har klart å opprettholde fysikken sin - dvs. muskelstyrke og utholdenheten gjennom regelmessig treningbåde på egen hånd og sammen med lungetrimmen.Teoretisk hjerterehabiliteringsseminar 31. mars 2011Av: Siri Holm, FysioterapeutFeiringklinikkenRessurssenter for hjerterehabilitering i HSØ arrangerte torsdag 31. mars 2011 teoretisk hjerterehabiliteringsseminarpå Feiringklinikken for 5. gang. 60 deltakere fra ulike sykehus, institusjoner og kommunervar samlet til seminaret, og deltakergruppen var tverrfaglig sammensatt med både leger, sykepleiere, fysioterapeuterog idrettspedagoger.Seminarprogrammet var variert og bestod av en kombinasjon av praktisk rettede og mer teoretiske presentasjoner.Vi fikk en fin oppsummering av de vanligste medikamentene som gis forebyggende til hjertepasienteri dag, videre fikk vi et innblikk i en tankemåte for å møte personer som skal tilbake i arbeidslivet,vi hørte om hjertesykdom hos yrkessjåfører og om trening som helsefremmende tiltak for hjertesviktpasienter.Foredraget om ”Røykeavenning i praksis” ved lege Jørn Ossum Gronert skapte spesielt engasjement,og deltakerne ivret etter å stille spørsmål og utveksle erfaringer omkring hvordan man kan gåfrem i møte med pasienter som ønsker hjelp til røykeslutt.For første gang hadde vi et internasjonalt innslag på seminaret. Ph.D. Normand Boulé kom helt fra Universityof Alberta, Canada. Først gikk han gjennom retningslinjer og viste til nyere klinisk forskning omfysisk aktivitet for pasienter med type 2 diabetes. Senere snakket han om viktigheten av intra-abdominaltfett som risikofaktor og hvordan dette fettet kan påvirkes. Deltakerne viste igjen stor interesse, og alt i altble det et vel gjennomført seminar med gode tilbakemeldinger. Du kan lese mer om seminaret påwww.hjerterehab.no. På samme nettside kan du også laste ned informasjonsbrosjyren ”Informasjon tildeg som har gjennomgått bypass eller klaffeoperasjon” og finne mer informasjon om Basiskurs og PraktiskHjerterehabiliteringsseminar som arrangeres på Feiring den 28. og 29. september 2011. Vel møtt!8


InnleggAhfad University for Women– SudanAv: Ingunn Mjøs,Fysioterapeut, Haukeland universitetssjukehusDet er førjulstid. Det er vått og kaldt, somdet ofte er i Bergen, og travle dager medjobb, familieliv og videreutdanning. Så kommerdet en mail, med en stillingsutlysning,angående et vikariat som lærer ved fysioterapiutdanningenved Ahfad, i Sudan. 6 uker ien annerledes og spennende kultur, for å undervisei hjerte- og lungefysioterapi. Går detan å si ja? Går det an å si nei?Det ble ja til en sjelden mulighet, og til litt aven opplevelse. Jeg dro av gårde til varme ogsolfylte Sudan i slutten av januar, etter detsom føltes som alt for kort tid til forberedelser.Det hadde nettopp vært folkeavstemningom deling av landet, og det var spennendetider i et land som har vært preget av krig.Men i Khartoum har det stort sett vært rolig,og i guidebøkene jeg hadde kjøpt meg, kunnejeg lese at det var den tryggeste byen i Afrika.Så sommerfuglene jeg hadde i magen var dermest på grunn av usikkerhet om hvordan detville gå med undervisningen.Ahfad University for Women ligger i Khartoum,som er hovedstaden i Sudan. Universitetethar ca 4800 studenter, og mange ulikestudier; deriblant medisin og psykologi. Fysioterapiutdanningenved Ahfad startet opp i2007, i et samarbeidsprosjekt med Høgskoleni Bergen. Det er svært få fysioterapeuter i Sudan,og faget er nytt i landet. Dette gir utfordringerfor fysioterapiutdanningen, foreksempel når praksis skal organiseres for studentene– helst med fysioterapeuter som veiledere.Studentene har store og viktige roller iårene som kommer, med å bane vei for fysioterapi.Studentene er fra 16 år og oppover når debegynner på universitetet. De har en bakgrunnfra en grunnskole som er kortere enn -og ganske ulik, den norske grunnskolen. Detvar rikelig med utfordringer og aldri en enkeldag på jobb. Jeg merket tydelig kulturforskjellerog at vi hadde veldig forskjellig bakgrunn.Hver eneste dag var det vanskelig å ”treffe”med undervisningen, slik at den ble på riktig inivå i forhold til deres kunnskap. Det var spennende.Jeg trivdes utrolig godt med jobben, ogdet var kjekt å bli kjent med disse jentene.Av eksempler på utfordringer kan jeg nevne”sudanese time”. Hvordan få studentene til åmøte presis til timene? Språket var også en utfordring,og dessverre et problem for noen avstudentene. All undervisning ved universitetetforegår på engelsk, men ikke alle studentenehadde tilstrekkelige engelskkunnskaper.Det var få av jentene som så ut til å ha mye erfaringmed fysisk aktivitet og trening, og de strevdegodt med en del av de praktiske øvelsene.Man ser da veldig tydelig de fordelene vi har iNorge med all gymmen vi har på skolen, og atde fleste av oss har vært med på en og annensøndagstur opp gjennom årene. Dette gir nok etviktig grunnlag for å forstå kropp og bevegelse.Det var vanskelig å få til øvelser med god kvalitet,og vi brukte mye tid på ferdighetstrening.Øvelse gjør mester, og etter hvert fikk de godkontroll over blant annet aktiv syklus og abdominalrespirasjon.Trening for hjertepasienter var blant temaene påplanen, og treningslæren ble gjort mest muligpraktisk. De fleste studentene var uerfarne medå være andpustne over tid. Vi brukte mye tid påå prøve ut aktiviteter med forskjellig intensitet,og pulstelling og Borgs skala var nyttig for å læreom hjertefrekvens og om opplevd grad av anstrengelse.De ble vant til å bruke Borg skala, ogden kan nok være et nyttig verktøy for intensitetsberegningi et land der pulsklokker kanskjeikke er så aktuelt.9


