12.07.2015 Views

RÃ¥dmannens forslag til handlingsprogram - Asker kommune

RÃ¥dmannens forslag til handlingsprogram - Asker kommune

RÃ¥dmannens forslag til handlingsprogram - Asker kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Rådmannens <strong>forslag</strong><strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>2014 – 2017


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannens innledningRådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> Handlingsprogram 2014–2017 bygger på vedtatt Handlingsprogram 2013–2016,Kommuneproposisjonen 2014, Revidert Nasjonalbudsjett 2013, samt høringsutkastet <strong>til</strong> Kommuneplan2014–2026. Videre har <strong>kommune</strong>styret gjennom behandling av sak om økonomiske rammer og målfor <strong>handlingsprogram</strong>met vedtatt rammene for arbeidet. Statsbudsjettet for 2014 legges frem 14. oktober2013. Rådmannen vil i etterkant av dette utarbeide en <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>met.Tilleggsinns<strong>til</strong>lingen vil omhandle konsekvenser av statsbudsjettet, samt politiske vedtak og føringer fra2. halvår 2013.Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjeneste<strong>til</strong>budet <strong>til</strong><strong>kommune</strong>ns innbyggere. Rådmannen legger <strong>til</strong> rette for et økonomisk handlingsrom gjennom etableringav handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning. Det innebærer et netto driftsresultat påminimum 4 prosent i perioden, egenfinansiering av investeringer på minimum 40 prosent, og at veksteni lånegjelden ikke øker mer enn veksten i <strong>kommune</strong>ns frie inntekter og økonomiske bæreevne.For å oppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden er det behov for åredusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinæroms<strong>til</strong>ling/effektivisering på tjenesteområdene. Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vilrådmannen i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen legge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prinsipiell karakter for politisk beslutning.Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, lavere dekningsgrad eller øktegebyrer/vederlag.I Handlingsprogram 2013–2016 ble det definert følgende fire hovedutfordringer for <strong>kommune</strong>ns tjenester,og disse videreføres i perioden:• Forebygging og tidlig innsats• God helhet og samhandling• God kvalitet• Nødvendig kompetanseRådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden 2014–2017.Ved behandling av rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 10. desember, er det <strong>kommune</strong>styrets prioriteringerog vedtak som fastsetter <strong>kommune</strong>s mål og rammer for perioden.Lars BjerkeRådmann3


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>InnholdRådmannens innledning........................................................................................ 31 Forslag <strong>til</strong> vedtak.................................................................................................... 91.1 Handlingsprogram 2014–2017...............................................................................91.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015–2017...................................................91.3 Låneopptak..................................................................................................................91.4 Utliknet skatt..............................................................................................................91.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger....................................................................91.6 Ordførers lønn.............................................................................................................91.7 Budsjettfullmaktene.............................................................................................. 101.8 Bosetning av flyktninger....................................................................................... 102 Organisering............................................................................................................. 112.1 Politisk struktur....................................................................................................... 112.2 <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> konsern....................................................................................... 122.3 Administrativ styring.............................................................................................. 122.4 Eierstyring................................................................................................................ 132.5 Konkurranseeksponering....................................................................................... 153 Virksomhetsstyring................................................................................................. 173.1 Prinsipper for virksomhetsstyring........................................................................ 173.2 Styringsmodell........................................................................................................ 183.3 Planlegge ................................................................................................................ 193.4 Utføre........................................................................................................................ 213.5 Følge opp og forbedre............................................................................................ 213.6 Etikk og samfunnsansvar....................................................................................... 244


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>4 Budsjett og økonomiplan...................................................................................... 274.1 Økonomiske rammer og forutsetninger.............................................................. 274.2 Driftsbudsjettet....................................................................................................... 284.3 Investeringsbudsjettet........................................................................................... 324.4 Balanse..................................................................................................................... 355 Fokusområde Samfunn.......................................................................................... 375.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 375.2 Satsningsområder i <strong>kommune</strong>planen................................................................. 375.3 Vekst og utvikling................................................................................................... 385.4 Areal og transport................................................................................................... 425.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet........................................................... 435.6 Folkehelse................................................................................................................ 445.7 Tettsteder og knutepunkter.................................................................................. 466 Fokusområde medvirkning.................................................................................... 476.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 476.2 Status........................................................................................................................ 476.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 497 Fokusområde Brukere............................................................................................ 537.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 537.2 Status........................................................................................................................ 537.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 548 Fokusområde Medarbeidere................................................................................. 578.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 575


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>8.2 Status........................................................................................................................ 578.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 619 Fokusområde Økonomi.......................................................................................... 679.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 679.2 Status........................................................................................................................ 679.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 6910 Fokusområde Læring og fornyelse....................................................................... 7110.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 7110.2 Status........................................................................................................................ 7110.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 7211 Tjenesteområdene.................................................................................................. 7511.1 Felles gjennomgående utfordringer.................................................................... 7511.2 Fordeling av driftsutgiftene................................................................................. 7811.3 Økonomisk profil og prioriteringer...................................................................... 7811.4 Nøkkeltall................................................................................................................. 7912 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse...................................................... 8112.1 Status........................................................................................................................ 8212.2 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 8312.3 Driftsbudsjettet....................................................................................................... 8712.4 Investeringsbudsjettet........................................................................................... 8813 Tjenesteområde Oppvekst..................................................................................... 9113.1 Mål for tjenesteområdet........................................................................................ 9213.2 Status........................................................................................................................ 936


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>13.3 Sentrale utfordinger............................................................................................... 9613.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................10013.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................10314 Tjenesteområde Helse og omsorg.....................................................................10514.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................10614.2 Status......................................................................................................................10614.3 Sentrale utfordringer............................................................................................10914.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................11314.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................11615 Tjensteområde Kultur, frivillighet og fritid......................................................11915.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................12015.2 Status......................................................................................................................12015.3 Sentrale utfordringer............................................................................................12215.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................12715.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................12816 Tjenesteområde Teknikk og miljø......................................................................13316.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................13416.2 Status......................................................................................................................13416.3 Sentrale utfordringer............................................................................................13716.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................14216.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................14417 Tjenesteområde Eiendom....................................................................................14717.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................1487


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>17.2 Status......................................................................................................................14817.3 Sentrale utfordringer............................................................................................15217.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................15517.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................15618 Vedlegg...................................................................................................................15918.1 Budsjettfullmakter................................................................................................15918.2 Hovedoversikt drift...............................................................................................16218.3 Endringer i driftsregnskapet per målgruppe....................................................16318.4 Eksisterende investeringsprosjekter.................................................................16718.5 Nye investeringsprosjekter.................................................................................16818.6 Selvkostkalkyle.....................................................................................................16818.7 Spillemidler............................................................................................................17018.8 Prioriterte planoppgaver......................................................................................17118.9 Brukerbetalinger...................................................................................................1748


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>1 Forslag <strong>til</strong> vedtak1.1 Handlingsprogram 2014–2017Handlingsprogram 2014–2017 vedtas med de mål og premisser for <strong>kommune</strong>ns tjenesteproduksjon somfremgår av <strong>handlingsprogram</strong>dokumentet.1.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015–20171. Driftsbudsjettet vedtas i henhold <strong>til</strong> Hovedoversikt 1A og 1B.2. Rådmannen gis fullmakt <strong>til</strong> å fordele lønnsreserven på tjenesteområdene.3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold <strong>til</strong> Hovedoversikt investering 2A og 2B.4. Investeringsbudsjettet fordeles på prosjekter i henhold <strong>til</strong> Prosjektoversikt i vedlegg 18.4Eksisterende investeringsoversikter og vedlegg 18.5 Nye investeringsprosjekter.5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av <strong>kommune</strong>styret selv, eller i samsvar med reglement fordelegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av <strong>kommune</strong>styret.1.3 Låneopptak6. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2014 på 532,8 mill. kroner for å finansiere nye nettobevilgninger <strong>til</strong> investeringer.7. Rådmannen gis fullmakt <strong>til</strong> å ta opp inn<strong>til</strong> 100 mill. kroner i lån i Husbanken <strong>til</strong> innvilgelse avStartlån.8. Rådmannen gis fullmakt <strong>til</strong> å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner.9. Rådmannen gis fullmakt <strong>til</strong> å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer.1.4 Utliknet skattInntektsskatt og formuesskatt <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>n utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter.1.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalingerAlle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de <strong>til</strong> enhver tid gjeldende lover, forskrifterog retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som følge av prisvekst reguleres i hovedsak ihenhold <strong>til</strong> kommunal deflator. Det gjøres visse unntak der <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> sine gebyrer ligger langtunder gebyrene hos sammenlignbare <strong>kommune</strong>r.Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold <strong>til</strong> vedlegg 18.9 Brukerbetalinger, gjøres gjeldendefra 01. januar 2014 dersom ikke annet er fastsatt.1.6 Ordførers lønnOrdføreres lønn fastsettes i henhold <strong>til</strong> reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår.9


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>1.7 BudsjettfullmakteneBudsjettfullmaktene, vedtatt av <strong>kommune</strong>styret 20.11.2012 gjøres gjeldende for årsbudsjettet 2014.1.8 Bosetting av flyktningerTidligere vedtak om bosetting av 50 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige, hvert år i perioden2014–2017 opprettholdes.10


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>2 Organisering2.1 Politisk struktur<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i <strong>kommune</strong>loven og innebærerat formannskapet velges av <strong>kommune</strong>styret etter partienes forholdsvise representasjoni <strong>kommune</strong>styret.Kommunestyret (47 medlemmer) er <strong>kommune</strong>ns øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak påvegne av <strong>kommune</strong>n så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak.Formannskapet (11 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarligfor den løpende styringen av arbeidet med <strong>kommune</strong>planen og utbyggingssaker. Formannskapetbehandler forøvrig saker i henhold <strong>til</strong> reglementet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg:Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring og Utvalg for plan, samferdsel og næring. Formannskapetutgjør sammen med <strong>til</strong>litsvalgte Partssammensatt utvalg.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har følgende tre <strong>kommune</strong>styrekomiteer, jf. <strong>kommune</strong>lovens § 10a: Komité for helseog omsorg, Komité for oppvekst og Komité for teknikk, kultur og fritid. Komiteene er saksforberedendeorganer for <strong>kommune</strong>styret. De har ingen beslutningsmyndighet, men avgir inns<strong>til</strong>linger i saker somvedtas av <strong>kommune</strong>styret.Bygningsrådet behandler saker i henhold <strong>til</strong> delegeringsreglement vedtatt av <strong>kommune</strong>styret.Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Råd for menneskermed nedsatt funksjonsevne.Innvandrerrådets arbeidsform og mandat skal evalueres etter utløpet av 2013.11


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>2.2 <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> konsernTjenesteproduksjonen i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er organisert på to ulike måter og det benyttes ulike styringsformer.Hoveddelen av tjenesteproduksjonen er organisert i basisorganisasjonen som består av rådmannenog 58 virksomheter. Den øvrige tjenesteproduksjonen utøves av selskaper som <strong>kommune</strong>n eierhelt eller delvis. Selskapene styres av de folkevalgte gjennom eierstyring.2.3 Administrativ styring<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannenog virksomhetslederne.Rådmannen er <strong>kommune</strong>ns øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberedesaker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videreansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmerebeskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av <strong>kommune</strong>styret.Politisk struktur og fordeling av fullmakter skal evalueres våren 2015.Rådmannens ledergruppe består av fem direktører, økonomisjef og HR-sjef. Disse har rådmannens fullmaktinnen sine ansvarsområder på fullmaktsnivå 1.Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmaktersom er delegert fra rådmannen gjennom et administrativt delegeringsreglement knyttet <strong>til</strong> fullmaktsnivå2. Dette innebærer at virksomhetslederne har myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenesdrift; både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er fortiden 58 virksomheter i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.12


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Kommunens virksomheter er inndelt i seks tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og direktørenesansvarsområder. Rådmannens administrasjons- og ledelsesfunksjoner, samt politisk sekretariat,inngår i tjenesteområde Administrasjon og ledelse.2.4 Eierstyring<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andreoffentlige instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som<strong>kommune</strong>n har et ansvar for, og som videre <strong>til</strong>bys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsformer vurdert og vedtatt av <strong>kommune</strong>styret.Kommunestyret vedtok i 2010 (sak 123/09) en eiermelding som omhandler de forskjellige selskapsformene,gjennomgang av de selskaper <strong>kommune</strong>n har eierinteresser i og <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak for å forbedredialogen med og oppfølgingen av selskapene gjennom aktivt eierskap. Eiermeldingen skal revideresi 2014.Det skal fremmes sak om revisjon av <strong>kommune</strong>ns eiermelding.Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) er <strong>kommune</strong>ns eierstyre, og ivaretar kom munenseierinteresser i selskaper/foretak og eierstrategier for kommunalt eide selskaper/foretak. Rådmannener sekretariat for eierstyret, og legger <strong>til</strong> rette for løpende politisk oppfølging av den kom munaleselskapsporteføljen gjennom utredning av saker og oppfølging av representantskapsmøter oggeneralforsamlinger.Fra og med inneværende <strong>kommune</strong>styreperiode blir styresammensetningen i selskapene ikke lengervedtatt av <strong>kommune</strong>styret i forbindelse med konstitueringen. Selskapenes styresammensetning blir istedet løpende vurdert, hovedsakelig ut fra behovet for riktig kompetansesammensetning i forhold <strong>til</strong>selskapenes virksomhet.Kommunestyret/formannskapet gjennomfører hvert år en egen eierdag der alle de kommunale selskapenepresenterer status og utfordringer. Eierdagen bidrar sammen med eiermeldingen <strong>til</strong> å styrke<strong>kommune</strong>ns eierrolle overfor kommunale selskaper.For bedre å kunne følge opp selskapene, vil rådmannen utarbeide en mal for selskapenes årsrapport<strong>til</strong> <strong>kommune</strong>n.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har eierinteresser i følgende selskaper:SelskapEierandel<strong>Asker</strong> Produkt AS 100,0<strong>Asker</strong> Eiendomsforvaltning AS 100,0DI-Gruppen AS 20,8<strong>Asker</strong> og Bærum Brannvesen IKS 33,3<strong>Asker</strong> og Bærum Vannverk IKS 50,0Bråset bo- og omsorgssenter IKS 50,0VEAS 8,0<strong>Asker</strong> Sentrum AS 4,0Rekom AS 1,0Vestfjorden vann og avløp AS 2,4<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har vedtatt å selge seg ut av Rekom AS. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har sammen med Bærum<strong>kommune</strong> vedtatt å omgjøre VEAS <strong>til</strong> et interkommunalt selskap (IKS). Omorganiseringen vil bli gjennomførtnår den tredje eieren, Oslo <strong>kommune</strong>, vedtar det samme. <strong>Asker</strong> Eiendomsforvaltning AS er13


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>vedtatt evaluert når Skatteetaten har truffet endelig vedtak om hvorvidt selskapet er berettiget <strong>til</strong>momskompensasjon. Kommunens deltakelse i <strong>Asker</strong> Sentrum AS vil også bli vurdert.Økonomiske overføringer <strong>til</strong> de selskapene som på <strong>kommune</strong>ns vegne sørger for at lovpålagte ellerkontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i <strong>handlingsprogram</strong>met.Både <strong>Asker</strong> og Bærum Vannverk IKS og VEAS produserer såkalte selvfinansierte tjenester som dekkesgjennom vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer. Det samme gjelder feietjenester utført av <strong>Asker</strong>og Bærum Brannvesen IKS. DI-Gruppen AS finansierer sin virksomhet ved å selge tjenester i markedet,vesentlig <strong>til</strong> NAV. <strong>Asker</strong> Eiendomsforvaltning AS leier ut omsorgsboliger, og får sine inntekter i form avhusleie fra beboerne.2.5 KonkurranseeksponeringKonkurranseeksponering benyttes ofte som en fellesbetegnelse på følgende forhold:• Konkurranseutsetting (anbud)• Brukervalg• BenchmarkingKommunestyret behandlet i sak 83/09 områder egnet for konkurranseutsetting. Som det fremgår avsaken, er konkurranseeksponering ett av flere mulige <strong>til</strong>tak som skal bidra <strong>til</strong> at en organisasjon løsersine oppgaver på en effektiv, fleksibel og innovativ måte. Det påpekes videre at det er en nær sammenhengmellom prinsippene for konkurranseeksponering og det generelle oms<strong>til</strong>lingsarbeidet som pågåri <strong>kommune</strong>n.Som en oppfølging av saken skal rådmannen vurdere driftsform for Gullhella omsorgsboliger ogGartnerveien sykehjem, herunder om driften skal settes ut i markedet eller drives i egenregi.Konkurranseutsetting (anbud)<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> kjøper varer og tjenester i markedet for ca. 1 mrd. kroner årlig over driftsbudsjettet.Mange av de tekniske tjenestene har et betydelig innslag av private utførere. Det er videre enkeltekonkurranseutsatte tjenester innenfor helse- og omsorgsområdet.De fleste investeringene i <strong>kommune</strong>n blir utført gjennom kontrakter med private utførere. Kommuneninvesterer for ca. 0,5 mrd. kroner årlig ved kjøp av tjenester i markedet.Kommunestyret vedtok i sak 120/11 Anskaffelsesstrategi for perioden 2012–2015. Det vises <strong>til</strong>tjeneste område Administrasjon og ledelse for en nærmere beskrivelse av oppfølgingenav anskaffelsesstrategien.BrukervalgKonkurranseeksponering i form av fritt brukervalg, der flere leverandører konkurrerer om oppdraget hosbrukeren, er utvidet for praktisk bistand i hjemmet i løpet av 2012. Dette vil gjelder alle som mottardenne tjenesten i <strong>kommune</strong>n. Fra 2012 er i <strong>til</strong>legg fritt brukervalg bli gjort gjeldende for ordningen medbrukerstyrt personlig assistanse (BPA). Prosessen med innføring av fritt brukervalg for BPA er gjennomførti samarbeid med Vestregionen.14


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>BenchmarkingSystematisk benchmarking (sammenligning) av sentrale nøkkeltall knyttet <strong>til</strong> tjenesteproduksjonener den formen for konkurranseeksponering som <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i størst grad benytter. Benchmarkinggjøres på bakgrunn av blant annet KOSTRA-analyser, og kan omfatte sammenligning med andre relevante<strong>kommune</strong>r og sammenligning av utviklingen i egen <strong>kommune</strong>.Gode sammenligninger forutsetter god kvalitet på datagrunnlaget. Det er gjennom 2012 og 2013arbeidet med å bedre kvaliteten på egne KOSTRA-tall. Rådmannen har i dette <strong>handlingsprogram</strong>metlagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen alle tjenesteområder og de seks fokusområdene.Arbeidet med å bedre kvaliteten på nøkkeltallene videreføres i 2014.15


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>16


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>3 Virksomhetsstyring3.1 Prinsipper for virksomhetsstyringVirksomhetsstyring kan defineres på følgende måte:Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksettepolitiske vedtak, prioriteringer og mål, og å skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene.Virksomhetsstyringen omfatter begge fullmaktsnivåene og skal sikre at styringen skjer likt og samordnetmellom og innen tjenesteområdene.God ledelse er en forutsetning for virksomhetsstyring. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har definert seks felles prinsipperfor god ledelse. Disse er gjengitt i Lederplakaten for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Kommunen følger opplederne gjennom en egen lederskole og systematisk lederutvikling. Kommunens arbeidsform er teamledelseog medarbeiderskap.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har definert seks likes<strong>til</strong>te prinsipper for virksomhetsstyring.Virksomhetsstyringen skal:• baseres på mål- og resultatstyring• sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak• sikre etterlevelse av lover og forskrifter• baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring• sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse• sikre læring, forbedring og innovasjonPrinsippene skal sikre rett kvalitet i forvaltningen og tjenesteytingen, og bidra <strong>til</strong> riktig forvaltning avdelegert myndighet. Prinsippene skal også understøtte <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s visjon og verdier.Det skal arbeides videre med å konkretisere de ulike prinsippene. Det er en målsetning at virksomhetsstyringenskal forenkles og bli mer effektiv, samtidig som organisasjonens forståelse og modenhet påområdet skal styrkes. Risikostyring og internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen, men dette erområder som særlig skal styrkes.17


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>3.2 Styringsmodell<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> benytter følgende styringsmodell for å sikre en god og effektiv virksomhetsstyring:Prinsippene i den såkalte PUFF-sirkelen benyttes både på strategisk nivå og i den direkte tjenesteproduksjonen.Gjennom plan- og styringsprosessene Planlegges og Utføres aktiviteter som skal sikrekvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene Følges opp i henhold <strong>til</strong> de mål ogkrav som er satt, og benyttes <strong>til</strong> å iverksette <strong>til</strong>tak for kontinuerlig å Forbedre tjenesteneog forvaltningen.God og effektiv virksomhetsstyring sikres gjennom <strong>kommune</strong>ns system for kvalitetsledelse. Systemeter felles for all tjenesteproduksjon og for administrative prosesser, og er sertifisert i henhold <strong>til</strong> krav iISO-standardene (International Organization for Standardization) for Kvalitetsstyring (9001), Ytre miljø(14001) og Informasjonssikkerhet (27001). I <strong>til</strong>legg er Samfunnsansvar (26000) implementert som enveiledende standard.Kvalitetsledelsessystemet har fokus på bruker- og innbygger<strong>til</strong>fredshet, prosesser i organisasjonen ogkontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Sertifiseringene utstedes av eksternorganisasjon på bakgrunn av regelmessige vurderinger av systemet. Kommunen har for tiden avtale medDet Norske Veritas om ekstern revisjon og sertifisering av kvalitetsledelsessystemet.Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>planen (4-årshjulet)og <strong>handlingsprogram</strong>met (1-årshjulet). Tidspunktet for de ulike aktivitetene i 1-årshjulet vedtas årlig iegen sak.Det skal fremmes sak om årshjulet for 2014.18


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>3.3 PlanleggeFiguren under viser <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s plansystem. Alle <strong>kommune</strong>ns overordnede planer og strategidokumentervedtas av <strong>kommune</strong>styret.19


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>PlanstrategienKommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etterkonstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i <strong>kommune</strong>nsplansystem og i <strong>kommune</strong>ns langsiktige samfunnsplanlegging.Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden.For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte <strong>kommune</strong>ns strategiske valg forsamfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i<strong>til</strong>legg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av <strong>kommune</strong>planen.Gjeldende kommunale planstrategi for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 2012–2015 ble vedtatt av <strong>kommune</strong>styret 6.mars 2012 (sak 17/12).KommuneplanenKommuneplanen er <strong>kommune</strong>ns overordnede strategiske styringsdokument og inneholder målog retningsvalg for <strong>kommune</strong>ns utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og enarealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerdeår. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser.Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, ogdenne skal revideres årlig.Før selve arbeidet med <strong>kommune</strong>planen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for <strong>kommune</strong>planen.Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i <strong>kommune</strong>planen,utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Planprogram for <strong>kommune</strong>planen 2013–2025 ble vedtattav <strong>kommune</strong>styret høsten 2012 (sak 88/12).Formannskapet vedtok i september 2013 å legge <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>plan for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>2014–2026 ut <strong>til</strong> offentlig ettersyn (sak 97/13). Kommuneplanen blir endelig vedtatt av <strong>kommune</strong>styreti januar/februar 2014.HandlingsprogrammetHandlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommendefireårsperiode. De økonomiske rammene for <strong>handlingsprogram</strong>met bygger på de rammefaktorene somblir gitt gjennom <strong>kommune</strong>proposisjonen og statsbudsjettet. I <strong>til</strong>legg inneholder <strong>handlingsprogram</strong>meten rekke måleindikatorer basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS).Økonomiske konsekvenser knyttet <strong>til</strong> mål og <strong>til</strong>tak i <strong>kommune</strong>ns mange temaplaner, jf. planstrategien,må innarbeides i <strong>handlingsprogram</strong>met for oppfølging.Strategidokumenter<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter som inngår i <strong>kommune</strong>nsstyringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og <strong>til</strong>tak knyttet <strong>til</strong>de enkelte strategiene innarbeides i <strong>handlingsprogram</strong>met og/eller virksomhetsplanene for oppfølging.De sentrale strategidokumentene er:• Arbeidsgiverpolitisk plattform 2011–2014 – «<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> – mer enn en jobb»• IKT-strategi for perioden 2011–2014 – «Digitalt løft»• <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s kommunikasjonsstrategi for perioden 2012–2015• Anskaffelsesstrategi for perioden 2012–201520


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Arbeidsgiverpolitisk plattform og IKT-strategien skal revideres i 2014. I <strong>til</strong>legg skal det i 2014 utarbeidesen innovasjonsstrategi for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.VirksomhetsplanerMål og <strong>til</strong>tak fra <strong>handlingsprogram</strong>met, strategidokumentene og andre relevante planer som følger avplanstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanen er et administrativtdokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, <strong>til</strong>tak og resultater, samt øvrigepolitiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal blant annet definere <strong>til</strong>tak som bidrar <strong>til</strong> atvirksomheten når BMS-mål som er vedtatt i <strong>handlingsprogram</strong>met.Utfordringer knyttet <strong>til</strong> mål og <strong>til</strong>tak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklings<strong>til</strong>taki egen kompetanseplan.LederavtalerVirksomhetsplanen danner grunnlaget for lederavtaler. Det inngås lederavtaler mellom virksomhetslederog rådmannen/direktør, samt mellom virksomhetsleder og mellomleder. Hensikten er å forpliktepartene på gjennomføring av vedtatte mål og <strong>til</strong>tak innen de rammer og fullmakter som er gitt.I <strong>til</strong>legg inngår rådmannen en årlig lederavtale med Politisk forhandlingsutvalg (PFU).3.4 Utføre<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktigtjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres ihenhold <strong>til</strong> de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtalene og virksomhetsplaneneutgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen.Det vises <strong>til</strong> tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av <strong>kommune</strong>ns tjenester.3.5 Følge opp og forbedreInternkontroll og kvalitetssikringInternkontroll inngår som et sentralt prinsipp i virksomhetsstyringen. God internkontroll skal bidra <strong>til</strong> atorganisasjonen når mål, overholder lover, vedtak, økonomiske rammer og interne rutiner, for slik å forebyggestyringssvikt, feil og mangler.KS har definert «Rådmannens interkontroll – orden i eget hus» med følgende hensikt og formål medinternkontroll:• Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen• Helhetlig styring og riktig utvikling• Godt omdømme og legitimitet• Etterlevelse av lover og reglerArbeidet med virksomhetsstyring og internkontroll i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> tar utgangspunkt i sentrale prinsipperfra følgende tre rammeverk:• ISO 9001 (International Standard for Organization) – fokus på kontinuerlig forbedring• COSO (The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) – fokus pårisikostyring• BMS (Balansert målstyring) – fokus på måloppnåelse21


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumentene blir fulgt opp i organisasjonen, ogat <strong>kommune</strong>n leverer tjenester av riktig kvalitet <strong>til</strong> brukere og innbyggere. I henhold <strong>til</strong> kom muneloven§ 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnedeinstrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsenav <strong>kommune</strong>styrets <strong>til</strong>syn (kontrollutvalg og revisjon) og statens <strong>til</strong>syn med <strong>kommune</strong>ne. I<strong>til</strong>legg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av <strong>kommune</strong>ns virksomhet.Kommunen skal videreutvikle internkontrollarbeidet i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen vili 2014 ha særlig fokus på følgende aktiviteter:• Implementere prinsipper for virksomhetsstyring.• Videreføre arbeidet med risikoanalyse og risikostyring.• Videreføre arbeidet med å utvikle og øke modenhetsnivået for internkontroll.• Gjennomføre interne revisjoner ut fra analyse av risiko og vesentlighet.• Delta i korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge.Figuren under illustrerer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ervurdert av Veritas <strong>til</strong> å være på nivå 4 innen ulike områder.Kilde: Pricewaterhouse Coopers (PwC)Kommunens system for kvalitetsledelse er innrettet slik at det skal sikre at internkontroll er integrert ivirksomhetsstyringen med løpende oppfølging og kontinuerlig forbedringsarbeid (nivå 5). Også sær skilteinternkontrollkrav knyttet <strong>til</strong> enkelte tjenester eller fagområder skal være innarbeidet i systemet. ISOsertifiseringenav kvalitetsledelsessystemet bidrar <strong>til</strong> å sikre at <strong>kommune</strong>n har god internkontroll.Risikostyring, balansert målstyring, nøkkeltall, lederdialog, revisjoner, systematisk oppfølging av forbedrings<strong>forslag</strong>og rapportering er sentralt i internkontrollarbeidet, og beskrives nærmere nedenfor.22


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>RisikostyringVurderingen av områder og arbeidsprosesser som skal være gjenstand for internkontroll skjer ut fra vurderingav vesentlighet og risiko. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) forå sikre at mål nås, lover og rammer overholdes og at arbeidsprosesser er effektive. Hensikten er å iverksette<strong>til</strong>tak for å sikre ønsket utvikling og forebygge uønskede hendelser. Det gjennomføresROS-analyser for virksomhetene og for tjenesteovergripende områder.Rådmannen har i dette <strong>handlingsprogram</strong>met identifisert mulige områder med risiko for manglendemåloppnåelse innenfor fokusområdene og tjenesteområdene. De mulige risikoområdene er identifisertmed bakgrunn i BMS-resultatene for 2011 og 2012 i gjennomgående og unike målekart. Disseom rådene vil bli nærmere vurdert og fulgt opp gjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå. Gjennomresultat oppfølging og lederdialog vil rådmannen følge opp at det iverksettes effektive <strong>til</strong>tak for å håndtereog redusere risikoen.Balansert målstyringMål- og resultatstyring er et sentralt prinsipp for virksomhetsstyring i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Mål- og resultatstyringinnebærer at det planlegges og settes mål for hva virksomhetene skal oppnå, og at resultatenemåles og følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Balansert målstyring (BMS)inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Gjennom å sette tydelige mål og foretasyste matisk måling av resultatene, bidrar BMS <strong>til</strong> at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingeninnen de mest sentrale områdene i <strong>kommune</strong>n.Det er utarbeidet felles gjennomgående mål for alle <strong>kommune</strong>ns virksomheter, samt unike mål for femav de seks tjenesteområdene. Det ble som en del av Handlingsprogram 2013–2016 foretatt en størrerevisjon av BMS-målene for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. BMS-målene for 2013 videreføres i 2014. Som en del avarbeidet med innovasjonsstrategien og folkehelseplanen skal det utarbeides nye måleindikatorer ominnovasjon og folkehelse. Disse vil bli innarbeidet i målekartene når planene er politisk vedtatt.NøkkeltallSom et supplement <strong>til</strong> BMS-målene benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking medandre <strong>kommune</strong>r. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre <strong>kommune</strong>nstjeneste<strong>til</strong>bud.Rådmannen har i dette <strong>handlingsprogram</strong>met lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen deseks fokusområdene og tjenesteområdene. Det er i hovedsak benyttet nøkkeltall basert på offentlig<strong>til</strong>gjengelig statistikk og som gir grunnlag for sammenligning med andre <strong>kommune</strong>r. I enkelte <strong>til</strong>fellerbenyttes også interne nøkkeltall basert på <strong>kommune</strong>ns egne fagsystemer. Sammen med målene skalnøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdeneog tjenesteområdene.LederdialogVed inngåelse av lederavtaler gjennomføres det samtaler mellom virksomhetslederne og direktørene.I <strong>til</strong>legg gjennomføres det oppfølgingssamtaler hvert halvår. Hensikten med dette er å vurdere status formåloppnåelse og avklare behovet for å iverksette eventuelle korrigerende <strong>til</strong>tak.23


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Revisjoner<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> gjennomfører årlig interne revisjoner for å avdekke om kvalitetsledelsessystemet er isamsvar med gjeldende krav, om kravene etterleves og om forbedringer iverksettes. Som en del avISO-sertifiseringen gjennomføres det også årlige eksterne revisjoner.Forbedrings<strong>forslag</strong> og avvikSystematisk oppfølging av forbedrings<strong>forslag</strong> og håndtering av avvik inngår som et viktig element iinternkontrollen. <strong>Asker</strong> Dialogen er <strong>kommune</strong>ns verktøy for håndtering av forbedrings<strong>forslag</strong> og avvik.Forbedrings<strong>forslag</strong> og avvik meldes inn i <strong>Asker</strong> Dialogen fra både innbyggere og ansatte. I <strong>til</strong>legg leggesfunn fra <strong>til</strong>syn og revisjoner inn i systemet for oppfølging.RapporteringSystematisk rapportering fra virksomhetene <strong>til</strong> rådmannen, og videre fra rådmannen <strong>til</strong> politiskeorganer, er en forutsetning for god virksomhetsstyring. Kommunens rapporteringssystem består avmånedsrapporter, tertialrapporter (endres fra 2014) og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling.Det kan i <strong>til</strong>legg vedtas behov for særskilt rapportering.3.6 Etikk og samfunnsansvar<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> implementerte i 2011 ISO-standard 26000 Samfunnsansvar som en veiledendestandard. Allerede i 2008, da <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ble deltaker i FN-initiativet Global Compact», gjorde DetNorske Veritas en omfattende undersøkelse av <strong>kommune</strong>ns systematiske arbeid for å forebygge korrupsjonog uetisk adferd. Det ble i denne forbindelse utarbeidet en såkalt integritetsprofil («CorporateIntegrity Profile») som viser <strong>kommune</strong>ns motstandsdyktighet mot korrupsjon og uetisk adferd. I 2013ble det gjort en ny og noe enklere gjennomgang som viser hvordan <strong>kommune</strong>n har utviklet seg påområdet.Figuren nedenfor viser <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s integritetsprofil. Resultatet for 2008 er markert med gult, mensresultatet for 2013 er markert med grønt.Gjennomgangen i 2013 viser tydelige forbedringer innenfor alle elementer som er vurdert. Det har siden2008 vært en omfattende satsning på etikk, noe som har styrket <strong>kommune</strong>ns robusthet mot korrupsjonog uetisk adferd. Det Norske Veritas har påpekt at kvalitetsledelsessystemet styrker evnen <strong>til</strong> å arbeidesystematisk også innenfor etikk. Temaet har fått stor oppmerksomhet på ledernivå, og flere <strong>til</strong>tak ergjennomført for å skape bevissthet og forståelse i resten av organisasjonen. Det er imidlertid et potensialefor ytterligere å styrke det systematiske arbeidet med etikk, spesielt i den tjenesteproduserendedelen av organisasjonen.24


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannen vil følge opp arbeidet med etikk og samfunnsansvar som en del av den videre implementeringenav ISO-standarden Samfunnsansvar. I <strong>til</strong>legg deltar <strong>kommune</strong>n fra høsten 2013 i et nyttkorrupsjons forebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge.Det skal fremmes sak om handlingsplan knyttet <strong>til</strong> arbeidet med antikorrupsjon.25


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>26


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>4 Budsjett og økonomiplan4.1 Økonomiske rammer og forutsetningerKommuneproposisjonen 2014Regjeringen foreslår en realvekst i <strong>kommune</strong>sektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6,0 og 6,5mrd. kroner. Av veksten vil mellom 5,0 og 5,5 mrd. kroner være frie inntekter, hvorav 4,0 – 4,5 mrd.kroner overføres <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>ne.Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2014 vil gå med <strong>til</strong> å dekkemerutgifter knyttet <strong>til</strong> den demografiske utviklingen. Beregninger utført av teknisk beregningsutvalg(TBU) indikerer at <strong>kommune</strong>sektoren kan få merutgifter knyttet <strong>til</strong> den demografiske utviklingen på 3,3mrd. kroner.I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> den demografiske utviklingen har <strong>kommune</strong>sektoren store utfordringer knyttet <strong>til</strong> blantannet økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon ogfinansiering av statlige reformer.Handlingsprogrammet 2014–2017De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2014–2017 bygger på rammene fra vedtattHandlingsprogram 2013–2016 og <strong>kommune</strong>proposisjonen for 2014 (St.prp.146 S).Inntektsveksten som er varslet i <strong>kommune</strong>proposisjonen er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 irevidert nasjonalbudsjett for 2013. Dersom anslaget for nivået på <strong>kommune</strong>sektorens inntekter endresnår statsbudsjettet legges frem i oktober, vil inntektsveksten for 2014 kunne bli endret. Endringer somfølger av statsbudsjettet vil bli innarbeidet i rådmannens <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>met.Endringer som følger av <strong>kommune</strong>styrets vedtak i halvårsrapporten for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> for 2013 vilogså bli innarbeidet i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen.Rådmannens vurdering av den inntektsveksten det er lagt opp <strong>til</strong> gjennom <strong>kommune</strong>proposisjonen er atdenne ikke gir rom for økt aktivitet eller nye <strong>til</strong>tak utover det som er vedtatt i forrige <strong>handlingsprogram</strong>.Underliggende vekst i tjenesteområdene krever oms<strong>til</strong>ling og effektivisering. For å oppnå målsettingenom minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden er det behov for å redusere driftsutgiftene med 30mill. kroner. Rådmannen vil komme <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> konkrete <strong>til</strong>tak for effektivisering og innsparing i forbindelsemed <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>met.For å sikre <strong>kommune</strong>ns økonomiske handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomiskpolitikk for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettetog finansforvaltningen. Følgende hovedelementer er lagt <strong>til</strong> grunn i arbeidet med<strong>handlingsprogram</strong>met:• Et netto driftsresultat på minimum 4 prosent hvert år i perioden.• Et investeringsnivå <strong>til</strong>passet handlingsregelen for investeringer slik at veksten i lånegjelden ikke økermer enn veksten i <strong>kommune</strong>ns samlede inntekter og økonomiske bæreevne.• En varig innsparing på 30 mill. kroner.• Eventuelle nye drifts<strong>til</strong>tak forutsetter oms<strong>til</strong>ling gjennom• bortfall av tjenester• reduksjon i dekningsgrad• redusert kvalitet• økte egenandeler• effektivisering27


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>4.2 DriftsbudsjettetDriftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssidener det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter.Driftsrammen er deretter tatt ned med 30 mill. kroner.Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priserHP 2014-2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017Skatt og ramme<strong>til</strong>skudd -2 729 082 -2 907 163 -3 073 361 -3 203 430 -3 352 877 -3 496 548Gebyrer og brukerbetaling -512 688 -499 930 -518 896 -530 306 -547 592 -567 307Andre inntekter -466 155 -349 293 -273 965 -272 420 -271 780 -271 710Sum driftsinntekter -3 707 925 -3 756 386 -3 866 222 -4 006 156 -4 172 249 -4 335 564Lønn og pensjonskostnader 2 038 557 1 927 342 2 081 140 2 082 979 2 084 088 2 085 047Varer og tjenester 1 140 252 1 163 562 1 138 414 1 164 963 1 187 229 1 209 481Andre driftsutgifter 415 574 524 003 492 218 617 989 725 661 833 696Sum driftsutgifter 3 594 383 3 614 907 3 711 771 3 865 931 3 996 978 4 128 223Brutto driftsresultat -113 542 -141 479 -154 450 -140 224 -175 271 -207 341Eksterne finansinntekter -148 594 -100 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Eksterne finansutgifter 280 505 261 452 273 251 295 351 311 451 321 351Resultat eksterne finanstransaksjoner 131 912 160 882 171 377 189 041 200 481 205 486Motpost avskrivninger -183 755 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884Netto driftsresultat -165 384 -151 481 -153 957 -122 067 -145 674 -172 739Bruk av avsetninger -83 804 -10 787 -11 380 -16 379 -16 358 -14 327Avsetninger 194 900 162 267 165 338 138 446 162 031 187 066Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -54 288 0 0 0 0 0DriftsinntekterSkatt og ramme<strong>til</strong>skuddDet er lagt <strong>til</strong> grunn et anslag for nominell vekst i frie inntektene 5,7 prosent fra regulert budsjett 2013<strong>til</strong> budsjettet for 2014. For årene 2015–2017 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekterpå 4,4 prosent per år.28


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Skatt og ramme<strong>til</strong>skudd utgjør <strong>kommune</strong>nes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning <strong>til</strong>øremerkede midler som går <strong>til</strong> bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjeneste<strong>til</strong>bud <strong>til</strong> innbyggerneomfordeles skatteinntektene mellom <strong>kommune</strong>ne gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn avdette bør skatt og ramme<strong>til</strong>skudd sees under ett.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s skatteinntekter er i 2014 beregnet <strong>til</strong> 148,3 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennominntektsutjevningen trekkes <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 452 mill. kroner.Gjennom utgiftsutjevning i ramme<strong>til</strong>skuddet kompenseres <strong>kommune</strong>ne for ulik behovsstruktur, som foreksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er en relativt lettdrevet<strong>kommune</strong> gir utgiftsutjevningen en reduksjon i ramme<strong>til</strong>skuddet. Indeks lavere enn 1 indikererat utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er denne på 0,99 i 2014.Gjennom utgiftsutjevningen trekkes <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 41 mill. kroner.Gebyrer og brukerbetalingerMange av <strong>kommune</strong>ns tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både somselvkost- og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte<strong>til</strong> fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er forvalter eller eier av varer ellertjenester som innbyggerne er forpliktet <strong>til</strong> å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunnekreve betaling. I Handlingsprogram 2014–2017 legges det opp <strong>til</strong> at endringer i gebyrer og brukerbetalingersom ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Rådmannenvil i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>met vurdere behovet for ytterligere økning av gebyrerog brukerbetalinger.Brukerbetalinger for sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold <strong>til</strong> de<strong>til</strong> enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> yter også tjenester og serviceuten at dette er pålagt ved lov. Fordi <strong>kommune</strong>n i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenesdrift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper.Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunaletjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon feiing, plan- og byggesak, samtskolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR området foretar <strong>kommune</strong>n etterkalkulasjoner (selvkostregnskap).Dette besørger at inntektene ikke overstiger <strong>kommune</strong>ns selvkost. Eventuelle overskuddeller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond.29


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har hit<strong>til</strong> ikke beregnet seg fakturagebyr på utsendelse av papirfaktura. Det er <strong>til</strong>rettelagtfor at innbyggere kan motta e-faktura gjennom flere forskjellige kanaler, og målet er å få flestmulig <strong>til</strong> å velge denne løsningen. Kommunens hustrykkeri er nedlagt fra juni 2013 og trykking avpapirfaktura må heretter kjøpes som en tjeneste i markedet. For å få dekket <strong>kommune</strong>ns utgifter <strong>til</strong>dette foreslås innføring av gebyr på papirfaktura fra 2014.MerverdiavgiftskompensasjonEndring i føring av merverdiavgiftskompensasjon for investeringer medfører at denne skal føres direktei investeringsregnskapet fra og med 2014. Dette gir stort utslag på netto driftsresultat. For å følgehandlings reglene om 4 prosent netto driftsresultat kreves en varig reduksjon av driftskostnadene med30 mill. kroner.DriftsutgifterLønns- og pensjonskostnaderI Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 ble lønnsveksten nedjustert fra 4 prosent <strong>til</strong> 3,5 prosent.Lønnsoppgjøret i 2014 er et hovedoppgjør som kan forventes å bli noe høyere. På grunnlag av dette erdet budsjettert med en lønnsvekst på 3,75 prosent i 2014.De årlige premiene <strong>til</strong> pensjon har i de siste årene økt betydelig, og er en av <strong>kommune</strong>ns største utgiftsposter.Fra 1. januar 2014 innføres nye kapitalkrav for europeiske livselskaper. Livselskapene harmed bakgrunn i markedsituasjonen og nytt regelverk varslet ytterligere økning i premiene fremover.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s pensjonsleverandør Storebrand har varslet at de fra 2015 ønsker å avvikle satsingenpå offentlig tjenestepensjon. Dette betyr at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> vil konkurranseutsette tjenestepensjonsordningen,eventuelt etablere egen pensjonskasse. I henhold <strong>til</strong> avtale vil Storebrand fortsettesom <strong>kommune</strong>ns pensjonsleverandør ut 2014 og har også gitt garanti om å opprettholde dagenspremie nivå. På bakgrunn av dette er premienivået på pensjonskostnaden opprettholdt på samme nivåsom i 2013, på 17,5 prosent.Varer og tjenesterKjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 3 prosenti henhold <strong>til</strong> kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg,er prisjustert med forventet prisstigning på 1,5 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert <strong>til</strong>svarende.Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert.FinansposterAvkastning finansforvaltningen og renteinntekterI finansforvaltningen inngår oppfølging av <strong>kommune</strong>ns bankavtale, forvaltning av energi fondet,overskuddslikviditet og gjelds- og renteportefølje. Investeringsporteføljene Energifondet ogOverskuddslikviditet er skilt ut i to porteføljer i samsvar med finansreglementet.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har forvaltningsavtale med DnB Asset Management. Nye forvaltningsmandater vil blilagt ut på anbud høsten 2013.Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 40 prosent og en renteandel (obligasjoner) på 60 prosent.Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning i energifondet på 5,4 prosent. For å opprettholderealverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp <strong>til</strong>svarende inflasjon <strong>til</strong> realverdifond. Detbudsjetteres med en avsetning <strong>til</strong> realverdifondet på 1,5 prosent i 2014. avkastning utover det som30


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>avsettes <strong>til</strong> realverdifondet avsettes <strong>til</strong> bufferfondet. Bufferfondet skal dekke eventuelle tap på finansinvesteringerog renteøkninger. Avsetning <strong>til</strong> bufferfondet beregnes i henhold <strong>til</strong> en standard stresstestav investeringsporteføljen. Er bufferfondet høyere enn nødvendig i forhold <strong>til</strong> stresstest benyttes overskytende<strong>til</strong> finansiering av investeringer.Overskuddslikviditet forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inn<strong>til</strong> 3 år). Budsjettert forventetavkastning på overskuddslikviditet er 4,5 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes enavkastning på 2,8 prosent.Det budsjetteres med en avkastning på energifondet i 2014 på 67 mill. kroner, og 25 mill. kroner iavkastning på overskuddslikviditet og bankinnskudd.Rente og avdragsutgifterSignalene fra markedet indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnittmed 40 prosent fastrentelån og 60 prosent lån med flytende betingelser. En kalkulert gjennomsnittsrentebasert på disse forutsetningene på 3,5 prosent er benyttet for å beregne <strong>kommune</strong>nsrenteutgifter i <strong>handlingsprogram</strong>perioden.Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad <strong>kommune</strong>ns driftslikviditet gir rom for det. Budsjetterteavdragsutgifter på 126,7 mill. kroner er beregnet <strong>til</strong> å være <strong>til</strong>strekkelig for å oppfylle <strong>kommune</strong>lovenskrav om minimumsfradrag. I <strong>til</strong>legg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer,som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten ifrie inntekter. Kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke økermer enn veksten i <strong>kommune</strong>ns frie inntekter og økonomiske bæreevne.Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økendeinvesteringsbehov.Tabellen viser netto rente- og avdragsbelastninger <strong>kommune</strong>n får ved å betjene lånegjelden. Bruttorenter og avdrag øker forholdsmessig noe mer enn netto renter og avdrag. Dette skyldes økt forventetavkastning på kapitalRenter og avdrag 1) Regnskap Vedt.bud. Reg. bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kroner 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Renteutgifter 139 269 134 539 122 039 132 870 144 990 153 994 157 978Avdragsutgifter 133 467 126 720 126 723 126 723 136 723 143 723 149 723Sum brutto renter og avdrag 272 736 261 259 248 762 259 593 281 713 297 717 307 701%-vis end. fra året før -4 % -5 % 4 % 9 % 6 % 3 %Renter kompensasjon -4 995 -13 905 -13 905 -13 905 -13 905 -13 905 -13 905Avkastning Energifond* -104 093 -64 111 -64 111 -67 140 -70 766 -74 587 -78 615Renter bankkonti og overskuddslikviditet -32 520 -27 417 -27 417 -24 690 -25 632 -26 339 -27 207Sum renteinntekter -141 608 -105 433 -105 433 -105 735 -110 303 -114 831 -119 727Netto rente- og avdragsutgifter 131 128 155 826 143 329 153 858 171 410 182 886 187 974*Fom 2013 ikke inkl avkastning på overskuddslikviditet1) Eksklusive avdrag Startlån, inklusive rentekompensasjon skolebygg som regnskapsføres som <strong>til</strong>skudd. I tabellen er ikke renteinntekter identiskmed hovedoversikt 1A, fordi blant annet rentekompensasjon ikke er budsjettert som renteinntekt, men som statlig overføringDriftsresultatNetto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i <strong>kommune</strong>n. Den viser årets driftsoverskuddetter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> sitter igjen med <strong>til</strong>avsetninger og investeringer. Over tid bør ikke en <strong>kommune</strong>s driftsresultat ligge under 3 prosent.31


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har etablert handlingsregel for netto driftsresultat som <strong>til</strong>sier at dette skal værei gjennomsnitt 4 prosent i <strong>handlingsprogram</strong>perioden. Forventet avkastning på energifondet ogoverskuddslikviditet er inkludert i netto driftsresultat. For 2012 og 2013 er også merverdiavgiftskompensasjonpå investeringer inkludert. Endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon fra 2014betyr at denne ikke er inkludert i budsjettert netto driftsresultat for perioden 2014–2017.Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priserHP 2014-2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017Netto driftsresultat i pst av sum driftsinntekter 4,5 % 4,0 % 4,0 % 3,0 % 3,5 % 4,0 %Netto driftsresultat i kroner -165 385 -151 480 -153 957 -122 067 -145 674 -172 739Hovedoversikt drift 1AHovedoversikt drift 1A viser <strong>kommune</strong>ns inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «Tilfordeling drift» viser hva som fordeles videre <strong>til</strong> tjenesteområdene.Hovedoversikt 1A Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Skatt på inntekt og formue -1 995 671 -2 176 240 -2 176 240 -2 245 329 -2 339 792 -2 440 403 -2 545 341Ordinært ramme<strong>til</strong>skudd -733 247 -730 923 -730 923 -828 032 -863 638 -912 474 -951 207Andre generelle stats<strong>til</strong>skudd -49 921 -65 038 -58 038 -64 527 -62 982 -62 342 -62 272Sum frie disponible inntekter -2 778 839 -2 972 201 -2 965 201 -3 137 888 -3 266 412 -3 415 219 -3 558 820Renteinntekter og utbytte -147 861 -100 570 -101 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Renteutg, provisjoner og andre finansutg. 145 913 134 539 135 539 146 339 158 439 167 539 171 439Avdrag på lån 133 467 126 720 126 720 126 720 136 720 143 720 149 720Netto finansinntekter/-utgifter 131 519 160 689 160 689 171 185 188 849 200 289 205 294Til ubundne avsetninger 96 536 64 802 94 444 163 122 137 149 160 755 185 749Til bundne avsetninger 1 223 0 0 0 0 0 0Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk -47 443 0 -54 288 0 0 0 0Bruk av avsetninger -1 389 0 -3 310 0 0 0 0Netto avsetninger 48 927 64 802 36 846 163 122 137 149 160 755 185 749Overført <strong>til</strong> investeringsregnskapet 53 831 92 600 92 600 0 0 0 0Til fordeling drift -2 544 562 -2 654 109 -2 675 066 -2 803 580 -2 940 414 -3 054 174 -3 167 777Hovedoversikt drift 1BHovedoversikt drift 1B viser hvordan «Til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene.Hovedoversikt 1B Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Administrasjon og ledelse 193 112 193 278 210 444 198 963 201 080 200 597 202 413Oppvekst 1 156 881 1 161 734 1 216 045 1 223 495 1 240 665 1 253 783 1 267 061Helse og omsorg 977 823 1 031 301 1 051 544 1 057 785 1 101 081 1 123 247 1 139 013Kultur, frivillighet og fritid 128 146 122 228 129 356 128 821 129 794 130 766 131 738Teknikk og miljø 88 564 89 778 93 589 85 772 84 803 83 663 82 475Eiendomsforvaltning 87 424 88 030 108 939 103 329 101 776 101 724 101 672Sentrale utgifter og inntekter -87 388 -32 239 -134 851 5 415 81 214 160 395 243 4052 544 562 2 654 109 2 675 066 2 803 580 2 940 414 3 054 174 3 167 7774.3 InvesteringsbudsjettetInvesteringsbudsjettet er presentert i faste 2014-priser. Investeringsprosjektene er kategorisert i forhold<strong>til</strong> hvilken fase de befinner seg i. Dette for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer knyttet <strong>til</strong> defremlagte budsjettavsetningene.32


