Allsafe hovedrapp. vedl. B (pdf) - COWI

cowi.no

Allsafe hovedrapp. vedl. B (pdf) - COWI

ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggVedlegg BFAKTORER OG TILTAK:TALL FOR INNVIRKNINGPÅ NØDVENDIG EVAKUERINGSTIDOG PÅ TILGJENGELIG EVAKUERINGSTIDB.1.Påvirkende faktorer som øker nødvendig evakueringstidTilleggstider for de forskjellige faktorer finnes i tabeller under.Normalt brukes den første verdien for alle soner. Verdien i parantes benyttes i områder derpersonene som må evakuere vil oppfatte brannen utvetydig - se, høre, lukte, føle brannen- ofte brannrommet, branncellen eller beregningssone 1.B.1.1.Sosiale rollerB.1.1.1. DefinisjonVi sier at alle personer som befinner seg i et evakueringsobjekt når dette skal evakueresutgjør en evakueringspopulasjon. Personene i denne popoulasjonen har forskjellige sosialeroller og ulike sub-populasjoner kan defineres ut fra disse rollene. En sosial rolle er et settav uformelle regler og normer for hvordan en person skal oppføre seg i et gittevakueringsobjekt. I de fleste tilfeller er det vanskelig å bestemme evakueringspopulasjoneneksakt fordi personer entrer og forlater evakueringsobjektet. Man kan derforkun beskrive hvordan evakueringspopulasjonen sannsynligvis vil være for et gittevakueringsobjekt. Usikkerheten i beskrivelsen av evakueringspulasjonen vil varierer forforskjellige typer evakueringsobjekt.B.2.1.2. VirkningEn persons sosiale rolle påvirker hvor raskt han/hun begynner å evakuere, dvsT h .B.1.1.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt: 300 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragKunder Dette er en sub-populasjon som består av personersom oppholder seg i et evakueringsobjekt for åkjøpe/motta varer og/eller tjenester. Det typiske medkunderollen er at man oppholder seg i evakueringsobjekteti en begrenset tid (>12 timer) med detformål å få utført en bestemt oppgave. Kunder vilofte være engasjert i en handlingssekvens som definner vanskelig å avbryte. Vi antar at kunder ikkehar kjennskap til andre utganger enn de som normalter i bruk. Eksempler på evakueringsobjekt medkunder er; varehus, restauranter, offentlige kontorer,banker, etc.1(1/6)300(50)GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 1


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.2.2. VirkningSpråkforståelse påvirker hvor fort en person begynner å forflytte seg mot sikkert sted oghvilken evakueringsrute som blir valgt, dvs T og T .hfB.1.2.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragNorsk Omfatter personer som er i stand til å forstå 0 0norsk tale og skriftspråk.Engelsk Omfatter personer som er i stand til å forståengelsk tale og skriftspråk.1(0)60(0)Andre Omfatter personer som ikke er i stand til åforstå norsk eller engelsk tale og skriftspråk.2(0)120(0)B.1.3.BevisthetstilstandB.1.3.1. DefinisjonBevisthetstilstand betegner en persons kognitive og motoriske ferdigheter som funksjon avsøvn, inntak av alkohol, etc.B.1.3.2. VirkningBevisthetstilstanden til evakueringspopulasjonen påvirker hvor raskt man klarer å detektereog fortolke brannrelatert informasjon, dvs T og T .dhB.1.3.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 300 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragVåken Omfatter personer som er våkne 0 0Våken ogpåvirketOmfatter våkne personer som har reduserte motoriske,kognitive og sosiale ferdigheter pgainn-tak av, alkohol, medikamenter, narkotika,etc.3 450Sovende Omfatter personer i normal søvn. 1 300Sovende ogpåvirketOmfatter personer i søvn som har endretvekketerskel p.g.a. inntak av alkohol,medikamenter, narkotika, etc.6 1800B.1.4.OppfattelsesevneB.1.4.1. DefinisjonOppfattelsesevne betegner en persons evne til å oppfatte og fortolke informasjon iomgivelsene. Dette vil være avhengig av en persons sanseapparat (syn, hørsel, lukt, mm)og kognitive evner (evne til å tenke abstrakt, trekke logiske slutninger, mm). Disseegenskapene kan måles nøyaktig ved hjelp av synstester, intelligenstester, etc. Imidlertid larGJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 3


