Juristkontakt 9 - 2007

TvistelovenKommentarutgave Bind I og II Forfatterne kommenterer hver enkelt paragraf iden nye loven. I tillegg har forfatterne utarbeidetto lovspeil. Det ene gir en samlet oversikt oversamtlige bestemmelser i den nye loven og hvilkebestemmelser de tilsvarer i den gamle loven.Det andre tar utgangspunkt i den gamle lovenog viser hvor tilsvarende paragrafer er å finne i dennye loven.Bind I Kr 699,- Bind II Kr 699,-Universitetsforlaget lanserer www.kommentarutgaver.noFørst ut er kommentarutgaven til den nye tvisteloven.Ved å abonnere på nettutgaven får duFor mer informasjon eller prøvetilgang –se www.kommentarutgaver.no TvangsfullbyrdelseslovenKommentarutgave Bind I og II På bakgrunn av senere års endringer – ikke minst de omfattendeendringer som følge av at tvistemålsloven fra 1. januar 2008 avløses av tvisteloven – og en omfattenderettspraksis, særlig fra Høyesteretts side, har det nå vært behov for en ny kritisk revisjon.Siktemålet er fortsatt at kommentarene skal være en veileder for alle de ulike brukere, i og utenfor juristeneskrets, som til stadighet eller mer sporadisk anvender loven.Bind I Kr 599,- Bind II Kr 599,-

Innhold56LederHenning Jakhelln6Henning JakhellnProfessoren fryder seg over interessenfor arbeidsrett.12Siden sist16Justissamarbeid i EU242628Jusstudentene advarer mot kuttFakultetet i Tromsø i fareJuristforbundet vokser16JustissamarbeidEU samarbeider – det får Norgesjustisråd Dag Egil Adamsen merke.30De sakkyndige373841ArbeidsinnvandringTinglysningen samletUSA: Jurister i valgkamp24Advarer mot kuttLeder i Juridisk studentutvalg i Oslo,Tonje Aas, frykter dårligere undervisning.43Kari Østerud mener444546Månedens tegningStein Morten Lier innspillFag / Meninger / Debatt– Elizabeth Bauman– Marianne Kringlebotn– Merethe Sunde– Pål A. Bertnes28Flere juristerNorge får flere jurister, og Juristforbundetvokser. Kristian Olav Mørch gikk rett i jobbfra skolebenken.546067Juristene i litteraturenStilling ledigNytt om navn30De sakkyndigeHva skjer når de sakkyndige svikter?Randi Rosenqvist skal sikre sakkyndiguttalelser.”KariDet ser ut som man fortsatt satser påat dommeren skal føle seg «kallet» tilstillingen, og at lønn ikke er viktig. Dette eren farlig strategi i det lange løpØsterud, på side 43

NORGES JURISTFORBUNDS PRIS FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVENHVEM FORTJENER RETTSSIKKERHETSPRISEN 2008?Norges Juristforbund har innstiftet en pris for å rette fokus mot og styrke arbeidet for rettssikkerhet og likhet for loven.Prisen ble utdelt første gang i 2006 og neste gang på Juristforbundets årskonferanse 12. mars 2008.KriterierRettssikkerhetsprisen skal tildeles én eller flere personer, eninstitusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående åreller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virkeved å: Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutningergjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.JuryJuryen for Rettssikkerhetsprisen 2008 består av: Jan Fridthjof Bernt, professor dr. juris, Universiteteti Bergen Ingeborg Moen Borgerud, advokat, Arntzen de BescheAdvokatfirma Odd-Einar Dørum, stortingsrepresentant, tidl. justisminister Hanne Harlem, styreleder, Helse Sør-Øst RHF, tidl. justisminister Kari Østerud, leder av Juristforbundets hovedstyrePrisen Reisestipend kr 50 000,- for personlige pristakere. Kunst eller gave av tilsvarende verdi dersom pristakerer en organisasjon/institusjon.NominasjonNorges Juristforbund inviterer til åpen nominasjon avkandidater til Rettssikkerhetsprisen 2007.Forslag på kandidater sendes til:Norges JuristforbundRettssikkerhetsprisen 2008Att: Jan LindgrenKristian Augusts gate 9, 0164 OSLOForslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og enskriftlig begrunnelse som omfatter en kortfattet gjennomgangav kandidatens virke og forhold til prisens kriterier.Frist for nominering er 31. januar 2008.

Bekymring ved dejuridiske fakulteteneJuristkontaktRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,PDC Tangeninge.martinsen@pdctangen.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASAbonnement:Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 10. januar.Teknisk produksjon:PDC Tangen, AurskogUtgiver:Norges JuristforbundNorge går godt og akademikerledighetener lav. For juristers del er denJuridisk kompetanse er sterkt etterspurther i landet om dagen. Men ved toav landets tre juridiske fakulteter er deturo og bekymring. I Tromsø er man reddfor å miste statusen som et eget fakultet.Da mister i så fall landet ett av sinetre juridiske fakultet. Og ved landetsstørste fakultet, Oslo, kan nedskjæringerføre til at et studietilbud, som studenteneallerede sier er skjært til beinet,blir dårligere.Tromsø først: Det er en reell fare for atjuridisk fakultet blir et institutt underlagtet annet fakultet – samfunnsvitenskapeligfakultet er nevnt. Det fortellerJuridisk studentutvalg i Tromsø tilJuristkontakt. Bakgrunnen er at Universiteti Tromsø og Høgskolen i Tromsøønsker å fusjonere. Sterke krefter ønskerat prosessen gir en omorganiseringtil noe få store fakulteter. Da blir neppejuridisk fakultet stort nok til å få statussom fakultet.Studentene og ledelsen ved fakultetetadvarer mot en slik løsning. Studenteneer redd for hva det gjør med helejussutdannelsen. Og fakultetsledelsenskriver i et høringssvar til universitetetat de anser det som veldig viktig å beholdestatus som et eget fakultet.Særlig for å kunne være en likeverdigsamarbeidspartner med de andre juridiskefakultetene i Norge og Norden.Ikke noe er bestemt, først og fremst måselve fusjonen godkjennes av Forsknings-og høyere utdanningsministerTora Aasland. Men bekymringen for atfakultetet i Tromsø blir vingeklippet delesav de juridiske studentutvalgene iogså Bergen og Oslo.Når det gjelder Oslo, er studenteneogså bekymret på egne vegne. Ja,ikke bare bekymret, de roper rett ogslett et varsko om kvaliteten på jusstudieti Oslo. Leder av juridisk studentutvalgTonje Aas mener nedskjæringer vedfakultetet nå er direkte uforsvarlig. Juridiskfakultet i Oslo har fått beskjed om åkutte ti millioner kroner pga lavere inntekter.Universitetet kan bli nødt til åmillioner kroner mindre over statsbudsjettetenn beregnet. Kuttene rammerbåde utdannings- og eksamensbudsjettene.Tonje Aas i Juridisk studentutvalg sierdet ikke er mer å gå på. Særlig forditilbudet skulle vært bedre enn det alleredeer. Det har aldri blitt brukt myepenger på jusstudentene, de får minstpenger per student. Aas drømmer omen jussutdanning med mindre grupper,bedre kontakt mellom student og lærekrefter,obligatorisk ordning med praksisute i arbeidslivet, flere prosjektoppgaver,mer muntlig aktivitet og flere og”mindre” eksamener.Det er ikke holdbart at det er usikkerhetog bekymring for framtidsutsikteneved de juridiske fakultetene. Nasjonenbør ha råd til å tilby den beste jussutdannelsen.Det kommer vi til å trenge.Det skjer mye på mange områder. To eksemplerfra denne utgaven av Juristkontakt:Det er store utfordringer knyttet tilsakkyndighet og bevisvurderinger. Klarerframtidens jurister å forhindre justismord?Og internasjonalt – les artikkelenom EUs justissamarbeid og mananer at oppgavene er store. Også Norgessatsning i nord og mot Russland byrpå store muligheter og utfordringer.Både når det gjelder næringsliv, menneskerettigheterog miljø. Dyktige norskejurister er en selvfølge i dette bildet– gjerne utdannet i Tromsø. Men somdet stod på et av bannerne da studentenei Oslo protesterte foran Stortinget:Dra til Bergen!Redaksjonen avsluttet27. november 2007Forsidefoto:Stig M. WestonJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Tips redaksjonen:omg@jus.noOle-Martin Gangnesredaktøromg@jus.no 5

Den juridiskemotvekt tildynamiske japperMange påstår vi lever i en økonomisk ulvetid, der bareén regel gjelder; Å spise eller selv bli spist. Likevel vilikke nestoren innen norsk arbeidsrett, professorHenning Jakhelln umiddelbart være med på at det harskjedd en brutalisering innenfor norsk arbeidsliv desenere årene. – Det er mulig, men jeg kan ikke gå godfor en slik påstand, svarer Jakhelln professoralt.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Stig M. Weston6

ske lovgivning alltid er den gunstigste forutenlandske arbeidstakere som jobber iNorge. Det er eksempler på at utenlandskearbeidstakere har bedre beskyttelsegjennom hjemlandets lovverk, påpekerJakhelln.Valla vs. Yssen– Det mest omtalte arbeidsforholdet detsiste året har utvilsomt vært Ingunn Yssenspåstander om trakassering fra LO-lederensside. Er en granskningskommisjonden rette måten å nøste opp denne typenkonflikter?– Det kommer helt an på hva man ønskerå oppnå med en granskning. Vi harhatt en rekke forskjellige granskningskommisjoner,og en slik kommisjon kanvære hensiktsmessig hvis siktemålet er åavdekke hva som faktisk har skjedd. I tilfelletmed LO vet vi ikke hvor representativkommisjonens rapport for så vidt er,siden den aldri har vært publisert, selvom den altså er offentlig tilgjengelig. Detsiste er egentlig ganske pussig, sier Jakhellnog smiler megetsigende.I arbeidsrettslig sammenheng ser haningen forskjell på om granskningen er offentligeller privat.– Poenget er at hvis man mener det eret dårlig psykososialt arbeidsmiljø på enarbeidsplass, så henter man inn bistandfra sakkyndige, for eksempel en konsulent,til å undersøke forholdene. Denneundersøkelsen munner gjerne ut i en rapport.Her presenteres faktagrunnlaget ogeventuelt andre vurderinger, slik som tekniske,juridiske eller regnskapsmessigeforhold. Den faglige biten er imidlertidikke mer verdt enn den faglige kvaliteteni seg selv.– Fra et juridisk ståsted er oppnevningenav en slik granskningskommisjonaltså uproblematisk?For øvrig er det ikkelike opplagt at norskelovgivning alltid er”den gunstigste– Det er greit nok – så langt. Hvis jeghadde blitt spurt om å lede en slik kommisjon– hvilket jeg ikke ble – ville jegimidlertid takket nei. En forutsetning forå ta ansvaret for en slik granskning, er atman har et apparat rundt seg. Dessutenmå man ta en skikkelig runde for å kartleggehele arbeidsmiljøet, ved for eksempelspørreundersøkelser, og kvalitetssikreresultatene. Det er også viktig at mandateter helt klart, noe som gjelder enhverutredning. Det har forundret meg atkommisjonens arbeid dreide seg såpassmarkert i retning av personfokusering,sier Jakhelln, som legger til at han selv -under enhver omstendighet - ville ha stiltsom et ufravikelig krav at det ville værenødvendig å få bruke den tiden mantrengte.LO-styrets plikt nedtonet– Gerd Liv Valla ble særlig kritisert for athun som arbeidsgiver tok til motmælemot Yssen. Må en leder alltid holde kjeftuansett hvor urimelig kritikken fra en underordnetoppleves?– Yssens uttalelser kom etter at hunhadde sluttet i LO. Dermed er utgangspunktetat prinsippet om ytringsfrihetmå legges til grunn, og dette prinsippetgjelder selvfølgelig også for foretak og ledere.Dermed er det vide rammer for hvasom tillates, og uttalelsene må sees i densammenheng det gjelder. Dette gjelderogså personlige forhold og karakteristikker.– Valla ga uttrykk for at hun ikke ønsketå framstå som pusekatt, men det harså visst ikke forgjengerne vært heller. Trordu dette innevarsler en ny lederstil i LOog fagorganisasjonene?– Det å være leder i LO har alltid værtknallhardt. Lederne der skal være markante.Det er en del av spillet, og de vilaldri kunne fronte sakene på vegne avmedlemmene hvis de framstår som mykeog ufarlige. I denne saken er det nedtonetat LO er en organisasjon ikke bare meden daglig leder, som også har et styre8

undt seg. På grunn av Vallas langvarigesykemelding forut for oppslaget i VG,hadde dessuten den fungerende lederenmåttet styre LO gjennom mange måneder.Ansvaret for et eventuelt dårligpsykososialt arbeidsmiljø kan derfor ikkevære begrenset til lederen alene. Spørsmåletom styrets ansvar er etter min meningkommet i bakgrunnen. I arbeidsrettssammenhenger denne saken atypisk.Normalt ville den vel også vært løst interntpå et langt tidligere tidspunkt. Uansettviser det hvor viktig det kan være foret større foretak å ha en personalansvarligi tillegg til daglig leder.– Er bruken av psykiatere i dennegranskningskommisjonen et eksempel tiletterfølgelse?– Psykiatri er læren om det syke sinn,mens psykologi er læren om sinnet, forklarerJakhelln mildt og smiler igjen megetsigende.Etter en liten pause, leggerhan til: – Men det er viktig å kartleggeogså de mellommenneskelige relasjonenei arbeidslivet.Sterkere vern av varslerneHenning Jakhelln har gjentatte gangerforsvart prinsippet om varsling, og gittuttrykk for støtte til enkeltpersoner somhar tatt belastningen med å berette omkritikkverdige forhold i så vel næringslivetsom i offentlig virksomhet. Den politiskestøtten til å gjøre noe med lovverketer imidlertid uforutsigbar. Partiene gårinn for sterkere rettsvern av varslerne nårpartiene er i opposisjon, for så å trekkestøtten når de havner i posisjon til å gjørenoe med det.– Det er helt grunnleggende at spørsmåletom varsling har sammenheng medhvordan virksomheten ser på sine medarbeidere.Vi lever i et kunnskapssamfunn,og kunnskap innebærer også kritisk tenkning.Vi forlanger simpelthen at ansvarsfullemedarbeidere sier fra om kritikkverdigeforhold. I bedrifter med åpen debattunngår man derfor lettere kreativ bokføringog kritikkverdige forhold ellers.En arbeidstakerskal ha rett til å varsleom kritikkverdige forhold”i bedriften. Punktum.– Like fullt ser vi at varslerne sitterigjen med svarteper, selv om alle tilsynelatendeer enige i at det er viktig å si fraom kritikkverdige forhold. Selv har duforeslått endringer i Arbeidsmiljøloven,men uten at politikerne har tatt dette tilfølge.– Jeg har foreslått at en arbeidstakerskal ha rett til å varsle om kritikkverdigeforhold i bedriften. Punktum. Man bør tabort forbeholdet om forsvarlighet –gjerne også om skadehensikt – for det erher avsporingen skjer. Det må være tilstrekkeligat varslingsretten begrenses slikat arbeidstakeren ikke urettmessig mårøpe bedriftshemmeligheter, forretningsforholdav vesentlig konkurransemessigbetydning, eller forhold som omfattes avlovfestet taushetsplikt. Dermed blir begrensningeneklarere. Når noen har sagtfra om noe kritikkverdig i en virksomhet,får vi i dag like mye en diskusjon om vedkommendehar gått fram på riktig måte,som av de faktiske forholdene vedkommendehar varslet om. Man tar med andreord spilleren isteden for ballen. Viderebør ikke en arbeidsgiver ha lov til åiverksette undersøkelser for å finne uthvem som er varsleren, sier Jakhelln.Han påpeker også at erstatningsutmålingenved usaklige oppsigelser som følgeav varsling reiser særlige problemer.– Ut fra påregnelighetsbetraktningerhar Høyesterett lagt til grunn at det vanligvismå forventes at en arbeidstaker vilkomme i arbeid igjen etter et par års tid.De spesielle forholdene ved varsling serimidlertid ut til å medføre at en varslerkan komme i vanry i bransjen, og dermedha vesentlig større vanskeligheter med åfå seg nytt arbeid enn det som ellers ervanlig. Dette forholdet er påregnelig, oginnebærer at en videre tidsramme børlegges til grunn.▲ 9

Tilsvarende ligger erstatningsutmålingenfor ikke-økonomisk tap vanligvis på50.000 kroner eller mindre. Hovedpoengetmed slik erstatning er at den skalvirke avskrekkende. Dette understrekesogså av EU. Som sanksjon overfor et internasjonaltkonsern vil ikke et beløp på50.000 kroner ha noen avskrekkende effekt.Beløpet utgjør ikke mer enn en månedslønnfor en dyktig medarbeider, og eregentlig å gjøre narr av folk. Annerledeskan dette stille seg overfor et lite foretakmed bare noen få ansatte. Erstatningsutmålingenmå således differensieres i forholdtil bedriftens størrelse og økonomi.Kostnadene over på samfunnet– Er det for enkelt å si opp vanlige lønnsmottakere?– Det er i hvert fall billig å hive folkut av bedriften. For å ta et sterkt forenkleteksempel: En virksomhet eier ti supermarkeder,som alle er egne aksjeselskaper,men eid av et holdingselskap somgår med betydelig overskudd. Hver ansattkoster ca. 300.000 kroner, inkludert sosialeutgifter. Holdingselskapet finner ut atman kan spare én ansatt i hver forretning,selv om servicen overfor kundene blirdårligere. I forhold til reglene om oppsigelsesverner dette i utgangspunktet endriftsomlegning eller rasjonaliseringstiltak,og dermed saklig oppsigelsesgrunn.Rasjonaliseringsgevinsten tilflyter aksjo-nærene i form av økt utbytte, mens kostnadeneer flyttet over på samfunnet vedat den oppsagte får arbeidsledighetstrygdgjennom NAV. Det er det sosiale sikkerhetsnettetsom belastes.”Erstatningsutmålingenmå såledesdifferensieres i forholdtil bedriftens størrelseog økonomi– Så hva er botemiddelet?– Stikkordet er etter mitt syn sosialbevissthet og ansvarlighet. Derfor er detviktig at rasjonaliseringstiltak gjennomføresmed rimelig omstillingstid, og at foretaketer innstilt på andre tiltak, som foreksempel støtte til kurs, jobbsøkning,lønnstilskudd i en overgangsperiode oglignende. Etter arbeidsmiljøloven skal detved rasjonaliseringstiltak foretas en avveiningmellom bedriftens behov og deulemper oppsigelsen påfører den enkelte.Dermed vil de tiltakene jeg nevnte værerelevante. Likedan skal det ved masseoppsigelserforetas drøftinger for å prøveå redusere de uheldige sidene ved oppsigelsene.Begge disse bestemmelsene giruttrykk for en sosial dimensjon. En rasjo-naliseringsgevinst må derfor ikke uten videre,og i sin helhet nødvendigvis tilfalleaksjonærene, sier Jakhelln.Konserner bør ses under ettHan sier det kan reises spørsmål vedhvorfor man ikke kan la konsernet, idette tilfellet holdingselskapet, ta et ansvar.I NOU 1996: 6 om arbeidstakeresrettsstilling i konserner, foreslo utvalget ålovfeste at hele konsernet skulle ses underett når det gjaldt oppsigelser pågrunn av arbeidsgivers forhold.– Det ble foreslått at man som arbeidsgiverskulle anse også ethvert annetforetak som kunne utøve bestemmendeinnflytelse over arbeidsgiver. Utvalgets ledervar Gudmund Knudsen. Forslaget bleden gang ikke fulgt opp av politikerne,men har vært oppe ved ulike anledninger.Også i forbindelse med den nye arbeidsmiljølovenvar man innom denne problemstillingen,så man kan vel si at detstadig arbeides med saken.– Jeg kan tenke meg at du er en populærmann blant enkelte næringslivstopper?– Etter mitt syn er ikke forslaget særligvidtgående, men det er en videreføringav de tankene som er kommet til uttrykki rettspraksis med sikte på å effektivisereoppsigelsesvernet. For så vidt er forslageti tråd med den på mange måter grunnleggendedommen i Høyesterett fra 1966,10

hvor Høyesterett ikke fant at det i segselv var tilstrekkelig saklig grunn til oppsigelseat en regnskapssjef ble overtalligved en fusjon av to papirfabrikker. Arbeidstakerenhadde vært ansatt i 28 år.Høyesterett bemerket at det måtte havært mulig - uten å redusere rasjonaliseringenseffektivitet eller å påføre bedriftenøkede utgifter av betydning - å få istand en ordning slik at vedkommendekunne ha fortsatt i bedriftens tjeneste.Dette grunnsyn er nå lovfestet i arbeidsmiljøloven,sier Jakhelln.Arbeidsrett.noDa Stortinget vedtok en ny arbeidsmiljølovi 2005, var flere av forslagene til Jakhellnaltså ikke kommet med i lovteksten.Men det var neppe i frustrasjon overmanglende politisk lydhørhet at han,sammen med Helga Aune – ga seg i kastmed www.arbeidsrett.no – kommentarertil arbeidsmiljøloven. Her har 30 bidragsytere,med hvert sitt spesialfelt, bidratt tilen bok på 1241 sider til forståelse av lovteksten.I tillegg foreligger Arbeidsmiljøloven– en introduksjon, som gir en kortfattetinnføring, med særlig vekt på hvasom er nytt i forhold til arbeidsmiljølovenfra 1977.– Prosjektet www.arbeidsrett.no erimidlertid en nettbasert og til enhver tidajourført kommentar til arbeidsmiljølovenog enkelte andre lover, slik som ferie-loven og permitteringslønnsloven. Papirutgavenav boken er i denne sammenhengrelativt gammeldags. Å skulle holdeoversikten over hele dette feltet villevært alt for krevende for ett menneske.Jeg har lyst til å skyte inn at faget arbeidsrettspenner over et bredt spekter avrettslige problemstillinger, så som menneskerettigheter,folkerett, EU-rett, ikkediskrimineringsrett,forvaltningsrett,statsrettslige problemstillinger, privatrettsligespørsmål, sosial- og velferdsmessigespørsmål, pensjonsrett, forenings- ogselskapsrettslige spørsmål, og så videre.Ved at alle bidragsyterne har ansvaretfor å holde sin tekst à jour i forhold tillovendringer, nye konvensjoner, direktiverog rettsavgjørelser fra EU, vil nettutgavenhele tiden være oppdatert. Dessutenkan man bare med et tastetrykkklikke seg inn på de ulike konvensjonene,direktivene eller lovene som er nevnt iteksten. Dette er vi som er med på prosjektetveldig stolte av å ha fått til, strålerJakhelln.At professoren i tillegg også har skreveten lærebok Oversikt over arbeidsretten– som også finnes i nettutgave - er liksomikke noe å mase med i denne sammenheng,avslutter Henning Jakhelln.“Rystende. Kvalmende.Sjelden er en boktittelmer presis enn i ToreSandbergs sobreberetning om FritzMoen: Overgrepet.”Hans Petter Sjøli, Ny TidViktig om den største rettsskandaleni nyere norsk historieI bokhandelen eller www.damm.no 11

Siden sistJournalist avlyttet i samtale med kilde– Sivilombudsmannen vil ha svarSivilombudsmann Arne Fliflet har bedt Justisdepartementetsvare på en rekke spørsmål om pressens kildevern i forbindelsemed politiets telefonavlytting og romavlytting i straffesaker.Under etterforskning av Munch-saken, tyveriet av maleriene”Skrik” og ”Madonna” fra Munch-museet, avlyttet politietblant annet telefonsamtaler mellom en mistenkt og en avDagbladets journalister. Opptakene ble tillatt avspilt i retten.«Det bes opplyst om departementet på noe tidspunkt har vurdertom kontroll av kommunikasjon eller avlytting av samtalermellom en journalist og en kilde vil kunne utgjøre inngrepi retten til kildevern. Er det departementets oppfatning at slikkontroll og avlytting utgjør et inngrep i kildevernet? Hvilkenbetydning vil dette eventuelt kunne få for adgangen til bruk avkommunikasjonskontroll og avlytting, samt adgangen til åspille av slike opptak i retten, spør Arne Fliflet i brevet til Justisdepartementet.Norske jurister protesterer mot unntakstilstand i Pakistan– Unntakstilstanden som er innført, har blant annet medført ennrekke overgrep mot landets dommere og advokater. Pakistanskejurister har historisk alltid vært viktig i kampen for demokratiet iPakistan. Pakistans grunnlegger Mohammed Ali Jinnah var selvjurist, og juristene er forvaltere av grunnleggende demokratiskeog rettstatlige verdier i landet, heter det i et opprop fra norske ju-teneAbid Raja, Frode Sulland og Harald Stabell, høyesterettsdommerneIngse Stabel og Ketil Lund, leder i DommerforeningenBjørn Solbakken, leder i Advokatforeningen Anders Ryssdal,professorene Jan Fridthjof Bernt og Trude Haugli, leder i JuristforbundetKari Østerud, generalsekretær i Juristforbundet Erik Graff, leder av Trygderettennorske juristene som har underskrevet på oppropet.Juristforbundets pensjonisttreff 16. januar 2008Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbund inviteres til treffonsdag 16. januar 2008 kl 14.00 i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo.Det serveres snitter, kake og kaffe i kantinen i første etasje.Dersom noen av dere har lyst til å bidra med noe underholdning, vennligst gi oss beskjed!Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon 22 03 50 09eller e-post: sdk@jus.no senest 7. januar 2008.Ni av ti politifolkbeskyldes for rasismenestehar opplevd beskyldninger om rasismei møte med personer med innvandrerbakgrunn.Tre av ti opplever dette månedlig. Detkommer fram i en spørreundersøkelse NRKhar utført. Mange politifolk sier i undersøkelsenat anklagene kan føre at de lar være ågripe inn i situasjoner der folk med innvandrerbakgrunner involvert.Flygeleders drapsmannhyllet etter løslatelseEn sveitsisk domstol satte ned straffen ogdrepte den danske flygelderen Peter Nielsen.Kalojev vendte straks tilbake til Russland,der han ifølge svenske Dagens Nyheter blekone og to barn i en flyulykke som kostet i altvar på vakt som flygelder da ulykken skjeddelojevog stukket i hjel i sitt eget hjem forankone og tre barn. Kalojev ga nemlig Nielsenskylden for ulykken. Ved ankomsten til Moskvaetter løslatelsen i forrige måned, ble Kalojevblant annet mottatt av hundretalls menneskerfra den Putin-troungdomsorganisasjon Nasji som dannet enlenke og hyllet ham som «Vår mann» og «Duer et ekte menneske».Advokatforeningenog Amnesty mener Norgeer medansvarlig for torturAmnesty International anklager Norge og andreISAF-land for å være medansvarlig fortortur ved å utlevere fanger til afghanskemyndigheter. Advokatforeningen støtter Amnestyog mener at når Norge ikke har noengaranti for at fanger ikke utsettes for tortur,bryter Norge menneskerettighetene når deutleverer dem, melder NTB. Avtalene som enrekke land i NATOs ISAF-styrker, blant demNorge, har inngått med den afghanske regjeringenom fangebehandling, virker ikke ipraksis, hevder Amnesty. Derfor mener organisasjonenat ISAF må slutte å utlevere fangertil afghanske myndigheter. UtenriksministerJonas Gahr Støre viser til avtalen somNorge har inngått med Afghanistan.Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen!14

Ti kvinner i året drepesav ektefelle, samboereller kjæresteHvert eneste år blir i gjennomsnitt over tikvinner her i landet tatt av dage av sin nåværendeeller tidligere ektefelle, samboer ellerkjæreste. Det er VG som avdekker den dystrestatistikken etter å ha kartlagt alle kvinne-drapher i landet begås av menn med norskke-vestligemenn med annen kulturbak-skytevåpen. I alle de andre drapene, bruktegjerningsmennene hender, kniv eller slagvåpen.Ofte skjer drapene idet kvinnene vil ut av-prosent av gjerningsmennene som tok sitt livhadde norsk bakgrunn. Av de gjerningsmen-tilregnelige. – Mange tror at hvis man tar livetav kona så man være syk. Det er slettes ikkefor Den rettsmedisinske kommisjon.Mener det synses for mye om ”den allmenne rettsfølelse”– Dommere, politikere og journalister viser tilallmennhetens rettsfølelse, også når det erseg selv og sine egne holdninger de ser ispeilet, sier Advokatforeningens leder AndersRyssdal.TNS Gallup har i en spørreundersøkelse utførtfor Advokatforeningen undersøkt advokaters,dommeres, påtalejuristers og et utvalgav befolkningens syn på straff og straffegjennomføring.Undersøkelsen viser at begrepet«den allmenne rettsfølelse» har varierendeinnhold. – Begrepet er nesten aldri empiriskunderbygget. Like fullt er dette begrepet benytteti viktige regler og avgjørelser på strafferettens område. Begrepet trekkes frem både nårnye straffelover gis og når straffens innhold skal bestemmes, sier Ryssdal.– Gjennomgang av praksis viser at begrepet «den allmenne rettsfølelse» også hos Høyesteretthar vært benyttet på måter som det er grunn til å stille spørsmålstegn ved, mener Ryssdal.Historiker og LO-toppkobler lokale lønnsoppgjørtil nazismen!Kamp for lokale lønnsoppgjør, som Juristforbundetog Akademikerne fører, har nærmestfått fasciststempel av historiker Harald Berntsen.Grunnen: Frp går inn for det. Det er i boken”Tilbake til start”, om norsk fagbevegelse,Berntsen skriver at: ”For Frp har sentralisertelønnsforhandlinger lenge vært det de er forFøreren, Vidkun Quisling, straks inn for å erstattesentrale lønnsoppgjør med desentraliserte”.Han sammenligner motstanden motkollektive avtaler med Vidkun Quislings politikk,skriver Aftenposten. Og leder i Oslo LO,Kleiv Fiskvik, er enig med Berntsen i sammenligningen,ifølge Dagbladet.Ingen kreativitet på jobben uten kranglingStadig flere undersøkelser viser at vi trenger uenighet på kontoretfor å fremme kreativiteten, skriver svenske Chef ifølge UkeavisenLedelse. Men det er ikke dermed sagt at alle konflikter erpositive. – Vi må skille mellom konflikter og uenighet. Konflikterer aldri fruktbare, det kan derimot uenighet være, sier CarinEriksson Lindvall, dosent i bedriftsøkonomi og administrerendedirektør. – Blir man utfordret i sin oppfatning så blir man tvungettil å tenke nytt, sier hun. Et team der alle er skjønt enige, er ikkenødvendigvis sjefens drøm. – Ideen om at alle skal dra i sammeretning føder ingen større kreativitet, sier etnologiprofessorKarl-Olov Arnstberg. Stillheten og den overveldende enighetenkreativitetens fiende nummer en.Alle kan ikke få viljen sin, men undersøkelser viser at organisasjonersom tåler mye uenighet blir mer dynamiske og effektive,skriver Chef.Akademikerne:«Noen har snakket sammen»– kultur er tilbakeAkademikerne opplever at samarbeidet mellompartene i arbeidslivet er tilbake i ”gammeltspor”, sa Akademikernes leder Christldet er ikke et spor Akademikerne ønsker seg.– Den ”nordiske modellen”, samarbeidet mellompartene i arbeidslivet og regjeringen glippertidvis tilbake i gamle spor. Det gamlehandlingsmønsteret ” noen har snakket sammen”er i ferd med å dukke opp i kjølevann avflertallsrus og konsentrert makt. Dette erikke verken bra for de med makt – det er ikkebra for norsk verdiskaping og det er dårlignytt for oss som ønsker et organisert norskarbeidsliv, mener Kvam og sier at den nordiskemodellen vil forvitre hvis ikke alle organisasjonerog alle stemmer høres på like fot. 15