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Investeringene ligger i all hovedsak på sykehjem, omsorgsboliger, skole og barnehagebygg. Innenfortjenesteområdet teknikk og miljø knytter investeringene seg i all hovedsak <strong>til</strong> selvkostområdenevann, avløp og renovasjon. Det henvises <strong>til</strong> tjenesteområdenes kapitler for en nærmere beskrivelse avinvesterings prosjektene. Fullstendig oversikt over <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> investeringer finnes i vedlegg 18.4 og 18.5.Forslag faste priserTall i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 SUMInvesteringsutgifter eks. VAR 685 150 558 166 578 950 273 400 2 095 666Investeringsutgifter VAR 109 000 115 000 93 000 93 000 410 000Sum finansieringsbehov 794 150 673 166 671 950 366 400 2 505 666Finansiering:Mva-kompensasjon -123 327 -100 470 -104 211 -49 212 -377 220Tilskudd -6 000 -16 800 -65 100 -10 000 -97 900Salg av eiendom -12 000 -12 000 -12 000 -12 000 -48 000Bruk av bufferfond -50 000 -50 000 -50 000 -50 000 -200 000Bruk av disposisjonsfond -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -280 000Bruk av lån VAR-prosjekter -109 000 -115 000 -93 000 -93 000 -410 000Bruk av lån øvrige prosjekter -423 823 -308 896 -277 639 -82 188 -1 092 546Sum finansiering -794 150 -673 166 -671 950 -366 400 -2 505 666FinansieringInvesteringsbudsjettet finansieres med <strong>til</strong>bakeført merverdiavgiftskompensasjon, ulike <strong>til</strong>skudd, egenkapital,eller opptak av lån.MerverdiavgiftskompensasjonFra og med 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer føres direkte inn i investeringsregnskapet<strong>til</strong> finansiering av investeringer. Det er budsjettert med 377 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjoni fireårsperioden.TilskuddDet er etablert ulike støtteordninger for å stimulere <strong>kommune</strong>ne <strong>til</strong> investeringer. Det viktigste <strong>til</strong>skuddeter Husbankens <strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> opprettelse av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Også spillemidlersom gis <strong>til</strong> idrettsbygg og idrettsanlegg er en viktig finansieringskilde. Felles for støtteordningeneer at de innvilges og mottas etter at prosjektet er ferdigs<strong>til</strong>t. Det er budsjettert med totalt98 mill. kroner i <strong>til</strong>skudd i fireårsperioden. De største <strong>til</strong>skuddene gjelder omsorgsboliger Gullhella ogNesøya skole.SalgsinntekterTidligere budsjetterte inntekt ved salg av eiendom på 12 mill. kroner i året videreføres i <strong>handlingsprogram</strong>perioden.Rådmannen vil legge fram sak om salg av kommunale eiendommer i løpet av 2013,og det budsjetterte beløpet vil kunne bli endret.Bruk av fondSom en del av egenfinansieringen av investeringer er det forutsatt benyttet avkastning fra finansforvaltningenmed 50 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond med 70 mill. kroner hvert av årene i<strong>handlingsprogram</strong>perioden.34


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Bruk av lånOpptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet <strong>til</strong>startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger og belaster ikke <strong>kommune</strong>ns driftsbudsjettpå samme måte. For å sikre <strong>kommune</strong>ns økonomiske handlingsrom har det vært en målsettingå legge opp <strong>til</strong> et investeringsbudsjett med en større grad av egenfinansiering. Departementets anbefalinger at <strong>kommune</strong>ne bør ha en egenfinansieringsgrad ved investeringer i bygg og anlegg i størrelsesorden30–50 prosent. Rådmannen anbefaler en egenfinansiering av øvrige investeringer på 40 prosent.Budsjettert låneopptak i fireårsperioden er på 1,1 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. I <strong>til</strong>legg tasdet opp startlån i Husbanken på inn<strong>til</strong> 100 mill. kroner.For 2013 er det budsjettert med opptak av startlån på 120 mill. kroner. Ved utgangen av juni er detutbetalt <strong>til</strong> sammen 75 mill. kroner.4.4 BalanseBalanseregnskapet viser på den ene siden verdien av <strong>kommune</strong>ns eiendeler og på den andre sidenhvordan disse er finansiert. Det utarbeides ikke fullverdig balansebudsjett, men drifts- og investeringsbudsjettetvil påvirke balanseregnskapet.EiendelerGjennomførte investeringer vil øke verdien av bokførte anleggsmidler i balansen, mens årligavskrivnings kostnad vil redusere anleggsmidlenes bokførte verdi.35


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Gjeld og egenkapitalLånegjeldTabellen viser <strong>kommune</strong>ns behov for låneopptak i 2014 og videre utover i perioden. Låneopptaketinkluderer VAR-investeringer og startlån. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> hadde 3,7 mrd. kroner i lånegjeld vedutgangen av 2012. I budsjettet for 2014 er det lagt inn et totalt låneopptak på 633 mill. kroner.Resterende finansieringsbehov planlegges egenfinansiert.Lånegjeldsutvikling Regnskap Vedt.bud Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kroner 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Budsjetterte låneopptak 608 964 608 964 632 823 523 896 470 639 275 188- herav låneopptak <strong>til</strong> VAR og startlån 226 121 226 121 209 000 215 000 193 000 193 000- herav låneopptak <strong>til</strong> øvrige investeringer 382 843 382 843 423 823 308 896 277 639 82 188Avdragsutgifter 133 467 126 720 126 723 126 723 136 723 143 723 149 723Lån per 31.12 3 694 497 4 176 741 4 176 741 4 682 841 5 070 015 5 396 931 5 522 396Gjeld per innbygger 56 555 73 276 73 276 82 808 88 305 94 185 95 040Lån per 31.12 inneholder ubrukte lånemidler, men er eksklusive pensjonsforpliktelser.I KOSTRA-indikatoren gjeld per innbygger er totale utlån og ubrukte lånemidler trukket fra<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i de senere år fokusert på å bremse lånegjeldsutviklingen og øke graden av egenfinansieringav investeringer. Gjeld per innbygger i 2014 er budsjettert <strong>til</strong> 82 808 kroner, og viser en økningi <strong>handlingsprogram</strong>perioden.Egenkapital<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s egenkapital består av fond og kapitalkonto. Fondene består av Energifondet (grunnkapital,realverdifond og bufferfond) samt andre drifts- og investeringsfond. Ved utgangen av 2012 varenergifondet på 1,25 mrd. kroner.36


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>5 Fokusområde Samfunn5.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE SAMFUNNFokusmålLevende lokalsamfunn med fokus på folkehelse,miljø og bærekraftig utvikling.SentraleutfordringerS.1. Gode kulturogfritids<strong>til</strong>budS.2. Tydeligmiljøfokus.S.3. Fremme godfolkehelseMåleindikatorerØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 2012S.1.1. Opplevelse av gode kultur- og fritids<strong>til</strong>bud. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,80 Ikke måltS.1.2. Opplevelse av gode møteplasser. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,50 Ikke måltS.2.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grøntkontor/grønt flagg).S.2.2. Reduksjon av kommunale klimagassutslippmed 700 tonn pr. år, jf. Energi- og klimaplanen(80 % reduksjon innen 2020 sett i forhold <strong>til</strong>2007-nivået).S.2.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk(kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- ogklimaplanen (30 % reduksjon innen 2020 sett iforhold <strong>til</strong> 2007-nivået).S.3.1. Hver virksomhet har gjennomført minstett nytt folkehelse<strong>til</strong>tak for å møte <strong>kommune</strong>nsfolkehelseutfordringer, jf. Folkehelseloven § 7.95 - 100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 63,00 % 72,00 %-700 tonn 0 - 699 tonn Økte utslipp- 2,2 GWh 0 - 2,1 GWh Økt forbruk100 % 95 - 99 % 0 - 94 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012. Pådenne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko for manglendemåloppnåelse:• Miljøsertifisering (tjenesteområde Oppvekst)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.Som en konsekvens av <strong>kommune</strong>styrets vedtak av revidert energi- og klimaplan for perioden2013–2020, er det foretatt en mindre justering av måleindikatoren om reduksjon av kommunalt klimagassutslipp.Nye måleindikatorer knyttet <strong>til</strong> folkehelse vil bli innarbeidet i målekartet når <strong>kommune</strong>nsoverordnede folkehelseplan er vedtatt.5.2 Satsningsområder i <strong>kommune</strong>planenKommuneplanen er <strong>kommune</strong>ns overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål ogretning svalg for <strong>kommune</strong>ns utvikling. Kommuneplanen for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er for tiden under revisjon.Formannskapet vedtok i september 2013 å legge <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>plan for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>2014–2026 ut <strong>til</strong> offentlig ettersyn (sak 97/13). Kommuneplanen blir endelig vedtatt av <strong>kommune</strong>styreti januar/februar 2014.37


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannen har i dette <strong>handlingsprogram</strong>met valgt å omtale de satsningsområdene som ligger ihørings <strong>forslag</strong>et <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>planen. I neste års <strong>handlingsprogram</strong> vil <strong>kommune</strong>planens mål og strategier,samt arbeidet med oppfølgingen av disse, i større grad fokuseres. Satsningsområdene er:• Vekst og utvikling• Areal og transport• Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet• Folkehelse• Tettsteder og knutepunkter5.3 Vekst og utviklingBefolkningsutviklingFra 1970 og frem <strong>til</strong> i dag har <strong>Asker</strong> nær fordoblet innbyggertallet <strong>til</strong> omtrent 58 000 personer. Detteutgjør en årlig befolkningsvekst på ca. 1,7 prosent. Selv med jevnt høy vekst over lang tid har <strong>Asker</strong> hatten stabil befolkningssammensetning. Det er en relativt ung befolkning med mange barnefamilier, menmed en underrepresentasjon av unge voksne i alderen 18 <strong>til</strong> 35 år. Dette er normale trekk for forstads<strong>kommune</strong>rrundt store byer.I den senere tid er det tegn på noen endringer i befolkningssammensetningen. Et trekk er at andelenbarn i barnehagealder har gått noe ned i forhold <strong>til</strong> det totale barnetallet i <strong>kommune</strong>n. Dette har sammenhengmed at flere barnefamilier flytter <strong>til</strong> <strong>Asker</strong> nærmere skolestart. Ett annet kjennetegn er atandelen eldre er sterkt økende.<strong>Asker</strong> er en del av Osloregionen, og det forventes i dette området en sterk befolkningsvekst i årenefremover. Selv med en høy regional vekst i forventes den årlige befolkningsveksten i <strong>Asker</strong> å ligge påmellom 1 og 1,2 prosent. Kommunestyret vil i forbindelse med behandlingen av Kommuneplan2014–2026 gi føringer for ønsket befolkningsvekst i <strong>Asker</strong> i perioden.38


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>BoligutviklingDet har de siste 10 årene vært en årlig boligproduksjon på omkring 260 boliger i <strong>Asker</strong>, og ca. 285 boligerde siste 5 årene. Boligproduksjonen har i hovedsak bestått av leiligheter og eneboliger.<strong>Asker</strong> har en høy andel eneboliger i forhold <strong>til</strong> leiligheter. Dette gjelder også når man ser på sammenliknbare<strong>kommune</strong>r som Bærum og Oppegård.Fordeling av boligtype i utvalgte <strong>kommune</strong>r/fylker, Folke- og boligtellingen 2011, SSB:Ca. 80 prosent av <strong>kommune</strong>ns ca. 22 600 boenheter er familieboliger (eneboliger, rekkehus osv.). Desenere årene har en større andel av boligbyggingen bestått av blokkleiligheter. Andelen blokk leiligheterhar økt fra 11 prosent i 2001 <strong>til</strong> 20 prosent i 2011. Tilsvarende har andelen eneboliger, rekkehus ogvertikalt delte tomannsboliger blitt redusert <strong>til</strong> 80 prosent i 2011.Dagens sammensetning av boligmassen skaper utfordringer knyttet <strong>til</strong> etterspørsel etter boliger <strong>til</strong>passetulike livsfaser. Spesielt gjelder dette unge og førstegangskjøpere, «re-etablerere» , samt seniorersom ønsker en mindre og mer lettstelt bolig.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har arealer for videre boligbygging for å kunne møte den forventede befolkningsveksten.Boligbyggingen må imidlertid sees i sammenheng med kapasiteten på teknisk og sosialinfrastruktur og ikke minst transportsituasjonen. Kommunestyret vil i forbindelse med behandling avKommuneplan 2014–2026 gi føringer for boligutviklingen i <strong>Asker</strong> i perioden.Næringsutvikling<strong>Asker</strong> har en attraktiv beliggenhet for kunnskapsbasert næring på grunn av nærhet <strong>til</strong> Oslo, et godtkollektiv <strong>til</strong>bud og <strong>til</strong>gang på arbeidstakere med høy kompetanse. <strong>Asker</strong> har de siste årene hatt en veksti arbeidsplasser <strong>til</strong>svarende øvrige <strong>kommune</strong>r i Osloregionen. Veksten var i 2012 på 274 arbeids plasser.Høy arbeidsinnvandring har påvirket arbeidsmarkedet med stor aktivitet og medført lett <strong>til</strong>gang påarbeids kraft. Næringslivet i <strong>Asker</strong> har i den senere tid blitt mer internasjonalt orientert, og svært mangenasjonaliteter er ansatt og bosatt i <strong>Asker</strong>.39


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Tabellen nedenfor viser årlig endring i sysselsatte i <strong>Asker</strong>, Bærum og Røyken <strong>kommune</strong>r i perioden2003–2012.Årlig endring i sysselsatte (arbeidsplasser i <strong>kommune</strong>ne) 2003-2012Gj.snittArbeidssteds<strong>kommune</strong> 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 siste 10 årBærum -1 248 1 299 382 2 655 3 211 2 560 -1 116 959 1 163 -378 949<strong>Asker</strong> -762 -140 -16 1 295 1 017 363 -808 720 516 274 246Røyken 124 246 8 140 193 104 22 -34 -101 214 92Akershus -1 004 2 638 3 924 8 280 10 283 6 276 -2 541 3 388 7 290 3 807 4 234Næringslivet i <strong>Asker</strong> og Bærum gir i undersøkelser utført i begynnelsen av 2013 gode <strong>til</strong>bakemeldingerpå økt lønnsomhet, større aktivitet og behov for rekruttering. Telemarksforskning utførte i 2012 analysen«Sårbar eller robust» om norske <strong>kommune</strong>rs næringsmessige sårbarhet. <strong>Asker</strong> og Bærum <strong>kommune</strong>blir vurdert <strong>til</strong> å ha god næringsrobusthet.Figuren under viser hvor <strong>Asker</strong>s innbyggere har sitt arbeidssted (SSB, 2012).40


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Figuren under viser hvor <strong>Asker</strong>s omkring 26 000 arbeidsplasser henter sine arbeidstakere fra (SSB,2012).Kommunestyret vil i forbindelse med behandling av Kommuneplan 2014–2026 gi føringer for næringsutviklingeni <strong>Asker</strong> i perioden.Internasjonalt samarbeid og nettverksrelasjoner vil være et sentralt tema i næringssammenheng,men også for organisasjonslivet og <strong>kommune</strong>ns virksomheter. Internasjonalt samarbeid <strong>til</strong>fører<strong>Asker</strong>samfunnet kunnskap, verdier og ressurser og vil kunne bidra <strong>til</strong> å løse utfordringer som lokalsamfunnetog regionen står overfor. I næringssammenheng er det særlig rekruttering og kompetanseetterspørselsom er aktuelt, men også videreutvikling og nyetablering av bedrifter.Det vil være aktuelt å vurdere samarbeid i form av vennskapsrelasjoner <strong>til</strong> ulike land og foreninger,offisielle representasjonsoppgaver og kultursamarbeid. I <strong>til</strong>legg kan det være aktuelt å gå inn i konkreteprosjekter, for eksempel i regi av KS eller EU.Den internasjonale skolen i <strong>Asker</strong> vil være et virkemiddel for utvikling av <strong>kommune</strong>nsnærings politiske strategi.Det skal fremmes sak om strategisk næringsplan.41


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>5.4 Areal og transport<strong>Asker</strong> er en forholdsvis spredtbygd <strong>kommune</strong> hvor en vesentlig del av transporten skjer med privatbil.I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> køene på hovedveiene, først og fremst E18, er det <strong>til</strong>tagende kø også på lokalveiene, særligrundt <strong>Asker</strong> sentrum. Både stat, fylke og <strong>kommune</strong> har i flere år hatt fokus på å øke antallet kollektivreisende.<strong>Asker</strong> har nå et av landets beste jernbane<strong>til</strong>bud, fylkes<strong>kommune</strong>n satser i økende gradpå buss<strong>til</strong>budet, og <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har <strong>til</strong>rettelagt for arealutvikling i nærheten av knutepunkter ogkollektivsystem.Det siste tiåret har andelen kollektivreisende mellom <strong>Asker</strong>/Bærum og Oslo økt vesentlig. Antallbuss passasjerer har økt med over 50 prosent, mens antall togpassasjerer har økt med 40 prosent. Densamme prosentvise veksten har Vollenbåten hatt, mens biltrafikken mellom <strong>Asker</strong>/Bærum og Oslo isamme periode er redusert med 5 prosent.Biltrafikken over fylkesgrensen i sør og i vest øker, og det samme gjør den lokale biltrafikken internt i<strong>Asker</strong>. Dette har sammenheng med høy pendling. Pendlingen <strong>til</strong> og fra <strong>Asker</strong> har holdt seg relativt stabilfra 2011 <strong>til</strong> 2012, og er fortsatt høy. Det foretas omkring 18 000 daglige utpendlinger og 15 000 dagligeinnpendlinger <strong>til</strong> <strong>Asker</strong>.Diagrammet nedenfor viser netto pendling <strong>til</strong> og fra <strong>Asker</strong> i 2012.For å redusere transportbehov må det fortsatt satses på utvikling i knutepunktene, samt <strong>til</strong>retteleggingfor lokal handel, service og kultur-, idretts- og fritids<strong>til</strong>bud. Samordnet areal- og transportutvikling er etsentralt prinsipp i høringsutkastet <strong>til</strong> revidert <strong>kommune</strong>plan.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har status som sykkelby, og det er et mål at flere går og sykler. Dette krever <strong>til</strong>retteleggingog avsetting av midler <strong>til</strong> planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av gangveier, turveier,sykkelveier og sykkeltraseer. Tilgjengeligheten <strong>til</strong> <strong>Asker</strong> stasjon må forsterkes med vekt på bussmatingog med kollektivfelt for buss langs lokale hovedveier.42


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Ny E18 gjennom vestregionen vil være et viktig kollektiv<strong>til</strong>tak, nærings<strong>til</strong>tak, byutviklings<strong>til</strong>takog miljø <strong>til</strong>tak. Arbeidet i E-18 utvalget vil fortsette med tanke på å bedre kollektivtrafikken,steds utviklingen av <strong>Asker</strong> og miljøet. Forslag <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>delplan for E18 på strekningenSlependen–Drengsrud vil være klar for kommunal behandling sommeren 2014. Plan<strong>forslag</strong>et blir lagt ut<strong>til</strong> offentlig ettersyn høsten 2014, med en forventet endelig behandling i <strong>kommune</strong>styret vinteren 2015.Kommunedelplanen for E18/Slependkrysset er en del av E18 gjennom Bærum, og ligger omkring ett årtidligere i prosess.5.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhetØkt innbyggertall, globalisering, transport og forbruk preger <strong>Asker</strong> og gir seg utslag i press på naturressursene.Miljøutfordringene er særlig knyttet <strong>til</strong> biologisk mangfold, luftkvalitet, klimagassutslipp ogstøy. Dette <strong>til</strong>sier at vern av naturkvaliteter og <strong>til</strong>rettelegging for redusert biltransport må prioriteres.Energi og klima<strong>Asker</strong> hadde et samlet klimagassutslipp på ca. 150 000 tonn CO2e i 2009. 75 prosent kommer fratransport, 13 prosent fra stasjonær forbrenning og resten fra ulike prosessutslipp. Drøyt halvparten avden stasjonære energibruken i <strong>Asker</strong> er knyttet <strong>til</strong> husholdningene, mens resten er knyttet <strong>til</strong> næringsvirksomhet.Elektrisitet er dominerende energikilde, men utbredelsen av bergvarmepumper og andrevarmepumper øker. Kommunestyret vedtok i juni 2013 revidert energi- og klimaplan (sak 43/13).Planen omfatter mål og <strong>til</strong>tak for redusert klimagassutslipp i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> og i <strong>Asker</strong>samfunnet.Redusert transportbehov, økt gange/sykkel og økt kollektivandel vil være viktige <strong>til</strong>tak for å redusereklimagassutslippene i <strong>Asker</strong>samfunnet. I <strong>til</strong>legg vil utfasing av oljekjeler være viktig. Kommunensklima gassutslipp og energibruk utgjør henholdsvis 4 og 8 prosent av totaltallene for <strong>Asker</strong>samfunnet.Kommunen arbeider målrettet med å redusere sitt klimagassutslipp og energiforbruk, jf. blant anneteget BMS-mål knyttet <strong>til</strong> dette.ForurensningLuftkvaliteten har generelt blitt bedre de siste tiårene. Utslipp av svevestøv og annen lokal luftforurensningfra veitransport er imidlertid fortsatt en utfordring. Lokalt vil lekkasje fra avløpsnett, akutteutslipp fra transport av farlig gods og avrenning fra salting av vei være blant de største risikoene knyttet<strong>til</strong> utslipp <strong>til</strong> vann og grunn i <strong>Asker</strong>. Det bør vurderes om dagens målepunkter for luftkvalitet i Drammenog Sandvika gir <strong>til</strong>strekkelig sikre data for luftkvaliteten i <strong>Asker</strong>. I <strong>til</strong>legg utgjør de nærmere 3000 nedgravdeoljetankene i <strong>Asker</strong> en betydelig forurensningsrisiko etter hvert som disse eldes.Veitrafikk er hovedkilden <strong>til</strong> støy i <strong>Asker</strong>. Et eget støykart ble utarbeidet i 2012. Det er viktig å ivaretaenkelte arealer som «s<strong>til</strong>le soner». Dette kan være arealer som kirkegårder, turveier, parker eller lignendeder alle skal kunne oppleve ro og s<strong>til</strong>lhet.Blågrønn strukturMarka, fjorden, landbruket, vassdragene, friområdene, turveiene og de grønne arealene i boligstrukturenutgjør <strong>kommune</strong>ns såkalte blågrønne struktur, og er en viktig del av <strong>kommune</strong>ns særpreg, kvalitet ogkulturhistorie.Kalk- og leirskiferlandskapet på vestsiden av Oslofjorden, sammen med lokalklimatiske forhold, gjørat artsvariasjonen i <strong>Asker</strong> er stor. De viktigste negative påvirkningene er nedbygging av arealer <strong>til</strong>bolig- og veiformål, samt arealendringer i skogbruket og i jordbruket. Grønnstrukturen er viktig for helseog livskvalitet, bidrar <strong>til</strong> bedre lokalklima og reduksjon av luftforurensning, og er nødvendig for bevaringav biologisk mangfold. Det er særlig viktig å sikre vegetasjonskledte kantsoner langs vann og vassdrag43


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>for å bevare naturmangfoldet og landskapsverdier, og for å forebygge flom og erosjon. God kartleggingog skjøtsel er viktig med tanke på å ivareta <strong>Asker</strong>s naturområder.Det fremmes sak om biologisk mangfold i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.Det skal utarbeides en grøntplan for <strong>Asker</strong>. Dette innebærer en kartlegging av viktige sammenhengendeblågrønne strukturer i og utenfor byggesonen. Kartleggingen vil blant annet vise hvor <strong>kommune</strong>n manglersammenhengende en grøntstruktur.Det skal fremmes sak om grøntplan for <strong>Asker</strong>.Kulturmiljø<strong>Asker</strong> har gjennomgått en stor utvikling de siste 150 årene, fra å være et homogent landbruks samfunnmed noen få tusen innbyggere, <strong>til</strong> et industrisamfunn og videre <strong>til</strong> dagens moderne samfunn medsnart 60 000 innbyggere og et allsidig næringsliv. Mange representative bygninger, anlegg og miljøerfra ulike tidsepoker er fortsatt intakte. Disse representerer historiske røtter og identitet, preger oppfatningenav lokalsamfunnet og er en ressurs for videreutvikling av <strong>Asker</strong>samfunnets karakter. Fordi<strong>Asker</strong> er en utpreget innflytter<strong>kommune</strong>, vil kulturminnene utgjøre en felles plattform og identitet foralle innbyggere.Gjennom Forvaltningsplan for faste kulturminner fra 1994 er det registrert og sikret kulturminner frem<strong>til</strong> ca. 1920. Arbeidet med oppdatering av kulturminnebasen vil fortsette i 2014, med mål om å få lagtinn alle kjente kulturminner innen utgangen av året.<strong>Asker</strong> rådhus er 50 år i 2014. Rådhuset er et viktig signalbygg i <strong>kommune</strong>n, og vil på sikt ha behovfor rehabilitering.Det skal fremmes sak om rehabilitering av <strong>Asker</strong> rådhus.Det skal fremmes sak om markering av 50-årsjubileet for <strong>Asker</strong> rådhus.SamfunnssikkerhetPlan- og bygningsloven setter krav <strong>til</strong> samfunnssikkerhet i kommunal planlegging. Det skal legges vektpå å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur,kulturmiljøer og kulturminner. Kommunen har plikt <strong>til</strong> å planlegge beredskap basert på en helhetligrisiko- og sårbarhetsanalyse. Ventede klimaendringer vil trolig gi store og intense nedbør mengder,økt skred-, ras- og flomfare, og på lenger sikt økt havnivå. Håndtering av regnvann og overvann bliren stadig større utfordring. Særlig i bebygde områder vil det være vesentlig å ta høyde for dette.Videreutvikling av grøntstrukturen, gjenåpning av bekker og vassdrag og bruk av vannspeil og dammervil sammen med en aktsom utbygging være vesentlig for å møte klimaendringene.Rådmannen vil i 2014 gjennomføre relevante kriseøvelser, risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet <strong>til</strong> relevantereguleringsplaner, samt gjennomføre nødvendig rassikring.5.6 FolkehelseFolkehelseperspektivet har fått en ny aktualitet som følge av blant annet ny folkehelselov som trådtei kraft 1. januar 2012. Den nye loven markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» <strong>til</strong> et «påvirkningsperspektiv».I dette skiftet ligger det erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn,livss<strong>til</strong>ssykdommer og psykisk helse, ikke bare kan bekjempes i dagens helsevesen. Den bredesamfunns rettede helsepolitikken må rette innsats mot de miljø- og samfunnsforhold som gjør at sykdomoppstår.44


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Et slikt nytt perspektiv som ny folkehelselov legger opp <strong>til</strong>, fordrer en mer aktiv rolle fra <strong>kommune</strong>n,der man må vurdere det lokale utfordringsbildet for å kartlegge helse<strong>til</strong>standen og avdekke forskjeller ilevekår. Dette handler om sektorovergripende og helhetlig folkehelsearbeid hvor det igangsettes <strong>til</strong>taki alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår som legger <strong>til</strong> rette for sunne levevaner, fremmerfelleskap, trygghet og deltakelse. Dette peker mot den brede samfunnsrettede helsepolitikken, derinnbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv og <strong>kommune</strong>n sammen må medvirke for å ta ansvar ogutvikle folkehelsearbeidet i <strong>kommune</strong>n.Samhandlingsreformen har tydeliggjort <strong>kommune</strong>ns rolle i folkehelsearbeidet ytterligere, og har gitt<strong>kommune</strong>ne et tydelig ansvar for at innbyggerne skal kunne leve sunne og helsefremmende liv. I reformenlegges det blant annet inn økonomiske insentiver for <strong>kommune</strong>n, slik at det skal kunne lønne segå drive folkehelsearbeid og forebygging.Det skal utarbeides en overordnet strategisk folkehelseplan for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Planen skal blantannet inneholde mål og strategier knyttet <strong>til</strong> folkehelsearbeidet.Det skal fremmes sak om folkehelseplan.Folkehelseinstituttet har lansert folkehelseprofil for <strong>kommune</strong>r i Norge som tar for seg indikatorer knyttet<strong>til</strong> demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen i <strong>kommune</strong>n. Med utgangspunkti folkehelseprofilen har rådmannen utarbeidet følgende tabell med utvalgte nøkkeltall knyttet <strong>til</strong>folkehelse. Resultatene for <strong>Asker</strong> er sammenlignet med Bærum, Akershus og landet.FolkehelsebarometerIndikator <strong>Asker</strong> Bærum Akershus Landet EnhetBefolkning over 80 år 3,9 5,1 3,7 4,4 ProsentVgs eller høyere utdanning, 30-39 år 87,0 89,0 83,0 83,0 ProsentLavinntekt 7,5 7,2 7,2 9,4 ProsentUføretrygdede, 18-44 år 1,5 1,4 1,6 2,3 ProsentTrives på skolen, 10.klasse 88,0 89,0 86,0 84,0 ProsentFrafall i videregående skole 19,0 14,0 23,0 25,0 ProsentPsykiske lidelser, legemiddelbrukere 121,0 118,0 124,0 131,0 Per 1000Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus 16,0 16,0 17,0 18,0 Per 1000KOLS og astma, legemiddelbrukere 94,0 87,0 100,0 97,0 Per 1000Type-2 diabetes, legemiddelbrukere 22,0 21,0 29,0 32,0 Per 1000Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten 220,0 215,0 243,0 254,0 Per 1000Vaksinasjonsdekning, MMR 6-åringer 94,2 94,8 94,8 94,1 ProsentResultatene viser at <strong>Asker</strong> og Bærum <strong>kommune</strong>r ligger på stort sett samme nivå innenfor de ulikeindikatorene, og i hovedsak scorer like bra eller bedre enn gjennomsnittet for Akershus. <strong>Asker</strong> har noehøyere frafall i videregående skole, noen flere legemiddelbrukere innen psykiske lidelser, samt en noestørre forekomst av KOLS, astma, diabetes og muskel- og skjelettplager. Sammenlignet med landetscorer <strong>Asker</strong> like bra eller bedre på alle indikatorer. Generelt er levealderen og helse<strong>til</strong>standen i <strong>Asker</strong>blant den beste i landet.45


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>5.7 Tettsteder og knutepunkter<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i mange år fokusert på utvikling av tettsteder som en strategi for å bevare degrønne verdiene i <strong>kommune</strong>n. Tettsteder i kollektivknutepunktene/ kollektivaksene, med godegang- og sykkelmuligheter og god <strong>til</strong>gjengelighet <strong>til</strong> de daglige servicebehovene, vil i <strong>til</strong>leggredusere trafikkutfordringene.De gode tettstedene og nærmiljøsentrene har en viktig funksjon som en attraktiv og trygg møteplass forinnbyggerne, og bidrar <strong>til</strong> å skape <strong>til</strong>hørighet i lokalsamfunnet. I de større tettstedene (<strong>Asker</strong> sentrum,Holmen, Vollen, Heggedal og Dikemark) legges det vekt på å bygge opp under stedenes identitetog historie.Infrastruktur som torg, plasser, friområder, gang- og sykkelveier og bilveier er viktige elementer i godstedsutvikling. I <strong>til</strong>legg må det legges <strong>til</strong> rette helhetlige og robuste løsninger for energi, vann, avløp ogavfall når tettsteder planlegges og videreutvikles.<strong>Asker</strong> sentrumPlanleggingen av Føyka/Elvely skjer i samarbeid med <strong>Asker</strong> Skiklubb og de tre grunneierne på Elvely. I2014 skal det utarbeides en områdereguleringsplan. Parallelt med dette vil alternative gjennomføringsmodellerfor den videre utviklingen av området bli vurdert.Det skal fremmes sak om finansierings- og gjennomføringsmodell for Føyka.Midlertidige <strong>til</strong>tak på torget i <strong>Asker</strong> sentrum videreføres i 2014 med tanke på økt aktivitet gjennom året.Når <strong>kommune</strong>delplan for E18 gjennom <strong>Asker</strong> er avklart i løpet av 2014, vil arbeidet med en <strong>kommune</strong>delplanfor <strong>Asker</strong> sentrum igangsettes. Planen vil omfatte et område som strekker seg fra Høn i øst <strong>til</strong>Drengsrud i vest, fra <strong>Asker</strong> kirke i nord <strong>til</strong> Bondibru i sør. Planen vil ha fokus på byutvikling og fortetting.LokalsentraUtvikling av Heggedal vil prioriteres blant lokalsentrene de nærmeste årene. Heggedal sentrum utviklesi tett samarbeid mellom <strong>kommune</strong>, innbyggere og utbyggere. I 2014 fortsetter planleggingen av etinnendørs innbyggertorg. Utendørs torg og park planlegges som en aktivitetsbasert og helhetlig løsning.Vollen er i all hovedsak ferdig utviklet, mens utviklingen av Holmen og Dikemark vil komme senere i<strong>kommune</strong>planperioden. Det arbeides med en helhetsplan for Dikemark-området i et stedsutviklings- ogfortettingsperspektiv gjennom bevaring av stedets historie og de historiske bygningene.NærsentraDet er i høringsutkastet <strong>til</strong> Kommuneplan 2014–2026 definert 17 nærsentra i <strong>Asker</strong>. Borgen og Vettrenærsentra er nylig regulert, og utbygging med dagligvarebutikk, annen lokal service, møteplass ogleiligheter forventes igangsatt i 2014.46


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>6 Fokusområde Medvirkning6.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDVIRKNINGFokusmålInnbyggere som aktivt deltari samfunnsutviklingen.SentraleutfordringerMV.1. Stimulere <strong>til</strong>deltakelse ogmedvirkning.MV.2. Tilretteleggefor frivillighet.MåleindikatorerMV.1.1. Oppfølging av henvendelser i <strong>Asker</strong>Dialogen Ekstern ihht frist.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 201295 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 91,65 % 98,60 %MV.1.2. Gode internettsider. 6 stjerner 5 stjerner 0 - 4 stjerner 5 stjerner 5 stjernerMV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minstett nytt <strong>til</strong>tak som stimulerer <strong>til</strong> frivillig innsats.MV.2.2. Organisasjonenes opplevelse av<strong>kommune</strong>n som en god <strong>til</strong>rettelegger forfrivillighet.100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 100,00 % 96,43 %4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012.På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko formanglende måloppnåelse:• Frivillig innsats (tjenesteområde Eiendom)• Gode internettsider (tjenesteområde Administrasjon og ledelse)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.6.2 StatusFrivillighetFrivillighet <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringAntall frivillige lag som mottar komm. drifts<strong>til</strong>lskudd 60 77 59 217 79 35Komm. drifts<strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> lag/foreninger - pr lag 50 067 72 442 69 339 86 650 43 779 34 897Antall inbygg. som er medlem av en frivillig organisasjon 0 24 733 26 637Antall frivillige organisasjoner 0 380 363Antall avtaler med to eller flere samarbeidspartnere 14Drifts<strong>til</strong>skuddet <strong>til</strong> frivillige organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg, <strong>til</strong>skudd permedlemsantall og aktivitets<strong>til</strong>skudd. Tabellen over viser at 59 frivillige lag i <strong>Asker</strong> mottok slikt <strong>til</strong>skuddi 2012, mens 217 lag mottok <strong>til</strong>skudd i Bærum.<strong>Asker</strong> idrettsråd fordeler aktivitets<strong>til</strong>skuddet <strong>til</strong> idrettsklubbene. <strong>Asker</strong> skiklubb er en av Norges størsteorganisasjoner med ca. 5000 medlemmer og 17 forskjellige aktiviteter, organisert gjennom 13 idrettsgrupper.6 av skiklubbens undergrupper mottok aktivitets<strong>til</strong>skudd. Antallet klubber og lag som mottokkommunalt drifts<strong>til</strong>skudd i <strong>Asker</strong> i 2011 er vesentlig mindre enn Bærum. Dette skyldes blant annet ulikorganisering av idrettsklubbene.47


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Frivillige organisasjoner er fra og med 2011/2012 registrert i den nye Frivillighetsportalenwww.frivilligiasker.no. 363 organisasjoner var registrert i Frivillighetsportalen i 2012.Brønnøysundregisterets frivillighets register har per utgangen av mai 2013 registrert 205 organisasjonermed adresse i <strong>Asker</strong>. Mange av disse er ikke registrert i Frivillighetsportalen. Det er grunn <strong>til</strong> å anta atdet reelt sett er omkring 450 frivillige organisasjoner i <strong>Asker</strong>, men dette tallet er vanskeligå dokumentere.Omkring 26 600 innbyggere i <strong>Asker</strong> var i 2012 medlem av en frivillig organisasjon. Tallet er basert påhode<strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> barn og unge i alderen 6 <strong>til</strong> 19 år innenfor kultur- og idrettsområdet Kommunen harikke oversikt over antall medlemskap i øvrig organisasjoner. Nasjonal statistikk <strong>til</strong>sier imidlertid atomkring 84 prosent av befolkningen er medlem av én eller flere frivillige organisasjoner. Overført <strong>til</strong><strong>Asker</strong> <strong>til</strong>sier dette at omkring 48 300 av <strong>kommune</strong>ns innbyggere var medlem i en eller flere frivilligeorganisasjoner i 2012.Innspill fra innbyggere og brukereInnspill fra innbyggere og brukere <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Innspill som harmedført forbedring2010 2011 2012 2012<strong>Asker</strong> DialogenAntall henvendelser i <strong>Asker</strong> Dialogen Ekstern 948 1 207 1 623 1 411Fordelt på kategori:Annet 47 83 100 73Avfall og gjenvinning 148 291 461 414Barn og familie 97 71 102 93Bolig og eiendom 361 331 423 375Eksterne tjenester 12 9 19 19Eldre 3 7 11 7Helse 13 21 29 16Internett 12 5 11 8Kultur, idrett, fritid 73 71 92 56Næringsliv 8 1 5 4Omsorg og rehabilitering 2 4 9 7Serviceerklæring 0 0 1 0Skole og utdanning 18 28 32 28Sosiale tjenester 5 5 5 2Vann og miljø 17 40 42 40Vei og trafikk 132 240 281 269<strong>Asker</strong> Dialogen er <strong>kommune</strong>ns verktøy for håndtering av forbedrings<strong>forslag</strong> og avvik fra både innbyggereog ansatte. Tabellen viser at antallet henvendelser fra innbyggere og brukere gjennom <strong>Asker</strong>Dialogen Ekstern har økt fra 2011 <strong>til</strong> 2012. Det er grunn <strong>til</strong> å anta at dette har sammenheng med øktkjennskap <strong>til</strong> tjenesten. Tallene må sees i sammenheng med BMS-målet for 2011 og 2012 om at hvervirksomhet skal ha gjennomført minst ett <strong>til</strong>tak som stimulerer <strong>til</strong> økt bruk av <strong>Asker</strong> Dialogen Ekstern.Det er stor variasjon i antall innspill fordelt på de ulike kategoriene. De fleste henvendelsene i <strong>Asker</strong>Dialogen Ekstern gjelder de tekniske tjenestene, mens omfanget er betydelig mindre innenfor tjenesteområdeneOppvekst og Helse og omsorg.48


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Alle innspill i <strong>Asker</strong> Dialogen skal etter gjennomført <strong>til</strong>tak evalueres med tanke på opplevd forbedring.Oversikten viser at 91 prosent av innspillene i <strong>Asker</strong> Dialogen Ekstern som er fulgt opp med <strong>til</strong>tak harmedført forbedringer. Dette vurderes som et godt resultat.6.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2011 og 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er detdefinert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Med virkning:• Stimulere <strong>til</strong> deltakelse og medvirkning• Sikre representativitet i medvirkningsprosesser• Tilrettelegge for frivillighetStimulere <strong>til</strong> deltakelse og medvirkningMedvirkning er et demokratisk prinsipp og en forutsetning for å kunne påvirke beslutnings prosessene.Begrepet medvirkning brukes i kommunal sammenheng både relatert <strong>til</strong> innbyggere (innbyggermedvirkning)og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Fokusområde Medvirkningomhandler primært innbyggermedvirkning, mens brukermedvirkning er beskrevet underfokusområde Brukere.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> legger stor vekt på å motivere <strong>til</strong> deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet genereltog i de politiske beslutningsprosessene.For å ivareta de politiske medvirkningsprosessene er det etablert kommunale råd og utvalg som skalsikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. Disse er nærmere omtalt under. I <strong>til</strong>legggjennom føres årlige dialogmøter mellom komiteene og representanter fra brukerrådene.De administrative medvirkningsprosessene omfatter å <strong>til</strong>rettelegge for åpenhet og involvering i <strong>kommune</strong>nsplanprosesser. Dette ivaretas gjennom lovpålagte ordninger for offentlig ettersyn og høringer, ellerved gjennomføring av dialogkonferanser, nærmiljøkonferanser eller andre <strong>til</strong>tak rettet motberørte aktører.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s kommunikasjonsstrategi 2012–2015 har som målsetning at <strong>kommune</strong>ns kommunikasjonskal bidra <strong>til</strong> dialog og medvirkning. Strategien påpeker at elektronisk kommunikasjon skal væreden primære kommunikasjonskanalen mellom innbyggerne og <strong>kommune</strong>n. I tråd med strategien er detiverksatt <strong>til</strong>tak som skal gjøre det enkelt for innbyggerne å delta aktivt i de demokratiske prosessene,blant annet gjennom ny demokratiportal på <strong>kommune</strong>ns nettsider. Innbyggermedvirkning har også værtet særskilt fokusområde i arbeidet med revisjon av <strong>kommune</strong>planen. Kravet <strong>til</strong> medvirkning er definerti <strong>kommune</strong>loven, og det er lovfestet at <strong>kommune</strong>n i planarbeidet skal sørge for en åpen, bred og<strong>til</strong>gjeng elig medvirkningsprosess.Tilretteleggelse for deltakelse og medvirkning fra innbyggere og brukere må sees i sammenheng medbetydningen av å kommunisere klart og forståelig. Som en oppfølging av kommunikasjonsstrategienskal det utvikles retningslinjer for språkbruk relatert <strong>til</strong> målgrupper og befolkningssammensetning.Det vil i 2014 bli ferdigs<strong>til</strong>t en ny «høringsportal» for reguleringsplaner, lokale forskrifter, lokaleretningslinjer og lignende på <strong>kommune</strong>ns hjemmesider. Hensikten er å stimulere <strong>til</strong> medvirkninggjennom enkelt brukergrensesnitt og samlet informasjon, og gi brukerne mulighet <strong>til</strong> å følge prosessenfra start <strong>til</strong> slutt. <strong>Asker</strong> vil være den første <strong>kommune</strong>n i Norge som <strong>til</strong>byr en slik høringsportal.49


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Sikre representativitet i medvirkningsprosesserKommunen legger vekt på å stimulere innbyggerne <strong>til</strong> deltakelse og medvirkning, og har ansvar for ålegge <strong>til</strong> rette for størst mulig representativitet i medvirkningsprosessene.For å sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon i de politiske beslutningsprosessene erdet etablert politiske råd og utvalg som skal ivareta disse gruppenes interesser. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har treslike kommunale råd, hvorav to av disse er lovpålagte. Rådene benyttes som høringsinstanser i arbeidetmed strategiske styringsprosesser, slik som for eksempel <strong>kommune</strong>planen og <strong>handlingsprogram</strong>met,samt politiske saker som skal behandles av komiteene eller <strong>kommune</strong>styret.Eldrerådet er opprette av <strong>kommune</strong>styret i medhold av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd,og er et rådgivende organ for <strong>kommune</strong>n i saker som gjelder eldres levevilkår. Rådet består av seksmedlemmer med varamedlemmer, og et flertall av medlemmene skal være alderspensjonister.Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet av <strong>kommune</strong>styret i medhold av lov områd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsettfunksjons evne med mer. Rådet er et rådgivende organ for <strong>kommune</strong>styret, og skal få seg forelagt sakersom er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet består av ni medlemmer medvaramedlemmer. Hovedgruppen rullestolbrukere, hørselshemmede, synshemmede, utviklingshemmedeog skjult funksjonshemming skal være representert med faste medlemmer.Innvandrerrådet er ikke et lovpålagt kommunalt råd, men er besluttet opprettet av <strong>kommune</strong>styret.Innvandrerrådets hovedformål er å fremme integrering og målsetningen om full deltakelse og likes<strong>til</strong>lingi samfunnslivet. Innvandrerrådet er et rådgivende organ for <strong>kommune</strong>n i saker som gjelder integrering,og skal bidra <strong>til</strong> bevisstgjøring av rettigheter og plikter. Innvandrerrådet har seks medlemmer medvaramedlemmer, hvorav tre av disse er representanter fra innvandrerbefolkningen.Kommunestyret har vedtatt at Innvandrerrådets mandat og arbeidsform skal evalueres etter utløpetav 2013.Frivillighetsutvalget er ikke et lovpålagt kommunalt utvalg, men ble besluttet opprettet av <strong>kommune</strong>styreti 2010. Kommunestyret behandlet i sak 17/13 en evalueringsrapport for frivillighetsutvalget.Det ble vedtatt at nytt mandat og <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> ny sammensetning av frivillighetsutvalget skal utarbeidesi forbindelse med revidering av Frivillighetsmeldingen. Videre ble det lagt <strong>til</strong> grunn at utvalget skal hautvidet representativitet fra frivillig sektor. Frivillighetskoordinator er sekretær for utvalget.De unges <strong>kommune</strong>styre møtes to ganger i året med ordfører som møteleder. De unges <strong>kommune</strong>styrebestår av 53 representanter fra 6. og 9. trinn i grunnskolen og 1. trinn på videregående skole. Formåletmed De unges <strong>kommune</strong>styre er å sikre barn og unge i <strong>kommune</strong>n innflytelse og demokrati opplæringved å gi mulighet <strong>til</strong> å påvirke beslutninger som har betydning for deres egen hverdag. I <strong>til</strong>legg erDe unges <strong>kommune</strong>styre en arena for dialog mellom barn og unge og <strong>kommune</strong>ns ledelse. De unges<strong>kommune</strong> styre prioriterer og vedtar <strong>til</strong>tak innen en årlig budsjettramme på 300 000 kroner.Tilrettelegge for frivillighetRegjeringen har gjennom Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg og Meld. St. 34 (2012–2013)Folkehelsemeldingen påpekt at frivillig sektor er en viktig arena for å nå felles mål og forankre målenei det sivile samfunnet. Befolkningens helse og velferd er et felles ansvar, og frivilligheten kan være etviktig verktøy i dette arbeidet.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har gjennom flere år arbeidet målrettet med å <strong>til</strong>rettelegge for frivillighet. Kommunenhar egen frivillighetskoordinator, frivillighetsutvalg og frivillighetsportal, og det arrangeres enårlig frivillighetskonferanse.50


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Kommunens første frivillighetsmelding ble vedtatt i 2007. Det arbeides nå med revidering av meldingen,og høringsutkastet <strong>til</strong> Frivillighetsmelding 2013 ble behandlet av komité for teknikk, kulturog fritid i august 2013 (sak 32/13). Frivillighetsmelding 2013 skal legge <strong>til</strong> rette for at flest mulig avbefolk ningen skal kunne delta i frivillige aktiviteter og foreningsliv, og har derfor fått tittelen «Lett åvære frivillig i <strong>Asker</strong>».I høringsutkastet <strong>til</strong> meldingen er følgende prinsipper lagt <strong>til</strong> grunn for samarbeidet mellom <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>og frivilligheten:• I samarbeidet mellom <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> og frivillige, er partene gjensidig likeverdige.• Frivillig arbeid og aktivitet skal ikke erstatte kommunale tjenester.• Samarbeid med frivillige betyr ikke overføring av ansvar.• Samarbeid med frivillige skal være uavhengig av svingninger i <strong>kommune</strong>økonomien.• Kommunen har ansvaret for velferds<strong>til</strong>budenes art, omfang, kvalitet og pris.En rekke foreninger og lag har organisert seg i paraplyorganisasjoner eller såkalte fellesråd.Fellesrådene ivaretar medlemmenes interesser overfor <strong>kommune</strong>n og andre aktører, og er dermedsentrale organer for medvirkning og representasjon.Det er flere fellesråd i <strong>Asker</strong>. Disse er <strong>kommune</strong>ns samarbeidspartnere og høringsinstanser i arbeidetmed blant annet <strong>kommune</strong>planen og <strong>handlingsprogram</strong>met. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har et formalisert samarbeidog egne samarbeidsavtaler med flere av fellesrådene. De mest sentrale fellesrådene er:• <strong>Asker</strong> idrettsråd• <strong>Asker</strong> kulturelle fellesråd• <strong>Asker</strong> musikkråd• <strong>Asker</strong> velforbund• <strong>Asker</strong> kirkelige fellesråd• <strong>Asker</strong> næringsråd• <strong>Asker</strong> kommunale foreldreutvalg for grunnskolen<strong>Asker</strong> kommunale foreldreutvalg for grunnskolen ble etablert høsten 2011. Utvalget skal styrke samwarbeidetmellom de foresatte på tvers av skoler, og dialogen mellom skoleeier og foresatte. Det vil i2014 etableres et kommunalt foreldreutvalg for barnehagene. Det er utarbeidet felles reglement/vedtekterfor foreldreutvalget for grunnskolen og barnehagene som gjelder fra og med 2014.51


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>52


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>7 Fokusområde Brukere7.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet,<strong>til</strong>gjengelighet og brukermedvirkning.SentraleutfordringerMåleindikatorerØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 2012B.1. God kvalitet . B.1.1. Bruker<strong>til</strong>fredshet med tjeneste<strong>til</strong>budet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,78 4,84B.2. Tilgjengeligetjenester.B.3. God brukermedvirkning.B.2.1. Service og <strong>til</strong>gjengelighet.Meget bra(81-100poeng)Bra(61-80 poeng)Dårlig(1-60 poeng)84 poeng 84 poengB.2.2. Opplevd god service. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,73 4,73B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,22 4,60Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012.På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko formanglende måloppnåelse:• Brukermedvirkning (tjenesteområde Eiendom)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.7.2 StatusBruker<strong>til</strong>fredshet og brukermedvirkning53


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Grafen viser resultatene fra brukerundersøkelsene i 2012. Det ble gjennomført brukerundersøkelserinnen <strong>til</strong>nærmet alle virksomheter, samt elevundersøkelser i grunnskolen. Resultatene fra brukerundersøkelseneviser at brukerne i <strong>Asker</strong> i hovedsak er svært godt fornøyd med <strong>kommune</strong>ns tjeneste<strong>til</strong>bud.Resultatene viser en fremgang fra 2011 innenfor de fleste tjenesteområdene.Detaljer for de enkelte brukerundersøkelsene fremgår av egen rapporten som ble behandlet av<strong>kommune</strong> styret i mars 2013 (sak 19/13).TilgjengelighetTilgjengelighet <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong>2010 2011 2012Antall besøk på Servicetorget 47 150 46 150 14 500Antall besøk på <strong>kommune</strong>ns internettsider 999 013 1 187 120 1 273 397Antall sidevisninger på <strong>kommune</strong>ns internettsider 3 113 629 4 136 721 3 785 236Antall besøk på <strong>kommune</strong>ns internettsider ift innbyggertall 15,1 21,5 22,6Antall besøk på mobiltjenesten 545 79 993 232 019Antall sidevisninger på mobiltjenesten 1 058 231 616 561 933Antall besøk på mobiltjenesten ift innbyggertall 0,01 1,40 9,90Antall venner på Facebook 860 1 118Antall followers på Twitter 450 800Tabellen viser at innbyggere og brukere i stadig større grad benytter seg av digitale medier i dialog med<strong>kommune</strong>n. Antallet besøk og sidevisninger på <strong>kommune</strong>ns internettsider øker. Det samme gjelderantallet besøk og sidevisninger på mobiltjenesten. Samtidig er det en nedgang i antallet besøk påServicetorget. Forhold knyttet <strong>til</strong> datainnhentingen gjør imidlertid at det er knyttet usikkerhet <strong>til</strong> denfaktiske reduksjonen i antall besøk på Servicetorget.7.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2011 og 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er detdefinert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Brukere:• God kvalitet på tjeneste<strong>til</strong>budet• Tilgjengelige tjenester• God brukermedvirkningGod kvalitet på tjeneste<strong>til</strong>budetDet er en målsetning å levere gode tjenester med riktig kvalitet <strong>til</strong> brukere og innbyggere.Gjennom mål- og resultatstyring arbeides det systematisk med å sikre riktige og effektive tjenester.Dette innebærer at det settes mål og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikletjenestene.Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at brukerne i <strong>Asker</strong> i hovedsak er godt fornøyd med <strong>kommune</strong>nstjeneste<strong>til</strong>bud. I mange <strong>til</strong>feller kan det imidlertid være en utfordring å fremskaffe gode objektivestyringsdata om kvaliteten i <strong>kommune</strong>ns tjenester.Sentrale myndigheter har de senere årene hatt økt fokus på å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer.KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for flere kommunale tjenester, mensUtdanningsdirektoratet rapporterer en rekke kvalitetsindikatorer knyttet <strong>til</strong> grunnskoleopplæringen.I <strong>til</strong>legg har Helsedirektoratet lansert enkelte kvalitetsindikatorer knyttet <strong>til</strong> helse og omsorg.54