InnleggAhfad University for Women– SudanBåde intervalltrening og trening etter Ullevålmodellenble gjennomført med stil(og med noe lav intensitet…). At de opplevdedet uvant tungt, hindret dem ikkefra å ønske mer av denne treningen! Særliglikte de trening til musikk. Og da musikkensviktet, tok de gladelig over med åsynge selv, så vi fortsatte treningen etterafrikanske rytmer. Sjelden har jeg sett såmange store smil på trening!I Sudan er det så varmt, at jeg skjønner atikke trening er det første man tenker på.Jeg var relativt treningsnarkoman før jegreiste, men jeg ble absolutt avvent fra treningi disse 6 ukene. Jeg ble vant til å ruslesakte (og gå minst mulig). Vel hjemmeigjen ble det litt av en jobb å komme iform igjen, og jeg lurte på hva som varbest, å jogge i ørkenvarmen, eller i sluddog slaps?Det er altså forståelig dersom folk i Khartoumikke er aktive på samme måte sommange nordmenn er. Men jeg tror ikkedet bare handler om varme - kultur spillernok også en rolle. For en norsk kvinnevirker det som om dette muslimske samfunneti liten grad legger til rette for atjenter kan trene. Men muligheter finnes,og økende bevissthet (kanskje i førsteomgang hos fysioterapistudentene) kangjerne medføre endringer på sikt. Det erusikkert i hvor stor grad koronarsykdomer utbredt i Sudan, men forekomsten ertrolig økende. Forebygging og økt kunnskapom fysisk aktivitet er på sin plass.Det ble mest jobbing, men også litt tid tilandre opplevelser. Det er spennende åreise til et land der turisme knapt eksisterer.En tur til pyramidene et stykke utenforbyen, var helt spesielt. Ingen andreturister enn oss i nærheten, og en følelseav virkelig å oppdage verden! Khartoum(byen der den hvite og den blå Nilen møtes)er interessant å bli kjent med. Byen harmarkeder, gater fulle av sand og esler, museumog historiske severdigheter. Å gå tur påTuti Island - en jordbruksøy midt i Nilen,blant mangotrær og verdens vennligste mennesker,er et must.Ahfad University for Women har en interessanthistorie, se www.ahfad.org. Universitetetog fysioterapiutdanningen her er med på åstyrke kvinners roller i samfunnet. I løpet avde ukene jeg var der, reflekterte jeg mye rundtkvinnenes situasjon i denne kulturen. Densiste kvelden før jeg reiste hjem, var det daveldig spesielt å få oppleve åpningen av”womens week” ved Ahfad. Det var startenpå en hel ukes feiring av kvinnedagen! Enflott avslutning før reisen hjem til Norge.Hjem til det trygge, rike landet der vi er såpriviligerte - og tross alt har et godt fungerendehelsevesen. Vel hjemme følte jeg megoverveldet, av sterke og motstridende følelser.Det var enkelte inntrykk i løpet av de 6 ukenesom var vanskelige å takle. Men de vennligemenneskene i Sudan og de smilende jentenehar gitt fantastiske minner for livet.10


InnleggHjerterehabilitering i primærhelsetjenesten- bedre helse med tilpasset trening på Hjelp24 NIMIAv: Birgitta Blakstad Nilsson,Spesialfysioterapeut, pHdHjelp 24 NIMI, Oslo Universitetssykehus,Ullevålkardiologer. I løpet av rehabiliteringsfasener det i tillegg tilbud om gruppeundervisningmed klinisk ernæringsfysiolog og kliniskpsykolog (stressmestring).Det finnes i dag god dokumentasjon på at fysisktrening ved hjerte- og karsykdommer bedrerkondisjonen og livskvalitet samt bedrer risikoprofilog prognose.Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus(OUS), Ullevål HF har de siste årene redusertsitt rehabiliteringstilbud til hjertepasienter. Dehar fortsatt tilbud til inneliggende pasienter(fase 1), rehabilitering til pasienter med kroniskhjertesvikt og tidlig rehabilitering (fase II A).Frem til mars 2011 har det på Ullevål vært tilbudom en dag hjerteskole i tillegg til gruppetreningi seks til åtte uker, mens det etter sammenslåingenmed Aker nå er helhetlig hjerterehabiliteringmed tverrfaglig undervisning ogtrening to ganger per uke i fem uker. På OUS,Rikshospitalet er det kun tilbud om hjerterehabiliteringi fase 1 (inneliggende pasienter). Deter svært sentralt at OUS, forblir kompetansesenterfor hjerterehabilitering i fase 1 og 2a itillegg til trening og veiledning av stabile pasientermed kronisk hjertesvikt, men basert påden nye Samhandlingsreformen bør nå modellerfor samarbeid med primærhelsetjenestenutprøves for å få gode pasientsløyfer samtidigsom kvaliteten på behandlingen opprettholdes.En nylig publisert meta-analyse av Haykowskyog medarbeidere 1 (omtalt i referatet fra Euro-Prevent i Geneve i år) viser også at den størsteendringen i remodellering av venstre ventrikkeletter infarkt ble funnet i studier hvor treningenstarter en uke etter infarkt og varte i seks måneder.Som en del av vårt helhetlige kardiologitilbudved hjerteklinikken på Hjelp24 NIMI (UllevålStadion) tilbyr vi rehabilitering i fase 2b. Vi harfra 2011-2014 avtale med RHF Sør Øst om 45rehabiliteringsplasser i fase 2b per år. I tillegghar vi fulltidstilbud til private og forsikringskunder.Vi er for tiden to fysioterapeuter somhar ansvar for treningen av hjertepasienter. Vihar et tett samarbeid med to kliniske fysiologerpå testlabben og et rullerende team med fireDet finnes mange modeller for hjerterehabilitering,og det er store forskjeller nasjonaltog internasjonalt. Ullevålsmodellen eren gruppebasert intervalltrening (høy intensitet)med trening til musikk, samt informasjonog veiledning med basis i pasientenesbehov og/eller tema som omhandler livsstilsintervensjon2 . Modellen kan også tilpassesmed lav-moderat intensitet i fase 2aeller til pasienter som av ulike grunner ikkebør belastes på høy intensitet (85-90% avmaksimal hjertefrekvens). Modellen hardokumentert signifikant effekt på fysiskyteevne og livskvalitet hos pasienter medkronisk hjertesvikt etter rehabilitering i firemåneder, både på kort og på lang sikt (12måneder) 3 . Studien fra Ullevål er den førstesom har vist gode langtidseffekter av treninghos pasienter med kronisk hjertesvikt.Pasientene i studien ga tilbakemelding omat den høye intensiteten ga dem trygghet tilå fortsette å trene også på egenhånd. Pasientenerapporterte også gruppesamhold oglystbetont musikk som motiverende faktorer.Den samme modellen brukes innenhjerterehabilitering i forskjellige grupper/faser på OUS. I fase 2a er hensikten medtrening ikke å øke kondisjonen, men å blitrygg på fysisk aktivitet, mobilisering avthorax (spesielt etter hjerteoperasjon)”komme i gang” og få informasjon og veiledningom videre trening og de helsemessigegevinstene av å øke fysisk form. Treningmed pulsklokke og testingen av pasienteneer nødvendig for å tilpasse riktig treningsintensiteti fase 2b hvor hensikten nettopp erå øke pasientens kondisjon. Ullevålsmodellener imidlertid ikke tidligere evaluert medhensyn til effekt av treningen på endringer imaksimalt oksygenopptak (VO 2peak ).11