EUs justissamarbeidEn snøball somhar begynt å rulle– Mange norske jurister blir overrasket over å finne ut hvor mye som faktisk skjer i EU nå,sier Norges to justisråder i Brussel, Dag Egil Adamsen og Fredrik Bøckman Finstad. Demener det mest dynamiske samarbeidet innen EU i dag skjer på nettopp jussområdet.Av Henrik Pryser Libell16

Det er som en snøball som har begynt årulle, EUs juridiske samarbeid. Et politiskønske om mer samarbeid er årsaken tilden dynamiske rollen dette feltet har fått.– Et bindende justispolitisk samarbeidmå til for å få det indre marked til å fungereeffektivt og rettssikkert, sier justisrådFredrik Bøckman Finstad til Juristkontakt.– I enhver liberal rettstat må mankunne stole på et pålitelig rettsvesen, ogdet samme må man innen EU som et indremarked, sier han.Et eksempel på viktigheten av dette,så man da medlemsland ble opptatt fradet tidligere kommunistiske Europa i2004 og i år: Foruten demokrati måtte deha fungerende marked og dertil fungerenderettsvesen for å kunne bli medlemmeri EU.To hastigheterEUs justispolitiske samarbeid utvikles i tohastigheter, raskt for det sivilrettslige ogmer langsomt for strafferetts- og politisamarbeid.Det sivilrettslige samarbeideter nemlig en del av den «indre kjerne» avEUs myndighetsfelt, kalt ”søyle1” på EUspråk.Det vil si at vedtak kan fattes medflertall, selv om noen stater kan være uenige.Strafferetts- og politisamarbeidet omfattesav myndighetsområdet som kalles”søyle 3”. Det vil si at vedtak bare kanfattes når alle land er enige. Hvilket myndighetsområdeman befinner seg på, spilleren stor rolle i praksis. EUs medlemsstaterhar nemlig alltid ulike syn. Når detgjelder personvern ønsker for eksempelØsterrike strengere personvernregler ennStorbritannia, som har en helt annen terrorerfaringenn Østerrike i nyere tid.Vanlig folkerett– Søyle 3 ligner ganske mye på alminneligfolkerettslig samarbeid, påpeker DagEgil Adamsen, som er justisråd med særligansvar for politisamarbeid.Adamsen har arbeidet med Schengenrelatertesaker de siste åtte årene.Schengensamarbeidet, hvis hovedformåler å fremme fri bevegelse av personerinnenfor EU, innebærer at grensekontrollenmellom medlemmene er fjernet. Forå motvirke mulige ulemper, har landeneutviklet et tettere politisamarbeid.Norge er med i Schengensamarbeidetmer eller mindre fordi Norge allerede varmed i den nordiske passunionen. DersomNorge ikke hadde deltatt i Schengensamarbeidet,ville den passfrie reisemulighetenenordmenn har til Danmark, Sverigeog Finland opphørt når disse EU-landenegikk inn i Schengen. Fra 21. desember2008 er det bare Storbritannia, Irland,Kypros, Romania og Bulgaria av EUsmedlemsland som ikke deltar fullt ut iSchengen. Svalbard er forøvrig ikke regnettil Schengen.Visum og grenserInnenfor det Schengenrelaterte politisamarbeideter de store sakene man jobbermed for tiden neste generasjonSchengen Informasjonssystem (SIS II),Visa-informasjonssystemet (VIS) samtvidereutviklingen av EUs grensekontrollbyråFrontex.Alt dette deltar Norge i. I tillegg tilSchengensamarbeidet er det gjennomføringenav det såkalte PRÜM-samarbeidetsom har høyest prioritet på politisamarbeidsfronten.VIS er et felles visumregister for alleSchengenlandene. I VIS vil alle visa somutstedes bli lagret. Når en person kommertil Schengens yttergrense, vil det visumpersonen der presenterer kunnesammenlignes med den lagrede informasjoneni VIS. Det skal kunne vanskeliggjøreforfalskninger.Frontex er EUs grensebyrå. SIS er etetterlysningsregister for alle Schengenlandene.PRÜM-samarbeidet er et politisamarbeidutenfor Schengen.”Regler om lovvalgkan lyde tørt og liteinteressant. Men tro meg,jeg har selv i advokatpraksismøtt de betydeligeutfordringene internasjonaleskiftesaker kan medførepå grunn av et altforunderutviklet regelverkLovvalg– Innenfor det sivilrettslige samarbeidhandler det meste nå om å utvikle fellesregler om hvilken medlemsstats domstolsom kan behandle en sivil sak (verne-– Mange norske jurister blir overrasketover å finne ut hvor mye som faktisk skjeri EU nå, sier justisråd i Brussel, Dag EgilAdamsen.ting), lovvalg og anerkjennelse av rettsavgjørelserfra de andre medlemsstatene.Kort sagt handler reglene om hvordanman effektivt skal få hevdet sine rettigheternår en sak har tilknytning til en anneneuropeisk stat, sier Finstad.Nå venter man på forslag fra kommisjonenom lovvalg ved skifte av felleseieog ved arveoppgjør.– Regler om lovvalg kan lyde tørt oglite interessant. Men tro meg, jeg har selvi advokatpraksis møtt de betydelige utfordringeneinternasjonale skiftesaker kanmedføre på grunn av et altfor underutvikletregelverk, sier Finstad, for å presiserehvor relevant dette arbeidet er oghva det kan bety for norske jurister iframtiden.▲ 17

Norge kan falle utenforNorge risikerer å falle heltutenfor det sivilrettsligesam arbeidet. Før jul vil EUsvare på hvor mye Norge fårlov å være med på leken.Det er slett ikke sikkert EU vil ha Norgemed nå som «snøballen» i det sivilrettsligesamarbeidet har begynt å rulle for alvor.De nye reglene som vil gjelde i EU erikke indre markedsregler og faller derforikke inn under EØS-avtalen.– Per i dag er Lugano-konvensjonenden eneste avtalen Norge har med EUlandenepå dette feltet, sier justisråd forsivilrettslige saker ved Norges delegasjontil EU, Fredrik Bøckman Finstad.Men Norge ønsker å være med i samarbeidet.Derfor fremmet Norge i sommeret initiativ overfor EU om å få lov tilå knytte seg til noen av de mest praktiskesivilrettslige regelverkene i EU. Man venternå på svar, enten i form av en rapport,brev eller en uttalelse fra EU om initiativetsom nå er til behandling i Rådet.– Vi forventer svar i løpet av vinteren,kanskje før jul. Det er en svært spennendetid for oss på EU-delegasjonen,sier Finstad.Grunnen til at Norge mener det erviktig å være med, er at det vil bli enulempe for norske rettssubjekter å ikkeha tilgang til de felles europeiske rettsressursene.Det vil for eksempel være enstor praktisk fordel for nordmenn og andresom bor i Norge å kunne gjøre brukav EU-reglene om forkynnelse av dokumentereller reglene om bevisopptak,dersom de er i gang med en rettssak somhar tilknytning til en annen europeiskstat.– Dette vil kunne sette skikkelig fart ien rettsprosess, sier Finstad.– Norge er mye mer utenfor EU enn regjeringen liker å innrømme, mener lobbyistenPaal Frisvold. – Det er nå en hel generasjon i embetsverket som ikke har annen erfaringenn å innrette Norges interesser etter de andre EU-landene, sier han.UtenforklassenNorge stiller generelt i «utenforklassen» iEUs sivilrettslige samarbeid, men i noemindre grad i det politirettslige. I beggesektorene gjelder det at Norge ikke harnoen stemmerett i saker som angår samarbeidet,siden Norge står utenfor EU.– Norge deltar i ”decision shaping” istedet for ”decision making”. I praksis betyrdet at Norge ikke har stemmerett,men møterett og talerett, sier justisrådDag Egil Adamsen.Til tross for begrensningen som liggeri å stå utenfor, fremhever Adamsen likevelat han har til gode å se et avtaleresultatder Norge er direkte overhørt.Men den norske lobbyisten Paal Frisvolder oppgitt over denne «EØSfungerer»-ideen.”Norge er mye merutenfor EU ennregjeringen likerå innrømme– Norge er mye mer utenfor EU enn regjeringenliker å innrømme. Det faktumat norske diplomater sier at «ingen utfaller mot norske interesser» viser at norskemyndighetene ser på det å spille annenfiolini alle politiske sammenhenger somen normal tilstand, sukker Paal Frisvold.Frisvold er norsk lobbyist i Brüssel,blant annet for Bellona, og har lang erfaringmed å fremme norske interesser fraNorges posisjon.– Skulle vi inntatt en slik holdning genereltkunne vi like godt gått tilbake tilunionstiden da Sverige hadde ansvaretfor forsvars- og utenrikspolitikken vår.Men skyt ikke på pianisten: Det er nå enhel generasjon i embetsverket som ikkehar annen erfaring enn å innrette Norgesinteresser etter de andre EU-landene. Ogda kan man heller ikke forvente noe annetsvar, mener han.Effektive grensevoktereNorge er med i Schengen, og dermed iSIS2, i VIS og Frontex. Her har Norge værtblant dem som har hatt færrest problemermed å innrette seg i EU-samarbeidet.Norge er derimot ikke med i et avEUs mest omfattende politisamarbeid,Prüm-samarbeidet, men justisministerenhar sendt positive signaler på Norgesvegne.Norge ønsker også å delta i soningsoverføring,men kan ifølge enkelte få problemerfordi Polen og Litauen ikke er såbegeistret for ideen. Norge har langt flerelitauiske og polske fanger å sende vekk,enn de har norske å sende tilbake.Mens Norge forsøker å komme innenforpå flere felt er det land som ønskerseg utenfor. Danmark har stilt seg selvhelt utenfor i en del sammenhenger, ogIrland og Storbritannia har inngått enslags ordning hvor de kan velge når de vilgå med i EUs regler og når de vil betakkeseg. Skepsisen til å avstå suverenitet irettspørsmål er tradisjonelt størst i deseks medlemslandene Storbritannia, Irland,Slovakia, Kypros, Malta og Tsjekkia.18

Påtalemyndigheter samarbeiderDen tyske lastebilsjåførenVolker Eckart voldtok og myrdetkvinner på sine reiser tversgjennom Europa. Krangelenom hvem som skulle dømmeham - og hvordan, illustrererhvorfor EU kan trenge justissamarbeid.Men samarbeidetreiser også mange problemer.Av Teresa Küchler og Henrik Pryser LibellVolker Eckart erklærte seg i mars skyldig iseks drap i Tyskland, Frankrike og Spania.Eurojust, den europeiske organisasjonenfor samarbeid mellom påtalemyndigheteri Europa, mistenkte at Volker Eckartkunne være skyldig i så mange som 19drap utført på ulike steder i Europa.Spansk påtalemyndighet utstedte eneuropeisk arrestordre på Eckart, mensfranske myndigheter erklærte at de villedømme ham der. Tyskland sendte tvistentil Eurojust, som valgte Tyskland somåsted. Årsaken var at tysk lov tillater atman påtaler lovbrudd som er skjedd ogsåutenfor rikets grenser, noe ikke fransk ellerspansk lov gjør. Eksempelet viser atEUs juridiske samarbeid ikke alltid glirlike lett. Frankrike og Spania sa motvilligfra seg retten til å påtale.Men Eurojust holder frem Eckart-sakensom et godt eksempel på hvordanrettsvesenet i ulike europeiske land kan– Direkte kontakt med andre lands påtalemyndighet gjør det mulig å få til en annenprioritering av saker som er viktige for oss, sa riksadvokat Tor Aksel Busch da Norgeundertegnet avtalen med Eurojust for to år siden.samarbeide for å håndheve loven innenforet system med fri flyt, - der jo ogsådrapshandlinger eller organisert kriminalitetkan flyte fritt over påtalemyndighetensgrenser.Saken kom forøvrig aldri helt fram,fordi Eckart tok sitt eget liv ved å hengeseg i sin celle i Bamberg tre måneder senere.MaastrichtDet kriminalrettslige samarbeidet innenEU startet for alvor etter at grensene bleforsøkt opphevet i og med det indre markedpå slutten av 1980-talle og begynnel-sen av 1990-tallet. Etter EUs viktigste«grunnlov» i moderne tid ble vedtatt iMaastricht i 1992, ble politi- og justissamarbeidetvurdert som et av de viktigstefeltene. 11. september og terrorangrepenei Madrid og London har ytterligereforsterket motivasjon for mer internt europeisksamarbeid på sikkerhets- og justisområdet.På 1990-tallet var fokuset på avtalerom gjensidig tillit, men praktisk tilpasningpågår fortsatt fra sak til sak. Politisker det i EU-kommisjonens lovavdeling nåfokus på lovvalg i de såkalte «Rome II” og”Rome III» pakkene.▲ 19

JURISTKONTAKT HAR SETT NÆRMERE PÅ FLERE ELEMENTER I SAMARBEIDETPrinsippet om gjensidig tillitKan man stole på domstolenog påtalemyndigheteni et annet land?EU-toppmøtet i Haag i 2004 listet opp tipunkter der samarbeidet måtte intensiveres:Blant annet informasjonsutveksling,asyl- og migrasjonssaker, grenseforvaltning,kampen mot terrorisme og detgenerelle politi- og sivilrettslige samarbeidet.Haag-programmet byttet ut tidligeretradisjonell rettsvesenassistanse medet nytt prinsipp: Gjensidig tillit for ulikenasjonale rettsvesener. Dermed ble detvedtatt en målsetning om å utvikle reglerom at rettsavgjørelser tatt i ett EU-landautomatisk skal gjelde i et annet.Krasj i praksisI praksis er dette prinsippet ikke alltidlike lett å gjennomføre. Lover og rettspraksiser svært forskjellige EU-landene imellom. Å gi og anvende rettsregler pådette feltet er et viktig element i nasjonalsuverenitet. Få land liker å ”miste kontrollen»med dem.Kritikerne til fellesordningene innvenderat EU-landenes lover er altfor uliketil å kunne harmoniseres, slik at en arrestordei ett EU-land skal kunne anerkjennesi et annet.I virkeligheten trengs det kontrollmekanismerfor å få dette til å fungere, og etEU-land kan ikke bare be om å få en mistenktX utlevert uten videre, før utleveringslandetvet noe om hvilke konsekvenserdet kan få for borgeren de utleverer.Lovgivning om lett narkotika er et eksempelher. Besittelse av dette er ikkestraffbart i Holland, men det er det iNorge. En utlevering for å besitte lettenarkotiske stoffer i Norden er derfor enav vitsekarikaturene som trekkes fram avskeptikerne til en felles arrestordre.Dobbel kriminalitet– Det finnes fortsatt mange medlemstatersom sjekker om forbrytelsen faller innunder såkalt «dobbelt kriminalitet», selv ianklager som faller inn under de 32 som iEurojusts president, britiske Michael G. Kennedy, undertegnet i april 2005 avtale medNorge om samarbeid.EU er anerkjent som de «sikre forbrytelsene»,sier en kommisjonstalsmann.De 32 forbrytelsene inkluderer blantannet terrorisme, narkotika, våpensmugling,organhandel, trafficking og drap,som er forbrytelser i alle EU-land.En gruppe rettighetsadvokater i Belgiafikk denne ”32-listen» prøvet overforEU-domstolen. Bakgrunnen er at listenhindrer den anklagede å vite hva anklagengjelder, og hva straffen kan bli. Advokatenemente prinsippet om dobbelt kri-minalitet, altså ingen sikre forbrytelser,var nødvendig for å opprettholde dette.EU-domstolen var uenig og godkjente32-listen.Eksempler på vanskelige saker er entysk-syrisk forretningsmann som Tysklandvegrer seg mot å utlevere til Spania,mistenkte for å ha finansiert Al Quaidavirksomheti Europa. Tyske myndighetervegrer seg også for å utlevere en 84 årgammel SS-offiser til Danmark.20

Europol – politiet i EU får kontorHva slags politibetjenter får EUsom de nasjonale ikke har?Europol er per i dag politisamarbeidetinnen EU. Hovedkvarteret ligger i Haag,og via Europol skal et lands politi i løpetav timer kunne få et annet land til å utføretjenester, som for eksempel spaning.Både tollvesen, politi og innvandringsmyndighetersamarbeider i Europol. Europolhar per i dag ingen utøvende makt.Neste år blir organisasjonen en EU-institusjonfinansiert av EU-midler og underEuropaparlamentes innsyn og EUsjustisministerråd. Dermed går Europolfra å være enn konvensjon mellom flereland, til å institusjonaliseres og styres frahovedkontor i Brussel. EU-kommisjonensformål er å forsterke samarbeidet, forenklebeslutningsprosessen når flere landspoliti er innblandet og i siste instans gjørepolitiet bedre i stand til å lage felles samarbeidpå nye felt, særlig terrorisme.Ministerrådet endret flere av forslagenefra EU-kommisjonen før Europolgikk gjennom. Europol kan blant annetikke uten videre opptre væpnet under aksjoni et land hvis de nasjonale politimenneneikke har samme beskyttelse, ogderes rettslige immunitet, som alle EUansattenyter, gjelder ikke i aksjon sammenmed nasjonalt politi.Søk i utenlandske databaser vil være enstor fordel, sier tidligere sjef for voldsavsnitteti Oslopolitiet, Finn Abrahamsen.I dag arbeider han som privatetterforsker.(Foto: Thomas Haugersveen)▲ 21

Lovvalg i EU:Veien til RomaHvilket lands rett skal gjelde,når rettsubjekt fra flere lander involvert i samme sak?«Roma II-pakken», med nye EU-lover omlovvalg, ble vedtatt i 2006. Pakken medlover etablerte retningslinjer for hvilketlands rett som gjelder, for eksempel hvisen bilulykke impliserer parter fra to EUlandeller et rettsubjekt fra et tredjeland,ved visse miljøforbrytelser og andre tvistersom involverer flere rettsvesen. EUkommisjonenerklærte da forslagene komat de skulle forenkle disputter EU-land imellom og dessuten hindre kriminelle i å«shoppe» etter det landet med den mestfordelaktige lovgivningen.Kritikk om ærekrenkingEn mengde forslag måtte imidlertid tasut av pakken etter en medie- og kritikkstormder menneskerettsorganisasjoner,politikere og redaktører advarte mot konsekvensenefor ytringsfriheten. Kritikernesa at en slik regel om lovvalg kunne foreksempel, i et ekstremt tilfelle, føre til aten dansk avis med Muhammed-tegningerkunne dømmes etter syrisk lovgivning.Europaparlamentet var ikke fornøyd mederstatningslovene. Hvis en engelsk bilistblir påkjørt i Romania, kommer han ikkelangt med kompensasjonen rumensk rettinnvilger, presiserte parlamentet. En fantpraktiske løsninger på disse dilemmaene,og i februar 2006 gikk ”Rome II” gjennom,uten avsnittene om ærekrenkelser.Bråk om skillsmissePå bordet ligger nå forslagspakken ”RomeIII” som inneholder forslag til felles reglerom lovvalg i de europeiske skillsmisselovene.Som den er i dag vil både Sverige,Malta og Irland legge ned veto mot den.– Forslaget per i dag innebærer atiransk lov da vil gjelde over svensk, skrevdet svenske justisdepartementet. Forslagetsier nemlig at den parts lov som harmest tilknytning skal gjelde først. Så hvisen svensk statsborger gifter seg med eniransk statsborger i Iran, vil antakelig ensvensk domstol måtte dømme om skillsmisseetter iranske, ikke svenske lover.Noen land i EU opererer dessuten med«skyldig part» i skillsmisser, som er uhørtfor andre land. For katolske Malta erskilsmisse som sådan uhørt, det er faktiskforbudt ved lov. Også Irland er konservativepå skillmisse, og derfor skeptiske til”Rome III”– Om Irland skulle implementere dissereglene så kan EU-borgere i Irland få skillsmissepå enklere grunnlag enn irsk grunnlovtillater, sa det irske justisdepartementet.Det britiske fastslo at skillmisse ikkehørte til EUs kompetanseområder.ASYL OG IMMIGRANTEREUs samarbeid innen asylpolitikken er svært omfattendeog vil bli omtalt i et senere nummer av Juristkontakt.EUROPOLEUs politisamarbeid bygger på en konvensjon, men franeste år et EU-organ.EUROJUSTJustissamarbeid mellom påtalemyndighetene i EU påmellomstatlig nivå, med fokus på saker med grenseoverskridendekriminalitet.PRÜMFrivillig politisamarbeid mellom syv land, om felles søk ipolitiregistre (oppkalt etter en tysk by der avtalen bleundertegnet). En del av Prüm-avtalens regler er integrerti EUs regler, og vil dermed gjelde alle EU-land.ROME II og ROME IIILovforslag fra EU-kommisjonen om lovvalg. Rome II ervedtatt, og Rome III, om skillsmisser, er ikke vedtatt.SCHENGENSamarbeid om fjerning av kontroll på grensene mellomlandene som deltar i samarbeidet. Schengen har felles reglerfor hvordan yttergrensene av området skal kontrolleres,felles visum-regler, politisamarbeid og felles etterlysningsregister.Norge er medlem av Schengen, menikke Storbritannia og Irland.FRONTEXFrontex er EUs grensekontrollbyrå som på grunnlag avmedlemslandenes informasjon skal utarbeide risiko- ogtrusselanalyser i forhold til ulovlig immigrasjon, bidra tilbedre kompetanse og utførelse av grensekontrollen iSchengen, delta i planleggingen av såkalte fellesoperasjonerpå yttergrensen samt administrere de såkalte ”Utrykningsteamene”.VISVIS er et felles Visumregister for alle Schengenlandene. IVIS vil alle visum som utstedes bli lagret, og når en personkommer på Schengen yttergrense vil det visum hander presenterer kunne sammenlignes med den lagredeinformasjonen i VIS. Dette skal vanskeliggjøre forfalskninger.22

Prüm – Neste generasjonpolitisamarbeid i EUEr tettere politisamarbeid«storebror ser deg» eller en bedremåte å ramme kriminalitet på?Prüm-samarbeidet er i utgangspunktet enkonvensjon inngått mellom syv av EUsmedlemsland, men EU besluttet i år atdeler av reglene i Prüm-samarbeidet skalintegreres i EUs regelverk.Prüm er det nyeste nivået av politisamarbeidi EU. Blant annet sørger detfor at politiet skal kunne søke direkte ialle andre EU-lands DNA-registre, fingeravtrykkregistreog bilregistre. Den somsøker vil imidlertid kun få et ja eller neisvar på treff. Dersom svaret er ja, dvs. atman har funnet samsvar mellom DNAprofilenman har søkt med og en profil iet annet lands register, vil man måtte gåveien om retten for å få vite mer. Som foreksempel navnet på personen det gjelder.Fordel i Norge– Søk i utenlandske DNA-baser vil væreen stor fordel under oppklaring av saker,sier tidligere sjef for voldsavsnittet i Oslopolitiet,Finn Abrahamsen.Han nevner som eksempel en sak meden tunisisk gruppe som ranet og drepte eneldre kvinne i Oslo. De forlot landet fordipolitiet ikke hadde tilgang til UDIs fingeravtrykksregister.Gjerningsmannen varkjent for tysk politi. Han ble senere dømttil 15 år fengsel for drap i sitt hjemland,takket være kunnskapen fra tysk politi.Norge vurderer ifølge Norges delegasjoni Brussel å be om å få slutte seg tilden delen av Prüm-samarbeidet som integreresi EUs regelverk.Salami-vedtattIkke alle deler av Prüm ble vedtatt i EU.Politisamarbeidet har møtt kritikk. Særligi Europaparlamentet, der mange menerat overvåkning blir for enkelt og at vernetom menneskeretter blir for svakt. Fryktenfor ”storebror ser deg” – samfunnet er denstørste innvendingen, særlig fra liberalepolitikere både i Tyskland og Storbritannia.I Storbritannia lagres for eksempelikke bare dømte forbrytere i DNA-registrene,men alle anklagede – selv de somikke blir dømt.– Hvordan skal politiet i andre landvite dette når svaret på søket er ja ellernei på treff, spurte den britiske politikerenSara Ludford. Et slikt søk gjør jo alle ibasen til kriminelle.Kommisjonen har ikke fått sine forslagvedtatt samlet, men «bit for bit».Et forslag om at et lands politi skalkunne operere i et annet land for å forhindreen fare ble for eksempel ikke vedtatti den endelige kodeksen.Ingenmannslandet mellom Polen og Ukrainaer EUs yttergrense. Her er bare stier som erkjørt opp av militærjeeper, gjerdestolper somskal markere grens overgangen og militærtpersonell. – De illegale immigrantene somforsøker denne veien til EU kommer fraMidt-Østen, Sentral-Asia, Kina og Afghanistan,sier Jarloslaw Zukowicz, sjef for den polskegrensevakten.Kommisjonen forsvarer ulempene isamarbeidet med fordelene. De viser tilat de første syv landene som frivillig gikkinn i samarbeidet, har fått 2000 pågripelserut av 3000 søk. Drapsmenn, sexforbrytereog narkohandlere er pågrepet.For deg som vil lese merPå nettet:EUs egne sider om Jussamarbeid: http://ec.europa.eu/justice_home/fsj/civil/wai/fsj_civil_intro_en.htmNorges delegasjon til EU: http://www.eu-norge.org/newsletter/Regjeringens arbeidsprogram for samarbeid med EU på justis- og innenriksfeltet:http://www.regjeringen.no/Upload/EuropaportalenUD/070806%20Arbeidsprogram%20endelig.pdfEuropeiske kilder: www.europolitics.info, www.euractiv.com, www.euobserver.com, www.eurojust.europa.eu,www.europol.europa.euStortingsmeldinger:Stortingsmelding nr. 26 (2005–2006) Om gjennomføring av europapolitikken. Innst.S.nr. 115 (2006–2007) Innstilling fraUtenrikskomiteen om gjennomføring av europapolitikken. Lov om Schengen Informasjonssystem og andre lovendringer somfølge av Schengensamarbeidet: Ot. prp. nr 56 (1998-99)Bøker:Steve Peers: “EU Justice and Home Affairs Law” 23