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannen vil følge utviklingen i arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer og legger <strong>til</strong> grunn atslike indikatorer utgjør et viktig verktøy i videreutviklingen av <strong>kommune</strong>ns tjeneste<strong>til</strong>bud. Systematiskbenchmarking med andre <strong>kommune</strong>r og deltakelse i KS-nettverk er sentralt i dette arbeidet.Tilgjengelige tjenester<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> legger stor vekt på at brukere og innbyggere på en enkel måte kan komme ikontakt med <strong>kommune</strong>n og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>skommunikasjons strategi for perioden 2012–2015 slår fast at elektronisk kommunikasjon skal være denprimære informasjonskanalen mellom innbyggerne og <strong>kommune</strong>n. Dette omfatter internettsider, sosialemedier, mobile løsninger og e-post.Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om <strong>kommune</strong>ns tjeneste<strong>til</strong>bud, ansvarsområderog politiske saker, noe som bekreftes gjennom stadig økende besøk på nettsidene. Gjennom gode nettsidersikres innbyggerne mulighet for selvbetjening og døgnåpen forvaltning. Det ble i 2013 lansert nyeog forbedrede nettsider for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.Servicetorget yter tjenester <strong>til</strong> innbyggere og brukere i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> informasjonen som finnes på <strong>kommune</strong>nsnettsider, eller som har spørsmål som ikke lar seg besvare elektronisk.God brukermedvirkningBegrepet «medvirkning» benyttes i kommunal sammenheng både relatert <strong>til</strong> innbyggere (innbyggermedvirkning)og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Innbyggermedvirkning erbeskrevet under fokusområde Medvirkning, mens brukermedvirkning er nærmere beskrevet nedenfor.God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere effektive tjenester <strong>til</strong> brukerne. Brukerdialogblir benyttet som en samlebetegnelse på dialog mellom innbyggere og brukere på den ene siden, og defolkevalgte og administrasjonen på den andre siden.Brukerrådsordningen, dialogmøter, brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser inngår som sentraleelementer i brukerdialogen i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>, og skal bidra <strong>til</strong> å sikre god medvirkning fra brukerne.BrukerrådsordningenVed hver virksomhet i <strong>kommune</strong>n er det etablert brukerråd. Brukerrådene er rådgivende organer forvirksomhetslederne, og gir brukerne mulighet <strong>til</strong> å påvirke innholdet i og kvaliteten på de tjenestene demotta. Brukerrådsordningen bidrar dermed <strong>til</strong> å fremme dialog mellom <strong>kommune</strong>ns tjenesteutøvereog brukerne.Brukerrådene skal tas med på råd i arbeidet med virksomhetsplaner for de enkelte virksomhetene,utvikling av tjeneste<strong>til</strong>budet, samt oppfølging av bruker- og innbyggerundersøkelser.DialogmøterDialogmøter er møter mellom komiteene/andre politiske utvalg og de brukerrådene som relateres <strong>til</strong>disse utvalgene. Hensikten å skape en arena mellom de folkevalgte og brukerrådene knyttet <strong>til</strong> videreutviklingav tjenestene. Dialogmøter gjennomføres i løpet av mars hvert år.Brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelserGjennomføring av brukerundersøkelser inngår som et viktig element i Balansert målstyring, og flere avmåleindikatorene er basert på data fra brukerundersøkelsene. Brukerundersøkelser gjennomføres årlig ialle virksomheter, også virksomheter som kun har interne brukere.55


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Enkelte virksomheter har alle innbyggerne i <strong>kommune</strong>n som brukere. For disse virksomhetene gjennomføresdet avgrensede innbyggerundersøkelser. Det ble ikke gjennomført innbyggerundersøkelse i 2012.Resultatene fra brukerundersøkelsene og innbyggerundersøkelsene analyseres og følges opp i denordinære styringsdialogen mellom virksomhetslederne og rådmannen/direktørene. Virksomhetsledernehar et særlig ansvar for å drøfte resultatene for egen virksomhet med ansatte, <strong>til</strong>litsvalgte og brukere,samt analysere og følge opp resultatene for kontinuerlig å videreutvikle og forbedre tjenestene.56


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>8 Fokusområde Medarbeidere8.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDEREFokusmålSentraleutfordringerMA.1. Godtarbeidsmiljø.MåleindikatorerØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 2012MA.1.1. Medarbeider<strong>til</strong>fredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,87 4,90Motiverte og kompetente medarbeidere.MA.2. Godmedvirkning ogmedbestemmelse.MA.3. Nødvendigkompetanse.MA.1.2. Årlig økning i <strong>til</strong>stedeværelse. Minst 0,5 0 - 0,4 %poeng%poeng bedre bedreMA.2.1.Opplevd god medvirkning ogmedbestemmelse.MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse <strong>til</strong> åutføre egne arbeidsoppgaver.Mindre<strong>til</strong>stedeværelse0 % -0,40 %4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,51 4,584,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,09 5,10MA.4. God ledelse. MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,82 4,88MA.5. Godtmedarbeiderskap.MA.6. Redusereuønsket deltid.MA.5.1. Ansatte i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> deltar aktivt iå utvikle et godt samarbeid og et inkluderendearbeidsmiljø.MA.6.1. Reduksjon i andelen deltidsansattemedarbeidere som oppgir å ha uønsket deltid.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Minst 10 %reduksjon0 - 9,9 %reduksjonØkningNy indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012. Pådenne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko for manglendemåloppnåelse:• Tilstedeværelse (tjenesteområdene Oppvekst, Helse og omsorg, Teknikk og miljø, Eiendom)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå. I <strong>til</strong>legg har <strong>kommune</strong>n inngått et samarbeid med stiftelsenAktiv mot kreft, der hensikten er å stimulere <strong>til</strong> aktiviteter som bidrar <strong>til</strong> arbeidsglede, fellesskap og økt<strong>til</strong>stedeværelse.8.2 StatusÅrsverksutviklingTjenesteområde des. 10 des. 11 des. 12 jun. 13Adm. og ledelse 143 158 158 157Oppvekst 1 398 1 545 1 572 1 584Helse og omsorg 727 757 787 855Kultur og fritid 108 113 117 121Teknikk og miljø 152 162 148 155Eiendomsforvaltning 105 105 137 133Årsverk totalt 2 633 2 841 2 919 3 005Antall ansatte 3 264 3 523 3 632 3 746Antall årsverk i fødselspermisjon 65 65 62 77Antall lærlinger 21 21 28 25Antall BPA (Brukerstyrt personlig assistent 99 98Kilde: HRM lønn- og personalsystem. Med i utvalget er ansatte som har en fast s<strong>til</strong>lingsprosent. Ansatte som er i hel ulønnet permisjon, oppdragstakereog timelønnede er ikke medregnet.57


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Tabellen viser økningen i antall årsverk fra utgangen av 2010 og frem <strong>til</strong> juni 2013. Økningen er størstinnenfor tjenesteområdene Helse og omsorg og Oppvekst, og må blant annet sees i sammenheng medøkt innbyggertall i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Økt fokus på tidlig innsats, kvalitet og økt lærertetthet bidrar <strong>til</strong> øktantall årsverk innenfor tjenesteområde Oppvekst. Tilsvarende bidrar etableringen av nye enheter somSøndre Borgen og Borgenbråten <strong>til</strong> en økning i antall årsverk innenfor tjenesteområde Helse og omsorg.Fra 2011 <strong>til</strong> 2012 økte antall årsverk i <strong>kommune</strong>forvaltningen i Norge, eksklusiv Oslo <strong>kommune</strong>, medtotalt 4 300 årsverk.AlderssammensetningTabellen viser gjennomsnittlig alder fordelt på tjenesteområde:Tjenesteområde2011 2012Antall Gj.snittsalder Antall Gj.snittsalderAdm. og ledelse 167 51,7 162 52,4Oppvekst 1 844 44,4 1 815 45,2- Barnehage 424 41,7 415 41,8- Skole 1 162 45,9 1 140 46,5- Oppvekst og annet 258 44,4 260 45,0Helse og omsorg 1 196 45,3 1 185 42,8Kultur og fritid 160 45,0 166 45,7Teknikk og miljø 149 52,4 152 52,3Eiendom 136 49,8 151 49,33 652 46,1 3 631 46,2Gjennomsnittsalderen for ansatte i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> var i 2012 på 46 år. Enkelte tjenesteområder harvesentlig høyere gjennomsnittsalder enn andre. Tjenesteområdene har derfor ulike utfordringer knyttet<strong>til</strong> rekruttering og livsfasepolitikk.Medarbeider<strong>til</strong>fredshetMedarbeiderundersøkelsen for 2012 viser at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> opprettholder en høy score påmedarbeider <strong>til</strong>fredshet (helhetsvurdering). Resultatene indikerer at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en robusto rganisasjon i forhold <strong>til</strong> å møte fremtidige utfordringer. Den høye medarbeider<strong>til</strong>fredsheten er et godtutgangspunkt for å utfordre organisasjonen <strong>til</strong> nytenkning, tjenesteutvikling og innovasjon.Kommuneforlaget offentliggjør sammens<strong>til</strong>t resultat fra de <strong>kommune</strong>ne som benytter portalen www.bedre<strong>kommune</strong>.no <strong>til</strong> medarbeiderundersøkelser. Rundt 140 <strong>kommune</strong>r bruker denne portalen, men<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er ikke blant disse. Også sammenlignet med denne gruppen kan <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> vise<strong>til</strong> positive resultater.<strong>Asker</strong> har en høyere gjennomsnittlig score innen alle hovedområder med unntak av «Innhold i jobben»og «Lønnsforhold», hvor vi ligger noe under landsgjennomsnittet. Indikatoren «Stolthet over egenarbeidsplass» utpeker seg spesielt positivt. Det samme gjelder «Ledelse» og «Helhetsvurdering». Nårdet gjelder medarbeidernes opplevelse av lønnsforholdene, må det tas med i vurderingen at <strong>Asker</strong>befinner seg i et lønnsmessig pressområde. Som en følge av dette vil forventningene <strong>til</strong> lønnsnivå værehøyere i <strong>Asker</strong> enn i mange andre <strong>kommune</strong>r i Norge.58


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>6543210Organisering av arbeidetInnhold i jobbenFysiske arbeidsforholdSamarbeid med kollegaeneLønn og arbeidstidsordningerNærmeste lederFaglig og personlig utviklingStolthet over egen…Helhetsvurdering (alt-i-alt)<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 2011<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 2012Bedre <strong>kommune</strong> 2012SykefraværDet samlede sykefraværet i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> var i 2012 på 8,6 prosent, mot 8,2 prosent i 2011. Detteer en vekst på 0,4 prosentpoeng. Fraværet i arbeidsgiverperioden økte fra 2,6 prosent <strong>til</strong> 2,7 prosent,og fravær over 16 dager økte fra 5,6 prosent <strong>til</strong> 5,9 prosent. Som tidligere er det utviklingen i langtidsfraværetsom gir størst utslag på det samlede sykefraværet. Veksten i det samlede sykefraværet i 2012gjør at trendlinjen for den siste fireårsårsperioden nå viser en flat og stabil utvikling.Tilstedeværelsen blant menn i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> økte med 0,5 prosentpoeng, mens <strong>til</strong>stedeværelsenblant kvinner ble redusert med 0,7 prosentpoeng. Kvinner hadde i gjennomsnitt 43,3 prosent høyerefravær enn menn, og forskjellene er stabile over tid.Det er forskjeller i sykefraværsutviklingen mellom tjenesteområdene. Tjenesteområdene Kultur, frivillighetog fritid og Administrasjon og ledelse har oppnådd målet om økt <strong>til</strong>stedeværelse i 2012. Dissetjenesteområdene har også en positiv utviklingen over tid.Tjenesteområde Oppvekst hadde i 2012 et sykefravær på 8,6 prosent mot 7,9 prosent i 2011, det vilsi en redusert <strong>til</strong>stedeværelse på 0,9 prosentpoeng. Utviklingen siden 2009 har vært stabil, men viserytterligere vekst i sykefraværet.Sykefraværet i tjenesteområde Helse og omsorg var på 10,2 prosent i 2012, mot 9,8 prosent i 2011.Dette gir en redusert <strong>til</strong>stedeværelse på 0,4 prosentpoeng. Trendlinjen fra 2009 viser en svak tendens <strong>til</strong>økt <strong>til</strong>stedeværelse. Det er imidlertid store forskjeller mellom virksomhetene innenfor tjenesteområdet.Målsettingen om 0,5 prosentpoeng økt <strong>til</strong>stedeværelse ble ikke nådd i 2012, og rådmannen er bekymretfor utviklingen i det samlede sykefraværet. Det er særlig grunn <strong>til</strong> bekymring for utviklingen59


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>i barne hagene, barnevernstjenesten og deler av helse- og omsorgstjenesten. Det er en tankevekkerat med arbeiderne i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> scorer svært høyt på de aller fleste spørsmålene i medarbeiderundersøkelsen,samtidig som sykefraværet ligger på et stabilt høyt nivå.Medvirkning og medbestemmelseBMS-resultatet for måleindikatoren «God medvirkning og medbestemmelse» fikk i 2012 en score på4,58 av 6 mulige. Dette er en liten oppgang fra 2011, da scoren var 4,51. Resultatet er målt gjennommedarbeiderundersøkelsen og viser at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i stor grad legger <strong>til</strong> rette for god medvirkningog medbestemmelse på lokalt og sentralt nivå.Tillitsvalgtapparatet deltar gjennom den etablerte strukturen for medbestemmelse på <strong>kommune</strong>nivåi rådmannens medbestemmelsesmøte, i Arbeidsmiljøutvalget (AMU), og lokalt gjennommedbestemmelses møtene i virksomhetene. Partssammensatt utvalg (PSU) består av formannskapets 11medlemmer og 4 hoved<strong>til</strong>litsvalgte.I <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er ca. 60,5 prosent av alle ansatte i et fast forpliktende arbeidsforhold <strong>til</strong>knyttet enfagorganisasjon. 39,5 prosent er uorganiserte.Kompetanse2011 2012Type utdanning Antall Årsverk Antall ÅrsverkGrunnskole 316 316977 708Videregående skole 779 584Fagbrev 535 422 477 3743-årig høyskole/spesialister/master 1 745 1 525 1 911 1 668Div. annen høyere utdanning 119 97 200 1633 376 2 752 3 683 3 005Kilde: HRM Lønn- og personalsystem. I utvalget er det det inkludert ansatte med fødselspermisjon og arbeidsavklaringspenger. Timelønnede,oppdragstakere og lærlinger er utelatt. Det er gjort endringer i gruppering av type utdanning, noe som gir utslag i fordelingen mellom spesieltgruppen grunnskoleutdanning, videregående skole og fagbrev.Tabellen viser at de ansatte i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> gjennomgående har høy kompetanse. Antall ansatte medhøyere utdanning er treårig høgskoleutdanning har økt. Det samme gjelder antall ansatte med annenhøyere utdanning.Økt kvalitet på nøkkeltall knyttet <strong>til</strong> ansattes kompetanse vil styrkes gjennom kompetanseforvaltningssystemetObisoft.Uønsket deltid2011 2012S<strong>til</strong>lingsprosent Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt1 - 49 % 364 163 527 363 165 52850 – 99 % 942 120 1 062 1 011 165 1 1761 306 283 1 589 1 374 330 1 704Kilde: HRM lønn- og personalsystem. Tabellen viser antall ansatte under 100 prosent s<strong>til</strong>ling i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Utelatt fra utvalget er ansatte ifødselspermisjon eller på arbeidsavklaringspenger, timelønnede, oppdragstakere og ansatte i hel ulønnet permisjon.Arbeidskraftundersøkelsen 1. kvartal 2013 som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser athver 10. deltidssysselsatt er undersysselsatt i Norge. Dette utgjør 67 000 arbeidstakere, og er en økningpå 6 000 i forhold <strong>til</strong> 1. kvartal 2012. Kvinnelige arbeidstakere er overrepresentert og utgjør 48 000 avde undersysselsatte. Også Fafo-rapport 2012:14 «Hvordan kan <strong>kommune</strong>ne <strong>til</strong>by flere heltidss<strong>til</strong>linger?»slår fast at over halvparten av de ansatte i <strong>kommune</strong>ne jobber deltid, og at omfanget er størst innenfor60


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>pleie- og omsorgssektoren. Ansatte med grunnskoleutdanning har lavest gjennomsnittlig s<strong>til</strong>lingsprosent,og deltidsandelen er høyest blant ansatte under 30 år.Medarbeiderundersøkelsen 2012 viser en nedgang i andelen medarbeidere som har uønsket deltid i<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. I 2011 oppga 28 prosent at de hadde uønsket deltid, mot 25 prosent i 2012.8.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for fokusområde Medarbeidere:• Godt arbeidsmiljø• God medvirkning og medbestemmelse• Nødvendig kompetanse• God ledelse• Godt medarbeiderskap• Redusere uønsket deltid• Oms<strong>til</strong>ling• Offentlig tjenestepensjonArbeidsgiverpolitisk plattform er <strong>kommune</strong>ns overordnede strategidokument som forankrer arbeidet og<strong>til</strong>takene som iverksettes for å møte de sentrale utfordringene som <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> står overfor.Godt arbeidsmiljøØkt <strong>til</strong>stedeværelseHøsten 2012 la rådmannen fram rapporten «Fra sykefravær <strong>til</strong> økt <strong>til</strong>stedeværelse». Saken dannetgrunnlaget for en bred debatt i arbeidsmiljøutvalget, partssammensatt-utvalg, formannskapet og <strong>kommune</strong>styret.Det ble besluttet at rapporten skulle legges <strong>til</strong> grunn for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s arbeid med åredusere sykefraværet blant <strong>kommune</strong>ns ansatte. Med bakgrunn i <strong>kommune</strong>styrevedtaket ble følgendekonkrete <strong>til</strong>tak iverksatt i 2013, og vil bli videreført i 2014:• Helse og omsorg: Etiske refleksjonsgrupper og systematisk arbeid med forflytningsteknikk• Barnevern: I samarbeid med Universitetet i Oslo (Psykologiske institutt) gjennomføres et størreprosjekt for å styrke den ansattes kompetanse og mestringsevne ved håndtering av vanskelig sakerog situasjoner• Barnehagene: Gravid og i arbeid er et prosjekt for å redusere det svangerskapsrelaterte fraværet.Tiltaket omfattes nå hele organisasjonen. Ytterligere <strong>til</strong>tak for å redusere sykefraværet /styrke nærværeti barnehagene vil bli igangsatt. Tiltak vil bli gjennomført i nært samarbeid med Synergi Helse,som er <strong>kommune</strong>s bedriftshelsetjeneste• Eiendomsforvaltningen: Det gjennomføres flere <strong>til</strong>tak rettet mot ledelse, kompetanse og HMS. Frahøsten 2013 også spesifikke <strong>til</strong>tak rettet mot korttidsfraværet• Aktiv mot kreft: Igangsatt i mai 2013• HMS-arbeid: For å styrke det systematiske HMS-arbeidet videreføres felles HMS-opplæring for ledereog verneombud, med fokus på temaer som konfliktforebygging og konflikthåndtering, fore byggingog håndtering av vold og trusler. I samarbeid med Synergi Helse utarbeides det planer for bruk avbedriftshelsetjenesten i virksomhetene. Samtidig gjennomføres HMS-revisjoner og overordnedevernerunder.• Kommunens oms<strong>til</strong>lingsveileder er revidert i 2013. Veilederen vil bli implementert høsten 2013• Rådmannen setter i gang et forsøksprosjekt med økt grunnbemanning innen en virksomhet i tjenesteområdeHelse og omsorg for å se hvilken effekt dette har på sykefraværet.61


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Alle de foreslåtte <strong>til</strong>takene blir fulgt opp av rådmannen, som vil overvåke utviklingen i sykefraværet ogkontinuerlig vurdere nye <strong>til</strong>tak. Det gis fortløpende statusrapport <strong>til</strong> aktuelle ledergrupper, arbeidsmiljøutvalgetog partssammensatt utvalg.Gjennom arbeidet med IA-avtalen er det satt stort fokus på sykefraværs- og nærværsarbeidet.Erfaringene fra <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er at dette arbeidet gjennomføres på en god måte. Skal arbeidet lykkesmå alle parter gjøres ansvarlige gjennom nødvendig samhandling mellom leder og medarbeider, ogsamarbeid med bedriftshelsetjeneste, lege og NAV. Ikke minst vil det bli satt fokus på medarbeidernesansvar for egen helse, og deres medvirkningsrett og -plikt.Det skal fremmes sak om erfaringer fra prosjekt styrket grunnbemanning innenfor Helse og omsorg.HMS-arbeidEt godt arbeidsmiljø og et godt HMS-arbeid vil styrke <strong>kommune</strong>ns omdømme og posisjon som enattrak tiv arbeidsgiver. Et godt arbeidsmiljøarbeid påvirker også kvaliteten på tjenestene. De grunnleggendeføringer for HMS-arbeidet i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er:• HMS-arbeidet skal bygge på løsningsfokuserte strategier. Forbyggende arbeid skal gis prioritet.• HMS-arbeidet skal være et felles satsingsområde der det legges vekt på aktiv involvering ogmedvirkning.• Det systematiske HMS-arbeidet i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> skal styrkes.HMS-arbeidet skal gjennomsyres av partssamarbeid. Gjennom en felles HMS-opplæring av leder ogverne ombud, er det satt fokus på avklaring av ansvar, roller og myndighet, samt utvikling av medbestemmelses-og medvirkningsarenaer både lokalt og sentralt. Arbeids<strong>til</strong>synet har i 2012 og 2013gjennom ført <strong>til</strong>syn både i skoler og helse- og omsorgstjenesten. Både egen medarbeiderundersøkelseog <strong>til</strong>syn bekrefter svært gode resultater på denne satsingen.I 2013 ble det utarbeidet planer for bruk av bedriftshelsetjenesten for alle virksomheter. Samtidig bledet gjennomført en HMS-revisjon og overordet vernerunde. Tiltaket ble gjennomført i samarbeid mellomvirksomhetsledere og verneombud med bistand fra Synergi Helse, som er <strong>kommune</strong>ns bedriftshelsetjeneste.Tilbakemeldingen var at denne bistanden oppleves som svært nyttig, og at <strong>til</strong>taketsammen med en god HMS-opplæring styrker HMS-kompetantansen i hele organisasjonen. Det er et målå utvikle et enkelt og funksjonelt HMS-system som er lett <strong>til</strong>gjengelig for både ledere, verneombud ogmedarbeidere.Med bakgrunn i <strong>til</strong>takene som er beskrevet vil HMS-arbeidet i neste 4-årsperiode videreføres med fokuspå forebygging, aktiv involvering og medvirkning, samt helhet og systematikk i arbeidsmiljøarbeidet.God medvirkning og medbestemmelse<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> scorer relativt høyt på indikatoren «Medbestemmelse og medvirkning» i medarbeiderundersøkelsen.Det vil fortsatt jobbes for at lokal medbestemmelse i virksomhetene skal fungere bedre.Gjennom HMS-opplæringen settes det fokus på medbestemmelse og medvirkning i organisasjonen, ogbetydningen av dette arbeidet bekreftes gjennom eksterne <strong>til</strong>syn som etterspør virksomhetenes planarbeidpå området.62


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nødvendig kompetanseKompetanseutvikling<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har anskaffet et verktøy for medarbeiderutvikling som skal være implementert i heleorganisasjonen i løpet av 2014. Anskaffelsen må sees i sammenheng med en overordnet rekrutteringsstrategiog utviklingen av medarbeiderne i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Obisoft vil erstatte Kompetanseweb og gioversikt over all intern kursvirksomhet.RekrutteringUtfordringsbildet i dagens arbeidsmarked er komplekst med stor konkurranse om kvalifisert arbeidskraft.Mangel på utdanningsgrupper som sykepleiere, helsefagarbeidere, lærere, førskolelærere ogingeni ører er noe også <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> blir berørt av.En viktig side av rekrutteringsstrategien er å styrke og videreutvikle <strong>kommune</strong>ns samhandling medeksterne aktører, både utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Gjennom et samarbeid med Akershusfylkes <strong>kommune</strong> og blant annet Bleiker videregående skole har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i 2014 en ambisjon omå utdanne ca. 50 ufaglærte assistenter <strong>til</strong> barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere. Målet erat samarbeidet skal føre <strong>til</strong> et årlig program for å øke det faglige kompetansenivået innenfor tjenesteområdeneOppvekst og Helse og omsorg. Antallet vil avhenge av <strong>kommune</strong>ns behov og <strong>til</strong>gangen påufaglærte med <strong>til</strong>strekkelig erfaring <strong>til</strong> å kunne ta fagbrev som praksiskandidater.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i dag 30 lærlingehjemler. Det er i neste 4-årsperiode en målsetting å øke antalletlærlingehjemler <strong>til</strong> det nasjonale målet om én lærling per 1 000 innbyggere. Antallet må <strong>til</strong>passessøkermengden og <strong>kommune</strong>ns behov for fagpersonell. Lærlingeplassene forbeholdes søkere fra fagområdersom <strong>kommune</strong>n <strong>til</strong> enhver tid har behov for å rekruttere <strong>til</strong>.I et stramt arbeidsmarked er det viktig at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i større grad nyttiggjør seg den arbeidskraftreservensom finnes i samfunnet, herunder å rekruttere arbeidstakere som representerer mangfoldet ogsammensetningen i samfunnet for øvrig. Andelen deltidsansatte utgjør også en arbeidskraftreserve somi større grad bør nyttiggjøres. Prosjekt uønsket deltid arbeider bredt med deltidsproblematikken og ernærmere beskrevet nedenfor.Språkkunnskap er viktig for integrering av fremmedspråklige, både sosialt og for at de skal kunne deltai arbeidsliv og utdanning. Som et ledd i dette vil det defineres tydelige krav <strong>til</strong> norskkunnskaper knyttet<strong>til</strong> s<strong>til</strong>linger og posisjoner innen de ulike tjenesteområdene. Kommunen har som mål at terskelenikke skal være høyere enn strengt tatt nødvendig. Ved å s<strong>til</strong>le språkkrav knyttet <strong>til</strong> offentlig godkjentenorskprøver ved ansettelse, vil det, dersom andre sentrale kvalifikasjonskrav er <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>t, være muligå <strong>til</strong>rettelegge for språkopplæring i arbeidstiden.I konkurransen om kompetente medarbeidere er det viktig at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har <strong>til</strong>strekkelig informasjonom arbeidsmarkedet, egne arbeidstakere og organisasjonens fremtidige behov for kompetanse.Korrekt styringsinformasjon fra interne fagsystemer og eksterne kilder må i større grad tas i bruk for ålage gode analyser og et godt beslutningsgrunnlag.Behovet for å beholde og utvikle <strong>kommune</strong>ns medarbeidere blir en viktig del av den nyerekrutteringsstrategien.God ledelseLedelse i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> handler om å utvikle en helhetlig forståelse for <strong>kommune</strong>ns målsetting, og åjobbe systematisk for å nå denne sammen med medarbeiderne.63


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Lederskolen ble etablert i 2011 for å sikre at den enkelte leder <strong>til</strong>egner seg forståelse, kunnskaper ogferdigheter som kreves i lederrollen. Lederskolens portefølje rommer administrative kurs og ulike lederutviklings<strong>til</strong>tak.En hovedsatsing har vært lederutviklingsprogrammet «Team og Teamledelse» som bleavsluttet i 2013. Nytt lederutviklingsprogram er under utvikling og starter opp høsten 2014. Hovedfokusi programmet vil være helhetlig ledelse med fokus på fornyelse og innovasjon.Videre vil det i regi av lederskolen etableres et årlig talentutviklingsprogram for å sikre gode lederkandidater<strong>til</strong> framtidig ledige leders<strong>til</strong>linger. I <strong>til</strong>legg etableres det et mentorprogram i samarbeid mednabo<strong>kommune</strong>ne Lier, Bærum og Drammen hvor hovedmålsetting er å utvikle deltakernes utøvelse avsitt lederskap.Godt medarbeiderskapMedarbeiderskap handler om hvordan vi som medarbeidere forholder oss <strong>til</strong> arbeidsoppgavene, arbeidskollegaeneog arbeidsgiveren. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har over tid fokusert på å utvikle godt lederskap. I detvidere arbeidet vil det fokuseres på et forpliktende samspill mellom leder og medarbeider. Dette kreverrimelighet og balanse i hva partene forventer av hverandre, hvor begge parter må bidra <strong>til</strong> at den andrelykkes i sin rolle.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> vil i kommende periode videreutvikle og forsterke felles innsats for godt arbeidsmiljøog god faglig praksis gjennom felles HMS-opplæring for ledere og medarbeiderrepresentanter, team ogteamutvikling på arbeidsplassene, samt aktiv involvering av ledere og medarbeidere i sentrale og lokaleutviklingsprosesser.Redusere uønsket deltid<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s treårige prosjekt med mål om å redusere uønsket deltid fortsetter inn i 2014.Kartleggingen av uønsket deltid ved Bergsmarksetra og Engeløkka avlastning har gitt prosjektetverdif ull informasjon for det videre arbeidet. Et av de viktigste <strong>til</strong>takene for å øke s<strong>til</strong>lings størrelsenevil være kompetanseutviklings<strong>til</strong>tak for ansatte med grunnskoleutdanning i assistents<strong>til</strong>linger.Helsefagarbeideropplæring for praksiskandidater igangsettes høsten 2013, og vil vare frem <strong>til</strong> sommeren2014.Prosjektet skal arbeide videre med alternative arbeidstidsordninger i de virksomheter hvor dette kanvære et hensiktsmessig <strong>til</strong>tak for å redusere uønsket deltid, og nye virksomheter skal vurderes inn iprosjektet i 2014.I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> å redusere andelen med uønsket deltid, forventes det at prosjektet også vil bidra <strong>til</strong> reduksjonav sykefraværet, bedre arbeidsmiljø, stabile arbeidstakergrupper og reduksjon av ekstravakter ogovertid. Dette vil igjen øke kvaliteten på tjenestene.Det skal fremmes sak om arbeidet med uønsket deltid.Oms<strong>til</strong>lingEndring og oms<strong>til</strong>ling er sentrale virkemidler for innovasjon og tjenesteutvikling.Partssammensatt utvalg(PSU) vedtok i 2013 en ny oms<strong>til</strong>lingsveileder for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Denne skallegges <strong>til</strong> grunn for oms<strong>til</strong>lingsprosesser i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.Offentlig tjenestepensjonStorebrand og DNB Livsforsikring har varslet at de går ut av markedet for offentlig tjenestepensjon. KLPer dermed eneste leverandør igjen i markedet.64


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har fått utarbeidet en pensjonsanalyse, og starter høsten 2013 en politisk og administrativprosess med sikte på å fatte vedtak om opprettelse av egen pensjonskasse eller <strong>til</strong>slutning <strong>til</strong>premiefellesskap i KLP. Ny pensjonsløsning, det vil si egen pensjonskasse eller utjevningsfellskap, erplanlagt senest å være på plass fra 1. januar 2015.Det skal fremmes sak valg av fremtidig pensjonsordning.65


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>66


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>9 Fokusområde Økonomi9.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMIFokusmålGod økonomistyring og godtøkonomisk handlingsrom.SentraleutfordringerØ.1. Godøkonomistyring.Ø.2. Godtøkonomiskhandlingsrom.Ø.3. Effektivtjenesteproduksjon.MåleindikatorerØ.1.1. Avvik i forhold <strong>til</strong> budsjett(virksomhetene).Ønsketresultat0 % negativtavvikLavesteaksepterteresultat0,1 - 0,75 %negativt avvikIkke godkjentresultatMer enn 0,75% negativtavvikØ.2.1. Netto driftsresultat. 3 % eller bedre 2,5 - 2,9 % Mindre enn2,5 %Ø.2.2. Andel investeringsprosjekter i vedtattHandlingsprogram med tidsavvik.Ø.2.3. Kostnadsavvik mellom prognose ogbudsjett knyttet <strong>til</strong> investeringsprosjekter ivedtatt Handlingsprogram.Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer(KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittetfor <strong>kommune</strong>gruppe 13.Resultat 2011 Resultat 20120,72 % 0,26 %2,64 % 4,40 %0 - 19 % 20 - 30 % 31 - 100 % 27,08 % 4,65 %0 - 4 % 5 - 10 % 11 - 100 %71 - 100 % 50 - 70 % 0 - 49 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012.På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko formanglende måloppnåelse:• Budsjettavvik (tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid)• Kostnadsavvik investeringsprosjekter (tjenesteområde Eiendom)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.9.2 StatusDriftsbudsjettetNetto driftsresultat 2010 2011 2012 HP 2013Netto driftsresultat kroner 237 000 90 800 165 400 151 500Netto driftsresultat % 7,5 % 2,7 % 4,4 % 4,0 %Avvik i forhold <strong>til</strong> budsjett tjenesteområdene 32 700 17 600 7 000 0Avvik i forhold <strong>til</strong> budsjett tjenesteområdene % 1,7 % 0,7 % 0,3 % 0,0 %Sentrale myndigheter anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på 3 – 5 prosent av driftsinntektene.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har etablert en handlingsregel på 4 prosent netto driftsresultat. I 2012 ble netto driftsresultat4,4 prosent. Bærum oppnådde et netto driftsresultat på 6,5 prosent. For KOSTRA-gruppe 13 vargjennomsnittlig netto driftsresultat på 2,6 prosent og for landet var det på 2,7 prosent. Både <strong>Asker</strong> ogBærum har store beløp <strong>til</strong> forvaltning i finansmarkedet, noe som påvirker netto driftsresultat.I halvårsrapporten for 2013 viser rådmannen <strong>til</strong> at det er enkelte budsjettmessige utfordringer påtjeneste områdene, og at det etter <strong>til</strong>førsel av 13,5 mill. kroner fortsatt ligger an <strong>til</strong> et merforbruk for åretpå 12 mill. kroner. Det forventes at virksomhetene iverksetter nødvendige <strong>til</strong>tak for åoppnå budsjettbalanse.67


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Kommunens totale kapitalforvaltning hadde ved utgangen av juni en regnskapsmessig verdiøkning på104, 5 mill. kroner, hvilket gir en meravkastning i forhold <strong>til</strong> budsjett på 53,7 mill. kroner. Frie inntekter(skatt og ramme<strong>til</strong>skudd) er i henhold <strong>til</strong> budsjett og det samme gjelder betalte pensjonsutgifter.InvesteringsbudsjettetDet er et mål å redusere tids- og kostnadsavvik i investeringsprosjekter. Det er et økt fokus på styringog rapportering av prosjektene, og det er utarbeidet egne måleparametere for å følge opp avvikene.I 2011 lå måleindikator for tidsavvik på laveste aksepterte resultat. Resultatet for 2012 er betydeligbedre, og ligger også innenfor akseptert resultat 2. kvartal 2013.Tidsavvik investering 3. kv 2012 2. kv 2013Antall prosjekter 87 111Antall prosjekter med negativt tidsavvik 4 7Andel av prosjekter med negativt tidsavvik 4,6 % 6,3 %Kostnadsavviket mellom prognose og budsjett for investeringsprosjektene lå i 2012 så vidt innenforgrensen for akseptert resultat, men har vist en stor forbedring i 2. kvartal 2013.Kostnadsavvik investering 3. kv 2012 2. kv 2013Prosjektenes totalbudsjett 2 909 800 3 304 000Forventet avvik i kroner -110 298 -12 366Forventet avvik i prosent -3,8 % -0,4 %68


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>TjenesteproduksjonDet er et mål å holde kostnadene på tjenester og ytelser så lave som mulig, hvilket innebærer ådrive mest mulig kostnadseffektivt. Gjennom innrapportering av regnskaps- og tjenestedata <strong>til</strong>KOSTRA får <strong>kommune</strong>ne <strong>til</strong>gang på nøkkeltall som kan benyttes <strong>til</strong> å sammenligne egne kostnader/produktivitet, prioriteringer og dekningsgrader med andre <strong>kommune</strong>r. Produktivitetsindikatorene viserkostnader/ ressursinnsats i forhold <strong>til</strong> tjenesteproduksjonen og er et godt mål for effektivitet i tjenesteproduksjonen.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en målsetting om å ha et bedre resultat enn <strong>kommune</strong>gruppe 13 påutvalgte produktivitetsindikatorer. Utvalgte indikatorer i nedenstående tabell viser at det kun er innenforområdene vann og avløp at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er bedre enn <strong>kommune</strong>gruppe 13. Dette indikerer at detfortsatt er et stykke igjen <strong>til</strong> ønsket resultat.Produktivitetsindikatorer alle tjenester <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012Produktivitet/enhetskostnader pleie og omsorgstjenesterDriftsutgifter per mottaker av komm. pleie og omsorgstj. 343 222 338 681 380 515 435 698 364 189 356 233Driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester 181 463 198 952 230 052 268 165 216 089 211 508Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester per mottaker 0,51 0,51 0,52 0,53 0,48 0,48Produktivitet/enhetskostnader sosiale tjenesterDriftsutgifter per sosialhjelpsmottaker 73 327 76 225 74 702 96 419 90 127Gjennomsnittlig stønadslengde i mnd. 5,5 5,2 5,0 4,8Produktivitet/enhetskostnader skole og barnehageDriftsutgifter per oppholdstime i komm. barnehage 50 51 54 51 53 53Driftsutgifter <strong>til</strong> grunnskole per elev 87 919 93 098 98 595 93 531 95 488 103 218Produktivitet/enhetskostnader vann, avløp og renovasjonÅrsgebyr vann 1 566 1 500 1 644 1 800 2 054 3 107Årsgebyr avløp 1 527 1 500 1 527 1 980 2 808 3 433Årsgebyr renovasjon 2 668 2 815 2 815 2 200 2 246 2 439Produktivitet/enhetskostnader samferdselDriftsutgifter i kr. per km. komm. vei og gate inkl. gang- og sykkelvei 153 622 168 123 178 082 207 523 141 178 110 437Produktivitet/enhetskostnader plan- og byggesakGj.snittlig saksbeh.tid vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 492 241 488Saksbeh.gebyr privat reguleringsplan boligformål 216 000 216 000 258 060 238 875 98 318 39 918Produktivitet/enhetskostnader eiendomUtgifter per kvm <strong>til</strong> eiendomsforvaltning inkl. avskrivn. 1 128 1 071 1 141 972 930 923Vedlikeholdskostnad per kvm. 158 124 134 116 111 1099.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for fokusområde Økonomi:• God økonomistyring• Godt økonomisk handlingsrom• Effektiv tjenesteproduksjonGod økonomistyringGrunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom <strong>handlingsprogram</strong>met, og oppfølgingenskjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette. Styringssystemet byggerpå balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater.Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyserog gjennom månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på stor grad avdelegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert.69


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>For å gjøre virksomhetene bedre i stand <strong>til</strong> å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomiogvirksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Det er etablert en løsning for mål- og virksomhetsstyringsom videreutvikles videre. Verktøyet er sektorovergripende og skal bidra <strong>til</strong> mer åpne og tydeligeplanleggings- og økonomistyringsprosesser. Løsningen er nærmere beskrevet under tjenesteområdetAdministrasjon og ledelse.Godt økonomisk handlingsromUtviklingen i de frie inntektene er avgjørende for en <strong>kommune</strong>s økonomiske handlingsrom ogutviklingen i tjeneste<strong>til</strong>budet. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittetog har gjennom flere år bygget opp differensierte og <strong>til</strong>rettelagte tjenester med godkvalitet innenfor flere områder. Prognoser utarbeidet av KS viser at <strong>kommune</strong>sektoren i tiden fremovervil ha en utgiftsvekst som overstiger inntektsveksten og som vil gi et begrenset handlingsrom. Sett ilys av dette vil det være behov for <strong>til</strong>pasning av tjenesteproduksjonen <strong>til</strong> endrede rammebetingelser, ogogså for effektivisering og oms<strong>til</strong>ling.For å sikre <strong>kommune</strong>ns handlingsfrihet i perioden fremover er det etablert handlingsregler for drift,investering og finansforvaltning. Dette innebærer et netto driftsresultat på minimum 4 prosent ip erioden, en egenfinansiering av investeringer på minimum 40 prosent, og at veksten i lånegjelden ikkeøker mer enn veksten i <strong>kommune</strong>ns frie inntekter og økonomiske bæreevne. Avkastningen fra finansforvaltningenskal benyttes <strong>til</strong> oppbygging av bufferfond og <strong>til</strong> egenfinansiering av investeringer. For åoppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat er det nødvendig med en varig reduksjoni driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Det vises for øvrig <strong>til</strong> kapittel 4 – Budsjett og økonomiplan fornærmere omtale av forutsetningene for driftsbudsjettet.Effektiv tjenesteproduksjonTilpasning av tjenesteproduksjonen <strong>til</strong> endrede økonomiske rammebetingelser innebærer at det måarbeides målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT vilkunne bidra <strong>til</strong> effektivisering og lette arbeidet på visse områder, men det må også letes etter organisatoriskeog faglige modeller som på en best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har stort fokus på å effektivisere og videreutvikle tjeneste<strong>til</strong>budet gjennom kontinuerligeinnovasjonsprosesser. Kunnskapssenteret er etablert som en sentral arena for kompetanseutviklingog samhandling og skal <strong>til</strong>rettelegge for innovasjon gjennom verktøy- og prosesstøtte. Som en oppfølgingav IKT strategien iverksettes flere prosjekter for å avvikle papirbaserte løsninger og erstattemanuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser. Det vises <strong>til</strong> fokusområde Læring og fornyelseog tjenesteområdenes kapitler for nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester ogadministrative prosesser.70


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>10 Fokusområde Læring og fornyelse10.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE LÆRING OG FORNYELSEFokusmålFremtidsrettet oglærende organisasjon.SentraleutfordringerMåleindikatorerL.1. Kultur for L.1.1.Opplevelse av at organisasjonenlæring og fornyelse <strong>til</strong>rettelegger for læring, utvikling og fornyelse.- innovasjon.L.1.2. Ansatte i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> bruker aktivt demuligheter som arbeidsgiver <strong>til</strong>byr for opplæring,utvikling og etisk refleksjon.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 20124,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,43 4,504,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Nye måleindikatorer knyttet <strong>til</strong> innovasjon vil bli innarbeidet i målekartet når <strong>kommune</strong>ns innovasjonsstrategier vedtatt.10.2 StatusVelferdsutfordringer og innovasjonØkende forventinger <strong>til</strong> velferdsstaten og en <strong>til</strong>tagende knapphet på ressurser utgjør en sentral utfordringi årene fremover. «Wicked problems» eller «samfunnsfloker» brukes som en fellesbetegnelse pådisse samfunnsutfordringene, som kjennetegnes ved komplekse årsakssammenhenger og uoversiktligekonsekvenser. Dette vil kreve stor grad av nytenking og innovasjon fra alle samfunnsaktører.Kommunal- og regionaldepartementet la i april 2013 frem regjeringens strategi for innovasjon i <strong>kommune</strong>sektoren.KS har også satt innovasjon på dagsordenen gjennom en egen innovasjonsstrategi. Idette arbeidet samarbeider KS med et utvalg <strong>kommune</strong>r, deriblant <strong>Asker</strong>, om å utvikle ulike verktøy forå støtte opp under gjennomføring av innovative prosesser.Kommunen har de senere årene kunnet vise stabil økonomi og gode resultater på årlige bruker- og medarbeiderundersøkelser.Skal tjenestekvalitet og <strong>kommune</strong>ns rolle som samfunnsutvikler opprett holdes,vil det likevel kreve evne <strong>til</strong> oms<strong>til</strong>ling, endring og fornyelse. Organisasjonen må finne nye måter å arbeidepå for å møte velferdsutfordringene.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har gjennom implementering av ISO-standarden for Kvalitetsstyring (9001) arbeidetmålrettet med kontinuerlig forbedring. Mange av disse forbedringene resulterer i mindre innovasjonerinnenfor et avgrenset fagområde. Kommunen har imidlertid et stort potensial knyttet <strong>til</strong> større grad avdeling og samarbeid på tvers av tjenesteområder. I <strong>til</strong>legg vil økt involvering og samarbeid med andresamfunnsaktører gjøre <strong>kommune</strong>n bedre rustet <strong>til</strong> å møte komplekse utfordringer på smartere og mereffektive måter.71


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>10.3 Sentrale utfordringer<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> vil effektivisere og videreutvikle tjeneste<strong>til</strong>budet gjennom å bygge en åpen ogd ynamisk, men samtidig robust innovasjonskultur.Det er definert følgende sentrale utfordringer for fokusområdet Læring og fornyelse:• Utvikle en tydelig kultur for læring og fornyelse• Strukturere og <strong>til</strong>rettelegge for innovasjonUtvikle en tydelig kultur for læring og fornyelseKultur sier noe om de holdninger, verdier og normer som er rådende i organisasjonen. Gjennom å utvikleen kultur for erfaringslæring og styrke evnen <strong>til</strong> å omsette kunnskap <strong>til</strong> ny praksis og bedre tjenester,har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> som ambisjon å være en innovativ og lærende organisasjon.KunnskapssenteretKunnskapssenteret er etablert som en arena for kompetanseheving og samhandling mellom medarbeidere,virksomheter og tjenesteområder. Her skal det legges <strong>til</strong> rette for:• Kompetanseutvikling for ledere og medarbeidere• Kobling mellom kompetanseutvikling og innovasjonsprosesser• Tjenesteutvikling i et horisontalt perspektiv• En delingskultur på tvers i organisasjonen• Forvaltning og videreutvikling av <strong>kommune</strong>ns prosjektmodell• Kompetanse og systemstøtte <strong>til</strong> utviklingsprosjekter og innovasjonsprosesser• Samarbeid med høgskole- og universitetsmiljøer• Samspill og partnerskapsutvikling mellom <strong>kommune</strong>, næringsliv, frivillighet og andre aktørerArbeidsgiverpolitikkArbeidsgiverpolitisk plattform for perioden synliggjør <strong>kommune</strong>ns overordnede strategivalg for å opprettholdeog videreutvikle en serviceinns<strong>til</strong>t og effektiv organisasjon. Plattformen skal revideres i 2014,og vil få et forsterket fokus på å <strong>til</strong>rettelegge for de ansattes aktive deltagelse i utviklingen av nye ideerog løsninger. Utfordringer knyttet <strong>til</strong> <strong>til</strong>gang på arbeidskraft og nye krav <strong>til</strong> tjenestene krever at <strong>kommune</strong>nsledere og medarbeidere er faglig oppdaterte og kan medvirke i det løpende utviklingsarbeidet.Riktig kompetanse er avgjørende for å sikre god kvalitet, tjenesteutvikling og innovasjon. <strong>Asker</strong><strong>kommune</strong> har i samarbeid med Obisoft utviklet et kompetanse- og medarbeiderutviklingsverktøy.Implementeringen vil pågå ut 2014. Verktøyet vil tydeliggjøre organisasjonens kompetansegap, slik at<strong>til</strong>tak kan iverksettes for å ivareta organisasjonens fremtidige kompetansebehov.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s arbeidsgiverpolitikk og nøkkeltall knyttet <strong>til</strong> HR-området er nærmere beskrevet underfokusområde Medarbeidere.Strukturere og <strong>til</strong>rettelegge for innovasjonVåren 2013 startet rådmannen opp arbeidet med en helhetlig innovasjonsstrategi for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.Formålet med strategien er å <strong>til</strong>nærme seg innovasjonsarbeid på en mer bevisst og systematisk måte.Kommunens «innovasjonsmuskel» skal analyseres og styrkes der det er nødvendig, slik at god arbeidsmetodikkog resultater i større grad kan gjenbrukes og deles på tvers i organisasjonen. Strategiarbeidetvil ta utgangspunkt i følgende modell:72


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Som nevnt ovenfor, legger <strong>kommune</strong>n stor vekt på arbeidet med kontinuerlig forbedring. Det finnesderfor mange gode eksempler på det som i modellen omtales som «småstegs-innovasjoner». Disseoppstår gjerne innenfor samme tjenesteområde. Utfordringen er å <strong>til</strong>rettelegge for økt grad av delingmellom tjenesteområdene.Det som i modellen omtales som radikale innovasjoner, skapes på tvers av flere tjenesteområder ellersammen med eksterne aktører, og forekommer derfor sjeldnere. Radikale innovasjoner er komplekse oghar gjerne lengre tidshorisont og større styringsutfordringer, men også økt gevinstpotensial.Gjennom arbeidet med innovasjonsstrategien søker <strong>kommune</strong>n å etablere en strukturert innovasjonsogdelingskultur, både på tvers i egen organisasjon og i samvirke med eksterne aktører. Det skal utarbeidesmåleindikatorer knyttet <strong>til</strong> innovasjon som vil bli innarbeidet i BMS-målekartet når strategiener vedtatt.Metoder og verktøyInnovasjon handler i stor grad om gjennomføring og delingsarbeid. For å lykkes med dette kreves enhelhetlig arbeidsform fra idé <strong>til</strong> nyttiggjorte erfaringer og løsninger. Dette innebærer behov for bådemetodikk og verktøystøtte.Modellen nedenfor viser sammenhengen mellom innovasjons- og prosjektmetodikk, hvor målet ersystematisert erfaringsinnhenting og erfaringslæring.Gjennom arbeidet med innovasjonsstrategien skal det <strong>til</strong>gjengeliggjøres metoder og verktøy som vilgjøre medarbeidere og ledere i bedre stand <strong>til</strong> å lykkes med innovasjonsarbeid. I samarbeid med KSpiloterte <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> våren 2013 utviklingen av et praktisk metodeverktøy for <strong>kommune</strong>r som ønskerå jobbe mer innovativt. Verktøyet er <strong>til</strong>gjengeliggjort på http://ks-innovation-tool.herokuapp.com<strong>til</strong> fri bruk for alle <strong>kommune</strong>r under navnet «N3 - Nytt, Nyttig og Nyttiggjort».73


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Prosjektgjennomføringsmetodikk utgjør også et sentralt verktøy i innovasjonsarbeidet.Våren 2013 implementerte <strong>kommune</strong>n en oppdatert prosjektmodell, basert på den nasjonalemodellen www.prosjektveiviseren.no. Kunnskapssenteret <strong>til</strong>byr metode- og verktøyskurs forprosjekt- og styringsgrupper.Arenaer og nettverkKunnskapssenteret er hovedarenaen for metodestøtte, kursing og veiledning rundt innovasjon.Det skal fokuseres både på opplæring og nettverksbygging, både internt og utenfor egen organisasjon.Internt vil arbeidet ha fokus på å forankre innovasjonsarbeidet på alle nivåer i <strong>kommune</strong>n.Innovasjonsmetodikken må også integreres i <strong>kommune</strong>ns planprosesser og styringsdokumenter.Eksternt vil fokus være å finne gode arenaer for dialog og samarbeid med andre innovative aktører. Detligger et stort potensiale i å tenke helt nye løsninger gjennom samarbeid mellom det offentlige, detprivate næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere. Et viktig bidrag vil også være å <strong>til</strong>retteleggeog koble innovasjonsinitiativ med akademia, forskning og <strong>til</strong>retteleggingsapparatet.74


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>11 Tjenesteområdene11.1 Felles gjennomgående utfordringer<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktigtjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvarog myndighet fra <strong>kommune</strong>styret, via rådmannen <strong>til</strong> virksomhetslederne. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i dag 58virksomheter fordelt på seks ulike tjenesteområder.Ambisjonen for <strong>handlingsprogram</strong>met er å <strong>til</strong>rettelegge for et tjeneste<strong>til</strong>bud som <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler brukernesbehov. Den overordnede målsetningen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, <strong>til</strong>gjengelighetog brukermedvirkning.75


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, sliksom usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styrings reformer.Dermed s<strong>til</strong>les det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunene må ta i bruk nyeløsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være etkontinuerlig behov for å <strong>til</strong>passe tjenesteproduksjonen <strong>til</strong> endrede rammebetingelser og arbeide målrettetmed innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering.Virksomhetene innen de seks tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likeveler behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og bruker <strong>til</strong>fredshet.Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområdekapitteler det nærmere definert hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor.Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2011 og 2012, analyse av sentralenøkkeltall og politiske føringer.Det er imidlertid også flere likheter knyttet <strong>til</strong> de utfordringene tjenesteområdene står overfor. IHandlingsprogram 2013–2016 ble det definert fire utfordringer gjennomgående for tjenesteområdene.Disse videreføres i Handlingsprogram 2014–2017, og er i <strong>til</strong>legg forankret i høringsutkastet <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>planfor <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 2013–2025.• Forebygging og tidlig innsats• God helhet og samhandling• God kvalitet• Nødvendig kompetanseKommunens prinsipper for virksomhetsstyring, sett i sammenheng med de tjenesteovergripende strategiene,skal bidra <strong>til</strong> å sikre oppfølgingen av de gjennomgående utfordringene.Nedenfor gis en generell beskrivelse av <strong>kommune</strong>ns arbeid knyttet <strong>til</strong> de ulike utfordringene. Det vises<strong>til</strong> tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av konkrete <strong>til</strong>tak og aktiviteter for åmøte utfordringene.Forebygging og tidlig innsats<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> skal arbeide målrettet med å rette ressursinnsatsen fra ressursbruk på reparasjons<strong>til</strong>tak<strong>til</strong> forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig sett i et folkehelseperspektiv.Forebygging og tidlig innsats er sentrale strategier innen samfunnsutvikling, tjenesteutvikling ogarbeidsgiverpolitikk. Det innebærer at fokuset på forebygging og tidlig innsats omfatter alle <strong>kommune</strong>nstjenesteområder.Kommunesektoren vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som <strong>kommune</strong>nesøkonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram<strong>kommune</strong>økonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsatser nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene. I <strong>til</strong>legg kommer dette brukerne <strong>til</strong> gode gjennomøkt kvalitet i tjenestene.God helhet og samhandlingDet kan i enkelte <strong>til</strong>feller være en utfordring at <strong>kommune</strong>ns tjeneste<strong>til</strong>bud fremstår som fragmentert oguoversiktlig. Det er derfor viktig at alle tjenesteområder arbeider med å sikre helhet og samhandling.Økt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder,slik at brukerne i størst mulig grad opplever <strong>kommune</strong>n som en helhetlig og organisasjon. Betydningenav koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av76