ALLSAFE HOVEDRAPPORT Vedleggslike metoder seg, av praktiske grunner, ikke benytte i denne sammenheng. Vi benytterderfor kronologisk alder som en indikator på oppfattelsesevne.B.1.4.2. VirkningEvakueringspopulasjonens oppfattelsesevne påvirker hvor raskt man klarer å detektere ogfortolke brannrelatert informasjon, dvs T og T .B.1.4.3. Verdi og effektdVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 300 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragNormal Omfatter personer mellom 12 og 65 år med 0 0normal intelligens, hørsel og syn.Redusert Omfatter alle personer under 12 år og over 65, 1 300eller personer med hørselshemning, (1/3) (100)synshemning , eller moderat psykiskutviklingshemming.Sterkt redusertOmfatter personer som er funksjonelt blind,funksjonelt døv eller sterkt psykiskutviklingshemmeth2(2/3)600(200)B.1.5.BakgrunnsstøyB.1.5.1. DefinisjonBakgrunnsstøy er definert som lyd som kan interferere med deteksjon av alarm- ogtaleinformasjon. Denne effekten er kjent som maskering. Maskering vil ha en effekt pårelativt enkle lydsignaler, slik som f.eks en alarm, men den største effekten er på tale.B.1.5.2. VirkningBakgrunnsstøy påvirker tiden det tar og detektere og fortolke brannrelatert informasjon,dvs T og T .ddB.1.5.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragIngen Gjennomsnittlig bakgrunnsstøyen er0 0< 50 dBMedium Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy er > 50 dB 85 dB 4(5/3)240(100)GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 4


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.6.BakgrunnsluktB.1.6.1. DefinisjonBakgrunnslukt betegner lukt som kan interfererer med menneskelig deteksjon ogfortolkning av brannrelaterte luktstimuli.B.1.6.2. VirkningBakgrunnslukt påvirker tiden det tar og detektere og fortolke brannrelatert informasjon, dvsT og T .ddB.1.6.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragIngen Ingen aktiviteter i evakueringsobjektet 0 0produserer brannlignende luktstimuli.Redusert En eller flere aktiviteter i evakueringsobjektet 1 60produsere brannlignende luktstimuli, f.ekssteking av mat.B.1.7.Tekniske barriererB.1.7.1. DefinisjonTekniske barrierer betegner det forhold at en del aktiviteter er av en slik art at vissehandlinger, av sikkerhetsmessige grunner, må utføres før forflytning til sikkert sted kanbegynne. F.eks. i prosessindustri må farlige prosesser stanses før de forlates, og på etsykehus vil det være aktiviteter som ikke kan avbrytes under noen omstendighet.B.1.7.2. VirkningTekniske barrierer påvirker tiden det tar å beslutte og forberede forflytning til sikkert sted,dvs T f .B.1.7.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragRask Aktiviteten kan i prinsippet avbrytes 0 0umiddelbart. Det er ingen tekniske barrierersom hindrer avbrytelse.Middels En eller flere enkle handlinger må uføres for å 1 60avbryte aktiviteten. Eksempler er at man måstenge av en maskin ved å trykke på en bryter,etc.SenAktiviteten må avbrytes ved å følge en skriftligprosedyre10 600GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 5


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragUmulig Aktiviteten kan ikke avbrytes før den er ferdig,dvs evakuering er ikke en riktig strategi og at100 6000andre brannsikkerhetstiltak må sikre ataktiviteten lar seg avslutte.B.1.8.Sosiale og økonomiske barriererB.1.8.1. DefinisjonSosiale barrierer betegner det forhold at en del aktiviteter er vanskelig å avbryte p.g.a enevakuering fordi de sosiale og økonomiske konsekvensene av en unødvendig evakuering eralvorlige. Individualpsykologisk er det også vanskelig å avbryte en del aktiviteter, mendette er det tatt hensyn til i faktoren "Sosiale roller".B.1.8.2. VirkningSosiale og økonomiske barrierer påvirker tiden det tar å beslutte og forberede forflytning tilsikkert sted, dvs T f .B.1.8.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragRaskDet er ingen sosiale eller økonomiske barrierer 0 0som hindrer avbrytelse av aktiviteten. Eksempelpå en slik aktivitet er undervisning igrunnskolen.Middels Det er visse sosiale og økonomiske 2 120konsekvenser av en "unødvendig" evakuering,men ikke større enn at sikkerhetsargumentene (5/6) (50)vil dominere beslutningsprosessen som lederfrem til igangsettelse av en evakuering.Eksempler på slike aktiviteter er hotell- ogbutikkdrift hvor gjester/kunder kan bli misfornøydehvis de må evakuere p.g.a en falsk alarm.Sen Det er sterke sosiale og økonomiske 5 300konsekvenser av en "unødvendig" evakuering.Disse konsekvensene vil spille en betydeligrolle i beslutningsprosessen som leder frem tilen evakuering. Eksempler på slike aktiviteter erprestisjefylte idretts- eller kulturarrangementerhvor media er til stede (Cupfinale i fotball,konsert med internasjonalt berømte artister,etc).(5/2) (150)B.1.9.GruppetilhørighetB.1.9.1. DefinisjonGruppetilhørighet betegner de sosiale og emosjonelle bånd som eksisterer mellom personeri evakueringsobjektet.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 6