InnleggHjerterehabilitering i primærhelsetjenesten- bedre helse med tilpasset trening på Hjelp24 NIMIBasert på nylige publiserte data i en oversiktsartikkelfra Valkeinen og medarbeidere 4 er detmye som tyder på at tidligere effektstudier avhjerterehabilitering har inkludert treningsprogrammermed lav til moderat effekt og dermedikke oppnådd den ønskelige økingen i VO 2peakpå 3.5 mL/kg/min (1 MET), som har vist seg åvære relevant for å oppnå redusert risiko formortalitet 5 . Studier fra NTNU i Trondheimhar også vist meget gunstige effekter på blantannet VO 2peak ved å trene intervalltrening medhøy intensitet både hos pasienter med kroniskhjertesvikt 6 og koronarpasienter 7 , sammenlignetmed moderat treningsintensitet.Stabile koronarpasienter og hjerteopererte måikke nødvendigvis rehabiliteres på sykehus ellerpå rehabiliteringsinstitusjon i fase 2b. Ved åbedre koordinering og legge til rette for helhetligebehandlingsforløp mellom spesialisthelsetjenestenog primærhelsetjenesten vil hjerterehabiliteringi primærhelsetjenesten gi flere pasienteret meget godt tilbud som kan kombineresmed et aktivt arbeidsliv.Det er stort behov for dokumentasjon på langtidseffekterav tiltak for å endre livsstil hoshjertepasienter. Derfor oppfordres det til å utføreforskningsbaserte evalueringer som kanvurdere effekter av hjerterehabilitering over tid(mer enn 12 måneders oppfølging). Effektresultaterbør sammenstilles med oversikter overomfang og kostnader av rehabiliteringen, ogdermed bidra til analyser av kostnad-nytte effekt.Det forventes at vi på Hjelp24 NIMI totalt kanrehabilitere 80-100 hjertepasienter per år og atpasientene vil øke sin fysiske yteevne, bedre sinlivskvalitet samt ha sekundærforebyggende effektmed hensyn til nye kardiovaskulære hendelser.På bakgrunn av resultatene fra Nilssonog medarbeidere 3 forventes det også at pasientenevil vise en livsstilsendring over tid.Alle hjertepasienter som blir henvist til hjerterehabiliteringpå Hjelp24 NIMI, blir forespurtom å delta i en kohorte-studie (The OsloHeartEx-study) for å evaluere korttids- og langtidseffekterav hjerterehabilitering i primærhel-setjenesten. Vi ønsker også å evaluere hvasom predikerer suksess med rehabiliteringenog hva som predikerer endring overtid. Det søkes i disse dager om eksternemidler til å kunne følge denne kohorten iinntil fem år. Per dags dato er det inkludert28 pasienter i studien. Populasjonen bestårav hjerteinfarktpasienter, hjerteopererte(bypass og/ eller klaff), en GUCH pasientog to pasienter med kronisk hjertesvikt. Defleste pasientene blir henvist direkte fra fase2a på OUS, men vi får også henvist pasienterfra de andre lokalsykehusene i Oslo.Før oppstart og etter 12-14 uker utføresflere undersøkelser for å vurdere effekt avrehabiliteringen:- Arbeidsbelastningstest med EKGog måling av maksimalt oksygenopptak(VO 2peak ) etter individuellprotokoll på tredemølle eller ergometersykkel.- Livskvalitet med generisk livskvalitetsskjemaSF-36 (short form) ogCOOP-WONCA- Det elektroniske programmet eMedfor å kartlegge livsstil og gi personligrisikoprofil. Innholde i testen erbasert på omfattende medisinskforskning og dokumentasjon. Testresultatenegir en personlig rapportsom formidler livsstils- og risikoprofilmed anbefalinger om helsefremmendetiltak (treningsvaner,stress, kosthold, arvelig belastning,muskel- og skjelettbelastning i jobbog motivasjon for endring av livsstil).Retest vil gi et nøyaktig mål påendring av helse-livsstilsprofil etterendt rehabilitering.12


InnleggHjerterehabilitering i primærhelsetjenesten- bedre helse med tilpasset trening på Hjelp24 NIMIEtter gjennomført arbeidsbelastningstest fårpasientene en times individuell samtale medfysioterapeut for å utarbeide individuell treningsplanog henvisning til gruppebasert treningetter Ullevålsmodellen med tilpasset treningsintensitetbasert på testresultater. Treningstilbudetbestår i gruppetrening to gangerper uke i 12 uker i tillegg til veiledet egentreningmed pulsklokke og bruk av Borg skala.Gruppene vil bli satt sammen på to forskjellignivåer på bakgrunn av:- testresultater (slik at intensiteten i gruppenblir optimal) og- alder (for å tilstrebe best mulig gruppedynamikk).Etter rehabiliteringsfasen vil pasientenefå informasjon/veiledning om hvor de kanfortsette å trene i regionen. Det finnes fleregodt etablerte treningsgrupper som driver frisktrening(fase 3) i Oslo. Det vil også være muligå fortsette med frisktrening på Hjelp24 NIMI.Referanser1. Haykowsky M, Scott J, Esch B, SchopflocherD, Myers J, Paterson I, WarburtonD, Jones L, Clark AM. A Metaanalysisof the effects of Exercise Trainingon Left Ventricular RemodelingFollowing Myocardial Infarction: Startearly and go longer for greatest exercisebenefits on remodeling. Trials.12:92.2. Nilsson BB, Hellesnes B, Westheim A,Risberg MA. Group-based aerobic intervaltraining in patients with chronicheart failure: Norwegian Ullevaal Model.Phys Ther. 2008;88(4):523-535.3. Nilsson BB, Westheim A, Risberg MA.Long-term effects of a group-basedhigh-intensity aerobic interval-trainingprogram in patients with chronic heartfailure. Am J Cardiol. 2008;102(9):1220-1224.4. Valkeinen H, Aaltonen S, Kujala UM.Effects of exercise training on oxygenuptake in coronary heart disease: a systematicreview and meta-analysis. ScandJ Med Sci Sports.20(4):545-555.5. Myers J, Prakash M, Froelicher V, DoD, Partington S, Atwood JE. Exercisecapacity and mortality among men re-ferred for exercise testing. N Engl JMed. 2002;346(11):793-801.6. Wisloff U, Stoylen A, LoennechenJP, Bruvold M, Rognmo O, HaramPM, Tjonna AE, Helgerud J, SlordahlSA, Lee SJ, Videm V, Bye A,Smith GL, Najjar SM, Ellingsen O,Skjaerpe T. Superior CardiovascularEffect of Aerobic Interval TrainingVersus Moderate Continuous Trainingin Heart Failure Patients. ARandomized Study. Circulation.2007;115(24):3086-3094.7. Rognmo O, Hetland E, Helgerud J,Hoff J, Slordahl SA. High intensityaerobic interval exercise is superiorto moderate intensity exercise forincreasing aerobic capacity in patientswith coronary artery disease.Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. 2004;11(3):216-222.13