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektivressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger.Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medførebehov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særlig fokus på å hente utsamordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder.God kvalitetDet er en overordnet målsetning at <strong>kommune</strong>n skal levere tjenester av riktig kvalitet <strong>til</strong> brukere og innbyggereut fra de rammebetingelser som vedtas.En god og effektiv virksomhetsstyring skal bidra <strong>til</strong> å sikre effektive tjenester av god kvalitet. Detteinnebærer blant annet at det planlegges og settes mål, og at resultatene følges opp for kontinuerlig åforbedre og videreutvikle tjenestene. Internkontroll inngår som et viktig element i dette arbeidet. I <strong>til</strong>leggbenyttes nøkkeltall, systematisk benchmarking med andre <strong>kommune</strong>r og deltakelse i KS-nettverksom grunnlag for kvalitetsarbeidet.Nødvendig kompetanseDe ansattes kompetanse er avgjørende for at <strong>kommune</strong>n skal kunne levere tjenester av god kvalitet <strong>til</strong>brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler forå kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte harden nødvendige kompetanse for å kunne realisere <strong>kommune</strong>ns mål.Etableringen av Kunnskapssenteret er et viktig strategisk virkemiddel for å videreutvikle <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>som en fremtidsrettet, dynamisk og lærende organisasjon. Kunnskapssenteret skal sikre helhet ogsamordning av kompetanseutvikling på tvers av virksomheter og tjenesteområder.77


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>11.2 Fordeling av driftsutgifteneTjenesteområdenes netto driftsutgifter ligger i 2014 på totalt 2,8 mrd. kroner.Tabellen viser tjenesteområdenes driftsbudsjetter i perioden.TjenesteområdeneTall i 1000 2014Forslag i løpende priser2015 2016 2017Administrasjon og ledelseDriftsutgifter 207 126 209 289 208 852 210 715Driftsinntekter -8 162 -8 209 -8 255 -8 301Administrasjon og ledelse 198 963 201 080 200 597 202 413OppvekstDriftsutgifter 1 412 503 1 432 630 1 448 066 1 464 901Driftsinntekter -189 008 -191 965 -194 283 -197 840Oppvekst 1 223 495 1 240 665 1 253 783 1 267 061Helse og omsorgDriftsutgifter 1 180 431 1 225 972 1 250 383 1 268 393Driftsinntekter -122 646 -124 891 -127 136 -129 380Helse og omsorg 1 057 785 1 101 081 1 123 247 1 139 013Kultur, frivillighet og fritidDriftsutgifter 173 610 175 412 177 214 179 015Driftsinntekter -44 788 -45 618 -46 448 -47 277Kultur, frivillighet og fritid 128 821 129 794 130 766 131 738Teknikk og miljøDriftsutgifter 344 177 352 860 362 868 372 007Driftsinntekter -258 405 -268 057 -279 206 -289 533Teknikk og miljø 85 772 84 803 83 663 82 475EiendomsforvaltningDriftsutgifter 230 806 230 794 232 283 233 771Driftsinntekter -127 477 -129 018 -130 559 -132 099Eiendomsforvaltning 103 329 101 776 101 724 101 672Sum tjenesteområdeneDriftsutgifter 3 548 652 3 626 957 3 679 665 3 728 803Driftsinntekter -750 487 -767 758 -785 885 -804 431Sum tjenesteområdene 2 798 165 2 859 199 2 893 779 2 924 372Det er lagt opp <strong>til</strong> en varig innsparing i driftsbudsjettet på 30 mill. kroner. Halvparten av innsparingener forutsatt gjennomført ved ordinær effektivisering i tjenesteområdene. Tjenesteområdenes rammer erredusert i henhold <strong>til</strong> dette. Resten av innsparingen er foreløpig lagt inn i driftsbudsjettet på overordnetnivå. For å ta ut denne innsparingen vil det være nødvendig å legge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prin sipiellkarakter for politisk beslutning. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet,lavere dekningsgrad eller økte gebyrer. Rådmannen vil komme <strong>til</strong>bake med <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> konkrete <strong>til</strong>tak i<strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>met, eventuelt gjennom egne saker.11.3 Økonomisk profil og prioriteringerDriftsbudsjettets økonomiske profil bygger på handlingsregelen om 4 prosent netto driftsresultat. Detteinnebærer at det er nødvendig å gjennomføre innsparings- og effektiviserings<strong>til</strong>tak. Samtidig er det tatthøyde for en sterk vekst både innenfor oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren som følge avbefolkningsendringer, økt kostnadsdekning <strong>til</strong> private barnehager og bygging av nye omsorgsboliger.78


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Diagrammet nedenfor viser tjenesteområdenes andel av brutto driftsutgifter i henhold <strong>til</strong> fordelingen i<strong>handlingsprogram</strong>met, og gjennom dette også prioriteringen av de ulike sektorene. Tjenesteområdenesprioriteringer fremgår av tjenesteområdekapitlene.11.4 NøkkeltallKOSTRA-analyseI dette <strong>handlingsprogram</strong>met legges det vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen alletjenesteområder. Hoveddelen av nøkkeltallene er basert på KOSTRA eller annen offentlig <strong>til</strong>gjengeligstatistikk. I enkelte <strong>til</strong>feller benyttes interne nøkkeltall basert på <strong>kommune</strong>ns egne fagsystemer.For KOSTRA-tallene er det gjort et utvalg av de mest relevante tallene.Nøkkeltallene er presentert slik at de viser utviklingen i <strong>Asker</strong> de siste tre årene, samt en sammenligningmed Bærum <strong>kommune</strong>, gjennomsnittet for <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landsgjennomsnittet.Nøkkeltallene presenteres både som tabeller og grafer. I grafene er gjennomsnittet for <strong>kommune</strong>gruppe13 satt <strong>til</strong> 100, mens søylene viser hvordan <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ligger i forhold <strong>til</strong> dette gjennomsnittet.Det er utarbeidet en kort analyse av nøkkeltallene for hvert tjenesteområde. Det understrekesat ressurs bruk ikke nødvendigvis dekker kvalitet og tjenestenes evne <strong>til</strong> behovsdekning fullt ut.Det vil være behov for videre analyser for å konkludere og vurdere riktige <strong>til</strong>tak for åoptimalisere ressursbruken.Kommunebarometeret 2013Kommunebarometeret utarbeides årlig av Kommunal Rapport, og har <strong>til</strong> hensikt å gi et bilde av hvordan<strong>kommune</strong>ne driver sine tjenester. Kommunebarometeret gir en indeksert rangering av <strong>kommune</strong>ne påbakgrunn av utvalgte nøkkeltall innenfor de ulike sektorene.79


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Tabellen nedenfor viser de 11 største <strong>kommune</strong>nes plassering i Kommunebarometeret 2013, både blantstor<strong>kommune</strong>ne, på landsbasis, og innenfor de ulike sektorene. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> oppnådde i 2013 besteplassering blant de 11 største <strong>kommune</strong>ne. På landsbasis ligger <strong>Asker</strong> på 13. plass.Kommunebarometeret 2013 - De største <strong>kommune</strong>nes plasseringStorkommuene Landsbasis GrunnskolePleie ogomsorg Barnevern Barnehage ØkonomiKorrigert forinntekt<strong>Asker</strong> 1 13 5 419* 195 272 23 102Bærum 2 37 2 358 247 350 115 103Tromsø 3 75 110 256 35 200 205 103Bergen 4 77 59 161 182 269 289 98Stavanger 5 147 80 221 323 360 165 107Trondheim 6 149 92 384 188 247 200 99Kristiansand 7 163 134 207 148 270 382 99Drammen 8 188 187 272 36 348 319 94Oslo 9 238 104 380 59 333 76 103Sandnes 10 250 197 379 38 407 173 97Fredrikstad 11 329 276 330 175 210 244 96* Som det fremgår av oversikten, er <strong>Asker</strong> rangert på 419. plass av landets <strong>kommune</strong>r innenfor området pleie og omsorg. Dette skyldes en feil igrunnlagsdataene hos Statistisk sentralbyrå, der <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s 100 sykehjemsplasser på Bråset bo- og omsorgssenter feilaktig er registrertpå Røyken <strong>kommune</strong>.Tabellen nedenfor viser at <strong>Asker</strong> årlig har forbedret sin samlede plassering i Kommunebarometeretsrangering av <strong>kommune</strong>ne.Kommunebarometeret - <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>År Plassering samlet I Akershus I kommegruppe 13Uten justering forkorrigert inntektKorrigert inntekt2013 13 1 1 32 101,72012 83 6 8 116 101,32011 157 5 15 176 102,52010 145 5 16 167 102,580


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>12 Tjenesteområde Administrasjonog ledelseTjenesteområde Administrasjon og ledelse omfatter administrativ ledelse, forvaltning og utvikling,politisk sekretariat, personal, lønn, økonomi, anskaffelser, regnskap, Servicetorget, IKT, kommunikasjon,dokumentsenter, post og internservice i rådhuset. Kunnskapssenteret inngår som en delav tjenesteområdet.Enhetene har ansvar for å <strong>til</strong>rettelegge for politiske og administrative beslutnings- og styringsprosesserog gi driftsstøtte <strong>til</strong> virksomhetene, samt servicetorgtjenester <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>ns innbyggere. I <strong>til</strong>leggutføres tjenesteutvikling, analyse- og utredningsarbeid, styringsprosesser i samsvar med årshjulet ogproduksjon av saker som fremmes for politiske organer. Tjenesteområdet har ansvar for å følge opp ogstyre implementeringen av tjenesteovergripende strategier: Arbeidsgiverpolitisk plattform, IKT-strategi,kommunikasjonsstrategi og anskaffelsesstrategi. Tjenesteområdet har også ansvar for utarbeidelse av<strong>kommune</strong>ns innovasjonsstrategi.81


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>12.1 StatusDriftsutgifterDriftsutgifter <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 LandetProduktivitet / enhetskostnader2010 2011 2012 2012 2012 2012Bto dr.utg. F100 Politisk styring, kr per innbygger 137 195 222 243 238 351Bto dr.utg. F110 Kontroll og revisjon, kr per innbygger 94 90 92 80 77 102Bto dr.utg. F120 Administrasjon, kr per innbygger 1 997 2 242 2 628 2 875 2 769 3 583Lønnsutgifter i administrasjon og styring, kr per innbygger 1 712 1 993 2 313 2 333 2 366 2 978Utgifter <strong>til</strong> IKT (totalt) per innbygger 601 694 831 1 028Tabellen viser at <strong>Asker</strong> har en økning i brutto driftsutgifter <strong>til</strong> administrasjon og styring fra 2011 <strong>til</strong>2012. Økningen skyldes ikke økning i antall årsverk innenfor tjenesteområde Administrasjon og ledelse,men er relatert <strong>til</strong> administrative utgifter i alle tjenesteområder. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ligger imidlertid underBærum <strong>kommune</strong>, <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landsgjennomsnittet. Det samme gjelder lønnsutgifter foransatte i Administrasjon og ledelse. Utgifter <strong>til</strong> kontroll og revisjon ligger høyere i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ennBærum <strong>kommune</strong> og <strong>kommune</strong>gruppe 13, men noe under landsgjennomsnittet.Som en konsekvens av <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s vedtatte IKT-strategi for perioden 2012–2015 og økt fokus påbruk av digitale arbeidsprosesser og verktøy i tjenesteproduksjonen, har <strong>kommune</strong>ns IKT-utgifter øktmed 23,7 prosent fra 2011 <strong>til</strong> 2012.Årsverk2010 2011 2012Antall årsverk i Administrasjon og ledelse 143 158 158Antall ansatte i Administrasjon og ledelse 150 168 169Antall årsverk i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> pr. årsverk i Administrasjon og ledelse 18,41 17,98 18,47Antall årsverk i administrasjon og ledelse har vært stabilt i perioden 2011 <strong>til</strong> 2012, samtidig som antallårsverk i <strong>kommune</strong>n totalt har steget med 2,75 prosent. Dette indikerer en effektivisering i perioden.Med <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s høye ambisjonsnivå, vil en ytterligere effektivisering innenfor administrasjonenprimært realiseres gjennom økt digitalisering av arbeidsprosessene.82


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Digitalisering2010 2011 2012Andel utgående e-faktura 31,6 37,6 41,4Andel digitale lønnsslipper 73 73 73Andel digitale jobbsøknader 100 100 100Andel digitale reiseregninger 0 0 0Antall sider papir kopiert på Hustrykkeriet 2 023 000 1 750 000 1 125 000Tabellen viser eksempler på tjenester med gradvis overgang fra papirbaserte <strong>til</strong> digitaliserte ogautomatiserte tjenester. Noen tjenester, som barnehagesøknader og jobbsøknader, er i dag bortimot100 prosent digitale. Andre tjenester har et potensial for ytterligere digitalisering. Informasjon om ogmarkedsføring av den digitale muligheten <strong>til</strong> innbyggerne er viktig for å kunne hente ut større gevinstav digitaliseringen. Eksempler på tjenester som ble digitalisert i 2012/2013 er inngående e-faktura,meldingsutveksling med NAV, meldingsutveksling med Bærum og Drammen sykehus og meldingsutvekslingmed fastlegene.Politiske saker2010 2011 2012Antall saker behandlet i Kommunestyret 105 126 110Antall saker behandlet i Formannskapet 218 217 217Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst 42 41 50Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg 24 31 33Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid 34 30 52Antall saker behandlet i Bygningsrådet 128 141 154Antall saker med saksordfører behandlet i <strong>kommune</strong>styret 24 23 19Tabellen viser at saksmengden i <strong>kommune</strong>styret og formannskapet har vært relativt stabil de siste treårene. Også antallet saker med saksordfører behandlet i <strong>kommune</strong>styret ligger stabilt på omkring 20saker årlig.Når det gjelder komiteene, viser tabellen en økning i antall saker <strong>til</strong> behandling. Dette er i tråd medintensjonen i den valgte politiske modellen. Også antall saker behandlet i Bygningsrådet har økti perioden.Oppsummering for tjenesteområdetKOSTRA-tallene viser at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har lavere administrasjonskostnader enn sammenlignbare<strong>kommune</strong>r. Selv om kostnadene har økt fra 2011 <strong>til</strong> 2012 ligger <strong>Asker</strong> fortsatt lavere enn Bærum <strong>kommune</strong>,gjennomsnittet for <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet.Det understrekes at det er vanskelig å sammenligne utgiftsnivået i administrasjonen mellom <strong>kommune</strong>r,fordi dette har sammenheng med ulik organisering av tjenestene. For styring av <strong>kommune</strong>nsressursbruk er det derfor ofte relevant å følge egen utvikling over tid.12.2 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i analyse av nøkkeltallene og vedtatte tjenesteovergripende strategier er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Tilrettelegge for politisk styring• Følge opp og implementere tjenesteovergripende strategier83


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>• Oms<strong>til</strong>ling og effektivisering• Folkehelseperspektivet i Administrasjon og ledelse• InnovasjonTilrettelegge for politisk styringTjenesteområdet har ansvar for å <strong>til</strong>rettelegge for gode politiske styringsprosesser. Dette innebærerblant annet å gi de folkevalgte gode arbeidsvilkår og utarbeide saksdokumenter som gir godtbeslutningsgrunnlag og gode politiske prosesser.Det har de siste årene vært et særlig fokus på digitalisering. Rådmannen arbeider med nettbaserteløsninger som legger <strong>til</strong> rette for utvidet digital samhandling med de folkevalgte. Prosjektet«Fullelektronisk saksbehandling i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>» starter opp høsten 2013, og har som mål at <strong>Asker</strong>skal bli en fullelektronisk <strong>kommune</strong> når det gjelder politisk og administrativ saksbehandling og saksflyt.Prosjektet vil blant annet gi gevinster i form av løpende styrings- og beslutningsdata for <strong>kommune</strong>nsfolkevalgte, noe som igjen vil bidra <strong>til</strong> gode politiske prosesser.I <strong>til</strong>legg har rådmannen fokus på videreutvikling av administrasjonens kompetanse knyttet <strong>til</strong> politisksaksbehandling, for slik å sikre at alle politiske saker har høy kvalitet og er fullstendig ogkorrekt utredet.Følge opp og implementere tjenesteovergripende strategierArbeidsgiverpolitisk plattformArbeidsgiverpolitisk plattform for perioden 2011–2014 synliggjør <strong>kommune</strong>ns overordnede mål ogstrate gier for å fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme gjennom å utvikle medarbeiderneskompetanse, trivsel og engasjement.Det vil i 2014 arbeides særlig med <strong>til</strong>tak som skal redusere sykefraværet, samt sikre <strong>til</strong>strekkelig ogriktig kompetanse i organisasjonen. Det vises for øvrig <strong>til</strong> fokusområde Medarbeidere.Arbeidsgiverpolitisk plattform skal revideres i 2014 for å opprettholde og videreutvikle en serviceinns<strong>til</strong>tog effektiv organisasjon.Det skal fremmes sak om Arbeidsgiverpolitisk plattform 2015–2018.IKT-strategienIKT-strategien for perioden 2011–2014 viser <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s ambisjonsnivå, mål og prioriteringerinnenfor IKT-området/digitalisering.Den teknologiske utviklingen fortsetter i et høyt tempo, med det resultat at prosesser og tjenesterdigitaliseres og automatiseres i økende antall innenfor alle <strong>kommune</strong>ns tjenesteområder. Dette gir bådemuligheter og utfordringer i årene fremover.KS lanserte ny digitaliseringsstrategi i juni 2013. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> vil i 2014 gjennomføres en strategiprosessfor etablering av <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s IKT-strategi for perioden 2015–2018, for å bestemme periodensambisjonsnivå og å sette nye mål og prioriteringer.Det skal fremmes sak om <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s IKT-strategi 2015–2018.AnskaffelsesstrategienAnskaffelsesstrategien har en implementeringsfase som strekker seg fra 2012 <strong>til</strong> 2015, og skal understøtte<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s målsetting om å være en fremtidsrettet, dynamisk og lærende organisasjon.84


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Anskaffelsesstrategien skal bidra <strong>til</strong> at organisasjonen foretar korrekte, kostnadsreduserende og effektiveanskaffelser som også ivaretar <strong>kommune</strong>ns samfunnsansvar. Gjennom ny teknologi og innovativeløsninger skal anskaffelsesstrategien også bidra <strong>til</strong> god virksomhetsstyring, bedre internkontroll og digitaliseringav prosesser.Det har hit<strong>til</strong> i perioden vært arbeidet med ulike aspekter som organisering, definisjon av roller,kompetanse utvikling, utvikling av malverktøy og teknologiske løsninger. Målet har vært å redusereantall bes<strong>til</strong>lere, tydeliggjøre roller og kompetansekrav og etablere løsninger slik at hele anskaffelsesprosessenstøttes elektronisk. I 2013 og videre inn i 2014 arbeides det med innføring av e-handelsløsningintegrert med økonomisystemet.Innføring av e-handel vil gi en mer effektiv arbeidsflyt og større sporbarhet av alle transaksjoner. For åsikre at anskaffelsene gjennomføres i henhold <strong>til</strong> avtalte rammevilkår skal det etableres internkontrollrutinerfor dette. Videre skal det utvikles nøkkeltall for anskaffelser.KommunikasjonsstrategienKommunikasjonsstrategien for perioden 2012–2015 viser <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s kommunikasjonsmål ogoverordnede prioriteringer.Internett er hovedkanalen for informasjon fra <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>, og <strong>kommune</strong>n lanserte nye nettjenesteri mars 2013. Basert på erfaringer, brukerundersøkelser og analyser skal <strong>kommune</strong>ns nettjenesteri 2014 videreutvikles. Med mobilitet og <strong>til</strong>gjengelighet som fokus skal nettjenestene <strong>til</strong>passes for åmøte brukernes og lokalsamfunnets behov. Sosiale medier skal brukes mer aktivt <strong>til</strong> dialog der det erhensikts messig, og i henhold <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>ns retningslinjer.Intranettet «Innsiden» skal også videreutvikles for å møte <strong>kommune</strong>ns og de ansattes behov.Oms<strong>til</strong>ling og effektiviseringAdministrasjonen skal fremstå som effektiv, kompetent og innovativ. Administrasjonens hovedoppgaverer å sikre demokratifunksjoner, god service og tjenestekvalitet, samfunnsplanlegging, styring og kontroll.Rådmannen legger <strong>til</strong> grunn at administrasjonen skal ha et <strong>til</strong>strekkelig og riktig nivå for å kunneivareta disse viktige funksjonene.Nasjonale undersøkelser viser at <strong>Asker</strong> er blant de <strong>kommune</strong>ne i landet med lavest administrasjonskostnaderper innbygger. Selskapet NyAnalyse AS utarbeider et årlig byråkratibarometer som rangerer<strong>kommune</strong>ne etter andel av ressursbruken som benyttes i administrasjon. <strong>Asker</strong> ligger i 2013 på plassnummer 19 av landets <strong>kommune</strong>r, mot plass nummer 25 i 2012.Tjenesteområdet hadde i 2013 et innsparingskrav på 3,7 mill. kroner, noe som <strong>til</strong>svarer omkring 2prosent av driftsbudsjettet. Som en del av det generelle innsparingskravet, får tjenesteområdet i 2014et ytterligere innsparingskrav på 1,1 mill. kroner, noe som gir et samlet innsparingskrav på 4,8 mill.kroner over to år.Innsparingen vil innebære både årsverksreduksjon og reduksjon i driftsutgiftene. Reduksjonen i årsverkskal gjennomføres i tråd med de regler, rettigheter og plikter som følger av lov- og avtaleverk.Folkehelseperspektivet i Administrasjon og ledelseDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» <strong>til</strong> et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige85


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>organisa sjoner, næringslivet og <strong>kommune</strong>n må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette ernærmere beskrevet under fokusområde Samfunn.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har et sykefravær som ligger over ønsket nivå. Det er en målsetning å øke <strong>til</strong>stedeværelsenmed 0,5 prosentpoeng årlig, noe som er nærmere beskrevet under fokusområde Medarbeidere.Som et ledd i revisjon av arbeidsgiverstrategien ønsker <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> å stimulere ytterligere <strong>til</strong> øktfysisk aktivitet blant de ansatte. Kommunen har derfor innledet et samarbeid med stiftelsen Aktiv motkreft. Hensikten med samarbeidet, som i første rekke strekker seg over tre år, er å stimulere <strong>til</strong> aktivitetersom bidrar <strong>til</strong> arbeidsglede, felleskap og økt <strong>til</strong>stedeværelse.I løpet av 2013 opprettes det en 2-årig prosjekts<strong>til</strong>ling som folkehelsekoordinator i <strong>kommune</strong>n.Folkehelsekoordinatoren skal arbeide for et helhetlig og samordnet folkehelsearbeid i <strong>kommune</strong>n, slikat folkehelseaspektet ivaretas i all planlegging og innenfor alle tjenesteområder. S<strong>til</strong>lingen vil organisatorisk<strong>til</strong>knyttes tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Folkehelsekoordinatoren vil få et særligansvar knyttet <strong>til</strong> oppfølging av folkehelsestrategien i <strong>kommune</strong>planen, samt arbeidet med en overordnetfolkehelseplan for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.Innovasjon<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har stort fokus på å effektivisere og videreutvikle tjeneste<strong>til</strong>budet gjennom kontinuerligeinnovasjonsprosesser. Kunnskapssenteret er etablert som en sentral arena for kompetanseutviklingog samhandling på tvers i organisasjonen, og skal <strong>til</strong>rettelegge for innovasjon gjennomverktøy- og prosesstøtte. Det vises <strong>til</strong> fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse avKunnskapssenterets virksomhet.Det arbeides innenfor tjenesteområde Administrasjon og ledelse med flere sentrale utviklingsprosjekter.For å understøtte arbeidet med Balansert målstyring og gi bedre beslutningsstøtte i styringsprosessene,har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> tatt i bruk en BI-løsning (Business Intelligence). Ved å hente data fra ulike datakilderkan relevant styringsinformasjon bearbeides, sammens<strong>til</strong>les og presenteres på en enklere måteenn tidligere. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag både på rådmanns- og virksomhetsledernivå, og vildermed også bidra <strong>til</strong> økt kvalitet i tjenestene. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er en foregangs<strong>kommune</strong> i dette arbeidet,og samarbeider tett med leverandøren i utviklingen av løsningen. Løsningen vil innen utgangen av2013 gi bedre styringsinformasjon innenfor økonomi- og personalområdet, samt bidra <strong>til</strong> bedre ressursstyringinnenfor tjenesteområde Helse og omsorg.KS sin digitaliseringsstrategi ble lansert i juni 2013, og har som visjon at norske <strong>kommune</strong>r skal værefremst i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Rådmannensetter i gang flere prosjekter for å gjennomføre de nødvendige endringsprosessene, slik at <strong>Asker</strong> blir enfullelektronisk <strong>kommune</strong>. Fokuset vil i 2014 særlig ligge innenfor områdene personaladministrasjon ogpolitisk og administrativ saksbehandling. Papirbaserte løsninger skal i så stor utstrekning som muligavvikles, og manuelle arbeidsprosesser skal erstattes av digitale arbeidsprosesser. Dette er en oppfølgingav prosjektet «Innovasjon i administrasjonen» som startet i 2013 med fokus på digitalisering ogeffektivisering av de administrative arbeidsprosessene.For å sikre god og effektiv prosjektstyring har <strong>kommune</strong>n innført en ny prosjektmodell og tatt ibruk et nytt prosjektverktøy. Modellen er basert på PRINCE2-rammeverket og DIFIs prosjekt modellProsjektveiviseren, hvor <strong>kommune</strong>n har deltatt i utviklingsarbeidet. Modellen legger <strong>til</strong> grunn atprosjektene skal styres etter fastlagte faser med vedtatte beslutnings- og rapporteringspunkter. Dettearbeidet videreutvikles i 2014 gjennom etablering av et prosjektkontor innenfor rammenav Kunnskapssenteret.86


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Tjenesteområdet har også ansvar for utarbeidelse av innovasjonsstrategi for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Arbeidetmed innovasjonsstrategien er nærmere beskrevet under fokusområde Læring og fornyelse.Det skal fremmes sak om innovasjonsstrategi for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.12.3 DriftsbudsjettetAdministrasjon og ledelse Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Administrasjon 179 790 179 410 196 414 186 058 187 099 187 540 188 281Politisk styring 13 322 13 868 14 030 12 906 13 981 13 057 14 133Sum administrasjon og ledelse 193 112 193 278 210 444 198 963 201 080 200 597 202 413Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har et samlet driftsbudsjett på 199 mill. kroner i 2014.Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye drifts<strong>til</strong>tak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre <strong>til</strong>tak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtatte<strong>handlingsprogram</strong>dokumenter.Vedtatt <strong>handlingsprogram</strong> 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013ADMINISTRASJON OG LEDELSETilleggsinnst - Administrasjon og ledelse - oms<strong>til</strong>ling -3 700Tilleggsinnst - Etableringsstøtte Internasjonal skole 500Valg 1 000Netto administrasjon og ledelse -2 20087


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nye <strong>til</strong>tak 2014–2017Effektivisering/oms<strong>til</strong>lingDet vises <strong>til</strong> redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær oms<strong>til</strong>ling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Administrasjon og ledelse innebærer dette et innsparingskrav på 1,1mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>metlegge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, lavere dekningsgradeller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparings<strong>til</strong>takene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.TilskuddsmidlerSkjønnsmidlerDet er søkt om skjønnsmidler fra fylkesmannen <strong>til</strong> flere kommunale utviklingsprosjekter.Dette gjelder videreutvikling av verktøy for virksomhetsstyring med særlig fokus på tjenesteområdeneOppvekst og Teknikk og miljø, prosjekt tidlig innsats i oppvekst, effektivisering og samordning avarbeidet og IKT-løsninger i Barne- og familieenheten, arbeidet med innovasjonsstrategien, samtregionalt folkehelsesenter.Andre <strong>til</strong>skuddsmidlerDet finnes en rekke <strong>til</strong>skuddsordninger i privat, statlig og fylkeskommunal regi. Det er også mulig åsøke midler gjennom EU-systemet. Søknader knyttet <strong>til</strong> disse midlene vil vurderes i planleggingen avalle nye innovasjons- og utviklingsprosjekter.12.4 InvesteringsbudsjettetAdministrasjon og ledelse Bevilgn. Forslag i faste priserPrognoseTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020Eksisterende prosjekt 21 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000IKT felles S 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000Jørgenløkka 66 11 000Nytt prosjekt 0 500 0 0 0 0Rådhusparken 500Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investerings<strong>forslag</strong> – Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan88


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjektIKT-investeringerVed <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 10 mill. kroner årlig <strong>til</strong>investeringer innenfor IKT-området. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme.Jørgenløkka 66I forbindelse med sak 72/12 om halvårsrapporten for 2012 bevilget <strong>kommune</strong>styret 5 mill. kroner <strong>til</strong>prosjektet og det ble avsatt ytterligere 6 mill. kroner <strong>til</strong> opprusting av lokalene i 2013.Nytt investeringsprosjektRådhusparkenI halvårsrapporten ble det foreslått å avsette 2 mill. kroner <strong>til</strong> rådhusparken i 2013. Rådmannen foreslårat det avsettes 0,5 mill. kroner <strong>til</strong> dette formålet i 2014.89


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>90


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>13 Tjenesteområde OppvekstTjenesteområde Oppvekst omfatter barnehage<strong>til</strong>bud, grunnskoleopplæring, Barne- og familieenheten,Barnevernstjenesten og <strong>Asker</strong> voksenopplæring. Kommunens tjenesteutvikling innenfor oppvekstområdetskal <strong>til</strong>rettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten <strong>til</strong> å bli sett, s<strong>til</strong>t krav <strong>til</strong>og oppleve gleden av å lykkes med noe. Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand <strong>til</strong> retttid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. For å oppnå dette er det viktig med god kvalitetpå tjenestene og fokus på kompetanseutvikling for alle ansatte innenfor tjenesteområdet.91


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>13.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålSentraleutfordringerB-O.1.Forebygging ogtidlig innsats.MåleindikatorerB-O.1.1. Andel nyfødte med hjemmebesøk innento uker etter hjemkomst.B-O.1.2. Gjennomsnittsalder for barn som blirhenvist <strong>til</strong> tjenester for barn og unge.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 201280 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator Ny indikatorfra 2013 fra 2013< 8 år 9 - 10 år > 11 år 10,54 år 10,56 årGode tjenester med fokus på kvalitet, <strong>til</strong>gjengelighet og bruker-medvirkning.B-O.2. Godkvalitet .B-O.1.3. Opplevelse av barnehagens<strong>til</strong>rettelegging for tidlig innsats og oppfølging avbarn med særskilte behov.B-O.1.4. Opplevelse av barnehagens<strong>til</strong>rettelegging for å fremme barns sosialekompetanse.B-O.1.5. Opplevelse av overgang mellombarnehage/barneskole ogbarneskole/ungdomsskole.B-O.1.6. Andel elever med mer enn 10 % fraværsom følges opp av skolen.B-O.1.7. Andel elever med spesialundervisning,sett i forhold <strong>til</strong> et nasjonalt gjennomsnitt.B-O.2.1. Vaksinasjonsdekning ihht anbefaltbarnevaksinasjonsprogram fraFolkehelseinstituttet.B-O.2.2. Andel saker i barnevernstjenesten medavvikende saksbehandlingstid, jf. barnevernloven.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,94,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,94,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201395 - 100 % 90 - 95 % 0 - 94 % 72,85 % 93,12 %> 100 100 < 100 Ny indikatorfra 201390 - 100 % 70 - 89 % 0 - 69 %Ny indikatorfra 20130 - 5 % 6 - 49 % 50 - 100 %Ny indikatorfra 2013B-O.2.3. Andel saker i PP-tjenesten medavvikende utredningstid, jf. veileder.0 - 20 % 21 - 50 % 51 - 100 % Ny indikatorfra 2013B-O.2.4. Opplevelse av barnehagens evne <strong>til</strong> å 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 Ny indikatorstimulere språkutvikling.fra 2013B-O.2.5. Antall førskolelærerårsverk per 12 barn > 1 0,8 - 0,9 < 0,7 Ny indikator(barnehageplasser) over 3 år.fra 2013B-O.2.6. Andel menn i barnehage og barneskole. > 30 % 20 - 29 % 0 - 19 % Ny indikatorfra 2013B-O.2.7. Gjennomsnittlig prosentvis utvikling i > 102 % 99 - 101 % < 98 %resultater på nasjonal prøve i lesing fra 5. trinn <strong>til</strong>Ny indikator8. trinn, sett i forhold <strong>til</strong> gjennomsnittlig nasjonalfra 2013utvikling.B-O.2.8. Gjennomsnittlig prosentvis utvikling iresultater på nasjonal prøve i lesing fra 8. trinn <strong>til</strong>9. trinn, sett i forhold <strong>til</strong> gjennomsnittlig nasjonalutvikling.B-O.2.9. Gjennomsnittskarakter påavgangseksamen (10. trinn).> 102 % 99 - 101 % < 98 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013> 3,9 3,7 - 3,8 < 3,6 3,68 3,82B-O.2.10. Andel elever som trives på skolen. 92 - 100 % 80 - 91 % 0 - 79 % 91,06 % 91,91 %B-O.2.11. Andel elever som opplever arbeidsro itimene.75 - 100 % 65 - 74 % 0 - 64 % 72,35 % 75,50 %B-O.2.12. Andel elever som vet hva de skal lære. 80 - 100 % 70 - 79 % 0 - 69 % 80,99 % 82,26 %B-O.2.13. Andel elever som opplever å lære av<strong>til</strong>bakemeldinger.B-O.2.14. Andel elever som opplever mobbing(indeks), sett i forhold <strong>til</strong> et nasjonaltgjennomsnitt.B-O.1.15. Andel elever som opplever god kvalitetpå utdanningsveiledningen (10. trinn).60 - 100 % 40 - 59 % 0 - 39 % 55,46 % 51,38 %> 100 100 < 100Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201370 - 100 % 60 - 69 % 0 - 59 % 58,34 % 55,78 %B-O.3. God helhetog samhandling.B-O.2.16. Opplevelse av SFO-<strong>til</strong>budet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 61,62 % 60,06 %B-O.1.17. Gjennomsnittskarakter for> 3 2,6 - 2,9 < 2,5 Ny indikator Ny indikatorgrunnskolens avgangseksamen for voksnefra 2013 fra 2013B-O.3.1. Opplevd helhet i tjeneste<strong>til</strong>budet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,75 4,54B-O.3.2. Andel saker i tverrfagligesamarbeidsmøter der foreldrene har deltatt.90 - 100 % 60 - 89 % 0 - 59 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201392


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Tilstedeværelse• Variasjon i kvalitet i tjenestene• Miljøsertifisering (grønt kontor/grønt flagg)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.13.2 StatusBarn og ungeBarn og unge <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringNto driftsutg. pr innb. 0-17 år, barneverntj. 5 146 5 220 5 083 4 994 6 383 6 830Nto driftsutg. forebygging, helsest.- og skolehelsetj.Pr innb. 0-20 år 1 356 1 554 1 790 1 856 1 721 1 834DekningsgraderAndel barn med barneverns<strong>til</strong>tak pr innb. 0-17 år 3,3 3,1 3,1 2,6 4,8Andel undersøkelser pr år som fører <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak ibarneverntj. (%) 33,2 35,9 40,1 37,4 48,1Andel barn med omsorgs<strong>til</strong>tak i barneverntj. (%) 9,2 10,8Produktivitet / enhetskostnaderBarn med undersøkelse eller <strong>til</strong>tak per årsverk ibarneverntjenesten 15,5 14,3 14,8 18,8Utdypende tjenesteindikatorerAndel nyfødte med hjemmebesøk innen 14 dgr etterhjemkomst 78 84 79 96 77 81Prioriteringen av tjenester <strong>til</strong> barn og unge har vært et satsningsområde i <strong>Asker</strong> de senere årene. <strong>Asker</strong>bruker mer ressurser på dette området enn Bærum <strong>kommune</strong>, men mindre enn de andre i utvalget.Utviklingen i helsesøstertjenesten de siste fire årene er en bevisst økt satsning.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> finansierer barnevernstjenesten med mer ressurser enn Bærum <strong>kommune</strong>, men medfærre ressurser enn både <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landsgjennomsnittet. Årsaker er blant annet at <strong>Asker</strong>har både asylmottak og transittmottak for enslige mindreårige flyktninger. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> bosetterogså mange enslige mindreårige flyktninger.93


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>BarnehageBarnehage <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringDriftsutgifter pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager 25 768 108 600 116 242 119 753 113 604 114 994DekningsgraderAndel barn 1-2 år med barnehageplass 80,9 83 82,4 82,7 81,3 80,2Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,5 96,7 96,8 96,4 97,1 96,6Produktivitet / enhetskostnaderDriftsutgifter pr oppholdstime i komm bhg 50 51 54 51 53 53Utdypende tjenesteindikatorerAndel ansatte med førskolelærerutdanning 30,5 31,9 32,8 26,8 34,4 33,3Ant barn pr årsverk <strong>til</strong> basisvirksomhet i kommunale bhg 6,3 6,1 6,2 6 6,3 6,2Andel barn med ekstra ressurser <strong>til</strong> styrket <strong>til</strong>bud 15,8 16,1 18,4 20,2 17 17,2Fra 2011 har <strong>kommune</strong>ne overtatt finansieringsansvaret for barnehagene. De tidligere øremerkedes tatlige midlene <strong>til</strong> barnehagene har blitt erstattet med frie inntekter i form av ramme<strong>til</strong>skudd<strong>til</strong> <strong>kommune</strong>ne.I 2012 brukte <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 116 242 kroner per innbygger i aldersgruppen 1–5 år <strong>til</strong> barnehageformål.Dette er litt over gjennomsnittet for landet. Bærum <strong>kommune</strong> har høyere netto driftskostnader enn<strong>Asker</strong>, da Bærum <strong>kommune</strong> har flere private barnehager som mottar en høyere andel av <strong>til</strong>skuddssatsen.Dette har blant annet sammenheng med at Bærum har flere nye barnehager med høyt kostnadsnivå. Detgår også flere bærumsbarn i barnehager i nabo<strong>kommune</strong>r, noe som er en dyrere løsning for Bærum.Økningen i antall barn som får ekstra ressurser skyldes både økt behov/forventninger, tidligere identifiseringav utviklingsvansker og fokus på betydningen av å igangsette <strong>til</strong>tak tidlig. Det har vært en generelløkning i antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og omfanget av hjelpen har økt.I <strong>til</strong>legg ytes det særskilte støtte<strong>til</strong>tak i barnehagene for barn med helsemessige utfordringer, samtpedagogisk forebyggende <strong>til</strong>tak som språkgrupper og individuell oppfølging innen motorikk ogsosiale ferdigheter.<strong>Asker</strong> har en relativt høy andel førskolelærere tatt i betraktning at konkurransen om arbeidskraften erstor i Oslo og Akershus.94


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>GrunnskoleSkole <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Nto dr.utg gr.skolesektoren pr innb. 6-15 år 77 908 82 559 87 919 80 845 88 568 95 362- herav nto dr.utg gr.skoleundervisn inkl spes.skole pr innb. 6-15 år 59 658 65 384 69 763 66 373 72 056 76 248- herav nto dr.utg SFO pr innb. 6-9 år 2 842 3 255 3 197 724 3 184 4 231Nto dr.utg <strong>til</strong> voksenopplæring, pr innb 169 198 184 114 171 169DekningsgraderAndel elever i gr.skolen med særskilt norskoppl. 6,6 6,8 7,2 6,8 7 7,4Andel elever i gr.skolen med morsmålsoppl/tospråklig fagoppl. 3,1 3 2,7 4,7 3,8 3,1Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning 6,8 8,2 8,3 7,2 7,9 8,5Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 1.-4. trinn 4,1 5,1 5,3 4,8 5,1 5,6Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 5.-7. trinn 7,4 8,3 9,2 8,4 8,9 9,8Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 8.-10. trinn 9,7 12,1 11,6 9,2 10,6 11,1Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 81,7 83,6 82,7 85,8 64,4 60,5Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 61 62,5 57,6 72,6 61,2 56,8Produktivitet / enhetskostnaderKor. bto driftsutg <strong>til</strong> grunnskolesektoren pr elev 87 594 93 098 98 595 93 531 97 367 104 744Utdypende tjenesteindikatorerGjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 15,2 14,6 14,1 15,4 14 13,3Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 15,9 15 14,9 15 13,9 13Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 16,6 15,4 15,3 16,6 15,6 14,7Andel lærere med universitets-/høgskoleutd. og ped. Utd. 84,6 83,9 85,7 81,8 88,1 87,1Andre indikatorerAndel elever (pst) som deltar i leksehjelp, 1 - 4. trinn 53,6 59,2 64,7 69,2 … 49,8Skriftlig eksamen i hovedmål 3,8 3,6 3,9 3,7 3,5 3,4Skriftlig eksamen i sidemål 3,6 3,3 3,5 3,5 3,3 3,3Skriftlig eksamen i engelsk 4,2 4,1 4,2 4,2 3,8 3,8Skriftlig eksamen i matematikk 3,9 3,6 3,8 3,7 3,1 3,1Nasjonale prøver i lesing 5. trinn 2,2 2,1 2,2 2,2 2 2Nasjonale prøver i regning 5. trinn 2,2 2,1 2,1 2,3 2 2Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 3,5 3,6 3,5 3,5 3,1 3,1Nasjonale prøver i regning 8. trinn 3,5 3,5 3,6 3,6 3,1 3,1Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn 3,4 3,4 3,5 3,5 3 3Nasjonale prøver i lesing 9. trinn 3,8 3,8 3,8 3,9 3,5 3,5Nasjonale prøver i regning 9. trinn 3,8 3,7 3,8 3,9 3,5 3,4Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 2 skriftlig (%) 60 59 93 91 … 62Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 3 skriftlig (%) 54 63 67 60 … 51Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 2 muntlig (%) 100 88 69 61 … 89Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 3 muntlig (%) 76 80 90 66 … 74Netto driftsutgifter per innbygger <strong>til</strong> grunnskole har økt med 6,5 prosent fra 2011 <strong>til</strong> 2012, noesom skyldes <strong>Asker</strong>s satsning på høyere lærertetthet. De høyere nettoutgiftene <strong>til</strong> SFO skyldes at<strong>Asker</strong> har <strong>til</strong>bud gjennom spesialavdelinger på barnetrinnet og ungdomstrinnet, og at dette inngår iKOSTRA-tallene for SFO.Det var i 2012 en høyere andel elever som fikk spesialundervisning sammenlignet med Bærum <strong>kommune</strong>.Økningen på ungdomstrinnet var markant fra 2011 <strong>til</strong> 2012, og økte også fra 2012 <strong>til</strong> 2013.95


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har høyere utgifter enn Bærum <strong>kommune</strong> <strong>til</strong> voksenopplæring per elev, blant annetfordi <strong>Asker</strong> har et utvidet <strong>til</strong>bud.S k o l e å r e t2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13Gjennomsnittlige gruppestørrelser1. - 7. trinn 16,1 16,4 16,7 16,7 16,6 16,2 15,5 14,8 14,18. - 10. trinn 15,3 15,9 16,4 16,1 16,5 16,8 16,6 15,4 14,91. - 10. trinn 15,8 16,3 16,6 16,5 16,6 16,4 15,9 15 15,3<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> jobber mot å få lærertettheten (det vil si gjennomsnittlig gruppestørrelse) opp på2004-nivå. Kommunen ligger nå nær dette målet.De faglige resultatene <strong>til</strong> elevene i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i 2012/2013 ligger godt over landsgjennomsnittet,og gjennomsnittlig eksamensresultat viser en positiv utvikling i alle fag fra 2011 <strong>til</strong> 2012. Resultatenefra nasjonale prøver viser også at elevene i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en god faglig utvikling sammenlignetmed tidligere år. Resultatene ligger på samme nivå som i Bærum, men er bedre enn gjennomsnittet for<strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever en positiv utvikling når detgjelder sosial trivsel og arbeidsro. Andelen som opplever å bli mobbet er også redusert.Det er fortsatt store forskjeller i resultatene skoler og klasser i mellom, både når det gjelder læringsresultaterog læringsmiljø. Det vises <strong>til</strong> den årlige <strong>til</strong>standsrapporten for grunnskolen i <strong>Asker</strong> for nærmeredetaljer om dette.Oppsummering for tjenesteområdet<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> bruker mer ressurser på tjenester <strong>til</strong> barn og unge enn Bærum <strong>kommune</strong>, men mindreenn de øvrige <strong>kommune</strong>ne i utvalget. Netto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen 1–5 år <strong>til</strong>barnehageformål ligger over landsgjennomsnittet, og netto driftsutgifter per innbygger <strong>til</strong> grunnskolehar økt som følge av <strong>Asker</strong>s satsning på høyere lærertetthet. Det var i 2012 en høyere andel elever somfikk spesialundervisning i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> sammenlignet med Bærum <strong>kommune</strong>.Resultatene for grunnskolen (karakterer og brukerundersøkelser) viser en positiv utvikling, noe som ermed på å bekrefte <strong>kommune</strong>ns fokus og at de iverksatte <strong>til</strong>takene har effekt.Nøkkeltallene for barnehagene i <strong>Asker</strong> ligger stort sett på linje med landsgjennomsnittet, og <strong>kommune</strong>nhar full barnehagedekning etter loven. I 2012 hadde 82,4 prosent av barna under 3 år og 96,8 prosent avbarna over 3 år en barnehageplass.Det er nedgang i fristoverskridelsene i Barne- og familieenheten og en markant nedgangi Barnevernstjenesten.13.3 Sentrale utfordringerKomité for oppvekst vedtok i sak 22/13 følgende prioriteringer og føringer for Handlingsprogram2014–2017:• Videreføre vedtatte overordnete satsningsområder (kvalitet, tidlig innsats og samordning av tjenester)• Oppfølging og gjennomføring av vedtatte handlingsplaner i oppvekst• Rekrutteringsstrategi der blant annet etter- og videreutdanning av ansatte og pedagogiske ledere, ogkarriereveier for faglærere står sentralt• Iverksette en realfagsstrategi i samarbeid med lokalt næringsliv og relevante fagmiljø• Øke erfaringsutvekslingen mellom virksomhetene i oppvekstområdet (beste praksis)• Gratis kjernetid i barnehage for minoritetsspråklige96


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Forebygging og tidlig innsats• Prosjekt oppvekst- og bomiljø Borgenområdet• God kvalitet og kompetanse• God helhet og samhandling• Kapasitet i barnehager og skoler• Folkehelseperspektivet i Oppvekst• InnovasjonDe sentrale utfordringene må sees i sammenheng. Det er generelt en utfordring at <strong>til</strong>takene rettet motbarn og unge ofte settes inn for sent i barnets livsløp og for sent etter at problemer oppstår, at <strong>til</strong>takenehar varierende kvalitet, og at innsatsen er for lite samordnet og helhetlig. God brukermedvirkning, høykompetanse hos de ansatte og en ledelse med god implementeringsevne er avgjørende for å lykkes iarbeidet med disse utfordringene.Forebygging og tidlig innsatsProsjekt tidlig innsats i oppvekst ble etablert i 2012 med mål om å snu ressursbruken fra sent <strong>til</strong> tidligi barnets livsløp. Prosjektet har som mål at <strong>til</strong>tak skal iverksettes så tidlig som mulig når bekymringoppstår, og at alle barn i så stor grad som mulig skal inkluderes i ordinært barnehage- og skole<strong>til</strong>bud.Prosjektet har også som mål å styrke kvaliteten på spesialundervisningen for de som har vedtakom dette.Prosjektet har i 2013 kartlagt dagens situasjon (ståstedsanalyse) i alle virksomheter i tjenesteområdetut fra perspektivet tidlig og riktig innsats. Som en oppfølging av kartleggingen er det definert en forpliktende«grunnpakke» som beskriver hvilken kvalitet det ordinære tjeneste<strong>til</strong>budet skal ha. Noen <strong>til</strong>takskal prøves ut videre gjennom piloter som vil følges opp og evalueres, og deretter eventuelt innlemmesi «grunnpakken» i løpet av 2014 og 2015. Implementering av «grunnpakken» vil ha hovedfokus i 2014.Prosjekt oppvekst- og bomiljø BorgenområdetKommunestyret vedtok i forbindelse med Handlingsprogram 2012–2015 at det i 2012 skulle starteset arbeid for å skape et best mulig oppvekst- og bomiljø i Borgensonen. En rekke <strong>til</strong>tak og strategierer iverksatt eller under planlegging knyttet <strong>til</strong> blant annet revisjon av <strong>kommune</strong>planen, boligsosialhandlings plan og innenfor barnehager, skoler og i skolehelsetjenesten.I 2013 ble det etablert et prosjekt som skal foreslå kortsiktige og langsiktige <strong>til</strong>tak for etablering avgode leve- og oppvekstvilkår i Borgenområdet. Prosjektet fikk i halvårsrapporten for 2013 bevilget1,5 mill. kroner <strong>til</strong> iverksetting av fase 1. Dette inkluderer midler <strong>til</strong> prosjektledelse, overgang mellombarne hage og skole, styrket språkopplæring, utvidet leksehjelp, kompetanseutvikling for personaleti barnehager og skoler, forskningsprosjekt på språk og språkutvikling i samarbeid med Universitetet iOslo, samt <strong>til</strong>tak etter skoletid.Det vil i 2014 utredes ytterligere <strong>til</strong>tak med tanke på tjenesteutvikling og samfunnsutviklingi Borgenområdet.Det skal fremmes sak om oppvekst- og bomiljø i Borgenområdet, med fokus på samfunnsutvikling(fase 2).97


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>God kvalitet og kompetanseDet ble i forbindelse med Handlingsprogram 2013–2016 vedtatt å utarbeide en Strategi for kvalitet ioppvekst. Strategien skal sikre god og helhetlig kvalitet, og skal være førende for alt utviklingsarbeidinnenfor tjenesteområdet. Tiltakene i strategien må sees i sammenheng med den allerede vedtatteStrategi 2020 innenfor tjenesteområde Helse og omsorg.Det skal fremmes sak om Strategi for kvalitet i oppvekst.Fokuset på forebygging og tidlig innsats vil prege tjenesteområdets satsning på kvalitet ogkompetanse utvikling i perioden. Det er viktig at fokuset er langsiktig, fremtidsrettet og innovativt,og dermed i tråd med innbyggernes behov for tjenester.For å øke kvaliteten vil det i kommende periode være et særlig fokus på brukermedvirkning og godtsamarbeid med foresatte, da dette er avgjørende for å lykkes med <strong>kommune</strong>ns tjenester og <strong>til</strong>tak forbarn og ungdom. Foreldresamarbeid og styrking av foreldres kompetanse vil også være et sentralt temai Strategi for kvalitet i oppvekst.Det er utarbeidet tre standarder for <strong>Asker</strong>skolen: Standard for god dialog og samarbeid mellom hjem ogskole, Standard for vurdering for læring og Standard for et trygt og godt læringsmiljø. Dokumentene skaldanne grunnlag for et planmessig arbeid i virksomhetene. Rådmannen vil også vurdere felles føringerinnenfor pedagogisk bruk av IKT, språk, lesing/skriving og matematikk i tråd med Strategi for kvalitet ioppvekst, Kunnskapsløftet og Rammeplan for barnehagene.Ungdomstrinnet har særlige utfordringer med tanke på kvalitet og relevant innhold som forberederelevene <strong>til</strong> videregående opplæring. Rådmannen vil derfor utarbeide egen plan for ungdomstrinnet.Det skal fremmes sak om plan for ungdomstrinnet og forberedelse <strong>til</strong> videregående opplæring.Implementering av strategiene og standardene krever en tydelig og kompetent ledelse som kan driveutviklingsarbeidet. Det skal utarbeides en felles kompetanseplan som favner hele oppvekstområdet. Detvil videre bli organisert kompetanseutvikling og nettverk for ledere og annet personale med fokus pågod praksis, læring i nettverk, refleksjon og erfaringsutveksling. Pedagogisk ledelse vil være et sentraltområde i <strong>kommune</strong>ns kompetanseutviklingsprogram det kommende året.Rådmannen har iverksatt og vil videreføre kompetansegivende kompetanseheving (studiepoeng) innenhele tjenesteområdet. Det vil i barnehage-/skoleåret 2013/2014 også bli <strong>til</strong>bud for assistenter i barnehageneog SFO som grunnlag for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.Støtten <strong>til</strong> ansatte som i kommunale og private barnehager deltar på arbeidsplassbasert utdanning forførskolelærere (ABF) videreføres i perioden for å øke andelen førskolelærere i barnehagene.Som en oppfølging av <strong>kommune</strong>styret behandling av sak 41/13 om opplæring av elever med særskilteog spesielle behov, skal det utarbeides en kompetanseplan for ansatte ved spesialavdelinger og i nærskoler.Det vil også bli etablert nettverk for kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Rådmannen vilforeta en gjennomgang av rutinene for overganger for denne elevgruppen, for å sikre helhet, sammenhengog forutsigbarhet i opplæringsløpet.Det skal fremmes sak om kompetanseplan for ansatte ved <strong>Asker</strong>skolens spesialavdelinger ogi nærskoler.98