JusstudenterJusstudentene ved Universiteti Oslo opplever nedskjæringer.– Dette går utover undervisningen,som allerede er sterktpresset, sier leder av Juridiskstudentutvalg, Tonje Aas. Nåprotesterer studentene, somkrever handling fra Forskningsoghøyere utdanningsministerTora Aasland.Av Ole-Martin GangnesJuridisk fakultet i Oslo har fått beskjedom å kutte ti millioner kroner pga lavereinntekter. samensbudsjettene. gis eksamen i valgfagene på 5. avdelingen gang pr år. Eksamenstiden kuttesmed to timer pr eksamensdag,hjemmeeksamen på 3. avd. erstattesmed skoleeksamen.Muligheten til å få utsatt eksamenpga. sykdom faller bort. Timelærerforbruket innen kriminologi-og rettssosiologi reduseres desfærre studenter og dermed nedgangi studiepoengsinntektene tilsvarendeminst syv millioner. I tillegg harprofessorlønningene økt tilsvarende tremillioner kroner. Ifølge prognoseneville nemlig inntektene fra avlagte studiepoengøke, og det var den prognosensom lå til grunn for lønnsoppgjøret.(Den reelle inntekstøkningen endte påbare åtte millioner. For 2008 har reduksjonenvist seg å bli på hele 15 millioner.) enda mer, siden UiO har fått 190 millionerkroner mindre over statsbudsjettetenn beregnet.– Uforsvarlig25. oktober ble det arrangert en stor demonstrasjonmot det studentene karakteriserersom regjeringens nedprioriteringav høyere utdanning. Jusstudentene, ogandre studenter, hadde markeringer foranStortinget og Universitetet. Forskningsoghøyere utdanningsminister Tora Aas-24

i tog mot kutt– Vi henger litt igjen i den forestillingen om at jusstudentene ikke skal koste noe,sier leder i Juridisk studentutvalg Tonje Aas.Forsknings- og høyere utdanningsministerTora Aasland (SV) ble møtt med buing.land (SV) ble møtt med buing da hunstilte opp for å svare på kritikk av regjeringenssatsning på høyere utdanning.– Det var gledelig å se at så mangestilte opp for å si ifra om hva de synes omsituasjonen, sier leder av Juridisk studentutvalgved Universitet, Tonje Aas.Hun mener at grensen for innsparingerallerede er nådd.– Det er ikke noe mer å ta av. Dettebegynner å bli direkte uforsvarlig, sierhun til Juristkontakt.Kuttene går utover undervisningen.– Det innebærer mindre undervisning.Tilbud om smågrupper og kurs blir dårligere.Det blir færre grupper og det blirflere studenter per gruppe. Kuttene kommeri tillegg på toppen av et studietilbudsom ikke er så bra fra før. Dette er alvorligpå et så resultatorientert studie som jus er.Får allerede minst pengerJusstudenter har alltid vært ”billige” studenter.– Vi henger litt igjen i den forestillingenom at jusstudentene ikke skal kostenoe. Jusstudiet får minst penger pr. stu-dent ved hele universitetet. Tilbudet varikke bra nok fra før, både når det gjelderundervisning og lærerkontakt.En stor del av kuttet skyldes nedgang istudiepoengsinntektene, det er færre somavlegger eksamen.– Dette blir en ond sirkel. Det blirikke flere studenter hvis ikke studietilbudeter godt nok. I Oslo har man tilgang tilmange dyktige professorer, advokater osv,men det må legges til rette for god undervisning.”Dette begynnerå bli direkteuforsvarlig– Hvordan burde jusstudiet vært lagtopp etter din mening?– Jeg ønsker meg små grupper og bedrekontakt mellom student og lærekrefter.Hvis én professor følger en gruppe erdet lettere å stille spørsmål osv. Dessutenskulle det vært en obligatorisk ordningmed praksis ute i arbeidslivet. Flere prosjektoppgaverhadde vært positivt. Mermuntlig aktivitet trenger vi. Også burdedet ha vært flere og ”mindre” eksamener.I Bergen har man kommet langt meddette, sier Tonje Aas.Kritisk til fakultetsledelsenLederen av det juridiske studentutvalgeter glad for at ledelsen ved fakultetet støtterstudentene. Men hun er også kritisktil økonomistyringen ved fakultetet, somhun mener har vært for dårlig. Og hunmener studentene må ta for stor del avkuttene.– Professorlønningene økte fordi mantrodde man skulle ha råd til det, menman burde ha forutsett nedgangen i studiepoengsproduksjonen.Dessuten mener hun stipendiateneburde undervise mer.– Ifølge stipendiatenes arbeidskontrakthar de 25 prosent undervisningsplikt.I praksis underviser de bare 10 prosent.Fakultetet bruker dermed mye pengerpå å leie inn eksterne til å undervise,sier hun. 25

Universitetet og Høgskolen i Tromsø ønsker fusjonUsikker framtid for jurI disse dager sender styrene vedUniversitetet i Tromsø og Høgskoleni Tromsø en søknad tilKunnskapsdepartementet om åslå seg sammen til en storenhet. Ved juridisk fakultet iTromsø er man nå spent på omman beholder fakultetsstatusogså i framtiden. Eller om manblir et institutt underlagt etannet fakultet. Både fakultetsledelseog jusstudenter er klarepå hva de ønsker: Det er viktig åbeholde status som eget fakultet,sier de.Av Ole-Martin Gangnes”Det er viktig for osså beholde statusen someget fakultetUniversitetet i Tromsø og Høgskolen iTromsø har besluttet å søke Kunnskapsdepartementetom å bli fusjonert fra 1.januar 2009. Den nye virksomheten vil iså fall få 9000 studenter, 2200 årsverk ogforvalte to milliarder kroner. Betyr det at”lille” juridisk fakultet vil drukne etter enfusjon, med en framtid der man er reduserttil et institutt? I så fall mister Norgeett av sine tre juridiske fakulteter. Nettoppdet er det mange som frykter. Ingentinger avgjort, fusjonen er ikke enganggodkjent i departementet, men:– Det er en reell fare for at vi kanmiste status som et eget fakultet, sier jusstudentRemi Iversen til Juristkontakt.Store eller små fakulteterIversen sitter i studentstyret og har deltatti en gruppe som har sett på konsekvenserav en eventuell fusjon.– Det blir som å se inn i krystallkula,men dersom fusjonen godkjennes betyrdet at enheten blir stor. Skal det da velgesnoen få store fakulteter eller mange små?Det er det valget står mellom. Juridisk fakulteter ikke blant de store. Sterke krefterjobber for at fusjonen vil innebærefire, fem fakulteter. Da blir vi for små iforhold til å være et eget fakultet, sierIversen.Hvis man velger noen få, kan det foreksempel tenkes at juss blir et instituttunderlagt det samfunnsvitenskapelige fakultetet.– Vil dere i så fall få mindre gjennomslagskraft?– Muligheten for å drukne litt blantandre når det prioriteres er jo større i såfall, sier Iversen.Han håper ikke jusstudiet i Tromsømister fakultetsstatus. Det gjør hellerikke leder for juridisk studentutvalg påUniversitetet, Ingvild Jørgensen.– Vi ønsker helt klart å beholde fakultetsstatusen.Det har både med gjennomslagskrafteninternt på universitetet ogstatusen i forhold til de andre lærestedene.– Kan det gå utover undervisningen?– En generell nedprioritering kan jodet, men i vet i dag veldig lite om hvasom skjer og eventuelle konsekvenser. Vijobber med å få klarhet i dette nå om dagen,sier hun.Bekymringen for at Det juridiske fakultetskal miste fakultetsstatusen etteruniversitetets fusjon med høgskolen delesav juridisk studentutvalg i både Oslo ogBergen. De har skrevet et støtteskrift tilTromsøstudentene der de utrykker at detvil være svært uheldig dersom fakultetet iTromsø blir redusert til et institutt underet annet fakultet.Viktig for samarbeidFakultetsledelsen er også klare på hva deønsker etter en fusjon:– I forbindelse med en eventuell fusjonmed Høgskolen i Tromsø, ser vi foross at det kan bli aktuelt med en viss omorganiseringav enhetene ved universitetetog høgskolen. I denne sammenhengvil vi understreke at det er viktig for oss åbeholde statusen som eget fakultet,særlig for å kunne være en likeverdigsamarbeidspartner med de andre juridiskefakultetene i Norge og Norden,skriver dekan Hege Brækhus og fakultetsdirektørKirsti Anderssen i et høringssvartil universitetet.Fakultetsledelsen peker på at en fusjoni liten grad vil få betydning for juridiskefakultet når det gjelder større fagmiljø.– Jusstudiet er en profesjonsutdanningsom er preget av krav, utfordringerog mål forskjellig fra fag ved høyskolen.Det samme gjelder for den forskningensom drives ved fakultetet. For å utviklevårt forskningsmiljø, vil det først ogfremst være aktuelt å samarbeide medandre fagmiljø ved universitetet og fagmiljøeneved de øvrige juridiske lærestedene,mens fagmiljøene ved høyskolen vilha underordnet betydning, skriver Brækhusog Anderssen.Høgskolen har lite å tilføre juss, både26

idisk fakultet i Tromsønår det gjelder undervisningskrefter ogforskning, ifølge fakultetsledelsen.– For å forbedre og videreutvikle vårtundervisningstilbud, er vi avhengig av enstyrking av den vitenskapelige staben,men dette må først og fremst skje vedegenrekruttering eller ved tilførsel av vitenskapeligpersonell fra andre universitet,heter det.Utvikling i nordområdeneBakgrunnen for ønske om fusjon er ifølgeuniversitetet og høgskolen at begge lærestedeneønsker et bedre samordnet studietilbudog sterkere og utfyllende fagmiljøer.Økt konkurranse om forskningsmidler”stiller krav til målrettet ogsamordnet bruk av ressurser til forskningog undervisning”, sier universitet og høgskolen.Det pekes også på at utviklingen inordområdene vil gjøre det nødvendig åbygge opp og videreutvikle sterkere forskningsmiljøerog undervisningstilbudinnenfor en rekke områder. Tanken er atfusjonen kan styrke Tromsø i forhold tilnordområdene, når Norge satser tungt inord.”Det nye universitetet skal muliggjøreen mer helhetlig, overordnet styring ogkoordinering av det samlede studietilbudeti Tromsø. Det vil i første omgang særliggjelde teknologifag, økonomiske fag,kunstfag, helsefag og lærerutdanning. Viser også store muligheter for utvikling avtverrfaglige tilbud og satsinger som kanfremme vår felles visjon”, heter det i enpresentasjon av fusjonsforslaget.Det blir nå opp til Forsknings- og høyereutdanningsminister Tora Aasland(SV) å avgjøre søknaden.Det juridiske fakultet ved Universitetet i TromsøFakultetet tilbyr en integrert femårig mastergrad i rettsvitenskap (jussutdanningen),flere spesialfag (enkeltemner) som er åpen for ferdigutdannede jurister,samt doktorgradsprogram innenfor rettsvitenskap.Foruten undervisning og formidling skal fakultetet drive forskning som er avnasjonal og internasjonal betydning.Fakultetets satsningsområder er miljø - og havrett i nordområdene, urfolksrettog fiskerirett. I tillegg drives det forskning innenfor barnerett, formuesrett,folkerett mv.(Kilde: UiT) 27

Flere jurister– og rekordlav ledighetDet blir flere jurister heri landet – og nesten alle fårjobb. Økningen merkes hosjuristenes arbeidstakerorganisasjon.Juristforbundet oppleveren stadig vekst, og denne månedenkunne forbundets generalsekretærErik Graff ønskemedlem nummer 17.000velkommen. Det var rådgiverKristian Olav Mørch i Utdanningsdirektoratet,som ble feiretmed blomster og champagne.Av Ole-Martin Gangnes– Det at Juristforbundet nå passerer17.000 medlemmer er en milepæl, sierforbundets generalsekretær Erik Graff tilJuristkontakt.Derfor troppet han opp på arbeidsplassentil medlem nummer 17.000. Medseg hadde han Sissel Gisholt, som har ansvarfor medlemsregister i organisasjonen.Sammen sørget de for at rådgiver KristianOlav Mørch ble gjort stas på.Mørch har jobbet i Utdanningsdirektorateti Oslo siden i mars, da han komrett fra skolebenken. Han studerte iTromsø, samt at han tok spesialfag i Bergen.I juridisk avdeling i direktoratet harhan 15 juristkolleger. Avdelingen drivergenerell juridisk rådgivning både utad oginternt.– Jeg merket at det er et bra arbeidsmarkedda jeg søkte jobb og har inntrykkav at de fleste får jobb fort nå, sier han.Det er noe som bekreftes av tallNorsk institutt for studier av forskning ogKristian Olav Mørch, i midten, fikk blomster og champagne av Erik Graffog Sissel Gisholt.utdanning Senter for innovasjonsforskning(NIFU STEP) presenterer. Det erhistorisk lav arbeidsledighet blant juristene– på 0,4 prosent. Og 43 prosent avde nyutdannede juristene får jobbtilbudfør siste eksamen er avlagt ifølge Juristforbundet.Vekst i ti årMørch sier han syntes det var naturlig åmelde seg inn i Juristforbundet som jurist.Det er generalsekretær Erik Graffglad for å høre. Men han er ikke overasket.– Dekningsgraden vår er unik. Vi harfaktisk en organisasjonsprosent på over81 prosent. Det er svært bra, sier han.– Hvordan har dere lykkes med åtreffe juristene så bra?– De siste ti årene har det vært vekst iantall jurister og vi har greid å holde ossinteressante for nyutdannede. Juristforbundethar vokst siden midt på 90-tallet.Vi har drevet godt og effektivt medbistand på tariff i mange år, men samtidigutviklet også andre tilbud. Tariffarbeidetvårt er like viktig som alltid samtidig sombistandsdelen er oppgradert og utvikletpå alle områder. Vi har klart å fokusere påbåde privat og offentlig sektor. Dessutenhar vi bygd opp profesjonsdelen. Vi ser atjuristene ønsker å komme, og at de blir. Åvære del av et juristfelleskap har nok ogsåbetydning.28

Graff trekker fram at Juristforbundetskal være todelt– En del fagforening og en del profesjonsforening.Begge deler er viktig for juristene.– Hva med medlemsfordeler? En undersøkelseForbrukerrapporten utførte, visteat bank- og forsikringstilbud ikke alltid erså gode.– Vi skal være så gode at de tilbudenealene tjener inn kontingenten. Selv omtilbudene ikke vil passe absolutt alle heletiden. Men for de aller fleste medlemmeneskal vi tilby det beste også her.Ambisjoner– Dere vokser. Merker dere utfordringerved veksten?– Det er selvfølgelig en del praktiskeutfordringer knyttet til hus og ansatte.Det er press på sekretariatet for å væregrundig og profesjonelt. Hvert tiltak visetter i gang krever ressurser, enten det erdebatter, juristdagen, kvinnenettverk ellerundersøkelser. Veksten i medlemsmassenhar ikke medført at vi er flere i sekretariatet,men kompetansen er annerledesenn tidligere.– Men hva med det politiske arbeidet?Betyr flere medlemmer at det er vanskeligereå enes om felles plattform?– Juristforbundet har alltid vært pluralistiskog bestått av medlemmer medpotensielt motstridende interesser. Det ervi vant til. Medlemsmassen fordeler segpå ulike yrkesgrupper som dommere, advokater,statsadvokater, politiadvokater,forvaltningsjurister og ledere. Det at viblir flere gjør ikke noe fra eller til på detområdet. Jeg vil heller si at det er gunstigfor juristene på den måten at vi blir mersynlig og får mer gjennomslagskraft. Vekstengjør at vi bygger opp kapasiteten ogforbereder ”politikerne” i organisasjonenpå akkurat det.– Får ambisjonene deres konsekvenseri forholdet til Advokatforeningen, somtradisjonelt har vært veldig synlig?– Vi har begge ambisjoner og kan selvfølgeligstøte bort i hverandre, men detteer ikke problematisk. Vi finner løsningerpå sånne ting. Jeg synes det er morsomt åsamarbeide når begge får til ting. Detsamme gjelder i forhold til Akademikerne.– I Danmark og Sverige er det ikkerene juristforeninger, men også økonomerog andre er med i et felles forbund. Blirdette utviklingen i Norge også?– Det spørsmålet har blitt tatt oppjevnlig gjennom årene, men man har landetpå at man er fornøyd med den organiseringensom er i dag. Styret i Juristforbundetfølger likevel med på hvordanman jobber i Sverige og Danmark. Huskat vi er en del av hovedsammenslutningenAkademikerne, og jobber med andreakademikergrupper der. Det er et viktigsamarbeid for lønn og arbeidsvilkår, somogså gjøres lokalt ute på arbeidsplassene.”Dette er en milepælVisjoner– Hvilke visjoner har du for Juristforbundet?– Jeg ønsker å videreutvikle service. Viskal vri den fra å være problemorienterttil noe mer. Juristforbundet skal tilbymye også når du ikke har problemer mednoe. Det gjelder tilbud om arrangementer,karriereutvikling, kurs osv. Vi er alleredei gang med mye. Kvinnenettverketvårt er et eksempel på det. Vi ønsker å videreutvikleslike konsept. Det kan væreønsker om coaching, kompetanseplanlegging,å lære om ledelse osv. Vi skal i endastørre grad treffe juristene med spesialisertetilbud.– Klarer dere å verve nok tillitsvalgte?– Ja, det gjør vi i stor grad. Men vi måha stadig fokus på det, ikke minst i forholdtil å beholde de mange gode tillitsvalgteover tid. Det er en utfordring formange jurister å få tiden til å strekke til.Og at juristhverdagen er travel, bekrefterJuristforbundets medlem 17.000.– Jeg fikk mye ansvar veldig fort. Ogdet synes jeg er bra. Jeg jobber mye medtilsyn og godkjenninger. Det at vi ermange jurister her skaper et juridiskmiljø, forteller Kristian Olav Mørch.Erik Graff synes det er gledelig at ikkebare nesten alle de nye juristene får jobb.De får også jobber der de jobber mednettopp juss.– Det viser at juridisk kompetanse ersvært ettertraktet i både forvaltningen ognæringslivet, sier han.Godt arbeidsmarked til tross for akademikereksplosjonDet er et godt arbeidsmarked for akademikere, viser tall fra Norsk instituttfor studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning(NIFU STEP): akademikere (0,4 % blant juristene) i antallet med høyere utdanning siste ti år. (107.000 i 1996 til 180.000i 2006). Fagene Jus/Samf/Humaniora økt med 80 %. (i 2006) og andelen kvinner har økt til oppunder 60 % av disse. utdanning (Master, siv.øk., Dr.grad) lønnenhar sunket (før 2006). Fortsatt ikke noe stort problem med overkvalifisering. nesten like høy for kvinnelige som for mannlige akademikere. mens tallet er 13,8 % for den totale arbeidstokken. 83 % (Jus/Samf = 75 %) Offentlig sektor 52 % (Jus/Samf = 87 %) turerer det et mye større overskudd fra offentlig til privat enn det eroverskudd andre veien ved lavkonjunktur. 29

Fritz Moen-saken:Døvesakkyndiges advarslerDet doble justismordet på døveog funksjonshemmede FritzMoen er nå dokumentert i bokform.Privatetterforsker ToreSandberg lanserte nylig sin bokom saken og om arbeidet somble gjort for å få saken opp igjen.Fritz Moen-saken, og andresaker, har blant annet ført tildiskusjon om sakkyndiges rolle irettssalen og forholdet mellomjus og naturvitenskap. Overlegeog døvepsykiater Anne RegineFøreland var rettsoppnevntsakkyndig i begge rettssakeneder Fritz Moen feilaktig ble dømtfor drap i - henholdsvis1978 og1981. Hun sier hun ikke ble lyttettil i retten. – Saken har hengtsom en mørk sky over meg iårene etterpå, sier hun.Av Ole-Martin Gangnes– Flere burde ha reagert den gang, men vitrakk oss tilbake. Det er en flau følelse,sier Føreland til Juristkontakt tjueseks åretter den siste rettssaken der Moen blefeildømt for andre gang.Føreland var rettsoppnevnt sakkyndigi begge sakene. Hun er overlege i psykiatriog spesialist på døvepsykiatri.– Det var tydelig at Fritz Moen ikkeforstod spørsmålene som ble stilt, sierhun.– Heggheimsaken i 1981 var sværtspesiell. Det var en merkelig stemningunder hele saken. Jeg forstod at Moenikke visste hva som foregikk rundt ham.Han svarte bare ja på alle spørsmål. Jegble truet med bortvisning for å vise ringeaktfor retten da jeg sa at han ikke forstod.Det var en autoritær stil, sier hun.– Vi var mange som trakk oss tilbake, sier Anne Regine Føreland. Psykiateren,som er spesialist på døvepsykiatri, var sakkyndig i begge rettssakene med Fritz Moen.– Han var sint på meg etterpå, sier hun.Må ta inn over seg ny kunnskapFøreland sier Moen nikket og svarte påspørsmål selv om han ikke forstod dem,inkludert skyldspørsmålet. Han erkjentedrapene, samtidig som han påsto at hanikke hadde hatt noe med dem å gjøre. Førelandsier hun forsøkte også senere å redegjørefor hvilke kommunikasjonsvanskerMoen hadde, men uten å nå fram.”Man må ta innover seg ny kunnskap– Jeg var oppnevnt som sakkyndigbåde før og etter denne saken. Mitt inntrykker at Moen-saken var spesiell. Jeghar aldri opplevd maken, sier Føreland,som ikke har vært sakkyndig i retten desiste ti årene.– Er det prestisjefylt å være oppnevnt,slik at man kan tenke seg at sakkyndigetilpasser seg for å bli valgt som sakkyndigogså i framtiden?– Det var nok knyttet en del prestisjetil dette med å være oppnevnt. Man blirjo på mange måter del av en maktelite.Jeg opplevde vel en kultur som kan ka-rakteriseres som Gutteklubben Grei.Noen skal ha makt, men man må ta innover seg ny kunnskap. Gamle kulturerhar lett for å stivne, sier Føreland.Navngir myndighetspersonerTore Sandberg ba på pressekonferansen iforbindelse med boklanseringen om unnskyldningfor at han med boka åpnergamle sår som kan påføre mange smerte.Han navngir et 40-talls myndighetspersoner,mange av dem jurister, som har værtinvolvert i sakene.– Det er vonde detaljer for de berørteher. Noen av dem jeg navngir har hatt enkurant rolle, mens jeg har en kritisk oppfatningav andre. Det var et dilemma omjeg skulle navngi, men jeg landet til sluttpå at det var riktig. Noe av grunnen var atjeg i fjor sommer og høst opplevde enuke med ansvarsfraskrivelser. Det provosertevoldsomt. Det er umulig at ingenforstod at de tok feil, enten det er etterforskere,påtalemyndighet, dommere ellerandre, sa Sandberg.I et intervju med Juristkontakt i septemberi fjor, sa Sandberg at ”jeg synes å senoen reaksjoner som tyder på at man ikkehelt vil ta inn over seg det som har skjedd.”30

Sakkyndighetble ignorertI dag sier han at det går voldsom prestisjei slike saker.– Det er kanskje ikke lett å innrømmefeil når man får en haug med kameraerog mikrofoner rett i ansiktet. Man velgerå gå ett skritt til ”opp trappen”. Det ervanskelig å gå ned, så man må gå videreopp. Dermed blir skaden bare endastørre. Hva om noen i slike situasjoner ervoksen nok til å erkjenne feil, sier Sandberg.Lederen for Politiets Fellesforbund,Arne Johannessen, utrykker sterk misnøyemed at politifolk navngis.– Å henge ut enkeltpersoner skjønnerjeg ikke hensikten med, utover å skapeblest om en bok som skal selges, sier Johannessentil NTB.Det var i september 1976 tjue årgamle Sigrid Heggheim ble funnet dreptpå Nidarvoll i Trondheim, etter en fest iStudentersamfundet. I oktober året etterble Trondheim rystet av nok et brutaltdrap. Da ble tjueåringen Torunn Finnstadfunnet drept og voldtatt ved Stavne bru.Også hun hadde vært på fest i Studentersamfundet.Politietterforskerne fattet interesse forden sterkt funksjonshemmede og nestendøve Fritz Moen. I avhør med politietvekslet han mellom å tilstå og å nekte forå ha begått Torunn-drapet. Det endermed at han tiltales for begge disse drapene.Og i henholdsvis1978 og 1981 bleMoen dømt for å ha drept både Sigrid ogTorunn. Han fikk 21 års fengsel, samt 10års sikring. Han sonet atten og et halvt åri fengsel.Ettertiden har vist at Moen ble utsattfor Norges verste justismord. Takket værearbeid av Tore Sandberg, og etter hvert Moen frikjent for drapet på Sigrid i oktober2004. Men ikke for drapet på Torunn.Moen fikk aldri oppleve å bli frikjent fordette drapet. I mars 2005 døde han, 63 årgammel. Drapssakene var en del av livethans i nesten tretti år.På slutten av det samme året, i desember,kom en oppsiktsvekkende utvikling isaken. En 67 år gammel mann i Namsostilsto da drapene på sitt dødsleie. I fjorsommer bestemte Kommisjonen for gjenopptakelseav straffesaker at også Torunnsakenskulle tas opp på nytt. 24. august ifjor ble den da avdøde Fritz Moen frifunnetfor drapet på Torunn Finstad i Borgartinglagmannsrett.Kvalitetssikrer sakkyndiguttalelserØnsker åpenhet og flere fagmiljøerFritz Moen saken belyser atkontakten mellom rekvirent ogsakkyndig må dokumenteres,mener Randi Rosenqvist, lederav Den rettsmedisinske kommisjon.Hun sier hun sover godtom natten med tanke på detsom leveres av sakkyndiguttalelseri norske rettssaler, menønsker stor åpenhet om vurderingenesom gjøres av de sakkyndige.Dessuten mener hun deter farlig med fagmiljøer somhar monopol.Av Ole-Martin GangnesDen rettsmedisinske kommisjon er ennasjonal kommisjon oppnevnt av Justisdepartementet.Hovedoppgaven forkommisjonen er å foreta kvalitetssikringav alle rettsmedisinske sakkyndigvurderingeravgitt i straffesaker i Norge. Rettsmedisinsksakkyndige har plikt til sendekopi av sin rettsmedisinske erklæring tilkommisjonen så snart den er avgitt. Kommisjonenbehandler sakkyndigvurderingerinnenfor rettstoksikologi, rettsgenetikk,rettspatologi, klinisk medisin ogrettspsykiatri og -psykologi. Men også andrefagfelt hvor rettsmedisinsk sakkyndigeavgir uttalelser omfattes av innsendelsespliktentil kommisjonen.– Fritz Moen saken belyser at kontaktenmellom rekvirent og sakkyndig mådokumenteres. Hvem bestemmer hvilkespor man følger? Hvem legger premissene?Det må hele tiden være en grundigdokumentasjon, slik at det blir åpenhetog alle kan følge valg som er gjort, sierRandi Rosenqvist.Rosenqvist er spesialist i psykiatri ogleder kommisjonen. Hun leder også psykiatriskgruppe i kommisjonen. De andregruppene er alminnelig gruppe, toksikologiskgruppe og genetisk gruppe.Får inn 7000 saker i åretKommisjonen har kvalitetssikret uttalelserfra sakkyndige i 107 år. I gamle dagerfikk de inn rapporter fra legene. I dag fårkommisjonen inn rundt 7000 saker i åretfra sakkyndige på en mengde områder.Mye av kommisjonens arbeid dreier segom vurdere det faglige skjønnet. Det kangjelde innen toksikologi der det for eksempelvurderes blandingspåvirkning oppmot veitrafikkloven eller det fagligeskjønnet innen psykiatri.– Vi vurderer hvordan mandatet erutredet, om det faglige arbeidet er gjortslik det skal og hvordan det medisinskeskjønn er vurdert opp mot straffelovensbegreper. I psykiatrien er det en omfattendeskjønnsutøvelse, men det er skjønn▲ 31

Randi Rosenqvist, leder av Den rettsmedisinske kommisjon, sier at kvaliteten på sakkyndiguttalelserer bedre nå enn tidligere. – Når det gjelder psykiatri har vi hatt en bevisststrategi for å bedre kvaliteten de siste årene. Det gjelder også de andre områdene.i alle fagfelt, sier hun.De fire gruppene i kommisjonen hartil sammen tretti medlemmer.– Det kommer en del merknader fraoss. Det kan dreie seg om at uttalelsenom det faglige skjønnet ikke er godt nokdokumentert og begrunnet, eller at vi eruenig i det faglige skjønnet. Men vi harogså andre typer bemerkninger som foreksempel at språket er vanskelig tilgjengeligfor rettens aktører. Alle saker blirvurdert hos oss av minst to personer. Arbeideter omtrent som det en en ”referee”ved vitenskapelige artikler utfører. Det atvi bemerker noe, betyr ikke nødvendigvisat konklusjonen ikke er riktig, men at erklæringenbør formuleres annerledes ogtilpasses rettens behovMå dokumentere skjønn– Er det mye skjønn ved annet enn psykiatri?Du nevner toksikologi – læren omforgiftninger.– Ja. Det er faglig skjønn også der,men den vitenskapelige basis er nok merpresis. Folkehelseinstituttet og kommisjonener i en konstant dialog om dette. Detkommer jo stadig nye stoffer og man kanikke sette en promillegrense som ved al-kohol. Det er ikke selvfølgelig å vurderehva som skal karakteriseres som påvirketi forhold til veitrafikkloven.I psykiatrien er vurderinger av det fagligeskjønnet et omfattende tema.Det må hele tidenvære en grundigdokumentasjon, slik at”det blir åpenhet– Hva slags informasjon er blitt innhentet?Hvordan har den sakkyndigesnakket med folk? Det er i mye mindregrad definerte standarder for dette, mendet er noe vi har jobbet mye med de sisteti årene. Hvordan dette ”oversettes” tilstrafferetten er også sentralt. Det kanogså være vanskelig å innhente informasjon,vi må forholde oss til det materialetvi får tilsendt.Rosenqvist forteller at kravene er blitthøyere enn de var tidligere.– Man må gjøre en god utredning ogen god klinisk vurdering, og deretter enjuridisk vurdering. Tilpasning til juridiskedefinisjoner er ikke alltid like lett, mendet har vært en positiv utvikling de sisteårene. I dag skal det gjøres en tydelig kliniskdiagnostikk som så overføres tilrettslige begreper. Før kunne man hopperett på betegnelsen sinnssyk, med et vurderingskapittelpå 1/3 side. Det går ikkenå. Det må legges fram et resonnement,nettopp fordi det som legges som premissfor vurderingen kan vise seg ikke å værede rette fakta i saken. Resonnementeneskal være dokumentet slik at partene ogretten skal kunne følge dem.– Hvordan klarer man å vurdere tilregneligheteller om noen har vært bevisstløs?– Det er klart dette er vanskelig. Derdet dreier seg om psykiatriske sykdommersom varer over tid, vil en god kliniskutredning supplert med helseopplysningersom regel kunne konkludere klart.Dette kan for eksempel være schizofrenieller psykisk utviklingshemming. Vanskeligereer kortvarige bevissthetsforstyrrelser.Der er man avhengig av gode etterforskningsdokumenterselv om disse tiltider blir bestridt i tillegg til helseutredningerog –opplysninger. I disse sakeneser vi også at retten gjør en annen vurderingenn de sakkyndige.Sover godt om natten– En forsvarer kan komme med sine egnesakkyndige. Hva synes du om det?– Partengasjerte sakkyndige skal hasamme seriøse behandling som andre. Viønsker at de skal inn under samme bestemmelsesom de rettsoppnevnte. Mendet er i dag fullt mulig å sende sakkyndiguttalelserfra partsoppnevnte sakkyndigeinn til oss. Det er ønskelig fra vårside. På den måten vil en god erklæringkunne få samme faglige status som andresakkyndiges, eller retten vil bli gjort oppmerksompå svakheter ved resonnementetsom juristene nok ikke selv kan vurdere.– Er det en økning av bruke av partsengasjertesakkyndige?– Det er i alle fall en økning i uttalelsersom sendes oss.– Kan man stole på at alle sakkyndiguttalelserer korrekte etter at de ervurdert av dere?– Selv om vi ikke har bemerkninger tilen erklæring, er det ikke sikkert at konklusjonener korrekt. Vi ser på den informasjonsom fremlegges i erklæringen, sakenspremisser, vi vet ikke alltid om disse32