InnleggEvaluering av hjerterehabilitering etter UllevålsmodellenAv: Nina Steckmest, fysioterapeutOslo Universitetssykehus, UllevålEvaluering av hjerterehabilitering etterUllevålsmodellen for pasienter med hjerteinfarktog/eller Percuntan Coronar Intervensjonved Oslo universitetssykehusInnledningPå Ullevål, medisinsk fysioterapiavdeling,har det vært tilbud om hjerterehabilitering tilpasienter med hjerte og karsykdom i over 30år. Hovedmålet med hjerterehabilitering påUllevål er å bedre arbeidskapasitet. Økt fysiskog psykisk yteevne, kan igjen føre tilbedre livskvalitet samt sosial tilpasning (1).Et annet mål med modellen er å få sykmeldteraskere tilbake i arbeidslivet.Signifikant økt yteevne og livskvalitet etterUllevålsmodellen til pasienter med kroniskhjertesvikt er dokumentert (1). Likevel rådetdet usikkerhet rundt hjerterehabiliteringstilbudetsom helhet. Hvilken nytte hadde pasientermed gjennomgått hjerteinfarkt og/ellerPCI av deltagelse i hjerterehabiliteringstilbudetved sykehuset. For fysioterapeutene, vardet viktig med tilbakemelding angående kvalitetpå tjenesten. Vi ønsket å finne ut hvasom var bra, hva som eventuelt kunne tilbysannerledes og bedre. Gjennom systematiskgjennomgang av pasientmengden ved hjertemedisinsksengepost, Ullevål, ønsket vi åforstå bedre hvorfor deltagerprosenten varlav. En god kartlegging av tjenesten kunnebidra til å fremme tverrfaglig samarbeid somigjen kunne bedre pasienttilbud og flyt. Tilfredshetmed hjerterehabiliteringstilbudet vartidligere aldri blitt undersøkt systematisk vedUllevål, og vi ønsket derfor å gjennomføreen pasient tilfredshetsundersøkelse.MetodeAlle hjerteinfarkt- og/eller PCI pasienter vedUllevål ble screenet i perioden januar 2009 tildesember 2009. Aktuelle pasienter ble informertom prosjektet og inkludert fortløpende.Inklusjonskriterier: Pasienter som nylig (1-3uker, eller mer) hadde vært igjennom hjerteinfarktog/eller PCI og som kunne delta påhjerterehabilitering over 12-16 uker. Eksklu-sjonskriterier: Pasienter som ikke kunne snakke,lese og skrive norsk, hadde ustabil angina,ukontrollert arytmi, innkompensert hjertesvikt,alvorlig aortastenose, KOLS som begrensetpasientens alvorlig fysiske yteevne mer enn dereshjertesykdom, kjent større psykiatrisk sykdom,kognitiv svikt eller funksjonshemning ogandre signifikante ko- morbiditet som utelukketmuligheten til å gjennomføre hjerterehabiliteringsprogrammet.Reise vei som var til hinderfor jevnlig deltagelse. Deltagerne ble inkluderttil hjerterehabilitering, først på lav intensitetfase 2a, deretter på høyere intensitet fase 2b.Varighet: 12-16 uker.Målemetoder bakgrunnsvariabler, livskvalitet(MacNew) og pasienttilfredshet.Etikk: Prosjektet ble søkt godkjent av RegionaleEtisk Kommite. Svaret vi fikk var:”Vedtak: Prosjektet ansees som kvalitetssikringav et etablert behandlingstilbud. Prosjektet fallerderved utenfor komiteens retningslinjer forhva som skal legges fram for komiteen”. Alledeltagere ble likevel muntlig og skriftlig informertom prosjektet og samtykkeerklæring bleskrevet under ved start.Resultat Fem hundre hjerteinfarkt og/ellerPCI pasienter ble screenet i perioden januar2009 til desember 2009. I alt ble 57 pasienterinkludert.Konklusjon Gjennom dette prosjektet har vivist at pasienter gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI og som deltar på hjerterehabiliteringved Ullevål er meget godt fornøyd med tilbudetsom helhet. Det er også vist at livskvalitet økerklinisk signifikant etter deltagelse med 12-16uker hjerterehabilitering. I forhold til tidsperspektivser vi at pasienter gjennomgått hjerteinfarktog/eller PCI kommer for sent i gang medå starte opp på ”kom i gang” trening, fase 2a.De som deltar på fase 2a trener for mange ukeri forhold til anbefalinger. Det tar for mangedager/uker å få vurdert av lege deltagere somdeltar på fase 2a og som skal videre til fase 2b.14


InnleggEvaluering av hjerterehabilitering etter UllevålsmodellenVurdering av bruk av tildelte fondsmidlerKunnskapen som er oppnådd gjennom dette prosjektet vil være til nytte for hvordan hjerterehabiliteringetter Ullevålsmodellen bør tilbys i fremtiden. Aktuelle mottakere samt diskusjonspartnere forå fremme hjerterehabilitering vil være: Fysioterapiledelsen, kardiologisk ledelse og hjertemedisinskpoliklinikkenved sykehuset, samt treningssenter og 1.linjetjenesten som tilbyr hjerterehabilitering tildenne pasient gruppen. Videre rettes rapporten til fysioterapikolleger som jobber ved Medisinskeklinikk på sykehuset.Med dette ønsker jeg å gi en meget stor takk til Fond til etter og videreutdanning av fysioterapeuter,som har gjort det mulig å fullføre fagutviklingsprosjektet:Referanser:1. Nilsson BB, Westheim A, Risberg MA. Effects of group-based high-intensity aerobic intervaltraining in patients with chronic heart failure. Am J Cardiol. 2008 Nov 15;102(10):1361-5.2. Borg GA. Psychophysical bases of perceived exertion. Med Sci Sports Exerc. 1982;14(5):377-81.Premiering av det beste bidraget i HjertesukketDet beste bidraget i ”Hjertesukket” blir hvert år premiert med gavekort på kr. 1000,-.Bidragene vurderes fortløpende, behandles på siste styremøte før årsmøtet og resultatetkunngjøres på årsmøtet. Neste tildeling blir ved årsmøtet i 2011.Bidragene kan være alt fra en anmeldelse av en bok eller artikkel, en prosjektrapport ellerprosjektbeskrivelse, en jobbpresentasjon, et innlegg om et fagområde eller tema; i det hele tattom noe som opptar dere!Frist for innsending av bidrag til desember- nummeret er 31. oktober 2011.Sendes til: bente.frisk@hib.no15


AktueltBokanmeldelse: Praktisk innføring i treningslæreAv: Anita Grongstad, SpesialfysioterapeutGlittreklinikkenI dagens aviser og ukeblader får vi jevnlig mer eller mindre gode treningstips. Høyintensiv treninghar fått mye fokus og er blitt framstilt som ”gullstandard” i det siste, men fysioterapeuter bør innehaen mer grunnleggende og nyansert kunnskap om treningslære enn det som presenteres i media.Boka til Hallèn og Ronglan gir en grundig og god innføring i fysiologiske mekanismer ved trening itillegg til å komme med mer spesifikke kvaliteter som har stor betydning for å prestere.Både Jostein Hallèn og Lars Tore Ronglan er tidligere idrettsutøver og trenere innen henholdsvisfriidrett og håndball, og begge jobber nå på Norges idrettshøgskole (NIH). Hallèn er professor iidrettsfysiologi og leder for Forskningssenter for trening og prestasjon og Ronglan er forsker ogunderviser ved NIH og er tilknyttet Forskningssenter for trening og prestasjon.Treningslære for idrettene er skrevet for alle som jobber med trening og idrett. Formålet til forfatterneer å bidra til å gjøre oss som jobber med trening til mer reflekterte praktikere, og da er detikke nok å vite noe om hvordan det bør trenes men også hvorfor. For fysioterapeuter er det viktig åvite hvilke mekanismer som ligger bak den treningen (les behandlingen) vi gir til våre klienter, ogher får vi kunnskap om andre metoder enn 3 x 10 for styrketrening og 4 x 4 for utholdenhet somer velkjent for de fleste.Boka starter med grunnleggende mekanismer og treningsprinsipper for muskelstyrke og utholdenhetog knytter disse egenskapene opp mot spesifikke idretter. I tillegg tar de opp trening av kvalitetersom hurtighet og spenst, koordinasjon og bevegelighet. Viktigheten av å følge opp pasienteninntil øvelsen er riktig innlært og vite hvor kompleks det kan være å bruke puls til å styre intensitet,er kunnskap vi kan benytte i vår hverdag.Jeg synes de fire første delene i Treningslære for idrettene gir nyttig kunnskap for alle yrkesgruppersom jobber med trening, enten i pasientbehandling, på treningssentre eller innen idretten.Sett littsånn på skrå: ble mange av de samme poengene ved muskelstyrke og utholdenhet gjentatt i velmange deler? For eksempel under mekanismer, trening av kvalitetene og under grupper av idretter.Og kunne referansene ha vært med? Uansett:I sum tenker jeg at for alle som har vokst opp med A. Gjerset sin treningslærebok fra videregåendeskole, og hvis ønske er å heve kompetansen et godt hakk, er Treningslære for idrettene en naturlig oppfølger.Forfattere: Jostein Hallèn og Lars Tore RonglanForlag: Akilles 2011Sider: 368Pris: kr 398,-ISBN: 978827286227416