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>God helhet og samhandlingRådmannen vil i perioden ha større fokus på samhandling innenfor og på tvers av tjenesteområdene.Strategi 2020 innenfor tjenesteområde Helse og omsorg berører flere av delstrategiene innenfor oppvekstområdet.Dette må synliggjøres i arbeidet med Strategi for kvalitet i oppvekst. Spesielt gjelderdette forebygging og tidlig innsats for alle barn, samt <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> barn og unge med sammensatte behov.Vedtaksmyndigheten og <strong>til</strong>delingen av styrkingsmidler vil i 2014 bli overført <strong>til</strong> Barne– og familieenheten.Dette vil medføre bedre utnyttelse av ressursene.Universitet i Tromsø foretok høsten 2013 en evaluering av <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s Tverrfaglig samarbeidssystem(TFS). Resultatene skal brukes <strong>til</strong> videreutvikling og forsterking av TFS-arbeidet. Det vil bliutviklet tydeligere føringer for brukermedvirkning (foreldre og barn/ungdom) i møtene. Videre vil dede private barnehagene bli involvert i større grad enn tidligere. Dette skal bidra <strong>til</strong> at private og kommunalebarnehager gir et mer likeverdig <strong>til</strong>bud, og at de ansatte får et likeverdig <strong>til</strong>bud om kompetanseutvikling.I <strong>til</strong>legg vil en psykolog delta i TFS-møtene fra 2014. Dette skal bidra <strong>til</strong> økt kompetanse,styrket kartlegging/vurdering og mer samordnede <strong>til</strong>tak. TFS videreutvikles også gjennom etablertenettverk med annenlinjetjenesten som yter <strong>til</strong>svarende tjenester i andre <strong>kommune</strong>r.Som en følge av formannskapets vedtak i sak 55/13 ble det i 2013 startet et arbeid knyttet <strong>til</strong> evalueringav Barne- og familieenheten. Evalueringen vil foregå i to faser med sluttrapport ultimo 2015.Evalueringen vil ha fokus på i hvilken grad tjeneste<strong>til</strong>budet <strong>til</strong> barn og deres familier oppleves som <strong>til</strong>gjengelig,helhetlig og koordinert. Videre vil evalueringen ha fokus på i hvilken grad Barne- og familieenhetenhar en hensiktsmessig organisering med tanke på styrket samhandling og økt helhet og kvaliteti tjenestene, noe som er en forutsetning for å kunne lykkes med forebygging og tidlig innsats.Kapasitet i barnehager og skolerHøsten 2013 blir det fremmet en sak om <strong>kommune</strong>ns strategier for barnehage- og skolestruktur,utnyttelse av eksisterende barnehager og skoler, samt krav <strong>til</strong> fremtidige barnehage- og skole anlegg.Som en oppfølging av revidert <strong>kommune</strong>plan vil det i 2014 utarbeides en fireårig barnehageogskolebehovsplan.Det skal fremmes sak om barnehage- og skolebehovsplan for perioden 2014–2026.Utviklingen i antall barn i alderen 0–5 år i perioden 2014–2017 viser en liten vekst. Kommunen harhit<strong>til</strong> klart å innfri den lovmessige retten <strong>til</strong> barnehageplass innenfor <strong>kommune</strong>grensen, og har i <strong>til</strong>legggitt <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> flere barn som fyller ett år i løpet av høsten. De nærområdene som har lavest barnehagekapasiteter Billingstad, Nesøya og Nesbru. Den planlagte utbyggingen i Heggedal krever i <strong>til</strong>legg øktbarnehagekapasitet i dette området innenfor perioden.Drengsrudtunet barnehage ble overtatt av <strong>kommune</strong>n fra 1. februar 2013, og det planlegges noe øktkapasitet. Vendla barnehage viderefører leieavtalen av det røde huset på Hvamodden fram <strong>til</strong> juli 2014.For å opprettholde kapasiteten ved Solgården barnehage, er nabohuset rehabilitert og paviljonger blirbrukt <strong>til</strong> kontor.Leikvoll barnehage blir erstattet av Bleikerfaret barnehage som ferdigs<strong>til</strong>les ved årsskiftet 2014/2015og får økt kapasitet med ca. 65 plasser. Kommunestyret har vedtatt å bygge ny kommunal barnehagei Heggedal ved Kistefossdammen, jf. omtale under investeringsbudsjettet. Trygge barnehagerbygger ny barnehage på Nesbru med plass <strong>til</strong> ca. 100 barn, og denne ferdigs<strong>til</strong>les vinteren 2014.Læringsverkstedet Billingstad barnehage søker om nybygg og utvidelse med ca.50 plasser.99


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Folkehelseperspektivet i OppvekstDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» <strong>til</strong> et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunnkrever et sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivilligeorganisa sjoner, næringslivet og <strong>kommune</strong>n må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette ernærmere beskrevet under fokusområde Samfunn.Folkehelsearbeidet innenfor tjenesteområde Oppvekst vil særlig rettes mot barn, ungdom og deresfamilier. Forebyggende arbeid gjennom å fremme gode og trygge leke- og læringsmiljøer, godeoppvekst vilkår og god fysisk og psykisk helse vil være bærebjelkene for alle målgrupper. Det vil ogsåvære fokus på særlige grupper med levekårsutfordringer som for eksempel, barn og ungdom i utfordrendelivssituasjoner, ungdom med risiko for å droppe ut av videregående opplæring, inaktive barn/ungdommer, barn/ungdommer som opplever utrygge leke- og læringsmiljø, samt barn/ungdommer somsliter med egen eller foresattes psykiske helse. Folkehelseperspektivet vil innarbeides i Strategi for kvaliteti oppvekst og felles plan for kompetanseutvikling.Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2013–2016 1 mill. kroner <strong>til</strong> et prosjekt for å vurdereetablering av et Vitensenter Folkehelse i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Som en del av erfaringsinnhentingengjennom førte NaKuHel høsten 2013 en NaKuHel-dag for omkring 280 elever på 5. trinn. Formålet meddagen var å gi barn gode natur- og kulturopplevelser i et langsiktig folkehelseperspektiv.Det skal fremmes sak om erfaringer fra forprosjekt NaKuHel-dag for elever på 5. trinn.InnovasjonSom det fremgår av beskrivelsen under fokusområde Læring og fornyelse, har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i samarbeidmed KS pilotert utviklingen av et praktisk metodeverktøy for <strong>kommune</strong>r som ønsker å jobbe merinnovativt. Verktøyet vil bli prøvd ut i forbindelse med deler av Prosjekt tidlig innsats i oppvekst. Etkonkret innovasjonsverktøy vil bidra <strong>til</strong> å sikre en systematisk utprøving i tråd med behov, nytteverdiog brukermedvirkning.Kommunestyret skal høsten 2013 behandle temaplan om velferdsteknologi 2014–2020. Teknologi forbarn og unge med særskilte behov er ett av innsatsområdene i planen. Det vil innenfor tjenesteområdeOppvekst igangsettes to pilotprosjekter i barnehage og skole rettet mot barn med nedsatt funksjonsevnesom har behov for supplerende og/eller alternativ kommunikasjon. Prosjektene <strong>til</strong>knyttesArnestad spesialavdeling og Bleikerfaret barnehage, og starter opp i 2014.13.4 DriftsbudsjettetOppvekst Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Barnehage<strong>til</strong>bud 415 148 435 473 430 482 441 018 453 234 460 100 466 966Grunnskole 565 400 556 864 595 422 591 850 595 356 600 161 605 126Voksenopplæring 16 245 16 631 17 790 17 595 18 147 18 699 19 250Barn og unge 160 089 152 766 172 351 173 033 173 928 174 823 175 718Sum oppvekst 1 156 881 1 161 734 1 216 045 1 223 495 1 240 665 1 253 783 1 267 061Tjenesteområde Oppvekst har et samlet driftsbudsjett på 1,2 mrd. kroner i 2014.100


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye drifts<strong>til</strong>tak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre <strong>til</strong>tak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtatte<strong>handlingsprogram</strong>dokumenter.Vedtatt <strong>handlingsprogram</strong> 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013OPPVEKSTBarnehage<strong>til</strong>budKvalitet, tidlig innsats og samhandling 7 000Økt antall barnehageplasser - bortfall av kontantstøtte for 2 åringer 4 900Konsekvensjustering bhg - antall barn 1 900Økt kostnadsdekning private barnehager 6 900Økt pedagogtetthet i barnehager 340GrunnskoleKonsekvensjustering skole - antall barn 3 000Lærertetthet <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> 2004-nivå, gradvis opptrapping <strong>til</strong> 2013 7 350Valgfag i ungdomskolen 2 180KST - Styrke SFO 1 000KST - Styrke <strong>til</strong>tak i fattigdomsplan 1 500VoksenopplæringIntroduksjonsprogram flyktninger -1 100Barn og ungeKrisesenteret <strong>Asker</strong> og Bærum 300Mottak enslige mindreårige flyktninger 384Opptrapping skolehelsetjenesten 2 s<strong>til</strong>linger 2 300Netto oppvekst 37 954101


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nye <strong>til</strong>tak 2014–2017Effektivisering/oms<strong>til</strong>lingDet vises <strong>til</strong> redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær oms<strong>til</strong>ling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Oppvekst innebærer dette et innsparingskrav på 7,1 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>metlegge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredekningsgrad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparings<strong>til</strong>takene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.Barnetallsutvikling (barnehagebarn og skolebarn) - konsekvensjusteringDet er en svak årlig vekst i barnetallet i perioden. Det gjøres derfor en konsekvensjustering. Det avsettes 2millioner kroner for skolen og 1,3 millioner kroner for barnehagene i 2014 med en videre økning i perioden utfra prognosen.Økt kostnadsdekning private barnehagerOpptrappingen av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager økes gradvis i perioden2010 <strong>til</strong> 2015 i tråd med sentrale føringer. Det avsettes 6,5 millioner kroner i 2014.Økt pedagogtetthet i barnehagenKommunestyret behandlet 14. juni 2011 sak om kvalitet i barnehagene (sak 65/11) og vedtok i denne forbindelseen opptrapping <strong>til</strong> to førskolelærere per avdeling over åtte år. Dette betyr at det skal være én førskolelærer pr. 12barn når barna er over 3 år. Det avsettes 0,3 millioner kroner <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket i 2014.Valgfag på ungdomstrinnetKunnskapsdepartementets innføring av valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 medfører en økt kostnad i2014 på 1,5 millioner kroner, stigende <strong>til</strong> 2,4 millioner kroner i perioden. Den økte kostnaden kompenseres gjennomramme<strong>til</strong>skuddet.TilskuddsmidlerTilskudd <strong>til</strong> minoritetsspråklige barnTilskuddet beregnes etter antall minoritetsspråklige. I 2013 ble det bevilget 1,515 mill. kroner.Statlige kompetansemidler for barnehageneEtter søknad bevilges støtte <strong>til</strong> kompetansemidler for barnehagene basert på statlige prioriterteområder. I 2013 ble det bevilget 403 500 kroner.Kompetanseutvikling for lærere<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> søker og mottar hvert år <strong>til</strong>skuddsmidler <strong>til</strong> ulik kompetanseutvikling og etter utdanningfor lærere. Det vil søkes slike <strong>til</strong>skuddsmidler også for 2014.BarnevernstjenestenGjennom det statlige Barnevernsløftet er <strong>kommune</strong>n <strong>til</strong>delt 0,236 mill. kroner i 2013.Tilskuddet skal brukes <strong>til</strong> kompetanseutvikling innenfor temaet barnesamtaler med oppstart 2014.102


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>13.5 InvesteringsbudsjettetOppvekst Bevilgn. Prognose Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 kostnadOppvekst: 262 700 264 600 191 000 277 000 147 800 278 900Koordineringspott Oppvekst - eiendom S 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000Nesøya skole F3 179 000 130 000 41 000 0 0 0 350 000Heggedal skole F1 45 400 74 600 97 000 20 000 0 0 237 000Landøya ungdomsskole inkl flerbrukshall F0 5 200 5 000 5 000 200 000 114 800 0 330 000Risenga skole F0 1 100 0 0 5 000 5 000 248 900 260 000Arnestad skole - utskifting av paviljonger F0 0 0 2 000 10 000 18 000 0 30 000Spesialskole/ Tilpasning spesialavd 4 skoler F2 6 000 5 000 0 0 0 0 11 000Ny barnehage Heggedal - 6 avd F0 0 1 000 29 000 32 000 0 0 62 000Bleikerfaret bhg - 6 avd F1 21 000 39 000 7 000 0 0 0 67 000Nye prosjekt 0 0 0 0 30 000Føyka bhg - utvidelse F0 30 000Eksisterende investeringsprosjekterKoordineringspott for Oppvekst – eiendomVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 5 mill. kroner årlig <strong>til</strong>koordineringspott for Oppvekst. Prosjektet videreføres og årlig budsjettramme økes <strong>til</strong> 10 mill. kroner.Midlene benyttes <strong>til</strong> mindre investeringer i bygningsmassen i skoler og barnehager.Nesøya skoleNesøya skole skal utvides <strong>til</strong> full treparallell skole med stor idrettshall og underjordisk parkering.Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 179 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet vari Handlingsprogram 2013–2016 på 350 mill. kroner, og er uendret. Budsjettet for 2014 er på 130 mill.kroner. Planlagt innflytting er ved årsskifte 2014/2015, og uteanlegget ferdigs<strong>til</strong>les våren 2015.Heggedal skolePå grunn av skolekapasiteten ble det i Handlingsprogram 2011–2014 vedtatt å utvide Heggedal skole<strong>til</strong> treparallell i 2013–2014. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 45,4 mill. kroner. Forventet totalprognosevar i Handlingsprogram 2013–2016 på 230 mill. kroner, og er uendret. Budsjettet for 2014 er74,6 mill. kroner. Planlagt innflytting er ved årsskiftet 2015/2016, og uteanlegget ferdigs<strong>til</strong>lesvåren 2016.Landøya ungdomsskole inkludert flerbrukshallProsjektet er i skissefasen og har startet med programmering av rom- og funksjonsprogram, og har per2013 en bevilgning på 5,2 mill. kroner. Totalkostnad for prosjektet er 330 mill. kroner. Oppstart kan tidligstskje i januar 2016 på grunn av endret fremdrift på Heggedal skole. Innflyttingen kan da skje vedårsskiftet 2017/2018.Risenga skoleMulighetsstudie er gjennomført og byggestart kan tidligst skje i januar 2018. Prosjektet har per 2013 enbevilgning på 1,1 mill. kroner. Totalprognosen for budsjettet er 260 mill. kroner, men det er stor usikkerhetpå grunn av antall paralleller/elever. Skolen er planlagt ferdigs<strong>til</strong>t 2. halvår 2019.Arnestad skoleDet ble i <strong>handlingsprogram</strong> 2013–2016 avsatt en bevilgning på 30 mill. kroner <strong>til</strong> utskiftning av paviljongeneved Arnestad skole med permanente bygg. Tiltaket er planlagt ferdigs<strong>til</strong>t i 2017.103


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Spesialskole – oppgradering av spesialavdelingeneDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 vedtatt en totalbevilgning <strong>til</strong> prosjektet på 11 mill. kroner.Prosjektet har en bevilgning per 2013 på 6 mill. kroner. Arbeidet planlegges ferdigs<strong>til</strong>t i 2014. Det vil bligjort <strong>til</strong>tak på blant annet Hvalstad skole, Blakstad skole og Stordammen skole.Ny barnehage HeggedalI Handlingsprogram 2011–2014 ble en ny 6 avdelings barnehage i Heggedal vedtatt som følge avutbyggingsvekst i Heggedal. Prosjektet medfører i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> kapasitetsøkning en mulighet for å avvikleeksterne leieavtaler, samt samlokalisering av små satellittavdelinger. Det ble i Handlingsprogram2013–2016 avsatt 60 mill. kroner <strong>til</strong> ny barnehage, som vil være innflytningsklar ved årsskiftet2016/2017. Prosjektets bevilgning i Handlingsprogram i 2014–2017 er prisjustert, slik at ny prognoseer 62 mill. kroner.Bleikerfaret barnehageVedtatt plan om ny barnehage som erstatning for Leikvoll barnehage videreføres.Barnehagen utvidesfra tre <strong>til</strong> syv avdelinger, inklusiv spesialavdelingen som overflyttesfra Føyka barnehage. Barnehagenetableres på deler av tomten <strong>til</strong> tidligere Bleikerbehandlingshjem og får navnet Bleikerfaret barnehage.Planleggings- ogreguleringsarbeidet er igangsatt. I sak 133/12 <strong>til</strong> formannskapet anslås kostnaden forBleikerfaret barnehage <strong>til</strong> 63 mill. kroner. Dette er nå prisjustert <strong>til</strong> ny totalramme på 67 mill. kroner.Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 21 mill. kroner. Bleikerfaret barnehage planlegges ferdigs<strong>til</strong>tved årsskiftet 2014/2015.Nye investeringsprosjekterFøyka barnehage – utvidelseDet er et behov for utvidelse av Føyka barnehage. Det er vurdert å bygge på en ekstra etasje på dagenseksisterende bygningsmasse. Budsjett<strong>forslag</strong>et er estimert <strong>til</strong> 30 mill. kroner. Arbeidet er planlagt i tidsrommet2018 <strong>til</strong> 2020.104


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>14 Tjenesteområde Helse og omsorgTjenesteområde Helse og omsorg omfatter helsetjenester, psykisk helsetjeneste, sosiale tjenester,tjenester <strong>til</strong> mennesker med nedsatt funksjonsevne, sykepleietjenester og omsorgstjenester for eldre.Sykehjemsplasser og omsorgsboliger som driftes av private og/eller interkommunale selskaper inngårogså i tjenesteområdet.105


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>14.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet,<strong>til</strong>gjengelighet og brukermedvirkning.SentraleutfordringerB-HO.1. Godbrukermedvirkning.B-HO.2. Godkvalitet.B-HO.3. Godhelhet ogsamhandling.MåleindikatorerB-HO.1.1. Opplevd god brukermedvirkning iutformingen av tjeneste<strong>til</strong>budet.B-HO.1.2. Opplevd <strong>til</strong>fredshet med informasjonfra tjenesten.B-HO.2.1. Opplevd nytteverdi av Individuell plan(IP).ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultat4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 Ny indikatorfra 2013Resultat 2011 Resultat 2012Ny indikatorfra 20134,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,72 4,824,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9B-HO.2.2. Opplevd <strong>til</strong>fredshet med <strong>til</strong>taksplan. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013B-HO-2.3. Opplevd helhet i tjeneste<strong>til</strong>budet 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,45 4,61B-HO.2.4. Opplevd <strong>til</strong>fredshet medbooppfølgingsteamet.B-HO.3.1. Gjennomsnittlig liggetid på sykehusetter at pasienten er definert somutskrivningsklar.B-HO.3.2. Gjennomsnittlig stønadslengdesosialhjelp.B-HO.3.3. Opplevd god samhandling mellomvirksomhetene.B-HO.3.4. Andel korttidsplasser belagt medkorttidspasienter.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,90 - 3 døgn 4 døgn < 5 døgn< 4,5 mnd. 4,4 - 5,4 mnd. > 5,5 mnd.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,990 - 100 % 75 - 89 % 0 - 74 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• TilstedeværelseDette området vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.14.2 StatusPleie og omsorgFramskrivning av dekningsgrad for sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnstjenester:2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2024 2025 2030Sykehjem 369 369 369 385 395 435 435 435 450 495 575Omsorgsboliger 85 145 145 145 145 145 145 145 205 205 270Sum sykehjem og omsorgsboliger 454 514 514 530 540 580 580 580 655 700 845Antall innbyggere over 80 år 2 363 2 407 2 463 2 494 2 573 2 669 2 738 2 841 3 094 3 294 4 025Dekningsgrad 19,2 % 21,4 % 20,9 % 21,3 % 21,0 % 21,7 % 21,2 % 20,4 % 21,2 % 21,3 % 21,0 %Kommunestyret vedtok i sak 71/12 om omsorgstjenester for eldre 2015–2030 å utvikle heldøgnsomsorgfor eldre (sykehjem og omsorgsboliger) i tråd med en dekningsgrad på 21 prosent. Tabellenviser den forventede utviklingen av dekningsgraden i årene fremover, justert i forhold <strong>til</strong> oppdatertebefolknings prognoser. Det er i oversikten lagt <strong>til</strong> grunn at plasser på Søndre Borgen sykehjem innfasesgradvis fra 2018, sett i sammenheng med etableringen av et helsehus. Rådmannen vil komme <strong>til</strong>bake <strong>til</strong>dette i forbindelse med utredningen av helsehuset.106


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Pleie og omsorg <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Netto driftsutgifter pr. innb. i kr, pleie- og omsorg 10 848 11 645 12 761 15 598 14 020 14 899Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innb over 80 år 280 366 295 022 320 942 315 189 329 636 339 628Plasser i inst. i pst. av mottakere av pleie- og omsorgstj. 20,1 18,8 19,9 21,7 16,8 18,4Netto driftsutg. <strong>til</strong> aktivisering/støttetj. pr. innb. over 18 år 1 274 1 410 1 559 1 215 1 043 1 020DekningsgradMottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 292 298 299 354 410 431Andel plasser avsatt <strong>til</strong> tidsbegrenset opphold 1) 23,1 23,9 19,2 16,1Andel innbyg 80 år og over som er beboere på institusjon 14,7 12,7 11,8 13,2 12,5 14,1ProduktivitetBrutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester 181 463 198 952 230 052 268 165 216 089 211 508Brutto driftsutgifter pr. mottaker av komm. pleie og omsorgstj. 343 222 338 681 380 515 435 698 364 189 356 233Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjen. pr. mottaker 0,51 0,51 0,52 0,53 0,48 0,481) <strong>Asker</strong> 2012: Lagt <strong>til</strong> plasser på Bråset som ikke var med i KOSTRA-tallene pga kjøp fra annen <strong>kommune</strong>.KOSTRA-tallene viser at <strong>Asker</strong> bruker mindre utgifter per innbygger <strong>til</strong> pleie og omsorg enn de andre<strong>kommune</strong>ne i utvalget. <strong>Asker</strong> har hatt en jevn økning fra 2010, men ligger fortsatt godt under bådeBærum og landet. Økningen fra 2011 har vært på 10 prosent for <strong>Asker</strong>, men kun 6–7 prosent for Bærum,<strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet. Dersom utgiftene fordeles på antall innbyggere over 80 år, ligger <strong>Asker</strong>lavere sammenlignet med landet og <strong>kommune</strong>gruppe 13, men noe høyere enn Bærum.<strong>Asker</strong> prioriterer institusjonsplasser høyere enn gjennomsnittet for landet og <strong>kommune</strong>gruppe 13, mennoe lavere enn Bærum.<strong>Asker</strong> ligger en god del lavere enn landet og <strong>kommune</strong>gruppe 13 og noe lavere enn Bærum når detgjelder mottakere av hjemmetjenester. Noe av årsaken er blant annet at <strong>Asker</strong> har satset mer enn andre<strong>kommune</strong>r på sykehjemsplasser i forhold <strong>til</strong> hjemmetjenester.<strong>Asker</strong> ligger på nivå med Bærum og over <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet når det gjelder andel plasseravsatt <strong>til</strong> tidsbegrenset opphold (korttidsplasser).<strong>Asker</strong> ligger høyere enn landet og <strong>kommune</strong>gruppe 13 når det gjelder brutto driftsutgifter per mottakerav hjemmetjenester, men en god del lavere enn Bærum. <strong>Asker</strong> har økt med 16 prosent fra 2011, mensde andre i utvalget har økt mellom 7 prosent og 9 prosent. Årsaken <strong>til</strong> dette kan være at <strong>Asker</strong> i løpetav 2012 har økt andelen brukere som mottar omfattende tjenester fra hjemmesykepleien.<strong>Asker</strong> ligger høyere enn landet og <strong>kommune</strong>gruppe 13, men lavere enn Bærum, når det gjelder bruttodriftsutgifter per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester. <strong>Asker</strong> har økt med 12 prosent fra2011, mens de andre i utvalget har øket med mellom 6 prosent og 8 prosent. Noe av årsaken <strong>til</strong> dettekan være at <strong>Asker</strong> har et økende antall ressurskrevende brukere.107


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>SosialtjenestenSosialtjenesten <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr. 13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Nto. driftsutg. <strong>til</strong> sosialtj. pr. innb. 20-66 år 2 036 2 059 1 992 2 672 2 944 3 006Nto. driftsutg. <strong>til</strong> råd, veiledn. og sos.foreb. arb. pr. innb. 20-66 år 586 637 632 967 1 008 1 165Nto. driftsutg. <strong>til</strong> økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 1 148 1 129 1 057 1 243 1 471 1 344DekningsgradAndelen sos.hjelpsmot. 20-66 år, av innbyggere 20-66 år 2,9 2,8 2,8 2,9 3,7Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger 0,63 0,68 0,74 1,08 1,08 1,16ProduktivitetBto. driftsutg. pr. sosialhjelpsmottaker 73 327 76 225 74 702 96 419 90 127Bto driftsutg. <strong>til</strong> økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 41 560 41 128 37 254 43 021 37 586Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 7 443 7 737 7 382 9 061Gjennomsnittlig stønadslengde i mnd. 5,5 5,2 5,0 4,8<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har lavere utgifter <strong>til</strong> sosialhjelp per innbygger i aldersgruppen 20–66 år enn Bærum<strong>kommune</strong>, <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet. Beløpet har vært ganske stabilt siden 2010, mens de andre iutvalget har økt noe.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i likhet med Bærum <strong>kommune</strong> en lavere andel av befolkningen med behov forsosial tjenester sammenlignet med <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet. Dette må blant annet sees i sammenhengmed at <strong>kommune</strong>n har en svært lav arbeidsledighet.Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 20–66 år ligger i <strong>Asker</strong> stabilt på 2,8 prosent, mensandelen for landet er 3,7 prosent og for Bærum <strong>kommune</strong> 2,9 prosent.Den gjennomsnittlige stønadslengden er redusert fra 5,2 måneder i 2011 <strong>til</strong> 5 måneder i 2012.Nedgangen må sees i sammenheng med den økte innsatsen for å få sosialhjelpsmottakere over på ulikeformer for <strong>til</strong>tak tidlig i forløpet.108


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nøkkeltall knyttet <strong>til</strong> utskrivningsklare pasienter fra sykehus første halvår 2013 viser at det i gjennomsnitthar blitt overført 98 personer fra sykehus <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>n per måned. Av disse har 29 personer fåtthjemmesykepleietjenester i hjemmet, 10 klarer seg uten hjelp, 36 har fått ordinær korttidsplass og 23har fått annen kommunal hjelp.I første halvår er det gjennomsnittlig 26 personer som venter på langtidsplass på sykehjem. 92 prosentav disse har <strong>til</strong>bud om korttidsplass mens de venter på langtidsopphold. Gjennomsnittlig effektueringstidfor langtidsopphold (fra søknad innvilget <strong>til</strong> plass er <strong>til</strong>gjengelig) i første halvår 2013 er 85 dager,noe som ligger godt innenfor målet om at alle som får vedtak om langtidsplass skal ha fått et <strong>til</strong>budinnen tre måneder. I <strong>til</strong>legg venter bare 8 prosent hjemme.Oppsummering for tjenesteområdetKOSTRA-tallene viser at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har lavere netto driftsutgifter per innbygger <strong>til</strong> pleie og omsorgenn <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet. Dette kan ha sammenheng med økt brukerbetaling i form av egenandel<strong>til</strong> institusjonsopphold på grunn av høyere inntekter.Brutto driftsutgifter per mottakere av tjenester er derimot høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13og landet, men lavere enn Bærum <strong>kommune</strong>. Dette kan ha sammenheng med at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> harmange ressurskrevende brukere.<strong>Asker</strong> har færre mottakere av hjemmetjenester, men ligger noe høyere enn <strong>kommune</strong>gruppe 13 oglandet når det gjelder dekningsgrad av institusjonsplasser. Her vil imidlertid tjenestene endre seg noefremover i tid, med økt fokus på hjemmesykepleie og hjelp i hjemmet, slik at brukerne skal kunne bohjemme lengst mulig.KOSTRA-tallene viser videre at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> bruker mindre <strong>til</strong> sosialtjenesten og har lavere andelsosialhjelpsmottakere enn både Bærum <strong>kommune</strong>, <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet.14.3 Sentrale utfordringerKomité for helse og omsorg vedtok i sak 12/13 følgende prioriteringer og føringer for Handlingsprogram2014–2017:• Styrking av hjemmesykepleien• Psykisk helse med vekt på forebygging og lavterskel <strong>til</strong>bud• Forebygging og rehabilitering• Funksjonshemmede• Velferdsteknologi• Styrking av ettervernet for rusmisbrukereMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Strategi 2020 – Helse og omsorg• Boligsosialt arbeid• God brukermedvirkning• God kvalitet• God helhet og samhandling• Folkehelseperspektivet i Helse og omsorg• Innovasjon109


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Strategi 2020 – Helse og omsorgKommunestyret behandlet i sak 6/13 en overordnet strategisk plan for helse- og omsorgstjenesten mot2020. Visjonen i Strategi 2020 er «Sammen gjør vi det mulig». Strategien med <strong>til</strong>hørende temaplanerdanner grunnlaget for et helhetlig plansystem for helse- og omsorgstjenesten, forankret i <strong>kommune</strong>nsplan- og styringssystem. Gjennom plansystemet, visjonsbasert ledelse og iverksettelse av <strong>til</strong>tak sikresden systematiske og målrettede <strong>til</strong>nærmingen som skal snu ressursinnsatsen fra reparasjon og behandling<strong>til</strong> forebyggende arbeid og tidlig innsats.Figuren nedenfor viser plansystemet i helse- og omsorgstjenesten.Strategiplanen bygger på den nasjonale helse- og omsorgsplanen 2011–2015. Fem strategiske satsningsområderble vedtatt lagt <strong>til</strong> grunn for det videre arbeidet med å utvikle tjenestene:• Styrke, videreutvikle og samle de forbyggende helsetjenestene med spesiell oppmerksomhet påhelhet og <strong>til</strong>gjengelighet.• Styrke, videreutvikle og samle helse- og omsorgstjenesten med et «Medisinsk senter» somhovedbase.• Fremme aktiv brukerrolle fra tidlig alder.• Sikre faglig kvalitet, kompetanse og innovasjon.• Sikre <strong>til</strong>strekkelig personell med nødvendig kompetanse.Implementeringen av Strategi 2020 og visjonsbasert ledelse startet i 2013 og vil pågå systematisk ogkontinuerlig i årene fremover.Boligsosialt arbeidDet arbeides målrettet med å øke antallet kommunalt eide boliger <strong>til</strong> vanskeligs<strong>til</strong>te, jf. eget BMS-målknyttet <strong>til</strong> dette. Fordelingen av investeringsmidlene <strong>til</strong> de ulike målgruppene/boligtypene fremgår avinvesteringsbudsjettet.110


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Kommunestyret har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) vedtatt å etablere en kjede av ulikeboligpolitiske og sosialfaglige virkemidler. Disse er satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtypermed varierende grad av booppfølging. Boligsatsningen må sees i sammenheng med <strong>kommune</strong>planensboligbyggeprogram med fokus på bygging av leiligheter av varierende størrelse.BOSO-programmet vil i 2014 ha fokus på følgende aktiviteter:• Etablering av boligkontor for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester ut fra prinsippet om endør inn.• Tverrfaglig booppfølging.• Boligfaglig kompetanseutvikling for å sikre kunnskap om boligsosialt arbeid, boligvirkemidler ogboligpolitikk.• Samarbeidsprosjekter mellom kommunale tjenester og frivillige.• Tiltak for å skaffe <strong>til</strong> veie boliger for vanskeligs<strong>til</strong>t ungdom.• Startlån som virkemiddel for å sikre flere vanskeligs<strong>til</strong>te inn i det ordinære boligmarkedet.Differensierte boliger for mennesker med rusrelaterte utfordringer er et satsningsområde i perioden.Figuren nedenfor viser modell for en helhetlig kjede av differensierte boliger <strong>til</strong> målgruppen.Det skal fremmes sak om statusrapport for BOSO-programmet.God brukermedvirkningBrukermedvirkning som et grunnleggende prinsipp i tjenesteutøvelsen, og skal videreutvikles gjennomholdningsskapende arbeid. Fokus på godt samarbeid og dialog med brukerne skal være et bærendeprinsipp for fagpersonellet i tjenesteutførelsen.Brukernes kompetanse om egen situasjon skal økes slik at de kan oppnå best mulig funksjon i eget livlengst mulig.111


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>God kvalitetFor å sikre fortsatt god kvalitet i tjenestene gjennom høy etisk kompetanse og kunnskapsbasert praksisi det daglige arbeidet, er det etablert et systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid. FOU-enheten haransvar for å samordne utviklings- og opplæringsaktivitetene innenfor tjenesteområdet, samt bidra <strong>til</strong>effektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskaper og erfaringer på tvers.Tjenesteområdet har systematisert det strategiske kvalitetsarbeidet gjennom opprettelse av kvalitetsforumog kvalitetsnettverk på ulike nivåer i organisasjonen. Dette skal sikre strategisk kompetanseplanlegging,synergieffekter mellom tjenestene og kvalitetsforbedrende arbeid.Følgende utviklings<strong>til</strong>tak skal i 2014 danne grunnlaget for det kontinuerlige arbeidet med kvalitet ihelse- og omsorgstjenestene:• Kompetanseutvikling: Iverksettelse av <strong>til</strong>tak i samsvar med strategisk kompetanseutviklingsplan fortjenesteområdet, for å sikre nødvendig kompetanse for å nå definerte mål.• Etisk refleksjon (ETHOS): Systematisk etisk refleksjon med fokus på verdier som fremmer livskvalitet,trygghet og respekt implementeres i løpet av 2013 i alle virksomheter. Arbeidet videreføres i 2014.• Forskningsbaserte metoder: Implementering av forskningsbaserte metoder i tjenesteutøvelsenpågår kontinuerlig.• Ressursnettverk: Opprettelse av ressursnettverk på tvers av virksomhetene for utviklingav kvalitetsindikatorer.• Kvalitetshåndbok: Utarbeidelse av en kvalitetshåndbok for ansatte i tråd med kvalitetsforskriften.God helhet og samhandlingSamhandlingsreformenSom det fremgår av nøkkeltallene ovenfor, har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> på flere områder oppnådd gode resultaterknyttet <strong>til</strong> samhandlingsreformens fase 1. I tråd med reformens intensjoner har <strong>kommune</strong>ns fokusvært rettet mot ny og endret kompetanse, styrking av eksisterende tjenester, samt opprettelse av nyeog koordinerte tjenester. Kommunen har utviklet og tatt i bruk et system bestående av styringsdatafor helhetlig produksjonsstyring, styrket samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, samt styrket samarbeidetinternt mellom <strong>kommune</strong>ns tjenester for å sikre et helhetlig pasientforløp.Strategiene i Strategi 2020 skal sikre en fortsatt utvikling av helse- og omsorgstjenestene i tråd medsamhandlingsreformen. Det legges stor vekt på at fremtidens utfordringer kun kan løses ved at ressursenebrukes på nye måter og at det må innføres nye arbeidsmetoder og arbeidsformer.Fase 2 i samhandlingsreformen har fokus på folkehelse og psykisk helse/rus, og iverksettes gradvis fra2014. Målet er at tjeneste<strong>til</strong>budene primært skal bygges opp og gis gjennom kommunale tjenester inærmiljøet, i tett samarbeid med distriktspsykiatriske sentra (DPS). Spesialisthelsetjenesten skal støtteopp om arbeidet i <strong>kommune</strong>ne og gi <strong>til</strong>bud om utredning og behandling av mer alvorlige <strong>til</strong>stander.Mestrings- og brukerperspektivet skal legges <strong>til</strong> grunn i tjenesteutviklingen og bidra <strong>til</strong> bedre levekårfor mennesker med psykiske lidelser og utfordringer knyttet <strong>til</strong> rusavhengighet.Det er stor usikkerhet knyttet <strong>til</strong> hvordan oppgaveoverføringen og finansieringsordningene skal innfases.Som en del av det forberedende arbeidet, skal det utarbeides en temaplan for psykisk helse og rus.Det skal fremmes sak om temaplan for psykisk helse og rus.Det skal fremmes sak om erfaringer, resultater og videre arbeid med samhandlingsreformen, både pånasjonalt og lokalt nivå.Det skal fremmes sak om innfasing av øyeblikkelig hjelp for somatiske pasienter.112


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Folkehelseperspektivet i helse- og omsorgstjenestenDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» <strong>til</strong> et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige organisasjoner,næringslivet og <strong>kommune</strong>n må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette er nærmerebeskrevet under fokusområde Samfunn.Folkehelsearbeidet i helse- og omsorgstjenesten har fokus på tidlig innsats, samt læring og mestringfor personer med økt risiko for sykdom, eller som allerede har utviklet sykdom. Dette vil være sentralesatsningsområder i perioden, og skal legges <strong>til</strong> grunn i tjenesteutviklingen og tjenesteutøvelsen. Somen oppfølging av den overordnede strategiske folkehelseplanen for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>, skal det utarbeidesen temaplan for folkehelsearbeidet i Helse og omsorgInnovasjon<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s systematiske innovasjonsarbeid er nærmer beskrevet under fokusområde Læringog fornyelse.I helse- og omsorgstjenesten vil innovasjonsarbeidet i perioden først og fremst være rettet motendringen av tjenesteprofilen fra reparasjon og behandling <strong>til</strong> forebyggende arbeid og tidlig innsats.Holdninger og verdier skal endres, og mulighetsrommet for endring skal synliggjøres ved ikke å gjøremer av det samme, men finne nye løsninger.Videre er innovasjonsarbeidet knyttet <strong>til</strong> den velferdsteknologiske utviklingen og satsningen slik detfremkommer i den kommende temaplanen om velferdsteknologi 2014–2020, som behandles politiskhøsten 2013. Planen ville legge grunnlaget for <strong>kommune</strong>ns satsning på den velferdsteknologiske utviklingenfor brukere og pårørende av helse- og omsorgstjenester i perioden 2014–2020. Målet er atteknologien skal bidra <strong>til</strong> økt livskvalitet og selvstendighet for brukerne, samt optimal ressursutnyttelsefor tjenestene.FOU-enheten vil i 2014 styrkes med ett årsverk knyttet <strong>til</strong> utvikling og implementering av velferdsteknologiskeløsninger i helse- og omsorgstjenesten.14.4 DriftsbudsjettetHelse og omsorg Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Funksjonshemmede 226 676 256 628 267 622 269 333 302 638 303 714 304 640Sosiale tjenester 185 975 181 302 197 492 200 279 203 930 207 581 211 232Psykisk helse 69 604 67 700 70 370 71 503 72 337 73 471 74 605Eldreomsorg 405 438 435 757 422 251 419 890 424 423 428 057 437 141Helsetjenester 90 130 89 913 93 809 96 781 97 752 110 423 111 394Sum helse og omsorg 977 823 1 031 301 1 051 544 1 057 785 1 101 081 1 123 247 1 139 013Tjenesteområde Helse og omsorg har et samlet driftsbudsjett på 1,06 mrd. kroner i 2014.113


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:9 %25 %Funksjonshemmede40 %19 %Sosiale tjenesterPsykisk helse7 %EldreomsorgHelsetjenesterVedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye drifts<strong>til</strong>tak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre <strong>til</strong>tak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtatte<strong>handlingsprogram</strong>dokumenter.Vedtatt <strong>handlingsprogram</strong> 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (tall i 1000) 2013HELSE OG OMSORGFunksjonshemmedeBorgenbråten - boliger utviklingshemmede/aktivitetssenter 30 745Borgenfaret - private boliger funksjonshemmede 2 750Ressurskrevende brukere 3 900Økning antall brukere avlastning/EST 3 500KST - Styrke avlastning funksjonshemmede 1 500Sosiale tjenesterRessurskrevende brukere 2 200KST - Styrke midlertidig rus<strong>til</strong>tak på Kraglund 1 500KST - Styrke <strong>til</strong>bud ettervern rus/psykiatri 1 000Psykisk helseBefolkningsendring psykisk helse 350Ressurskrevende brukere 900EldreomsorgBefolkningsendring hjemmetjenesten 1 900Bråset - økte kostnader pensjon 1 000Generell budsjettstyrking 11 000Husleie 900Søndre Borgen 17 700HelsetjenesterFastleger 350Vitensenter Folkehelse 1 000Fysioterapeuter 129Tilleggsinnst - Basis<strong>til</strong>sk leger/fysioterapauter 1 860KST - Styrke rehabilitering ergoterapi/fysioterapi 1 500Netto Helse og omsorg 85 684114


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nye <strong>til</strong>tak 2014–2017Effektivisering/oms<strong>til</strong>lingDet vises <strong>til</strong> redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær oms<strong>til</strong>ling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Helse og omsorg innebærer dette et innsparingskrav på 5,2 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>metlegge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, lavere dekningsgradeller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparings<strong>til</strong>takene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.BefolkningsendringerInnenfor områdene Etter Skole Tilbud, avlastning, hjemmesykepleie, fastleger, fysioterapeuter ogpsykisk helse er det foretatt nye beregninger som viser en økning i antall brukere innenfor målgruppene.Det avsettes omkring 4,8 mill. kroner <strong>til</strong> formålet.BorgenfaretDet er avsatt 2,8 mill. kroner <strong>til</strong> helårsvirkning av driften <strong>til</strong> de private boligene på Borgenfaret.Boliger Fusdal 4 og HospitsDet avsettes 2 mill. kroner <strong>til</strong> økte driftskostnader <strong>til</strong> boliger på Fusdal 4, samt etablering av midlertidighusvære (hospits).Bortfall øremerkede midler rusomsorgI forbindelse med statsbudsjettet 2012 ble det endret finansieringsform fra øremerkede <strong>til</strong>skudd <strong>til</strong>ramme finansiering av <strong>til</strong>tak/prosjekt innen rusomsorgen. Det avsettes 3,3 mill. kroner som kompensasjonfor bortfall av øremerkede midler.Omsorgsboliger GullhellaDet avsettes 31,6 mill. kroner fra 2015 <strong>til</strong> drift av omsorgsboligene på Gullhella.Nesbru sykehjemDet avsettes netto 5,5 mill. kroner (fratrukket brukerbetaling) <strong>til</strong> drift av Nesbru sykehjem fra 2017.Nesbru sykehjem er planlagt med 72 plasser, herav 56 plasser som overflyttes fra Søndre Borgen.Øyeblikkelig hjelp-plasser (ø-hjelp)Fra 1. januar 2016 er <strong>kommune</strong>ne lovpålagt å ha <strong>til</strong>bud om øyeblikkelig hjelp-plasser. Plassene skalvære selvfinansierende gjennom ramme<strong>til</strong>skuddet, og foreløpige anslag <strong>til</strong>sier en kostnad på 11,7 mill.kroner fra 2016.Legevakt <strong>Asker</strong> og BærumDet avsettes 2 mill. kroner <strong>til</strong> økte utgifter <strong>til</strong> <strong>Asker</strong> og Bærum legevakt.TilskuddsmidlerHelse og omsorg mottar årlig <strong>til</strong>skuddsmidler knyttet <strong>til</strong> bestemte målgrupper. De største <strong>til</strong>skuddene115


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>knytter seg <strong>til</strong> ressurskrevende brukere og flyktninger. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> disse midlene finansieres enkeltetjenester med statlige øremerkede <strong>til</strong>skuddsmidler etter søknader. Noen av disse gjengis nedenfor.FlyktningerIntegrerings<strong>til</strong>skudd er beregnet i forhold <strong>til</strong> et mottak på 50 nye flyktninger og beløper seg <strong>til</strong> ca. 33mill. kroner i 2014.Rus<strong>til</strong>takTilskuddsmidler <strong>til</strong> kommunalt rusarbeid er lagt inn i rammen <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>ne fra 2013.Kommunen mottar 1,09 mill. kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet <strong>til</strong> ambulant bo-oppfølging(rus) for perioden 2012–2014. Midlene gjelder styrking av ambulant bo- oppfølgingsteam for åforebygge bostedsløshet.14.5 InvesteringsbudsjettetEksisterende prosjekter er videreføring av prosjekter fra Handlingsprogram 2013–2016. Politiske sakerog administrative vurderinger har medført enkelte endringer, både på prosjektenes totale kostnader ogfremdrift i forhold <strong>til</strong> Handlingsprogram 2013–2016.Helse og omsorg: Bevilgn. Forslag i faste priserPrognose Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 kostnadEksisterende prosjekter 213 534 283 100 187 866 148 000 32 500 297 500Koordineringspott Helse og omsorg - eiendom S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000Boligsosial handlingsplan S 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000Gullhella omsorgsboliger F2 70 134 165 100 34 766 0 0 0 270 000Nesbru sykehjem - tomt F3 30 000 0 0 0 0 0Nesbru sykehjem F1 14 900 87 000 100 600 97 500 0 0 300 000Flytting av Kraglund <strong>til</strong> Fusdal F3 58 000 -4 000 0 0 0 0 54 000Flytting av Kraglund <strong>til</strong> Skustadgata F1 8 000 500 0 0 0 0 8 500Omsorgsboliger funk/utv.hemmede F0 0 2 000 20 000 18 000 0 0 40 000Søndre Borgen Helsehus F0 0 0 0 0 0 100 000 230 000Tilbakeføring fra Bråset BOS F0 0 0 0 0 0 100 000 300 000Utstyr Helse og omsorg S 500 500 500 500 500 1 500Nye prosjekter 0 1 000 0 0 0Solgården sansehage F0 0 1 000 0 0 0Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investerings<strong>forslag</strong> - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan116


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterKoordineringspott for Helse og omsorgVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 2 mill. kroner årlig<strong>til</strong> koordineringspott for Helse og omsorg. Midlene benyttes <strong>til</strong> mindre investeringer i bygningsmassenetter prioritering.Boligsosial handlingsplanVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 15 mill. kroner årlig <strong>til</strong>boliger <strong>til</strong> sosialt vanskeligs<strong>til</strong>te. Kommunestyret vedtok en årlig økning på 15 mill. kroner, slik at årligkostnadsramme er satt <strong>til</strong> 30 mill. kroner. Midler avsatt <strong>til</strong> ny bolig for enslig mindreårige flyktninger iHandlingsprogram 2012–2015 forutsettes dekket av bevilgningen.Tabellen nedenfor viser årlig fordeling av midlene innenfor ulike målgrupper og boligtyper. Kostnadeneer et foreløpig estimat, og vil bli kvalitetssikret i forbindelse med hvert prosjekt.Målgruppe/boligtypeForslag i faste priserSumTall i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2014-2017Psykisk helse og rus 18 500 19 500 18 000 14 000 70 000Enkeltstående boliger, samlokaliserte utleieboliger,omsorgsboligerFlyktninger 3 000 3 000 3 000 6 000 15 000Utleieboliger av varierende størrelse i det ordinæreboligmarkedet.Sosialt vanskeligs<strong>til</strong>te 3 000 3 000 3 000 6 000 15 000Rehabilitering av kommunale eiendommer. Kjøp avutleieboliger i det ordinære markedet.Buffer 5 500 4 500 6 000 4 000 20 000SUM 30 000 30 000 30 000 30 000 120 000Gullhella omsorgsboligerDen vedtatte planen om bygging av 60 nye omsorgsboliger for eldre og kontorer på Gullhella videreføres.Det bygges i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> Gullhella sykehjem. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 70,1mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2013–2016 på 262 mill.kroner. Totalkostnad for prosjektet er nå 270 mill. kroner på grunn av prisstigning. Budsjettet for 2014er 165,1 mill. kroner. Prosjektet er planlagt ferdigs<strong>til</strong>t høsten 2015.Nesbru sykehjemDet skal bygges 72 nye sykehjemsplasser på Nesbru. 56 plasser på Søndre Borgen omdisponeres, slikat det blir en netto økning på 16 plasser. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 44,9 mill. kroner.Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2013–2016 på 278 mill. kroner. Det eravsatt 87 mill. kroner i 2014 med planlagt byggestart januar 2015. Totalprognosen for prosjektet er 300mill. kroner eks. 30 mill. kroner <strong>til</strong> anskaffelsen av tomt. Innflytting er planlagt <strong>til</strong> januar 2017.117


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Flytting av Kraglund – Fusdalbråten og SkustadgataRelokalisering av Kraglund er et todelt løp, der Fusdalbråten 4 vil være hovederstatningen, mensbotreningen i Skustadgata skal være med for å gi et komplett <strong>til</strong>bud.Det skal bygge 8 faste og 6 midlertidige boliger på Fusdalbråten 4. Prosjektet har per 2013 fått bevilgethele prosjektbevilgning på 54 mill. kroner. Det ble byggestart i 2013, med ferdigs<strong>til</strong>lelse og innflyttingvåren 2014.Det bygges 6–8 ettervernsboliger i Skustadgata. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 8 mill. kroner.Det skal brukes 8,5 mill. kroner av BOSO-midler i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> de 8,0 mill. kroner som ble bevilget iHandlingsprogram 2013–2016. Bevilgning for 2014 er på 0,5 mill. kr, slik at totalbudsjettet for prosjekteter på 17 mil. kroner. Planlagt ferdigs<strong>til</strong>lelse er i løpet av 2015.Omsorgsboliger <strong>til</strong> funksjonshemmede/utviklingshemmedeKommunestyret behandlet i sak 83/11 tjenester <strong>til</strong> mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sakenredegjør for behovet for å øke kapasiteten i antall omsorgsboliger <strong>til</strong> denne gruppen. Utredningen av22 nye omsorgsboliger ble i Handlingsprogram 2013–2016 gitt en bevilgning på 2 mill. kroner i 2014.Utbygging foretas som to prosjekter. Byggestart for første trinn (10–12 enheter) planlegges i 2015 ogkostnadsrammen er vedtatt <strong>til</strong> 40 mill. kroner. Prosjektet planlegges ferdigs<strong>til</strong>t i 2016, avhengig avtomte valg og reguleringsarbeid. Usikkerheten er stor både med hensyn <strong>til</strong> kostnadsramme og fremdrift.Det er ikke avsatt midler <strong>til</strong> andre byggetrinn.Søndre Borgen HelsehusUtviklingen av et Helsehus i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> sykehjemmet på Søndre Borgen er en del av det lokalmedisinskekonseptet. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> lokalmedisinske tjenester kan eksempelvis helsestasjon foreldre, lokalt vitensenter og lærings- og mestringssenter samlokaliseres i et Helsehus. Det ble iHandlingsprogram 2013–2016 signalisert et behov på 220 mill. kroner i perioden 2017–2019.Prosjektet er nå forskjøvet <strong>til</strong> 2020–2022 med et behov på 230 mill. kroner.Tilbakeføring fra Bråset bo- og omsorgssenterArbeidet med å <strong>til</strong>bakeføre de 100 plassene ved Bråset bo- og omsorgssenter er i en innledende fase, ogusikkerheten er stor både med hensyn <strong>til</strong> kostnadsramme, eventuelle inntekter og fremdrift. Stipulerttotal kostnadsramme i Handlingsprogram 2013–2016 var satt <strong>til</strong> 200 mill. kroner i perioden 2017–2019,<strong>til</strong> etablering av erstatningsplasser for Bråset og økt behovsdekning for heldøgnsomsorg. Ny prognose ernå 300 mill. kroner.Utstyr Helse og omsorgVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2011–2014 ble det avsatt 0,5 mill. kroner årlig<strong>til</strong> kjøp av utstyr for Helse og omsorg. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme.Nye investeringsprosjekterSolgården sansehageKommunestyret vedtok i forbindelse med Handlingsprogram 2013–2015 verbal<strong>forslag</strong> knyttet <strong>til</strong> utredningav sansehage på Solgården sykehjem. Det avsettes 1 mill. kroner <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket fra 2015.118


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>15 Tjenesteområde Kultur,frivillighet og fritidTjenesteområdet omfatter virksomhetene biblioteket, kulturskolen, kulturhuset og idrett og friluft.I <strong>til</strong>legg omfatter tjenesteområdet viktige virksomheter som utøves av andre i nært samarbeid med<strong>kommune</strong>n, slik som kulturminnevern, stiftelsen Akershus fylkesmuseum/avdeling <strong>Asker</strong> museum ogavdeling Oslofjordmuseet, <strong>Asker</strong> kirkelige fellesråd og øvrige trossamfunn. Tilrettelegging for frivillighetkoordineres og utøves gjennom frivillighetssentraler, <strong>til</strong>skuddsordninger <strong>til</strong> lag og foreninger og øvrigfrivillig virksomhet og kulturformidling.119