Sakkyndighetpremissene faktisk er fullstendige og korrekte.Det er derfor viktig at parten kvalitetssikrerden informasjonen som leggestil grunn for den sakkyndige vurdering.Heldigvis synes det som om partene ermindre ærbødige til den sakkyndige vurderingi dag, og stiller klare spørsmål omhvordan konklusjonene er underbygget.Selv om jeg av og til lurer på om partenesspørsmål mer er myntet på å forvirre rettenenn å klargjøre den sakkyndige vurderingen.– Hvordan er tilstanden på sakkyndigheti Norge – sover du godt om natten?– Ja, jeg sover godt om natten. Kvalitetener også bedre nå enn tidligere. Nårdet gjelder psykiatri har vi hatt en bevisststrategi for å bedre kvaliteten de sisteårene. Det gjelder også de andre områdene.DNA feltet er ikke så enkelt somnoen tror. Genetisk gruppe kommer meden del bemerkninger. Det har ikke dreidseg om at DNA-analysen nødvendigvishar vært gal, men om at den ikke harvært så godt dokumentert og diskutertsom man ønsker. Mange tror at DNAbeviser helt sikre, men også her er detskjønnsvurderinger. Dokumentasjon skalgjøres på en måte som gjør at brukernekan gå inn å følge hva som er gjort. Jegønsker at partene er like opptatt avDNA-uttalelser som andre sakkyndiguttalelser.Vil ikke ha monopolRosenqvist mener det generelt ikke er bramed monopolstilling på rettsmedisinfeltet.– En monopolstilling er ikke bra. Jegmener at man trenger minst to steder,også for DNA-analyser. Jeg blander megikke inn i diskusjoner om offentlige ogprivate løsninger, men jeg er enig i at manbør ha mulighet for en ”second opinion”.Kommisjonen er også avhengig av flereuniversitetsmiljø for å kunne få habilemedlemmer til vårt kvalitetssikringsarbeide.I rettsmedisinen skal to forskjelligefagfelt, juss og medisin, operere sammen.Det byr på utfordringer.– Hvordan klarer man å formidlesannsynlighet? Hvor stor er den reellesannsynlighet? Hvor sterk er sammenhengene?Når en sakkyndig uttaler seg ogsier at en sammenheng ikke er umulig, erden da sannsynlig? Det er ikke sikkert.Det er ikke alltid den mest sannsynligeforklaringen som er den strafferettslig relevante.Den kan være et problem å klareå formidle sannsynlighet fra medisin tiljuss, sier Rosenqvist.– Kan sakkyndige utale seg på en spesiellmåte for å tekkes en part?– Jeg tror ikke sakkyndige uttaler segfor bli populær. Men det er klart at identifiseringmed politietterforskerne kanvære mulig. Eller at man får et ønske omå tale den tiltaltes sak. Begge deler måman ha bevissthet om.– Hender det at sakkyndige oppleverpress?– Det er eksempler på at sakkyndigespørres om noe de egentlig ikke kan svarepå. Vi er opptatt av at den sakkyndigeskal ha et mandat. Blir man spurt om noeman ikke har utredet, bør men ikke svarepå det uten noen utredning. En sakkyndigskal ikke synse. Det gjelder selvfølgeligogså spørsmål utenfor eget fagfelt. Somsakkyndig må du vite din kompetanse ogditt mandat. Men det er klart det kanvære tøft å stå i retten og ikke ville svarepå spørsmål.Det er eksemplerpå at sakkyndigespørres om noe de egentlig”ikke kan svare påPrivat psykiatri– Kommer sakkyndiguttalelser til å kontrollerespå samme måte også i framtiden?– Det er ikke godt å si, men det erikke sikkert at man burde organiseredette arbeidet på denne måten i framtiden.Man kan se for seg flere modeller,som for eksempel at ikke alle saker kommerinn til oss og at man tar tak i merprinsipielle saker. Og at det foretas stikkprøver.Eller at man sender inn uttalelseri de tilfeller partene ønsker det. Dette eren del av en større diskusjon, men jegmener man også i framtiden må se på allesaker som gjelder psykiatri.– Hvorfor psykiatri spesielt?– Det er ikke noen offentlig institusjonsom tar ansvar for rettspsykiatrien. I dag erdet et felt som er helt privatisert. I debattenom private løsninger har man snakketom for eller mot private DNA-laboratorier,men jeg har ikke registrert snakk omat det allerede er slik på psykiatrifeltet.– Bør alt av rettsmedisinsk arbeidsamles på ett sted?– Mange har sett for seg et rettssakkyndiginstitutt. Ja, gjerne et slikt institutthvor det vitenskapelige står sentralt. Deter viktig med en felles plattform. Menigjen – det må ikke være et sted som harmonopol. Generelt trenger vi også åstrukturere utdannelsen bedre. Det gjelderogså for forskning på dette feltet.Også politiet må få større muligheter til åøke kompetansen. Dessuten må kapasitetenøkes, sier Randi Rosenqvist.– Jeg oppfordrer forresten til å følgemed på kommisjonens nettsted www.justissekretariatene.no.Der har vi informasjonjurister vil ha interesse av, sier hun.Den rettsmedisinskekommisjon (DRK)Foretar en ekstern kvalitetssikring avalle rettsmedisinske sakkyndigvurderingeravgitt i straffesaker. Kommisjonener også høringsinnstans i enkeltesaker, arrangerer kurs og samarbeidermed fagfeltet, både rekvirenter ogsakkyndige. Kommisjonen er hjemlet istraffeprosessloven § 146.Kommisjonen behandler i dag vesentligsakkyndigvurderinger innenforfeltene rettstoksikologi, rettsgenetikk,rettspatologi, klinisk medisin ogrettspsykiatri/-psykologi. Men ogsåandre fagfelt hvor rettsmedisinsksakkyndige avgir uttalelser omfattesav innsendelsesplikten, jf straffeprosessloven§ 147.Kommisjonen blir oppnevnt fortre år av gangen. Nåværende kommisjonskal fungere til 1.april 2009.Når en erklæring er mottatt i sekretariatet,blir den registrert, ogsendt til en eller to av kommisjonensmedlemmer før den sendes til lederenav den aktuelle gruppen som utformerbrev med kommisjonens vurdering.Kommisjonens svar går til rekvirenten(domstol og/eller påtalemyndighet)og sakkyndig(e).Sakkyndige og brukere av rettsmedisinsketjenester kan per telefonhenvende seg til sekretariatet ellergruppelederne og diskutere ulike problemstillingerpå generelt nivå.(Kilde: Den rettsmedisinskekommisjon)▲ 33

Varsko om sakkyndighetfra Eskeland og BrandtzægMener det må bli en ny tenkemåte ved rettsmedisinsk sakkyndighetDomstolene trekker altfor ofteslutninger som ikke tilfredsstillergrunnleggende metodiskekrav for å kunne fastslå sammenhenger.Det mener jussprofessorStåle Eskeland og medisinprofessorPer Brandtzæg.Av Ole-Martin Gangnes”Det er en egen logikk i rettslivet når detgjelder bevisvurderinger som er løsrevetfra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapeligekrav for å kunne konkluderefra det vi vet i dag til hva som skjedde ifortiden. Dette farlige fenomenet, somnoen ganger fører til justismord, er blittholdt i live blant annet av ukritisk rettsmedisinsksakkyndighet.”Det skriver professorene Ståle Eskeland(jus) og Per Brandtzæg (medisin) iforordet til boka Rettsmedisinsk sakkyndigheti fortid, nåtid og fremtid.Risikoen for feilBoka bygger på foredrag og debattinnleggsom ble gitt under et seminar ved Universiteteti Oslo i fjor. Eskeland ogBrandtzæg mener det må bygges bromellom tradisjonell bevisvurdering ogmoderne vitenskapelig tenkning – og atdet vil føre til færre justismord.En artikkel i det vitenskapelige tidsskriftetScience har også vært viktig for Shift in Forensic Identification Science,forfattet av Michael J. Saks og Jonathan J.Koehler, analyserer de to amerikanskeforskerne i juss og rettsmedisin årsaken til86 justismord i USA. Alle justismordeneer dokumentert ved DNA-analyser. Artikkelenpåviser at i to av tre saker haddede rettssakkyndige tatt feil. Ekspertenehadde ikke vært tilstrekkelig vitenskape-Ståle Eskeland (t.v.) og Per Brandtzæg mener det ofte er mer usikkerhet knyttet tilsakkyndiges uttalelser og tekniske spor enn det man er villig til å innrømme. – Det måog vil presse seg fram et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet,sier de.lig skolerte. De forvekslet likhet medsammenheng. Og de var forutinntatt. Eskelandog Brandtzæg mener mye av dettekan overføres på norske forhold.Risikoen for feiler i alle fall større enn”den burde væreEt amerikansk prosjekt kalt InnocenceProject dannet grunnlaget for Scienec-artikkelen.Over 200 feilaktig dømte, fleremed dødsdom, er nå blitt frikjent takketvære tilgjengelig DNA-bevis. Til sammenhar de kastet bort 2500 år i fengsel.– Er det like lett å domfelle noen iNorge?– Risikoen for feil er i alle fall størreenn den burde være. Professor TorleivRognum ved Rettsmedisinsk Institutt harsagt at han er glad for at han ikke er rettsmedisineri et land med dødsstraff.– Det må og vil presse seg fram et paradigmeskifteved vurdering av rettsmedisinsksakkyndighet i straffesaker, sierStåle Eskeland til Juristkontakt.Han sammenlikner med skiftet som erkommet for avhørsmetodene politietbruker.Før skulle man få en tilståelse. Ikke sannheten.Nå tenker man på en annen måte.– Naturvitenskapelige spor må håndteressom vitenskapelige funn når detgjelder sannsynlighet osv. Man kan ikkepresentere verdiløse bevis bare fordi de”passer inn”. Heller ikke kan vitenskapsfolkforlate sin profesjonelle rolle, sier PerBrandtzæg.Juristene må lære å stille spørsmål tilsakkyndige, mener de to professorene.– Er den sakkyndige for eksempel ekspertpå det han eller hun uttaler seg om?Det skal være en kvalitetssikring av sakkyndighet.Det finnes jo eksempler påovervurdert kompetanse, som i flere incestsakersom er tatt opp igjen. I Lilandsakenog Torgersen-saken ”så” også den34

ettsmedisinske ekspertisen ting som vi idag vet ikke kunne ha vært sett, sier Eskelandog Brandtzæg.– Hva er løsningen etter deres mening?– Det er bevisstgjøring. Man kan ikkeoperere som om svarene er sikrere enn dereelt sett er. Det må vi få bevissthet om.Det er mer usikkerhet enn det man ervillig til å innrømme.– Men hvorfor har ikke jurister klart ågjennomskue feil fra sakkyndige?– Jurister har ingen trening i dette. Dehar ikke hatt nok kunnskap til å stille deriktige spørsmålene. Det er også vanskeligå snu gamle etablerte sannheter i en kultur,sier EskelandSakkyndige kan også oppleve et pressfra aktørene i retten. Man ønsker klaresvar.– Mange skjønner ikke den vitenskapeligetankegangen. Verken når det gjeldervilkår for å kunne slutte fra tilsynelatendelikhet til sammenheng, eller vilkårfor å slutte fra at et funn er sjelden, til atsjeldenheten knytter tiltalte til den straffbarehandlingen.Skyldige som går fri– Betyr ikke alt dette at det nærmest kanbli umulig å få noen dømt?– Noen flere skyldige kan nok gå fri.Men det dreier seg faktisk om å ta derettsreglene vi har på alvor – om at tvilskal komme tiltalte til gode. Men det erofte rett person som sitter i tiltaleboksen,heldigvis. Og de fleste saker er bevismessigklare.– Hvor mange blir uskyldig dømt iNorge?– Det finnes undersøkelser som viserat det dreier seg om minst 20 i året, mentallet er usikkert. Når det gjelder drapssakerer nok de fleste riktig oppklart. Vi har30 til 50 drapssaker i året, og de fleste erenkle saker der det ikke er tvil om hvemsom er den skyldige.– Det høres ut som om dere mener atnaturvitenskapen ikke kan brukes sombevis i det hele tatt?– Naturvitenskap kan utelukke.Dessuten er DNA et sterkt bevis. Selvom det her også er viktig å tolke funnet.Man må ta hånd om hvert bevis for seg.Null pluss null er fortsatt lik null, selv omman vurderer helheten i en sak, sierBrandtzæg.– Når man forteller en historie om hvasom er skjedd i en sak, må man også se påom det finnes en annen historie. En alternativforklaring. Det at et bevis ikke utelukker,brukes som et indisium som knytteren tiltalt til gjerningen. Man sier at ”bevisetviser ikke at personen var der, mendet viser heller ikke at han ikke var der”.Det er en feil tankemåte, som også sakkyndigetradisjonelt har anvendt. Hvis deter feil person som sitter i tiltaleboksen, erdet duket for justismord, sier Eskeland.”På norskeuniversiteter er ikkebevislære et fag innen jussenBevisvurdering ikke fag– Norge er et lite land. Har man nok ekspertiseher hjemme?– Jo, Norge er lite, men vi har et samarbeidi Norden. Det bør også komme en nasjonalsatsning for å få opp nivået og økebevisstheten, sier Brandtzæg og Eskeland.– Hvorfor bruker ikke forsvarerne sineegne sakkyndige?Sakkyndighet– Det skjer også i dag. Det er muligetter dagens regler.– Fra USA har man inntrykk at dettegjøres i mye større grad. Burde forsvareregjøre det mer også her?– I USA blir det ofte et teknisk spillom bevis. Vi har sterke tradisjoner på atman skal finne sannheten. Det bør væreen fellesverdi for alle aktørene å finnesannheten, selv om vi kanskje har kommetmer bort fra det nå.Eskeland mener jurister trenger genereltstørre kunnskap om vurdering av beviser.– På norske universiteter er ikke bevislæreet fag innen jussen, i motsetningtil i enkelte andre land, sier han.– Hvordan reagerer kolleger når deresier at man må begynne å tenke nytt?Dere utfordrer jo mange.– Det gjør vi, men vi møter ogsåmange positive røster, sier Eskeland.– Det er ikke sikkert jeg hadde turt dajeg var 40 år og midt i karrieren. Det erikke tradisjon for et sterkt offentlig engasjementav forskere innen medisin, sierBrandtzæg. 35

Raskere saksbehandlingfor arbeidsinnvandrereJurister har vært sentrale i oppbyggingenav et nytt servicesenterfor utenlandske arbeidstakere.Representanter fraArbeidstilsynet, Politiet, Skatteetatenog Utlendingsdirektoratetsitter nå samlet på et kontorpå Tøyen i Oslo for å drive mereffektiv saksbehandling for å fåarbeidsinnvandrere raskt ut ijobb. Ventetid: 15 minutter.Av Ole-Martin GangnesLO-leder Roar Flåthen, Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen,NHO- direktør Finn Bergesen jr. og Finansminister Kristin Halvorsen tror arbeidsinnvandringvil prege det norske arbeidsmarkedet i årene som kommer.Etter at servicesenteret åpnet i oktoberhar det vært ca 500 besøkende i uken ogventetiden har i snitt vært på 15 minutter,opplyses det ved det nye servicesenteretfor utenlandske arbeidstakere. Sålangt har over halvparten av brukernekommet fra Polen.Senteret skal betjene skattytere frahele landet og skal gjøre det enklere forutenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere.De vil nå kunne forholde segtil ett kontor i stedet for fire. Senteret koordinerersaksbehandlingen for å kortened ventetiden. Målet er at alle vedtaksom kan fattes av senteret skal fattes i løpetav fem virkedager. I praksis gjelderdette arbeids- eller oppholdstillatelse,samt skattekort, men ikke innvandring ifolkeregisteret.I arbeidsgruppen som har hatt ansvaretfor å realisere senteret har jurister og jussvært sentralt.– Arbeidet var i begynnelsen preget avat vi måtte sette oss inn i de andre etatenesprosessuelle regler, taushetsplikt ogpersonvernmessige konsekvenser før vibegynte å se nærmere på endringer i denpraktiske saksbehandlingen, forteller prosjektlederMorten S Hagedal i Skattedirektoratet.Ut neste år er dette et prosjekt, menplanen er en mer permanent organiseringfra desember 2008, da senteret også skalflytte inn i andre lokaler. Etter hvert håperman å få med flere etater, bla NAV.Betydeligeregelendringerkommer”Bjarne Håkon HanssenVarsler endringerDet lyder som musikk i ørene på Arbeids-og inkluderingsminister BjarneHåkon Hanssen (Ap)– Arbeidsinnvandringen til Norge ersterkt økende, og fortsatt er det en enormetterspørsel etter arbeidskraft. Dette vilgjelde også ved en strammere økonomi,sier Hanssen.I fjerde kvartal 2006 var det ifølgeStatistisk sentralbyrå hele 46 prosentflere utenlandske arbeidstakere med midlertidigopphold i Norge, enn i sammeperiode i 2005. Tall fra Sentralskattekontoretfor utenlandssaker viser at det i førstehalvår 2007 ble registrert vel 10.000flere utenlandske arbeidssøkende enn forsamme periode i 2006.– Vi jobber med både regelverksendringerog raskere saksbehandlingstid. Betydeligeregelendringer kommer. Når duhar levert inn de riktige papirene skal dubegynne i jobb straks. I en Stortingsmeldingom arbeidsinnvandring ser vi på forenklingerfor å få til dette. Arbeidsinnvandringvil være en del av hverdagen iårene som kommer, sier HanssenFinn Bergesen jr. i NHO ønsker segogså regelendringer– Vi ønsker en mer effektiv offentligsektor på dette området fordi vi er avhengigav utenlandsk arbeidskraft. Rask saksbehandlinger avgjørende. Det er formange reguleringer i Norge i dag, sier han.Svart arbeidFinansminister Kristin Halvorsen (SV)tror det nye senteret kan spille en viktigrolle i kamp mot svart økonomi og skatteunndragelser.– Økt tilgjengelighet, bedre informasjonog raskere saksbehandling vil forhåpentligvisbidra til at mange flere utenlandskearbeidstakere velger å jobbehvitt. Ved å gjøre veien til hvitt arbeidenklere, bidrar vi til å redusere den svarteøkonomien, sier hun.Finansministeren vil se på om ordningenbør utvides.– Det kan derfor være aktuelt å oppretteservicesenter også andre steder ilandet. En evaluering av dette senteret fåravgjøre behovet for det. 37

Samlet ting-Norge til ett rikeSeks kilometer med panI slutten av oktober ble densiste esken med dokumenteroverført fra en tingrett tilStatens kartverk på Hønefoss.Flyttingen av papirene fraTønsberg tingrett satte punktumfor en flytteoperasjon som harinvolvert 200 tonn dokumenterfra 83 tingretter. Nå har Statenskartverk overtatt ansvaret fortinglysning av fast eiendom.Av Eli Bondlid26. oktober 2007 merkedagen da de sisteeskene med tinglysningspapirer ble båretinn til Statens kartverk på Hønefoss. Flyttingenav papirer fra Tønsberg tingrettble den siste i en rekke flytteturer fra helelandet som måtte til for å samle all tinglysningav fast eiendom på ett sted. Flyttingenbegynte i 2004.”Papirflytterne” Bjørn Temte og OlaViste pustet lettet ut. I tre og et halvt århar de reist Norge rundt med en 20 tonnslastebil, hentet bøker og kjørt til StatensKartverk på Hønefoss. Resultatet er sekskilometer med dokumenter som er hentetfra totalt 83 tingretter i Norge.200 tonnDen første overføringen var fra Ringeriketingrett 19. mars 2004. For de størstetingrettene kunne dette dreie seg om tonnevisav arkivmateriale, slik som for Askerog Bærum tingrett. Her måtte et 18meter langt vogntog til for å frakte 280hyllemeter pantebøker og annet arkivmateriale,til sammen 8.800 kilo, fra Sandvikatil Hønefoss.– Det er litt vemodig at det er slutt,for jeg liker å sjaue, smiler Bjørn Temte.Anni-May Rastad i Statens kartverk med de siste eskene med permer.Gode i Norges-geografi har de blitt.Siden en hyllemeter veier 40 kilo, harhan regnet ut at de har kjørt mellom 160og 180 tonn med bøker. Legger man tilde 300 skapene, som veier 150 kilo hver,kommer vi opp i 200 tonn.Karene minnes langturene til Vadsø,Alta og Hammerfest. Lastebilen fraHammerfest ble innesnødd i ett døgn førden kunne begynne på sine vel 200 millange reise gjennom Sverige til Hønefoss.Størst var boklassene fra Oslo, Bergen,Trondheim og Stavanger.– Det var verdifull last vi reiste med.Helt uerstattelig om vi hadde kjørt ut,sier karene. De ser på det som en bragd at38

SamletDermed er en epoke over for norskedomstoler. Nå er all tinglysing av fast eiendomsamlet ved Statens kartverk hovedkontorpå Hønefoss. Det var i 2002Stortinget vedtok at tinglysing av fast eiendomskulle overføres fra domstolene tilStatens kartverk, som et ledd i en omorganiseringav domstolene. De ville ogsåsamle all forvaltning av offentlig eiendomsinformasjoni én organisasjon. Kartverkethadde ansvaret for det nasjonaleregisteret for grunneiendommer, bygnintebøkerendelig på plassnå er alt kronlogisk på plass, og det utenat en eneste side er ødelagt.ger og adresser ((GAB) og digitalt eiendomskart(DEK).Et nytt datasystem, Matrikkelen, varunder utvikling. Det settes i drift i dissedager. Foruten GAB og DEK vil Matrikkelenogså inneholde annen fysisk informasjonom eiendommene. Grunnbokeninneholder den juridiske informasjonenom eiendommene. Ved å legge tinglysingenog dermed forvaltningen av Grunnbokentil Kartverket, fikk man en fellesforvaltning av offentlig eiendomsinformasjon.Informasjonssjef Åge Hadler i Statenskartverk konkluderer med at overføringenav tinglysingen til Statens kartverkhar vært en omfattende og krevende prosess.Ikke bare skulle oppgaver og arkivmaterialeoverføres fra 83 tingretter. Personellhar blitt tilsatt og lært opp, kontorlokalerog pantebokarkiv er klargjort. Idag er det tilsatt vel 240 medarbeidere iavdelingen.Lastebilen fraHammerfest ble”innesnødd i ett døgn 39

NJ forumEØS-rett som våpen,skjold, snubletråd ogrøykteppe.StavangerForedragsholder: Professor dr. juris Finn Arnesen ved Senter for Europarett ved Universitetet i OsloFinn Arnesen holdt dette foredraget på Årskonferansen til Norges Juristforbund. Denne gangen ønsker vi juristene i Stavanger velkommen tilfaglig påfyll.PROGRAM:BRUK AV EØS-RETT SOM VÅPEN MOT NORSKE REGLER(STIKKORD: STRAFF, SKATT, ALKOHOLREKLAME)MANGLENDE BRUK AV EØS-RETT VED UTFORMINGEN AV NORSKE REGLER(STIKKORD: GEVINSTAUTOMATER, HJEMFALL, SNØHVIT, OSV)EØS-PERSPEKTIVET: EFTA-DOMSTOLEN - TIL MER SKADE ENN GAVN?SPØRSMÅL PETROLEUMSVIRKSOMHETEN AKTUALISERER VIL BLI VIST SÆRLIGOPPMERKSOMHETTid: Torsdag31. januar 2008, kl 12.00–14.00Sted: Thon Maritim Hotel, Kongsgaten 32, 4005 StavangerBegrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla!Forumet godkjennes med to timer etterutdanning foradvokater og advokatfullmektiger.Gratis for medlemmer. 100 kr for andre.Påmelding til nj-forum@jus.noinnen tirsdag 29. januar 2008.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementerskal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. KontaktpersonerNJ-Foruminformasjonsrådgiverer Norges JuristforbundsKnut Natvigåpnekn@jus.no.samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

Jurister i USAs presidenteliteI USA er jurister en gruppe medpolitisk makt. 25 av landetsforegående 42 presidenter varjurister. Og kanskje blir det enjurist igjen etter det foreståendevalget.Av Henrik Pryser LibellOg den nesten uforanderlige Grunnlovenfår en mye mer avgjørende rollesom stabilisator i et samfunn der politikkenendrer seg i takt med om enten republikanerneog demokratene har makten,og hvilken kandidat som sitter i vervet.I Europa med flerpartisystemer ogstore massepartier er konsensusen større,de politiske kursendringene mindre ogvekten på grunnlov, og dermed juss, noemindre enn i USA.På det norske Stortinget sitter det tilsamme syv jurister - foruten åtte medførste avdeling juss eller offentlig rett. Iden amerikanske Kongressen i sammenlikning,er hver tredje kongressmann juristeller advokat av yrke. Lincoln, Theodore Roosevelt, FranklinRoosevelt og Richard Nixon var jurister.Selv Thomas Jefferson, Uavhengighetserklæringensfar, og James Madison,Grunnlovens far i USA, var jurist, og detvar også halvparten av delegatene i denamerikanske grunnlovsforsamlingen.Legalistisk statJurister er en viktig del av limet i Amerikaspolitiske elite.Hvorfor? Juristkontakt har spurt denamerikanske statsviteren Daniel Sturgeon.– En del av årsaken er den legalistiskestrukturen i det amerikanske samfunnet,sier Sturgeon.Denne strukturen, vekten på de skrevnefellesreglene, er årsaken til at USAhar det største antall advokater på innbygger,antakelig i verden. Og forklarerogså hvorfor jurister trengs i politikk.– I Europa er statene som regel myemer heterogene enn USA er. USA er landdypt splittet mellom mange kulturersuskrevne regler, og derfor er de skrevneregler langt viktigere, presiserer Sturgeon.Derfor blir jurister politikere, de ergode på å forvalte det amerikanerne harfelles.Sturgeon mener at fordi mindre av USAfungerer på «tillit» enn i nasjonalstatene iEuropa, blir mange stridsspørsmål avgjorti rettssalen.USA er land dyptsplittet mellom mangekulturers uskrevne regler,og derfor er de skrevne ”regler langt viktigereFøderalisme og lovI tillegg til dette kommer det faktum atUSA er en komplisert stat. Norge er enenhetsstat, mens USA er en føderal stat,med mange statsnivåer og mer uklare linjerpå hvem som har kompetanse, oghvilket nivå som kan bestemme hva.På mange måter blir EU en bedresammenligning enn Norge, og en kan veltrygt si at behovet for jurister i forvaltningenpå EU-nivå har vært stort.– Dessuten føyer det til forklaringenat det er mye lovgivning og andre funksjonersom etter loven i USA krever juris- nerfor eksempel.Dette holder tallet på jurister høyt, ogdet igjen er en grunnforklaring hvorfor mange av dem i det hele tatt.Den korrekte utdanningOg så er det et siste element, og det er atjuss er en «anstendig» og god bakgrunnfor gode, politiske familier. I USA, som såogså i Europa, regnes det som en god allmennutdanningsom egner seg for politikk.Mange amerikanere med politiskeambisjoner vil derfor velge juss som enallmennutdanning, ofte også i stedet forstatsvitenskap, som er en mye mer «typisk»politikerbakgrunn i Norge.Mange peker også på at de forbindelseradvokater får i forretningsverdenHillary Clinton er en av mange jurister iamerikansk politikk. I USA legges detstor vekt på de skrevne fellesreglene.Derfor blir jurister politikere, de er godepå å forvalte det amerikanerne har felles.(Foto: Shannon Stapleton/Reuters)de jobber for kan være viktige. Det gjelderi kanskje enda større grad ved Kongressvalgenn presidentvalg. Denne linkenkan fungere som en forbindelse mellomnæringsliv og politikk. For juristensdel betyr det større muligheter for fondstil å drive kampanje. For bedriftenes delbetyr det gode kontakter og bedre tilgangtil lovgivningsprosessen. 41

NJ årskonferanseAlle vil ha mer rettshjelp for hver krone,men hvem skal gi befolkningen rettshjelp?Velkommen tilÅrskonferansen2008im Henrik Gronert - Rikke Lassen - Anders Ryssdal - Cathrine Moksness - André Oktay Dahl - Astri Aas-HansenPROGRAM:JUSTISDEPARTEMENTET SKAL LEGGE FREM NY RETTSHJELPSMELDING I 2008.HVA BETYR MER RETTSHJELP FOR HVER KRONE I PRAKSIS? HVA GJØR DE I FINLAND?HVA MED DE SOM FALLER UTENFOR RETTSHJELPSORDNINGEN? HVORTILRETTELAGT ER DET FOR FRIVILLIG ARBEID? HVA SLAGS FUNKSJON BØRADVOKATENE OG RETTSHJELPERNE HA I NY RETTSHJELPSORDNING?FULLSTENDIG PROGRAM KOMMER SENERE.Tid: Onsdag 12. mars 2008, kl 11.30 –16.00Sted: Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgate 17, 0251 OSLOEnkel servering.Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla!Det tas forbehold om små endringer.Gratis for medlemmer.Påmelding til aw@jus.noinnen tirsdag 10. mars 2008.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementerskal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktpersoner skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. KontaktpersonerNJ-ForuminformasjonsrådgiverNJ-Foruminformasjonsrådgiver Norges JuristforbundsKnut Natviger Norges JuristforbundsKnut Natvigåpnekn@jus.no.åpnekn@jus.no.samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. samfunnspolitiske Kontaktperson arena. Med er ulike informasjonsrådgiver typer arrangementer Knut skal Natvig, forumet kn@jus.not belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