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.9.2. VirkningGruppetilhørighet påvirker hvor raskt forflytning til sikkert sted begynner, dvs T f .B.1.9.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 120 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragIngen Ingen tilknytning til andre personer i 0 0evakueringsobjektetFamilie Omfatter personer som er medlem i en familie 2 240som befinner seg i evakueringsobjektet. Familieer da definert som en sosial enhet med far, mor,søsken, eventuelt andre personer som er knyttettil disse med sterke sosiale og emosjonellebånd.Andre Omfatter personer som er knyttet til sosialegrupper som; idrettslag, kolleger, skoleklasser,sangkor, etc. De sosiale og emosjonellebåndene i disse gruppene er ikke så sterke som ien familie.1 120B.1.10. OrganisasjonB.1.10.1. DefinisjonOrganisasjon betegner formelle og uformelle regler som styrer kommunikasjon, ansvar ogarbeidsdeling i evakueringspopulasjonen.I normal situasjoner er evakueringsspopulasjonen organisert med tanke på å gjennomføreforskjellige aktiviteter. Foregår det flere aktiviteter i evakueringsobjektet kan derforforskjellige deler av populasjonen være organisert på forskjellige måter. Etevakueringsobjekt kan f.eks. bestå av butikker, restauranter, kontorlokaler, etc. Personenesom arbeider i de forskjellige lokalene kan da tilhøre forskjellige formelle organisasjoner,og de som er kunder tilhører da ikke noen formell organisasjon. I en evakueringssituasjonblir imidlertid hele evakueringspopulasjonen medlemmer i en kriseorganisasjon som harsom mål å bringe alle medlemmene i sikkerhet fra en trussel. En kriseorganisasjon har enhierarkisk struktur hvor beslutningene blir tatt sentralt og organisasjonsmedlemmene på deforskjellige nivå i hierarkiet har klart definerte roller og oppgaver. Denne transformasjonenfra normalorganisasjon til kriseorganisasjon vil ta ulik tid avhengig av hvor forskjellignormalorganisasjonen er fra en kriseorganisasjon. Et annet forhold som er viktig i dennesammenheng er forholdet mellom normalorganisasjonens formelle struktur og dens sosialestruktur. F.eks vil den formelle organisasjonen i et hotell eller butikk ha en hierarkiskstruktur med en direktør på toppen, etterfulgt av linjeledere, servicepersonale oggjester/kunder. Gjester/kunder vil imidlertid plassere seg selv over servicepersonalet i detsosiale hierarkiet, slik at det blir en "mismatch" mellom formell organisasjonsstruktur ogsosialstruktur. Dette misforholdet påvirker kommunikasjonen ved at gjester/kunder harvanskelig med å ta i mot ordrer fra servicepersonell.B.1.10.2. VirkningMåten populasjonen er organisert på har betydning for hvor raskt det blir tatt en beslutningom at hele eller deler av populasjonen må bevege seg til et sikkert sted. Videre vilGJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 7


ALLSAFE HOVEDRAPPORT Vedleggorganisasjonen ha betydning for hvor raskt kommunikasjonen foregår og hvilken effekt detkommuniserte budskapet har på evakueringspopulasjonen. Alt dette påvirker T f .B.1.10.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 300 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragRask Evakueringspopulasjonen har en formell 0 0hovedorganisasjon med en hierarkisk struktur,sentralisert beslutning og klare kommunikasjonslinjer.Det er samsvar mellom formellorganisasjonsstruktur og sosialstruktur. Vedbeslutninger angående evakuering trenger ikkeinformasjonen og formidles over mer enn trenivåer i hierarkiet (f.eks kunde - servicepersonale- linjeledelse) Eksempler på slikeorganisasjoner finner man i er; sykehus, skoler,prosessindustri, mm.Middels Samme som ovenfor men det er en "mismatch" 1,5 450mellom formell organisasjonsstruktur ogsosialstruktur og/eller informasjonen må (0) (0)formidles over mer enn tre nivåer i hierarkiet.Eksempler på slike organisasjoner finner man ihoteller og butikker.SenEvakueringspopulasjonen er inndelt i flereforskjellige organisasjoner og det finnes ingenformell hovedorganisasjon som binder disse3(0)900(0)sammen. Ved beslutninger angåendeevakuering må informasjonen formidles innenog mellom organisasjonene. Det kan være en"mismatch" mellom formell organisasjonsstrukturog sosialstruktur for noen deler avevakueringspopulasjonen. Beslutningerangående evakuering kan bli tatt uavhengig avhverandre i de forskjellige organisasjonene ogdet kan være uklart hvem som har ansvaret forå ta beslutninger angående evakuering.Eksempler på slike organisasjoner finner man iflerbruksbygg, store kjøpesentra, mm.B.1.11. Visuell tilgjengelighet av rømningsveierB.1.11.1. DefinisjonVisuell tilgjengelighet betegner i hvilken grad hele eller deler av rømningsveien er synligfor de som oppholder seg i evakueringsobjektet.B.1.11.2. VirkningDen visuelle tilgjengeligheten til en rømningsvei påvirker sannsynligheten for at den blirbrukt. Dette påvirker igjen evakueringstiden ved at belastningen på de resterenderømningsveier blir større, dvs T f .GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 8