Aktuelt3 på kurs i Aktiv lungerehabilitering 4.-6. april 2011Av: Anita Grongstad, spesialfysioterapeutGlittreklinikken4.6. april ble det for 5. gang arrangert NFFs kurs i Aktiv lungerehabilitering ved Glittreklinikken.Kursledere var Ulla Pedersen og undertegnede. Vi har snakket med 3 av de 26 deltakerne som varpå kurs og spurte:1. Hvorfor er du på kurs?2. Er det nyttig for deg?Navn: Kari DragesetArbeidssted: Bjørvika fysioterapi og kiropraktor1. Jeg trenger å lære mer om lungerehabilitering for å føle meg tryggere påbehandling av pasienter med lungelidelser.2. Det har vært et nyttig kurs med veldig hyggelige forelesere, og det har værtfint å ha med pasienter her på Glittreklinikken i undervisningen.Navn: Tore ØsethArbeidssted: Fysioterapiklinikken Finnsnes1. Har mange pasienter med ulike lungelidelser. Ønsker å oppdatere egenkunnskap i den hensikt å kunne gi best mulig behandling til pasientene,samt kvalitetssikre faglig forsvarlighet av egen praksis.2. Dette var et meget godt kurs. Av ca 20-25 tidligere kurs er dette noe av det beste jeg har deltattpå. Mye nyttig informasjon og ny læring som jeg daglig vil ha nytte av i min jobb. Samtidig vardet godt å få bekreftet at egen tjeneste/tilbud til lungepasienter er relativt i samsvar med hvasom anbefales, og med ny kunnskap fra kurset i tillegg så skal målsettingen med dette kursetoppnås. Spesielt flott var det å få bekreftet at fysisk aktivitet er meget viktig og at det å doserekorrekt på individnivå er uomtvistelig viktig. Læring om bruk av testmetoderfor å dokumentere behandlingseffekt vil bli videreført til egen praksis.Navn: Liv FolkestadArbeidssted: Henie Onstad bo og rehabilitering, Bærum kommune1. For å lære siste nytt om lungerehabilitering slik at jeg kan gi lungepasientenevåre best mulig behandling og trening.2. Ja, jeg tror jeg vil være mye tryggere i møte med pasienter og mer bevisst på hvorledes jeg trenerdem. Jeg har lyst til å bruke Borg skala aktivt i treningen.17


ReferatÅrets fagseminar, NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi,Stavanger, 24.-25.mars 2011Av: Kristin BrautasetOslo Universitetssykehus, RikshospitaletÅrets seminar og årsmøte ble avholdt i vårligeStavanger ved Stavanger Universitetssykehus. Deter som vanlig et høydepunkt å samles til dette seminaretsom er et naturlig møtepunkt for kollegaer,og hvor små og store faglige diskusjoner utfolderseg. Det var intet unntak i år. Det forelå atsvært spennende og variert faglig program, somomfattet både detaljerte medisinske foredrag, ogdet mer praktiske om våre verktøy som fysioterapeuteri hverdagen.Seminaret ble åpnet av styreleder Birgitta BlakstadNilsson, som ønsket velkommen til de ca. 43 deltagerne.Else Høgalmen og Torhild Hagen, beggefysioterapeuter ved Stavanger Universitetssykehus,presenterte sykehuset og fysioterapiavdelingen,samt satt oss i vårstemning med to flotte dikt.Det første innlegget ble holdt av Ola Drange Røksund,spesialfysioterapeut og fysiolog ved Barneklinikkenpå Haukeland universitetssjukehus. Temavar testing av hjertesyke barn. Her gikk han igjennomfysiologien i respirasjonssystemet, samt verdierog mål man bruker ved spirometri, utførelseav slike tester og viktigheten av god kalibrering.Om vurdering av resultatene fra spirometri fortellerRøksund at det er svært viktig å kunne vurdereom det var en teknisk god test. Deretter må mankunne vurdere om resultatene viser en obstruktiveller restriktiv ventilasjonsinnskrenkning, bla ved åse på flow-volum kurve. Av videre undersøkelserkan man gjøre en reversibilitetstest eller en diffusjonskapasitetstest.Han fortalte også om sværtinteressante funn ved undersøkelser av inspiratoriskstridor, hvor han har brukt laryngscop underbelastningstest.Deretter var det Stein Ørn, lege ved kardiologiskavdeling ved SUS, som snakket om ”MR-hjerte”.Her la han fram fordeler ved å ta MR av hjerte, ogfortalte om hva dette har gitt oss av ny forståelsefor flere hjertesykdommer. Det ble vist mange bildersom ga oss et innblikk i det å diagnostisere vedbruk av MR. Man kan se ting som man før kun såved obduksjon, for eksempel iskemisk skade imyokard. Vi fikk også se tromber i hjerte som erdannet post infarkt. Han viste også noen kliniskeeksempler hvor MR har vært vesentlig for å differensieremellom myokarditt og infarkt.Etter en bedre lunsj fikk vi et interessant foredragav Dr Peter Scott Munk, overlege ved kardiologiskavdeling ved SUS som het”Høyintensitetstrening og koronar hjertesykdom”.Han hadde studert endotelets påvirkningav 4x4 intervalltrening, sammenliknet med moderattrening, og funnet en signifikant bedringved høy intensitetstrening. Endotelets funksjoner nemlig målbart, og en nedsatt funksjon indikererblant annet aterosklerose og plakkdannelse.Det var også funnet en lavere forekomst avrestenose 6 måneder etter PCI med 4x4 intervalltrening.Avslutningsvis ble det en nyttig diskusjonom når det er trygt å starte med høyintensitetstreningetter PCI og hjerteoperasjon,samt om det at motivasjon er en utfordrendemen svært viktig faktor. Vi kom fram til at høyintensitetstrening anbefales ved stabil hjertesykdom,og alle med kjent hjertesykdom trengervurdering før slik trening, og bør trenes underveiledning av kompetent personell. Etter PCI erdet fare for plakkløsning, så man bør genereltvente 2 uker. Etter større infarkt bør man vente6-8 uker. Mange av pasienten er ikke vant til åtrene, og kan føle seg utrygge etter hendelsen.Det er viktig å tilvenne og tilpasse treningen, ogdet er helt greit å kun begynne med 2 pulstopperog gradvis økte til 4.Neste på programmet var 2 frie foredrag. Detførste var av Stavanger kommunes Lungeteamrepresentert ved Ingelin Vellene Ogne. De er etteam på 8 fysioterapeuter som har tilegnet segkompetanse på lungefysioterapi, og gir et sværtetterspurt tilbud til hjemmeboende alvorlig sykelungepasienter og hjemmerespiratorpasienter.Deretter presenterte Marit Frogum fra Tromsø,UNN, et spennende lokalt prosjekt hvor de harundersøkt hjerteopererte pasienters nyttiggjøringav preoperativ fysioterapi informasjon. Dekom fram til at det preoperativt ikke var nyttig åinformere mye om det senere postoperative forløpet,for pasientene får lite av dette med deg.Det de trenger er konkret informasjon om hvasom skal skje når de er inneliggende de førstedagene postoperativt.18