Kari Østerud menerJuristkontakts faste kommentator er leder av Norges Juristforbunds hovedstyreÅ satse på at dommerne skal føle seg«kallet» til stillingen – en farlig strategiPå Juristforbundets årskonferanse tidligere i år uttalteen våre tidligere justisministere, og nåværende forretningsadvokat,at hun var veldig stolt av de dommernevi har Norge. Hennes opplevelse var at våre dommeregjør en god og seriøs jobb, og at de er dyktige og reflekterte.Hun har gjennom en lengre yrkeskarriere som advokatmøtt noen dommere, og hun vet så absolutt hvahun snakker om. Jeg er helt sikker på at det er flere somkan bekrefte dette inntrykket.Hvis man skulle sette opp en liste over ønskelig kvalifikasjonerog egenskaper hos dommere, er jeg ganskesikker på at den vil være rimelig ambisiøs. Jeg tror dealler fleste er enige i at vi ønsker oss dommere som erdyktige jurister med bred erfaring fra både offentlig ogprivat virksomhet. I tillegg ønsker vi oss dommere som ereffektive, reflekterte og som administrerer sine sakermed nødvendig autoritet og klokskap.Heldigvis har vi mange dommere som har disse egenskaperog kvalifikasjoner. Jeg tør likevel påstå et deter slik på tross av, og ikke på grunn av, de betingelsene vitilbyr våre dommere. Jeg er bekymret over at våre justismyndigheterikke er tilstrekkelig opptatt å sikre så godelønns- og arbeidsvilkår for våre dommere at vi til en hvertid er sikret at de aller beste søker seg til dommeryrket.Lønnsmessig kan det se ut som om for eksempeltingrettsdommere ligger omtrent ”midt på treet” iforhold til andre juridiske stillinger. I forhold til en rekkestillinger i privat sektor, og noen stillinger i offentlig sektor,ligger de klart lavere. Det ser ut som man fortsattsatser på at dommeren skal føle seg ”kallet” til stillingen,og at lønn ikke er viktig. Dette er en farlig strategi i detlange løp. Skal vi sikre oss de aller dyktigste juristene målønnen stå i forhold til de kompetansekravene vil har tilvåre dommere. Advokatforeningens leder har ved en anledninguttalt at årslønnen for en Høyesterettsdommergjerne kan være 2 millioner hvis det er nødvendig for åsikre seg de aller beste kandidatene. Det er ikke vanskeligå være enig i dette resonnementet.Jeg har også problemer med å forstå den strenge begrensingenav såkalte sidegjøremål for dommere.Dette praktiseres slik at det er nærmest umulig for endommer å påta seg verv i styrer, kontrollkomiteer, utvalgmm. Jeg ønsker meg dommere som har et liv ved sidenav jobben, og som kan bringe meg seg en generelt brederfaring og innsikt fra det virkelig liv inn i domstolen.Begrensningen i påta seg sidegjøremål vil vanskeliggjøredette. Vi har strenge regler om habilitet som ivaretar interessekonflikterhvis det skulle oppstå, og jeg tror atdommere i likhet med andre jurister er stand til å balanseredaglig jobb og andre oppdrag.Først og fremst av hensyn til tillitentil og kvalitet i våre domstoler, erdet grunn til å følge nøye med påbetingelsene som tilbys våredommere. Hovedstyret i Juristforbundethar på denne bakgrunnbesluttet å satse bredt og offensivtpå dommersaken.Kari Østerud 43

”Veien til rikdomlangs fengselsmurene

Stein Morten Lier – innspillJuristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker.Han er også engasjert i norsk justispolitikk.Veien langs fengselsmureneVeien til rikdom går langs fengselsmurene, var det en professorved Norges Handelshøyskole som sa under en forelesning.Om han med det mente at det å opparbeide en milliardformuevar en hårfin balansegang på grensen av det som er lovlig, ellerom han antydet at det var påkrevet med en viss samhandlingmed korrupte og kriminelle elementer, vet jeg ikke. Men hvisman tjener penger sammen med, og samarbeider med enkeltindividereller virksomheter som er tuftet på korrupsjon og grovkriminalitet, og/eller begår ulovligheter, og dette er noe man erfullstendig klar over, ja, da er man ikke stort bedre selv. Og deter tre grunner til det:For det første, heleri er straffbart. Og grovt heleri har en strafferammepå seks år i Norge, så det er liten tvil om at de lovgivendemyndigheter anser dette som alvorlig kriminalitet. Hvisman som privatperson tar imot penger som stammer fra kriminellvirksomhet, risikerer man således flere år i fengsel. Densamme bestemmelsen burde også gjelde for virksomheter, ogbeslutningstakerne i organisasjonen burde bli stilt strafferettsligtil ansvar hvis firmaet hjelper til med å hvitvaske penger medtvilsom opprinnelse. Jeg kan ikke se at det er noen forskjell påom du begår heleri som privatperson eller som representant foren virksomhet. For å bedre bekjempe den globale hvitvaskingenav kriminelt utbytte, burde all kapital som investeres i Norge haen ”renhetsgaranti, hvor det dokumenteres hvor pengene ertjent og av hvem. I dag er det fritt fram for å flytte penger fraskatteparadis til skatteparadis, for deretter å kanalisere midlenetil Norge via en bank i Europa. Det er ytterst tvilsom praksis,som gjør det relativt enkelt for kriminelle å investere i eiendomog virksomheter her i landet.For det andre, det er med på å legitimere kriminell virksomhet.I tillegg til at man setter sine ansattes liv og helse i fare.Ved å operere sammen med personer, bedrifter eller regimersom er korrupte, bedriver kriminalitet, tråkker på miljøet ogikke respekterer menneskerettigheter, bidrar man til at de kanfortsette sin virksomhet ufortrødent videre. Dessuten risikererman at ansatte blir truet og/eller utsatt for utilbørlig press. I verstefall vold. Det er ikke uten grunn at Telenors ledelse har settseg nødt til å hyre inn sikkerhetsvakter når de skal treffe sinpartner i Russland.For det tredje, og det som etter min mening kanskje er mestalvorlig, er at man gjennom samhandling inviterer kriminellehit. De kommer på innsiden av norske virksomheter og fåret legalt ”ansikt”. Dette er spesielt farlig, hvis noe slikt skjer medet selskap som for eksempel Telenor, som kontrollerer mestepartenav telefon- og datatrafikken, i tillegg til at de opererersambandet politiet benytter i forbindelse med hemmelige operasjoner.Vi opplever utvilsomt en brutalisering av norsk næringsliv,med mer korrupsjon, mer vold og trusler, mer industrispionasjeog hyppigere bruk av tvilsomme sikkerhetsselskaper sombenytter ulovlige metoder. I Aftenposten søndag18.11.07 ytret PST sterk bekymring over øktetterretningsaktivitet mot norske selskaperuten at de hadde fått mer midler til åbekjempe dette. Noe som tyder på atstadig flere aktører ser ut til å velgeveien langs fengselsmurene i Norgeogså.Stein Morten Lierpost@smlier.no 45

Meninger | Fag | DebattJuristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noRettsoppgjør etter krigsforbrytelserRettsoppgjør i Afghanistanutsatt på ubestemt tidAv Elizabeth Bauman, dommer Stavanger tingrettRettsoppgjøret i Afghanistan forkrigsforbrytelser og grove krenkelserav grunnleggende menneskerettigheterbegått overforsivilbefolkningen gjennom snart30 års kontinuerlige væpnedekonflikter, er utsatt på ubestemttid.I det krigsherjede Afghanistan, som i dager et av verdens fattigste og mest underutvikledeland, er fremdeles fortidensmassive overgrep mot sivile et uoppgjortkapittel. Prosessen for å få iverksatt rettsoppgjører stanset opp til tross for at detallerede foreligger en overveldende dokumentasjonav grove krenkelser mot sivilbefolkningen,i form av massakrer, henrettelser,vilkårlig krigføring, plyndringer,bortførelser, massearrestasjoner, tortur,voldtekter og undertrykkelse. Overgrepeneer utført både fra de sovjetiske okkupasjonsmaktene,mujahedins og Talibanog dokumentert blant annet i rappor- Rights Watch på oppdrag fra FN ogUNAMA. Krigsherrene fra Nord-Alliansenog Talibans ledere som var ansvarligefor overgrepene på nittitallet, er ikkestraffeforfulgt.Mer enn en million sivile mistet livetunder krigene og like mange ble invalidisert,som resultat av antipersonell-landminer,bombing, rakettangrep og annenkrigføring. Tusenvis av mennesker er blittfengslet og torturert for sine politiske– Prosessen for å få iverksatt rettsoppgjører stanset opp til tross for at det alleredeforeligger en overveldende dokumentasjonav grove krenkelser mot sivilbefolkningen,skriver Elizabeth Bauman.overbevisninger og tusenvis av barn gjortforeldreløse. Rundt syv millioner menneskerble tvunget til å forlate sine hjemog ble flyktninger i Pakistan og i Iran.Gjenoppbyggingenav lovgivningen ogde ordinære domstolene”går svært langsomtEtter fredsavtalen i Bonn 2001 harAfghanistan vært styrt av den nåværendeog lovlig valgte president Karzai, landethar fått en ny konstitusjon, og det er valgtet parlament. Likevel er de fleste afghanereslivssituasjon sterkt influert av denpolitiske situasjonen. I de nordlige landområderer befolkningen underlagt autonomekrigsherrer som kontrollerer storemilitsgrupper. Det er væpnede konfliktermellom ulike fraksjoner. I tillegg er sivilbefolkningeneksponert for overgrep fralokale kommandanter, myndighetsrepresentanterog politiet. I sør domineres situasjonenav koalisjonsstyrkenes kampmot Taliban og Hezb-i-Islami.Hundrevis av sivile dør hvert år somfølge av væpnede konflikter og terrorangrep.I en rapport fra Human Rights 46

Meninger | Fag | Debattghanistan” fremgår det at det i 2006 dødeminst 669 sivile afghanere. 52 døde i deto første månedene i 2007. Dødsfallenefant sted under angrep fra Taliban ogHezb-e-Islami-styrkene, først og fremstved bomber mot sivile objekter uten militæreformål, som skoler, offentlige transportmidlerog basarer. Tallene viser endramatisk økning siden 2005. Minst 177sivile ble regelrettet henrettet av Taliban,herunder bistandsarbeidere, journalister,leger og lærere. 300 skoler ble i 2006brent ned eller stengt, og over 200.000elever ble uten skole. 230 sivile ble dreptunder ISAF-operasjoner i 2006, hvor deti mange tilfeller var tale om vilkårlig krigføringsom rammet sivile.Rekordavling av opiumAfghanistans brutale nyere historie medsnart tretti års kontinuerlig krigføringdanner bakteppet for det vi i dag ser aven utmattet krigstrett nasjon, hvor levekårenefor de ca 29. millioner innbyggerneligger desidert på bunnen av UNI- troner Afghanistan øverst på narkotikahandelenssorte trone, landet står for 92% av verdens heroinproduksjon, og enstor del av BNP skriver seg fra opiumsproduksjon.Det er antatt at årets produksjonvil bli på over 7000 tonn motfjorårets rekordavling på 6100 tonn. Detinnebærer en produksjon som er høyereenn det totale verdenskonsumet.FNs bestrebelser på å etablere alternativelevemåter for bøndene har dermedslått fullstendig feil. Samtidig har Afghanistansiden 1998 vært usatt for alvorligetørkeperioder som ytterligere har utarmetdet tradisjonelle jordbruket og førten til så lav grunnvannsbestand at millionbyenKabul (4-5 millioner innbyggere)er uten rent drikkevann. I tillegg er deover 10 millioner uryddede landmineneen alvorlig hemsko i arbeidet for å gjenopprettejordbruket. Strengt tatt er deteneste som lykkes å frembringe stadigedystrere rekorder for opiumsavlingene, ogdermed også skape økonomisk grobunnfor de lokale krigsherrer og Taliban til åforsette å holde befolkningen i et jerngrepav terror uten ende.Talibangrupperinger, stammemilitsiaog krigsherrer med stadig fornyet våpentilgangkjøpt for narkopenger truer landetssvake samfunnsbærende elementer.Skuffelsen og mistroen hos det afghanskefolk er stor overfor et regime preget avkorrupsjon og uten evne til å beskyttesine innbyggere. Den internasjonalebistanden til sivilbefolkingen lider underdårlig koordinasjon og innebærer liten finansiellstøtte, der det meste av midlenekanaliseres tilbake til giverlandets egneoperasjoner og lite tilflyter afghanskeinnbyggere.Situasjonen i Afghanistan kompliseresav tilløp til øket etnifisering mellom deulike etniske gruppene, herunder 45 %pashtunere, 32 % tadsjiker, 13 % hazara,og 5 % uzbeker/ turkmener. Disse gruppenehar en vekslende nasjonal samhørighetsfølelse.Under borgerkrigen på nittitalletvar det nettopp de etniske grupperingeneinnen mujahedins som kjempetmot hverandre, og under Talibans regimeble hazaraene, som er sjiamuslimer, utsattfor religiøs forfølgelse.”Kvinnene ble jagetvekk fra skolene og detoffentlige rom og fratattalminnelige borgerrettigheterValgt forsoningslinjeUtsettelsen av rettsoppgjøret kan vise segå være skjebnesvanger i den politisk ustabilesituasjonen i dagens Afghanistan, derdystre målinger viser en oppslutning forTaliban i opp mot 70 % av befolkningen.Det er det samme folket som i 2005sterkt ønsket seg et rettoppgjør ettersnart 30 års krigføring. Karzai-regjeringenhar hittil ikke grepet sjansen til å ta etoppgjør med fortiden og kvitte seg medkrigsforbrytere i egne rekker og hellerikke i forhold til å forhindre at nye overgrepfinner sted. Istedenfor konfrontasjonhar Karzai valgt en forsoningslinje. Menden økende oppslutningen om Talibansterrorregime til tross for de hundrevis avuskyldige sivile som dør hvert år i vilkårligeterrorangrep, viser at mistro og skuffelseoverfor myndighetene og de sittendestyresmakter har forflyttet det politisketyngdepunktet.Desto viktigere er det at det internasjonalesamfunnet trer støttende til. Afghanistansegne domstoler har ikke kapasitettil å behandle forbrytelser av denneart. Under Taliban ble den sekulære strafferettenble erstattet med sharia lovgivning,basert på en rigid fortolking av islam.Gjenoppbyggingen av lovgivningenog de ordinære domstolene går sværtlangsomt. Riktignok er prinsippet omuavhengige domstoler med Supreme den nye konstitusjonen fra 2004, meninnenfor rammene og i samsvar med islamsklover og forordninger.Det eksisterer i dag domstoler bådepå distrikts, provins og nasjonalt plan,men funksjonsnivået er meget lavt bådepå grunn av mangel på faglig kompetanse,manglende lovgivning og utstraktkorrupsjon. Ofte løses konfliktene gjennomde tradisjonelle konfliktløsningsorganenei det afghanske samfunn, de egalitærejirgaer, et produkt av det pasthunskeklansamfunnets anvendelse av pasthunwali(adferdsnormer) og shuraer, ikkepasthunskeeldreråd, dominert av landlordsog militære ledere.Tre tiår med krigOpptakten til det som skulle bli snart tretiår med krig og vold, var kommunisteneskupp i 1978 og den etterfølgende Saur-revolusjonenog Sovjets invasjon i 1979. Inærmere 50 år forut for kuppet hadde Afghanistanvært et av de fredeligste land iAsia. I 1989 forlot Sovjets tropper Afghanistanog etterlot seg millioner av uryddedelandminer som gjorde store deler avlandet ufremkommelig og jordsbruksområdeneudyrkbare. Da det sovjetstøttedeNaijibullah-regimet kollapset i 1992, blehovedstaden Kabul et scenario for blodigekonflikter mellom rivaliserende mujahedins-fraksjonerog deserterte armestyrker,noe som dannet opptakten til fire årsfullstendig ødeleggende borgerkrig.Fremtredende islamister og mujahedinlederesom Burhanuddin Rabbani,Ahmed Shah Massoud og GulbuddinHekmatyar (Hezb-e-Islami) slåss på hversin side om kontrollen over Kabul. Minst25.000 sivile ble drept eller skadet underkamphandlingene som en konsekvens avvilkårlig krigføring. Store deler av denenestående vakre byen ble bombet til ruiner.Kamphandlingene drev hundretusenvispå flukt fra byen. All infrastrukturgikk tapt, og byen ble uten strøm og utenrent vann. Det vises til Human RightsWatch rapport om brudd på internasjonalemenneskerettigheter i slaget om Kabul1992-1996, ”Blood-stained Hands”fra 2005.I 1996 inntok den Pakistan-støttedeog pasthundominerte Taliban-bevegelsen 47

Meninger | Fag | Debatt– President Hamid Karzai (bildet)og hans regjering har hittil ikke grepetsjansen til å ta et oppgjør med fortiden.Istedenfor konfrontasjon har Karzai valgten forsoningslinje, skriver Bauman.Kabul og startet sitt femårige sterkt undertrykkendeog totalitære regime hvoruniversitetene ble stengt, all sekulær lovgivningopphevet og erstattet med sharia.Kvinnene ble jaget vekk fra skolene ogdet offentlige rom og fratatt alminneligeborgerrettigheter. Den etniske minoritetsgruppenhazaraene som tilhører Sjiamuslimeneutsettes for religiøs forfølgelseog etisk rensing. Det er alminneligantatt at Taliban var ansvarlige for massakrenei Mazar og Yakawlang der hundrevisav hazaraer ble henrettet som enhevnaksjon. I mars 2001 ble Buddhastatuenesprengt av Taliban. Den 9. september2001 ble Massoud drept i et attentat. bombet. I oktober 2001 startet USA luftangrepog bakkekrig med Nord-Alliansensom støttespillere i jakten på Osama BinLaden og Al-Qaida som hadde hatt sitttilholdssted og treningsleirer i de afghanskefjellene mot Pakistans grense. Talibanflyktet fra Kabul i november 2001. I desember2001 ble det inngått en freds- oggjenoppbyggingsavtale i Bonn, hvor representanterfor Taliban var utelatt. Karzai,pasthuner og tidligere mujahedin, bleutvalgt som leder av en overgangsregjering.I 2002 etableres ISAF som fredsbevarendestyrke. I 2004 ble Karzai valgt tilpresident og i oktober 2005 ble det fore-tatt parlamentsvalg. I 2006 utvides ISAFtil å gjelde hele Afghanistan og kommandoenoverføres til Nato.Krigsforbrytere i sentrale posisjonerDen politiske utviklingen etter 2001 ogveien frem til et rettsoppgjør har forlengt skilt lag. Etter Bonn-avtalen fra2001, da Nord-Alliansens forsøk på å fåinn et amnesti for sine egne så vidt bleunngått, har Karzai-regjeringen i stedetsnikinnført sine private amnestier, ved totaltå unnlate ansvarliggjøring av krigsforbrytereog brudd på menneskerettighetene,annet enn høyst teoretisk og til nåuten noen praktiske konsekvenser. I stedeter kjente krigsherrer og overgriperegitt viktige posisjoner, herunder i parlamentet,i departementene og i politiet.Ulikt mange andre fredsavtaler, ek- og Burundi, har Bonnavtalen fra 2001 ingenbestemmelser om ansvar for krigsforbrytelser.Det lykkes riktignok å nedstemmeforslaget om generelt amnesti forNord-Alliansen, men på den annen sidefikk FN ikke gjennomslag for et forbudmot å utstede amnesti for krigsforbrytelserog forbrytelser mot menneskeheten.Også Afghanistans nye konstitusjon fra2001 er taus hva angår krigsforbrytelser,og det er neppe noen tilfeldighet. Kjenteovergripere fra Nord-Alliansen er valgtinn i parlamentet, og det samme parlamentethar nylig vedtatt amnestilover forseg selv.”Tidligere overgriperehar fått mektigeposisjonerI dagens politiske situasjon i Afghanistansitter dermed krigsforbryterne trygtforvart i sentrale posisjoner, mens eksempelvisAfghanistans hardt plagede kvinner,etter år med massiv undertrykkelseunder Talibans brutale og fundamentalistiskeregime, fortsatt befinner seg allernederst på rangstigen sosialt, økonomiskog politisk. De har begrenset mulighet tilskolegang, 12 % er analfabeter, tvangsgiftemålunder 16 år er økende, og de er tildeltet av verdens høyeste tall for barnedødelighetog barseldødelighet. Barehvert fjerde barn blir 4 år. Den høye barseldødelighetenmå ses i sammenhengmed at kun kvinnelige leger får lov til åassistere under svangerskap og fødsler, ogantall kvinnelige leger er så godt somikke- eksisterende i store deler av landet.Kvinnenes levealder er bare 42 år oglavere enn for mennene. De har ingenrettslig eller sosial beskyttelse mot voldunder ekteskapet. Bryter de ut av ekteskapetpga vold i hjemmet blir de selvfengslet uten noe håp om en rettferdigrettergang. Kvinnefengslet i Kabul eroverfylt av kvinner og barn på flukt fravold og undertrykkelse innhentet av etsystem der kvinner uten beskyttelse frasin familie ikke har noe sted å flykte.Barna som fødes i fengslene er ofte resultatetav voldtekter. Etter års undertrykkelsefra Talibans middelalderstyre, kunnejenter på nytt gå på skole, men i 2006 varlikevel bare 35 % av jentene på skole, ogskolene og lærere er et yndet terrormålfor Taliban. Den skjebnen som ventermange kvinner er så frarøvet ethvertfremtidshåp, at hundrevis av unge afghanskejenter årlig begår selvmord medå sette fyr på seg selv eller ta giftDet er lite som tyder på at Talibanskal måtte svare for sin årelange militanteundertrykkelse av hele den kvinnelige befolkning.Også i dag pålegges mange afghanskekvinner å ikke forlate sine hjemuten å være tildekket. I Kabuls gater kanman måle trykket på den politiske spenningved å telle antall burkaer i gatebildet.Over 90 % ønsket rettsoppgjørGrunnloven av 2004 stadfester likhetmellom kjønnene og garanterer 25 %kvinnelig representasjon i underhuset avparlamentet og 17 % representasjon ioverhuset av parlamentet. Afghanistanhar også ratifisert FN konvensjonen motav alle former for diskriminering av kvinner.Dette avspeiles likevel ikke i dagensAfghanistan, hvor kvinner stadig forhindresfra reell deltakelse på de fleste offentligearenaer og hvor kvinnefrigjøringses på som en trussel fra de konservativefundamentalistiske fraksjonene. I 2006gjenopprettet Karzai etter press fra dissegruppene ”Departementet for Moral ” ettermodell fra Taliban. Et av de kvinneligeparlamentsmedlemmene uttalte i 2006følgende til verdenspressen:«Parliament is just a showpiece for theWest,» complains Malalai Joya, one of thefemale MPs. «Women do not have liberationat all. People in power, whether in48

Meninger | Fag | DebattIkke bistand til spesialdomstol brytelserbegått før ikrafttredelsestidspunktet.For disse vil utfallet av regjeringenshandlingsplan være avgjørende. Deter imidlertid svært usikkert hva som vilskje med denne etter vedtagelsen av am- Transitional Justice i New York, som koordinererarbeidet med overgangsreglerblant annet i form av rettoppgjør og strafgovernment,parliament or governors, arewarlords and jihadis who are no differentin their outlook from Taliban.»Nå er hun fjernet fra parlamentet somfølge av grunnlovstridig virksomhet.The Afghan Independent Human av 2004, fikk i 2002 i mandat avUNAMA å fremme et forslag til en nasjonalstrategi for Transitional Justice (overgangsregleri et post conflict-område) ogfor å påtale overgrep fra fortiden.I rapporten ”A call for Justice” fra det foretatt en landsomfattende spørreundersøkelsehos sivilbefolkningen –4151 personer og 200 gruppediskusjonermed over 2000 deltakere fra 32 provinseri Afghanistan og fra flyktningleirer i Iranog Pakistan. Undersøkelsen viste at opptil 70 % anser seg som direkte ofre for alvorligebrudd på menneskerettigheteneog over 90 % ønsket et rettsoppgjør. Despurte utviste et dyp mistro til regjeringen,offentlig ansatte og til det internasjonalesamfunn i forhold til å ville ta ettoppgjør mot overgrepene mot sivilbefolkningen.Tvertimot har folk registrertat tidligere overgripere har fått mektigeposisjoner i det nye Afghanistan. Rapportenviser en sterk folkelig støtte for iverksettelseav rettsoppgjør og for å fjernekrigsforbryterne fra deres posisjoner.ICC eneste mulighetenKarzai ble forelagt rapporten fra -ganisasjonene anmodet Karzai-regjeringenom å etablere en Task Force beståendeav afghanere og internasjonale eksperterfor å anbefale en prosess ogoppnevne en spesialdomstol bestående avbåde afghanske og internasjonale dommerefor å håndtere de alvorligste overgrepene.Karzai opprettet en gruppe somlaget en ”Action plan for Peace, Reconciliationand Justice in Afghanistan” somble vedtatt av parlamentet i desember2005, men utsatt for iverksettelse til desember2006. Planen omfattet iretteføringav krigsforbrytelser og opprettelse aven spesialdomstol. Krigsperioden strekkerseg fra den sovjetiske invasjonen i 1979,Sovjets tilbaketog, den blodig og delvisetnifiserte borgerkrigen mellom Mujahedinsfrem til Talibans maktovertakelse i1997 og fall i 2001, da USA i kjølvannetav 11. september invaderte landet.Mange sterke krefter i parlamentetvar ikke uventet i mot denne planen. Idesember 2006 fremmet parlamentet istedet et lovforslag om generelt amnestifor krigsforbrytelser. Forslaget ble vedtattav Karzai-regjeringen i mars 2007. Etterpress fra det internasjonale samfunn bledet tatt den reservasjon at enkeltpersonersmuligheter for reise sak består. Mendet er illusorisk å tenke seg at enkeltpersonervil være i stand til å iverksette privaterettsoppgjør i et land hvor de anklagedesitter med makten og hvor korrupsjonstyrer viktige statsmekanismer.ICC den enestemuligheten for reell”strafforfølgelseAfghanistan ratifiserte i februar 2003Roma-vedtektene for den nye internasjo- første permanente domstol i verden medmyndighet til å prøve saker mot individeranklaget for krigsforbrytelser, dvs. begåttunder væpnede konflikter, folkemord ogforbrytelser mot menneskeheten. Ogsåsystematiske og alvorlige brudd på menneskerettighetenevil falle innenfor domstolensjurisdiksjon. Roma-vedtektenetrådete i kraft 1. juli 2002. Som følge avAfghanistans dårlig utbygde rettsvesen er for reell strafforfølgelse mot individer forslike forbrytelser. I henhold til vedtektene dersom Afghanistan er uvillig til, eller uteav stand til, å på en formålstjenlig måte åetterforske og anklage på egne hånd – unwillingor genuilly unable. Afghanistan oppfordrer afghanske myndigheter til åfrasi seg muligheten for selv å prøve slike forfølgelse av brudd på menneskerettighetenei Bosnia, Rwanda, Sierra Leone, ogKambodsja, innebærer dagens situasjon iAfghanistan at man ikke kan foreta segannet enn å forsøke å forsette dokumentasjonsprosessen.Pr i dag er det ikke etablert noen formellbistand fra FN for opprettelse av enspesialdomstol. I en rapport fra Generalsekretærenav 23.05.2004 - The rule oflaw and transitional justice in conflictand post-conflict societies - anbefales detå opprette straffedomstoler i det land forbrytelseneer begått i, fremfor internasjo- Det påpekes også hvilken sentral rolle anbefaler å opprette en permanent spesialisertetterforskningsenhet og en midlertidigspesialdomstol i Afghanistan ettergodkjennelse fra FN med både afghanskeog internasjonale dommere, basert pålandets lover og islamsk rett, men i samsvarmed internasjonalt anerkjente prosessregler.Det er viktigere enn noen gang å synliggjørefor det krigstrøtte afghanske folkat det internasjonale samfunn ikke harglemt dem. Å bygge et fungerende rettvesenog sikre rettshåndhevelse i overgangenfra krig til fred er gjentatte gangerfra FN’s sentrale organer påpekt som heltessensielt for å lykkes i en gjenoppbygningav et bærende demokrati.Hovedformålet med et rettsoppgjører å gi offentlig anerkjennelse til det afghanskefolk for deres lidelser gjennomsnart tretti års krigføring og ikke minst åstanse de forsatte brudd på menneskerettighetene.Det er også nødvendig å plassereansvaret for fortidens krenkelser hosde skyldige, for å kunne etablerere tillithos folket og gi dagens styresmakter troverdighet.Og kanskje er dette et av deviktigste fredsbevarende tiltak man kanbidra med.Artikkelforfatteren er dommer og tilknyttetprosjektet Styrkebrønnen i Justisdepartementet.Hun har vært et halvt år i Kabul iAfghanistan, fra september 2006 til mars2007. Hun var da mentor for afghanskedommere. 49