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.11.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragIngen Ingen deler av rømningsveien er synlig fra de 3 180arealer i evakueringsobjektet som ertilgjengelig for de personer som antas å skullebruke rømningsveien.Middels Begynnelsen (døråpning, dør) av 1 60rømningsveien er synlig fra de arealer ievakueringsobjektet som er tilgjengelig for depersoner som antas å skulle brukerømningsveien.GodHele rømningsveien, fra begynnelse til utgangtil sikkert sted, er synlig fra de arealer ievakueringsobjektet som er tilgjengelig for de0 0personer som antas å skulle brukerømningsveien.B.1.12. Plassering av rømningsveiens begynnelseB.1.12.1. DefinisjonPlassering av rømningsveiens begynnelse betegner hvor i evakueringsobjektetrømningsveien starter.B.1.12.2. VirkningPlassering av rømningsveiens begynnelse påvirker sannsynligheten for at den blir tatt ibruk. Dette påvirker igjen evakueringstiden ved at belastningen på de resterenderømningsveier blir større, dvs T f .B.1.12.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragGodRømningsveiens begynnelse er plassert i enden 0 0av en korridor, sentralt eller i nærheten avfunksjonelt viktige eller arkitektonisk tydeligedeler av evakueringsobjektet.Dårlig Rømningsveiens begynnelse er plassert slik atden ikke kan kategoriseres som God i henholdtil kriteriene ovenfor. Plasseringen bryter damed de forventninger folk har om hvor de kanfinne begynnelsen på en rømningvei.2 120B.1.13. Daglig bruk av rømningsveieneB.1.13.1. DefinisjonDaglig bruk av rømningsveiene betegner i hvilken grad det er sammenfall mellomrømningsveiene og normale inn/utganger i evakueringsobjektet.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 9


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.13.2. VirkningDen daglige bruken av rømningsveiene påvirker sannsynligheten for at den blir tatt i bruk.Dette påvirker igjen evakueringstiden ved at belastningen på de resterende rømningsveierblir større. Videre vil en daglig bruk av rømningsveiene sikre at de er fysisk tilgjengelige ien krisesituasjon. Vi antar derfor at T og T blir påvirket.fsB.1.13.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 300 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragDårlig Rømningsveien er ikke tilgjengelig underdaglig bruk for de som antas å skulle bruke deni en evakueringssituasjon.1,5(0,5)450150MiddelsGodRømningsveien er tilgjengelig under dagligbruk men det er ikke naturlig å ta den i bruk forde som antas å skulle bruke den i enevakueringssituasjon.Rømningsveien benyttes daglig av de som antaså bruke den i en evakueringssituasjon.1(0,5)300(150)0 0B.1.14. Rømningsveienes redundansB.1.14.1. DefinisjonRømningsveienes redundans betegner i hvilken grad det finnes alternative veier ut avevakueringsobjektet i et gitt brannscenarie.B.1.14.2. VirkningRømningsveienes redundans påvirker tiden det tar å finne frem til en alternativrømningsvei som fører frem til sikkert sted, dvs T fB.1.14.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 150 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragIngen Det finnes bare en måte å komme seg ut og inn 2 300av evakueringsobjektet.Middels Hvis det oppstår brann i en av rømningsveiene 1 150finnes det opptil 5 andre rømningsveier som ertilgjengelige.GodHvis det oppstår brann i en av rømningsveienefinnes det mer enn 5 andre rømningsveier somer tilgjengelige.0 0GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 10