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>15.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet, <strong>til</strong>gjengelighetog brukermedvirkning.SentraleutfordringerB-KFF.1. Godekultur- ogfritids<strong>til</strong>budB-KFF.2. GodemøteplasserMåleindikatorB-KFF.1.1. Antall strender med Blått flagg.B-KFF.1.2. Prosentvis økning i antall virituellebesøk på bibliotektes hjemmesider.B-KFF.1.3. Andel elever i grunnskolealder i<strong>kommune</strong>ns musikk- og kulturskole, av antallbarn i alderen 6-15 år.B-KFF.1.4. Dekningsgrad i idrettshaller - timer peruke pr oppmeldte lag.B-KFF.2.1. Prosentvis økning i antall utleieforholdi Kulturhuset.B-KFF.2.2. Prosentvis økning i antall fysiskebesøk i biblioteket.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultat5 - 100 % 0 - 4 % Nedgang Ny indikatorfra 2013Resultat 2011 Resultat 2012> 4 3 0 - 2 23Ny indikatorfra 201315 - 100 % 12 - 14 % 0 - 11 % 11,70 % 12,60 %> 1,2 timer 1,0 - 1,1 timer 0 - 0,9 timer 1,03 timer 1,02 timer5 - 100 % 0 - 4 % Nedgang5 - 100 % 0 - 4 % NedgangNy indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Budsjettavvik• Miljøsertifisering strender (Blått flagg)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.15.2 StatusTabellen nedenfor viser nøkkeltall for idrett, friluftsliv og kultur<strong>til</strong>bud. Nøkkeltall for frivillighet finnesogså under fokusområde Medvirkning.<strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringNto drifts utgifter <strong>til</strong> folkebibliotek pr innbygger 297 290 311 293 253 270Nto drifts utg komm musikk- og kultuskole, pr innb 6-15 år 1 329 1 375 1 353 1 620 1 669 2 013Nto drifts utg kultursektoren per innbygger i kroner 2 143 2 117 2 222 1 924 1 761 1 860Nto drifts utgifter <strong>til</strong> idrett per innbygger 229 312 312 128 196 186Nto drifts utg aktivitets<strong>til</strong>bud barn og unger pr innb 6-20 år 620 534 604 901 892 1 040DekningsgradBesøk i folkebibliotek per innbygger 7,8 7,4 .. 4,7 4,3 4,1Andre indikatorerUtlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 7,4 7,1 7,0 6,2 5,1 4,9<strong>Asker</strong> brukte i 2012 omkring 3000 kroner per innbygger på idrettsaktiviteter. Dette er langt høyere ennBærum, sammenlignbare <strong>kommune</strong>r og gjennomsnittet for landet, og gjenspeiler <strong>kommune</strong>ns satsingpå idrett.Driftsutgifter <strong>til</strong> biblioteket er på nivå med Bærum <strong>kommune</strong>, og noe over <strong>kommune</strong>gruppe 13 oglandet, noe som gjenspeiler <strong>kommune</strong>ns satsing på biblioteket. <strong>Asker</strong> har gjennom flere år hatt et høytantall besøk og utlån ved biblioteket, og brukerundersøkelser viser at brukerne er svært fornøyde.120


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i overkant av 1500 elever i kulturskolen og en dekningsgrad på 12,6 prosent ialdersgruppen 6–15 år. Driftsutgiftene for kulturskolen ligger fortsatt lavere enn Bærum, sammenlignbare<strong>kommune</strong>r og gjennomsnittet for landet.Aktivitets<strong>til</strong>bud for barn og unge inkluderer fritidssentre, korps, kor og speider. Det er usikkerhet knyttet<strong>til</strong> kvaliteten på dette nøkkeltallet. Driftsutgiftene har økt noe fra 2011, men ligger fortsatt vesentliglavere enn Bærum, <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet.<strong>Asker</strong> kirkelige fellesråd og de fem menighetene har i alt 66 årsverk, hvorav 45 er lønnet av kommunalemidler. Tellinger fra 2012 viser at kirkene i gjennomsnitt hadde 5700 besøk per uke ved gudstjenesterog ulike arrangementer. Om lag halvparten av de besøkende kommer <strong>til</strong> gudstjenester eller andre kirkeligehandlinger, mens den resterende halvparten besøker kirken i forbindelse med annet kultur- ogmenighetsarbeid. Kirkens feltarbeid hadde ca. 5100 besøk i Varmestua i 2012, og 21 personer overnattetpå herberget på Kraglund.<strong>Asker</strong> museum hadde i 2012 nesten 33 000 besøkende, mot 28 500 i 2011. Det har vært gjennomførttotalt 24 arrangementer.2010 2011 2012Antall idrettslag 54 58 55Antall medlemmer i idrettslag 25 300 25 271 25 837Antall besøkende på Risenga badeanlegg 211 160 252 000 260 000Antall besøkende på Landøya 79 483 81 363 92 950Det er fra 2010 en stor økning i antall besøk ved både Landøya bad og Risenga svømmehall. Antallidrettslag viser en liten nedgang, som følge av bortfall av noen mindre lag.121


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>15.3 Sentrale utfordringerKomité for teknisk, kultur og fritid vedtok i sak 22/13 følgende prioriteringer og føringer forHandlingsprogram 2014–2017:• Vedlikehold og <strong>til</strong>rettelegging for turstier og nærmiljøanlegg.• Tilrettelegging for idrett på Drengsrud (<strong>til</strong> erstatning for Føyka) planlegges og klargjøres i løpet av2016 – 2017.• I løpet av perioden investeres i Kulturlåven.• Økonomiske konsekvensene av å utvide sesongbegrepet når det gjelder leie av idrettsanlegg utredesi 2014.• Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Gode kultur- og fritids<strong>til</strong>bud• Gode møteplasser• Tilrettelegge for frivillighet• Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenester• Folkehelseperspektivet i Kultur, frivillighet og fritid• InnovasjonGode kultur- og fritids<strong>til</strong>budKunst, kultur og museerStrategisk plan for visuell kunst blir behandlet av <strong>kommune</strong>styret høsten 2013. Oppfølging av planen vili første omgang innebære utvelgelse av en kjernesamling, utarbeidelse av <strong>til</strong>standsrapport og vedlikeholdsplan,digitalisering og formidling av kjernesamlingen. Arbeidet påbegynnes i 2014.Museumsplan for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> blir behandlet av <strong>kommune</strong>styret høsten 2013. Det vil i 2014arbeides med implementering av planen, særlig i forhold <strong>til</strong> <strong>Asker</strong> museum og Dikemark museum.Det er et mål at museumsvirksomheten i <strong>kommune</strong>n samordnes med de øvrige kultur<strong>til</strong>budene, og atdet legges <strong>til</strong> rette for at frivilligheten kan bidra.Oslofjordmuseet, som ble åpnet i juni 2013, er et regionalt museum. Det blir viktig å bidra <strong>til</strong> atOslofjordmuseets visjoner innfris. Dette forutsetter samarbeid med den kommunale sjøskolen, Vollenvel, Vollen historielag, og <strong>kommune</strong>ns øvrige virksomheter. Det er ønskelig å få realisert en museumshavnved Oslofjordmuseet. Kommunen vil initiere en prosess for å bidra <strong>til</strong> statlig og/eller privat finansieringav en museumshavn.Det skal fremmes sak om Strategiplan for kulturhuset.Det skal fremmes sak om Kulturplan for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.I 2014 skal 200-årsjubileet for den norske grunnloven markeres. Målet med markeringen er å fremmedemokrati og deltakelse. Det vil utarbeides innsatsområder og aktivitetsplan koordinert med nasjonaleog lokale institusjoner og organisasjonsliv.Arbeidet med vedlikehold og restaurering av <strong>kommune</strong>ns bygg med kulturhistorisk verdi videreføresmed bakgrunn i <strong>til</strong>standsvurderingen fra 2010 og i tråd med formannskapets vedtak i sak 30/11.Kulturutredningen 14 gir signaler om styrking av kulturfeltet. Det anbefales at 1 prosent av statsbudsjettetskal gå <strong>til</strong> kulturformål innen 2014. Utredningen anbefaler videre vurdering av øremerking avstatlige midler <strong>til</strong> et lokalt kulturløft i en tidsavgrenset periode, rettet mot blant annet bibliotek, kulturskoleog øvingslokaler i <strong>kommune</strong>ne.122


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i 2013 inngått en intensjonsavtale med Opole <strong>kommune</strong> i Polen om kulturutvekslingfor å fremme forståelse for andre kulturer. Målet er å gi <strong>Asker</strong>s største innvandrergruppe etkultur<strong>til</strong>bud og fremme integrering. I 2014 planlegges en dukketeaterfores<strong>til</strong>ling.Det skal fremmes sak om innhold, form og ambisjonsnivå for samarbeidet med Opole <strong>kommune</strong>i Polen.Bibliotek og kulturhus<strong>Asker</strong> kulturhus er en felles og samlende arena for kulturlivet i hele <strong>kommune</strong>n. Kulturhuset har gjennomåret flere store arrangementer og produksjoner. Husets program favner bredt, og det er et mål atflest mulig skal finne arrangementer som oppleves som interessante og som innfrir forventningene.Stort besøk og flerbruk i mange av kulturhusets lokaler medfører slitasje på inventaret. For å kunnevære et attraktivt alternativ <strong>til</strong> profesjonelle artister og næringskunder, er det nødvendig å ha oppdatertteknisk utstyr. Det er fortsatt behov for teknisk utstyr knyttet <strong>til</strong> den nyetablerte vestibylescenen.Kulturhuset skal først og fremst være hovedscene og fellesarena for kulturelle opplevelser i profesjoneltformat. Det frivillige kulturlivet skal ha <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> scener for fremføringer, opptredener og presentasjoner.Øvelser og forberedelser bør i større grad legges <strong>til</strong> andre lokaler på grunn av kapasitet, prisnivåog forventet leieinntekt. Prissystemet ved utleie av kommunale kulturlokaler vurderes kontinuerlig ogindividuelt på grunn av et skiftende marked og skiftende behov. En eventuell ytterligere subsidiering avhusleien bør primært gjøres ved å øke <strong>til</strong>skuddene <strong>til</strong> frivillige kulturorganisasjoner.Kulturskolen<strong>Asker</strong> kulturskoles aktivitet omfatter undervisning i musikk, teater og visuelle kunstfag for aldersgruppen6–19 år. I tråd med <strong>kommune</strong>styrets vedtak av strategiplanen Kulturskole for alle i sak 70/11,er det i <strong>til</strong>legg etablert <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> barn fra 0–6 år og et seniorteater for innbyggere over 70 år. Det eretablert samarbeid med Bleiker videregående skole, barneskoler, SFO, ungdomsskole og Steinerskolengjennom salg av undervisningsressurser og prosjekter. I <strong>til</strong>legg er kulturskolen aktiv i å <strong>til</strong>rettelegge forsamarbeids prosjekter på tvers av <strong>kommune</strong>, frivillige lag og organisasjoner og private musikk-, kulturogdanseskoler.Kulturskolen har gjennom Utdanningsdirektoratet mottatt <strong>til</strong>skuddsmidler <strong>til</strong> utvikling av nye aktiviteterog samarbeids<strong>til</strong>bud. Ordningen har bidratt <strong>til</strong> at kulturskolen har fått etablert et eget talentprogram ogfordypningsprogram for talentfulle og interesserte elever.Den kulturelle skolesekken (DKS) og Den kulturelle spaserstokken (DKSS) er administrert og organisertgjennom kulturskolen.Det skal fremmes en sak om finansiering og organisering av Den kulturelle skolesekken (DKS) og Denkulturelle spaserstokken (DKSS).Kulturskolen underviser i dag på 16 ulike skoler/undervisningssteder. Det er et mål å etablere godetverrfaglige miljøer ved undervisningsstedene, med fokus på samarbeid og god ressursutnyttelsemellom kulturskole og grunnskole.I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget midler over rammebudsjettet <strong>til</strong> innføring av en kulturskoletimefor 1. <strong>til</strong> 4. trinn. Kulturskoletimen legges i forlengelsen av skoledagen/SFO. Kulturskolen vil isamarbeid med grunnskolen/SFO videreutvikle modeller for innhold og gjennomføring av dette <strong>til</strong>budet.123


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>IdrettTilstrekkelig kapasitet i haller og på anlegg er avgjørende for å <strong>til</strong>by gode idretts<strong>til</strong>bud. Kommunal planfor fysisk aktivitet 2012–2015, som ble vedtatt av <strong>kommune</strong>styret i sak 75/11, inneholder flere prioriterteog ikke-prioriterte <strong>til</strong>tak, og er et grunnlagsdokument for videre planlegging av driftsoginvesterings<strong>til</strong>tak.Det treårige prosjektet «IdrettsGlede for alle» i regi av <strong>Asker</strong> idrettsråd skal bidra <strong>til</strong> integrering av menneskermed nedsatt funksjonsevne eller flerkulturell bakgrunn i ulike idrettsaktiviteter. Kommunenbidrar årlig med 150.000 kroner, og deltar i styrings- og prosjektgruppene. Prosjektet sluttføres i 2014.Samarbeidsavtalen med <strong>Asker</strong> idrettsråd ble inngått i februar 2010, og skal evalueres og eventuelt revideresi 2014.Det skal fremmes sak om evaluering/revisjon av samarbeidsavtalen med <strong>Asker</strong> idrettsråd.Nye idrettshaller etableres nå i hovedsak som en integrert del av nye skoler. I lys av dette bør eksisterendedriftskonsept og driftsavtaler vurderes og eventuelt revideres. Målet er å åpne skolene for idrett,kultur og frivillige organisasjoner.Det skal fremmes sak om fremtidig organisering av driftsmodell og <strong>til</strong>syn i skoler, haller og anlegg.Kapasitet, dekningsgrad og grunnlag for en rettferdig fordeling av treningstid i idrettshaller har stortfokus. <strong>Asker</strong>modellen er et verktøy for å fordele treningstid i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s idrettshaller, og ble reviderti 2013. Modellen skal videreutvikles <strong>til</strong> også å gjelde flere av <strong>kommune</strong>s idrettsanlegg, eksempelvisishaller, svømmehaller og fotballbaner.Det skal fremmes sak om <strong>Asker</strong>modellen.Prosjektet Vardåsen fase 1, som innebærer vannforsyning <strong>til</strong> snøproduksjon, sluttføres høsten 2013.Det avsettes foreløpig ikke ytterligere midler <strong>til</strong> videreutvikling av skisenteret. Gjennom bruk avopsjon i avtalen vil drift av anlegget for sesongen 2013/2014 ivaretas av samme driftsoperatør somi 2012/2013. Det tas sikte på å inngå en langsiktig kontrakt om drift av skisenteret med virkning frasesongen 2014/2015.Det arbeides videre med reguleringsprosessen for et skianlegg på Solli, utfartsparkering og adkomstløsninger.Tidligere bevilgede midler periodiseres i tråd med forventet fremdrift.Kommunestyret har gjennom sak 90/10 vedtatt sesongdefinisjoner for ulike anleggstyper. For barnog unge er det gratis leie av kommunale idrettsanlegg i sesong, og avgiftsbelagt leie utenfor sesong.Rådmannen har fokus på sesongdefinisjonene innen idretten, herunder praktiske og økonomiske konsekvenserknyttet <strong>til</strong> ulike alternativer.Det skal fremmes sak om sesongdefinisjoner for idrettsaktivitet.I henhold <strong>til</strong> i komiteens prioriteringer vil det arbeides med planlegging og klargjøring for idrett påDrengsrud (<strong>til</strong> erstatning for Føyka) i løpet av 2016–2017.Det skal fremmes sak om utvikling av idrettsanleggene på Drengsrud.FriluftslivFriområdene og friluftsområdene er viktige arenaer og møteplasser for befolkningen. Områdene stimulerer<strong>til</strong> aktivitet som fremmer folkehelse og naturopplevelse. Lag og foreninger benytter områdene <strong>til</strong>egne aktiviteter, men også aktiviteter <strong>til</strong> glede for hele <strong>Asker</strong>samfunnet.124


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Utvidet bruk av friområder og friluftsområder medfører økt behov for vedlikehold. Vedlikehold og <strong>til</strong>retteleggingfor turstier og nærmiljøanlegg er et prioritert område for komiteen. Kommunen vil opprettholdedet gode samarbeidet med ulike lag, foreninger og vel vedrørende rydding og merking/skilting avstier og turveier.Det skal fremmes sak om utredning/mulighetsanalyse for videre utvikling av stier og turveier i <strong>Asker</strong><strong>kommune</strong> (DNT-avtalen).<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> viderefører sitt engasjement rundt drift og vedlikehold av de største og mest besøktestrendene langs Oslofjorden. Kvaliteten på strendene synliggjøres gjennom søknad om og <strong>til</strong>deling avBlått Flagg.Skiforeningen er <strong>kommune</strong>ns avtalepart og utfører når det gjelder preparering av skiløyper.Samarbeidsavtalen med Skiforeningen ble utvidet i 2012, og opprettholdes på dette nivået i perioden.For å stimulere <strong>til</strong> ytterligere bruk av <strong>kommune</strong>ns natur- og friluftsområder, er god informasjon vesentlig.Det arbeides videre med informasjon via nettsider, kart og merking av stier/turveier. <strong>Asker</strong> Turlag og<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> arbeider i fellesskap om gode nettbaserte turkart.Gode møteplasserBiblioteket og kulturhuset i <strong>Asker</strong> sentrum er sentrale møteplasser for alle generasjoner. Søndagsåpentbibliotek opprettholdes som et populært <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> barnefamilier, unge og eldre. Hovedbiblioteketprioriteres. Dette er et viktig <strong>til</strong>holdssted for barn og unge i <strong>Asker</strong> sentrum, med bredt aktivitets<strong>til</strong>budog voksen <strong>til</strong>stedeværelse.Biblioteket vil i perioden arbeide videre med å utvikle formidlingsvirksomheten, biblioteket som møteplassog å <strong>til</strong>passe medie<strong>til</strong>budet i takt med behovet og den teknologiske utviklingen. Det er viktig å haet oppdatert media<strong>til</strong>bud med både e-bøker og papirbøker. I perioden planlegges nytt bibliotek<strong>til</strong>bud iHeggedal samlokalisert med seniorsenter, nærmiljøsentral og kafé.Andre viktige møteplasser er arenaer der egenorganisert aktivitet kan utøves, slik som skateparkenpå Føyka, skøytebanen på Risenga, sandvolleyballbaner, treningsparker, fotballbaner, balløkker, badestrender,torg og plasser. Skateparken på Føyka ble stengt etter sesongslutt 2013, da det ikke lenger varforsvarlig med videre drift med dagens elementer. Det foreslås et midlertidig anlegg med mobile skateelementeri 2014.Tilrettelegge for frivillighetNasjonale undersøkelser i 2007 og 2012 viser at frivillig sektor er i endring. Antall medlemmer i dettradisjonelle organisasjonslivet synker, og det er en større tendens <strong>til</strong> at innbyggerne «shopper» frivillighetfra sak <strong>til</strong> sak. Det er en målsetning at det skal være lett å være frivillig i <strong>Asker</strong>, noe som fremgår avFrivillighetsmeldingen 2013 som skal politisk behandles høsten 2013.Utviklingstrenden innen frivillig sektor medfører at etablering og drift av den enkelte organisasjon blirmer krevende. For å imøtekomme denne utviklingen anbefales det at det offentlige finner gode metoderfor å <strong>til</strong>rettelegge for frivillighet. Fordi frivillighet særlig utvikler seg i lokalsamfunn ved etablering avnye, nære organisasjoner, er <strong>kommune</strong>nivået særlig viktig.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> <strong>til</strong>deler årlig <strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> ulike lag og foreninger, og har et særlig fokus på idretts- ogkulturaktiviteter rettet mot barn og unge. Totalt <strong>til</strong>des årlig om lag 12 mill. kroner, inklusive <strong>til</strong>skudd <strong>til</strong>drift av frivillighetssentraler.125


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Det vises <strong>til</strong> fokusområde Medvirkning for en bredere omtale av frivillighet og Frivillighetsmeldingen2013. Tiltak vil bli iverksatt i tråd med Frivillighetsmeldingens <strong>til</strong>taksliste innenfor de rammerhandlings programmet gir.Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenesterKommunens tjenester knyttet <strong>til</strong> vann, vassdrag, marka, landbruket og grøntområdene (de blå og grønneressursene) er i dag lagt <strong>til</strong> flere virksomheter avhengig av oppgavetype, arealtype, eierforhold og historikk.Kommunens landbrukskontor er lokalisert i Bærum.En gjennomgang viser at fordelingen av oppgaver og ansvar i noen <strong>til</strong>feller er uklar, overlappende ellermangelfull. Oppdelingen medfører også at den totale tjenesteutførelsen blir lite helhetlig. Med forventetbefolkningsvekst følger et økt press på <strong>kommune</strong>ns blå og grønne ressurser, og kravene <strong>til</strong> effektivog helhetlig forvaltning skjerpes. Rådmannen vil derfor vurdere en mer hensiktsmessig organisering avtjenester knyttet <strong>til</strong> de blå og grønne ressursene.Folkehelseperspektivet i Kultur, frivillighet og fritidDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» <strong>til</strong> et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige organisasjoner,næringslivet og <strong>kommune</strong>n må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette er nærmerebeskrevet under fokusområde Samfunn.God folkehelse innebærer god fysisk helse, men også gode og meningsfylte liv. Folkehelsearbeidetinnebærer derfor både <strong>til</strong>rettelegging for fysisk aktivitet, men også <strong>til</strong>rettelegging for deltakelse isamfunnet, i nærmiljøet og på ulike kulturarenaer. De gode møteplassene, frivillige lag og foreningerog kulturinstitusjonene er alle sentrale arenaer i folkehelsearbeidet. Kulturskolens utvidede <strong>til</strong>bud ogsamarbeid med skoler vil gi flere barn og unge mulighet <strong>til</strong> å delta i kulturlivet.Tilrettelegging for både organisert og uorganisert idrettsaktiviteter har stor betydning for folkehelsen.Prosjekter som «IdrettsGlede for alle» bidrar <strong>til</strong> å inkludere nye grupper i idrettsaktiviteter. Stier, turveier,skiløyper og friområder er med på å legge <strong>til</strong> rette for hverdagsaktivitet i nærområdene. <strong>Asker</strong><strong>kommune</strong> inngikk i 2013 en avtale med Den Norske Turistforening/<strong>Asker</strong> Turlag med sikte på å utviklefriluftslivet innenfor nye områder og for nye grupper.I samarbeid med NaKuHel planlegges etablering av et regionalt senter for folkehelse ved Sem. Senteretinngår i <strong>kommune</strong>ns helhetlige plan for Semsvannsområdet, og må sees i sammenheng med prosessenknyttet <strong>til</strong> kommunalt erverv av sentrale eiendommer på Sem.Det skal fremmes sak om utvikling av regionalt senter for folkehelse på Sem.InnovasjonEn etablering av et regionalt senter for folkehelse ved Sem vil være det første i sitt slag i Norge.Senteret vil bidra <strong>til</strong> økt forståelse av årsakssammenhenger, og dermed sette <strong>kommune</strong>n og frivillige istand <strong>til</strong> å gjøre gode prioriteringer i folkehelsearbeidet.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har innledet et samarbeid om gjensidig kulturutveksling med Opole <strong>kommune</strong> iPolen. I dette arbeidet vil kultur være et virkemiddel for bedre integrering av den store gruppen polskearbeidsinnvandrere som bor i <strong>Asker</strong>.126


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>I samarbeid med Norges sykkelforbund vurderes det muligheter for etablering av et nasjonalt senter forsykkelsporten i <strong>Asker</strong>.15.4 DriftsbudsjettetKultur, frivillighet og fritid Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priser2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Frivillighet 12 112 12 396 13 122 12 532 12 931 13 330 13 728Idrett og friluft 33 590 29 399 29 399 33 385 33 175 32 966 32 756Kulturskolen 14 423 31 903 34 325 15 872 15 671 15 471 15 270Kulturhuset 12 754 2 335 2 335 12 836 12 787 12 738 12 689Biblioteket 18 451 2 619 2 619 19 025 19 036 19 047 19 057Museumsdrift 3 190 13 865 15 210 2 689 2 760 2 830 2 901Kirken 30 269 18 401 19 140 30 076 30 958 31 840 32 722Andre trossamfunn 3 357 11 309 13 206 2 405 2 475 2 545 2 615Sum 128 146 122 228 129 356 128 821 129 794 130 766 131 738Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid har et samlet driftsbudsjett på 128,8 mill. kroner i 2014.Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:127


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye drifts<strong>til</strong>tak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre <strong>til</strong>tak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtatte<strong>handlingsprogram</strong>dokumenter.Vedtatt <strong>handlingsprogram</strong> 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITIDFrivillighetIdrettsglede for alle 150KST - Hasselbakken frivillighetssentral, drift av bygning 250Idrett og friluftTilleggsinnst - Bedre treningsfasiliteter 1 650KulturskolenKulturskolen - 2012-2014 årlig økning 0,7 mill, totalt 2,1 mill kroner 700MuseumsdriftKystkultursenteret - driftsstøtte 500KirkenKST - Kirkens feltarbeid/arbeids<strong>til</strong>tak 500Netto kultur, frivillighet og fritid 3 750Nye <strong>til</strong>tak 2014–2017Effektivisering/oms<strong>til</strong>lingDet vises <strong>til</strong> redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær oms<strong>til</strong>ling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid innebærer dette et innsparingskrav på 0,725mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>metlegge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredekningsgrad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparings<strong>til</strong>takene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.15.5 InvesteringsbudsjettetKultur, frivillighet og fritid Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadEksisterende prosjekter 20 200 29 700 95 700 90 200 30 200 298 600 266 000Kirkelige investeringer S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000Ny gravlund F0 0 0 0 0 0 0 100 000Kommunale kulturminnebygg S 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 15 000 25 000Koordineringspott for kulturarenaer S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Kulturhuset - trekk i tak på scenen i teatersalenF1 0 3 500 0 0 0 0 3 500 3 500Biblioteket - bokrobot F0 0 0 4 500 0 0 0 4 500 4 500Idrett og friluft S 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 3 600 6 000Solli skianlegg (eks vei og p-plass) F0 6 000 0 9 000 0 0 0 15 000 15 000Ny ishall på Risenga F1 1 000 1 000 0 0 0 248 000 2 000 250 000Skateanlegg F0 0 0 0 0 0 20 000 0 20 000Badeanlegg og infrastruktur Holmenområdet F1 3 000 15 000 72 000 80 000 20 000 0 190 000 190 000Nye prosjekter 0 5 600 4 000 4 000 4 000 41 500 20 600Østenstad kirkegård - driftsbygning 7 500 0Skatepark på Føyka - moduler F0 600 600Miljø<strong>til</strong>tak friområder S 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 7 000Rehabilitering av kunstgressbaner S 3 000 3 000 3 000 6 000 9 000Borgen skole - flerbrukshall F0 25 000 50 000Risenga bad - automatisk overvåking F0 1 000 1 000Holmen ishall rehabilitering F0 3 000 3 000128


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investerings<strong>forslag</strong> - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplanNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterKirkelige investeringerDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 bevilget 3 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> investeringer knyttet<strong>til</strong> kirkene. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Midlene i 2014 benyttes <strong>til</strong> mindreinvesteringer i bygg som <strong>Asker</strong> kirkelige fellesråd har ansvar for.Kommunale kulturminnebyggDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 bevilget 5 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> investeringer i kommunalekulturminnebygg. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme.Koordineringspott for kulturarenaerDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 etablert en pott for mindre investeringer i kulturbygg på 1 mill.kroner årlig. Prosjektet videreføres i perioden med samme årlige kostnadsramme.Kulturhuset – trekk i tak på scenen i teatersalenTrekkene i teatersalen er fra 1982 og utgjør i dag en HMS-risiko. Scenen fremstår som uprofesjonell,utdatert og arbeidskrevende. Nye trekk vil fjerne risiko ved bruk og driften vil bli mer effektiv. Det ble iHandlingsprogram 2013–2016 avsatt 3,3 mill. kroner <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket i 2014. Inkludert prisstigning er bevilgningeni Handlingsprogram 2014–2017 forslått <strong>til</strong> 3,5 mill. kroner i 2014.Bibliotek – BokrobotBokrobot er et selvbetjent anlegg med automatisk sortering av innleverte media, som avlaster personaletfor tunge løft og bemanningsmessig er effektiviserende. Det ble i Handlingsprogram 2013–2016bevilget 4,5 mill. kroner <strong>til</strong> dette i 2015.Idrett og friluftDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 bevilget 1,2 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> investeringer iidrett og friluft. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Midlene benyttes <strong>til</strong> opparbeidelse/etableringog rehabilitering av stier/turveier og skiløyper, samt inventar og utstyr idrettshallerog haller.Solli skianlegg (eks. vei og parkeringsplass)Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 6 mill. kroner, som er benyttet <strong>til</strong> planprosessen. Det foreslås åavsette 9 mill. kroner <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket i 2015, og forventet totalbevilgning blir 15 mill. kroner.129


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Ny ishall på RisengaProsjektet har per 2013 en bevilgning på 2 mill. kroner <strong>til</strong> planlegging av ny <strong>Asker</strong>hall. Av hensyn <strong>til</strong><strong>kommune</strong>ns totale investeringsbelastning, foreslås det at prosjektet skyves ut i tid. Oppstart er skissert<strong>til</strong> 2018–2020. Budsjettavsetningen på 250 mill. kroner er beheftet med betydelig usikkerhet.SkateanleggDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 vedtatt en bevilgning <strong>til</strong> ny skatepark på 20 mill. kroner iperioden 2017–2019. Totalkostnaden er fortsatt meget usikker og det foreslås at prosjektet skyves ut<strong>til</strong> perioden 2018–2020. Med utviklingen som planlegges for Føyka-Elvely blir dagen skateanleggberørt. Ved behandlingen av kommunal plan for fysisk aktivitet 2012–2015, ble et slikt anlegg som vilstimu lere uorganisert aktivitet prioritert høyt. Lokalisering for et skateanlegg er foreløpig ikkeendelig klarlagt.Badeanlegg og infrastruktur HolmenområdetFormannskapet behandlet i sak 134/12 mulighetsstudie for nytt badeanlegg på Holmenområdet.I Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 180 mill. kroner <strong>til</strong> badeanlegg inklusive infrastruktur.I Handlingsprogram 2014–2017 er forventet totalramme 190 mill. kroner justert for to års prisstigning.Det er <strong>til</strong> og med 2013 bevilget 3 mill. kroner <strong>til</strong> planlegging av anlegget. Anlegget planlegges ferdigs<strong>til</strong>ti 2017.Nye investeringsprosjekterSkatepark på Føyka – modulerEksisterende skateanlegg rives og arealet ryddes og opparbeides. Det anskaffes (leies) vedlikeholdsfriemoduler for skating. Det settes av 0,6 mill. kroner <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket i 2014.Miljø<strong>til</strong>tak friområderDet avsettes 1 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> vedlikehold og opprustning av friluftsområder, turveier ogstier i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.Rehabilitering av kunstgressbanerKunstgressbaner anses å ha en levetid på 10 år, og kunstgressbanene i <strong>Asker</strong> er nå modne for rehabilitering.Det planlegges å rehabilitere Arnestad kunstgressbane først. Det settes av 3 mill. kroner årlig iperioden <strong>til</strong> rehabilitering av kunstgressbaner fra 2015.Risenga bad – automatisk overvåkingDagens overvåkningssystem i Risenga bad er utdatert, og må oppgraderes. Det avsettes 1 mill. kroner <strong>til</strong><strong>til</strong>taket i 2014.Holmen ishall – rehabiliteringHolmen ishall ble i sin tid bygget med enkel standard. Etter mange års drift er de tekniske anleggenenedslitt, og bygget har utfordringer knyttet <strong>til</strong> kondens og vanninntrenging. Dette har etter hvert begyntå gi følgeskader. Tekniske anlegg må dermed oppgraderes, da de er nedslitte og gir usikker drift medhøye servicekostnader.Nødvendige <strong>til</strong>tak er blant annet ny avfukter og sanering av fuktproblemer, oppgradering av kompressorog pumpe, sikring av tak og nedløp, drenering og håndtering av overflatevann, samt nytt SD-anlegg. Detavsettes 3 mill. kroner <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket.130


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Tilskudd fra spillemidlerSpillemidler inngår som et <strong>til</strong>skuddselement <strong>til</strong> finansiering av idrettsanlegg, friluftsanlegg og nærmiljøanlegg.Det kan også søkes <strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> kulturbygg. Hvert år mottar <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> og privateutbyggere i størrelsesorden 5–9 mill. kroner i slike <strong>til</strong>skudd. Det foreligger <strong>til</strong> enhver tid flere godkjentesøknader enn det er mulig å imøtekomme. Det er derfor ventetid for å få utbetalt godkjente søknader,og det kan ta opp mot 4–6 år før spillemidlene <strong>til</strong>deles. Det skal søkes spillemidler <strong>til</strong> prosjekter somvist i vedlegg 18.7.131


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>132


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>16 Tjenesteområde Teknikk og miljøTjenesteområdet dekker tjenester levert av virksomhetene kommunalteknisk avdeling (vann/avløp/vassdrag, vei/parkering og avfall/gjenvinning), plan- og bygningsavdelingen, <strong>Asker</strong> Drift, samt <strong>Asker</strong> ogBærum Brannvesen IKS. Tjenesteområdet har viktige grensesnitt spesielt mot tjenesteområde Eiendom,idretts- og friluftsavdelingen og Servicetorget.133


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>16.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet,<strong>til</strong>gjengelighet og brukermedvirkning.SentraleutfordringerB-TM. 1. Godsaksbehandling.B-TM. 2. Tydeligmiljøfokus.B-TM. 3. Godtvedlikehold.MåleindikatorerB-TM.1.1. Opplevd <strong>til</strong>fredshet medsaksbehandlingen.B-TM.1.2. Andel vedtak omgjort av fylkesmannen iprosent av totalt antall vedtak.B-TM.1.3. Opplevd god <strong>til</strong>gjengelighet <strong>til</strong>saksbehandler.B-TM.1.4. Andel plan- og byggesaker som erbehandlet innenfor gjeldende tidsfrister.B-TM.2.1. Årlig innfasing av LED-armaturer iprosent av totalt antall armaturer (veibelysning).B-TM.2.2. Materialgjenvinningsgrad i % av totalthusholdningsavfall.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 20124,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,70 4,800 - 15 % 16 - 20 % 21 - 100 % 26,23 % 15,29 %4,5 - 6 4 - 4,4 0-3,9 4,27 4,7098 - 100 % 95 - 97 % 0 - 94 % Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201325 - 100 % 15 - 24 % 0 - 14 % 2,50 % 41,50 %55 - 100 % 51 - 54 % 0 - 50 % 48,07 % 54,40 %> 2 1 0 Ny indikatorfra 2013B-TM.2.3. Årlig økning i antall el-billadepunkter påkommunale parkeringsplasser.B-TM.3.1. Fornyingstakt på ledningsnett vann. > 1 % 0,6 - 1 % 0 - 0,5 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Tilstedeværelse• Saksbehandlingstid på byggesakDisse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.16.2 StatusSamferdselSamferdsel <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringNetto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel 532 600 646 659 659 706DekningsgradGang- og sykkelvei i km som er komm. ansvar pr 10.000 10 11 10 11 11 13ProduktivitetBrutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inklgang- og sykkelveier 153 622 168 123 178 082 207 523 141 178 110 437134


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ligger på samme nivå som Bærum og <strong>kommune</strong>gruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter<strong>til</strong> samferdsel per innbygger, men noe under landsgjennomsnittet. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har høyerebrutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei enn landsgjennomsnittet, noe som kan skyldes størrevedlikeholdsbehov og eventuelt noe høyere veistandard.135


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Vann, avløp og renovasjonVAR <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012DekningsgradAndel av befolkning som er <strong>til</strong>knyttet kommunalavløpstjeneste 98 97 96 99 .. 84ProduktivitetÅrsgebyr Vann 1 566 1 500 1 644 1 800 2 054 3 107Årsgebyr Avløp 1 527 1 500 1 527 1 980 2 808 3 433Årsgebyr Avfall 2 668 2 815 2 815 2 200 2 246 2 439Utdypende tjenesteindikatorerAndel fornyet ledningsnett, gjennom siste tre år - vann 0,449 0,897 0,947 1,028 .. 0,659Andel fornyet ledningsnett, gjennom siste tre år - avløp 0,38 0,60 0,92 0,87 .. 0,48Husholdingsavfall per innbygger (<strong>kommune</strong>) 415 417 407 407 451 430Husholdningsavfall sendt <strong>til</strong> materialgjenv. pr innb 178 195 218 159 189 169Årsgebyret for vann og avløp i <strong>Asker</strong> ligger under nivået for Bærum <strong>kommune</strong>, og utgjør om lag halvpartenav gjennomsnittlig årsgebyr for landet.Årsgebyret for avfall er høyere i <strong>Asker</strong> enn i sammenlignbare <strong>kommune</strong>r. Dette har blant annetsammenheng med ulik gebyrstruktur og boligsammensetning i <strong>kommune</strong>ne. <strong>Asker</strong>s innbyggereproduserer noe mer avfall enn Bærum, men mindre enn <strong>kommune</strong>gruppe 13. Andel avfall som sendes<strong>til</strong> material gjenvinning er høyere enn i Bærum og gjennomsnittet for <strong>kommune</strong>gruppe 13.Materialgjenvinningsgraden har økt betydelig som følge av utsortering av matavfall.136


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Plan- og byggesakPlan og bygg <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr.13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Brutto driftsutgifter <strong>til</strong> plansaksbehandling per innbygger 179 220 234 229 223 248Brutto driftsinntekter <strong>til</strong> plansaksbehandling per innbygger 83 39 36 68 68 74Brutto driftsutgifter <strong>til</strong> kart og oppmåling per innbygger 230 251 229 134 188 213Antall melding om <strong>til</strong>tak per 10 000 årsinnbygger 30 43 31 42 5 171 6 513Antall søknader om <strong>til</strong>tak per 10 000 årsinnbygger 90 108 81 121 20 635 6 513ProduktivitetGj.sn saksb.tid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 492 241 488Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf PBL-08 §20-1 a 18 900 18 900 21 598 29 400 16 697 9 524Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. Jf. PBL-08 § 33-1 216 000 216 000 258 060 238 875 98 318 39 918Andel søknader om <strong>til</strong>tak der <strong>kommune</strong>n har overskredetlovpålagt saksbehandlingstid 5 3 6 5 5 5Antall meldinger og søknader varierer noe fra år <strong>til</strong> år, og har gått ned fra 2011 <strong>til</strong> 2012. KOSTRA-tallenefor meldinger og søknader om <strong>til</strong>tak for <strong>kommune</strong>gruppe 13 og for landet er ikke <strong>til</strong>gjengelige. Bruttodriftsutgifter <strong>til</strong> behandling av plansaker ligger på nivå med sammenlignbare <strong>kommune</strong>r og noe undergjennomsnittet for landet.Etter flere år med fokus på saksbehandlingstid i byggesaker, kan det fra 2010 vises <strong>til</strong> jevnt gode resultater.Saksbehandlingstiden for byggesaker har hatt en liten økning fra 2011, men er halvert fra 2010 ogligger på 1/3 av resultatet fra 2009.Saksbehandlingsgebyret for enebolig og private reguleringsplaner ligger på nivå med Bærum, menvesentlig over <strong>kommune</strong>gruppe 13 og landet. Dette skyldes geografisk betingede forhold.16.3 Sentrale utfordringerKomité for teknisk, kultur og fritid vedtok i sak 22/13 følgende prioriteringer og føringer forHandlingsprogram 2014–2017:• Vedlikehold og <strong>til</strong>rettelegging for turstier og nærmiljøanlegg• Tilrettelegging for idrett på Drengsrud (<strong>til</strong> erstatning for Føyka) planlegges og klargjøres i løpet av2016–2017137


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>• I løpet av perioden investeres i Kulturlåven• Økonomiske konsekvenser av å utvide sesongbegrepet når det gjelder leie av idrettsanlegg utredes i2014.Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• God saksbehandling• Godt kollektiv- og sykkel<strong>til</strong>bud• Trafikksikkerhet• Godt vedlikehold• Tydelig miljøfokus• Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenester• Folkehelseperspektivet i Teknikk og miljø• InnovasjonGod saksbehandlingNøkkeltall fra saksbehandlingen gir viktig styringsinformasjon i forhold <strong>til</strong> å effektivisere og forbedre<strong>kommune</strong>ns saksbehandling, samt sikre brukerne nødvendig forutsigbarhet. Det arbeides med automatisertintegrering av nøkkeltall i <strong>kommune</strong>ns styringssystem. God informasjonsflyt, samarbeid og bruk avfelles data på tvers av virksomhetene i tjenesteområdet er et annet viktig <strong>til</strong>tak for økt effektivisering.Det nedsettes derfor et prosjekt med mål om større helhet, samordning og kvalitet i dataflyten.Prosjektet vil i 2014 ha fokus på oppdaterte data, høyere kvalitet og økt <strong>til</strong>gjengelighet av geografiskinformasjon. Skråfoto er et nyttig verktøy for byggesaksbehandling, og bør fornyes annet hvert år.Skråbilder og ortofoto oppdateres i 2014.KS-prosjektet «IKT-samordning i <strong>kommune</strong>sektoren» har som målsetting å skape en felles arkitekturog standard som muliggjør sømløs digital samhandling på tvers av forvaltningen og mot innbyggere ognæringsliv. <strong>Asker</strong> deltar i styringsgruppe og arbeidsgruppe for ByggLett/KomIT.Det ble i 2004 utredet en ordning med lokal klagenemd i byggesaker. Målet var å behandle alle k lagerpå avgjørelser i byggesaker i en lokal klagenemnd i stedet for hos fylkesmannen. I ettertid er detinnført 12 ukers frist for fylkesmannens behandling av klage på vedtak etter plan- og bygningsloven.Saksbehandlingstiden i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er også vesentlig redusert, og behovet for en særordning skulledermed ikke være <strong>til</strong> stede i samme grad som i 2004.Det skal fremmes sak om bruk av formalisert megling i byggesaker for å redusere klager.Arbeidet med opprydding og klargjøring av gamle planbestemmelser ble utsatt i påvente av rullering av<strong>kommune</strong>planen. Mye av forenklingsarbeidet gjøres gjennom rullering av forvaltningsbestemmelsene.Prosjektet videreføres i 2014, men i mindre skala.Det vil i 2014 arbeides videre med registrering og beskrivelse av de boligområdene som ennå ikke erbeskrevet i fortettingsrapporten.Godt kollektiv- og sykkel<strong>til</strong>budAntallet innbyggere i <strong>Asker</strong> øker, og dette legger press på transportsystemet. For å redusere transportbehovetog <strong>til</strong>rettelegge for en økt andel kollektivreisende, vil <strong>Asker</strong>s fremtidige vekst i all hovedsaklokaliseres i forbindelse med eksisterende kollektiv<strong>til</strong>bud.138


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Gjennom både fysiske og holdningsskapende <strong>til</strong>tak vil det være fokus på å øke andelen syklende oggående. Øremerkede midler <strong>til</strong> sykkel er nødvendig for å sikre jevn progresjon av <strong>til</strong>budet. Ny sykkeltelleri <strong>Asker</strong> sentrum er etablert og sykkelparkeringen har stadig økende <strong>til</strong>slutning. Kommunen harstatus som sykkelby og er også med i FutureBuilt prosjektet «Get a bike – break free». Dette er etprosjekt som skal vise ulike konsepter for økt sykkelandel. Videre ferdigs<strong>til</strong>ler <strong>kommune</strong>n i 2014 ensykkel-applikasjon for smarttelefoner som vil vise tur<strong>til</strong>bud, kart, høydemeter og annen informasjon.For at barn skal kunne lære gode trafikkvaner vurderes ulike muligheter for etablering av en sykkeløvingsbane.I revidert parkeringsnorm, som følger <strong>kommune</strong>planen, foreslås det krav om sykkelparkeringmed takoverbygg <strong>til</strong> sykkeltraller i nye barnehager. Det er ønskelig å etablere et slikt <strong>til</strong>bud i5–10 eksisterende barnehager. Muligheten for praktisk gjennomføring vil bli vurdert i samarbeid mellomulike virksomheter.Internasjonalt øker utbredelsen av elsykler, mens Norge foreløpig henger litt etter. For mange i <strong>Asker</strong> vilelsykkel kunne være et reelt transportalternativ. Det vil i 2014 bli iverksatt ulike motiverende <strong>til</strong>tak forå fremme elsykling i <strong>Asker</strong>.Kommunen er i dialog med næringsbedrifter i Drammensveien, Drengsrudbekken og Solbråveien ometablering av et bedriftssykkel<strong>til</strong>bud ved <strong>Asker</strong> stasjon. Konseptet legger <strong>til</strong> grunn at bedriftene kjøperog vedlikeholder syklene i egen regi, mens <strong>kommune</strong>n <strong>til</strong>byr sykkelparkering i sykkelhus på stasjonen.Det vil gjennomføres flere kommunale gang- og sykkelveiprosjekter i 2014. Det kan blant annet nevnesferdigs<strong>til</strong>ling av sykkelfelt langs Røykenveien forbi brannstasjonen, planlegging av videreføring av dettefeltet i en gang-/sykkelvei langs Bleikerveien mot sentrum, samt gang-/sykkelvei langs Otto Blehrsvei som videreføres mot Østre vei. Det etableres fortau langs Drammensveien mellom Øvre og NedreMåsan, samt fortau langs Gudolf Blakstads vei fra Røykenveien ned mot Blakstad skole.Innfartsparkering for både sykkel og bil <strong>til</strong>knyttet kollektivknutepunktene er viktige <strong>til</strong>tak for åøke andelen kollektivreisende. Ansvaret ligger primært hos Jernbaneverket og Statens vegvesen.Lokalveinettet rundt <strong>Asker</strong> sentrum er nær kapasitetsgrensen i morgen- og ettermiddagsrush. På siktmå den stadig økende kollektivandelen fra <strong>Asker</strong> stasjon løses ved bedre <strong>til</strong>rettelegging for gående,syklende og buss <strong>til</strong> kollektivterminalen.Det vurderes etablering av en midlertidig innfartsparkering for bil i <strong>Asker</strong> sentrum ved siden avbrannstasjonen. Kommunen samarbeider med Jernbaneverket og Statens vegvesen om etablering avparkerings plasser for sykkel og bil knyttet <strong>til</strong> lokale togstasjoner og langs busskorridorenpå Slemmestadveien.TrafikksikkerhetTrafikksikkerhetsplanen 2011–2014 ble vedtatt januar 2011 (sak 113/10). I samarbeid med Akershusfylkes<strong>kommune</strong> og Statens vegvesen arbeides det målrettet med å gjennomføre de fysiske <strong>til</strong>takenesom ble vedtatt. Tiltakslisten blir revidert årlig.Ulykkesstatistikken for <strong>Asker</strong> viser en reduksjon i antall ulykker i trafikken fra 2007. Antall hardt skaddevarierer noe fra år <strong>til</strong> år. Det har imidlertid ikke har vært dødsfall som følge av trafikkulykker siden 2008.Trafikk ulykker 2007 2008 2009 2010 2011 2012Antall ulykker 74 52 64 53 55 39Drepte 1 2 0 0 0 0Hardt skadde 6 4 6 2 0 4SUM ulykker/drept/skadd 81 58 70 55 55 43139


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Den årlige bevilgningen <strong>til</strong> trafikksikkerhets<strong>til</strong>tak ble gjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak avHandlingsprogram 2012–2015 økt <strong>til</strong> 4 mill. kroner. Kommunen søker årlig <strong>til</strong>skuddsmidler fra Statensvegvesen <strong>til</strong> «Aksjon skolevei».Det arbeides også målrettet innenfor de tjenesteområdene som i trafikksikkerhetsplanen fikk ansvar forå gjennomføre holdningsskapende <strong>til</strong>tak. Dette gjelder spesielt tjenesteområdene Oppvekst og Helse ogomsorg, som samarbeider tett med Trygg Trafikk, Statens vegvesen og politiet.Det vil i 2013 bli sluttført flere viktige trafikksikkerhets<strong>til</strong>tak. Dette gjelder blant annet ferdigs<strong>til</strong>ling avsykkelfelt langs Røykenveien forbi brannstasjonen, fortau og vei-/gatebelysning i Almedalsveien, oggang-/sykkelvei langs Jørgensløkka. Samtidig er det gjort flere fysiske <strong>til</strong>tak som oppsett av bilsperrerpå gang- og sykkelveier, etablering av flere fartshumper etter fastlagte kriterier, samt merking og skiltingav gangfelt. For 2014 arbeides det med planlegging av videreføring av sykkelfelt og gang-/sykkelveilangs Bleikerveien frem <strong>til</strong> Fusdalkrysset, videreføring av fortau i Østre vei fram <strong>til</strong> Søndre vei, etableringav fortau langs Drammensveien mellom Øvre og Nedre Måsan, samt etablering av fortau langsGudolf Blakstads vei fra Røykenveien mot Blakstad skole.Godt vedlikeholdVann og avløp er blant de viktigste infrastrukturtjenestene <strong>kommune</strong>n har ansvar for. Kommunen har320 kilometer offentlig vannledningsnett og 280 km offentlig spillvannsnett. Omkring 38 prosentav vannet lekker ut av ledningsnettet mellom vannbehandlingsanlegg og abonnent. I henhold <strong>til</strong>Hovedplan vann, avløp og vassdrag er det et mål at 1 prosent av ledningsnettet fornyes årlig, jf. egetBMS-mål knyttet <strong>til</strong> dette. Det ser ut <strong>til</strong> at dette målet nås i 2014.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> overtok fra 2013 eierskapet <strong>til</strong> veilyset. Det er et lovpålagt krav at energibruken knyttet<strong>til</strong> veilyset skal måles, og dette arbeidet vil påbegynnes i perioden.Det har i flere år vært arbeidet med å legge eksisterende luftstrekk i bakken. Dette gjøres i stor gradi forbindelse med andre grave- eller anleggsarbeider. For å legge ytterligere trykk på arbeidet, vil detfokuseres på et tettere samarbeid mellom <strong>kommune</strong>n, kabeletatene og Hafslund.Tydelig miljøfokusBåde godt vedlikehold og <strong>til</strong>tak for å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende har en tydeligmiljøprofil i form av god ressursutnyttelse og lavere utslipp.Kommunens energi- og klimaplan ble revidert i 2013 (sak 43/13). Fra den første energi- og klimaplanenble behandlet i 2009, er det oppnådd gode resultater i egen drift. Likevel gjenstår flere <strong>til</strong>tak for å nåmålet om 80 prosent reduksjon av klimagassutslipp og 30 prosent reduksjon i kjøpt energi i egen organisasjoninnen 2020.Det ble i 2012 utført en energikartlegging knyttet <strong>til</strong> gatevarme, vann og avløpsanlegg og idrettsanlegg.Denne viser at det er et potensial for betydelige innsparinger knyttet <strong>til</strong> pumpestasjoner for vann ogavløp. I 2014 vil det, basert på en gjennomgang av <strong>kommune</strong>ns avløpspumpestasjoner, påbegynnes etarbeid med å implementere <strong>til</strong>tak som reduserer energibehovet.Vinteren 2012/2013 er det gjennomført oppgraderinger og innført ny praksis for drift av gatevarmeanleggeti <strong>Asker</strong> sentrum. Basert på disse erfaringene vil det gjennom vinteren 2013/2014 bli iverksattytterligere <strong>til</strong>tak for å redusere energibruken og utslipp av CO2.Etablering av oljefyring i private hjem var vanlig fra 1960-tallet, noe som medfører at det i dag liggermange nedgravde oljetanker i <strong>kommune</strong>n. Risikoen for forurensning øker etter hvert som tankene nårsin maksimale levetid. Det er nødvendig med et målbevisst kartleggings- og informasjonsarbeid rettet140


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>mot både innbyggere og næringsvirksomheten for å unngå forurensning og minne eierne om forbudetmot oljefyring fra 2020.Ventede klimaendringer har satt nytt fokus på risikoen knyttet <strong>til</strong> ras, flom og overvann. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>vil undersøke <strong>kommune</strong>ns sårbarhet i forhold <strong>til</strong> ras i fast fjell og løsmasseskred. Innledendeundersøkelser er gjort av <strong>kommune</strong>n selv høsten 2013. De videre undersøkelsene gjøres av eksternefagpersoner i 2014. Arbeidet med sikring av rasutsatte områder fortsetter. I 2014 vil sikrings<strong>til</strong>tak knyttet<strong>til</strong> ras langs en strekning på Vendla prioriteres.Et godt ytre miljø handler også om gode vaner hos den enkelte. I denne sammenheng er informasjonog holdningsskapende arbeid viktig. Det arbeides videre med aktivt å informere <strong>Asker</strong>s innbyggere for åmotivere <strong>til</strong> oppslutning om miljøordninger og miljø<strong>til</strong>tak som kildesortering, forsøplings<strong>til</strong>tak, energiøkonomiseringog sykling.Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenesterRådmannen vil vurdere en mer hensiktsmessig organisering av tjenester knyttet <strong>til</strong> de blå og grønneressursene. Det vises <strong>til</strong> beskrivelsen under tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid.Folkehelseperspektivet i Teknikk og miljøDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» <strong>til</strong> et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige organisasjoner,næringslivet og <strong>kommune</strong>n må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette er nærmerebeskrevet under fokusområde Samfunn.Hverdagsmosjon er et av de viktigste bidragene <strong>til</strong> god fysisk folkehelse. Tilrettelegging for gående ogsyklende vil derfor være vesentlig med tanke på det forebyggende folkehelsearbeidet i kom munen.Tiltak for å øke andelen syklende er beskrevet ovenfor. Det vil bli utarbeidet et digitalt turogfriluftskart.InnovasjonDet skal utarbeides en geodataplan for <strong>kommune</strong>n, på tvers av virksomhetene. GIS og geodata er innei en rivende utvikling, sterkt preget av teknologi og samfunnstrender. Kommunen har store mengderstedfestede data som kan utnyttes bedre enn i dag. Geodataplanen vil bli en overordnet plan som trekkeropp linjer for hvordan <strong>kommune</strong>n kan effektivisere dataflyten mellom enheter og effektivisereoppgaver gjennom bruk og analyse av dataene. På sikt vil dette gi innbyggerne bedre tjenester på<strong>Asker</strong>web, smarttelefoner, nettbrett osv.Det skal fremmes sak om geodataplan for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.141