Meninger | Fag | DebattSeniorpolitiske tiltakDette kan arbeidsgiver gjøreAv Marianne Kringlebotn, forhandlingsleder Norges JuristforbundOm lag 10 prosentav Juristforbundetsmedlemmerer over62 år. Både i antallog prosentøker andelen arbeidstakereiNorge over 62 årbetydelig. Det ertverrpolitiskenighet om at det er viktig å beholde eldrearbeidstakere lengre i arbeid både utfra hensynet til den enkelte om samfunnetsbehov for arbeidskraft. Arbeidsgiverkan iverksette ulike tiltak for å seniorenei arbeidslivet, såkalte seniorpolitiske tiltak,Senter for seniorpolitikk har påvist atseniorarbeidstakere ofte har høyere jobbtrivselog er mer knyttet til jobben, harmer arbeidsglede og mindre følelse avstress enn kolleger midt i yrkeskarrieren.To tredeler av arbeidstakerne ønsker å avsluttesin arbeidskarriere før fylte 67 år.Arbeidstakere som allerede er over 60 vilimidlertid gjerne arbeide lengre, og noenAFP-pensjonister vil gjerne tilbake i arbeid.Dette indikerer at seniorpolitikkhar potensial i seg til å få folk til å stå lengeri jobb.Motivasjon til å fortsette i arbeidslivetsom seniorarbeidstaker styres av flerefaktorer som arbeidsgiver kan stimulere.Arbeidsgiver kan påvirke lønnsnivået ogtilby bonusordninger og fleksibel eller redusertarbeidstid, gode arbeidsforhold ogskape et interessant innhold i arbeidet.Tilrettelegging av arbeidsoppgaver ogmulighet for flere avspaserings- eller feriedagerkan også være virkemidler somforlenger arbeidskarrieren.Det finnes flere gode eksempler påhvordan arbeidsgiver stimulerer seniorenetil å fortsette med å jobbe. La oss sepå noen eksempler:Statlig sektorI statlig sektor har partene i blitt enigeom noen virkemidler som er hjemlet ihovedtariffavtalen pkt 5.9.1. Virkemidlenegjelder ikke for ledere lønnet etterstatens lederlønnssystem eller dommerlønnssystemetog overenskomstlønnedearbeidstakere i staten. Domstolsadministrasjonensstyre har imidlertid vedtattat de samme virkemidlene skal gjelde fordommere over 62 år og 65 år.Det gis tjenestefri med lønn tilsvarendeto dager pr. kalenderår for arbeidstakeresom har fylt 62 år og fem dager pr.kalenderår for arbeidstakere som har fylt65 år. Lokalt kan det i tillegg gjøres kollektivavtale om inntil fire fridager foralle som har fylt 62 år og inntil sju dagerpr. kalenderår for arbeidstakere som harfylt 65 år.I tillegg åpnes det for individuell avtaleom inntil seks fridager arbeidstakeremellom 62 og 65 år, forutsatt at det erinngått kollektiv avtale om fire fridagerlokalt. Individuelt avtalte fridager kommerdermed i tillegg til de kollektivt avtaltefridagene for denne aldersgruppen.Som 62-åring har man altså mulighet forå ha 12 dager ekstra fri (2+4+6 for 62-65åringer og som 65 åring eller eldre 5 + 7dager). Det er lagt opp til et fleksibeltsystem med hensyn til at fridagene skalkunne tas ut som hele dager eller timerpr. dag. Kollektivt avtalte fridager lokaltog sentralt som ikke er benyttet, skalgodtgjøres som lønn dersom det ikke ermulig å ta ut fridagene innenfor et kalenderår.Kommunal sektorI Oslo kommune har man en tiltaksplanfor seniorpolitikken i sin personalpolitiskestrategi der alle virksomheter pålegges åetablere tiltak for fleksible arbeidsvilkårfor seniormedarbeidere. I kommunal sektorer de mest utbredte tiltakene redusertarbeidstid med full lønn, og bonus ellerlønnsøkning ved utsatt avgang. Flere kommunertilbyr også ulike tilretteleggings- ogkompetansehevingstiltak for eksempelhjemmekontor, mentorordninger, retrettstillingog gradert AFP. Mange kommunergjennomfører seniorseminar for å informereeldre ansatte om seniorpolitikken oghvilke rettigheter seniorene har.Privat sektorI privat sektor er det opptil den enkeltebedrift å sette inn seniorpolitiske tiltak.Et stadig mer presset arbeidsmarked førertil at bedriftene anstrenger seg for åholde på eldre arbeidstakere. En tendenser at de som må skifte jobb av ulike årsakerfår ny jobb selv om de er i slutten av50-årene eller begynnelsen av 60 årene.Virkemidler privat sektor tar i brukkan være redusert arbeidstid. Ansatteover en viss alder som ønsker å reduserearbeidstiden, kan søke 80 prosent jobb,90 prosent lønn og 100 prosent pensjonsopptjening.Kortere arbeidsdag kan ogsåvære et virkemiddel. Ansatte som selvønsker å utsette pensjoneringstidspunktetgis mulighet til å søke om å få arbeide etteroppnådd pensjonsalder.Seniorpolitiske tiltak er viktig for å fåarbeidstakerne til å jobbe lenger, for å sikrevidereføring av eldre arbeidstakeres erfaringskompetansei den enkelte virksomhetog for å dekke behovet for arbeidskraft.Dersom arbeidsgiver inntar enlikegyldig eller negativ holdning til seniorpolitisketiltak, vil vi kunne se en lav gjennomsnittligpensjonsalder i virksomheten.50

Meninger | Fag | DebattKurs og etterutdanningKurs kan heve inntekten dinAv fagkonsulent Merethe Sunde, Juristenes UtdanningssenterBI nådde overskriftenei sommerda de fantbelegg for å hevdeat deres masterprogramogsåøkte lønnskurvenmed 36 %. Ingentinger vel bedre.Kurs er som regelen god investering i egen fremtid, og selvuten forskningsmessig bakgrunn høres detlogisk ut at jevnlige kurs hever det faglige nivåetsom igjen hever inntekten.Som ideell organisasjon er Juristenes Utdanningssenteropptatt av at jurist- og advokatstandenopprettholder en faglig kvalitet.Det er nettopp dette som gjør Juristenes Utdanningssenterlitt annerledes enn kommersielletilbydere. Vi har et ansvar for at detfaglige behovet for etterutdannelse blir tilfredsstilt.Vi er en ideell selvdrevet stiftelseeiet av Advokatforeningen og Juristforbundetog hvis formål er å tjene eierne.Juristenes Utdanningssenter har enetablert posisjon i fagmiljøet som mangekursarrangører nok kan misunne oss. Vihar et formidabelt nettverk som igangsetteshvert eneste semester. Bak nesten hverteneste kurs står det en faggruppe av juridiskekspertise. Disse personene møtes påren dugnadsbasis og diskuterer seg frem tilårets kurs innen feltet. Faggrupper sombrenner for barnerett, for helse-, sosial- ogtrygderett, for skatterett og selskapsrett,for stats- forvaltnings- og kommunalrett,for arbeidsrett og mange andre mer ellermindre store rettsområder. Her har visamlet det ypperste av ekspertise fra universitetene,fra offentlig sektor, fra advokatene,fra påtalemyndighet, fra de privateselskapene. Gjerne slik at de sitter på ulikinformasjon innen gruppen. Det er dettesom sikrer kursenes faglige kvalitet og forankring,og som gjør at kursdeltagere hososs kan være trygge på at det alltid er rele-vante foredrag på høyt faglig nivå som tilbys.Uten dette grundige nettverket avkyndige fagpersoner ville mye av det vi tilbyrstått på langt mindre sikker grunn.Vi er fire jurister, inkludert direktøren,som koordinerer faggruppene, tilretteleggerog lager kurs. Rundt oss har vi enadministrasjon som står på til enhver tid.Det er et stort arbeid som ikke alltid erlike synlig, men ikke mindre viktig. Sammenhåper vi imidlertid at vi yter denservice som er nødvendig for kurset.Selv om 2007 satt nye deltagerrekordervil trolig 2008 bli enda mer historisk.Advokatene går inn i sin siste femårsperiodemed selvpålagt kursing. De siste timerskal samles inn. Det skal avholdes hundreårsjubileumfor Advokatforeningen og enrekke kurs i den forbindelse. Og hele 17kurs er satt opp rundt i landet i forbindelsemed den nye tvistemålsloven.Vi satser mye mot offentlig sektor. Ogdet er et viktig arbeid som gjøres. Vi vet frafør at under 20 % av juristene i offentligsektor kommer på våre kurs i løpet av året,mens over 50 % av advokatene deltar. Deter flere grunner til ulikheten, men vi er iferd med å eliminere kritikken om at tilbudetførst og fremst er rettet mot advokater.Vi påtar oss dette ansvaret. Likevelkan det være grunn til å minne om at allehar et ansvar for seg selv. Hvis kurs og etterutdannelseer viktig for lønnsutviklingenog karrieren, bør man spørre seghvorfor jurister i offentlig sektor går sålite på kurs. Noe av svaret kan ligge i atspørsmålet om kurs fort til et spørsmålom lønn. Det er det samme budsjettetdet tas fra. Det er med denne begrunnelseleder sier nei.Det er ikke sikkert regnestykket er såenkelt å gjøre opp. Advokatene har gjortdet motsatte. Advokatforeningen har pålagtseg selv etterutdanning med minst 80kurstimer i løpet av fem år. Det er derforikke gitt at de tillitsvalgte har tatt en avgjø-relse som passer for deg. Og om du samtykkeri avgjørelsen, bør du kanskje være klarover at du delvis har overtatt ansvaret fordin egen videreutdanning. Stadig flere yrkesgrupperkonkurrerer med jurister i forvaltningen.Og juristene skiller seg ikke utsom lønnsvinnere blant sosiologer, statsvitere,sivil- eller samfunnsøkonomer somstadig spiser juristandeler. Vi vil heller ikketippe at automatisering av juridiske regelprosesseri statsforvaltningen kommer til åforegå uten tap av jurister. Og hvem tror atjuristenes såpegrep om lederstillingene i offentligsektor skal øke andelen?Det er nødvendig at jurister holder segfaglig oppdatert. Det er nødvendig at manholder seg orientert. Og kanskje ikke barerent juridisk faglig. I offentlig sektor har detskjedd flere revolusjoner de siste årene. Allehar lagt merke til at EU har kommet nærmere,og at EØS-avtalen virker inn på forvaltningeni kraft av et uttall direktiver somimplementeres. Alle har merket privatiseringen,delingen, omorganiseringen. Allehar merket at man gransker mer. At økonomiskkriminalitet har kommet på agendaen.At e-forvaltningen er en realitet. Allegjør seg tanker om presset mot personvernetog trusselbildet. Alt fra veksten i migrasjontil økologiske endringer har jo betydningfor hvordan vi forvalter godene. Ogmed det forvaltningsretten. Kjenner du tiltrendene som preger forvaltningen, ellerditt eget arbeidssted og skjønner du hvilkerettslige konsekvenser de får?I prosjektet mot offentlig sektor har vigjort oss noen tanker. Vi setter opp enrekke kurs du kanskje ikke har råd til å gåglipp av. Ikke fordi vi skal tjene penger pådeg. Tvert imot. Kursene er del av et prosjekt,og ligger inntil videre på tapssidenfor oss. Vi mener du har behov for dissekursene. Vi har også opprettet en ny faggruppefor ledelse, som skal gi råd ogdelta i utarbeidelsen til et intensivt lederkursfor nye ledere i offentlig sektor. 51

Meninger | Fag | DebattJusskilder på nettJuristers veier til juridisk informasjonAv Pål A. Bertnes, overbibliotekar ved Det juridiske fakultetsbibliotek i OsloPå slutten av nittitallet introduserteDet juridiske fakultetsbiblioteki Oslo Juridisk nettviser.Ganske snart fant man ut atdette burde være et samarbeidsproduktsom ble utviklet i fellesskapav de tre juridiske fakultetsbibliotekeneved universitetenei Oslo, Bergen og Tromsø.Etter noen år ble Advokatforeningensamarbeidspartner.Juridisk nettviser (juridisk.net) har sommålsetting å være hovedportal for norskejurister, jusstudenter og andre som i fagligsammenheng søker juridisk informasjonpå nettet. Nettviseren er brukervennlig,og gir rask tilgang til informasjon på internett,enten det dreier seg om norskerundskriv eller rettspraksis fra andre land.En viktig forskjell fra søkemotorer somGoogle, er at lenkene som finnes i Juridisknettviser er kvalitetssikrede. Det vilsi at en jurist eller juridisk bibliotekarfaktisk har klikket seg inn på nettstedene,sjekket at sidene gir nyttig informasjon oglaget korte tekster som beskriver nettstedenesinnhold. Tanken er å spare brukerenfor å klikke seg inn på sider som er avdårlig kvalitet eller ikke gir faglig juridiskinformasjon. I tillegg er lenkene ordnetsystematisk, slik at brukerne skal kunnenavigere seg fram til informasjonen i stedetfor å søke, dersom de ønsker det.Det vises særlig til juridisk informasjonsom finnes i fulltekst på nettet. Detvises også til referanser til andre informasjonskildersom er nyttige utgangspunktfor videre søking etter juridisk informasjon,det være seg rettskilder, litteratur ellerfaktiske opplysninger, til informasjonKriterierNoen kriterier bak valg av nettsteder somkommer med:Hvem står bak? (er ansvarlig for sidene):Generelt: offisielle foretrekkes fremforikke-offisielle, offentlige fremfor privatesider, ikke-kommersielle fremfor kommersielle.Det foretas vurderinger avhvorvidt det er en faglig seriøs institusjonsom står bak.Oppdateringsfrekvens - det sjekkes athjemmesidene innholdsmessig blir jevnligoppdatertEr informasjonen etterrettelig og har dennotoritet? – vurderingen her henger oftesammen med hvem som står bak.Brukervennlighet: En vurdering av oversiktlighetog struktur hører med. Er pedaavikke-juridisk karakter i den grad detdreier seg om informasjon jurister kantenkes å ha nytte av i daglig arbeid. Noensider er laget i engelskspråklig versjon, forå gjøre en del av stoffet tilgjengelig forikke-skandinaver.Nettviseren har vært i konstant utviklingi åtte år. Redaksjonens medlemmer,som i hovedsak består av fagbibliotekarerved de juridiske fakultetsbibliotekene,har på bakgrunn av nærkontakt med kildesøkendejurister, egen aktiv kildesøkingi daglig arbeid og som undervisere, forutsetningerfor å ta de rette valg: hvilkenettsteder fortjener å komme med i nettviserenog hvordan skal de karakteriseresog organiseres. Vi forsvarer at det leggesned flere årsverk i utvikling av en nettportaltil fri avbenyttelse, med at det hjelpeross i fagbibliotek med målsettingenom å sørge for at veien til kilder blir enklereog raskere for oss selv og brukerne.De siste årene har det vært vel 1500pekere i nettviseren, og mye tyder på atdet ikke er behov for å øke antallet i særliggrad. Det dukker for eksempel oppgodt organiserte og veiledende samlesidersom kan erstatte flere lenker som alleredeligger inne.52

Meninger | Fag | Debattgogiske hensyn ivaretatt? «snill layout»,grafikk, billedbruk, format, farger, lesbarhet,velkjent begrepsbruk og god systematiseringosv. Vurderinger mht brukervennlighetkan særlig slå ut ved valgetmellom en av flere som har likeartet faktiskinnhold.Faglig relevans for norske jurister er etsentralt kriterium.Lenker som ikke holder faglige måltas ikke med selv om det tilsynelatendeser interessant ut, og selv om vi manglerinformasjon på området. Filosofien er atdet er bedre med ingen informasjon ennmisvisende informasjon.Språk: Utenlandske nettsteder børvære språklig tilgjengelig for flertallet avbrukerne, dvs. at hvis de ikke er på skandinaviskespråk, bør de primært være påengelsk, evt. tysk eller fransk.Det foretas en vurdering av nettstedetsdekningsgrad innen det fagområdetdet tar sikte på å dekke.At nettsteder har søkemuligheter(dvs. lagt opp som en base), er et positivtelement.Det vises til en del betalingsdatabasersom man ikke uten videre kan benytte,men som det kan være godt å vite at eksisterer.For at bruker ikke skal kaste bort unødigtid, er det under lenkehenvisningenen kort beskrivelse av nettstedet. Automatisklenkesjekk foretas hver uke og kanføre til at lenkesteder lukes ut etter at dethar vært sjekket om det er midlertidig avbruddi kontakt eller om det er foretattomorganisering.Organisering av Juridisk nettviserInnfallsveier til nettsteder er organisert utfra emne eller geografi:Land og rettskilder, eksempel Norden:Emneinndeling, 60 juridiske fagområder:Eller man kan ta utgangspunkt søkefeltet.For eksempel interessert i rundskriv fraJustis- og politidepartementet? Skriv foreksempel inn ”rundskriv JD” og du fåropp en klikkbar tekstJustis- og politidepartementet: rundskriv,utvalgte rundskriv fra JD, som fører degtil siden der du finner Justisdepartementetsrundskriv tilbake til 1998. I tilleggfinner du også en del eldre rundskriv somde ofte får spørsmål om.Bibliotek og undervisningBibliotekansattes undervisningsvirksomhethar de siste årene blitt en viktig ogomfattende aktivitet. Det arrangeres kurs ikildesøking generelt og det arrangeres kil- hvor og hvordan finner man frem til relevantlitteratur og rettskilder. Bibliotekkursenearrangeres i forskjellige faser av studiet,som studieintegrert undervisning iMaster i rettsvitenskap og det arrangereskurs på de internasjonale masterstudieneved fakultetet, samt innføringskurs forErasmus-studenter. I tillegg arrangereskurs for vitenskapelig ansatte og gjesteforskere.I 2006 deltok vel 2000 jusstudenterved de tre juridiske fakultetene på kurs ide juridiske fakultetsbibliotekenes regi. Islike kurs får deltakerne kunnskap om Juridisknettviser og forståelse for hvorfordet er det naturlige startsted i forhold tilalle typer juridisk informasjon. Men formange jurister ute i arbeidslivet er nettportalenseksistens ukjent – inntil nå? 53

Erling Moss skriver om:Juristene i skjønnlitteraturenAdvokat Erling Moss har brukthøsten til å lese skjønnlitteratur– og han finner mange beskrivelserav jurister. Her er advokatenspersonlige betraktningerom den litterære behandlingenav juriststanden.Av advokat Erling MossForbrukerombud Bjørn Erik Thon, selvjurist og skjønnlitterær forfatter, er irritertpå advokatstanden i et portrettintervjui Dagens Næringsliv 26. februar2007, eller som han føyer til – ”ja, alle yrkesgruppersom tror de kan flyte på gammelautoritet.” Han tenker på advokatenessalærer. ”Advokatstanden har ikkeforstått at det er et samfunnsproblem.Det er håpløst når advokater ikke vil sihva de tar i timen.”Pengegriske altså, i motsetning til – ja,til hva og hvem? Og så fjern og uforståeligei tillegg. ”I den grad advokater eropphøyd, er det bare i egne hoder. Detforundrer meg hvilket bilde de har av segselv, at de er så selvhøytidelige,” sier hanlett hissig til avisen.Lord love a lawyer? Det må han, får jeghåpe, for det er det ingen andre som gjør.Men 5000 medlemmer av Advokatforeningen,i tillegg til alle andre jurister idaglig arbeid, det må jo i seg selv være etmysterium når de naturlige fiender ertallrike og overalt. Mangelen på sympatipå meningsmålinger om tillit og etikk (iskarp konkurranse med journalistene) erkanskje et nedarvet fenomen, muligensen del av arvesynden. For skal vi ikkevære del av en gammel elite, en av de treJoda, jus og jurister spiller en stor rolle iskjønnlitteraturen. Vi har en ganske moralskog moraliserende litterær tradisjon.Mord og kjærlighet var det eneste manburde skrive om, mente Aksel Sandemose,men lenge før han opptrer juris- ”Amtmandens døtre” (1854), Trygve An- kan jo slå an tonen. Og om det er i krimvi kan forvente å finne rettsvesen, så er sivilrettensjurister heller ikke borte fra litteraturen.Ludvig Holberg var også en stor jurist.”Noe av det morsomste man kan lese omnaturretten er skrevet av Ludvig Holklassiskeprofesjoner, sammen med teologenog legen? Med tilbøyelighet til læringog undring og fri diskusjon, og med enoppgave å ta seg av folks behov for hjelputenfra? Livet, døden og rettferdigheten– skulle ikke det borge for behovet?Og likevel kommer kritikken motprofesjonen i nær sagt alle varianter ogstørrelser, og absolutt globalt, kanskjemest pregnant uttrykt i Shakespearesskuespill Henrik VI. ”The first thing wedo, let´s kill all the lawyers.”Han var slett ikke den første, for advarsleneer klare nok I Bibelen også, i absoluttmotsetning til juristenes dagligliv:“Vil noen saksøke deg og ta skjorten din,så la ham få kappen også” (Mattheus5:40). Og med tilsvarende advarsler fordet vi står for ellers. En lovkyndig skalifølge Lukas-evangeliet har opponert motJesus hudfletting av fariseerne, med følgendesvar. ”Ve dere lovkyndige også!Dere gir folk bører som er vanskelig åbære, men selv rører dere dem ikke meden finger” (11:47). Og kunnskap? Ikke idet hele tatt: ”Ve dere lovkyndige! Derehar tatt bort kunnskapens nøkkel. Selvgikk dere ikke inn, og dem som ville gåinn, har dere hindret” (11:52).Og det som vi sier i mørket, skal blihørt i lyset. Og det vi har hvisket i lønndom,skal bli ropt ut fra hustakene. Ogdet er vel det Thon prøver på fra hustaketi Dagens Næringsliv. Et gammelt yrkealtså, som medisin og religion, men imotsetning til disse bare kloss etter horaog halliken.Selvfølgelig er det lett å lage karikaturer,overdrivelser og stereotyper av de flesteyrker. En solid kjerne i klagene er likevelat kritikken mot juristene alltid ser ut tilå prelle av – spesielt når det gjelder forholdtil sannheten. Det er jo alltid enkomfortabel oppfatning at ett eller annetsted der ute fins Sannheten, hel og udelelig.Vi skal altså både finne den og brukeden, men egentlig ikke bry oss om den.Her i dag, borte i morgen. Det rammerogså dommerne - som er satt til å velge”faktum”, presentert som både motsigel-ser og selvmotsigelser. ”Opphøyd, fjernog feilbarlig” – ”Lofty, remote and mistaken,”het det syrlig om dommerne i enoverskrift i ”The Times” – da justismordenei England sjokkerte publikum sistpå 1980-tallet. ”An awesome display ofstupidity,” sa et parlamentsmedlem omen dommeravgjørelse i en slik sak.Men hvis slike publikumsoppfatningereksisterer, så kan de vel ikke værenye? Og hvis de ikke er det, så fins dekanskje også i skjønnlitteraturen? Hvasier den om oss, om noe? Er det Thonsopphøyde man finner – han eller henne iet tungt kontor, med firmanavn med eksplosiveadresser, som snakker kinesisk ogkjemper om førstesidene, og med underskriftsom en rull piggtråd? Eller er sliktbare reven som skylder på rogna – somvanlig?I tillegg er vi kjedelige. ”Harald Graner cand. jur., og det skulle vel være tilstrekkeligtil at leseren mister all interessefor ham”, skriver Bernhard Borge (AndréBjerke) i ”De dødes tjern” (1942). Granreddes imidlertid av sin interesse for kriminologien.Men vi blir også fremstiltsom utadvendte og allsidige. I ”Skjult Martin Lyng, som vil være med på alt.”Spesialisering er vår tids forbannelse,”sier han. ”Man må spre seg for å kunnevære menneske – for å være Vollmensch,som Goethe sier.”54

Jens Bjørneboe (t.v.) i Oslo forhørsrett i 1961 som vitne angående sine uttalelser om politiet i Oslo.Han sitter sammen med sin juridiske rådgiver, høyesterettsadvokat Alf Nordhus. (foto: Scanpix)berg,” sier advokat Wastrup i Jens Bjørneboes”Under en hårdere himmel” (1957)– der foten fort stikker frem. Wastrupgikk under navnet ”Lillesatan”!Om Holberg slår ned på inkompetanseog sjarlataneri i standen, med atskilligvittighet, så er det neppe standen i segselv han vil utlevere. Holbergs skikkelserskal tjene til skrekk og advarsel – grobunnfor forbedring, der et naturrettslig synskal angi normene for rett og galt.Mange andre forfattere er også jurister.Både Asmund Olavsson Vinje, JonasLie, Alexander Kielland kan nevnes – ogmoderne advokater som Anne Holt ogBerit Reiss-Andersen. En og annen dommerhar også skrevet – lagdommer VibeckeGroth og hennes ”Advokatene”(2006), som en av de siste.Noen havnet selv i klammeri med øvrigheta,både personlig og som følge avforfatterskapet. Det ble sak om Kiellands og Hans Jægers krenkelse av offentligmoral, avskjedigelsen av Arne Garborg.Det ble blasfemisak om Arnulf Øverlandsforedrag til kristendommens bekjempelse,beskrevet av ham selv. Det blebråk om Aksel Sandemoses ”Vi pynteross med horn” (1936), etterfulgt avutuktsprosessene mot Agnar Mykles”Den røde rubin” (Rt. 1958 s. 479 ) ogJens Bjørneboes ”Uten en tråd” (Rt. 1967s. 1502). Den siste har han beskrevet ganskefresende i essayet ”De siste dagersskinnhellige” (1968).Statsadvokat Dorenfeldt hadde i sinprosedyre i Høyesterett omtalt en svenskforfatter, Rabén Sjögren, som hadde anbefaltBjørneboes bok, noe sistnevntekommenterer slik:”Han virker som et medlem av MaranAta,” sa Dorenfeldt. Et øyeblikk tenkte jegat dette må da være krenkelse av rettensverdighet, - å tilskrive den norske Høyesterettet intellektuelt nivå av denne rang:dette er da en fornærmelse! Men nei! – dehøysterverdige herrer smilte anerkjennendeover den åndfulle procedure, nikket kollegialtog gjorde notater. Det slo an, som Stabelsier. Jeg gikk. Det var en ekedør og densmalt bra.Det journalistiske geni som representerte”Verdens Gang” mente jeg burde værtidømt bot for respektløshet overfor retten; -ikke minst fordi jeg for anledningen var iførtnytt, bustet, sort hår, - en opprørende kjensgjerningoverfor Høyesterett, som er blond.Gjenspeiling av samfunnet rundt? Detmå man selvsagt forvente å finne. Om juristeni litteraturen på 17-1800 talletfremstilles som sjarlatan, bornert pedanteller lumsk forfører, så ligger fort samfunnskritikkenrett under overflata. 55

Henrik Wergelands farse ”De konstitiutionelle”(1839) har en tittel som henspeilerpå avisen med samme navn (med og Motzfeldt, som begge hadde deltatt ipipekonsert for Wergelands skuespill ustraffet, mente dikteren.Tonen blir helt annerledes på sluttenav 1800-tallet, der ”gjennombruddslitteraturen”fremstiller juristen både somhelt, maktmenneske og taper. Nå skaldiktningen vise standen slik den er, ikkebare på jobb, men også i politikk og dagligliv.På tiltalebenken sitter kirken, embetsstanden,skolen og ekteskapet. Juristener både klasse og yrkesgruppe. Og nårman fort oppdager at det ikke er ofte juristeneer i en hovedrolle, enn si omtales idet hele tatt, så er kanskje også det engjenspeiling. Folk flest har kanskje ikke såstort advokatbehov som vi liker å innbilleoss?Bjørnstjerne Bjørnson er kanskje førstute, i ”En fallitt” (1875), der sakfører Berenthar advokat Bernhard Dunker sommodell. Her har grosserer Tjælde drevet”usunne forretninger”, levd over evne ogholdt fasaden, helt til sakføreren vil ha defatale dokumenter underskrevet. Sakførerenblir en healer som foreskriver beskmedisin, med krav til sannhet uten vilkår.”Kle av Dem løgnen, hvis De ennå er istand dertil – og fallitten blir Dem tilstørre gavn enn Deres rikdom har vært.”Grossereren svelger pillene, og nå kanhan endelig begynne en ny og ærlig forretning.Berent er fornøyd, selvsagt: ”Detverste er overstått når grunnen er lagt –og er lagt solid.”Motsetningene mellom penger og moraler ofte et hovedtema i litteraturen pådenne tiden. I Arne Garborgs roman”Mannfolk” (1888) finner man også atdet er en ung stud. jur., Georg Jonathan,som proklamerer et nytt syn på forholdetmellom kjønnene. Ekteskap er ikke detviktigste, det kan like gjerne være et samlivsom bygger på følelser, likeverd og ærlighet,uten øvrighetas velsignelse. Men etslikt opprør går selvsagt ikke bra. Giftemålmå erstatte hans samboerforhold, ogden blide samboeren hans blir etter hvert”borgerlig madamøs”, skriver professorLiv Bliksrud.En atskillig mer sympatisk jurist, lensmannog cand. jur. Jens Eide, dukker oppi Garborgs ”Læraren” (1896), som svogertil læreren selv, og fremstilt med atskilligsympati. Rettssaken mot læreren er et litestudium i maktsyke og opportunistiskejurister og leger.Sakfører Stensgård i Ibsens ”De ungesforbund” (1869) er ikke særlig bedre.Utad et skinn av radikaler og idealist, underen tynn overflate ute etter å mele sinegen kake. Ibsens lettere anarkistiske tendenservidereføres også i den bakstreverskejuristen Peter Stockman i ”En folkefiende”(1882), bror til den opprørte ogprinsippfaste legen. Så kommer vi til ”Etdukkehjem” (1879), der omgivelsene ersåre fornøyd med en jurist som snurkappa etter vinden, særlig når det blirpenger av det - hør bare på kona!Nora: ”Tenk, min mann er blitt direktør iAksjebanken!”Fru Linde: ”Din mann? Å hvilket hell - !”Nora: ”Ja, umåtelig! Å være advokat, deter jo så usikkert å leve av, især når manikke vil befatte seg med andre forretningerenn de som er fine og smukke. Og det harnaturligvis Thorvald aldri villet; og det holderjeg da ganske med ham i. Å, du kan trovi gleder oss! Han skal tiltre i banken alleredetil nyttår, og da får han en stor gasje ogmange prosenter. Herefter kan vi leve ganskeannerledes enn før, - ganske som vi vil.Å, Kristine, hvor jeg føler meg lett og lykkelig!Ja, for det er dog deilig å ha dyktigmange penge og ikke behøve å gjøre seg bekymringer.Ikke sant?”Fru Linde: ”Jo, iallfall måtte det være deiligå ha det nødvendige.”Nora: ”Nei, ikke blott det nødvendige, mendyktig, dyktig mange penge!”I assessor Bracks skikkelse i ”Hedda Gabler”(1890) forsvinner endelig silkehanskene.Her er den lumske jurist i fullsving, med ondskap og antydning av demon– begge deler grovt undervurdert avHedda. Hun aksepterer ikke den ufrihetenhan dikterer, og som hun ikke kankomme seg unna. Derav selvmordet somBrack er ute av stand til å fatte. ”MenGud sig forbarme, - slikt noe gjør man daikke!”Og nei, heller ikke hos Jonas Lies fogdGülcke i ”Familien på Gilje” (1883) erdet mye trøst å hente, for den som trortvangsekteskap bare er et mulimsk fenomen.Stakkars Thinka!Fogden Gülckes nysgjerrige, små øyne stodlangt fra hinannen, de kunne gløtte i to kro-ker med en gang, mens hans runde, hårslitteskalle lyste mot den han talte med Han sattriktig å så på den blonde, litt smale ungepike med den lyse fine hud, som syslet sålydløst og tekkelig.Den gulblakke hoppe. Denne damentrenger vel ingen nærmere introduksjon.Alexander Kiellands ”Arbeidsfolk”(1881) er et sant angrep på juristenesmakt. Tvisten mellom Søren Børevig ogNjædel Vatnemo om tarestranden er nåén ting – med overtoner ala Dickens.Hestehandelen er noe helt annet:Der sto en liten surøyet mann langt inne fraHeiegårdene, han hadde kjørt hele natten,for å møte tidlig ved tinget. Det var en hestehandlersom hadde snytt ham for en gulblakkhoppe. For over et år siden hadde hanvært hos sakfører Boysen for å begynne ”saken”,og mange blanke skillinger var gått tilstevning og vidner og tingsvidner, og imensfór hestehandleren og den gulblakke hoppeomkring i verden – Gud måtte vite hvor ..Bare han kunne få tak i sakfører Boyesen.Hele formiddagen hadde den surøydeholdt vakt ved lensmannens hus, men hanhadde ikke sett sin sakfører… De skulle sefor fint faks hun har, og så glatt og trinnover hoftene!Og som den andre sakfører i dukkehjemmet(Krogstad, og skulle det ikke vært enk i stedet for g?), får også Kiellands juristet passende navn – Georg Delphin, svak,sjarmerende, med delfinens smidighet, imuntert damelag, av og til med glimt avselvinnsikt.Og her dukker et malerisk byråkratiopp:Når en strøm støter på en fremspringendeodde, løper vannet ut forbi spissen, menbøyer tilbake, når det har passert, og fyllerbukten med en liten malstrøm.Kommer et trestykke drivende nedover ikanten av strømmen, føres det inn i dennering, går rundt i bukten, vinner helt frem tilspissen bak odden, men trykkes så av densterke strøm uten å gripes av den og vedblirå gå rundt og rundt i det uendelige. Sådanen rundlauf av en strøm kalles på norsk enevje eller bakevje.De utallige evjer, som livets strøm danner,er dels så små at bare en enkelt mannhar plass til å gå rundt i dem; dels er de såstore, at de rommer hele familier eller helepartier, - ja, man kjenner også historiske56