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.15. Visuell bakgrunnB.1.15.1. DefinisjonVisuelle bakgrunnen betegner synsinformasjon som kan interferere med deteksjon ogfortolkning av skrift og symboler. Likheten mellom den visuelle bakgrunnsstøyen og denvisuelle informasjonen som angår evakuering er av betydning. En slik likhet er det hvisf.eks skilt brukes til å gi informasjon om en rømningsveis begynnelse, retningsforandringerog slutt, samtidig som skilt også brukes til å gi informasjon om andre forhold, f.eksreklameskilt, skilt med annen informasjon om bygningens funksjoner, etc.B.1.15.2. VirkningVisuell bakgrunn påvirker tiden det tar å velge rømningsvei og å følge den, dvs Tfog TsB.1.15.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 60 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragOptimal Tekst og symboler i evakueringsobjektet er kun 0 0brukt til å gi informasjon om lokalisering avfunksjoner og aktiviteter i evakueringsobjektet.Et slikt visuelt miljø finner man f.eks i en skole.Redusert Tekst og symboler i evakueringsobjektet er istor utstrekning brukt til å kommunisere om2 120forhold som ikke er relatert tilevakueringsobjektet. Et slikt visuelt miljøfinner man f.eks i store varehus hvor mye avden visuelle kommunikasjonen er reklame forprodukter og tjenester, ofte med en meropperksomhetsfangende utforming enn visuellinformasjon om rømningsveier.B.1.16. FørlighetB.1.16.1. DefinisjonFørlighet er definert som en persons evne til å forflytte seg og å utføre andre handlingersom kreves i denne forbindelse, f.eks åpne dører, låse opp dører, etc.B.1.16.2. VirkningEvakueringspopulasjonens førlighet påvirker tiden som brukes til forflytning til sikkertsted, dvs T sGJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 11


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.16.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 300 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragSelv-gående Personer som er i stand til å forflytte seg til 0 0sikkert sted uten fysisk assistanse.SenePersoner som forbereder og forflytter seg til et 1 300sikkert sted med en hastighet som er vesentliglavere enn normalt. Spesielt blir personer sombruker mer enn 90 sekunder på å forflytte segfra sitt oppholdssted og til starten på nærmesterømningsvei, kategorisert som sene.Begrenset Personer som trenger begrenset assistanse 2 600assistanse under forflytningsfasen. Eksempler er personersom:- trenger assistanse for å komme oppi rullestol- trenger assistanse ned trapper- trenger assistanse for å komme utav sengen- trenger assistanse for å åpne dørerFull assistanse Personer som trenger fysisk assistanse underhele forflytningsfasen. Eksempler er personersom:3 900- må bæres til sikkert sted- må skyves i rullestol eller sykeseng- må hjelpes opp i leggskiner og støttesunder forflytningenB.1.17. Rømningsveiens planløsningB.1.17.1. DefinisjonRømningsveiens planløsning betegner den spatiale organiseringen av rømningsveienB.1.17.2. VirkningRømningsveiens planløsning påvirker de evakuerendes muligheter til å orientere seg fremtil sikkert sted. Evakueringstiden blir påvirket av beslutningstiden ved veivalg, samtkonsekvensene av feil veivalg, dvs T og T .fsB.1.17.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 300 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragDårlig Rømningsveiens planløsning er usymmetrisk, 1,5 450uregelmessig og diskontinuerlig.GodRømningsveiens planløsning er symmetrisk,regelmessig og kontinuerlig.0 0GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 12


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.1.18. Rømningsveienes kompleksitetB.1.18.1. DefinisjonRømningsveienes kompleksitet er definert som antall retningsforandringer ogbeslutningspunkter i rømningsveiene. En retningsforandring er da definert som et punkt irømningsveien hvor det er en uregelmessig forandring av retning i vertikal- og/ellerhorisontal-planet. Det vil si at man f.eks ikke teller retningsforandringer i trapper hvorretningen systematisk snur 180 grader på hvert trapperepo. Et beslutningspunkt er definertsom et punkt i rømningsveiene hvor det finnes flere veivalg og det derfor må taes enbeslutning om hvilken vei som er rømningsveien.På bakgrunn av dette har vi definert en indeks for komplekitet:K =Retningsforandringer + beslutningspunkterRømningsveiens totale lengde (m)B.1.18.2. VirkningRømningsveiens kompleksitet påvirker tiden det tar å følge den fram til et sikkert sted, dvsT s .B.1.18.3. Verdi og effektVerdier (Tilstandskategorier) Effekt 120 sKategorinavn Tilstand Tallverdi BidragGod 0 < K < 0,03 0 0Middels 0,03< K < 0,1 1 120Dårlig 0,10 < K ≤ 1 3 360EMBEDEMBEDEMBEDEMBEDEMBEDEMBEDGJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 13