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>16.4 DriftsbudsjettetTeknikk og miljø Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priser2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Vann og avløpDriftsutgifter 113 058 117 896 117 343 119 870 125 967 132 486 138 682Driftsinntekter -104 893 -111 844 -111 844 -114 314 -121 592 -129 344 -136 710Netto driftsutgifter 8 165 6 052 5 499 5 556 4 375 3 141 1 972RenovasjonDriftsutgifter 63 616 67 141 67 605 65 575 66 953 68 333 69 169Driftsinntekter -68 049 -67 367 -67 367 -68 392 -70 104 -71 917 -73 283Netto driftsutgifter -4 432 -226 238 -2 818 -3 151 -3 584 -4 114SamferdselDriftsutgifter 40 305 35 470 36 615 37 105 37 509 37 912 38 316Driftsinntekter -13 614 -10 710 -10 710 -10 949 -11 189 -11 428 -11 667Netto driftsutgifter 26 691 24 760 25 905 26 156 26 320 26 484 26 648Brann og redningDriftsutgifter 32 828 41 123 41 123 39 443 39 773 41 004 42 242Driftsinntekter -5 387 -6 269 -6 269 -5 646 -4 916 -5 107 -5 312Netto driftsutgifter 27 442 34 854 34 854 33 797 34 857 35 897 36 931<strong>Asker</strong> driftDriftsutgifter 34 752 38 904 39 827 37 036 37 454 37 873 38 281Driftsinntekter -38 085 -38 266 -38 266 -38 834 -39 401 -39 969 -40 536Netto driftsutgifter -3 332 638 1 561 -1 798 -1 947 -2 096 -2 255Plan og byggDriftsutgifter 55 960 43 385 49 489 45 147 45 204 45 261 45 318Driftsinntekter -21 929 -19 685 -23 957 -20 270 -20 855 -21 440 -22 025Netto driftsutgifter 34 032 23 700 25 532 24 878 24 349 23 821 23 293Tjenesteområdet Teknikk og miljøDriftsutgifter 340 520 343 919 352 002 344 177 352 860 362 868 372 007Driftsinntekter -251 956 -254 141 -258 413 -258 405 -268 057 -279 206 -289 533Netto driftsutgifter 88 564 89 778 93 589 85 772 84 803 83 663 82 475Tjenesteområde Teknikk og miljø har et samlet driftsbudsjett på 85,8 mill. kroner i 2014.142


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye drifts<strong>til</strong>tak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre <strong>til</strong>tak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtatte<strong>handlingsprogram</strong>dokumenter.Vedtatt <strong>handlingsprogram</strong> 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013TEKNIKK OG MILJØTilleggsinnst - Arkeologiske registreringer Brønnøya 600Tilleggsinnst - Midlertidige <strong>til</strong>tak <strong>Asker</strong> torg 1 000Brann og redningBrannvesenet 2 700Tilleggsinnst - <strong>Asker</strong> og Bærum brannvesen - nytt høyderedskap 1 900Netto Teknikk og miljø 6 200Nye <strong>til</strong>tak 2014–2017Effektivisering/oms<strong>til</strong>lingDet vises <strong>til</strong> redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroner i2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær oms<strong>til</strong>ling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Teknikk og miljø innebærer dette et innsparingskrav på ca. 0,4 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>metlegge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredeknings grad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparings<strong>til</strong>takene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.143


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>16.5 InvesteringsbudsjettetTeknikk og miljø Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadEksisterende prosjekter 236 355 140 950 138 100 105 250 105 400 316 650 726 055VAR-prosjekter:Utbygging VA S 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 60 000 100 000Rehabilitering vann og avløp S 64 700 81 000 87 000 65 000 65 000 195 000 362 700Småanlegg S 3 400 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 400Omlegging av VA v/veiutbygging S 900 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 4 900Tekniske anlegg nye boligfelt S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Fyllplass, gassanlegg. Miljø<strong>til</strong>tak S 4 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 12 000Returpunkter - Nedgravde løsninger S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Andre prosjekter:Utbedring kommunale veier S 2 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 18 000Fortau - Otto Blehr del 1 <strong>til</strong> Margrethes vei F3 63 000 8 000 0 0 0 0 71 000Fortau Østrevei 60 <strong>til</strong> Vendla 14 F0 16 000 6 000 0 0 0 22 000Fortau Margrethes vei <strong>til</strong> Østre vei 60 F0 5 000 5 000 0 0 0 10 000 10 000Trafikksikring S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000Samferdsel, <strong>til</strong>tak i hovedplan parkering S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Sentrumsutvikling Heggedal - fase 1 S 35 555 0 0 0 0 0 35 555Utskifting av veilys <strong>til</strong> LED-lys F3 17 000 7 000 0 0 0 0 24 000 24 000Oppfølging av sykkelstrategi S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000<strong>Asker</strong> Drift - investeringer S 1 800 1 950 2 100 2 250 2 400 7 650 10 500Nye prosjekter 0 7 500 5 500 500 500 0 12 000Andre prosjekter:Rassikring Nesøya 2 000Underlandsveien - ny gang- og sykkelvei F0 5 000 5 000 10 000Luftstrekk i bakke S 500 500 500 500 2 000Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investerings<strong>forslag</strong> - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklartF1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplanNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterUtbygging VAVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 20 mill. kroner i 2013<strong>til</strong> utbygging VA. Nye ledninger bygges for å forsterke eksisterende ledningsnett. Dette øker kapasitetenog sikkerheten i nettet. Den årlige kostnadsrammen er 20 mill. kroner i perioden. Dette inngåri selvkostområdet.Rehabilitering av vann og avløpVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 64,7 mill. kroner i2013 <strong>til</strong> rehabilitering av vann og avløp. Investeringsbehovet er økende innenfor rehabilitering av144


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>vann- og avløpsnettet, og kostnadsrammen for 2014 er 81 mill. kroner, og økende frem <strong>til</strong> 2016. Detteinngåri selvkostområdet.Småanlegg, omlegging av VA ved veiutbygging og tekniske anlegg nye boligfeltVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 5,3 mill. kroner i 2013<strong>til</strong> prosjekter innenfor disse kategoriene. I forbindelse med statlige og private utbygginger er det oftebehov for <strong>til</strong>pasning av kommunale anlegg. Midlene er nødvendig for ikke å forsinke disse prosjektene.Det settes av 5 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> slike prosjekter. Dette inngår i selvkostområdet.Fyllplass, gassanlegg, miljø<strong>til</strong>takVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 4 mill. kroner i 2013<strong>til</strong> <strong>til</strong>tak på fyllplass og gassanlegg. Det settes av 2 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> slikt <strong>til</strong>tak. Dette inngåri selvkostområdet.Nedgravde løsninger for returpunkterVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1 mill. kroner i 2013<strong>til</strong> nedgravde løsninger for innsamling av glass- og metallemballasje. Tiltaket videreføres med 1 mill.kroner årlig i perioden. Dette inngår i selvkostområdet.Utbedring av kommunale veierVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 2 mill. kroner i 2013<strong>til</strong> utbedring av kommunale veier. Økt behov for utbedring av kommunale veier medfører en økning fra 2mill. kroner i 2013 <strong>til</strong> en årlig kostnadsramme på 4 mill. kroner i perioden.Otto Blehrs vei, del 1 <strong>til</strong> Margrethes veiVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 21,5 mill. kroner i2013 <strong>til</strong> bygging av fortau langs Otto Blehrs vei <strong>til</strong> Margrethes vei. Det er frem <strong>til</strong> og med 2013 bevilgettotalt 63 mill. kroner <strong>til</strong> gang- og sykkelvei og fortau langs Otto Blehrs vei. For 2014 settes det av ytterligere8 mill. kroner <strong>til</strong> dette <strong>til</strong>taket.Margrethes vei – Østre vei – VendlaVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–16 ble det avsatt 32 mill kroner i2013 <strong>til</strong> bygging av gang- og sykkelvei langs Margrethes vei frem <strong>til</strong> Østre vei. Dette har i åretsHandlingsprogram blitt delt opp i to egne prosjekter. Det avsettes 5 mill. kroner i henholdsvis 2014 og2015 <strong>til</strong> bygging av fortau langs Margrethes vei frem <strong>til</strong> Østre vei, samt 6 mill. kroner i 2015 <strong>til</strong> byggingav fortau fra Østre vei <strong>til</strong> Vendla.TrafikksikringVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 4 mill. kroner årlig <strong>til</strong>trafikksikrings<strong>til</strong>tak. I tråd med trafikksikkerhetsplanen (sak 113/10) avsettes det årlig 4 mill. kroner iperioden <strong>til</strong> slike <strong>til</strong>tak.Samferdsel – parkeringVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1 mill. kroner årlig <strong>til</strong>gjennomføring av <strong>til</strong>tak i hovedplan for parkering (sak 34/06). Det avsettes 1 mill. kroner årlig i perioden<strong>til</strong> slike parkerings<strong>til</strong>tak.145


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Utskifting av veilys <strong>til</strong> LED lysGjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram 2011–2014 ble det bevilget 24 mill. kroner forutskiftning av veilys <strong>til</strong> LED-lys. Det er frem <strong>til</strong> og med 2013 bevilget totalt 17 mill. kroner <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket.Budsjettet for 2014 er på 7 mill. kroner. Arbeidet forventes ferdigs<strong>til</strong>t i 2014.Oppfølging av sykkelstrategiVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1 mill. kroner årlig <strong>til</strong>oppfølging av sykkelstrategi. <strong>Asker</strong> har status som sykkelby og ønsker å øke andelen syklister og sikkerhetenfor de syklende. <strong>Asker</strong> får som sykkelby <strong>til</strong>delt statlige midler <strong>til</strong> ulike <strong>til</strong>tak, forutsatt at <strong>kommune</strong>nogså prioriterer midler <strong>til</strong> dette. Det avsettes 1 mill. kroner årlig i perioden.<strong>Asker</strong> Drift – investeringerVed <strong>kommune</strong>styrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1,8 mill. kroner årlig<strong>til</strong> investeringer i <strong>Asker</strong> Drift. Gjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram 2012–2015 bledet bevilget 1,65 mill. kroner i 2012 og en årlig økning på 0,15 mill. kroner i perioden <strong>til</strong> nødvendig utskiftningog oppgradering av maskinparken. Budsjettet for 2014 er på 1,95 mill. kroner. Det er s<strong>til</strong>t kravom et <strong>til</strong>svarende beløp <strong>til</strong> avskrivning i virksomhetens driftsbudsjett.Nye investeringsprosjekterRassikring NesøyaDet avsettes 2 mill. kroner i 2014 <strong>til</strong> rassikring langs Vendla på Nesøya.Underlandsveien – Ny gangs sykkelveiDet avsettes 5 mill. kroner i henholdsvis 2014 og 2015 <strong>til</strong> ny gang- og sykkelvei langs Underlandsveien.Luftstrekk i bakkeDet avsettes 0,5 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> å legge eksisterende luftstrekk i bakken.146


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>17 Tjenesteområde EiendomTjenesteområdet omfatter kommunal eiendomsutvikling, prosjektgjennomføring, forvaltning, driftog vedlikehold, samt ivaretakelse av <strong>kommune</strong>ns boligbehov. Tjenesteområdet er organisert i de tovirksomhetene Eiendomsforvaltning (EF) og Prosjekt- og utbyggingsavdelingen (PRU).<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> disponerer omkring 388.000 kvm bygningsmasse (eide og leide lokaler) hvor eid arealer på omkring 365.000 kvm <strong>til</strong> en verdi av 7 mrd. kroner. Formålsbygg utgjør den langt største andelen(66 prosent), men bygningsmassen omfatter også boliger og arealer som leies ut kommersielt.147


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>17.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE EIENDOM - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålSentraleutfordringerB-E.1. GodkvalitetMåleindikatorB-E.1.1. Andel avvik knyttet <strong>til</strong> lov/forskrift somlukkes i henhold <strong>til</strong> frist fastsatt av <strong>til</strong>synsmyndighet.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 201295 - 100 % 80 - 94 % 0 - 79 % 87,81 % 88,42 %B-E.1.2. Andel avvik i prosent av totalt antallvedlikeholds<strong>til</strong>tak i henhold <strong>til</strong> plan.0 - 10 % 11 - 19 % 20 - 100 % 9,76 % 9,79 %Gode tjenester med fokus på kvalitet,<strong>til</strong>gjengelighet og brukermedvirkning.B-E.2. Tydeligmiljøfokus.B-E.3. Godbrukermedvirkning.B-E.1.3. Responstid på melding(retting/<strong>til</strong>bakemelding om fremdrift) av feil ogmangler.B-E.2.1. Andel prosjekter i % av totalt antallprosjekter hvor det foreligger miljøgjennomgang ogevt miljøplan.0 - 3 arbeidsdager4 - 5 arbeidsdager> 6 arbeidsdager22 arbeidsdager 8arbeidsdager90 - 100 % 70 - 89 % 0 - 69 % 100 % 84,38 %B-E.2.2. Opplevd <strong>til</strong>fredshet med inneklima. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,60 4,80B-E.3.1. Opplevd god dialog mellom brukere ogEiendomsforvaltningen knyttet <strong>til</strong> drift ogvedlikehold.B-E.3.2. Opplevd god brukermedvirkning iplanleggingen av prosjekter.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,94,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013B-E.4.Tilstrekkeligkapasitet ogvariasjon ikommunalboligmasse.B-E.4.1. Økning i antall kommunalt eide boliger <strong>til</strong>vanskeligs<strong>til</strong>te på boligmarkedet.> 6 stk. 4 - 5 stk. 0 - 3 stk.Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Brukermedvirkning• Tilstedeværelse• Frivillig innsats• Styring av investeringsprosjekter• Responstid på melding om feil og manglerDisse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.17.2 StatusEiendomEiendom<strong>Asker</strong> <strong>Asker</strong> Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringUtgifter <strong>til</strong> kom.eiendomsforvaltning per innb. 5 225 4 757 5 068 4 383 3 797 4 183Utgifter <strong>til</strong> kom.eiendomsforvaltning per innb., i prosent av samlede utgifter 14,8 10,9 10,7 9,1 8,4 8,5DekningsgraderSamlet areal formålsbyggene i kvm. per innbygger 4,5 4,6 4,4 4,5 4,3 4,8ProduktivitetUtgifter eiendomsforvaltning inkl. avskrivninger per kvm. 1 128 1 071 1 141 972 930 923Avskrivninger per kvm. 441 427 446 321 261 260Utgifter <strong>til</strong> eiendomsforvaltning eks. avskrivninger per kvm. 687 644 695 651 669 663Forvaltningskostnad per kvm. 68 70 81 64 46 44Driftskostnad per kvm. 467 495 525 449 513 511Vedlikeholdskostnad per kvm. 158 103 111 74 79 82Energikostnad per kvm. 158 124 134 116 111 109Merk: Verdier for utgifter <strong>til</strong> eiendomsforvaltning og driftskostnad <strong>Asker</strong> 2012 er korrigert med totalt 18,8 mill. kroner grunnet feilføring avkostnader knyttet <strong>til</strong> aktiviteten som foregår i idrettsbyggene.148


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>KOSTRA-tallene for eiendom omfatter kun regnskapsdata for <strong>kommune</strong>ns 255 000 kvm formålsbygg.Det utgjør om lag 66 prosent av det totale bygningsarealet som forvaltes i <strong>kommune</strong>n. I <strong>til</strong>legg er detfremdeles noe usikkerhet knyttet <strong>til</strong> om de ulike <strong>kommune</strong>ne foretar ens artet rapportering i KOSTRA.<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har gjennom flere år hatt store investeringer <strong>til</strong> bygg, noe som medfører større avskrivningerenn sammenlignbare <strong>kommune</strong>r. Andelen avskrivninger for 2012 er på om lag 40 prosent av detotale utgiftene <strong>til</strong> eiendomsforvaltning.Korrigert for avskrivninger er summen av brutto driftsutgifter <strong>til</strong> forvaltning, drift og vedlikehold ogsåi 2012 på nivå med sammenlignbare <strong>kommune</strong>r og lavere enn anbefalte normtall, selv om verdien harøkt med 8 prosent i forhold <strong>til</strong> 2011. Denne økningen skyldes blant annet at <strong>kommune</strong>n i 2012 styrketdet verdibevarende vedlikeholdet med 10 mill. kroner samtidig som forvaltningskostnadene økte med16 prosent.Eiendomsforvaltning - Tjenesteprofil200180Prioritering Dekningsgrad Produktivitet per kvm.160140120100806040200Utgifter <strong>til</strong>kom.eiendomsforvaltning perinnb.Samlet areal formålsbyggene ikvm. per innbyggerUtgifter eiendomsforvaltning inkl.avskrivningerAvskrivningerUtgifter <strong>til</strong> eiendomsforvaltningeks. avskrivningerForvaltningskostnadDriftskostnadVedlikeholdskostnadEnergikostnad<strong>Asker</strong>2012Bærum2012K.gr.132012Energikostnadene totalt for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s formålsbygg har økt med 8 prosent fra 2011 <strong>til</strong> 2012.Økningen kommer hovedsakelig innenfor bygningskategoriene skoler, kultur og idrett, og skyldes blantannet radon<strong>til</strong>tak i skolene med utvidet driftstid for økt ven<strong>til</strong>ering, samt defekt styring i ishallog gatevarme.149


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Energiprofil250Energibruk per kvmEnergikostnad per kvm200150<strong>Asker</strong>2012100Bærum201250K.gr.1320120Landet2012Totaltadm.lokalerførskolelokalerskolelokalerinstitusjonslokalerTotaltadm.lokalerførskolelokalerskolelokalerinstitusjonslokaleridrettsbyggkulturbyggStatistisk sentralbyrå har for første gang i 2012 etablert en rutine for rapportering av energibruken i<strong>kommune</strong>ne. Dataene er derfor beheftet med en viss usikkerhet og bør benyttes med forsiktighet.Kommunen disponerer ulike typer lokaler <strong>til</strong> de ulike formålene i <strong>kommune</strong>n. Dette er fordelt på eide ogleide lokaler.3 % Arealfordeling eide lokaler4 %4 %Administrasjon14 %Førskole17 %35 %SkoleInstitusjonKulturIdrettBolig9 %Næring5 % 9 %Annet45 %Fordeling av kostnad <strong>til</strong>eiendomsforvaltning9 %7 %39 %AvskrivningerForvaltnigDriftVedlikeholdInvesteringsprosjekterProsjekt- og utbyggingsavdeling har ansvar for å gjennomføre prosjekter for <strong>til</strong> sammen ca. 1,7 mrd. kronerfordelt på 15 prosjektledere (totalt 12 årsverk). Hver prosjektleder har dermed i gjennomsnitt ansvarfor prosjekter for omlag 113,3 mill. kroner.Det arbeides med å etablere en erfaringsdatabank for investeringsprosjekter hvor blant annet erfaringstallskal inngå. Nøkkeltallene er basert på data fra Opak og Holteprosjekt, samt egenutvikling i prosjektogutbyggingsavdelingen.Nøkkeltallsanalyse på områder med ekstern konkurranseKOSTRA-rapporteringen omfatter ikke næringseiendom. For å få <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> nøkkeltall for næringsbygghar Eiendomsforvaltningen siden 2011 vært medlem i Norsk nettverk for Næringseiendom (NfN).150


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Nettverket består av 45 medlemsbedrifter eller virksomheter. Deres analyse for 2012 viser at <strong>Asker</strong><strong>kommune</strong> ligger på nivå med gjennomsnittet for medlemmene i nettverket for samlede kostnader knyttet<strong>til</strong> forvaltning, drift og vedlikehold.140Næringslokaler12010080604020AK - 2012Snitt NfN0SUM FDVSUM FELLESKOSTNADERSUM DRIFT OG VEDLIKEHOLDSUM ADMINISTRASJONSUM RENHOLDSUM ENERGIRENHOLDSFREKVENSDRIFTSTIMER PER UKEENERGIFORBRUK KWH/KVMSom et ytterligere supplement <strong>til</strong> KOSTRA-tallene og Tjenesteanalyse for eiendomsforvaltning 2011,har Eiendomsforvaltningen gjennomført en nøkkeltallssammenligning av konkurranseutsatte skoler ogbarne hager i <strong>kommune</strong>n. I analysen er kostnadene <strong>til</strong> renhold og energi holdt utenfor driftskostnaden.Analysen viser stor variasjon mellom type bygg. For skoler har de konkurranseutsatte byggene laveredriftskostnader enn referansebyggene. For barnehagene er det imidlertid referansebyggene som harlavere driftskostnader. Vedlikeholdskostnadene for byggene varierer fra år <strong>til</strong> år, og vil <strong>til</strong> enhver tidgjenspeile de prioriteringer som er gjort av <strong>kommune</strong>n. En sammenligning av årlige vedlikeholdskostnadermellom enkeltbygg vil derfor være av begrenset verdi.Drift og Vedlikeholdskostnad 2012450400SkolebyggFørskolebygg350300250200150100500Hvalstadskole NEASBlakstadskoleHovedgårdenskole NEASMellom-NesskoleSkolebygg EFMorellveienbhg NEASFøyka bhgLandøya bhgNEASHvalstad bhgFørskolebyggEFVedlikehold 27 60 18 29 85 25 121 84 28 223Drift 70 81 74 85 89 194 177 208 181 196151


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Tjenesteanalysene som Eiendomsforvaltningen har forestått vil videreføres og fremlegges <strong>til</strong> politiskbehandling.Det skal fremmes sak om nøkkeltall og tjenesteanalyse for Eiendomsforvaltningen.17.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Eiendomsfunksjonene - videreutvikling• Styring av investeringsprosjektene• God kvalitet og godt vedlikehold• God brukermedvirkning• Tydelig miljøfokus• Enhetlig standard• Tilstrekkelig kapasitet og variasjon i kommunal boligmasse• Folkehelseperspektivet innenfor Eiendom• InnovasjonEiendomsfunksjonene – videreutviklingNy eiendomsdirektør ble <strong>til</strong>satt i 2013, og det ble gjennomført organisasjonsmessige endringer blantannet for å styrke tidligfaseplanleggingen. Rådmannen vil i 2014 videreutvikle eiendomsfunksjoneneslik at det skapes et godt fundament for at de øvrige sentrale utford ringer for tjenesteområdet kaninnfris.Styring av investeringsprosjektene<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har et høyt investeringsnivå, og det er viktig med god politisk og administrativ styringav investeringsprosjektene.For å bedre presisjonsnivået både på budsjett- og fremdriftsangivelser i rapporteringen, inndeles prosjektenei fire ulike faser fra investerings<strong>forslag</strong> (F0), gjennomført mulighetsstudie (F1), gjennomførtforprosjekt (F2) og <strong>til</strong> gjennomført anbudskonkurranse (F3).Det skal fremmes frem sak om tettere oppfølging av investeringsprosjekter som er under 100mill. kroner.God kvalitet og godt vedlikehold<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har et høyt investeringsnivå, og det er derfor avgjørende at rehabiliteringer og nybygghar god kvalitet. Kommunen har fokus på gode og entydige bes<strong>til</strong>linger, og at de nødvendige politiskeavklaringene skjer i forbindelse med tidligfaseplanleggingen. Investeringskostnadene må seesi sammenheng med livsløpskostnadene for bygget, og at nybygg i større grad baseres på enhetligestandarder.For å dempe fremtidig investeringsbehov, er det viktig at <strong>kommune</strong>ns bygningsmasse vedlikeholdes påen formålstjenlig måte. Dette innebærer blant annet et økt fokus på å skille mellom planlagt og løpendevedlikehold, og hvor en større andel av vedlikeholdet vil være planlagt. I <strong>til</strong>legg er det vesentligmed regelmessig <strong>til</strong>syn og kartlegging, noe som blant annet gjennomføres ved implementering av verktøyetIK-bygg. Formannskapet vedtok i sak 65/13 prinsipper for vedlikehold av <strong>kommune</strong>ns eiendommer.Det ble samtidig vedtatt kvartalsvis rapportering knyttet <strong>til</strong> vedlikehold.Arbeidet med systematisk sammenligning av FDV-kostnader med andre <strong>kommune</strong>r og eksterne foretak,samt kvaliteten på nøkkeltall, videreføres.152


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Det skal fremmes sak om disponering av vedlikeholdsmidlene/vedlikeholdsplan.God brukermedvirkningBrukermedvirkning knyttet <strong>til</strong> investeringer krever stor grad en forventningsavklaring. Med tanke på øktfokus på enhetlig standard på <strong>kommune</strong>ns bygg, må valgte standarder, normer og løsninger kommuniserespå en hensiktsmessig måte <strong>til</strong> brukerne. Tidspunktet for medvirkning må kommuniseres tydelig.Brukerundersøkelsen for Eiendomsforvaltningen viser en fremgang i brukernes opplevelse av godbrukermedvirkning. For ytterligere å tydeliggjøre samspillet mellom muligheten for å gi innspill<strong>til</strong> nybygg/rehabiliteringsprosjekter, vil også Prosjekt- og utbygging fra 2013 gjennomføre egenbrukerundersøkelse.Til tross for fremgang på alle hovedområdene, har imidlertid Eiendomsforvaltningen generelt en lavscore på brukerundersøkelsen. For å styrke resultatene vil det etableres en tettere dialog mellom forvalterog bruker, blant annet for å etablere en felles oppfatning av hvilke vedlikeholds<strong>til</strong>tak som skalgjennomføres i perioden. I <strong>til</strong>legg vil samtlige vedlikeholds<strong>til</strong>tak gjøres elektronisk <strong>til</strong>gjengelig for <strong>kommune</strong>nsøvrige virksomheter. Eiendomsforvaltningen vil også etablere et felles «callsenter» hvor brukernekan henvende seg.Tydelig miljøfokusTjenesteområdets viktigste bidrag innen miljøfeltet er knyttet <strong>til</strong> energiforbruk i eksisterendebygnings masse. Energiforbruket har økt fra 2011 <strong>til</strong> 2012, og det er et generelt siktemål atenergiforbruket reduseres.Det skal fremmes sak om energiforbruk og energikostnad per m2.Riktig energiforbruk i byggene forutsetter god drift, og driftsorganisasjonen har en stor del av ansvaretfor byggets energiforbruk. Som en del av Eiendomsforvaltningens EPC-prosjekt er det definert et egetprosjekt knyttet <strong>til</strong> energioppfølging. Prosjektets mål er å forbedre driftsorganisasjonens fokus, kunnskapog rutiner for energioppfølging, samt informere brukerne/leietakerne av byggetom energiforbruket.For nye bygg hvor <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er byggherre, har formannskapet truffet vedtak om at det somhovedprinsipp skal velges passivhusstandard.I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> fokuset på energioptimalisering, er det behov for forbildeprosjekter innen bygg og miljøsom kan gi innsikt og erfaring i hvordan fremtidige prosjekter bør gjennomføres. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> søktederfor i 2012 om medlemskap i FutureBuilt, som er et uts<strong>til</strong>lingsvindu for innovative enkeltprosjekterbåde innen bygg og miljø.Det skal fremmes sak om hvilke prosjekter/utviklingsområder som skal legges inn iFutureBuilt-programmet.For større utbyggingsprosjekter gjøres det særskilte energiutredninger, blant annet for å se på muligheterfor optimale/klimanøytrale energiløsninger. Dette vil særlig kunne være aktuelt for utvikling avFøyka/Elvely.Enhetlig standardRådmannen vil ha fokus på å implementere bruk av enhetlige standarder for kommunale formålsbygg.Dette er viktig for å sikre at innbyggerne <strong>til</strong>bys lik kvalitet, at planleggings- og gjennomføringsfasen effektiviseres,samt at en nøktern standard kan bidra <strong>til</strong> å opprettholde en forsvarlig <strong>kommune</strong>økonomi.153


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Det skal fremmes sak om enhetlig standard og arealeffektivitet for kommunale formålsbygg.Tilstrekkelig kapasitet og variasjon i kommunal boligmasseEiendomsforvaltningen har ansvaret for kommunale boliger <strong>til</strong> innbyggere som på grunn av økonomiskeeller sosiale forhold er vanskeligs<strong>til</strong>te i boligmarkedet. Dette innebærer å ha <strong>til</strong>strekkelig kapasitet ogvariasjon i de boligene <strong>kommune</strong>n har <strong>til</strong> disposisjon.Det er et mål for <strong>kommune</strong>n å besitte en effektiv boligkjede som fremmer rehabilitering og mestring avegen livssituasjon, slik at den enkelte på sikt kan komme inn i det ordinære boligmarkedet.Eiendomsforvaltningen skal aktivt bidra <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>ns mål om en tverrfaglig boligkjede med koordinertetjenester for mennesker med nedsatt boevne, og at <strong>kommune</strong>n har en-dør-inn-<strong>til</strong>tak for å gjørebrukeren selvhjulpen når det gjelder forhold som er knyttet <strong>til</strong> boligen. I denne prosessen vil det værefokus på bedre bruk av arbeidsverktøy for å utveksle informasjon, samt utarbeide statistikker og oversikterover boligsituasjonen.Folkehelseperspektivet innenfor EiendomDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» <strong>til</strong> et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunnkrever et sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivilligeorganisa sjoner, næringslivet og <strong>kommune</strong>n må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette ernærmere beskrevet under fokusområde Samfunn.Tjenesteområdet har et særlig ansvar for godt inneklima i kommunale formålsbygg. Andre <strong>til</strong>tak som<strong>til</strong>rettelegging for sykkelparkering på kommunale eiendommer kan også være aktuelle.Utforming av bygg (innvendig og utvendig) og etablering av uteområder og møteplasser vil kunne habetydning for brukernes opplevelser og dermed den psykiske helsen. Dette gjelder særlig for bygg hvorbrukerne <strong>til</strong>bringer mye tid, slik som for eksempel omsorgsbygg og skoler/barnehager.InnovasjonInnen forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, og ved prosjektering av nye bygg, er det gode muligheterfor bruk av innovative løsninger. Det utvikles stadig nye løsninger knyttet <strong>til</strong> energibruk og miljøvennligebyggemetoder som <strong>kommune</strong>n forventes å ta del i og nyttiggjøre seg av.En hovedutfordring, både i forhold <strong>til</strong> kommunale formålsbygg og boligmarkedet generelt, er høyetomte- og byggekostnader. For <strong>kommune</strong>n innebærer dette et høyt kostnadsnivå ved oppføring av formålsbygg.I <strong>til</strong>legg medfører det ulike boligpolitiske utfordringer for eksempelvis førstegangsetablererepå boligmarkedet eller personer med lav inntekt. Disse problems<strong>til</strong>lingene forutsetter også nye og innovativeløsninger og samarbeid.Kommunestyret skal i løpet av høsten 2013 behandle temaplanen om velferdsteknologi 2014–2020.Planen ville legge grunnlaget for <strong>kommune</strong>ns satsning på den velferdsteknologiske utviklingen iperioden 2014–2020. Målet er at teknologien skal bidra <strong>til</strong> økt livskvalitet og selvstendighet for brukerne,samt optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Rådmannen vil i planen foreslå at det skal legges<strong>til</strong> rette for infrastruktur i alle nye omsorgsbygg, og at eksisterende omsorgsbygg uten slik infrastrukturskal oppgraderes etter en prioritert plan.Det skal fremmes sak om plan for oppgradering av infrastruktur i eksisterende omsorgsbygg for å bidra<strong>til</strong> effektiv bruk av velferdsteknologi.154


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>17.4 DriftsbudsjettetEiendom Regnskap Vedt.bud. Reg.bud Forslag i løpende priser2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Lønn 65 708 62 966 67 832 67 832 67 832 67 832 67 832Vedlikehold 43 298 53 940 50 251 47 990 47 229 47 968 48 706Energi 21 771 23 408 20 533 20 533 20 533 20 533 20 533Øvrige driftsutgifter 69 768 49 150 80 793 79 493 80 243 80 993 81 743Driftsutgifter Eiendomsforvaltning 200 545 189 463 219 409 215 849 215 837 217 326 218 814Driftsutgifter Prosjekt og utbygging 15 422 15 802 15 466 14 957 14 957 14 957 14 957Sum driftsutgifter 215 967 205 265 234 876 230 806 230 794 232 283 233 771Driftsinntekter Eiendomsforvaltning -115 560 -103 201 -112 775 -114 119 -115 462 -116 805 -118 149Driftsinntekter Prosjekt og utbygging -12 982 -14 034 -13 161 -13 359 -13 556 -13 753 -13 951Sum driftsinntekter -128 543 -117 235 -125 937 -127 477 -129 018 -130 559 -132 099Netto driftsutgifter Eiendomsforvaltning 84 985 86 262 106 634 101 730 100 375 100 520 100 666Netto driftsutgifter Prosjekt og utbygging 2 439 1 767 2 305 1 599 1 401 1 204 1 006Sum Eiendom 87 424 88 030 108 939 103 329 101 776 101 724 101 672Tjenesteområde Eiendom har et samlet driftsbudsjett på 103,3 mill. kroner i 2014.Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på kostnadsarter som følger:155


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye drifts<strong>til</strong>tak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre <strong>til</strong>tak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtatte<strong>handlingsprogram</strong>dokumenter.Vedtatt <strong>handlingsprogram</strong> 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013EINEDOMSFORVALTNINGBorgenbråten 1 545Husleie Borgenbråten - fra boligdelen -1 900FDV Kystkultursenter og sjøskolen 570Inntekter på Kystkultursenteret -125Idunnsvei 3 55Kulturhuset - endrede leieforhold 700Tilleggsinnst - Nesøya skole - drifts<strong>til</strong>tak i anleggsperioden 4 500Netto Eiendomsforvaltning 5 345Nye <strong>til</strong>tak 2014–2017Effektivisering/oms<strong>til</strong>lingDet vises <strong>til</strong> redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær oms<strong>til</strong>ling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Eiendom innebærer dette et innsparingskrav på 0,5 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i <strong>til</strong>leggsinns<strong>til</strong>lingen <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong>metlegge frem <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>tak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredeknings grad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparings<strong>til</strong>takene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.FDV – nye byggGjennom formannskapets behandling av sak 84/12 vedlikehold av <strong>kommune</strong>ns eiendommer ble detvedtatt at FDV-budsjettet ved nybygg skal økes med 1 prosent av prosjektkostnaden. Dette medfører atnybygget Holmen flerbrukshall øker FDV-budsjettet med 0,4 mill. kroner for 2014.Nesøya skole – drifts<strong>til</strong>tak i anleggsperioden – <strong>til</strong>tak 2013 og 2014Det ble i formannskapet 19. juni 2012 vedtatt skoledrift i byggeperioden på Nesøya skole. For å dekkekostnader <strong>til</strong> leie av paviljonger og nødvendige <strong>til</strong>pasninger innvendig i eksisterende bygningsmasse,ble det avsatt 4,5 mill. kroner i Handlingsprogram 2013–2016. Bevilgningen for 2014 var 1,5 mill. kroner,altså en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold <strong>til</strong> 2013. Totalbevilgningen for <strong>til</strong>taket er 8,5mill. kroner.17.5 InvesteringsbudsjettetEiendom Bevilgn. Forslag i faste priserPrognose Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 kostnadEksisterende prosjekter 39 300 22 200 10 000 7 000 6 000 18 000Generelt grunnerverv S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000Generelle brannkrav S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000ENØK 2010-2012/2014 - fase 2 S 24 600 11 000 0 0 0 0Universell utforming S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000Rehab stikkledninger V/A -komm eiend. S 1 000 1 000 1 000 0 0 0Nye SD-anlegg for skoler F1 1 200 1 200 0 0 0 0 2 400Føyka utvikling F0 6 500 3 000 3 000 1 000 0 0 13 500Nye prosjekter 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000Tettstedsutvikling F0 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000156


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investerings<strong>forslag</strong> – Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplanNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterGenerelt grunnervervGjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 1 mill. kroner årlig iperioden <strong>til</strong> generelt grunnerverv. Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres. Midlene benyttes<strong>til</strong> kjøp av mindre eiendommer som det er hensiktsmessig at <strong>kommune</strong>n erverver.Generelle brannkravGjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 4 mill. kroner årligi perioden <strong>til</strong> generelle brannkrav. Årlig investeringsramme på 4 mill. kroner videreføres. Prosjektetomfatter løpende nødvendige investeringer i brannsikrings<strong>til</strong>tak.ENØK 2010–2014ENØK fase 2 ble behandlet i formannskapet i sak 134/11. Gjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak avHandlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 12 mill. kroner i 2013 og 11 mill. kroner for 2014 for åkonsentrere prosjektet over 3 år og for å få en mer effektiv gjennomføring av <strong>til</strong>takene. Investeringerutover denne perioden bør komme som nytt prosjekt.Universell utformingDet er behov for løpende investeringer for å øke <strong>til</strong>gjengeligheten i den kommunale bygningsmassen.Gjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 1 mill. kroner årlig iperioden <strong>til</strong> universell utforming. Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres.Rehabilitering av stikkledningerDet er behov for investering i stikkledninger <strong>til</strong> kommunale bygg. Gjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak avHandlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 1 mill. kroner årlig i perioden <strong>til</strong> rehabilitering av stikkledninger.Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres i 2014 og 2015.SD-anlegg for skolerSentral driftsstyring er et svært effektivt virkemiddel i forhold <strong>til</strong> forvaltning og god drift av byggene,og er innført på de fleste kommunale bygg. Gjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram2013–2016 ble det bevilget 1,2 mill. kroner <strong>til</strong> SD-anlegg for skoler i 2013 og 2014.Føyka-utviklingGjennom <strong>kommune</strong>styrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 3 mill. kroner årlig.For 2013 forventes det et merforbruk og total kostnad på ca. 3,8 mill. kroner. Årsaken <strong>til</strong> økningen er at157


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>arbeidet med helhetsplanen ble med omfattende enn antatt. Prognosene for 2014 og 2015 kan dermednedjusteres noe, slik at det legges opp <strong>til</strong> 1,5 mill. kroner i 2014 og 1,8 mill. kroner i 2015.Midlene går i hovedsak <strong>til</strong> prosjektstyring og honorarer. Helhetsplan for Føyka/Elvely planlegges vedtattav <strong>kommune</strong>styret og de øvrige eierne høsten 2013. Reguleringsarbeidet vil igangsettes i løpet av høsten2013, avtale er inngått med Dark arkitekter om utarbeidelse av <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> områdereguleringsplan.Som en del av reguleringsplanarbeidet skal det blant annet utarbeides arkeologiske undersøkelser.Nye investeringsprosjekterTettstedsutviklingDet foreslås en samlet årlig avsetning på 30 mill. kroner <strong>til</strong> tettstedsutvikling i <strong>Asker</strong> sentrum,Heggedal, Holmen m.m. Beløpet disponeres etter nærmere behov og prioriteringer i løpet av året,og skal blant annet dekke grunnerverv, anleggsbidrag, infrastruktur, mindre bygg og andre <strong>til</strong>tak for åstimulere utvikling av tettstedene. Utviklingen av Føyka/Elvely er ikke omfattet av avsetningen.TilskuddsmidlerI forbindelse med ENØK fase 2 ble det søkt ENOVA-støtte <strong>til</strong> de ulike <strong>til</strong>takene. Støttens omfang avhengerav besparelsen i kWh og type <strong>til</strong>tak. Støtten utbetales når <strong>til</strong>taket er gjennomført og besparelsen erdokumentert. ENØK fase 2 har en total brutto investeringsramme på ca. 37 mill. kroner, og ut fra dettebeløpet er det gitt <strong>til</strong>sagn om 6,6 mill. kroner i støtte. Det er så langt i 2013 anmodet om utbetaling av1,6 mill. kroner av dette beløpet. Tiltakene det er bedt om støtte <strong>til</strong> er varmepumpeløsning og LED-/lysstyring i Kulturhuset, samt etablering av pelletsfyr på Bondi skole.158


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>18 Vedlegg18.1 BudsjettfullmakterKommunestyret har det overordnede ansvaret for <strong>kommune</strong>ns økonomiforvaltning.Kommunelovens kapittel 8 ”Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering” og kapittel 9”Gjeldsforpliktelser” angir hvordan <strong>kommune</strong>ns økonomiforvaltning skal skje. Kommunen er også bundetav forskrift om årsbudsjett, forskrift om årsregnskap og årsberetning og forskriftom finansforvaltning.Delegeringssperrer i lov og forskrift innebærer at <strong>kommune</strong>styret selv må treffe beslutninger i en rekkesaker som gjelder <strong>kommune</strong>ns økonomiforvaltning, herunder:• vedta rullerende økonomiplan for minimum de nærmeste fire årene• vedta <strong>kommune</strong>ns budsjett for kommende år• vedta <strong>kommune</strong>s årsberetning og regnskap for foregående år• vedta regler for <strong>kommune</strong>ns finansforvaltningFormannskapets inns<strong>til</strong>lingsrett i økonomisakerEtter <strong>kommune</strong>loven § 8 nr. 3 skal formannskapet inns<strong>til</strong>le overfor <strong>kommune</strong>styret i saker som gjelderøkonomidelen av <strong>kommune</strong>planer, økonomiplan, årsbudsjett, skattevedtak og årsmelding.FordelingsfullmaktenMed ”fordelingsfullmakt” menes myndighet <strong>til</strong> å fordele de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettetsamt myndighet <strong>til</strong> å gi interne retningslinjer knyttet <strong>til</strong> de inntekter som er ført opp i årsbudsjettet.Med hjemmel i <strong>kommune</strong>loven §§ 45-47 vedtar <strong>kommune</strong>styret i <strong>Asker</strong>:Kommunestyret i <strong>Asker</strong> gir ikke fordelingsfullmakt <strong>til</strong> andre kollegiale organer.Kommunestyret fordeler selv bevilgningene i årsbudsjettet som rammebevilgninger på følgendetjenesteområder:01 Administrasjon og ledelse02 Oppvekst03 Helse og omsorg04 Kultur, frivillighet og fritid05 Teknikk og miljø06 EiendomKommunestyrets rammebevilgning for hvert av tjenesteområdene i driftsbudsjettet er bindende, og åanse som en nettobevilgning; dvs. differansen mellom brutto utgifter og brutto inntekter.Kommunestyrets rammebevilgning for hvert av tjenesteområdene i investeringsbudsjettet er bindende,og å anse som en bruttobevilgning; dvs. ramme for brutto utgifter uavhengig av inntekter knyttet<strong>til</strong> formålet.Alle midler i investeringsregnskapet, med unntak av midler som er reservert <strong>til</strong> særskilte formål i henhold<strong>til</strong> lov, forskrift eller avtale, er å anse som frie midler som benyttes <strong>til</strong> felles finansiering av investeringene.Budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår, skalderfor rebudsjetteres.159


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Foruten rammebudsjett for hvert av tjenesteområdene, vedtar <strong>kommune</strong>styret selv også i årsbudsjettetrammer for:• frie inntekter, herunder skatt og ramme<strong>til</strong>skudd• finansinntekter• finansutgifter• sentrale avsetninger• eventuelle overføringer fra driftsbudsjettet <strong>til</strong> investeringsbudsjettetKommunestyret i <strong>Asker</strong> gir rådmannen fullmakt <strong>til</strong> følgende:• å fordele vedtatte rammebevilgninger for hvert av tjenesteområdene i driftsbudsjettet som rammebevilgninger<strong>til</strong> underliggende virksomheter innenfor tjenesteområdet.• å fordele vedtatte sentrale avsetninger på tjenesteområdene, herunder lønns- og pensjonsreservenog driftsreserven.Endringer i vedtatt budsjettKommunestyrets bindende beslutninger om rammebevilgninger i årsbudsjettet kan bare endres av <strong>kommune</strong>styretselv, med de unntak som <strong>kommune</strong>styret selv har vedtatt.Kommunestyret foretar selv endringer i vedtatte investerings- og finansieringsrammer.Budsjettendringer må være vedtatt av <strong>kommune</strong>styret innen budsjettårets utgang.Kommunestyret i <strong>Asker</strong> gir rådmannen fullmakt <strong>til</strong> følgende:• å foreta budsjett-tekniske endringer i driftsbudsjettet i forhold som ikke er avprinsipiell betydning• å bestemme at en bevilgning over driftsbudsjettet, eller en andel av en slik bevilgning, kan benyttes<strong>til</strong> å finansiere kjøp av maskiner, utstyr eller andre <strong>til</strong>tak av investeringsmessig karakter innen sammetjenesteområde, ved at driftsbevilgningen omdisponeres gjennom overføring fra tjenesteområdetsdriftsbudsjett <strong>til</strong> tjenesteområdets investeringsbudsjett• å omfordele mellom vedtatte prosjekter i investeringsbudsjettet for hvert av tjenesteområdene, såsant dette ikke medfører økt låneopptak eller bruk av fond, og det prosjektet hvor midlene omfordelesfra ikke senere vil få behov for bevilgningerRådmannen kan løpende foreta endringer av egen fordeling av driftsbudsjettets rammebevilgninger <strong>til</strong>underliggende virksomheter, så sant dette ikke endrer <strong>kommune</strong>styrets vedtatte og bindende nettorammerfor tjenesteområdene.Disponeringsfullmakt og anvisningsmyndighetMed «disponeringsfullmakt» menes fullmakt <strong>til</strong> å disponere de bevilgninger som er ført opp i <strong>kommune</strong>nsårsbudsjett. Med ”anvisningsmyndighet” menes fullmakt <strong>til</strong> å anvise et beløp <strong>til</strong> utbetaling;dvs. å gå god for at en disposisjon som belaster <strong>kommune</strong>ns budsjett er innenfor disponibel ramme.Kommunestyret i <strong>Asker</strong> vedtar følgende:Rådmannen <strong>til</strong>deles disponeringsfullmakt og anvisningsfullmakt for alle kommunale formål og innenforalle <strong>kommune</strong>ns tjenesteområder, i samsvar med vedtatt budsjett. Dette gjelder så langt <strong>kommune</strong>styretikke selv har besluttet noe annet.Rådmannen kan kun videredelegere sin disponeringsfullmakt og anvisningsmyndighet <strong>til</strong> ledere ogandre som er underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet. Den som gis disponeringsfullmakt160


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>innenfor et gitt område skal som hovedregel også gis anvisningsmyndighet for dette. Det forutsettes atdisponerings fullmakt/anvisningsmyndighet ikke spres for mye, av hensyn <strong>til</strong> løpende kontrollmed virksomheten.Kjøp av varer og tjenester skal skje i samsvar med reglene for offentlige anskaffelser.Rådmannen pålegges å utarbeide eget reglement for anvisning og attestasjon.Reglementet legges fram for formannskapet <strong>til</strong> godkjenning.Ordfører <strong>til</strong>deles disponeringsfullmakt for formannskapets disposisjonskonto.Ordfører <strong>til</strong>deles anvisningsmyndighet i <strong>til</strong>feller der rådmannen er inhabil.Fremføring av mer- og mindreforbrukÅrsberetning og årsregnskap for <strong>kommune</strong>n skal i henhold <strong>til</strong> regnskapsforskriften vedtas av <strong>kommune</strong>styretselv, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.Rådmannen pålegges å utarbeide reglement for fremføring av mer- og mindreforbruk i forbindelse medårsavslutningen, herunder avsetning <strong>til</strong> og bruk av disposisjonsfond, bruk av negative fond, frie og bundneperiodiseringer, prioriteringer av strykninger i driftsregnskapet, håndtering av mer- og mindreforbrukfor <strong>kommune</strong>n som sådan, per tjenesteområde og per virksomhet. Reglementet skal også inneholdebestemmelser om korrigeringer i investeringsregnskapet.Reglementet legges fram for formannskapet <strong>til</strong> godkjenning.161


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>18.2 Hovedoversikt driftHovedoversikt drift Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2014 2015 2016 2017Brukerbetalinger -157 273 -160 053 -170 674 -175 637 -179 960 -185 523Andre salgs- og leieinntekter -355 415 -339 877 -348 222 -354 669 -367 632 -381 783Overføringer med krav <strong>til</strong> motytelser -381 365 -266 799 -192 622 -192 622 -192 622 -192 622Ramme<strong>til</strong>skudd fra staten -733 410 -730 923 -828 032 -863 638 -912 474 -951 207Andre statlige overføringer -78 017 -82 091 -81 002 -79 457 -78 817 -78 747Andre overføringer -6 774 -403 -340 -340 -340 -340Skatt på inntekt og formue -1 995 671 -2 176 240 -2 245 329 -2 339 792 -2 440 403 -2 545 341Sum driftsinntekter -3 707 925 -3 756 386 -3 866 222 -4 006 156 -4 172 249 -4 335 564Lønnsutgifter 1 585 668 1 518 979 1 620 787 1 622 626 1 623 735 1 624 695Sosiale utgifter 452 889 408 363 460 353 460 353 460 353 460 353Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t 502 767 459 391 487 219 489 809 493 299 497 088Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep 637 485 704 172 651 195 675 155 693 931 712 392Overføringer 281 480 411 411 382 083 508 727 617 269 726 172Avskrivninger 183 755 170 885 170 885 170 885 170 885 170 885Fordelte utgifter -49 661 -58 292 -60 750 -61 623 -62 493 -63 361Sum driftsutgifter 3 594 383 3 614 907 3 711 771 3 865 931 3 996 978 4 128 223Brutto driftsresultat -113 542 -141 479 -154 450 -140 224 -175 271 -207 341Renteinntekter, utbytte og eieruttak -147 978 -100 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Mottatte avdrag på lån -615 0 0 0 0 0Sum eksterne finansinntekter -148 594 -100 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 145 989 134 551 146 349 158 449 167 549 171 449Avdragsutgifter 133 467 126 723 126 723 136 723 143 723 149 723Utlån 1 049 179 179 179 179 179Sum eksterne finansutgifter 280 505 261 452 273 251 295 351 311 451 321 351Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 131 912 160 882 171 377 189 041 200 481 205 486Motpost avskrivninger -183 755 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884Netto driftsresultat -165 385 -151 480 -153 957 -122 067 -145 674 -172 739Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk-47 443 0 0 0 0 0Bruk av disposisjonsfond -9 147 0 0 0 0 0Bruk av bundne fond -27 213 -10 787 -11 380 -16 379 -16 358 -14 327Sum bruk av avsetninger -83 804 -10 787 -11 380 -16 379 -16 358 -14 327Overført <strong>til</strong> investeringsregnskapet 59 185 92 600 0 0 0 0Avsetninger disposisjonsfond 102 636 66 002 164 322 138 349 161 955 186 949Avsetninger <strong>til</strong> bundne fond 33 079 3 665 1 016 97 76 117Sum avsetninger 194 900 162 267 165 338 138 446 162 031 187 066Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -54 288 0 0 0 0 0162


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>18.3 Endringer i driftsregnskapet per målgruppeRådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (tall i 1000)ADMINISTRASJON OG LEDELSEAdministrasjonBrukerdialog (bruker- og innbyggerundersøkelsen hvert 4. år) 0 300 0 0Effektivisering - 15 mill kroner -1 119 -1 119 -1 119 -1 119Etableringsstøtte Internasjonal skole - kun 2013 -500 -500 -500 -500Tilbakeført midler fra kulturhuset 150 150 150 150Pris- og deflatorvekst 741 1 482 2 223 2 964Administrasjon -728 313 754 1 495Politisk styringTilbakeført midler <strong>til</strong> formannsskapets disp.fond (stemmerettsjubileet) 300 300 300 300Pris- og deflatorvekst 76 151 227 303Valg -1 000 0 -1 000 0Politisk styring -624 451 -473 603Netto Administrasjon og ledelse -1 352 764 281 2 098OPPVEKSTBarnehage<strong>til</strong>budEffektivisering - 15 mill kroner -3 134 -3 134 -3 134 -3 134Konsekvensjustering barnehage - antall barn 1 250 2 900 2 900 2 900Pris- og deflatorvekst 6 523 13 047 19 570 26 093Økt kostnadsdekning private barnehager 6 500 10 200 10 200 10 200Økt pedagogtetthet i barnehager 343 686 1 028 1 371Barnehage<strong>til</strong>bud 11 483 23 699 30 565 37 431GrunnskoleEffektivisering - 15 mill kroner -3 968 -3 968 -3 968 -3 968Konsekvensjustering skole - antall barn 2 000 5 600 11 300 17 200Pris- og deflatorvekst -915 -1 831 -2 746 -3 661SFO-inntekter - befolkningsvekst -1 750 -1 870 -1 350 -2 070SFO-utgifter - befolkningsvekst 1 700 1 800 1 300 2 000Valgfag i ungdomskolen 1 542 2 384 2 384 2 384Grunnskole -1 391 2 116 6 921 11 885VoksenopplæringPris- og deflatorvekst 552 1 104 1 656 2 207Voksenopplæring 552 1 104 1 656 2 207Barn og ungeEffektivisering - 15 mill kroner -20 -20 -20 -20Pris- og deflatorvekst 895 1 790 2 685 3 581Barn og unge 875 1 770 2 665 3 561Netto Oppvekst 11 519 28 689 41 806 55 084163