ReferatÅrets fagseminar, NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi,Stavanger, 24.-25.mars 2011Til slutt måtte vi til pers, som fysioterapeuter påseminar flest, det var trening! Vi ble ledet av fysioterapeuterved ”Hjertelaget” i Stavanger; MaritKristiansen og Anne Haugland. Her fikk vi gjennomgåderes tøffeste program, med 4 pulstoppertil fengende musikk. Vi hadde felles oppvarmingog aktive pauser, mens under de 4 min lange pulstoppenevalgte vi mellom løping rundt i sal, ergometer-eller spinningsykkel, eller tredemølle. Og vible varme og svært inspirerte i det vi ble geleidettilbake til auditoriet for dagens siste foredrag.Ingvild Morken, intensivsykepleier ved SUS, presenterte”Engstelse og frykt for fysisk aktivitet hosICD-brukere”. Hun fortalte at en stor del av pasientermed innlagt ICD har god livskvalitet og harfått økt trygghet. Men det er en del som oppleverat livet har blitt mer komplekst. Det er nemlig slikat en ICD kan både slå inn som en pacemaker vedarytmi, men også gi et støt ved behov. Støtene opplevessom svært smertefullt, og frykten for dissekan skape angst, samt gi en opplevelse av tapt kontrollog uforutsigbarhet. For å unngå slike støt, erdet mange som får en frykt for høy puls og fysiskaktivitet. Det er derfor viktig at slike pasienter fårgod oppfølging og veiledning av fysioterapeut nårde skal trene.Denne dagen avsluttet vi med en delig tapasmiddagpå ”De Røde Sjøhus”, hvor vi også fikk enherlig underholdning av to sangglade frøkner.Stemningen var lattermild og god!Dag to av seminaret var viet til vårt kliniske arbeidsom fysioterapeuter. Tonje Klætte, spesialfysioterapeutved Oslo Universitetssykehus, Ullevålsnakket om sine erfaringer med fysioterapitil pasienter med bronkiektasier. Dette ble etinnlegg som skapte stort engasjement, kanskjesærlig fordi Klætte, med sin lange kliniske bakgrunnfortalte i detalj både om hvordan huntenker og konkret hvordan hun behandler dissepasientene. Hun har stor fokus på å underviseog gi opplæring, lære dem teknikker, og gjørepasienten mest mulig selvhjulpne i hverdagen.Her er det først og fremst sekretevakuering somer målet, og alle pasienter er forskjellige ifthvordan de best kan få dette til.Foredraget til Sarah Wilberg, spesialfysioterapeutpå Oslo Universitetssykehus, Ullevål, omhandletbruken av respiratoriske hjelpemidler påintensivavdeling, og skapte også stort engasjementog diskusjon. Wilberg snakket mye omforskjellen og bruken av begrepene PEP ogPEEP, og lyktes dermed i sitt forsøk på å provoserefram en debatt. Hun er opptatt av at fysioterapeuteri tilstrekkelig grad klarer å tilpasseog dosere sine tiltak, og kan måle effekt av disse.Hun mener at med et mottrykk (framformotstand som i en pep-fløyte), har man bedrekontroll på hvilke trykk pasienten blåser mot,og at pasienten klarer å opptettholde dette trykketlengre i hver blås. Hun nevner særlig brukav mottrykks ventil (CPAP-ventil) og blåseflaskesom nyttig hjelpemidler, og kaller dette forPEEP (positiv endeekspiratorisk trykk). Det bliren diskusjon rundt denne begrepsbruken, mendiskusjonen dreier seg fort over til å omhandlehva vi faktisk gjør av lungefysioterapi og mobiliseringmed nyopererte pasienter.Agnete Hovdenak, spesialergoterapeut ved Sørlandetsykehus HF, holdt et utmerket foredragsom hun kalte Helseadferd - vilje, vaner og valg.Hovdenak har lang erfaring med endringsarbeidinnen flere pasientgrupper, og snakket om pasientersforutsetninger for å endre adferd, og forutsetningerfor å være mottagelig for en fysioterapeutsvelmenende hjelp. Dette er et foredragsom må oppleves, og det er vanskelig å refererefra, men hennes oppfordring er at man må møtepasienter der de er, og at prosesser tar tid.19


ReferatÅrets fagseminar, NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi,Stavanger, 24.-25.mars 2011Til slutt var det Charlotte Urell, fysioterapeut fraUppsala, som presenterte de Svenske retningslinjerfor lungefysioterapi etter buk- og thoraxkirurgi.Hun gjennomgikk prosessen med å lage dette omfattendedokumentet, som var initiert av Sjukgymnastforbundeti Sverige. En gruppe på 7 fysioterapeuterhadde sett på studier fra alle land som kanlære oss noe om hvilke lungefysioterapitiltak somer mest effektive. Deretter forklarte hun oss resultatenesom de hadde kommet fram til, noe som varsvært interessant for oss i Norge.Årets seminar skapte mange fine mulighet for meningsutvekslingbåde i plenum og over kaffekopper.Jeg tror vi var mange som fikk et stort utbytteav årets faglige innhold, som hadde en fin variasjon.Takk til styret som har fått det til igjen, og viser frem til neste års seminar.20


ReferatEvaluering av fagseminar,NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, 24. og 25.marsAv: Bente Frisk, spesialfysioterapeutHøgskolen i Bergen og HaukelandUniversitetssjukehusDet var 25 av vel 42 som leverte inn evalueringsskjemaetter årets fagseminar. Tusen takk for innspill!Her følger en kort oppsummering:1. Hvordan opplevde du det faglige innholdetved seminaret?24 personer svarer at de opplevde seminaret sommeget bra eller veldig bra, og at programmet varvariert og matnyttig. I ett skjema er tilbakemeldingenat seminaret er for sykehusrelatert, og atmer ”praktisk” fysioterapi savnes.2. Er det noe som har vært spesielt positiv ellernegativt?Positivt:Seminaret var godt organisert. God ledelse.Gode forelesere. Foredrag som ble trukket spesieltfrem:Agnethe Hovdenak, Tonje Klætte, Stein Ørn, PeterScott Munk, Sarah Wilberg, trening på Hjertelaget,Charlotte Urell, Ola D. Røksund.Bra å blande forskning og klinikkFlott med innlagt treningsøktGode faglige diskusjonerGode pauser, da får man tid til å diskutere medkolleger. Viktig med nettverksbygging.Bra middag og god underholdningFin balanse mellom hjerte- og lungeforedragGod matBra med overnatting så nært kursstedetStyret er utadvendte og møter alle med interesse.God ivaretakelse.Bra med seminar utenfor Østlandsområdet.Negativt:Burde vært gjort oppmerksom på at treningstøyvar nødvendig.Skulle vært lagt inn byvandringHarde stoler….Middag om kvelden for langt unna kurslokalene.Å leve med ICD var interessant, men foreleserkunne vært mer tilstede for tilhørerne.3. Har du noen ønsker til neste seminar; entenfaglig, praktisk eller organisatorisk?Kanskje kutte ut forelesninger etter kl. 16.00Faglige ønskerTreningsgruppe for lungepasienter.Praktiske treningsformer/-aktiviteter som ikkeer de samme gamle.Trening av undervektigeFysioterapi til kronikere, spesielt lungepasienterTverrfaglig arbeidVanskelig diagnostiserbare hjertepasienter; diffusebrystsmerter/spasme angina/ikke koronarebrystsmerter, kanskje paneldiskusjonmed fysioterapeut, kardiolog og kiropraktorSamhandling, eks. på godt samarbeid mellom 1.og 2. linjetjenestenPoliklinisk institusjonsbasert rehabilitering.Helsefilosofi: (Per Fuggeli)Trening etter lungetransplantasjonFortsatt oppdatering på forskning om hjerterehabiliteringTreningsstudie, Inger Lise AamotCoug assist og behandling av lungeproblemerved nevromuskulære sykdommerKommunikasjonIntensivfysioterapi, intuberte pasienterØnske om neste års seminar:Trondheim, Tromsø, Bodø4. Andre kommentarer?Fysioterapeutene fra SUS burde ha vært mer ttilstede under seminaretBra kurs både faglig og sosialt, god stemningFint å bruke både lokale og tilreisendeforelesereLurt å ha et attraktivt foredrag tilsluttStyret har gjort en god jobb, takk til dere!21