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.2.B.2.1.Tiltak som reduserer nødvendig evakueringstidDeteksjon av brannB.2.1.1.DefinisjonDeteksjon av brann betegner tiltak som er rettet mot å oppdage en brann så tidlig sommulig i brannforløpet.B.2.1.2.VirkningDeteksjon av brann motvirker effekten av evakueringspopulasjonens bevisthetstilstand ogoppfattelsesevne og påvirker således hvor tidlig evakueringen kan begynne relativt tilantennelses tidspunktet.B.2.1.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon1 Brannvakt 1 %2 Automatisk deteksjon når varmen i brannrom > 70 o C 1 %3 Automatisk deteksjon når røyktettheten i rømningsveiene er< 40%/m4 Automatisk deteksjon når røyktettheten i rømningsveiene er< 10%/m5 Automatisk deteksjon når røyktettheten i brann- eller naboromer < 40%/m6 Automatisk deteksjon når røyktettheten i brann- eller naboromer < 10%/m2 %2,5 %3 %3,5 %B.2.2.Informasjon om brannenB.2.2.1.Definisjon"Informasjon om brannen" betegner tiltak som er rettet mot å gjøre hele evakueringspopulasjonenoppmerksom på den nye situasjonen som har oppstått i evakueringsobjektet.B.2.2.2.VirkningInformasjon om brannen motvirker effekten av; Sosiale roller, Bevisthetstillstand,Oppfattelsesevne, Bakgrunnsstøy, Bakgrunnslukt og Språkforståelse.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 14


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.2.2.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon7 Enkelt alarmsignal (hørbart, synlig, følbart, ect) som er 10 %uavhengig av brannsituasjon, sted ogevakueringspopulasjon.8 Enkelt alarmsignal (hørbart, synlig, følbart, ect) som er 20 %situasjonsbestemt i forhold til brann, sted ogevakueringspopulasjon.9 Enkelt alarmsignal som i 7 eller 8, men som etterfølges av 30 %programmerte talebeskjeder.10 Som 9 men i tillegg benyttes programmert tekst, grafikk, 40 %symboler, etc. til å informere om brannen.11 Som 9 men det benyttes direktesendte talebeskjeder 50 %12 Som 10 men det benyttes direktesendte talebeskjeder 60 %B.2.3.Forberedende informasjonB.2.3.1.DefinisjonForberedende informasjon betegner all informasjon som har til hensikt å gjøre de somoppholder seg i evakueringsobjektet bedre i stand til å utføre de handlinger som kreves i enevakueringssituasjon. Forberedende informasjon gies alltid i en normalsituasjon.B.2.3.2.VirkningForberedende informasjon motvirker effekten av; Sosiale roller, Bevisthetstillstand,Oppfattelsesevne, Bakgrunnsstøy, Bakgrunnslukt og Språkforståelse.B.2.3.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon13 Evakueringspopulasjonen kan frivillig tilegne seg 2 %forberedende informasjon som er formidlet via grafiskemedia (brosjyrer, plakater, skilt, etc.)14 Evakueringspopulasjonen kan frivillig tilegne seg 4 %forberedende informasjon som er formidlet viaaudiovisuelle media (Instruktør, video, PA-anlegg, etc)15 Både 13 og 14 8 %16 Evakueringspopulasjonen må gjennomgå et obligatorisksikkerhetskurs.15 %B.2.4.Informasjon i evakueringssituasjonenB.2.4.1.DefinisjonInformasjon i evakueringssituasjonen betegner informasjon som har til hensikt å påvirkeatferden til de som skal evakuere slik at de utfører de handlinger som situasjonen krever.Informasjon i evakueringssituasjonen kommer etter informasjon om brannen.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 15


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.2.4.2.VirkningInformasjon i evakueringssituasjonen motvirker effekten av; Sosiale roller,Gruppetilhørighet, Organisasjonsstruktur, Visuell tilgjengelighet av rømningsveier,Plassering av rømningsveiens begynnelse, Daglig bruk av rømningsveiene,Rømningsveiens planløsning og Rømningsveiens kompleksitet.B.2.4.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon17 Programmert forklaring i høyttaler uavhengig av 4 %brannsituasjon, sted og evakueringspopulasjon.18 17 kombinert med tekst og/eller grafikk. 6 %19 Programmert forklaring i høyttaler situasjonsbestemt i 8 %forhold til brannsituasjon, sted og evakueringspopulasjon.20 19 kombinert med tekst og/eller grafikk. 10 %21 Direktesendt forklaring i høyttaler situasjonsbestemt i 15 %forhold til brannsituasjon, sted og evakueringspopulasjon.22 21 kombinert med tekst og/eller grafikk. 20 %23 Personell som informerer og veileder i direkte 25 %kommunikasjon med evakueringspopulasjonenB.2.5.To-veis kommunikasjon i evakueringssituasjonenB.2.5.1.DefinisjonTo-veis kommunikasjon i evakueringssituasjonen betegner tiltak som er rettet mot åmuliggjøre kommunikasjon mellom personer som er lokalisert på forskjellige steder ievakueringsobjektet.B.2.5.2.VirkningTo-veis kommunikasjon i evakueringssituasjonen reduserer effekten av; Sosiale roller,Organisasjonsstruktur, Gruppetilhørlighet, Visuell tilgjengelighet av rømningsveier,Plassering av rømningsveiens begynnelse og Daglig bruk av rømningsveiene.B.2.5.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon24 Intern telefon 5 %25 Personlig trådløst kommunikasjonsmiddel (walkie-talkie,mobiltelefon, o.l.)10 %B.2.6.Merking av rømningsveierB.2.6.1.DefinisjonMerking av rømningsveier betegner tiltak som er rettet mot å gjøreevakueringspopulasjonen oppmerksom på eksistensen av rømningsveier samt å gjøre detlett å følge dem.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 16