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (Tall i 1000)HELSE OG OMSORGFunksjonshemmede<strong>Asker</strong> produkt - prosjekt ekte og enkelt 0 -100 -100 -100Borgenfaret (priv. boliger funk.hem.) 750 750 750 750Borgenfaret (priv. boliger funk.hem.) - midler disponert <strong>til</strong> sykehjemsdrift 2 000 2 000 2 000 2 000Effektivisering - 15 mill kroner -3 195 -3 195 -3 195 -3 195Omsorgsboliger for eldre Gullhella 0 31 600 31 600 31 600Pris- og deflatorvekst 406 812 1 217 1 623Økning antall brukere avlastning 1 000 1 000 1 000 1 000Økning antall brukere etter-skole-<strong>til</strong>bud 750 2 150 2 820 3 340Funksjonshemmede 1 711 35 017 36 092 37 018Sosiale tjenesterBemanning flyktningseksjonen -900 -900 -900 -900Effektivisering - 15 mill kroner -465 -465 -465 -465Hospits og Fusdal 4 2 000 2 000 2 000 2 000KST - Styrke midlertidig rus<strong>til</strong>tak på Kraglund -1 500 -1 500 -1 500 -1 500Pris- og deflatorvekst 3 651 7 303 10 954 14 605Sosiale tjenester 2 786 6 438 10 089 13 740Psykisk helseBefolkningsendring Psykiatri 350 700 1 050 1 400NaKuHel prosjekt 0 -300 -300 -300Pris- og deflatorvekst 784 1 568 2 352 3 136Psykisk helse 1 134 1 968 3 102 4 236EldreomsorgBefolkningsendring hjemmetjenesten 2 300 3 200 3 200 3 200Effektivisering - 15 mill kroner -1 575 -1 575 -1 575 -1 575Uttrekk av engangs<strong>til</strong>skudd nytt HR-system Bråset 2013 -600 -600 -600 -600Nesbru sykehjem 0 0 0 5 450Rus - Bortfall øremerkede midler 3 300 3 300 3 300 3 300Pris- og deflatorvekst 3 634 7 267 10 901 14 535Eldreomsorg 7 059 11 592 15 226 24 310HelsetjenesterFastleger 300 600 900 1 200Fysioterapeuter 135 270 405 540Legevakt 2 000 2 000 2 000 2 000Pris- og deflatorvekst 536 1 072 1 609 2 145Øyeblikkelig hjelp - plasser 0 0 11 700 11 700Helsetjenester 2 971 3 942 16 614 17 585Netto Helse og omsorg 15 661 58 957 81 123 96 889164


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (Tall i 1000)KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITIDFrivillighetHasselbakken frivillighetssentral, drift av bygning - <strong>til</strong>sk 2013 -250 -250 -250 -250Effektivisering - 15 mill kroner -60 -60 -60 -60Uttrekk engangs<strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> Galleri Trafo og <strong>Asker</strong> Idrettsråd -1 100 -1 100 -1 100 -1 100Pris- og deflatorvekst 399 797 1 196 1 595Frivillighet -1 011 -613 -214 185Idrett og friluftEffektivisering - 15 mill kroner -133 -133 -133 -133Uttrekk engangs<strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> skatepark Vollen ungdomslag -320 -320 -320 -320Pris- og deflatorvekst -210 -419 -629 -839Idrett og friluft -663 -872 -1 082 -1 292KulturskolenKulturskolen 700 700 700 700Effektivisering - 15 mill kroner -115 -115 -115 -115Pris- og deflatorvekst -201 -402 -602 -803Kulturskolen 384 183 -17 -218KulturhusetEffektivisering - 15 mill kroner -86 -86 -86 -86Tilbakeført midler <strong>til</strong> administrasjon og ledelse -150 -150 -150 -150Pris- og deflatorvekst -49 -99 -148 -197Kulturhuset -285 -335 -384 -433BiblioteketEffektivisering - 15 mill kroner -126 -126 -126 -126Pris- og deflatorvekst 11 22 33 43Biblioteket -115 -104 -93 -83MuseumsdriftPris- og deflatorvekst 70 141 211 282Museumsdrift 70 141 211 282KirkenEffektivisering - 15 mill kroner -205 -205 -205 -205Pris- og deflatorvekst 882 1 764 2 646 3 528Kirken 677 1 559 2 441 3 323Andre trossamfunnPris- og deflatorvekst 70 140 210 280Andre trossamfunn 70 140 210 280Netto kultur, frivillighet og fritid -873 100 1 072 2 044165


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (Tall i 1000)TEKNIKK OG MILJØVann og avløpArkeologiske registreringer Brønnøya - <strong>til</strong>tak i 2013 -600 -600 -600 -600Pris- og deflatorvekst -524 -1 048 -1 573 -2 097VAR - konsekvensjusteringer selvkost 500 -158 -867 -1 512Vann og avløp -624 -1 806 -3 040 -4 209RenovasjonPris- og deflatorvekst 166 333 499 666VAR - konsekvensjusteringer selvkost -3 222 -3 721 -4 321 -5 017Renovasjon -3 055 -3 388 -3 822 -4 351SamferdselPris- og deflatorvekst 251 415 580 744Samferdsel 251 415 580 744Brann og redning<strong>Asker</strong> og Bærum brannvesen - <strong>til</strong>sk 2013 -1 900 -1 900 -1 900 -1 900Effektivisering - 15 mill kroner -252 -252 -252 -252VAR - konsekvensjusteringer selvkost -7 -50 -112 -181Pris- og deflatorvekst 1 102 2 205 3 307 4 410Brann og redning -1 056 3 1 043 2 077<strong>Asker</strong> drift<strong>Asker</strong> Drift -2 860 -2 510 -2 160 -1 820Pris- og deflatorvekst -499 -998 -1 498 -1 997<strong>Asker</strong> drift -3 359 -3 508 -3 658 -3 817Plan og byggEffektivisering - 15 mill kroner -126 -126 -126 -126Pris- og deflatorvekst -528 -1 057 -1 585 -2 113Plan og bygg -654 -1 183 -1 711 -2 239Netto Teknikk og miljø -8 498 -9 467 -10 607 -11 795EIENDOMFDV - nye bygg 400 400 400 400Effektivisering - 15 mill kroner -509 -509 -509 -509Nesøya skole - drifts<strong>til</strong>tak i anleggsperioden - <strong>til</strong>tak 2013 og 2014 -3 000 -4 500 -4 500 -4 500Pris- og deflatorvekst -52 -104 -157 -209Radontesting -400 -400 -400 -400Netto Eiendom -3 561 -5 113 -5 166 -5 218OVERORDNETInnsparing 15 mill kroner <strong>til</strong> politisk behandling -15 000 -15 000 -15 000 -15 000Integrerings<strong>til</strong>skud flyktninger 511 2 056 2 696 2 766Kompensasjon lønnsoppgjør 2013-2017 59 000 140 000 224 000 312 000Kompensasjon lønnsoppgjør 2014-2017 -10 500 -10 900 -11 000 -12 000Korr. Ikke varige budsjettendringer 2013 2 619 2 619 2 619 2 619Merinntekter ressurskrevende brukere -7 000 -7 000 -7 000 -7 000Pris- og deflatorvekst 6 12 18 24Ramme<strong>til</strong>skudd - Øyeblikkelig hjelp - plasser 0 0 -11 700 -11 700Saldering mot disposisjonsfond 95 981 66 382 86 167 107 133Skatt og ramme<strong>til</strong>skudd -166 198 -296 267 -434 014 -577 685VAR - konsekvensjusteringer selvkost -840 -5 646 -10 372 -14 368Økning avkastning og renteinntekter 2 725 1 915 1 076 209Økning pensjonsutgifter 2014-2017 15 000 15 000 15 000 15 000Økning renter og avdrag 2014-2017 10 800 22 900 32 000 35 900Økte avdragskostnader 0 10 000 17 000 23 000Netto overordnet -12 895 -73 930 -108 509 -139 102166


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>18.4 Eksisterende investeringsprosjekterInvesteringsoversikt eksisterende prosjekter Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadSum eksisterende prosjekter, inkl event. endringer 793 089 750 550 632 666 637 450 331 900 1 239 650 3 145 655Herav VAR 95 000 109 000 115 000 93 000 93 000 279 000 505 000Eiendomsforvaltningen 39 300 22 200 10 000 7 000 6 000 18 000 84 500Generelt grunnerverv S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Generelle brannkrav S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000ENØK 2010-2012/2014 - fase 2 S 24 600 11 000 0 0 0 0 35 600Universell utforming S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Rehab stikkledninger V/A -komm eiend. S 1 000 1 000 1 000 0 0 0 3 000Nye SD-anlegg for skoler F1 1 200 1 200 0 0 0 0 2 400 2 400Føyka utvikling F0 6 500 3 000 3 000 1 000 0 0 13 500 13 500Oppvekst: 262 700 264 600 191 000 277 000 147 800 278 900 1 143 100Koordineringspott Oppvekst - eiendom S 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 45 000Nesøya skole F3 179 000 130 000 41 000 0 0 0 350 000 350 000Heggedal skole F1 45 400 74 600 97 000 20 000 0 0 237 000 237 000Landøya ungdomsskole inkl flerbrukshall F0 5 200 5 000 5 000 200 000 114 800 0 330 000 330 000Risenga skole F0 1 100 0 0 5 000 5 000 248 900 11 100 260 000Arnestad skole - utskifting av paviljonger F0 0 0 2 000 10 000 18 000 0 30 000 30 000Spesialskole/ Tilpasning spesialavd 4 skoler F2 6 000 5 000 0 0 0 0 11 000 11 000Ny barnehage Heggedal - 6 avd F0 0 1 000 29 000 32 000 0 0 62 000 62 000Bleikerfaret bhg - 6 avd F1 21 000 39 000 7 000 0 0 0 67 000 67 000Helse og omsorg: 213 534 283 100 187 866 148 000 32 500 297 500 865 000Koordineringspott Helse og omsorg - eiendom S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 10 000Boligsosial handlingsplan S 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 150 000Gullhella omsorgsboliger F2 70 134 165 100 34 766 0 0 0 270 000 270 000Nesbru sykehjem - tomt F3 30 000 0 0 0 0 0 30 000Nesbru sykehjem F1 14 900 87 000 100 600 97 500 0 0 300 000 300 000Flytting av Kraglund <strong>til</strong> Fusdal F3 58 000 -4 000 0 0 0 0 54 000 54 000Flytting av Kraglund <strong>til</strong> Skustadgata F1 8 000 500 0 0 0 0 8 500 8 500Omsorgsboliger funk/utv.hemmede F0 0 2 000 20 000 18 000 0 0 40 000 40 000Søndre Borgen Helsehus F0 0 0 0 0 0 100 000 0 230 000Tilbakeføring fra Bråset BOS F0 0 0 0 0 0 100 000 0 300 000Utstyr Helse og omsorg S 500 500 500 500 500 1 500 2 500Kirken: 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000Kirkelige investeringer S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000Ny gravlund F0 0 0 0 0 0 0 100 000Kultur: 6 000 9 500 10 500 6 000 6 000 18 000 38 000Kommunale kulturminnebygg S 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 15 000 25 000Koordineringspott for kulturarenaer S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Kulturhuset - trekk i tak på scenen i teatersalen F1 0 3 500 0 0 0 0 3 500 3 500Biblioteket - bokrobot F0 0 0 4 500 0 0 0 4 500 4 500Idrett og friluft: 11 200 17 200 82 200 81 200 21 200 271 600 213 000Idrett og friluft S 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 3 600 6 000Solli skianlegg (eks vei og p-plass) F0 6 000 0 9 000 0 0 0 15 000 15 000Ny ishall på Risenga F1 1 000 1 000 0 0 0 248 000 2 000 250 000Skateanlegg F0 0 0 0 0 0 20 000 0 20 000Badeanlegg og infrastruktur Holmenområdet F1 3 000 15 000 72 000 80 000 20 000 0 190 000 190 000Teknikk og miljø: 236 355 140 950 138 100 105 250 105 400 316 650 726 055VAR-prosjekter:Utbygging VA S 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 60 000 100 000Rehabilitering vann og avløp S 64 700 81 000 87 000 65 000 65 000 195 000 362 700Småanlegg S 3 400 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 400Omlegging av VA v/veiutbygging S 900 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 4 900Tekniske anlegg nye boligfelt S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Fyllplass, gassanlegg. Miljø<strong>til</strong>tak S 4 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 12 000Returpunkter - Nedgravde løsninger S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Andre prosjekter:Utbedring kommunale veier S 2 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 18 000Fortau - Otto Blehr del 1 <strong>til</strong> Margrethes vei F3 63 000 8 000 0 0 0 0 71 000Fortau Margrethes vei <strong>til</strong> Østre vei 60 F0 5 000 5 000 0 0 0 10 000 10 000Fortau Østrevei 60 <strong>til</strong> Vendla 14 F0 16 000 6 000 0 0 0 22 000Trafikksikring S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000Samferdsel, <strong>til</strong>tak i hovedplan parkering S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Sentrumsutvikling Heggedal - fase 1 S 35 555 0 0 0 0 0 35 555Utskifting av veilys <strong>til</strong> LED-lys F3 17 000 7 000 0 0 0 0 24 000 24 000Oppfølging av sykkelstrategi S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000<strong>Asker</strong> Drift - investeringer S 1 800 1 950 2 100 2 250 2 400 7 650 10 500Administrasjon og ledelse: 21 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 61 000IKT felles S 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 50 000Jørgensløkka 66 11 000 0 0 0 0 0 11 000167


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>18.5 Nye investeringsprosjekterInvesteringsoversikt nye prosjekter Bevilgning Prognose Tot.bevilgn. Anslag tot.Tall i 1000 kr tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadSum nye prosjekter 43 600 40 500 34 500 34 500 161 500 153 100Herav VAREiendomsforvaltningen 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 120 000Tettstedsutvikling 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 120 000Helse og omsorg 0 1 000 0 0 0 1 000Solgården sansehage F0 1 000 1 000Oppvekst 0 0 0 0 30 000 0Føyka bhg - utvidelse F0 30 000 0Kirken 0 0 0 0 7 500 0Østenstad kirkegård - driftsbygning 7 500 0Kultur 600 0 0 0 0 600Kulturlåven F1 0Skatepark på Føyka - moduler F0 600 600Idrett og friluft 5 000 4 000 4 000 4 000 34 000 20 000Miljø<strong>til</strong>tak friområder S 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 7 000Rehabilitering av kunstgressbaner S 3 000 3 000 3 000 6 000 9 000Borgen skole - flerbrukshall F0 25 000 50 000Risenga bad - automatisk overvåking F0 1 000 1 000Holmen ishall rehabilitering F0 3 000 3 000Teknikk og miljø 7 500 5 500 500 500 0 12 000VAR-prosjekterAndre prosjekterRassikring Nesøya 2 000Underlandsveien - ny gang- og sykkelvei F0 5 000 5 000 10 000Luftstrekk i bakke S 500 500 500 500 2 000Adm og ledelse 500 0 0 0 0 500Rådhusparken 500 50018.6 SelvkostkalkyleTabellene nedenfor viser selvkostkalkylene for henholdsvis vann, avløp, septik, renovasjon og feiing oghvilke beregningselementer som er lagt <strong>til</strong> grunn for beregningene. For beregning av kapitalkostnadeneer det brukt serielånsmetoden som <strong>til</strong>svarer lineære avskrivninger, avskrivningsperioden for ledningsnetteter endret fra 20 år i perioden 1997-2001 <strong>til</strong> 40 år i perioden 2002-2017. Kalkulerte kapitalkostnaderknyttet <strong>til</strong> nye investeringer er med i gebyrgrunnlaget året etter at anlegget er tatt i bruk.Dette er i tråd med kommunaldepartementets retningslinjer for selvkostberegninger. Kalkylerenten er iperioden 2014-2017 lagt på 3,5 prosent. Renten skal <strong>til</strong>svare norske statsobligasjoners 3 års rente plusset risiko<strong>til</strong>legg på 1 prosent.168


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Utvikling i dekningsgraderTabellen under viser utviklingen av dekningsgrader for selvfinansierende tjenester innenfor teknisksektor. Beregningene for <strong>handlingsprogram</strong>perioden 2014-2017 er basert på kostnadsprognoser og planlagteinvesteringer for perioden.Fondene skal håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes mest muligstabile innenfor et 3-5 års perspektiv. Innenfor vann og avløp har vi relativt høye fondsavsetninger.Innenfor avløp gjør fondets størrelse at gebyrene foreslås å ikke økes i 2014. i perioden 2015–2017foreslås det en økning i avløpsgebyrene på henholdsvis 10 prosent årlig. Kostnadsnivået økes innenforperioden. Årlig legges det opp <strong>til</strong> 40 millioner kroner i investeringer. Dette nødvendiggjør gebyrøkningenmot slutten av perioden. Fondet vil bygges ned i løpet av perioden.Innenfor vann foreslås det stabile priser i 2014 og 2015, mens man legger opp <strong>til</strong> 10 prosentøkning i 2016 og 2017. Kostnadsnivået og planlagte investeringer på 50 millioner kroner årlignødvendiggjør dette.Fond <strong>til</strong>knyttet renovasjon hadde en størrelse på 11,8 millioner kroner på slutten av 2012. dette muliggjørat vi holder prisene stabile i hele perioden.Feiing har fremdeles et negativt fond. Prognoseberegningen viser at vi i 2013 vil innhente dette underskuddet.I årene 2014 og 2015 legger vi derfor opp <strong>til</strong> en prisreduksjon, for å deretter å holde prisenestabile i 2016 og 2017.169


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Feiing Feiing har har fremdeles et et negativt fond. fond. Prognoseberegningen viser viser at at vi vi i 2013 2013 vil vil innhentedette dette underskuddet. I årene årene 2014 2014 og og 2015 2015 legger legger vi vi derfor derfor opp opp <strong>til</strong> <strong>til</strong> en en prisreduksjon, for for åderetter å holde holde prisene stabile stabile i 2016 2016 og og 2017. 2017.Innenfor området septik septik septik foreslås foreslås det en det det økning en en økning økning på 10 prosent på på 10 10 og prosent 5 prosent og og 5 i 2014 prosent og 2015. i 2014 2014 dette og og er nødvendig2015. 2015. sett dette dette i forhold er er nødvendig <strong>til</strong> kostnadsnivået. sett sett i forhold Deretter <strong>til</strong> <strong>til</strong> kostnadsnivået. foreslås prisene å Deretter være stabile foreslås i 2016 prisene og 2017.åvære være stabile stabile i 2016 2016 og og 2017. 2017.BarnehageneBarnehageneTabellen nedenfor viser viser selvkostkalkyle for for <strong>forslag</strong> <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>skuddssatser <strong>til</strong> <strong>til</strong> privateTabellen nedenfor viser selvkostkalkyle for <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>til</strong>skuddssatser <strong>til</strong> private barnehager. Beregningenbarnehager. Beregningen har har tatt tatt hensyn <strong>til</strong> <strong>til</strong> lønnsøkning og og generelt innsparingskrav ihar <strong>kommune</strong>n. tatt hensyn Satsene <strong>til</strong> lønnsøkningvises vises på på ognivågenerelt nivå 100 100 innsparingskrav prosent av av selvkost, i <strong>kommune</strong>n.og og planlagt Satsenenivåvises nivå for for på nivå private 100 prosentbarnehager av selvkost, vil vil og være være planlagt 98,25 98,25 nivå prosent for private av av satsene barnehager i tabellen. vil være 98,25 prosent av satsene i tabellen.Forslag <strong>til</strong> <strong>til</strong> satser for for <strong>til</strong>skudd <strong>til</strong> <strong>til</strong> private barnehager 2014Ordinære barnehager små barn 188 881Ordinære barnehager store barn 95 95 801Familiebarnehager små barn 132 749Familiebarnehager store barn 103 502Kommunen Kommunenskal skal skalunderrette underrettede private de de privatebarnehagene barnehageneom fastsatte om om fastsatte<strong>til</strong>skuddssatser <strong>til</strong>skuddssatserinnen 1. februar innen innen2014. 1. 1.februar 2014. 2014.18.7 SpillemidlerSpillemiddelsøknader 2014-2017 2014-2017 (Nye(Nye (Nye søknader)søknader)ProsjektProsjektStatusStatusFinansieringFinansieringKostnaderKostnaderSpillemidlerSpillemidlerVardåsenVardåsenskisenter,skisenter,1.byggetrinn1.byggetrinnProsjektProsjektstartetstartetHPHP –2011-14/252011-14/25mill.mill.2727000000000000 ?HeggedalHeggedalskole,skole,idrettshallidrettshall –IkkeIkkepåbegyntpåbegyntHP-HP-2011-14/2302011-14/230mill.mill.3838500500000000 4000000000000volleyballstørrelse*volleyballstørrelse*ØstreØstreJansrudJansrudballbingeballbinge(Brendsrud/Padderud)(Brendsrud/Padderud)Ferdigs<strong>til</strong>tFerdigs<strong>til</strong>tRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig527527000000200200000000NesøyaNesøyaballbingeballbinge(Nesøya(NesøyaIL)IL)IkkeIkkepåbegyntpåbegyntRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig615615342342200200000000HeggedalskogenHeggedalskogenBarnehageBarnehageballbingeballbingeFerdigs<strong>til</strong>tFerdigs<strong>til</strong>tRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig575575887887200200000000ØvreØvreIsveienIsveienSameieSameieballflateballflateIkkeIkkepåbegyntpåbegyntRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig524524325325200200000000NesøyaNesøyatreningsparktreningsparkIkkeIkkepåbegyntpåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong><strong>kommune</strong><strong>kommune</strong> ? ?HeggedalHeggedaltreningsparktreningsparkIkkeIkkepåbegyntpåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong><strong>kommune</strong><strong>kommune</strong> ? ?VollenVollentreningsparktreningsparkIkkeIkkepåbegyntpåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong><strong>kommune</strong><strong>kommune</strong> ? ?<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong>skiklubb,skiklubb,rehabiliteringrehabiliteringkartkartIkkeIkkepåbegyntpåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong>skiklubbskiklubb ? ?HolmenHolmensvømmehallsvømmehallIkkeIkkepåbegyntpåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong><strong>kommune</strong><strong>kommune</strong>180180000000000000 ?NyNyishall/flerbrukshallishall/flerbrukshallRisenga**Risenga**IkkeIkkepåbegyntpåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong><strong>kommune</strong><strong>kommune</strong>250250000000000000 ?<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong>Kulturhus,Kulturhus,innesceneinnescenevestibylevestibyle2.etg.2.etg.Ferdigs<strong>til</strong>tFerdigs<strong>til</strong>t<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong><strong>kommune</strong><strong>kommune</strong> 2958958000000986986000000<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong>kulturhus,kulturhus,utesceneutesceneIkkeIkkepåbegyntpåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong><strong>kommune</strong><strong>kommune</strong> ? ?LandøyaLandøyaskole,skole,idrettshallidrettshallIkkeIkkepåbegyntpåbegyntHP-2012/300HP-2012/300mill.mill. ? ?BertelsmyråsenBertelsmyråsenO-kart,O-kart,rehabiliteringrehabiliteringPåbegyntPåbegynt<strong>Asker</strong><strong>Asker</strong>skiklubbskiklubb1901900000006363000000*Kr.*Kr.38,538,5mill.mill.avavbevilgningbevilgning<strong>til</strong><strong>til</strong>idrettshall.idrettshall.**Mulighetsstudiet**Mulighetsstudiet<strong>til</strong><strong>til</strong>politiskpolitiskbehandlingbehandlingii2013.2013.KostnaderKostnaderavsattavsattiilangtidsbudsjettlangtidsbudsjett(prognose(prognose2017-2019).2017-2019).Spillemiddelsøknader 2014 2014 – 2017 2017 (Godkjente, men men enda enda ikke ikke <strong>til</strong>delt <strong>til</strong>delt spillemidler)170


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Spillemiddelsøknader 2014–2017 (Godkjente, men enda ikke <strong>til</strong>delt spillemidler)Prosjekt Status Finansiering Kostnader SpillemidlerBondi Prosjekt skole idrettshall Ferdigs<strong>til</strong>t Status HP-2009-12/ Finansiering 200 mill. 24 800 Kostnader 000 4 Spillemidler000 000Vollen Bondi klubbhus skole idrettshall Ferdigs<strong>til</strong>t Ferdigs<strong>til</strong>t Halvårsrapport HP-2009-12/ 2009 mill. 3 692 24 800 000 000 700 4 000 000Heggedal Vollen idrettshall, klubbhus rehabilitering gulv Ferdigs<strong>til</strong>t Ferdigs<strong>til</strong>t HP 2009 Halvårsrapport – 12/2,5 mill. 2009 2 500 3 692 000 000 700 700 000 000NesøyaHeggedalidrettspark;idrettshall,delanleggrehabiliteringfriidrett IIgulvFerdigs<strong>til</strong>tFerdigs<strong>til</strong>tNesøyaHP 2009idrettslag– 12/2,5 mill.2 3162 500000000700700000000NesøyaNesøyaidrettspark;idrettspark;7-erbanedelanleggkunstgressfriidrett IIFerdigs<strong>til</strong>tFerdigs<strong>til</strong>tNesøyaNesøyaidrettslagidrettslag2 4642 316000000900700000000NesøyaNesøyaidrettspark;idrettspark;Tennisbaner7-erbaneIkunstgressIkkeFerdigs<strong>til</strong>tpåbegynt NesøyaNesøyaidrettslagidrettslag3 1372 464000000700900000000NesøyaNesøyaidrettspark;idrettspark;TennisbanerTennisbanerIIIIkkeIkkepåbegyntpåbegyntNesøyaNesøyaidrettslagidrettslag2 1023 137000000700000700 000HolmenNesøyabasishallidrettspark; Tennisbaner IIIkkeIkkepåbegyntpåbegyntHP 2012Nesøya+ halvårsrapportidrettslag362mill.102 0008 mill.***700000Holmen basishall Ikke påbegynt2012HP 2012 + halvårsrapport 36 mill. 8 mill.***Bjerkåsbanen Lysanlegg Påbegynt Sak FSK2012august 2012 1 020 000 340 000HolmenBjerkåsbanengrus – omleggingLysanlegg<strong>til</strong> kunstgress PåbegyntPåbegyntHolmenSak FSKidrettsforeningaugust 20125 2001 0200000002 200340000000NesøyaHolmenskole,grusidrettshall– omlegging <strong>til</strong> kunstgressPåbegyntPåbegyntHP –Holmen2011-14/210idrettsforeningmill. 63 6725 2000000007 0002 200000000Holmenskjæret Nesøya skole, ballbinge(Holmen idrettshall og Landøen vel) Ferdigs<strong>til</strong>t Påbegynt Røkke/Eidsvig HP – 2011-14/210 mill. 672 63 672 000 000 200 7 000 000Nes Holmenskjæret Hageby Vel ballbinge ballbinge(Holmen og Landøen vel) Ferdigs<strong>til</strong>t Ferdigs<strong>til</strong>t Røkke/Eidsvig 489 672 000 000 200 200 000 000BallbingeNes HagebyVakås TomtefestelagVel ballbingeFerdigs<strong>til</strong>tFerdigs<strong>til</strong>tRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig678489000000200200000000Ballbinge Ballbinge v/Hvalstad Vakås Tomtefestelag skole Ferdigs<strong>til</strong>t Ferdigs<strong>til</strong>t Røkke/Eidsvig 643 678 000 000 200 200 000 000Ballbinge Ballbinge Sem v/Hvalstad og Omegn skole Vel Ferdigs<strong>til</strong>t Ferdigs<strong>til</strong>t Røkke/Eidsvig 514643 000 000 200 200 000 000Ballbinge Ballbinge Vollen Sem Vel, og Gislebanen Omegn Vel Ferdigs<strong>til</strong>t Ferdigs<strong>til</strong>t Røkke/Eidsvig 627 514 000 000 200 200 000 000Ballbinge Ballbinge v/N. Vollen Bondi Vel, gård Gislebanen (Aktiv fritid) Ferdigs<strong>til</strong>t Ferdigs<strong>til</strong>t Røkke Røkke/Eidsvig 698 627 000 000 200000000Vardåsen Ballbinge vel sandvolleyballbane v/N. Bondi gård (Aktiv fritid) Ikke Ferdigs<strong>til</strong>t påbegynt Vardåsen Røkke Vel Eidsvig 373 698 000 000 186 500 200000Ballbinge Vardåsen Engelsrud vel sandvolleyballbane Vel Påbegynt Ikke påbegynt Røkke/Eidsvig Vardåsen Vel 986 373 000 000 200 186 000 500Ballbinge Engelsrud Vel Påbegynt Røkke/Eidsvig 986 000 200 000*** 5 mill. i spillemidler og 3 mill. i programsatsingsmidler fra staten.*** 5 mill. i spillemidler og 3 mill. i programsatsingsmidler fra staten.18.8 Prioriterte planoppgaver18.8 Prioriterte planoppgaverTjenesteområde Gjeldende planer Nye planerTjenesteområde Gjeldende planer Nye planer PlanlagtNavnVedtak Navn/temavedtak PlanlagtNavnVedtak Navn/temaAdministrasjon ogrullering -vedtakKommuneplan 2007-ledelse Administrasjon og2007 Kommuneplan 20142020rullering -Kommuneplan 2007-ledelse2007 2014-2026 Kommuneplan 20142020IKT-strategi 2011-2014 2011 rullering 2014-2026 2014Strategisk IKT-strategi næringsplan 2011-2014 2006 2011 rullering 2014 2014Strategisk næringsplan 2006 Kommunedelplanrullering 20142014folkehelse Kommunedelplan2014Innovasjonsplan folkehelse 2014KommunikasjonsstrategiInnovasjonsplan 20142012 rullering 20152012-2015 Kommunikasjonsstrategi2012 rullering 2015Arbeidsgiverpolitisk2012-20152011 rullering 2015plattform Arbeidsgiverpolitisk2011-20142011 rullering 2015plattform 2011-2014Boligpolitisk2014strategi Boligpolitisk2014Anskaffelsesstrategi 2012 rullering strategi2015Energi- Anskaffelsesstrategi og klimaplan 2013 2012 rullering 2017 2015OppvekstSkole- Energi- og og klimaplan 2013 rullering 2017Oppvekst barnehagebehovsplanSkole- og2013 rullering 2014(skolebehovsplan)barnehagebehovsplan 2013 rullering 2014(skolebehovsplan)Strategi for2014kvalitet Strategi i oppvekst for2014Plan kvalitet for i oppvekst2014ungdomstrinnetPlan for2014Temaplan ungdomstrinnet2013demensomsorgTemaplan2013Plan demensomsorgfor psykisk2014helse Plan og for rus psykisk2014helse og rus171


Arbeidsgiverpolitisk2011 rullering 2015plattform 2011-2014Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Boligpolitisk2014strategiAnskaffelsesstrategi 2012 rullering 2015Energi- og klimaplan 2013 rullering 2017OppvekstSkole- ogbarnehagebehovsplan 2013 rullering 2014(skolebehovsplan)Strategi forkvalitet i oppvekst2014Plan forungdomstrinnet2014Temaplandemensomsorg2013Plan for psykiskhelse og rus2014Boligsosialhandlingsplan2014Tjenester formennesker mednedsatt2015funksjonsevneTemaplan forfolkehelse2015Tjenester for menneskermed nedsatt2011 rullering 2015funksjonsevneHandlingsplan forbekjempelse avfattigdom med fokus på2012 rullering 2016barnOmsorgstjenester foreldre 2015-20302012 rullering 2016Ruspolitisk handlingsplan20122012 rullering 2016Vold i nære relasjoner 2013 rullering 2016Strategiplan for helse ogvelferdsteknologi2013 rullering 2017Helse og omsorg«strategi 2020»2013 rullering 2017Kultur, frivillighet <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>sog fritidmuseumspolitikk2012Frivillighetsmelding 2013172Teknikk og miljøPlaner etter PlanogbygningslovenKunstplan for <strong>Asker</strong><strong>kommune</strong>Plan for fysisk aktivitet2012-20152013Hovedplan vann og avløp 2012Kommunedelplan forHolmen-SlependenOmrådeplan for SolliskianleggKulturmelding for<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>20142012 rullering 201520122013Hovedplan vei 2014VA-plan for <strong>Asker</strong>sentrum2013Grønplan for <strong>Asker</strong> 2014Kulturminner ogkulturmiljø2016KommunedelplanE18 <strong>Asker</strong>Områdeplan forFøyka-Elvely20142014


Kultur, frivillighetog fritidTeknikk og miljøPlaner etter PlanogbygningslovenStrategiplan for helse ogvelferdsteknologi2013 rullering 2017Helse og omsorg Rådmannens <strong>forslag</strong> 2013 <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> rullering 2014–2017 – <strong>Asker</strong> 2017 <strong>kommune</strong>«strategi 2020»<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>smuseumspolitikk2012Frivillighetsmelding 2013Områdeplan forDrengsrud gård ogKunstplan for <strong>Asker</strong><strong>kommune</strong>2013DrengsrudidrettsparkKulturmelding for2014Områdeplan <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> for2015Plan for fysisk aktivitetBerger2012 rullering 20152012-2015Områdeplan for2015SolliveienHovedplan vann og avløp 2012Kommunedel-/områdeplanHovedplan vei 2015 2014Dikemark VA-plan for <strong>Asker</strong>2013Områdeplan sentrum for2015LandåsjordetGrønplan for <strong>Asker</strong> 2014KommunedelplanKulturminner og2017<strong>Asker</strong>2016kulturmiljø sentrumKommunedelplan for2012Holmen-SlependenOmrådeplan for Solli2013skianleggKommunedelplanE18 <strong>Asker</strong>Områdeplan forFøyka-ElvelyOmrådeplan forBrønnøyaOmrådeplan forMarkveienOmrådeplan forBjerkåsholmen20142014201420142014173


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>18.9 BrukerbetalingerTJENESTEOMRÅDE - ADMINISTRASJON OG LEDELSEGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014Type brukerbetaling, gebyr eller avgiftAdministrasjon og ledelseFakturagebyr Per stykk - 35,00TJENESTEOMRÅDE - OPPVEKSTType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning<strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014BarnehageneForedrebetaling barnehagebarn per mnd. per mnd.Full barnehageplass 5 dager per uke 2 330,00 2 330,00Redusert barnehageplass 4 dager per uke 1 864,00 1 864,00Redusert barnehageplass 3 dager per uke 1 398,00 1 398,00Halv plass Halv plass 1 165,00 1 165,00Ved delt plass er det reduksjon i forhold <strong>til</strong> antall timer.Søskenmoderasjon: 30 pst moderasjon for første søsken, detter 50 pst.Skolefritidsordningen per mnd. per mnd.SFO - brukerbetaling 5 dager per uke 2 251,00 2 318,00SFO - brukerbetaling 4 dager per uke 1 804,00 1 858,00SFO - brukerbetaling 3 dager per uke 1 352,00 1 392,00SFO - brukerbetaling Feriedager, per dag 224,00 230,00SFO - brukerbetaling Dagbarn, per dag 146,00 150,00174


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>TJENESTEOMRÅDE - HELSE OG OMSORGType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Praktisk bistand i hjemmet timepris timeprisIngen egenbetaling Inntekt 0-2 G - -Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014Betales maksimalt for 2 timer pr mnd Inntekt 2-3 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 3 timer pr mnd Inntekt 3-4 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 4 timer pr mnd Inntekt 4-5 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 6 timer pr mnd Inntekt 5-6 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 8 timer pr mnd Inntekt 6 G + 420,00 434,00Trygghetsalarm per mnd. per mnd.Ingen egenbetaling Inntekt 0-2 G - -Egenbetaling Inntekt 2G+ 195,00 200,00Institusjonsopphold per døgn per døgnOpphold på trygghetsavdeling 168,00 173,00Korttidsopphold eldreMakspris ihht forskriftKorttidsopphold rehabiliteringMakspris ihht forskriftDagsenter<strong>til</strong>bud inkl transportMakspris ihht forskriftLangtidsopphold i institusjonMakspris ihht forskriftTransport <strong>til</strong>/fra arbeid og aktivitet per mnd. per mnd.Ingen egenbetaling Inntekt under 2 G - -Egenbetaling Inntekt over 2 G:Egenbetaling 1 dag i uken 137,00 141,00Egenbetaling 2 - 3 dager i uken 336,00 346,00Egenbetaling 4 - 5 dager i uken 430,00 575,00Etter skoletid (EST) per mnd. per mnd.EST-brukerbetaling 5 dager per uke 1 008,00 1 160,00EST-brukerbetaling 4 dager per uke 852,00 980,00EST-brukerbetaling 3 dager per uke 720,00 828,00EST-brukerbetaling 2 dager per uke 516,00 594,00EST-brukerbetaling 1 dag per uke 371,00 427,00Egenbetaling for middag per porsjon per porsjonEgenbetaling Varm middag 68,00 70,00Egenbetaling Dessert 13,00 15,00SnømåkingEgenbetalingEtter regning fra utførerBrukerbetaling seniorsentre per aktivitet per aktivitetAktivitet 10,00 15,00175


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Kultur, frivillighet og fritidType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning<strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014KulturhusTeatersalen (min. leie 4 timer***) Per time 1 270,00 1 290,00Teatersalvestibyle/Multisalvestibyle Per time Gratis GratisMultisalen (min. leie 4 timer***) Per time 945,00 975,00Festsalen (min. 2 timer) Per time 245,00 350,00Festsalen, hele. Selskapspakke: 1 dag Per time 3 655,00 6 380,00Festsalen, hele. Selskapspakke: hele helgen Per time 7 065,00 10 840,00Kjøkken Per time 75,00 77,00Prøvesalen (min. leie 2 timer) Per time 110,00 115,00Møterom Per time 90,00 95,00Bjørn Carlsen rommet Per time 110,00 115,00Radar Scene*** Per time (min. 4 timer) 640,00 660,00Radar Kafe (rusfri) Per time (min. 4 timer) 305,00 350,00Radar kafe selskapspakke (+discoanlegg) Per time (min. 4 timer) 2 235,00 2 300,00Radar sang studio (+tekniker 50 kr) Per time (min. 4 timer) 25,00 25,00Radar studio (+tekniker 50 kr) Per time (min. 4 timer) 50,00 55,00Bandøvingsrom (rusfritt) Per 3 timer 205,00 210,00Bibliotek (foredragssal eller grupperom) Min 2 timer 85,00 90,00Venskaben, hele Per time (min. 2 timer) 445,00 460,00Venskaben, storsalen Per time (min. 2 timer) 165,00 170,00Venskaben, Formannskapsalen Per time (min. 2 timer) 110,00 115,00Venskaben, Salongen Per time (min. 2 timer) 90,00 95,00Venskaben, Kjøkken Per time (min. 2 timer) 90,00 95,00Venskaben, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 6 625,00 6 825,00Venskaben, hele. Selskapspakke: Hele helgen Pakkepris 12 805,00 13 190,00Teknikere Per time 360,00 370,00Servicepersonell (Vaktmester/arr.ansvarlig) Per time 310,00 320,00176


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Type brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014Kulturhus forts.Lyd og lyspakke Radar Dagspris 2 030,00 2 090,00Flygel Steinway, Teatersal Dagspris 1 525,00 1 500,00Stort piano, Sauter Dagspris 510,00 525,00Piano, lite, (Venskaben)**** Dagspris 205,00 355,00Stemming, flygel/piano Dagspris 1 525,00 1 500,00Video, lysbildefremviser, overhead, videokanon Dagspris Gratis GratisMusikkanlegg, Venskaben Dagspris 500,00 500,00Musikkanlegg Kulturhuset - Festsalen Dagspris 300,00 300,00Utleie utenfor huset Lyspakke Dagspris 790,00 815,00Utleie utenfor huset Dobbel lyspakke Dagspris 1 320,00 1 360,00Lite lydanlegg Dagspris 760,00 780,00Discoanlegg/sub Dagspris 1 015,00 1 050,00Taleanlegg (1høytaler m/mikrofon), 50 % påfølg. dager Dagspris 410,00 450,00PA-pakke Dagspris 2 030,00 2 100,00Billettavgift Dagspris 10,00 10,00Festsalen (min. 2 timer) Per time 55,00 65,00Prøvesalen (min. leie 2 timer) Per time 30,00 40,00Møterom Per time 25,00 30,00Radar Scene (min. leie 4 timer) Per time 160,00 160,00Venskaben, Storsalen (min. leie 2 timer) Per time 45,00 60,00Teatersalen (min. leie 4 timer) Per time 1 675,00 1 675,00Teatersalsvestibyle (min. leie 4 timer) Per time 275,00 275,00Multisalen (min. leie 4 timer) Per time 1 270,00 1 320,00Multisalsvestibylen (min. leie 4 timer) Per time 325,00 325,00Festsalen (min. leie 2 timer) Per time 815,00 815,00Festsalen, hele. Selskapspakke: 1 dag Per time 6 040,00 9 515,00Festsalen, hele. Selskapspakke: hele helgen Per time 11 675,00 16 900,00Kjøkken Per time 255,00 255,00Prøvesalen (min. leie 2 timer) Per time 375,00 375,00Møterom Per time 265,00 265,00Bjørn Carlsen rommet Per time 220,00 250,00Radar Scene Per time (min. 4 timer) 760,00 790,00Radar Kafe (rusfri) Per time (min. 4 timer) 560,00 590,00Bibliotek (foredragssal eller grupperom) Per time (min. 2 timer) 365,00 380,00177


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Type brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014Kulturhus forts.Venskaben, hele Per time (min. 2 timer) 1 370,00 1 400,00Venskaben, Storsalen Per time (min. 2 timer) 795,00 820,00Venskaben, Formannskapsalen Per time (min. 2 timer) 400,00 415,00Venskaben, Salongen Per time (min. 2 timer) 265,00 275,00Venskaben, Kjøkken Per time (min. 2 timer) 265,00 275,00Venskaben, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 10 300,00 10 600,00Venskaben, hele. Selskapspakke: Hele helgen Pakkepris 20 300,00 20 900,00Teknikere Per time 540,00 560,00Servicepersonell (Vaktmester/arr.ansvarlig) Per time 440,00 455,00Stor lyd og lys pakke Teater- og Multisalen Dagspris 5 280,00 5 400,00Liten lyd og lys pakke Teater- og Multisalen Dagspris 2 640,00 2 700,00Stor lyd og lys pakke Radar Dagspris 4 265,00 4 400,00Liten lyd og lys pakke Radar Dagspris 2 135,00 2 200,00Taleanlegg, dias, overhead, 16 med mer fremviser,internett<strong>til</strong>kobling og videokanon Dagspris Inkl i timespris Inkl i timesprisFlygel Steinway, Teatersal Dagspris 2 900,00 2 990,00Stort piano, Sauter Dagspris 955,00 985,00Piano, lite, (Venskaben) Dagspris 530,00 545,00Stemming, flygel/piano Dagspris 1 880,00 1 940,00Musikkanlegg, kulturhuset - festsalen Dagspris 410,00 425,00Musikkanlegg, Venskaben Dagspris 410,00 650,00Adm. gebyr for innkjøpstjenester 20 % 20 %Utleie utenfor huset: Lyspakke Dagspris 1 270,00 1 300,00Utleie utenfor huset: Dobbel lyspakke Dagspris 2 135,00 2 200,00Utleie utenfor huset: Lite lyd-/discoanlegg Dagspris 1 270,00 1 300,00Utleie utenfor huset: Taleanlegg (1 høyttalerm/mikrofon), påfølgende dager 50 % Dagspris 640,00 660,00Utleie utenfor huset: PA pakke Dagspris 2 650,00 2 730,00Billettavgift 25,00 25,00178


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Type brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014KulturskoleOrdinær undervisning Per år 4 000,00 4 000,00Interpretasjon (20 min ekstra spilletid per uke) Per år 4 000,00 4 000,00Gitargruppe (de som har gitargruppe ordinært <strong>til</strong>bud) Per år 3 200,00 3 200,00Samspillgruppe, storband og minigr. bosatt i <strong>Asker</strong> Per år 2 200,00 2 200,00Samspillgruppe, storband og minigr.ikke bosatt i <strong>Asker</strong> Per år 3 200,00 3 200,00Talentprogram Per år 2 200,00 2 200,00Kor Per år 1 000,00 1 000,00Musikk fra livets begynnelse Per år 2 200,00 2 200,00Musikk verksted Per år 2 200,00 2 200,00Instrumentleie Per år 1 000,00 1 000,00Risenga SvømmehallBillettpris 0-2 år, vanntett bleie Stykkpris 35,00 35,00Billettpris 3-17 år (man-fre) Stykkpris 80,00 80,00Billettpris 3-17 år (helg) Stykkpris 95,00 100,00Student over 18 år (man-fre) Stykkpris 80,00 85,00Student over 18 år (helg) Stykkpris 125,00 130,00Voksen (man-fre) Stykkpris 105,00 110,00Voksen (helg) Stykkpris 125,00 130,00Familie (man-fre) (2 voksne + 2 barn (3-17år). Ekstrabarn, ordinærpris - 10 %) Stykkpris 330,00 340,00Familie (helg) (2 voksne + 2 barn (3-17 år). Ekstra barnordinærpris - 10 %) Stykkpris 400,00 415,00Uføre og funksjonshemmede (man-fre) (Gyldigdokumentasjon/henvisning fremvises) Stykkpris 80,00 85,00Uføre og funksjonshemmede (helg) (Gyldigedokumentasjon/henvisning fremvises) Stykkpris 95,00 100,00Klippekort Barn 3-17 år, 10 besøk Per kort 640,00 660,00Klippekort Barn 3-17 år, 25 besøk Per kort 1 500,00 1 545,00Årskort Barn (personlig) Per kort 2 650,00 2 700,00Klippekort, Voksen, 10 besøk Per kort 840,00 865,00179


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Type brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014Risenga Svømmehall forts.Klippekort, Voksen, 25 besøk Per kort 1 975,00 2 035,00Årskort Voksen (personlig) Per kort 3 550,00 3 655,00Helårskort Familie (2 voksne +2 barn (3-17 år) + 500 ,- Per kort 7 700,00 7 900,00per Grupperabatt barn utover mer 2) enn 10 personer Grupperabatt 10 % 10 %Grupperabatt mer enn 20 personer Grupperabatt 15 % 15 %Kurs per time i terapibasseng, idrettslag barn og unge Per time 282,00 295,00Kurs per time i terapibasseng (man-fre), idrettslagm/voksne deltagere og offentlige institusjoner Per time 436,00 450,00Kurs per time i terapibasseng (man-fre), kommersiellaktør Per time 1 250,00 1 300,00Arrangement i idrettsbasseng, junior Per time 282,00 295,00Arrangement i idrettsbasseng, senior Per time 436,00 450,00Arrangement i stupbasseng, junior Per time 282,00 295,00Arrangement i stupbasseng, senior Per time 436,00 450,00Andre arrangement som bursdager, lukkedearrangementer, events og lignende Etter avtale Etter avtale Etter avtaleKunstisbane RisengaTrening for lag/organisasjoner hjemmehørende i<strong>Asker</strong>. Barn og unge Per time Gratis GratisArrangement for lag/foreninger hjemmehørende i<strong>Asker</strong>. Barn og unge Per time 421,00 430,00Trening og arrangement for lag/organisasjonerhjemmehørende i <strong>Asker</strong>. Voksne Per time 436,00 450,00Trening og arrangement for lag/organisasjoner ikkehjemmehørende i <strong>Asker</strong>. Per time 1 145,00 1 180,00Landøya badEnkeltbillett barn (tom. 17 år) Stykkpris 35,00 35,00Enkeltbillett voksne Stykkpris 65,00 70,00Enkeltbillett, morgensvømming (mandag, onsdag ogfredag frem <strong>til</strong> kl 12.00) Stykkpris 35,00 35,00Enkeltbillett for skoleelever, studenter og vernepliktige Stykkpris 35,00 35,00Enkeltbillett for pensjonister, uførepensjonister ogfunksjonshemmede Stykkpris 35,00 35,00Klippekort for barn (tom. 17 år) 12 klipp Per kort 350,00 350,00Klippekort voksne, 12 klipp Per kort 650,00 700,00Klippekort for pensjonister, uførepensjonister ogfunksjonshemmede, 12 klipp Per kort 350,00 350,00Familiebillett (2voksne + 2 barn) Stykkpris 190,00 195,00Arrangementer, aktiviteter i regi av klubber, lag ogandre leietakere: lørdag og søndag Etter avtale Etter avtale180


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Teknikk og miljøType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014KommunaltekniskÅrsgebyr, vann pr m³ * Per m³ 13,70 13,70Årsgebyr, avløp pr m³ * Per m³ 12,73 12,73Årlig vannmålerleie Annet 281,00 281,00Årsgebyr, tømming av septikktank for inn<strong>til</strong> 3 m³ * Per 3 m³ 1 872,75 2 060,02deretter pr m³ over 3 m³ * Per m³ 462,00 508,20Tilknytningsgebyr for boliger, vann og avløp per m² * Per m² 181,25 181,25Tilknytningsgebyr for kontor, erverv og industri per m² Per m² 125,00 125,00Renovasjon (restavfall)Grunnbeløp Annet 1 408,43 1 408,43Literspris 2-hjulsbeholder (henting hver 14 dag) Per liter 15,08 15,08Literspris 4-hjulsbeholder/nedgravdløsning ≤ 1 100 l.(min 5 i samarbeid, ukes henting) Per liter 14,24 14,24Literspris stor container/nedgravd løsning ≥ 1 100 l.(ukeshenting) Per liter 10,69 10,69Ekstrabeløp for henteavstand 10-20 m Annet 989,50 989,50Ekstrabeløp for henteavstand 20-30 m Annet 1 319,00 1 319,00Ekstra blå restavfallssekk Annet 50,00 50,00Ekstratømming papir og plastemballasje Annet 375,00 375,00Ekstratømming rest- og matavfall Annet 375,00 375,00Ekstratømming rest- og matavfall på hentedag imellomuke ved 14 dagers hentefrekvens Annet 150,00 150,00Kompostering (skal ikke ha beholder <strong>til</strong> matavfall),reduksjon i gebyr Annet -264,00 -264,00SommerabonnementGrunnbeløp 50 % 704,22 704,22Variabelt beløp (50 % regnet ut i henhold <strong>til</strong> beholdervolum)Rengjøring av 2-hjuls beholder Per gang 132,00 132,00Rengjøring av 4-hjuls beholder Per gang 198,00 198,00Rengjøring av nedgravd beholdere Per stykk 1 319,00 1 319,00Literspris næringskunder restavfall Per liter 17,15 17,15Literpris næringskunder restavfall stor cont > 1 100 l Per liter 13,71 13,71Literspris næringskunder papir Per liter 7,25 7,25Literspris næringskunder papir, stor cont > 1 100 l Per liter 5,80 5,80Literspris næringskunder plastemballasje Per liter 7,63 7,63Literspris næringskunder plastemballasje, stor cont >1000 l Per liter 6,01 6,01Literspris næringskunder matavfall Per liter 12,50 12,50Ekstratømming papir Annet 500,00 500,00Ekstratømming plastemballasje Annet 500,00 500,00Ekstratømming rest- og matavfall Annet 500,00 500,00Tømmegebyr Yggeset avfallspark - husholdningsavfallEkspedisjonsgebyr Yggeset avfallspark, inn<strong>til</strong> 150 kg Annet 50,00 50,00Avfallsmengder over 150 kg Per tonn 1 000,00 1 000,00NæringsavfallFra første kilo Per tonn 1 000,00 1 000,00181


Rådmannens <strong>forslag</strong> <strong>til</strong> <strong>handlingsprogram</strong> 2014–2017 – <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Type brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning <strong>Asker</strong> 2013Rådmannens<strong>forslag</strong> 2014FeiertjenesteÅrlig feiegebyr Annet 414,00 372,50ParkeringsavgiftParkeringsavgift <strong>Asker</strong> sentrum Per time 15,00 15,00Graving i veiBehandlingsgebyr Per søknad 3 750,00 3 750,00Forringelsesgebyr pr gravestedOppgravd areal 0-10 m² * Per gravested 2 500,00 2 500,00Oppgravd areal 0-20 m² * Per gravested 3 750,00 3 750,00Oppgravd areak 0-50 m² * Per gravested 6 250,00 6 250,00Oppgravd areal 50-100 m² * Per gravested 12 500,00 12 500,00Plan og bygningsavdelingMinstegebyr (M) i gebyrregulativ Plan og bygning Annet 1 870,00 1 925,00182


ISO 9001/ISO 14001/ISO/IEC 27001<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>Knut <strong>Asker</strong>svei 25Postboks 353, 1372 <strong>Asker</strong>www.asker.<strong>kommune</strong>.noSERTIFISERT BEDRIFT

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!