ReferatEuroPRevent i Geneve,14.-16. april, 2011Av: Birgitta Blakstad Nilsson,Oslo universitetssykehus, Ullevål og Hjelp24 NIMIKari Nytrøen,Oslo universitetssykehus, RikshospitaletEuroPRevent er en årlig konferanse som arrangeresav European Association of CardiovascularPrevention and Rehabilitation (EACPR). En oversiktligkongress med ca 1300 deltagere og fire parallell-sesjoner innen epidemiologi, idrettskardiologi,forebygging og rehabilitering. Det var i år færrenorske deltagere enn tidligere år, trolig pga sammenfallmed Palmehelgen.Geneve er en ren og miljøvennlig by. All offentligkommunikasjon var gratis, til og med tur/returflyplassen, og på kongressen var det gratis utlån avby-sykler. Søndag hadde vi god tid før avreise ogfikk tid til en båttur på den idylliske Genève-sjøen(Lac Laman) som er den største innsjøen i alpeområdet,og grenser mot Frankrike. I sjøen står detberømte springvannet Jet d'Eau, hvis vannstråleskytes av gårde med 200 km/t, og kan nå en høydepå 145 meter.Det var ingen store nyheter på kongressen i år,men en av grunnene til deltagelse var en internasjonaldatabase studie, European Cardiac RehabilitationDataBase and registry (EuroCaReD), somhar til hensikt å sammenligne klinisk praksis forhjerterehabilitering mellom flere land i Europa ogvurdere om forskjeller i praksis som observeresblant hjerterehabiliterings- institusjoner over heleEuropa reflekteres i forskjeller i utfall av konkretepasientgrupper. Studien er finansiert av EACPR ogdataene sendes til det europeiske registeret som erlokalisert i Tyskland. Studien er i gang i åtte europeiskeland og Birgitta har blitt forespurt om åvære prosjektkoordinator i Norge. Dr Werner Benzerpresenterte de første resultatene fra prosjektetog vi planlegger oppstart i Norge etter påske. Totalter det planlagt inklusjon av 1000 pasienter ogvi har som mål å inkludere ca 50 i Norge. En til tokontaktpersoner per institusjon vil få tilgang til databasenvia passord og det tar kun noen få minutterå registrere demografiske data, diagnose, henvisningstidspunktog risikofaktorer + evt. effektmålfra arbeidsbelastningstest og livskvalitetsskjema.Etter endt rehabilitering registreres nye datafra blodprøvesvar, blodtrykk, vekt, belastningstestmed mer. Personvernombudet på Oslo universitetssykehushar vurdert det til at den planlagte databehandlingenav personopplysninger/ helseopplysningertilfredstiller de krav som stilles ihelse- og personvernlovgivning i Norge. Studiener registrert i sykehusets offentlige tilgjengligedatabase over forsknings- og kvalitetsstudier.Dersom noen i faggruppen har lyst til åbidra med pasienter i databasen kan dere takontakt med Birgitta(b.b.nilsson@medisin.uio.no).Andre høydepunkter var en moderated postersom ble presentert av Jonathan Myers; en metaanalyseom effekt av trening på remodelleringav venstre ventrikkel etter infarkt. ”Start earlyand go longer for greatest exercise benefits onmortality”. Denne systematiske oversiktsartikkelenviste at trening har positiv effekt på venstreventrikkels remodellering etter hjerteinfarktmen at størrelsen på endring er avhengig avtidspunkt for oppstart av trening og varighet.Den største endringen i remodellering ble funnetnår trening startet ca en uke etter infarkt ogvarte i seks måneder. Studien er nylig publisertelektronisk i ”Trials” av Haykowsky og medarbeidere.Kari hadde et strålende innlegg lørdag morgenhvor hun presenterte resultater fra sitt masterprosjektsom også inkluderes i hennes avhandlingog som nylig er akseptert i American Journalof Physical Medicine and Rehabilitation (seabstract 309).Vi har også valgt å trykke de andre norskeabstractene som burde være av interesse forlesere av Hjertesukket. Carina Alm fra Nasjonalforeningenhadde en poster om prevalens avkardiovaskulære risikofaktorer på norske arbeidsplasserog kjøpesentre (P 410). De reisterundt som et ambulant team og screenet over800 personer. En tilsvarende screening bussstod også utenfor kongress senteret og flere avdelegatene var innom å sjekket BMI, blodtrykk,totalkolestrol, HDL, LDL og triglyserider.Bjarne Nes fra NTNU i Trondheim hadde enposter fra HUNT-studien som introduserte enny formel for alders- predikert maks hjertefrekvens;211- 0,64 x alder (P 121).22


EuroPRevent i Geneve,14.-16. april, 2011Oral 309Chronotropic Responses to Exercise in HeartTransplant Recipients:1 Year Follow UpKari Nytrøen, PT, MSc a , Jonathan Myers, PhD d ,Khin Nyein Chan, MBBS d , Odd R Geiran, Prof.,MD b,c , Lars Gullestad, Prof., MD a,caDepartment of Cardiology, Oslo University HospitalHF Rikshospitalet, Oslo, NorwaybDepartment of Thoracic Surgery, Oslo UniversityHospital HF Rikshospitalet, Oslo, NorwaycFaculty of Medicine, Oslo University Hospital HFRikshospitalet, Oslo, Norwayd VA Palo Alto Health Care System , Palo Alto, CAObjective: Partial normalization of the heart rate(HR) response can take place some time after hearttransplantation (HTx), but the extent to which thisoccurs, its time course and functional significanceremain unclear.Design: 77 HTx-patients underwent an exercise-testat approximately 1, 6 and 12 months after HTx, consistingof a resting period, a sub-maximal exercisetest,a maximal exercise-test with stair-climbing, followedby a recovery period. A HR-monitor was usedfor continuous surveillance of the HR.Results: During follow up, HR at rest did notchange, while all other HR parameters obtained duringand after exercise improved, demonstrating amore rapid increase, a higher peak and a more rapiddecline in HR after stopping exercise. Age-predictedmaximum HR(%) at baseline was 73±9, improvingto 83±10 at 6 months (p


EuroPRevent i Geneve,14.-16. april, 2011Results: We identified 19 % with age 40-49 andNorrisk Score >1 % (240 participants), 4 % with age50-59 and Norrisk Score > 5 % (226 participants),but none with risk >10 % in the group < 60 years(211 participants), which may relate to that most participantsin this age group were just passed 60 yearsand smoking prevalence was only 8 %.Conclusions: Nurses at work places and in communitysettings can provide a CVD riskassessment service which attracts also high risk people.This model can be helpful in identifying peopleat high risk for developing cardiovascular disease,especially in ages 45-55 years. 95 % of the participantswanted to recommend such a screening forother people.P121Age-predicted maximal heart rate in 3320healthy subjects;The HUNT Fitness StudyB Bjarne Nes 1 , U Wisloff 1 , A Stoylen1, T Karlsen 11Norwegian University of Science and Technology,Department of Circulation and Medical Imaging,Trondheim, NorwayTopic: Prevention and rehabilitation fromknowledge to practice Maximal heart rate (HRmax)is commonly used in clinical testing, to prescribe exerciseprograms, and is a strong predictor of survival.During diagnostic exercise testing subjects aretermed non-diagnostic at a given percentage of agepredictedHRmax without ECG signs of ischemia(e.g., 85% of HRmax). HRmax is frequently estimatedby "220 - age", a formula with great variability.The equation 208- 0.7 (age), proposed by Tanakaand co-workers (2001), is regarded more accurateand are based on a combined META analysis andtesting of 514 healthy subjects.mean 18 and R mean 1.14) were analyzed. (1726men, 47 ±13 yrs, BMI, 26±3 and 1594 women, 45±13 yrs, BMI, 25 ±4) Linear regression analysiswith age as a predictor variable of HRmax wasperformed. Achieved HRmax were compared withHRmax predicted by the 220- age and 208 - 0.7(age) formulas within ten-year age categories.Results: HRmax was inversely and linearly relatedto age by the equation: 211 - 0.64 (age).SEE = 10.9 and R2 = 0.36 (p