finne gode jurist-eksempler. Diktatur oglovstyring av uavhengige domstoler ersom ild og vann. Juryordningen har alltidvært det første et diktatur fjerner – Russland,Tyskland, Spania.Hamsun liker ikke jurister, så pass måvære klart. De erstattes livlig av offiserer,leger og nessekonger.Men i ”Markens grøde” (1917) er detto drap av nyfødte og rettssaker. Her ersmakebiter fra dem begge, først Ingermed hareskåret:Se, hun hadde reist sig her midt i rettenshelligdom og bare tilståt; de to bygdens vidnerhadde set medlidende på hende og sorenskriverenhadde spurt hende pent ut;men hun ble allikevel den underlegne blantlovens lyse hoder. De høie herrer jurister erså flinke, de kan paragrafer, de har lærtdem udenad og husker dem, så lyse hoderer de. Og de er heller ikke uden privat forstand,ikke engang uten hjærte. Inger kundeikke klage på retten; hun nevnte ikke haren,men da hun under tårer bekjendte at hunikke hadde villet sit vanskapte barn så ondtsom å late det leve, så nikket sorenskriverensagte og alvorlig. Men, sa han, du har joselv haremyndt og har fåt det bra i livet? –Ja Gudskelov! svarte Inger bare. Og hunfikk intet sagt om sin barndoms og ungdomsdulgte lidelser.– De høie herrer jurister er så flinke, de kan paragrafer, de har lært dem udenadog husker dem, så lyse hoder er de. Knut Hamsun spaserer nedover Karl Johans gatei Oslo på 30-tallet. (Foto: Scanpix)bakevjer, hvori et helt folk har dreiet rundtom seg selv – trykket av tidens strøm, menuten å gripes av dem.Også et lands offentlige liv har sine bakevjer;og i Norge kaller man de storestatsevjer for departementer. Det er veldigemasser av langsomt roterende papir, der liken malstrøm dreier seg om et dypt hull,hvori det ikke er noe, men hvor alt trekkesned, hvirvles rundt og blir borte uten spor.Kammerherre Delphin la pennen vekk,fylte sitt glass og drakk det ut idet han nikkettil seg selv i speilet. Det var sent på natten.Og for stakkars Abraham Løvdahl blirden juridiske løpebane alt annet enn hyggelig.Han blir omhyggelig temmet ogødelagt i tre bind, ”Gift” (1983), ”Fortuna”(1884) og ”Sankt Hans Fest”(1887).Knut Hamsun, Sigrid Undset, SigurdHoel. Man skulle kanskje forvente at juristenesroller i mellomkrigstidens polariseringermellom demokratier og diktaturideologierskulle merkes sterkt i skjønnlitteratur.Men der blir det vanskelig åSå fra rettssaken mot Barbro:Så tok forsvareren fat, en ung mand somhadde lært å bli jurist og som nu hadde fåtforsvaret i denne prægtige sak. Det ble ogsåen låt derefter, aldrig hadde en mand væretmer viss på å forsvare en uskyldighet endhan. I grunden hadde denne fru lensmandHeyerdahl kommet ham i forkjøpet og knepetadskillige argumenter fra ham i formiddag,har var misnøid med at hun hadde utnyttetsamfundet – å han hadde selv så megetå si samfundet! Han var ærgerlig pålagmanden, som ikke hadde stoppet hende italen, det var jo et indlæg hun leverte, oplagtprocedure, hvad var nu tilbake tilham?Noen som kjenner seg igjen?Sakfører Fredriksen dukker opp i ”Koneneved vandposten” (1920). Han vansmekteri småbyen og vil på Stortinget.Han er sjanseløs, mener han, ”sålængehan gikk her og intet var, bare en sakføreri kystbyen.”Sigurd Hoel er mest glad i leger oglektorer. Men han har et par jurister i ”Endag i oktober” (1931), og her er kontras- 57

advokat. Og påtalemyndigheten ville verkenbli identifisert med hakekorsgjengen tilEigill Hølen eller ta avstand fra den. Manlevde da i et opplyst demokrati! Meningertillatt, meninger tillatt, De! …Vi vinner i Høyesterett, sa advokatparet,Pløsa og Vesle Napoleon. To riktig greiegutter. En fra SV og en fra AKP, for balansensskyld.I november kom saka opp i Tutankhamonsgravkammer, Mumiene delte seg i to.Førstevoterende fikk følge av flertallet.Dommen opprettholdes. Straffeutmålingenreduseres med et halvt år.Blind og dum - eller nyttig? Etter over 30år i bransjen går det kanskje an å si at enkelteforhold går det kanskje an å tenkebedre gjennom? Det bør jo ikke være slikat en advokatvits skjønner ikke advokatene,og alle andre skjønner ikke at det eren vits. ”The litigation society” er ikkesærlig å trakte etter, når alt kommer tilalt. Det oppblåste – i den grad det eksisterer– må vel nødvendigvis ha sammenhengmed feilinformasjon, kanskje inntildet selvbedragerske.Men samfunnsstyring ved lov er somkvalitet betraktet etter mitt skjønn overlegentalle alternativer, så vi har i stor gradnoe å passe på. Vi trenger plassen vi er tiltenkt,og kanskje har skaffet oss, men vi trårpå glassbiter uten sko oftere enn vi tror.Og vi trenger også mer av Anne Holtforfattere.Hun skal få lov å si noe tilslutt, fra ”Blind gudinne” (1993), førstom en jurist som ikke er advokat:Da politiadjutant Håkon Stang kom påjobb fem over ti søndag morgen, sov denukjente fangen fortsatt. Det visste ikke HåkonSand, Han var i bakrus, noe han ikkeburde ha vært. Bondeangeren klebet uniformsskjortatil kroppen. På vei gjennomkriminalvakta mot adjutantkontoret, begyntehan allerede å la en finger dra i skjortesnippen.Uniform var noe dritt. Alle juristenevar fascinert i begynnelsen, de stohjemme foran speilet og øvde seg, strøk overdistinksjonene på skulderklaffene; en stripe,en krone og en stjerne for politifullmektigene,en stjerne som kunne bli to eller tre avhengigav om man holdt ut lenge nok til åbli adjutant eller inspektør. De smilte tilspeilbildet, rettet seg uvilkårlig opp i ryggen,konstaterte at håret måtte klippes, og følteseg renskårne og velflidde. Etter noen timer iarbeid kunne de imidlertid slå fast at akrylengjorde dem ille luktende, og at skjortesnippenvar altfor stiv og satte et sårt, rødtspor rundt halsen. Adjutanttjeneste varbånn i bøtta. Likevel ville alle ha den.Men deretter får forretningsadvokat KarenBorg et nedlatende besøk:En advokat Peter Strup ringer, er du inne, iet møte eller gått for dagen?Peter Strup? Hva vil han meg?Det var umulig å skjule forbauselsen.Peter Strup var blant annet formann i Forsvarergruppen,den særegne unionen av forsvarsadvokatersom enten følte seg for godeeller dårlige til bare å være MNA som alleandre. Han var kåret til Norges vakrestemann for noen år siden, og markerte segsom en av de mest pågående rikssynsernepå nær sagt alle områder av livet. Han varnoenogseksti, så ut som en førtiåring, oggikk Birkebeinerløpet på rimelig god elitetid.Dessuten skulle han visstnok være en nærvenn av kongehuset selv om han beundringsverdignok aldri bekreftet det i nærhetenav journalister.Og til inspirasjon for kritiske og undersøkendeholdninger, i motsetning til bådeøkonomisk og intellektuelt slaveri, avslut-tes med Peter Wessel Zappfe. Han skreven juridisk eksamensoppgave på dikt,men deretter forsvant hans virke inn i filosofien,med bl.a. følgende instruks tiloss fra ”Om det tragiske”:Sml. det gamle indiske dogme: Jorden hvilerpå en elefant. Men, siger kritiken, hva staarsaa elefanten paa? Paa en skilpadde. Nu erdet meningen at spørgeren skal tie beskjemmetstille, at han av anstændighetsgrunde,altså utenforliggende aarsaker, skal erklæresig tilfreds. Kommer han allikevel med detfatale spørsmaal om skilpadden, saa harhan skjæmt sig ut socialt for det første, ogdærnest fortjener han at bli levende brændtfordi han har fingret ved de guddommeligehemmeligheter.Lensmannen i Larvik hadde henlagt saken,het det en gang i Kjell Aukrusts ”FlåklypaTidende”. Den gamle baronenhadde anmeldt tyveri av frakken sin, fragarderoben i restauranten. Etterforskningenviste imidlertid at baronen ikke husketom han hadde frakken på seg da hantok den av seg.Så man vet aldri – det er vel kanskjeproblemet?Litteratur:Artikkelen står i stor gjeld, både praktisk og sominspirasjon, til førsteamanuensis (nå professor)Liv Bliksruds essay om jurister i norsk litteratur,i ”Advokater i 125 år”, jubileumsskrift for advokatfirmaBull, Løchen, Skirstad & Co ans, 1989.Se også: Erik Solem: ”Holberg som jurist”, Tidsskriftfor rettsvitenskap, 1946 s. 524. Siden visjelden blir bedømt utenfra av andre litterærefagmiljøer anbefales også professor i litteraturvitenskapArild Linnebergs bok: ”Far og barn i moderlandet”,1997, Johan Dragvoll: ”Litteraturensnorske triumf”, Retfærd nr. 1/2004, og ”Norskrettsystem utan danning”, Syn og Segn nr.2/2005. Vil man ha etisk beskrivelse fra en konkretsak, anbefales David Mellinkoff: ”The conscienceof a lawyer”, West Publishing, 1973. 59

DommerfullmektigDommerfullmektigVed Alstahaug tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse snarest etter 1.januar 2008.Embedet har full fagkrets med en sorenskriver, en tingrettsdommer,to dommerfullmektiger og fem saksbehandlere.Kontoret ligger i Sandnessjøen, men har også fast rettssali Mosjøen.Søker må disponere egen bil.Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.Politiattest vil bli krevd.Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til sorenskriverBjørn Haaland eller tingrettsdommer Svein Staurem,tlf. 75 07 05 70.Søknad sendes innen 15.12.2007 til:Alstahaug tingrett, postboks 44, 8801 Sandnessjøen.Stillingen som dommerfullmektig ved Fosen tingretter ledig fra 1. juni 2008. Fra 1. september 2008 er detmuligens ledig en stilling til.Domstolen har full fagkrets med sorenskriver og todommerfullmektiger.Rettskretsen betjener 8 kommuner: Frøya, Hitra, Ørland,Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen.Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektigavtale.Tilfredsstillende politiattest må fremlegges før tilsetting.For nærmere opplysninger: henvendelse telefon 72 51 30 50.Søknadsfrist 07.01.2008.Søknad med CV, bekreftede kopier av vitnemål og attestersendes Fosen tingrett, postboks 23, 7129 Brekstad.Ernst & Young Tax AdvokatfirmasøkerJurist/skatterådgiver personbeskatning OsloHuman Capital (HC) bistår klienter med personrelaterteproblemstillinger, særlig i forhold til skatt,trygd, incentivordninger, transaksjoner og arbeidsgiversforpliktelser overfor ansatte generelt.Nærmere informasjon om stillingene iHuman Capital får du ved henvendelse tilJohan Killengreen (tlf. 24 00 25 64) eller påmail til johan.killengreen@no.ey.comVi er i stadig vekst, og vårt kontor i Oslo trenger1-2 nye medarbeidere. Aktuelle søkere kan hajuristbakgrunn, men annen arbeidserfaring knyttettil lønnsområdet vil også være av interesse.Personer som har erfaring med internasjonalepersonalforhold oppfordres til å søke.Kompetanse verdsettes høyt og vi byr påspennende karrieremuligheter og konkurransedyktigebetingelser. Vi er ute etter forretningsorientertepersoner med gode kommunikasjonsevnerog faglig og sosial dyktighet.Skriftlig søknad med CV og karakterutskriftersendes Ernst & Young Tax, Oslo Atrium,Postboks 20, 0051 Oslo eller på mail tilrekruttering@no.ey.com. Merk søknaden”Skatterådgiver Human Capital”.Søknadsfrist: 15. desemberLes mer på www.ey.no/karriereErnst & Young Tax bistår mange av landets ledende bedrifter, både i Norge og i utlandet. Vi er Norges største private kompetansemiljø innenskatt og avgift med over 140 medarbeidere. Globalt består HC av flere enn 3 300 medarbeidere. HC Norge består i dag av 23 personer.www.ey.no/karriere60

2. gangs utlysningMedietilsynet søker:1 SENIORRÅDGIVER(fast stilling) ref. nr. 2007/k6 Stillingskode 1364Spennende stilling for erfaren jurist som er opptatt av ytringsfrihet og medieregulering.Full utlysningstekst finner du på vårt nettsted www.medietilsynet.no For mer informasjon, ta kontaktmed områdeleder Gudbrand Guthus, 69 30 12 50 eller direktør Tom Thoresen, 69 30 12 49.Søknadsfrist: 14. desember 2007Medietilsynet har oppgaver etter kringkastingsloven, medieeierskapsloven og film- og videogramloven. Tilsyet arbeiderfor å fremme ytringsfrihet og et allsidig medietilbud bl.a. gjennom støtteordninger og tilsynsoppgaver overfor kringkastere.Tilsynet fastsetter aldersgrenser på film og har som mål å bidra til trygg mediebruk for barn og unge. Medietilsynet er rådgivendeorgan for Kultur- og kirkedepartementet i mediesaker. Tilsynet er organisert i fire områder. Medietilsynet holder tili nye lokaler sentralt i Fredrikstad og har ca. 45 medarbeidere.A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad T: +47 69 30 12 00 www.medietilsynet.noDommerfullmektigVed Trondenes tingrett er det fra ca 1. mars 2008 ledigstilling som dommerfullmektig.Trondenes tingrett er en fullfaglig domstol med 2 fastedommere og 1 dommerfullmektig. Domstolen har kontorstedi Harstad. Rettskretsen omfatter kommunene Harstad,Skånland, Kvæfjord, Ibestad og Bjarkøy.Dommerfullmektigen gis anledning til å arbeide med allesaksområder.Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelsetil Trondenes tingrett v/sorenskriver Kirsti Rambergeller dfm. Kristoffer Dons Brøndbo, telefon nr 77002000.Søknadsfrist er 17. desember 2007.Søknad med vitnemål, referanser og attestkopier sendesTrondenes tingrett, 9480 Harstad. 61

DommerfullmektigStilling som dommerfullmektig ved Dalane tingrett erledig for tiltredelse snarest mulig.Embetet har full fagkrets, og den som får stillingenkan regne med allsidig praksis. Ansettelse skjer på vanligevilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger på telefon 51 49 10 88.Søknad sendes innen 14. desember 2007.Dalane tingrettPostboks 4134379 EgersundVi øker vår kapasitet, og søkerløsningsorientertinnen eiendomsforvaltning. e BJØRKMANNS, ALTA62

DommerfullmektigStilling som dommerfullmektig er ledig ved Larvik tingrett.Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren erdet ved embetet en tingrettsdommer og 3 dommerfullmektigstillinger.Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentetvandelsattest. Tiltredelsesdato er snarest mulig.Nærmere opplysninger på tlf. 33 13 72 72.Søknaden sendes Larvik tingrett, Postboks 48, 3251 Larvik,innen 22. desember 2007.Advokatfirmaet Nidaros DA består av 8 advokater/advokatfullmektiger.På grunn av sterkt økende oppdragsmengde, søker vi1 – 2 advokater/advokatfullmektigermed interesse for eller erfaring fra bl. a. fagområdene fasteiendoms rettsforhold, jordskifte, ekspropriasjon m.m., forsnarlig tiltredelse.For mer informasjon kontakt advokat Ivar Chr. Andersskogeller advokat Hasse Benberg på tlf. 73 87 99 99.Søknad med CV og vitnemål sendes post@nidarosda.noeller Advokatfirmaet Nidaros DA, Kjøpmannsgata 19,7013 Trondheim. Søknadsfrist 15.12.07 63

Ernst & Young Tax AdvokatfirmasøkerJurist/skatterådgiver TønsbergPå grunn av økt oppdragsmengde søker vi etter 1–2 advokater/advokatfullmektiger/skatterådgivere.Annet kontorsted i Vestfold kan også være aktuelt.Vi tilbyr:Ønskede kvalifikasjoner:••••••Et tverrfaglig nettverk hvor vi samarbeider tettmed kollegaer i VestfoldNorges største private skatte- og avgiftsmiljøSpennende karrieremuligheter og faglig utviklingUtfordrende og varierte rådgivningsoppgaverDyktige kollegaer i et hyggelig arbeidsmiljøKonkurransedyktige betingelser••••Juridisk embetseksamen/utdanningfra Skatteetaten0–3 års erfaringGodt humør og mye energiGod skriftlig og muntlig fremstillingsevneSøknadsfrist: snarligwww.ey.no/karriereStillingens innhold vil avgjøres nærmere ut fra den enkeltes kvalifikasjoner og erfaring. Ytterligereinformasjon om stillingen får du ved henvendelse til Elin Backer-Grøndahl (tlf. 33 35 05 04).Skriftlig søknad med CV og karakterutskrifter sendes Ernst & Young Tax, Oslo Atrium, Postboks 20,0051 Oslo eller på mail til rekruttering@no.ey.com. Merk søknaden ”Skatterådgiver – Tax Vestfold”.Les mer på www.ey.no/karriereErnst & Young Tax bistår mange av landets ledende bedrifter, både i Norge og i utlandet. Vi er Norges største private kompetansemiljøinnen skatt og avgift med over 140 medarbeidere. I Vestfold finner du oss i Larvik, Sandefjord og Tønsberg.Tollregion Sør-Norge dekker Agderfylkene,Telemark, Vestfold og Buskerud. Regiontollstedeter lokalisert i Kristiansand.Vi ønsker å utvide kontorfellesskapet med enRegel avdelingen ved regiontollstedet søker etterRådgiver (jurist) (lønnstrinn 45 - 55)Arbeidsoppgavene vil i hovedsak bestå i saksbehandlingav kontrollsaker. I stillingen inngår arbeid med kvalitetssikringog juridisk veiledning av avdelingens øvrige medarbeidere.Prosjektarbeid, intern og ekstern undervisning,samt ulike utredningsoppgaver kan bli pålagt. Det måvidere påregnes å yte bistand til tollregionens administrasjonsstabsamt Innkreving- og regnskapsavdelingen i forbindelsemed lov, forskrifts- og regelverksforståelse.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil avdelingssjef Børre Kvernland, telefon 38 12 73 60,eller pr. e-post: borre.kvernland@toll.no. Fullstendigkunngjøringstekst finnes på vår internettside www.toll.noSøknad vedlagt CV samt kopi av attester og vitnemålsendes Tollregion Sør-Norge, Postboks 247,4663 KRISTIANSAND, merket ”Søknad Rådgiver/Jurist”. Søknadsfrist: 17.12.07ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGfortrinnsvis med erfaring, men nyutdannede kan også søke.Vi holder til i moderne lokaler på Storkaia i Kristiansund itilknytning til kjøpesenteret Storkaia Brygge.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil advokatkontoret på telefon 71 58 73 30.Skriftlig søknad med cv og referanser sendes vårt kontorinnen 20. desember 2007.Advokatfellesskapet består av fem advokater med allsidigbakgrunn og kompetanse. For kunder innen næringslivet,det offentlige og privatpersoner fremstår vårt kontor som enkomplett juridisk rådgiver på Nordmøre.Advokatene Skåltveit, Bowitz, Kvande,Barman og MeringenKnut Siems gate 5, 6509 Kristiansundpost@advokat-kristiansund.nowww.advokat-kristiansund.no64

Oslo kommuneByrådslederens avdelingDen høyere påtalemyndighetDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, tiregionale og ett nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokatenog statsadvokatene har den overordnede faglige ledelseav straffesaksbehandlingen i politi-distriktene og i politiets særorganer,herunder bl.a. Kripos. Den høyere påtalemyndighet skalgjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandlingbidra til å redusere kriminaliteten i Norge.Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål,klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og ådrive fagledelse overfor politiet. Bekjempelse av alvorlig organisertkriminalitet er høyt prioritert, og innsatsen mot slike forbrytelserskal økes.Søkere må ha juridisk embetseksamen, og det stilles høyekrav til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet ogtilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden.Det ønskes opplyst om søkere behersker begge målformer.Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli ført opp påoffentlig søkerliste, og at man kan be om politiattest.Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst muliggrad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningenellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etniskopprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunnoppfordres til å søke.Stillingene lønnes etter lønnstrinn 72 – 84 i Statens lønnsregulativ.Det trekkes pensjonsinnskudd. Søknadsfristen er20. desember 2007.Oslo statsadvokatembeterVed Oslo statsadvokatembeter er det ledig to faste embeterfra 1. februar 2008. Ved eventuelt internt opprykk kan detbli ledig en langvarig konstitusjon til 31. desember 2009.Det er også ledig kortere konstitusjoner av forskjellig varighet,opptil ett år. Det ønskes opplyst om man bare er søkertil fast embete.Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder og er organisert i fire avdelinger som hverledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsendekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker,og kontoret ligger i Oslo.Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokateneLasse Qvigstad eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, postboks 8021Dep, 0030 OSLO.Sentraladministrasjonen i Oslo kommune består av7 byrådsavdelinger. Avdelingene er ansvarlige for forberedelseog gjennomføring av saker for byrådet og planlegging,effektivisering og kontroll med kommunens virksomhet. Hverbyrådsavdeling ledes av en byråd med en kommunaldirektørsom øverste administrative leder. Avdelingene er bygget oppmed seksjoner innen avdelingens arbeidsområder. Byråd,kommunaldirektør og avdelingens seksjonssjefer utgjørbyrådsavdelingens lederteam. Byrådslederens avdeling bestårav 5 seksjoner.I Byrådslederens avdeling, Byrådets kontor er det ledigstilling somSpesialrådgiverUtl.saksnr. 0142257 ltr. 45-66 (kr. 384 600 – 571 700)Byrådets kontor er ansvarlig for koordineringsoppgaver iforbindelse med byrådets arbeid. Dette omfatter rådgivningoverfor byrådslederen i hans samordningsfunksjon ogkoordineringsoppgaver mellom øvrige byrådsavdelinger påoppdrag fra byrådslederen, klargjøring av saker til byrådetsmøter, utarbeidelse av sakskart og protokoller samt øvrigemøteforberedelser og oppfølging av formelle og forvaltningsmessigesider ved behandlingen av byrådssaker.Stillingen vil ivareta møtesekretærfunksjonen for byrådet,herunder kontroll og innklarering av saker til byrådetsmøter, men vil også kunne bli tillagt andre oppgaverinnenfor seksjonens ansvarsområde. Det stilles meget høyekrav til selvstendighet, administrativ ryddighet, nøyaktighetog evne til å arbeide med korte frister. Videre stilles det kravtil praksis fra stat/kommune eller fra større organisasjon,fortrinnsvis i spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon.God muntlig og skriftlig framstillingsevne er en forutsetning.Vi søker etter jurist, og det vil legges vekt på godekunnskaper i offentlig rett, særlig med hensyn til kommunelovgivningen,forvaltningsloven og offentlighetsloven.Hva kan Oslo kommune tilby deg? mellom politikk og administrasjon Oslo kommune ønsker å ha mangfold på arbeidsplassensom speiler befolkningen og ha en jevn fordeling av mennog kvinner i alle stillingskategorier på alle nivåer. Personermed minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelsetil kommunaldirektør Nils Holm, tlf. 23 46 14 35, ellere-post: postmottak@byr.oslo.kommune.noSøknad med attestkopier og CV, merket med utl.saksnr.innen 10. desember 2007.Byrådslederens avdelingwww.oslo.kommune.no 65

Arntzen de Besche er et avlandets ledende advokatfirmaermed kontor i Osloog Stavanger. Vi driveromfattende virksomhetinnen markedsområdenebørs, transaksjoner, finans,olje og gass, forsikring ognæringseiendom og harnoen av landets fremsteeksperter innen prosedyre,europa- og konkurranserett,arbeidsrett, petroleumsrett,skatterett, selskapsrett ogkontraktsrett.Vi søkeradvokater og advokatfullmektigertil vår arbeidsrettsgruppeArntzen de Besche er blant Norges ledende miljøer innen arbeidsrett. Vår arbeidsrettsavdeling er blant landetsstørste og har betydelig kunnskap og erfaring i kollektiv og individuell arbeidsrett innenfor både nasjonale oginternasjonale forhold. Vi bistår større klienter med rådgivning og prosedyre. I tillegg er Arntzen de Besche enledende leverandør av pensjonsrettslig bistand, og vårt brede fagmiljø er sammensatt av erfarne advokaterinnen arbeidsrett, forsikringsrett, finansrett og skatterett.Våre advokater har erfaring fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, større private virksomheter,offentlig forvaltning samt domstolene.For å styrke teamet vårt ytterligere søker vi høyt kvalifiserte medarbeidere innen arbeids- og pensjonsrett.Som medarbeider i Arntzen de Besche vil duta del i et av landets beste advokatteam innen arbeidsrett hvor prosedyre vil være sentralt.arbeide med spennende og utfordrende oppgaver i tverrfaglige team med dyktige medarbeidere.arbeide i et dynamisk og hyggelig miljø, med stor vekt på faglig utvikling.ha konkurransedyktige betingelser.SØKNADSFRIST:20. desember 2007Skriftlig søknad medrelevante papirer sendes til:Arntzen de Besche Advokatfima ASv/ HR Manager Elin VeitebergPostboks 2734 Solli, 0204 Osloeller til e-postadresse: jobb@adeb.noYtterligere informasjon:www.adeb.noeller henvendelse tiladvokat Ingeborg M. BorgerudTelefon: 23 89 40 00Mobil: 98 29 45 55LEDIGE STILLINGER: PLAN, BYGGESAK OG GEODATAArealplanlegger 100% stilling. SøknadsID:07/1952. FINN-kode 11640574.GIS ingeniør 100% stilling.SøknadsID:07/2038. FINN-kode 11716960Byggesaksbehandler Jurist, arkitekt, ingeniør 100% stilling. SøknadsID:07/1953. FINN-kode 11639921Kontakt: Vestby kommune, tlf 64 98 01 00.Se fullstendig utlysning av stillingene på: www.jobbdirekte.no/vestby_kommune - www.vestby.kommune.no - www.finn.no.Alle søkere henstilles til å bruke elektronisk søknadsskjema som finnes på kommunens hjemmesider.Søknadsfrist: 17.12.2007.Jobbdirekte AS66