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.2.6.2.VirkningMerking av rømningsveier motvirker effekten av; Visuell tilgjengelighet av rømningsveier,Plassering av rømningsveiens begynnelse, Daglig bruk av rømningsveiene,Rømningsveiens planløsning og Rømningsveiens kompleksitet.B.2.6.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon26 Visuell punktmerking (skilt) som markerer rømningsveiens 5 %begynnelse og slutt, samt retning ved veivalg.27 26 kombinert med visuell linjemerking 10 %28 27 kombinert med avstandsmarkeringer 15 %29 27 kombinert med kontinuerlig taktil merking 20 %30 29 kombinert med avstandsmarkeringer 25 %B.2.7.EvakueringsplanB.2.7.1.DefinisjonEvakueringsplan betegner tiltak som er rettet mot å koordinere alle andre evakueringstiltak,samt sørge for at nøkkelpersonell i evakueringsobjektet vet hva de har ansvar for og hva deskal gjøre i de forskjellige fasene av et evakueringsforløp.B.2.7.2.VirkningEvakueringsplan motvirker effekten av alle de påvirkende faktorene.B.2.7.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon31 Det er utarbeidet en evakueringsplan som minimum 50 %inneholder følgende elementer:• En evakueringsfilosofi basert på tidlig og riktiginformasjon til de som skal evakuere.• En beskrivelse av hvordan evakueringspopulasjonenskal informeres før og under evakuering.• En beskrivelse av hvordan evakueringspopulasjonenskal fordeles til de tilgjengelige rømningsveiene.• En beskrivelse av de forskjellige arbeisoppgavene sominngår i evakueringsplanen og hvem som har ansvaretfor dem.• en beskrivelse av kommandolinjer og organisasjon avnøkkelpersonell.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 17


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.2.8.Opplæring og treningB.2.8.1.DefinisjonOpplæring og trening betegner tiltak som er rettet mot å forberedeevakueringspopulasjonen på å utføre de handlinger som kreves i en evakueringssituasjon.B.2.8.2.VirkningOpplæring og trening motvirker effekten av alle påvirkende faktorer.B.2.8.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon32 Det gjennomføres en evakueringsøvelse minst én gang iåret som prøver ut evakueringsplanen og hvor følgendeelementer inngår:50 %25 % *• Undersøker om de personer det gjelder forstår når deter riktig å bruke tid på å prøve å bekjempe brannen ognår evakuering bør iverksettes umiddelbart.• Undersøker om informasjon om brannen blir bliroppfattet entydig og riktig.• Undersøker om all kommunikasjon blir forstått og atinstrukser blir utført slik de skal.• Undersøker om rømningsveiene blir brukt slik det erplanlagt. Ved etasje- eller seksjons-vis evakuering mådet også undersøkes om evakueringspopulasjonenforstår og etterlever disse instruksene.• Undersøk om hvordan kommandolinjene iorganisasjonen og kommunikasjonen mellomnøkkelpersonell fungerer.• Identifiser eventuelle problemer med å evakuerespesielle kategorier personer eller enkelt individer.• Klar og effektiv tilbakemelding gies til alle som erinvolvert i evakueringsøvelsen. Informer om hvordanøvelsen ble utført og hvilke konsekvenser detteeventuelt har for evakueringsplanen.33 Som 32 men den utføres minst 2 ganger i året 60 %30 % *34 Som 32 men den utføres minst hver 3 måned. 70 %35 % ** Evakueringsøvelse med kun fast personell, der evakueringsobjektet normalt ogsåhar mange ukjente.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 18