AbstractMechanical insufflation-exsufflation and mechanicalventilation in neuromuscular diseases in NorwayTiina Andersen PT 1, 2, 3 , Elin Tollefsen MD PhD 1, 4, Ove Fondenes MD 11 The Norwegian Centre of Excellence for Home Mechanical Ventilation, Department of ThoracicMedicine, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway2 Department of Physiotherapy, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway3 Bergen University College, Bergen, Norway4 Department of Thoracic Medicine, St. Olavs Hospital, Trondheim University Hospital, Trondheim,NorwayE-mail address: tiina.andersen@helse-bergen.noBackground: Mechanical Insufflation-Exsufflation (MI-E) is a therapeutic option to assist cough andsecretion clearance in patients with neuromuscular diseases (NMD). Likewise mechanical ventilation(MV), MI-E is delivered by mask (non-invasive) or tracheal tube (invasive). MI-E devices became availablein 2001 and are frequently combined with long-term MV. The Norwegian public health care systemfinancially supplies MI-E and MV for eligible patients.Aims: The aim was to examine the correlation in prevalence between MI-E devices and patients withNMD commencing long-term MV; in Norway and amongst the four Norwegian Regional Health Authorities.Methods: The Norwegian companies marketing MI-E provided the total number of MI-E devices deliveredin Norway during 2001-February 2011. Data on long-term MV in patients with NMD was collectedfrom the Norwegian MV register, involving all patients in Norway who started invasive and non-invasiveMV during the same time period. Prevalence was calculated according to population rates in the fourNorwegian Regional Health Authorities.Results: Total prevalence of MI-E in Norway was 15/100 000; among regions 13/100 000 (South-East),12/100 000 (West), 15/100 000 (Central) and 30/100 000 (North). Prevalence of MV in NMD was11/100 000; among regions 10/100 000, 13/100 00, 10/100 00 and 14/100 000 respectively. Prevalenceof invasive MV in NMD was 1.79/100 000; among regions 1.33/100 000, 1.78/100 000, 1.66/100 000and 4.59/100 000 respectively.Conclusions: The prevalence of MI-E and MV in NMD correlates in Norway, except in the North region,where high MI-E prevalence may be due to higher prevalence of invasive MV in NMD and patientsreceiving two devices due to geographically long distances.25


Kunngjøringer2011/201224.-28. september 2011, AmsterdamEuropean Respiratory Society, ERS congresswww.ersconress2011.org18.—20. august 2011, Tampere FinlandScandinavian Conference in CardiothoracicSurgery .www.scandinavian-ats.org27.-31. august 2011, ParisESC Congresswww.escardio.org/congress03.-05. mai 2012, Dublin,EuroPreventwww.escardio.org18.-23. mai 2012, San FransicoATS (American Thoracic Society)www.thoracic.org6.-9. juni 2012, DublinECFS Conference (European CysticFibrosis Society)www.ecfs.euTips om aktuelle kurs osv. mottas med takk.Send gjerne på e-mail tilBente.frisk@hib.noAbstracts i Hjertesukket!!!Vi ønsker å trykke kopi av abstractsfra norske miljøer som er presentertpå nasjonale- eller internasjonale kongresserog har relevans for medlemmer av faggruppen.Har du fått akseptert en poster eller presentasjon fra ditt prosjekt? Send gjerne en kopi tilHjertesukket så vi kan dele det med våre medlemmer etter kongressen.Sendes til: bente.frisk@hib.no26


Tips om aktuelle linker og fagstoffFaglig informasjonLungenettet: www.lungenettet.noNorsk forening for lungemedisin:www.lunge.noFysioterapifaglig database Pedro: http://fmweb01.ucc.usyd.edu.au/pedro/FMPro?-db=Sessions.fp5&-format=search_new.htm&-newDatabasen SweMed:http://micr.kib.ki.se/bin/gate.exe?f=search&state=tcb4b4.1.1Healthgate med gratis Medline:www.healthgate.comThe Cochrane Collaboration—Et storstiltinternasjonalt samarbeid som presenterer/vurderer systematiske undersøkelser aveffekt på helsetjenester: www.cochrane.noRespirasjonsfysiologi av Søren Lyager:www.lyager.dk/Bonn universitets webserver med godemedisinske sider. University of Bonn:www.meb.uni-bonn.de/welcome.en.htmlNasjonal Plan for Astmaskolerwww.naaf.no/no/Tjenester/Astmaskoler---NPAS-/Nasjonal-Plan-for-Astmaskoler-NPAS-/Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandlingwww.helsebergen.no/avd/hjemmerespiratorbehandling/Norsk senter for Cystisk Fibrosewww.ulleval.no/modules/module_123/news_template_avdeling.asp?iCategoryId=554Fagforbund og - organisasjonerInternational Physiotherapy Group for CF:www.cfww.org/ipg-cf/Europian Respiratory Care Association -ERCA: http://www.eurorespicare.com/Europian Respiratory Society:www.ersnet.orgDen norske legeforening:www.legeforeningen.no/Norsk ergoterapeutforbund: www.netf.no/Forum for Intensivmedisin:www.intensivforum.netHelsemyndigheterWHO: www.who.int/en/Helsetilsynet:: www.helsetilsynet.no/Folkehelseinstituttet: www.fhi.no/Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet:www.shdir.no/ernaering—et kompetanseogforvaltningsorgan under Sosial-og helsedepartementeti spørsmål som angår ernæring,fysisk aktivitet og helseFagtidsskrifterThe Cardiopulmonary and Critical CareJournalChest: www.chestjournal.org/Thorax: http://thorax.bmj.com/Am Jour of resp and crit care med:http://ajrccm.atsjournals.org/The physican and sportmedicine online:www.physsportsmed.com/Et amerikansk idrettsmedisinsk tidsskriftsom er beregnet på allmennleger. Nettstedetinneholder et arkiv med fulltekstartiklersiden 1996, pasientformularer som går anå skrive ut og lenker innen området Evidencebased medicine:http://ebm.bmj.com/Utenlandske fysioterapeutorganisasjonerSvenske legitemerade sjukgymnastersforbund:www.sjukgymnastforbundet.se/Sidor/default.aspxNorske utdanningsstederHøgskolen i Oslo: www.hio.no/Høgskolen i Bergen: www.hib.no/Høgsolen i Sør-Trøndelag: www.hist.no/Høgskolen i Tromsø: www.hitos.no/Andre lenkerNasjonalforeningen for folkehelsen:www.nasjonalforeningen.noLHL: www.lhl.no27

More magazines by this user
Similar magazines