Nytt om navnVi gratulerer med runde år!85 år11.12.1922, Ernst Hasle, juridiskkonsulent80 år05.01.1928, Jens Meinich20.01.1928, Bjarne Danielsen, lagmann05.02.1928, Einar Rode Rynning,finansrådmann75 år17.12.1932, Thor Dannevig, rådgiver26.12.1932, Oluf Skarpnes, fylkesmann29.12.1932, Kjell Gundelsby, sorenskriver10.01.1933, Stein Erik Haugen,politiinspektør70 år29.12.1937, Svein Simonnæs,tingrettsdommer05.02.1938, Sigurd Rømcke, underdirektør60 år11.12.1947, Tone Matheson,seniorrådgiver, Mattilsynet11.12.1947, Vera von Koss Torkildsen,seniorrådgiver, Arbeids- oginkluderingsdepartementet11.12.1947, Helge Rivedal, byfogd, Oslobyfogdembete17.12.1947, Roar Arvid Lehn, advokat,Advokatfirma Lehn AS17.12.1947, Jan Tore Odd, trafikksjef,Statens vegvesen Region Vest19.12.1947, Nanna Stender,trygdedirektør, NAV Drift og utvikling25.12.1947, Lars Petter Koslung, advokat,Advokat Lars Petter Koslung29.12.1947, Lars Silseth, seniorrådgiver,Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet01.01.1948, Seija Annikki Grønning,rådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag02.01.1948, Thorleif Engelsen, advokat,Advokat Thorleif Engelsen02.01.1948, Christian Arne Sandaker,advokat, Kvale & Co Advokatfirma ANS03.01.1948, Per Steinhaug Johannessen,advokat, Advokat Per S. Johannessen04.01.1948, Henning E. Asheim, advokat,Arntzen de Besche Advokatfirma AS07.01.1948, Camillo Mordt, advokat,Advokat Camillo Mordt11.01.1948, Bjørn Åge Østmo, advokat,Advokat Bjørn Åge Østmo14.01.1948, Thorer Ytterbøl,høyesterettsadvokat, AdvokatfirmaetYtterbøl & Co AS14.01.1948, Lise-Lena Kjønstad,tingrettsdommer, Oslo tingrett15.01.1948, Jan Aaltvedt, advokat, AdvokatJan Aaltvedt20.01.1948, Jarl Tøge, rådgiver,Arbeidstilsynet Region Sør-Norge20.01.1948, Erik Strømme, advokat,Advokat Erik Strømme20.01.1948, Ingun Lund Skyberg,seniorskattejurist, Skattedirektoratet20.01.1948, Jens-Sveinung Wegner, Askerog Bærum tingrett27.01.1948, Knut Petterson,tingrettsdommer, Oslo tingrett29.01.1948, Gunnar Jahren,høyskolelektor, Høgskolen i Oslo29.01.1948, Bjørn Engstrøm, advokat,Sparebank 1 Gruppen AS,Konsernjuridisk avd.50 år11.12.1957, Asbjørn Skotte, advokat,Advokatfirmaet Skotte11.12.1957, Siri Vigmostad,tingrettsdommer, Skien og Porsgrunntingrett05.01.1958, Per Christian Eriksen,advokat, Vogt & Wiig AS Advokatfirma05.01.1958, Harald Evensen, advokat,Advokatfirmaet Selmer DA06.01.1958, Sigrun Holm, skattejurist,Oslo likningskontor07.01.1958, Ingrid Sand, komitesekretær,Stortinget07.01.1958, Bernhard Haukali, advokat,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.08.01.1958, Jostein Reinås, advokat,Advokatene Hegsethtrø og Reinås08.01.1958, Odd Gleditsch, advokat,Advokatfirmaet Justin ANS13.01.1958, Ole Henrik Greve Kirkvaag,advokat, Arntzen de BescheAdvokatfirma AS13.01.1958, Stein Halvor Nadheim,advokat, Statkraft AS18.01.1958, Ragnvald Brekke,politiadvokat, Oslo politidistrikt20.01.1958, Svend Anders Lerring,advokat, Advokatfirmaet Rasmussen &Broch ANS21.01.1958, Anne Maria Orre Haarr,seniorrådgiver, Justis- ogpolitidepartementet21.01.1958, Stein Nygaard, advokat,Advokatene Nygaard, Ronold &Maaland22.01.1958, Svein Arne Tvedten, juridiskførstekonsulent, Fylkesmannen iHordaland23.01.1958, Ole Andreas Olsen, stud jur,Universitetet i Oslo23.01.1958, Ian Anders Tobiassen,advokat, Advokatfirmaet Haavind VislieAS26.01.1958, Birgitte Tvedt, førstekonsulent,Trygderetten26.01.1958, Geir Stensletten, advokat,Advokat Geir Stensletten28.01.1958, Jan Roar Fløttre, advokat,Advokat Jan Roar Fløttre29.01.1958, Svein Helge Løvland, advokat,Advokat Svein H. Løvland30.01.1958, Helge Sørhaug, advokat,Advokat Helge Sørhaug30.01.1958, Trine Groven, spesialrådgiver,Bærum kommune - Rådmannen31.01.1958, Elisabeth Sjølie, advokat,Advokathuset Liljedahl DA31.01.1958, Kjerstin M. Bull-Berg,advokat, ABB AS31.01.1958, Knut Kopstad, advokat,Advokatene Hanisch, Kopstad, Pallum& Seeberg31.01.1958, Tor Willumsen, avdelingssjef,Vest-Finnmark likningskontor01.02.1958, Hilde Alvsåker,avgiftsrådgiver,Skattebetalerforeningen03.02.1958, Hilde Lind Jørgensen,advokat, Advokat Hilde Lind JørgensenAnsettelser & utnevnelserAlmklov, Arild, advokatfullmektig,Advokathuset Tønsberg ASArntzen, Hilde, rådgiver, Arbeids- oginkluderingsdepartementetAurlien, Are, advokatfullmektig,Advokatfirmaet SolbøBakken, Ingrid Våtveit, advokatfullmektig,Advokatene Launy & CoBakker, Anette Søby, rådgiver,Arkitektbedriftene i NorgeBang, Siri Birgitte, advokat, Aker KværnerASABerg-Svendsen, Charlotte S.B., legalcounsel, Pronova BioPharma Norge ASBjørnsen, Trond, skattejurist,Sentralskattekontoret forutenlandssakerBjørsnøs, Kari Leira, dommerfullmektig,Sør-Trøndelag tingrettBrattset, Turid, seniorrådgiver,Arbeidstilsynet OsloDahlberg, Bente Barton,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetIndreitenEide, Stephan Wold, advisor, AkerKværner ASA 67

Eriksen, Morten Espe, advokatfullmektig,Advokatfirma Eckhoff, Fosmark & Co.DAFarmakis, Pan, dommerfullmektig, Aust-Agder tingrettFarstad, Siw, personalsjef, LandkredittBank ASFife, Adalbjørg M, jurist, Oslo kommune -Helse og velferdsetatenFoshaug, Bente, rådgiver, Harstadkommune - KemnerkontoretFossdal, Kristian, advokat, DeloitteAdvokatfirma DAFotland, Åsta, skattejurist, Skatt VestGedde, Mari Gjølberg, rådgiver,RiksrevisjonenHansen, Grethe, rådgiver, Alta kommuneHansen, Kristin Alseth, rådgiver, Ilafengsel, forvarings- og sikringsanstaltHanssen, Geir, advokat, DnB NOREiendomHauso, Henning, salgs- og markedsdir,Frende Livsforsikring ASHelgeland, Wenche Bertelsen,seniorrådgiver, StatsministerenskontorHildrum, Hege Farnes, seniorrådgiver,NAV OsloHvammen, Trine Aarnes, førstekonsulent,PatentstyretHågenvik, Helga, kst tingrettsdommer,Karmsund tingrettJacobsen, Ingrid Skjæggestad, rådgiver,Høgskolen i AkershusJendal, Hanne Merete, avdelingsdirektør,UtlendingsdirektoratetJohannesson, Katrine, rådgiver,UtlendingsnemndaJohnsgaard, Ove, advokatfullmektig,Deloitte Advokatfirma DAKarlsen, Arild, førstekonsulent,UtlendingsnemndaKoch, Kristoffer Wibe, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAKollstrøm, Mette, sekretariatsleder,Trondheim kommuneKvaløy, Marte, rådgiver, Direktoratet forArbeidstilsynetKaasin, Janne, rådgiver, Likestillings- ogdiskrimineringsombudetLange, Anniken, rådgiver, Barne- oglikestillingsdepartementetLangen, Tor Erland, førstekonsulent,RiksrevisjonenLangkaas, Kristine Heldal, rådgiver,Fylkesmannen i BuskerudLangtvedt, Nils Christian, stipendiat,Universitetet i Oslo, Institutt foroffentlig rettLefsaker, Pål, førstekonsulent,PatentstyretLehmann, Kjersti, førstekonsulent, JustisogpolitidepartementetLeiknes, Morten-Henning, rådgiver, Bodøkommune - KemnerkontoretLund, Birgitte Janecke, nemndleder,UtlendingsnemndaMartinussen, Reidun, førstekonsulent,Nord-Hålogaland bispedømmekontorMelvær, Erling, politifullmektig, Sogn ogFjordane politidistriktNilsen, Eli Beck, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt DANygård, Ann-Kristin, skattejurist, ØstfoldskattefogdkontorOverby, Ola Magnus, rådgiver,Direktoratet for ArbeidstilsynetRace, Anette Linnebo, porteføljeass.,Formuesforvaltning ASRasmussen, Cecilie, advokatfullmektig,Ernst & Young ASReimers, Karen, førstekonsulent,Fylkesmannen i HordalandRolland, Anne-Lise Henriette, advokat,Landsorganisasjonen i NorgeRøv, Marte, dommerfullmektig, BergentingrettSchumacher, Christian,dommerfullmektig, Valdres tingrettShahzad-Landsverk, Aamir,førstekonsulent, ArbeidstilsynetØstfold og AkershusSolberg, Marte, advokatfullmektig,Brækhus Dege Advokatfirma ANSSonge-Møller, Jeppe, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt DASvendsberget, Solveig Margrethe Roland,kemner, Kristiansand kommuneSverdrup, Reidar J. M., advokat, KlugeAdvokatfirma DASørum, Tom, kst lagdommer, FrostatinglagmannsrettTafjord, Håvard, rådgiver, HaldenkommuneThier, Maria Theresia, konsulent, OslopolitidistriktUlfsryggen, Christin Ruud,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetThomas ThorstensenAanesen, Odd Arthur, rådgiver, NAVForvaltning ArendalAasen, Irene Utgaard, ksttingrettsdommer, Oslo tingrettNye medlemmerBjørneset, Kirsti Høegh, sorenskriver,Sunnmøre tingrettBrenne, Torgeir, rådgiver, Oslo kommune- UndervisningsbyggDahl, Kristine, rådgiver, Bergen kommune- Byrådsavdeling for byggesak ogbydelerEckbo, Eirill, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haavind Vislie ASEikrem, Ragne, advokatfullmektig, NHOLuftfartEnger, Katrine Berge, advokatfullmektig,Arntzen de Besche Advokatfirma ASEriksen, Johannes A., advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haavind Vislie ASGrumstad, Rune, rådgiver, Oslo kommune- Plan- og bygningsetatenGulbrandsen, Bernt Ivar,avdelingsdirektør, NORADGulbrandsen, Martine Vik,advokatfullmektig, AnticimexForsikring Norge ABHartviksen, Heidi, lektor, Tromsdalenvideregående skoleHaugaard, Thomas Flo, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Grette DAHem, Pia Karine, rådgiver, NAVForvaltning ArendalHempel, Maria, advokatfullmektig,Nordisk SkibsrederforeningHermansen, Jon, politiinspektør, Agderpolitidistrikt - ArendalHustad, Kirsten Reinert,advokatfullmektig, Advokatene Hustadog Sørvig ASJohannessen, Henning H.,advokatfullmektig, DeloitteAdvokatfirma DAKalbakken, Anne Margrethe Aaser,seniorkonsulent, Gjensidige ForsikringLandmark, Øystein, advokatfullmektig,HELP Forsikring ASLunde, Cecilie, konsulent, Oslo kommune- KemnerkontoretMarsøe, Anne-Helene, human rightsofficer, FNMusæus, Anette Bleikelia,advokatfullmektig, AnticimexForsikring Norge ABMyhre, Anne Merete T., sosialkurator,Bergen kommune - LoddefjordsosialkontorMørch, Fabienne, utreder, TrygderettenMørch, Kristian Olav, rådgiver,UtdanningsdirektoratetOlsrød, Brita Cecilie Lilaas, politiadvokat,KriposOtby, Erik, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetRasmussen, Vetle W., advokatfullmektig,ParatRød, Marius Andreas, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Hodneland & Co. DASvendsen, Svein Kjetil Lode,advokatfullmektig, AdvokatfirmaSjødin, Meling & Co. DASørensen, Marlen, førstekonsulent,Lotteri- og stiftelsestilsynet68

Tørnquist, Andreas, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haavind Vislie ASUlrichsen, Christine Lie, seniorrådgiver,DatatilsynetVardemann, Rudolf, rådgiver, NAVLønnsgarantiVerås, Linn, advokat, Norsk TillitsmannASAVillars-Dahl, Leif Georg, dommer, OslobyfogdembeteØrbeck-Nilssen, Malou, ass hr-sjef Norge,IKEA ASNye studentmedlemmerAga, Solfrid, Universitetet i BergenBerg, Margrethe, Universitetet i BergenBlix, Trine, Universitetet i TromsøBodal, Anne-Marthe, Universitetet iBergenDahl, Maren Hofstad, Universitetet iBergenDigermul, Mette, Universitetet i OsloEckhoff, Nicolay, Universitetet i BergenFinne, Halvor Haneborg, Universitetet iBergenFossberg, Tore, Universitetet i BergenGrevstad, Heidi B-R, Universitetet iBergenHugdal, Carina, Universitetet i TromsøIversen, Anders, Universitetet i BergenJenssen, Julie, Universitetet i OsloJohannessen, Kristoffer, Universitetet iBergenKarim, Nasim, Universitetet i OsloKarlsen, Mette Borger, Universitetet iBergenKarlsen, Miriam, Universitetet i BergenKnutsen, Aina Heidi, Universitetet iTromsøKornmo, Line, Universitetet i OsloLarsen, Agnete, Universitetet i OsloLeknes, Lise Navjord, Universitetet iTromsøMonsen, Morten, Universitetet i BergenMøien, Andreas Rønvik, Universitetet iOsloNesseth, Barbro Hangaard, Universitetet iBergenNeuhold, Thomas, Universitetet i OsloPedersen, Inger-Lise, Universitetet i OsloPedersen, Line Cecilie, Universitetet iOsloPedersen, Toril Smith, Universitetet iBergenSandblåst, Bjørn Helge, Universitetet iBergenSandøy, Åshild, Universitetet i BergenSaxegaard, Toini Caroline, Treider ASSkoghøy, Tage, Universitetet i OsloStephansen, Ragnhild, Universitetet iBergenSæther, Torhild, Universitetet i BergenTanemsmo, Maria Bergsrønning,Universitetet i OsloThorsberg, Line, Universitetet i OsloTræland, Marius, Universitetet i BergenVelde, Johannes, Universitetet i OsloWahl, Sunniva Katrine Lillebø,Universitetet i BergenWandaas, Svend, Universitetet i OsloWeldehanna, Lisa, FolkeuniversitetetTrondheimWestvang, Per, Universitetet i OsloWilhelmsen, Ann Christin, Universitetet iBergenØdegaard, Morten Skjold, Universitetet iBergenAasheim, Elisabeth Marie, Universitetet iBergenEr bedriften din på jaktetter et nytt styremedlem?Norges Juristforbund har utviklet et eget nettsted der du kan gå inn og søke i databasenetter kvinnelige jurister som ønsker og har kompetanse til å ta et styreverv. Her finner duopplysninger om den enkeltes erfaring fra ledelse, styreverv og yrkesbakgrunn slik at dukan søke etter den profilen du ønsker.Ønsker du hjelp? KontaktNorges Juristforbund påtelefon 22 03 50 17.www.kvinneristyret.noJUSTITIAS DØTRE 69

NJ butikkFisher jakkeDetaljrik og sporty jakke. Jakken har vanntetteglidelåser, teipede sømmer, innvendig lomme forMP3-spiller og mobiltelefon, samt kredittkortlommepå ermet. Avtagbar hette og elastisk snorstrammingi livet. Refleks på overarm. Herre ogdame modell, størrelse S - XXL.Farge: sort, blå, turkis og eplegrønn.NJ PRIS770,-+ porto og eksp. gebyrVeiledende butikkpris: 1500 krNJ veskeLekker veske med Juristforbundetslogo i ny design. Kan brukes bådetil dokumenter og laptop. Godkvalitet og et solid bærehåndtak.NJ PRIS131,-+ porto og eksp. gebyrAlle priser er inklusiv MVA!NJ-Butikk finner du på www.juristforbundet.no, velg NJ-Butikk i venstremargen.PROGRAM:SamsonitedokumentmappePen dokumentmappe i serien“Lawyer” i materialet polyurethane.Størrelse 40x29x03.219,-+ porto og eksp. gebyrNJ-KoppenSolid krus med god isolering.Dekorert med Juristforbudetslogo i ny lekker design.40,-+ porto og eksp. gebyrNJ-VisittkortholderSolid og elegant visittkortholder ibørstet stål med Juristforbundetslogo. Kan enten brukes til visittkorteller kredittkort.35,-+ porto og eksp. gebyrNJ-SekkenSpesialsydd robust 25 liters sekk i ny lekkerdesign. Sekken har flere praktiske lommerog egen holder for mobiltelefon eller MP3-spiller. Logo er brodert på forsiden. Solidbærehåndtak på toppen.105,-+ porto og eksp. gebyrNJ-PennesettEksklusivt pennesett i metall medinngravert logo. En kulepenn ogen fyllepenn. God kvalitet.157,- + porto og eksp. gebyrNJ-RefleksbåndRefleksbånd til å feste rundt hånd ellerbuksebein for å bli sett i mørket. Dekorertmed Juristforbundets logo i ny lekkerdesign. Refleksen er CE godkjent.17,- + porto og eksp. gebyrNJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du produkter til arbeid og hjem.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og

NJ-AplanTradisjonell A-plan i A6 størrelsemed diverse lommer, plass tilkredittkort, linjal og skilleark. Innmatmå kjøpes separat. Sort imitertskinn med logo i sølv.Veiledende pris Kr 275,-Rabatt: 8,7%251,-+ porto og eksp. gebyrNJ-AlmanakkomslagStilrent almanakkomslag som passertil den spiraliserte årsalmanakken fraAlmanakkforlaget. Sort imitert skinnmed forsterkning i hjørnene.Mål: 17 x 9,5 cm55,-+ porto og eksp. gebyrNJ-ParaplyFunksjonell paraply i lekker ny design medJuristforbundets logo og fjærpenndekor over heleparaplyen. Automatisk “open/close” funksjon.96,-+ porto og eksp. gebyrNJ-Mag-LiteKvalitetslommelykt fra Mag-Litesom er liten og hendig. Lasergravertmed Juristforbundets vekt (logo).166,-+ porto og eksp. gebyrNJ-FørstehjelpsskrinInneholder det viktigste førstehjelpsutstyretdu trenger når uhellet er ute.Kommer i et lite hendig skrin.62,- + porto og eksp. gebyrNJ ToalettmappePraktisk toalettmappe med meget god plass og mange rom. Speil erfestet i innsiden av lokket. Toalettmappen kan henges opp med krok.Her får du mye for pengene.61,- + porto og eksp. gebyrNJ-Refleksvest til bilAlle biler skal inneholde en refleksvest.Kommer i en gul pose og tar liten plassi bilen CE-godkjent.USB MemorystickPraktisk USB memorystikk med 2 gigabytelagringsplass. Lekkert stålbørstetdesign. USB 2.0. Lagringsplassentilsvarerer 1389 disketter!285,- + porto og eksp. gebyr31,- + porto og eksp. gebyrNJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du Juristforbundets profileringsartiklerog kvalitetsmerkevarer normalt til en lavere pris enn i en vanlig butikk. Vareutvalget blir stadig utvidet. Alleoppgitte priser er inkl mva. Porto/ekspedisjonsgebyr for leveranse av ett eksemplar varierer mellom NOK52 og NOK 67 avhengig av postnummer og vekt - bestilling av flere varer gir derfor lavere gebyr. Noen avproduktene er dekorert med en diskret logo for Norges Juristforbund.www.juristforbundet.no

KURS FOR TILLITSVALGTEHÅNDTERING AV ENDRINGSPROSESSERNorges Juristforbund, Samfunnsviterne og SamfunnsøkonomenesForening inviterer sine tillitsvalgte til kurset Håndtering av endringsprosesseri etater og virksomheter.Fra: Torsdag 6. mars 2008 kl 11.00Til: Fredag 7. mars 2008 kl 14.00Sted: Clarion Collection Hotel, Gabelshus, OsloKursnr.: 2008653Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte blir omfattetav interne endringer i egen virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder størredeler av forvaltningen. Kravet om større effektivitet og større avkastning på midlersom investeres i offentlig virksomhet kommuniseres tydelig.Som tillitsvalgt er det viktig å kunne finne sin posisjon i lokale endringsprosesser.Akademikerne har uttrykt noen holdninger gjennom sin holdning til lønnsdannelseog utviklingen av offentlig sektor. Håndtering av endringsprosesser lokalt vil likevelstille den tillitsvalgte overfor store utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesserivaretas, hva er medlemmenes interesser, hvilke redskap ligger i lov – og avtaleverketog hvilke mål skal man ha for arbeidet?Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i offentlig forvaltning og mer konkretpå de tillitsvalgtes rolle i slike prosesser. Kurset er primært tilpasset statlig sektor,men interesserte fra kommunal sektor kan også delta.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billettprisenpå rutegående transportmidler av deltakernes foreninger.Påmelding innen 7. januar 2008 på www.juristforbundet.noeller ved å sende inn/fakse slippen på neste side.GENERELL INNFØRING I ARBEIDSRETTNorges Juristforbund inviterer til Generell innføringi arbeidsrett – et spesialkurs for tillitsvalgte i statligog kommunal sektor.Fra: Torsdag 3. april 2008 kl 11.00Til: Fredag 4. april 2008 kl 14.00Sted: Raunargården Hotel, Ask i GjerdrumKursnr.: 2008654En mengde lover og andre bestemmelser regulerer arbeidstakernesrettigheter og plikter i arbeidsforhold. Vi fikk ny arbeidsmiljølov i2006. Nye regler om varsling av ulovlige forhold i arbeidsforhold haretter dette blitt vedtatt.Disse reglene og andre sentrale regler i loven bør våre tillitsvalgtekjenne til. Kurset tar sikte på å gi deltakerne en innføring som gir enoversikt over regelverket. Denne innføringen vil være en god basis iforhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte, samt at det vil sette dem istand til bedre å se tillitsvalgtrollen i forhold til ulike situasjoner somkan oppstå på arbeidsplassen.Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men det vil ogsåvære nyttig for tillitsvalgte i kommunesektoren.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste reisemåte.Påmelding innen 12. februar 2008 på www.juristforbundet.noeller ved å sende inn/fakse slippen på neste side.

Påmelding til kursUndertegnede melder seg på følgende kurs:■ Håndtering av endringsprosesser6.-7. mars 2008 (påmeldingsfrist7. januar 2008)■ Innføring i arbeidsrett 3.-4. april 2008(påmeldingsfrist 12. februar 2008)Påmeldingene er bindende!Medlemsnr: _________________Navn: _______________________________________________________Stilling: ______________________________________________________Arbeidssted: __________________________________________________Adresse: _____________________________________________________Tlf. arbeidssted: ________________________________________________E-post: _______________________________________________________________________________________ den ____________________ 2007____________________________________________________________UnderskriftPåmelding:Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik, Kristian Augusts gate 9, 0164 OsloPåmelding også på www.juristforbundet.noSpørsmål:Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, faks 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no.MagasineJURISTkontakt– for deg som vil annonsereOpplag 1. halvår 2007: 16 829(Godkjent av Fagpressens Mediekontroll)Øker og øker – nr 8/2007 utsendt i ca 17 225 eksemplarer!Annonsepriser 2008Format 3-4 farger Sort Sort + 1Side 2 21 400 - -Bakside 23 400 - -1/1 side 20 150 13 000 15 150AnnonsekontaktDagfrid HammersvikMediaFokus AS, Postboks 85, 1541 VestbyE-post: dhamme@online.noTlf 64 95 29 11Mobil: 93 06 51 80Faks: 64 95 34 50Utgivelsesplan 2008NrMateriellfristproduktann.Materiellfriststillingsann.Utgivelse1 14.01 16.01 28.012 18.02 20.02 03.033 14.03 26.03 07.04Magasinet for hele jus-Norge2/3 side 16 700 11 100 12 300½ side 14 750 7 550 9 4001/3 side 12 750 5 700 7 250¼ side 10 900 4 850 6 2001/6 side 7 750 3 600 5 5001/8 side 4 850 2 250 3 300JURISTkontaktBlindern:70 år medseremonierog ville festerwww.juristkontakt.noNR 7 – 2007 41. ÅRGANGAndre formater/priser etter avtale.Reklamasjonsretten bortfaller hvismateriellfrist ikke overholdes.Reklamasjoner, rettelser ogstoppordre må gis skriftlig.4 24.04 26.04 13.055 02.06 04.06 16.06Janne KristiansenAnnonseformater og bilag:Henvendelse annonsekontakten.6 18.08 20.08 01.097 15.09 17.09 29.09Leder GjenopptakelseskommisjonenHarryturer tilSvinesund blirtil juristmat i HaldenRettsmedisinsk institutt:– Juristene har forlite DNA-kunnskapByråprovisjon: 3,5 %8 20.10 22.10 03.1162531_JKoms0707.indd 1 19 109 24.11 26.11 08.12MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

Norges Juristforbunder profesjons- og arbeidstagerorganisasjonen fornorske jurister. Forbundet har ca 17 000 medlemmer.HovedstyretKari Østerud, lederLiselotte Aune Lee (NJ-K), nestlederNils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD)Pål Chr. GarlieHanne Gillebo-Blom (NJ-P)Marta Johanne GjengedalJens Otto Haugland (NJ-A/DNA)Trine Aarnes Hvammen (NJ-Stud)Asbjørn Gjerde Lund (NJ-S)SekretariatetGeneralsekretær/stabsfunksjonerErik Graff (generalsekretær) eg@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noOddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noSamfunnspolitikk/utredningGry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.noForhandling/rådgivningMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noMarianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.noJonas Løvdal (forhandlingskonsulent) jol@jus.noBrit-Toril Lundt (forhandlingsleder) btl@jus.noJorunn Nager Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noJorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noArbeidsrettslig bistandRagnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.noMagnus Buflod (konsulent)Kalenderen og ansettelsesråd. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet medAvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnti Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.Økonomi/medlemsadministrasjon/IKTBritt Solstad (økonomisjef) brs@jus.noKirsti Leira Ingebrigtsen (regnskapsleder) kli@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.noHilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.noTove N. Voll (regnskapsmedarbeider) tnv@jus.noInformasjon/samfunnskontaktJan Lindgren (informasjonssjef) jl@jus.noKnut Natvig (informasjonsrådgiver) kn@jus.noMarkedsutvikling/nettverk/statistikkKaren Oppegaard Haavik (avdelingssjef) koh@jus.noAnne May Melsom (markedskonsulent) amm@jus.noJuristkontaktOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noKristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra JuristforbundetHva får du igjen for kontingenten?Lønn og arbeidsforholdArbeidsrettslig bistand: Juristforbundetgir deg hjelp dersom du kommer i en vanskeligsituasjon på arbeidsplassen, om nødvendighelt til rettsapparatet.Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i desentrale lønns- og tarifforhandlingene påfem tariffområder og veileder tillitsvalgteved lokale lønnsforhandlinger.Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmeneråd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold,omstillinger på arbeidsplassen,konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldendelov- og regelverk.Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeideren årlig lønnsstatistikk for alle sektorerog annen relevant statistikk.Akademikerne: Juristforbundet er medlemav hovedorganisasjonen Akademikernesom er part i lønns- og tariffoppgjørene,dessuten en sentral aktør på den politiskearena.MøteplasserJustitias Døtre: Kompetanserettet nettverkfor kvinnelige jurister som ønskerlederstillinger og styreverv. Åpen databasefor medlemmer som ønsker slike verv.Se www.kvinneristyret.no.SynlighetJuristdagen: Jurister av alle slag står én dagi året på stands over hele landet for å fortelleom yrket sitt og gi folk råd om hvor dekan få løst sine juridiske problemer.Se www.juristdagen.no.Profilering: Juristforbundet gjennomførertil enhver tid flere prosjektet og tiltak for åprofilere medlemmene, verdien av juridiskkompetanse og forbundet overfor spesifikkemålgrupper og blant folk flest.Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgteog sekretariatet holder kontakt med mediafor å profilere jurister, juridisk kompetanseog forbundets politiske agenda.Påvirkning: Juristforbundet driver politiskpåvirkning gjennom Akademikerne og vedaktiv støtte til sentrale og lokale tillitsvalgte.Dessuten som høringsinstans i en rekkesaker.KompetanseEtterutdanning: Juristenes Utdanningssenter,eid av Juristforbundet og Advokatforeningen,tilbyr et vidt spekter at fagkurs forjurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no.Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte fårtilbud om en omfattende pakke av kurs somskal hjelpe dem å utføre sine oppgaver.Kurs for medlemmer: Forbundet arrangererkurs og foredrag for alle eller grupperav medlemmer rundt om i landet.MedlemsfordelerBank og forsikring: Avtale med DnBNOR bank, Vital Skade, Postbanken, Vitalforsikring og Cresco Unique om gunstigebetingelser på en rekke produkter ogtjenester. www.medlemsradgiveren.no. juristforsikringen@vitalskade.no.Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS ompris på elektrisk energi blant de rimeligstepå markedet i årsgjennomsnitt. Tlf 810 33700 eller www.norgesenergi.no.Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoilmed rabatt på pumpepris beregnet ut fraårsforbruk.Debatt og politikk: Samfunnsjuridiskeog rettspolitiske temaer presenteres ogdebatteres på Årskonferansen hver vår ogmøteserien NJ-Forum flere ganger årlig,flere steder i landet.Din egen bakgård: Flere av Juristforbundetsseksjoner og medlemsforeninger arrangerermøter og seminarer for medlemmene,både i Oslo og flere andre byer.InformasjonJuristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinetfor landets jurister og juridiskemiljøer – rett i postkassen ni ganger i året.Se www.juristkontakt.no.Nettsted: Informasjon om forbundetstilbud og aktiviteter, tariffinformasjon,stillingsannonser, verktøy for tillitsvalgte,jus og jurister og mye mer.Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbudog aktiviteter fra Juristforbundet kommerjevnlig på e-post.Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels forovernatting/frokost og fordelsprogram.Leiebil: Rabattavtale med Europcar omrimelig leie av bil i hele Europa.NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukterfor Juristforbundet og andre kvalitetsproduktermed medlemsrabatt.Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmersom har arbeidsopphold i Sverige,Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytteav medlemsfordeler hos Juristforbundetssøsterorganisasjoner.Mer om medlemstilbudene påwww.juristforbundet.no.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloNettløsning forjuridiske tidsskrifter idunn.no idunn.no idunn.no.