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.2.9.BemanningB.2.9.1.DefinisjonBemanning betegner et tiltak som har til hensikt å sørge for at det er nok nøkkelpersonell ievakueringsobjektet til å utføre de oppgavene som kreves i en evakueringssituasjon. Ennøkkelperson er da en person som har en forutbestemt oppgave i en evakueringssituasjon;lede folk til rømningsveiene, sende ut informasjon over PA-anlegg, etc.B.2.9.2.VirkningBemanning motvirker effekten av alle påvirkende faktorer.B.2.9.3.Tiltakskategorier og reduksjon av nødvendig evakueringstidRef. Tiltak Reduksjon35 Evakueringsobjektet har en heltidsansatt sikkerhetssjef som 40 %har ansvar for:• utarbeidelse av evakueringsplan• opplæring og trening• vedlikehold av tekniske evakueringstiltak36 35 kombinert med:50 %• én nøkkelpeson per etasje i blokker/høyhus• én nøkkelperson per rømningsvei i forsamlingslokaler,flerbruksbygg, kjøpesenter, og lignende evakueringsobjekter.GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 19


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggB.3.B.3.1.Tiltak som øker tilgjengelig evakueringstidPersonlig beskyttelseB.3.1.1.DefinisjonPersonlig beskyttelse betegner alle tiltak som er rettet mot å bedre menneskets tåleevne foreksponering for effekter av brannB.3.1.2.VirkningPersonlig beskyttelse øker først og fremst tilgjengelig evakueringstid, men påvirker ogsånødvendig evakueringstid.B.3.1.3.Tiltakskategorier og økning av tilgjengelig evakueringstidRef. Tiltak Økning37 Utstyr som beskytter øynene mot irritante gasser. 5 %38 37 kombinert med åndedrettsvern som reduserer effekten av 15 %eksponering for brannrøyk og gasser (f.eks flukthette)39 Åndedrettsvern med egensirkulert oksygen 20 %40 37 kombinert med 39 25 %41 Røykdykkerutstyr, komplett med strålevern og hjelm 80 %B.3.2.RøykkontrollB.3.2.1.DefinisjonRøykkontroll betegner alle tiltak som er rettet mot å forlenge tiden det tar for et rom blirfylt med brannrøyk, samt tiltak som er rettet mot å forhindre spredning av brannrøyk tilrømningsveiene.B.3.2.2.VirkningRøykkontroll forlenger tiden frem til udyktiggjøring.B.3.2.3.Tiltakskategorier og økning av tilgjengelig evakueringstidRef. Tiltak Økning42 Røykkontroll som utsetter tidspunkt til røyk fyller nedre del 20 %av sengerom.43 Røykkontroll som utsetter tidspunkt til røyk fyller nedre del 20 %i forsamlingslokale. Standard: NFPA 92B eller tilsvarende44 Røykkontroll som utsetter tidspunkt til røyk fyller 20 %rømningsveiene, inklusive trapperom. Standard: ByggforskByggdetalj A 520.380. eller tilsvarende.45 Røykcelledeling som utsetter tidspunkt til røyk spres ut frabrann-røykcellen.20 %GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 20


ALLSAFE HOVEDRAPPORT VedleggRef. Tiltak Økning46 Termisk røykventilasjon, eller tilsvarende mekanisk, som 30 %fjerner/uskadeliggjør/filtrerer røykmengde i størrelsesordenlik mengde brannprodusert røyk per tidsenhet.47 Optimal røykkontroll som strategisk utnytter all tiltakenesom er nevnt ovenfor.40 %B.3.3.SprinklerB.3.3.1.DefinisjonSprinkler er et tiltak som er rettet mot å forhindre at en brann utvikler seg.B.3.3.2.VirkningSprinkler øker tilgjengelig evakueringstid ved å endre brannforløpet.B.3.3.3.Tiltakskategorier og økning av tilgjengelig evakueringstidRef. Tiltak Økning48 Sprinkling av brannrom/startbranncelle 80 % ** 80% økning gjelder beregningssone 1. For beregningssone 2 og 3 vil økning i tidvære uendelig.B.3.4.Detektortilkalt slukkepersonellB.3.4.1.DefinisjonDetektortilkalt slukkepersonell er et automatisk-manuelt tiltak som er rettet mot åslokke/forhindre at en brann utvikler seg.B.3.4.2.VirkningDetektortilkalt slukkepersonell øker tilgjengelig evakueringstid ved å endre brannforløpet.B.3.4.3.Tiltakskategorier og økning av tilgjengelig evakueringstidRef. Tiltak Økning49 Automatisk deteksjon når varmen i brannrom > 70 o C 20 %50 Automatisk deteksjon når røyktettheten i rømningsveiene er< 40%/m51 Automatisk deteksjon når røyktettheten i rømningsveiene er< 10%/m52 Automatisk deteksjon når røyktettheten i brann- eller naboromer < 40%/m53 Automatisk deteksjon når røyktettheten i brann- eller naboromer < 10%/m30 %40 %40 %60 %GJ 15. 11 1994 IGP AS 251001\all-vb-r.doc Totalplaner for rømming av komplekse bygg HOVEDRAPPORT 21

More magazines by this user
Similar magazines